Jomfruland NASJONALPARK Melding om oppstart av utredningsarbeid
Vi ønsker din mening Nå starter arbeidet med å etablere Jomfruland nasjonalpark i ytre kystområde i Kragerø kommune. Oppdraget er gitt av Miljøverndepartementet, og planen er å levere verneforslag på nyåret i 2016. Fylkesmannen har fått ansvaret for å lede prosessen og legge til rette for godt samarbeid. Vi ønsker å gå åpent ut, og inviterer deg til å si din mening og komme med forslag. Spørsmål vi gjerne hører om, kan være: • Kjenner du til spesielle natur-, landskaps- eller kulturverdier som vi bør være oppmerksomme på? • Bruker du området på en spesiell måte, og som bør vurderes i videre arbeid? • Hvor bør grensene for nasjonalparken gå? • Hva bør være tillatt, og hva bør være forbudt? Du får en ny mulighet til å si din mening når verneforslaget kommer på høring, antagelig våren 2015.
Hullvann Vestre Landsverk
Fossing
Stavnes
Brødløs
Kragerø
Eksefjorden Skotmyr
Fluer Langøy Vestre
Helle
Lovisen-
Østre
Langøy
Årø
Stråholmen
Arøy
Gumøy
berg Gumøy
Buholmen Øytangen Oterøy
Bærøy
Jomfrulandsrenna Åsvik-
Bråtane Skåtøyroa
Kragerø
brygga
Jomfruland
Skåtøy
Tåtøy Jomfruland
Stavseng
Løkstad Ærøy Korset
Ørvik Strømtangen
Tonstøl
Støle
Haslum
Stølefjorden Portør
Tegnforklaring Levang
Målestokk:
0
0,5
1
1:75 000
2
3
Kilometer Fylkesmannen i Telemark, mai 2013
Her kommer nasjonalparken. Se kartoppslag s. 8-9.
2 Oppstartmelding Jomfruland nasjonalpark, juni 2013
Utredningsområde ned til 60 meters dyp Områder som ikke er aktuelle som vernearealer, men som er en del av utredningsområdet.
4
Du kan sende dine kommentarer i brev eller e-post til: Fylkesmannen i Telemark Postboks 2603 3702 Skien 3702 Telefon: 35 58 61 10 E-post: fmtepost@ fylkesmannen.no
Tidsfrist er: 15. september 2013 Styrmannsholmene utenfor Portør
Hvorfor nasjonalpark?
Hvor kan nasjonalparken komme?
Jomfruland nasjonalpark vil sikre vår flotteste kystnatur, landskapet og kulturarven til glede for befolkningen og våre etterkommere. Følelsen av å bo og virke i et område med verdifull natur- og kulturarv blir stadig viktigere, og nasjonalparken kan trekke til seg nye fastboende, ny næring og turister. Bedre kunnskap om natur og gode fortellinger om hvordan sjø og land har blitt brukt gjennom tidene, vil gjøre oss enda mer stolte av området og gi gode opplevelser til flere. Videre vil nasjonalparken beskytte området mot tyngre utnyttelse i sjø, som for eksempel taretråling, vindkraft, olje- eller gassledninger. Det er 19 verneområder i området i dag, med hver sin verneforskrift. Med nasjonalpark tar vi sikte på å innføre en verneforskrift, noe som vil gjøre det enklere for deg og meg. Nasjonalparken kan være bra for den praktiske forvaltningen. Det vil bli opprettet et lokalt nasjonalparkstyre, og det kan bli et større og mer forutsigbart budsjett til aktiv forvaltning. Videre kan det bli en egen stilling i området som nasjonalparkforvalter, finansiert av staten. Det kan også bli gitt statlig autorisasjon til et Nasjonalparksenter med årlig driftstilskudd.
Nasjonalparken vil dekke et større, sammenhengende område på land og i sjø i ytre kystområde i Kragerø. Arealet kan bli 160-170 kvadratkilometer. På midtsiden i denne meldingen finner du kart som viser forslag til utredningsområde. Det er naturlig at områder som er vernet fra før tas inn. Videre vil det bli vurdert å ta inn nye områder på land som har dokumenterte natur- og landskapsverdier. Det samme gjelder områder i sjø med naturmangfold av stor verdi, og holmer og skjær som ligger innenfor naturlig avgrensning av nasjonalparken.
Hva vil nasjonalparken bety for deg? Vårt utgangspunkt er at nasjonalparken skal sikre verdier og skape muligheter for framtida. Vi ønsker at tradisjonell bruk av området på land og i sjø skal kunne fortsette som før. I sjø betyr det at vanlig fiske fra båt og med redskap som garn og teiner fortsatt vil være lov. Det samme gjelder vanlig ferdsel med båt, bading og andre aktiviteter. På landsiden vil nasjonalparken i liten grad ha betydning for de som har hytter, da de fleste antagelig vil bli liggende utenfor. De som har hytte som kommer innenfor, vil få beholde den og bruke den som før, holde den ved like og skjøtte tomta. De som har eiendommer der deler av eller hele eiendommen blir vernet som nasjonalpark, har rett til erstatning fra staten for økonomisk tap, når vernet medfører en vanskeliggjøring av igangværende bruk.
