A 2017

Page 1

A I A, a s(m) (a-en – a-er – a-ene) 1 bokstav; språklyd 2 musikk; note el. tone enstrøken ~; A-dur; a-moll 3 tlf. A for Anna 4 i uttrykkene har en sagt a, får en (også) si b har man først begynt på noe, får man også fullføre det fra a til å fra begynnelse til slutt II à prep 1 som hver inneholder 10 stykker à 70 meter 2 handel; om pris; pr. enhet 100 esker à 50 kr pr. eske 3 ved omtrentlig tidsangivelse el. mengdeangivelse 70 à 100; à la III a prepmed; i; på; for; især i uttrykket ~ cappella; ~ konto IV a int; se ah I a- forkortelse for atom; i ord som a-bombe; a-våpen II a- prefiks; ikke-; u-; i ord som ahistorisk; atypisk a. fork. for annet; fork. for andre A4 adj1 om prosedyre, fremgangsmåte etc; ensrettet; standard 2 om person; konvensjonell; vanlig A4-ark s(n) (A4-arket – A4-ark – A4-arkene – A4arka) arkstørrelse A4-format s(n) (A4-formatet – A4-format/A4-formater – A4-formatene/A4-formata) arkstørrelse på 210 x 297 mm A4-jobb s(m) (A4-jobben – A4-jobber – A4-jobbene) A4-løsning s(m/f) (A4-løsningen/A4-løsninga – A4løsninger – A4-løsningene) standardløsning A5-format s(n) (A5-formatet) arkstørrelse på 210 x 148 mm I ab s(m) (aben – aber – abene) handel; fork. for avbetaling ab-kjøp; ab-kontrakt II ab prep; fra ~ fabrikk; ~ lager; ~ Trondheim; fritt ~ Trondheim abakteriell adj (abakterielt – abakterielle) medisin; ren; steril

abakus s(m) (abakusen – abakuser – abakusene) arkitektur; søylehode abalienasjon s(m) (abalienasjonen – abalienasjoner – abalienasjonene) avhendelse abalienere v (abalienerer – abalienerte – abalienert) sjelden; avhende; overdra abandon s(m) (abandonen) forsikring; avståelse; oppgivelse erklæring om ~ (abandonerklæring) abandonere v (abandonerer – abandonerte – abandonert) forsikring; gi fra seg; forlate; avstå abandonering s(m/f) (abandoneringen/abandoneringa – abandoneringer – abandoneringene) forsikring; det å gi fra seg; det å forlate el. avstå abandonerklæring s(m/f) (abandonerklæringen/ abandonerklæringa – abandonerklæringer – abandonerklæringene) forsikring abandonert adj (abandonert – abandonerte) forsikring; avstått; forlatt abandonfrist s(m) (abandonfristen – abandonfrister – abandonfristene) abandonplikt s(m/f) (abandonplikten/abandonplikta – abandonplikter – abandonpliktene) abandonrett s(m) (abandonretten – abandonretter – abandonrettene) abandonsystem s(n) (abandonsystemet – abandonsystem/abandonsystemer – abandonsystemene/ abandonsystema) abasi s(m) (abasien) medisin; manglende evne til å gå abatisk adj (abatisk – abatiske) medisin; som gjelder abasi abba s(m) far abbasid s(m) (abbasiden – abbasider – abbasidene) abbasidriket s (abbasidriket) historisk

1


abbed

abbed s(m) (abbeden – abbeder – abbedene) (latin abbas, opprinnelig arameisk abba "far; munk") religion; leder for et munkekloster abbedi s(n) (abbediet – abbedi/abbedier – abbediene/ abbedia) (gjennom lavtysk fra middelalderlatin) religion; kloster som blir ledet av en abbed abbedisse s(m/f) (abbedissen/abbedissa – abbedisser – abbedissene) (fra middelalderlatin abbatissa) religion; nonnekloster som blir ledet av en abbedisse abbedlig adj (abbedlig – abbedlige) religion; som gjelder en abbed abbedverdighet s(m/f) (abbedverdigheten/ abbedverdigheta – abbedverdigheter – abbedverdighetene) religion abbedvielse s(m) (abbedvielsen – abbedvielser – abbedvielsene) abbedvigsel s(m) (abbedvigselen – abbedvigsler – abbedvigslene) abbor s(m) (abboren – abborer – abborene) (jf. eldre svensk og eldre dansk aghborre, av agh, spiss, beslektet med I egg og borre) zoologi; fisk; ferskvannsfisk abborblom s(m) (abborblommen – abborblommer – abborblommene) botanikk abborfamilien s(m) zoologi; fisk abborfiske s(n) (abborfisket) fiske abborgress el. abborgras s(n) (abborgresset) botanikk abbreviasjon s(m) (abbreviasjonen – abbreviasjoner – abbreviasjonene) (se abbreviere) språkvitenskap; forkorting abbreviator s(m) (abbreviatoren – abbreviatorer – abbreviatorene) 1 katolisisme; historisk; pavelig kanselliskriver 2 IKT etc; forkorter abbreviatur s(m) (abbreviaturen – abbreviaturer – abbreviaturene) språkvitenskap; musikk; forkorting(stegn) i (note)skrift abbreviere v (abbrevierer – abbrevierte – abbreviert) (fra latin) språkvitenskap; forkorte abc s(m/f) (abc-en/abc-a – abc-er – abc-ene) (uttales abesé; av de tre første bokstavene i alfabetet) 1 skole; lesebok; lærebok; abc-bok 2 grunnelementer; grunnsetningene i noe; elementærkunnskaper abc-bok s(m/f) (abc-boken/abc-boka – abc-bøker – abcbøkene) abc abc-krigføring el. ABC-krigføring s(m/f) militærvesen; krigføring med abc-våpen ABC-statene geografi; politikk; Argentina, Brasil og Chile abc-våpen el. ABC-våpen s(n) (abc-våpenet – abcvåpen – abc-våpnene/abc-våpna) militærvesen; fork. for atomvåpen, biologiske og kjemiske våpen abderitt s(m) (abderitten – abderitter – abderittene) 1 person fra Abdera 2 enfoldig menneske; molbo abderittisk adj (abderittisk – abderittiske) 1 som gjelder Abdera el. abderitter 2 molboaktig; dum abdikasjon s(m) (abdikasjonen – abdikasjoner – abdikasjonene) det å abdisere; tronfrasigelse

2 Den store norske bokmålsordboka

abdisere v (abdiserer – abdiserte – abdisert) om regjerende fyrste; gi avkall på verdigheten sin; si fra seg tronen; gå av kongen abdiserte abdomen s(n) (abdomenet – abdomina/abdomen – abdominaene/abdomena/abdomenene) 1 anatomi; buk; mage; underliv ha utspilt ~ 2 zoologi; bakkropp hos insekter og leddyr abdominal adj (abdominalt – abdominale) anatomi; som gjelder abdomen; bukabdominalfot s(m) (abdominalfoten – abdminalføtter – abdominalføtter) abdominalhule el. abdominalhole s(m/f) (abdominalhulen/abdominalhula – abdominalhuler – abdominalhulene) anatomi abdominalsegment s(n) (abdominalsegmentet – abdominalsegment/abdominalsegmenter – abdominalsegmentene/abdominalsegmenta) anatomi abdominalsvangerskap s(m) (abdominalsvangerskapet – abdominalsvangerskap – abdominalsvangerskapene/abdominalsvangerskapa) medisin abduksjon s(m) (abduksjonen – abduksjoner – abduksjonene) faglig; utoverføring; bortledning; spriking abduktor s(m) (abduktoren – abduktorer – abduktorene) anatomi; muskel abdusere v (abduserer – abduserte – abdusert) anatomi; føre ut fra legemet; lede bort abelmoskus s(m) (abelmoskusen) botanikk; gombo; (jf. rundskolm) -abel adj (-abelt – -able) suffiks; som kan; i stand; i ord som diskutabel; durabel (jf. -lig og -bar) abelsk adj (abelsk – abelske) matematikk; algebra ~ gruppe; ~ kategori; ~ funksjon; ~ integral aber s(n) (aberet – abere/aber – abera/aberne) (tysk "men") 1 hake; ulempe; uheldig forhold et stort ~; det er et ~ ved det 2 men; (jf. innvending) Aberdeen geografi; by i Skottland I aberrant s(m) (aberranten – aberranter – aberrantene) botanikk; unormal plantetype II aberrant adj (aberrant – aberrante) faglig; aberrerende; avvikende aberrasjon s(m) (aberrasjonen – aberrasjoner – aberrasjonene) (fra latin, av aberrare "vike av") 1 avvik 2 astronomi; tilsynelatende endring i posisjonen til en stjerne 3 optikk; forskjellen mellom en gjenstand og det bildet man får av gjenstanden når lysstrålene fra den brytes gjennom en linse 4 biologi; det at det skjer en unormal endring i et kromosom under celledelingen aberrasjonstid s(m/f) (aberrasjonstiden/aberrasjonstida – aberrasjonstider – aberrasjonstidene) aberrasjonsvinkel s(m) (aberrasjonsvinkelen – aberrasjonsvinkler – aberrasjonsvinklene) aberrerende adj (aberrerende – aberrerende) faglig; aberrant; avvikende Abessinia geografi; historisk; eldre betegnelse for Etiopia


abonnement

abessinier s(m) (abessinieren – abessiniere – abessinierne) (etter Abessinia "Etiopia", fra arabisk) historisk; eldre betegnelse for etiopier abessinsk adj (abessinsk – abessinske) historisk; som gjelder Abessinia og abessiniere abessiv s(m) (abessiven) språkvitenskap; kasus som betegner det det som det er mangel på Abidjan geografi; by i Elfenbenskysten abietinsyre s(m/f) (abietinsyren/abietinsyra) kjemi; bestanddel av harpiks abild s(m) (abilden) botanikk; gammeldags; poetisk; apal; epletre ab initio adv; fra begynnelsen abiogenese s(m) (abiogenesen) biologi; organismers dannelse av uorganisk stoff abiotisk adj (abiotisk – abiotiske) biologi; av uorganisk opprinnelse abiturient s(m) (abiturienten – abiturienter – abiturientene) historisk; eksamenskandidat; artianer abjekt adj (abjekt – abjekte) sjelden; nedrig; ussel abjisere v (abjiserer – abjiserte – abjisert) sjelden; forkaste; forakte abjudikasjon s(m) (abjudikasjonen – abjudikasjoner – abjudikasjonene) jus; fradømmelse abjudisere v (abjudiserer – abjudiserte – abjudisert) jus; fradømme abjungere v (abjungerer – abjungerte – abjungert) faglig; avsondre abjunksjon s(m) (abjunksjonen) faglig; avsondring abjurasjon s(m) (abjurasjonen – abjurasjoner – abjurasjonene) avsverging abjurere v (abjurerer – abjurerte – abjurert) faglig; avsverge abkhaser s(m) (abkhaseren – abkhasere – abkhaserne) person fra Abkhasia i Georgia Abkhasia geografi; område i Georgia abkhasisk adj (abkhasisk – abkhasiske) som gjelder Abkhasia og abkhasere ab-kjøp s(n) (ab-kjøpet – ab-kjøp – ab-kjøpa/abkjøpene) fork. for avbetaling(skjøp); handel ab-kontrakt s(m) (ab-kontrakten – ab-kontrakter – abkontraktene) fork. for avbetaling(skontrakt); handel; jus abl. fork. for ablativ ablaktasjon s(m) (ablaktasjonen – ablaktasjoner – ablaktasjonene) medisin; avvenning fra brystet ablaktere v (ablakterer – ablakterte – ablaktert) medisin; venne av ablasjon s(m) (ablasjonen – ablasjoner – ablasjonene) (av latin ablatio "fjerning") 1 geologi; fjerning av overflatemateriale ved smelting, erosjon og fordamping 2 medisin; amputasjon; bortoperering ablasjonskjøling s(m/f) (ablasjonskjølingen/ ablasjonskjølinga – ablasjonskjølinger – ablasjonskjølingene) romvirksomhet

ablasjonsmorene s(m) (ablasjonsmorenen – ablasjonsmorener – ablasjonsmorenene) geologi I ablativ s(m) (ablativen – ablativer – ablativene) (fra latin (casus) ablativus, av ab "fra" og latus, pf pt av ferre "bære") språkvitenskap; kasus som betegner avstand el. fjerning fra et sted i ~; dobbelt (,absolutt) ~ II ablativ adj (ablativt – ablative) språkvitenskap; som gjelder ablativ ablativisk adj (ablativisk – ablativiske) språkvitenskap; som gjelder ablativ; ablativ ablegasjon s(m) (ablegasjonen) avsending; bortvisning ablegat s(m) (ablegaten – ablegater – ablegatene) katolisisme; pavelig sendebud ablegere v (ablegerer – ablegerte – ablegert) landsforvise; sende ablegøyer s(m) flertall; ap; apestreker; pussige påfunn; spillopper gjøre ~ ablusjon s(m) (ablusjonen – ablusjoner – ablusjonene) katolisisme; katolsk messeseremoni ablutomani s(m) (ablutomanien) psykologi; tvangsvasking abnegasjon s(m) (abnegasjonen – abnegasjoner – abnegasjonene) formelt el. faglig; fornektelse; vegring abnegere v (abnegerer – abnegerte – abnegert) formelt el. faglig; benekte abnorm adj (abnormt – abnorme) 1 avvikende; som avviker fra normen; defekt; sykelig -t følelsesliv 2 især om legemsdel; forkrøplet; misdannet; vanskapt abnormitet s(m) (abnormiteten – abnormiteter – abnormitetene) 1 sykelig avvik; noe som avviker fra normen; misdannelse; sykelighet 2 deformitet; misdannelse abnormt adv; brukt forsterkende ~ lav (,høy) abolisjon s(m) (abolisjonen – abolisjoner – abolisjonene) (fra latin, av abolere "avskaffe") sjelden 1 avskaffelse; opphevelse 2 jus; straffefritak abolisjonisme s(m) (abolisjonismen) bevegelse som kjemper for å avskaffe et onde abolisjonist s(m) (abolisjonisten – abolisjonister – abolisjonistene) 1 sjelden; person som kjemper for å avskaffe noe 2 historisk; US; person som kjempet for å avskaffe slaveriet abolisjonistisk adj (abolisjonistisk – abolisjonistiske) som gjelder abolisjonisme abomasum s(n) (abomasumet) zoologi; den fjerde av drøvtyggernes fire mager a-bombe s(m/f) (a-bomben/a-bomba – a-bomber – abombene) fork. for atombombe; militærvesen abominabel adj (abominabelt – abominable) sjelden; avskyelig abominasjon s(m) (abominasjonen) sjelden; avsky abonnement s(n) (abonnementet – abonnement/ abonnementer – abonnementa/abonnementene) (uttales man´g; fransk, se abonnere) handel; bestilling til regelmessig levering; bestilling; subskripsjon; tinging ~ på; si opp -et sitt; tegne ~ på en avis; -et løper ut den 31. august (se telefonabonnement og årsabonnement)

Bokstaven A 3


abonnementsaften

abonnementsaften s(m) (abonnementsaftenen –

abonnementsaftener – abonnementsaftenene) teater abonnementsavgift s(m/f) (abonnementsavgiften/ abonnementsavgifta – abonnementsavgifter – abonnementsavgiftene) handel; avgift på abonnement; abonnementspris abonnementsbestilling s(m/f) (abonnementsbestillingen/abonnementsbestillinga – abonnementsbestillinger – abonnementsbestillingene) handel -er tas imot av ... abonnementsbillett s(m) (abonnementsbilletten – abonnementsbilletter – abonnementsbillettene) abonnementsforestilling s(m/f) (abonnementsforestillingen/abonnementsforestillinga – abonnementsforestillinger – abonnementsforestillingene) teater etc. abonnementsinnbydelse s(m) (abonnementsinnbydelsen – abonnementsinnbydelser – abonnementsinnbydelsene) abonnementskonsert s(m) (abonnementskonserten – abonnementskonserter – abonnementskonsertene) musikk; en av flere konserter som man har abonnert på abonnementspris s(m) (abonnementsprisen – abonnementspriser – abonnementsprisene) handel; rimeligere pris som man får ved å abonnere på noe abonnementssalg s(n) (abonnementssalget – abonnementssalg – abonnementssalga/ abonnementssalgene) til forskjell fra løssalg abonnementssamtale s(m) (abonnementssamtalen – abonnementssamataler – abonnementssamtalene) tlf. abonnementstakst s(m) (abonnementstaksten – abonnementstakster – abonnementstakstene) tlf.; i flertall -er abonnent s(m) (abonnenten – abonnenter – abonnentene) på tidsskrift, telefonabonnement etc.; person som abonnerer på noe fast ~ tlf. når -en svarer; være ~ på en avis abonnentapparat s(n) (abonnentapparatet – abonnentapparat/abonnentapparater – abonnentapparata/ abonnentapparatene) tlf. abonnentliste s(m/f) (abonnentlisten/abonnentlista – abonnentlister – abonnentlistene) liste som inneholder navn på abonnenter abonnenttall s(n) (abonnenttallet – abonnenttall – abonnenttalla/abonnenttallene) for avis abonnere v (abonnerer – abonnerte – abonnert) (gjennom tysk fra fransk abonner, egentlig "avgrense") 1 bestille noe til regelmessig levering; subskribere; tinge ~ på holkde; tinge jeg -r på lokalavisen; det koster 1500 kroner per år å ~ på den 2 teater ~ i teatret abor s(m) (aboren – aborer – aborene) person som tilhører en mongolsk folkegruppe aborigin s(m) (aboriginen – aboriginer – aboriginene) (fra latin, av ab "fra" og origo "opphav") 1 urinnbygger; urinnvåner 2 i Australia; person som hører til den australske urbefolkningen ab origine adv; fra begynnelsen

4 Den store norske bokmålsordboka

aboriginsk adj (aboriginsk – aboriginske) som gjelder aboriginere abort s(m) (aborten – aborter – abortene) medisin 1 spontant; fødsel av et foster som ikke er fullbåret og levedyktig 2 misfoster 3 inngrep; kunstig fremkalt svangerskapsavbrudd; svangerskapsavbrytelse fremkalt ~; fremkalle en ~; selvbestemt ~; ta ~ (se svangerskapsavbrytelse) abortdebatt s(m) (abortdebatten – abortdebatter – abortdebattene) abortere v (aborterer – aborterte – abortert) 1 medisin; spontant; føde så tidlig at fosteret ikke er levedyktig 2 medisin; ved inngrep; fremkalle et svangerskapsavbrudd 3 IKT; især på grunn av feil; avbryte utføringen av et program abortfremkallende adj (abortfremkallende – abortfremkallende) medisin; abortiv et ~ middel abortinngrep s(n) (abortinngrepet) medisin; abort I abortiv s(n) (abortivet – abortiv/abortiver – abortiva/ abortivene) medisin 1 abortfremkallende middel; abortmiddel 2 medisin; legemiddel som stanser en sykdom i startfasen II abortiv adj (abortivt – abortive) 1 medisin; abortfremkallende; som fremkaller abort 2 medisin; om fødsel; som kommer for tidlig 3 medisin; om sykdom; som stanser før den utvikler seg fullt ut 4 biologi; om organisme etc.; ufullstendig utviklet; prematur; umoden abortivkur s(m) (abortivkuren – abortivkurer – abortivkurene) medisin; abortkur abortivmiddel s(n) (abortivmiddelet/abortivmidlet – abortivmiddel/abortivmidler – abortivmidlene/ abortivmidla) medisin; abortfremkallende middel; abortmiddel abortkur s(m) (abortkuren – abortkurer – abortkurene) medisin; kur for å stanse en sykdom i startfasen abortlov s(m) (abortloven – abortlover – abortlovene) jus; i bestemt form -en; en liberal ~ abortlovgivning s(m/f) (abortlovgivningen/ abortlovgivninga – abortlovgivninger – abortlovgivningene) jus abortmiddel s(n) (abortmiddelet/abortmidlet – abortmidler/abortmiddel – abortmidlene/abortmidla) medisin; abortivmiddel; abortfremkallende middel abortmotstander s(m) (abortmotstanderen – abortmotstandere – abortmotstanderne) politikk; person som er motstander av selvbestemt abort abortpille s(m/f) (abortpillen/abortpilla – abortpiller – abortpillene) medisin; pille som fremkaller abort; angrepille I abortsøkende s(m) medisin; kvinne som søker om å få fremkalt abort II abortsøkende adj (abortsøkende – abortsøkende) medisin; om kvinne; som søker om å få fremkalt abort abortsøker s(m) (abortsøkeren – abortsøkere – abortsøkerne) medisin; kvinne som søker om å få fremkalt abort aborttilhenger s(m) (aborttilhengeren – aborttilhengere


absolutt

– aborttilhengerne) politikk; person som er tilhenger av selvbestemt abort abortus s(m) (abortusen – abortuser – abortusene) medisin ~ imminens truende abort ~ inhibitus (,retentus); ~ provocatus medisin; svangerskapsavbrytelse; kunstig fremkalt abort; fosterfordrivelse; (se abort og svangerskapsavbrytelse) abortør s(m) (abortøren – abortører – abortørene) medisin; person som utfører abort Abraham personnavn; bibelsk og litterært; i uttrykket i -s skjød til de rettferdiges oppholdssted etter døden; til paradis abrakadabra s(n) (abrakadabraet – abrakadabra – abrakadabraa/abrakadabraene) (trolig gjennom latin fra gresk) 1 trylleformular 2 spøkefullt; bullshit; nonsens; tullprat; vås; visvas I abrasiv s(n) (abrasivet/abrasiv – abrasiver – abrasivene/abrasiva) teknikk; slipemiddel II abrasiv adj (abrasivt – abrasive) teknikk; slitende; skurende abrasjon s(m) (abrasjonen – abrasjoner – abrasjonene) geologi etc.; nedsliting; slitasje abrasjonsflate s(m/f) (abrasjonsflaten/abrasjonsflata – abrasjonsflater – abrasjonsflatene) teknikk abrasjonsplan s(n) (abrasjonsplanet – abrasjonsplan – abrasjonsplanene/abrasjonsplana) teknikk abrasjonsvitne s(n) (abrasjonsvitnet – abrasjonsvitner – abrasjonsvitnene/abrasjonsvitna) abraumsalter s (abraumsaltene) flertall; kjemi; mineralogi; kalisalter Abraxas s; filosofi; religion; begrep for det høyeste vesen i gnostikernes lære abraxassmykke s(n) (abraxassmykket – abraxassmykker – abraxassmykkene/abraxassmykka) abraxassten el. abraxasstein s(m) (abraxasstenen – abraxasstener – abraxasstenene) mineralogi abregé s(n) (abrégeet – abrégeer – abrégeene/abrégea) sjelden; utdrag abrodd el. abrot s(m) (abrodden – abrodder – abroddene) (av gresk abrotos "udødelig, guddommelig") botanikk; ambra abrogasjon s(m) (abrogasjonen – abrogasjoner – abrogasjonene) formelt; avskaffelse; opphevelse abrogere v (abrogerer – abrogerte – abrogert) formelt; avskaffe; oppheve abrupt adj (abrupt – abrupte) brå; avbrutt; brå; usammenhengende Abruzzene geografi; fjell-landskap i Italia Abruzzo geografi; region i Italia ABS-brems s(m) (ABS-bremsen – ABS-bremser – ABS-bremsene) fork. for anti-blocking system; maskinteknikk abscedere v (abscederer – abscederte – abscedert) medisin; danne abscess

abscess s(m) (abscessen – abscesser – abscessene)

(uttales -ses´s; fra latin av abscedere "gå bort) medisin; materiefylt byll; kong abscisse s(m) (abscissen – abscisser – abscissene) (uttales -sis`se; latin abscissa (linea) "avskåret (linje)") geometri; et punkts x-verdi i et koordinatsystem; (jf. ordinat) abscisseakse s(m) (abscisseaksen – abscisseakser – abscisseaksene) geometri; x-akse; den vannrette aksen i et plant koordinatsystem absens s(m) (absensen) 1 psykologi; periode av åndsfravær 2 medisin; petit mal absent adj (absent – absente) faglig el. formelt; fraværende absentere v (absenterer – absenterte – absentert) spøkefullt; refleksivt ~ seg fjerne seg; forsvinne; gå; stikke (av) absentia s; se in absentia absentisme s(m) (absentismen – absentismer – absentismene) jus; det at eieren av en eiendom bor i utlandet el. langt borte; fravær abside s(m) (absiden – absider – absidene) arkitektur; apsis; halvsirkelformet nisje absidial adj (absidialt – absidiale) geologi; halvsirkelformet absint s(m) (absinten – absinter – absintene) (gjennom fransk fra gresk "malurt") 1 botanikk; malurt 2 malurtlikør absintdrikker s(m) (absintdrikkeren – absintdrikkere – absintdrikkerne) absintforbud s(n) (absintforbudet – absintforbud – absintforbudene/absintforbuda) jus absintisme s(m) (absintismen) medisin; absintforgiftning absintium s(m) botanikk; malurt absintplante s(m/f) (absintplanten/absintplanta – absintplanter – absintplantene) botanikk absolusjon s(m) (absolusjonen – absolusjoner – absolusjonene) (fra latin "det å løse", jf. absolvere) religion; katolisisme; syndsforlatelse; tilgivelse få ~ for syndene sine; gi noen ~ absolutisme s(m) (absolutismen – absolutismer – absolutismene) (fra fransk, se II absolutt) 1 politikk; enevelde; despoti 2 filosofi; motsatt relativisme absolutist s(m) (absolutisten – absolutister – absolutistene) politikk; tilhenger av absolutisme absolutistisk adj (absolutistisk – absolutistiske) som er uttrykk for absolutisme absolutiv s(n) (absolutivet) språkvitenskap; grammatikalsk kasus; kasusform i ergative språk; (jf. ergativ) I absolutt s(n) (absoluttet – absolutt/absolutter – absoluttene/absolutta) (av II absolutt) 1 absolutt krav fremsette -er 2 filosofi; entydig begrep II absolutt adj (absolutt – absolutte) 1 hel; fullstendig; uinnskrenket ~ enevelde; ~ flertall over halvparten av stemmene ha ~ gyldighet; denne regelen har ikke ~

Bokstaven A 5


absolutt

gyldighet musikk ~ gehør evne til å bestemme en tones høyde uavhengig av andre toner ~ temperatur temperatur målt fra det absolutte nullpunktet 2 grammatikk; uten bestemmelse ~ konstruksjon III absolutt adv 1 betingelsesløst; endelig; helt ~ ikke! slett ikke ~ nødvendig; han er ~ sikker på at...; du må ~ se den filmen; han må ~ snakke med deg; han vil ~ gjøre det ironisk han måtte ~ komme for sent igjen! 2 avgjort ~! ~ ikke; ~ ikke! ja, ~! det tror jeg ~; hun vil ~ ikke hjem 3 ved komparativ og superlativ den der er ~ bedre; denne er ~ best; han er ~ den beste av dem; han er ~ den sterkeste av alle guttene absoluttere v (absolutterer – absolutterte – absoluttert) sjelden el. faglig; gjøre absolutt; fullstendiggjøre absolutt-kommando s(m) (absolutt-kommandoen – absoluttkommandoer – absoluttkommandoene) absolutt-term el. absolutterm s(m) (absolutt-termen – absolutt-termer – absolutt-termene) absolutt-uttrykk s(n) (absolutt-uttrykket – absoluttuttrykk – absolutt-uttrykkene/absolutt-uttrykka) absoluttverdi s(m) (absoluttverdien – absoluttverdier – absoluttverdiene) matematikk; tallverdi absolvere v (absolverer – absolverte – absolvert) 1 religion; gi absolusjon; frikjenne 2 skole; gammeldags; ta eksamen; fullføre 3 gammeldags; tilgi absorbans s(m) (absorbansen) teknikk; absorpsjonsevne absorbator s(m) (absorbatoren – absorbatorer – absorbatorene) teknikk; noe som absorberer; oppsuger absorbatorstav s(m) (absorbatorstaven – absorbatorstaver – absorbatorstavene) teknikk absorbent s(m) (absorbenten – absorbenter – absorbentene) kjemi; absorbator; absorberende stoff; væske el. lydabsorberende materiale; absorbator absorber s(m) (absorberen – absorbere – absorberne) absorbator absorbere v (absorberer – absorberte – absorbert) (latin) 1 teknikk; suge opp; ta opp i seg materialet -r fuktighet 2 overført og psykologi; tilegne seg; ta inn over seg; internalisere ~ en opplevelse ta en opplevelse inn over seg; fordøye en opplevelse; la en opplevelse få synke inn absorberende adj (absorberende – absorberende) som absorberer; absorptiv; oppsugende ~ stoff absorbering s(m/f) (absorberingen/absorberinga – absorberinger – absorberingene) 1 det å absorbere; opptagelse 2 overført og psykologi; det å ta inn over seg; internalisering; tilegnelse absorberingsevne s(m/f) (absorberingsevnen/ absorberingsevna – absorberingsevner – absorberingsevnene) teknikk; oppsugingsevne; evne til å suge opp absorberingskoeffisient s(m) (absorberingskoeffisienten – absorberingskoeffisienter – absorberingskoeffisientene) absorpsjonskoeffisient absorpsjon s(m) (absorpsjonen – absorpsjoner – absorpsjonene) absorbering; oppsuging atmosfærisk ~; selektiv ~

6 Den store norske bokmålsordboka

absorpsjonsbånd el. apsorpsjonsband s(n) (absorpsjonsbåndet – absorpsjonsbånd – absorpsjonsbånda/absorpsjonsbåndene) astronomi absorpsjonsevne s(m/f) (absorpsjonsevnen/ absorpsjonsevna – absorpsjonsevner – absorpsjonsevnene) teknikk; oppsugingsevne absorpsjonsfaktor s(m) (absorpsjonsfaktoren – absorpsjonsfaktorer – absorpsjonsfaktorene) teknikk absorpsjonskant s(m) (absorpsjonskanten – absorpsjonskanter – absorpsjonskantene) teknikk absorpsjonskjølemaskin s(m) (absorpsjonskjølemaskinen – absorpsjonskjølemaskiner – absorpsjonskjølemaskinene) teknikk absorpsjonskoeffisient s(m) (absorpsjonskoeffisienten – absorpsjonskoeffisienter – absorpsjonskoeffisientene) absorberingskoeffisient absorpsjonskraft s(m/f) (absorpsjonskraften/ absorpsjonskrafta – absorpsjonskrefter – absorpsjonskreftene) absorpsjonsolje s(m/f) (absorpsjonsoljen/ absorpsjonsolja – absorpsjonsoljer – absorpsjonsoljene) asorpsjonsprinsipp s(n) (absorpsjonsprinsippet – absorpsjonsprinsipp/absorpsjonsprinsipper – absorpsjonsprinsippene/absorpsjonsprinsippa) teknikk absorpsjonsspekter s(n) (absorpsjonsspekteret/ absorpsjonsspektret – absorpsjonsspekter/ absorpsjonsspektre – absorpsjonsspektraene/ absorpsjonsspektrene) absorpsjonsspektrum s(n) (absorpsjonsspektrumet/ absorpsjonsspektret – absorpsjonsspektre/ absorpsjonsspektra – absorpsjonsspektrene/ absorpsjonsspektraene) astronomi absorpsjonstårn s(n) (absorpsjonstårnet – absorpsjonstårn – absorpsjonstårnene/absorpsjonstårna) teknikk asorptans s(m) (absorptansen) kjemi; oppsugingsevne absorptiv adj (absorptivt – absorptive) kjemi; absorberende; oppsugende; som suger opp absorptivitet s(m) (absorptiviteten) kjemi; absorberingsevne abstensjon s(m) (abstensjonen) faglig; avkall abstinens s(m) (abstinensen – abstinenser – abstinensene) (fra latin) avhold; avholdenhet abstinensplage s(m/f) (abstinensplagen/abstinensplaga – abstinensplager – abstinensplagene) medisin abstinenssymptom s(n) (abstinenssymptomet – abstinenssymptom – abstinenssymptomene/ abstinenssymptoma) medisin; sykdomstegn som følge av opphør med bruk av alkohol, rusgift etc.; bortfallssymptom kraftige -er; ha -er abstinent adj (abstinent – abstinente) avholdende; (jf. måteholden) abstinere v (abstinerer – abstinerte – abstinert) medisin el. formelt; avholde seg abstrahere v (abstraherer – abstraherte – abstrahert) (latin "dra, rive bort") trekke fra; skille ut; isolere bestemte trekk ~ fra


acetat

abstrahering s(m/f) (abstraheringen/abstraheringa – abstraheringer – abstraheringene) det å abstrahere; det å skille ut el. isolere bestemte trekk abstraksjon s(m) (abstraksjonen – abstraksjoner – abstraksjonene) 1 abstrahering; det å abstrahere 2 om tanke etc. som er resultat av abstrahering; abstrakt begrep; innholdsløst begrep det er rene -er abstraksjonsevne s(m/f) (abstraksjonsevnen/ abstraksjonsevna – abstraksjonsevner – abstraksjonsevnene) evne til å abstrahere abstraksjonsnivå s(n) (abstraksjonsnivået – abstraksjonsnivå/abstraksjonsnivåer – abstraksjonsnivåene/abstraksjonsnivåa) grad av abstraksjon et ~ som ofte medfører vesensforskjellighet fra virkeligheten abstraksjonsprosess s(m) (abstraksjonsprosessen – abstraksjonsprosesser – abstraksjonsprosessene) mental prosess der man abstraherer I abstrakt s(n) (abstraktet – abstrakt/abstrakter – abstraktene/abstrakta) (av II abstrakt, i betydning 2 fra engelsk) 1 språkvitenskap; substantiv med abstrakt betydning "lykke" er et ~ 2 referat; sammendrag II abstrakt adj (abstrakt – abstrakte) 1 som bare kan fattes gjennom tanken; uten forbindelse med livet; teoretisk et ~ begrep; ~ tenkning; ~ for konkret 2 som stilretning; nonfigurativ ~ kunst 3 språkvitenskap; som betegner en egenskap, handling el. tilstand i en ~ betydning av ordet (jf. konkret) III abstrakt adv tenke ~ abstrudere v (abstruderer – abstruderte – abstrudert) faglig; skjule abstrus adj (abstrust – abstruse) sjelden el. litterært; dunkel og uforståelig; dyp; merkelig I absurd adj (absurd – absurde) 1 barokk; besynderlig; meningsløs; urimelig en ~ påstand 2 om stilretning el. kunst; absurdistisk ~ teater II absurd adv; meningsløst; urimelig det høres ~ ut absurdisme s(m) (absurdismen – absurdismer – absurdismene) kunst; kunstretning absurdist s(m) (absurdisten – absurdister – absurdistene) kunst; person som representerer absurdismen absurdistisk adj (absurdistisk – absurdistiske) kunst; som kjennetegner absurdismen som kunstretning ~ kunst absurditet s(m) (absurditeten – absurditeter – absurditetene) 1 det å være absurd; besynderlighet; meningsløshet; urimelighet 2 absurd påstand; meningsløshet absurdum s(m) redusere ad ~ redusere på en måte som gjør at noe fremstår som urimelig el. absurd Abu Dhabi geografi; sjeikdømme og by i De forente arabiske emirater abuli s(m) (abulien) medisin; psykologi; viljelammelse abundans s(m) (abundansen) sjelden el. faglig; overflod abundant adj (abundant – abundante) sjelden el. faglig; overflødig; rikelig

abus s (abusen) medisin; misbruk; (jf. abusus) abusus s 1 medisin; misbruk 2 jus; verdiforringelse abyssal adj (abyssalt – abyssale) som gjelder store dyp A.C. fork. for anno Christi; etter Kristi fødsel; i Kristi år a.c. fork. for anno currente; i inneværende år Ac kjemi; symbol for actinium acajounøtt s(m/f) (acajounøtten/acajounøtta –

acajounøtter – acajounøttene) botanikk a capella advmusikk; om korsang synge ~ synge uten tonefølge acapellakor s(n) (acapellakoret – acapellakor – acapellakorene/acapellakora) musikk acapellasang s(m) (acapellasangen – acapellasanger – acapellasangene) musikk a capriccio adv; musikk; etter behag; fritt Acapulco geografi; by i Mexico accelerando adv; musikk; gradvis hurtigere (accent) se aksent accent aigu s(m) (accent aiguen – accent aiguer – accent aiguene) (uttales aksan´g egy´; fransk) språkvitenskap; se akutt-tegn accent circonflexe s(m) (accent circonflexen – accent circonflexer – accent circonflexene) (uttales aksan´g sirkångflek´s; fransk) språkvitenskap; se cirkumflex accent grave s(m) (accent graven – accent graver – accent gravene) (uttales ansan´g grav; fransk) språkvitenskap; gravistegn accepisse s(m) (accepissen – accepisser – accepissene) handel; skriftlig mottagelsesbevis; kvittering accessoirer el. aksessoarer s (accessoirer – acessoirene) flertall; gammeldags; til klesdrakt, som f.eks. vesker, hansker etc.; tilbehør accolade s(m) (accoladen) 1 historisk; omfavnelse ved ridderslag 2 musikk; klammer som forbinder systemer el. stemmer i noteskrift accouchement s(n) (accouchementet) medisin; barselkvinnes forløsning accouchere v (accoucherer – accoucherte – accouchert) medisin; forløse accoucheur s(m) (accoucheuren – accoucheurer – accoucheurene) medisin; fødselshjelper Accra geografi; hovedstaden i Ghana acet- i sammensetninger; eddiksyreacetal s(m) (acetalen – acetaler – acetalene) kjemi; løsemiddel; fargeløs væske acetaldehyd s(n) (acetaldehydet – acetaldehyd/ acetaldehyder – acetaldehydene/acetaldehyda) kjemi acetalplast s(m) (acetalplasten – acetalplaster – acetalplastene) kjemi acetamid s(n) (acetamidet – acetamid/acetamider – acetamidene/acetamida) kjemi acetanild s(n) (acetanildet – acetanild/acetanilder – acetanildene/acetanilda) kjemi acetat s(n) (acetatet – acetat/acetater – acetatene/ acetata) (uttales ase-; av latin acetum "eddik", av acere

Bokstaven A 7


acetatbuffer

"bli sur") 1 kjemi; salt av eddiksyre 2 kunstfiber som fremstilles ved hjelp ev eddiksyre acetatbuffer s(m) (acetatbufferen – acetatbuffere – acetatbufferne) acetatfolie s(m) (acetatfolien – acetatfolier – acetatfoliene) acetatmasse s(m) (acetatmassen – acetatmasser – acetatmassene) sagbruk; i treforedling acetatsilke s(m) (acetatsilken – acetatsilker – acetatsilkene) tekstil aceteddiksyre s(m/f) (aceteddiksyren/aceteddiksyra – aceteddiksyrer – aceteddiksyrene) kjemi acetometer s(n) (acetometeret/acetometret – acetometer/acetometre – acetometrene/acetometra) teknikk; eddiksyremåler aceton s(n) kjemi; løsemiddel acetonemi s(m) (acetonemien) medisin; opphoping av aceton i blodet acetonemisk adj (acetonemisk – actonemiske) medisin; som gjelder acetonemi acetonuri s(m) (acetonurien) medisin; overskudd av acetonlegemer urinen acetum s(n) (acetumet) kjemi; eddik acetyl s(n) (acetylet) kjemi; syreradikal av eddiksyre acetylcystein s(n) (acetylcysteinet) medisin; legemiddel acetylen s(n) (acetylenet) kjemi; hydrokarbongass acetylenbrenner s(m) (acetylbrenneren – acetylbrennere – acetylbrennerne) acetylenflamme s(m) (acetylenflammen – acetylenflammer – acetylenflammene) sveising acetylengass s(m) (acetylengassen – acetylengasser – acetylengassene) kjemi acetylenlampe s(m/f) (acetylenlampen/acetylenlampa – acetylenlamper – acetylenlampene) acetylenlykt s(m/f) (acetylenlykten/acetylenlykta – acetylenlykter – acetylenlyktene) acetylensvart adj (acetylensvart – acetylensvarte) acetylensveising s(m/f) (acetylensveisingen/ acetylensveisinga – acetylensveisinger – acetylensveisingene) sveising acetylenutvikler s(m) (acetylenutvikleren – acetylenutviklere – acetylenutviklerne) teknikk; kjemi acetylere v (acetylerer – acetylerte – acetylert) kjemi; innføre acetyl i kjemisk forbindelse acetylsalicylsyre s(m/f) (acetylsalicylsyren/ acetylsalicylsyra – acetylsalicylsyrer – acetylsalicylsyrene) kjemi og medisin; legemiddel mot feber, hodepine og verk achiri s(m) (achirien) medisin; medfødt mangel på hender acholi s(m) (achorien) medisin; mangel på galle acholisk adj (acholisk – acholiske) medisin; som gjelder acholi a.Chr.n. el. a.C.n. fork. for ante Christum natum, før Kristi fødsel

8 Den store norske bokmålsordboka

acid s(n) (acidet) kjemi; syre acidimeter s(n) (acidimetret/acidimeteret – acidimeter/

acidimetre – acidimetrene/acidimetra) kjemi; syremåler acidisere v (acidiserer – acidiserte – acidisert) kjemi; stimulere med syre aciditet s(m) (aciditeten) kjemi; surhet; surhetsgrad acidofil adj (acidofilt – acidofile) kjemi; syreelskende acidose s(m) (acidosen) medisin; for mye syre; syreforgiftning acidum s(n) kjemi; syre; acid acikulær adj (acikulært – acikulære) faglig; spiss; nåleaktig Aconagua geografi; i Argentina; det høyeste fjellet i Amerika aconitum botanikk; tyrhjelm (a conto) se a konto acquit s(m) (acquiten) 1 biljard det å legge ~ det å legge kulen ut for motstanderen 2 handel; kvittering for mottatt pengebeløp acre s(m) (acren – acres/acre – acrene) flatemål; i Storbritannia og USA; 4046,9 m2 Acta bibelsk; Apostlenes gjerninger acta s(m) flertall; se ndf. ad acta ACTH s; fysiologi; fork. for adrenokortikotropt hormon; hypofysehormon actinid s(n) (actinidet) kjemi; se actinoid actinoid s(n) (actinoidet – actinoid/actionoider – actinoidene/actinoida) kjemi; grunnstoff; atomnummer 89-103 actinium s(n) (actiniumet) kjemi; grunnstoff; symbol Ac action s(m) (ubøyelig) spenningsfylt, dramatisk el. spenningsfylt handling en film med mye ~ actionfilm s(m) (actionfilmen – actionfilmer – actionfilmene) film; handlingsmettet spenningsfilm actus s(m) (acti) handling acyl s(n) (acylet) kjemi; syreradikal AD el. a.D. fork. for anno Domini; se anno I ad prepgjennom; via; i uttrykket ~ omveier; få høre noe ~ omveier; opp ~ dage; han er sin far opp ~ dage også om det uærlige el. underfundige ~ snarveier II ad prep 1 angående; vedrørende; om ~ punkt 1 på listen 2 latin; i forskjellige uttrykk; se ad absurdum, ad acta, ad hoc, ad libitum, ad notam og ad undas a.d. fork. for dato a.D. el. AD fork. for Anno Domini; i det Herrens år ad absurdum advin absurdum; på en måte som gjør at noe fremstår som urimelig el. absurd ad acta om sak; i uttrykket legge ad ~ 1 arkivere 2 ikke beskjeftige seg mer med; legge bort I adagio s(m) (adagioen – adagioer – adagioene) (uttales ada´dsj(i)o; av III adagio) musikk; musikkstykke som skal spilles adagio II adagio s(n) (adagioet – adagio/adagioer – adagioa/ adagioene) musikk; adagiotempo; del av musikkstykke som skal spilles adagio


addisjonstabell

III adagio adv; musikk; langsomt spille ~ adalhending s(m) (adalhendingen – adalhendinger – adalhendingene) helrim Adam bibelsk navn adam s(m) (ubøyelig) etter bibelens Adam; mann Adams fall; den gamle Adam den syndige menneskenaturen i -s drakt i Adams drakt; naken adamitt s(m) (adamitten – adamitter – adamittene) religion; filosofi; medlem av gnostisk sekt adamittisk adj (adamittisk – adamittiske) religion; filosofi; som gjelder adamitter og deres lære adamsbarn s(n) (adamsbarnet – adamsbarn – adamsbarnene/adamsbarna) adamsdrakt s(m/f) (adamsdrakten/adamsdrakta – adamsdrakter – adamsdraktene) i ~ naken; i Adams drakt adamseple s(n) (adamseplet – adamsepler – adamseplene/adamsepla) (etter middelalderlatin pomum adami) anatomi; fremste del av strupehodet hos menn adamsfiken s(m) (adamsfikenen – adamsfikener – adamsfikenene) adamsnatur s(m) (adamsnaturen – adamsnaturer – adamsnaturene) menneskenatur adamsslekt s(m/f) (adamsslekten/adamsslekta – adamsslekter – adamsslektene) menneskeslekt adamssønn s(m) (adamssønnen – adamssønner – adamssønnene) bibelsk; menneskesønn adamstre s(n) (adamstreet – adamstre/adamstrær – adamstrærne/adamstrea) adamsætt s(m/f) (adamsætten/adamsætta – adamsætter – adamsættene) poetisk; litterært; menneskeslekt Adana geografi; by i Tyrkia adapsjon el. adaptasjon s(m) (adapsjonen – adapsjoner – adapsjonene) (fra latin, av adaptere) teknikk; psykologi; adaptasjon; tilpasning adapsjonsevne s(m/f) (adapsjonsevnen/adapsjonsevna – adapsjonsevner – adapsjonsevnene) sjelden; tilpasningsevne adapsjonsform s(m/f) (adapsjonsformen/ adapsjonsforma – adapsjonsformer – adapsjonsformene) adaptasjon s(m) (adaptasjonen – adaptasjoner – adaptasjonene) sjelden; tilpasning; adapsjon adapter s(m) (adapteren – adaptere – adapterne) teknikk; overgang(sstykke); tilslutningsstykke; tilpasser adaptere v (adapterer – adapterte – adaptert) (fra latin) sjelden el. faglig; tilpasse; venne; (se tilpasse) adaptering s(m/f) (adapteringen/adapteringa – adapteringer – adapteringene) sjelden el. faglig tilpassing; tilvenning adaptiv adj (adaptivt – adaptive) faglig; tilpassende; tilvennende adaptivitet s(m) (adaptiviteten) faglig; tilpasningsevne; tilvenningsevne a dato fra i dag av; fork. a.d. adatoveksel s(m) (adatovekselen – adaotoveksler – adatovekslene) handel

ADB el. adb s(m) (ADB-en – ADB-er – ADB-ene)

IKT 1 fork. for automatisk databehandling 2 fork. for administrativ databehandling ADB-operatør el. adb-operatør s(m) (ADBoperatøren – ADB-operatører – ADB-operatørene) IKT ADB-rutine el. adb-rutine s(m) (ADB-rutinen – ADB-rutiner – ADB-rutinene) add. fork. for addatur; adde; på resept; sett til adde v (adder – addet/adda – addet/adda) IKT; på sosiale medier etc.; legge til som venn addend s(m) (addenden – addender – addendene) (latin addendus (numerus)) matematikk; tall som skal adderes addendum s(n) (addendumet – addenda – addendaene) formelt el. faglig; især i flertall addenda tilføyelse; vedlegg; (se etterskrift) adderbar adj (adderbart – adderbare) matematikk; som lar seg addere addere v (adderer – adderte – addert) matematikk; legge sammen; oppregne; (opp)summere ~ en tallrekke (jf. subtrahere) adderer s(m) (addereren – adderere – addererne) IKT addering s(m/f) (adderingen/adderinga – adderinger – adderingene) matematikk; det å addere; oppregning; (opp)summering; (jf. subtrahering) adderingstid s(m/f) (adderingstiden – adderingstida – adderingstider – adderingstidene) IKT addermaskin s(m) (addermaskinen – addermaskiner – addermaskinene) addibilitet s(m) (addibiliteten) faglig; økningsevne Addis Abeba geografi; hovedstaden i Etiopia addisjon s(m) (addisjonen – addisjoner – addisjonene) matematikk; sammenlegging; addering; summering -en er riktig (jf. subtraksjon) addisjonal adj (addisjonalt – addisjonale) faglig; tilføyd-; tilleggsaddisjonalakt s(m) (addisjonalakten – addisjonalakter – addisjonalaktene) addisjonell adj (addisjonelt – addisjonelle) faglig; addisjonal addisjonsfeil s(m) (addisjonsfeilen – addisjonsfeil – addisjonsfeilene) matematikk; adderingsfeil; summeringsfeil addisjonsoppgave s(m/f) (addisjonsoppgaven/ addisjonsoppgava – addisjonsoppgaver – addisjonsoppgavene) matematikk; adderingsoppgave; addisjonsstykke; summeringsoppgave addisjonspolymer s(m) (addisjonspolymeren – addisjonspolymerer – addisjonspolymerene) addisjonsreaksjon s(m) (addisjonsreaksjonen – addisjonsreaksjoner – addisjonsreaksjonene) kjemi addisjonsstykke s(n) (addisjonsstykket – addisjonsstykker – addisjonsstykka/addisjonsstykkene) matematikk addisjonstabell s(m) (addisjonstabellen – addisjonstabeller – addisjonstabellene) matematikk

Bokstaven A 9


addisjonstegn

addisjonstegn s(n) (addisjonstegnet – addisjonstegn –

addisjonstegna/addisjonstegnene) matematikk; pluss; tegn (+) som blir brukt ved addisjon additament s(n) (additamentet – additament/ additamenter – additamentene/additamenta) tilsetning; tillegg I additiv s(n) (additivet – additiv/additiver – additivene/additiva) (av II additiv) kjemi; hjelpestoff; tilsetning(sstoff); tilsatt stoff II additiv adj (additivt – additive) 1 matematikk; som er resultat av addisjon; som man kommer frem til gjennom addisjon 2 som kan el. skal legges til adduksjon s(m) (adduksjonen – adduksjoner – adduksjonene) anatomi; innadføring adduktor s(m) (adduktoren – adduktorer – adduktorene) anatomi; muskel som adduserer addusere v (adduserer – adduserte – addusert) anatomi; bevege el. trekke inn til legemet adekvans s(m) (adekvansen) faglig; samsvar; likestilling; påregnelighet adekvat adj (adekvat – adekvate) 1 dekkende; fullgod; som samsvarer med; (se dekkende) 2 jus; sannsynlig 3 passende ~ oppførsel adel s(m) (adelen – adler – adlene) 1 samfunnsklasse -en; rikets ~; lavadelen; av ~; av gammel ~; være av gammel ~ 2 adelsverdighet; adelskap ~ forplikter 3 overført; litterært; edelhet; fornemhet sinnets ~ (se uradel) Adelaide geografi; by i Australia adelfi s(m) (adelfien) botanikk; sammenvoksing av støvtråder adelfisme s(m) (adelfismen) brorskap I adelig s(m) adelig person de -e II adelig adj (adelig – adelige) som gjelder adelen; som er av adelig byrd ~ av fødsel av adelig byrd en ~ person; hun er ~ (jf. borgerlig) adelighet s(m/f) (adeligheten/adeligheta – adeligheter – adelighetene) adelsbok s(m/f) (adelsboken/adelsboka – adelsbøker – adelsbøkene) adelsbrev s(n) (adelsbrevet – adelsbrev – adelsbrever – adelsbrevene/adelsbreva) historisk el. om utenlandske forhold; adelspatent; dokument som gir adelig tittel adelsbyrd s(m) (adelsbyrden) adelsverdighet I adelsbåren s(m) person som er født inn i adelsstanden II adelsbåren adj (adelsbårent – adelsbårne) om person; som er født inn i adelsstanden adelsdame s(m/f) (adelsdamen/adelsdama – adelsdamer – adelsdamene) kvinne som er adelig adelsdiplom s(n) (adelsdiplomet – adelsdiplom/ adelsdiplomer – adelsdiplomene/adelsdiploma) adelsfamilie s(m) (adelsfamilien – adelsfamilier – adelsfamiliene) adelsfrue s(m/f) (adelsfruen/adelsfrua – adelsfruer – adelsfruene)

10 Den store norske bokmålsordboka

adelsgods s(n) (adelsgodset – adelsgods/adelsgodser – adelsgodsene/adelsgodsa) gods som tilhører en adelsfamilie adelskalender s(m) (adelskalenderen – adelskalendere/ adelskalendre/adelskalendrer – adelskalenderne/ adelskalendrene) 1 årbok over adelsmedlemmer i et land i -en 2 overført den politiske -en; skisportens ~ adelskap s(m/n) (adelskapen/adelskapet) 1 adelsverdighet ~ forplikter 2 adelsstand 3 adel det sanne ~ (se adel; adelig; adelsstand) adelskapsbevilling s(m) (adelskapsbevillingen – adelskapsbevillinger – adelskapsbevillingene) adelsklasse s(m/f) (adelsklassen/adelsklassa – adelsklasser – adelsklassene) adelskrone s(m/f) (adelskronen/adelskrona – adelskroner – adelskronene) adelsmann s(m) (adelsmannen – adelsmenn – adelsmennene) 1 adelig mann 2 overført; litterært; sjelden; edel el. fornem mann adelsmerke s(n) (adelsmerket – adelsmerker – adelsmerkene/adelsmerka) overført; litterært; tegn på edelhet adelsmøte s(n) (adelsmøtet – adelsmøter – adelsmøtene/adelsmøta) adelsnavn s(n) (adelsnavnet – adelsnavn – adelsnavnene/adelsnavna) navn på adelsfamilie adelspatent s(n) (adelspatentet – adelspatent/ adelspatenter – adelspatentene/adelspatenta) adelsbrev adelspreg s(n) (adelspreget – adelspreg – adelspregene/ adelsprega) adelig preg adelsprivilegium s(n) (adelsprivilegiet – adelsprivilegier – adelsprivilegiene/adelsprivilegia) jus; historisk el. om utenlandske forhold; særrett for adelen; i flertall adelsprivilegier adelsskjold s(n) (adelsskjoldet – adelsskjold – adelsskjoldene/adelsskjolda) heraldikk; våpenskjold adelsslekt s(m/f) (adelsslekten/adelsslekta – adelsslekter – adelsslektene) adelsætt; adelsfamilie adelsstand s(m) (adelsstanden – adelsstender – adelsstendene) historisk el. om utenlandske forhold; adelskap; aristokrati opphøye noen i -en adelsstolthet s(m/f) (adelsstoltheten) adelsstyre s(n) (adelsstyret – adelsstyrer – adelsstyrene/adelsstyra) historisk adelstittel s(m) (adelstittelen – adelstitler – adelstitlene) historisk el. om utenlandske forhold få en ~ (se også adle) adelsvelde s(n) (adelsveldet) historisk; adelsstyre adelsætt s(m/f) (adelsætten/adelsætta – adelsætter – adelsættene) adelsslekt; adelsfamilie Aden geografi; by i Jemen Adenbukten el. Adenbukta geografi; havbukt utenfor Rødehavet adenin s(n) (adeninet) kjemi; bestanddel i DNA adenitt s(m) (adenitten) medisin; betennelse i lymfekjertel; kjertelbetennelse


adgangsrett

adenoid adj (adenoid – adenoide) anatomi; kjertellignende; kjertelformet -e vegetasjoner polypper ~ vev adenokarsinom s(n) (adenokarsinomet) medisin; ondartet svulst som utgår fra kjertelceller adenom s(n) (adenomet – adenom/adenomer – adenomene/adenoma) medisin; godartet kjertelsvulst i tarmkanalen adenovirus s(n) (adenoviruset – adenovirus – adenovirusene/adenovirusa) medisin; virus som forårsaker luftveisinfeksjon adept s(m) (adepten – adepter – adeptene) 1 person som er innvidd 2 læregutt; elev 3 historisk; alkymist 4 overført; spøkefullt; allviter adessiv s(m) (adessiven) språkvitenskap; kasus; betegner sted som noe befinner seg, ofte ved bruk av preposisjonen «på» adferd el. atferd s(m/f) (adferden/adferda – adferder – adferdene) handlemåte; ytre oppførsel kristen ~ (se oppførsel) adferds- el. atferds- ; i sammensetninger; som gjelder adferd adferdsavvik el. atferdsavvik s(n) (adferdsavviket – adferdsavvik – adferdsavvikene/adferdsavvika) psykologi adferdsendring el. atferdsendring s(m/f) (adferdsendringen/adferdsendringa – adferdsendringer – adferdsendringene) adferdsforsker el. atferdsforsker s(m) (adferdsforskeren – adferdsforskere – adferdsforskerne) 1 psykologi; person som driver med adferdsforskning 2 etolog; person som har etologi som fag adferdsforskning el. atferdsforsk(n)ing s(m/f) (adferdsforskningen/adferdsforskninga) 1 psykologi; forskning på adferd 2 etologi; sammenlignende studium av seder og skikker adferdsforstyrrelse el. atferdsforstyrrelse s(m) (adferdsforstyrrelsen – adferdsforstyrrelser – adferdsforstyrrelsene) psykologi adferdsmønster el. atferdsmønster s(n) (adferdsmønsteret/adferdsmønstret – adferdsmønster/ adferdsmønstre – adferdsmønstrene/adferdsmønstra) psykologi; adferd; handlingsmønster adferdsmål el. atferdsmål s(n) (adferdsmålet – adferdsmål – adferdsmålene/adferdsmåla) skole; pedagogikk adferdsnorm el. atferdsnorm s(m) (adferdsnormen – adferdsnormer – adferdsnormene) psykologi adferdspsykologi el. atferdspsykologi s(m) (adferdspsykologien) psykologi adferdsterapi el. atferdsterapi s(m) (adferdsterapien) psykologi adferdsterm el. atferdsterm s(m) (adferdstermen – adferdstermer – adferdstermene) skole og pedagogikk; i flertall -er

adferdsterminologi el. atferdsterminologi s(m)

(adferdsterminologien – adferdsterminologier – adferdsterminologiene) psykologi adferdsvanske el. atferdsvanske s(m) (adferdsvansken – adferdsvansker – adferdsvanskene) psykologi; især i flertall -r; ha -r adgang s(m) (adgangen – adganger – adgangene) 1 inngangstillatelse ha ~; ~ til en bygning; ~ forbudt (for uvedkommende); ~ strengt forbudt; fri ~ ; det er fri (,gratis); ingen ~; ~ til hagen koster kr 50,- (se også 6: i forbindelse med v) 2 mulighet til å bruke el. til å oppnå noe ~ til; ha ~ til bøkene; ha ~ til å bruke biblioteket; få ~ til å drøfte det 3 adkomst; vei som fører til et sted ~ til; den eneste -en til huset; ha ~ til havet; Sveits har ingen ~ til havet 4 overført ha ~ til; ha ~ til statsråden 5 om anledning el. rett en hybel med ~ kjøkken; en treværelses leilighet med ~ kjøkken; ~ til anke; ~ til å reise straffesak; det vil bli ~ til diskusjon 6 i forbindelse med v; i uttrykkene få ~ 1 slippe inn 2 få anledning jeg fikk ikke ~; få ~ til ha ~ til; ha ~ til å bruke biblioteket ha myndighet el. anledning til ha fri ~ til; regjeringen har ikke ~ til å bruke pengene uten Stortingets tillatelse få ~ til noe få ~ til å drøfte det; vanskelig å få ~ til gi ~ til; kortet gir ~ til slottet; denne eksamenen gir ~ til ha myndighet el. anledning til nekte noen ~ (til); bli nektet ~ skaffe seg ~ tiltvinge seg ~ til huset adgangsbegrenset el. adgangsbegrensa adj (adgangsbegrenset – adgangsbegrensede/ adgangsbegrensete – ) ~ studium adgangsbegrensning s(m/f) (adgangsbegrensningen/ adgangsbegrensninga – adgangsbegrensninger – adgangsbegrensningene) skole med ~; det er ~ adgangsberettigelse s(m) (adgangsberettigelsen – adgangsberettigelser – adgangsberettigelsene) adgangsrett adgangsberettiget adj (adgangsberettiget – adgangsberettigede/adgangsberettigete) el. adgangsberettiga adj (adgangsberettiga – adgangsberettiga) være ~ adgangsbevis s(n) (adgangsbeviset – adgangsbevis/ adgangsbeviser – adgangsbevisene/adgangsbevisa) adgangsbillett; adgangskort; adgangstillatelse adgangsbillett s(m) (adgangsbilletten – adgangsbilletter – adgangsbillettene) billett som gir adgang; adgangsbevis; adgangstillatelse adgangsbrev s(n) (adgangsbrevet – adgangsbrev/ adgangsbrever – adgangsbrevene/adgangsbreva) adgangseksamen s(m) (adgangseksamenen – adgangseksamener – adgangseksamenene) se opptaksprøve adgangsforbud s(n) (adgangsforbudet) formelt el. faglig; klausur adgangskort s(n) (adgangskortet – adgangskort – adgangskortene – adgangskorta) kort som gir adgang; adgangsbevis; adgangstillatelse adgangsrett s(m) (adgangsretten – adgangsretter – adgangsrettene)

Bokstaven A 11


adgangstegn

adgangstegn s(n) (adgangstegnet – adgangstegn – adgangstegnene/adgangstegna) adgangsbevis; adgangskort adgangstid s(m/f) (adgangstiden/adgangstida – adgangstider – adgangstidene) tid da man har adgang adgangstillatelse s(m) (adgangstillatelsen – adgangstillatelser – adgangstillatelsene) adgangsbevis; adgangskort skriftlig ~; ~ fås ved henvendelse til ... ADHD medisin; fork. for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder; hyperkinetiske forstyrrelser adheranse s(m) (adheransen) medisin; sammenvoksing adherens s(m) (adherensen) formelt el. faglig; vedheng adherent adj (adherent – adherente) medisin; sammenvokst adherere v (adhererer – adhererte – adherert) faglig; henge ved adhesiv adj (adhesivt – adhesive) faglig; vedhengende adhesjon s(m) (adhesjonen) fysikk; det at stoffenheter blir holdt sammen; vedhenging; sammenbinding adhesjonsbane s(m) (adhesjonsbanen – adhesjonsbaner – adhesjonsbanene) faglig adhesjonsevne s(m/f) (adhesjonsevnen/adhesjonsevna – adhesjonsevner – adhesjonsevnene) fysikk adhesjonsfett s(n) (adhesjonsfettet) adhesjonskraft s(m/f) (adhesjonskraften/ adhesjonskrafta – adhesjonskrefter – adhesjonskreftene) adhesjonsprosess s(m) (adhesjonsprosessen – adhesjonsprosesser – adhesjonsprosessene) adhesjonsvekt s(m/f) (adhesjonsvekten/adhesjonsvekta – adhesjonsvekter – adhesjonsvektene) fysikk adhesjonsvogn s(m/f) (adhesjonsvognen/ adhesjonsvogna – adhesjonsvogner – adhesjonsvognene) ad hoc til dette formålet; i dette tilfellet; særskilt opprette en ~ komité adhocdefinisjon s(m) (adhocdefinisjonen – adhocdefinisjoner – adhocdefinisjonene) psykologi; definisjon som bare gjelder i ett eller noen få tilfeller adhockomité s(m) (adhockomitéen/adhockomiteen – adhockomitéer/adhockomiteer – adhockomitéene/ adhockomiteene) komité som er nedsatt for å arbeide med en bestemt sak adhortasjon s(m) (adhortasjonen – adhortasjoner – adhortasjonene) oppmuntring; formaning adhortativ adj (adhortativt – adhortative) oppfordrende a di handel; på samme dag; ved sikt adiabat s(m) (adiabaten – adiabater – adiabatene) fysikk; linje på termodynamisk kurve adiabatisk adj (adiabatisk – adiabatiske) fysikk; om forandring av tilstand i gass; som skjer uten varmetilførsel el. -avgang ~ prosess; ~ kurve adiafan adj (adiafant – adiafane) faglig; ugjennomsiktig adiafora s; flertall; religion; etisk likegyldige ting adiaforistisk adj (adiaforistisk – adiaforistiske) religion; som er etisk likegyldig

12 Den store norske bokmålsordboka

adiaforon s(n) (adiaforonet – adiofora – adiaforaene) religion; handling etc. som verken er ond el. god

adiaterman adj (adiatermant – adiatermane) fysikk;

ugjennomtrengelig for varmestråler adiatermi s(m) (adiatermien) fysikk; lysstråling som finner sted uten at varmestråler slipper igjennom Adige geografi; elv i Italia ad infinitum adv; latin; i det uendelige ad interim adv; foreløpig; inntil videre; midlertidig adipid adj (adipid – adipide) faglig; fet adipidere v (adipiderer – adipiderte – adipert) faglig; innfette adipinsyre s(m/f) (adipinsyren/adipinsyra – adipinsyrer – adipinsyrene) kjemi adipocele s(m) (adipocelen) medisin; fettbrokk adipom s(n) (adipom – adipomer – adipomene/ adipoma) medisin; fettsvulst adipositas s(m) (adipositasen) medisin; fedme; fettsyke adipøs adj (adipøst – adipøse) medisin; faglig; fettete à discrétion advetter behag aditus adgang; inngang adj. fork. for adjektiv adjektiv s(n) (adjektivet – adjektiv/adjektiver – adjektivene/adjektiva) grammatikk; ord som beskriver et substantiv I adjektival s(n) (adjektivalet – adjektival/adjektivaler – adjektivalene/adjektivala) grammatikk II adjektival adj (adjektivalt – adjektivale) grammatikk adjektivbøyning el. adjektivbøying s(m/f) (adjektivbøyningen/adjektivbøyninga – adjektivbøyninger – adjektivbøyningene) grammatikk adjektivere v (adjektiverer – adjektiverte – adjektivert) grammatikk; gjøre til adjektiv adjektivfrase s(m) (adjektivfrasen – adjektivfraser – adjektivfrasene) grammatikk I adjektivisk adj (adjektivisk – adjektiviske) grammatikk ordet brukes ~ ordet brukes som et adjektiv II adjektivisk adv adjoint s(m) (adjointen – adjointer – adjointene) militærvesen; historisk; offiser i generalstaben uten generalstabseksamen adjungere v (adjungerer – adjungerte – adjungert) især jus; tilknytte som medhjelper adjunkt s(m) (adjunkten – adjunkter – adjunktene) skole; lærer med bachelorgrad el. tilsvarende adjunkteksamen s(m) (adjunkteksamenen – adjunkteksamener – adjunkteksamenene) skole; historisk; (se adjunkt og lektor) adjunktembete s(n) (adjunktembetet – adjunktembeter – adjunktembetene/adjunktembeta) adjunktkompetanse s(m) (adjunktkompetansen – adjunktkompetanser – adjunktkompetansene) adjunktlønn s(m/f) (adjunktlønnen/adjunktlønna – adjunktlønner – adjunktlønnene)


administrasjonskurs

adjunktpost s(m) (adjunktposten – adjunktposter –

adjunktpostene) adjunktstilling adjunktstilling s(m/f) (adjunktstillingen/ adjunktstillinga – adjunktstillinger – adjunktstillingene) skole; stilling som adjunkt; adjunktpost ajunktstipend s(n) (adjunktstipendet – adjunktstipend/ adjunktstipender – adjunktstipendene/adjunktstipenda) adjunktstipendiat s(n) (adjunktstipendiaten – adjunktstipendiater – adjunktstipendiatene) adjustere v (adjusterer – adjusterte – adjustert) bringe i orden; tilpasse; beriktige adjutant s (adjutanten – adjutanter – adjutantene) (m) militærvesen; offiser som er medhjelper for en fyrstelig person el. en høyere offiser adjutantsnor s (adjutantsnoren/adjutantsnora – adjutansnorer – adjutansnorene) ; militærvesen; i flertall -er adjutantstab s(m) (adjutantstaben – adjutantstaber – adjutantstabene) militærvesen sjef for H.M. Kongens ~ adjutantstilling s(m/f) (adjutantstillingen/ adjutantstillinga – adjutantstillinger – adjutantstillingene) militærvesen; stilling som adjutant adjutantur s (adjutanturen) (n) militærvesen; stabsavdeling som behandler personalia adjuvans s(n) (adjuvanset – adjuvantia – adjuvantiaene) medisin; hjelpestoff til legemidler; smaksstoff adjuvere v (adjuverer – adjuverte – adjuvert) faglig; hjelpe I adjø s(n) (adjøet – adjø/adjøer – adjøene/adjøa) gammeldags; farvel; ofte: ha det (bra) II adjø int; lettere gammeldags; avskjedshilsen; farvel si ~ til noen si ha det (bra) til noen adjøs el. adjøss int adkomst el. atkomst s(m) (adkomsten – adkomster – adkomstene) 1 vei som fører frem til noe ~ til offentlig vei; ~ til Internett; lett ~ til ...; med lett ~ til; -en var vanskelig 2 jus; berettiget krav godtgjøre -en sin til noe adkomstberettiget el. atkomstberettiget el. atkomstberettiga adj (adkomsberettiget – adkomsberettigede/adkomsberettigete – ) jus NN er også ~ adkomstbrev el. atkomstbrev s(n) (adkomstbrevet – adkomstbrev/adkomstbrever – adkomstbrevene/ adkomstbreva) jus; atkomstdokument; skjøte adkomstdokument el. atkomstdokument s(n) (adkomstdokumentet – adkomstdokument/ adkomstdokumenter – adkomstdokumentene/ adkomstdokumenta) jus; atkomstbrev; skjøte adkomsthjemmel el. atkomsthjemmel el. atkomstheimel s(m) (adkomsthjemmelen – adkomsthjemler – adkomsthjemlene) jus; se hjemmel 1 adkomstmangel el. atkomstmangel s(m) (adkomstmangelen – adkomstmangler – adkomstmanglene)

adkomstvei el. atkomstvei el. atkomstveg s(m)

(adkomstveien – adkomstveier – adkomstveiene) 1 vei som fører frem til noe -en til tomteområdet 2 innkjørselsvei adle v (adler – adlet/adla – adlet/adla) 1 historisk el. om utenlandske forhold; gi adelig verdighet ~ noen; bli -t 2 overført; foredle arbeidet -r adledd s(n) (adleddet – adledd – adleddene/adledda) språkvitenskap; tillegg ad libitum adv; sjelden; så mye man ønsker; etter behag ad litteram adv; etter bokstaven adling s(m/f) (adlingen/adlinga – adlinger – adlingene) 1 historisk el. om utenlandske forhold; det å adle 2 overført; foredling adlyde v (adlyder – adlød – adlydt) lystre; høre på ~ ordre; ikke ~; ~ en indre stemme; ~ motstrebende adm. fork. for administrasjon, administrativ og administrerende adm.dir. s(m) (adm.diren – adm.direr – adm.direne) fork. for administrerende direktør administrasjon s(m) (administrasjonen – administrasjoner – administrasjonene) 1 forvaltning; ledelse; styre offentlig ~; sette under offentlig ~; sette en bank under ~ ; sette noen under ~; for å hindre bankene i å begjære konkurs ba de retten om å bli satt under ~ av et regnskapsfirma 2 av firma; ledelse dårlig ~ 3 om personale en person fra (,i) -en 4 bedriftsavdeling administrasjonsapparat s(n) (administrasjonsapparatet – administrasjonsapparat/ administrasjonsapparater – administrasjonsapparatene/ administrasjonsapparata) ledelse; styre administrasjonsavdeling s(m/f) (administrasjonsavdelingen – administrasjonsavdelinga/ administrasjonsavdelinger – administrasjonsavdelingene) administrasjons- og personalavdeling; (se personalavdeling) administrasjonsbo el. administrasjonsbu s(n) (administrasjonsboet – administrasjonsbo – administrasjonsboene/administrasjonsboa) jus administrasjonsbygning s(m/f) (administrasjonsbygningen/administrasjonsbygninga – administrasjonsbygninger – administrasjonsbygningene) administrasjonsbygg; (se kontorbygg) administrasjonsevne s(m/f) (administrasjonsevnen – administrasjonsevner – administrasjonsevnene) administrasjonskomité s(m) (administrasjonskomitéen/administrasjonskomiteen – administrasjonskomitéer/administrasjonskomiteer – administrasjonskomitéene/administrasjonskomiteene) parlament; i bestemt form Forbruker- og administrasjonskomitéen historisk; fra 1981 til 1993; for en fullstendig oversikt over komiteer; se stortingskomité administrasjonskostnad s (administrasjonskostnaden – administrasjonskostnader – administrasjonskostnadene) (m) i flertall -er; faste -er administrasjonskurs s(n) (administrasjonskurset – administrasjonskurs/administrasjonskurser – administrasjonskursene/administrasjonskursa)

Bokstaven A 13


administrasjonslov

administrasjonslov s(m) (administrasjonsloven –

administrasjonslover – administrasjonslovene) jus administrasjonsråd s(n) (administrasjonsrådet – administrasjonsråd – administrasjonsrådene/ administrasjonsråda) administrasjonssekretær s(m) (administrasjonssekretæren – administrasjonssekretærer – administrasjonssekretærene) 1 sekretær i etat 2 museumsarkivar administrasjonssenter s(n) (administrasjonssenteret/ administrasjonssentret – administrasjonssenter/ adiministrasjonssentre – administrasjonssentrene/ administrasjonssentra) senter der administrasjonen holder til; hovedkvarter; (jf. kultursenter) administrasjonssjef s(m) (administrasjonssjefen – administrasjonssjefer – administrasjonssjefene) toll administrasjonsstyre s(n) (administrasjonsstyret – administrasjonsstyrer – administrasjonsstyra/ administrasjonsstyrene) jus; styre for bo som er under administrasjon administrasjonstalent s(n) (administrasjonstalentet – administrasjonstalent – administrasjonstalenta/ administrasjonstalentene) administrasjonsutgift s(m/f) (administrasjonsutgiften/ administrasjonsutgifta – administrasjonsutgifter – administrasjonsutgiftene) økonomi; i flertall -er (se administrasjonskostnader) administrativ adj (administrativt – administrative) 1 som gjelder administrasjonen -e evner; et -t spørsmål 2 IKT ~ databehandling fork. adb el. ADB administrativt adv; på en måte som har med administrasjon å gjøre lede ~ administrator s(m) (administratoren – administratorer – administratorene) 1 leder; person som administrerer 2 jus en retts ~ rettens formann; (jf. bobestyrer og administrasjon) administrerbar adj (administrerbart – administrerbare) som lar seg administrere el. styre; styrbar administrere v (administrerer – administrerte – administrert) forvalte; lede; styre ~ et bo; ~ retten; underentreprenørene -s av hovedentreprenøren; ~ det hele; det er han som er direktør og -r det hele administrerende adj (adminstrerende – administrerende) ledende ~ direktør administrerende direktør el. fork. adm.dir. s(m) stillingsbetegnelse; virksomhetsleder; daglig leder; (jf. konsernsjef) administrerende sideentreprenør s(m) bygg; se entreprenør admirabel adj (admirabelt – admirable) sjelden; beundringsverdig admiral s(m) (admiralen – admiraler – admiralene) 1 militærvesen; sjøoffiser av høyeste rang; (se kontreadmiral; storadmiral og viseadmiral) 2 zoologi; sommerfugl admiralflagg el. admiralsflagg s(n) (admiralflagget – admiralflagg – admiralflaggene/admiralflagga) militærvesen

14 Den store norske bokmålsordboka

admiralinne s(m/f) (admiralinnen/admiralinna – admiralinner – admiralinnene) admiralitet s(n) (admiralitetet – admiralitet/ admiraliteter – admiralitetene/admiraliteta) militærvesen; øverste marineledelse admiralitetskart s(n) (admiralitetskartet – admiralitetskart/admiralitetskarter – admiralitetskartene/ admiralitetskarta) admiralitetsrett s(m) (admiralitetsretten – admiralitetsretter – admiralitetsrettene) jus; se sjørett admiralitetsråd s(n) (admiralitetsrådet – admiralitetsråd – admiralitetsrådene/admiralitetsråda) Admiralitetsøyene geografi; del av Papua Ny-Guinea admiralsembete s(n) (admiralsembetet – admiralsembeter – admiralsembetene/admiralsembeta) militærvesen admiralskip el. admiralsskip s(n) (admiralskipet – admiralskip – admiralskipene) militærvesen admiralsrang s(m) (admiralsrangen) militærvesen; rang som admiral admiralstab el. admiralsstab s(m) (admiralstaben – admiralstaber – admiralstabene) militærvesen admiralstabssjef s(m) (admiralstabssjefen – admiralstabssjefer – admiralstabssjefene) militærvesen admirasjon s(m) (admirasjonen) sjelden; beundring admirere v (admirerer – admirerte – admirert) sjelden; beundre admisjon s(m) (admisjonen – admisjoner – admisjonene) teknikk; adgang; tilgang admisjonsdamp s(m) (admisjonsdampen – admisjonsdamper – admisjonsdampene) teknikk admittans s(m) (admittansen) elektrisitet; elektrisk ledningsevne i vekselstrømskrets admittere v (admitterer – admitterte – admittert) gi adgang; oppta admonere v (admonerer – admonerte – admonert) formelt; sjelden; advare; formane admonisjon s (admonisjonen – admonisjoner – admonisjonene) (m) formelt; sjelden; advarsel adnata adj; medisin; medfødt ad notam i uttrykket ta seg noe ~ legge seg noe på sinne; merke seg noe; rette seg etter noe ad nauseam adv; inntil vemmelse adneks s(n) (adnekset – adneks/adnekser – adneksene/ adneksa) anatomi; kroppsdel som har tilknytning til andre kroppsdeler; (livmor)vedheng adneksitt s(m) (adneksitten) medisin; betennelse i adnexa uteri adnekslidelse s(m) (adnekslidelsen – adnekslidelser – adnekslidelsene) medisin; adneksitt adnekstumor s(m) (adnekstumoren – adnekstumorer – adnekstumorene) medisin adnexa uteri anatomi; livmorens vedheng; eggledere og eggstokker I adnominal s(n) (abdominalet – abdominal/


adressekalender

abdominaler – abdominalene/abdominala) grammatikk; grammatisk form som er avhengig av et nomen II adnominal adj (abdominalt – abdominale) grammatikk; som står til et nomen ad notam i uttrykket ta ~ legge seg på sinne; merke seg adobe s(m) (adoben) soltørket leire ad oculos for øynene; anskuelig adolescens s(m) (adolescensen) ungdomsår; oppvekstår adonis s(m) (adonisen – adoniser – adonisene) 1 litterært; vakker og velskapt ung mann han er ingen ~ 2 botanikk; høstadonis adonisk adj (adonisk – adoniske) 1 som ligner en adonis 2 metrikk ~ vers vers som består av en daktyl og ~ en troké el. en spondé adopsjon s(m) (adopsjonen – adopsjoner – adopsjonene) det å adoptere adopsjonsbevilling s(m/f) (adopsjonsbevillingen/ adopsjonsbevillinga – adopsjonsbevillinger – adopsjonsbevillingene) jus adopsjonskontor s(n) (adopsjonskontoret – adopsjonskontor/adopsjonskontorer – adopsjonskontorene/adopsjonskontora) adopsjonspenger s (adopsjonspengene) flertall adopsjonstillatelse s(m) (adopsjonstillatelsen – adopsjonstillatelser – adopsjonstillatelsene) jus; adopsjonsbevilling adoptant s(m) (adoptanten – adoptanter – adoptantene) person som adopterer adoptere v (adopterer – adopterte – adoptert) 1 ta til seg som sitt eget barn ~ et barn; ~ bort 2 ta i bruk; innføre ~ et ord 3 godkjenne ~ et forslag adoptering s(m/f) (adopteringen/adopteringa – adopteringer – adopteringene) se adopsjon adoptianisme s(m) (adoptianismen) religion; kristologisk lære adoptiv adj (adoptivt – adoptive) som gjelder adopsjon; som er el. har adoptert adoptivbarn s(n) (adoptivbarnet – adoptivbarn – adoptivbarnene/adoptivbarna) barn som er adoptert adoptivdatter s(m/f) (adoptivdatteren/adoptivdattera – adoptivdøtre/adoptivdøtrer – adoptivdøtrene) adoptivfar s(m) (adoptivfaren – adoptivfedre – adoptivfedrene) far som har adoptivbarn; adoptivpappa adoptivfedreland s(n) (adoptivfedrelandet – adoptivfedreland – adoptivfedrelandene/ adoptivfedrelanda) land som barn blir adoptert fra adoptivforelder s(m) (adoptivforelderen – adoptivforeldre – adoptivforeldrene/adoptivforeldra) forelder som har adoptivbarn adoptivland s(n) (adoptivlandet – adoptivland – adoptivlandene/adoptivlanda) adoptivmor s(m/f) (adoptivmoren/adoptivmora – adoptivmødre/adoptivmødrer – adoptivmødrene) adoptivskip s(n) (adoptivskipet – adoptivskip – adoptivskipene/adoptivskipa)

adoptivsønn s(n) (adoptivsønnen – adoptivsønner – adoptivsønnene) adorabel adj (adorabelt – adorable) poetisk; beundringsverdig; tilbedelsesverdig adorasjon s(m) (adorasjonen) poetisk; beundring; tilbedelse adorere v (adorerer – adorerte – adorert) poetisk; beundre; tilbe adoskulasjon s(m) (adoskulasjonen) medisin; befruktning Adour geografi; elv i Frankrike adr. fork. for adresse; (se adresse) adrenalektomi s(m) (adrenalektomien) medisin; epinefrektomi; fjerning av binyre ved kirurgisk inngrep adrenalin s(n) (adrenalinet – adrenalin – adrenalinene/ adrenalina) 1 biologi; hormon 2 medisin; legemiddel adrenalinbombe s(m/f) (adrenalinbomben/ adrenalinbomba – adrenalinbomber – adrenalinbombene) adrenalinkikk el. adrenalinkick s(n) (adrenalinkikket – adrenalinkikk – adrenalinkikkene/ adrenalinkikka) fysiologi; dagligtale adrenalinsport s(m) (adrenalinsporten) sport adressant s(m) (adressanten – adressanter – adressantene) avsender; (se vareavsender) adressat s(m) (adressaten – adressater – adressatene) 1 den som noe er adressert til 2 varemottaker; handel; (se remittent) adresse s(m/f) (adressen/adressa – adresser – adressene) 1 bosted han har fått ny ~; han har skiftet ~; brevark med påtrykt ~; feil ~ (jf. 4 ndf.) ufullstendig ~; ~ ukjent; uten ~; uten fast ~; legg igjen -n din hos meg; oppgi en ~; jeg har fått oppgitt -en din av; hvilken ~ skal jeg videresende brevene dine til? 2 jus; henvendelse 3 IKT; interenett-adresse 4 overført ha kommet til feil ~ ha kommet til feil person der kom han til feil ~; bemerkningen min hadde ingen spesiell ~ (se forretningsadresse; postadresse; telegramadresse) adresseavis s(m/f) (adresseavisen/adresseavisa – adresseaviser – adresseavisene) historisk; avis med kunngjøringer adressebok s(m/f) (adresseboken/adresseboka – adressebøker – adressebøkene) adressebrev s(n) (adressebrevet – adressebrev/ adressebrever – adressebrevene/adressebreva) adressebuss s(m) (adressebussen – adressebusser – adressebussene) IKT adressedebatt s(m) (adressedebatten – adressedebatter – adressedebattene) parlament adresseetikett s(m) (adresseetiketten – adresseetiketter – adresseetikettene) merkelapp med påtrykt adresse adresseforandring s(m/f) (adresseforandringen/ adresseforandringa – adresseforandringer – adresseforandringene) melde ~ til Skatt Øst adressekalender s(m) (adressekalenderen – adressekalendere/adressekalendre/adressekalendrer – adressekalenderne/adressekalendrene) se adressebok

Bokstaven A 15


adressekatalog

adressekatalog s(m) (adressekatalogen – adressekataloger – adressekatalogene) IKT adressekollisjon s(m) (adressekollisjonen – adressekollisjoner – adressekollisjonene) adressekommisjon s(m) (adressekommisjonen – adressekommisjoner – adressekommisjonene) adressekontor s(n) (adressekontoret – adressekontor/ adressekontorer – adressekontorene/adressekontora) adressekort s(n) (adressekortet – adressekort – adressekortene/adressekorta) post; følgebrev til postpakke adresselapp s(m) (adresselappen – adresselapper – adresselappene) merkelapp med adresse adresseliste s(m/f) (adresselisten/adresselista – adresselister – adresselistene) 1 liste med adresser 2 forsendelsesliste; distribusjonsliste en ~ med hundre adresser 3 IKT adresseløs el. adresselaus adj (adresseløst – adresseløse) uten adresse adressemaskin el. adresseringsmaskin s(m) (adressemaskinen – adressemaskiner – adressemaskinene) maskinteknikk ~ med rotasjonstrykk adressemegler el. adressemekler s(m) (adressemegleren – adressemeglere – adressemeglerne) adressemegling el. adressemekling s(m/f) (adressemeglingen/adressemeglinga – adressemeglinger – adressemeglingene) adresseområde s(n) (adresseområdet – adresseområder – adresseområdene/adresseområda) IKT adresserbar adj (adresserbart – adresserbare) IKT; som kan adresseres adressere v (adresserer – adresserte – adressert) 1 sette adresse på; påføre adresse feil~ 2 handel; konsignere ~ varer til noen 3 overført; om bemerkning etc. jeg tror kommentaren var adressert til deg jeg tror kommentaren var myntet el. ment på på deg adresseringsmaskin s(m) (adresseringsmaskinen – adresseringsmaskiner – adresseringsmaskinene) adresserom s(n) (adresserommet – adresserom – adresserommene/adresseromma) adressespor s(n) (adressesporet – adressespor – adressesporene/adressespor) adressested s(n) (adressestedet) adrett adj (adrett – adrette) adroit; rask; behendig Adrianopel geografi; historisk; by i Romerriket Adriaterhavet el. Ariahavet geografi; del av Middelhavet som ligger mellom Italia og Hellas adroit adj (adroit – adroite) adrett adsjarer s(m) (adsjaren – adsjarere – adsjarene) Adsjaria geografi; autonom republikk i Georgia adsjarisk adj (adsjarisk – adsjariske) som gjelder Adsjaria el. adsjarere adskille el. atskille v (adskiller – adskilte – adskilt) 1 danne skille mellom ~ fra 2 oppheve forbindelsen mellom ~ far og barn 3 skille mellom; skjelne de to

16 Den store norske bokmålsordboka

forskjellige typene lar seg ikke ~ 4 refleksivt ~ seg fra avvike fra de -r seg fra pattedyrene ved at de legger egg (se også skille: ~ ad) adskillelig el. atskillelig adj (adskillelig – adskillelige) som lar seg skille; separerbar adskillelse el. atskillelse s(m) (adskillelsen – adskillelser – adskillelsene) det å være el. bli adskilt; separasjon ~ fra; etter mange års ~ adskillende adj (adskillende – adskillende) disjunktiv I adskillig el. atskillig s; i flertall -e (ganske) mange; ikke så få -e mener dette II adskillig el. atskillig adj (adskillig – adskillige) ikke så lite; (ganske) mye ~ penger; han har ~ støtte III adskillig el. atskillig adv; betraktelig; betydelig ~ bedre; ~ større; et ~ større beløp; ~ flere; ~ mer(e); -e av de som var til stede I adskilt el. atskilt adj (adskilt – adskilte) hver for seg; separat -e samfunnsgrupper II adskilt el. atskilt adv holde noe ~ (fra noe annet); bo ~; leve ~ adskilthet el. atskilthet s(m/f) (adskiltheten) det å være adskilt ADSL s; fork. for Asymmetric Digital Subscriber Line; IKT adsorbat s(n) (adsorbaten) fysikk; kjemi; adsorbert substans; adsorbent adsorbent s(m) (adsorbenten – adsorbenter – adsorbentene) fysikk; kjemi; adsorbert substans; adsorbat adsorbere v (adsorberer – adsorberte – adsorbert) fysikk; kjemi; suge el. trekke til seg; oppsuge adsorpsjon s(m) (adsorpsjonen – adsorpsjoner – adsorpsjonene) kjemi, fysikk og biologi; oppsuging adsplitte el. atsplitte v (adsplitter – adsplittet/adsplitta – adsplittet/adsplitta) adsplittelse el. atsplittelse s(m) (adsplittelsen) adskillelse adsprede el. atsprede atspre v (adspreder – adspredte/ adspredde – adspredt/adspredd) 1 forlyste; underholde; more 2 avlede; distrahere 3 refleksivt ~ seg more seg adspredelse el. atspredelse s(m) (adspredelsen – adspredelser – adspredelsene) 1 forlystelse; underholdning; lett gammeldags -r 2 noe som får en til å tenke på noe annet el. som distraherer; det å glemme bekymringer middel til ~ adspredelsesmiddel el. atspredelsesmiddel s(n) (adspredelsesmiddelet/adspredelsesmidlet – adspredelsesmiddel/adspredelsesmidler – adspredelsesmidlene/adspredelsesmidla) adspredt el. atspredt adj (adspredt – adspredte) distré; åndsfraværende en ~ mine adspredthet el. atspredthet s(m/f) (adspredtheten/ adspredtheta – adspredtheter – adspredthetene) distraksjon; tankeflukt; åndsfraværelse adstadig adj (adstadig – adstadige) sedat; rolig; satt; sindig gå med -e skritt


adverbial

adstadighet s(m/f) (adstadigheten/adstadigheta – adstadigheter – adstadighetene) rolighet; sindighet adstriksjon s(m) (adstriksjonen) faglig; sammentrekning adstringens s(m) (adstringensen – adstringenser/ adstringentia – adstringensene/adstringentiaene) medisin 1 sammentrekning; sammensnøring 2 legemiddel; sammentrekkende, blodstillende middel adstringere v (adstringerer – adstringerte – adstringert) medisin; om legemiddel; trekke el. snøre sammen adstringerende adj (adstringerende – adstringerende) medisin; om legemiddel; som trekker el. snører seg sammen ~ middel adstringering s(m/f) (adstringeringen/adstringeringa) medisin; det å adstringere a due musikk; for to ~ corde på to strenger ~ voci for to stemmer adular s(m) (adularen) mineralogi; slags kalifeltspat adult adj (adult – adulte) voksen; kjønnsmoden adulter s(m) (adulteren – adultere – adulterne) ekkteskapsbryter adulterasjon s(m) (adulterasjonen) forfalskning adulterere v (adultererer – adultererte – adulterert) 1 begå ekteskapsbrudd 2 forfalske adulterium s(n) (adulteriet – adulterier – adulteriene/ adulteria) ekteskapsbrudd adumbrere v (adumbrerer – adumbrerte – adumbrert) skygge; skissere ad undas adv; i uttrykket gå ~ gå i vasken; gå til grunne; gå pokker i vold; ikke bli noe av; gå til helvete A-dur s; musikk; toneart adusere v; sveising etc.; utgløde adusergods s(n) (adusergodset) sveising etc.; adusert støpegods adusering s(m/f) (aduseringen/aduseringa – aduseringer – aduseringene) sveising etc.; utgløding aduseringsprosess s(m) (aduseringsprosessen – aduseringsprosesser – aduseringsprosessene) aduserjern s(n) (aduserjernet – aduserjern – aduserjernene/aduserjerna) sveising etc. aduseringsråjern s(n) (aduseringsråjernet – aduseringsråjern – aduseringsråjernene/ aduseringsråjerna) sveising etc. ad usum til bruk; til nytte; på resept ~ proprium til eget bruk adv. fork. for adverb advare v (advarer – advarte – advart) 1 varsku; varsle om uheldige følger ~ mot; ~ om; ~ noen mot å gjøre noe; ~ om; ~ henne om at … 2 sport; om idrettsutøver el. spiller; få advarsel I advarende adj (advarende – advarende) formanende; som advarer et ~ eksempel; la dette være et ~ eksempel for deg; noen ~ ord II advarende adv snakke ~ advarsel s(m) (advarselen – advarsler – advarslene) formaning; varsel; lærepenge skriftlig ~; alle i

vedlikeholdsstaben har tidligere fått skriftlige advarsler pga. utilfredsstillende arbeid; gi bilistene advarsler; la noen slippe med en ~; fremholde ham til skrekk og ~; til skrekk og ~; rette en ~ til noen gi noen en advarsel ta ~ av; han tok ~ av det som skjedde; la dette være en ~ for deg; ikke ville ikke høre på advarsler advarselsfarge s(m) (advarselsfargen – advarselsfarger – advarselsfargene) zoologi advarselsrop s(n) (advarselsropet – advarselsrop – advarselsropene/advarselsropa) adveksjon s(m) (adveksjonen) faglig; horisontal lufttilførsel adveksjonståke s(m/f) (adveksjonståken/ adveksjonståka – adveksjonståker – adveksjonståkene) faglig advent s(m) (adventen – adventer – adventene) religion; de siste fire ukene før jul; adventstid; forjulstid første søndag i ~ Adventfjorden geografi; fjord på Svalbard adventist s(m) (adventisten – adventister – adventistene) religion; tilhenger av en kristen sekt som tror på Kristi snarlige gjenkomst adventistisk adj (adventistisk – adventistiske) religion adventiv adj (adventivt – adventive) botanikk; om knopper, skudd og røtter; som bryter frem på steder hvor de vanligvis ikke forekommer adventivknopp el. adventivknupp s(m) (adventivknoppen – adventivknopper – adventivknoppene) botanikk adventivrot s(m/f) (adventivroten/adventivrota – adventivrøtter – adventivrøttene) botanikk adventivskudd el. adventivskott s(n) (adventivskuddet – adventivskudd – adventivskuddene/ adventivskudda) adventsfarge s(m) (adventsfargen – adventsfarger – adventsfargene) adventskalender s(m) (adventskalenderen – adventskalendere/adventskalendre/adventskalendrer – adventskalenderne/adventskalendrene) religion adventslys s(n) (adventslyset – adventslys – adventslysene/adventslysa) religion adventspreken s(m) (adventsprekenen – adventsprekener – adventsprekenene) religion adventsstake s(m) (adventsstaken – adventsstaker – adventsstakene) religion adventssøndag s(m) (adventssøndagen – adventssøndager – adventssøndagene) religion adventstid s(m/f) (adventstiden/adventstida – adventstider – adventstidene) religion; advent; førjulstid adverb s(n) (adverbet – adverb/adverber – adverbene/ adverba) grammatikk; ord som sier noe om grad, måte, tid el. sted; biord; (jf. adjektiv) adverbfrase s(m) (adverbfrasen – adverbfraser – adverbfrasene) grammatikk I adverbial s(n) (adverbialet – adverbial/adverbialer – adverbialene/adverbiala) grammatikk; adverbialt setningsledd

Bokstaven A 17


adverbial

II adverbial adj (adverbialt – adverbiale) grammatikk; som fungerer som et adverb ~ funksjon adverbialsetning s(m/f) (adverbialsetningen/ adverbialsetninga – adverbialsetninger – adverbialsetningene) grammatikk adverbiell adj (adverbielt – adverbielle) grammatikk; som gjelder adverbialer adverbielt adv; grammatikk adverbium s(n) (adverbiet – adverbier – adverbiene/ adverbia) grammatikk; adverb advers se avers adversativ adj (adversativt – adversative) motsettende adversativitet s(m) (adversativiteten) motsetning advis s(m) (advisen – adviser – advisene) handel; til mottaker av postsending etc.; melding; varsel forsendelses~; inkasso~; ifølge ~ som advisert; (se skipningsadvis) advisbank s(m) (advisbanken – advisbanker – advisbankene) bank advisbrev s(n) (advisbrevet – advisbrev/advisbrever – advisbrevene/advisbreva) handel advisere v (adviserer – adviserte – advisert) handel; sende advis; sende melding om; advare; meddele; varsle ~ en veksel; ~ noen om advisering s(m/f) (adviseringen/adviseringa – adviseringer – adviseringene) handel; det å advisere; advarsel; meddelelse; varsling ~ på veksel advisklausul s(m) (advisklausulen – advisklausuler – advisklausulene) adviskort s(n) (adviskortet – adviskort – adviskortene/ adviskorta) advokat s(m) (advokaten – advokater – advokatene) 1 jus skilsmisse~; saksøkerens (,saksøktes) ~; -ene 1 i bestemt form flertall 2 som stand min ~; bli ~; engasjere en ~; gå til en ~ engasjere en advokat to -er er blitt oppnevnt som forsvarere dagligtale vi har satt ~ på ham, så nå håper vi han betaler; være ~ 2 overført; forkjemper; (ivrig) talsmann; forsvarer; talsmann djevelens ~ (se forsvarsadvokat; generaladvokat; krigsadvokat) advokatbevilling s(m/f) (advokatbevillingen/ advokatbevillinga – advokatbevillinger – advokatbevillingene) jus; autorisasjon som advokat advokatbistand s(m) (advokatbistanden) jus; advokathjelp; juridisk bistand de saksøkte har allerede brukt mange penger på ~; han har brukt mange penger på ~ advokaterklæring s(m/f) (advokaterklæringen/ advokaterklæringa – advokaterklæringer – advokaterklæringene) advokatfirma s(n) (advokatfirmaet – advokatfirmaer – advokatfirmaene) jus advokatforening s(m/f) (advokatforeningen/ advokatforeninga – advokatforeninger – advokatforeningene) jus; i bestemt form Den norske advokatforening

18 Den store norske bokmålsordboka

advokatfullmektig s(m) (advokatfullmektigen – advokatfullmektiger – advokatfullmektigene) jus

advokatgebyr s(n) (advokatgebyret – advokatgebyr/

advokatgebyrer – advokatgebyrene/advokatgebyra) jus; avokathonorar advokathonorar s(n) (advokathonoraret – advokathonorar/advokathonorarer – advokathonorarene/ advokathonorara) jus; advokatgebyr advokatkappe s(m/f) (advokatkappen/advokatkappa – advokatkapper – advokatkappene) jus advokatknep s(n) (advokatknepet – advokatknep – advokatknepa/advokatknepene) jus advokatkontor s(n) (advokatkontoret – advokatkontor/ advokatkontorer – advokatkontorene/advokatkontora) jus praktikant på ~ advokatmat s(m) dagligtale og spøkefullt; arbeid for advokater; advokatarbeid advokatorisk adj (advokatorisk – advokatoriske) 1 advokatmessig; som kjenntegner en advokat 2 overført; spissfindig; ensidig en ~ beskrivelse av hendelsesforløpet advokatpraksis s(m) (advokatpraksisen – advokatpraksiser – advokatpraksisene) jus ha ~ advokatprøve s(m/f) (advokatprøven/advokatprøva – advokatprøver – advokatprøvene) advokatpære s(m/f) (advokatpæren/advokatpæra – advokatpærer – advokatpærene) botanikk; se avokado(pære) advokatstand s(m) (advokatstanden) i bestemt form en advokattittel s(m) (advokattittelen – advokattitler – advokattitlene) jus advokatur s(m) (advokaturen – advokaturer – advokaturene) jus; prøve som advokat må avlegge for å få lov til å føre saker for Høyesterett advokatvirksomhet s(m/f) (advokatvirksomheten – advokatvirksomheter – advokatvirskomhetene) advokere v (advokerer – advokerte – advokert) forfekte; gjøre seg til talsmann for; argumentere for adyg s(m) (adygen – adyger – adygene) person fra Adygia Adygia geografi; republikk i Russland adygisk adj (adygisk – adygiske) som gjelder Adygia el. adygere adynami s(m) (adynamien) faglig; svekkelse; kraftløshet adynamisk adj (adynamisk – adynamiske) faglig adyton s(n) (adytonet) religion; templets aller helligste aedicula s(m) (aediculaen) arkitektur; i romersk kunst; lite oppbygg for statue i tempel a-endelse s(m) el. a-ending (m/f) (a-endelsen – aendelser – a-endelsene) språkvitenskap; bøyningsendelse som består av a, f.eks. i sola aero- prefiks; luft-, f.eks. i aerogram


afar

aerob adj (aerobt – aerobe) biologi; oksygenkrevende 1 om mikroorganismer -e bakterier 2 om prosess; oksygenkrevende aerobat s (aerobaten – aerobater – aerobatene) (m) linedanser; luftvandrer aerobatikk s(m) (aerobatikken) luftfart; kunstflygning aerobatisk adj (aerobatisk – aerobatiske) luftfart; som gjelder kunstflygning aerobic s(m) (aerobic'en) sport; mosjonsgymnastikk aerobiologi s(m) (aerobiologien) biologi; læren om dyre- og plantelivet i luften aerobiologisk adj (aerobiologisk – aerobiologiske) biologi; som gjelder aerobiologi aerobiont s(m) (aerobionten – aerobionter – aerobiontene) biologi; aerob organisme aerodrom s(m) (aerodromen – aerodromer – aerodromene) luftfart; sjelden; flyplass aerodyn s(n) (aerodynet – aerodyn/aerodyner – aerodynene/aerodyna) luftfart; luftfartøy som er tyngre enn luft aerodynamikk s(m) (aerodynamikken) fysikk; læren om bevegelse i gasser aerodynamisk adj (aerodynamisk – aerodynamiske) fysikk; som gjelder aerodynamikk -e former areofag s(m) (aerofagen – aerofager – aerofagene) luftsluker aerofagi s(m) (aerofagien) faglig; luftsluking aerofobi s(m) (aerofobien) faglig; luftangst aerofobisk adj (aerofobisk – aerofobiske) faglig; som gjelder aerofobi aerofon s(m) (aerofonen – aerofoner – aerofonene) faglig; akustisk signalinstrument aerogam adj (aerogamt – aerogame) biologi; som befruktes i luft aerogel s(n) (aerogelet) teknikk; varmeisolerende materiale aerograf s(m) (aerografen – aerografer – aerografene) se aerografi aerografi s(m) (aerografien) geografi; luftbeskrivelse aerografisk adj (aerografisk – aerografiske) geografi; som gjelder aerografi aerogram s(n) (aerogrammet – aerogram/aerogrammer – aerogrammene/aerogramma) post; luftpost aerokarp adj (aerokarpt – aerokarpe) biologi; som modnes i luften aeroklubb s(m) (aeroklubben – aeroklubber – aeroklubbene) luftfart; flyklubb aerolitt s(m) (aerolitten – aerolitter – aerolittene) astronomi; meteorstein aerologi s(m) (aerologien) meteorologi; læren om luften aerologisk adj (aerologisk – aerologiske) meteorologi; som gjelder aerologi aeromekanikk s(m) (aeromekanikken) teknikk; aerodynamikk

aeromekanisk adj (aeromekanisk – aeromekaniske) teknikk; som gjelder aeromekanikk aerometer s(n) (aerometret/aerometeret – aerometre – aerometrene/aerometra) teknikk; luftmålingsapparat aerometri s(m) (aerometrien) teknikk; læren om måling av luft aerometrisk adj (aerometrisk – aerometriske) teknikk; som gjelder aerometri aeromobil adj (aeromobilt – aeromobile) luftfart; som gjelder lufttrafikk aeronaut s(m) (aeronauten – aeronauter – aeronautene) luftfart; gammeldags; flyger aeronautikk s(m) (aeronautikken) luftfart; flyteknikk aeronautisk adj (aeronautisk – aeronautiske) luftfart; som gjelder aeronautikk aeronomi s(m) (aeronomien) astronomi; vitenskapen om de øvre lagene i atmosfæren aeroplan s(n) (aeroplanet – aeroplan/aeroplaner – aeroplana/aeroplanene) luftfart; gammeldags; fly aerosol s(m) (aerosolen – aerosoler – aerosolene) kjemi; forstøvet stoff i gass aerosolboks s(m) (aerosolboksen – aerosolbokser – aerosolboksene) aerosolemballasje s(m) (aerosolemballasjen – aerosolemballasjer – aerosolemballasjene) aerosolpakning aerosolflaske s(m/f) (aerosolflasken/aerosolflaska – aerosolflasker – aerosolflaskene) sprayboks; (se sprayboks) aerostat s(m) (aerostaten – aerostater – aerostatene) luftfart; fartøy som holder seg svevende ved egen oppdrift, f.eks. luftskip el. luftballong aerostatikk s(m) (aerostatikken) luftfart; meteorologi; vitenskapen om likevekt mellom forskjellige gasser som befinner seg i ro aerostatisk adj (aerostatisk – aerostatiske) luftfart; meteorologi; som gjelder aerostatikk aerotaksis s(m) (aerotaksien) biologi; hos mikroorganismer; det at bevegelsene deres påvirkes av oksygenmetningen aeroteknikk s(m) (aeroteknikken) teknikk; luftfartsteknikk aeroteknisk adj (aeroteknisk – aerotekniske) luftfart; teknikk; som gjelder aeroteknikk aeroterapi s(m) (aeroterapien) medisin; behandling med luft aerotriangulering s(m/f) (aerotrianguleringen/ aerotrianguleringa – aerotrianguleringer – aerotrianguleringene) foto; fotogrammetrisk passpunktbestemmelse I aeta s; dvergfolk på Filippinene II aeta s(m) (aetaen – aetaer – aetaene) person som tilhører aeta a.f. fork. for anni futuri; neste år afar s(m) (afaren – afarer – afarene) faglig; person som tilhører en folkegruppe i Øst-Afrika

Bokstaven A 19


afasi

afasi s(m) (afasien) medisin; delvis el. helt bortfall av

evnen til å forstå og bruke språket afatiker s(m) (afatikeren – afatikere – afatikerne) medisin; person som har afasi afatisk adj (afatisk – afatiske) medisin; som lider av afasi; som skyldes afasi afebril adj (afebrilt – afebrile) medisin; feberfri afel s(n) (afelet) astronomi; solfjerne; (jf. perihelium) aferese s(m) (aferesen) medisin; fjerning av en el. flere bestanddeler fra blod affabel adj (affabelt – affable) formelt; sjelden; forekommende; vennlig affabile advfaglig affeksjon s(m) (affeksjonen – affeksjoner – affeksjonene) 1 kjærlighet; godhet; hengivenhet føle ~ for noen 2 faglig; sykelig tilstand 3 psykologi; følelsesmessig tilknytning; bonding affeksjonsverdi s(m) (affeksjonsverdien – affeksjonsverdier – affeksjonsverdiene) følelsesmessig verdi affekt s(m) (affekten – affekter – affektene) sterk, brå sinnsbevegelse; emosjon bringe i ~ hisse opp; opphisse gjøre noe i ~; handle i ~; komme i ~; være i ~ affektant s(m) (affektanten – affektanter – affektantene) faglig; affektert person affektasjon s(m) (affektasjonen) tilgjorthet; skaperi; (se affekterthet) affektbryter s(m) (affektbryteren – affektbrytere – affektbryterne) elektrisitet affektepilepsi s(m) (affektepilepsi) medisin affektere v (affekterer – affekterte – affektert) hykle; late som; simulere affektert adj (affektert – affekterte) kunstig; tilgjort; unaturlig et ~ språk affekterthet s(m/f) (affektertheten/affektertheta – affektertheter – affekterthetene) kunstighet; tilgjorthet; unaturlighet affekthandling s(m/f) (affekthandlingen/ affekthandlinga – affekthandlinger – affekthandlingene) impulshandling drapet var en ~ affektiv adj (affektivt – affektive) 1 følelsesmessig; emosjonell 2 psykologi ~ lidelse affektivitet s(m) (affektiviteten) faglig; påvirkelighet for følelser affektkrampe s(m) (affektkrampen) medisin affektlabil adj (affektlabilt – affektlabile) psykologi; tendens til å reagere med følelsesutbrudd; emosjonell; ustabil affektladet adj (affektladet – affektladede/affektladete) el. affektlada (affektlada – affektlada) el. affektladd (affektladd – affektladde) følelsebetont; følelsesladet; følelsespreget en ~ stemning (,atmosfære) afferent adj (afferent – afferente) faglig; innadførende affettuoso adv; musikk; lidenskapelig affiche s(m) (affichen – afficher – affichene) sjelden; oppslag; plakat

20 Den store norske bokmålsordboka

affidavit s(n) (affidavitet – affidavit/affidaviter – affidavitene/affidavita) forsikring; beediget forsikring affiks s(n) (affikset – affikser – affiksene/affiksa) grammatikk; fellesbetegnelse for infiks, prefiks og suffiiks affiliasjon s(m) (affiliasjonen – affiliasjoner – affiliasjonene) formelt el. faglig; adopsjon affiliere v (affilierer – affilierte – affiliert) formelt el. faglig; adoptere; tilknytte affiliert adj (affiliert – affilierte) formelt el. faglig; adoptert; tilknyttet affin adj (affint – affine) matematikk; om funksjon; som kan skrives som f = Ax + b affinere v (affinerer – affinerte – affinert) sjelden; forfine affinitet s(m) (affiniteten – affiniteter – affinitetene) 1 kjemi; gammeldags; kjemisk stoffs evne el. tilbøyelighet til å forbinde seg 2 overført; (gjensidig) tiltrekning; åndelig slektskap ha ~ til noen være på bølgelengde med noen; være på nett affinitetslov s(m) (affinitetsloven – affinitetslover – affinitetslovene) fysikk affirmasjon s(m) (affirmasjonen – affirmasjoner – affirmasjonene) formelt; bekreftelse: stadfestelse affirmativ adj (affirmativt – affirmative) formelt; bekreftende; positiv affirmere v (affirmerer – affirmerte – affirmert) formelt; bekrefte affiserbar adj (affiserbart – affiserbare) faglig; påvirkelig affisere v (affiserer – affiserte – affisert) påvirke; gjøre inntrykk på jeg lar meg ikke ~ av det; han lar seg ikke ~ av noe; uten å la seg ~ (av det) affliksjon s(m) (affliksjonen – affliksjoner – affliksjonene) faglig; anfektelse affliktiv adj (affliktivt – affliktive) faglig; som påfører affrikat s(m) (affrikaten – affrikater – affrikatene) språkvitenskap; språklyd som er sammensatt av en frikativ og en plosiv uttalt på samme sted, f.eks. «ps» i «psyke» affrikere v (affikerer – affrikert – affrikert) språkvitenskap; uttale som affrikat affutasje s(m) (affutasjen – affutasjer – affutasjene) militærvesen; teknikk; understell på tungt skyts affutere v (affuterer – affuterte – affutert) teknikk; bringe i stilling på understellet affære s(m) (affæren – affærer – affærene) 1 sak; gjøremål forretnings~; en kjedelig ~; en ubehagelig ~ 2 kjærlighetsaffære 3 innretning en datamaskin er en innviklet ~ i uttrykket ta ~ handle; foreta seg noe politiet tok ~ med én gang afghaner s(m) (afghaneren – afghanere – afghanerne) person fra Afghanistan afghani s(m) myntenhet i Afghanistan afghanisere v (afghaniserer – afghaniserte – afghanisert) gjøre (mer) afghansk; gjøre lik Afghanistan Afghanistan geografi; land i Asia


aftengudstjeneste

afghansk adj (afghansk – afghanske) som gjelder Afghanistan og afghanere aflatoksin s(n) (aflatoksinet – aflatoksin/aflatoksiner – aflatoksinene/aflatoksina) biokjemi afoni s(m) (afonien) medisin; stemmevikt; heshet afonisk adj (afonisk – afoniske) medisin; om stemme; klangløs afori s(m) (aforien) medisin; sterilitet aforisme s(m) (aforismen – aforismer – aforismene) litteratur; fyndord; visdomsord aforistiker s(m) (aforistikeren – aforistikere – aforistikerne) litteratur; person som lager aforismer aforistisk adj (aforistisk – aforistiske) litteratur; knapp; fyndig a-form s(m) (a-formen – a-former – a-formene) språkvitenskap; bøyningsform som ender på a, f.eks. i boka AFP fork. for avtalefestet pensjon afr. fork. for afrikansk afridi s(m) (afridien – afridier – afridiene) person som tilhører en afghansk stemme i Pakistan Afrika geografi; verdensdel afrikaans s; språk i Sør-Afrika; boerspråket afrikander s(m) (afrikanderen – afrikandere – afrikanderne) hvit sørafrikaner med afrikaans som morsmål afrikaner s(m) (afrikaneren – afrikanere – afrikanerne) 1 person som kommer fra Afrika 2 hvit sørafrikaner hvis morsmål er afrikaans afrikanerinne s(m/f) (afikanerinnen/afrikanerinna – afrikanerinner – afrikanerinnene) kvinne fra Afrika afrikanisere v (afrikaniserer – afrikaniserte – afrikanisert) gjøre (mer) afrikansk afrikanist s(m) (afrikanisten – afrikanister – afrikanistene) Afrika-forsker afrikanistikk s(m) (afrikanistikken) vitenskapen om afrikanernes kultur afrikansk adj (afrikansk – afrikanske) som gjelder Afrika og afrikanere I afrikareisende s(m) person som reiser til Afrika II afrikareisende adj (afrikareisende – afrikareisende) som reiser til Afrika Afrikas Horn geografi; landområde mellom Adenbukta og Indiahavet afro- prefiks, i ord som f.eks. afroamerikaner afroamerikaner s(m) (afroamerikaneren – afroamerikanere – afroamerikanerne) amerikaner av afrikansk opprinnelse I afroamerikansk s(n) (afroamerikansken) språk; variant av engelsk II afroamerikansk adj (afroamerikansk – afroamerikanske) I afroasiatisk s(n) (afroasiatisken) språkvitenskap; afroasiatisk språk II afroasiatisk adj (afroasiatisk – afroasiatiske) som gjelder både Afrika og Asia ~ språk

afrodiatisk s(m) (afrodiatisk – afrodiatiske) afrodisiatisk

afrodiserende adj (afrodiserende – afrodiserende) medisin; om middel; som skal øke kjønnsdriften

afrodisi s(m) (afrodisien) unaturlig sterk kjønnsdrift; nymfomani

afrodisiakum s(n) (afrodisiakumet – afrodisiaka –

afrodisiakaene) middel som man mener øker kjønnsdriften afrodisiatisk adj (afrodisiatisk – afrodisiatiske) som er opptatt av å stimulere kjønnsdriften afrodisittisk adj (afrodisittisk – afrodisittiske – ) som har el. vitner om afrodisi Afrodite mytologi; gresk gudinne for kjærlighet og skjønnhet afroditisme s(m) (afroditismen – afroditismer – afroditismene) medisin; misdannelse av kjønnsorganer afroditt s(m) (afroditten – afroditter – afrodittene) medisin; person mede misdannede kjønnsorganer afrofrisyre s(m) (afrofrisyren – afrofrisyrer – afrofrisyrene) frisyre med kort, krusete hår; afrohår; rastahår aften s(m) (aftenen – aftener – aftenene) 1 litterært el. lett gammeldags invitere noen til -s kveldsmat 2 poetisk og før kirkefest en ~ en kveld god ~! god kveld! litterær (,musikalsk) ~; en Shakespeare- ~ (se for øvrig kveld) aften- se også kvelds- og sms. hovedledd aftenandakt s(m/f) (aftenandakten/aftenandakta – aftenandakter – aftenandaktene) religion aftenantrekk s(n) (aftenantrekket – aftenantrekk – aftenantrekkene/aftenantrekka) klesplagg; selskapsantrekk; (se også antrekk) aftenavis s(m/f) (aftenavisen/aftenavisa – aftenaviser – aftenavisene) aftennummer; kveldsavis aftenbille s(m) (aftenbillen – aftenbiller – aftenbillene) zoologi; insekt aftenblad s(m) (aftenbladet – aftenblad/aftenblader – aftenbladene/aftenblada) aftenblåst s(m) (aftenblåsten) aftenbruk s(m/n) (aftenbruken/aftenbruket) selskapsbruk til ~ aftenbønn s(m/f) (aftenbønnen/aftenbønna – aftenbønner – aftenbønnene) religion be ~ aftendemring s(m) (aftendemringen – aftendemringer – aftendemringene) aftenskumring; kvelding; skumring; (jf. aftenrøde) aftendugg el. aftendogg s(m/f) (aftendugget/ aftendugga – – ) aftenfalk s(m) (aftenfalken – aftenfalker – aftenfalkene) zoologi; fugl aftengudstjeneste s(m) religion (aftengudstjenesten – aftengudstjenester – aftengudstjenestene) religion 1 i skole, hjem el. kirke; kveldsgudstjeneste 2 katolisisme; kompletorium

Bokstaven A 21


aftenhimmel

aftenhimmel s(m) (aftenhimmelen – aftenhimler –

aftenhimlene) en vakker ~ (se solnedgang) aftenkjole s(m) (aftenkjolen – aftenkjoler – aftenkjolene) klesplagg; kjole til aftenbruk; selskapskjole aftenklokke s(m/f) (aftenklokken/aftenklokka – aftenklokker – aftenklokkene) 1 klokke som ringer om aftenen 2 katolisisme; klokke ringe til aftenbønn aftenkurs s(n) (aftenkurset – aftenkurs/aftenkurser – aftenkursene/aftenkursa) skole; kveldskurs aftenluft s(m/f) (aftenluften/aftenlufta) aftenlys s(n) (aftenlyset – aftenlys – aftenlysene/ aftenlysa) aftenmesse s(m/f) (aftenmessen/aftenmessa – aftenmesser – aftenmessene) religion; messe om aftenen; kveldsgudstjeneste; vesper aftennummer s(n) (aftennummeret – aftennummer/ aftennumre – aftennumrene/aftennumra) av avis; kveldsnummer aftenpost s(m) (aftenposten – aftenposter – aftenpostene) aftenpraktstjerne s(m/f) (aftenpraktstjernen/ aftenpraktstjerna – aftenpraktstjerner – aftenpraktstjernene) botanikk; hvit jonsokblom aftenpåfugløye s(n) (aftenpåfugløyet – aftenpåfugløyer/aftenpåfugløyne – aftenpåfugløynene/ aftenpåfugløya/aftenpåfugløyene) zoologi; se påfugløye aftenrøde s(m) (aftenrøden – aftenrøder – aftenrødene) poetisk; rød farge på himmelen ved solnedgang; (se morgenrøde) aftenrødme s(m) (aftenrødmen) poetisk aftens s(m) (aftensen) genitiv av aften; gammeldags; aftensmat; kveldsmat; kvelds spise ~; varm ~; til ~ (se kveldsmat) aftensang s(m) (aftensangen – aftensanger – aftensangene) religion; se aftengudstjeneste aftensbord s(n) (aftensbordet – aftensbord/aftensborder – aftensbordene/aftensborda) ~ med varme og kalde retter; hotellets rikholdige ~ aftensbruk s(m) (aftensbruken) om klær etc.; selskapsbruk til ~ aftenselskap s(n) (aftenselskapet – aftenselskap/ aftenselskaper – aftenselskapene/aftenselskapa) fest; tilstelning; selskap aftenside s(m/f) (aftensiden/aftensida – aftensider – aftensidene) aftenskole s(m) (aftenskolen – aftenskoler – aftenskolene) skole; kveldsskole aftenskumring s(m) (aftenskumringen – aftenskumringer – aftenskumringene) aftendemring; kvelding; skumring; (jf. aftenrøde) aftensmat s(m) (aftensmaten) gammeldags; se kveldsmat aftensmål s(n) (aftensmålet – aftensmål – aftensmålene/aftensmåla) aftensmåltid s(n) (aftensmåltidet – aftensmåltid/ aftensmåltider – aftensmåltidene/aftensmåltida)

22 Den store norske bokmålsordboka

aftensol s(m/f) (aftensolen/aftensola – aftensoler – aftensolene) gammeldags el. litterært; kveldssol aftenstell s(n) (aftenstellet – aftenstell – aftenstellene/ aftenstella) aftenstemning s(m/f) (aftenstemningen/aftenstemninga – aftenstemninger – aftenstemningene) kveldsstemning aftenstid s(m/f) (aftenstiden/aftenstida – aftenstider – aftenstidene) aftenstillhet s(m/f) (aftenstillheten/aftenstillheta) kveldsro aftenstjerne s(m/f) (aftenstjernen/aftenstjerna – aftenstjerner – aftenstjernene) astronomi; i bestemt form -en planeten Venus; (jf. morgenstjerne) aftenstund s(m/f) (aftenstunden/aftenstunda – aftenstunder – aftenstundene) litterært; kveldsstund; kveldstid aftensvermer s(m) (aftensvermeren – aftensvermere – aftensvermerne) zoologi aftentime s(m) (aftentimen – aftentimer – aftentimene) kveldstime; (se kveldstime) aftentur s(m) (aftenturen – aftenturer – aftenturene) kveldstur aftenunderholdning s(m/f) (aftenunderholdningen/ aftenunderholdninga – aftenunderholdninger – aftenunderholdningene) kveldsunderholdning ~ med dans; musikalsk ~ aftenutgave s(m/f) (aftenutgaven/aftenutgava – aftenutgaver – aftenutgavene) aftenvind s(m) (aftenvinden – aftenvinder – aftenvindene) meteorologi after s(m) (afteren) medisin; sår el. blemmer i munnhulen; munnsår afterski s(m) (afterskien) sammenkomst og fest etter en dag i skibakken aftes s i (går) ~ se kveld: i går ~ aftning s(m) (aftningen – aftninger – aftningene) det å bli aften; aften; kvelding afyllisk adj (afyllisk – afylliske) botanikk; bladløs Ag s(m) fork. for argentum; kjemi; symbol Agadir geografi; by i Marokko Aga Khan tittel på overhodet for de indiske ismailittene agalakti s(m) (agalaktien) veterinærfag; mangel på melk i jur etter fødsel I agam s(m) (agamen – agamer – agamene) zoologi; øgle II agam adj (agamt – agame) botanikk; ukjønnet; uten befruktning Agamemnom gresk sagnskikkelse agami s(m) (agamien – agamier – agamiene) zoologi; fugl; trompetfugl Agaria geografi; hovedstaden på Guam agape s(m) (agapen – agaper – agapene) 1 religion; nestekjærlighet 2 religion; historisk; kjærlighetsmåltid hos den første kristne menigheten


agg

agar el. agar-agar s(m) (agaren) geléstoff utvunnet av rødalger agat s(m) (agaten – agater – agatene) mineralogi; halvedelstein sort ~ (se båndagat) agatglass s(n) (agatglasset – agatglass – agatglassene/ agatglassa) agatholdig adj (agatholdig – agatholdige) mineralogi; som inneholder agat agatring s(m) (agatringen – agatringer – agatringene) ring med agatstein agatsliperi s(n) (agatsliperiet – agatsliperi/agatsliperier – agatsliperiene/agatsliperia) agatslipning s(m/f) (agatslipningen) mineralogi; teknikk; det å slipe agat agatstein el. agatsten s(m) (agatsteinen – agatsteiner – agatsteinene) mineralogi; smykkestein av agat agave s(m) (agaven – agaver – agavene) botanikk; plante i agavefamilien agaveblomst s(m) (agaveblomsten – agaveblomster – agaveblomstene) agavesaft s(m/f) (agavesaften/agavesafta – agavesafter – agavesaftene) 1 botanikk; saft av agave 2 drikk; agavevin agavetråd s(m) (agavetråden – agavetråder – agavetrådene) agavevin s(m) (agavevinen – agaveviner – agavevinene) Agdenes geografi; kommune i Sør-Trøndelag agdenesing s(m) (agdenesingen – agdenesinger – agdenesingene) Agder geografi; se også Aust-Agder; Vest-Agder Agderfylkene el. Agderfylka geografi I age s(m) (agen) 1 respekt blandet med frykt; vørdnad ha (,kjenne) ~ for; det står ~ av ham 2 disiplin; kustus; lydighet holde noen i ~; holde i ~ holde styr på; holde i sjakk; kontrollere 3 tukt II age v (ager – aget/aga – aget/aga) sjelden 1 holde i age; tvinge til respekt og lydighet; tøyle; kontrollere ~ hesten; ~ sinnet sitt 2 skremme 3 refleksivt ~ seg besinne seg; tenke seg om agelig adj (agelig – agelige) sjelden; fryktelig; imponerende ageløs el. agelaus adj (ageløst – ageløse) sjelden 1 respektløs 2 umåtelig ageløyse s(m/f) (ageløysen/ageløysa) respektløshet agenda s(m) (agendaen – agendaer – agendaene) sakliste; dagsorden; program skjult ~ (se for øvrig dagsorden) agende s(m) (agenden – agender – agendene) religion; alterbok; ritualbok agenesi s(m) (agenesien) medisin; manglende utvikling av organ hos foster agenetisk adj (agenetisk – agenetiske) medisin; som gjelder agenesi agenitalisme s(m) (agenitalismen) medisin; mangel på kjønnsorganer

agens s(m/n) (agensen/agenset – agenser – agensene) 1 kjemi; aktivt stoff 2 virkende kraft; pådriver 3 språkvitenskap; den el. det som utfører verbalhandlingen i en setning; (se drivkraft) agensledd s(n) (agensleddet – agensledd – agensleddene/agensledda) språkvitenskap; agens agent s(m) (agenten – agenter – agentene) 1 handel; salgsrepresentant; selger ~ for; befullmektiget ~; general~ ; ~ for en vare; ~ for Norge; han er ~; jeg har etablert meg som ~; de er -er for dette firmaet 2 spion 3 politikk etc.; utsending; (se befraktningsagent; eneagent; forsikringsagent; påvirkningsagent) agentavtale s(m) (agentavtalen – agentavtaler – agentavtalene) handel og jus ~ mellom forfatter og forlag (se I avtale 1) agentfilm s(m) (agentfilmen – agentfilmer – agentfilmene) film; (jf. agentroman) agentforening s(m/f) (agentforeningen/agentforeninga – agentforeninger – agentforeningene) agentgebyr s(n) (agentgebyret – agentgebyr/ agentgebyrer – agentgebyrene/agentgebyra) agenthonorar; agentprovisjon agentprovisjon s(m) (agentprovisjonen – agentprovisjoner – agentprovisjonene) handel; økonomi agentroman s(m) (agentromanen – agentromaner – agentromanene) litteratur; (jf. agentfilm) agentstilling s(m/f) (agentstillingen/agentstillinga – agentstillinger – agentstillingene) agentur s(n) (agenturet – agentur/agenturer – agenturene/agentura) handel 1 en agents virksomhet ~ for; -et for dette firma; opprette et ~; overdra -et til ham; ledende firmaer som eventuelt kunne overta -et vårt; enten tar du (,De) -et alene, eller også må vi se oss om etter en helt annen distributør 2 en agents forretning; (se eneagentur; generalagentur; hovedagentur; tegningsagentur) agenturavtale s(m) (agenturavtalen – agenturavtaler – agenturavtalene) jus; agentavtale agenturfirma s(n) (agenturfirmaet – agenturfirma/ agenturfirmaer – agenturfirmaene) handel; firma som driver et agentur agenturforretning s(m/f) (agenturforretningen/ agenturforretninga – agenturforretninger – agenturforretningene) handel drive ~ agenturprovisjon s(m) (agenturprovisjonen – agenturprovisjoner – agenturprovisjonene) handel; agentprovisjon agentvirksomhet s(m/f) (agentvirksomheten/ agentvirksomheta – agentvirskomheter – agentvirksomhetene) agere v (agerer – agerte – agert) ofte nedsettende; spille (en rolle); bære seg at som; opptre ~ blind; ~ dum; ~ velgjører; han -r alltid ageusi s(m) (ageusien) medisin; manglende smakssans agg s(n) (agget) litterært 1 avind; motvilje; nag det satt et ~ i ham til faren 2 uro

Bokstaven A 23


agglomerasjon

agglomerasjon s(m) (agglomerasjonen – agglomerasjoner – agglomerasjonene) 1 agglomerering 2 område med sammenhengende bebyggelse; byområde agglomerat s(n) (agglomeratet – agglomerat/ agglomerater – agglomeratene/agglomerata) mineralogi; bergart som består av vulkanske blokker agglomerere v (agglomererer – agglomererte – agglomerert) sammenføye til en masse; hope sammen; sammenhope agglutinasjon s(m) (agglutinasjonen – agglutinasjoner – agglutinasjonene) fysikk og medisin; agglutinering agglutinere v (agglutinerer – agglutinerte – agglutinert) 1 fysikk og medisin; om mikroorganismer, røde blodceller etc.; klumpe seg sammen 2 språkvitenskap ~ språk (jf. flekterende: ~ språk) agglutinerende adj (agglutinerende – agglutinerende) språkvitenskap ~ språk agglutinering s(m/f) (agglutineringen/agglutineringa – agglutineringer – agglutineringene) 1 fysikk og medisin; av mikroorganismer, røde blodceller etc.; det å agglutinere; det å klumpe seg sammen; sammenhoping 2 språkvitenskap; det at de grammatiske morfene føyes til de semantiske morfene på en slik måte at avgrensningen mellom morfene er forholdsvis tydelig agglutinin s(n) (agglutininet – agglutinin/agglutininer – agglutininene/agglutinina) kjemi aggravasjon s(m) (aggravasjonen – aggravasjoner – aggravasjonene) skjerping; forverring aggravere v (aggraverer – aggraverte – aggravert) gjøre alvorligere; skjerpe; forverre aggregasjon s(m) (aggregasjonen – aggregasjoner – aggregasjonene) faglig; oppdynging; opphoping aggregat s(n) (aggregatet – aggregat/aggregater – aggregatene/aggregata) 1 samling av enkeltdeler 2 mineralogi; mineral av flere krystaller 3 geologi; sammensatt jordpartikkel 4 aggregattilstand; aggregatform 5 maskinteknikk; maskin som lager strøm lys~; kraft~ (se blinklysaggregat; kjøleaggregat; nødstrømaggregat; skumaggregat) aggregatform s(m/f) (aggregatformen/aggregatforma – aggregatformer – aggregatformene) aggregattilstand s(m) (aggregattilstanden – aggregattilstander – aggregattilstandene) fysikk; aggregat; aggregatform fast (,flytende, gassformig) ~ aggregere v (aggregerer – aggregerte – aggregert) faglig; koble sammen; samle aggresjon s(m) (aggresjonen – aggresjoner – aggresjonene) 1 psykologi; aggressiv adferd el. holdning; sinne 2 angrep; væpnet overfall aggresjonspolitikk s(m) (aggresjonspolitikken – aggresjonspolitikker – aggresjonspolitikkene) politikk aggresjonstendens s(m) (aggresjonstendensen – aggresjonstendenser – aggresjonstendensene) psykologi; aggressiv tendens aggressiv adj (aggressivt – aggressive) også psykologi; angrepslysten; pågående; utfordrende en ~ personlighet; føre en ~ utenrikspolitikk

24 Den store norske bokmålsordboka

aggressivitet s(m) (aggressiviteten – aggressiviteter – aggressivitetene) psykologi; angrepslystenhet; pågåenhet aggressivt adv; psykologi handle ~ aggressor s(m) (aggressoren – aggressorer – aggressorene) person som er aggressiv; angriper agil adj (agilt – agile) hurtig; smidig; rastløs agile adv; musikk; lett agilitet s(m) (agiliteten) hurtighet; smidighet agio s(m) (agioen – agioer – agioene) handel; kursgevinst; prisforskjell fordelaktig ~; med ~ agiokonto s(m) (agiokontoen – agiokontoer/agiokonti – agiokontoene/agiokontiene) bank agiokrise s(m/f) (agiokrisen/agiokrisa – agiokriser – agiokrisene) handel agiospekulasjon s(m) (agiospekulasjon – agiospekulasjoner – agiospekulasjonene) handel agiotap s(n) (agiotapet – agiotap – agiotapene/agiotapa) handel agiotasje s(m) (agiotasjen – agiotasjer – agiotasjene) handel; valutahandel; agiospekulasjon; børsjobbing agiovinning s(m/f) (agiovinningen/agiovinninga – agiovinninger – agiovinningene) handel agitasjon s(m) (agitasjonen – agitasjoner – agitasjonene) 1 propaganda drive ~ for noe 2 for å verve stemmer drive ~ for et parti agitasjonsmiddel s(n) (agitasjonsmiddelet/ agitasjonsmidlet – agitasjonsmiddel/agitasjonsmidler – agitasjonsmidlene/agitasjonsmidla) agitasjonsnummer s(n) (agitasjonsnummeret – agitasjonsnummer/agitasjonsnumre – agitasjonsnumrene/agitasjonsnumra) agitasjonsstoff s(n) (agitasjonsstoffet – agitasjonsstoff/ agitasjonsstoffer – agitasjonsstoffene/agitasjonsstoffa) agitasjonsøyemed s(n) i ~ agitato adv; musikk; heftig; opprørt agitator s(m) (agitatoren – agitatorer – agitatorene) 1 person som agiterer 2 maskinteknikk; røreapparat i en beholder agitatorisk adj (agitatorisk – agitatoriske) preget av agitasjon; propagandepreget; propagandistisk ~ kraft; ~ tale agitere v (agiterer – agiterte – agitert) propagandere; misjonere ~ for en sak; ~ for meningene sine agitert adj (agitert – agiterte) i sterk sinnsbevegelse; opprørt I agn s(n) (agnet – agn – agnene/agna) 1 lokkemat (for fisk); beite levende ~; sette ~ på; ta -et 2 overført bite på -et gå fem på; bli lurt; (se narreagn; valgagn) II agn s(m/f) (agnen/agna – agner – agnene) 1 botanikk; i blomsterstand; dekkblad 2 på korn; høyblad som skilles ved tresking -er overført; i uttrykket bli spredt som -er for vinden bli borte agnaktig adj (agnaktig – agnaktige) botanikk; som ligner et agn; (se II agn 1) I agnat s(m) (agnaten – agnater – agnatene) motsatt kognat; slektning el. etterkommer på mannssiden


agrarprodukt

II agnat adj (agnat – agnate) beslektet på mannssiden agnatisk adj (agnatisk – agnatiske) gjennom mannsledd; motsatt kognatisk ~ arvefølge agnbeite s(m/f) (agnbeiten/agnbeita) agnbinge s(m) (agnbingen – agnbinger – agnbingene) (se II agn 2) agnblåser s(m) (agnblåseren – agnblåsere – agnblåserne) maskinteknikk agnbøk el. agnbok s(m/f) (agnbøken/agnbøka – agnbøker – agnbøkene) botanikk agnbørste s(m) (agnbørsten – agnbørster – agnbørstene) snerp agne v (agner – agna/agnet – agnet/agna) fiske; sette agn på; egne; beite ~ en krok agnete el. agnet adj (agnet – agnete) full av agner agnfisk s(m) (agnfisken – agnfisker – agnfiskene) fiske; fisk som brukes som agn agnfiske s(n) (agnfisket) fiske agnfrysing s(m/f) (agnfrysingen/agnfrysinga) agnhald s(n) (agnhaldet) fiske; mothake på fiskekrok agnhus s(n) (agnhuset – agnhus – agnhusene/agnhusa) botanikk agnhvete s(m) (agnhveten) botanikk Agni religion; ildens gud i indisk religion agnkiste s(m/f) (agnkisten/agnkista – agnkister – agnkistene) agnkopp s(m) (agnkoppen – agnkopper – agnkoppene) agnløs el. agnlaus adj (agnløst – agnløse) agnmark el. agnmakk s(m) (agnmarken – agnmarker – agnmarkene) sportsfiske; jordmark brukt til agn agnor s(m/f) (agnoren/agnora – agnorer – agnorene) mothake på pil etc. agnordal s(m) (agnordalen – agnordaler – agnordalene) geologi agnoscere v (agnoscerer – agnoscerte – agnoscert) faglig; erkjenne riktigheten av agnosi s(m) (agnosien) faglig; manglende gjenkjenningsevne agnostiker s(m) (agnostikeren – agnostikere – agnostikerne) filosofi; tilhenger av agnostisismen agnostisisme s(m) (agnostisismen – agnostisismer – agnostisismene) filosofi; lære som avviser at mennesket kan vite noe om det oversanselige agnostisk adj (agnostisk – agnostiske) filosofi; som gjelder agnostisismen agnrust s(m/f) (agnrusten/agnrusta) botanikk agnselskap s(n) (agnselskapet – agnselskap/ agnselskaper – agnselskapene/agnselskapa) agnsetter s(m) (agnsetteren – agnsettere – agnsetterne) agnsild s(m/f) (agnsilden/agnsilda – agnsilder – agnsildene) fiske; sild til agn agnskjell sm/f/n (agnskjellen/agnskjella/agnskjellet – agnskjell – agnskjellene/agnskjella) zoologi

agnus Dei s(n) religion 1 bilde av Kristus som lammet med korset og seiersfanen 2 del av nattverdsliturgien

agogikk s(m) (agogikken) musikk; læren om tonefølge;

tempolære agogisk adj (agogisk – agogiske) musikk; som gjelder agogikk agone s(m) (agonen – agoner – agonene) teknikk; forbindelseslinje mellom steder uten magnetisk deklinasjon agoni s(m) (agonien – agonier – agoniene) sjelden; dødskamp agonisk adj (agonisk – agoniske) som gjelder agoni agonist s(m) (agonisten – agonister – agonistene) biokjemi; fysiologi; medisin; legemiddel som gir en positiv respons når det bindes til en reseptor; (jf. antagonist) agora s(m) (agoraen – agoraer – agoraene) plass el. torg i greske byer agorafobi s(m) (agorafobien – agorafobier – agorafobiene) psykologi; plassangst agorafobisk adj (agorafobisk – agorafobiske) psykologi; som gjelder agorafobi AGP s; fork. for Accelerated Graphics Port; IKT Agra geografi; by i India agraff s(m) (agraffen – agraffer – agraffene) 1 medisin; slags metallklemme 2 arkitektur; sluttstein i murbue 3 smykkespenne 4 typografi; på bokstav agrafi s(m) (agrafien – agrafier – agrafiene) medisin; tap av skriveevne agrafisk adj (agrafisk – agrafiske) medisin; som gjelder agrafi agrafon s(n) (agrafonet – agrafa – agrafaene) bibelsk; Jesus-ord; logion agraman s(m) (agramanen – agramaner – agramanene) på klær, gardiner, møbelstoff etc.; pyntebord; bord av snorer agrar s(m) (agraren – agrarer – agrarene) sjelden 1 landbruk; bonde; jordbruker 2 politikk; medlem av et agrarparti agrar- prefiks; landbruk; landbruksagrarbevegelse s(m) (agrarbevegelsen – agrarbevegelser – agrarbevegelsene) agrarhistorie s(m/f) (agrarhistorien/agrarhistoria – agrarhistorier – agrarhistoriene) landbrukshistorie agrarisk adj (agrarisk – agrariske) landbruk; som gjelder agrarer agrarlov s(m) (agrarloven – agrarlover – agrarlovene) politikk; jus; landbrukslov agrarlovgivning s(m/f) (agrarlovgivningen/ agralovgivninga – agrarlovgivninger – agrarlovgivningene) politikk; jus; landbrukslovgivning agrarparti s(n) (agrarpartiet – agrarparti/agrarpartier – agrarpartiene/agrarpartia) politikk; landbruksparti agrarpolitikk s(m) (agrarpolitikken) politikk; landbrukspolitikk agrarprodukt s(n) (agrarproduktet – agrarprodukt/

Bokstaven A 25


agrarreform

agrarprodukter – agrarproduktene/agrarprodukta) landbruksprodukt agrarreform s(m) (agrarreformen – agrarreformer – agrarreformene) landbruksreform agrarsosialisme s(m) (agrarsosialismen) politikk agrarstat s(m) (agrarstaten – agrarstater – agrarstatene) agrartoll s(m) (agrartollen) landbrukstoll; toll på landbruksvarer agreabel adj (agreabelt – agreable) sjelden; behagelig agreere v (agreerer – agreerte – agreert) sjelden; godkjenne agrement s(n) (agrementet – agrement/agrementer – agrementene/agrementa) sjelden el. faglig; godkjenning; samtykke agri- prefiks; jordbruks-, agro-, f.eks i ord som «agrikultur» Agrigento geografi; by i Italia agrikultur s(m) (agrikulturen – agrikulturer – agrikulturene) landbruk; jordbruk; jorddyrking agrikulturell adj (agrikulturelt – agrikulturelle) agrikulturfysikk s(m) (agrikulturfysikken) fysikk agrikulturkjemi s(m) (agrikulturkjemien) kjemi agrippinsk adj (agrippinsk – agrippinske) medisin; fødsel der forsteret fødes med bena først agro- prefiks; jordbruks-, f.eks. i ord som «agronomi» agrodrivstoff s(n) (agrodrivstoffet – agrodrivstoff/ agrodrivstoffer – agrodrivstoffene/agrodrivstoffa) agroindustri s(m) (agroindustrien – agroindustrier – agroindustriene) agroingeniør s(m) (agroingeniøren – agroingeniører – agroingeniørene) landbruk; landbruksingeniør agrologi s(m) (agrologien) geologi; læren om jordartene ogt hvordan de dannes agronom s(m) (agronomen – agronomer – agronomene) landbruk; person med eksamen fra landbrukshøyskole; landbruksutdannet agronomi s(m) (agronomien) landbruk; landbrukslære agronomisk adj (agronomisk – agronomiske) landbruk; som gjelder agronomi agronomlinje s(m/f) (agronomlinjen/agronomlinja – agronomlinjer – agronomlinjene) skole agronomskole s(m) (agronomskolen – agronomskoler – agronomskolene) skole agronomutdannelse s(m) (agronomutdannelsen – agronomutdannelser – agronomutdannelsene) el. agronomutdanning (m/f) (agronomutdanningen/ agronomutdanninga – agronomutdanninger – agronomutdanningene) skole agroskogbruk s(n) (agroskogbruket) skogbruk agrotekniker s(m) (agroteknikeren – agroteknikere – agroteknikerne) landbruk; teknikk; landbrukstekniker agroturisme s (agroturismen) gårdsturisme satse på ~ agroøkologi s(m) (agroøkologien) landbruk agrumi s(m) (agrumi – agrumiene) botanikk; sydfrukter fra Italia

26 Den store norske bokmålsordboka

agrypni s(m) (agrypnien) medisin; søvnløshet Agulhasstrømmen geografi; havstrøm utenfor Afrikas sørkyst

agurk s(m) (agurken – agurker – agurkene) 1 botanikk

frilands~; slange~; spring~; sylte~ 2 overført; sjelden; grinebiter agurkbladflekk s(m) (agurkbladflekken – agurkbladflekker – agurkbladflekkene) botanikk; plantesykdom agurkbladlus s(m/f) (agurkbladlusen/agurkbladlusa – agurkbladluser – agurkbladlusene) zoologi agurkmark s(m/f) (agurkmarken/agurkmarka – agurkmarker – agurkmarkene) zoologi; insekt agurknyhet s(m/f) (agurknyheten/agurknyheta – agurknyheter – agurknyhetene) uviktig sak som presenteres om sommeren; agurknytt; (se også agurktid) agurkplante s(m/f) (agurkplanten/agurkplanta – agurkplanter – agurkplantene) botanikk agurksalat s(m) (agurksalaten – agurksalater – agurksalatene) mat agurktid s(m/f) (agurktiden/agurktida – agurktider – agurktidene) sommerferietid (med lite nyhetsstoff i avisene) agurkurt s(m/f) (agurkurten/agurkurta – agurkurter – agurkurtene) botanikk aguti s(m) (agutien – agutier – agutiene) zoologi; amerikansk gnager; gullhare Ah elektrisitet; symbol for amperetime ah int; i uttrykk for overraskelse, velvære, ønske etc. ~, maten smaker himmelsk! aha int; i uttrykk for overraskelse el. for at noe plutselig går opp for en ~, er det slik det henger sammen! Ahaggar el. Hoggar geografi; fjellområde i Sahara aha-opplevelse s(m) (aha-opplevelsen – aha-opplevelser – aha-opplevelsene) det at man plutselig forstår hvordan noe henger sammen; (jf. tankevekker) ahistorisk adj (ahistorisk – ahistoriske) uavhengig av historiske omstendigheter Ahmedabad geografi; by i India ai int; ofte gjentatt i uttrykk for overraskelse, beundring etc. ~, ~, for en flott bil! aichmetall s(n) (aichmetallet) metallurgi; legering av kopper og sink med noe jern aidabomull s(m/f) (aidabomullen/aidabomulla) aidastoff s(n) (aidastoffet – aidastoff/aidastoffer – aidastoffene/aidastoffa) aids s(m) (aidsen) fork. for «acquired immune deficiency syndrome»; medisin; virussykdom aidsepidemi s(m) (aidsepidemien – aidsepidemier – aidsepidemiene) medisin aidssmitte s(m/f) (aidssmitten/aidssmitta – aidssmitter – aidssmittene) medisin aidsmmittet el. aidssmitta adj (aidssmittet – aidssmittede/aidssmittete) medisin; som er smittet av aids


akantusranke

I aidssyk el. aidssjuk s(m) medisin; person som er syk av aids II aidssyk el. aidssjuk adj (aidssykt – aidssyke) medisin; som er syk av aids aidsvaksine s(m) (aidsvaksinen – aidsvaksiner – aidsvaksinene) medisin utvikle en ~; forskning på en ny ~ aigu språkvitenskap; se accent aigu aiguillette s(m) (aiguilletten – aiguilletter – aiguillettene) skuldersnor i flettet gull el. sølv aikido s(m) (aikidoen) sport aileron s(n) (aileronet) teknikk; balanseror aimabel adj (aimabelt – aimable) sjelden; elskverdig; forekommende; (se også amabel) I aino s; antropologi; jeger- og fiskerfolk i Japan II aino s(m) (ainoen – ainoer – ainoene) antropologi; person som tilhører ainofolket aioli s(m) (aiolien) mat; spansk hvitløkmajones air s(m) (airen – airer – airene) 1 sjelden; holdning; mine 2 musikk; melodi; vise; suitesats i barokkmusikk airbag el. airbagg s(m) (airbagen – airbager – airbagene) i bil; kollisjonspute aircondition el. airconditioning s(m) (airconditionen – airconditioner – airconditionene) klimaanlegg airedaleterrier s(m) (airedaleterrieren – airedaleterriere – airedaleterrierne) zoologi; hunderase airglow s(m) (airglowen – airglower – airglowene) astronomi Airy-skive s(m/f) (Airy-skiven/Airy-skiva – Airyskiver – Airy-skivene) optikk aiss s(m) (aissen – aisser – aissene) musikk; tonen A hevet hevet et kromatisk halvtonetrinn Ajaccio geografi; hovedstaden på Corsica Ajman sjeikdømme i De forente arabiske emirater A-jolle s(m/f) (a-jollen/a-jolla – a-joller – a-jollene) seilsport; liten enmannsseilbåt à jour adv 1 opp til dags dato; i tur; oppdatert bringe noe ~ 2 om person; informert; underrettet; oppdatert holde seg ~; holde seg ~ med noe; holde noen ~ med noe; være ~ være oppdatert ajourføre v (ajourfører – ajourførte – ajourført) oppdatere; føre à jour ajourføring s(m/f) (ajourføringen/ajourføringa – ajourføringer – ajourføringene) 1 oppdatering; f.eks. i ordbok en ~ 2 av person; orientering; underrettelse; oppdatering ajourført adj (ajourført – ajourførte) oppdatert et ~ kartotek; en ~ statistikk ajourhold s(n) (ajourholdet – ajourhold – ajourholdene/ajourholda) ajournement s(n) (ajournementet) sjelden; utsettelse ajournere v (ajournerer – ajournerte – ajournert) sjelden; utsette; oppsette ak s(m) (aken – aker – akene) Akaba geografi; by i Jordan

