Årets bilde 2013 by Pressefotografenes klubb

ÅRETS BILDE 2013

TOM HENNING BRATLIE (RED.)

ÅRETS BILDE

2013

PRESSEFOTOGRAFENES KLUBB

FORORD

«Holder journalistikken i live» av Kjersti Løken Stavrum

007

Vinnerbildet Omtale av årets vinner ved Jan Zahl

O FOT G R AF ES

PRE

ÅRETS BILDE 2013

KLUBB

008 010

KONKURRANSEN 2013

1933

Juryens røst: foto Oversikt over premierte bidrag

011 012

KATEGORIER

ISBN 978-82-90602-20-3 ISSN 0806-556x Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverksloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utgitt av Pressefotografenes Klubb Postboks 7020, St. Olavs plass 0180 Oslo Redaktør Tom Henning Bratlie Omslagsfoto Paal Audestad for Aftenposten Formgivning, omslag, sats Munch design Trykk PJ-trykk

Foto-/videomiljøet i Norge er lite, og habilitetskonflikter kan oppstå. Styret i PK overværer juryeringene til Årets bilde og anbefaler juryene å ta særlig hensyn der dette oppstår.

01 Nyhet 02 Nyhet reportasje 03 Dagligliv i Norge 04 Sport action 05 Sport feature 06 Portrett 07 Mennesker / åpen klasse 08 Natur og miljø 09 Årets dokumentar: reportasje utland 10 Årets dokumentar: reportasje innland Juryens røst: video TV/nett 11 Årets nyhetsvideo 12 Årets videoreportasje 13 Årets dokumentar / multimedieproduksjon / serie

014 018 032 036 044 056 060 064 068 90 118 119 120 124

Historisk oversikt

130

I 2013 var frilansfotografen Narcisco Contreras blant Pulitzer-prisvinnerne. I dette bildet som han tok for Associated Press (AP) i Syria i september samme år, fjernet han et videokamera. Ingen av hans øvrige 494 bilder i APs arkiv er manipulert. Avtalen med byrået ble likevel resolutt avsluttet, fordi AP ikke kan leve med en usikkerhet hos kundene og leserne. Alle må kunne stole på at det AP leverer er sant.

HOLDER JOURNALISTIKKEN I LIVE

#Denfølelsen. Bildene av Mikkel. Motivene etter flodbølgen på Filippinene. Stemningen fra barndommen i Belfast … Og selveste Årets bilde dokumenterer hvordan ett eneste fotografi kan sette et helt liv i perspektiv. Denne boken inneholder fotografenes ypperste eksponeringer av sitt fagfelt i løpet av 2013. De prisbelønte bildene vil skape stolthet hos hver enkelt fotograf, så klart. I tillegg kommer ringvirkningene: De gjør redaksjonene stolte, redaktørene – og direktørene. Alle kan forholde seg til et bilde. Det særegne blikket, det avgjørende sekundet – det grundige forarbeidet. Når motivet skrur seg inn i bevisstheten hos oss som ser det, blir vi inspirert til å ta bedre bilder selv, ja gjerne det. Men vi blir sultne på mer. Vi vil utsettes for den viktige og personlige følelsen som slike fotografier skaper. Fotoavdelingene i mange redaksjoner er blitt nedbemannet de senere årene. En naturlig utvikling av økonomiske årsaker, av tekniske årsaker og kanskje fordi noen aldri fullt ut forsto fotografiets verdi. Så la meg derfor komme med en påminnelse: Fotografiet og videoen gir liv til journalistikken. Men enda mer enn det: Det holder journalistikken i live. En journalist

kan langt på vei velge sin egen arbeidsplass som arena for research, kildepleie – egentlig hele arbeidsprosessen. Men det stopper ved visualiseringen. For fotografen er redaksjonen en blindgate. Fotografen må heldigvis ut – og er garantisten for at de avgjørende kontroll spørsmålene blir stilt, som «hvem angår dette», «hvor skjer det», «hva kan vi observere». Uten disse helt livsnødvendige kravene tørker journalistikken ut og blir distansert og i verste fall rent teoretisk. Årets bilder – og videoer – er publisert i en samtid der engasjementet for fotografier og levende bilder aldri har vært større. «Selfie» er blitt årets nyord – et spøkefullt uttrykk for vår alles selvopptatthet. Men la det i denne sammenheng – i et forord til boken med Årets bilder – nevnes som den paradoksale advarselen det faktisk er: Motivet og hvem som er i foto grafens fokus, vil alltid være avgjørende for resultatet. Innenfor presseetikken manes det til vern om fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon, skal ikke endres slik at de kan skape et falsk inntrykk. Troverdigheten er de redigerte medienes plattform, følgelig er

tvilen så farlig. For hvis det dokumentariske bildet ikke reflekterer en sannhet, hva annet er da også usant? Alle vet at virkeligheten ikke er sort/ hvit, det er fotografiets privilegium å fremstille den slik. Kanskje er det også derfor diskusjonen om hvor grensen går mellom bildejournalistikkens vinkling og det falske inntrykk er så engasjerende. Dette ordskiftet har en stor verdi i seg selv. Det skaper bevissthet hos hver enkelt fotograf og i sum bevisstheten for et fag. Mesteparten av virkeligheten lukkes alltid ute når fotografen rammer inn sitt motiv. Følgelig er det fotografen selv som den aktivt redigerende aktør som er kjernen i den betente diskusjonen om grensedragningen. For det er kun på den ene siden av grensen vi finner det verdifulle journalistiske resultatet: Bildene vi kan stole på.

Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund

ÅRETS BILDE 2013

Paal Audestad, frilans / Aftenposten Til døden skiller oss ad • Et visuelt requiem. Fremtid og fortid, minner og planer. Drømmer som aldri ble. Gjennom ett enkelt bilde fortelles historien om et felles liv som snart er over. Vi får et innblikk i kjæresteparets siste tid sammen. Kosedyret, innrammede fotografier, lysestakene. Hverdagens scenografi. Et bilde vi ikke blir ferdige med. Det får oss til å reflektere over det alminnelige. Det kunne like gjerne vært oss selv i speilet.

PAAL ER EIT MØBEL

JURYENS RØST FOTO

Du går inn på ein backstage, ein eller annan stad i Norge. Du drar til Berlin, der Kaizers Orchestra spelar inn plate. Du blir med til Los Angeles, til miksing og mastring blant stjernene i Hollywood. Du flyr til København, der 1500 danskar brøler «Halleluja!» på jærsk på Store Vega. Overalt er ein mann du nesten ikkje ser. Ein skugge på scenen. Eit glimt på galleriet. Ein fyr du knapt registrerer i stolen backstage: Norges beste rockefotograf, Paal Audestad. I ei tid der idealet tilsynelatande er å framstå som mest mulig spennande og interessant, og der manges mål er å promotera seg sjølv og «bli sett», kan det kanskje virka som ei fornærming å fram stilla ein mann som eit møbel; som ein nesten usynleg – men naturleg – del av inventaret. Men det er meint som ein kompliment: Paal er ikkje oppteken av å bli sett, men av å sjå. Han er ikkje oppteken av å framheva seg sjølv, men dei han fotograferer. Han er ikkje ein mann av store ord, men av fantastiske bilder. Paals metode fungerer ikkje bare med rocke stjerner. Evnen til å halda seg i bakgrunnen, samtidig som du er til stades, samtidig som du ser, må vera heilt avgjerande også når du nærmar deg eit så vanskeleg tema som kreft og døden. Som bror min, Geir i Kaizers, svarte då eg sa eg skulle skriva om Paal til Årets bilde: «Nokre fotografar har større ego enn dei dei fotograferer. Det føkkar med stemninga. Det fine med Paal er at sjølv om han er dødsflink, er han så audmjuk og nedpå at han tilsynelatande blir overraska kvar gong me spør om han vil ta bilde av oss.» Med Kaizers har Paal tatt «flue på veggen»konseptet til nye høgder. Han har demonstrert

Juryen gikk gjennom et stort og ujevnt materiale. Det var relativt enkelt å finne frem til bildene som skulle premieres i hver kategori. Men prisvinnerne holder høy, internasjonal klasse. Gjennomarbeidede, journalistiske bilde tekster hever arbeidet. I år var det overraskende mange leveringer i sort-hvitt, og vi havnet flere ganger i den uvanlige situasjonen at vi ønsket å se bildene i farger. Noen klasser var svakere enn andre, det gjaldt blant annet nyhetsklassene. Med mange dramatiske nyhetshendelser gjennom året, i Norge og internasjonalt, hadde vi forventet flere sterke og gjennomarbeidede enkeltbilder og serier. De gjennomarbeidede bildene og prosjektene fant vi derimot i portrett- og dokumentar klassene. Dette er en trend som bare blir sterke og sterkere. Både fast ansatte fotografer og frilansere er representert. Fotografen tilbringer tid med mennesker på steder hun ikke hører hjemme. Vinner tillit og utviser respekt i måten hun fotograferer på. Bildene viser at det er et menneske som tenker, føler og ser når hun har trykker på utløseren. Fotografen viser en sterk evne til å fortelle noe mer enn det opplagte. Det tekniske holder et høyt nivå, men er ikke utslagsgivende for premieringen i noen klasser. Vinnerbildene får oss til å undre. De forteller mye – men vi vil likevel vite mer! Vi synes norske fotografer skal klappe seg selv på skulderen (det er få andre som gjør det i disse dager), slenge kamera over, dra ut og fortsette med det de gjør best. Ny teknologi skviser ikke ut fotografen. Fotografen er viktigere enn noen gang.

