Landscape architecture
Portfolio Olav Stikbakke
Front page illustration: Model photo from the project “Ca Mau: Archipelago City – Wet Land/Safe Ground”
PAGE 2
About:
Name: Olav Stikbakke Born: 21. March 1988 Hometown: Brumunddal, Norway Residence: Oslo, Norway
Education:
Bachelor student in landscape architecture at the Norwegian University of Life Sience (2010-2013). Master student in landscape architecture at the Oslo School of Architecture and Design (2013-2015).
Contact :
Photo: Kirsti Reinsberg Mørch
E-mail: olavstikbakke@gmail.com Phone: (+47) 99 76 85 04 Twitter: @OlavStikbakke LinkedIn: https://www.linkedin.com/pub/ olav-stikbakke/62/575/670
PAGE 3
After the Flood:
PRE-DEPLOMA REPORT RE-THINKING PROTECTIVE INFRASTRUCTURE IN KVAM
OlavStikbakke AHO, fall 2015
Spring semester 2015, AHO (master studio) Main supervisor: Elisabeth Ulrika Sjødahl Individual work - work in progress
Diploma After the Flood: Re-thinking Protective Infrastructure in Kvam The small river Veikleåa which flows through the village Kvam in Nord-Fron municipality, Oppland County, has since 2011 been flooded twice. Both floods where massive and lead to material damages on buildings and infrastructure for several hundred millions. The severe flood destructions has made Nord-Fron municipality stop all further housing development in the area until flood control measures against 200 year flooding has been established. NVE are in charge for the flood control works, and so far it has been built one debris barrier wall above the village. Two more debris barrier walls and two retention dams are under planning on the watercourse.
Could Kvam’s much needed flood protection measures be re-designed and transformed from not only being necessary, hidden infrastructure, but a landmark that could contribute to the community, strengthen the identity of the place and create awareness around climatic change and natural geological processes? Could highlighting of protective infrastructure in Kvam contribute to increase the national attention around the escalation of flood issues that Norway is experiencing today? Could a pioneer flood protection landmark make Kvam into a destination, and not only a town you drive through?
Photos: Håkon Mosvold Larsen, NTBscanpix, 2013
PAGE 5
Alluvial fan flooding in Kvam
Most of Kvam’s residential housing areas are situated on top of an alluvial fan. Alluvial fans are fan-shaped deposits that accumulate along steep mountain fronts. When mountain streams emerge onto relatively flat lowland their gradient drops and they deposit a large portion of their sediment load. Steep canyons are prime locations for debris flows, therefore, many alluvial fans have debris flow deposits interbedded with the coarse alluvium
0m
500m
Alluvial fan flooding is characterized by a sudden torrent of water capable of carrying rocks, mud and debris that debouches from steep valleys and canyons and spreads out over the fan surface. Most alluvial fan floods are caused by high-intensity, short-duration thunderstorms, longer lasting rainstorms and spring snowpack melt. The illustration shows the estimated flood pattern if Kvam’s only existing debris basins capacity is breached during a flooding incident.
Fall semester 2014, AHO (master studio)
Course coordinators: Pernille Heilmann Lien, Iwan Thomson Individual work
Mixmasterplan Connecting the dots: Oslo Central-East Bicycle Lane System The project “Connecting the dots: Oslo CentralEast Bicycle Lane System” suggests a system of connected bicycle lanes in Oslo’s central eastern city districts as a strategy to strengthen soft transportation in Oslo, and reducing private in-city motoring. Today’s existing bicycle lanes in the area are scattered and disjointed. The project’s suggested routes connect the disjointed “dots” and create a coherent system of bicycle infrastructure for Oslo’s central eastern parts. The project also aim to transform and adapt the Grønland area into Oslo’s new bicycle hub by introducing different interventions that emphasis on and facilitate for cycling. By removing street side car parking, creating wider and safer bicycle lanes, introducing secure bicycle parking, free outdoor bicycle
Model photo: Einar Elton
maintenance installations and establishing “traffic calming” measures in the area, Grønland could become the best place to be for a cyclist in Oslo.
“You can’t ban the car just yet, but you can facilitate for cycling.” By facilitating for cycling, elaborate on the values of soft transportation and making it the easiest alternative for in-city transportation, people will start to leave their car at home. This could reduce CO2 emission, free previously occupied car parking space in the city, and create a more livable and vital city for its inhabitants.
