Tvedestrand

TVEDESTRAND 175 ÅR

TVEDESTRAND Aktiv hverdag – trygg fremtid!

5 7 1

ÅR

Foto: Atle Goutbeek

STORTRIVES NEDE I HAVNA

MUSIKAL SOM GIR MERSMAK

EN LEVENDE SKJÆRGÅRD

SØRLANDETS SMILEHULL – mer enn et slagord

Tvedestrand fyller 175 år.

Vil denne lille, rare og særegne sørlandsbyen fremdeles være smilende og levende i framtida?

NOEN VIL MENE AT utviklinga har stoppet opp, og at byen er i ferd med å sovne sakte inn, dog med et smil om munnen.

For det skjer jo så lite i Tvedestrand, hevder kritikerne. Den beste måten å ha kontroll på framtida er å skape den selv, er det en framtidstenker som har uttalt. I vår nye kommuneplan har vi en visjon som i kortversjon er formulert som: Aktiv hverdag – trygg framtid!

FELLES ANSVAR I dette ligger ønsket om at hele Tvedestrand, by og omland, skal være preget av innbyggere som forstår at en trygg framtid må skapes av oss selv gjennom kontinuerlig innsats, på skolebenken, i arbeidslivet, i kulturlivet og på de frivillige arenaene.

TVEDESTRAND – ET GODT STED Å BO I Tvedestrand legger vi vekt på at kommunens 6 000 innbyggere skal trives, og vi ønsker nye innbyggere hjertelig velkommen. Vi har god plass, og derfor legger vi tilrette for utstrakt boligbygging i alle deler av kommunen. Vi merker oss at de små lokalsamfunnene er attraktive i en tid da urban livsstil blir byttet ut til fordel for andre betydninger av ”det gode liv”. Vi registrerer med interesse at mange av våre innflyttere velger Tvedestrand kommune som et resultat av valg av livsstil. For her finner de små, levende lokalsamfunn som faktisk gir kommunens visjon innhold og mening.

De søker en aktiv hverdag og en trygg framtid.

KYSTKULTUR, DANS OG BØKER Aktivitetshuset formidler danseglede til 400 aktive dansere.

Det er slett ikke dårlig i en liten kommune. Bokbyen ved Skagerrak vekker både nasjonal og internasjonal interesse, og de intime gatene med bokutsalg, trekker folk til nedre bydel. Snart får vi også nytt bibliotek i byen vår.

Den årlige Kystkulturuka, som engasjerer mange frivillige kulturarbeidere og enda flere deltakere og publikummere, er god Tvedestrandsreklame, det samme er Skjærgårds Music & Mission-festivalen på Risøya.

BÆREKRAFTIG NÆRINGSLIV I Tvedestrand har vi et bærekraftig næringsliv hvor eksisterende virksomheter har blitt videreutviklet og nye bedrifter har etablert seg. Vi ser at det har skjedd mye de siste ti årene, spesielt knyttet til handel, og vårt ønske for framtiden er at hverdagen for næringsdrivende i byen skal bli enda bedre og at vekstnæringer knyttet til service og teknologi også etablerer seg i Tvedestrand.

UTFORDRINGER Tvedestrand er som andre små byer langs kysten – vi har våre utfordringer.

Levekårsproblemstillinger er en del av byens hverdag. Likevel er det all grunn til å tro på en positiv framtid for byen vår. Suksessfaktoren ligger i bevisstheten om at vi må ta et felles ansvar for framtida – ta fatt i utfordringene og bidra aktivt til å gjøre Tvedestrand til et godt sted å være – både i jobb og fritid. Vi kan starte med å uttrykke vår stolthet over byen vår og aktivt framsnakke byen!

Jan Dukene Ordfører

JUBILEUM 2011

|1

TVEDESTRAND 175 ÅR

SCENEFEBER

– Musikalen i 9. klasse er det største med hele ungdomsskolen Musikalen på Lyngmyr ungdomsskole startet som et prøveprosjekt i 2005.

I kjølvannet har det vokst fram ungdomsteater, et utall band og teknikere på lyd og lys i Tvedestrand.

Tekst og foto: Elisabeth Nærestad

TAKKET VÆRE INNSATSEN til ungdommer, lærere og andre ressurspersoner leverer Lyngmyr-elevene kultur og underholdning på høyt nivå år etter år.

Musikklærer og initiativtaker Øyvind Aanonsen (Ø) har med seg to av fjorårets hovedrolleinnehavere, Hedda Johnsen (HJ) og Nicolai Georg Hanken Hobbesland (N), sanger Helene Nilsen (HN) og lyd/lystekniker Endre Skaali Gundersen (E) til en liten prat.

MUSIKALEN ALLE GLEDER SEG TIL HJ: – Alle som hadde vært med på musikalen før skrøt av det og sa det var utrolig gøy, så jeg tror alle vi i 9. klasse gledet oss til det var vår tur.

