NA HELG

HELG

namdalsavisa.no

UKE 20 M

A

AVFALL ER GULL FOTO: BJØRN TORE NESS

Årlig gjenvinnes over 30.000 tonn avfall på Stormyra i Overhalla. Avfallshåndtering har gått fra å være å et stort problem til å bli storindustri.

I

ANNONSE

FREDAG 19. MAI 2017 NAMDALSAVISA

N S GA R A

RS

TI

Epoq-app

JO

N

Last ned vår

FU N KS

Oppskriften på et godt kjøkken

25 Å

2

Gratis tegnetime

NAMDALSAVISA FREDAG 19. MAI 2017

ANNONSE

For én person og oppover

1 stk irritasjon over gammelt kjøkken En del inspirasjon 1–5 stk drømmer 1 skikkelig god plan 1 besøk hos Elkjøp 1–2 samtaler med en ekspert God oversikt over valgmuligheter 1 god kopp te eller kaffe

Det hele eltes sammen på profesjonelt vis, gjerne med bistand fra våre fagfolk. Ekstra ingredienser kan tilføyes etter hvert – det er mer enn nok å ta av. Sett det hele på heving noen uker og se husets hjerte bli som nytt.

3

HELG 4

HELG

HELGEBILAG FOR NAMDALSAVISA ANSVARLIG SJEFREDAKTØR: KIM RISETH

FREDAG 19. MAI 2017 NAMDALSAVISA

UKAS

SAK

ØIVIND RÅNES oivind@namdalsavisa.no Twitter: @oiraanes

Verden har gått framover siden dagens femtiåringer var ti år og jaktet på skjulte skatter på fyllinga.

«Skatter» som var begravd i en haug med stinkende søppel, batterisyre, malingsrester, bly, kadmium, PCB og ting du helst ikke vil vite noe om. Og rotter.

Svære, feite rotter som satt oppi dungen og flekket tenner. Det er ikke fra manuset til en Stephen Kingfilm, men fra hverdagen på mange norske søppelplasser for bare 30–40 år siden.

I dag er avfallsproblemet blitt storindustri. I Namdalen gjenvinner vi over 30.000 tonn avfall hvert år.

Søpla vår blir til energi og nye produkter. Bli med bak portene hos MNA på Stormyra gjenvinningsanlegg for å se hva som skjer med søpla di. Unnskyld avfallet ditt. Søppel er ut. Resirkulering er inn.

SOM I GODE GAMLE DAGER: I fjor spratt deltakerantallet i Namsosløpet opp. Hvorfor? Jo, «opptur-folket» kom i hundretall for å kapre lettjente poeng. Hyggelig for alle parter!

BØLGEN SOM ENDELIG TRAFF FOR EGEN REGNING LARS MØRKVED Nyhetsredaktør lars.morkved@namdalsavisa.no

D

et er ikke sikkert du husker Thomas Babington «Babe» Levy i spenningsfilmen «Maratonmannen» fra 1976.

Mange ble forvirret over at «Babe», spilt av Dustin Hoffman, ikke bare løp fra leiemorderne til gamle naziforbrytere, men han løp også på fritida.

Med joggesko fløy han rundt i Hyde Park. Hva var hensikten?

Det finnes sikkert mange årsaker til joggebølgen kom skyllende over verden på 1980-tallet, men kanskje var det en forutsigende filmregissør som på sin finurlige måte spådde hva som ville komme ved å plante et par joggesko på «Babe».

Folk gledet seg stort over å løpe i skog og mark og på asfalt, og best av alt; de fikk anledning til å reise verden rundt på løpsarrangement. Toppen var maraton – den klassiske OLdistansen. Det var et folkhav på startstreken både i New York, London og Oslo.

For å løpe en maraton må du være i form, men slengte du deg på joggebølgen, var mye gjort. Pluss noen uhorvelig mange tunge treningstimer.

Joggebølgen nådde aldri fram til Namdalen. Jo, det var populært å reise sammen med venner og kolleger på Grete Waitz-løpet i Oslo, men de var ikke så synlige på vegene på 80-tallet.

I 1986 ble det første Namsos-

løpet arrangert, men kun 325 løpere og mosjonister stilte til start. Ildsjelene rundt Namsen FIF hadde nok håpet på mer, men de ga ikke opp. Belønninga fikk de på starten av 1990tallet. Da eksploderte det. Godt over 2.000 deltakere. Hvorfor?

Jo, toppløpere ble hentet som trekkplaster. Det hjalp noe, det var mange distanser å velge mellom, og spesielt slo «Folkemila» godt an.

For kanskje er vi av et folk som liker det litt uhøytidelige, sjarmen med å trekke bort fra asfalten, treffe kjentfolk og vise madammen i huset, at vel har magen blir noe større i det siste, men man er da i det minste sprekere enn han, og han der.

Et godt selvbilde er ikke det dummeste å ta med seg i hverdagen.

Etter å ha løpt i et par år sluttet bare Forrest Gump å løpe.

Han hadde skapt en løpebevegelse i USA. Skuespilleren Tom Hanks lot skjegget gro. og vi lo over «galskapen»uten å tenke

på at slik var det jo i den virkelig verden. Folk løp! I flokk!

Akkurat som i «Maratonmannen» lurer jeg på om filmregissør Robert Zemeckis så noe vi andre ikke så ville komme. Filmen tok verden med storm i 1994. På 2000tallet døde joggebølgen ut.

Men folk holdt seg fortsatt i noenlunde form. Etter hvert spratt det fram treningssenter med fancy tilbud – det fenget mange. Hva så med Namsosløpet. Deltakelsen gikk ned, men tilbudet var der. Det ble gjort mange gode forsøk på å blåse liv i løpet igjen, men folket hadde annet å gjøre.

I 2014 nådde de bunnen. Bare 325 deltakere så seg bryet i å være med i Namsosløpet, samme antall som i 1986. Samme år kom den andre joggebølgen.

Nok en gang falt bare noen dråper av den i Namdalen, men noe annet skjedde som fikk større betydning for namdalingene: Oppgraderinga av statusen av det å gå på tur.

Det fenget, spesielt når en kunne knytte turene opp mot GPS-en på mobilen.

Så kom det geniale «Oppturkonseptet». Folk strømmet ut i skog, fjell og mark for å samle poeng. Nærmere 1.800 namdalinger var med i fjor, og de sørget for å gjøre ildsjelene i Namsen FIF blanke i øynene.

Deltakelsen økte med rundt 800 deltakere – for er det noe vi «opptursfolket» vil ha, så er det poeng. Det ble et hyggelig gjensyn med «Folkemila» og på turen skimter du også de seige trappene i Granåsen...

Takk for at dere i Namsen FIF aldri ga opp.

300 poeng, det er hele 15 turer opp til Svartfjellet.

PS! Hvorfor er det så genialt å gå eller løpe på tur? Løperdronninga Ingrid Kristiansen sa det omtrent så enkelt: «Ingen trenger å lære å løpe, det er bare å løpe.»

Akkurat som Forrest Gump.

Han bare løp av gårde.

NAMDALSAVISA FREDAG 19. MAI 2017

HELG

5

HELG SPALTISTEN

VIL SYKEPLEIERNE VÆRE DER I FRAMTIDA? Du har kanskje sett Sykepleierløftetfilmen som Norsk Sykepleierforbund lanserte i sosiale medier for noen uker sider? Enten har du en viss anelse om hva jeg snakker om, eller så har du ikke peiling, og har trolig scrollet raskt forbi uten å vie hverken filmen, sykepleiermangelen eller Sykepleierløftet noe ekstra tankevirksomhet. Filmen viser imidlertid hvor viktig sykepleieren er i alle faser av et menneskes liv. Ikke bare ved starten og slutten av et liv, som kanskje mange tror. Sykepleierløftet derimot, innebærer sju forutsetninger som må innfris for å sikre gode helseog omsorgstjenester i Norge. Jeg så hele filmen, og jeg ble både rørt og frustrert på en og samme tid.

Jeg har tre års utdanning i sykepleie. Ei profesjonsutdanning som stiller nokså strenge krav til kunnskaper på mange områder, være seg alt fra helsefremmende og forebyggende arbeid, forskning, fagutvikling og kvalitetssikring til samhandling, organisering og ledelse. Selv om vi er i 2017, er det fortsatt sitasjoner der jeg opplever å måtte forklare og forsvare hva jeg gjør som sykepleier. Avkrefte gamle myter om at vi bare jobber med gamle mennesker, bare utøver stell og tørker avføring. Jeg har til og med opplevd at folk tror at du kan jobbe som sykepleier uten å ha utdanning – og jeg blir så frustrert. I 2017 er det, overraskende nok, mange som fremdeles ikke vet å verdsette et yrke av såpass stor betydning både på individ- og samfunnsnivå.

Norsk Sykepleierforbund står stadig på for å fronte både sykepleieryrket og de rettighetene som bør ligge til grunn.

Sykepleiermangelen er stor, og samfunnet er avhengig av økt rekruttering.

Overnevnte filmsnutt som skulle presentere Sykepleierløftet, tror jeg dessverre ikke scoret full pott, verken med tanke på rekruttering eller økt interesse i samfunnet for øvrig. Ja, mange har nok en viss respekt for at vi eksisterer, men å skulle hive seg med i kampen for at sykepleiere skal få høyere lønn og kollektiv avtalerett på turnusplaner – det tror jeg flesteparten lar være å hefte seg med. For hva betyr det?

Kanskje er heller ikke framstillingen av sykepleiere som hvite engler med øm stemme og varme hender, og som av ren og skjær barmhjertighet og et indre kall valgte nettopp dette yrket, den rette måten å skulle rekruttere flere sykepleiere på. Selv om det kan være en del av yrkeshistorien, gjenspeiler ikke dette virkeligheten i dag.

Dagens sykepleiere må være selvstendige, ansvarsbevisste, endringsorienterte profesjonsutøvere med bevisst og reflektert holdning til sin yrkesfaglige utøvelse. Sykepleierne finnes i kommunen, på sykehusene, innenfor psykiatrien, i Forsvaret, på oljeplattformene, på skolene, i bedriftshelsetjenesten og i ambulansene, for å nevne noen.

Vi må vi ha evne til å takle et høyt

arbeidspress og stress. I dag er det kommunehelsetjenesten som lider størst nød. Siste nytt er innføringen av en stoppeklokke innenfor hjemmetjenesten, som alarmerer når «tiden har gått ut». Frustrasjoner over ikke å yte optimalt er dermed forståelig, når du må løpe inn og ut hos mennesker som i stor grad hadde hatt behov for en lengre visitt enn fem minutter. Jeg hører folks misnøye rundt dette, men hva kan sykepleierne gjøre? De gjør allerede sitt beste, og må gå på akkord med både etikk, moral, forsvarlighet og yrkesstolthet. Bemanningen er for dårlig, og ofte må en sykepleier alene ha ansvar for et titall pasienter. Mens folk flest er på påskefjellet eller knasker i seg sprø julesvor, er det utallige sykepleiere som løper rundt for å ivareta pasientenes behov til alle døgnets tider. Likevel har vi dårligere lønn enn mange. Hvem er det som forventer at mennesker frivillig skal ville ta på seg det ansvaret og den krevende jobben i framtida, når vi heller ikke får betalt for den jobben vi faktisk utøver. Tro meg, det handler ikke lenger om et kall fra oven.

Selvfølgelig er det uholdbart når ventelistene er lange, når du ikke får egen taxi hjem, når bestefaren din ikke fikk den hjelpen han skulle ha hatt, når du ikke opplever å bli hørt og når alvorlige lidelser ikke blir oppdaget. Da

STINE ELNAN JACOBSEN

er sykepleier, i ferd med å fullføre en mastergrad i aktivitet og bevegelse ved NTNU. Hun har i tillegg til å skrive sansen for sarkasme og krevende fjellturer. Hun er bosatt i Trondheim, men lengter stadig tilbake til fjæresteinene og sjølufta på Hasvåg i Flatanger hvor hun vokste opp.

er det ingen nåde – forståelig nok. Norges helse- og omsorgstjenester er blant de beste i verden. Hvorfor er utfordringene da såpass mange? Jo. Pasientene blir flere, helsetilstandene mer kompliserte og forventningene til kvalitet høyere. Helsetjenestene møter ikke i like stor grad behovene. Sykepleiermangelen er allerede et faktum og helsevesenet er under et stort press.

For at sykepleiermangelen skal kunne tas på alvor, og for at samfunnet skal kunne gå rundt i framtida, må drastiske tiltak iverksettes. Du tenker kanskje ikke over det før du havner i en situasjon som gjør at du plutselig er fullstendig avhengig av en sykepleier og et helsevesen som fungerer som det skal.

