Kapittel

1

Veilederrollen

I denne delen vil vi ta for oss møtet mellom veisøker og veileder og se på ulike aspekter ved veilederrollen. Å møte voksne veisøkere

«Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten å holde noe av dette menneskets liv i sine hender. Det kan være svært lite […]. Men det kan også være skremmende mye, slik at det simpelthen er opp til den enkelte å lykkes med livet sitt eller ikke» (Løgstrup: Den etiske fordring [1975], her sitert fra Boge mfl ., 2009, s. 108). De som oppsøker eller blir henvist til karriereveiledning, står foran mål og valg som berører livet deres. De ønsker forståelse og støtte for sin situasjon, men veiledningen

I veiledningssamtalen handler det om å fi nne ut av hvilken innfallsvinkel som motiverer den enkelte. Noen synes det er motiverende å bruke digitale verktøy, mens andre foretrekker oppgaver på papir eller bare å snakke om temaene. I neste del presenterer vi forslag til ulike veiledningsmetoder og verktøy som kan brukes.

Møte med fl erkulturelle veisøkere

I møte med arbeidsinnvandrere, fl yktninger og andre fl erkulturelle kan veiledningen vår bli utfordret, og vi må stadig lære for å møte nye gruppers behov. En vestlig tilnærming, som ofte er basert på informerte valg, individuell rasjonalitet og et godt ordforråd, er ikke nødvendigvis tilstrekkelig eller hensiktsmessig i møte med veisøkere fra andre kulturer. Da må vi som er veiledere, utvide tankesettet og repertoaret av veiledningsmetoder. I vestlig kultur skal arbeid ofte være meningsfullt og selvrealiserende for den enkelte, i tillegg til at arbeid betyr inntekt. Dette inngår i et felles prosjekt om å bidra til økonomisk vekst ikke bare for en selv, men også for samfunnet. Videre ser mange på arbeidsmarkedet som en konkurransearena, der vi skal hevde oss og vise oss fram.

Gideon Arulmani introduserer i sin antologi om karriereutvikling begrepet career beliefs (Arulmani, 2014, s. 90). Career beliefs er veisøkeres oppfatninger om arbeid som påvirker holdningene og valgene deres, fordi de ofte er internalisert i enkeltpersonene og i den kulturen og det samfunnet de kommer fra. Forskning viser at karriereveiledningen mister betydningen sin hvis den ikke tar hensyn til disse holdningene i veiledningen. Slike oppfatninger kan være: • synet på utdanning • synet på hvilke yrker som gir høy status • synet på en selv og ens egne muligheter • synet på hvorvidt en kan bestemme over sin skjebne når det gjelder utdanning og arbeid • synet på valg

For mange handler disse oppfatningene også om å fi nne sin plass i et mylder av reelle og følte begrensninger. Konkrete eksempler her kan være om man ser begrensninger ved å være kvinne, begrensninger på grunn av egen