WESTERN VIKING
Side I
•
Ordet Fritt (Under denne spalte lndtae kortere inserater fra vore Jæsere: indlæg i diakussioner m. v. Det staar enhver frit at benytte apal· terummet i en rimelig utstræknlng. Ønskelig er det dog, at ind· sendernti ratter sig i korhet. Manuskripter som øn1:1kes indtat un· , der denne spalte bedes vanligst sendes saa tidlig at de er redak tionen ihæ:nde aeaest mandag aften.-RElD.)
LETTMATROS SOM FILOSOF
".ti++++••••+++++++•••••++ SMAvAAPLUKK
t i
·.; 1 t
i
++t
+t
No medan tidarne er daarlege
i
og Sunnfjoringane tek siste skilOLAF BERILD ++++·H+" lingane sine og reiser til Norge
paa, so ska'r det ikkje aa gjera llte mai, 1932. litt filosofering ein og anna gonHvad var motivet for aa drepe gen .. For naar Sunfjoringane kjem den franske president, og hvem att med betre tider, so vert det ikhar skylden? kje tid til slikt. Det er mulig, at morderen var Eg og hev ofte havt hug til ein vanvittig, men der er ogsaa andre Norgestur, og for aa spara reisemuligheter. Man vet at det skjedde kun et pengar, hev eg vore gammal-norsk par dage før det store valg 1 i den grad, at eg hverken hev Frankrike. En uke før var der kjøpt radio eller bil, og skam aa primærvalg, og de radikale partier segja so var eg ofte knipen naar viste da en uventet styrke paa be- eg skulde gjeva kollekt til gamle kostning av presidentens parti. - presten. Noe maatte gjøres for aa vende . i::engane eg tente er godt bevara stemningen tilbake til dette. Ved i slike bankar so~ Sønner av N?raa drepe den gamle president ~e sette GarnlehJems-pengane sme. tenkte man muligens aa finne den j ~· ~en no ser eg at enno var eg forønskede sympati. 1kkJe gammal-norsk nokk, for hadDet er ogsaa en annen mulig- l d': eg det vorre, . so .hadde eg het, nemlig aa forsøke aa kast!:l I g1øymt pen~ane paa kJestebotnen skylden paa Sovjet og paa det vis og teke ut ei god brand-assuranse forme folkeopinionen og provokere l paa huse~, og so hadde eg havt krig. Men begge dele synes aa ha I pengane i alle høve. slaatt feil. De radikale partiers I I gaar kveld haurde eg ein høg-
Hvorfor er andre c1garetter tause angaaende dette vigtige sporsmaal? <>
I NHALERER
De? Syv ut av ti vet at de gjØr det. De andre tre inhalerer uten at være opmerksom paa det. Enhver som. røker, indaan1ler endel av den rØk han elle~ huu suger ut av cigaretteu.
!
::::;~!;: ~~lgsi:e~=~~~.at ~~~ ::~l~:i~f~~~rfr~:ltnø!~:~::~e~!I
andre voldshandlinger vil kanskje følge, som vil forsøkes lagt Sovjet tildel. Men ingen med sund dømmekraft vil tro, at dette er saa idiotisk. Men kapitalisttilhengerne er nu desperate, da deres verden er i kaos, mens Sovjet gaar systematlsk fremad. Og saa har dette store rikdomme, som de gjerne vil røve. Deri ligger aarsaken til komplottet. - Man vil neppe tillate Sovjet aa fullføre sine femaarsplaner. Japan sender en masse tropper til Manchuria, og snart brenner det visst løst. Vi kan vente store begivenheter i den nermeste fremtid.
