BF Årsrapport 2010

2010 ÅRSMELDING Bremnes FRYSERI

Bremnes Fryseri er i dag eit holdingselskap, og eig selskapa Bremnes Seashore og Kald Fisk som tek seg av settefiskproduksjon, matfiskproduksjon, slakting, pakking og foredling, samt innovativ nytenking. Bremnes Fryseri eig og delar av sals- og distribusjonsselskapa Salmon Brands (49 prosent) og Ocean Quality (40 prosent).

Innhald Vekst og utvikling

4

Auka produksjon

.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6

Fokus på sal

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8

Bremnes — inspirerar verda

.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Growth and development

«Look to nature»

22

.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

22

.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

24

.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

26

10

Lokasjonskart

.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13

Våre viktigaste ressursar

.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

14

Styret og leiargruppa

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

17

Styret si årsmelding

.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

18

Resultatrekneskap

.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

19

Nøkkeltal

19

Balanse

.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

20

Kontantstraumoppstilling

.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

21

Revisor si melding

I bresjen for ei berekraftig laksenæring Først i 1937 — fremst i dag

Frå start til mål

Settefisk

Matfisk

Slakteri

Foredling

.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ein bit av Bremnes i verda

.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sal

.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

28

.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

30

.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

32

.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

34

.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

35

.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

36

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

38

.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

39

Laks er sunn og god mat, og laks fr책 Bremnes Fryseri er i verdsklasse Ingrid Espelid Hovig

Vekst og utvikling 2010 vart endå eit rekordår både for norsk oppdrettsnæring og for Bremnes Fryseri. Gode prisar på laksen og høg produksjon gjorde at konsernet fekk sitt beste år nokosinne, målt både i lønsemd og produksjon. Konsernet hadde også ei flott og spennande utvikling på mange andre område.

Me er blitt ei anerkjend føregangsbedrift på mange område. Dette fekk me bekrefta i 2010, ved at me vart tildelt to attraktive prisar. På den årlege havbrukskonferansen på Stord blei Bremnes Seashore tildelt aqKva-prisen for innovasjonen og nytenkinga me har vist med utviklinga av Salma.

På Haugalandskonferansen vart Bremnes Seashore kåra til Årets bedrift av Haugesundregionens næringsforening. Begge prisane viser at innovasjon, nytenking og fokus på drift og utvikling av tilsette står i fokus og har gitt suksess for Bremnes Seashore.

2010 var eit år med høg aktivitet i alle delar av konsernet. Smoltanlegga våre produserte meir smolt enn nokon gong, og drifta gjekk godt . Dei neste to-tre åra blir ei av hovudoppgåvene våre å utvikla smoltanlegga våre vidare, slik at me kan produsera smolt som er meir tilpassa dagens regime og utfordringar på sjøsida.

Produksjonen av matfisk steig i 2010, med eit samla oppdrett av 23000 tonn laks. Trass i ein del utfordringar, har me medarbeidarar som står på kvar dag og gjer ein fantastisk jobb ute på anlegga.

Dette blir det resultat av. I Bremnes Seashore er me opptekne av at miljøpåverknadene frå fiskeoppdrett skal vera så små som moglege. Det vil både miljøet og oppdrettarane tena på. For å styrkja kampen mot lakselusa, starta Bremnes Seashore og fleire andre oppdrettarar i 2010 selskapet Cleanfish.

Dette selskapet produserer leppefisk til avlusing i merdane. Saman med dei andre oppdrettsselskapa i regionen har Bremnes Seashore også arbeidd for å få til ei soneforskrift for Hardangerfjorden.

Dette fekk me til, og me er glade for at me i 2011 kjem i gang med brakklegging av det første store fjordområdet. Me har store forventningar til at dette vil redusere de biologiske utfordringane betydeleg.

Me ser dette samarbeidet som svært viktig, og håpar det positive samarbeidet kan halda fram.

Også i pakkeriet skjedde det mykje positivt i 2010. Me inngjekk to viktige slakteavtalar med AS Bolaks og Fremskridt AS, som sikrar pakkeriet større slaktevolum i 2011. Me starta også bygginga av nytt pakkeri i 2010, og første del av anlegget vil bli teke i bruk i 2011. Ikkje berre vil det nye pakkeriet gje oss ein betydeleg auke i slaktekapasiteten, men det toppmoderne anlegget blir det slakteanlegget i Noreg som vil levera den høgste kvaliteten på laksen. Med denne fabrikken vil Bremnes Seashore få ein reiskap til å auke satsinga vår på kvalitet og kundetilfredsheit.

2010 viste til fulle at den nye foredlingsfabrikken, som blei opna i 2009, fungerer godt.

Produksjonen av foredla produkt, som Salma, fersk filet og frosen filet, viser ei fin utvikling.

Bremnes Seashore satsar på høgkvalitetsprodukt. Då er det viktig for oss å nå heilt ut til

4

Bremnes Fryseri 2010

sluttkunden. For å få det til, oppretta me i 2010 salsselskapet Ocean Quality i fellesskap med Grieg Seafood. Me starta også ein prosess for å byggja opp ei eiga merkevare kalla «Bömlo» i lag med Metro Cash & Carry i Tyskland. Samarbeidet med Metro fungerer godt, og me har store forventingar til den vidare utviklinga for produkta våre i den tyske marknaden.

At 2010 blei eit godt år for konsernet, skal dei tilsette ha mykje av æra for. Me har dyktige, kreative og flittige medarbeidarar i alle avdelingar. Trivselen blant dei tilsette er høg, og sjukefråværet gjekk ned i 2010. Det ser me som svært positivt. Trivselen til dei tilsette er noko me set høgt.

Med et godt 2010 bak oss, har me også forventningar om at 2011 vil bli godt år for konsernet.

Det er venta at prisene på våre produkt vil vera høge i 2011. Spesielt i første halvår. I andre halvår er det forventa en auke i tilbodet av laks, særleg frå oppdrettarar i Chile. Men det vil også vera ein auka i etterspørselen. Dette kjem av at laks er sunn, trendy, miljøvennlig og god mat.

Eg vil takka alle våre tilsette som kvar dag legg ned ein fantastisk innsats og på den måten bidrar til at Bremnes Fryseri er ei verksemd i utvikling og vekst. Tusen takk.

Olav Svendsen jr.

2010

Driftsinntekter:

906 242 000

+39,4% 2009

650 014 000

2008

475 620 000

Eigenkapitalprosent: 2010

+33,2%

Utdrag, nøkkeltal

2008

i 1 000 NOK

2010

2009

2008

Driftsinntekter

906 242

650 014

475 620

Driftsresultat

202 896

72 089

31 669

Resultat før skatt

184 725

82 282

-10 721

36.9 %

27.7 %

27.5 %

Eigenkapitalprosent Sjå full oversikt side 35.

2009

Growth and development Key figures (in NOK 1 000) Operating revenues Operating profit/loss Financial items Pre-tax profit/loss Total assets Total equity Net interest-bearing debt Equity ratio Book value per licence

2010 906 242 202 896 -18 171 184 725 1027 936 379 789 461 136 36.9 % 5 372

2009 650 014 72 089 10 193 82 282 918 934 254 495 500 291 27.7 % 5 144

2008 475 620 31 669 -42 391 -10 721 727 143 199 669 392 814 27.5 % 2 821

2007 373 010 57 829 43 788 101 617 622 053 219 548 268 808 35.3 % 2 894

Both the Norwegian fish farming industry and Bremnes Fryseri experienced yet another record year in 2010. Good prices for salmon and high production resulted in the best year ever for the group, both in terms of earnings and production. The group also experienced impressive and interesting development in many other areas.

In many areas, we are now recognised as a pioneering company. This was confirmed in 2010 when we were awarded two prestigious prizes. At the annual Aquaculture Conference on Stord, Bremnes Seashore was awarded the aqKva prize for the innovation and fresh thinking we demonstrated in the development of Salma. At the Haugaland Conference, Bremnes Seashore was voted Company of the Year by the Chamber of Commerce for the Haugesund region. Both prizes show that emphasis has been placed on innovation, fresh thinking and focusing on operations and employee development, the recipe for success at Bremnes Seashore.

In 2010, all parts of the group experienced high levels of activity. Our smolt facilities produced record amounts of smolt, and operations ran smoothly. In the next two to three years, one of our main tasks will be to develop our smolt facilities further, which will enable us to produce smolt more in line with the current regime and marine challenges.

In 2010, production of marine growers increased, with a total of 23,000 tonnes of farmed salmon.

Despite a number of challenges, our employees give their all every day and do a fantastic job out at the facilities. This generates results. In Bremnes Seashore, we focus on reducing the environmental impacts from fish farming as much as possible. This will benefit both the environment and the fish farms. In 2010, Bremnes Seashore and several other fish farms started the company Cleanfish in order to reduce the prevalence of salmon lice. Cleanfish produces cleaner wrasses for deloucing in the cages. Bremnes Seashore and other regional fish farming companies have worked on establishing a zoning regulation for the Hardanger fjord. This has been achieved, and we are pleased to have started

6

Bremnes Fryseri 2010

a fallowing strategy in the first large fjord area in 2011. We have great expectations that this will significantly reduce the biological challenges. We view this collaboration as very important, and hope for the continuation of this positive cooperation.

In 2010, there were many positive developments at the packing plant. We entered into two important harvesting agreements with AS Bolaks and Fremskridt AS, which secures a large harvesting volume for the packing plant in 2011. In 2010, we also started construction of a new packing plant, and the first part of the plant will be ready for use in 2011.The new packing plant will not only significantly increase our harvesting capacity; the state-of-the-art facility will also deliver the highestquality salmon of all harvesting plants in Norway. In this plant, Bremnes Seashore gets a tool that will sharpen our focus on quality and customer satisfaction.

The cultivation plant that opened in 2009 proved to function well in 2010. The production of processed products such as Salma and fresh and frozen fillets is showing a fine development.

Bremnes Seashore focuses on high-quality products. It is therefore important for us to reach all the way out to the end customer. In order to achieve this, we and Grieg Seafood jointly established the sales company Ocean Quality in 2010. We also initiated a process of promoting our own brand called ‘Bömlo’ together with our largest and most important customer, the German wholesale and retail trading group Metro Cash & Carry. The collaboration with Metro works well, and we have great expectations for the further development of our products in the German market.

Much of the credit for 2010 being a good year for the group lies with the employees. We have skilled, creative and hard-working employees in all departments. Job satisfaction among the employees is high, and sickness absence decreased in 2010. This is very positive. We place a high priority on job satisfaction among employees.

With 2010 behind us, we also expect that 2011 will be a good year for the group. In 2011, prices for our products are expected to be high, especially in the first half of the year. An increase in the supply of salmon is expected in the second half of the year, particularly from fish farms in Chile. But an increase in demand will also occur. This is because salmon is healthy, trendy, environmentally friendly and make for good food.

I wish to thank all of our employees who put in a fantastic effort every day and, in this way, contribute to ensuring that Bremnes Fryseri remains an activity experiencing development and growth.

Thank you very much.

Olav Svendsen jr.

Bremnes Fryseri følgjer fisken frå rogn til ferdig slaktefisk. Me fører nøye målingar med settefisken vår, og passar på blant anna vekst og vasskvalitet. Dette er med på å sikra ­kvalitet gjennom heile verdikjeda.

Kontroll med heile verdikjeda

«Look to nature». Sjå til naturen. Det er grunnfilosofien bak lakseproduksjonen til Bremnes Seashore. Heilt frå laksen er rogn til han er vaksen prøver me å kopiera tilhøva i naturen etter beste evne - ut frå det me veit om biologien til villaksen. Målet er å skapa best mogleg fiskehelse og fiskevelferd, to særs viktige byggjesteinar som ligg i botn for heile verksemda vår.

Me startar allereie med rogna, som me plasserer på ein kunstig «elvebotn» av plastsubstrat. Denne liknar på oppvekstmiljøet lakserogna har på elvebotnane ute i naturen.

I settefiskanlegga våre strøymer vatnet berre ein veg. På den måten freistar me å imitera effekten av corioliskrafta, som gjer at vind- og havstraumar på den nordlege halvkula dreier mot høgre.

Bremnes Seashore har oppdrettsanlegg på 21 lokalitetar.

Fellesnemnaren for alle desse lokalitetane er gode straumtilhøve og reint, friskt vatn. Me justerer stadig anlegga for å sikra optimal plassering på kvar einskild stad.

For å auka trivselen og betra helsa til fisken vår ytterlegare, er me svært opptekne av å halda tettleiken i merdane låg. Derfor nyttar me merdar som er ekstra store. Resultatet er at merdar med fullvaksen laks består av 99 prosent vatn og berre har ein prosent fisk. I merdane våre med omkrins på 160 meter er fisketettleiken om lag halvparten av det styresmaktene set som krav.

Eit anna særpreg ved oppdrettsverksemda vår, er at me også nyttar ekstra djupe nøter i merdane. På den måten let me fisken sjølv velja kva vassjikt han vil opphalda seg i, og laksen kan symja til den delen av sjøen som har mest optimal temperatur for årstida.

Når ein fisk er sett ut i ei merd, let me han bli der frå han er 100 gram til han er fullvaksen. Me verken sorterer eller flyttar laks frå merdane. På den måten unngår me situasjonar som kan påføra fisken unødig stress.

