Skoleåret 2016 | 2017
LAKSEVÅG VÅRT
Et magasin laget av elever i 2MK ved Laksevåg videregående skole
Skoleåret 2016 | 2017
LAKSEVÅG
Benjamin Hogstad Kulturell altmuligmann side 28 - 31 MADS ERIKSEN | REKTOR TOVE FØSUND | GEIR GOOSEN | MED HJERTE FOR INDRE LAKSEVÅG
2. klasseelevene ved Medier og kommunikasjon, 2016/2017
Vårt Laksevåg - et magasin om bydelen Laksevåg, fortalt gjennom mennesker som arbeider og lever der. Grafisk design/layout: Elevsamarbeid og med veiledning fra lærer. Ansvarlige lærere: Lena Haukanes Per-Eirik Søderstrøm Nilsen Noen av fotografiene i magasinet er tatt av lærer.
Innhold
4 Mads Eriksen - lærer og artist
20 Geir Goosen - brenner for lokalmiljøet
8 Linda Nordgreen - med hjerte for Laksevåg 24 Vågsfolk - folk på gateplan 12 Tove Føsund - rektor ved Laksevåg vgs
30 Benjamin Hogstad - kulturarbeideren
16 Hjelperne - der omtanke er viktigst
16
En gruppe mennesker bruker store deler av fritiden sin i møte med narkomane og hjemløse utenfor Strax-huset på Laksevåg. Vi har tatt en prat med dem.
12 Rektor Tove Føsund positive visjoner.
20
Geir Goosen er grafisk designer med base i Indre Laksevåg.
Skoleåret 2016/2017 | Vårt Laksevåg | 3
sen Mads Erik
ke.
sevåg Kir
foran Lak
Lærer og artist Mads Eriksen (53) har opp gjennom årene markert seg som gitarist i Norge og i det internasjonale musikkmiljøet. I dag jobber han både som gitarlærer og studiomusiker på en rekke prosjekter.
4 | Vårt Laksevåg | Skoleåret 2016/2017
Tekst & foto: Vilde Marie Strønen, Fredrik Berntsen Bø,Thomas Aarheim Nilsen, Iselin Dyrøy, Igor Damian Aleksandrowicz
«Det viktigste er at du liker det du gjør»
D
et hele startet da jeg hørte en låt av The Rolling Stones som heter Jumpin’ Jack Flash, og jeg ante ikke hva det var for noe, men det var et veldig karakteristisk riff. Etter jeg hadde gått en liten stund og lurt på hva dette var for noe, var det noen som fortalte meg at dette var en el-gitar, så da fant jeg ut at dette var noe jeg virkelig måtte begynne med, forteller Mads. Han forteller videre at han fikk lov å kjøpe gitaren til naboen for 250 kroner, og det var starten på det hele. Ikke alltid like lett - Det var ikke den enkleste sak i verden å lære seg et instrument på 70-tallet. Det var ikke noe YouTube, eller internett slik som idag, og det var veldig få som kunne spille gitar. Så «se og lær»-teknikker ble veldig sentrale.
et par akkorder. Så man kan trygt si at når det kom til selve læreprosessen så var det en litt mer langdryg affære på den tiden, sier en lattermild Mads Eriksen. Øvelse gjør mester Det er ikke uten grunn at Mads er kommet der han er. Utallige øvingstimer er lagt ned på instrumentet. - Det har nok blitt en del tid, jeg har ikke telt timer men hadde jeg gjort det hadde det nok blitt en god del. Jeg sitter jo med gitaren på konserter, øvinger, innspillinger og ellers. Men det er jo ikke bare tiden som er viktig, det er jo også kvaliteten. Ofte kan man jo faktisk gjøre mer på fem minutter enn på fem timer. Han sier at følelsen du får når du mestrer noe du ikke har fått til før er aller best.
Det var gjerne noen litt eldre gutter på skolen som hadde spilt et par år og kunne noen enkle låter, så jeg lærte veldig mye av å se på dem, mimrer Mads før han fortsetter. - Etter hvert fikk jeg kjøpt meg Lillebjørn Nilsens gitarbok. Selv om dette ikke akkurat var en bok for rock så fikk man nå lært seg Skoleåret 2016/2017 | Vårt Laksevåg | 5
Ingen bedre måte å lære på Å spille i band var noe som kom både fort og naturlig for Mads. Det hele begynte allerede sent på 70-tallet med bandet «Lorraine», som opptrådte jevnlig på danselokaler i distriktene rundt Bergensområdet. Med et drømmende smil forteller Mads da de spilte til dans hver fredag og lørdag på klubber og puber. - Vi pleide å dra med oss utstyret vårt rundt omkring hver eneste helg. Vi spilte en god del på mindre lokale puber på blant annet Sotra. Det var en veldig lærerik periode, det finnes ikke noen bedre måte å lære på enn å stå på en scene og opptre foran et publikum. Og dette tente en gnist som videre utviklet seg til en flamme. Og i dag finnes det ikke noe jeg brenner mer for enn musikken, forteller Mads Eriksen. Noe jeg har gjort veldig lenge Tiden har fløyet og i dag bruker Mads Eriksen mye av tiden sin på å undervise unge gitarelever. Han har tidligere hatt sine timer på Nordnes, men nylig flyttet han undervisningen til Laksevåg som for hans del er veldig greit, i og med at han da jobber 150 meter fra der han bor.