," .;.; *
Verdens største tenker og skribent, Voltaire, var ved sin død en meget forhatt mann. Hans fritenkeri var gjenstand for voldsomme diskusjoner, og han var i majoritetens øine djevelens ypperste paa jorden. Han var fengslet to gange og i lang tid landsforvist. Idag leser vi, at der foreslaaes, at den myrdede franske presldent skal begraves ved Voltaires side. Jo, vi merker evolusjon, ikke sant?
av at borni vert advara mot aa pina smaa dyr og fuglar. Ja sjølv smaa insekt, sa han, hev liv. Og naar han visste det, so er det ingi under at han er professor. Heile talen hans haurdest bra ut. Men so tok eg til og filosofera og analysera baade professoren og talen hans, og her er resultatet. Eit av dei første ting borni faar læra paa skulen, er aa fanga "rompetroll". Disse tek dei so og hev paa store glasskrukkor og skolelæraren held daa lange forelesningar over kor dei utviklar seg. Større barn maa laga smaa fuglehus og fanga fuglar. Og har so smaagutane ei snild kattepus, so er det nok ofte at fuglane ikkje I kjem so langt som paa skulen. j Desse smaa skapningar vert soleis tekne fraa sine neraste og meir eller mindre pinte fyr dei til slutt havna i bur eller rettare
Inhalerer De? Lucky Strike har vavet at rette dette vigtige spØrsmaal ••• fordi visse urenheter ;;om fiudes endog i deflneste9 mildeste tohakblade, fjernes ved Luckiee' her~~mte rensemetode. Luckies opfamlt denne proccss. Bare Luckies har den! Inhalerer De? Husk at ove1· 20.000 læger efter at ha mottal: Luckies til prØver og paa basis av sin iidligere erfaring som røkere nualte at Luckies er mindre irriterende for hahcn end andre cigaretter. Inhalerer De? Selv/Ølgelig g}Ør De det' V ær derfor forsigtig. Beskyt Deres delikate men1brm1cr !
''It
!Ja5kynelse for Oeres Hals - mot irritation - mot hollidll =--'----------
·-- -
-
-
--
0. K. AMERIKA LYTT TIL LUCKY STRIKE-60 moderne miimtter med verdens fineste danseor/1.11tr1, og Lucky Strif<e, berdmte 11ybeter hver tiTidag, torsrlag og lørdag aften 01IN' N.B.C.
Copr" 1932. 1'ho Antcrlcnn
Tubaeco Co~ sakt fengsel. Og kven er det som hev skuldi for alt dette? Jau i første plat-, sei: :r det ~rofess?ren som. h~v hans." lste Krøn. 2,3: Gud drap snart. Vil du ha oscillasjon, maa dei bl aa gJera slikt eller ikkJe Er, som var vond for augo hans. du fysst ha høg temperatur. Sterk stoppar det paa skulen. 2. Sam. 6,6: Gud drap Ussa, som oscillasjon kann verma. Eld er Vonar l~an høyrde godt efter la handi paa arki for aa støtta sterk oscillasjon, men eldin døyr "" .,, * kva ha~ SJølv. sa den. kvelden, so henne so ho ikke skulde detta daa utan brennsel. I Norge klages der over, at det at ordi fall 1 god Jord og ber oksarne tvinta. -: Ein kann nok Er det kje sannt, hr. z.? ·1 frukt. Lettmatros. ræddast sovor1'n e1·n Gud. GJ'er t er vanskelig aa følge sprogu v1 {I (2) hermer hr. Z.: "Vinden lingen; men hvad skal saa vi ar"ASTRONOMI 1 BIBELEN?" viljen hans, so veit du, gaar mot sønden . . . " Ikkje teikn me norsk-amerikanere si'? Vi Surne skriftlærde som sa: "Han til skyn paa kva temperaturin hev mangler den nære forbindelse og Av s. GAR BORG spottar Gud" fekk svare: "Kvi ten- med det aa gjera. Segjer so: omgang med det siste, og derfor kjer de so vondt i dykkar hjar- "Nei det kan roe nok vera samde (Forts. fra forr. nr.) er