«Look to nature» ‘Look to nature’ ‘Look to nature’ – this is the basic philosophy behind Bremnes Fryseri’s salmon production. From roe to grown salmon, we try to imitate natural conditions as best we can – based on our knowledge of the biology of wild salmon. The goal is to achieve the best possible fish health and welfare, two very important building blocks that form the basis for our entire industry.

All our fish farms have good current conditions and clean, fresh water. In addition, we also use extra big and deep nets, which means that the density of fish in the cages is low, and that the salmon can choose to stay where the temperature is best.

8

Bremnes Fryseri 2010

0 H 2 %

9

1

% fisk

Me vel ut straumrike lokalitetar som gir reint oksygenrikt vatn til fisken. Store merdar med djupe nøter gir fisken god plass og mogleiken til å velga sin optimale sjøtemperatur. I alt me gjer etterliknar me naturen så godt det lar seg gjera for å få fisken best mogleg.

Rein sjø og god plass gir sunn fisk

I bresjen for ei berekraftig laksenæring Med snart sju milliardar menneske på ein planet som består av 70 prosent hav, må me henta mykje av maten vår frå havet dersom me skal greia brødfø heile kloden. I eit slikt perspektiv blir fiskeoppdrett ein viktig bidragsytar til det globale matfatet. Samstundes er det viktig at produksjon av oppdrettsfisk går føre seg med minst mogleg påverknad på det naturlege miljøet i havet. Dette er noko Bremnes Seashore har stort fokus på. I konsernet er me svært opptekne av at produksjonen vår skal vera berekraftig, og me vil vera i teten på dette området. Derfor jobbar me no aktivt for å bli blant dei første oppdrettsverksemdene som oppfyller den komande, internasjonale berekraftstandarden for oppdrett av marine artar (ASC).

I dag utgjer lakselus, rømming og berekraftig fôrproduksjon dei største miljøutfordringane våre. Dette er utfordringar me jobbar hardt med å finna gode løysingar på, både åleine og i samarbeid med andre lakseprodusentar.

Lakselus er eit lite problem for oppdrettslaksen, men kan ha innverknad på villaksbestanden. Difor er det viktig for oss å ha så lite lakselus i merdane våre som mogleg. For å fjerna lusa på ein miljøvennleg måte, nyttar me leppefisk i alle merdar.

Bremnes Seashore er også med i fleire organisasjonar der oppdrettarar på Vestlandet samarbeidar om ulike tiltak mot lakselusa. Samarbeidsorganet Lusalaus er eitt døme, der fleire oppdrettsselskap synkroniserer innsatsen i samarbeid med Mattilsynet. Lusalaus har i 2009 og 2010 jobba for å få til brakklegging av større fjordområde ein gong annakvart år. Den første brakklegginga startar våren 2011. Då vert heile Bømlafjorden, Ålfjorden og Skånevikfjorden tømt for oppdrettslaks.

Bremnes Seashore har ein nullvisjon for rømmingar. Me brukar nøter og merdar som er endå meir rømmingssikre enn det standarden krev. Skulle det likevel skje at fisk rømmer, er det viktig å ha ein god beredskap. Gjennom deltaking i Hardangerfjordlauget arbeider me for kortsiktige og langsiktige tiltak som skal sikra ein god beredskap ved rømmingar.

Ein del av fiskebestandane i verda er, eller har vore overutnytta.

Saman med styresmakter og fôrleverandørar arbeider Bremnes Seashore for å balansera uttaket av fiskebestandar og betra utnyttinga av fiskeråstoffet som vert brukt til fôr i lakseproduksjon.

Me stiller krav til fôrleverandørane våre om at råvarene skal koma frå berekraftige fiskeri. Me samarbeidar også aktivt med fôrleverandørane om å auka ressursutnyttinga, til dømes gjennom å bruka meir avskjer frå annan fiskeproduksjon. Samstundes bidreg auka bruk av vegetabilske råvarer som soya- og rapsolje til at behovet for fiskeråstoff vert mindre.

Lakseoppdrett er den mest effektive kjøtproduksjonen me har i dag. Laksen utnyttar fôret betre enn både kylling og gris. Forsking har også vist ei rekkje positive helseeffektar av Omega-3-fettsyrene EPA og DHA, som er den viktigaste bestanddelen i fiskefôret.

Bremnes Seashore har i dag ei god utnytting av dette råstoffet, og Omega-3 «innpakka» i våre lakseprodukt gjev betre effekt på helsa enn Omega-3 innpakka i kapslar.

Championing a sustainable salmon industry Fish farming is an important contributor to the global food supply. At the same time, it is important that the production of farmed fish has as little impact on the natural marine environment as possible. This is something that Bremnes Seashore maintains a strong focus on. The group is very keen to ensure that production is sustainable, and we wish to be at the forefront of this area.

Salmon lice, escaping fish and sustainable feed production are our biggest environmental challenges. We work hard to find good solutions to these challenges, both alone and in collaboration with other salmon producers.

10

Bremnes Fryseri 2010

Bremnes Fryseri arbeidar kontinuerleg med forsking og utvikling på våre produkt. På denne måten når me stadig nye milepælar når det gjeld utviklinga av høgkvalitets fisk. Våre dyktige og engasjerte medarbeidarar er ein føresetnad for å kunna produsera varer av høg kvalitet.

Innovasjon gir superfersk fisk

Først i 1937

Olav Svendsen var ikkje gamle karen då han som 14-åring byrja å ta i mot tang og tare på kaiane heime i Øklandsvågen i 1937.

Faren, Ole Svendsen, skjøna at sonen hadde sans for kjøp og sal, og Olav fekk difor snart ansvar for mottaket av villaks og hummar, som hadde vore grunnlag for drifta i den gamle handelsstaden Øklandsvågen i fleire hundre år. I 1946 vart det sett i gong ei stor utbygging og verksemda vart flytta over vågen til Kvednavikjo.

I åra etter krigen tok Bremnes Fryseri imot makrell, kjøpte utstyr til hermetikkfabrikk og byrja leggja ned makrellrogn på boks. Det var òg mottak av reker, krabbe, størje og sei. Det store pigghåeventyret starta midt på 1950-talet, og skulle vara i nær 30 år. Ved sida

Olav Svendsen Sr, ca 1965

av laks var pigghåen det viktigaste produktet for utviklinga og suksessen til Bremnes Fryseri. Kvednavikjo var på denne tida verdas største pigghåmottak.

Alt på 1950-talet var Olav Svendsen med og forsøkte å klekkja ut aure. Klekkinga gjekk bra. Yngelen kom fram og levde av plommesekken. Lenger kom dei ikkje då, for spesialfôr var enno ikkje på marknaden.

Først på 1960-talet vart klekking av rogn på Goddo og matfiskoppdrett i ein avstengd våg utanfor Øklandsvågen ein suksess. Denne aktiviteten danna grunnlaget for vidare vekst.

Eigarar

Olav Svendsen jr

50,00 %

Torild Knarvik

11,67 %

Pr. 31.12.2010

Torbjørg Sæverud

11,67 %

Alvhild Helgesen

8,33 %

Gerd Johansson

8,33 %

Eivind Sæverud

5,00 %

Terje Sæverud

5,00 % 100,00 %

Kvernavik ca 1946

12

Bremnes Fryseri 2010

I dag er det etterkomarane etter Torbjørg og Olav Svendsen senior som eig 100 prosent av aksjane i Bremnes Fryseri, og som leiar selskapet. Dei har bore med seg, og bygd vidare på pågangsmotet og entusiasmen til gründeren. Det har gjeve resultat. Sidan starten med regnbogeaure på 60-talet, har Bremnes Fryseri gått gjennom ei rivande utvikling. Det som starta i det små har vakse seg til noko stort, og Bremnes Fryseri har vorte ei av dei største privateigde oppdrettsverksemdene for laks i Noreg.

Bremnes Seashore har i dag hand om heile produksjonskjeda for laksen, frå yngel i landbaserte settefiskanlegg, via oppdrett, slakting og foredling, til ferdige produkt som vert distribuert til forbrukaren. Selskapet har ekspandert kraftig dei siste åra, og konsernet Bremnes Fryseri sysselsette i 2010 totalt 219 personar. Omsetnaden i 2010 var på over 900 millionar kroner.

Bremnes Seashore har aktivitetar spreidd rundt i Sunnhordland, Hardanger og Rogaland. Våre 21 oppdrettsanlegg og fleire landbasar er fordelt på ni ulike kommunar. I tillegg har konsernet to settefiskanlegg i Bømlo, eitt i Vindafjord, samt eigardel i Sævareid Fiskeanlegg i Fusa. Prosessanlegget og administrasjonen held til i Øklandsvågen i Bømlo kommune. Her har Bremnes Fryseri mellom anna eit 4 000 kvadratmeter stort nybygg som husar foredlingsanlegg, kjøleterminal, lokale for administrasjon, og snart eit nytt og moderne slakteri.

Med 219 tilsette og aktivitetar på sjø og land i mange lokalsamfunn, er det viktig for Bremnes Seashore å ha gode relasjonar til dei ulike kommunane og lokalsamfunna. Me bidreg difor aktivt med støtte til lokalt idretts-, kultur- og ungdomsarbeid på stader der selskapet har aktivitet. Med tilsette på 28 forskjellige stader og vel 100 tonn produkt som skal transporterast ut i verda kvar dag, er konsernet også oppteke av gode kommunikasjonar.

Fremst i dag

Bremnes Fryseri har bidrege med finansiering i fleire samferdsleprosjekt, og gjennom medlemskapen i Bømlo Vegselskap arbeider selskapet aktivt for å heva vegstandarden på Bømlo.

Bremnes Seashore er avhengig av dyktige og motiverte medarbeidarar. Me legg difor også stor vekt på trivselsfremjande tiltak for eigne tilsette, som til dømes trimkampanje, kantine og firmahytte.

First in 1937 — at the forefront today From its humble beginning as a seaweed reception plant in 1937, Bremnes Fryseri has grown to become one of the biggest privately-owned salmon farming enterprises in Norway. Today, the group handles the entire production chain for salmon, from onshore smolt facilities that produce fry, via farming, harvesting and processing, to the distribution of finished products to consumers.

The company has expanded considerably in recent years, and the Bremnes Fryseri group employed a total of 219 persons in 2010. Turnover exceeded NOK 900 million in 2010.

Bremnes Fryseri has activities in Sunnhordland, Hardanger and Rogaland.

Bremnes Fryseri 2010

13

Frå start til mål Rogn

Settefisk

Matfisk

Rogn

Yngel

Smolt-utsetjing

Januar 2009

Mars 2009

April 2010

Me har utvikla rogn med spesielt gode eigenskapar i samarbeid med stamfiskanlegg.

Rogna blir klekt ut og yngelen veks fram i eit ferskvatnanlegg.

Laksesmolten på omlag 100 gram vert sett ut i sjøen der han veks fram til han kan haustast.

Start

14

Bremnes Fryseri 2010

Slakting

Hausting

Foredling

Distribusjon

August 2011

Laksen på omlag 5 kilo blir transportert levande frå dei ulike oppdrettsanlegga, til opptak og handsaming ved fabrikken i Øklandsvåg.

Sal

Ferdige produkt av ulike slag blir klargjort og lasta for distribusjon til kundar over heile verda.

MÅL

Bremnes Fryseri 2010

15

Me bruker rogn frå Salmo Breed-stamma. Produksjonen av stamfisk og rogn byggjer på målretta avlsarbeid. Avlsarbeidet er målretta for å trygga godt smoltutbytte, høg superiorandel og optimalt filetutbytte. Avlsarbeidet har og fokus på helseeigenskapar som gir motstand mot dei biologiske utfordringane fisken møter i produksjonstida.

Stamfiskanlegga som leverer rogna er sertifisert etter GlobalGAP-standarden og slik sikrar me at dei har kontroll på produksjonen sin. Rognproduksjonen er basert på familieavl for å få fram ein laks med dei beste eigenskapar. Me kjøper augerogn til våre settefiskanlegg. Resten av produksjonssyklusen styrer me i eigne anlegg.

Roe We use roe from the Salmo Breed stock. The production of broodstock and roe is based on targeted breeding work that cultivates a good smolt yield, a high production of superior quality and optimal fillet yield. The breeding work also focuses on achieving healthy fish that are resistant to biological challenges during the production period.

The broodstock facilities that deliver the roe are certified in accordance with the GlobalGAP standard, which ensures us that they are in control of their own production. The production of roe is based on family breeding to achieve salmon with the best characteristics. We buy eyed eggs for our smolt facilities. The rest of the production cycle is managed at our own facilities.

16

Bremnes Fryseri 2010

Settefisk

Bremnes Seashore har tre settefiskanlegg som produserer smolt. Desse anlegga er Gjeravåg og Skålevik i Bømlo og Trovåg i Vindafjord. I tillegg eig selskapet 16,7% av Sævareid Fiskeanlegg.

Ein viktig faktor for å lukkast med lakseproduksjon er å ha smolt med god kvalitet. Me har derfor satsa mykje på å bygga ut settefiskanlegga slik at dei held ein god moderne standard. For tida pågår det ei betydeleg utbygging av Sævareid som gir grunnlag for ein klar auke i antal smolt og storleik.

