Leseutdrag: «Hunden fra Baskerville» av Sir Arthur Conan Doyle

lige årsaker. Sir Charles var enkemann, og det kan kanskje sies at han på visse måter var noe eksentrisk. Tross sin store formue hadde han enkle personlige behov, og hele tjenerstaben i huset bestod av et ektepar ved navn Barrymore, hvor mannen virket som hovmester og konen som husholderske. Deres vitneutsagn, som ble bekreftet av flere av avdødes venner, tyder på at Sir Charles’ helbred har vært svekket i noen tid, spesielt skal han ha lidd av et hjerteonde som gav seg utslag i forandringer av ansiktsfarven, åndenød og akutte anfall av nervøs depresjon.

Dr. James Mortimer, avdødes venn og lege, har forklart seg i samme retning.

Sakens kjensgjerninger er enkle. Sir Charles Baskerville hadde for vane hver aften før sengetid, å ta en spasertur bort den kjente barlindallé på Baskerville Hall. Barrymore-parets vitne­prov viser at dette hadde vært hans skikk. Den 4. juni hadde Sir Charles gitt til kjenne at han aktet å reise til London neste dag, og gitt Barrymore beskjed om å pakke hans bagasje. Denne aften gikk han som vanlig ut for å spasere; under denne turen pleide han å røke en sigar. Han kom aldri tilbake. Klokken tolv oppdaget Barrymore til sin store forskrekkelse at døren frem­deles var ulåst, tente en lykt og gikk ut for å lete etter sin husbond. Det hadde regnet om dagen, og det var lett å følge Sir Charles’ fotspor bortover alléen. Halvveis på gangstien er der en port som fører ut til moen. Der var spor som tydet på at Sir Charles hadde stått der en kort stund. Så fortsatte han bort alléen, og det var i dens bortre ende at Sir Charles’ legeme ble funnet. En ting som det ikke er fremkommet noen forklaring på, er Barrymores påstand om at husbondens fotspor endret karakter fra han passerte porten til moen, og at det virket som han fra da av hadde gått på tåspissene. En viss Murphy, en hestepranger av sigøynerætt, befant seg på moen, ikke langt unna, på den tiden, men ifølge hans egen innrømmelse skal han ha vært sterkt beruset. Han hevder at han hørte skrik, men er ikke i stand til å si hvorfra de S 36 S