det ofte slik, at naar v1· tror to?" Det er helst skriftlærde som om, hr. G. Naar det finnes folk aa kunne mestre de nye regler, So kjem hr. z. med Joh. 7,17: ræddast for at folk vert daarat, og i det 20de aarhundre og det til og er disse allerede forkastet i Nor- "Dersom nokon vil gjera hans vil- helst dei brukar ordet "spottar" i med folk som kritiserer Bibelen, ge. Her er en fryktelig sprogfor- je, so skal han kjenna um læra er ei eller annor form naar det gjeld. der ikke vet at temperaturen bevirring, et utall regler og uregler av Gud, elder um eg tala av meg Hr. Z. "villigt innrømmer aa være ror paa molekylernes oscillationer, i hver norsk-amerikansk avis. sjølv." Ja, det er kje so dumt. legmann" i vitskap og teologi, hvorledes kunne saa nedskriveren 1 Los Angeles kjenner jeg ingen lsta verset segjer: "deretter gjekk men hev kje "synderlig lyst til aa av Jobs bok (sic) ha gjort sig jeg kunne henvende mig til for Jesus ikring i Galilæa; for han vil- innlate sig paa noen "kindergar- forstaaelig for sin samtid ved aa oplysninger, da alle er mer eller de ikkje ganga ikring i Judæa, av- ten" diskussjon" med hr. Gar- referere til temperaturen? Slikt mindre foreldede. di jødarne søkte aa slaa. honom i- borg." Likavel gjorde han det. er jo det rene sludder." Det veit Men sprogforandringen fører hel." Det var Guds utvalde folk, "Kva er temperatur," spør han, hr. Z. ! Men det var "nedskriveren" dog fremad, og vi bør følge med det; 3dje vers: "Daa sagde hans "annet enn en betegnelse av mole-I av :i:reikboki, ikkje Jobs bok som saa godt vi kan. brøder til honom: 'Gak herifraa og kylernes svingninger?" Tempera- Andm tala ved urn dette. - So (Enig, kamerat!-Red.) far. til Judæa, so dine læresveinar tur er verme og kjøld. Moleky~ kann nok hr. Z. døma at eg "som * * -N og kann sjaa dei verk, du gjerer." lerne i luft elelr eim spreider seg sprogforsker staar fullt paa høide En moderne Pilatus er Califor- Eg hev trut at .. han var i lag med i høg (varm) temperatur og sam- med (meg) som naturvidenskapsnias guvernør, Rolph. Han vasket læresveinarne jamnt. lOde vers: lar seg ihop naar temperaturin er mann." Som gudaspottar vert eg sine hender ved aa utnevne to Men daa hans brøder var gjengne laag (kald). Dette er heilt ulikt (skrivingi mi) steinat. Det er Guds menn, som før hadde bevist sine upp (til Judæa), daa gjekk han og ein "befæstning midt i vandene til. vilje. (3 Mbk. 24,16.) fortlomme mot Mooney, til :ia un- sjølv upp til høgtidi, ikkje open- at skille mellem vand og vand." Naar eg, som ikkje veit at dersøke dennes sak for sig, og herrleg, men. som i løyndom." Han IAt ein kloking. som hr. Z. kann 'temperaturen beror paa molekyhan handlet efter deres ønske. En lurde seg dit! krangla um slikt! lernes oseillationer,'' kann skyna større feighet fant man ikke hos I templet undrad jødarne seg og "Temperaturen beror paa mole- at lufti strøymer dit der det er den romerske landshøvding. sa: "Kor kann denne kjenna til kylernes oscillationer", fortel han. varmaste, so ser det meg rime"' " " skriftlærdomen, daa han. ikkje er Det er sant paa eit vis. Moleky- legt ut at Prækarin sine samtidinDe frie aftenskoler kan man ik- lærd?" Det han hadde tala var lerne i soli hev ein oscillasjon so gar kunde ha skyna det, dei au, ke prise for