Ved å bevisstgjøre viktigheten av sykepleieryrket, kan kanskje både yrket og utøvelsen av det få den respekten og de midlene som fortjenes. Spørsmålet som stilles avslutningsvis i filmen fra Norsk Sykepleierforbund, er i høyeste grad noe som bør tas på alvor: Vil jeg, og vil vi, være der i framtida? Det er i alle fall ikke en selvfølge.

6

HELG

FREDAG 19. MAI 2017 NAMDALSAVISA

AVFALL FOR MILLIONER Fra å være et voksende problem, har søppel blitt storindustri. Midtre Namdal Avfallsselskap omsetter for nesten 115 millioner kroner i året.

MNA STORMYRA: Mandager er det langåpent på Stormyra avfallsanlegg, og køene er lange av namdalinger som skal kvitte seg med ting de ikke lenger har bruk for. Månedlig kaster vi mellom 150 og 300 tonn skrot. I tillegg til det som går i søpla heime. Og mengden ser ikke ut til å avta.

R

NAMDALSAVISA FREDAG 19. MAI 2017

HELG

7

R E P O R T A S J E ØIVIND RÅNES (TEKST) oivind.raanes@namdalsavisa.no 905 91 164 BJØRN TORE NESS (FOTO) btness@namdalsavisa.no 913 08 548

K

øa av privatbiler med tilhenger er et par hundre meter lang.

Hvert femte minutt startes motorene og bilene flytter seg en billengde framover. Vårsola varmer og bilvinduene er rullet ned.

– Huff, dette tar tid. Men har jeg først kjørt hit, må jeg vel bare vente, sier en av de mange som har lagt vegen til MNAs avfallsanlegg på Stormyra i Overhalla den siste mandagen før 17. mai.

Bak bilen er det en henger med diverse garasjeskrot, ei ubrukt knallgrønn hylle fra Ikea, noen tomme kanner, papp, planker og annet av ukjent årgang.

«Kjekt å ha, kjekt å ha.

Ikke kast den, du får nok bruk for’n en vakker dag.»

Det er vår. Konfirmasjonstid, tid for hagearbeid og ikke minst tid for å kvitte seg med rusk og rask. Ting og tang og alt det som så seint som i fjor høst fortsatt sto på lista over alt som er kjekt å ha i garasjer, uthus, skuffer og skap. Nå skal skiten på fyllinga.

– Vi har tømt et helt hus, og da er det kjekt å kjøre det som ble til overs rett hit og få kastet det gratis, sier ei dame, mens hun og mannen diskuterer om sofaen skal i brennbart eller inn i gi og ta-bua.

– Når jeg ser dette kaoset av folk som skal kaste ting, og hva som blir kastet, tenker jeg at vi har for mye, og at må vi slutte å handle ting vi ikke har bruk for. Men det skjer vel ikke, sier hun ettertenksomt på veg mot skiltet merket «brennbart».

Namdalinger er som folk flest, de handler forbruksvarer, pusser opp, bytter møbler, bygger hus. Og – de kaster.

«Garasjen er full av gammalt ræl, som ingen andre vil ha enn meg sjæl.»

Det stemmer nok ikke helt. For MNA vil gjerne ha kloa i rælet ditt for å sørge for at det gjenvunnet, til fordel for miljø og materialforbruk.

8

HELG

FREDAG 19. MAI 2017 NAMDALSAVISA

VELVOKSEN SOPELIME: Gutta på Stormyra er glade når de finner madrasser i avfallet. Gamle madrasser er gull verdt som sopelimer i sorteringshallen.

GROVSORTERT: Informasjonsansvarlig Bård Sandnes i MNA, forklarer

hvorfor papir og plast havner i samme dunge og hvorfor det er viktig å knyte igjen plastsekken.

DRØMMEJOBBEN: Lars-Erik Mjønes er lærekandidat på Stormyra.

– Drømmen er å bli maskinfører, og gjerne her på Stormyra, sier Mjønes.

«Du vet aldri når slikt kan komme til nytte».

I 2014 ble det innført såkalt «fri» levering av avfall fra husholdningene ved alle selskapets gjenvinningsstasjoner. Fri i betydninga inkludert i abonnementsgebyret.

Alt kommer til nytte – Vi merket ei brå økning da det ble gratis å levere til gjenvinning.

Det roet seg noe etter frislippet, men nå er det ei jevn økning av avfall folk bringer til gjenvinning selv, sier informasjonsansvarlig

Bård Ole Sandenes i MNA. Men hva skjer med sofaen, den rustne sykkelen, lektene fra taket og den gamle madrassen etter at du har kjørt heim?

Det du og jeg ser når vi kommer til Stormyra, er et omkring 30 mål stort industriområde, bemerkelsesverdig støy- og luktfritt. Et gjenbrukstorg, et eget rom for farlig avfall, og en lang rekke konteinere hvor du kan kaste skrotet ditt.

NA har vært på innsida av tauene for å sjekke hva som foregår

der publikum ikke har adgang.

– Vi har en kjempefin arbeidsplass, mye jobb, men gode vilkår, sier Morten Moa, avdelingsleder for dem som fysisk håndterer alt avfallet.

– Det er veldig ryddig over alt. bemerker vi.

– Det skulle da bare mangle, det er jo arbeidsplassen vår, vi kan ikke gå rundt å snuble i skrot, sier Moa. – Jobben vår er å sortere det vi får inn, og få det ut igjen så fort som mulig, forklarer han mens vi

rusler inn porten til en stor hall.

På Stormyra er det denne dagen kun en mann med en diger «pinsett» som står for sorteringa.

Bilene kommer inn med konteinere som blir tømt rett på gulvet i sorteringshallen.

– Vi vet jo aldri hva vi får inn. Vi har fått både flytende greier som skulle vært spesialavfall og gassflasker i konteinere meldt inn som treverk, så det er alltid en viss risiko for at noe kan skje. Så vi kan bare oppfordre folk til å tenke seg om før de kaster, sier Moa.

NAMDALSAVISA FREDAG 19. MAI 2017

HELG

BRA ARBEIDSMILJØ: De ansatte trives på Stormyra, selv om det kan bli temmelig hektisk i perioder. Fra venstre: Erik Flakk, Vegard Hegle, Vegard Lyng, Jan Baltzer, Trond Bjørnes, Morten Moa og Snefrid Løvås.

Det som hentes heime hos deg, regnes som ferdig sortert og blir tømt på faste plasser for videre opplasting.

– Jo flinkere folk er til å sortere, jo lavere kostnad og mindre arbeid for oss, og dermed blir det også billigere for abonnentene, sier han.

Oppe i førerhuset på pinsetten styrer Vegard Lyng spakene. Raskt og effektivt plukker han ut de ulike fraksjonene fra haugen med avfall.

– Han er Norges desidert beste fuchskjører, mener avdelingsleder

Moa. (Fuchs er navnet på produsentene av maskina Lyng kjører).

Lyng smiler han har hørt oss på radioen.

– Blir det ikke kjedelig å sitte i ei slik maskin hele dagen?

– Langt ifra. Det skjer noe hele tida, og skulle det bli rolig et øyeblikk, er det jo underholdning nok å høre på alt som skjer på kommunikasjonsradioen. Skravla går jo uavbrutt, ler han.

Lyng starter maskina og plukker fram en godt brukt Svane-madrass fra haugen.

– Dette er det beste vi får inn, gliser han.

– Gamle madrasser?

– Gjenbruk over hele fjøla. Disse bruker vi som feiekoster for å sope hallen mellom hver ladning, forklarer han og starter sopelimen.

Ei ny sorteringsmaskin er bestilt, og da skal to maskinførere i sving i hallen.

– Vi skulle gjerne hatt en fem ganger så stor hall for å kunne gjøre jobben enda mer effektivt, sier Moa. Bare på få år er avfallsmengden

doblet. Oppsving i byggebransjen de senere årene er ei forklaring.

Høy næringsaktivitet gir mer avfall, men trenden er generelt at vi kjøper, forbruker og kaster mer.

– Det jeg trodde skulle bli rolige dager da jeg begynte her for tre år siden, så feil kan man ta, ler han.

I løpet av et år kommer det inn over 30.000 tonn – avfallet blir sortert, delt opp, pakket om, flyttet på, knust, kvernet og kappet i 22–23 så kalte fraksjoner – les typer avfall.

9

10 HELG

PÅ VEG TIL KUNDE: Over 30.000 tonn avfall kjøres ut fra Stormyra i løpet av 2017.

Nesten halvparten går til materialgjenvinning, den andre halvparten blir brukt til fjernvarme. Kun noen promille av totalmengden – omkring 50 tonn – må legges i deponi.

FARLIG AVFALL: Treverk, metall og glass tenker du? Feil. Limet og tetningslistene i

disse vinduene inneholder klorparafiner og derfor er vinduer definert som miljøfarlig avfall.

FREDAG 19. MAI 2017 NAMDALSAVISA

– Noe må vi betale for å bli kvitt, mens avfall selger vi direkte til ulike produsenter, sier Sandnes.

Når vi får høre at gjennomsnittsvekta på lasten som forlater Stormyra er omkring 18 tonn, betyr det at omkring 1.650 vogntog forlater Stormyra i løpet av et år, det er 7–8 trailerlass daglig, fem dager i uka – 230 dager i året.

Setter vi dem på rekke, blir det ei sammenhengende kø som strekker seg omkring 32 kilometer, om bilene står parkert støtfanger mot støtfanger. Eller tett i tett fra Namsosbrua til Namdalseid sentrum.

Legg da til alle lastebilene som kommer inn på Stormyra. 725.000 avfallsbeholdere – som utgjør 13.500 tonn husholdningsavfall hentes inn, i tillegg konteinere med 12.100 tonn næringsavfall. Avfallet som tidligere gikk til Norsk Gjenvinning på Spillum, kommer i tillegg til MNAs eget avfall.

På toppen av dette alle privatbilene med skrot. Så vi skjønner fort at her må ting gå unna i høyt tempo. Alt skal sorteres.

Og når vi først er inne på sortering; materialgjenvinningsgraden på avfall i MNA ligger i dag på omkring 45 prosent. Sammenliknet med andre områder i landet, er innbyggerne i MNA-området gode på sortering.

– Men vi har fortsatt et stykke å gå før vi når målet som er å gjenvinne 50 prosent innen 2020 og 70 prosent innen 2030, sier Sandnes.

Resten går til forbrenning. Bare omkring 50 tonn avfall – isolasjon, porselen, ildfast glass og aske fra fyringsovnen på van Severen – blir årlig levert til deponi.

Avfallsselskapene i Midt-Norge ser nå på muligheten for å etablere et ettersorteringsanlegg for restavfall som en del av å nå målet.

Oppe på toppen av det som en gang var søppeldeponi – det ble stengt for godt i 2012 – står det tomme konteinere på rekke og rad, og den gamle søppeldoseren står der som et industriminne fra ei ikke alt for svunnen tid.

Alle søppelfyllinger med respekt for seg selv har rotter og måker. I enorme mengder. Glupske beist som får det til å gå kaldt nedover ryggen.

– Jeg har ikke sett ei rotte her på det jeg kan huske, og som du ser, sitter til og med kråkene pent på utsida av gjerdet, ler Sandnes.

Engasjert gjeng

SKYTTELTRAFIKK: Det er en stri strøm av biler daglig som kommer inn til Stormyra med avfall.

Landbruksplast, tauverk fra havbruk, metall, hageavfall, trykkimpregnert, papp, plast, papir og treverk. Et fjell av treverk.

Treverk og avfall fra Namdalen sørger for at svensker og trond-

hjemmere slipper å fryse om vinteren.

En ting du godt legger merke til når du er gjest hos MNA er engasjementet blant dem som jobber der.

– Jeg er stolt av jobben vi gjør, og av at vi bidrar til trygg avfallshåndtering, sier Moa. Inne på lunsjrommet er stemninga gemyttlig. Nesten alle spiser samtidig. Det er sosialt og da får man tid til å snakke sammen. Vi får påspandert ei brødskive og en kaffekopp.

– Er vi så flinke på gjenvinning her landet som vi liker å tro?

– Vi er vel ikke så verst, men vi blir nok slått av svenskene, nikkes det rundt bordet.

Akkurat nå ligger det omkring 2.000 tonn treverk på lager.

Sandnes antyder mellom kaffeslurkene at treverket de får inn som avfall, årlig er nok til å varme opp hele Namsos med fjernvarme.

– Men det krever at man har et anlegg som er i stand til å håndtere det. Per i dag har vi ikke ei slik løsning, men tenk deg om vi slapp unna med å frakte trevirket bare åtte kilometer. Det hadde blitt noen liter diesel spart på et år, sier han og lar tanken henge i lufta. De tenker avfall, gjenvinning og miljø i alt de gjør. Gjenbruk og effektive løsninger sitter i ryggmargen.

– Vi skulle gjerne hatt mer plass og mer plass under tak. Hadde vi for eksempel lagret treverket innendørs, hadde vi redusert mengden med rundt 500 tonn. Vann veier mye og vått treverk tilsvarende mer. I en bransje hvor kostnader og tonn henger nøye sammen er det en viktig faktor, mener Trond Bjørnes.

