Teft 2012 1

NR 1 2012

NORGES FØRSTE SEXOLOGIPROFESSORER side 3 – 6 OG 14 – 19

NORSKE BARN SUNNEST I EUROPA side 9 – 12 NÆRBLIKK PÅ EU FRA BERLIN side 20 – 23 SMARTTELEFONEN REDDER LIV side 28 – 31 PÅ BEVER-SPORET side 35 – 38

T E M AT E• MSAE X• OXLXOXGXI

Samfunnsoppdraget Anbefaler prat og kos 3–6 Hva forsker du på nå? 8 Norske barn 9–11 sunnest i Europa Æresdoktor i Tallinn 13 Portrettet 14–19 Nærblikk på EU 20–23 fra Berlin Sender gjerne barna ut 24–26 Smarttelefonen din 28-31 kan redde liv Bokstav og bilde 33–34 i intimt samspill

Vil meir forsking gi oss betre liv? Om vi held på å øydeleggje jordkloden, er det meir forsking som trengst?

Somme vil hevde at vi har kunnskapane, at det som trengst er å formidle denne kunnskapen på ein betre måte, at ein må styrke utdanningane meir enn forskinga.

Den kunnskapen vi har om klimaendringane, befolkningsveksten og mangelen på mat og vassressursar hadde vi ikkje hatt utan forsking. Men den forskinga som ikkje blir formidla får ikkje verdi utanfor forskingsinstitusjonane. Det er nett at forsking og undervisning skal skje i eit samspel, at utdanningane skal basere seg på aktuell forsking og kunnskapsutvikling, som gjer universiteta til sentrale samfunnsinstitusjonar, ikkje minst når vi står overfor store globale utfordringar.

Men det krev at universiteta løyser utdanningsoppdraget sitt som universitetslova krev: Universitet og høgskular skal tilby høgare utdanning som er basert på det fremste innan forsking, fagleg og kunstnarisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Gjer vi det? Er utdanningane baserte på det fremste av kunnskap?

Universitetet sitt oppdrag handlar om å bidra til den einskilde og samfunnet ved å gi menneske og samfunn eit kunnskapsbasert grunnlag for utviklinga si. Vi erkjenner at vi ikkje veit og forstår alt, og at noko vi trur vi veit kan vere feil. Derfor legg universiteta vekt på forskinga. Kunnskapen skal utviklast og etterprøvast. Men den skal også brukast. Derfor har universiteta eit utdanningsoppdrag. Utan det eine blir ikkje det andre mogeleg.

Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark har inngått eit nært samarbeid for å utvikle institusjonane, og byggje opp gode og relevante utdanningar og forskingsaktivitet. I dette nummeret av TEFT blir forskingsarbeid både frå HiT og UiA presentert. Vi trur at UiA og HiT samla kan fylle samfunnsoppdraget for denne delen av landet på ein betre måte, både på fleire fagområde og med meir kvalitet.

Torunn Lauvdal rektor

Bever-sporet 35-38 Kan påvirke 39 bibeloversettelser

TEFT FORSKINGSMAGASIN UTGJEVAR: UNIVERSITETET I AGDER ANSVARLIG REDAKTØR: DAG GJERLØW AASLAND (DAG.G.AASLAND@UIA.NO) REDAKTØR: JAN ARVE OLSEN (JAN.A.OLSEN@UIA.NO) REDAKSJONSRÅD: KJELL TYBRING ANDRESEN (KJELL.T.ANDRESEN@UIA.NO ), HELGE SIMON MØLL (HELGE.S.MOLL@UIA.NO), TOR MARTIN LIEN (TORMARTIN.LIEN@UIA.NO), ANNE FALCH SKARAN

MOTIVASJONSFAKTORER: - Identitet, nærhet, stabilitet og kjærlighet er viktige motivasjonsfaktorer for sex. Dette har vært uforandret gjennom de drøyt 30 årene vi har spurt folk om dette, sier professorene Elsa Almås (t.v.) og Espen Esther Pirelli Benestad.

(Foto: Jan Arve Olsen)

Anbefaler prat og kos Mens mange menn prioriterer sex først og matlaging etterpå, vil kvinner flest helst ha det motsatt. Hvis paret ikke snakker om dette, kan kvelden ende uten hverken mat eller kos.

Av Jan Arve Olsen

(ANNE.F.SKARAN@UIA.NO), YVONNE KERLEFSEN (YVONNE.KERLEFSEN@UIA.NO) TEKST, FOTO OG LAYOUT: UIA OG PRESIS 360 FORSIDEFOTO: SONDRE STEEN HOLVIK. BAKSIDEFOTO: MAY ELIN AUNLI TRYKK: BIRKELAND TRYKKERI. OPPLAG: 4500 REDAKSJONEN FOR TEFT 1 2012 AVSLUTTA 27. APRIL 2012. ISSN 1890-8055 (TRYKT UTGÅVE) ISSN 1891-4217 (ELEKTRONISK UTGÅVE)

Abonnementet er gratis. Bestill abonnement hos Formidlingsavdelinga UiA via telefon 3814 10 00, e-post: postmottak@uia.no eller post: UiA, Postboks 422, 4604 Kristiansand.

TEFT 3

TEMA • SEXOLOGI

TEMA • SEXOLOGI

Foto: Sondre Steen Holvik

Den lille, viktige forskjellen Det viktigste i hverdagen er å være sammen med familie og venner.

UNGT FAGOMRÅDE: Sexologi er et relativt nytt fagområde i Norge. På Universitetet i Agder startet Almås og Benestad undervisning i faget i 2001. (Foto: Jan Arve Olsen)

«Vårt problem som kultur er at vi egentlig er veldig samleiefikserte.»

Elsa Almås og Esben Esther Pirelli Benestad

Det viser en kartleggingsundersøkelse av norske menn og kvinners seksuelle motivasjonsog lystperspektiv, som professorene Elsa Almås og Esben Esther Pirelli Benestad har fortatt hvert tiår siden 1987.

– Det er ikke til å stikke under en stol at mangel på lystfølelse er et problem for mange par.

Flere som leser denne artikkelen kjenner sikkert til dette selv, i større eller mindre grad. Og da kan det kanskje være godt å vite at de ikke er alene om dette, at det ikke nødvendigvis er noe galt med det, og at det kan bli bedre dersom en snakker med partneren om det, sier de to.

De omfattende dataene fra kartleggingsundersøkelsen til Almås og Benestad danner i dag grunnlaget for store deler av kunnskapen om akkurat norske kvinner og menns oppfattelse av fenomenet lyst i en sexologisk sammenheng, og sammenfattes nå i løpet av 2012 i flere vitenskapelige artikler rettet mot både norske og internasjonale vitenskapelige tidsskrifter.

– Liknende undersøkelser er også foretatt i andre land. Og på mange områder er funnene der ikke så veldig anderledes enn våre. Men dette den eneste undersøkelsen av sitt slag i Norge. Funnene sier derfor noe helt konkret om norske menn og kvinners lystfølelse og seksuelle vaner og prioriteringer.

4 TEFT

De to sexologene ved Fakultet for helse- og idrettsfag forteller at de begynte undersøkelsen fordi de i sine kliniske praksiser som klinisk psykolog og lege oppdaget et behov for større faktakunnskap om hva som faktisk er norske menn og kvinners seksualvaner, seksuelle praksiser og hva de motiveres av seksuelt sett.

– I 1987 var sexologi som fag ikke veldig utviklet i Norge, og det fantes få sikre norske data som vi kunne basere oss på. Derfor fant vi ut at vi ville utføre en undersøkelse selv, for å øke kunnskapen på området, forteller de.

Dataene, som er samlet inn i 1987, 1997 og i 2007, er siden brukt i blant annet i videreutdanningen i sexologi ved Universitetet i Agder, som Almås og Benestad startet i 2001. Kunnskapen har også vært medvirkende til at de begge ble utnevnt til Norges første professorer i sexologi i februar i år.

Piller løser ikke alt Almås og Benestads fokus på lystfølelsen springer ut fra to forhold. Den ene er et ønske om å forstå mer om individuelle og mer allmenne seksuelle motivasjonsfaktorer for å kunne bruke denne kunnskapen i klinisk praksis.

Det andre har sin bakgrunn i det siste tiårets

økende fokus på kjemiske stimulanser som et løsen for mennesker med seksuelle lystvansker – for eksempel PDE-5 hemmerne (Viagra, Cialis, Levitra). Det er mange som ser store økonomiske muligheter i å finne medikamenter som kan bidra til mer seksuell lyst hos kvinner.

– Kjemiske stimulanser kan hjelpe på både ereksjonsproblemer og på fysisk stimulans av kjønnsorganer, men det kan ikke hjelpe vesentlig på lysten. Til det synes lysten å henge for tett sammen med andre faktorer i livet og samlivet. Skal kjemiske stimulanser hjelpe etter hensikten, må imidlertid lysten være til stede i utgangspunktet.

Nærhet og kjærlighet I sitt arbeid har Almås og Benestad vært særlig opptatt av forholdet mellom det som gir mennesker mening i livet generelt sett, og hvordan dette forholder seg til seksuell motivasjon og seksuell lyst.

– Funnene våre er på flere områder ganske entydige, og er uforandret gjennom 25 år: Identitet og nærhet er de viktigste motivasjonsgrunnene for sex for hele gruppen vi har spurt, som er mennesker mellom 15 og 60+år i alder. Undersøkelsen viser også at stabilitet og kjærlighet er helt sentralt i dette bildet, og

uforandret som motivasjonsfaktorer gjennom undersøkelsesperioden.

I forbindelse med lyst, peker de også på at dette er et sammensatt kompleks; en pakke som består av mange elementer, og som kan få mange utslag, selv om de grunnleggende motivasjonsfaktorene er på plass.

– En må være fysisk frisk og opplagt, for eksempel. Biologiske faktorer som testosteronnivå spiller også inn. Det kan også være andre faktorer som påvirker. For eksempel er det slik at noen kvinner får mindre seksuell lyst etter en fødsel. Fokuset deres er da på barnet mer enn på mannen, og lysten på sex påvirkes av dette.

Somatisk sykdom, stress, maktkamp og konflikter spiller også inn i forhold til seksuell lyst.

Seksuell spenning Ingen faktorer er imidlertid statiske. En seksuell motivasjonsfaktor som har endret seg siden 1987, er seksuell spenning.

– Det er særlig kvinner som er noe mer opptatt av dette nå enn før. Det gjenspeiler seg også i måten flere kvinner lever på. For eksempel er det i dag ikke så helt uvanlig at det arrangeres dildo-parties der seksuelle hjelpemidler demonstreres på samme måte som Tupperwaretreff ble gjennomført tidligere. Vi ser også at

flere kvinner enn før tar initiativ og sjekker opp menn når de er ute, forteller Elsa Almås.

– Dette er helt ok. Men vi ser samtidig at en økt søken etter seksuell spenning ikke gjelder alle kvinner. Og de som dette ikke gjelder for, kan da få en følelse av at de ikke oppfyller den «gitte standard» på dette området. Det er da viktig å vite at det er helt ok ikke å søke seksuell spenning mer nå enn før. En «gitt standard» er ikke noe mål i denne sammenheng – den har ingenting med et godt seksualliv å gjøre i det hele tatt.

Føle seg attraktiv Også viktigheten av å føle seg attraktiv og å få dette bekreftet, er blitt mer fremtredende gjennom de siste 25 årene.

– Dette gjelder begge kjønn, og kan eksemplifiseres gjennom måten ukebladenes motereportasjer fremstiller stadig mer attraktive og vellykkede kvinner, og menns økende bruk av skjønnhetsmidler som hudkremer og hårgele. Som for seksuell spenning er det også slik at når attraktivitet er blitt viktigere, er det samtidig blitt mer lysthemmende ikke å føle seg attraktiv, sier Elsa Almås.

– Et godt råd til alle menn er derfor: Få kvinnen til å føle seg attraktiv, til å være begjæret. Det vil i de fleste parforhold føre til mer lyst! legger Esben Esther til.

I undersøkelsen til Almås og Benestad går det ved hver korsvei igjen at både Ola og Kari Normann oppgir at det de setter mest pris på i hverdagen, er å være sammen med familie og venner.

Men så skiller prioriteringene seg noe.

Kari rangerer slik: • Nok søvn • Være sammen med familie og venner • Vaske og rydde • Lage mat • Lese • Sex Ola rangerer slik: • Nok søvn • Være sammen med familie og venner • Sex • Vaske og rydde • Lage mat • Lese – Konklusjon er at det her er duket for konflikter når det gjelder lyst. Skal lysten bevares må Ola og Kari hjelpe hverandre. Det er viktig å snakke sammen om den lille forskjellen som vi ser her, sier Almås og Benestad.

De to professorene peker også på at det viktigste i et parforhold er intimitet og nærhet og å være i stand til å gi og ta imot kjærlighet.

Da kan de møtes der, kanskje uten å fokusere først og fremst på sex. Det vil gi mening, og vil også ofte lede til sex.

– Vårt problem som kultur er at vi egentlig er veldig samleiefikserte. Fokuset er på samleie – og ikke på det viktige og store rommet mellom ingenting og samleie. Det er synd, for da går en også glipp av mye, sier de.

TEFT 5

T E M A • F O R S K N I N G

TEMA • SEXOLOGI

Fokus på opplevd kjønn Hva er det med lille Ole som vil gå i kjole? Og hva med Trine som ikke vil gå i sine?