Mye kan skje i løpet av 30 år og i dag har Mads Eriksen utenom egen privatundervisning også noen faste oppdrag. Han forteller at han er blitt fast gitarlærer på Voss gymnas på musikklinjen, og han underviser også på Gitarfordypningsprogrammet på kulturskolen. Et alternativ for de spesielt gitarinteresserte, ler Eriksen. Nok å henge fingrene i Men det er ikke bare undervisning Mads Eriksen henger fingrene i. Som musiker liker han også å stå på scenen, og med en imponerende cv som innebærer både Ronni Le Tekrø fra TNT samt en haug med andre store navn, både internasjonale og nasjonale, spiller han i dag i band med Chris Thompson, tidligere kjent fra Manfred Manns Earth Band som var veldig kjent på 60-70-tallet. Dette prosjektet kan man se i Bergen på Madam Felle 17.mai 2017 som en del av en årlig tradisjon gutta har drevet på med de siste årene. Det er ikke bare internasjonale prosjekter som opptar tiden til Mads Eriksen, man kan også med jevne mellomrom oppleve ham på lokale scener rundt om i Bergen. I høst skal Mads spille på Bergens-scenen Madam Felle 7 og 8 oktober. Da med Rolling Stones cover bandet «The Rolling Clones».
- Hvorfor begynte du med undervisning? Å undervise er noe jeg har gjort veldig lenge egentlig, jeg har alltid likt å lære fra meg. Til og med da jeg var ganske ung kom det folk bort til meg og spurte om jeg ga timer. Og i 1988 begynte jeg å livnære meg av å spille og undervise. I starten prøvde jeg å få så mange elever som mulig, så det gikk mye tid i promotering på siden av undervisningen, forteller Mads.
6 | Vårt Laksevåg | Skoleåret 2016/2017
«Følelsen du får når du mestrer noe du ikke har fått til før er aller best»
Mads Eriksen spiller i egen stue.
Vi satser på fullt hus og stormende jubel. Vi har vært heldige og hatt bra publikum tidligere. Mads har også sin siste musikkvideo, «Baroque Amoque» liggende på Youtube; https://youtu.be/vaDQ-ksZR2g. Blir du ikke lei? Årene har gått og karrieren til Mads Eriksen runder snart 40 år, men på spørsmålet om han ikke begynner å bli lei svarer han kjapt: - Nei, hovedfokus for meg har alltid vært å ha det gøy. Det viktigste er at du liker det du gjør, og trives i arbeidet du holder på med. Jeg har nok en del år igjen før jeg gir meg.
Musikk er ikke alt Livet til Mads er ikke bare musikk og gitarspill. Det hender at han finner på litt andre ting. - Hva gjør du ved siden av musikken? - Når jeg ikke spiller eller turnerer selv har jeg en hytte på fjellet som jeg reiser til. Jeg er veldig glad i å gå på tur i fjellet. Men ingenting er som å slappe av med en god bok i godstolen litt utpå kvelden. Og så må jeg bare innrømme at jeg er svak for gode TV-serier, sier Mads Eriksen med et stort smil.
Skoleåret 2016/2017 | Vårt Laksevåg | 7
Koordinator Linda Cathrine Nordgreen gjør sitt beste for Laksevåg bydel ved sitt kontor i Håsteinsgate.
Med HJERTE for
Indre
Laksevåg
Områdesatsning i Bergen Kommune er et tiltak som settes i gang for å utbedre et område i tett samarbeid med innbyggere, næringsliv, lag og organisasjoner. Dermed får brukere og beboere innflytelse på egne liv. På Indre Laksevåg ble det satt i gang for fire år siden.
