HELG VINYLENS RENESSANSE Selv om de digitale strømmetjenestene har tatt over musikkmarkedet, finnes det en motstandsbevegelse. En stadig voksende tilhengerskare som tviholder på den håndfaste, analoge vinylen.
namdalsavisa.no
UKE 37
SEPTEMBER
2
ANNONSE
FREDAG 15. SEPTEMBER 2017 NAMDALSAVISA
NTE ARENA - LØRDAG DAG 4. 4 NOVEMBER: NOVEMBER
TRIBUTE - 40TH ANNIVERSARY
www. sk r y th a ls . no
Udødelige klassikere som «Klokker’n» og «Ka’ e’ du så gla’ fer», og noen mer ukjente låter, skal tolkes av et kobbel av musikere fra inn- og utland, med Terje Tysland selv som hedersgjest.
SA M A R B E I DS PA RT N E R E
NAMDALSAVISA FREDAG 15. SEPTEMBER 2017
ANNONSE
R E B M E V O N . 5 .NAMSOS 1 KULTURHUSET NAMSOS - FREDAG 3. NOVEMBER:
Katia Cardenal - Åge Aleksandersen
Dale una luz
Åge Aleksandersens «Akkurat no» ble til Katia Cardenals «Dale Una Luz» som er blitt allemannseie i Nicaragua
FÅ BILLETTE
R!
publikum vil få en musikalsk og verbal reise med sanger som krydres med små historier og anekdoter fra Nicaragua og fra øyeblikk de to har hatt sammen.
NAMSOS KIRKE - SØNDAG 5. NOVEMBER:
Hanne sørvaag
Holy Wood WOODQUIZ, WOODJAM, TEATER, VELDEDIGHETSKONSERT M.M. – SE FULLSTENDIG PROGRAM PÅ:
woodlandfestival.no GÅ IKKE GLIPP AV DETTE – ALT BILLETTSALG: WWW.NAMSOS.KULTURHUS.NO
3
HELG 4
HELG
HELGEBILAG FOR NAMDALSAVISA ANSVARLIG SJEFREDAKTØR: KIM RISETH
FREDAG 15. SEPTEMBER 2017 NAMDALSAVISA
UKAS
SAK RUNAR MOEN
TOR MARTIN ÅRSETH
Vinylen er den nye vinen. I dag selges det ti ganger så mange platespillere som cd-spillere i Norge. Det er ikke bare generasjon nostalgi som har børstet støvet fra vinylbunkene på loftet. Også salget av nye vinylplater har hatt en jevn vekst de siste åra. Selv om strømmetjenester har tatt over som lytteplattform, er det noen som går motstrøms. De unge ser ut til å ha oppdaget sjarmen med å legge den svarte skiva på tallerkenen, forsiktig legge ned stiften og lene seg tilbake i godstolen med plateomslaget i fanget og den varme knitringa i øret. Hvorfor har det gamle formatet våknet til en ny vår? Vi har snakket med platesamleren, musikeren, forhandleren og platespillernes egen Reodor Felgen, i håp om å komme litt nærmere svaret.
PÅ STRIPA: Du kunne få nesten alt hos kjøpmann Gunnar Tranås ved Eida Landhandel i Vassbota. En platesamler som meg fant tilfeldigvis en rekke skatter hos landhandleren. Det er lenge siden butikken ble nedlagt og flommene som rammet bygda gjorde at flere hus måtte rives ved stripa, men minnene lever.
