Dks brosjyre 2014/2015

PROGRAM FOR SKOLENE I AUST-AGDER Skoleåret 2014–2015

2

LEDER Linda Sætra Telefon: 37 01 76 90 e-post: linda@aabk.no TURNÉLEGGER Ann-Kristin Bilstad Telefon: 37 01 76 82 Mobil: 488 99 703 e-post: ann-kristin@aabk.no

?

PRODUSENT OG FAGKONSULENT FOR SCENEKUNST OG FILM

?

RIKSKONSERTENE I AUST-AGDER MUSIKKSPRODUSENT Ola Sundström Telefon: 37 01 76 89 e-post: ola@aabk.no PRODUSENT OG FAGKONSULENT FOR LITTERATUR Hege Solli Telefon: 37 01 76 88 e-post: hege@aabk.no PRODUSENT OG FAGKONSULENT FOR VISUELL KUNST Stina Arstad Telefon: 37 01 76 81 e-post: stina@aabk.no FAGKONSULENT FOR KULTURARV Elen Lauvhjell Tel: 37 01 79 20 Mob: 415 17 600 e-post: elen.lauvhjell@aaks.no

3

LEDER INFORMASJON TIL GRUNNSKOLENE

4 5

ØNSKELISTA HVA ER SAKTE KUNST?

18 19

GAVEPAKKA KUNSTARTER I SAMSPILL • Elevarrangørkurs

6

SCENEKUNST • Sakte kunst med Morten Liene

20

VISUELL KUNST • Sakte kunst med Valentin Manz

21

SCENEKUNST • Tankelaboratoriet • Rommet i klassen FILM • Himmelen bak huset LITTERATUR • Mord og mysterier • Bakterier

7

8 8

9

10 10

VISUELL KUNST • Kunst, politikk og ytringsfrihet • Skilsmissen • Erik Pirolt

11 11 12

KULTURARV • Med tidsmaskin til barndommen • Høne Pøne og Hanefar

13 13

RIKSKONSERTENE INFORMASJON OM RIKSKONSERTENES SKOLEKONSERTORDNING

14 15

MUSIKK • Luft og kjærlighet • Flyt • Den magiske middelalder • Meg og kameraten min • Erlend Viken trio - Fele, caps og kebab

16 16 16 17 17

KUNSTARTER I SAMSPILL • Stev, slått og gangar

22

SCENEKUNST • Den modige • Herr Mølsk • Askeladden

23 23 24

FILM • Den grønne sykkelen

25

LITTERATUR • Vidars valg – en fortellerforestilling • Gikk Moe på do tro?

26 27

VISUELL KUNST • Byplansjefene • Bilder forteller

28 29

KULTURARV • Med tidsmaskin til barndommen • Oldemor Olgas knappeskrin

30 30

MUSIKK • Oh Mama DJ-kurs

31

KULTURMENYEN INFORMASJON TIL DE VIDEREGÅENDE SKOLENE

32 33

SCENEKUNST • Semper Fi • Rommet i klassen • Hva skriver de hjem om

35 36 37

FILM • The Act of Killing • Brevet til kulturministeren

38 39

LITTERATUR • Ett ord – bilder i kampen mot særskrivingsfeil • Bjarte Breiteig – et forfatterbesøk • Det ville Østen • Finn frem journalisten • For konge og fedreland

40 40 41 42 43

VISUELL KUNST • Gamle håndverks- og byggeteknikker • God byggeskikk • Bilder forteller

44 44 45

KULTURARV • Fenomenet nordlys

46

MUSIKK • Høre månen

47

4

DET MOTSATTE AV KJÆRLIGHET ER IKKE HAT, MEN LIKEGYLDIGHET Vi som arbeider med Den kulturelle skolesekken ønsker at alle produksjonene vi tilbyr og at alle turneene vi sender ut, skal være betydningsfulle for dere som mottar dem. Vi ser engasjementet til kulturkontaktene, både når vi møter dere på Kulturtapas og når vi er i kontakt med dere gjennom året. Vi får mange gode tilbakemeldinger fra lærere og kulturkontakter, for eksempel når noen er veldig fornøyde med en kunst- eller kulturopplevelse de nettopp har hatt besøk av. Innimellom knirker hjulene i maskineriet og da får vi gjerne tilbakemeldinger om det også. Dette er en viktig dialog som vi er helt avhengige av.

Vi savner noen stemmer og det er elevenes. Noen ganger mottar vi evalueringer som kunstnere og formidlere har hatt med seg og da får vi noen linjer med kommentarer fra elevene. Det hører til sjeldenhetene. Vi har ikke noen god evalueringsløsning som gjør at elevene enkelt kan sende oss sine meninger. Dette jobber vi med å finne bedre løsninger på. Inntil videre er det dere kulturkontakter og lærere som må hjelpe oss med å få elevene på banen, og informere oss om hvordan de vurderer de kunstog kulturproduksjonene vi sender ut. Vi har blant annet en Facebook-side hvor hvem som helst kan skrive sine meninger – bruk den!

Vi vil gjerne ha mer dialog med alle de elevene og lærerne vi ikke møter. Vi tror lærerne også har mye å bidra med for at kunst- og kulturproduksjonene vi tilbyr skal kunne være frø som kan vokse og slå rot både i den enkelte elev og i skolen som dannelsesinstitusjon.

Vi er nemlig aller mest redd for at dere ikke skal bry dere. At Den kulturelle skolesekken har blitt en vane og at elevene og lærerne har blitt likegyldige. Vi må stille de avgjørende spørsmålene: trenger skolen Den kulturelle skolesekken? Og i så fall, hvorfor?

Vi ønsker å jobbe for at estetiske fag og Den kulturelle skolesekken skal ha sammenheng, og at de skal utgjøre en del av basisen i norsk skole. Vi ønsker å delaktiggjøre elever og lærere slik at Den kulturelle skolesekken blir mer enn et avbrekk i hverdagen.

Vi vil at elevene skal få utfolde seg og være deltakende, at lærerne skal kunne ha et faglig godt utbytte av tilbudene våre og at skolene skal se på kunst- og kulturtilbudene våre som en mulighet. En mulighet til å utforske nye måter og tilegne seg kunnskap og erfaring på.

Vårt hårete mål for fremtiden er at Den kulturelle skolesekken ikke bare er noe som kommer på besøk og drar igjen, men noe alle bærer med seg hver eneste dag. Fordi kunst og pedagogikk er to likeverdige hjelpemidler for å oppnå alle mål i Kunnskapsløftet.

I den generelle delen av læreplanen finner vi denne setningen: ”(…)opplæringens mål er å utvide barns, unges og voksnes evner til erkjennelse og opplevelse, til innlevelse, utfoldelse og deltakelse.” La oss jobbe sammen for å nå dette målet for hver eneste elev i norsk skole. Arbeidet begynner her, med programmet til Den kulturelle skolesekken 2014/2015. En uendelig stor oppgave som vil pågå i all overskuelig fremtid – men det er den viktigste oppgaven av dem alle.

DKS Aust-Agder

5

INFORMASJON TIL GRUNNSKOLENE Tilbudene til grunnskolen er delt inn i Gavepakka og Ønskelista.

Som en del av Ønskelista har vi i år en helt ny og spennende satsning, Sakte kunst. Les mer om hva dette er på side 19.

Gavepakka er gratis tilbud som skolene ikke behøver å søke på, mens Ønskelista gir skolene mulighet for å ønske seg noen kunstog kulturopplevelser ut fra egen interesse og egne behov.

I tillegg til ordningen med søknad en gang i året, vil vi innimellom sende ut tilbud med korte søknadsfrister under ordningen Plutselig kunst.

Samarbeidet mellom DKS administrasjonen og skolene foregår først og fremst gjennom kulturkontakten. Alle skolene skal ha en kulturkontakt og hovedoppgaven går ut på å være et bindeledd inn til skolens øvrige lærere og ledelse. Er du ny kulturkontakt og vet ikke helt hva dette innebærer? Les mer om det på våre nettsider eller ta kontakt med oss! Det er viktig at katalogen er tilgjengelig for hele personalet på skolen og at spesielt pedagogisk personale deltar i søknadsprosessen, slik at man kan vurdere ut fra faglige planer hva som vil passe best for eget trinn.

Kunst og kultur er viktige byggeklosser i hele grunnopplæringen.

Til en del av tilbudene har vi valgt ut enkelte læringsmål fra læreplanene. Dette er et forsøk på å synliggjøre og inspirere til hvordan tilbudet kan brukes inn i undervisningen. Flere tips for koblinger mellom det enkelte kulturtilbud og fagplanenes læringsog kompetansemål finnes på våre nettsider.

NB! ENDREDE RUTINER Turnéplaner for høstsemesteret 2014 vil være tilgjengelige på våre nettsider rett før skolestart. Turnéplaner for vårsemesteret 2015 vil være tilgjengelig i løpet av oktober. Kulturkontakten sjekker at datoer og tidspunkt passer. Endringer i turnéplaner skal sendes til oss så fort som mulig, og endelig turnéplan skal deretter godkjennes av skolen. Husk å bruke nettsidene gjennom hele året, for å dobbeltsjekke at all informasjon på turnéplanene stemmer!

All informasjon om turnéplaner sendes nå til kulturkontaktens og rektors epost og ikke per post – husk derfor å informere oss ved endringer i epostadresser.

Etter godkjenning av turnéplaner bør større endringer være godt begrunnet. Avlysning på kort varsel eller manglende oppmøte vil kunne medføre kostnader for skolen. Ønsker dere mer informasjon?

Bruk nettsidene våre www.aabk.no eller ta kontakt med oss.

God fornøyelse med både gaver og ønsker!

sansene og al stimulere pplevelser sk den frie av l de en ”Gode kunsto er ten. Kunsten ktig demovi en re utvide horison væ ed , og kan derm grunnlov en en tt eg re gs ed m rin yt funnet. 200 år m sa r bidradd i ha r n ge ke yg ek kratib lturelle skoles ku n år, og det De .

13 14 te 20 rs feires i velser i sine fø r av Austle pp to ns ku e de med viktig ndi Nilsen, le ge flere!” Ra kommer man midling or rf ltu ku og k Agder bibliote

TURNÉDISTRIKT NORD Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornes, Iveland, Birkenes, Froland og Åmli TURNÉDISTRIKT VEST Lillesand, Grimstad og halve Arendal: Arendal International School, Asdal, Hisøy, Løddesøl, Nedenes, Rykene og Strømmen TURNÉDISTRIKT ØST Risør, Tvedestrand, Gjerstad, Vegårshei og halve Arendal: Birkenlund, Eydehavn, Flosta, Moltemyr, Myra, Nesheim, Roligheden, Sandnes, Stuenes, Arendal Steinerskole, Stinta og St. Franciskus

GAVEPAKKA • Gratis tilbud • Ikke nødvendig å søke • Informasjon om turnédistrikt finnes på våre nettsider • Turnéplaner godkjennes av kulturkontakt og rektor • Avlysning på kort varsel vil kunne medføre kostnader for skolen

6

7

ELEVARRANGØRKURS

OLE JOHAN LILLEGAARD/AABK Å skape gode opplevelser for arrangør, publikum og utøver er viktig for at en forestilling skal bli så bra som det er tenkt og planlagt. Gjennom Den kulturelle skolesekken er skolene blitt en viktig og god kulturarena med spennende, lærerike, inspirerende og engasjerende kunst- og kulturmøter året gjennom.

Kursholder Ole Johan Lillegaard har 20 års erfaring som arrangør og som musiker, og gjennom Elevarrangørkurs introduserer han både praktiske og teoretiske tilnærminger til de sentrale elementene i planlegging, gjennomføring og etterarbeid av en forestilling eller konsert. For å få til bra arrangement er det viktig å planlegge i god tid. Da blir det ekstra morsomt når det dukker opp forestillinger som har nye utfordringer hver gang. Arrangører vil ofte få utfordringer som kan være litt uventede og det er viktig å kunne bruke fantasien og improvisere når det trengs.

Kurset er lagt opp i to nivåer, der alle skoler som mottar tilbudet får besøk av kursholder to ganger med noen måneders mellomrom.

Det forutsetter at skolen og elevarrangørgruppa jobber praktisk med stoffet mellom kursene, i møte med utøverne som kommer på besøk til skolen gjennom DKS og Rikskonsertene.

KURS 1: INTRODUKSJONSKURS I HVORDAN VÆRE ET GODT VERTSKAP OG GODE ARRANGØRER Vi vil lære å finne frem til viktige opplysninger og se på hva slags utfordringer det vil gi i planleggingsfasen og under forestillingen.

KURS 2: HVORDAN LAGE ET EGET ARRANGEMENT Grand prix junior, skolens kulturmønstring, juleball... Vi ser på arrangørrollen for DKS og Rikskonsertene i et større perspektiv, for å finne ut hvordan vi kan bruke kompetanse herfra til å planlegge skolens eget arrangement – fiktivt eller virkelig.