8 | Vårt Laksevåg | Skoleåret 2016/2017
Tekst & foto: Erik Waagbø, Jan Martin Wåge, Samson Andersen, Tale Bærøe Ørstavik
«I samarbeid med kommunen bidrar lokalbefolkningen med ideer om hvor det for eksempel er behov for lekeplasser eller møteplasser» - Linda Cathrine Nordgreen
L
inda Cathrine Nordgreen jobber som koordinator i Bergen kommune med områdesatsing i Indre Laksevåg. Denne stillingen har hun hatt i snart fire år, og det går tydelig frem at hun er engasjert i jobben sin. - Områdesatsing går ut på å styrke Indre Laksevåg gjennom fysiske, kulturelle og sosiale tiltak, sier koordinatoren. Flere steder Områdesatsing er ikke bare i Laksevåg. Både Ytre Arna og Solheim-nord har satt i gang tiltak gjennom områdesatsing. Det er heller ingen tilfeldighet at Linda ønsker å jobbe i akkurat Laksevåg. - Det er et område med mye historie. Jeg har hatt venner i dette området, og min oldefar jobbet på lærfabrikken Kleivdal under krigen, forteller hun. I løpet av de siste årene har områdesatsin gen bidratt til å styrke blant annet snarveier, turstier, aktivitetstilbud og leke- og møteplasser. Linda forteller at samarbeidet med lokalbefolkningen er til stor hjelp for pro-
sjektene deres. - Vi samarbeider med ulike etater. Dette gjelder blant annet kulturkontoret, Lakse våg frivilligsentral, foreninger, Grønn etat og Etat for plan og geodata. Lokalbefolkningen er en viktig samarbeidspart som bidrar med innspill og forslag om hva som kan forbedres. I samarbeid med kommunen bidrar de med ideer om hvor det for eksempel er behov for lekeplasser eller møteplasser. Områdesatsningen legger til rette for ulike møter der lokalmiljøet deltar, kommenterer Linda om det frivillige arbeidet. Se i sammenheng - Indre Laksevåg ble prioritert fordi dette var et område som pekte seg ut på bakgrunn av kommunens arbeid med le vekårskartlegging forteller hun når vi spør om hvorfor områdesatsingen ble startet opp i dette området. Det er et spennende område hvor det bygges boliger og drives næring. Det er samtidig behov for opprustning. Vi må ta hensyn til de beboerne som bor her, gamle og unge, for så å prøve å styrke det positive og gjø re noe med utfordringene som er, forteller Nordgreen entusiastisk.
Skoleåret 2016/2017 | Vårt Laksevåg | 9
På spørsmål om hva hun synes er bra med Laksevåg i dag, svarer hun at hun er veldig fornøyd med at bydelen er sentrumsnær, det er kort vei til sjøen, fine parkområder, flotte bygninger og det er fantastiske mennesker med utrolig godt engasjement og frivillig arbeid. Hun forteller at det er én ting som ikke er så bra. - Slik som situasjonen med rusmisbrukere er enkelte steder i Indre Laksevåg er den en utfordring for mange, forteller hun. Boltreplass for ungdommen Arbeidet med områdesatsningen startet i november for nesten fire år siden. Siden den gang har det vært arrangert årlige folkemøter for å gi informasjon og få beboerne med i medvirkningsprosesser, og det er en ting Nordgreen er veldig fornøyd med. Nordgreen sier at de hadde et samarbeid med ungdommer fra Holen skole en tid tilbake. De prøvde å finne ut hva barn og ungdommer ønsket på Laksevåg. De fant ut at ungdommen ønsket en boltreplass der de kunne henge med venner. Sammen med Barnas byrom ble plan om en parkour-park på Leitet til. - Det har vist seg å være veldig vellykket, påpeker Nordgreen. Da vi spurte om hvordan Indre Laksevåg vil se ut når de er fornøyd, tok det en stund før vi fikk svar.
«Det er viktig å ikke glemme alt det positive som er på Laksevåg»
Hun forteller at mange er fornøyd med Laksevåg slik det er i dag, samtidig som hun er klar på at mange ser at det er område i utvikling. - Strategisk planprogram vil legge føringer for området her ute, og hvordan området kan utvikle seg. Men det er viktig å ikke glemme alt det positive som er på Laksevåg. Det er mye bra her, poengterer Nordgreen.
Fakta
Ta kontakt Videre forteller hun om et kart som er lagt ut på nettet. Kartet er laget i samarbeid med områdesatsingens omdømmegruppe og Fyllingsdalen og Laksevåg kulturkontor. Nordgreen forklarer at de har laget et interaktivt kart på internett der de har lagt inn skoler, barnehager, lekeplasser, spisesteder og lignende. Der kan beboere på Laksevåg gå inn og se på kartet og orientere seg om de ulike tilbudene. Hun forteller også at teksten er oversatt til mange andre språk slik som somalisk, litauisk og rumensk.