I EI PAPPESKE I VASSBOTNA FOR EGEN REGNING LARS MØRKVED Nyhetsredaktør lars.morkved@namdalsavisa.no
D
er sto jeg med en tier i lomma og kikket i ei pappeske hos Eida Landhandel i Vassbotna. Jeg var i problemer. Enn om noen andre kom over skatten før jeg fikk hentet mer penger? Det var slik det var å samle på vinylplater på slutten av 70-tallet og på 80-tallet. Det var en besettelse. Et evig jag etter å komme over kuppet. Enten sjeldne utgivelser eller plater som var priset ned slik at lommepengene strakk til. Livsnødvendigheter på den tida begrenset seg stort sett bare til plater og et og eller annet innslag av det som det ofte ble sunget om. Love. Når du vokste opp ved
Eidsvatnet, hvor gatelyset også fungerte som utelys på fjøsporten, kunne du likevel ta inn hele verden på gutterommet. Når platetallerkenen surret og låtene fra eksempelvis «The Concert for Bangladesh» ble spilt, så var du der. Du tittet på coveret, lukket øynene og så George Harrison og Ravi Shankar i levende i live. I det virkelig liv var det kortere til landhandleren i Vassbotna. En kamerat av han hadde lagt ned butikken i Trondheim og sendt noen varer. Blant annet lp-plater. På slutten av 70-tallet kostet ei plate rundt 55 kroner i snitt. Kjøpmann Tranås solgte dem for 25 kroner. For et kupp! Blant go’bitene var The Who med «The Who by Numbers»,
Roxy Music med «Siren», Frank Zappas «Bongo Fury» og «Low» med David Bowie. Det ble nye timer i full strekk på sofaen for å studere cover – og lytte. Hvor fikk vi ellers tak i platene? Jo, du kunne selvsagt være med i en norsk plateklubb, men glemte du å avbestille, kunne du få styggedom som Baccara og Abba i posten – uten returrett. Selvsagt elsket vi Abba, men ingen turte å si det. Da slo terrormusikkpolitiet til og du kunne i verste fall bli dømt til evig skam. Da var det bedre å bestille plater fra England. De hadde alt! Eneste begrensninga var tilgangen til cash. Da det begynte å tikke inn penger på kontoen, var det som å komme til himmelen når du kunne traske rundt i London på enten His Masters Voice eller Virgin. Det var dyrt, så det var lurere å turen til Notting Hill hvor bruktsjappene lå vegg i vegg med pubene. I timevis var blikket festet ned i platebunkene. Kanskje kunne Julia Roberts fått oss på
andre tanker, kanskje.
På mange måter ble vi platesamlere utradert da cd-en kom, så nettmusikk og streaming som Spotify. Bedre halvdeler jublet over at lp-platene forsvant fra stua og ned i kjelleren. Vi havnet i et vakuum. Minnene var der fra kveldene vi satt og hørte på hverandres plater. Minnene om platebarene i Namsos hos enten nå avdøde Åge Sylstad eller Øivind Johansen AS. Der vi sto og lyttet til musikk mens Åge tente en røyk og av og til ga han bort et plastcover. Sånn var det bare. Det var spa uten at en visste hva spa var. En Åge laget musikk - en annen Åge fikk musikken til Namsos. Da Stones ga ut «Some Girls», kom skiva noen dager tidligere i handelen enn beregnet. Jeg fikk lånt penger, så var det å haike heim. Lengste gratisetappe var fra Namsos til Ryggahøgda på en traktortilhenger. Det er mange som har slike
FOTO: MARIANNE GRØNNERØE
minner knyttet til lp-platene, fest med Åge på Gimle og andre hormonelle utslag i livet knyttet til rocketakter. Nå er lpplatene tilbake blant dem som setter pris på musikk. Enkelte ganger er det bare herlig at verden stopper – og tar noen skritt tilbake. For noen år siden var jeg på «musikkbadet» med Terje Tysland i Havnegata. Han fortalte om sin særdeles innholdsrike karriere. Selv hadde han ikke plata «Stakkars Klovn». Er det mulig? tenkte jeg. Kanskje det beste rockalbumet som er gitt ut i Norge, og det har ikke han, hovedperson. Brydde han seg ikke om plater? Den plata var og er et «must». Den er inne på lista over ti album som må være med til ei øde øy hvor det selvsagt er innlagt strøm. Hvor jeg er nå? Ikke på ei øde øy, men i rockebyen Liverpool hvor de har et litt bedre fotballag enn i Namsos, og kanskje finner jeg ei pappeske...
Klar for litt alenetid? Det viktigste i verden skjer der du bor.
Men av og til er det greit å vite hva som skjer utenfor heimen også. Prøv oss i to måneder for
kr 200,Du velger selv mellom komplett, digital+helg eller kun digitalt.
SMS til 2005 med kodeord |NAKOMPLETT|, |NAHELG| eller |NADIGITAL| Eller 74 21 21 00
6
HELG
FREDAG 15. SEPTEMBER 2017 NAMDALSAVISA
NAMDALSAVISA FREDAG 15. SEPTEMBER 2017
HELG
KJELLEREN PÃ… BANGSUND ER RONALDS FRISTED
7
8
HELG
FREDAG 15. SEPTEMBER 2017 NAMDALSAVISA
RUNAR MOEN runar.moen@namdalsavisa.no 971 87 641 TOR MARTIN ÅRSETH tor.aarseth@namdalsavisa.no 932 25 385
S
e her, sier Ronald Wikan og plukker fram noe som ser ut som en gammel, oransje konvolutt. På papiromslaget står det skrevet «Beatles» – med penn. Og ei pil som viser hvor åpninga er. Det er Ronald som 11-åring som har skrevet det. – Dette er den første plata jeg kjøpte. Singelen «Rock and Roll Music» med The Beatles fra 1965. Jeg kjøpte den på Øivind Johansen i Namsos for 10 kroner. Det var mye penger den gang, sier han. Sjutommeren ble begynnelsen på en livslang hobby. Eller rettere sagt; en livsstil. I dag har Ronald rundt 2.000 vinylplater stående (katalogisert alfabetisk) i hyllene i kjelleren på Bangsund. I tillegg består musikksamlinga av en anselig mengde kassetter og cd-plater. – Cd-er bruker jeg først og fremst når jeg skal høre musikk i bilen, sier 63-åringen – som til daglig driver på Tools Industrivarer i Namsos.