OM KURSHOLDER Ole Johan Lillegaard har bakgrunn som musiker, arrangør, festivalarbeider, UKM koordinator og driftsleder av Munkehaugen Kultursenter i Arendal.

Foto: Musiker Ole Johan Lillegaard

MÅLGRUPPE: 8.–10. trinn MAKS ANTALL: Skolen velger selv ut en gruppe elever som skal være årets elevarrangører/kulturverter. Gruppen bør være på maksimalt 8 personer. Det forutsettes at kulturkontakt eller en annen relevant voksen er med hele kurset TURNÉPERIODE: Kurs 1: Høst 2014, september Kurs 2: Høst 2014/vår 2015, desember/januar TURNÉDISTRIKT: Øst VARIGHET: 3 skoletimer per kursmodul TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Prosjektor og lerret + kabel mellom pc og prosjektor.

Opprigg/nedrigg: 15 min. Tilgang til internett i det aktuelle rommet STED: På skolen. I klasserom/møterom med plass til ca. 10 personer FORBEREDELSER: Før kurs 1 skal skolen velge ut elevarrangørgruppen. Før kurs 2 skal elevarrangørgruppen i samarbeid med kulturkontakt ha jobbet praktisk med elementene fra kurs 1

8

TANKELABORATORIET

MONICA STENDAHL ROKNE Møt Reddharen, Sinnataggen, Firkanten og Hermegåsa. Alle ønsker å bli forstått, men opplever det motsatte.

I Tankelaboratoriet leter vi etter veien ut av misforståelsene gjennom en humoristisk og sårbar undersøkelse av det å være til.

Ved hjelp av Anne Marit Sæthers levende strek, Gro Dahles undrende sangtekster og Ragnhild Faanes og Erlend Smalås undersøkende lydunivers forsker vi i eksistensielle og gjenkjennelige problemstillinger.

Forestillingen ble produsert med støtte fra spenn.no, Fond for utøvende kunstnere, Trondheim kommune og Sør-Trøndelag Fylkeskommune.

MÅLGRUPPE: 1.–4. trinn MAKS ANTALL: 100 TURNÉPERIODE: Vår 2015 TURNÉDISTRIKT: Nord VARIGHET: 40 min.

TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Obs: Full blending.

Riggetid: 2 t. opprigg, 60 min. nedrigg.

Spilleplass: 7 m. bredde x 7 m. dybde.

Takhøyde minimum 4 m. Strømuttak til enkel lyd/lysrigg, 16 A x 3 STED: På skolen, men noen skoler må regne med å ta buss til nærliggende skoler. Transportutgifter dekkes av AAbk i disse tilfellene

Foto: Cirka Teater

ROMMET I KLASSEN

ODE UNG Syv ungdommer. Ett klasserom. Ett sted. Mye aktivitet, mye interaktivitet. De lærer, men mye energi går bare til å være. Dette er deres historier. Ungdom blir ofte sett på som stereotypier av sine medelever, og i blant etterlever de stereotypiene, i et forsøk på å beskytte seg selv og sin status. Men det kan oppstå situasjoner og møteøyeblikk i klassemiljøer der det skjer en type menneskelig kontakt der stereotypi-forholdet opphører, og man blir kjent med hverandre som fullstendige individer. Forestillingen viser at det ikke er farlig å tre ut av de komfortsonene som stereotypiene gir, man kan bli akseptert og respektert for den man egentlig er.

Til forestillinga trengs det 3 elever som skal være statister.

ODE Ung tar kontakt med skolene for å finne elever som kan være med på forestillingen.

Foto: Iselin Jansen

MÅLGRUPPE: 8.–10. trinn MAKS ANTALL: 250 (avhenger av lokale) TURNÉPERIODE: Høst 2014 TURNÉDISTRIKT: Nord VARIGHET: Ca. 45 min. forestilling.

Scenisk innstudering med de tre elevene som skal delta i forestillingen: Ca. 2 t. før TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Obs: Full blending.

Opprigg og innstudering av elever: 2 timer før. Nedrigg: 45 min. med hjelp fra bærehjelp (5-7 stk). Spilleareal: minimum 9 X 9 m. Strømbehov: 4 X 16 A STED: Spilles i gymsal, idrettshall eller kulturhus

9

HIMMELEN BAK HUSET

TROND ARNTZEN Mammaen til Jon er død. Likevel kommer hun alltid og sier god natt når Jon skal sove. Men en kveld kommer hun ikke. Jon blir redd og får ikke sove. Heldigvis får pappa en lur idé. Han binder en lang, rød tråd rundt stortåa si, så Jon kan nappe i tråden når han blir redd. Litt utpå natta bråvåkner Jon. Han drar forsiktig i tråden, men pappa våkner ikke. Jon går ut av sengen og følger tråden ut av soverommet. Men tråden går ikke inn på pappas soverom. Den går videre bortover gangen, gjennom kjøkkenet og ut utgangsdøren.

Elevene får se filmen Himmelen bak huset og i samtale med Trond Arntzen, og gjennom oppgaver, prøver vi blant annet å finne svar på: Hva skjer med en bok som blir til film? Hvordan leser du en bok? Ser du en film på samme måte? Filmen handler om Jon, eller gjør den det? Hva er en hovedperson og hva er en fortelling? Hva er filmens tema? Kan en fortelling leses på flere måter?

OM UTØVER Trond Arntzen har, sammen med regissør Steffan Strandberg, skrevet filmmanuset basert på Gaute Heivolls bok Himmelen bak huset. Trond Arntzen debuterte med novellesamlingen Du er ikke den eneste på Aschehoug forlag i 2007. Han har også skrevet teaterstykkene En voksen mann og Live, og manus til filmene Motvind, Monstergutten, Scandinavian style og Money Back, Please.

Han har også dramatisert filmen Bad Boy Bubby og dialogen Symposium av Platon, for teater.

Foto: Fredrik Fiction

MÅLGRUPPE: 5.–7. trinn MAKS ANTALL: 25 eller én klasse VARIGHET: 2 t.

TURNÉDISTRIKT: Nord TURNÉPERIODE: Vår 2015 TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Full blending og lerret. Skolen skal undersøke at visningsutstyr virker som det skal i god tid før besøket. Rommet som benyttes må blendes før visning STED: På skolen

10

MORD OG MYSTERIER

JØRN LIER HORST Den tidligere politimannen Jørn Lier Horst tar oss med til åstedet, bak sperringene og inn i laboratoriet for å vise oss hvordan forbrytere opererer og politiet avslører dem. Hva skal til for å finne ut hva som har skjedd? Hvordan avsløres forbrytere? Fingeravtrykk, DNA-profil, blodspor, likskue, arnested, skuddåpning, gjerningsmenn. Det er slike ting boka Kriminalteknikk handler om.

Jørn Lier Horst har i flere år arbeidet som etterforskningsleder i politiet i Vestfold og som foreleser ved Politihøgskolen. CLUE er Horst sin krimserie for barn og unge. Clue er engelsk og betyr ledetråd, spor for å løse en gåte. I tillegg er CLUE satt sammen av forbokstavene til de fire hovedpersonene i serien: Cecilia, Leo, Une og hunden Egon. Samtidig med at hver bok i serien er en spennende gåte, inneholder hver bok et filosofisk tema – og for at barna i bøkene skal løse gåtene må de lære seg å tenke i samme baner som noen av vestens store tenkere har tenkt før dem.

MÅLGRUPPE: 5.–7. trinn MAKS ANTALL: 60 TURNÉPERIODE: Høst 2014/vår 2015 TURNÉDISTRIKT: Øst VARIGHET: Inntil 60 min.

TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Behov for projektor og lerret STED: På skolen

Foto: Nordsveenfoto.no

BAKTERIER

BJØRN ARILD ERSLAND Visste du at det er flere bakterier i én liten bæsj enn det har levd mennesker på jorda gjennom alle tider, og at disse ørsmå organismene styrer oss? Styringen går bakteriene i gang med like etter at vi har slukt en slurk bæsj fra mor under fødselen. En slurk er nok til at vi kan leve sunt og fint resten av livet. Bakteriene har også tatt på seg jobben med å lage lufta vi puster i, maten vi spiser, og de rydder opp i naturen så vi slipper å vasse i søppel. Du trodde kanskje bakterier var farlige? Ja, det er de også. Men i boka som Bjørn Arild Ersland har skrevet sammen med professor emeritus Tore Midtvedt handler det mest om de snille bakteriene.

Bjørn Arild Ersland har skrevet en rekke bøker for barn. Han skriver både fagbøker, bildebøker og lettlestbøker. I 2009 fikk han Skolebibliotekarprisen for sitt samlede forfatterskap av barne- og ungdomsbøker.

Foto: Cappelen Damm

MÅLGRUPPE: 5.–7. trinn MAKS ANTALL: 60 TURNÉPERIODE: Høst 2014/vår 2015 TURNÉDISTRIKT: Vest VARIGHET: Ca. en skoletime, gjerne litt lengre hvis mulig TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Trenger projektor og lerret STED: På skolen

11

KUNST, POLITIKK OG YTRINGSFRIHET

SØRLANDETS KUNSTMUSEUM Elevene får en introduksjon til kunstverkene i utstillingen og skal deretter inndeles i grupper for å jobbe med et rollespill. Rollespillet er tilknyttet utstillingens tematikk og elevene skal diskutere ulike problemstillinger seg i mellom, og målet med formidlingen er å reflektere over etiske og moralske spørsmål i dagens samfunn.

MÅLGRUPPE: 8.–10. trinn MAKS ANTALL: 45 elever TURNÉPERIODE: Høst 2014/vår 2015 TURNÉDISTRIKT: Vest: Høvåg, Lillesand, Grimstad, Langemyr og Holviga ungdomsskole VARIGHET: 90 min.

STED: Vises ved SKMU. Det blir satt opp busser, transportutgifter dekkes av AAbk

Foto: Harald Solberg

SKILSMISSEN

BOMULDSFABRIKEN KUNSTHALL Ideen til utstillingen oppsto etter et radioprogram på dansk P1 i forbindelse med utgivelsen av Rasmus Glenthøjs bok Skilsmissen.

Boken omhandler Danmark og Norges identiteter og tiden før og etter 1814. Tapet av Norge var et nederlag, som fikk danskene til å dyrke og omforme sin nasjonale historie, kultur og identitet i et forsøk på å gjenreise nasjonen. Tilsvarende skjedde i Norge, hvor man var tvunget til å gjenskape «norskheten» i forhold til den nyvunne politiske frihet, det kulturelle fellesskap med Danmark og den påtvungne union med Sverige. Danmark og Norge er som naboer tett på hverandre geografisk, men også via felles historie og kultur er landene tett forbundet. Likevel er det klare forskjeller i mentalitet, mat, natur, språk og så videre.

Utstillingen Skilsmissen tar utgangspunkt i en personlig opplevelse av å være splittet mellom land, nasjonaliteter og språk.

Foto: SKMU - Liv Bugge 2013

MÅLGRUPPE: 8.–10. trinn MAKS ANTALL: 30 elever TURNÉPERIODE: 6/9-12/10 2014 TURNÉDISTRIKT: Skolene Arendal International School, Hisøy, Nedenes, Asdal og Fjære ungdomsskole VARIGHET: 45 min.

STED: Vises ved Bomuldsfabriken kunsthall. Det blir satt opp buss, transportutgifter dekkes av AAbk

12

MAGIEN I DET Å SKAPE - ET KUNSTNERMØTE

ERIK PIROLT MORSOM TEKST Vi kan faktisk trylle. Visste du det? Det skjer hele tiden rett framfor oss. Det er bare det at det skjer så ofte at vi ikke ser det.

Erik Pirolt mener at det å skape noe fra ingenting er ekte magi.

Vi har en nærmest grenseløs frihet der det bare er mangel på fantasi som setter grenser for hva vi kan gjøre. Men hvordan kan vi få fantasien til å bli virkelig?

Pirolt vil vise mange eksempler på hvordan en idé kan trylles frem og bli til virkelighet. Han vil ta med seg en skulptur slik at man kan ta på og betrakte kunsten i fysisk form. Dette er et møte med en leken kunstner som med årene bare blir mer og mer barnslig.

KJEDELIG TEKST Erik Pirolts verker følger en gjennomgående interesse for utopiske og frigjørende strategier innen arkitektur og design.

Som utgangspunkt for en selvbergingsfilosofisk eller romantisk forestilling om kunstneren som oppdager og oppfinner, går det håndverksmessige og eksperimentelle hånd i hånd i Pirolts ulike farkoster, skulpturer og grafiske arbeider. Prosjektene har preg av surrealistiske frembringelser av autonome systemer og virkelighetserstatninger, som selv om de ikke er spesielt vellykkede alternativer til en pragmatisk hverdagsrealisme, bryter konsumsamfunnets rutinemessige og serielle allestedsværen. Gjennom den påståelige selvbergings-mentaliteten som verkene synes å vokse ut av, har prosjektene en kritisk og inspirert brodd mot det gjennomsnittlige og byråkratiske som korrigerende instans. Bruken av slike fiksjoner om total autonomi i Pirolts prosjekter kan også betraktes som utopiske motbilder til forbrukersamfunnets selvrealiseringsløsninger.

