Verdensbo by Olav Stikbakke

Vår 2012

LAA214 BEBYGGELSE OG LANDSKAP

VERDENSBO

Gruppe 9 Asbjørn Jessen Emil Nyutstumo Horn Olav Stikbakke Åshild Mienna side 1

INNHOLD

Fase 1

Områdeavgrensing

18 Idé/konsept

Problemstilling

19 Prosess

Fase 2

4 Høydelagskart

22 Grep

5 Romanalyse - 3d-modell

23 Illustrasjonsplan 1:1000

6 Romanalyse - Snitt

24 Snitt

7 Tidslinje

25 Illustrasjonsplan 1:500

8 Demografi

26 Sol og skygge-analyse

9 Bygningstypologi

27 Gårdsrommet

10 Næringsstruktur

Avfall

28 Teknisk plan 1:500 29 Terrengbearbeidelse

11 Sol / skyggeanalyse

30 Vegetasjonsplan

12 Lokalklima

31 Overvannsplan 1:1000

13 Vegetasjon

32 Overvann

14 Blågrønn struktur

33 Utsnitt 1:200

15 Infrastruktur

34 Veiprofiler

16 Oppsummering av analyser

35 Visualiseringer 38 Reguleringsplan 39 Reguleringsbestemmelser 40 Kilder side 2

Fase 1

OMRÅDEAVGRENSNING Oslo kommune

Furuset område i bydel Alna

Furuset er et område beliggende nord-øst i Oslo, i bydel Alna, og er en del av Groruddalen. Bydelene Bjerke, Grorud, Stovner og Alna danner Groruddalen. Furusetområdet grenser til Ellingsrud, Linderud og østmarka i sør, Høybråten i øst, Grorud i nord og Alnaområdet i vest. Området blir også avgrenset av E6 i sør, og jernbanen (hovedbanen) i nord. Furuset T-banestasjon og bussterminal ligger sentralt plassert i tilknytning til Furuset sentrum. Furuset ligger like langt fra Oslo sentrum som fra Lillestrøm. Dagens Furuset er et området preget av næringsbygg, villastrøk og 70-talls drabantby. Totalt har Furuset ca 9000 innbyggere. Ca 1000 personer bor i villaområdet, Gamle Furuset, og ca 4500 personer bor i drabantbyen rundt Furuset sentrum, dette er tall fra 2006.

Oslo er per dags dato den byen som vokser raskest i Europa, og Groruddalsområdet er det området i Oslo som er mist utbygd. Dette betyr at store deler av Oslos vekst må tas hånd om her. De fire bydelene som danner Groruddalen vil ha behov for mellom 30 000 til 40 000 nye boliger innen 2025. I Furuset forventes en økning på 2160 nye innbyggere innen 2025, det forventes en økning på mellom 1000 til 2000 nye boliger, og mellom 1400 til 2800 nye arbeidsplasser innen samme tidsperiode.

Vårt utdelte oppgaveområde er Verdensparken. Oppgaveområdet er en blanding av et et parkområde og et boligområde med lamellbebyggelse, som ligger litt nord for Furuset sentrum. Området inneholder per dags dato skole og barnehage, men disse byggene er det bestemt at skal flyttes. Dette skaper en del areal som vil stå fritt.

Verdensparken

PROBLEMSTILLING “Hvordan utvikle verdensparkområdet for fremtidsrettet og bærekraftig boligfortetting, samt forbedre forbindelsen mellom boligbebyggelse og eksisterende grøntareal?”

side 3

HØYDELAGSKART Verdensparkenområdet har et variert og spennende terreng. I vest finner man Gamle Furuset oppe på et høydedrag som går på tvers med selve Groruddalen, mens verdensparkområdet ligger i skråningen på vei ned mot dalbunnen. I øst stiger terrenget igjen opp på andre siden og danner et nytt høydedrag på tvers av Groruddalen. Selve parken i vest er preget av ravineformer, disse landskapsformene skaper gode rom

som er verdt å ta vare på. Fra Furuset sentrum i sør til enden av Verdensparken i nord er det noe hellende terreng. På grunn av den eksisterende lamellbebyggelsen på østsiden og dagen skole/barnehage på vestsiden får man et fint gatedrag hellende nedover mot nord og mot enden av parken. Gransdalen som ligger øst for verdensparkområdet drar med seg kaldluftsstrømmer og påvirker lokalklimaet i området.

Hoveddrag

Ravinedrag

Gatedrag

Ravineformer i Verdensparken skaper gode uterom. 155 moh 150 moh 145 moh 140 moh 135 moh 130 moh

140 moh 135 moh 130 moh

100 meter

A’ side 4

ROMANALYSE - 3D-MODELL

C’

A’

B’

side 5

ROMANALYSE - SNITT

A’

B’

C’ side 6

TIDSLINJE Furuset og resten av Groruddalen har de siste 200 årene gjennomgått store forandringer. Nye tider har tatt med seg nye funksjoner og infrastruktirer til området.

Før 1840 var Groruddalen preget av jordbrukslandskap med noe spredt gårdsbebyggelse. Groruddalen var en viktig ferdselskorridor, og oldtidsveien til Nidaros gikk gjennom dalen.

Utbygging av furusetområdet til drabantby samtidig med utbygging av Furusetbanen T-bane Gran skole åpnes

Furuset senter åpnes

Furuset forum flerbrukshall åpnes

1990

1984

1979

1978 1971

1970-tallet

1960

1947

1900

1854

1840

Før 1840

Rundt 1840 skjedde det en industrialisering av jordbruket. Det ble mer markedsrettet inn mot Christiania.

Etablering av store eneboligfelt på områdene som i dag er kjent som “Gamle Furuset.” Området var allikevel jordbrukspreget frem til etterkrigstiden.

1812

Jernbanen mellom Christiania og Eidsvold åpner med trasè gjennom Groruddalen.

2012

Gårdsanlegg på Furuset i 1947.

Furuset 1960. Jordbruksområde med noe villabebyggelse.

Ortofoto Furuset 1971.

Future Furuset

Ortofoto Furuset 1984. side 7

DEMOGRAFI Fra “Levekår i Groruddalen,” Fafo-rapporten 2008. Groruddalen består av fire bydeler; Bjerke, Grorud, Stovner og Alna. Furuset ligger i bydel Alna. Innvandring: 23 prosent eller mer enn hver 5. Osloborger bor i Groruddalen. Mer enn 1/3 av beboerne i Groruddalen har selv innvandert, eller har foreldre som har innvandret til Norge. Groruddalen har den høyeste konsentrasjonen av personer med innvandrerbakgrunn i Oslo. På Furuset bor det i underkant av 9000 personer.

Kriminalitet: Kriminaliteten i Groruddalen er på vei nedover, og siden starten av 2000-tallet har det skjedd en relativt stor endring. Nesten alle gjengene og flere de vanekriminelle er blitt borte. Antall straffesaker i Groruddalen de siste årene har ligget stabilt på ca 10 000 saker hvert år. Dette inkluderer alt av registert kriminalitet i Groruddalen. Furuset gikk tidligere for å være et belastet område for kriminalitet, men fremstår i dag som stort sett trykt og godt, etter å ha opplevd en nedgang i kriminaliteten på over 60 prosent de siste årene.