PAGE 9
Today’s bicycle lane system:
0m
100m
Suggested bicycle lane system:
2500m
1,8 m wide single bicycle lane 3 m wide double bicycle lane Pedestrian prioritized street From this:
To this:
Existing system:
Added system:
Intervention I: Jens Bjelkes gate - Motzfeldts gate Shared Space Intersection
0m
10m
By transforming Motzfeldts gate into a pedestrian prioritized street, and stretching a coherent paving across Jens Bjelkes gate as a traffic calming measure, one could turn the intersection into a shared space crossing that doesn’t prioritize the cars. Pedestrians, cyclists and motorists would have to share the space between Motzfeldts gate and the botanical garden, co-exist and respect each other - the motorist would have to slow down. A shared space intersection would strengthen the communication between Motzfeldts gate and the botanical garden.
PAGE 12
Intervention II: Norbygata Bicycle Maintenance Pocket Park
0m
10m
By transforming the parking lot in Norbygata into a bicycle maintenance pocket park in relation to the new bicycle lanes, the empty building plot could be better utilized and contribute to the community. The pocket park should be equipped with bicycle repair stands with different tool and air pumps free to use for everyone in need of a little bicycle maintenance. The parking lot could become a new public space in the area.
PAGE 13
Model photo: Einar Elton
Intervention III: Grønland Metro Underground Bicycle Parking
0m
10m
By transforming Grønland torg and establishing an underground bicycle parking in direct relation to the Grønland metro station, one could connect the bicycle- and the metro network into one cohesive transit unit. From Grønland metro station you’re only one station away from Oslo’s regional transit system - your bicycle could be stored safely at Grønland torg on your daily commute. The new underground bicycle parking will become the safest place to store your bike in Oslo. Safe bicycle parking isn’t something the area has been known for previously.
PAGE 15
Spring semester 2014, AHO (master studio)
Course coordinators: Kelly Shannon Teamwork with Alberto Biondi, Johanna Frecke, Marius Løkken Skogvang, Sari Nummela, Amaury Paul-Dauphin and Nicky Rackard
Hyper (landscape) Urbanism Ca Mau: Archipelago City - WET LAND/SAFE GROUND The city Ca Mau, situated on the southern tip of Vietnam on the Mekong delta, is facing several larger issues; salinity intrusion, land subsidence and sea level rise, deforestation and climate change refugees. This project tries to address these issues by asking and solving some important questions. How can the archipelago city model - a system of distinct urban islands, each with an individual morphological identity, held together in an “ocean” of a shared landscape condition and with decentralized public services and functions — be the best alternate for future development of a rapidly growing Ca Mau?
Illustration: Marius Løkken Skogvang
How can the archipelago city model simultaneously relate to the ‘desakota’ notion of Asian urbanism and as well be a new form of resilience in the face of contemporary challenges of climate change and particularly the delta’s new water regime? In which way can the nature / culture dichotomy be rethought in order that Ca Mau can once again live with water as opposed to defend itself from it? How can an interplay be natural and urban ecologies be stimulated through afforestation and the restoration of ecologies across scales? How can the process of cut and fill be exploited more intelligently so that landscape processes guide urbanization?
PAGE 17
Peninsula Development How can the larger issues — salinity intrusion, land subsidence and sea level rise, deforestation and climate change refugees — facing the tip of Vietnam be addressed?
2015
2025
2045
2065
PAGE 18
City Development How can afforestation, the development of urban islands and water bodies — through a process of cut and fill — be explicitly designed in an evolutionary process at the scale of the lower part of the Mekong Delta to adapt to climate change and allow for urban growth?
How can the archipelago city model be developed over time (2025, 2045, 2065) in order to expand and mature forests hand-in-hand with urban development, namely the creation of water bodies and urban islands?
2015
2025
2045
2065
PAGE 19
Ca Mau: Archipelago City, Year 2065
0m
2500m
Soft Engineering via Vegetation on Ca Mau’s New Southern Edge
Soft Engineering via Vegetation on Ca Mau’s New Southern Edge How can the southern edge of Ca Mau be reconfigured to adapt sea level rise and land subsidence without the use of sea dikes, water pumping and hard engineering? How can wetlands become kidneys of the landscape and mangroves land-builders?