Oppstartmelding Jomfruland nasjonalpark, juni 2013 3
Melding om oppstart Vi gjør kjent at arbeid med verneplan for Jomfruland nasjonalpark i Kragerø starter opp, og at det vil bli gjennomført utredningsarbeid med sikte på å fremme forslag om vern. Meldingen blir kunngjort i tre aviser, og legges ut på hjemmesidene til Kragerø kommune, Fylkesmannen og Telemark Fylkeskommune.
Barn trives på rullesteinstranda
Alle som er registrert som eier av grunneiendom innenfor utredningsområdet og i inntil 100 meters avstand, får meldingen tilsendt. Det samme gjelder lokale lag og foreninger, og myndigheter og aktuelle organisasjoner på regionalt nivå. Kragerø kommune har så langt vært positive til initiativet. Det er lagt opp til politisk behandling tre ganger under veis. Det er en klar forutsetning fra Miljøvernministerens side at kommunen stiller seg bak verneforslaget før det leveres til sentral behandling. Uten kommunens tilslutning blir det ikke nasjonalpark. Oppstartmeldingen er behandlet i styringsgruppa, referansegruppa og Kragerø kommune.
Steinkobbe på skjæret
4 Oppstartmelding Jomfruland nasjonalpark, juni 2013
Hvorfor nasjonalpark? Formålet med å opprette en nasjonalpark framgår av naturmangfoldloven: «Som nasjonalpark kan vernes større naturområder som inneholder særegne eller representative økosystem eller landskap og som er uten tyngre naturinngrep. I nasjonalparker skal ingen varig påvirkning av naturmiljø og kulturminner finne sted, med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta verneformålet. Forskriften skal verne landskapet med planter, dyr, geologiske forekomster og kulturminner mot utbygging, anlegg, forurensning og annen aktivitet som kan skade formålet med vernet, og sikre en uforstyrret opplevelse av naturen. Ferdsel til fots i samsvar med friluftslovens regler er tillatt»
Godt fiske på isen vinteren 1986
Jomfruland nasjonalpark vil sikre vår flotteste kystnatur, landskapet og kulturarven- til glede for oss selv og våre etterkommere. Utredningsområdet for Jomfruland nasjonalpark har helt særegne natur, landskaps- og kulturverdier på denne delen av Skagerrakkysten. På land og i sjø finnes det planter, fugl, insekter, marin fauna og flora med verdier av nasjonalt format. Tareskogene er viktig i Skagerraksammenheng på grunn av sin størrelse, og ålegrasenger og bløtbunnsområder lenger inn gir et variert plante- og dyreliv. Området har vel bevarte kulturlandskap på Jomfruland og Stråholmen, og er svært attraktivt for friluftsliv. Både Jomfruland og Stråholmen er blant de 20 viktigste, utvalgte kulturlandskap i landet. Sjøområdene har tradisjonelt vært brukt til yrkesfiske og fritidsfiske, som er en viktig del av kystkulturen. Intensjonen er at nasjonalparken skal bidra positivt både for natur, kulturlandskap, friluftsliv og kystkultur. Følelsen av å bo og virke i et område med verdifull natur- og kulturarv blir stadig viktigere, og nasjonalparken kan trekke til seg nye fastboende, ny næring og turister. Bedre kunnskap om natur og gode fortellinger om hvordan sjø og land har blitt brukt gjennom tidene, vil gjøre oss enda mer stolte av området vårt og gi gode opplevelser til flere. Nasjonalparken vil beskytte området mot tyngre utnyttelse i sjø, som for eksempel taretråling, vindkraft, olje- eller gassledninger. Den kan også virke positivt for forvaltningen av fiskeressursene. Endret status for området vil kunne styrke sikkerhet og beredskap når det gjelder skipsulykker og oljeutslipp. Nasjonalparken vil være bra for den praktiske forvaltningen av området. Det vil bli opprettet et lokalt nasjonalparkstyre, og det kan bli et større og mer forutsigbart budsjett til aktiv forvaltning som skjøtsel, tilrettelegging og informasjon. Videre kan det bli en egen stilling i området som nasjonalparkforvalter, finansiert av staten. Det kan også bli gitt statlig autorisasjon til et Nasjonalparksenter med driftstilskudd. Den vil også legge til rette for kunnskapsformidling, undervisning og forskning.
