Landskapsarkitektur:
Portefølje Olav Stikbakke
Om:
Olav Stikbakke født 21.03.1988
Motivasjonsbrev AHO
3.klassestudent landskapsarkitektur ved UMB. Påbegynt masterutdanning høsten 2010 - ferdigutdannet våren 2015.
Helt siden jeg begynte på landskapsarkitekturstudiet ved UMB for tre år siden har jeg hatt AHO i bakhodet, og jeg har hatt l yst til å søke skol en l enge. Etter tre år som UMB-student tror jeg at et nytt og bredere fagmiljø i form av nye lærerressurser, nye medel ever, samt nye tilnærminger til faget vil gjøre meg godt.
Interessefelt: Stedsutvikling, landskap og urbanisme. All e illustrasjoner der annet ikke står skrevet er laget av undertegnede.
Mailadresse: olavstikbakke@gmail.com olav@magasinetkote.no Twitter: @OlavStikbakke
Gjennom mine første år som landskapsarkitektstudent har jeg besøkt AHO ved fl ere anl edninger. Både ved åpne gjesteforel esninger og ved utstillinger (som f. eks AHO works). Høsten 2012 deltok jeg i UMB-AHO workshopen “Oslo DIY.” Et samarbeid og en workshop som fungerte godt, og som ga meg enda et inntrykk av hvordan studiehverdagen ved AHO kan se ut. J eg sitter igjen med mange gode inntrykk av skol en. Mine interessefelt innenfor faget hell er mot urbanisme og landskapsurbanisme. Mitt inntrykk er at AHO i større grad enn UMB tilbyr undervisning innenfor dette feltet. Det er hell er ikke til å stikke under en stol at ressursknappheten ved UMB er noe som merkes. At det ikke finnes et ordentlig verksted ell er tegnesal er ved skol en er et stort savn. J eg vet at situasjonen er noe annerl edes ved AHO. J eg tror AHO kan tilby meg en sterkere utdannelse enn hva jeg får om jeg fullfører utdannelsen min ved UMB, og er derfor veldig motivert for å begynne på AHO.
Olav Stikbakke
Foto: Sindre Bodvar
2
Kurs: LAA116
Introduksjon i landskapsarkitektur II Vårsemester 1.klasse
Emneansvarlig: Iwan Thomson og Kyrre Westengen. Individuelt arbeid.
Tøyen er et spennende område øst for Oslo sentrum som byr på mange kvaliteter, men drar man til området med t-banen er det gjerne ikke dette inntrykket man får når man kommer ut fra t-banestasjonen. T-banestasjonen slik den fremstår i dag er grå, trist og utrivelig. Området rundt t-banestasjonen er ikke representativ for resten av Tøyenområdet.
3
Kurs: LAA116
Nye Tøyen t-bane Bevegelseslinjer: Dagens situasjon
Bevegelseslinjer: Nye Tøyen T-Bane
Visjonen bak “Nye Tøyen t-bane” er at t-banestasjonen skal fungere som en synliggjøring, samt en passasje, som leder til kvalitetene som finnes i Tøyenområdet. T-banestasjonen skal være et godt rom å oppholde seg i på vei mot målet. T-banestasjonen skal ikke bare ha en funksjon, den skal også oppleves. Med ”Nye Tøyen t-bane” får t-banestasjonen ett nytt og større inngangsparti, en endret trappeløsning med sittergrupper og en beplantet plass med bjørk foran t-banestasjonen. Plassen foran t-baneinngangen vil gå fra å være et området uten bruk til å bli en ny uteplass i byen. Med en endret planløsning vil effektiviteten blant brukerne av t-banen øke da den nye utformingen fører til bedre flyt og bevegelse for de gående.
Ny planløsning fører til bedre flyt og mer dynamiske bevegelsesmønstre.
4
Kurs: LAA250
Stedsutvikling Høstsemester 2.klasse
Emneansvarlig: Helena Nordh. Gruppearbeid med Anna Norman Røine og Caroline Forsgren.
Illustrasjon: Anna Norman Røine
5
Kurs: LAA250
Viridis bro Oppegård sentrum
? Oppegård er et tettsted ca to mil sør for Oslo som i likhet med en rekke andre tettsteder i Follo-regionen blir splittet av Østfoldbanen. Bygninger med viktige funksjoner for lokalsamfunnet ligger på hver sin side av jernbane og fylkesvei 152, og krysningsmulighetene som finnes i dag er dårlige. Krysningsmulighetene i området består i hovedsak av underganger som ikke er universelt utformet, og en kombinert bil- og gangbro som er ikke er dimensjonert for dagens trafikkbilde. En ny forbindelse som knytter øst- og vestsiden av tettstedet bedre sammen vil gi et mer naturlig bevegelsesmønster og forenkle hverdagen til lokalbefolkningen i Oppegård.