Floating Island/Productive Landscapes
Floating Island / Productive Landscapes How can new landscape and housing morphologies and typologies be envisioned which explicitly respond to sea level rise to also generate new productive aquaculture economy?
PAGE 22
How can the southern edge of Ca Mau be reconfigured to adapt to sea level rise and land subsidence without the use of sea dikes, water pumping and hard engineering? How can wetlands become kidneys of the landscape and mangroves land-builders?
N
0
4m
8m
12m
16m
12m
16m
20
How can new landscape and housing morphologies and typologies be envisioned which explicitly respond to sea level rise to also generate new productive aquaculture economy?
This project won the award for “excellence in urban planning” given by Oslo’s Planning department during AHO works spring semester 2014. PAGE 23 N
0
4m
8m
20
Fall semester 2013, AHO (master studio)
Course coordinators: Alf Haukeland, Dag Tvilde Individual work
Emerging Urban Territories Grønlikaia||Ekeberg Revitalization through connections Today’s container dock and storage site at Grønlikaia is soon going to be developed into a modern residential area as a part of the fjord city development program. The fjord city development program has been criticized for being too unidirectional, focusing too much on the waterfront and not on integrating the new development into the existing city. At Grønlikaia there is a potential for a better connection between Ekeberg and the fjord
city, you just need to overcome the barrier created by the E18 and the railroad. Grønlikaia could be developed into the node where the fjord (and the fjord city) meets and connect with Ekeberg. In this project I have worked with two connectivity concepts on how to increase the connections between the fjord city and Ekeberg, the urban elevator and the gondola. I have also made a design proposal for Grønlikaia’s future development.
New Connections I: Urban Elevator
New Connections II: Gondola
PAGE 25
Grønlikaia/Ekeberg Connected
0m
300m
Grønlikaia Housing Area
Grønlikaia will become a residential area with over 90% housing. My design for the area consists of mostly semi open courtyards- and lamellar structures. The tallest buildings are placed towards the railroad, and the building heights are sloping towards the seafront. The area is urban and dense, and when fully developed, approximately 5000 people could live here. The area will consist of 1400 apartments and 650 rental units, a major multilevel sport facility and some commercial services. Towards the seafront there will be pedestrian friendly boardwalk promenade. The main traffic spine is placed towards the railroad. At the south end of the area there will be a larger park, working both as a buffer against the harbor and as a recreational area.
Roof gardens
20 000m2 of both intensive and extensive roof gardens added to the green structure as a substitute for narrow streets and occasionally low light conditions
Building structures
107 000m2 of housing, plus 24 000m2 of rentals. 1400 apartments, plus 650 rental units. Around 4500-5000 people will live at Grønlikaia when the area is fully developed
Green space
15 000m2 of green space. A larger park at the south side working as both buffer and recreational area. Green lung at the middle of the area
Infrastructure
Three main streets; a pedestrian friendly boardwalk, a sheltered secondary street within the residential area and a main traffic spine towards east
PAGE 28
This project got nominated in the category “excellence in transportation architecture� given by the Norwegian Public Road Administration during AHO Works fall semester 2013.
PAGE 29
Fall semester 2012, UMB (bachelor studio)
Course coordinators: Corinna Susanne Clewing Teamwork with Lars Arne Bakke
Forming med vegetasjon FutureParking Campus Ås Hvordan kombinere park og parkering på Campus Ås? I forbindelse med utflyttingen av Veterinærhøgskolen fra Oslo til Ås er det planlagt et 12 000m2 stort p-areal sentralt på campus-området. I dette prosjektet har vi jobbet for å tilegne denne p-plassen flere funksjoner, samt hvordan best integrere p-arealet inn i et eksisterende miljø preget av et historisk parkområde.
FutureBuilt-prosjekter er forbildeprosjekter som har til hensikt å stimulere nytenkning knyttet til klimatilpassning og bærekraftig arkitektur og byutvikling. Vi har i dette prosjektet forsøkt å oversette FutureBuilt konseptet til å omhandle p-plasser, FutureParking. Med FutureParking ønsker vi å vise at p-arealer kan være mer enn steder for oppbevaring av biler.