• Har du innspill? Ta kontakt på: Linda.Nordgreen@bergen.kommune.no
Til slutt var hun veldig klar på at de ønsker innspill fra beboerne selv: - De må bare ta kontakt, komme på folkemøter eller sette seg på mailing-liste hvis de har noe på hjertet, avslutter Nordgreen. 10 | Vårt Laksevåg | Skoleåret 2016/2017
• Områdesatsing i Indre Laksevåg går ut på å styrke området gjennom fysiske, kulturelle og sosiale tiltak
• Les mer om Områdesatsing i Bergen kommune: www.bergen.kommune.no • Interaktivt kart: www.indrelaksevåg.no
Fargerik velkomst: Gnisten, som er et aktivitets- og forsamlingslokale for beboerne i Indre Laksevåg huser også Områdesatsigen. Det store veggmaleriet pryder utsiden av den gamle brannstasjonen i Håsteins gate, og er laget av kunstneren AFK
Skoleåret 2016/2017 | Vårt Laksevåg | 11
Tekst & foto: Irene Ulveseth, Mats Blålid Nilsen, Niklas Adler Ask Distad, Ruben Johannes Moe
Laksevåg Bydel:
En Lys Framtid T
ove Føsund er rektor ved Laksevåg videregående skole og har høye forventninger for skolen og bydelen i framtiden. Hun setter veldig pris på Laksevågs flotte natur og håper at Bydelen vil fortsette å være et trygt sted for barn å vokse opp. Føsund stiller seg veldig positiv til at Bergen Kommune planlegger å bygge flere familieboliger i området, og hun syns det er bra at Laksevåg kan fortsette å være et trygt sted for barn å vokse opp. Likevel er det fortsatt ting hun syns burde blitt forandret på. - Jeg skulle ønske at man også fikk tilbake en del tilbud som man hadde før, for eksempel bi12 | Vårt Laksevåg | Skoleåret 2016/2017
blioteket, forteller Føsund. Laksevåg har utrolig mange turmuligheter, og det liker Føsund å benytte seg av. Hun forteller at Lyderhorn er ett av favorittstedene hennes å dra på fjelltur, og at hun ofte tar seg en tur etter hun er ferdig på jobb. Stolzekleiven derimot, syns hun ikke er like festlig å gå. - Det er absolutt ingen fornøyelse, men det er jo god trening, så jeg gjør det likevel, sier hun og ler litt etterpå. Det er ingen tvil om at hun er en turglad sjel, og selv om hun foretrekker å nyte byens flotte fjell og natur i fint vær, går hun fortsatt gjerne på tur når det er dårlig vær også. - Jeg går på tur flere ganger i uka og
som oftest i helgene. Det blir kanskje litt mindre turgåing når det er dårlig vær. Når man står på toppen i tåke og regn, så føler man jo at man mangler noe, sier hun. Føsund sier hun ser på bydelen som en del av Bergen sentrum, fordi det ligger så nært. - Beliggenheten til Laksevåg er en kjempefordel, for da har man tilgang til alt det som fins i sentrum. Samtidig har man fantastisk utsikt over fjord og fjell. Her på Laksevåg får man alt man trenger. Og når man på toppen av det hele har en stor og flott videregående skole midt i alt dette, da blir det ikke bedre, tenker jeg.
Skoleåret 2016/2017 | Vårt Laksevåg | 13
«Her på Laksevåg får man alt man trenger. Og når man på toppen av det hele har en stor og flott videregående skole midt i alt dette, blir det ikke bedre tenker jeg»
14 | Vårt Laksevåg | Skoleåret 2016/2017
Det har en tid vært diskusjon om å legge ned den studieforberedende delen på Laksevåg videregående skole, og bare beholde yrkesfagene. Som rektor mener Føsund at dette er en lite gjennomtenkt idè. - Jeg syns at det å ha en kombinert skole gir et bredt utdanningstilbud til elevene, og du får også elever og lærere med mange ulike bakgrunner og kompetanser her på skolen. Den studieforberedende delen på Laksevåg VGS utgjør i år omtrent 400 elever. Det vil føre til at Laksevåg blir en ren yrkesskole, noe hun mener er uheldig. - De programområdene vi tilbyr innenfor yrkesfag, som er bygg, elektro og teknikk og industriell produksjon er områder som tradisjonelt har
FAKTA • Å lese bøker er noe hun elsker, og hun foretrekker krim • Hun er med i en bokklubb sammen med andre ansatte på Laksevåg VGS • Når det gjelder musikk er hun glad i Queen og Bruce Springsteen • Føsund har jobbet på Laksevåg VGS i 30 år, men har bare jobbet som rektor i to år.
mange gutter og få jenter. En skolehverdag med både gutter og jenter er positivt og viktig for lærerne, men ikke minst for elevene, sier hun. Videre sier Føsund at å fjerne den studieforberedende delen av Laksevåg VGS vil påvirke også utdanningstilbudet de kan gi til yrkesfagelevene. - Vi har et elektrotilbud her på skolen som heter elektro med spesiell studiekompetanse. Det er noe vi kan ha fordi vi kan tilby fysikk og matematikk på høyt nivå. Vi har et kjempetilbud her hvor elevene får ha praktisk elektro, samtidig som de også får ta realfag slik at de kan få spesiell studiekompetanse. Dette er det vanskelig å tilby uten å ha en kombinert skole.
Hun håper at Laksevåg får lov til å forbli en kombinert skole som kan tilby en undervisning som er så god som mulig. Skolen er en viktig del av lokalmiljøet i bydelen, og Føsund frykter at en endring i skoletilbudet vil påvirke ungdommene i lokalmiljøet ved at mange får lengre reisevei. Føsund sier at hun spår en lys framtid for bydelen og håper at det samme gjelder for skolen.
