med fokus på boliger før 1970
1 • 2015
KR 79,-
SMÅBRUK • HUS • LEILIGHETER • GÅRDER • INTERIØR • HAGE • RESTAURERING • HÅNDVERK • DESIGN
KJØKKEN • moderne design i 1700-talls hus • nyrestaurert & originalt • klassisk i sort & hvitt • nytt herregårdskjøkken
vi feirer
5 år
med spennende, gamle hus!
Unikt interiør i
Skrivergården Hovin
NY SERIE:
Ildsjeler
reddet historisk hus fra 1600-tallet Gjør det selv:
INTERPRESS NORGE
RETURUKE
13
NORSK DESIGN:
BENNY
MOTZFELDT
BYGG DITT EGET KJØKKEN
Vedfyrte kjøkkenkomfyrer Vi kan tilby et bredt spekter av vedfyrte kjøkkenkomfyrer til hus og hytte.
Frittstående kjøkkenkomfyrer eller for innbygging i kjøkkeninnredning.
Moderne fyringsegenskaper og ideelle til matlagning.
Vi har også ovner som kan kobles opp mot vannbåren varme.
Våre vedfyrte kjøkkenkomfyrer passer utmerket i et utekjøkken eller i en vinterhage.
Se komplett modellutvalg og forhandleroversikt i vår netthandel
www.bye.no “Brimiovnen”
Ole Chr. Bye AS Bedriftsveien 5, 1890 Rakkestad Telefon: 69 22 53 00 www.bye.no
følg oss på Facebook
HUS, HAGE & INTERIØR 10
Skrivergården Hovin
32
Klassisk kjøkken i sort & hvitt
42
Herregårdskjøkken
54
Fra jord til bord
75
Historiske hager: Grønli
84
Moderne kjøkken i 1700-talls hus
TIPS OG INSPIRASJON 28
Gi ditt hjem særpreg!
39
Bygg ditt eget kjøkken
98
Retro til folket
82
Inspirasjon: I hagen nå
PÅ TAPETET 9 100 114
Gamle ovner i fare! Om å kaste de gamle ut Tradisjonshåndverk
I HVERT NUMMER
Foto: Kari-Marte Frøyset
5
Velkommen
6
Hva har skjedd på Klokkergården?
8
På tavla!
30
Ola Fjeldheims spalte
102
Norsk design: Benny Motzfeldt
106
Ildsjeler!
118
Gammelt & Brukt annonser
120
Ekspertsvar
3
UTGIVER: Klokkergården Media AS REDAKSJON: Kari-Marte Reisz Frøyset Tor Harald Frøyset redaksjon@norskehjem.com Tlf.: 92 25 89 54 (man. - fre. kl. 10-16) ADRESSE: Norske Hjem, Postboks 10, 1851 Mysen www.norskehjem.com BIDRAGSYTERE OG FASTE MEDARBEIDERE: Knut Arne Brembo Madeleine von Essen Bård Eilif Hveding Johan Mattsson Victoria Brand Munthe-Kaas
Hemsstigen er praktisk og stilrein. Uttrekt er han ei fullverdig trapp, men når han ikkje er i bruk er han som ein del av veggen. Breie, gode trinn gjer det trygt å gå opp og ned.
Valhallkjøkken tilpassa dine mål.
Cathrine Reusch Trond L. Schøning Ingeborg Sørheim Petter Øijord
GRAFISK FORM OG LAYOUT: Klokkergården Media AS ANNONSESALG: Karin Smedsrud Tlf: 63 88 42 00 Mobil tlf.: 982 05 416
Vår flo ve d k a s t t e se.
E-post: karin@2punkt.no TRYKK : Nr1 Trykk Grefslie Amedia DISTRIBUSJON: Interpress Norge AS ISSN:1893-8388
Ønsker du å abonnere eller tegne et gaveabonnement på magasinet?
www.jolsterbygg.no Tlf. 57 72 74 15 post@jolsterbygg.no facebook.com/jolsterbygg
1 års abonnement (6 utgaver) koster:
NORGE KR 359,EUROPA KR 605,- VERDEN KR 779,Tlf.: 922 58 954
E-post: abonnent@norskehjem.com
www.norskehjem.com 4
Skrivergården H ovin Unikt interiør i
Det var en onsdag i juli 2013 Halvor Tangen fikk en telefon med et
hint om at restaureringen av Hovin Skrivergård i Ullensaker skulle feires med storstilt besøk av celebre gjester. Hva gjør du egentlig når du med bare en ukes varsel får beskjed om at både Riksantikvar og Miljøvernminister kommer på besøk ? Av Kari-Marte & Tor Harald Frøyset
Skrivergården Hovin
HVEM: Ole Jacob, Kari og Halvor Tangen HVOR: Gården Hovin Østre Ullensaker i Akershus BOLIG: Skrivergård fra 1760-årene
D
et ble noen hektiske dager her da. Vi var akkurat på flyttefot fra vårt gamle hus og inn i sorenskrivergården. Jeg ville ikke uroe unødvendig så jeg ventet et par dager med å fortelle hvem som skulle komme. Men alle forstod nok raskt at noe var i gjære, siden vi løp rundt og ryddet alle tenkelige steder. Flyttekasser og møbler ble heist inn gjennom vinduet i sorenskriverens kontor i andre etasje med lesseapparatet, humrer Halvor. Besøket ble vellykket og familien høstet mange lovord for sin innsats for å redde gamle «Skriver-Hovin».