Paradisteleskopet, Hove skog 2012. Foto: Erik Pirolt

MÅLGRUPPE: 8.–10. trinn MAKS ANTALL: 30 TURNÉPERIODE: Vår 2015 TURNÉDISTRIKT: Øst VARIGHET: 45 min.

TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Egnet sted for visning av skulptur, foredrag i klasserom. PC + projektor, delvis blending for filmvisning STED: På skolen

13

MED TIDSMASKIN TIL BARNDOMMEN

AUST-AGDER KULTURHISTORISKE SENTER Hvordan var det å være barn i forrige århundre?

Hvordan var det å være Kristian som ble født i Lillesand i 1913?

Eller Tove som var barn på 1960-tallet?

Eller Thomas fra 1990-tallet?

Dette er noe av det vi skal snakke om i undervisningsopplegget til utstillingen Gå i barndommen, som åpner høsten 2014 i det nye praktbygget til Aust-Agder kulturhistoriske senter i Arendal.

Denne utstillingen tar for seg barns dagligliv i Aust-Agder på 1900-tallet, og er laget spesielt for barn mellom 3 og 12 år.

MÅLGRUPPE: 1.–4. klasse MAKS ANTALL: 40 elever pr. økt.

To formidlere på museet møter gruppa og tar med hver sin gruppe til henholdsvis aktivitetsrom og utstilling.

Gruppene bytter sted etter 45 min.

TURNÉPERIODE: Vår 2015 TURNÉDISTRIKT: Øst (minus Arendal) VARIGHET: Ca. 90 min. totalt, 45 + 45 min.

STED: Aust-Agder kulturhistoriske senter, Arendal. AAbk organiserer bestilling av busser og dekker transportutgifter

Foto: Aust-Agder kulturhistoriske senter

HØNE PØNE OG HANEFAR

PØH I denne forestillingen boltrer de tre fortellerne seg med ordlek og fortellertull sammen med elevene. Men pass på, midt i moroa dukker det opp kloke ord og blodig alvor! Høne Pøne og Hanefar er norske og vestafrikanske fabler, regleeventyr, sanger og musikk i samspill. Elevene får være med på lek med ord, rim, rytmer og tøysevers, som alltid har vært en grunnleggende del av all muntlig tradisjon. Midt i det hele viser det seg at fortellingene også inneholder klokskap og stor visdom.

Pøh har gjort forestillinger for barn gjennom flere år og har samlet sine favoritter i denne forestillingen. Høne Pøne og Hanefar er et overskudd av fortellerglede og ablegøyer. Det er en interaktiv forestilling der elevene deltar i flere av regleeventyrene, rytmelekene og sangene.

Foto: Tanja Steen

MÅLGRUPPE: 1.–4. trinn MAKS ANTALL: 100 TURNÉPERIODE: Høst 2014/vår 2015 TURNÉDISTRIKT: Vest inkludert hele Arendal VARIGHET: 35 min.

TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Full blending. Trenger 2 uttak til lyskasterne og bærehjelp til instrumenter.

Opprigg/oppvarming min. 60 min.

Nedrigg 30 min.

STED: På skolen – gymsal eller tilsvarende egnet rom FORBEREDELSER: Lokalene må være ryddet og blendet så godt som mulig før kompaniet ankommer

14

15

RIKSKONSERTENES SKOLEKONSERTORDNING Rikskonsertenes skolekonsertordning er en etablert fast abonnementsordning som er avtalt direkte mellom Rikskonsertene og den enkelte kommune. Kommunene/skolene skal derfor ikke søke på dette tilbudet.

Aust-Agder har full dekning med konserttilbud for samtlige grunnskoleelever i fylket. Skolekonsertene produseres som regel for målgruppene: 1.-7. trinn og 8.-10. trinn, og fordeles på ca. 8-10 turnéproduksjoner i året.

Skolekonsertordningen blir gjennomført i etablert samarbeid mellom Aust-Agder fylkeskommune og Rikskonsertene. Aust-Agder bibliotek og kulturformidling turnélegger skolekonsertene i fylket.

Både Aust-Agder bibliotek og kulturformidling og Rikskonsertene produserer konsertprogram til skolekonsertordningen. Alle nye konsertproduksjoner blir kvalitetssikret gjennom et nasjonalt programråd.

FOR OPPDATERT INFO OM RIKSKONSERTENES SKOLEKONSERTER www.rikskonsertene.no - klikk Konserter for barn - Skolekonserter.

Her følger kort info om de planlagte skolekonsertturnéene for skoleåret 2014-2015.

Musiker Lars Andreas Haug på skolekonsertturné. Foto: Lars Opstad, Rikskonsertene

16

LUFT & KJÆRLIGHET Lars Andreas Haug bruker blåseinstrumenter, originalskrevet musikk, improvisasjon og elevenes egen fantasi til å fortelle historien om Luft og kjærlighet.

Dette er en historie som gjentar seg med utallige variasjoner hver eneste dag i skolegårder over hele verden: Historien om kjærlighet og vennskap.

MÅLGRUPPE: 1.–7. trinn TURNÉPERIODE: Høst 2014 TURNÉDISTRIKT: Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes, Iveland, Birkenes VARIGHET: Ca. 40 min.

Foto: Lars Opstad, Rikskonsertene

FLYT Flyt er et lekent konsertprogram som lar rytmer, sanger og bilder flyte sammen i ulike stemninger og uttrykk. Tom Rudi Torjussen er en dyktig musiker med erfaring fra utallige konsertturnéer. Han utdyper her hvordan han som musiker kan hente inspirasjon for å finne en drivkraft og «flyt» i sitt musiserende landskap.

MÅLGRUPPE: 1.–7. trinn TURNÉPERIODE: Høst 2014/vår 2015 TURNÉDISTRIKT: Høst 2014: Grimstad, Lillesand Vår 2015: Froland, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli, Risør, Gjerstad VARIGHET: Ca. 40 min.

Foto: Tom Rudi Torjussen

DEN MAGISKE MIDDELALDER Vakker musikk, mystikk, fattigdom og overtru, gjøglarar og munkar - alt dette og mykje meir høyrer middelalderen til. Med utgangspunkt i mange hundre år gammal musikk og historiar, vil musikarane skapa stemningar frå ei tid som er forbi.

Foto: Rogaland fylkeskommune

MÅLGRUPPE: 1.–7. trinn TURNÉPERIODE: Høst 2014 TURNÉDISTRIKT: Arendal VARIGHET: Ca. 40 min.

17

MEG OG KAMERATEN MIN Martin og Håkon ble kastet ut av musikalsk barnehage fordi de bråkte for mye.

De måtte slutte i koret fordi de sang for høyt. De prøvde å spille sangene for andre, men klarte det ikke. Siden Martin og Håkon ikke hadde andre å spille og synge med, begynte de å spille «trash-grass-musikk» sammen. Sangene har de laget selv og instrumentene de spiller på er mange, både rett og feil, opp og ned, fram og tilbake.

MÅLGRUPPE: 1.–7. trinn TURNÉPERIODE: Vår 2015 TURNÉDISTRIKT: Grimstad, Lillesand, Birkenes, Iveland, Evje & Hornnes, Bygland, Valle, Bykle VARIGHET: Ca. 40 min.

Foto: Martin Hagfors

ERLEND VIKEN TRIO - FELE, CAPS OG KEBAB Sommarfugljakt i djupaste jungelen og desperat leiting etter gjenglemte instrument på kebabsjappar. Erlend Viken Trio gir ei nesten unplugged oppleving på fele, el-gitar, gitar og cello. Musikken blir sydd saman av pinlege og morosame historier om når ting ikkje går heilt som dei skal.

MÅLGRUPPE: 1.–7. trinn TURNÉPERIODE: Høst 2014/vår 2015 TURNÉDISTRIKT: Høst 2014: Froland, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli, Risør, Gjerstad Vår 2015: Arendal VARIGHET: Ca. 40 min.

Foto: Stian Andersen, Rikskonsertene

(TITLER IKKE BESTEMT) Produksjoner under planlegging.

PRODUSENTANSVAR Høst 2014: Musikkprodusent Mats Persson, Rikskonsertene.

Vår 2015: Musikkprodusent Ola Sundström, Aust-Agder bibliotek og kulturformidling.

MÅLGRUPPE: 8.–10. trinn TURNÉPERIODE: Høst 2014/vår 2015 TURNÉDISTRIKT: Hele fylket VARIGHET: Ca. 40 min.

18

19

HVA ER SAKTE KUNST? DKS Aust-Agder ønsker dette skoleåret å prøve ut en helt ny prosjektmodell. Ettersom dette er første året for denne typen tilbud regner vi dem som forprosjekter som skal være med på å gi oss erfaringer med langvarige samarbeidsmodeller mellom kunstnere og skoler, med DKS administrasjonen som tauholder.

Sakte kunst er et kunsttilbud til skolene som handler om å jobbe med kunstneriske prosesser, hvor både kunstner, elever og lærere får mulighet til å jobbe med et prosjekt over tid innenfor rammer som samarbeidspartnerne blir enige om i fellesskap.

Tidsrammen for prosjektet (varighet og hyppighet) er ikke forhåndsbestemt og kan avklares med den enkelte skole. Prosjektet kan vare en uke, en måned eller gå over et halvt år, og enten i sammenhengende perioder, gjennom enkelt dager – eller kanskje i kombinasjon. Her er det rom for både ønsker og fleksibilitet for å legge til rette for en god prosess og gjentagende, spennende kunstnermøter for elever og lærere.

Sakte kunst kan knyttes opp mot temaer eller satsinger i skolen og skolen kan også selv være delaktig i å ønske seg retninger i prosjektet. Kunstner på sin side er den som leder prosessen og den som til syvende og sist legger premissene for form, men i samarbeid og dialog med skolen. DKS produsent/fagkonsulent vil være involvert i å lage rammer for samarbeidet og det vil bli utarbeidet en avtale om et gjensidig forpliktende samarbeid.

Søknad om dette tilbudet sendes i eget skjema. Les mer om de to Sakte kunst prosjektene vi tilbyr for skoleåret 14/15 på side 20 og 21. Det vil være et begrenset antall skoler som får tilbudet og søknadene vurderes ut fra de kriterier som fremkommer i søknadsskjemaet.

Vi håper skolene vil se verdien av denne type langvarige prosjekter og sende oss søknader. Vi er spente på å komme i gang med forprosjektene!

ØNSKELISTA • Gratis tilbud • Skolen må bestille og betale eventuell busstransport • Tilbudene søkes på via skjema på www.aabk.no • Søknadsfrist 10. mai • Turnéplaner godkjennes av kultur kontakt og rektor • Avlysning på kort varsel vil kunne medføre kostnader for skolen

20

SAKTE KUNST MED MORTEN LIENE

AUST-AGDER BIBLIOTEK OG KULTURFORMIDLING Scenekunstner Morten Liene arbeider med teater, iscenesettelser og performance, med hovedvekt på bevegelse og stemme.

Gjennom et Sakte kunst-prosjekt med Morten, vil elevene få jobbe tett med en annerledes og spennende scenekunstner om å: • Forstå kropper i rom: Hvordan ser vi på, og hvordan leser vi mennesker som beveger seg • Utforske hvordan vi kan utrykke oss, og hvordan vi utrykker oss gjennom bevegelse • Arbeide med kroppen som en måte å forstå/undersøke verden på Arbeidet på skolen kan bestå i utprøving av tilstedeværelse og hva som skjer i handling og i fraværet av handling, arbeid med iscenesettelser og mer ordinære workshops rundt fysisk teater, bevegelse, kroppsspråk og improvisasjon. Prosjektet munner ikke nødvendigvis ut i en ferdig forestilling, men gjerne i små visninger underveis knyttet opp mot hovedbegrepene prosess og relasjon.

Kunnskapen elevene utveksler og utvikler i samarbeid med Morten, vil ha høy overføringsverdi inn i skolens praktiske arbeid.

Eksempelvis for forestillinger, avslutninger eller kunstprosjekter, men gir ikke minst også en bevissthet for den enkelte elev rundt eget kroppsspråk og den enkeltes evne og mulighet til å påvirke og innvirke på egen tilstedeværelse og sine omgivelser.

OM UTØVER Morten Liene har studert fysisk teater hos Jaques Lecoq, Paris, og arbeider nå med performance/scenekunst i inn- og utland.

Underviser jevnlig som gjestelærer ved UiA i fysisk teater/ bevegelse. Morten arbeider også med dokumentarfilm (videoessay), og gjennomfører ulike scenekunstprosjekter med og for DKS i Kristiansand.