Skoleåret 2016/2017 | Vårt Laksevåg | 15
Tekst & foto: Aleksander Nordahl-Andersen,Vanessa Jarlind, Nicolai Alexander Håland, John Klungland
Hjelperne
Hvordan er det å jobbe som frivillig - å jobbe gratis, å bruke fritiden sin på å vise omtanke og på å ta vare på de svakeste? Vi har møtt «Hjelperne».
Omelett er på menyen denne ettermiddagen. Matvarer får Hjelperne fra dagligvareforretninger.
H
jelperne er en veldedig organisasjon som gjør sitt ytterste for å hjelpe narkomane og hjemløse ved og gi dem mat, klær og annet utstyr. De pleier å dele ut maten og klærne utenfor Strax-huset på Laksevåg. Vi møter dem i lagerlokalet deres en tåkete høstdag. Lokalet ligger i et stort kontorbygg på Kronstad og lokalet har de fått låne gratis av et firma. Vi satte oss ned i spiserommet hvor noen av Hjelperne stekte omeletter som de skulle dele ut senere på dagen. Det er hektisk aktivitet over det store spisebordet, og smørbrød med omelett blir pakket i matpakker av rutinerte hender. Vi kunne tydelig merke den gode stemningen rundt bordet og at dette måtte være mennesker som hadde stor glede av å være med på dette hjelpearbeidet. Etterhvert får vi også en omvisning i lageret, her er det en stor mengde kasser og sekker med klær og sko i alle mulige stiluttrykk, farger og materialer. Det er stablet helt oppunder taket noen steder, så det er tydelig at givergleden er stor. Vi lurer selvsagt på hva som var motivasjonene deres for å gjøre dette hjelpearbeidet, og hvordan kom dette prosjektet i stand? Vanja Johansen, en av initiativtakerne, sier at det har bakgrunn i at
hun med flere kjente på hvor godt de hadde det selv, i forhold til hvordan ressurssvake grupper, som narkomane og hjemløse har det. Det er et gap mellom hvordan ulike mennesker har det i samfunnet vårt. - Vi bestemte oss for å hjelpe dem som ikke har det lett, og med tanke på de ressursene vi selv har, har vi mulighet til det. Hun forteller videre at både butikker, firma og enkeltpersoner bidrar - mat og drikke får de fra dagligvarebutikker, klær kommer gjerne fra enkeltpersoner. 70% av klærne som kommer inn er gitt av kvinner, så det bugner av dameklær på lageret deres. - Det er litt dumt fordi 70% av dem som trenger klær er menn. Hjelperne får også pengedonasjoner fra privatpersoner som vippser og setter inn alt fra 20 til 1000 kr. Disse pengene går direkte til hjelpen til de trengende. Hjelperne hjelper ikke bare narkomane, de hjelper også de mest utsatte som hjemløse og andre som måtte trenge hjelp. - Vi lager varm mat hver gang, og lager en matpakke de kan ta med seg til seinere, vi har også stort utvalg av klær som er donert, mange av plaggene er fra veldig dyre merker.
Skoleåret 2016/2017 | Vårt Laksevåg | 17
«Hver gang vi er ute og deler ut mat så er det mye smil og takknemlighet».
Gruppen har ikke noen ansatte - dette er frivillig arbeid, og folk blir med ut i fra sin egen personlige motivasjon. Gruppen teller rundt 10 stykker hver gang de er «ute i felten». De samles to dager i uken, og det er torsdag og søndag. Etter å ha klargjort mat og utstyr som skal deles ut, drar de til Laksevåg og Straxhuset, der de samles i undergangen utenfor. Denne undergangen er et tilholdssted for nakromane og hjemløse. - Hvorfor er dere på Laksevåg og ikke i Bergen Sentrum? - Det er fordi mange narkomane ikke har tilgang til byen. Om de blir sett der av vektere eller politi, så kan de risikere bot. Media snakker om narkomane som om de lever i en kriminell underverden, men de er jo bare mennesker som har det veldig tøft. Hver gang vi er ute og deler ut mat så er det mye smil og takknemlighet.
18 | Vårt Laksevåg | Skoleåret 2016/2017
«Vi er ikke politisk motivert, vi er bare her for å hjelpe mennesker i nød».
På spørsmål om det er tider på året som er spesielt travle får vi vite at vinteren nok er den mest utfordrende, det er aldri nok varme klær å gi vekk, så de må prioritere dem som trenger klærne mest først. - Har dere noe støtte fra et politisk parti eller noe lignende? - Nei, vi er ikke politisk motivert, vi er bare her for å hjelpe mennesker i nød. Vi er også livssynsnøytrale. Så vi har ikke noen annen agenda enn å hjelpe dem som trenger det. Dette var et veldig inspirerende møte der man fikk innblikk i hverdagen til en del mennesker som ikke har det så lett. Til slutt vil vi komme med en oppfordring: har du klær å gi bort, og spesielt klær for menn; ta kontakt med Hjelperne på Facebook!