Siste avfallstype som nå blir gjenbrukt er gipsplater.

– Tidligere var dette et typisk problemavfall, men nå har vi inngått avtale med en bedrift som kan bruke gjenvunnet gips i produksjonen av ny gips, så det er stadig nyvinninger og forbedringer, sier Sandnes.

Vi takker for turen. Og kan avkrefte myten om at alt du kaster havner i en diger haug til slutt. Eller klarer vi å pirke hull på fernissen...

– Du, den husholdningsplasten.

Hvorfor ligger den sammen med papir, hva slags sortering er det om vi tør spørre?

– Den blir sortert på nytt i Trondheim, plastsekker går til et sted og papir til nytt papir. Så slapp av. Det du sorterer blir ikke blandet, men kommer til nytte igjen, forsikrer gjengen på Stormyra.

NAMDALSAVISA FREDAG 19. MAI 2017

PAPP: Pappen som blir hentet hos næringskunder og fra pappkonteinerne som er utplassert, blir presset i baller og går direkte til produksjon av ny papp på Ranheim.

HELG

11

12 HELG

FREDAG 19. MAI 2017 NAMDALSAVISA

HELG MÅNEDENS BILDER Ja, no livnar det i lundar. Kanskje da ikke unaturlig at månedens utfordring for medlemmene i Namsos fotoklubb var Nytt liv. Blant de 14 innsendte bidragene, ble Olemartin Evensens

flotte bilde av en sopp plukket ut som konkurransens beste. På de neste plassene fulgte Johann Arnason og Leif Kjørsvik. Av motivvalgene skjønner vi at oppgaveteksten kunne tol-

kes ulikt. Tenk litt, du også, hva forbinder du med nytt liv. Har du en ide; Finn fram fotoapparatet og knips iveg.

VINNER: Ole Martin Evensen tok dette flotte bildet av en sopp.

3.PLASS: Måke fotografert av Leif Kjørsvik.

2.PLASS: Ei hånd fotografert av Johann Arnason.

NAMDALSAVISA FREDAG 19. MAI 2017

HELG 13

VIKTIG: Kirsten Finvik Torgersen og mamma Liv Torun Finvik er sikre på at de spesielle glassene vil ha større betydning for familien Bårdsen.

SMÅ GLASS – STOR GAVE – Disse to glassene fra ulykkesflyet har vært en del av barndommen min, men de betyr helt sikkert mye mer for de etterlatte.

K

OLVEREID: Kirsten Finvik Torgersen (49) fra Kolvereid innrømmer at det er litt rart når de to sentrale barndomsminnene sendes bort fra Finnvika.

– Etter at vi ble kjent med at søstera til den omkomne flygeren besøkte ulykkesstedet for to år siden, har vi likevel aldri vært i tvil om at det var hun som skulle ha lysglassene.

Mammaen min sa det også med en gang, forsikrer dagens eier av huset et steinkast unna stedet flyet styrtet 20. juli 1959.

MINNER: Markeringslysene fra ulykkesflyet har vært tatt vare på i

gammelstua på småbruket i alle årene, og for dagens eier Kirsten Finvik Torgersen har fortellinga om flyulykka preget barndomsferiene i Finnvika. I dag har Kirsten og mannen Bjørn bygd ny hytte like ved gammelstua.

Fikk oppfylt drømmen Reidun-Marian Bårdsen Grønfur fra Skånevik var 14 år gammel da broren Erling Bårdsen og en fotograf omkom i flystyrten noen kilometer øst for Kolvereid. I alle år senere har hordalandskvinnen hatt et brennende ønske om å se stedet broren døde. Da hun fylte 70 år i 2015, sørget barn og barnebarn for at hun fikk realisert drømmen.

NA var med på den gripen-

de turen og minnemarkeringa for to år siden. Familien fant ingen ting fra flyet på det gjengrodde ulykkesstedet. Like etterpå tok imidlertid Kirsten Finvik Torgersen kontakt og fortalte om de to markeringslysene hennes familie i alle år senere har hatt i gammelstua i Finnvika.

Ulike omstendigheter har gjort at glassene først nå kunne hentes og sendes til familien etter flygeren, – Jeg setter enormt pris på

MARKERING: I 2015 minnet Reidun-Marian Bårdsen Grønfur

broren på ulykkesstedet. Ellers fra venstre: Ellinor Grønfur, Jenny Ranita Grønfur og Reidun Cecilie Grønfur Aadland.

gaven. Turen til Kolvereid har betydd utrolig mye for meg.

Drømmen som ble oppfylt etter 56 år, har gitt en indre fred som egentlig ikke kan beskrives, sier Reidun-Marian Bårdsen Grønfur til NA.

Ulykka preget stedet Kirsten Finvik Torgersen er født og oppvokst i Oslo, men tilbrakte som barn feriene på farens heimsted i Finnvika.

Både faren og onkelen drev slåttonn på jorda ved husene

FOTO: BJØRN TORE NESS

da flyet styrtet denne julidagen i 1959. – Pappa fortalte at flyet fløy så lavt at de så ansiktene på de to om bord. forteller hun.

Etterpå kom det en masse folk ut stedet og til familien med åtte barn, som levde i små kår. – Men de besøkende fikk kaffe og servering likevel, slik det skulle være den gang, smiler Kirsten.

STURLA NORDBØE sturla.nordboe@namdalsavisa.no 950 29 018

14 HELG

Hva skjer?

NAVN: Øyvind Brekkvassmo ARRANGEMENT: Åpen gård i regi av Namsskogan og Røyrvik bondelag på Finnvollan i Namsskogan lørdag.

Mye liv og røre i gårdstunet i morgen?

– Det håper vi da. Vi har i alle fall tenkt at alle som har lyst kan få komme å være med på åpen gård.

Hva skjer på åpen gård?

– Mye forskjellig. For de yngste har vi tenkt å lage natursti, hvor alle får premie, det blir også mulighet for å prøve å ri på hest, og for dem som synes det kan være litt skum-

FREDAG 19. MAI 2017 NAMDALSAVISA

Del ditt arrangement med NAs lesere!

Gå inn på namdalsavisa.no/kalender og legg inn ditt arrangement.

Med mobilen kan du legge til arrangement fra Facebook og sosiale medier, og dele dem med NA-leserne og dine venner.

melt, kanskje det kan friste med en tur med hest og kjerre i stedet. Ellers blir det mulighet for å hilse på lammene, kalvene og kyllingene våre.

Så de voksne skal bare se på?

– Vi skal nok få dem i aktivitet også. Vi hadde tenkt å lage litt mini-farmen konkurranse med både øksekast, tautrekking og melkespannholding. Det blir også omvisning nyfjøset med melkerobot som sto ferdig i fjor. Og utstilling av maskiner og redskap som hører heime på en gård.

Vi hører det skal lages smør på gamlemåten også?

– Vi har vært så heldige å få med oss Asrunn Trones som kommer for å demonstrere bruk av gammel melkeseparator, og kjinne smør. Og det blir sikkert anledning til å få smaksprøver også. I tillegg vil 4H sørge for at folk kan få kjøpt seg en matbit.

Hvordan finner vi fram?

– Vi ligger ved Fv 374. Kommer du sørfra tar du av E6 på Brekkvasselv og kjører cirka sju kilometer før du svinger av mot Namsskogan igjen. Kommer du nordfra, følger du Fv 374 fra Namsskogan sentrum. Det blir tydelig skiltet – så alle skal finne fram.

FREDAG 19. MAI

ONSDAG 24. MAI

▪▪ Namsos teaterlag viser komedien «Den spanske flue» i Kulturhuset i Namsos.

▪▪ Trioen TRE spiller på Onkel Oskar.

▪▪ Laugen UL viser komedien «Rett i lomma» på Laugtun.

▪▪ Fredagskaffe i kjelleren på kommunehuset i Overhalla.

▪▪ Den store konfirmasjonsfesten i NTE Arena.

▪▪ Bygdekino i Røyrvik samfunnshus.

LØRDAG 20. MAI ▪▪ Bangsund skyttelag arrangerer jaktfelt på Bangsund.

▪▪ Sørli teaterlag viser forestillinga «i natt kjæm e!» på Sørli samfunnshus. Kjell Aril Brønstad spiller til dans etterpå.

▪▪ Lørdagskafe med smak av norsk og syrisk mat i Namdalseid samfunnshus.

▪▪ Trioen TRE spiller på Onkel Oskar.

▪▪ Vikna baptistmenighet har menighetsdagsamling med besøk fra Steinkjer baptistmenighet.

▪▪ Namsos teaterlag viser komedien «Den spanske flue» i Kulturhuset i Namsos.

▪▪ Botnan og omegn historielag arrangerer dugnad på Ekornøra.

Grilling etter dugnaden.

▪▪ Namsos kjøre- og rideklubb arrangerer åpen dag på Namsos ridesenter.

▪▪ Åpen gård på Finnvollan i Namsskogan.

▪▪ Åpen gård på Val videregående skole.

▪▪ Bangsund og Klinga pensjonistlag har kaffekrok på Bangsund bo- og velferdssenter.

▪▪ Salmanor og kystmuseet Norveg arrangerer åpen dag på Visningssenteret.

NAMSOSLØP: Lørdag går startskuddet for årets utgave av Namsosløpet.

▪▪ Namsosløpet med start og målgang ved Bastionen i Namsos. Mosjonsklasser med og uten tid og konkurranseklasser.

▪▪ Grenslira, fotballturnering i Nordli.

SØNDAG 21. MAI ▪▪ Barnas turlag Namsos arrangerer topptur til Spillumsaksla.

▪▪ Barnas Hus Kafe er åpen. Namsos frivilligsentral og Namsos Røde Kors er vertskap.

▪▪ Sommerbootcamp på Svenningmoen i Overhalla, ▪▪ Diktforum på Radio Trøndelag med Jon Hildrum, Frank Iversen, Jan Arne Skogmo og Johannes Aarmo. Tema: Diktforums barndom.

▪▪ Sykkelrittet Namsen Rundt med start og mål på Prix Østbyen.

▪▪ Move dansestudios forestilling «Fire årstider» i Kulturhuset i Nærøy. To forestillinger.

MANDAG 22. MAI ▪▪ Barnas Hus Kafe er åpen. Namsos frivilligsentral og Namsos Røde Kors er vertskap.

▪▪ Klinga JFF har skytekveld på leirduebanan.

▪▪ Dart på Overhalla frivilligsentral.

▪▪ Stavgang og 11-kaffe på Nærøy frivilligsentral.

▪▪ Seniorutetrim på Svenningmoen, Overhalla.

▪▪ Yoga og avspenning etter skoletid på Overhalla barne- og ungdomsskole.

▪▪ Mosjonsgruppa i Overhalla IL og Overhalla kommune arrangerer skogsløp for hele familien med start fra Berg.

▪▪ Seniordans på Jøa skole.

▪▪ Namsos sanitetsforening har formiddagstreff på Seniorhuset.

▪▪ NA-karusell i orientering i Grong.

TEATER: Namsos teaterlag viser ”Den spanske flue” i reprise både fredag og lørdag.

TIRSDAG 23. MAI ▪▪ Barnas Hus Kafe er åpen. Namsos frivilligsentral og Namsos Røde Kors er vertskap.

▪▪ Tirsdagsmiddag på Skage frivilligsentral.

▪▪ Overhalla frivilligsentral har turdag.

▪▪ Klinga JFF arrangerer rifleskyting for jenter på skytebanen til Bangsund skytterlag.

▪▪ Åpent hus på Grong frivilligsentral.

▪▪ Leirdueskyting på Lyngen skytterbane, Sjøåsen. Namdalseid JFF er arrangør.

▪▪ Bygdakafe i Namdalseid samfunnshus.

▪▪ Åpen bruktbutikk på Skage frivilligsentral.

▪▪ Radiobingo på Radio Trøndelag.

▪▪ Namsos bridgeklubb arrangerer sommerbridge på Seniorhuset.

▪▪ Barnas Hus Kafe er åpen. Namsos frivilligsentral og Namsos Røde Kors er vertskap.

▪▪ Dans på Nærøy frivilligsentral.

▪▪ Quiz på Onkel Oskar.

▪▪ Jobbcafe i andre etasje på biblioteket i Kulturhuset i Namsos. Karrieresenteret i Nord-Trøndelag er arrangør.

▪▪ Balansetrim for eldre på Overhalla helsesenter.

▪▪ Kodeklubb i gammelbiblioteket på Namdalseid.

▪▪ Lunsj på Overhalla frivilligsentral.

▪▪ Skytekveld på Bangsund skytterlags bane.

▪▪ Skotthyll på Høylandet frivilligsentral.

▪▪ Språkgruppe på Vikna frivilligsentral.

▪▪ Språkkafe på Grong bibliotek.