– Dette lille rimet sier i grunnen veldig mye om det jeg har arbeidet mye med gjennom hele min yrkesliv: Barn som transer.

Det sier Esben Esther Pirelli Benestad, som selv er transperson. Selv etter å ha arbeidet med temaet i over 20 år, blir Benestad fortsatt sterkt engasjert når en tar opp spørsmålet om transseksuelle barn. Hin mener helsevesenet har gjort barna, som kanskje utgjør mellom 3 og 5 prosent av alle barn i Norge, en bjørnetjeneste gjennom mesteparten av disse årene.

– Det er noe bedre nå enn før. Men ennå er det slik at barn henvises til Bufetat dersom de uttrykker seg utypisk med hensyn på kjønn, for å se om de kan bli «behandlet» for å være seg selv. Min klare mening er at dette er et overgrep mot barna. De kan lett tro at det er noe galt med dem, uten at det er det, sier hin.

– Barn er opptatt av å tilfredsstille voksne og samfunnets syn på dem. En risikerer at de tar på seg et falskt selvbilde. Å leve slik er farlig mot sitt sanne jeg, og kan i ytterste konsekvens være dødelig, sier hin.

Opplevd kjønn Benestad støtter seg på egen og andres kliniske

observasjoner og erfaringer, og på nevrobiologisk forskning, når hin fokuserer på menneskers opplevelser av kjønn. Hin bruker gjerne å fortelle om sin posisjon ut fra en fortelling: – I livets kjønnslotteri er det på mange måter bare to bamser som står på øverste hylle: En rød og en blå, som gjenspeiler vårt samfunns syn på kjønn. Jeg vil imidlertid gjerne sette opp flere bamser der, på øverste hylle og som gjeve gevinster, slik at alle kan vinne førstepremien uansett hvordan de oppfatter seg selv, sier hin.

Samlet sett ønsker han at det skal stå sju likeverdige gevinster ved siden av hverandre på øverste hylle: • En rød bamse – for jente-barn • En blå bamse - for gutte-barn • En brun bamse – for intersex-barn • En lilla bamse – for transe-barn • En rutete bamse – for «smoothie»-barn • En gul bamse - for barn som ikke vil settes i en kjønns-bås Og en krokodille – for barn som velger noe annet Det er ikke alltid så lett, og ofte ikke lurt heller, å kategorisere mennesker. Men disse bamsene representerer på en forenklet måte de vel

30 barna jeg har møtt i denne sammenheng i min karriere, samt det andre har forsket på, sier Benestad.

Estetiserer kjønn Mitt «prosjekt» om du vil, er på mange måter å kvalifisere alle bamsene til øverste hylle, sier Esben Esther Pirelli Benestad.

Men dette er imidlertid ikke nok. Å ha en kvalifisert opplevelse av kjønn er også vakkert.

Det opplevde kjønn må derfor også estetiseres, sier hin.

Benestad peker på at den beste formen for estetisering av kjønn, slik hin ser det, skjer gjennom synliggjøring; at man i samfunnet også tydelig ser at det finnes mange ulike og likeverdige former for opplevet kjønn.. Og de beste til å gjøre dette, er de som selv har et bevisst og stolt forhold til sitt opplevde kjønn.

Det er gjennom folk selv at en slik estetisering kan skje. Som transe er jeg opptatt av å vise hva jeg er – «to walk the talk», som de sier i Amerika. Til syvende og sist er det dette som vil skape en større aksept i samfunnet for at vi mennesker er mangfoldige også på dette området, sier hin.

Kort om sexologi Sexologi er den vitenskapelige undersøkelse og forståelse av menneskets seksualitet.

Faget omfatter forståelse av utvikling og forvaltning av menneskelig seksualitet, alene og i samspill med andre. Dette inkluderer forståelse av både kulturell og individuell forvaltning av seksualitet, seksuell funksjon og problemer knyttet til denne.

Faget forholder seg også til særegne utfordringer og problemer omkring seksuell utvikling og problemer i forhold til seksuell funksjon for spesielle grupper som handikappede, barn og eldre.

Faget omfatter også forståelse av følelsesforvaltning, utvikling av seksuelle tenningsmøn6 TEFT

stre og problemer i forhold til forvaltning av spesielle tenningsmønstre.

Sexologi som fag er tverrvitenskapelig, med røtter i både naturvitenskapene (medisin), samfunnsvitenskapene (sosiologi) og humaniora (kultur).

Vitenskapsteoretisk støtter sexologi som fag seg hovedsakelig til fenomenologien. Fordi det omfatter mange spesialiteter og fag og bruker sexologifaget også metoder og analyseteknikker fra en rekke andre områder, som biologi, medisin, psykologi, statistikk, epidemiologi, pe-

dagogikk, sosiologi og kriminologi.

Følgende yrkesgrupper er aktuelle for videreutdanning i sexologi: • Familierådgivere • Leger, psykologer og psykiatere • Pedagoger • Prester • Sykepleiere og helsesøstre • Barne- og ungdomsarbeidere • Sosionomer • Politi

Fokus på algebra-utfordringer Heidi Strømskag Måsøval har disputert for ph.d-graden ved UiAs Fakultet for teknologi og realfag, som den ellevte kandidaten i doktorgradsprogrammet i matematikkdidaktikk.

I avhandlingen har Strømskag Måsøval studert to grupper høgskolestudenter og utfordringene de møter i algebra, eller bokstavregning, som det i forenklingens navn blir kalt.

Det er særlig faktorer som begrenser hvordan studentene tilegner seg – eller «ser» - algebraisk generalitet i figurmønstre Måsøval har analysert.

Mer overordnet bidrar avhandlingen til en bedre forståelse av faktorer som er viktige med tanke på design og implementering av undervisningssituasjoner rettet mot algebraisk generalisering. Dette inkluderer innsikt i nødvendige egenskaper ved miljøet.

Heidi Strømskag Måsøval arbeidet ved Avdeling for lærerutdanning ved UiA fra 1994 til 1996, og arbeider nå som førsteamanuensis ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.

ALGEBRA: Heidi S. Måsøval. (Foto: Privat )

Disputerte på funksjonsnivå etter traumatisk hjerneskade Mange opplever endringer i livet både i forhold til fysisk evne og når det gjelder sansning og tankevirksomhet, etter at de er påført hjerneskade gjennom ulykke eller vold. Maria Sandhaug har i sitt doktorgradsarbeid forsket på hvordan rehabilitering og oppfølging påvirker funksjonsnivået etter en slik ulykke. Forskningen hennes viser bl.a.: • Færre enn halvparten av de som har moderat traumatisk hjerneskade var tilbake til normalt kognitivt funksjonsnivå da de ble skrevet ut av sykehuset. Det motoriske ferdighetsnivået var imidlertid så godt som normalt. Det betyr at pasientene i denne gruppen bruker kroppen temmelig likt med det de gjorde før de fikk skaden, men at man-

ge har problemer med hukommelsen.

• Ett år etter er det ingen bedring i den kognitive funksjonen for hele gruppen – verken for de som har moderat eller alvorlig traumatisk hjerneskade. Pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade viser imidlertid bedring i forhold til motoriske ferdigheter etter ett år. Det er også indikasjoner på at lengre rehabiliteringsopphold gir bedre motorisk funksjonsnivå.

Resultatene tyder også på at pasientene er mer optimistiske i forhold til sin funksjonsevnene enn det pårørende er.

Maria Sandhaug var stipendiat ved UiAs Fakultet for helse- og idrettsvitenskap og Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved

TRAUMER: Maria Sandhaug disputerte på avhandlingen ”Funksjonsnivå etter traumatisk hjerneskade”. ( Foto: Privat) Sørlandet sykehus HF fra 2006 – 2011. Hun disputerte for ph.d-graden ved Universitetet i Bergen 3. februar, ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, der hun har tilhørt Institutt for klinisk medisin.

TEFT 7

T E M A • F OR S K NING

Hva forsker du på nå?

Mislykkede røykesluttforsøk gir økt håp Når folk oppfatter sin egen adferd som uønsket – hva er det som skaper så stor motivasjon at de tar seg selv i nakken og forsøker å endre adferden?

Magnhild Mjåvatn Høie (bildet) ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap har studert røykesluttere i sin doktorgradsavhandling.

Et av funnene hun har gjort er at røykere som har forsøkt å slutte, men mislykkes – er mer motivert for å slutte neste gang de prøver.

Sjansen for å lykkes med å stumpe røyken blir større for hver gang røykeren prøver å slutte.

Et annet funn er at de psykologiske mekanismene som motiverer røykere til å slutte, endrer seg med årene.

Navn: Helene Illeris Tittel: Professor i kunstfagdidaktikk/ Visedekan for forskning Institutt: Visuelle og sceniske fag Fakultet: Kunstfag

– Jeg har akkurat gjort ferdig to vitenskapelige artikler om miljøets rolle i kunst- og håndverksdidaktikken fra 1970-tallet til i dag.

– Nå skal jeg gå videre og forske i hvordan den relasjonelle samtidskunst, som har fokus på skapelsen av sosiale fellesskap, kan bidra til å trekke miljøperspektiver inn i nåtidens kunstundervisning i skolen og på museene.

Hva vil du finne ut?

– Min forskning undersøker kunstundervisningens samfunsmessige rolle, og jeg ønsker å bidra til å synliggøre og utvikle denne.

Hva opptar deg ellers?

– Jeg er opptatt av å utvikle fakultetets nye tverfaglige master i kunstfag, som vi startet høsten 2011.

– Jeg er også sterkt engasjert i utviklingen av et tverrfaglig forskningsmiljø på fakultetet som skal inkludere visuelle fag, sceniske fag, musikpedagogikk og klassisk musikk. Utviklingsprojektet har fått navnet KiK (Kunst i Kontekst).

8 TEFT

TEMA • HELSE

Et tredje funn gjennom en spesialundersøkelse av 382 sykepleiestudenter ved fem utdanningsinstitusjoner viser at det er en relativt mye høyere andel sykepleiestudenter enn andre studenter som røyker, i starten av studiet tre ganger så mange – og selv om noen sluttet før de var ferdig utdannet var det fremdeles stor overhyppighet tre år senere. Faren er dermed at sykepleiere derfor ikke er så motivert til å drive helsefremmende antirøykearbeid.

Magnhild Høie, disputerte for ph.d-graden ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo 30. mars.

Norske barn sunnest i Europa Mens mange greske barn sliter med overvekt og lite fysisk aktivitet, er norske 10-12-åringer blant de sprekeste, minst overvektige og sunneste i Europa.

God vitenskapelig publisering i 2011 Et høyt sprang oppover i publikasjonspoeng for 2010 er fulgt av enda et høydehopp for 2011, med en vekst på nesten fem prosent for registrerte vitenskapelige arbeider ved UiA. 470,1 poeng viser DBHs statistikk som kom i april, opp 4,9 prosent fra 2010.

I 2010 økte UiAs publikasjonspoeng, fra 294,93 til 448,31. Da er det gledelig at veksten fortsetter, om enn i roligere tempo: I 2011 registrerte UiA 470,1 poeng i Database for statistikk om høgre utdanning.

Internt i UiA er det stor variasjon: Veksten er størst for Fakultet for kunstfag med over 400 prosent (fra 3 til 15,2), mens Fakultet for helse- og idrettsvitenskap i den andre enden av skalaen har en nedgang på 7,6 prosent.

Fakultet for teknologi og realfag står for den største andelen av UiAs publikasjonspoeng, med 160,9.

- Det er gledelig at vi opprettholder publiseringen etter den sterke veksten i fjor, og ytterligere gledelig at vi øker videre. Men generelt

skal vi ikke være for opptatt av tall, kvalitet betyr også mye, sier viserektor for forskning, formidling og nyskaping, Dag G. Aasland (bildet).

- Hva tror du er årsaken til veksten i fjor og at UiA øker ytterligere i år?

- Vi har hatt økt fokus på registrering, samtidig som det har blitt mer kjent hvordan registreringen gjøres og flere har sett at det betyr noe for dem selv at de registrerer. Her kan blant annet debatten rundt «Tid for forskning»-problematikken ha vært nyttig.

Samtidig er det jo sånn at statistikken ikke bare viser hva som er gjort det siste året – mange publikasjoner er resultatet av årelange forskningsprosjekter.

- Slik er veksten i publikasjonspoeng også en konsekvens av at vi har et etterslep på forskningspublisering helt fra vi ble et universitet – vi ser nå resultatene av den økte satsningen på forskning, sier viserektor Dag G. Aasland.

NY STUDIE: Norske barn er mindre overvektige enn de andre barna i en ny europeisk studie. Forskerne Elling Bere og Frøydis Nordgård Vik mener likevel at antallet overvektige barn i Norge er for høyt. (Foto: Jan Arve Olsen) TEFT 9

TEMA • HELSE

TEMA • HELSE

«15 % av de norske barna var overvektige. Dette er betydelig lavere enn i flere av de andre landene.»

Elling Bere og Frøydis Nordgård Vik

Det viser resultatene fra det EU-finansierte storprosjektet ENERGY, der Norge er med ved Universitetet i Agder og Universitetet i Oslo.