FAKTA • Hjelperne - gruppe med privat personer som hjelper narkomane og hjemløse. • De organiserer arbeidet sitt via Facebook. • Facebookgruppen teller i skrivende stund over 3000 medlemmer.
Skoleåret 2016/2017 | Vårt Laksevåg | 19
Den nederlandske grafiske designeren Wim Crouwel‘s typografiske arbeid er et eksempel på nederlandsk design på sitt beste, reint og funksjonelt men også progressivt og overraskende. Arbeidet hans inspirerte Geir til å starte med grafisk design. Vormgevers plakat, 1968, for Stedelijk Museum Grafisk design av Wim Crouwel.
Noe å leve av noe å leve for 20 | Vårt Laksevåg | Skoleåret 2016/2017
Tekst & foto: Sofia Isabel Ferreira Espada, Christopher William Økland Eide Godfrey, Bettina Brattaule Andersen
Gatekunst på Laksevåg: kart over Indre Laksevåg. Motivet finnes flere steder, i nettopp Indre Laksevåg.
V
i møtte Geir Goosen i hjemmet hans på Laksevåg - han er en grafisk designer, lærer, sportsfisker og fremtredende ildsjel som brenner for Laksevåg – derfor bruker han mye av sin fritid på å arbeide med nærmiljøet i bydelen. Geir flyttet til Bergen i 1979 fra Sandnes, stedet han var født og oppvokst i, og bosatte seg på Laksevåg i 1982 etter han var ferdig med sin utdanning i grafisk formgiving. I Bergen hadde han en beskjeden begynnelse med sin karriere. Han begynte å prøve seg som freelance fotograf, ved siden av å jobbe i posten. Det var ikke før i 1994 at han begynte å jobbe for seg selv med kulturelle prosjekter. Men den urbane delen av byen rett utenfor Bergen sentrum ble fort stedet han valgte å kalle hjemme.
- Laksevåg er stedet jeg har bodd lengst. Jeg kan heller ikke tenke meg å bo noe annet sted, sier han etter hans 34 år i Laksevåg. Gjennom de årene har Geir vært en utrolig engasjert person i nærmiljøet. Bare noen dager før intervjuet vårt hadde Geir et møte med en representant fra Bergen kommune og diskuterte måter å fornye og utvikle Laksevåg. Blant mange andre saker, mener Geir at det er viktig å investere i kultur i bydelen. Han mener at Laksevåg trenger et bibliotek og flere fritidstilbud. I tillegg mener han at det også bør være en prioritet å fornye og utvikle de kulturelle byggene som vi har på Laksevåg, som for eksempel de gamle industribygningene. Når vi spør ham om hvorfor han brenner så hardt for Laksevåg, forteller ham at det kommer helt naturlig. Skoleåret 2016/2017 | Vårt Laksevåg | 21
- Det er viktig å se fremover og ta vare på stedet og samfunnet vi bor i, sier den grafiske designeren som har blitt forelsket i Laksevågs småbymiljø. Derfor vil han fremheve de gode sidene av Laksevåg, og endre på de sosioøkonomiske problemene bydelen har blitt kjent for. Geir tror at politikerne ikke har gjort nok for å bekjempe narkotika-problemet og at vi må finne langtidsløsninger. Med tanke på hvor mye Geir brenner for både Laksevåg og design, er det bare naturlig at han bruker sitt fagfeltet som et virkemiddel for å forbedre samfunnet han er glad i. Den grafiske designeren planlegger for tiden workshops med ulike Laksevåg-beboere som innvandrere og barn. Dette gjør han i regi av Initiativ:Laksevåg* der han er medlem.
Læreren ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen, som tror at det er viktig å oppleve de forskjellige måtene kulturer tolker og skaper design på, har hatt mange workshops og studieturer på flere forskjellige skoler. Som i fjor, da han hadde pinholekamera-workshop på Laksevåg-VGS sammen med elever på Medier og kommunikasjon. Som en fagmann som setter stor pris på utdanningsmuligheter, er han selvfølgelig mot nedleggingen av Medie- og Kommunikasjonslinjen på Laksevåg VGS. Vi kan alle bli inspirert av Geir Goosen, som bruker det han er flink på og glad i til å forbedre verden rundt ham. *Initiativ:Laksevåg er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon med formål å bygge opp under Laksevåg som et godt sted å bo.
«Det er viktig å se fremover og ta vare på stedet og samfunnet vi bor i»
22 | Vårt Laksevåg | Skoleåret 2016/2017
Fra Pinhole-workshop på Laksevåg videregående skole. Pinhole-kameraene er laget av moduler i papp. Et slikt kamera har ikke glasslinse men en åpning på størrelse med et knappenålshull som slipper lyset igjennom til filmen.
Indre Laksevåg: Kranene i det gamle skipsverftet i bildet til venstre.