PAGE 31
Transformasjon av P-plass
Dagens situasjon
Opprinnelig forslag til utforming
3.) Fra vei til flate, vri parkeringsretningen
Våre grep:
1.) Utvide p-areal i kantene
2.) Flytte veien, diagonal gjennom området
4.) Retningen på p-plassene tar opp linjene i landskapet
5.) Trebeplantning i rabatter
6.) Vår idé: Future Parking Campus Ås
Harde flater gjør at vann beveger seg raskt og fører ofte til lokale flomtopper. Ved etablering av regnbed vil overflatevannet håndteres internt på området uten å belaste teknisk infrastruktur. Regnbedene er plassert inn i formatet til en standard p-plass, 2,5 x 5 meter, og er staudefelt med planter som tåler både mye fuktighet og høyt tørkestress.
PAGE 32
Illustration: Lars Arne Bakke
PAGE 33
FutureParking Campus Ă…s 79
78,5
Rabatter med trevegetasjon
Eksisterende vegetasjon
78
Regnbed
77 Bro over flomvei
Flomvei
NVH
79
78,5
Regnbed i flomvei
77
78
0m
50m
77,5
Kulvert
Eksisterende vegetasjon i frukthagen
88
7,5
87
83
inje
84
psl
gre
86 85
Inn
82 81 80 79 78
7
KA-bygget
Jordfag-bygget
Spring semester 2012, UMB (bachelor studio)
Course coordinators: Kathrine Strøm Teamwork with Asbjørn Jessen, Emil Nyutstumo Horn and Åshild Mienna
Bebyggelse og landskap Verdensbo Fortetting i verdensparken på Furuset Oslo er per dags dato den byen som vokser raskest i Europa, og Groruddalsområdet er det området i Oslo som er mist utbygd. Dette betyr at store deler av Oslos vekst må tas hånd om her.
og sliten lamellbebyggesle som ikke har blitt forandret på 40 år. Furuset trenger en “face lift” for drabantbytankegangen er ikke lenger i takt med dagens idealer for god byutvikling.
Furuset er et område nord-øst i Oslo og er en del av Groruddalen. Før 1970 var området preget av jordbrukslandskap og spredt villabebyggelse. På 70-tallet ble området utbygd til drabantby med egen t-baneforbindelse etter datidens idealer. Furuset sentrum er i dag preget av mange næringsbygg
Oppgaveområdet “Verdensparken” er en blanding av et et parkområde og et boligområde med lamellbebyggelse som ligger litt nord for Furuset sentrum. Området inneholder i dag skole og barnehage, men disse byggene skal flyttes. Dette skaper arealer som kan transformeres.
PAGE 37
Verdensbo i Verdensparken p책 Furuset
0m
100m
Dagens situasjon: To hovedforbindelser mellom parken og den eksisterende boligbebyggelsen
Ny situasjon: Park møter bolig, flere grønne forbindelser mellom eksisterende boligmasser og park
Offentlig rom Offentlig møteplass Halvoffentlig rom
Forbindelser mellom møteplasser og oppholdsrom
PAGE 40
Illustrations: Asbjørn Jessen
PAGE 41
KOTE
KOTE
+
+
URBANISME | LANDSKAP | STEDSUTVIKLING
URBANISME | LANDSKAP | STEDSUTVIKLING
IDEAL OG VIRKELIGHET
PRESENTASJON
ENDRING OG TILPASNING
#3 2013
#2 2013
#1 2012
#1
+KOTE#1.indd 1
#2
16.09.12 21:49
KOTE_2.indd 1
14.03.13 09:01
KOTE
KOTE
+
+
FORM OG VIRKNING #5 2014
KOTE #5
+
KOTE #4
+
ALLMENNHETENS ROM
PAGE 42
FORM OG VIRKNING
ALLMENNHETENS ROM
#4
KOTE_4.indd 1
KOTE
+
#4 2014
28.04.14 19:44
#5
KOTE_5_INPROG.indd 1
22.11.14 19.36
#3
KOTE_3.indd 1
24.09.13 21:24
Other works:
Magasinet KOTE Magasinet KOTE is an independent magazine run by students- and young professional architects, landscape architects and planners. KOTE publish opinions, debates, knowledge and subjects regarding our physical surroundings. KOTE wish to illuminate our surroundings in a nuanced way with contributors from various disciplines, professions and institutions. I have been involved in the magazine since 2012. www.magasinetkote.no
KOTE#1 - Writer, member of the editorial board KOTE#2 - Editor, writer KOTE#3 - Editor, writer KOTE#4 - CFO, member of the editorial board KOTE#5 - Editor
KOTE#1 Winner of Tekna & NJKF’s student award prize 2012 PAGE 43
OlAV STikBAkkE Masterstudent i landskapsarkitektur ved UMB. 24 år. Redaksjonsmedlem i kOTE. Han liker også å sitte på gode benker.