Foto: Silje Eide

styrken som ligg i å vera til stades over lang tid, men samtidig halda ein låg profil. Paal har hatt full tilgang til Kaizers heilt sidan 2002, og blei raskt ein så naturleg del av omgjevnadene at dei gjennomfotograferte rockarane droppa poseringa og oppførte seg som om det ikkje skulle vera noko kamera i rommet. Det har med Paals væremåte, men framfor alt med bileta hans å gjera. Kaizers skjønte nemleg at han leverte gull. I forordet til Paals andre fotobok om bandet, Blitzregn 02–12, skriv Janove Ottesen: «Paal har til dags dato aldri kommet i veien. Jeg har vel faktisk nesten aldri lagt merke til ham under konsert. […] Han tar ingen plass. Han krever ingen oppmerksomhet. Han er rett og slett en veldig god «flue på veggen». Og derfor tror jeg også han får så bra bilder. «Det einaste kjipe er at me ikkje møtte han

før me gjorde», seier Geir. Det finst nemleg ikkje eitt einaste bilde frå innspelinga av Ompa til du dør. «Ingen gadd å ta bilder av oss på den tida, ikkje ein gong me sjølv. Me såg alltid så teite ut på bilde, så det var liksom ikkje nokon vits. Men så kom Paal inn i bildet, og wow! Éin ting var å sjå dummare ut på bilde enn me følte oss. Men å sjå kulare ut enn me følte oss! Dobbeltwow!» Paal kunne ikkje tatt Årets bilde om han hadde gjort masse ut av seg sjølv. Han kunne ta dette biletet fordi han sjølv er nesten usynleg. Som eit møbel. Med linse.

Jan Zahl, Journalist i Stavanger Aftenblad og forfattar av «Kontroll på kontinentet – historia om Kaizers Orchestra», der Paal Audestad stod for bileta.

Jurymedlemmer Årets bilde 2013, fra venstre: Tommy Ellingsen (foto), Paul Hansen (foto), Christian Fougner (video), Linn Therese Amundsen (video), Luca Kleve-Ruud (video) og Andrea Gjestvang (foto). Foto: Kristian Jacobsen

PREMIERTE BIDRAG

ÅRETS BILDE 2013

04 SPORT ACTION

08 NATUR OG MILJØ

11 ÅRETS NYHETSVIDEO

Paal Audestad, frilans / Aftenposten Til døden skiller oss ad

1 Knut Egil Wang, Moment / Institute / Dagens Næringsliv 2 Tobias Nordli, frilans 3 Daniel Sannum Lauten, frilans / AFP

1 Ørn E. Borgen, Aftenposten 2 Jørgen Kvalsvik, student 3 Erlend Berge, Vårt Land

Ingen tildelinger

12 ÅRETS VIDEOREPORTASJE 01 NYHET

1 Hallgeir Vågenes, VG 2 Katinka Hustad, student 3 Paal Audestad, frilans / Aftenposten

05 SPORT FEATURE

09 ÅRETS DOKUMENTAR: REPORTASJE UTLAND

1 Morten Rakke, frilans 2 Sigurd Fandango, Dagens Næringsliv 3 Espen Rasmussen, VG

1 Linda Bournane Engelberth, frilans / Klassekampen 2 Chris Maluszynski, Moment / Institute 3 Stein J. Bjørge, Aftenposten

1 Anton Ligaarden, student 2 Siv Johanne Seglem / Rønnaug Jarlsbo, Dagbladet 3 Rune Sævig, Bergens Tidende

13 ÅRETS DOKUMENTAR / MULTIMEDIE02 NYHET REPORTASJE

1 Hampus Lundgren, frilans / Dagens Næringsliv 2 Richard Sagen, Adresseavisen 3 Paal Audestad, frilans / Aftenposten

PRODUKSJON / SERIE 06 PORTRETT

10 ÅRETS DOKUMENTAR: REPORTASJE INNLAND

1 Thomas Haugersveen, frilans / Dagens Næringsliv 2 Annemor Larsen, VG 3 Thomas Haugersveen, frilans / Dagens Næringsliv

1 Line Møller, VG 2 Håvard Bjelland, Bergens Tidende 3 Richard Sagen, Adresseavisen Hederlig omtale Javad Parsa, frilans

03 DAGLIGLIV I NORGE

1 Kim Nygård, Adresseavisen 2 Paul Sigve Amundsen, frilans 3 Geir Carlsson, Fredrikstad Blad

07 MENNESKER / ÅPEN KLASSE

1 Paal Audestad, frilans / Aftenposten 2 Eivind Natvig, Moment / Institute 3 Robert McPherson, frilans / Aftenposten

1 Benjamin Ree / Monica Aaserud, VGTV 2 Annemor Larsen / Kyrre Lien / Jorunn Stølan / Kari Aarstad Aase, VGTV 3 Anton Ligaarden, student / NRK P3 Hederlig omtale Stig B. Hansen / Per Byhring, Aftenposten

01 NYHET

1. Hallgeir Vågenes, VG 2. Katinka Hustad, student 3. Paal Audestad, frilans/Aftenposten

1. PREMIE

Hallgeir Vågenes, VG Pappa tar farvel • Kroppsholdningen, teddybjørnen, kisten, regnet. En far følger sin sønn til graven. Et direkte og ærlig nyhetsbilde. Formidlet med nærhet og respekt.

Pappa Juan Fransisco Moran tar et siste farvel med sin tre år gamle sønn, Sean Aakvik Moran. Den lille gutten ble drept av sin tretten år gamle fosterbror. Han begraves fra Nygård kirke i Bergen. Her bærer pappa Juan sønnens båre sammen med sønnens favorittkosebamse.

01 NYHET

2. PREMIE

3. PREMIE

Katinka Hustad, student Flyktning

Paal Audestad, frilans/Aftenposten Han begraver sin far

Tusener av flyktninger strander i fattige Bulgaria. Landet er blitt den nye inngangsporten til EU fordi den greske grensen er lukket og turen til Italia er for farlig. Men EU-landet har verken penger eller fasiliteter. På den harde asfalten foran porten til flyktningmottaket i Pastrogor, på grensen til Tyrkia, er en 48-år gammel syrisk mann båret ut i håp om å få en ambulanse. Mannen kaster opp blod. En av flyktningene rundt begynner å gni hardt på

brystet til mannen som mumler en bønn. En bønn som døende sier når de tror de skal dø. Mannen overlever episoden. I løpet av de seneste månedene (november 2013, red. anm.) har strømmen av flyktninger over grensen mellom Tyrkia og Bulgaria vokst fra 400 om året til rundt 100 om dagen.

Elvin Faltoranan begraver sin far. Ti dager etter at tyfonen Haiyan raserte landsbyen St. Joaquin, fant han den døde kroppen i en elv. Tyfonen viste ingen nåde og rammet Sørøst-Asia med voldsom styrke 8. november 2013. Hardest gikk det ut over befolkningen på Filippinene. Snart er faren

gravlagt sammen med 200 andre landsbybeboere i St. Joaquin, som ligger et par mil sørover fra byen Tacloban. Dette er den hardest rammede delen av Filippinene.