Helse: Beboerne i Groruddalen har markert dårligere helse enn resten av befolkningen i Oslo. Dårlig helse er et problem for alle befolkningsgrupper i Groruddalen. Helseproblemene skyldes altså ikke den demografiske befolkningssammensetningen. Groruddalen er allikevel det eneste stedet i Oslo hvor ikkevestlige innvandrere har bedre helse enn den etnisk norske befolkningen.

Trivsel: 8 av 10 beboere i Groruddalen synes naboforholdene og de sosiale forholdene i sitt nærmiljø er gode, men bildet er komplekst. Det meldes om god tverrkulturell kontakt samtidig som Groruddalen er det stedet i Oslo hvor folk er mest skeptiske til innvandere. Innbyggere i Groruddalen tegner et positivt bilde på området de bor i og der rapporteres at de i stor grad trives i sitt nærmiljø. De er lite plaget av kriminalitet, men noe plaget av støy, fra blant annet E6.

Arbeid: Det er en større arbeidsledighet i Groruddalen i forhold til resten av byen. Og det er flere personer som har vært utenfor arbeidsmarkede i lenger tid. Stor arbeidsledighet genererer liten inntekt. Groruddalen har den laveste gjennomsnittsinntekten i hele Oslo. Grorddalen er også stedet hvor flest personer er avhengig av overføringer fra det offentlige, men denne tendensen gjelder ikke for ikke-vestlige innvandrere. Det er en høyere andel ikke-vestlige innvandrere i arbeid bosatt i Groruddalen enn ellers i byen. Ikke-vestlige innvandrere i arbeid bosatt i Groruddalen har høyere inntekt enn ikke-vestlige innvandrere i arbeid bosatt i resterende deler av Oslo.

Befolkningssammensetning (prosentvis)

Utdanningsnivå (prosentvis av befolkningen med fullført utdanning for personer mellom 16 og 74 år.

(FAFO-rapporten, 2008)

(nrk.no)

Egenvurdert helse (prosentvis)

Helsestatus (prosentvis)

Kvinneandel

Gjennomsnittsalder

Andel med lav Andel ikke-vestlige Andel flykninger utdanning* innvandrere

Grunnskole

Videregående

Universitet/høyskole

Ufør

Midlertidig ufør

Langtidssyk

Dårlig helse

Furuset

Groruddalen

Oslo total

* Kun for personer i alderen 16-74 år.

God helse

(dittoslo.no)

side 8

BYGNINGSTYPOLOGI

Lamellblokker

Furuset er todelt når det kommer til selve boligtypologien, der lamellblokkene preger området i svært høy grad, sammen med villastrøket oppe på åsen vest for verdensparken. Generelt typoligisk dominerer også næringsbyggene Furuset sentrum, området sør for verdensparken. I dag preger også de to skolene bygningstypologien i verdensparken, men disse skal flyttes og rives.

Tetthet

Tidlig på 70-tallet ble Furuset T-bane utbygd, og i den sammenheng ble også store deler av Furuset drabantby bygget med sine lamellblokker. Denne typologiske bygningsmassen preger landskapet rundt verdensparken i aller størst grad, og har også den største tettheten mennesker per kvadratmeter bebygd areal.

Rekkehus Tetthet

Lamellblokkene er den boligtypologien som synes best rundt Verdensparken.

Innimellom eneboligbebyggelsen kan vi finne noen få rekkehus i med forskjellig utforming, og bygd i forskjellig stil. Denne typen bolig byr på en middels tetthet av mennesker, men preger ikke området nevneverdig.

Eneboliger

Tetthet

4 3

Hvis vi beveger oss opp i åsen, vil vi se at Gamle Furuset er sterkt preget av eneboligbebyggelse, ofte i villastil. Dette området har blitt gradvist utbygget siden starten av 1900-tallet, og er sammen med lamellblokkene den mest typiske boligtypen i området. Eneboligbebyggelsen har en svært lav tetthet i forhold til blokkbebyggelsen.

Paviljongbygg 2

Med paviljongbygg menes de byggene i Furuset som er f.eks. skoler og barnehager og andre offentlige bygg som har samme typologi. I verdensparken er det i dag to skoler som skal rives, og flyttes.

Næringsbygg Næringsbyggene i Furuset omfatter bl.a. Furuset senter, som er det første bygget man ser når man kommer til Furuset med kollektivtransport.

6 side 9

NÆRINGSSTRUKTUR

Barnehager Skoler

Framtidig skole Furuset Senter Idrett

AVFALL

Restavfall, glass og metall

På Furuset ligger nesen all næring konsentrert rundt Furuset Senteret. En konsekvens av en stedsutvikling som ønsker å skape et mer samlet bydelssentrum, med kulturtilbud, arbeidsplasser og handel i midten, mens boligarealene med barnehager og skoler er etablert rundt sentrumskjernen. Verdensparken ligger sentralt plassert på Furuset i forhold til sentrumskjernen. Verdensparken fremstår dermed om et av de mest sentrale grøntområdene på Furuset.

Plast og matavfall

Innsamlingspunkt for klær, rest, glass og metall

Illustrasjon dypoppsamlerprinsipp.

Renovasjonsetaten i Oslo har på Furuset begynt å utnytte bruken av dypoppsamlere. Dypoppsamlere er containere som ligger under bakkenivå, og heises opp når de skal tømmes. Dette er svært fordelaktig, da det frigjøres mye areal som kan brukes til helt andre og hyggeligere formål. Disse dypoppsamlerne har kildesorteringsmuligheter, i tråd med Oslo kommunes søppelpolitikk og ses stadig hyppigere i boligområder med en høy tetthet av mennesker. (www.renovasjonsetaten.oslo.kommune.no)

Dypoppsamlere utenfor lamellblokkene i verdensparken side 10

SOL / SKYGGEANALYSE VERDENSPARKEN - 1. JULI

VERDENSPARKEN - 1. FEBRUAR

sammenfattelse kl 08.00-12.00-16.00

kl 20.00

kl 12.00

kl 08.00

kl 12.00

LAMELLBLOKKER/GRAN SKOLE - 1. JULI

LAMELLBLOKKER/GRAN SKOLE - 1. FEBRUAR

Verdensparken: I sommerhalvåret er verdensparken eksponeret for sol i de fleste af dagtimerne fra kl. 8 og frem. Specielt er den åbne og flade del af terrænet af solrig. I aftentimerne ændre sol-skygge forholdet sig markant. Skråningerne i vest er om aftenen skyggefulde og terrænet trækker skygger i den øvrige del af verdensparken.

I Vinterhalvåret er de nordvendte skråninger særdeles skyggefulde, hvorimod der på de sydvendte er størst chance for sol. Den eksisterende vegetation skaber i vinterhalvåret en del skygge.

kl 16.00

kl 20.00

Lamelblokkene i øst: De halvåbne gårdarealer er, på nær et par morgen- og aftentimer, i vid udstrækning eksponeret for sollys hele dagen. Det samme er gældende for de åbne flade arealer hvor skolerne i dag er beliggende. Arealerne her bliver dog gradvist skyggefulde hen mod aftenen.