Dei naturgitte tilhøva ved settefiskanlegga våre er ulike og me har derfor lagt vekt på at produksjonen vert tilpassa dei naturgitte muligheitene. Kvart av anlegga tilpassar sin produksjon av mengde og storleik for å optimalisera utsett og produksjon i sjø. Produksjon av smolt må og ta omsyn til dei naturgitte rammevilkåra for å få ein fisk som er motstandsdyktig mot ulike biologiske utfordringane og som veks godt i sjøen.

Kunnskap er nøkkelen for å lukkast med sette­fiskproduksjon.

Me har ein arbeidstokk som har tileigna seg god kompetanse og erfaring. Resultatet av gode driftsanlegg, god kontroll på vass- kvalitet og ein engasjert arbeidsstokk, gjev gode og stabile driftsforhold og ein optimal smoltkvalitet.

Smolt Bremnes Seashore has three smolt facilities: Gjeravåg and Skålevik on Bømlo, and Trovåg in Vindafjord. In addition, the company owns 16.7% of Sævareid Fiskeanlegg.

Good smolt quality is a key factor in successful salmon production. We have therefore invested a great deal in building modern smolt facilities. Sævareid Fiskeanlegg is currently undergoing extensive development, which will facilitate an increase in the number and size of the smolt.

The natural conditions at the smolt facilities vary, and we have therefore emphasised adjusting production to the conditions at each facility

Bremnes Fryseri 2010

17

Marine growers The Bremnes Fryseri group has fish farms in 21 locations. What they have in common are good current conditions and clean, fresh water. We regularly adjust the facilities to ensure an optimal location for each facility.

Last year’s production amounted to 23,000 tonnes of marine growers, and we aim to further increase production in the next few years.

Bremnes konsernet har anlegg på 21 lokalitetar i Rogaland og Hordaland, frå Sandnes til Jondal. Oppdrettstilhøva i denne regionen er særs gode, med lokalitetar som gir fisken optimale straum og temperaturforhold til å trivst og veksa godt. Dei siste åra har det vore investert mykje i nye lokalitetar og utstyr som sikrar gode arbeidsforhold og god vekst i produksjonen. Matfiskproduksjonen er berebjelken i vår drift og me har dei siste fem åra meir en dobla vår produksjon innanfor dei rammene som ligg i konsesjonsvilkåra.

Våre røkterar og driftsleierar har bidrege godt til den store veksten gjennom optimalisering av produksjonsmetodar og utnytting av produksjonsutstyr. Me har og hatt ei målretta oppfølging av ståande biomasse som har bidrege til auka produksjon.

Me produserte omlag 23 000 tonn i 2010, på 20 konsesjonar, og reknar med å auka produksjonen ytterlegare dei neste åra. Me arbeider mykje med ulike tiltak for å oppnå lik kvalitet på fisken heile året. Me samarbeider tett med andre oppdrettselskap i vår region for å oppnå best mogleg driftsforhold på våre lokalitetar. Me samordnar no utsetta på ein slik måte at me får felles brakklegging i store område. Dette vil gi ein positiv effekt på fiskehelsa.

Målsettinga med samarbeidet med er å betra lusesituasjonen. I tillegg vil samordna drift i regionen bidra til redusert sjukdomssmitte i sjø og derav betre fiskehelse.

I tillegg til drift av eigne lokalitetar, samarbeider me med lokale oppdrettsselskap gjennom samdrift på fleire lokalitetar.

Matfisk

Slakteri Ved hjelp av dyktige medarbeidarar og høgt fokus på kvalitet i alle ledd, produserer H-82 gode produkt som er etterspurt av kvalitetsbevisste kundar frå heile verda.

Bremnes Seashore legg ned mykje tid og ressursar i å trygga og dokumentera kvaliteten. Me har alle sentrale godkjenningar og sertifikat som gir oss muligheit til å levera våre produkt til kvalitetsbeviste kundar og marknader.

• I 2010 pakka me totalt 22 000 tonn laksefisk, ein auke på heile 22 prosent frå året før og ein auke på heile 100 prosent dei siste 5 åra.

• I 2010 vart det inngått to slakteavtalar med eksterne produsentar som gav eit auka volum for prosessavdelinga vår i 2010 og som bidreg til fortsatt auke i 2011.

• Hovudtynga av slaktekvantumet gjekk ut som ferskvare.

• Ved slakteriet var det ved utgangen av 2010, 50 årsverk. Me legg stor vekt på opplæring og legg til rette for fagbrev og varierte arbeidsoppgåver, som bidreg til fagleg utvikling og kvalitet i produksjonen.

I 2010 har me starta oppbygginga av eit nytt topp moderne lakseslakteri. Anlegget vert ferdigstilt 2011. Anlegget vert bygd med god ergonomi og store krav til hygienisk design. Anlegget vil sikra fleksibilitet, effektivitet, kvalitet i produksjonen. Dette vil sikra at Bremnes Seashore kan fortsette å vidare utvikle den gode kvaliteten som pakkenummeret H-82 er kjent for.

Foredling Harvesting plants With the help of qualified employees and a high focus on quality through­ out the organisation, H-82 produces good products that are in demand by quality-conscious customers all over the world.

In 2010, we packed a total of 22,000 tonnes of salmon, an increase of 22 per cent on the year before and a total increase of 100 per cent in the last five years. Most of the gutted fish left the plant as fresh produce. About 300 tonnes were deep-frozen in 2010.

In 2010, we started building a new, state-of-the-art salmon harvesting plant. The facility will be completed in 2011. The facility has good ergonomics and meets stringent requirements for hygienic design.

Ny og framtidsretta foredlingsfabrikk vart teken i bruk i 2009.

Ved bygging av dette anlegget har me fokuset på hygiene for å trygga ein best mogleg kvalitet på dei produkta me produserer.

Anlegget har høg kapasitet gjennom effektiv produksjon og gjev oss moglegheiter for levering av eit betydeleg volum av bearbeida lakseprodukt av høg kvalitet som H-82 er kjend for.

• I 2010 vart det nytta 5700 tonn råstoff til foredling ved fabrikken, ein auke på heile 36 prosent frå året før.

• Om lag 35 % av råstoff til foredling vart nytta til å produsere vårt unike produkt SALMA™. Salma har ein svært positiv utvikling og utgjer ein stadig større del av vår produksjon.

• Ved foredlinga var det ved utgangen av 2010 omlag 64 årsverk. Som ved pakkeriet blir det lagt stor vekt på grundig opplæring for nytilsette og tilrettelagt for fagbrev.

• Hovudtyngda av dei foredla produkta gjekk ut som fersk vare.

Processing We started using a new, cuttingedge processing plant in 2009. The facility has the capacity to deliver a substantial volume of high-quality processed salmon products.

In 2010, 5,700 tonnes of raw materials were processed at the plant, an increase of 36 per cent on the year before. About 35 per cent of the raw materials were used in the production of our unique SALMA™ product. Salma has developed very positively and it accounts for an increasing proportion of our production.

There is increasing demand for fresh, processed salmon products.

The new, efficient processing plant enables us to meet the growing demand for good, healthy food.

Me har i dag eit prosessanlegg som tek vare på den gode kvaliteten på laksen. Etterspurnaden etter ferske foredla lakseprodukt er aukande. Med eit nytt effektivt foredlingsanlegg, er me i stand til fylgja ein auka etterspurnad etter sunn og god mat.

Bremnes Fryseri 2010

19

Oslo norge

Tokyo japan

Salma har blitt ein stor salssuksess i Noreg, og er etablert som den første merkevara på fersk fisk. Salma er ei perfekt råvare for dei lekraste rettar, anten du serverer fisken rå, kokt, steikt, bakt eller grilla. På landsbasis auka salet av Salma betydeleg i 2010.

I Japan leverer Bremnes Seashore laks til verdas største fiskemarknad, Tsukiji Fish Market i Tokyo. Veldig mykje av fisken me sender til Japan blir distribuert via denne marknaden, sidan logistikksystemet er veldig godt. På Tsukiji Fish Market er gjennomstrøyminga av varer rask, og artsvariasjonen er stor. Kundane kan velja mellom meir enn 400 typar fisk og annan sjømat, og det blir omsett over 2000 tonn sjømat kvar einaste dag - heile året igjennom. Det meste av distribusjonen ut frå marknaden skjer mellom klokka 02 og 07, berre få timar etter at laksen frå Bremnes Seashore er levert frå flyplassen.

– Ein bit av –

Düsseldorf tyskland Det verdsomspennande tyske engros- og detaljhandelkonsernet Metro Cash & Carry handlar mykje laks frå Bremnes Seashore.

Frå det store distribusjonsanlegget deira i Düsseldorf kan restaurantar, kantiner, hotell og fiskehandlerar få kjøpt alt frå heil fisk til filetar og Salma, som dei forvandlar til velsmakande laksemåltid for sine kundar i heile Tyskland.

Bremnes i verda

Taipei taiwan

Lagos nigeria Laks er ikkje den vanlegaste fiskeretten ein får i den nest største byen i Afrika. Men ryktet om den høge kvaliteten på produkta frå Bremnes Seashore har gjort at frosen heil laks og SALMA vert omgjort til dei finaste rettar på kjøkenet til ein feriestad eit stykke utanføre byen.

På Taiwan er det stor laks som gjeld. Bremnes Seashore sel til fleire importørar i Taipei, og felles for dei alle er at dei føretrekkjer stor fisk.

Medan ein typisk oppdrettslaks veg rundt fem kilo, vil våre taiwanske kundar gjerne ha fisk på åtte kilo eller meir. Og det får dei hos oss. Laksen går til både sushi og røyking.

Brisbane australia Også i Australia er laks frå Bremnes Seashore populært. Importørar i Brisbane og andre byar på austkysten får laksefilet frå oss, som dei sel vidare til supermarknader og lokale røykjeri.

til eksport

%

Sal Konsernet Bremnes Fryseri sel produkta sine til kundar i heile verda, med hovudvekt på ferskmarknaden. Kundar i Europa, inkludert Russland, utgjer den viktigaste marknaden.

Av det totale volumet med laks Bremnes Seashore selde i 2010, gjekk omlag 85 prosent til eksport.

Lokaliseringa vår gjer at me har kort veg til EU-marknaden og Russland. Nærleiken til flyplassar gjer også at me kan få laksen kjapt av garde til marknadene som ligg lengre vekke. Saman med våre

unike kvalitetsfortrinn, gjer lokaliseringa at me kan tilby kundane ei spesiell oppleving av fersk fisk som det finst betalingsvilje for. Kundane stiller også stadig større krav til fiskevelferd og berekraftig produksjon. Dette er krav som harmonerer godt med oppdrettsfilosofien til Bremnes Seashore.

For å styrkja posisjonen i marknaden ytterlegare, etablerte Bremnes Seashore og Grieg Seafood i 2010 eit felles sals­ selskap.

Sales The Bremnes Fryseri group sells its products to customers all over the world, with emphasis on the fresh produce market. Customers in Europe, including Russia, make up the most important market.

Of the total volume of salmon sold by Bremnes Fryseri in 2010, about 85 per cent was exported.

To further strengthen its position in the market, Bremnes Seashore and Grieg Seafood set up the joint sales company Ocean Quality AS in 2010.

Bremnes Fryseri 2010

21

Auka produksjon Bremnes Seashore sitt nye slakteri, med fokus på kvalitet og fleksibilitet i produksjonen, har fått tilført auka aktivitet gjennom slakteavtalar som vart inngått med AS Bolaks og Fremskridt AS. AS Bolaks har drive oppdrett i 35 år og produserer om lag 10 000 tonn sløyd laks årleg. AS Bolaks har i alle år vore kjend for den gode kvaliteten på fisken sin. AS Bolaks har og rognproduksjon og leverer om lag 35 millionar rognkorn årleg frå eige stamfiskanlegg. Fremskridt AS starta med oppdrett av laks på 1960 talet og produserer i dag om lag 2 500 tonn sløyd kvalitetslaks frå lokalitetar på Bømlo.

For Bremnes Seashore er samarbeidet ei annarkjenning av verksemda si lange erfaring og høge kompetanse på slakting og foredling av laks.

INCREASED PRODUCTION With our new harvesting plant, focusing on quality and flexibility in the production line, Bremnes Seashore have increased it’s activity with our new agreement with AS Bolaks and Fremskridt. The agreement is an acknowledgment of our experience and competence on harvesting and processing salmon.

Fokus på sal Bremnes Seashore har ein strategi om å styrka marknadsorienteringa og fokuset på direkte sal til sluttkundar. Difor har ein i samband med Grieg Seafood etablert eit felles salsselskap Ocean Quality.

Etableringa vart gjort i 2010 og vil vera ein styrke for begge selskapa gjennom større salsvolum, komplementær slakteprofil og mogleiken til å selga både heil fisk og bearbeida fisk.

Grieg Seafood eig 60% av det nye selskapet, medan Bremnes Fryseri eig dei resterande 40% av selskapet. Ocean Quality har base i Bergen og salskontor på Bremnes og i Alta. focus on sales Together with Grieg Seafood Bremnes Seashore established Ocean Quality in 2010. The new sales company will strengthen the marketing orientation and focus on sales to end customers, for both companies. Grieg Seafood holds 60 % while Bremnes Fryseri will hold the remaining 40 % of the company.