Alt var mye bedre før Ronald er musikkforbruker av den gamle skolen, og hevder hardnakket at vinyl er og blir best. – Når du skal høre musikk i et forholdsvis lite rom som dette, er vinylens egenskaper helt topp. Det må gjerne knitre litt, det hører liksom med. Og så kan du titte og lese i coverne. Det er noe solid og håndfast over det, sier han.
”
Når jeg setter på ei plate, går jeg tilbake til tida da den ble spilt inn, og husker detaljer fra mitt eget liv – som fester med gutta og hvilke damer jeg var forelska i.
For ham handler det mye om nostalgi. – Når jeg setter på ei plate, går jeg tilbake til tida da den ble spilt inn, og husker detaljer fra mitt eget liv – som fester med gutta og hvilke damer jeg var forelska i, sier han. Favorittepoken er 60- og 70-tallet. Faktisk er det forsvinnende lite musikk fra 80-tallet og fram til i dag å finne i Ronalds samling. Dette gjenspeiles i interiøret. I et hjørne står et gammelt Coca-Cola-skilt, ved sida av henger et bilde av Marilyn Monroe. På veggene henger originale konsertplakater med band som Led Zeppelin, Bob Marley og Ronalds favorittband – The Doors. Snurrepiperier og minner
FRISTED: Ronald Wikan er musikkforbruker av den gamle skolen og hevder hardnakket at vinyl er og blir best. Når han først går ned i kjelleren blir han som regel borte i flere timer, mens han drømmer seg tilbake til 60- og 70-tallet – den gang alt var så mye bedre.
FOTO: ESPEN FOSSLAND
fra hans ungdomstid på Bangsund – der de som ellers i verden kranglet om hvem som var best av Beatles og Stones. Ronald var Beatles-gutt. – Alt var så mye bedre før. Spesielt det sosiale livet. I dag har folk det så travelt, de har ikke engang tid til å slå av en prat om du møter dem på gata. Sånn var det ikke før. Da hadde folk tid til å ta det mer med ro, sukker han.
Har en hemmelighet Kjelleren er hans fristed. Her kan han være alene med minnene og sine 2.000 runde bestevenner. – Dette er mitt rom. Når jeg vil slappe av, går jeg ned hit og begynner å bla i bunkene. Jeg har ingen plan – jeg blar til jeg kjenner følelsen «den vil jeg høre». Så setter jeg meg ned og drømmer meg bort. Da kan det gå flere timer før jeg går opp igjen til kona i stua. – Hva synes kona om at du bruker så mye tid her nede? – Jeg tror hun synes det er helt greit. Når jeg er i kjelleren, kan hun se det hun vil på tv. Hun er ikke spesielt glad i musikk heller, sier han.
Dessuten har han en hemmelighet som han aldri har delt. Da cd-platene kom for fullt på 80-tallet, la musikkbutikkene ned vinyl-salget en etter en. De store svarte LP-platene måtte vike plass for det nye kompakte formatet. Noen kastet til og med ut hele vinylsamlinga si. Men ikke Ronald. – Jeg likte ikke det som skjedde. Da Øivind Johansen skulle kvitte seg med sine vinylplater i butikken, kjøpte jeg alt de hadde igjen. Men jeg kunne ikke komme heim med 200 vinylplater, så jeg tok dem med i flere runder – litt nå og litt da. Det var litt «hysj-hysj» i en periode, humrer musikkelskeren.
”
Når jeg vil slappe av, går jeg ned hit og begynner å bla i bunkene. Jeg har ingen plan – jeg blar til jeg kjenner følelsen «den vil jeg høre».
– Og dette merket ikke kona? – Nei, jeg tror ikke hun vet om det i dag heller. Ikke før hun leser dette, ler Ronald.