Tårntjernet på Jomfruland
Oppstartmelding Jomfruland nasjonalpark, juni 2013 5
Regler for bruk og vern I alle verneområder skal det fastsettes en verneforskrift, med bestemmelser for bruk og vern. Forslag til forskrift vil bli utarbeidet i den videre prosessen, og skal være en del av verneforslaget når det kommer på høring. Det er 19 verneområder i området i dag, med hver sin verneforskrift. Vi tar sikte på å innføre en verneforskrift for nasjonalparken som vil gjøre det enklere for deg og meg. Det ligger ikke an til å innføre strengere restriksjoner i disse områdene enn i dag. Før verneforslaget vedtas skal det foreligge et utkast til forvaltningsplan som utdyper forskriften.
Konsekvenser for deg Utgangspunktet er at tradisjonell bruk på land og i sjø skal kunne fortsette som før. I sjø betyr det at vanlig fiske fra båt og med redskap som garn og teiner fortsatt vil være lov. Det samme gjelder vanlig ferdsel med båt, bading og andre aktiviteter. Nasjonalparken skal ikke være til hinder for vanlig vedlikehold av eksisterende bygninger, brygger og andre anlegg. Samfunnsmessig infrastruktur skal opprettholdes. Den vil i liten grad ha betydning for de som har hytter, da de fleste antagelig vil bli liggende utenfor. De som har hytte som kommer innenfor, vil få beholde den og bruke den som før, holde den ved like og skjøtte tomta. Nasjonalparken vil ikke endre på eiendomsretten, men kan innebære innskrenkninger i råderetten. Det kan forventes be-
grensninger på skogbruk og gjødsling av beiter som ikke er i tråd med verneforskriften.
Forvaltning og naturveiledning Nasjonalparken kan være bra for den praktiske forvaltningen av området. Det vil bli opprettet et lokalt verneområdestyre. I utgangspunktet er det Kragerø kommune og Telemark Fylkeskommune som skal sitte i styret. Styret vil ha myndighet til å forvalte vernebestemmelsene, og kan få et større og mer forutsigbart budsjett til aktiv forvaltning enn det som er tilfelle i dag. Med aktiv forvaltning mener vi konkret skjøtsel for å bevare naturverdier i kulturlandskapet, tilrettelegging for bærekraftig bruk, naturveiledning og oppsyn. Skjøtsel, informasjon og oppsyn vil bli vurdert og planlagt i en forvaltningsplan. Skjøtsel, informasjon og oppsyn vil bli vurdert og planlagt i en forvaltningsplan. De siste årene har det kommet en ordning med statlig finansierte forvaltere i mange av landets nasjonalparker. Forvalteren betjener verneområdestyret og har det daglige ansvaret for drift og utvikling av nasjonalparken. Det er mulig å få en forvalter også i Jomfruland nasjonalpark. I en rekke nasjonalparker er det etablert nasjonalparksenter med statlig godkjenning og driftstilskudd. Et nasjonalparksenter i Jomfrulandsområdet vil være en klar styrke i naturveiledningen og for attraksjonskraften, og det er naturlig å vurdere mulighetene når prosessen har kommet lenger.
Tunet på Stråholmen
6 Oppstartmelding Jomfruland nasjonalpark, juni 2013
Organisering og videre prosess Det er etablert en felles styringsgruppe med Aust-Agder der det pågår et parallelt arbeid med Raet nasjonalpark. Styringsgruppen består av politisk ledelse i Kragerø, Grimstad, Arendal og Tvedestrand kommuner, Telemark og Aust-Agder fylkeskommuner og Fiskeridirektoratet, sammt de to fylkesmennene. Styringsgruppen vil behandle saker som er felles for de to nasjonalparkene. For Jomfruland er det etablert en referansegruppe med bred deltagelse fra landbruk, fiskeri, reiseliv, fastboende, hytteeiere, friluftsliv og en rekke andre organisasjoner. Referansegruppa er rådgivende overfor styringsgruppa og Kragerø kommune. Som et «nav» i det lokale arbeidet etableres det en prosjektgruppe med de mest sentrale aktørene bestående av fiskerlaget lokalt, Fiskeridirektoratet Sør, Landbrukslaget lokalt, Velforeningen på Jomfruland, Velforeningen på Stråholmen, hytteeierrepresentant Jomfruland, Utvalgte kulturlandskap Jomfruland, Utvalgte kulturlandskap Stråholmen, reiseliv Kragerø, Naturvernforbundet Kragerø og Kragerø kommune. Prosjektgruppa er på 11 personer. Fiskeridirektoratet Sør vil delta ved behov. Det kan etableres temagrupper som har i oppgave å bidra til
at nødvendige utredninger og vurderinger blir gjort. Temaene kan være landbruk, fiskeri, reiseliv, natur/kulturminne/friluftsliv og eierinteresser bolig/hytte. Opprettelse av temagrupper gjøres etter råd fra prosjektgruppa. Det vil bli gjennomført temavise dialogmøter før uttalefristen for meldingen går ut. Aktuelle tema er: Landbruk, fiskeri, reiseliv, forholdet til grunneierinteresser og andre rettighetshavere, samt naturvern, friluftsliv og kulturminne. Tema vil bli valgt i samråd med prosjektgruppen. Før verneforslag sendes på høring, skal det godkjennes faglig av Miljødirektoratet og være behandlet av Kragerø kommune. Høringen blir kunngjort og forslaget vil ligge ute til offentlig ettersyn. Eiere av grunneiendom, lokale lag og foreninger og myndigheter og aktuelle organisasjoner på regionalt nivå vil få forslaget tilsendt. Det vil samtidig bli sendt på nasjonal høring til relevante myndigheter og organisasjoner. Før forslag fremmes for Miljøverndepartementet via Miljødirektoratet, skal det til behandling i kommunestyret i Kragerø. Alle uttalelser vil bli presentert for Miljødirektoratet, enten det er tatt hensyn til dem i verneforslaget eller ikke. Miljøverndepartementet vurderer verneforslaget, uttalelsene og tilrådningen fra Miljødirektoratet, og legger saken frem for Regjeringen. Et eventuelt vernevedtak skjer i Kongen i Statsråd ved en Kongelig resolusjon.