meget. Tenk om man skriftlærdom, ikkje hans eigne tan- sterkt at ho er gloande. Tempe- um Andin hadde blese det inn sofor 50 aar siden hadde slik an- kar, etter som det stend. Kva er raturin i himilrome, der det finns leis. Slik som det stend er det ledning! I mange byer er der og- so Guds vilje? Det som stod i berer eter, er so Iaag at sjølv soli ingi utgreiding. Ikkje trur eg at saa slike skoler for nykommere. dei gamle skriftene; det jødarne sine molekyler held paa aa roa Prækaren sjølv skyna desse ordi Emigranterne bør i alle maater hadde haurt so titt, kann me ten- seg, forte! vitska.pin, so at um no- slik som hr. z. tolkar dei. Utan vise sin taknemlighet derfor. kja oss: spottarar og andre styg- kon billioner aar kann ho verta hjelp av "Heilagandin" vilde kje +:· * * gingar skal steinast ihel. Mat. 9,3: kald. Soleis hev temperaturin inn· eingong ha skyna dei slik, det Kunde Arne Garborg's "omven- "Surne av dei skriftlærde sagde verknad paa molekyl-ocsillasjon og trur no eg. Er der noko i def delse" efter døden bevirke, at fle- seg imillom: "Han spottar Gud." molekyl-oscillasjon hev innverknad um kva det er som fær lufti til re vilde lese hans efterlatte ver- 3dje Mbk. 24,16: 'Heile kyrkjely- paa temperaturin. Naar du den· aa strøyma eller kor bekkjer og ker, saa var der meget aa takke din (menigheten) skal steina ho- ger jarn med ei sleggja vert baade æer fer vatne ifraa som dei tek baade Gud og pastor Hognestad nom." Det var Guds vilje um jarne og slegga varme. Støytin til sjøs? Nei! for. Amen. det. Gjer Guds vilje, du kristne skakar molekylarne so dei oscilleI (3) segjer hr. Z.: "Nu burde kyrkjelyd, so skal du "kjenna uro rar. Men i ro vert dei snart kalde det være klart for enhver, at hvis vinden har vegt, saa er det fordi Glem ikke a.a. skrive og la oss læra er av Gud, elder um eg (Je- att. Er det kje sannt, hr. Z.? vite hvorledes De liker va.a.re pro- sus) talar av meg sjølv." 5te Naar ein smed vil faa eit jarn- luften har vegt." Aa ja. Men, grammer. Adresser brevene til: Mbk. 6,13: - "Du skal ræddast stykkje gloheit, legg han det i eld hr. z" kvi sa kje den "Helligaand" "West.em Viking," 1125 Ta.comn (frygte) Herrin, Gudin din, og te- - i gloande oscillasjon. Naar det l 1 u f t um han meinte luft? Daa na honom, og sverja ved namne!er gjort kjem elden og jarne i ro hadde eg og De sluppe kjeftast Ave" Tsæoma, Wash.
I
~
i
I
ndt•ærkcnc-
um det. Vind kann ein kjenna 26,7 meinte at jordi "svæver fritt hev tyngda; 1 u f t lyftar helst; eg i rummet," med settningjin: "Han !aut studera fysik fyrr eg visste henger jorden paa intet." So veit at vind er luft i rørsla-i straum. me det! Etter eg hadde lase det var det (6) "Hapkak" er hebraisk for mest sjølvsagt. Daa fekk eg vita "vende, snu sig, enten op eller ned · ds Irnrp1· kl em- e11er rundt ( h onsonta · 1t )" s k nv · hr• at 1u f ti· tett me d JOr mer med 144 pund tyngda paa Z. som prov paa at settningjin: kvar kvadrat-fot i alle leidene, og "Den dreier sig som leret til segtil lenger upp ein kjem til mindre let," tyder det sama som at ''jorvert trykkje hennar. den beveger sig omkring solen." · JOr · di· lrnnn snu seg e11er Hr. Z. er spraaklærd og skrift- K or1e1s lærd: "Septaqinta·") brukar ikkje venda seg rundt (horisontalt) pneuma, men anemos og Vulgata skulde