PRODUSENT Morten Liene i samarbeid med Kristine Norberg v/Aust-Agder bibliotek og kulturformidling.

Foto: Eirik Folkedal

MÅLGRUPPE: 1.–10. trinn MAKS ANTALL: Etter avtale med kunstneren, avhenger av prosjektets endelige utforming TURNÉPERIODE: Tilgjengelig store deler av skoleåret VARIGHET: Omfang og frekvens avtales med AAbk og den aktuelle skolen TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Prosjektet vil benytte ulike rom både innendørs og utendørs STED: På skolen FORBEREDELSER: Skolen må i samråd med kunstneren og Den kulturelle skolesekken utarbeide et tilpasset opplegg

21

SAKTE KUNST MED VALENTIN MANZ

AUST-AGDER BIBLIOTEK OG KULTURFORMIDLING Valentin Manz er vokst opp i Bavaria – et stort skogområde i Sør-Tyskland som er Europas siste sted på fastlandet hvor det fortsatt løper ville hester. Helt fra han var liten har han brukt ulike ting han har funnet, ulike materialer og satt dem sammen til store mekaniske konstruksjoner. Valentin arbeider i stor skala, og arbeider gjerne frem sine kunstprosjekter med utgangspunkt i et spesielt sted eller spesielle lokale materialer.

Valentin Manz har bred erfaring i å gjennomføre verksteder for barn opp til ti års alder, og har blant annet arbeidet med å fortelle historier gjennom mekaniske konstruksjoner, å lage masker, møbler og leker. Et prosjekt han har arbeidet mye med er å lage skulpturer av brøddeig. Da bidrar elevene i hele prosessen med å bygge bakerovn, lage tegninger og planlegge skulpturene og selve bakingen. Et annet spennende prosjekt Valentin har gjennomført sammen med barn er å lage enorme utendørs konstruksjoner av leire og avispapir. Konstruksjonene brennes innenfra, og blir så store at man kan gå inn i dem.

I dette tilbudet om Sakte kunst, kan skolene søke om å etablere et samarbeid med Valentin Manz. Han vil da i samråd med skolen utarbeide et prosjekt som fortrinnsvis bør gå over hele semesteret våren 2015. Omfang kan f. eks. være to dager av gangen fire ganger i løpet av våren. Skolen må forplikte seg til å prioritere arbeid med prosjektet, også til dels mellom besøkene.

OM UTØVER Valentin Manz har utdannelse som billedkunstner fra Central St. Martin’s College of Art i London og fra Slade School of Fine Art. PRODUSENT Valentin Manz i samarbeid med Stina Arstad v/Aust-Agder bibliotek og kulturformidling.

Foto: Valentin Manz

MÅLGRUPPE: 1.–4. trinn MAKS ANTALL: Etter avtale med kunstneren, avhenger av prosjektets endelige utforming TURNÉPERIODE: Våren 2015 VARIGHET: Etter avtale, f. eks. 2 dager i uka i 4 uker fordelt på vårsemesteret STED: På skolen FORBEREDELSER: Skolen må i samråd med kunstneren og Den kulturelle skolesekken utarbeide et tilpasset opplegg

22

STEV, SLOTT OG GANGAR

SETESDALSMUSEET Dette er eit kurstilbod der du kjem tettare inn på lokal folkemusikk og dans frå ditt eige fylke. Du møter profesjonelle utøvarar som står i ein mange hundre år lang tradisjon i stev, dans og spel.

I løpet av fem timar får du innføring i kveding og gangardans med det mål for auge at alle skal kunne trø dansen til fela og kvede eit stev.

MÅLGRUPPE: 5.–7. trinn MAKS ANTALL: 50 elever TURNÉPERIODE: Vår 2015 VARIGHET: 5 skoletimer TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Musikkrom med stolar og gymsal STED: På skulane

Stevet er diktet på fire linjer som du kan kvede (synge) til mange ulike melodiar, og som unge og gamle har nytta til kvardag og fest fram til våre dagar.

Gangaren er blant dei eldste dansane våre, og er som namnet seier ein dans der ein går i takt med musikken. Musikken blir gjerne spela på fele eller munnharpe. Dansen er ein pardans, men inneheld og element der ein dansar kvar for seg.

OM UTØVERNE Sigrid Kjetilsdotter Jore - vokal Kari Margrete Okstad – dans Tor Hoslemo – spelemann

Foto: Johanne C. F. Hortemo

FRA LÆREPLANENE | Musikk Generell del: I arbeid med musikk står den musikalske og menneskelige samhandlingen sentralt, og i musikkfaget skal samvær og samhandling balanseres mot mestring på en slik måte at elevene på alle årstrinn oppnår kvalitet i musikkutøvelsen på det nivået de befinner seg.

Kompetansemål etter 7. årstrinn: • Oppfatte og anvende puls, rytme, form, melodi, klang, dynamikk, tempo og enkel harmonikk i lytting og musisering • Beherske noen norske danser • Delta i framføring med sang, spill og dans • Diskutere særtrekk ved norsk folkemusikk

23

DEN MODIGE

AGDER TEATER/KILDEN Espen og Kari er gode venner. De er på besøk med klassen på biblioteket, hvor det arrangeres skattejakt. Kari og Espen oppdager et loft. Her finner de flere kofferter som viser seg å være mer enn vanlige kofferter. Plutselig befinner alle tre seg i en eventyrlig verden hvor de møter en rekke av Asbjørnsen og Moes kjente eventyrskikkelser, der utfordringene står i kø og de må foreta vanskelige valg.

Den modige er Agder Teaters feiring av dikteren og biskopen Jørgen Moes 200-årsjubileum. Aller mest kjent er han som en av pionerene for innsamling av folkediktning i Norge på 1800-tallet. Sammen med Peter Christen Asbjørnsen skapte han de banebrytende samlingene Asbjørnsen og Moes Norske folkeeventyr. Som utgivere av eventyr og sagn er Asbjørnsen og Moe den norske parallellen til Brødrene Grimm i Tyskland.

MÅLGRUPPE: 4.–7. trinn MAKS ANTALL: 100 TURNÉPERIODE: Høst 2014 VARIGHET: Ca. 40 min.

TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Full blending. Scenemål: Høyde: 3 m.

Bredde: 6 m. Dybde totalt 8 m.

Opprigg: 60 min. Nedrigg: 30 min.

Bærehjelp. Strøm: 2 x 16 A STED: På skolen, gymsal/aula FORBEREDELSER: Ønsker å komme inn i lokalet 1,5 t. før forestillingsstart FRA LÆREPLANENE: Eksempler på kobling til læreplanmål til dette tilbudet finnes på www.aabk.ksys.no

Foto: Kilden Teater- og konserthus

HERR MØLSK

ETIENNE BORGERS/FIGURTEATERET I NORDLAND Hva er forskjellen på en ulende hund, en ulende vind eller en ulende baby? Herr Mølsk har ikke peiling. Han har aldri brydd seg om verken dyr, naturen eller mennesker for den saks skyld.

Herr Mølsk jobber til daglig på Museum for Lyd, og en dag skjer det noe aldeles forrykende galt. For første gang bruker Herr Mølsk ørene sine til lyder han aldri før har hørt, eller visste eksisterte.

Forestillingen Herr Mølsk spiller på barns fantasi for å skape et scenisk univers som både er poetisk og modig. Ledet av lydene tar Herr Mølsk publikum med seg på en reise.

Etienne Borgers er en fabelaktig lyd- og scenekunstner som tidligere har turnert i DKS Aust-Agder med forestillingene Cool Frogs og Sheep.

Foto: Carla Kogelman

MÅLGRUPPE: 1.–3. trinn MAKS ANTALL: 120 – eller så alle ser godt TURNÉPERIODE: Høst 2014 VARIGHET: 40 min.

TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Opprigg: 60 min. Nedrigg: 30 min.

Bærehjelp 2-3 stk. Gjerne bygge amfi av matter, benker, stoler og bord for å sikre god sikt for alle i publikum STED: På skolen

FRA LÆREPLANENE: Eksempler på kobling til læreplanmål til dette tilbudet finnes på www.aabk.ksys.no

24

ASKELADDEN

ABSENCE CREW Det var en gang en gjeng gutter fra Bergen som het Absence. De samlet kjente og kjære folkeeventyr til en fysisk forestilling med dansen i sentrum. Med musikk, humor, halsbrekkende akrobatikk og fantastisk dans er de ute etter å imponere publikum, få dem til å le høyt og bevege på klappetøyet. Kanskje vinner de prinsessen og halve kongeriket også. Vi har alle hørt eventyrene før, men slik har du garantert aldri sett Bukkene Bruse, Prinsessen og Espen Askeladd før.

Fem unge menn, uten rekvisitter eller scenografi, tar både voksne og barn med inn i en eventyrverden, kun ved bruk av kroppsspråk, akrobatikk, musikk og humor. Barna får bruke sin egen fantasi til å lage scener og karakterer, mens historien fortelles som blanke lerreter for dem. Forestillingen vant prisen Gullsekken for beste forestilling i Den kulturelle skolesekken i 2013.

MÅLGRUPPE: 1.–10. trinn MAKS ANTALL: Fullt hus TURNÉPERIODE: Vår 2015 VARIGHET: Ca. 45 min.

TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: OBS: Full blending! Bærehjelp 4 stk.

Størrelse scene min.: bredde: 7 m., dybde: 7 m., høyde: 4 m.

Elektriske uttak min.: 3 stk. el. uttak, 2 stk. kurser 16 A. Oppriggstid: 1,5 t.

Nedriggstid: 1 t.

STED: Skoler/kulturhus. Ved visning i kulturhus må skolen selv bestille og betale for transport FORBEREDELSER: Lokalet må gjøres klart med blending og ryddet sceneplass før kompaniet ankommer

5.–10. trinn kan søke om å få workshop med utøverne i etterkant av forestillingen.

En workshop varer i 2 x 45 minutter. Med 5 instruktører gir dette en mulighet for hele 5 workshops på en dag med plass til 30 elever per stk. På slutten av hver workshop vil vi gi elever som ønsker å vise seg frem en sjanse til det.

PRODUSENT Absence Crew.

CO-PRODUSENT Den Nationale Scene.

Foto: Absence Crew – Andreas Roksvåg

FRA LÆREPLANENE | Læreplan i norsk Kompetansemål etter 10. årstrinn: Muntlig kommunikasjon: Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster.

Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film […].

Språk, litteratur og kultur: Elevene skal utvikle en selvstendig forståelse av norsk språk og litteratur, og få innsikt i hvordan språk og tekster har endret seg over tid og fortsatt er i endring. […] elevene bli kjent med tradisjoner i norsk teksthistorie i et sammenlignende perspektiv mellom nåtid og fortid og i lys av impulser utenfra.

25

DEN GRØNNE SYKKELEN

AUST-AGDER BIBLIOTEK OG KULTURFORMIDLING Husker du din første sykkel? Å suse rundt på to hjul for første gang er stas. Det er også noe vi gjerne tar for gitt at både gutter og jenter skal kunne få mulighet til. I Saudi-Arabia er dette slett ingen selvfølge. Dét går Wadjda, hovedpersonen i Den grønne sykkelen, ikke med på. Wadjda er 10 år og ikke så opptatt av kleskodeks eller hva som sømmer seg. Hun liker amerikanske popsanger og Converse-skoene sine, og kan ikke skjønne at jenter ikke skal kunne sykle som gutter. En dag ser hun en grønn sykkel i lekebutikken som hun må ha, men pengene har hun ikke, i alle fall ikke ennå. Bare ved å vinne skolens konkurranse i koranresitasjon vil hun ha nok.

Den grønne sykkelen er den første fullt ut saudiarabiske spillefilmen noensinne, regissert av Haifaa Al-Mansour, en kvinne som både er respektert og samtidig svært kontroversiell i sitt hjemland. Det er en velregissert og engasjerende feelgood-film, med besnærende og betagende skuespillerprestasjoner. Filmen er ingen bitende kritikk av det saudiarabiske samfunnet. I stedet får den på en intelligent måte fram handlingsrommet jenter og kvinner har og at dette handlingsrommet ikke er statisk, men utfordres hele tiden.

OM FORMIDLINGSOPPLEGGET En formidler fra Film fra Sør vil i forkant av visningen sette elevene inn i rammene og bakgrunnen for hvordan denne filmen ble skapt, og forklare litt rundt filmens grunnleggende virkemidler.

Innledningen vil også sette fokus på utvalgte tema i filmen.

I tillegg blir det sendt ut et studieark med forberedende oppgaver slik at hver enkelt klasse kan jobbe med noen fokusområder for å få fullt utbytte av visningen. Studiearket gir også mulighet for etterarbeide. Opplegget gir mulighet til fokusområder som likestilling, kvinners rettigheter, kulturelle forskjeller, normer i samfunnet og diskusjon rundt et av verdens mest konservative samfunn. Filmen og opplegget vil også gi mye rom for refleksjon over eget samfunn og levesett. Opplegget og oppgavene vil være tilpasset alder.