Forventet framdrift Juni Juni Aug/sept November Februar Februar Oktober Januar Juni August
2013: 2013: 2013: 2014: 2015: 2015: 2015: 2016: 2016 2016
Oppstartmelding til behandling i Kragerø kommune Oppstartmelding går ut. Uttalefrist 15. september 2013 Temavise dialogmøter Faglig godkjenning av verneforslag i Direktoratet for Naturforvaltning Høringsforslag til behandling i Kragerø kommune Høringsforslag på lokal og sentral høring. Uttalefrist mai 2015. Behandling av verneforslag i Kragerø kommunestyre Oversendelse av endelig verneforslag til videre sentral behandling Mulig vedtak i Statsråd Mulig åpning av Jomfruland nasjonalpark
Oppstartmelding Jomfruland nasjonalpark, juni 2013 7
Hullvann Vestre
Landsverk
Fossing
Stavnes
Brødløs
Jomfruland nasjonalpark – utredningsområde Kragerø
Eksefjorden Skotmyr
Fluer Langøy Vestre
Helle
Lovisen-
Østre
Langøy
Gumøy
berg
Årø
Arøy
Gumøy
Buholmen
Øyt Oterøy Bærøy
Jomfrulandsrenna Åsvik-
Bråtane Skåtøyroa
Kragerø
brygga
Jomfruland
Skåtøy
Tåtøy Jomfruland
Stavseng
Løkstad Ærøy Korset Strømtangen
Tonstøl
Støle
Haslum
Stølefjorden Portør
Levang
8 Oppstartmelding Jomfruland nasjonalpark, juni 2013
Stråholmen Stråholmen
tangen
Øytangen
dsrenna
d
Jomfruland
uland
Tore og Kåre Isaksen med storkveite i reketrålen
Reketråler fra Bamble på feltet Sjøkreps
Tegnforklaring Utredningsområde ned til 60 meters dyp
Tegnforklaring Områder som ikke er aktuelle som vernearealer, men som er en del av utredningsområdet.
Utredningsområde ned til 60 meters dyp Målestokk:
0
0,5
1
1:75 000
2
3
4
Områder som ikke er aktuelle som vernearealer, Kilometer men som er en del av utredningsområdet.
Fylkesmannen i Telemark, mai 2013
Hummer
Målestokk:
0
0,5
1
1:75 000
2
3
4
Kilometer Oppstartmelding Jomfruland nasjonalpark, juni 2013 9 Fylkesmannen i Telemark, mai 2013
Beskrivelse av området Nasjonalparken vil ligge i et vakkert, åpent kystlandskap der det åpne havet møter øyer og skjærgården innenfor. Havet reiser seg fra dypområdet i Norskerenna opp mot Raet- den store sand- og grusavsetningen langs denne delen av kysten. Alle øyer og holmer er lave, og oppleves å være «en del av» havet. Men det er kontraster: På deler av Jomfruland er det frodig, høyvokst skog i flatt terreng, noe som gir en følelse av Danmark. Rett utenfor ligger den golde rullesteinstranda der vinterstormene ruller og knuser ned alt som står i deres veg. Både nord for Stråholmen og sør for Jomfruland er det mange holmer og skjær ut mot åpent hav. Der er det både vilt og vakkert når været står på. På innsiden har vi et stort område med jevn sandbunn i nord og i midtre deler. Lenger sør går det over i et mer ulendt, undersjøisk landskap. Ut mot øyer og skjær er det natur i mosaikk som gir stort naturmangfold, med ålegrasenger, rike forekomster av sjøfugl og med fast bestand av sel. I indre del av området møter vi øyene inne i skjærgården i Kragerø. Her er det holmer og skjær som må sies å være en del av det ytre kystlandskapet.