22

Bremnes Fryseri 2010

Fisken fr책 Bremnes Fryseri blir pakka og levert under pakkemerket H82. Merket har vore nytta sidan selskapet vart etablert og har vorte kjend for stabil og god kvalitet.

Kvalitet gjennom generasjonar

BremNes

20 min

SALMA MED JARLSBERG Ingredienser 100 g SALMA 4 skiver Jarlsberg Vellagret m/skorpe 10 asparges , topper av Skjær tynne skiver SALMA. Kok aspargestoppene lett i saltet vann. Avkjøl og la de renne godt av seg.

Skjær Jarlsbergskivene diagonalt. Snurr Jarlsberg og SALMA rundt aspargesen. Sett på fat og server. Godt som snack og forrett.

Bremnes — inspirerar verda

24

Bremnes Fryseri 2010

15 min

Laks i folie INGREDIENSER: 600 gr kvalitetslaks frå Bremnes 4 vårløk 1 rød paprika 1 dill 1 salt 1 sitron, i skiver 4 Lett Créme Fraiche Skjær laksen i posjonsstykker. Skjær vårløk og paprika i biter, hakk dill og skjær sitron i skiver. Fordel vårløk og paprika på fire ark tykk aluminiumsfolie. Legg laksestykkene oppå, dryss på hakket dill og salt. Legg en sitronskive på hvert fiskestykke. Pakk folien tett sammen og legg pakkene på grillen. La dem ligge i ca. 5 minutter. Fisken blir nærmest kokt ved denne tilberedningen. Sjekk i en av pakkene om laksen er ferdig, den skal ha en rosa kjerne. Legg pakkene på tallerken, brett opp folien og server med nykvernet pepper og 1 ss Lett Créme Fraiche.

45 min 30 min

VÅRRULL

ITALIENSK VARIANT

Ingredienser 400 g kvalitetslaks frå Bremnes 1 egg 1 dl Kremfløte 1 pk Ris-våruller ½ bunt koriander 1 stk chili 1 liter frityrolje (evt solsikkeolje/rapsolje) 2 avokadoer 1 mango 50 g cashewnøtter ½ bunt koriander 1/2 sitron Sweet chili saus

Ingredienser 500 g SALMA lakseloin 100 g asparges 1 sitron ½ bunt gressløk 2 ss fersk basilikum 1 ts pinjekjerner til pynt 6 blad ruccolasalat til pynt Salt SALMA lakseloins lett før formfett sprayes på. Grill laksen slik at den fremstår som medium (lett rosa i midten). Grill blancherte (forkokte*) asparges. Legg laksen på en tallerken med asparges oppå. Flak eller grovt revet parmesan legges på toppen. Topp det hele med noen dråper sitron og olivenolje, Har du noen pinjekjerner eller ruccolasalat er det godt til også.

Kutt laksen i små terninger som er ca ½–1 cm store. Bland 100 gram av Bremnes-laksen med litt salt, 1 eggeplomme, og 1 dl kremfløte i en blender og kjør til en jevn farse. Bland dette med resten av terningene av laksen, finhakket koriander og chili. Dypp risplatene i varmt vann som forklart på pakken, og la dem ligge ca 10 sekunder. Ta dem ut, og kutt i passende stykker. Legg utover på et brett og fyll med lakseblandingen.

Du kan enten lage ruller som vårruller, eller firkanter.

*Du koker asparges i ramsalt vann i 2 minutter. Avkjøl dem i iskaldt vann og tørk dem før grilling.

Siden risvårrullene er ganske klissete, er det lett å lukke dem. Varm frityroljen til 170–180 °C og friter vårrullene kjapt i ca 2 minutter, alt etter hvor stor hver rull er. De skal være sprø på utsiden uten å være helt gjennomstekt på innsiden. Det er lurt å teste en før du friterer alle for å finne ut hvor lenge de må friteres for å få et perfekt resultat.

Fleire oppskrifter finn du på www.salma.no

Mangosalat Skrell mango og avokado og kutt i terninger. Bland med grovhakket koriander og cashewnøtter. Smak til med litt sitronsaft og salt.

Server umiddelbart med mango- og avokadosalsaen og sweet chili saus.

Bremnes Fryseri 2010

25

Lokasjonskart

BERGEN Fusa Jondal

Os

28 anlegg i ni kommunar: Bømlo

Austevoll

Folgefonna

Tysnes

Sveio

Kvinnherad

Fitjar

Kvinnherad

Jondal

Stord Bømlo

Etne

Vindafjord

Finnøy Sveio

Vindafjord

Strand

Sandnes Haugesund

Tysvær

FUSA Finnøy

Karmøy Bokn

Matfisk Settefisk Strand

Pakkeri/foredling/adm.

n jorde

f enes Skud

STAVANGER Sandnes

og

mat

Oppdrettslaks er trygg, sunn og god mat. Laks frå Bremnes Seashore held høg kvalitet og er trygg å eta, då produkta våre blir kontrollerte og dokumenterte heilt frå rognstadiet og fram til ferdig vare.

Bremnes Seashore er godkjent etter GlobalGAP-standarden og BRC-standarden, i tillegg til at me oppfyller ei rekkje kundespesifikke kvalitetskrav. GlobalGAP stiller krav til alle delar av produksjonen vår, og set fokus på matvaretryggleik, miljøvern, helse, miljø og tryggleik, samt dyrevelferd. BRC (British Retail Consortium) er ein global standard for næringsmiddel som fokuserer på trygg mat.

For å sikra at me leverer sunne og førsteklasses produkt, har Bremnes Seashore eit strengt kvalitetssystem. Dei viktigaste elementa i kvalitetssystemet vårt er grundig opplæring av tilsette, sporbare produkt, og kontroll og overvaking av produksjonsprosessane.

Opplæring: Dyktige og engasjerte medarbeidarar er ein føresetnad for å kunna produsera varer av høg kvalitet. Mange av våre tilsette er fagarbeidarar innan fiskeindustri- og akvakulturfaget. Alle nye tilsette får ei innføring i hygiene, HMT (helse, miljø og tryggleik) og dei aktuelle produksjonsoppgåvene dei skal jobba med.

Sporbare produkt: I Bremnes Seashore er alle produkta våre fullt ut sporbare. Det vil seia at me kan følgja historia til kvar einaste fisk.

Dette gjer me med eit kvalitetssystem som merkjer, samlar og tek vare på alle opplysningar om kvar einskild fisk. Desse opplysningane set oss i stand til å følgja bakgrunnen og utviklinga til laksen heilt frå rognstadiet og fram til kunden.

English summary Farmed salmon is safe, healthy and good food. Bremnes Fryseri produces highquality salmon that is safe to eat, as our products are inspected and documented from roe to finished product.

The most important elements of our stringent quality system are thorough training of employees, traceable products and control and monitoring of the production processes.

Bremnes Fryseri is certified in accordance with the GlobalGAP and BRC standards, and we also meet a number of customer-specific quality requirements.

Kontroll og overvaking: Bremnes Seashore fører nøye kontroll med dei ulike produksjonsprosessane. Me utfører mikrobiologiske og kjemiske analysar av produkta, produksjonsutstyret og vatnet me nyttar etter ein fastsett plan. Temperaturmålingar og kontrollar av reingjeringar er også med på å sikra produktkvaliteten.

Vidare hjelper regelmessige målingar av kvaliteten, fargen og feittinnhaldet i fisken oss til å produsera laks med jamn kvalitet, i tråd med kundespesifikasjonane.

Bremnes Fryseri 2010

27

Våre viktigaste ressursar Bremnes Seashore pr. 31.12.2010

Settefisk Gjeravåg Berentzen Elin Solheim Hollund Kristian Robberstad Inge Settefisk Skålevik Hellen Dag Helge Sørvik Ole Settefisk Trovåg Haraldseid Øyvind Jakob Larsen Marijann Belt Skogen Anne Brith Svendsbøe Torunn Ånestad Jorunn Oppdrett Hardanger Haugen Knut Hesvik Øyvind Jensen Håkon Lundal Vidar Selsvik Dag-Kjetil Toen Jarle Jensen Oppdrett Rogaland Alsvik Stig Arvid Breivik Knut Bø Alf Anders Eike Jostein Eike Karina Johannessen Klaus Andreas

28

Bremnes Fryseri 2010

Knudsen Christian Knudsen Glenn Egil Reinhaug Øystein Romaniszyn Robert Sitter Tom Bjarne V. Steinsvik Trond Wigdahl Henriette Wågen Camilla Oppdrett Sunnhordland Bø Kjetil Lavik Eriksen Ole Petter Ervik Bjarte Ervik Magnar Farestveit Tore Helgesen Ernst Olav Julsrud Elisabeth Winterhus Kvarven Frode Pedersen Aksel R. Sett Yvonne Sæverud John Sæverud Oddvar Søvold Geir Olav Tunge Andreas Westergaard Torbjørn Økland Ernst Georg Økland Nils Ragnar Økland Sigve

Servicebåt MS Laila Føyen Terje Natterøy Thomas Svendsen Sverre Synnes Pål Erik R Tvedt Frank S. Pakkeri Andersen Heidi Biriukov Roman Boncuks Aleksandrs Borlaug Sandra C. U. Butkus Saulius Bø Svein Tore Dang Ngoc Hoang Anh Ekornsæter Linn Hege E. Endziulis Eimantas Glørstad Vidar Griskoniene Gitana Halvorsen Constanse Hoyvik Solei I Jukna Simonas Kanarskas Raimondas Karlsen Eivind Kazlauskas Kazimieras Kazlauske Monika Keawkunya Nipaporn Lapenas Rolandas Lukosiunas Arvydas Lukosiunas Gintautas Lukosiunas Mantas

Lurins Maris Macijauskas Rolandas Magnusson Benjawan Meling Ronny Munoz Patricio A Adrover Myhre Bjørn Otto Myren Reidar Mæland Dagne Rannveig Navikauskas Remigijus Nguyen Huy Ngoc Novikovas Eugenijus Pacevicius Vytautas Panchenko Germans Piliunas Tomas Pongsakased Nattasit Randen Anette Rasmussen Mariann Risnes Rebekka Rystad Anne Liv Sediqi Sharif Mohammed Sett Silvio Skjolde Ingunn Sueaklang Kanokthip Sulymin Naman Hamid Asse Tubelyte Evelina Vanagas Svajunas Vanagiene Sandra Værøy Stig-Norvald Zebraitiene Laura Zebraitis Dainius Økland Pornpimon

Fore­dling Abaksins Vladimirs Aboalhaja Noralhq M Abraham Dusan Akbery Golam Heider A Alvsvåg Hege Alvsvåg Simon Bjelland Grete Bjelland Randi Brundziene Jurgita Brundziene Rasina Bõrjesson Helga Bøe Margot Ekberg Trygve Fauskanger Fylkesnes Linda Geitung Irene J Gjøsæter Bodil Karin Habbestad Erik Habbestad Malin Habbestad Ole Habbestad Ragna Iversen Haidary Abdul Ahad Hallaråker Kari Birgitte Hidle Lina Hellen Ingvald Stølen Hope Arnt David Hope Christian Hovland Annlaug Regine Husa Arvid Husevik Marianne Høgsand Helge Hurtig

Innvær Sissel Elin Grønås Innvær Steinar Johnsen Leif Otto Johnsen Marit Kanarskiene Egle Labanauskas Rytis Lapeniene Irma Larsen Bjørg Helen Larsen Janne Larsson Johanna Legøy Thomas Aga Le Huynh Hoa Thi Lidal Hanne Grethe Lidal Ruth Mosavi Ali Nakutis Nerijus Naseri Ali Navikauskiene Mintara Nesse Jenny Nesse Jorunn Nguyen Oanh Hong Nilsson Dennis Novade Sana Nøstbakken Henrik Olsen Anette Paulsen Torill Kvarven Rascius Irmantas Rasciuviene Andzelika Rezaee Mohammad Nasim Sakinis Arturas Salanova Leticia Segura

Salih Bootan Mustafa Santana Thomas Økland Schaerstrôm Karl Fredrik Sidow Mohammed Maalin Simonaviciene Ausra Simonavicius Edvardas Sortland Cathrine Sortland Martin Stensman Karl Martin Stokkenes Monika Stokkenes Vidar Stoknes Susanne Tamosaitiene Neringa Tamosaitis Ernestas Tverborgvik Inga Marie Meling Uogintaite Anastasija Valciukas Arunas Valciukienè Audronè Vatten Kristine Vold Johan Vold Kåre Jan Vold Steffen Våge Rita Johanne Wang Lina Warink Johnny Ytrøy Solfrid Zekic Mersija Økland Pattarapan Ånderå Trond

Transport Bråthen Anne Meling Magnusson Hans Mammadi Ali Navikauskas Aistis Sortland Bjarne Sæverud Magda Vedlikehold Folgerø-Holm Melankton L Hopland Peder Mathiassen Kjell Gunnar Rolfsnes Olaf Sørvik Bjørn Ketil Økland Audun Ådnanes Geir Ivar Kantine Djuvik Aud Hjellbakke Anita Nesse Randi Paulsen Nguyen Hiep Ngoc Sæverud Reidun Sal Kippersund Bjørn Roar Økland Simon Nesse Administrasjon Alvsvåg Silje Kathrine Bruun Jørn-Rune Eide Einar Helvik Vidar

Hoksrud Trine Lise O Knarvik Bernhard Knarvik Torild Knutsen Geir Magne Kringeland Ragnhild Meling Astrid Sørensen Mæland Kristin Sommerseth Alexandra I Sortland Bodhild Hope Svendsen Olav O. Sæverud Bjørn Willy Sæverud Eivind Sæverud Terje Sæverud Torbjørg

Lærlingar Bremnes Fryseri har stort fokus på kompetanseutvikling og legg til rette for lærlingar. Me er stolte over å ha desse i vår bedrift.