Foto: Arthaus

MÅLGRUPPE: 8.–­10. trinn MAKS ANTALL: 100 elever.

Klassevis gjennomføring av opplegget etter visning av filmen TURNÉPERIODE: Høst 2014/vår 2015 VARIGHET: Innledning ved Film fra Sør: 20 min. i forkant, film: 97 min.

10 min. i etterkant samt klasseopplegg TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Full blending. Standard visningsutstyr: Lerret og projektor STED: Skoler eller kinoer. Ved eventuell kinovisning bestiller og betaler skolene selv for transport FORBEREDELSER: Skolene er ansvarlige for å kontrollere at teknisk utstyr krevd for å vise filmen fungerer som det skal i god tid før visning

FRA LÆREPLANENE Læremåla for 7. - 10. trinn: • Gje døme på korleis oppfatningar om forholdet mellom kjærleik og seksualitet kan variere i og mellom kulturar • Gjere greie for omgrepa haldningar, fordommar og rasisme og vurdere korleis haldningar kan bli påverka, og korleis den einskilde og samfunnet kan mot arbeide fordommar og rasisme • Gje døme på og diskutere kulturelle variasjonar og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn

26

VIDARS VALG – EN FORTELLERFORESTILLING

PER JOSTEIN AARSAND Om det finnes noe slikt som et stillferdig knyttneveslag, er denne fortellingen det. Vidars Valg tar oss med til en ungdomsskole på Stovner, en gang på 1980-tallet. Fortelleren var en relativt normal fyr, en som ikke gjorde noe galt. Det var aldri han som kom med kommentarer eller snudde ryggen til Vidar, han bare så det skje.

Iblant lo han med, iblant tenkte han at det var for drøyt, men han sa aldri noe. Han var som de aller fleste av oss: En betrakter.

MÅLGRUPPE: 8.–10. trinn MAKS ANTALL: 60 TURNÉPERIODE: Vår 2015 VARIGHET: 40 min.

TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Ingen spesielle STED: På skolen

«Det var ikke mobbing. Det var bare uskyldig moro. Likevel husker jeg, 25 år etter.» Vi vet alle hva dette handler om. Men hvem har ansvaret? De som utfører en handling, de som ser på, eller lærerne som burde forstått? Hva er «uskyldig moro»? Hvor går grensene, og hvem definerer dem? Er det greit bare å se på? Er det ok å sladre – så lenge det bare er småting det dreier seg om? Fortelleren tar ikke stilling. Det må publikum gjøre.

LES MER OM FORESTILLINGEN PÅ www.thestoryteller.no.

OM UTØVEREN Per Jostein Aarsand vokste opp på Stovner, er medlem av Fortellerhuset og har arbeidet som profesjonell forteller siden 2001. Med forestillingen Østfolk ble han og de tre musikerne nominert til Den kulturelle skolesekkens Gullsekk i 2013.

Foto: Ellen Lande Gossner

FRA LÆREPLANENE | 8. - 10. trinn: Muntlig kommunikasjon: Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte, tolke og vurdere andres utsagn. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: • lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster • samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering • vurdere egne og andres muntlige framføringer ut fra faglige kriterier

27

GIKK MOE PÅ DO TRO?

AIMI WALLUMRØD/INGVILD GRÆSVOLD JØRGEN MOE OG HANS EVENTYRLIGE VERDEN Gikk Moe på do tro? er en forestilling om Jørgen Moe og eventyrene han samlet inn. Målet med forestillingen er å gi elevene en annerledes opplevelse i klasserommet. Forestillingen vil med muntlig fortellerkunst og musikk blåse støv av bøkene og gi liv til eventyrene.

Med utgangspunkt i et besøk på Moe gård, forteller Aimi Wallumrød om Jørgen Moes liv og knytter det til eventyrene.

Sammen med elevene fabulerer hun om tiden han levde i, gården han bodde på og hvordan eventyrene har reist fra munn til øre til munn, og kanskje startet de på en do? Ingvild Græsvold forteller om Fanitullen og spiller så det rykker i dansefoten. Noen av elevene får prøve seg på å danse gangar mens de andre holder takten. Så får elevene prøve seg på et skikkelig hallingkast.

OM UTØVERNE Aimi Wallumrød er forteller og har reist med ulike DKS-produksjoner i grunnskolen og videregående skole. Hun holder kurs innen fortelling, teater og tekstformidling, er utdannet adjunkt og har i tillegg teater– og fortellerutdannelse fra Høgskolen i Oslo.

Ingvild Græsvold er freelance musiker og har turnert i DKS og Rikskonsertene siden 2004 med ulike konstellasjoner som gitar/fiolin, sax trio, med dukkespiller og med forteller.

Foto: Steinar Sørensen

MÅLGRUPPE: 1.–4. trinn MAKS ANTALL: 40 TURNÉPERIODE: Vår 2015 VARIGHET: 50 min.

TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Ikke spilleflate mot et vindu.

Utøvere trenger 2,5 m. dybde fra vegg og ut til utøvere, rolig bakgrunn.

Publikumsplassering i amfi.

Bærehjelp 2 personer STED: På skolen

FRA LÆREPLANENE | 1. – 4. trinn Muntlig kommunikasjon, mål for opplæringen er at eleven skal kunne: • lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster • bruke et egnet ordforråd til å samtale erfaringer og uttrykke egne meninger • samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon Språk, litteratur og kultur, mål for opplæringen er at eleven skal kunne: • gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, film, dataspill og TV-program • samtale om sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i over settelse fra samisk og andre språk

28

BYPLANSJEFENE

NASJONALMUSEET Utstillingen Byplansjefene lar barn leke med et enkelt og pedagogisk byggesett som får dem til å reflektere rundt våre bygde omgivelser. Hva er en god by? Hvorfor ser byene ut slik som de gjør? Hvordan burde de ha vært?

Utstillingen er et spennende og interessant hjelpemiddel på veien mot de definerte målene for forståelse av arkitektur i læreplanen.

Gjennom prosjektering og utprøving får elevene en dypere forståelse for byplan og arkitektur, der de selv trer inn i rollen som byplansjefer. Elevene vil tilegne seg kunnskap om, og reflektere rundt byer, gater, plasser og bygninger med forskjellige funksjoner.

De vil få en større kulturell, samfunnsmessig og formal forståelse av våre bygde omgivelser, som igjen vil åpne opp for viktige diskusjoner som pågår i samfunnet elevene selv er en del av.

MÅLGRUPPE: 5.–7. trinn MAKS ANTALL: 15 elever TURNÉPERIODE: Vår 2015 VARIGHET: 90 min.

TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Krever et tomt klasserom eller annet egnet visningssted, minimum 50 kvm.

STED: På skolen. Kan f.eks. kombineres med besøk på lokalt kommunekontor og teknisk avdeling FORBEREDELSER: Det følger med en egen lærerveiledning, som det anbefales at skolene studerer før turnéen. Lærerveiledningen ligger tilgjengelig på Ksys

PRODUSENT FRA LÆREPLANENE Fra Læringsplakaten: • Stimulere elevane og lærlingane/ lærekandidatane i personleg utvikling og i styrking av eigen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokrati forståing og demokratisk deltaking Fra læreplan i kunst og håndverk: • Beskrive særtrekk ved bygninger i nærmiljøet og sammenligne med nasjonale og internasjonale stilretninger Fra læreplan i samfunnsfag: • Gjere greie for kva eit samfunn er, og reflektere over kvifor menneske søkjer saman i samfunn • Gjere greie for dei viktigaste makt institusjonane i Noreg og deira hovud- oppgåver og diskutere skilnader mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn utan demokrati Foto: Brendeland & Kristoffersen Arkitekter

29

BILDER FORTELLER

CHRISTOPHER STONEHILL Velkommen inn til bokkunstens eventyrlige univers! En bokillustratør produserer bilder med et budskap. I dette verkstedet skal elevene fremkalle et personlig budskap gjennom egne tekster og håndmalte bilder. Verkstedet blir ledet av illustratøren Christopher Stonehill. Han er fra England, nå bosatt i Kristiansand.

Ved hjelp av ulike teknikker og virkemidler som f.eks. tusjmaling og billedutsnitt, skal elevene finne unike motiver som kan fortelle ulike historier. Hver elev har sin særegne strek, og hver illustrasjon er som et eget lite kunstverk med et personlig uttrykk.

MÅLGRUPPE: 8.–10. trinn MAKS ANTALL: 30 elever TURNÉPERIODE: Høst 2014 VARIGHET: 3 x 45 min.

TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Gjennomføres i klasserom med tilgang til prosjektor. Skolen må stille med rikelig med A4-ark. Utøver tar med annet nødvendig utstyr STED: På skolen

I verkstedet skal elevene skrive sine egne tekster med bildene som utgangspunkt og produsere små billedbøker. Formålet er å utvikle deres tegne- og skriveferdigheter, samt gi dem kunnskap om håndverk og originalitet.

OM UTØVER www.chrisstonehill.com.

FRA LÆREPLANENE Fra Læringsplakaten: Stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane i personleg utvikling og i styrking av eigen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståing og demokratisk deltaking.

Fra læreplan i kunst og håndverk: Bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser.

Fra læreplan i norsk: Beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder.

Foto: Chris Stonehill

30

MED TIDSMASKIN TIL BARNDOMMEN

AUST-AGDER KULTURHISTORISKE SENTER Hvordan var det å være barn i forrige århundre?

Hvordan var det å være Kristian som ble født i Lillesand i 1913?

Eller Tove som var barn på 1960-tallet?

Eller Thomas fra 1990-tallet?

Dette er noe av det vi skal snakke om i undervisningsopplegget til utstillingen Gå i barndommen, som åpner høsten 2014 i det nye praktbygget til Aust-Agder kulturhistoriske senter i Arendal.

Denne utstillingen tar for seg barns dagligliv i Aust-Agder på 1900-tallet, og er laget spesielt for barn mellom 3 og 12 år.

MÅLGRUPPE: 1.–4. klasse MAKS ANTALL: 40 elever pr. økt.

To formidlere på museet møter gruppa og tar med hver sin gruppe til henholdsvis aktivitetsrom og utstilling. Gruppene bytter sted etter 45 min.

TURNÉPERIODE: Vår 2015 TURNÉDISTRIKT: Øst (minus Arendal) VARIGHET: Ca. 90 min. totalt, 45 + 45 min.

STED: Aust-Agder kulturhistoriske senter, Arendal. Skolen må selv organisere og dekke utgifter til reise og transport FRA LÆREPLANENE: Eksempler på kobling til læreplanmål til dette tilbudet finnes på www.aabk.ksys.no

Foto: Aust-Agder kulturhistoriske senter

OLDEMOR OLGAS KNAPPESKRIN

VITENSENTERET SØRLANDET Vi har arvet oldemor Olgas knappeskrin. Knappeskrinet har skapt minnerike og lærerike stunder for barn gjennom alle tider.

Programmet vil eksperimentere med tall, mengder, former, mønster, sortering, samt partelling og tiervenner. Opplegget er lagt opp slik at barna skal være aktivt deltakende, og de vil få flere praktiske oppgaver. Krølla kommer også på besøk og viser noen MatteTrix.

MÅLGRUPPE: 1.–2. trinn MAKS ANTALL: 15 elever TURNÉPERIODE: Høst 2014/vår 2015 VARIGHET: 90 min.

STED: På skolen

Programmet er forankret i læreplanen der målet med tilbudet er å skape en bevissthet i å se mønstre og struktur i omgivelsene rundt seg. Dette er et program som er taktilt og nært.

FRA LÆREPLANENE: Eksempler på kobling til læreplanmål til dette tilbudet finnes på www.aabk.ksys.no Foto: Vitensenteret Sørlandet

31

OH MAMA DJ-KURS

OH MAMA CREW Går du med en drøm om å kunne mikse sanger og slik skape ditt eget musikalske uttrykk? Har du lyst til å lære hvordan DJ-utstyret faktisk fungerer og hvilke tekniske hjelpemidler du kan benytte deg av? Ønsker du å vite hvordan du kan uttrykke en følelse, skape en stemning eller fortelle en historie gjennom musikkvalget ditt – og prøve det ut i praksis? Da er dette kurset for deg! Gjennom verkstedsarbeid ledet av erfarne DJ`s, vil du få spesialkunnskap om et spennende fagfelt og generelt få en større musikkforståelse og sjangerkunnskap – og en dag full av glede og mestring!

MÅLGRUPPE: 8.–10. trinn MAKS ANTALL: 30 elever TURNÉPERIODE: Høst 2014/vår 2015 VARIGHET: 5 t. (én skoledag) TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: To rom med plass til gruppearbeid og medbrakt teknisk utstyr STED: På skolen

OM UTØVERNE Oh Mama Crew v/Elisabeth Larsen, Ida Marie Turidsdotter Breivik, Ida Marlene Aasegg Johnsen, Helena Maria Johannessen.