? Hvordan skal krysningsproblematikken løses?
Ensartede distrikter Vegetasjonsbelte
Bygg med viktige funksjoner Ferdselsårer med barrierevirkning
Bevegelse mot sentrum Overganger Underganger
6
Kurs: LAA250
Viridis bro Oppegård sentrum
Ved å lage en ny gang- og sykkelbro med flere av- og påstigningarmer som sikrer gode tverrforbindelser og diagonal bevegelse i området vil man knytte øst- og vestsiden av jernbanen bedre sammen, samt forbinde boligområder, næring og offentlige tilbud på en bedre måte. Vi kaller den nye gang- og sykkelbroen ”Viridis bro.” Viridis er latinsk og betyr grønn, ung, frisk og livlig. Viridis bro skal være utformet med tanke på både funksjon og visuell estetikk. Det skal være lette konstruksjoner som snor seg elegant mellom trekroner og gjennom det omkringliggende landskapet. Den nye broen vil være identitetsskapende for Oppegård og ligge som et smykke i landskapet. Broen vil sikre trygg ferdsel over jernbanen og lokalbefolkningen i Oppegård vil få et nytt bevegelsesrom.
100m
Snitt: Anna Norman Røine 10m
7
Kurs: LAA214
Bebyggelse og landskap Vårsemester 2.klasse
Emneansvarlig: Kathrine Strøm. Gruppearbeid med Asbjørn Jessen, Emil Nyutstumo Horn og Åshild Mienna.
Oslo er per dags dato den byen som vokser raskest i Europa, og Groruddalsområdet er det området i Oslo som er mist utbygd. Dette betyr at store deler av Oslos vekst må tas hånd om her. Furuset er et område nord-øst i Oslo og er en del av Groruddalen. Før 1970 var området preget av jordbrukslandskap og spredt villabebyggelse. På 70-tallet ble området utbygd til drabantby med egen t-baneforbindelse etter datidens idealer. Furuset sentrum er i dag preget av mange næringsbygg og sliten lamellbebyggesle som ikke har blitt forandret på 40 år. Furuset trenger en “face lift,” og drabantbytankegangen er ikke lenger i takt med dagens idealer for god byutvikling. Oppgaveområdet “Verdensparken” er en blanding av et et parkområde og et boligområde med lamellbebyggelse som ligger litt nord for Furuset sentrum. Området inneholder per dags dato skole og barnehage, men disse byggene skal flyttes. Dette skaper arealer som kan transformeres.
8
Kurs: LAA214
Verdensbo - Fortetting i Verdensparken på Furuset
Tegnforklaring Ekvidistanse: 1m
Eksisterende bygg
Nye boliger
Eksisterende tre Nytt tre
Åpnet bekk Overvannsrenne Søppelpunkt Terrengbed Sandkasse Tredekke
Granittdekke Asfaltvei
Eksisterende kote Ny kote
Oslo
Furuset
Verdensparken - dagens situasjon
Med “Verdensbo” berikes Furuset med: Fortetting Infrastruktur Verdensparken utformes etter de gåendes premisser Parkering plasseres under bakken
155 nye leiligheter Definerte gårdsrom - Fellesskap rundt uterom hvor man leker trygt og møter naboen Gode forbindelser mellom eksisterende boliger og park
Nærhet til kollektivtransport
Bebyggelse med landskapet Bevarer karakteristiske landskapsformer Opprettholder gode solforhold for beboerne
Overvann
Park infiltrerer boligmasse
Kurlandsbekken åpnes - Bringer nye kvaliteter til Verdensparken Lokal overvannshåndtering i gårdsrom
9
Kurs: LAA214
Verdensbo - Fortetting i Verdensparken på Furuset Illustrasjoner: Asbjørn Jessen
Lavere bebyggelse med fokus på gode uterom og mennesklig skala.
Les oppgaven i sin helhet på bloggen: http://bebyggelseoglandskap.wordpress.com/
Uterommene blir spennende for barn med vann, sand, tredekke og høy vegetasjon.
