| 0005
BERGITTE RUUDS VEI Karoline Bergitte Ruud (1877-1951) var formann i Arbeiderpartiets første kvinneutvalg, medlem av styret i Arbeiderpartiet og reiste til Arbeiderpartiets landsmøte i 1930. Hun var med på å starte Eydehavn Sykepleieforening, senere kalt Helselaget, og Eydehavn Handelslag. Bergitte Ruud var kjent for sin bake- og kokekunst. Hun hadde sin håndskrevne kokebok med oppskrifter på både slakting av dyr, pølser, kaker, syltetøy, oster og vin.
«alene kvinde paa møterne» Kvinner fikk stemmerett i 1913, men det var ikke vanlig at de var med i politikken på denne tiden. Bergitte Ruud møtte likevel opp på politiske møter og mente at “det var rart at hun skulde være alene kvinde paa møterne” og at ikke ”mændene tok sine kvinder med”. I 1928 var det 32 kvinnelige medlemmer i Arbeiderpartiet av totalt 132. Først i 1959 ble den første kvinnen, Erna Andersson, valgt inn i Stokken kommunestyre.
Bilde øverst: Styret i Stokken Arbeiderparti ved 20-årsjubileet i 1936. Med i styret var: Karl Knutsen, Karoline Yndestad, Hjalmar Gustavsen, Henrik Evensen, Bergitte Ruud, Ole Møste, Jonn Hegland, Sofie Olsen og Trygve Kristoffersen. Foto: Hentet fra «Trekk av Stokkens historie ca. 1600-1962» av Harald Berntsen.
01
Bergitte Ruud (født Steen) var gift med smeden Lars Ruud. Han fikk jobb på Nitriden i 1913. De hadde fem barn. Familien var blant de første som slo seg ned på det nye Eydehavn. Foto: Eydehavn Museet.
EYDEHAVN 100 ÅR MENNESKER FRA HISTORIEN
Les mer om denne utendørs utstillingen på hjemmesiden vår: www.aaks.no/eydehavnmuseet.
INDUSTRI- OG ARBEIDERMUSEUM
| 0005
DIREKTØR HELGESENS VEI Hans Helgesen (1883-1940) var fabrikkdirektør ved Nitriden fra 1920 til sin død i 1940. Han interesserte seg for utbygging av vannverk og veier, for brannvern og boligbygging. Over 500 mennesker fra hele distriktet dannet et sørgetog da direktør Helgesen døde. Båren ble ført fra Buøya, gjennom fabrikkområdet og videre med båt til Arendal og Oslo.
Egne hjem Fabrikkene Nitriden og Smelteverket bygde boliger for sine ansatte på Eydehavn. Det var likevel ikke nok, og mange måtte leie rom hos andre. I mellomkrigstiden (1918-1940) solgte kommunen rimelige tomter. Folk ble oppmuntret til å bygge egne hus, bl.a. her i Direktør Helgesens vei på Prestehaugen. Bedriftene hjalp dem med tilskudd og lån. Mangelen på bolighus ble ikke borte før på 1960-tallet.
Bilde øverst: Flyfoto av Prestehaugen fra 1949 med både funksjonærboliger for Arendal Smelteverk og egne hjem. Nesbyen i bakgrunnen med Nitridens arbeiderboliger. Foto: Eydehavn Museet/AAks.
02
Hans Helgesen utdannet seg til ingeniør i Frankrike. Han flyttet inn i “Berg-Hansens hus” på Buøya sammen med sin mor. Senere giftet han seg med franske Marthe Marie, som ga ungdommene på Buøya franskundervisning. Foto: Eydehavn Museet/AAks.
EYDEHAVN 100 ÅR MENNESKER FRA HISTORIEN
Les mer om denne utendørs utstillingen på hjemmesiden vår: www.aaks.no/eydehavnmuseet.
INDUSTRI- OG ARBEIDERMUSEUM
| 0005
TRYGVE NÆSS VEI Trygve Næss (1895-1990) var herredskasserer i Stokken fra 1922. Han var i mange år kommunens eneste ansatt og tok seg av administrasjonen. Han ble fylkeskasserer i 1956. Trygve Næss var butikkeier, medlem av Eydehavn mannskor og formann i idrettsforeningen. Han var som 17-åring motorbåtfører for Robert Callon, direktør ved Nitriden fra 1912.