– Funnene viser at 15 % av de norske barna var overvektige. Dette er et høyere tall enn ønskelig, men det er betydelig lavere enn flere av de andre landene i studien, forteller professor Elling Bere og universitetslektor og doktorgradsstipendiat Frøydis Nordgård Vik ved UiAs Fakultet for helse- og idrettsfag.

I prosjektet er totalt 7200 barn i alderen 10-12 år fra sju land målt og veid og spurt om enkelte av sine livsstilsvaner. Prosjektets mål er å forebygge overvekt hos barn og unge ved å øke kunnskapen om de årsaksfaktorene som er viktigst å satse på. Landene som er med er Norge, Belgia, Hellas, Ungarn, Nederland, Slovenia og Spania.

og Ungarn var mellom 25 og 30 % av barna i undersøkelsen overvektige.

– Vi ser også en tydelig nord-sør gradient i forbindelse med dette, hvor Belgia og Nederland er mer på linje med Norge, sier de to forskerne.

Hvorfor det er slik, er det for tidlig å gi noen klar konklusjon om. I undersøkelsen rapporterte imidlertid de norske barna gjennomgående gode atferder i forhold til de andre landene.

Norske barn sykler mest til skolen, deltar mest i organiserte sportsaktiviteter, ser minst på TV (selv om forskjellene mellom landene her er små) og hopper sjelden over frokosten. De norske barna drikker også forholdsvis lite brus/ saft/juice, i forhold til de andre landene, og de sover i overkant av ni timer om natten, noe som er på det jevne i studien.

40 % overvektige I Hellas er bildet ganske annerledes. Der er over 40 % av barna overvektige, og i Slovenia, Spania

Sover mindre De greske barna derimot rapporterer gjennomgående mindre gode kost- og aktivitetsat-

ferder. De sykler så godt som aldri til skolen, flere dropper frokosten, greske jenter bedriver sportsaktiviteter kun halve tiden av hva norske gutter gjør, og de greske barna sover nesten en time mindre om natta enn de norske barna.

Av de andre landene skiller de nederlandske barna seg ut som høykonsumenter av brus/ saft/juice, med nesten en liter hver dag (mot 0,4l i Norge). Barn i Ungarn har høyest skjermtid (TV, data, spill) med over 3,5 timer daglig (mot 3t i Norge).

– Disse spesifikke atferdene er ikke nødvendigvis den fulle forklaringen til de store forskjellene i overvekt, men indikere hvordan ulike samfunn legger til rette for en sunn livsstil.

Våre greske partnere sier for eksempel at det er livsfarlig å sykle til skolen i Hellas, sier Elling Bere og Frøydis Nordgård Vik. Tror skolen har mye å si De to forskere sier at dette tyder på at noe er i

Tallene ENERGY-undersøkelsen ble gjennomført våren 2010 og inkluderte i alt 3398 gutter og 3727 jenter (minst 1000 barn i alderen 10-12 år i hvert land). Her er et sammendrag av resultatene: Norge Belgia Nederland Ungarn Spania Slovenia Hellas 10 TEFT

Overvekt (inkl. obesitet) 19% 21% 22% 31% 34% 34% 50%

Obese 4% 6% 6% 10% 8% 11% 21%

Brus/saft/juice (per dag) 225ml 455ml 630ml 550ml 185ml 330ml 115ml

TV-titting (per dag) 101 min 113 min 110 min 120 min 103 min 114 min 123 min

Sykle til skolen (per uke) 3.3 dager 1.9 dager 3.3 dager 0.3 dager 0.1 dager 0.3 dager 0.1 dager

alle fall blitt gjort en del riktig i Norge. Noe av forklaringen kan ligge i hvordan vi i Norge har fokusert på sunn ernæring og aktivitet, særlig i skolen.

– Norge var først ute i verden med en ernæringspolitikk og vi har lenge hatt et eget ernæringsråd, sier de.

– Vi har også retningslinjer for både mat i barnehagen og for skolemåltidet. Det har blitt jobbet hardt mot reklame for usunn mat rettet mot barn og det finnes ikke brusautomater i norske skoler. Vi har både melkeordning og gratis skolefrukt.

– Videre har det vært satset på trygge skoleveier og skolegårder som innbyr til fysisk aktivitet, samt at vi er gode på organisert idrett. Og målt i forhold til folkemengden er det ingen som tar så mange medaljer som oss i internasjonale mesterskap.

Frøydis Nordgård Vik forteller også at forskerne i ENERGY-prosjektet tok bilder av alle 199 skolegårdene de besøkte, og at norske skolegårder skilte seg klart positivt ut bl.a. med bilder av skolegårder fulle av ski og sparkstøttinger.

– Norske skoler har større areal, mindre asfalt, flere lekeapparater og er generelt i bedre forfatning enn skolegårder i de andre landene, sier hun.

Bildet av hvordan europeiske barn og unge har det i forhold til overvekt, tas nå inn i neste del av ENERGY-prosjektet, nemlig en intervensjonsstudie. Da skal forskerne se på hvilke tiltak som kan settes i verk for å redusere det europeiske fedmeproblemet blant barn og unge.

MINST OVERVEKTIGE: Norske barn er i mer aktivitet enn mange andre barn i Europa, viser undersøkelsen. (Ill.foto: Sidsel Jørgensen, www.tangendoku.com) TEFT 11

TEMA • ÆRESDOKTOR

T E M A • F OR S K NING

Sikkerhet for overvåkningssystemer Yi Ren disputerte 11. april med en ph.d-avhandling han har skrevet i UiAs Fakultet for teknologi og realfags doktorgradsprogram Mobile kommunikasjonssystemer.

Innsamling av data fra nettverk av trådløse sensorer er blitt svært populært til mange formål. Slike sensorer kan lett settes ut og samle inn mange forskjellige datatyper som for eksempel kan gjøre det effektivt for en operatør å styre industrimaskiner, eller brukes til å bearbeide data som temperatur, hvor biler er i

trafikken, overvåke pasienter i sykehus osv.

Slike trådløse nettverk kalles «Wireless Sensor Network»s eller WSNs. Men det fins også en rekke WSNs som ikke kommuniserer kontinuerlig med en operatør, men som på tilsvarende måte som WSN’ene samler inn store datamengder. Disse overfører dataene periodisk til en sentral enhet. Disse kalles Unattended WSNs (UWSNs) - og det er her Yi Ren har forsket på sikre løsninger for mellomlagring og overføring av data.

TRÅDLØSE SENSORER: Yi Ren .

(Foto: Privat) Yi Rens forskning i forbindelse med doktorgradsavhandlingen har så langt resultert i fire vitenskapelige artikler hvor en er trykt og tre er antatt, samt ni konferansepresentasjoner.

OVERRASKET: - Gjennom årene har vi samarbeidet på mange områder. Utnevnelsen er likevel en stor ære, sier professor Barbro Grevholm. (Foto: Jan Arve Olsen)

Æresdoktor i Estland Professor Barbro Grevholm ved Fakultet for teknologi og realfag er nylig utnevnt som æresdoktor ved universitetet i Tallinn.

Av Jan Arve Olsen

VINNERNE: Fra venstre Victor Einarssøn Lunde, Erik-Anant Stedjan Narayan og Lucas Didrik Haugeberg. (Foto: Tor Martin Lien)

KKG-elever vant Eilert Sundt-prisen 2012 "Tiden etter angrepene - holdninger til straff og rettsstaten i etterkant av 22. juli-hendelsene" heter prosjektoppgaven som elevene Lucas Didrik Haugeberg, Victor Einarssøn Lunde og ErikAnant Stedjan Narayan fra Kristiansand Katedralskole Gimle vant Eilert Sundt-prisen med.

Eilert Sundt-prisen er en forskningspris for ungdom i videregående skoler VG2 og VG3 i Aust12 TEFT

og Vest-Agder, der elevprosjektene skal ta for seg samfunnsfaglige problemstillinger i regionen.

De tre prisvinnerne Lucas Didrik Haugeberg, Victor Einarssøn Lunde og Erik-Anant Stedjan Narayan får 10.000 kroner og et flott diplom i førstepremie, diplomet er signert av rektor Torunn Lauvdal. I tillegg får Kristiansand Katedralskole Gimle et tilsvarende diplom til sko-

lens skrytevegg for sterke elevprestasjoner.

- Vi gjorde en stor kvantitativ spørreundersøkelse samtidig som vi gjorde kvalitative intervjuer. Vi spurte blant annet om dødsstraff, og det viste seg at det vil ikke folk fra Kristiansand og Sørlandet ha, uansett hvor grov forbrytelsen var med terrorangrepet i Oslo, forteller guttene.

Grevholm får utmerkelsen på grunn av sitt langvarige og fruktbare samarbeid med det estlandske universitetet.

– Utnevnelsen kom fullstendig overraskende på meg. Jeg er selvsagt beæret, og føler meg samtidig veldig ydmyk overfor utmerkelsen, sier hun.

Vedtaket om å utnevne matematikkprofessoren fra Agder til æresdoktor kom da Tallinnuniversitetets styre holdt sitt første møte i år.

Det ti år gamle universitetet har fra før 28 æresdoktorer.

Utnevnelsen vil bli behørig markert 19. oktober i år, da universitetet i Tallinn har sin årsfest.

Professor Grevholm er selvsagt invitert, og er også bedt om å holde en kort tale i forbindelse med den høytidelige markeringen.

Kontakt siden 2004 Barbro Grevholm, som kom til UiA i 2003 fra Luleå tekniske universitet, forteller at kontakten med Tallinn på mange måter oppsto tilfeldig.

– Fra 2004 til 2010 var jeg ansvarlig for den nordiske forskerskolen i matematikkdidaktikk.

Gjennom dette arbeidet ble jeg kjent med professor Madis Lepik i Tallinn, forteller hun.

– Gjennom årene har vi samarbeidet på mange områder. Blant annet var jeg og han veiledere for en estisk ph.d.-student på UiAs doktorgradsprogram i matematikkdidaktikk. Jeg har også vært med på å arrangere flere matematikkdidaktikkkonferanser i Tallinn. Og sammen med professor Lepik er jeg engasjert i et arbeid der vi forsker på nye lærebøker i matematikk for skolen innom et nordisk forskernettverk, sier hun

Var et forskningsår i Tallinn Det hører også med at da Barbro Grevholm hadde et undervisningsfritt forskningsår i 2008, dro hun og mannen til nettopp Estland og Tallinn-universitetet. Herfra arbeidet hun blant annet med den europeiske markeringen av 100-årsjubileet til den internasjonale organisasjonen for matematikkdidaktikere: International Commission on Mathematical Instruction (ICMI). Hun ledet en av arbeidsgruppene bak jubileet, som gikk av stabelen i Roma.

På UiA er Barbro Grevholm sentral i doktorgradsutdanningen i matematikkdidaktikk, hvor en nå har uteksaminert 11 kandidater. Hun har også stått i bresjen for nærmere 50 forskerkurs i matematikkdidaktikk både på UiA og også på en rekke andre universiteter i både Norge og Norden.

TEFT 13

PT EO M R TA R•E TX TXEXTX

TPEOMRAT R• E XT XT XE XT

Elsa, Esben og Esther Då Elsa møtte Esben, fekk ho Esther med på kjøpet. Side ved side har dei stått saman i fleire tiår om å kjempe for ein kultur.

No har dei fått eit fagleg tårn å tale saka vidare frå.

Tekst: Torolf E. Kroglund Foto: Sondre Steen Holvik

Del 1: Esben Esben er fire år. Han er på oppdagingsferd. I mamma sine skuffer og skap. Han prøver kleda hennar og merkar at han synest det er spennande. Ein gong eit par år seinare er Ellen, venninna til Esben, med på leiken. Dei kler seg opp, slik barn ofte gjer. Men så stoppar Ellen liksom litt opp, og Esben ser at ho ser han, og ho seier: «Du liker visst dette du, Esben …»

I Væren og Intet forklarer Jean-Paul Sartre omgrepet «væren», og det å vere klar over seg sjølv og sin «væren», nettopp gjennom blikket.

Sartre fortel om ein som ser gjennom eit nøkkelhol på noko som skjer innanfor døra, og som er heilt oppslukt av dette. Heilt til han merkar at nokon ser på han. Blikket på han og hans eiga oppfatning av å «bli sedd» er knytt til «væren», og «væren» er knytt til skam.

Esben er vaksen. Han er lege i heimbyen, slik 14 TEFT

hans eigen far var. Han er gift og har to barn.

Alle oppfattar han som ein som lever eit sunt og ordentleg borgarleg liv. Ein dag kjem kona hans tidlegare heim enn avtalt. Ho møter ei låst dør. Då mannen hennar endeleg opnar innanfrå, rekk ho berre å sjå at han smett raskt inn på badet. Inne i stua er alle gardinene trekte for. Ho tenkjer med ein gong at han har ei elskarinne. Då dørene igjen er ulåste og Esben skal forklare, greier ho ikkje heilt å forstå. Mannen hennar har gått i skuffene og skapa hennar og teke på seg hennar klede og undertøy. Ho har sett det med sine eigne auge, men ho greier ikkje heilt å forstå kva det inneber.

Esben møter eit blikk fylt av forakt, frykt og forvirring. Han opplever for andre gong å bli sedd av eit blikk som fyller han med skam.

– Og eg måtte love å «ikkje gjere det igjen», fortel Esben Esther.