Vinterhalvåret er for lamelblokkenes vedkommende i udbredt grad præget af skygge, de flade arealer hvor skolerne ligger, er dog eksponeret for sol.

side 11

LOKALKLIMA Groruddalen utgjør en ca 9 km langstrakt U-dal som fra Bryn-Økern strekker seg i en nordøstlig retning. Fra sentrum til kommunegrensen i øst varierer dalbunnens bredde fra 2,5 km til 0,5 km. På tvers av dalen fremgår det flere høydedrag, hvor Ekebergåsen og Grefsenåsen er de mest fremtredende. Alnabekken og Tokerudbekken renner i dalbunnen og spiller en viktig rolle for de klimatiske forholdene med henhold til ventilering. Kaldluftdrenasjen følger dalbunnen med tilsig fra dalsidene.

Lokalklimavurderingen for Groruddalen (2003) understreker den klare sammenhengen mellom luftkvaliteter og grønne områder. Grønnstrukturen må derfor sees i sammenheng med den lokalkimatiske situasjonen slik at utluftningskorridorer med betydning for luftkvaliteten ivaretas, eller styrkes. Renere luft i Grorudalen vil også kunne ha synegieffekt medføre høyere luftkvalitet i Oslo sentrum. Groruddalen sine lavere partier hvor grunnvannet ligger høyt og vegetasjon, terreng og bebyggelse demmer opp for utluftting vil fort føre til stagnering av kaldluftdrenasjen. Langs Groruddalen finner man trange partier (sadelparti) hvor terrenget er flatt i bunn med stigning opp mot hver side. Dette bidrar til å hindre drenering av av luft, som igjen fører til stagnering av luftmasser. Nord for Verdensparken hvor Alnaelven i dag renner finner man et slikt stagnasjonsområde.

Vinden spiller en viktig faktor for ventilering av dalen. Den fremherskende vindretningen gjennom året kommer fra nord-nordøst, om sommeren skifter den fremherskende vindretningen til sydvest. Sadelparti

Høydedrag på tvers av Groruddalen

Fremherskende vindretning vinter

Kaldluftstrømmer

Lokale høyder

Luftstagnering

Fremherskende vindretning sommer

Høy grad av luftforurensing

Furuset

side 12

VEGETASJON Det er mye grøntareal på Furuset, og verdensparkområdet er et grønt område med mye vegetasjon. Parken består av store åpne gressletter samt mye bjørk, gran og furu.

På østsiden av områdeavgrensningen finner man et grantrebelte som skjermer lammellblokkene fra ringveien. I ytterkanten av parken på vestsiden finner man mye bjørketrær samt noe selje. Ved ravineformene finner man et felt med mye furu, dette feltet Uteområdene tilknyttet lamellbebyggelsen på Furuset er i stor fortsetter langs gangstien og nordover i parken. Rundt ballplassen grad beplantet og opparbeidet, men kvaliteten er noe varierende. som finnes i dag er det plantet en del spisslønn. Lengst nord Bebyggelsens åpenhet gjør at i noen situasjoner kan det være vanskelig innenfor områdeavgrensningen finnes et bjørkefelt som følger å skille hvilke områder som er offentlige og hvilke som er private. gangstien i parken. Beplantningstettheten, de svart-hvitt spekkete Villaområdet, Gamle Furuset, er også med på å sette et grønt preg på bjørkestammene og lyset som slipper igjenom gir estetiske kvaliteter Furuset på grunn de mange private hagene. til området.

Pinus Sylvestris (Furu)

Acer Platanoides (Lønn)

Betula Pendula (Bjørk)

Pseudotsuga (Douglas)

Salix Caprea (Selje)

Picea Abies (Gran)

Samlet vegetasjon.

side 13

BLÅGRØNN STRUKTUR Grønnblå struktur i Groruddalen Tett vegetasjon med stor betydning for lokalklima

Elvedrag med tilhørende vegetasjon

Blågrønne forbindelser

Vann

Verdensparken Trafikert vei

Tron

svei

im dhe

e Østr

Ring 3

Bekkeløp i Verdensparken

vei Aker

Ser man på den overordnede blågrønne strukturen i Groruddalen er hovedelementene marka som rammer inn dalen, med Lillomarka i nord og Østmarka øst for E6, samt Alnaevlen og Tokerudbekken med opphav i Lillomarka. Målet for Oslo kommune er å gradvis styrke denne blågrønne strukturen i Groruddalen til en mer sammenhengende blågrønn forbindelse på langs og tvers av hele dalen, ved å knytte en grønn midtakse i dalbunnen til tversgående akser mellom Lillomarka og Østmarka.

En rekke tiltak for å bedre en sammenhengende grønnstruktur i dalbunnen har vært et hovedfokus i perioden 2007-2009. Med prosjektet Alna miljøpark er arbeidet med en fullstendig gjenåpning av Alnavassdraget i gang. I perioden 20102013 vil et større fokus bli rettet mot å forbedre sammenhengen mellom dalbunnens og dalsidene sine kvaliteter. Å gjenåpne rørlagte vassdrag på tvers av dalen blir derfor en viktig del av prosessen med å knytte sammen de ulike bydelene i groduddalen med et blågrønt nettverk. Verdensparken er en av fire planlagte bydelsparker som vil ha en sentral rolle i dette arbeidet. På Furuset går det tre bekker i rør, Gransbekken, Bakåsbekken og Senterbekken. Ved å gjennåpne de rørlakte bekkedragene vil det bidra til å styrke den ønskede blågrønnestrukturen. Furuset er preget av store grøntarealer, utfordringen for den videre utviklingen blir å lege bedre tilrette for bruken av disse arealene. Fokuset ligger på å utvikle offentlige uterom som vil fungere som attraktive møte- og aktivitetsplasser.

Oslo kommune sin konseptplan for blågrønne forbindelser i Groruddalen. (Oslo kommune, Handlingsporgram, 2011)

Blågrønne forbindelser på Furuset ( Oslo kommune, Planprogram, 2011)

Originalt bekkeløp Bekk i rør

Områdeavgrensning

side 14

INFRASTRUKTUR Verdensparken gennemskæres af mindre cykel- og gangstier, som løber på tværs af terrænet fra vest mod øst, med forbindelse til boliglamellerne og mulighed for bevægelse mod syd og øst. I nord løber en bilvej med fortov og i øst afgrænses projektområdet af ringvejen som er forbeholdt bilisme og uegnet for gående og cyklister. Igennem området

langs lamelblokkene løber en bilvej med tilhørende fortov, der er i dag mulighed for gennemkørsel. Parkeringsarealerne er sporadisk placeret oftest i forbindelse med de større veje. Kollektiv transport forefindes ved Furuset Centret og ved ringvejen i øst.

Bilvei uten fortau Bilvei med fortau Villavei Gang- og sykkelvei Parkeringsareal side 15

SWOT-ANALYSE

Oppsummering av fase 1

Strengths

Weaknesses

* Furuset er et flerkulturelt område hvor befolkningen er sammensatt av personer fra over 140 forskjellige land. Dette skaper mangfold samt en spennende og sammensatt befolkningsgruppe.

* Verdensparken fremstår i dag som et stort rom uten spesielt mye program, og parken kan virke noe folketom.

* Området har mange leiligheter i kort avstand til Furusetsenteret og senteret er et knutepunkt for kollektivtrafikk.

* Verdensparkområdet er preget av en dårlig lokal infrastruktur. Furustien, som er en gang- og sykkelvei gjennom området, blir mye benyttet til ulovlig bilkjøring.

* Kriminaliteten på Furuset har gått ned med over 60 prosent de siste ti årene, så det er trygt å bo på Furuset, og innbyggerne som bor her tegner et positivt bilde på stedet.