Oh Mama er et DJ-kollektiv bestående av seks damer som holder til i Oslo. Siden 2010 har de hatt spillejobber i både inn- og utland, arrangert egne events og holdt en rekke DJ-kurs for både store og små, bl.a sammen med Panta Rei Danseteater, og DKS Akershus, DKS Telemark og DKS Buskerud.

PRODUSENT Musikkprodusent Ann-Cathrin Tessnes, Akershus fylkeskommune.

Foto: Oh Mama Crew

FRA LÆREPLANENE Generell del: Møte ungdommen på deres egne vilkår. Vise diversiteten i samfunnet.

Skape forståelse for kulturforskjeller Læreplanen i musikk: Musikkoppbygging, rytmeforståelse og tempo

32

33

INFORMASJON TIL DE VIDEREGÅENDE SKOLENE DKS Kulturmenyen er navnet på Den kulturelle skolesekken for de videregående skolene i Aust-Agder. Dette er et tilbud om profesjonell kunst og kultur av høy kunstnerisk kvalitet til elever i videregående opplæring.

I tillegg til ordningen med søknad en gang i året, vil skolene få løpende tilbud per epost med korte søknadsfrister under ordningen Plutselig kunst.

Samarbeidet mellom DKS administrasjonen og skolene foregår først og fremst gjennom kulturkontakten. Alle skolene skal ha en kulturkontakt og hovedoppgaven går ut på å være et bindeledd inn til skolens øvrige lærere og ledelse. Er du ny kulturkontakt og vet ikke helt hva dette innebærer? Les mer om det på våre nettsider eller ta kontakt med oss!

Det er viktig at katalogen er tilgjengelig for hele personalet på skolen og at spesielt pedagogisk personale deltar i søknadsprosessen, slik at man kan vurdere ut fra faglige planer hva som vil passe best for eget trinn.

Kunst og kultur er viktige byggeklosser i hele grunnopplæringen.

Til en del av tilbudene har vi valgt ut enkelte læringsmål fra læreplanene. Dette er et forsøk på å synliggjøre og inspirere til hvordan tilbudet kan brukes inn i undervisningen. Flere tips for koblinger mellom det enkelte kulturtilbud og fagplanenes lærings- og kompetansemål finnes på våre nettsider.

NB! ENDREDE RUTINER Turnéplaner for høstsemesteret 2014 vil være tilgjengelige på våre nettsider rett før skolestart. Turnéplaner for vårsemesteret 2015 vil være tilgjengelig i løpet av oktober. Kulturkontakten sjekker at datoer og tidspunkt passer. Endringer i turnéplaner skal sendes til oss så fort som mulig, og endelig turnéplan skal deretter godkjennes av skolen. Husk å bruke nettsidene gjennom hele året, for å dobbeltsjekke at all informasjon på turnéplanene stemmer!

All informasjon om turnéplaner sendes nå til kulturkontaktens og rektors epost og ikke per post – husk derfor å informere oss ved endringer i epostadresser.

Etter godkjenning av turnéplaner bør større endringer være godt begrunnet. Avlysning på kort varsel eller manglende oppmøte vil kunne medføre kostnader for skolen. Ønsker dere mer informasjon, bruk nettsidene våre: www.aabk.no eller ta kontakt med oss.

Forsyn dere av DKS Kulturmenyen – GOD FORNØYELSE!

KULTURMENYEN • Gratis tilbud • Skolen må bestille og betale eventuell busstransport • Tilbudene søkes på via skjema på www.aabk.no • Søknadsfrist 10. mai • Turnéplaner godkjennes av kulturkontakt og rektor • Avlysning på kort varsel vil kunne medføre kostnader for skolen

ekken stimulerer ”Den kulturelle skoles hvor profesjonelle gen rda til et løft i hve e på hjemmekunstnere møter eleven skape magiske kan e ten mø se bane. Dis vene til å strekke ele ere øyeblikk og inspir n kreative seg litt lengre i sin ege utvikling.” f i Aust-Agder Per Norstrøm, kultursje ne mu fylkeskom

34

35

SEMPER FI

ULRIKKE BENESTAD Hva kan krig egentlig gjøre med oss? Hvem får hjem en helt og hvem får hjem et monster? Hva er det som avgjør dette, og hva om dette monsteret er en person du elsker?

Etter at en rekke bilder av misbrukte krigsfanger har sirkulert rundt i media blir Fredrik stilt for Krigsretten. Nedbrutt, sliten og knust av tapet over bestevennen Lukas som ble et offer for en IED, finnes det ikke mer kampvilje i han. Lite hjelper det også at vennene hans har vist han ryggen. Etter å ha mistet alt vender Fredrik seg til Hanna som blir tvunget til å ta et standpunkt og et endelig oppgjør med seg selv. Tør hun la sin sanne stemme bli hørt, og kan hun virkelig elske en person resten av verden hater?

Fredrik nekter å fortelle hele historien om hva som skjedde under oppholdet, men det er klart for Hanna at noe er i gjerde. Tiden er i ferd med å renne ut før Fredriks dom skal felles, og han må nå ta et endelig valg. Ta på seg hele skylden eller fortelle sannheten om hva som skjedde i fangecellene. Men hva er viktigst ærlighet, eller lojalitet?

UTØVERE Steffen Mulder, Jan Fjeldal, Ingrid Stenersen, Lars Emil Nilsen og Ulrikke Benestad.

REGI OG TEKNIKK Laura Christina Brøvig Vallenes.

MUSIKK Leon Muraglia.

MANUS Ulrikke Benestad.

Foto: Vitensenteret Sørlandet

MÅLGRUPPE: 1.–3. VGS MAKS ANTALL: 100 TURNÉPERIODE: Høst 2014 VARIGHET: 50 min.

TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Full blending. 8 x 8 m. spillegulv, 3 x 16 A strømuttak STED: Skolen, i egnede lokaler, som gymsal el.

FORBEREDELSER: Rommet skal være ryddet og blendet før utøverne ankommer på forestillingsdag

FRA LÆREPLANENE Læreplan i samfunnsfag 1. og 2. VGS: • Utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad • Diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar • Definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet • Finne døme på ulike typar konfliktar og menneskerettsbrot og drøfte kva FN og andre internasjonale aktørar kan gjere

36

ROMMET I KLASSEN

ODE UNG Syv ungdommer. Ett klasserom. Ett sted. Mye aktivitet, mye interaktivitet. De lærer, men mye energi går bare til å være. Dette er deres historier.

Ungdom blir ofte sett på som stereotypier av sine medelever, og i blant etterlever de stereotypiene, i et forsøk på å beskytte seg selv og sin status. Men det kan oppstå situasjoner og møteøyeblikk i klassemiljøer der det skjer en type menneskelig kontakt der stereotypi-forholdet opphører, og man blir kjent med hverandre som fullstendige individer.

Forestillingen viser at det ikke er farlig å tre ut av de komfortsonene som stereotypiene gir, man kan bli akseptert og respektert for den man egentlig er.

Rommet i Klassen er historien om 7 elever, i et klasserom, på en skole, på et hvilket som helst sted.

FORBEREDELSER Til forestillinga trengs det 3 elever som skal være statister.

ODE Ung tar kontakt med skolene for å finne elever som kan være med på forestillingen.

Et forenklet manus vil sendes i forkant til de tre elevene som skal integreres i forestillingen. I dette står alt om nødvendige forberedelser for disse elevene. Scenisk innstudering vil skje samme dag som forestillingen finner sted (ca. 2 timer før). De behøver ikke å kunne danse, men det er selvsagt en fordel at de liker utfordringen ved å ta instruksjoner om bevegelse og å agere i et scenisk rom.

UTØVERE Mikael Rønne, Maria Freyvoll, Ronald Belaza, Vilde Viktoria Madsen.

PRODUSENT ODE Ung v/Nina Lill Svendsen og Christer Tornell.

Foto: Iselin Jansen

MÅLGRUPPE: 1.–3. VGS MAKS ANTALL: Dersom det rigges til gode amfiløsninger med matter, benker, stoler og bord, slik at publikum ser godt kan forestillingen spilles for opp mot 250 (evt mer i kulturhus) TURNÉPERIODE: Høst 2014 VARIGHET: Ca. 45 min. forestilling.

Scenisk innstudering med de tre elevene som skal delta i forestillingen: Ca. 2 t. før TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Obs: Full blending. Opprigg og innstudering av elever: 2 t. før. Nedrigg: 45 min., med hjelp fra bærehjelp.

Bærehjelp: 5-7 stk.

Spilleareal: Min. 9 X 9 m.

Strømbehov: 4 X 16 A STED: Spilles i gymsal, idrettshall eller kulturhus

FRA LÆREPLANENE | Kompetansemål: Møte ungdommen på deres egne vilkår.

Bruke forestillingen som utgangspunkt for samtale i etterkant om læringsmiljø, stereotypier og fordommer/mobbing.

Norsk, VG1 og VG2, Muntlig kommunikasjon: Mestre ulike roller i samtaler, diskusjoner, dramatiseringer og presentasjoner.

Norsk, VG3, Muntlig kommunikasjon: Lytte til, systematisere og sammenfatte informasjon i muntlige tekster og reflektere over innholdet.

Samfunnsfag, VG1, Individ, samfunn og kultur: Drøfte årsaker til at fordommer, rasisme og diskriminering oppstår og hvilke tiltak som kan motvirke dette.

37

HVA SKRIVER DE HJEM OM

SARA BIRGITTE ØFSTI / BEATHE FROSTAD EN FORESTILLING OM MENNESKEHANDEL I en landsby helt nord i Thailand ligger det tekstilfabrikker med høye strømførende gjerder og låste porter. Unge jenter og gutter vader over elva som skiller Burma og Thailand, skjult av natta, for å bli låst inne som slavearbeidere i fabrikkene – fordi alt er bedre enn Burma, som også kalles «verdens verste diktatur».

Hva skriver de hjem om er en forestilling om menneskehandel, basert på historier fra virkeligheten. FN regner menneskehandel som verdens nest største illegale handelsvare og dette berører alle land i verden. «Men hva har en sulten fabrikkarbeider fra Burma med meg å gjøre?» Forestillingen berører, provoserer og irriterer.

Den gir et bilde av et stort og komplisert emne som ikke er svart/hvitt, men som er fullt av gråsoner og mye mer komplisert og sammensatt enn de enkle «offer og skurk» bildene vi ofte blir servert gjennom media. Forestillingen viser også hvordan våre egne liv er en del av dette bildet – den gir et nært og begripelig bilde av noen av årsakene, systemene og vår rolle i den store globale sammenhengen som gjør menneskehandel mulig.

Temaet for forestillingen er sårbart, politisk og komplisert.

Fortellerne bruker seg selv og sine valg som en del av det globale bildet som tegnes opp. De synliggjør at våre valg har konsekvenser for andre og at det ikke finnes entydige svar på alle spørsmål som stilles.

OM UTØVERNE Sara Birgitte Øfsti og Beathe Frostad er begge blant de profesjonelle fortellerne i Norge med lengst erfaring fra å fortelle for voksne, ungdom og barn. De har begge utdanning innen fortellerkunst, drama, teater og dramaturgi. De underviser på høgskolenivå i fortellerkunst, kommunikasjon og formidling og holder kurs i fortellerteknikk for organisasjoner, lærere, prester, i lederutviklingsprogram, m. fl.

Foto: Tanja Steen

MÅLGRUPPE: 1.–3. VGS MAKS ANTALL: 60 (2 klasser i et klasserom) TURNÉPERIODE: Vår 2015 VARIGHET: Ca. 45 min. + 30 min. samtale etter forestilling TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Opprigg og oppvarming: 90 min. nedrigg: 30 min.

Ingen spesielle tekniske krav STED: På skolen, i klasserom, der 2 klasser samles i et rom

FRA LÆREPLANENE | Kompetansemål Norsk VG1, Språk, litteratur og kultur: Tolke og vurdere sammenhengen mellom innhold, form og formål i sammensatte tekster.

Politikk, individ og samfunn: Oppfyller flere kompetansemål innen blant annet Internasjonale politiske aktører, Menneskerettigheter med mer.

Deriblant: Sammenlikne former for makt og maktbruk og vurdere internasjonale aktørers rolle i verdenssamfunnet.

38

THE ACT OF KILLING

CHRISTINE CYNN The Act of Killing er ikke bare en film. Den er et fenomen som tar publikum med storm verden over og er så overveldende sterk at den ikke bare er i ferd med å endre Indonesia, men kan også dypt påvirke deg som tilskuer.

Filmen er en umiddelbar klassiker og omtales av mange som verdens beste film noensinne, uavhengig av sjanger. The Act of Killing vil bli stående som et unikt dokument over yttergrensene til menneskehetens bestialitet og grusomhet. The Act of Killing er nominert til Oscar for beste dokumentar.