E: – Dette er det største med hele ungdomsskolen!

N: – Vi kunne velge hva vi ville være med på. Vi brukte norsktimene til å skrive søknad om hvilken rolle vi ønsket i musikalen, så da lærte vi det også!

E: – Ja, så da hadde vi jo ingen grunn til å klage – vi hadde jo valgt jobbene våre selv! Ø: – Det stiller krav til elevene når dette ikke bare er en forestilling for foreldre og søsken, men når vi faktisk har betalende publikummere som har forventninger til å bli underholdt. Vi kjørte to fulle hus med 350 publikummere i hver. Flere tidligere elever kommer på musikalen hver år for å se hvordan årets kull klarer seg. Om de er like gode som de selv var.

E: – Det var ikke nok sitteplasser til alle som ville se oss!

PÅ SCENEN FOR FØRSTE GANG N: – Jeg har ikke vært med på noe drama før, men musikalen gav mersmak, så nå er jeg med i ungdomsteatergruppa på ungdomsklubben.

MUSIKALEN SKAPER TRIVSEL OG TRYGGHET E: – Musikalen er veldig positiv for skolemiljøet.

HN: – Jeg har blitt kjent med mange nye som jeg aldri hadde kjent uten musikalen.

HJ: – Så er det blitt mer kontakt mellom klassene. Nå kjenner vi jo hverandre!

N: – Det er blitt mye lettere å ha framføring for klassen.

HN: – Ja, etter å ha opptrådt for 350, er plutselig en klasse på 30 ikke så mange.

Jeg synes det er veldig gøy å gå inn i roller og bli en annen person.

HJ: – Jeg har heller ikke spilt skuespill før, men jeg er jo glad i litt oppmerksomhet, da.

Jeg har både en søster og bror som har vært med som skuespillere tidligere, så jeg er nok litt påvirket av dem. Jeg synes det var kjempegøy å være med – jeg var faktisk trist da det var over.

– Jeg vet nesten ikke om det er elevene eller lærerne som maser mest om det blir musikal til høsten og hva den skal handle om, ler Øyvind.

HN: – Jeg har sunget så lenge jeg kan huske, men jeg har knapt stått på en scene før. Det var helt fantastisk å stå på scenen og opptre for så mange!

E: – Jeg kunne litt om lyd og lys fra før, for broren min jobbet med det på musikalen for noen år siden, så det var det jeg hadde lyst til å gjøre. Musikalen lærte meg masse nytt! Ø: – Endre er kjempegod på lyd og lys. Nå kan de så mye at elevene ordnet alt det tekniske til sommeravslutningen.

SKAPER RINGVIRKNINGER Ungdomsklubben og ungdomsteatergruppa blir neste stopp for mange av skuespillerne i musikalen. Kulturskolen melder om stor pågang av band som ønsker øvingslokaler, flere av dem har vært å oppleve på Kystkulturuka i år og tidligere år, blant annet: Mor`di, Bad Apples og Nogenlunde. De ti lyd/lysteknikerne under Kystkulturuka i år har alle fått opplæringen sin på musikalen.

HVER FORESTILLING ER SPESIALLAGET klimaspøkelset Manus er Fjorårets forestilling het Solveig og klimaspøkelset. av og med Øyvind. Ideen om å ha klima som tema fikk han sammen med kollega Jarl Abrahamsen.

– Mesteparten av manus blir skrevet i perioden mellom audition og premieren, noe som betyr at rollene er skrevet spesielt til hver enkelt. Og fordi det er et mål at alle elevene som stiller på audition skal komme på scenen, tilpasser vi storyen så alle som vil får opptre enten med skuespill eller sang.

NÅR MANGE TREKKER SAMMEN… Det er mange jobber som skal gjøres. I tillegg til de 30 som er på scenen, jobbes det med filmproduksjon, PR, salg, økonomi, kulisser/rekvisitter, teknikk, baking, for å nevne noen. To pedagoger fra Baardarakademiet lager koreografi til dansene og lærer opp elevene. Siw Johannessen fra ungdomsklubben instruerer skuespillere, kunstner Grete Swahn har hovedansvar for kulissene sammen med en elevgruppe, 9. klasselærerne tar tak der det trengs og synes det er fantastisk moro å jobbe sammen med elevene. Musikklærerne Øyvind og Jarl Abrahamsen er primus motorer hvert år.

FORVENTNINGER TIL HØSTENS MUSIKAL – Jeg vet nesten ikke om det er elevene eller lærerne som maser mest om det blir musikal til høsten og hva den skal handle om, ler Øyvind.

At det blir musikal er sikkert. Planleggingen er i gang, men på spørsmål om hva den skal handle om, blir Øyvind straks mer hemmelighetsfull. Etter litt overtalelse kommer det: – Jeg kan jo hinte om at byens 175-års jubileum kanskje blir omtalt, avslutter han lurt.

Fra venstre: Nicolai, Endre, Hedda og Helene.