Akababukten el. Akababukta geografi; bukt ved byen Akaba i Jordan akademi s(n) (akademiet – akademi/akademier – akademiene/akademia) universitet; skole; høyere læreanstalt; (se folkeakademi og kunstakademi) akademia s; den akademiske verden akademibygning s(m/f) (akademibygningen/ akademibygninga – akademibygninger – akademibygninger) akademicus s(m) (akademicusen – akademici – akademiciene) sjelden; akademiker akademielev s(m) (akademieleven – akademielever – akademielevene) akademiker s(m) (akademikeren – akademikere – akademikerne) 1 person med høyere utdanning 2 medlem av et akademi Akademikerne arbeidstagerorganisasjon akademilærer s(m) (akademilæreren – akademilærere – akademilærerne) akademisere v (akademiserer – akademiserte – akademisert) gjøre akademisk akademisk adj (akademisk – akademiske) 1 som gjelder universitetet ~ borger; ~ borgerbrev; ~ dannelse; ~ grad; det har kun ~ interesse; det -e kollegium; ~ kvarter; den -e ungdommen; den -e verden ofte: akademia 2 teoretisk; lidenskapsløs det har kun ~ interesse akademisme s(m) (akademismen) kunst; retning som er preget av akademier; fremstillingsform som oppleves som stivnet og akademisk akademispiller el. akademispeller s(m) (akademispilleren – akademispillere – akademispillerne) sport; spiller som er elev ved fotballakademi akademist s(m) (akademisten – akademister – akademistene) kunst; representant for akademismen akademistisk adj (akademistisk – akademistiske) kunst; som gjelder akademisme (Akaia) se Akhaia akajougummi s(m) (akajougummien – akajougummier – akajougummiene) akajoulakk s(m) (akajoulakken – akajoulakker – akajoulakkene) akajounøtt s(m/f) (akajounøtten/akajounøtta – akajounøtter – akajounøttene) botanikk akajoutre s(n) (akajoutreet – akajoutre/akajoutrær – akajoutrærne/akajoutrea) botanikk akalkuli s(m) (akalkulien) medisin; tap av regneevne akalsikose s(m) (akalsikosen) veterinærfag; sykdom som kommer av mangel på kalsium i fôret akantus s(m) (akantusen – akantuser – akantusene) 1 botanikk; plante 2 arkitektur; ornament med blader av akantus som motiv akantusblad s(n) (akantusbladet – akantusblad/ akantusblader – akantusbladene) akantusranke s(m) (akantusranken – akantusranker – akantusrankene)

Bokstaven A 27


akaroidharpiks

akaroidharpiks s(m) (akaroidharpiksen) harpiks som

blir brukt til farging av såpe, lakk, ferniss etc. akasie s(m) (akasien – akasier – akasiene) botanikk; plante i erteblomstfamilien akasietre s(n) (akasietreet – akasietre/akasietrær – akasietrærne/akasiatrea) botanikk akatalektisk adj (akatalektisk – akatalektiske) metrikk; uforkortet; fullstendig ake v (aker – akte – akt) 1 renne; åle; skli ~ ned en bakke; ~ ned gelenderet 2 refleksivt ~ seg bukte seg ~ seg fremover akebakke s(m) (akebakken – akebakker – akebakkene) bakke der man kan ake; sklibakke akebane s(m) (akebanen – akebaner – akebanene) sport; bobbane; bobsleighbane akebrett s(n) (akebrettet – akebrett/akebretter – akebrettene/akebretta) for barn; sklibrett akedoning s(m/f) (akedoningen/akedoninga – akedoninger – akedoningene) kjelke akefal adj (akefalt – akefale) medisin; som er uten hode; hodeløs akefali s(m) (akefalien) medisin; medfødt mangel på hode; hodeløshet akefalisk adj (akefalisk – akefaliske) medisin; hodeløs akeføre s(n) (akeføret) godt ~ (jf. skiføre) akeklubb s(m) (akeklubben – akeklubber – akeklubbene) sport akekonkurranse s(m) (akekonkurransen – akekonkurranser – akekonkurransene) sport; aketevling deltager i ~ akeleie s(m/f) (akeleien/akeleia – akeleier – akeleiene) botanikk; plante i soleiefamilien akeleiefrøstjerne s(m/f) (akeleifrøstjernen/ akeleiefrøstjerna – akeleifrøstjerner – akeleiefrøstjernene) botanikk akeleiesaft s(m/f) (akeleiesaften/akeleiesafta – akeleiesafter – akeleiesaftene) botanikk akeleievann el. akeleievatn s(n) (akeleievannet – akeleievann – akeleievannene/akeleievanna) (aker) s(m) se åker akeritt s(m) (akeritten) mineralogi; bergart Akeron gresk sagnelv Akerselva geografi; elv i Oslo Akersgata gate i Oslo; brukes ofte som en fellesbetegnelse for aviser som har hovedkonteret sitt i Akersgata Akershus geografi; fylke i Norge akersokning s(m) (akersokningen – akersokninger – akersokningene) akesport s(m) (akesporten) se aking akestav s(m) (akestaven – akestaver – akestavene) sport aketevling s(m/f) (aketevlingen/aketevlinga – aketevlinger – aketevlingene) sport

28 Den store norske bokmålsordboka

aketur s(m) (aketuren – aketurer – aketurene) tur der man aker på kjelke dra på ~ akeulykke s(m/f) (akelykken/akeulykka – akeulykker – akeulykkene) akeutøver s(m) (akeutøveren – akeutøvere – akeutøverne) sport akevitt s(m) (akevitten – akevitter – akevittene) krydret brennevin akevitter s(m) (akevitteren – akevittere – akevitterne) dram med akevitt Akhaia geografi; fylke i Hellas akhaier s(m) (akhaieren – akhaiere – akhaierne) person fra Akhaia akhaiisk adj (akhaiisk – akhaiiske) som gjelder Akhaia Akilles gresk sagnhelt akilleshæl s(m) (akilleshælen – akilleshæler – akilleshælene) ømt punkt; svakhet Europas ~; engelsk er hans ~ akillessene s(m/f) (akillessenen/akillessena – akillessener – akillessenene) 1 anatomi; hælsene 2 medisin en skade på -n; -n hans røk tvers av i fallet akinetisk adj (akinetisk – akinetiske) medisin; ubevegelig aking s(m/f) (akingen/akinga) 1 også sport; det å ake 2 sport; øvelse med aking akiurgi s(m) (akiurgien) medisin; læren om operasjonsteknikk I akk s(n) (akket – akk – akkene/akka) et ~ II akk int 1 gammeldags; i uttrykket ~ og ve! 2 i uttrykk for skuffelse, resignasjon etc. ~ ja (sann), slik kan det gå! akk. fork. for akkusativ I akka pygméfolk i Kongo II akka s(m) (akkaen – akkaer – akkaene) person som tilhører akkafolket akkader s(m) (akkaderen – akkadere – akkaderne) historisk; semitt i Babylon I akkadisk s(m) (akkadisken) historisk; semittisk språk II akkadisk adj (akkadisk – akkadiske) historisk; som gjelder akkadisk språk el. akkadere akkar s(m) (akkaren – akkarer – akkarene) zoologi; tiarmet blekksprut akke v (akker – akket/akka – akket/akka) refleksivt ~ seg si akk; klage; jamre seg ~ seg over noe beklage seg over noe akkedas s(m) (akkedasen – akkedaser – akkedasene) sjelden; akkedering; diskusjon; drøfting akkedere v (akkederer – akkederte – akkedert) akkordere; diskutere akkedering s(m/f) (akkederingen/akkederinga – akkederinger – akkederinger) det å akkedere; akkordering; det å diskutere; diskusjon akking s(m/f) (akkingen/akkinga) jamring; klaging; sutring akklamasjon s(m) (akklamasjonen – akklamasjoner – akklamasjonene) applaus; bifallsytring; ovasjon med ~;


akkordlønn

forslaget ble vedtatt med ~ akklimatisasjon s(m) (akklimatisasjonen) akklimatisering; tilvenning akklimatisere v (akklimatiserer – akklimatiserte – akklimatisert) 1 om mennesker og planter; venne (seg) til nye livsvilkår el. nytt klima bli akklimatisert 2 refleksivt ~ seg venne seg til nye livsvilkår; tilpasse seg; omstille seg; tilvenne seg akklimatisering s(m/f) (akklimatiseringen/ akklimatiseringa) om mennesker og planter; tilvenning til nye livsvilkår el. nytt klima; tilpasning; tilvenning akkommodabel adj (akkommodabelt – akkommodable) sjelden; tjenlig; høvelig akommodant adj (akkommodant – akkommodante) sjelden; omgjengelig; bekvem akkommodasjon s(m) (akkommodasjonen – akkommodasjoner – akkommodasjonene) faglig; akkommodasjonsevne; tilpasningsevne; tilvenning akkommodasjonsaksept s(m) (akkommodasjonsaksepten) bank akkommodasjonsbredde s(m) (akkommodasjonsbredden) faglig akkommodasjonsevne s(m/f) (akkommodasjonsevnen/ akkommodasjonsevna – akkommodasjonsevner – akkommodasjonsevnene) faglig; akkommodasjon; tilpasningsevne akkommodasjonskrampe s(m) (akkommodasjonskrampen) medisin akkommodasjonslammelse s(m) (akkommodasjonslammelsen – akkommodasjonslammelser – akkommodasjonslammelsene) medisin akkommodasjonsobligasjon s(m) (akkommodasjonsobligasjonen – akkommodasjonsobligasjoner – akkommodasjonsobligasjonene) handel akkommodasjonsparese s(m) (akkommodasjonsparesen – akkommodasjonspareser – akkommodasjonsparesene) medisin akkommodasjonsveksel s(m) (akkommodasjonsvekselen – akkommodasjonsveksler – akkommodasjonsvekslene) handel; økonomi; se II veksel akkommodere v (akkommoderer – akkommoderte – akkommodert) faglig el. formelt; få til å samsvare; tilpasse ~ øyet for forskjellige avstander akkompagnatør s(m) (akkompagnatøren – akkompagnatører – akkompagnatørene) musikk; person som akkompagnerer; støttespiller akkompagnement s(n) (akkompagnementet – akkompagnement/akkompagnementer – akkompagnementa/akkompagnementene) 1 musikk; komp; musikkledsagelse; tonefølge 2 overført under ~ av ... mens ...; under ledsagelse av ... forlate scenen under ~ fra klappende tilhørere akkompagnere v (akkompagnerer – akkompagnerte – akkompagnert) 1 musikk; kompe; ledsage ~ etter gehør; hun -r seg selv 2 også overført; eskortere; følge; geleide; ledsage

akkord s(m) (akkorden – akkorder – akkordene) 1 avtale om å gjøre et arbeid for en bestemt sum; akkordarbeid arbeide på ~ ; overta på ~; sette bort et arbeid på ~; vi har satt det bort på ~ til ... 2 jus og handel; enighet mellom debitor og kreditor(er) om en utsettelse av gjeldsnedbetaling; avtale om ettergivelse av gjeld frivillig ~ frivillig gjeldsordning tvangs~; underhånds~; ~ innenfor konkurs; ~ utenfor konkurs; by 50 % ~; få i stand ~; gå på ~ med kreditorene sine; inngå ~; oppnå (,slutte) ~; som ikke har oppnådd ~ fallent preventiv ~ 3 kompromiss gå på ~ med ... kompromisse når det gjelder ... -ens ånd; gå på ~ med sin samvittighet; en mann som aldri går på ~ med sin samvittighet 4 musikk; samklang av tre el. flere toner brutt ~; dominant~; slå an en ~ akkordant s(m) (akkordanten – akkordanter – akkordantene) jus og handel; akkordsøker akkordarbeid s(n) (akkordarbeidet) (se også akkord) akkordarbeider s(m) (akkordarbeideren – akkordarbeidere – akkordarbeiderne) person som arbeider på akkord akkordavsavn s(n) (akkordavsavnet) akkordavtale s(m) (akkordavtalen – akkordavtaler – akkordavtalene) jus; avtale om akkord; (se akkord 3 og I avtale 1) akkordberegning s(m/f) (akkordberegningen/ akkordberegninga – akkordberegninger – akkordberegningene) akkordsetting akkordbetaling s(m/f) (akkordbetalingen/ akkordbetalinga – akkordbetalinger – akkordbetalingene) økonomi; akkordlønn akkordbo el. akkordbu s(n) (akkordboet – akkordbo – akkordboene/akkordboa) jus; bo som har fått akkord; (se I bo 1) akkordeon s(n) (akkordeonet – akkordeon/akkordeoner – akkordeonene/akkordeona) musikk; trekkspill akkordeonist s(m) (akkordeonisten – akkordeonister – akkordeonistene) akkordere v (akkorderer – akkorderte – akkordert) handel; jus; forhandle; tinge; kjøpslå; treffe avtale ~ om noe; ~ med kreditorer akkordetterskudd el. akkordetterskott s(n) ( – – ) akkordforhandling s(m/f) (akkordforhandlingen/ akkordforhandlinga – akkordforhandlinger – akkordforhandlingene) handel; jus; i flertall -er; være i er med noen akkordforslag s(n) (akkordforslaget – akkordforslag – akkordforslagene/akkordsforslaga) handel; jus akkordfortjeneste s(m/f) (akkordfortjenesten/ akkordfortjenesta – akkordfortjenester – akkordfortjenestene) økonomi akkordkommissær s(m) (akkordkommissæren – akkordkommissærer – akkordkommissærene) akkordkonto s(m) (akkordkontoen – akkordkontoer/ akkordkonti – akkordkontoene/akkordkontiene) akkordlønn s(m/f) (akkordlønnen/akkordlønna – akkordlønner – akkordlønnene) økonomi; akkordbetaling for arbeider; (se akkordsats)

Bokstaven A 29


akkordlønnssystem

akkordlønnssystem s(n) (akkordlønnssystemet) økonomi

akkordnormal s(m) (akkordnormalen – akkordnormaler – akkordnormalene) økonomi akkordoppgjør s(n) (akkordoppgjøret) økonomi akkordpris s(m) (akkordprisen – akkordpriser – akkordprisene) økonomi; handel akkordsats s(m) (akkordsatsen – akkordsatser – akkordsatsene) økonomi; se sats 2 akkordseddel s(m) (akkordseddelen – akkordsedler – akkordsedlene) økonomi akkordsetting s(m/f) (akkordsettingen/akkordsettinga – akkordsettinger – akkordsettingene) økonomi; akkordberegning akkordstyre s(n) (akkordstyret – akkordstyrer – akkordstyrene/akkordstyra) jus; gammeldags; se gjeldsnemnd akkordstyrer s(n) (akkordstyreren – akkordstyrere – akkordstyrerne) jus; styrer for et akkordbo akkordsystem s(n) (akkordsystemet – akkordsystemer – akkordsystemene) økonomi akkordtariff s(m) (akkordtariffen – akkordtariffer – akkordtariffene) akkreditere v (akkrediterer – akkrediterte – akkreditert) 1 sendemann etc.; gi noen fullmakt til noe; autorisere; bemyndige 2 handel; gi fullmakt til å få penger utbetalt hos noen ~ noen hos noen akkreditering s(m/f) (akkrediteringen/akkrediteringa – akkrediteringer – akkrediteringene) 1 av sendemann etc.; det å gi noen fullmakt til noe; autorisasjon; bemyndigelse 2 handel; det å gi fullmakt til å få penger utbetalt hos noen ~ av noen hos noen akkrediteringsbrev s(n) (akkrediteringsbrevet) akkreditiv; fullmaktsskriv akkreditert adj (akkreditert – akkrediterte) politikk; autorisert; bemyndiget ~ minister akkreditiv s(n) (akkreditivet – akkreditiv/akkreditiver – akkreditivene/akkreditiva) 1 jus; fullmaktsskriv 2 jus; handel; kreditiv; brev som gir fullmakt til å heve penger i en bank reise~; rundreise~ akkulturasjon s(m) (akkulturasjonen) antropologi; det at to forskjellige kulturer ved nær kontakt gjensidig påvirker hverandre akkulturasjonsprosess s(m) (akkulturasjonsprosessen – akkulturasjonsprosesser – akkulturasjonsprosessene) akkulturere v (akkulturerer – akkulturerte – akkulturert) antropologi etc.; om forskjellige kulturer; gjensidig påvirke hverandre akkumulasjon s(m) (akkumulasjonen – akkumulasjoner – akkumulasjonene) opphopning; oppsamling ~ av ... akkumulator s(m) (akkumulatoren – akkumulatorer – akkumulatorene) teknikk; elektrisitet; akkumulatorbatteri; apparat som samler energi som man senere kan sende ut

30 Den store norske bokmålsordboka

akkumulatorbatteri s(n) (akkumulatorbatteriet – akkumulatorbatteri/akkumulatorbatterier – akkumulatorbatteriene/akkumulatorbatteria) elektrisitet; (se batteri) akkumulatorcelle el. akkumulatorselle s(m/f) (akkumulatorcellen/akkumulatorcella – akkumulatorceller – akkumulatorcellene) elektrisitet akkumulatorelektrode s(m) (akkumulatorelektroden – akkumulatorelektroder – akkumulatorelektrodene) elektrisitet akkumulatorlampe s(m) (akkumulatorlampen/ akkumulatorlampa – akkumulatorlamper – akkumulatorlampene) elektrisitet akkumulatorpol s(m) (akkumulatorpolen – akkumulatorpoler – akkumulatorpolene) elektrisitet; batteripol akkumulatorsyre s(m/f) (akkumulatorsyren/ akkumulatorsyra – akkumulatorsyrer – akkumulatorsyrene) elektrisitet; kjemi akkumulatorvæske s(m) (akkumulatorvæsken) elektrisitet; elektrolytt akkumulere v (akkumulerer – akkumulerte – akkumulert) hope opp; samle opp og lagre akkumulert adj (akkumulert – akkumulerte) samlet; oppsamlet I akkurat s; nøyaktig beløp har du ~? har du det riktige beløpet? II akkurat adj; om person; presis; punktlig III akkurat adv 1 nettopp det er ~ det jeg mener; han hadde ~ kommet; ~ da bilen stoppet, ble det avfyrt et skudd; om ikke ~; hun er kjekk og sjarmerende, om ikke ~ pen; ~ da; han satt i bilen sin ~ da; og hvorfor ~ da? ~ den dagen (da) vi begynte på ferien; han brukte ~ de ordene 2 så vidt jeg har fem kroner igjen; det vil ~ dekke ... . 3 nøyaktig det blir ~ 5000 kr; vi ble i London i ~ seks uker 4 i forskjellige forbindelser ~ like så god (som); ~ som; ~ som om; (snart vil du få gode inntekter) – ~ som om jeg ikke alt har det! akkuratesse s(m) (akkuratessen) gammeldags; se nøyaktighet og omhu akkusativ s(m) (akkusativen – akkusativer – akkusativene) grammatikk; objektskasus; retningskasus i ~; ~ med infinitiv; sette i ~; preposisjonen styrer (,tar) ~ akkusativform el. akkusativsform s(m/f) (akkusativformen/akkusativforma – akkusativformer – akkusativformene) akkusativisk adj (akkusativisk – akkusativiske) grammatikk; som gjelder akkusativ akkviescere v (akkviescerer – akkviescerte – akkviescert) sjelden el. faglig; slå seg til ro med; finne seg i akkvirere v (akkvirerer – akkvirerte – akkvirert) drive akkvisisjon; erverve; verve akkvisisjon s(m) (akkvisisjonen – akkvisisjoner – akkvisisjonene) 1 handel; vinning; fordelaktig ervervelse 2 handel; forsikring; verving av kunder etc. akkvisitiv adj (akkvisitivt – akkvisitive) vinningskjær


akrylamid

akkvisitør s(m) (akkvisitøren – akkvisitører – akkvisitørene) 1 person som skaffer kunder etc.; verver 2 forsikring; forsikringsagent Akland geografi; sted i Risør kommune, Aust-Agder aklastisk adj (aklastisk – aklastiske) fysikk; som ikke bryter lysstrålen akline s(m) (aklinen) geografi; magnetisk ekvator; i bestemt form -n akloropsi s(m) (akloropsien) medisin; synsforstyrrelse; grønnblindhet akloroptisk adj (akloroptisk – akloroptiske) medisin; som gjelder akloropsi akme s(m) (akmen – akmer – akmene) 1 sjelden; høydepunkt; toppunkt 2 medisin; krises høydepunkt akmitt s(m) (akmitten) mineralogi akne s(m) (aknen – akner – aknene) medisin; filipens; kvise; finne akolut s(m) (akoluten – akoluter – akolutene) katolisisme 1 historisk; prestens medhjelper under gudstjenesten; biskopens medhjelper 2 gjennomgangsstadium i utdannelsen til prest akolytt s(m) (akolytten) religion; medhjelper ved gudstjeneste; (jf. akulut) akondroplasi s(m) (akondroplasien) medisin; medfødt dvergvekst akonitin s(n) (akonitinet) kjemi; medisin; giftstoff og legemiddel a konto adv; handel; på regning; til avdrag betale ~ akontobeløp s(n) (akontobeløpet – akontobeløp – akontobeløpene/akontobeløpa) økonomi akontobetaling s(m/f) (akontobetalingen/ akontobetalinga – akontobetalinger – akontobetalingene) handel; økonomi akosmisme s(m) (akosmismen) filosofi; teori som går ut på at den sansbare verden ikke eksisterer AKP politikk; historisk; se Rødt akribi s(m) (akribien) sjelden el. litterært; vitenskapelig nøyaktighet; akkuratesse; grundighet akridin s(n) (akridinet) kjemi; fargeløst, krystallinsk stoff akridingult s(n) fargestoff akro- prefiks; overdrevet, ytterst, øverst akrobat s(m) (akrobaten – akrobater – akrobatene) person som utfører gymnastiske kunststykker -s kunststykke (se luftakrobat og trapeskunstner) akrobatflyging el. akrobatflying s(m) (akrobatflygingen/akrobatflyginga – akrobatflyginger – akrobatflygingene) luftfart akrobatikk s(m) (akrobatikken) 1 gymnastikkunst utført av akrobat(er); akrobatisk kunst 2 ordakrobatikk akrobatisk adj (akrobatisk – akrobatiske) 1 som gjelder akrobatikk 2 om person: spenstig akrobatkunst s(m) (akrobatkunsten – akrobatkunster – akrobatkunstene) kunst

akrobatshow s(n) (akrobatshowet – akrobatshow – akrobatshowene/akrobatshowa) akrodont s(m) (akrodonten – akrodonter – akrodontene) tannlegevitenskap; tann som er festet til kjevekanten akrofobi s(m) (akrofobien) psykologi; sykelig høydeskrekk; høydeangst akrofobisk adj (akrofobisk – akrofobiske) psykologi; som gjelder akrofobi akrografi s(m) (akrografien) teknikk; høyetsing akrografisk adj (akrografisk – akrografiske) teknikk; som gjelder akrografi akrolein s(n) (akroleinen) kjemi; giftig væske med stikkende lukt akrolitt s(m) (akrolitten – akrolitter – akrolittene) kunst; gresk skulptur akromasi s(m) (akromasien) faglig; fargeløshet akromatisere v (akkromatiserer – akkromatiserte – akkromatisert) faglig; gjøre fargeløs akromatisk adj (akromatisk – akromatiske) 1 optikk; som er fargeløs og uten kromatisk avvik ~ linsesystem 2 musikk; diatonisk ~ skala akromatopsi s(m) (akromtopsien) medisin; fargeblindhet akromatoptisk adj (akromatoptisk – akromatoptiske) medisin; som gjelder akromatopsi akromegali s(m) (akromegalien – – ) medisin; sykdom som skyldes for høy produksjon av veksthormon i hypofysens forlapp; sykelig vektøkning akromion s(m) anatomi; øverste ytre del av skulderbladet; skulderhøyden Akron geografi; i USA; by i Ohio akronym s(n) (akronymet – akronym/akronymer – akronymene – akronyma) språkvitenskap; initialord som blir lest som et vanlig ord NATO er et ~ (se forkortelse) akronymisk adj (akronymisk – akronymiske) språkvitenskap; som gjelder akronym(er) akropolis s(m) (akropolisen) arkitektur; historisk; høyborgen i de eldste greske byene; (jf. Akropolis) Akropolis arkitektur; historisk; tempelanlegg på en høyde i Athen akrosofi s(m) (akrosofien) filosofi; den høyeste visdom akrostikon s(n) (akrostikonet – akrostika – akrostikaene) metrikk; dikt der begynnelsesbokstavene el. sluttbokstavene lest i sammenheng danner en setning, et ord el. navn akrostisk adj (akrostisk – akrostiske) metrikk; som danner et akrostikon akroterion s(m) (akroterionet – akroterier – akroteriene/akroteria) arkitektur; dekorativt element i antikk byggekunst; gavlpryd på templer i antikkens Hellas akryl s(m/n) (akrylen/akrylet) kjemi; radikal; syntetisk stoff akrylamid s(n) (akrylamidet – akrylamid/akrylamider

Bokstaven A 31


akrylfiber

– akrylamidene/akrylamida) kjemi; forbindelse som brukes ved fremstilling av polymerer akrylfiber s(m) (akrylfiberen – akrylfibere/akrylfibre/ akrylfibrer – akrylfibrene/akrylfiberne) tekstil akrylgummi s(m) (akrylgummien – akrylgummier – akrylgummiene) akryllakk s(m) (akryllakken – akryllakker – akryllakkene) bygg akrylmaling s(m/f) (akrylmalingen/akrylmalinga – akrylmalinger – akrylmalingene) bygg akrylnitril s(n) (akrylnitrilet – akrylnitril/akrylnitriler – akrylnitrilene/akrylnitrila) akrylplast s(m) (akrylplasten – akrylplaster – akrylplastene) kjemi akrylsyre s(m/f) (akrylsyren/akrylsyra – akrylsyrer – akrylsyrene) kjemi aks s(n) (akset – aks – aksene/aksa) botanikk 1 sammensatt ~; små~; blomster i små~; sette (,skyte) ~ 2 botanikk; kornaks i ~; sanke ~; sanke ~ på en åker; sette ~; uten ~ (se grønnaks; kornaks; sivaks; sjøsivaks) aksblom s(m) (aksblommen) botanikk; se blodtopp; pimpinellerose aksblomstret el. aksblomstra adj (aksblomstret – aksblomstrede/aksblomstrete) botanikk; aksbærende aksbærende adj (aksbærende – aksbærende) botanikk; aksblomstret Aksdal geografi; sted i Tysvær kommune, Rogaland aksdannelse s(m) el. aksdanning (m/f) (aksdannelsen/ aksdannelsa – aksdannelser – aksdannelsene) botanikk; dannelse av aks aksdannet el. aksdanna adj (aksdannet – aksdannede/ aksdannete) botanikk; som danner aks akse s(m) (aksen – akser – aksene) 1 matematikk etc.; midtlinje som noe roterer omkring dreie seg om sin ~; jordens ~ 2 matematikk etc.; midtlinje som noe grupperer seg omkring 3 overført; især politikk; allianse; forbund; hisorisk i mellomkrigstiden -n BerlinRoma alliansen mellom Tyskland og Italia; (se hovedakse) aksedreining s(m/f) (aksedreiningen/aksedreininga) maskinteknikk; akselbevegelse aksegress el. aksegras s(n) (aksegresset) botanikk aksekors s(n) (aksekorset) geometri; krystallografi; treakset koordinatsystem I aksel s(m/f) (akselen/aksla – aksler – akslene) 1 anatomi; herd; skulder 2 militærvesen på ~ gevær! 3 rundaktig høyde i fjellside; ås II aksel s(m) (akselen – aksler – akslene) maskinteknikk 1 hjulaksel fast ~ død aksel helbærende ~; ikkebærende ~; stiv ~; roterende ~ aksel som overfører kraft til hjulene 2 drivaksel; (se ankeraksel; bakaksel; foraksel; forbindelsesaksel; hovedaksel; kamaksel; kardangaksel; kileaksel; kubbeaksel; mellomaksel; mellomhjulaksel; planethjulaksel; propellaksel; snekkeaksel) III aksel s(m) (akselen – aksler – akslene) botanikk; bladhjørne

32 Den store norske bokmålsordboka

aksel- se II aksel og sammensetningens hovedledd akselavstand s(m) (akselavstanden – akselavstander –

akselavstandene) maskinteknikk akselbasis s(m) (akselbasisen – akselbasiser – akselbasisene) maskinteknikk akselben el. akselbein s(n) (akselbenet – akselben – akselbenene/akselbena) anatomi; skulderben akselbelastning s(m/f) (akselbelastningen/ akselbelastninga) maskinteknikk akselbevegelse s(m) (akselbevegelsen – akselbevegelser – akselbevegelsene) maskinteknikk akselblad s(n) (akselbladet – akselblader/akselblad – akselbladene/akselblada) botanikk med -er; uten -er akselbred el. akselbrei adj (akselbredt – akselbrede) bred over akslene; akslebred; bredskuldret; skulderbred; herdebred akselbrudd el. akselbrott s(n) (akselbruddet – akselbrudd – akselbruddene/akselbrudda) 1 maskinteknikk; brudd i en aksel 2 medisin; brudd i skulder akselbærer s(m) (akselbæreren – akselbærere – akselbærerne) maskinteknikk og sjøfart akseldrevet adj (akseldrevet – akseldrevne) maskinteknikk akselende s(m) (akselenden – akselender – akselendene) maskinteknikk akselerasjon s(m) (akselerasjonen – akselerasjoner – akselerasjonene) 1 det å akselerere; akselerering 2 hastighetsøkning en bil med god ~ (se akselerasjonsevne) akselerasjonsanode s(m) (akselerasjonsanoden – akselerasjonanoder – akselerasjonsanodene) akselerasjonselektrode s(m) (akselerasjonselektroden – akselerasjonselektroder – akselerasjonselektrodene) elektrisitet akselerasjonsevne s(m/f) (akselerasjonsevnen/ akselerasjonsevna – akselerasjonsevner – akselerasjonsevnene) maskinteknikk; bils etc.; evne til å akselerere akselerasjonsfelt s(n) (akselerasjonsfeltet – akselerasjonsfelt/akselerasjonsfelter – akselerasjonsfeltene/akserlasjonsfelta) på motorvei; felt som benyttes til akselerasjon ved påkjøring på motorvei; (jf. krabbefelt og retardasjonsfelt) akselerasjonsgitter s(n) (akselerasjonsgitteret/ akselerasjonsgitret – akselerasjonsgitter/ akselerasjonsgitre – akselerasjonsgitrene/ akselerasjonsgitra) teknikk akselerasjonshastghet s(m/f) (akselerasjonshastigheten/akselerasjonshastigheta – akselerasjonshastigheter – akselerasjonshastighetene) teknikk akselerasjonskammer s(n) (akselerasjonskammeret – akselerasjonskammer/akselerasjonskamre – akselerasjonskamrene/akselerasjonskamra) teknikk akselerasjonsperiode s(m) (akselerasjonsperioden – akselerasjonsperioder – akselerasjonsperiodene)


aksentomkastning

akselerasjonspumpe s(m/f) (akselerasjonspumpen/ akselerasjonspumpa – akselerasjonspumper – akselerasjonspumpene) maskinteknikk akselerasjonssone s(m) (akselerasjonssonen – akselerasjonssoner – akselerasjonssonene) se akselerasjonsfelt akselerator s(m) (akseleratoren – akseleratorer – akseleratorene) fysikk og kjemi; stoff el. apparat som akselererer; (jf. gasspedal) akseleratorprinsipp s(n) (akseleratorprinsippet) økonomi akselerere v (akselererer – akselererte – akselerert) især maskinteknikk 1 øke hastigheten 2 gi stor el. økende hastighet akselererende adj (akselererende – akselererende) maskinteknikk; som akselererer ~ hastighet akselerometer s(n) (akselerometeret/akselerometret – akselerometer/akselerometre – akselerometrene/ akselerometra) teknikk; måleapparat; akselerasjonsmåler akselflens s(m) (akselflensen) maskinteknikk; akselkrage akselfôring s(m/f) (akselfôringen – akselfôringer – akselfôringene) maskinteknikk akselgang s(m) (akselgangen – akselganger – akselgangene) sjøfart; akseltunnel akselgeheng s(n) (akselgehenget – akselgeheng – akselgehengene/akselgehenga) maskinteknikk akselhestekraft s(m/f) (akselhestekraften/ akselhestekrafta – akselhestekrefter – akselhestekreftene) maskinteknikk akselhule el. akselhole s(m/f) (akselhulen/akselhula – akselhuler – akselhulene) akselhull el. akselhol s(n) (akselhullet – akselhull/ akselhuller – akselhullene/akselhulla) maskinteknikk akselhus s(n) (akselhuset – akselhus – akselhusene/ akselhusa) maskinteknikk akselhylse s(m/f) (akselhylsen/akselhylsa – akselhylser – akselhylsene) maskinteknikk og sjøfart; propellhylse akselhylsefôring s(m/f) (akselhylsefôringen – akselhylsefôringer – akselhylsefôringene) maskinteknikk og sjøfart akselkasse s(m/f) (akselkassen/akselkassa – akselkasser – akselkassene) maskinteknikk akselkasseføring s(m/f) (akselkasseføringen/ akselkasseføringa) maskinteknikk akselkast s(n) (akselkastet) maskinteknikk akselkilometer s(m) (akselkilometeren – akselkilometere – akselkilometerne) jernbane akselknopp el. akselknupp s(m) (akselknoppen – akselknopper – akselknoppene) botanikk; knopp som gir opphav til sidegrener; sideknopp akselkobling el. akselkopling s(m/f) (akselkoblingen/ akselkoblinga – akselkoblinger – akselkoblingene) maskinteknikk; kobling som forbinder flere aksler i en akselledning

akselkrage el. akselkrave s(m) (akselkragen – akselkrager – akselkragene) maskinteknikk; akselflens akselkåpe s(m/f) (akselkåpen/akselkåpa – akselkåper – akselkåpene) aksellager s(n) (aksellageret – aksellager/aksellagre – aksellagrene/aksellagra) maskinteknikk; topplager aksellagerskål s(m) (aksellagerskålen – aksellagerskåler – aksellagerskålene) maskinteknikk akselledd s(n) (akselleddet – akselledd – akselleddene/ akselledda) anatomi; skulderledd akselledning s(m/f) (akselledningen/akselledninga – akselledninger – akselledningene) maskinteknikk akselmotor s(m) (akselmotoren – akselmotorer – akselmootorene) maskinteknikk akselmuskel s(m) (akselmuskelen – akselmuskler – akselmusklene) anatomi lille runde ~ akselmutter s(m) (akselmutteren – akselmuttere/ akselmutre/akselmutrer – akselmutterne/akselmutrene) maskinteknikk akselpinne s(m) (akselpinnen – akselpinner – akselpinnene) maskinteknikk akselpåfôring s(m/f) (akselpåfôringen – akselpåfôringer – akselpåfôringene) maskinteknikk akselrem el. akselreim s(m/f) (akselremmen/ akselremma – akselremmer – akselremmene) maskinteknikk akselring s(m) (akselringen – akselringer – akselringene) maskinteknikk akselstand s(m) (akselstanden) maskinteknikk; se akselavstand akseltapp s(m) (akseltappen – akseltapper – akseltappene) maskinteknikk; se bæretapp; endetapp; kamakseltapp; veivakseltapp akseltrykk s(n) (akseltrykket – akseltrykk – akseltrykkene/akseltrykka) maskinteknikk; akselbelastning tillatt ~ akseltunnel el. akseltunell s(m) sjøfart; se akselgang akselvridning s(m) (akselvridningen/akselvridninga) maskinteknikk aksemakt s(m/f) (aksemakten/aksemakta – aksemakter – aksemaktene) politikk; historisk; i bestemt form flertall Aksemaktene Italia og Tyskland før og under den andre verdenskrigen aksent s(m) (aksenten – aksenter – aksentene) 1 (fremmed) måte å snakke på med ~ (jf. 2 ndf.) snakke engelsk med norsk ~; uten ~; snakke med en antydning av fremmed ~; hun la tidlig av seg sin sørlands~ (jf. 2 ndf.) 2 språkvitenskap; aksenttegn; strek over en vokal i et ord for å vise uttalen ~ aigu; ~ circumfleks; ~ grave; med ~ fonetikk; betont; (jf. 1 ovf.) uten ~ fonetikk; ubetont 3 språkvitenskap; trykk ord med ~ på første stavelse 4 musikk; fremheving av en enkelt tone el. akkord aksentløs el. aksenlaus adj (aksentløst – aksentløse) språkvitenskap; musikk; som er uten aksent aksentomkastning s(m/f) (aksentomkastningen/ aksentomkastninga) språkvitenskap

Bokstaven A 33


aksentregel

aksentregel s(m) (aksentregelen – aksentregler –

akseptdato s(m) (akseptdatoen – akseptdatoer –

aksentsetning s(m/f) (aksentsetningen/aksentsetninga –

akseptere v (aksepterer – aksepterte – akseptert) 1 gå

aksentreglene)

aksentsetninger – aksentsetningene) språkvitenskap aksenttegn s(n) ( – – ) språkvitenskap; aksent aksentuasjon s(m) (aksentuasjonen – aksentuasjoner – aksentuasjonene) betoning; aksentuering aksentuere v (aksentuerer – aksentuerte – aksentuert) 1 språkvitenskap; betone; uttale med aksent 2 i diskusjon etc; fremheve; legge vekt på; vektlegge ~ en problemstilling aksentuering s(m/f) (aksentueringen/aksentueringa – aksentueringer – aksentueringene) 1 språkvitenskap; det å aksentuere; aksentuasjon; betoning 2 i diskusjon etc; fremhevelse; vektlegging aksentuert adj (aksentuert – aksentuerte) 1 språkvitenskap; betont 2 om argument, problemstilling etc; fremhevet; vektlagt akseplan s(n) (akseplanet) geologi aksept s(m) (aksepten – aksepter – akseptene) 1 av et tilbud etc.; godkjenning; ja; ok få ~ for noe 2 handel og bank; akseptert veksel alminnelig (,betinget, kvalifisert) ~; ~ in blanko; tre måneders ~; etter ~; ~ mot dokumenter; mot tre måneders ~ 3 handel og bank; påskrift innfri -en sin; nekte ~; oversende til ~; forevise til ~; forsyne med ~; forsyne en tratte med ~; meddele ~; protestere for manglende ~ (se akkomodasjonsaksept; akseptere; bankaksept; delaksept; partialaksept; vekselaksept) akseptabel adj (akseptabelt – akseptable) 1 som kan aksepteres vi håper å komme frem til en ordning som begge parter synes er ~ 2 som kan tillates; tillatelig ~ feil akseptabilitet s(m) (akseptabiliteten) godtagbarhet akseptabilitetsnivå s(n) (akseptabilitetsnivået – akseptabilitetsnivå/akseptabilitetsnivåer – akseptabilitetsnivåene/akseptabilitetsnivåa) akseptanse s(m) (akseptansen) aksept; godtagelse akseptansetest s(m) (akseptansetesten – akseptansetester – akseptansetestene) akseptant s(m) (akseptanten – akseptanter – akseptantene) handel; vekselakseptant; person som har akseptert en veksel akseptasjon s(m) (akseptasjonen – akseptasjoner – akseptasjoner) akseptering; godtagelse; godkjennelse akseptasjonsfrist s(m) (akseptasjonsfristen – akseptasjonsfrister – akseptasjonsfristene) handel akseptasjonskonto s(m) (akseptasjonskontoen – akseptasjonskontoer/akseptasjonskonti – akseptasjonskontoene/akseptasjonskontiene) bank; handel akseptbesørgelse s(m) (akseptbesørgelsen – akseptbesørgelser – akseptbesørgelsene) handel vi vedlegger tratte til ~ og retur akseptbok s(m/f) (akseptboken/akseptboka – akseptbøker – akseptbøkene) handel

34 Den store norske bokmålsordboka

akseptdatoer) handel

med på; godkjenne; godta ~ noens betingelser; ~ et tilbud; vi håper å komme frem til en ordning som begge parter vil kunne ~ 2 handel og bank; skrive navnet sitt på en veksel nekte å ~ en veksel (se akseptert) akseptering s(m/f) (aksepteringen/asksepteringa) det å akseptere(s); akseptasjon akseptert adj (akseptert – aksepterte) også handel; godkjent ~ veksel; ikke ~; besørge ~; sende tilbake i ~ stand akseptfornyelse s(m) (akseptfornyelsen – akseptfornyelser – akseptfornyelsene) handel akseptfrist s(m) (akseptfristen – akseptfrister – akseptfristene) handel; bindende frist for bud akseptgjeld s(m/f) (akseptgjelden/akseptgjelda) bank akseptinstitutt s(n) (akseptinstituttet – akseptinstitutter – akseptinstituttene/akseptinstitutta) bank akseptkonto s(m) (akseptkontoen – akseptkontoer/ akseptkonti – akseptkontoene/akseptkontiene) bank akseptkontroll s(m) (akseptkontrollen – akseptkontroller – akseptkontrollene) godkjenningskontroll akseptkreditt s(m) (akseptkreditten – akseptkreditter – akseptkredittene) handel akseptnektelse s(m) (akseptnektelsen – akseptnektelser – akseptnektelsene) handel akseptor s(m) (akseptoren – akseptorer – akseptorene) fysikk; teknikk; mottager; akseptormateriale akseptprovisjon s(m) (akseptprovisjonen – akseptprovisjoner – akseptprovisjonene) handel aksesjon s(m) (aksesjonen – aksesjoner – aksesjonene) især i bibliotek; tilvekst; økning; i flertall -er nyervervelser aksesjonere v (aksesjonerer – aksesjonerte – aksesjonert) i bibliotek; katalogisere nyervervelser aksesjonskatalog s(m) (aksesjonskatalogen – aksesjonskataloger – aksesjonskatalogene) i bibliotek; katalog over nyanskaffelser aksesjonsnummer s(n) (aksesjonsnummeret – aksesjonsnummere/aksesjonsnumre – aksesjonsnumrene/aksesjonsnumra) i bibliotek aksesjonstraktat s(m) (aksesjonstraktaten – aksesjonstraktater – aksesjonstraktatene) aksess s(m) (aksessen – aksesser – aksessene) især IKT; adgang; tilgang aksessere v (aksesserer – aksesserte – aksessert) især IKT; oppnå adgang el. tilgang aksessibel adj (aksessibelt – aksessible) tilgjengelig aksesskontroll s(m) (aksesskontrollen – aksesskontroller – aksesskontrollene) aksessleverandør s(m) (aksessleverandøren – aksessleverandører – aksessleverandørene) IKT ~ til Internett aksesslås s(m/n) (aksesslåsen/aksesslåset – aksesslåser/


aksiomatisk

aksesslås – aksesslåsene/aksesslåsa) aksessnøkkel s(m) (aksessnøkkelen – aksessnøkler – aksessnøklene) aksessoarer el. accessoirer s; flertall aksessorisk adj (aksessorisk – aksessoriske) 1 som kommer i tillegg; som følger med; medfølgende 2 botanikk ~ knopp sovende knopp aksessorium s(n) (aksessoriet – aksessorier – aksessoriene/aksessoria) især jus; noe som følger med; tilbehør aksesstid s(m/f) (aksesstiden/aksesstida – aksesstider – aksesstidene) især IKT; tilgangstid aksesylinder s(m) (aksesylinderen – aksesylindere/ aksesylindre/aksesylindrer – aksesylindrene/ aksesylinderne) teknikk aksial adj (aksialt – aksiale) faglig; som gjelder en akse; akseaksialbelastning s(m/f) (aksialbelastningen/ aksialbelastninga) maskinteknikk aksialfjær el. aksialfjør s(m/f) (aksialfjæren/ aksialfjæra – aksialfjær/aksialfjærer – aksialfjærene) maskinteknikk aksialforskyvning s(m/f) (aksialforskyvningen/ aksialforskyvninga) maskinteknikk aksialhastighet s(m/f) (aksialhastigheten/ aksialhastigheta) maskinteknikk aksialklaring s(m/f) (aksialklaringen/aksialklaringa) maskinteknikk; aksialspill aksialkompressor s(m) (aksialkompressoren – aksialkompressorer – aksialkompressorene) maskinteknikk og luftfart aksialkraft s(m/f) (aksialkraften/aksialkrafta – aksialkrefter – aksialkreftene) maskinteknikk og fysikk aksialkulelager s(n) (aksialkulelageret – aksialkulelager/aksialkulelagre – aksialkulelagrene/ aksialkulelagra) maskinteknikk; trykkulelager aksiallager s(n) (aksiallageret – aksiallager/aksiallagre – aksiallagrene/aksiallagra) maskinteknikk; trykklager aksial- og radiallager s(n) (aksial- og radiallageret) maskinteknikk aksialpumpe s(m/f) (aksialpumpen/aksialpumpa – aksialpumper – aksialpumpene) maskinteknikk aksialrullelager s(n) (aksialrullelageret) maskinteknikk aksialspill el. aksialspell s(n) ( – – ) maskinteknikk; aksialklaring aksialstigning s(m/f) (aksialstigningen/aksialstigninga) maskinteknikk aksialtrykk s(n) (aksialtrykket – aksialtrykk – aksialtrykkene/aksialtrykka) maskinteknikk aksialturbin s(m) (aksialturbinen – aksialturbiner – aksialturbinene) maskinteknikk aksialvifte s(m/f) (aksialviften/aksialvifta – aksialvifter – aksialviftene)

aksidens s(m) (aksidensen – aksidenser – aksidensene)

1 filosofi; tilfeldig, uvesentlig egenskap 2 typografi og bokbinding; mindre, tilfeldig boktrykkerarbeid 3 sjelden; i flertall -er biinntekter; ekstrainntekter aksidensarbeid s(n) (aksidensarbeidet – aksidensarbeider/aksidensarbeid – aksidensarbeidene/ aksidensarbeida) typografi og bokbinding 1 aksidens; mindre, tilfeldig boktrykkerarbeid 2 det som skal settes opp aksidensarbeider s(m) (aksidenarbeideren – aksidensarbeidere – aksidensarbeiderne) aksidensavdeling s(m/f) (aksidensavdelingen/ aksidensavdelinga – aksidensavdelinger – aksidensavdelingene) typografi og bokbinding; i setteri aksidensfarge s(m) (aksidensfargen – aksidensfarger – aksidensfargene) typografi aksidensoffer s(n) (aksidensofferet – aksidensoffer/ aksidensofre – aksidensofrene/aksidensofra) aksidenspresse s(m) (aksidenspressen – aksidenspresser – aksidenspressene) typografi og maskinteknikk aksidenssats s(m) (aksidenssatsen – aksidenssatser – aksidenssatsene) typografi aksidenssetter s(m) (aksedenssetteren – aksidenssettere – aksidenssetterne) typografi aksidensskrift s(m/f) (aksidensskriften/aksidensskrifta) typografi aksidenstrykk s(m) (akksidenstrykken) typografi; bokbinding aksidens- og boktrykk aksidenstrykker s(m) (aksidenstrykkeren) typografi aksidenstrykkeri s(n) (aksidenstrykkeriet – aksidenstrykkerier/aksidentrykkeri – aksidenstrykkeriene/aksidenstrykkeria) typografi aksidenstrykning s(m/f) (aksidenstrykningen/ aksidenstrykninga – aksidenstrykninger – aksidenstrykningene) typografi aksidentell adj (aksidentelt – aksidentelle) sjelden el. faglig; tilfeldig aksiell adj (aksielt – aksielle) aksial aksille s(m) (aksillen – aksiller – aksillene) anatomi; armhule aksillær adj (aksillært – aksillære) anatomi; som gjelder aksille aksinitt s(m) (aksinitten) mineralogi aksiologi s(m) (aksiologien) verdilære aksiologisk adj (aksiologisk – aksiologiske) som gjelder aksiologi aksiom s(n) (aksiomet – aksiom/aksiomer – aksiomene/ aksioma) 1 filosofi; utsagn som ikke trenger bevis el. som ikke kan bevises; allmennsannhet; grunnsetning 2 matematikk; grunnleggende regel aksiomatisere v (aksiomatiserer – aksiomatiserte – aksiomatisert) gjøre til aksiom aksiomatisk adj (aksiomatisk – aksiomatiske) 1 filosofi; som gjelder aksiomer; selvinnlysende 2 matematikk; som gjelder et aksiom; (se innlysende)

Bokstaven A 35


aksiometer

aksiometer s(n) (aksiometeret/aksiometret – aksiometer/aksiometre – aksiometrene/aksiometra) sjøfart; teknikk; instrument som viser rorets stilling aksiometrisk adj (aksiometrisk – aksiometriske) sjøfart; teknikk; som gjelder aksiometri Aksiós geografi; elv i Hellas; (se Vardar) aksise s(m) (aksisen – aksiser – aksisene) historisk; bytoll aksisebetjent s(m) (aksisebetjenten – aksisebetjenter – aksisebetjentene) aksisehus s(n) (aksisehuset – aksisehus – aksisehusene/ aksisehusa) aksiseoppkrever s(m) (aksiseoppkreveren – aksiseoppkrevere – aksiseoppkreverne) aksisepass s(n) (aksisepasset – aksisepass – aksisepassene/aksisepassa) aksisepliktig adj (aksisepliktig – aksisepliktige) aksisere v (aksiserer – aksiserte – aksisert) betale aksise aksisekriver s(m) (aksiseskriveren – aksiseskrivere – aksiseskriverne) aksje s(m) (aksjen – aksjer – aksjene) 1 handel; andel; del av aksjekapital i et selskap -r; -r og obligasjoner; A-~; børsnoterte -r; ihendehaver~ (jf. aksjebrev) ~ notert på navn; preferanse~ gammeldags stam~ A-aksje -s pålydende verdi; skips~; spesielle rettigheter som knytter seg til -n; stemmeberettiget ~; ~ uten stemmerett; -nes størrelse; anbringe -r; betale med -r; -ne falt (,steg); kursen på selskapets -r falt brått; foreta innbetaling på -ne; (fullt) innbetalte -r; -ne gir 5 % (utbytte); ha -r i ...; holde på -ne; kjøpe -r; spekulere i -r; de nye -ne vil ha samme status som de gamle; -ne står i ...; tegne seg for en ~ i ...; tildele -r; tildeling av -r; trekke inn -r; utby -r til tegning; utstede nye -r (se bankaksje; fondsaksje; friaksje; industriaksjer; statsaksjer) 2 handel; jus; dokument; skriftlig bevis på aksje; aksjebevis; aksjebrev 3 overført; popularitet -n hans stiger; hans -r står høyt hos; hans -r står lavt aksjeandel s(m) (aksjeandelen – aksjeandeler – aksjeandelene) handel aksjebank s(m) (aksjebanken – aksjebanker – aksjebankene) bank aksjebeholdning s(m/f) (aksjebeholdningen/ aksjebeholdninga – aksjebeholdninger – aksjebeholdningene) handel aksjebok s(m/f) (aksjeboken/aksjeboka – aksjebøker – aksjebøkene) se aksjeprotokoll aksjebrev s(n) (aksjebrevet – aksjebrev/aksjebrever – aksjebrevene/aksjebreva) handel 1 ihendehaveraksje 2 utstedt på navn aksjebørs s(m) (aksjebørsen – aksjebørser – aksjebørsene) handel; fondsbørs aksjeeier s(m) (aksjeeieren – aksjeeiere – aksjeeierne) handel aksjeemisjon s(m) (aksjeemisjonen – aksjeemisjoner – aksjeemisjonene) handel; aksjeutvidelse; (se aksjekapital: utvidelse av -en og emisjon 2)

36 Den store norske bokmålsordboka

aksjefond s(n) (aksjefondet – aksjefond – aksjefondene/aksjefonda) handel spare i ~

aksjeforetagende el. aksjeforetakende s(n)

(aksjeforetagendet) handel; se foretagende aksjegevinst s(m) (aksjegevinsten – aksjegevinster – aksjegevinstene) økonomi aksjehandel s(m) (aksjehandelen – aksjehandler – aksjehandlene) handel; det å handle med aksjer; aksjeforretning aksjehaver s(m) (aksjehaveren – aksjehavere – aksjehaverne) aksjeeier; aksjeinnehaver aksjeindeks s(m) (aksjeindeksen – aksjeindekser – aksjeindeksene) handel aksjeinnbetaling s(m/f) (aksjeinnbetalingen/ aksjeinnbetalinga – aksjeinnbetalinger – aksjeinnbetalingene) handel aksjeinnbydelse s(m) (aksjeinnbydelsen – aksjeinnbydelser – aksjeinnbydelsene) handel aksjeinnehaver s(m) (aksjeinnehaveren – aksjeinnehavere – aksjeinnehaverne) handel; aksjeeier aksjeinnskudd el. aksjeinnskott s(n) (aksjeinnskuddet – aksjeinnskudd – aksjeinnskuddene/ aksjeinnskudda) økonomi aksjejobber s(m) (aksjejobberen – aksjejobbere – aksjejobberne) handel; aksjespekulant aksjekapital s(m) (aksjekapitalen – aksjekapitaler – aksjekapitalene) handel registrert ~; (fullt) innbetalt ~; ny ~; utvide -n med ...; utvidelse av -n (se kapital) aksjekjøp s(n) (aksjekjøpet – aksjekjøp – aksjekjøpene/ aksjekjøpa) aksjeklasse s(m/f) (aksjeklassen/aksjeklassa – aksjeklasser – aksjeklassene) handel aksjekonto s(m) (aksjekontoen – aksjekontoer/ aksjekonti – aksjekontoene/aksjekontiene) ank; handel avskrivning på -en aksjekupong s(m) (aksjekupongen – aksjekuponger – aksjekupongene) aksjekurs s(m) (aksjekursen – aksjekurser – aksjekursene) handel aksjeleilighet s(m/f) (aksjeleiligheten/aksjeleiligheta – aksjeleiligheter – aksjeleilighetene) bygg; innskuddsleilighet; andelsleilighet; (se selveierleilighet) aksjelov s(m) (aksjeloven – aksjelover – aksjelovene) jus; i bestemt form -en aksjelovgivning el. aksjelovgi(v)ing s(m/f) (aksjelovgivningen/aksjelovgivninga – aksjelovgivninger – aksjelovgivningene) jus; selskapslovgivning aksjemajoritet s(m) (aksjemajoriteten – aksjemajoriteter – aksjemajoritetene) handel; aksjeflertall -en; erverve -en; ha -n være majoritetsaksjonær aksjemarked s(n) (aksjemarkedet – aksjemarkeder/ aksjemarked – aksjemarkedene/aksjemarkeda) handel; børsmarked de som dirigerer -et aksjemegler el. aksjemekler s(m) (aksjemegleren – aksjemeglere – aksjemeglerne) handel


aksjonspotensial

aksjemeglerfirma el. aksjemeklerfirma s(n)

(aksjemeglerfirmaet) handel aksjemegling el. aksjemekling s(m/f) (aksjemeglingen/aksjemeglinga) handel aksjenotering s(m/f) (aksjenoteringen/aksjenoteringa) handel aksjeomsetning s(m/f) (aksjeomsetningen/ aksjeomsetninga) handel aksjeopsjon s(m) (aksjeopsjonen – aksjeopsjoner – aksjeopsjonene) handel aksjeoverdragelse el. aksjeoverdraing s(m) (aksjeoverdragelsen – aksjeoverdragelser – aksjeoverdragelsene) handel; aksjeoverføring aksjeplassering s(m/f) (aksjeplasseringen/ aksjeplasseringa – aksjeplasseringer – aksjeplasseringene) handel; aksjeinvestering en fornuftig ~ aksjeportefølje s(m) (aksjeporteføljen – aksjeporteføljer – aksjeporteføljene) handel -n hans vokste aksjepost s(m) (aksjeposten – aksjeposter – aksjepostene) handel -er; et parti -er aksjepris s(m) (aksjeprisen – aksjepriser – aksjeprisene) aksjeprotokoll s(m) (aksjeprotokollen – aksjeprotokoller – aksjeprotokollene) handel føre noen inn i -en aksjerett s(m) (aksjeretten) jus; rettsregler som gjelder ved kjøp og salg av aksjer aksjesalg s(n) (aksjesalget – aksjesalg – aksjesalgene/ aksjesalga) handel aksjeselskap s(n) (aksjeselskapet – aksjeselskap/ aksjeselskaper – aksjeselskapene/aksjeselskapa) handel lukket simultanstiftet ~; åpent suksessivstiftet ~; anmeldelse av et ~; omdanne til ~; omdanne en forretning til ~; registrering av et ~ ; stifte et ~; stifter av et ~; -ets stiftelsesomkostninger; -s vedtekter (se stiftelsesbevis og stiftelsesdokument) aksjeselskapsanmeldelse s(m) (aksjeselskapsanmeldelsen) handel aksjeselskapsvedtekt s(m) (aksjeselskapsvedtekten – aksjeselskapsvedtekter – aksjeselskapsvedtektene) handel; jus; i flertall -er aksjesertifikat s(n) (aksjesertifikatet – aksjesertifikat/ aksjesertifikater – aksjesertifikatene/aksjesertifikata) handel; jus aksjeskandale s(m) (aksjeskandalen – aksjeskandaler – aksjeskandalene) handel aksjespareklubb s(m) (aksjespareklubben – aksjespareklubber – aksjespareklubbene) handel; bank aksjesparelag s(n) (aksjesparelaget – aksjesparelag – aksjesparelagene/aksjesparelaga) handel; bank aksjesparer s(m) (aksjespareren – aksjesparere – aksjesparerne) økonomi; person som sparer i aksjer aksjesparing s(m/f) (aksjesparingen/aksjesparinga) handel; bank; det å spare i aksjer

aksjespekulant s(m) (aksjespekulanten –

aksjespekulanter – aksjespekulantene) handel

aksjespekulasjon s(m) (aksjespekulasjonen) handel en

~

aksjesplitt s(m) (aksjesplitten) handel aksjesum s(m) (aksjesummen – aksjesummer –

aksjesummene) handel; økonomi aksjesvindel s(m) (aksjesvindelen) aksjesvindler s(m) (aksjesvindleren – aksjesvindlere – aksjesvindlerne) aksjetegner s(m) (aksjetegneren – aksjetegnere – aksjetegnerne) handel; person som tegner seg for aksjer aksjetegning s(m/f) (aksjetegningen/aksjetegninga – aksjetegninger – aksjetegningene) handel -en ble avsluttet (se tegning 2) aksjetermin s(m) (aksjeterminen – aksjeterminer – aksjeterminene) handel aksjetildeling s(m/f) (aksjetildelingen/aksjetildelinga) handel aksjetransport s(m) (aksjetransporten – aksjetransporter – aksjetransportene) handel foreta en ~; notere en ~ aksjeutbytte s(n) (aksjeutbyttet – aksjeutbytter – aksjeutbyttene/aksjeutbytta) handel aksjon s(m) (aksjonen – aksjoner – aksjonene) 1 handling med et spesielt formål gå til ~ aksjonere politiet gikk til ~ med én gang 2 energisk virksomhet; (se folkeaksjon; Foreldreaksjonen; hevnaksjon; hjelpeaksjon; innsamlingsaksjon; oljevernaksjon; protestaksjon; redningsaksjon) aksjonere v (aksjonerer – aksjonerte – aksjonert) 1 gå til aksjon; handle ~ mot 2 jus; sette under tiltale aksjonering s(m/f) (aksjoneringen/aksjoneringa – aksjoneringer – aksjoneringene) det å aksjonere aksjonist s(m) (aksjonisten – aksjonister – aksjonistene) person som aksjonerer aksjonsart s(m/f) (aksjonsarten/aksjonsarta – aksjonsarter – aksjonsartene) språkvitenskap; verbalkategori aksjonsevne s(m/f) (aksjonsevnen/aksjonsevna – aksjonsevner – aksjonsevnene) aksjonsforskning el. aksjonsforsking s(m/f) (aksjonsforskningen/aksjonsforskninga) aksjonsfrihet s(m/f) (aksjonsfriheten/aksjonsfriheta – aksjonsfriheter – aksjonsfrihetene) aksjonshjul s(n) (aksjonshjulet – aksjonshjul – aksjonshjulene/aksjonshjula) maskinteknikk aksjonskomité s(m) (aksjonskomiteen – aksjonskomiteer – aksjonskomiteene) se aksjonsutvalg aksjonsledelse s(m) (aksjonsledelsen – aksjonsledelser – aksjonsledelsene) gruppe av personer som organiserer el. leder en aksjon aksjonsområde s(n) (aksjonsområdet – aksjonsområder – aksjonsområdene) zoologi; jf. aktivitetsområde aksjonspotensial s(n) (aksjonspotensialet)

Bokstaven A 37


aksjonsradius

aksjonsradius s(m) (aksjonsradiusen/aksjonsradien – aksjonsradier – aksjonsradiene) virkeområde; rekkevidde aksjonssentrum s(n) (aksjonssentrumet/aksjonssentret – aksjonssentre/aksjonssentra – aksjonssentrene/ aksjonssentraene/aksjonssentra) meteorologi aksjonstid s(m/f) (aksjonstiden/aksjonstida) aksjonsturbin s(m) (aksjonsturbinen – aksjonsturbiner – aksjonsturbinene) maskinteknikk aksjonsutvalg s(n) (aksjonsutvalget – aksjonsutvalg – aksjonsutvalgene/aksjonsutvalga) -et for protest mot ... (jf. aksjonskomité) aksjonær s(m) (aksjonæren – aksjonærer – aksjonærene) handel; aksjeeier; andelshaver hoved~; stor ~ aksjonærbeskatning s(m/f) (aksjonærbeskatningen/ aksjonærbeskatninga) økonomi aksjonærforening s(m/f) (aksjonærforeningen/ aksjonærforeninga – aksjonærforeninger – aksjonærforeningene) handel aksjonærinteresse s(m) (aksjonærinteressen – aksjonærinteresser – aksjonærinteressene) i flertall -ene aksjonærmøte s(n) (aksjonærmøtet – aksjønærmøter – aksjonærmøtene) handel aksklipper s(m) (aksklipperen – aksklippere – aksklipperne) aksle v (aksler – akslet/aksla – akslet/aksla) 1 ta på el. om akslene; ta på seg 2 refleksivt ~ seg frem brøyte seg vei 3 gammeldags; refleksivt ~ (på) seg trekke på skuldrene sjelden; i uttrykket ~ sitt skinn gjøre seg kampferdig el. kampklar aksleben el. akslebein s(n) (akslebenet – aksleben – akslebenene/akslebena) anatomi akslebred el. akslebrei adj (akslebredt – akslebrede) som er bred over akslene; bredskuldret; skulderbred; herdebred akslerem el. akslereim s(m/f) (aksleremmen/ aksleremma – aksleremmer – aksleremmene) aksleskjerf s(n) (aksleskjerfet – aksleskjerf – aksleskjerfene/aksleskjerfa) -akslet el. -aksla adj (-akslet – akslede/akslete) prefiks; i sammensetninger bredakslet aksling s(m/f) (akslingen/akslinga – akslinger – akslingene) maskinteknikk; se II aksel aksminsterteppe s(n) (aksminsterteppet) akson s(n) (aksonet – akson/aksoner – aksonene/ aksona) anatomi; nerveutløper; (se også neuritt) aksonal adj(m) (aksonalt – aksonale) anatomi; som gjelder akson aksonometri s(m) (aksonometrien) matematikk; geometri; metode for å avbilde tredimensjonale legemer aksonometrisk adj (aksonometrisk – aksonometriske) matematikk; geometri; som gjelder aksonometri akssanker s(m) (akssankeren – akssankere – akssankerne) akssanking s(m/f) (akssankingen/akssankinga)

38 Den store norske bokmålsordboka

aksskjegg s(n) (aksskjegget – aksskjegg –

aksskjeggene/aksskjegga) I akt s(m/f) (akten/akta – akter – aktene) 1 handling; virksomhet; (se hevnakt; kjønnsakt; seksualakt; sluttakt; statsakt) 2 teater; del av skuespill første ~ 3 kunst; (bilde av) naken modell; nakenmodell kvinnelig (,mannlig) ~; tegne ~ II akt s(m) (akten – akter – aktene) saksdokument; i flertall -er; sakens -er III akt s(m) (akten) 1 formelt; oppmerksomhet; i uttrykket gi (nøye) ~ på noe 1 være oppmerksom på noe 2 bry seg om noe; lytte til noe; respektere noe 2 om anseelse og respekt; i uttrykket holde i ~ og ære respektere holde bautaen i ~ og ære IV akt s; i uttrykkene 1 formelt el gammeldags; i uttrykket ta seg i ~ passe seg; vokte seg ta deg i ~ for hunden; han tok seg ikke i ~ han passet ikke på; han var uforsiktig han tok seg (vel) i ~ for å gjøre det han voktet seg (vel) for å gjøre det 2 militærvesen gi(v) ~! aktant s(m) (aktanten – aktanter – aktantene) språkvitenskap; setningsledd aktbunke s(m) (aktbunken – aktbunker – aktbunkene) akte v (akter – aktet/akta – aktet/akta) 1 respektere en -t familie; ~ og ære 2 ha til hensikt ~ å; han -r ikke å han har ikke tenkt å hvor -r du deg hen? hvor har de tenkt deg (hen)? 3 legge vekt på; formelt ~ på; akt på mine ord 4 refleksivt; formelt ~ seg for å ... vokte seg for å ...; passe seg for å ... han -r seg nok for å ... aktelse s(m) (aktelsen) estime; respekt; vørdnad mangel på ~; med all ~ for deg; all ~ for henne! stor ~; ha stor ~ for noen; den store -n du har for henne; nyte ~; nyte alminnelig ~; han nyter stor ~; han sank i min ~; stige i noens ~; på grunn av sin ærlighet steg han i sin lærers ~; synke i noens ~; det fikk ham til å synke i vår ~; utsette seg for tap av ~; vinne alles ~; vise noen ~; av ~ for; ~ for loven aktelsesfull adj (aktelsesfullt – aktelsesfulle) sjelden; respektfull aktelsesfullhet s(m/f) (aktelsesfullheten) sjelden; respekt aktenfor advog prep; sjøfart; bakenfor 1 utenbords fartøyer ~; litt ~ midtskips; ~ tvers; to streker tvers (om styrbord) 2 innenbords aktenfra adv og prep; sjøfart; bakfra 1 utenbords en sjø ~; vinden kommer rett ~ vinden kommer rett akterinn 2 innenbords aktenom advog prep; sjøfart; bakom gå ~ akter adv; sjøfart 1 innenbords; bak mannskapet sover ~ 2 utenbords fra for til ~; rett ~; skipet fikk en brottsjø ~ overført; gammeldags; i uttrykket gå til -s med en gå dårlig med en det gikk til -s med ham -akter s(m) (-akteren – -aktere – -akterne) teater; stykke i så mange akter som førsteleddet angir, f.eks. i ordet énakter akter- sjøfart akterbardun s(m) (akterbardunen – akterbarduner – akterbardunene) sjøfart


akterutseile

akterbras s(m) (akterbrasen – akterbraser –

akterbrasene) især i flertall akterbraser akterbrok s(m/f) (akterbroken/akterbroka – akterbrøker – akterbrøkene) sjøfart akterdekk s(n) (akterdekket – akterdekk – akterdekkene/akterdekka) sjøfart; bakre dekk; (jf. fordekk) akterdel s(m) (akterdelen – akterdeler – akterdelene) sjøfart; bakre del akterende s(m) (akterenden – akterender – akterendene) sjøfart 1 akterskip; bakerste ende 2 av ting om bord på et skip akteretter adv; se akterover akterfeste s(n) (akterfestet – akterfester – akterfestene/ akterfesta) sjøfart; akterfortøyning akterfortøyning s(m/f) (akterfortøyningen/ akterfortøyninga – akterfortøyninger – akterfortøyningene) sjøfart aktergast s(m) (aktergasten – aktergaster – aktergastene) sjøfart akterhaler s(m) (akterhaleren – akterhalere – akterhalerne) sjøfart; på davit etc. akterhvelv s(n) (akterhvelvet – akterhvelv – akterhvelvene/akterhvelva) sjøfart; gilling akterhånd el. akterhand s(m/f) (akterhånden/ akterhånda – akterhender – akterhendene) sjøfart være i ~ akterifra adv akterinn adv; sjøfart; bakfra vind rett ~ akterkant s(m) (akterkanten – akterkanter – akterkantene) sjøfart; bakerste ende el. side ~ av bakken akterkappe s(m/f) (akterkappen/akterkappa – akterkapper – akterkappene) sjøfart: se lugarkappe akterkast s(n) (akterkastet – akterkast – akterkastene/ akterkasta) akterklyss s(n) (akterklysset – akterklyss – akterklyssene/akterklyssa) sjøfart akterlanterne s(m/f) (akterlanternen/akterlanterna – akterlanterner – akterlanternene) sjøfart akterlaste v (akterlaster – akterlastet/akterlasta – akterlastet/akterlasta) sjøfart akterlastet el. akterlasta adj (akterlastet – akterlastede/akterlestete) sjøfart akterlig adj (akterlig – akterlige) og adv; sjøfart 1 akterut 2 som kommer aktenfra med ~ vind; mer ~; vinden blir ~; -ere enn tvers akterlik s(n) (akterliket – akterlik – akterlikene/ akterlika) seilsport ~ på seil akterlott s(n) (akterlottet) akterluke s(m/f) (akterluken/akterluka – akterluker – akterlukene) sjøfart aktermast s(m/f) (aktermasten/aktermasta – aktermaster – aktermastene) sjøfart aktermerke s(n) (aktermerket – aktermerker – aktermerkene/aktermerka) sjøfart: se amningsmerke

akterover advog prep; sjøfart; bakover 1 innenbords 2 utenbords fart ~; full fart ~; gå ~; sakte ~

akterovergang s(m) (akterovergangen –

akteroverganger – akterovergangene) akterpigg s(m) (akterpiggen – akterpigger – akterpiggene) sjøfart; se akterskarp akterplikt el. akterplitt s(m) (akterplikten – akterplikter – akterpliktene) sjøfart; aktertofter akterport s(m) (akterporten – akterporter – akterportene) sjøfart akterrom s(n) (akterrommet – akterrrom – akterrommene/akterromma) sjøfart; bakerste del av lasterom aktersalong s(m) (aktersalongen – aktersalonger – aktersalongene) sjøfart akterseil el. aktersegl s(n) (akterseilet – akterseil – akterseilene/akterseila) akterskarp s(m) (akterskarpen – akterskarper – akterskarpene) sjøfart; utenbords akterskip s(n) (akterskipet – akterskip – akterskipene/ akterskipa) sjøfart skarpt ~ I akterskott el. akterskut s(n) (akterskottet – akterskott – akterskottene/akterskotta) sjøfart; skott el. vegg i akterkant av et rom II akterskott s(m) (akterskotten) sjøfart; vegg i akterkant av et rom; akterste rom i en båt; bakskott akterspeil s(n) (akterspeilet – akterspeil – akterspeilene) 1 sjøfart; plan aktervegg på et fartøy; (se II hekk) 2 overført; spøkefullt; bakdel; bakende akterspring s(n) (akterspringet – akterspring – akterspringene/akterspringa) sjøfart; om dekkslinjens løftning akter; (se spring 2) I akterst adj (akterst – akterste) sjøfart; bakerst 1 innenbords 2 utenbords -e roer; -e åre; -e delen av skipsbunnen II akterst adv; sjøfart stå ~ akterstavn el. akterstevn s(m) (akterstavnen – akterstavner – akterstavnene) sjøfart; akterende akterstavnsbånd el. akterstevnsbånd el. akterstevnsband s(n) (akterstavnsbåndet) sjøfart: se akterbrok akterstavnskne el. akterstevnskne s(n) (akterstavnskneet – akterstavnskne/akterstavnsknær – akterstavnsknærne/akterstavnsknea) sjøfart akterstevning s(m/f) (akterstevningen/akterstevninga – akterstevninger – akterstevningene) aktertofter s; flertall; sjøfart; (se også tofte) aktertrosse s(m/f) (aktertrossen/aktertrossa – aktertrosser – aktertrossene) sjøfart akterut advog prep 1 sjøfart; innenbords 2 sjøfart; utenbords full fart ~ i uttrykket sakke ~ 1 sjøfart; bli akterutseilt 2 overført; bli hengende etter; bli akterutseilt; gammeldags være ~ for sin tid akterutseile el. akterutsegle v (akterutseiler – akterutseilte – akterutseilt) 1 sjøfart; seile fra 2 overført bli akterutseilt bli hengende etter A ble akterutseilt av B; være litt akterutseilt når det gjelder ...

Bokstaven A 39


aktet

aktet el. akta adj (aktet – aktede/aktete) formelt;

verdsatt; respektert aktfoto s(n) (aktfotoet – aktfotoer – aktfototene) foto ~ forfra -aktig adj; i sammensetninger; som minner om det som førsteleddet uttrykker, f.eks. i ord som gulaktig og skurkaktig; -lignende -aktighet s(m) (aktigheten) aktin s(n) (aktinet – aktiner – aktinene/aktina) kjemi; trådformet protein i muskelceller aktinie s(m) (aktinien – aktinier – aktiniene) zoologi; se sjøanemone aktinisk adj (aktinisk – aktiniske) fysikk; om lysstråle; kjemisk virksom -e stråler aktino- i sammensetninger; stråleaktinoelektrisitet s(m) (aktinoelektrisiteten) elektrisitet aktinografi s(m) (aktinografien) fysikk; læren om lysstrålene aktinografisk adj (aktinografisk – aktinografiske) fysikk; som gjelder aktinografi aktinolitt s(m) (aktinolitten – aktinolitter – aktinolittene) mineralogi; strålestein aktinomorf adj (aktinomorft – aktinomorfe) stråleformet aktinomykose s(m) (aktinomykosen – aktinomykoser – aktinomykosene) medisin; strålesoppsykdom aktinoterapi s(m) (aktinoterapien) medisin; strålebehandling I aktiv s(m) språkvitenskap; verbalkategori, motsatt passiv i ~ II aktiv adj (aktivt – aktive) 1 arbeidende; virksom; driftig ~ (,gunstig) handelsbalanse; ~ idrettsmann; en ~ mann; -t medlem; hun er meget ~ og engasjert; han er ikke lenger så ~ 2 militærvesen; om offiser etc.; tjenestegjørende i ~ tjeneste 3 språkvitenskap; som uttrykker en handling; som uttrykker en tilstand som subjektet er opphavsmann til aktiva s; flertall av aktivum; økonomi ~ og passiva; anleggs~ varige driftsmidler drifts~; faste ~ anleggsmidler; fast investert realkapital flytende ~; forretnings~; immaterielle ~; materielle ~; utskillelse av nyttbare ~; omløps~ omøløpsmidler sum ~ forvaltningskapital; (se aktivmasse og aktivum) aktivaside s(m/f) (aktivasiden/aktivasida – aktivasider – aktivasidene) bokføring; i bestemt form -n aktivator s(m) (aktivatoren – aktivatorer – aktivatorene) kjemi; stoff som tilsettes en katalysator for å øke virkningen av den aktivere v (aktiverer – aktiverte – aktivert) 1 aktivisere; sette i funksjon 2 kjemi; gjøre kjemisk virksom 3 bokføring; føre opp som aktiva aktiverte kostnader (se kostnad) aktivering s(m/f) (aktiveringen/aktiveringa – aktiveringer – aktiveringene) 1 det å aktivere el. sette i funksjon; (jf. aktivisering) 2 kjemi; det å gjøre kjemisk virksom 3 bokføring; det å føre opp som aktiva

40 Den store norske bokmålsordboka

aktiveringsanalyse s(m) (aktiveringsanalysen – aktiveringsanalyser – aktiveringsanalysene) aktiveringsenergi s(m) (aktiveringsenergien) fysikk aktiveringspuls s(m) (aktiveringspulsen – aktiveringspulser – aktiveringspulsene) aktiveringstiltak s(n) (aktiveringstiltaket – aktiveringstiltak – aktiveringstiltakene/ aktiviseringstiltaka) aktivfordring s(m/f) (aktivfordringen/aktivfordringa – aktivfordringer – aktivfordringene) handel aktivforretning s(m/f) (aktivforretningen/ aktivforretninga – aktivforretninger – aktivforretningene) bank; i flertall -er aktivhandel s(m) (aktivhandelen – aktivhandler – aktivhandlene) handel aktivisere v (aktiviserer – aktiviserte – aktivisert) få i virksomhet; gjøre aktiv; aktivere; igangsette bli aktivisert; øvelser som tar sikte på å ~, både skriftlig og muntlig, det språkmaterialet som presenteres i tekstene (jf. aktivere) aktivisering s(m/f) (aktiviseringen/aktiviseringa) det å aktivisere; (jf. aktivering) aktiviseringsarm s(m) (aktiviseringsarmen – aktiviseringsarmer – aktiviseringsarmene) maskinteknikk; i clutch; i flertall -er for trykkplate aktiviseringslek el. aktiviseringsleik s(m/f) (aktiviseringsleken – aktiviseringsleker – aktiviseringslekene) aktivisme s(m) (aktivismen) politikk; bevegelse som går sterkt inn for noe; aktiv politikk aktivist s(m) (aktivisten – aktivister – aktivistene) politikk; person som deltar i aktivisme; aksjonist aktivistgruppe s(m/f) (aktivistgruppen/aktivistgruppa – aktivistgrupper – aktivistgruppene) politikk; aksjonistgruppe; aksjonsgruppe aktivistisk adj (aktivistisk – aktivistiske) politikk; aksjonistisk; pågående; militant føre en ~ politikk aktivitet s(m) (aktiviteten – aktiviteter – aktivitetene) 1 foretaksomhet; virksomhet økt fysisk ~; de daglige -ene gir henne utløp for det store energioverskuddet; meningsfylt norskspråklig ~ handel lav ~; mangel på ~; i full ~; sette i ~; utendørs -er; utfolde sterk ~ 2 syssel; tiltak utendørs -er (se radioaktivitet) aktivitetsavvik s(n) (aktivitetsavviket – aktivitetsavvik – aktivitetsavvikene/aktivitetsavvika) ativitetsgrad s(m) (aktivitetsgraden – aktivitetsgrader – aktivitetsgradene) aktivitetshus s(n) (aktivitetshuset – aktivitetshus – aktivitetshusene/aktivitetshusa) arkitektur; bygg aktivitetskoeffisient s(m) (aktivitetskoeffisienten – aktivitetskoeffisienter – aktivitetskoeffisientene) aktivitetsleder s(m) (aktivitetslederen – aktivitetsledere – aktivitetslederne) person som leder en aktivitet aktivitetsnivå s(n) (aktivitetsnivået – aktivitetsnivå/ aktivitetsnivåer – aktivitetsnivåene/aktivitetsnivåa) høyt ~ i industrien


aktualitetssending

aktivitetsområde s(n) (aktivitetsområdet – aktivitetsområder – aktivitetsområdene) område der det foregår en viss aktivitet; (jf. aksjonsområde) aktivitetspedagogikk s(m) (aktivitetspedagogikken) skole aktivitetsprinsipp s(n) (aktivitetsprinsippet – aktivitetsprinsipp/aktivitetsprinsipper – aktivitetsprinsippene/aktivitetsprinsippa) aktivitetsrom s(n) (aktivitetsrommet – aktivitetsrom – aktivitetsrommene/aktivitetsromma) arkitektur; hobbyrom; allrom aktivitetssenter s(n) (aktivitetssenteret/aktivitetssentret – aktivitetssenter/aktivitetssentre – aktivitetssentrene/ aktivitetssentra) fritidsklubb; fritidssenter aktivitetstrang s(m) (aktivitetstrangen) virketrang aktivitør s(m) (aktivitøren – aktivitører – aktivitørene) arbeide som ~ aktivkapital s(m) (aktivkapitalen – aktivkapitaler – aktivkapitalene) handel; økonomi aktivkull el. aktivkol s(n) (aktivkullet – aktivkull – aktivkullene/aktivkulla) kjemi aktivmasse s(m) (aktivmassen – aktivmasser – aktivmassene) handel aktivpost s(m) (aktivposten) handel aktivsetning s(m/f) (aktivsetningen/aktivsetninga – aktivsetninger – aktivsetningene) aktivt adv arbeide ~ for klubbens interesser; delta ~ i; delta ~ i; delta ~ med lederarbeid i en kristen ungdomsklubb aktivum s(n) (aktivumet/aktivet – aktiva/aktiver/ aktivumer – aktivaene/aktiva/aktivuma/aktivumene) 1 økonomi og handel; i flertall aktiva brutto formue som status viser bundne aktiva; flytende aktiva 2 overført; gode; fordel han er et ~ for stedet (jf. aktiva) aktivør s(m) (aktivøren – aktivører – aktivørene) arbeidsterapiassistent aktklasse s(m/f) (aktklassen/aktklassa – aktklasser – aktklassene) kunst aktmaleri s(n) (aktmaleriet – aktmaleri/aktmalerier – aktmaleriene/aktmaleria) kunst aktmaling s(m/f) (aktmalingen/aktmalinga – aktmalinger – aktmalingene) kunst; det å male nakne modeller aktmappe s(m/f) (aktmappen/aktmappa – aktmapper – aktmappene) i arkiv aktmessig adj (aktmessig – aktmessige) aktmodell s(m) (aktmodellen – aktmodeller – aktmodellene) kunst; nakenmodell en mannlig (,kvinnelig) ~; stå ~ aktomslag s(n) (aktomslaget – aktomslag – aktomslagene/aktomslaga) aktor s(m) (aktoren – aktorer – aktorene) jus; offentlig anklager i straffesak opptre som ~ aktorere; (jf. forsvarer) aktorat s(n) (aktoratet – aktorat/aktorater – aktoratene/

aktorata) jus 1 myndighet el. personer som innehar aktorat 2 aktors verv og innlegg i en offentlig straffesak aktorere v (aktorerer – aktorerte – aktorert) jus; være aktor; ha aktoratet aktpågivende adj (aktpågivende – aktpågivende) formelt 1 aktsom; oppmerksom; våken; årvåken 2 påpasselig aktpågivenhet s(m/f) (aktpågivenheten/ aktpågivenheta) 1 aktsomhet; opmerksomhet; årvåkenhet 2 påpasselighet aktre adj; sjøfart; som befinner seg aktenfor noe av samme el. lignende slag; bakre ~ davit aktrise s(m/f) (aktrisen/aktrisa – aktriser – aktrisene) gammeldags; kvinnelig skuespiller aktsom adj (aktsomt – aktsomme) 1 oppmerksom 2 påpasselig; forsiktig aktsomhet s(m/f) (aktsomheten) påpasselighet; forsiktighet mangel på ~; med rimelig ~ jus utvise rimelig (,tilstrekkelig) ~ aktsomhetskrav s(n) (aktsomhetskravet) de -ene som stilles til ... aktsomhetsplikt s(m/f) (aktsoomhetsplikten/ aktsomhetsplikta – aktsomhetsplikter – aktsomhetspliktene) ~ overfor; man har en ~ overfor politifolkene som går ut på ikke å utsette dem for den risiko å få fysisk eller mental skade aktstudium s(n) (aktstudiet – aktstudier – aktstudiene/ aktstudia) aktstykke s(n) (aktstykket – aktstykker – aktstykkene/ aktstykka) jus; dokument som har rettslig el. historisk interesse akttegning s(m/f) (akttegningen/akttegninga – akttegninger – akttegningene) kunst 1 det å tegne en aktmodell 2 tegning av aktmodell aktual- ; i sammensetninger; aktuell aktualgenese s(m) (aktualgenesen) psykologi; begrep som benyttes i gestaltterapi aktualisere v (aktualiserer – aktualiserte – aktualisert) gjøre aktuell; virkeliggjøre ~ rollen deres som fredsforkjempere; dette vil ~ spørsmålet om et nytt konserthus aktualitet s(m) (aktualiteten – aktualiteter – aktualitetene) det å ha betydning i øyeblikket det har ikke -ens interesse; spørsmålet har ingen ~ aktualitetsjakt s(m/f) (aktualitetsjakten/aktualitetsjakta – aktualitetsjakter – aktualitetsjaktene) aktualitetsprinsipp s(n) (aktualitetsprinsippet – aktualitetsprinsipp/aktualitetsprinsipper – aktualitetsprinsippene/aktualitetsprinsippa) aktualitetsprogram s(n) (aktualitetsprogrammet – aktualitetsprogram/aktualitetsprogrammer – aktualitetsprogrammene/aktualitetsprogramma) radio og TV; debattprogram; dokumentar aktualitetssending s(m/f) (aktualitetssendingen/ aktualitetssendinga – aktualitetssendinger – aktualitetssendingene) radio og TV

Bokstaven A 41


aktualitetsteori

aktualitetsteori s(m) (aktualitetsteorien – aktualitetsteorier – aktualitetsteoriene) aktualnevrose el. aktualneurose s(m/f) (aktualnevrosen – aktualnevroser – aktualnevrosene) psykologi aktualsats s(m) (aktualsatsen – aktualsatser – aktualsatsene) økonomi aktualselvkost el. aktualsjølkost s(n) (aktualselvkosten) økonomi aktualstandard s(m) (aktualstandarden – aktualstandarder – aktualstandardene) aktuar s(m) (aktuaren – aktuarer – aktuarene) forsikring; person som har avlagt aktuar-eksamen aktuareksamen s(m) (aktuareksamenen – aktuareksamener – aktuareksamenene) universitet; aktuarembetseksamen aktuarembetseksamen s(m) (aktuarembetseksamenen) universitet aktuarstudent s(m) (aktuarstudenten – aktuarstudenter – aktuarstudentene) skole aktuarstudium s(n) (aktuarstudiet – aktuarstudier – aktuarstudiene/aktuarstudia) skole aktuarvirksomhet s(m/f) (aktuarvirksomheten/ aktuarvirksomheta – aktuarvirksomheter – aktuarvirksomhetene) aktuator s(m) (aktuatoren – aktuatorer – aktuatorene) elektrisitet; komponent som omdanner elektrisk strøm eller elektrisk spenning til mekanisk bevegelse aktuell adj (aktuelt – aktuelle) 1 nåværende; nærværende i den -e situasjonen 2 av interesse (i øyeblikket); av betydning i en viss sammenheng være ~ komme på tale; komme i betraktning -e moteklær til forbrukervennlige priser; -e ord; et aktuelt tilfellet; et brennaktuelt spørsmålt; meget ~ (,aktuelt); bli ~ (,aktuelt); hvis det blir aktuelt; bli meget aktuelt; det kan ikke bli aktuelt med (noen) ny søknad før neste år; spørsmålet blir først aktuelt neste år; det ble aldri aktuelt; det blir ikke aktuelt det vil ikke skje la oss diskutere dette når det blir aktuelt; spørsmålet er aktuelt; spørsmålet er ikke aktuelt ennå; vi anser dette for å være et meget aktuelt spørsmål (,en meget ~ sak) (se dagsaktuell) 3 angjeldende; foreliggende den -e boka angjeldende bok; den boka det dreier seg om det -e utstyret kobles til utløpet ved hjelp av slange eller rør aktuelt s(n) programpost etc som tar opp noe som er av interesse (i øyeblikket) aktuere v (aktuerer – aktuerte – aktuert) teknikk; sette i funksjon; gjøre aktiv; aktivere aktverdig adj (aktverdig – aktverdige) anstendig; hederlig; respektabel aktverdighet s(m/f) (aktverdigheten/aktverdigheta) anstendighet; hederlighet; respektabilitet aktør s(m) (aktøren – aktører – aktørene) handlende el. medvirkende person en betydningsfull ~ i denne type marked; utenlandske -er på oljemarkedet; de forskjellige -ene i norsk økonomisk debatt; flere -er er på banen med tilbud, og disse overbyr hverandre; en av de mest sentrale -ene i norsk samfunnsliv; noen av de sentrale

42 Den store norske bokmålsordboka

-ene i tvillingriket Danmark-Norge akumeter s(n) (akumeteret/akumetret – akumeter/ akumetre – akumetrene/akumetra) teknikk; apparat som måler høreevnen akupressur s(m) (akupressuren) alternativ medisin; behandlingsform der akupunkturpunktene masseres akupunktur s(m) (akupunkturen) alternativ medisin; behandlingsform der man innfører nåler i legemet for å behandle, diagnostisere el. bedøve pasienten gi ~ akupunktør s(m) (akupunktøren – akupunktører – akupunktørene) person som utfører akupunktur Akureyri geografi; by på Island akustiker s(m) (akustikeren – akustikere – akustikerne) spesialist i akustikk akustikk s(m) (akustikken) 1 fysikk; læren om lyd(bølger) 2 lydforhold i et rom -en er god (,dårlig); rommet har god ~ I akustisk adj (akustisk – akustiske) 1 som gjelder akustikk; klangmessig de -e forholdene 2 IKT ~ lager II akustisk adv I akutt s(m) (akutten – akutter – akuttene) språkvitenskap; tegn (´) som markerer akutt; akutt-tegn II akutt adj (akutt – akutte) 1 motsatt kronisk; om sykdomsutvikling el. krise; kortvarig; brå; voldsom en ~ sykdom; en ~ boligmangel; et ~ stadium; det er ~ mangel på råstoff 2 språkvitenskap; som gjelder akutt akuttavdeling s(m/f) (akuttavdelingen/akuttavdelinga – akuttavdelinger – akuttavdelingene) medisin; ved sykehus; (se legevakt og skadeavdeling) akutt-tegn el. akuttegn s(n) (akutt-tegnet) språkvitenskap; tegn (´) som markerer akutt; akutt akuttmedisin s(m) (akuttmedisinen) medisin person som har fått opplæring i ~ akuttmottak s(n) (akuttmottaket) medisin; akuttavdeling; skadeavdeling; (jf. legevakt) akuttilfelle el. akutt-tilfelle s(n) (akuttilfellet) medisin; person som trenger øyeblikkelig hjelp akva- prefiks; vannakvaion s(n) (akvaionet – akvaioner – akvaionene/ akvaiona) kjemi; ion som har vannmolekyler knyttet til seg akvakultur s(m) (akvakulturen) havbruk; oppdrett av fisk og skalldyr etc.; (jf. fiskeoppdrett) akvamanile s(m) (akvamanilen – akvamaniler – akvamanilene) religion; historisk; vannkanne som ble brukt til håndvask ved gudstjenesten i middelalderen akvamarin s(m) (akvamarinen – akvamariner – akvamarinene) mineralogi; grønnlig edelsten akvaplaning s(m/f) (akvaplaningen/akvaplaninga) om bil; vannplaning; det at bilhjulene mister veigrepet når det er vann på veibanen akvarell s(m) (akvarellen – akvareller – akvarellene) kunst; maleri i vannfarger male -er akvarellere v (akvarellerer – akvarellerte – akvarellert) kunst; male med vannfarger som akvarell


alarm

akvarellfarge s(m) (akvarellfargen – akvarellfarger – akvarellfargene) vannfarge akvarellfargetrykk s(n) (akvarellfargetrykket – akvarelltrykk – akvarellfargetrykkene/ akvarellfargetrykka) kunst akvarellist s(m) (akvarellisten – akvarellister – akvarellistene) kunst; akvarellmaler akvarellkunst s(m) (akvarellkunsten – akvarellkunster – akvarellkunstene) kunst akvarellmaler s(m) (akvarellmaleren – akvarellmalere – akvarellmalerne) kunst; akvarellist akvarellmaleri s(n) (akvarellmaleriet – akvarellmaleri/ akvarellmalerier – akvarellmaleriene/akvarellmaleria) kunst akvariebygning s(m/f) (akvariebygningen/ akvariebygninga) akvarium akvariefisk s(m) (akvariefisken) zoologi; fisk; fisk i akvarium akvriegjedde s(m/f) (akvariegjedden/akvariegjedda – akvariegjedder – akvariegjeddene) zoologi; fisk akvarieklubb s(m) (akvarieklubben – akvarieklubber – akvarieklubbene) akvarist s(m) (akvaristen – akvarister – akvaristene) akvarieeier akvarium s(n) (akvariet – akvarier – akvariene/ akvaria) 1 tank som inneholder fisk, sjødyr etc. 2 bygning med akvarium akvatint s(m) (akvatinten – akvatinter – akvatintene) kunst 1 grafisk etsemetode 2 bilde fremstilt ved akvatint akvatisk adj (akvatisk – akvatiske) som gjelder el. har sammenheng med el fins i vann; akva-; vannakvavitt s(m) (akvavitten) se akevitt akvedukt s(m) (akvedukten – akvedukter – akveduktene) historisk; især om romerske forhold; vannførende bro; vannledning akvilin adj (akvilint – akviline) ørnelignende akvitaner s(m) (akvitaneren – akvitanere – akvitanerne) historisk; person fra Akvitania Akvitania s; geografi; historisk; romersk provins akvitansk adj (akvitansk – akvitanske) som gjelder Akvitania el. akvitanere akyli s(m) (akylien) fysiologi; mangel på saltsyre i magesekken I AL s; fork. for andelslag II AL s; på kjøretøy; Albania Al s; kjemi; symbol for aluminium ai fork. for aluminium I al s(m) (alen) kjerneved av furu; malm; (jf. geite) II al s(n) se avl; oppfostring III al s(m) (alen) mineralogi; slags sandsten a.l. fork. for austlig lengde al- fork. for aluminium, f.eks. i ord som alfabrikk -al suffiks 1 brukt til å lage substantiv, f.eks. i ord som areal 2 brukt til å lage adjektiv, f.eks. i ord som fenomenal

à la adv; i stil med; på en måte som ligner på; på samme måte som i en stil noe ~ den franske

à la baisse handel; med henblikk på kursfall Alabama geografi; delstat i USA, fork. Ala. el. AL alabast s(m) (alabasten) naturlig gips alabastglass s(n) (alabastglasset – alabastglass – alabastglassene/alabastglassa)

alabasthvit el. alabastkvit adj (alabasthvit –

alabasthvite) som er hvit som alabast alabastindustri s(m) (alabastindustrien – alabastindustrier – alabastindustriene) alabastkrukke s(m/f) (alabastkrukken/alabastkrukka – alabastkrukker – alabastkrukkene/alabastkrukka) krukke av alabast alabastlampe s(m/f) (alabastlampen/alabastlampa – alabastlamper – alabastlampene) alabastskjerm s(m) (alabastskjermen – alabastskjermer – alabastskjermene) alabastvase s(m) (alabastvasen – alabastvaser – alabastvasene) I à la carte adj; på spisested; etter menyen, slik at gjestene fritt kan velge hva de vil spise ~-meny II à la carte adv; på el. etter menyen spise ~ fritt velge måltid fra menyen à la carte-servering s(m/f) (à la carte-serveringen) A-lag el. a-lag s(n) (A-laget – A-lag – A-lagene/Alaga) sport etc.; førstelag à la grecque kunst; i gresk stil, ornament à la hausse handel; med henblikk på kursstigning alakti s(m) (alaktien) medisin; mangel på melk hos kvinner som dier alaktisk adj (alaktisk – alaktiske) medisin; som gjelder alakti al-Alamein sted i Egypt der et stort slag ble utkjempet under 2. verdenskrig alali s(m) (alalien) medisin; manglende taleevne; (jf. afasi) à la mode adj; på moten; moderne alamodisk adj (alamodisk – alamodiske) som gjerne vil være moderne alanin s(n) (alaninet) kjemi; aminosyre alant s(m) (alanten – alanter – alantene) botanikk; se bakkestjerne; krattalant; loppeurt alantrot s(m/f) (alantroten/alantrota – alantrøtter – alantrøttene) botanikk alargando adv; musikk; langsommere spille ~ alarm s(m) (alarmen – alarmer – alarmene) 1 varselsignal; varselrop; varslingsapparat falsk ~; brann~; fly~; trygghets~; tyveri~; volds~; kvittert ~; kvitteringspliktig ~; -en gikk; slå ~; slå falsk ~; slå falsk ~ for ofte; hvis -en lyder, kle på deg med tanke på å forlate skipet; den stasjonære -en fungerer bare innen hjemmets fire vegger 2 alarmanlegg; varslingsanlegg 3 bestyrtelse; bråk

Bokstaven A 43


alarmanlegg

alarmanlegg s(n) (alarmanlegget – alarmanlegg – alarmanleggene/alarmanlegga) teknikk; alarm; alarmsystem alarmapparat s(n) (alarmapparatet – alarmapparat/ alarmapparater – alarmapparatene/alarmapparata) teknikk; alarmanlegg alarmberedskap s(m/n) (alarmberedskapen/ alarmberedskapet) varslingsberedskap sette i ~; politiet ble satt i ~ ; i høyeste ~ alarmdetektor s(m) (alarmdetektoren – alarmdetektorer – alarmdetektorene) alarmere v (alarmerer – alarmerte – alarmert) 1 varsle (med alarm) 2 gjøre urolig; uroe; bestyrte meldingen alarmerte dem alarmerende adj (alarmerende – alarmerende) meget bekymringsfull; foruroligende; urovekkende en ~ økning i antallet syke; en ~ utvikling alarmert adj (alarmert – alarmerte) bestyrtet; sjokkert alarmfløyte s(m/f) (alarmfløyten/alarmfløyta – alarmfløyter – alarmfløytene) alarmhorn s(n) (alarmhornet – alarmhorn – alarmhornene/alarmhorna) teknikk alarminstruks s(m) (alarminstruksen – alarminstrukser – alarminstruksene) alarmist s(m) (alarmisten – alarmister – alarmistene) person som forsøker å spre frykt ved å spre en panikkstemning alarmistisk adj (alarmistisk – alarmistiske) om person; som forsøker å spre frykt ved å spre en panikkstemning alarmklokke s(m/f) (alarmklokken/alarmklokka – alarmklokker – alarmklokkene) 1 varselklokke 2 overført; om noe faretruende -ene ringer når det gjelder alarmklokkene ringer for fred og stabilitet i Europa (jf. vekkerklokke) alarmmottak s(n) (alarmottaket) alarmsentral alarmoverføring s(m/f) (alarmoverføringen/ alarmoverføringa – alarmoverføringer – alarmoverføringene) alarmpanel s(n) (alarmpanelet) teknikk; instrument alarmsentral s(m) (alarmsentralen – alarmsentraler – alarmsentralene) alarmmottak; varslingssentral varsle en; gi melding til -en alarmsignal s(n) (alarmsignalet – alarmsignaler/ alarmsignal – alarmsignalene/alarmsignala) teknikk; alarm; varslingssignal i tilfelle av fare, høres -et alarmskudd el. alarmskott s(n) (alarmskuddet – alarmskudd – alarmskuddene/alarmskudda) alarmstasjon s(m) (alarmstasjonen – alarmstasjoner – alarmstasjonene) alarmsystem s(n) (alarmsystemet – alarmsystem/ alarmsystemer – alarmsystemene/alarmsystema) teknikk; anlegg som varsler om brann, innbrudd etc.; varslingsanlegg; varslingssystem alarmtermometer s(n) (alarmtermometeret/ alarmtermometret – alarmtermometer/alarmtermometre – alarmtermometrene/alarmtermometra)

44 Den store norske bokmålsordboka

alarmtilstand s(m) (alarmtilstanden – alarmtilstander – alarmtilstandene) situasjon der alarmen går el. utløses; (jf. alarmberedskap) alarmtjeneste s(m) (alarmtjenesten – alarmtjenester – alarmtjenestene) luftfart alarmtromme s(m/f) (alarmtrommen/alarmtromma – alarmtrommer – alarmtrommene) Alaska geografi; delstat i USA, fork. Alas. el. AK alaskabjørn s(m) (alaskabjørnen – alaskabjørner – alaskabjørnene) zoologi alaskasnipe s(m/f) (alaskasnipen/alaskasnipa – alaskasniper – alaskasnipene) zoologi; fugl; vadefugl i snipefamilien alasker s(m) (alaskeren – alaskere – alaskerne) person fra Alaska alaskisk adj (alaskisk – alaskiske) som gjelder Alaska og alaskere alawitt s(m) (alawitten – alawitter – alawittene) person som tilhører en muslimsk gruppe i Syria alba s(m) (albaen – albaer – albaene) katolisisme; katolsk messeserk Albacete geografi; provins og by i Spania albajord s(m/f) (albajorden/albajorda) geologi; hvit jord albaner s(m) (albaneren – albanere – albanerne) person fra Albania Albanerfjellene el. Albanerfjella geografi; fjellmassiv i Italia Albania geografi; land i Sør-Europa albanostein s(m) (albanosteinen) mineralogi; grøgrønn tuffbergart I albansk s(m) (albansken – albansker – albanskene) (el. n ubøyelig) II albansk adj (albansk – albanske) som gjelder Albania og albanere Albany geografi; i USA; hovedstaden i staten New York albatross s(m) (albatrossen – albatrosser – albatrossene) 1 zoologi; fugl; stor stormfugl (gråhodet) ~; svartbrynt ~ 2 seilsport; seiler som har rundet Kapp Horn 3 i golf; tre slag under par albatrossfugl s(m) (albatrossfuglen – albatrossfugler – albatrossfuglene) zoologi; fugl albatrossvinge el. albatrossving s(m) (albatrossvingen – albatrossvinger – albatrossvingene) albedo s(m) astronomi; mål for refleksjonsevne Alberta geografi; provins i Canada albigenser s(m) (albigenseren – albigensere – albigenserne) historisk; religion; person som tilhører religiøs sekt i middelalderen albin adj (albint – albine) medisin; som gjelder albinisme albinisme s(m) (albinismen) medisin; zoologi; det å være albino; medfødt mangel på pigment i hud, hår og øyne


alder

I albino s(m) (albinoen – albinoer – albinoene) medisin; zoologi; person el. dyr som helt el. delvis mangler fargestoff i hår, hud og øyne II albino adj; medisin; zoologi; om menneske el. dyr; som lider av albinisme albinotisk adj (albinotisk – albinotiske) medisin; som særpreger albinoer Albion poetisk; navn på Storbritannia albionmetall s(n) (albionmetallet) metallurgi; fortinnet bly albitt s(m) (albitten) mineralogi; hvit natronfeltspat I albue s(m) (albuen – albuer – albuene) 1 anatomi; overført bruke -ne; det gjelder å bruke -ne; skubbe til noen med -n 2 rørlegging; albueformet rørstykke 3 overført ha spisse -r bruke ufine metoder for å oppnå noe II albue v (albuer – albuet/albua – albuet/albua) refleksivt ~ seg frem bane seg vei; brøyte seg frem; brøyte seg vei albueben el. albuebein el. albuben el. albubein s(n) anatomi albuebensnerve el. albuebeinsnerve el. albubensnerve el. albubeinsnerve s(m) anatomi albuebøyning el. albuebøying el. albubøyning el. albubøying s(m/f) albueknoke el. albuknoke s(m) (albueknoken – albueknoker – albueknokene) anatomi albueknute el. albuknute s(m) (albueknuten – albueknuter – albueknutene) anatomi albueledd el. albuledd s(n) (albueleddet – albueledd – albueleddene/albueledda) anatomi albuemuskel el. albumuskel s(m) (albuemuskelen – albuemuskler – albuemusklene) anatomi albuenerve el. albunerve s(m) (albuenerven – albuenerver – albuenervene) anatomi albuerefleks el. alburefleks s(m) (albuerefleksen) anatomi albuerom el. alburom s(n) (albuerommet – albuerom – albuerommene/albueromma) 1 rom til å bevege seg på 2 overført; frihet til å utfolde seg; armslag i den gamle stillingen sin hadde han ikke noe ~ albueskjell el. albuskjell sm/f/n (albueskjellen/ albueskjella/albueskjellet – albueskjell – albueskjellene/ albueskjella) 1 anatomi 2 zoologi; albuesnegl albuesnegl el. albuesnile el. albusnegl el. albusnile s (m) ( – – ) zoologi; albu(e)skjell albuespiss el. albuspiss s(m) (albuespissen – albuespisser – albuespissene) anatomi; jf. albu(e)knoke albuestøt el. albustøt el. albuestøyt el. albustøyt s (n) (albuestøtet – albuestøt – albuestøtene/albuestøta) 1 støt med albuen 2 støt på albuebenet; (se enkemannsstøt) albuestøtte el. albustøtte s(m/f) (albuestøtten/ albuestøtta – albuestøtter – albuestøttene) album s(n) (albumet – album/albumer – albumene/ albuma) 1 bok til å samle bilder etc. i 2 musikk; historisk; (omslag til) musikkplate

albumin s(n) (albuminet – albumin/albuminer – albuminene/albumina) kjemi; protein som er løselig i vann; eggehvitestoff; (jf. eggehvite) albuminat s(n) (albuminatet – albuminat/albuminater – albuminatene/albuminata) kjemi; proteinforbindelse albuminfarge s(m) (albuminfargen – albuminfarger – albuminfargene) albuminoid adj (albuminoid – albuminoide) kjemi; som gjelder albumin albuminpapir s(n) (albuminpapiret – albuminpapir/ albuminpapirer – albuminpapirene/albuminpapira) albuminuri s(m) (albuminurien) medisin; eggehvite i urinen albuminøs adj (albuminøst – albuminøse) medisin; albuminholdig albumose s(m) (albumosen – albumoser – albumosene) kjemi; sjelden; spaltningsprodukt av proteiner; proteose Albuquerque geografi; i USA; by i New Mexico Aldebaran astronomi; stjerne i Tyren aldehyd s(n) (aldehydet – aldehyd/aldehyder – aldehydene/aldehyda) kjemi; hydrokarbon aldehydalkohol s(m) (aldehydalkoholen – aldehydalkoholer – aldehydalkoholene) kjemi aldehydgruppe s(m/f) (aldehydgruppen/aldyhydgruppa – aldehydgrupper – aldehydgruppene) kjemi aldehydgrønt s(n) aldehydharpiks s(m) (aldehydharpiksen – aldehydharpikser – aldehydharpiksene) aldehydsyre s(m/f) (aldehydsyren/aldehydsyra – aldehydsyrer – aldehydsyrene) kjemi aldeles adv; fullstendig; helt ~ klar; ~ ferdig; ~ riktig; ~ uforståelig; ~ nødvendig; det er (,helt) ~ galt; ~ ikke slett ikke ~ ingen grunn; ~ som; ~ som om; ~ umulig Alden geografi; øy i Sogn og Fjordane alder s(m) (alderen – aldere/aldre/aldrer – alderne/ aldrene) 1 geologi og arkeologi; især i sammensetninger; tidsalder; tidsrom 2 tid som noe har vært til liten (,stor) for -en sin; fra femmåneders ~; oppnå en høy ~; en høyere ~ 3 lang levetid; alderdom bære -en sin godt ofte: holde seg godt det nytter ikke å fornekte -en sin; det (er noe som) kommer med -en; seksti – det er da ingen ~! 4 livsperiode; livsstadium mennesker i alle aldre; den farlige -en; den modne -en; i sin beste ~; da han var på din ~, hadde han …; hun er på ~ med deg hun er på din alder 5 i forbindelse med prep fra seks måneders ~; i en ~ av; i en ~ av fem år; i en ~ da; i en ~ fra 20 til 30 år; i sin beste ~; i en fremskreden ~; i en høy ~; dø i en høy ~; i en meget høy ~; i min ~; i den modne ~ av 86; i ung ~; i voksen ~; i voksen ~ er det vanskelig å nå til topps i idrettens verden; det går over med -en; det kommer med -en; forstanden sløves med -en; hun er over den ~ da man føder barn; en gutt på din (egen) ~; da jeg var på din ~, hadde jeg ...; han er på ~ med meg han er på min alder vi er på samme ~; hvilken ~ er det på det gamle slottet? (se arbeidsalder; lekealder; lesealder; overgangsalder; pubertetsalder; stemmerettsalder)

Bokstaven A 45


alderdom

alderdom s(m) (alderdommen) tid da en er gammel; høy alder; elde; livets høst; livsaften (meget) høy ~ medisin begynnende ~; langt inn i (,oppe i) -men; -men kan være en fin ting I alderdommelig adj (alderdommelig – alderdommelige) gammeldags; gammel II alderdommelig adv gå ~ kledd 1 bruke umoderne klær 2 kle seg slik som eldre mennesker pleier å kle seg alderdomsbarn s(n) (alderdomsbarnet – alderdomsbarn – alderdomsbarnene/alderdomsbarna) barn man får på sine gamle dager alderdomsforsikring s(m/f) (alderdomsforsikringen/ alderdomsforsikringa – alderdomsforsikringer – alderdomsforsikringene) forsikring alderdomsforsker s(m) (alderdomsforskeren – alderdomsforskere – alderdomsforskerne) medisin; gerontolog alderdomsforskning s(m) (alderdomsforskningen/ alderdomsforskninga) medisin; gerontologi alderdomsforsørgelse s(m) (alderdomsforsørgelsen) alderdomspensjon s(m) (alderdomspensjonen – alderdomspensjoner – alderdomspensjonene) alderdomsskrøpelighet s(m/f) (alderdomsskrøpeligheten/alderdomsskrøpeligheta) medisin alderdomssløv adj (alderdomssløvt – alderdomssløve) medisin; se dement og senil alderdomssløvhet s(m/f) (alderdomssløvheten/ alderdomssløvheta) medisin; se demens og senilitet alderdomssløvsinn s(n) (alderdomssløvsinnet – alderdomssløvsinn – alderdomssløvsinnene/ alderdomssløvsinna) medisin; aldersdemens alderdomssvak adj (alderdomssvakt – alderdomssvake) medisin; svak el. svekket av alderdom; skrøpelig; (jf. avfeldig) alderdomssvakhet s(m/f) (alderdomssvakheten – alderdomssvakheter – alderdomssvakhetene) medisin; alderdomssvekkelse; skrøpelighet dø av ~ elde; (jf. avfeldighet) alderdomssvekket el. alderdomssvekka adj (alderdomssvekket – alderdomssvekkede/ alderdomssvekkete) alderdomssykdom el. alderdomssjukdom s(m) (alderdomssykdommen) medisin alderdomstegn s(n) (alderdomstegnet – alderdomstegn – alderdomstegnene/alderdomstegna) medisin aldersadekvat adj (aldersadekvat – aldersadekvate) om person; som er på nivå med sine jevnaldrende ~ oppførsel aldersattest s(m) (aldersattesten – aldersattester – aldersattestene) be om ~ aldersbestemme v (aldersbestemmer – aldersbestemte – ) datere; bestemme alderen på aldersbestemmelse s(m) (aldersbestemmelsen – aldersbestemmelser – aldersbestemmelsene) datering aldersbevis s(n) (aldersbeviset – aldersbeviser – aldersbevisene) legitimasjon

46 Den store norske bokmålsordboka

aldersbolig s(m) (aldersboligen – aldersboliger – aldersboligene) bygg; bolig som er tilpasset eldre; (jf. omsorgsbolig; trygdebolig) aldersbrann s(m) (aldersbrannen – aldersbranner – aldersbrannene) medisin aldersdemens s(m) (aldersdemensen) medisin; senilitet I aldersdement s(m) aldersdement person; senil -e (personer) II aldersdement adj (alderdement – aldersdemente) medisin; som er rammet av aldersdemens; senil aldersdiskriminerende adj (aldersdiskriminerende – aldersdiskriminerende) som forskjellsbehandler på grunnlag av alder aldersdisriminering s(m/f) (aldersdiskrimineringen/ aldersdiskrimineringa) forskjellsbehandling på grunnlag av alder; diskriminering av eldre aldersfenomen s(n) (aldersfenomenet – aldersfenomener – aldersfenomenene/aldersfenomena) noe som har sammenheng med alder grått hår er et ~ aldersfordeling s(m/f) (aldersfordelingen/ aldersfordelinga) i statistikk -en i befolkningen (se aldersklasse) aldersformann s(m) (aldersformannen – aldersformenn – aldersformennene) aldersforsikring s(m/f) (aldersforsikringen/ aldersforikringa – aldersforsikringer – aldersforsikringene) forsikring aldersforsker s(m) (aldersforskeren – aldersforskere – aldersforskerne) aldersforskning el. aldersforsking s(m/f) (aldersforskningen/aldersforskninga) medisin aldersforskjell s(m) (aldersforskjellen – aldersforskjeller – aldersforskjellene) stor (,liten) ~; det er en viss ~ på dem aldersgrense s(m/f) (aldersgrensen/aldersgrensa – aldersgrenser – aldersgrensene) falle for -n; heve -n; kanskje det ville hjelpe om -n for førerkort ble hevet? senke -n aldersgruppe s(m/f) (aldersgruppen/aldersgruppa – aldersgrupper – aldersgruppene) mennesker i alle -r; tilhøre en bestemt ~ aldershjem s(n) el. aldersheim s(m) (aldershjemmet – aldershjem – aldershjemmene/aldershjemma) medisin; alders- og sykehjem; (se sykehjem) aldershjemsbeboer el. aldersheimsbeboer s(m) (aldershjemsbeboeren – aldershjemsbeboere – aldershjemsbeboerne) sykehjemsbeboer aldersklasse s(m/f) (aldersklassen/aldersklassa – aldersklasser – aldersklassene) 1 årgang; i statistikk befolkningens inndeling i -r 2 skogbruk skog fordelt på ulike -r aldersklassebestemmelse s(m) (aldersklassebestemmelsen) skogbruk aldersklassefordeling s(m/f) (aldersklassefordelingen/ aldersklassefordelinga) skogbruk aldersklasseinndeling s(m/f) (aldersklasseinndelingen/ aldersklasseinndelinga) skogbruk


aleksi

aldersklausul s(m) (aldersklausulen) alderspensjon s(m) (alderspensjonen – alderspensjoner

– alderspensjonene) folketrygd alderspensjonere v (alderspensjonerer – alderspensjonerte – alderspensjonert) om person; gå av med (alders)pensjon alderspensjonering s(m/f) (alderspensjoneringen/ alderspensjoneringa) alderspensjonist s(m) (alderspensjonisten – alderspensjonister – alderspensjonistene) person som mottar alderspensjon alderspresident s(m) (alderspresidenten – alderspresidenter – alderspresidentene) alderspyramide s(m) (alderspyramiden – alderspyramider – alderspyramidene) aldersrabatt s(m) (aldersrabatten – aldersrabatter – aldersrabattene) honnørrabatt; honnørpris alderssvekket adj (alderssvekket – alderssvekkede/ alderssvekkete) el. alderssvekt (alderssvekt – alderssvekte) medisin; svekket av høy alder; alderdomssvak; skrøpelig alderstegen adj (alderstegent – alderstegne) gammel; tilårskommen alders tid jus; uttrykk som betegner at et rettsforhold er så gammelt at opprinnelsen er usikker alderstillegg s(n) (alderstillegget – alderstillegg – alderstilleggene/alderstillegga) 1 i lønn til lønnen kommer to ~ med tre års mellomrom; lærernes ~ er 6000 kr hvert tredje år; årlige ~; din gasje blir kr 400 000 per år med årlige ~ à 8000 kr inntil topplønn, 480 000 kr, er nådd 2 sjøfart; i sjøforsikring; tillegg for skips alder 3 spøkefullt om vekt; det som man legger på seg etter som man blir eldre alderstrinn s(n) (alderstrinnet – alderstrinn – alderstrinnene/alderstrinna) på et tilsvarende ~ alderstrygd s(m/f) (alderstrygden/alderstrygda – alderstrygder – alderstrygdene) alderspensjon; (se trygd) I alderstrygdet el. alderstrygda s(m) alderstrygdet person; pensjonert; pensjonist II alderstrygdet el. alderstrygda adj (alderstrygdet – alderstrygdede/alderstrygdete) om person; med alderstrygd; pensjonert aldinere s (aldinerne) flertall; litteratur; bøker som er blitt trykket i perioden 1494-1598 hos Aldus Manutius og hans etterkommere i Venezia aldol s(m) (aldolen) kjemi; organisk stoff som brukes ved fremstilling av plast aldolkondensasjon s(m) (aldolkondensasjonen – aldolkondensasjoner – aldolkondensasjonene) kjemi aldose s(m) (aldosen – aldoser – aldosene) kjemi; sukkerart med de samme egenskapene som aldehyd, f. eks. druesukker aldosteron s(n) (aldosteronet – aldosteron/aldosteroner – aldosteronene/aldosterona) kjemi; hormon aldre v (aldrer – aldret/aldra – aldret/aldra) gjøre gammel el. eldre

aldrende adj (aldrende – aldrende) som er i ferd med å bli gammel; eldre; tilårskommen aldres v (aldres – aldredes – aldres) bli gammel el. eldre; eldes -aldret el. -aldra i sammensetninger aldri adv 1 ikke noensinne nesten ~; sjelden eller ~; ~ ... mer; ~ kom de på besøk mer, og ~ skrev de formelt jeg ser ham aldri ~ jeg kommer aldri til å få se ham mer ~ mer krig! jeg skal ~ snakke med deg mer! ~ noensinne overhodet aldri jeg har ~ sett henne; jeg trodde ~ jeg skulle blitt ferdig; det ble ~ aktuelt; du har da vel ~ ...; du har da vel ~ vært så dum å miste pengene dine? du mener da vel ~ det? man kan ~ vite; bry deg ~ (,ikke) om det; han viste henne ~ den minste oppmerksomhet lenger, slik som før i tiden, og ~ kom han med en hyggelig bemerkning; nå eller ~; overhodet ~; nå har jeg ~ hørt så galt! nå har jeg ~ hørt (,sett) på maken! du tror da vel ~ at ...; det kan jeg ~ tro; ~ i livet; det går ~ i verden; du er ~ i verden 18! Jeg sa ham det rett opp i ansiktet; ~ i verden om du det gjorde! jeg har ikke lest en roman på ~ så lenge; ~ så snart ... før ikke før ... før ~ så snart hadde han sett meg før ...; dette kan vel ~ være klærne dine? det skulle vel ~ være Halvorsen? du skulle vel ~ ha glemt å legge brevet i postkassen? en mann som ~ går på akkord med samvittigheten sin 2 på ingen måte; slett ikke; ingenlunde 3 om svært høy grad jeg har ventet ~ så lenge; jeg har ikke lest en roman på ~ så lenge; ~ så lite; om han er ~ så rik; om han hadde ~ så mange 4 ordspråk ~ så galt at det ikke er godt for noe; bedre sent enn ~; en skal ~ si ~ aldring s(m/f) (aldringen/aldringa) det å bli gammel el. eldre; elding aldringsbestandig adj (aldringsbestandig – aldringsbestandige) aldringsfast adj (aldringsfast – aldringsfaste) aldringsfasthet s(m/f) (aldringsfastheten) aldringsprosess s(m) (aldringsprosessen – aldringsprosesser – aldringsprosessene) fysiologi aldringsprøve s(m/f) (aldringsprøven/aldringsprøva – aldringsprøver – aldringsprøvene) ale v (aler – alet/alte – alet/alt) 1 fø (opp el. frem); fostre (opp) ~ opp griser; ~ på fø på 2 refleksivt ~ seg til en ny gris (jf. avle); (se avl og oppdrett) aleatorikk s(m) (aleatorikken) musikk; improvisert musikk aleatorisk adj (aleatorisk – aleatoriske) sjelden; tilfeldig; på slump Aleksander personnavn; ~ den store Aleksandria geografi; historisk; by i det gamle Egypt aleksandriner s(m) (aleksandrineren – aleksandrinere – aleksandrinerne) verselære aleksandrinsk adj (aleksandrinsk – aleksandrinske) som stammer fra Aleksander den store el. Alexandria ~ teologi; den -e bibeloversettelsen Septuaginta aleksandritt s(m) (aleksandritten – aleksandritter – aleksandrittene) mineralogi; smykkesten aleksi s(m) (aleksien) medisin; tap el. svekkelse av leseevne etter etter hjerneskade; (jf. dysleksi)

Bokstaven A 47


aleksitymi

aleksitymi s(m) (aleksitymien) psykologi; manglende

evne til å sette ord på følelser alemanner s(m) (alemanneren – alemannere – alemannerne) historisk; fellesbetegnelse på sørtyske småstammer fra folkevandringstiden I alemannisk s(m/n) (ubøyelig) fellesbetegnelse på enkelte sørtyske dialekter II alemannisk adj (alemannisk – alemanniske) historisk; som gjelder alemannere alen s(m/f) (alenen/alna – alner/alen – alnene) 1 gammelt lengdemål; 0,6727 m 2 i uttrykkene være to ~ av samme stykke være helt like legge en ~ til sin vekst bli flinkere alenbred el. alenbrei adj (alenbredt – alenbrede) som er en alen bred alendyp e. alendjup adj (alendypt – alendype) som er en alen dyp alene el. aleine adv 1 for seg selv; på egen hånd; enslig bo ~; helt ~; han gjorde det (helt) ~; jeg er helt ~ i dag; det har han funnet på helt ~; en ulykke kommer sjelden ~; vent til vi blir ~; stå ~ i verden; la meg være ~; la meg være ~ med ham; forbryteren har ikke vært ~ om det; du er ikke ~ om å ha en universitetseksamen; det er du ikke ~ om å mene 2 bare; kun; utelukkende ikke ~ fordi ...; ikke ~ ... men også; ~ i Oslo bare i Oslo ~ ene og ~ for å ... mennesket lever ikke av brød ~; tjene Gud ~; ~ tanken på det alenefar el. aleinefar s(m) (alenefaren – alenefedre – alenefedrene) enslig far; alenepappa aleneforelder el. aleineforelder s(m) (aleneforelderen – aleneforeldre – aleneforeldrene/aleneforeldra) enslig far el. mor være ~ med en liten datter på tre år aleneforsørger el. aleineforsørger s(m) (aleneforsørgeren – aleneforsørgere – aleneforsørgerne) eneforsørger alenegang el. aleinegang s(m) (alenegangen) alenemor el. aleinemor s(m/f) (alenemoren/alenmora – alenemødre/alenemødrer – alenemødrene) enslig mor; alenemor aleneomsorg el. aleineomsorg s(m) (aleneomsorgen) om forelder ha -en for barna alenetid s; tid da man kan slappe av og ikke ha noen forpliktelser; egentid; (jf. kvalitetstid) alenhøy el. alenhøg adj (alenhøyt – alenhøye) som er en alen høy alenlang adj (alenlangt – alenlange) som er en alen lang; (se også alendyp; alenbred; alenhøy; alentykk) alenmål s(n) (alenmålet – alenmål – alenmålene/ alenmåla) alenstokk s(m) (alenstokken – alenstokker – alenstokkene) alentykk el. alentjukk adj (alentykt – alentykke) som er en alen tykk alenvis adv Aleppo geografi; by i Syria aleppofuru s(m/f) (aleppofuruen/aleppofurua – aleppofuruer – aleppofuruene) botanikk

48 Den store norske bokmålsordboka

I alert s; i uttrykket være på -en være beredt el forberedt II alert adj (alert – alerte) dagligtale; hurtig; kvikk aleurometer s(n) (aleurometeret/aleurometret – aleurometre/aleurometer – aleurometrene/aleurometra) teknikk; instrument som måler hvetemelets hevningsevne aleuronatmel el. aleuronatmjøl s(n) (aleuronatmelet) mel som er laget av de ytterste delene av kornet aleuronkorn s(n) (aleurnkornet – aleuronkorn – aleuronkornene/aleuronkorna) biologi; proteinkorn i frø aleut s(m) (aleuten – aleuter – aleutene) person fra Aleutene Aleutene geografi; øyrekke i Stillehavet aleutian-syke el. aleutian-sjuke s(m) veterinærfag I aleutisk s(m) el. (n) (ubøyelig) språk II aleutisk adj (aleutisk – aleutiske) som gjelder Aleutene og aleuter alexanderteknikk s(m) (alexanderteknikken) alternativ medisin Alexandria geografi; by i Egypt I alfa s(m) (alfaen – alfaer – alfaene) 1 bokstav i det greske alafabetet ~ og omega det avgjørende; det helt sentrale; hovedsaken 2 i radiokommunikasjon: bokstaven A II alfa s(m) (alfaen – alfaer – alfaene) botanikk: se alfagress alfa- i sammensetninger alfapartikler; alfastråler alfaaminosyre s(m/f) (alfaaminosyren/alfaaminosyra – alfaaminosyrer – alfaaminosyrene) kjemi I alfabet s(n) (alfabetet – alfabet/alfabeter – alfabetene/ alfabeta) fast ordnet rekke av bokstaver i et språk han kan ikke -et II s(m) (alfabeten – alfabeter – alfabetene) person som kan lese og skrive alfabetisere v (alfabetiserer – alfabetiserte – alfabetisert) 1 ordne alfabetisk ~ en liste 2 overføre til el. innføre et alfabet 3 skole; undervise analfabeter i lesing lese og skriving alfabetiseringsmetode s(m) (alfabetiseringsmetoden – alfabetiseringsmetoder – alfabetiseringsmetodene) alfabetiseringsprinsipp s(n) (alfabetiseringsprinsippet – alfabetiseringsprinsipper/alfabetiseringsprinsipp – alfabetiseringsprinsippene/alfabetiseringsprinsippa) alfabetiseringsregel s(m) (alfabetiseringsregelen – alfabetiseringsregler – alfabetiseringsreglene) I alfabetisk adj (alfabetisk – alfabetiske) etter alfabetet en ~ fortegnelse over; ~ orden; ~ tegnsett II alfabetisk adv; på alfabetisk vis ordne noe ~ alfabetmappe s(m/f) (alfabemappen/alfabetmappa – alfabetmapper – alfabetmappene) alfabetsystem s(n) (alfabetsystemet – alfabetsystem/ alfabetsystemer – alfabetystemene/alfabetsystema) alfablokker s(m) medisin; i flertall alfabrikk s(m) (alfabrikken – alfabrikker – alfabrikkene) kortord alfacellulose el. alfasellulose s(m) (alfacellulosen) kjemi


algolagniker

alfadesintegrasjon s(m) (alfadesintegrasjonen) alfaemisjon s(m) (alfaemisjonen – alfaemisjoner – alfaemisjonene)

alfafiber s(m) (alfafiberen – alfafibre/alfafibere/ alfafibrer – alfafiberne/alfafibrene) teknikk

alfagress el. alfagras s(n) (alfagresset) botanikk; se

espartogress alfahann s(m) (alfahannen – alfahanner – alfahannene) dominerende mannsperson; (jf. alfahunn) alfaheliks s(m) (alfaheliksen – alfahelikser – alfaheliksene) alfahunn s(m) (alfahunnen – alfahunner – alfahunnene) dominerende kvinne; (jf. alfahann) alfajern s(n) (alfajern) alfakammer s(n) (alfakammeret – alfakammer/ alfakamre – alfakamrene/alfakamra) alfakarbon s(n) (alfakarbonet) alfakrøll s(m) (alfakrøllen) IKT; se krøllalfa alfalfa s(m) (alfalfaen – alfalfaer – alfalfaene) botanikk; lusern alfa-linolensyre s(m/f) (alfa-linolensyren/alfalineolensyra) kjemi alfanumerisk adj (alfanumerisk – alfanumeriske) IKT; som inneholder både bokstaver og tall -e data alfapapir s(n) (alfapapiret) alfapar s(n) (alfaparet – alfapar – alfaparene/alfapara) alfapartikkel s(m) (alfapartikkelen – alfapartikler – alfapartiklene) fysikk; positivt ladet partikkel som består av to protoner og to nøytroner; i flertall alfapartikler alfareseptorhemmer s(m) (alfareseptorhemmeren) medisin alfastråle s(m) (alfastrålen – alfastråler – alfastrålene) fysikk; se alfapartikkel alfastråling s(m/f) (alfastrålingen/alfastrålinga – alfastrålinger – alfastrålingene) fysikk al fine til enden alfolie s(m) (alfolien – alfolier – alfoliene) alfons s(m) (alfonsen – alfonser – alfonsene) sjelden el. gammeldags; hallik; kobler; rufer alfonseri s(n) (alfonseriet) sjelden el. gammeldags; hallikvirksomhet; koblervirksomhet al fresco adv; kunst; om veggmaleri; på våt mur male ~ (jf. al secco) alfurer s(m) (alfurer – alfurene) indoaustralsk folkegruppe alfuru s(m) (alfuruen/alfurua – alfuruer – alfuruene) botanikk; se malmfuru alfvénbølge s(m) (alfvénbølgen/alfvénbølga – alfvénbølger – alfvénbølgene) fysikk alfvénhastighet s(m/f) (alfvénhastigheten/ alfvénhastigheta) fysikk Algarve geografi; landskap i Portugal alge s(m) (algen – alger – algene) botanikk; tang grønn~; trådformede grønne -r (se båndalge; grønnalge)

algeaktig adj (algeaktig – algeaktige) botanikk algebra s(m) (algebraen – algebraer – algebraene)

matematikk 1 regning med ligninger 2 (lærebok i) bokstavregning algebraisk adj (algebraisk – algebraiske) matematikk; som gjelder algebra algeeter s(m) (algeeteren – algeetere – algeeterne) zoologi; fisk; karpefisk algeforsker s(m) (algeforskeren – algeforskere – algeforskerne) biologi; algolog; fykolog algeforskning s(m/f) (algeforskningen) biologi; algologi; fykologi algeklase s(m) (algeklasen – algeklaser – algeklasene) algelære s(m/f) (algelæren/algelæra) biologi algemiddel s(n) (algemiddelet/algemidlet) kjemi algeoppblomstring s(m/f) (algeoppblomstringen/ algeoppblomstringa) biologi -en langs norskykysten Alger geografi; hovedstaden i Algerie Algerie geografi; land i Nord-Afrika algerier s(m) (algerieren – algeriere – algerierne) person fra Algerie algerievin s(m) (algerievinen – algerieviner – algerievinene) I algerisk s(m) (algerisken) språk snakke ~ II algerisk adj (algerisk – algeriske) som gjelder Algerie og algeriere algesi s(m) (algesien) medisin; følsomhet for smerter algesopp s(m) (algesoppen – algesopper – algesoppene) botanikk algespore s(m) (algesporen – algesporer – algesprene) algesyre s(m/f) (algesyren/algesyra – algesyrer – algesyrene) kjemi; alginsyre algevekst s(m) (algeveksten) botanikk algi s(m) (algien) medisin; smertefornemmelse algicid s(n) (algicidet – algicid/algicider – algicidene/ algicida) middel mot algevekst algin s(n) (alginet) biologi; kjemi; gelatinaktig substans fra alger alginat s(n) (alginatet – alginat/alginater – alginatene/ alginata) kjemi; salt av alginsyre alginatfiber s(m) (alginatfiberen – alginatfibere/ alginatfibre/alginatfibrer – alginatfibrene/alginatfiberne) alginsyre s(m/f) (alginsyren/alginsyra – alginsyrer – alginsyrene) kjemi; algesyre algofobi s(m) (algofobien) psykologi; sykelig angst for smerte algofobisk adj (algofobisk – algofobiske) psykologi; som gjelder algofobi I Algol s(m) IKT; programmeringsspråk II Algol astronomi; dobbeltstjerne i Perseus algolagni s(m) (algolagnien) psykologi; fellesbetegnelse for masochisme og sadisme algolagniker s(m) (algolagnikeren – algolagnikere – algolagnikerne) psykologi; person som føler vellyst ved smerte

Bokstaven A 49


algolog

algolog s(m) (algologen – algologer – algologene) botanikk; person med algologi som fag algologi s(m) (algologien) biologi; botanikk; læren om algene algologisk adj (algologisk – algologiske) biologi; botanikk; som gjelder algologi algonkin s(n) ubøyelig; språkvitenskap; indiansk språkfamilie i Nord-Amerika algonkiner s(m) (algonkineren – algonkinere – algonkinerne) antropologi 1 person som tilhører en indianerstamme i Canada 2 person som snakker et språk av algonkin algonkinsk adj (algonkinsk – algonkinske) språkvitenskap; antropologi; som gjelder algonkin og algonkinere algonkium s(m) geologi; den nest eldste av de geologiske formasjonene algoritme s(m) (algoritmen – algoritmer – algoritmene) matematikk og IKT; entydig sett med instrukser for løsning av en oppgave algoritmiker s(m) (algoritmikeren – algoritmikere – algoritmikerne) algoritmisk adj (algoritmisk – algoritmiske) matematikk og IKT; som gjelder algoritmer I algrafi s(m) (algrafien) typografi; trykkemetode der man bruker aluminiumsplater II algrafi s(n) (algrafiet – algrafi/algrafier – algrafiene/ algrafia) typografi; aluminiumstrykk ali arabisk tittel; "den høye" I alias s(n) (aliaset – alias/aliaser – aliasene/aliasa) påtatt navn; dekknavn II alias adv; også kalt; den samme som alibi s(n) (alibiet – alibi/alibier – alibiene/alibia) 1 jus; bevis for at man var på et annet sted enn på åstedet da en forbrytelse ble begått ha et ~; jeg har et vanntett ~; bevise -et sitt; skaffe seg et ~; undersøke noens ~ 2 påskudd; kamuflasje finne et ~ for å reise på ferie Alicante geografi; by i Spania alidade s(m) (alidaden – alidader – alidadene) teknikk; bevegelig arm på vinkelmålingsinstrument alidadesirkel s(m) (alidadesirkelen – alidadesirkler – alidadesirklene) alienabel adj (alienabelt – alienable) avhendelig; omsettelig alienasjon s(m) (alienasjonen) sjelden; fremmedgjøring; fremmedgjorthet alienere v (alienerer – alienerte – alienert) sjelden; fremmedgjøre alifatisk adj (alifatisk – alifatiske) kjemi; som hører til fettrekken; ikke-syklisk -e forbindelser I alikvant s(m) (alikvanten – alikvanter – alikvantene) matematikk; alikvant tall II alikvant adj (alikvant – alikvante) matematikk; som ikke går opp i et annet tall I alikvot s(m) (alikvoten – alikvoter – alikvotene) matematikk; tall som går opp i et annet tall; delmengde

50 Den store norske bokmålsordboka

II alikvot adj (alikvot – alikvote) matematikk; som gjelder alikvot alikvottone s(m) (alikvottonen – alikvottoner – alikvottonene) musikk; overtone alimentasjon s(m) (alimentasjonen) underhold alimentasjonsbidrag s(n) (alimentasjonsbidraget – alimentasjonsbidrag – alimentasjonsbidagene/ alimentasjonsbidraga) økonomi alimentere v (alimenterer – alimenterte – alimentert) forsørge; pleie alimentær adj (alimentært – alimentære) som har med ernæringen å gjøre alindustri s(m) (alindustrien – alindustrier – alindustriene) alinea s(m) ( – – ) typografi alisyklisk adj (alisyklisk – alisykliske) kjemi; som har et innhold av én el. flere karbonatomringer som ikke er benzenringer alitt s(m) (alitten) metallurgi; legering av jern og aluminium alittere v (alitterer – alitterte – alittert) metallurgi; gi jern og stål et belegg av aluminium alizarin s(n) (alizarinet) kjemi; fargestoff alizarinblått s(n) alizarinfarge s(m) (alizarinfargen – alizarinfarger – alizarinfargene) alizaringult s(n) alizaron s(n) (alizaronet) kjemi; fargestoff; alizarin alkalde s(m) (alkalden – alkalder – alkaldene) spansk øvrighetsperson alkali s(n) (alkaliet – alkali/alkalier – alkaliene/alkalia) kjemi; syrenøytraliserende stoff alkalicellulose el. alkalisellulose s(m) (alkalicellulosen) kjemi alkalifri adj (alkalifritt – alkalifrie) kjemi; som ikke inneholder alkali alkalijord s(m/f) (alkalijorden/alkalijorda) geologi alkalimetall s(n) (alkalimetallet – alkalimetall/ alkalimetaller – alkalimetallene/alkalimetalla) kjemi alkalimeter s(n) (alkalimeteret/alkalimetret – alkalimeter/alkalimetre – alkalimetrene/alkalimetra) kjemi; teknikk; instrument til å måle baselengde alkalimetri s(m) (alkalimetrien) kjemi; analyse til kvantitativ bestemmelse av baser alkalimetrisk adj (alkalimetrisk – alkalimetriske) kjemi; som gjelder alkalimetri alkalireaktivitet s(m) (alkalireaktiviteten) kjemi alkalireserve s(m) (alkalireserven – alkalireserver – alkalireserver) kjemi alkalisasjon s(m) (alkalisasjonen) kjemi alkalisere v (alkaliserer – alkaliserte – alkalisert) kjemi; gjøre alkalisk alkalisk adj (alkalisk – alkaliske) kjemi; basisk; syrenøytraliserende ~ bad; ~ uttrekk; ~ reaksjon


alkoholistomsorg

alkalisåpe s(m/f) (alkalisåpen/alkalisåpa – alkalisåper – alkalisåpene) alkalitet s(m) (alkaliteten) kjemi; alkaliinnhold alkaloid s(n) (alkaloidet – alkaloid/alkaloider – alkaloida/alkaloidene) kjemi 1 basisk stoff som brukes i den farmasøytiske industrien 2 giftslag som blir utvunnet av alkaloid alkalose s(m) (alkalosen) medisin; økt pH i blodet alkan s(n) (alkanet – alkan/alkaner – alkanene/alkana) kjemi alkanna s(m) (alkannaen – alkannaer – alkannaene) botanikk; plante alkannarot s(m/f) (alkannaroten/alkannarota – alkannarøtter – alkannarøttene) botanikk alkannarødt s(n) alkannin s(n) kjemi; naturlig fargestoff alke s(m/f) (alken/alka – alker – alkene) zoologi spissnebbet ~ lomvi; (se alkekonge) overført; i uttrykket full som ei ~ svært full; dagligtale: dritings alkefamilien s(m) zoologi; fugl alkefugl s(m) (alkefuglen – alkefugler – alkefuglene) zoologi; fugl; alke alkejakt s(m/f) (alkejakten/alkejakta – alkejakter – alkejaktene) alkekonge s(m) (alkekongen – alkekonger – alkekongene) zoologi; fugl; se alke; geirfugl; teiste alken s(n) (alkenet – alken/alkener – alkenene/alkena) kjemi; hydrokarbon med dobbeltbinding alkener s(m) kjemi; olefiner alkeslekt s(m/f) (alkeslekten/alkeslekta – alkeslekter – alkeslektene) alkis s(m) (alkisen – alkiser – alkisene) dagligtale; kortord for alkoholiker alkjemi s(m) (alkjemien) se alkymi alko- prefiks; fork. for alkohol, f.eks. i ord som alkotest alkohol s(m) (alkoholen – alkoholer – alkoholene) 1 kjemi; fargeløs væske som inneholder karbon, oksygen og hydrogen, tidligere kalt etanol og metanol 2 brennevin bruke ~; misbruke ~; kong Alkohol brennevinsdjevelen nyte ~; påvirket (av ~); han er forsiktig med ~ når han kjører bil; for mye ~ i blodet alkoholat s(n) (alkoholatet – alkoholat/alkoholater – alkoholatene/alkoholata) kjemi; alkohol med metall i stedet for hydrogenatom i hydroksylgruppen alkoholavgift s(m/f) (alkoholavgiften/alkoholavgifta) økonomi; politikk alkoholbeskatning s(m/f) (alkoholbeskatningen/ alkoholbeskatninga) økonomi; politikk; alkoholavgift alkoholbruk s(m/n) (alkoholbruken/alkoholbruket) bruk av alkohol; (jf. alkoholforbruk) alkoholdrikk s(m) (alkoholdrikken – alkoholdrikker – alkoholdrikkene) drikk som inneholder alkohol alkoholekstrakt s(m) (alkoholekstrakten – alkoholekstrakter – alkoholekstraktene)

alkoholfattig adj (alkoholfattig – alkoholfattige) som inneholder lite alkohol; alkoholsvak alkoholforbindelse s(m) (alkoholforbindelsen – alkoholforbindelser – alkoholforbindelsene) alkoholforbruk s(m/n) (alkoholforbruket) alkoholkonsum redusere -et sitt drikke mindre alkoholforbud s(n) (alkoholforbudet – alkoholforbud – alkoholforbudene/alkoholforbuda) medisin; forbud mot alkohol hun har fått ~ av legen sin alkoholforgiftning s(m/f) (alkoholforgiftningen/ alkoholforgiftninga – alkoholforgiftninger – alkoholforgiftningene) medisin; forgiftning som skyldes høyt alkoholinntak alkoholforsorg s(m/f) (alkoholforsorgen/ alkoholforsorga) historisk alkoholfri adj (alkoholfritt – alkoholfrie) uten alkohol ~ drink (,drikk) alkoholgehalt s(m) (alkoholgehalten – alkoholgehalter – alkoholgehaltene) gammeldags: se alkoholinnhold alkoholgjæring s(m/f) (alkoholgjæringen/ alkoholgjæringa) kjemi; nedbryting av karbohydrat til etanol og karbondioksid alkoholholdig adj (alkoholholdig – alkoholholdige) som inneholder alkohol; alkoholisk; spirituøs meget ~; e drikker alkoholholdighet s(m/f) (alkoholholdigheten) alkoholinnhold alkoholiker s(m) (alkoholikeren – alkoholikere – alkoholikerne) medisin; alkoholist; person som er avhengig av alkohol; (se dranker; periodedranker; vanedranker) alkoholinnhold s(n) (alkoholinnholdet – alkoholinnhold – alkoholinnholdene/alkoholinnholda) innhold av alkohol; alkoholprosent; alkoholholdighet et høyt ~ alkoholisere v (alkoholiserer – alkoholiserte – alkoholisert) utsette for el. ødelegge med alkohol alkoholisering s(m/f) (alkoholiseringen/ alkoholiseringa) det å alkoholisere(s) alkoholisert adj (alkoholisert – alkoholiserte) om person; ødelagt av alkohol en ~ mann alkoholisk adj (alkoholisk – alkoholiske) som inneholder alkohol alkoholisme s(m) medisin (alkoholismen) 1 avhengighet av alkohol 2 kronisk alkoholforgiftning alkoholist s(m) (alkoholisten – alkoholister – alkoholistene) sjelden; alkoholiker; alkoholmisbruker alkoholanstalt s(m) (alkoholanstalten – alkoholanstalter – alkoholanstaltene) historisk alkoholisthjem el. alkoholistheim s(n) (alkoholisthjemmet – alkoholisthjem – alkoholisthjemmene/alkoholisthjemma) medisin; historisk alkoholkonsentrasjon s(m) (alkoholkonsentrasjonen) for høy ~ i blodet alkoholistomsorg s(m) (alkoholistomsorgen) medisin