Lærlingar innan fiskeindustrifaget: Grindheim Ole Kristian Lærlingar innan automatiseringsfaget: Gåsland Benedikte Habbestad Odd Kristian Lærlingar innan akvakulturfaget: Grytdal Hanne Hope Bernhard S. Hellen Lise

Bremnes Fryseri 2010

29

Styret

Leiargruppa Bjørn Willy Sæverud Styremedlem

Odd Steinsbø Styremedlem Olav Svendsen jr.

Konsernsjef/styremedlem

Øyvind Fossøy Styreformann

Torbjørg Sæverud Styremedlem

Frå venstre: Simon Nesse Økland, Astrid Sørensen Meling, Bjørn Willy Sæverud, Silje Kathrine Alvsvåg, Geir Magne Knutsen, Torbjørg Sæverud, Vidar Helvik, Ragnhild Kringeland, Olav Svendsen jr., Terje Sæverud, Peder Hopland og Einar Eide.

Styret si årsmelding Verksemda sin art og lokalisering Bremnes Fryseri AS er eit holdingselskap med kontor i Bømlo kommune. Verksemda til morselskapet omfattar drift av eigedommar og investering i andre føretak.

Konsernets verksemd har hovudkontor i Bømlo kommune med avdelingar i Hardanger, Sunnhordland og Rogaland. Verksemda til konsernet omfattar i all hovudsak oppdrett av settefisk og matfisk, samt slakting, pakking, frysing og foredling av oppdretta matfisk.

Finansielle forhold Verksemda Bremnes Fryseri AS oppnåde i 2010 eit resultat før skatt på 10,9 millionar mot -0,5 millionar i 2009.

Verksemda Bremnes Fryseri AS oppnådde netto kontantstrøm frå operasjonelle aktivitetar på 8,7 millionar. Netto kontantstrøm frå investeringsaktivitetar vart -12,9 millionar for selskapet, og netto kontantstrøm frå finansieringsaktivitetar 4,2 millionar.

Konsernet har og i 2010 hatt ein betydelig vekst. Omsetninga har auka med heile 39%.

Konsernet sitt driftsresultat før avskrivingar (EBITA) vart 246,5 millionar mot tilsvarande 111,2 millionar året før. Konsernet oppnåde i 2010 eit driftsresultat på 202,9 millionar mot 72,1 millionar i 2009. Selskapet har hatt auka aktivitet innan alle forretningsområda. Fleire smolt produsert, auka slaktevolum av eigen og ekstern fisk i tillegg til auka volum på bearbeida varer.

Den marknadsmessige utviklinga i året har og vore positivt og har bidrege med betre salsprisar og auka marginar. Dei største utfordringane har vore på matfisk med ein auke i antal sjukdomstilfelle. Dette har begrensa produksjonsauken i sjø.

Konsernet sine netto finanspostar i 2010 utgjer -18,2 millionar mot 10,2 millionar i 2009. Resultat før skatt vart 184,7 millionar mot 82,3 millionar året før.

32

Bremnes Fryseri 2010

I 2010 var netto kontantstrøm frå operasjonelle aktivitetar 148,8 millionar for konsernet. Netto kontantstrøm frå investeringsaktivitetar var –73,3 millionar for konsernet. Netto kontantstrøm frå finansieringsaktivitetar utgjer for konsernet -67,0 millionar.

Styret meinar at års- og konsernregnskapen gir eit rett bilde av konsernet sine eigendelar og gjeld, finansielle stilling og resultat.

Konsernet er eksponert for finansiell risiko i form av marknadsrisiko, valutarisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko. I den grad konsernet ser det som naudsynt har ein styrt risikoen ved bruk av finansielle instrument og forsikringsordningar.

Tilsette Ved slutten av året er det 219 tilsette i verksemda fordelt på 91 kvinner og 128 menn. Det er ingen tilsette i morselskapet.

Uavhengig av ønskja om likestilling mellom kjønna har konsernet i sin rekrutteringspolitikk og avlønningsystem alltid lagt vekt på at det er den enkelte sin kompetanse og innsats som er avgjerande. Styret vil gje ros til dei tilsette for deira store innsats gjennom året.

Diskriminering Diskrimineringslova sitt formål er å trygga likestilling, sikra like muligheiter og rettigheiter og å hindra diskriminering. Konsernet arbeidar aktivt, målretta og plan messig for å sikra lovens formål innanfor vår verksemd. Aktivitetane omfattar blant anna rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, karriere og beskyttelse mot trakassering.

Konsernet har som mål å vera ein arbeidsplass der det ikkje førekjem diskriminering på grunn av redusert funksjonsevne.

Konsernet arbeidar aktivt og målretta for å utforma dei fysiske forholda slik at verksemda sine ulike funksjonar kan nyttast av flest mulig.

Helse, miljø og tryggleik Konsernet har verneombod i alle avdelingar og eige arbeids­ miljøutval. Arbeidsmiljøutvalet har haldt fire møte i 2010.

Ein har kartlagt arbeidsmiljøet og foretar tiltak i forhold til resultat av undersøkinga. Konsernet har IA avtale og dekker språkundervisning for framandspråklege tilsette. Konsernet er knyta til bedriftshelsetenesta i nærområde til avdelingane for å betra lokal oppfølging. Ei grundig risikoevaluering er gjennomført i alle avdelingar i konsernet.

Operativ verksemd har høgt fokus på tryggleik på sjø. Ein har investert mykje i nytt, sikrare arbeidsutstyr og har i samarbeid med dei tilsette hatt ei gjennomgang av klede og personleg verneutstyr. Det vert nytta sikrare og meir tekniske plagg i denne delen av drifta, noko som gir både auka komfort og auka tryggleik for dei tilsette.

Det har vore høgt fokus på sjukefråvær og tiltak på området.

Det totale sjukefråveret i konsernet er som fylgje av dette redusert frå 6,5 % i 2009 til 6,1 % i 2010. H-verdi i 2010 var 14,7, som var betydeleg betre en målsettinga på 25,0.

Ytre miljø Oppdrettsaktiviteten har i 2010 ikkje hatt rømming av fisk.

Me har fokus på best mogleg integrering av oppdrettsanlegga i lokalmiljøet og gjennomført fleire tiltak for å redusera påverknad av nærområdet i form av støy og lys. Verksemda overvaker nøye sjøkvalitet og påverknad av botnforholda rundt anlegga for å sikre ei berekraftig drift utan større fotavtrykk på miljøet.

Det er etablert kjeldesortering av papir, restavfall og bioavfall.

Det er og returordning for plast og eiga ordning for ensilasje og anna spesialavfall.

Selskapets FoU-aktivitet I konsernet har ein som målsetting å drive aktivt med FoU. Arbeidet har vore konsentrert om utvikling og forbetring av kvalitet på slaktefisk samt utvikling av nye filetprodukt.

Selskapets FoU-aktivitetar blir utført i nært samarbeid med norske forskningsmiljø.

Marknadstilhøve/utsikter framover Tidleg i 2010 viste marknaden stor betalingsvilje for lakseprodukt og etterspurnaden og prisane i marknaden har vore gode. Med gode driftsresultat dei siste åra og gode utsikter for sunn, trygg og god mat vert det satsa for å trygga vidare vekst.

Selskapet har dei siste åra investert betydeleg i oppbygging av biomasse og driftsutstyr som sikrar ei målretta effektiv drift av matfiskverksemda. Det er og gjennomført ein betydeleg investering i nytt bygg og utstyr til foredling av laks og aure. Det vert satsa vidare på investeringar som skal sikra kapasitet til auka opptak av fisk og trygga den gode kvaliteten til pakkemerke H-82.

Med bakgrunn i ovanståande vert det i samsvar med regnskapslova § 3-3 stadfesta at føresetnaden om framleis drift er lagt til grunn ved utarbeiding av regnskapen.

Resultat og disponeringar i Bremnes Fryseri AS Bremnes Fryseri AS hadde i år 2010 eit års-/konsernresultat på 9,2 / 135,3 millionar mot eit samanlikna års-/konsernresultat på 0,7 / 59,8 millionar året før. Den frie eigenkapitalen var pr. 31.12.10 på 63,7 millionar for selskapet.

Endringar frå førre år 200 % 175 %

181 %

150 % 125 %

100 % 75 %

50 %

12 %

39 %

25 %

49 %

0% Omsetning

Driftsresultat

Eigendelar

Eigenkapital

Bremnes, 29. mars 2011

Torbjørg S. Sæverud

Øyvind Fossøy

Odd Steinsbø

Styret foreslår følgjande disponering av årsresultat for 2010: Avsatt til annan eigenkapital:

kr 9 221 672,-

Olav Svendsen jr.

Bjørn Willy Sæverud

Bremnes Fryseri 2010

33

Resultatrekneskap Års- og konsernrekneskapet for Bremnes Fryseri AS inneheld desse delane: Resultatrekneskap • Balanse • Kontantstraumoppstilling • Notar*

Notar For notar, sjå den digitale utgåva på vår nettside www.seashore.no

Mor — 01.01.–31.12.

Konsern — 01.01.–31.12.

2010

2009

11 719 228

10 380 927

Note* 2

Note* Salsinntekt

2

Annan driftsinntekt 11 719 228

10 380 927

Sum inntekter

0

0

Beholdningsendring varer

0

0

Varekostnad

4

2010

2009

904 498 473

649 381 988

1 743 428

632 705

906 241 901

650 014 693

-47 789 948

-67 950 431

515 125 583

434 675 892

197 974

125 055

6

Lønnskostnad

6

102 196 895

91 264 382

7 669 033

6 171 050

12

Ordinære avskrivingar

12,13

43 600 174

39 133 471

2 191 961

2 452 876

6,9

Annan driftskostnad

6,9

90 213 566

80 802 190

1 660 260

1 631 946

202 895 630

72 089 188

3 189 662

405 000

Driftsresultat

302 417

400 000

7

Inntekt fra investering i tilknytta selskap

15 410 000

0

7

Konsernbidrag fra dotterselskap

773

13 983

7

Annan renteinntekt

0

0

23 503

19 333

240 316

0

Annan finansinntekt

6 292 414

24 401 258

4 669 800

3 746 700

Verdiauke marknadsbaserte omløpsmidlar

4 669 800

3 746 700

0

0

Nedskrivning av finansielle anleggsmidlar

0

0

-7 587 926

-6 311 042

Annan rentekostnad

-15 254 801

-17 920 118

-3 822 960 10 872 680

0 -518 413

Annan finanskostnad Ordinært resultat før skattekostnad

-17 091 403 184 724 805

-458 907 82 282 454

1 651 008

-1 191 900

9 221 672

673 487

10

Skattekostnad på ordinært resultat

10

49 430 503

22 456 687

135 294 302

59 825 767

9 221 672

673 487

11

Avsatt til annan egenkapital

0

0

11

0

0

Overført fra annen egenkapital

0

0

0

Minoritetens andel

11

0

0 0

0

0

Majoritetens andel

11

135 294 302

59 825 767

9 221 672

673 487

135 294 302

59 825 767

Ordinært resultat Anvendelse av årsresultatet

34

Bremnes Fryseri 2010

Sum anvendelse

Nøkkeltal i 1 000 NOK

2010

2009

2008

2007

2006

2005

Driftsinntekter

906 242

650 014

475 620

373 010

328 662

328 394

Driftsresultat

202 896

72 089

31 669

57 829

87 656

55 244

Finanspostar

-18 171

10 193

-42 391

43 788

13 122

15 010

Resultat før skatt

184 725

82 282

-10 721

101 617

100 778

70 254

1027 936

918 934

727 143

622 053

527 681

429 899

Sum eigenkapital

379 789

254 495

199 669

219 548

158 858

105 856

Netto renteberande gjeld

461 136

500 291

392 814

268 808

265 764

258 986

36.9 %

27.7 %

27.5 %

35.3 %

30.1 %

24.6 %

5 372

5 144

2 821

2 894

3 052

3 132

Sum eigendeler

Eigenkapitalprosent Bokført verdi pr. konsesjon

Omsetning

1 000

i 1 000 NOK 750 Pakkeri/foredling Matfisk

500

Settefisk 250

0

Eigenkapital rentabilitet etter skatt

42,7

%

Total rentabilitet

22,3

%

Overskotsgrad

24,0

%

Balanse

Notar For notar, sjå den digitale utgåva på vår nettside www.seashore.no

Mor — 01.01.–31.12.

2010

36

Konsern — 01.01.–31.12.