10
Kurs: LAA224
Forming med vegetasjon 79
Høstsemester 3.klasse
Emneansvarlig: Corinna Susanne Clewing. Pararbeid med Lars Arne Bakke
78,5
Rabatter med trevegetasjon
Eksisterende vegetasjon
78
Eksisterende vegetasjon i frukthagen
Regnbed
89 88
77,5
87
83
inje
84
psl
gre
86 85
Inn
Bro over flomvei
82 81 80 79
Flomvei
NVH
78
79
78,5
Hvordan kombinere park og parkering på Campus Ås? FutureBuilt-prosjekter er forbildeprosjekter som har til hensikt å stimulere nytenkning knyttet til klimatilpassning og bærekraftig arkitektur og byutvikling. Vi har i dette prosjektet forsøkt å oversette FutureBuilt konseptet til å omhandle p-plasser, FutureParking. Med FutureParking prosjektet ønsker vi å vise at p-arealer kan være mer enn steder for oppbevaring av biler.
Regnbed i flomvei
77
78
77,5
Kulvert KA-bygget
Jordfag-bygget
11
Kurs: LAA224
Forming med vegetasjon FutureParking Campus Ås BÆREKRAFT
I forbindelse med utflyttingen av Veterinærhøgskolen til UMB er det planlagt et 12 000m2 stort p-areal sentralt på campus-området. Vi ønsker å gjøre denne p-plassen til en FutureParking p-plass og har jobbet med bærekraft, flerbruk og grønnstruktur, samt hvordan p-plassen best kan integreres inn i et eksiterende miljø preget av et historisk parkområde.
P-plasser er arealkrevende og lite appetittvekkende for mennesker å benytte seg av, likevel tilfører de noe positivt til omgivelsene i den forstand at de er åpne arealer i et stadig mer fortettet bybilde. Det åpne arealet gir rom for beplantning, noe som gjør at det kan bli et viktig element for grønnstrukturen i byer. Ofte er p-plassene kun okkuperte av biler i arbeidstiden og står tomme som åpne arealer store
FLERBRUK
deler av dagen, dette gjør p-plasser godt egnet for flerbruk. Store harde flater gir problemer med overvann da regnvann ikke infiltreres på stedet. Overflatevannsproblematikken løses ved å legge inn strategisk plasserte regnbed. P-plassenes arealer er ressurser, de er bare ikke ordentlig oppdaget enda. Vi mener p-plassen vil få større oppmerksomhet i fremtiden, i alle fall i bymiljøer.
Diagram: Lars Arne Bakke
GRØNNSTRUKTUR
BÆREKRAFT - Lokal overvannshåndtering i form av regnbed. FLERBRUK - Åpne arealer gir uenderlige muigheter for flerbruk, vi ønsker å åpne folks øyne for mulighetene som ligger p-plass arealene. Første steg et utplassering av flyttbare benker. GRØNNSTRUKTUR - Verdien av grønne lunger, beplantningen spiller på linjene i landskapet og integrerer p-plassen inn i det eksisterende området.
12
Kurs: LAA224
Forming med vegetasjon FutureParking Campus Ås Formgrep Kode An Gm H Is Vv
Plante Aster novi-belgii ‘Royal Blue’ Geranium macrorrhizum Hosta ‘Sun Power’ Iris spuria Veronicastrum virginicum
Bp Pt Sa
Betula pendula ‘Dalecarlica’ Populus tremula Salix alba ‘Sericea’
Cv
Crocus vernus
Stk/m2 7 6 7 6-9 5
21 20 22 60
Dagens situasjon
Total 180 1050 168 218 134
Opprinnelig forslag til utforming
48 600
Våre grep:
1.) Utvide p-areal i kantene
Plantebruk - Regnbed og rabatter +
Gm 37
Alt.A - 3stk Gm Is13 Vv 37 9 Is 13 Vv 9
+
+
Alt.3 - 11stk
Gm An 26 6 Is 7 An 6 Is 7
+
Alt.B - 3stk
Alt.2 - 8stk
H Gm 12 Vv 37 9 H 12 Vv 9
+
Gm H 26 6 Vv 4 H 6 Vv 4
Alt.C - 2stk Gm An 37 12 Is 13 An 12 Is 13
20 m
1:100
Harde flater gjør at vann beveger seg raskt og fører ofte til lokale flomtopper. Ved etablering av regnbed vil overflatevannet håndteres internt på området uten å belaste tekninsk infrastruktur. Regnbedene er plassert inn i formatet til en standard p-plass, 2.5 x 5 meter, og er staudefelt med planter som tåler både
3.) Fra vei til flate, vri parkeringsretningen
4.) Retningen på p-plassene tar opp linjene i landskapet
5.) Trebeplantning i rabatter
6.) Vår idé
Teknisk snitt regnbed
Tegnforklaring
Alt.1 - 10stk Gm Is 26 7 Vv 4 Is 7 Vv 4
2.) Flytte veien, diagonal gjennom området
Kode planteart Planteantall
Bunndekkende planter som tåler både tørke- og fuktige perioder.