02 NYHET REPORTASJE

1. Hampus Lundgren, frilans / Dagens Næringsliv 2. Richard Sagen, Adresseavisen 3. Paal Audestad, frilans / Aftenposten

1. PREMIE

Hampus Lundgren, frilans / Dagens Næringsliv Valgseier • Fotografen tør å stole på sitt eget modige bildespråk og reportasjen skiller seg ut fra de mange bildeseriene fra valget. Serien er meget godt redigert.

Utenfor Stortinget i Oslo samles Høyre-tilhengere for å ta imot sin nye statsminister Erna Solberg.

Høyre-tilhenger Kjell Jon Karlsen venter spent på valgresultatet under Høyres valgvake.

Tilskuerne på Høyres valgvake ser på TV da tidligere statsminister Jens Stoltenberg erkjenner seg beseiret.

Idet Erna Solberg utroper seg selv til ny statsminister, eksploderer lokalet i jubel, og konfetti regner ned over tilskuerne.

Vektere beskytter Erna Solberg fra den norske pressen, som gjerne vil ha en kommentar fra den nye statsministeren.

02 NYHET REPORTASJE 2. PREMIE

Richard Sagen, Adresseavisen Kanskje kommer kongen

Avtroppende statsminister Jens Stoltenberg smiler til fotografene idet han setter seg i bilen og forlater Stortinget etter å ha sett seg beseiret av Høyres Erna Solberg. Kanskje kommer kongen til middag, ridende til hest, i en bil med stram sjåfør. Kanskje kommer’n ikke, all oppdekning til tross. Under kongeparets besøk til Trøndelag gjorde hvertfall ordførere og rådmenn, korps og blomsterbarn, politi og brannvesen alt de kunne for å dekke på, om ikke perrongen, så i hvertfall brygger og naust for kongeparet. 22

Rådmann Tor Langvold i Bjugn gjør klar antrekket.

Det hjelper ikke med sperringer og menn med propp i øret når korpset er utålmodig.

Mikael Momyr er klar for å tale til kongen og hans folk.

Det er høyden som gjelder.

Sikkerheten er naturligvis ivaretatt på Bessakerfjellet.

Ingen våger et attentat på Osen bygdetun.

Den løper visst avgårde, løperen.

Strand Seniorbrass blåser hardt på Hitra.

02 NYHET REPORTASJE Selv om det har gått en uke siden tyfonen la Tacloban i ruiner, ligger det fremdeles lik langs veiene.

3. PREMIE

Paal Audestad, frilans / Aftenposten Tyfonen Haiyan

Tusenvis av mennesker prøver å komme seg på et fly ut av Tacloban, og venter på byens raserte flyplass.

Byen Tacloban ble totalrasert da tyfonen rammet Sørøst-Asia med voldsom styrke 8. november 2013. Tyfonen drepte over 6000 mennesker på Filippinene.

Elvin Faltoranan begraver sin far. Ti dager etter at tyfonen Haiyan raserte landsbyen St. Joaquin, fant han den døde kroppen i en elv. St. Joaquin ligger et par mil fra Tacloban.

Mer enn to millioner mennesker mistet hjemmene sine, mange bor på gata.

Et titalls mennesker søkte tilflukt i kirken i St. Joaquin. Alle omkom.

Taala ble født dagen etter at tyfonen raserte Tacloban, og ligger på en provosorisk hylle på byens sykehus.

03 DAGLIGLIV I NORGE

1. Kim Nygård, Adresseavisen 2. Paul Sigve Amundsen, frilans 3. Geir Carlsson, Fredrikstad blad

1. PREMIE

Kim Nygård, Adresseavisen Ekte menn • Fotografen har turt å ta et skritt tilbake og våger å la situasjonen og scenen utspille sitt potensiale. Betrakteren får en følelse av å være en privilegert gjest i et varmt og personlig øyeblikk.

Øivind Lunde (70) og Claes Gylling (69) gir hverandre sitt ja. Etter 45 års samliv kan de omfavne hverandre som ektemenn.

03 DAGLIGLIV I NORGE

2. PREMIE

3. PREMIE

Paul Sigve Amundsen, frilans Klappe katten

Geir Carlsson, Fredrikstad blad Husbrann og bilvask

Oddny Kleiva klapper katten Pus på gården i Naustdal. Hun har drevet gården sammen med broren Magnar siden 1960-årene.

Mens nabohuset står i fyr og flamme, går livet sin gang i nabolaget.

04 SPORT ACTION

1. Knut Egil Wang, Moment / Institute / Dagens Næringsliv 2. Tobias Nordli, frilans 3. Daniel Sannum Lauten, frilans / VG

1. PREMIE

Knut Egil Wang, Moment / Institute / Dagens Næringsliv Tango for to • Poetisk råskap. Et usedvanlig filmatisk og forførende sportsøyeblikk. Bildet fremhever stillfotografietes styrke.

Georges St.Pierre og Johny Hendricks banker hverandre i en Mixed Martial Arts tittelkamp i Las Vegas.

04 SPORT ACTION Bare noen svinger etter forbikjøringen går det galt, og Lundby mister kontakten med sykkelen.

2. PREMIE

Tobias Nordli, frilans 2-hjulsfestivalen

Etter å ha sklidd av asfalten kastes sykkelen rundt i grusen.

Joakim Lundby (nr. 75) er fokusert idet han prøver å kjøre forbi to konkurrenter i Rookie 1000-klassen under 2-hjulsfestivalen på Rudskogen.

Joakim Lundby mangler noe vesentlig i det han sklir bortover asfalten.

To funksjonærer er raskt på vei mot en deppet Lundby for å se om det går bra etter fallet.

Med et vrak av en sykkel liggende i grusen ramler Joakim Lundby over sikkerhets gjerdet langs banen.

Joakim Lundby fortviler over at han er ute av løpet etter den lille feilen som sendte ham og sykkelen av asfalten på Rudskogen.

04 SPORT ACTION 3. PREMIE

Daniel Sannum Lauten, frilans / AFP Fly me to the moon

Oppe på tilhengeren, sittende på et vrak av en sykkel, depper Joakim Lundby etter den spektakulære avkjøringen under 2-hjulsfestivalen.

Anders Bardal suser nedover bakken i Vikersund med månen som tilskuer.

05 SPORT FEATURE

1. Morten Rakke, frilans 2. Sigurd Fandango, Dagens Næringsliv 3. Espen Rasmussen, VG

1. PREMIE

Morten Rakke, frilans Hestekrefter • Serien er velfortalt og overraskende. Utover sporten, skildrer den menneskene bak med et distinkt bildespråk og glimt i øyet.

De største galoppløpene i England på Ascot, Aintree og Epsom skaper folkefest. Det handler om å se og bli sett. Det er pomp, prakt og raske hester. Noen vinner, flest taper.

05 SPORT FEATURE

2. PREMIE

3. PREMIE

Sigurd Fandango, Dagens Næringsliv Safari-Rally

Espen Rasmussen, VG Smerte Tøffere, hardere, lengre og mer smertefullt. Dette virker å være mantraet til mange ekstremsportløp, som er blitt enormt populære hos menn i 40- og 50-årene. I dag er du ikke en «skikkelig mann» om du ikke har gjennomført et ekstremløp som Amazon Jungle Marathon, Norseman eller Den store styrkeprøven. Kroppen presses til det ytterste, mange går enda lenger, og gjennomfører til tross for store smerter og skader.

East African Safari Rally regnes som verdens farligste billøp. Veiene sperres ofte ikke av for vanlig trafikk, og rallysjåførene kan plutselig få en lastebil midt i mot. Væpnede vakter passer på sikkerheten ved en etappe like utenfor Nairobi. Den svenske Greven David von Schinkel deltar for første gang i rallyet i en rosa Porsche 911.

En utøver i Amazonas Jungle Marathon faller i søvn under en hvilepause i en av de lengste etappene. Totalt løper de 254 km gjennom tett jungel i syv sammenhengende dager.

Føtter smøres inn med sinksalve for å lindre gnagsårene som oppstår når man tilbakelegger 254 km på syv dager under Amazonas Jungle Marathon i Brasil. Føttene til løperne er konstant våte på grunn av sump og svette.

Deltakerne i Amazon Jungle Marathon løper gjennom jungelen i syv dager, med alt de trenger for å overleve i en liten ryggsekk. Varmen og luftfuktigheten gjør at de er konstant gjennomvåte.