2 | JUBILEUM 2011

TVEDESTRAND 175 ÅR

I stedet for å jage dem bort er det viktig at vi sammen skaper positive arenaer!

Innfelt bilde: Marius Johnsen og skatekompis Marcus Olimstad bruker skateparken mange timer hver dag.

Bilde over: Marius Johnsen i fint driv over railen.

BRETTAKROBATIKK i den beste utendørs skateparken i Aust-Agder!

Tvedestrand Skateklubb er etablert, og nå håper både skaterne og kommunen at avtaler og god dialog skal bidra til at skaterne kan utfolde seg uten at de er til irritasjon for andre.

Tekst: Elisabeth Nærestad | Foto: Øivind Berg

– NÅ HAR VI DEN BESTE utendørs skateparken i hele AustAgder! Marius Johnsen kaster et blikk på skatekompis Marcus Olimstad som nikker bekreftende. Marius er 17 år, går på Blakstad videregående skole, og må vel kunne sies å være den største ildsjelen i skatemiljøet i Tvedestrand. Han har skatet i fire år, og skater mellom 5 og 6 timer hver dag.

Han konkurrerer litt, men først og fremst gjør han det fordi det er gøy.

MER FOR PENGENE Marius har bygget mange av elementene på banen selv. Selv skal han bli snekker, og har både kunnskap og interesse for å bygge dette. – Vi får råd til flere elementer når vi bygger selv, forteller han. – De blir kanskje ikke så bra som hvis vi hadde leid inn en proff og brukt de beste materialene, men nå får vi heller mange forskjellige elementer vi kan bryne oss på. At de er litt slitt gir oss bare litt mer ”street”-følelse.

Han peker på en curb – en stor betongkloss med jernbeslåtte kanter som gutta bruker til å hoppe opp på og skli

bortover med brettet. Den har han støpt på skolen og den veier minst et tonn. Han fikk hjelp av læreren som fraktet den til noen i kommunen som satte den på plass. Den vil vare lenge!

planlegge noen klubbfordeler, så det blir attraktivt å være med. Frivilligsentralens Lars Molleklev nikker fornøyd.

Han er opptatt av at disse ungdommene blir sett og hørt, at engasjementet deres ses på som positivt og at kommunen kan legge til rette for aktivitet. – De er jo kjempedriftige, disse guttene, skryter han. – I stedet for å jage dem bort er det viktig at vi sammen skaper positive arenaer!

“... de synes det er artig å se oss i aktivitet” NYETABLERT SKATEKLUBB Tvedestrand Skateklubb ble etablert 27. mai i år med hjelp av Frivilligsentralen. De har opprettet en facebookgruppe og har fått pengestøtte av kommunen og fra privatpersoner til vedlikehold og videreutvikling av banen som ligger på den gamle håndballbanen bak Lyngmyr ungdomsskole.

Hvert år må de bytte plater som fliser seg opp av hard skate-bruk. – Vi opplever lite hærverk på banen siden den ligger litt utenfor byen. Vi skjønner at det ikke er så populært at vi skater nedi byen. Det blir jo litt bråk og slitasje med skateboard, men her forstyrrer vi i hvert fall ikke så mange. Det er noen naboer som irriterer seg over oss, men det er flere som kommenterer at de synes det er artig å se oss i aktivitet, forteller Marius.

AKTIVITETER SKAPES VED FELLES INNSATS Mellom 15 og 20 ungdommer bruker skateparken jevnlig.

Nå håper Marius å få dem med i klubben. Han skal bare

På tå hev Dansemiljøet i Tvedestrand har vokst fram mye takket være Martha M. Hansen og DDD Dansestudio. Når 350 dansere opptrer på Fame-forestilling, er det bare å la seg begeistre.

At Baardarakademiet etablerte en avdeling i Tvedestrand bidro også til å løfte dansemiljøet i byen, og med danselinje på Tvedestrand videregående skole og som linjefag Risøy Folkehøyskole er det gode grunner til å kalle Tvedestrand en danseby. Å samle disse i Aktivitetshuset sammen med TTT har skapt et mangfoldig tilbud og viktige bidrag til trivsel, treningsglede og talentutvikling her i Tvedestrand.

JUBILEUM 2011

|3

TVEDESTRAND 175 ÅR

EN GLAD LAKS med hjerte som banker for Storelva

Jim Güttrup er en svært engasjert og kunnskapsrik oppsynsmann som ivrer etter å gi laks, sjøørret og ål gode oppvekstforhold i Storelva.

Drømmen om rikt laksefiske i Storelva deler han med mange.

Tekst og foto: Øivind Berg.