+
Salix alba ‘Sericea’
+
Betula pendula ‘Dalecarlica’
+
Populus tremula
Forsenkning i terrenget som infiltrer overvann raskt uten å danne dammer, overvannet skal sige ned i jordmassene innen 48 timer.
Rabatt med trebeplantning. Kode An Gm H Is Vv
Plante Aster novi-belgii ‘Royal Blue’ Geranium macrorrhizum Hosta ‘Sun Power’ Iris spuria Veronicastrum virginicum
Bp Pt Sa
Betula pendula ‘Dalecarlica’ Populus tremula Salix alba ‘Sericea’
Cv
Crocus vernus
Stk/m2 7 6 7 6-9 5
Total 180 1050 168 218 134 21 20 22
60
Rotvennlig forsterkningslag.
48 600
mye fuktighet og høyt tørkestress. I sørvestre del av p-plassen anlegges en flomvei som sikkerhetsbuffer dersom regnbedene ikke klarer å drenere vannet fort nok. Flomveien utformes som et regnbed og gis en staudebeplantning i samme mønster som ellers på p-plassen.
Jordsmonnet består av sandig lettleire og har en klart definert struktur som drenerer godt.
Gruslag med drensrør for overskuddsvann.
13
Kurs: LAA224
Forming med vegetasjon Oslo DIY workshop Som et avbrekk i kurset LAA224 - Forming med vegetasjon, hadde vi en ukes workshop sammen med studenter fra urbanisme og landskap instituttet ved AHO. Workshopen var arrangert i sammarbeid med Norconsult og Plan- og byggningsetaten i Oslo kommune. Min gruppes case-område var Lørenområdet.
Høstsemester 3.klasse
Emneansvarlig: Corinna Susanne Clewing. Workshop ansvarlig: Christoffer Olavsson Evju. Gruppearbeid med Elise Rustad Fossnes, Liu Jia og Åshild Mienna
Les mer om workshopen på bloggen: http://diyosloworkshop.wordpress.com/ Photoshop: Liu Jia
Løren er et område nord-øst i Oslo som har gått fra å være et industriområdet til å bli et boligområde. Området ligger kun 3,2 km fra Oslo S, men området er rammet inn av tung infrastruktur på alle sider og er lite tilgjenngelig. Området kan oppleves som en grå øy midt i Oslo-regionen. Vi ønsker å skape blest rundt Løren-området ved å “vekke” lokalbefolkningen og ved å engasjere. Løren-området har et stort potensiale, men mangler en klar identitet. Vi ønsker å arrangere en Grønn By-festival for å engasjere lokalbefolkningen og for tiltrekke Løren-området mer oppmerksomhet. For å promotere festivalen ønsker vi å male hovedgaten på Løren grønn over natten. Dette vil overraske og skape overskrifter. For Grønn By-festivalen kom vi opp med konseptet “Bring your plant, get a treat!” hvor vi ønsker at lokalbefolkningen og deltakerne på festivalen bidrar med deres private potteplanter, som de kan plassere der de føler det vil bidra mest for at Løren-området blir grønnere og mer levelig. De som bidrar med planter belønnes med f. eks is eller øl og pizza. Vi ser for oss at man tar et flyfoto av Løren-området under festivalen, da området har et helt annet og mye grønnere preg. Selv om festivalen bare varer i en dag, kan dette bildet sendes til byplanleggere og politikere i Oslo som en påminnelse om viktigheten av en grønn by og en by for mennesker.
+
Bring your plant, get a treat!