* Gran skole og barnehagen som ligger innenfor området i dag gir en del folkeliv til parken, men disse byggene skal flyttes, og dette vil mest sannsynelig føre til at parken blir enda mer tom for mennesker.

* Lamellblokkene som dominerer området har en høy boligtetthet og huser mange mennesker.

* Lamellblokkene i området kan fremstå som massive og triste, og trenger en del oppussing.

* Selve parken i verdensparkområdet inneholder mange gode rom og viktige grøntområder som bør bevares i størst mulig grad. Furuset er i sin helhet et grønt område.

* Beboerne på Furuset og resten av Groruddalen har en dårligere helse en den gjennomsnittlige osloborger. Det er også en større arbeidsledighet her enn i resten av byen.

Opportunities

Threats

* I vedensparkområdet har man mulighet til å få til en god boligfortetting samt skape gode samspill mellom park, eksisterende bebyggelse og ny bebyggelse hvis man gjør det på riktig måte og med mennesklig skala i fokus.

* 90 prosent av Furusets befolkning mellom 0 og 20 år har idag innvandererbakgrunn. Det er viktig med mangfold, og et område blottet for etnisk norske beboere er ikke mangfoldig. Det er viktig at ikke Furuset og Groruddalen ikke blir rene invandrerbydeler.

* Furustien har potensiale til å bli en ny god gate med innhold av både vann fra bekkeåpning og grønne elementer fra parken samt tas seg av nødvendig trafikk til boligene. * På Furuset har man mulighet til å skape byens beste bomiljø.

* En overordnet plan for hele Groruddalen er å få etablert blå/grønne forbindelser på kryss og tvers av hele dalen. Et viktig blå/grønt drag kan gå fra Østmarka, gjennom Furuset og opp til Lillomarka i nord. Dette vil bedre lokalklimaet i området, samt styrke luftkvaliteten for hele Oslo.

side 16

Fase 2

“Gjennom bærekraftig boligfortetting på Furuset skaper vi en unik forbindelse mellom eksisterende park og boligareal.”

side 17

IDÉ / KONSEPT

Vi ønsker å skape et godt og mangfoldig boligområde ved å fortette fremtidsrettet og bærekraftig i verdensparkenområdet.

Området vi ønsker å bygge ut stod tidlig klart for oss. Vi har et ønske om å bevare mest mulig av det eksisterende parkarealet og ønsker derfor å legge utbyggningen til der hvor Gran skole i dag holder til. Vi ønsker i størst mulig grad å kun bygge ut på arealer hvor det tidligere har vært utbygd. Takene i boligområdet skal fungere som forlengelser av parken. Vi ser for oss grønne tak, enten som oppholdsarealer, til overvannshåndtering, eller til begge deler. Områdets beboere skal kunne benytte seg av Verdensparken, men det nye boligområdet skal ikke gå på bekostning av tilgangen til Verdensparken. Verdenparken skal fortsatt fungere som et rekreativt tilbud for hele Furusets befolkning.

Ideen er å bygge lave byggninger, dette for å ikke stjele kvaliteter som utsikt og solforhold fra de eksisterende lamellblokkene i området. Vi ser for oss en økende høydegradient fra vest mot øst, dette vil spille godt med terrengformene i Verdensparken. Ingen av de nye byggene vil bli høyere enn tre etasjer, og vil ha en gesimshøyde på maks 10 meter. Vi ønsker også å gjøre noe med infrastrukturen i området. Vi ser for oss en gate med mulighet for gjennomkjørring på grunn av søppeltømming, brann og lignende, men med restriksjoner. Vi tenker parkering under bakken i kjellere i nordlig og sørlig ende av byggeområdet. Hovedtanken bak utformingen til den nye gaten vil være å tilrettelegge mest for gående og syklende.

Med parkens helning, den nye bebyggelsen samt den eksisterende, vil området danne en v-formet gradient som heller gradvis nordover. Med gradienten fra øst mot vest får vi den eksisterende bebyggelse ned i en mer human skala.

Vi mener den nordre delen av parken og ravineformene i vest er bevaringsverdige. Vi ønsker derfor å begrense utbyggingsområdet til innenfor den blåstiplede linjen.

Etasjehøyder og skyggelengder. Sol 4. august kl 13.30. Konseptprinsipp

side 18

PROSESS Vi hadde tomta vi ønsket å bygge ut og vi hadde en ide om lavhusbebyggelse med stigende gradient mot øst. Med dette som utgangspunkt prøvde vi oss først med et signalbygg for virkelig å sette Furuset på kartet. Inspirert av det danske arkitekrkontoret Bjarke Ingels Group kom vi opp med dette konseptbygget. Tanken bak utformingen var at bygget skulle reflektere kotene i parken, danne en organisk forside, og gi et stramt gateløp på baksiden. Inspirasjon: Terrassebyggene til Bjarke Ingels Group i København, med bygningsgradient og gode solforhold. (big.dk)

Etter midtveisevalueringen innså vi at bygget ble for massivt, og ikke særlig menneskevennlig. Furuset har dessuten allerede et signalbygg i dag, moskeen man ser ifra E6. Bygget måtte brytes opp. Dette prøvde vi å gjøre på flere måter. Vi prøvde både med rigide og løsere strukturer. Vi eksperimenterte med stramme gateløp, og med store, utflytende shared space bygulv.

Grunnformen er beholdt, men den massive formen er brutt opp.

Vi forsøker å bryte opp til midre former for å skape bedre rom.

side 19

PROSESS

Boligenheter med forhager med gode solforhold.

Shared space bygulv.

Kjøleskapmagneter: Svært spredt bebyggelse over hele parkgulvet.

Vi beveget oss lenger og lenger vekk ifra den opprinnelige ideen om en stor bygning. En stund tenkte vi å lage mange like bygninger før vi fikk ideen om å lage et boligområde bestående av en «suppe» av ulike boligtypologier. Inspirert av BO01, et område i Västra Hamnen i Malmö, begynte vi å nærme oss en løsning vi kunne like.

Inspirasjon: Bo01 i Malmö. (savegriffintown.wordpress.com)

Forslag til bebyggelse basert på en torgstruktur.

Vi ønsker å oppnå gode uterom for mennesker.

Forslag til bebyggelse der fotavtrykkene til byggene i Bo01 er tatt i bruk.

(forum.skyscraperpage.com) side 20

PROSESS Brytninger og uorden var kvaliteter vi likte, det var med på å danne spennede rom og ga ofte veldig gode solforhold til rommene som vi skapte, allikevel så vi et behov for å lage en form for «ordnet kaos» i rotet. Forslaget legger til rette for gode forbindelser og møteplasser mellom den eksisterende bebyggelsen og parken gjennom den nye bebyggelsen.

Felles skisseforslag nr. 1: Spredt bebyggelse, der kaoset råder.

Felles skisseforslag nr. 2: Kaoset har blitt ryddet opp, og de gode uterommene er prioritert.

side 21

GREP

Verdensbo - et mangfoldig bomiljø

Infrastruktur

Verdensparken utformes etter de gåendes premisser Parkering plasseres under bakken

Nærhet til kollektivtransport

Fortetting

155 nye leiligheter

De�inerte gårdsrom - Fellesskap rundt uterom hvor man leker trygt og møter naboen

Gode forbindelser mellom eksisterende boliger og park

Bebyggelse med landskapet

Bevarer karakteristiske landskapsformer

Overvann

Kurlandsbekken åpnes - Bringer nye kvaliteter til verdensparken

Opprettholder gode solforhold for beboerne Park in�iltrerer boligmasse

Lokal overvannshåndtering i gårdsrom

Alna miljøpark

Lamellblokker

Villabebyggelse

Dagens situasjon: To hovedforbindelser mellom parken og den eksisterende boligbegyggelsen.