– STORELVA HAR POTENSIALE til å produsere opptil to tonn laks i året, men foreløpig er det ikke mye laks i elva, sier Jim. Han viser at de har full kontroll med all laks og sjøørret som går opp laksetrappa ved Fosstveit. Her blir laksen registrert med videoovervåking idet den passerer ”flaskehalsen” i enden av laksetrappa. – Det går laks opp elva for å gyte, men problemet er når lakseungene, smolten, skal ut igjen, sier Jim. MÅ HJELPE LAKSEUNGENE Når smålaksen, smolten, begynner sin naturlige utvandring fra elva til havet, må lakseungene hjelpes ut i havet. Jim fanger dem i en felle nedenfor demningen på Fosstveit og frakter dem forbi brakkvannsområdene i Songevann. Uten hjelp blir smolten svømmende i villrede og klarer ikke å orientere seg fra Songevann til havgapet i Sandnesfjorden.

– Det er den uheldige kombinasjonen av aluminiumsforurensing og brakkvannets saltholdighet som gjør fisken ”svimete”, sier Jim Güttrup.

NASJONAL INTERESSE Elvene på Sørlandet er i ferd med å utvikle seg til landets beste lakseelver. Mandalselva, Tovdalselva og tildels også Nidelva viser en betydelig bedre utvikling enn de fleste av elvene på Vestlandet. Derfor er det nasjonal oppmerksomhet rettet mot forskningsprosjektet i Storelva, og Direktoratet for Naturforvaltning følger arbeidet til Jim Güttrup (Tvedestrand kommune), Frode Kroglund (NIVA) og elveeierlaget med interesse og økonomisk bistand. Laksen kommer tilbake, den gyter i Storelva – og oppgaven er nå å sørge for at ungene klarer å komme seg til havs for å gjøre seg feite. Laksen som vender tilbake til elva etter ett til to år i havet er blitt til en to kilo stor fisk. Det får fiskeentusiaster til å glise.

EN BÆREKRAFTIG FISKEELV ER GULL VERD – For lokalsamfunnet betyr en frisk lakseelv mye. Tenk på hva det vil si for dem som driver campingplasser og andre overnattingssteder, sier Jim. Å investere i ei fiskeelv handler om mer enn å gjøre sportsfiskerne fornøyd. Det er som å dyrke jordbruksland. Land ryddes, jorda forbedres, det gjødsles og sås – så kan man høste. Aktiv naturforvaltning handler blant annet også om dette.

Å investere i ei fiskeelv handler om mer enn å gjøre sportsfiskerne fornøyd.

Jim

fanger Güttrup

KREATIV TUSENKUNSTNER I reineste ”Petter Smart”-stil har Jim Güttrup konstruert både smoltfelle og en sinnrik ålefelle. Sistnevnte skal ikke fange ål som er på vei ut elva, men fange glassålen som skal opp i elva. Ålen, som gyter i Saragassohavet, vender tilbake som larver drivende med Golfstrømmen. Når ”ålebarna”, glassålen, når norskekysten, skal de forsere myrer, duggvåte jorder, bekker, glatte fjellvegger og elver før de kommer til et passende oppvekstområde i et tjern eller vann. Ved Fosstveit leder Jim glassålen opp en liten bekk, inn i et rør og opp i en tønne, hvor de registreres før de blir hjulpet opp forbi kraftstasjonen. Jim forteller at han oppdaget mengder med ål i biter i elva nedenfor kraftstasjonen.

Samme skjebne rammet også laks og sjøørret. Når fisken går gjennom turbinene, blir mange individer svimeslått eller hakket opp. Denne erkjennelsen har fått Jim til å bygge alternative veier for både laks og ål, slik at de kan passere kraftstasjonen uskadd. Jim hjelper med andre ord laks og ål både opp i elva og nedover igjen.

eit. ed Fosstv glassål v

Laksen blir videoovervåket i enden av laksetrappa ved Fosstveit.

4 | JUBILEUM 2011

TVEDESTRAND 175 ÅR

Alle er i realiteten enige i at kommende generasjoner skal kunne bruke sjøen og skjærgården slik vi gjør i dag.

Fiskeglede med lyr på kroken.

Sommerdag på Flatskjæra ved Lyngør fyr.

SKJÆRGÅRDSSOMMER – sjøen og lufta er ”fri for alle”

For de fleste av oss er sommer synonymt med turer på skjæra, båtliv, bading og fisking.

Det er en selvfølge med frisk saltvannslukt og frodig tang, gode fiskemuligheter og et yrende liv i fjæra.

Tekst og foto: Øivind Berg

TVEDESTRAND KOMMUNE ER en mønsterkommune når det handler om å kartlegge de marine naturmiljøene i kommunens sjøareal. Kommunen har vært en foregangskommune, mye takket være god faglig bistand fra forskningsmiljøet ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon Flødevigen i Arendal og finansiering fra Fiskeridirektoratet og Miljøverndepartementet.

Hjelp oss å bevare en levende skjærgård i Tvedestrand Tvedestrand kommune har en usedvanlig attraktiv skjærgård med et mangfold av naturverdier som tiltrekker seg turister fra både inn- og utland.