Landet som ble til i havet De store isrand-avsetningene fra kuldeperioden da Jomfrulandsryggen ble dannet kalles i Norge for Raet. Vi kan følge Ra-ryggen både over og under vann langs kysten i Telemark og nabofylkene. Raet kan også følges fra Norge gjennom Sverige til Finland og videre til Russland. Jomfruland er dermed del av et naturdokument av stor verdi både i norsk og internasjonal sammenheng. Øya er en av perlene i det geologiske mangfoldet i Norden. Iskappen som dekket Norge under siste istid var på sitt største for ca. 20 000 år siden. Den begynte å smelte, og iskanten trakk seg lenger tilbake langs kysten. Isen og smeltevannet
Slik kan det ha sett ut. Foto: Norsk Polarinstitutt © Kit M. Kovacs og Christian Lydersen
10 Oppstartmelding Jomfruland nasjonalpark, juni 2013
førte med seg løsmasser som ble avsatt på havbunnen. Så kom det en kaldere periode som varte i 300 år. Breen rykket framover igjen, og fra 12 650 før nåtid, lå iskanten nesten stille der Jomfruland ligger i dag. Breen tok med seg både gammelt og nytt løsmateriale fram til brefronten, og det ble dannet en undersjøisk rygg foran breen. Opprinnelig lå ryggen på 135 meters havdyp. Den tunge iskappen hadde presset ned landmassene, og da landet ble kvitt vekten, begynte det gradvis å stige. For ca. 4 000 år siden nådde Jomfrulandsryggen opp til havnivå. Bølgene slo mot yttersida, og vasket ut finstoffet. Derfor finner vi de flotte rullesteinstrendene på utsiden av Jomfruland, mens det er sandstrender på innsiden. Der finnes det også områder med flyvesand.
Kystkultur Langstrakte, lave Jomfruland med rullesteinene, steingjerdene, engene og skogen står for en helt spesiell kulturverdi. Rundt de to tårnene, langs rullesteinene, på skogbunnen dekket av hvitveis om våren, har fastboende bønder, sjøfolk og tilreisende hatt tilhold i over 1000 år. De to fyrtårnene, ett fra 1838 og ett fra 1939, rager over øya som monumenter over den tiden Jomfrulandsrenna ble overvåket av fyrvoktere, slik den ble fram til 1999. Den dag i dag finnes det ringbolter på Beverskjæra utenfor øya helt fra 1600-tallet, der skipene kunne ankre opp. Under krigen kamuflasjemalte tyskerne de to tårnene for at de ikke skulle treffes av fienden, men slet så fælt selv for å se dem at de måtte male over i hvitt igjen. Det sies at øyas første kjente dyrker var korsfarer og vikingkonge Dag Eilivsson. Her skal han ha oppført et kloster, der nonnene fra Gimsøy i Skien, med søster Baugeid i spissen, skal ha feriert på somrene. Noen tror at navnet Jomfruland kommer fra det. De fleste mener at man rett og slett måtte påkalle Jomfru Maria, altså noe vakkert, for å komme helskinnet gjennom Jomfrulandsrenna. Opprinnelig het øya «Aur», som på gammelnorsk betyr stein eller grus. Til Jomfruland er det fast fergetrafikk og et yrende båtliv om sommeren. I dag som før trekkes kunstnerne hit, ikke minst gjennom utstillinger, kurs og utviklingsmuligheter som det årlige Jomfrulandsstipendet. «Under to tårn» var musikkfestivalen som i årevis underholdt fastboende og tilreisende. Turistene har vært av alle typer, fra de mer sofistikerte «badegjestene» til folk som gjorde alt de kunne for å tilpasse seg de fastboende. Menneskene på Jomfruland har levd av fiske og jordbruk. Gjødsel til jordene kom fra tang i fjæra. De hadde sitt eget forsvar på Øitangen og frivillig brannvesen. Nå er det om lag 80 fastboende igjen, men befolkningen dobles mange ganger hver eneste sommer med turister og hyttefolk. Bosettingen på Stråholmen kom i seilskipstiden. Det var et
kulturlandskapet på stråholmen
godt sted for å se skip som kom inn fra havet, og Stråholmen var losstasjon fram til 1911. Ut over 1900-tallet ble det økonomiske grunnlaget svekket, og det var slutt på fast bosetting i 1954.