Benkene på Sankt Hanshaugen «Ingenting er som å nyte lukten av nyopptente engangsgriller på Sankt Hanshaugen en varm vårdag i mai» skrev jeg i den lille svarte notatboken min, nettopp på en varm maidag, mens jeg satt på favorittbenken min i parken. En sørvendt benk, plassert bak den store blodspisslønnen, nesten helt øverst på haugen like ved Tårnhuset. Dette er nok den benken jeg har tilbrakt mest tid på det siste året. Her har jeg sittet å lest alt fra planprogrammer og levekårsundersøkelser, til fantasy og knausgård. jeg har sittet her med venner og hatt gode samtaler, og jeg har sittet her alene med egne tanker. Det er ikke nødvendigvis fordi jeg synes dette er den beste benken i byen at jeg har tilbrakt så mye tid her, men fordi det er den beste benken nærmest der jeg bor. At benkene på Sankt Hanshaugen er gode er godt kjent, for de blir hyppig besøkt. På godværsdager kan man oppleve at så godt som alle benkene i parken er opptatt. I år opplevde man rekordvarme både i mars og i mai, og med varmen kommer folket ut til parkene. Noe jeg forøvrig synes er veldig fint. I 1930 hevdet den daværende bygartneren at Sankt Hanshaugen var så overbefolket på fine sommerdager at hele haugen
Foto: olav Stikbakke
Foto: olav Stikbakke
Bra Benk.
Bra Benk. Benken på Sukkerbiten Midt i bjørvikautbyggingens episenter ligger Sukkerbiten som et midlertidig pusterom fra operahusets og barcode-rekkens pengesterke arkitektur med sine påkostede glass- og marmorfasader. Plassen, som opprinnelig het Snelda, men som på folkemunne blir omtalt som Sukkerbiten, består kun av et eksperimentelt containerbygg, en gresslette og et betongdekke. Her finnes også en veldig bra benk. Drar du til denne benken på våren eller forsommern får du som oftest sitte alene. Det hender jeg ser noen fiskere her nede, som regel polakker eller østeuropeere ut ifra hva jeg skjønner av språket, men tidlig på året er det relativt folketomt her. Noe som i og for seg kan være veldig behagelig.
kunne lukte svette. Hygienen er nok blitt noe forbedret siden 1930-tallet, for selv om parken sikkert er like mye, eller enda mer tettpakket i dag, lukter jeg stort sett bare grillmat når jeg sitter her. Sankt Hanshaugenparken er forøvrig den nest største parken innenfor ring 2, kun slått av Slottsparken. Det er mulig jeg er alene om sammenligningen, men jeg mener at Sankt Hanshaugen er oslos svar på Montmartre i Paris. både Montmartre og Sankt Hanshaugen er egne bydeler, samt høyder som ruver over byene. På begge stedene finner man trapper og bratte gangstier, og på begge stedene får man en flott utsikt over byen sin. Hvor man på Montmartre kanskje ville støte på gatekunstnere, møter man på Sankt Hanshaugen mange svenske longboardere. Mulig dette er en vag sammenligning, men begge grupper er utøvere av kreativitet i det offentlige rom. vage sammenligninger eller ei, det er mye flott å oppleve på Sankt Hanshaugen. Jeg nyter parken best sittende på benken bak den store lønnen nesten helt øverst på haugen like ved Tårnhuset...