Merker på ryggen etter sykkeldrakten. Utøveren i Norseman extreme triathlon skifter fra sykkeklær etter å ha tilbakelagt 180 km på setet. Nå skal han løpe 42,2 km opp til mål på toppen av 1850 meter høye Gaustatoppen.

Følelsene kommer når deltakerne krysser mållinjen på toppen av Gaustatoppen etter å ha gjennomført Norseman extreme triathlon.

Energidrikken tømmes raskt for å unngå kramper under et klesskift i det som regnes for å være verdens tøffeste maraton, Norseman extreme triathlon.

En syklist har falt i en av utforkjøringene på sykkel i Norseman extreme triathlon 2013. Nå skal han løpe 42,2 km opp til mål på toppen av 1850 meter høye Gaustatoppen.

06 PORTRETT 1. Thomas Haugersveen, frilans / Dagens Næringsliv 2. Annemor Larsen, VG 3. Thomas Haugersveen, frilans / Dagens Næringsliv

1. PREMIE

Thomas Haugersveen, frilans/Dagens Næringsliv Søstrene Morim • Et varmt og empatisk portrett som i all sin enkelhet viser styrken så vel som sårbarheten til to mennesker. Bildet vekker nysgjerrigheten til betrakteren.

Christina (21) legger armen rundt søsteren Lilliana Morim (20). De er begge kortklipte og kledd i store joggedresser. – Det er en forsvarsmekanisme, forklarer presten og leder for Casa Marta, et kvinnehjem i landsbyen Samorkach i Romania. De ble begge misbrukt på en rekke barnehjem. De føler seg tryggere om de ser ut som gutter, men de er skadet. Morim-søstrene kommer aldri til å kunne fungere alene i samfunnet, aldri ha nok penger til å reise til utlandet. Casa Marta er redningen.

06 PORTRETT

2. PREMIE

3. PREMIE

Annemor Larsen, VG Provokatøren

Thomas Haugersveen, frilans / Dagens Næringsliv Gunnar

Hun provoserte «alle», fra kristenfolket til feminister, da hun krevde å bli respektert som sexarbeider. Studenten Hege Grostad har gjort det til sin kampsak å oppheve sexkjøpsloven og å sikre sexarbeidere samme rettigheter som andre.

Han mener han er gammel nå, Gunnar Torgersen (76). Sterkt preget og ødelagt av en oppvekst på barnehjem i 1950-årene har han alltid vært avhengig av det norske velferdssystemet. Til tross for dette har han utrettet mer en de fleste. I tre tiår har han drevet privat hjelpearbeid i Romania. Hver dag saumfarer han containere og søppelkasser på jakt etter klær som fortsatt er brukbare. Han reiser selv til Romania med hundrevis av pappesker hvert år, alt deles ut til dem han selv mener trenger det. Selv har han ikke satt sine bein i en klesbutikk på 30 år.

07 MENNESKER / Å PEN KLASSE

1. Paal Audestad, frilans / Aftenposten 2. Eivind Natvig, Moment / Institute 3. Robert McPherson, frilans / Aftenposten

1. PREMIE

Paal Audestad, frilans / Aftenposten Til døden skiller oss ad • Et bilde med mange dimensjoner. Vi får alle ta del i et veldig privat, men også alminnelig øyeblikk. Det kunne like gjerne vært oss selv vi ser i speilet.

I speilet på Ragnhilds kommode ser vi henne pleie sin mann Håkon på dødsleiet. I vinduet står et bilde fra en glad dag i Frognerparken i 2007, da de nettopp var blitt samboere. Sommeren 2011 fikk Håkon Kirkeby Buch vondt i magen. Smertene ble verre og verre. Når han hadde spist, kastet han opp. I desember hadde legene konklusjonen klar, aggressiv kreft i tynntarmen.

Da han våknet fra narkosen etter sin tredje operasjon i januar, fikk han det verst tenkelige budskapet: – Jeg har svært dårlige nyheter. Du er fortsatt veldig syk. Det var ingenting vi kunne gjøre. 12. mars sovnet 31 år gamle Håkon inn i sin egen seng, med kona Ragnhild ved sin side.

07 MENNESKER / ÅPEN KLASSE

2. PREMIE

3. PREMIE

Eivind Natvig, Moment / Institute Oskar

Robert McPherson, frilans / Aftenposten Morgenbad

Oskar Jørgensen vokste opp på Sanna, ytterst i havgapet. Etter sin død vendte han hjem og blir fulgt i jorda på den nå ubebodde øya.

Strandkultur i Australia. Disse eldre damene bader hver morgen sammen hele året på stranda Cottesloe i Perth, Western Australia.

08 NATUR OG MILJØ

1. Ørn E. Borgen, Aftenposten 2. Jørgen Kvalsvik, student 3. Erlend Berge, Vårt Land

1. PREMIE

Ørn E. Borgen, Aftenposten Siste landing • Et mørkt, og tragikomisk avtrykk av en fugls siste flytur. En glassklar vinner.

En due endte sine dager i dette vinduet. Sammenstøtet var så kraftig at duen etterlot en silhuett på glasset.

08 NATUR OG MILJØ

2. PREMIE

3. PREMIE

Jørgen Kvalsvik, student Campingsommer

Erlend Berge, Vårt Land Det grønne spranget

Campingsommer ved Mjøsa. Miljøpartiet De Grønne og partisekretær Mikkel Storm Glomstein tar spranget opp i den politiske eliteserien.

09 ÅRETS DOKUMENTAR: REPORTASJE UTLAND

1. Linda Bournane Engelberth, frilans / Klassekampen 2. Chris Maluszynski, Moment / Institute 3. Stein J. Bjørge, Aftenposten

1. PREMIE

Linda Bournane Engelberth, frilans / Klassekampen Things come apart • En intim og poetisk fortelling om en generasjons utfordringer i et land i Europas utkant. Hvert bilde formidler en egen historie som viser at fotografen har oppnådd stor tillit hos menneskene hun har møtt.

For a young adult in Latvia today, life is an increasingly insecure reality, with job prospects harshly disproportionate with educational levels and economic expectations. It is common to find youths with university degrees working entry-level jobs at fast food restaurants (if they are lucky enough to be among the ⅓ of young adults in Latvia who manage to find employment at all). The working-age and able-bodied population of Latvia is often choosing to leave the shrinking economies of their homeland in order to find employment and financial security in other countries. Over 13 percent of the population has left in the past decade, mostly between the ages of 20 and 30. Friendships and relationships are easily fragmented by the increase in emigration, and alcohol and drug problems are on the rise. However, despite the struggles facing this generation, there remains a deep connection to the national identity, especially to the rich and fertile nature of the countryside, and a drive to create a better future from the relationships and resources they are left to work with.

The Baltic republics (Lithuania, Latvia, Estonia) – hailed as economic powerhouses after they broke away from the Soviet Union in 1991 – have been economically shrinking since the 2008 global financial crisis. Latvia, along with the rest of the former Eastern bloc, adopted neoliberal economic policies from the IMF and World Bank, where local elites made a fortune as their countries were integrated into the capitalist market. Latvia is currently under a great degree of social stress, but there is one way that the young population has avoided the economic crisis in their own country – by moving abroad. The constant transience of this young generation results in a sense of rootlessness in the ones who remain. • Alina (17) is left with elementary school and have neither plans or opportunity to leave the country. While many of her friends have become drug addicts, she is still hoping for a job. 68

Young Latvians maintain an extremely tight bond with their natural surroundings, and figure prominently in their everyday lifestyles.

Without regular employment to keep the young demographic occupied, many turn to alcohol as a way to pass the time, creating further social problems that exacerbate the underlying issue.

Despite having completed a bachelorâ&#x20AC;&#x2122;s degree in art, and computer design, Jelena has been unable to secure work in the two years since. Unwilling to succumb to the idea of returning to a menial job like the one she had at McDonaldâ&#x20AC;&#x2122;s, her future remains unclear.

A rising number of the population transitioning into adulthood are looking west for work and a life capable of sustaining their dreams, draining the country of an entire generation.

National sports like Greco-Roman wrestling act as both a distraction and a sanctuary for the youth, although the exodus across the borders and out of Latvia results in an escalating battle to keep these sort of centers running.

In Daugavpils, Alexander (25) and his girlfriend have adopted an addiction to drugs.

Particularly in rural towns, where the hours of the day are long, in lieu of no worthwhile substitute for their time, drug use has become increasingly prevalent.