KYSTNATUREN VÅR SKAPER stolthet og glede hos fastboende så vel som hytte- og båtfolket. Vi har flotte svaberg, lune naturhavner, og fisk og skalldyr kan høstes

TVEDESTRAND – BEST I LANDET Andre kommuner ønsker nå å gjøre de samme grep som Tvedestrand. I tillegg brukes Tvedestrand som eksempel på hvordan kystsoneforvaltning, basert på kunnskap, balansegang mellom hensyn til verdiskapning, rekreasjon og vern, kan gjøres. Alle er i realiteten enige i at kommende generasjoner skal kunne bruke sjøen og skjærgården slik vi gjør i dag. Spørsmålet kritikerne stiller er hva dette betyr i forhold til individets handlefrihet, for til nå har sjøen vært akkurat som lufta – ”fri for alle”.

KARTLEGGING OG FORVALTNING Det handler i stor grad om å kartlegge hva som finnes, bevisstgjøre folk om hvilke ressurser det dreier seg om og hvilken betydning disse har for fastboende og turister.

Målet om at vi også i framtida kan hente mat fra havets spiskammer, bade i en levende fjord og nyte friskt sjøvann mellom holmer og skjær, gjør det mer akseptabelt at det innføres restriksjoner når det gjelder utbygging i strand-

”like utafor stuedøra”. Men hvordan står det egentlig til under overflaten?

MARINE NATURRESSURSER Presset på miljøet og arealene i kystsonen er økende, og en forutsetning for å lykkes med å ta vare på livet i sjøen er bred kunnskap om de marine ressursene.

Det er mange viktige biologiske områder i Tvedestrands sjøarealer. Her er det gode hummerområder og viktige gyteplasser for torsk og sjøørret, samt næringsrike oppvekstområder preget av ålegressenger, tang og tare – havets regnskoger.

sonen, begrensninger i bruk av fast fiskeredskap i utvalgte sjøarealer og ilandstigingsforbud på øyer og holmer i områder som omfattes av sjøfuglreservatene.

FORUTSIGBARHET Tvedestrand kommune er opptatt av at planer og tiltak skaper forutsigbarhet og er forankret i et helhetlig planarbeid. Dette gjelder enten det dreier seg om forvaltning av naturressurser i sjø eller behandling av byggesøknader i hundremetersbeltet. Som den første kommunen i landet har Tvedestrand laget en kommunedelplan som omfatter 45 definerte områder med differensierte byggegrenser.

I disse områdene åpnes det for å tillate mindre tiltak i strandsonen. Det vil for eksempel være relativt kurant å få tillatelse til å bygge garasje, sjøbod og brygge innenfor de retningslinjer kommunen og Fylkesmannen i Aust-Agder har blitt enige om. Dette er noe en kystkommune bør kunne være stolt av å ha fått til – i en tid der fokuset på strandsonene er spesielt skarpt både nasjonalt og lokalt.

DET HANDLER OM Å TRYGGE VÅR FRAMTID For å ivareta alt dette, vil det være nødvendig å beskytte spesielle områder slik at naturen går sin gang. Derfor er det aktuelt å opprette spesielle bevaringsområder blant annet for å sikre hummerbestanden og sikre rekruttering av de lokale bestander av kysttorsk.

Målet med vernetiltak og restriksjoner i fangst og fiske i utvalgte områder er at det skal bli mer å fiske og høste av i framtiden.

JUBILEUM 2011

|5

TVEDESTRAND 175 ÅR

NÅR VI DELER får alle mer tilbake

Det handler om å dele.

Dele kunnskap, dele ideer, og dele utgifter. – Ingen av oss som holder til her hadde hatt råd til dette alene, sier Atle Goutbeek, daglig leder og medeier i Kontrast kontorfellesskap.

Tekst: Elisabeth Nærestad.

Bygget og fasaden er velkjent i Tvedestrands bybilde, men innholdet er nytt. Absolutt alt av røropplegg, elektrisk anlegg, parkett, vegger og ventilasjon er byttet ut og oppgradert. Resultatet er et moderne og funksjonelt bygg som huser en butikk, et fotostudio og 10 små kontorer.

ALLE TJENER PÅ Å DELE DET DE KAN Atle Goutbeek og Geir Byvold eier bygget og har lagt ned mangfoldige timer i å bygge om og tilpasse bygget til dagens ønsker og krav. For å finne ut hva potensielle leietakere ønsket, foretok de, med støtte fra kommunen, en markedsundersøkelse blant flere av byens enkeltmannsforetak. Svarene de fikk, ble omgjort til planer og tegninger av arkitekt Atle Goutbeek. Mindre kontorer, større fellesareal, møterom med god lydisolasjon, garderobe og dusj, arkivplass og gode kontornaboer.

– Her har du muligheten til å trekke deg tilbake og jobbe uforstyrret, og kan være sosial når du ønsker det, forteller Atle. – Vi er veldig opptatt av det sosiale, at vi kan inspirere hverandre, gi hverandre nye impulser. Vi som holder til her driver med svært forskjellige ting, men nye firmaer har blitt

etablert her som et resultat av diskusjoner over lunsjbordet.