Bokstaven A 51


alkohollov

alkohollov s(m) (alkoholloven – alkohollover – alkohollovene) jus

alkohollovgivning el. alkohollovgi(v)ing s(m/f) (alkohollovgivningen/alkohollovgivninga) jus en restriktiv ~ alkoholmisbruk s(m/n) (alkoholmisbruken/ alkoholmisbruket) medisin; misbruk av alkohol alkoholmisbruker s(m) (alkoholmisbrukeren) medisin; person som misbruker alkohol alkoholmåler s(m) (alkoholmåleren – alkoholmålere – alkoholmålerne) alkoholmåling s(m/f) (alkoholmålingen/ alkoholmålinga – alkoholmålinger – alkoholmålingene) alkoholnytelse s(m) el. alkoholnyting (m/f) (alkoholnytelsen – alkoholnytelser – alkoholnytelsene) 1 det å nyte alkohol 2 alkoholbruk (overdreven) ~ (se alkoholmisbruk) alkoholometer s(n) (alkoholometret/alkoholometeret – alkoholometer/alkoholometre – alkoholometrene/ alkoholometra) teknikk; alkoholmåler alkoholometri s(m) (alkoholometrien) alkoholmåling alkoholparalyse s(m) (alkoholparalysen – alkoholparalyser – alkoholparalysene) medisin alkoholproblem s(n) medisin; drikkeproblem grunnene til -et varierer; omfanget av nasjonens ~; ha et ~ alkoholpromille s(m) (alkoholpromillen – alkoholpromille/alkoholpromiller – alkoholpromillene) medisin alkoholprosent s(m) (alkoholprosenten – alkoholprosent/alkoholprosenter – alkoholprosentene) kjemi; alkoholinnhold alkoholprøve s(m/f) (alkoholprøven/alkoholprøva – alkoholprøver – alkoholprøvene) promilleprøve alkoholpåvirket adj (alkoholpåvirket – alkoholpåvirkede/alkoholpåvirkete) el. alkoholpåvirka (alkoholpåvirka – alkoholpåvirka) påvirket av alkohol; beruset; drukken alkoholpåvirkning s(m/f) (alkoholpåvirkningen/ alkoholpåvirkninga) beruselse under ~ når man har drukket alkoholradikal s(n) (alkoholradikalet – alkoholradikal/ alkoholradikaler – alkoholradikalene/alkoholradikala) alkoholreklame s(m) (alkoholreklamen – alkoholreklamer – alkoholreklamene) handel; reklame for alkohol forbud mot ~ alkoholskadet adj (alkoholskadet – alkoholskadede/ alkoholskadete) el. alkoholskada (alkoholskada – alkoholskada) el. alkoholskadd (alkoholskadd – alkoholskadde) medisin; om person; skadet av alkohol være ~ alkoholskatt s(m) (alkoholskatten – alkoholskatter – alkoholskattene) økonomi; skatt på alkohol; alkoholavgift innføre en ~ alkoholstatistikk s(m) (alkoholstatistikken) alkoholsterk adj (alkoholsterkt – alkoholsterke) med høyt alkoholinnhold

52 Den store norske bokmålsordboka

alkoholstyrke s(m) (alkoholstyrken – alkoholstyrker – alkoholstyrkene) alkoholsvak adj (alkoholsvakt – alkoholsvake) med lavt alkoholinnhold alkoholtrang s(m) (alkoholtrangen) medisin; (sykelig) trang til alkohol; alkoholsug ha ~ alkoholyse s(m) (alkoholysen) kjemi; kjemisk reaksjon alkolås s(m/n) (alkolåsen/alkolåset – alkolåser/alkolås – alkolåsene/alkolåsa) alkoman adj (alkomant – alkomane) medisin; avhengig av alkohol alkomani s(m) (alkomanien) medisin; alkoholavhengighet alkometer s(n) (alkometeret/alkometret – alkometre/ alkometer – alkometrene/alkometra) teknikk; promillemåler alkotest s(m) (alkotesten – alkotester – alkotestene) medisin; promilleprøve; promillemåling de lot ham ta en alkove s(m) (alkoven – alkover – alkovene) arkitektur; seng innebygget i vegg; lite sengerom; (se sovealkove) alkyd s(n) (alkydet – alkyd/alkyder – alkydene/alkyda) kjemi alkydemalje s(m) (alkydemaljen – alkydemaljer – alkydemaljene) alkydharpiks s(m) (alkydharpiksen – alkydharpikser – alkydharpiksene) alkydlakk s(m) bygg (alkydlakken – alkydlakker – alkydlakkene) alkydmaling s(m/f) bygg (alkydmalingen/alkydmalinga – alkydmalinger – alkydmalingene) alkydplast s(m) (alkydplasten – alkydplaster – alkydplastene) alkyl s(n) (alkylet – alkyl/alkyler – alkylene/alkyla) kjemi alkylere v (alkylerer – alkylerte – alkylert) kjemi; i kjemisk forbindelse; innføre en alkylgruppe alkylering s(m/f) (alkyleringen/alkyleringa – alkyleringer – alkyleringene) kjemi; det å alkylere alkylgruppe s(m/f) (alkylgruppen/alkylgruppa – alkylgrupper – alkylgruppene) alkylhalogenid s(n) (alkylhalogenidet – alkylhalogenid/alkylhalogenider – alkylhalogenidene/ alkylhalogenida) kjemi alkymi s(m) (alkymien) gullmakerkunst; gullmakeri alkymist s(m) (alkymisten – alkymister – alkymistene) gullmaker alkymistisk adj (alkymistisk – alkymistiske) som gjelder alkymi alkyn s(n) (alkynet – alkyn/alkyner – alkynene/alkyna) kjemi all, alt ( flertall alle) pron, adv, konj 1 pron; substantivisk bruk alt 1 alt sammen; det hele 2 hva som helst alt annet; alt annet enn dum; all engelsk (,norsk); hun er mitt ett og alt; det var alt det var det hele det betyr alt for ham; fremfor alt; ønske noen alt godt; alt


allelopati

hva gammeldags hvorom alt er slik det nå en gang er 15 i alt; han fikk 100 poeng i alt; utgjøre i alt; alt i alt; 5000 kr alt i alt; det blir 23 alt i alt; i ett og alt; ikke for alt i verden; alt mulig; vi mangler absolutt alt mulig; alt sammen; alt er tapt; alt tatt i betraktning; når alt kommer til alt; han er i stand til alt; tross alt; alt vel! alt vel om bord; alle 1 samtlige alle er glade 2 hvem som helst alle andre 1 alle andre ble drept 2 enhver annen alle andre ville ha sagt ja; alle de andre; alle og enhver; han drikker med alle og enhver; én gang for alle; én for alle og alle for én; alle dere; alle sammen; alle som en; alle tre; alle vi som ...; de var alle soldater; det er noe som alle vet; vinne alles aktelse; alles øyne vendte seg mot henne 2 pron; adjektivisk bruk all, alt, alle; alt smøret; alle eplene; alle deler av; alle deler av befolkningen; alle hverdager; alle mann på dekk! alle mennesker; alt menneskelig; på alle måter; han har all grunn til å; i all korthet; all mulig pynt (og stas); all mulighet for; all verden; hva i all verden skal jeg gjøre? uten all verdi; han arbeider alt (det) han kan; jeg skynder meg alt (det) jeg kan; det nytter ikke alt det jeg arbeider; alt det han ropte, kom hun ikke tilbake overført gå over alle grenser; til alt hell; alle slags; alle slags mennesker; alle slags blomster (se allslags) 3 adv alt allerede må du gå alt? jeg har skrevet halvparten alt; alt samme dag; alt etter; alt etter behov; alt etter som; alt etter som du går opp eller ned; alt etter hva vi tjener; alt etter som man vil; alt (,helt) fra han var født 4 konj all den tid ... siden; da all den tid (,så lenge) han nekter, er det ingenting vi kan gjøre; all den tid hun ikke kommer (,har kommet), må hun ha glemt det Allah religion; Islam; det arabiske ordet for Gud Allahabad geografi; by i India allaktivitetssenter s(n) (allaktivitetssenteret/ allaktivitetssentret – allaktivitetssenter/allaktivitetssentre – allaktivitetssentrene/allaktivitetssentra) allantois s(m) (allantoisen – allantoiser – allantoisene) anatomi; utposning av fostertarmen allarabisk adj (allarabisk – allarabiske) allargando adv; musikk; bredere og stigende allativ s(m) (allativen – allativer – allativene) språkvitenskap; betegner det som noe kommer til el. som noe legges på allativisk adj (allativisk – allativiske) språkvitenskap; som gjelder allativ allbruk s(m/n) (allbruken/allbruket) allbruksbil s(m) (allbruksbilen – allbruksbiler – allbruksbilene) flerbruksbil allbruksbåt s(m) (allbruksbåten – allbruksbåter – allbruksbåtene) sjøfart allbrukshus s(n) (allbrukshuset – allbrukshus – allbrukshusene/allbrukshusa) arkitektur; bygg alle se ovf.: all, alt 1 og 2 allé s(m) (alléen/alleen – alléer/alleer – alléene/alleene) gate el. vei med trær på begge sider; aveny; bulevard kastanje~ allébeplantning s(m/f) (allébeplantningen/

allébeplantninga – allébeplantninger – allébeplantningene) Allegheny geografi; elv i USA Alleghenyfjellene el. Allegenyfjella geografi; fjellrekke i USA allegori s(m) (allegorien – allegorier – allegoriene) bildetale; utvidet metafor allegorisere v (allegoriserer – allegoriserte – allegorisert) uttrykke ved bruk allegori allegorisk adj (allegorisk – allegoriske) billedlig; som en allegori ~ fremstilling allegramente adv; musikk; raskt og muntert I allegretto s(m) (allegrettoen – allegrettoer – allegrettoene) musikk; stykke som skal spilles allegretto II allegretto s(n) (allegrettoet – allegretto/allegrettoer – allegrettoene/allegrettoa) musikk; del av stykke som skal spilles allegretto III allegretto adv; musikk; temmelig hurtig; langsommere enn allegro spille ~ allegrettosats s(m) (allegrettosatsen – allegrettosatser – allegrettosatsene) musikk allegrettotempo s(n) (allegrettotempoet – allegrettotempo/allegrettotempoer/allegrettotempi – allegrettotempoene/allegrettotempiene/allegrettotempoa) musikk allegrissimo adv; musikk; svært hurtig I allegro s(m) (allegroen – allegroer – allegroene) musikk; sats som skal spilles allegro II allegro s(n) (allegroet – allegro/allegroer – allegroene/allegroa) musikk 1 allegrotempo 2 del av musikkstykke som skal spilles allegro III allegro adv; musikk; hurtig; kvikt og lystig allegrosats s(m) (allegrosatsen – allegrosatser – allegrosatsene) musikk allegrotempo s(n) (allegrotempoet – allegrotempoer/ allegrotempo/allegrotempi – allegrotempoene/ allegrotempiene/allegrotempoa) musikk; allegro allehelgensaften s(m) (allehelgensaftenen – allehelgensaftener – allehelgensaftenene) religion; 31. oktober; halloween allehelgensdag s(m) (allehelgensdagen – allehelgensdager – allehelgensdagene) religion 1 første søndag i november 2 katolisisme; 1. november I allehånde s(m) (allehånden) 1 krydder 2 alle slags ting II allehånde adj (allehånde – allehånde) sjelden el. gammeldags; i flertall: alle slags I allel s(n) (allelet – allel/alleler – allela/allelene) biologi; genvariant II allel adj (allelt – allele) biologi; som er allel allelomorf adj (alelomorft – alelomorfe) sammenhørende allelomorfisme s(m) (alelomorfismen) biologi; måten som alleler oppfører seg på allelopati s(m) (allelopatien) botanikk; nabovirkning mellom planter

Bokstaven A 53


allemande

allemande s(m) (allemanden – allemander –

allemandene) gammel tysk selskapsdans allemannsarbeid s(n) (allemannsarbeidet – allemannsarbeid/allemannsarbeider – allemannsarbeidene/allemannsarbeida) allemannsbate s(m) (allemannsbaten) allemannseie s(n) (allemannseiet) vanlig eiendel; (jf. felleseie) allemannsgode s(n) (allemannsgodet) allemannspike s(m/f) (alemannspiken/allemannspika – allemannspiker – allemannspikene) allemannsrett s(m) (allemannsretten) jus allemannstørn s(m) (allemannstørnen – allemannstørner – allemannstørnene) sjøfart allemannsvenn s(m) (allemannsvennen – allemannsvenner – allemannsvennene) populær, omgjengelig mann han er en ~ allen s(n) kjemi allenfals adv; gammeldags; i det minste aller adv; foran superlativ; se også forbindelsens annet ledd den ~ siste; den ~ rikeste av dem; den ~ vakreste; ~ best; ~ best som akkurat idet av ~ beste slag; ~ flest; de ~ fleste ... (jf. flertall: det store ~) dem er det ~ flest av; i de ~ fleste tilfeller; ~ forrest; de ~ færreste; de ~ færreste av dem; ~ først; det ~ første du må gjøre; fra ~ først av; ~ helligst; det ~ helligste; ~ helst; ~ helst ville jeg …; ~ helvetes; en ~ helvetes kar en pokker til kar ~ høyest; den ~ høyeste; ~ høyst; ~ kjærest; ~ lavest; dette området ligger ~ lavest; den ~ laveste (se også pris) ~ mest; for det ~ meste; ~ minst; den ~ minste; det var det ~ minste jeg kunne vente; i det ~ minste; han vet ikke det ~ minste om det; jeg er ikke det ~ minste fornærmet jeg er ikke fornærmet i det hele tatt ~ nederst; ~ nederst i; ~ nyest; ~ nærmest; hans ~ nærmeste; på det ~ nærmeste; ~ nødvendigst; det ~ nødvendigste; mangle det ~ nødvendigste; nekte seg det ~ nødvendigste ~; ~ nådigst; Hans Majestet har ~ nådigst behaget å ...; ~ senest; ~ sist; den ~ siste 1 den el. det som kommer sist 2 den nyeste vente til ~ sist; etter ~ siste mote; vente til ~ sist; ~ størst; av ~ største viktighet; ~ verst; ~ ytterst; den ~ ytterste fattigdom; ~ øverst; ~ øverst oppe i allerbest som konj; gammeldags; akkurat i det allerede adv 1 alt må du gå ~? jeg har skrevet halvparten ~; ~ den følgende dag allerede neste dag ~ første gang; ~ samme dag; ~ om ettermiddagen (samme dag); ~ for 200 år siden; ~ da den gang men ~ da var det problematisk; ~ nå; du har vel ~ fått brevet mitt nå; ~ av den grunn; ~ i dag kan vi si at prosjektet ser ut til å lykkes; vi bestilte varene ~ i april; ~ i det tolvte århundre; ~ som barn merker man at ....; ~ som gutt kunne han utføre kompliserte beregninger; ~ tidlig; ~ de gamle visste at ... 2 bare ~ den omstendigheten at ...; det er galt nok som det er ~; ~ tanken er ubehagelig; ~ dette er nok til å ...; ~ dette viser at ... I allergen s(n) (allergenet – allergen/allergener – allergenene/allergena) kjemi; stoff som fremkaller allergi II allergen adj (allergent – allergene) medisin; som fremkaller allergi

54 Den store norske bokmålsordboka

allergi s(m) (allergien – allergier – allergiene) medisin allergiker s(m) (allergikeren – allergikere – allergikerne) medisin; person som lider av allergi

allergiprøve s(m/f) (allergiprøven/allergiprøva –

allergiprøvene – allergiprøver) medisin; allergitest ta en ~ I allergisk adj (allergisk – allergiske) overført og medisin ~ overfor; ~ mot II allergisk adv; medisin reagere ~ på noe få en allergisk reaksjon pga. noe allergisk kontraktdermatitt s(m) medisin allergitest s(m) (allergitesten – allergitester – allergitestene) medisin; allergiprøve ta en ~; -en viser at ... allergiteste v (allergitester – allergitestet/allergitesta – allegitestet/allergitesta) medisin allergolog s(m) (allergologen – allergologer – allergologene) medisin; person som er spesialist på allergisykdommer; allergilege allergologi s(m) (allergologien) medisin; vitenskapen om allergi allergologisk adj (allergologisk – allergologiske) medisin; som gjelder allergologi alle sjelers dag s; katolisisme; minnefest for avdøde, 2. november alleslags adj; se allslags allesteds adv; gammeldags; overalt; alle steder allestedsfra adv; gammeldags; fra alle steder allestedshen adv; til alle steder allestedsnærvær s(n) (allestedsnærværet) ubikvitet allestedsnærværelse s(n) (allestedsnærværelset – allestedsnærværelser – allestedsnærværelsene/ allestedsnærværelsa) det å være allestedsnærværende allestedsnærværende adj (allestedsnærværende – allestedsnærværende) 1 som er el. fins overalt; omnipresent; ubikvitær 2 religion; særlig om guddom allétre s(n) (allétreet – allétre/allétrær – allétrærne/ allétrea) botanikk alleuropeisk adj (alleuropeisk – alleuropeiske) som gjelder alle landene i Europa; felleseuropeisk alle vegne adv; litterært el. gammeldags; overalt; allesteds allez intisær til hund; gå! allfader s(m) (allfaderen – allfedre – allfedrene) mytologi allfar s(m) (allfaren – allfedre – allfedrene) allfarvei el. allfarveg s(m) (allfarveien – allfarveier – allfarveiene) 1 vanlig ferdselsvei; ferdselsåre; også overført utenfor ~; bo utenfor ~ bo litt avsides 2 ordspråk på ~ gror aldri gress intellektuelle nyvinninger finner kun sted når man beveger seg utenfor gjengse tankebaner allfrelser s(m) (allfrelseren – allfrelsere – allfrelserne) religion allgod adj (allgodt – allgode)


allmennfølelse

allguddom s(m) mytologi allheimen s(m) (allheimen) litterært; universet allherre s(m) (allherren – allherrer – allherrene) allhær s(m) religion; i uttrykket Herren, Allhærs Gud allianse s(m) (alliansen – allianser – alliansene) især

politikk; forbund; koalisjon alliansefri adj (alliansefritt – alliansefrie) politikk; ikke tilsluttet militærpakt; nøytral alliansefrihet s(m) (alliansefriheten) politikk; nøytralitet alliansetraktat s(m) (alliansetraktaten – alliansetraktater – alliansetraktatene) politikk allidrett s(m) (allidretten – allidretter – allidrettene) sport; allsidig idrett drive med ~ allidrettsideal s(n) (allidrettsidealet) sport allidrettslag s(n) (allidrettslaget – allidrettslag – allidrettslagene/allidrettslaga) alliere v (allierer – allierte – alliert) 1 forene; slutte forbund; gå i forbund 2 refleksivt ~ seg med avtale samarbeid med; inngå allianse med; slå seg sammen med I alliert s(m) 1 bundsforvandt; forbundsfelle; koalisjonspartner en ~ 2 militærvesen; historisk; allianse bestående av Storbritannia og dets forbundsfeller under den andre verdenskrigen de -e II alliert adj (alliert – allierte) som er med i en allianse; forbundet; sammensluttet alligasjon s(m) (alligasjonen – alligasjoner – alligasjonene) metallurgi; faglig; (metall)blanding alligasjonsregning s(m/f) (alligasjonsregningen/ alligasjonsregninga – alligasjonsregninger – alligasjonsregningene) handel; blandingsregning alligator s(m) (alligatoren – alligatorer – alligatorene) zoologi; amerikansk krokodilleart alligatorklemme s(m) (alligatorklemmen) elektrisitet alligatorpære s(m/f) (alligatorpæren/alligatorpæra – alligatorpærer – alligatorpærene) botanikk; avokado alligatorskilpadde s(m/f) (alligatorskilpadden/ alligatorskilpadda – alligatorskilpadder – alligatorskilpaddene) zoologi; snappskilpadde alligatorskinn s(n) (alligatorskinnet – alligatorskinn – alligatorskinnene/alligatorskinna) skinn av alligator alligere v (alligerer – alligerte – alligert) faglig; blande; tilsette allikevel adv; likevel; ikke desto mindre; tross alt jeg føler meg ikke bra, men jeg skal komme ~ allitterasjon s(m) (allitterasjonen – allitterasjoner – allitterasjonene) metrikk; bokstavrim; stavrim allittere v (allitterer – allitterte – allittert) metrikk; danne el. inneholde bokstavrim ~ med allkjærlig adj (allkjærlig – allkjærlige) sjelden allkjærlighet s(m/f) (allkjærligheten/allkjærligheta) allklasse s(m/f) (allklassen/allklassa – allklasser – allklassene) allklok adj (allklokt – allkloke)

allkontroll s(m) (allkontrollen – allkontroller – allkontrollene) fullt kontrollomfang allkvantor s(m) (allkvantoren – allkvantorer – allkvantorene) matematikk allmakt s(m/f) (allmakten/allmakta – allmakter – allmaktene) evne til å gjøre alt; makt over alt og alle; allmektighet; omnipotens allmaktsbud allmaktsbud s(n) (allmaktsbudet – allmaktsbud – allmaktsbudene/allmaktsbuda) allmannamøte s(n) (allmannamøtet – allmannamøter – allmannamøtene/allmannamøta) allmøte allmannvei el. allmannveg s(m) (allmannveien – allmannveier – allmannveiene) allmektig adj (allmektig – allmektige) som har all makt; omnipotent; religion den -e; vår -e rektor allmektighet s(m/f) (allmektigheten/allmektigheta) allmakt; omnipotens Guds ~ allmenn adj (allment – allmenne) 1 som gjelder alle; felles for alle; allmenngyldig 2 alminnelig; generell; vanlig; gjengs 3 offentlig; publikk til det -e beste; en sak (som er) av ~ interesse 4 universell en ~ sannhet; en hellig, ~ kirke allmennaksjeselskap s(n) (allmennaksjeselskapet – allmennaksjeselskaper – allmennaksjeselskapene) handel allmennbefinnende s(n) (allmennbefinnendet) gammeldags; se allmenntilstand allmennbegrep s(n) (allmennbegrepet – allmennbegrep/allmennbegreper – allmennbegrepene/ allmennbegrepa) logikk allmennbelysning s(m/f) (allmennbelysningen/ allmennbelysninga) allmennbetraktning s(m/f) (allmennbetraktningen/ allmennbetraktninga) allmenndannelse s(m) el. allmenndanning (m/f) (allmenndannelsen) mangle ~ allmenndannende adj (allmenndannende – allmenndannende) 1 som gir allmenndannelse virke ~ 2 om skole en ~ skole allmenndidaktikk s(m) (allmenndidaktikken) pedagogikk allmenneie s(n) (allmenneiet) jus; felleseie allmennfag s(n) (allmennfaget – allmennfag – allmennfagene/allmennfaga) skole; fag som ikke gir yrkesutdannelse undervise i andre fag enn ~ allmennfaglig adj (allmennfaglig – allmennfaglige) skole; om fag; som ikke gir yrkesutdannelse på ~ studieretning; gjøre yrkesutdanningen mer ~ allmennfarlig adj (allmennfarlig – allmennfarlige) allmennfattelig adj (allmennfattelig – allmennfattelige) som er forståelig for folk flest allmennforestilling s(m/f) (allmennforestillingen/ allmennforestillinga – allmennforestillinger – allmennforestillingene) allmennfølelse s(m) (allmennfølelsen – allmennfølelser – allmennfølelsene)

Bokstaven A 55


allmenngagn

allmenngagn s(n) (allmenngagnet) allmennytte allmenngagnlig adj (allmenngagnlig –

allmenngagnlige) allmennyttig allmenngjøre v (allmenngjør – allmenngjorde – allmenngjort) 1 gjøre allmenn; generalisere 2 gjøre vanlig; alminneliggjøre allmenngyldig adj (allmenngyldig – allmenngyldige) gyldig for alle; universell -e regler allmenngyldighet s(m/f) (allmenngyldigheten/ allmenngyldigheta) det at noe er gyldig for alle; universalitet allmennhet s(m/f) (allmennheten/allmennheta) i bestemt form -en publikum; offentligheten den store -en allmenning s(m) (allmenningen – allmenninger – allmenningene) skogbruk; almenningsskog beiting i ~ allmenningsrett s(m) (allmenningsretten – allmenningsretter – allmenningsrettene) jus ha ~ i skogen (se III rett) allmenningsskog el. allmenningsskau s(m) (allmenningsskogen – allmenningsskoger – allmenningsskogene) skogbruk; almenning allmenningsstyre s(n) (almenningsstyret – almenningsstyrer – almenningsstyrene/almenningsstyra) allmenninteresse s(m) (allmenninteressen) allmennkirkelig adj (allmennkirkelig – allmennkirkelige) religion allmennkjent adj (allmennkjent – allmennkjente) som er alminnelig kjent; kjent allmennkringkaster s(m) (allmennkringkasteren – allmennkringkastere – allmennkringkasterne) TV og radio NRK er en ~ allmennkringkasting s(m/f) (allmennkringkastingen/ allmennkringkastinga) TV og radio allmennkristelig adj (allmennkristelig – allmennkristelige) religion allmennkunnskap s(m) (allmennkunnskapen – allmennkunnskaper – allmennkunnskapene) i flertall -er; gode -er allmennlesning s(m/f) (allmennlesningen/ allmennlesninga – allmennlesninger – allmennlesningene) litteratur allmennlidelse s(m) (allmennlidelsen – allmennlidelser – allmennlidelsene) medisin allmennmedisin s(m) (allmennmedisinen – allmennmedisiner – allmennmedisinene) medisin allmennmedisiner s(m) (allmennmedisineren – allmennmedisinere – allmennmedisinerne) medisin; allmennpraktiker allmennmenneskelig adj (allmennmenneskelig – allmennmenneskelige) som gjelder alle mennesker; fellesmenneskelig allmennmenneskelighet s(m/f) (allmennmenneskeligheten/allmennmenneskeligheta) allmennordbok s(m/f) (allmennordboken/ allmennordboka – allmennordbøker – allmennordbøkene)

56 Den store norske bokmålsordboka

allmennpraksis s(m) (allmennpraksisen – allmennpraksiser – allmennpraksisene) medisin allmennpraktiker s(m) (allmennpraktikeren – almennpraktikere – allmennpraktikerne) medisin; allmennmedisiner; allmennpraktiserende lege allmennpraktiserende adj (allmennpraktiserende – allmennpraktiserende) medisin; om lege; ikke spesialisert allmennpreventiv adj (allmennpreventivt – allmennpreventive) jus; som virker forebyggende på allmennheten -e hensyn krever en streng straff allmennsannhet s(m/f) (allmennsannheten/ allmennsannheta) 1 aksiom; grunnsetning 2 trivialitet allmennsanning s(m/f) (allmennsanningen/ allmennsanninga – allmennsanninger – allmennsanningene) allmennsans s(m) (allmennsansen – allmennsanser – allmennsansene) allmennsats s(m) (allmennsatsen – allmennsatser – allmennsatsene) allmennskole s(m) (allmennskolen – allmennskoler – allmennskolene) skole allmennspråk s(n) (allmennspråket – allmennspråk – allmennspråkene/allmennspråka) språkvitenskap; den delen av språket som de fleste bruker, til forskjell fra f.eks. fagspråk allmennspråklig adj (allmennspråklig – allmennspråklige) språkvitenskap; som gjelder allmennspråket -e ordbøker allmenntilstand s(m) (allmenntilstanden – allmenntilstander – allmenntilstandene) medisin; generell helsetilstand; form; kondisjon allmennutdannelse s(m) el. allmennutdanning (m/f) (allmennutdannelsen – allmennutdannelser – allmennutdannelsene) grunnleggende og generell utdannelse, til forskjell fra f.eks fagutdannelse; grunnutdannelse allmennvel el. allmennvell s(n) (allmennvelet – allmennvel – allmennvelene/allmennvela) i bestemt form -et det allmenne vel allmennytte el. allmenn-nytte s(m) (allmennytten) samfunnsnytte allmennyttig el. allmenn-nyttig adj (allmennyttig – allmennyttige) nyttig for folk flest; samfunnsnyttig -e gaver allmennvilje s(m) (allmennviljen) allmennvitenskapelig adj (allmennvitenskapelig – allmennvitenskapelige) som gjelder allmennvitenskap en ~ institusjon (se forskningsråd) allmennånd s(m) (allmennånden – allmennånder – allmennåndene) allmue s(m) (allmuen – allmuer – allmuene) historisk; i bestemt form -n det brede lag av befolkningen; småkårsfolket allmueaktig adj (allmueaktig – allmueaktige) allmuebibliotek s(n) (allmuebiblioteket – allmuebiblioteker/allmuebibliotek – allmuebibliotekene/ allmuebiblioteka) historisk


allriskforsikring

allmueboksamling s(m/f) (allmueboksamlingen/ allmueboksamlinga – allmueboksamlinger – allmueboksamlingene) historisk allmuedialekt s(m) (allmuedialekten – allmuedialekter – allmuedialektene) allmuefolk s(n) (allmuefolket – allmuefolk – allmuefolkene/allmuefolka) allmuemål s(n) (allmuemålet – allmuemål – allmuemålene/allmuemåla) historisk; folkemål; landsens dialekt allmuesagn s(n) (allmuesagnet – allmuesagn – allmuesagnene/allmuesagna) allmuesfolk s(n) (allmuesfolket – allmuesfolk – allmuesfolkene/allmuesfolka) allmueskole s(m) (allmueskolen – allmueskoler – allmueskolene) historisk; skole allmuesmann s(m) (allmuesmannen – allmuesmenn – allmuesmennene) allmuespråk s(n) (allmuespråket – allmuespråk – allmuespråkene/allmuespråka) folkemål allmuesyn s(n) (allmuesynet – allmuesyn/allmuesyner – allmuesynene/allmuesyna) allmuetribun s(m) (allmuetribunen – allmuetribuner – allmuetribunene) folketribun allmueundervisning s(m/f) (allmueundervisningen/ allmueundervisninga) skole allmøte s(n) (allmøtet – allmøter – allmøtene/allmøta) allmannamøte; møte der alle deltar innkalle til ~; saken vil bli tatt opp på -t allnatur s(m) (allnaturen – allnaturer – allnaturene) poetisk; i bestemt form -en naturen som helhet allo- prefiks; forskjellig, i ord som f.eks. allofon al loco musikk; til stedet; opphever all ottawa allodial adj (allodialt – allodiale) faglig; arvelig; ikke forlenet allodialgods s(n) (allodialgodset) allodium s(n) (allodiet – allodier – allodiene/allodia) faglig; arv; arvegods allofan s(n) (allofanet – allofan/allofaner – allofanene/ allofana) kjemi; kolloid el. amorft leirstoff allofansyre s(m/f) (allofansyren/allofansyra – allofansyrer – allofansyrene) kjemi allofon s(m) (allofonen – allofoner – allofonene) språkvitenskap; fon som er en variant av et fonem allofonisk adj (allofonisk – allofoniske) språkvitenskap; som gjelder allofon allogam adj (allogamt – allogame) botanikk; som gjelder allogami allogami s(n) (allogamiet) botanikk; kryssbestøvning allogen adj (allogent – allogene – ) biologi; som har oppstått på et annet sted; fremmedartet allogenetisk adj (allogenetisk – allogenetiske) biologi; som har oppstått på et annet sted allograf s(m) ( – – ) språkvitenskap; om tekst; noe som er skrevet av en annen

allografisk adj (allografisk – allografiske) språkvitenskap; om tekst; som er skrevet av en annen allokasjon s(m) (allokasjonen – allokasjoner – allokasjonene) 1 det å erkjenne riktigheten av de enkelte påstene i en avregning 2 tildeling allokere v (allokerer – allokerte – allokert) faglig el. formelt; dele ut; tildele allokeringseffektivitet s(m) (allokeringseffektiviteten) økonomi allokramatisk adj (allokromatisk – allokromatiske) forskjelligfarget allokton adj (alloktont – alloktone) geologi; som er dannet av planter fra et annet sted allokusjon s(m) (allukosjonen – allukosjoner – allukosjonene) katolisisme; pavens uttalelse til kardinalene allomorf s(m) (allomorfen – allomorfer – allomorfene) språkvitenskap; morf som er en variant av et morfem allomorfisk adj (allomorfisk – allomorfiske) språkvitenskap; som gjelder allomorfer allonge s(m) (allongen – allonger – allongene) bank; papirstykke som legges til en veksel når den er fullskrevet allongeparykk s(m) (allongeparykken) parykk med lange lokker allons la oss gå allopat s(m) (allopaten – allopater – allopatene) medisin; skolemedisiner; tilhenger av allopati allopati s(m) (allopatien) medisin; skolemedisin; behandling av sykdom ved bruk av motsatte midler; (jf. homøopati) allopatisk adj (allopatisk – allopatiske) medisin; som gjelder skolemedisin; skolemedisinsk; (jf. homøopatisk) allopatrisk adj (allopatrisk – allopatrisk) biologi; som lever i ulike områder; (jf. sympatrisk) alloperator s(m) (alloperatoren – alloperatorer – alloperatorene) alloplastikk s(m) (alloplastikken) medisin utskiftning av -en allosaur el. allosaurus s(m) (allosauren – allosaurer – allosaurene) zoologi; en type dinosaurus allosom s(n) (allosomet – allosom/allosomer – allosomene/allosoma) biologi; kjønnskromosom allotria s; uvedkommende ting allotriomorf adj (allotriomorft – allotriomorfe) mineralogi; kjemi; motsatt idiomorf I allotrop s(m) kjemi II allotrop adj (allotropt – allotrope) kjemi allotropi s(m) (allotropien) kjemi; enkelte grunnstofferse evne til å opptre i forskjellig former all ottawa musikk; i oktaven all ottava allrelasjon s(m) (allrelasjonen – allrelasjoner – allrelasjonene) all right el. ålreit adj (all right – all righte) grei; helt i orden; bra; ok allriskforsikring s(m/f) (allriskforsikringen/

Bokstaven A 57


allrom

allriskforsikringa – allriskforsikringer – allriskforsikringene) forsikring allrom s(n) (allrommet – allrom – allrommene/ allromma) arkitektur; felles rom for forskjellige aktiviteter i et bolighus; hobbyrom all round adj; som omfatter mange ulike områder; som behersker flere (fag)områder; allsidig; mangesidig; mangfoldig allrounder s(m) (allrounderen – allroundere – allrounderne) 1 allsidig person 2 sport; utøver som mestrer idrettsgrener allroundklasse s(m/f) (allroundklassen/allroundklassa – allroundklasser – allroundklassene) sport allroundløper s(m) (allroundløperen – allroundløpere – allroundløperne) sport allrussisk adj (allrussisk – allrussiske) som gjelder hele Russland allsang s(m) (allsangen – allsanger – allsangene) musikk; unison sang av en forsamling allsetning s(m/f) (allsetningen/allsetninga – allsetninger – allsetningene) allsidig adj (allsidig – allsidige) omfattende; som omfatter mange ulike områder; all round en ~ debatt; -e interesser; mine interesser er ganske -e; være ~ interessert; en ~ kost; spørsmålet ble ~ belyst; en tilstrekkelig ~ utdannelse (se også belyse) allsidighet s(m/f) (allsidigheten/allsidigheta) mangfoldighet allskapningen s; litterært; allnaturen allslags el. all slags el. alle slags adj (allslags – allslags) alle typer (av) ~ blomster; ~ mennesker; i ~ vær allstyrende adj (allstyrende – allstyrende) allstyrer s(m) (allstyreren – allstyrere – allstyrerne) allstøtt adv; sjelden; hele tiden; alltid alltid adv 1 til alle tider for ~; ~ siden; det kan jeg ~ gjøre; som ~ 2 uten unntak evig og ~; han forteller evig og ~ de samme historiene; de vanskelighetene som evig og ~ melder seg 3 i hvert fall; i det minste; alltids det er ~ en avveksling; det er da ~ noe; det har jeg da ~ visst jeg visste det hele tiden noe kan jeg jo ~ gjøre; om man ikke kan bli dikter, kan man jo ~ bli kritiker; det kan vi ~ ordne; vi kunne jo ~ sagt vi var turister; det kan vi ~ snakke om en annen gang alltids adv; alltid I allting s(n) i bestemt form Alltinget Islands Nasjonalforsamling; (jf. storting) II allting el. all ting pron; alle ting; alt; til og med når enden er god, er ~ godt gammeldags hvorom ~ er samme hvordan det er alltingsmøte s(n) (alltingsmøtet – alltingsmøter – alltingsmøtene/alltingsmøta) politikk; (jf. stortingsmøte) alltingsvalg s(n) (alltingsvalget – alltingsvalg – alltingsvalgene/alltingsvalga) politikk; (jf. stortingsvalg) I alltysk s(m) (alltysken) II alltysk adj; historisk; som gjaldt begge de tyske statene alltysker s(m) (alltyskeren – alltyskere – alltyskerne)

58 Den store norske bokmålsordboka

alludere v (alluderer – alluderte – alludert) formelt ~ (til) sikte til; spille på; hentyde (til); hinte (til)

allure s(m) (alluren – allurer – allurene) gangart; oppførsel; holdning

allusjon s(m) (allusjonen – allusjoner – allusjonene) det

å alludere; hentydning til person(er) el. passasjer fra andre litterære verker allutsagn s(n) (allutsagnet – allutsagn – allutsagnene/ allutsagna) alluvial adj (alluvialt – alluviale) geologi 1 som er oppskylt av vann; som er avleiret 2 som gjelder tiden etter siste istid alluvialdannelse s(m) el. alluvialdanning (m/f) (alluvialdannelsen – alluvialdannelser – alluvialdannelsene) geologi; løs jordart som er avleiret av vann alluvialgull s(n) (alluvialgullet) geologi; mineralogi alluvialland s(n) (alluviallandet – alluvialland – alluviallandene/alluviallanda) geologi alluvialtid s(m/f) (alluvialtiden/alluvialtida – alluvialtider – alluvialtidene) geologi; tiden etter siste istid alluvium s(n) (alluviet – alluvier – alluviene/alluvia) geologi; avleiring i nyere tid; oppskylling all verden se all 2 og verden allvis adj (allvist – allvise) allvitende adj (allvitende – allvitende) som vet alt; klok; vis allvitenhet s(m/f) (allvitenheten/allvitenheta) det å vite alt; klokhet; visdom allviter s(m) (allviteren – allvitere – allviterne) nedsettende; person som vet alt; orakel allværsjager s(m) (allværsjageren – allværsjagere – allværsjagerne) allværsjakke s(m/f) (allværsjakken/allværsjakka – allværsjakker – allværsjakkene) klesplagg; jakke som egner seg til alle værtyper allyl s(n) (allylet – allyl/allyler – allylene/allyla) kjemi; alkoholradikal allylalkohol s(n) (allylalkoholen – allylalkoholer – allylalkoholene) kjemi allylester s(m) (allylesteren – allylestere – allylesterne) kjemi allyplast s(m) (allyplasten – allyplaster – allyplastene) optikk; herdeplast som brukes i optiske instrumenter alm s(m) (almen – almer – almene) botanikk; tre alm. fork. for alminnelig alma mater s(m) litterært; betegnelse for universitetet almanakk s(m) (almanakken – almanakker – almanakkene) kalender nautisk ~ almandin s(n) (almandinet) mineralogi; brunrød granat Almaty geografi; by i Kasakhstan almeblomst s(m) (almeblomsten – almeblomster – almeblomstene) botanikk


alpeblomst

almegren el. almegrein s(m/f) (almegrenen/almegrena – almegrener – almegrenene) botanikk almelund s(m) (almelunden – almelunder – almelundene) Almeria geografi; by og provins i Spania almesplintborer s(m) (almesplintboreren – almesplintborere – almesplintborene) almesyke el. almesjuke s(m) (almesyken – almesyker – almesykene) botanikk; soppsykdom almetre s(n) (almetreet – almetrær/almetre – almetrærne/almetrea) botanikk I alminnelig adj (alminnelig – alminnelige) 1 vanlig; utbredt; standard den -e innbyggeren matematikk ~ brøk; -e dødelige; til ~ forbauselse for; det er den -e fremgangsmåten; ~ menneskeforstand; -e mennesker; det er ~ praksis; bli mer og mer ~; det er blitt mer og mer ~ å ...; han ser svært (,meget ) ~ ut; noe utenfor det -e; langt ut over det -e; mer enn ~ stor; det var ganske -e saker; være ~ 2 allmenn ~ fordømmelse; til ~ forbauselse for; den -e mening; en ~ ordning; en ~ regel; ~ stemmerett; ~ valg; ~ verneplikt 3 ikke detaljert; generell -e betraktninger; ~ dannelse; den -e lovgivningen; en ~ oversikt (over); man må holde seg til visse -e prinsipper; uttrykke seg i -e vendinger 4 som mangler originalitet; banal; kjedelig II alminnelig adv ~ brukt; det er ~ kjent at ... om oppfatning etc. ~ utbredt; han er mer enn ~ dum alminneliggjøre v (alminneliggjør – alminneliggjorde – alminneliggjort) 1 gjøre vanlig; allmenngjøre; generalisere 2 trivialisere; banalisere; (se generalisere) alminneliggjøring s(m/f) (alminneliggjøringen/ alminneliggjøringa) det å alminneliggjøre el. gjøre vanlig alminnelighet s(m/f) (alminneligheten/alminneligheta – alminneligheter – alminnelighetene) 1 trivialitet utveksle -er (med noen) 2 overført; ordinær el. banal uttalelse; banalitet; floskel; klisjé i uttrykkene i ~ 1 i det store og hele 2 som regel; til vanlig; vanligvis i all ~; i (sin) ~ 1 skuespill i sin ~; eksportvarer i sin ~; verden i sin ~ 2 vanligvis; som regel; (se også vanligvis) alminneligvis adv; gammeldags; vanligvis; til vanlig almisse s(m/f) (almissen/almissa – almisser – almissene) gave til nødlidende; kollektivt be om en ~; du behøver ikke komme til meg og be om -r! gi -r leve av -r almisseblokk s(m/f) (almisseblokken/almisseblokka – almisseblokker – almisseblokkene) almissebøsse s(m/f) (almissebøssen/almissebøssa – almissebøsser – almissebøssene) almissefolk s(n) (almissefolket – almissefolk – almissefolkene/almissefolka) almissegiver s(m) (almissegiveren – almissegivere – almissegiverne) almissehus s(n) (almissehuset – almissehus – almissehusene/almissehusa) almissekurv el. almissekorg s(m/f) (almissekurven/ almissekurva – almissekurver – almissekurvene) almissepenger s (almissepengene) flertall

almissepenning s(m) (almissepenningen – almissepenninger – almissepenningene) almissesamler s(m) (almissesamleren – almissesamlere – almissesamlerne) almissesamling s(m/f) (almissesamlingen/ almissesamlinga – almissesamlinger – almissesamlingene) almisseutdeler s(m) (almisseutdeleren – almisseutdelere – almisseutdelerne) almisseutdeling s(m/f) (almisseutdelingen/ almisseutdelinga – almisseutdelinger – almisseutdelingene) (almue) se allmue alne v (alner – alnet/alna – alnet/alna) måle i alen aloe s(m) (aloen – aloer – aloene) botanikk aloebitter s(m) (aloebitteren – aloebittere – aloebitterne) aloeekstrakt s(m) (aloeekstrakten – aloeekstrakter – aloeekstraktene) aloehamp s(m) (aloehampen) aloehampen alopecia s(m) medisin ~ areata aloepille s(m/f) (aloepillen/aloepilla – aloepiller – aloepillene) aloesaft s(m/f) (aloasaften/aloesafta – aloesafter – aloesaftene) aloetre s(n) (aloetreet – aloetrær/aloetre – aloetrærne/ aloetrea) botanikk alogi s(m) (alogien) ufornuft alogisk adj (alogisk – alogiske) logisk indifferent aloi s(m) (aloien) mynts finhet alopesi s(m) (alopesien) medisin; hårløshet; håravfall alp s(m) (alpen – alper – alpene) geografi; fjell; fjellkjede I alpakka s(m) (alpakkaen – alpakkaer – alpakkaene) i uttrykket du store ~! du verden! II alpakka s(m) (alpakkaen) mineralogi; nysølv alpakkakjole s(m) (alpakkakjolen – alpakkakjoler – alpakkakjolene) klesplagg; kjole laget av alpakkastoff alpakkakledning s(m/f) (alpakkekledningen/ alpakkakledninga – alpakkakledninger – alpakkakledningene) alpakkastoff s(n) (alpakkastoffet – alpakkastoff/ alpakkastoffer – alpakkastoffene/alpakkastoffa) alpakkasølv s(n) (alpakkasølvet) mineralogi alpakkatøy s(n) (alpakkatøyet – alpakkatøyer – alpakkatøyene/alpakkatøya) alpakkaull s(m/f) (alpakkaullen/alpakkaulla) al pari handel; til pari kurs alpe- i sammensetninger; som hører til i Alpene el. i høyfjellet; alpin alpeblomst alpebane s(m) (alpebanen – alpebaner – alpebanene) alpeblomst s(m) (alpeblomsten – alpeblomster – alpeblomstene) botanikk

Bokstaven A 59


alpedal

alpedal s(m) (alpedalen – alpedaler – alpedalene)

alpetropp s(m) (alpetroppen – alpetropper –

alpeegn s(m) (alpeegnen – alpeegner – alpeegnene)

alpeverden s(m) (alpeverdenen – alpeverdener –

geografi geografi

alpeerle s(m/f) (alpeerlen/alpeerla – alpeerler –

alpeerlene) zoologi; fugl alpefauna s(m) (alpefaunaen – alpefaunaer – alpefaunaene) biologi alpefiol s(m) (alpefiolen – alpefioler – alpefiolene) botanikk alpeflora s(m) (alpefloraen – alpefloraer – alpefloraene) biologi alpegeit s(m/f) (alpegeiten/alpegeita – alpegeiter – alpegeitene) zoologi; gemse; steingeit alpegranitt s(m) (alpegranitten – alpegranitter – alpegranittene) mineralogi alpehorn s(n) (alpehornet – alpehorn – alpehornene/ alpehorna) lur brukt i Alpene alpehue s(m/f) (alpehuen/alpehua – alpehuer – alpehuene) alpejeger s(m) militærvesen; soldat som er utdannet til tjeneste i alpint terreng alpejernspurv s(m) (alpejernspurven – alpejernspurver – alpejernspurvene) zoologi; fugl; se spurv alpekaie s(m) (alpekaien – alpekaier – alpekaiene) zoologi; fugl; jf. alpekråke alpeklubb s(m) (alpeklubben – alpeklubber – alpeklubbene) alpekråke s(m/f) (alpekråken/alpekråka – alpekråker – alpekråkene) zoologi; fugl; jf. alpekaie alpeland s(n) (alpelandet – alpeland – alpelandene/ alpelanda) geografi alpelandskap s(n) (alpelandskapet – alpelandskap/ alpelandskaper – alpelandskapene/alpelandskapa) geografi; alpint landskap alpelerke s(m/f) (alpelerken/alpelerka – alpelerker – alpelerkene) zoologi; fugl alpelue s(m/f) (alpeluen/alpelua – alpeluer – alpeluene) klesplagg Alpene geografi; fjellkjede i Europa alpeplante s(m/f) (alpeplanten/alpeplanta – alpeplanter – alpeplantene) botanikk alperips s(m) (alperipsen – alperips – alperipsene) botanikk alperose s(m/f) (alperosen/alperosa – alperoser – alperosene) botanikk alpeseiler el. alpesegler s(m) (alpeseileren – alpeseilere – alpeseilerne) zoologi; fugl; se I svale alpestokk s(m) (alpestokken – alpestokker – alpestokkene) botanikk alpeterreng s(n) (alpeterrenget – alpeterreng – alpeterrengene/alpeterrenga) geografi alpetopp s(m) (alpetoppen – alpetopper – alpetoppene) geografi

60 Den store norske bokmålsordboka

alpetroppene) militærvesen; tropp av alpejegere

alpeverdenene) geografi Alpha s; radiosamband; kodeord for bokstaven a alpin adj (alpint – alpine) 1 som gjelder el. kommer fra Alpene el. fra høyfjellsstrøk; alpe- den -e rasen; ~ skisport 2 botanikk etc.; som gjelder området over bjørkeskoggrensen ~ vegetasjon alpinanlegg s(n) (alpinanlegget – alpinanlegg – alpinanleggene/alpinanlegga) sport; skisenter alpinbakke s(m) (alpinbakken – alpinbakker – alpinbakkene) sport; skibakke alpinisme s(m) (alpinismen) 1 fjellsport; fjellklatring 2 sport; alpin skisport alpinist s(m) (alpinisten – alpinister – alpinistene) 1 sport; slalomkjører 2 fjellsport; fjellklatrer alpinsenter s(n) (alpinsenteret/alpinsentret – alpinsenter/alpinsentre – alpinsentrene/alpinsentra) sport; større alpinanlegg; skianlegg alpinsk adj (alpinsk – alpinske) alpin alpinsport s(m) (alpinsporten) sport alpinutstyr s(n) (alpinutstyret) sport; slalomutstyr alrik adj (alrikt – alrike) alrune s(m) (alrunen – alruner – alrunene) botanikk; tidligere brukt i folkemedisin og til trolldom; (jf. stortrollurt) alrunerot s(m/f) (alruneroten/alrunerota) botanikk Als geografi; øy i Danmark Alsace geografi; landskap i Frankrike, på tysk heter området Elsass Alsace-Lorraine geografi alsacevin s(m) (alsacevinen – alsaceviner – alsacevinene) vin fra Alsace alsasisk adj (alsasisk – alsasiske) som gjelder Alsace i Frankrike al secco adv; kunst; om veggmaleri male ~ male på tørr mur; (jf. al fresco) al segno musikk; til tegnet alsikekløver s(m) (alsikekløveren) botanikk; fôrplante; (se kløver 1) alskens adj (alskens – alskens) allslags; allehånde; av alle slag; (se all 2 og slags) als-ob-filosofi s(m) (als-ob-filosofien) filosofi; læren om at erkjennelsens grunnbegreper kun er fiksjoner; fiksjonalisme Alstahaug geografi; kommune i Nordland Alsten geografi; øy i Vefsnfjorden Alster geografi; elv i Tyskland I alt s(m) (alten – alter – altene) musikk 1 dyp barne- el. kvinnestemme 2 instrument 3 sanger med alt 4 altparti i en komposisjon II alt s(n) i bestemt form -et universet; verdensaltet; verdensrommet III alt se all


alternisje

IV alt adv; allerede er du kommet ~? Alta geografi; kommune og by i Finnmark; (se også altaværing) Altaelva geografi; elv i Finnmark Altafjorden geografi; fjord i Finnmark altaisk adj (altaisk – altaiske) språkvitenskap -e språk fellesbetegnelse for mongolske, tyrkiske og tungusiske språk Altaj geografi 1 fjellrekke i Asia 2 republikk i Russland altajsvale s(m/f) (altajsvalen/altajsvala – altajsvaler – altajsvalene) zoologi; fugl; se amursvale altajtrost s(m) (altajtrosten – altajtroster – altajtrostene) zoologi; fugl altan s(m) (altanen – altaner – altanene) arkitektur; balkong; (jf. veranda) altanbord s(n) (altanbordet – altanbord/altanborder – altanbordene/altanborda) møbel altandør s(m/f) (altandøren/altandøra – altandører – altandørene) arkitektur; balkongdør altankasse s(m/f) (altankassen/altankassa – altankasser – altankassene) balkongkasse altanvindu s(n) (altanvinduet – altanvindu/altanvinduer – altanvinduene/altanvindua) arkitektur; bygg altasimut s(m) (altasimuten – altasimuter – altasimutene) astronomi; instrument som brukes til å måle høyde og asimut altavgjørende adj (altavgjørende – altavgjørende) av ~ betydning altaværing s(m) (altaværingen – altaværinger – altaværingene) person fra Alta altbeseirende adj (altbeseirende – altbeseirende) som seirer over alt og alle altea s(m) (alteaen – alteaer – alteaene) botanikk; stokkrose altearot s(m/f) (altearoten/altearota – altearøtter – altearøttene) botanikk alteasaft s(m/f) (alteasaften/alteasafta – alteasafter – alteasaftene) alter s(n) (alteret/altret – altere/altre/alter – altrene/ altera/altra) religion 1 i kirke: bord der gudstjenesten blir forrettet og kirkelige handlinger utført; alterbord -ets sakramente den hellige nattverd 2 offerbord; offersted; tilbedelsessted i uttrykkene gå til -s 1 ta nattverd 2 gifte seg føre en brud til -et overført ofre noe(n) på sannhetens ~ altera pars den andre siden; motparten alterasjon s(m) (alterasjonen – alterasjoner – alterasjonene) 1 det å alterere el. det å være alterert; forandring 2 sjelden; sterk sinnsbevegelse alterbilde s(n) (alterbildet – alterbilder – alterbildene/ alterbilda) religion; kunst alterbok s(m/f) (alterboken/alterboka – alterbøker – alterbøkene) religion; litteratur; ritualbok; agende alterbord s(n) (alterbordet – alterbord/alterborder – alterbordene/alterborda) religion; alter alterbrød s(n) (alterbrødet – alterbrød – alterbrødene/

alterbrøda) religion; brød i nattverdssakramentet; nattverdsbrød alterduk s(m) (alterduken – alterduker – alterdukene) religion alter ego s(n) ubøyelig; psykologi; dobbeltgjenger; annet jeg alterere v (altererer – altererte – alterert) 1 hisse opp; skake 2 musikk; forandre notehøyde ved hjelp av fortegn alterert adj (alterert – altererte) sjelden; bestyrtet; opphisset; oppskaket; opprørt alterfot s(m) (alterfoten – alterføtter – alterføttene) altergang s(m) (altergangen – alterganger – altergangene) religion; det å gå til alters; kommunion; nattverd ved (,under) -en altergjest s(m) (altergjesten – altergjester – altergjestene) religion; kommunikant; nattverdsgjest altergutt s(m) (altergutten – altergutter – alterguttene) religion; ministrant alterild s(m) (alterilden – alterilder – alterildene) alterkalk s(m) (alterkalken – alterkalker – alterkalkene) religion; beger til altervin alterkar s(n) (alterkaret – alterkar – alterkarene/ alterkara) religion; kar som blir brukt under nattverden alterklede s(n) (alterkledet – alterkleder – alterkledene/ alterkleda) religion alterkors s(n) (alterkorset – alterkors – alterkorsene/ alterkorsa) alterlys s(n) (alterlyset – alterlys – alterlysene/alterlysa) religion altermugge s(m/f) (altermuggen/altermugga – altermugger – altermuggene) religion alternamente adv; musikk; vekselvis alternasjon s(m) (alternasjonen – alternasjoner – alternasjonene) sjelden el. faglig; alternering; veksling alternat s(n) (alternatet) jus; det at det byttes om på navn el. rekkefølge av underskrifter i forskjellige eksemplarer av avtaler I alternativ s(n) (alternativet – alternativ/alternativer – alternativene/alternativa) 1 ting el. vilkår som man kan velge mellom 2 annen mulig utvei har jeg noe ~ i dette tilfellet? (se finansieringsalternativ) II alternativ adj (alternativt – alternative) 1 som tillater valg mellom to el. flere muligheter el. alternativer -e energikilder; ~ medisin; ~ skrivemåte stavemåte 2 annen; annerledes alternativkostnad s(m) (alternativkostnaden – alternativkostnader – alternativkostnadene) økonomi alternativt adv 1 skiftevis 2 eller alternere v (alternerer – alternerte – alternert) skifte; avløse hverandre; utføre vekselvis alternering s(m/f) (alterneringen/alterneringa – alterneringer – alterneringene) det å alternere(s); skiftning; veksling alternisje s(m) (alternisjen – alternisjer – alternisjene) religion

Bokstaven A 61


alterring

alterring s(m) (alterringen – alterringer – alterringene) religion; i kirke; halvsirkelformet benk der man kneler ved altergang; knefall alterskammel s(m) (alterskammelen – alterskamler – alterskamlene) religion; bedeskammel alterskap s(n) (alterskapet – alterskap – alterskapene/ alterskapa) religion alterskjerm s(m) (alterskjermen – alterskjermer – alterskjermene) religion alterstake s(m) (alterstaken – alterstaker – alterstakene) religion; alterlys altersted s(n) (alterstedet – altersteder – alterstedene) religion alterstein el. altersten s(m) (altersteinen – altersteiner – altersteinene) religion altersølv s(n) (altersølvet) religion altertavle s(m/f) (altertavlen/altertavla – altertavler – altertavlene) religion; over alteret; bilde med bibelsk motiv altertjener s(m) (altertjeneren – altertjenere – altertjenerne) religion altertjeneste s(m) (altertjenesten – altertjenester – altertjenestene) religion altertrinn s(n) (altertrinnet – altertrinn – altertrinnene/ altertrinna) religion altervin s(m) (altervinen – alterviner – altervinene) religion; vin som brukes i nattverdssakramentet altetende adj (altetende – altetende) 1 zoologi; som er alteter; omnivor 2 overført; som sluker alt; glupsk være ~ når det gjelder litteratur lese alt mulig alteter s(m) (alteteren – altetere – alteterne) zoologi; dyr som lever både av animalsk og vegetabilsk kost altfiolin s(m) (altfiolinen – altfioliner – altfiolinene) musikk altfløyte s(m/f) (altfløyten/altfløyta – altfløyter – altfløytene) musikk altfor adv; i for stor grad ~ fort; han er ~ glad i å være ungkar til å ville gifte seg; det er bare så ~ sant; jeg kjenner ham ~ godt; han er bare så ~ ivrig etter å kritisere andre; være ~ ivrig etter å hjelpe; ~ mye; du betaler ~ mye; ~ mye er av det onde; i så ~ mange tilfeller altfortærende adj (altfortærende – altfortærende) ~ sorg altgjennomtrengende adj (altgjennomtrengende – altgjennomtrengende) som trenger igjennom alt ~ lukt althorn s(n) (althornet – althorn – althornene/althorna) musikk altimeter s(m) (altimeteret/altimetret – altimeter/ altimetre – altimetrene/altimetra) teknikk; høydemåler altitude s(m) (altituden) høyde altklarinett s(m) (altklarinetten – altklarinetter – altklarinettene) musikk altmuligdame s(m/f) (altmuligdamen/altmuligdama – altmuligdamer – altmuligdamene)

62 Den store norske bokmålsordboka

altmuligmann s(m) (altmuligmannen – altmuligmenn – altmuligmennene) 1 person som tar alle slags jobber 2 person som kan alt mulig; person som er praktisk; allrounder; handyman 3 på hotell; hotellgutt altmuligperson s(m) (altmuligpersonen – altmuligpersoner – altmuligpersonene) altnøkkel s(m) (altnøkkelen – altnøkler – altnøklene) musikk; c-nøkkel på tredje notelinje altobo s(m) (altoboen – altoboer – altoboene) musikk altomfattende adj (altomfattende – altomfattende) 1 som omfatter alt; altomspennende; verdensomfattende; universell 2 om kunnsklaper el. verk etc; encyklopedisk altomspennende adj (altomspennende – altomspennende) altomfattende altoppgivende adj (altoppgivende – altoppgivende) litterært; som oppgir alt altoppofrende adj (altoppofrende – altoppofrende) selvoppofrende en ~ mor en mor som ofrer alt for barna sine altoppslukende adj (altoppslukende – altoppslukende) som tar all oppmerksomhet; altoverskyggende av ~ interesse altostratus s(m) meteorologi; lagskyer altoverskuende adj (altoverskuende – altoverskuende) som overskuer alt altoverskyggende adj (altoverskyggende – altoverskyggende) som overskygger alt annet altoverveiende adj (altoverveiende – altoverveiende) det er ~ sannsynlig at ... det er svært sannsynlig at ... altruisme s(m) (altruismen) filantropi; uegennytte; nestekjærlighet; (jf. egoisme) altruist s(m) (altruisten – altruister – altruistene) menneskevenn I altruistisk adj (altruistisk – altruistiske) som gjelder altruisme; filantropisk; nestekjærlig II altruistisk adv; filantropisk opptre ~ altsaksofon s(m) (altsaksofonen – altsaksofoner – altsaksofonene) musikk altsammen pron altsanger s(m) (altsangeren – altsangere – altsangerne) musikk altsangerinne s(m/f) (altsangerinnen/altsangerinna – altsangerinner – altsangerinnene) musikk altskuende adj (altskuende – altskuende) altstemme s(m) (altstemmen – altstemmer – altstemmene) musikk altstreng s(m) (altstrengen – altstrenger – altstrengene) musikk altså adv 1 følgelig ~ kommer han i morgen; så er det ~ ikke i dag likevel (jf. derfor og følgelig) 2 brukt forsterkende nå tier du (jammen) stille, ~! han er veldig kjekk, ~! jeg liker ham ~ ikke 3 som overgangsord ~ som jeg sa tidligere, så traff jeg ham i går kveld 4 når det vises til noe man tidligere har sagt men her i dette området er det ~ ikke malariamygg alttone s(m) (alttonen – alttoner – alttonene) musikk


alumnat

alumina s(m) (aluminaen) kjemi; aluminiumoksid;

bauksitt

aluminat s(n) (aluminatet – aluminat/aluminater – aluminatene/aluminata) kjemi; salt der aluminium inngår i anionet aluminatsement s(m) (aluminatsementen) bygg; se sement aluminere v (aluminerer – aluminerte – aluminert) el. aluminisere gi et dekke med aluminium aluminium s(m/n) (aluminiumen/aluminiumet) kjemi; grunnstoff; symbol Al valset (,trykket, støpt) ~ aluminiumacetat s(n) (aluminiumacetatet – aluminiumacetat/aluminiumacetater – aluminiumacetatene) el. aluminiumsacetat kjemi aluminiumavdeling s(m/f) (aluminiumsavdelingen/ aluminiumsavdelinga – aluminiumsavdelinger – aluminiumsavdelingene) aluminiumavleder s(m) (aluminiumavlederen – aluminiumavledere – aluminiumavlederne) aluminiumbronse s(m) (aluminiumbronsen – aluminiumbronser – aluminiumbronsene) metallurgi aluminiumfabrikk el. aluminiumsfabrikk s(m) (aluminiumfabrikken – aluminiumfabrikker – aluminiumfabrikkene) fabrikk som produserer aluminium aluminiumfluorid s(n) (aluminiumfluoridet – aluminiumfluorid/aluminiumfluorider – aluminiumfluoridene/aluminiumfluorida) aluminiumfolie el. aluminiumsfolie s(m) aluminiumforbindelse s(m) (aluminiumforbindelsen – aluminiumforbindelser – aluminiumforbindelsene) metallurgi aluminiumfosfat s(n) (aluminiumfosfatet – aluminiumfosfat/aluminiumfosfater – aluminiumfosfatene/aluminiumfosfata) kjemi aluminiumfremstilling el. aluminiumframstilling s (m/f) (aluminiumfremstillingen/aluminiumfremstillinga – aluminiumfremstillinger – aluminiumfremstillingene) aluminiumproduksjon aluminiumhydroksid s(n) (aluminiumhydroksidet – aluminiumhydroksid/aluminiumhydroksider – aluminiumhydroksidene/aluminiumhydroksida) kjemi aluminiumindustri s(m) (aluminiumindustrien – aluminiumindustrier – aluminiumindustriene) aluminiumklorid s(n) kjemi (aluminiumkloridet – aluminiumklorid/aluminiumklorider – aluminiumkloridene/aluminiumklorida) aluminiumlegering s(m/f) (aluminiumlegeringen/ aluminiumlegeringa – aluminiumlegeringer – aluminiumlegeringene) metallurgi aluminiummessing s(m) (aluminiummessingen) metallurgi aluminiumoksid s(n) (aluminiumoksidet – aluminiumoksid/aluminiumoksider – aluminiumoksidene/aluminiumoksida) kjemi; leirjord; alumina aluminiumproduksjon s(m) (aluminiumproduksjonen

– aluminiumproduksjoner – aluminiumproduksjonene) aluminiumfremstilling aluminiumprodukt s(n) (aluminiumproduktet – aluminiumprodukter/aluminiumprodukt – aluminiumproduktene/aluminiumprodukta) aluminiumpulver s(n) (aluminiumpulveret – aluminiumpulver/aluminiumpulvere – aluminiumpulverne/aluminiumpulvera) aluminiumsilikat s(n) (aluminiumsilikatet – aluminiumsilikat/aluminiumsilikater – aluminiumsilikatene/aluminiumsilikata) kjemi aluminiumskar s(n) (aluminiumskaret – aluminiumskar – aluminiumskarene/aluminiumskara) aluminiumskasserolle s(m) (aluminiumskasserollen – aluminiumskasseroller – aluminiumskasserollene) aluminiumskjele el. aluminiumskjel s(m) (aluminiumskjelen – aluminiumskjeler – aluminiumskjelene) aluminiumslodd s(m) (aluminiumsloddet – aluminiumslodd/aluminiumslodder – aluminiumsloddene/aluminiumslodda) aluminiumslunge s(m/f) (aluminiumslungen/ aluminiumslunga – aluminiumslunger – aluminiumslungene) aluminiumsmaling s(m/f) (aluminiumsmalingen/ aluminiumsmalinga – aluminiumsmalinger – aluminiumsmalingene) aluminiumspanne s(m/f) (aluminiumspannen/ aluminiumspanna – aluminiumspanner – aluminiumspannene) aluminiumspasta s(m) (aluminiumspastaen – aluminiumspastaer – aluminiumspastaene) aluminiumsplate s(m/f) (aluminiumsplaten/ aluminiumsplata – aluminiumsplater – aluminiumsplatene) metallurgi aluminiumstrykk s(n) (aluminiumstrykket – aluminiumstrykk – aluminiumstrykkene/ aluminiumstrykka) aluminiumsulfat s(n) (aluminiumsulfatet – aluminiumsulfat/aluminiumsulfater – aluminiumsulfatene/aluminiumsulfata) kjemi aluminiumsveis s(m) (aluminiumsveisen) sveising aluminiumsveising s(m/f) (aluminiumsveisingen/ aluminiumsveisinga – aluminiumsveisinger – aluminiumsveisinger) aluminiumverk s(n) (aluminiumverket – aluminiumverk/aluminiumverker – aluminiumverkene/ aluminiumverka) aluminiumfabrikk aluminotermi s(m) (aluminotermien) kjemi; kjemisk prosess aluminotermisk adj (aluminotermisk – aluminotermiske) kjemi; som gjelder aluminotermi alumn s(m) (alumnen – alumner – alumnene) skole; kostskoleelev alumnat s(n) (alumnatet – alumnat/alumnater – alumnatene/alumnata) skole; kostskole; skolehjem

Bokstaven A 63


alumnus

alumnus s(m) (alumnusen – alumnuser – alumnusene)

alumn alun s(n) (alunet – alun/aluner – alunene/aluna) kjemi alunbeis s(m) (alunbeisen – alunbeiser – alunbeisene) bygg alundum s(n) (alundumet) digelmateriale alunere v (alunerer – alunerte – alunert) behandle med alun alungarve v (alungarver – alungarvet/alungarva – alungarvet/alungarva) alungarver s(m) (alungarveren – alungarvere – alungarverne) hvitgarver alungarveri s(n) (alungarveriet – alungarverier/ alungarveri – alungarveriene/alungarveria) alungarvet el. alungarva adj (alungarvet – alungarvede/alungarvete) ; hvitgarvet alungarving s(m/f) (alungarvingen/alungarvinga – alungarvinger – alungarvingene) alunholdig adj (alunholdig – alunholdige) kjemi; som inneholder alun alunitt s(m) (alunitten – alunitter – alunittene) mineralogi; alunstein; alunholdig mineral alunjord s(m/f) (alunjorden/alunjorda) geologi alunlær s(n) (alunlæret) hvitgarvet lær alunløsning s(m/f) (alunløsningen/alunløsninga – alunløsninger – alunløsningene) kjemi alunmel el. alunmjøl s(n) (alunmelet) alunogen s(n) (alunogenet) mineralogi; mineral alunoppløsning s(m/f) (alunoppløsningen/ alunoppløsninga – alunoppløsninger – alunoppløsningene) kjemi alunskifer s(m) (alunskiferen – alunskifere/alunskifre/ alunskifrer – alunskifrene/alunskifra) mineralogi; svart leirskifer alunskinn s(n) (alunskinnet – alunskinn – alunskinnene/alunskinna) alunstein s(m) (alunsteinen – alunsteiner – alunsteinene) mineralogi; se alunitt alunverk s(n) (alunverket – alunverk/alunverker – alunverkene/alunverka) alv s(m) (alven – alver – alvene) mytologi; overnaturlig vesen i folketro og diktning lys~ Alvdal geografi; kommune i Hedmark alvdøl s(m) (alvdølen – alvdøler – alvdølene) person fra Alvdal alveaktig adj (alveaktig – alveaktige) mytologi alveblot s(n) (alveblotet – alveblot – alveblotene/ alveblota) alveblåst s(m) (alveblåsten) medisin; elveblest alved s(m) (alveden) alvedans s(m) (alvedansen – alvedanser – alvedansene) mytologi; dans av alver alvedronning s(m/f) (alvedronningen/alvedronninga – alvedronninger – alvedronningene) mytologi

64 Den store norske bokmålsordboka

alveflokk s(m) (alveflokken – alveflokker – alveflokkene)

alvefolk s(n) (alvefolket – alvefolk – alvefolkene/

alvefolka) mytologi alvegust s(m/n) (alvegusten/alvegustet – alvegust/ alveguster – alvegustene/alvegusta) alvehjem el. alveheim s(n) (alvehjemmet – alvehjem – alvehjemmene/alvehjamma) mytologi; se alveland alvekone s(m/f) (alvekonen/alvekona – alvekoner – alvekonene) alvekonge s(m) (alvekongen – alvekonger – alvekongene) mytologi alvekor s(m) (alvekoret – alvekor – alvekorene/ alvekora) alvekule s(m/f) (alvekulen/alvekula – alvekuler – alvekulene) alvekvinne s(m/f) (alvekvinnen/alvekvinna – alvekvinner – alvekvinnene) alveland s(n) (alvelandet – alveland – alvelandene/ alvelanda) 1 mytologi; land der alvene bor 2 overført; eventyrland alveld s(m) (alvelden) medisin; hudsykdom alveleik s(m) (alveleiken – alveleiker – alveleikene) alvelett adj (alvelett – alvelette) alvemøy s(m/f) (alvemøyen/alvemøya – alvemøyer – alvemøyene) alveol s(m) (alveolen – alveoler – alveolene) anatomi 1 gomme 2 i flertall -er små hulrom el. lommer, f.eks. i lunger I alveolar s(m) (alveolaren – alveolarer – alveolarene) språkvitenskap; språklyd som blir artikulert med den fremste delen av tungen mot alveolene II alveolar adj (alveolart – alveolare) 1 anatomi; som gjelder alveoler 2 språkvitenskap; som gjelder alveolarer alveolarpyoré s(m/f) (alveolpyoréen) medisin; tannlegevitenskap alveolarsarkom s(n) (alveolarsarkomet – alveolarsarkom/alveolarsarkomer – alveolarsarkomene/ alveolarsarkoma) medisin alveolektomi s(m/f) (alveolotomien) medisin; alveolotomi alveolitt s(m) (alveolitten) medisin; betennelse i alveolene alveolluft s(m/f) (alveolluften/alveollufta) alveolotomi s(m) (alveolotomien) medisin; operativt inngrep i alveolene alveolær adj (alveolært – alveolære) anatomi; som gjelder alveol alveolæratrofi s(m) (alveolæratrofien) medisin alveolærcelle el. alveolærselle s(m/f) (alveolærcellen/ alveolærcella – alveolærceller – alveolærcellene) alveolærcellekreft el. alveolærsellekreft s(m) (alveolærcellekreften) medisin alveolærepitel s(n) (alveolærepitelet – alveolærepitel/


amarantfamilien

alveolærepiteler – alveolærepitelene/alveolærepitela) anatomi alveolærpyoré s(m/f) (alveolærpyoréen) tannlegevitenskap; medisin alveolærsekk s(m/f) (alveolærsekken – alveolærsekker – alveolærsekkene) anatomi alvepike s(m/f) (alvepiken/alvepika – alvepiker – alvepikene) mytologi alverk s(n) (alverket – alverk/alverker – alverkene/ alverka) Alversund geografi; i Hordaland; sted i Lindås kommune alvesagn s(n) (alvesagnet – alvesagn – alvesagnene/ alvesagna) i folketroen alvesang s(m/f) (alvesangen – alvesanger – alvesangene) i folketroen alveslekt s(m/f) (alveslekten/alveslekta – alveslekter – alveslektene) i folketroen alvespinn s(n) (alvespinnet – alvespinn – alvespinnene/ alvespinna) alvitt s(m) (alvitten) mineralogi alvnever s(m/f) (alvneveren/alvnevra – alvnevre/ alvnevrer – alvnevrene) botanikk; lavart alvor s(n) (alvoret) 1 virkelig el. oppriktig mening; oppriktighet bevare -et; nå begynte det å bli ~; når det virkelig blir ~ når det kommer til stykket er det ditt ~? mener du det alvorlig det er da ikke ditt ~! jeg mener det på ~; det er dødsens ~; stundens ~ 2 hard virkelighet 3 stødig oppførsel; dekorum; sømmelighet det fantes ikke ~ i ham i uttrykkene gjøre ~ av; gjøre ~ av noe for ~ 1 for godt 2 for ramme ~; ta fatt for ~ ta noen på ~ ta noen seriøst el. alvorlig I alvorlig adj (alvorlig – alvorlige) 1 oppriktig; seriøs gjøre et ~ forsøk 2 graverende 3 streng; dyster se ~ ut; legge ansiktet i -e folder; holde seg ~ 4 om sykdom, situasjon etc; farlig ~ sykdom; ~ fare; det blir en ~ historie for ham; en ~ konkurrent II alvorlig adv 1 oppriktig; seriøst mene noe ~; det var ikke ~ ment med den beskjeden; se ~ på saken; ta noe (,noen) ~; man kan aldri ta ham (helt) ~; han tar arbeidet sitt ~; ~ talt 2 i høy grad ~ sint 3 graverende 4 strengt; dystert 5 farlig; (se mene og tenke) alvorlighet s(m/f) (alvorligheten) det å være alvorlig alvorsam adj (alvorsamt – alvorsamme) alvorlig alvorsblikk s(n) (alvorsblikket – alvorsblikk – alvorsblikkene/alvorsblikka) sende noen et ~ alvorsfull adj (alvorsfullt – alvorsfulle) alvorlig alvorshandling s(m/f) (alvorsbehandlingen/ alvorsbehandlinga – alvorsbehandlinger – alvorsbehandlingene) alvorsmann s(m) (alvorsmannen – alvorsmenn – alvorsmennene) være en ~ alvorsord s(n) formaningsord si noen et ~; si noen et ~ om hvordan man ikke oppfører seg ute blant folk; nå skal jeg si deg et ~ (,hva jeg egentlig mener, min hjertens mening) alvorssak s(m/f) (alvorssaken/alvorssaka – alvorssaker

– alvorssakene)

alvorssnakk s(m/n) (alvorssnakken/alvorssnakket) alvorsprat

alvorsstiv adj (alvorsstivt – alvorsstive) alvorsstund s(m/f) (alvorsstunden/alvorsstunda –

alvorsstunder – alvorsstundene) alvorstale s(m/f) (alvorstalen – alvorstaler – alvorstalene) holde en ~ alvorstanke s(m/f) (alvorstanken – alvorstanker – alvorstankene) alvorstone s(m/f) (alvorstonen – alvorstoner – alvorstonene) alvorstung adj; formelt; preget av alvor; alvorsfull; alvorlig alvskott s(n) (alvskottet – alvskott – alvskottene/ alvskotta) Alzheimers sykdom el. Alzheimers sjukdom s(m) medisin AM s(m) fork. for amplitudemodulasjon; (jf. FM) Am s(m) kjemi; symbol for americum am s(n) (amet) medisin; gniing; gnagsår a.m. fork. for ante meridiem; før middag; formiddag amabel adj (amabelt – amable) elskverdig; nedlatende amabile adv; musikk; inntagende; med ømhet Amager geografi; øy i Danmark amalekitt s(m) (amalekitten – amalekitter – amalekittene) person som tilhører et beduinfolk amaler s (amalerne) flertall; historisk; østgotisk kongeslekt amalgam s(n) (amalgamet – amalgam/amalgamer – amalgamene/amalgama) kjemi og brukt som tannfylling ~ i tennene amalgamasjon s(m) (amalgamasjonen – amalgamasjoner – amalgamasjonene) samrøring; sammensmelting amalgamere v (amalgamerer – amalgamerte – amalgamert) 1 kjemi; lage amalgam 2 overført; blande i hop; forene amalgamering s(m/f) (amalgameringen/ amalgameringen) faglig; sammensmelting; (se blanding) amalgamist s(m/f) (amalgamisten – amalgamister – amalgamistene) politikk; tilhenger av samrørepolitikk amalgamistisk adj (amalgamistisk – amalgamistiske) politikk amanitin s(n) (amanitinet) kjemi; giftstoff i sopp amant s(m) (amanten – amanter – amantene) litterært; elsker amanuensis el. amanuens s(m) (amanuensisen – amanuensiser – amanuensisene) universitet; person i mellomstilling; (se førsteamanuensis; konservator; laboratorieingeniør II; universitetslektor) amarant s(m) (amaranten – amaranter – amarantene) botanikk; prydplante amarantfamilien s; botanikk

Bokstaven A 65


amarantfarget

amarantfarget el. amarantfarga adj (amarantfarget – amarantfargede/amarantfargete) amarantrot s(m/f) (amarantroten/amarantrota – amarantrøtter – amarantrøttene) botanikk amarantrød adj (amarantrødt – amarantrøde) amaranttre s(n) (amaranttreet – amaranttrær/ amaranttre – amaranttrærne/amaranttrea) amaryllis el. amaryll s(m) (amaryllisen – amarylliser – amaryllisene) botanikk; prydplante i narsissfamilien amasone s(m/f) (amasonen/amasona – amasoner – amasonene) 1 mytologi 2 sterk (og stridslysten) kvinne; furie amasoneaktig adj (amasoneaktig – amasoneaktige) som minner om en amasone; furieaktig amasonedrakt s(m/f) (amasonedrakten/amasonedrakta – amasonedrakter – amasonedraktene) amasonedronning s(m/f) (amasonedronningen/ amasonedronninga – amasonedronninger – amasonedronningene) amasonehall s(m) (amasonehallen – amasonehaller – amasonehallene) amasoneslag s(n) (amasoneslaget – amasoneslag – amasoneslagene/amasoneslaga) amatoksin s(n) (amatoksinet) kjemi; soppgift amatør s(m) (amatøren – amatører – amatørene) 1 uprofesjonell person; dilettant; lekmann 2 nybegynner amatør- i sammensetninger: som er amatør amatøraktig adj (amatøraktig – amatøraktige) uproff amatøralbum s(n) (amatøralbumet – amatøralbum/ amatøralbumer – amatøralbumene/amatøralbuma) amatørarbeid s(n) (amatørarbeidet – amatørarbeid/ amatørarbeider – amatørarbeidene) dilettanteri amatørbasis s(m) (amatørbasisen) hobbybasis drive med en idrett på ~ amatørbilde s(n) (amatørbildet – amatørbilder – amatørbildene) bilde tatt av amatørfotograf amatørbokser s(m) (amatørbokseren – amatørboksere – amatørbokserne) sport amatørforestilling s(m/f) (amatørforestillingen/ amatørforestillinga – amatørforestillinger – amatørforestillingene) amatørfotball s(m) (amatørfotballen) fotball amatørfotograf s(m) (amatørfotografen – amatørfotografer – amatørfotografene) foto amatørfotografi s(n) (amatørfotografiet – amatørfotografier/amatørfotografi – amatørfotografiene/ amatørfotografia) amatøridrett s(m) (amatøridretten – amatøridretter – amatøridrettene) sport; breddeidrett; (jf. proffidrett) amatørisme s(m) (amatørismen) noe som særpreger amatørvirksomhet; dilettantisme amatørkonkurranse s(m) (amatørkonkurransen – amatørkonkurranser – amatørkonkurransene) amatørløp s(n) (amatørløpet – amatørløp – amatørløpene/amatørløpa)

66 Den store norske bokmålsordboka

I amatørmessig adj (amatørmessig – amatørmessige) som minner om en amatør; dilettantisk; uprofesjonell; uproff II amatørmessig adv ~ gjort amatørregler s; flertall; sport amatørrytter s(m/f) (amatørrytteren – amatørryttere – amatørrytterne) amatørsender s(m) (amatørsenderen – amatørsendere – amatørsenderne) amatørskap s(n) (amatørskapet) det å være amatør amatørskuespiller s(m) (amatørskuespilleren – amatørskuespillere – amatørskuespillerne) film; teater amatørspiller el. amatørspeller s(m) (amatørspilleren – amatørspillere – amatørspillerne) amatørstatus s(m) (amatørstatusen – amatørstatuser – amatørstatusene) status som amatør amatørteater s(m) (amatørteateret/amatørteatret – amatørteater/amatørteatre – amatørteatrene/amatørteatra) teater drive med ~ amatørtyv el. amatørtjuv s(m) (amatørtyven – amatørtyver – amatørtyvene) amaurose s(m) (amaurosen) medisin; blindhet amaurotisk adj (amaurotisk – amaurotiske) medisin; som gjelder amaurose amaut s(m) (amauten – amautere – amautene) eskimoisk kvinnepels amaxhosa s(m) (amaxhosaen – amaxhosaer – amaxhosaene) se også xhosa Amazonas geografi 1 flod i Sør-Amerika 2 delstat i Brasil amazonfeltspat s(m) (amazonfeltspaten) mineralogi amazonitt s(m) (amazonitten) mineralogi; amazonstein amazonmaur s(m) (amazonmauren – amazonmaur – amazonmaurene) zoologi; insekt amazonstein s(m) (amazonsteinen – amazonsteiner – amazonsteinene) mineralogi ambar s(m) (ambaren – ambarer – ambarene) trespann med lokk; dall; (se beholder) ambassade s(m) (ambassaden – ambassader – ambassadene) diplomatisk stasjon med ambassadør; legasjon; utenriksstasjon ambassaderåd s(m) (ambassaderåden – ambassaderåder – ambassaderådene) tjenestemann ved ambassade med rang direkte under ambassadør ambassadesekretær s(m) (ambassadesekretæren – ambassadesekretærer – ambassadesekretærene) ambassadør s(m) (ambassadøren – ambassadører – ambassadørene) 1 diplomatisk utsending med høyest rang 2 representant; talsmann være ~ for være talsmann for; fronte; representere ambassadørkonferanse s(m) (ambassadørkonferansen – ambassadørkonferanser – ambassadørkonferansene) ambassadørplan s(n) ambassadørnivå på ~; bli diskutert på ~ ambassadørstilling s(m/f) (ambassadørstillingen/


amen

ambassadørstillinga – ambassadørstillinger – ambassadørstillingene) søke på en ~ ambassadørtittel s(m) (ambassadørtittelen – ambassadørtitler – ambassadørtitlene) ambi- prefiks; dobbelt-; på to måter; tveambidekster adj (ambidekstert – ambidekstre) kapphendt; likehendt ambidekstiritet s(m) (ambideksteriteten) likehendthet I ambient s(m) musikk; rolig form for tekno II ambient adj (ambient – ambiente) faglig; om luft og temperatur; omgivende ambiguitet s(m) (ambiguiteten – ambiguiteter – ambiguitetene) formelt; mangetydighet; tvetydighet amiguøs adj (ambiguøst – ambiguøse) formelt; dobbelttydig; tvetydig ambisiøs adj (ambisiøst – ambisiøse) fremadstrebende; ærgjerrig ambisjon s(m) (ambisjonen – ambisjoner – ambisjonene) 1 lyst til å hevde seg el. gjøre karriere; streben; ærgjerrighet 2 mål; siktemål ha -er; han har ingen -er (se prestasjonsnivå) ambisjonsnivå s(n) (ambisjonsnivået – ambisjonsnivåer – ambisjonsnivåene/ambisjonsnivåa) legge seg på et høyt ~ være ambisiøs; sikte høyt ambivalens s(m) (ambivalensen) det å inneholde to motsatte tendenser; dobbeltholdning ambivalent adj (ambivalent – ambivalente) om følelser el. holdninger; motstridende; vaklende amblyopi s(m) (amblyopien) medisin; nedsatt synsevne ambo el. ambon s(m) (amboen – amboer – amboene) religion; lesepult til skriftlesning ambod s(m/f) (amboden/amboda) redskap amboinatre s(n) (amboinatreet) botanikk; hard tresort ambolt s(m) (ambolten – ambolter – amboltene) 1 i smie; blokk av stål til å hamre ut metall på; (smie)ste 2 anatomi; i mellomøre: det midtre av tre små ben; (jf. hammer) ambolthorn s(n) (ambolthornet – ambolthorn – amblthornene/ambolthorna) sjøfart amboltstabbe s(m) (amboltstabben – amboltstabber – amboltstabbene) i smie; amboltunderlag amboltunderlag s(n) (amboltunderlaget – amboltunderlag – amboltunderlagene/amboltunderlaga) ambra s(m) (ambraen) 1 velluktende stoff 2 botanikk; flerårig plante i bynkeslekten ambraduftende adj (ambraduftende – ambraduftende) som dufter av ambra ambrafarge s(m) (ambrafargen – ambrafarger – ambrafargene) ambraolje s(m/f) (ambraoljen/ambraolja – ambraoljer – ambraoljene) ambroid s(n) (ambroidet) rav-imitasjon ambrosia s(m) (ambrosiaen – ambrosiaer – ambrosiaene) 1 mytologi; mat som sørget for at gudene forble udødelige 2 botanikk

ambrosiabille s(m) (ambrosiabillen – ambrosiabiller – ambrosiabillene) zoologi; insekt ambrosiansk adj (ambrosiansk – ambrosianske) religion; som skriver seg fra biskop Ambrosius (d 792) ~ lovsang ambrosisk adj (ambrosisk – ambrosiske) sjelden el. litterært; velluktende; guddommelig; himmelsk ambulanse s(m) (ambulansen – ambulanser – ambulansene) medisin ambulansebil s(m) (ambulansebilen – ambulansebiler – ambulansebilene) medisin; sykebil; ambulanse ambulansebåre s(m/f) (ambulansebåren/ ambulansebåra – ambulansebårer – ambulansebårene) medisin; båre; sykebåre ambulanseflagg s(n) (ambulanseflagget – ambulanseflagg – ambulanseflaggene/ambulanseflagga) ambulansefly s(n) (ambulanseflyet – ambulansefly – ambulanseflyene/ambulanseflya) medisin og luftfart ambulanseplass s(m) (ambulanseplassen – ambulanseplasser – ambulanseplassene) medisin ambulansestasjon s(m) (ambulansestasjonen – ambulansestasjoner – ambulansestasjonene) militærvesen; samleplass for sårede ambulansetjeneste s(m) (ambulansetjenesten – ambulansetjenester – ambulansetjenestene) medisin ambulansevogn s(m/f) (ambulansevognen/ ambulansevogna – ambulansevogner – ambulansevognene) medisin ambulant adj (ambulant – ambulante) 1 ambulerende; flyttbar; som kan flyttes 2 reisende; vandrende ambulatorisk adj (ambulatorisk – ambulatoriske) omvandrende; ambulerende; i uttrykket ~ behandling ambulatorium s(n) (ambulatoriet – ambulatorier – ambulatoriene/ambulatoria) medisin; ambulerende poliklinikk ambulere v (ambulerer – ambulerte – ambulert) formelt; flytte fra sted til sted; streife ambulerende adj (ambulerende – ambulerende) ambulant; ambulatorisk; omvandrende; som flytter fra sted til sted ambustio s; fysiologi; forbrenning I ame s(m) (amen – amer – amene) musikk; lydpinne i strykeinstrument II ame s(m/f) (amen/ama – amer – amene) fustasje III ame v (amer – amet/ama – amet/ama) dialekt; gnage; gni; drive; tilskynde; anstrenge ameliorasjon s(m) (ameliorasjonen – ameliorasjoner – ameliorasjonene) forbedring ameliorere v (ameliorerer – ameliorerte – ameliorert) forskjønne; forbedre amelunger s (amelungerne) flertall; se amaler I amen s(n) (amenet – amen/amener – amenene/amena) så sikkert som ~ i kjerka helt sikkert; dagligtale: bombesikkert; helt sant; banna bein si ja og ~ til noe gå med på noe en som sier ja og ~ til alt; de sa ja og ~ til alt han foreslo

Bokstaven A 67


amen

II amen int; religion; avslutningsord etter bønn og preken: sannelig; la det skje! amendement s(n) (amendementet – amendement/ amendementer – amendementene/amendementa) forbedring; endring A-menneske el. a-menneske s(n) (A-mennesket – Amennesker – A-menneskene/A-menneska) person som er mest opplagt tidlig på dagen; morgenfugl; morgenmenneske; (jf. B-menneske) amenoré s(m) (amenoreen) medisin; uteblitt menstruasjon primær (,sekundær) ~ amenoreisk adj (amenoreisk – amenoreiske) medisin; som gjelder amenoré amentia s(m) psykologi; medisin; akutt sinnsforvirring americium s(n) (americumet) kjemi; radioaktivt grunnstoff; symbol Am Amerika geografi; landområdet mellom Atlanterhavet og Stillehavet; (jf. Nord-Amerika; Sør-Amerika) amerika- i sammensetninger; som gjelder Amerika amerikablesand s(m/f) (amerikablesanden/ amerikablesanda – amerikablesender – amerikablesendene) zoologi; fugl; (se blesand) amerikabrev s(n) (amerikabrevet – amerikabrev/ amerikabrever – amerikabrevene/amerikabreva) historisk; brev fra utvandrer til familien hjemme i gamlelandet amerikabåt s(m) (amerikabåten – amerikabåter – amerikabåtene) sjøfart; historisk amerikafarer s(m) (amerikafareren – amerikafarere – amerikafarerne) historisk; amerikareisende amerikafeber s(m) (amerikafeberen – amerikafebere/ amerikafebre/amerikafebrer – amerikafeberne/ amerikafebrene) historisk amerikakoffert s(m) (amerikakofferten – amerikakofferter – amerikakoffertene) amerikalinje s(m/f) (amerikalinjen/amerikalinja – amerikalinjer – amerikalinjene) amerikaner s(m) (amerikaneren – amerikanere – amerikanerne) 1 person fra Amerika, især fra USA; yankee 2 bil som er laget i USA amerikanisere v (amerikaniserer – amerikaniserte – amerikanisert) gjøre (mer) amerikansk amerikanisering s(m/f) (amerikaniseringen/ amerikaniseringa) det å gjøre (mer) amerikansk amerikanisme s(m) (amerikanismen – amerikanismer – amerikanismene) 1 noe som skyldes påvirkning fra USA 2 språkvitenskap; noe som kjennetegner det engelske språket i USA amerikanist s(m) (amerikanisten – amerikanister – amerikanistene) forsker som studerer de ulike kulturene i Amerika amerikanistikk s(m) (amerikanistikken) vitenskapen om amerikansk språk og kultur I amerikansk s(m/n) (ubøyelig) amerikansk språk II amerikansk adj (amerikansk – amerikanske) som gjelder Amerika og amerikanere ~ olje; ~ standard

68 Den store norske bokmålsordboka

amerikansk-engelsk s(m) (amerikansk-engelsken) engelsk språk i USA

amerikapokal s(m) (amerikapokalen – amerikapokaler

– amerikapokalene)

amerikapurpurhøne s(m/f) (amerikapurpurhønen/ amerikapurpurhøna – amerikapurpurhøner – amerikapurpurhønene) zoologi; fugl amerikareise s(m/f) (amerikareisen/amerikareisa – amerikareiser – amerikareisene) amerikareisende s(m) sjelden el. historisk; person som reiser til Amerika amerikarørdrum s(m) (amerikarørdrummen – amerikarørdrummer – amerikarørdrummene) amerikatur s(m) (amerikaturen – amerikaturer – amerikaturene) amesam adj (amesamt – amesamme) sjelden; anstrengende a meta adv; handel; på felles konto; for halvdelen ametaforretning s(m/f) (ametaforretningen/ ametaforretninga – ametaforretninger – ametaforretningene) handel; forretning der to parter samtykker i at risiko og gevinst skal deles ametakonto s(m) (ametakontoen – ametakontoer/ ametakonti – ametakontoene/ametakontiene) bank; felleskonto ametropi s(m) (ametropien) medisin; optikk; unormal lysbrytning i øyet ametyst s(m) (ametysten – ametyster – ametystene) mineralogi ametystfarge s(m) (ametystfargen – ametystfarger – ametystfargene) amf s(m) (amfen – amfer – amfene) slang; kortord for amfetamin amfetamin s(n) (amfetaminet – amfetamin/ amfetaminer – amfetaminene/amfetamina) kjemi; narkotikum; speed bruke ~ speede amfetaminkur s(m) (amfetaminkuren – amfetaminkurer – amfetaminkurene) amfetamintablett s(m) (amfetamintabletten – amfetamintabletter – amfetamintablettene) tablett som inneholder amfetamin amfetamintilvenning s(m/f) (amfetamintilvenningen/ amfetaintilvenninga – amfetamintilvenninger – amfetamintilvenningene) amfi s(n) (amfiet – amfi/amfier – amfiene/amfia) dagligtale; amfiteater 1 øverste og bakerste plasser i et teater sitte i ~ 2 tilskuerne i et amfi 3 amfiteater; (se amfiteater) amfibie- prefiks; i sammensetninger; som lever el. beveger seg både til vanns og på land amfibiebil s(m) (amfibiebilen – amfibiebiler – amfibiebilene) amfibiebåt s(m) (amfibiebåten – amfibiebåter – amfibiebåtene) sjøfart amfibiedyr s(n) (amfibiedyret – amfibiedyr – amfibiedyrene/amfibiedyra)


ammepause

amfibiefartøy s(n) (amfibiefartøyet – amfibiefartøy/ amfibiefartøyer – amfibiefartøyene/amfibiefartøya) militærvesen; sjøfart amfibiefly s(n) (amfibieflyet – amfibiefly – amfibieflyene/amfibieflya) luftfart; fly som kan lande både på land og på vann amfibiekjøretøy s(n) (amfibiekjøretøyet – amfibiekjøretøyer – amfibiekjøretøyene/ amfibiekjøretøya) amfibienatur s(m) (amfibienaturen – amfibienaturer – amfibienaturene) amfibiestyrke s(m) (amfibiestyrken – amfibiestyrker – amfibiestyrkene) militærvesen amfibietanks s(m) (amfibietanksen – amfibietanks/ amfibietankser – amfibietanksene) militærvesen; tanks som kan bevege seg både på land og til vanns amfibisk adj (amfibisk – amfibiske) zoologi; som kan leve både i vann og på land amfibium s(n) (amfibiet – amfibier – amfibiene/ amfibia) zoologi; dyr som lever både på land og i vann I amfibol s(m) (amfibolen – amfiboler – amfibolene) mineralogi II amfibol adj (amfibolt – amfibole) mineralogi amfiboli s(m) (amfibolien) dobbelttydighet; tvetydighet amfibolitt s(m) (amfibolitten – amfibolitter – amfibolittene) amfibrakk s(m) (amfibrakken – amfibrakker – amfibrakkene) metrikk; versefot med en trykktung stavelse mellom to tryklette amfigastrier s(m) (amfigastrier – amfigastriene) biologi; rudimentære blad med form som skjell amfigenese s(m) (amfigenesen) biologi; kjønnslig forplantning amfikarp adj (amfikarpt – amfikarpe) botanikk; som bærer frukt både over og under jorden amfioksus s(m) (amfioksusen) zoologi; fisk amfipode s(m) (amfipoden – amfipoder – amfipodene) zoologi; krepsdyr; i flertall -r ringkreps amfiteater s(n) (amfiteateret/amfiteatret – amfiteater/ amfiteatre – amfiteatrene/amfiteatra) teater 1 teater der scenen er omkranset av sitteplasser som blir trinnvis høyere 2 bygning som rommer et amfiteater 3 sitteplasser: se amfi amfiteatralsk adj (amfiteatralsk – amfiteatralske) teater; som gjelder amfiteater amfolytt s(m) (amfolytten – amfolytter – amfolyttene) kjemi; stoff som kan opptre både som base og som syre amfora s(m) (amforaen – amforaer – amforaene) arkeologi; antikk krukke med to hanker og trang hals amfoterisk el. amfoter adj (amfoterisk – amfoteriske) kjemi; medisin; middel som har dobbel el. todelt virkning I amharisk s(m) (amharisken) språkvitenskap; semittisk språk II amharisk adj (amharisk – amharisk) språkvitenskap; som gjelder amharisk

amid s(n) (amidet – amid/amider – amidene/amida) kjemi; derivat av karbolsyre amidbinding s(m/f) (amidbindingen/amidbindinga – amidbindinger – amidbindingene) kjemi Amiens geografi; by i Frankrike amiktus s(m) (amiltusen) religion; hode- eller skulderklede amimi s(m) (amimien) medisin; psykologi; manglende evne til mimikk amin s(n) (aminet – amin/aminer – aminene/amina) kjemi; organisk forbindelse som er avledet av ammoniakk aming s(m/f) (amingen/aminga) sjøfart; teknikk; målings av skips dypgående amino- prefiks; kjemi; f.eks. i ord som aminosyre aminoalkohol s(m) aminoalkoholen – aminoalkoholer – aminoalkoholene) kjemi aminobenzen s(n) (aminobenzenet) kjemi aminoeddiksyre s(m/f) (aminoeddiksyren/ aminoeddiksyra) kjemi aminogruppe s(m/f) (aminogruppen/aminogruppa – aminogrupper – aminogruppene) kjemi; NH2-gruppe aminoharpiks s(m) (aminoharpiksen – aminoharpikser – aminoharpiksene) aminoplast s(m) (aminoplasten – aminoplaster – aminoplastene) kjemi aminosyre s(m/f) (aminosyren/aminosyra – aminosyrer – aminosyrene) kjemi aminosyresekvens s(m) (aminosyrerekvensen – aminosyresekvenser – aminosyresekvensene) kjemi aminoterminal s(m) (aminoterminalen – aminoterminaler – aminoterminalene) aminteknologi s(m) (aminteknologien) Amman geografi; hovedstaden i Jordan Ammassalik geografi; sted på østkysten av Grønland I amme s(m/f) (ammen/amma – ammer – ammene) kvinne som ammer andres barn II amme v (ammer – ammet/amma – ammet/amma) 1 gi bryst; die ~ opp fostre 2 overført være -t opp på (,med) noe være flasket opp på noe; (se nære) ammebie s(m/f) (ammebien/ammebia – ammebier – ammebiene) zoologi; insekt ammedyr s(n) (ammedyret – ammedyr – ammedyrene/ ammedyra) zoologi ammegenerasjon s(m) (ammegenerasjonen – ammegenerasjoner – ammegenerasjoner) ammeku s(m/f) (ammekuen/ammekua – ammekuer/ ammekyr – ammekuene/ammekyrne) landbruk ammekubesetning s(m/f) (ammekubesetningen/ ammekubesetninga) landbruk ammekultur s(m) (ammekulturen) skogbruk; jf. dekkvekst ammeorgan s(n) (ammeorganet – ammeorganer/ ammeorgan – ammeorganene/ammeorgana) biologi ammepause s(m) (ammepausen – ammepauser – ammepausene) medisin

Bokstaven A 69


ammepute

ammepute s(m/f) (ammeputen/ammeputa – ammeputer – ammeputene) pute som en kvinne bruker når hun ammer ammeskog el. ammeskau s(m) (ammeskogen) skogbruk ammestue s(m/f) (ammestuen/ammestua – ammestuer – ammestuene) ammestuesnakk s(m/n) (ammestuesnakken/ ammestuesnakket) litterært; nedsettende; tomt snakk; tøvete historie ammetre s(n) (ammetreet – ammetre/ammetrær – ammetrærne/ammetrea) skogbruk ammetåke s(m/f) (ammetåken/ammetåka – ammetåker – ammetåkene) medisin og psykologi; lettere psykisk ubalanse etter fødsel være i ammetåka ammevise s(m/f) (ammevisen/ammevisa – ammeviser – ammevisene) ammin s(n) (amminet – ammin/amminer – amminene/ ammina) kjemi; salt med bundne ammoniakkmolekyler amming s(m/f) (ammingen/amminga) det å amme ammoniakat s(n) (ammoniakatet – ammoniakat/ ammoniakater – ammoniakatene/ammoniakata) kjemi; ammin ammoniakk s(m) (ammoniakken) kjemi; forbindelse av hydrogen og nitrogen; NH flytende (,luftformig, syntetisk) ~; svovelsur ~ ammoniakkgass s(m) (ammoniakkgassen) kjemi ammoniakkholdig adj (ammoniakkholdig – ammoniakkholdige) kjemi; som inneholder ammoniakk ammoniakkvann el. ammoniakkvatn s(m) (ammoniakkvannet – ammoniakkvann – ammoniakkvannene/ammoniakkvanna) kjemi ammonitt s(m) (ammonitten) geologi; fossil dyreart ammonittisk adj (ammonittisk – ammonittiske) geologi; som gjelder ammonitter ammonium s(n) (ammoniumet) kjemi; atomgruppe; nitrogenforbindelse som er beslektet med ammoniakk ammoniumbuffer s(m) (ammoniumbufferen – ammoniumbuffere – ammoniumbufferne) kjemi ammoniumfosfat s(n) (ammoniumfosfatet – ammoniumfosfat/ammoniumfosfater – ammoniumfosfatene/ammoniumfosfata) kjemi ammoniumkarbonat s(n) (ammoniumkarbonatet – ammoniumkarbonat/ammoniumkarbonater – ammoniumkarbonatene/ammoniumkarbonata) kjemi ammoniumklorid s(n) (ammoniumkloridet – ammoniumklorid/ammoniumklorider – ammoniumkloridene/ammoniumklorida) kjemi ammoniumnitrat s(n) (ammoniumnitratet – ammoniumnitrat/ammoniumnitrater – ammoniumnitratene/ammoniumnitrata) kjemi ammoniumradikal s(n) (ammoniumradikalet – ammoniumradikaler/ammoniumradikal – ammoniumradikalene/ammoniumradikala) kjemi ammoniumsalt s(n) (ammoniumsaltet – ammoniumsalt/ammoniumsalter – ammoniumsaltene/

70 Den store norske bokmålsordboka

ammoniumsalta) kjemi

ammoniumsulfat s(n) (ammoniumsulfatet –

ammoniumsulfat/ammoniumsulfater – ammoniumsulfatene/ammoniumsulfata) landbruk ammoniumsulfid s(n) (ammoniumsulfidet – ammoniumslfider/ammoniumsulfid – ammoniumsulfidene/ammoniumsulfida) ammunisjon s(m) (ammunisjonen) 1 militærvesen; fellesbetegnelse for krutt, tennmiddel og prosjektil våpen og ~; enhets~; skarp ~ stridsammunisjon bruke skarp ~ 2 overført; gode argumenter; hardt skyts ammunisjons- prefiks, f.eks. i ord som ammunisjonsarbeider ammunisjonsarbeider s(m) (amminisjonsarbeideren – ammunisjonsarbeidere – ammunisjonsarbeiderne) person som arbeider med å produsere ammunisjon ammunisjonsbeholdning s(m/f) (ammunisjonsbeholdningen/ammunisjonsbeholdninga) militærvesen ammunisjonsbelte s(n) (ammunisjonsbeltet – ammunisjonsbelter – ammunisjonsbeltene) militærvesen; patronbelte ammunisjonsfabrikk s(m) (ammunisjonsfabrikken – ammunisjonsfabrikker – ammunisjonsfabrikkene) ammunisjonsforbruk s(n) (ammunisjonsforbruket) ammunisjonsheis s(m) (ammunisjonsheisen – ammunisjonsheiser – ammunisjonsheisene) teknikk ammunisjonskasse s(m/f) (ammunisjonskassen/ ammunisjonskassa – ammunisjonskasser – ammunisjonskassene) ammunisjonskiste s(m/f) ammunisjonskasse ammunisjonslager s(n) (ammunisjonslageret – ammunisjonslager/ammunisjonslagre – ammunisjonslagrene/ammunisjonslagra) ammunisjonslanger s(m) (ammunisjonslangeren – ammunisjonslangere – ammunisjonslangerne) ammunisjonsmagasin s(n) (ammunisjonsmagasinet – ammunisjonsmagasin/ammunisjonsmagasiner – ammunisjonsmagasinene/ammunisjonsmagasina) militærvesen ammunisjonsplass s(m) (ammunisjonsplassen) militærvesen ammunisjonstilførsel s(m) (ammunisjonstilførselen – ammunisjonstilførsler – ammunisjonstilførslene) militærvesen ammunisjonsvogn s(m/f) (ammunisjonsvognen/ ammunisjonsvogna – ammunisjonsvogner – ammunisjonsvognene) amnesi s(m) (amnesien) medisin; hukommelsestap lide av ~ amnestere v (amnesterer – amnesterte – amnestert) jus; gi amnesti til; benåde amnesti s(n) (amnestiet – amnestier – amnestiene) jus; især for politiske fanger; ettergivelse av straff; benådning gi noen ~; vende tilbake til hjemlandet under ~


ampere

amnestisk adj (amnestisk – amnestiske) medisin; som lider av hukommelsestap amning s(m) (amningen) sjøfart på dårlig ~; på riktig ~ amningsmerke s(n) (amningsmerket – amningsmerker – amningsmerkene/amningsmerka) sjøfart; dypgangsmerke amningstall s(n) (amningstallet – amningstall – amningstallene/amningstalla) sjøfart; se fotmerke amningstank s(m) (amningstanken) sjøfart; trimtank amnion s(m) (amnionen – amnioner – amnionene) anatomi; medisin; innerste forsterhinne; vannhinne amnionbristning s(m/f) (amnionbristningen/ amnionbristninga – amnionbristninger – amnionbristningene) medisin amnionhinne s(m/f) (amnionhinnen/amnionhinna – amnionhinner – amnionhinnene) anatomi; medisin amnionhule el.amnionhole s(m/f) (amnionhulen/ amnionhula – amnionhuler – amnionhulene) anatomi; medisin amnioter s(m) zoologi; dyr med amnion I amok s; historisk; berserkergang; (se II amok) II amok adv; i uttrykket gå (,løpe) ~ miste besinnelsen; bli rasende; eksplodere; bli vill og gal; gå bananas a-moll s(m) musikk; toneart a-mollarie s(m) (a-mollarien – a-mollarier – amollariene) musikk a-mollkonsert s(m) (a-mollkonserten – a-mollkonserter – a-mollkonsertene) musikk amontillado s(m) (amontilladoen – amontilladoer – amontilladoene) type sherry Amor s; mytologi; navn den romerske kjærlighetsguden; (se amor) amor s(m) (amoren) poetisk; kjærlighet bli truffet av -s piler bli forelsket amoralitet s(m) (amoraliteten) det å være amoralsk; det å mangle moralske grunnsetninger amoralsk adj; som gjelder amoralitet; hverken moralsk eller umoralsk; (jf. umoralsk) amorbue el. amorboge s(m) (amorbuen – amorbuer – amorbuene) mytologi; bue som er bøyd på midten, især brukt litterært om kvinnelepper amorf adj (amorft – amorfe) 1 uten form; formløs; strukturløs 2 mineralogi; uten lagdeling; ikkekrystallinsk ~ bergart amorfisme s(m) (amorfismen) mineralogi; formløshet amorin s(m) (amorinen – amoriner – amorinene) mytologi; en liten vinget kjærlighetsgud; erot amoritt s(m) (amoritten – amoritter – amorittene) bibelsk; person som tilhører et semittisk folk som er omtalt i Bibelen amorittisk adj (amorittisk – amorittiske) bibelsk; som gjelder amoritter amoroso adv; musikk; med hengivelse; inderlig amorpil s(m/f) (amorpilen/amorpila – amorpiler – amorpilene/amorpila)

amortisabel adj (amortisabelt – amortisable) bank; som kan amortiseres; nedbetalbar; nedskrivbar; (se innløselig) amortisasjon s(m) (amortisasjonen – amortisasjoner – amortisasjonene) bank; amortisering; avbetaling; avskrivning; (se innløsning) amortisasjonsfond el. amorteringsfond s(n) (amortisasjonsfondet – amortisasjonsfond – amortisasjonsfondene/amortisasjonsfonda) handel og økonomi; avskrivningsfond amortisasjonsformel el. amorteringsformel s(m) (amortisasjonsformelen – amortisasjonsformler – amortisasjonsformlene) bank; økonomi amortisasjonskasse el. amorteringskasse s(m/f) (amortisasjonskassen/amortisasjonkassa – amortisasjonskasser – amortisasjonskassene) amortisasjonskonto el. amorteringskonto s(m) (amortisasjonskontoen) bank amortisasjonslån el. amorteringslån s(n) (amortisasjonslånet – amortisasjonslån – amortisasjonslånene) bank amortisasjonsomkostning el. amortiseringsomkostning s(m/f) (amortisasjonsomkostningen/amortisasjonsomkostninga) bank; i flertall -er (se omkostning) amortisasjonsplan el. amortiseringsplan s(m) (amortisasjonsplanen – amortisasjonsplaner – amortisasjonsplanene) bank; økonomi amortisasjonstid el. amortiseringstid s(m/f) (amortisasjonstiden/amortisasjonstida) bank amortisere v (amortiserer – amortiserte – amortisert) el. amortere 1 bank; betale tilbake lån i faste avdrag; avskrive; nedbetale ~ en gjeld nedbetale en gjeld 2 økonomi; avskrive kapital i et økonomisk foretak; (se nedbetale) amortisering s(m/f) (amortiseringen/amortiseringa – amortiseringer – amortiseringene) bank etc.; det å amortisere; se amortisasjon amorøs adj (amorøst – amorøse) poetisk; elskovsfull; forelsket; erotisk; kjærlighets- være ~; -t forhold amour s(m) (amouren) poetisk; kjærlighetseventyr amourette s(m) (amouretten) poetisk; kjærlighetseventyr av kort varighet ampel s(m) (ampelen – ampler – amplene) 1 skål opphengt i snorer; hengelampe 2 hengende blomsterpotte ampellilje s(m/f) (ampelliljen/ampellilja – ampelliljer – ampelliljene) botanikk ampelplante s(m/f) (ampelplanten/ampelplanta – ampelplanter – ampelplantene) botanikk ampelranke s(m) (ampelranken – ampelranker – ampelrankene) botanikk amper adj (ampert – ampre) irritabel; krakilsk; hissig; stri stemningen blant folk er svært ~; hva er det du er så ~ for? ampere s(m) (amperen – ampere) elektrisitet; målenhet for strømstyrke; symbol A 25 ~

Bokstaven A 71


amperemeter

amperemeter s(n) (amperemeteret/amperemetret – amperemeter/amperemetre – amperemetrene/ amperemetra) elektrisitet; apparat til å måle strømstyrke med kalorisk ~ amperesekund s(n) (amperesekundet – amperesekunder/amperesekund – amperesekundene/ amperesekunda) amperetall s(n) (amperetallet – amperetall – amperetallene/amperetalla) elektrisitet amperetime s(m) (amperetimen – amperetimer – amperetimene) elektrisitet amperevinding s(m/f) (amperevindingen/ amperevindinga – amperevindinger – amperevindingene) elektrisitet amperhet s(m/f) (amperheten/amperheta) irritabilitet; hissighet ampersand s(m) (ampersanden) IKT; spesialtegn amplifikasjon s(m) (amplifikasjonen – amplifikasjoner – amplifikasjonene) utvidelse; utførligere fremstilling amplifisere v (amplifiserer – amplifiserte – amplifisert) utvide; fremstille mer utførlig amplitude s(m) (amplituden – amplituder – amplitudene) 1 elektrisitet og fysikk; utslag svingnings~ 2 sjøfart ta en ~ amplitudefaktor s(m) (amplitudefaktoren – amplitudefaktorer – amplitudefaktorene) elektrisitet; fysikk amplitudemodulasjon s(m) el. amplitudemodulering (m/f) elektrisitet og fysikk; endring av en bærebølges styrke i takt med lydsvingninger, fork. AM amplitudespenning s(m/f) (amplitudespenningen/ amplitudespenninga – amplitudespenninger – amplitudespenningene) elektrisitet; fysikk amplitudevelger s(m) (amplitudevelgeren – amplitudevelgere – amplitudevelgerne) elektrisitet; fysikk amplitudeverdi s(m) (amplitudeverdien – amplitudeverdier – amplitudeverdiene) elektrisitet; fysikk ampulle s(m) (ampullen – ampuller – ampullene) flaske, beholder til legemidler ampuller s; flertall; religion; oppsats for vin og vann amputasjon s(m) (amputasjonen – amputasjoner – amputasjonene) medisin; kirurgisk inngrep for å fjerne (en del av) et lem el. et organ; bortoperering; fjerning amputat s(n) (amputatet – amputat/amputater – amputatene/amputata) medisin; amputert kroppsdel amputere v (amputerer – amputerte – amputert) 1 medisin; fjerne en del av; foreta amputsjon (av); bortoperere han måtte få be(i)net amputert 2 overført; beskjære; fjerne; kutte ned på; forkorte han måtte ~ ferien sin

72 Den store norske bokmålsordboka

amputering s(m/f) (amputeringen/amputeringa – amputeringer – amputeringene) 1 medisin; det å amputere; bortoperering; fjerning 2 overført; det å beskjære el. fjerne; gjøre innhogg i; det å kutte ned på; nedkutting; forkorting Amritsar geografi; by i India AM-sender s(m) (AM-senderen – AM-sendere – AMsenderne) radio; se FM-sender amstaff s(m) (amstaffen – amstaffer – amstaffene) zoologi; hund; forkortelse for amerikansk staffordshireterrier Amsterdam geografi; by i Nederland amt s(n) (amtet – amt/amter – amtene/amta) historisk; eldre betegnelse for et fylke amtmann s(m) (amtmannen – amtmenn – amtmennene) historisk; eldre betegnelse for fylkesmann amtmanninne s(m/f) (amtmanninnen/amtmanninna – amtmanninner – amtmanninnene) historisk; kone til amtmann amtsformannskap s(n) (amtsformannskapet – amtsformannskap/amtsformannskaper – amtsformannskapene/amtsformannskapa) amtsfullmektig s(m) (amtsfullmektigen – amtsfullmektiger – amtsfullmektigene) amtskasserer s(m) (amtskassereren – amtskasserere – amtskassererne) historisk, nå: fylkeskasserer amtsskole s(m) (amtsskolen – amtsskoler – amtsskolene) skole; historisk amtsting s(n) (amtstinget – amtsting – amtstingene/ amtstinga) amtsutvalg s(n) (amtsutvalget – amtsutvalg – amtsutvalgene/amtsutvalga) Amu-Darja geografi; elv i Sentral-Asia amulett s(m) (amuletten – amuletter – amulettene) noe en bærer på seg som skal beskytte mot sykdom, trolldom etc.; (jf. fetisj og maskot) Amur geografi; elv og fylke i Russland amursvale s(m/f) (amursvalen/amursvala – amursvaler – amursvalene) zoologi; fugl; se I svale amurtiger s(m) (amurtigeren – amurtigre/amurtigere/ amurtigrer – amurtigerne/amurtigrene) zoologi; sibirtiger amusant adj (amusant – amusante) sjelden el. litterært; morsom; underholdende amusement s(n) (amusementet – amusement/ amusementer – amusementene/amusementa) musikk; lett musikkstykke amusere v (amuserer – amuserte – amusert) sjelden; more amusi s(m) (amusien) tonedøvhet amyeli s(m) (amyelien) medisin amygdalin s(n) (amygdalinet) kjemi; bitterstoff i mandler amyl s(m) kjemi amylacetat s(n) (amylacetatet – amylacetat/


anagogi

amylacetater – amylacetatene/amylacetata) kjemi; ester av eddiksyre og amylalkohol amylalkohol s(m) (amylalkoholen – amylalkoholer – amylalkoholene) kjemi amylase s(m) (amylasen – amylaser – amylasene) fysiologi; enzym som spalter stivelse amylen s(n) kjemi I amyloid s(n) (amyloid – amyloide) kjemi; proteinlignende stoff II amyloid adj (amyloid – amyloide) kjemi; stivelseslignende amylum s(n) (amylumet) kjemi; stivelse amyotrofi s(m) (amyotrofien) medisin; muskelsvinn amøbe s(m) (amøben – amøber – amøbene) zoologi; éncellet dyr amøbeaktig adj (amøbeaktig – amøbeaktige) zoologi amøbedysenteri s(m) (amøbedysenterien) medisin; dysenteri fremkalt av amøber amøbeformet el. amøbeforma adj (amøbeformet – amøbeformede/amøbeformete) zoologi amøbisk adj (amøbisk – amøbiske) zoologi; som gjelder amøber amøboid adj (amøboid – amøboide) zoologi; som ligner amøber a-mål s(n) (a-målet – a-mål – a-målene/a-måla) 1 språkvitenskap; dialekt med a-endelse i ubestemt form entall og i infinitiv 2 språkvitenskap; i nynorsk skriftnormal: a-endelse i bestemt form entall av sterke hunnkjønnsord og i bestemt form flertall av intetkjønnsord AN på kjøretøy; Angola I an adv; i uttrykkene gripe ~ håndtere gå ~ være mulig legge ~ på 1 gå inn for 2 flørte med; prøve å sjekke opp slå ~ bli populær(t) II an adv; bokføring; til; på I an- prefiks, f.eks. i ord som anbefale og anlegg II an- prefiks; ikke-; u-, f.eks. i ord som anorganisk I -an suffiks; kjemi, f.eks. i ord som etan og metan II -an suffiks; med slike egenskaper el. av slik art som førsteleddet indikerer, f.eks. i ord som human og simultan ana adv; farmasi; på resepter; like mye av hvert ana- prefiks; opp; oppad; gjennom; på; tilbake, f.eks i ord som anatomi; analyse anabaptisme s(m) (anabaptismen) religion; gjendøperi anabaptist s(m) (anabaptisten – anabaptister – anabaptistene) religon; gjendøper anabasis s(m) (anabasisen) 1 vei oppover; oppstigning 2 religion; opphøyd plass foran alteret anabatisk adj (anabatisk – anabatiske) 1 oppstigende 2 meteorologi; som skyldes en oppadgående varm luftstrøm ~ vind anabiose s(m) (anabiosen) biologi; det at noen dyr kan våkne til liv etter en skinndød tilstand anabiotisk adj (anabiotisk – anabiotiske) biologi; som gjelder el. har evne til anabiose

anabol adj (anabolt – anabole) kjemi; som gjelder anabolisme; anabol; oppbyggelig -e steroider hormoner som er utviklet fra testosteron anabolisme s(m) (anabolismen) biologi; oppbyggingsprosess; den kjemiske virksomheten i en celle anabolsk adj (anabolsk – anabolske) kjemi; se anabol anaciditet s(m) (anaciditeten) fysiologi; mangel på saltsyre i magesaften anadeni s(m) (anadenien) medisin; svinn av kjertelvev anadrom adj (anadromt – anadrome) zoologi; om fisk; som går oppover elven fra havet for å gyte; (jf. katadrom) Anadyr geografi; elv og by i Sibir I anaerob s(m) biologi II anaerob adj (anaerobt – anaerobe) biologi; motsatt aerob; som ikke krever el. tåler oksygen -e bakterier anafase s(m) (anafasen – anafaser – anafasene) biologi; stadium i celledeling; (se mitose) anafor s(m) (anaforen – anaforer – anaforene) språkvitenskap og i stilistikk; gjentagelse av det første ordet i flere setninger; (jf. epifor) anafori s(m) (anaforien) språkvitenskap; henvisning bakover anaforisk adj (anaforisk – anaforiske) 1 språkvitenskap; som viser tilbake til noe tidligere i en tekst el. setning; gjentagende; henvisende 2 i stilistikk; som bruker anaforer anafrodisi s(m) (anafrodisien) medisin; det å være uten kjønnslyst anafrodisiakum s(n) (anafrodisiakumet – anafrodisiaka – anafrodisiakaene) medisin; anafroditisk middel; middel som nedsetter kjønnsdriften anafroditisk adj (anafroditisk – anafroditiske) medisin; om middel; som nedsetter kjønnsdriften anafroditt s(m) (anafroditten – anafroditter – anafrodittene) individ uten kjønnsdrift anafrodittisk adj (anafrodittisk – anafrodittiske) som gjelder anafroditter anafylaksi s(m) (anafylaksien) medisin; overfølsomhet overfor proteiner anafylaktisk adj (anafylaktisk – anafylaktiske) medisin; som gjelder anafylaksi ~ sjokk anaglyf s(m) (anaglyfen – anaglyfer – anaglyfene) kunst; lavrelieff anaglyfisk adj (anaglyfisk – anaglyfiske) kunst; som gjelder anaglyfer anaglyptikk s(m) (anaglyptikken) kunsten å lage et drevet arbeid anagnorisis s(m) (anagnorisisen) filosofi; litteratur; begrep i Aristoteles' poetikk; gjenkjennelse; omslag fra uvitenhet til viten anagog adj (anagogt – anagoge) teologi el. litteratur; om fortolkning; som gjelder anagogi; anagogisk anagogi s(m) (anagogien) teologi el. litteratur; fortolkning i retning av det mystiske

Bokstaven A 73


anagogisk

anagogisk adj (anagogisk – anagogiske) teologi el. litteratur; om fortolkning; som gjelder anagogi; opphøyende; oppløftende; med skjult betydning anagram s(n) (anagrammet – anagram/anagrammer – anagrammene/anagramma) språkvitenskap; ombytting av bokstaver i et ord; bokstavflyttingsgåte anakoluti s(m) (anakolutien – anakolutier – anakolutiene) språkvitenskap 1 brudd på sammenhengen i en setningsbygning 2 setning som viser anakoluti anakolutisk adj (anakolutisk – anakolutiske) språkvitenskap; som har anakoluti anakolutt s(m) (anakolutten – anakolutter – anakoluttene) språkvitenskap; anakoluti anakonda s(m) (anakondaen – anakondaer – anakondaene) zoologi; kvelerslange anakoret s(m) (anakoreten – anakoreter – anakoretene) eneboer; eremitt anakoretisk adj (anakoretisk – anakoretisk) som gjelder anakoreter anakronisme s(m) (anakronismen – anakronismer – anakronismene) det å sette noe inn i feil tidsepoke anakronistisk adj (anakronistisk – anakronistiske) som er en anakronisme anal adj (analt – anale) anatomi; som gjelder anus analcim s(n) (analcimet) kjemi; gjennomsiktig el. hvitt silikat analeksem s(m/n) (analeksemen/analeksemet – analeksemer/analeksem – analeksemene/analeksema) medisin analekter s (analekter – analektene) litteratur; utvalg av leste skrifter analektisk adj (analektisk – analektiske) litteratur; om skrifter; utvalgt analeptikum s(n) (analeptikumet – analeptika – analeptikaene) medisin; stimulerende middel for nervesystem el. hjerte analeptisk adj (analeptisk – analeptiske) medisin; som gjelder analeptikum analerotikk s(m) (analerotikken) analfabet s(m) (analfabeten – analfabeter – analfabetene) 1 person som verken kan lese el. skrive funksjonell ~ 2 person som har lite kunnskap om et emne analfabetisk adj (analfabetisk – analfabetiske) 1 som mangler lese- og skriveferdighet 2 språkvitenskap; om tegn el. lyd; som ikke hører til i det alminnelige alfabetet analfabetisme s(m) (analfabetismen) manglende leseog skriveferdighet kamp mot ~ analfissur s(m) (analfissuren – analfissurer – analfissurene) medisin; se fissur analfistel s(m) (analfstelen – analfistler – analfistlene) medisin; se fistel analgesi s(m) (analgesien) medisin; smertefrihet analgetikum s(n) (analgetikumet – analgetika – analgetikaene) medisin; smertestillende middel

74 Den store norske bokmålsordboka

analgetisk adj (aalgetisk – analgetiske) medisin; som gjelder smertelindring analgi s(m) (analgien) medisin; opphevelse av smertefølelse analkjertel s(m) (analkjertelen – analkjertler – analkjertlene) anatomi analkløe s(m) (analkløen) medisin analmuskel s(m) (analmuskelen – analmuskler – analmusklene) anatomi I analog s(m) (analogen – analoger – analogene) noe som utgjør en analogi til noe annet II analog adj (analogt – analoge) 1 som samsvarer; parallell; lignende ~ med i likhet med; i analogi med; i overensstemmelse med; lik(e)som et -t tilfelle 2 teknikk og IKT; motsatt digital analogadderer s(m) (analogaddereren – analogadderere – analogaddererne) IKT analogdata s(m/n) (analogdataen/analogdataet – analogdata – analogdataene) IKT analogi s(m) (analogien – analogier – analogiene) 1 likhet; overensstemmelse; parallell; samsvar en falsk ~; i ~ med 2 analogidannelse; (jf. forbindelse) analogidannelse s(m) el. analogidanning (m/f) (analogidannelsen) nylaging etter mønster av noe annet; analogi en falsk ~ analogiregnemaskin s(m) (analogiregnemaskinen – analogiregnemaskiner – analogiregnemaskinene) analogisere v (analogiserer – analogiserte – analogisert) stille opp analogier analogisk adj (analogisk – analogiske) som viser el. skyldes analogi en ~ slutning en analogislutning analogislutning s(m/f) (analogislutningen/ analogislutninga – analogislutninger – analogislutningene) filosofi; en analogisk slutning; slutning fra samsvar på noen områder til slutning på andre el. alle områder analogmaskin s(m) (analogimaskinen – analogimaskiner – analogimaskinene) IKT analogur s(n) (analoguret – analogur – analogurene/ analogura) viserur; (jf. digitalur) analrefleks s(m) (analrefleksen – analreflekser – analrefleksene) anatomi analsekk s(m) (analsekken – analsekker – analsekkene) anatomi; hos hund analsekkbetennelse s(m) (analsekkbetennelsen – analsekkbetennelser – analsekkbetennelsene) veterinærfag analsex s(m) (analsexen) rumpesex ha ~ (jf. oralsex) analysabel adj (analysabelt – analysable) som kan analyseres analysand s(m) (analysanden – analysander – analysandene) person som blir analysert; analyseobjekt analysator s(m) (analysatoren – analysatorer – analysatorene) 1 fysikk; instrument til å analysere med 2 person som analyserer


anatom

analyse s(m) (analysen – analyser – analysene) 1

metode; undersøkelsesmetode foreta en ~ av; en ~ av disse tallene avslører at ... 2 avhandling; granskningsarbeid 3 grammatikk; grammatikalsk analyse 4 metallurgi; av metall; probering; (se arbeidsanalyse; behovsanalyse; faktoranalyse; finansanalyse; finansieringsanalyse; hypnoanalyse; lønnsomhetsanalyse; markedsanalyse; regnskapsanalyse; rentabilitetsanalyse; selvanalyse; tekstanalyse) analyserbar adj (analyserbart – analyserbare) som lar seg analysere analysere v (analyserer – analyserte – analysert) 1 foreta en analyse; granske; studere; undersøke la oss ~ denne melken 2 grammatikk ~ en setning 3 metallurgi; av metall; probere analyseteknikk s(m) (analyseteknikken – analyseteknikker – analyseteknikkene) teknikk analyseutstyr s(n) (analyseutstyr – analyseutstyret – analyseutstyrene) teknikk analytiker s(m) (analytikeren – analytikere – analytikeren) 1 person som har en analyserende holdning 2 forsker som er ekspert på analyse; analyseekspert analytikk s(m) (analytikken) filosofi; logisk analyse; læren om analysering I analytisk adj (analytisk – analytiske) som blir utført ved hjelp av analyse; granskende; undersøkende II analytisk adv; på analytisk vis undersøke ~ analkløe s(m) (analkløen) medisin; kløe fra rektum være plaget med ~ analytt s(m) (analytten) geometri; analytisk geometri analåpning s(m/f) (analåpningen/analåpninga – analåpninger – analåpningene) anatomi; endetarmsåpning; anus anamnese s(m) (anamnesen – anamneser – anamnesene) medisin; en pasients egen redegjørelse for sin sykehistorie anamnestisk adj (anamnestisk – anamnestiske) medisin; som gjelder anamnese ananas s(m) (ananasen – ananaser – ananasene) botanikk ananasessens s(m) (ananasessensen – ananasessenser – ananasessensene) ananasfamilien s(m) botanikk ananasfromasj s(m) (ananasfromasjen – ananasfromasjer – ananasfromasjene) mat; dessert ananasgelé s(m) (ananasgeleen – ananasgeleer – ananasgeleene) mat; dessert ananasis s(m) (ananasisen) mat; dessert ananasjordbær s(n) (ananasjordbæret – ananasjordbær – ananasjordbærene) mat ananaskirsebær s(n) (ananaskirsebæret – ananaskirsebær – ananaskirsebærene/ananaskirsebæra) ananasolje s(m/f) (ananasoljen/ananasolja – ananasoljer – ananasoljer) ananassaft s(m/f) (ananassaften) saft av ananas

ananasvin s(m) (ananasvinen – ananasviner – ananasvinene) ananke s(m) mytologi; den blinde nødvendighet; skjebnegudinne anapest s(m) (anapesten – anapester – anapestene) versefot med to trykklette stavelser foran en trykktung; (jf. daktyl) anapestisk adj (anapestisk – anapestiske) metrikk; som gjelder anapester ~ versemål Anárjohka geografi; elv i Finnmark anarki s(n) (anarkiet – anarki/anarkier – anarkiene/ anarkia) 1 politikk; samfunnsform uten lover og statsmakter 2 kaos; lovløshet; uorden; virvar anarkisk adj (anarkisk – anarkiske) 1 politikk; som gjelder anarki 2 kaotisk; lovløs anarkisme s(m) (anarkismen) politikk; lære el. ideologi om samfunnsordning uten lover og statsmakter anarkist s(m) (anarkisten – anarkister – anarkistene) politikk; tilhenger av anarkisme anarkistisk adj (anarkistisk – anarkistiske) politikk; som gjelder anarkisme anarkosyndikalisme s(m) (anarkosyndikalismen) politikk; syndikalistisk retning anasarka s(m) (anasarkaen) medisin; væskeansamling i vevene og kroppshulene anaspider s (anaspidene) zoologi; fisk; gruppe av lavtstående fisker fra devontiden anastatisk adj (anastatisk – anastatiske) gjenoppstått; overførende; avledende anastigmat s(n) (anastigmaten – anastigmater – anastigmatene) foto; akromatisk dobbeltobjektiv anastigmatisk adj (anastigmatisk – anastigmatiske) 1 foto; som gjelder akromatisk dobbeltobjektiv 2 medisin; optikk; med normalt synt anastomose s(m) (anastomosen) anatomi; forbindelse mellom to blodårer, nervegrener, lymfeårer el. andre strukturer i kroppen anastomotisk adj (anastomotisk – anastomotiske) anatomi; som gjelder anastomose anastrofe s(m) (anastrofen – anastrofer – anastrofene) språkvitenskap og retorikk; ombytting av ord anatas s(n) (anataset) mineralogi; mineral anatem el. anatema s(n) (anatemet – anatem/ anatemer – anatemene/anatema) 1 forbannelse; bannlysing 2 katolisisme: det store bann anatematisere v el. anatemisere (anatematiserer – anatematiserte – anatematisert) bannlyse Anatolia geografi; den asiatiske delen av Tyrkia anatolier s(m) (anatolieren – anatoliere – anatolierne) person fra Anatolia anatolisk adj (anatolisk – anatoliske) som gjelder Anatolia el. anatoliere anatom s(m) (anatomen – anatomer – anatomene) anatomi; person med anatomi som fag

Bokstaven A 75


anatomi

anatomi s(m) (anatomien – anatomier – anatomiene) 1

læren om levende organismers form og oppbygning patologisk ~ 2 lærebok i anatomi 3 det å dissekere en organisme for å granske oppbygning etc.; dissekering anatomikammer s(n) (anatomikammeret – anatomikammer/anatomikamre – anatomikamrene/ anatomikamra) anatomi anatomisal s(m) (anatomisalen – anatomisaler – anatomisalene) arkitektur; bygg anatomisere v (anatomiserer – anatomiserte – anatomisert) medisin; dissekere I anatomisk adj (anatomisk – anatomiske) anatomi; som gjelder anatomi II anatomisk adv; anatomi beskrive ~ anbefale v (anbefaler – anbefalte – anbefalt) 1 råde til; tilrå ~ noen noe; vi -r deg å ... 2 legge inn et godt ord for; advokere; gå god for; gi lovord skrive og ~ noen; ~ noe på det beste; ~ noe på det varmeste; skrive og ~ noen 3 gammeldags; refleksivt ~ seg ordspråk en god vare -r seg selv si adjø; (se anbefaling) anbefalelse s(m) (anbefalelsen – anbefalelser – anbefalelsene) anbefalelsesverdig adj (anbefalelsesverdig – anbefalelsesverdige) som kan anbefales; tilrådelig det er ikke spesielt ~; en ~ løsning på de fleste problemene man møter ved bruk av ... (jf. rosverdig) anbefalende adj (anbefalende – anbefalende) som anbefaler anbefaling s(m/f) (anbefalingen/anbefalinga – anbefalinger – anbefalingene) 1 i forbindelse med søknad etc; det å anbefale; skussmål; referanse; innstilling de beste -er; på noes ~; gi noen sin beste ~; vi kan gi henne de beste -er; jeg vil med dette gi ham mine varmeste -er; det er meg en glede å kunne gi Kari Berg mine varmeste -er; ha gode -er 2 tilråding på hennes ~; vil du gi meg en ~? 3 introduksjon anbefalingsbrev s(n) (anbefalingsbrevet – anbefalingsbrev/anbefalingsbrever – anbefalingsbrevene/anbefalingsbreva) brev som anbefaler noe(n); anbefalingsskriv; (jf. introduksjonsskriv) anbefalingsskriv s(n) (anbefalingsskrivet – anbefalingsskriv – anbefalingsskrivene/ anbefalingsskriva) anbefalingsbrev anbelange v (anbelanger – anbelangte – anbelangt) gammeldags; angå anbetro v (anbetror – anbetrodde – anbetrodd) gammeldags; betro; overlate anbore v (anborer – anboret/anbora – anboret/anbora) teknikk; bore hull; åpne 1 bore hull på 2 om lite hull ~ vannledninger anboring s(m/f) (anboringen/anboringa) teknikk; av rør under trykk; (se anbore) anboringspunkt s(n) (anboringspunktet) teknikk og rørlegging anbrakt adjog perf. part. av anbringe

76 Den store norske bokmålsordboka

anbringe v (anbringer – anbrakte – anbrakt) formelt,

faglig el. gammeldags 1 plassere; posisjonere; sette bremsen er anbrakt under rattet 2 teknikk; installere; montere 3 teknikk; feste 4 plassere ~ en ordre om støt el. slag ~ et slag; ~ et barn i pleie; gutten ble anbrakt hos en familie 5 huse; innlosjere; plassere ~ gjestene i det blå rommet 6 handel; legge inn ordre; bestille ~ en ordre hos 7 handel og økonomi; investere; plassere penger vel anbrakt 8 økonomi; i regnskap; postere 9 sjelden; om militære styrker etc; forlegge; utstasjonere 10 overført dårlig anbrakt; vel anbrakt; en vel anbrakt vits; få datteren sin (vel) anbrakt; et vel anbrakt (,velrettet) slag anbringelse s(m) (anbringelsen – anbringelser – anbringelsene) gammeldags 1 det å anbringe; plassering; posisjonering 2 teknikk; installering; montering 3 innlosjering 4 økonomi; investering; pengeplassering; (se kapitalplassering og pengeplassering) anbrudd el. anbrott s(n) (anbruddet – anbrudd – anbruddene/anbrudda) medisin; uttak ~ av legemiddel anbrukket el. anbrukken adj (anbrukket – anbrukne) anbryte v (anbryter – anbrøt/anbrøyt – anbrutt) anbud s(n) (anbudet – anbud – anbudene/anbuda) handel; økonomi 1 skriftlig tilbud om å utføre arbeid; pristilbud gi ~ på; ~ på levering av; innhente ~ (på); det firmaet som kommer med det laveste -et; vaktholdet ble satt ut på ~ til private; ~ utbes; åpning av innkomne ~ på ... 2 prisantydning; (jf. tilbud) anbudsbetingelse s(m) (anbudsbetingelsen – anbudsbetingelser – anbudsbetingelsene) i flertall -r anbudsdokument s(n) (anbudsdokumentet – anbudsdokumenter – anbudsdokumentene) i flertall -er anbudsfrist s(m) (anbudsfristen – anbudsfrister – anbudsfristene) handel; frist for å legge inn anbud -en er ... anbudsgaranti s(m) (anbudsgarantien – anbudsgarantier – anbudsgarantiene) økonomi anbudsgiver s(m) (anbudsgiveren – anbudsgivere – anbudsgiverne) anbyder anbudsinnbydelse s(m) (anbudsinnbydelsen – anbudsinnbydelser – anbudsinnbydelsene) anbudskartell s(n) (anbudskartellet – anbudskarteller – anbudskartellene) økonomi anbudskonkurranse s(m) (anbudskonkurransen – anbudskonkurranser – anbudskonkurransene) invitere til en ~ anbudspanel s(n) (anbudspanelet) økonomi anbudspris s(m) (anbudsprisen – anbudspriser – anbudsprisene) handel; økonomi anbudsåpning s(m/f) (anbudsåpningen/anbudsåpninga) handel; åpning av innkomne anbud anbyder s(m) (anbyderen – anbydere – anbyderne) se anbudsgiver Anchorage geografi; i USA; by i Alaska ancien régime den gamle regjeringstid


andel

and s(m/f) (anden/anda – ender – endene) 1 zoologi; fugl hvitøyd ~; Stellers ~; skyte ender (se bergand; brilleand; brudeand; brunnakke; fiskeand; gravand; gulkinnand; havelle; islandsand; knekkand; krikkand; kvinand; lappfiskand; laksand; mandarinand; marmorand; pipand; rustand; siland; sjøorre; skjeand; snadderand; stjertand; stokkand; svartand; taffeland; toppand) 2 zoologi; hunnand; (jf. andrik) 3 oppdiktet historie; skrøne avis~ and- prefiks; mot-; som brukes for å danne adverbialer, f.eks. i ord som andføttes; andsynes; andsøles AND på kjøretøy; Andorra andakt s(m/f) (andakten/andakta – andakter – andaktene) 1 religion; kort gudstjeneste i hjem, på skole etc. 2 stemning av alvor og høytid; andektighet; høytidsstemning med barnlig ~; høre på noen med ~ med oppmerksomhet; oppmerksomt andaktsbok s(m/f) (andaktsboken/andaktsboka – andaktsbøker – andaktsbøkene) religion; bønnebok andaktsfull adj (andaktsfullt – andaktsfulle) andektig; andaktsstemt andaktslitteratur s(m) (andaktslitteraturen – andaktslitteraturer – andaktslitteraturene) litteratur andaktsmøte s(n) religion andaktsstemt adj (andaktsstemt – andektsstemte) andaktsfull; andektig andaktsstund s(m/f) (andaktsstunden/andaktsstunda – andaktsstunder – andaktsstundene) religion; bønnestund; (jf. høytidsstund) andaktsøvelse s(m) (andaktsøvelsen – andaktsøvelser – andaktsøvelsene) religion Andalucia geografi; autonom region i det sørlige Spania andalusier s(m) (andalusieren – andalusiere – andalusierne) 1 person fra Andalucia 2 zoologi; høne av en rase som opprinnelig kommer fra Andalucia andalusisk adj (andalusisk – andalusiske) som gjelder Andalucia og andalusiere andalusitt s(m) (andalusitten) mineralogi Andamanøyene geografi; indiske øyer i Bengalbukta I andante s(m) (andanten – andanter – andantene) musikk; stykke som skal spilles andante II andante s(n) (andantet – andante/andanter – andantene/andanta) musikk; del av stykke som spilles andante; andantetempo III andante adv; musikk; relativt langsomt spille ~ andantesats s(m) (andantesatsen – andantesatser – andantesatsene) musikk andantetempo s(n) (andantetempoet – andantetempoer – andantetempoene) musikk; andante I andantino s(m) (andantinoen – andantinoer – andantinoene) musikk; stykke som skal spilles andantino II andantino s(n) (andantinoet – andantino/andantinoer – andantinoene/andantinoa) musikk; parti som spilles andantino; andantinotempo andbakkes adv; oppover bakke; i motbakke anddør s(m/f) (anddøren/anddøra) arkitektur; bygg; især i låve; bakdør

I ande s(m) (anden) sjelden; ånde; åndedrett II ande v (ander – andet/anda – andet/anda) sjelden; ånde andeavl s(m) (andeavlen – andeavler – andeavlene) landbruk andebryst s(n) (andebrystet – andebryst – andebrystene/andebrysta) mat Andebu geografi; kommune i Vestfold andebusokning s(m) (andebusokningen – andebusokninger – andebusokningene) person fra Andebu andedam s(m) (andedammen – andedammer – andedammene) 1 dam for ender 2 overført; spøkefullt; i bestemt form Andedammen Atlanterhavet 3 overført; trangsynt miljø; i bestemt form (den hjemlige) -men; skape røre i -men andedrag s(n) (andedraget – andedrag – andedragene/ andedraga) sjelden; åndedrag andedrått s(m) (andedråtten – andedråtter – andedråttene) sjelden; åndedrett andeegg s(n) (andeegget – andeegg – andeeggene) zoologi andefamilie s(m) (andefamilien) zoologi andefangst s(m) (andefangsten – andefangster – andefangstene) jaktspråk andefot s(m) (andefoten – andeføtter – andeføttene) andefugl s(m) (andefuglen – andefugler – andefuglene) zoologi; fugl andegård el. andegard s(m) (andegården – andegårder – andegårdene) landbruk andehagl s(n) (andehaglet – andehagl – andehaglene/ andehagla) andehold s(n) (andeholdet – andehold – andeholdene/ andeholda) landbruk andehus s(n) (andehuset – andehus – andehusene/ andehusa) arkitektur; landbruk andehval el. andekval s(m) (andehvalen – andhvaler – andehvalene) zoologi andejakt s(m/f) (andejakten/andejakta – andejakter – andejaktene) jaktspråk gå på ~ andejeger s(m) (andejegeren – andejegere – andejegerne) (andejegeren – andejegere – andejegerne) jaktspråk; person som går på andejakt I andektig adj (andektig – andektige) 1 andaktsfull; høytidelig; høytidsstemt 2 oppmerksom i ~ taushet II andektig adv (andektig – andektige) oppmerksomt høre ~ på noen andektighet s(m/f) (andektigheten/andektigheta) andaktsfullhet; høytidelighet andel s(m) (andelen – andeler – andelene) 1 del; part hennes ~ av arven; en ~ i utbyttet; betale etter ~; ha en fast ~ i noe ha økonomisk interesse i noe ha stor ~ i; kjøpe noens ~ kjøpe noen ut som utgjør -en din av utgiftene 2 delaktighet; medvirkning han har stor ~ i det

Bokstaven A 77


andelaus

fine resultatet (se aksjeandel; arbeidsgiverandel; egenandel; markedsandel; omsetningsandel; prosentandel) andelaus adj (andelaust – andelause) andels- prefiks; som gjelder andeler, f.eks. i ord som andelslag andelsarbeid s(n) (andelsarbeidet – andelsarbeid/ andelsarbeider – andelsarbeidene/andelsarbeida) andelsbrev s(n) (andelsbrevet – andelsbrev/ andelsbrever – andelsbrevene/andelsbreva) andelsdrift s(m/f) (andelsdriften/andelsdrifta – andelsdrifter – andelsdriftene) handel andelseie s(n) (andelseiet) eieform som baserer seg på at flere har kjøpt andeler andelseier s(m) handel (andelseieren – andelseiere – andelseierne) 1 medeier ~ i et firma 2 i aksjefond; (jf. andelshaver) andelsforbund s(n) (andelsforbundet – andelsforbund – andelsforbundene/andelsforbunda) andelsforetak s(n) (andelsforetaket – andelsforetak – andelsforetakene/andelsforetaka) handel andelshaver s(m) (andelshaveren – andelshavere – andelshaverne) handel; aksjonær; andelseier andelshytte s(m/f) (andelshytten/andelshytta – andelshytter – andelshyttene) bygg; anleggsbrakke; brakke andelslag el. fork. AL s(n) (andelslaget – andelslag – andelslagene/andelslaga) handel; foretak der innskyterne eier en andel hver; kooperativ; samvirkelag andelsleilighet s(m/f) (andelsleiligheten/ andelsleiligheta – andelsleiligheter – andelsleilighetene) 1 leilighet som tilhører et andelslag 2 leilighet som disponeres en viss tid hvert år; timeshareleilighet blokk bestående av -r andelsmeieri s(n) (andelsmeieriet – andelsmeierier – andelsmeieriene) landbruk andelspapir s(n) (andelspapiret – andelspapir/ andelspapirer – andelspapirene/andelspapira) andelsselskap s(n) (andelsselskapet – andelsselskap/ andelsselskaper – andelsselskapene/andelsselskapa) andelsslakteri s(n) (andelsslakteriet – andelsslakterier – andelsslakteriene/andelsslakteria) landbruk andelssystem s(n) (andelssystemet – andelssystem/ andelssystemer – andelssystemene/andelssystema) handel andelsvis adv; handel utbytte fordeles ~ andemat el. andmat s(m) (andematen) 1 botanikk 2 mat for ender andematfamilien el. andmatfamilien s(m) botanikk; i bestemt form -n familie av vannplanter andemusling s(m) (andemuslingen – andemuslinger – andemuslingene) andenebb s(m/n) (andenebben/andenebbet – andenebb – andenebbene/andenebba) zoologi Andenes geografi; i Nordland; tettsted i Andøy kommune