Men han kan ikkje la vere. Ekteparet og ekTEFT 15

PORTRETTET

teskapet er i ferd med å havarere, og mens familien sit att med ei mengd spørsmål, er Esben på full fart til å omfamne det han heile tida har visst var ein del av seg sjølv, men som han har greidd å skjule i så mange år.

Del 2: Elsa Elsa er tjue år. Ho er høgre, sterkare og sikrare enn mange andre. Ho kjem nordfrå, og der er det «öppna landskap» på så mange vis.

– Oppveksten min var trygg og god og utan nokon som helst traume, fortel Elsa, og legg til at interessa hennar for faget blei vekt på syttitalet.

Også Noreg er radikalt endra etter at verda utanfor har sunge, marsjert og tenkt seg inn mot fred, kjærleik og opne forhold.

Elsa sit bøygd over ei bok i biblioteket.

– Boka er skriven av Wilhelm Reich og handlar om orgasmens funksjon.

Reich skildrar orgasmen i perfekt detalj. Det er ingen som synest at det er det spor rart at ei sunn og sterk tjueårig jente finn dette interessant på syttitalet, meiner Elsa.

Ho studerer psykologi ved universitetet, og det er spesielt dette med kjønn og seksualitet som er interessant, og som også er minst akademisk behandla.

– Samtidig observerer eg jenter på min eigen alder som drikk seg så fulle på fest at dei knapt er bevisste når dei har sex 16 TEFT

med tilfeldige personar på den same festen.

Elsa synest å ville ta desse jentene med seg og forklare dei at dei må ta ansvar, ta kroppen sin og seg sjølv på alvor. Psykologen blir meir og meir sexolog. Altså nærmast ut frå eit moralsk imperativ. Ho blir lytta til òg. Ho verkar så seriøs og så lite tabloid, trass i at ho også er spaltist, i Dagbladet. Ho er allereie eit etablert namn i norsk offentleg debatt då syttital er blitt åttital, og mens Noreg er inne i ei veldig brytingstid, held ho foredrag om kjønn og seksualitet på ein konferanse i Bergen. I salen sit Esben og lyttar. Etterpå diskuterer dei. Dei ser kvarandre. Det er kjærleik i lufta.

– Og, ja. Eg visste at eg med Esben fekk noko meir på kjøpet. Men kor mykje visste eg vel ikkje heilt, seier Elsa.

Del 3: Elsa og Esben og Esther Elsa flytter til Grimstad, og ekteparet etablerer klinikk saman i første etasje i Storgata, midt i sentrum av Grimstad. I andre etasje bur dei saman. Bak huset har dei den vesle fristaden sin. Åttital blir nittital og tusenårsskifte.

Elsa er som ein Freud frå Grimstad, med klinikk og pasientar, og ho skriv vitskaplege artiklar. Mannen ho er saman med, får lov til å dyrke sitt eige talent og blir meir og meir også kvinne. Etter prøving og feiling, utprøving av namn og nemningar (Esben, Esther, han, ho, hin), etter sjau rundt dokumentarfilmen Alt om min far, som son til Esben laga, og etter mange diskusjonar både heime og i det offentlege rommet, finn dei ut at Esben er Esben Esther. Det tek litt tid det òg, før styresmaktene går med på namneskiftet. Men som ein norsk diktar ein gong skreiv: «Jeg vil bo i mitt navn.» Og Esben er ikkje bare Esben, han er også Esther.

Og verken Esben eller Esther er fri frå kvarandre.

Esben Esther Pirelli Benestad møter no blikka frå andre høgreist og sikker, den eine dagen i kvinneuttrykk og den andre dagen i manneuttrykk. Vegen blir til mens ein går, og Esben Esther går føre og overskrid alle para-

digme i kraft av berre å vere seg sjølv, samtidig som både Esben Esther og Elsa fundamenterer det som for mange verkar som performance med fagleg tyngd. Dei siste orda til Esben Esther i filmen Alt om min far heng att. Etter at sonen heile filmen igjennom har klandra og spurt og søkt svar frå ein far som realiserer seg sjølv gjennom å overskride samfunnsnormer og førehandsmeiningar og dermed også set familie og omgivnader i press. Etter dette, og før Esben Esther brest i gråt på slutten av filmen, seier hin: – Eg har dårlig tid når det gjeld det som er eit livsprosjekt for meg, eit livsprosjekt fylt med lidenskapeleg engasjement: det å tale det uvanlege mennesket si sak overfor fleirtalstyranniet.

Det er då også det både Esben Esther og Elsa gjer, dei prøver ut paradoksa som ligg i paradigma. Eller litt enklare sagt, dei ønskjer å utvide dei avgrensingane som ligg i normalitetsomgrepet. Ved å fjerne forenkla forklaringar og opne opp for forståing.

– Vi ønskjer å fjerne diagnosane, seier Esben Esther, mens Elsa nikkar og er einig.

Del 4: Professorane Vi er godt inne i eit nytt tusenår. Året er 2012. Som på syttitalet er det nor-

ske samfunnet igjen meir ope enn det nokon gong har vore. Vi er langt meir postmoderne no enn det vi trudde vi var på nittitalet. Elsa og Esben Esther er blitt grundig fagleg vurderte av ein vitskapleg kommisjon og blir høgtideleg utnemnde til dei første og førebels einaste norske professorane i faget sexologi, som skal vere eit masterstudium ved det nye Universitetet i Agder. Dei deler no, i tillegg til hus, hage og klinikk i Storgata, også kontor på Universitetet.

Dei forklarer korleis det å etablere eit fag er i slekt med det dei alt har gjort i ei årrekkje: å skape rom for ein kultur, der forståing alltid etablerer seg i etterkant, idet overskridinga bekreftar grensa som blir overskriden. I all overskriding ligg det

PORTRETTET

ei stadfesting av dei avgrensingane som er sette.

– Fram til 1972 var homofili diagnostisert både som ein psykisk sjukdom og som noko kriminelt, seier Esben Esther frå stolen sin i stova over klinikken i Storgata, og supplerer: – At det ikkje er ein diagnose eller kriminelt lenger, er ikkje kulturen si forteneste, det er dei homofile som skal ha æra for det, dei som pusha grensene. Kulturen oppstår i etterkant, etter at overskridinga gjer at grensene blir sette og justerte.

– I dag er homofili og homofil kulturforståing endåtil i somme urbane miljø godteke som noko kulturinnovativt, påpeiker Elsa.

Samtidig veit vi jo at det i andre land er heilt andre forhold, og at homofili i enkelte land blir straffa med dødsstraff. Seksualiteten vår er bestandig, i den forstand at vi er ugjenkalleleg knytte til han med både kropp og tanke, heilt frå dei første tider og til i dag.

– Men kulturen – og for så vidt også naturen – er dynamisk, og måten vi forstår naturen og kulturen på endrar seg heile tida, seier dei to nyslåtte professorane og forklarer vidare: – Sexologien er eit ungt fag. Tidlegare har sexologien vore integrert i andre fag, mellom anna i biologi, psykologi og sosiologi. No blir det eit mål å integrere dei andre faga i sexologi.

TEFT 17

PORTRETTET

Eit eige fag vil bidra til ei meir heilskapleg fagleg forståing av eit tema som er nærmast allestadsnærverande i tankane våre og i kulturen vår. I tillegg til å vere sentralt i kunst, film og litteratur er det også forbrukartabloidisert i informasjonssamfunnet vårt.

– Vi skal halde fram med å behandle i klinikken vår, seier dei, og slik sett er dei kanskje i større kontakt med røyndommen utanfor akademia enn mange andre professorar.

– Det er pasientar og reelle problem som skal behandlast og som dannar grunnlag for kunnskap og vidare forsking. Vi skal dele tida vår femti–femti mellom klinikk og akademia, forklarer Esben Esther og Elsa.

Del 5: Performance og pardans Og sjølvsagt kjem vi tilbake til utgangspunktet: Esben Esther er ikkje som alle andre. Men så er det også slik at ingen er som alle andre. Ved å overskride våre tilvande og tillærte forståings18 TEFT

kategoriar utfordrar hin nettopp dette: at ingen er som alle andre.

– Normalitet er eit svært flytande omgrep, og ofte ei kunstig avgrensing, seier hin.

For dette, i kraft av eigne tankar og ikkje minst eigen kropp (som er to kjønn, med både bryst og penis) og for framferd som nettopp forstyrrar det vi trudde var ei grense for forstanden, skal hin no også besøkje New Museum of New York, der rolla er det performative, og der det performative ligg i overskridinga sitt vesen: som kunst.

Jus, medisin, vitskap, kunst og kultur. Det er slik samfunn blir bygde. Det er slik – ved å forstå heilskapen – at også fag kan byggjast.

– I klinikken dreiar det seg ofte om at begjæret og behovet er overskridande, men at det er det på ein negativ måte – fordi det er altoverskyggjande og dermed hemmande for eit godt liv i samfunnet. Rolla til terapeuten blir då å finne balansen, forklarer Elsa.

Men nokon fasit for balansepunktet finst

PORTRETTET

ikkje. Det veit Elsa og Esben Esther svært godt.

Det er kanskje det einaste dei veit heilt sikkert: at dei ikkje veit alt heilt sikkert. Esben Esther innrømmer at begjæret er der – også for hin – etter å gå lenger. Å gå lenger inn i det kvinnelege. Inn i ho. Samtidig veit ikkje Elsa om ho vil det, ho vil ikkje gi slepp på Esben.

Sjølv om ho seier at ho ser at Esben Esther er mest full av kraft og engasjement når hin er i kvinneuttrykk. Ho vil gi rom for Esben Esthers talent og la han realisere seg sjølv slik han vil. Men samtidig skal dei leve saman, og Esben Esther må òg ta omsyn til det, og til dei ønska og behova Elsa har.

Slik sett har dei det som alle oss andre – trass i dei openberre forskjellane kanskje: Overskridingane som utfordrar, og grensene som stadig blir bekrefta på ny, etter kvart som ein tileignar seg ny forståing for samanhengane i livet. Det å vere opne for kvarandre. Det å lytte til kvarandre. Det å føre og det å la seg føre i dansen. Det er slik forhold blir bygde …

TEFT 19

T E M A • E U - F OR S K NING

T E M A • E U - F OR S K NING

Nærblikk på EU fra Berlin

«Her har en fingeren på pulsen og kort vei til empirien.»

- Forsker man på EU, er det en fordel å bruke tid i EU. Det gir økt inspirasjon og bedre resultater.

Merethe Dotterud Leiren

Av Jan Arve Olsen

Det sier stipendiat Merethe Dotterud Leiren ved UiAs Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, som det siste halve året har vært gjesteforsker ved det prestisjetunge Humboldtuniversitetet i Berlin.

Fra et kontorlandskap øverst i Berlin Graduate School of Social Sciences, sentralt plassert i Luisenstrasse i Berlin Mitte, har hun denne vinteren arbeidet med spørsmålet: Hva gjør at offentlige tjenester blir konkurranseutsatt i ulik grad gjennom beslutninger som fattes i EU? - Innen transport- og kommunikasjonssektoren, som er det jeg ser særlig på, er det noen markeder som er åpnet helt opp for konkurranse - som innen post. Samtidig kan medlemslandene på andre områder velge om de ikke vil produsere tjenestene selv, eller konkurranseutsette dem som innen kollektivtransport. Jeg er interessert i hvorfor det er slik, når «målet» med et felles marked i EU på mange måter er nettopp fri konkurranse og deregulering på tvers av landegrensene, sier hun.

FORSKER PÅ KOLLEKTIVTRANSPORT: Berlin har et godt buss-tilbud, og byen kan selv bestemme hvordan den vil sørge for at det fortsetter slik.

(Foto: Jan Arve Olsen.)

20 TEFT

I smørøyet Og hvor kan en forske på dette temaet bedre enn fra nettopp Berlin, hovedstaden i det kanskje viktigste landet i nettopp EU? - Det viktigste stikkordet er kanskje inspirasjon. Her er en så å si midt i smørøyet. Forskningsmiljøet er også stort i Berlin. Det skjer noe hele tiden; kollokviegrupper, gjestefore-

lesere som kommer og går. Som stipendiat og forsker er det veldig bra, sier hun.

Også på andre områder er hun mer enn godt fornøyd med forholdene.

- En er rett og slett mer i sentrum her, når en forsker på EU. EU får langt mer oppmerksomhet i mediene enn i Norge. Og sentrale politikere som deltar i forhandlinger i EU holder til her.

Tyskland er et stort marked og har derfor også tunge aktører som Deutsche Post og Deutsche Bahn. Det gjør et opphold nyttig med tanke på intervjuer. Videre er forskningsmiljøet større enn hjemme. Hver uke arrangeres arbeidsseminarer i samarbeid med andre institutter. For sosiologi og statsvitenskap har vi også et stipendiatseminar hver uke. Det fungerer blant annet som et forum for kommentarer uansett hvor man er i doktorgradsløpet, sier hun.