I begynnelsen av juni gjennomgår stedet derimot en heftig metamorfose. Fiskerne forsvinner raskt, for nå forvandles Sukkerbiten fra å fremstå som et rolig og tilbaketrukket sted, til å bli et av de mest populære «in-stedene» i byen. Sukkerbiten blir et sted for arrangementer, god mat, drikke og gode kulturopplevelser. I år var det den tredje sommeren på rad at det ble satt opp midlertidige bygg på Sukkerbiten
for å huse resturant- og utestedsdrift på plassen. årets byggverk er tegnet av MMw Arkitekter og er formet som en orm av containere. kjente oslo-utesteder, som blant annet Mono, blå og revolver, deler på å drifte uteserveringen. Stedet får en helt annen atmosfære på sommeren, og som observatør fra benken får man mulighet til å kikke på et ganske annet klientell nå enn det man til ser vanlig. Eventuelt kan man reise seg opp fra benken og bli deltager på festlighetene selv. Når september kommer pakkes hele kalaset ned igjen og Sukkerbiten får tilbake sin vante form. Trendy, festglade oslo-borgere har ikke lenger noen grunn til å oppholde seg på plassen, og forflytter seg til andre steder av byen. Etterhvert kommer også de østeuropeiske fiskerne tilbake, og det er da man innser at sommeren er over. Igjen kan man få oppleve den gode, rolige hverdagsatmosfæren på Sukkerbiten... Enn så lenge ihvertfall, for en slik verdifull tomt kommer ikke til å forbli ubebygd i all fremtid.
+19
+KOTE#1.indd 19
16.09.12 21:49
+31
+KOTE#1.indd 31
16.09.12 21:49
Foto: olav Stikbakke
Foto: olav Stikbakke
Bra Benk. Benken ved Ekebergresturanten En benk jeg liker ekstra godt er benken ved Ekebergresturanten. Hit kan man komme kollektivt med 18- eller 19-trikken mot Ljabru, eller man kan ta beina eller sykkelen fatt. Når man først har kommet seg opp hit venter en upåklagelig postkortutsikt over byen og fjorden. jeg har lest at oslos postkort er blitt utdaterte på grunn av bjørvikautviklingen, så om du ønsker deg et oppdatert panorama er det et godt tips å dra opp hit. En gang for ca hundre år siden stod Edvard Munch ikke veldig langt fra hvor denne benken står i dag og kikket utover Oslofjorden. Det sies at han fikk en angstfylt naturopplevelse her oppe på Ekebergåsen, som igjen resulterte i flere berømte bilder. En versjon av det mest berømte bildet1 ble nylig solgt til en amerikansk milliardær for over 600 millioner kroner, de andre bildene kan man se på Munch-museet på Tøyen. Det er sjeldent jeg kjenner på angstfølelsen når jeg sitter her på benken, men noen som kanskje gjør det er kari jaquesson. Trimdronninga er livredd for at småflaskesamleren Christian Ringnes skal få fylle Ekebergskogen med gondolbane og kvinneskulpturer. jaquesson vil gjerne at skogen forblir sånn den er idag, mens mannen med det blå silkeskjerfet ønsker å berike
Bra Benk.
Ekebergåsen, samt byen, ved å gi bort gratis tilgang til en kvinneskulpturpark plassert rett ved siden av sin egen restaurant. Dette tenker jeg helt sikkert er tilfeldig og uten spesielle baktanker fra ringnes sin side.
Benken ved Akershus festning Plassert oppe på ringmuren på den øverste vollen ved Akershus festning står en liten rekke meget bra benker, og her finnes en av mine absolutte favorittbenker i byen. Fra benkene på festningen kan man beskue folkelivet hele veien fra rådhusplassen, via Aker brygge, og ut til sørsiden av Tjuvholmen. Man kan nyte synet av øyene som bader seg i oslofjorden, og en gang i halvtimen kan man se Nesoddferja gli frem og tilbake på sin daglige rute. En gang jeg satt på benken her oppe og funderte over livet, kom statsminister jens Stoltenberg og kona og satte seg på benken ved siden av meg. riktignok hadde de et lite pressekorps på slep, og antageligvis var de ikke her helt av eget initiativ, men det betyr ikke at statsministerparet ikke vet å verdsette en bra benk for det.