78 Den store norske bokmålsordboka

anderi s(m/f) (anderien/anderia – anderier – anderiene/ anderia) Andermatt geografi; by i Sveits anderom s(n) (anderommet – anderom – anderommene/anderomma) Andesfjellene el. Andesfjella geografi; fjellkjede i Sør-Amerika andesitt s(m) (andesitten) geologi; eruptivbergart andeskjell sm/f/n (andeskjellen/andeskjella/andeskjellet – andeskjell – andeskjellene/andeskjella) zoologi andeslekt s(m/f) (andeslekten/andeslekta – andeslekter – andeslektene) zoologi; i bestemt form -en andestegg s(m) (andesteggen – andestegger – andesteggene) zoologi; fugl; hann av and; andrik andestek el. andesteik s (andesteken/andesteka – andesteker – andestekene) (m/f) mat andetak s(n) (andetaket – andetak – andetakene/ andetaka) andetrykk s(n) (andetrykket – andetrykk – andetrykken/andetrykka) andevinge el. andeving s(m) (andevingen – andevinger – andevingene) andfares adv; sjelden 1 vekselvis strikke ~ en rett og en vrang 2 om hverandre; slik at alt blir tatt med andføttes adv; med føttene mot hverandre sove (,ligge) ~ andføtting s(m) (andføttingen – andføttinger – andføttingene) antipode andinsk adj (andinsk – andinske) geografi; som gjelder Andesfjellene andkall s(m) (andkallen – andkjaller – andkallene) zoologi; andestegg andlet s(n) (andletet – andlet – andletene/andleta) ansikt andletsbragd s(m/f) (andletsbragden/andletsbragda – andletsbragder – andletsbragdene) andletsdrag s(n) (andletsdraget – andletsdrag – andletsdragene/andletsdraga) andletsfarge s(m) (andletsfargen – andletsfarger – andletsfargene) andletslag s(n) (andletslaget – andletslag – andletslagene/andletslaga) andletsskap s(m/n) Andorra geografi; land i den østlige delen av Pyreneene Andorra la Vella geografi; hovedstaden i Andorra andorraner s(m) (andorraneren – andorranere – andorranerne) person fra Andorra andorransk adj (andorransk – andorranske) som gjelder Andorra el. personer fra Andorra andpusten adj (andpustent – andpustne) 1 som trekker pusten tungt og ujevnt; forpustet; kortpustet; stakkåndet bli ~; begynne å bli ~; gjøre noen ~; være ~ 2 overført; oppjaget; hektisk andra v (andrar – andro/androg – andradd) sjelden; i uttrykkene ~ om noe søke om noe ~ til beløpe seg til


anegalleri

andragende s (andragendet – andragender –

andragendene) gammeldags; anmodning; søknad; bønnskrift andre tallord; se annen andreaskors s(n) (andreaskorset) 1 religion; x-formet kors 2 heraldikk; kors i våpenskjold andreasmesse el. andreasmess s(m/f) (andreasmessen) religion; katolisisme; høytid den 30. november til minne om apostelen Andreas Andreasordenen religion andrefiolin s(m) (andrefiolinen – andrefioliner – andrefiolinene) se annenfiolin andrekammer s(n) (andrekammeret) parlament andreslått s(m) (andreslåtten) landbruk andrespråk s(n) (andrespråket) norsk som ~ andrienne el. adrienne s(m/f) (andriennen – andrienner – andriennene) historisk; klesplagg; moderne i første halvdel av 1700-tallet; løsthengende kjole med slep andrik s(m) (andriken – andriker – andrikene) zoologi; fugl; hannand; andrik: se andestegg Andrimne mytologi; kokk i Valhall andring s(m/f) (andringen/andringa – andringer – andringene) teknikk; beslag under meier andro- prefiks; mann(s)-; menneske; (jf. antropo-) androfag s(m) (androfagen – androfager – androfagene) antropofag; kannibal; menneskeeter androfobi s(m) (androfobien) psykologi; sykelig redsel for menn androfobisk adj (androfobisk – androfobiske) psykologi; som gjelder androfobi I androgen s(m/n) (androgenen/androgenet – androgener/androgen – androgenene/androgena) biologi; hormon II androgen adj (androgent – androgene) biologi; som gjelder androgen -e hormoner androgyn adj (androgynt – androgyne) biologi; tvekjønnet; biseksuell androgyni s(n) (androgynien) biologi; tvekjønnethet; biseksualitet androide s(m) (androiden – androider – androidene) i litteratur etc.; menneskelignende robot androkrati s(n) (androkratiet – androkratier/androkrati – androkratiene/androkratia) mannsstyre androkratisk adj (androkratisk – androkratiske) som gjelder androkrati androlog s(m) (andrologen – andrologier – andrologiene) medisin; spesialist i andrologi andrologi s(m) (andrologien – andrologier – andrologiene) medisin; læren om menn og deres sykdommer andrologisk adj (andrologisk – andrologiske) medisin; som gjelder andrologi andromani s(m) (andromanien) psykologi; nymfomani Andromeda astronomi; stjernebilde

Andromedatåken el. Andromedatåka s(m/f) astronomi

andropause s(m) (andropausen) medisin; opphør av kjønnslig aktivitet hos menn

andror s(m) (androren) motvind ved roing androsteron s(n) (androsteronet – androsteron/

androsteroner – androsteronene/androsterona) biologi; mannlig kjønnshormon andsjø s(m/f) (andsjøen) motsjø; motstrøm andsluppen adj (andsluppent – andslune) sjelden; andpusten andstev s(n) (andstevet) omkved; munnhell andstrøm s(m) (andstrømmen) sjelden; mostrøm; motgang andsynes adv; ansikt til ansikt sitte ~ andsøles adv; mot solen; mostols andteppe s(m/f) (andteppet/andteppa) medisin; snue andunge s(m) (andungen – andunger – andungene) 1 zoologi; fugl; unge av and 2 litteratur; i eventyret den stygge -n anduve v (anduver – anduvet/anduva – anduvet/anduva) sjøfart; om skip; nærme seg land for å få landkjenning; få landkjenning; dagligtale: gjøre land anduvingsmerke s(n) (anduvingsmerket – anduvingsmerker – anduvingsmerkene/anduvingsmerka) sjøfart; landkjenningsmerke andved s(m) (andveden) motved andveges adv; på den motsatte siden; midt imot andvegesbenk s(m) (andvegesbenken – andvegesbenker – andvegesbenkene) andværing s(m) (andværingen – andværinger – andværingene) person fra Andøy(a) andørgje s(m/f) (andørgjen/andørgja – andørgjer – andørgjene) sjelden; skispor Andørja geografi; øy i Troms andøve v (andøver – andøvet/andøvde – andøvet/ andøvd) sjøfart; holde båt stille med årene mot vind og strøm Andøy geografi; kommune i Nordland I ane s(m) (anen – aner – anene) ascendent; forfader; stamfar; i flertall -r (adelige) forfedre II ane v (aner – ante – ant) fornemme trass i tåken ante de at de nærmet seg land; jeg syntes jeg ante et snev av bebreidelse i det han sa; det ante megt! det ante meg at ...; jeg ante ikke at han kunne finne på noe slikt; jeg ante ikke at jeg skulle få se ham igjen; det -r jeg ikke; du -r ikke hvor vanskelig det er; før jeg ante noe; han ante fred og ingen fare; uten å ~ noe; han tok pengene uten at noen ante det; ~ uråd dagligtale: lukte lunta anebilde s(n) (anebildet – anebilder – anebildene/ anebilda) sjelden; især av forfedre som har levd for lenge siden anedyrkelse s(m) el. anedyrking (m/f) (anedyrkingen/ anedyrkinga) religion; forfedredyrkelse anegalleri s(n) (anegalleriet – anegalleri/anegallerier – anegalleriene/anegalleria)

Bokstaven A 79


anehall

anehall s(m) (anehallen – anehaller – anehallene) anekdote s(m) (anekdoten – anekdoter – anekdotene)

litteratur; kort historie om en kjent person el. begivenhet anekdoteaktig adj (anekdoteaktig – anekdoteaktige) litteratur; anekdotisk; i anekdoteform anekdotemessig adj (anekdotemessig – anekdotemessige) litteratur; anekdoteaktig anekdotisk adj (anekdotisk – anekdotiske) litteratur; i anekdoteform; anekdoteaktig anelse s(m) (anelsen – anelser – anelsene) 1 fornemmelse; svak forestilling ha en ~ om ane; ha en svak forestilling om jeg hadde ingen ~ om at; det har jeg ikke den fjerneste ~ om; han hadde en ~ om at hun ikke ville like det; jeg har ingen ~ om hva du mener 2 forutanelse bange -r mistanke begynne å få bange -r; alle mine bange -r gikk i oppfyllelse; onde -r; mine verste -r ble bekreftet 3 anstrøk; antydning; snev 4 liten mengde en ~ litt med bare en liten ~ hvitløk anelsesfull adj (anelsesfullt – anelsesfulle) om person; som aner noe; forutanende anemi s(m) (anemien) medisin; blodmangel pernisiøs ~ anemiker s(m) (anemikeren – anemikere – anemikerne) medisin; person som lider av anemi anemisk adj (anemisk – anemiske) 1 medisin; som lider av blodmangel; blodfattig 2 overført; uten liv og kraft en ~ poesi anemo- prefiks; vind-, f.eks. i ord som anemofili anemofil adj (anemofilt – anemofile) botanikk; som bestøves ved vinden anemofili s(m) (anemofilien) botanikk; vindbestøvning anemogam adj (anemogamt – anemogame) botanikk; anemofil anemograf s(m) (anemografien – anemografier – anemografiene) meteorologi; registrerende vindmåler anemografisk adj (anemografisk – anemografiske) meteorologi anemogram s(n) (anemogrammet – anemogram/ anemogrammer – anemogrammene/anemogramma) meteorologi; registrert vindkurve anemologi s(m) (anemologien) meteorologi; læren om vinden anemologisk adj (anemologisk – anemologiske) meteorologi; som gjelder anemologi anemometer s(n) (anemometeret/anemometret – anemometer/anemometre – anemometrene/anemometra) meteorologi; teknikk; vind(styrke)måler; trekkmåler anemone s(m) (anemonen – anemoner – anemonene) botanikk; se også hvitveis og blåveis -aner s(m) (-aneren – -anere – -anerne) suffiks som indikerer at en person tilhører, kommer fra, er tilhenger av det som nevnes i førsteleddet, f.eks. i ord som lutheraner, republikaner anerekke s(m/f) (anerekken/anerekka – anerekker – anerekkene) rekke av forfedre anerkjenne v (anerkjenner – anerkjente – anerkjent) 1 erkjenne som riktig, berettiget el. gyldig ~ et krav; ikke ~

80 Den store norske bokmålsordboka

et krav; ~ noen som sin overordnede 2 godta; akseptere bli anerkjent som konge; ~ noen som sjefen sin 3 akte; respektere; verdsette 4 påskjønne; hylle; rose anerkjennelse s(m) (anerkjennelsen) 1 aksept; godkjennelse de facto (,de jure) ~; et lite tegn på ~; vinne ~ 2 respekt; verdsettelse 3 påskjønnelse; ros; heder; skulderklapp fortjene ~ for; han fikk ~ for arbeidet sitt anerkjennelsesdekret s(n) (anerkjennelsesdekretet – anerkjennelsesdekret/anerkjennelsesdekreter – anerkjennelsesdekretene/anerkjennelsesdekreta) anerkjennelsesdiplom s(n) (anerkjennelsesdiplomet – anerkjennelsesdiplom/anerkjennelsesdiplomer – anerkjennelsesdiplomene/anerkjennelsesdiploma) anerkjennelsessøksmål s(n) (anerkjennelsessøksmålet – anerkjennelsessøksmål – anerkjennelsessøksmålene/ anerkjennelsessøksmåla) anerkjennelsesverdig adj (anerkjennelsesverdig – anerkjennelsesverdige) som fortjener anerkjennelse; prisverdig; rosverdig I anerkjennende adj (anerkjennende – anerkjennende) rosende; bifallende en ~ bemerkning; ~ omtale II anerkjennende adv; på en anerkjennende måte uttale seg ~ om anerkjent adj (anerkjent – anerkjente) 1 allment akseptert en ~ autoritet; gamle -e metoder; en ~ sannhet; det er alminnelig ~ at ...; være ~ som en dyktig lærer 2 ansett et ~ firma aneroid adj (aneroid – aneroide) meteorologi; luftfart; som ikke bruker væske aneroidbarometer s(m) (aneroidbarometeret/ aneroidbarometret – arenoidbarometer/arenoidbarometre – arenoidbarometrene/arenoidbarometra) teknikk; barometer som registrerer lufttrykk anerosi s(m) (anerosien) medisin; manglende kjønnsdrift anerotisk adj (anerotisk – anerotiske) medisin; som gjelder anerosi aneskjold s(n) (aneskjoldet – aneskjold – aneskjoldene/ aneskjolda) heraldikk anestesere v (anesteserer – anesteserte – anestesert) medisin; bedøve anestesi s(m) (anestesien) medisin; bedøvelse; følelsesløshet anestesilege s(m) (anestesilegen – anestesileger – anestesilegene) medisin anestesiologi s(m) (anestesiologien) medisin; læren om anestesi anestesiologisk adj (anestesiologisk – anestesiologiske) medisin; som gjelder anestesiologi anestesisykepleier s(m) (anestesisykepleier – anestesisykepleiere – anestesisykepleierne) medisin anestetikum s(n) (anestetikumet – enestetika/ – anestetikaene) medisin; bedøvelsesmiddel anestetisk adj (anestetisk – anestetiske) medisin; bedøvende; bedøvelses-; som bedøver ~ middel bedøvelsesmiddel anestolt adj (anestolt – anestolte) gammeldags


angelsaksisk

anetavle s(m/f) (anetavlen – anetavler – anetavlene) ættetavle; stamtavle anetol s(m) (anetolen) kjemi; forbindelse med anislukt aneurisme s(m) (aneurismen) medisin; begrenset utvidelse av en pulsåre som skyldes en svekkelse av åreveggen anfall s(n) (anfallet – anfall – anfallene/anfalla) 1 angrep; attakk 2 medisin; av sykdom; utbrudd ~ av malaria; ~ av smerte(r); heftig ~ av hoste (,hosting) hosteanfall 3 om sinnsstemning; (følelses)utbrudd; tokt et plutselig raseri~; i et plutselig ~ av energi; ~ av fortvilelse; få et ~ av; i et ~ av edelmodighet (se angrep; feberanfall) anfalle v (anfaller – anfalt – anfalt) gammeldags; se angripe anfallsvis adj (anfallsvis – anfallsvist) medisin; paroksysmal; paroksystisk anfanger s(m) (anfangeren – anfangere – anfangerne) kunst; glassblåser anfaring s(m/f) (anfaringen/anfaringa) anfaringstid el. anfarstid s(m/f) (anfaringstiden/ anfaringstida – anfaringstider – anfaringstidene) anfekte v (anfekter – anfektet/anfekta – anfekter/ anfekta) 1 bringe ut av fatning; påvirke; affisere ikke la seg ~ av noe 2 religion -s i troen plages med tvil anfektelse s(m) (anfektelsen – anfektelser – anfektelsene) skruppel; tvil; prøvelse religiøse -r anfektelsessøksmål s(n) (anfektelsessøksmålet – anfektelsessøskmål – anfektelsessøksmålene/ anfektelsessøksmåla) jus anfordring s(m/f) (anfordringen/anfordringa) økonomi; i uttrykket på ~ etter anmodning anfordringslån s(n) (anfordringslånet – anfordringslån – anfordringslånene/anfordringslåna) bank anfortro v (anfortror – anfortrodde – anfortrodd) gammeldags; betro anføre v (anfører – anførte – anført) 1 formelt; oppgi ~ grunner; av grunner som er anført (,oppgitt) ovenfor; som anført i margen; som anført (,oppgitt) nedenfor (,ovenfor, foran); den prisen som er anført (,oppgitt) nedenfor 2 formelt; nevne ~ som eksempel; ~ en presedens; av det som er anført ovenfor, fremgår (det) at ... 3 sette i anførselstegn 4 formelt; påberope seg; gjøre gjeldende ~ til sin unnskyldning; ~ noe til sin unnskyldning; hva har du å ~ til din unnskyldning? han -r til sitt forsvar at ...; han hadde ingenting å ~ til sitt forsvar 5 bank; føre på konto; debitere 6 handel; i regning; føre opp; debitere de varene som sto anført på fakturaen; anfør det på meg dagligtale: sett det på meg ~ til din (,Deres) kreditt anfører s(m) (anføreren – anførere – anførerne) hovedmann; leder anførerstilling s(m/f) (anførerstillingen/anførerstillinga – anførerstillinger – anførerstillingene) anføring s(m/f) (anføringen/anføringa – anføringer – anføringene)

anføringsord s(n) (anføringsordet – anføringsord – anføringsordene) språkvitenskap anføringssetning s(m/f) (anføringssetningen/ anføringssetninga – anføringssetninger – anføringssetningene) språkvitenskap anførsel s(m) (anførselen – anførsler – anførslene) 1 førerskap; kommando; lederskap; ledelse 2 handel; det å føre opp i regning; debitering 3 det å nevne; merknad; (se anføre) anførselstegn s(n) (anførselstegnet – anførselstegn – anførselstegnene/anførselstegna) språkvitenskap; flertall; gåseøyne; hermetegn ~ begynner i diktat ~ slutter; sette i ~ ang. se angående angakok s(m) (angakoken – angakoker – angakokene) eskimoisk medisinmann Angara geografi; elv i Sibir angarierett s(m) (angarieretten – angarieretter – angarierettene) jus; en krigførende stats rett til å foreta beslag i eiendom på sitt territorium Angarsk geografi; by i Sibir I ange s(m) (angen) gammeldags el. litterært; lukt; duft; vellukt; en svak ~ av; det var en ~ av vår i luften II ange v (anger – anget/anga – anget/anga) gammeldags el. litterært; gi fra seg ange; dufte; lukte det -t av roser; en hage hvor det -r av blomster angel s(m) (angelen – angler – anglene) fiske; fiskekrok sette ~ på et snøre angelegen adj (angelegent – angelegne) gammeldags; maktpåliggende angelfiske s(n) (angelfisket) fiske angelfisker s(m) (angelsfiskeren – angelfiskere – angelfiskerne) fiske angelhake s(m) (angelhaken – angelhaker – angelhakene) angelika s(m) (angelikaen – angelikaer – angelikaene) botanikk; kvann angelikarot s(m/f) (angelikaroten/angelikarota – angelikarøtter – angelikarøttene) botanikk angelikasyre s(m/f) (angelikasyren/angelikasyra – angelikasyrer – angelikasyrene) angelmark el. angelmakk s(m) (angelmarken – angelmarker – angelmarkene) zoologi angelologi s(m) (angelologien) religion; læren om englene angelologisk adj (angelologisk – angelologiske) religion; som gjelder angelologi angelsakser s(m) (angelsakseren – angelsaksere – angelsakserne) 1 person som tilhører en av de germanske stammene som erobret England på 400-500 tallet 2 person med engelsk språk og kultur I angelsaksisk s(m/n) (angelsaksisken) (ubøyelig) gammelengelsk språk II angelsaksisk adj (angelsaksisk – angelsaksiske) 1 gammelengelsk 2 som har med angelsakserne å gjøre

Bokstaven A 81


angelsnøre

angelsnøre s(n) (angelsnøret – angelsnører – angelsnørene/angelsnøra) angelus s(m) (angelusen) religion; katolisisme 1 klokkeringing fra kirken 2 bønn ved klokkeringing fra kirken angelusklokke s(m/f) (angelusklokken/angelusklokka – angelusklokker – angelusklokkene) religion; katolisisme angelusringing s(m/f) (angelusringingen/ angelusringinga – angelusringinger – angelusringingene) religion; katolisisme angenem adj (angenemt – angenemme) gammeldags; behagelig anger s(m) (angeren) sorg; bedrøvelse over noe en har gjort; forfrytelse; samvittighetsnag; gremmelse dypfølt ~; sterk ~; føle (sterk) ~; føle ~ over; føle heftig ~ for det man har gjort galt; føle ~ på grunn av det som skjedde; han var fylt av ~; føler du ikke det aller minste ~? jeg fikk et voldsomt anfall av ~; han viste ingen tegn til ~; han viste slett ingen ~ etter å ha angrepet den gamle damen angerfri adj (angerfritt – angerfrie) uten anger angerfull adj (angerfullt – angerfulle) 1 gammeldags; angrende 2 formelt el. religion; botferdig en ~ bemerkning; med en ~ mine (se angrende) angerfølelse s(m) (angerfølelsen – angerfølelser – angerfølelsene) følelse av anger; anger angergiven adj (angergivent – angergivne) gammeldags; angrende; angerfull angerkjensle s(m/f) (angerkjenslen/angerkjensla – angerkjensler – angerkjenslene) angerfølelse angermann s(m) (angermannen – angermenn – angermennene) angermodig adj (angermodig – angermodige) Angers geografi; by i Frankrike angertåre s(m/f) (angertåren/angertåra – angertårer – angertårene) gammeldags el. litterært angi v (angir – anga/angav – angitt) 1 anmelde; melde; røpe ~ noen til politiet 2 antyde; indikere; vise i den tte retningen 3 anføre; oppgi prisene som er -tt på fakturaen; ~ varer til fortolling; ~ en grunn; ~ som grunn til ...; han anga som grunn at ...; hvor ikke noe annet er tt; til ikke nærmere -tt tid; ~ verdien; -tt verdi i uttrykket ~ tonen 1 musikk 2 overført; sette en standard angina s(m) (anginaen) medisin; angina pectoris; hjertekrampe angina pectoris s(m) medisin; angina; hjertekrampe angio- prefiks; blodåreangioblast s(m) (angioblasten – angioblaster – angioblastene) biologi; blodåredannende celle angiograf s(m) (angiografen – angiografer – angiografene) medisin; pulsregistrator angiografi s(m) (angiografien) 1 arkeologi 2 medisin; røntgenundersøkelse av blod- og lymfekar angiografisk adj (angiografisk – angiografiske) medisin; som gjelder angiografi

82 Den store norske bokmålsordboka

angiologi s(m) (angiologien) anatomi; læren om åresystemet i en organisme angiologisk adj (angiologisk – angiologiske) anatomi; som gjelder angiologi angiom s(n) (angiomet – angiom/angiomer – angiomene/angioma) medisin; karsvulst angiospermer s (angiospermer – angiospermene) botanikk; dekkfrøede planter med fruktknute I angivelig adj (angivelig – angivelige) 1 tilsynelatende den -e grunnen; uten ~ grunn 2 påstått; etter sigende et ~ mirakel II angivelig adv angivelse s(m) (angivelsen – angivelser – angivelsene) 1 det å angi; anmeldelse; innberetning; rapportering 3 antydning; indikasjon 3 spesifisert oppgave; spesifikasjon med ~ av som opplyser om angivende s(n) (angivendet – angivender – angivendene) angiver s(m) (angiveren – angivere – angiverne) tyster; forræder; rapportør angiveri s(n) (angiveriet – angiveri/angiverier – angiveria/angiveriene) svik; forræderi angiversk adj (angiversk – angiverske) sjelden; forrædersk angivervirksomhet s(m/f) (angivervirksomheten/ angivervirksomheta – angivervirksomheter – angivervirksomhetene) I angjeldende s(m) (angjeldende – angjeldende – angjeldende) II angjeldende adj (angjeldende – angjeldende) som det gjelder el. angår; vedkommende ~ dokumenter; ~ person (se II vedkommende) anglaise s(m) (anglaisen – anglaiser – anglaisene) engelsk dans angle v (angler – anglet/angla – anglet/angla) fiske; sette angel på; fiske med krok angler s(m) (angleren – anglere – anglerne) historisk; person av en gammelgermansk stamme; i bestemt form flertall -ne angleredskap s(m/n) (angleredskapen/angleredskapet – angleredskaper/angleredskap – angleredskapene/ angleredskapa) Anglesey geografi; øy utenfor Wales anglesitt s(m) (anglesitten) mineralogi; mineral anglifisere el. anglisere v (anglifiserer – anglifiserte – anglifisert) gi et engelsk preg anglikaner s(m) (anglikaneren – anglikanere – anglikanerne) religion; medlem av den anglikanske kirken anglikansk adj (anglikansk – anglikanske) religion den -e kirke anglisisme s(m) (anglisismen – anglisismer – anglisismene) engelsk ord el. uttrykk i et annet språk anglist s(m) (anglisten – anglister – anglistene) universitet; person som har studert engelsk språk og kultur


angrepshelikopter

anglo- prefiks; engelsk, f.eks. i ord som angloamerikansk

angloamerikaner s(m) (angloamerikaneren – angloamerikanere – angloamerikanerne)

angloamerikansk adj (angloamerikansk –

angloamerikanske) som gjelder Anglo-Amerika el. angloamerikanere angloaraber s(m) (angloaraberen – angloarabere – angloaraberne) zoologi; engelsk fullblodshest angloarabisk adj (angloarabisk – angloarabiske) som gjelder angloarabere I anglofil s(m) (anglofilen – anglofiler – anglofilene) anglofil person II anglofil adj (anglofilt – anglofile) engelskvennlig anglofili s(m) (anglofilien) kjærlighet til alt engelsk; engelskvennlighet; (jf. anglofobi) anglofob s(m) (anglofoben – anglofober – anglofobene) person som har anglofobi anglofobi s(m) (anglofobien) motvilje mot alt engelsk; (jf. anglofili) anglofobisk adj (anglofobisk – anglofobiske) som gjelder anglofobi I angloman s(m) (anglomanen – anglomaner – anglomanene) person som har anglomani II angloman adj (anglomant – anglomane – ) som gjelder anglomani anglomani s(m) ( – – ) overdreven kjærlighet til el respekt for alt engelsk anglo-nubisk s; zoologi; geiterase anglosaksisk adj (anglosaksisk – anglosaksiske) som gjelder kultur og språk i de engelsktalende landene Angola geografi; land i Afrika angolaert s(m/f) (angolaerten/angolaerta – angolaerter – angolaertene) angolaner s(m) (angolaneren – angolanere – angolanerne) person fra Angola angolansk adj (angolansk – angolanske) som gjelder Angola og angolanere angolatre s(n) ( – – ) botanikk angora s(m) (angoraen) angoraull angoragarn s(n) (angoragarnet) angorageit s(m/f) zoologi angoragenser s(m) (angoragenseren – angoragensere – angoragenserne) klesplagg angorakanin s(m) (angorakaninen – angorakaniner – angorakaninene) zoologi angorakatt s(m) (angorakatten – angorakatter – angorakattene) zoologi angoraull s(m/f) (angoraullen/angoraulla) angostura s(m) (angosturaen) smaksstoff av angosturabark angosturabark s(m) (angosturabarken) botanikk angosturabitter s(m) (angosturabitteren – angosturabittere – angosturabitterne) botanikk angosturatre s(n) (angosturatreet – angosturatre/

angosturatrær – angosturatrærne/angosturatrea) botanikk angre v (angrer – angret/angra – angret/angra) ønske ugjort; fortryde virkelig ~ seg; han døde uten å ~ (syndene sine); jeg -r på at jeg gjorde det; jeg -r ikke på at jeg har sett utstillingen; dette skal du komme til å ~; jeg har ingenting å ~ (på); han -r ikke på det i det hele tatt; jeg håper naturligvis at valget vil falle på meg, noe du (,De) i så fall ikke skal komme til å ~ (på); det skal du komme til å ~ (på) angrefrist s(m) (angrefristen – angrefrister – angrefristene) handel etc. angrefunksjon s(m) (angrefunksjonen – angrefunksjoner – angrefunksjonene) IKT angrende adj (angrende – angrende) 1 angerfull; skyldbetynget en ~ synder 2 formelt el. religion; botferdig angrep s(n) (angrepet – angrep – angrepene/angrepa) 1 anfall; attak; overfall ~ på; blåse til ~; fornye -et; gå til ~ på; rette et ~ mot; sette inn et ~ mot; voldsomt ~; ~ fra stor høyde; ~ over land; ~ over sjøen; slå alle ~ tilbake 2 hard kritikk; polemikk rette ~ mot; rette et ~ mot regjeringens forslag 3 sport det mest effektive forsvar er ~ 4 om plutselig sykdom etc; anfall; tilfelle angrepet adj (angrepet – angrepne) medisin; rammet ~ av; den ene lungen er ~; være ~ av; være hardt ~ av malaria; de som er hardest ~ også overført og spøkefullt være hardt ~ angrepille s(m/f) (angrepillen/angrepilla – angrepiller – angrepillene) medisin; abortpille angrepsberedskap s(m/n) (angrepsberedskapen/ angrepsberedskapet) angrepsbevegelse s(m) (angrepsbevegelsen) militærvesen angrepsblokk s(m/f) (angrepsblokken – angrepsblokker – angrepsblokkene) sport; i volleyball angrepsfelt s(n) (angrepsfeltet – angrepsfelt/ angrepsfelter – angrepsfeltene/angrepsfelta) sport angrepsfly s(n) (angrepsflyet – angrepsfly – angrepsflyene/angrepsflya) militærvesen; luftfart angrepsforbund s(n) (angrepsforbundet – angrepsforbund – angrepsforbundene/angrepsforbunda) politikk; angrepspakt; pakt; allianse angrepsformasjon s(m) (angrepsformasjonen – angrepsformasjoner – angrepsformasjonene) angrepsforsøk s(n) (angrepsforsøket – angrepsforsøk – angrepsforsøkene/angrepsforsøka) angrepsfront s(m) (angrepsfronten – angrepsfronter – angrepsfrontene) militærvesen; angrepsallianse; allianse; (jf. forsvarsforbund) angrepshandling s(m/f) (angrepshandlingen/ angrepshandlinga – angrepshandlinger – angrepshandlingene) angrepshelikopter s(n) (angrepshelikopteret/ angrepshelikoptret – angrepshelikopter/ angrepshelikoptre – angrepshelikoptrene/ angrepshelikoptra) militærvesen; luftfart

Bokstaven A 83


angrepshær

angrepshær s(m) (angrepshæren – angrepshærer – angrepshærene) militærvesen angrepskrig s(m) (angrepskrigen – angrepskriger – angrepskrigene) militærvesen; politikk; krig der man går til angrep; (jf. forsvarskrig) angrepslinje s(m/f) (angrepslinjen/angrepslinja – angrepslinjer – angrepslinjene) sport angrepslyst s(m/f) (angrepslysten/angrepslysta – angrepslyster – angrepslystene) lyst til å angripe angrepslysten adj (angrepslystent – angrepslystne) aggressiv; med lyst til å angripe; offensiv angrepsmiddel s(n) (angrepsmiddelet/angrepsmidlet – angrepsmidler – angrepsmidlene) angrepsvåpen angrepsmål s(n) (angrepsmålet – angrepsmål – angrepsmålene/angrepsmåla) militærvesen angrepsmåte s(m) (angrepsmåten – angrepsmåter – angrepsmåtene) fremgangsmåte; måte å angripe noe på; tilnærming; (se metode) angrepsplan s(m) (angrepsplanen – angrepsplaner – angrepsplanene) plan for angrep; strategi angrepspolitikk s(m) (angrepspolitikken) politikk; angrepsstrategi angrepsposisjon s(m) (angrepsposisjonen – angrepsposisjoner – angrepsposisjonene) være i ~ angrepspunkt s(n) (angrepspunktet – angrepspunkt/ angrepspunkter – angrepspunktene/angrepspunkta) angrepsrekke s(m/f) (angrepsrekken/angrepsrekka – angrepsrekker – angrepsrekkene) fotball angrepssone s(m/f) (angrepssonen/angrepssona – angrepssoner – angrepssonene) sport angrepsspiller el. angrepsspeller s(m) (angrepsspilleren – angrepsspillere – angrepsspillerne) fotball; løper; (jf. I spiss 2) angrepsspiss s(m) (angrepsspissen – angrepsspisser – angrepsspissene) militærvesen; jf. I spiss 2 angrepsstilling s(m/f) (angrepsstillingen/ angrepsstillinga – angrepsstillinger – angrepsstillingene) angrepsstyrke s(m) (angrepsstyrken – angrepsstyrker – angrepsstyrkene) militærvesen angrepstaktikk s(m) (angrepstaktikken) angrepsmåte angrepsverk s(n) (angrepsverket – angrepsverk/ angrepsverker – angrepsverkene/angrepsverka) angrepsvillig adj (angrepsvillig – angrepsvillige) sport; offensiv et ~ lag angrepsvinkel s(m) (angrepsvinkelen – angrepsvinkler – angrepsvinklene) 1 luftfart og militærvesen 2 overført angrepsvis adv; offensivt gå ~ til verks angrepsvåpen s(n) (angrepsvåpenet – angrepsvåpen – angrepsvåpnene/angrepsvåpna) militærvesen angrerett s(m) (angreretten – angreretter – angrerettene) jus angretast s(m) (angretasten – angretaster – angretastene) IKT angripe v (angriper – angrep – angrepet) 1 gå til angrep på; anfalle; attakkere; overfalle ~ fienden overført føle

84 Den store norske bokmålsordboka

seg angrepet og såret 2 bestride; kritisere; polemisere mot teorien ble angrepet av Newton; regjeringens miljøvernpolitikk ble angrepet 3 ha skadelig virkning på ~ leveren; helsen hans ble angrepet 4 korrodere; bryte ned; tære syre -r metaller 5 begynne å bruke; ta fatt på; røre ~ kapitalen 6 ordne opp i; løse jeg vet ikke hvordan vi skal ~ denne saken 7 sport; spille offensivt og forsøke å lage mål angripelig adj (angripelig – angripelige) som kan angripes; åpen for kritikk; diskutabel; (se uangripelig) angriper s(m) (angriperen – angripere – angriperne) 1 person som angriper; overfallsmann 2 militærvesen; militær styrke som foretar et angrep 3 sport; lag el. spiller som angriper angripermentalitet s(m) (angripermentaliteten – angripermentaliteter – angripermentalitetene) angriperside s(m/f) (angripersiden/angripersida – angripersider – angripersidene) angriperstat s(m) (angriperstaten – angriperstater – angriperstatene) politikk; aggressor I angst s(m) (angsten – angster – angstene) psykologi; formelt; sterk frykt; uro dødelig ~; han gikk i ~ for at noe skulle skje; av ~ for av redsel for med ~ og beven; jeg følte ingen ~ litterært -ens kolde sved sprang frem på hans panne han kaldsvettet få ~ (se dødsangst; engstelse; livsangst; frykt; plassangst; redsel) II angst adj; gammeldags el. litterært; engstelig; fryktsom; fælen; urolig angstbeklemt adj (angstbeklemt – angstbeklemte) om person; forknytt; svært engstelig angstbiter s(m) (angstbiteren – angstbitere – angstbiterne) person som er aggressiv på grunn av redsel angstbitersk adj (angstbitersk – angstbiterske) psykologi; som er aggressiv på grunn av redsel en ~ holdning angstdempende adj (angstdempende – angstdempende) medisin; beroligende ~ medisin angstfordriver s(m) (angstfordriveren – angsfordrivere – angstfordriverne) spøkefullt; dagligtale; dram; hjertestyrker angstfornemmelse s(m) (angstfornemmelsen) psykologi; angstfølelse angstfull adj (angstfullt – angstfulle) som er full av angst; angstfylt angstfylt adj (angstfylt – angstfylte) psykologi; angstfull angstgysen adj (angstgysent – angstgysne) gammeldags; redd angsthysteri s(n) (angsthysteriet) psykologi angstnevrose el. angstneurose s(m) (angstnevrosen) psykologi angstridd adj (angstridd – angstridde) psykologi; plaget av angst; angsfylt; angstplaget angstrop s(n) (angstropet – angstrop – angstropene) angstskrik; redselsskrik angstskrik s(n) (angstskriket – angstskrik – angstskrikene/angstskrika) angstrop; redselsskrik


aning

angstsvette s(m) (angstsvetten – – ) psykologi; fysiologi; kaldsvette angsttilstand s(m) (angsttilstanden) psykologi angulær adj (angulært – angulære) geometri; som gjelder el. lager vinkler ~ avstand vinkelavstand angusfe s(n) (angusfeet) zoologi; landbruk; skotsk ferase angå v (angår – angikk – angått) gjelde; være av betydning el. interesse for det -r oss alle; klimaforandringene -r oss alle; det -r i høy grad oss alle; en sak som -r oss i høy grad; dem det -r (,angikk); den det først og fremst -r; det -r ikke deg 1 det har ikke noe med deg å gjøre 2 avvisende; det raker ikke deg det -r oss ikke direkte; dette -r ikke saken; fakta som -r saken; hva -r når det gjelder hva det -r å drikke vin; hva meg -r; hva -r det meg? hva har det med meg å gjøre? hva det -r 1 når det gjelder det 2 på det punktet vi er heldige hva det -r angående prep; med hensyn til; når det gjelder; vedrørende sette i gang undersøkelser ~ noe anhale v (anhaler – anhalte – anhalt) om tauverk; gammeldags; hale tott; hale stramt anhang s(n) (anhanget – anhang – anhangene/anhanga) sjelden; appendiks; tillegg anhangsplate s(m/f) (anhangsplaten/anhangsplata – anhangsplater – anhangsplatene) musikk anheng s(n) (anhenget – anheng – anhengene/anhenga) smykke; (jf. halsgropsmykke) anhidrose s(m) (anhidrosen) fysiologi; mangel på svettesekresjon anhold s(n) (anholdet) sjøfart; kryssholt anholde v (anholder – anholdt – anholdt) 1 arrestere; pågripe; sette fast ~ en mistenkt person 2 gammeldags; anmode; søke ~ om be om; begjære ~ om hennes hånd fri til henne anholdelse s(m) (anholdelsen – anholdelser – anholdelsene) arrestasjon; pågripelse foreta en ~ foreta en arrestasjon anholdelsesordre s(m) (anholdelsesordren – anholdelsesordrer – anholdelsesordrene) sjus; jelden; arrestordre Anholt geografi; øy i Danmark anhydremi s(m) (anhydremien) medisin; mangel på vann i blodet anhydri s(m) (anhydrien) vannmangel anhydrid s(n) (anhydridet – anhydrid/anhydrider – anhydridene/anhydrida) kjemi; kjemisk forbindelse anhydritt s(m) (anhydritten) mineralogi; vannfritt kalsiumsulfat anild s(n) (anildet – anild/anilder – anildene/anilda) kjemi; anilinforbindelse anilin s(n) (anilinet) kjemi; aromatisk amin som brukes til å fremstille fargestoffer anilinblått s(n) blå anilinfarge anilinfabrikk s(m) (anilinfabrikken – anilinfabrikker – anilinfabrikkene)

anilinfarge s(m) (anilinfargen – anilinfarger – anilinfargene)

anilinfargestoff s(n) (anilinfargestoffet –

anilinfargestoff/anilinfargestoffer – anilinfargestoffene/ anilinfargestoffa) anilinforgiftning s(m/f) (anlinforgiftningen – anilinforgiftninger – anilinforgiftningene) medisin anilinolje s(m/f) (anilinoljen/anilinolja – anilinoljer – anilinoljene) kjemi anilinsvart el. anilinsort s(m) svart anilinfarge anilintrykk s(n) (anilintrykket – anilintrykk – anilintrykkene/anlintrykka) typografi; trykk med anilinfarger anilisme s(m) (anilismen) medisin; anilinforgiftning anima s(m) livskraft; livsånde; (se kraft; ånd) I animal s(n) (animalet – animaler/animalier – animalene/animala/animaliene) næringsmiddel som er av dyrisk opprinnelse II animal adj (animalt – animale) animalsk animalisere v (animaliserer – animaliserte – animalisert) fremstille en stilfigur animalisme s(m) (animalismen) det å være dyrisk; dyriskhet animalsk adj (animalsk – animalske) dyre-; dyrisk; som tilhører dyreriket ~ fett; ~ føde; av ~ opprinnelse (jf. vegetabilsk) animasjon s(m) (animasjonen) 1 filmteknikk; animeringsteknikk; levendegjøring 2 litterært; gammeldags; tilskyndelse; oppmuntring animasjonsfilm s(m) (animasjonsfilmen – animasjonsfilmer – animasjonsfilmene) film; enkeltbildefilm animat adj (animat – animate) språkvitenskap; levende animatisme s(m) (animatismen) 1 filosofi og mytologi; tro på at naturfenomenene har personlighet og bevissthet; animisme 2 om handling; i kunst og stilistikk; animisme; besjeling animato adv; musikk; livfullt animatør s(m) (animatøren – animatører – animatørene) film; person som lager animasjonsfilm animere v (animerer – animerte – animert) 1 oppmuntre; anspore; egge; ildne; tilskynde 2 gjøre opprømt; gi liv; levendegjøre animert adj (animert – animerte) 1 munter; livlig; opprømt 2 beruset en ~ person person som er (litt) beruset animisme s(m) (animismen) 1 filosofi og mytologi; tro på at alt i naturen har sjel 2 i kunst og stilistikk; besjeling; animisme animistisk adj (animistisk – animistiske) filosofi og mytologi; som gjelder animisme animositet s(m) (animositeten) sjelden; fiendtlig innstilling; motvilje; uvilje vise ~ mot noen animus s(m) (animusen) filosofi; sjel; sinn I aning s(m/f) (aningen/aninga – aninger – aningene) anelse; fornemmelse; (se forutanelse)

Bokstaven A 85


aning

II aning s(m) (aningen – aninger – aningene) meteorologi; svak vind anion s(n) (anionet) fysikk og kjemi; negativt ladet ion; (jf. kation) aniridi s(m) (aniridien) medisin; medfødt mangel på irishinne i øyet anis s(m) (anisen – aniser – anisene) 1 botanikk; ettårig urteplante 2 krydder; anisfrø anisbrennevin s(n) (anisbrennevinet – anisbrenneviner – anisbrennevinene) anisbrød s(n) (anisbrødet – anisbrød – anisbrødene/ anisbrøda) bakverk; brød med anisfrø i aniseple s(n) (aniseplet – anisepler – aniseplene/ anisepla) anisette s(m) anislikør anisfrø s(n) (anisfrøet – anisfrø – anisfrøene/anisfrøa) botanikk anisholdig adj (anisholdig – anisholdige) som inneholder anis aniskringle s(m/f) (aniskringlen/aniskringla – aniskringler – aniskringlene) bakverk; kringle med anisfrø anislakris s(m) (anislakrisen) anislikør s(m) (anislikøren – anislikører – anislikørene) likør med anis anisogami s(m) (anisogamien) biologi; formering ved bevegelige kjønnsceller av ulik størrelse anisolje s(m/f) (anisoljen/anisolja – anisoljer – anisoljene) anisometrisk adj (anisometrisk – anisometriske) irregulær; (jf. isometrisk) anisotrop adj (anisoptropt – anisotrope) motsatt isotrop anisotropi s(m) (anisotropien) anispepper s(m) (anispepperen) krydder anisplante s(m/f) (anisplanten/anisplanta – anisplanter – anisplantene) botanikk anissukker s(n) (anissukkeret) anissyre s(m/f) (anissyren/anissyra – anissyrer – anissyrene) kjemi ank s(m) (anken) 1 sjelden; stønn; sukk 2 uro; i uttrykkene ligge på ~ være urolig og ikke få sove sitte på ~ vente (urolig); være urolig; (jf. angst) Ankara geografi; hovedstaden i Tyrkia I anke s(m) (anken – anker – ankene) 1 jus; krav om at en dom skal inn for en høyere instans til fornyet vurdering ~ over en dom; ~ over straffeutmålingen; hans ~ over en dom på fem år har ikke ført frem; adgang til ~; godkjenne (,forkaste) en ~ 2 klagemål; innvending en ~ mot noen II anke s(m) (anken – anker – ankene) ank III anke v (anker – anket/anka – anket/anka) 1 jus; kreve en rettsavgjørelse inn for en høyere rettsinstans ~ over; den som -r; ~ en dom; det kan -s til en høyere rettsinstans (se straffeutmåling) 2 klage over (,på) 3 være urolig el. engstelig (for)

86 Den store norske bokmålsordboka

ankedomstol s(m) (ankedomstolen – ankedomstoler – ankedomstolene) jus; appelldomstol

ankeerklæring s(m/f) (ankeerklæringen/

ankeerklæringa – ankeerklæringer – ankeerklæringene) jus; anke ankeforhandling s(m/f) (ankeforhandlingen/ ankeforhandlinga – ankeforhandlinger – ankeforhandlingene) jus ankefrist s(m) (ankefristen – ankefrister – ankefristene) jus -en er to måneder ankefull adj (ankefullt – ankefulle) ankegjenstand s(m) (ankegjenstanden – ankegjenstander – ankegjenstandene) ankegrunn s(m) (ankegrunnen – ankegrunner – ankegrunnene) jus ankeinstans s(m) (ankeinstansen – ankeinstanser – ankeinstansene) jus det er opp til departementet som ~ eventuelt å gjøre unntak fra regelen (se appelldomstol) ankel s(m) (ankelen – ankler – anklene) anatomi; fotledd; vrist ankelbeskytter s(m) (ankelbeskytteren – ankelbeskyttere – ankelbeskytterne) sport ankeldyp el. ankeldjup adj (ankeldypt – ankeldype) ankelknoke s(m) (ankelknoken – ankelknoker – ankelknokene) anatomi; ankelknute; vristben ankelknute s(m) (ankelknuten – ankelknuter – ankelknutene) anatomi; ankelknoke ankelledd s(n) (ankelleddet – ankelledd – ankelleddene/ankelledda) anatomi ankelrem el. ankelreim s(m/f) (ankelremmen/ ankelremma – ankelremmer – ankelremmene) teknikk ankelring s(m) (ankelringen – ankelringer – ankelringene) teknikk ankelsid adj (ankelsidt – ankelside) ankelsko s(m) (ankelskoen – ankelsko – ankelskoene/ ankelskoa) ankelspark s(n) (ankelsparket – ankelspark – ankelsparkene/ankelsparka) fotball; spark i ankelen han fikk et ~ tidlig i kampen ankelstiver s(m) (ankelstiveren – ankelstivere – ankelstiverne) teknikk ankeløs el. ankelaus adj (ankeløst – ankeløse) jus ankemotpart s(m) (ankemotparten) jus ankemål s(n) (ankemålet – ankemål – ankemålene/ ankemåla) også jus; formelt; anke; klagemål ankenemnd s(m/f) (ankenemnden/ankenemnda – ankenmnder – anenemndene) jus; nemnd som man kan anke til; (jf. ankeinstans) Ankenes geografi; i Nordland; sted i Narvik kommune ankeordning s(m/f) (ankeordningen/ankeordninga – ankeordninger – ankeordningene) jus ankepost s(m) (ankeposten) ankeprotokoll s(m) (ankeprotokollen – ankeprotokoller – ankeprotokollene) jus ankepunkt s(n) (ankepunktet – ankepunkt/ankepunkter


ankerlodd

– ankepunktene/ankepunkta) innvending; klagepunkt et ~ mot denne ordningen er at ... ankepåstand s(m) (ankepåstanden – ankepåstander – ankepåstandene) jus I anker s(n) (ankeret/ankret – ankere/ankre/anker – ankrene/ankra/ankera) 1 hulmål; for vann i skipsbåt 2 vinanker II anker s(n) (ankeret/ankret – ankere/ankre/anker – ankrene/ankra/ankera) 1 sjøfart; dregg baug~; båt~; driv~; hekk~; paddehatt~; reserve~; stokk~; stopp~ strømanker strøm~; varp~; drive for -et; la -et falle; jeg får ikke opp -et; gjøre -et klart; -et griper; hive ~; kappe -et; kaste ~; katte -et; kippe -et; lette ~; ligge for ~; stikke fra seg -et; surre et ~; ta surringen av -et; -et er lett 2 bygg; anker i mur; se strekkanker 3 teknikk; del av dynamo ankeraksel s(m) (ankerakselen – ankeraksler – ankerakslene) elektrisitet ankerarm s(m) (ankerarmen – ankerarmer – ankerarmene) sjøfart ankerasje s(m) (ankerasjen) sjøfart; ankerplass; ankringsplass; (se havn) ankerbedding s(m) (ankerbeddingen – ankerbeddinger – ankerbeddingene) sjøfart ankerbjelke s(m) (ankerbjelken – ankerbjelker – ankerbjelkene) arkitektur ankerbolt s(m) (ankerbolten – ankerbolter – ankerboltene) arkitektur ankerbunn el. ankerbotn s(m) (ankerbunnen – ankerbunner – ankerbunnene) sjøfart ankerbøye s(m) (ankerbøyen – ankerbøyer – ankerbøyene) sjøfart ankerbøyle s(m) (ankerbøylen – ankerbøyler – ankerbøylene) sjøfart ankerdavit s(m) (ankerdaviten – ankerdaviter – ankerdavitene) ankeretappe s(m) (ankeretappen – ankeretapper – ankeretappene) sport; sisteetappe ankerett s(m) (ankeretten) jus 1 rett til å anke 2 se ankedomstol ankerfast adj (ankerfast – ankerfaste) ankerfelt s(n) (ankerfeltet – ankerfelt/ankerfelter – ankerfeltene/ankerfelta) ankerfeste s(n) (ankerfestet – ankerfester – ankerfestene/ankerfesta) sjøfart; forankring ankerfli s(m/f) (ankerflien/ankerflia – ankerflier – ankerfliene) ankerfligg s(m) (ankerfliggen – ankerfligger – ankerfliggene) ankerflik s(m) (ankerfliken – ankerfliker – ankerflikene) sjøfart ankerflygg s(n) (ankerflygget – ankerflygg – ankerflyggene/ankerflygga) ankerfôring s(m/f) (ankerfôringen/ankerfôringa – ankerfôringer – ankerfôringene) sjøfart

ankergang s(m) (ankergangen – ankerganger – ankergangene) teknikk; gangsystem (i ur) der en ankerformet bøyle med to haker gripoer inn i tennene i ganghjulet ~ i ur (jf. hvilegang) ankergangsur s(n) (ankergangsuret) teknikk; ankerur; (se også ankergang) ankergein s(m/f) (ankergeinen/ankergeina – ankergeiner – ankergeinene) ankergreier s; flertall; sjøfart ankergrunn s(m) (ankergrunnen – ankergrunner – ankergrunnene) ankerhals s(m) (ankerhalsen – ankerhalser – ankerhalsene) sjøfart ankerheks s(m) (ankerheksen – ankerhekser – ankerheksene) sjøfart; se ankersjakkel ankerhjerte s(n) (ankerhjertet – ankerhjerter – ankerhjertene/ankerhjerta) ankerhjul s(n) (ankerhjulet – ankerhjul – ankerhjulene/ ankerhjula) teknikk ~ i ur ankerhåndteringsfartøy el. ankerhandteringsfartøy s(n) (ankerhåndteringsfartøyet – ankerhåndteringsfartøyer – ankerhåndteringsfartøyene/ankerhåndteringsfartøya) sjøfart ankeritt s(m) (ankeritten) mineralogi; jernholdig dolomitt ankerkatt s(m) (ankerkatten – ankerkatter – ankerkattene) sjøfart huke katten ankerkjerne s(m) (ankerkjernen – ankerkjerner – ankerkjernene) ankerkjetting s(m) (ankerkjettingen – ankerkjettinger – ankerkjettingene) sjøfart ankerklo s(m/f) (ankerkloen/ankerkloa – ankerklør – ankerklørne) sjøfart; arm som går ut fra et anker ankerklyss s(n) (ankerklysset – ankerklyss – ankerklyssene/ankerklyssa) sjøfart ankerkran s(m/f) (ankerkranen/ankerkrana – ankerkraner – ankerkranene) ankerkryss s(n) (ankerkrysset – ankerkryss – ankerkryssene/ankerkryssa) sjøfart ankerkule s(m/f) (ankerkulen/ankerkula – ankerkuler – ankerkulene) ankerkvinne s(m/f) (ankerkvinnen/ankerkvinna – ankerkvinner – ankerkvinnene) 1 sport; kvinne som løper siste etappe 2 overført; viktigste el. beste person 3 overført; nyhetsoppleser; (jf. ankermann) ankerlanterne s(m/f) (ankerlanternen/ankerlanterna – ankerlanterner – ankerlanternene) sjøfart ankerlegg s(m) (ankerleggen – ankerlegger – ankerleggene) sjøfart ankerligger s(m) (ankerliggeren – ankerliggere – ankerliggerne) sjøfart ankerlodd s(n) (ankerloddet – ankerlodd/ankerlodder – ankerloddene/ankerlodda) sjøfart

Bokstaven A 87


ankermann

ankermann s(m) (ankermannen – ankermenn –

ankermennene) 1 sport; mann som løper siste etappe 2 overført; beste el. viktigste person; bærende kraft; hovedmann 3 overført; nyhetsoppleser; (jf. ankerkvinne) ankernebb s(m/n) (ankernebben/ankernebbet – ankernebb – ankernebbene/ankernebba) ankernøtt s(m/f) (ankernøtten/ankernøtta – ankernøtter – ankernøttene) sjøfart ankerpeiling s(m/f) (ankerpeilingen/ankerpeilinga – ankerpeilinger – ankerpeilingene) sjøfart ankerplass s(m) (ankerplassen – ankerplasser – ankerplassene) sjøfart; ankerasje; ankringsplass dårlig ~; skifte ~ ankerplate s(m/f) (ankerplaten/ankerplata – ankerplater – ankerplatene) maskinteknikk ankerreaksjon s(m) (ankerreaksjonen – ankerreaksjoner – ankerreaksjonene) ankerreaktans s(m) (ankerreaktansen – ankerreaktanser – ankerreaktansene) ankerring s(m) (ankerringen – ankerringer – ankerringene) ankersett s(n) (ankersettet – ankersett – ankersettene/ ankersetta) ankersjakkel s(m) (ankersjakkelen – ankersjakler – ankersjaklene) sjøfart ankersko s(m) (ankerskoen – ankersko – ankerskoene/ ankerskoa) sjøfart ankerspill s(n) (ankerspillet) sjøfart; heiseinnretning ankerspole s(m) (ankerspolen – ankerspoler – ankerspolene) ankerstikk s(n) (ankerstikket – ankerstikk – ankerstikkene/ankerstikka) sjøfart ankerstokk s(m) (ankerstokken – ankerstokker – ankerstokkene) sjøfart ankerstrøm s(m) (ankerstrømmen – ankerstrømmer – ankerstrømmene) ankersurring s(m/f) (ankersurringen/ankersurringa – ankersurringer – ankersurringene) sjøfart ankertalje s(m/f) (ankertaljen/ankertalja – ankertaljer – ankertaljene) sjøfart ankertau s(n) (ankertauet – ankertau – ankertauene/ ankertaua) sjøfart kappe -et ankertroll s(n) (ankertrollet – ankertroll – ankertrollene/ankertrolla) zoologi; blekksprut ankerur s(n) (ankeruret – ankerur – ankerurene/ ankerura) ankergangsur ankervakt s(m/f) (ankervakten/ankervakta – ankervakter – ankervaktene) sjøfart ankerverk s(n) (ankerverket – ankerverk – ankerverkene/ankerverka) teknikk; i ur ur med ~ ankergangsur ankervikling s(m/f) (ankerviklingen/ankerviklinga – ankerviklinger – ankerviklingene) ankerøye s(n) (ankerøyet) sjøfart ankesak s(m/f) (ankesaken/ankesaka – ankesaker – ankesakene) jus; anke; ankemål

88 Den store norske bokmålsordboka

ankestevning s(m/f) (ankestevningen/ankestevninga – ankestevninger – ankestevningene) jus

ankesum s(m) (ankesummen – ankesummer –

ankesummene) jus; summa appellabilis ankeutdrag s(n) (ankeutdraget – ankeutdrag – ankeutdragene/ankeutdraga) jus I anklage s(m/f) (anklagen/anklaga – anklager – anklagene) 1 beskyldning; bebreidelse 2 jus; siktelse; tiltale en falsk ~ (se I tiltale) II anklage v (anklager – anklaget/anklaga – anklaget/ anklaga) 1 beskylde; bebreide ~ for 2 jus; sikte; tiltale; (se II tiltale) anklage- se påtale- og tiltaleanklageakt s(m) (anklageakten – anklageakter – anklageaktene) jus anklagebenk s(m) (anklagebenken – anklagebenker – anklagebenkene) 1 jus; benk el. sitteplass for den tiltalte; tiltalebenk 2 også overført sitte på -en være tiltalt; få en strøm av beskyldninger mot seg anklagede s; jus; tiltalte anklagemyndighet s(m/f) (anklagemyndigheten/ anklagemyndigheta – anklagemyndigheter – anklagemyndighetene) jus I anklagende adj (anklagende – anklagende) som anklager II anklagende adv; på en anklagende måte se ~ på noen anklageprinsipp s(n) (anklageprinsippet – anklageprinsipper – anklageprinsippene/ anklageprinsippa) jus; i bestemt form -et anklageprosess s(m) (anklageprosessen – anklageprosesser – anklageprosessene) jus anklagepunkt s(n) (anklagepunktet – anklagepunkter – anklagepunktene) jus; se tiltalepunkt anklager s(m) (anklageren – anklagere – anklagerne) jus den offentlige ~ (se også aktor) anklageskrift s(n) (anklageskriftet – anklageskrift/ anklageskrifter – anklageskriftene/anklageskrifta) jf. apologi; forsvarsskrift anklang s(m) (anklangen) sjelden; tilslutning; gehør; gjenklang vinne ~ vinne gehør; bli møtt med forståelse anklet s(m) (ankleten – anklets) gamasje til uniform anknytning s(m/f) (anknytningen/anknytninga – anknytninger – anknytningene) anknytte v (anknytter – anknyttet/anknytta – anknyttet/ anknytta) ankomme v (ankommer – ankom – ankommet) komme frem (til); innfinne seg ~ til; ~ fra utlandet; den sist ankomne; ankomne skip (,reisende); da han ankom (til) London ankomst s(m) (ankomsten – ankomster – ankomstene) entré; komme ~ til; ved -en; han var død ved -en; ved min ~ da jeg ankom ankomstdag s(m) (ankomstdagen – ankomstdager – ankomstdagene) ankomsthall s(m) (ankomsthallen – ankomsthaller – ankomsthallene) luftfart


anleggsbil

ankomsthavn el. ankomsthamn s(m/f) (ankomsthavnen/ankomsthavna – ankomsthavner – ankomsthavnene) sjøfart ankomstkontor s(n) (ankomstkontoret – ankomstkontorer – ankomstkontorene/ankomstkontora) ankomstmelding s(m/f) (ankomstmeldingen/ ankomstmeldinga – ankomstmeldinger – ankomstmeldingene) post ankomstoppgave s(m/f) (ankomstoppgaven/ ankomstoppgava – ankomstoppgaver – ankomstoppgavene) ankomstperrong s(m) (ankomstperrongen – ankomstperronger – ankomstperrongene) jernbane ankomstplattform s(m/f) (ankomstplattformen/ ankomstplattforma – ankomstplattformer – ankomstplattformene) jernbane ankomststed s(n) (ankomststedet – ankomststeder – ankomststedene) ankomststempel s(n) (ankomststempelet/ ankomststemplet – ankomststempel/ankomststempler – ankomststemplene/ankomststempla) post ankomsttavle s(m/f) (ankomsttavlen/ankomsttavla – ankomsttavler – ankomsttavlene) på flyplass, jernbanestasjon el. rutebilstasjon; tavle med informasjon om ankomst(tider); (jf. ruteoppslag) ankomsttid s(m/f) (ankomsttiden – ankomsttider – ankomsttidene) for båt og fly antatt (,beregnet) ~; antatt ~ til Larvik (se avgangstid) ankomsttog s(n) (ankomsttoget – ankomsttog – ankomsttogene/ankomsttoga) ankre v (ankrer – ankret/ankra – ankret/ankra) 1 sjøfart; kaste anker ~ opp 2 teknikk; feste med ankerlignende redskap ~ en sjøkabel ankring s(m/f) (ankringen/ankringa – ankringer – ankringene) sjøfart; teknikk; det å ankre ankringsavgift s(m/f) (ankringsavgiften/ ankringsavgifta – ankringsavgifter – ankringsavgiftene) sjøfart betale ~ ankringsplass s(m) (ankringsplassen – ankringsplasser – ankringsplassene) sjøfart; ankerasje; ankerplass ankringssignal s(n) (ankringssignalet – ankringssignal/ ankringssignaler – ankringssignalene/ankringssignala) ankringssted s(n) (ankringsstedet – ankringssteder – ankringsstedene) ankylose s(m) (ankylosen) medisin; abnorm leddstivhet som skyldes sammenvoksing ankylotisk adj (ankylotisk – ankylotiske) medisin; som gjelder ankylose ankylostomiase s(m) (ankylostomiasen) medisin; infeksjonssykdom I anlagt perf. part.: se anlegge II anlagt adj (anlagt – anlagte) 1 disponert en bredt ~ skildring 2 om personlighet; ha det el. det anlegget; disponert selskapelig ~; praktisk ~ anledning s(m/f) (anledningen/anledninga – anledninger – anledningene) 1 forbindelse; foranledning for -en; ord laget for -en; ord som passer for -en; i

dagens ~; i den ~; i sakens ~; i ~ av i forbindelse med i ~ av danseskolens 30-årsjubileum 2 sjanse benytte -en benytte sjansen; gripe sjansen; nytte høvet; smi mens jernet er varmt vi benytter -en til å takke deg (,Dem); hvis det byr seg en ~; det er ikke sikkert det byr seg en slik ~ igjen; få ~ til å gjøre noe; hvis du får ~; når du får tid og ~; hvis du har ~, kanskje du møter meg på flyplassen? la -en gå fra seg; ved ~; ved enhver ~; ved første ~; ved given ~; ved passende ~ når det passer 3 om gunstige vilkår ~ til å drøfte inngående spørsmålet om ... 4 tillatelse jeg har ikke ~ til å røpe forfatterens navn 5 grunn gi ~ til stor uro 6 sammenkomst; arrangement; tilstelning vi tar oss av alle slags -er (se også foranledning; I leilighet 1; rik) anlegg s(n) (anlegget – anlegg – anleggene/anlegga) 1 om fabikk-, maskineri- etc.; bruk; fabrikkanlegg sette -et under trykk med nitrogen; kjøle~; befestnings~ 2 bygg; det å anlegge; bygging; konstruksjon 3 bygg; byggeprosjekt 4 medfødt evne; arveanlegg ~ for; ha ~ for språk; ha gode ~ for realfag; elever med forskjellige ~ for språk 5 medfødt disposisjon ha ~ for fedme ha lett for å legge på seg 6 støtte vinkel~ om skytevåpen i ~; skyte med fast ~; skyting med fritt ~ (se brannvarslingsanlegg; dataanlegg; destruksjonsanlegg; driftsanlegg; edb-anlegg; eksosanlegg; fabrikkanlegg; fiskeindustrianlegg; fiskerianlegg; forbrenningsanlegg; fryseanlegg; gjenvinningsanlegg; havneanlegg; høyttaleranlegg; idrettsanlegg; industrianlegg; kjøleanlegg; kloakkanlegg; maskinanlegg; nyanlegg; nøytralgassanlegg; oljefyringsanlegg; olympianlegg; overrislingsanlegg; renseanlegg; saksanlegg; samtaleanlegg; sentralanlegg; tørkeanlegg) anlegge v (anlegger – anla – anlagt) 1 bygg etc.; konstruere; oppføre ~ en jernbane; ~ en fabrikk 2 hagebruk ~ en grønnsakhage; plenen var anlagt i form av et åttetall 3 om mine etc.; anta; legge an ~ en likegyldig mine 4 om klær; iføre seg; ta på seg 5 begynne med; etablere ~ skjegg 6 jus ~ sak gå til sak; anlegge søksmål; gå til søksmål; bringe en sakk opp for retten ~ sak mot noen anleggelse s(m) (anleggelsen) bygg etc. konstruksjon; oppføring; (se anlegge) anleggsaksje s(m) (anleggsaksjen – anleggsaksjer – anleggsaksjene) regnskap; i flertall -r anleggsaktivum s(n) (anleggsaktivumet – anleggsaktiver/anleggsaktiva – anleggsaktivumene/ anleggsaktivaene/anleggsaktivuma) flertall; anleggsaktiva el. anleggsaktiver; eiendom; anleggsmidler etc. anleggsarbeid s(n) (anleggsarbeidet – anleggsarbeider/ anleggsarbeid – anleggsarbeidene/anleggsarbeida) bygg etc.; se veiarbeid anleggsarbeider s(m) (anleggsarbeideren – anleggsarbeidere – anleggsarbeiderne) bygg etc.; person som arbeider på anlegg; anleggsslusk anleggsbedrift s(m) (anleggsbedriften – anleggsbedrifter – anleggsbedriftene) bygg anleggsbil s(m) (anleggsbilen – anleggsbiler – anleggsbilene) bygg

Bokstaven A 89


anleggsbrakke

anleggsbrakke s(m/f) (anleggsbrakken/anleggsbrakka – anleggsbrakker – anleggsbrakkene) bygg anleggsbryter s(m) (anleggsbryteren – anleggsbrytere – anleggsbryterne) teknikk anleggsbår s(m/f) (anleggsbåren/anleggsbåra – anleggsbårer – anleggsbårene) anleggsdekning s(m/f) (anleggsdekningen/ anleggsdekninga – anleggsdekninger – anleggsdekningene) anleggsdrift s(m/f) (anleggsdriften/anleggsdrifta – anleggsdrifter – anleggsdriftene) bygg anleggsflate s(m/f) (anleggsflaten/anleggsflata – anleggsflater – anleggsflatene) maskinteknikk; kontaktflate anleggsformann s(m) (anleggsformannen – anleggsformenn – anleggsformennene) bygg anleggsformue s(m) (anleggsformuen – anleggsformuer – anleggsformuene) anleggsgartner s(m) (anleggsgartneren – anleggsgartnere – anleggsgartnerne) hagebruk anleggsgartneri s(n) (anleggsgartneriet – anleggsgartneri/anleggsgartnerier – anleggsgartneriene/ anleggsgartneria) anleggsingeniør s(m) (anleggsingeniøren – anleggsingeniører – anleggsingeniørerne) bygg; bygningsingeniør anleggskapital s(m) (anleggskapitalen – anleggskapitaler – anleggskapitalene) økonomi bedriften forrenter så vidt -en (se innskuddskapital) anleggskoeffisient (m) (anleggskoeffisienten – anleggskoeffisienter – anleggskoeffisientene) anleggskontrakt s(m) (anleggskontrakten – anleggskontrakter – anleggskontraktene) jus anleggskostnad s(m) (anleggskostnaden – anleggskostnader – anleggskostnadene) økonomi; i flertall -er (jf. anskaffelsespris) anleggsmaskin s(m) (anleggsmaskinen – anleggsmaskiner – anleggsmaskinene) bygg; i flertall -er anleggsmiddel s(n) (anleggsmiddelet/anleggsmidlet – anleggsmidler – anleggsmidlene) i flertall; anleggsmidler; faste aktiva; bundne midler anleggsomkostning s(m/f) (anleggsomkostningen/ anleggsomkostninga – anleggsomkostninger – anleggsomkostningene) økonomi anleggspersonale s(n) (anleggspersonalet – anleggspersonaler – anleggspersonalene/ anleggspersonala) bygg anleggspreg s(n) (anleggspreget – anleggspreg – anleggspregene/anleggsprega) biologi; genotype anleggsside s(m/f) (anleggssiden/anleggssida – anleggssider – anleggssidene) i bestemt form på -n har vi investert betydelige beløp for å bygge opp kapasiteten anleggssjef s(m) (anleggssjefen – aqnleggssjefer – anleggssjefene) oljeindustri anleggsslusk s(m) (anleggsslusken – anleggsslusker – anleggssluskene) historisk; rallar; slusk; (jf. anleggsarbeider)

90 Den store norske bokmålsordboka

anleggsstilling s(m/f) (anleggsstillingen/ anleggsstillinga – anleggsstillinger – anleggsstillingene) anleggstekniker s(m) (anleggsteknikeren – anleggsteknikere – anleggsteknikerne) teknikk anleggstjenestemann s(m) (anleggstjenestemannen – anleggstjenestemenn – anleggstjenestemennene) bygg anleggstrafikk s(m) (anleggstrafikken) på skilt bare for ~ anleggsutstyr s(n) (anleggsutstyret) bygg anleggsvinkel s(m) (anleggsvinkelen – anleggsvinkler – anleggsvinklene) fysikk anleggsvirksomhet s(m/f) (anleggsvirksomheten/ anleggsvirksomheta – anleggsvirksomheter – anleggsvirksomhetene) bygg bygge- og ~ (se virksomhet) anliggende s(n) (anliggendet – anliggender – anliggendene) sak; affære et indre ~; offentlige -r; et rent personlig ~; i viktige -r (se fellesanliggende) anløp s(n) (anløpet – anløp – anløpene/anløpa) sjøfart; skipsanløp; det å gå innom med ~ av ... (se skipsanløp) anløpe v (anløper – anløp – anløpt/anløpet) 1 sjøfart; gå innom; stoppe ved; legge til ved ~ Moss for ordre; Bergen -s ikke 2 metallurgi; angripes el. få et oksidlag på overflaten; irre; oksidere sølv -r fort 3 metallurgi; varme opp stål for å oppnå større seighet; avherde anløpen adj (anløpent – anløpne) 1 metallurgi; som er anløpet; oksidert; rusten 2 overført; tvilsom 3 gammeldags; lett beruset; bedugget; brisen; (se beruset) anløper s(m) (anløperen – anløpere – anløperne) teknikk; person som betjener en herdeovn anløpning el. anløping s(m/f) ( – – ) 1 metallurgi; oksidering; rusting; rustdannelse 2 metallurgi; avherding anløpningsfarge el. anløpingsfarge s(m) (anløpningsfargen – anløpningsfarger – anløpningsfargene) metallurgi; anløpsfarge anløpsbestandig adj (anløpsbestandig – anløpsbestandige) metallurgi anløpsbrygge s(m/f) (anløpsbryggen/anløpsbrygga – anløpsbrygger – anløpsbryggene) sjøfart anløpsfarge s(m) (anløpsfargen – anløpsfarger – anløpsfargene) anløpsfast adj (anløpsfast – anløpsfaste – ) anløpsfasthet s(m/f) (anløpsfastheten/anløpsfastheta – anløpsfastheter – anløpsfasthetene) teknikk anløpshavn el. anløpshamn s(m/f) (aløpshavnen/ anløpshavna – anløpshavner – anløpshavnene) sjøfart anløpssprø adj (anløpssprøtt – anløpssprø/anløpssprøe) teknikk anløpssprøhet s(m/f) (anløpssprøheten/anløpssprøheta) teknikk anløpssted s(n) (anløpsstedet – anløpssteder – anløpsstedene) sjøfart anløpstemperatur s(m) (anløpstemperaturen – anløpstemperaturer – anløpstemperaturene) teknikk


annekskirke

anløpstid s(m/f) (anløpstiden/anløpstida – anløpstider – anløpstidene) sjøfart anmarsj s (anmarsjen) i uttrykket være i ~ nærme seg; være under oppseiling; forestå; være nær forestående; være i kjømda; være under oppseiling et uvær er i ~ det blåser opp til uvær anmasse v (anmasser – anmasset/anmassa – anmasset/ anmassa) tiltvinge; refleksivt; i uttrykket ~ seg noe tiltvinge seg noe; ta noe med makt anmasselse s(m) (anmasselsen) hovmod; innbilskhet anmassende adj (anmassende – anmassende) 1 arrogant det ville være ~ av meg å si at ... 2 påtrengende anmelde v (anmelder – anmeldte – anmeldt) 1 gi melding om; melde ~ et spørsmål; ~ deltagelse i et veddeløp melde seg på til et veddeløp 2 til politi etc.; angi; varsle ~ noen; de har bestemt seg for å ~ forholdet til politiet; ønsker du å ~ dette (forholdet)? 3 bok, film etc.; omtale; kritisere ~ en bok 4 jus ~ fordringen sin i boet 5 registrere ~ en fødsel; ~ en patent; ~ et varemerke (se II melde: ~ seg på) anmeldelse s(m) (anmeldelsen – anmeldelser – anmeldelsene) 1 kunngjøring ~ av et dødsfall jus ~ av fordring (se aksjeselskapsanmeldelse; tollanmeldelse) 2 jus; til politi; varsling ~ av noen til politiet; gå til (,inngi) ~; vil du gå til (,inngi) ~ for dette? inngi ~ på noen anmelde noen til politiet -en hennes ble ikke tatt til følge (se II melde og henlegge) 3 av bok, film etc.; kritikk; omtale; (se bokanmeldelse og kunstanmeldelse) anmeldelsesfrist s(m) (anmeldelsesfristen – anmeldelsesfrister – anmeldelsesfristene) påmeldingsfrist anmeldelsesplikt s(m/f) (anmeldelsesplikten/ anmeldelsesplikta – anmeldelsesplikter – anmeldelsespliktene) anmelder s(m) (anmelderen – anmeldere – anmelderne) 1 person som melder; varsler 2 kritiker; (se filmanmelder; musikkanmelder; teateranmelder) anmeldereksemplar s(n) (anmeldereksemplaret – anmeldereksemplar/anmeldereksemplarer – anmeldereksemplarene/anmeldereksemplara) sende (ut) et ~ til alle landets aviser anmelderi s(n) (anmelderiet – anmelderi/anmelderier – anmelderiene/anmelderia) anmeldervirksomhet anmeldervirksomhet s(m/f) (anmeldervirksomheten/ anmeldervirksomheta – anmeldervirksomheter – anmeldervirksomhetene) anmelderi; kritikervirksomhet anmerke v (anmerker – anmerket/anmerka – anmerker/ anmerka) 1 notere; sette merke ved; notere 2 bemerke; kritisere; påtale har dere noe å ~? anmerkning s(m/f) (anmerkningen/anmerkninga – anmerkninger – anmerkningene) 1 til tekst; fotnote; kommentar 2 bemerkning; kommentar; merknad gjøre -er om 3 antegnelse; påtegning skole gi en elev ~ 4 irettesettelse; overhøvling; reprimande; skrape anmerkningsbok s(m/f) (anmerkningsboken/ anmerkningsboka – anmerkningsbøker – anmerkningsbøkene)

anmode v (anmoder – anmodet/anmoda – anmodet/ anmoda) formelt; forespørre ~ om be om; spørre om ~ om hjelp; ~ om betaling; ~ noen om betaling; ~ noen om noe; ~ noen om noe; ~ noen om å gjøre noe; du (,De) -s om å; vi er blitt -t om å; han -t om at ...; brevet ditt (,Deres) brev hvor du (,De) -r oss om å ... anmodning s(m/f) (anmodningen/anmodninga – anmodninger – anmodningene) forespørsel ~ om; inntrengende ~; rette en inntrengende ~ til ham om å ...; skriftlig ~; etter ~; etter ~ av; -en din (,Deres) om ytterligere rabatt; med ~ om; på ~; på ~ bekrefter vi at ...; på din (,Deres) ~; på hans ~; på Hansens ~; på senderens ~; avslå en ~; dessverre må vi avslå -en din (Deres) om en ytterligere rabatt; etterkomme en ~ Annaba geografi; by i Algerie annal s(m) (annalen – annaler – annalene) litteratur; især i flertall -er 1 årbøker 2 historisk; skrifter fra eldre tider med opptegnelser av samtidige begivenheter fra år til år annaler s; flertall: se annal 2 annalforfatter s(m) (annalforfatteren – annalforfattere – annalforfatterne) litteratur; annalist; annalskriver annalist s(m) (annalisten – annalister – annalistene) litteratur; annalforfatter; annalskriver annalistisk adj (annalistisk – annalistiske) litteratur; historisk; som gjelder annaler -e opptegnelser annalist s(m) (annalisten – annalister – annalistene) litteratur; annalforfatter; annalskriver annalskriver s(m) (annalskriveren – annalskrivere – annalskriverne) litteratur; annalist annamitt s(m) (annamitten – annamitter – annamittene) person som tilhører folkeslag i Annam, Vietnam annamittisk adj (annamittisk – annamittiske) som gjelder Annam el. annamitter annamme v (annammer – annammet/annamma – annammet/annamma) 1 gammeldags el. litterært; spøkefullt; oppfatte; ta; tilegne seg 2 skogbruk; måle og merke tømmer på vegne av en kjøper annammelse s(m) (annammelsen – annammelser – annammalsene) skogbruk; tømmermåling annammer s(m) (annammeren – annammere – annammerne) skogbruk; tømmermåler Annapolis geografi; i USA; hovedstaden i Maryland Annapurna geografi; fjellmassiv i Himalaya annater s; flertall; religion; katolisisme; kirkelige avgifter til kirken anneks s(n) (annekset – anneks/annekser – anneksene/ anneksa) 1 arkitektur; anneksbygning; sidebygning; tilbygg 2 religion; annekssogn 3 filial; underavdeling anneksbygning s(m/f) (anneksbygningen/ annkesbygninga – anneksbygninger – anneksbygningene) arkitektur; bygg; anneks anneksjon s(m) (anneksjonen – anneksjoner – anneksjonene) om landområde etc.; innlemming av et landområde; annektering; innlemming annekskirke s(m/f) (annekskirken/annekskirka – annekskirker – annekskirkene) religion; kirke i et anneks

Bokstaven A 91


annekssogn

annekssogn el. annekssokn s(n) (annekssognet – annekssogn – annekssognene/annekssogna) religion; anneks annektere v (annekterer – annekterte – annektert) 1 om landområde etc.; innlemme; ta med makt; erobre 2 overført; spøkefullt; legge beslag på; tilegne seg; beslaglegge annektering s(m/f) (annekteringen/annekteringa – annekteringer – annekteringene) 1 om landområde etc.; det å annektere; innlemming; det å ta med makt; anneksjon; erobring 2 overført; beslagleggelse; tilegnelse annelider s (annelidene) flertall; zoologi; leddormer I annen, annet, andre ordenstall annet bind; den annen (,andre) august; Karl den annen (,andre); for det annet (,andre); for annen gang; annen hver; den andre døren herfra; annet ekteskap ekteskap nummer to hans andre fedreland; den andre fingeren på høyre hånd; den andre gaten herfra; den andre gaten på høyre hånd; den andre hansken min; den andre veien herfra II annen, annet ( flertall: andre ) pron 1 adjektivisk bruk annen, annet, andre; den andre bredden; det annet kjønn; en annen kniv (,person); en annen dag; en helt annen kvalitet; en helt annen kvalitet enn den jeg kjøpte i fjor jus annen manns eiendom andres eiendom; en annen morgen; en annen ordning; en eller annen dag; på en eller annen måte; et eller annet sted; det ene året etter det andre; ingen annen mann; ikke noe annet sted; en annen en, en annen stakkar jeg en (helt) annen mann; han er blitt et annet menneske; medisinen gjorde meg til et (helt) annet menneske; en annen morgen; en annen ordning; en (ganske) annen sak; det er en ganske annen sak; et helt annet tilfelle; en eller annen dag; på en eller annen måte; en eller annen ordning; fra ende til annen overført det er løgn fra ende til annen; fra ord til annet ord for ord fra tid til annen; han lever i en annen verden; med andre ord; på den annen side overført det samme på en annen måte; komme på andre tanker; ta annet tøy på; han tok en annen vei (se også juledag, pinsedag, påskedag) 2 substantivisk bruk annen, annet, andre: den ene etter den andre; han drakk den ene flasken etter den andre; en annen; en annens hatt; en eller annen; en og annen noen det er nok en og annen som vil ta anstøt av det; enhver annen; hvem andre? hvem andre enn ...; ingen annen; ingen annen enn; det var ingen andre enn faren min; alt annet; alt annet enn; blant annet fork. bl.a. for bare å nevne én ting blant annet ville man måtte finne en måte å finansiere studentenes reise og opphold på (se også ndf.: blant andre) det annet (,andre) det øvrige det ene med det annet (,andre); både det ene og det annet (,andre); jeg har så mye å gjøre både med det ene og det annet (,andre) at ...; et eller annet; det er et eller annet i veien; mon det er et eller annet han vil? et og annet hva annet? hva annet kunne han gjøre enn å protestere? hva gjør han annet enn å skrive? ikke (noe) annet; ikke annet? det er ikke (noe) annet å gjøre; når ikke annet er uttrykkelig bemerket; hvis jeg ikke hører annet fra deg (,Dem); jeg kan ikke annet 1 jeg kan ikke gjøre noe annet 2 jeg kan ikke (noe) for det ikke annet enn ikke noe annet enn; noe annet; jeg har tenkt på noe annet; vitenskap er én ting, kunst noe annet; noe

92 Den store norske bokmålsordboka

(ganske) annet; det er noe annet; det er noe helt annet! men dette er noe helt annet; dette er noe annet enn å spise tørt brød om innrømmelse, tilbud etc. det var noe annet! få (noe) annet å vite; snakke om noe annet; var det noe annet? han har (noe) annet å tenke på; jeg har (noe) annet å gjøre; jeg har (noe) annet å gjøre enn å høre på deg; jeg hører ikke om (noe) annet; det kan ikke være tale om annet; han er ikke (noe) annet enn en skrythals; jeg forlanger ikke (noe) annet enn hva jeg har rett til; jeg har ikke sagt (noe) annet enn at; det er ikke (noe) annet å gjøre enn å ...; slik saken står, er det imidlertid ikke (noe) annet å gjøre enn å vente; jeg kan ikke annet enn føle at ...; vi kan ikke annet enn tro at ...; jeg kan ikke annet enn å være takknemlig; jeg vet ikke annet jeg vet ikke noe annet det kan ikke være (noe) annet; det kan ikke være annet enn ubehagelig; det kan ikke være annet enn en glede; det er ikke annet enn (hva) vi hadde ventet; mye annet; om ikke for annet; om ikke for annet så for å ...; ~ gjester andre som også er gjester de andre; de to andre; dere andre; andre av hans bøker; han snakket aldri med andre enn naboene; alle andre enhver annen alle andre enn enhver annen enn alle de andre blant andre fork. bl.a.; (se også ovf.: annet: blant annet) hvem andre? meget formelt hvem andre enn ...? hvem andre enn en gal kunne finne på noe slikt? bruk ikke regulatoren for andre gasser og trykk enn den er konstruert for; ingen andre ingen annen ingen andre enn; vi andre; han gjorde ting som vi andre bare fantaserer om annenbass el. andrebass s(m) (annenbassen – annenbasser – annenbassene) musikk annendag s(m) (annendagen – annendager – annendagene) annen høytidsdag ~ jul; ~ pinse; ~ påske annendagsbryllup s(n) (annendagsbryllupet – annendagsbryllup/annendagsbrylluper – annendagsbryllupene) annendagsfeber s(m) (annendagsfeberen – annendagsfebere/annendagsfebre/annendagsfebrer – annendagsfebrene/annendagsfeberne) medisin; tertianfeber annendagslag s(n) (annendagslaget – annendagslag – annendagslagene/annendagslaga) annendommer s(m) (annendommeren – annendommere – annendommerne) sport anneneksamen s(m) (anneneksamenen – anneneksamener – anneneksamenene) skole annenfiolin el. andrefiolin s(m) (annenfiolinen – annenfiolinene – annenfiolinene) musikk; annen el. underste fiolinstemme i et ensemble i uttrykket spille ~ 1 musikk; spille underste el. annen fiolinstemme i et ensemble 2 overført; være den underlegne annenflyger el. annenflyver el. andreflyger s(m) (annenflygeren – annenflygere – annenflygerne) luftfart; copilot annengenerasjon el. andregenerasjon s(m) (annengenerasjonen – annengenerasjoner – annengenerasjonene) -s nordmann; -s innvandrer annengrads el. andregrads adj


annonseavis

annengradsforbrenning s(m/f) (annengradsforbrenningen/annengradsforbrenninga) medisin; se brannsår og forbrenning annengradsligning el. annengradslikning el. andregradslikning s(m/f) (annengradsligningen – annengradsligninger – annengradsligningene) matematikk; ligning der den; ukjente står i annen potens; (se ligning 2) annenhver ubestemt pron og adj; hver annen ~ dag; ~ torsdag; fri ~ lørdag; ~ gang vekselvis annenhånd el. annenhand el. andrehånd el. andrehand s(m/f) ( – – ) i uttrykket på ~ annenhånds el. annenhands el. andrehånds el. andrehands adj (annenhånds – annenhånds) indirekte gjennom mellomledd; ad omveier annenklasses el. andreklasses adj (annenklasses – annenklasses) 1 som går i el. gjelder andre klasse 2 overført; annenrangs; dårlig; middelmådig annenklassing el. andreklassing s(m) (annenklassingen – annenklassinger – annenklassingene) skole; elve som går i annen klasse annenlærer el. andrelærer s(m) (annenlæreren – annenlærere – annenlærerne) skole annenmann el. andremann s(m) (annenmannen – annenmenn – annenmennene) 1 om rekkefølge; nummer to; toer 2 en annen person; neste annenmaskinist el. andremaskinist s(m) (annenmaskinisten – annenmaskinister – annenmaskinistene) sjøfart annenplass el. andreplass s(m) (annenplassen – annenplasser – annenplassene) komme på ~ om idrettsutøver komme inn på en god ~ annenposisjon s(m) (annenposisjonen – annenposisjoner – annenposisjonene) annenpremie el. andrepremie s(m) (annenpremien – annenpremier – annenpremiene) se også annenplass annenprest el. andreprest s(m) (annenpresten – annenprester – annenprestene) religion annenprioritet el. andreprioritet s(m) (annenprioriteten – annenprioriteter – annenprioritetene) bank; om lån annenprioritetslån el. andreprioritetslån s(n) (annenprioritetslånet – annenprioritetslån – annenprioritetslånene/annenprioritetslåna) bank annenrangs el. andrerangs adj (annenrangs – annenrangs) middelmådig; annenklasses; dårlig annensidesark el. andresidesark s(n) (annensidesarket – annensidesark – annensidesarkene) handel annenstand el. andrestand s(m) (annenstanden – annenstender – annenstendene) historisk annensteds el. annetsteds adv; formelt; andre steder; på et annet (uvisst) sted ha tankene ~ annenstedsfra el. annetstedsfra adv; fra et annet sted annenstedshen el. annetstedshen adv; (til) et annet sted annenstemme el. andrestemme s(m) (annenstemmen

– annenstemmer – annenstemmene) musikk; stemme under overstemme synge ~ (til) annenstyrmann el. andrestyrmann s(m) (annenstyrmannen – annenstyrmenn – annenstyrmennene) sjøfart I annerledes adj (annerledes – annerledes) 1 på en annen måte; alternativ; forskjellig det er blitt ~; hun er ~ enn andre; ~ enn jeg trodde; forholdene her er ganske ~ enn i England 2 som skiller seg positivt ut en ~ film II annerledes adv 1 på en annen (,bedre) måte; av høyere grad kan vi ikke gjøre det ~? det gikk ganske ~ enn jeg trodde; jeg innser ikke hvorfor hun skulle behandles ~ enn oss; saken må ordnes ~; saken ville ha stilt seg ~; stille seg ~ til en sak; jeg tenker ~ enn deg 2 ganske ~ godt; ganske ~ vanskelig annerledeshet s(m/f) (annerledesheten/annerledesheta) det å være annerledes; forskjellighet annerledesland s(n) (annerledeslandet) især brukt nedsettende; i bestemt form -et Norge I annerledestenkende s; flertall; person(er) som tenker annerledes II annerledestenkende adj (annerledestenkende – annerledestenkende) som tenker annerledes ~ kollegaer I annerledestroende el. annerledestruende el. annleistruende s; flertall; person(er) med en annerledes tro II annerledestroende el. annerledestruende el. annleistruende adj ( – – ) annet adj; se annen annetgir el. andregir s(n) (annetgiret – annetgir – annetgirene/annetgira) maskinteknikk sette bilen i ~ annetlag el. andrelag s(n) (annetlaget – annetlag – annetlagene/annetlaga) sport annetsteds se annensteds annihilasjon s(m) (annihilasjonen) tilintetgjøring annihilator s(m) (annihilatoren – annihilatorer – annihilatorene) ødelegger; tilintetgjører annihilere v (annihilerer – annihilerte – annihilert) tilintetgjøre; utslette anniversarium s(n) (anniversariet – anniversarier – anniversariene/anniversaria) årlig minnefest anno adv; i året Anno Domini; A.D.; ~ 2014; pro ~ per år annonse s(m) (annonsen – annonser – annonsene) i avis etc.; avertissement; lysing sette inn en ~ i avisen; svare på -r (se reklameannonse) annonseagent s(m) (annonseagenten – annonseagenter – annonseagentene) annonseakkvisitør s(m) (annonseakkvisitøren – annonseakkvisitører – annonseakkvisitørene) handel; annonseselger annonseavdeling s(m/f) (annonseavdelingen/ annonseavdelinga – annonseavdelinger – annonseavdelingene) i trykkeri annonseavis s(m/f) (annonseavisen – annonseaviser – annonseavisene)

Bokstaven A 93


annonsebilag

annonsebilag s(n) (annonsebilaget – annonsebilag –

annonsebilagene/annonsebilaga) annonseblad s(n) (annonsebladet – annonseblad/ annonseblader – annonsebladene/annonseblada) annonsebyrå s(n) (annonsebyrået – annonsebyråer/ annonsebyrå – annonsebyråene/annonsebyråa) annonseekspedisjon s(m) (annonseekspedisjonen – annonseekspedisjoner – annonseekspedisjonene) annonseinntekt s(m) (annonseinntekten/ annonseinntekta – annonseinntekter – annonseinntektene) økonomi; i flertall -er; store -er annonsekampanje s(m) annonsekampanjen sette i gang en ~ mot noen (jf. svertekampanje) annonsemann s(m) (annonsemannen – annonsemenn – annonsemennene) annonseorgan s(n) (annonseorganet – annonseorganer – annonseorganene) -er annonseplakat s(m) (annonseplakaten – annonseplakater – annonseplakatene) annonseoppslag; reklameplakat annonseplass s(m) (annonseplassen – annonseplasser – annonseplassene) typografi; se også spalteplass annonsepris s(m) (annonseprisen – annonsepriser – annonseprisene) handel annonsere v (annonserer – annonserte – annonsert) 1 avertere; lyse ut ~ ledige stillinger 2 program etc.; kunngjøre; gjøre kjent; bekjentgjøre annonsering s(m/f) (annonseringen/annonseringa) 1 det å annonsere; avertering; lysing 2 av program etc.; kunngjøring; bekjentgjøring annonsesamler s(m) (annonsesamleren – annonsesamlere – annonsesamlerne) annonsesats s(m) (annonsesatsen – annonsesatser – annonsesatsene) typografi annonseselger s(m) (annonseselgeren – annonseselgere – annonseselgerne) handel; se annonseakkvisitør annonsesetter s(m) (annonsesetteren – annonsesettere – annnsesetterne) annonsesetteri s(n) (annonsesetteriet – annonsesetterier/annonsesetteri – annonsesetteriene/ annonsesetteria) typgrafi ~ i større trykkeri annonseside s(m/f) (annonsesiden/annonsesida – annonsesider – annonsesidene) typografi annonsespalte s(m/f) (annonsespalten/annonsespalta – annonsespalter – annonsespaltene) typografi annonsetekst s(m) (annonseteksten – annonsetekster – annonsetekstene) reklametekst annonseteppe s(n) (annonseteppet – annonsetepper – annonseteppene/annonseteppa) på kino el. teater, foran scene el. fremvisningsskjerm annonsør s(m) (annonsøren – annonsører – annonsørene) person som annonserer annorak s(m) klesplagg; se anorakk annotasjon s(m) (annotasjonen – annotasjoner – annotasjonene) sjelden; anmerkning; bemerkning; notat; merknad

94 Den store norske bokmålsordboka

annotasjonsprotokoll s(m) (annotasjonsprotokollen – annotasjonsprotokoller – annotasjonsprotokollene)

annotasjonsrapport s(m) (annotasjonsrapporten –

annotasjonsrapporter – annotasjonsrapportene) annotere v (annoterer – annoterte – annotert) sjelden; anmerke annuale s(n) (annualet – annualer – annualene/annuala) religion; sjelemesse som leses et helt år annuell adj (annuelt – annuelle) sjelden; årlig; ettårig annuitet s(m) (annuiteten – annuiteter – annuitetene) bank annuitetsfaktor s(m) (annuitetsfaktoren – annuitetsfaktorer – annuitetsfaktorene) annuitetsformel s(m) (annuitetsformelen – annuitetsformler – annuitetsformlene) annuitetskapital s(m) (annuitetskapitalen – annuitetskapitaler – annuitetskapitaler) økonomi annuitetslån s(n) (annuitetslånet – annuitetslån – annuitetslånene) bank; jf. serielån annuitetsperiode s(m) (annuitetsperioden – annuitetsperioder – annuitetsperiodene) annuitetsprinsipp s(n) (annuitetsprinsippet – annuitetsprinsipper/annuitetsprinsipp – annuitetsprinsippene/annuitetsprinsippa) annuitetsregning s(m/f) (annuitetsregningen/ annuitetsregninga – annuitetsregninger – annuitetsregningene) matematikk og bank; utregning av annuiteter annuitetstabell s(m) (annuitetstabellen – annuitetstabeller – annuitetstabellene) annulater s (annulatene) flertall; zoologi; leddormer annullere v (annullerer – annullerte – annullert) jus, sport etc.; erklære ugyldig; tilbakekalle; oppheve; kansellere; avlyse ~ en bestilling; ~ en kontrakt (se oppheve; tilbakekalle) annullering s(m/f) (annulleringen/annulleringa – annulleringer – annulleringene) avlysning; opphevelse; kansellering; heving ~ av (se også opphevelse; tilbakekallelse) annulleringstegn s(n) (annulleringstegnet – annulleringstegn – annulleringstegnene/ annulleringstegna) IKT annulus s(m) (annulusen – annuluser – annulusene) 1 katolisisme; biskops embetsring 2 botanikk; list av celler rundt sporehuset 3 oljeindustri; ringrommet mellom rør i boringsbrønn annulær adj (annulært – annulære) faglig; ringformet annunziata s(m) religion; Marias bebudelse annunziataorden s(m) (annunziataordenen – annunziataordener – annunziataordenene) religion annus år annuum s(n) (annuumet – annua – annuaene) økonomi; sjelden; årlig bevilgning til institusjon etc. annvinn el. annvint adj (annvint – anvinne) travel; opptatt


anretningsværelse

anode s(m) (anoden – anoder – anodene) elektrisitet og fysikk; positiv elektrode; (jf. katode) anodebatteri s(n) (anodebatteriet – anodebatterier – anodebatteriene) elektrisitet og fysikk anodelikeretting s(m/f) (anodelikerettingen/ anodelikerettinga) elektrisitet; fysikk anodemodulering s(m/f) (anodemoduleringen/ anodemoduleringa – anodemoduleringer – anodemoduleringene) elektrisitet; fysikk anodemotstand s(m) (anodemotstanden) elektrisitet og fysikk anodeslam s(n) (anodeslammet) elektrisitet anodespenning s(m/f) (anodespenningen/ anodespenninga) elektrisitet og fysikk anodestrøm s(m) (anodestrømmen – anodestrømmer – anodestrømmene) elektrisitet og fysikk anodestråle s(m) (anodestrålen – anodestråler – anodestrålene) anodetap s(n) (anodetapet – anodetap – anodetapene) elektrisitet og fysikk anodisere v (anodiserer – anodiserte – anodisert) elektrisitet og fysikk; gjøre til anode anodisering s(m/f) (anodiseringen/anodiseringa) elektrisitet og fysikk; det å anodisere anodisk adj (anodisk – anodiske) elektrisitet og fysikk; som gjelder anoder I anodyn s(n) (anodynet – anodyner/anodyn – anodynene/anodyna) medisin; smertestillende middel; beroligende middel II anodyn adj (anodynt – anodyne) medisin; smertestillende; beroligende anoksemi s(m) (anoksemien) medisin; redusert oksygeninnhold i blodet anoksi s(m) (anoksien) medisin; mangel på oksygen anoksisk adj (anoksisk – anoksiske) medisin; som gjelder anoksi anolytt s(m) (anolytten – anolytter – anolyttene) elektrisitet; anodeelektrolytt anomal adj (anomalt – anomale) uregelrett; avvikende anomali s(m) (anomalien – anomalier – anomaliene) avvik fra reglene; uregelmessighet anomaloskop s(n) (anomaloskopet – anomaloskop/ anomaloskoper – anomaloskopene/anomaloskopa) medisin; optikk; apparat til prøving av fargeblindhet anomi s(m) (anomien) politikk; sjelden; lovløshet anomisk adj (anomisk – anomiske) politikk; om samfunnsforhold; som gjelder anomi I anonym s(n) (anonymet – anonym/anonymer – anonymene/anonyma) ukjent navn II anonym adj (anonymt – anonyme) 1 uten (oppgitt) navn; navnløs; unevnt 2 upersonlig; nøytral; (se ukjent) anonymisere v (anonymiserer – anonymiserte – anonymisert) gjøre anonym anonymitet s(m) (anonymiteten) det å være anonym; navnløshet anonymt adv svare ~

anonymus s(m) (anonymusen) anonym person anopsi s(m) (anopsien) medisin; blindhet anorakk s(m) (anorakken – anorakker – anorakkene)

klesplagg; vindtett ytterplagg til bruk i vintervær ~ med hette anorakkhette s(m/f) (anorakkhetten/anorakkhetta – anorakkhetter – anorakkhettene) hette på anorakk anordne v (anordner – anordnet/anordna – anordnet/ anordna) formelt; forordne; foreskrive anordning s(m/f) (anordningen/anordninga – anordninger – anordningene) 1 formelt; forordning; foreskrivning; lovbestemmelse 2 teknikk; tingest; greie; innretning; mekanisme låse~ (se beskyttelsesanordning; sikringsanordning; sperreanordning) anoreksi s(m) (anoreksien) medisin; spisevegring nervøs ~ anorexia nervosa anorektiker s(m) (anorektikeren – anorektikere – anorektikerne) medisin; person med anoreksi; spisevegrer anorektisk adj (anorektisk – anorektiske) medisin; som gjelder anoreksi anorexia nervosa s(m) (anorexia nervosaen) medisin; nervøs avmagring; anoreksi; spisevegring anorganisk adj (anorganisk – anorganiske) uorganisk ~ kjemi anorgasme s(m) (anorgasmen) fysiologi; manglende evne til å få utløst orgasme anormal adj (anormalt – anormale) unormal; uvanlig anortitt s(m) (anortitten) mineralogi; kalkfeltspat anortositt s(m) (anortisitten) mineralogi; labradorstein anosmi s(m) (anosmien) medisin; manglende lukteevne anosmisk adj (anosmisk – anosmiske) medisin; som gjelder anosmi anpasning s(m/f) (anpasningen/anpasninga) tilpasning anpasse v (anpasser – anpasset/anpassa – anpasset/ anpassa) tilpasse anretning s(m/f) (anretningen/anretninga – anretninger – anretningene) 1 av bord til festmåltid 2 bord med mat som er anrettet 3 mat; om det som anrettes kold ~ 4 rom der maten anrettes; anretningsrom anretningsbord s(n) (anretningsbordet – anretningsbord/anretningsborder – anretningsbordene/ anretningsborda) møbel anretningsdame s(m/f) (anretningsdamen/ anretningsdama – anretningsdamer – anretningsdamene) på kafé etc. anretningsfat s(n) (anretningsfatet – anretningsfat/ anretningsfater – anretningsfatene/anretningsfata) serveringsfat anretningsrom s(n) (anretningsrommet – anretningsrom – anretningsrommene/anretningsromma) arkitektur; anretning anretningsværelse s(n) (anretningsværelset – anretningsværelser – anretningsværelsene/ anretningsværelsa) arkitektur

Bokstaven A 95


anrette

anrette v (anretter – anrettet/anretta – anrettet/anretta) 1

om mat; lage i stand; dekke; servere 2 gammeldags; avstedkomme; forårsake; lage i stand; volde ~ skade gjøre skade ~ ødeleggelser anrettelse s(m) (anrettelsen – anrettelser – anrettelsene) det å anrette; dekking ~ av skade det å volde skade anrike v (anriker – anriket/anrika – anriket/anrika) fysikk; øke metallinnholdet i malm; anrike -t uran anrikning el. anriking s(m/f) (anrikningen/ anrikninga) det å anrike; oppredning; atomfysikk ~ av uran anrikningsanlegg el. anrikingsanlegg s(n) (anrikningsanlegget – anrikningsanlegg – anrikningsanleggene/anrikningsanlegga) teknikk anrikningsfaktor el. anrikingsfaktor s(m) (anrikningsfaktoren – anrikningsfaktorer – anrikningsfaktorene) teknikk anrop s(n) (anropet – anrop – anropene/anropa) 1 kallesignalsignal 2 sjøfart 3 over radio etc. alminnelig ~ anrope v (anroper – anropte – anropt) 1 militærvesen etc.; over radio etc.; kalle opp man forsøkte forgjeves å ~ redningssentralen sjøfart ~ et skip 2 for å få be om hjelp; påkalle ~ de høyere maktene anropelse s(m) (anropelsen – anropelser – anropelsene) anropsbølge s(m/f) (anropsbølgen/anropsbølga – anropsbølger – anropsbølgene) radio anropsnummer s(n) (anropsnummeret – anropsnummer/anropsnumre – anropsnumrene/ anropsnumra) anropssignal s(m) (anropssignalet – anropssignaler/ anropssignal – anropssignalene/anropssignala) kallesignal; ringesignal; ringelyd anropsvarsel s(n) (anropsvarselet/anropsvarslet – anropsvarsler/anropsvarsel – anropsvarslene/ anropsvarsla) ans s(m/n) (ansen/anset) sjelden; akt; oppmerksomhet gi ~ på noe vie noe oppmerksomhet -ans s(m) (-ansen – -anser – -ansene) suffiks, i ord som f.eks. impedans og reaktans ansamle v (ansamler – ansamlet/ansamla – ansamlet/ ansamla) ansamling s(m/f) (ansamlingen/ansamlinga – ansamlinger – ansamlingene) 1 det å samles; samling en ~ gruppe av arbeidsløse hadde tatt oppstilling utenfor fabrikkporten 2 opphopning; sammenstimling ~ av; en ~ av søppel ansats s(m) (ansatsen – ansatser – ansatsene) 1 anlegg; disposisjon ~ til; ha ~ til fedme 2 begynnelse; tilløp en ~ til hale 3 fremspring; kant 4 musikk; blåsers munn- og leppestilling 5 musikk; av tone ansatsfil s(m/f) (ansatsfilen/ansatsfila – ansatsfiler – ansatsfilene) verktøy ansatsgaffel s(m) (ansatsgaffelen – ansatsgafler – ansatsgaflene) ansatshammer el. ansatshammar s(m) (ansatshammeren – ansatshamrer – ansatshamrene) verktøy

96 Den store norske bokmålsordboka

ansatshøvel s(m) (ansatshøvelen – ansatshøvler – ansatshøvlene) tømring; verktøy

ansatsrør s(n) (ansatsrøret – ansatsrør – ansatsrørene/

ansatsrøra) rørlegging ansatsstykke s(n) (ansatsstykket – ansatsstykker – ansatsstykkene/ansatsstykka) teknikk ansatstone s(m) (ansatstonen – ansatstoner – ansatstonene) ansatsvinkel s(m) (ansatsvinkelen – ansatsvinkler – ansatsvinklene) tømring I ansatt perf.part. av ansette II ansatt s(m) person som er ansatt; tilsatt de -e; fast ~; de fast -e; en mannlig ~; antall -e ved årets utløp var 200 (jf. ansette 1) ansatterepresentant s(m) (ansatterepresentanten – ansatterepresentanter – ansatterepresentantene) tillitsvalgt; ansattevalgt I ansattevalgt s(m) person som er valgt av de ansatte; tillitsvalgt II ansattevalgt adj (ansattevalgt – ansattevalgte) sjelden; tillitsvalgt I anse v (anser – anset/ansa/anste – anset/ansa/anst) 1 ense; legge merke til; gi akt på 2 vørde II anse v (anser – anså – ansett) regne; holde; betrakte ~ for; ~ (,ta) noe for gitt ta noe som en selvfølge ~ det for passende å ...; det -s for sannsynlig at ...; han er ikke den mann jeg anså ham for; det -s for sannsynlig at ...; ~ ham for å være blant de beste; jeg -r det for å være nødvendig; jeg -r det for å være umulig; jeg -r ham for å være en tosk; anser du det for tilrådelig å gi kreditt? vi -r dette for å være et meget aktuelt spørsmål (,en meget aktuell sak) -anse suffiks, i ord som f.eks. balanse; toleranse anseelse s(m) (anseelsen) aktelse; respekt omdømme; vørdnad en mann med høy ~; det hjelper på vår ~; miste (sin) ~; nyte stor ~; han er meget godt kvalifisert og nøt stor ~ både blant elever og kolleger; nyte en viss ~; uten persons ~ uten hensyn til en persons rang vinne ~ anselig adj (anselig – anselige) 1 om fysisk størrelse; ruvende; røslig; staut; temmelig stor; velvoksen 2 om antall, sum etc; betydelig; imponerende; respektabel; (temmelig) stor i et så ~ antall; en ~ sum anselighet s(m/f) (anseligheten/anseligheta) det å være anselig ansen adj (ansent – ansene) sjelden; oppmerksom ansetning s(m/f) (ansetningen/ansetninga) hagebruk; feste; stramming ansetningsskrue s(m) (ansetningsskruen – ansetningsskruer – ansetningsskruene) sjøfart ansetningsstikk s(n) (ansetningsstikket – ansetningsstikk – ansetningsstikkene/ansetningsstikka) sjøfart I ansett s(n) (ansettet) det å sette an II ansett adj (ansett – ansette) renommert; reputerlig; respektert et (vel) ~ firma; være dårlig (,vel) ~; et høyt ~ verk; han er høyt ~ ansettbor s(m/n) (ansettboren/ansettboret – ansettbor – ansettborene/ansettbora) teknikk


ansiktslikhet

ansette v (ansetter – ansatte – ansatt) 1 bemanne;

engasjere; tilsette; utnevne ~ i et embete; ~ ham som administrerende direktør; forsterke organisasjonen ved å ~ flere folk; være ansatt hos; være ansatt på et kontor; være ansatt i politiet; bli fast ansatt; han er fast ansatt hos; jeg har vært ansatt ved en geriatrisk avdeling siden ... 2 se anslå 3 sjøfart; stramme ansettelse s(m) (ansettelsen – ansettelser – ansettelsene) 1 bemanning; tilsetting; utnevning få (,søke) ~ i ...; fast ~ (se stilling) 2 av verdi: se anslag ansettelsesbetingelse s(m) (ansettelsebetingelsen – ansettelsesbetingelser – ansettelsesbetingelsene) i flertall -r ansettelsesvilkår ansettelsesbrev s(n) (ansettelsebrevet – ansettelselsesbrev/ansettelsesbrever – ansettelsesbrevene/ansettelsebreva) tilsettingsbrev; tilsettingsskriv ansettelsesforhold s(n) (ansettelsesforholdet – ansettelsesforhold – ansettelsesforholdene/ ansettelsesforholda) tilsettingsforhold ansettelsesmyndighet s(m/f) (ansettelsesmyndigheten/ ansettelsesmyndigheta – ansettelsesmyndigheter – ansettelsesmyndighetene) tilsettingsmyndighet 1 myndighet el. institusjon som ansetter 2 rett til å ansette; ansettelsesrett ansettelsesmøte s(n) (ansettelsesmøtet – ansettelsesmøter – ansettelsesmøtene) tilsettingsmøte ansettelsespolitikk s(m) (ansettelsespolitikken) tilsettingspolitikk ansettelsesrett s(m) (ansettelsesretten – ansettelsesretter – ansettelsesrettene) jus; ansettelsesmyndighet; tilsettingsmyndighet ansettelsesråd s(n) (ansettelsesrådet – ansettelsesråd – ansettelsesrådene/ansettelsesråda) ansettelsesstopp s(m/n) (ansettelsesstoppen/ ansettelsesstoppet – ansettelsesstopp – ansettelsesstoppene/ansettelsesstoppa) tilsettingsstopp vedta ~ ansettelsesvilkår s(n) (ansettelsesvilkåret – ansettelsesvilkår – ansettelsesvilkårene/ ansettelsesvilkåra) flertall; ansettelsesbetingelser; tilsettingsbetingelser gode (,dårlige) ~ ansetter s(m) (ansetteren – ansettere – ansetterne) 1 historisk; militærvesen; (se ladestokk) 2 teknikk; minebor; borstål ansetterbor s(m/n) (ansetterboren/ansetterboret – ansetterbor – ansetterborene/ansetterbora) teknikk ansiennitet s(m) (ansienniteten) 1 rett, fordel etc. som følger av tjenestetid el. tid som medlem etter ~; opptjene ~ (i en stilling) i forening etc. arve noens ~; søknad om å få overta noens ~; ved besettelsen av denne stillingen er det bare ~ som teller 2 tjenestetid; medlemstid forfremmelse (skjer) etter ~; ha lang ~ ansiennitetshensyn s(n) (ansiennitetshensynet – ansiennitetshensyn – ansiennitetshensynene/ ansiennitetshensyna) ansiennitetsregler s (ansiennitetsreglene) flertall ansig adj (ansig – ansige) ansen

ansikt s(n) (ansiktet – ansikt/ansikter – ansiktene/ ansikta) 1 hodets fremside mange kjente -er; ha et uttrykksfullt ~; -et hennes var et studium verdt; vende et bort fra noen; bli rød i -et bli flau når det kjennes surt og kaldt i ansiktet vinden bet ham i -et; se noen rett i -et; holde -et i alvorlige folder se alvorlig ut spytte noen i et; vaske seg i -et; aldri kunne se noen i -et igjen aldri kunne møte noen igjen med -et vendt mot døren; le noen like opp i -et; smile over hele -et; jeg kan se det på -et jeg kan se det på deg 2 ansiktsuttrykk; mine; utseende vise et vennlig ~; bli lang i -et få et overrasket uttrykk i ansiktet sette opp et alvorlig ~; sette opp et surt ~; komme inn på sitt ærlige ~ 3 anseelse; image redde -et; tape ~; firmaets ~; et slag i -et en krenkelse i forskjellige uttrykk; overført vise sitt sanne ~ vise hvem man egentlig er litterært; bibelsk i sitt -s sved; i ditt -s sved skal du ete ditt brød bibelsk Herren la sitt ~ lyse over deg kaste noen noe i -et konfrontere noen med noe si noen noe rett opp i -et si noe til noen uten omsvøp ~ til ~ (med) konfrontert med; stilt overfor; rett overfor møte noen ~ til ~ møte noen på tomannshånd skjære -er til grimasere til stille seg ~ til ~ med stille seg rett overfor stå ~ til ~ med være stilt overfor; stå overfor; være konfrontert med ansikts- i sammensetninger ansiktsmuskel ansiktsbehandling s(m/f) (ansiktsbehandlingen/ ansiktsbehandlinga – ansiktsbehandlinger – ansiktsbehandlingene) ansiktsben el. ansiktsbein s(n) (ansiktsbenet – ansiktsben – ansiktsbenene/ansiktsbena) anatomi ansiktsbeskytter s(m) (ansiktsbeskytteren – ansiktsbeskyttere – ansiktsbeskytterne) sport ansiktsbevegelser s; flertall; minespill ansiktsdel s(m) (ansiktsdelen – ansiktsdeler – ansiktsdelene) anatomi ansiktsdrag s(n) (ansiktsdraget – ansiktsdrag – ansiktsdragene/ansiktsdraga) ansiktstrekk ansiktsfarge s(m) (ansiktsfargen – ansiktsfarger – ansiktsfargene) hy; lød; teint en kraftig ~ ansiktsform s(m/f) (ansiktsformen/ansiktsforma – ansiktsformer – ansiktsformene) ansiktsfasong rund ~ ansiktsfødsel s(m) (ansiktsfødselen – ansiktsfødsler – ansiktsfødslene) medisin ansiktshud s(m/f) (ansiktshuden/ansiktshuda – ansiktshuder – ansiktshudene) -en ansiktsindeks s(m) (ansiktsindeksen – ansiktsindekser – ansiktsindeksene) ansiktsklut s(m) (ansiktskluten – ansiktskluter – ansiktsklutene) ansiktsknokkel s(m) (ansiktsknokkelen – ansiktsknokler – ansiktsknoklene) anatomi ansiktskreft s(m) (ansiktskreften) medisin ansiktskrem s(m) (ansiktskremen – ansiktskremer – ansiktskremene) kosmetikk ansiktslammelse s(m) (ansiktslammelsen) medisin ansiktslikhet s(m/f) (ansiktslikheten/ansiktslikheta – ansiktslikheter – ansiktslikhetene) det at det er viss likhet i ansiktstrekk mellom mennesker det er en viss ~ mellom

Bokstaven A 97


ansiktslinje

dem

ansiktslinje s(m/f) (ansiktslinjen/ansiktslinja – ansiktslinjer – ansiktslinjene) ansiktstrekk

ansiktsløftning s(m/f) (ansiktsløftningrn/

ansiktsløftninga – ansiktsløftninger – ansiktsløftningene) 1 medisin; operasjon for å løfte opp vev 2 overført; opprydning; oppussing Storgata har fått en ~ ansiktsmaske s(m/f) (ansiktsmasken/ansiktsmaska – ansiktsmasker – ansiktsmaskene) 1 beskyttelsesmaske sørge for god ventilasjon eller bruk ~ (jf. munnbind) 2 kosmetikk; ansiktsmaske som behandling ansiktsmassasje s(m) (ansiktsmassasjen – ansiktsmassasjer – ansiktsmassasjene) ansiktsmuskel s(m) (ansiktsmuskelen – ansiktsmuskler – ansiktsmusklene) anatomi ansiktsnerve s(m) (ansiktsnerven – ansiktsnerver – ansiktsnervene) anatomi ansiktsneuralgi s(m) (ansiktsneuralgien) medisin ansiktsoval s(m) (ansiktsovalen – ansiktsovaler – ansiktsovalene) ansiktspleie s(m/f) (ansiktspleien/ansiktspleia) ansiktsprofil s(m) (ansiktsprofilen – ansiktsprofiler – ansiktsprofilene) profil ansiktspudder s(n) (ansiktspudderet) kosmetikk ansiktsrosen s(m) (ansiktsrosenen) medisin ansiktsserviett s(m) (ansiktsservietten – ansiktsservietter – ansiktsserviettene) ansiktssmerte s (ansiktssmerten) medisin; i flertall -r; ha -r ansiktstrekk s(n) (ansiktstrekket – ansiktstrekk – ansiktstrekkene/ansiktstrekka) ansiktsdrag ansiktstrekning s(m/f) (ansiktstrekningen/ ansiktstrekninga – ansiktstrekninger – ansiktstrekningene) i flertall -er ansiktsuttrykk s(n) (ansiktsuttrykket – ansiktsuttrykk – ansiktsuttrykkene/ansiktsuttrykka) ansikt; uttrykk forandre ~; -et hans forandret seg; la du merke til -et hans? han hadde et vennlig ~ ansiktsvann el. ansiktsvatn s (ansiktsvannet) (n) medisin; hudpleie ansiktsvask s(m) (ansiktsvasken – ansiktsvasker – ansiktsvaskene) ansiktsvinkel s(m) (ansiktsvinkelen – ansiktsvinkler – ansiktsvinklene) ansjos s(m) (ansjosen – ansjoser – ansjosene) zoologi; fisk ansjosboks s(m) (ansjosboksen – ansjosbokser – ansjosboksene) boks med ansjos ansjosbrisling s(m) (ansjosbrislingen – ansjosbrislinger – ansjosbrislingene) zoologi; fisk ansjosdåse s(m) (ansjosdåsen – ansjosdåser – ansjosdåsene) ansjosfilet s(m) (ansjosfileten – ansjosfileter – ansjosfiletene) mat ansjosnedlegger s(m) (ansjosnedleggeren – ansjosnedleggere – ansjosnedleggerne)

98 Den store norske bokmålsordboka

ansjosolje s(m/f) (ansjosoljen/ansjosolja – ansjosoljer – ansjosoljene) mat ansjospuré s(m) (ansjospuréen – ansjospuréer – ansjospuréene) mat ansjossmør s(n) (ansjossmøret) mat; tilbehør anskaffe v (anskaffer – anskaffet/anskaffa – anskaffet/ anskaffa) 1 få tak i; kjøpe; skaffe 2 kjøpe ~ seg et lager av lintøy; ~ seg varer 3 refleksivt ~ seg klær; vi skal ~ oss en hund (se kjøpe og skaffe) anskaffelse s(m) (anskaffelsen – anskaffelser – anskaffelsene) 1 det å få tak i 2 kjøp den er dyr i ~; til ~ av (se kapitalanskaffelse; nyanskaffelse) anskaffelseskost s(m) (anskaffelseskosten) bokføring anskaffelseskostnad s(m) (anskaffelseskostnaden – anskaffelseskostnader – anskaffelseskostnadene) handel -ene er lavere enn driftsomkostningene (jf. inntakskost) anskaffelsesomkostning s(m/f) (anskaffelsesomkostningen/anskaffelsesomkostninga – anskaffelsesomkostninger – anskaffelsesomkostningene) regnskap; i flertall -er investeringsutgifter; (jf. anskaffelseskostnad) anskaffelsespris s(m) (anskaffelsesprisen – anskaffelsespriser – anskaffelsesprisene) handel; økonomi; jf. innkjøpspris og inntakskostpris anskaffelsesverdi s(m) (anskaffelsesverdien – anskaffelsesverdier – anskaffelsesverdiene) forsikring; pålydende verdi ved anskaffelse anskrevet el. anskreven adj (anskrevet – anskrevne) ansett være godt (,dårlig) ~ hos noen være godt (,dårlig) likt hos noen; (se ansett og velansett) anskrik s(n) (anskriket – anskrik – anskrikene/ anskrika) sjelden; alarm; i uttrykket gjøre ~ 1 varsle fare; alarmere 2 ved å oppfordre til forfølgelse jeg gjorde litt ~ jeg skrek litt opp om det anskudd el. anskott s(n) (ankuddet – anskudd – anskuddene/anskudda) jaktspråk; skudd som sårer viltet; vådeskudd anskue v (anskuer – anskuet/anskua – anskuet/anskua) 1 gammeldags; se på 2 sjelden el. gammeldags; betrakte; oppfatte 3 filosofi; gjennom sansning bli seg noe bevisst anskuelig adj (anskuelig – anskuelige) 1 klar; som kan oppfattes umiddelbart 2 grei; klar; malende den store evnen hans til ~ fremstilling 3 filosofi; som man gjennom sansning kan bli seg bevisst anskueliggjøre v (anskueliggjør – anskueliggjorde – anskueliggjort) konkretisere; illustrere; skole ~ undervisningen anskueliggjørelse s(m) el. anskueliggjøring (m/f) (anskueliggjørelsen – anskueliggjørelser – anskueliggjørelsene) illustrering som en ~ anskuelighet s(m/f) (anskueligheten/anskueligheta) om stil etc.; klarhet; lettfattelighet anskuelse s(m) (anskuelsen – anskuelser – anskuelsene) 1 formelt el. gammeldags; syn(småte) med konservative -r; hans ~ er den motsatte av Darwins; han


anstaltbehandle

er ubunden av tradisjonelle og konvensjonelle -r 2 filosofi; intuisjon; persepsjon; mentalt bilde; (se også mening og oppfatning) anskuelsesbilde s(n) (anskuelsesbildet – anskuelsesbilder – anskuelsesbildene/anskuelsesbilda) filosofi; mentalt bilde; intuisjon anskuelsesevne s(m/f) (anskuelsesevnen/ anskuelsesevna – anskuelsesevner – anskuelsesevnene) intuisjon anskuelsesform s(m/f) (anskuelsesformen/ anskuelsesforma – anskuelsesformer – anskuelsesformene) filosofi anskuelsesmetode s(m) (anskuelsesmetoden – anskuelsesmetoder – anskuelsesmetodene) skole; i bestemt form -n; undervise etter -n anskuelsesmiddel s(n) (anskuelsesmiddelet/ anskuelsesmidlet – anskuelsesmiddel/anskuelsesmidler – anskuelsesmidlene/anskuelsesmidla) skole anskuelsesmåte s(m) (anskuelsesmåten – anskuelsesmåter – anskuelsesmåtene) sjelden el. formelt; måte å se tingene på; anskuelse; synsmåte anskuelsesundervisning s(m/f) (anskuelsesundervisningen/anskuelsesundervisninga) 1 skole; (læring ved) eksemplifisering 2 overført; dagligtale anskyte v (anskyter – anskjøt/anskøyt – anskutt) 1 jaktspråk; om fugl el. vilt; såre ved skudd 2 kjemi; danne krystaller anslag s(n) (anslaget – anslag – anslagene/anslaga) 1 musikk; tangent 2 musikk; begynnelse; innledning; opptakt allerede ved første ~ 3 IKT etc.; slag på tastatur; nedtrykk; nedslag 4 anslagsverdi; estimat; overslag; vurdering et løst ~; et for lavt ~; foreløpige ~ setter verdien til ... 5 attentat; ond plan; renkespill; sammensvergelse et ~ mot livet hans; gjøre ~ mot livet til noen (se komplott og renkespill) 6 teknikk; om maskindeler, prosjektil etc; det å slå el. støte(s) imot noe springe (,eksplodere) ved ~ bilratts fra ~ til ~ 7 tømring, dørs el. vindus; anslagsfuge anslagsbrannrør s(n) (anslagsbrannrøret – anslagsbrannrør – anslagsbrannrørene/anslagsbrannrøra) teknikk anslagsenergi s(m) (anslagsenergien) teknikk anslagsfuge s(m) (anslagsfugen – anslagsfuger – anslagsfugene) tømring; se anslag 8 anslagshastighet s(m/f) (anslagshastigheten/ anslagshastigheta – anslagshastigheter – anslagshastighetene) militærvesen anslagshjul s(n) (anslagshjulet – anslagshjul – anslagshjulene/anslagshjula) teknikk ~ i ur anslagsknast s(m) (anslagsknasten – anslagsknaster – anslagsknastene) maskinteknikk anslagskraft s(m/f) (anslagskraften/anslagskrafta) militærvesen anslagsplate s(m/f) (anslagsplaten/anslagsplata – anslagsplater – anslagsplatene) maskinteknikk anslagspunkt s(n) (anslagspunktet – anslagspunkt/

anslagspunkter – anslagspunktene/anslagspunkta) militærvesen anslagsskrue s(m/f) (anslagsskruen/anslagsskrua – anslagsskruer – anslagsskruene) teknikk anslagssted s(n) (anslagsstedet – anslagssteder – anslagsstedene) musikk anslagsstift s(m) (anslagsstiften – anslagsstifter – anslagsstiftene) maskinteknikk anslagssum s(m) (anslagssummen – anslagssummer – anslagssummene) anslagsverdi s(m) (anslagsverdien – anslagsverdier – anslagsverdiene) anslag; estimat anslagsvinkel s(m) (anslagsvinkelen – anslagsvinkler – anslagvinklene) militærvesen anslagsvis adv; grovt regnet; om lag; omtrent prisen er ~ ... anslagsøyeblikk s(n) (anslagsøyeblikket – anslagsøyeblikk – anslagsøyeblikkene) militærvesen anslutning s(m/f) (anslutningen/anslutninga – anslutninger – anslutningene) se tilslutning anslutningsnummer s(n) (anslutningsnummeret – anslutningsnummer/anslutningsnumre – anslutningsnumrene/anslutningsnumra) anslutte v (anslutter – ansluttet/anslutta – ansluttet/ anslutta) ansløs el. anslaus adj (ansløst – ansløse) anslå v (anslår – anslo – anslått) 1 musikk og overført; slå an tone ~ grunntonen; ~ en tone 2 beregne; estimere; taksere; vurdere ~ til; ~ for lavt; ~ for høyt; lavt -tt; det tallet er -tt for lavt; hva -r du skaden til? hva -r du det til? han anslo henne til å være omtrent fire han tippet at hun var omtrent fire år jeg -r mitt tap til ...; jeg r verdien til ... anspenne v (anspenner – anspente – anspent) 1 anstrenge 2 refleksivt ~ seg; ~ seg til det ytterste anspennelse s(m) (anspennelsen – anspennelser – anspennelsene) anspenthet ved en voldsom ~ (se tankeanspennelse) I anspent adj (anspent – anspente) oppspilt; nervøs; intens den -e situasjonen; helt ~; et ~ ansikt; lytte ~ II anspent adv; på en anspent måte stirre ~ på noen anspenthet s(m/f) (anspentheten/anspentheta) det å være anspent; anspennelse anspore v (ansporer – ansporet/anspora/ansporte – ansporet/anspora/ansport) egge; ildne; tilskynde; inspirere ~ noen til å gjøre sitt beste; ~ noen til å arbeide; ~ noen til handling; det var ingenting som ansporte ham til å arbeide etterat hans kone døde ansporelse s(m) ( – ansporelsenansporelser – ansporelsene) oppildning; tilskyndelse; inspirasjon ansporende adj (ansporende – ansporende) inspirerende; stimulerende virke ~ på anstalt s(m) (anstalten – anstalter – anstaltene) 1 etablissement; institusjon 2 gammeldags; i flertall -er; gjøre mange -er gjøre seg bry med; ta seg bry med; besvære seg med; (se fengselsanstalt) anstaltbehandle v (anstaltbehandler – anstaltbehandlet/

Bokstaven A 99


anstaltbehandling

anstaltbehandla – anstaltbehandlet/anstaltbehandla) anstaltbehandling s(m/f) (anstaltbehandlingen/ anstaltbehandlinga – anstaltbehandlinger – anstaltbehandlingene) anstalthusholdning s(m/f) (anstalthusholdningen/ anstalthusholdninga – anstalthusholdninger – anstalthusholdningene) anstaltmaker s(m) (anstaltmakeren – anstaltmakere – anstaltmakerne) pedant anstaltmakeri s(n) (anstaltmakeriet – anstaltmakeri/ anstaltmakerier – anstaltmakeriene/anstaltmakeria) unødig arbeid; pedanteri det er bare ~ anstand s(m) (anstanden – anstander – anstandene) 1 sømmelighet 2 verdighet kjede seg med ~ ; ta nederlaget med ~; tape med ~ 3 historisk el. spøkefullt; følge anstandsdame s(m/f) (andstandsdamen/andstandsdama – andstandsdamer – andstandsdamene) anstandsformer s(m) (andstandsformeren – andstandsformere – andstandsformerne) anstandsfull adj (andstandsfullt – andstandsfulle) litterært; anstendig ~ omgang anstandsfølelse s(m) (andstandsfølelsen – andstandsfølelser – andstandsfølelsene) anstandskjensle s(m/f) (andstendighetskjenslen/ andstendighetskjensla – andstendighetskjensler – andstendighetskjenslene) følelse av anstendighet; anstandsfølelse anstandsrolle s(m/f) (andstandsrollen/andstandsrolla – andstandsroller – andstandsrollene) anstandsvisitt s(m) (andstandsvisitten – andstandsvisitter – andstandsvisittene) I anstendig adj (anstendig – anstendige) 1 akseptabel; ordentlig en ~ lønn 2 (moralsk) sømmelig; kysk; respektabel en ~ pike II anstendig adv passe på at alt går ~ for seg (se aktverdig) anstendighet s(m/f) (anstendigheten/anstendigheta) sømmelighet; skamfølelse kaste -en over bord ikke bry seg om hva som passer seg han hadde i hvert fall såpass ~ i livet at han skammet seg (se anstendighetsfølelse) anstendighetsfølelse s(m) (anstendighetsfølelsen – anstendighetsfølelser – anstendighetsfølelsene) følelse av hva som anstendig el. sømmer seg; skamfølelse anstendighetskjensle s(m/f) (anstendighetskjenslen/ anstendighetskjensla – anstendighetskjensler – anstendighetskjenslene) anstendighetsfølelse anstendigvis adv; på en sømmelig måte; sømmelig han kunne ikke ~ gjøre det på noen annen måte anstifte v (anstifter – anstiftet/anstifta – anstiftet/ anstifta) formelt; oppmuntre til; sette i verk; være opphav til; anrette; avstedkomme; foranstalte ~ mytteri anstiftelse s(m) (anstiftelsen – anstiftelser – anstiftelsene) tilskyndelse anstifter s(m) (anstifteren – anstiftere – anstifterne) jus; person som medvirker til en straffbar handling

100 Den store norske bokmålsordboka

anstigende adv; sjelden; om høytidelig måte å komme gående på komme ~ ankomme el. komme imot en på en høytidelig måte anstikke v (anstikker – anstakk – anstukket) begynne å tappe; ta hull på ~ et fat anstille v (anstiller – anstilte – anstilt) 1 gammeldags; sette i verk; foreta; sette i verk; sette i gang ~ (,gjøre) undersøkelser mht. noe 2 gammeldags; refleksivt ~ seg late som om; utgi seg for anstrenge v (anstrenger – anstrengte – anstrengt) 1 anspenne; belaste sterkt ~ hodet sitt; ~ hjernen sin; ~ motoren; ~ stemmen sin 2 refleksivt ~ seg for å bruke alle krefter for å; beflitte seg på å; bestrebe seg på å; legge seg i selen for å; henge i for å ~ seg til det ytterste; ~ seg til det ytterste for å anstrengelse s(m) (anstrengelsen – anstrengelser – anstrengelsene) slit; strev vi var helt utmattet etter -ne; forgjeves -r; gjøre store -r; gjøre seg -r; gjør deg ingen -r; nye -r; det kostet store -r å løfte steinen; ikke spare seg noen -r for å; med en voldsom ~ klarte jeg å ...; uten den minste ~; ved egne -r; ved forente -r klarte de å løfte steinen (se viljesanstrengelse) anstrengende adj (anstrengende – anstrengende) slitsom; utmattende meget ~; det er meget ~; ~ (,hardt) arbeid; en ~ oppgave; jeg har hatt en ~ dag; han er litt ~; en ~ klatretur; det er ~ for øynene; det er meget ~; jeg synes ikke det er ~ I anstrengt adj (anstrengt – anstrengte) 1 vanskelig et ~ budsjett 2 tilgjort; spent et ~ smil II anstrengt adv smile ~ anstryke v (anstryker – anstrøk – anstrøket) bygg anstryker s(m) (anstrykeren – anstrykere – anstrykerne) bygg; stor malerkost anstrøk s(n) (anstrøket – anstrøk – anstrøkene/ anstrøka) 1 farge; fargeskjær 2 antydning med et ~ av blått 3 antydning; svakt preg et ~ av ironi; gi det et aristokratisk ~ anstrøken adj (anstrøkent – anstrøkne) sjelden 1 som har anstrøk; snev av noe 2 beruset anstukket adj (anstukket – anstukne) om fat anstundende adj; litterært og gammeldags; forestående anstyre v (anstyrer – anstyrte – anstyrt) styre imot anstyringspunkt s(n) (anstyringspunktet – anstyringspunkt/anstyringspunkter – anstyringspunktene/anstyringspunkta) anstøt s(n) (anstøtet – anstøt – anstøtene/anstøta) gammeldags; forargelse; harme ta ~ av la seg forarge av; bli irritert pga. vekke ~ (hos) vekke forargelse; vekke oppsikt anstøtelig adj (anstøtelig – anstøtelige) krenkende; sjokkerende et ~ avsnitt anstøtelighet s(m/f) (anstøteligheten/anstøteligheta) 1 det at noe vekker anstøt; krenkelse 2 i bok; passasjer som vekker anstøt utgave hvor -er er strøket anstøtende adj (anstøtende – anstøtende) se anstøtelig anstøtsklippe s(m) (anstøtsklippen – anstøtsklipper – anstøtsklippene)


ansvarstid

anstøtspunkt s(n) (anstøtspunktet – anstøtspunkt/ anstøtspunkter – anstøtspunktene/anstøtspunkta) anstøtsstein el. anstøtssten s(m) (anstøtssteinen – anstøtssteiner – anstøtssteinene) hindring for at noe kan bli gjennomført; snublestein ~ for anstå v (anstår – ansto/anstod – anstått) gammeldags; især refleksivt ~ seg sømme seg; passe det -r seg ikke det passer seg ikke ~ seg for gå an for; passe for ansvar s(n) (ansvaret) 1 forpliktelse; militærvesen overordnet ~; et stort ~; et tungt ~; grad av ~; ~ overfor velgerne; på eget ~ (se ndf.: handle på eget ~) frihet under ~; uten ~ for oss; sykler fjernes uten ~; -et ligger på lederne 2 forsikring og jus; erstatningsplikt begrenset ~; ~ etter loven; bortfall av ~; ikke-kontraktmessig ~ ; kontraktmessig ~; objektivt ~ jus; kausalansvar rettslig ~; subjektivt ~ 3 i forbindelse med v avvise (,fralegge seg) ethvert ~ for det; trykking av bøkene og forsendelse til X vil bli KFs ~; han bærer -et for det; dele -et; fralegge seg ~ for; jeg fralegger meg ethvert ~; frita noen for (erstatnings)~; gjøre ~ gjeldende overfor noen for noe kreve erstatning av noen for noe gjøre noe på eget ~; du gjør det på eget ~; ha ~ for; jeg har ikke noe ~ for dette; jentene hadde hun -et for; det er han som har -et; de har et felles ~ for å; handle på eget ~; få ham til å innse -et sitt; legge -et over på noen gi noen ansvaret pådra seg (erstatnings)~ for; påta seg et ~ for terroraksjon etc. påta seg -et; påta seg -et for noe; påta seg en del av -et; påta seg ekstra ~; påta seg et stort ~; skyve -et fra seg; det gode med dette systemet er at vi har flere forvaltningsnivåer, slik at man kan skyve -et fra seg; stå til ~ for; dette skal du få stå til ~ for! han måtte stå til ~ for det; ta -et for; ta -et for å gjøre det; jeg tar ikke noe ~ for; barn på 15 kan ikke alltid ta -et for seg selv; trekke noen til ~ kreve noen til regnskap unndra seg ~; unndra seg -et; velte -et over på noen andre; det er ikke mitt ~ (se arbeidsgiveransvar; eneansvar; erstatningsansvar; garantiansvar; hovedansvar; medansvar; solidaransvar; straffansvar; vekselansvar) ansvare s(m) (ansvarer – ansvarte/ansvara – ansvart/ ansvara) ansvarlig adj (ansvarlig – ansvarlige) 1 som har ansvaret for noe; forpliktet de -e; gjøre (,holde) noen ~ for noe; han kan ikke gjøres ~ (for det); jeg er ~ for barnet; det hersker ingen tvil om hvem som er ~ for hva til enhver tid; jeg er ikke ~ for hva han foretar seg; ~ for at ...; hun er ~ for at dette blir gjort; på ~ hold; det sies på ~ hold at ... 2 økonomi ~ for (,overfor); ~ handelsselskap (jf. selskap I: sivilt ~) solidarisk ~; være juridisk ~ for; vi er ikke -e for (denne) skaden ansvarliggjøre v (ansvarliggjør – ansvarliggjorde – ansvarliggjort) ansvarlighet s(m/f) (ansvarligheten/ansvarligheta) 1 ansvarsfølelse 2 jus og økonomi ~ overfor; ~ overfor loven ansvarsbegrensende adj (ansvarsbegrensende – ansvarsbegrensende) jus ~ klausul ansvarsbegrep s(n) (ansvarsbegrepet – ansvarsbegrep/ ansvarsbegreper – ansvarsbegrepene/ansvarsbegrepa)

ansvarsbetraktning s(m/f) (ansvarsbetraktningen/ ansvarsbetraktninga – ansvarsbetraktninger – ansvarsbetraktningene) jus; forsikring legge en ~ ansvarsbetraktning til grunn for noe ansvarsbevisst adj (ansvarsbevisst – ansvarsbevisste) som er klar over ansvaret sitt ansvarsbyrde s(m) (ansvarsbyrden) bør en tung ~ ansvarsfordeling s(m/f) (ansvarsfordelingen/ ansvarsfordelinga – ansvarsfordelinger – ansvarsfordelingene) ansvarsforhold s(n) (ansvarsforholdet – ansvarsforhold – ansvarsforholdene) jus; forsikring klart definerte ~; oversiktlige ~; uklare ~ (se ansvarsfraskrivelse) ansvarsforsikre v (ansvarsforsikrer – ansvarsforsikret/ ansvarsforsikra – ansvarsforsikret/ansvarsforsikra) forsikring ansvarsforsikring s(m/f) (ansvarsforsikringen/ ansvarsforsikringa – ansvarsforsikringer – ansvarsforsikringene) forsikring personlig ~; tegne ~ ansvarsfraskrivelse s(m) (ansvarsfraskrivelsen) 1 det å ikke ville påta seg ansvar; fraskrivelse av ansvar 2 forsikring; fraskrivelse av forsikringsansvar ansvarsfri adj (ansvarsfritt – ansvarsfrie – ) uten ansvar ansvarsfrihet s(m/f) (ansvarsfriheten/ansvarsfriheta – ansvarsfriheter – ansvarsfrihetene) det å være ansvarsfri ansvarsfritak s(n) (ansvarsfritaket – ansvarsfritak – ansvarsfritakene/ansvarsfritaka) også forsikring ansvarsfull adj (ansvarsfullt – ansvarsfulle) betrodd en ~ stilling; et -t verv ansvarsfølelse s(m) (ansvarsfølelsen – ansvarsfølelser – ansvarsfølelsene) mangle ~; ha ~ I ansvarshavende s(m) person som er ansvarlig; ansvarsvakt II ansvarshavende adj (ansvarshavende – ansvarshavende) som er ansvarlig ansvarskapital s(m) (ansvarskapitalen) økonomi ansvarskjensle s(m/f) (ansvarskjenslen/ansvarskjensla – ansvarskjensler – ansvarskjenslene/ansvarskjensla) ansvarsfølelse ansvarsløs el. ansvarslaus adj (ansvarsløst – ansvarsløse) lettferdig; lettsindig en ~ handling ansvarsløshet el. ansvarsløyse s(m/f) (ansvarsløsheten/ansvarsløsheta) det å være ansvarsløs; lettferdighet; lettsindighet ansvarsløst el. ansvarslaust adv det var ~ gjort av deg! ansvarsområde s(n) (ansvarsområdet – ansvarsområder – ansvarsområdene) det er ikke mitt ~; det er salgssjefens ~ ansvarsrisiko s(m) (ansvarsrisikoen – ansvarsrisikoer – ansvarsrisikoene) forsikring; (se ansvarsforsikring) ansvarssum s(m) (ansvarssummen – ansvarssummer – ansvarssummene) forsikring ansvarstid s(m/f) (ansvarstiden/ansvarstida – ansvarstider – ansvarstidene) forsikring

Bokstaven A 101


ansvarstung

ansvarstung adj (ansvarstungt – ansvarstunge) tung ~ plikt

ansvarstungt advtungt hvile ~ på noens skuldre ansvarsvakt s(m/f) (ansvarsvakten/ansvarsvakta –

ansvarsvakter – ansvarsvaktene) på sykehus etc ha ~ ansøke v (ansøker – ansøkte – ansøkt) gammeldags; se søke ansøker s(m) (ansøkeren – ansøkere – ansøkerne) gammeldags; se søker ansøkning s(m/f) (ansøkningen/ansøkninga – ansøkninger – ansøkningene) gammeldags; se søknad ansøkningsskjema s(n) (ansøkningsskjemaet – ansøkningsskjemaer/ansøkningsskjema – ansøkningsskjemaene) gammeldags; se søknadsskjema ansøkningsskrivelse s(m) (ansøkningsskrivelsen – ansøkningsskrivelser – ansøkningsskrivelsene) gammeldags; søknad ansøkningstid s(m/f) (ansøkningstiden/ansøkningstida – ansøkningstider – ansøkningstidene) gammeldags; søknadstid ant- prefiks; form av anti; i ord som f.eks. antagonisme ant- suffiks 1 danner s, f.eks. i ord som demonstrant 2 danner adj, f.eks. i ord som dominant anta v (antar – antok – antatt) 1 ta i bruk; tilegne seg; gjøre til sin ~ en politikk; ~ seg en lære 2 godta ~ noens betingelser 3 godkjenne; godta planen ble -tt; ~ en bok (for utgivelse); ~ et stykke til oppførelse; en alminnelig -tt teori 4 overført og om form, farge, karakter etc. ~ en fastere form; ~ karakteren av ...; ~ kongetittelen; ~ et preg av konservatisme 5 formode; tro; forutsette; gå ut fra jeg -r det; jeg -r du skal til Frankrike neste år? jeg -r at han er reist formelt jeg skulle ~ at ...; jeg -r at ...; jeg skulle ~ at hun er omkring (,rundt) 40; jeg skulle ~ at det vil komme på bortimot 5000 kroner; man synes å ~ at ...; det er (god) grunn til å ~ at ...; det er rimelig å ~ at ...; som alminnelig -tt; ~ som gitt; det må -s som gitt at; det -s at han vil greie seg; hvis vi -r at ...; la oss ~ at du har rett; det -s at han har unnsluppet; det kan ikke -s at han har reist; han må -s å ha forspilt sin rett; han må -s å ha vært utilregnelig i gjerningsøyeblikket; han -s å være død; han må -s å være død; han -s å være rik; de -s å være druknet; funnene er langt eldre enn fra først av -tt (se også antatt) antabus s(m) (antabusen) varemerke; medisin; legemiddel som brukes mot alkoholisme antabuskur s(m) (antabuskuren) medisin gå på en ~ antabuspille s(m/f) (antabuspillen/antabuspilla – antabuspiller – anabuspillene) medisin antabustablett s(m) (antabustabletten – antabustabletter – antabustablettene) medisin; antabuspille antacidum s(n) (antacidumet) medisin; syrenøytraliserende middel I antagelig el. antakelig adj (antagelig – antagelige) -e betingelser II antagelig el. antakelig adv; sannsynligvis jeg blir ~ med antagelighet el. antakelighet s(m/f) (antageligheten/