2009

Note*

0 1 555 644 0 1 555 644

0 3 204 566 0 3 204 566

89 380 670 19 673 434 0 0 109 054 104

88 282 979 21 027 885 0 0 109 310 864

5,12 5,12

161 760 230 2 498 379 23 600 899 20 523 500 208 383 008 318 992 756

159 960 230 9 100 000 19 600 899 15 853 700 204 514 829 317 030 259

5,7 3 7 8

0 0 0 0

0 0 0 0

0 16 117 577 16 117 577

0 897 753 897 753

31 041 16 148 618 335 141 374

30 268 928 021 317 958 279

Bremnes Fryseri 2010

10

Eigendelar Anleggsmidler Immaterielle eigendeler Konsesj., patentar, lisensar, varemrk. o.l rettigh.

Utsatt skattefordel Goodwill Sum immaterielle eigendelar Varige driftsmidlar Tomter, bygningar og annan fast eigendom Maskinar og anlegg Transportmidlar Driftslausøyre, inventar, verktøy, kont.mask. o.l Sum varige driftsmidlar Finansielle anleggsmidlar Investeringar i dotterselskap Lån til føretak i samme konsern Investeringar i tilknytta selskap Investeringar i aksjer og andelar Sum finansielle anleggsmidlar Sum anleggsmidlar Omlaupsmidlar Varer Råvarer Fisk i sjø Ferdig sjølvtilvirka varer

3,14

2010

2009

13 10 13

107 431 481 0 6 850 835 114 282 316

105 115 818 0 8 491 672 113 607 490

5,12 5,12 12 12

104 012 255 286 390 705 906 932 817 894 392 127 786

102 789 750 261 671 109 609 652 456 806 365 527 317

0 0 10 793 393 20 542 501 31 335 894 537 745 996

0 0 3 906 148 15 976 845 19 882 993 499 017 800

4,5 4,5 4,5

14 064 934 362 063 869 5 158 270 381 287 073

13 314 473 303 554 445 16 628 206 333 497 124

5 3

92 686 004 7 535 345 100 221 349

60 076 930 26 114 678 86 191 608

8 681 984 490 190 405 1 027 936 401

227 258 419 915 990 918 933 790

Note*

Fordringar Kundefordringar Andre fordringar Sum fordringar Bankinnskudd, kontantar og liknande Sum omlaupsmidlar Sum eigendelar

7 8

Notar For notar, sjå den digitale utgåva på vår nettside www.seashore.no Mor — 01.01.–31.12.

2010

6 100 000 29 031 512 14 632 629 0 49 764 141

Konsern — 01.01.–31.12.

2009

6 100 000 29 031 512 14 632 629 0 49 764 141

50 667 478 0

51 445 806 0

50 667 478 100 431 619

51 445 806 101 209 947

Note*

11 11 11 11

11 11

Note* Eigenkapital og gjeld Eigenkapital Innskot eigenkapital Aksjekapital Overkursfond Innskutt annan eigenkapital Fond for vurderingsforskjellir Sum innskoten eigenkapital

Opptent eigenkapital Annan eigenkapital Minoritetsinteresser

11 11 11 11

2010

2009

6 100 000 26 058 525 0 0 32 158 525

6 100 000 26 058 525 0 0 32 158 525

Bremnes, 29. mars 2011

Torbjørg S. Sæverud 11 11

Sum opptjent egenkapital Sum eigenkapital

347 630 913 0

222 336 610 0

347 630 913 379 789 437

222 336 610 254 495 134 Olav Svendsen jr.

0 0 0

0 0 0

6 10

115 879 699 115 879 699

121 137 407 121 137 407

5

108 594 450 913 582 2 086 647 528 8 672 410 118 830 056 234 709 755

89 136 377 2 002 439 0 349 985 4 122 124 95 610 925 216 748 332

5

335 141 374

317 958 279

14

Gjeld Avsetning for forpliktelsar Pensjonsforpliktelsar Utsatt skatt Sum avsetning for forpliktelsar

Annan langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjonar Sum annan langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjonar Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlege avgifter Annan kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum eigenkapital og gjeld

6 10

4 186 564 125 076 905 129 263 469

4 638 542 93 885 987 98 524 529

5

383 854 391 383 854 391

404 911 365 404 911 365

5

59 042 219 36 670 779 18 239 584 8 515 965 12 560 558 135 029 104 648 146 964

95 013 585 47 386 801 366 460 3 472 605 14 763 310 161 002 761 664 438 655

1 027 936 401

918 933 790

Odd Steinsbø

Øyvind Fossøy

Bjørn Willy Sæverud

Bremnes Fryseri 2010

37

Kontantstraumoppstilling

Notar For notar, sjå den digitale utgåva på vår nettside www.seashore.no

Mor — 01.01.–31.12.

38

2010

2009

10 872 680 0 0 7 669 033 0 0 -1 088 857 0 0 -4 669 800 -15 410 000 11 337 208 8 710 264

-518 413 0 0 6 171 050 0 125 000 -1 436 288 0 0 -3 746 700 0 -15 456 270 -14 861 621

0 -7 412 273 0 -5 800 000 302 417 -12 909 856

0 -9 905 544 0 -46 030 000 400 000 -55 535 544

-5 257 708 19 458 073 0 -10 000 000 4 200 365

-6 550 870 81 657 909 0 -5 000 000 70 107 039

0 773

0 -290 126

30 268 31 041

320 394 30 268

Bremnes Fryseri 2010

Konsern — 01.01.–31.12.

2010

2009

Kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar Resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Tap/gevinst ved sal av anleggsmidlar Ordinære avskrivningar Nedskrivning anleggsmidlar Endring i varelager og kundefordringar Endring leverandørgjeld Endring i pensjonsmidler/-forpliktelsar Resultat v/bruk av eigenkapital- og bruttometode Effekt av verdiendring marknadsbaserte aksjer Postar klassifisert som inv.- eller finansieringsaktivitetar Endring i andre tidsavgrensningspostar Netto kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar

184 724 805 -366 460 -1 442 270 43 600 174 0 -80 399 023 -10 716 022 -451 978 0 -2 887 245 -4 669 800 21 419 941 148 812 122

82 282 454 455 248 -22 605 39 133 471 0 -101 203 699 938 741 -431 1 690 155 -3 746 700 0 -17 887 350 1 639 284

Kontantstraum fra investeringsaktivitetar Innbetalingar ved sal av varige driftsmidlar Utbetalingar ved kjøp av varige driftsmidlar Innbetalingar ved sal av aksjar/andelar i andre føretak Utbetalingar ved kjøp av aksjar/andelar i andre føretak Mottatt utbytte Netto kontantstraum frå investeringsaktivitetar

1 442 270 -70 875 469 0 -4 198 273 302 417 -73 329 055

2 940 000 -61 169 320 0 -46 030 000 405 000 -103 854 320

Kontantstraum frå finansieringsaktivitetar Netto endring langsiktig gjeld Netto endring i kassekreditt Inn-/utbetalingar av eigenkapital Utbetalingar av utbytte Netto kontantstraum frå finansieringsaktivitetar

-21 056 974 -35 971 396 0 -10 000 000 -67 028 370

21 260 433 85 849 770 0 -5 000 000 102 110 203

Valutakursendringar, kontantar og kontantekvivalentar Netto endring i kontantar og kontantekvivalentar

0 8 454 697

0 -104 833

Kontantar og kontantekvivalentar 01.01 Kontantar og kontantekvivalentar 31.12

227 258 8 681 955

332 091 227 258

Note*

Note*

Notar til rekneskapet Års- og konsernrekneskapet, som er utarbeida av leiinga og styret i selskapet, må lesast i samanheng med årsmeldinga og revisjonsmeldinga. Når faktiske tal ikkje er tilgjengelege/sikre på tidspunkt for avlegging av rekneskapet, seier god rekneskapsskikk at leiinga reknar eit best mulig estimat for bruk i årsrekneskapen.

Det kan førekoma avvik mellom estimerte og faktiske tal.

Konsernrekneskapet inneheld konsolidert rekneskap for morselskapet Bremnes Fryseri AS, med datterselskapa Bremnes Seashore AS, Kald Fisk AS og Sølvfisk AS. Sistnevnte selskap vart kjøpt opp i 2010 og er konsolidert inn med verknad fra oppkjøpstidspunkt i 2010. Inngåande balanse i konsernrekneskapen er ikkje omarbeida i forbindelse med oppkjøpet.

Datterselskapet Espevær Fiskeoppdrett AS fusjonerte med Bremnes Seashore AS med rekneskaps- og skattemessig verknad frå 01.01.2010.

Note 1: Rekneskapsprinsipp

andre tilhøve, blir det lagt vekt på økonomiske realitetar, ikkje berre juridisk form. Betinga tap som er sannsynlege og kvantifiserbare, blir kostnadsførte.

Utgifter knytta til normalt vedlikehald og reparasjonar blir fortløpande kostnadsført. Utgifter ved større utskiftingar og fornyingar som aukar levetida til driftsmidla vesentleg, blir aktiverte. Erstatta driftsmidlar, blir kostnadsførte. Eit driftsmiddel blir rekna som varig dersom det har ei økonomisk levetid på over 3 år, samt ein kostpris på over 15 000 kroner.

Grunnleggjande prinsipp – vurdering og klassifisering – Andre tilhøve Årsrekneskapet inneheld resultatrekneskap, balanse, kontantstraumsoppstilling og noteopplysningar, og er avlagt i samsvar med aksjelov, rekneskapslov og god rekneskapsskikk i Norge gjeldande pr.

31. desember. Årsrekneskapet er basert på dei grunnleggende prinsippa om historisk kost, samanliknbarheit, fortsatt drift, kongruens og varsemd.

Transaksjonar blir rekneskapsført til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter blir resultatført når dei er opptente og kostnader blir samanstilt med opptente inntekter. Rekneskapsprinsippa blir utdjupa nedanfor.

Eigedelar/gjeld som knyter seg til varekretsløpet og postar som forfell til betaling innan eitt år etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidlar/kortsiktig gjeld. Vurdering av omløpsmidlar/kortsiktig gjeld skjer til lavaste/høgaste verdi av anskaffingskost og verkeleg verdi.

Verkeleg verdi er definert som antatt framtidig salgspris redusert med forventa salgskostnad. Andre eigedelar er klassifisert som anleggsmidlar.

Vurdering av anleggsmidlar skjer til anskaffingskost. Anleggsmidlar som blir forringa, blir avskrivne. Dersom det skjer ei verdiendring som ikkje er forbigåande, blire det gjort ei nedskriving av anleggsmiddelet. Tilsvarande prinsipp blir normalt lagt til grunn for gjeldspostar.

Det er i henhold til god rekneskapsskikk nokre unntak frå dei generelle vurderingsreglane. Desse unntaka er kommentert i dei respektive notane.

Ved bruk av rekneskapsprinsipp og presentasjon av transaksjonar og

Rekneskapsprinsipp for vesentlege rekneskapspostar Inntektsføringstidspunkt Inntekt blir resultatført når den er opptent. Inntektsføring skjer følgeleg normalt på leveringstidspunktet ved sal av varer og tenester.

Driftsinntektene er trukke frå meirverdiavgift, rabattar, bonusar og fakturerte frakt­kostnader.

Kostnadsføringstidspunkt / samanstilling Utgifter blir samanstilt med- og kostnadsført samtidig med dei inntekter utgiftene kan førast til.

Utgifter som ikkje kan førast direkte til inntekter, blir kostnadsført når dei påløper.

Varelager og varekostnad Beholdningar av varer blir vurdert til det lavaste av kostpris og antatt salspris. Kostpris for innkjøpte varer er anskaffingskost. Årets varekostnad består av kostpris selde varer med tillegg av nedskriving i samsvar med god rekneskapsskikk pr. årsslutt.

Varige driftsmidlar Varige driftsmidlar blir ført i balansen til anskaffingskost, fråtrukke akkumulerte av- og nedskrivingar. Dersom den verkelege verdien av eit driftsmiddel er lavere enn bokført verdi, og dette skuldast årsaker som ein ikkje trur vil vera forbigåande, blir driftsmidlet nedskrive til verkeleg verdi.

Avskrivingar Ordinære avskrivingar er berekna lineært over den økonomiske levetida til driftsmidla, med utgangspunkt i historisk kostpris. Avskrivingane er klassifiserte som ordinære driftskostnader.

Fordringar Fordringar er oppført til pålydande med frådrag for forventa tap.

Utsatt skatt og skattekostnad Utsatt skatt blir berekna på bakgrunn av midlertidige forskjellar mellom rekneskapsmessige og skattemessige verdiar ved utgangen av rekneskapsåret. Ved berekninga blir nominell skattesats nytta. Positive og negative forskjellar blir vurderte mot kvarandre innanfor same tidsintervall. Utsatt skattefordel oppstår dersom ein har midlertidige forskjellar som gir opphav til skatte­messige frådrag i framtida. Årets skattekostnad inneheld endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel, saman med betalbar skatt for inntektsåret korrigert for feil i berekningar tidlegare år.

Bremnes Fryseri 2010

39

Note 2: Segmentinformasjon Mor — 01.01.–31.12.2010 Verksemdsområder Salsinntekter

Leigeinnt. m.v.