Flere av oss samarbeider om prosjekter, og alle tjener på at vi deler det vi kan.

NÆRINGSFONDET STIMULERER NÆRINGSUTVIKLING Det regionale næringsfondet har støttet Kontrast kontorfellesskap og flere av leietakerne. Næringsfondet får overført midler via fylkeskommunen og gis som støtte til etablering av ny næringsvirksomhet og videreutvikling av eksisterende bedrifter. – Du må være en potet for å drive business i Tvedestrand, sier Atle. – Tvedestrand er en liten by og det er vanskelig å overleve hvis en jobber veldig smalt og spesialisert. Som arkitekt, fotograf og eiendomsutvikler har han selv flere bein å stå på.

GRIP MULIGHETER OG FOKUSER PÅ DET POSITIVE På spørsmål om hva Tvedestrand trenger, er ikke Atle Groutbeek i tvil.

– Vi trenger flere næringstomter! Jeg vet om flere tilfeller hvor firmaer har ønsket å etablere seg her, men det finnes ikke tomter! Dermed går vi glipp av arbeidsplasser og næringsvirksomhet, forteller Atle engasjert før han fortsetter: – Vi må også bli mer bevisst på hvordan vi presenterer oss for omverdenen. På hvilke områder er vi annerledes og bedre enn sammenlignbare byer? Tvedestrand er uvanlig som by ved at 70% av befolkningen bor utenfor byen. De fleste som bosetter seg her velger seg de små lokalsamfunnene – en utfordring for kommunen selv, men det er for mange et bevisst livsvalg og verdivalg som ligger bak å flytte hit.

Og tenk at i en kommune med 6000 innbyggere har vi 400 dansere! Det er all grunn til å være stolt av dette og bruke det for å markedsføre Tvedestrand. Istedenfor å fokusere på det negative, må vi bli flinkere til å løfte fram kvalitetene Tvedestrand har og alt det positive som skjer her! Vi har masse å by på!

Geir Byvold og Atle Goutbeek har skapt et kontorfellesskap som beriker.

Nyetableringer ønskes velkommen Tvedestrand Kommune har et mål om å få flere til å bosette seg i kommunen.

– Drømmer du om å starte egen virksomhet her, kan kommunen bistå på flere måter, forteller enhetsleder Anette Pedersen, og lister opp muligheter: – Det regionale næringsfond for Østregionen er et felles næringsfond for Tvedestrand og nabokommunene Åmli, Vegårshei, Gjerstad og Risør. Her kan man søke om støtte til nyetableringer.

6 | JUBILEUM 2011

– I tillegg tilbyr vi råd, veiledning, samt kurs for dem som ønsker å etablere egen bedrift blant annet gjennom Etablerersenteret og Gründersenteret i Arendal. Dersom en gründer eller annen initiativtaker ønsker hjelp til for eksempel å utvikle en forretningsplan, få et regnskapskurs eller diskutere en forretningsidé, så kan de henvende seg til kommunen som gjennom nettverket sitt kan tilby slike tjenester uten at det koster gründeren noe.

– Kommunen samarbeider dessuten med Tvedestrand Næringshage hvor det finnes ytterligere muligheter for å få veiledning samt å kunne leie billige kontorlokaler for nyetablerere.

Verdt å vite: NÆS JERNVERKSMUSEUM Næs Jernverk har hatt stor betydning for Tvedestrand og Norge gjennom flere hundre år og er i dag Norges best bevarte jernverk. Næs Jernverksmuseum har mål om å være den fremste drivkraften i Norge på forskning og formidling av den gamle jernverkshistorien, og er en av våre flotteste severdigheter. I sommer kan du også glede deg over en fantastisk kunstutstilling kalt JERNVILJEN, hvor 27 kunsthåndverkere fra Agder og Telemark viser arbeider inspirert av produksjonen og miljøet på jernverket.

KYSTKULTURUKA Kystkultur er en sentral del av Tvedestrands identitet og det er veldig flott at vi gjennom Kystkulturuka får anledning til å sette fokus på forholdet vårt til kysten. Ved å bruke kysten aktivt i gjennomføringen av arrangementet, er Kystkulturuka med på å styrke Tvedestrands identitet og gi innbyggere, gjester og tilreisende et forhold til kultur og kystkultur. Samtidig får barn og unge i Tvedestrand muligheter til å få eierskap til stedet de vokser opp. De store flotte konsertene på Furøya har blitt kjennemerket for Kystkulturuka, men i tillegg til de største trekkplastrene skjer det mye hele uka.

