Dybdelæring og kompetanse

En analyse av dybdelæringsbegrepet kan se sånn ut: Kontroller at vurderingen undersøker og bidrar til • elevenes læring i fag og mellom fagområder • elevenes refleksjon over egen læring • elevenes kunnskaper og ferdigheter (ut over det teoretiske og kognitive) • elevenes kompetanse i kjente og ukjente situasjoner • elevenes læring alene og sammen med andre • god progresjon • varig forståelse av: – begreper – metoder – sammenhenger

Dybdelæring og kompetanse må ses i sammenheng for å skape dybdelæring hos elevene. Læreplanverket har et læringssyn som legger kompetansebegrepet til grunn. Da må vurderingen gjøre det samme. Læring og vurdering kan ikke bygge på ulike læringssyn.

Vurderingen bør derfor utformes ut fra kjennetegn på kompetanse og dybdelæring. Vi må ikke gå i LK06-fella, hvor kompetansemålene ble enerådende i vurderingsarbeidet og resulterte i en overdreven nedbryting av kompetansemål til læringsmål som etterlot daværende generell del i skyggenes dal. Kompetansebegrepet er videreført i LK20 og defineres i overordnet del, punkt 2.2, som:

«Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.»

Definisjonen peker på en kunnskapsdimensjon og en ferdighetsdimensjon (tilegne og anvende), mens holdningsdimensjonen er utelatt. Til gjengjeld er kritisk tenkning til stede. Denne ferdigheten hviler på refleksjon, som forutsetter forståelse. Refleksjon og kritisk tenkning er på mange måter et grunnlag for å utvikle holdninger og integritet. Holdningsdimensjonen er kanskje