Stråholmen hadde bosetting fra 1600-tallet. Ved utskiftningen i 1917 var det 7 gårdsbruk på øya. Det ble slutt på dyr på beite i 1958. Med det fulgte gjengroing i tiårene framover. Gjengrodde arealer er ryddet på dugnad siden 1995. Arbeidet er organisert gjennom velforeningen hvor grunneierne har gått sammen om skjøtsel og drift av arealene. Siden 1998 har det gått gammelnorsk sau på helårsbeite der, eid av en gårdbruker på Gumøy.
kulturlandskap Jomfruland og Stråholmen er blant 22 utvalgte kulturlandskap i landet. Det blir satt inn ekstra ressurser fra landbruksmyndighetene for å opprettholde et levende landbruk og kulturlandskap. Landbruket har vært essensiell gjennom historien på Jomfruland og Stråholmen, og setter fortsatt sitt tydelige preg.
kulturminner På Jomfruland og Stråholmen er det kjent kulturminner både fra forhistorisk tid og fra nyere tid. Områdene med mest kulturminner vil trolig ikke komme med i nasjonalparken. Kulturminnene vil likevel bli indirekte berørt gjennom flere besøkende til området. På Jomfruland er det registrert en enkeltliggende gravhaug og et felt med seks mulige gravrøyser. Fra historisk tid er det kjent bosetting fra 1500-tallet, og øya er i dag preget av spredte gårdstun. Fyrstasjonen med tilhørende brygge er fredet. De øvrige kulturminneverdiene på øya ligger i kombinasjonen med gårdsanlegg, naust og kulturlandskapet. I kulturlandskapet kan særlig vegsystem, tangplasser, steingjerder og kudammene trekkes fram som særegne trekk med stor kulturhistorisk verdi. Samlet forteller bygninger, naust og landskap om historisk utnyttelse av ressurser knyttet både til jordbruk og kystnæring. Kirkegården på Jomfruland er også av kulturhistorisk interesse. På Stråholmen er det kjent en gravrøys fra forhistorisk tid. Øya har hatt fast bosetting fra 1600-tallet og fram til midten av 1900-tallet. Bygningsmassen skriver seg fra blant annet 1800-tallet og er relativt godt bevart. Husene ligger tett sammen i et klyngetun, noe som ikke er særlig vanlig i denne delen av landet. Bosetningen var primært knyttet til lostjenesten, men også fiske og jordbruk har vært viktig. Steingjerdene på øya er spor etter rydding av åker og beitemark. I sjøen vest og øst for Jomfruland er det registrert maritime kulturminner. Det samme gjelder øst for Stråholmen.
kulturlandskapet på Jomfruland Jomfruland har hatt bosetting siden jernalderen og landbruk har vært, og er fremdeles en viktig faktor for landskapsutformingen. Slått, beite og tråkk fra både dyr og mennesker har skapt et åpent kulturlandskap med åker, enger og hagemark. Kulturlandskapet er et produkt av betydelig mer beite og slått enn i dag, og er oppdelt med mange steingjerder. Jordbruket har gått gjennom mange faser, fra sjølberging, spesialisering og salg av grønnsaker og tanggjødsel, til mekanisering og mer ensrettet produksjon av melk og kjøtt. Landskapet på Jomfruland har vært kulturpåvirket i flere hundre år, og blant annet området som ble vernet i 1978 var intensivt utnyttet i tidligere tider. Den mest kulturpåvirkede perioden startet ca. 1800 og beite- og slåttebruken var trolig på sitt mest intensive rundt 1900. Det varte til mekaniseringen i jordbruket kom på 1950-tallet. Landskapet var da svært åpent, nærmest snaut. Nye driftsmetoder førte til intensivering og spesialisering av åkerdriften, mens den mer ekstensive beiteog slåttepåvirkningen ble betydelig mindre. Gårdsbrukene ble færre og større. Kulturpåvirkningen i landbruket har blitt mindre i nyere tid, og det gir seg utslag i gjengroing. Landbruket på øya er i dag sårbart med 4 gårder i drift, hvorav 3 med dyr.
Stein, grus og sand
Strandvoller
Morenemateriale
Sanddyner
Stein, grus og sand
Morenemateriale
Leire
Strandvoller
Sanddyner
Fast fjell
Leire
Fast fjell
Fast
Isbreen skapte raet. Illustrasjon: Trond Haugskott
Oppstartmelding JOmfruland nasJOnalpark, Juni 2013 11
Sykkeltur i eikeskogen på Jomfruland
Utredningsområde En viktig del av utredningsarbeidet er å finne en god avgrensing av nasjonalparken. Den bør dekke et større, helst sammenhengende område på land og i sjø. Det er naturlig at områder som er vernet fra før tas inn. Videre vil det bli vurdert å ta inn nye områder på land som har dokumenterte natur- og landskapsverdier. Det samme gjelder områder i sjø med naturmangfold av stor verdi, og holmer og skjær som ligger innenfor en naturlig avgrensning av nasjonalparken. Området som foreslås utredet er ytre del av kysten i Kragerø kommune fra Bamble til Risør grense, noe som fanger opp en stor del av viktige naturtyper i sjø. Mot Skagerrak legges grensa mot øvre trålgrense på 60 meters dyp. Indre avgrensning er på innsiden av Jomfrulandsrenna inn mot bebygde øyer og større holmer, og tilsvarende inn mot Levangshalvøya. Ytterst på Levangshalvøya er det et område med kystlynghei som tidligere er vurdert til å ha stor verdi som naturtype, og som bør undersøkes nærmere. Det er viktig å merke seg at utredningsområdet ikke er et forslag til vernegrense, men innenfor denne grensen skal det gjennomføres vurderinger av natur-, kulturverdier og brukerinteresser som vil gi oss mulighet til å vurdere hvilke arealer som er egnet som nasjonalpark. På Jomfruland er det større arealer som er overflatedyrket og gjødslet i jordbruket, boliger, hytter, campingplass, veger og kaier med mer. Vi ser det ikke som hensiktsmessig at disse arealene tas med i nasjonalparken. Det gjelder også de nære sjøarealene på innsiden av Jomfruland. Tilsvarende gjelder
for Stråholmen, der vi foreslår at «landsbyen» og området ved moloen ikke tas med. Disse områdene kan likevel bli påvirket av nasjonalparken rundt, og er derfor naturlig å ta med i utredningen. Samlet areal for utredningsområdet er ca. 170 000 daa. Mesteparten av nytt vern kommer i sjø. Fra før er det vernet 3 490 daa – mest på land, fordelt på 19 verneområder. Samlet areal for små øyer og holmer som kan komme med i nasjonalparken er 1675 daa. En stor del av disse arealene er i offentlig eie eller det er inngått avtaler med private grunneiere i forbindelse med Skjærgårdsparken Telemark.