With so little to grab hold of, close relationships between both families and lovers remain at the core of Latvian culture, although these bonds are becoming ever more fragile with the worsening social conditions enveloping the country.

09 ÅRETS DOKUMENTAR: REPORTASJE UTLAND Dave «Tony Tiger» at home.

2. PREMIE

Chris Maluszynski, Moment / Institute Rockefeller Road Outside the little town Richford, upstate New York, lies Michigan Hill – named so by the people who were on their way to Michigan, but decided to settle here. Over the hill runs a dusty road: Rockefeller Road, named so after the man who was born here in 1839: John D. Rockefeller – who became the world’s richest man. Perhaps no other person embodies the ‘American Dream’ like John D. Rockefeller. A self-made

billionaire who shaped America and influenced the whole world in his time. The people who live on the muddy road today don’t dream the same dreams. They most of all want to be left alone and care much more for hunting and cannabis than for founding oil companies and building empires. This body of work represents a span of six years since my first visit to Rockefeller Road in 2007.

Brad going hunting.

Jim Everedige outside his new house.

Winter on Rockefeller Road.

Michael at a party in Richford Town Hall.

Ron is out to feed the rabbits.

Gina tending bar at The Three Bear Inn.

Dave Everidge outside his house.

Spring on Rockefeller Road.

Mandon and Katie

Race at Thunder Mountain raceway.

Fall on Michigan Hill.

Anthony looking for a rabbit in his yard.

Halloween, Richford Town Hall.

Neal at his kitchen table.

09 ÅRETS DOKUMENTAR: REPORTASJE UTLAND Nikita riding her trike on Rockefeller Road.

3. PREMIE

Stein J. Bjørge, Aftenposten Delt oppvekst Fremdeles er Belfasts kommende generasjoner delt med murer som omkranser de delte boligområdene. – Vi er rivaler, fiender. De tror på paven, vi tror på dronningen, sier barn som vokser opp med et hat overført fra foreldregenerasjonen. Byen holdt i 2013 G8-møtet i håp om å gi et signal om samarbeid og forsoning. Det hjalp lite. Hverdagen med arbeidsløshet og den oppvoksende generasjon hengende gatelangs er det normale.

Rebekah Feeney, Chloe Feeney, og Clodagh Mc Curdy står på hendene langs muren som skiller katolsk fra protestansk side. – Vi leker ikke med protestantene, forteller de.

Det er lite arbeid å oppdrive på begge sider av murene, men to gutter, som ikke vil fortelle navnene sine, har skaffet seg kantklippere og tilbyr gressklipping i hagene til folk på den katolske siden av byen.

Det britiske flagget henger på nedre Shankill, mens politiets overvåknings helikopter henger over bydelen. Fremdeles er overvåkningen stor, og politiet patruljerer i gatene.

Det går i stikkball og fotball mellom husene på nedre Shankill. Det er lite annet å ta seg til.

Rebekha Feeney, Cloe Feeney , Clodagh Mc Curdy og Banbha Mc Curdy henger sammen rundt gatene som grenser opp mot det protestantiske området Shankill. De vokser opp i en adskilt verden hvor grenser er satt av foreldregenerasjoner og forsoning er et ord som bare sies under festtaler.

Politiet er et vanlig syn i gatene, og Konstabel Chris, som kommer fra en annen del av landet, har sin tjeneste i Belfasts gater. En prat med barna før han og kollegene drar videre med sine pansrede jeeper og våpen.

Steinkasting over murene er vanlige guttestreker, men fører lite godt med seg. Jordan, Kurtis og Owen stopper opp når en voksen nabo roper til dem. På tide å la være å kaste den første steinen.

Katolske barn leker i gaten foran husene sine. Det er lite organiserte aktiviteteter i de mest slitte bydelene, men kirken tar vare på sine på begge sider av konflikten og prøver til stadighet å bygge bro på tvers av fysiske og historiske grenser.

Kule Skillen og vennene hans Owen Burns, Kurtis Brooks, Jordan Beattie, Jordan Brown og Kennedy Moffett er den nye generasjonen som skal takle skillene mellom protestantisk og katolsk side i det nye Belfast, som gjør tapre forsøk på forsonende tiltak i denne delte byen.

Det unge paret Courtny og William gjør seg klare for et bryllup sammen med barna sine. Det er sjelden det blir ekteskap mellom sidene i Belfastkonflikten, men det finnes unntak, forteller de to. Denne gangen er det to protestanter som skal gifte seg.

Gutter fra øvre del av Shankill er i gang med å bygge «Bonfire», et tradisjonsrikt bål som tennes av protestantene for å feire seieren over katolikkene i 1690. 12. juli hvert år tennes bålet som markering, og guttene legger sin flid i å bygge det høyeste. Kyle Wallace, Mark Hammilton, Lesley Cork, Allister Cousens, Connor Jacksoen, Darren Maginnes og Jonny Campbel er dugnadsgjengen som ser frem til å sette fyr på bålet.

10 ÅRETS DOKUMENTAR: REPORTASJE INNLAND

1. Line Møller, VG 2. Håvard Bjelland, Bergens Tidende 3. Richard Sagen, Adresseavisen Hederlig omtale: Javad Parsa, frilans

1. PREMIE

Line Møller, VG Kjærlighet ved livets slutt • 700 døgn på sykehus. Bildene viser omsorg og kjærlighet i kampen for livet. Gjennomarbeidet, godt fortalt historie hvor fotografen lar varme og håp skinne gjennom i alt det triste.

14 år gamle Mikkel Dybvik Skancke fikk sin første levertransplantasjon da han bare var 11 måneder gammel. Det går fint i noen år, men så svikter leveren, og 8 år gammel må han igjennom nok en levertransplantasjon. Så, i 2011 blir han akutt syk og blir lagt i koma. Da han våkner, er 95 prosent av den gamle Mikkel borte. Familien har fått en ny gutt som de må bli kjent med. Dette bildet er tatt på Tønsberg sykehus en tidlig formiddag i april. Mikkel hjelpes til nok en røntgenundersøkelse, han er alltid litt utrygg, men har mange varme hender rundt seg.

– Frem til 2011 var det tross alt et håp. Det har endret seg. Det er mye i meg som har stilnet. Det er for sent. Nå vet vi at det ikke vil gå bra med Mikkel, sier pappa Torgeir W. Skancke. Mamma Mette Dybvik leser Knerten for Mikkel i sykehussenga.

– Tenk hvis Mikkel dør og vi ikke får vært venner, sa lillesøster Pia til moren Mette da Mikkel lå i koma. Da han våknet opp, var han hjerneskadet og uten språk.

14 år gamle Mikkel har over 700 døgn på sykehus. Her trilles han inn til nok en operasjon på Rikshospitalet.

Noen dager er Mikkel i så bra form at han kan blir med på en kjøretur. Da sitter han helt stille og ser på naturen.

Morgenstell med hjelp av hjemmesykepleien

Familien må alltid være flere når Mikkel stelles. Han koser seg når han blir badet.

I hverdagen vil det ikke skje annet enn det som alltid skjer: Hente Mikkel fra skolen, gi ham middag via sonde mens han ser på film. Bade og legge ham. Antagelig skjer det intet annet i natt. Eller i morgen. Men hvis noe skjer, er det livstruende.

10 ÅRETS DOKUMENTAR: REPORTASJE INNLAND Etter år på sykehus er Mikkel ofte redd når han skal undersøkes igjen. – Han er utsatt for enorme påkjenninger år etter år: blodprøver, ambulanseturer, undersøkelser. Det er overveldende nok for oss voksne, så hvordan han har det, er vanskelig å tenke seg, sier pappa Torgeir.

2. PREMIE

Håvard Bjelland, Bergens Tidende Gi meg heller livet

Det er sommer, og Mikkel er blitt 14 år. – Gratulerer med dagen, Mikkel, sier pappa Torgeir og kysser sønnen ømt. Ingen vet hva morgendagen vil bringe.