Fra gårdsbruk til handlegate Nes er det opprinnelige navnet på stedet som i dag heter Eydehavn. Trygve Næss vei nr. 1 regnes som Stokkens eldste hus. Mange butikker åpnet i denne gata. Her var det kolonialforretning, bakeri, frisør, slakter og melkebutikk. Trygve Næss drev selv en jernvarehandel i Nesgata og bodde i etasjen over butikken. Mange faste kunder handlet “på bok” og betalte når de fikk lønning.
Bilde øverst: Eydehamn Handelslag, «kooperativen», åpnet i 1923 i Nesgata. Butikken flyttet til Eydehavn torv i 1928. I bilen sitter Hans-Christian Bøckman Arnesen. Foto: Eydehavn Museet.
03
Trygve Næss var odelsgutt til Nesgården og vokste opp hos besteforeldrene sine, Bernt og Amalie Næss, sammen med søsteren Berga Amalie. Den første skolen leide lokale hos Trygve Næss besteforeldre, på “Bernts loft”, i nr. 4. Trygve Næss giftet seg med Rigmor Grooss fra Oslo og fikk to barn. Foto: Hentet fra «Trekk av Stokkens historie ca. 1600-1962» av Harald Berntsen.
EYDEHAVN 100 ÅR MENNESKER FRA HISTORIEN
Les mer om denne utendørs utstillingen på hjemmesiden vår: www.aaks.no/eydehavnmuseet.
INDUSTRI- OG ARBEIDERMUSEUM
| 0005
ANDRES HAUGMOENS VEI Andres Haugmoen (1884-1972) var først varaordfører for Arbeiderpartiet i Stokken kommune, så ordfører i ett og et halvt år. Han arbeidet på Nitriden fra 1913 og ble formann på kai og anlegg der. I 1916 ble han bygningsrådets første formann. Andres Haugmoen planla veier, tomter, kloakk- og vannledninger og ble omtalt som “kommuneingeniøren”.
Eydehavn i startgropa Det ble et yrende liv i bygda fra 1912. Mange hundre mennesker kom hit fra inn- og utland. Det ble bygd boliger og ordnet med vann og kloakk. Det var ingen ordentlige veier her. Folk gikk på smale stier med planker over vannpytter når det regnet. I 1920-årene var det stor arbeidsledighet og mange kommunale veier på Eydehavn ble gjort ferdige. Dette ble kalt nødsarbeid.
Bilde øverst: Nesgata og Nitridens arbeiderboliger. Nesgata var den første gata på Eydehavn som ble ferdig. Trygve Næss vei går mot venstre i bildet. Bildet er fra 1914. Foto: Eydehavn Museet.
04
Andres Haugmoen var født i Heddal, Telemark. Han giftet seg med Berga Amalie Henriksen fra Eydehavn, Trygve Næss´ søster. De fikk fem barn. Han var skolestyreformann og den første formannen i Eydehavn idrettsforening. Foto: Eydehavn Museet.
EYDEHAVN 100 ÅR MENNESKER FRA HISTORIEN
Les mer om denne utendørs utstillingen på hjemmesiden vår: www.aaks.no/eydehavnmuseet.
INDUSTRI- OG ARBEIDERMUSEUM
| 0005
DR. SAMUELSENS VEI Andreas Samuelsen (1907-1973) jobbet som distriktslege og var formann i Arbeidstilsynet fra 1938. Dr. Samuelsen mente arbeidere ved Arendal Smelteverk kunne ha en lungesykdom kalt silikose. Han jobbet hardt for å få bedriftsledelsen til å undersøke dette. Dr. Samuelsen dro på sykebesøk til alle døgnets tider. Han gikk til og med på ski på isflakene over Tromøysund for å komme til pasientene.