Ny situasjon: Park møter bolig. Flere grønne forbindelser mellom eksisterende boligmasser og park.

Offentlig rom Offentlig møteplass Halvoffentlig rom

Forbindelser mellom møteplasser og oppholdsrom.

Furuset senter Kollektivtransport Marka

side 22

PLAN 1:1000

Tegnforklaring Ekvidistanse: 1m

Eksisterende bygg Nye boliger

Eksisterende tre

Nytt tre Ă&#x2026;pnet bekk Overvannsrenne SĂ¸ppelpunkt Terrengbed

Sandkasse

Tredekke

Granittdekke Asfaltvei

Eksisterende kote Ny kote

side 23

SNITT

Aâ&#x20AC;&#x2122; A

Bebyggelsen bringes ned i human skala.

side 24

Bâ&#x20AC;&#x2122;

PLAN 1:500 Tegnforklaring Ekvidistanse: 1m

Eksisterende bygg Nye boliger

Eksisterende tre

Nytt tre Åpnet bekk Overvannsrenne Søppelpunkt Tråkkheller

Terrengbed

Sandkasse

Tredekke

Granittdekke Asfaltvei

Eksisterende kote Ny kote

side 25

SOL OG SKYGGE-ANALYSE 1. juli kl 08.00

1. juli kl 12.00

1. juli kl 16.00

1. juli kl 20.00

1. mars kl 12.00

I sommeren ser man ved den nye bebyggelse store lyse rum. Bebyggelsens fald i højde fra øst mod vest samt bebyggelsens åbninger i sydlig retning bevirker i dagtiden et godt lysindfald. Om aftenen vil der på grund af bebyggelsens åbninger i nordøstlig retning, fortsat være sol i 3 ud af 4 gårdsrum til sent på aftenen. I foråret bevirker bygningernes fald i højde fra øst mod samt åbningerne i bebyggelsen mod syd at gårdsrummene fremstår solrige. Furustien mellem den nye og gamle bebyggelse fremstår ligeledes med meget sol. Verdensparken er upåvirket af den nye bebyggelse og fremstår fortsat med sol det meste af dagen.

side 26

GÅRDSROMMET Mange benker i gode rom med gode solforhold vil bidra til at flere mennsker bruker uterommet. Integrerte sandkasser til lek for de minste barna. Inspirasjon: Tørketålende og høy vegetasjon i kombinasjon med et tredekke i et gårdsrom i København. (schonherr.dk)

Tredekke.

Romskapende vegetasjonsområder med tørketålende vegetasjon i småkuppert terreng.

Granittdekke rundt inngangene.

Inspirasjon: Høye gressarter og annen vegetasjon er gode romdannende elementer, og danner et interessant møte mellom det rigide og det organiske. (schonherr.dk)

Lave leilighetskomplekser danner vegger for uterom med gode solforhold.

Inspirasjon: Opphøyde bed og terrengforskjeller gir spennende uterom. (claudecormier.com)

side 27

TEKNISK PLAN 1:500

143 moh

144 moh

145 mo

h 14 6m o

14 7m

14 9m

h Tegnforklaring

Ekvidistanse: 1m

Eksisterende kote Ny kote

Tråkkheller

Åpnet bekk Overvannsrenne

ges

x 137,3moh

ges

x 142,2moh

x 135,9moh

x 135,4moh

gesimshøyde 9,5m

135moh

136moh

137moh

138moh

140moh

142moh

h 144mo

143m

141moh

139moh

x 135,4moh

135moh

x 138,5moh

OK gulv 143,3m

gesimshøyde 9,

138mo

h øyde 9,5 m

gesimsh

OK gulv 142moh

x 142,8moh

oh 36m m 9,5 yde shø

OK gulv

x 137,5moh

gul

im ges

v gul OK oh m 138 m 9,5 gh

ulv OK g oh 142m m

5 gh 9,

x 141,5moh

OK gulv 135,3moh

gesimshøyde 9,5m OK gulv 139,5moh OK gulv 143moh gesimshøyde 9,5m

gesimshøyde 9,5m

side 28

gesimshøyde 9,5m

x 141,5moh

x 137,3moh

x 135,7moh

136 136 moh mo h

x 138,8moh

v gul oh OK ,2m 138 ,5m 6 gh

ulv OK g h o 142m 5m gh 6,

x 137,5moh

x 141,4moh

OK gulv 137,5m oh gh 6,5m

x 135,9moh

136moh

x 138,5moh

gh 6,5m

139m

x 141,1moh

x 142,5moh

,5m

e6 øyd msh

v1 gul

ges

oh 38m 6,5m yde ø h ims

esim

6,5m

de høy ims

6, yde ø h s

137

gu OK

138

lv K gu

lv 1

m 42,7

m 41,6

,5m

36 lv 1

141

mo h

140moh

142moh

138moh

TERRENGBEARBEIDELSE Den karakteristiske landskapsformen i Verdensparken preget av ravineformer bevares i høy grad.

Høydelagskart med nye koter

Noe bearbeidelse gjøres grunnet bekkeåpning og nødvendige inngrep grunnet ny bebyggelse. Landskapsformene i parken vil i hovedsak framstå slik den gjør i dag.

Gamle kotelinjer

side 29

VEGETASJONSPLAN Grønne flater

Eksisterende og ny vegetasjon Gressflate Vegetasjon Plantebed

Grønne tak (sedum)

Terrengbed med tørketålende plantearter

Verdensparken er et grønt område i dag, og vil med våres grep bli enda grønnere. Alle de nye bygningene vi plasserer ut i området vil få grønne sedumstak, dette er bærekraftig både med tanke på overvannshåndtering og som bidragsyter til ren luft og godt lokalkilma.

Gårdsrommene som dannes mellom den nye bebyggelsen vil få mange store bed med forskjellige tørketålende gressarter og eventuelt bregner der det er mer skyggefult. Vi ønsker å bruke arter som for eksempel Festuca glauca (blåsvingel), Elymus magellanicus (magellankveke), Acorus calamus (kalmusrot), Calamagrostis varia (rørkvein), Dryopteris

Artsliste

Eksisterende vegetasjon Ny vegetasjon Plantebed Grønne tak (sedum)

Terrengbed med tørketålende plantearter

Eksisterende vegetasjon Ny vegetasjon Betula pendula (bjørk) Salix caprea (selje) Pinus sylvestris (furu)

Acer platanoides (spisslønn) Picea abies (gran) Betula pendula var. dalecarlica (pollenfri bjørk)

filix-mas (ormetelg) og Athyrium filix-femina (skogburkne) osv. Disse artene vil med sine forskjellige høyder danne mange spennede mindre rom.

Av trebeplantningen ønsker vi å benytte oss i størst mulig grad av den stedegene vegetasjonen. Området domineres av bjørk, furu og gran, så dette er arter vi ønsker å benytte oss av. Med tanke på universell utforming og pollenallergi ønsker vi å benytte oss mye av Betula pendula var. Dalecarlica (pollenfri hengebjørk). I tillegg ønsker vi å plante en del Salix caprea (selje) og Acer platanoides (lønn) i området.