Artisten Roger Milla? Han viser ivrig fram noen av juvelene i samlinga. «Nutgone» av Small Faces, Jimi Hendrix og Little Richards «Together», hele samlinga (40 plater) av plateserien «The History of Rock» og ei Chicken Shack-plate han betalte 1.500 kroner for. – Jeg bare måtte ha den. Til og med ei plate av den gamle fotballspilleren Roger Milla fra Kamerun har funnet plass i samlinga. – Denne er det ikke så mange som har, sier Wikan og viser fram førsteopplaget av Blind Faiths selvtitulerte album fra 1969. – Den første «supergruppa» bestående av Eric Clapton, Steve Winwood, Ginger Baker og Ric Grech, kan han fortelle. Ronald er ikke alene om å være lidenskapelig tilhenger av det håndfaste, analoge formatet. Men også nye genera-
NAMDALSAVISA FREDAG 15. SEPTEMBER 2017
HELG
WOODSTOCK 1969: – Se på de artistene. Der skulle jeg gjerne ha
vært, sier Ronald om den legendariske Woodstock-konserten i 1969.
9
LYDVEGG: Ronald har også en anselig mengde cd-plater. – Cd-er
bruker jeg først og fremst når jeg skal høre musikk i bilen, sier han.
ANTIKVITETER OG SNURREPIPERIER: Kjelleren er full av effekter fra 60- og 70-tallets største artister. Beatles-koppen står mest til pynt.
LOKALE HELTER: Rollaug, Haugums Reviderte og Åges første soloplate er selvsagt med i Ronalds vinylsamling.
sjoner musikkforbrukere ser ut til å tiltrekkes vinylens uimotståelige sjarm. Mens cd-salget stuper, går vinylsalget opp. Vinyl-bølgen er et globalt fenomen. – Jeg har fått med meg trenden. Blant min generasjon er det mye nostalgi med det, men jeg kan ikke forklare hvorfor de unge velger vinyl. Kanskje det er lyden – det er mer «liv» i ei vinylplate enn i ei lita cd-plate, sier han. Ronald er bare glad til – trenden gjør det lettere å hamstre inn plater som etter tur blir snurret på platespilleren – den samme som han hadde som ung. – En gammel Pioneer fra 60-tallet. Jeg har fikset den opp. Et klenodium som fortsatt spiller godt, gliser han.
Råskap og ekthet Ifølge Ronald døde mye av den gode musikken da 80-tallet banket på døra. – Diskoen ødela mye – etter den kom det mest ut dårlig musikk. Det er noen greie band i nyere tid også, men de fleste er jo inspirert av artister fra 60- og 70-tallet. Da går jeg heller tilbake og hører på originalene. Dessuten er produksjonene på utgivelser i dag så glatt
og kjedelig. Før var det mindre «sminke» og mer råskap og ekthet i lydbildet, hevder bangsundingen.
”
Diskoen ødela mye – etter den kom det mest ut dårlig musikk.
Strømmetjenester som Spotify og Tidal har han bare hørt om med navn. EDM og andre nymotens musikkformer har Ronald heller ikke sansen for. – Hva er det egentlig Kygo og alle disse artistene holder på med? Stjeler andres musikk, mikser og trikser litt og gir det ut på nytt under eget navn? Nei, det der er ikke noe for meg, sier han. Ronald bruker nok mer penger på musikk enn den vanlige nordmann. To– tre ganger i året tar han flyet til London. Turen er verdiløs om han ikke stikker innom HMV (His Master’s Voice) – Europas største platebutikk. – Jeg kjøper sånn 50-60 plater i slengen, som jeg fordeler i to kofferter. Så er jeg innom Hard Rock Cafe og spiser før
DEN FØRSTE PLATA: Ronald var 11 år da han i 1965 kjøpte singelen «Rock and Roll Music» med The Beatles.
jeg reiser heim igjen. Han viser oss menyen fra restauranten i London, som han har fått lov til å ta med seg heim. – Jeg har vip-kort, så da slipper jeg å stå i kø for å få bord. Genialt.
Musikk i blodet Blant plakater og bilder med kjente band og artister, står et svart-hvitt fotografi med tre stramme karer. – Dette er Tors trio, forklarer Ronald. I midten, flankert av Tor Rasmussen og Øystein Almvik, står gitarist Randolf Wikan – Ronalds far. – Pappa var spellemann og musiker. Jeg har ikke arvet instrument-genet hans. Jeg kan ikke spille. – Men musikkinteressen er arvet, eller? – Tja, kanskje det. Men den er ikke arvet videre. Våre to barn er ikke spesielt opptatt av musikk, sier han. Han får plutselig øye på Deep Purples liveplate «Made in Japan», og tar den ivrig opp. – Dette er en av platene jeg har spilt mest. Veldig, veldig bra.
”
Vi bruker jo så mye penger på alt mulig annet drit, så hvorfor ikke musikk?