Over hundre tusen norske soldater har vært i utenlandstjeneste for fredsnasjonen Norge siden andre verdenskrig. Hjemkomsten fra konflikt områdene har for mange vært starten på en personlig kamp som de ikke var forberedt på. De har måttet kjempe for å finne tilbake til et vanlig liv, mot vonde minner og mot et samfunn som ikke forstår. De har måttet kjempe for å bli hørt og respektert. 96

Tony Kjølberg tester kikkertsiktet på jaktriflen fra huset sitt. Elg, rådyr, rev, hare og mår har passert forbi eiendommen hans. Tony er psykisk skadet etter oppdrag for Norge i Libanon på Balkan og i Afghanistan

Robert Sandbugt ble sendt til Libanon i 1997 med diagnose manisk depressiv. Siden har han slitt med sine psykiske problemer. Ikke før i 2011 ble han behandlet for sine krigsskader. Det har vært en lang kamp mot det landet han en gang dro i krigen for. Sommeren 2013 tok han alle sine sakspairer ut i hagen og brant dem opp etter å ha fått erstatning for sitt ødelagte liv

I Inger-Johanne Bjors garasje henger flagget fra den norske militærleien Camp Nidaros i Afghanistan.

Inger-Johanne Bjor er psykisk skadet etter tjenesten som soldat i Afghanistan. Hun var forlovet med etterretningsoffiseren Trond Petter Kolset som ble drept av en veibombe i Afghanistan. To uker tidligere hadde han fridd til henne i det samme rommet hun fikk dødsbudskapet. Hjemme i Råde sitter hun ved bålpanna utenfor huset som en gang var deres felles hus.

Inger-Johanne Bjor.

Kjell Thon har fått diagnosen PTSD (posttraumatisk stresslidelse) etter mange kontingenter i Libanon og på Balkan. Nå lever han i Jomtien ved Pattaya i Thailand.

Kjell Thon har flyktet fra det landet han en gang dro i krigen for. Han isolerer seg for en stor del i sin leilighet i Jomtien ved Pattaya.

Påsken 2011 var Tom Steinsgard på en av sine innleggelser på psykiatrisk sykehus. Tom har grusomme minner fra sine oppdrag for Norge i Irak, Libanon og på Balkan. Kokken Tom måtte være med på amputasjoner på sivile etter mineskader. Etter en lang kamp har han fått erstatning og har emigrert til Pattaya hvor han har kjøpt og driver en bar.

100

101

Kjetil Bragstad mistet venstre fot og sin beste kamerat 8. november 2007 i Afghanistan. Her er han på ortopedisk avdeling på Haukeland sykehus hvor han får hjelp av fysioterapeut Gyöngyvér Nagy Molvær. Kjetil har kjempet en lang kamp mot Statens pensjonskasse for erstatning.

Robert Sandbugt har PTSD (post traumatisk stresslidelse). Klokken er tre på natten, og Robert må ut å ta en røyk etter å ha våknet av marerittene.

Et sted i Norge bor en veteran som ikke er ferdig med krigen.

Når hverdagen blir for, tung drar Geir Johansen til skogs, eller «ladestasjonen» som han kaller den. Deler av året bor Geir ute. Det er mars og minus 15 i Hurdal. Geir var leirmester i det norske feltsykehuset Tuzla i 1993. Her samler han ved for å bygge leir i skogen i Hurdal.

102

103

10 ÅRETS DOKUMENTAR: REPORTASJE INNLAND I 1991 reiste Tore Møller som ung mann til Gulfen for Norge. I Irak sto sanitets mannen Tore på vakt ute i den glovarme og giftige ørkenen og tok imot kvestede sivile irakere. Seinere ble Tore sendt til Balkan. Tore har store psykiske problemer, er uføretrygdet, og har flere ganger vært tvangsinnlagt på psykiatriske sykehus.

3. PREMIE

Richard Sagen, Adresseavisen Eriks lange vei

Før jul i 2011 er Tony Kjølberg bostedsløs. Han søker ly i en liten koie uten strøm, vann og mobildekning, sammen med hunden Arwen.

Erik har vært tung rusmisbruker hele sitt voksne liv. Motivert av drømmen om å være mer tilstede for sine nieser la han seg frivillig inn på et 10 måneder langt behandlingsopphold sist høst. Etter to uker klarte han ikke abstinensene lenger og forlot behandlingsstedet.

104

105

En siste blås før behandlingen starter.

Erik jager etter en siste dose «doll» før han skal inn.

I det samme Erik kommer til behandlingsstedet, blir han sendt til St. Olavs Hospital på grunn av mistanke om overdose.

De viktigste tingene.

– Jeg har ikke gjort dette på en stund, deilig, sier Erik.

106

107

Lade Behandlingssenter har en fullstendig lukket avdeling for de tyngste rusmisbrukerne.

Abstinens.

Kanskje, en gang.

108

109

10 ÅRETS DOKUMENTAR: REPORTASJE INNLAND Ario Fard (46) and his wife Loan Dang Fard (35) enjoy the sunshine outside their home. Ario, an IT manager, came to Norway in 1991, and Loan, a school teacher, in 1980. They have a nine-yearold daughter. Their hope is for health and a good life for their children.

HEDERLIG OMTALE

Javad Parsa, frilans Moments of freedom

Mike (36) and Alcyone (2 ½ months) with neighbors outside their apartment in Oslo. Mike has lived outside Iran as a political refugee since 1998. He works with food in various kitchens in the city. Mike hopes that people in Iran – and across the planet – will develop more respect for food, for children, and for animals.

Tens of thousands of people leave Iran every year, impelled by a lack of political, religious, economic and social freedom in search of a better life. The majority go to the UK, Turkey or Germany. I never imagined myself as one of these thousands of Iranians to have left their homeland, but I had to flee Iran in 2009. The government had issued an arrest warrant for me, after my images of the Iranian uprising of that year had been published abroad.

I fled to Turkey, and after 16 months of hope and expectation, Norway finally accepted me as a refugee. In my new life I have met many fellow Iranian immigrants and refugees. Everyone I spoke to hoped that one day they could return to Iran – but to an Iran where they are allowed to vote in truly democratic elections, speak freely, dress the way they wanted, and choose their own religion and beliefs 110

111

Mina Torabzadegan (35) lives with her boyfriend and her daughter Diana (9). She is an active feminist and believes sharia laws in Iran have legalized violence against women. Mina was forced to leave Iran two years ago, and came to Norway hoping to continue the struggle against the Iranian regime, and laws that oppress women.

Iranian children living in Oslo relax, playing games on their mobile phones.

Behrouz has lived in Norway for 12 years. He works in an Iranian shop in Oslo. The flag on the counter is that of pre-revolutionary Iran.

112

113

Ario Fard and his wife Loan Dang Fard enjoy a day in the countryside, with their daughter Victoria.

Fazel has spent the last five years in a reception center, waiting for his application to be processed. He says it feels like he is living in a prison, and is being treated like an animal. Fazel’s hope is to get a positive answer from the Norwegian immigration authorities.

Susanne and her two daughters, Alcyone (2 ½ months) and Zoe Tara (11), in the children’s room, at home in Oslo. Susanne is German, but her boyfriend is Iranian.

114

115

Farshad and Pega are Buddhists. They are new to Norway and hope to learn the language and find work, but also that they can one day live with their families in Iran.

Shiva, an Iranian transgender, embarked on her new life in Norway three years ago. For 30 years, Shiva lived as a man in Iran and only in the course of last three years her gender transition became possible. – I had no refuge in Iran, Shiva said. Shiva was rejected, judged, and humiliated by her family and society and had to protect herself, all alone, from verbal and sexual harassment and also physical abuse. Shiva wishes to complete her physical transition soon, to have a female body in order to be seen and accepted as a woman. Soheila prepares for her wedding. She was born in Kurdistan, but grew up in Norway. Soheila has never been to Iran, but hopes that she can visit her family there one day.

116

117

JURYENS RØST VIDEO TV / N ETT

11 ÅRETS NYHETSVIDEO

Det er spennende å se alle bidragene samlet. Dette viser den rivende utviklingen medie husene er i, med tanke på web-TV. Mens det tradisjonelle web-klippet er nettopp et klipp, ser vi at flere mediehus nå leverer produksjoner tett opp mot de tradisjonelle TV-stasjonens dokumentarprogrammer. Likevel er hovedtendens blant årets videobidrag bruken av stillbilder. Dette bringer ikke nødvendigvis publikum nærmere karakterene i historien. Levende bilders klare fortrinn er å skape nærhet og mulighet til å observere de minste bevegelser og forandringer i et menneskes ansikt, kroppspråk og dynamikk. Sammen med god bruk av lyd kan dette skape magiske øyeblikk. I en videoreportasje kan stillbilder brukes som et virkemiddel. Juryen oppfordrer derfor fotografene om å begrunne godt for seg selv hvorfor de eventuelt ønsker å benytte seg av stillbilder i en videofortelling. Flere av bidragene til konkurransen kunne kommet lenger om metoden «kill your darlings» hadde vært flittigere brukt, anslagene vært tydeligere og redigeringen strammere. På webTV har du ikke mange sekunder på å overbevise seeren om at det er vel anvendt tid å se klippet, uansett om det er 20 sekunder eller 30 minutter. Anslaget i historien er derfor viktigere enn for tradisjonell, lineær TV.