Betula pendula var. Dalecarlica (pollenfri hengebjørk) (cartinafinland.fi)

Dryopteris filix-mas (ormetelg) (upload.wikimedia.org)

Festuca glauca (blåsvingel) Elymus magellanicus (t2.gstatic.com) (magellankveke) (vivaipriola.it) side 30

OVERVANN 1:1000 Tegnforklaring Ekvidistanse: 1m

Eksisterende kote Ny kote

Regnvannsstrømmer

Åpnet bekk

Overvannsrenne

moh 140

oh 1m

8 13

142moh

Grønt tak (infiltrasjon)

x 142,7moh

x 137,3moh x 135,4moh x 141,1moh

x 138,5moh

x 141,4moh

x 138,8moh

x 135,7moh x 135,1moh

136

x 142,5moh

x 135,9moh x 137,5moh

mo h

x 142,2moh

x 141,5moh

x 142,8moh

133moh

134moh

135moh

137moh

138moh

139moh

140moh

141moh

142moh

143m

144m

145m

moh

149

152

h 150mo

151

146m

A’

136moh

135moh

side 31

OVERVANN moh 154 153 152 151 150 149 148 147 146 145 144 143 142 141 140

A Grønne tak (sedum)

A’ Overvannsrenner

Bekkeåpning

moh

140

139

138

138 (regjeringen.no) 137

(ekologiskabyggvaruhuset.se)

(byggemiljo.no)

Alle de nye byggene vil få grønne sedumtak. Dette er fordelaktig både estetisk og lokalklimatisk, i tillegg er det positivt med tanke på overvannshåndtering, sedumplantene fordrøyer takvannet. Det er i hovedsak leiregrunn i Verdensparken. Leiregrunn er lite permeabelt og har liten infiltrasjonsevne. De grønne takene vil ha en relativt høy lokalinfiltrasjonsevne og ta opp mye av regnvannet som faller på flatene. Overskuddsvannet vil føres med takrenner og slutte seg til overvannssystemet på bakkeplan.

136 i byrommene som tar opp takvann Vi ønsker å anlegge overvannsrenner og overflatevann, og fører dette vannet 135 ut til bekken. Vi ser på dette som en god måte å fordrøye overvannet på. I dag renner alt overvannet fra 134 parken ned i sluk, og vekk i rør. Vi ønsker å få vannet opp i dagen for å 133 bevisstgjøre Furusets beboere på at overvann finnes og må håndteres på en 132også en positiv og beroligende effekt på god måte. Åpent rennende vann har mennesket. Overvannsrennene skal 131være utformet med rister og lignende der de krysser gangveier, de skal ikke være hindringer for den daglige ferdselen i gårdsrommene.

(flickrhivemind.net)

137 (sv.no) 136

Vi ønsker å gjennåpne Kurlandsbekken135 på toppen av bakken 134 den gjennom i vestenden av Verdensparken, for så å føre boligbebyggelsen i nord. Overvannsrennesystemet fra det nye 133 boligområdet vil renne ut i bekken i det nordligste gårdsrommet. Vi 132 ønsker at bekken skal renne så naturlig som mulig nedover parken 131 og ha et naturlig preg. 130

side 32

UTSNITT 1:200 Snitt Tegnforklaring Ekvidistanse: 1m

Nye boliger

Eksisterende tre Nytt tre

Åpnet bekk

Overvannsrenne

Regnvannsstrøm Tråkkheller

moh

Plantebed

140

Terrengbed

139

Granittdekke

136

138

Tredekke

137 135 134

Eksisterende kote Ny kote

Benk

133 132 131

B’

moh

140

139

138

137

136

135 134

133

132

131

130

C’

side 33

VEIPROFILER Med vårt prosjekt gir vi Furustien et løft. Fra å ha vært en gangvei uten gjennomkjøring, men som ikke har blitt overholdt, åpner vi nå opp for noe trafikk. Vi åpner for kjøring til parkeringskjelleren i sørenden av boligfeltet fra ringveien i sør, og til parkeringskjelleren i nord fra ringveien i nord. Vi legger ikke opp for gjennomkjøring med bil i området, men det vil ikke være noen fysiske hindringer som hindrer det heller. Søppelbil, brannvesen, taxi og liknende vil ha lov til å kjøre gjennom området ved behov. Det vil ikke lenger være mulig å kjøre mellom Furustien og Furusetsenteret slik det er i dag. Dette vil minimere gjennomfartstrafikk. Nye Furustien vil være utformet med tanke på gående og syklende og vil fungere som en god hovedåre gjennom Verdensparken til og fra t-banen og Furusetsenteret. Veien vil ha en minstebredde på 4 meter gjennom hele området. I nord vil det i tillegg være 2 meter brede gangfelter på begge sider av veien. I sør vil det være et 2 meter bred gangfelt på den ene siden. Vi tilrettelegger for opptil 205 parkeringsplasser under bakken i to parkeringskjellere. Dette tilsvarer en parkeringsplass per boenhet. 50 av disse parkeringsplassene vil være gjesteparkeringer. Vi legger også opp til innendørs sykkelparkering i parkeringskjellerene.

Areal til p-kjeller.

1.5000

2.0000

0.2500

4.0000

1.5000

4.0000

1.5000

2.0000

4.0000

2.0000

1.5000

side 34

VISUALISERINGER

Vår løsning vil by på gode og solfylte uterom for mennesker.

side 35

VISUALISERINGER

Uterommene blir spennende for barn med vann, sand, tredekke og hĂ¸y vegetasjon.

side 36

VISUALISERINGER

Overvannssystemer og vegetasjonen kan være med på å gjøre Verdensbo til et spennende og godt sted, selv på regnværsdager.

side 37

REGULERINGSPLAN TEGNFORKLARING PBL KAP.12 REGULERINGSPLAN

BEBYGGELSE OG ANLEGG Leilighetsbebyggelse Uteoppholdsareal Nærmiljøanlegg/idrett

KOMBINERT FORMÅL Leilighet/Barnehage FGr2

SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Veg

GV3

Gangveg HUS M Maks gesimshøyde 6,5 m

Felles parkområde

HENSYNSSONER

GV4

Siktsone

FGr3

HUS L Maks gesimshøyde 9,5

HUS J Maks gesimshøyde 9,5

B4 BYA 1836m 2

HUS H

Maks gesimshøyde 9,5

Uteoppholdsareal

HUS F

FA2

B5 BYA 242m2

HUS K

Maks gesimshøyde 9,5

HUS G

B3 BYA 275m2

HUS A

B1 BYA 275m2

Maks gesimshøyde 9,5

Maks 2 gesimshøyde 9,5

GV2

LINJE - OG PUNKTSYMBOLER

GV4

Maks gesimshøyde 9,5

HUS D Maks gesimshøyde 9,5

B2 BYA 1600 m2

HUS B 2/3 etg + parkeringskjeller Maks gesimshøyde 9,5

HUS N Maks gesimshøyde 9,5 2/3 etg + parkeringskjeller

HUS I Maks gesimshøyde 6,5 m

Lekeplass

HUS C

HUS E Maks gesimshøyde 6,5 m

B0 BYA Maks gesimshøyde 6,5 m 363m2

FGr1

Aktivitetsområde

GRØNNSTRUKTUR

Avkjørsel Byggegrense Planens begrensning

GV1

Omriss av planlagt bebyggelse Eksisterende bebyggelse Bebyggelse som forutsettes fjernet Eksisterende vegetasjon som skal bevares