Bra hjemme også - Men ikke alt er bedre enn hjemme. På Universitetet i Agder er de lokale arbeidsforholdene gode. Der har jeg eget kontor og god arbeidsro. Jeg setter også stor pris på bibliotektjenestene ved UiA. De er kjappe med å bestille det man trenger av litteratur. I Berlin er det riktignok mange biblioteker, men en må reise mellom dem for å få alt en skal ha, noe som tar tid i en stor by, og bestillingene tar lenger tid. Her er det også uvanlig at en spiser lunsj sammen med professorene, slik en ofte

gjør hjemme. Fint er det også å ha kort vei til veileder på UiA. - Men til gjengjeld har en altså fingeren på pulsen her og kort vei til “empirien”. Folk jeg treffer har vært direkte involvert i viktige beslutninger i EU innen de områdene jeg er spesielt interessert i. Og det er moro å treffe dem; det er lærerikt og inspirerende.

sin. Deretter arbeidet hun ved Transportøkonomisk institutt i Oslo før hun begynte som stipendiat på Universitetet i Agder i 2010.

- Som stipendiat synes jeg også det er viktig å reise ut. Det er noe med å teste idéer i et annet miljø. Da det åpnet seg en mulighet som gjesteforsker i Berlin i et halvt år, søkte jeg på den, sier hun.

-Viktig med utenlandsopphold At det er akkurat Tyskland og EU som interesserer Merethe Dotterud Leiren, er ingen tilfeldighet. Utferdselstrang har hun hatt siden videregående skole. Da dro hun til Australia for å gå et år på "high school”. Da videregående var over, sto studier i blant annet statsvitenskap i Freiburg for tur.

- Jeg har alltid vært interessert i hvordan samfunnet vårt fungerer. Derfor passet statsvitenskap bra. Valget falt på Tyskland fordi jeg ville lære meg tysk etter å ha hatt det som B-språk på skolen. At jeg havnet akkurat i Freiburg var mer tilfeldig. Jeg hadde hørt at universitetet var bra, at byen var grønn og miljøvennlig, og at det var et bra sted å være.

Så jeg dro dit, noe jeg ikke har angret på siden, sier hun.

Studiene i den syd-tyske universitetsbyen åpnet for videre studier i USA. Etter fire år i Freiburg dro hun til Ann Arbor og Universitetet i Michigan, hvor hun tok mastergraden

Ruhrgas betaler Berlin Graduate School of Social Sciences (BGSS) er en del av Institutt for sosialvitenskap ved Humboldt-universitetet i Berlin.

Studiestedet, som i hovedsak finansieres av den tyske staten og det tyske forskningsrådet, er instituttets plattform for internasjonalisering av forskningsvirksomheten sin. Det har til enhver tid mellom 12 og 18 utenlandske gjesteforskere på besøk.

Norske stipendiater kan søke om støtte for et opphold her eller ved et annet tysk institutt gjennom det norsk-tyske samarbeidsprogrammet E.ON Ruhrgas, som i Norge administreres gjennom Norges forskningsråd.

Programmets mål er å bidra til å styrke de langsiktige båndene mellom Tyskland og Norge innen fagfeltene økonomi, rettsvitenskap og statsvitenskap ved at flere norske og tyske studenter, doktor-kandidater og forskere gjennomfører faglige opphold ved vertsinstitusjoner i Tyskland og Norge.

TEFT 21

T E M A • E U - F OR S K NING

T E M A • E U - F OR S K NING

Vil forstå hva som skjer I doktorgradsarbeidet sitt ser Merethe Dotterud Leiren på hvorfor beslutninger som fattes i EU fører til ulik grad av integrasjon i forskjellige sektorer.

Fokuset er på liberaliseringspolitikk, siden traktaten nettopp på dette feltet tillegger Europakommisjonen stor makt til å drive fram integrasjon.

- Mitt prosjekt er å forstå hva som skjer i EU. For Norge kan dette være viktig i forbindelse med å vite når og hvor vi, som ikke er medlem, kan påvirke en sak. Norge har ikke stemmerett i EU, og kan dermed kun påvirke gjennom deltakelse i komiteer eller for eksempel lobbyvirksomhet, sier hun.

For å få svar sammenligner hun tre EU-direktiver og -forordninger innen transport- og kommunikasjonssektoren. De er:

Foto: Sidsel Jørgensen

• Postdirektivet – som åpner for fri konkurranse for posttjenester.

• Kollektivtransport-forordningen – et «kompromiss» hvor medlemslandene selv kan bestemme om de vil produsere tjenestene selv i egenregi, eller om de vil innføre konkurranse, for eksempel en kan sette det ut på anbud. (Også Norge har implementert dette i lovverket.)

• Havnedirektivet – som er avvist i EU-parlamentet to ganger. Resultatet er at organisering av havnetjenester drift og havnereguleringer ikke er direktivfestet i EU. De enkelte landene kan organisere havnetjenestene som de vil.

(Fritt også i Norge.)

- EU er kjent for å være god på å finne kompromisser. Postdirektivet og kollektivtransportforordningen er eksempler på det. De ble

22 TEFT

begge vedtatt til tross for at liberalisering var svært kontroversielt. Det er veldig sjeldent at landene ikke blir enige om et direktiv – om enn noe motvillig for noen. Derfor er beslutningsprosessen til havnedirektivet kanskje ekstra spennende, siden det ble avvist både i 2003 og 2006, sier Dotterud Leiren.

Fri konkurranse - Postdirektivet pålegger fri konkurranse for posttjenester i landene som omfattes av direktivet - der Norge er ett av dem. Dette er kontroversielt fordi det bryter med prinsippet om at inntekter fra lønnsomme områder kan krysssubsidiere ulønnsomme områder, noe som har vært vanlig praksis i de fleste land. I markeder med konkurranse vil ikke det være mulig, siden andre operatører vil gå inn i de lønnsomme områdene og presse prisen ned, sier hun Når muligheten for kryss-subsidiering forsvinner må opprettholdelsen av et godt tilbud i ulønnsomme områder til en “rimelig” pris finansieres på andre måter. Her ligger det en stor utfordring. Direktivet åpner for ulike måter å gjøre dette på, men har ikke klart å løse problemet med finansiering helt.

- Til tross for stor opprinnelig motstand mot å åpne for konkurranse i postmarkedet har en prosess med gradvis åpning av markedet gjennom tre postdirektiver, stadige utsettelser og utvanning av Europakommisjonens opprinnelige for-

slag ført til at direktivet i sin nåværende form har blitt vedtatt. “Utvanningen” består blant annet i at landene selv kan vedta å innføre lisens- og autorisasjonsordninger. Et land kan for eksempel pålegge postleverandørene å betjene en større del av markedet, noe kun den eksisterende tjenesteleverandøren har mulighet til. I praksis blir dermed konkurransen begrenset.

Selvbestemmelse med begrensninger Når det gjelder kollektivtransport-forordningen åpner den for et alternativ til prinsippet om konkurranse Her kan landene selv bestemme om en region selv skal stå for kollektivtransporten, eller om en skal sette dette ut på anbud.

- I Norge, som som er omfattet av forordningen, er tendensen klar. Stadig flere fylkeskommuner har valgt å innføre anbud. Forordningen har vært med på å forme debattene knyttet til denne utviklingen. Et godt eksempel er SørTrøndelag, hvor det for fire-fem år siden var usikkert om fylkeskommunen ville opprette et selskap i egenregi eller innføre anbud. SørTrøndelag gikk til slutt for en anbudsløsning, sier Dotterud Leiren.

Godtar utvanning av prinsipper - Det interessante her, sett fra mitt sted, er at mens postdirektivet åpner markedet for konkurranse, inneholder kollektivtransport-forordningen et unntak fra prinsippet om konkurranse.

Hvorfor resultatet er ulikt, har Merethe Dotterud Leiren ingen enkel forklaring på. Men hun peker på at postsektoren i Europa opplevde «vanskelige tider», med sterkt fallende aktivitet i kjølvannet av økt e-postbruk, da direktivet ble behandlet.

- Verdt å merke seg er at når et direktiv i løpet av behandlingen i Rådet og Parlamentet blir utvannet, skal det en del til for at medlemslandene velger å gå imot et lovforslag. Det er ikke populært å stoppe et bredt kompromiss. Det har blant med “image” å gjøre.

- Betydningen av et kompromiss ser vi også her hjemme. Når debattene dukker opp er det ofte uklart hvem som egentlig er vinneren, sier hun.

Sterke fagforeninger Bildet blir enda mer nyansert dersom en ser på forslaget om et felleseuropeisk direktiv for havnedrift, som EU-landene ennå ikke er blitt enige om. Konsekvensen er at hvert enkelt medlemsland – og også Norge som vil bli omfattet av et eventuelt fremtidig direktiv – fortsatt kan organisere havnetjenestene som de vil.

- Interessant er det at fagforenin-

gene, som generelt i litteraturen blir beskrevet som lite aktive eller “svake” på EU-nivå, spilte en svært viktig rolle i beslutningsprosessen til havnedirektivet, og det til tross for at de i stor grad ble ekskludert i de tidlige konsultasjonene med Europakommisjonen. Ekskluderingen førte til kraftig mobilisering i mot direktivet med demonstrasjoner og streik. “Bråket” som

oppsto førte til at også politikere, som opprinnelig støttet liberaliseringsforslaget, gikk i mot.

Andre årsaker var at lokale myndigheter var redde for å miste kontrollen over egen havn, at de skulle bli fratatt investeringsmuligheter og miste viktige arbeidsplasser. Det er i alle fall noen grunner til at hvorfor arbeidet med et havnedirektiv så langt har strandet, forteller Merethe Dotterud Leiren.

INTERNASJONALT: Merethe Dotterud Leiren trives i Berlin. Her med felles ph.d.-stipendiater ved Berlin Graduate School of Social Sciences, som er en del av ”Institut für Sozialwissenschaften” ved Humboldt-universitetet. Helt bakerst: Jan Ullrich. Rekken foran fra venstre: Nadja Douglas, Nicolas Legewie, Nicolas Merz, Eileen Keller, Kyu Youn Chuy og Verena Seibel. (Foto: Julia Nast.)

Søker konsensus Konsekvensen så langt er altså at to forsøk på å innføre et havnedirektiv i EU har strandet.

- Dette sier meg at de overnasjonale organene i EU, som Europakommisjonen, ikke har ubegrensede muligheter til å presse igjennom liberaliseringsreformer, som deler av litteraturen på feltet gir inntrykk av. Når vi likevel ser en utvikling mot mer europeisk integrasjon, altså at enkeltlandenes særlover settes til side til fordel for felles regler, så spiller utvanning en viktig rolle. Det gjør at vi får et “differensiert Europa” til tross for forsøk på harmonisering, sier Merethe Dotterud Leiren.

TEFT 23

TEMA • BARN OG LEK

I TRÆRNE: Slik liker barn å leke: mangfoldig, fantasirikt, fleksibelt og fysisk utfordrende - aller helst i naturområder. (Foto: Sidsel Jørgensen, fra serien «Cabana»)

Sender gjerne barna ut Hvis Merete Lund Fasting får bestemme, vil flere barn bygge hytter i trærne.

MÅ MED I PLANLEGGINGEN: - Vi voksne må tenke oss om når vi planlegger boområder, slik at barna som vokser opp der får best mulig muligheter til å leke ute. Hvis ikke, mister barna en vesentlig utviklingsmulighet, sier Merete Lund Fasting. (Foto: Jan Arve Olsen)

Av Jan Arve Olsen

Merete Lund Fasting har belegg for sitt ønske i doktorgradsavhandlingen «Barns lek ute» som hun disputerte med rett før påske i år. I denne ser hun nærmere på hva det er som karakteriserer barns lek i deres nærliggende uteområder, og hva som skjer i relasjonen mellom barna og lekestedene deres.

Hun har fulgt 10 tiåringer – fem gutter og fem jenter - ved en skole i Arendal i seks måneder, i deres utelek i skoletida og på fritida. Hun har vært med barna når de har lekt og snakket, gått rundt og syklet, og hun har vært med dem på deres lekesteder.

– Det første som slo meg var hvor mangfoldig barns lek og lekesteder egentlig er. De kan leke overalt, både på tilrettelagt lekeplasser og andre steder. Men hvis de har tilgang til det, leker de aller helst i naturområder; som i skrenter, trær, i skogholt. Der liker de seg, og der leker og boltrer de seg fritt, sier hun.

Uendelige muligheter Kreativitet og bevegelse er sentrale elementer i barnas lek, og leken involverer og trollbinder dem.

– Min empiri viser at barna er i et dialogisk samspill med både omgivelsene og de andre barna. Leken trer frem og viser seg i dette samspillet, og empirien viser at det er størst rom for kreativitet når barna oppholder seg i naturområder. Barna opplever at natursteder er fleksible og at de har uendelig mange muligheter til lek her.

24 TEFT

Bruker få ord Et av funnene som overasket Merete Lund Fasting noe, var at barnas utelek ofte skjedde uten for mye snakk og rop og skrik – oftere enn hun hadde trodd i utgangspunktet.

– Når barna for eksempel bygger hytter, opplever jeg at de bruker få ord; de kommuniserte kroppslig. Hytta utviklet seg i mellomrommet

mellom barna, stedet og materialet de bygger med, sier hun.

Utfordrer kroppen En annen ting som overrasket var barnas ureddhet overfor det å ramle og slå seg.

– Barnas lek var ofte preget av at de beveget seg i utfordrende omgivelser. De klatret i fjell-

FRYKTLØSE: Merete Lund Fasting ble mer enn en gang slått av hvor uredde barn er i leken. De utfordrer seg selv og er ikke redde for å ramle og slå seg. (Foto: Merete Lund Fasting, fra avhandlingen) TEFT 25

T E M A • F O R S K N I N G

TEMA • BARN OG LEK

Viktig i byplanlegging

FANTASI: Verdens beste lekeplass er i naturskråningen rett ved boområdet. Her får barna og deres fantasi fritt utløp. (Foto: Merete Lund Fasting, fra avhandlingen)

«Hvis de har tilgang til det, leker barn aller helst i naturområder; i skrenter, trær og i skogholt.