Etter at en 11 år gammel Ronald har spilt seg trøtt på singelen til Beatles, er han tilbake på Øivind Johansen for å plukke ut sin første LP. Valget faller på The Kinks. – Fatter’n ble ikke blid da han hørte at jeg hadde brukt 25 kroner på ei LP-plate. «Bare tull», sa han. – Og 52 år senere bruker du fortsatt en betydelig del av lønna på plater? – Ja, hvorfor ikke? Vi bruker jo så mye penger på alt mulig annet drit, så hvorfor ikke musikk?
10 HELG
FREDAG 15. SEPTEMBER 2017 NAMDALSAVISA
FORETREKKER VINYL: For otterøybandet Juicer er vinylen det opplagte valget når de gir ut musikk i fysisk format. – Det er veldig fint for oss som skal gi ut
musikk å ha et fysisk format, og det var noe vi ønsket, sier vokalist Vegar Husby Fiskum. Fra venstre: Ole Christian Pedersen, Ole Aleksander Ekker, Anderas Barilen, Vegar Husby Fiskum og Fredrik Lian. FOTO: OLE A EKKER
ALDRI I TVIL OM Å GI UT MUSIKKE For Vegar Husby Fiskum er musikk best i fysisk format. Og vinylplata er det klare førstevalget. TRONDHEIM: Stadig flere artister og band velger å gi ut musikken sin i vinylformatet, både i størrelsene sju, ti og tolv tommer. Otterøyingen Vegar Husby Fiskum er med i Juicer og Short Skirts, to band som snart skal gi ut plater – selvfølgelig på vinyl. – Men hvorfor ble det slik? – Det er et godt spørsmål. I dag har jo vinylen kommet tilbake for fullt, og det er et veldig fint format. Vi diskuterte om vi skulle gi ut på cd, men kom fram til at det er noe vi aldri bruker selv. At begge bandene ville ha noe mer enn bare en digital utgivel-
se var det aldri noen tvil om. – Det er veldig fint for oss som skal gi ut musikk å ha et fysisk format, og det var noe vi ønsket. Og det er noe eget ved vinylens fysiske egenskaper. – På hvilken måte? – Når du setter på ei plate, hører du den fra A til Å. Du går til spilleren og skifter side. Med en cd eller Spotify kan du bare trykke deg videre med et enkelt tastetrykk. Det synes jeg er det fine med vinyl, sier musikeren.
Ikke strømmefritt Som så mange andre plateentusiaster, synes Husby Fiskum at vinyllyden er noe for seg selv. – Jeg er ingen lydnerd, men jeg synes det er varmere lyd på plater. Til tross for kjærligheten til den analoge lyden, bruker
otterøyingen også digitale plattformer. – Jeg strømmer selv, men det er en litt annen bruk. Det er en litt smart og praktisk måte å finne fram til nye band i nuet på. Så kan du kjøpe vinylen etterpå.
”
Vi diskuterte om vi skulle gi ut på cd, men kom fram til at det er noe vi aldri bruker selv.
– Ei plate er litt mer stas, og den ser mye bedre ut enn et lite cd-cover eller et bilde i hjørnet på Spotify, påpeker han. Til tross for at mange i dag foretrekker å gi ut musikk på plater,
betyr det likevel ikke at det er noe band tjener seg rike på.
«Break-even» – Det koster en del å trykke opp, og vi har brukt å gjøre det litt forskjellig. Som regel får man platene trykt i utlandet, ofte i Tyskland, for det er fryktelig dyrt i Norge. Gir du ut på et selskap, blir det jo noe billigere, men det er fortsatt dyrt. – Målet er å «break-even». Men vi synes uansett at det rett og slett er stas å gi ut på vinyl. Da Short Skirts ga ut debutplata, kom den i tre formater, vinyl, kassett og digitalt. Bandet så fort at det var et marked for de fysiske formatene. – Det var ganske stor etterspørsel etter vinyl, og det er også mange som vil ha Juicerplata på vinyl også, sier han. Selv om mange etterspør
vinylen, tror likevel ikke Husby Fiskum at det er avgjørende å gi ut musikken i formatet. – Jeg tror ikke at det er en stor faktor, men det er mange som synes at det er en artig ting. I tillegg er det en fin ting å selge etter konsertene.
Håndfast bevis Selv husker Husby Fiskum godt da han holdt den første plateutgivelsen han selv var med på i hendene. – Det var en sjutommer med Juicer, og det var ganske kult. Vi hadde gjort en del med coverarten, og det var stas. Det samme var det med den første lp-en også, som var «Family Values» med Short Skirts. Et av målene da man startet i band var jo å gi ut ei plate, så det var ganske stort. For mange er nostalgien med
NAMDALSAVISA FREDAG 15. SEPTEMBER 2017
HELG
11
Tidenes mest solgte album 1: «Thriller» (1982), Michael
Jackson – 110 millioner solgte eksemplarer.