102 Den store norske bokmålsordboka

antageligheta – antageligheter – antagelighetene) antageligvis el. antakeligvis adv; antagelig; sannsynligvis; trolig antagelse el. antakelse s(m) (antagelsen – antagelser – antagelsene) 1 det å ta i bruk, tilegne seg el. gjøre til sin; adoptering; tilegnelse ~ av en politikk; ~ av en lære 2 formodning; forutsetning; tro 3 godkjenning; aksept 4 også overført; om form, farge, karakter etc; det å ikle seg noe; det å ta form el. preg antagelsesbetingelse el. antakelsesbetingelse s; især i flertall -r for noe antagelsesvilkår el. antakelsesvilkår s(n) (antagelsesvilkåret – antagelsesvilkår – antagelsesvilkårene/antagelsesvilkåra) akseptvilkår antagonisere v (antagoniserer – antagoniserte – antagonisert) gjøre til motstander; vekke fiendskap hos antagonisme s(m) (antagonismen) 1 sterk motsetning; fiendskap 2 kjemi etc.; motsetningsforhold mellom kjemiske stoffer etc.; (se motvilje) antagonist s(m) (antagonisten – antagonister – antagonistene) 1 motstander 2 anatomi; muskel 3 medisin og tannlegevitenskap; medikament; (jf. agonist) antagonistisk adj (antagonistisk – antagonistiske) 1 fiendtlig 2 kjemi, medisin, tannlegevitenskap stoff med e egenskaper antaing el. antaking s(m/f) (antaingen/antainga) Antakya geografi; by i Tyrkia, tidgligere Antiokia antall s(n) (antallet – antall – antallene/antalla) mengde det trengs bare et begrenset ~ gassflasker; et beslutningsdyktig ~; det var ikke et beslutningsdyktig ~ til stede; et ~ bøker savnes; et anselig ~ fagfolk stilte seg fortsatt skeptisk til at det skulle være noe behov for ...; et stort ~; i ~; i stort ~; i et ~ av; i et så anselig ~; inntil et ~ av 40; overgå i ~; samlet ~; det samlede ~ utgjør Antalya geografi; by i Tyrkia Antananarivo geografi; hovedstaden på Madagaskar, tidligere Tananarive Antares astronomi; stjerne i Skorpionen Antarktis geografi; Sydpolen antarktisekspedisjon s(m) (antarktisekspedisjonen – antarktisekspedisjoner – antarktisekspedisjonene) sydpolekspedisjon antarktisk adj (antarktisk – antarktiske) geografi; som gjelder Antarktis antarktispetrell s(m) (antarktispetrellen – antarktispetreller – antarktispetrellene) zoologi; fugl antarktisterne s(m/f) (antarktisternen/antakrktisterna – antarktisterner – antarktisternene) zoologi; fugl antaste v (antaster – antastet/antasta – antastet/antasta) forulempe; være påtrengende overfor; forgripe seg på bli -t (jf. plage, sjikanere og trakassere) antastelse s(m) (antastelsen – antastelser – antastelsene) forulempelse; krenkelse antatt adj (antatt – antatte) 1 anslått; beregnet; estimert ~ formue; ~ (skattbar) inntekt; ~ verdi av huset (se anta 5) 2 godkjent; (se anta 5)


antenneuttak

ante- prefiks; foran; før på forhånd I ante s(m) (anten – anter – antene) kortspill; poker II ante v (anter – antet/anta – antet/anta) kortspill; poker antecedens s(m) (antecedensen – antecedenser/ antecedentia – antecedensene/antecedentiaene) tidligere forhold; persons fortid antecedent adj (antecedent – antecedente) som har gått forut for antecedere v (antecederer – antecederte – antecedert) gå foran; ha fortrinnsrett antecessor s(m) (antecessoren) formelt; forgjenger; formann antedatere v (antedaterer – antedaterte – antedatert) sette en tidligere dato; tilbakedatere; forutdatere; (jf. postdatere) antediluvial adj (antediluvialt – antediluviale) fra tiden før syndfloden; antikvert; foreldet antediluviansk adj (antediluviansk – antediluvianske) antediluvial antefiks s(n) (antefikset – antefiks/antefikser – antefiksene/antefiksa) arkitektur; ornament over gesimsen på antikke templer antegne v (antegner – antegnet/antegna – antegnet/ antegna) formelt; skrive el. føre opp; notere; anmerke; (jf. bemerke) antegnelse s(m) (antegnelsen – antegnelser – antegnelsene) 1 det å antegne; notering ~ til 2 kritisk skriftlig bemerkning; anmerkning; innvending; notat antegning s(m/f) (antegningen/antegninga – antegninger – antegningene) antegnelse anteludium s(n) (anteludiet – anteludier – anteludiene) forspill antemensale s(n) (antemensalet – antemensaler – antemensala/antemensalene) religion; dekorert fremside på alterbord antennbar adj (antennbart – antennbare) antennelig I antenne s(m/f) (antennen/antenna – antenner – antennene) 1 radio; TV; apparat for utsendelse el. mottak av elektromagnetiske bølger avstemt ~; komplett ~ (se eskeantenne; fellesantenne; horisontalantenne; luftantenne; peileantenne; rammeantenne; retningsantenne; ruseantenne; slepeantenne; stangantenne) 2 zoologi; følerhorn 3 overført mangle sosiale -r mangle sosial intelligens; ikke skjønne hva som passer seg i en sosial sammenheng ha -ne ute være på vakt; (se også føler) II antenne v (antenner – antente – antent) noe brennbart; sette fyr på ~ en lunte antenneavstemning s(m/f) (antenneavstemningen/ antenneavstemninga – antenneavstemninger – antenneavstemningene) teknikk; radio; TV antenneeffekt s(m) (antenneeffekten – antenneeffekter – antenneeffektene) radio; TV antenneenergi s(m) (antenneenergien) teknikk antenneforsterker s(m) (antenneforsterkeren – antenneforsterkere – antenneforsterkerne) radio; TV antenneforsterkning s(m/f) (antenneforsterkningen/

antenneforsterkninga) radio; TV antennegruppe s(m/f) (antennegruppen/antennegruppa – antennegrupper – antennegruppene) radio; TV antenneinnføring s(m/f) (antenneinnføringen/ antenneinnføringa) radio; TV antenneinngang s(m) (antenneinngangen – antenneinnganger – antenneinngangene) radio; TV; se antenneuttak antennekapasitet s(m) (antennekapasiteten – antennekapasiteter – antennekapasitetene) teknikk antennekjertel s(m) (antennekjertelen – antennekjertler – antennekjertlene) anatomi antennekobling el. antennekopling s(m/f) (antennekoblingen/antennekoblinga – antennekoblinger – antennekoblingene) radio; TV antennekrets s(m) (antennekretsen – antennekretser – antennekretsene) radio; TV antenneledning s(m/f) (antenneledningen/ antenneledninga – antenneledninger – antenneledningene) radio; TV antennelig adj (antennelig – antennelige) som lett tar fyr; brennbar et ~ materiale antennelighet s(m/f) (antenneligheten/antenneligheta) brennbarhet antennelse s(m) (antennelsen – antennelser – antennelsene) det å ta fyr i tilfeller hvor det er fare for ~ av gassen; gnister førte til ~ av høyet (se selvantennelse) antennelsespunkt s(n) (antennelsespunktet – antennelsespunkt/antennelsespunkter – antennelsespunktene/antennelsespunkta) antennelsestemperatur s(m) (antennelsestemperaturen – antennelsestemperaturer – antennelsestemperaturene) teknikk antennemast s(m/f) (antennemasten/antennemasta – antennemaster – antennemastene) antennemotstand s(m) (antennemotstanden) teknikk antennenedføring s(m/f) (antennenedføringen/ antennenedføringa – antennenedføringer – antennenedføringene) radio; TV antennestikkontakt el. antennestikk-kontakt s(m) (antennestikkontakten – antennestikkontakter – antennestikkontaktene) radio; TV antennestrøm s(m) (antennestrømmen – antennestrømmer – antennestrømmene) elektrisitet; teknikk antennestøy s(m) (antennestøyen) radio; TV antennesystem s(n) (antennesystemet – antennesystem/antennesystemer – antennesystemene/ antennesystema) radio; TV antennetråd s(m) (antennetråden – antennetråder – antennetrådene) radio; TV antennetårn s(n) (antennetårnet – antennetårn – antennetårnene/antennetårna) radio; TV antenneuttak s(n) (antenneuttaket – antenneuttak – antenneuttakene/antenneuttaka) radio; TV

Bokstaven A 103


antennevender

antennevender s(m) (antennevenderen –

antennevendere – antennevenderne) radio; TV antennevinning s(m/f) (antennevinningen/ antennevinninga) radio; TV antependium s(n) (antependiet – antependier – antependiene/antependia) religion; alterforheng antependiumstavle s(m/f) (antependiumstavlen/ antependiumstavla – antependiumtavler – antependiumtavlene) religion; antemensale antepenultima s(m) (antepenultima) språkvitenskap; tredje siste stavelse anteridie el. anteridium s(m) (anteridien – anteridier – anteridiene) botanikk; hos alger, sopp, moser og noen sopper; hannlig kjønnsorgan anterioritet s(m) 1 det at noe inntreffer forut for noe 2 språkvitenskap; fonetikk antesedent el. antecedent s(m) språkvitenskap; logikk antesipasjon el. antisipasjon s(m) (antesipasjonen – antesipasjoner – antesipasjonene) formelt; det å antesipere; antesipering; foregripelse antesipativ adj (antesipativt – antesipative) handel; foregripende antesipere v (antesiperer – antesiperte – antesipert) formelt; foregripe antesipering s(m/f) (antesiperingen/antesiperinga) formelt; antesipasjon; foregripelse antesipert adj (antesipert – antesiperte) formelt; antatt; forutsett anthrax s(m) (anthraxen) kjemi anti- prefiks; imot; motsatt, i ord som f.eks antibiotikum (se også sammensetninger med mot-) antialdringsmiddel s(n) (antialdringsmiddelet/ antialdringsmidlet – antialdringsmiddel/ antialdingsmidler – antialdringsmidlene/ antialdringsmidla) medisin antiallergikum s(n) (antiallergikumet – antiallergika – antiallergikaene) medisin; legemiddel mot allergi antiarin s(n) (antiarinet) botanikk; gift som fins i melkesaften til upastreet antiastmatikum s(n) (antiastmatikumet – antiastmatika – antiastmatikaene) medisin; legemiddel mot astma antiautoritær adj (antiautoritært – antiautoritære) antiauxin s(n) (antiauxinet – antiauxin/antiauxiner – antiauxinene/antiauxina) medisin; stoff som motvirker virkningen av auxiner antibakteriell adj (antibakterielt – antibakterielle) medisin; bakteriemotvirkende antibankestoff s(n) (antibankestoffet – antibankestoff/ antibankestoffer – antibankestoffene/antibankestoffa) kjemi; drivstofftilsetning antibarbarus s(m) (antibarbarusen) litteratur; bok hvis formål er å motvirke feilaktig språkbruk antibiose s(m) (antibiosen – antibioser – antebiosene) biologi; forbindelse mellom to el. flere organismer der forbindelsen er skadelig for en av dem; (jf. symbiose)

104 Den store norske bokmålsordboka

antibiotikum s(n) (antibiotikumet – antibiotika – antibiotikaene) medisin; bekteriedrepende legemiddel; germicid antibiotisk adj (antibiotisk – antibiotiske) medisin; bakteriedrepende ha en ~ effekt antichambrere v (antichambrerer – antichambrerte – antichambrert) litterært 1 holde til å forværelsene 2 gjøre sin oppvartning for å oppnå en gunst antidemokratisk adj (antidemokratisk – antidemokratiske) politikk -e holdninger; -e strømninger i det politiske landskapet antidemonist s(m) (antidemonisten – antidemonister – antidemonistene) religion; djevelfornekter I antidepressiv s(n) (antidepressivet – antidepressiv/ antidepressiver – antidepressivene/antidepressiva) medisin og psykologi; legemiddel II antidepressiv adj (antidepressivt – antidepressive) psykologi antidepressiva s; flertall; medisin og psykologi antidopingarbeid s(n) (antidopingarbeidet – antidopingarbeid/antidopingarbeider – antidopingarbeidene/antidopingarbeida) sport; arbeid som tar sikte på å forhindre bruk av dopingmidler i idretten styrke -et antidopingbyrå s(n) (antidopingbyrået – antidopingbyrå/antidopingbyråer – antidopingbyråene/ antidopingbyråa) antidopingkomité s(m) (antidopingkomiteen – antidopingkomiteer – antidopingkomiteene) antidot s(n) (antidotet – antidoter – antidotene/antidota) medisin; motgift; motmiddel antidotterapi s(m) (antodotterapien) medisin antidumpingtiltak s(n) (antidumpingtiltaket – antidumpingtiltak – antidumpingtiltakene/ antidumpingtiltaka) politikk; straffetiltak mot dumping antidumpingtoll s(m) (antidumpingtollen) toll anti-ettertenningsventil s(m) (antiettertenningsventilen – anti-ettertenningsventiler – antiettertenningsventilene) maskinteknikk antifascisme s(m) (antifascismen) politikk antifebrin s(n) (antifebrinet) medisin; middel mot feber og smerter antifiltningsbehandling s(m/f) (antifiltningsbehandlingen/antifiltningsbehandlinga – antifiltningsbehandlinger – antifiltningsbehandlingene) teknikk; av ullprodukter; behandling for å hindre toving antiflogistikum s(n) (antiflogistikumet – antiflogistika – antoflogistikaene) medisin; betennelsesdempende legemiddel antifon s(m) (antifonen – antifoner – antifonene) litteratur; religion; kort prosatekst som synges før el. etter salme antifonal adj (antifonalt – antifonale) musikk ~ sang antifonale s(n) (antifonalet – antifonaler – antifonalene/antifonala) katolisisme; messebok antifonarium s(n) (antifonariet – antifonarier – antifonariene/antifonaria) katolisisme; antifonale


antikontagiøs

antifoni s(m) (antifonien) musikk; vekselsang mellom to kor; antifonal sang antifrase s(m) (antifrasen – antifraser – antifrasene) litteratur; språkvitenskap; ord el. uttrykk med motsatt betydning av det som er den vanlige antifrostvæske s(m/f) (antifrostvæsken/antifrostvæska – antifrostvæsker – antifrostvæskene) maskinteknikk ~ til bil antiføderalist s(m) (antiføderalisten – antiføderalister – antiføderalistene) historisk; i USA; motstander av føderalistene anti-g-drakt s(m/f) (anti-g-drakten/anti-g-drakta – antig-drakter – anti-g-draktene) luftfart; flygerdrakt som motvirker g-belastning I antigen s(n) (antigenet – antigen/antigener – antigenene/antigena) 1 biologi; stoff som har evnen til å stimulere immunsystemet til å lage antistoffer el. aktiverte T-lymfocytter 2 medisin prostatespesifikt ~ II antigen adj (antigent – antigene) medisin og biologi; som gjelder antigen Antigone mytologi; gresk sagnkvinne antigromaling s(m/f) (antigromalingen/antigromalinga – antigromalinger – antigromalingene) sjøfart antigromiddel s(n) (antigromiddelet/antigromidlet – antigromiddel/antigromidler – antigromidlene/ antigromidla) antiguaner s(m) (antiguaneren – antiguanere – antiguanerne) person fra Antigua og Barbuda antiguansk adj (antiguansk – antiguanske) geografi; som gjelder Antigua og Barbuda og antiguanere Antigua og Barbuda geografi; stat og øyer i Vestindia antihelt s(m) (antihelten – antihelter – antiheltene) hovedperson i film etc som er det motsatte av hvordan en en tradisjonell helt skal være filmens ~ er ... antiheltroman s(m) (antiheltromanen – antiheltromaner – antiheltromanene) litteratur antihemofilifaktor s(m) (antihemofilifaktoren) fysiologi; medisin; blodfaktor som får blodet til å koagulere antihistamin s(n) (antihistaminet) biologi; stoff som motvirker histaminvirkninger i kroppen antihistaminer s; flertall; medisin antihormon s(n) (antihormonet – antihormon/ antihormoner – antihormonene/antihormona) biologi; medisin; stoff som motvirker virkningen av naturlige hormoner antiimperialisme s(m) (antiimperialismen) politikk antiintellektualisme s(m) (antiintellektualismen) filosofi; retning som legger vekt på tro, følelser og driftsliv på bekostning av intellektet antikatode s(m) (antikatoden – antikatoder – antikatodene) fysikk; eletrisitet; elektrode i elektronrør som blir truffet av elektroner fra katoden antikisere v (antikiserer – antikiserte – antikisert) formelt el. litterært; etterligne gammel stil; arkaisere

antikiserende adj (antikiserende – antikiserende) formelt el. litterært; som etterligner gammel stil; arkaiserende I antikk s(m) (antikken) historisk; i bestemt form -en 1 tidsepoke; klassisk tid; oldtiden 2 den gresk-romerske oldtids kunst og kultur II antikk adj (antikt – antikke) 1 som gjelder antikken 2 gammel; i gammeldags stil; arkaisk antikkglass s(n) (antikkglasset – antikkglass – antikkglassene/antikkglassa) antikkhvit el. antikkvit el. antikk-kvit adj (antikkhvitt – antikkhvite) antikksamling s(m/f) (antikksamlingen/antikksamlinga – antikksamlinger – antikksamlingene) kunst; samling av antikke kunstgjenstander antiklerikal adj (antiklerikalt – antiklerikale) religion; som motarbeider geistlig makt; antikirkelig antiklerikalisme s(m) (antiklerikalismen) religion; retning som motarbeider geistlig makt; antikirkelig bevegelse antiklimaks s(m/n) (antiklimaksen/antiklimakset – antiklimaks/antiklimakser – antiklimaksene/ antiklimaksa) 1 lavpunkt; skuffelse etter all forhåndsomtalen ble selve filmen et ~ 2 språkvitenskap; retorikk; overgang fra sterkere til svakere uttrykk; talefigur med synkende styrkegrad; (jf. klimaks) I antiklinal s(m) (antiklinalen – antiklinaler – antiklinalene) geologi; sal; den oppbøyde delen av en fold; (jf. synklinal) II antiklinal adj (antiklinalt – antiklinale) geologi; salformig antiklor s(n) (antikloren) kjemi; stoff som binder el. fjerner klor antikoagulant s(m) (antikoagulanten – antikoagulanter – antikoagulantene) medisin; stoff som hindrer blodet i å koagulere antikoagulerende adj (antikoagulerende – antikoagulerende) medisin ~ middel antikolinergikum s(n) (antikolinergikumet) medisin antikollisjonslys s(n) (antikollisjonslyset) luftfart antikolonialisme s(m) (antikolonialismen) politikk; bevegelse el. motstand mot kolonialisme antikommunisme s(m) (antikommunismen) politikk; fiendtlig innstilling til kommunismen antikommunist s(m) (antikommunisten – antikommunister – antikommunistene) politikk; person som er fiendtlig innstilt til kommunismen antikommunistisk adj (antikkommunistisk – antikommunistiske) politikk; som gjelder antikommunisme antikonsepsjon s(m) (antikonsepsjonen) medisin; prevensjon antikonsepsjonell adj (antikonsepsjonelt – antikonsepsjonelle) medisin; befruktningshindrende antikontagiøs adj (antikontagiøst – antikontagiøse) medisin; som hindrer smitte

Bokstaven A 105


antikonvulsiver

antikonvulsiver s; flertall; medisin antikrist s(m) (antikristen – antikrister – antikristene)

religion 1 djevel som Kristus skal seire over før dommedag 2 motstander av kristendommen antikristelig adj (antikristelig – antikristelige) diabolsk; djevelsk antikristen s(m) (antikristne) antikronisme s(m) (antikronismen) teknikk; feil i tidsregningen antikrympbehandle v (antikrympebehandler – antikrympbehandlet – antikrympebehandlet) teknikk; behandle tekstiler for å hindre krymping; (se også antikrøllbehandle) antikrympebehandling s(m/f) (antikrympebehandlingen/antikrympebehandlinga – antikrympebehandlinger – antikrympebehandlingene) teknikk; behandling av tøy som skal motvirke krølling antikrøllbehandle v (antikrøllbehandler – antikrøllbehandlet – antikrøllbehandlet) tekstiler; jf. antikrympbehandle antikrøllbehandling s(m/f) (antikrøllbehandlingen/ antikrøllbehandlinga – antikrøllbehandlinger – antikrøllbehandlingene) tekstiler antikunst s(m) (antkunsten – antikunster – antikunstene) kunst; kunst som bryter med vedtatte normer antikva s(m) (antikvaen) typografi; vanlig skrift; trykkskrift; (jf. fraktur) antikvar s(m) (antikvaren – antikvarer – antikvarene) 1 handel; innehaver av et antikvariat 2 person hvis arbeid er å bevare tidligere tiders materielle kultur; (se riksantikvar) antikvarbokhandel s(m) (antikvarbokhandelen – antikvarbokhandler – antikvarbokhandlene) antikvariat antikvarbokhandler s(m) (antikvarbokhandleren – antikvarbokhandlere – antikvarbokhandlerne) antikvar antikvariat s(n) (antikvariatet – antikvariat/ antikvariater – antikvariatene/antikvariata) handel; antikvarbokhandel; (se riksantikvariat) antikvarisk adj (antikvarisk – antikvariske) som fins i antikvariater; gammel; brukt maleriet har ~ verdi; denne boka har ~ verdi antikvert adj (antikvert – antikverte) arkaisk; foreldet; gammeldags antikvitet s(m) (antikviteten – antikviteter – antikvitetene) gjenstand el. kunst fra gammel tid; oldsak dette møbelet er en verdifull ~ antikvitetshandel s(m) (antikvitetshandelen – antikvitetshandler – antikvitetshandlene) handel; forretning som selger antikviteter; (jf. bruktbutikk) antikvitetshandler s(m) (antikvitetshandleren – antikvitetshandlere – antikvitetshandlerne) handel antikvitetskjenner s(m) (antikvitetskjenneren – antikvitetskjennere – antikvitetskjennerne) antikvitetssamler s(m) (antikvitetssamleren – antikvitetssamlere – antikvitetssamlerne) antikvitetssamling s(m/f) (antikvitetssamlingen/

106 Den store norske bokmålsordboka

antikvitetssamlinga – antikvitetssamlinger – antikvitetssamlingene) kunst; samling av antikviteter; (se kunstsamling) Antilibanon geografi; fjellkjede mellom Syria og Libanon antillaner s(m) (antillaneren – antillanere – antillanerne) person fra Antillene antillansk adj (antillansk – antillanske) som gjelder Antillene el. antillanere antilitteratur s(m) (antilitteraturen) litteratur; litteratur som bryter med vedtatte normer; (se antihelt; antikunst) Antillene geografi; øyrekke i Vestindia de store (,små) ~ antilogaritme s(m) (antilogaritmen – antilogaritmer – antilogaritmene) matematikk; tall som svarer til en bestemt logaritme antilogi s(m) (antilogien – antilogier – antilogiene) noe som strider mot fornuften; motsigelse antilogisk adj (antilogisk – antilogiske) fornufts(s)tridig; ulogisk antilogisme s(m) (antilogismen) fornufts(s)stridighet antilope s(m) (antilopen – antiloper – antilopene) zoologi; hjortelignende drøvtygger; (se dvergantilope; elgantilope; gaffelantilope; hesteantilope; sabelantilope; sjiraffantilope) antilopeeselhare s(m) (antilopeeselharen – antilopeeselharer – antilopeeselharene) zoologi antiluftskyts s(n) (antiluftskytset – antiluftskyts – antiluftskytsene/antiluftskytsa) militærvesen; luftvernskyts antimakassar s(m) (antimakassaren – antimakassarer – antimakassarene) beskyttelsestrekk for den øverste delen av sofa- eller stolrygg antimaskinisme s(m) (antimaskinismen) retning som tar til orde mot maskineringen av samfunnet antimaterie s(m) (antimaterien – antimaterier – antimateriene) fysikk; materie som er bygget opp av antipartikler antimetatese s(m) (antimetatesen – antimetateser – antimetatesene) språkvitenskap; gjentagelse av et ord i motsatt betydning antimilitarisme s(m) (antimilitarismen) politikk; bevegelse som er imot militærvesenet antimilitarist s(m) (antimilitaristen – antimilitarister – antimilitaristene) politikk; motstander av militarisme; militærmotstand antimilitaristbyrå s(n) (antimilitaristbyrået – antimilitaristbyråer/antimilitaristbyrå – antimilitaristbyråene/antimilitaristbyråa) antimilitaristisk adj (antimilitaristisk – antimilitaristiske) politikk; som gjelder antimilitarisme; antikrigsantimilitaristkongress s(m) (antimilitaristkongressen – antimilitaristkongresser – antimilitaristkongressene) antimissilvåpen s(n) (antimissilvåpenet – antimissilvåpen – antimissilvåpnene/antimissilvåpna) militærvesen


antirefleksbehandling

antimon s(n) (antimonet) kjemi; metallisk grunnstoff; stibium; symbol Sb antimonblende s(m) (antimonblenden – antimonblender – antimonblendene) kjemi antimonblomst s(m) (antimonblomsten – antimonblomster – antimonblomstene) antimonbly s(n) (antimonblyet) kjemi antimonforbindelse s(m) (antimonforbindelsen – antimonforbindelser – antimonforbindelsene) kjemi antimonglans s(m) (antimonglansen) mineralogi; antimonitt; stibnitt antimonholdig adj (antimonholdig – antimonholdige) kjemi; som inneholder antimon antimonid s(n) (antimonidet – antimonid/antimonider – antimonidene/antimonida) kjemi; antimonforbindelse med metall antimonitt s(m) (antimonitten) antimonglans antimonoksid s(n) (antimonoksidet – antimonoksid/ antimonoksider – antimonoksidene/antimonoksida) kjemi antimonsmør s(n) (antimonsmøret) kjemi antimonsur adj (antimonsurt – antimonsure) kjemi -t salt antimonsyre s(m/f) (antimonsyren/antimonsyra – antimonsyrer – antimonsyrene) kjemi antimuggstoff s(n) (antimuggstoffet) kjemi antimøllbehandling s(m/f) (antimøllbehandlingen/ antimøllbehandlinga – antimøllbehandlinger – antimøllbehandlingene) behandling av ullvarer mot møllangrep antinomi s(m) (antinomien) jus, filosofi el. teologi; motstrid mellom to lovregler el. grunnsetninger antinomisme s(m) (antinomismen) jus, filosofi el. teologi; oppfatning som bestrider lovens gyldighet antinomistisk adj (antinomistisk – antinomistiske) jus, filosofi el. teologi; som gjelder antinomisme antinøytron s(n) (antinøytronet – antinøytron/ antinøytroner – antinøytronene/antinøytrona) fysikk; et nøytrons antipartikkel Antiokia geografi; historisk; navn på flere oldtidsbyer, nå Antakya antiokisk adj (antiokisk – antiokiske) historisk; som gjelder Antiokia antioksidant s(m) (antioksidanten – antioksidanter – antioksidantene) kjemi; stoff som hindrer el. hemmer uønsket oksidasjon antiozonant s(m) (antiozonanten – antiozonanter – antiozonantene) kjemi; stoff som hindrer ozonangrep antiparallell s(m) (antiparallellen – antiparalleller – antiparallellene) fysikk; parallell vektor med motsatt retning antipartikkel s(m) (antipartikkelen – antipartikler – antipartiklene) fysikk; partikkel som har en ladning som er motsatt ladningen til tilsvarende elementærpartikkel

antipassat s(m) (antipassaten – antipassater – antipassatene) meteorologi; vind over og i motsatt retning av passaten; i flertall -er motpassater antipasto s(m) (antipastoen – antipastoer – antipastoene) mat; italiensk forrett; utvalg av forskjellige småretter antipati s(m) (antipatien – antipatier – antipatiene) avsky; motvilje; uvilje ~ overfor; -er og sympatier; få ~ for antipatisk adj (antipatisk – antipatiske) 1 motvillig 2 frastøtende antipermanent s(m) (antipermanenten) antikrøll antipersonellmine s(m/f) (antipersonellminen/ antipersonellmina – antipersonellminer – antipersonellminene) militærvesen antiperspirant s(m) (antiperspiranten – antiperspiranter – antiperspirantene) middel som motvirker svetting antipode s(m) (antipoden – antipoder – antipodene) 1 rak motsetning; person som er meget forskjellig fra en annen; rak motsetning 2 andføtting antipodecelle el. antipodeselle s(m/f) (antipodecellen/ antipodecella – antipodeceller – antipodecellene) biologi antipodisk adj (antipodisk – antipodiske) som gjelder antipoder antiproton s(n) (antiprotonet – antiproton/antiprotoner – antiprotonene/antiprotona) fysikk; et protons antipartikkel antipsykotikum s(n) (antipsykotikumet – antipsykotika – antipsykotikaene) farmasi; medisin; psykologi; legemiddel mot psykose antipsykotisk adj (antipsykotisk – antipsykotiske) farmasi; medisin; psykologi antipyrese s(m) (antipyresen) medisin; behandling som tar sikte på å senke feberen hos en febersyk antipyretikum s (antipyretikumet – antipyretika – antipyretikaene) medisin; febernedsettende middel antipyretisk adj (antipyretisk – antipyretiske) medisin; som gjelder antipyretika antipyrin s(m/n) (antipyrinen/antipyrinet) varemerke; medisin; middel mot feber og verk antirakett-rakett s(m) (antirakett-raketten – antirakettraketter – antirakett-rakettene) militærvesen antirakettvåpen s(n) (antirakettvåpenet – antirakettvåpen – antirakettvåpnene/antirakettvåpna) militærvesen antirasisme s(m) (antirasismen) politikk; retning som arbeider mot rasisme antirasist s(m) (antirasisten – antiraister – antirasistene) politikk; tilhenger av antirasisme antirefleksbehandle v (antirefleksbehandler – antirefleksbehandlet – antirefleksbehandlet) optikk; foto antirefleksbehandling s(m/f) (antirefleksbehandlingen/antirefleksbehandlinga – antirefleksbehandlinger – antirefleksbehandlingene) optikk; foto

Bokstaven A 107


antirefleksbelegg

antirefleksbelegg s(n) (antirefleksbelegget – antirefleksbelegg – antirefleksbeleggene/ antirefleksbelegga) optikk; foto; på linse antireflekshinne s(m/f) (antireflekshinnen/ antireflekshinna – antireflekshinner – antireflekshinnene) optikk; foto; belegg på linser antiroman s(m) (antiromanen – antiromaner – antiromanene) litteratur; roman som bryter med vedtatte normer; eksperimenterende roman antirustbehandle v (antirustbehandler – antirustbehandlet – antirustbehandlet) teknikk ~ karosseri antirustbehandling s(m/f) (antirustbehandlingen/ antirustbehandlinga – antirustbehandlinger – antirustbehandlingene) teknikk antirøykekampanje el. antirøkekampanje s(m) (antirøykekampanjeb – antirøykekampanjer – antirøykekampanjene) kampanje for å få folk til å slutte å røyke antirøyker el. antirøker s(m) (antirøykeren – antirøykere – antirøykerne) antisatellittvåpen s(n) (antisatellittvåpenet – antisatellittvåpen – antisatellittvåpnene/ antisatellittvåpna) militærvesen antisemitt s(m) (antisemitten – antisemitter – antisemittene) jødehater antisemittisk adj (antisemittisk – antisemittiske) jødefiendtlig antisemittisme s(m) (antisemittismen) jødehat antiseptikk s(m) (antiseptikken) medisin; behandling av sår med bakteriedrepende midler antiseptikum s(n) (antiseptikumet – antiseptika – antiseptikaene) medisin; antiseptisk middel antiseptisk adj (antiseptisk – antiseptiske) medisin; som hindrer at bakterier formerer seg; aseptisk; bakteriedrepende ~ middel antiserum s(n) (antiserumet – antiserumer/antisera – antiserumene/antiseraene) medisin og fysiologi; serum som inneholder antistoffer; antidot; motgift antisionisme s(m) (antisionismen) politikk; motstand mot sionisme; (se sionisme) antisionist s(m) (antisionisten – anstisionister – antisionistene) politikk; tilhenger av antisionisme antisjokkbukse s(m/f) (antisjokkbuksen/ antisjokkbuksa – antisjokkbukser – antisjokkbuksene) klesplagg antiskrens adj; teknikk antisosial adj (antisosialt – antisosiale) 1 samfunnsfiendtlig 2 om person; usosial antispinn s(n) (antispinnet – antispinn – antispinnene/ antispinna) teknikk; elektronisk system i biler som skal hindre hjulspinn antistatbehandle v (antistatbehandler – antistatbehandlet – antistatbehandlet) gi behandling som motvirker statisk elektrisitet antistatbehandling s(m/f) (antistatbehandlingen/

108 Den store norske bokmålsordboka

antistatbehandlinga – antistatbehandlinger – antistatbehandlingene) antistatikum s(n) (antistatikumet – antistatika – antistatikene) kjemi; antistatisk tilsetningsstoff antistatisk adj (antistatisk – antistatiske) elektrisitet; som motvirker el. leder bort statisk elektrisitet antistoff s(n) (antistoffet – antistoff/antistoffer – antistoffene/antistoffa) 1 medisin og fysiologi; i kroppens immunforsvar; immunglobuliner som bekjemper skadelige fremmedstoffer el. antigener 2 fysikk; antimaterie antistrofe s(m) (antistrofen – antistrofer – antistrofene) musikk; svarsang antisyklon s(m) (antisyklonen – antisykloner – antisyklonene) meteorologi; høytrykksområde antisyklonisk adj (antisyklonisk – antisykloniske) meteorologi; som gjelder antisyklon antisymmetrisk adj (antisymmetrisk – antisymmetriske) matematikk antitank- adj; i sammensetninger; militærvesen; panservernantitankvåpen s(n) (antitankvåpenet – antitankvåpen – antitankvåpnene/antitankvåpna) militærvesen; våpen mot stridsvogner; panservern Antitaurus geografi; fjellkjede i Tyrkia antiteater s(n) teater antiterror s(m) (antiterroren) tiltak el. arbeid for å bekjempe terror antiterrorgruppe s(m/f) (antiterrorgruppen/ antiterrorgruppa – antiterrorgrupper – antiterrorgruppene) politiavdeling som har som oppgave å bekjempe terror antiterrorpoliti s(n) (antiterrorpolitiet) se antiterrorgruppe antitese s(m) (antitesen – antiteser – antitesene) filosofi; negativ motsetning; motpåstand tese og ~ (se også syntese og tese) I antitetisk adj (antitetisk – antitetiske) filosofi; som inneholder en antitese II antitetisk adv; filosofi antitoksin s(n) (antitoksinet – antitoksin/antitoksiner – antitoksinene/antitoksina) medisin og biologi; antistoff mot bakteriegifter antitoksisk adj (antitoksisk – antitoksiske) medisin og biologi; som gjelder antitoksin antitrinitarier s(m) (antitrinitarien – antitrinitariere – antitrinitarierne) religion; tilhenger av retning som avviser læren om treenigheten antitrustkomité s(m) (antitrustkomiteen – antitrustkomiteer – antitrustkomiteene) antitrustlov s(m) (antitrustloven – antitrustlover – antitrustlovene) jus antitrustlovgivning el. antitrustlovgi(v)ing s(m/f) (antitrustlovgivningen/antitrustlovgivninga) jus antiturist s(m) (antituristen – antiturister – antituristene)


antropometri

antitype s(m) (antitypen) motbilde antitypisk adj (antitypisk – antitypiske) antiubåt- adj; militærvesen antiubåtkrig s(m) (antiubåtkrigen – antiubåtkriger – antiubåtkrigene) militærvesen

antiubåtvåpen s(n) (antiubåtvåpenet – antiubåtvåpen –

antiubåtvåpnene/antiubåtvåpna) militærvesen antiviral adj (antiviralt – antivirale) medisin; som bekjemper virus -t middel antiviralbehandling s(m/f) (antiviralbehandlingen/ antiviralbehandlinga – antiviralbehandlinger – antiviralbehandlingene) antivirusprogram s(n) (antivirusprogrammet – antivirusprogram/antivirusprogrammer – antivirusprogrammene/antivirusprogramma) IKT antivitamin s(n) (antivitaminet – antivitamin/ antivitaminer – antivitaminene/antivitamina) kjemi; stoff som motvirker virkningen av vitaminer antiviviseksjonisme s(m) (antiviviseksjonismen) motstand mot viviseksjon antiviviseksjonist s(m) (antiviveksjonisten – antiveksjonister – antiviveksjonistene) person som er motstander av viviseksjon anto- prefiks; blomsterantocyan s(n) (antocyanet – antocyan/antocyaner – antocyanene/antocyana) kjemi; fargestoff i blomster og bær Antofagasta geografi; by og provins i Chile antofytt s(m) (antofytten – antofytter – antofyttene) botanikk; blosmterplante antologi s(m) (antologien – antologier – antologiene) litteratur; utvalgt samling tekster el. dikt av en el. flere forfattere antologisk adj (antologisk – antologiske) litteratur; som gjelder antologi(er) antoniusild s(m) medisin og historisk; betegnelse for ulike epidemiske sykdommer i middelalderen antoniuskors s(n) religion og historisk; antonitterkors; T-formet kors antonomasi s(m) (antonomasien – antonomasier – antonomasiene) språkvitenskap; billedlig el. omskrivende navn el. betegnelse antonomastisk adj (anotomastisk – anotomastiske) språkvitenskap; som gjelder antonomasi antonsmesse el. antonsmess s(m) (antonsmessen) katolisisme; minnedag for St. Antonius, 17. januar I antonym s(n) (antonymet – antonym/antonymer – antonymene/antonyma) språkvitenskap; ord som betyr det motsatte av et annet; (jf. synonym) II antonym adj (antonymt – antonyme) språkvitenskap; om ord som betyr det motsatte av et annet antonymi s(m) (antonymien) språkvitenskap; det at to ord el. uttrykk er antonymer; betydningsmotsetning; (jf. synonymi) antonymtest s(m) (antonymtesten – antonymtester – antonymtestene) språkvitenskap

antracen s(n) (antracenet) kjemi; hydrokarbon i steinkulltjære antracenolje s(m/f) (antracenoljen/antracenolja – antracenoljer – antracenoljene) kjemi antrakinon s(n) (antrakinonet) kjemi; forbindelse ved oksidasjon av antracen antrakonitt s(m) (antrakonitten) mineralogi; stinkkalk antrakose s(m) (antrakosen) medisin; opphopning av kullstøv i lungene antraks s(m) (antraksen) medisin og veterinærfag; miltbrann antrasitt s(m) (antrasitten) kullslag; karbonrikt steinkull antrasittforekomst s(m) (antrasittforekomsten – antrasittforekomster – antrasittforekomstene) bergverksindustri antrasittfunn s(n) (antrasittfunnet – antrasittfunn – antrasittfunnene/antrasittfunna) bergverksindustri antrasittkull el. antrasittkol s(n) antrasitt antrekk s(n) (antrekket – antrekk – antrekkene/ antrekka) klesdrakt; klær; påkledning daglig ~; kom i alminnelig daglig ~; det blir daglig ~ i selskapet militærvesen felt~ på innbydelse ~ galla; sivilt ~; et underlig ~ på innbydelse ~ valgfritt (se festantrekk; fritidsantrekk; joggeantrekk; selskapsantrekk; treningsantrekk) antropo- prefiks; i sammensetninger menneskeantropocen s; geologi; geologisk epoke som er blitt påvirket av menneskelig aktivitet antropofag s(m) (antropofagen – antropofager – antropofagene) androfag; kannibal; menneskeeter -er antropofagi s(m) (antropofagien) det å ete mennesker; androfagi; kannibalisme; menneskeeteri antropofobi s(m) (antropofobien) psykologi; folkeskyhet; menneskeskyhet antropofobisk adj (antropofobisk – antropofobiske) psykologi; som gjelder antropofobi; folkesky; menneskesky antropogen adj (antropogent – antropogene) faglig; menneske-; menneskelig; menneskeskapt antropogeografi s(m) (antropogeografien – antropogeografier – antropogeografiene) vitenskapen om sammenhengen mellom mennesker og natur; kulturgeografi I antropoid s(m) (antropoiden – antropoider – antropoidene) zoologi; menneskelignende ape II adj (antropoid – antropoide) zoologi; menneskelignende antropolog s(m) (antropologen – antropologer – antropologene) person med antropologi som fag antropologi s(m) (antropologien) læren om mennesket; (se sosialantropologi og kulturantropologi) antropologisk adj (antropologisk – antropologiske) som gjelder antropologi antropometri s(m) (antropometrien) antropologi; læren om kroppens størrelse og proporsjoner

Bokstaven A 109


antropometrisk

antropometrisk adj (antropometrisk – antropometriske)

antropologi; som gjelder antropometri antropomorf adj (antropomorft – antropomorfe) 1 menneskelignende 2 religion -t gudsbilde antropomorfisme s(m) (antropomorfismen) mytologi el. religion; det å gi naturen el. Gud menneskelige egenskaper antropomorfistisk adj (antropomorfistisk – antropomorfistiske) mytologi el. religion; som gjelder antropomorfisme antroposentrisk adj (antroposentrisk – antroposentriske) som setter mennesket i sentrum antroposof s(m) (antroposofen – antroposofer – antroposofene) filosofi; tilhenger av antroposofien antroposofi s(m) (antroposofien) filosofi; "menneskevisdom", åndsvitenskap grunnlagt av Rudolf Steiner antroposofisk adj (antroposofisk – antroposofiske) filosofi; som gjelder antroposofi antropoteisme s(m) (antropoteismen) menneskeforgudelse antropoteistisk adj (antropoteistisk – antropoteistiske) som gjelder antropoteisme antropotomi s(m) (antropotomien) anatomi; menneskekroppens anatomi antropotomisk adj (antropotomisk – antropotomiske) anatomi; som gjelder antropotomi antropozoisk adj (antropozoisk – antropozoiske) biologi; med spor av menneskelig liv antrukket adj (antrukket – antrukne) kledd være pent (,enkelt) ~ Antwerpen geografi; by og provins i Belgia antyde v (antyder – antydet/antyda – antydet/antyda) 1 la forstå; gi et hint om; hentyde til han -t at han visste mer; på den -de måten på den måten som er antydet 2 tyde på som navnet -r (se tyde: ~ på) 3 foreslå; nevne antydning s(m/f) (antydningen/antydninga – antydninger – antydningene) 1 vink gi noen ~ om; komme med ~ om; kan du gi meg en ~ om når boka kan ventes? dessuten må du forsøke å gi oss en ~ om hva en sak ville koste oss 2 smule han snakker med en ~ til fremmed aksent; en ~ av blått i det grå 3 anstrøk; svakt tegn på ~ til; en svak ~ til et smil; ikke den minste ~ til et smil; en ~ til romantikk 4 tilkjennegivelse antydningsvis adv; kortfattet; vagt anuri s(m) (anurien) medisin; manglende urinuttømming anus s(m) (anusen – anuser – anusene) anatomi; endetarmsåpning anuskop s(n) (anuskopet – anuskop/anuskoper – anuskopene/anuskopa) medisin; rør til undersøkelse av anus anvendbar adj (anvendbart – anvendbare) 1 som kan brukes; anvendelig; brukbar; brukelig 2 nyttig; (se også anvendelig) anvende v (anvender – anvendte – anvendt) formelt 1 benytte; bruke ~ til; ~ et beløp til dekning av utgiftene; ~

110 Den store norske bokmålsordboka

fritiden sin på beste måte; han kan ikke ~ kunnskapene sine i praksis; ~ makt; ~ et middel; ~ et uttrykk om noe om uttrykk det lar seg ikke ~ om; den regelen kan ikke -s på henne; ~ all sin tid på; det kan -s (,brukes) til; pengene er vel anvendt; ~ tiden sin godt; en dårlig anvendt ungdom 2 om teori, lignelse etc. ~ på; ~ en metode; ~ et prinsipp; prinsippet skal -s ved alle fremtidige tvister 3 utnytte; (se også anvendt) anvendelig adj (anvendelig – anvendelige) 1 som kan brukes; anvendbar; brukbar; brukelig er dette ordet ~? kan dette ordet brukes? det er (,kan brukes) ~ overalt; praktisk ~; dette materialet er praktisk ~ 2 nyttig et meget ~ plagg; et ~ verktøy 3 tjenlig; brukbar denne maskinen er ikke ~ lenger (se anvende og brukbar) anvendelighet s(m/f) (anvendeligheten) brukbarhet; brukelighet praktisk ~; ved utviklingen av de nye produktene er det lagt særlig vekt på ~ og enkel betjening anvendelse s(m) (anvendelsen – anvendelser – anvendelsene) bruk; bruksmåte; nytte enten for salg eller annen ervervsmessig ~; finne ~ for noe; finne utstrakt ~; få ~ for noe; komme til ~; særlige avgifter kommer til ~ i dette tilfellet (se kapitalanvendelse) anvendelsesmulighet s(m) (anvendelsesmuligheten – anvendelsesmuligheter – anvendelsesmulighetene) formelt; i flertall -er bruksmuligheter et redskap med mange -er; det har mange -er anvendelsesområde s(n) (anvendelsesområdet – anvendelsesområder – anvendelsesområdene) formelt; bruksområde et stort ~ anvendt adj (anvendt – anvendte) 1 benyttet; som er brukt 2 om teori etc. ~ teori anvise v (anviser – anviste – anvist) 1 formelt; tildele ~ noen arbeid finne arbeid til noen ~ nybyggerne land 2 handel; gi ordre til utbetaling ~ noen ens gasje; ~ et beløp til utbetaling; «- s til utbetaling» ; ~ på en bank; firmaet har bedt oss ~ på deg (,Dem) per 3 måneder; ~ pengemidler bevilge penger ~ et års statsinntekter til dekning av et lån 3 markere; vise; peke på ~ noen noe i teater etc. ~ noen plass oppslag i restaurant vent her til du (,De) blir anvist plass 4 militærvesen; vise treff (på skytebane) anviser s(m) (anviseren – anvisere – anviserne) person som anviser være ~ (se anvise 4) anvisergrav s(m) (anvisergraven – anvisergraver – anvisergravene) militærvesen anviserklubbe s(m/f) (anviserklubben/anviserklubba – anviserklubber – anviserklubbene) anviserskive s(m/f) (anviserskiven/anviserskiva – anviserskiver – anviserskivene) anviserspak s(m) (anviserspaken – anviserspaker – anviserspakene) anviserstokk s(m) (anviserstokken – anviserstokker – anviserstokkene) anvisning s(m/f) (anvisningen/anvisninga – anvisninger – anvisningene) 1 veiledning etter hennes ~; etter kjøperens nærmere ~; følge noens ~; utførlig ~ på


apeks

hvordan medisinen skal benyttes 2 tildeling 3 pengeanvisning bank~; post~; ~ på forskudd 4 militærvesen; det å vise treff på skytebane; (se bruksanvisning; kasseanvisning; monteringsanvisning; smøreanvisning) anvisningsblankett s(m) (anvisningsblanketten – anvisningsblanketter – anvisningsblankettene) anvisningsbok s(m/f) (anvisningsboken/ anvisningsboka – anvisningsbøker – anvisningsbøkene) anvisningshefte s(n) (anvisningsheftet – anvisningshefter – anvisningsheftene/anvisningshefta) anvisningskontor s(n) (anvisningskontoret – anvisningskontorer/anvisningskontor – anvisningskontorene/anvisningskontora) anvisningsmyndighet s(m/f) (anvisningsmyndigheten/ anvisningsmyndigheta – anvisningsmyndigheter – anvisningsmyndighetene) anvisningsrett; fullmakt anvisningsrett s(m) (anvisningsretten – anvisningsretter – anvisningsrettene) anøstrus s(m) (anøstrusen) veterinærfag; brunstmangel AOF skole; fork. for Arbeidernes Opplysningsforbund aorist s(m) (aoristen) språkvitenskap; fortidsform av verb i de eldste indoeuropeiske språkene aoristisk adj (aoristisk – aoristiske) språkvitenskap; som gjelder verbformen aorist aorta s(m) (ubøyelig) anatomi; livpulsåre aortaaneurisme s(m) (aortaaneurismen) medisin; dilatasjon el. utvidelse av aorta abdominal ~ aortabue el. aortaboge s(m) (aortabuen – aortabuer – aortabuene) anatomi aortainsuffiens s(m) (aortainsuffiensen) medisin konstatere medfødt ~ aortaklapp s(m) (aortaklappen) anatomi aortaruptur s(m) (aortarupturen – aortarupturer – aortarupturene) medisin aortastenose s(m) (aortastenosen) medisin; forsnevring i aortaklaffen aortitt s(m) (aortitten) medisin; betennelse i livpulsåren AP fork. for Arbeidernes Pressekontor Ap fork. for Arbeiderpartiet I ap s(m) (apen – aper – apene) person som driver med ap II ap s(n) (apet) aperi; gjøn; tøys; harselas drive ~ med noen a.p. fork. for anni passati el. anno passato el. anni presentis, dvs. i sist forløpne år el. i inneværende år A-pakten el. A-pakta s(m/f) (A-pakten/A-pakta – Apakter – A-paktene) historisk; politikk; Atlanterhavspakten; Nato apal s(m) (apalen – apaler – apalene) botanikk; epletre apalgrå adj (apalgrått – apalgråe) om hest; gråskimlet apalgård el. apalgard s(m) (apalgården – appalgårder – apalgårdene) landbruk apalhage s(m) (apalhagen – apalhager – apalhagene) hagebruk

apanasje s(m) (apanasjen – apanasjer – apanasjene) årslønn til statsoverhode el. medlem av fyrstehus Kongens ~ à part handel; særskilt aparte adj (aparte – aparte) eksentrisk; uvanlig; sjelden apartheid s(m) (apartheiden) historisk; i Sør-Afrika; rasebestemt segresjon; raseskillepolitikk apartheidlov s(m) (apartheidloven – apartheidlover – apartheidlovene) historisk og jus; i Sør-Afrika apartheidpolitikk s(m) (apartheidpolitikken) historisk; raseskillepolitikk i Sør-Afrika apartheidstyre s(n) (apartheidstyret – apartheidstyrer – apartheidstyrene/apartheidstyra) historisk; i Sør-Afrika apasje s(m) (apasjen – apasjer – apasjene) antropologi; i Nord-Amerika; apasjeindianer apasjeindianer s(m) (apasjeindianeren – apasjeindianere – apasjeindianerne) antropologi; apasje apati s(m) (apatien) psykologi; sløvhet; sykelig likegyldighet apatisk adj (apatisk – apatiske) psykologi; sløv; likegyldig apatitt s(m) (apatitten) mineralogi; kalsiumfosfat apatittgruve s(m/f) (apatittgruven/apatittgruva – apatittgruver – apatittgruvene) bergverksindustri apatosaur el. apatosaurus s(m) (apatosauren – apatosaurer – apatosaurene) zoologi; utdødd øgle APC el. APCN fork. for anno post Christum natum, året etter Kristi fødsel I ape s(m/f) (apen/apa – aper – apene) 1 zoologi; menneskelignende dyr menneske~ 2 overført; nedsettende; tosk; (se apekatt) II ape v (aper – apet/apa – apet/apa) tøyse i uttrykket ~ etter 1 herme etter; etterligne 2 parodiere apeaktig adj (apeaktig – apeaktige) 1 zoologi; apelignende 2 overført; apelignende apeart s(m) (apearten – apearter – apeartene) zoologi apeblomst s(m) (apeblomsten – apeblomster – apeblomstene) botanikk; se gjøglerblom apebrødtre s(n) (apebrødtreet – apebrødtrær/ apebrødtre – apebrødtrærne/apebrødtrea) botanikk; baobabtre apebur s(n) (apeburet – apebur – apeburene/apebura) APEC politikk; fork. for Asia-Pacific Economic Cooperation apefant s(m) (apefanten – apefanter – apefantene) apefjes s(n) (apefjeset – apefjes – apefjesene/apefjesa) apegrotte s(m/f) (apegrotten/apegrotta – apegrotter – apegrottene) apekatt s(m) (apekatten – apekatter – apekattene) 1 zoologi; ape; menneskelignende dyr 2 overført; etteraper apekattstrek s(m) (apekattsreken – apekattstreker – apekattstrekene) i flertall -er apestreker; skøyerstreker; ablegøyer; spillopper apeks s(n) (apeksen) 1 spiss 2 astronomi jordens ~;

Bokstaven A 111


apemenneske

solsystemets ~ 3 typografi; skrifttegn apemenneske s(n) (apemennesket – apemennesker – apemenneskene/apemmenneska) antropologi; betegnelse for enkelte menneskearter, f.eks. neandertalmennesket og javamennesket Apenninene geografi; fjellkjede i Italia aperi s(n) (aperiet – aperier – aperiene/aperia) sjelden; ap; gjøn; tøys aperientium s(n) (aperientiet – aperientier – aperientianene/aperientia) farmasi; medisin; avførende middel aperiodisk adj (aperiodisk – aperiodiske) ikke-periodisk aperitiff s(m) (aperitiffen – aperitiffer – aperitiffene) appetittvekkende alkoholdrikk som serveres før et måltid apertur s(m) (aperturen – aperturer – aperturene) optikk; åpning som avgrenser lysstrøm gjennom et optisk system apeskrekk s(m) (apeskrekken) botanikk; skjellgran apespill el. apespell s(n) (apespillet – apespill – apespillene/apespilla) apestadium s(n) (apestadiet – apestadier – apestadiene/ apestadia) biologi apestrek s(m) (apestreken – apestreker – apestrekene) i flertall -er ablegøyer; spillopper; skøyerstreker; (jf. leven) apeunge s(m) (apeungen – apeunger – apeungene) zoologi; unge av ape apeørn s(m/f) (apeørnen/apeørna – apeørner – apeørnene) zoologi aphelium el. aphel s(n) (apheliet) astronomi; punkt i planetbane med den lengste avstanden fra solen; solfjerne; (perihelium) Apia geografi; hovedstaden på Vest-Samoa I apikal s(m) (apikalen – apikaler – apikalene) språkvitenskap; fonetikk; tungespisslyd II apikal adj (apikalt – apikale) 1 språkvitenskap; fonetikk; som blir artikulert med tungespissen 2 som hører til, som går for seg i enden el. spissen apikodental adj (apikodentalt – apikodentale) fonetikk; om språklyd Apis religion; i gammel egyptisk religion; hellig okse apiterapi s(m) (apiterapien – apiterapier – apiterapiene) medisin; behandling som er basert på produkter fra bier aplanat s(m/n) (aplanaten – aplanater/aplanat – aplanatene/aplanata) foto; objektiv aplanatisk adj (aplanatisk – aplanatiske) foto; som gjelder aplanat aplasi s(m) (aplasien) medisin; ufullstendig utvikling av vev el. organ aplitt s(m) (aplitten – aplitter – aplittene) mineralogi; finkornet granittisk gangbergart aplittisk adj (aplittisk – aplittiske) mineralogi; som gjelder aplitter aplomb s(m) (aplomben – aplomber – aplombene) sjelden; trygg holdning; kraft; fynd (og klem) apné s(m) (apnéen) medisin; stans i åndingen

112 Den store norske bokmålsordboka

apneisk adj (apneisk – apneiske) medisin; som gjelder apné

apo- prefiks; av-; bort; fra; i ord som f.eks. apostrof a poco a poco musikk; litt etter hvert apodiktisitet s(m) (apodiktisiteten) filosofi; logikk;

ubetinget gyldighet apodiktisk adj (apodiktisk – apodiktiske) filosofi; logikk; uimotsigelig; ubetinget gyldig apofoni s(m) (apofonien) språkvitenskap; vokalforandring som er betinget av vokalens posisjon apofyllitt s(m) (apofyllitten) mineralogi apofyse s(m) (apofysen – apofyser – apofysene) avgrening; utvekst; sidegang apogami s(m) (apogamien) botanikk; manglende evne til kjønnet formering apogeum el. apogé s(n) (apogeet – apoge – apogeene/ apogea) astronomi; punkt i månebanen med den lengste avstanden fra jorden; jordfjerne à point handel; nøyaktig overensstemmende; på samme poeng; presis remittere ~ apokalypse s(m) (apokalypsen – apokalypser – apokalypsene) religion; (profetisk) åpenbaring; bibelsk; i bestemt form Apokalypsen Johannes’ åpenbaring apokalyptikk s(m) (apokalyptikken) religion; endetidslære 1 læren om verdens ende 2 litteratur jødisk ~ apokalyptisk adj (apokalyptisk – apokalyptiske) religion; som åpenbarer noe apokatastase s(m) (apokatastasen) teologi; læren om alle tings gjenopprettelse apokope s(m) (apokopen – apokoper – apokopene) språkvitenskap; bortfall av vokal el. stavelse i utlyd; (jf. synkope) apokopere v (apokoperer – apokoperte – apokopert) språkvitenskap; ha apokope apokramat s(m/n) (apokromaten/apokromatet – apokromater/apokromat – apokromatene/apokromata) foto; optikk; linse der fargespredningen er opphevet apokramatisk adj (apokromatisk – apokromatiske) foto; optikk; som gjelder apokramater I apokryf s(m) (apokryfen – apokryfer – apokryfene) bibelsk; skrift fra oldtiden som ikke ble opptatt i kanon ene II apokryf adj (apokryft – apokryfe) el. apokryfisk (apokryfisk – apokryfiske) 1 bibelsk; som gjelder skrift fra oldtiden som ikke ble opptatt i kanon de -e bøkene apokryfene 2 overført; om utsagn etc; tvilsom; uekte apolitisk adj (apolitisk – apolitiske) ikke politisk; om person være ~ ikke være interessert i politikk apollinaris s(m) (apollinarisen) mineralvann apollinsk adj (apollinsk – apollinske) 1 mytologi; som gjelder Apollon 2 overført; rolig; avbalansert Apollon mytologi; gudeskikkelse i gresk og romersk mytologi apollosommerfugl s(m) (apollosommerfuglen) zoologi; insekt


apotekervare

apologet s(m) (apologeten – apologeter – apologetene) religion; forsvarer (av kristendommen) apologetikk s(m) (apologetikken) teologi; teologisk disiplin; apologi; forsvar apologetisk adj (apologetisk – apologetiske) teologi el. overført; forsvarende -e skrifter apologi s(m) (apologien – apologier – apologiene) teologi el. overført; forsvar i skrift el. tale apologisere v (apologiserer – apologiserte – apologisert) teologi el. overført; forsvare apolun s(n) (apolunet) astronomi; det punktet i banen til en månesatellitt som er lengst fra månen apomekometer s(n) (apomekometeret/apomekometret – apomekometer/apomekometre – apomekometrene/ apomekometra) teknikk; avstandsmåler apomikt s(m) (apomikten – apomikter – apomiktene) biologi; organisme som er frembrakt apomiktisk apomiktisk adj (apomiktisk – apomiktiske) biologi; som utvikler seg til foster el. frø uten kjønnet formering apomorfin s(m/n) (apomorfinen/apomorfinet) medisin; brekkmiddel som brukes ved forgiftninger apomorfinsirup s(m) (apomorfinsirupen – apomorfinsiruper – apomorfinsirupene) apopleksi s(m) (apopleksien) medisin; hjerneslag; hjerneblødning apoplektiker s(m) (apoplektikeren – apoplektikere – apoplektikerne) medisin; person som er disponert for apopleksi apoplektisk adj (apoplektisk – apoplektiske) medisin; som gjelder apopleksi aporem s(n) (aporemet – aporemer/aporem – aporemene/aporema) stridsspørsmål apori s(m) (aporien – aporier – aporiene) filosofi; utveisløshet; selvmotsigelse; filosofisk gåte aposiopese s(m) (aposiopesen – aposiopeser – aposiopesene) språkvitenskap; talefigur der en setning blir avbrutt slik at man må tenke seg til resten A-post s(m) (A-posten) post; historisk: se A-Prioritert apostasi s(m) (apostasien) især mht. religion; frafall apostat s(m) (apostaten – apostater – apostatene) især mht. religion; frafallen apostel s(m) (apostelen – apostler – apostlene) 1 bibelsk -en Paulus; Apostlenes gjerninger 2 overført; ivrig forkjemper i uttrykket bruke apostlenes hester bruke bena; gå apostelbrev s(n) (apostelbrevet – apostelbrev/ apostelbrever – apostelbrevene/apostelbreva) bibelsk apostelbrødrene s; ; flertall apostelgods s(n) (apostelgodset) apostolisk adj (apostolisk – apostoliske) bibelsk; som gjelder el. skriver seg fra apostlene de -e fedre; den -e kirke; den -e suksesjon; den -e stol; den -e trosbekjennelsen aposteljern s(n) (aposteljernet) historisk; kakejern apostelkonsil s(n) (apostelkonsilet – apostelkonsil/

apostelkonsiler – apostelkonsilene/apostelkonsila) religion apostelkonvent s(n) (apostelkonventet – apostelkonvent/apostelkonventer – apostelkonventene/ apostelkonventa) religion a posteriori adv; filosofi; ut fra det erfarte viten ~ viten grunnet på erfaring aposteriorisk adj (aposteriorisk – aposterioriske) filosofi; som er grunnet på erfaring; (jf. apriorisk) apostilb s(m) (apostilben) historisk; enhet for lystetthet, symbol asb apostille s(m) (apostillen – apostiller – apostillene) randbemerkning apostolat s(n) (apostolatet) religion; apostelembete apostolikum teologi; den apostoliske trosbekjennelse apostolisitet s(m) (apostolisiteten) teologi; det at kirken er apostolisk apostolisk adj (apostolisk – apostoliske) teologi apostrof s(m) (apostrofen – apostrofer – apostrofene) typografi; skrifttegn apostrofe s(m) (apostrofen – apostrofer – apostrofene) retorikk apostrofere v (apostroferer – apostroferte – apostrofert) 1 språkvitenskap; sette apostrof 2 retorikk; avbryte en tale med apostrofe apostroftegn s(n) (apostroftegnet – apostroftegn – apostroftegnene/apostroftegna) språkvitenskap; apostrof apotek s(n) (apoteket – apotek/apoteker – apotekene/ apoteka) medisin 1 farmasi; handel; forretning som har bevilling til å lage og selge legemidler 2 medisin; på skip el. sykehus; mindre forråd av legemidler felt~; hus~ (se husapotek; lommeapotek) apotekbevilling s(m/f) (apotekbevillingen – apotekbevillinger – apotekbevillingene) jus; farmasi apoteker s(m) (apotekeren – apotekere – apotekerne) farmasi; leder el. innehaver av et apotek; (se farmasi; farmasøyt; provisor; reseptar) apotekerbevilling s(m/f) (apotekerbevillingen/ apotekerbevillinga – apotekerbevillinger – apotekerbevillingene) jus apotekereksamen s(m) (apotekereksamenen – apotekereksamener – apotekereksamenene) apotekerforening s(m/f) (apotekerforeningen/ apotekerforeninga – apotekerforeninger – apotekerforeningene) farmasi; i bestemt form Norges ~ apotekerkrukke s(m/f) (apotekerkrukken/ apotekerkrukka – apotekerkrukker – apotekerkrukkene) farmasi apotekerkunst s(m) (apotekerkunsten – apotekerkunster – apotekerkunstene) farmasi apotekerlatin s(m) (apotekerlatinen) farmasi; latin på resepter apotekervare s(m/f) (apotekervaren/apotekervara – apotekervarer – apotekervarene) farmasi; handel; se legemiddel

Bokstaven A 113


apotekervekt

apotekervekt s(m/f) (apotekervekten/apotekervekta –

apotekervekter – apotekervektene) 1 presisjonsvekt brukt på et apotek 2 system; historisk; (se probervekt) apotekinspektør s(m) (apotekinspektøren – apotekinspektører – apotekinspektørene) apotekprivilegium s(n) (apotekprivilegiet – apotekprivilegier – apotekprivilegiene/apotekprivilegia) farmasi; jus apotektekniker s(m) (apotekteknikeren – apotekteknikere – apotekteknikerne) farmasi apotekvare s(m/f) (apotekvaren/apotekvara – apotekvarer – apotekvarene) farmasi; handel apotekvisitasjon s(m) (apotekvisitasjonen – apotekvisitasjoner – apotekvisitasjonene) farmasi apotekvisitator s(m) (apotekvisitatoren – apotekvisitatorer – apotekvisitatorene) farmasi apoteose s(m) (apoteosen – apoteoser – apoteosene) 1 religion; et menneskes opphøyelse til guddom 2 overført; forherligelse apoteosere v (apoteoserer – apoteoserte – apoteosert) 1 religion; opphøye til guddom 2 overført; forherlige apotropeisk adj (apotropeisk – apotropeiske) religion; antropologi; som beskytter mot onde makter ~ rituale app s(m) (appen – apper – appene) IKT; fork. for applikasjon bruke -en fra Ruter el. NSB for å kjøpe billett appalache s(m) (appalachen – appalacher – appalachene) antropologi; indianer Appalachene geografi; fjellkjede i USA apparat s(n) (apparatet – apparat/apparater – apparatene/apparata) 1 innretning; instrument elektriske -er; TV-~ 2 overført; arrangement; ordning sette i gang et stort ~ (se administrasjonsapparat; biapparat; brannslukningsapparat; destillasjonsapparat; distribusjonsapparat; dryppsmøreapparat; dykkerapparat; fastspenningsapparat; filmredigeringsapparat; filmskjøteapparat; fordøyelsesapparat; fotoapparat; kokeapparat; kontrollapparat; lekeapparat; leseapparat; maktapparat; partiapparat; peileapparat; pressluftapparat; produksjonsapparat; propanapparat; redigeringsapparat; skjøteapparat; smøreapparat; strømapparat; surstoffapparat; sveiseapparat; telefonapparat; telleapparat; tellerskrittapparat; turnapparat; utklekkingsapparat; utløsningsapparat; varmeapparat) apparatanlegg s(n) (apparatanlegget – apparatanlegg – apparatanleggene/apparatanlegga) teknikk; fordelingsanlegg; koblingsanlegg; (jf. betjeningsutstyr) apparatbord s(n) (apparatbordet – apparatbord/ apparatborder – apparatbordene/apparatborda) teknikk; instrumentbord; instrumentpanel apparatbrett s(n) (apparatbrettet – apparatbrett/ apparatbretter – apparatbrettene/apparatbretta) teknikk apparatpult s(m) (apparatpulten – apparatpulter – apparatpultene) teknikk; instrumentpanel apparatsal s(m) (apparatsalen – apparatsaler – apparatsalene) teknikk

114 Den store norske bokmålsordboka

apparatsamling s(m/f) (apparatsamlingen/ apparatsamlinga – apparatsamlinger – apparatsamlingene) teknikk; apparatsett; apparatur apparatsjik s(m) (apparatsjiken – apparatsjiker – apparatsjikene) især i tidligere østblokkland; person som arbeider i stats- el. partiapparatet; partipamp apparatskap s(n) (apparatskapet – apparatskap – apparatskapene/apparatskapa) teknikk apparatsøyle s(m/f) (apparatsøylen/apparatsøyla – apparatsøyler – apparatsøylene) teknikk apparattavle s(m/f) (apparattavlen/apparattavla – apparattavler – apparattavlene) teknikk; instrumenttavle apparatur s(m) (apparaturen – apparaturer – apparaturene) teknikk; sett av apparater; utstyr apparatvogn s(m/f) (apparatvornen/apparatvogna – apparatvogner – apparatvognene) teknikk apparens s(m) (apparensen) sjelden el. faglig; skinn; utseende apparent adj (apparent – apparente) sjelden el. faglig; tilsynelatende apparisjon s(m) (apparisjonen – apparisjoner – apparisjonene) 1 ytre utseende; tilsynekomst 2 astronomi; tilsynekomst av et himmellegeme appartement s(n) (appartementet – appartement – appartementer – appartementa – appartementene) bygg; leilighet i appartmentshus; (se bolig) appertementshotell s(n) (appartementshotellet – appartementshoteller/appartementshotell – appartementshotellene/appartementshotella) bygg; leilighetshotell appartementshus s(n) (appartementshuset – appartementshus – appartementshusene/ appartementshusa) bygg; appartementsblokk appartementsleilighet s(m/f) (appartementsleiligheten/ appartementsleiligheta – appartementsleiligheter – appartementsleilighetene) arkitektur; leilighet med mulighet for forskjellige tjenesteytelser appassionato adv; musikk; lidenskapelig appell s(m) (appellen – appeller – appellene) 1 jus; anke; innanking 2 henstilling; sterk oppfordring rette en ~ til noen; politisk ~ 3 militærvesen; oppstilling 4 militærvesen; samlingssignal 5 militærvesen; navneopprop 6 sport; fekting 7 jaktspråk; hunds evne til å lystre kommando 8 gammeldags; aplomb; ettertrykk; fart; stil gjøre en øvelse med ~ i uttrykket ha ~ virke på; falle i smak appellabel adj (appellabelt – appellable) jus; som kan ankes el. appelleres appellant s(m) (appellanten – appellanter – appellantene) jus; person som anker el. appellerer I appellativ s(n) (appellativet – appellativ/appellativer – appellativene/appellativa) språkvitenskap; fellesnavn; (jf. proprium) II appellativ adj (appellativt – appellative) sjelden; som forsøker å overbevise noen om noe apellativisk adj (apellativisk – apellativiske) språkvitenskap; som gjelder apellativ


appetittsild

appelldomstol s(m) (appelldomstolen – appelldomstoler – appelldomstolene) jus; ankedomstol; (jf. ankeinstans) appellere v (appellerer – appellerte – appellert) 1 jus; anke ~ til; ~ en dom mht. straffeutmålingen en kan ~ til det kan appelleres til; (se appelldomstol) 2 vende seg til noen med bønn om medhold; bønnfalle 3 ha appell til ~ til; leketøyet appellerte til ham; ~ til den mer kresne kundens behov i uttrykket ~ til velgerne skrive ut nyvalg appellerende adj (appellerende – appellerende) jus; som appellerer el. anker appellfrist s(m) (appellfristen – appellfrister – appellfristene) jus; se ankefrist appellinstans s(m) (appellinstansen – appellinstanser – appellinstansene) jus; se appelldomstol appellmerke s(n) (appellmerket – appellmerker – appellmerkene/appellmerka) jus appellplass s(m) (appellplassen – appellplasser – appelplassene) militærvesen; historisk; se oppstillingsplass appellrett s(m) (appellretten – appellretter – appellrettene) jus; ankedomstol; (se appelldomstol) appellsak s(m/f) (appellsaken/appellsaka – appellsaker – appellsakene) jus; ankesak; anke appellutvalg s(n) (appellutvalget – appellutvalg – appellutvalgene/appellutvalga) jus appelsin s(m) (appelsinen – appelsiner – appelsinene) botanikk appelsinbåt s(m) (appelsinbåten – appelsinbåter – appelsinbåtene) appelsinfromasj s(m) (appelsinfromasjen – appelsinfromasjer – appelsinfromasjene) mat; dessert appelsingrabb s(m) (appelsingrabben – appelsingrabber – appelsingrabbene) appelsinhud s(m/f) (appelsinhuden/appelsinhuda – appelsinhuder – appelsinhudene) ujevn, boblete hud; (jf. cellulitt) appelsinjuice el. appelsinjus s(m) (appelsinjuicen – appelsinjuicer – appelsinjuicene) appelsinkjerne s(m) (appelsinkjernen – appelsinkjerner – appelsinkjernene) appelsinkur s(m) (appelsinkuren – appelsinkurer – appelsinkurene) appelsinlimonade s(m) (appelsinlimonaden – appelsinlimonader – appelsinlimonadene) appelsinmarmelade s(m) mat (appelsinmarmeladen – appelsinmarmelader – appelsinmarmeladene) mat; pålegg appelsinsaft s(m/f) (appelsinsaften/appelsinsafta – appelsinsafter – appelsinsaftene) appelsinskall s(n) (appelsinskallet – appelsinskall – appelsinskallene/appelsinskalla) appelsintinktur s(m) (appelsintinkturen – appelsintinkturer – appelsintinkturene) appelsintre s(n) (appelsintreet – appelsintrær/ appelsintre – appelsintrærne/appelsintrea) botanikk

appendektomi s(m) (appendektomien) medisin; fjerning av blindtarm

appendicitt s(m) (apendicitten) medisin;

blindtarmsbetennelse I appendiks s(m) (appendiksen – appendikser – appendiksene) anatomi; (vedheng til) blindtarm II appendiks s(n) (appendikset – appendiks/ appendikser – appendiksene/appendiksa) til en bok; tilføyelse; tillegg appendiksauksjon s(m) (appendiksauksjonen – appendiksauksjoner – appendiksauksjonene) appendiksmålebrev s(n) (appendiksmålebrevet – appendiksmålebrev/appendiksmålebrever – appendiksmålebrevene/appendiksmålebreva) apendisitt s(m) (apendisitten – apendisitter – apendisittene) medisin; blindtarmsbetennelse Appenninene geografi; fjellkjede i Italia Appenninerhalvøyen el. Appenninerhalvøya geografi appersepsjon s(m) (appersepsjonen – appersepsjoner – appersepsjonene) filosofi; psykologi; oppfatning og tilegnelse appersepsjonsmasse s(m) (appersepsjonsmassen – appersepsjonsmasser – appersepsjonsmassene) apperseptiv adj (apperseptivt – apperseptive) filosofi; psykologi; tilegnende appersipere v (appersiperer – appersiperte – appersipert) filosofi; psykologi; tilegne seg og fatte appertinenser s; flertall; tilbehør appetitt s(m) (appetitten) 1 matlyst ~ på; dårlig ~; glupende ~; god ~; spise med god ~; for å få ~; det gir ~; ha en velsignet ~; jeg har en voldsom ~ lett gammeldags jeg har ingen ~ på det; jeg har ingen ~ lenger; miste -en; lukten fikk meg til å miste -en; opparbeide ~; skjerpe ens ~; stresser du om morgenen, er -en vekk; ødelegge -en for noen ta fra noen appetitten 2 overført; begjær; lyst ~ på livet; en meget sterk ~ på livet; hennes sprudlende humør og ~ på livet appetittfôr s(n) (appetittfôret – appetittfôr – appetittfôrene/appetittfôra) appetittfôring s(m/f) (appetittfôringen/appetittfôringa – appetittfôringer – appetittfôringene) akvakultur appetittlig adj (appetittlig – appetittlige) 1 som gir matlyst 2 overført; innbydende; tiltalende appetittlighet s(m/f) (appetittleigheten/appetittligheta) det å være appetittlig appetittløs el. appetittlaus adj (appetittløst – appetittløse) som ikke har appetitt appetittløshet s(m/f) (appetittløsheten/appetittløsheta) medisin lide av ~ appetittmangel s(m) (appetittmangelen – appetittmangler – appetittmanglene) appetittost s(m) (appetittosten – appetittoster – appetittostene) mat; pålegg appetittsild s(m/f) (appetittsilden/appetittsilda – appetittsild/appetittsilder – appetittsildene) mat

Bokstaven A 115


appetittsup

appetittsup s(m) (appetittsupen – appetittsuper – appetittsupene) appetittvekkende adj (appetittvekkende – appetittvekkende) appetittlig; fristende appetittvekker s(m) (appetittvekkeren – appetittvekkere – appetittvekkerne) noe som vekker appetitten; aperitiff; forfriskning applaudere v (applauderer – applauderte – applaudert) 1 hylle med klapping; klappe de applauderte voldsomt 2 overført; uttrykke tilfredshet med noe; bifalle; rose applaus s(m) (applausen – applauser – applausene) bifall; hyllest; jubel langvarig (,vedvarende) ~; talen hans ble etterfulgt av ~; han får berettiget ~ fra tilhengerne sine; han fikk stående ~; han fikk stor ~ etter talen; få (,høste) stormende ~; la oss gi henne ~; ta imot vinneren med kraftig ~; supporterne tok imot helten sin med øredøvende ~; en ~ som ikke vil (,ville) ta slutt (se klappe: ~ for og trampeklapp) applet s(m) (appleten) IKT applikasjon s(m) (applikasjonen – applikasjoner – applikasjonene) 1 IKT etc.; anvendelse; applisering 2 søm; se applikasjonsarbeid applikasjonsarbeid s(n) (applikasjonsarbeidet – applikasjonsarbeid/applikasjonsarbeider – applikasjonsarbeidene/applikasjonsarbeida) søm; applikasjonsbroderi; applikasjonssøm applikasjonsfarge s(m) (applikasjonsfargen – applikasjonsfarger – applikasjonsfargene) applikasjonsområde s(n) (applikasjonsområdet – applikasjonsområder – applikasjonsområdene/ applikasjonsområda) bruksområde; anvendelsesområde applikasjonsprogram s(n) (applikasjonsområdet – applikasjonsområder – applikasjonsområdene/ applikasjonsområda) IKT applikasjonssøm s(m) (applikasjonssømmen – applikasjonssømmer – applikasjonssømmene) søm applikator s(m) (applikatoren – applikatorer – applikatorene) teknikk, medisin etc.; innretning til å påføre et stoff med applikatur s(m) (applikaturen – applikaturer – applikaturene) musikk; fingersetning applikere v (applikerer – applikerte – applikert) 1 teknikk etc.; anbringe; feste 2 søm; se applikasjonsarbeid applisere v (appliserer – appliserte – applisert) anvende; benytte; tilpasse ~ på appoint s(n) (appointet – appoint/appointer – appointene/appointa) handel 1 verdipapir 2 pengestykke; småmynt appointere v (appointerer – appointerte – appointert) handel; sammenholde en regning med handelsbøkene apport s(m) (apporten) jaktspråk; henting av nedlagt vilt; apportering apportere v (apporterer – apporterte – apportert) jaktspråk; om hund; bringe; komme med; hente nedlagt vilt apporter!

116 Den store norske bokmålsordboka

apportør s(m) (apportøren – apportører – apportørene) jaktspråk; hund som apporterer apposisjon s(m) (apposisjonen – apposisjoner – apposisjonene) grammatikk; tillegg til et substantivisk ledd i ~; stå i ~ til ...; stå i ~ til hverandre apposisjonell adj (apposisjonelt – apposisjonelle) grammatikk; apposisjons- -e ledd I appositiv s(n) (appositivet – appositiv/appositiver – appositivene/appositiva) tillegg II appositiv adj (appositivt – appositive) som gjelder apositiv apprehensjon s(m) (apprehensjonen) faglig; bevisst oppfatning apprehensjonssyntese s(m) (apprehensjonssyntesen – apprehensjonssynteser – apprehensjonssyntesene) faglig apprehensjonsteori s(m) (apprehensjonsteorien – apprehensjonsteorier – apprehensjonsteoriene) faglig appresiere v (appresierer – appresierte – appresiert) formelt 1 verdsette; sette pris på 2 handel; økonomi; øke i verdi appresiering s(m/f) (appresieringen/appresieringa – appresieringer – appresieringene) formelt 1 det å sette pris på; verdsetting 2 handel; økonomi; verdiøkning appretere v (appreterer – appreterte – appretert) faglig; gi appretur el. underkaste appretering s(m/f) (appreteringen/appreteringa – appreteringer – appreteringene) faglig; det å appretere(s) appretur s(m) (appreturen) teknikk; appretering 1 etterbehandling av strikkede el. vevde stoffer 2 fyllstoff appretureffekt s(m) (appretureffekten – appretureffekter – appretureffektene) faglig; teknikk appreturmaskin s(m) (appreturmaskinen – appreturmaskiner – appreturmaskinene) maskinteknikk; maskin som brukes til etterbehandling av tekstiler appreturmasse s(m) (appreturmassen – appreturmasser – appreturmassene) appreturmiddel s(n) (appreturmiddelet/appreturmidlet – appreturmiddel/appreturmidler – appreturmidlene/ appreturmidla) appreturolje s(m/f) (appreturoljen/appreturolja – appreturoljer – appreturoljene) approbabel adj (approbabelt – approbable) sjelden el. formelt; som kan godkjennes approbasjon s(m) (approbasjonen – approbasjoner – approbasjonene) sjelden el. formelt; bifall; godkjenning ~ av; kongelig ~ på noe approbere v (approberer – approberte – approbert) formelt; bifalle; godkjenne; sport en approbert konkurranse (se anerkjenne og godkjenne) approbering s(m/f) (approberingen/approberinga – approberinger – approberingene) approbasjon; godkjenning; bifall approche s(m) (approchen – approcher – approchene) militærvesen; løpegrav som brukes for å nærme seg en fiendtlig stilling


Arabia

approksimant s(m) (approksimanten) språkvitenskap; språklyd som anses å være en mellomting mellom en vokal og en konsonant approksimasjon s(m) (approksimasjonen) matematikk; tilnærming approksimativ adj (approksimativt – approksimative) matematikk; tilnærmet -e tall (,størrelser) approksimere v (approksimerer – approksimerte – approksimert) formelt el. faglig; nærme seg til appropriasjon s(m) (appropriasjonen) formelt; tilegnelse appropriere v (approprierer – approprierte – appropriert) formelt; tilegne seg (jordeiendom) apraksi s(m) (apraksien) medisin; manglende evne til å utføre viljebestemte handlinger A-presse s(m/f) (A-pressen/A-pressa) arbeiderpartipresse aprikos s(m) (aprikosen – aprikoser – aprikosene) botanikk aprikosfarget el. aprikosfarga adj (aprikosfarget – aprikosfargede/aprikosfargete) el. aprikosfarga (aprikosfarga – aprikosfarga) med samme farge som aprikos aprikosgrøt el. aprikosgraut s(m) (aprikosgrøten – aprikosgrøter – aprikosgrøtene) mat aprikoskompott s(m) (aprikoskompotten – aprikoskompotter – aprikoskompottene) mat; dessert aprikoskrem s(m) (aprikoskremen – aprikoskremer – aprikoskremene) mat; dessert aprikosmarmelade s(m) (aprikosmarmeladen – aprikosmarmelader – aprikosmarmeladene) mat; pålegg aprikosolje s(m/f) (aprikosoljen/aprikosolja – aprikosoljer – aprikosoljene) aprikossyltetøy s(n) (aprikossyltetøyet – aprikossyltetøy – aprikossyltetøyene) mat; pålegg aprikostre s(n) (aprikostreet – aprikostrær/aprikostre – aprikostrærne/aprikostrea) botanikk april s(m) (ubøyelig) den første ~ (se også juni) aprilsnarr s(m) (aprilsnarren – aprilsnarrer – aprilsnarrene) 1 person som blir narret april 2 aprilspøk aprilspøk s(m) (aprilspøken – aprilspøker – aprilspøkene) aprilsnarr aprilvær s(n) (aprilværet) meteorologi; ustadig vær -et er uforutsigbart a prima vista adv; musikk; uten forberedelse synge (,spille) ~ a priori adv; filosofi; på forhånd vite noe ~ vite noe ut fra årsaker (og ikke ut fra virkninger) apriorisk adj (apriorisk – aprioriske) filosofi; uavhengig av erfaringen; fornuftsmessig apriorisme s(m) (apriorismen) filosofi; retning som tar til orde for den oppfatningen at det gis erkjennelse utenom erfaringen A-Prioritert s(m) post; fra 2002; betegnelse på postsending sende brevet som ~ (jf. B-Økonomi)

I apropos s(n) (aproposet – apropos/aproposer – aproposene/aproposa) kommentar el. merknad til et samtaleemne II apropos adv 1 angående; i tilknytning til saken 2 beleilig; passende apsid s(m) (apsiden – apsider – apsidene) astronomi 1 solfjerne; aphelium 2 solnære; perihelium apsidal adj (apsidalt – apsidale) geometri; halvsirkelformet; halvrund apside s(m) (apsiden – apsider – apsidene) astronomi; vendepunkt i planetbane; apsis apsikat s(n) (apsikatet) mat; syltet appelsinskall apsis s(m) (apsisen – apsiser – apsisene) 1 arkitektur; halvrundt utbygg med hvelving bak alteret; korrunding 2 astronomi; vendepunkt i planetbane; apside aptere v (apterer – apterte – aptert) 1 sjøfart; utstyre el. innrede et skip 2 skogbruk; merke trestamme aptering s(m/f) (apteringen/apteringa) 1 sjøfart; utstyring el. innredning av skip 2 skogbruk; av trestamme; merking apteringsskott s(n) (apteringsskottet – apteringsskott – apteringsskottene/apteringsskotta) sjøfart apteringstegning s(m/f) (apteringstegningen/ apteringstegninga – apteringstegninger – apteringstegningene) sjøfart Aq. fork. for aqua, vann aqua vann ~ destillata destillert vann ~ regia kongevann ~ vitae akevitt; (se også akva-) à quatre mains musikk; firhendig Ar s(m) kjemi; symbol for argon ar s(n) (aret – ar – arene/ara) flatemålenhet; 100 m2; symbol a ara s(m) (araen – araer – araene) zoologi; papegøyeart arab. fork. for arabisk araber s(m) (araberen – arabere – araberne) araberhest s(m) (araberhesten – araberhester – araberhestene) zoologi araberhøvding s(m) (araberhøvdingen – araberhøvdinger – araberhøvdingene) araberkappe s(m/f) (araberkappen/araberkappa – araberkapper – araberkappene) araberkvinne s(m/f) (araberkvinnen/araberkvinna – araberkvinner – araberkvinnene) araberland s(n) (araberlandet – araberland – araberlandene/araberlanda) geografi araberstat s(m) (araberstaten – araberstater – araberstatene) geografi; i bestemt form flertall -ene arabertall s(n) (arabertallet – arabertall – arabertallene/ arabertalla) matematikk; arabisk tall; (jf. romertall) araberverden s; i bestemt form -en arabesk s(m) (arabesken – arabesker – arabeskene) 1 arkitektur; stilisert mønster 2 musikk; klaverstykke med dekorativt bølgende melodilinjer 3 dans; ballettstilling Arabia geografi; halvøy i Midtøsten; se også Saudi-Arabia

Bokstaven A 117


Arabiahavet

Arabiahavet geografi arabinose s(m) (arabinosen) kjemi; sukkerart arabis s(m) (arabisen – arabiser – arabisene) botanikk;

blomst I arabisk s(m/n) (arabisken) arabisk språk person som er kyndig i ~ arabist II arabisk adj (arabisk – arabiske) 1 som gjelder de arabiske landene og arabere 2 språk, alfabet, tall -e tall 3 geografi Den -e halvøya arabisme s(m) (arabismen – arabismer – arabismene) språkvitenskap; arabisk språkeiendommelighet arabist s(m) (arabisten – arabister – arabistene) person som er kyndig i arabisk arabistikk s(m) (arabistikken) språkvitenskap; vitenskapen om arabisk språk og kultur Aragón geografi; landskap og elv i Spania aragoner s(m) (aragoneren – aragonere – aragonerne) person fra Aragonia Aragonia geografi; område i Spania aragonitt s(m) (aragonitten) mineralogi; hvitt el. glassklart mineral aragonsk adj (aragonsk – aragonske) som gjelder Aragonia el. aragonere arak s(m) sørøstasiatisk brennevin arakisolje s(m/f) (arakisoljen/arakisolja) jordnøttolje araknofobi s(m) (araknofobien) psykolgi; angst for edderkopper araknoider s; flertall; zoologi; edderkoppdyr araknolog s(m) (araknologen – araknologer – araknologene) zoologi; edderkoppforsker aroknologi s(m) (araknologien) zoologi; vitenskapen om edderkopper araknologisk adj (araknologisk – araknologiske) zoologi; som gjelder araknologi arakpunsj s(m) (arakpunsjen – arakpunsjer – arakpunsjene) fortynnet arak tilsatt sukker aralia el. aralie s(m) (araliaen – aralier – araliene) botanikk Aralsjøen geografi; stor innsjø i Sibir i Kasakhstan arameer s(m) (arameeren – arameere – arameerne) historisk og bibelsk; person fra Aram I arameisk s(m/n) (arameisken) språk; semittisk språk II arameisk adj (arameisk – arameiske) som gjelder arameere og Aram aramid s(n) (aramidet) kjemi; polyamidfiber aramidfiber s(m) (aramidfiberen – aramidfibere/ aramidfibre/aramidfibrer – aramidfibrene/aramidfiberne) kjemi I aranta antropologi; australsk stamme II aranta s(m) (arantaen – arantaer – arantaene) antropologi; person av aranta I arapaho s; antropologi; nordamerikansk indianerstamme II arapaho s(m) (arapahoen – arapahoer – arapahone) antropologi; person som tilhører arapaho

118 Den store norske bokmålsordboka

arapaima s(m) (arapaimaen – arapaimaer – arapaimaene) zoologi; fisk; største nålevende fisk i ferskvann Ararat geografi; fjellmassiv i Tyrkia, Armenia og Iran araukaner s(m) (araukaneren – araukanere – araukanerne) 1 antropologi; indianer frea Sør-Amerika 2 zoologi; hønserase araukaria s(m) (araukariaen – araukarier – araukariene) botanikk; slekt av nåletrær I arawak s; språkvitenskap; språkfamilie i Sør-Amerika II arawak s (arawaken – arawaker – arawakene) antropologi; indianer arbeid s(n) (arbeidet – arbeid/arbeider – arbeidene/ arbeida) 1 stykke arbeid et godt ~; gjøre ferdig et ~ 2 oppgave et skriftlig ~ (se også 8: i forbindelse med s og adj; 9: i forbindelse med v; 10: i forbindelse med prep) 3 beskjeftigelse; jobb lønnet ~; gå tilbake til lønnet ~; ta betalt ~ 4 verk et litterært ~; en forfatters -er (se også 8: i forbindelse med s og adj; 9: i forbindelse med v; 10: i forbindelse med prep) 5 produkt denne metoden passer for større -er 6 om kvalitet pent ~ 7 arbeidsomkostninger ~ ikke medregnet i forskjellige uttrykk; i forbindelse med s og adj anstrengende ~; bortkastet ~; bortsatt ~; ha fast ~; gjøre dårlig ~; en som gjør dårlig ~; der gjorde han godt ~; det er hardt ~; besteforeldrene våre hadde et langt hardere fysisk ~ enn vi har; et umenneskelig hardt ~; kroppslig ~ manuelt arbeid offentlige -er; et slikt ~; strengt ~ anstrengende arbeid et utakknemlig ~ en utakknemlig oppgave ~ gjør livet verdt å leve; et øyeblikks ~ i forbindelse med v -et adler; han klarer ikke å beholde noe ~ han klarer ikke å holde på en jobb -ene følges i byggetiden; ikke forstyrr meg i -et! få ~; jeg fikk -et; han fikk -et i gang; han får -et unna (seg); gi ~ forårsake mye arbeid gi ~ til sysselsette gjenoppta -et; gjøre et ~; gjøre et godt ~; jeg fant at jeg ikke kunne gjøre -et; ha ~; ha fast ~; miste -et; nedlegge -et; før -et påbegynnes; sette bort et ~; vi satte bort dette (-et) til et annet firma; sette bort mer ~ til private firmaer; søke ~; skaffe ~ til noen; ta ~ ta imot arbeid ta fatt på -et; det er på tide vi tar fatt (på -et); utføre et ~ i forbindelse med prep -r av plast; ha noe i ~; ha et bygg i ~; ha et større ordboksprosjekt i ~ ; ha ~ i gang; legge mye ~ i noe; han la mye ~ i boka; man lærer en hel del i -et; opplæringen skjer i -et; opplæring som skjer i -et; han er stø og pliktoppfyllende i -et; ærlig, stø og pliktoppfyllende, både i -et og ellers i livet; sette noen i ~; fangene ble satt i ~ med å bygge veier; sette noe i ~; -et er nå i god gang (,gjenge) være i ~ 1 motsatt arbeidsløs; ha arbeid 2 om noe som produseres el. bygges 3 under utarbeidelse 4 handel ordren er i ~; planene er i ~; -et med brua går raskt fremover; -et med dette gikk tregt; -et med denne oppgaven er ennå ikke begynt; i fullt ~ med; han var i fullt ~ med å pløye; -et med å bygge et hus; -et med å ordne ...; jeg hadde mye ~ med det; kom i kveld og ta -et ditt med deg; han henger (,sitter) alltid over -et sitt (se også I henge: ~ i) ~ på en oppgave; på -et; gå på ~; jeg kom meget sent på -et; mesteparten av -et falt på ham; bruke bilen til -et; pendle til -et; holde noen til -et; holde noen strengt til -et; det -et han blir satt til; hvorfor setter du ham ikke til et eller


arbeiderforening

annet ~? under -et; det er under ~; være uten ~ (se arbeidsløs) ved -ets slutt; ved -ets slutt skal ventilen stenges litterært ved sine henders ~ (se akkordarbeid; anleggsarbeid; applikasjonsarbeid; barnearbeid; barnevernsarbeid; begynnerarbeid; dagarbeid; deltidsarbeid; elevarbeid; etterarbeid; fagarbeid; forarbeid; fotarbeid; gravearbeid; grovarbeid; hagearbeid; hjelpearbeid; hjemmearbeid; hodearbeid; husarbeid; håndarbeid; kjøkkenarbeid; konsulentarbeid; kurvarbeid; kvalitetsarbeid; lagarbeid; loddearbeid; lønnsarbeid; løsarbeid; monteringsarbeid; nattarbeid; omsorgsarbeid; oppbyggingsarbeid; oppryddingsarbeid; ordboksarbeid; planleggingsarbeid; pliktarbeid; rengjøringsarbeid; restaureringsarbeid; samarbeid; sjauearbeid; skolearbeid; slagarbeid; sveisearbeid; tankearbeid; tvangsarbeid; tålmodighetsarbeid; ungdomsarbeid; veiarbeid; vernearbeid) arbeide v (arbeider – arbeidet/arbeida – arbeidet/ arbeida) 1 jobbe; utføre arbeid ~ dårlig; ~ godt; ~ grundig; han har -t for fullt i hagen hele dagen; ~ hardt; han lar folkene sine ~ veldig hardt; han måtte ~ både hardt og lenge; ~ ivrig; begynne å ~; for gammel til å ~; gå i gang med å ~; slutte å ~ ikke lenger være yrkesaktiv ~ etter (en) tegning; det ble -t fra morgen til kveld (se for øvrig 3: refleksivt og 4: i forskjellige forb) 2 være ansatt der hvor jeg -r 3 fungere; virke brenneren -r med acetylen 4 refleksivt ~ seg fordervet; ~ seg frem arbeide seg opp ~ seg frem mot en løsning; ~ seg fri; ~ seg igjennom; ~ seg i hjel; ~ seg løs; ~ seg opp 1 han har -t seg opp fra ingenting 2 bli opphisset ~ seg opp til et voldsomt raseri; ~ seg over Atlanteren; ~ seg trett; ~ seg ut av i forskjellige forbindelser brystet hans -t gikk opp og ned ~ for noe agitere for noe; gå inn for noe; ivre for noe; kjempe for noe det beste vil være at barnet -r for det det ønsker seg; ~ for maten; ~ for å skaffe seg tilhengere; han -t for å få opprettet en filial i X;~ for for å oppnå noe (se ndf.: ~ mot) ~ hvitt; dagmammaer vil ~ hvitt (jf. ndf.: ~ svart) ~ i en avis; ~ i en matbutikk; ~ i (,med); ~ inn tapt arbeidstid; han hadde en time fri i går og må ~ den inn igjen i dag; ved de fleste bedrifter -et man inn lørdagene; ~ inn en fridag 1 som man senere skal ha 2 som man har hatt ~ med lite kapital; ~ med et problem; ~ med et redskap; advokaten -t hardt med saken dagligtale jeg -r med saken; han -r med disse spørsmålene i sitt mastergradsstudium ved universitetet; ~ med versemålet; vi -r nå med å modernisere ...; ~ mot et mål; ~ opp en forretning ~ over arbeide overtid ~ på noe; ~ på en ny bok; ~ på overtid; ~ sammen med noen; kan de to ~ sammen uten å krangle? han -r som skomaker; ~ som en helt; ~ svart (jf. ovf.: ~ hvitt) skipet -r tungt; denne industrien -r under vanskelige forhold (se også slite og streve) arbeider s(m) (arbeideren – arbeidere – arbeiderne) 1 person som arbeider; ansatt -e; fabrikk~; faglært ~; grov~; grunn~; kropps~; organiserte -e; spesial~; tekstil~; ufaglært ~; ånds~ 2 zoologi; insekt; bie el. maur som gjør arbeidet; (jf. drone); (se asfaltarbeider; bygningsarbeider; dekksarbeider; helsearbeider; hjelpearbeider; lossearbeider; oljearbeider; produksjonsarbeider; støperiarbeider)

arbeiderbank s(m) (arbeiderbanken – arbeiderbanker – arbeiderbankene) bank arbeiderbedrift s(m) (arbeiderbedriften – arbeiderbedrifter – arbeiderbedriftene) arbeiderbefolkning s(m/f) (arbeiderbefolkningen/ arbeiderbefolkninga) arbeiderbevegelse s(m) (arbeiderbevegelsen – arbeidebevegelser – arbeiderbevegelsene) oftest i bestemt form -n arbeiderbie s(m/f) (arbeiderbien/arbeiderbia – arbeiderbier – arbeiderbiene) zoologi; insekt arbeiderblad s(n) (arbeiderbladet – arbeiderblad/ arbeiderblader – arbeiderbladene/arbeiderblada) arbeiderbolig s(m) (arbeiderboligen – arbeiderboliger – arbeiderboligene) arkitektur; bygg arbeiderbonde s(m) (arbeiderbonden – arbeiderbønder – arbeiderbøndene) historisk; se også fiskerbonde arbeiderbruk s(n) (arbeiderbruket – arbeiderbruk – arbeiderbrukene/arbeiderbruka) arbeiderbørs s(m) (arbeiderbørsen – arbeiderbørser – arbeiderbørsene) handel arbeidercelle el. arbeiderselle s(m/f) (arbeidercellen/ arbeidercella – arbeideceller – arbeidercellene) arbeiderdelegasjon s(m) (arbeiderdelegasjonen – arbeiderdelegasjoner – arbeiderdelegasjonene) arbeiderdemokrat s(m) (arbeiderdemokraten – arbeiderdemokrater – arbeiderdemokratene) arbeiderdikter s(m) ( – – ) litteratur arbeiderdiktning el. arbeiderdikting s(m/f) ( – – ) litteratur arbeiderdistrikt s(n) (arbeiderdistriktet – arbeiderdistrikt/arbeiderdistrikter – arbeiderdistriktene/ arbeiderdistrikta) se også arbeiderkvarter arbeiderfagforening s(m/f) (arbeiderfagforeningen/ arbeiderfagforeninga – arbeiderfagforeninger – arbeiderfagforeningene) arbeiderfakultet s(n) (arbeiderfakultetet – arbeiderfakultet/arbeiderfakulteter – arbeiderfakultetene/ arbeiderfakulteta) arbeiderfamilie s(m) (arbeiderfamilien – arbeiderfamilier – arbeiderfamiliene) komme fra en ~ være fra arbeiderklassebakgrunn arbeiderfiende s(m) (arbeiderfienden – arbeiderfiender – arbeiderfiendene) arbeiderfiendtlig adj (arbeiderfiendtlig – arbeiderfiendtlige) politikk arbeiderfond s(n) (arbeiderfondet – arbeiderfond – arbeiderfondene/arbeiderfonda) arbeiderforbund s(n) (arbeiderforbundet – arbeiderforbund – arbeiderforbundene/arbeiderforbunda) politikk arbeiderforening s(m/f) (arbeiderforeningen/ arbeiderforeninga – arbeiderforeninger – arbeiderforeningene) politikk 1 forening bestående av organiserte arbeidere 2 arbeidersamfunn

Bokstaven A 119


arbeiderforlag

arbeiderforlag s(n) (arbeiderforlaget – arbeiderforlag – arbeiderforlagene/arbeiderforlaga) arbeiderforsikring s(m/f) (arbeiderforsikringen/ arbeiderforsikringa – arbeiderforsikringer – arbeiderforsikringene) forsikring arbeiderfører s(m) (arbeiderføreren – arbeiderførere – arbeiderførerne) politikk arbeiderhater s(m) (arbeiderhateren – arbeiderhatere – arbeiderhaterne) arbeiderhjem el. arbeiderheim s(m) (arbeiderhjemmet – arbeiderhjem – arbeiderhjemmene/ arbeiderhjemma) arbeiderhøyskole l. arbeiderhøgskole s(m) (arbeiderhøyskolen – arbeiderhøyskoler – arbeiderhøyskolene) skole arbeideridrett s(m) (arbeideridretten – arbeideridretter – arbeideridrettene) sport arbeiderklasse s(m/f) (arbeiderklassen/arbeiderklassa – arbeiderklasser – arbeiderklassene) i bestemt form -n arbeiderkommisjon s(m) (arbeiderkommisjonen – arbeiderkommisjoner – arbeiderkommisjonene) arbeiderkommune s(m) (arbeiderkommunen – arbeiderkommuner – arbeiderkommunene) arbeiderkone s(m/f) (arbeiderkonen/arbeiderkona – arbeiderkoner – arbeiderkonene) arbeiderkongress s(m) (arbeiderkongressen – arbeiderkongresser – arbeiderkongressene) politikk arbeiderkontroll s(m) (arbeiderkontrollen – arbeiderkontroller – arbeiderkontrollene) arbeiderkunst s(m) (arbeiderkunsten – arbeiderkunster – arbeiderkunstene) arbeiderkvarter s(n) (arbeiderkvarteret – arbeiderkvarterer/arbeiderkvarter – arbeiderkvarterene/ arbeiderkvartera) arbeiderstrøk arbeiderkvinne s(m/f) (arbeiderkvinnen/ arbeiderkvinna – arbeiderkvinner – arbeiderkvinnnene) arbeiderleder s(m) (arbeiderlederen – arbeiderledere – arbeiderlederne) arbeiderlov s(m) (arbeiderloven – arbeiderlover – arbeiderlovene) jus arbeiderlovgivning el. arbeiderlovgi(v)ing s(m/f) (arbeiderlovgivningen/arbeiderlovgivninga) jus arbeidermiljø s(n) (arbeidermiljøet – arbeidermiljøer/ arbeidermiljø – arbeidermiljøene/arbeidermiljøae) arbeidermøte s(n) (arbeidermøtet – arbeidermøter – arbeidemøtene/arbeidermøta) politikk Arbeidernes Kommunistparti politikk; historisk; politisk parti i Norge, fork. AKP; (se også Rødt) Arbeidernes Opplysningsforbund el. fork. AOF s arbeideropplysning s(m/f) (arbeideropplysningen/ arbeideropplysninga – arbeideropplysninger – arbeideropplysningene) politikk; skole arbeideroppløp s(n) (arbeideroppløpet – arbeideroppløp – arbeideroppløpene/arbeideroppløpa) politikk; arbeideroppstand

120 Den store norske bokmålsordboka

arbeideropposisjon s(m) (arbeideropposisjonen – arbeideropposisjoner – arbeideropposisjonene) politikk arbeideroppstand s(m) (arbeideroppstanden) politikk; arbeideropprør; arbeiderrevolt arbeiderorganisasjon s(m) (arbeiderorganisasjonen – arbeiderorganisasjoner – arbeiderorganisasjonene) politikk arbeiderparti s(n) (arbeiderpartiet – arbeiderpartier – arbeiderpartiene/arbeiderpartia) politikk; i bestemt form Arbeiderpartiet arbeiderpartifolk s(n) kollektiv arbeiderpartikvinne s(m/f) (arbeiderpartikvinnen/ arbeiderpartikvinna – arbeiderpartikvinner – arbeiderpartikvinnene) politikk arbeiderpartimann s(m) (arbeiderpartimannen – arbeiderpartimenn – arbeiderpartimennene) politikk arbeiderpolitikk s(m) (arbeiderpolitikken) politikk arbeiderpresse s(m/f) (arbeiderpressen/arbeiderpressa) arbeiderprest s(m) (arbeiderpresten – arbeiderprester – arbeiderprestene) religion arbeiderprogram s(n) (arbeiderprogrammet – arbeiderprogram/arbeiderprogrammer – arbeiderprogrammene/arbeiderprogramma) politikk arbeiderregjering s(m/f) (arbeiderregjeringen/ arbeiderregjeringa – arbeiderregeringer – arbeiderregjeringene) politikk arbeiderreisning s(m/f) (arbeiderreisningen/ arbeiderreisninga – arbeiderreisninger – arbeiderreisningene) politikk; arbeideroppstand; arbeideropprør; arbeiderrevolt arbeiderrepresentant s(m) (arbeiderrepresentanten – arbeiderrepresentanter – arbeiderrepresentantene) politikk arbeiderrevolusjon s(m) (arbeiderrevolusjonen – arbeiderrevolusjoner – arbeiderrevolusjonene) politikk arbeiderrørsle s(m/f) (arbeiderrørslen/arbeiderrørsla – arbeiderrørsler – arbeiderrørslene) politikk; arbeiderbevegelse arbeiderråd s(n) (arbeiderrådet – arbeiderråd – arbeiderrådene/arbeiderråda) politikk arbeidersamfunn s(n) (arbeidersamfunnet – arbeidersamfunn – arbeidersamfunnene/ arbeidersamfunna) arbeidersamskipnad s(m) (arbeidersamskipnaden) arbeiderforening arbeidersang s(m) (arbeidersangen – arbeidersanger – arbeidersangene) musikk arbeidersekretariat s(n) (arbeidersekretariatet – arbeidersekretariat/arbeidersekretariater – arbeidersekretariatene/arbeidersekretariata) politikk arbeiderstand s(m) (arbeiderstanden – arbeiderstender – arbeiderstendene) sosiologi arbeiderstrøk s(n) (arbeiderstrøket – arbeiderstrøk – arbeiderstrøkene/arbeiderstrøka) byområde der det bor mange arbeidere; arbeiderkvarter


arbeidsdødelighet

arbeiderstyre s(n) (arbeiderstyret – arbeiderstyrer – arbeiderstyrene/arbeiderstyra) politikk arbeiderstyrt adj (arbeiderstyrt – arbeiderstyrte) politikk; som er styrt av arbeidere en ~ arbeidsplass arbeiderteater s(n) (arbeiderteateret/arbeiderteatret – arbeiderteater/arbeiderteatre – arbeiderteatrene/ arbeiderteatra) teater arbeiderundervisning s(m/f) (arbeiderundervisningen/ arbeiderundervisninga) skole arbeiderungdom s(m) (arbeiderungdommen – arbeiderungdommer – arbeiderungdommene) arbeideruroligheter s; flertall; politikk; arbeideroppstand arbeiderutvalg s(n) (arbeiderutvalget – arbeiderutvalg – arbeiderutvalgene/arbeiderutvalga) arbeidervennlig adj (arbeidervennlig – arbeidervennlige) politikk arbeidervern s(n) (arbeidervernet – arbeidervern – arbeidervernene/arbeiderverna) jus lov om ~ og arbeidsmiljø arbeidervernlov s(m) (arbeidervernloven – arbeidervernlover – arbeidervernlovene) politikk; jus; historisk, nå: arbeidsmiljølov arbeidervoks s(m/n) (arbeidervoksen/arbeidervokset) arbeidsalder s(m) (arbeidsalderen – arbeidsaldere/ arbeidsaldre/arbeidsaldrer – arbeidsalderne/ arbeidsaldrene) unge voksne i sin beste ~ arbeidsanalyse s(m) (arbeidsanalysen – arbeidsanalyser – arbeidsanalysene) arbeidsanstalt s(m) (arbeidsanstalten – arbeidsanstalter – arbeidsanstaltene) arbeidsantrekk s(n) (arbeidsantrekket – arbeidsantrekk – arbeidsantrekkene/arbeidsantrekka) klesplagg; arbeidstøy arbeidsanvisning s(m/f) (arbeidsanvisningen/ arbeidsanvisninga – arbeidsanvisninger – arbeidsanvisningene) arbeidsavtale s(m) (arbeidsavtalen – arbeidsavtaler – arbeidsavtalene) jus arbeidsbelastning s(m/f) (arbeidsbelastningen/ arbeidsbelastninga – arbeidsbelastninger – arbeidsbelastningene) maskinteknikk etc. største tillatte ~; stor (,liten) ~ (jf. arbeidsbyrde) arbeidsbenk s(m) (arbeidsbenken – arbeidsbenker – arbeidsbenkene) teknikk; jf. arbeidsbord arbeidsbeskrivelse s(m) (arbeidsbeskrivelsen – arbeidsbeskrivelser – arbeidsbeskrivelsene) definisjon av arbeidsoppgaver det står ikke noe i -n om at vi skal gjøre dette arbeidsbesparelse s(m) (arbeidsbesparelsen – arbeidsbesparelser – arbeidsbesparelsene) effektivisering arbeidsbesparende adj (arbeidsbesparende – arbeidsbesparende) arbeidssparende; effektiviserende en ~ innretning arbeidsbesparing s(m/f) (arbeidsbesparingen/ arbeidsbesparinga – arbeidsbesparinger – arbeidsbesparingene) arbeidseffektivitet

arbeidsbetingelse s(m) (arbeidsbetingelsen –

arbeidsbetingelser – arbeidsbetingelsene) arbeidsvilkår; i flertall -r; ha gode (,dårlige) -r arbeidsbie s(m/f) (arbeidsbien/arbeidsbia – arbeidsbier – arbeidsbiene) 1 zoologi; arbeider 2 overført; flittig person; arbeidsjern; arbeidsmaur; sliter arbeidsbluse s(m/f) (arbeidsblusen/arbeidsblusa – arbeidsbluser – arbeidsblusene) klesplagg arbeidsbok s(m/f) (arbeidsboken/arbeidsboka – arbeidsbøker – arbeidsbøkene) skole arbeidsbord s(n) (arbeidsbordet – arbeidsbord/ arbeidsborder – arbeidsbordene) møbel 1 bord til å utføre forskjellige arbeidsoperasjoner på 2 skrivebord arbeidsbrakke s(m/f) (arbeidsbrakken/arbeidsbrakka – arbeidsbrakker – arbeidsbrakkene) bygg arbeidsbredde s(m) (arbeidsbredden – arbeidsbredder – arbeidsbreddene) arbeidsbruk s(m/n) (arbeidsbruken/arbeidsbruket) til ~ arbeidsbukse s(m/f) (arbeidsbuksen/arbeidsbuksa – arbeidsbukser – abeidsbuksene) klesplagg arbeidsbyrde s(m) (arbeidsbyrden) arbeidsbelastning økt ~; på den måten er -n jevnt fordelt, og det blir en god del fritid på alle; pålegge noen en for stor ~ arbeidsdag s(m) (arbeidsdagen – arbeidsdager – arbeidsdagene) 1 sekstimers ~; en lang ~; -en hans var både lang og hard 2 i statistikk tapte -er arbeidsdeling s(m/f) (arbeidsdelingen/arbeidsdelinga – arbeidsdelinger – arbeidsdelingene) mellom personer; deling av arbeid el. stilling arbeidsdiagram s(n) (arbeidsdiagrammet – arbeidsdiagram/arbeidsdiagrammer – arbeidsdiagrammene/arbeidsdiagramma) produksjonsdiagram arbeidsdirektorat s(n) (arbeidsdirektoratet – arbeidsdirektorat/arbeidsdirektorater – arbeidsdirektoratene/arbeidsdirektorata) i bestemt form Arbeidsdirektoratet historisk; fra 2006 NAV; (se NAV) arbeidsdirektør s(m) (arbeidsdirektøren – arbeidsdirektører – arbeidsdirektørene) arbeidsdokument s(n) (arbeidsdokumentet – arbeidsdokumenter – arbeidsdokumentene/ arbeidsdokumenta) arbeidsdrakt s(m/f) (arbeidsdrakten/arbeidsdrakta – arbeidsdrakter – arbeidsdraktene) klesplagg; arbeidsantrekk; arbeidstøy arbeidsdrift s(m/f) (arbeidsdriften/arbeidsdrifta – arbeidsdrifter – arbeidsdriftene) arbeidsdugleik s(m) (arbeidsdugleiken) arbeidsførhet arbeidsdyktig adj (arbeidsdyktig – arbeidsdyktige) arbeidsfør i ~ alder (jf. arbeidsfør) arbeidsdyktighet s(m/f) (arbeidsdyktigheten/ arbeidsdyktigheta) arbeidsførhet; (se for øvrig arbeidsevne) arbeidsdyr s(n) (arbeidsdyret – arbeidsdyr – arbeidsdyrene/arbeidsdyra) zoologi; husdyr brukt til arbeid arbeidsdødelighet s(m/f) (arbeidsdødeligheten/

Bokstaven A 121


arbeidseffektivitet

arbeidsdødeligheta) i statistikk etc arbeidseffektivitet s(m) (arbeidseffektiviteten) faglig arbeidsenergi s(m) (arbeidsenergien) arbeidsenhet s(m/f) (arbeidsenheten/arbeidsenheta – arbeidsenheter – arbeidsenhetene) teknikk arbeidserfaring s(m/f) (arbeidserfaringen/ arbeidserfaringa – arbeidserfaringer – arbeidserfaringene) yrkeserfaring; praksis mangle ~ arbeidsevne s(m/f) (arbeidsevnen/arbeidsevna – arbeidsevner – arbeidsevnene) evne til å arbeide; arbeidsførhet; arbeidskapasitet den store -n hans; ha redusert ~ arbeidsfelle s(m) (arbeidsfellen – arbeidsfeller – arbeidsfellene) sjelden; kollega; arbeidskamerat arbeidsfellesskap s(n) (arbeidsfellesskapet – arbeidsfellesskap/arbeidsfellesskaper – arbeidsfellesskapene/arbeidsfellesskapa) arbeidsfelt s(n) (arbeidsfeltet – arbeidsfelt/arbeidsfelter – arbeidsfeltene/arbeidsfelta) arbeidsområde ha et stort ~ (se arbeidsområde) arbeidsfil s(m/f) (arbeidsfilen/arbeidsfila – arbeidsfiler – arbeidsfilene) IKT arbeidsflate s(m/f) (arbeidsflaten/arbeidsflata – arbeidsflater – arbeidsflatene) teknikk arbeidsflyt s(m) (arbeidsflyten) god ~ arbeidsfolk s(n) (arbeidsfolket – arbeidsfolk – arbeidsfolkene/arbeidsfolka) mangel på ~ ansatte arbeidsfond s(n) (arbeidsfondet – arbeidsfond – arbeidsfondene/arbeidsfonda) arbeidsfordeling s(m/f) (arbeidsfordelingen/ arbeidsfordelinga – arbeidsfordelinger – arbeidsfordelingene) fordeling av arbeid; (jf. arbeidsdeling) arbeidsforhold s(n) (arbeidsforholdet – arbeidsforhold – arbeidsforholdene/arbeidsforholda) flertall hyggelige ~; gode ~; sikre hensiktsmessige ~ arbeidsformann s(m) (arbeidsformannen – arbeidsformenn – arbeidsformennene) arbeidsformidling s(m/f) (arbeidsformidlingen/ arbeidsformidlinga – arbeidsformidlinger – arbeidsformidlingene) 1 det å formidle arbeid; om NAV etc. drive ~ 2 kontor som formidler arbeid; (se også NAV) arbeidsfortjeneste s(m/f) (arbeidsfortjenesten/ arbeidsfortjenesta – arbeidsfortjenester – arbeidsfortjenestene) økonomi; arbeidsinntekt tapt ~; be om kompensasjon for tapt ~ (se arbeidsinntekt) arbeidsfrakk s(m) (arbeidsfrakken – arbeidsfrakker – arbeidsfrakkene) klesplagg arbeidsfravær s(n) (arbeidsfraværet) fravær fra arbeidet; skoft høyt ~ arbeidsfred s(m) (arbeidsfreden) 1 arbeidsro kan jeg ikke få ~ da! 2 i samfunnet; fred mellom arbeidstagere og og arbeidsgivere arbeidsfrekvens s(m) (arbeidsfrekvensen – arbeidsfrekvenser – arbeidsfrekvensene) i radio

122 Den store norske bokmålsordboka

arbeidsfri adj (arbeidsfritt – arbeidsfrie) en ~ helg arbeidsfridom s(m) (arbeidsfridommen) arbeidsfrihet arbeidsfrihet s(m/f) (arbeidsfriheten/arbeidsfriheta –

arbeidsfriheter – arbeidsfrihetene) arbeidsfylking s(m/f) (arbeidsfylkingen/ arbeidsfylkinga – arbeidsfylkinger – arbeidsfylkingene) arbeidsfysiologi s(m) (arbeidsfysiologien) fysiologi; læren om prosesser i kroppen under arbeid arbeidsfør adj (arbeidsført – arbeidsføre) i stand til å arbeide; (jf. arbeidsdyktig) arbeidsgamp s(m) (arbeidsgampen – arbeidsgamper – arbeidsgampene) arbeidshest; (jf. arbeidsjern) arbeidsgang s(m) (arbeidsgangen – arbeidsganger – arbeidsgangene) maskinteknikk etc. kjenne -en i noe arbeidsgiver s(m) (arbeidsgiveren – arbeidsgivere – arbeidsgiverne) en stor ~ en person, bedrift etc som har mange ansatte arbeidsgiverandel s(m) (arbeidsgiverandelen – arbeidsgiverandeler – arbeidsgiverandelene) arbeidsgiveransvar s(n) (arbeidsgiveransvaret) jus arbeidsgiveravgift s(m/f) (arbeidsgiveravgiften/ arbeidsgiveravgifta – arbeidsgiveravgifter – arbeidsgiveravgiftene) økonomi arbeidsgiverforening s(m/f) (arbeidsgiverforeningen/ arbeidsgiverforeninga – arbeidsgiverforeninger – arbeidsgiverforeningene) organisatorisk sammenslutning av arbeidsgivere; se også Næringslivets Hovedorganisasjon arbeidsgiverforsikring s(m/f) (arbeidsgiverforsikringen/arbeidsgiverforsikringa – arbeidsgiverforsikringer – arbeidsgiverforsikringene) forsikring arbeidsgiverorganisasjon s(m) (arbeidsgiverorganisasjonen – arbeidsgiverorganisasjoner – arbeidsgiverorganisasjonene) se Næringslivets Hovedorganisasjon arbeidsgiverperiode s(m) (arbeidsgiverperioden – arbeidsgiverperioder – arbeidsgiverperiodene) under sykemelding arbeidsgjeng s(m) (arbeidsgjengen – arbeidsgjenger – arbeidsgjengene) 1 arbeidslag 2 militærvesen arbeidsglad adj (arbeidsglad – arbeidsglade) som liker å arbeide arbeidsglede s(m/f) (arbeidsgleden/arbeidsgleda – arbeidsgleder – arbeidsgledene) ha ~; hun har ingen ~ arbeidsgrep s(n) (arbeidsgrepet – arbeidsgrep – arbeidsgrepene/arbeidsgrepa) arbeidsgrunnlag s(n) (arbeidsgrunnlaget – arbeidsgrunnlag – arbeidsgrunnlagene/arbeidsgrunnlaga) ha et godt ~ arbeidsgruppe s(m/f) (arbeidsgruppen/arbeidsgruppa – arbeidsgrupper – arbeidsgruppene) arbeidsutvalg nedsette en ~ arbeidshanske s(m) (arbeidshansken – arbeidshansker – arbeidshanskene) ta på seg -r; bruke -r


arbeidskontrakt

arbeidshastighet s(m/f) (arbeidshastigheten/ arbeidshastigheta – arbeidsdastigheter – arbeodshastighetene) teknikk arbeidshest s(m) (arbeidshesten – arbeidshester – arbeidshestene) 1 zoologi; hest som brukes i arbeidet 2 overført; sliter; arbeidsjern være en ~ arbeidshjelp s(m/f) (arbeidshejelpen/arbeidshjelpa) arbeidshjem el. arbeidsheim s(n) (arbeidshjemmet – arbeidshjem – arbeidshjemmene/arbeidshjemma) arbeidshug s(m) (arbeidshugen – arbeidshuger – arbeidshugene) arbeidslyst arbeidshumør s(n) (arbeidshumøret) ha et godt ~ (se også ståpåvilje) arbeidshus s(n) (arbeidshuset – arbeidshus – arbeidshusene/arbeidshusa) arkitektur; bygg arbeidshvil el. arbeidskvil s(m) (arbeidshvilen – arbeidshviler – arbeidshvilene) arbeidspause ta seg en velfortjent ~ arbeidshygiene s(m) (arbeidshygienen) medisin god ~ arbeidshypotese s(m) (arbeidshypotesen – arbeidshypoteser – arbeidshypotesene) teori; foreløpig hypotese ha som ~ at ...; fremsette en ~ arbeidshøyde el. arbeidshøgde el. arbeidshøgd s(m/ f) (arbeidshøyden – arbeidshøyder – arbeidshøydene) teknikk justere -n arbeidsinnsats s(m) (arbeidsinnsatsen – arbeidsinnsatser – arbeidsinnsatsene) vise evne til jevn og god ~; -en hans på dette feltet må regnes som meget fortjenstfull arbeidsinntekt s(m/f) (arbeidsinntekten/arbeidsinntekta – arbeidsinntekter – arbeidsinntektene) økonomi godtgjørelse for tap av ~ arbeidsinnvandrer s(m) (arbeidsinnvandreren – arbeidsinnvandrere – arbeidsinnvandrerne) arbeidsinnvandring s(m/f) (arbeidsinnvandringen/ arbeidsinnvandringa – arbeidsinnvandringer – arbeidsinnvandringene) stor ~; det er stor ~ til Norge fra Øst-Europa arbeidsinspektorat s(n) (arbeidsinspektoratet – arbeidsinspektorat/arbeidsinspektorater – arbeidsinspektoratene/arbeidsinspektorata) arbeidsinspektør s(m) (arbeidsinspektøren – arbeidsinspektører – arbeidsinspektørene) arbeidsintensitet s(m) (arbeidsintensiteten) grader av ~ arbeidsintensiv adj (arbeidsintensivt – arbeidsintensive) om produksjon; med stor innsats av arbeid i forhold til andre produksjonsfaktorer -t landbruk arbeidsiver s(m) (arbeidsiveren) arbeidslyst; arbeidsvilje -en hans var upåklagelig; legge stor ~ for dagen arbeidsjern s(n) (arbeidsjernet) overført; arbeidshest være et ~; han er et ~ (jf. arbeidshest) arbeidskamerat s(m) (arbeidskameraten – arbeidskamerater – arbeidskameratene) person som arbeider sammen med en; arbeidskollega; arbeidsfelle

arbeidskammer s(n) (arbeidskammeret – arbeidskammer/arbeidskamre – arbeidskamrene/ arbeidskamra) arbeidskamp s(m) (arbeidskampen – arbeidskamper – arbeidskampene) politikk arbeidskapasitet s(m) arbeidsevne med nåværende ~ arbeidskapital s(m) (arbeidskapitalen – arbeidskapitaler – arbeidskapitalen) handel og økonomi; driftskapital arbeidskar s(m) (arbeidskaren – arbeidskarer – arbeidskarene) kroppsarbeider arbeidskirke s(m/f) (arbeidskirken/arbeidskirka – arbeidskirker – arbeidskirkene) religion arbeidskittel s(m) (arbeidsoverallen – arbeidsoveraller – arbeidsoverallene) klesplagg; arbeidsoverall; (se også arbeidsantrekk; arbeidstøy) arbeidskjerre s(m/f) (arbeidskjerren/arbeidskjerra – arbeidskjerrer – arbeidskjerrene) arbeidskjøper s(m) (arbeidskjøperen – arbeidskjøpere – arbeidskjøperne) arbeidsklasse s(m/f) (arbeidsklassen/arbeidsklassa – arbeidsklasser – arbeidsklassene) arbeidskledd adj (arbeidskledd – arbeidskledde) om person; som har på seg arbeidstøy arbeidsklima s(n) arbeidsmiljø det er et godt ~ i bedriften; det er et godt ~ på kontoret vårt arbeidsklokke s(m/f) (arbeidsklokken/arbeidsklokka – arbeidsklokker – arbeidsklokkene) arbeidsklær s; flertall arbeidskollega s(m) (arbeidskollegaen – arbeidskolleger/arbeidskollegaer – arbeidskollegene/ arbeidskollegaene) arbeidskamerat; arbeidsfelle; kollega en av -ene hans; vi er -er arbeidskollektiv s(n) (arbeidskollektivet – arbeidskollektiv/arbeiskollektiver – arbeidskollektivene/ arbeidskollektiva) arbeidsfellesskap arbeidskoloni s(m) (arbeidskolonien – arbeidskolonier – arbeidskoloniene) arbeidskomité s(m) (arbeidskomitéen – arbeidskomitéer – arbeidsomitéene) arbeidskommando s(m) (arbeidskommandoen – arbeidskommandoer – arbeidskommandoene) arbeidskone s(m/f) (arbeidskonen/arbeidskona – arbeidskoner – arbeidskonene) arbeidskonferanse s(m) (arbeidskonferansen – arbeidskonferanser – arbeidskonferansene) arbeidskonflikt s(m) (arbeidskonflikten – arbeidskonflikter – arbeidskonfliktene) jus; arbeidstvist for øyeblikket har vi en ~ (jf. arbeidstvist) arbeidskonsulent s(m) (arbeidskonsulenten – arbeidskonsulenter – arbeidskonsulentene) arbeidskontor s(n) (arbeidskontoret – arbeidskontorer/ arbeidskontor – arbeidskontorene/arbeidskontora) se arbeidsformidling 2 og NAV arbeidskontrakt s(m) (arbeidskontrakten – arbeidskontrakter – arbeidskontraktene) jus forhandle

Bokstaven A 123


arbeidskontroll

om ny ~

arbeidskontroll s(m) (arbeidskontrollen –

arbeidskontroller – arbeidskontrollene) arbeidskopi s(m) (arbeidskopien – arbeidskopier – arbeidskopiene) av spillefilm arbeidskort s(n) (arbeidskortet – arbeidskort – arbeidskortene/arbeidskorta) arbeidskostnad s(m) (arbeidskostnaden – arbeidskostnader – arbeidskostnadene) økonomi -er per (produsert) enhet; holde -ene nede (se også arbeidsomkostninger) arbeidskraft s(m/f) (arbeidskraften/arbeidskrafta) 1 kollektiv; arbeidere; arbeidstakere (u)faglært ~; bruke faglært ~; ufaglært ~ er billig, men dermed er ikke sagt at det lønner seg å satse på den; organisert ~; uorganisert ~; mangel på ~; vi har mangel på ~; tilgang på kvinnelig ~; landets samlede ~ 2 arbeidsevne; arbeidskapasitet 3 om person være en stor ~ arbeidskraftkrevende adj (arbeidskraftkrevende – arbeidskraftkrevende) arbeidsintensiv; arbeidskrevende ~ industri arbeidskraftreserve s(m) (arbeidskraftreserven – arbeidskraftreserver – arbeidskraftreservene) ta i bruk -n arbeidskraftstatistikk s(m) (arbeidskraftstatistikken) statistikk arbeidskrevende adj (arbeidskrevende – arbeidskrevende) som krever stor arbeidsinnsats en ~ prosess arbeidskurve s(m/f) (arbeidskurven/arbeidskurva – arbeidskurver – arbeidskurvene) kurve som viser arbeidsintensitet og produksjon arbeidslag s(n) (arbeidslaget – arbeidslag – arbeidslagene/arbeidslaga) se arbeidsgjeng; gruppe arbeidere som arbeider sammen arbeidslammelse s(m) (arbeidslammelsen – arbeidslammelser – arbeidslammelsene) medisin arbeidslampe s(m/f) (arbeidslampen/arbeidslampa – arbeidslamper – arbeidslampene) elektrisitet arbeidslanterne s(m/f) (arbeidslanternen/ arbeidslanterna – arbeidslanterner – arbeidslanternene) arbeidsledelse s(m) (arbeidsledelsen – arbeidsledelser – arbeidsledelsene) arbeidsleder s(m) (arbeidslederen – arbeidsledere – arbeidslederne) arbeidsformann arbeidslederinstitutt s(n) (arbeidslederinstituttet – arbeidslederinstitutter – arbeidslederinstituttene) I arbeidsledig s(m) arbeidsledig person; arbeidsløs de e II arbeidsledig adj (arbeidsledig – arbeidsledige) arbeidsløs; uten fast arbeid tallet på -e ventes å passere én million innen ...; melde (,registrere) seg (som) ~ arbeidsledighet s(m/f) (arbeidsledigheten/ arbeidsledigheta) arbeidsløshet; det å være uten fast arbeid; ledighet høy (,stor) ~ ; det er høy ~; meget høy ~; konjunkturbetinget ~; tilfeldig ~; -en er i ferd med å avta; -en økte med 5000; -en blir mindre; det meldes om stigende ~ (se også arbeidsledighetstiltak)

124 Den store norske bokmålsordboka

arbeidsledighetsforsikring s(m/f)

(arbeidsledighetsforsikringen/ arbeidsledighetsforsikringa – arbeidsledighetsforsikringene – arbeidsledighetsforsikringene) forsikring arbeidsledighetstallene s; flertall ~ viser en bedring i fohold til i fjor arbeidsledighetstiltak s(n) (arbeidsledihetstiltaket – arbeidsledighetstiltak – arbeidsledighetstiltakene/ arbeidsledighetstiltaka) politikk; sysselsettingstiltak iverksette nye ~ arbeidsledighetstrygd s(m/f) (arbeidsledighetstrygden/ arbeidsledighetstrygda) fra Nav; dagpenger syke- og ~; jobb som gir rett til; få ~; gå på ~; leve på ~ (se arbeidsavklaringspenger; syketrygd) arbeidsleie s(m/f) (arbeidsleien/arbeidsleia – arbeidsleier – arbeidsleiene) økonomi arbeidsleir s(m) (arbeidsleiren – arbeidsleirer – arbeidsleirene) arbeidslinje s(m/f) (arbeidslinjen/arbeidslinja) politikk ta til orde for -n arbeidsliv s(n) (arbeidslivet – arbeidsliv – arbeidslivene/arbeidsliva) 1 gå ut i -et; gå rett ut i -et; tilbringe ett år ute i -et; de unge som er ferdige med skolen og kommer ut i -et; -et er noe helt annet enn å sitte på skolebenken 2 jordbruket dominerer bygdas ~; ingen tegn til bedring i -et arbeidslunsj s(m) (arbeidslunsjen – arbeidslunsjer – arbeidslunsjene) jobblunsj; lunsjmøte spise ~; ha ~ arbeidslys s(n) (arbeidslyset – arbeidslys – arbeidslysene/arbeidslysa) arbeidslyst s(m/f) (arbeidslysten/arbeidslysta) arbeidsiver ha ~; jeg har ingen ~ i dag; opplagt og full av ~; mangle ~ arbeidslysten adj (arbeidslystent – arbeidslystne) som har lyst til å arbeide være ~ arbeidslære s(m/f) (arbeidslæren/arbeidslæra – arbeidslærer – arbeidslærene) arbeidslønn s(m/f) (arbeidslønnen/arbeidslønna – arbeidslønner – arbeidslønnene) økonomi; lønn en anstendig ~; en god ~; -en hans er 25 500 kr; høyere (,lavere) ~; jeg betalte ham -en hans arbeidsløs el. arbeidslaus adj (arbeidsløst – arbeidsløse) arbeidsledig være ~ arbeidsløshet el. arbeidsløyse s(m/f) (arbeidsløsheten/arbeidsløsheta) arbeidsledighet; ledighet arbeidsløshetstrygd s(m/f) (arbeidsløshetstrygden/ arbeidsløshetstrygda – arbeidsløshetstrygder – arbeidsløshetstrygdene) arbeidsledighetstrygd; dagpenger arbeidsmangel s(m) (arbeidsmangelen) arbeidsmann s(m) (arbeidsmannen – arbeidsmenn – arbeidsmennene) arbeider arbeidsmannsforbund s(n) (arbeidsmannsforbundet – arbeidsmannsforbund – arbeidsmannsforbundene/ arbeidsmannsforbunda)


arbeidsoppgave

arbeidsmanometer s(n) (arbeidsmanometeret/

arbeidsmanometret – arbeidsmanometer/ arbeidsmanometre – arbeidsmanometrene/ arbeidsmanometra) maskinteknikk arbeidsmark s(m/f) (arbeidsmarken/arbeidsmarka – arbeidsmarker – arbeidsmarkene) arbeidsmarked s(n) (arbeidsmarkedet – arbeidsmarked/arbeidsmarkeder – arbeidsmarkedene/ arbeidsmarkeda) jobbmarked på -et; på det svarte ~; et stramt ~ (se arbeide 4: ~ svart); komme ut på -et; et knapt ~ mangel på arbeidskraft arbeidsmarkedsbedrift s(m) (arbeidsmarkedsbedriften – arbeidsmarkedsbedrifter – arbeidsmarkedsbedriftene) bedrift som sysselsetter yrkeshemmede arbeidsmarkedsetat s(m) (arbeidsmarkedsetaten – arbeidsmarkedsetater – arbeidsmarkedsetatene) historisk; se Nav arbeidsmarkedspolitikk s(m) (arbeidsmarkedspolitikken) politikk; sysselsettingspolitikk arbeidsmarkedstiltak s(n) (arbeidsmarkedstiltaket – arbeidsmarkedstiltak – arbeidsmarkedstiltakene/ arbeidsmarkedstiltaka) politikk; sysselsettingstiltak arbeidsmaskin s(m) (arbeidsmaskinen – arbeidsmaskiner – arbeidsmaskinene) maskinteknikk; verktøymaskin arbeidsmaterial el. arbeidsmateriale s(n) (arbeidsmaterialet – arbeidsmaterialer – arbeidsmaterialene/arebidsmateriala) arbeidsmaur s(m) (arbeidsmauren – arbeidsmaur – arbeidsmaurene) 1 person som arbeider sent og tidlig; arbeidsjern; sliter 2 zoologi; (jf. arbeidshest og arbeidsjern) arbeidsmedium s(n) (arbeidsmediet – arbeidsmedier – arbeidsmediene/arbeidsmedia) arbeidsmengde s(m) (arbeidsmengden – arbeidsmengder – arbeidsmengdene) arbeid som skal gjøres arbeidsmenneske s(n) (arbeidsmennesket – arbeidsmennesker – arbeidsmenneskene) menneske med lyst og evne til å arbeide; (jf. arbeidshest og arbeidsjern) arbeidsmetode s(m) (arbeidsmetoden – arbeidsmetoder – arbeidsmetodene) -r; de metallarbeidende -ene arbidsmiddel s(n) (arbeidsmiddelet/arbeidsmidlet – arbeidsmiddel/arbeidsmidler – arbeidsmidlene/ arbeidsmidla) arbeidsmigrasjon s(m) (arbeidsmigrasjonen) det at man flytter for å finne arbeid arbeidsmiljø s(n) (arbeidsmiljøet – arbeidsmiljø/ arbeidsmiljøer – arbeidsmiljøene/arbeidsmiljøa) arbeidsklima et bedre ~; et sunt ~ arbeidsmiljøbestemmelse s(m) (arbeidsmiljøbestemmelsen – arbeidsmiljøbestemmelser – arbeidsmiljøbestemmelsene) i flertall -r arbeidsmiljølov s(m) (arbeidsmiljøloven) jus firmaet beskyldes for flere alvorlige brudd på ~

arbeidsmiljøutvalg s(n) (arbeidsmiljøutvalget) nedsette et ~

arbeidsminne s(n) (arbeidsminnet – arbeidsminner – arbeidsminnene/arbeidsminna) IKT; korttidhukommelse arbeidsmobilitet s(m) (arbeidsmobiliteten) økonomi arbeidsmodell s(m) (arbeidsmodellen – arbeidsmodeller – arbeidsmodellene) arbeidsmonn s(m/n) (arbeidsmonnen/arbeidsmonnet) arbeidshjelp arbeidsmoral s(m) (arbeidsmoralen – arbeidsmoraler – arbeidsmoralene) ha en høy ~ (se moral 3) arbeidsmulighet s(m/f) (arbeidsmuligheten – arbeidsmuligheter – arbeidsmulighetene) jobbmulighet arbeidsmål s(n) (arbeidsmålet – arbeidsmål – arbeidsmålene/arbeidsmåla) mål for arbeid arbeidsmåler s(m) (arbeidsmåleren – arbeidsmålere – arbeidsmålerne) arbeidsmåte s(m) (arbeidsmåten – arbeidsmåter – arbeidsmåtene) 1 måte å arbeide på; arbeidsmetode 2 maskins arbeidsmåte etc. arbeidsnarkoman s(m) (arbeidsnarkomanen – arbeidsnarkomaner – arbeidsnarkomanene) dagligtale være ~ arbeidsnedleggelse s(m) el. arbeidsnedlegging (m/f) (arbeidsnedleggelsen – arbeidsnedleggelser – arbeidsnedleggelsene) det at arbeidsplass(er) nedlegges; (jf. arbeidsstans) arbeidsneve s(m) (arbeidsneven – arbeidsnever – arbeidsnevene) neve som bærer preg av hardt arbeid ha -r arbeidsnormal s(m) (arbeidsnormalen – arbeidsnormaler – arbeidsnormalene) arbeids- og sosialdepartement s(n) i bestemt form Arbeids- og sosialdepartementet arbeids- og sosialsminister s(m) i bestemt form Arbeids- og sosialministeren arbeids- og velferdsdirektorat s(n) i bestemt form Arbeids- og velferdsdirektoratet arbeidsom adj (arbeidsomt – arbeidsomme) flittig; iherdig være ~ (se også flittig) arbeidsomfang s(n) (arbeidsomfanget) arbeidsomhet s(m/f) (arbeidsomheten/arbeidsomheta) det å være arbeidsom -en hans (se flid) arbeidsomkostning s(m/f) (arbeidsomkostningen/ arbeidsomkostninga – arbeidsomkostninger – arbeidsomkostningene) i flertall -er; sterkt økte -er; -er ikke medregnet (se arbeidskostnader) arbeidsområde s(n) (arbeidsområdet – arbeidsområder – arbeidsområdene) område som det arbeides innenfor; arbeidsfelt et stort ~; det er innenfor mitt ~; begges arbeids- og ansvarsområde må være klart definert (se også arbeidsfelt) arbeidsoperasjon s(m) (arbeidsoperasjonen – arbeidsoperasjoner – arbeidsoperasjonene) i en eneste ~ arbeidsoppgave s(m/f) (arbeidsoppgaven/

Bokstaven A 125


arbeidsopphør

arbeidsoppgava – arbeidsoppgaver – arbeidsoppgavene) prioritere -ne; større -r (,arbeidsstykker); ha mange -r (se også arbeidsstykke) arbeidsopphør s(n) (arbeidsopphøret) arbeidsstans arbeidsopplegg s(n) (arbeidsopplegget – arbeidsopplegg – arbeidsoppleggene/arbeidsopplegga) med et slikt ~ må resultatet bli dårlig; det må være noe galt med selve -et; Dag viste imidlertid stor evne til raskt å tilpasse seg -et og forholdene i klassen (se arbeidsplan og opplegg) arbeidsoppsigelse s(m) (arbeidsoppsigelsen – arbeidsoppsigelser – arbeidsoppsigelsene) jus arbeidsordning s(m/f) (arbeidsordningen/ arbeidsordninga – arbeidsordninger – arbeidsordningene) arbeidsmåte arbeidsordre s(m) (arbeidsordren – arbeidsordrer – arbeidsordrene) arbeidsorgan s(n) (arbeidsorganet – arbeidsorgan/ arbeidsorganer – arbeidsorganene/arbeidsorgana) arbeidsorganisasjon s(m) (arbeidsorganisasjonen – arbeidsorganisasjoner – arbeidsorganisasjonene) arbeidsoverall s(m) (arbeidsoverallen – arbeidsoveraller – arbeidsoverallene) klesplagg; arbeidskittel arbeidspenger s; flertall ~ i fengsel arbeidsplan s(m) (arbeidsplanen – arbeidsplaner – arbeidsplanene) 1 plan for arbeidet vi har utarbeidet en ~ som forutsetter at prosjektet er avsluttet innen første august 2 fremdriftsplan; tempoplan; (se arbeidsopplegg) arbeidsplass s(m) (arbeidsplassen – arbeidsplasser – arbeidsplassene) 1 sted hvor man arbeider på -en; diskriminering på -en; ord og uttrykk fra -en i en videre forstand; jeg kan ikke tenke meg skolen som ~ 2 i fabrikk- el. kontorlandskap; arbeidsstasjon 3 på lesesal etc.; arbeidspult 4 plass til å arbeide der hvor lærerne har -ene sine 5 bygg; byggeplass 6 stilling; jobb skaffe nye -er; skape -er arbeidsplate s(m/f) (arbeidsplaten/arbeidsplata – arbeidsplater – arbeidsplatene) arbeidsbord arbeidsplikt s(m/f) (arbeidsplikten/arbeidsplikta – arbeidsplikter – arbeidspliktene) plikt til å arbeide arbeidspliktig adj (arbeidspliktig – arbeidspliktige) om person; som må arbeide arbeidspose s(m) (arbeidsposen – arbeidsposer – arbeidsposene) sypose arbeidspress s(n) (arbeidspresset – arbeidspress – arbeidspressene/arbeidspressa) arbeidstempo bli syk pga. -et; lide under sterkt ~; et høyt ~ arbeidsprinsipp s(n) (arbeidsprinsippet – arbeidsprinsipper – arbeidsprinsippene/arbeidsprinsippa) maskinteknikk; for maskin etc. arbeidspris s(m) (arbeidsprisen – arbeidspriser – arbeidsprisene) økonomi; i flertall -er arbeidsproduktivitet s(m) (arbeidsproduktiviteten) økonomi

126 Den store norske bokmålsordboka

arbeidsprogram s(n) (arbeidsprogrammet – arbeidsprogrammer – arbeidsprogrammene/ arbeidsprogramma) ha et tett ~ arbeidsprosess s(m) (arbeidsprosessen – arbeidsprosesser – arbeidsprosessene) produksjonsprosess arbeidsprøve s(m/f) (arbeidsprøven/arbeidsprøva – arbeidsprøver – arbeidsprøvene) arbeidspsykologi s(m) (arbeidspsykologien) psykologi arbeidspsykologisk adj (arbeidspsykologisk – arbeidspsykologiske) psykologi; som gjelder arbeidspsykologi ~ test arbeidspumpe s(m/f) (arbeidspumpen/arbeidspumpa – arbeidspumper – arbeidspumpene) maskinteknikk ~ for kløtsj arbeidspunkt s(n) (arbeidspunktet – arbeidspunkt/ arbeidspunkter – arbeidspunktene/arbeidspunkta) arbeidsrapport s(m) (arbeidsrapporten – arbeidsrapporter – arbeidsrapportene) fremdriftsrapport arbeidsredskap s(m/n) (arbeidsredskapen/ arbeidsredskapet – arbeidsredskaper – arbeidsredskapene) verktøy -er til hagebruk arbeidsreglement s(n) (arbeidsreglementet – arbeidsreglementer – arbeidsreglementene) arbeidsbestemmelser arbeidsregler s; flertall arbeidsreise s(m/f) (arbeidsreisen – arbeidsreiser – arbeidsreisene) jobbreise; tjenestereise arbeidsrelatert adj (arbeidsrelatert – arbeidsrelaterte) som har med arbeidet å gjøre; jobbrelatert ~ opplæring; et ~ oppdrag arbeidsrett s(m) (arbeidsretten – arbeidsretter – arbeidsrettene) jus 1 rett til arbeid 2 rettsregler som gjelder arbeidsforhold 3 domstol som dømmer i arbeidstvister; i bestemt form saken kom for Arbeidsretten arbeidsri s(m/f) (arbeidsrien/arbeidsria – arbeidsrier – arbeidsriene) arbeidsrisiko s(m) (arbeidsrisikoen – arbeidsrisikoer – arbeidsrisikoene) yrkesrisiko arbeidsro s(m/f) (arbeidsroen/arbeidsroa) man må skaffe seg ~ i klassen, ellers går det ikke; la meg få ~! han kunne ikke få ~ (se også arbeidsfred) arbeidsrom s(n) (arbeidsrommet – arbeidsrom – arbeidsrommene/arbeidsromma) arkitektur; arbeidsværelse; kontor arbeidsrutine s(m) (arbeidsrutinen – arbeidsrutiner – arbeidsrutinene) i flertall -r; akseptere radikale forandringer i -ne sine; ha gode -r arbeidsrytme s(m) (arbeidsrytmen – arbeidsrytmer – arbeidsrytmene) arbeidstempo arbeidsråd s(n) (arbeidsrådet – arbeidsråd – arbeidsrådene/arbeidsråda) arbeidssang s(m) (arbeidssangen – arbeidssanger – arbeidssangene) musikk arbeidsseddel s(m) (arbeidsseddelen – aebeidssedler – arbeidssedlene)


arbeidstalje

arbeidsseminar s(n) (arbeidsseminaret –

arbeidsseminarer – arbeidsseminarene) jobbseminar; workshop arbeidssituasjon s(m) (arbeidssituasjonen – arbeidssituasjoner – arbeidssituasjonene) jobbsituasjon arbeidsskade s(m) (arbeidsskaden – arbeidsskader – arbeidsskadene) medisin; yrkesskade pådra seg en ~; iverksette tiltak for å forhindre -r arbeidsskapende adj (arbeidsskapende – arbeidsskapende) politikk; som skaper nye arbeidsplasser iverksette ~ tiltak arbeidsskift s(n) (arbeidsskiftet – arbeidsskift – arbeidsskiftene/arbeidsskifta) (se skift 2) arbeidsskjema s(n) (arbeidsskjemaet – arbeidsskjemaer/arbeidsskjema – arbeidsskjemaene) jobbskjema arbeidsskole s(m) (arbeidsskolen – arbeidsskoler – arbeidsskolene) 1 skole; undervisningsform 2 historisk; betegnelse for ungdomsfengsel arbeidssky adj (arbeidssky – arbeidssky/arbeidsskye) som skyr arbeid; doven arbeidsskyhet s(m/f) (arbeidsskyheten/arbeidsskyheta) det å være arbeidssky; dovenhet arbeidsslag s(n) (arbeidsslaget – arbeidsslag – arbeidsslagene/arbeidsslaga) maskinteknikk arbeidsslave s(m) (arbeidsslaven – arbeidsslaver – arbeidsslavene) person som er nødt til å arbeide mer enn det som godt er for å få endene til å møtes; (jf. arbeidsnarkoman) arbeidsslede s(m) (arbeidssleden – arbeidssleder – arbeidssledene) arbeidssliten adj (arbeidsslitent – arbeidsslitne) arbeidsslitt adj (arbeidsslitt – arbeidsslitte) arbeidssosiologi s(m) (arbeidssosiologien) arbeidssparende adj (arbeidssparende – arbeidssparende) som gjør arbeidet lettere; arbeidseffektiv ~ tiltak effektiviseringstiltak arbeidsspenning s(m/f) (arbeidsspenningen/ arbeidsspenninga) elektrisitet; driftsspenning arbeidsspindel s(m) (arbeidsspindelen – arbeidsspindler – arbeidsspindlene) maskinteknikk; på dreiebenk arbeidsspråk s(n) (arbeidsspråket) språk som brukes i arbeidssammenheng -et er norsk; bruke norsk som ~ arbeidsstans s(m) (arbeidsstansen) arbeidsopphør en langvarig ~; det er inntrådt full ~; midlertidig ~ (se også arbeidsnedleggelse og streik) arbeidsstasjon s(m) (arbeidsstasjonen – arbeidsstasjoner – arbeidsstasjonene) IKT arbeidssted s(n) (arbeidsstedet – arbeidssteder – arbeidsstedene) 1 sted der det arbeides 2 arbeidsplass arbeidsstempel s(n) (arbeidsstempelet/arbeidsstemplet – arbeidsstempler/arbeidsstempel – arbeidsstemplene/ arbeidsstempla) maskinteknikk arbeidsstengning s(m/f) (arbeidsstengningen/ arbeidsstengninga)

arbeidsstillas s(n) (arbeidsstillaset – arbeidsstillas/

arbeidsstillas – arbeidsstillasene/arbeidsstillasa) bygg

arbeidsstilling s(m/f) (arbeidsstillingen/arbeidsstillinga

– arbeidsstillinger – arbeidsstillingene) kroppsstilling under arbeid en god ~ er viktig for å forhindre belastningsskader arbeidsstipend s(n) (arbeidsstipendet – arbeidsstipender/arbeisstipend – arbeidsstipendene/ arbeidsstipenda) universitet; jobbstipend; prosjektstipend; (se stipend) arbeidsstoff s(n) (arbeidsstoffet – arbeidsstoff/ arbeidsstoffer – arbeidsstoffene/arbeidsstoffa) arbeidsmateriale arbeidsstokk s(m) (arbeidsstokken – arbeidsstokker – arbeidsstokkene) arbeidsstyrke; bemanning den faste en; med redusert ~; arbeide med redusert ~ (se også arbeidsstyrke) arbeidsstrøm s(m) (arbeidsstrømmen – arberidsstrømmer – arbeidsstrømmene) elektrisitet arbeidsstrømbatteri s(n) (arbeidsstrømbatteriet – arbeidsstrømbatterier – arbreidsstrømbatteriene/ arbeidsstrømbatteria) elektrisitet arbeidsstrømdrift s(m/f) (arbeidsstrømdriften/ arbeidsstrømdrifta) bygg; elektrisitet arbeidsstudieingeniør s(m) (arbeidsstudieingeniøren – arbeidsstudieingeniører – arbeidsstudieingeniørene) arbeidsanalyse arbeidsstudietekniker s(m) (arbeidsstudieteknikeren – arbeidsstudieteknikere – arbeidsstudieteknikerne) arbeidsstudieteknikk s(m) (arbeidsstudieteknikken) teknikk arbeidsstue s(m/f) (arbeidsstuen/arbeidsstua – arbeidsstuer – arbeidsstuene) på -n arbeidsstykke s(n) (arbeidsstykket – arbeidsstykker – arbeidsstykkene/arbeidsstykka) sveising etc. avstand mellom brennermunnstykke og ~ ; større -r arbeidsstyrke s(m) (arbeidsstyrken – arbeidsstyrker – arbeidsstyrkene) arbeidsstokk; bemanning fabrikken arbeider med normal ~; fabrikken går med halv ~ (se også arbeidsstokk) arbeidssylinder s(m) (arbeidssylinderen – arbeidssylindere/arbeidssylindre/arbeidssylindrer – ) maskinteknikk I arbeidssøkende s(m) jobbsøker de ~ II arbeidssøkende adj (arbeidssøkende – arbeidssøkende) som søker jobb; jobbsøkende være ~ arbeidssøker s(m) (arbeidssøkeren – arbeidssøkere – arbeidssøkerne) arbeidssøkende; jobbsøker arbeidstager el. arbeidstaker s(m) (arbeidstageren – arbeidstagere – arbeidstagerne) (jf. lønnsmottager) arbeidstagerorganisasjon el. arbeidstakerorganisasjon s(m) (arbeidstagerorganisasjonen – arbeidstagerorganisasjoner – arbeidstagerorganisasjonene) arbeidstalje s(m/f) (arbeidstaljen/arbeidstalja – arbeidstaljer – arbeidstaljene)