▪▪ Åpen strikkekaffe på Skage frivilligsentral.

▪▪ Stavgang/gågruppe med start fra Vikna frivilligsentral.

▪▪ Leirdueskyting for damer/nybegynnere på leirduebanen til Klinga JFF. ▪▪ Pubkveld på Laugtun ungdomshus. Laugen UL viser komedien «Rett i lomma! Busch & Brun spiller til dans.

▪▪ Småbarnstreff på Overhalla flerbrukshus.

▪▪ Åpen kirke i Namsos kirke.

▪▪ Skage pensjonistforening har medlemsmøte på Skage aktivitetssenter.

▪▪ Bingo i Tunnsjø samfunnshus.

▪▪ Teater Nonstop viser forestillinga «Puslespill» i NTE Arena.

TORSDAG 25. MAI ▪▪ Museumsdag i Lierne med diverse aktiviteter både på Allheim i Nordli og museumsområdet i Sørli.

TEATER: Laugen UL viser komedien ”Rett i lomma” fredag og onsdag.

NAMDALSAVISA FREDAG 19. MAI 2017

HELG 15

HELG FØR I TIDA Send gjerne egne bilder med en kort tekst til Namdalsavisa, postboks 100, 7801 Namsos eller e-post: redaksjon@namdalsavisa.no

UNGDOMSMORO: Denne gjengen fra Gravvik koste seg en vårkveld på slutten av 1940-tallet: Fra venstre: Alf Dolmen, Aud Kristensen, Bjarne Høgmo, Ragnhild Dolmen, Bjarne Nilsen og Gudrun Westermann.

OVERHALLSVEGEN: Dette bildet fra Overhallsvegen i Namsos er tatt rett etter krigen. I forgrunnen ser vi AnneMa Sellæg. Hvilken begivenhet som markeres, har vi ingen informasjon om. Bygget i bakgrunnen ble under krigen kalt NS-huset og ble revet omrking 1950. Vi ser også Bjerkan-gården og Lindseth-gården, bygg som står i Overhallsvegen også i dag. Bildet er fra Sellæg-familiens bildesamling som er overtatt av Namsos bys historielag.

HÅRFIN: Far og datter. Knut og Karigunn Hånes,

benyttet seg av sjansen til å få stelt håret under IN-messa i Grong i 1991. Her er Ellinor Skjærvik i full gang med oppgaven.

16 HELG

FREDAG 19. MAI 2017 NAMDALSAVISA

J

H

GRATULERER MED DAGEN: Johan Sørgaard er blant de mange som i dag gratulerer Rosenborg Ballklub med 100-årsdagen. Dagen markeres på en showkamp og med kultur på Lerkendal i

I dag fyller Rosenborg Ballklub 100 år.

Johan Sørgaard fra Flatanger er blant de mange som vil markere dagen.

FLATANGER: – Rosenborgflagget henger ofte fra balkongen- og det vil det gjøre i dag også, sier superpatrioten.

De siste 12 årene har Sørgaard hatt sesongkort på Lerkendal og vært på så mange kamper som mulig.

– Jeg er den eneste i Flatanger som ikke har båt – og når de andre tøffer ut fjorden – setter jeg meg i bilen for å ta turen til Trondheim. Jeg vi si at jeg er avhengig av Rosenborg, sier Johan Sørgaard.

Sørgaards første kjærlighet til klubben skriver seg tilbake til 1970-tallet. Men det var først da Rosenborg begynte å hevde seg ute i Europa at forholdet ble «formalisert».

– Jeg husker ikke den første

kampen på Lerkendal, men jeg husker at jeg bestandig var tidlig ute for å sikre meg plass, slik at jeg kunne stå ved ei av bøylene i klokkesvingen. Det var ofte et gjørmehav, minnes han. Å være ute i god tid når han skal på kamp, er noe Johan Sørgaard fortsatt er opptatt av.

– Jeg vil ha med meg mest mulig av stemninga før kampen. Derfor legger vi inn god tid når vi kjører fra Lauvsnes.

Og det blir ofte sent før vi er tilbake. Da Rosenborg spilte Champions League-kamper på Lerkendal, hendte det av vi ikke var hjemme før klokka tre om natta.

Johan Sørgaard vet hvilken kamp på Lerkendal han

minnes med størst glede.

– Det har vært mange gode kamper mot de beste lagene i Europa, men skal jeg trekke fram en kamp, må bli 10-0seieren over Brann for noen år siden. Det var en helt utrolig opplevelse. Når det gjelder tidenes største Rosenborg-spiller, vil jeg som mange andre trekke fram Roar Strand. Han hadde alt – både på og utafor banen. At han valgte å bli i Rosenborg i hele karrieren, med unntak av utlånet til Molde, sier litt om hva ordet lojalitet betyr.

Når Johan Sørgaard av en eller annen grunn ikke får anledning til å ta turen til Lerkendal, ser han gjerne kampen sammen med andre fans.

– Rosenborg-interessen er stor i Flatanger og vi er 40–50 personer som møtes på Zanzibar Inn for å se kampene på storskjerm. Det hender at stemninga blir høy, der også.

RBK PÅ KONTORET: Et besøk på Johan Sørgaards kontor i Sparbutikken på Lauvsnes etterlater ingen tvil om at innehaveren er RBK-patriot.

Men det er uansett ikke noe som kan måle seg med det å være til stede på Lerkendal, sier Johan Sørgaard like før han setter seg i bilen for å få med

seg 16.

Tromsø.

mai-kampen

EIVIND KVAM eivind.kvam@namdalsavisa.no 959 49 403

mot

NAMDALSAVISA FREDAG 19. MAI 2017

HELG

17

JOHAN ER

HELFRELST

CUPEVENTYRET: Kvartfinalen på Lerkendal i 1986 endte med Rosenborg-seier 1-0. Cupeventyret var over for Namsos sin del. Fem ganger har Rosenborg og Namsos møttes i cupen – og RBK har vunnet alle oppgjørene.

FAKSIMILE FRA NA 28. AUGUST 1986

Fem cupseire av fem mulig

FOR GODE FOR NIL

Fem ganger har Rosenborg møtt namdalsk motstand i cupen. Alle kampene mot Namsos har endt med seier for dagens jubilant.

kveld.

FOTO: OVE MAGNE RIBSSKOG

NAMSOS: Før to av kampene, kvartfinalen i 1986 og kampen i cupens 3. runde i 1987, hadde Namsos ambisjoner om å vinne.

Til de to siste kampene, i 1993 og 2007, handlet det om at et stort publikum i Kleppen fikk anledning til å oppleve RBKstjernene på nært hold.

FAKTA Rosenborg-Namsos i cupen 1986 1–0 på Lerkendal 1987 3–0 i Kleppen 1990 4–1 på Lerkendal 1993 4–1 i Kleppen 2007 5–1 i Kleppen

ROSENBORG-ARVEN: Johan Sørgaard har en klar ambisjon om at barnebarnet Truls Sørgaard Guldvik (snart tre år) vil føre Rosenborg-arven videre i familien.

Vi skrur tida tilbake til august 1986. Namsos hadde beseiret Viking i Kleppen og trukket Rosenborg i kvartfinalen. At Fotballforbundet ga Rosenborg hjemmekamp, vakte harme i NIL-leiren.

Blåtrøyene hadde nemlig ambisjoner om en semifinaleplass og mente at det var innen rekkevidde – særlig hvis man hadde fått hjemmekamp.

De nesten 4.000 namdalingene som tok turen til Lerken-

TRØSTEMÅL: Håkon Borkmo jubler etter å ha skåret på straffe-

sparket som ga Namsos et trøstemål i cupkampen mot Rosenborg i 2007. 2.300 tilskuere viser hva RBK betyr for namsosinger og namdalinger.

FOTO: PÅL MORTEN SKARET

dal, fikk se at Namsos-lag som kjempet mot overmakta. Rosenborg mønstret sitt sterkeste lag med Gøran Sørloth, Rune Bratseth, Sverre Brandhaug og Ola By Rise som sentrale aktører. Gøran Sørloths skåring etter 28 minutter ble avgjørende.

At tapet ikke ble større, fikk keeper Per Olav Glømmen og midtstopper Kolbjørn Ekker mye av æra for. Året etter var det duket for revansje i Kleppen. Da handlet det om kamp i cupens tredje runde. Namsos styrte store deler av kampen og var i banespillet jevnbyrdige med gjestene.

Men forskjellen viste seg i effektiviteten. To raske Rosenborgkontringer avgjorde kampen og 3–0 resultatet ga ikke et helt korrekt bilde av det som skjedde på banen.

Men slik er ofte fotball.

I 1990, i det som skulle bli

Namsos sin siste sesong i daværende 2. divisjon, ble Rosenborg og Namsos satt opp mot hverandre i cupens 3. runde. I kampen på Lerkendal var Namsos sjanseløse og RBK vant fullt fortjent 4–1. NILs mål ble satt inn av Ola Karoliussen.

Kampene i cupens 1. runde i 1993 og 2007 ble spilt i Kleppen. Og fellestrekket for begge oppgjørene var det store publikumsoppmøtet. 1.874 kom for å se RBK vinne 4–1 i 1993 – NILmål av Knut Erik Heia, I 2007 møtte 2.302 opp for å se RBKs 5-1-seier (NIL-skåring av Håkon Borkmo).

Publikumstallet fra de to kampene sier det meste om Rosenborgs popularitet, også i Namsos og Namdalen.

EIVIND KVAM eivind.kvam@namdalsavisa.no 959 49 403

18 HELG

FREDAG 19. MAI 2017 NAMDALSAVISA

TOPPSCORER: Håvard Moen spilte for Rosenborg i 1983 til 1984. Namsosingen ble toppscorer i 1983 med åtte mål for klubben.

HJERTET BANKER FORTS Han fikk over 30 kamper for RBK – og scoret åtte mål. 33 år etter hans siste kamp i RBK-trøya, banker fortsatt hjertet til Håvard Moen for Rosenborg.

N

AMSOS: – Jeg husker det aller meste fra den kampen.

Det er ikke noe du glemmer med det første.

Håvard Moen (60) mimrer tilbake til 1. mai 1983. Dagen han debuterte for Rosenborg – mot Kongsvinger.

– Før kampen var jeg på Lade for å se mine gamle lagkamerater i Namsos spille kamp. Og jeg visste at hele troppen og andre namsosinger ville være til stede på Lerkendal. Så jeg hadde veldig lyst til å få min debut den dagen, sier Moen.

Og det fikk han.

Hele laget på tribunen

To timer før kamp ga RBK-trener Tommy Cavanagh beskjed om at Moen skulle starte oppgjøret, sammen med blant andre flere Rosenborg-legender, som Ola By Rise, Rune Bratseth, Sverre Brandhaug og Knut Torbjørn Eggen.

Og Moen kunne ikke få en bedre start på karrieren på Lerkendal.

Han var involvert i alle tre scoringene til Rosenborg i oppgjøret som endte 3-3, og ble kreditert for en scoring.

– Det var en sånn start jeg trengte, sier Moen og fortsetter: – Hele 1983 ble egentlig en

stor opptur for min del. Jeg kom fra en klubb langt nord i fylket. Jeg ville bevise meg selv.

Og det klarte jeg, selv om laget i og for seg ikke gjorde det veldig bra, sier Moen.

På 80-tallet var RBK-spillere amatører – og måtte jobbe ved siden av fotballen.

Moen livnærte seg sammen med flere andre Rosenborgspillere på Tollpost i Trondheim.

– Vi hadde en fotballgal sjef, som ikke hadde noen problemer med at vi ofte ble kjøpt fri fra jobben, sier Moen.

28. juli 1984 ble hans siste kamp for Lillestrøm.

Etter et godt år i 1983, kjøpte

RBK inn Arne Dokken fra Panathinaikos – og namsosingen fikk stadig mindre og mindre spilletid.

– Tilliten mellom meg og trener Bjørn Hanssen ble etter hvert tynnslitt. Jeg gjorde det godt i oppkjøringa før sesongen i 84 – men ble likevel belønnet med svært lite spilletid, sier 60-åringen.

Har sesongkort Rosenborg er imidlertid fortsatt en viktig del av livet til namsosingen. Han følger med på alt som skjer rundt klubben – og har sesongkort på Lerkendal.

– Jeg har mye kontakt med

NAMDALSAVISA FREDAG 19. MAI 2017

HELG 19

MIMRING: Håvard Moen ser tilbake på tida i RBK i en av de mange bøkene som er skrevet om klubben. Her fra en 3-0-seier mot Lillestrøm 9. mai 1983, hvor Moen, Øivind Husby og Rune Bratseth var målscorerne på Lerkendal.

DRØMMEN GIKK I OPPFYLLELSE: Leif Nordli drømte om å spille

for RBK. Etter å ha imponert for et sterkt Namsos-lag på slutten av 80-tallet, ble drømmen til virkelighet.