det vera moro aa faa ut brukar ventus, men den hebraiske av hr. Z. Det skal nok meir grunntekst hev ruach, som tyder 'spraak-, skrift- og naturkunna enn luft sovelsom vind. Det sama or- eg hev til aa skyna sovore! Meide er umsett med luft i Job. 41,7 nar han jordi snur seg rundt i (Eng. version 41,16.) Saa Aanden eller um synsrand-ringjin? Korleis kom det nok ihug allikevel." I: vilde det daa gaa med dag og den danske min (København 1889) I nott? Vilde det vera aa sviva um stend "veir", ikkje "luft." - So ·soli? kjem det an paa um Aanden mein(7) Daa hr. Z. hadde synt fram te luft. Naar "ruach" tyder antin si spraakkunna kom han med vind eller luft, kven veit kva han dom: "Hr. G. som sprogforsker meinte? Umsettjararne trur han staar fullt ut paa høide med hr. meinte "vind." Naar hr. Z. vil G. som naturvidenskapsmann." No syna at "Aanden" meinte luft og syner han kor lærd han 'er med' ikkje vind, blær han til ein annan eit par ord fraa latin: "crux cristad i Job der han segjer ruach toricum,'' som tyder: "the puzzle er urosett med luft. Naar eg blær of critics,'' og naar han hev sagt til den statlin i min danske bibei at eg "faar tingene og 'all things• · ser eg veir, ikkje luft. til aa mene de ugudelige," so kjem So kann godt hr. Z. segja: - han med ein liknande dom: "Hr. "Aanden kom det nok ihug alli- Garborg som skriftfortolker staar kevel!" og "hr. G. som sprogfor- fullt ut paa høide med hr. G. sker staar fult ut paa høide med som sprogmann." Min engelske hr. G. som naturvidenskapsmann." bibel (Job 38 ,12, 13, 14) segjer: Det kann eg ta! "Hast thou commanded the morn(4) Naar hr. Z. skal syna at ing since thy days; and eaused han hadde rett daa han sa "kreds the dayspring to know his place; tyder globe," sluttar han med: That it (the morning, the day"At cirkel og globe ikke er det spring) might take hold of the samme har intet med saken aa ends of the earth, that the wicked gjøre!~' So er det greidt! (ugudelige) might be shaken out· (5) At jordi heng paa inkje of it? It is turned as clay to the skulde eg vita er det sama som at seal, and they (kven andre enn ho ikkje heng paa noko, segjer hr. dei ugudelege?) stand as a garZ. meg. So fer han av og skriv ment." I min danske (same v.) um "negtelsespartikler" i ulike stend: "Har du i dine dage givei: spraak. Dermed hev han gjeve befaling til morgenen? Har du vist sitt prov paa at heilagandin i Job morgenrøden dens sted, til at gribe jorden ved dens flige, saa at '*) Manuskriptet er litt utydelig, de ugudelige rystes bort fra den? saa hvis ordet er galt stavet, er Saa denne forvandler sig som ledet min feil.-Sætteren. (Forts. side 7)
Broadway 2166
Sponsor, Scand. Hour, K.V.L
OOMPLIM.ENTS OF
JOHN OPDAL, Proprietor
Opdal :Poultry Farm and Hatchery at WATERMAN, WASH. VA S.A. PA BK (LAKE SAMMAMISH)
EVERYBODY WELCOME!
PHAR:MAOY SKANDINAVISK APOTEK
De er større - - mere holdbare - og varer lengere. De sensasjonelt forbedrede U. S. Tires er ogsaa lavere i pris enn de nogensinne har været. Kom de dem!
CHAS { 1= ERICKSO N & SON Distributør U. S. Tires
714-16 Pacific Ave., Tacoma
Sponsor, Scand. Hom, K.V.I. IMPORTEBS AV NORSK
LEVERTBAN
Skandinavisk-Amerikansk
Agenter for
DANS Hver Lordag aften LEON OLSON'S ORKESTER Fellowship Han (New Masonic Temple) So. 2nd & St. Hølens Ave.