BOKBYEN VED SKAGERRAK Bokbyen ved Skagerrak gir liv og muligheter i Tvedestrands selvgrodde sentrum. Riksantikvaren bruker begrepet selvgrodd om sentrumsgatene i Tvedestrand og en kan få inntrykk av at Bokbyen klorer seg fast i sentrum side om side med vår vakre kommuneblomst – murtorskemunn. Bokbyen har et bredt samarbeid i distriktet, blant annet med Lyngørporten Bokhotell, for å legge til rette for gode litteraturopplever. Bokbyens kompetanse og nettverk blir flittig brukt blant annet i forbindelse med kommunens skolesekktilbud til alle barn og unge i kommunen. Derfor er Bokbyen en ressurs som vekker litteraturinteressen i byen og trekker litteraturinteresserte til kommunen. På sin egen måte er Bokbyen med på å løfte kulturtilbudet i kommunen og styrke omdømmet i ‘språkblomstrende Tvedestrand’.

M&M FESTIVAL (SKJÆRGÅRDSFESTIVALEN) Tvedestrand kommune er stolt over å være vert for M&M. Hvert år strømmer tusenvis av ungdommer til Skjærgårdsfestivalen på Risøya.

Festivalen er et 100% rusfritt arrangement med høy kunstnerisk kvalitet og et inkluderende festivalmiljø. Med mer enn 20 000 deltakere i fjor kan man kanskje tro at festivalen holder på å vokse ut over Risøyas grenser, men med en dyktig festivalledelse og et godt samarbeid med kommunen, blir festivalen en utrolig flott opplevelse i helt unike omgivelser. På denne måten får vi vist frem Risøya og området rundt når det er på sitt beste. Samtidig håper vi at oppholdet gir mersmak og at flere deltakere vender tilbake til Tvedestrand ved senere anledninger – kanskje til å med for å bosette seg her.

TVEDESTRAND 175 ÅR

Thomas Tangen og Mioa Åbonde driver en populær oase nede ved havna. – Vi føler oss heldige som bor i Tvedestrand, sier de.

EN SMAK av det gode liv

Thomas Tangen og Mia Åbonde har tilberedt og servert gourmetmat i inn- og utland.

De møttes over grytene på en eksklusiv Oslorestaurant, hadde fast jobb og nøt storbylivet da de fikk tilbud om å kjøpe et lite vertshus ved sjøkanten i en liten sørlandsby.

Tekst og foto: Elisabeth Nærestad.

FULGTE MAGEFØLELSEN – Vi hadde knapt hørt om Tvedestrand før vi kom hit for å se, sier Thomas og humrer. – Vi kom ned på vinteren, det var snø og kaldt og folketomt… og vi forelsket oss ved første blikk. To uker senere, takket være en velvillig banksjef, var vi de stolte eiere av Vertshuset. For første gang eide vi vår egen arbeidsplass!

– Vi hadde ikke drømt om å gjøre dette, men da muligheten kom, så bare gjorde vi det. Jeg tror det er bra å ikke planlegge livet for mye, det blir för jobbigt, sier Mia på sjarmerende svorsk. – Livet blir jo aldri som planlagt uansett!

VARM VELKOMST – Vi flyttet hit i mai 2007 uten å kjenne et eneste menneske, og ble tatt veldig godt imot. Alle var så utrolig hyggelige og hjelpsomme. Det var så mange som sa de var glade for at noen ville satse her og lage et tilbud, forteller de.

Det sies jo ofte at sørlendinger er vanskelige å komme inn på. Det har ikke Mia og Thomas merket noe til. Kanskje er det fordi de selv har skapt en møteplass, eller kanskje er det fordi de føles som gamle kjente allerede ved første møte. Resultatet er uansett at de stortrives her nederst i havna, og synes Tvedestrand er en fantastisk by å bo i. – Og nedre bydel er den flotteste delen av byen, hevder Thomas bestemt. – Tenk så fint det kan bli her om vi fikser opp hus og brygger!

VINTEREN GIR TID TIL Å NYTE – Jo visst kan det bli stille her, sier Mia. – Særlig på vinteren når vi kun kan holde åpent i helgene, kan en ønske seg bort. Da hender det jeg tar en tur til London eller København – det er jo ikke langt til flyplassen. Etter noen få dager lengter jeg hjem igjen.

– Når sommersesongen er over får jeg tid til å fiske og jakte, forteller Thomas. Jaktprøven er bestått, og med en god jaktkamerat ligger alt til rette for flotte opplevelser i høst både i skauen og til sjøs.

For å få opp besøkstallet i vintermånedene laget de tilbud med søndagsmiddag og dessert til fast pris. Tvedestrandsfolk visste å sette pris på tilbudet, og i snitt har 100 gjester funnet veien til Vertshuset hver søndag så lenge de holdt på.

Til høsten gjentar de suksessen.