Silikose Silikose er en lungesykdom man kan få av å puste inn kvartsstøv. Man får tungt for å puste og det finnes ikke medisiner for sykdommen. De første undersøkelsene viste ingen tegn til silikose ved Arendal Smelteverk. 50 arbeidere hadde silikose da nye røntgenbilder ble tatt i 1941. Bedriften bedret arbeidsforholdene og antallet arbeidere med silikose sank betraktelig.
Bilde øverst: Smelteovner for aluminium på Nitriden. På Nitriden fikk spesielt eldre arbeidere astma av støv, røyk og tjære. Noen fikk lungekreft. Fagforeningen tok opp problemet, men det ble gjort lite for å bedre forholdene. Foto: Eydehavn Museet/AAks.
05
Andreas Samuelsen vokste opp på Saltrød, giftet seg med Rigmor Nilsen og fikk fem barn. Han giftet seg senere med Sissi Hjardemål etter å ha blitt enkemann. I fritiden spilte han teater og revy. Foto: Eydehavn Museet.
EYDEHAVN 100 ÅR MENNESKER FRA HISTORIEN
Les mer om denne utendørs utstillingen på hjemmesiden vår: www.aaks.no/eydehavnmuseet.
INDUSTRI- OG ARBEIDERMUSEUM
| 0005
HANS BAKKES VEI Hans J. Bakke (1892-1975) var ordfører i Stokken fra 1928. Han kom til Eydehavn i 1915 og fikk jobb på Arendal Smelteverk. Bakke ble straks medlem av Eydehavn Arbeiderforening. To år etter ble han formann i Eydehavn Arbeiderparti. Senere ble han valgt inn i kommunestyret og ble varaordfører. Hans Bakke ble baptist og var medlem av menigheten i Arendal. Han gikk også på møter i Filadelfiamenigheten på Eydehavn.
Religiøst liv Stokken kirke ble bygget i 1879 og bedehuset ved Torvet ble bygget i 1906 for indremisjonsforeningen. Pinsevennene på Filadelfia og “De frie Venner” på Eben-Ezer, startet etter hvert menigheter på Eydehavn. På Eydehavn var det vanlig å være medlem av arbeiderforeningen og samtidig være med i en menighet. I 1930 ble det en religiøs vekkelse i bygda og mange gikk på møter.
Bilde øverst: Filadelfiamusikken i 1957. Foto: Eydehavn Museet/AAks.
06
Hans Bakke ble født på Sunnmøre. Han giftet seg med Ester Marie Ljungberg fra Sverige og bygde hus på Stranda. De fikk fire barn. Bakke ble baptist i 1922. Foto: Eydehavn Museet.
EYDEHAVN 100 ÅR MENNESKER FRA HISTORIEN
Les mer om denne utendørs utstillingen på hjemmesiden vår: www.aaks.no/eydehavnmuseet.
INDUSTRI- OG ARBEIDERMUSEUM
| 0005
MAREN NILSENS VEI Maren Othelie Nilsen (1856-1938) jobbet som fergekone over Neskilen fra 1901 til 1923. Hun bodde med familien på Fergeplassen på Nes. Det var et tungt arbeid, og Maren rodde til alle døgnets tider, året rundt. Det var ikke helt ufarlig å være fergekone den gang. Ei ku stanget henne en gang over det ene øyet. Her er et vers fra visa «Ho Maren»: Med mannfolka spilte ho poker i blant og Maren stod fadder for farende fant. Ho brydde sæ aldri om sladder og slikt; Å hjelpe i nød er jo menneskers plikt. Mot rallaren, fanten, ja, lensmann og prest var Maren den samme til hverdag og fest. (Tekst/melodi: Knut A. «Knutta» Olsen)
Fergestasjonen Langs den gamle bygdeveien fra Saltrød til Nes, var det ferge over Neskilen. Fergeplassen lå til høyre i bunnen av Maren Nilsens vei. Plassen var et knutepunkt i bygda med butikk, og posten ble delt ut her. Maren Nilsens vei går også under navnet Fergeplassbakken. Maren Nilsen brukte en mindre pram til å frakte folk i, og en større til dyr. Neskil bru ble bygget i 1922. Året etter var det slutt på fergetrafikken over Neskilen. Bilde øverst: Neskil bru. Med ny bro, ble det lettere for folk å reise til Arendal. Foto: Eydehavn Museet/AAks.