Merete Lund Fasting

veggen og gikk armgang utover greina i treet; de eksperimenterte med stedets og kroppens muligheter, sier hun.

Når barna lekte “politi og røver” eller “spionering” i skogen, løp de for eksempel i høyt tempo gjennom det ulendte terrenget. Dette illustrerer for meg med tydelighet betydningen av barns kroppslige samspill med omgivelsene.

Elsker leken sin Størst inntrykk på forskeren gjorde imidlertid intensiteten i leken.

– Leken er altoppslukende. Når barn leker, er de fullt og helt til stede i leken, som er både fleksibel, levende og dynamisk og inkluderende.

Alt i alt er det ingen tvil om at barn elsker leken. Det har vært utrolig interessant og givende å få lov til å ære med disse barna i deres lek.

Skikkelig moro har det vært! sier hun.

Fenomenologisk tilnærming Selve avhandlingen til Merete Lund Fasting bygger på en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Med en slik tilnærming er en opptatt av levd erfaring og hvordan mennesker oppfatter fenomener – i dette tilfellet barn og deres forhold til utelek og lekeplasser.

26 TEFT

Den vitenskapsteoretiske tilnærmingen bygger på de vitenskapsteoretiske anskuelsene til den franske og den tyske filosofen Maurice Merleau-Ponty og Hans-Georg Gadamer, og utgjør også rammen for det metodiske arbeidet og drøftingen av empirien.

– Disse perspektivene har gjort det mulig for meg å nærme meg leken med undring og nysgjerrighet og drøfte barnas lekeverden som et levende fenomen, sier hun.

Merete Lund Fastings funn og konklusjoner tydeliggjør barns perspektiv i spørsmål om grønne lunger i byområder, og om hvor mye areal og hvordan en skal legge til rette for barns utelek i utbyggingsområder i kommunene i Norge.

– Til syvende og sist er det hva man vil, som bestemmer hvordan og hvor stort areal en skal bruke på barns utelek. Men nå vet vi i alle fall mer om hva som faktisk karakteriserer barns lek når de er selvgående ute. Beslutninger rundt grønne lunger i nærheten av barns bosted kan dermed fattes ut fra en mer kunnskapsbasert plattform og med et bedre helhetssyn nå enn før, sier hun.

Selv er forskeren ikke i tvil. Hun er opptatt av at barn fortsatt leker utendørs, og at barns utelek er mangfoldig.

– I dagens samfunn er mangel på bevegelse blant barn et aktuelt tema. Jeg mener vi voksne i større grad må ta inn over oss at lek som inneholder bevegelse, kroppslige uttrykk og utfordringer, er sentrale former for lek i barns verden, sier hun – Vi voksne, både pedagoger og foreldre, kan med fordel tenke tilbake på da vi selv var barn, og forsøke å erindre den følelsen vi hadde når leken og lekestedet vibrerte i våre kropper. Leken er intens og helt spesiell. Barna er i relasjon med sine lekesteder. Og noen ganger kan det faktisk være vanskelig å skille lekestedet og barnet. For i leken er barnet og stedet i hyppig dialog.

Hovedfunnene

I LEK: Av og til er det lov bare å slappe av.

(Foto: Merete Lund Fasting, fra avhandlingen)

• De sentrale elementene i barnas lek er bevegelse og fantasi • Leken er gjentagende og eksperimentell (mimesis) • Leken er noen ganger altoppslukende og selvforglemmende • Barna leker i stor grad i naturområder som skrenter, trær og skogholt • Barna elsker sin lek og er nært knyttet til sine lekesteder

Øker til 22,6 prosent kvinnelige professorer Ellen Katrine Nyhus (bildet) ved Fakultet for økonomi og samfunnsfag drar UiAs andel av kvinnelige professorer opp mot landsgjennomsnittet, som er på 23 prosent. Den ferske professoren ble feiret med kake og erfaringsutveksling av kolleger etter utnevnelsen tidligere i vår. Utnevnelsen gjør at UiA nå har 21 kvinnelige professorer i full stilling og tre i deltid.

Utnevnelsen av professor Nyhus øker også kvinneprofessorprosenten kraftig ved Fakultet

for økonomi og samfunnsvitenskap. Nå er de tre – Joyce Falkenberg, Anne Marie Støkken og Ellen Katrine Nyhus – mens tallet på mannlige professorer er 38. De kvinnelige professorene utgjør dermed 9,4 prosent på sitt fakultet. Dette er den laveste kvinneprofessorprosenten ved fakultetene på UiA. Fakultet for humaniora og pedagogikk topper lista med nesten 44 prosent kvinnelige professorer, inkludert rektor Torunn Lauvdal og viserektor Marit Aamodt Nielsen.

Fridtjof Nansen-prisen for fremragende forskning!

Professor Ernst Håkon Jahr er tildelt Fridtjof Nansen-prisen for 2012. Jahr får prisen, som ses på som den kanskje største forskningsprisen i Norge innen medisin, realfag, humaniora og samfunnsfag, for sitt samlede forskningsarbeid innen språkvitenskap.

Selve prisen er på 150.000 kroner. Med følger også Nansenmedaljen for fremragende forskning, en sivil norsk utmerkelse godkjent av Kongen som offisiell norsk dekorasjon. I ranglisten over offisielle norske dekorasjoner befinner medaljen seg på 15. plass.

- Dette er selvsagt veldig hyggelig. Det er en stor anerkjennelse for det jeg har holdt på med i all min forskningstid, sier Ernst Håkon Jahr, som onsdag formiddag fikk beskjeden om at han har fått belønningsprisen.

Ernst Håkon Jahr er også tidligere hedret for sitt forskningsarbeid. I i 2008 ble han slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin «innsats som forsker og institusjonsbygger».

Det er Det Norske Videnskaps-Akademi gjennom Nansenfondet og de dermed forbundne fond som deler ut prisen, som ble etablert i 1897 etter Framekspedisjonens hjemkomst.

Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning er delt i to klasser, en historisk-filosofisk, første gang tildelt 1903, og en matematisk-naturvitenskapelig, første gang tildelt i 1907. Det deles også ut en pris til unge forskere under 40 år.

Selve prisoverrekkelsen skjedde på Det Norske Videnskaps-Akademis årsmøte torsdag 3. mai. Nøyaktig hva han skal bruke prispengene til, har Ernst Håkon Jahr ikke tatt stilling til ennå.

- Foreløpig konsentrerer jeg meg om prosjektet jeg holder på med nå: En bok om norsk språkhistorie etter 1814, der språkstriden står sentralt. Denne skal etter planen komme ut neste år. Så får jeg se hva som skjer etter det, sier han.

PRISVINNER: Professor Ernst Håkon Jahr.

TEFT 27

T E M A • MOBIL T E K NOLO GI

T E M A • MOBIL T E K NOLO GI

MER TILGJENGELIG: - Mobilteknologi og bruken av denne utvikler seg raskt, samtidig blir teknologien mer tilgjengelig for store deler av verdens befolkning, sier Jose J. Gonzalez, som skal lede senteret med Ole-Christoffer Granmo og Bjørn Erik Munkvold som nestledere. (Foto: Sidsel Jørgensen)

Smarttelefonen din kan redde liv Vi har bare sett begynnelsen på mobiltelefonens bruksområde. Den er ikke bare et kommunikasjonsverktøy. Den kan også brukes til å styrke sikkerheten din.

Av Yvonne Kerlefsen

Det sier professor Jose J. Gonzalez ved Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi ved Universitetet i Agder. Sammen med professor Ole-Christoffer Granmo ved Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi og professor Bjørn Erik Munkvold ved Institutt for informasjonssystemer, leder han UiAs nye forskningssenter CIEM (Centre for Integrated Emergency Management/Senter for integrert krisehåndtering) i Grimstad.

Senterets mål er å utvikle løsninger slik at mobile enheter, som smarttelefoner, kan fungere som hjelpemidler i krisesituasjoner. Som del av dette forskes det også på hvilke teknologiske, organisatoriske og sosiokulturelle forhold som påvirker effektiv utnyttelse av teknologien.

Innbyggere bidrar Jordskjelv, skred, flom og terrorangrep er eksempler på kritiske hendelser der velfungerende kommunikasjon er vesentlig for å redusere 28 TEFT

materielle ødeleggelser, og tap av menneskeliv.

Samtidig blir mobile enheter, som smarttelefoner, stadig mer tilgjengelig for store deler av verdens befolkning.

- Lokale innbyggere er ofte de første som bidrar til redningsarbeidet i krisesituasjoner.

Denne innbyggerdeltakelsen så vi for eksempel under jordskjelvkatastrofen i Japan i 2011.

Selv i utviklingsland, som under jordskjelvet på Haiti i 2010, bidro bruken av mobiltelefoner til varsling og mobilisering av frivillige, forteller Gonzalez.

Personsentrert datafangst Utviklingen innen mobilteknologi har vært enorm de siste årene. Smarttelefoner er intet mindre enn små vidundere, ifølge lederne ved Senter for integrert krisehåndtering. De går på batteridrift, men har en datakraft tilsvarende stormaskiner. For bare litt over en generasjon siden brukte slike stormaskiner store mengder

strøm, fylte etasjer i universitetsbygninger og ble betjent av et dusin teknikere. I dag får de plass i lomma.

– Det finnes et stort potensiale i det vi kaller personsentrert datafangst, eller human-centered sensing som det heter på engelsk, sier Gonzalez.

I en krisesituasjon kan de berørte aktivt bidra i hjelpearbeidet ved å sende SMS og bilder, eller bruke sosiale medier. Men smarttelefoner kan også sende ut mye passiv informasjon, sier OleChristoffer Granmo.

En typisk smarttelefon er i dag utstyrt med avansert sensorteknologi som GPS, akselerometer, digitalt kompass, gyroskop og mikrofon.

I nær fremtid vil man trolig også få sensorer som måler temperatur, lysforhold og røyk.

– Det kan for eksempel være snakk om et innebygd digitalt kompass som registrerer i hvilken retning folk løper, for eksempel vekk fra en trussel. Slik informasjon kan avsløre hvor faTEFT 29

T E M A • MOBIL T E K NOLO GI

T E M A • MOBIL T E K NOLO GI

«Vi snakker om å utvikle systemer knyttet til vanlige folks mobiltelefoner.»

Professor Jose J. Gonzales

Dette er CIEM • CIEMs mål er å utvikle løsninger som får mobile enheter som smarttelefoner, til å fungere som hjelpemidler i krisesituasjoner. Som del av dette forskes det også på hvilke teknologiske, organisatoriske og sosiokulturelle forhold som påvirker effektiv utnyttelse av teknologien.

• Senteret er en tverrfaglig satsning mellom Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, Institutt for informasjonssystemer og Institutt for utviklingsstudier ved UiA. • Prosjektet SmartEMIS, som hører hjemme i CIEM, ble nylig tildelt 800.000 i midler fra Sørlandets Kompetansefond. En av aktivitetene er å utvikle løsninger for varsling og deling av informasjon mellom publikum og beredskapsteam i en krisesituasjon.

• I 2011 fikk senteret 900.000 i støtte fra Aust-Agder Utviklings og Kompetansefond til prosjektet SmartRescue. Her er fokuset på hvordan sensorteknologi kan brukes i akutte krisesituasjoner.

• I begge prosjektene deltar sentrale beredskapsaktører i Aust- og Vest-Agder i referansegrupper, og prosjektene har som formål å bidra til at Agder ligger i front innen beredskapsplanlegging og kriseledelse nasjonalt.

30 TEFT

ren er størst, og hvor beredskapsapparatet bør sette inn støtet, forklarer Gonzalez.

Lager krise-applikasjon Arbeidet er allerede godt i gang. I de treårige prosjektene SmartRescue og SmartEMIS (Smart Emergency Management Information System), som hører hjemme i CIEM, forskes det på sensorteknologi og bruken av mobile enheter for kommunikasjon og samhandling i krisesituasjoner.

– Vi utforsker hvordan sensorteknologi kan brukes i akutte krisesituasjoner. Spesielt i den første fasen i en alvorlig krisesituasjon, hvor menneskeliv og helse står i fare, og hvor enkeltindivider er overlatt til seg selv - for eksempel fordi det tradisjonelle responsapparatet er svekket eller forsinket, forteller Professor Ole-Christoffer Granmo som leder prosjektet SmartRescue.

– Akkurat nå jobber vi med en case hvor vi simulerer en eksplosjonsartet brann om bord på en ferge. Vi har laget en datamodell som simulerer hvordan en brann utvikler seg, og hvordan folkemengder beveger seg i slike krisesituasjoner. Som passasjer ønsker man å finne den sikreste fluktruten. Men hva om nærmeste oppmerkede fluktrute er blokkert på grunn av brann? Eller redningsflåten er skadet? En annen trussel er flaskehalser i aktuelle fluktruter, hvor en opphopning av mennesker forhindrer evakuering, forklarer Granmo.