Filmen følger lederne av Indonesias dødsskvadroner som myrdet over én million mennesker på 1960-tallet. Disse drapsmennene dyrkes i dag som helter i Indonesia. Regissør Joshua Oppenheimer, Christine Cynn & Anonymous har brukt ledernes lidenskap for Hollywood til å få dem til å gjenskape sine grufulle handlinger gjennom fiksjonsfilm. Resultatet er en grensesprengende hybridfilm som avdekker overgrepene som ble gjennomført og mentaliteten som lå til grunn.

Som innledning til filmen får elevene møte regissør Christine Cynn.

Hun vil også være til stede etter visningen for å kunne svare på spørsmål.

REGI Christine Cynn, Joshua Oppenheimer, Anonym.

PRODUKSJONSSELSKAP Final Cut for Real, Piraya Film (Norge), Novaya Zemlya, Spring Films.

Foto: Final Cut for Real - Carlos Arango de Montis

MÅLGRUPPE: VG3 ALDERSGRENSE: 15 år. Egnethet: Voksen.

Begrunnelse: Filmen har en tematikk som kan virke forstyrrende på 11-åringer, og innholder enkelte nærgående skildringer av draps- og torturmetoder. Den får derfor 15-årsgrense MAKS ANTALL: 100 (visning på skolene) TURNÉPERIODE: Høst 2014 VARIGHET: Film: 95 min.

Innledning fra regissør Christine Cynn: 15-20 min. Spørsmål og svar etter visning: 10-15 min.

TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Full blending, lerret og projektor.

45 min. opprigg/forberedelse STED: På skolen FORBEREDELSER: Visningsrom skal gjøres klart før formidler ankommer. Husk å sjekke at visningsutstyr virker som det skal i god tid før visningsdagen

FRA LÆREPLANENE Kompetansemål i samfunnsfag, Internasjonale forhold: • Definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet • Finne døme på ulike typar konfliktar og menneskerettsbrot og drøfte kva FN og andre internasjonale aktørar kan gjere Kompetansemål i politikk, individ og samfunn, Menneskerettighetene i politisk praksis • Gi eksempler på brudd på sivile og politiske rettigheter og på sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter i forskjellige deler av verden, og analysere årsaker til bruddene

39

BREVET TIL KULTURMINISTEREN

BIRGITTE SIGMUNDSTAD Et foreldrepar forteller om sin respons på et julekort deres datter mottok fra Kulturministeren. Filmen er en del av utstillingen Et godt Motiv fra 2012, hvor Sigmundstad løfter publikum elegant inn til sakens kjerne; hun har jobbet dokumentarisk med foreldre som forteller om erfaringene med å ha barn som jobber som kunstnere.

Sigmundstad har i flere prosjekter jobbet med kunstnerisk rekonstruksjon. I denne utstillingen går hun helt enkelt til verks, og stiller seg i en vinkel der ikke alle andre flokker seg. Historien om kunsten gir oss utallige muligheter til å oppleve beskrivelser og mytefortellinger om foreldre eller par som har jobbet i kunstfeltet. Sigmundstads arbeid er et godt eksempel for hvordan man kan skalere en kortfilmproduksjon – samtidig som en klar kunstnerisk appell og ramme ivaretas.

WORKSHOP Workshop-en består av to deler. En forelesning og en praktisk del: Elevene lærer hvordan man formidler og bearbeider en kortfilmidé og vi ser på hvordan man kan gjøre personlige fortellinger universelle og hvordan de lager et manus med utgangspunkt i et brev eller en samtale. Elevene bes om å ta med seg et brev eller bilde de mener kan ligge til grunn for et prosjekt. Mer informasjon om dette følger i forkant av turné.

OM UTØVER Birgitte Sigmundstad er utdannet ved Surrey Institute of Art and Design og arbeider mest med video. Hun har deltatt på flere utstillinger og videofestivaler i inn- og utland. I 2007 mottok hun Einar Granums Kunstpris, og i 2011 statens Garantiinntekt for kunstnere. Sigmundstad har vært representert på Kortfilmfestivalen i Grimstad fire ganger: 2005, 2006, 2011 og 2013.

PRODUSENT Birgitte Sigmundstad/Aust-Agder bibliotek og kulturformidling.

Foto: Birgitte Sigmundstad

MÅLGRUPPE: 1.–3. VGS MAKS ANTALL: Én skoleklasse, maks 30 elever TURNÉPERIODE: Vår 2015 VARIGHET: Film: 3 min.

Workshop: 2 x 45 min.

TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Full blending. Standard lerret og projektor.

Tilrigg i visningslokalet: 45 min.

STED: På skolen, klasserom med god blending og visningsutstyr FORBEREDELSER: Visningslokalet skal være klargjort før formidlers ankomst.

Husk å kontrollere at visningsutstyr virker som det skal i god tid før besøket

FRA LÆREPLANENE Samfunnsfag, kompetansemål etter VG1/VG2: Utforskaren: Hovudområdet handlar om korleis ein byggjer opp samfunnsfagleg forståing gjennom nysgjerrigheit, undring og skapande aktivitetar. Å stimulere til kritisk vurdering av etablert og ny samfunnsfagleg kunnskap ved å bruke kjelder og kjeldekritikk er sentralt.

Norsk, kompetansemål for VG3: Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte, tolke og vurdere andres utsagn.

Gjennom forberedt muntlig framføring og spontan muntlig samhandling skal eleven utvikle evnen til å kommunisere med andre og uttrykke kunnskap, tanker og ideer med et variert ordforråd i ulike sjangere. Muntlig kommunikasjon omfatter også å tilpasse språk, uttrykksformer og formidlingsmåte til kommunikasjonssituasjonen.

40

ETT ORD - BILDER I KAMPEN MOT SÆRSKRIVINGSFEIL

ANDRÉ ULVESETER Et humoristisk foredrag om særskriving – en «epidemi» i det norske språket. Facebook-siden Bilder i kampen mot særskrivingsfeil, til komiker og forfatter André Ulveseter, fikk i løpet av fem dager 100.000 følgere, og ble fort en snakkis både i media og på sosiale medier. Et halvt år etter lanseringen av Facebook-siden var det også kommet en bok ut av prosjektet. I foredraget forteller Ulveseter litt om «eksplosjonen» kampanjen fikk i sosiale medier.

Han snakker om bakgrunnen for hvorfor han tok for seg akkurat særskriving, forskjellene mellom orddeling og særskriving og eksempler på hva særskriving er. Fordelene med god kommunikasjon og rettskrivning tas også opp.

OM UTØVEREN: André Ulveseter er en bergensk standup-komiker og forfatter. Ulveseter har arbeidet både som tekstforfatter og skuespiller på ulike revyteatre og standup-scener.

MÅLGRUPPE: 1.–3. VGS MAKS ANTALL: 90 TURNÉPERIODE: Høst 2014 VARIGHET: 45 min.

TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Lokalet må blendes. Trenger projektor, lerret og god lyd.

STED: På skolen

FRA LÆREPLANENE: Eksempler på kobling til læreplanmål til dette tilbudet finnes på www.aabk.ksys.no

Foto: Marit Brunstad

BJARTE BREITEIG – ET FORFATTERBESØK

BJARTE BREITEIG Endelig får elevene sjansen til å møte en forfatter fra læreboka!

Bjarte Breiteigs noveller er hyppig brukt i læreverk for norsk for videregående skole, f.eks. Tema, Spenn, Panorama, Grip teksten og Signatur. Bjarte leser fra egne noveller og snakker om sin vanskelige arbeidsprosess. Han presenterer novellen som sjanger og snakker om litteraturen generelt. Hvorfor trenger vi bøkene, når de ikke kan brukes til noe? Og hvorfor er litteraturen ofte så tung og trist?

OM UTØVEREN Bjarte Breiteig var 22 år da en kjærlighetssorg fikk ham til å avbryte studiene i fysikk for å skrive. Som 24-åring debuterte han litterært med novellesamlingen Fantomsmerter (1998). Forfatterskapet er sterkt kritikerrost og prisbelønt. Denne høsten er han på ny aktuell med sin første roman.

Foto: ©StudioVest/Stina

MÅLGRUPPE: 1.–3. VGS MAKS ANTALL: 60 TURNÉPERIODE: Høst 2014 VARIGHET: 60 min.

TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Trenger tavle og kritt, noe å tegne og skrive på STED: På skolen

FRA LÆREPLANENE: Eksempler på kobling til læreplanmål til dette tilbudet finnes på www.aabk.ksys.no

41

DET VILLE ØSTEN

MIREE ABRAHAMSEN Gjennom et bredt spekter av delvis absurde opplevelser forteller MiRee Abrahamsen om hvordan Russland og russere er i dag - et Russland slik man ikke får det servert i Dagsnytt. Ideen er at elevene skal lære mange uventede ting om nabolandet og bli inspirert til selv å utforske denne litt uforståelige naboen, og da især Sibir – samtidig som det å pirre både lese- og skrivelyst er et klart mål. Rammefortellingen er jakten på en sibirsk boksemester som har forsvunnet. Denne jakten fører forfatteren fra Moskva til Sør-Sibir, ved hjelp av tog, bil og tommel. Underveis får utallige mennesker snakke - og presenterer dermed både landet og seg selv. Vi møter nynazisten som er kirketjener, menneskesmugleren med fargerike knestrømper, ny-dimitterte spesialsoldater, representanter for Sibirs urbefolkning, vi kjører på vei bygget av Gulag-fanger og lærer at tørrfisk er Russlands potetgull. Kan alt dette gjøre at forfatteren blir et realt mannfolk? Teksten presenterer naboen vår på godt og vondt, og er proppet med mye fakta om Russland – og ikke minst en god dose humor. Boken fikk glitrende mottakelse i pressen, og ble bl.a. belønnet med en sekser på terningen i VG. OM UTØVEREN Det ville Østen er MiRee Abrahamsens femte bok. Hun har bodd og studert i Russland og Hvite-Russland, dessuten reist i alle de tidligere Sovjetstatene, og stoffet hun skriver om er nært for henne. Fordi hun har brukt hele voksenlivet i utlandet, er det å formidle kulturforståelse og vri på velkjente perspektiver en hjertesak. Hun er utdannet kunstner fra Holland/Israel, har studert arabisk i Syria og bor for tiden i Kina, hvor hun trener kung fu.

Foto: MiRee Abrahamsen

MÅLGRUPPE: 1.–3. VGS MAKS ANTALL: 30 TURNÉPERIODE: Vår 2015 VARIGHET: 90 min.

TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Pc, projektor, blending i form av gardiner STED: På skolen

FRA LÆREPLANENE Kompetansemål etter VG1 – studieforberedende utdanningsprogram og VG2 – yrkesfaglige utdanningsprogram, Skriftlig kommunikasjon: • Lese et representativt utvalg samtids- tekster, skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk, og reflektere over innhold, form og formål Språk, litteratur og kultur: • Drøfte kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et utvalg samtidstekster Kompetansemål etter VG3 – studieforberedende utdanningsprogram, Skriftlig kommunikasjon: • Lese et utvalg samtidstekster på bokmål og nynorsk og drøfte hvordan disse tekstene språklig og tematisk forholder seg til vår tid

42

FINN FREM JOURNALISTEN

MIREE ABRAHAMSEN Et kurs på 2 dager X 4 timer med fokus på tekstskriving, hovedsaklig av journalistisk sjanger, men som vil ha stor overføringsverdi til all type tekstproduksjon. I løpet av kurset gjennomføres kreative skriveøvelser, og det blir gjennomgang av tekstproduksjon til presse. Temaer som tas opp er formelt oppsett til en artikkel, hvordan kan en tekst bli bedre, «research» og redigering.

Skrivekurset tar også opp bildebruk. Hva er et godt pressebilde og hvordan brukes bilder til å poengtere en tekst og fange en lesers oppmerksomhet? Kurset setter fokus på etiske problemstillinger som en journalist/skribent møter.

Elevene skal i løpet av kurset produsere en egen artikkel. Det vil bli presentert ulike alternativ, og de skal presentere artikkelen muntlig, samt gjennomgå svake og sterke punkter, og problemer de møtte på underveis.

OM UTØVEREN MiRee Abrahamsen har vært forfatter og freelance-journalist siden 1998. Hun har publisert fem bøker, hvorav den siste, romanen Det ville østen, (Piratforlaget i 2012), i stor grad baserer seg på klassisk journalistisk research. Hun holder ofte kurs og foredrag i skoleverket på alle trinn.