07
Maren «Otte» Nilsen (født Therkelsdatter) var født på Saltrød. Hun ble kalt “Maren Otte” fordi hun var nummer åtte i en søskenflokk på 13. Hun var gift to ganger. Først med Nils Andreas Sørensen og så med Sveinung Nilsen. Hun fikk fire barn. Foto: Eydehavn Museet.
EYDEHAVN 100 ÅR MENNESKER FRA HISTORIEN
Les mer om denne utendørs utstillingen på hjemmesiden vår: www.aaks.no/eydehavnmuseet.
INDUSTRI- OG ARBEIDERMUSEUM
| 0005
NILS HJELMTVEITS VEI Nils Hjelmtveit (1892-1985) var stortingsrepresentant og kirke- og undervisningsminister i Nygaardsvolds regjering fra 1935 til 1945. Han fulgte regjeringen og kongen til London 7. juni 1940. Etter krigen ble han fylkesmann i Aust-Agder. Nils Hjelmtveit ble lærer ved Eydehavn skole i 1913 og senere skolestyrer. Han var politiker for Arbeiderpartiet og ordfører i Stokken i to perioder.
Stranda Nils Hjelmtveits vei blir kalt Stranda. Stranda går fra Fergeplassen til kommunebrygga i Bekkevika. Nils Hjelmtveit bodde i hus nr. 2 i mange år. Her lå det tidligere Anders H. Friisøs skipsverft. Nils Hjelmtveit fant rester etter båtbyggeriet på tomta. Det var legekontor og flere kolonialbutikker på Stranda. Mange hadde sjektene sine liggende langs vannet. Kommunebrygga ble bygd ca. 1920.
Bilde øverst: Flyfoto av Stranda. Arendal Smelteverk bygde fra 1916 fem like tomannsboliger ved enden av Stranda. De hadde høy standard med elektrisk lys og innlagt vann. I kjelleren var det to toalett, boder og bad. Foto: Eydehavn Museet/AAks.
08
Nils Hjelmtveit var fra Hordaland. Han giftet seg med Karen Adelma Andersen i 1918. De fikk fire barn. Hjelmtveit startet losje og mannskor og jobbet som organist i Stokken kirke. Foto: Eydehavn Museet.
EYDEHAVN 100 ÅR MENNESKER FRA HISTORIEN
Les mer om denne utendørs utstillingen på hjemmesiden vår: www.aaks.no/eydehavnmuseet.
INDUSTRI- OG ARBEIDERMUSEUM
| 0005
KRISTEN STAKSNÆS VEI Kristen Torjussen Staksnæs (1811-1882) var ordfører i storkommunen Tromøy, Barbu, Østre Moland og Stokken i to perioder på 1800-tallet. Han var gårdbruker og selveier på Staksnes. Terkel Larsen Staksnæs (1833-1922) hadde en av de andre gårdene her. Han var gartner og anla stor hage med blomster og mange frukttrær.
Anleggstiden Gårdene på Nes og Staksnes ble kjøpt opp av Arendals Fossekompani i 1911 for å gi plass til nye fabrikkbygninger, boliger, veier og butikker. Anleggstiden var travel. Alle materialer ble fraktet hit med båt. Samtidig fortsatte gårdsdriften på Staksnes. Arbeiderne bodde dårlig. De lå i brakker og utleide rom og på låver. Her ble Staksnæs Arbeiderforening stiftet i 1912.
Bilde øverst: Generaldirektør Sam Eyde og tidligere statsminister Gunnar Knutsen besøkte Staksnes i 1911. Målet var å bestemme tomter for ny industri. Her var det mulighet for dypvannskai, elektrisitet fra Bøylefoss og billig arbeidskraft. Følgende personer, sett fra venstre, er gjenkjent på bildet: nr. 3 Gunnar Knudsen, nr. 7 skipsreder Ole Jacob Herlofson, nr. 8 dr. Thor Thommesen, nr. 11 generaldirektør Sam Eyde og nr. 15 konsul Christian Eyde. Foto: Eydehavn Museet.