Bokstaven A 127


arbeidstegning

arbeidstegning s(m/f) (arbeidstegningen/

arbeidstegninga – arbeidstegninger – arbeidstegningene) anbud bedømmes og -er utføres arbeidsteknikk s(m) (arbeidsteknikken – arbeidsteknikker – arbeidsteknikkene) skole; praktisk arbeid arbeidstemperatur s(m) (arbeidstemperaturen – arbeidstemperaturer – arbeidstemperaturene) maskinteknikk arbeidstempo s(n) (arbeidstempeoet – arbeidstempo/ arbeidstempoer/arbeidstempi – arbeidstempoene/ arbeidstempoa/arbeidstempiene) arbeidsrytme arbeidsterapeut s(m) (arbeidsterapeuten – arbeidsterapeuter – arbeidsterapeutene) ergoterapeut arbeidsterapi s(m) (arbeidsterapien) ergoterapi arbeidstid s(m/f) (arbeidstiden/arbeidstida – arbeidstider – arbeidstidene) tid man skal arbeide -ens slutt; etter ~ etter arbeidstidens slutt kort ~; ha lang ~; han hadde lang ~; ha ekstra lang ~; fast ~; arbeide med nedsatt ~; omlegning av -en; ubekvem ~; tillegg for ubekvem ~; i -en; -ens slutt; ved -ens slutt arbeidstidskomité s(m) (arbeidstidskomiteen) parlament; i bestemt form; historisk Arbeidskomitéen (se Arbeids- og sosialkomitéen) arbeidstilbud s(n) (arbeidstilbudet – arbeidstilbud – arbeidstilbudene/arbeidstilbuda) jobbtilbud arbeidstillatelse s(m) (arbeidstillatelsen – arbeidstillatelser – arbeidstillatelsene) jus; for arbeidsinnvandrer få førstegangs ~ arbeidstilsyn s(n) (arbeidstilsynet – arbeidstilsyn – arbeidstilsynene/arbeidstilsyna) i bestemt form Arbeidstilsynet etat underlagt Arbeids- og sosialdepartementet; etter bedriftsulykke undersøkelse foretatt av Arbeidstilsynet arbeidstilsynsråd s(n) (arbeidstilsynsrådet – arbeidstilsynsråd – arbeidstilsynsrådene/ arbeidstilsynsråda) arbeidstime s(m) (arbeidstimen – arbeidstimer – arbeidstimene) i statistikk etc. produksjon per ~ arbeidstittel s(m) (arbeidstittelen – arbeidstitler – arbeidstitlene) foreløpig tittel på bok etc. -en på den nye boka er ... arbeidstjeneste s(m) (arbeidstjenesten – arbeidstjenester – arbeidstjenestene) militærvesen arbeidstog s(n) (arbeidstoget – arbeidstog – arbeidstogene/arbeidstoga) arbeidstralle s(m/f) (arbeidstrallen/arbeidstralla – arbeidstraller – arbeidstrallene) arbeidstrell s(m) (arbeidstrellen – arbeidstreller – arbeidstrellene) arbeidsmaur; sliter; flittig arbeider arbeidstrening s(m/f) (arbeidstreningen/ arbeidstreninga) oppøving til vanlig arbeid arbeidstreningsinstitutt s(n) (arbeidstreningsinstituttet – arbeidstreningsinstitutter/arbeidstreningsinstitutt – arbeidstreningsinstituttene/arbeidstreningsinstitutta) arbeidstrett el. arbeidstrøtt adj (arbeidstrett – arbeidstrette)

128 Den store norske bokmålsordboka

arbeidstropp s(m) (arbeidstroppen – arbeidstropper – arbeidstroppene) arbeidstrykk s(n) (arbeidstrykket – arbeidstrykk – arbeidstrykkene/arbeidstrykka) maskinteknikk den er utstyrt med en ventil som sørger for at -et blir praktisk talt konstant; -ene for sveising og skjæring innstilles med åpne brennerventiler; redusere trykket til et passende ~; regulere (,stille inn) -et for én gass om gangen; still inn det ønskede ~ ved å skru justeringsskruen innover (jf. arbeidspress) arbeidstræl s(m) (arbeidstrælen – arbeidstræler – arbeidstrælene) arbeidstrøye s(m/f) (arbeidstrøyen/arbeidstrøya – arbeidstrøyer – arbeidstrøyene) klesplagg arbeidstvang s(m) (arbeidstvangen) arbeidsplikt arbeidstvist s(m) (arbeidstvisten – arbeidstvister – arbeidstvistene) jus; arbeidskonflikt arbeidstvistlov s(m) (arbeidstvistloven – arbeidstvistlover – arbeidstvistlovene) jus; i bestemt form -en arbeidstørn s(m) (arbeidstørnen – arbeidstørner – arbeidstørnene) arbeidstøy s(n) (arbeidstøyet) klesplagg; arbeidsklær arbeidsudyktig adj (arbeidsudyktig – arbeidsudyktige) arbeidsufør; (se også arbeidsufør) arbeidsudyktighet s(m/f) (arbeidsudyktigheten/ arbeidsudyktigheta) arbeidsuførhet; (se arbeidsuførhet) I arbeidsufør s(m) arbeidsudyktig person de -e (jf. arbeidsudyktig og yrkesvalghemmet) II arbeidsufør adj (arbeidsuført – arbeidsuføre) som ikke er i stand til å arbeide; arbeidsudyktig være 50 % ~; være helt ~ (jf. arbeidsudyktig og yrkesvalghemmet) arbeidsuførhet s(m/f) (arbeidsuførheten/ arbeidsuførheta) arbeidsudyktighet delvis ~; varig ~ arbeidsuførhetstrygd s(m/f) (arbeidsuførhetstrygden/ arbeidsuførhetstrygda) trygd ved arbeidsuførhet; uføretrygd få ~ (se trygd) arbeidsuke s(m/f) (arbeidsuken/arbeidsuka – arbeidsuker – arbeidsukene) jobbuke en 37-timers ~; -n skal skjæres ned til 36 timer; vi har 6-dagers ~ arbeidsulykke s(m/f) (arbeidsulukken/arbeidsulykka – arbeidsulykker – arbeidsulykkene) 1 forsikring klassifisere noe som en ~ 2 overført; bommert; tabbe arbeidsuniform s(m) (arbeidsuniformen – arbeidsuniformer – arbeidsuniformene) jobbuniform bruke ~; ta på seg ~ arbeidsuro s(m) (arbeidsuroen) arbeidsutførende adj (arbeidsutførende – arbeidsutførende) maskinteknikk ~ del arbeidsutvalg s(n) (arbeidsutvalget – arbeidsutvalg – arbeidsutvalgene/arbeidsutvalga) arbeidskomité nedsette et ~ arbeidsvandring s(m/f) (arbeidsvandringen/ arbeidsvandringa – arbeidsvandringer – arbeidsvandringene) arbeidsvant adj (arbeidsvant – arbeidsvante) vant til å arbeide


arena

arbeidsvarsling s(m/f) (arbeidsvarslingen/ arbeidsvarslinga) veivesen arbeidsveksling s(m/f) (arbeidsvekslingen/ arbeidsvekslinga) arbeidsventil s(m) (arbeidsventilen – arbeidsventiler – arbeidsventilene) teknikk arbeidsverdi s(m) (arbeidsverdien – arbeidsverdier – arbeidsverdiene) arbeidsverditeori s(m) (arbeidsverditeorien) økonomi arbeidsvilje s(m) (arbeidsviljen) vilje til å arbeide; arbeidsiver; (se arbeidsomhet) arbeidsvilkår s (arbeidsvilkåret – arbeidsvilkår – arbeidsvilkårene/arbeidsvilkåra) flertall lønns- og ~ I arbeidsvillig s(m) arbeidsvillig person de -e; det var svært mange -e II arbeidsvillig adj (arbeidsvillig – arbeidsvillige) som er villig til å arbeide være ~ og flink arbeidsvillighet s(m/f) (arbeidsvilligheten/ arbeidsvilligheta) arbeidsvogn s(m/f) (arbeidsvognen/arbeidsvogna – arbeidsvogner – arbeidsvognene) se også arbeidstralle arbeidsvurdering s(m/f) (arbeidsvurderingen/ arbeidsvurderinga – arbeidsvurderinger – arbeidsvurderingene) arbeidsværelse s(n) (arbeidsværelset – arbeidsværelser – arbeidsværelsene/arbeidsværelsa) arkitektur; arbeidsrom; kontor arbeidsytelse s(m) (arbeidsytelsen – arbeidsytelser – arbeidsytelsene) maskinteknikk etc.; se arbeidseffektivitet arbeidsøkt s(m/f) (arbeidsøkten/arbeidsøkta – arbeidsøkter – arbeidsøktene) tid da man arbeider; arbeidsperiode arbeidsår s(n) (arbeidsåret – arbeidsår – arbeidsårene/ arbeidsåra) jobbår et godt ~; dette -et ble sterkt forstyrret av indrepolitiske forhold arbitrasje s(m) (arbitrasjen) 1 jus; voldgift avgjøre noe ved ~ 2 handel; børsuttrykk; beregning av valutakurser el. verdipapirkurser for å utnytte kursdifferansen mellom forskjellige børsplasser; (se effektarbitrasje) arbitrasjeforretning s(m/f) (arbitrasjeforretningen/ arbitrasjeforretninga – arbitrasjonsforretninger – arbitrasjonsforretningene) handel arbitrasjeregning s(m/f) (arbitrasjeregningen/ arbitrasjeregninga – arbitrasjeregninger – arbitrasjeregningene) handel; børsuttrykk arbitrasjør s(m) (arbitrasjøren – arbitrasjører – arbitrasjørene) handel; børsuttrykk; person som driver arbitrasjeforretning arbitrere v (arbitrerer – arbitrerte – arbitrert) handel; beregne vekselkurser arbitrio adv; musikk; etter forgodtbefinnende arbitrium s; jus; voldgiftskjennelse arbitrær adj (arbitrært – arbitrære) formelt; skjønnsmessig; vilkårlig arbitrært adv; formelt; etter skjønn; vilkårlig; skjønnsmessig

arboret el. arboretum s(n) (arboretet – arboret/ arboreter – arboretene/arboreta) botanikk; hagebruk; utenlandske trær el. busker som plantes sammen etter innbyrdes slektskap arbutin s(n) (arbutinet) kjemi; glykosid arco s; musikk; bue Arcturus astronomi; stjerne arcus arkitektur; bue; hvelv ard s(m) (arden – arder – ardene) landbruk; plog uten veltefjel arde v (arder – ardet/arda – ardet/arda) landbruk; hyppe medard; pløye ~ potetåkeren Ardennene geografi; område i Belgia, Luxembourg og Frankrike Ardennerskogen geografi; skog i Ardennnene ardente adv; musikk; ildfullt ardometer s(n) (ardometeret/ardometret – ardometer/ ardometre – ardometrene/ardometra) are s(m) (aren – arer – arene) zoologi; fugl; havørn area s(m) (areaen – areaer – areaene) bygg; åpent felt mellom grunnmur og terreng areal s(n) (arealet – areal/arealer – arealene/areala) 1 flateinnhold; flatevidde et ~ på ... 2 (land)område store -er ligger fremdeles brakk 3 arkitektur gulv~ arealbruk s(m/n) (arealbruken/arealbruket) arealdiagram s(n) (arealdiagrammet – arealdiagrammer – arealdiagrammene) arealdisponering s(m/f) (arealdisponeringen/ arealdisponeringa) arkitektur arealenhet s(m/f) (arealenheten/arealenheta – arealenheter – arealenhetene) i statistikk antall beboere per ~ arealforvaltning s(m/f) (arealforvaltningen/ arealforvaltninga) landskapsfag arealklassifisering s(m/f) (arealklassifiseringen/ arealklassifiseringa) miljøvern arealnedbør s(m) (arealnedbøren) meteorologi arealplan s(m) (arealplanen – arealplaner – arealplanene) arkitektur; bygg; jus arealplanlegging s(m/f) (arealplanleggingen/ arealplanlegginga) arkitektur; bygg; jus areell adj (areelt – areelle) arealmessig arekanøtt s(m/f) (arekanøtten/arekanøtta – arekanøtter – arekanøttene) botanikk; nøtt fra arekapalmen arekapalme s(m/f) (arekapalmen – arekapalmer – arekapalmene) botanikk; betelpalme Aremark geografi; kommune i Østfold aremarking s(m) (aremarkingen – aremarkinger – aremarkingene) person fra Aremark aren s(n) kjemi arena s(m) (arenaen – arenaer – arenaene) 1 stridsplass i tyrefekterstadion el. i et romersk amfiteater 2 overført; stridsplass; kampplass den politiske -en; overlate -en til andre

Bokstaven A 129


arenascene

arenascene el. arenascene s(m) (arenascenen – arenascener – arenascenene) arenateater s(n) (arenateateret/arenateatret – arenateater/arenateatre – arenateatrene/arenateatra) teater Arendal geografi; kommune i Aust-Agder arendalitt s(m) (arendalitten – arendalitter – arendalittene) person fra Arendal arendalsk adj (arendalsk – arendalske) som gjelder Arendal el. arendalitter arendsspir s(n) (arendsspiret) botanikk; staude areola s(m) (areolaen – areolaer – areolaene) ring areometer s(n) (areometeret/areometret – areometer/ areometre – areometrene/areometra) teknikk; instrument til måling av tetthet i væsker areopagitt s(m) (aeropagitten – aeropagitter – aeropagittene) historisk; dommer; rådsherre Aeropagos sete for domstol i Aten Arequipa geografi; by i Peru Ares mytologi; gresk krigsgud aretalogi s(m) (aretalogien) religion arg adj (argt – arge) 1 sint; indignert; gretten 2 især i superlativ våre -este (,verste) fiender arge v (arger – arget/arga – arget/arga) gjøre arg; harme argefant s(m) (argefanten – argefanter – argefantene) argelist s(m/f) (argelisten/argelista) argende adv; brukt forsterkende; fortærende ~ sint kjempesint argentan s(n) (argentanet) mineralogi; nysølv argentarius s(m) (argentariusen – argentarier – argentariene) vekseler agentin s(n) (argentinet) kunst; tinnpulver som brukes til imitert sølvtrykk og forølving Argentina geografi; land i Sør-Amerika argentiner s(m) (argentineren – argentinere – argentinerne) person fra Argentina argentinsk adj (argentinsk – argentinske) som gjelder argentinere og Argentina argentitt s(m) (argentitten) mineralogi; sølvglans argentum s; mineralogi; sølv ~ foliatum bladsølv ~ vivum kvikksølv arghet s(m/f) (argheten/argheta) sinne arginin s(n) (argininet) kjemi; aminosyre argon s(n) (argonet) kjemi; grunnstoff; edelgass; symbol Ar argonaut s(m) (argonauten – argonauter – argonautene) litteratur; navn på en av Jasons følgesvenner argonsveising s(m/f) (argonsveisingen/argonsveisinga – argonsveisinger – argonsveisingene) sveising Argos el. Argus mytologi; vokter som har 100 øyne argot s(m) (argoten – argoter – argotene) hemmelig (internt) språk, især om språk brukt av kriminelle argskap s(m) (argskapen) sjelden; harme

130 Den store norske bokmålsordboka

I argument s(n) (argumentet – argument/argumenter – argumentene/argumenta) utsagn som blir fremsatt for å styrke el. svekke en påstand; begrunnelse gode (,dårlige) -er; han anførte som ~ at; rive et ~ fra hverandre; han plukket -ene hennes fra hverandre II argument s(m) IKT og matematikk argumentasjon s(m) (argumentasjonen – argumentasjoner – argumentasjonene) argumentering; fremføring av argumenter argumentere v (argumenterer – argumenterte – argumentert) fremsette argumenter for å styrke el. svekke en påstand; begrunne ~ for noe; ~ for at planen skal aksepteres; hun argumenterte for dette på en meget dyktig måte; ~ med at …; ~ imot; man kan ~ både for og imot; de -r ut fra forskjellige premisser argumentering s(m/f) (argumenteringen/ argumenteringa) det å argumentere; (se argumentasjon) argusblikk s(n) (argusblikket – argusblikk – argusblikkene/argusblikka) skarpt el. gjennomtrengende blikk; argusøyne; falkeblikk; årvåkenhet argusfasan s(m) (argusfasanen – argusfasaner – argusfasanene) zoologi; fugl argusfisk s(m) (argusfisken – argusfisker – argusfiskene) zoologi; fisk argusspeil s(n) (argusspeilet – argusspeil – argusspeilene/argusspeila) argusøyne el. argusøyer s; flertall; argusblikk; falkeblikk; årvåkne, vaktsomme øyne ha ~ være årvåken; være oppmerksom argyri s(m) (argyrien) medisin; blågrå misfarging av huden Ariadne mytologi; gresk sagnkvinne ariadnetråd s(m) (ariadnetråden – ariadnetråder – ariadnetrådene) mytologi; litterært; ledetråd arianer s(m) (arianeren – arianere – arianerne) teologi; person som har sluttet seg til arianismen arianisme s(m) (arianismen) teologi; kirkelig lære som forfekter det synet at Kristus ikke er av samme natur som Faderen ariansk adj (ariansk – arianske) teologi; som gjelder arianismen el. arianere arid adj (arid – aride) meteorologi; med lite nedbør og lite fordampning; tørr; nedbørfattig ariditet s(m) (ariditeten) meteorologi; tørrhet; tørke arie s(m) (arien – arier – ariene) musikk; sangstykke for solostemme arier s(m) (arieren – ariere – arierne) person av indoeuropeisk avstamning arierhypotese s(m) (arierhypotesen – arierhypoteser – arierhypotesene) arierlære s(m/f) (arierlæren/arierlæra – arierlærer – arierlærene) arierteori s(m) (arierteorien – arierteorier – arierteoriene) ariespunkt s(n) (ariespunktet) astronomi; vårjevndøgnspunkt


arkitekt

arietta s(m) (ariettaen – ariettaer – ariettaene) musikk; liten arie arild s; i uttrykket fra -s tid fra urgammel tid; fra langt tilbake i tid; fra uminnelige tider arioso adv; musikk; sangbart arisk adj (arisk – ariske) som gjelder ariere den -e rasen (se arier) aristark s(m) (aristarken – aristarker – aristarkene) kunst; kunstdommer som er streng, men rettferdig Aristofanes personnavn; gresk dramatiker i antikken aristokrat s(m) (aristokraten – aristokrater – aristokratene) 1 adelig; adelsmann 2 overført; forfinet, fornemt menneske aristokrati s(n) (aristokratiet – aristokrati/aristokratier – aristokratiene/aristokratia) 1 styreform; adelsvelde 2 samfunnsklasse; adel; adelsstand; nobilitet; noblesse 3 overført; edelhet; fornemhet aristokratisk adj (aristokratisk – aristokratiske) 1 som gjelder aristokratiet; adelig; høybåren 2 overført; forfinet; fornem aristokratisme s(m) (aristokratismen) aristokratisk innstilling Aristoteles personnavn; gresk filosof i antikken aristotelisk adj (aristotelisk – aristoteliske) filosofi; som gjelder Aristoteles aritmetiker s(m) (aritmetikeren – aritmetikere – aritmetikerne) person som har aritmetikk som fag aritmetikk s(m) (aritmetikken) matematikk 1 tall-lære 2 lærebok i aritmetikk aritmetisere v (aritmetiserer – aritmetiserte – aritmetisert) matematikk; omgjøre til tallstørrelser I aritmetisk adj (aritmetisk – aritmetiske) matematikk; som gjelder aritmetikk ~ rekke II aritmetisk adv; matematikk aritmologi s(m) (aritmologien) matematikk; læren om tallene aritmomani s(m) (aritmomanien) psykologi; tellemani Arizona geografi; delstat i USA, fork. Ariz el. AZ I ark s(m) (arken – arker – arkene) bibelsk 1 kasse; kiste Paktens ~ 2 skip Noas ~ II ark s(n) (arket – ark – arkene/arka) 1 typografi; blad; papirark et ~ papir skole innførings~; et ~ med oppgaver (på); på eget ~ (se gjennomslagsark; innføringsark; kladdeark) 2 overført begynne (,starte) med blanke ~ begynne på nytt; få en ny sjanse III ark s(m) arkitektur; utbygg utenfor taket -ark suffiks; hersker; i ord som f.eks. monark og patriark arkade s(m) (arkaden – arkader – arkadene) 1 arkitektur; buegang; åpning mellom to søyler; hvelving 2 handel; overbygget handlegate shopping~ 3 sammenhengende rekke av arkader arkadeskrift s(m/f) (arkadeskriften/arkadeskrifta) Arkadia geografi; landskap og fylke i Hellas arkadier s(m) (arkadieren – arkadiere – arkadierne) person fra Arkadia

arkadisk adj (arkadisk – arkadiske) som gjelder Arkadia el. arkadiere arkaisere v (arkaiserer – arkaiserte – arkaisert) etterligne stil fra en eldre tid -nde arkaisk adj (arkaisk – arkaiske) arkaiserende; foreldet; gammeldags arkaisme s(m) (arkaismen – arkaismer – arkaismene) foreldet bøyningsform, ord el. uttrykk arkaistisk adj (arkaistisk – arkaistiske) se arkaisk Arkangelsk geografi; by i Russland Arkansas geografi; delstat i USA, fork. Ark el. AR arkanum s(n) (arkanumet – arkaner/arkana – arkanaene/arkanene) medisin; legemiddel hvis fremstilling hemmeligholdes arké s (arkeen – arkeer – arkeene) biologi; type mikroorganisme arkebuse s(m) (arkebusen – arkebuser – arkebusene) historisk; børsetype; hakebøsse arkebusere v (arkebuserer – arkebuserte – arkebusert) historisk; henrette ved skyting arkegon el. arkegonium s(m) (arkegonet – arkegon/ arkegoner – arkegonene/arkegona) biologi; hunnlig forplantningsorgan hos bregner, bartrær og moser arkeikum s; geologi; den eldste geologiske formasjonen; grunnfjell arkeisk adj (arkeisk – arkeiske) geologi; som gjelder arkeikum ~ steinmasse arkeli s(n) (arkeliet – arkelier/arkeli – arkeliene/arkelia) militærvesen; historisk; artillerimagasin arkeo- prefiks; som gjelder tidligere tider; gammel arkeolog s(m) (arkeologen – arkeologer – arkeologene) person med arkeologi som fag arkeologi s(m) (arkeologien) læren om kulturen i eldre tider basert på utgravninger arkeologisk adj (arkeologisk – arkeologiske) som gjelder arkeologi arketyp el. arketype s(m) (arketypen – arketyper – arketypene) urform; urbilde arketypisk adj (arketypisk – arketypiske) som gjelder arketyper; opphavlig; opprinnelig Arkhangelsk geografi; fylke og by i Russland arkimandritt s(m) (arkimandritten – arkimandritter – arkimandrittene) katolisisme; forstander for et greskkatolsk kloster Arkimedes personnavn; gresk matematiker og filosof i antikken Arkimedes’ lov arkimedisk adj (arkimedisk – arkimediske) filosofi; som gjelder Arkimedes og læren hans arkipel s(n) (arkipelet – arkipel/arkipeler – arkipelene/ arkipela) øygruppe; øyrike; øyrikt hav arkitekt s(m) (arkitekten – arkitekter – arkitektene) studere til (å bli) ~ (se hagearkitekt; interiørarkitekt; landskapsarkitekt)

Bokstaven A 131


arkitektakademi

arkitektakademi s(n) (arkitektakademiet –

arkitektakademier/arkitektakademi – arkitektakademiene/arkitektakademia) skole arkitekteksamen s(m) (arkitekteksamenen – arkitekteksamener – arkitekteksamenene) skole arkitekthonorar s(n) (arkitekthonoraret – arkitekthonorar/arkitekthonorarer – arkitekthonorarene/ arkitekthonorara) økonomi arkitekthøyskole el. arkitekthøgskole s(m) (arkitekthøyskolen – arkitekthøyskoler – arkitekthøyskolene) skole arkitektkonkurranse s(m) (arkitektkonkurransen – arkitektkonkurranser – arkitektkonkurransene) arkitektur det er utlyst ~ i forbindelse med byggingen av ... arkitektkontor s(n) (arkitektkontoret – arkitektkontorer/arkitektkontor – arkitektkontorene/ arkitektkontora) arkitektur I arkitektonisk adj (arkitektonisk – arkitektoniske) arkitektur; som gjelder arkitektur II arkitektonisk adv; arkitektur ~ sett arkitektskole s(m) (arkitektskolen – arkitektskoler – arkitektskolene) skole arkitektstudent s(m) (arkitektstudenten – arkitektstudenter – arkitektstudentene) arkitektur; skole arkitekttegne v (arkitetkttegner – arkitekttegnet/ arkitekttegna – arkitekttegnet/arkitekttegna) arkitektur arkitekttegnet el. arkitekttegna adj (arkitekttegnet – arkitekttegnede – arkitekttegnete) arkitektur; tegnet av en arkitekt arkitekttegning s(m/f) (arkitekttegningen/ arkitekttegninga – arkitekttegninger – arkitekttegningene) arkitektur arkitektur s(m) (arkitekturen – arkitekturer – arkitekturene) arkitektur 1 vitenskapen om oppføring og utforming av byggverk og anlegg; byggekunst 2 byggemåte; byggestil arkitekturform s(m) (arkitekturformen – arkitekturformer – arkitekturformene) arkitektur arkitektmaler s(m) (arkitektmaleren – arkitektmalere – arkitektmalerne) arkitektur arkitekturisk adj (arkitekturisk – arkitekturiske) arkitektur; arkitektonisk arkitekturmaleri s(n) (arkitekturmaleriet – arkitekturmalerier/arkitekturmaleri – arkitekturmaleriene/arkitekturmaleria) arkitektur arkitektutdannelse s(m) el. arkitektutdanning (m/f) skole arkitektutdannet el. arkitektutdanna adj (arkitektutdannet – arkitektutdannede/arkitektutdannete) arkitektur; om person; som er utdannet arkitekt arkitektverk s(n) (arkitektverket) arkitektur arkitrav s(m) (arkitraven – arkitraver – arkitravene) arkitektur; stenbjelke som hviler på søyler arkiv s(n) (arkivet – arkiv/arkiver – arkivene/arkiva) 1 samling av dokumenter etc. i -et vårt; hente noe i -et; det

132 Den store norske bokmålsordboka

er et eller annet sted i -et 2 arkitektur; bygg; bygning el. rom med arkiv; (se dataarkiv; filmarkiv; riksarkiv) arkivalie s(m) (arkivalien – arkivalier – arkivaliene) aktstykke i arkiv; i flertall -r arkivsaker; aktstykker arkivar s(m) (arkivaren – arkivarer – arkivarene) fagutdannet leder i et arkiv; (se riksarkivar) arkivbygning s(m/f) (arkivbygningen/arkivbygninga – arkivbygninger – arkivbygningene) arkitektur; bygg arkivdepot s(n) (arkivdepotet – arkivdepot/ arkivdepoter – arkivdepotene/arkivdepota) arkiv arkiveksemplar s(n) (arkiveksemplaret – arkiveksemplarer – arkiveksemplarene) arkivere v (arkiverer – arkiverte – arkivert) 1 legge i arkiv; legge ad acta 2 IKT; lagre ~ det dokumentet du har på skjermen arkivisk adj (arkivisk – arkiviske) arkivkasse s(m) (arkivkassen/arkivkassa – arkivkasser – arkivkassene) arkivleder s(m) (arkivlederen – arkivledere – arkivlederne) i forvaltningen arkivmappe s(m/f) (arkivmappen/arkivmappa – arkivmapper – arkivmappene) også IKT arkivnøkkel s(m) (arkivnøkkelen – arkivnøkler – arkivnøklene) arkivsystem arkivopptak s(n) (arkivopptaket – arkivopptak – arkivopptakene/arkivopptaka) TV; opptak som fins i arkivet; (se opptak) arkivordning s(m/f) (arkivordningen/arkivordninga – arkivordninger – arkivordningene) arkivperm s(m) (arkivpermen – arkivpermer – arkivpermene) arkivsaker s; flertall; se arkivalier arkivsal s(m) (arkivsalen – arkivsaler – arkivsalene) arkivskap s(n) (arkivskapet – arkivskap – arkivskapene/arkivskapa) arkivskuff s(m) (arkivskuffen – arkivskuffer – arkivskuffene) arkivstudium s(n) (arkivstudiet – arkivstudier – arkivstudiene/arkivstudia) arkivstyrer s(m) (arkivstyreren – arkivstyrere – arkivstyrerne) arkivsystem s(n) (arkivsystemet – arkivsystem/ arkivsystemer – arkivsystemene/arkivsystema) arkivvesen s(n) (arkivvesenet – arkivvesener/ arkivvesen – arkivvesenene/arkivvesena) arkmater s(m) (arkmateren – arkmatere – arkmaterne) IKT arkont s(m) (arkonten – arkonter – arkontene) historisk; embetsmann i det gamle Hellas arkontverdighet s(m/f) (arkontverdigheten/ arkontverdigheta) historisk arkose s(m) (arkosen) mineralogi; sandstein arksignatur s(m) (arksignaturen – arksignaturer – arksignaturene) arktall s(n) (arktallet – arktall – arktallene/arktalla)


armering

arktik- prefiks; arktiskarktikfront s(m) (arktikfronten – arktikfronter –

arktikfrontene) meteorologi; front med arktikluft; kaldluftfront arktikluft s(m/f) (arktikluften/arktiklufta) meteorologi; kald og tørr polarluft Arktis geografi; Nordpolen; (jf. Antarktis) arktisk adj (arktisk – arktiske) geografi; som gjelder nordpolsområdet, Arktis; boreal; nordpols-; polar isen smelter i de -e strøkene arkvannmerke el. arkvassmerke s(n) (arkvannmerket – arkvannmerker – arkvannmerkene) typografi arkvis adv ordne ~ I arm s(m) (armen – armer – armene) 1 anatomi; forlem hos mennesker og aper ~ i ~; gå ~ i ~ med noen; gi (,by) noen en ~; holde i -ne sine; kaste seg i -ene på noen også overført kom i mine -er! legge -en om livet på noen; legge -ene i kors; han sto der med -ene i kors; løpe rett i -ene på noen møte noen tilfeldig med -ene i siden; bære noe på (,under) -en; holde (,løfte) noe på strak ~; hun tok ham under -en; plass til å røre -ene; bruden ved sin fars ~ 2 zoologi; gripe el. bevegelseslem 3 dagligtale; på klesplagg; erme 4 del av noe som ligner på en arm; gren en fjord~; en lysestake med syv -er; vekt~; vektstangens korte (,lange) ~ (se eksenterarm; hevarm) 5 på stol; armlene overført; i uttrykkene på strak ~ uten å nøle; uten å måtte forberede seg lovens (lange) ~ politiet; (se også overarm; underarm) II arm adj (armt – arme) gammeldags 1 stakkars; ulykkelig hva skal jeg -e menneske gjøre? ikke vite sin -e råd 2 fattig; ubemidlet 3 mat; dessert -e riddere armada s(m) (armadaen – armadaer – armadaene) 1 militærvesen; krigsflåte den uovervinnelige ~ 2 overført; uhorvelig mengde; armé en ~ av veteranbiler armagnac s(m) (armagnac'en) konjakklignende brennevin fra Armagnac armarbeid s(n) (armarbeidet) sport, svømmers el. roers arbeid med armene; (jf. fotarbeid) armarterie s(m) (armarterien – armarterier – armarteriene) anatomi armatur s(m) (armaturen – armaturer – armaturene) teknikk; fellesbetegnelse for tilbehør til elektrisk utstyr, maskiner etc belysnings~; all elektrisk ~ må være eksplosjonssikker (jf. beslag) armaturdel s(m) (armaturdelen – armaturdeler – armaturdelene) teknikk armaturfabrikk s(m) (armaturfabrikken – armaturfabrikker – armaturfabrikkene) teknikk armben el. armbein s(n) (armbenet – armben – armbenene/armbena) anatomi armbevegelse s(m) (armbevegelsen – armbevegelser – armbevegelsene) armbind s(n) (armbindet – armbind – armbindene/ armbinda) armbom s(m) (armbommen – armbommer – armbommene) gym

armbrudd el. armbrott s(n) (armbruddet – armbrudd

– armbruddene/armbrudda) medisin; brudd i arm pådra seg et ~ brekke armen; (jf. benbrudd) armbrøst s(m) (armbrøsten – armbrøster – armbrøstene) historisk; skytevåpen i form av en bue armbøyning s(m/f) (armbøyningen/armbøyninga – armbøyninger – armbøyningene) gym; se armpress armbånd el. armband s(n) (armbåndet – armbånd – armbåndene/armbånda) bruke ~ armbåndsur el. armbandsur s(n) (armbåndsuret – armbåndsur – armbåndsurene/armbåndsura) klokke armdistinksjon s(m) (armdistinksjonen – armdistinksjoner – armdistinksjonene) militærvesen I armé s(m) (arméen/armeen – arméer/armeer – arméene/armeene) 1 militærvesen; om utenlandske forhold; hær; troppestyrke 2 overført; stor mengde; armada II arme v (armer – armet/arma – armet/arma) gjøre kraftløs; forarme ~ ut landet gjøre landet fattig; i passiv -s ut bli gjort fattig armégevær s(n) (armégeværet – armégevær/ armégeværer – armégeværene/armégeværa) militærvesen armégruppe s(m/f) (armégrppen/armégruppa – armégrupper – armégruppene) militærvesen; om utenlandske forhold; enhet bestående av flere arméer armékommando s(m) (armékommandoen – armékommandoer – armékommandoene) militærvesen armékontor s(n) (armékontoret – armékontorer/ armékontor – armékontorene/armékontora) militærvesen armékorps s(n) (armékorpset – armékorps – armékorpsene/armékorpsa) militærvesen; om utenlandske forhold; hærstyrke som består av to el. flere divisjoner arméleverandør s(m) (arméleverandøren – arméleverandører – arméleverandørene) militærvesen armener el. armenier s(m) (armeneren – armenere – armenerne) person fra Armenia Armenia geografi; land i Kaukasus armenitt s(m) (armenitten) mineralogi I armensk s(m/n) (ubøyelig) språk II armensk adj (armensk – armenske) som gjelder Armenia og armeniere arméoffiser s(m) (arméoffiseren – arméoffiserer – arméoffiserene) militærvesen arméorganisasjon s(m) (arméorganisasjonen – arméorganisasjoner – arméorganisasjonene) militærvesen armere v (armerer – armerte – armert) 1 bygg etc.; forsterke; kle; styrke ~ grunnmuren 2 elektrisitet ~ en kabel 3 militærvesen; utruste; (be)væpne; bestykke; (se også pansre) armering s(m/f) (armeringen/armeringa – armeringer – armeringene) 1 bygg, elektrisitet etc.; forsterkning; styrkning 2 militærvesen; utrustning; væpning 3 militærvesen; det å armere; utrustning; (be)væpning; bestykning; (se pansring)

Bokstaven A 133


armeringsjern

armeringsjern s(n) (armeringsjernet) bygg armeringskorrosjon s(m) (armeringskorrosjon) bygg armeringsnett s(n) (armeringsnettet – armeringsnett –

armeringsnettene/armeringsnetta) bygg armeringsstasjon s(m) (armeringsstasjonen – armeringsstasjoner – armeringsstasjonene) bygg armeringsstol s(m) (armeringsstolen – armeringsstoler – armeringsstolene) bygg armeringsstål s(n) (armeringsstålet – armeringsstål – armeringsståelene/armeringsståla) bygg etc. 1 stål som brukes til armering; betongstål 2 rundjern; (se betongstål) armert adj (armert – armerte) bygg etc.; forsterket; styrket ~ betong armésjef s(m) (armésjefen – armésjefer – armésjefene) militærvesen arméstyrke s(m) (arméstyrken – arméstyrker – arméstyrkene) militærvesen -armet adj (-armet – -armede – -armete) el. arma (-arma – -arma) i sammensetninger; med så mange armer el. med slike armer som førsteleddet angir, i ord som f.eks langarmet armflor s(n) (armfloret) sjelden; sørgebind armfotet el. armfota adj (armfotet – armfotede/ armfotete) armføring s(m/f) gym etc. armføtting el. armfoting s(m) (armføttingen – armføttinger – armføttingene) zoologi; muslinglignende havdyr; brakioped armføtt adj (armføtt – armføtte) armgang s(m) (armgangen) gym; det å ta seg frem langs en bom etc. etter armene armgap s(n) (armgapet – armgap – aremgapene/ armgapa) armgrep s(n) (armgrepet – armgrep – armgrepene/ armgrepa) armhevning el. armheving s(m/f) (armhevningen/ armhevninga – armhevninger – armhevningene) gym; armpress; kroppshevning ~ (fra gulvet); ~ i bom; gjøre (,ta) 30 -er armhule el. armhole s(m/f) (armhulen/armhula – armhuler – armhulene) anatomi; aksille armhulekjertel el. armholekjertel s(m) (armhulekjertelen – armhulekjertler – armhulekjertlene) anatomi armhulning s(m/f) (armhulningen/armhulninga – armhulninger – armhulningene) armilla el. armillærsfære s(m) (armillaen – armillaer – armillaene) astronomi; astronomisk instrument arming s(m) (armingen – arminger – armingene) stakkar arminianer s(m) (arminianeren – arminianere – arminianerne) teologi; tilhenger av Jacobus Arminius' lære arminiansk adj (arminiansk – arminianske) teologi; som gjelder Jocobus Arminius' lære el. arminianere

134 Den store norske bokmålsordboka

armkalve s(m) (armkalven – armkalver – armkalvene) armkors s(n) (armkorset – armkors – armkorsene/ armkorsa) elektrisitet; teknikk; i hjul

armkraft s(m/f) (armkraften/armkrafta – armkrefter –

armkreftene) armstyrke armkrok s(m) (armkroken – armkroker – armkrokene) sitte i -en sitte tett inntil noen som holder armen rundt en armlag s(n) (armlaget – armlag – armlagene/armlaga) armledd s(n) (armleddet – armledd – armleddene/ armledda) anatomi armlegg s(m) (armleggen – armlegger – armleggene) anatomi armlene s(n) (armlenet – armlener – armlenene/ armlena) lene til å hvile armen på en lenestol med gode -r (se armstøtte) armlengde s(m/f) (armlengden/armlengda – armlengder – armlengdene) to -r; på to -rs avstand armlenke s(m) (armlenken – armlenker – armlenkene) smykke; armring armløkke s(m/f) (armløkken/armløkka – armløkker – armløkkene) armmuskel s(m) (armmuskelen – armmuskler – armmusklene) anatomi 1 muskel i arm 2 overarmsmuskel; biceps armnerve s(m) (armnerven – armnerver – armnervene) anatomi armod s(m/f) (armoden/armoda) gammeldags; fattigdom; nød den dypeste ~ (se nød og fattigdom) armodsdom s(m) (armodsdommen) gammeldags; fattigdom; nød armodsfolk s(n) (armodsfolket – armodsfolk – armodsfolkene/armodsfolka) kollektiv; gammeldags; fattigfolk armodskap s(m) (armodskapen) fattigdom armodskrek s(n) (armodskreket – armodskrek – armodskrekene/armodskreka) gammeldags; stakkar armodskrok s(m) (armodskroken – armodskroker – armodskrokene) gammeldags armodskryp s(n) (armodskrypet – armodskryp – armodskrypene/armodskrypa) gammeldags armodskår s(n) (armodskåret – armodskår – armodskårene/armodskåra) gammeldags; fattige kår; elendighet; fattigdom armodslig adj (armodslig – armodslige) fattigslig; kummerlig; stakkarslig armodslighet s(m/f) (armodsligheten/armodsligheta) fattigslighet; kummerlighet; stakkarslighet armodsmann s(m) (armodsmannen – armodsmenn – armodsmennene) armodsting s(n) (armodstinget – armodsting – armodstingene/armodstinga) armpipe s(m) (armpipen) anatomi armpress s(m/f) (armpressen/armpressa) gym; kroppsheving; se armheving


arrangementstegning

armring s(m) (armringen – armringer – armringene)

armlenke

armrom s(n) (armrommet – armrom – armrommene/ armromma) alburom armrørsle s(m/f) (armrørslen/armrørsla – armrørsler – armrørslene) armbevegelse armskinne s(m/f) (armskinnen/armskinna – armskinner – armskinnene) historisk; på rustning; for overarm og underarm armslag s(n) (armslaget – armslag – armslagene/ armslaga) alburom 1 plass (,rom) til å bevege seg på 2 overført; bevegelsesfrihet; utfoldelsesmuligheter fritt ~; i den gamle stillingen sin hadde han ikke noe ~ armslagning s(m/f) (armslagningen/armslagninga – armslagninger – armslagningene) armsleng s(m) (armslengen – armslenger – armslengene) se armsving armslenge s(m/f) (armslengen/armslenga – armslenger – armslengene) armslåing s(m/f) (armslåingen/armslåinga – armslåinger – armslåingene) armsmykke s(n) (armsmykket – armsmykker – armsmykkene/armsmykka) armstake s(m) (armstaken – armstaker – armstakene) armsterk adj (armsterk – armsterke) være ~ sterk i armene armstilling s(m/f) (armstillingen/armstillinga – armstillinger – armstillinger) armposisjon armstol s(m) (armstolen – armstoler – armstolene) møbel; sjelden; lenestol armstrikk s(m) (armstrikken – armstrikker – armstrikkene) strikk rundt armen; (jf. armbind) armstykk el. armstjukk adj (armstykt – armstykke) som har en arms tykkelse armstyrke s(m) (armstyrken – armstyrker – armstyrkene) styrke i armen armstø s(n) (armstøet – armstø – armstøene/armstøa) armlene; armstøtte armstøtte s(m/f) (armstøtten/armstøtta – armstøtter – armstøttene) i bil armsvette s(m) (armsvetten) svette fra armhulen være plaget med mye ~ (se kroppslukt) armsving s(m) (armsvingen – armsvinger – armsvingene) armsvingning s(m/f) (armsvingningen/armsvingninga – armsvingninger – armsvingningene) armtak s(n) (armtaket – armtak – armtakene/armtaka) sport; i svømming og bryting; (jf. armtrekk) armtrekk s(n) sport; svømming; i trekkfasen; (jf. armtak 2) armøvelse s(m) el. armøving (m/f) (armøvelsen – armøvelser – armøvelsene) gym armstump s(m) (armstumpen – armstumper – armstumpene)

arne s(m) (arnen – arner – arnene) historisk; åpent ildsted i uttrykket hjemmets ~ hjem; hjemsted; (se telt: holde seg hjemme ved -ene) arneflamme s(m) (arneflammen – arneflammer – arneflammene) arneild s(m) (arneilden – arneilder – arneildene) arnerøyk el. arnerøk s(m) (arnerøyken) arnested s(n) (arnestedet – arnesteder – arnestedene) gammeldags 1 arne; ildsted 2 overført; hjemsted; sete; utgangspunkt ~ for; ~ for terrorisme; Hellas er ~ for en sivilisasjon Arnhem geografi; by i Nederland Arno geografi; elv i Italia Arnøya geografi; i Troms fylke; øy i Skjervøy kommune aroma s(m) (aromaen – aromaer – aromaene) duft aromadanner s(m) (aromadanneren – aromadannere – aromadannerne) kjemi aromasopp s(m) (aromasoppen – aromasopper – aromasoppene) aromastoff s(n) (aromastoffet – aromastoff/ aromastoffer – aromastoffene/aromastoffa) kjemi aromat s(m/n) (aromaten/aromatet – aromat/aromater – aromatene/aromata) kjemi; luktstoff aromaterapeut s(m) (aromaterapeuten – aromaterapeuter – aromaterapeutene) alternativ medisin aromaterapi s(m) (aromaterapien) alternativ medisin aromatikum s(n) (aromatikumet – aromatika – aromatikaene) middel som lukter og smaker godt aromatisere v (aromatiserer – aromatiserte – aromatisert) gi en viss aroma aromatisitet s(m) (aromatisiteten) det å være aromatisk aromatisk adj (aromatisk – aromatiske) som har aroma; balsamisk; duftende Aron bibelsk; person fra Bibelen aronia s(m) (aroniaen) botanikk; svartsurbær aronittisk adj (aronittisk – aronittiske) teologi; som gjelder el. stammer fra Aron aronsrot s(m/f) (aronsroten/aronsrota – aronsrøtter – aronsrøttene) botanikk; se flekkmunkehette arp s(m) (arpen) medisin; hudsykdom arpeggio adv; musikk; som på harpe arr s(n) (arret – arr – arrene/arra) 1 keloid; sårmerke et ~ etter slag 2 botanikk; den øverste delen av griffelen 3 overført psykiske ~ arrak s(m) se arak arrangement s(n) (arrangementet – arrangement/ arrangementer – arrangementene/arrangementa) 1 det å arrangere 2 sammenkomst; tilstelning stå for -et 3 organisering; utforming 4 musikk; bearbeidelse; instrumentering arrangementskomité s(m) (arrangementskomiteen – arrangementskomiteer – arrangementskomiteene) festkomité arrangementstegning s(m/f) (arrangementstegningen/

Bokstaven A 135


arrangementstelt

arrangementstegninga – arrangementstegninger – arrangementstegningene) arkitektur arrangementstelt s(n) (arrangementsteltet – arrangementstelt/arrangementstelter – arrangementsteltene/arrangementstelta) telt der et arrangement foregår; (se telt) arrangere v (arrangerer – arrangerte – arrangert) 1 ordne; organisere; stelle til ~ en konsert; hvordan skal vi ~ det? 2 musikk; orkestrere; sette opp 3 om noe suspekt; fingere; orkestrere; (se arrangert) arrangert adj (arrangert – arrangerte) om noe suspekt; fingert; orkestrert det var ~ det var avtalt spill; det var planlagt innbruddet var ~ arrangør s(m) (arrangøren – arrangører – arrangørene) person etc. som arrangerer noe stå som ~ arrangørklubb s(m) (arrangørklubben – arrangørklubber – arrangørklubbene) arrangørsøknad s(m) (arrangørsøknaden – arrangørsøknader – arrangørsøknadene) sport arrdannelse s(m) el. arrdanning (m/f) (arrdannelsen – arrdannelser – arrdannelsene) medisin arrendere v (arrenderer – arrenderte – arrendert) forpakte arrest s(m) (arresten – arrester – arrestene) 1 fengslig forvaring; varetekt holde noen i ~; bli holdt i streng ~; sette noen i ~; være i ~ 2 arrestlokale; varetekt 3 jus; beslag(leggelse) ~ i; begjære ~; begjære ~ i utestående fordringer; belegge med ~; belegge skipet med ~; ta ~ i; ta ~ i løsøre; ta ~ i utestående fordringer; det var tatt ~ i skipet arrestant s(m) (arrestanten – arrestanter – arrestantene) jus; person som er arrestert være ~ arrestasjon s(m) (arrestasjonen – arrestasjoner – arrestasjonene) jus; arrestering foreta en ~; det ble ikke foretatt noen ~; motsette seg ~ arrestdekret s(n) (arrestdekretet – arrestdekret/ arrestdekreter – arrestedekretene/arrestdekreta) jus arrestere v (arresterer – arresterte – arrestert) 1 jus; fengsle du er arrestert! ingen ble arrestert; hun har blitt arrestert for butikktyveri 2 jus; beslaglegge 3 overført; påpeke at noe ikke er riktig på det punktet må jeg ~ deg! arrestering s(m/f) (arresteringen/arresteringa – arresteringer – arresteringene) jus; anholdelse; arrestasjon; pågripelse arrestforfølgning s(m/f) (arrestforfølgningen/ arrestforfølgninga – arrestforfølgninger – arrestforfølgningene) jus arrestforfølgningssak s(m/f) (arrestforfølgningssaken/ arrestforfølgningssaka – arrestforfølgningssaker – arrestforfølgningssakene) jus arrestforretning s(m/f) (arrestforretningen/ arrestforretninga – arrestforretninger – arrestforretningene) jus arrestforvarer s(m) (arrestforvareren – arresforvarere – arrestforvarerne) jus; ved politistasjon arresthus s(n) (arresthuset – arresthus – arresthusene/ arresthusa) sjelden

136 Den store norske bokmålsordboka

arrestkjeller s(m) (arrestkjelleren – arrestkjellere – arrestkjellerne) se også fangehull arrestkrav s(n) (arrestkravet – arrestkrav – arrestkravene/arrestkrava) jus arrestlokale s(n) (arrestlokalet – arrestlokaler – arrestlokalene/arrestlokala) jus arrestordre s(m) (arrestordren – arrestordre – arrestordrene) jus ~ mot NN; har du ~ på meg? det er utstedt ~ på ham arrestrom s(n) (arrestrommet – arrestrom – arrestrommene/arrestromma) arresttillatelse s(m) (arresttillatelsen – arresttillatelsene – arresttillatelsene) jus arrete el. arret adj (arrete – arrete) medisin; full av arr arretere v (arreterer – arreterte – arretert) teknikk; låse deler av et måleinstrument arreteringsmekanisme s(m) (arresteringsmekanismen – arresteringsmekanismer – arresteringsmekanismene) teknikk; sperremekanisme arrieregarde s(m) (arrieregarden – arrieregarder – arrieregardene) militærvesen; baktropp som dekker hovedstyrken arrig adj (arrig – arrige) hissig; sint en ~ liten moskitotype; en ~ dame arrighet s(m/f) (arrigheten/arrigheta) arrigskap; hissighet; sinne arrigskap s(m) (arrigskapen) sjelden; arrighet arrivere v (arriverer – arriverte – arrivert) ankomme arrivist s(m) (arrivisten – arrivister – arrivistene) streber arrkontraktur s(m) (arrkontrakturen – arrkontrakturer – arrkontrakturene) arroganse s(m) (arrogansen) hovmod; hovenhet arrogant adj (arrogant – arrogante) hovmodig arrondere v (arronderer – arronderte – arrondert) rette ut grensen mellom eiendommer, stater etc. arrondering s(m/f) (arronderingen/arronderinga – arronderinger – arronderingene) det å rette ut grensen mellom eiendommer, stater etc. arrondissement s(n) (arrondissementet – arrondissement/arrondissementer – arrondissementene – arrondissementa) om utenlandske forhold 1 bydel; kvarter 2 underavdeling av departement arrowmel el. arrowmjøl s(n) (arrowmelet) stivelse av arrowrot arrowrot s(m/f) (arrowroten/arrowrota – arrowrøtter – arrowrøttene) botanikk 1 roten på enkelte tropevekster 2 stivelse av roten på enkelte tropevekster arrsvulst s(m) (arrsvulsten – arrsvulster – arrsvulstene) medisin arrvev s(n) (arrvevet – arrvev – arrvevene/arrveva) medisin ars s(m) (flertall: artes) kunst(en) arschlær el. arslær s(n) (arschlæret) bergverksindustri; bakskinn


artikkelforfatter

arsen s(n) (arsenet) kjemi; grunnstoff; symbol As arsenal s(n) (arsenalet – arsenal/arsenaler – arsenalene/

arsenala) 1 militærvesen; lagerplass for krigsutstyr; depot; magasin 2 overført; (stor) mengde et ~ av anekdoter; ha et ~ av gode historier arsenalforvalter s(m) (arsenalforvalteren – arsenalforvaltere – arsenalforvalterne) arsenat s(n) (arsenatet – arsenat/arsenater – arsenatene/ arsenata) kjemi; salt av arsensyre arsenforbindelse s(m) (arsenforbindelsen – arsenforbindelser – arsenforbindelsene) kjemi arsenforgiftning s(m/f) (arsenforgiftningen/ arsenforgiftninga – arsenforgiftninger – arsenforgiftningene) medisin arsengult s(n) arsenid s(m) (arsenidet – arsenid/arsenider – arsenidene/arsenida) kjemi; arsenforbindelse med metall arsenikk s(m) (arsenikken) kjemi; giftig arsenforbindelse arsenikkforgiftet el. arsenikkforgifta adj (arsenikkforgiftet – arsenikkforgiftede/ arsenikkforgiftete) medisin arsenikkforgiftning s(m/f) (arsenikkforgiftningen/ arsenikkforgiftninga – arsenikkforgiftninger – arsenikkforgiftningene) medisin arsenikkholdig adj (arsenikkholdig – arsenikkholdige) kjemi; som inneholder arsenikk arsenikkpille s(m/f) (arsenikkpillen/arsenikkpilla – arsenikkpiller – arsenikkpillene) arsenikksyre s(m/f) (arsenikksyren/arsenikksyra – arsenikksyrer – arsenikksyrene) kjemi arsenikktablett s(m) (arsenikktabletten – arsenikktabletter – arsenikktablettene) arsenitt s(n) (arsenittet – arsenitter/arsenitt – arsenittene/arsenitta) kjemi; salt av arsensyrling arsenkis s(m) (arsenkisen) mineralogi; arsenopyritt arsenopyritt s(m) (arsenopyritten) mineralogi arsenvannstoff s(n) (arsenvannstoffet) kjemi; arsin arsis s(m) (arsisen – arses) grammatikk, musikk og metrikk; den tunge delen av en versefot; (jf. tesis) art s(m/f) (arten/arta – arter – artene) 1 biologi -enes opprinnelse (se bakterieart; biotopart) 2 beskaffenhet skadens ~; ulykkens ~; ~ og omfang; av fysisk ~; klagene var av en slik ~ at ... 3 slag av høyst forskjellig ~ (se kostnadsart; stilart; strømart; taktart; toneart) art. fork. for artium art deco s(m) (art decoen) kunst; stilretning som vektlegger det dekorative arte v (arter – artet/arta – artet/arta) refleksivt ~ seg 1 ta form; utvikle seg; falle ut; oppføre seg 2 flaske seg; folke seg ~ seg bra; slik som forholdene -r seg nå; slik som forholdene -t seg (den gangen); vi vet ikke hvordan det vil ~ seg; vi vet ikke hvordan høsten vil ~ seg

I artefakt s(m) (artefakten – artefakter – artefaktene) 1 gjenstand som er laget av mennesker 2 biologi; om celler II artefakt adj (artefakt – artefakte) laget; kunstgjort artel s(n) (artelet) i Russland; samvirke som er en mellomting mellom felleseie og privateie Artemis mytologi; gresk gudinne for månen og jakten arterie s(m) (arterien – arterier – arteriene) anatomi; pulsåre liten ~ arterie- anatomi; i sammensetninger arteriesystem arteriebetennelse s(m) (arteriebetennelsen – arteriebetennelser – arteriebetennelsene) medisin arterieblod s(n) (arterieblodet) fysiologi arterieemboli s(m) (arterieembolien) medisin; blodpropp arterieklemme s(m/f) (arterieklemmen/arterieklamma – arterieklemmer – arterieklemmene) medisin arteriell adj (arterielt – arterielle) anatomi; som gjelder pulsårene arterievegg s(m) (arterieveggen – arterievegger – arterieveggene) anatomi arteriol s(m) (arteriolen – arterioler – arteriolene) anatomi; minste pulsåre arteriosklerose s(m) (arteriosklerosen) medisin; åreforkalkning arteriotomi s(m) (arteriotomien) medisin; åpning av en pulsåre ved operativt inngrep arteritt s(m) (arteritten) medisin; betennelse i pulsåreveggen artesisk adj (artesisk – artesiske) især teknikk; som står under trykk ~ brønn boret brønn -artet el. -arta adj (-artet – -artede/-artete) av det slaget som førsteleddet nevner, f.eks. i ord som ensartet og godartet artianer s(m) (artianeren – artianere – artianerne) skole; historisk; før 1982: elev som skulle gå opp til examen artium artifisiell adj (artifisielt – artifisielle) sjelden; kunstig artifisielt adv; sjelden; kunstig artig adj (artig – artige) 1 fornøyelig; morsom 2 sjelden; rar; snodig 3 gammeldags; beleven; forekommende; galant artighet s(m/f) (artigheten/artigheta – artigheter – artighetene) gammeldags el. litterært; belevenhet; kompliment artikkel s(m) (artikkelen – artikler – artiklene) 1 handel; vare artikler for tannleger; en populær ~; et keltisk mønster ble faktisk vår mest populære ~ i 2014; jeg vil da kunne selge de fleste av de artiklene du (,De) produserer 2 kvalitet 3 avhandling; avisartikkel; innlegg; kronikk ledende ~ lederartikkel 4 grammatikk den bestemte (,ubestemte) ~ 5 paragraf; post; punkt; (se brødartikkel; forlagsartikkel; hovedartikkel; trosartikkel) artikkelforfatter s(m) (artikkelforfatteren – artikkelforfattere – artikkelforfatterne) litteratur

Bokstaven A 137


artikkelskribent

artikkelskribent s(m) (artikkelskribenten – artikkelskribenter – artikkelskribentene) litteratur artikkelskriver s(m) (artikkelskriveren – artikkelskrivere – artikkelskriverne) litteratur -artikler flertall; i sammensetninger bygnings~; sports~ artikulasjon s(m) (artikulasjonen – artikulasjoner – artikulasjonene) måte å uttale et ord el. en lyd på; uttale artikulasjonsbasis s(m) (artikulasjonsbasisen – artikulasjonsbasiser – artikulasjonsbasisene) fonetikk artikulasjonsmåte s(m) (artikulasjonsmåten – artikulasjonsmåter – artikulasjonsmåtene) fonetikk; uttale artikulasjonsorgan s(n) (artikulasjonsorganet – artikulasjonsorgan/artikulasjonsorganer – artikulasjonsorganene/artikulasjonsorgana) anatomi artikulasjonssted s(n) (artikulasjonsstedet – artikulasjonssteder – artikulasjonsstedene) fonetikk artikulator s(m) (artikulatoren) fonetikk; talekanal som brukes til å produsere en språklyd artikulatorisk adj (artikulatorisk – artikulatoriske) fonetikk; som gjelder artikulasjon artikulere v (artikulerer – artikulerte – artikulert) 1 fonetikk; forme, uttale en språklyd 2 overført; formulere seg artilleri s(n) (artilleriet – artilleri/artillerier – artilleriene/artilleria) militærvesen 1 grovkalibret skytevåpen 2 våpengren artilleriangrep s(n) (artilleriangrepet – artilleriangrep – artilleriangrepene/artilleriangrepa) militærvesen artilleriarbeider s(m) (artilleriarbeideren – artilleriarbeidere – artilleriarbeiderne) militærvesen artilleridekning s(m/f) (artilleridekningen/ artilleridekninga – artilleridekninger – artilleridekningene) militærvesen artilleridepot s(n) (artilleridepotet – artilleridepoter/ artilleridepot – artilleridepotene/artilleridepota) militærvesen artilleriild s(m) (artilleriilden – artilleriilder – artilleriildene) militærvesen artillerikaptein s(m) (artillerikapteinen – artillerikapteiner – artillerikapteinene) militærvesen artillerikommisjon s(m) (artillerikommisjonen – artillerikommisjoner – artillerikommisjonene) militærvesen artilleriløytnant s(m) (artilleriløytnanten – artilleriløytnanter – artilleriløytnantene) militærvesen artillerimester s(m) (artillerimesteren – artillerimestere/artillerimestre/artillerimestrer – artillerimestrene/artillerimestra) militærvesen artillerioffiser s(m) (artillerioffiseren – artillerioffiserer – artillerioffiserene) militærvesen artileripark s(m) (artilleriparken – artilleriparker – artilleriparkene) militærvesen artilleriregiment s(n) (artilleriregimentet – artilleriregiment/artilleriregimenter – artilleriregimentene/artilleriregimenta) militærvesen

138 Den store norske bokmålsordboka

artillerisalve s(m/f) (artillerisalven/artillerisalva – artillerisalver – artillerisalvene) militærvesen

artilleriskip s(n) (artilleriskipet – artilleriskip –

artilleriskipene/artilleriskipa) militærvesen artilleriskole s(m) (artilleriskolen – artilleriskoler – artilleriskolene) militærvesen og skole artillerist s(m) (artilleristen – artillerister – artilleristene) militærvesen; soldat i artilleriet artilleristab s(m) (artilleristaben – artilleristaber – artilleristabene) militærvesen artilleristilling s(m/f) (artilleristillingen/ artilleristillinga – artilleristillinger – artilleristillingene) militærvesen artilleristisk adj (artilleristisk – artilleristiske) militærvesen; som gjelder artilleri artilleritaktikk s(m) (artilleritaktikken – artilleritaktikker – artilleritaktikkene) militærvesen artilleriverksted s(n) (artilleriverkstedet – artilleriverksteder – artilleriverkstedene) militærvesen artillerivitenskap s(m) (artillerivitenskapen – artillerivitenskaper – artilleriveitenskapene) militærvesen artilleriøvelse s(m) (artilleriøvelsen – artilleriøvelser – artilleriøvelsene) militærvesen; i flertall -r artisjokk el. artiskokk s(m) (artisjokken – artisjokker – artisjokkene) 1 botanikk; kurvblomstret plante 2 kollektiv; blomsterkurver av artisjokk artisjokkbunn el. artiskokkbunn el. artiskokkbotn s(m) ( – – ) mat ha -en i en mikser og tilsett kremfløte artisjokkhjerte el. artiskokkhjerte s(n) (artisjokkhjertet – artisjokkhjerter – artisjokkhjertene/ artisjokkhjerta) mat artisjokkmetode el. artiskokkmetode s(m) (artisjokkmetoden – artisjokkmetoder – artisjokkmetodene) artist s(m) (artisten – artister – artistene) person som deltar i en sirkusforestilling, varietéforestilling etc.; entertainer kabaret~; sirkus~ (se gjesteartist; revyartist; varietékunstner) artisteri s(n) (artisteriet – artisteri/artisterier – artisteriene/artisteria) ensidig dyrking av form fremfor innhold artistisk adj (artistisk – artistiske) som gjelder kunstnerisk form artistnummer s(n) (artistnummeret – artistnumre/ artistnummer – artistnumrene/artistnumra) nummer artistopptreden s(m) (artistopptredenen – artistopptredener – artistopptredenene) se artistnummer artium s(m) (artiumen) fork. for examen artium; skole; historisk, til 1982: avsluttende prøve på allmennfaglig studieretning i den videregående skolen ta ~ ta eksamen ved allmennfaglig studieretning artiumsfag s(n) (artiumsfaget – artiumsfag – artiumsfagene/artiumsfaga) skole; historisk artiumskamerat s(m) (artiumskameraten – artiumskamerater – artiumskameratene) skole


artsren

artiumskandidat s(m) (artiumskandidaten – artiumskandidater – artiumskanidatene) skole; historisk; avgangselev fra videregående skole, allmennfaglig studieretning artiumskarakter s(m) (artiumskarakteren – artiumskarakterer – artiumskarakterene) skole; historisk; tilsvarer karakter fra videregående skole, allmennfaglig studieretning ha gode -er; der hvor det er stor rift om plassene, kreves gode ~ artiumskull s(n) (artiumskullet – artiumskull – artiumskullene/artiumskulla) skole; historisk artiumslinje s(m/f) (artiumslinjen/artiumslinja – artiumslinjer – artiumslinjene) skole; historisk artiumsoppgave s(m/f) (artiumsoppgaven/ artiumsoppgava – artiumsoppgaver – artiumsoppgavene) artiumsresultat s(n) (artiumsresultatet – artiumsresultater – artiumsresultatene) skole; historisk artiumssensor s(m) (artiumssensoren – artiumssensorer – artiumssensorene) skole; historisk artiumssensur s(m) (artiumssensuren – artiumssensurer – artiumssensurene) skole; historisk artiumsstil s(m) (artiumsstilen – artiumsstiler – artiumsstilene) skole; historisk artiumsvitnemål s(n) (artiumsvitnemålet – artiumsvitnemål – artiumsvitnemålene/ artiumsvitnemåla) skole; historisk; vitnemål fra videregående skole, allmennfaglig studieretning artiumsår s(n) (artiumsåret – artiumsår – artiumsårene/ artiumsåra) skole; historisk art noveau s(m) (art noveauen) arkitektur; kunst; stilretning fra omkring 1900; jugenstil artotek s(n) (artoteket – artotek/artoteker – artotekene/ artoteka) samling av bildekunst til utlån) artotekar s(m) (artotekaren – artotekarer – artotekarene) leder av artotek artralgi s(m) (artralgien) medisin; leddsmerter artritt s(m) (artritten) medisin; leddbetennelse revmatisk ~ (jf. artrose) artrodyni s(m) (artrodynien) medisin; leddsmerter artrografi s(m) (artrografien) medisin; røntgenundersøkelse av ledd artropati s(m) (artropatien) medisin; leddsykdom artroplastikk s(m) (artroplastikken) medisin artropoder s (atropoder – artropodene) zoologi; ledddyr artrose s(m) (artrosen) medisin; slitasjegikt artroskop s(n) (artroskopet – artroskop/artroskoper – artroskopene/artroskopa) medisin; instrument som brukes ved undersøkelse av innsiden av ledd artroskopi s(m) (atroskopien) medisin; undersøkelse med artroskop artrotomi s(m) (artrotomien) medisin; åpning av ledd ved operativt inngrep artsbarriere s(m) (artsbarrieren – artsbarrierer – artsbarrierene) biologi

artsbegrep s(n) (artsbegrepet – artsbegreper – artsbegrepene/artsbegrepa) biologi artsbestemme v (artsbestemmer – artsbestemte – artsebstemt) biologi ~ insekter artsbestemmelse s(m) (artsbestemmelsen – artsbestemmelser – artsbestemmelsene) biologi; typologi artsbetegnelse s(m) (artsbetegnelsen – artsbetegnelser – artsbetegnelsene) biologi artsdannelse s(m) el. artsdanning s(m/f) ( – – ) biologi artsegen adj (artsegent – artsegne – ) biologi; artsspesifikk artseiendommelighet s(m/f) (artseiendommeligheten/ artseiendommeligheta – artseiendommeligheter – artseiendommelighetene) biologi artsfattig adj (artsfattig – artsfattige) biologi; om biotop; som er fattig på arter; (jf. artsrik) artsfattigdom s(m) (artsfattigdommen) biologi; det å være artsfattig; (jf. artsrikdom); (se også artsmangfold) artsfelle s(m) (artsfellen – artsfeller – artsfellene) artsfrende dens ville -r artsforskjell s(m) (artsforskjellen – artsforskjeller – artsforskjellene) biologi artsforskjellig adj (artsforskjellig – artsforskjellige) biologi artsforsøk s(n) (artsforsøket – artsforsøk – artsforsøkene/artsforsøka) biologi artsfredning s(m/f) (artsfredningen/artsfredninga) biologi; fredning av én el. flere arter artsfremmed adj (artsfremmed – artsfremmede) biologi; heterolog man forsøkte å dyrke frem -e egenskaper hos disse dyrene artsfrende s(m) (artsfrenden – artsfrender – artsfrendene) artsfelle artsimmunitet s(m) (artsimmuniteten) biologi artskarakter s(m) (artskarakteren – artskarakterer – artskarakterene) biologi artskode s(m) (artskoden – artskoder – artskodene) biologi artskrysning el. artskryssing s(m/f) (artskrysningen/ artskrysninga – artskrysninger – artskrysningene) biologi; avkom av foreldre med ulike arter artsmangfold s(n) (artsmangfoldet) biologi; biodiversitet -et i naturen; sikre -et for kommende generasjoner artsmerke s(n) (artsmerket – artsmerker – artsmerkene/ artsmerka) biologi artsmessig adj (artsmessig – artsmessige) biologi; generisk artsnavn s(n) (artsnavnet – artsnavn – artsnavnene/ artsnavna) biologi; navn på en art artspreg s(n) (artspreget – artspreg – artspregene/ artsprega) biologi artsren el. artsrein adj (artsrent – artsrene) biologi; uten innblanding av andre arter

Bokstaven A 139


artsrik

artsrik adj (artsikt – artsrike) biologi 1 som det fins

mange arter i 2 om slekt; som har mange arter artsrikdom s(m) (artsrikdommen – artsrikdommer – artsrikdommene) biologi det er ikke særlig stor ~ i dette området (se også artsmangfold) artsskilnad s(m) (artsskilnaden – artsskilnader – artsskilnadene) biologi artsspesifikk adj (artsspesifikt – artsspesifikke – ) biologi artstypisk adj (artstypisk – artstypiske) biologi artsvalg s(n) (artsvalget – artsvalg – artsvalgene/ artsvalga) biologi artsvariant s(m) (artsvarianten – artsvarianter – artsvariantene) morf Aruba geografi; øy i De nederlandske Antiller arubisk adj (arubisk – arubiske) som gjelder Aruba arumensk adj (arumensk – arumenske) som gjelder arumenere arv s(m) (arven) 1 jus; noe som er el. kan bli arvet; arvegods; arvelodd ~ etter loven intestatarv ~ ifølge testament; etterlate seg en stor ~; ledig (,vakant) ~; avstå fra en ~; få noe i ~; få en liten ~; få en stor ~ ; gå fra ~ og gjeld; overta ~ og gjeld; tiltre en ~; vente en ~; ved ~ (se også 5 ndf.) 2 jus; det å arve utelukke noen fra -en; erverve ved ~ 3 testamentarisk gave 4 biologi; noe som kan bli nedarvet; anlegg; arveanlegg ~ og miljø 5 overført gi i ~ til ettertiden; løfte -en etter noen; ta opp en etter noen i forskjellige uttrykk gå i ~ 1 være arvelig er kreft ~? 2 biologi 3 overført; biologi gå i ~ til overført la noe gå i ~ til noen (se også farsarv; kulturarv; morsarv; slektsarv; universalarv; åndsarv) arvbar adj (arvabart – arvbare) jus el. biologi; som kan arves arvbarhet s(m/f) (arvbarheten/arvbarheta) 1 jus; det at noe kan arves; heritabilitet 2 biologi; statistisk mål for arvelighetsgrad; (jf. arvelighet) arvbåren adj (arvbårent – arvbårne) I arve s(m) (arven – arver – arvene) botanikk; vassarve; (se fuglearve; legenonsblom; småarve; sprøarve; tvearve) II arve v (arver – arvet/arva – arvet/arva) 1 jus; få noe til eie gjennom arv som kan -s; ~ noen; han har -t; han har -t 140 000 kr; han har håp om å ~ onkelen sin; han kommer til å ~ (mange) penger; ~ noe etter noen; jeg har -t det etter bestemoren min; hvis du -r noe etter onkelen din 2 bibelsk ~ Guds rike 3 biologi; få overført egenskaper etc. fra opphavsindivid som kan -s; egenskaper som er -t arvede karakteregenskaper arveadel s(m) (arveadelen) adel der adelsverdigheten går i arv; (se også uradel) arveanlegg s(n) (arveanlegget – arveanlegg – arveanleggene/arveanlegga) 1 biologi; anlegg som ligger i kromosomene; arvefaktor 2 noens ~ noens arvelige egenskaper arveanmeldelse s(m) (arveanmeldelsen – arveanmeldelser – arveanmeldelsene)

140 Den store norske bokmålsordboka

arveavgift s(m/f) (arveavgiften/arveavgifta – arveavgifter – arveavgiftene) økonomi; historisk; avgift til staten på fast eiendom el. pengegave betale ~; innføre ~ arveavkorting s(m/f) (arveavkortingen/arveavkortinga – arveavkortinger – arveavkortingene) økonomi; se arveforskudd arveberettiget el. arveberettiga adj (arveberettiget – arveberettigede/arveberettigete) jus; som er berettiget til arv det -e avkom; ~ person hvor det ikke foreligger noe testament arvebiologisk adj (arvebiologisk – arvebiologiske) biologi arvebærer s(m) (arvebæreren – arvebærere – arvebærerne) biologi; se arveanlegg arvedel s(m) (arvedelen – arvedeler – arvedelene) jus; se arvelodd arvedeling s(m/f) (arvedelingen/arvedelinga – arvedelinger – arvedelingene) jus arveegenskap s(m) (arveegenskapen – arveegenskaper – arveegenskapene) biologi arvefaktor s(m) (arvefaktoren – arvefaktorer – arvefaktorene) biologi; se arveanlegg arvefall s(n) (arvefallet – arvefall – arvefallene/ arvefalla) jus; det at en arv går over til arvingene når arvelateren dør tidspunktet for -et arvefeide s(m) (arvefeiden – arvefeider – arvefeidene) jus; arvestrid; arvetvist arvefeste s(n) (arvefestet – arvefester – arvefestene/ arvefesta) jus; historisk; leie av jord el. grunn som gjelder for mer enn ett ættledd arvefester s(m) (arvefesteren – arvefestere – arvefesterne) jus; historisk arvefiende s(m) (arvefienden – arvefiender – arvefiendene) fiende fra gammel tid; erkefiende -n satan arvefiendskap s(m/n) (arvefiendskapen/ arvefiendskapet) fiendskap som går i arv arvefordring s(m/f) (arvefordringen/arvefordringa – arvefordringer – arvefordringene) jus arveforskudd el. arveforskott s(n) (arveforskuddet – arveforskudd – arveforskuddene/arveforskudda) jus; forskudd på arv jeg tror han må ha fått et større ~ av faren sin (se forskudd: ~ på arv) arvefrafall s(n) (arvefrafallet – arvefrafall – arvefrafallene/arvefrafalla) jus arvefyrste s(m) (arvefyrsten – arvefyrster – arvefyrstene) fyrste som har arvet verdigheten sin arvefødt adj (arvefødt – arvefødt) jus; som er født til noe ved arv arvefølge s(m) (arvefølgen – arvefølger – arvefølgene) jus; rekkefølge for arveretten; majorat; minoprat; suksesjon; (se tronarving) arvefølgekrig s(m) (arvefølgekrigen – arvefølgekriger – arvefølgekrigene) militærvesen den spanske -en arvefølgelov s(m) (arvefølgeloven – arvefølgelover – arvefølgeleovene) jus; lov som regulerer arvefølge


arvestoff

arvegang s(m) (arvegangen – arveganger – arvegangene) jus

arvegangsorden s(m) (arvegangsordenen – arvegangsordener – arvegangsordene) jus

arvegods s(n) (arvegodset) patrimonium 1 gjenstander

som går i arv disse ringene er ~ 2 gods som går i arv arvegull s(n) (arvegullet) gull som arves el. går i arv arvehygiene s(m) (arvehygienen) biologi; eugenikk; læren om tiltak som bedrer og verner kvaliteten av arveegenskapene arvejeger s(m) (arvejegeren – arvejegere – arvejegerne) arvejord s(m/f) (arvejorden/arvejorda) arvekonge s(m) (arvekongen – arvekonger – arvekongene) arvekrav s(n) jus; se arvefordring arveland s(n) (arvelandet – arveland – arvelandene/ arvelanda) arvelater s(m) (arvelateren – arvelatere – arvelaterne) jus; person som etterlater seg arv; testator arvelegat s(n) (arvelegatet – arvelegat/arvelegater – arvelegatene/arvelegata) jus arvelen s(n) (arvelenet – arvelen – arvelenene/arvelena) historisk; len som arves; (se len) arvelig adj (arvelig – arvelige) 1 som går i arv; som kan arves 2 om eiendom, rettighet, tittel etc. et ~ kongedømme 3 om arvelig disposisjon, egenskap etc; genetisk ~ egenskap hos noen; være ~; være ~ i visse familier; være ~ på farssiden overført; spøkefullt; i uttrykket være ~ belastet arvelighet s(m/f) (arveligheten/arveligheta) 1 medisin; det at noe kan arves; arvbarhet; heritabilitet visse sykdommers ~ 2 biologi falsk ~ arvelighetsforsker s(m) (arvelighetsforskeren – arvelighetsforskere – arvelighetsforskerne) biologi; genetiker arvelighetsforskning el. arvelighetsforsking s(m/f) (arvelighetsforskningen/arvelighetsforskninga) biologi; arvelighetslære; arvelære; genetikk arvelighetslov s(m) (arvelighetsloven – arvelighetslover – arvelighetslovene) biologi arvelighetslære s(m/f) (arvelighetslæren/ arvelighetslæra – arvelighetslærer – arvelighetslærene) biologi; arvelighetsforskning; arvelære; genetikk arvelighetsteori s(m) (arvelighetsteorien – arvelighetsteorier – arvelighetsteoriene) biologi arvelik adj (arvelikt – arvelike) biologi arvelikhet s(m/f) (arvelikheten – arvelikheter – arvelikhetene) biologi arvelikskap s(m) (arvelikskapen – arvelikskaper – arvelikskapene) biologi arvelinje s(m/f) (arvelinjen/arvelinja – arvelinjer – arvelinjene) jus arvelodd s(m) (arvelodden) jus; del av arven som faller på en arving; noe som har gått el. skal gå i arv

arvelott s(m) (arvelotten – arvelotter – arvelottene) se arvelodd arvelov s(m) (arveloven – arvelover – arvelovene) 1 jus; rettsregler som gjelder arv 2 biologi; lov som gjelder overføring av arveegenskaper arvelære s(m/f) biologi; arvelighetsforskning; genetikk arveløs el. arvelaus adj (arveløst – arveløse) jus; som er uten arverett gjøre ~; -t gods vakant arv; ledig arv; bona vacantis arvemasse s(m) (arvemassen) 1 jus; dødsbo 2 biologi; genom arvematerial el. arvemateriale s(n) (arvematerialet – arvematerialer – arvematerialene/arvemateriala) arvemessig adj (arvemessig – arvemessige) biologi og jus; som gjelder arv ~ betinget; en persons -e anlegg; -e forhold arveonkel s(m) (arveonkelen – arveonkler – arveonklene) rik onkel som man håper å arve arveoppgjør s(n) (arveoppgjøret – arveoppgjør – arveoppgjørene/arveoppgjøra) jus en konflikt i forbindelse med -et arveord s(n) (arveordet – arveord – arveordene/ arveorda) språkvitenskap; ord som fins i nedarvede ordforrådet i et språk; (jf. lånord) arvepakt s(m/f) (arvepakten/arvepakta – arvepakter – arvepaktene) jus 1 avtale mellom arvelater og arving 2 om tronfølge; avtale mellom regjerende fyrste og tronfølger arvepart s(m) (arveparten – arveparter – arvepartene) jus arveprins s(m) (arveprinsen – arveprinser – arveprinsene) nærmeste tronfølger etter kronprinsen arveregler s; flertall; jus; regler som gjelder arv arverett s(m) (arveretten – arveretter – arverettene) jus 1 rettighet; rett til arv miste -en 2 regelverk; rettsregler som gjelder for arv arverettighet s(m/f) (arverettigheten/arverettigheta – arverettigheter – arverettighetene) jus arverettslig adj (arverettslig – arverettslige) jus; om rettsregler; som gjelder arverett -e regler arverike s(n) (arveriket – arveriker – arverikene/ arverika) arvesak s(m/f) (arvesaken/arvesaka – arvesaker – arvesakene) jus 1 sak som gjelder arv 2 arveanliggende ordne opp i en ~ arveskatt s(m) (arveskatten – arveskatter – arveskattene) økonomi; se arveavgift arveskifte s(n) (arveskiftet – arveskifter – arveskiftene/ ) jus arvesmykke s(n) (arvesmykket – arvesmykker – arvesmykkene/arvesmykka) smykke som man har arvet et ~ etter moren hennes arvestat s(m) (arvestaten – arvestater – arvestatene) arvestoff s(n) (arvestoffet – arvestoff/arvestoffer – arvestoffene/arvestoffa) biologi

Bokstaven A 141


arvestykke

arvestykke s(n) (arvestykket – arvestykker –

arvestykkene/arvestykka) gjenstand som man har arvet; (se arvegods) arvesvik s(n) (arvesviket – arvesvik – arvesvikene/ arvesvika) arvesvindel s(m) (arvesvindelen – arvesvindler – arvesvindlene) det foreligger berettiget mistanke om ~ arvesynd s(m/f) (arvesynden/arvesynda – arvesynder – arvesyndene) religion; medfødt synd overført; i uttrykket stygg som -en svært stygg; stygg som juling arvesøksmål s(n) (arvesøksmålet – arvesøksmål – arvesøksmålene/arvesøksmåla) jus arvesølv s(n) (arvesølvet) sølv som har gått i arv arvet el. arva adj (arvet – arvede/arvete) om gjenstand, eiendom etc.; som er arvet arvetante s(m/f) (arvetanten/arvetanta – arvetanter – arvetantene) se arveonkel arvetrette s(m/f) (arvetretten/arvetretta – arvetretter – arvetrettene) jus; arvefeide arvetvist s(m) (arvetvisten – arvetvister – arvetvistene) jus; arvefeide; arvestrid arveutstyr s(n) (arveutstyret) biologi; se arveanlegg arveøl s(n) (arveølet) historisk; gilde etter en avdød person; gravøl Arvika geografi; by i Sverige arving s(m) (arvingen – arvinger – arvingene) 1 person som har arverett; person som arver el. skal arve; arvtager ene~; ~ etter loven; livs~; nærmeste ~; rettmessig ~; ventende ~; ~ til en formue; de har fått en ~; innsette noen som sin ~; melde seg som ~; ingen har hittil meldt seg som ~; han meldte seg som ~ 2 legatar; (se universalarving); (jf. arvtager) arvta v (arvtar – arvtok – arvtatt) jus arvtager el. arvtaker s(m) (arvtageren – arvtagere – arvtagerne) 1 jus; arving 2 overført; person som tar opp arven etter noen; viderefører arytmi s(m) (arytmien) især medisin; uregelmessig hjertevirksomhet arytmisk adj (arytmisk – arytmiske) uten bestemt rytme AS s(n) fork. for aksjeselskap As s(n) kjemi; symbol for arsen I as s(n) (aset) sjelden 1 uro; ståk; jag 2 gjæring II as s(m) (asen – aser – asene) historisk; romersk bronsemynt -as s(m) (-asen – -aser – -asene) suffiks; især nedsettende betegnelse for gutt og mann, f.eks. i ord som kjekkas og tjukkas ASA s(n) fork. for allmennaksjeselskap; handel asal s(m) (asalen – asaler – asalene) botanikk sølv~ asalbær s(n) (asalbæret – asalbær – asalbærene/ asalbæra) botanikk asalea s(m) (asaleaen – asaleaer – asaleaene) botanikk; stueasalea gull~ asap advfk. f. "as soon as possible"; så snart som mulig ASA-verdi s(m) (ASA-verdien – ASA-verdier – ASA-

142 Den store norske bokmålsordboka

verdiene) foto

asbest s(m) (asbesten) kjemi; mineralogi; fintrådet

hornblende asbest- kjemi; i sammensetninger asbestduk s(m) (asbestduken – asbestduker – asbestdukene) asbestfiber s(m) (asbestfiberen – asbestfibere/ asbestfibre/asbestfibrer – asbestfiberne/asbestfibrene) kjemi asbestgarn s(n) (asbestgarnet – asbestgarn – asbestgarnene/asbestgarna) kjemi asbestin s(n) (asbestinet) kjemi; asbestpulver asbestlunge s(m/f) (asbestlungen/asbestlunga – asbestlunger – asbestlungene) medisin asbestose s(m) (asbestosen) medisin; lungesykdom som skyldes asbeststøv asbestpakning s(m/f) (asbestpakningen/asbestpakninga – asbestpakninger – asbestpakningene) asbetspapp s(m) (asbestpappen – asbestpapper – asbestpappene) bygg etc. asbestplate s(m/f) (asbestplaten/asbestplata – asbestplater – asbestplatene) bygg etc. asbestsement s(m) (asbestsementen) bygg asbestull s(m/f) (asbestullen/asbestulla) bygg ascendens s(m) (ascendensen) slektskap i rett oppstigende linje; (jf. descendens) ascendent s(m) (ascendenten – ascendenter – ascendentene) slektning i rett oppstigende linje; (jf. descendent) Ascension geografi; britisk øy i Atlanterhavet ASCII s; fork. for American Standard Code of Information; IKT ascites s(m) (ascitesen) medisin; ansamling av væske i bukhulen asdic s(m) (asdicen – asdicer – asdicene) historisak; tidligere betegnelse for sonar ase v (aser – aste – ast) 1 støye; ståke 2 arbeide; slite ~ og kjase 3 refleksivt ~ seg ut slite seg ut aseksuell adj (aseksuelt – aseksuelle) 1 biologi; kjønnsløs; ukjønnet; uten seksuelle egenskaper 2 om person; uten interesse for det seksuelle være ~ asemasi el. asemi s(m) (asemasien) psykologi; tap av evnen til å gjøre seg forstått el. forstå asen s(n) (asenet – asen/asener – asenene/asena) 1 især bibelsk; esel 2 overført; tosk aseninne s(m/f) (aseninnen/aseninna – aseninner – aseninnene) gammeldags; eselhoppe aseptikk s(m) (aseptikken) medisin; det å hindre infeksjon i sår aseptisk adj (aseptisk – aseptiske) medisin; som hindrer infeksjon i sår; antibakteriell; steril ~ middel Aserbajdsjan geografi 1 stat i Asia 2 område i Iran aserbajdsjaner s(m) (aserbajdsjaneren – aserbajdsjanere – aserbajdsjanerne) person fra Aserbajdsjan


askedør

I aserbajdsjansk s(m) (aserbajdsjansken) aserbajdsjansk språk II aserbajdsjansk adj (aserbajdsjansk – aserbajdsjanske) som gjelder Aserbajdsjan og aserbajdsjanere asete el. aset adj (asete – asete) sjelden; ståkete; masete asfalt s(m) (asfalten) 1 asfaltmasse 2 asfaltdekke -en begynner å sprekke opp asfalt- i sammensetninger asfaltsement (se bituminøs) asfaltarbeider s(m) (asfaltarbeideren – asfaltarbeidere – asfaltarbeiderne) asfaltbetong s(m) (asfaltbetongen) bygg asfaltdekke s(n) (asfaltdekket – asfaltdekker – asfaltdekkene/asfaltdekka) på vei; asfalt asfaltere v (asfalterer – asfalterte – asfaltert) legge asfalt på asfalteringsarbeid s(n) (asfalteringsarbeidet – asfalteringsarbeider – asfalteringsarbeidene) arbeid med å asfaltere; asfaltarbeid -et begynner i morgen asfaltert adj (asfaltert – asfalterte) asfaltdekket en ~ veistrekning asfaltholdig adj (asfaltholdig – asfaltholdige) bituminøs asfaltjungel s(m) (asfaltjungelen) nedsettende; drabantbymiljø; storbymiljø asfaltkilde el. asfaltkjelde s(m) (asfaltkilden – asfaltkilder – asfaltkildene) asfaltkjele el. asfaltkjel s(m) (asfaltkjelen – asfaltkjeler – asfaltkjelene) asfaltlakk s(m) (asfaltlakken – asfaltlakker – asfaltlakkene) asfaltlim s(n) (asfaltlimet – asfaltlim – asfaltlimene/ asfaltlima) asfaltmastiks s(m) (asfaltmastiksen) asfaltovn s(m) (asfaltovnen – asfaltovner – asfaltovnene) asfaltpapir s(n) (asfaltpapiret – asfaltpapir/ asfaltpapirer – asfaltpapirene/asfaltpapira) asfaltpapp s(m) (asfaltpappen – asfaltpapper – asfaltpappene) bygg; se takpapp asfaltsliter s(m) (asfaltsliteren – asfaltslitere – asfaltsliterne) dagligtale; sjelden; byboer asfaltstein s(m) (asfaltsteinen – asfaltsteiner – asfaltsteinene) asfaltstrie s(m) (asfaltstrien) asfaltstripe s(m/f) (asfaltstripen/asfaltstripa – asfaltstriper – asfaltstripene) luftfart; rullebane; stripe asfalttjære s(m/f) (asfalttjæren/asfalttjæra – asfalttjærer – asfalttjærene) asfalttraver s(m) (asfalttraveren – asfalttravere – asfalttraverne) sjelden; asfaltsliter asfyksere v (asfykserer – asfykserte – asfyksert) medisin; bli dypt bevisstløs asfyksi s(m) (asfyksien) medisin 1 mangel på oksygen i blodet som lider av ~ 2 avmakt med opphørt åndedrett; skinndød

asfyktisk adj (asfyktisk – asfyktiske) medisin 1 som lider av mangel på oksygen i blodet 2 skinndød Ashdod geografi; havneby i Israel ashram s(m) (ashramet – ashramer – ashramene) religion; hinduisk kloster Asia geografi; verdensdel I asianisk s(m) (asianisken) språkvitenskap; gammelt språk i For-India II adj (asianisk – asianiske) språkvitenskap; som gjelder asianisk asiasyke el. asiasjuke s(m) (asiasyken – asiasyker – asiasykene) medisin; influensaepidemi fra Asia asiat s(m) (asiaten – asiater – asiatene) person fra Asia asiatisk adj (asiatisk – asiatiske) som gjelder Asia og asiater ~ Tyrkia asie s(m) (asien – asier – asiene) mat; syltet agurk asieagurk s(m) (asieagurken – asieagurker – asieagurkene) asimut s(m) (asimuten) astronomi; sjøfart; vinkel mellom meridian og vertikalsirkel for en stjerne asimutal adj (asimutalt – asimutale) astronomi; sjøfart; som gjelder asimut asimutobservasjon s(m) (asimutobservasjonen – asimutobservasjoner – asimutobservasjonene) astronomi; sjøfart asimuttabell s(m) (asimuttabellen – asimuttabeller – asimuttabellene) astronomi; sjøfart asimutvinkel s(m) (asimutvinkelen – asimutvinkler – asimutvinklene) astronomi; sjøfart Asir geografi; landskap i Saudi-Arabia asjett s(m) (asjetten – asjetter – asjettene) liten tallerken Asjkhabad geografi; by i Turkmenistan -asjon suffiks som danner substantiv I ask s(m) (asken – asker – askene) botanikk 1 botanikk; løvtre i oljetrefamilien 2 trevirke av ask II ask s(m) (asken – asker – askene) eske; smørkopp; kolle; melkeringe aske s(m/f) (asken/aska – asker – askene) 1 utglødet kull brenne til ~; legge i ~; slå -n av en sigar 2 jordiske levninger i uttrykkene komme fra -n i ilden gå fra en vanskelig situasjon til noe som er ennå verre legge i ~ brenne (ned) stige opp av -n få nytt liv; få en ny start askeaktig adj (askeaktig – askeaktige) som ligner el. har preg av å være aske askeavkok s(n) (askeavkoket – askeavkok – askeavkokene/askeavkoka) askebad s(n) (askebadet – askebad – askebadene/ askebada) askebark s(m) (askebarken) askebeger s(n) (askebegeret – askebeger/askebegre – askebegrene/askebegra) askeblond adj (askeblondt – askeblonde) om hår; blond med et grålig skjær en ~ dame askedør s(m/f) (askedøren/askedøra – askedører – askedørene/askedøra) på peis, ovn etc

Bokstaven A 143


askeejektor

askeejektor s(m) (askeejektoren – askeejektorer –

askeejektorene) teknikk askefang s(n) (askefanget – askefang – askefangene/ askefanga) teknikk askefarget el. askefarga adj (askefarget – askefargede/ askefargete) som har samme farge som aske; askegrå; likblek askefast adj (askefast – askefaste) om fly etc; værfast pga. aske i luften etter vulkanutbrudd være ~ askefis s(m) (askefisen – askefiser – askefisene) askefri adj (askefritt – askefrie) askegrav s(m/f) (askegraven/askegrava – askegraver – askegravene) askegrå adj (askegrått – askegråe) grå som aske; om ansikt; likblek bli ~ i ansiktet askehaug s(m) (askehaugen – askehauger – askehaugene) askeheis s(m) (askeheisen – askeheiser – askeheisene) askehvit el. askekvit adj (askehvit – askehvite – ) gråhvit askeinnhold s(n) (askeinnholdet – askeinnhold – askeinnholdene/askeinnholda) aske askekasse s(m/f) (askekassen/askekassa – askekasser – askekassene) teknikk askekjegle s(m) (askekjeglen – askekjegler – askekjeglene) geologi; på vulkan askekopp s(m) (askekoppen – askekopper – askekoppene) teknikk askekrukke s(m/f) (askekrukken/askekrukka – askekrukker – askekrukkene) teknikk askeladd s(m) (askeladden – askeladder – askeladdene) 1 overført; person som gjør rask karriere 2 i eventyret Askeladden askeløv el. askelauv s(n) (askeløvet) botanikk askenas s(m) (askenasen – askenaser – askenasene) østjøde; (jf. sefard) askenasisk adj (askenasisk – askenasiske) østjødisk; (jf. sefardisk) askeonsdag s(m) (askeonsdagen – askeonsdager – askeonsdagene) religion; onsdag etter fastelavn askeplate s(m/f) (askeplaten/askeplata – askeplater – askeplatene) teknikk ~ i ovn (jf. askedør; askerist; askeskuff) askepott s(m) (askepotten – askepotter – askepottene) 1 overført; dårlig behandlet person 2 litteratur; i eventyret Askepott askepøs s(m) (askepøsen – askepøser – askepøsene) teknikk Asker geografi; kommune i Akershus askerbøring s(m) (askerbøringen – askerbøringer – askerbøringene) person fra Asker askeregn s(n) (askeregnet) askerenne s(m/f) (askrennen/askerenna – askerenner – askerennene) teknikk

144 Den store norske bokmålsordboka

askerist s(m/f) (askeristen/askerista – askerister – askeristene) teknikk ~ i ovn (askedør; askeplate; askeskuff; askespjeld) askerom s(n) (askerommet – askerom – askerommene/ askeromma) teknikk askeromsspjeld s(n) (askeromsspjeldet – askeromsspjeld – askeromsspjeldene/askeromsspjelda) teknikk askerøyk el. askerøk s(m) (askerøyken) askese s(m) (askesen) især religion; streng avholdenhet fra materielle nytelser askeskaft s(n) (askeskaftet – askeskaft/askeskafter – askeskaftene/askeskafta) teknikk askeskog el. askeskau s(m) (askeskogen – askeskoger – askeskogene) askeskuff s(m) (askeskuffen – askeskuffer – askeskuffene) teknikk ~ i ovn askesky s(m/f) (askeskyen/askeskya – askeskyer – askeskyene) askeskål s(m/f) (askeskålen/askeskåla – askeskåler – askeskålene) teknikk askespjeld s(n) (askespjeldet – askespjeld – askespjeldene/askespjelda) teknikk ~ i ovn askespredning s(m/f) (askespredningen/ askespredninga – askespredninger – askespredningene) asket s(m) (asketen – asketer – asketene) især religion; person som praktiserer askese asketisk adj (asketisk – asketiske) avholdende; nøysom; puritansk leve et ~ liv asketre s(n) (asketreet – asketrær/asketre – asketrærne/ asketrea) 1 botanikk; ask; løvtre ungt ~ 2 trevirke av ask askeurne s(m/f) (askeurnen – askeurner – askeurnene) askeved s(m) (askeveden) Askim geografi; kommune i Østfold askiming s(m) (askimingen – askiminger – askimingene) person fra Askim Asklepios mytologi; gresk gud for legekunsten; (se også Æskulap) askmeis s(m/f) (askemeisen – askemeiser – askemeisene) zoologi; fugl askorbinsyre s(m/f) (askorbinsyren/askorbinsyra) kjemi; C-vitamin askrot s(m/f) (askroten/askrota – askroter – askrotene) botanikk; staude askspette el. askspett s(m) (askespetten/askespetta – askespetter – askespettene) zoologi; fugl Askvoll geografi; kommune i Sogn og Fjordane askvolling s(m) (askvollingen – askvollinger – askvllingene) person fra Askvoll Askøy geografi; øy og kommune i Hordaland askøyværing s(m) (askøyværingen – askøyværinger – askøyværingene) person fra Askøy Asmaløya geografi; øy i Hvaler kommune Asmara geografi; hovedstaden i Eritrea


Ass-dur

asomatisk adj (asiomatisk – asiomatiske) medisin;

ikkelegemlig; ulegemlig ~ lidelse asomni s(m) (asomnien) medisin; søvnløshet Asorene geografi; øygruppe i Atlanterhavet som hører til Portugal asorer s(m) (asoreren – asorere – asorerne) person fra Asorene asorisk el. asorsk adj (asorisk – asoriske) som gjelder Asorene og asorere asosial adj (asosialt – asosiale) uten lyst el. evne til å innordne seg i et samfunn være ~ (Asovhavet) se Azovhavet asovsk adj (asovsk – asovske) geografi Det -e hav I asp s(m/f) (aspen/aspa – asper – aspene) botanikk; se osp II asp s(m) (aspen – asper – aspene) zoologi; fisk; ferskvannsfisk asparagin s(n) (asparaginet) kjemi; amid asparaginsyre s(m/f) (asparaginsyren/asparaginsyra – asparaginsyrer – asparaginsyrene) kjemi asparges s(m) (aspargesen – aspargeser – aspargesene) botanikk stikke ~ aspargesbønne s(m/f) (aspargesbønnen/aspargesbønna – aspargesbønner – aspargesbønnene) botanikk; se hagebønne aspargesert s(m/f) (aspargeserten/aspargeserta – aspargeserter – aspargesertene) botanikk aspargeshode s(n) (aspargeshodet – aspargeshoder – aspargeshodene) botanikk aspargeskål s(m) (aspargeskålen) botanikk; brokkoli aspargesplante s(m/f) (aspargesplanten/aspargesplanta – aspargesplanter – aspargesplantene) botanikk aspargesrett s(m) (aspargesretten – aspargesretter – aspargesrettene) mat aspargessuppe s(m/f) (aspargessuppen/aspargessuppa – aspargessupper – aspargessuppene) mat aspartam s(n) (aspartamet) kjemi; kunstig søtningsmiddel aspargestopp s(m) (aspargestoppen) botanikk aspe- botanikk; se ospeaspekt s(m/n) (aspekten/aspektet – aspekt/aspekter – aspektene/aspekta) 1 synsvinkel; side en sak med flere er 2 språkvitenskap; aksjonsart 3 astronomi anta -er aspemår el. ospemår s(m) (aspemåren – aspemårer – aspemårene) zoologi asperasjon s(m) (asperasjonen – asperasjoner – asperasjonene) jus; straffeskjerping asperasjonsprinsipp s(n) (asperasjonsprinsippet – asperasjonsprinsipper/asperasjonsprinsipp – asperasjonsprinsippene/asperasjonsprinsippa) jus asperenning el. osperenning s(m) (asperenningen – asperenninger – asperenningene) teknikk asperere v (aspererer – aspererte – asperert) jus; skjerpe asperger s(m) (aspergeren – aspergere – aspergerne) medisin; person som lider av Aspergers syndrom

Aspergers syndrom medisin; utviklingsforstyrrelse hos barn

aspermatisme s(m) (aspermatismen) medisin; aspermi aspermi s(m) (aspermien) medisin; manglende sæddannelse

aspidistra s(m) (aspidistraen – aspidistraer – aspidistraene) botanikk; stueplante

aspik s(m) (aspiken) mat; gelé av kjøtt el. fiskekraft; (se kabaret 2)

aspirant s(m) (aspiranten – aspiranter – aspirantene)

person som gjennomgår en prøvetid ~ til aspiranteksamen s(m) (aspiranteksamenen – aspiranteksamener – aspiranteksamenene) skole aspirantkurs s(n) (aspirantkurset – aspirantkurser – aspirantkursene) skole bli tatt opp på (,komme inn på) utenrikstjenestens ~ aspirantprøve s(m/f) (aspirantprøven/aspirantprøva – aspirantprøver – aspirantprøvene) skole aspirasjon s(m) (aspirasjonen – aspirasjoner – aspirasjonene) 1 fonetikk; uttale av en språklyd 2 streben; især i flertall -er ambisjoner aspirasjonsnivå s(n) (aspirasjonsnivået – aspirasjonsnivå/aspirasjonsnivåer – aspirasjonsnivåene/ aspirasjonsnivåa) ambisjonsnivå aspirasjonspneumoni s(m) (aspirasjonspneumonien) medisin aspirasjonspsykrometer s(m) (aspirasjonspsykrometeret/aspirasjonspsykrometret – aspirasjonspsykrometer/aspirasjonspsykrometre – aspirasjonspsykrometrene/aspirasjonspsykrometrene/ aspirasjonspsykrometra) aspirat s(m) (aspiraten – aspirater – aspiratene) språkvitenskap; fonetikk; aspirert språklyd aspirator s(m) (aspiratoren – aspiratorer – aspiratorene) teknikk; luftsuger aspiratorisk adj (aspiratorisk – aspiratoriske) språkvitenskap; fonetikk; uttalt med pustelyd aspirere v (aspirerer – aspirerte – aspirert) 1 strebe (etter); forsøke å oppnå; tilstrebe ~ til (å) 2 språkvitenskap; fonetikk; uttale en språklyd med tydelig pustelyd aspirert adj (aspirert – aspirerte) språkvitenskap; fonetikk ~ språklyd aspirin s(n) medisin A-språk s(n) (A-språket) skole; første fremmedspråk Ass el. ass s(m) (assen – asser – assene) musikk; tone som ligger et halvt trinn lavere enn a assagai s(m) (assegaien – assegaier – assegaiene) afrikansk kastespyd assai adv; musikk; meget allegro ~ meget hurtig Assam geografi; delstat i India assamisk adj (assamisk – assamiske) som gjelder Assam assasin s(m) (assasinen – assasiner – assasinene) religion; islam; tilhenger av sjiamuslimsk sekt Ass-dur s(m) (Ass-duren) musikk; toneart

Bokstaven A 145


assemblage

assemblage s(m) (assemblagen – assemblager – assemblagene) kunst; kunstverk somn er satt sammen av forskjellige materialer assemblé s(n) (assembleet – assembleer – assembleeene) forsamling; selskap assembler s(m) (assembleren – assemblere – assemblerne) IKT; program til å assemblere assemblere v (assemblerer – assemblerte – assemblert) IKT; oversette til maskinspråk assemblering s(m/f) (assembleringen/assembleringa – assembleringer – assembleringene) IKT; det å assemblere assembleringstid s(m/f) (assembleringstiden/ assembleringstida – assembleringstider – assembleringstidene) IKT assembleringstrinn s(n) (assembleringstrinnet – assembleringstrinn – assembleringstrinnene/ assembleringstrinna) IKT assemblerspråk s(n) (assemblerspråket – assemblerspråk – assemblerspråkene/assemblerspråka) IKT assemblytest s(m) (assemblytesten) psykologi; psykologisk prøve assement s(n) (assementet – assement/assementer – assementene/assementa) forsikring; forsikringsselskap asserere v (assererer – assererte – asserert) sjelden; forsikre; hevde assersjon s(m) (assersjonen – assersjoner – assersjonene) sjelden; (bestemt) påstand assertorisk adj (assertorisk – assertoriske – ) sjelden; påstående; bekreftende; forsikrende assessor s(m) (assessoren – assessorer – assessorene) historisk; embetsmann som var medlem av en domstol: se dommer assibilasjon s(m) (assibilasjonen) språkvitenskap; fonetikk; overgang til s el. annen vislelyd, især av t el. k assibilere v (assibilerer – assibilerte – assibilert) språkvitenskap; fonetikk; utvikle plosiv til vislelyd assignant s(m) (assignanten – assignanter – assignantene) handel; anvisningsutsteder assignasjon s(m) (assignasjonen) handel; anvisning (på penger) assignat s(m) (assignaten – assignater – assignatene) handel 1 sjelden el. formelt; henvisning 2 sjelden el. formelt; person som skal betale anvist sum 3 historisk; papirpenger som ble brukt under den franske revolusjonen; (jf. assignatar) assignatar s(m) (assignataren – assignatarer – assignatarene) handel; person som anvisningen skal betales til assignere v (assignerer – assignerte – assignert) handel; anvise assimilasjon s(m) (assimilasjonen – assimilasjoner – assimilasjonene) 1 assimilering 2 språkvitenskap; det at en språklyd blir påvirket av en annen språklyd progressiv (,regressiv) ~ assimilasjonsevne s(m/f) (assimilasjonsevnen/

146 Den store norske bokmålsordboka

assimilasjonsevna – assimilasjonsevner – assimilasjonsevnene) assimilasjonskraft s(m/f) (assimiliasjonskraften/ assimilasjonskrafta – assimilasjonskrefter – assimilasjonskreftene) assimilasjonskvotient s(m) (assimilasjonskvotienten – assimilasjonskvotienter – assimilasjonskvotientene) assimilasjonsorgan s(n) (assimilasjonsorganet – assimilasjonsorgan/assimilasjonsorganer – assimilasjonsorganene/assimilasjonsorgana) botanikk assimilasjonsprosess s(m) (assimilasjonsprosessen – assimilasjonsprosesser – assimilasjonsprosessene) assimilasjonsresultat s(n) (assimilasjonsresultatet – assimilasjonsresultat/assimilasjonsresultater – assimilasjonsresultatene/assimilasjonsresultata) assimilasjonsskudd el. assimilasjonsskott s(n) (assimilasjonsskuddet – assimilasjonsskudd – assimilasjonsskuddene/assimilasjonsskudda) botanikk; jf. ernæringsskudd assimilatorisk adj (assimilatorisk – assimilatoriske) som gjelder el. skriver seg fra assimilasjon assimilerbar adj (assmilierbart – assimilerbare) som lar seg assimilere assimilere v (assimilerer – assimilerte – assimilert) 1 gjøre helt el. delvis lik; smelte sammen ~ med 2 fysiologi; omdanne næringsstoffer 3 refleksivt ~ seg bli en del av; tilpasse seg; integrere seg assimilerende adj (assimilerende – assimilerende) som assimilerer assimilering s(m/f) (assimileringen/assimileringa – assimileringer – assimileringene) det å assimilere assimileringsevne s(m/f) (assimileringsevnen/ assimileringsevna – assimileringsevner – assimileringsevnene) Assisi geografi; by i Italia assisibroderi s(n) (assisibroderiet – assisibroderi/ assisibroderier – assisibroderiene/assisibroderia) søm assistanse s(m) (assistansen) hjelp; bistand; medvirkning med velvillig ~ fra herr X; yte ~ assistent s(m) (assistenten – assistenter – assistentene) medhjelper ~ for (se instruktørassistent; konsulentassistent; kontorassistent; kostymeassistent; postassistent; tollassistent) assistentdommer s(m) (assistentdommeren – assistentdommere – assistentdommerne) jus; se annendommer assistentlege s(m) (assistentlegen – assistentleger – assistentlegene) medisin ~ I overlege ~ som spesialiserer seg i medisin; ~ som spesialiserer seg i kirurgi; ~ II historisk: kvalifikasjonskandidat assistentpost s(m) (assistentposten – assistentposter – assistentpostene) assistentstilling assistentstilling s(m/f) (assistentstillingen/ assistentstillinga – assistentstillinger – assistentstillingene) stilling som assistent; assistentpost assistere v (assisterer – assisterte – assistert) hjelpe; bistå; medvirke ~ ved; ~ noen i noens arbeid


astenosfærisk

assisterende adj (assisterende – assisterende) som hjelper, bistår el. medvirker ~ avdelingsleder ass-moll s(m) (ass-mollen) musikk; toneart associé s(m) (associeen – associeer – associeene) handel; sjelden; kompanjong assonans s(m) (assonansen – assonanser – assonansene) 1 fonetikk; klanglikhet 2 ufullstendig rim der kun vokalene er like; (jf. halvrim) assortere v (assorterer – assorterte – assortert) handel; forsyne med varer i passende utvalg assortert adj (assortert – assorterte) handel ta inn et vel ~ varelager assortiment s(n) (assortimentet – assortiment/ assortimenter – assortimenta/assortimentene) handel; vareutvalg; varespekter assortimentsbokhandel s(m) (assortimentsbokhandelen – assortimentsbokhandler – assortimentsbokhandlene) assosiasjon s(m) (assosiasjonen – assosiasjoner – assosiasjonene) 1 sammenslutning; forening 2 sjelden; forbindelse; kontakt 3 overført; forbindelse mellom tanker og forestillinger vekke -er få en til tenke på noe (bestemt) assosiasjonspsykologi s (assosiasjonspsykologien) (m) psykologi assosiasjonstest s(m) (assosiasjonstesten – assosiasjonstester – assosiasjonstestene) psykologi assosiasjonstid s(m/f) (assosiasjonstiden/ assosiasjonstida – assosiasjonstider – assosiasjonstidene) assosiat s(m) (assosiaten – assosiater – assosiatene) sjelden; medhjelper; medlem assosiativ adj (assosiativt – assosiative) 1 som gjelder el. skriver seg fra assosiasjoner 2 IKT -t lager assosiere v (assosierer – assosierte – assosiert) 1 forbinde; knytte ~ med; ~ ribbe med julaften 2 slutte seg til; refleksivt refleksivt ~ seg med knytte el. slutte seg til; forbinde seg med; gå i kompaniskap med; føle seg forbundet med bli assosiert med bli forbundet med assosiert adj (assosiert – assosierte) ~ medlem støttemedlem assosiogram s(n) (assosiogrammet – assosiogrammer/ assosiagram – assosiogrammene/assosiogramma) sjelden; tankekart assumpsjon s(m) (assumpsjonen) religion; (kirkelig) himmelfart assumpsjonssøster s(m/f) (assumpsjonssøsteren/ assumpsjonssøstera – assumpsjonssøstre/ assumpsjonssøstrer – assumpsjonssøstrene) religion; katolisisme; medlem av katolsk ordenssamfunn assurandør s(m) (assurandøren – assurandører – assurandørene) forsikring 1 forsikringsselskap 2 livsforsikringsselskap 3 agent; (se hovedassurandør og reassurandør) assuranse s(m) (assuransen – assuranser – assuransene) forsikring 1 forsikring 2 livsforsikring; (se forsikring) assuranse- forsikring; i sammensetninger: se forsikrings-

assuranseagent s(m) (assuranseagenten – assuranseagenter – assuranseagentene) forsikring assuransebok s(m/f) (assuranseboken/assuranseboka – assuransebøker – assuransebøkene) forsikring assuransepremie s(m) (assuransepremien – assuransepremier – assuransepremiene) forsikring; forsikringspremie assuranseselskap s(n) (assuranseselskapet – assuranseselskap/assuranseselskaper – assuranseselskapene/assuranseselskapa) forsikring; forsikringsselskap assuransesprøyte s(m/f) (assuransesprøyten/ assuransesprøyta – assuransesprøyter – assuransesprøytene) forsikring assuransesum s(m) (assuransesummen – assuransesummer – assuransesummene) forsikring assuransesvik s(n) (assuransesviket – assuransesvik – assuransesvikene/assuransesvika) forsikring assurere v (assurerer – assurerte – assurert) forsikring; forsikre; (se forsikre) assyrer s(m) (assyreren – assyrere – assyrerne) historisk; person fra det gamle Assyria Assyria geografi; historisk; oldtidsrike i Midtøsten assyriolog s(m) (assyriologen – assyriologer – assyriologene) person med assyriologi som fag assyriologi s(m) (assyriologien) vitenskapen om det gamle Assyrias og Babylonias historie, språk, religion og litteratur assyrisk adj (assyrisk – assyriske) historisk; som gjelder Assyria og assyrere astabil adj (astabilt – astabile) ikke-stabil a-stamme s(m) (a-stammen) språkvitenskap Astarte mytologi; gudinne for fruktbarhet og krig astasi-abasi s(m) (astasi-abasien) medisin; manglende evne til å gå og stå ved bevart muskelkraft astat s(n) (astatet) kjemi; radioaktivt grunnstoff; symbol At astatisk adj (astatisk – astatiske) kjemi; som gjelder astat asteatotisk dermatitt s(m) medisin; svært tørr hud asteni s(m) (astenien) medisin; psykisk el. fysisk kraftløshet asteniker s(m) (astenikeren – astenikere – astenikerne) medisin; person som lider av asteni astenisk adj (astenisk – asteniske) medisin; kraft(es)løs; svekket astenopi s(m) (astenopien) medisin; tretthet i øynene; synsforstyrrelse astenopisk adj (astenopisk – astenopiske) medisin; som gjelder astenopi astenosfære s(m) (astenosfæren) geologi; lag av mantelen i jordens indre under litosfæren astenosfærisk adj (astenosfærisk – astenosfæriske) geologi; som gjelder astenosfære

Bokstaven A 147


astereognose

astereognose s(m) (astereognosen) medisin; manglende evne til å oppfatte gjenstander ved berøring asterie s(m) (asterien – asterier – asteriene) zoologi; sjøstjerne asterisk s(m) (asterisken – asterisker – asteriskene) typografi; skrifttegnet * asteroide s(m) (asteroiden – asteroider – asteroidene) astronomi asters s(m) (astersen – asterser – astersene) botanikk; hageplante; (se gullasters og stjerneblom) astersbed s(n) (astersbedet – astersbed – astersbedene/ astersbeda) hagebruk astersbukett s(m) (astersbuketten – astersbuketter – astersbukettene) astigmatiker s(m) (astigmatikeren – astigmatikere – astigmatikerne) medisin; person som lider av astigmatisme astigmatisk adj (astigmatisk – astigmatiske) optikk el. medisin; som gjelder astigmatisme astigmatisme s(m) (astigmatismen) optikk el. medisin; linsefeil i et objekt el. øye astilbe s(m) (astilben – astilber – astilbene) botanikk; hageplante astma s(m) (astmaen) medisin; luftveissykdom som forårsaker anfall av åndenår; (se astmaanfall) astmaanfall s(n) (astmaanfallet – astmaanfall – astmaanfallene/astmaanfalla) medisin astmabarn s(n) (astmabarnet – astmabarn – astmabarnene/astmabarna) medisin; barn som har astma astmapulver s(n) (astmapulveret – astmapulver/ astmapulvere – astmapulverne/astmapulvera) medisin astmasigar s(m) (astmasigaren – astmasigarer – astmasigarene) astmasigarett s(m) (astmasigaretten – astmasigaretter – astmasigarettene) I astmasyk el. astmasjuk s(m) medisin; astmasyk person; person som har astma; astmatiker II astmasyk el. astmasjuk adj (astmasykt – astmasyke) medisin; som lider av astma astmatiker s(m) (astmatikeren – astmatikere – astmatikerne) medisin; person som lider av astma astmatisk adj (astmatisk – astmatiske) medisin; som gjelder astma; som lider av el. kommer av astma astrakan s(m/n) (astrakanen/astrakanet) 1 skinn av en russisk sauerase; astrakanskinn 2 søm; vevd stoff 3 botanikk; landbruk; eplesort astrakaneple s(n) (astrakaneplet – astrakanepler – astrakaneplene/astrakanepla) astrakankrage el. astrakankrave s(m) (astrakankragen – astrakankrager – astrakankragene) astrakanlam s(n) (astrakanlammet – astrakanlam – astrakanlammene/astrakanlamma) zoologi astrakanpels s(m) (astrakanpelsen – astrakanpelser – astrakanpelsene) astrakanplysj s(m) (astrakanplysjen – astrakanplysjer – astrakanplysjene)

148 Den store norske bokmålsordboka

astrakanskinn s(n) (astrakanskinnet – astrakanskinn – astrakanskinnene/astrakanskinna)

astrakantre s(m) (astrakantreet – astrakantrær/

astrakantre – astrakantrærne/astrakantrea) botanikk Astrakhan geografi; by i Russland astrakhansk adj (astrakhansk – astrakhanske) som gjelder Astrakhan astral adj (astralt – astrale) 1 astronomi; som gjelder el. hører til stjernene; stjerne- 2 i åndsvitenskap etc; eterisk; overjordisk astrallampe s(m/f) (astrallampen/astrallampa – astrallamper – astrallampene) astrallegeme s(n) (astrallegemet – astrallegemer – astrallegemene/astrallegema) religion og filosofi astrallys s(n) (astrallyset – astrallys – astrallysene/ astrallysa) astralolje s(m/f) (astraloljen/astralolja – astraloljer – astraloljene) astralplan s(n) (astralplanet – astralplan – astralplanene/astralplana) religion; filosofi på -et astralskinn s(n) (astralskinnet) astralånd s(m) (astralånden – astralånder – astralåndene) religion; filosofi astrapofobi s(m) (astrpofobien) psykologi; medisin; sykelig angst for lyn og torden a-streng s(m) (a-strengen) musikk astringens s(m) (astringensen) medisin astringere v (astringerer – astringerte – astringert) især medisin; om legemidler; trekke sammen; adstringere astringerende adj (astringerende – astringerende) især medisin; om legemidler ~ middel astro- prefiks; stjerneastrobiolog s(m) (astrobiologen – astrobiologer – astrobiologene) astronomi; person med astrobiologi som fagfelt astrobiologi s(m) (astrobiologien) astronomi; læren om liv i universet astrobotanikk s(m) (astrobotanikken) astronomi astrodom s(m) (astrodomen – astrodomer – astrodomene) arkitektur; bygg; byggverk med gjennomskinnelig kuppel astrofotografi s(n) (astrofotografien) astronomi; foto; fotografering av himmellegemer astrofotometri s(m) (astrofotometrien) astronomi; måling av himmellegemers lysstyrke og størrelse astrofyllitt s(m) (astrofyllitten) mineralogi astrofysiker s(m) (astrofysikeren – astrofysikere – astrofysikerne) astronomi; person som har astrofysikk som fag astrofysikk s(m) (astrofysikken) astronomi; gren av astronomien astrofysisk adj (astrofysisk – astrofysiske) astronomi; som gjelder astrofysikk astrogeologi s(m) (astrogeologien) astronomi; læren om himmellegemers geologi


asyndeton

astrognosi s(m) (astrognosien) astronomi; kunnskap om

stjernene

astrograf s(m) (astrografen – astrografer –

astrografene) astronomi; teknikk; apparat som brukes til fotografering av stjernekart astrolab el. astrolabium s(n) (astrolabet – astrolab/ astrolaber – astrolabene/astrolaba) astronomi; historisk; instrument som ble brukt i middelalderen til måling av stjernehøyde astrolatri s(m) (astrolatrien) religion; mytologi; stjernedyrking astrolog s(m) (astrologen – astrologer – astrologene) person med astrologi som fag; stjernetyder astrologi s(m) (astrologien) astrologi; stjernetyding astrologisk adj (astrologisk – astrologiske) astrologi; som gjelder astrologi astromanti s(m) (astromantien) astrologi; stjernetyding astrometri s(m) (astrometrien) astronomi; læren om himmellegemenes posisjon på himmelen astrometrisk adj (astrometrisk – astrometriske) astronomi; som gjelder astrometri astronaut s(m) (astronauten – astronauter – astronautene) romvirksomhet; romfarer astronautikk s(m) (astronautikken) romvirksomhet; vitenskap som arbeider med romfart astronautisk adj (astronautisk – astronautiske) romvirksomhet; som gjelder astronautikk astronom s(m) (astronomen – astronomer – astronomene) astronomi; person som har astronomi som fag astronomi s(m) (astronomien) astronomi; vitenskapen om himmellegemene I astronomisk adj (astronomisk – astronomiske) 1 astronomi; som gjelder astronomi -e tegn 2 overført; enorm ~ tall II astronomisk adv; brukt forsterkende; svært ~ høyt tall astrospektroskopi s(m) (astrospektroskopien) astronomi; læren om himmellegemenes spektrum Asturia geografi; landskap i Spania asturier s(m) (asturieren – asturiere – asturierne) person fra Asturia asturisk adj (asturisk – asturiske) som gjelder Asturia el. asturiere Asunción geografi; hovedstaden i Paraguay asur s(m) (asuren) 1 mørkeblått fargestoff 2 dypblå farge asurblå adj (asurblatt – asurblåe/asurblå) himmelblå asurblått s(n) asurblå farge asurfarge s(m) (asurfargen – asurfarger – asurfargene) asurmeis s(m/f) (asurmeisen/asurmeisa – asurmeiser – asurmeisene) zoologi; fugl; se II meis Aswan geografi; by i Egypt Aswandammen geografi; stort damanlegg i Egypt asyklisk adj (asyklisk – asykliske) ikke-syklisk

asyl s(n) (asylet – asyl/asyler – asylene/asyla) 1 politikk; jus; fristed for en politisk flyktning; fristed; sanktuarium; tilfluktssted søke om ~ 2 historisk; nå: psykiatrisk sykehus asylant s(m) (asylanten – asylanter – asylantene) asylsøker; asylsøkende kirke~ (se også asylsøker) asylbehandle v (asylbehandler – asylbehandlet/ asylbehandla – asylbehandlet/asylbehandla) politikk; jus asylbygning s(m/f) (asylbygningen/asylbygninga – asylbygninger – asylbygningene) bygg asyllabisk adj (asyllabisk – asyllabiske) språkvitenskap; som ikke danner stavingskjerne asylland s(n) (asyllandet – asylland – asyllandene/ asyllanda) politikk; jus; land som det søkes om asyl i asylmottak s(n) (asylmottaket) sted som tar imot asylsøkere og gir dem midlertidig opphold asylpolitikk s(m) (asylpolitikken) politikk; jus asyl- og flyktningpolitikk; stramme inn -en (jf. utlendingspolitikk) asylrett s(m) (asylretten – asylretter – asylrettene) politikk; jus 1 rettsregler som gjelder for politisk asyl 2 rett som en stat har overfor politiske flyktninger asylsak s(m/f) (asylsaken/asylsaka – asylsaker – asylsakene) politikk; jus asylsted s(n) (asylstedet – asylsteder – asylstedene) politikk; jus I asylsøkende s(m) jus; person som søker asyl; asylant; asylsøker de ~ II asylsøkende adj (asylsøkende – asylsøkende) jus; som søker asyl ~ iraner asylsøker s(m) (asylsøkeren – asylsøkere – asylsøkerne) person som søker asyl; asylsøkende situasjonen i landet er ikke til hinder for å sende -e tilbake dit (se også asylant) asylsøknad s(m) (asylsøknaden – asylsøknader – asylsøknadene) jus; søknad om asyl asymboli s(m) (asymbolien) psykologi; manglende evne til å tolke symboler asymmetri s(m) (asymmetrien) mangel på symmetri asymmetrisk adj (asymmetrisk – asymmetriske) usymmetrisk; ikke ensartet asymptote s(m) (asymptoten – asymptoter – asymptotene) geometri; rett linje som en kurve nærmer seg uten å falle sammen med den asymptotisk adj (asymptotisk – asymptotiske) geometri; som gjelder asymptoter asynartetisk adj (asynartetisk – asynartetiske) grammatikk; usammenhengende asyndese s(m) (asyndesen) språkvitenskap; mangel på setningsledd el. ord; mangel på bindeord mellom setninger asyndetisk adj (asyndetisk – asyndetiske) språkvitenskap; som er preget av asyndese asyndeton s(n) (asyndetonet) språkvitenskap; manglende sammenbinding med konjunksjon

Bokstaven A 149


asynergi

asynergi s(m) (asynergien) anatomi; medisin; manglende samspill mellom organer asynkron adj (asynkront – asynkrone) 1 teknikk; ikke synkron 2 maskinteknikk ~ motor asynkronisme s(m) (asynkronismen) ikke-samtidighet asynkronmotor s(m) (asynkronmotoren – asynkronmotorer – asynkronmotorene) maskinteknikk; vekselstrømsmotor asystoli s(m) (asystolien) medisin; sviktende hjertekraft At kjemi; symbol for astat I at symbol for teknisk atmosfære II at subj. 1 jeg liker ikke ~ hun sier det; jeg vil helst ~ du ikke drar; jeg vet ~ det er umulig 2 foranstilt at-setning og i utrop ~ jeg ikke har tenkt på det før! ~ du kunne få deg til (å gjøre) det! ~ jeg kunne være så dum! ~ du ikke skammer deg! ~ noe slikt skulle skje akkurat meg! ~ han er ærlig, vet jeg, men ...; ~ det er vanskelig å lære gresk, er noe vi alle vet; ~ verden går fremover, er en sannhet med modifikasjoner 3 i forskjellige forbindelser det ~ han ikke er norsk, ...; det ~ han ikke hadde noen kjæreste, bekymret ham; etter ~ han hadde sett meg, ...; han vil hindre ~ det blir for mange løse hunder; har du noe imot ~ jeg røyker? de håpet ~ Petter skulle bli lege; jeg vet ~ han er ærlig; det ~ han skrev; for ~ 1 om hensikt 2 jeg er redd (for ~) jeg ikke kan komme; hvem er ansvarlig for ~ …? dommeren brydde seg ikke om ~; jeg er sikker på ~ ...; du kan stole på ~ ...; jeg tviler ikke på ~ ...; så … ~; det er så fantastisk ~ det er latterlig; steinen er for tung til ~ jeg kan løfte den; uten ~ han vet det; ved ~ ... 1; dette resultatet oppnås ved ~ … 2 på grunn av at ved ~ dette ble forsømt, oppsto en farlig situasjon (se også II ved 3) III at adv; gammeldags bære seg ~ etc.; se under de respektive verbene; bære, følge, hjelpe, skille -at s(n) (-atet – -at/-ater – -atene/-ata) suffiks som betegner det hele ordet står for 1 salt av noen syrer, i ord som f.eks. fosfat og nitrat 2 produkt, i ord som f.eks. aggregat og konsentrat Atacama geografi; ørken i Chile ataksi s(m) (ataksien) medisin; manglende koordinering av musklene ataktisitet s(m) (ataktisiteten) strukturell uorden ataktisk adj (ataktisk – ataktiske) som gjelder ataktisitet atal adj (atalt – atale) om person; vrang; ekkel; ufordragelig; vemmelig ataman s(m) (atamanen – atamaner – atamanene) kosakkhøvding atanasiansk adj (atanasiansk – atanasianske) religion; som gjelder el. stammer fra kirkefaderen Atanasius atanatisme s(m) (atanatismen) religion 1 tro på sjelens udødelighet; udødeliggjørelse 2 opphøyelse til gud atanatologi s(m) (atanatologien) religion; udødelighetslære ataraksi s(m) (ataraksien) filosofi; sinnsro ataraksikum s(n) (ataraksikumet – ataraksika – ataraksikaene) medisin

150 Den store norske bokmålsordboka

atavisme s(m) det at en tidligere egenskap kommer igjen i et senere ættledd atavistisk adj (atavistisk – atavistiske) som gjelder atavisme et ~ individ; oppvise -e trekk Atbara geografi; elv og by i Sudan ATC s(m) fork. for Automatic Train Control; jernbane; (jf. ATS) Ate mytologi; gresk gudinne ateisme s(m) (ateismen) filosofi; gudsfornektelse ateist s(m) (ateisten – ateister – ateistene) filosofi; gudsfornekter ateistisk adj (ateistisk – ateistiske) filosofi; gudløs; gudsfornektende atelektase s(m) (atelektasen) medisin; mangelfull luftfylling av de små lungeblærene atelektatisk adj (atelaktisk – atelaktiske) medisin; som gjelder atelektase; ikke utspent atelier s(n) (atelieret – atelier/atelierer – atelierene/ ateliera) 1 film, foto og kunst; studio 2 systue atelierfest s(m) (atelieret – atelier/atelierer – atelierene/ ateliera) arkitektur; kunst; fotografs el. kunstners arbeidsrom atelierleder s(m) (atelierlederen – atelierledere – atelierlederne) stillingsbetegnelse; historisk: teknisk førstekonservator; (se konservator) atelierleilighet s(m/f) (atelierleiligheten/ atelierleiligheta – atelierleiligheter – atelierleilighetene) atelisk adj (atelisk – ateliske) språkvitenskap; om verb; som ikke har en naturlig avslutning; (jf. telisk) atellaner s (atellanene) flertall; historisk; teater; gammelromerske lystspill med faste typer atellansk adj (atellansk – atellanske) historisk; teater; som gjelder atellaner a tempo adv; musikk; i det opprinnelige tempoet Aten el. Athen geografi; hovedstaden i Hellas Atene mytologi; gresk gudinne for kamp og visdom atener el. athener s(m) (ateneren – atenere – atenerne) person fra Aten ateneum s(n) (ateneumet – ateneum/ateneumer – ateneumene/ateneuma) leseselskap atensk el. athensk adj (atensk – atenske) som gjelder Aten og atenere atenum s(n) (atenumet – atenum/atenumer – atenumene/atenumena) 1 leseselskap 2 bygning a tergo adv; sjelden; bakfra aterman adj (atermant – atermane) adiaterman aterom s(n) (ateromet – aterom/ateromer – ateromene/ ateroma) medisin; talgsvulst i huden aterosklerose s(m) (aterosklerosen) medisin; fettavleiring i åreveggen atetose s(m) (atetosen) medisin; ufrivillige langsomme bøye- og strekkebevegelser atgeir s(m) (atgeiren – atgeirer – atgeirene) historisk; om norrøne forhold; spyd atisj int


atomavfall

atlant s(m) (atlanten – atlanter – atlantene) arkitektur;

søyle i form av en mannsskikkelse som støtte for et entablement Atlanta geografi; i USA; hovedstaden i Georgia Atlanterhavet el. Atlanteren geografi; verdenshavet mellom Europa, Amerika og Afrika atlanterhavsallianse s(m) (atlanterhavsalliansen) politikk; i bestemt form Atlanterhavsalliansen atlanterhavsbåt s(m) (atlanterhavsbåten – atlanterhavsbåter – atlanterhavsbåtene) sjøfart atlanterhavsflyging el. atlanterhavsflying s(m/f) (atlanterhavsflygingen/atlanterhavsflyginga – atlanterhavsflyginger – atlanterhavsflygingene) luftfart atlanterhavspakt s(m/f) (atlanterhavspakten/ atlanterhavspakta) politikk; i bestemt form Atlanterhavspakten Atlanterhavspakta atlanterhavsreise s(m/f) (atlanterhavsreisen/ atlanterhavsreisa – atlanterhavsreiser – atlanterhavsreisene) atlanterhavstrafikk s(m) (atlanterhavstrafikken) trafikken over Atlanterhavet Atlantis mytologi; sagnhistorisk øy som sank i Atlanterhavet det forsvunne ~ atlantisk adj (atlantisk – atlantiske) geografi; som gjelder Atlanterhavet atlanto- prefiks; som gjelder Atlanterhavet atlantocanadisk el. atlantokanadisk adj (atlantocanadisk – atlantocanadiske) som gjelder Atlanterhavet og Canada atlantoskandisk el. atlantoskandinavisk adj (atlantoskandisk – atlantoskandiske) som gjelder Atlanterhavet nærmest Skandinavia Atlas mytologi; titan som bar himmelhvelvingen I atlas s(n) (atlaset – atlas/atlaser – atlasene/atlasa) kartsamling i bokform; kartbok II atlas s(m) (atlasen – atlaser – atlasene) anatomi; øverste halsvirvel atlasblad s(n) (atlasbladet) Atlasfjellene el. Atlasfjella geografi; fjellkjede i NordAfrika atlask s(m) (atlasken) sateng, især av silke atlaskbrokade s(m) (atlaskbrokaden – atlaskbrokader – atlaskbrokadene) atlaskfugl s(m) (atlaskfuglen – atlaskfugler – atlaskfuglene) zoologi; fugl atlaskgarn s(n) (atlaskgarnet – atlaskgarn – atlaskgarnene/atlaskgarna) atlaskkjole s(m) (atlaskkjolen – atlaskkjoler – atlaskkjolene) klesplagg atlasklignende adj (atlasklignende – atlasklignende) som ligner atlask atlasksøm s(m) (atlasksømmen – atlasksømmer – atlasksømmene) søm atlasktre s(n) (atlasktreet – atlasktre/atlasktrær – atlasktrærne/atlasktrea) botanikk atlaskved s(m) (atlaskveden) botanikk

atlaskvevd el. atlaskvevet adj (atlaskvevd – atlaskvevde) søm

atlet s(m) (atleten – atleter – atletene) velbygd person;

(se friidrettsutøver) atletikk s(m) (atletikken) gym; sport; oppøving til å bli atletisk atletisk adj (atletisk – atletiske) gym; sport; muskuløs; trent en med ~ kroppsbygning atletskikkelse s(m) (atletskikkelsen – atletskikkelser – atletskikkelsene) gym; sport atlettype s(m) (atlettypen – atlettyper – atlettypene) sport Atløy geografi; sted og øy i Askvoll kommune, Sogn og Fjordane atm symbol for standard atmosfære, 1,01325 bar atman s(m) religion; hinduistisk gudsbegrep; (indisk) verdenssjel atmologi s(m) (atmologien) fysikk; fordunstingslære atmologisk adj (atmologisk – atmologiske) fysikk; som gjelder atmologi atmolyse s(m) (atmolysen) fysikk; adskilling av gassarter ved diffusjon atmolytisk adj (atmolytisk – atmolytiske) fysikk; som gjelder atmolyse atmometer s(n) (atmometeret/atmometret – atmometer/ atmometre – atmometrene/atmometra) teknikk; luftfuktighetsmåler atmosfære s(m) (atmosfæren – atmosfærer – atmosfærene) 1 meteorologi; luftlag omkring jorden 2 (inne)luft; luft som omgir en kvalm og innestengt ~; fuktig ~ 3 meteorologi; måleenhet for lufttrykk 10 -rs trykk 4 overført; stemning; ånd det var en spent ~; kunst gir ~ atmosfæremodell s(m) (atmosfæremodellen – atmosfæremodeller – atmosfæremodellene) astronomi atmosfærisk adj (atmosfærisk – atmosfæriske) som gjelder atmosfæren -e forstyrrelser; ~ trykk Atna geografi 1 elv i Hedmark 2 sted i Stor-Elvdal kommune, Hedmark atoksisk adj (atoksisk – atoksiske) faglig; ikke giftig; giftfri atoll s(m) (atollen – atoller – atollene) koralløy; laguneøy; ringøy atom s(n) (atomet – atom/atomer – atomene/atoma) fysikk; minste bestanddel i grunnstoff sprenge et ~; knuse til -er smadre; pulverisere; atomisere atomalder s(m) (atomalderen – atomaldere/atomaldre/ atomaldrer – atomaldrene/atomalderne) især i bestemt form -en atomanlegg s(n) (atomanlegget – atomanlegg – atomanleggene/atomanlegga) atomkraftverk; kjernekraftverk atomar adj (atomart – atomare) som gjelder atomer el. atomvåpen atomavfall s(n) (atomavfallet) kjernefysisk avfall det å bli kvitt ~; håndtering av ~

Bokstaven A 151


atombombe

atombombe s(m/f) (atombomben/atombmba – atombomber – atombombene) militærvesen atombrensel s(n) (atombrenselet/atombrenslet) atomfysikk atombygning s(m/f) (atombygningen/atombygninga – atombygninger – atombygningene) atomfysikk atomdrevet adj (atomdrevet – atomdrevne) maskinteknikk etc.; som blir drevet med atomenergi ~ ubåt atomdynamikk s(m) (atomdynamikken) fysikk atomenergi s(m) (atomenergien) atomfysikk; energi som frigjøres ved spalting el. fusjon av atomkjerner; atomkraft; kjernekraft atomenergiverk s(n) (atomenergiverket – atomenergiverk/atomenergiverker – atomenergiverkene/ atomenergiverka) atomforsker s(m) (atomforskeren – atomforskere – atomforskerne) atomfysikk; kjernefysiker atomforskning el. atomforsking s(m/f) (atomforskningen/atomforskninga) atomfysikk atomforvandling s(m/f) (atomforvandlingen/ atomforvandlinga – atomforvandlinger – atomforvandlingene) fysikk atomfri adj (atomfritt – atomfrie) politikk ~ sone atomfysiker s(m) (atomfysikeren – atomfysikere – atomfysikerne) atomfysikk; person som har atomfysikk som fag atomfysikk s(m) (atomfysikken) atomfysikk; kjernefysikk atomgitter s(n) (atomgitteret/atomgitret – atomgitter/ atomgitre – atomgitrene/atomgitra) fysikk atomion s(n) (atomionet – atomioner – atomionene/ atomiona) atomisere v (atomiserer – atomiserte – atomisert) fysikk; pulverisere; gjøre smått atomisme s(m) (atomismen) filosofi; læren om at alt liv er bygd opp av minstepartikler atomistisk adj (atomistisk – atomistiske) fysikk; som er atomisert atomisør s(m) (atomisøren – atomisører – atomisørene) teknikk; apparat til forstøving av væske atomkirkegård el. atomkirkegard s(m) (atomkirkegården – atomkirkegårder – atomkirkegårdene) opplagsplass med materiale, atomubåter etc som inneholder atomavfall atomkjerne s(m) (atomkjernen – atomkjerner – atomkjernene) atomfysikk atomkjerneenergi s(m) (atomkjerneenergien) atomfysikk atomkjernefysikk s(m) (atomkjernefysikken) atomfysikk atomkraft s(m/f) (atomkraften/atomkrafta) atomenergi fredelig utnyttelse av -en atomkraftverk s(n) (atomkraftverket – atomkraftverk/ atomkraftverker – atomkraftverkene/atomkraftverka) kjernekraftverk

152 Den store norske bokmålsordboka

atomkrig s(m) (atomkrigen – atomkriger – atomkrigene) militærvesen faren for ~

atomladning s(m/f) (atomladningen/atomladninga – atomladninger – atomladningene) fysikk

atomlære s(m/f) (atomlæren/atomlæra – atomlærer –

atomlærene) fysikk atommakt s(m/f) (atommakten/atommakta – atommakter – atommaktene) politikk atommasse s(m) (atommassen – atommasser – atommassene) fysikk atommasseenhet s(m/f) (atommasseenheten/ atommassenheta – atommasseenheter – atommasseenhetene) fysikk; symbol u atommile s(m/f) (atommilen/atommila – atommiler – atommilene) atomfysikk; atomreaktor atommodell s(m) (atommodellen – atommodeller – atommodellene) fysikk atommotstand s(m) (atommotstanden) fysikk atomnummer s(n) (atomnummeret – atomnummer/ atomnumre – atomnumrene/atomnumra) atomfysikk; atomtall atomorbital s(m) ( – – ) atomfysikk og kjemi atomprosess s(m) ( – – ) atomfysikk; atomreaksjon atomprotestant s(m) (atomprotestanten – atomprotestanter – atomprotestantene) politikk atomprøve s(m/f) (atomprøven/atomprøva – atomprøver – atomprøvene) atomprøvesprengning s(m/f) (atomprøvesprengningen/atomprøvesprengninga – atomprøvesprengninger – atomprøvesprengningene) politikk atomradius s(m) (atomradiusen/atomradien – atomradier – atomradiene) atomrakett s(m) (atomraketten – atomraketter – atomrakettene) atomrakettmotor s(m) (atomrakettmotoren – atomrakettmotorer – atomrakettmotorene) maskinteknikk atomreaktor s(m) (atomreaktoren – atomreaktorer – atomreaktorene) atomfysikk; kjernereaktor atomskip s(n) (atomskipet – atomskip – atomskipene/ atomskipa) sjøfart; skip som drives med atomkraft atomsopp s(m) (atomsoppen – atomsopper – atomsoppene) atomspaltning el. atomspalting s(m/f) (atomspaltningen/atomspaltninga – atomspaltninger – atomspaltningene) atomfysikk; atomdeling atomsprengning s(m/f) (atomsprengningen/ atomsprengninga – atomsprengninger – atomsprengningene) militærvesen; atomprøvesprengning atomstrategi s(m) (atomstrategien – atomstrategier – atomstrategiene) politikk atomstruktur s(m) (atomstrukturen – atomstrukturer – atomstrukturene) atomstyrke s(m) (atomstyrken – atomstyrker – atomstyrkene) politikk; militærvesen atomstøv s(n) (atomstøvet) fysikk


attentall

atomsymbol s(n) (atomsymbolet – atomsymboler/ atomsymbol – atomsymbolene/atomsymbola) fysikk atomtall s(n) (atomtallet – atomtall – atomtallene) fysikk; atomnummer atomtegn s(n) (atomtegnet – atomtegn – atomtegnene/ atomtegna) fysikk og kjemi atomteori s(m) (atomteorien – atomteorier – atomteoriene) fysikk atomterskel s(m) (atomterskelen – atomterskler – atomtersklene) politikk senke -en atomtrål s(m) (atomtrålen – atomtråler – atomtrålene) atomubåt s(m) (atomubåten – atomubåter – atomubåtene) sjøfart og militærvesen atomur s(n) (atomuret – atomur – atomurene/atomura) teknikk atomvarme s(m) (atomvarmen) atomfysikk atomvekt s(m/f) (atomvekten/atomvekta – atomvekter – atomvektene) fysikk; måleenhet atomvinter s(m) (atomvinteren – atomvintere/ atomvintre/atomvintrer – atomvinterne/atomvintrene) atomvolum s(n) (atomvolumet – atomvolum/ atomvolumer – atomvolumene/atomvoluma) fysikk atomvåpen s(n) (atomvåpenet – atomvåpen – atomvåpnene/atomvåpna) militærvesen; kjernefysisk våpen spredning av ~; taktiske ~ (se ikkespredningsavtale) atomær adj (atomært – atomære) 1 fysikk; som fins i atomform 2 om utsagn; usammensatt atonal adj (atonalt – atonale) musikk; uten bestemt toneart atonalist s(m) (atonalisten – atonalister – atonalistene) musikk; tilhenger av atonal musikk atonalitet s(m) (atonaliteten) musikk; det å være atonal atoni s(m) (atonien) medisin; manglende muskelspenning; slapphet atonisk adj (atonisk – atoniske) medisin; som gjelder atoni atopi s(m) (atopien) medisin; gruppe av sykdommer som skyldes overfølsomhet atopisk adj (atopisk – atopiske) medisin; som skyldes arvelig overømfintlighet -ator s(m) (-atoren – -atorer – -atorene) suffiks som danner substantiv; (se -tor) atout kortspill; trumf à tout prix for enhver pris ATP s(m) fork. for adenosintrifosfat; kjemi a tre musikk; for tre personer atremi s(m) (atremien) medisin; sykelig trang til å ligge til sengs atrepsi s(m) (atrepsien) medisin; mangelfull ernæring og vekttap atresi s(m) (atresien) medisin; mangel på naturlig åpning i legemet atretisk adj (atretisk – atretiske) medisin; som gjelder atresi

atrieflimmer s(n) (atrieflimmeret) medisin atrium s(n) (atriet – atrier – atriene/atria) 1 arkitektur;

avskjermet uterom 2 historisk; i et romersk hus; sentralt rom el. hall 3 anatomi; forkammer atriumhage s(m) (atriumhagen – atriumhager – atriumhagene) arkitektur; hagebruk atriumhus s(n) (atriumhuset – atriumhus – atriumhusene/atriumhusa) arkitektur atrofi s(n) (atrofien) medisin; organ- el. muskelsvinn atrofiere v (atrofierer – atrofierte – atrofiert) om muskel el. organ; skrumpe atrofisk adj (atrofisk – atrofiske) medisin; som gjelder el. skyldes atrofi atrop adj (atropt – atrope) botanikk; rett atropin s(n) (atropinet) kjemi; alkaloid atropininjeksjon s(m) (atropininjeksjonen – atropininjeksjoner – atropininjeksjonene) medisin atropintablett s(m) (atropintabletten – atropintabletter – atropintablettene) medisin Atrå geografi; sted i Tinn kommune, Telemark ATS s(m) fork. for automatisk togstopp; jernbane; (jf. ATC) at-setning s(m/f) (at-setningen/at-setninga – atsetninger – at-setningene) språkvitenskap atsjo intnår man nyser att adv 1 stedlig; tilbake; bakover ~ og frem 2 ikkestedlig; igjen; tilbake få ~ penger att- prefiks; gjen-, i ord som f.eks. attføring attacca adv; musikk; uten opphold mellom avdelingene attaché s(m) (attachéen/attacheen – attachéer/attacheer – attachéene/attacheene) tittel handels~; militær~ attachékoffert s(m) (attachékofferten – attachékofferter – attachékoffertene) attachement s(n) (attachementet – attachementer/ attachement – attachementene/attachementa) tilknytning attachere v (attacherer – attacherte – attachert) sjelden; knytte til som medarbeider el. attacé være attachert noen attachment s(n) IKT; se vedlegg attakk s(n) (attakket – attakk/attakker – attakkene/ attakka) angrep attakkere v (attakkerer – attakkerte – attakkert) sjelden; gjøre et attakk; angripe; gå til angrep atten tallord attenbønnen s(m) religion; jødedom I attende tallord II attende adj; 18 III attende adv; tilbake attendel el. attendedel s(m) (attendelen – attendeler – attendelene) hver av 18 like deler attendels el. attendedels adj (attendels – attendels) attenhundretall s(n) i bestemt form -et århundret 1800 - 1899 attentall s(n) (attentallet – attentall – attentallene/ attentalla)