Planene for Frognerparken møtte også mye motstand i sin tid, men man har hørt lite klaging derifra i etterkant, og Frognerparken er idag blitt norges mest besøkte severdighet. kanskje noe av det samme kan skje her? kanskje kvinneskulpturparken blir en suksess? Hvis området rundt Ekebergresturanten rustes opp for skulpturpark vil nok den gamle falmende, men gode benken forsvinne i det utkikkspunkter og stier oppgraderes og utformes universelt. Litt vemodig er det jo, men det er ikke sikkert det blir så ille. En ny «state of the art» benk med universelt utformet adkomst vil komme flere mennesker til gode, slik at flere kan få anledning til å nyte utsikten over byen fra Ekebergåsen. Så lenge plassen ikke utformes til noe som minner om et «skrik-karikatur» sett i plan, slik noen har foreslått, så skal jeg være fornøyd.
Av alle områdene man ser i fra denne benken, er det Tjuvholmen som har gjennomgått den største forandringen de siste årene, med blant annet utbyggingen av en rekke nye leiligheter, det nye Astrup Fearnley museet og utkikkstårnet «Tjuvkikken», som populært blir kalt «Fabians stang». Selv om utviklingen arkitekturmessig er spennende, liker jeg bedre å følge
1 Snakker selvfølgelig om bildet «Skrik» som det finnes fire forskjellige versjoner av, men Munch malte også andre motiver fra samme sted med samme bakgrunn. bilder som «Angst» og «Fortvilelse.» Disse bildene kan sees i sommerens utstilling på Munch-museet hvor de er stilt opp ved siden av hverandre, nesten som en tegneseriestripe. verdt og se!
+51
+KOTE#1.indd 51
PAGE 44
16.09.12 21:49
utviklingen fra benken på festningen, enn å være ute på Tjuvholmen selv. Man vet at det på 1700-tallet ble hengt tjuver i området, derav navnet, mens det i dag er en annen gruppe mennesker som henger på holmen. En fellesnevner for begge gruppene er i allefall penger. Det er nemlig på Tjuvholmen man finner noen av de høyeste kvadratmeterprisene og de dyreste luksusleilighetene i landet. Så som fattig student føler jeg ikke at jeg har så mye å gjøre der ute... Uansett, de priveligertes nye boligområde skal være ferdigstilt i 2014. kanskje er det misunnelsen som gjør at jeg ikke liker å være på Tjuvholmen, og at jeg innerst inne skulle ønske jeg var like rik, vakker og suksessfull som menneskene der ute? kanskje er det nettopp på grunn av denne misunnelsen at jeg kategoriserer menneskene som holder til der som en usympatisk gjeng1 Sånne, og mange andre tanker kan jeg fundere over mens jeg sitter på benken på den øverste vollen ved Akershus festning. 1 vet at jeg skjærer alle over en kam og generaliserer, men boligprisene der ute gjør noe med meg.
+57
+KOTE#1.indd 57
16.09.12 21:49
Published Articles in Magasinet KOTE
OlaV stiKBaKKE Masterstudent i landskapsarkitektur ved UMB. 25 år. Redaktør for papir i KOTE. Han liker også å sitte på gode benker.
En tidlig morgen i starten av januar tikket det inn en epost på innboksen min fra utemøbelprodusenten Vestre. Yes, tenkte jeg. Enderlig har de oppdaget meg og mitt engasjement for benken. De har sikkert lest Bra Benk, tekstene fra KOTE#1, og nå er de interesserte i min kompetanse. Kanskje vil de tilby meg en stilling, tenkte jeg, mens jeg dobbeltklikket på den innkommende eposten. Det viste seg at alt de ville var at jeg skulle svare på brukerundersøkelsen deres. Gjorde jeg dette kunne jeg vinne en iPad. Ingen jobb denne gangen heller, og brukerundersøkelsen var i tillegg ganske kjedelig. Jeg bestemte meg for at jeg heller ville gjøre min egen benkebrukerundersøkelse, og forsøke å finne ut av hvem som egentlig er brukerne av benken. Basert på egne observasjoner og refleksjoner har jeg forsøkt å sortere ut noen hovedgrupper blant benkesitterne. Jeg vil påpeke at dette ikke er en vitenskapelig empirisk undersøkelse, men heller en sortering gjort relativt fritt ut fra eget hode. Sorteringen lyder som følger: Fem hovedgrupper benkebrukere 1. Ung deprimert mann – Dette er en benkebruker som ofte blir portrettert i filmer. Eksempler finnes i filmene «500 days of Summer» og «Oslo 31. august». Benken er for disse unge deprimerte menneskene et naturlig sted å deppe på; samtidig kommer de seg ut av kollektivene sine og får tilgang til frisk luft. Benkesitting er en av de mer konstruktive aktivitetene deprimerte menn kan gjøre. Kjennetegn på brukergruppen: Sitter alene, er relativt nydumpet av kjæresten.