= +
or
= 14
Annet: Grafisk arbeid
Spire Vüren 2011 ble jeg spurt av organisasjonen Spire, utviklingsfondets ungdom, om jeg kunne gjøre det grafiske designet for deres hefte om matsuverenitet. Heftet kan leses i sin helhet her: http://www.spireorg.no/files/spire/documents/ Hefte_om_matsuverenitet_fra_Spire.pdf
Foto: Sindre Bodvar
15
Annet: Medredaktør og skribent
MagasinetKOTE Mai 2012 ble jeg spurt om jeg ville bli med i redaksjonen til Magasinet KOTE. Fram til første papirutgave ble sluppet i oktober har jeg hatt ansvaret for kalender på websiden magasinetkote.no. For neste papirutgave, KOTE#2, er jeg redaktør sammen med Martin Rasch Ersdal. KOTE#2 slippes i midten av mars 2013. Les mer på KOTEs hjemmeside: www.magasinetkote.no KOTE i media: www.arkitektnytt.no/ny-generasjon-kvesserblyanten
Faksimile KOTE #1
KOTE
+
URBANISME | LANDSKAP | STEDSUTVIKLING
IDEAL OG VIRKELIGHET #1 2012
16
Annet: Medredaktør og skribent
MagasinetKOTE
Faksimile KOTE #1
I første papirutgave av Magasinet KOTE har jeg skrevet en artikkelserie om gode benker i Oslo. Korte subjektive tekster om landskapsarkitektur, byutvikling og hverdagsfilosofi.tsuverenitet_fra_Spire.pdf
Foto: Olav Stikbakke
OLAV STIKBAKKE Masterstudent i landskapsarkitektur ved UMB. 24 år. Redaksjonsmedlem i KOTE. Han liker også å sitte på gode benker.
Benkene på Sankt Hanshaugen «Ingenting er som å nyte lukten av nyopptente engangsgriller på Sankt Hanshaugen en varm vårdag i mai» skrev jeg i den lille svarte notatboken min, nettopp på en varm maidag, mens jeg satt på favorittbenken min i parken. En sørvendt benk, plassert bak den store blodspisslønnen, nesten helt øverst på haugen like ved Tårnhuset. Dette er nok den benken jeg har tilbrakt mest tid på det siste året. Her har jeg sittet å lest alt fra planprogrammer og levekårsundersøkelser, til fantasy og Knausgård. Jeg har sittet her med venner og hatt gode samtaler, og jeg har sittet her alene med egne tanker. Det er ikke nødvendigvis fordi jeg synes dette er den beste benken i byen at jeg har tilbrakt så mye tid her, men fordi det er den beste benken nærmest der jeg bor. At benkene på Sankt Hanshaugen er gode er godt kjent, for de blir hyppig besøkt. På godværsdager kan man oppleve at så godt som alle benkene i parken er opptatt. I år opplevde man rekordvarme både i mars og i mai, og med varmen kommer folket ut til parkene. Noe jeg forøvrig synes er veldig fint. I 1930 hevdet den daværende bygartneren at Sankt Hanshaugen var så overbefolket på fine sommerdager at hele haugen
Bra Benk. kunne lukte svette. Hygienen er nok blitt noe forbedret siden 1930-tallet, for selv om parken sikkert er like mye, eller enda mer tettpakket i dag, lukter jeg stort sett bare grillmat når jeg sitter her. Sankt Hanshaugenparken er forøvrig den nest største parken innenfor ring 2, kun slått av Slottsparken. Det er mulig jeg er alene om sammenligningen, men jeg mener at Sankt Hanshaugen er Oslos svar på Montmartre i Paris. Både Montmartre og Sankt Hanshaugen er egne bydeler, samt høyder som ruver over byene. På begge stedene finner man trapper og bratte gangstier, og på begge stedene får man en flott utsikt over byen sin. Hvor man på Montmartre kanskje ville støte på gatekunstnere, møter man på Sankt Hanshaugen mange svenske longboardere. Mulig dette er en vag sammenligning, men begge grupper er utøvere av kreativitet i det offentlige rom. Vage sammenligninger eller ei, det er mye flott å oppleve på Sankt Hanshaugen. Jeg nyter parken best sittende på benken bak den store lønnen nesten helt øverst på haugen like ved Tårnhuset...
+19
17
Annet: Rel evant arbeidserfaring
Sommer- og deltidsjobber Siden jeg startet på landskapsarkitektutdannelsen høsten 2010 har jeg har jeg tilegnet meg relevant arbeidserfaring gjennom sommer- og deltidsjobber i disse firmaene. Feste Kapp AS landskapsarkitekter deltidsjobb mai 2011 A. Markussen landskapsentrepenør sommerjobb sommeren 2012 Rambøll Lillehammer avd. landskap deltidsjobb januar 2013 Rambøll Drammen avd. landskap deltidsjobb våren 2013
Før/etter illustrasjoner på lokale støytiltak langs ny E6 Øyer-Tretten - Rambøll Lillehammer
18