SERIEDEBUTEN: Leif Nordli fra Nærøy (til høyre) fikk 13 offisielle kamper for Rosenborg, før han gikk til Ham-Kam hvor han spilte over 150 kamper over åtte sesonger.

SATT FOR ROSENBORG veldig mange av de spillerne på laget – og mange som kom inn på laget også etter jeg dro fra klubben. Jeg prøver å være på Rosenborg-kamper så ofte som jeg kan, sier Håvard som ønsker å gratulere klubben på følgende vis: – Rosenborg er fortsatt i norsk målestokk den ubestridte lederen. Det er ingen som når dem til støvelskaftet en gang, sier Moen.

– RBK var drømmen Seks år etter at Håvard Moen var i klubben – signerte Leif Nordli for Rosenborg. Han er den eneste namdalingen som har blitt seriemester for

Rosenborg.

– For en jordnær gutt fra Nærøy var det mildt sagt ganske stort å bli RBK-spiller.

Etter å ha gjort det bra med Namsos, flytta jeg til Trondheim desember 1989. Da dro vi rett på juleturnering i Bremen, hvor vi spilte mot lag som Spartak Moskva, Werder Bremen – og Zambias landslag, sier Nordli.

Et tøft møte med Trond «Rambo» Henriksen på trening, satte Nordli ut av spill i flere måneder etter juleturneringa.

– Det var ikke veldig gunstig. Jeg kjempet jo med Trond Sollied og Knut

Torbjørn Eggen om en plass i startelleveren, så det siste jeg trengte var et skadeavbrekk, sier Nordli.

Etter at høyreback Hugo Hansen fikk karrieren ødelagt av en kneskade, ble Nordli flyttet over på høyrebacken.

– Det var ikke der jeg hadde min styrke. Jeg var en type spiller man tok med seg i krigen. Jeg var duellsterk og tøff – og ikke like flink på finspillet, sier Nordli som ble seriemester med Rosenborg i 1990 – samme år de vant cupen. Uten at nærøyværingen ble cupmester.

– Jeg satt på benken hele kampen – og på slutten satte

de inn Roar Strand foran meg.

Men om jeg er bitter? Aldri.

Det ble med 13 RBK-kamper for Nordli– som i 1991 meldte overgang til Ham-Kam, hvor han spilte 153 kamper over åtte sesonger.

– Jeg hadde ei veldig fin tid i Rosenborg. Og det er to ting jeg ønsker å trekke fram i forbindelse med jubileet – som sier mye om hva RBK handler om. Nummer en; jeg var ofte innom Brakka før. Men etter å ikke ha satt min fot der på 6-7 år, var jeg i Trondheim i forbindelse med jobb. Da stakk jeg innom. Jeg møtte på Ola By Rise, som sa jeg måtte ta meg en kopp kaffe – og at Nils Arne

Eggen var på kontoret. Jeg gikk inn – og der ble jeg sittende i fire timer. Jeg har aldri følt meg så verdsatt som den gangen. Den kulturen, den RBK-ånden og folkeligheten har de klart å få tilbake igjen.

Og det er hva RBK er for meg.

Det er fascinerende at de igjen har reist seg, og at vi ser den gleden som er på Lerkendal.

Både hos banemannen, spillere, støtteapparat – Bruttern – alle. Respekten er tilbake – og jeg har fortsatt veldig mye respekt for Rosenborg.

PÅL MORTEN SKARET paal.morten.skaret@namdalsavisa.no 915 93 937

20 HELG

FREDAG 19. MAI 2017 NAMDALSAVISA

HELG MAT

EDLE DRÅPER

Boller med baller

Kos med COS

New York City er kjent for sin attitude, og den gjenspeiles godt i smaken på ukas småfrekke meatballs.

Utvandringa fra Italia til New York City har gitt Amerika mye mer enn kasinoer og mafiafilmer. Immigrantene har nemlig også utviklet noen legendariske meatballs-oppskrifter som serveres med den største stolthet over hele byen.

I NYC er det en myriade av restauranter som heter noe med «meatballs and pizzeria». Starter man en slik sjappe der i dag uten at kjøttbollene er tilnærmet verdens beste, er det i grunnen bare å låse døra og kaste nøkkelen.

Det er ingen fasit på NYC meatballs.

Noen er små og rustikke, andre er store og runde. Fellestrekket er at de har hvert sitt særpreg, skapt av kokkenes egne ideer og smak, og gjerne inspirert av hvilken region i Italia familien kommer fra.

Mange kokker gir gladelig ut sine beste oppskrifter, men påfallende ofte blir en hemmelig ingrediens tilfeldigvis «glemt» ved overleveringa. I ukas velprøvde oppskrift er imidlertid ingenting utelatt. Disse kjøttbollene er ganske store, rundt 70 gram. De er veldig smaksrike, selv uten hvitløk og chili, og de har en fantastisk konsistens – takket være pecorino-osten, i kombinasjon med pinjekjerner, loffterninger og litt hakkede rosiner.

Pecorinoen har en kraftig smak som fort kan bli litt mye for juniorene, og den kan i så fall elegant byttes ut med parmesan. For en gangs skyld foretrekker jeg Parmesanen Grana Padano fremfor den mer vellagrede Reggiano. Førstnevnte er lagret kortere og er ferskere og mykere i konsistensen. Selve rosinen i pølsa er ...

Vinene fra Italias største øy er i støtet om dagen. Øyvinds saftige kjøttboller i enkel tomatsaus er meget drikkevennlige, og passer til et bredt spekter av fruktige rødviner, tørre, ungdommelige hvitviner og lyse, friske øl.

Jeg bestemte meg for å teste ut siste årgang av en av mine absolutte favoritter fra Sicilia, rødvinen Pithos fra produsenten COS. De siste tiårene har andelen kvalitetsviner fra Sicilia økt betraktelig, og verden har fått smake på øyas særegne druetyper. rosinene! At disse små, søte bitene opptrer sammen med de myke pinjekjernene oppleves nærmest genialt frekt.

Loffen er med på å gjøre bollene litt mindre kompakte, men allikevel saftige. De små terningene trekker til seg kraften inni bollene slik at den ikke presses ut under bakinga i ovnen.

Dette trikset gjør at bollene blir møre, men ikke løse, og saftige uten å være fulle av fett.

Tomatsausen er like god som den er enkel. Her handler det om smakskontraster mellom boller og saus. For å få den gode smaken må vi bruke de beste bokstomatene, olivenolje av høy kvalitet og litt ekstra tid på hvitløken. Velg hermetiske plommetomater

som er uten skall, har masse deilig smak og en fin balanse mellom sødme og syre.

Det finnes mange måter å lage pasta på. Noen pastatyper har helt glatt overflate, mens andre er mer ru. De som er ru, trekker til seg saus og olje bedre og er derfor å foretrekke. Grunnen til at pastaen blir ru, er at deigen er fastere og at pastaverktøyet bitene presses ut gjennom er laget av bronse.

Dette metallet «lugger» mer i deigen noe som gir den typiske ru overflata.

Ru pasta er vanskeligere og mer tidkrevende å lage, så prisen er derfor tre ganger høyere. Men nå er ikke pasta veldig dyrt i utgangspunktet, så vi går for den velsmakende tregnageren her. ØYVIND HJELLE

NYC meatballs & spagetti Ingredienser (5-6 personer) 1 kg grovkvernet høyrygg 100 g Grana Padano parmesan 100 g ristede pinjekjerner 75 g loff uten skorpe 25 g flat persille 12 g salt 3 g grovmalt svart pepper 2 ss hakkede rosiner 1 egg 2 bokser plommetomater 8 fedd hvitløk 1 dl god olivenolje 1 ts salt 1 peperoncino (eller en klype chilipulver) 600 g pasta (fra bronseverktøy) 4 liter vann 1 ss salt MEATBALLS: Kjøp et stykke marmorert høyrygg. Renskjær for det meste av tykke sener, og kvern kjøttet grovt. (Bruk ev. vanlig kjøttdeig hvis du ikke har kvern.)

Finhakk persillen, skjær loffen i små terninger, grovhakk rosinene, riv osten grovt, kvern over rikelig med svart pepper, dryss

OST: Bruk pecorino eller parmesan.

FOTO: CARL MARTIN NORDBY

salt og pinjekjerner over og knekk et egg i bollen sammen med kjøttet.

Vask hendene godt eller bruk engangshansker når du knar dette sammen til en seig farse. Ikke «knus» farsen, men elt den bare sammen til den er fast. Loffen skal fortsatt være i terninger. Form deretter boller på 60–70 gram (litt større enn et egg).

Legg bollene tett på et smurt brett og stek dem i ovnen på 160 grader i 15–20 minutter. Nå er de ferdige inni. Har du steketermometer, skal det være minst 70 grader i midten. Jeg foretrekker at de blir ferdige i ovnen, slik at de ikke trenger å koke videre i tomatsausen.

TOMATSAUS: Hell oljen i en kjele. Skrell og del hvitløksfeddene i to på langs. Kok hvitløken i oljen til den er tydelig gjennomkokt og lys brun/gyllen. Dette tar ca. 15 minutter på moderat varme. Hell i tomatene, grovknus dem med en sleiv. Hell på salt og en peperoncino eller en klype malt chili. La sausen koke på lav varme i 30 minutter. Miks den til slutt sammen med en stavmikser. Smak til med salt.

SPAGETTI: Kok opp vann og salt. Kok spagettien et minutt mindre enn det står på pakken. Hell av alt vannet, ha litt olivenolje og grovkvernet pepper på spagettien. Blir spagettien stående noen minutter før servering, kan det være lurt å ha noen spiseskjeer vann i den, slik at den holder seg smidig.

COS ble etablert i begynnelsen av 1980-årene, da de tre arkitektstudentene Giambattista Cilia, Giusto Occhipinti og Cirino Strano grunnla vinhuset, visstnok mest som et ungdommelig eksperiment.

Navnet COS er satt sammen av forbokstavene i de tre klassekameratenes etternavn. I dag lager de utrolig gode, «naturlige» viner ved hjelp av eldgamle metoder.

COS holder til i Vittoria på sørspissen av Sicilia, der de dyrker 35 hektar med vinstokker på biodynamisk vis. COS Pithos Rosso 2014 (varenr.

5179001, kr 259,90, butikkategori 5) er laget av de to karakteristiske druene Nero d’Avola (60 %) og Frappato (40 %). Druene er fra stokker av varierende alder, plantet i Vittorias vulkanske jordsmonn med innslag av kalkholdig leire. De plukkes for hånd og gjæres med stedegen gjær i amfora, der de lagres sammen med skallene i omtrent sju måneder før vinen tappes på flaske uten klaring eller filtrering.

Denne vinen har akkurat de egenskapene jeg ser etter til ukas rett.

Duften er elegant og kompleks, solmodne sursøte kirsebær og deilige krydderurter fyller nesen. I munnen er vinen lett og elegant med høy fruktkonsentrasjon, elegante silkemyke tanniner, høy forfriskende syre og behagelig lav alkohol.

Både duft- og smaksmessig harmonerer vinen godt med retten. Smakene i maten understøttes der det trengs, og munnhulen renses godt for proteinene i kjøttbollene. På detaljnivå er det artig hvordan osten, rosinene og pinjekjernene fremheves i møtet med vinen, noe som gir måltidet en ekstra dimensjon.

Vinen er drikkeklar nå, men kan gjerne lagres i to til fire år.

KNUT ESPEN MISJE

NAMDALSAVISA FREDAG 19. MAI 2017

HELG 21

TEKNO

Ha din egen gitartekniker De store gitarheltene har gjerne egen roadie som tar seg av alt som har med gitarer å gjøre. Med Roadie 2 får du riktig nok ikke noen til å bære gitaren for deg, men den lille duppeditten skal i det minste kunne stemme den til perfeksjon uten at du behøver å vri på stemmeskruene selv. Ved at du fester den over hver enkelt stemmeskrue, sørger en liten motor for selve skruingen, mens programvare avleser tonen fra hver streng og justerer inntil den er riktig stemt. Roadie 2 skal være lanseringsklar i oktober og vil koste rundt 1.000 kroner, ifølge nettstedet The Verge. (NTB Tema)

Kurert for robotfobi Steve Wozniak, mannen som sammen med Steve Jobs bygde den første Apple-maskinen, har lenge ytret sterk skepsis til robotenes inntog. For noen år siden uttalte han at det er en fare for at roboter gjør menneskene til sine tjenere. Nå har imidlertid datageniet endre mening.