Ingen premierte

Som i fjor har årets jury valgt å la være å kåre en vinner i denne kategorien. En nyhetsvideo skal etter juryens syn være aktuell, bringe frem ny informasjon, være vesentlig, ha en konflikt og ikke minst skape identifikasjon hos seeren. Den må også ha en teknisk kvalitet på lyd og bilde som gjør at det blir en god visuell historie. Det var sendt inn svært få bidrag, og ingen av bidragene kan sies å innfri disse kravene.

118

119

12 ÅRETS VIDEOREPORTASJE

1. Anton Ligaarden, student 2. Siv Johanne Seglem / Rønnaug Jarlsbo, Dagbladet 3. Rune Sævig, Bergens Tidende

1. PREMIE

Anton Ligaarden, student Bud in the forest • Vinneren av årets videoreportasje er den sterkeste visuelle av alle bidrag til kategorien. Gjennom hele filmen er det vakre, levende bilder, spennende utsnitt, fine overganger, god bruk av lyd, og bra etterbehandling av filmklippene. Det er en stillferdig og poetisk fortalt historie om ensomheten i livet – fra et miljø vi sjelden blir eksponert for. Juryen mener likevel at fortellingen med hell kunne blitt strammet inn litt for å løfte seg enda et hakk og hatt et annet anslag som stod mer i stil til rytmen videre i filmen.

«Bud in the forest» er et videoportrett hentet fra et pågående prosjekt om norsk-amerikanere. Utgangs punktet er en setning fra en norsk geografibok fra 1883, som handler om nasjonale stereotypier: «Nordmenn bor langt fra hverandre og snakker lenge om lite». Dette er et portrettet av Tom Rostveit, en 58 år gammel mann som bor i skogen for seg selv.

120

121

12 ÅRETS VIDEOREPORTASJE

2. PREMIE

3. PREMIE

Siv Johanne Seglem / Rønnaug Jarlsbo, Dagbladet Nesten perfekt

Rune Sævig, Bergens Tidende The Vossa Rebels

•

Fotografen formidler små historier fra små, sårbare mennesker. Dette krever en varsomhet og respekt, som fotografen balanserer hårfint. Historien er en liten tilstandsrapport om forventningene til det å være ung kvinne i 2013 – og det er ingen spøk. Godt anslag som berører oss fra første klipp.

3.-plassen fanget oppmerksomheten til juryen, med godt anslag og noen utrolige flotte karakterer som fort vekker interesse og bidrar til en uventet og humoristisk skildring av noen unge herrer på landet. Historiefortellingen daler litt mot slutten og kunne vært strammet inn noe, men typegalleriet overskygger dette.

«Krisssy» har 20 000 følgere på bloggen sin, og 337 000 følger henne på Instagram. Hun ønsker å være et godt forbilde og mener alle er bra nok som de er.

The Vossa Rebels er eit rockabillyband frå Voss, med Sondre Hegg (13) på gitar og vokal, Eivind Dæmring Styve (12) på trommer, Sondre Dæmring Styve (9) på kontrabass, og Jakob Sjøtun (12) på rytmegitar.

122

123

13 ÅRETS VIDEODOKUMENTAR / MULTIMEDIAPROSJEKT / SERIE

1. Benjamin Ree / Monica Aaserud, VGTV 2. Annemor Larsen / Kyrre Lien / Jorunn Stølan / Kari Aarstad Aase, VGTV 3. Anton Ligaarden, student / NRK P3 Hederlig omtale: Stig B. Hansen / Per Byhring, Aftenposten

1. PREMIE

Benjamin Ree / Monica Aaserud, VGTV Hva faen skal jeg stemme • Vinnerne av kategorien har funnet frem til en fantastisk karakter som står overfor en rekke valg. De viser god fortellerteknikk, evne til å være tilstede og til å klippe sammen filmen med en klar rød tråd gjennom hele historien. Temaet kan oppleves tungt, men denne dokumentaren er både humoristisk og engasjerende. Et av få bidrag som tar opp et aktuelt journalistisk tema og visualiserer forbilledlig det vi alle lurer på.

Tina Stenshjemmet har som mål å sette seg inn i politikk for første gang. Problemer oppstår når hun ikke forstår stemmeseddelen på valgdagen. Vi følger Tina gjennom to stortingsvalg – fra elev på videregående til tobarnsmor.

124

125

13 ÅRETS VIDEODOKUMENTAR / MULTIMEDIAPROSJEKT / SERIE

2. PREMIE

3. PREMIE

Annemor Larsen / Kyrre Lien / Jorunn Stølan / Kari Aarstad Aase, VGTV En sang for to

Anton Ligaarden, student / NRK P3 Far, traktorcross og akevitt

•

2.-plassen går til en sterk historie om det skjøre livet som bare ved tilfeldigheter noen ganger kan ta helt nye vendinger. Filmen utmerker seg ikke først og fremst for det visuelle, men med god fortellerteknikk, elegante overganger og klassisk dramaturgi formidler den en enkel og gripende historie om det å bry seg og tro på mirakler.

3.-plassen går til en historie fra et ukjent miljø for de fleste som ikke bor på landet. Filmen er en visuell fest og filmatisk noe av det beste som er levert i år. Juryen mener at filmen kunne ha nådd enda høyere opp om den ble strammet inn og fokusert tydeligere, med én hovedperson og en tydeligere dramaturgi og historiefortelling.

Om noen dager skal 17-årige Asbjørn Smedsrud debutere i traktorcross på Kirkenær, traktorcrossens vugge.

Flere nordiske misjonærer var vitne til at et siamesisk tvillingpar ble født i Kongo i 1989. Hvordan opplevde de det, og hvordan gikk det med tvillingene?

126

127

13 ÅRETS VIDEODOKUMENTAR / MULTIMEDIAPROSJEKT / SERIE

HEDERLIG OMTALE

Stig B. Hansen / Per Byhring, Aftenposten En blind verden • Dette er et gjennomarbeidet journalistisk produkt, som viser hvor mye en fotograf kan klare med enkle grep, god planlegging og godt samarbeid med produksjonsteamet i mediehuset. Fotografen står for tekst, bilder og lyd til denne produksjonen. Historien er fortalt på en ny og engasjerende måte.

Jonas liker ikke slutter. Han vil ikke være med på siste skoledag. Han liker ikke siste biten av brødskiven, og han går alltid før siste sang på Åge Aleksandersen-konsertene. Jonas har aldri sett sin egen skygge, men vender alltid ansiktet mot solen.

128

129

NORSK JOURNALISTLAG GRATULERER ÅRETS PRISVINNERE!