09
Kristen Staksnæs var født i Holt. Han var gift med Karen Halvorsdatter. De hadde fem barn. Døtrene Barbro og Maren var ugifte og bodde på Staksnes. Søstrene solgte smør og melk og lærte nabobarna å regne. De var de første som i 1929 flyttet inn på Stokken aldershjem. Foto: Privat bilde.
EYDEHAVN 100 ÅR MENNESKER FRA HISTORIEN
Les mer om denne utendørs utstillingen på hjemmesiden vår: www.aaks.no/eydehavnmuseet.
INDUSTRI- OG ARBEIDERMUSEUM
| 0005
ELLY EYDES VEI Elida «Elly» Eyde (1885-1960) var skuespiller og gift med Sam Eyde. Elly Eyde døpte det nye industristedet 12. juli 1913. Ved vannbassenget over Nitriden knuste hun en champagneflaske og sa: «Jeg døper hermed dette sted Eydehavn, og uttaler det håp at det vil bringe hell og fremgang til de bedrifter som her vil fremstå, og lykke og velsignelse for de mennesker som her skal bygge sine hjem.»
Samuel «Sam» Eyde (1866-1940) var 1900-tallets store, norske industrigründer. Han la til rette for utbygging av fosser og startet industri basert på ny, moderne teknologi. Industristedene Rjukan, Odda og Eydehavn og selskapene Norsk Hydro, Elkem, Arendal Smelteverk og Det Norske Nitridaktieselskap (Nitriden) er knyttet til Eydes navn. Dåpen av Eydehavn var et høydepunkt i Eydes karriere.
Bilde øverst: 300 til 400 mennesker møtte fram ved dåpen av Eydehavn. Mange av dem var kjente personer, bl.a. amtmannen i Nedenes, Sven Aarrestad; minister i St. Petersburg, N.C. Prebensen fra Risør; ordføreren i Arendal, Hans Schrøder; ledelsen ved Arendal Smelteverk og Nitriden og representanter for Arendals Fossekompani. Foto: Eydehavn Museet/AAks.
10
Elly Eyde (født Simonsen) var nygift med Sam Eyde da Eydehavn ble døpt. De fikk en sønn. Sam Eyde hadde vært gift tidligere med komtesse Anna Ulrikka “Ulla” Mörner. De hadde tre barn sammen. Sam Eyde vokste opp i Arendal. Foto: Eydehavn Museet.
EYDEHAVN 100 ÅR MENNESKER FRA HISTORIEN
Les mer om denne utendørs utstillingen på hjemmesiden vår: www.aaks.no/eydehavnmuseet.
INDUSTRI- OG ARBEIDERMUSEUM
ELSE HAGENS VEI Else Hagen (1914-2010) var billedkunstner, professor og arbeidet med maleri, grafikk og mosaikk. Hun er særlig kjent for sine store mosaikker, blant annet i Stortingets trappehall. Andre mosaikker smykker norske kirker, universiteter og andre offentlige bygninger. Else Hagen opplevde de vanskelige årene på Eydehavn etter første verdenskrig. Da stanset fabrikkene og mange led nød.
Veien til Buøya Else Hagens vei møter Claes Gills vei ved brua over til Buøya. Der bodde direktører og ingeniører ved fabrikkene i villaer. Livet på Buøya var atskilt fra livet på Eydehavn. Barna på Buøya hadde egen guvernante fram til 1921. Da begynte de på Eydehavn skole. De voksne hadde egne klubber og selskap. De hadde hushjelper, og fra Buøya gikk det egen ”fruebåt” til Arendal når de skulle handle.
Bilde øverst: Hengebrua over til Buøya i 1913. Ved brua sto tidligere et skilt med ”Adgang forbudt”. Det var ikke lov for andre enn de som bodde der å gå over på øya. Unntaket var de som leverte varer og post eller vedlikeholdt husene. Foto: Eydehavn Museet/AAks.
11
Else Hagen ble født på Eydehavn. Hennes far, Sverre E. Hagen, var tolk for franskmennene ved Nitriden. Familien bodde i en av murgårdene i Nesbyen. De flyttet herfra da hun var åtte år gammel. Else Hagen var gift med grafiker Arne E. Holm og fikk to barn. Foto: Eydehavn Museet/AAks.