B - Boligareal FV - Felles avkjørsel FGr - felles grøntområder GV - Felles gangvei

Reguleringsplan med tilhørende bestemmelser for:

Oslo kommune. Furuset - Verdensparken FA1

100 meter

Prosjekterende: gruppe 9 Tiltakshaver: ILP, UMB

Dato 03.05.2012 side 38

REGULERINGSBESTEMMELSER OSLO KOMMUNE Reguleringsbestemmelser for Verdensparken boligfelt Bydel:Alna Datert 02.04.2012 Innhold: Planens formål og innhold §1 Felles Bestemmelser §2 Bebyggelse og anlegg §3 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur §4 Grønnstruktur §5 Hensynssoner Planens intensjon Det skal etableres blokkbebyggelse i 2-3 etasjer (B0,B1, B2, B3, B4) samt tilkomstvei, felles parkering og uteoppholdsarealer. Det skal legges til rette for barnehage (B0) med tilhørende lekeareal. I tillegg skal Kurlandsbekken gjenåpnes i Verdensparken. Overordnet mål for planområdet 1. Karakteristiske naturkvaliteter, vegetasjon og trær skal så langt som mulig tas vare på. 2. Ny bebyggelse skal tilpasses terrenget, ta hensyn til klima, sol og utsikt. 3. Etablere ny boligbebyggelse i samspill med eksisterende parkdrag. §1 FELLES BESTEMMELSER 1.1 Utfyllende planer 1.1.1 Illustrajonsplan datert 20.04.2012 er retningsgivende for disponering av planområdet. 1.2 1.2.1 1.2.2 1.2.3

Detaljplaner og dokumentasjon ved søknad om tiltak Ved innsending av rammesøknaden skal det legges ved tegninger av plan og snitt, illustrasjoner og landskapsplan i målestokk 1:500 Det skal redgjøres for eksisterende terreng og framtidig terreng, vegetasjon, veier, gang veier, offentlige oppholdsrom og lekeplasser. VA-rammeplan Tiltak i planområdet kan ikke godkjennes før det foreligger en godkjent rammeplan for vannforsynings/overvanns- og spillvannssystemet, samt uttak for brannslokking.

1.4 Rekkefølgekrav 1.4.1 Vegtiltak Vegtiltakene skal være utført før det gis brukstillatelse til byggetiltak innenfor felt B0-B5. 1.4.3 Offentlig gangvei Offentlige gang og sykkelforbindelser skal være ferdig opparbeidet før det kan gis midlertidig brukstillatelse for bygg i felt B0-B5 1.4.4 Parkbeltet Offentlig grøntområdet skal bearbeides samtidig med offentlige gang- og sykkelforbindelser. 1.4.5 Riving av eksisterende bebyggelse Før oppføringen av ny bebyggelse og gjennåpning av bekkeløp gjennom felt B3 kan starte må eksisterende skole og barnehage i felt B2 og B3 rives. 1.4.6 Bekkeåpning Gjennåpningen av Kulandsbekken skal være ferdigstilt før det gis brukstillatelse for byggefelt B4. 1.4.7 Tiltak i boligområdene Følgende tiltak må være utført før det kan gis midlertidig brukstillatelse/ferdigattest for de nye boligfeltene B0-B5. - Tilrettelegging av felles uteoppholdsareal samt lekeareal i fellesområdene. Ferdigstillelse tilpasses hver enkelt utbyggingsetappe innenfor de ulike byggefeltene. - Parkeringskjeller. - Etablering av miljøstasjoner. - Vann og avløpsnett i samsvar med rammeplan for VA.

1.6 Universell utforming Alle nye bygg innenfor planområdet skal så langt det lar seg gjøre tilrettelegges med universell utforming, med universell tilgjengelighet mellom parkeringskjeller, atkomst og uteoppholdsareal. Minimum 30 % av boligene skal gis universell utforming i henhold til livsløpsstandard. 1.8

Arkitektur, estetikk og kvalitet Alle bygg skal gis en god materialbruk og en utforming med høy arkitektonisk kvalitet. Bygningers plassering og utforming skal gi en god funksjonell og arkitektonisk helhetsvirkning i forhold til eksisterende omgivelser.

§2 BEBYGGELSE OG ANLEGG 2.1 Leilighetsbebyggelse – felt B0-B5 2.1.1 I felt B1-B5 skal det oppføres leilighetsbebyggelse i bygg på 2-3 etasjer. Det skal oppføres 155 leiligheter i 14 fritstående bygninger i henhold til Illustrasjonsplan datert 20.04.12. 2.1.2. Bebyggelsen skal plasseres innenfor byggegrensene som er angitt på plankart, gjelder ikke for oppføring av parkeringskjeller under bakken. 2.1.3 Maksimum tillat byggehøyde for de enkelte byggene fremgår av plankartet. 2.1.4 Bebyggelsen skal ha flate tak, hvorav minimum 70% av bebyggelsen skal ha grønne tak. Det tillates en maksimum helningsvinkel á 25 grader om nødvendig, grunnet beplantning. 2.1.4 Innenfor felt B2 og B4 skal det settes av areal til miljøstasjon som skal nyttes til samlingsplass for avfallsdunker og kildesortering for hele planområdet. 2.1.4 Tomteutnyttelse – Tillatt bebygdareal (BYA) skal for hele planområdet ikke overskride 3559m2. Maksimum BYA for felt B0 – 336m2, B1 – 275m2, B2 – 1600m2, B3-275m2, B4-1836m2 og B5-242. 2.1.5 Det skal vektlegges miljøvennlige løsninger, med klimaeffektiv materialbruk som reduserer byggets ressursbruk og klimabelastning til et realistisk nivå. 2.2 Kombinert bebyggelse 2.2.1 Bolig og offentlig tjenesteyting - Felt B0 skal nyttes til barnehage på bakkeplan med tilhørende anlegg, samt leilighetbebyggelse i 2.etasje. 2.2.2 Det skal avsettes min. 25 m² leke- og uteoppholdsareal pr. barn. Uteareal skal utformes i henhold til «Veilederen for utforming av barnehagens uteareal», med muligheter for varierte og trygge aktiviteter i forhold til barnas alder. 2.3 Terrengbehandling 2.3.1 Alle terrenginngrep skal skje mest mulig skånsomt. Skjæringer og fyllinger skal opparbeides på en naturlig måte mot eksisterende terreng og såes til/beplantes. Skjæringer og fyllinger som danner barrierer mellom byggeområder og felles-/friområder tillates ikke. 2.3.2 Bebyggelsen skal plasseres slik at det oppnås en god funksjonell og arkitektonisk helhetsvirkning i forhold til eksisterende omgivelser og landskap. 2.3.3 Støttemurer mot veier og friluftsområder kan være maks. 1, 5 meter høye. Alle murer skal bygges eller forblendes med naturstein. 3.3.4 Eksisterende terreng skal i størst mulig grad beholdes. Deler av tomtene skal opprettholdes som naturterreng, der eksisterende vegetasjon tas vare på. Det skal ikke sprenges ut mer på tomten enn det som er nødvendig for byggegrop og parkering. 2.6 Parkeringsplass 2.61 Parkeringsplassene knyttet til boligene er private. Parkeringen skal skje i parkeringsanlegg i underetasjen. Det tilrettelegges 1,3 parkeringsplass per boenhet. Som tilsvarer 201 parkeringsplasser hvorav 46 er gjesteparkeringer. 2.6.2 Heis knytter parkeringsanlegget til bakkeplan. 2.6.2 Per boenhet tilrettelegges 2,5 parkeringsplasser for sykkel i parkeringsanlegg. 2.7 Utendørsanlegg 2.7.2 Utendørsanlegg skal tilpasses og avtrappes i forhold til det naturlig terrenget. 2.7.3 Uteoppholdsarealene skal har følgende kvaliteter: - Hensiktsmessig utformet med god tilgjengelighet fra boligen - Gode solforhold – Ikke brattere enn 1:3. – Gode oppholdsrom for alle aldersgrupper.