Elim

Totalt

11 719 228

0

11 719 228

Geografiske område Bremnes Fryseri AS konsern har i hovudsak marknaden sin i Norge.

Store delar av salet går vidare til utlandet via eksportør.

Bremnes Fryseri AS leiger ut eigendommane sine til dotterselskapet Bremnes Seashore AS. Eigedommane ligg i Bømlo Kommune.

Konsern Verksemdsområder Salsinntekter

Heilfisk og foredling Pakking og slakting 890 198 511

15 467 560

Leigeinnt. m.v

Elim

Totalt

11 719 228

-12 886 826

904 498 473

Note 3: Fordringar og obligasjonar

Note 5: Langsiktig gjeld, pantstillelser og garantiar

Balanseført verdi av fordringar med forfall seinare enn eitt år:

Gjeld som forfell til betaling meir enn fem år etter rekneskapsårets slutt:

Mor Andre fordringar Lån til føretak i samme konsern

Konsern

Mor

31.12.2010

31.12.2009

31.12.2010

31.12.2009

0

0

0

0

2 100 000

1 100 000

0

0

Gjeld til kredittinstitusjoner som forfell etter 5 år:

Konsern

31.12.2010

31.12.2009

66 600 000

71 000 000

179 000 000 210 000 000

383 854 391 404 911 365

Langsiktig gjeld til kredittinstitusjonar

115 879 699 121 137 407

Øvrig sikra gjeld

108 594 450

Råvarer er vurdert til anskaffelseskost. Varer under tilvirkning, som består av fisk i sjø og anlegg, er vurdert til full tilvirkningskost. Ferdigvarer er pr. 31.12. vurdert til full tilvirkningskost..

Balanseført verdi av eigendelar pantsatt for eigen gjeld:

Varer

31.12.2010

31.12.2009

Endring

Råvarer

14 064 934

13 314 473

750 461

362 063 869

303 554 445

58 509 424

5 158 270

16 628 206

-11 469 936

381 287 073

333 497 124

47 789 949

Varer under tilvirkning Ferdigvarer Varer

31.12.2009

Gjeld som er sikra ved pant og liknande:

Note 4: Varer

Konsern

31.12.2010

89 136 377

59 042 219

95 013 585

0

0

105 301 825 102 877 159

Fast eigendom

89 380 670

88 282 979

104 012 255 102 789 750

Driftsmidlar

19 673 434

21 027 885

286 390 705 261 671 109

Konsesjonar

Aksjar i datterselskap Varebeholdning Kundefordringar

161 760 230 159 960 230 0

0

0

0

0

0

381 287 073 333 497 124 92 686 004

60 076 930

270 814 334 269 271 094 969 677 861 860 912 072 Av langsiktig gjeld ovanfor inngår urealisert valutatap

3 822 960

0

25 563 008

8 858 087

Garantiforpliktelsar som ikkje er rekneskapsført: Garanti for betaling av skattetrekk:

4 500 000

3 000 000

4 500 000

3 000 000

Garanti for skattetrekk gjeld for selskap i konsernet og er pr. 31.12.10 aktuelt for datterselskapet Bremnes Seashore AS.

40

Bremnes Fryseri 2010

Note 6 Lønnskostnadar / Antall tilsette / Godtgjersle / Lån til tilsette / Pensjonar mm Lønnskostnadar mm.

Mor — 01.01.–31.12.

Konsern — 01.01.–31.12.

2010

2009

2010

2009

179 000

119 000

89 111 688

79 993 315

18 975

6 055

9 819 372

8 797 736

Pensjonskostnadar

0

0

2 087 999

431 213

Andre ytelser

0

0

1 177 837

2 042 118

197 975

125 055

102 196 896

91 264 382

0

0

211

185

Lønningar Folketrygdavgift

Lønnskostnadar Gjennomsnittleg antall tilsette i rekneskapsåret Godtgjersle (i kroner) Lønn

Dagleg leiar

Styret Daglege leiarar

Styret

0

179 000

1 184 128

309 800

Yting til pensjonsforpliktelsar

0

0

0

0

Annen godtgjersle

0

0

0

0

Sammensetning av samla pensjonar og pensjonsforpliktingar Selskapet deltek i LO/NHO-ordninga som inneber at alle tilsette kan velja å gå av med førtidspensjon frå og med 62 år. Denne ordninga blei i februar 2010 vedteken avvikla og det var berre mulig å gå av med førtidspensjon etter den gamle ordninga fram til 31.12.2010. Gevinsten ved avviklinga av ordninga er inntektsført i 2010, og presentert som ein reduksjon av lønnskostnadar. Ein gjenverande avsetning gjeld selskapets eigenandel for personar som er førtidspensjonistar i den gamle ordninga. Selskapets andel av underdekning i gamal ordning må dekkjast innan 5 år. Dette er estimert og avsett for i rekneskapet. Som erstatning for den gamle AFPordninga er det etablert ein ny AFP-ordning. Den nye AFP-ordninga er, i motsetning til den gamle, ikkje ein førtidspensjonsordning, men ei ordning som gir eit livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velja å ta ut den nye AFP-ordningen frå og med fylte 62 år, også ved sida av å stå i jobb, og den gir ytterligare opptening ved arbeid fram til 67 år. Den nye AFP-ordninga er ei ytingsbasert fleirføretakspensjonsordning, og blir finansiert gjennom premiar som blir fastsett som ein prosent av lønn. Rekneskapsmessig blir ordninga behandla som ein innskotsbasert pensjonsordning.

Pensjonskostnad

01.01 - 31.12

Lån til aksjonærar og tilsette

Endring avsetnad pensjonsskyldnad AFP-ordning

Det ligg ikkje føre lån eller sikkerheitsstillingar til fordel for aksjonærar eller tilsette, utover ordinære lønnsforskot.

Endring avsetnad pensjonsskyldnad tilleggspensjon

Revisor

Mor

Konsern

Revisjon og revisjonsbeslekta tenester*

48 930

276 628

Honorar for andre tenester frå vår revisor

14 625

35 828

2010

2009

-439 207

541 282

288 409

574 408

Utbetalt tilleggspensjon

2 238 797

-684 477

Netto pensjonskostnad

2 087 999

431 213

Avstemming av pensjonsordninga si finansierte status mot beløp i balansen: * Revisjon og revisjonsbeslekta tenester dekkjer følgjande : • Alt arbeide som lov og god revisjonsskikk set krav om for at revisor skal kunne avgi sin revisjonsbereting ihht ISA 700 til årsrekneskapet. Herunder nødvendig ekstrarbeide og veiledning i forhold til å kunne avleggja rekneskapet i samsvar med krav i lovgivninga.

• Tilsvarande arbeide for at revisor kan attestera/bekrefta vår rapportering til selskapets morselskap • Underskrift på næringsoppgåve og årsoppgåve for arbeidsgiveravgift, jf SA 3801 Revisors kontroll med skattar og avgifter • Avtala kontrollhandlingar etter anmodning fra leiinga/pålegg frå generalforsamlinga, jf ISRE 4400.

• Begrensa revisjon av rekneskap, jf ISRE 2400.

• Arbeid knytta til attestasjon/stadfestingar pålagt valgt revisor gjennom lovgivninga, jf SA 3802 Revisors redegjering og stadfestingar etter selskapslovgivninga • Arbeid knytta til andre stadfestingar / attestasjonar avlagt av valgt revisor, jf ISA 800 og 810.

Opptent pensjonsskyldnad AFP-ordning

31.12.2010 Midler > Midler < Forpliktelser Forpliktelser 0 2 666 729

31.12.2009 Midler > Midler < Forpliktelser Forpliktelser 0 2 679 500

Opptent pensjonsskyldnad tilleggspensjon

0

1 519 835

0

1 959 042

Beregna pensjonsskyldnad

0

4 186 564

0

4 638 542

Pensjonsmidlar (til markedsverdi) Ikkje resultatført verknad av estimatavvik

0

0

0

0

Netto pensjonsskyldnad

0

4 186 564

0

4 638 542

Økonomiske forutsetningar: Diskonteringsrente

2,9 %

5,8 %

Forventa lønnsregulering

4,3 %

4,5 %

Forventa pensjonsauke/G-regulering

4,0 %

4,0 %

Som aktuarmessige forutsetningar for demografiske faktorar og avgang er lagt til grunn vanleg benytta forutsetningar innan forsikring.

Bremnes Fryseri 2010

41

Note 7: Datterselskap, tilknytta selskap og felles kontrollert verksemd Aksjar og andelar i datterselskap, tilknytta selskap og felles kontrollert verksemd.

Selskap Datterselskap - Mor:

Ansk. tidspunkt

Forretningskontor

Eigarandel = Stemmeandel

Ansk.kost

Bokført verdi

Selskapets eigenkapital

Årets resultat

Bremnes Seashore AS

1989/1996

Bømlo

100,00 %

159 904 730

159 904 730

395 725 356

133 209 202

Kald Fisk AS

1994

Bømlo

100,00 %

55 500

55 500

5 733 263

1 352 735

Sølvfisk

2010

Bømlo

100,00 %

1 800 000

1 800 000

-582 441

42 224

161 760 230

161 760 230

400 876 178

134 604 161

5 892 338

Sum datterselskap Tilknytta selskap - Mor: * Salmon Brands AS

2004

Oslo

49,25 %

19 600 899

19 600 899

14 399 350

Ocean Quality AS

2010

Bergen

40,00 %

4 000 000

4 000 000

11 187 689

1 187 672

23 600 899

23 600 899

25 587 039

7 080 010

5 892 338

Sum tilknytta selskap Tilknytta selskap – konsern: ** Salmon Brands AS

2004

Oslo

49,25 %

19 600 899

6 793 393

14 399 350

Ocean Quality AS

2010

Bergen

40,00 %

4 000 000

4 000 000

11 187 689

1 187 672

23 600 899

10 793 393

25 587 039

7 080 010

Sum tilknytta selskap

* Kostmetoden blir benytta for investering i tilknytta selskap i morselskapet sitt rekneskap. Nedskriving foretas dersom det førelegg verdifall som vurderes å vera varig. ** Eigenkapitalmetoden blir benytta for tilknytta selskap i konsernrekneskapet.

Det blir utarbeida konsernrekneskap for konsernet Bremnes Fryseri AS. Konsernrekneskapet består av konsolidert rekneskap for selskapa Bremnes Fryseri med datterselskapa Bremnes Seashore AS, Kald Fisk AS og Sølvfisk AS.

42

Bremnes Fryseri 2010

Note 8: Aksjar og andelar i andre selskap

Note 9: Forsknings- og utviklingskostnadar

Anleggsaksjar og mindre investeringar i ansvarlege stiftingar kor selskapet ikkje har betydeleg innflyting balanseføres til gjennomsnittleg anskaffelseskost. Investeringane blir nedskrevet til virkeleg verdi dersom verdifallet ikkje er forbigåande. Utbetalingar fra selskapa inntektsføres som annan finansinntekt.

Konsernet kostnadsfører løpande forsknings- og utviklingskostnadar som knytt seg til produksjonsprosessar i verksemda. Forskningsprosjekter gjeld nye slaktemetodar for laks og utvikling av nye prosessar for å auke kvaliteta på vidareforedla lakseprodukt.Prosjekta blir utført i samarbeid med Norges Landbrukshøgskule og Tine FoU og blir delvis finansiert med midlar frå Innovasjon Norge. Forskningsarbeidet har gitt positive resultat i form av jevn og god kvalitet på slaktefisk samt nye spesialkvalitetar på vidareforedla produkt.

Mor:

Eierandel

Anskaffelses-kost

Balanseført verdi

Marknadsverdi

Anleggsmidlar: Grieg Seafood AS

0,1 %

12 489 000

10 371 300

10 371 300

16,7 %

10 000 000

10 000 000

10 000 000

Bømlo Vegselskap AS

7,0 %

80 000

80 000

80 000

Aqua Gen AS

0,0 %

1 000

1 000

4 800

Kveitekompaniet AS

6,3 %

60 000

60 000

60 000

Finnås Kraftlag PL

0,0 %

1 200

1 200

1 200

Fiskerinæringens Innkjøpslag AS

1,6 %

10 000

10 000

10 000

22 641 200

20 523 500

20 527 300

Eierandel

Anskaffelses-kost

Balanseført verdi

Marknadsverdi

Sævareid Fiskeanlegg AS

Konsern: Anleggsmidlar: Grieg Seafood AS

0,1 %

12 489 000

10 371 300

10 371 300

16,7 %

10 000 000

10 000 000

10 000 000

Bømlo Vegselskap AS

7,0 %

80 000

80 000

80 000

Aqua Gen AS

1,7 %

10 000

1 000

48 800

Kveitekompaniet AS

6,3 %

60 000

60 000

60 000

Finnås Kraftlag PL

0,0 %

1 200

1 200

1 200

Fiskerinæringens Innkjøpslag AS

1,6 %

20 000

10 000

16 500

19 000

19 000

33,3 %

1 500 000

1

1

7,1 %

2 979 300

0

0

27 139 500

20 542 501

20 596 801

Sævareid Fiskeanlegg AS

Andre aksjer Cleanfisk AS Espevær Eiendom AS

Som marknadsverdi er brukt anskaffelseskost for mindre ikkje børsnoterte aksjar.