«Thriller» troner på toppen over verdens mest solgte album. Albumet er allment oppfattet som hans beste soloalbum, og bekreftet hans posisjon som verdens mest kjente artist.
2: «Dark Side Of The Moon»
(1973), Pink Floyd – 50 millioner solgte eksemplarer.
Albumet med tekster om tid, penger, krig, psykiske lidelser og død regnes av mange som bandets høydepunkt, i sterk konkurranse med et annet konseptalbum, «The Wall» fra 1979.
3: «Back In Black» (1980), AC/ DC – 47 millioner solgte eksemplarer.
Etter at vokalist Bon Scott døde, kom Brian Johnson inn som ny vokalist i det australske hardrockbandet. Det sjuende studiealbumet ble utgitt kort tid etter, og ble en braksuksess.
4: «Toto IV» (1982), Toto – 45 millioner solgte eksemplarer.
Med låter som «Africa» og «Rosanna» trakk amerikanske Toto blink med sitt fjerde album. Dette er det første av to Toto-album der fire Porcaro-er medvirker; de tre brødrene Steve, Jeff og Mike samt faren Joe.
5: «Falling Into You» (1996),
EN PÅ VINYL vinyl noe av tiltrekkinga, men Husby Fiskum vokste opp med cd-en, og oppdaget ikke vinylen før han ble eldre. – Det kom i sein alder, men jeg har mange venner som er glad i vinyl og ble inspirert av dem, forteller han. – Har du et tips til dem som er nysgjerrige på vinylformatet? – Jeg anbefaler å ta fram og høre gjennom de gamle platene som ligger på loftet. Jeg vet at det finnes mye liggende rundt omkring hos folk.
”
Det kom i sein alder, men jeg har mange venner som er glad i vinyl og ble inspirert av dem.
Céline Dion – 45 millioner solgte eksemplarer.
Da franskfødte Céline Dion begynte å synge på engelsk, ble det fart over sakene. Med dette albumet vant hun Grammy for årets album, beste popalbum samt folks bløte hjerter med sine sanger om dype følelser og inderlige kjærlighet.
Visste du at... ▪▪ Den første innspillingen på en 12 tommers vinyl var av Beethovens femte symfoni? Den ble spilt inn i 1931. ▪▪ Verdens største platesamling befinner seg i Brasil? Storsamleren Zero Freitas har ei samling som teller over åtte millioner plater.
PLATEDEBUT: Vegar Husby Fiskum er trommeslager i Short Skirts, og syntes det var stort da han holdt debutplata «Family Values» i hendene for første gang.
▪▪ Selv om platesalget har skutt i været de siste årene, har det vært stigende siden 1993? ▪▪ Platespillerens forfar ble oppfunnet i 1857? Den ble kalt Phonoautograph og ble laget av en franskmann.
▪▪ Det i USA ble solgt 13 millioner plater i fjor? ▪▪ Den dyreste vinylplata som har blitt solgt er The Beatles’ «White album»? Ringo Starrs private kopi var den første som ble trykket, og ble solgt for 910.000 dollar, eller drøye sju millioner norske kroner etter dagens kurs. ▪▪ Vinylplata som befinner seg lengst fra jorda er over 20.077.434.531 kilometer ut i verdensrommet? Den befinner seg på romsonden Voyager 1.
12 HELG
FREDAG 15. SEPTEMBER 2017 NAMDALSAVISA
Platespilleren har g KLASSIKERE PÅ VEGGEN: Å ramme inn og henge opp sine
favorittplater, er en fin måte å friske opp veggen i stua. Med denne løsninga kan du enkelt skifte «kunsten» etter dagsformen.
Dingser kjekt å ha Å være lidenskapelig opptatt av vinyl betyr at du må være obs på at ytre påvirkninger kan forringe lyden. Her er noen dingser som kan hjelpe deg å vinne krigen mot uønsket støy.
PLATEBØRSTE: Fint støv som
VINYLSTRAMMER: Vinyl er et
materiale som forandrer seg over tid og lar seg påvirke av miljø og ytre påvirkninger, som temperatur. Ofte kan du høre svingninger i lydbildet når platene er bøyde, som igjen kan føre til unødig slitasje av stiften. En platestrammer legger vekt på plata og sørger for jevnere rotasjon.
legger seg i rillene på vinylplata er den vanligste årsaken til uønsket støy. En anti-statisk platebørste er en enkel og billig måte å fjerne problemet på.