Foto: MiRee Abrahamsen

MÅLGRUPPE: 1.–3. VGS MAKS ANTALL: 30. Muligheter for utvalgte grupper eller klasser TURNÉPERIODE: Vår 2015 VARIGHET: 2 dager à 4 timer med ca. 1 ukes mellomrom TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Pc, projektor, klasserom STED: På skolen

FRA LÆREPLANENE Kompetansemål etter VG1 – studieforberedende utdanningsprogram og VG2 – yrkesfaglige utdanningsprogram, Skriftlig kommunikasjon: • Tilpasse språk og uttrykksmåter til ulike skrivesituasjoner i skole, samfunn og arbeidsliv • Innhente, vurdere og bruke fagstoff fra digitale kilder i arbeidet med egne tekster, og følge regler for personvern og opphavsrett Språk, litteratur og kultur: • Tolke og vurdere sammenhengen mellom innhold, form og formål i sammensatte tekster Kompetansemål etter VG3 – studieforberedende utdanningsprogram, Skriftlig kommunikasjon: • Bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon • Uttrykke seg med et presist og nyansert ordforråd og mestre språklige formkrav • Bruke kilder på en kritisk og etter prøvbar måte og beherske digital kildehenvisning

43

FOR KONGE OG FEDRELAND

SHABANA REHMAN GAARDER For konge og fedreland er et patriotisk show om Norge i verden, og om Shabana som har innvandret for andre gang, og prøver finne ut av hvor hun egentlig hører hjemme. For selv om hun har reist verden rundt og er blitt en glødende patriot hjemme i kongeriket Norge, er det likevel et forbedringspotensiale: Nordmenn fra Torrevieja til Phuket, fra Strømstad til Blindleia, foren eder!

Opp av solsenger og spagjørma. Landet ditt trenger deg!

Forestillingen For konge og fedreland har blitt en forestilling om familie og individ på vandring, om tilhørighet, røtter og opprør.

Om klassereiser, vekst, fall, drømmer og skuffelser. Men også om kampvilje og håp.

OM UTØVEREN Shabana Rehman Gaarder er standupkomiker, med flere suksessrike show bak seg siden debuten i 1999, og har de senere årene bodd og opptrådt i New York. Hun har vært spaltist i Dagbladet fra 2000-2007 og skrevet for Aftenposten og danske Information.

Hun har utgitt tekstsamlingene NÅ og Mullahløft, og den selvbiografiske boken Blåveis. Som komiker er hun mest kjent for sine performance-stunt som mullahløftet og kroppsmalt med norsk flagg, og forestillingen Shabana går på ski over Grønland.

Shabana Rehman Gaarder er også en ofte brukt foredragsholder og samfunnsdebattant, og i alt hun gjør kombinerer utøveren lekenhet og humor med et brennende og kompromissløst engasjement for individets frihet.

Foto: Aust-Agder bibliotek og kulturformidling

MÅLGRUPPE: 1.–3. VGS MAKS ANTALL: 180 TURNÉPERIODE: Høst 2014 VARIGHET: 75 min.

TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Bærehjelp 2 personer. Spilleareale: Scenen trenger 6 m. bredde, 4 m. dybde STED: På skolen FORBEREDELSE: Utøveren vil gjerne ha tilsendt bilder av spillested i forkant FRA LÆREPLANENE Kompetansemål etter VG1 – studieforberedende utdanningsprogram og VG2 – yrkesfaglige utdanningsprogram, Muntlig kommunikasjon: • Lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner Språk, litteratur og kultur: • Beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger • Drøfte kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et utvalg samtidstekster Kompetansemål etter VG3 – studieforberedende utdanningsprogram, Muntlig kommunikasjon: • Lytte til, systematisere og sammenfatte informasjon i muntlige tekster og reflektere over innholdet

44

GAMLE HÅNDVERKS- OG BYGGETEKNIKKER

AGDER RESTAURERING Agder Restaurering har lang erfaring innen restaurering av verneverdige hus og arbeid med tradisjonelle byggeteknikker.

I dette tilbudet besøker elevene Agder Restaurering på Tønnesland i Marnardal og får gjennom en hel skoledag innføring i temaet, gjennom en utstilling og formidling. Elevene får også mulighet til å prøve ut enkelte verktøy og teknikker. Opplegget berører blant annet temaer som: Ulike typer lafteteknikker, merking og hugging av lafteknute, sleppverk, grindebygg, taktekkingsmodeller, skjøter og sammenføyninger, eksempler på utvendig panel, furu, gran, osp, påbegynte restaureringsarbeider.

MÅLGRUPPE: 1.–3. VGS MAKS ANTALL: 20 elever TURNÉPERIODE: Vår 2015 VARIGHET: Én hel skoledag STED: Agder Restaurering på Tønnesland i Marnardal, Vest-Agder FORBEREDELSER: Skolen må selv organisere og betale for transport til Agder Restaurering

FORMIDLER: Torgeir Haraldstad.

PRODUSENT: Agder Restaurering i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune.

FRA LÆREPLANENE: Eksempler på kobling til læreplanmål til dette tilbudet finnes på www.aabk.ksys.no

Foto: Helge Paulsen, Vest-Agder fylkeskommune

GOD BYGGESKIKK

BYGGESKIKKSENTERET I FLEKKEFJORD I dette tilbudet får elevene et innblikk i arkitektur gjennom presentasjoner og diskusjoner om begrepet byggeskikk. Tilbudet består av to besøk på skolen av Byggeskikksenteret i Flekkefjord med ca. to ukers mellomrom. Ved det første besøket blir det gitt en innføring i hva som menes med god byggeskikk etter oppsatte kriterier, som senere drøftes i grupper. Elevene får så en oppgave de skal jobbe med mellom besøkene, hvor de går ut med kamera og finner eksempler på god og dårlig byggeskikk. Hver gruppe skal presentere sine funn for de andre og begrunne sine synspunkter på henholdsvis god og dårlig byggeskikk ved det andre besøket. Det blir da også gitt en innføring i stilhistorie med eksempler fra regionen.

FORMIDLER: Sivilarkitekt MNAL Ivar Ole Iversen.

PRODUSENT: Byggeskikksenteret i Flekkefjord ved Ivar Ole Iversen.

Foto: Ivar Ole Iversen, Byggeskikksenteret - Ny Hellesund

MÅLGRUPPE: 1.–3. VGS MAKS ANTALL: 30 elever TURNÉPERIODE: Høst 2014/vår 2015 VARIGHET: 45 min. ved første besøk.

2 x 45 min. ved andre besøk TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Pc og projektor, delvis blending.

Alle elever må ha kamera STED: På skolen

FRA LÆREPLANENE: Eksempler på kobling til læreplanmål til dette tilbudet finnes på www.aabk.ksys.no

45

BILDER FORTELLER

CHRISTOPHER STONEHILL Velkommen inn til bokkunstens eventyrlige univers!

En bokillustratør produserer bilder med et budskap. I dette verkstedet skal elevene fremkalle et personlig budskap gjennom egne tekster og håndmalte bilder. Verkstedet blir ledet av illustratøren Christopher Stonehill. Han er fra England, nå bosatt i Kristiansand.

Ved hjelp av ulike teknikker og virkemidler som f.eks. tusjmaling og billedutsnitt, skal de finne unike motiver som kan fortelle ulike historier. Hver elev har sin særegne strek, og hver illustrasjon er som et eget lite kunstverk med et personlig uttrykk.

MÅLGRUPPE: 1.–3. VGS MAKS ANTALL: 30 elever TURNÉPERIODE: Høst 2014 VARIGHET: 3 x 45 min.

TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Gjennomføres i klasserom med tilgang til prosjektor. Skolen må stille med rikelig med A4-ark. Utøver tar med annet nødvendig utstyr STED: På skolen

I verkstedet skal elevene skrive sine egne tekster med bildene som utgangspunkt og produsere små billedbøker. Formålet er å utvikle deres tegne- og skriveferdigheter, samt gi dem kunnskap om håndverk og originalitet.

OM UTØVER www.chrisstonehill.com.

Foto: Chris Stonehill

FRA LÆREPLANENE Læringsplakaten: • Stimulere elevane og lærlingane/lære kandidatane i personleg utvikling og i styrking av eigen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståing og demo kratisk deltaking.

Læreplan i Visuelle fag: • VG1: Bruke komposisjonsprinsipp for å visualisere inntrykk, idear og bodskapar • VG1: Bruke varierte materiale, reiskapar og teknikkar i skapande arbeid • VG3: Velje materiale, reiskapar og teknikkar i todimensjonalt biletarbeid for å oppnå tilsikta verknader • VG3: Framstille ulike biletuttrykk for illustrasjon

46

FENOMENET NORDLYS

VITENSENTERET SØRLANDET Visste du at 200-kroneseddelen faktisk er en naturfagtime i seg selv? Besøk Vitensenteret Sørlandet og lær hvorfor!

Dette undervisningsprogrammet vil belyse både mytene og ikke minst vitenskapen rundt nordlyset og Kristian Birkelands forskning på dette feltet. Programmet tar dere med på en historisk og vitenskapelig reise i fenomenet nordlys. I Vitensenteret Sørlandets 3D-astroamfi, ser vi nærmere på nordlyset og hvorfor dette fenomenet oppstår. Vi ser på jordas magnetfelt, sola og hvorfor sola er sentral i forhold til nordlyset.

MÅLGRUPPE: 1.–3. VGS MAKS ANTALL: 50 TURNÉPERIODE: Høst 2014/vår 2015 VARIGHET: 45 min.

TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Ingen STED: Vitensenteret Sørlandet, Arendal FORBEREDELSER: Skolen må selv organisere og betale transport

I forbindelse med nordlyset vil som nevnt Kristian Birkeland være sentral. Hans forskning og tilknytning til Sørlandet samt samarbeid med Sam Eyde, vil være en viktig del av undervisningen. Vi reiser problemstillinger som: hva gikk galt, og hva kom det ut av vitenskapelige eksperimenter som slo feil?

OM UTØVERNE Vitensenteret Sørlandet har allerede fått flere års erfaring med å utvikle spennende pedagogiske opplegg for skoler. Det vektlegges at det skal undres, og skapes nysgjerrighet for realfagene og teknologi. Vitensenteret Sørlandet har et variert aktivitetsprogram. I utstillingen finner du temaområder som: energi i miljøet, tall i alt, maritim verden og selvfølgelig 3D-reise i verdensrommet. Elevene vil her oppleve teknologi og 3D datasimulering av høy kvalitet. Dette er Norges første astroamfi av sitt slag. Du finner Vitensenteret Sørlandet på bryggekanten i Arendal. Les mer på www.vitensor.no.

Foto: Vitensenteret Sørlandet

LÆREPLANENE | VG1, Studieforberedende Kompetansemål i naturfag • Bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypoteser • Forklare hvordan nordlys oppstår, og gi eksempler på hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet

47

HØRE MÅNEN

AUST-AGDER BIBLIOTEK OG KULTURFORMIDLING Høre månen handler om dyrs verdighet, relasjoner og frihet formidlet gjennom billedkunst og musikk. Ola Steens kattemotiver settes inn i et poetisk og musikalsk landskap. Et par av musikkverkene er bestillingsverk skrevet av komponist Alfred Gammelsæter til dette programmet.

OM UTØVERNE Bård Bosrup er cellist, og bosatt i Oslo. Han har studert i Stockholm, Oslo og Los Angeles. Han har vært solist med en rekke symfoniorkestre rundt i Europa. For tiden jobber Bård med ulike norske prosjekter innen solo-, kammer- og orkestermusikk.

Alfred Gammelsæter er komponist, musiker og pianostemmer, bosatt i Risør. Han komponerer musikkverk for bl.a klaver og kammerensembler. For tiden er Gammelsæters musikkverk plateaktuell – spilt inn av den internasjonalt anerkjente pianisten Einar Steen-Nøkleberg.

MÅLGRUPPE: 1.–3. VGS MAKS ANTALL: 150 avhengig av lokale.

Ved store skoler legges det gjerne opp til to fremføringer TURNÉPERIODE: Høst 2014/vår 2015 VARIGHET: Ca. 45 min.

TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Piano trengs til dette programmet.

Pianoet må være velstemt. Utøverne ønsker sin plass med piano plassert midt på langsiden av lokalet. Publikum plasseres i vifteform/halvsirkel STED: På skolen FORBEREDELSER: Utøverne må ha tilgang til lokalet ca. 70 min. før konserten

Ola Steen er billedkunstner – grafiker, og bosatt i Risør. Hans arbeider er innkjøpt av bl.a Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet og Sørlandets Kunstmuseum. I boka Med hjerte og klør oppsummerer han mange års arbeid med katten som metafor. I dette programmet er Ola Steen også forteller, og knytter programmet sammen.

PRODUSENT Musikkprodusent Ola Sundström, Aust-Agder bibliotek og kulturformidling.

FRA LÆREPLANENE: Eksempler på kobling til læreplanmål til dette tilbudet finnes på www.aabk.ksys.no Foto: Ola Sundström, AAbk

| 0014

AUST-AGDER BIBLIOTEK OG KULTURFORMIDLING Adresse: Torvet 6, 4836 Arendal Telefon: 37 01 76 80 E-post: post@aabk.no