Det er for slike akutte og uoversiktlige krisesituasjoner at prosjektgruppen ønsker å utvi-

kle en SmartRescue-applikasjon. Professorene Frank Young Li, Vladimir A. Oleshchuk, OleChrisfoffer Granmo, Jose J. Gonzalez og Bjørn Erik Munkvold står sammen om å løse utfordringene i dette arbeidet. Det er forventet at en prototype vil være klar innen 2015.

Den første oppgaven til en slik «krise-applikasjon” vil være å kontrollere smarttelefonens sensorer, først og fremst for å kartlegge trusler, slik som fergebrann. Applikasjonen skal også kontakte andre smarttelefoner for deling av informasjon. Målet er å gi et kontinuerlig oppdatert trusselbilde. For eksempel, hvor det brenner, brannens omfang og hvor passasjerene befinner seg. SmartRescue-applikasjonen skal også legge en evakueringsplan. Dette gjøres ved at informasjon fra smarttelefonens sensorer oppdateres med tilgjengelig sikkerhetsinformasjon, slik som kart, oversikt over fluktruter, eller meldinger fra krisehåndteringspersonell.

Samarbeider med det offentlige Ved CIEM skal det ikke bare forskes på sensorteknologi. Krisehåndtering avhenger også av effektiv kommunikasjon og samhandling. Bjørn Erik Munkvold, som leder prosjektet SmartEMIS, forteller at man også vil utrede hvordan bruken av sosiale medier via smarttelefoner kan utnyttes for å bedre informasjonsflyten.

Først og fremst mellom de berørte i en krisesituasjon og det profesjonelle hjelpeapparatet.

Internasjonale studier viser at bruken av sosiale medier, som Twitter, blogger og internett-

SOSIALE MEDIER: - God krisehåndtering er avhengig av effektiv kommunikasjon og samhandling, sier professor Bjørn Erik Munkvold, som leder prosjektet SmartEMIS. - Vi vil se på hvordan bruken av sosiale medier kan utnyttes for å bedre informasjonsflyten i en krisesituasjon..

BEGYNNELSE: - Vi har bare sett begynnelsen på mobiltelefonens bruksområde, sier professor Jose J. Gonzalez. (Foto: Sidsel Jørgensen)

PROSJEKTLEDER: Professor Ole-Christoffer Granmo, som leder prosjektet SmartRescue, forsker på hvordan sensorteknologi kan brukes i akutte krisesituasjoner. (Foto: Sidsel Jørgensen)

fora, ofte spiller en viktig rolle i redningsarbeidet etter store katastrofer.

Hvordan kan informasjon fra publikum integreres med øvrig informasjons- og beslutningsgrunnlag for operasjonsledelse og beredskapsteam? Hvordan ivareta sikkerhet og forhindre misbruk av informasjon? Hvordan støtte samarbeidet mellom de ulike aktørene innen kriseberedskap? Alt dette er sentrale problemstillinger.

– Per i dag finnes det ikke gode nok IKT-løsninger som ivaretar interaksjonen mellom det offentlige beredskapsapparatet og publikum.

Kriseberedskapen i mange kommuner består fremdeles hovedsakelig av papirbaserte rutiner og bruk av tradisjonelle kommunikasjonskanaler, sier Munkvold.

Nyere forskning på krisehåndtering viser at utnyttelse av teknologi er en av hovedutfordringene i dette arbeidet. Prosjektene som nå er i gang ved Senter for integrert krisehåndtering er derfor et samarbeid mellom akademia, myndigheter og bedrifter.

– I første omgang skal vi teste ut IKT-løsninger i forbindelse med beredskapsøvelser med det kommunale beredskapsapparatet i Kristiansand og Farsund kommune. Vi har også et tett samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, Statens kartverk Kristiansand, Vest-Agder Røde Kors og konsulentfirmaet Geoport AS.

Sterk tverrfaglig satsing Teamet bak Senter for integrert krisehåndtering inkluderer forskere fra mange ulike fagområder, både teknologiske og samfunnsfaglige.

Senteret er en tverrfaglig satsing med fagmiljøene ved Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, Institutt for informasjonssystemer og Institutt for utviklingsstudier som drivkrefter. I tillegg er det etablert et internasjonalt nettverk med ledende forskere på området.

Sikker håndtering av meget store datamengder, beslutningsstøtte, samt effektivt samarbeid mellom beredskapsteam, frivillige, og berørte, er viktige forskningstema for senteret.

I en eventuell krisesituasjon er det også viktig at man har en infrastruktur som “tåler juling”.

– Vi vil derfor jobbe med løsninger for å gjøre trådløse mobile nettverk mer effektive og robuste, ved å forbedre dekning, tilgjengelighet og energieffektivitet. Dette gjelder spesielt hvis de faste mobile nettverkene kollapser. Da må man benytte seg av såkalte ad hoc nettverk for å kunne sende informasjon. I et slikt nettverk kobles datamaskiner og mobile enheter direkte sammen i stedet for å gå via en ruter. Dette betyr at man kan opprette et midlertidig nettverk hvor som helst, forklarer Gonzalez.

Samtidig er det nødvendig med systemer som forhindrer manipulasjon og misbruk informasjon.

Stort potensiale Til tross for økende internasjonal forskningsinnsats på krisehåndtering er det mange uløste problemer og temaet vil få økende aktualitet. Med tanke på klimaendringene vil antallet og omfanget av vær-relaterte katastrofer verden over trolig øke. I Norge kan man forvente en økning i flom.

Tidligere var det nærmest en mangel på informasjon, spesielt i den akutte fasen i en krisesituasjon. I dag er situasjonen helt motsatt.

– Vi kan få tilgang på enorme mengder informasjon, som formidles av de berørte via smarttelefoner, sier Gonzalez.

Dersom man får på plass et system hvor slik informasjon kan håndteres og brukes på en konstruktiv måte, gir dette helt nye muligheter for å respondere på krisesituasjoner- enten de skyldes naturlige omstendigheter eller er forårsaket av mennesker.

– Vi snakker om å utvikle informasjons- og kommunikasjonssystemer knyttet til vanlige folks mobiltelefoner, slik at personsentrert datafangst blir et viktig bidrag til det offentlige beredskapsapparatet. Hjelpeapparatet vil dermed kunne reagere både hurtigere og mer målrettet enn hva som er tilfellet i dag, sier Jose J. Gonzalez.

TEFT 31

T E M A • M U LT I M O D A L I T E T

T E M A • F OR S K NING

Ser på fremtidens mobilbredbånd

MOBILBREDBÅND: Hongzhi Jiao disputerer for ph.d-graden på Campus Grimstad. (Foto: Privat)

Hongzhi Jiao disputerte 29. november på en avhandling der han fokuserer på samarbeidet mellom nodene i et mobilnettverk hvor brukerne kommuniserer med hverandre via multihopp dataoverføring.

Hongzhi Jiao har arbeidet ved Agder Mobility Lab ved Institutt for IKT fra august 2007 til juli 2011. I denne perioden har han også vært gjesteforsker ved Georgia Institute of Technology i USA. Hongzhi Jiaos avhandling har tittelen “Cooperative Medium Access Mechanisms and Service-oriented Routing in Multi-hop Wireless Networks”, og er skrevet innenfor ph.d.-programmet «Mobile kommunikasjonssystemer»

Bokstav og bilde i intimt samspill

ved UiAs Fakultet for teknologi og realfag.

Forskningen fokuserer på samarbeidet mellom nodene i et mobilnettverk hvor brukerne kommuniserer med hverandre via multihopp dataoverføring. Slike nettverk bidrar til fremtidens bredbånd mobilnettverk som for eksempel 4G LTE-A (Long Term Evolution-Advanced) og ad hoc-nettverk som kan benyttes i krisesituasjoner.

Doktorgradsarbeidet har hittil resultert i 10 publikasjoner, hvor to tidsskriftartikler og åtte konferanseartikler. Blant disse er et paper på IEEE MILCOM, en prestisjetung konferanse i militærkommunikasjon.

- Boka har vært et kollektivt produkt og et multimodalt medium helt fra begynnelsen.

Av Anne Falch Skaran

Feil fremstilling av kvantefysikkens utvikling I avhandlingen ”Kvantefysikkens utvikling – i vitenskapshistorien, fysikklærebøker og undervisning” påviser Reidun Renstrøm at fremstillingen av kvantefysikkens utvikling i nyere, anerkjente læreverk, som blir brukt ved universiteter over store deler av verden, er feil.

Hun har lest originalarbeidene til de tre store Albert Einstein, Max Planck og Niels Bohr – og dokumenterer hvordan originalarbeidene er omskrevet og tilpasset en oppfatning av hvordan nye teorier blir til i fysikken.

Renstrøm, som disputerte 25. november, 32 TEFT

beskriver også et prosjekt hun har utviklet og testet i videregående skole. Her blir kvantefysikken presentert gjennom historiske tekster tilpasset elevenes kunnskapsnivå, øker begrepsforståelsen slik at elevene kan formidle innsikten sin på en presis og forståelig måte. I kurset blir vitenskapshistorien framstilt korrekt. Resultatet er at elevene får en bedre og mer balansert forståelse av kvantefysiske fenomener og hvordan de bryter med den klassiske fysikkens verdensbilde.

Også studentene nyter godt av den ferske

KVANTEFYSIKK: Reidun Renstrøm fant feil i fremstillingen av kvantefysikkens utvikling. (Foto: Privat) doktorens formidlingsevner. Reidun Renstrøm er nå tilbake for fullt ved Institutt for naturvitenskapelige fag, men også i stipendiatperioden underviste hun kurs i fysikk ved UiA. At hun selv kan omsette faginteresser og teoretisk forskning til praktisk anvendelse er oppdragene hun har fått fra Olympiatoppen gode eksempler på. I tillegg til kvantefysikk er hun interessert i biomekanikk, og Olympiatoppen har bedt henne analysere betydningen av for eksempel endringer i teknikk eller utstyr ut fra fysiske prinsipper.

INTIMT: Boka handler om det intime samlivet mellom ord og bilde, og dets betydning for utviklingen av litteratur-begrepet etter at boktrykkerkunsten kom til Norge, sier professor Jahn Holljen Thon. (Foto: Anne Falch Skaran) TEFT 33

T E M A • M U LT I M O D A L I T E T

FOR SK ING F R Å HØ G SKOL E N I T E L E M A R K

BOKA: Talende linjer – Lærde illustrerte bøker 1625-1775. (Foto: Anne Falch Skaran)

SAMSPILL: Denne illustrasjonen fra forsiden til Nils Thomassøns rebusbok, Cestus sapphicus (1661), viser det tette samspillet det har vært mellom ord og illustrasjon i bøkene fra tiden like før og etter at boktrykkerkunsten kom til Norge. (Ill. fra boka.)

I DAG: - Vi kan se klare paralleller mellom en moderne diktsamling som Gunnar Wærness’, Bli verden (2007), og Thomassøns rebusbok fra 1661, sier Jahn Thon. (Ill. fra boka.)

34 TEFT

Det sier professor Jahn Holljen Thon ved Fakultet for humaniora og pedagogikk, som nettopp har gitt ut boka Talende linjer - Lærde illustrerte bøker 1625-1775. I denne tar han for seg den lærde, norske litteraturen i tiden like før og etter boktrykkerkunsten ble introdusert.

Thon er særlig fascinert av samspillet mellom tekst og bilde. Det var nysgjerrighet på hva som skjedde i litteraturen med og mellom disse da trykkekunsten kom til Norge, som startet prosessen til undersøkelsen og boka.

- Tekst og bilde spiller en sterk rolle sammen i dag, men det gjorde det før også, sier han.

I boka både diskuterer og tolker han et utvalg av verkene til Nils Thomassøn, Hans Hanssen Lilienskiold, Ludvig Holberg og Knud Leem, og bruker dem som eksempler på ulike måter å betrakte billedmessige illustrasjoner på. Hans viktigste studieobjekt er boksiden. Den er satt sammen av tekst og visuelle elementer, og har stort sett holdt seg stabil siden trykkekunsten kom.

Lang reise Jan Holljen Thon har hatt en lang og grundig vandring sammen med forfatterne, og mye av hans undersøkelse dreier seg om norske forfattere på reise. Hans Hanssen Lilienskiold og Nils Thomassøn dro nedover Europa, og fikk et forhold til denne kulturen. Selv har han fulgt i deres spor. 10 års arbeid ligger bak denne utgivelsen. Da han begynte var det et ganske nytt felt.

– Det har vært interessant å være tilstede der de har vært, sier han.

Blant annet så Lilienskiold mange kjente malerier på sin reise, og i 1628 skrev Thomassøn seg inn i universitetetsprotokollen i Leiden.

– Den signaturen står der enda, jeg så på papiret og det var morsomt, sier han.

Kollektivt produkt Thon mener studien viser at boka har vært et kollektivt produkt mellom forfatter og illustratør, og et multimodalt medium helt fra begynnelsen. Studien viser også at illustrerte bøker i Norge er mye mer enn salmebøker og religiøs litteratur, og at illustrasjonene også i andre bøker er meningsbærende.

- Hvordan kan boka brukes innen multimodal forskning og undervisning?

- Jeg tror den historiske delen knyttet til multimodalitet og kulturendring blir forsterket. Det er lurt å koble inn de historiske dimensjonene med de vi har i dag innen feltet, sier han.

Grundig kjennskap I Talende linjer ser Jahn Holljen Thon også på samspill mellom gammel og ny kunst. Kunstnere på 1600-tallet og nå har mer til felles enn vi tror. Thon forteller at nye kunstnere er bevisste på dette, og det synes han er interessant.