Ifølge teknologimagasinet Wired er det fordi han ikke tror robotene blir smarte nok. – Selv om jeg ikke utelukker det, så tror jeg ikke lenger at vi noen gang vil kunne lage en kunstig hjerne», sier Wozniak, som har kommet fram til at menneskelige egenskaper, som intuisjon, ikke lar seg gjenskape. (NTB Tema)

Varsler om hai Forskere i Australia har utviklet en algoritme som skal kunne oppdage hai og varsle om faren. Shark Spotter studerer bilder tatt med droner, og skal kunne skille hai fra blant annet delfiner og andre hvaler. Teknologien skal ifølge teknonettstedet Digital Trends være 90 prosent korrekt, hvilket er nokså oppsiktsvekkende sammenlignet med menneskelige «spottere», hvis observasjoner fra blant annet helikoptre bare stemmer 18 prosent av tida. Droner kan deretter peile seg inn på en oppdaget hai og varsle redningsmannskap i nærheten. (NTB Tema)

ØKONOMI OG KVELDSMAT Tre av ti barn og unge snakker sjelden eller aldri med foreldrene sine om forbruk og sparing, viser en undersøkelse som ble gjennomført av Ipsos i februar 2017. Dette er skremmende tall. Som foreldre ønsker vi å gi barna våre de verktøyene de trenger for å kunne leve et best mulig liv som voksne, men et så viktig tema som forbruk og sparing er det sjelden vi tar opp med våre barn.

Barna er speilbilder av oss selv, og våre vaner flyter over i deres hverdag. I dag har de fleste av oss god økonomi, noe som har gjort oss mindre bevisst.

Undersøkelsen viser at kun 24 prosent av barn og unge sier at de ofte snakker med foreldrene om sparing, mens kun 16 prosent sier de snakker om forbruk.

Det kan se ut som om økonomioppdragelsen har mistet sin plass i takt med den økende velstandsutviklingen vi har hatt i Norge, Manglende kompetanse om privatøkonomi blant foreldrene, kan være noe av forklaringen til de lave tallene i undersøkelsen fra Ipsos. Dette blir delvis bekreftet av undersøkelsens funn med økt sannsynlighet for at foreldre snakker om økonomi med sine barn, etterhvert som foreldrenes utdanningsnivå øker.

Lave økonomikunnskaper er noe som gjerne videreføres fra foreldre til barn.

De med ressurssterke foreldre klarer seg vanligvis bedre, men for de fleste er det en stor fordel å slippe å lære av egne feil, hvis man kan gjøre de riktige valgene den første gangen.

Mange familier har betydelig bedre råd enn tidligere, og også barn og ungdom har blitt vant til en livsstil hvor det meste de ønsker seg, kan kjøpes. Det kan by på problemer når de etterhvert skal håndtere egen økonomi. Vi ser flere

eksempler på at barn med kjøpesterke foreldre fortsetter å handle mye med egne penger, selv om de egentlig ikke har råd. Mange får da hjelp av foreldre når det oppstår forskjellige «økonomiske kniper». Det kan fort gi en holdning om at «alt løser seg». En undersøkelse gjennomført av Lindorff viser at 49.000 unge mellom 18 og 30 år har betalingsanmerkning, og at antall anmerkninger er økende i denne aldersgruppen.

Det er viktig å begynne og snakke med barna om økonomi tidlig. La det blir en del av praten rundt kveldsmaten, fortell barna hvor viktig det er å ha et sunt for-

hold til penger, og lær dem hvordan det er mulig å få til. Det er et godt råd å fortelle barna hva en tjener, samt vise de budsjett, inntekter og utgifter. Da har de bedre forutsetninger for å vite hvor pengene går, og får en forståelse av at det må prioriteres hva man bruker penger på. Ønsker de seg noe dyrt, lærer de fort å spare hvis de forstår hvor penger kommer fra og brukes til.

Som forelder bør du ikke satse framtida på at dine barn må gå på en økonomisk smell før de får tilstrekkelig kunnskap om å styre sin egen privatøkonomi. Med en bevisst holdning til at man snakker med barna om økonomi og sparing, vil mange unge unngå Luksusfellen. Trenger du hjelp til denne oppgaven, kan du ta kontakt med banken din, så vil du få hjelp, enten du er ung og på tur til å skape din egen økonomi, eller er en bekymret forelder.

Det er imidlertid ikke helsvart. Nesten to av tre unge sier at de ønsker å spare mer enn de gjorde i fjor. Det mest populære spareformålet er bolig; I alderen 18 til 29 år sier hele 62 prosent at de vil spare til bolig. Dette kan ha sammenheng med skjerpede krav til egenkapital og inntekt, og gjør at mange kan se et nødvendig behov for å spare til bolig.

ØKONOMI JON HÅVARD SOLUM er adm banksjef i Grong Sparebank. Du treffer han også som spaltist her i NA. Jon Håvard er gift, trebarnsfar og bor på en gård i Harran.

På fritiden kan du finne han på fotballbanen som trener, eller løpende langs en vei i trening til neste maratonløp, eller i skogen på jakt etter storvilt.

Og til slutt en funfact til alle dere som er på sjekkern – en undersøkelse gjennomført av Kantar TNS viser at økonomiske problem ikke gir deg all verdens sjanse på datingfronten. Nesten 70 prosent sier at de ville sluttet å date en potensiell partner ved skjuling av stor gjeld eller forbrukslån, og 45 prosent sier de ville avsluttet daten dersom de fikk kjennskap til at vedkommende hadde betalingsanmerkninger.

22 HELG

FREDAG 19. MAI 2017 NAMDALSAVISA

Under åpen himmel

DET GROR

SOMMERFUGL OM VÅREN Å se en sommerfugl som flagrer optimistisk rundt tidlig om våren mens det ennå ligger snø og det er kuldegrader om natta, trenger verken være unormalt eller tegn på klimaendringer og kluss i naturen.

For neslesommerfuglen er dette en ganske normal start på den nye sesongen, selv om de fleste likevel venter til vi får noen varme dager i april eller mai.

Overvintrer som voksne I motsetning til de fleste andre sommerfugler, overvintrer neslesommerfuglene som voksne individer. Derfor er det ikke så rart at det er denne arten som viser seg først om våren.

Sist høst fant de seg et bortimot frostfritt sted de kunne til-bringe vinteren. I garasjer, uthus, låver, loft, gruveganger og liknende, har de hengt opp ned i mange måneder.

Det er som regel de som har valgt steder som raskt varmes opp tidlig om våren, som kommer noe forvirret ut allerede i mars.

Ideelt skjer denne oppvarminga av overvintringsplassen gradvis. Og når de nå våkner har de rukket å bli kjønnsmodne, selv om de allerede i fjor høst var fullt utviklede sommerfugler.

og blir til larver. Disse kan vi se i store mengder på brenneslene som kravlende åmer i svart og gult med spisse pigger.

Etter to til tre uker går larvene over i puppestadiet. De kryper ned fra brenneslen og finner seg et stivt strå, ei grein eller en bergvegg hvor de utvikler seg videre til nyklekte vakre sommerfugler.

Det er store forskjeller fra sør til nord i landet, og hvor høyt over havet de holder til, men allerede fra slutten av juni til ut i august, kan årets generasjon være ferdig utviklet.

Kulturlandskap

NATUREN akkurat nå

Må ha brennesle Navnet til denne sommerfuglarten viser en tilknytning til nesleplanter. Nå når brenneslene tar til å spire utover forsommeren, legger de opp til 300 egg i grupper på ulike deler av planten. Etter ei ukes tid klekkes de

Nå venter ei tid der det gjelder å få i seg næring. Og det er nektar fra ulike blomster og planter som gir dem nok energi til det kalde vinterhalvåret. Men de drøyer ikke så lenge utover høsten før de har funnet seg en egnet overvintringsplass.

Neslesommerfuglen er en av de vanligste dagsommerfuglene i Norge, og den finnes fra Sørlandets milde klima til Finnmarks arktiske kyst. De foretrekker kulturlandskapet, og er knyttet til menneskelig aktivitet, særlig i forhold til overvintringsplasser. Larvene kan likevel ses langt opp i fjellbjørkeskogen.

KNUT HØIHJELLE knut.hoihjelle@namdalsavisa.no 959 24 550

Åttendeklassen på Overhalla barne- og ungdomsskole flyttet like gjerne ut i skogen da de skulle lære om planting av skog. Der skulle de blant annet måle opp arealet av hogstfeltet og planlegge ny skog.

OVERHALLA: «Skogplanter Midt-Norge AS opplever for tida stor pågang fra kunder som ønsker anbud på foryngelse av skog. I den forbindelse håper vi at 8. trinn kan være villige til å ta på seg ansvaret med å beregne et foreliggende anbud fra skogeier Hilde Tødås i Overhalla.»

Slik lyder oppdraget klassen har fått fra Trond Sagmo som var til stede for å lære skoleelevene om skogplanting.

– Det startet med at jeg første besøkte elevene i klasserommet for å høre om de ville ta oppdraget, før de dagen etter besøkte oss på planteskolen på Kvatninga. Etter at de har vært en dag her i hogstfeltet, skal de utarbeide et anbud til skogeieren innen 30. mai, forteller Sagmo.

Skoleelevene skal altså lage en vurdering av type og antall granplanter på bakgrunn av

HELG 23

NAMDALSAVISA FREDAG 19. MAI 2017

BIRGER AARMO Journalist birger.aarmo@namdalsavisa.no

Del dine turbilder med leserne!

Bruk #naklikk, eller send på e-post til: klikk@namdalsavisa.no

R GODT I OVERHALLA

SPENNENDE PROSJEKT: 8. klasse fra Overhalla barne- og ungdomsskole har fått et oppdrag fra Skogplanter Midt-Norge der de skal utarbeide et anbud på foryngelse av skog. 30. mai skal de legge fram resultatet på planteskolen på Kvatninga.

bonitet og areal. Deriblant totalkostnad på planter, kostnad på planting, orientering om mulige tilskuddsordninger og kostnader ved etterplanting.

– Dette er et ledd i et nasjonalt opplæringsprogram som heter Lektor II. Det går ut på at skolen knytter kontakt og inngår et samarbeid med en lokal bedrift i Overhalla kommune. Skolen ønsker å utvikle et samarbeid over tid, som kan videreføres og brukes hvert år framover, sier Sagmo.

Da NA besøkte skoleklassen i hogstfeltet på Ryggahøgda i Overhalla, var Per S. Lydersen, Håvard Grongstad og Marte Fagernes fra 8B i god gang med å måle areal og PH-verdi av plantefeltet.

– Det er veldig artig og spennende å være med på et slikt prosjekt. Vi visste ikke så mye om dette da vi fikk presen-

tert oppdraget, men det blir spennende å se om vi rekker det til 30. mai, sier Marte Fagernes.

– Hvordan er det å bruke hele skoledagen utenfor klasserommet?

– Vi lærer mye mer, og det er enklere å forstå det her ute, sier Grongstad.

– Hva slags oppgaver er det dere holder på med akkurat nå?

– Vi skal regne ut arealet og merke av på kartet hvor feltet er. I tillegg skal vi regne ut boniteten – som betyr hvor god plantejorda er – ved å måle PHverdien, forteller Lydersen.

– Kanskje du kan hjelpe oss? smiler de tre skolekameratene.

ESPEN FOSSLAND espen.fossland@namdalsavisa.no 480 42 868

LÆRER MYE: Per S. Lydersen (fra venstre), Håvard Grongstad og Marte Fagernes i 8B synes det er lærerikt å tilbringe dagen ute i et plantefelt, og ikke ved skolepulten.

24 HELG

FREDAG 19. MAI 2017 NAMDALSAVISA

HELG KRYSSORD VERKTØYET

It.

•Bii'tD INSTRUMENT HÅNEN

y OKKUPERE

�il

RYDDER MØTE

�· JORDART

SYPIKE

HELE TIDEN

PINEFULLT

ÅTET

KVISER

FRAKTEN -

UKEBLAD

ENHET

It.

��: il � TALL

BÅTER

BLEST

STIGER

DUM-

SOBER FUGL

FISK VISPER

VARMEKILDE

It.

RULLER

I"

MILD -

ADELSMANNEN

HISSIG

It.

SMÅKRYP

FORSINKER

LIDELSENE GODTERI

ANMODER DÅRLIG

ADVERB

ORD· REKKER

EVIGHET

SÆRLIG

LÅST

YTE

EVENTYR

SLIT SPEIDER

TONEART

VISDOM

INSEKTER VENDING

GUDINNE GATE

UTSUGINGEN

KAN

GLEMTE

LENGSEL

KJÆRTGN

TILLOK-

PEDAGOG

KENDE � FETTET

PUSSER

BØLGEDAL MAT

SAMT

TEPPE � MØBEL

STÅK HVAL

SPRÅK

IGJEN FISK

FIBER EKSISTERER

It.

EMBETSMANN BRÅK FJAS

KOMMUNE

VETERANER

REV

MAKELØS

PUFFER

FUGLER

SPORTY

KONGE

RISTER DEMPE

�

It.

SKALV

KJEP- ATTRAKPER TIVE

BÆR -

AJOURFØRTE

URO ADVERB

TRIKS

OVER

TALL

VERN SNILL

HARME

VEMODIG

-

KALDE

KRAVL

HØFLIGE

FLYVER �

-

HINNEN

PLAGG

MÅLET

FARGE

ARBEIDE

TOPPEN

ANGREPET

SLIT

KLAGE

HJULDEL

NEGATIV

SMYKKESTEIN

FISK

REDSKAP

OLM

• ,.