«Laksevåg er stedet jeg har bodd lengst, og jeg kan ikke tenke meg å bo noe annet sted»
Skoleåret 2016/2017 | Vårt Laksevåg | 23
vågsfolk
Kari Nordeide 50 år
Jeg jobber her i Laksevåg og jeg hjelper ungdommer som trenger hjelp og som sliter daglig. Jeg liker å jobbe med ungdom. Jeg bor ikke i Laksevåg, men jeg har bodd her før og kan jammen meg si at det er fint her. Jeg er mest opptatt av å ha et godt samarbeid med andre.
Bjærk 30 år
Jeg har bodd 4 år i Laksevåg. Her har vi gode naboer, og det er et rolig og trygt sted for barn. Kjempebra! Jeg liker natur, skog, fisking og uteaktiviteter. Jeg ønsker å bli sykepleier og jobbe i laboratorium - gjøre undersøkelser. Jeg kan definitivt anbefale å bo på Laksevåg, men det spørs hva du liker i livet. Det er så stille her, så om du liker det rolig rundt deg hadde du funnet deg til rette her, spesielt om du er student og trenger ro til lesing.
Sander 12 år
Laksevåg er ganske fint og ganske så rolig. Jeg har bodd her siden 2. klasse, altså fra jeg var sånn ca 7 år gammel. Jeg elsker fotball og gaming. Det går i Playstation eller X-box, der spiller vi mange forskjellige spill. Spillene går etter interesser. Jeg spiller også Pokemon-Go, det er kjempegøy å lete etter Pokemons med mobiltelefonen. Når jeg blir eldre vil jeg bli elektriker og mest sannsynlig fortsette å holde på med fotball.
24 | Vårt Laksevåg | Skoleåret 2016/2017
Tekst & foto: Ole-Martin Christensen Nordvik, Marcin Jan Ihnatowicz, Sander Jansen, Amelie Åmodt Tennebekk
I møte med Vågsfolk
Espen Johansen 31 år
Jeg elsker å sykle og å stå på longboard, det er gjerne det jeg gjør hver eneste dag. De fleste vet vel mest sannsynlig ikke hva longboard er, men der er nesten samme konsept som skateboard. I hverdagen er jeg medlem i en gruppe der jeg prøver å få flere til å sykle og at det blir flere som tar kollektivtransport. Vi prøver å lage flere sykkelveier for at det skal være mye tryggere for alle. Jeg synes at Laksevåg er fantastisk nydelig om sommeren, men jeg kan ikke si jeg anbefaler det om vinteren når det er så kaldt som det er!
Per Hope 70 år
Jeg har bodd på Laksevåg siden 1974, det er nesten 45 år det! Jeg begynte i min andre jobb på Kringsjå her på Laksevåg, og der jobbet jeg i 12 år, men nå er jeg pensjonert. Min datter og barnebarna mine gikk på skole på Laksevåg og noen av dem bor her fortsatt. Jeg er ganske opptatt av både sport og politikk, men jeg er mest opptatt av sportsklubben Trane. Jeg håper denne klubben skal nå høyere opp i divisjonsystemet. Jeg trives ganske godt her i Laksevåg. Det er ekstremt godt miljø blandt oss naboer og alle er fantastisk hyggelige! Jeg har både venner og kjente her i borettslaget vårt. Min store drøm er vel allerede oppfylt. Jeg og min kone lever godt fremdeles. Skoleåret 2016/2017 | Vårt Laksevåg | 25
vågsfolk
Gunther Lauer 85 år
Jeg ble født i 1931 da industrien på Laksevåg hadde sin oppblomstring. Det var en del streiker og diverse slike lockouter i 34 og 35, men det kom seg når det nærmet seg 2. verdenskrig, fordi når det blir konfikter internasjonalt så stiger også investeringen. Så da ble det ro i industrien og det varte helt til vi ble okkupert den 9.april 1940 - da var jeg 9 år gammel. Det var en forferdelig sak, men vi merket ikke så mye til det vi som var barn, bortsett fra at vi så mange tyske soldater, men det var ikke noe vanskeligheter som oppsto for unger. En ting som skjedde var at butikkene stengte, men det kompenserte tyskerne for med å sette opp et feltkjøkken hvor de laget suppe til befolkningen. Så ikke alt var negativt heller, men dette varte bare i kort tid. I 40 og 41 klarte tyskerne å bygge brakker til seg selv, så da fikk vi skolen vår tilbake igjen, og vi kom tilbake dit vi hørte hjemme.