ÅRETS BILDE

1956 Publikumsprisen: Knut Skarland, VG 1965 Arild Hordnes, NTB 1966 Brynjulf Aartun, Aftenposten 1967 Per Svensson, Aftenposten 1968 Stig Næss, VG 1968 Publikumsprisen: Arild Hordnes, NTB 1969 Øystein Kleiven, Dagbladet 1970 Trond Alm, Fædrelandsvennen 1971 Oddbjørn Monsen, Aftenbladet 1972 Tom Martinsen, Dagbladet 1973 (ikke kåret) 1974 Arild Jakobsen, VG 1975 Terje Skramsstad, Fædrelandsvennen 1976 Terje H. T. Andersen, Aftenposten 1977 Helge Sunde, Dagbladet 1978 Erik Berglund, Aftenposten 1979 Erik Berglund, Aftenposten 1980 Dag Grundseth, Aftenposten 1981 Terje Bringedal, Adresseavisen 1982 Erik Berglund, Aftenposten 1983 Hans Olav Forsang, VG 1984 Willian Mikkelsen, Dagbladet 1985 Dag Bæverfjord, VG 1986 Bjørn S. Delebekk, Dagbladet 1987 Trond Solberg, VG 1988 Nina Rangøy, frilans VG 1989 William Mikkelsen, Dagbladet

1990 Jan Tomas Espedal, Akershus Arbeiderblad 1991 Knut Snare, Aftenposten 1992 Karina Jensen, frilans Aftenposten 1993 Bo Mathisen, VG 1994 Oddleiv Apneseth, Bergens Tidende 1995 Harald Henden, VG 1996 Ola Solvang, Nordlys 1997 Hallgeir Vågenes, VG 1998 Robert S. Eik, Dagbladet 1999 Aleksander Nordah, Dagbladet 2000 Harald Henden, VG 2001 Ken Opprann, frilans Aftenposten 2002 Knut Egil Wang, Bergens Tidende 2003 Espen Rasmussen, frilans VG 2004 Henning Lillegård, Dagbladet 2005 Oddleiv Apneseth, Bergens Tidende 2006 Morten Wanvik, BergensAvisen 2007 Caroline Drefvelin, frilans KK 2008 Kristian Helgesen, frilans VG 2009 Hans Arne Vedlog, Dagbladet 2010 Luca Kleve-Ruud, frilans Dagsavisen 2011 Tommy Ellingsen, frilans Stavanger Aftenblad 2012 Andrea Gjestvang, Moment / Institute 2013 Paal Audestad, frilans Aftenposten

Årets bilde viser hvor viktig den gode pressefotografen er. Norsk Journalistlag arbeider for å bedre forholdene for fotojournalister.

130

VERDENS GANG GRATULERER HALLGEIR VÅGENE

1. premie Nyhet, Pappas blomst LINE MØLLER

1. premie Årets dokumentar: reportasje innland, Kjærlighet ved livets slutt BENJAMIN REE / MONICA AASERUD

1. premie Årets videodokumentar / multimediaprosjekt / serie, Hva faen skal jeg stemme ANNEMOR LARSEN

2. premie portrett, Provokatøren ANNEMOR LARSEN / K YRRE LIEN / JORUNN STØLAN / KARI AARSTAD AASE

2. premie Årets videodokumentar / multimediaprosjekt / serie, En sang for to En stor og varm gratulasjon til vinnErnE i ÅrEts bildE. dere fotograferer med hjertet og er en stor inspirasjon for alle oss i interfoto. i vår nikon shop, Canon shop og leica boutique finner du alt du trenger til ditt kamera på ett sted. velkommen til interfoto i drammensveien 130 på skøyen i oslo. nettside: interfoto.no

ESPEN RASMUSSEN

3. premie Sport feature, Smerte

AFTENPOSTEN GRATULERER PAAL AUDESTAD

Årets bilde 2013 og 1. premie Mennesker / åpen klasse, Til døden skiller oss ad 3. premie Nyhet, Han begraver sin far 3. premie Nyhet reportasje, Tyfonen Haiyan ØRN E. BORGEN

1. premie Natur og miljø, Siste landing ROBERT MCPHERSON

3. premie Mennesker / åpen klasse, Morgenbad STEIN J. BJØRGE

I AM FULL THROTTLE

3. premie Årets dokumentar: reportasje utland, Delt oppvekst STIG B. HANSEN / PER BYHRING

Hederlig omtale Årets videodokumentar / multimediaprosjekt / serie, En blind verden

I AM THE NEW NIKON D4S. Jeg er kameraet som hjelper deg med å være et skritt foran. Jeg tar eksepsjonelle bilder i eksepsjonell hastighet – hele 11 bilder i sekundet. Min nye 16,2 MP CMOS-sensor og bildeprosessoren EXPEED 4 sørger for at bildene holder topp kvalitet, til tross for den store hastigheten. Legg til at jeg har et ISO-område som tilsvarer 50 til 409 600 og Gigabit Ethernet-port. Jeg er klar for action. nikon.no

KLASSEKAMPEN GRATULERER LINDA BOURNANE ENGELBERTH

1. premie Ă&#x2026;rets dokumentar: reportasje utland, Things come apart

BERGENS TIDENDE GRATULERER

DAGENS NÆRINGSLIV GRATULERER

HÅVARD BJELLAND

2. premie Årets dokumentar: reportasje innland, Gi meg heller livet RUNE SÆVIG

3. premie Årets videoreportasje, The Vossa Rebels

HAMPUS LUNDGREN

1. premie Nyhet reportasje, Valgseier KNUT EGIL WANG

1. premie Sport action, Tango for to THOMAS HAUGERSVEEN

1. premie Portrett, Søstrene Morim SIGURD FANDANGO

2. premie Sport feature, Safari-Rally THOMAS HAUGERSVEEN

3. premie Portrett, Gunnar

ADRESSEAVISEN GRATULERER

NRK P3 GRATULERER ANTON LIGAARDEN

3. premie Årets videodokumentar / multimediaprosjekt / serie, KIM NYGÅRD

Far, traktorcross og akevitt

1. premie Dagligliv i Norge, Ekte menn RICHARD SAGEN

2. premie Nyhet reportasje, Kanskje kommer kongen 3. premie Årets dokumentar: reportasje innland, Eriks lange vei

DAGBLADET GRATULERER SIV JOHANNE SEGLEM / RØNNAUG JARLSBO

2. premie Årets videoreportasje, Nesten perfekt

DESIGNERNE GRATULERER årets bilde 2012

årets bilde 2011

Munch design har for tredje år på rad formgitt boken Årets bilde. Vi takker

årets bilde 2012 ÅRETS BILDE 2013

årets bilde 2012

ÅRETS BILDE

PJ-TRYKK ER DITT FULLSERVICETRYKKERI

2013

Våre håndverkere har lang erfaring. På PJ er vi opptatt av ny teknologi, av å gi gode råd, av miljøvennlighet, kostnader og effektiv produksjon, slik at ditt behov som kunde alltid blir ivaretatt. PJ Trykk – Hasleveien 28, 0571 Oslo – T 22 80 90 90 – www.pj-trykk.no

Pressefotografenes Klubb for tilliten årets bilde 2011 PRE K LU B B

1933

PK_ÅB2012_omslag.indd 1

2013-03-05 13:29:46 2012-02-06 13:55:46

ÅRETS BILDE 2012 OG 2013 ER OFFSETTRYKKET I FIRE FARGER AV PJ-TRYKK. MATERIEN ER TRYKKET PÅ 135 g GALERIE VOLUME. BØKENE ER TRÅDHEFET MED STIVBIND OG TRUKKET MED SOFT-TOUCH-FOLIE. BØKENE ER FORMGITT AV MUNCH DESIGN.

årets bilde 2012

munch-design.no

O FO T G R A F

PK_ÅB-2011_omslag.indd 1

boken. Gratulerer til alle premierte!

O FO T G R A F

K LU B B

1933

PRE

O FO T G R A F

PRE

KLUBB

1933

O FOT G R AF

PRE

og for gleden det gir oss å lage denne

K LU B B

1933

PK_ÅB2012_omslag.indd 1

2013-03-05 13:29:46

WEB TO PRINT

DIGITALTRYKK

OFFSETTRYKK

Web to print er når kunden selv gjør deler av jobben via Internett. Vi klargjør trykksaken og laster den opp på kundens områder. Kunden legger inn den siste informasjonen før publikasjonen sendes til trykk via webløsningen.

Digitaltrykk gir en kostnadseffektiv produksjon selv ved små opplag. Det er rask levering og muligheten til å ha ulik informasjon på hver enkelt trykksak. Tørketiden snakker vi ikke om, for fargene i digitaltrykk trenger ikke å tørke. Dermed kan ferdiggjøring eller distribusjon settes igang umiddelbart etter trykk.

Ark-offset er den beste metoden når opplagene er store og kravene til kvalitet høye. Valgmulighetene når det kommer til papir er utallige og tilleggseffektene mange. Vi kan selvfølgelig hjelpe deg med å velge papirtype, riktig gramvekt og overflate på papiret og gi deg råd om stansing, preg og folie. Når du trykker offset er det nærmest ubegrenset hva vi kan få til.

Løsningen passer godt for kunder med mange avdelinger, der hver avdeling skal ha med egen informasjon. Opplagene kan være små eller store. Vi produserer raskt og sender ut til en eller mange adresser.

Eksempler på produkter som trykkes på denne måten, er visittkort, kampanje- og informasjonsmateriell og flyers.

Offsettrykk brukes gjerne til årsrapporter, bøker, magasiner, kataloger og brosjyrer.