Det er ikke bare nytt utstyr Da cd-en kom for fullt på som går unna om dagen. Mange 90-tallet, forsvant bun- velger også å sette i stand nen ut av platemarkedet. gammelt utstyr som blir tatt Men nå har platespilleren fram fra skap, boder og loft. atter en gang blitt en Gir nytt liv For mange lydentusiaster er storselger hos Øivind reparatør Per Anders Hagerup Johansen AS i Namsos. – Interessen har vært stigende i senere år. Platespilleren og stereoanlegget har blitt trendy og er litt som et møbel, spesielt de litt dyrere spillerne, sier daglig leder Øivind Brede Johansen. Han forteller at det i fjor ble solgt rundt 10.000 platespillere i Norge, noe som er ti ganger så mye som antallet solgte cdspillere. Trenden har også nådd Namsos, og vinylbølgen har truffet et bredt spekter av folket. – Kundene er i alle aldre. Jeg har hatt alt fra konfirmanter som har vært innom for å kjøpe platespiller, til pensjonister som har lyst til å høre på gamle plater, sier han.
Bred kundekrets
VATER: At platespilleren står på ANTISTATISK PISTOL: Med
denne kan du «skyte» vekk den statiske elektrisiteten og hindre støv i å sette seg på plata. Ikke den billigste løsningen, men utvilsomt et artig partytriks.
et stødig og rett underlag er alfa og omega for best mulig lyd. Denne vateren er spesialdesignet for vinylformålet.
Platespillere fås i alle prisklasser, men dem det går mest av i butikken i Havnegata ligger i sjiktet 3.000 til 5.000 kroner. Mange av kundene er opptatt av lyden og den helt spesielle opplevelsen det er å spille plater. – Det er noe eget ved prosessen, og det enkle er ofte det beste. Den analoge lyden er veldig fyldig, og ikke så hard som i digitale format, sier Johansen.
”
KORKPLATE: Ei korkplate for å
PLATERENS: På tide med
rundvask? Kanskje ikke plassbesparende, men rent blir det.
sette på tallerkenen er et fint alternativ til den tynne filtduken – som lett kan samle støv. Korken demper også uønsket støy fra platemotoren, som pickup-en kan fange opp.
DYR HOBBY?: Stifter og STIFTTRYKKSVEKT: Det er
viktig at stiften ikke ligger for løst eller tungt på plata. Normalt skal vekta være på rundt 2 gram. Denne gjør jobben litt enklere.
pickup-er slites og må skiftes ut over tid. Erstatning kommer i alle varianter og prisklasser. Her er en for spesielt interesserte – til over 20.000 kroner.
Å ta fram de gamle platene er jo som å ta fram et gammelt fotoalbum. Øivind Brede Johansen
– Jeg tror også at de som er opptatt av dette, hører hele plata i stedet for å forbruke musikken, legger han til. For mange er også nostalgifaktoren en del av opplevelsen, og i tida før jul kommer den spesielt godt til syne. – Da er det mange som komme for å kjøpe stifter til platespilleren. Mange har tradisjon med å sette på spesielle plater til jul, og det merker vi godt. – Å ta fram de gamle platene er jo som å ta fram et gammelt fotoalbum, sier Johansen.
da en reddende engel. Siden 70-tallet har han jobbet hos Øivind Johansen, og en av arbeidsoppgavene har vært reparasjon av elektrisk utstyr. De siste åra har mye av det som har kommet inn vært stereoutstyr og platespillere. – Det kommer inn en del gamle spillere som trenger litt omsorg. Akkurat nå er det ikke så mange inne, men plutselig kommer det mange, forteller platedoktoren.
”
Det er en hel generasjon som har gått glipp av god lyd. Per Anders Hagerup
De gamle spillerne har som oftest stått lagret lenge, og da er gjerne reimer morkne og andre deler ødelagte. Du skulle kanskje tro at deler til flere titall år gamle spillere var vanskelig å få tak i, men det er det ikke, forteller Hagerup. – De er ikke så vanskelige å reparere, og det er heller ikke vanskelig å få tak i nye deler. Så det er som regel en grei sak å ordne, og det er veldig artig å få ting til å fungere igjen. Selv om mange benytter seg av Hagerups spisskompetanse, tror han at han er den siste av sin rase. – Jeg er sikker på at jeg er den siste i Namsos som holder på med dette profesjonelt, er hans spådom.
– Det er bare skrammel Mange som har lagt sin elsk på det gamle vinylformatet, trekker ofte fram lyden som en av hovedgrunnene. Hagerup mener at dagens unge som kun bruker digitale plattformer aldri har opplevd lyd som den skal være. – Det er en hel generasjon som har gått glipp av god lyd. I dag hører ungdommen musikk fra en liten boks de kobler til telefonen, men det er bare skrammel. På de fleste av disse boksene er det forskrekkelig dårlig lyd, sier han. – Det mest analoge vi har er ørene. Vi kan lure skallen til å tro at det er bra lyd, men det er
det ikke. Spesielt er mp3 dårlig, men strømming er hakket bedre, legger han til.