TIL-

LATER -

KLOVN

SLETTER

TRE

VULKAN

KLOKKESLETT TALL FJELL

TITTEL

ØDELEGGE

FUGLEMAT

CIRKA

DESSERT

HALE

ANFALL

RIAN �

MUKKE

I"

..

FØLGESVENN

STØLEN

It.

OMRUSTEN TALER

PRONOMEN

BAKTALE

GROR

����

BUNT -

NEI I ØST

GNAGE

PÅSTANDEN

•

OPPKVIK-

ROS il -

KILE-

STIVNE

..

VINKER �

SJØDYR

Gl

BOLIG

HENSTAND

KANTON

HVAL SINT

..

--

PLUSS �

TALL

HEVDE

TÅPELIG RASKT

HALE KLISTER

LØSNING PÅ FORRIGE UKES OPPGAVE

Vinner: Åsta M. Løe, Skage Trøstepremier: Arnold Hansen, Spillum, og Aage Viken, Overhalla Løsning sendes: Namdalsavisa, postboks 100, 7801 Namsos.

Konvolutten merkes «Helgakryssord». Sendes innen onsdag.

Navn: ���������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Adresse: ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

PÅ MOTEN

R E p K A R F A

s

T I R A N A

J K 0 p N 0 s E R 0 T M I 0 K s 0 K I s E T N A p I R N E G A B E L R E T M F 0 B R I

T R E M E N N I N G E N E T 0 K D

u E

E V I G

Å N E R T R E K E T s V A D A N R G E � A N T y R E E R T E N E s s T E R T E E N E F R 0 s L E R K E s E s C A R K E N E N G s s T E M R I K I R E A N y K K E L E T T I E A 0 R ø s

s

A K T V A E R G V E L E D 0 N I s G D E A V N G E u R T R G I L K E B L R A A T E s E T E L T s E N E R u L G E I G L G N T y E s

L E L T u E R T D E 0 R A M p E T V I s K E I D R E E L E I G T A T A R I K V A R D E E R

E

E 0 V E R D K I N E L E G A N L E R N E B E R K T R E N E D I 0 s R V E T 0 u R Å T T R T R E I E R T R A D E R T R D L E D A E L G E R E T I 0 p E R E N I I R E G T G 0 D E E R N E I T R N G A E L I G I 0 I s E E R T E K R

s E s s s E A T E N E R E N A

s

I L

K 0 R E A

B I G E L T E M E T R E 0 D A E N R T T E I L E T I A G E N R 0 R A M N N E y p

NAMDALSAVISA FREDAG 19. MAI 2017

HELG 25

HELG UKAS BLOMST

Tips oss om hvem som skal få lørdagsblomsten. Send nablomst til 2005, eller e-post til redaksjonen@namdalsavisa.no

– Vi gjør bare jobben vår Med seks timers mellomrom måtte de trykke på den «røde knappen» to ganger samme dag. 110-sentralen i Namsos gikk mandag i full beredskap.

NAMSOS:– Dette var en dag hvor det kom veldig mange henvendelser i løpet av kort tid. Og mange av dem hørtes veldig, veldig bekymringsfulle ut. Da måtte vi trykke på storknappen, sier Dag Kåre Ditløv, som sammen med Lars Ole Øie var operatører på 100-sentralen mandag.

”

Vi måtte være tre mann for å ha kontroll over alt som foregikk.

Dag Kåre Ditløv, 110-sentralen

Kalte inn ekstramannskap Stadig flere henvendelser førte til at de måtte gå til full sentral – det de kaller «fullt operative».

– Da kalte vi inn Alexander Tangen, slik at vi var fullt bemannet på sentralen. Vi måtte være tre mann for å ha kontroll på alt som foregikk, sier Ditløv.

Mandag 15. mai, like etter klokka 10.00, kom de første meldingene om brann på Holandsli i Ottersøy. Det som først ble meldt som lyngbrann utviklet seg raskt til å bli en stor skogbrann som dekket store områder på Ottersøy.

I FULL BEREDSKAP: Håkon Sunde, Dag Kåre Ditløv og kollegene på 110-sentralen i Namsos får denne ukas blomst. De deler den med alle andre som bidro til å få bukt med ilden, både i Namsos og Nærøy.

Hundre mann i sving Og like før klokka 16.30 samme dag brøt det ut brann i et rekkehuskompleks i Fossbrenna i Namsos.

Over 100 brannmannskaper var i løpet av mandagen i sving for å holde tritt med flammene.

HELG HVOR ER DETTE?

FOTO: BJØRN TORE NESS

Og i Namsos satt tre menn og holdt kontrollen på dem alle.

– Når dere kom hit med blomster, forsto vi ikke helt hvorfor. Vi gjør bare jobben vår. Vi er en kjempefin gjeng her på 110-sentralen – og vi er veldig godt sammenspleisa med brannvesenet, sier Ditløv og fortsetter:

– Vi spiller hverandre gode. Vår jobb er å alltid få oversikt over situasjonen – og deretter sørge for at rett folk er på rett sted, sier operatøren.

PÅL MORTEN SKARET palmorten.skaret@namdalsavisa.no 915 93 937

Forslag til svar sendes til NA på e-post: konkurranse@namdalsavisa.no eller som sms med kodeord NAHVOR og ditt forslag til 2005. Sms-tjenesten koster tre kroner per melding. Du kan også fylle ut svarslippen under og sende den med post til NA, postboks 100, 7801 Namsos. Svaret må vi ha innen torsdag.

Forrige ukes bilde var et minne om en forgangen tid. Motivet var nemlig hentet fra jernbanespor på Østre byområde i Namsos. Blant mange som hadde foreslått dette, ble Stine Aaen Gansmo fra Namsos trukket ut som vinner. Premie kommer per post.

Løsning: Jernbanen på Østre byområde i Namsos Så over til en ny konkurranse og vi spør som vi pleier: Hvor er dette? Lykke til og god helg!

Løsning: ���������������������������������������������������������������� Navn: ��������������������������������������������������������������������� Adresse: ����������������������������������������������������������������

FORRIGE UKES BILDE

26 HELG

FREDAG 19. MAI 2017 NAMDALSAVISA

HELG REISELIV

KLASSISK RUTE: Bobiler på Atlanterhavsveien på Nordmøre i Møre og Romsdal.

FERIEHUS PÅ FARTEN Vil du ha frihet og fasiliteter i ett? Utvalget av bobiler på det norske markedet er stort, men du skal vite hva du kjøper – og hva du har rett til å kjøre.

Interessen for bobiler i Norge har aldri vært større. I 2016 ble det solgt 3052 stykker, flere enn noen gang tidligere.

Geir Holm, generalsekretær i Norges Caravanbransjeforbund, sier trenden fortsetter i år. Utvalget av kjøretøy er stort, men han påpeker at det er viktig å sette seg litt inn i materien før man går til an skaffelse av en bobil.

– Sjekk ditt behov, hvor mange skal du ha plass til? Kanskje dere er to, men

ønsker å kunne ta med flere?

De vanligste bobilene har plass til to, fire eller fem passasjerer.

– Majoriteten av bilene som selges, har sitteplass til fire. Det er som oftest godt voksne folk som kjøper, snittalderen er 61 år. Da har barna gjerne flyttet ut av redet, men de ønsker muligheten til å ha med flere, gjerne barnebarna.

Et vel så viktig punkt er førerkortet.

De fleste har førerkort i klasse B, hvil-

ket betyr at man har lov til å kjøre biler som veier inntil 3,5 tonn i totalvekt.

Vekt – Her må man huske på at nyttelasten, altså det du tar med, inngår i totalvekten. Det er kjedelig om du har en bil der du bare har lov til å ta med et par brusflasker før du passerer maksvekten. Differansen mellom det bilen veier og 3,5 tonn, er det du kan ta med deg, inkludert sjåfør og passasjer.

Skal man ha en tyngre bil, må man utvide førerkortet til C1, også kalt lett lastebil, som gjelder inntil 7,5 tonn.

– Folk flest kjøper biler som kan kjøres med vanlig førerkort, og folkebobilen koster i snitt mellom 850.000 og 900.000 kroner, sier Holm.

Geir Svardal, journalist i Vi Menns bobil-bilag, har vært bobileier siden 2012.

– Jeg gikk veien om en brukt bobil først, for å finne ut om dette var noe for meg. En annen mulighet er å leie i en uke eller to. Da slipper du å bla opp en million for noe som viser seg å ikke passe deg. Svært mange blir bitt av basillen etter å ha prøvd det.

Han trekker også fram det han kaller innstegsbobiler, som koster fra 650.000 til 800.000 kroner.

Merke ikke viktig – Innstegsbobilene er bygd i lite påkostede materialer, med færre valgmuligheter når det gjelder utstyr og stoff, men er fullgode bobiler. Som et alter-

NAMDALSAVISA FREDAG 19. MAI 2017

HELG 27

HVOR KAN MAN STÅ?

FULLT: Bobiler har fylt opp parkeringen som er tilrettelagt for slike kjøretøy i Svolvær. Ved årsskiftet var det registrert 45.540 bobiler her til lands, til sammenligning er det 114.382 campingvogner.

VEKST: Generalsekretær i Norges Caravanbransjeforbund, Geir

Holm, forteller at bobiler økte salget med ti prosent i fjor, og at trenden fortsetter i år.

Campingplasser er selvsagt en mulighet, mange har egne områder tilrettelagt for bobiler. Samtidig viser det seg at bobilister ønsker seg frihet, mens eiere av campingvogn er mer stedbundne. Flere byer har egne områder i nærheten av bykjernen som er tilpasset bobiler, dette kan sjekkes på bobilplassen.no.

Ellers gjelder Allemannsretten, men siden bobilen er et kjøretøy må man holde seg til plasser der slik ferdsel er tillatt. Vanligvis er det ikke lov til å stå et slikt sted mer enn to dager, og man skal være 150 meter unna nærmeste bolig.

Fricamping er normalt tillatt der det er plass, her må man bruke sunn fornuft.

Bobil i utlandet Geir Holm sier at undersøkelser viser at 91 prosent av norske bobileiere bruker bilen til å feriere i Norge. Ønsker man å dra ut av landet, er det også mulig med fricamping i Sverige. I de fleste andre europeiske land er ikke det lov. Det har med sikkerhet å gjøre, på grunn av veipirater. Her er det campingplasser eller andre områder dedikert for bobiler som må brukes.

Varianter

SOM EN BÅT: Innvendig henter bobilene inspirasjon fra båter. Her fra en Hymer, som er et av de bestselgende merkene i Norge.

nativ kan man gå for en fem til seks år gammel påkostet premiumbil til samme prisen. De fleste kjøper nok likevel en helt vanlig midt-på-treet-bobil. Jeg mener det ikke er noe poeng av å være opptatt av merke, det viktige er å finne en bobil som passer til dine ønsker og behov.

Svardal understreker også viktigheten av å sette seg inn i vektrammene og ha nok tillatt maksimal nyttelast.

– Mange blir sjokkert over hvor fort man kommer opp i ulovlig vekt når man pakker inn folk, campingutstyr og bagasje, og har fulle vanntanker og gassflasker. Husk at vekten ut fra bobilforhandleren kan være betydelig høyere enn den opprinnelig oppgitte vekten på en tom bobil, sier Svardal.

Hans råd er å sjekke om alt påmontert ekstrautstyr er med i tombil-vekten som oppgis hos forhandler.

Interiøret Undersøkelser viser at eierne bruker bobilen 40 døgn i året i gjennomsnitt.

Da er naturligvis interiøret viktig. Geir Holm sier at den innvendige designen har blitt mer og mer inspirert av båtdesign, der løsningene både skal være praktiske og se bra ut.

Et sentralt element her er sengene.

– Her er det to løsninger. Dobbeltseng som er midtstilt bak, som man kan bevege seg rundt, eller to enkeltsenger med midtgang. Folk vil gjerne ha samme komfort som de har hjemme. I tillegg er det gjerne en senkeseng foran,

• Den klassiske campingbilen: Oppsto med Volkswagen Transporter for over 50 år siden. Det er enkelt sagt en kassebil med campinginnredning, gjerne med et tak som kan slås opp. Disse bilene er ganske små og lettkjørte. De av-

til bruk når man skal ha med seg flere, sier Holm.

Ingen er feilfri På kjøkkenet skal det være funksjonelt.

– I tillegg vil folk gjerne ha gassuttak på utsiden, slik at man kan grille i friluft og slippe stekeos innvendig. Et stort kjøleskap hører også med.

Sittegruppa, eller «salongen» som den gjerne kalles, bør være luftig og få plass til minst fire uten at man sitter trangt, mener Holm.