- For eksempel gjør dette at vi kan se klare paralleller mellom en moderne diktsamling, som Gunnar Wærness’, Bli verden (2007), og Thomassøns rebusbok fra 1661 i det gåtefulle forholdet mellom ord og bilde, sier han.

- Dette gjør blant annet at jeg forstår min egen tid når jeg går i dybden på dette, og det er en av grunnene til at jeg skrev boka, forteller han.

Bever-sporet Biologiprofessoren Frank Rosell har forska på luktmarkering hos beveren og har funne unik innsikt i korleis dyr bruker lukt til å kommunisere og unngå valdelege konfrontasjoner Tekst: Torolf E. Kroglund Foto: Sondre Steen Holvik

TEFT 35

FOR SK ING F R Å HØ G S K OLE N I T E LE M AR K

FOR SK ING F R Å HØ G SKOL E N I T E L E M A R K

PEILER: Frank Rosell og Christian Robusta peiler seg fram til beverane. Det er lett å sjå spor etter bever. Frank går gjerne etter lukta - vitenskapeleg også.

Døgnet har ikkje mange nok timar for Frank Rosell. Han har vore oppe nesten heile natta saman med studentane sine. Ikkje på fest, men for å spore og fange beverar og forske ute i felten.

Deretter har heile morgonen og formiddagen gått med til undervisning i seminarrom på Høgskolen i Telemark. Studentane er ei gruppe av både faste og besøkjande studentar og forskarar.

Mens han går ned gjennom korridorane, ber han på ei bok om det å vere utbrend. Det spørs om han får tid til å lese henne.

– Eg tek imot nye ladningar av besøkjande, og dei kjem langvegsfrå, både frå Europa og andre stader, fortel han.

Original forsking Forskinga til Frank Rosell er nemleg original og unik. Sidan 1994 har han følgt beverane i Telemark – den største bestanden i Noreg.

– Eg har primært sett på korleis beverane markerer territorium og kommuniserer med kjemiske stoff (lukt) frå dei såkalla castorpungane og analkjertlane sine, seier Rosell.

Ved å følgje beverane så tett, over så mange år, er han blitt stadig meir kjend med dette mystiske og mytiske dyret, på ein måte som han er ganske åleine om.

Ikkje rart at det litt ertande kallenamnet 36 TEFT

som studiekameratane gav han då han var ung, fri og frank, «Bever-Frank», er blitt hengjande igjen. Auraen er sterk rundt ein forskar som faktisk har funne noko unikt, noko som han er åleine om, og som har nyttig kunnskap. Så hjelper det òg at han utstråler ein guteaktig sjarm som berre engasjerte og ærlege menneske har.

Ikkje-valdelege beverar?

Mange av oss hugsar kanskje også innslaget i NRKs Ut i naturen i 2006, då NRK-teamet blei med Frank ut i beverterritoriet hans og blei kjent med eit beverpar som Frank og studentane hans har kalla Ørjan og Birgit.

Gjennom programmet fekk vi ei flott inn-

føring i korleis beverane i denne tettaste bestanden i Noreg bruker mellom anna lukt til å kommunisere – og ikkje minst setje opp grensepostar mot kvarandre.

– Bevernaboar blir tolererte, mens innvandrarar blir aggressivt stansa. Det resulterer gjerne i valdelege slåstkampar, der utfallet som oftast er skjebnesvangert for fleire av beverane. Hos dei monogame beverane er det også slik at dersom hannen blir såra, svekt og eventuelt døyr, så er det vanskeleg også for hoa, fortel Rosell.

Dermed skjedde det unike som Frank Rosell har observert og skrive vitskapleg om, og som vi fjernsynssjåarar òg fekk sjå. Beveren Ørjan hadde nemleg skadd seg i ein tidlegare slåstkamp, og ville unngå nye kampar. Kanskje som ein konsekvens av dette utvikla desse to beverane nye måtar for å få vekk inntrengjarar som passerte luktmarkeringane, nemleg det Frank kallar «stickdisplay», der beverane lyftar pinnar med munnen og slår dei i vassflata for å vise styrke. Altså ein bruk av reiskapar som aldri før har vore observert hos beverar, eller for den saks skuld ikkje hos andre dyreartar enn sjimpansar og elefantar heller.

Frank følgjer no neste generasjon, avkommet til Ørjan og Birgit, som har utvandra til andre delar av Telemark med kunnskapen om slik stick-display. Dersom

denne åtferda breier om seg blant beverane, vil det sannsynlegvis vere svært viktig. Dei aller fleste skadane og dødsfalla hos beverar oppstår nemleg ved slåstkampar som gjeld territorium.

Ved at beveren finn fram til ein slik «ikkje-valdeleg» bruk av reiskapar, kan talet på skadar og dødsfall bli kraftig redusert. Det er altså ei «nær Darwin-oppleving» å observere korleis naturen tilpassar seg og utviklar seg, korleis åtferdsbiologiske særtrekk oppstår. Åtferdsøkolog med meir Frank Rosell er først og fremst åtferdsøkolog.

– Men eg har bakgrunn også som kjemiingeniør.

Eg har studert i Nederland og i Trondheim, men fann tidleg sporet mitt i Telemark. Det kan eg takke Howard Parker for. Han dreiv kunnskapsbasert forvaltning av bever i Telemark frå HiT, og det var han som hanka meg inn. Eg skuldar han mykje – han har vore svært viktig for meg og for engasjementet mitt, seier Frank Rosell.

I 1999 skreiv Rosell den hittil einaste grundige boka om bever på norsk, for eit allment publikum. I 2002 gjorde han ferdig doktoravhandlinga si om luktmarkeringane til beveren for å markere territoriale grenser.

I dag blir han rekna som den fremste bevereksperten i Noreg. Men forskinga hans på det kjemiske, på den luktbaserte kommunikasjonen hos desse dyra, har han òg teke vidare, til

andre dyreartar (for eksempel aure, mink og murmeldyr i Colorado/USA og bjørn i Sverige og Canada) og det på ein måte som gjer at denne forskinga kan brukast også på andre område innanfor biologien enn berre på bever.

– At hundar og kattar har velutvikla nasar og kommuniserer ved hjelp av ulike luktstoff, veit jo alle, men likevel er det forska svært lite på det. Det har eg tenkt å gjere noko med, smiler forskaren.

Forvaltning krev kunnskap – For hundre år sidan var den eurasiske beveren (Castor fiber) nesten utrydda frå heile Skandinavia og Europa. Det var særleg beverpelsen som var attraktiv, mellom anna til å lage

moteriktige hattar av. Men også castorpungane blei brukte, til medisinske formål og som afrodisiakum, og kjøtet blei ete, fortel Rosell.

Beveren er ein sårbar art. Frank Rosell har – saman med Howard Parker – også sett på forvaltning av bever i Telemark og har kome fram til at eit normalt jaktuttak på 25 % er for stort og kan føre til ein dramatisk nedgang i bestanden.

– I Noreg i dag er beveren først og fremst å finne i Agder og Telemark, men det finst òg mindre bestandar andre stader i landet. Elles er det mest bever i Russland og i Sverige, og enkelte andre stader i Europa.

Frank Rosell var med i arbeidet med å gjeninnføre beveren til Skottland i 2009. Før dette

TEFT 37

T E M A • BIBE L F OR K NING

FOR SK ING F R Å HØ G S K OLE N I T E LE M AR K

SPENNENDE: - Det er utrolig spennende å arbeide med noen av de gamle tekstene som danner grunnlaget for Bibelen slik vi kjenner den i dag, sier bibelforskerne Årstein Justnes ved UiAs fakultet for humaniora og pedagogikk (t.v.) og prosjektleder Torleif Elgvin ved Høgskolen i Staffeldtsgate. (Foto: Jan Arve Olsen)

Kan påvirke bibeloversettelser – Vi tror nok at våre funn vil kunne få en liten innflytelse på hvordan fremtidige bibeloversettelser vil bli både i Norge og i utlandet.

Av Jan Arve Olsen

prosjektet var beveren heilt utrydda i Storbritannia. Også i nabolanda våre, Danmark, Sverige og Finland, var beveren heilt utrydda.

Mytisk byggmeister Beveren er eit mytisk dyr som går att i mange eventyr og i litteratur, kunst og kultur, då ofte med menneskelege eigenskapar.

Somme indianarar i Nord-Amerika kalla endåtil beverane «dei små menneska».

Det er forskjell på eurasisk bever og nordamerikansk bever. I Finland blei det sett ut «feil» bever då arten skulle reddast, og den nordamerikanske beveren ser ut til å fordrive den eurasiske beveren som opphavleg fanst i Finland.

– Vi vil derfor ikkje at denne beverarten skal kome til Noreg, seier Rosell.

Beverhyttene er karakteristiske, bygde av treverk. Inne er det både rom med basseng og tørre rom. Beveren et 38 TEFT

bork og plantar. Treverket som blir felt, blir brukt både som mat og som byggjemateriale.

– Det er ofte lett å sjå kvar det er bever i eit område.

Forskarar frå fjern og nær Rosell sitt forskingsområde er spesifikt: castor-

pungane og dei ulike kjemiske luktstoffa som blir brukte til detaljert kommunikasjon. Dei generelle kunnskapane hans om beveren, funnet hans av stick-display og dei eigenkomponerte fangstmetodane hans, er noko heilt særeige.

Det kjem besøk frå alle kantar, frå både inn- og utland. I flokk og følgje kjem dei til institutt for natur-, helse- og miljøvernfag ved HiT, der Rosell er professor.

Blant dei mange besøkjande til Bø i Telemark har dei kome frå fleire institutt ved Universitetet i Agder. For også Agder er eit viktig beverområde, og det gir konkrete føresetnader for vitskapleg samarbeid.

Ein av kollegaene til Frank, mastergradsstudenten Christian Robstad, kjem nettopp frå Kristiansand, og han fullrosar både Rosell, instituttet og HiT. – Denne forskinga er jo unik, og for meg var det viktig å bli knytt til arbeidet her, fortel Robstad.

Det sier førsteamanuensis Årstein Justnes ved UiAs fakultet for humaniora og pedagogikk og professor Torleif Elvin ved Høgskolen i Staffeldtsgate som leder forskningsprosjektet ’Biblical’ Texts Older than the Bible: New Texts, New Publications, New Approaches.

Prosjektet, som Norges forskningsråd støtter gjennom Fellesløftets Fri prosjektstøtte (FRIPO), startet i mars i år, og skal vare i fire år.

Fokus er på noen av de eldste bibeltekstene som finnes, ja på tekster som er eldre enn Bibelen selv. Skriftene i Bibelen (Det gamle testamente) ble samlet rundt år 100, men tekstene som den baserer seg på er eldre.

Norsk samling - Flere tekster som ikke tidligere har vært utgitt, finnes hos den norske forretningsmannen og samleren Martin Schøyen i Oslo, som har den største private samlingen av skriftfragmenter fra Dødehavsrullene i verden. Disse skal vi pu-

mål som hvordan ble disse tekstene brukt og lest før de ble Bibel og bok, og hvilken status hadde de, står sentralt.

FRAGMENT: Det er på fragmenter av bibeltekster som dette fra Dødehavsrullene som dette det forskes på. Dette er en pergamentbit fra ca år 80 – 30 før Kristus. (Foto: Schøyen-samlingen)

blisere i sin helhet. Vi skal også gi ut det første bindet med tekster som kom i den offisielle serien til Dødehavsrullene, Discoveries in the Judaean Desert 1, på nytt. Dette er vi rett og slett fryktelig stolte av, og vi har sikret oss noen av verdens beste Qumran-forskere som samarbeidspartnere, sier Justnes.

- Vi er videre interessert i man skal forholde seg til bibeltekster som er eldre enn Bibelen. Spørs-

Mange samarbeidspartnere Selv om prosjektet i utgangspunktet er innen det historiske fagfeltet, vil det også bli trukket veksler på andre vitenskapsområder, som språk og teologi. Det UiA-ledede prosjektet har også knyttet til seg eksperter ved flere utenlandske universiteter, blant dem universiteterne i Leuven, Strasbourg, Kjøbenhavn, Helsinki og Bar Ilan-universitetet i Tel Aviv.

Ordvariasjoner Allerede etter få måneder kan de to bibelforskerne vise til nye funn, som vil bli publisert til neste år i en bok om Dødehavsmaterialet fra Schøyensamlingen. Justnes og Elgvin har forventninger til at dette blir en svært viktig bok, som bl.a. kan for følger for fremtidige bibeloversettelser.

– Det er noe tidlig å trekke konklusjoner, men dette kan bli tilfellet, sier de to bibelforskerne.

TEFT 39

Returadresse: Formidlingsavdelinga UiA, Postboks 422, 4604 KRISTIANSAND

B AUKE: Både forskinga og søkinga til studiane aukar ved UiA. Auka i publiseringspoeng for registrerte vitskaplege arbeid var på 4,9 prosent i 2011. Samstundes auka talet på søkarar med fyrsteprioritet i Samordna opptak med 19,1 prosent – den største auka i universitets historie.

5299 søkarar har Universitetet i Agder som første studieval i år. Det er 850 fleire enn i fjor. Her frå Campus Grimstad. (Foto: May Elin Aunli)

www.uia.no