”
Den analoge lyden er veldig fyldig, og ikke så hard som i digitale formater. Øivind Brede Johansen
Savner platebaren Da salget av plater og platespillere stoppet nesten over natta tidlig på 90-tallet var det få som trodde på et comeback. Øivind Brede Johansen husker
NAMDALSAVISA FREDAG 15. SEPTEMBER 2017
HELG 13
gjort et solid comeback Slik fungerer en platespiller ▪▪ Som du kanskje vet, har vinylplata riller i overflata. I rillene er det bitte små høydeforskjeller som lager lyden. Når stiften (som for øvrig er laget av diamant) settes nedpå plata, oppfatter den lyden, og sender det videre til høyttalerne. ▪▪ Platespilleren trenger en RIAAforsterker, siden signalet som stiften oppfatter er bare 1/50del av et vanlig input-signal. De aller fleste forsterkere har en RIAA-forsterker innebygd i seg. For de billigste modellene av en forsterker får du kjøpt RIAA separat. Skal du spille av vinyl via en forsterker med innebygd RIAA, skal output stå på «Phono». ▪▪ Platespillere er ekstremt følsomme for vibrasjoner som kan stamme fra gulvet, møbler og ikke minst i komponenter i spilleren. De er designet for å luke ut alle vibrasjoner, men likevel er det nesten umulig å unngå. Sørg derfor for å sette spilleren på et fast underlag som er så vibrasjonsdødt som mulig. Dette kan enkelt testes ved å banke på underlaget – hvis det synger (høyt dunk), bør du kanskje se etter en annen plass.
KRAFTIG ØKNING I SALGET: I musikkforretningen Øivind Johansen AS merker daglig leder Øivind Brede Johansen godt at det igjen har blitt
populært med vinyl. Og kundene er både unge og gamle. – Jeg har hatt alt fra konfirmanter som har vært innom for å kjøpe platespiller, til pensjonister som har lyst til å høre på gamle plater, sier han. FOTO: BJØRN TORE NESS
godt da krakket kom. – Det skjedde fort, og jeg husker godt reolene med alle platene. Men selv om det ble en brå slutt, er det mange entusiaster som aldri har sluttet, sier han. Da cd-en kom for fullt, solgte butikken ut platene, og bestselgerne gikk unna fort. Restlageret på rundt 200 plater ble solgt til Ronald Wikan (som du kan lese mer om på sidene 6-9). – Har du noen gang angret på at dere solgte alle platene? – Ja, egentlig, sier Johansen ettertenksomt. – Jeg tror Ronald er ganske happy for at han kjøpte dem, sier han og smiler. Savnet etter platebaren har
ikke gitt helt slipp, og den musikkinteresserte butikksjefen har lekt med tanken om å begynne å selge plater igjen. – Vi har snakket litt om det, både å ta inn ny og brukt vinyl. Så vi får se hva det blir til, sier Johansen og smiler lurt.
▪▪ En beltedrevet platespiller baserer seg på at det er et belte som gjør at plata snurrer rundt. I dette oppsettet er motoren separert fra tallerkenen og spindelen. Istedenfor er det et belte som driver plata rundt. Den beltedrevne spilleren kan i noen tilfeller slite mer med å opprettholde hastigheten på tallerkenen (45 eller 33 1/2). Dette gjelder dog stort sett de billigste modellene.
”
Vi har snakket litt om det, både å ta inn ny og brukt vinyl. Øivind Brede Johansen
▪▪ Det er to typer platespillere: direktedrevet og reimdrift. Dette går på hvordan platespilleren får vinylen til å snurre rundt. På en platespiller som har direktedrevet motor, er det en motor som sitter rett under plata som får skiva til å spinne rundt. Den elektriske motoren sitter festet direkte til spindelen (spindelen er den lille tallerkenen som sylinderen hviler på). Direktedrevne platespillere har også ofte en knapp som reverserer plata, og du kan også bare trykke på en knapp, så spilleren skifter fra singelplater til lpplater. Det er også en start/ stopp-funksjon som gjør at arma der stiften sitter, hever og senker seg når plata starter eller stopper. Det er generelt mer moderne og mer avansert enn en beltedrevet spiller.
FIKSER DET MESTE: Gamle platespillere og stereoforsterkere er
blant det reparatør Per Anders Hagerup gir et nytt liv. – Det kommer inn en del gamle spillere som trenger litt omsorg, forteller han.
Kilde: Vinylguiden