Erik Johan Bertelsen 62 år
Først og fremst er det et veldig trivelig nabolag og kjekt å omgås flinke mennesker. Så det er veldig kjekt og en berikelse å være her, det er en viktig ting. Så har jeg vært så heldig at huset her har blitt bygget av min morfar og det overtok jeg i 1984. Jeg syntes at det er så fantastisk utsikt over byfjorden - det er harmonisk og en grei plass å bo. Ting som har endret seg og som jeg opplever som negativt, har vært etableringen av industri som har vært for dominerende, der tilgang til sjøen har blitt sterkt begrenset. - En nabo kommer og snakker med Erik. Etter hun har gått fortsetter han: - det illustrerer det godt, jeg har en skjønn gammel mamma som greier seg selv og her er en nabo som kommer og lurer på hvordan det går med henne. Det er en god indikator på hvordan det er å bo her. 26 | Vårt Laksevåg | Skoleåret 2016/2017
Tekst & foto: Adrian Sleire Brandt, Linéa Lykke Syversen Nordvik, Andreas Lid Løberg, Lars Nese Vikøyr
Didrik Seger 17 år
Noe av det jeg husker best fra når jeg var liten, var at hver sommer så badet og grillet vi ofte i Nipedalen. Det var meg og alle vennene mine, og masse andre folk der, og det var alltid god stemning. Man ville jo aldri at sommeren skulle ta slutt den gangen.
Niklas Distad 16 år
Mitt favorittsted på Laksevåg er Lyngbøbanen fordi der spiller jeg fotball. Jeg trener der hver dag, det er et sted der alle kan ha det kjekt og spille fotball. Det ligger veldig bra til, for eksempel ligger det en butikk like ved, der går jeg gjerne og kjølper meg en cola etter trening.
Skoleåret 2016/2017 | Vårt Laksevåg | 27
Kulturell
altmuligmann
Tekst & foto: Arin Tjeldstø Hernar, Herman Hovland, Kasper Hamre Hovland, Mariann Bruvik
Benjamin i Ungdommens Hus på Laksevåg.
Benjamin Hogstad er fagkonsulent i Fyllingsdalen og Laksevåg kulturkontor. Han har sin bakgrunn fra Sørlandet der han drev med rockeklubb og arrangerte festivaler før han satt kursen for Bergen og Masterstudier i musikkpedagogikk.
B
enjamin møter oss på Ungdommens Hus som ligger i Herman Grans vei like i nærheten av Damsgård Hovedgård. Han viser stolt frem den fargerike graffitikunsten gjort av graffitikunstneren AFK som pryder veggene på innsiden av bygget før han leder oss opp trappene til lokalet og byr på kaffe. Det er lett å få Benjamin til å prate om jobben sin og vi merker fort at han brenner for ungdommene i bydelene. Som kjent kom Laksevåg bydel dårlig ut i *levekårsundersøkelsen, og med lav score i denne undersøkelsen blir det jo ekstra viktig med kultur og ungdomsarbeid. Skoleåret 2016/2017 | Vårt Laksevåg | 29
Benjamin forteller at mange har mistet arbeidsplassene sine på Laksevåg, som for eksempel da BMW ble solgt. Siden dette går ut over familieforhold og barns mulighet til utfoldelse, spør vi om hvilke tilbud det er for unge på Laksevåg. - I tillegg til Ungdommens hus så har vi en del frivillige og et veldig sterkt kulturelt miljø. Vi har noen tamilske unge som kaller seg Bhiruntavana Saranga som driver med tamilsk dans og musikk. De er kjent for å ha bjeller rundt beina som rytmeinstrument. De har gjort det så bra at to av dem er med på turné nasjonalt. Videre forteller han at de har en dansegruppe som driver med polsk folkedans. Utenom det er det mange forskjellige idrettsaktiviteter som Bordtennisklubben, Frøya og Laksevåg Turn Klubb. - Og så har vi jo nattkafeen som er et fritidsklubbtilbud i Nygård kirke. Når vi spør om Benjamin synes det er nok tilbud til unge, svarer han at det blir vel aldri nok men at det er veldig bra på indre Laksevåg, spesielt med tanke på at det for eksempel er mange band her.
30 | Vårt Laksevåg | Skoleåret 2016/2017
Benjamin Hogstad forteller at jobben som kulturkonsulent er veldig forskjellig fra dag til dag og det egentlig er derfor han trives så godt. – Du får frihet til å sette opp hvilke mål du skal nå og hva du skal gjøre. Det kan være alt fra å møte band som skal øve til å fikse ødelagte ting som for eksempel dører. I tillegg er det kontorarbeid som saksbehandling av søknader om støtte til forskjellige ting og arrangementer. Så alle dager er ulike. I jobben min har jeg med ungdommer å gjøre i forhold til alt fra religion, kunst, fotografi, spillkvelder og til for eksempel matlaging. Veien til jobben som fagkonsulent var ikke planlagt forteller Benjamin. Den muligheten kom etter han flyttet til Bergen for å studere. Da studiene var ferdig fikk han det vanskelig med å få lærerjobb, så han søkte på jobben som fagkonsulent som han fikk. Han har nå vært i jobben i 4 og et halvt år og sier han har likt seg siden. *Levekårsundersøkelsen er en rapport om levekår i Bergen kommune. Rapporten er viktig i kommunens arbeid for å utjevne levekårsforskjeller.
Grafittien i Ungdommens hus er gjort av kunstneren AFK.
Skoleåret 2016/2017 | Vårt Laksevåg | 31