2.7.3 Uteoppholdsarealene mellom boligbebyggelsen skal i størst mulig grad ha tørketåøende vegetasjon. 2.8

Lekeplass Det etableres felles lekeplass for hele planområdet i forbindelse med felles uteoppholsareal, mellom felt B2 og B4. Minimum 500m2 av

2.9

Nærmiljøanlegg/Aktivitet Verdensparken skal opparbeides med ballplass og areal for lek og opphold med gjen nomgående tursti.

§3 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 3.1 Kjørevei 3.1.1 Kjøreveien skal være som vist på kartet. 3.1.3 FA1 er ny offentlig adkomst for planområdet i sør. Felt B0-B2 skal ha avkjørsel fra ringveien i sør 3.1.4 FA2 er forbedret offentlig tilkomstvei for planområdet i nord. Felt B3-B5 skal ha avkjørsel fra ringveien i nord. 3.2 3.2.1 3.2.2

Felles for offentlige trafikkområder Forstøtningsmurer skal oppføres i naturstein. Skjæringer og fyllinger skal opparbeides på en naturlig måte mot eksisterende terreng. Fyllinger skal såes til og større arealer skal beplantes.

3.3 Gangveier 3.3.1 Gangveier ( Gv1, Gv2, Gv3 og Gv4) skal være som vist på plankartet 3.3.2 Gangveiene er felles for alle 3.3.3. Gangvei Gv1 og Gv4 omfatter atkomstvei med forlengelse videre inn i boligfeltet til Gv2 som er forbeholdt gående/syklende, kjøring på veien tillates til eiendommene ved behov. 3.3.4 Gv3 skal integreres i det offentlige uteoppholdsarealet mellom felt B2 og B4. 3.3.5 Gv3 og Gv4 skal være klare bindeledd på tvers av parken mellom øst og vest. §4 GRØNNSTRUKTUR 4.1 Park 4.1.1 Innenfor friområdet/park skal den eksisterende vegetasjonen og landskapsformen i høyest mulig grad ivaretas. Helt nødvendig bearbeidelse tillates i forbindele med bekkeåpning og anleggelse av aktivitetsområder, lekeplass og offentig uteoppholdsareal 4.1.2 Område FGr2 og FGr3 skal opprettholde sin funksjon som grønn sone mellom bebyggelsen og kurlandstien i vest. Vanlig skjøtsel tillates. 4.2 Vassdrag 4.2.1 Kurlandsbekken skal gjenåpnes i felt FGr2, B4 og FGr3. 4.2.2 Bekken skal gis en naturlig preget utforming gjennom parken ( felt FGr2 og FGr3) med tilhørende vegetasjon. Gjennom boligfeltet B4 skal bekken sammensluttes med systemet for overvannshåndtering. 4.3.3 For å redusere terrenginngrepet skal bekken i den grad det lar seg gjøre følge terrengets naturlige nedsenkning i parken. 4.3.2 Nødvendige terrenginngrep i forbindelse med bekkeåpningen skal siden tilpasses og gis et naturlig preg i det eksisterende landskapet. §5 HENSYNSSONER 5.1 Sikringssone I området mellom frisiktlinje og kjøreveg (frisiktsone) skal det ved kryss og avkjørsler til en hver tid være fri sikt i en høyde på 0,5 meter over vegplan på tilstøtende veger.

side 39

KILDER Bø k e r

An n e t

Jan Gehl, “Livet mellom husene”. Arkitektens Forlag, København 1987.

Oslo kommune, PBE. Fastsatt planprogram 10.08.2011, “Planprogram for klimaef

Stahlschmidt & Nellemann, “Metoder til landskabsanalyse”. Forlaget Grønt Miljø, København 2009.

fektiv byutvikling på Furuset.”

Jane Schul, “Hvilken Plante Hvor”. Cappelen Damm, Oslo 2010.

Oslo kommune, PBE Høringsutkast 01.09.2010, “Planprogram for klimaeffektiv

Tommy Tønsberg, “Hageselskapets Staudebok”. Cappelen Damm, Oslo 2009.

byutvikling på Furuset.”

Oslo kommune, PBE. “Fra senter til sentrum, 2010.”

Oslo kommune, PBE. “Overordnet lokalklimaanalyse for Groruddalen”, 2003.

Oslo kommune, “Alna grøntstruktur idrett kulturmiljø” Groruddalssatsingen,

årsrapport 2010, handlingsprogram 2011.

Marjan Nadim, “Levekår i Groruddalen.” FAFO-rapporten 2008.

In t e r n e t t -

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.8035478 (16.03.2012)

- http://dittoslo.no/lokalavisengroruddalen/nyheter-groruddalen/er-groruddalen-tryggest-i-os

lo-1.7074400 (16.03.2012)

http://www.renovasjonsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/renovasjonsetaten%20%28REN%29/Inter

nett%20%28REN%29/Dokumenter/dokument/publikasjoner/Veileder%20for%20plassering%20

av%20avfallsbeholder.pdf (15.03.2012)

www.alnabarnehagene.no/furuset.php

Bi l d e r

Ar t i k l e r -

Husbanken, “Vil noe med Furuset”, 12.08.2011.

Ortofoto / skråfoto

http://www.big.dk/projects/mtn/

- maps.google.no

http://forum.skyscraperpage.com/showthread.php?t=131384

- kart.gulesider.no

http://savegriffintown.wordpress.com/2008/03/

http://www.claudecormier.com/photos/projets/31/163_26_img_1.jpg

http://www.byggemiljo.no/article.php?articleID=943&categoryID=303

http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/kampanjer/klimatilpasning-norge-2/bibliotek/publikasjoner/trondheim-kom

munes-handlingsprogram.html?id=553369

http://flickrhivemind.net/Tags/mose,tr%C3%A6r/Timeline

kart.finn.no

- http://sv.no/SV-der-du-bor/Akershus/Nyheter/Miljosatsing-i-Akershus -

http://www.cartinafinland.fi/en/imagebank/image/40/40924/Betula+pendula+var+dalecarlica+40924.jpg

http://t2.gstatic.com/images?q=tbn%3AANd9GcTBTKY9BTgjJP_D58YAyFu6TFfezAOWIsyhtq5t1YyTAgoPc4RDCj8P0KRb

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/4/40/Dryopteris_filix-mas.jpg

http://www.schonherr.dk

- http://www.vivaipriola.it/wp-content/themes/x_lapriola/piante/cartimgs/EL20100_big.jpg - http://www.ekologiskabyggvaruhuset.se/p/259/projekthus

side 40