EYDEHAVN 100 ÅR MENNESKER FRA HISTORIEN
Les mer om denne utendørs utstillingen på hjemmesiden vår: www.aaks.no/eydehavnmuseet.
INDUSTRI- OG ARBEIDERMUSEUM
| 0005
KARL HANSENS VEI Karl Sofus Hansen (1886-1974) jobbet for et firma som bygde murhusene i Nesbyen fra 1913. Senere hadde Karl Hansen mange arbeidsoppdrag her som byggmester. Han har bl.a. oppført Folkets Hus og del to av Eydehavn skole. Karl Hansen var oppsynsmann i kommunen fra 1936 og sjef for brannvernet i en periode. I 1916 ble han valgt til sekretær da Stokken Arbeiderparti ble stiftet.
Folkets Hus Fagforeningene hadde i starten ikke egne lokaler og ønsket et Folkets Hus. Medlemmene betalte ukentlig en kontingent på 10 øre til et husfond og de holdt basarer. Stokken kommune bidro med tomt og lånegaranti, og de to bedriftene ga hver kr. 10.000,-. I 1926, etter stor dugnadsinnsats, sto huset i Nesveien ferdig. Kvinnegruppa bidro med gardiner og kaffeservice til 150 personer.
Bilde øverst: Turnstevne. Folkets Hus ble et samlingspunkt for arbeiderbevegelsen og brukt til fagforeningsmøter, andre foreningers møter, dans, fester og revyer. Etter 1945 ble det vanlig for alle å gå på Folkets Hus. Det var også kino her i 50 år og Folkeakademiet hadde sine møter her. Foto: Eydehavn Museet/AAks.
12
Karl Hansen kom fra Bornholm og var byggmester fra Arkitekthøyskolen i København. Han gikk under navnet «byggmester Hansen» og hadde hest. Han var gift med Anna Elisabeth Thommesen og hadde tre barn. Karl Hansen bodde i veien som er oppkalt etter ham. Veien het tidligere både Hansenbakken og Solbakken. Foto: Eydehavn Museet.
EYDEHAVN 100 ÅR MENNESKER FRA HISTORIEN
Les mer om denne utendørs utstillingen på hjemmesiden vår: www.aaks.no/eydehavnmuseet.
INDUSTRI- OG ARBEIDERMUSEUM
| 0005
SYVER KRISTIANSENS VEI Syver Kristiansen (1884 - 1953) ble ordfører for Arbeiderpartiet i 1935. Tidligere var han varaordfører og med i kommunestyret i mange år. Han kom til Eydehavn i anleggstiden og var bas på kaia på Nitriden. Kristiansen var nestformann i Folkets Hus byggekomite. Han var kjent for å jobbe praktisk for å bedre forholdene for folk i kommunen.
Ordfører under 2. verdenskrig Syver Kristiansen var ordfører da tyskerne okkuperte Norge. Fra 1941 bestemte Nasjonal samling (NS) hvem som skulle være medlemmer i kommunestyret. Syver Kristiansen ble sittende som ordfører i tyskernes såkalte herredsting, selv om han ikke var nazist. Dette var en vanskelig jobb. Etter hvert var han så uenig med nazistene at han ble erstattet med en mer lojal NS-ordfører.
Bilde øverst: To svogere på trilletur i 1960 i Syver Kristiansens vei. Til venstre Lars Bjørndal med Inger i bagvogn og til høyre Sigurd Fjærbu med Randi i sportsvogn. Foto: Privat bilde.
13
Syver Kristiansen kom fra Gudbrandsdalen. Han hadde jobbet på flere anlegg før han kom til Eydehavn. Han bodde i en av murgårdene i Nesbyen og giftet seg med Mathilde Johansen fra Nes og fikk tre barn. Foto: Eydehavn Museet.
EYDEHAVN 100 ÅR MENNESKER FRA HISTORIEN
Les mer om denne utendørs utstillingen på hjemmesiden vår: www.aaks.no/eydehavnmuseet.
INDUSTRI- OG ARBEIDERMUSEUM