Side
rgens Privatbank -
BERGEN
Oprettet 1855
OSLO -
HAUGESUND
Kapital In·. 25,560.000.oo M:otta.l' penge ti! innskurl og forrentning med f. t.: 8l!z% p. a. paa almindelige sparevilkalLr paa 6 maaneders opsigelse ·
4% p. a.
19. februar 1932.
Kontrabok tilstilles banken uten godtgjørelse. Dollars i check Alle bankforretninger utføres. selges.
ULRICH ZAOHARIAS
reve og liO'cents
160 sider
Amen. EKSTRA KVALITET ER HOVEDSAKEN
Paa grunn av mange flere bestillinger enn ventet, ser Ulrichsen sig istand til aa selge sine "Breve og Budskap" for kun 50 cents (pins porto) istedetfor som tidligere avertert $1.00. - - Boken er nu tilsalgs i
.Western Viking's Ekspedsjon 1125 Tacoma. Ave.
Taco:ma, Washingt.on
"EN GOD LATTER FORLENGER LIVET" og du er garantert mangen en god latter lllUi.I' ~ du-~iSe&er · "L"LRICHSENS BREVE ~OG :!!!JDS'K apt' masse av tobakk fra sesong til sesong, som er nødvendig for aa ECONOHY DRUG OOMPANY holde oppe den standard av kva11. og K Streets litet som rØkeren nu kræver. Den bekjendte russiske olje (mavemedicin) selges for 75c per pint ·Som et eksempel kan nevnes. at Norsk tran, 75c per quart manufakturerne av den bekjendte Nads Ointment, garantert middel mot Exzema og skinnsykdomme Lucky Strike-cigarett har paa lager for ca. 100,000 dollars av ut- _ ..................................- ............................................................................111111111111111111111111- . valgt tobakk, som omhyggelig er utvalgt av eksperter. Men det er bare begynnelsen. Det tar tre aar aa lave din Lucky Strike, og i løpet av disse tre aar blir tobakken "eldet" og tilberedt. Ennvidere benytter man ved fabrikasjonen av Lucky Strike den saakaldte "toasting process" som fullstendig fjerner all usmak ved Vi sælger for kontant og til billige priser tobakken. Lucky Strike er den eneste cigarett som blir behandlet Tacoma!s ledende "Cnt Rate" Druggists paa denne maate, og opnaar der-j M. A. JOHNSON, Mgr. ved en kvalitet som ogsaa har den fordel at den ikke irriterer halsen. 1-".................................................................,11111111111"""'.....111111111...........................................""""'8 Ennskjønt de færreste røkere av Lucky Strike er klar over hvad det koster av tid og arbeide aa tilberede Lucky Strike, saa er de imidlertid taknemlig for den gode kvalitet de faar.-(Adv.)
En . kostbar gjeit!
p
G
Fra Vikedal
i Ryfylke meldes: For en tid siden
kom der bort en gjeit for en av gaardbrukerne paa Hapnes. Gjeiten blev hittet av naboen og innlevert til lensmannen i Vikedal, som efter etpar dages forløp solgte den som hittegods. Eieren gjorde nu krav gjeldende mot finneren, idet han mente, at denne maatte forutsættes aa kjenne sin nabos kveg - forholdene er jo ikke saa store derborte paa Hapnes og forliksraadet avga kjennelse for, at· finneren burde erstatte gjeiten med 24 kr., en kj!mnelse som han ikke var tilfreds med, hvorefter saken gikk til retten. Der blev saa efter en tids forløp satt rett i Vikedal. Her møtte to sakførere f~ruten dommeren, allesammen fra Stavanger. Der blev avhørt etpar vidner og saken blev utsatt. Det tegner til aa bli en "dyrebar" gjeit for staten.
.E W
AR.E fully equipped to do every kind of printing...,.-Books, N ewspapers, Periodicals" Pamphlets, Circulars, and Stationery. All work done as you want it, when you want it, and at lowest possible cost • . . Our overhead is lower, and we split the differenc~ with the customer.
"Efficiency spells Ec-0nomy"
!Puget Sound Publishing Company 1125 Tacoma Ave, So
Telephone Main 2520