Bokstaven A 153


attentat

attentat s(n) (attentatet – attentat/attentater – attentatene/attentata) 1 (forsøk på) drap under et ~ i Birmingham; gjøre ~ på noen 2 angrep; (se bombeattentat; sprengstoffattentat) attentatforsøk s(n) (attentatforsøket – attentatforsøk – attentatforsøkene/attentatforsøka) drapsforsøk attentatforøver s(m) (attentatforøveren – attentatforøvere – attentatforøverne) attentatklausul s(m) (attentatklausulen – attentatklausuler – attentatklausulene) attentatmann s(m) (attentatmannen – attentatmenn – attentatmennene) drapsmann attenuasjon s(m) (attenuasjonen) fysikk og kjemi; fortynning; svekkelse attenuere v (attenuerer – attenuerte – attenuert) fysikk og kjemi; fortynne; svekke attenårig adj (attenårig – attenårige) 1 som varer el. har vart i 18 år 2 som er 18 år gammel attenåring s(m) (attenåringen – attenåringer – attenåringene) person som er 18 år gammel attenårs adj (attenårs – attenårs) attenårig attenårsalder s(m) i bestemt form være i -en være omtrent 18 år gammel attenårsgrense s(m/f) (attenårsgrensen/attenårsgrensa – attenårsgrenser – attenårsgrensene) det er ~ på utesteder der det serveres alkohol atter adv; mest litterært el. gammeldags; gjen ~ andre; ~ og ~ igjen og igjen; gang på gang stein og ~ stein forsterkende nei og ~ nei! tusener og ~ tusener av ...; mens ~ andre (,mens andre igjen) påstår at ... atterbud s(n) (atterbudet – atterbud – atterbudene/ atterbuda) sjelden; avbud atterfall s(n) (atterfallet – atterfall – atterfallene/ atterfalla) atterferd s(m/f) (atterferden/atterferda – atterferder – atterferdene) atterføde s(m/f) (atterføden/atterføda) atterfødsel s(m) (atterfødselen – atterfødsler – atterfødslene) attergang s(m) (attergangen – atterganger – attergangene) atterganger s(m) (attergangeren – attergangere – attergangerne) atterglans s(m) (atterglansen) atterglemt adj el. atterglømt (atterglemt – atterglemte) attergløyme s(m/f) (attergløymen/attergløyma – attergløymer – attergløymene) sjelden; nedsettende; ugift kvinne som er kommet over vanlig giftealder; gammel jomfru attergrodd adj (attergrodd – attergrodde) igjengrodd atterhald s(n) (atterhaldet) forbehold atterhaldsam adj (atterhaldsamt – atterhaldsame) som viser el. uttrykker forbehold atterhaldslense s(m/f) (atterhaldslensen/atterhaldslensa – atterhaldslenser – atterhaldslensene)

154 Den store norske bokmålsordboka

atterhaldsmann s(m) (atterhaldsmannen – atterhaldsmenn – atterhaldsmennene) atterhand s(m/f) (atterhanden/atterhanda – atterhender – atterhendene) atterkast s(n) (atterkastet – atterkast – atterkastene/ atterkasta) atterkjensle s(m/f) (atterkjenslen/atterkjensla – atterkjensler – atterkjenslene) atterljom s(m) (atterljomen) ekko; gjenklang; resonans atterlysing s(m/f) (atterlysingen/atterlysinga – atterlysinger – atterlysingene) atterrenning v (atterrenninger – atterrant/atterrent – atterrenning) atterskinn s(n) (atterskinnet) sjelden; gjenskinn atterskyss s(m) (atterskyssen – atterskysser – atterskyssene) atterslag s(n) (atterslaget – atterslag – atterslagene/ atterslaga) attersleng s(m) (atterslengen – atterslenger – atterslengene) attersting s(n) (atterstinget – attersting – atterstingene/ atterstinga) søm attersyn s(n) (attersynet – attersyn/attersyner – attersynene/attersyna) attervende v (attervender – attervendte – attervendt) attervending s(m/f) (attervendingen/attervendinga – attervendinger – attervendingene) attervinning s(m/f) (attervinningen/attervinninga – attervinninger – attervinningene) attest s(m) (attesten – attester – attestene) skriftlig erklæring ~ for; ha meget gode -er; ~ for god oppførsel; fremlegge ~ (,legge frem) for; legge frem ~ for at man har vært syk; han fremla (,la frem) ~ for tre års tjeneste i hæren; utstede ~ til noen (se dyktighetsattest; dødsattest; dåpsattest; ferdigattest; fødselsattest; helseattest; legeattest; ligningsattest; losseattest; panteattest; politiattest; skifteattest; sykeattest; tinglysingsattest; vaksinasjonsattest; vandelsattest; vielsesattest) attestant s(m) (attestanten – attestanter – attestantene) person som attesterer; bevitner attestas s(m) (attestasen – attestaser – attestasene) universitet; vitnesbyrd om bestått akademisk ekseman attestasjon s(m) (attestasjonen – attestasjoner – attestasjonene) attestering; bevitnelse attestavskrift s(m/f) (attestavskriften/attestavskrifta – attestavskrifter – attestavskriftene) attestere v (attesterer – attesterte – attestert) bekrefte (skriftlig); bevitne ~ et dokument; ~ dødsårsaken; ~ at ...; hermed -s at ...; ~ riktigheten av; ~ riktigheten av underskriften; attestert avskrift (se bekrefte) attestering s(m/f) (attesteringen/attesteringa – attesteringer – attesteringene) det å attestere; attestasjon; bevitnelse attestkopi s(m) (attestkopien – attestkopier – attestkopiene) bekreftede -er


attsprett

attestutstedelse s(m) (attestutstedelsen – attestutstedelser – attestutstedelsene) attestasjon attestutsteder s(m) (attestutstederen – attestutstedere – attestutstederne) attetter adv og prep attfor adv og prep attføre v (attfører – attførte – attført) attføring s(m/f) (attføringen/attføringa – attføringer – attføringene) yrkesmessig ~ attføringsinstitutt s(n) (attføringsinstituttet – attføringsinstitutt/attføringsinstitutter – attføringsinstituttene/attføringsinstitutta) attføringspenger s (attføringspengene) flertall attføringsstønad s(m) (attføringsstønaden – attføringsstønader – attføringsstønadene) se attføringstrygd attføringstrygd s(m/f) (attføringstrygden/ attføringstrygda – attføringstrygder – attføringstrygdene) historisk, nå: arbeidsavklaringspenger attgrodd adj (attgrodd – attgrodde) attergrodd; igjengrodd Attika geografi; historisk; landskap og halvøy i Hellas Attiki geografi; fylke i Hellas attimellom adv og prep attisisme s(m) (attisismen) noe som er typisk for Attiki, Aten og atenerne; attisk attisk adj (attisk – attiske) 1 historisk; som gjelder det gamle Attika el. Aten 2 overført; litterært ~ salt åndfullt vidd attityde s(m) (attityden – attityder – attitydene) sjelden el. formelt 1 kroppsstilling stille seg i ~ 2 innstilling; holdning attkastet el. attkasta adj (attkasta – attkasta) attkeik s(m) (attkeiken – attkeiker – attkeikene) attkjent adj (attkjent – attkjente) attklatt s(m) (attklatten – attklatter – attklattene) attkrøket el. attkrøkt adj (attkrøkt – attkrøkte) attlege s(m) (attlegen – attleger – attlegene) attlåst adj (attlåst – attlåste) attmed s(n) (attmedet – attmed – attmedene/attmeda) atto- prefiks; trilliondel, symbol a attom adv og prep attover adv og prep I attpå prep; i tillegg til II attpå adv; i tillegg; på kjøpet få noe ~ få noe med på kjøpet attpåarbeid s(n) (attpåarbeidet – attpåarbeid/ attpåarbeider – attpåarbeidene/attpåarbeida) tilleggsarbeid; ekstraarbeid attpåkast s(n) (attpåkastet – attpåkast – attpåkastene/ attpåkasta) attpåklatt s(m) attpåsleng

attpåløyving s(m/f) (attpåløyvingen/attpåløyvinga – attpåløyvinger – attpåløyvingene) politikk; tilleggsbevilgning attpåsleng s(m) (attpåslengen – attpåslenger – attpåslengene) sjelden; attpåklatt attpåtil adv; attpå; i tillegg ~ ville han ...; ... og hyggelig ~ attpåtår s(m) (attpåtåren – attpåtårer – attpåtårene) attrahere v (attraherer – attraherte – attrahert) sjelden; tiltrekke attraksjon s(m) (attraksjonen – attraksjoner – attraksjonene) 1 trekkplaster hoved~ 2 fysikk; tiltrekningksraft; (se glansnummer og turistattraksjon) attraksjonskraft s(m/f) (attraksjonskraften/ attraksjonskrafta – attraksjonskrefter – attraksjnskreftene) attraksjonsnummer s(n) (attraksjonsnummeret – attraksjonsnummer/attraksjonsnumre – attraksjonsnumrene) attraktiv adj (attraktivt – attraktive) tiltrekkende en ~ stilling attraktor s(m) (atraktoren – attraktorer – attraktorene) stimulus som virker tiltrekkende attrapp s(m) (attrappen – attrapper – attrappene) 1 naturtro etterligning 2 felle; snare attrappere v (attrapperer – attrapperte – attrappert) få fatt i; lokke i felle; oppsnappe; innhente attre v (attrer – attret/attra – attret/attra) refleksivt ~ seg flytte tilbake; holde tilbake; stanse; saktne; gå tilbake på; angre attribuere v (attribuerer – attribuerte – attribuert) tillegge; tilskrive ~ bildet til Edvard Munch attribusjon s(m) (attribusjonen – attribusjoner – attribusjonene) 1 det å attribuere; tilleggelse; tilknytning 2 språkvitenskap; attributivt forhold attributiv adj (attributivt – attributive) språkvitenskap; som er direkte knyttet til et substantiv; tilføyd attributivt adv; språkvitenskap brukt ~; når det står ~ attributt s(n) (attributtet – attributt/attributter – attributtene/attributta) 1 konkret kjennemerke fysiske -er (jf. karaktertrekk) 2 symbolsk kjennemerke 3 filosofi etc.; grunnegenskap I attrå s(m) (attråen) bibelsk og litterært; begjær; lidenskap; lyst ~ etter (å) (se begjær) II attrå v (attrår – attrådde – attrådd) bibelsk og litterært 1 være kåt på; begjære 2 ha sterk lyst til el. på; hige etter; (se begjære) attråvekkende adj (attråvekkende – attråvekkende) mest litterært; som vekker attrå; attråverdig attråverdig adj (attråverdig – attråverdige) attraktiv; tiltrekkende attsitter s(m) (attsitteren – attsittere – attsitterne) attsnøring s(m/f) (attsnøringen/attsnøringa – attsnøringer – attsnøringene) attsprett s(m/n) (attspretten/attsprettet – attsprett – attsprettene/attspretta)

Bokstaven A 155


attunder

attunder adv og prep attvalg s(n) (attvalget – attvalg – attvalgene/attvalga) politikk

attved s(m) (attveden) attvokster s(m) (attvoksteren) attværende adj (attværende – attværende) igjenværende attåt adv; i tillegg; sammen med attåtarbeid s(n) (attåtarbeidet – attåtarbeid/

attåtarbeider – attåtarbeidene/attåtarbeida) ekstraarbeid; tilleggsarbeid attåtdiktning s(m/f) (attåtdiktningen/attåtdiktninga) litteratur attåtnæring s(m/f) (attåtnæringen/attåtnæringa – attåtnæringer – attåtnæringene) handel 1 bigeskjeft; tilleggsarbeid 2 især om svart arbeid attåtsmak s(m) (attåtsmaken) bismak ATV s(m) (ATV-en – ATV-er – ATV-ene) fork. for all terrain vehicle; firehjuling atymi s(m) (atymien) psykologi; fortvilelse; motløshet atypi s(m) (atypien – atypier – atypiene) faglig; atypisk tilstand; uregelmessighet atypisk adj (atypisk – atypiske) uvanlig; som avviker fra det normale; uregelmessig Au s(m) fork. for aurum; kjemi; symbol for gull I au s(n) (auet – au – auene/aua) lyd man gir fra seg som uttrykker smerte et høyt ~ II au int 1 uttrykker smerte ~, du tråkket på meg! 2 uttrykker uventet skuffelse ~ da, det var var veldig leit å høre! aubade s(m) (aubaden – aubader – aubadene) morgenserenade aubergine s(m) (auberginen – auberginer – auberginene) botanikk; eggfrukt; eggplante aubin s(m) (aubinen) mat; kjøttrester i skarp saus Auckland geografi; by på New Zealand au courant sjelden; i uttrykket være ~ med noe være godt inne i noe; være vel bevandret i noe; følge godt med i noe auctor el. autor s(m) (auctoren – auctorer – auctorene) jus; hjemmelsmann; opphavsmann audiens s(m) (audiensen – audienser – audiensene) det å bli mottatt av en høytstående person til samtale; foretrede få ~ hos; motta noen i ~; søke ~ hos audiensdag s(m) (audiensdagen – audiensdager – audiensdagene) audiensgemakk s(n) (audiensgemakket – audiensgemakk/audiensgemakker – audiensgemakkene/ audiensgemakka) audiensrom s(n) (audiensrommet – audiensrom – audiensrommene/audiensromma) arkitektur audienssal s(m) (audienssalen – audienssaler – audienssalene) arkitektur I audienssøkende s(m) person som søker om audiens II audienssøkende adj (audienssøkende – audienssøkende) som søker audiens

156 Den store norske bokmålsordboka

audiensværelse s(n) (audiensværelset – audiensværelser – audiensværelsene/audiensværelsa) audio- prefiks; som gjelder hørselen; høre-; hørselsaudiograf s(m) (audiografen – audiografer – audiografene) medisin; teknisk; assistent i audiometri audiogram s(n) (audiogrammet – audiogrammer/ audiogram – audiogrammene/audiogramma) medisin; audiometerkurve audiolog s(m) (audiologen – audiologer – audiologene) medisin; hørepedagog; ørespesialist audiologi s(m) (audiologien) medisin; læren om hørselen audiologisk adj (audiologisk – audiologiske) medisin; som gjelder audiologi audiometer s(n) (audiometeret/audiometret – audiometer/audiometre – audiometrene/audiometra) teknikk; apparat til å måle hørselen med audiometri s(m) (audiometrien) medisin; teknikk; hørselsmåling audiometrisk adj (audiometrisk – audiometrisk) medisin; teknikk; som gjelder audiometri audiopedagog s(m) (audiopedagogen – audiopedagoger – audiopedagogene) spesiallærer for døve og tunghørte audiotek s(n) (audioteket) institusjon som låner ut lydmateriale; (jf. bibliotek) audiovisuell adj (audiovisuelt – audiovisuelt) som formidler både hørsels- og synsinntrykk audition s(m) teater etc.; prøveforestilling; rolleprøve auditiv adj (auditivt – auditive) medisin 1 som gjelder hørselen; hørsels-; auditorisk 2 som oppfatter på grunnlag av hørselsinntrykk auditorisk adj (auditorisk – auditoriske – ) medisin; som gjelder hørselen; auditiv auditorium s(n) (auditoriet – auditorier – auditoriene/ auditoria) 1 forelesningssal 2 tilhørerne auditør s(m) (auditøren – auditører – auditørene) historisk; embetsmann ved den militære rettspleien audkjent adj (audkjent – audkjente) lett å kjenne Audnedal geografi; kommune i Vest-Agder audskap s(m) (audskapen) tomhet audsynlig adj (audsynlig – audsynlige) lett å se; innlysende aue v (auer – auet/aua – auet/aua) refleksivt ~ seg ynke seg auelig adj (auelig – auelige) jamrende auer- prefiks; kjemi; som gjelder den østerrikske kjemikeren Carl Auer von Welsbach auerbrenner s(m) (auerbrenneren – auerbrennere – auerbrennerne) kjemi; gassglødelampe auerhette s(m/f) (auerhetten/auerhetta – auerhetter – auerhettene) kjemi auerlampe s(m/f) (auerlampen/auerlampa – auerlamper – auerlampene) kjemi


auksjonskondisjoner

auerlys s(n) (auerlyset – auerlys – auerlysene/auerlysa)

augustkveld s(m) (augustkvelden – augustkvelder –

auermetall s(n) (auermetallet – auermetall/auermetaller

augustvær s(n) (augustværet) meteorologi auk s(m) (auken) kun i sammensetninger mat~; mel~ I auke s(m) (auken) tillegg; tilvekst; økning; forøkning II auke v (auker – aukte – aukt) se øke auking s(m/f) (aukingen/aukinga – aukinger –

kjemi

– auermetallene/auermetalla) metallurgi auernett s(n) (auernettet – auernett – auernettene/ auernetta) kjemi auerstrømpe s(m/f) (auerstrømpen/auerstrømpa – auerstrømper – auerstrømpene) augepål s(m) (augepålen) zoologi; se øyepål Augias litteratur; gresk sagnkonge augiasstall s(m) (augiasstallen – augiasstaller – augiasstallene) litterært; etter sagnet om kong Augias; sted el. institusjon der det er stor uorden; noe som det nesten er uråd å rydde opp i augitt s(m) (augitten) mineralogi augittsyenitt s(m) (augittsyenitten) mineralogi augment s(n) (augmentet – augment/augmenter – augmentene/augmenta) språkvitenskap; fortidsdannende prefiks augmentasjon s(m) (augmentasjonen – augmentasjoner – augmentasjonene) musikk; fordobling av noteverdiene augmentativ adj (augmentativt – augmentative) språkvitenskap; som gjelder augment Augsburg geografi; by i Tyskland augsburgsk adj (augsburgsk – augsburgske) 1 som skriver seg fra byen Augsburg i Tyskland 2 teologi; religion Den ~ konfeksjon Augustana augur s(m) (auguren – augurer – augurene) 1 historisk; tegntyder; romersk profet el. spåmann som tok varsel av fuglers flukt el. tegn i naturen 2 overført; innviet og ledende person august s(m) (ubøyelig) navn på årets åttende måned den fjerde ~ (se mai) Augusta geografi; i USA; hovedstaden i Maine Augustana s; teologi; religion; den Augsburgske konfesjon augusthimmel s(m) (augusthimmelen – augusthimler – augusthimlene) augustiner s(m) (augustineren – augustinere – augustinerne) religion; tilhenger av munkeorden som følger Augustins regel augustinerkloster s(n) (augustinerklosteret/ augustinerklostret – augustinerkloster/augustinerklostre – augustinerklostrene/augustinerklostra) religion augustinermunk s(m) (augustinermunken – augustinermunker – augustinermunkene) religion augustinernonne s(m/f) (augistinernonnen/ augustinernonna – augustinernonner – augustinernonnene) religion augustinerorden s(m) (augustinerordenen – augustinerordener – augustinerordene) religion; i bestemt form -en augustinsk adj (augustinsk – augustinske) religion; som gjelder augustinere og Augustin

augustkveldene) kveld i august

aukingene) se økning

aukingsmonn s(m/n) (aukingsmonnen/aukingsmonnet) Aukra geografi; kommune i Møre og Romsdal auksillær adj (auksillært – auksillære) hjelpeauksillærfartøy s(n) (auksillærfartøyet –

auksillærfartøyer/auksillærfartøy – auksillærfartøyene/ auksillærfartøya) sjøfart; hjelpefartøy auksillærkrysser s(m) (auksillærkrysseren – auksillærkryssere – auksillærkrysserne) auksillærmaskin s(m) (auksillærmaskinen – auksillærmaskiner – auksillærmaskinene) maskinteknikk auksillærtropp s(m) (auksillærtroppen – auksillærtropper – auksillærtroppene) auksjon s(m) (auksjonen – auksjoner – auksjonene) handel; salg der den som byr høyest får varen gå på en ~; holde ~; kjøpe på ~; selge ved ~; han hadde vært på en ~ (se også kunstauksjon og tvangsauksjon) auksjonarius s(m) (auksjonariusen – auksjonarier – auksjonariene) leder av en auksjon auksjonere v (auksjonerer – auksjonerte – auksjonert) handel: la gå under hammeren ~ bort selge ved auksjon auksjonsbeløp s(n) (auksjonsbeløpet – auksjonsbeløp – auksjonsbeløpene/auksjonsbeløpa) handel auksjonsbord s(n) (auksjonsbordet – auksjonsbord/ auksjonsborder – auksjonsbordene/auksjonsborda) møbel auksjonsbridge s(m) (auksjonsbridgen) kortspill auksjonsbud s(n) (auksjonsbudet – auksjonsbud – auksjonsbudene/auksjonsbuda) handel auksjonsdag s(m) (auksjonsdagen – auksjonsdager – auksjonsdagene) dag da det er auksjon auksjonsforretning s(m/f) (auksjonsforretningen/ auksjonsforretninga – auksjonsprretninger – auksjonsforretningene) handel auksjonsforvalter s(m) (auksjonsforvalteren – auksjonsforvaltere – auksjonsforvalterne) auksjonsgebyr s(n) (auksjonsgebyret – auksjonsgebyrer/auksjonsgebyr – auksjonsgebyrene/ auksjonsgebyra) handel; økonomi auksjonsgrunnlag s(n) (auksjonsgrunnlaget) auksjonshammer el. auksjonshammar s(m) (auksjonshammeren – auksjonshammere/auksjonshamre/ auksjonshamrer – auksjonshammerne/auksjonshamrene) komme under -en bli solgt på auksjon auksjonskatalog s(m) (auksjonskatalogen – auksjonskataloger – auksjonskatalogene) handel auksjonskondisjoner s; flertall

Bokstaven A 157


auksjonskostnad

auksjonskostnad s(m) (auksjonskostnaden – auksjonskostnader – auksjonskostnadene) auksjonskunngjøring s(m/f) (auksjonskunngjøringen/ auksjonskunngjøringa – auksjonskunngjøringer – auksjonskunngjøringene) el. auksjonskunngjørelse auksjonslokale s(n) (auksjonslokalet – auksjonslokaler – auksjonslokalene/auksjonslokala) lokale der det er auksjon auksjonsomkostning s(m/f) (auksjonsomkostningen/ auksjonsomkostninga – auksjonsomkostninger – auksjonsomkostningene) økonomi; i flertall -er auksjonsplakat s(m) (auksjonsplakaten – auksjonsplakater – auksjonsplakatene) handel auksjonspris s(m) (auksjonsprisen – auksjonspriser – auskjonsprisene) handel auksjonsregning s(m/f) (auksjonsregningen – auksjonsregninger – auksjonsregningene) handel auksjonsrekvirent s(m) (auksjonsrekvirenten – auksjonsrekvirenter – auksjonsrekvirentene) auksjonsskjøte s(n) (auksjonsskjøtet – auksjonsskjøter – auksjonsskjøtene/auksjonsskjøta) jus auksjonssum s(m) (auksjonssummen – auksjonssummer – auksjonssummene) auksjonsvilkår s (auksjonsvilkåret – auksjonvilkår – auksjonsvilkårene/auksjonsvilkåra) ; flertall; handel auksjonsvirksomhet s(m/f) (auksjonsvirksomheten/ auksjonsvirksomheta – auksjonsvirksomheter – auksjonsvirksomhetene) auktor s(m) (auktoren – auktorer – auktorene) aul s(n) (aulet) kryping; kravl aula s(m) (aulaen – aulaer – aulaene) arkitektur; festsal på universitet el. skole aule v (auler – aulet/aula/aulte – aulet/aula/ault) dialekt; vrimle; myldre; kry Auli geografi; sted i Nes kommune, Akershus aulos s(m) (aulosen – auloser – aulosene) musikk; gresk blåseinstrument; dobbelt-obo au naturel adv; etter naturen; i naturlig tilstand au pair s(m) (ubøyelig) en jobb som ~; være ~ i England aupairarbeid s(n) (aupairarbeidet – aupairarbeid/ aupairarbeider – aupairarbeidene/aupairarbeida) aupairjobb aupairjente s(m/f) (aupairjenten/aupairjenta – aupairjenter – aupairjentene) aupairopphold s(n) (aupairoppholdet – aupairopphold – aupairoppholdene/aupairoppholda) aupairpike s(m/f) (aupairpiken/aupairpika – aupairpiker – aupairpikene) aur s(m) (auren – aurer – aurene) geologi; grus og sand blandet med småstein aura s(m) (auraen – auraer – auraene) glorie; strålekrans; utstråling ha en ~ av berømmelse omkring seg Aura geografi; vassdrag i Møre og Romsdal

158 Den store norske bokmålsordboka

auraendring s(m/f) (auraendringen/auraendringa – auraendringer – auraendringene) endring av aura i forbindelse med healing Aura-kraft s(m/f) (aurakraften/aurakrafta) auratransformasjon s(m) (auratransformasjonen – aurotransformasjoner – auratransformasjonene) auraendring aurbakke s(m) (aurbakken – aurbakker – aurbakkene) geologi aurbenk s(m) (aurbenken – aurbenker – aurbenkene) aurbunn el. aurbotn s(m) (aurbunnen – aurbunner – aurbunnene) geologi; hard grunn med aur Aurdal geografi; sted i Nord-Aurdal kommune, Oppland Aurdøl s(m) (aurdølen – aurdøler – aurdølene) el. nordaurdøl person fra Aurdal I aure s(m) (auren – aurer – aurene) især dialekt; zoologi; fisk; se ørret II aure v (aurer – auret/aura – auret/aura) myldre; yre det -r med insekter Aure geografi; kommune i Møre og Romsdal; (se også aurgjelding) auren adj (aurent – aurne) grumsete; grusete aureol s(m) (aureolen – aureoler – aureolene) meteorologi; foto; lysning rundt måne el. sol; lysrand aureola s(m) (aureolaen) religion; helgenglorie; stråleglans aureomycin s(n) (aureomycinet) medisin; antibiotikum aurete adj (aurete – aurete) grusete; auren aurefåre s(m) landbruk aurete el. auret adj (aurete – aurete) full av aur; grusete aurgjelding s(m) (aurgjeldingen – aurgjeldinger – aurgjeldingene) person fra Aure aurhelle s(m/f) (aurhellen/aurhella – aurheller – aurhellene) geologi; hardt jordlag auriforbindelse s(m) (auriforbindelsen – auriforbindelser – auriforbindelsene) kjemi aurikkel s(m) (aurikkelen – aurikler – auriklene) botanikk; hageplante aurikkelfamilien s(m) botanikk aurikulær adj (aurikulært – aurikulære) anatomi; som hører til øret aurikulærskriftemål s(n) (aurikulærskriftemålet – aurikulærskriftemål – aurikulærskriftemålene/ aurikulærskriftemåla) auripigment s(n) (auripigmentet) kjemi; arsengult aurjord s(m/f) (aurjorden/aurjorda) geologi; grusjord Aurland geografi; kommune i Sopgn og Fjordane Aurlandselva geografi; elv i Aurland kommune Aurlandsfjorden geografi; fjord i Aurland aurlandssko s(m) (aurlandsskoen – aurlandssko – aurlandsskoene/aurlandsskoa) aurlende s(n) (aurlendet)


autistisk

aurlending s(m) (aurlendingen – aurlendinger –

aurlendingene) person fra Aurland aurlendt adj (aurlendt – aurlendte) geologi aurmark el. aurmakk s(m) (aurmarken – aurmarker – aurmarkene) zoologi aurmold el. aurmuld s(m/f) (aurmolden/aurmolda) geologi aurora s(m) mytologi; navn på morgenrødens gudinne; morgenrøde Aurora mytologi; gudinne i romersk mytologi aurora australis s(m) meteorologi aurorasommerfugl s(m) (aurorasommerfuglen – aurorasommerfugler – aurorasommerfuglene) zoologi; insekt aurplog s(m) (aurplogen – aurploger – aurplogene) landbruk Aurskog geografi; del av Aurskog-Høland kommune, Akershus Aurskog-Høland geografi; kommune i Akershus aurskoging s(m) (aurskogingen – aurskoginger – aurskogingene) person fra Aurskog; (se også hølending) Aursunden geografi; innsjø i Sør-Trøndelag aurum s(m) kjemi; gull; symbol Au aurvelting s(m/f) (aurveltingen/aurveltinga) AUS på motorkjøretøy; Australia auskultant s(m) (auskultanten – auskultanter – auskultantene) historisk; jurist som deltar i rettsforhandlinger, men uten å ha stemmerett; lytter auskultasjon s(m) (auskultasjonen – auskultasjoner – auskultasjonene) medisin; lytting auskultere v (auskulterer – auskulterte – auskultert) medisin; lytte auspisier s (auspisiene) flertall 1 ledelse; vern under noens ~ 2 fremtidshåp; jærtegn; varsel aust s(m) se øst Aust-Agder geografi; fylke i Norge; (se også austegd) austegd el. austegde s(m) (austegden – austegder – austegdene) person fra Aust-Agder austempering s(m/f) (austemperingen/austemperinga) metallurgi; vannherding av stål austenitt s(m) (austenitten) metallurgi; strukturelement i stål austenittisk adj (austenittisk – austenittiske) metallurgi; som gjelder austenitt austerveg s(m) (austervegen – austerveger – austervegene) poetisk el. historisk; landene i Øst-Europa dra i ~ reise østover Austevoll geografi; kommune i Hordaland austevolling s(m) (austevollingen – austevollinger – austevollingene) person fra Austevoll austmann s(m) (austmannen – austmenn – austmennene) austmannarenning s(m/f) (austmannarenningen/ austmannarenninga – austmannarenninger – austmannarenningene)

Austmarka geografi; sted i Kongsvinger kommune,

Hedmark

Australasia geografi person fra ~ australasiatisk adj (australasiatisk – australasiatiske)

geografi; som gjelder Australasia australdollar s(m) (australdollaren – australdollar – australdollarene) finans Australia geografi; land i Asia australier s(m) (australieren – australiere – australierne) person fra Australia australoid adj (australoid – australoide) antropologi; som hører til austrealske innfødte australsk adj (australsk – australske) som gjelder Australia el. australiere I australsk-engelsk s(m) (austral-engelsken) språk II australsk-engelsk adj (australsk-engelsk – australskengelske) som gjelder australsk-engelsk Austrheim geografi; kommune i Hordaland austrheiming s(m) (austrheimingen – austrheiminger – austrheimingene) person fra Austrheim austro- i sammensetninger; østerriksk austromarxisme s(m) (austromarxismen) politikk austromarxist s(m) (austromarxisten – austromarxister – austromarxistene) politikk austromarxistisk adj (austromarxistisk – austromarxistiske) politikk austronazisme s(m) (austronazismen) politikk Austvågøya geografi; øy i Lofoten autark s(m) (autarken – autarker – autarkene) selvhersker; autark autarki s(n) (autarkiet – autarki/autarkier – autarkiene/ autarkia) 1 diktatur; enevelde 2 økonomi; nasjonal selvforsyning autarkisk adj (autarkisk – autarkiske) som gjelder autarki autarkist s(m) (autarkisten – autarkister – autarkistene) person som bekjenner seg tiul autarkiet autarkistisk adj (autarkistisk – autarkistiske) autentisere el. autentifisere v (autentiserer – autentiserte – autentisert) IKT etc.; bevise ektheten av; gå god for autentisering el. autentifisering s(m/f) (autentiseringen/autentiseringa) IKT etc.; det å bevise ektheten av; det å gå god for autentisitet s(m) (autentisiteten) det å være autentisk el. ekte; ekthet I autentisk adj (autentisk – autentiske) ekte og pålitelig en ~ skildring II autentisk adv; på en ekte og pålitelig måte autisme s(m) (autismen) medisin; sykelig kontaktløshet autist s(m) (autisten – autister – autistene) medisin; person som lider av autisme autistisk adj (autistisk – autistiske) medisin et ~ barn

Bokstaven A 159


autjunksjon

autjunksjon s(m) (autjunksjonen – autjunksjoner –

autjunksjonene) språkvitenskap; to utsagn som er knyttet sammen med «eller", der bare det ene av disse kan være gyldig auto s(m) (autoen – autoer – autoene) fork. for automobil auto- prefiks; selv-, i ord som f.eks. autobiografi autoalarm s(m) (autoalarmen) autoantigen s(m/n) (autoantigenen/autoantigenet) biologi; kroppsegen antigen autobane s(m) (autobanen – autobaner – autobanene) motorvei autobiografi s(m) (autobiografien – autobiografier – autobiografiene) litteratur; selvbiografi autobiografisk adj (autobiografisk – autobiografiske) litteratur; selvbiografisk autocross s(n) (autocrosset) sport; konkurransekjøring i terreng med bil autodafé s(m) (autodaféen/autodafeen – autodaféer/ autodafeer – autodaféene/autodafeene) 1 historisk; kjetterbrenning 2 overført; litterært; høytidelig oppbrenning av skrifter autodafere v (autodaferer – autodaferte – autodafert) autodidakt s(m) (autodidakten – autodidakter – autodidaktene) selvlært person; selvlært autodidaktisk adj (utididaktisk – autodidaktiske) om person; (som er) selvlært autodidaktlærdom s(m) (autodidaktlærdommen – autodidaktlærdommer – autodidaktlærdommene) autodiesel s(m) (autodieselen) maskinteknikk; kjemi; drivstoff autodrom s(m) (autodromen – autodromer – autodromene) sport; bane for bilrace autodynamisk adj (autodynamisk – autodynamiske) selvvirkende autoerotikk s(m) (autoerotikken) psykologi; erotisk innstilling som er selvrettet; selvkjærlighet autoerotisme s(m) (autoerotismen) psykologi; autoerotikk autofiksjon s(m) (autofiksjonen – autofiksjoner – autofiksjonene) litteratur; litterært grep der forfatteren skriver om sitt eget liv autofil s(m) (autofilen – autofiler – autofilene) person som er svært interessert i biler autofoni s(m) (autofonien) medisin; øresykdom som får som resultat at man hører sin egen stemme for skarpt autofonisk adj (autofonisk – autofoniske) medisin; som gjelder autofoni autofytt s(m) (autofytten – autofytter – autofyttene) botanikk; plante som ernærer seg av uorganiske stoffer autogam adj (autogamt – autogame) botanikk; zoologi; selvbefruktende autogami s(m) (autogamien) botanikk; zoologi; selvbefruktning; selvbestøvning autogen adj (autogent – autogene) 1 selvfremkalt 2 sveising; uten flussmiddel ~ sveising

160 Den store norske bokmålsordboka

autogenapparat s(n) (autogenapparatet – autogenapparater/autogenapparat – autogenapparatene/ autogenapparata) sveising autogenetisk adj (autogenetisk – autogenetiske) biologi; som er oppstått på stedet autogengass s(m) (autogengassen – autogengasser – autogengassene) kjemi autogenskjæring s(m/f) (autogenskjæringen/ autogenskjæringa – autogenskjæringer – autogenskjæringene) autogensveiser s(m) (autogensveiseren – autogensveisere – autogensveiserne) sveising autogensveiset el. autogensveisa adj (autogensveiset – autogensveisede/autogensveisete) sveising autogensveising s(m/f) (autogensveisingen/ autogensveisinga – autogensveisinger – autogensveisingene) sveising autogiro s(m) (autogiroen – autogiroer – autogiroene) 1 luftfart; mellomting av fly og helikopter 2 bank; betalingsavtale med bank; avtalegiro med ~ skjer betaling automatisk fra kontoen din ved forfall autograf s(m) (autografen – autografer – autografene) navnetrekk (til kjent person); egenhendig skrift autografbok s(m/f) (autografboken/autografboka – autografbøker – autografbøkene) autografere v (autograferer – autograferte – autografert) kunst; litteratur; mangfoldiggjøre ved autografi autografi s(m) (autografien) kunst; litteratur; litografisk metode som benyttes ved mangfoldiggjøring av bilde el. skrift autografisk adj (autografisk – autografiske) kunst; litteratur; som gjelder autografi; egenhendig autografjeger s(m) (autografjegeren – autografjegere – autografjegerne) person som jakter på autografer autografsamler s(m) (autografsamleren – autografsamlere – autografsamlerne) person som samler på autografer autografsamling s(m/f) (autografsamlingen – autografsamlinger – autografsamlingene) autogravyr s(m) (autogravyren) kunst; trykkmetode autoharpe s(m/f) (autoharpen/autoharpa) musikk; strengeinstrument med akkordknapper autohypnose s(m) (autohypnosen) psykologi; selvhypnose autoimmun adj (autoimmunt – autoimmune) medisin; om sykdommer; som skyldes el. preges av pasientens eget immunsystem ~ sykdom sykdom der kroppens eget immunsystem angriper friske celler autoinfeksjon s(m) (autoinfeksjonen – autoinfeksjoner – autoinfeksjonene) medisin; overføring av smitte fra en del av legemet til en annen; selvsmitte autointoksikasjon s(m) (autointoksikasjonen – autointoksikasjoner – autointoksikasjonene) medisin; selvforgiftning autokartograf s(m) (autokartografen – autokartografer – autokartografene) teknikk; instrument som brukes til fremstille kart etter flyfotografier


automattelefon

autokatalyse s(m) (autokatalysen) kjemi; det at

hastigheten på en kjemisdk reaksjon økes el. reduseres autokefal adj (autokefalt – autokefale) faglig; selvstendig; uavhengig autokinese s(m) (autokinesen) psykologi; kroppsbevegelse som er stimulert fra kroppen selv autokinetisk adj (autokinetisk – autokinetiske) psykologi; som gjelder autokinese autoklav s(m) (autoklaven – autoklaver – autoklavene) teknikk; kjele som kan stenges hermetisk autoklavere v (autoklaverer – autoklaverte – autoklavert) teknikk; koke i autoklav autokor adj (autokort – autkore) botanikk; om planter; som kan spres ved planten selv, uten ytre hjelp; selvspredende autokori s(m) (autokorien) botanikk; selvspredning autokorrektur s(m) (autokorrekturen – autokorrekturer – autokorrekturene) IKT slå av -en autokorrelasjon s(m) (autokorrelasjonen – autokorrelasjoner – autokorrelasjonene) økonomi autokrat s(m) (autokraten – autokrater – autokratene) despot; enehersker; selvhersker; enevoldshersker autokrati s(n) (autokratiet – autokrati/autokratier – autokratiene – autokratia) enevelde; autarki; despoti I autokratisk adj (autokratisk – autokratiske) eneveldig; despotisk II autokratisk adv styre ~ autokromatisk adj (autokromatisk – autokromatiske) foto; som gjengir naturlige farger autoksidabel adj (autoksidabelt – autoksidable) kjemi; selvoksiderende autoksidasjon s(m) (autoksidasjonen) kjemi; selvoksidering autoksidator s(m) (autoksidatoren – autoksidatorer – autoksidatorene) kjemi; stoff som overfører oksygen autoksidere v (autoksiderer – autoksiderte – autoksidert) kjemi I autokton s(m) (autoktonen – autoktoner – autoktonene) antropologi; urinnvåner II autokton adj (autoktont – autoktone) antropologi; som gjelder autoktoner autoline s(m/f) (autolinen/autolinea – autoliner – autolinene) fiske; maskinelt styrt line autolinebåt s(m) (autolinebåten – autolunebåter – autolinebåtene) fiske autolinefartøy s(n) (autolinefartøyet – autolinefartøyer/autolinefartøy – autolinefartøyene/ autolinefartøya) fiske; sjøfart; autoliner autolyse s(m) (autolysen – autolyser – autolysene) fysiologi og biologi; selvdeling; selvoppløsning autolysere v (autolyserer – autolyserte – autolysert) frembringe autolyse autolytisk adj (autolytisk – autolytiske) som gjelder autolyse automasjon s(m) (automasjonen) sjelden; automatisering

automat s(m) (automaten – automater – automatene) salgsautomat legg ti kroner i -en (se bankautomat; billettautomat; frimerkeautomat; kontantautomat; myntautomat; spilleautomat; telefonautomat; veksleautomat) automatbom s(m) (automatbommen – automatbommer – automatbommene) automatchoke el. automatsjåk s(m) (automatchoken – automatchoker – automatchokene) maskinteknikk automatgir s(n) (automatgiret – automatgir – automatgirene/automatgira) maskinteknikk bil med ~ automatiker s(m) (automatikeren – automatikere – automatikerne) person som er kyndig i automatikk automatikk s(m) (automatikken) 1 automatisk virkende mekanisme; automatisk innretning elektrisk ~ 2 overført; noe som skjer automatisk; det at noe skjer automatisk men det er ingen ~ i dette automatisere v (automatiserer – automatiserte – automatisert) gjøre automatisk fabrikken er blitt fullstendig automatisert automatisering s(m/f) (automatiseringen/ automatiseringa) især om industriell produksjon; det å ta i bruk produksjonsmetoder etc. som fungerer uten el. med liten menneskelig innsats et felt som er velegnet for omfattende omstrukturering med mer ~ automatiseringsprosess s(m) (automatiseringsprosessen – automatiseringsprosesser – automatiseringsprosessene) teknikk I automatisk adj (automatisk – automatiske) 1 mekanisk; selvvirkende ~ alarm; -e dører; ~ drift; ~ virkende 2 om person, også; ubevisst; uvilkårlig II automatisk adv helt ~; noe som skjer ~ automatisk databehandling s(m) IKT automatisk innrykk s(n) IKT automatisk omstart s(m) IKT automatisk programmering s(m/f) IKT automatisme s(m) (automatismen) medisin og psykologi automatkafé s(m) (automatkafeen – automatkaeer – automatkafeene) især i USA automatsentral s(m) (automatsentralen – automatsentraler – automatsentralene) automatsikring s(m/f) (automatsikringen/ automatsikringa – automatsikringer – automatsikringene) elektrisitet automatsprøyte s(m/f) (automatsprøyten/ automatsprøyta – automatsprøyter – automatsprøytene) automatstol s(m) (automatstolen – automatstoler – automastolene) automatstål s(n) (automatstålet – automatstål – automatstålene/automatståla) metallurgi automattekniker s(m) (automatteknikeren – automatteknikere – automatteknikerne) teknikk automattelefon s(m) (automattelefonen – automattelefoner – automattelefonene)

Bokstaven A 161


automatvåpen

automatvåpen s(n) (automatvåpenet – automatvåpen –

automatvåpenen/automatvåpna) skytevåpen automobil s(m) (automobilen – automobiler – automobilene) gammeldags; bil automobilforbund s(n) (automobilforbundet – automobilforbund – automobilforbundene/ automobilforbunda) i bestemt form Norges AutomobilForbund ( fork. NAF) automobilklubb s(m) (automobilklubben – automobilklubber – automobilklubbene) i bestemt form Kongelig Norsk Automobilklubb fork. KNA automorf adj (automorft – automorfe) matematikk; som gjelder automorfi automorfi s(m) (automorfien) matematikk; isomorfi fra et matematisk objekt til seg selv automorfisme s(m) (automorfismen) matematikk; avbildning av et algebraisk system på seg selv autonom adj (autonomt – autonome) politikk; om republikk etc.; med selvstyre; selvstendig; fri; ubundet autonomi s(m) (autonomien) politikk; for republikk etc.; selvstendighet; selvstyre autopilot s(m) (autopiloten – autopiloter – autopilotene) luftfart og sjøfart; automatisk styremekanisme på fartøy seile (,fly) på ~ autoplastikk s(m) (autoplastikken) medisin; overføring av organ el. vev på samme individ ved operativt inngrep autoprotolyse s(m) (autoprotolysen – autoprotolyser – autoprotolysene) kjemi; overføring av protoner mellom molekyler av samme slag autopsi s(m) (autopsien – autopsier – autopsiene) medisin; obduksjon; likåpning; selvsyn autopsykose s(m) (autopsykosen) psykologi; sinnssykdom autoptisk adj (autoptisk – autoptiske) faglig; som bygger på selvsyn autor s(m) (autoren – autorer – autorene) sjelden; forfatter autoral adj (autoralt – autorale) sjelden; forfatterpreget autoreksemplar s(n) (autoreksemplaret – autoreksemplar/autoreksemplarer – autoreksemplarene/ autoreksemplara) sjelden; forfattereksemplar autorevers s(m) (autoreversen – autoreverser – autoreversene) maskinteknikk autorhonorar s(n) (autorhonoraret – autorhonorar/ autorhonorarer – autorhonorarene/autorhonorara) forfatterhonorar; royalty autorisasjon s(m) (autorisasjonen – autorisasjoner – autorisasjonene) jus etc.; offentlig godkjenning; bemyndigelse; løyve; tillatelse søke om ~; ~ som offentlig godkjent sykepleier autorisere v (autoriserer – autoriserte – autorisert) jus etc.; bemyndige; godkjenne; gi løyve; tillate autorisert adj (autoriser – autoriserte) bemyndiget; godkjent ~ elektriker; ~ megler; ~ oversettelse

162 Den store norske bokmålsordboka

autoritarisme s(m) (autoritarismen) politikk etc.; styreform som er karakterisert ved en sterk sentralmakt og begrensede politiske friheter autoritativ adj (autoritativt – autoritative) som har myndighet; pålitelig; tonenagivende; bestemmende fra -e kilder autoritet s(m) (autoriteten – autoriteter – autoritetene) 1 makt; myndighet; øvrighet 2 beviskraft; sakkunnskap; troverdighet 3 person el. institusjon med autoritet; ekspert; forståsegpåer; kapasitet være en ~ på ... autoritetsbundet adj (autoritetsbundet – autoritetsbundne) autoritetsdyrkelse s(m) el. autoritetsdyrking (m/f) (autoritetsdyrkelsen) dyrkelse av autoriteter autoritetsdyrker s(m) (autoritetsdyrkeren – autoritetsdyrkere – autoritetsdyrkerne) person som dyrker autoriteter autoritetsfrykt s(m) (autoritetsfrykten) psykologi autoritetstrell s(m) (autoritetstrellen – autoritetstreller – autoritetstrellene) I autoritetstro el. autoritetstru s(m/f) kritikkløs tro på autoriteter II autoritetstro el. autoritetstru adj (autoritetstro – autoritetstro/autoritetstroe – ) autoritær adj (autoritært – autoritære) autokratisk; diktatorisk; streng autorrett s(m) (autorretten – autorretter – autorrettene) jus autosender s(m) (autosenderen – autosendere – autosenderne) teknikk autoskop s(n) (autoskopet – autoskop/autoskoper – autoskopene/autoskopa) teknikk; apparat som brukes ved registrering av uvilkårlige muskelbevegelser autosokk s(m) (autosokken – autosokker – autosokkene) teknikk; stoff som brukes til å feste utenpå bildekk ved glatt føre autosom s(n) (autosomet – autosom/autosomer – autosomene/autosoma) biologi; kromosom som ikke er kjønnskromosom autosomal adj (autosomalt – autosomale) biologi; som gjelder autosom autostrada s(m) (autostradaen – autostradaer – autostradaene) motorvei; (se motorvei) autosuggesjon s(m) (autosuggesjonen) psykologi; selvsuggesjon autotekst s(m) (autoteksten – autotekster – autotekstene) IKT; litteratur autotelisk adj (autotelisk – autoteliske) filosofi el. faglig; som har sitt mål i seg selv autotermisk adj (autotermisk – autotermiske) kjemi; adiabatisk autotomi s(m) (autotomien) biologi; hos dyr; evnen til å bryte av kroppsdeler; selvlemlesting autotransformator s(m) (autotransformatoren) teknikk; transformatorer med bare én vikling


avantgarde

autotrof adj (autotroft – autotrofe) biologi;

selvernærende; som lever av uorganiske stoffer; (jf. heterotrof) autotropisme s(m) (autotropismen) botanikk; tilbakegang el. utjevning av bøyning som skyldes tropisme autotypi s(m) (autotypien) foto; fotografisk reproduksjonsmåte autotypitrykk s(m/n) (autotypitrykken/autotypitrykket) foto autovaksine s(m) (autovaksinen) medisin; vaksine som er fremsilt av pasientens egne bakterier autovern s(n) (autovernet – autovern – autovernene/ autoverna) rekkverk langs vei; (se skrenserekkverk) autøkologi s(m) (autøkologien) biologi; organismeøkologi autøkologisk adj (autøkologisk – autøkologiske) biologi; som gjelder autøkologi Auvergne geografi; landskap i Frankrike auxanometer s(n) (auxanometeret/auxanometret – auxanometer/auxanometre – auxanometrene/ auxanometra) botanik; instrument som brukes til måling av planters vekst auxid s(m) (auxiden – auxider – auxidene) zoologi; fisk; makrellfisk auxin s(n) (auxinet – auxin/auxiner – auxinene/auxina) botanikk; stoff som påvirker planters lengdevekst a/v el. av. adv; fork. for a vista; handel AV el. av fork. for audiovisuell, f.eks. i ord som AVmidler I av prep 1 om opprinnelse el. materiale etc. bygget ~ stål 2 om eksistensgrunnlag, mat el. penger leve ~ å skrive 3 om den handlende person i passiv være aktet ~ alle; bilder ~ norske kunstnere; være elsket ~ alle 4 på grunnlag av; ut fra jeg ser ~ det han har skrevet at ... 5 ved dato etc. brevet ditt (,Deres) ~ 10. juli 6 ved titler etc. konge ~ Sverige 7 i beskrivelse kjempestor ~ vekst 8 om motiv gjøre noe ~ godhjertethet 9 ved eiendomsforhold, samhørighetsforhold etc. et barn ~ norske foreldre; eieren ~ huset; lyden ~ hjul; et bilde ~ noen 10 om årsak dø ~ ...; halvdød ~ kulde og sult; halvdød ~ tretthet (,latter); ~ fortvilelse; ~ frykt for ...; ~ mangel på ...; ~ kjærlighet til ...; gifte seg ~ kjærlighet; ~ denne grunn; ~ mange grunner; ~ nødvendighet; hoppe ~ glede; lide ~; lukte (,smake) ~ 11 i andre forbindelser et slott ~ et hus; rød (,svart) ~ ...; engelsk ~ fødsel; snekker ~ yrke; det er dumt (,klokt) ~ deg; det har du godt ~! ~ gangen om gangen hjelpe noen ~ hesten; en ~ dem som; en ~ hundre; en venn ~ henne (,ham); en venn ~ faren min; ved hjelp ~; i kraft ~; ~ størrelse; det er rosverdig ~ deg; ~ viktighet; ~ seg selv; avhengig ~; ~ den grunn; ni ~ ti; en venn (,fiende ,slave) ~; en slave ~ lidenskapene sine; ~ hele mitt hjerte; bli lut lei ~ noe; det ble det ikke noe ~; ~ natur; de var ~ gal størrelse (se også de ordene som «av» forbindes med) II av adv 1 om løsrivelse, deling, atskillelse etc. fargen går ~; ~ med klærne! ta av deg klærne! 2 ut jeg skal ~ på neste stasjon 3 slått av i uttrykkene fra barn(sben) ~;

fra først ~; fra nå ~; fra tirsdag ~ ~ og til nå og da; noen ganger; stundom; (se også verb som ‘av’ forbindes med) aval s(m) (avalen – avaler – avalene) handel; kausjonserklæring på en veksel gi ~ Avaldsnes geografi; sted i Karmøy kommune, Rogaland avalere v (avalerer – avalerte – avalert) handel; kausjonere for veksel el. sjekk avalist s(m) (avalisten – avalister – avalistene) handel; person som avalerer avalkonto s(m) (avalkontoen – avalkontoer/avalkonti – avalkontoene/avalkontiene) bank avalveksel s(m) (avalvekselen – avalveksler – avalvekslene) handel avangle v (avangler – avanglet/avangla – avanglet/ avangla) fiske; ta ut angelen avanse s(m) (avansen – avanser – avansene) handel; bruttofortjeneste beregne en høy ~ (se fortjeneste) avansement s(n) (avansementet – avansement/ avansementer – avansementene/avansementa) opprykk; forfremmelse et hurtig ~; ~ til general (se forfremmelse) avansementskurs s(n) (avansementskurset – avansementskurser/avansementskurs – avansementskursene/avansementskursa) skole avansementsforhold s(n) (avansementsforholdet – avansementsforhold – avansementsforholdene/ avansementsforholda) avansementsmulighet s(m/f) (avansementsmuligheten/ avansementsmuligheta – avansementsmuligheter – avansementsmulighetene) i flertall -er muligheter for forfremmelse; opprykksmuligheter avantsementsregel s(m) (avansementsregelen – avansementsregler – avansementsreglene) avansementsstilling s(m/f) (avansementsstillingen/ avansementsstillinga – avansementsstillinger – avansementsstillingene) avansementsutsikt s(m) (avansementsutsikten – avansementsutsikter – avansementsutsiktene) avansementsmulighet; opprykksmulighet avansementsvilkår s(n) (avansementsvilkåret – avansementsvilkår – avansementsvilkårene/ avensementsvilkåra) avansementsbetingelse avansere v (avanserer – avanserte – avansert) 1 rykke frem(over) 2 bli forfremmet; stige i gradene ~ til general (se også forfremme) avansert adj (avansert – avanserte) høyt utviklet; fremskreden; viderekommen avansesats s(m) (avansesatsen – avansesatser – avansesatsene) handel avansestopp s(m/n) (avansestoppen/avansestoppet – avansestopp – avansestoppene/avansestoppa) handel avansetap s(n) (avansetapet – avansetap – avansetapene/avansetapa) handel avantgarde s(m) (avantgarden – avantgarder – avantgardene) innen kunst, litteratur etc.; foregangsfolk; fortropp

Bokstaven A 163


avantgardisme

avantgardisme s(m) (avantgardismen –

avantgardismer – avantgardismene) kunst etc.; (kunst)retning som går i spissen for utviklingen avantgardist s(m) (avantgardisten – avantgardister – avantgardistene) medlem av avantgarden; foregangsperson; pionér avantgardistisk adj (avantgardistisk – avantgardistiske) nyskapende ~ kunst avarer s(m) (avareren – avarere – avarerne) person som tilhører en kaukasisk stamme I avarisk s(m) (avarisken) språkvitenskap; kaukasisk språk II avarisk adj (avarisk – avariske) språkvitenskap; som gjelder avarisk el. avarere avart s(m/f) (avarten/avarta – avarter – avartene) 1 variant 2 botanikk og zoologi; underart; varietet; (se unntak) Avarua geografi; hovedstaden på Cookøyene avatar s(m) (avataren – avatarer – avatarene) 1 religion; (inkarnasjon av) åndelig vesen 2 IKT; bilde el. symbol som som representerer en bruker avbaklig adj (avbaklig – avbaklige) sjelden 1 som ligger avsides; som ligger vanskelig til; avsidesliggende 2 vanskelig; tungvinn avbalansere v (avbalanserer – avbalanserte – avbalansert) ; teknikk; sette el. holde i likevekt ~ hjulene avbalansering s(m/f) (avbalanseringen/avbalanseringa) teknikk; av hjul ~ og forstillingskontroll avbalanseringsverktøy s(n) (avbalanseringsverktøyet – avbalanseringsverktøy/avbalanseringsverktøyer – avbalanseringsverktøyene/avbalanseringsverktøya) teknikk; verktøy avbalansert adj (avbalansert – avbalanserte) også om person; likevektig; balansert; stabil godt (,vel) ~; dårlig ~; nøye ~ avbankingshammer s(m) (avbankingshammeren – avbankingshammere/avbankingshamre/ avbankingshamrer – avbankinghammerne/ avbankingshamrene) teknikk; verktøy ~ for rustbanking avbarket el. avbarka adj (avbarket – avbarket) om trær; som har fått barken fjernet avbarkede trestammer avbarking s(m/f) (avbarkingen/avbarkinga) av trær; det å fjerne barken avbeise v (avbeiser – avbeiset/avbeisa/avbeiste – avbeiset/avbeisa/avbeist) avbeite v (avbeiter – avbeitet/avbeita – avbeitet/avbeita) landbruk ~ en eng avbeitet el. avbeita adj (avbeitet – avbeitede) landbruk en ~ eng avbenyttelse s(m) (avbenyttelsen) sjelden el. formelt; bruk etter -n; til alminnelig ~; til fri ~ avberre s(m/f) (avberren/avberra) bar mark avbestille v (avbestiller – avbestilte – avbestilt) gi el. melde avbud; annullere ~ en avis; ~ et hotellværelse avbestilling s(m/f) (avbestillingen/avbestillinga – avbestillinger – avbestillingene) det å avbestille; annullering ~ av

164 Den store norske bokmålsordboka

avbestillingsforsikring s(m/f) (avbestillingsforsikringen/avbestillingsforsikringa – avbestillingsforsikringer – avbestillingsforsikringene) forsikring avbestillingsgebyr s(n) (avbestillingsgebyret – avbestillingsgebyr/avbestillingsgebyrer – avbestillingsgebyrene/avbestillingsgebyra) handel; økonomi måtte betale ~ avbestillingskontrakt s(m) (avbestillingskontrakten – avbestillingskontrakter – avbestillingskontraktene) jus avbetale v (avbetaler – avbetalte – avbetalt) økonomi; nedbetale ~ noe; ~ lånet i årlige avdrag; ~ på; ~ (,betale ned) 50 000 kr på gjelden; ~ på gammel gjeld 1 betale ned på gammel gjeld 2 overført; ta hevn vi har avbetalt (,betalt ned) på bilen i årevis; pengene går med på å ~ (,betale ned) på bilen avbetaling s(m/f) (avbetalingen/avbetalinga – avbetalinger – avbetalingene) økonomi 1 det å avbetale; nedbetaling 2 avdrag; rate 3 avbetalingssystem på ~; enten kontant eller på ~ ; et kjøp på ~; kjøpe noe på ~; salg på ~; som ~ på avbetalingsforretning s(m/f) (avbetalingsforretningen/ avbetalingsforretninga – avbetalingsforretninger – avbetalingsforretningene) handel; avbetalingshandel avbetalingshandel s(m) (avbetalingshandelen – avbetalingshandler – avbetalingshandlene) handel; avbetalingsforretning avbetalingskjøp s(n) (avbetalingskjøpet – avbetalingskjøp – avbetalingskjøpene/avbetalingskjøpa) handel avbetalingskontrakt s(m) (avbetalingskontrakten – avebtalingskontrakter – avbetalingskontraktene) jus avbetalingskreditt s(m) (avbetalingskreditten – avebetalingskreditter – avbetalingskredittene) handel og bank avbetalingssalg s(n) (avbetalingssalget – avbetalingssalg – avbetalingssalgene/avbetalingssalga) handel avbetalingssystem s(n) (avbetalingssystemet – avbetalingssystem/avbetalingssystemer – avebtalingssystemene/avbetalingssystema) handel avbetinging s(m/f) (avbetingngen/avbetinginga – avbetinginger – avbetingingene) fjerning av betinget refleks avbikt s(m) (avbikten) formelt el. gammeldags; i uttrykket gjøre ~ be om unnskyldning; sone gjøre ~ hos noen for I avbilde s(n) (avbildet – avbilder – avbildene/avbilda) litterært; (speil)bilde II avbilde v (avbilder – avbildet/avbilda – avbildet/ avbilda) 1 skildre; fremstille 2 gjengi; reprodusere bli -t avbildet buffer s(m) IKT avbildning s(m/f) (avbildningen/avbildninga – avbildninger – avbildningene) 1 det å avbilde; skildring; fremstilling 2 bilde; gjengivelse; reproduksjon 3 IKT og matematikk; funksjon


avbryterknast

avbildningssystem s(n) (avbildningssystemet –

avbildningssystemer/avbildningssystem – avbildningssystemene/avbildningssystema) avbinde v (avbinder – avbandt – avbundet) 1 medisin ~ en vorte 2 bygg; om sement; størkne 3 tømring; enkeltleddene i en konstruksjon; sammenføye ~ et hus avbinding s(m/f) (avbindingen/avbindinga) 1 det å avbinde; medisin ~ av en vorte 2 bygg; av sement; størkning 3 tømring; enkeltleddene i en trekonstruksjon; sammenføyning avbindingstid s(m/f) (avbindingstiden/avbindingstida) bygg sements ~ avbiter s(m) (avbiteren – avbitere – avbiterne) verktøy; avbitertang avbitertang s(m/f) (avbitertangen/avbitertanga – avbitertenger – avbitertengene) verktøy; avbiter; (se knipetang) avbitt adj (avbitt – avbitte) avble(i)kt el. avble(i)ket el. avble(i)ka adj (avble(i)kt – avble(i)kte) blek; glansløs; matt ~ farge; ~ skjønnhet; ~ skrift; ~ uttrykk avbleking el. avbleiking s(m/f) (avblekingen/ avblekinga) avblomstre v (avblomstrer – avblomstret/avblomstra – avblomstret/avblomstra) 1 botanikk; mist blomstene; visne 2 overført; falme; (se blomstre: ~ av) avblomstret adj (avblomstret – avblomstrede/ avblomstrete) el. avblomstra (avblomstra – avblomstra) 1 botanikk; som har mistet blomstene; visnet treet er ~ 2 overført; falmet en ~ skjønnhet avblomstring s(m/f) (avblomstringen/avblomstringa) 1 botanikk; visning 2 overført; falming avblødning s(m/f) (avblødningen/avblødninga) avbløing s(m/f) (avbløingen/avbløinga) avblåse v (avblåser – avblåste – avblåst) 1 stanse; avslutte (med signal) oppfordre noen til å ~ aksjonen; ~ kampen; ~ streiken 2 avlyse ~ tilstelningen avblåsning s(m/f) (avblåsningen/avblåsninga – avblåsninger – avblåsningene) 1 stansingen; avslutningen (med signal) 2 avlysningen avblåsningskran s(m/f) (avblåsningskranen/ avblåsningskrana – avblåsningskraner – avblåsningskranene) teknikk; rørlegging avblåsningsrør s(n) (avblåsningsrøret – avblåsningsrør – avblåsningsrørene/avblåsningsrøra) teknikk; rørlegging avblåsningsventil s(m) (avblåsningsventilen – avblåsningsventiler – avblåsningsventilene) teknikk avblåst adj (avblåst – avblåste) 1 avsluttet 2 avlyst; stanset møtet er ~ avbrann s(m) (avbrannen) kjemi; under smelting; tap ved oksidasjon; (se avbrannstap) avbrannstap s(n) (avbrannstapet – avbrannstap – avbrannstapene/avbrannstapa) kjemi avbrekk s(n) (avbrekket – avbrekk – avbrekkene – avbrekka) avbrudd; opphold gjøre et ~ i studiet; forårsake ~ i leveringene våre (se ferjeavbrekk)

avbrekking s(m/f) (avbrekkingen/avbrekkinga – avbrekkinger)

avbrenning s(m/f) (avbrenningen/avbrenninga) avbrent adj (avbrent – avbrente) en ~ fyrstikk avbrudd el. avbrott s(n) (avbruddet – avbrudd –

avbruddene/avbrudda) 1 (foreløpig) stans; avbrekk ved kortere ~ i arbeidet skal utløpsventilen stenges; uten ~ 2 avvik 3 forsikring; driftstap avbruddsforsikring el. avbrottsforsikring s(m/f) (avbruddsforsikringen/avbruddsforsikringa – avbruddsforsikringer – avbruddsforsikringene) forsikring 1 forsikring mot driftstap 2 bilforsikring avbruddsoverføring el. avbrottsoverføring s(m/f) (avbruddsoverføringen/avbruddsoverføringa – avbruddsoverføringer – avbruddsoverføringene) teknikk avbruddspunkt el. avbrottspunkt s(n) (avbruddspunktet – avbruddspunkter/avbruddspunkt – avbruddspunktene/avbruddspunkta) teknikk avbruddssikker el. avbrottssikker adj (avbruddssikker – avbruddssikre) IKT avbruddstast el. avbrottstast s(m) (avbruddstasten – avbruddstaster – avbruddstastene) IKT avbrukket el. avbrukken adj (avbrukket – avbrukne) som er brukket av I avbrutt adj (avbrutt – avbrutte) 1 diskontinuerlig; oppstykket; usammenhengende i -e setninger 2 matematikk; diskontinuerlig; (se også avbryte) II avbrutt adv avbryte v (avbryter – avbrøt/avbrøyt – avbrutt) 1 opphøre med; om tilstand, handling, virksomhet, person som snakker etc.; bryte; stanse ~ arbeidet; ~ broarbeidet; ~ driften; ~ all forbindelse med noen; ~ forbindelsen med et firma; ~ den diplomatiske forbindelsen med; stillheten ble avbrutt av et høyt skrik; ~ forestillingen i fem minutter; ~ en reise 2 med en bemerkning etc.; hindre noen i å snakke ut; bryte inn ~ en samtale; ikke avbryt meg! 3 elektrisitet, radio og TV; om kontakt, kretsløp el. sending; stanse; bryte; innstille radiosendingen ble avbrutt; flere stasjoner har fått sendingen avbrutt i da; strømmen sluttes og -s to ganger i sekundet avbrytelse s(m) (avbrytelsen – avbrytelser – avbrytelsene) avbrudd; opphold 1 avbrudd ~ av reisen; med -r 2 avbrytende bemerkning komme med -r; møtet forløp uten -r avbryter s(m) (avbryteren – avbrytere – avbryterne) elektrisitet; (se kontaktarm; hovedbryter) avbryteranordning s(m/f) (avbryteranordningen/ avbryteranordningen – avbryteranordninger – avbryteranordningene) elektrisitet; teknikk; bryter avbryterfjær s(m/f) (avbryterfjæren/avbryterfjæra – avbryterfjær/avbryterfjærer – avbryterfjærene) maskinteknikk avbrytergnist s(m) (avbrytergnisten – avbrytergnister – avbrytergnistene) elektrisitet avbryterknast s(m) (avbryterknasten – avbryterknaster – avbryterknastene) maskinteknikk

Bokstaven A 165


avbryterkontakt

avbryterkontakt s(m) (avbryterkontakten – avbryterkontakter – avbryterkontaktene) elektrisitet avbryterrelé s(n) (avbryterreleet – avbryterrelé/ avbryterreleer – avbryterreleene/avbryterrelea) teknikk avbryterspiss s(m) (avbryterspissen – avbryterspisser – avbryterspissene) maskinteknikk avbud s(n) (avbudet – avbud – avbudene/avbuda) beskjed om at en ikke kan komme el. delta; atterbud melde ~, gi ~ gi beskjed om at man ikke kan komme; melde forfall sende ~; han sendte ~ med den begrunnelse at han var syk avbygd s(m/f) (avbygden/avbygda – avbygder – avbygdene) bygd som ligger avsides; (jf. avdal; avkrok) avbygge v (avbygger – avbygget/avbygde – avbygget/ avbygd) bygg; teknikk; støtte opp; avstive avbygging s(m/f) (avbyggingen/avbygginga) bygg; teknikk; det å støtte opp el. avstive avbyggingsmetode s(m) (avbyggingsmetoden – avbyggingsmetoder – avbyggingsmetodene) bygg; teknikk; metode for å støtte opp el. avstive avbyggingstap s(n) (avbyggingstapet – avbyggingstap – avbyggingstapene/avbyggingstapa) bygg; teknikk avbygning s(m/f) (avbygningen/avbygninga – avbygninger – avbygningene) teknikk; bygg avbøle s(n) (avbølet – avbøler – avbølene/avbøla) avsides gård avbørsting s(m/f) (avbørstingen/avbørstinga) avbøte v (avbøter – avbøtte – avbøtt) sjelden; mildne; avhjelpe ~ et savn; ~ skadevirkningene av noe avbøye v (avbøyer – avbøyde/avbøyet – avbøyd/ avbøyet) 1 bøye av; avvike 2 fysikk ~ energispredningen avbøyning el. avbøying s(m/f) (avbøyningen/ avbøyninga – avbøyninger – avbøyningene) fysikk; se avledning avbøyningsfaktor el. avbøyingsfaktor s(m/f) (avbøyningsfaktoren – avbøyningsfaktorer – avbøyningsfaktorene) fysikk avbøyningsplate el. avbøyingsplate s(m/f) (avbøyningsplaten/avbøyningsplata – avbøyningsplater – avbøyningsplatene) avbøyningsrør el. avbøyingsrør s(n) (avbøyningsrøret – avbøyningsrør – avbøyningsrørene/ avbøyningsrøra) teknikk avbøyningsspenning el. avbøyingsspenning s(m/f) (avbøyningsspenningen/avbøyningsspenninga – avbøyningsspenninger – avbøyningsspenningene) fysikk; teknikk avbøyningsspole el. avbøyingsspole s(m/f) (avbøyningsspolen/avbøyningsspola – avbøyningsspoler – avbøyningsspolene) teknikk avdag s(m) (avdagen) sjelden; det siste dagslyset av dage i uttrykkene ta noen ~ ta livet av noen opp ~ prikk lik; helt lik; så like som to dråper vann avdages v (avdages – avdagedes – avdages) sjelden; om dagslys; bli mørkere; mørkne

166 Den store norske bokmålsordboka

avdaging s(m/f) (avdagingen/avdaginga) sjelden; om dagslys; det å bli mørkere el. mørkne avdagsleite s(n) (avdagsleitet – avdagsleite/ avdagsleiter – avdagsleitene/avdagsleita) avdagstid s(m/f) (avdagstiden/avdagstida – avdagstider – avdagstidene) avdal s(m) (avdalen) dal som ligger avsides; (jf. avbygd) avdampe v (avdamper – avdampet/avdampa – avdampet/avdampa) kjemi; få til å fordampe; koke inn avdamping s(m/f) (avdampingen/avdampinga) kjemi; det å avdampe avdanket adj (avdanket – avdankede/avdankete) el. avdanka (avdanka – avdanka – ) ofte nedsettende 1 forhenværende; som har sluttet en ~ lege 2 om ting; gammel og ubrukelig; uttjent en ~ bil avdekke v (avdekker – avdekket/avdekka/avdekte – avdekket/avdekka/avdekt) 1 dekke av; avduke; (se også dekke: ~ av; avduke) 2 avsløre; bringe for dagen; blottlegge ~ korrupsjon; ~ en sammensvergelse som gikk ut på å myrde presidenten (se avsløre 2) 3 forsikring ~ en risiko reassurere avdekkersjakk s(m) (avdekkersjakken) spill avdekket adj (avdekket – avdekkede/avdekkete) bar; blottlagt; naken avdekning el. avdekking s(m/f) (avdekningen/ avdekninga – avdekninger – avdekningene) 1 det å avdekke; (se avdukning) 2 overført; avsløring; blottleggelse 3 bygg; på mur; dekklist 4 forsikring vi har en solid ~ på våre risikoer avdekningslag el. avdekkingslag s (avdekningslaget – avdekningslag – avdekningslagene/avdekningslaga) (n) avdekningssjikt el. avdekkingssjikt s(n) (avdekningssjiktet – avdekningssjikt – avdekningssjiktene/avdekningssjikta) bygg; teknikk avdele v (avdeler – avdelte – avdelt) 1 dele av; bolke av 2 med skillevegg ~ et rom 3 dele inn i båser; båsinndele 4 sjøfart etc.; avdele med skott avdeling s(m/f) (avdelingen/avdelinga – avdelinger – avdelingene) 1 av virksomhet, fengsel, forretning, utstilling etc. 2 medisin; sykehusavdeling lukket (,skjermet) ~ 3 filial 4 arkitektur etc.; rom 5 sjøfart; skott ~ i den dobbelte bunnen (se skott) 6 militærvesen; troppeenhet oppsatt ~; rulleførende (,oppsettende) ~; ~ fremad marsj! løytnanten fikk ordre om å slutte seg til en sin 7 musikk; parti 8 sport; av veddeløp etc; omgang; runde: (se akuttavdeling; epidemiavdeling; fødeavdeling; innkjøpsavdeling; intensivavdeling; langtidsavdeling; monteringsavdeling; personalavdeling; regnskapsavdeling; salgsavdeling; skadeavdeling) avdelingsbestyrer s(m) (avdelingsbestyreren – avdelingsbestyrere – avdelingsbestyrerne) avdelingssjef; avdelingsleder avdelingsbetegnelse s(m) (avdelingsbetegnelsen – avdelingsbetegnelser – avdelingsbetegnelsene) militærvesen


avdreie

avdelingsbetjent s(m) (avdelingsbetjenten – avdelingsbetjenter – avdelingsbetjentene) i fengsel; intet tilsvarende avdelingsbibliotekar s(m) (avdelingsbibliotekaren – avdelingsbibliotekarer – avdelingsbibliotekarene) avdelingsdirektør s(m) (avdelingsdirektøren – avdelingsdirektører – avdelingsdirektørene) i departement og direktorat avdelingsingeniør s(m) (avdelingsingeniøren – avdelingsingeniører – avdelingsingeniørene) avdelingskjøkken s(n) (avdelingskjøkkenet – avdelingskjøkkener/avdelingskjøkken – avdelingskjøkkenene/avdelingskjøkkena) på sykehus avdelingskommandør s(m) (avdelingskommandøren – avdelingskommandører – avdelingskommandørene) avdelingskontor s(n) (avdelingskontoret – avdekingskontorer/avdelingskontor – avdelingskontorene/avdelingskontora) avdelingsleder s(m) (avdelingslederen – avdelingsledere – avdelingslederne) avdelingslege s(m) (avdelingslegen – avdelingsleger – avdelingslegene) historisk; se avdelingsoverlege avdelingsordre s(m) (avdelingsordren – avdelingsordrer – avdelingsordrene) avdelingsoverlege s(m) (avdelingsoverlegen – avdelingsoverleger – avdelingsoverlegene) medisin; (se overlege) avdelingsregnskap s(n) (avdelingsregnskapet – avdelingsregnskaper/avdelingsregnskap – avdelingsregnskapene/avdelingsregnskapa) bokføring avdelingsresultat s(n) (avdelingsresultatet – avdelingsresultater – avdelingsresultatene) handel avdelingssikkerhetsoffiser el. fork. ASO s(m) (avdelingssikkerhetsoffiseren – avdelingssikkerhetsoffiserer – avdelingssikkerhetsoffiserene) militærvesen avdelingssjef s(m) (avdelingssjefen – avdelingssjefer – avdelingssjefene) 1 sjef for en avdeling ~, grafisk avdeling 2 militærvesen; sjef for en avdeling; se politistasjonssjef avdelingsskyting s(m/f) (avdelingsskytingen/ avdelingsskytinga) militærvesen avdelingssykepleier el. avdelingssjukepleier s(m) (avdelingssykepleieren – avdelingssykepleiere – avdelingssykepleierne) medisin avdelingsutstyr s(n) (avdelingsutstyret) militærvesen avdelingsvis adv; i avdelinger; militærvesen rykke fremover ~ avdelt adj (avdelt – avdelte) om rom etc.; som er delt av ~ rom avdemme v (avdemmer – avdemte/avdemmet – avdemt/ avdemmet) demme opp avdemt vann avdemning s(m/f) (avdemningen/avdemninga) oppdemning ~ av vannmassene avdempe v (avdemper – avdempet/avdempa – avdempet/avdempa) dempe (ned); gjøre svakere; skru ned; døyve; mildne ~ lyset

avdempet el. avdempa adj (avdempet – avdempede/ avdempete) døyvet; mildnet; neddempet ~ belysning

avdempning el. avdemping s(m/f) (avdempningen/

avdempninga) døyving; mildning; neddempning ~ av belysning avdestillere v (avdestillerer – avdestillerte – avdestillert) teknikk avdestillering s(m/f) (avdestilleringen/avdestilleringa) teknikk avdra v (avdrar – avdro/avdrog – avdradd/avdratt) økonomi; betale i et avdrag; nedbetale avdrag s(n) (avdraget – avdrag – avdragene/avdraga) bank; økonomi 1 sum som en betaler av på en gjeld 2 termin renter og ~; det siste -et (på); betale et mindre ~; et ~ på 10 000 kr; ~ på statsgjelden; betale et ~; betale månedlige ~ på noe; beløpet betales i 12 månedlige ~ à 8000 kr; kan betales i månedlige ~; ~ spredt over ti år avdragsbeløp s(n) (avdragsbeløpet – avdragsbeløp – avdragsbeløpene/avdragsbeløpa) bank; økonomi; avdrag; avdragssum avdragsbetaling s(m/f) (avdragsbetalingen/ avdragsbetalinga – avdragsbetalinger – avdragsbetalingene) bank; økonomi; nedbetaling av hovedstol avdragsfri adj (avdragsfritt – avdragsfrie) bank -tt lån; lånet er -tt i fem år; gjøre lånet -tt for et begrenset tidsrom avdragshandel s(m) (avdragshandelen – avdragshandler – avdragshandlene) handel avdragslån s(n) (avdragslånet – avdragslån – avdragslånene/avdragslåna) bank avdragsordning s(m/f) (avdragsordningen/ avdragordninga – avdragsordninger – avdragsordningene) bank avdragssalg s(n) (avdragssalget – avdragssalg – avdragssalgene/avdragssalga) handel avdragssum s(m) (avdragssummen – avdragssummer – avdragssummene) handel avdragssystem s(n) (avdragssystemet – avdragssystemer – avdragssystemene/avdragssystema) bank; (se avbetalingssystem) avdragstermin s(m) (avdragsterminen – avdragsterminer – avdragsterminene) bank avdragstid s(m/f) (avdragstiden/avdragstida – avdragstider – avdragstidene) bank; nedbetalingstid lang (,kort) ~ avdragsvis adv; som avdrag beløpet kan tilbakebetales ~ i avdrag avdraing s(m/f) (avdraingen/avdrainga) avdramatisere v (avdramatiserer – avdramatiserte – avdramatisert) gjøre mindre dramatisk; tone ned; nedtone forsøke å ~ situasjonen (jf. bagatellisere) avdramatisert adj (avdramatisert – avdramatiserte) nøktern; nedtonet avdreie v (avdreier – avdreiet/avdreia/avdreide – avdreiet/avdreia/avdreid)

Bokstaven A 167


avdrift

avdrift s(m/f) (avdriften/avdrifta) luftfart og sjøfart; for

strøm og vind; avvik; deviasjon; drift ha ~ (drive av); rettelse for ~ avdriftshastighet s(m/f) (avdriftshastigheten/ avdriftshastigheta) luftfart; sjøfart avdriftskompass s(m/n) (avdriftskompassen/ avdriftskompasset – avdriftskompasser/avdriftskompass – avdriftskompassene/avdriftskompassa) sjøfart; instrument som måler avdrift; avdriftskvadrant avdriftsmåler s(m) (avdriftsmåleren – avdriftsmålere – avdriftsmålerne) luftfart; sjøfart avdriftsvinkel s(m) (avdriftsvinkelen – avdriftsvinkler – avdriftsvinklene) luftfart; sjøfart avdrive v (avdriver – avdrev/avdreiv – avdrevet) skogbruk; snauhugge avdrivning el. avdriving s(m/f) (avdrivningen/ avdrivninga) utvinning avdrypp s(n) (avdryppet) avdrått s(m) (avdråtten – avdråtter – avdråttene) især av husdyrhold; produksjon; avkastning; (se ytelse) avduke v (avduker – avduket/avduka – avduket/avduka) om minnesmerke, statue etc.; blottlegge ~ en statue avduking s(m/f) (avdukingen/avdukinga – avdukinger – avdukingene) av statue minnesmerke etc.; det å avduke; blottleggelse ved -en; være til stede ved -en avdukingshøytid el. avdukingshøgtid s(m/f) (avdukingshøytiden/avdukingshøytida – avdukingshøytider – avdukingshøytidene) avduking; avdukingsseremoni avdukingsseremoni s(m) (avdukingsseremoni – avdukingsseremonier – avdukingsseremoniene) avduking; avdukingshøytid avdukingstale s(m) (avdukingstalen – avdukingstaler – avdukingstalene) avdunste v (avdunster – avdunstet/avdunsta – avdunstet/avdunsta) avdø v (avdør – avdøde – avdødd) I avdød s(m) avdød person den -e; den tidlig -e NN II avdød adj (avdødt – avdøde) 1 formelt; død min for lengst -e far; vår kjære -e; de kjære -e; blomster frabes etter -es ønske 2 overført; som har opphørt å eksistere ave s(n) (avet – aver – avene/ava) religion; katolisisme; bønn som begynner med ave avec i uttrykket kaffe ~ kaffe med konjakk, likør etc. avegne v (avegner – avegnet/avegna/avegnte – avegnet/ avegna/avegnt) ta av agne etter bruk ave-maria s(n) (ave-mariaet – ave-maria/ave-mariaer – ave-mariaene) religion; ave I aventurin s(m) (aventurinen – aventuriner – aventurinene) mineralogi; smykkesten II aventurin s(n) (aventurinet) mineralogi; mineral aventurinfeltspat s(m) (aventurinfeltspaten) mineralogi aventurinkvarts s(m) (aventurinkvartsen) mineralogi aveny s(m) (avenyen – avenyer – avenyene) bred gate; bulevard

168 Den store norske bokmålsordboka

averasje s(m) (averasjen) gjennomsnitt a verbo adv; i uttrykket bøye ~ nevne hovedformene av

et verb

a-verk s(n) fork. for atomkraftverk avers s(m) (aversen – averser – aversene) fremside på

mynt el. medalje; (jf. revers) aversan s(n) (aversanet) medisin; legemiddel mot alkoholisme aversiv adj (aversivt – aversive) sjelden; som vekker motvilje el. aversjon aversjon s(m) (aversjonen – aversjoner – aversjonene) sterk motvilje; avsky; uvilje ~ mot; få (,ha, vise) ~ mot noe(n) aversjonsbehandling s(m/f) (aversjonsbehandlingen/ aversjonsbehandlinga – aversjonsbehandlinger – aversjonsbehandlingene) aversjonshandel s(m) (aversjonshandelen – aversjonshandler – aversjonshandlene) handel avertere v (averterer – averterte – avertert) kunngjøre ved annonse; annonsere ~ etter; den som -r; ~ i avisene; ~ noe til salgs avertering s(m/f) (averteringen/averteringa – averteringer – averteringene) det å avertere; annonsering averteringsblad s(n) (averteringsbladet – averteringsblad/averteringsblader – averteringsbladene/ averteringsblada) avertissement s(n) (avertissementet – avertissement/ avertissementer – avertissementene/avertissementa) gammeldags; annonse; (se annonse) avertissementsavis s(m/f) (avertissementsavisen/ avertissementsavisa – avertissementsaviser – avertissementsavisene) avertissementsblad s(n) (avertissementsbladet – avertissementsblad/avertissementsblader – avertissementsbladene) avertissementsskilt s(n) (avertissementsskiltet – avertissementsskilt/avertissementsskilter – avertissementsskiltene/avertissementsskilta) handel; sjelden; reklameskilt Averøy geografi; kommune i Møre og Romsdal averøying s(m) (averøyingen – averøyinger – averøyingene) person fra Averøy Avesta religion; litteratur; gammeliranske hellige skrifter I avestisk s(m/n) (avestisken) språkvitenskap; språket i Avesta II avestisk adj (avestisk – avestiske) religion; litteratur; språkvitenskap; som gjelder Avesta avfall s(n) (avfallet) 1 skrot; søppel husholdnings~; avlessing av ~ forbudt 2 papiravfall etc.; makulatur 3 levninger; rester giftig ~ spesialavfall industri~; kjernefysisk ~; det å bli kvitt kjernefysisk ~ 4 slakteavfall 5 av fisk; løype; løping 6 av trefliser; spikk 7 skogbruk hogst~ avfallsbehandling s(m/f) (avfallsbehandlingen/ avfallsbehandlinga – avfallsbehandlinger – avfallsbehandlingene)


avfeiende

avfallsbord s(n) (avfallsbordet – avfallsbord/ avfallsborder – avfallsbordene/avfallsborda) avfallsbrenne s(n) (avfallsbrennet) skogbruk; avfallsvirke avfallsbøtte s(m/f) (avfallsbøtten/avfallsbøtta – avfallsbøtter – avfallsbøttene) på kjøkkenet; søppelbøtte; søppelspann ~ med pedal (jf. søppeldunk) avfallscontainer s(m) (avfallscontaineren – avfallscontainere – avfallscontainerne) container avfallsdeponi s(n) (avfallsdeponiet – avfallsdeponier/ avfallsdeponi – avfallsdeponiene/avfallsdeponia) fylling; gjenbruksstasjon; søppelfylling avfallsdunk s(m) (avfallsdunken – avfallsdunker – avfallsdunkene) søppeldunk; søppelspann; (jf. avfallsbøtte) avfallsdynge s(m/f) (avfallsdyngen/avfallsynga – avfallsdynger – avfallsdyngene) avfallshaug; søppelhaug havne på avfallsdynga bli kastet el. skrotet; (jf. avfallsdeponi og søppelfylling) avfallsenergi s(m) (avfallsenergien) fysikk; elektrisitet avfallsfett s(n) (avfallsfettet) avfallsforbrenning s(m/f) (avfallsforbrenningen/ avfallsforbrenninga – avfallsforbrenninger – avfallsforbrenningene) avfallsforbrenningsovn s(m) (avfallsforbrenningsovnen – avfallsforbrenningsovner – avfallsforbrenningsovnene) forbrenningsovn for avfall en på Klemetsrud produserer fjernvarme avfallsgarn s(n) (avfallsgarnet – avfallsgarn – avfallsgarnene/avfallsgarna) jf. pussegarn avfallsglass s(n) (avfallsglasset) i glassfabrikasjon avfallshaug s(m) (avfallshaugen – avfallshauger – avfallshaugene) søppelhaug avfallshinne s(m/f) (avfallshinnen/avfallshinna – avfallshinner – avfallshinnene) avfallshåndtering s(m/f) (avfallshåndteringen/ avfallshåndteringa) renovasjon avfallsjern s(n) (avfallsjernet) avfallskasse s(m/f) (avfallskassen/avfallskassa – avfallskasser – avfallskassene) søppelkasse avfallskurv s(m) (avfallskurven – avfallskurver – avfallskurvene) kurv i park etc. avfallskvern s(m/f) (avfallskverna – avfallskverner – avfallskvernene) shredder avfallsmel el. avfallsmjøl s(n) (avfallsmelet) avfallspapir s(n) (avfallspapiret – avfallspapir/ avfallspapirer – avfallspapirene/avfallspapira) avfallsplanteolje s(m/f) (avfallsplanteoljen/ avfallsplanteolja – avfallsplanteoljer – avfallsplanteoljene) avfallsplass s(m) (avfallsplassen – avfallsplasser – avfallsplassene) avfallsdeponi; gjenbruksstasjon; søppelfylling avfallsprodukt s(n) (avfallsproduktet – avfallsprodukter – avfallsproduktene/avfallsprodukta) 1 handelen med -er 2 kjemi; avfallsstoff

avfallsrenne s(m/f) (avfallsrennen/avfallsrenna – avfallsrenner – avfallsrennene) avfallssjakt; søppelsjakt avfallssilke s(n) (avfallssilken – avfallssilker – avfallssilkene) avfallssjakt s(m/f) (avfallssjakten/avfallssjakta – avfallssjakter – avfallssjaktene) søppelsjakt avfallsslam s(n) (avfallsslammet) ved flotasjon avfallsspann s(n) (avfallsspannet – avfallsspann – avfallsspannene/avfallsspanna) søppelspann avfallsstoff s(n) (avfallsstoffet – avfallsstoff/ avfallsstoffer – avfallsstoffene/avfallsstoffa) avfallsprodukt; i flertall -er fysiologi den naturlige utskillelsen av kroppens ~ avfallsull s(m/f) (avfallsullen/avfallsulla) avfallsved s(m) (avfallsveden) avfallsbrenne avfallsvinkel s(m) (avfallsvinkelen – avfallsvinkler – avfallsvinklene) fysikk; utfallsvinkel; refleksjonsvinkel avfallsvirke s(n) (avfallsvirket) skogbruk avfalmet adj (avfalmet – avfalmede/avfalmete) el. avfalma (avfalma – avfalma) avblomstret; falmet; bleknet avfalmethet s(m/f) (avfalmetheten/avfalmetheta) det å være avfalmet avfarende adj (avfarende – avfarende) sjøfart ~ bredde (,lengde); ~ sted utgangspunkt for beregning av fartøys posisjon avfarge v (avfarger – avfarget/avfarga – avfarget/ avfarga) fjerne fargestoffet fra; bleke -s avfarging s(m/f) (avfargingen/avfarginga) det å fjerne fargestoffet fra; bleking avfargingsmiddel s(n) (avfargingsmiddelet/ avfargingsmidlet – avfargingsmiddel/avfargingsmidler – avfargingsmidlene/avfargingsmidla) avfase v (avfaser – avfaset/avfasa – avfaset/avfasa) teknikk; glatte av kant; skråfase avfaset adj (avfaset – avfasede/avfasete) teknikk; som har fått kanten glattet av; skråfaset ~ kant avfastning s(m/f) (avfastningen/avfastninga) rekrystallisering avfatte v (avfatter – avfattet/avfatta – avfattet/avfatta) formelt; gi skriftlig form; redigere -t i juridiske vendinger; et slikt brev bør -s i en skarpere tone (se forfatte; forme; formulere) avfattelse s(m) (avfattelsen) formelt; redigering ~ av et testament avfattelsestid s(m/f) (avfattelsestiden/avfattelsestida – avfattelsestider – avfattelsestidene) avfeie v (avfeier – avfeiet/avfeide – avfeiet/avfeid) avvise; feie til side ~ noen; han lar seg ikke ~; hun er en ressurssterk person og lar seg ikke ~ ; hun avfeide ham kort I avfeiende adj (avfeiende – avfeiende) som avfeier; avvisende et ~ svar; med en ~ håndbevegelse II avfeiende adv svare ~

Bokstaven A 169


avfeldig

avfeldig adj (avfeldig – avfeldige) nedsettende 1 alderdomssvekket; skrøpelig; svekket gammel og ~ 2 om gjenstand; falleferdig avfeldighet s(m/f) (avfeldigheten/avfeldigheta) 1 det å være avfeldig; alderdomssvekkelse; svekkelse 2 om gjenstand; falleferdighet avferd s(m/f) (avferden/avferda) avreise; død avferdige v (avferdiger – avferdiget/avferdiga – avferdiget/avferdiga) avfeie; avvise ~ noen (se også avfeie og avvise) avferdigelse s(m) avvisning en kort ~ avferdigende adj (avferdigende – avferdigende) avvisende avfette v (avfetter – avfettet/avfetta – avfettet/avfetta) teknikk; gjøre fri for fettstoffer; fjerne fettstoffer fra noe ~ (,vaske) ull avfetting s(m/f) (avfettingen/avfettinga) teknikk; det å avfette; det å gjøre fri for fettstoffer ~ av; ~ (,vasking) av ull avfettingsanlegg s(n) (avfettingsanlegget – avfettingsanlegg – avfettingsanleggene/ avfettingsanlegga) teknikk avfettingsmiddel s(n) (avfettingsmiddelet/ avfettingsmidlet – avfettingsmiddel/avfettingsmidler – avfettingsmidlene/avfettingsmidlene) avfile v (avfiler – avfilte – avfilt) teknikk avfinne v (avfinner – avfant – avfunnet) i uttrykket ~ seg med noe 1 måtte akseptere noe; måtte finne seg i noe ~ seg med forholdene (som de er); ~ seg med skjebnen sin; det behøver jeg ikke ~ meg med 2 jus ~ seg med kreditorene sine (se akkord) avfinnelse s(m) (avfinnelsen) erstatning avfinnelsespenger s (avfinnelsespengene) flertall avfinnelsessum s(m) erstatningssum ~ én gang for alle avfire v (avfirer – avfirte – avfirt) avfjære v (avfjærer – avfjæret/avfjæra – avfjæret/ avfjæra) teknikk; forsyne med fjærer bilen er godt -t avfjæring s(m/f) (avfjæringen/avfjæringa) teknikk avflakingsmiddel s(n) (avflakingsmiddelet/ avflakingsmidlet – avflakingsmidler/avflakingsmiddel – avflakingsmidlene/avflakingsmidla) oljeindustri avflatning el. avflating s(m/f) (avflatingen/avflatinga) økonomi ~ (av konjunkturene) avflekket el. avflekt adj(n) (avflekket – avflekkede/ avflekkete) avflekking s(m/f) (avflekkingen/avflekkinga) avflådd adj (avflådd – avflådde) som er flådd av avfolke v (avfolker – avfolket/avfolka – avfolket/ avfolka) tømme for innbyggere denne politikken fører til at vi -r landsbygda avfolket el. avfolka adj (avfolket – avfolkede/ avfolkete) øde; mennesketom et ~ område av landet avfolkning el. avfolking s(m/f) (avfolkningen/ avfolkninga) sterk nedgang i folkemengden; depopulasjon

170 Den store norske bokmålsordboka

avfolkningstendens el. avfolkingstendens s(m)

(avfolkningstendensen – avfolkningstendenser – avfolkningstendensene) avfolkning avfordre v (avfordrer – avfordret/avfordra – avfordret/ avfordra) sjelden; avkreve; (se kreve) avfortrylling s(m/f) (avfortryllingen/avfortryllinga) religion avfotografere v (avfotograferer – avfotograferte – avforotgrafert) foto; fotografere avfukte v (avfukter – avfuktet/avfukta – avfuktet/ avfukta) teknikk; tørke; tørre avfukter s(m) (avfukteren – avfuktere – avfukterne) teknikk avfuktning el. avfukting s(m/f) (avfuktningen/ avfuktninga) teknikk; det å avfukte avfyre v (avfyrer – avfyrte – avfyrt) brenne av; fyre av det ble avfyrt et skudd mot ham avfyring s(m/f) (avfyringen/avfyringa – avfyringer – avfyringene) det å avfyre; det å fyre av ~ av skudd avfyringshåndtak el. avfyringshandtak s(n) (avfyringshåndtaket – avfyringhåndtak – avfyringshåndtakene/avfyringshåndtaka) teknikk avfyringsmekanisme s(m) (avfyringsmekanismen – avfyringsmekanismer – avfyringsmekanismene) teknikk avføde v (avføder – avfødte – avfødt) litterært; bli opphav til; resultere i; avstedkomme ~ diskusjon; ~ kritikk avføket adj (avføder – avfødte – avfødt) avføre v (avfører – avførte – avført) gammeldags; refleksivt ~ seg 1 kle av seg; ta av seg 2 religion ~ seg sin synd omvende seg avførende adj (avførende – avførende) medisin; lakserende; som fremkaller avføring; purgativ ~ middel avføringsmiddel avføring s(m/f) (avføringen/avføringa) fysiologi 1 ekskrementer; fekalier hard ~; tynn ~; han har helt normal ~; han sa til legen at han hadde hatt blod i -en 2 det å tømme tarmene; eliminasjon; defakasjon gi ~; ha ~; jeg har ikke ~; har du hatt ~? ha god ~; normal ~; denne vil hjelpe på -en avføringsmiddel s(n) (avføringsmiddelet/ avføringsmidlet – avføringsmidler/avføringsmiddel – avføringsmidlene/avføringsmidla) medisin; laksativ; laksermiddel; purgativ avføringspille s(m/f) (avføringspillen/avføringspilla – avføringspiller – avføringspillene) medisin avføringsprøve s(m/f) (avføringsprøven/ avføringsprøva – avføringsprøver – avføringsprøvene) medisin undersøkelse av tre -r avføringstrang s(m) (avføringstrangen) fysiologi; trang til å gå på do for å bæsje avgang s(m) (avgangen – avganger – avgangene) 1 det å dra el. gå fra et stoppested etc.; avreise 2 sjøfart; skipsavgang daglige -er til København 3 luftfart; flyavgang før ~ 4 formelt; fratredelse; det å slutte i en stilling 5 reduksjon i antall 6 utslipp 7 handel; avsetning; salg; (jf. omsetning)


avgift

avgangsdag s(m) (avgangsdagen – avgangsdager – avgangsdagene) avreisedag avgangsdato s(m) (avreisedatoen – avreisedatoer – avreisedatoene) avreisedato avgangseksamen s(m) (avgangseksamenen – avgangseksamener – avgangseksamenene) skole; avsluttende eksamen avgangselev s(m) (avgangseleven – avgangselever – avgangselevene) skole avgangsettersyn s(n) (avgangsettersynet – avgangsettersyn/avgangsettersyner – avgangsettersynene/avgangsettersyna) avgangsflagg s(n) (avgangsflagget – avgangsflagg – avgangsflaggene/avgangsflagga) avgangshall s(m) (avgangshallen – avgangshaller – avgangshallene) luftfart; jf. ankomsthall avgangshavn el. avgangshamn s(m/f) (avgangshavnen/avgangshavna – avgangshavner – avgangshavnene/avgangshavna) sjøfart avgangsklasse s(m/f) (avgangsklassen/avgangsklassa – avgangsklasser – avgangsklassene) skole avgangskontor s(n) (avgangskontoret – avgangskontor/avgangskontorer – avgangskontorene/ avgangskontora) post avgangsliste s(m/f) (avgangslisten/avgangslista – avgangslister – avgangslistene) avgangsmelding s(m/f) (avgangsmeldingen/ avgangsmeldinga – avgangsmeldinger – avgangsmeldingene) avgangsordre s(m) (avgangsordren – avgangsordrer – avgangsordrene) sjøfart avgangsperrong s(m) (avgangsperrongen – avgangsperronger – avgangsperrongene) jernbane; plattform avgangsprøve s(m/f) (avgangsprøven/avgangsprøva – avgangspørøver – avgangsprøvene) skole; avsluttende prøve avgangsseddel s(m) (avgangsseddelen – avgangssedler – avgangssedlene) avgangssignal s(n) (avgangssignalet – avgangssignaler/avgangssignal – avgangssignalene/ avgangssignala) 1 jernbane; utkjørsignal gi ~ 2 sjøfart; ombordkallingssignal 3 flaggsignal avgangssortering s(m/f) (avgangssorteringen/ avgangssorteringa – avgangssorteringer – avgangssorteringene) avgangsspor s(n) (avgangssporet – avgangsspor – avgangssporene/avgangsspora) jernbane avgangssporgruppe s(m/f) (avgangssporgruppen/ avgangssporgruppa – avgangssporgrupper – avgangssporgruppene) jernbane avgangsstasjon s(m) (avgangsstasjonen – avgangsstasjoner – avgangsstasjonene) jernbane avgangssted s(n) (avgangsstedet – avgangssteder – avgangsstedene)

avgangstavle s(m/f) (avgangstavlen/avgangstavla – avgangstavler – avgangstavlene) tavle el. skjerm med opplysninger om avganger og avgangstider; (jf. ankomsttavle og ruteoppslag) avgangstestimonium s(n) (avgangstestimoniet – avgangstestimonier – avgangstestimoniene/ avgangstestimonia) avgangstid s(m/f) (avgangstiden/avgangstida – avgangstider – avgangstidene) luftfart antatt ~ (se også ankomsttid) avgangstillatelse s(m) (avgangstillatelsen – avgangstillatelser – avgangstillatelsene) avgangsvitnemål s(n) (avgangsvitnemålet – avgangsvitnemål – avgangsvitnemålene/ avgangsvitnemåla) skole og universitet; avgangsvitnesbyrd; (se også vitnemål) avgangsvitnesbyrd s(n) (avgangsvitnesbyrdet – avgangsvitnesbyrd – avgangsvitnesbyrdene/ avgangsvitnesbyrda) skole og universitet; avgangsvitnemål avgarve v (avgarver – avgarvet/avgarva – avgarvet/ avgarva) gammeldags; gi en overhaling avgass s(m) (avgassen) maskinteknikk; eksos; gass fra forbrenningsprosesser avgasse v (avgasser – avgasset/avgassa – avgasset/ avgassa) kjemi; fjerne avgass avgassing s(m/f) (avgassingen/avgassinga) kjemi; det å avgasse avgasskontroll s(m) (avgasskontrollen – avgasskontroller – avgasskontrollene) maskinteknikk ~ på biler avgasskrav s(n) (avgasskravet – avgasskrav – avgasskravene/avgasskrava) teknikk avgassrensing s(m/f) (avgassrensingen/avgassrensinga – avgassrensinger – avgassrensingene) teknikk avgassrør s(n) (avgassrøret – avgassrør – avgassrørene/ avgassrøra) maskinteknikk avgasstemperatur s(m) (avgasstemperaturen – avgasstemperaturer – avgasstemperaturene) luftfart avgassutslipp el. avgassutslepp s(n) (avgassutslippet – avgassutslipp – avgassutslippene/avgassutslippa) maskinteknikk; utslipp av avgasser el. eksos avgi v (avgir – avga/avgav – avgitt) 1 komme med ~ en rapport; ~ en betenkning om utvalg ~ en erklæring; ~ en forpliktende erklæring jus, for politi etc. ~ en forklaring; ~ falsk forklaring 2 levere fra seg 3 varme, røyk etc.; sende ut; utskille; utvikle ~ varme; batteriet kan ~ 100 watt 4 kjemi; utskille ~ gass 5 militærvesen; om mannskap til vakttjeneste etc.; sende ut 6 avstå ~ territorium 7 politikk ~ stemme; de -tte stemmene; 60 % av de -tte stemmene avgift s(m/f) (avgiften/avgifta – avgifter – avgiftene) 1 til staten; beløp som skal betales; skatt forbruks~; toll~; legge ~ på noe; oppkreve (,kreve inn) -er; skatter og -er 2 gebyr lisens~; eksport~ (se arbeidsgiveravgift; arveavgift; bompenger; broavgift; ekstraavgift; forpaktningsavgift; hundeavgift; kanalavgift; kranavgift; kursavgift; landingsavgift; leiravgift; lisensavgift;

Bokstaven A 171


avgifte

losavgift; merverdiavgift; motorvognavgift; omsetningsavgift; parkeringsavgift; teleksavgift; veiavgift) avgifte v (avgifter – avgiftet/avgifta – avgiftet/avgifta) kjemi, medisin; fjerne giftstoffer avgiftning el. avgifting s(m/f) (avgiftningen/ avgiftninga – avgiftninger – avgiftningene) kjemi, medisin etc.; det å avgifte avgiftningsanlegg s(n) (avgiftiningsanlegget – avgiftningsanlegg – avgiftningsanleggene/ avgiftningsanlegga) teknikk; anlegg for avgiftning avgiftningsklinikk s(m) (avgiftningsklinikken – avgiftningsklinikker – avgiftningsklinikkene) medisin avgiftningssentral s(m) (avgiftningssentralen – avgiftningssentraler – avgiftningssentralene) avgiftningsstasjon s(m) (avgiftningsstasjonen – avgiftningsstasjoner – avgiftningsstasjonene) avgiftsbelagt adj (avgiftsbelagt – avgiftsbelagte) toll; tollbelagt; tollpliktig -e varer (jf. tollbelagt og ubeskattet) avgiftsflyktning s(m) (avgiftsflyktningen – avgiftsflyktninger – avgiftsflyktningene) avgiftsfri adj (avgiftsfritt – avgiftsfrie) toll- og ~ innførsel avgiftsfrihet s(m/f) (avgiftsfriheten/avgiftsfriheta – avgiftsfriheter – avgiftsfrihetene) det at det ikke skal betales avgift; (se tollfrihet) avgiftsfritak s(n) (avgiftsfritaket – avgiftsfritak – avgiftsfritakene/avgiftsfritaka) politikk; toll søke om ~ avgiftsgodtgjørelse s(m) el. avgiftsgodtgjøring (m/f) (avgiftsgodtgjørelsen – avgiftsgodtgjørelser – avgiftsgodtgjørelsene) økonomi avgiftsgrunnlag s(n) (avgiftsgrunnlaget – avgiftsgrunnlag – avgiftsgrunnlagene/avgiftsgrunnlaga) toll avgiftsinnkreving s(m/f) (avgiftsinnkrevingen/ avgiftsinnkrevinga – avgiftsinnkrevinger – avgiftsinnkrevingene) økonomi avgiftsklasse s(m/f) (avgiftsklassen/avgiftsklassa – avgiftsklasser – avgiftsklassene) økonomi avgiftslager s(n) (avgiftslageret – avgiftslagre/ avgiftslager – avgiftslagrene/avgiftslagra) toll avgiftslettelse s(m) (avgiftslettelsen – avgiftslettelser – avgiftslettelsene) politikk; økonomi innføre -r på ... avgiftsmåling s(m/f) (avgiftsmålingen/avgiftsmålinga – avgiftsmålinger – avgiftsmålingene) oljeindustri avgiftsplikt s(m/f) (avgiftsplikten/avgiftsplikta – avgiftsplikter – avgiftspliktene) avgiftspliktig adj (avgiftspliktig – avgiftspliktige) som er pliktig til å betale avgift avgiftsrepresentant s(m) (avgiftsrepresentanten – avgiftsrepresentanter – avgiftsrepresentantene) toll avgiftssats s(m) (avgiftssatsen – avgiftssatser – avgiftssatsene) toll

172 Den store norske bokmålsordboka

avgiftsøkning el. avgiftsøking s(m/f)

(avgiftsøkningen/avgiftsøkninga – avgiftsøkninger – avgiftsøkningene) politikk; økonomi partiet tar til orde for en ~ på ... avgivelse s(m) (avgivelsen) teknikk; det å avgi varme~; dette sikrer en effektiv varme~ (se også avgi 3) avgjeld adj (avgjeldt – avgjelde) landbruk; om melkedyr; som ikke melker avgjelde v (avgjelder – avgjeldet/avgjelda – avgjeldet/ avgjelda) landbruk; få melkedyr til å slutte å melke avgjerd el. avgjersle s(m/f) (avgjerden/avgjerda – avgjerder – avgjerdene) I avgjort adj (avgjort – avgjorte) 1 utvilsom det virker derfor ~ at ... 2 om avgjørelse, beslutning, vedtak etc; som er gått i orden; fastslått; oppgjort ingenting er ~ ennå; saken er opp- og ~ det følger av seg selv at; (se også avgjøre) 3 merkbar; tydelig en ~ bedring II avgjort adv; utvilsomt ja, ~! hun har det ~ bedre nå; hun ser ~ syk ut; han er ~ dyktig; han har ~ rett avgjør s(n) (avgjøret – avgjør – avgjørene/avgjøra) avgjørbar adj (avgjørbart – avgjørbare) matematikk avgjørbarhet s(m/f) (avgjørbarheten/avgjørbarheta) matematikk avgjøre v (avgjør – avgjorde – avgjort) 1 beslutte; bestemme 2 bringe klarhet i; fastslå ~ på avstand; det er vanskelig å ~ på avstand 3 forstå; bli klok på 4 om rettsavgjørelse, tvist, spørsmål etc.; felle dom; dømme ~ et spørsmål; ~ et erstatningskrav; det kan vi ~ senere; det skal han ~; det må du ~ selv; ~ noe i minnelighet; vente med å ~ det; det lar seg ikke ~ om ...; det er avgjort at hun kommer; det er (så godt som) avgjort at; men dermed er det ikke avgjort at; men dermed er ikke alt avgjort; ingenting er avgjort ennå; det avgjør saken; og dermed er den saken avgjort; dette ~ saken for godt (se også I avgjort) avgjørelse s(m) (avgjørelsen – avgjørelser – avgjørelsene) 1 beslutning; bestemmelse endelig ~ USA kongressens ~; stå foran en vanskelig ~ 2 om rettsavgjørelse, tvist, spørsmål etc.; dom en rettslig ~; -n faller i dag; forelegge en sak til ~; fremtvinge en ~; la det komme til en rettslig ~; komme til en ~; ~ ved voldgift; ta (,treffe) en ~; ta raske -r; det å treffe (,ta) -er (se domsavgjørelse; prinsippavgjørelse; rettsavgjørelse) avgjørelsesgrunn s (avgjørelsesgrunnen – avgjørelsesgrunner – avgjørelsesgrunnene) jus etc.; i flertall -er avgjørelsesprosedyre s(m) (avgjørelsesprosedyren – avgjørelsesprosedyrer – avgjørelsesprosedyrene) avgjørelsesprosess s(m) (avgjørelsesprosessen – avgjrølsesprosesser – avgjørelsesprosessene) I avgjørende adj (avgjørende – avgjørende) 1 bestemmende; definitiv; fellende; utslagsgivende ~ begivenhet; den ~ faktor; den ~ fase; det ~ ord; ~ prøve; spille en ~ rolle; det ~ øyeblikk; av ~ betydning; være av ~ betydning; lagarbeid er (av) helt ~ (betydning); en sak av ~ betydning; være av ~ betydning for; være ~ for; være ~ for meg; det ~ for meg var ...; ~ grunner; de ~ grunnene for dette var ...; det ~ ord; i det ~ øyeblikk 2 overbevisende ~ bevis; ~ beviser mot ham; komme med


avgående

~ bevis for at 3 endelig ~ svar II avgjørende adv avglans s(m) (avglansen) 1 gjenskinn 2 overført; svakt minne; noe som minner om noe annet; reminisens; (se minne) avglasse v (avglasser – avglasset/avglassa – avglasset/ avglassa) teknikk; gjøre matt; matte avglassing s(m/f) (avglassingen/avglassinga) teknikk; det å avglasse; matting avglemt el. avglømt adj (avglemt – avglemte) gjenglemt avgnagd adj (avgnagd – avgnagde) som er gnagd av; som det er blitt gnagd på et ~ ben avgnidd adj (avgnidd – avgnidde) som er gnidd av ~ trykksverte avgrade v (avgrader – avgradet/avgrada – avgradet/ avgrada) avgradere v (avgraderer – avgraderte – avgradert) om dokument, sak etc.; fjerne gradering el. hemmeligstempling; (jf. nedgradere) avgrate v (avgrater – avgratet/avgrata – avgratet/ avgrata) se grat 1 avgrene el. avgreine v (avgrener – avgrenet/avgrena/ avgrente – avgrenet/avgrena/avgrent) avgrening el. avgreining s(m/f) (avgreningen/ avgreninga – avgreninger – avgreningene) arm avgreningsboks el. avgreiningsboks s(m) (avgreningsboksen – avgreningsbokser – avgreningsboksene) teknikk avgreningsisolator el. avgreiningsisolator s(m) (avgreningsisolatoren – avgreningsisolatorer – avgreningsisolatorene) teknikk avgreningsmuffe el. avgreiningsmuffe s(m/f) (avgreningsmuffen/avgreningsmuffa – avgreningsmuffer – avgreningsmuffene) teknikk avgreningspunkt el. avgreiningspunkt s(n) (avgreningspunktet – avgreningspunkt/ avgreningspunkter – avgreningspunktene/ avgeeningspunkta) jernbane avgrense v (avgrenser – avgrenset/avgrensa – avgrenset/ avgrensa) 1 være grense for; demarkere et gjerde -r eiendommen 2 overført; definere det er vanskelig å ~ dette emnet 3 overført; skille ut med grenser; begrense; definere ~ gruppene 4 refleksivt ~ seg begrense seg avgrenset el. avgrensa adj (avgrenset – avgrensede/ avgrensete) 1 som er skilt ut med grenser; begrenset 2 overført skarpt -t; ordnet i skarpt -de grupper avgrensning el. avgrensing s(m/f) (avgrensningen/ avgrensninga – avgrensninger – avgrensningene) 1 det å avgrense; demarkasjon 2 overført; definisjon avgrensningsproblem el. avgrensingsproblem s(n) (avgrensningsproblemet – avgrensiningsproblemer – avgrensningsproblemene) avgrensningshull el. avgrensingshull el. avgrensningshol el. avgrensingshol s(n) (avgrensningshullet – avgrensningshull/ avgrensningshuller – avgrensingshullene/

avgrensningshulla) teknikk avgrunn s(m) (avgrunnen – avgrunner – avgrunnene) 1 voldsomt stup; brådyp; gjel; også overført en ~ av elendighet; en ~ av fortvilelse 2 overført; avstand; forskjell det er en ~ mellom dem de står langt fra hverandre; en ~ 3 overført; fordervelse; helvete; nød; undergang overført; i uttrykket stå på -ens rand stå på kanten av stupet avgrunnsbred el. avgrunnsbrei adj (avgrunnsbredt – avgrunnsbrede) avgrunnsbunn el. avgrunnsbotn s(m) (avgrunnsbunnen – avgrunnsbunner – avgrunnsbunnene) avgrunnsdyp el. avgrunnsdjup adj (avgrunnsdypt – avgrunnsdype) bunnløs ~ sorg avgrunnsgap s(n) (avgrunnsgapet – avgrunnsgap – avgrunnsgapene/avgrunnsgapa) avgrunnsmakt s(m/f) (avgrunnsmakten/avgrunnsmakta – avgrunnsmakter – avgrunnsmaktene) avgrunnsmørk adj (avgrunnsmørkt – avgrunnsmørke) avgrunnsrand s(m/f) (avgrunnsranden/avgrunnsranda – avgrunnsrender – avgrunnsrendene) avgrunnssort adj (avgrunnssort – avgrunnssorte) avgrunnssvart adj (avgrunnssvart – avgrunnssvarte) avgrøde s(m/f) (avgrøden/avgrøda) landbruk; grøde avgrøfte v (avgrøfter – avgrøftet/avgrøfta – avgrøftet/ avgrøfta) drenere avgud s(m) (avguden – avguder – avgudene) 1 religion; falsk gud tilbe -er 2 religion; avgudsbilde; gudebilde; idol 3 overført; noe som man holder svært mye av; fetisj penger er -en hans avguderi s(n) (avguderiet) avgudsdyrking; idolatri drive ~ med avguderisk adj (avguderisk – avguderiske) litterært avgudsalter s(n) (avgudsalteret/avgudsaltret – avgudsalter/avgudsaltre – avgudsaltrene/avgudsaltra) religion reise et ~ avgudsbilde s(n) (avgudsbildet – avgudsbilder – avgudsbildene/avgudsbilda) religion avgudsdyrkelse s(m) el. avgudsdyrking (m/f) (avgudsdyrkelsen) religion; tilbedelse av avguder; avguderi; idolatri avgudsdyrker s(m) (avgudsdyrkeren – avgudsdyrkere – avgudsdyrkerne) religion; person som dyrker avguder avgudsoffer s(n) (avgudsofferet – avgudsoffer/ avgudsofre – avgudsofrene/avgudsofra) religion avgudsprest s(m) (avgudspresten – avgudsprester – avgudsprestene) religion avgudstempel s(n) (avgudstempelet/avgudstemplet – avgudstempler/avgudstempel – avgudstemplene/ avgudstempla) religion avgudstjener s(m) (avgudstjeneren – avgudstjenere – avgudstjenerne) religion avgå v (avgår – avgikk – avgått) gå ~ fra Oslo; ~ herfra; ~ til; ankomne og -tte skip i uttrykket ~ ved døden dø avgående adj (avgående – avgående) som avgår ~ tog; den ~ arbeiderpartiregjeringen

Bokstaven A 173


av gårde

av gårde el. av garde adv bussen rullet bedagelig ~; reise ~

avgått adj (avgått – avgåtte) som har falt for aldersgrensen; forhenværende i uttrykket ~ ved døden død avhandling s(m/f) (avhandlingen/avhandlinga – avhandlinger – avhandlingene) litteratur; artikkel; diskurs; dissertasjon ~ om; ~ for doktorgraden avhandlingsspråk s(n) (avhandlingsspråket – avhandlingsspråk – avhandlingsspråkene/ avhandlingsspråka) litteratur avhandlingsstil s(m) (avhandlingsstilen – avhandlingsstiler – avhandlingsstilene) litteratur; upersonlig, nøktern stil avharske v (avharsker – avharsket/avharska – avharsket/avharska) fjerne harsk smak avhartse v (avhartser – avhartset/avhartsa – avhartset/ avhartsa) faglig; fjerne harpiks avhaspe v (avhasper – avhaspet/avhaspa – avhaspet/ avhaspa) -t silke avhaspet el. avhaspa adj (avhaspet – avhaspede/ avhaspete) avhell s(n) (avhellet – avhell – avhellene/avhella) helling avhende v (avhender – avhendet/avhenda – avhendet/ avhenda) 1 handel; selge; bytte bort 2 overdra; overlate ~ til avhendelig adj (avhendelig – avhendelige) handel; som kan avhendes; omsettelig; salgbar avhendelse s(m) (avhendelsen) handel; salg; omsetning ~ av avhender s(m) (avhenderen – avhendere – avhenderne) handel; person som avhender noe; selger avhendes el. avhends adv; sjelden; bakvendt avhending s(m/f) (avhendingen/avhendinga) handel; det å avhende; avhendelse avhenge v (avhenger – avhang – avhengt) ~ av 1 bero på; være avhengig av; forutsette 2 være betinget av; komme an på alt -r av svaret hans; det -r av så mye det kommer an på så mye avhengig adj (avhengig – avhengige) 1 som ikke kan greie seg selv; bundet; ufri; (se uttrykk ndf.) 2 medisin; medisinavhengig; rusavhengig; (se uttrykk ndf.) 3 språkvitenskap ~ spørresetning spørresetning som er føyd inn i en annen setning i uttrykket være ~ av 1 bero på; komme an på; forutsette 2 være henfallen til; være hekta på; behøve; trenge gjensidig ~ av hverandre; du er ~ av meg; jeg er ~ av at du hjelper meg; bli ~ av ...; gjøre kontrakten ~ av at han ...; være ~ av stoff avhengighet s (avhengigheten/avhengigheta) (m/f) 1 det å være avhengig av; uselvstendighet ~ av; gjensidig ~; komme i ~ 2 medisin; hang; medisinavhengighet ~ av; ~ av sovemedisiner avhengighetsforhold s(n) (avhengighetsforholdet – avhengighetsforhold – avhengighetsforholdene/ avhengighetsforholda) også psykologi ~ til; gjensidig ~; leve i gjensidig ~; det gjensidige -et mellom dem; stille i

174 Den store norske bokmålsordboka

~ til; stå i ~ til noen; et sterkt ~ avhengighetsform s(m/f) (avhengighetsformen/ avhengighetsforma – avhengighetsformer – avhengighetsformene) språkvitenskap; objektsform avhengighetsfølelse s(m) (avhengighetsfølelsen – avhengighetsfølelser – avhengighetsfølelsene) avhengighetskjensle s(m/f) (avhengighetskjenslen/ avhengighetskjensla – avhengighetskjensler – avhengighetskjensler) avhengighetsfølelse avhengighetsteori s(m) (avhengighetsteorien – avhengighetsteorier – avhengighetsteoriene) politikk etc. avhente v (avhenter – avhentet – avhenta) formelt; hente kofferten kan -s på hittegodskontoret avhenting s(m/f) (avhentingen/avhentinga) formelt; henting til ~ avherde v (avherder – avherdet/avherda – avherdet/ avherda) 1 metallurgi; gjøre herdet stål bløtt; utgløde 2 bløtgjøre hardt vann; (se herde og utgløde) avherding s(m/f) (avherdingen/avherdinga) 1 metallurgi; det å gjøre herdet stål bløtt; utgløding 2 bløtgjøring av hardt vann avhjelp s(m/f) (avhjelpen/avhjelpa) jus; rettshjelp ~ mot avhjelpe v (avhjelper – avhjalp – avhjulpet) 1 råde bot på; bøte;hjelpe ~ en urett; det kan ikke -s 2 savn etc. 3 lette; lindre; mildne ~ nød; -nde tiltak avhjemle v el. avheimle (avhjemler – avhjemlet/ avhjemla – avhjemlet/avhjemla) jus; avslutte skjønnsforretning avhold s(n) (avholdet) avholdenhet; edruskap; måtehold total~ (se også avholdenhet) avholde v (avholder – avholdt – avholdt) 1 formelt; holde; la finne sted; arrangere ~ en tilstelning 2 hindre; (få til å) avstå ~ fra å; ~ noen fra å gjøre noe 3 refleksivt ~ seg dy seg; styre seg; hindre; (få til å) avstå ~ seg fra å; jeg avholdt meg fra å gjøre det avholdelse s(m) (avholdelsen) arrangering avholdende adj (avholdende – avholdende) 1 kysk 2 edruelig 3 måteholden; nøysom avholdenhet s(m/f) (avholdenheten/avholdenheta) 1 det å være avholdende; kyskhet 2 edruelighet 3 måtehold; nøysomhet avholdsarbeid s(n) (avholdsarbeidet – avholdsarbeid/ arvholdsarbeider – avholdsarbeidene/avholdsarbeida) avholdsbevegelse s(m) (avholdsbevegelsen – avholdsbevegelser – avholdsbevegelsene) avholdsblad s(n) (avholdsbladet – avholdsblader/ avholdsblad – avholdsbladene/avholdsblada) avholdsdrikk s(m) (avholdsdikken – avholdsdrikker – avholdsdrikkene) avholdsfanatiker s(m) (avholdsfanatikeren – avholdsfanatikere – avholdsfanatikerne) avholdsfanatisme s(m) (avholdsfanatismen) avholdsfolk s(n) (avholodsfolket – avholdsfolk – avholdsfolkene/avholdsfolka)


avindsord

avholdsforedrag s(n) (avholdsforedraget – avholdsforedrag – avholdsforedragene/ avholdsforedraga) avholdsforening s(m/f) (avholdsforeningen/ avholdsforeninga – avholdsforeninger – avholdsforeningene) avholdsgruppe s(m/f) (avholdsgruppen/avholdsgruppa – avholdsgrupper – avholdsgruppene) avholdshotell s(n) (avholdshotellet – avholdshotell/ avholdshoteller – avholdshotellene/avholdshotella) avholdskafé s(m) (avholdskafeen – avholdskafeer – avholdskafeene) avholdskvinne s(m/f) (avholdskvinnen/avholdskvinna – avholdskvinner – avholdskvinnene) avholdslag s(n) (avholdslaget – avholdslag – avholdslagene/avholdslaga) avholdslosje s(m) (avholdslosjen – avholdslosjer – avholdslosjene) avholdsløfte s(n) (avholdsløftet – avholdsløfter – avholdsløftene/avholdsløfta) avlegge -t avholdsmann s(m) (avholdsmannen – avholdsmenn – avholdsmennene) avholdsperson; godtemplar; totalist bli (,være) ~ avholdsmerke s(n) (avholdsmerket – avholdsmerker – avholdsmerkene/avholdsmerka) avholdsmøte s(n) (avholdsmøtet – avholdsmøter – avholdsmøtene/avholdsmøta) gå på et ~ avholdsorganisasjon s(m) (avholdsorganisasjonen – avholdsorganisasjoner – avholdsorganisasjonene) være medlem av en ~ avholdspolitiker s(m) (avholdspolitikeren – avholdspolitikere – avholdspolitikerne) politikk avholdspolitikk s(m) (avholdspolitikken) politikk avholdspredikant s(m) (avholdspredikanten – avholdspredikanter – avholdspredikantene) avholdsprogram s(n) (avholdsprogrammet – avholdsprogram/avholdsprogrammer – avholdsprogrammene/avholdsprogramma) avholdsrørsle s(m/f) (avholdsrørslen/avholdsrørsla – avholdsrørsler – avholdsrørslene) avholdsbevegelse avholdssak s(m/f) (avholdssaken/avholdssaka – avholdssaker – avholdssakene) i bestemt form -en arbeid for avhold fra alkohol kjempe for -en avholdsselskap s(n) (avholdsselskapet – avholdsselskaper – avholdsselskapene/avholdsselskapa) avholdsøl s(n) (avholdsølet) alkoholfritt øl avholdt adj (avholdt – avholdte) godt likt; kjær; populær ~ av; ikke ~; en ~ slektning; hun er meget ~; en ~ offentlig person døde i dag; meget ~ av avhopp s(n) (avhoppet – avhopp – avhoppene/avhoppa) avhopper s(m) (avhopperen – avhoppere – avhopperne) politikk 1 person som ikke vender tilbake til hjemlandets autoritære styre etter et utenlandsopphold 2 person som forlater partiet sitt avhorne v (avhorner – avhornet/avhorna – avhornet/ avhorna) zoologi

avhorning s(m/f) (avhorningen/avhorninga) zoologi avhude v (avhuder – avhudet/avhuda – avhudet/avhuda) avhudning s(m/f) (avhudningen/avhudninga) avhugg el. avhogg s(n) (avhugget – avhugg) avhugging el. avhogging s(m/f) (avhuggingen/

avhugginga) avhuking s(m/f) (avhukingen/avhukinga) avhull el. avhol s(n) (avhullet – avhull – avhullene/ avhulla) nedsettende; se avkrok avhumanisere v (avhumaniserer – avhumaniserte – avhumanisert) gjøre mindre human; umenneskeliggjøre avhør s(n) (avhøret – avhør – avhørene/avhøra) forhør; forklaring; hos politiet; i retten etc. rettslig ~; politiet foretok en rekke ~ i saken; han sitter i ~ hos politiet; hun ble brakt inn til ~; mannen som ble brakt inn til ~ sist søndag, er nå løslatt; han var til ~ hos politiet (jf. forhør) avhøre v (avhører – avhørte – avhørt) hos politi, i rett etc.; forhøre; oppta forklaring; eksaminere; forhøre; utspørre ingen er avhørt i saken; han vil bli avhørt som vitne avhørelse s(m) (avhørelsen) avhøring s(m/f) (avhøringen/avhøringa) avhørsrom s(n) (avhørsrommet – avhørsrom – avhørsrommene/avhørsromma) arkitektur; rom der det foregår avhør avhøstet el. avhøsta adj (avhøstet – avhøstede/ avhøstete – ) avhøsting s(m/f) (avhøstingen/avhøstinga) avhøvlet el. avhøvla adj (avhøvlet – avhøvlede/ avhøvlete) avhøvling s(m/f) (avhøvlingen/avhøvlinga) avi s(m) IKT; lagringsformat aviarium s(n) (aviariet – aviarier – aviariene/aviaria) gammeldags; i zoologisk hage; fuglebur; avdeling for fugler aviatiker s(m) (aviatikeren – aviatikere – aviatikerne) luftfart; flyger aviatikk s(m) (aviatikken) luftfart; kunsten å fly aviatisk adj (aviatisk – aviatiske) luftfart; som gjelder aviatikk avideologisere v (avideologiserer – avideologiserte – avideologisert) politikk etc.; fjerne ideologien fra ~ politikken aviditet s(m) (aviditeten) sjelden; gjerrighet; begjær Avignon geografi; by i Frankrike avind el. avund s(m) (avinden) sjelden; misunnelse; avindsyke bære ~ mot noen avindsfull el. avundsfull adj (avindsfullt – avindsfulle) sjelden; misunnelig; avindsyk avindsmann el. avundsmann s(m) (avindsmannen – avindsmenn – avindsmennene) avindsord el. avundsord s(n) (avindsordet – avindsord – avindsordene/avindsorda)

Bokstaven A 175


avindsyk

avindsyk el. avindsjuk el. avundsjuk adj (avindsykt – avindsyke) sjelden; misunnelig ~ på (jf. sjalu) avindsyke el. avindsjuke el. avundsjuke s(m) (avindsyken – avindsyker – avindsykene) sjelden; misunnelse avindustrialisere v (avindustrialiserer – avindustrialiserte – avindustrialisert) politikk; nedlegge el. miste industri el. industriarbeidsplasser avindustrialisering s(m/f) (avindustrialiseringen/ avindustrialiseringa) politikk; det å avindustrialisere aving s(m) (avingen – avinger – avingene) stump av rennegarn som er blitt til overs avioniker s(m) (avionikeren – avionikere – avionikerne) person som har sin utdannelse innen avionikk avionikk s(m) (avionikken) luftfart; elektronisk utstyr i fly avionisere v (avioniserer – avioniserte – avionisert) rense avis s(m/f) (avisen/avisa – aviser – avisene) 1 trykt publikasjon dags~; gå med -en ha en avisrute holde en ~; komme i -en; sette noe i -en; si opp en ~; det står i -en i dag at …; hva står det i -en? annonsen sto i gårsdagens ~ 2 avisforetak grunnlegge en ~ (se filmavis; husavis; lokalavis; skoleavis) avisand s(m/f) (avisanden/avisanda – avisender – avisendene) avisanmeldelse s(m) (avisanmeldelsen – avisanmeldelser – avisanmeldelsene) avisanmelder s(m) (avisanmelderen – avisanmeldere – avisanmelderne) avisartikkel s(m) (avisartikkelen – avisartikler – avisartiklene) litteratur avisbud s(n) (avisbudet – avisbud – avisbudene/ avisbuda) person som går med avisen arbeide som ~ avisdebatt s(m) (avisdebatten – avisdebatter – avisdebattene) litteratur en ivrig deltager i -er avisdød s(m) (avisdøden) sterk nedgang i antallet aviser; avisnedleggelse(r) avise v (aviser – aviste – avist) fjerne islag fra; defroste; luftfart ~ et fly (jf. avrime) avisekspedisjon s(m) (avisekspedisjonen – avisekspedisjoner – avisekspedisjonene) aviser s(m) (aviseren – avisere – aviserne) luftfart avisfeide s(m) (avisfeiden – avisfeider – avisfeidene) avisfolk s (avisfolkene/avisfolka) flertall avisforhandler s(m) (avisforhandleren – avisforhandlere – avisforhandlerne) handel avisgutt s(m) (avisgutten – avisgutter – avisguttene) avisholder s(m) (avisholderen – avisholdere – avisholderne) avishylle s(m/f) (avishyllen/avishylla – avishyller – avishyllene) avising s(m/f) (avisingen/avisinga) luftfart og teknikk; av fly etc.; det å avise; defrosting avisingsanlegg s(n) (avisingsanlegget – avisingsanlegg

176 Den store norske bokmålsordboka

– avisingsanleggene/avisingsanlegga) luftfart og teknikk; anlegg for avising avisingsvæske s(m/f) (avisingsvæsken/avisingsvæska – avisingsvæsker – avisingsvæskene) teknikk avisinnlegg s(n) leserinnlegg aviskampanje s(m) aviskiosk s(m) på jernbanestasjon etc.; (jf. avisselger: -s standplass) aviskjekkel s(n) (aviskjekkelet/aviskjeklet) avisfeide avisklipp s(n) (avisklippet – avisklipp – avisklippene/ avisklippa) avisutklipp avisklipparkiv s(n) (avisklipparkivet – avisklipparkiv/ avisklipparkiver – avisklipparkivene/avisklipparkiva) arkiv over avisklipp aviskone s(m/f) (aviskonen/aviskona – aviskoner – aviskonene) aviskonge s(m) (aviskongen – aviskonger – aviskongene) avismogul aviskorrespondent s(m) (aviskorrespondenten – aviskorrespondenter – aviskorrespondentene) aviskritiker s(m) (aviskritikeren – aviskritikere – aviskritikerne) litteratur; avisanmelder; (se filmanmelder; bokanmelder; litteraturanmelder) aviskritikk s(m) (aviskritikken – aviskritikker – aviskritikkene) litteratur aviskronikk s(m) (aviskronikken – aviskronikker – aviskronikkene) litteratur avislapp s(m) (avislappen – avislapper – avislappene) avisleder s(m) (avislederen – avisledere – avislederne) avisledende adj (avisledende – avisledende) avisleser s(m) (avisleseren – avislesere – avisleserne) person som leser avis avislesesal s(m) (avislesesalen – avislesesaler – avislesesalene) lesesal med et rikholdig utvalg av aviser avislesning s(m/f) (avislesningen/avislesninga – avislesninger – avislesningene) avislitteratur s(m) (avislitteraturen) litteratur avismakulatur s(m) (avismakulaturen) avismann s(m) (avismannen – avismenn – avismennene) 1 se avisbud 2 se avisforhandler avismappe s(m/f) (avismappen/avismappa – avismapper – avismappene) avismelding s(m/f) (avismeldingen/avismeldinga – avismeldinger – avismeldingene) avisnyhet s(m) (avisnyheten – avisnyheter – avisnyhetene) avisnytt s(n) aviso sm (avisoen – avisoer – avisoene) militærvesen; sjøfart; hurtiggående marinefartøy; avisobåt a viso adv; handel; etter sikt el. fremvisning avisobrev s(n) (avisobrevet – avisobrev/avisobrever – avisosobrevene/avisobreva) avisobåt s(m) (avisobåten – avisobåter – avisobåtene) militærvesen; sjøfart; aviso


avkastning

avisodamper s(m) (avisodamperen – avisodampere – avisodamperne) avisofartøy s(n) (avisofartøyet – avisofartøy/ avisofartøyer – avisofartøyene) militærvesen; sjøfart; aviso; avisobåt avisomslag s(n) (avisomslaget – avisomslag – avisomslagene/avisomslaga) avisoppsett s(n) (avisoppsettet – avisoppsett – avisopppsettene/avisoppsetta) avisoveksel s(m) (avisovekselen – avisoveksler – avisovekslene) handel avisoverskrift s(m/f) (avisoverskriften/avisoverskrifta – avisoverskrifter – avisoverskriftene) flerspaltet ~; fete (,store) -er; få store -er avispapir s(n) (avispapiret – avispapir/avispapirer – avispapirene/avispapira) pakket inn i ~ avispolemikk s(m) (avispolemikken – avispolemikker – avispolemikkene) litteratur avisredaksjon s(m) (avisredaksjonen – avisredaksjoner – avisredaksjonene) redaksjon i avis avisredaktør s(m) (avisredaktøren – avisredaktører – avisredaktørene) avisreferat s(n) (avisreferatet – avisreferat/avisreferater – avisreferatene/avisreferata) avisreferent s(m) (avisreferenten – avisreferenter – avisreferentene) avisreklame s(m) (avisreklamen – avisreklamer – avisreklamene) en ~ avissalg s(n) (avissalget – avissalg – avissalgene/ avissalga) handel avisselger s(m) (avisselgeren – avisselgere – avisselgerne) på gaten -s standplass avisside s(m/f) (avissiden/avissida – avissider – avissidene) avisskribent s(m) (avisskribenten – avisskribenter – avisskribentene) litteratur; person som skriver ofte i avis; avisskriver avisskriver s(m) (avisskriveren – avisskrivere – avisskriverne) litteratur; person som skriver i en avis; avisskribent avisskriveri s(n) (avisskriveriet – avisskriverier – avisskriveriene) litteratur avisskrivning el. avisskriving s(m/f) (avisskrivningen/avisskrivninga – avisskrivninger – avisskrivningene) litteratur avissladder s(m) (avissladderen) avisspalte s(m/f) (avisspalten/avisspalta – avisspalter – avisspaltene) litteratur; typografi avisspråk s(n) (avisspråket – avisspråk – avisspråkene/ avisspråka) litteratur avisstoff s(n) (avisstoffet – avisstoff/avisstoffer – avisstoffene/avisstoffa) I a vista adj; handel; som er betalbar ved fremvisning el. forevisning II a vista adv; handel; ved fremvisning el. forevisning

avistaremburs s(m) (avistarembursen –

avistaremburser – avistarembursene) handel; kontantremburs; ved sikt avistaveksel s(m) (avistavekselen – avistaveksler – avistavekslene) handel; siktveksel; veksel som skal betales straks ved fremvisning trekke en ~ avistegner s(m) (avistegneren – avistegnere – avistegnerne) avistrykkeri s(n) (avistrykkeriet – avistrykkerier/ avistrykkeri – avistrykkeriene/avistrykkeria) typografi avisutklipp s(n) (avisutklippet – avisutklipp – avisutklippene/avisutklippa) avisklipp avisutklippingsbyrå s(n) (avisutklippingsbyrået – avisutklippingsbyråer – avisutklippingsbyråene) avisutklippsbok s(m/f) (avisutklippsboken/ avisutklippsboka – avisutklippsbøker – avisutklippsbøkene) avisutsalg s(n) (avisutsalget – avisutsalg – avisutsalgene/avisutsalga) avisverden s(m) i bestemt form -en; Londons ~ avisvirksomhet s(m/f) (avisvirksomheten/ avisvirksomheta – avisvirksomheter – avisvirksomhetene) A-vitamin el. vitamin A s(n) (A-vitaminet – Avitaminer/A-vitamin – A-vitaminene/A-vitamina) kjemi avitaminose s(m) (avitaminosen – avitaminoser – avitaminosene) medisin; sykdom som forårsakes av en mangel på vitaminer avitaminotisk adj (avitaminotisk – avitaminotiske) medisin; som gjelder avitaminose aviær adj (aviært – aviære) 1 zoologi; som har med fugl å gjøre 2 medisin ~ influensa fugleinfluensa avkalke v (avkalker – avkalket/avkalka – avkalket/ avkalka) fjerne kalk fra ~ vannet avkalkning el. avkalking s(m/f) (avkalkningen/ avkalkninga) det å avkalke avkall s(n) (avkallet) avståelse; det å oppgi; oppgivelse; si fra seg i uttrykket gi ~ på frabe seg; forsake; ofre; oppgi; avstå gi ~ på et krav; de ga ~ på ferien; det at han så storsinnet ga ~ på honorar for ... (se frafalle) avkalle v (avkaller – avkalte/avkalta – avkalte/avkalta) avstå; (jf. frafalle) avkante v (avkanter – avkantet/avkanta – avkanter/ avkanta) teknikk; fjerne kantene på; lage jevne kanter på avkapp s(n) (avkappet) det som er kappet av avkappe v (avkapper – avkappet/avkappa – avkappet/ avkappa) avkappet el. avkappa adj (avkappet – avkappede/ avkappete) som er kappet av avkast s(n) (avkastet – avkast – avkastene/avkasta) avkastning el. avkasting s(m/f) (avkastningen/ avkastninga – avkastninger – avkastningene) økonomi; utbytte et firmas årlige ~; verdien av en eiendom basert på den sannsynlige fremtidige ~; skogens ~; skogens netto ~; gi god ~; en god ~ på investeringen sin; gi god ~ (se kapitalavkastning)

Bokstaven A 177


avkastningskontroll

avkastningskontroll el. avkastingskontroll s(m)

(avkastningskontrollen – avkastningskontroller – avkastningskontrollene) avkastningskrav el. avkastingskrav s(n) (avkastningskravet – avkastningskrav – avkastningskravene/avkastningskrava) økonomi avkastningslinje el. avkastingslinje s(m/f) (avkastningslinjen/avkastninglinja – avkastningslinjer – avkastningslinjene) fra transportbånd avkjem s(n) (avkjemmet) avkjemme v (avkjemmer – avkjemmet/avkjemma/ avkjemte – avkjemmet/avkjemma/avkjemt) avkjemming s(m/f) (avkjemmingen/avkjemminga – avkjemminger – avkjemmingene) avkjemt adj (avkjemt – avkjemte) som er kjemt av; avgredd ~ hår avkjøle v (avkjøler – avkjølte – avkjølt) 1 gjøre kaldere; kjøle; svale ~ og herde; -s; avkjølt drikk; jeg trenger noe å ~ meg på 2 overført; lyst, sinne etc.; dempe; døyve avkjøler s(m) (avkjøleren – avkjølere – avkjølerne) avkjøling s(m/f) (avkjølingen/avkjølinga – avkjølinger – avkjølingene) 1 det å avkjøle; det å gjøre kaldere 2 teknikk; kjøleanlegg 3 overført; av lyst, sinne etc.; dempning; døyving avkjølingsapparat s(n) (avkjølingsapparatet – avkjølingsapparat/avkjølingsapparater – avkjølingsapparatene/avkjølingsapparata) teknikk avkjølingsflate s(m/f) (avkjølingsflaten/avkjølingsflata – avkjølingsflater – avkjølingsflatene) teknikk avkjølingsrom s(n) (avkjøingsrommet – avkjølingsrom – avkjølingsrommene/avkjølingsromma) avkjølingsrør s(n) (avkjølingsrøret – avkjølingsrør – avkjølingsrørene/avkjølingsrøra) rørlegging; teknikk avkjølingsskap s(n) (avkjølingsskapet – avkjølingsskap – avkjølingsskapene/avkjølingsskapa) avkjølingsstasjon s(m) (avkjølingsstasjonen – avkjølingsstasjoner – avkjølingsstasjonene) sport avkjølingsvogn s(m/f) (avkjølingsvognen/ avkjølingsvogna – avkjølingsvogner – avkjølingsvognene) avkjølt adj (avkjølt – avkjølte) kald avkjønne v (avkjønner – avkjønnet/avkjønna – avkjønnet/avkjønna) biologi; gjøre kjønnsløs avkjønnet el. avkjønna adj (avkjønnet – avkjønnede/ avkjønnete) biologi; kjønnsløs avkjør s(n) (avkjøret) avkjøring s(m/f) (avkjøringen/avkjøringa – avkjøringer – avkjøringene) 1 det å kjøre av veien 2 sted der man kan kjøre av fra (hoved)veien; avkjøringsvei; avkjørsel avkjøringsrampe s(m/f) (avkjøringsrampen/ avkjøringsrampa – avkjøringsramper – avkjøringsrampene) teknikk avkjøringsvei el. avkjøringsveg s(m) (avkjøringsveien – avkjøringsveier – avkjøringsveiene) avkjøring; avkjørsel