Illustrasjon: Maria Cecilie Midttun
Bra Benk. 2. Nybakte mødre (og menn med pappaperm) – Benkesitting for nybakte mødre og menn med pappaperm er en aktivitet som utføres kombinert med barnevogntrilling. Dette er en brukergruppe som ofte opererer i flokk og som elsker å snakke om sitt eget barn. Kjennetegn: Barnevogn. 3. Pensjonister – Pensjonister er generelt glade i å sitte på benk. På benkene møter de andre pensjonister, og her hygger de seg. Pensjonistene er blant de mer selektive når det kommer til hva slags type benker de ønsker å sitte på, og velger helst benker med ryggstøtte og armlene. Kjennetegn: Alderdom, god tid. 4. Turister – Storbyferier innebærer alltid mye gåing, mye gåing øker behovet for å sette seg ned. Strategisk plasserte benker rundt plasser og severdigheter blir derfor godt besøkt av turister. Turistbenkebrukeren er lett å oppdage. Kjennetegn: Snakker et annet språk, fotoapparat. 5. Folk med god tid (denne kategorien favner bredt) – Folk med god tid, som kanskje venter på noen eller noe, slår gjerne ihjel tiden på en benk. Noen har med seg en avis eller en bok, mens andre nøyer seg med å observere omgivelsene. Fellesnevneren er at de nyter å være ute. Benkesitting er i utgangspunktet en fin aktivitet for alle, men det finnes unntak. Unntakene gjelder de med for god tid. Hvis man daglig er nødt til å tilbringe x antall timer på en benk, på grunn av diverse uheldige omstendigheter, mister aktiviteten noe av sin sjarm. Kjennetegn: God tid.
+53
KOTE_2.indd 53
14.03.13 09:02
1
6
2
11
7
3
12
8
4
Tøyenbadet
Kampen park
5
10
KOTE_3.indd 28
Min oppfordring lyder: Oppsøk en bra benk, sett deg ned og nyt byen.
Benkene jeg har valgt å trekke frem har jeg valgt på grunn av deres ulike kvaliteter. Fra noen av benkene får man en fantastisk utsikt, andre gir gode solforhold. Noen av benkene ligger skjermet, slik at man kan nyte stillheten i området, mens andre er gode steder å sitte om man ønsker å observere menneskene rundt. Noen av benkene fungerer best til å sitte alene på, andre er bra for samtale og diskusjon.
9 Operapromenaden 10 Festningen 11 Stensparken 12 St. Hanshaugen 13 Torshovparken 14 Kampen park 15 Tøyenbadet
I tredje og siste del av bra benk-spalten som har fulgt magasinet KOTE siden første nummer, har jeg valgt å presentere, via kart og foto, en registrering og kartlegging av det jeg mener er Oslos 15 beste benker. Listen er ikke ment som en rangering, hvor noen spesielle benker troner øverst, men kan sees på som en guide til noen av Oslos beste offentlige uterom. Dette er mine stalltips om hvor i byen det er best å sette seg.
Benkene: 1 Slottsparken 2 Sukkerbiten 3 Blindern 4 Botanisk hage 5 Ekeberg 6 Hydroparken 7 Vigelandsparken 8 KHiO-trappa
24.09.13 21:25
Foto, tekst og grafikk: Olav Stikbakke
Bra Benk.
Vigelandsparken
Hydroparken
Blindern
15
Slottsparken
Stensparken
Festningen
Sukkerbiten
Operaprom enaden Operapromenaden
KHiO-trappa St.Hanshaugen
14
Ekeberg
Botanisk hage
Torshovparken
9
13
KOTE_3.indd 27
24.09.13 21:25
PAGE 45