Moloen og tunet på Stråholmen
12 Oppstartmelding Jomfruland nasjonalpark, juni 2013
Utredningsbehov Naturverdier i sjø Arealene i sjø vurderes som godt kartlagt i forbindelse med nasjonal kartlegging som er utvidet med finansiering fra Kragerø kommune, Telemark Fylkeskommune og Fylkesmannen. Kartleggingen er rapportert i 2012 (Norsk Institutt for Vannforskning og Havforskningsinstituttet). Den viser at det er ca. 15 000 dekar med tareskog i ytre område, arealer med skjellsand sør for Jomfruland og ca. 2 500 dekar bløtbunn og ca. 500 dekar med ålegrasenger på innsiden mot Jomfrulandsrenna. Arealene er vurdert til å ha nasjonal verdi. Mange av de viktigste marine naturtypene finnes langs Raet. De store områdene med tareskog er særpreget for Kragerø, Tvedestrand og Arendal, og skiller seg ut som spesielt viktige tareskogområder i Skagerrak. Et annet særtrekk med skjærgården i Telemark er at den omfatter holmer og skjær med et stort spekter av bølgeeksponering. Det gir et stort mangfold av miljøgradienter som gir seg utslag i et variert plante- og dyreliv. Kunnskapsgrunnlaget er i stor grad tilstrekkelig for konsekvensvurdering av naturverdier i sjø. For å gjøre denne kunnskapen lettere tilgjengelig, ønsker vi en sammenstilling av marine naturverdier. Vi tar også sikte på
å framskaffe gode illustrasjoner gjennom undervannsfoto og film. Det kan også være aktuelt å dokumentere tilstanden på noen faste arealer som kan følges i framtida for å se om bevaringsmålene blir nådd.
Naturverdier på land For eksisterende verneområder er det et fyldig kunnskapsgrunnlag. Det er utarbeidet nyere forvaltningsplaner for Jomfruland landskapsvernområde (2012), Stråholmen naturreservat (2010), Stråholmen landskapsvernområde (2010) og Skadden naturreservat (2010), der kunnskapsgrunnlaget er gjennomgått. Forvaltningsplanene beskriver også trusler, gir bevaringsmål og har konkrete tiltaksplaner. Det er også gjort nye naturtypekartlegginger på Jomfruland og på Stråholmen i 2011. Generelt er vegetasjon (karplanter) og fugler godt undersøkt, mens andre artsgrupper som sopp, lav, insekter er middels godt kjent. For en rekke mindre kjente artsgrupper er kunnskapsgrunnlaget mer mangelfullt. Vi vurderer likevel kunnskapsgrunnlaget som generelt tilstrekkelig i nasjonalparksammenheng. De andre naturvernområdene i utredningsområdet er hekke-
Grunnene sør for Stråholmen
Oppstartmelding Jomfruland nasjonalpark, juni 2013 13
områder for sjøfugl - kalt sjøfuglreservater, og er for en stor del nakne holmer og skjær. Hekkende fugler er svært godt dokumentert gjennom årlige registreringer gjennom flere tiår. Øvrige naturkvaliteter som vegetasjon er lite undersøkt. En skjønnsmessig vurdering er at noen av sjøfuglreservatene kan ha botaniske verneverdier, og det bør gjennomføres standard naturtypekartlegging. Det gjelder også andre holmer og skjær som ikke er vernet. Enkelte holmer kan ha spesielle naturverdier som f eks små flekker med havstrandvegetasjon. Bl.a. er landets hittil eneste kjente forekomst av plantearten marrisp nylig påvist på en mindre holme i Jomfrulandsrenna. Vest for Rapentangen på Levangshalvøya er det registrert verdifull kystlynghei som må undersøkes nærmere ved en standard naturtypekartlegging.