Grieg Seafood er nedskrevet til børskurs pr balansedato, forøvrig er det ikkje vurdert å vera behov for nedskriving av verdiane.

Bremnes Fryseri 2010

43

Note 10: Skatt Mor — 01.01.–31.12.

2010

Konsern — 01.01.–31.12.

2009

2010

2009

184 724 805

82 282 454

Betalbar skatt framkommer slik: 10 872 680

-518 413

15 410 000

0

-20 373 144

-3 738 371

4 470 824

830 313

-5 324 569

Ordinært resultat før skattekostnad Konsernbidrag Permanente forskjellar

-17 682 501

-20 272 583

Endring midlertidige forskjellar

-71 018 448

-44 533 601

0

Anvendt underskot til framføring

-26 783 803

-32 802 256

0

0

Anvendt framførbar korreksjonsinntekt

-9 575 531

5 055 789

-3 426 470

Grunnlag betalbar skatt

59 664 522

1 308 787

1 415 621

0

Skatt 28%

19 653 120

366 460

-1 413 535

0

Andvendt framførbar godtgjering

-1 413 535

0

2 086

0

Betalbar skatt på årets resultat

18 239 585

366 460

2 086

0

Betalbar skatt på årets resultat

18 239 585

366 460

0

0

Avrekning betalbar skatt tidlegare år

0

2 321

1 648 922

-1 191 900

31 190 919

22 087 906

0

0

0

0

1 651 008

-1 191 900

49 430 504

22 456 687

31-12-10

31-12-09

31.12.2010

31.12.2009

18 239 585

366 460

0

0

18 239 585

366 460

Årets skattekostnad framkommer slik:

Brutto endring utsatt skatt Utsatt skatt på prinsippendringar ført mot EK Årets totale skattekostnad

Betalbar skatt i balansen framkommer slik:

44

2 086

0

Betalbar skatt på årets resultat

0

0

Betalbar skatt tidlegare år

2 086

0

Sum betalbar skatt

Bremnes Fryseri 2010

Mor — 01.01.–31.12.

2010

Konsern — 01.01.–31.12.

2009

2010

2009

Spes. av grunnlag for utsatt skatt/skattefordel:

Forskjellar som blir utlikna: -1 869 181

-1 255 386

Anleggsmidlar

0

68 844 184

62 750 938

0

Omløpsmidlar

362 244 584

314 533 765

-3 822 960

0

Gjeld

13 730 524

-4 638 542

136 269

170 338

0

-6 052 689

Underskot til framføring

0

-5 048 339

Ubenytta godtgjerslefradrag til framføring

0

0

-5 555 872

-12 186 076

0

0

-1 555 644

-3 204 566

0

0

0

0

0

Gevinst og tapskonto

Grunnlag korreksjonsinntekt Sum Konsernbidrag

4 613 823

5 767 281

-1 016 998

-27 510 799

0

-5 048 339

-1 712 887

-11 288 418

446 703 230

334 565 886

0

0

125 076 905

93 885 987

Anleggsmidlar

0

0

Omløpsmidlar

0

0

0

Gjeld

0

0

0

0

Underskot til framføring

0

0

0

0

Sum

0

0

0

0

Utsatt skatt/utsatt skattefordel

0

0

Utsatt skatt/utsatt skattefordel Forskjellar som ikkje blir utlikna:

Bremnes Fryseri 2010

45

Note 11: Eigenkapital og aksjonærinformasjon – Mor Eigenkapital: Eigenkapital 31.12.2009

Aksjekapital

Overkursfond

Innskoten Annan EK

Annan EK

Sum

6 100 000

29 031 511

14 632 629

51 445 806

101 209 946

-10 000 000

-10 000 000

Årets endring i eigenkapital: Beslutta og utbetalt utbytte i 2010 Årsresultat Eigenkapital 31.12.2010

6 100 000

29 031 511

9 221 672

9 221 672

14 632 629

50 667 478

100 431 619

Eigarstruktur: De største aksjonærane i Bremnes Fryseri AS pr. 31.12.2010 var: Antall aksjar

Sum

Eigarandel

Stemmeandel

Åsholmen Invest AS

305 000

305 000

50,00 %

50,00 %

Skjold Investering AS

132 183

132 183

21,67 %

21,67 %

Kvednavikjo Invest AS

71 183

71 183

11,67 %

11,67 %

LaBahia AS

50 817

50 817

8,33 %

8,33 %

Gerd Johansson

50 817

50 817

8,33 %

8,33 %

610 000

610 000

100,0 %

100 %

0

0

0,0 %

0%

610 000

610 000

100,0 %

100 %

Antall aksjar

Tot.ant. aksjar

Indirekte eigarandel

Ant. opsjonar

305 000

610 000

50 %

0

71 183

610 000

12 %

0

31.12.2010

31.12.2009

Innskoten Annan eigenkapital

14 632 629

14 632 629

Annan eigenkapital / Udekka tap

50 667 478

51 445 804

- Balanseført goodwill

-

-

- Balanseført FoU

-

-

-1 555 644

-3 204 566

- Pålydande beholdning eigne aksjar

-

-

- Lån til aksjeeigarar

-

-

Sum største aksjonærar Sum øvrige Totalt antall aksjar Aksjar og opsjonar eigd av medlemmar i styret, bedriftsforsamling og dagleg leiar: Navn

Verv

Indirekte eigar Olav O. Svendsen

Styremedlem/Konsernsjef

Indirekte eigar Torbjørg S. Sæverud

Styremedlem

Fri eigenkapital Selskapets frie eigenkapital er:

- Balanseført utsatt skattefordel

46

- Nedjustering pga 10% grensen

-61 730

-

= Selskapets frie eigenkapital

63 682 733

62 873 867

Bremnes Fryseri 2010

Note 11: Eigenkapital og aksjonærinformasjon – Konsern Eigenkapital: Eigenkapital 31.12.2009

Aksjekapital

Overkurs- fond

Annan eigenkapital

Minoritets-interesser

Sum

6 100 000

26 058 525

222 336 611

0

254 495 136

Årets endring i eigenkapital: Årsresultat

135 294 303

Utbytte beslutta og utbetalt i 2010

-10 000 000

Eigenkapital 31.12.2010

6 100 000

26 058 525

347 630 913

135 294 303 -10 000 000 0

379 789 437

Bremnes Fryseri 2010

47

Note 12: Varige driftsmidlar – Konsern 2 010 Transportmidler

Bygn., tomter o.a. fast eiend.

Maskiner, inv., verktøy o.l

Sum

Sum

Anskaffelseskost 01.01

536 091

1 746 554

134 394 948

451 107 887

587 785 480

536 552 047

Tilgang kjøpte driftsmidlar

53 773 161

498 722

378 197

4 642 358

62 846 956

68 366 233

Tilgang ved konsolidering oppkjøp

0

0

0

0

0

0

Avgang

0

0

0

0

0

-2 539 728

1 034 813

2 124 751

139 037 306

513 954 843

656 151 713

587 785 480

0

0 184 951 142

Anskaffelseskost 31.12

- herav balanseførte lånekostnadar på eigentilvirka driftsmidlar Avskrivningar, nedskr. og rev. nedskr. 01.01 Akk. Avskr. konsolidert oppkjøp Akkumulerte avskrivningar 31.12

79 287

1 136 900

31 605 199

189 436 778

222 258 164

0

0

0

0

0

0

216 919

1 217 819

35 025 051

227 564 138

264 023 927

222 258 164

Akkumulerte nedskrivningar 31.12

0

0

0

0

0

0

Akkumulerte reverserte nedskr. 31.12

0

0

0

0

0

0

817 894

906 932

104 012 255

286 390 705

392 127 786

365 527 315

- herav balanseførte leigeavtaler

0

0

- herav gjenverande oppskrivning

0

0 37 419 356

Balanseført verdi 31.12

Årets avskrivningar

137 632

80 919

3 419 852

38 127 360

41 765 763

Årets nedskrivningar

0

0

0

0

0

0

Årets reverserte nedskrivningar

0

0

0

0

0

0

Inntil 5 år

Inntil 10 år

Inntil 25 år

Inntil 25 år

Lineær

Lineær

Lineær

Lineær 12 594 267

6 299 664

Inntil 8 år

Inntil 8 år

Økonomisk levetid Avskrivningsplan Årlig leige av ikkje balanseførte leigeavtalar Varighet av leigeavtalar som ikke blir balanseført

Konsernet leiger landfester og anlegg. Desse er ikkje balanseført då leigeavtalene i hht. god rekneskapsskikk ikkje er å anse som finansiell leige.

48

2 009

Driftslausøyre

Bremnes Fryseri 2010

Note 12: Varige driftsmidlar – Mor Bygn., tomter o.a. Fast eiend.

Maskiner, inv, verktøy o.l

2 010

2 009

Sum

Sum

Anskaffelseskost 01.01

111 062 822

33 967 016

145 029 838

135 124 295

Tilgang kjøpte driftsmidlar

6 134 131

1 278 142

7 412 273

9 905 543

Avgang

0

0

0

0

Anskaffelseskost 31.12

117 196 953

35 245 158

152 442 111

145 029 838

- herav balanseførte lånekostnadar på egentilvirka driftsmidlar

0

0

0

0

Avskrivningar, nedskrivningar og rev. ned. 01.01

22 779 842

12 939 132

35 718 974

29 547 925

Akkumulerte avskrivningar 31.12

27 816 283

15 571 724

43 388 007

35 718 974

0

0

89 380 670

19 673 434

109 054 103

109 310 863

- herav balanseførte leigeavtaler

0

0

- herav gjenverande oppskrivning

0

0

Akkumulerte reverserte nedskrivningar 31.12 Balanseført verdi 31.12

7 669 033

6 171 049

Årets nedskrivningar

Årets avskrivningar

5 036 441

2 632 592

0

0

Årets reverserte nedskrivningar

0

0

Økonomisk levetid

Inntil 25 år

Inntil 20 år

Avskrivningsplan

Lineær

Lineær

Selskapet leier landfester og anlegg. Desse er ikkje balanseført då leigeavtalene i hht. god rekneskapsskikk ikkje er å anse som finansiell leige.

Bremnes Fryseri 2010

49

Note 13: Immaterielle eigendelar – Konsern

Note 14: Mellomverande med selskap i samme konsern m.v. – Mor 2010

2009

Konsesjonar og patentar 106 013 959

Goodwill 27 471 160

Sum 133 485 119

Sum 86 303 957

2 509 235

0

2 509 235

47 181 162

Tilgang egenutviklede immaterielle eiendeler

0

0

0

0

Avgang

0

0

0

0

Anskaffelseskost 01.01 Tilgang kjøpte immaterielle eigendelar

Anskaffelseskost 31.12

0

Avskrivningar, nedskrivningar og rev. ned. 01.01

0

0

0

898 140

18 979 487

19 877 627

15 675 402

1 091 713

20 620 325

21 712 038

19 877 627

0

0

0

0

0

0

0

Akkumulerte nedskrivningar 31.12 Akkumulerte reverserte nedskrivningar 31.12 Balanseført verdi 31.12.

0 107 431 481

Årets avskrivingar

1 640 838

1 834 411

1 714 113

Årets nedskrivningar

0

0

0

0

Årets reverserte nedskrivningar

0

0

0

0

Evigvarende

10 år

Avskrivningsplan

Lineær

Det blir ikkje foretatt lineære avskrivingar på konsesjonsverdiar, dp denne blir vurdert å ha varig verdi.

Goodwill blir avskriven over 10 år. Forventa levetid byggjer på dei vurderingar som føreligg på oppkjøpstidspunkt.

Goodwill i konsernet kan spesifiserast på følgande oppkjøp Bremnes Seashore AS

1994-2006

Espevær Fiskeoppdrett AS

2009

Sum

50

Bremnes Fryseri 2010

5 114 731 1 736 104 6 850 835

31.12.2009

2 498 379

9 100 000

Tilknytta selskap Sum

0

0

2 498 379

9 100 000

Andre fordringer Føretak i samme konsern

31.12.2010

31.12.2009

15 410 000

0

Tilknytta selskap Sum

0

0

15 410 000

0

I posten andre fordringar inngår fordringar som kan bli vurdert som kundefordringar.

Annan kortsiktig gjeld

6 850 835 114 282 316 113 607 492

193 573

Økonomisk levetid

Føretak i samme konsern

108 523 194 27 471 160 135 994 354 133 485 119

- herav balanseførte lånekostn. på egenutv. imm. eiend.

Akkumulerte avskrivningar 31.12

Lån til føretak i samme konsern 31.12.2010

Føretak i samme konsern

31.12.2010

31.12.2009

8 262 652

3 684 675

Tilknytta selskap Sum

0

0

8 262 652

3 684 675

I posten annan kortsiktig gjeld inngår gjeld som kan bli vurdert som leverandørgjeld.

Revisor si melding

OKTAN Stord — Foto: Øyvind Sætre / Magne Langåker / Lise Bjelland

Bremnes Fryseri AS Øklandsvågen, 5430 Bremnes Sentralbord: Tlf 53 42 82 00 — Fax 53 42 82 01 E-post: bremnes@seashore.no www.seashore.no