FORNØYDE GJESTER INSPIRERER Men nå er det sommer. Høysesong. Jobbe, jobbe, jobbe med 13 ansatte på Vertshuset og 6 på Los Bryggos som de driver på Sandøya. – Det er gjestene som gjør det gøy, jättekul, understreker Mia. – Her i Tvedestrand kjenner nesten alle hverandre. Om folk kommer for å spise hver for seg, hender det rett som det er at de ender med langbord og kjempestemning. Vi har noe flotte damer som stadig er innom. Å, hvilke historier de kan fortelle! Jag älskar dom!

Og vi har turister som kommer igjen år etter år. Folk setter pris på å bli servert solide porsjoner med hjemmelaget mat basert på gode lokale råvarer.

GLADE GRISER – ENN SÅ LENGE! En annen som liker maten her er en bonde på Lilleholt.

Det har resultert i at Mia og Thomas nå eier 12 griser som lever herrens glade dager på Lilleholt. – Dom har det så bra der uppe, stråler Mia. I november blir grisene servert på Vertshusets fat. – Sånt kunne vi aldri gjort i Oslo!

JUBILEUM 2011

|7

TVEDESTRAND 175 ÅR

Jenny Hval med band holder konsert i Solfjeldparken.

Tor Granerud (t.h) er en av ildsjelene bak Solfjeldparken.

Kaia Granerud (innfelt bilde) liker å leke i parken.

OPP I TRÆRNE

Solfjeldparken – et sted for livsglede og fri utfoldelse! ”Det du har en relasjon til, det tar du vare på – det gjelder både naturen og det gjelder andre mennesker. Vi har et ønske om at alle skal ha tilgang til naturopplevelser og ta vare på naturen.

Det skaper livskvalitet!”

Tekst: Elisabeth Nærestad | Foto: Øivind Berg

FRA LEIK TIL PARK DET VAR MENS BARN OG VOKSNE i Tvedestrand Sjørøverforening leika og klatra i Solfjeldparken at ideen kom om å rydde området så det ble lettere å bruke for flere. Kommunen gav dem frie tøyler til å utvikle Solfjeldparken og Langjordet. Da en av sjørøverne fikk tilslag på en 60 meter lang gratis gangbro i Trondheim, en finsk kunstner og arkitekt engasjerte seg og arkitektstudenter fra en rekke land ble med på workshop, ble det fart på sakene. – De synes det var gøy å leike med oss, smiler Tor Granerud, som sammen med Anders Lyche Oppegaard har vært initiativtaker og ildsjel i Solfjeldparken.

NÅ ER PARKEN TILGJENGELIG FOR ALLE Det er leik og aktivitet det handler om. For alle.

– Vi var tidlig ute med å tenke universell utforming i parken. Vi er inkluderende mennesker og ønsket at også barn og voksne med nedsatt funksjonsevne skulle få tilgang til de flotte områdene i Solfjeldparken, forteller Tor. – Det har tatt litt tid, men i vår ble traseen inn til parken gjort helt ferdig, så nå kan du komme deg midt inn i parken med både rullestol og rullator. Gjennom å være aktive får vi gode opplevelser. Det gjør livet godt å leve!

DUGNADSINNSATS SKAPER LIVSGLEDE Han har ikke tall på hvor mange dugnadstimer som har gått med til å etablere Solfjeldparken og rydde Langjordet.

Når de innkaller til dugnad er de en gjeng på 20 stykker som møter opp, men mye av tiden er det de to initiativtakerne Tor Granerud og Anders Lyche Oppegaard som gjør jobben, så de vil gjerne ha med seg flere. – Det gir oss livsglede å se kulturminner komme til syne når busker og kratt blir ryddet, og å se barn og voksne leike sammen. I vinter tror jeg ikke det gikk en eneste dag uten at det var aktivitet i akebakken på Langjordet.

IDEER KAN REALISERES I SOLFJELDPARKEN! Kystkulturuka har tatt parken i bruk, og kommunen

Informasjonsavis fra Tvedestrand kommune juli 2011 Redaksjon: Anette Pedersen og Asbjørn Aanonsen, Tvedestrand kommune, Øivind Berg, SSR Layout og design: SSR | Trykk: Agderposten

8 | JUBILEUM 2011

arrangerte familiefest der i juni. – Det er dette som er målet: At flest mulig mennesker tar denne arenaen i bruk og gjør den til sin, understreker Tor. – Vi ønsker at Solfjeldparken skal være en levende park, en arena hvor alle som vil kan bruke fantasien og hvor de kan realisere ideer og skape opplevelser som spiller på lag med naturen.

Gjennom å være aktive får vi gode opplevelser.

Det gjør livet godt å leve!

De første arkitektstudentene lagde en masterplan for oss med ganske ambisiøse mål. Nå er faktisk mange av dem realisert med gangvei inn til parken, beitedyr, og mange muligheter for aktivitet. Vi har fortsatt mange ideer – ulike kunstinstallasjoner og dikt meislet inn i fjellet – men rekker ikke over alt vi har lyst til. Så hvis noen har ideer og initiativ, er de hjertelig velkommen til å realisere dem i Solfjeldparken. Solfjeldparken er for alle!