178 Den store norske bokmålsordboka

avkjørsel s(m) (avkjørselen – avkjørsler – avkjørslene) avkjøring; avkjøringsvei

avkjørselsvei el. avkjørselveg s(m) (avkjørselsveien –

avkjørselsveier – avkjørselsveiene) avkjøringsvei; avkjørsel avkjørt adj (avkjørt – avkjørte) avklare v (avklarer – avklarte – avklart) 1 om væske; klare 2 overført; presisere; klargjøre det gjenstår å ~ to saker; ~ en situasjon 3 refleksivt ~ seg bli klar(ere); klarne avklarere v (avklarerer – avklarerte – avklarert) avklaret adj (avklaret – avklarede/avklarete) klar; tydelig partiet har en ~ holdning i spørsmålet om ... avklaring s(m/f) (avklaringen/avklaringa – avklaringer – avklaringene) det å avklare; klargjøring; presisering man venter en snarlig ~ i saken; en ~ i dette spørsmålet kan først ventes om en uke; få en ~ når det gjelder ... avkle v (avkler – avkledde – avkledd) 1 litterært; kle av; blotte; strippe 2 overført; avsløre; avdekke; blottstille 3 refleksivt; især om religion el. tro ~ seg legge av seg ~ seg syndelegemet avkledd adj (avkledd – avkledde) 1 bar; naken; avdekt; strippet ~ til beltestedet 2 overført; avdekket; avslørt; blottlagt ~ alle fraser, betyr dette at … avkledning el. avkle(d)ing s(m/f) (avkledningen/ avkledninga – avkledninger – avkledningene) det å kle av seg; blotting; stripping avkledningsbilde el. avkledingsbilde s(m) (avkledningsbildet – avkledningsbilder – avkledningsbildene/avkledningsbilda) avkledningsnummer s(n) (avkledningsnummeret – avkledningsnummer/avkledningsnumre – avkledningsnumrene/avkledningsnumra) stripteasenummer; strippenummer avkledningsrom el. avkle(d)ingsrom s(n) (avkledningsrommet – avkledningsrom – avkledningsrommene/avkledningsromma) arkitektur; rom til å kle av seg i; garderobe avkledningsscene el. avkledingsscene s(m) (avkledningsscenen – avkledningsscener – avkledningsscenene) avkledningsværelse el. avkledingsværelse s(n) (avkledningsværelset – avkledningsværelser – avkledningsværelsene/avkledningsværelsa) arkitektur; avkledningsrom; garderobe avkledthet s(m/f) (avkledheten/avkledheta) det å være avkledd; nakenhet avklemming s(m/f) (avklemmingen/avklemminga) det å klemme av avklemt perf. part. og adj han fikk fingeren ~ (,klemt av) avklipp s(n) (avklippet – avklipp – avklippene/ avklippa) det som er klippet av avklippet el. avklipt el. avklippa adj (avklippa – avklippa) som er klippet av avklore v (avklorer – avkloret/avklora – avkloret/ avklore) fjerne klor fra; (se også avkalke)


avlaster

av-knapp s(m) (av-knappen – av-knapper – avknappene) teknikk; bryter avknepet adj (avknepet – avknepne) avkobling el. avkopling s(m/f) (avkoblingen/ avkoblinga) det å koble av; adspredelse; hvile; rekreasjon avkode v (avkoder – avkodet/avkoda – avkodet/avkoda) omforme fra kunstig til naturlig språk; dekode; tolke; tyde avkok s(n) (avkoket – avkok – avkokene/avkoka) medisin; legemiddel fremstilt ved koking av planter el. urter; (se utkok og uttrekk) avkoke v (avkoker – avkokte – avkokt) medisin; koke (ut) avkokt adj (avkokt – avkokte) mat ~ torsk avkolonialisert adj (avkolonialisert – avkolonialiserte) politikk; historisk; autonom; fri; selvstendig avkolonisere v (avkoloniserer – avkoloniserte – avkolonisert) politikk; historisk; frigjøre fra koloniherredømme avkolonisering s(m/f) (avkoloniseringen/ avkoloniseringa) politikk; historisk; det å frigjøre fra koloniherredømme avkom s(n) (avkommet) kollektiv 1 etterkommere; unger; yngel ha et tallrikt ~ 2 jus mannlig ~; etterlate seg ~ få barn el. etterkommere avkomsbedømmelse s(m) (avkomsbedømmelsen) landbruk avkomsgransking s(m/f) (avkomsgranskingen/ avkomsgranskinga – avkomsgranskinger – avkomsgranskinger) avkomsprøve s(m/f) (avkomsprøven/avkomsprøva – avkomprøver – avkomsprøvene) landbruk avkorte v (avkorter – avkortet/avkorta – avkortet/ avkorta) 1 gjøre kortere 2 hagebruk; beskjære; kappe toppen av en -t kjegle 3 redusere; gjøre fradrag i; kutte i ~ en erstatning; ~ med 10 % (se også beskjære) avkortet el. avkorta adj (avkortet – avkortede/ avkortete) 1 som er gjort kortere 2 hagebruk; beskåret 3 redusert; som det er gjort fradrag i; kuttet ~ pensjonsutbetaling avkorting s(m/f) (avkortingen/avkortinga – avkortinger – avkortingene) 1 hagebruk; avkapping; beskjæring ~ av 2 reduksjon; fradrag ~ i; ~ i arv; foreta ~ i erstatningssummen avkortingsnemnd s(m/f) (avkortingsnemnden/ avkortingsnemnda – avkortingsnemnder – avkortingsnemndene) avkrefte v (avkrefter – avkreftet/avkrefta – avkreftet/ avkrefta) 1 svekke sykdommen -t ham 2 avsanne; dementere ~ en teori; ~ et rykte avkreftelse s(m) (avkreftelsen – avkreftelser – avkreftelsene) 1 kraft(es)løshet; svekkelse 2 avsanning; dementering; dementi ~ av; ~ av et rykte avkreftet el. avkrefta adj (avkreftet – avkreftede/ avkreftete) 1 kraftløs; svekket 2 påstand etc.; avsannet; dementert; motsagt

avkreve v (avkrever – avkrevet/avkrevde – avkrevet/ avkrevd) kreve av; forlange ~ noen noe; han ble avkrevd 500 kr for visumet avkriminalisere v (avkriminaliserer – avkriminaliserte – avkriminalisert) jus; ikke la bli rammet av straffeloven; legalisere butikktyveri vil bli avkriminalisert avkristne v (avkristner – avkristnet/avkristna – avkristnet/avkristna) religion; utrydde kristendommen avkristning s(m/f) (avkristningen/avkristninga) religion; det å avkristne avkritte v (avkritter – avkrittet/avkritta – avkrittet/ avkritta) avkrok s(m) (avkroken) nedsettende; sted som ligger avsides i en fjern ~ av landet; dette er en ~ avkrysning el. avkryssing s(m/f) (avkrysningen/ avkrysninga – avkrysninger – avkrysningene) på skjema etc.; det å krysse av avkrysset el. avkryssa adj (avkrysset – avkryssede/ avkryssete) om skjema etc.; som er krysset av; avmerket avkrysningsrute el. avkryssingsrute s(m/f) (avkrysningsruten/avkrysningsruta – avkrysningsruter – avkrysningsrutene) IKT avkulle el. avkole v (avkuller – avkullet/avkulla – avkullet/avkulla) fjerne karbon avkutte v (avkutter – avkuttet/avkutta – avkutter/ avkutta) IKT; trunkere; (se II kutte 1) avkutting s(m/f) (avkuttingen/avkuttinga – avkuttinger – avkuttingene) IKT; trunkering avkvistet el. avkvista adj (avkvistet – avkvistede/ avkvistete) som det er fjernet kvister fra avkvistede tømmerstokker avkvisting s(m/f) (avkvistingen/avkvistinga – avkvistinger – avkvistingene) det å fjerne kvister fra I avl s(m) (avlen – avler – avlene) ildsted i smie; esse II avl s(m) (avlen) landbruk; al; avling; oppdrett hønse~ (se feavl; fruktavl; oppdrett) av lage uttrykk; i ulage avlagret el. avlagra adj (avlagret – avlagrede/ avlagrete) geologi; som er blitt avsatt avlagring s(m/f) (avlagringen/avlagringa – avlagringer – avlagringene) geologi; avsetning avlagt adj (avlagt – avlagte) avdanket; brukt; gammel -e klær avlands adv avlandsvind s(m) (avlandsvinden – avlandsvinder – avlandsvindene) meteorologi; vind som blåser fra land; fralandsvind; (jf. pålandsvind) avlang adj (avlangt – avlange) eggformet; elliptisk; langsmal; oval; rektangulær ~ figur (jf. rund) avlaste v (avlaster – avlastet/avlasta – avlastet/avlasta) 1 ta unna for; befri ~ for; hun -t ham for noe av arbeidet; jeg skal ~ henne litt; ~ de overbelastede jernbanene noe 2 teknikk; fjerne trykk -t ventil; trykket -s gjennom sikkerhetsventilen avlaster s(m) (avlasteren – avlastere – avlasterne) person el. innretning som avlaster

Bokstaven A 179


avlastingsstrøm

avlastingsstrøm s(m) (avlastingsstrømmen – avlastingsstrømmer – avlastingsstrømmene) elektrisitet avlastning el. avlasting s(m/f) (avlastningen/ avlastninga – avlastninger – avlastningene) hjelp; lette som ~ for avlastningsangrep el. avlastingsangrep s(n) (avlastningsangrepet – avlastningsangrep – avlastningsangrepene/avlastningsangrepa) militærvesen avlastningsbolig el. avlastingsbolig s(m) (avlastningsboligen – avlastningsboliger – avlastningsboligene) arkitektur; bygg ~ for utviklingshemmede avlastningsbord el. avlastingsbord s(n) (avlastningsbordet – avlastningsbord/avlastningsborder – avlastningsbordene/avlastningsborda) møbel; anrettingsbord avlastningsbrønn el. avlastingsbrønn s(m) (avlastningsbrønnen – avlastningsbrønner – avlastningsbrønnene) oljeindustri avlastningsbue el. avlastingsbue s(m) (avlastningsbuen – avlastningsbuer – avlastningsbuene) arkitektur avlastningshjem s(n) el. avlastningsheim (m) (avlastningshjemmet – avlastningshjem – avlastningshjemmene/avlastningshjemma) avlastningshull el. avlastningshol avlastingshol s(n) (avlastningshullet – avlastningshull/avlastningshuller – avlastningshullene/avlastningshulla) oljeindustri avlastningspersonale el. avlastingspersonale s(n) (avlastningspersonalet – avlastnngspersonaler – avlastningspersonalene/avlastningspersonala) avlastningssenter el. avlastingssenter s(n) (avlastningssenteret/avlastningssentret – avlastningssentre/avlastningssenter – avlastningssentrene/avlastningssentra) avlastningssentrum el. avlastingssentrum s(n) (avlastningssentrumet/avlastningssentret – avlastningssentra/avlastningssentre – avlastningssentra/ avlastningssentraene/avlastningssentrene) avlastningsvei el. avlastingsvei el. avlastingsveg s (m) omkjøringsvei avlastningsventil el. avlastingsventil s(m) (avlastningsventilen – avlastningsventiler – avlastningsventilene/avlastningsventila) maskinteknikk avlat s(n) (avlaten) 1 historisk; katolisisme; ettergivelse av straff få ~; selge ~ 2 overført; bot for ugjerning avlating s(m/f) (avlatingen/avlatinga) avlatsbrev s(n) (avlatsbrevet – avlatsbrev/avlatsbrever – avlatsbrevene/avlatsbreva) katolisisme; historisk; brev på at man har fått avlat avlatshandel s(m) (avlatshandelen – avlatshandler – avlatshandlene) katolisisme; historisk; handel med avlatsbrev avlatskremmer s(m) (avlatskremmeren – avlatskremmere – avlatskremmerne) historisk avlatskremmeri s(n) (avlatskremmeriet – avlatskremmerier/avlatskremmeri – avlatskremmeriene/

180 Den store norske bokmålsordboka

avlatskremmeria) katolisisme; historisk

avlatspenger s (avlatspengene) flertall; katolisisme; historisk

avlatt adj (avlatt – avlatte) landbruk; som har holdt opp å melke

avlaus adj (avlaust – avlause) dialekt; ledig avle v (avler – avlet/avla – avlet/avla) 1 frembringe ~

barn bibelsk -t i synd sjelden mennesker som kan ~ (,få) barn (se avføde) 2 dyrke; kultivere; produsere 3 overført; være opphav el. årsak til; avføde; avstedkomme avlede el. avleie v (avleder – aqvledet/avleda – avledet/ avleda) 1 lede bort ~ vannet 2 elektrisitet 3 elektrisitet; jorde 4 optikk; bryte; bøye av 5 musikk, grammatikk og kjemi ~ varme; et -t ord; -s av; han -t ordet av latin 6 språkvitenskap; lage ord av andre ord ved hjelp av suffikser og prefikser og/eller ved hjelp av lydendring 7 overført; avverge; distrahere ~ mistanken fra meg; ~ noens oppmerksomhet; ~ oppmerksomheten fra noe avleder s(m) (avlederen – avledere – avlederne) teknikk avledet adj (avledet – avledede/avledete) 1 bortledet 2 språkvitenskap; derivert; utledet 3 overført; avvervget; distrahert avledning el. avleiing s(m/f) (avledningen/avledninga – avledninger – avledningene) 1 det å avlede; bortledning ~ av vann 2 språkvitenskap etc.; det å avlede ord; avledningsord; derivasjon; derivat 3 språkvitenskap; avledet ord 4 overført ~ av oppmerksomheten det å lede oppmerksomheten over på noe annet; distraksjon avledningsendelse el. avleiingsendelse s(m) el. avledningsending el. avleiingsending (m/f) ( – – ) språkvitenskap avledningsgrøft el. avleiingsgrøft s(m/f) (avledningsgrøften/avledningsgrøfta – avledningsgrøfter – avledningsgrøftene) avledningsisolator el. avleiingsisolator s(m) (avledningsisolatoren – avledningsisolatorer – avledningsisolatorene) teknikk avledningsmanøver el. avleiingsmanøver s(m) (avledningsmanøveren – avledningsmanøvere/ avledningsmanøvre/avledningsmanøvrer – avledningsmanøverne/avledningsmanøvrene) militærvesen og overført foreta en ~ avledningsprefiks el. avleiingsprefiks s(n) (avledningsprefikset – avledningsprefikser – avledningsprefiksene) språkvitenskap avledningsstavelse el. avleiingsstavelse s(m) (avledningsstavelsen – avledningsstavelser – avledningsstavelsene) språkvitenskap avledningssuffiks el. avleiingssuffiks s(n) (avledningssuffikset – avledningssuffikser – avledningssuffiksene) språkvitenskap avledningstegn el. avleiingstegn s(n) (avledningstegnet – avledningstegn – avledningstegnene/avledningstegna) musikk; tilfeldig fortegn avledyktig adj (avledyktig – avledyktige) gammeldags; som kan få avkom; forplantningsdyktig


avlire

avledyktighet s(m/f) (avledyktigheten/avledyktigheta) gammeldags; forplantningsdyktighet; forplantningsevne; avleevne avleevne s(m/f) (avleevnen/avleevna – avleevner – avleevnene) gammeldags; forplantningsevne; avledyktighet; avlekraft avlegge v (avlegger – avla – avlagt) fremføre; gi ~ bevis på noe; ~ ed i uttrykkene ~ noen et besøk besøke noen ~ regnskap; ~ regnskap for fremlegge regnskap for; gjøre rede for; (se rapport; regnskap; tilståelse; vitnesbyrd) avleggelse s(m) (avleggelsen) det å avlegge avlegger s(m) (avleggeren – avleggere – avleggerne) 1 botanikk; kvist; skudd; stikling 2 zoologi; av bier 3 overført; spøkefullt; (skøyer)unge avleggs adj (avleggs – avleggse) gammeldags; som ikke lenger er i bruk el. på moten; avdanket avlegning s(m/f) (avlegningen/avlegninga) avlegningsmekanisme s(m) (avlegningsmekanismen – avlegningsmekanismer – avlegningsmekanismene) teknikk avleire v (avleirer – avleiret/avleira – avleiret/avleira) 1 geologi; avsette (i lag); bunnfelle 2 refleksivt ~ seg sedimentere avleiring s(m/f) (avleiringen/avleiringa – avleiringer – avleiringene) 1 geologi; det å avleire el. avsette i lag; bunnfelling; sedimentering 2 lag; noe som er resultat av avleiring; alluvium; bunnfall; sediment; slam; (jf. bunnfall og se siltavleiring) avleiringshemmer s(m) (avleiringshemmeren – avleiringshemmere – avleiringshemmerne) oljeindustri avleiringskjegle s(m/f) (avleiringskjeglen/ avleiringkjegla – avleiringkjegler – avleiringskjeglene) geologi avleiringsvifte s(m/f) (avleiringsviften/avleiringsvifta – avleiringsvifter – avleiringsviftene) geologi avlekraft s(m/f) (avlekraften/avlekrafta – avlekrefter – avlekreftene) avleevne; fruktbarhet avlelem s(n) (avlelemmet – avlelemmer – avlelemmene/avlelemma) biologi; anatomi; kjønnslem avlesbar adj (avlesbart – avlesbare) teknikk; som kan avleses lett ~ skala avlese v (avleser – avleste – avlest) teknikk; lese av ~ strømmåleren avlesning el. avlesing s(m/f) (avlesningen/avlesninga – avlesninger – avlesningene) teknikk; instrument etc.; det å lese(s) av direkte ~; foreta en ~ lese av de avleste temperaturene; ~ av strømmåleren (se munnavlesning) avlesningsfeil el. avlesingsfeil s(m) (avlesningsfeilen – avlesningsfeil – avlesningsfeilene) teknikk; feilregistrering; feilmåling påvise en ~ avlesningsfrekvens s(m) (avlesningsfrekvensen – avlesningsfrekvenser – avlesningsfrekvensene) teknikk avlesningshastighet s(m/f) (avlesningshastigheten/ avlesningshastigheta – avlesningshastigheter – avlesningshastighetene) teknikk avlesningsmerke s(n) (avlesningsmerket – avlesningsmerker – avlesningsmerkene/

avlesningsmerka) teknikk

avlesningsnøyaktighet s(m/f)

(avlesningsnøyaktigheten/avlesningsnøyaktigheta) teknikk avlesningspunkt s(n) (avlesningspunktet – avlesningspunkt/avlesningspunkter – avlesningspunktene/avlesningspunkta) teknikk; f.eks. for vannstand avlesse v (avlesser – avlesset/avlessa – avlesset/avlessa) gammeldags; se lesse: ~ av avlesset el. avlessa el. avlesst adj (avlesset – avlessede/avlessete) som er lesset av avlessing s(m/f) (avlessingen/avlessinga – avlessinger – avlessingene) det å lesse av avlessingsanordning s(m/f) (avlessingsanordningen/ avlessingsanordninga – avlessingsanordninger – alessingsanordningene) teknikk -avlet el. -avla i sammensetninger; som er hjemmeavlet el. norskavlet avlette s(m/f) (avletten/avletta – avletter – avlettene) bakverk; tynn, sprø kake avlevere v (avleverer – avleverte – avlevert) 1 bringe; innlevere; levere ~ en pakke 2 gi fra seg; avstå; overdra 3 prestere; yte 4 militærvesen; overgi kommando over en avdeling til et overordnet befal; (se levere: ~ inn) avlevering s(m/f) (avleveringen/avleveringa – avleveringer – avleveringene) 1 det å levere fra seg 2 det å gi fra seg 3 i fotball; pasning 4 militærvesen; det å overgi kommando over en avdeling til et overordnet befal ~ av (se innlevering) avleveringsdag s(m) (avleveringsdagen – avleveringsdager – avleveringsdagene) avleveringsplikt s(m/f) (avleveringsplikten/ avleveringsplikta – avleveringsplikter – avleveringspliktene) avling s(m/f) (avlingen/avlinga – avlinger – avlingene) landbruk 1 mengde høstet produkt; avl; grøde feilslått ~ avlingssvikt grønnfôr~; hoved~; korn~; rekord~; ~ på rot; ~ for salg salgsavling -er som bare tilfredsstiller egenbehovet 2 det å avle; (se avle) avlingsmengde s(m) (avlingsmengden – avlingsmengder – avlingsmengdene) landbruk avlingsskade s(m/f) (avlingsskaden – avlingsskader – avlingsskadene) landbruk avlingsskadeforsikring s(m/f) (avlingsskadeforsikringen/avlingsskadeforsikringa – avlingsskadeforsikringer – avlingsskadeforsikringene) landbruk og forsikring avlingsskadeerstatning s(m/f) (avlingsskadeerstatningen/avlingsskadeerstatninga – avlingsskadeerstatninger – avlingsskadeerstatningene) landbruk avlingssvikt s(m) (avlingssvikten) landbruk avlire v (avlirer – avliret/avlira/avlirte – avliret/avlira/ avlirt)

Bokstaven A 181


avlive

avlive v (avliver – avlivet/avliva – avlivet/avliva) 1

sykt dyr; ta livet av ~ et dyr 2 overført; påstand, teori etc.; punktere ~ et rykte; ~ en påstand avlivning el. avliving s(m/f) (avlivningen/avlivninga – avlivninger – avlivningene) det å avlive 1 av sykt dyr; det å ta livet av 2 overført; av påstand, teori etc.; punktering avlivningsmetode el. avlivingsmetode s(m) (avlivningsmetoden – avlivningsmetoder – avlivningsmetodene) avlogget el. avlogga adj (avlogget – avloggede/ avloggete – ) IKT; som er logget av avlokke v (avlokker – avlokket/avlokka – avlokket/ avlokka) sjelden; lokke ut av; lokke frem; lirke el. lure ut av; fraliste ~ noen sannheten lokke sannheten ut av noen avlsbesetning s(m/f) (avlsbesetningen/avlsbesetninga – avlsbesetninger – avlsbesetningene) landbruk; besetning av storfe og småfe avlsbruk s(m/n) (avlsbruken/avlsbruket) landbruk avlsbukk s(m) (aqvlsbukken – avlsbukker – avlsbukkene) zoologi avlsbur s(n) (avlsburet – avlsbur – avlsburene/ avlsbura) landbruk avlsbuskap s(m) (avlsbuskapen – avlsbuskaper – avlsbuskapene) landbruk; buskap av avlsdyr avlsdyktig adj (avlsdyktig – avlsdyktige) gra; (jf. brunstig) avlsdyr s(n) (avlsdyret – avlsdyr – avlsdyrene/avlsdyra) zoologi og landbruk avlsegg s(n) (avlsegget – avlsegg – avlseggene/ avlsegga) landbruk; rugeegg avlsforening s(m/f) (avlsforeningen/avlsforeninga – avlsforeninger – avlsforeningene) landbruk avlsgris s(m) (avlsgrisen – avlsgriser – avlsgrisene) zoologi og landbruk avlsgrisehus s(n) (avlsgrisehuset – avlsgrisehus – avlsgrisehusene/avlsgrisehusa) landbruk avlsgård el. avlsgard s(m) (avlsgården – avlsgårder – avlsgårdene) landbruk avlshest s(m) (avlshesten – avlshester – avlshestene) zoologi; hingst avlshingst s(m) (avlshingsten – avlshingster – avlshingstene) zoologi og landbruk avlshoppe s(m/f) (avlshoppen/avlshoppa – aqvlshopper – avslhoppene) zoologi og landbruk; stohoppe; føllhoppe avlshund s(m) (avlshunden – avlshunder – avlshundene) zoologi avlshønseri s(n) (avlshønseriet – avlshønseri/ avlshønserier – avslhønseriene/avlshønseria) landbruk avlsklasse s(m/f) (avlsklassen/avlsklassa – avlsklasser – avlsklassene) avlskåring s(m/f) (avlskåringen/avlskåringa – avlskåringer – avlskåringene) avlslag s(n) (avlslaget – avlslag – avlslagene/avlslaga) landbruk

182 Den store norske bokmålsordboka

avlslinje s(m/f) (avlslinjen/avlslinja – avlslinjer – avlslinjene) biologi avlslære s(m/f) (avlslæren/avlslæra – avlslærer – avlslærene) avlsløp s(n) (avlsløpet – avlsløp – avlsløpene/avlsløpa) avlsokse s(m) (avlsoksen – avlsokser – avlsoksene) zoologi og landbruk avlsplante s(m/f) (avlsplanten/avlsplanta – avlsplanter – avlsplantene) landbruk avlspopulasjon s(m) (avlspopulasjonen) biologi avlsproduktiv adj (avlsproduktivt – avlsproduktive) biologi; landbruk etc.; som får tallrikt avkom avlspurke s(m/f) (avlspurken/avlspurka – avlspurker – avlspurkene) zoologi og landbruk avlsreaktor s(m) (avlsreaktoren – avlsreaktorer – avlsreaktorene) fysikk avlsråne s(m) (avlsrånen – avlsråner – avlsrånene) zoologi; hanngris som brukes til avl avlssenter s(n) (avlssenteret/avlssentret – avlssenter/ avlssentre – avlssentrene/avlssentra) landbruk etc. avlssesong s(m) (avlssesongen – avlssesonger – avlssesongene) veterinærfag avlsstamme s(m) (avlsstammen – avlsstammer – avlsstammene) zoologi og landbruk; om fjærfe avlsstasjon s(m) (avlsstasjonen – avlsstasjoner – avlsstasjonene) landbruk; jf. stutteri avlsutvalg s(n) (avlsutvalget – avlsutvalg – avlsutvalgene/avslutvalga) avlsvalg s(n) (avlsvalget – avlsvalg – avlsvalgene/ avlsvalga) 1 landbruk 2 zoologi; paringsvalg avlsverdi s(m) (avlsverdien – avlsverdier – avlsverdiene) zoologi avlsvær s(m) (avlsværen – avlsværer – avlsværene) zoologi; landbruk; vær som brukes til avl avlufting s(m/f) (avluftingen/avluftinga) oljeindustri; det å avlufte avlukke s(n) (avlukket – avlukker – avlukkene/ avlukka) lite rom; (se bagasjeavlukke; prøverom 2; skifterom) avlukket el. avlukka adj (avlukket – avlukkede/ avlukkete) som er lukket; stengt avdelingen holdes ~ inntil videre; et ~ rom avlure v (avlurer – avlurte – avlurt) fralure ~ noen noe lirke noe ut av noen ~ noen kunsten avluse v (avluser – avluset/avlusa/avluste – avluset/ avlusa/avlust) 1 medisin; fjerne lus fra ~ fangene 2 IKT; fjerne virus fra ~ datamaskinen; ~ dataprogrammet avlusning el. avlusing s(m/f) ( – – ) medisin; det å fjerne lus fra avlusningsanstalt el. avlusingsanstalt s(m) (avlusningsanstalten – avlusningsanstalter – avlusningsanstaltene) historisk avlusningsmiddel el. avlusingsmiddel s(n) (avlusningsmiddelet/avlusningsmidlet – avlusningsmidler – avlusningsmidlene) medisin


avløse

avlusningsstasjon el. avlusingsstasjon s(m)

(avlusningsstasjonen – avlusningsstasjoner – avlusningsstasjonene) avlut s(m/f) (avluten/avluta) avlute v (avluter – avlutet/avluta – avlutet/avluta) avlyd s(m) (avlyden) språkvitenskap; vokalveksling, især i bøyningen av sterke verb avlydning s(m/f) (avlydningen) varsel om arbeidsslutt avlydstrinn s(n) (avlydstrinnet – avlydstrinn – avlydstrinnene/avlydstrinna) avlydsveksel s(m) (avlydsvekselen – avlydsveksler – avlydsvekslene) avlydsveksling s(m/f) (avlydsvekslingen/ avlydsvekslinga – avlydsvekslinger – avlydsvekslingene) avlyd avlyse v (avlyser – avlyste – avlyst) gi avbud; avblåse; innstille; kansellere ~ et foredrag; ~ en forestilling; ~ et møte; festen er avlyst; ~ et pantebrev; ~ en panteobligasjon; ~ en streik avlysning el. avlysing s(m/f) (avlysningen/avlysninga – avlysninger – avlysningene) det å avlyse; avblåsning; innstilling; kansellering avlytte v (avlytter – avlyttet/avlytta – avlyttet/avlytta) 1 tlf.; fra linje, fra sentralt hold og som arbeid; overvåke ~ alle samtaler 2 med skjult mikrofon ~ et hus avlytter s(m) (avlytteren – avlyttere – avlytterne) avlytting s(m/f) (avlyttingen/avlyttinga – avlyttinger – avlyttingene) 1 tlf.; fra linje, fra sentralt hold og som arbeid etc.; det å avlytte; overvåking 2 med skjult mikrofon ~ av et hus (se avlytte) avlyttingsapparat s(n) (avlyttingsapparatet – avlyttingsapparater – avlyttingsapparatene/ avlyttingsapparata) tlf.; teknikk avlære v (avlærer – avlærte – avlært) avlønne v (avlønner – avlønnet/avlønna/avlønte – avlønnet/avlønna/avlønt) formelt; betale; lønne en godt t stilling avlønning s(m/f) (avlønningen/avlønninga – avlønninger – avlønningene) formelt 1 betaling; lønning 2 det å avlønne ~ av arbeiderne avløp s(n) (avløpet – avløp – avløpene/avløpa) 1 mulighet for å renne bort; drenering uten ~ eller innlagt vann; ei grøft som skaffer ~ for enga; sørge for skikkelig ~ 2 fra innsjø innsjøen har ~ til havet 3 i badekar, kum etc.; i åpning; slik -et i vasken er tett (se også avløpshull) 4 rørlegging; avløpsrør 5 overført; luft; utløp; utløsning få ~ for sinnet sitt ved å ... (se utløp) avløpning s(m/f) (avløpningen/avløpninga – avløpninger – avløpningene) se stabelavløpning avløpningspute s(m/f) (avløpningsputen/ avløpningsputa – avløpningsputer – avløpningsputene) sjøfart; beddingvogn avløpningsslede s(m) (avløpningssleden – avløpningssleder – avløpningssledene) sjøfart avløpningsstøtter s (avløpningsstøttene) flertall; sjøfart avløpsanlegg s(n) (avløpsanlegget – avløpsanlegg – avløpsanleggene/avløpsanlegga) rørlegging; teknikk

avløpsbend s(n) (avløpsbendet – avløpsbend – avløpsbendene/avløpsbenda) avløpsbrønn s(m) (avløpsbrønnen – avløpsbrønner – avløpsbrønnene) nedløpsbrønn avløpsdamp s(m) (avløpsdampen – avløpsdamper – avløpsdampene) avløpsforhold s(n) (avløpsforholdet – avløpsforhold – avklpsforholdene/avløpsforholda) rørlegging; bygg -ene er dårlige (se avløp 1) avløpsgrøft s(m/f) (avløpsgrøften/avløpsgrøfta – avløpsgrøfter – avløpsgrøftene) bygg avløpshull el. avløpshol s(n) (avløpshullet – avløpshull/avløpshuller – avløpshullene/avløpshulla) 1 rørlegging; i kum, badekar etc. -et er tett 2 bygg; i gate el. vei; rennesteinssluk 3 arkitektur; i mur avløpskanal s(m) (avløpskanalen – avløpskanaler – avløpskanalene) rørlegging; bygg fra rennestein til kloakk avløpskoeffisient s(m) (avløpskoeffisienten – avløpskoeffisienter – avløpskoeffisientene) avløpskran s(m/f) (avløpskranen/avløpskrana – avløpskraner – avløpskranene) rørlegging avløpsledning s(m/f) (avløpsledningen/avløpsledninga – avløpsledninger – avløpsledningene) rørlegging avløpsnett s(n) (avløpsnettet – avløpsnett – avløpsnettene/avløpsnetta) rørlegging; avløpssystem avløpsrenne s(m/f) (avløpsrennen/avløpsrenna – avløpsrenner – avløpsrennene) rørlegging; bygg; renne el. grøft som skal føre vekk vann og avløp; (jf. takrenne) avløpsrens s(m) (avløpsrensen) rørlegging bestille ~ avløpsrensing s(m/f) (avløpsrensingen/avløpsrensinga – avløpsrensinger – avløpsrensingene) rørlegging avløpsrist s(m/f) (avløpsristen/avløpsrista – avløpsrister – avløpsristene) rørlegging avløpsrør s(n) (avløpsrøret – avløpsrør – avløpsrørene/ avløpsrøra) 1 rørlegging; rør fra avløp, håndvask, toalett etc.; avløp 2 bygg; nedløpsrør fra takrenne 3 bygg; avløpsrør for regnvann; dreneringsrør avløpssaft s(m/f) (avløpssaften/avløpssafta – avløpssafter – avløpssaftene) landbruk avløpstunnel el. avløpstunnell s(m) (avløpstunnelen – avløpstunneler – avløpstunnelene) stikkrenne under vei etc. avløpstut s(m) (avløpstuten – avløpstuter – avløpstutene) bygg ~ fra takrenne avløpsvann el. avløpsvatn s (avløpsvannet – avløpsvann – avløpsvannene/avløpsvanna) (n) 1 rørlegging bygg; etc. ~ fra eiendom 2 fra industri; utslipp avløpsventil s(m) (avløpsventilen – avløpsventiler – avløpsventilene) rørlegging etc. avløse el. avløyse v (avløser – avløste – avløst) 1 løse av; komme i stedet for ~ hverandre skifte på; alternere; veksle ~ hverandre bak rattet bytte på å kjøre 2 følge etter; erstatte bli avløst av ...; stål -r tre 3 religion; gi syndsforlatelse; gi absolusjon; absolvere; (se fortrenge)

Bokstaven A 183


avløser

avløser el. avløyser s(m) (avløseren – avløsere –

avløserne) 1 noe(n) som avløser en annen; vikar; stedfortreder 2 etterfølger han fikk en ~ i fetteren sin (se ferieavløser) avløserord el. avløyserord s(n) (avløserordet – avløserord – avløserordene/avløserorda) språkvitenskap; hjemlig ord som avløser et fremmedord avløserordning el. avløyserordning s(m/f) (avløserordningen/avløserordninga – avløserordninger – avløserordningene) avløsning el. avløsing el. avløysing s(m/f) (avløsningen/avløsninga – avløsninger – avløsningene) det å avløse 1 det å bli avløst; det å løse av ~ ved spisepause 2 erstatning 3 religion; absolusjon; syndsforlatelse; (se ferieavløsning; fortrengning) avløsningsfartøy el. avløsingsfartøy el. avløysingsfartøy s(n) ( – – ) sjøfart avløsningsfører s(m) (avløsningsføreren – avløsningsførere – avløsningsførerne) militærvesen; korporal etc. som kontrollerer vaktavløsning avløsningsmannskap el. avløsingsmannskap el. avløysingsmannskap s(n) (avløsningsmannskapet – avløsningsmannskaper/avløsningsmannskap – avløsningsmannskapene/avløsningsmannskapa) sjøfart avløsningspremie el. avløsingspremie el. avløysingspremie s(m) (avløsningspremien – avløsningspremier – avløsningspremiene) forsikring; (se premie 1) avløsningstid el. avløsingstid el. avløysingstid s(m/f) (avløsningstiden/avløsningstida – avløsningstider – avløsningstidene) avløsningstropp el. avløsingstropp el. avløysingstropp s(m) (avløsningstroppen – avløsningstropper – avløsningstroppene) militærvesen; i flertall -er avløve el. avlauve v (avløver – avløvet/avløva – avløvet/avløva) botanikk; få til å miste løv avløving el. avlauving s(m/f) (avløvingen/avløvinga – avløvinger – avløvingene) botanikk; det å avløve; defoliasjon avlåse v (avlåser – avlåste – avlåst) lukke; stenge (av) avlåst adj (avlåst – avlåste) som er låst; låst; stengt forsvarlig ~ avmagnetisere v (avmagnetiserer – avmagnetiserte – avmagnetisert) teknikk; gjøre ikke-magnetisk ~ et skipsskrog avmagnetisering s(m/f) (avmagnetiseringen/ avmagnetiseringa) teknikk; av skipsskrog etc; det å avmagnetisere; det å gjøre ikke-magnetisk avmagnetiseringsfrekvens s(m) (avmagnetiseringsfrekvensen – avmagnetiseringsfrekvenser – avmagnetiseringsfrekvensene) teknikk avmagnetiseringshode s(n) (avmagnetiseringshodet – avmagnetiseringshoder – avmagnetiseringshodene/ avmagnetiseringshoda) teknikk avmagre v (avmagrer – avmagret/avmagra – avmagret/ avmagra) gjøre magrere

184 Den store norske bokmålsordboka

avmagres vbli mager el. magrere avmagret el. avmagra adj (avmagret – avmagrede/

avmagrete) som er blitt mager el. magrere; (se også uttært) avmagring s(m/f) (avmagringen/avmagringa) 1 det å bli mager el. magrere 2 det å få til å bli magrere avmagringskur s(m) (avmagringskuren – avmagringskurer – avmagringskurene) diett; slankekur begynne på en ~ slankekur avmagringsmiddel s(n) (avmagringsmiddelet/ avmagringsmidlet – avmagringsmiddel/ avmagringsmidler – avmagringsmidlene/ avmagringsmidla) slankemiddel avmakt s(m/f) (avmakgten/avmakta) 1 maktesløshet; vanmakt; håpløshet føle ~ 2 gammeldags el. litterært; bevisstløshet falle i ~ besvime; (se besvime) avmaktsanfall s(n) (avmaktsanfallet – avmaktsanfall – avmaktsanfallene/avmaktsanfalla) psykologi avmaktsfølelse s(m) el. avmaktskjensle (m/f) psykologi; følelse av avmakt el. håpløshet avmaktsri s(m/f) (avmktsrien/avmaktsria – avmaktsrier – avmaktsriene) psykologi avmarsj s(m) (avmarsjen) militærvesen; det å marsjere av sted; avgang avmarsjere v (avmarsjerer – avmarsjerte – avmarsjert) marsjere av sted; avgå avmarsjgeledd s(n) (avmarsjgeleddet – avmarsjgeledd/ avmarsjgeledder – avmarsjgeleddene/avmarsjgeledda) avmarsjorden s(m) (avmarsjordenen – avmarsjordener – avmarsjordenene) avmarsjordre s(m) (avmarsjordren – avmarsjordrer – avmarsjordrene) avmarsjtid s(m/f) (avmarsjtiden/avmarsjtida – avmarsjtider – avmarsjtidene) avmaste v (avmaster – avmastet/avmasta – avmastet/ avmasta) sjøfart; ta ned masten(e) avmatning el. avmatting s(m/f) (avmatningen/ avmatninga) økonomi; av vekst; det å avmate; avflating; svekkelse; nedgang; utflatning avmektig adj (avmektig – avmektige) 1 maktesløs; kraftløs; svak i ~ raseri; stå ~ overfor noe 2 mest litterært; bevisstløs avmektighet s(m/f) (avmektigheten/avmektigheta) 1 det å være avmektig; maktesløshet 2 mest litterært; bevisstløshet avmelde v (avmelder – avmeldte – avmeldt) avmelding s(m/f) (avmeldingen/avmeldinga – avmeldinger – avmeldingene) kortspill; bridge avmerke v (avmerker – avmerket/avmerka – avmerket/ avmerka) 1 merke av ~ noe med et kryss; alt har sin tydelig -de plass 2 merke med kritt 3 sjøfart ~ en skipsled (se for øvrig I merke) avmerket el. avmerka adj (avmerket – avmerkede/ avmerkete) som er merket av


avpresse

avmerking s(m/f) (avmerkingen/avmerkinga – avmerkinger – avmerkingene) 1 det å merke av 2 det å merke med kritt 3 sjøfart ~ av skipsled med bøyer avmeske v (avmesker – avmesket/avmeska – avmesket/ avmeska) ved bryggeri avmesking s(m/f) (avmeskingen/avmeskinga – avmeskinger – avmeskingene) ved bryggeri A/V-middel el. AV-middel el. av-middel s(n) (A/Vmiddelet/A/V-midlet – A/V-middel/A/V-midler – A/Vmidlene/A/V-midla) fork. for audio-visuelt læremiddel avmilitarisere v (avmilitariserer – avmilitariserte – avmilitarisert) militærvesen; politikk; demilitarisere; bygge ned forsvaret avminnelse s(m) (avminnelsen – avminnelser – avminnelsene) sjelden; erindring; (se minne) avmoralisere v (avmoraliserer – avmoraliserte – avmoralisert) avmystifisere v (avmystifiserer – avmystifiserte – avmystifisert) fjerne mystikken omkring avmytologisere v (avmytologiserer – avmytologiserte – avmytologisert) fjerne det mytisk-religiøse ved avmytologisering s(m/f) det å avmytologisere; det å fjerne det mytisk-religiøse ved avmønstre v (avmønstrer – avmønstret/avmønstra – avmønstret/avmønstra) sjøfart 1 avskjedige sjøfolk ~ mannskapet 2 om sjømann el. spøkefullt; mønstre av; gå fra borde; tre av mannskapet -t avmønstring s(m/f) (avmønstringen/avmønstringa – avmønstringer – avmønstringene) sjøfart 1 det å avmønstre 2 sjømanns el. spøkefullt; det å mønstre av avmønstringsbevis s(n) (avmønstringsbeviset – avmønstringsbevis/avmønstringsbeviser – avmøsntringsbevisene/avmønstringsbevisa) sjøfart; jf. sjøfartsbok avmønstringsdag s(m) (avmønstringsdagen – avmønstringsdager – avmønstringsdagene) sjøfart avmønstringsordre s(m) (avmønstringsordren – avmønstringsordrer – avmønstringsordrene) avmåle v (avmåler – avmålte – avmålt) skogbruk; måle avmåling s(m/f) (avmålingen/avmålinga – avmålinger – avmålingene) skogbruk; det å avmåle avmålingsskant s(m) (avmålingsskanten – avmålingsskanter – avmålingsskantene) skogbruk I avmålt adj (avmålt – avmålte) 1 især om bevegelser; rolig; verdig med -e skritt 2 om væremåte; behersket; knapp; reservert; kjølig hans -e vesen II avmålt adv hilse ~ avmålthet s(m/f) (avmåltheten/avmåltheta) 1 det at noe er avmålt 2 om utsagn etc; noe som er avmålt avnasjonalisere v (avnasjonaliserer – avnasjonaliserte – avnasjonalisert) politikk 1 utrydde nasjonale særtrekk hos 2 politikk; overføre fra statseiendom til privat eiendom ~ stålindustrien avneie v (avneier – avneiet/avneia/ – avneiet/avneia) avnorske v (avnorsker – avnorsket/avnorska – avnorsket/avnorska) især om språk; utrydde norske særtrekk; (jf. fornorske)

avnøde v (avnøder – avnødet/avnøda – avnødet/avnøda)

sjelden el. gammeldags ~ noen noe presse noe ut av noen

avogadrokonstanten el. Avogradokonstanten s(m)

kjemi; antall molekyler pr. mol avogradotallet s(n) kjemi; måltallet for avogradokanstanten av-og-på-knapp el. av/på-knapp s(m) (av-og-påknappen – av-og-på-knapper – av-og-på-knappene) teknikk; knapp til å skru el. slå av og på med; bryter avokado s(m) (avokadoen – avokadoer – avokadoene) botanikk avokadofrukt s(m) (avokadofrukten – avokadofrukter – avokadofruktene) botanikk; avokado avokadogrønn s(m) grønn som avokado avokadopære s(m/f) (avokadopæren/avokadopæra – avokadopærer – avokadopærene) botanikk avokadotre s(n) (avokadotreet – avokadotrær/ avokadotre – avokadotrærne/avokadotrea) botanikk avoppfinne v (avoppfinner – avoppfant – avoppfunnet) sjelden; gjøre ugjort avosett s(m) (avosetten – avosetter – avosettene) zoologi; fugl; klyde avosettfamilien s(m) zoologi; fugl avpanele v (avpaneler – avpanelte – avpanelt) bygg; tømring; fjerne panelen fra ~ en del av kammerset avparere v (avparerer – avparerte – avparert) sjelden; ofte: parere avparering s(m/f) (avpareringen/avpareringa) sjelden; parering avpasning s(m/f) (avpasningen/avpasninga) det å avpasse avpasse v (avpasser – avpasset/avpassa – avpasset/ avpassa) få til å passe el. stemme med ~ etter; ~ noe etter noe; ~ lengden etter høyden; vi -r prisene våre etter kundens behov; jeg kan ~ planene mine etter dine; ~ straffen etter forbrytelsen; tilførselen -s etter etterspørselen tilførselen må tilpasses etterspørselen; (se tilpasse) avpatruljere v (avpatruljerer – avpatruljerte – avpatruljert) sjelden; patruljere ~ et område avpelse v (avpelser – avpelset/avpelsa – avpelset/ avpelsa) fjerne pelsen fra avpillet el. avpilla el. avpilt adj (avpillet – avpillede/ avpillete) 1 sjelden; avmagret 2 som det er blitt spist av; plukket; ribbet et ~ ben avplukk s(n) (avplukket) det som er plukket av avplukket el. avplukka adj (avplukket – avplukkede/ avplukkete) som er plukket av avpolitisere v (avpolitiserer – avpolitiserte – avpolitisert) politikk; gjøre upolitisk avpolitisering s(m/f) (avpolitiseringen/avpolitiseringa) politikk; det å avpolitisere; det å gjøre upolitisk avprelling s(m/f) (avprellingen/avprellinga) avpresse v (avpresser – avpresset/avpressa – avpresset/ avpressa) ~ noen noe presse noe ut av noen ~ noen en tilståelse presse en tilståelse ut av noen

Bokstaven A 185


avprosse

avprosse v (avprosser – avprosset/avprossa – avprosset/

avprossa) løsne for- og bakvogn fra hverandre avpublisere v (avpubliserer – avpubliserte – avpublisert) litteratur; fjerne artikkel etc som er blitt elektronisk publisert avpusning el. avpussing s(m/f) (avpusningen/ avpusninga) avrapportere v (avrapporterer – avrapporterte – avrapportert) debrife; innrapportere; rapportere avrapportering s(m/f) (avrapporteringen/ avrapporteringa) debrifing; innrapportering; rapportering avreagere v (avreagerer – avreagerte – avreagert) psykologi; foreta seg noe for å komme i mental balanse; få utløsning for (følelser) det var en måte å ~ på; han avreagerte på katten; han avreagerte ved å la det gå utover den yngre broren sin avreagering s(m/f) (avreageringen/avreageringa) psykologi; det å avreagere; (følelsesmessig) utløsning avregne v (avregner – avregnet/avregna – avregnet/ avregna) handel ~ med avregning s(m/f) (avregningen/avregninga – avregninger – avregningene) 1 handel; oppgjør; saldering foreta ~ gjøre opp 2 handel; skriftlig oppgave ifølge ~ 3 overført; oppgjør; (se også bankavregning og kvartalsavregning) avregningsavtale s(m) (avregningsavtalen – avregningsavtaler – avregningsavtalene) bank og jus avregningsbok s(m/f) (avregningsboken/ avregningsboka – avregningsbøker – avregningsbøkene) bokføring avregningsdag s(m) (avregningsdagen – avregningsdager – avregningsdagene) 1 handel; børsuttrykk 2 børsuttrykk; oppgjørsdag den første av ene ved London fondsbørs avregningskontor s(n) (avregningskontoret – avregningskontorer/avregningskontor – avregningskontorene/avregningskontora) handel; bokføring avregningsordning s(m/f) (avregningsordningen/ avregningsordninga – avregningsordninger – avregningsordningene) handel; regnskapssystem avregningspris s(m) (avregningsprisen – avregningspriser – avregningsprisene) avregningssentral s(m) (avregningssentralen – avregningssentraler – avregningssentralene) bank I avreise s(m/f) (avreisen/avreisa – avreiser – avreisene) det å reise av sted; avgang ved -n hans til Tanzania ...; kort før vår ~ hit; det gikk nesten seks måneder fra ~ til hjemkomst (se avskjed; fremskynde) II avreise v (avreiser – avreiste – avreist) avreisedag s(m) (avreisedagen – avreisedager – avreisedagene) dag da man skal reise; avgangsdag; (jf. avreisedato) avreisedato s(m) (avreisedatoen – avreisedatoer – avreisedatoene) dato da man skal reise; avgangsdato -en er fastsatt

186 Den store norske bokmålsordboka

avrenning s(m/f) (avrenningen/avrenninga) landbruk etc. ~ av overflatevann avrette v (avretter – avrettet/avretta – avrettet/avretta) 1 gjøre rettvinklet; mur etc. 2 gjøre vannrett ~ gulvet 3 ved bearbeiding ~ platekantene 4 henrette bli -t i den elektriske stolen 5 sjelden; dressere; opplære ~ hunder avrettelse s(m) (avrettelsen – avrettelser – avrettelsene) el. avretting (m/f) (avrettingen/avrettinga – avrettinger – avrettingene) 1 det å avrette 2 ved bearbeiding 3 dressering; opplæring 4 henrettelse 5 sjelden; dressering; opplæring avretter s(m) (avretteren – avrettere – avretterne) maskinteknikk; avrettermaskin ~ for smergelskive; ~ og fugemaskin avretterbord s(n) (avretterbordet – avretterbord/ avretterborder – avretterbordene/avretterborda) teknikk; se avrette 2 og finpusse avretterhøvel s(m) (avretterhøvelen – avretterhøvler – avretterhøvlene) verktøy avrettermaskin s(m) (avrettermaskinen – avrettermaskiner – avrettermaskinene) maskinteknikk; teknikk; avretter avrettermasse s(m) (avrettermassen – avrettermasser – avrettermassene) avrettingslag s(n) (avrettingslaget – avrettingslag – avrettingslagene/avrettingslaga) (se avrette 2) avrevet adj (avrevet – avrevede/avrevete) som er revet av; løsrevet et ~ blad avrigge v (avrigger – avrigget/avrigga – avrigget/ avrigga) seilsport; fjerne riggen fra ~ seilbåten avrime v (avrimer – avrimet/avrima – avrimet/avrima) fjerne rim og is fra; avise; defroste ~ et kjøleskap (se også avise) avriming s(m/f) (avrimingen/avriminga) det å avrime; det å fjerne rim og is fra; avising; defrosting avringning el. avringing s(m/f) (avringningen/ avringninga – avringninger – avringningene) tlf.; oppringning avrispe v (avrisper – avrispet/avrispa – avrispet/avrispa) rispe av ~ navnelappene avrispet adj (avrispet – avrispede/avrispete) som er rispet av en ~ navnelapp avriss s(n) (avrisset – avriss – avrissene/avrissa) bilde; (av)tegning avrisse v (avrisser – avrisset/avrissa – avrisset/avrissa) risse av I avrivning el. avriving s(m/f) (avrivningen/ avrivninga – avrivninger – avrivningene) i uttrykket kald ~: en kald ~ II avrivning el. avriving s(m/f) (avrivningen/ avrivninga – avrivninger – avrivningene) det å rive av avrivningsblokk el. avrivingsblokk s(m) (avrivningsblokken/avrivningsblokka – avrivningsblokker – avrivningsblokkene) teknikk avrivningskalender el. avrivingskalender s(m) (avrivningskalenderen – avrivningskalendere/


avsenderadresse

avrivningskalendre/avrivningskalendrer – avrivningskalenderne/avrivningskalendrene) avrop s(m) (avropet – avrop – avropene/avropa) handel; bestilling av en vare som man tidligere har inngått avtale om avrulle v (avruller – avrullet/avrulla – avrullet/avrulla) avrunde v (avrunder – avrundet/avrunda – avrundet/ avrunda) også overført; runde av; gi runde el. jevne former kantene -s og rengjøres; ~ en sum; ~ et tall; ~ nedover; ~ oppover; portoen -s oppad til nærmeste pund; avrund det til 100; barn halv pris, -t oppad til nærmeste pund avrundet el. avrunda adj (avrundet – avrundede/ avrundete) 1 som er gitt runde el. jevne former; som er rundet av 2 om tallstørrelse for å få et rundt tall et ~ tall 3 botanikk ~ blad 4 overført; om stil 5 overført; tilnærmet avrunding s(m/f) (avrundingen/avrundinga) 1 det å gi runde el. jevne former; det å runde av 2 det å avrunde tallstørrelse for å få et rundt tall 3 fonetikk; delabialisering 4 overført; tilnærming avruse v (avruser – avruset/avrusa – avruset/avrusa) gjøre edru; tørrlegge avrusning el. avrusing s(m/f) (avrusningen/ avrusninga – avrusninger – avrusningene) av alkoholiker; det å avruse tvangs~ avrusningssentral s(m) (avrusningssentralen – avrusningssentraler – avrusningssentralene) avrusningsstasjon s(m) (avrusningsstasjonen – avrusningsstasjoner – avrusningsstasjonene) for alkoholiker I avruste v (avruster – avrustet/avrusta – avrustet/ avrusta) fjerne rust (fra) II avruste v (avruster – avrustet/avrusta – avrustet/ avrusta) militærvesen; nedruste avrustning el. avrusting s(m/f) (avrustningen/ avrustninga) militærvesen; nedrustning avrustningsavtale el. avrustingsavtale s(m) (avrustningsavtalen – avrustningsavtaler – avrustningsavtalene) politikk; nedrustningsavtale; avtale om nedbygging el. reduksjon av de militære styrkene avrustingsforslag s(n) (avrustningsforlaget – avrustningsforslag – avrustningsforslagene/ avrustningsforslaga) politikk; nedrustningsforslag avrustningskomité s(m) (avrustningskomiteen – avrustningskomiteer – avrustningskomiteene) politikk; nedrustningskomité avrustningskonferanse s(m) (avrustningskonferansen – avrustningskonferanser – avrustningskonferansene) politikk; nedrustningskonferanse avrustningspolitikk el. avrustingspolitikk s(m) (avrustningspolitikken) politikk; nedrustningspolitikk avrustningsproblem s(n) (avrustningsproblemet – avrustningsproblemer/avrustningsproblem – avrustningsproblemene/avrustningsproblema) politikk; nedrustningsproblem avrøysting s(m/f) (avrøystingen/avrøystinga – avrøystinger – avrøystingene) politikk etc.; avstemning

avsaget el. avsaga el. avsagd adj (avsaget – avsagede/ avsagete) ; som er saget av ~ hagle avsalet el. avsalt adj (avsalet – avsalede/avsalete) avsaling s(m/f) (avsalingen/avsalinga) avsalte v (avsalter – avsaltet/avsalta – avsaltet/avsalta) kjemi; fjerne salt fra; (se også avkalke) avsalting s(m/f) (avsaltingen/avsaltinga) kjemi; det å avsalte avsaltingsanlegg s(n) (avsaltingsanlegget – avsaltingsanlegg – avsaltingsanleggene/ avsaltingsanlegga) teknikk ~ for sjøvann avsanne v (avsanner – avsannet/avsanna – avsannet/ avsanna) 1 dementere ~ et rykte; regjeringen -t meldingen 2 motbevise avsanning s(m/f) (avsanningen/avsanninga) det å avsanne; dementi avsats s(m) (avsatsen – avsatser – avsatsene) liten flate el. hylle; bratt skråning; nisje trappe~ avsatsvis adv; i avsatser avsatt adj (avsatt – avsatte) handel; i regnskap ~ til disposisjonsfond (se disposisjonsfond) ~ til reservefond (se reservefond) ~ til utbytte avsavn s(m) (avsavnet) jus; tap av bruksrett avsavnsgodtgjørelse s(m) el. avsavnsgodtgjøring (m/ f) (avsavnsgodtgjørelsen – avsavnsgodtgjørelser – avsavnsgodtgjørelsene) jus og forsikring; godtgjøring for tapt bruksrett avse v (avser – avså – avsett) unnvære; ofre jeg har ingenting å ~; kan du ~ noen minutter til meg? vi kan ikke ~ plass til fotnoter; ~ tid til å; jeg kan ikke ~ tid til det avseile v (avseiler – avseilte – avseilt) sjøfart avseiling s(m/f) (avseilingen/avseilinga – avseilinger – avseilingene) sjøfart; det å avseile; dag el. tidspunkt da fartøy avseiler dagen før -en avseilingsdag s(m) (avseilingsdagen – avseilingsdager – avseilingsdagene) sjøfart avseilingsordre s(m) (avseilingsordren – avseilingsordrer – avseilingsordrene) sjøfart avseilingspunkt s(n) (avseilingspunktet – avseilingspunkter/avseilingspunkt – avseilingspunktene/ avseilingspunkta) sjøfart avsele v (avseler – avselte – avselt) avsende v (avsender – avsendte – avsendt) gammeldags el. formelt; sende; skipe; (se sende) avsendelse s(m) (avsendelsen) gammeldags el. formelt 1 det å sende; sending 2 sjøfart; skipning 3 post -n av et brev avsendelsesstasjon s(m) (avsendelsesstasjon – avsendelsesstasjoner – avsendelsesstasjonene) avsender s(m) (avsenderen – avsendere – avsenderne) 1 person som sender et brev etc.; adressant; sender 2 sjøfart og handel; avskiper avsenderadresse s(m/f) (avsenderadressen/ avsenderadressa – avsenderadresser – avsenderadressene) post

Bokstaven A 187


avsenderapparat

avsenderapparat s(n) (avsenderapparatet – avsenderapparater/avsenderapparat – avsenderapparatene/avsenderapparata) avsenderfartøy s(n) (avsenderfartøyet – avsenderfartøyer/avsenderfartøy – avsenderfartøyene/ avsenderfartøya) avsenderland s(n) (avsenderlandet – avsenderland – avsenderlandene/avsenderlanda) toll avsendersluse s(m/f) (avsenderslusen/avsenderslusa – avsenderslusa – avsenderslusene) oljeindustri avsenderstasjon s(m) (avsenderstasjonen – avsenderstasjoner – avsenderstasjonene) avsenke v (avsenker – avsenket/avsenka – avsenket/ avsenka) teknikk; gjøre sjakt dypere avsenkning s(m/f) (avsenkingen/avsenkinga – avsenkinger – avsenkingene) teknikk; sjakt AV-sentral el. av-sentral s(m) (AV-sentralen – AVsentraler – AV-sentralene) avsetning s(m/f) (avsetningen/avsetninga – avsetninger – avsetningene) 1 handel; salg; marked; omsetning livlig ~; få dårlig (,god) ~; ikke finne ~; det er god ~ på denne varen; det er ingen ~ på disse varene; finne ~ på finne marked for få rivende ~ gå som varmt hvetebrød; (se masseavsetning) 2 i regnskap; allokering; avsatt beløp betinget skattefrie -er; -er for forpliktelser og kostnader; -er til reservefond; foreta -er til skatter; ~ til uerholdelige fordringer (se en bloc-avsetning; premiereserveavsetning; skatteavsetning) 3 geologi; avleiring 4 geometri; med transportør avsetningsforhold s(n) (avsetningsforholdet – avsetningsforhold – avsetningsforholdene/ avsetningsforholda) handel; (se marked 3) avsetningsforretning s(m/f) (avsetningsforretningen/ avsetningsforretninga – avsetningsforretninger – avsetningsforretningene) handel avsetningsgaranti s(m) (avsetningsgarantien – avsetningsgarantier – avsetningsgarantiene) avsetningskonto s(m) (avsetningskontoen – avsetningskontoer/avsetningskonti – avsetningskontoene/avsetningskontiene) handel og bank avsetningsmarked s(n) (avsetningsmarkedet – avsetningsmarkeder/avsetningsmarked – avsetningsmarkedene/avsetningsmarkeda) handel finne et ~ for avsetningsmulighet s(m/f) (avsetningsmuligheten/ avsetningsmuligheta – avsetningsmuligheter – avsetningsmulighetene) handel; omsetningsmulighet; salgsmulighet; i flertall -er avsetningsområde s(n) (avsetningsområdet – avsetningsområder – avsetningsområdene/ avsetningsområda) handel; salgsområde; omsetningsområde avsetningssted s(n) (avsetningsstedet – avsetningssteder – avsetningsstedene) handel; utsalgssted avsetningsvanske s(m) (avsetningsvansken – avsetningsvansker – avsetningsvanskene) handel; omsetningsproblem

188 Den store norske bokmålsordboka

avsetningsvanskelighet s(m/f) (avsetningsvanskeligheten/avsetningvanskeligheta – avsetningsvanskeligheter – avsetningsvanskelighetene) handel; avsetningsvanskelighet; omsetningsproblem bedriften opplever -er for produktene sine avsetningsvei el. avsetningsveg s(m) (avsetningsveien – avsetningsveier – avsetningsveiene) avsetningsvilkår s(n) (avsetningsvilkåret – avsetningsvilkår – avsetningsvilkårene/ avsetningsvilkåra) handel; omsetningsvilkår avsett s(n) (avsettet) 1 noe som er avsatt 2 i sveising; sveisepålegg bearbeidbare ~ ved binde- og påleggsveising; middelsharde ~ for påleggsveising og bindesveising; unngå uheldig innvirkning på -et avsette v (avsetter – avsatte – avsatt) 1 gi avskjed fra fra embete, verv etc.; avskjedige 2 konge etc. 3 prest; fradømme kappe og krage 4 handel; avhende; omsette; selge få avsatt 5 handel; om pengemidler ~ midler; ~ til et formål; ~ til sette av til ~ til reservefond; selskapet avsatte 40 % av nettooverskuddet til investering i ... 6 på kart; tegne inn; markere ~ en rute; ~ en grense 7 geometri; med transportør ~ et oppmålt stykke 8 kjemi; avgi; etterlate 9 om tid; holde av ~ to timer til møtet 10 geologi; avleire; sette (seg i lag); avleire; sedimentere 11 overført; etterlate det har avsatt atskillig bitterhet hos dem avsettelig adj (avsettelig – avsettelige) 1 som kan avsettes el. avskjediges 2 handel; omsettelig; salgbar avsettelighet s(m/f) (avsetteligheten/avsetteligheta) 1 det å avsette el avskjedige 2 handel; omsettelighet; salgbarhet avsettelse s(m) (avsettelsen – avsettelser – avsettelsene) det å avsette; det å gi avskjed fra embete, verv etc.; avskjedigelse avsi v (avsier – avsa – avsagt) 1 si fra seg; gi avkall på 2 gjøre kjent; si frem offentlig; forkynne ~ dom; ~ dom over; ~ dødsdom over; under visse omstendigheter kan kjæremålsutvalget selv ~ dom i ankesaker i voldgiftssak ~ en kjennelse (se dom; fengslingskjennelse; kjennelse) I avsides adj (avsides – avsides) 1 avgjemt; avsidesliggende; bortgjemt pga. stedets ~ beliggenhet er det nødvendig at minst to biler kjører 2 teater ~ replikk II avsides adv bo litt ~; huset ligger ~ avsidesboende el. avsidesbuende adj (avsidesboende – avsidesboende) som bor avsides avsidesliggende adj (avsidesliggende – avsidesliggende) som ligger avsides (til) ~ hytte avsig s(n) (avsiget – avsig – avsigene/avsiga) 1 det at væske siger unna 2 væske som siger unna 3 mulighet for væske til å sige unna avsigelse s(m) (avsigelsen) jus; se domsavsigelse avsikre v (avsikrer – avsikret/avsikra – avsikret/avsikra) skytevåpen; oppheve el. fjerne sikring ~ et gevær avsikret el. avsikra adj (avsikret – avsikrede/ avsikrete) teknikk; om skytevåpen; som har fått sikringen fjernet et ~ gevær


avskjedsbrev

avsile v (avsiler – avsilte – avsilt) sile; se sile: ~ av avsilt adj (avsilt – avsilte) om kokte grønnsaker etc.;

som man har fjernet vannet fra -e erter avsindig adj (avsindig – avsindige) 1 litterært; gal; sinnssvak; vanvittig; (se II gal 1) 2 frenetisk; rasende; vill avsindighet s(m/f) (avsindigheten/avsindigheta) litterært; galskap; sinnssykdom; vanvidd avsinn s(n) (avsinnet) litterært; galskap; vanvidd; avsindighet avsirkle v (avsirkler – avsirklet/avsirkla – avsirklet/ avsirkla) avsitte v (avsitter – avsatt – avsittet) jus ~ en bot avsivilisere v (avsiviliserer – avsiviliserte – avsivilisert) avsjelet adj (avsjelet – avsjelede/avsjelete) el. avsjela (avsjela – avsjela) el. avsjelt (avsjelt – avsjelte) om legeme; livløs noens avsjelede legeme (se død) avskaffe v (avskaffer – avskaffet/avskaffa – avskaffet/ avskaffa) 1 jus; noe som er lovfestet; abrogere; oppheve ~ en lov; denne loven må -s (se oppheve 1) 2 privilegier etc. ~ noens privilegier avskaffelse s(m) (avskaffelsen) jus; av noe som er lovfestet; abrogasjon; opphevelse -n av en lov (se opphevelse) avskalle v (avskaller – avskallet/avskalla – avskallet/ avskalla) skalle av 1 se III skalle 1: ~ av 2 teknikk; maskinteknikk; fjerne skallet fra ~ nøtter; moderne maskiner som -r 3 overført og politikk; falle fra frykt for at stridighetene vil ~ partiet avskallet el. avskalla adj (avskallet – avskallede/ avskallete) som er skallet av avskalling s(m/f) (avskallingen/avskallinga – avskallinger – avskallingene) 1 det å skalle av 2 medisin; ved visse hudsykdommer 3 overført og politikk; frafall partiet fremsto fornyet og styrket etter -en avskallingsmekanisme s(m) (avskallingsmekanismen – avskallingsmekanismer – avskallingsmekanismene) økonomi avskalle v (avskaller – avskallet/avskalla – avskallet/ avskalla) fjerne el. miste skall avskalling s(m/f) (avskallingen/avskallinga – avskallinger – avskallingene) det å fjerne el. miste skall avskav s(n) (avskavet – avskav – avskavene/avskava) det som er skavet av avskaving s(m/f) (avskavingen/avskavinga) avskille v (avskiller – avskilte – avskilt) separere avskiller s(m) (avskilleren – avskillere – avskillerne) teknikk; separeringsinnretning avskilte v (avskilter – avskiltet/avskilta – avskiltet/ avskilta) fjerne (bil)skilt bilen ble -t avskilting s(m/f) (avskiltingen/avskiltinga) det å avskilte; det å fjerne (bil)skilt avskipe v (avskiperen – avskipere – avskiperne) sjøfart; sende med skip: (se I skipe) avskiper s(m) (avskiperen – avskipere – avskiperne) handel; avsender; utskiper

avskipning el. avskiping s(m/f) (avskipningen/

avskipninga – avskipninger – avskipningene) handel; det å avskipes; avsendelse; skipning og utskipning avskipningsdokumenter el. avskipingsdokument s (n) (avskipningsdokumentet – avskipningsdokumenter/ avskipningsdokument – avskipningsdokumentene/ avskipningsdokumenta) handel ordne med -ene avskipningshavn el. avskipingshavn el. avskipingshamn s(m/f) (avskipningshavnen/ avskipningshavna – avskipningshavner – avskipningshavnene) sjøfart avskipningspapir s(n) (avskipningspapiret – avskipningspapirer/avskipningspapir – avskipningspapirene/avskipningspapira) avskipningsplass s(m) (avskipningsplassen – avskipningsplasser – avskipningsplassene) avskipningssted s(n) (avskipningsstedet – avskipningssteder – avskipningsstedene) avskjed s(m) (avskjeden – avskjeder – avskjedene) 1 avgang; avskjedigelse; oppsigelse; formelt få ~ bli sagt opp få ~ i nåde; få ~ i unåde; få ~ med pensjon; få ~ på grått papir dagligtale: få sparken gi noen ~ dagligtale: gi noen sparken 2 fratredelse; det å slutte i en stilling søke ~ 3 det å skilles -ens time; -en mellom dem; -en mellom mor og sønn; til ~; en gave til ~ en avskjedsgave et ord til ~; kysse noen til ~; ved -en 4 det å si adjø; avgang; formelt; i uttrykket ta ~ si adjø; ofte: si ha det (bra) ta ~ med si ha det (bra) til; formelt ta ~ med dem si ha det (bra) til dem ta ~ med hverandre for siste gang avskjedige v (avskjediger – avskjediget/avskjediga – – avskjediget/avskjedigagi avskjed; si opp; gi oppsigelse; dagligtale: sparke avskjedigelse s(m) (avskjedigelsen – avskjedigelser – avskjedigelsene) avskjed; det å slutte i en stilling; det å bli oppsagt; dagligtale: det å få sparken; (se også avskjed 1) avskjediget el. avskjediga adj (avskjediget – avskjedigede/avskjedigete) som har fått avskjed; som har blitt oppsagt el. fått sparken; avsatt; oppsagt; sparket avskjedsansøkning s(m/f) (avskjedsansøkningen/ avskjedsansøkninga – avskjedsansøkninger – avskjedsansøkningene) formelt el. gammeldags; oppsigelse levere sin ~ avskjedsball s(n) (avskjedsballet – avskjedsball/ avskjedsballer – avskjedsballene/avskjedsballa) avskjedsbeger s(n) (avskjedsbegeret – avskjedsbeger/ avskjedsbegre – avskjedsbegrene/avskjedsbegra) sjelden; avskjedsdrink; drink på fallrepet drikke et ~ avskjedsbegjæring s(m/f) (avskjedsbegjæringen/ avskjedsbegjæringa – avskjedsbegjæringer – avskjedsbegjæringene) avskjedsbesøk s(n) (avskjedsbesøket – avskjedsbesøk – avskjedsbesøkene/avskjedsbesøka) avskjedsbrev s(n) (avskjedsbrevet – avskjedsbrev/ avskjedsbrever – avsakjedsbrevene/avskjedsbreva) brev der man tar avskjed etterlate seg et ~

Bokstaven A 189


avskjedsdag

avskjedsdag s(m) (avskjedsdagen – avskjedsdager – avskjedsdagene) dag da man tar avskjed på -en avskjedsdikt s(n) (avskjedsdiktet – avskjedsdikt – avskjedsdiktene/avskjedsdikta) litteratur skrive et ~ avskjedsdram s(m) (avskjedsdrammen – avskjedsdrammer – avskjedsdrammene) avskjedsdrikk s(m) (avskjedsdrikken – avskjedsdrikker – avskjedsdrikkene) avskjedsfest s(m) (avskjedsfesten – avskjedsfester – avskjedsfestene) avskjedsforestilling s(m/f) (avskjedsforestillingen/ avskjedsforestillinga – avskjedsforestillinger – avskjedsforestillingene) arrangere en ~ avskjedsgave s(m/f) (avskjedsgaven/avskjedsgava – avskjedsgaver – avskjedsgavene) avskjedsgilde s(n) (avskjedsgildet – avskjedsgilder – avskjedsgildene/avskjedsgilda) avskjedsfest arrangere et ~ avskjedshelsing s(m/f) (avskjedshelsingen/ avskjedshelsinga – avskjedshelsinger – avskjedshelsingene) avskjedshilsen avskjedshilsen s(m) (avskjedshilsenen – avskjedshilsener – avskjedshilsenene) skrive en ~ avskjedskonsert s(m) (avskjedskonserten – avskjedskonserter – avskjedskonsertene) musikk holde en ~; gå på en ~; arrangere en ~ avskjedskyss s(m/n) (avskjedskyssen/avskjedskysset – avskjedskyss – avskjedskyssene/avskjedskyssa) hadetkyss avskjedslag s(n) (avskjedslaget – avskjedslag – avskjedslagene/avskjedslaga) sammenkomst der man tar avskjed med noen avskjedsmiddag s(m) (avskjedsmiddagen – avskjedsmiddager – avskjedsmiddagene) mat avskjedsord s(n) (avskjedsordet – avskjedsord – avskjedsordene/avskjedsorda) ord som sies når man tar avskjed avskjedspass s(n) (avskjedspasset – avskjedspass – avskjedspassene/avskjedspassa) avskjedspreken s(m) (avskjedsprekenen – avskjedsprekener – avskjedsprekenene) avskjedstale; (se også formaningstale) avskjedssalutt s(m) (avskjedssalutten – avskjedssalutter – avskjedssaluttene) også overført avskjedssalve s(m/f) (avkjedssalven/avskjedssalava – avskjedssalver – avskjedssalvene) avskjedsselskap s(n) (avskjedsselskapet – avskjedsselskap/avskjedsselskaper – avskjedsselskapene/avskjedsselskapa) avskjedsfest; avskjedsgilde ta del i et ~ avskjedsstund s(m/f) (avskjedsstunden/avskjedsstunda – avskjedsstunder – avskjedsstundene) avskjedssøknad s(m) (avskjedssøknaden – avskjedssøknader – avskjedssøknadene) formelt; søknad om avskjed; oppsigelse levere inn -en sin si opp stillingen sin

190 Den store norske bokmålsordboka

avskjedstale s(m) (avskjedstalen – avskjedstaler – avskjedstalene) tale der man tar avskjed holde en ~ avskjedstime s(m) (avskjedstimen – avskjedstimer – avskjedstimene) avskjedsvisitt s(m) (avskjedsvisitten – avskjedsvisitter – avskjedsvisittene) komme på en ~; avlegge noen en ~ avskjegge v (avskjegger – avskjegget/avskjegga – avskjegget/avskjegga) avskjerme v (avskjermer – avskjermet/avskjerma – avsskjermet/avsskjerma) 1 verne; skjerme en del av rommet ble -t 2 radio og fysikk; (se skjerme) avskjermet el. avskjerma adj (avskjermet – avskjermede/avskjermete) vernet; skjermet en ~ og lun del av hagen avskjerming s(m/f) (avskjermingen/avskjerminga) 1 verning; skjerming magnetisk ~ 2 radio og fysikk avskjermingselektrode s(m) (avskjermingselektroden – avskjermingselektroder – avskjermingselektrodene) teknikk avskjær s(n) (avskjæret) noe som er skåret over el. av avskjære v (avskjærer – avskar – avskåret) 1 klippe av; skjære av; kutte 2 ha en slik retning at kryssende bevegelse stanses el. hemmes ~ (,kutte) en forbindelse; ~ fiendens forbindelseslinjer 3 overført; avbryte 4 overført; hindre ~ all videre diskusjon; ~ tilbaketoget for noen (se også II skjære: ~ av og avskåret) I avskjæring s(m/f) (avskjæringen/avskjæringa – avskjæringer – avskjæringene) 1 det å avskjære el. bli avskåret; avskjæring; avkutting 2 forhindring II avskjæring s(m) (avskjæringen/avskjæringa – avskjæringer – avskjæringene) 1 det å skjære av 2 avskåret del; noe som er avskåret avskjæringsfast adj (avskjæringsfast – avskjæringsfaste) avskjæringsfasthet s(m/f) (avskjæringsfastheten) avskjæringsjager s(m) (avskjæringsjageren – avskjæringsjagere – avskjæringsjagerne) militærvesen avskjæringskobling el. avskjæringskopling s(m/f) (avskjæringskoblingen/avskjæringskoblinga – avskjæringskoblinger – avskjæringskoblingene) teknikk avskjæringsmaskin s(m) (avskjæringsmaskinen – avskjæringsmaskiner – avskjæringsmaskinene) maskinteknikk avskjæringspunkt s(n) (avskjæringspunktet – avskjæringspunkt/avskjæringspunkter – avskjæringspunktene/avskjæringspunkta) teknikk etc.; punkt hvor det skal skjæres el. kappes avskjæringsventil s(m) (avskjæringsventilen – avskjæringsventiler – avskjæringsventilene) maskinteknikk avskjønske v (avskjønsker – avskjønsket/avskjønska – avskjønsket/avskjønska) teknikk; skråklippe avskoge v (avskoger – avskoget/avskoga – avskoget/ avskoga) rydde for trær; gjøre fri for skog avskoging s(m/f) (avskogingen/avskoginga) det å avskoge avskotte v (avskotter – avskottet/avskotta – avskottet/


avskrubbing

avskotta) sjøfart; om fartøy; dele ved skott avskrape v (avskraper – avskrapet/avskrapa – avskrapet/avskrapa) skrape av avskrapet el. avskrapa adj (avskrapet – avskrapede/ avskrapete) som er skrapet av; (se II skrape: ~ av) avskrapning el. avskraping s(m/f) (avskrapningen/ avskrapninga) 1 det å skrape av 2 medisin; hudavskrapning avskrapt adj (avskrapt – avskrapte) som er skrapt av avskrekk s(m) (avskrekken) varig redsel for; angst ha (,få) ~ for noe avskrekke v (avskrekker – avskrekket/avskrekka – avskrekket/avskrekka) skremme la seg ~; ikke la seg ~; ~ mulige kjøpere; uten å la seg ~ av sinnet hans avskrekkelsesmiddel el. avskrekkingsmiddel s(n) (avskrekkelsesmiddelet/avskrekkelsesmidlet – avskrekkelsesmiddel/avskrekkelsesmidler – avskrekkelsesmidlene/avskrekkelsesmidla) avskrekkelsessystem el. avskrekkingssystem s(n) (avskrekkelsessystemet – avskrekkelsessystem/ avskrekkelsessystemer – avskrekkelsessystemene/ avskrekkelsessystema) jus avskrekkelsesteori el. avskrekkingsteori s(m) (avskrekkelsesteorien – avskrekkelsesteorier – avskrekkelsesteoriene) i bestemt form -en avskrekkelsesvåpen el. avskrekkingsvåpen s(n) (avskrekkelsesvåpenet – avskrekkelsesvåpen – avskrekkelsesvåpnene/avskrekkelsesvåpna) militærvesen; atomvåpen med lang rekkevidde kjernefysisk ~ avskrekkende adj (avskrekkende – avskrekkende) skremmende; illevarslende; også om pris ~ eksempel; virke ~ på; ~ virkning; ha et ~ ytre (se også skremmende) avskrift s(m/f) (avskriften/avskrifta – avskrifter – avskriftene) 1 skrevet kopi bekreftet ~ påskrift på dokument etc. rett ~; -ens riktighet bevitnes; ta ~ av noe kopiere noe 2 det å skrive av han greier ikke engang vanlig ~ ; dette er ren ~! 3 skole; om fusk avskriftsbok s(m/f) (avskriftsboken/avskriftsboka – avskriftsbøker – avskriftsbøkene) avskriftsfeil s(m) (avskriftsfeilen – avksriftsfeil – avskriftsfeilene) dette er tydeligvis en ~ avskrive v (avskriver – avskrev/avskreiv – avskrevet) 1 handel ~ en sum; ~ et tap; ~ en uerholdelig fordring; ~ (,bortskrive) mot tap og vinning; ~ på regnskapet; ~ til dekning av tap 2 handel; pga. verdiforringelse; nedskrive; redusere som kan -s; ~ 40 000 kr på maskiner; vi har avskrevet 10 % på bygningen 3 overført; betrakte som tapt; oppgi 4 overført; utelukke avskriver s(m) (avskriveren – avskrivere – avskriverne) person som skriver av en tekst avskriverarbeid s(n) (avskriverarbeidet – avskriverarbeid/avskriverarbeider – avskriverarbeidene/ avskriverarbeida) litteratur avskriverfeil s(m) (avskriverfeilen – avskriverfeil – avskriverfeilene) litteratur

avskriverlønn s(m/f) (avskriverlønnen/avskriverlønna – avskriverlønner – avskriverlønnene) avskrivning el. avskriving s (avskrivningen/ avskrivninga – avskrivninger – avskrivningene) (m/f) 1 det å avskrive; det å skrive av en tekst; avskrift 2 handel og økonomi; nedskrivning; reduskjon akkumulerte (,kumulative) -er; degressiv ~; skattemessig ~; banken har foretatt betydelige -er på et nytt prosjekt åpnings~; årlig ~ på maskiner; driftsresultat etter ordinære -er i regnskap ~ på gården: 500 000 kr; ~ på aksjekontoen; beregne 35 000 kr i ~ på kontorutstyr 3 overført; oppgivelse 4 overført; utelukkelse avskrivningsberettiget el. avskrivingsberettiget el. avskrivingsberettiga adj; handel og økonomi avskrivningsbidrag el. avskrivingsbidrag s(n) (avskrivningsbidraget – avskrivningsbidrag – avskrivningsbidragene/avskrivningsbidraga) handel; nedskrivningsbidrag avskrivningsbyrå el. avskrivingsbyrå s(n) (avskrivningsbyrået – avskrivningsbyråer/ avskrivningsbyrå – avskrivningsbyråene/ avskrivningsbyråa) avskrivningsfond el. avskrivingsfond s(n) (avskrivningsfondet – avskrivningsfond – avskrivningsfondene/avskrivningsfonda) handel og økonomi avskrivningsgebyr el. avskrivingsgebyr s(n) (avskrivningsgebyret – avskrivningsgebyr/ avskrivningsgebyrer – avskrivningsgebyrene/ avskrivningsgebyra) handel og økonomi avskrivningskonto el. avskrivingskonto s(m) (avskrivningskontoen – avskrivningskontoer/ avskrivningskonti – avskrivningskontoene/ avskrivningskontiene) handel og bank avskrivningskontor el. avskrivingskontor s(n) (avskrivningskontoret – avskrivningskontorer/ avskrivningskontor – avskrivningskontorene/ avskrivningskontora) avskrivningsbyrå avskrivningskostnad el. avskrivingskostnad s(m) (avskrivningskostnaden – avskrivningskostnader – avskrivningskostnadene) i regnskap avskrivningsmetode el. avskrivingsmetode s(m) (avskrivningsmetoden – avskrivningsmetoder – avskrivningsmetodene) økonomi avskrivningsplan el. avskrivingsplan s(m) (avskrivningsplanen – avskrivningsplaner – avskrivningsplanene) i regnskap avskrivningssats el. avskrivingssats s(m) (avskrivningssatsen – avskrivningssatser – ) i regnskap avskrivningstid el. avskrivingstid s(m/f) (avskrivningstiden/avskrivningtida – avskrivningstider – avskrivingstidene) avskrivningsutgift el. avskrivingsutgift s(m) (avskrivningsutgiften – avskrivningsutgifter – avskrivningsutgiftene) økonomi avskrubbing s(m/f) (avskrubbingen/avskrubbinga) det å skrubbe av

Bokstaven A 191


avskrudd

avskrudd adj (avskrudd – avskrudde) om lokk, skrue etc.; som er skrudd av; (jf. påskrudd) avskrå v (avskrår – avskrådde) teknikk avskråer s(m) (avskråeren – avskråere – avskråerne) teknikk avskum s(n) (avskummet) nedsettende; om mennesker; berme; pakk; utskudd avskuring s(m/f) (avskuringen/avskuringa) geologi; erosjon I avsky s(m) (avskyen) sterk motvilje el. forakt; abominasjon ~ for; føle ~ for noe; føle en sterk ~ for noen; få ~ for; vekke ~; vekke hans ~ II avsky v (avskyr – avskydde – avskydd) ha sterk motvilje mot; ekles (ved) han -r brutalitet; jeg -r slanger; han -r å slåss; jeg -r tanken på å ... (se pest) avskyelig adj (avskyelig – avskyelige) avskyvekkende; motbydelig -e forbrytelser (se også motbydelig og vemmelig) avskyelighet s(m/f) (avskyeligheten/avskyeligheta – avskyeligheter – avskyelighetene) grusomhet; motbydelighet avskygning s(m/f) (avskygningen/avskygninga – avskygninger – avskygningene) nyanse; sjattering saken i alle dens -er avskylling s(m/f) (avskyllingen/avskyllinga – avskyllinger – avskyllingene) det å skylle av avskylt adj (avskylt – avskylte) som er skylt av ~ vaskemiddel avskyresolusjon s(m) (avskyresolusjonen – avskyresolusjoner – avskyresolusjonene) resolusjon som uttrykker avsky vedta en ~; samle seg om en ~ (se fordømmelse) avskyte v (avskyter – avskjøt/avskøyt – avskutt) skyte ut avskytning s(m/f) (avskytningen/avskytninga – avskytninger – avskytningene) utskytning avskyvekkende adj (avskyvekkende – avskyvekkende) avskyelig; motbydelig; (se motbydelig) avskyverdig adj (avskyverdig – avskyverdige) avskåret el. avskåren adj (avskåret – avskårne) 1 som er skåret av; avkuttet avskårne blomster 2 forhindret ~ fra å svare (se avskjære) avslag s(n) (avslaget – avslag – avslagene/avslaga) 1 handel; prisreduksjon; rabatt prisavslaget i butikkene; gi ~ i prisen; gi noen et ~ på hundre kroner (se også rabatt) 2 forkastelse; avvisning 3 avvisende svar; avvisning; nei et bestemt ~; få ~; han fikk ~ på benådningssøknaden sin; gi noen et ~; hans ~ på tilbudet avslagning s(m/f) (avslagningen/avslagninga) sjøfart ~ på spanteloft avslagningsloft s(n) (avslagningsloftet) sjøfart; spanteloft; modelloft avslagshjørne s(n) (avslagshjørnet – avslagshjørner – avslagshjørnene/avslagshjørna) avslagskam s(m) (avslagskammen – avlslagskammer – avslagskammene) avslamme v (avslammer – avslammet/avslamma – avslammet/avslamma) teknikk ~ en fyrkjele

192 Den store norske bokmålsordboka

avslapning el. avslapping s(m/f) (avslapningen/ avslapninga) avkobling; avspenning; (se slappe: ~ av) avslapningsgymnastikk el. avslappingsgymnastikk s(m) (avslapningsgymnastikken) gym avslapningsteknikk el. avslappingsteknikk s(m) (avslapningsteknikken – avslapningsteknikker – avslapningsteknikkene) avslapningsterapi el. avslappingsterapi s(m) (avslapningsterapien) psykologi avslapningsøvelser el. avslappingsøvelse s(m) i flertall -r 1 sport 2 psykologi gjøre -r avslappende adj (avslappende – avslappende) som får en til å slappe av; avkoblende; avstressende ~ øvelser avslappet el. avslappa adj (avslappet – avslappede/ avslappete) avkoblet; rolig; avspent; som slapper av pasienten ser ~ ut nå; ~ atmosfære; ha en ~ holdning til noe; mer ~; ~ talespråk (se slapp) avslapningsmiddel el. avslappingsmiddel s(n) (avslapningsmiddelet/avslapningsmidlet – avslapningsmidler/avslapningsmiddel – avslapningsmidlene/avslapningsmidla) medisin; laksant avslepen adj (avslepent – avslepne) forfinet; kultivert; om aksent snakke (et) -t bergensk avslipning el. avsliping s(m/f) (avslipningen/ avslipninga – avslipninger – avslipningene) teknikk; det å avslipe; sliping; (se slipe) avslipt adj (avslipt – avslipte) som er slipt av avsliting s(m/f) (avslitingen/avslitinga) geologi avslitt adj (avslitt – avslitte) teknikk; som er slitt av ~ belegg avslutning s(m/f) (avslutningen/avslutninga – avslutninger – avslutningene) 1 det å avslutte; det å gjøre noe ferdig bringe noe til en ~; bringe saken til en heldig ~; som ~ kan det være verdt å nevne ... 2 det at noe blir ferdig en passende ~ på festen; hopperen hadde en fin ~; -en på; -en på et brev; en trist ~ på en lovende karriere 3 handel; økonomi ~ av regnskapet (se årsavslutning) 4 jus; av kontrakt; inngåelse ~ av en kontrakt 5 det ytterste av noe; ytterdel 6 det øverste av noe; overdel 7 skole skolen holdt en fest ved -en av kurset; vi har ~ i dag (se også ferdig) avslutnings- i sammensetninger; som danner en avslutning avslutningsforedrag avslutningsball s(n) (avslutningsballet – avslutningsball/avslutningsballer – avslutningsballene/ avslutningsballa) avslutningsdebatt s(m) (avslutningsdebatten – avslutningsdebatter – avslutningsdebattene) avslutningsfest s(m) (avslutningsfesten – avslutningsfester – avslutningsfestene) ved skole avslutningsfrase s(m) (avslutningsfrasen – avslutningsfraser – avslutningsfrasene) i brev avslutningshøytidelighet s(m/f) (avslutningshøytideligheten/avslutningshøytideligheta – avslutningshøytideligheter – avslutningshøytidelighetene) avslutningspostering s(m/f) (avslutningsposteringen/


avsondring

avslutningsposteringa – avslutningsposteringer – avslutningsposteringene) bokføring; i regnskap avslutningsseremoni s(m) (avslutningsseremonien – avslutningsseremonier – avslutningsseremoniene) avslutningstale s(m) (avslutningstalen – avslutningstaler – avslutningstalene) avslutningstilstelning s(m/f) (avslutningstilstelningen/ avslutningstilstelninga – avslutningstilstelninger – avsalutningstilstelningene) ved skole avslutningsvis adv avslutte v (avslutter – avsluttet/avslutta – avsluttet/ avslutta) 1 fullføre ~ med å si at …; ~ et bo (se avsluttet) ~ forhandlingene; ~ en forretning avslutte en handel ~ likvidasjonen; ~ et salg; vi har utarbeidet en arbeidsplan som forutsetter at prosjektet er -t innen første august 2 jus om kontrakt etc. ~ befraktning; ~ (,tegne) en forsikring 3 bokføring etc. ~ bøkene; ~ en konto; ~ regnskapet avsluttende adj (avsluttende – avsluttende) endelig; siste ~ arbeid; ~ eksamen; ~ merknader; ~ møte; ~ øvelser avslutter s(m) (avslutteren – avsluttere – avslutterne) avsluttet el. avslutta adj (avsluttet – avsluttede/ avsluttete) ferdig; ferdigstilt; fullført ~ befraktning jus boet er nå ~; danne et ~ hele; en ~ fortelling; det er et ~ kapittel overført; det hører fortiden til vi betrakter (,ser på) saken som ~ (se for øvrig avslutte) avsløre v (avslører – avslørte – avslørt) 1 avdekke; blottstille ~ en svindel; ~ en mangel; spaneren var ikke dyktig nok og ble avslørt av et gjengmedlem; bli avslørt som tyster (se avdekke) 2 overført; blottlegge; blottstille; bringe for dagen; rulle opp; røpe ~ en hemmelighet; ~ sin identitet; jeg kan ikke ~ for deg hva han sa; brevet hennes avslørte alt for meg; han avslørte seg selv som kjeltring; ~ seg som en dårlig taper; ~ sitt sanne jeg avsløre seg selv som den man egentlig er ansiktet hans avslørte (,røpet) frykt avslørende adj (avslørende – avslørende) avdekkende; opplysende; talende reaksjonene har vært ~ avslører s(m) (avsløreren – avslørere – avslørerne) avsløring s(m/f) (avsløringen/avsløringa – avsløringer – avsløringene) 1 det å avsløre; avduking; blottleggelse 2 overført; opplysning som avslører noe(n); avdekking; blottleggelse; blottstilling; utbretting disse -ene resulterte i regjeringens fall avsløringstale s(m) (avsløringstalen – avsløringstaler – avsløringstalene) avslå v (avslår – avslo – avslått) 1 si nei takk til; avvise ~ en innbydelse (,invitasjon); ~ et tilbud om hjelp; han avslo høflig, men bestemt han sa høflig, men bestemt nei takk ~ en æresbevisning; ~ noens anmodning om ytterligere rabatt; ~ betingelsene; ~ et ultimatum (se også avvise) 2 slå tilbake; tilbakevise avsmak s(m) (avsmaken) ulystfølelse; antipati; uvilje; motvilje få ~ for ...; gi noen ~ for ... avsmalne v (avsmalner – avsmalnet/avsmalna – avsmalnet/avsmalna) smalne avsmalnende adjsom smalner el. løper ut i en spiss ~

søyle spiss søyle

avsmelte v (avsmelter – avsmeltet/avsmelta – avsmeltet/

avsmelta) 1 se smelte: ~ ned 2 geologi; smelte bort -(s) (se smelte: ~ bort) avsmeltehastighet s(m/f) (avsmeltehastigheten/ avsmeltehastigheta – avsmeltehastigheter – avsmeltehastighetene) avsmeltesveising s(m/f) (avsmeltesveisingen/ avsmeltesveisinga) sveising avsmeltning s(m/f) (avsmeltningen/avsmeltninga – avsmeltninger – avsmeltningene) 1 se nedsmelting 2 geologi; ablasjon; bortsmelting ~ av en isbre avsmeltingsområde s(n) (avsmeltningsområdet – avsmeltningsområder – avsmeltningsområdene/ avsmeltingsområda) geologi avsnitt s(n) (avsnittet – avsnitt – avsnittene/avsnitta) 1 av bok; utdrag et ~ fra en bok; se neste ~; overgang mellom -ene 2 del av føljetong; episode 3 i diktat nytt ~ 4 militærvesen; frontavsnitt; sektor 5 jus; del av lovparagraf 6 i tekst; passasje; passus; seksjon 6 om tid; epoke; fase; periode; tidsrom; tidsavsnitt 7 geometri; del av sirkel el. bue 8 ved politiet etc; avdeling; filial; seksjon; underavdeling narkotika~ 9 ved psykiatrisk sykehus lukket ~ (jf. post 6) avsnitting s(m/f) (avsnittingen/avsnittinga) avsnittsbesetning s(m/f) (avsnittsbesetningen/ avsnittsbesetninga – avsnittsbesetninger – avsnittsbesetningene) avsnittsmarg s(m) (avsnittsmargen – avsnittsmarger – avsnittsmargene) litteratur avsnittsmarkering s(m/f) (avsnittsmarkeringen/ avsnittsmarkeringa – avsnittsmarkeringer – avsnittsmarkeringene) litteratur; typografi avsnittsreserve s(m) (avsnittsreserven – avsnittsreserver – avsnittsreservene) avsnittssjef s(m) (avsnittssjefen – avsnittssjefer – avsnittssjefene) avsnittstropper s (avsnittstroppene) militærvesen avsnittsutvalg s(n) (avsnittsutvalget – avsnittsutvalg – avsnittsutvalgene/avsnittsutvalga) avsnøring s(m/f) (avsnøringen/avsnøringa – avsnøringer – avsnøringene) botanikk avsondre v (avsondrer – avsondret/avsondra – avsondret/avsondra) 1 skille ved avstand; isolere ~ fra 2 medisin; om væske etc; utskille; utsondre ~ puss (se utsondre og utskille) avsondret el. avsondra adj (avsondret – avsondrede/ avsondrete) som ligger for seg selv el. som ikke har forbindelse med omverdenen; avsides; bortgjemt et ~ sted et ensomt el. bortgjemt sted en ~ tilværelse; leve ~ avsondrethet s(m/f) (avsondretheten/avsondretheta) det å være avsondret; avsideshet; bortgjemthet avsondring s(m/f) (avsondringen/avsondringa – avsondringer – avsondringene) 1 det å avsondre; isolasjon 2 medisin; av væske etc; utskilling; utsondring ~ av væske (se sekresjon og sekret)

Bokstaven A 193


avsondringskjertel

avsondringskjertel s(m) (avsondringskjertelen – avsondringskjertler – avsondringskjertlene) anatomi avsondringsorgan s(n) (avsondringsorganet – avsondringsorganer/avsondringsorgan – avsondringsorganene/avsondringsorgana) anatomi avsondringsprodukt s(n) (avsondringsproduktet – avsondringsprodukter/avsondringsprodukt – avsondringsproduktene/avsondringsprodukta) utskillingsprodukt avsondringsstoff s(n) (avsondringsstoffet – avsondringsstoffer/avsondringsstoff – avsondringsstoffene/avsondringsstoffa) utskillingsstoff avsondringsvæske s(m/f) (avsondringsvæsken/ avsondringsvæska – avsondringsvæsker – avsondringsvæskene) utskillingsvæske avsone v (avsoner – avsonet/avsona/avsonte – avsonet/ avsona/avsont) jus; underkaste seg fengselsstraff; sone; (se II sone) avsoning s(m/f) (avsoningen/avsoninga) jus; soning; (se soning 2) avsop s(n) (avsopet) se også oppsop avsoppe v (avsopper – avsoppet/avsoppa – avsoppet/ avsoppa) fjerne soppsporer avsopt adj (avsopt – avsopte) som er sopt av; (se også oppsopt) avspalte v (avspalter – avspaltet/avspalta – avspaltet/ avspalta) kjemi; skille fra seg; spalte fra el. av avspaltning el. avspalting s(m) (avspaltningen/ avspaltninga – avspaltninger – avspaltningene/ avspaltninga) det å skille fra seg avspark s(n) (avsparket – avspark – avsparkene/ avsparka) sport; fotball; første ballberøring som markerer at kampen er begynt; kampstart; (jf. fraspark) avspasere v (avspaserer – avspaserte – avspasert) ta fri som kompensasjon for overtid; utligne arbeidstid tid som man har til gode å ~; de to dagene har jeg tenkt å ~ i forbindelse med påskeferien avspasering s(m/f) (avspaseringen/avspaseringa) 1 det å avspasere 2 om tid man har til gode å avspasere avspaseringstid s(m/f) (avspaseringstiden/ avspaseringstida – avspaseringstider – avspaseringstidene) tid man har til gode å avspasere avspeile v (avspeiler – avspeilet/avspeila/avspeilte – avspeilet/avspeila/avspeilt) 1 reflektere; gi et bilde av; gjenspeile; reflektere 2 refleksivt ~ seg; hans personlighet -r seg i kommer til uttrykk i arbeidet hans (se erstatningskrav) avspeiling s(m/f) (avspeilingen/avspeilinga – avspeilinger – avspeilingene) det å reflektere; gjenspeiling; refleksjon avspenne v (avspenner – avspente – avspent) gjøre mindre spent; fjerne el. oppheve spenning avspenning s(m/f) (avspenningen/avspenninga) 1 avkobling; avslapning; rekreasjon 2 politikk; mellom stater; avspenningspolitikk det har vært en gradvis ~

194 Den store norske bokmålsordboka

avspenningsbehandling s(m/f)

(avspenningsbehandlingen/avspenningsbehandlinga – avspenningsbehandlinger – avspenningsbehandlingene) avspenningsfremstøt s(n) (avspenningsfremstøtet) politikk komme med et ~ vis a vis ... avspenningsgymnastikk s(m) (avspenningsgymnastikken) gym avspenningspolitikk s(m) (avspenningspolitikken) politikk avspenningsterapi s(m) (avspenningsterapien – avspenningsterapier – avspenningsterapiene) avspent adj (avspent – avspente) avslappet; mindre spent; avkoblet; avstresset situasjonen er nå ~ (se avslappet) avspenthet s(m/f) (avspentheten/avspentheta) det å være avslappet el. mindre spent; avkobling; avslappethet; rekreasjon avsperre v (avsperrer – avsperret/avsperra – avsperret/ avsperra) 1 sperre (av); gjerde inn; stenge 2 med tau; (se sperre: ~ av) avsperret el. avsperra adj (avsperret – avsperrede/ avsperrete) som er sperret el. stengt av; avstengt; sperret; stengt ~ med tau avsperring s(m/f) (avsperringen/avsperringa – avsperringer – avsperringene) 1 det å sperre 2 det som sperrer; sperring; stengsel politi~; folkemengden brøt igjennom -en; innenfor -en; ~ med tau (se sperring) avspiller s(m) (avspilleren – avspillere – avspillerne) teknikk; apparat som spiller av avspilling el. avspelling s(m/f) (avspillingen/ avspillinga – avspillinger – avspillingene) 1 det å spille av 2 lydopptak; det som er avspilt avspillingshode el. avspellingshode s(m) (avspillingshodet – avspillingshoder – avspillingshodene/avspillingshoda) teknikk avspillingsrom el. avspellingsrom s(n) (avspillingsrommet – avspillingsrom – avspillingsrommene/avspillingsromma) arkitektur avspilt el. avspelt adj (avspilt – avspilte) som er spilt av avspise v (avspiser – avspiste – avspist) forsøke å tilfredsstille noen med noe dårligere enn det vedkommende har krav på; avfeie; avferdige aldri la seg ~; ~ noen med noe; jeg lar meg ikke ~ med unnskyldninger; la ham ikke ~ deg med snakk; de avspiste ham med løfter avspone v (avsponer – avsponet – avspont) avspore v (avsporer – avsporet/avspora – avsporet/ avspora) 1 jerbane, teknikk etc.; spore av ~ et tog 2 overført; føre på avveier et argument som kun tjener til å ~ debatten avsporet el. avspora adj (avsporet – avsporede/ avsporete) 1 jernbane, teknikk etc.; som er sporet av ~ tog 2 overført; som er ført på avveier ~ ungdom; en ~ debatt


avstandssignalisering

avsporing s(m/f) (avsporingen/avsporinga – avsporinger – avsporingene) jernbane; det å spore av overført; i uttrykket være en ~ ikke angå saken; ikke ha noe med saken å gjøre innspillet er en fullstendig ~ av debatten (jf. skivebom) avsporingssko s(m) (avsporingsskoen – avsporingssko – avsporingsskoene/avsporingsskoa) teknikk avsporingsveksel s(m) (avsporingsvekselen – avsporingsveksler – avsporingsvekslene) jernbane avsprang s(n) (avspranget – avsprang – avsprangene/ avspranga) sport; turn; fra apparat etc. avspyling s(m/f) (avspylingen/avspylinga – avspylinger – avspylingene) avstake v (avstaker – avstaket/avstaka – avstaket/ avstaka) merke opp med staker avstamning s(m/f) (avstamningen/avstamninga) 1 aner; byrd; ekstraksjon; herkomst; opphav være av britisk ~ 2 opprinnelse et ord av latinsk ~ avstamningslære s(m/f) (avstamningslæren/ avstamningslæra – avstamningslærer – avstamningslærene) biologi avstamningsprinsipp s(n) (avstamningsprinsippet – avstamningsprinsipper/avstamningsprinsipp – avstamningsprinsippene/avstamningsprinsippa) biologi avstamningsteori s(m) (avstamningsteorien – avstamningsteorier – avstamningsteoriene) biologi avstand s(m) (avstanden – avstander – avstandene) 1 distanse; hold; lengde en kort ~; en stor ~; -en er ikke større enn at man kan gå dit; pga. store -er eller dårlig kommunikasjoner foto bedømme -en; stille inn -en; i en ~ av ...; i en meters ~; i passende ~ fra byen; i regelmessig ~ at regular intervals; i samme ~ fra; være anbrakt i samme ~ fra; med en ~ av to tommer mellom hver; med to meters (innbyrdes) ~ med en innbyrdes avstand på to meter plassert med to meters ~; -en mellom to punkter; -en mellom brennermunnstykket og arbeidsstykket; den -en telefonsamtalen går over; på ~; de fulgte med i det som foregikk på ~; på trygg ~; holde noen på ~; holde seg på ~; holde seg på ~ fra ham; på denne -en; på lang ~; det kan ses på lang ~; på tilbørlig ~; på ærbødig ~ 2 mellomrom; innbyrdes mellomrom; intervall; mellomrom i regelmessig ~; med to meters (innbyrdes) ~ 3 (skudd)hold på en ~ av hundre meter på hundre meters hold 4 overført; avgrunn; forskjell det er stor ~ mellom partene partene står langt fra hverandre 5 overført man må ha begivenhetene litt på ~ for å være uhildet; ta ~ fra distansere seg fra; ikke ville ha noe å gjøre med avstandsangivelse s(m) avstandsbestemmelse avstandsbedømme v (avstandsbedømmer – avstandsbedømte – avstandsbedømt) avstandsbedømmelse s(m) (avstandsbedømmelsen – avstandsbedømmelser – avstandsbedømmelsene) bedømmelse av avstanden mellom to punkter; avstandsvurdering avstandsbedømmer s(m) (avstandsbedømmeren – avstandsbedømmere – avstandsbedømmerne) person el. instrument som bedømmer avstand

avstandsberegning s(m/f) (avstandsberegningen/ avstandsberegninga – avstandsberegninger – avstandsberegningene) avstandsbestemme v (avstandsbestemmer – avstandsbestemte – avstandsbestemt) avstandsbestemmelse s(m) (avstandsbestemmelsen – avstandsbestemmelser – avstandsbestemmelsene) avstandsbestemmer s(m) (avstandsbestemmeren – avstandsbestemmere – avstandsbestemmerne) person el. instrument som bestemmer avstand avstandsboksing s(m) (avstandsboksingen) sport avstandsbrille s (avstandsbrillen/avstandsbrilla – avstandsbriller – avstandsbrillene) bruke -r (se lesebriller) avstandsfornemmelse s(m) (avstandsfornemmelsen – avstandsfornemmelser – avstandsfornemmelsene) mangle ~ avstandsfrakt s(m/f) (avstandsfrakten/avstandsfrakta – avstandsfrakter – avstandsfraktene) avstandsholder s(m) (avstandsholderen – avstandsholdere – avstandsholderne) avstandshylse s(m/f) (avstandshylsen/avstandshylsa – avstandshylser – avstandshylsene) maskinteknikk avstandsinnstilling s(m/f) (avstandsinnstillingen/ avstandsinnstillinga – avstandsinnstillinger – avstandsinnstillingene) foto etc. bildet er tatt med gal ~; finjustere -en avstandskloss s(m) (avstandsklossen – avstandsklosser – avstandsklossene) maskinteknikk avstandskrampe s(m) (avstandskrampen – avstandskramper – avstandskrampene) avstandslinjal s(m) (avstandslinjalen – avstandslinjaler – avstandslinjalene) teknikk; landmålerinstrument avstandslokalisasjon s(m) (avstandslokalisasjonen – avstandslokalisasjoner – avstandslokalisasjonene) teknikk avstandsmerke s(n) (avstandsmerket – avstandsmerker – avstandsmerkene/avstandsmerka) avstandsmetall s(n) (avstandsmetallet – avstandsmetaller/avstandsmetall – avstandsmetallene/ avstandsmetalla) metallurgi avstandsmåler s(m) (avstandsmåleren – avstandsmålere – avstandsmålerne) foto og teknikk; apparat til å måle avstand med avstandsmåling s(m/f) (avstandsmålingen/ avstandsmålinga – avsandsmålinger – avstandsmålingene) telemetri, foto og militærvesen avstandsregulering s(m/f) (avstandsreguleringen/ avstandsreguleringa – avstandsreguleringer – avstandsreguleringene) avstandsring s(m) (avstandsringen – avstandsringer – avstandsringene) maskinteknikk avstandssignal s(m) (avstandssignalet – avstandssignaler/avstandssignal – avstandssignalene/ avstandssignala) avstandssignalisering s(m/f) (avstandssignaliseringen/ avstandssignaliseringa)

Bokstaven A 195


avstandsskilt

avstandsskilt s(n) (avstandsskiltet – avstandsskilt/ avstandsskilter – avstandsskiltene/avstandsskilta) veiskilt før planovergang avstandsskive s(m) (avstandsskiven/avstandsskiva – avstandsskiver – avstandsskivene) maskinteknikk avstandsstykke s(n) (avstandsstykket – avstandsstykker – avstandsstykkene/avstandsstykka) maskinteknikk avstandtagen el. avstandtaken s(m) (avstandtagenen) det å ta avstand fra noe(n); (se også avstand 3 ta ~ fra) avstandtaking el. avstandtaing s(m/f) (avstandtakingen/avstandtakinga – avstandtakinger – avstandtakingene) distansering av sted adv; av gårde dette brevet må ~ i dag; ~ med deg! gammeldags komme galt ~ komme i vanskeligheter; dagligtale: få problemer jeg må ~ jeg må komme meg av gårde; dagligtale: jeg må dra de sendte barna ~ til en kostskole avstedkomme v (avstedkommer – avstedkom – avstedkommet) formelt; anrette; anstifte; bevirke; forårsake; føre til ~ en ulykke; de problemene som denne handlingen -r avstemme v (avstemmer – avstemte – avstemt) radio, teknikk, IKT etc.; avpasse; justere; tilpasse ~ farger (se avstemt) avstemmer s(m) (avstemmer – avstemte – avstemt) radio avstemming s(m/f) (avstemmingen/avstemminga – avstemminger – avstemmingene) økonomi; teknikk avstemmingsarbeid s(n) (avstemmingsarbeidet – avstemmingsarbeid/avstemmingsarbeider – avstemmingsarbeidene/avstemmingsarbeida) økonomi; teknikk avstemmingsinduksjon s(m) (avstemmingsinduksjonen – avstemmingsinduksjoner – avstemmingsinduksjonene) teknikk avstemmingskondensator s(m) (avstemmingskondensatoren – avstemmingskondensatorer – avstemmingskondensatorene) teknikk avstemmingsspole s(m) (avstemmingsspolen – avstemmingsspoler – avstemmingsspolene) teknikk avstemning s(m/f) (avstemningen/avstemninga – avstemninger – avstemningene) 1 ballotering; referendum; stemmegivning; valg; votering holde (,foreta) ~ (i et spørsmål); hemmelig ~; ~ ved håndsopprekning; hvordan gikk det med -en? la saken avgjøres ved ~ 2 radio, teknikk, IKT etc. ~ av farger avstemningsbølge s(m) (avstemningsbølgen/ avstemningsbølga – avstemningsbølger – avstemningsbølgene) radio avstemningsknapp s(m) (avstemningsknappen – avstemningsknapper – avstemningsknappene) radio avstemningsmåte s(m) (avstemningsmåten – avstemningsmåter – avstemningsmåtene) avstemningsordning s(m/f) (avstemningsordningen/ avstemningsordninga – avstemningsordninger – avstemningsordningene)

196 Den store norske bokmålsordboka

avstemningsregler s (avstemningsreglene) flertall avstemningsresultat s(n) (avstamningsresultatet –

avstemningsresultater/avstemningsresultat – avstemningsresultatene/avstemningsresultata) politikk etc.; resultatat av avstemning -et viser at det er er flertall for forslaget avstemningsskarphet s(m/f) (avstemningsskarpheten/ avstemningsskarpheta) radio; selektivitet avstemningsspole s(m) (avstemningsspolen – avstemningsspoler – avstemningsspolene) radio avstemple v (avstempler – avstemplet/avstempla – avstemplet/avstempla) teknikk; stive av; stemple avstemt adj (avtsmt – avstemte) 1 teknikk etc. avpasset; innstilt 2 musikk; om instrumenter etc. ~ etter; ~ etter hverandre; ikke ~ etter 3 om farger; som passer til hverandre i vakkert -e farger 4 radio ~ krets avstenge v (avstenger – avstengte – avstengt) sjelden; stenge av; avsperre; stenge avstengning el. avstenging s(m/f) (avstengningen/ avstengninga – avstengninger – avstengningene) det å avstenge; det å stenge (seg) av; avsperring; stengning avstengningskran s(m/f) (avstengningskranen/ avstengningskrana – avstengningskraner – avstengningskranene) teknikk; rørlegging avstengningsventil s(m) (avstengningsventilen – avstengningsventiler – avstengningsventilene) teknikk avstengt adj (avstengt – avstengte) om dør etc.; som er stengt; avsperret; lukket; stengt avstigende adj (avstigende – avstigende) sjøfart ~ passasjerer passasjer som skal gå fra borde el. gå i land avstigning el. avstiging s(m/f) (avstigningen/ avstigninga – avstigninger – avstigningene) det å stige av buss, trikk etc.; utgang av- og påstigning utenom holdeplassene forbudt; av- og påstigning under fart forbudt (se II stige: ~ av) avstigningsperrong el. avstigingsperrong s(m) (avstigningsperrongen – avstigningsperronger – avstigningsperrongene) jernbane avstigningstrapp el. avstigingstrapp s(m) (avstigningstrappen – avstigningstrapper – avstigningstrappene) avstikke v (avstikker – avstakk – avstukket) avstikkende adj (avstikkende – avstikkende) som avviker sterkt fra det vanlige avstikker s(m) (avstikkeren – avstikkere – avstikkerne) 1 omvei; avvik fra reiserute ta en ~ til X; jeg tok en liten ~ til X 2 overført; digresjon; sidesprang avstikkersleid s(m) (avstikkersleiden – avstikkersleider – avstikkersleidene) maskinteknikk; på dreiebenk avstikkingsbenk s(m) (avstikkingsbenken – avstikkingsbenker – avstikkingsbenekene) maskinteknikk avstikkingsstål s(n) (avstikkingsstålet) maskinteknikk; avstikkerstål; kappestål avstille v (avstiller – avstilte – avstilt) avstillingskontrakt s(m) (avstillingskontrakten – avstillingskontrakter – avstillingskontraktene) jus


avsyngelse

avstive v (avstiver – avstivet/avstiva – avstivet/avstiva)

1 stive av; armere; forsterke; styrke 2 gruvegang 3 bygg; vegg og murverk med støttepilar 4 gjøre stivere avstiver s(m) (avstiveren – avstivere – avstiverne) teknikk 1 i gruvegang 2 bygg; støttebjelke; (se stiver; støttebjelke; støttepilar) avstivet adj (avstivet – avstivede/avstivete) bygg; armert; forsterket; styrket avstivning el. avstiving s(m/f) (avstivningen/ avstivninga – avstivninger – avstivningene) bygg og teknikk 1 bygg; det å avstive; armering; forsterkning; styrkning 2 det å gjøre stivere avstivningsbjelke el. avstivingsbjelke s(m) (avstivingsbjelken – avstivingsbjelker – avstivingsbjelkene) sjøfart; (se støttebjelke) avstivningsbue el. avstivingsbue el. avstivingsboge s (m) (avstivningsbuen – avstivningsbuer – avstivningsbuene) bygg og arkitektur avstivningsjern el. avstivingsjern s(n) (avstivningsjernet) metallurgi; teknikk avstivningsmur el. avstivingsmur s(m) (avstivningsmuren – avstivningsmurer – avstivningsmurene) bygg; teknikk; arkitektur avstivningsplate el. avstivingsplate s(m/f) (avstivningsplaten/avstivningsplata – avstivningsplater – avstivningsplatene) bygg avstivningstau el. avstivingstau s(n) (avstivningstauet – avstivningstau – avstivningstauene/ avstivningstaua) støttebardun avstraffe v (avstraffer – avstraffet/avstraffa – avstraffet/ avstraffa) ilegge straff; straffe avstraffelse s(m) (avstraffelsen – avstraffelser – avstraffelsene) det å straffe; justis korporlig ~ fysisk avstraffelse avstreke v (avstreker – avstreket/avstreka/avstrekte – avstreket/avstreka/avstrekt) avstresse v (avstresser – avstresset/avstressa – avstresset/avstressa) befri seg for stress; avkoble; avreagere avstressende adj (avstresset – avstressede/avstressete) avkoblende; stressbefriende; avslappende avstresset el. avstressa adj (avstresset – avstressede/ avstressete – ) avkoblet; stressfri avstressing s(m/f) (avstressingen/avstressinga) avkobling; avslapning; stressbefrielse avstryker s(m) (avstrykeren – avstrykere – avstrykerne) avstrykerform s(m/f) (avstrykerformen/avstrykerforma – avstrykerformer – avstrykerformene) teknikk avstrykerplate s(m/f) (avstrykerplaten/avstrykerplata – avstrykerplater – avstrykerplatene) teknikk avstrøk s(n) (avstrøket) metallurgi; skum som blir dannet ved metallutvinning avstubbe v (avstubber – avstubbet/avstubba – avstubbet/avstubba) skogbruk avstumpe v (avstumper – avstumpet/avstumpa – avstumper/avstumpa) overført; sløve; (se avstumpet)

avstumpet adj (avstumpet – avstumpede/avstumpete)

el. avstumpa (avstumpa – avstumpa) 1 kort; liten 2 overført; forsimplet; grov; sløv ha et ~ følelsesliv; en ~ samvittighet; avstumpede sanser; en ~ smak; hennes følelser var blitt så ~ at ... avstumpethet s(m/f) (avstumpetheten/avstumpetheta) det å være avstumpet; forsimpling avstøp el. avstøyp s(m/n) (avstøpen/avstøpet) støp gips~; ta et ~ av noe avstøpe el. avstøype v (avstøper – avstøpte – avstøpt) støpe avstøpning el. avstøyping s(m/f) (avstøpningen/ avstøpninga – avstøpninger – avstøpningene) 1 det å avstøpe el. bli avstøpt 2 avstøpt kopi avstøte el. avstøyte v (avstøter – avstøtet/avstøta – avtøtet/avstøta) medisin; avvise ~ et transplantert organ avstøting el. avstøyting s(m/f) (avstøtingen/ avstøtinga) medisin; avvisning avstøtning s(m/f) (avstøtningen/avstøtninga – avstøtninger – avstøtningene) bygg etc.; støtte avstøtningsmur s(m) (avstøtningsmiren – avstøtningsmurer – avstøtningsmurene) bygg; støttemur avstøtningsreaksjon s(m) (avstøtningsreaksjonen – avstøtningsreaksjoner – avstøtningsreaksjonene) teknikk avstå v (avstår – avsto/avstod – avstått) 1 jus; rettighet, eiendom etc; gi avkall på; abandonere ~ fra frafalle; oppgi ~ fra å …; ~ fra en arv 2 landområde ~ til; et -tt landområde avståelse s(m) (avståelsen – avståelser – avståelsene) jus etc.; det å gi avkall på; det å avstå fra; abandonering ~ av land; ~ av rettighet el. eiendom avsug s(n) (avsuget) teknikk; maskinteknikk; avtrekk avsvaie v (avsvaier – avsvaiet/avsvaia – avsvaiet/ avsvaia) gjøre svai avsvaiende adj (avsvaiende – avsvaiende) avsvekke v (avsvekker – avsvekket/avsvekka/avsvekte – avsvekket/avsvekka/avsvekt) 1 sjelden; forringe; svekke 2 språkvitenskap en -t vokal avsvekkelse s(m) (avsvekkelsen) sjelden; forringelse; svekkelse avsverge v (avsverger – avsverget/asverga/avsvor – avsverget/avsverga/avsvoret) fornekte noe (ved ed); forsverge ~ sin tro avsverging s(m/f) (avsvergingen/avsverginga) det å avsverge; det å fornekte noe (ved ed); forsvergelse ~ av sin tro avsvi v (avsvir – avsvidde – avsvidd) svi av ~ et område av utmarka avsvidd adj (avsvidd – avsvidde) som er svidd av en ~ landsby (se også svi 1 ~ av) avsvovle v (avsvovler – avsvovlet avsvovla – avsvovlet/ avsvovla) oljeindustri; kjemi; fjerne svovelen fra avsvovling s(m/f) (avsvovlingen/avsvovlinga) oljeindustri; kjemi; det å fjerne svovelen fra avsynge v (avsynger – avsang – avsunget) synge avsyngelse s(m) (avsyngelsen) det å avsynge under -n

Bokstaven A 197


avsyre

av nasjonalsangen avsyre v (avsyrer – avsyret/avsyra/avsyrte – avsyret/ avsyra/avsyrt) oljeindustri; kjemi; det å fjerne syren fra; nøytralisere avsøke v (avsøker – avsøkte – avsøkt) 1 som leteaksjon etc.; også jaktspråk; gjennomsøke ~ terrenget ~ åsene med kikkert 2 især IKT; skanne avsøker s(m) (avsøkeren – avsøkere – avsøkerne) IKT; skanner avsøkning el. avsøking s(m/f) (avsøkningen/ avsøkninga – avsøkninger – avsøkningene) 1 i forbindelse med leteaksjon etc.; også jaktspråk; gjennomsøking 2 især IKT; skanning; (se punktavsøkning) avsøkningslinje el. avsøkingslinje s(m/f) (avsøkningslinjen/avsøkningslinja – avsøkningslinjer – avsøkningslinjene) teknikk, IKT etc. avsølve v (avsølver – avsølvet/avsølva – avsølvet/ avsølva) avta v (avtar – avtok – avtatt) 1 handel; være kjøper 2 gå tilbake arbeidsløsheten -r; etterspørselen -r ikke 3 bli mindre; minke farten -r farten minker 4 om fremmøte, omsetning etc. 5 i intensitet el. styrke; dabbe (av); løye; spakne smertene har nå -tt vesentlig; vinden -r vinden løyer avtabuere v (avtabuerer – avtabuerte – avtabuert) fjerne tabu el. tabustempel fra avtabuering s(m/f) (avtabueringen/avtabueringa) det å avtabuere avtagbar el. avtakbar adj (avtagbart – avtagbare) teknikk; som kan tas av el. demonteres; demonterbar avtagende el. avtakende adj (avtagende – avtagende) minkende en ~ tendens; det ~ utbyttes lov; hans popularitet er ~; månen er i ~; ~ vind avtager el. avtaker s(m) (avtageren – avtagere – avtagerne) handel; kjøper avtagerkarm el. avtakerkarm s(m) (avtagerkarmen – avtagerkarmer – avtagerkarmene) teknikk avtagerkreditt el. avtakerkreditt s(m) (avtagerkreditten – avtagerkreditter – avtagerkredittene) handel; bank avtagerland el. avtakerland s(n) (avtagerlandet – avtagerland – avtagerlandene/avtagerlanda) handel; mottagerland avtagersylinder el. avtakersylinder s(m) (avtagersylinderen – avtagersylindere/avtagersylindre/ avtagersylindrer – avtagersylinderne/avtagersylindrene) teknikk avtak s(n) (avtaket – avtak – avtakene – avtaka) det som forbrukes; forbruk; kjøp avtaking el. avtaing s(m/f) (avtakingen/avtakinga – avtakinger – avtakingene) det å avta el. forbruke avtakle v (avtakler – avtaklet/avtakla – avtaklet/avtakla) sjøfart; seilsport ~ mast avtaksforretning s(m/f) (avtaksforretningen/ avtaksforretninga – avtaksforretninger – avtaksforretningene) handel

198 Den store norske bokmålsordboka

I avtale s(m) (avtalen – avtaler – avtalene) 1 ordning; overenskomst; jus; kontrakt og mellom stater bindende ~; bortfall av ~; fast ~; det var en fast ~; muntlig ~; muntlige -r er bindende; skriftlig ~; bryte en ~; han brøt -n med henne; etter (,ifølge) ~; etter (forutgående) ~; det er en ~; er det en ~? lønn etter ~; tiltredelse og lønn etter ~; etter ~ med NN; etter nærmere ~; i henhold til ~; inngå en ~ med noen; komme til en ~; mot -n; det strider mot -n vår; -n gjelder blant annet salg av; en slik ~ har ingen hensikt hvis den ikke er gjensidig; -n var at…; vi hadde en ~ om dette, men den ble brutt; holde en ~ (med); skulle det oppstå uenighet om denne -n, skal den søkes løst ved forhandlinger; holde sin del av -n; lage en ~; sy sammen en ~; treffe ~ (om å); når det ikke er truffet ~ om noe annet; undertegne en ~; -n var at ...; -n vår står fortsatt ved makt dagligtale: avtalen vår gjelder fortsatt; (se også 2) 2 om møte etc. ha en ~ om å møtes; telefonisk ~; bryte en ~; ha en ~ med sjefen; ordne en ~ med ...; holde en ~; gjøre ~ med noen; -n var at vi skulle møtes utenfor teateret (se prinsippavtale; særavtale; tariffavtale) II avtale v (avtaler – avtalte – avtalt) 1 bli enig om en ordning, overenskomst el. kontrakt ~ betingelser; ~ møte med ...; vi avtalte å møtes på Bondeheimen; ~ en tid; hvis ikke noe annet er avtalt; som tidligere avtalt, vil salgssjefen vår ...; det er avtalt at P. skal møte (frem) kl. 14; foreløpig kan vi ~ at jeg ringer deg fra X på torsdag; jeg har avtalt å møte kona mi her 2 stipulere; betinge seg; (se ndf.: avtalt) avtalebrudd el. avtalebrott s(n) (avtalebruddet – avtalebrudd – avtalebruddene/avtalebrudda) jus; brudd på avtale; kontraktbrudd avtaledokument s(n) (avtaledokumentet – avtaledokumenter/avtaledokument – avtaledokumentene/avtaledokumenta) jus; i forb m gave til veldedig formål; (se I avtale 1) avtalefeste v (avtalefester – avtalefestet/avtalefesta – avtalefestet/avtalefesta) jus; fastsette i avtale -t pensjon avtalefrihet s(m/f) (avtalefriheten/avtalefriheta) jus; frihet til å inngå avtale(r) ha ~ avtalegiro s(m) (avtalegiroen – avtalegiroer – avtalegiroene) bank avtalelov s(m) (avtaleloven – avtalelover – avtalelovene) jus; i bestemt form -en avtalepart s(m) (avtaleparten – avtaleparter – avtalepartene) jus avtaleperiode s(m) (avtaleperioden – avtaleperioder – avtaleperiodene) jus; periode som en avtale gjelder for kontrakten gjelder for en ~ på to år; en forlengelse av -n avtalepris s(m) (avtaleprisen – avtalepriser – avtaleprisene) landbruk avtalerett s(m) (avtaleretten – avtaleretter – avtalerettene) jus; rettsreglene avtaleutkast s(n) (avtaleutkastet – avtaleutkast – avtaleutkastene/avtaleutkasta) jus; avtaleforslag ta stilling til et ~ avtaleverk s(n) (avtaleverket – avtaleverk/avtaleverker – avtaleverkene/avtaleverka) jus; system av avtaler


avtrykksskje

avtalevilkår s(n) (avtalevilkåret – avtalevilkår –

avtalevilkårene/avtalevilkåra) jus; kontraktsforslag avtalt adj (avtalt – avtalte) 1 forut~; et forut~ signal; ~ møte; ~ spill; ~ språk; levering vil skje som ~; på ~ sted; til ~ rente; til ~ tid; til ~ tid og sted 2 stipulert dette var ikke ~ i kontrakten (se også ovf.: II avtale) avtapning el. avtapping s(m/f) (avtapningen/ avtapninga – avtapninger – avtapningene) avtapningskran el. avtappingskran s(m/f) (avtapningskranen/avtapningskrana – avtapningskraner – avtapningskranene) rørlegging avtapningsturbin el. avtappingsturbin s(m) (avtapningsturbinen – avtapningsturbiner – avtapningsturbinene) teknikk avtapningsventil el. avtappingsventil s(m) (avtapningsventilen – avtapningseventiler – avtapningsventilene) rørlegging; teknikk avtegn s(n) (avtegnet) medisin; veterinærfag; hvit flekk el. stripe avtegne v (avtegner – avtegnet/avtegna – avtegnet/ avtegna) 1 avspeile tydelig -t mot himmelen 2 refleksivt ~ seg 1 fremtre i omriss (mot en bakgrunn) 2 overført; fortone seg avtegning s(m/f) (avtegningen/avtegninga – avtegninger – avtegningene) avspeiling ~ mot himmelen avtekt s(m) (avtekten) historisk; føderåd avtent adj (avtent – avtente) slang; om person; i bakrus etter bruk av amfetamin være ~ avtine v (avtiner – avtinet/avtina/avtinte – avtinet/ avtina/avtint) avtinne v (avtinner – avtinnet/avtinna/avtinte – avtinet/ avtina/avtint) metallurgi; smelte tinnet ut av avtjene v (avtjener – avtjente – avtjent) i uttrykket ~ (,utføre) verneplikten sin gjøre el. avtjene militærtjenesten sin avtjent verneplikt avtjening s(m/f) (avtjeningen/avtjeninga) militærvesen ~ av verneplikten avtoning s(m/f) (avtoningen/avtoninga) avtrapning el. avtrapping s(m/f) (avtrapningen/ avtrapninga – avtrapninger – avtrapningene) sjelden; gradvis reduksjon; det å avtrappe; minskning avtrappe v (avtrapper – avtrappet/avtrappa – avtrappet/ avtrappa) sjelden; minske; redusere gradvis; (se II trappe: ~ ned) avtrede s(n) (avtredet – avtreder – avtredene/avtreda) gammeldags el. litterært; pissoar; (se do; toalett) avtredende adj (avtredende – avtredende – ) sjelden; om person; som trer av el. slutter i en tilling; (se avtroppende) avtrekk s(n) (avtrekket – avtrekk – avtrekkene/ avtrekka) 1 det at luft etc. blir trukket bort; lufting; ventilering 2 teknikk; til å lede bort luft, gass, røyk etc.; kanal; ventil; åpning 3 om våpen etc.; det å trekke av hard i -et 4 overført; spøkefullt være sen i -et reagere sent; være treg (i oppfattelsen)

avtrekker s(m) (avtrekkeren – avtrekkere –

avtrekkerne) 1 teknikk; hane; trigger trykke på -en 2 foto; utløser avtrekkerbøyle s(m) (avtrekkerbøylen – avtrekkerbøyler – avtrekkerbøylene) teknikk avtrekkerfjær el. avtrekkerfjør s(m/f) (avtrekkerfjæren/avtrekkerfjæra – avtrekkerfjær/ avtrekkerfjærer – avtrekkerfjærene) teknikk avtrekkermekanisme s(m) (avtrekkermekanismen – avtrekkermekanismer – avtrekkermekanismene) teknikk avtrekkersnor s(m/f) (avtrekkersnoren/avtrekkersnora – avtrekkersnorer – avtrekkersnorene) historisk; for kanon avtrekksanordning s(m/f) (avtrekksanordningen/ avtrekksanordninga – avtrekksanordninger – avtrekksanordningene) teknikk avtrekkshastighet s(m/f) (avtrekkshastigheten/ avtrekkshastigheta – avtrekkshgastigheter – avtrekkshastighetene) teknikk avtrekkshette s(m/f) (avtrekkshetten/avtrekkshetta – avtrekkshetter – avtrekkshettene) teknikk ~ over komfyr avtrekkshylse s(m/f) (avtrekkshylsen/avtrekkshylsa – avtrekkshylser – avtrekkshylsene) maskinteknikk; teknikk røykrør med ~ avtrekkskanal s(m) (avtrekkskanalen – avtrekkskanaler – avtrekkskanalene) bygg avtrekksluft s(m/f) (avtrekksluften/avtrekkslufta) teknikk avtrekksmutter s(m) (avtrekksmutteren – avtrekksmuttere/avtrekksmutre/avtrekksmutrer – avtrekksmutterne/avtrekksmutrene) maskinteknikk avtrekkspipe s(m/f) (avtrekkspipen/avtrekkspipa – avtrekkspiper – avtrekkspipene) teknikk avtrekksrør s(n) (avtrekksrøret – avtrekksrør – avtrekksrørene/avtrekksrøra) bygg; luft(e)rør avtrekksskorstein s(m) (avtrekksskorsteinen – avtrekksskorsteiner – avtrekksskorsteinene) bygg avtrekksventil s(m) (avtrekksventilen – avtrekksventiler – avtrekksventilene) avtrekksvifte s(m/f) (avtrekksviften/avtrekksvifta – avtrekksvifter – avtrekksviftene) teknikk avtrekksåpning s(m/f) (avtrekksåpningen/ avtrekksåpninga – avtrekksåpninger – avtrekksåpningene) teknikk avtroppende adj (avtroppende – avtroppende) som går av el. slutter i ens tilling ~ formann (jf. påtroppende) avtrykk s(n) (avtrykket – avtrykk – avtrykkene/ avtrykka) 1 i bløtt stoff ta et ~ av en nøkkel 2 reproduksjon; opptrykk; (se datoavtrykk) avtrykksbilde s(n) (avtrykksbildet – avtrykksbilder – avtrykksbildene/avtrykksbilda) avtrykksmasse s(m) (avtrykksmassen – avtrykksmasser – avtrykksmassene) tannlegevitenskap avtrykksskje el. avtrykksskei s(m/f) (avtrykksskjeen/ avtrykksskjea – avtrykksskjeer – avtrykksskjeene) tannlegevitenskap

Bokstaven A 199


avtvinge

avtvinge v (avtvinger – avtvang – avtvunget) avkreve; fremkalle ~ noen noe; ~ noen en tilståelse presse en tilståelse ut av noen avtvingelig adj (avtvingelig – avtvingelige) avtørking s(m/f) (avtørkingen/avtørkinga – avtørkinger – avtørkingene) avtørring s(m/f) (avtørringen/avtørringa – avtørringer – avtørringene) avvane s; sjelden; i uttrykket komme i ~ med komme ut av vane med; slutte med avvanne el. avvatne v (avvanner – avvannet/avvanna – avvannet/avvanna) teknikk; fjerne vann fra; drenere avvanner s(m) (avvanneren – avvannere – avvannerne) sagbruk; teknikk; treforedling avvanning s(m/f) (avvanningen/avvanninga) 1 teknikk; det å avvanne; drenering 2 bygg ~ av tak avvanningsgrøft s(m/f) (avvanningsgrøften/ avvanningsgrøfta – avvanningsgrøfter – avvanningsgrøftene) rørlegging; drensgrøft avvei el. avveg s(m) (avveien – avveier – avveiene) overført; i flertall; i uttrykk føre på -er føre vill; avspore; villede komme på -er 1 komme bort; bli borte 2 overført; komme på gale veier brevet kom på -er; pakken kom på -er; bagasje som er tapt eller har kommet på -er avveie v (avveier – avveide – avveid) tenke nøye over; avpasse; veie; overveie avveiet adj (avveiet – avveiede/avveiete) overført; avpasset; overveid omhyggelig ~ avveining s(m/f) (avveiningen/avveininga – avveininger – avveiningene) overført; overveielse ved en ~ av sannsynligheter (se også veie) avveiningsspørsmål s(n) (avveiningsspørsmålet – avveiningsspørsmål – avveiningsspørsmålene/ avveiningsspørsmåla) vurderingsspørsmål; sak dette er et vanskelig ~; dette er i høy grad et ~, hvor de forskjellige interessene må veies mot hverandre (se også veie og veiing) I avvekslende adj (avvekslende – avvekslende) omskiftelig; skiftende; variert et ~ landskap II avvekslende adv (avvekslende – avvekslende) vekselvis ~ hvitt og sort; han snakket ~ tysk og fransk avveksling s(m/f) (avvekslingen/avvekslinga – avvekslinger – avvekslingene) 1 forandring; ombytte; skifte 2 variasjon en behagelig (,hyggelig) ~; bringe ~ i tilværelsen hans; han liker (litt) ~; som (,til) en ~; til en ~; trenge ~ avvende v (avvender – avvendet – avvendet) litterært 1 avverge ~ fare 2 still; vende bort; (se avverge) avvendelig adj (avvendelig – avvendelige) som kan avverges el. hindres; (jf. uavvendelig) avvendelighet s(m/f) (avvendeligheten/avvendeligheta) det at noe kan avverges el. hindres; (jf. uavvendelighet) avvenne v (avvenner – avvennet/avvente – avvennet/ avvent) 1 avvenne baby fra bryst 2 medisin; avvenne fra narkotika etc. ~ en rusmisbruker; få noen avvent med noe; man må få ham avvent med det

200 Den store norske bokmålsordboka

avvenning s(m/f) (avvenningen/avvenninga) 1

avvenning av baby fra bryst 2 medisin; avvenning fra narkotika etc. under -en (se også avvenne) avvenningsalder s(m) (avvenningsalderen – avvenningsaldere/avvenningsaldre/avvenningsaldrer – avvenningsalderne/avvenningsaldrene) avvenningshjem el. avvenningsheim s(n) (avvenningshjemmet – avvenningshjem – avvenningshjemmene/avvenningshjemma) 1 se avvenningsklinikk 2 vernehjem avvenningsklinikk s(m) (avvenningsklinikken – avvenningsklinikker – avvenningsklinikkene) medisin avvenningskur s(m) (avvenningskuren – avvenningskurer – avvenningskurene) medisin etc. avvenningsprogram s(n) (avvenningsprogrammet – avvenningsprogram/avvenningsprogrammer – avvenningsprogrammene/avvenningsprogramma) avvente v (avventer – avventet/avventa – avventet/ avventa) vente på; imøtese; oppebie ~ begivenhetenes gang dagligtale: vente og se hvordan det går ~ nærmere ordre; ~ (,vente på) et gunstig øyeblikk; ~ sjansen sin avventende adj (avventende – avventende) ekspektativ; passiv; rolig; nølende stille (,forholde) seg ~; innta en ~ holdning avverge v (avverger – avverget/avverga – avverget/ avverga) hindre noe (farlig) i å skje; forebygge; forhindre avvergelse s(m) (avvergelsen – avvergelser – avvergelsene) det å hindre noe (farlig) i å skje; forebyggelse; forhindring avvergelsesplikt el. avvergeplikt s(m/f) (avvergelsesplikten – avvergelsesplikter – avvergelsespliktene) avvergende adj (avvergende – avvergende) 1 unnskyldende gjøre en ~ håndbevegelse 2 avferdigende avverging s(m/f) (avvergingen/avverginga) det å avverge; forebygging; forhindring avvergingsmekanisme s(m) (avvergingsmekanismen – avvergingsmekanismer – avverginsgmekanismene) teknikk avvergingsmiddel s(n) (avvergingsmiddelet/ avvergingsmidlet – avvergingsmidler/avvergingsmiddel – avvergingsmidlene/avvergingsmidla) avvigsle v (avvigsler – avvigslet/avvigsla – avvigslet/ avvigsla) religion; oppheve kirkelig vigsel avvik s(n) (avviket – avvik – avvikene/avvika) 1 anomali; divergens; misvisning; uregelmessighet 2 astronomi, meteorologi og optikk kromatisk (,sfærisk) ~ 3 sjøfart; avdrift; kursavvik vestlig ~; østlig ~ 4 overført; fra norm etc.; normbrudd; regelbrudd ~ fra; et ~ fra reglene; et ~ fra den sanne tro; seksuelt ~; dette vil si et ~ fra (se atferdsavvik; fargeavvik; kostnadsavvik; kvantumsavvik; prisavvik) avvike v (avviker – avvek/avveik – avveket) 1 vike av; deviere; fjerne seg; fravike ~ fra; ~ fra en kurs; ~ fra normen; som -r fra normen; ~ fra en regel fravike en regel som -r fra typen 2 ikke stemme overens ~ sterkt fra; de to forklaringene -r sterkt fra hverandre


avvisning

avvikelse s(m) (avvikelsen – avvikelser – avvikelsene) 1 avvik 2 forandring avvikende adj (avvikende – avvikende) 1 som avviker fra normen; anomal; divergent 2 forskjellig innbyrdes ~ 3 språkvitenskap ~ lesemåte avviker s(m) (avvikeren – avvikere – avvikerne) 1 noen med avvikende synspunkter el. oppførsel 2 overført hvis man tenner en røyk i et selskap, blir man nesten regnet for å være en ~ avvikergruppe s(m/f) (avvikergruppen/avvikergruppa – avvikergrupper – avvikergruppene) en politisk ~ (jf. utgruppe) avvikespor s(n) (avvikesporet – avvikespor – avvikesporene/avvikespora) avvikle v (avvikler – avviklet/avvikla – avviklet/ avvikla) 1 gjøre (,få) slutt på (gradvis el. etappevis); fase ut innlede diskusjoner om å ~ samarbeidet med noen 2 avskaffe (gradvis) ~ apartheid 3 om arrangement etc; gjøre ferdig; komme igjennom det vil ta flere timer å ~ løpet 4 -s foregå alle internasjonale anliggender som Norge tar del i, -s på engelsk 5 jus og handel; om firma, virksomhet etc.; avslutte; nedlegge firmaet ble -t; ~ et bo; ~ en forretning 6 økonomi; bank; om gjeld; nedbetale; innfri avvikler s(m) (avvikleren – avviklere – avviklerne) 1 arrangør 2 TV, etc.; programleder avviklet el. avvikla adj (avviklet – avviklede/ avviklete) 1 ; avsluttet; ferdig i løpet av tredje, og siste, konkurransedag må samtlige øvelser være ~ innen kl. 15 2 om firma, virksomhet etc; nedlagt avvikling s(m/f) (avviklingen – avviklinga – avviklinger – avviklingene) 1 det å gjøre slutt på (gradvis el. etappevis) samtaler om ~ av samarbeidet 2 jus og handel; av firma, virksomhet etc; nedleggelse frivillig ~; styrt ~ (,konkurs); tre i ~; under ~ 3 økonomi; bank; om gjeld; innfrielse; nedbetaling; (se ferieavvikling; konkurs; likvidasjon) avviklingsgebyr s(n) (avviklingsgebyret – avviklingsgebyrer/avviklingsgebyr – avviklingsgebyrene/avviklingsgebyra) bank avviklingsstyre s(n) (avviklingsstyret – avviklingsstyrer – avviklingsstyrene/avviklingsstyra) handel og jus; i bestemt form -t avviklingsvinkel s(m) (avviklingsvinkelen – avviklingsvinkler – avviklingsvinklene) teknikk avviksanalyse s(m) (avviksanalysen – avviksanalyser – avviksanalysene) i regnskap avviksboring s(m/f) (avviksboringen/avviksboringa – avviksboringer – avviksboringene) oljeindustri avviksbrønn s(m) (avviksbrønnen – avviksbrønner – avviksbrønnene) oljeindustri avviksliste s(m/f) (avvikslisten/avvikslista – avvikslister – avvikslistene) IKT avviksmelding s(m/f) (avviksmeldingen/ avviksmeldinga – avviksmeldinger – avviksmeldingene) avviksrapportering s(m/f) (avviksrapporteringen/ avviksrapporteringa – avviksrapporteringer – avviksrapporteringene)

avvikstillatelse s(m) (avviktillatelsen – avvikstillatelser – avvikstillatelsene) avvirke v (avvirker – avvirket/avvirka – avvirket/ avvirka) skogbruk; (se hugge) avvirkning el. avvirking s(m/f) (avvirkningen/ avvirkninga – avvirkninger – avvirkningene) skogbruk; det å avvirke; (se hugst og sluttavvirkning) avvirkningskalkyle el. avvirkingskalkyle s(m) (avvirkningskalkylen – avvirkningskalkyler – avvirkningskalkylene) økonomi avvirkningsområde el. avvirkingsområde s(n) (avvirkningsområdet – avvirkningsområder – avvirkningsområdene/avvirkningsområda) skogbruk etc. avvirkningsprosent el. avvirkingsprosent s(m) (avvirkningsprosenten – avvirkningsprosenter – avvirkningsprosentene) avvise v (avviser – avviste – avvist) 1 nekte adgang bli avvist; bli høflig, men bestemt avvist 2 jus; om immigrasjonsmyndighet; bortvise ~ en utlending (ved grensen); bli avvist ved grensen 3 avfeie; avslå; forkaste; si nei til ~ et manuskript; ~ et tilbud; ~ en plan; ~ et lovforslag jus ~ en anke forkaste en anke alle typer behandling som ikke er etablert og etablert, blir avvist i første runde; ~ en klage; ~ kravet jus kravene ble avvist; dommeren avviste saksøkerens krav (,påstand) jus ~ en påstand; ~ saken; hun avviste tanken; han avviste alle innvendinger; ~ et ekteskapstilbud; ~ en søknad; ~ en forespørsel; bli avvist få nei 4 handel ~ en veksel 5 handel; nekte å ta imot ~ varene sjekk etc. pga. manglende dekning sjekken ble avvist 6 tilbakevise hånlig ~; bli avvist; ikke la seg ~ 7 utelukke man kan ikke ~ muligheten for at … 8 militærvesen ~ et angrep 9 medisin ~ som fremmed vev I avvisende adj (avvisende – avvisende) 1 kjølig; kort; reservert en ~ bemerkning; et ~ blikk; en ~ holdning; innta en ~ holdning; et ~ svar; stille seg ~ til; stille seg ~ til et tilbud; ; hun var ~ overfor meg hun behandlet meg kjølig han var meget ~ 2 jernbane ~ sporveksel II avvisende adv stille seg ~ til noe; han stiller seg ikke ~ til planen avviser s(m) (avviseren – avvisere – avviserne) 1 avviserstein 2 veiviser avviserrekkverk s(n) (avviserrekkverket – avviserrekkverk – avviserrekkverkene/avviserekkverka) autovern; skrenserekkverk bilen traff -et avviserstein s(m) (avvisersteinen – avvisersteiner – avvisersteinene) avviserstolpe s(m/f) (avviserstolpen – avviserstolper – avviserstolpene) (se avviser) avvisning el. avvising s(m/f) (avvisningen/avvisninga – avvisninger – avvisningene) 1 det å avvise 2 av immigrasjonsmyndighet; bortvisning antall -er per år; ~ blir brukt overfor utlendinger som kommer til norsk grense, eller har vært her i landet i inntil syv dager; grunnlaget for ~ er enten manglende visum eller pengemidler, eller at politiet antar at vedkommende er

Bokstaven A 201


avvisningsgrunn

arbeidssøker (jf. bortvising og utvising) 3 av lovforslag, søknad og jus av søksmål etc.; forkastelse 4 av tilnærmelser etc. hånlig ~ 5 sjelden; utelukkelse 6 militærvesen ~ av et angrep 7 medisin; av fremmed vev; avstøting avvisningsgrunn el. avvisingsgrunn s(m) (avvisningsgrunnen – avvisningsgrunner – avvisningsgrunnene) jus avvisningskjennelse el. avvisingskjennelse s(m) (avvisningskjennelsen – avvisningskjennelser – avvisningskjennelsene) jus; rettsavgjørelse som innebærer en avvisning av en søknad etc. avsi ~ mot; fremsette påstand om ~ avvisningsreaksjon el. avvisingsreaksjon s(m) (avvisningsreaksjonen – avvisningsreaksjoner – avvisningsreaksjonene) medisin; ved transplantasjon avvoksing s(m/f) (avvoksingen/avvoksinga) voksfjerning avvæpne v (avvæpner – avvæpnet/avvæpna – avvæpnet/ avvæpna) ta våpenet el. våpnene fra; avvæpne; nedruste avvæpnende adj (avvæpnende – avvæpnende) overført; beroligende; forsonende et ~ smil avvæpning s(m/f) (avvæpningen/avvæpninga) avrustning; desarmering; nedrustning -en av Tyskland etter første verdenskrig a-våpen s(n) (a-våpenet – a-våpen – a-våpnene/avåpna) militærvesen; atomvåpen avåt s(n) (avåtet) 1 landbruk; det at beite blir benyttet av uvedkommende 2 zoologi; snyltedyr axel s(m) (axelen – axeler – axelene) sport; hopp i kunstløp enkel ~; dobbel ~ Axel Heibergs land geografi; øy i Canada Axel Heiberg-øyene geografi; øyer ved Kapp Tsjeljuskin som tilhører Russland axillær(-) adj (axillært – axillære) anatomi; armhuleaxishjort el. aksishjort s(m) (axishjorten – axishjorter – axishjortene) zoologi axoloti s(m) (axolitien – axolitier – axolitiene) zoologi; insekt; amerikansk salamanderlarve ayatolla s(m) (ayatollaen – ayatollaer – ayatollaene) religion; muslimsk ærestittel i Iran aylesbury s(m) zoologi; fugl; anderase aylesburyand s(m/f) (aylesburyanden/aylesburyanda – aylesburyender – aylesburyendene) zoologi; fugl aymara s; antropologi; indianerfolk og indianerspråk i Peru ayrshire s; zoologi; landbruk; engelsk storferase ayrshirefe s(n) (ayrshirefeet – ayrshirefe – ayrshirefeene/ayrshirefea) zoologi; landbruk ayrshireku s(m/f) (ayrshirekuen/ayrshirekua – ayrshirekyr/ayrshirekuer – ayrshirekyrne/ayrshirekuene) zoologi; landbruk I azande s; antropologi; afrikansk folkegruppe i Kongo og Sudan II azande s(m) (azanden – azander – azandene) antropologi; person av azande

202 Den store norske bokmålsordboka

ayurvedisk adj (ayurvedisk – ayurvediske) religion; alternativ medisin ~ medisin

azeotrop adj (azetropt – azetrope) kjemi; om

væskeblanding; med konstant sammensetning og kokepunkt azo- kjemi; i sammensetninger; nitrogenazobenzen s(n) (azobenzenet) kjemi azofargestoff s(n) (azofargestoffet – azofargestoff/ azofargestoffer – azofargestoffene/azofargestoffa) kjemi azoforbindelse s(m) (azoforbindelsen – azoforbindelser – azoforbindelsene) kjemi azoisk adj (azoisk – azoiske) biologi; uten liv; arkeisk azoospermi s(m) (azoospermien) fysiologi; mangel på sædceller i sædvæske azopigment s(n) (azopigmentet – azopigment/ azopigmenter – azopigmentene/azopigmenta) (Azorene) se Asorene azotobakter s(m) (azotobakteren) kjemi Azovhavet geografi; arm av Svartehavet azteker s(m) (aztekeren – aztekere – aztekerne) historisk; innbygger i det gamle Mexico aztekisk adj (aztekisk – aztekiske) historisk; som gjelder aztekere


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.