Dusj viser seg å være mindre viktig, her virker det som bobilfolket stort sett benytter seg av fasilitetene på stedene de besøker.

Interiøret bygges for hånd, og man kan som oftest velge mellom en rekke

giftslegges som personbil, og er derfor i praksis uselgelige som nye i Norge.

• Varebilkonverterte: Disse er litt større enn campingbilen, anses som fullverdige bobiler og kalles ofte for bybobiler. Her er det smart utnyttelse av plassen i varebilrommet som er knepet. Kan ha dusj og toalett. Som regel 2,05 meter brede, og mellom 5,5 og 6,3 meter lange.

• Alkovebil: Opprinnelig det man forbandt med en bobil.

Den har sovealkove over førerplassen, ofte køyesenger bak, og det som minner om en campingvogn bakover.

• Halvintegrert: Har lavere påbygg over førerhytta. Tar utgangspunkt i en førerhytte og et chassis fra en produsent av nyttekjøretøy, mens påbygget er laget av en bobilprodusent.

• Helintegrert: Her har bobilprodusenten laget hele karosseriet, mens bilen bygger på et chassis og drivverk fra en bilprodusent.

• Luksusliner: Mer som en buss i størrelse. Er gjerne basert på lastebil-chassis og er i en høyere vektklasse.

Husk fukstsjekk Det er viktig å følge produsentenes råd om fuktsjekk av bobilen. Dette skal gjøres en gang i året, første gang 12 måneder etter anskaffelse. Sjekken skal gjøres hos et merkeverksted, og må gjennomføres dersom garantien skal virke.

løsninger og materialer, men det kan blitt dyrt og dumt å ta helt av her.

– Selve designen har blitt mye viktigere de senere årene. Tre i interiøret er populært, men husk at tilleggsutstyr veier. Tenk på totalen, sier Holm.

En bobil er et ganske komplekst byggverk, og Svardal sier man ikke kan forvente en helt feilfri opplevelse.

– Det er lurt å ha et sted som kan serve bobilen i rimelig nærhet. Alle bobiler får noen feil, ingen er feilfrie, uansett om det er billige eller dyre bil. Dette er et hus i bevegelse, sier han.

MORTEN ABRAHAMSEN

28 HELG

FREDAG 19. MAI 2017 NAMDALSAVISA

HELG SPILL/FILM/APP

ROMKATASTROFE

«PREY» Maskin: PS4, Xbox One, pc Utgiver: Bethesda Aldersgrense: 16 år

Eksperimentene på verdens største romstasjon ender i katastrofe.

Hva ville ha skjedd hvis John F. Kennedy, presidenten som midlertidig sørget for at NASA fikk en rekordhøy andel av USAs statsbudsjett, ikke ble drept i 1963? I spillet Prey overlever han, og fortsetter det høye tempoet innen romforskning. Her ender ikke ferden på månen. Vi møter også en ukjent rase i verdensrommet – som ønsker å utrydde oss.

Alien Matrix

Spillet finner sted på rombasen Talos 1 der du og din bror utfører eksperimenter dere selv og andre mennesker. Avansert teknologi gjør at dere kan implantere nye minner i mennesker, men dette er ikke uten

OVERRASKELSER: Spillet liker å gi deg overraskelser. Byen du starter i viser seg å være noe helt annet, og i skyggene venter monstre som dukker opp uten forvarsel.

problemer. Teknologien er ikke perfekt, men en større utfordring er romvesenene som dukker opp og begynner å utrydde alle dine kolleger.

I starten er du helt alene, bare guidet av en stemme over telefonen som gir deg hint om hva du skal gjøre. Hvis du synes dette minner om starten av The Matrix, har du helt rett.

Prey henter inspirasjon fra en lang rekke spill og filmer.

Bioshock

De første monstrene du møter minner om de edderkopp-aktige vesenene du ser i Alien-filmene. De er vanskelig å ta knekken på, faktisk så vanskelige at det er frustrerende. Der-

etter følger flere fiender som heller ikke er spesielt morsomme å kjempe mot. Litt av problemet er kanskje at jeg spilte dette på PS4. Kampene virker å være tilpasset pc og mus.

For noen vil det være en innvending at spillets verden er full av skrot du fyller opp lommene dine med. Søppelet kan du gjenvinne i egne automater, og ressursene brukes til å bygge nødvendig utstyr. Opplegget er tungvindt, men historien er redningen. Stemmeskuespill og grafikk er av høy kvalitet. Det samme er designet av romstasjonen. Det hjelper litt.

LARS RICHARD OLSEN

ROMSTASJON: Talos 1 er verdens største romstasjon der forskere undersøker hvordan man implanterer nye minner og evner i mennesker. Det går ikke helt etter planen.

Trykkespill

Glad kunnskap

Mars neste?

HÅNDHOLDT

PODKAST

FILM

«SPACEPLAN» Maskin: Android og Iphone Utgiver: Devolver Digital Aldersgrense: Tillatt for alle

«STARTALK» «Startalk» Utgiver: Neil deGrasse Tyson Aldersgrense: Tillatt for alle

Til å redde menneskeheten har du et romskip og noen poteter. 33 kroner koster det å laste ned Spaceplan. Spillet starter med at du våkner opp i verdensrommet med kun en datamaskin som selskap. Den kan hjelpe deg med å bygge utstyr som gjør at du kan finne ut hvor du er, men først må du lage strøm. Det gjør du ved å trykke på skjermen.

Med nok strøm, kan du bygge maskiner som trykker på skjermen for deg. Og du trenger mye energi for å utforske verdensrommet. Det høres sikkert rart ut, men spillet forklarer alt med humor, kul musikk og design. Og noen poteter.

Han sørger for at vitenskapen formidles med kunnskap og glimt i øyet. En av verdens mest kjente vitenskapsmenn har fått egen podkast.

Astrofysiker Neil deGrasse Tyson er en mester til å snakke om avanserte tema på en forståelig måte. Og hva er vel bedre enn å la han gjøre dette hver eneste uke med gjester som Tesla- og SpaceX-gründer Elon Musk? Bredden av tema som blir tatt opp er stor.

Her kan du høre om selvkjørende biler, klimafaren, ishockyfysikk og hvordan mennesker kan overleve på Mars. Tyson er avvæpnende og uhøytidelig, men hele tida klar og engasjert når det gjelder vitenskap.

«THE MARS GENERATION» Regi: Michael Barnett Hovedroller: Bob Behnken og Alayna Bidlack Aldersgrense: Tillatt for alle Nei. Vi er ikke i nærheten, sier denne dokumentaren. Satsinga på romfart har i stor grad gått i sirupsfart siden Nixon avlyste planene om å sette kursen mot Mars. Nå er ideen igjen aktuell, men pengene mangler. Der USA en gang ga fire prosent av sitt statsbudsjett til romfart, er det nå 0,4. Denne filmen ser på vegen videre mot en mulig ferd til planeten Mars. Vi møter også ungdom rundt 15 år som vil være aktuelle for å besette en slik ferd i 2030-årene. The Mars Generation er full av optimisme, men også frykt for at menneskeheten kommer til å bli værende på vår planet.

NAMDALSAVISA FREDAG 19. MAI 2017

DYRENES Visste du at...

Det finnes 15 arter praktekorn, og noen av dem er veldig fargerike. De hører til i Asia, og blir opptil en halv kilo tunge.

HELG 29

Lengdehopperen Rød kjempekenguru er det største pungdyret i Australia. Når den står, kan den være like høy som en voksen mann. I tillegg kommer halen som er rundt en meter lang.

Bakbeina er også sterke og lange, og brukes til å hoppe med. Kenguruen kan hoppe framover med en fart på 65 kilometer i timen. Ett eneste hopp kan være over 12 meter langt.

ELSKER SØTSAKER OG FLYTURER Hvis du er ute en månelys natt i Australia, får du kanskje se flygepungekornets fantastiske glideflukt.

Australia har mange morsomme pungdyr, som kenguru og koala. Og flygepungekorn! Dette dyret kaster seg fryktløst ut fra høye trær med forbeina og bakbeina utstrakt. Føttene skal samtidig peke rett opp. Dermed spenner seilet seg ut. Og seilet, det er huden som ligger mellom forbeina og bakbeina.

Nattlig reise Slik kan flygepungekornet reise med sin egen hud-hangglider gjennom natten, i 50 meter eller mer. Styringa til høyre eller venstre foregår ved å løfte høyre forbein og senke venstre (da styrer dyret til venstre) eller løfte venstre forbein og senke høyre (da går ferden mot høyre).

Litt etter litt mister flygepungekornet høyde, og må lande. Landinga skjer i et annet tre, nesten aldri på bakken.

NATTDYR: Flygepungekorn er ca. 25 centimeter lange dyr, som er aktive om natta.

ALLE FOTO: NTB SCANPIX

Søtmons På engelsk heter dette dyret «sugar glider», som vi kan oversette til «sukkerflyger». Jakten på søt mat er nemlig litt av grunnen til flyturene. Flygepungekornet lukter seg fram til søt blomsternektar og frukt, og lander der det finnes.

Men fugleegg, insekter og mye annet er også god mat for et flygepungekorn.

ÅSHILD SKADBERG

med å svinge til høyre.

KJÆLEDYR: Flygepungekorn holdes iblant som kjæledyr i Australia. De bor i en pung på morens mange til de er 60 dager, og trives med å krype ned i poser og vesker senere også.

1. Er flygepungekornet et ekte ekorn?

2. Hva bruker pungdyr pungen på magen til?

3. Nå vet vi at det finnes flygepungekorn, men finnes det også noe som heter flygeekorn?

4. Hva heter den vanligste hegren i Norden?

5. Er gråhegren en trekkfugl, standfugl eller begge deler?

Svar: 1. Nei, det er et pungdyr 2. Ungene bor i pungen mens de er små 3. Ja 4. Gråhegre 5. Begge deler. For eksempel er den trekkfugl i Nord-Norge og Nord-Sverige, og ofte standfugl (fugl som ikke reiser sørover om høsten) i Sør-Norge og SørSverige.

ELSKER Å FLY: Flygepungekorn i ferd

Jeg var nok en «foregangsmann i fåreklær» UKESLUTT STURLA NORDBØE JOURNALIST

jobben til mora når ungen skulle ammes. Hun satt i fylkestinget også på den tida, og der klarte vi å få aksept for at jeg kunne være med på samlingene, så babyen fikk brystmelka si. Om jeg ikke tar helt feil, ble ammeordninga vedtatt og gjelder fortsatt. Faktisk ble jeg oppfordret av et par jordmødre til å skrive om det uvanlige opplegget i fagbladet deres da vi var på føden. Men jeg kom vel aldri så langt.

Det jeg aldri nevnte til de som ga med klapp på skuldera for å være en sånn «myk» foregangsmann, var to forhold: Under permisjonstida var det

OL i Albertville og fotball-EM i Sverige.

Da Geir Karlstad gikk inn til gull på 5.000, gikk jeg runder fra stua via entreen og kjøkkenet og tilbake i stua med ungen i armene. Jeg sørget for å passere tv-en akkurat samtidig med Karlstad så jeg fikk med rundetida. Og guttungen sov utmerket på en slik 5.000-meter. Anbefales på det varmeste om noen sliter med å få babyer til å sove.

Ellers fikk vi selvsagt med gullet til Johann Olav Koss på 1.500-meter og alle gullene til Bjørn Dæhlie. Jeg er sikker på at ikke mange fedre kan tidfeste

barnedåpen til ungene sine.

Akkurat dato husker ikke jeg heller, men «sneipen» ble døpt dagen etter at «Finken» Jagge tok gull i slalåm!

Og for ordens skyld: Det er 25-årsjubileum for da Danmark slo Tyskland 2–0 i EM-finalen på Nya Ullevi 29. juni.

Så det er mye å minnes i år.

Samtidig innrømmer jeg ærlig at det kanskje var de seks beste månedene i mitt liv. Vi knøt nok noen ekstra bånd, guttungen og jeg. Bånd som fortsatt holder godt. Herved anbefaler jeg andre fedre til å bruke muligheten for fedrepermisjon.

HELG UKAS BILDE

I år kan jeg feire et 25-årsjubileum med gode minner – på flere

måter. Vi gjorde valget at jeg skulle ta permisjon og passe vår nyfødte sønn fra januar 1992 og i seks måneder. Den gang var «pappaperm» faktisk langt fra vanlig, og jeg høstet mye «kred» hos unge mødre og kvinner generelt.

Hovedårsaken var at kona som selvstendig næringsdrivende ikke hadde krav på noen lønnet svangerskapspermisjon.

Jeg var vanlig lønnsmottaker og fikk overta babystell og husarbeid. I alle fall noe av det. Storesøstrene fikk ferdig skolemat hver dag, huset ble ordnet og middagen sto klar til rett tid.

Og jeg møtte opp punktlig på

FOTO: BJØRN TORE NESS