Landskap Å bevare det storslagne, vide og naturpregete landskapet for ettertida vil være et viktig formål med nasjonalparken. Vi ser behovet for at det gjennomføres en landskapsanalyse med ver-
disetting av landskapet i flere skalaer; fra helheten og sammenhenger i det store kystlandskapet til opplevelsen av avgrensede landskapsrom inne på Jomfruland og Stråholmen. Det bør også utredes hvilke effekter tyngre tekniske inngrep og summen av mange mindre kan gi for landskapsverdien.
Kulturlandskap Det er gjort en god del registreringer innenfor kulturlandskap. Telemarksforskning har i rapport fra 1993 omtalt områdene som to av de 17 mest verdifulle områdene i Telemark. Feste Grenland AS utarbeidet landskapsanalyse med tilhørende skjøtselsplan for Jomfruland for Jomfruland beitelag i 2007. Det er en god del grunnlagsmateriale i forvaltningsplanen. Det er utarbeidet skiltplan for å sikre kanalisering av og god informasjon til besøkende. Det er behov for å oppdatere noe av materialet til dagens situasjon. Det er områder mellom Østre Saltverksmyra og Harva på Jomfruland som bør kartlegges nærmere. Det er viktig at landbruksdrifta styrkes slik at kulturlandskapet oppnår ønsket tilstand på de to øyene. Situasjonen er stabil
Sandstranda på innsiden av Øytangen på Jomfruland i mars
14 Oppstartmelding Jomfruland nasjonalpark, juni 2013
og god på Stråholmen. På Jomfruland er det behov for å se samlet på optimalisering av beitetrykket og dyrebesetningene gjennom en beitebruksplan for hele øya. Med grunnlag i skjøtselsplaner, beitebruksplan og gjerdeplan kan kulturlandskapet driftes på en optimal måte for å ivareta både naturvern- og kulturminneverninteressene. Valg av ulike driftsmodeller bør utredes.
stort allerede, og frykter en forverring med nasjonalpark når det gjelder forstyrrelser, nedtråkking, ødeleggelser og forsøpling. Dette er utfordringer som må håndteres i en samlet forvaltningsplan. Som en forberedelse til det, bør det gjennomføres en bruksanalyse for Jomfruland og utarbeides en plan for bedre kanalisering av ferdsel og tiltak som demper problemer med ødeleggelser og forsøpling.
Kulturminner Hvordan kulturminnene på land og i sjø blir berørt, bør utredes. Det gjelder også maritime kulturminner, og Norsk Maritimt museum må bli involvert. Også minnene på land bør gjennomgås. Om kulturminnene blir påvirket av besøk av flere mennesker må utredes, både for dem som blir liggende innenfor parkens grenser og i randsonen. En kan regne med økt behov for overnattingsplasser på øyene, og hvordan dette kan påvirke og støtte opp om kulturminneverdiene i bygningsmasse og landskap bør vurderes.
Ferdsel I sommerperioden er det mange besøkende i dag, spesielt til Jomfruland, men også til Stråholmen og ikke minst til mange av holmene som ligger i Skjærgårdsparken Telemark. På Jomfruland er det nok en del som opplever besøkstrykket som for
Konsekvensvurdering Verneplanen for Jomfruland nasjonalpark utløser ikke krav om konsekvensutredning etter gjeldende forskrift etter plan- og bygningsloven. Begrensede endringer i restriksjoner på bruk, tilsier at det ikke må gjøres en ordinær konsekvensutredning. Det bør likevel gjøres en begrenset konsekvensvurdering for følgende interesser: • Landbruk • Fiskeri • Reiseliv • Friluftsliv (båtliv, fritidsfiske, bading, turgåing med mer) • Naturverdier, kulturminner og forholdet til fastboende (påvirkning med mer ferdsel) • Betydning for attraksjonskraft
Båtliv på Skrata
Oppstartmelding Jomfruland nasjonalpark, juni 2013 15
JOMFRULAND NASJONALPARK Melding om oppstart av utredningsarbeid Arbeidet med verneplanen for Jomfruland nasjonalpark i Telemark starter opp. Hvis du har spørsmål eller kommentarer til dette, kan du kontakte oss via brev eller e-post til: Fylkesmannen i Telemark Postboks 2603 3702 Skien Telefon: 35 58 61 10 Frist 15. september 2013. E-post: fmtepost@fylkesmannen.no
16 Oppstartmelding Jomfruland nasjonalpark, juni 2013
| 0001 Foto: Øystein Paulsen, Else Bjørg Finstad, Runar Rugtvedt, Ruhne Nilsen, Mapaid AS, Fylkesmannen i Telemark
Fylkesmennene fra Aust-Agder og Telemark var på befaring på Jomfruland 12. mai 2013 og møtte representanter for lokalbefolkningen.