SPENNENDE GÅRDSHISTORIE
Gården Hovin Østre er rik på historie. Bare noen steinkast unna ligger en av Nord-Europas største gravhauger; Raknehaugen og andre gravhauger fra folkevandringstiden. I middelalderen var gården kirkegods under Oslo domkirke. Fra 1761 til 1815 var det sorenskrivergård her. Den siste sorenskriveren på Hovin var Johan Koren (1758-1825). Han bodde her sammen med sin danskfødte hustru Christiane Koren (1764-1815) og deres mange barn fra 1801 til 1815. Christiane Koren skrev både dikt og skuespill, men er mest kjent for «Moer Korens dagbøker», utgitt i bokform i 1915. Dagbøkene ble skrevet for familie og venner, og gir et innblikk i tiden rundt 1814. Og også i livet på skrivergården. «Her sidder jeg da nu paa mit kiære Hovind, i det kiære vennlige Kammer», skriver Christiane Koren.
Kart over gården Hovin fra 1922. Den store hagen er på hele 6,9 mål, og må vel kunne kalles et parkanlegg. Den var tidligere beplantet med mange frukttrær. Noen få av disse er bevart, det samme er store løvtrær. Grusgangene er gjenskapt etter en plan fra 1915. Tvers over tunet for hovedbygningen ligger den store låven. Til høyre ses stabbur og skjul. Til venstre ligger grisehuset fra tidlig 1900-tallet og et bryggerhus som forlengst er revet.
11
Klassisk kjøkken
i sort & hvitt
Overskapet er et gammelt skoleskap fra 1926 med innfelt ventilator fra Røroshetta. Benkeskapet er selvbygd. Skuffene til høyre er gamle, men har fått nye fronter. Benkeplata er laget i bjørk og beiset sort. Marmorplata til venstre for koketoppen kommer opprinnelig fra et nattbord. Den er kjekk til varme kjeler og god å elte deig på..
32
tema: Kjøkken
NYTT TILBYGG PÅ GAMMELT HUS. Dette er den andre av to artikler hvor vi tar dere med hjem til oss på Klokkergården. (se utgave 6 2013) Vi ønsker å dele våre erfaringer om det å bygge på et gammelt hus. Du kan også lese litt om hva som skjer hos oss på side 6 i hver utgave.
HVEM: Nicoline, Tarald, Kari-Marte & Tor Harald Frøyset HVOR: Eidsberg, Østfold BOLIG: En gammel skole og klokkergård med hovedhus opprinnelig fra 1862. Ombygget til to etasjer og sveisterstil i 1912.
Det har blitt mange arbeidstimer i året som har gått for å få det nye tilbygget og kjøkkenet ferdig, men vi er svært fornøyde med resultatet. Vi hadde planer om å presentere kjøkkentilbygget allerede for et halvt år siden, men slik gikk det ikke. Først en uke før jul var kjøkkenet helt ferdig.
V
årt tidligere kjøkken, ligger i andre etasje og er det gamle «lærer-kjøkkenet» fra 1912. Det var veldig sjarmerende, med vedkomfyr og gammel utslagsvask, men for en småbarnsfamilien i vår tid opplevdes det nokså upraktisk. Det var mangel på benkeplass og skikkelig oppvaskfasiliteter. Vi ønsket allikevel å bevare det gamle kjøkkenet, og kom frem til at beste løsning var å bygge på – selv om vi har et ganske stort hus. Det nye kjøkkentilbygget måtte stå stil til huset, være praktisk og fungere godt både til hverdags og fest. Helt siden starten har tanken vært at tilbygget skulle tilpasses den eksisterende bygningen – både i uttrykk og materialvalg. Det ble derfor naturlig å bruke den gamle glassverandaen som forbilde for det nye kjøkkentilbygget. Alle elementer i det nye tilbygget; som vinduer, dører, dekor og detaljer på takutstikk og stopler er hentet fra glassverandaen. På den måten bindes det nye til det gamle på en estetisk og harmonisk måte. Fra tunet og fra nordsiden har tilbygget sveitserstil, på østsiden ser fasaden mer moderne ut, med en stor foldedør. Dermed er det enkelt å «lese» bygningens historie. Døråpningen er drøye fire meter når hele døra er skjøvet til side. Det gir en herlig følelse av å ha et stort utekjøkken sommerstid. Om vinteren kan vi kose oss med «panoramautsikt» og nyte synet av dyr som rev, rådyr og elg, samt ha et
Av Kari-Marte & Tor Harald Frøyset
flott utsyn mot moreneryggen i horisonten. Vi ønsket å gjøre så få inngrep i den opprinnelige bygningen som mulig. Løsningen ble å beholde de gamle vinduene inne i de nye tilbygget – noe vi synes har blitt et flott og spennende innslag. Det gamle ytterpanelet er også bevart. Den opprinnelige sideinngangen ble gjenbrukt og bygget inn i tilbygget. På
Januar 2015: Kjøkkentilbygget er endelig ferdig. Fasaden sett fra øst, den «moderne» siden.
33
Da Lise Thorsø Mohr fikk det første prisoverslaget på drømmekjøkkenet holdt hun på å besvime. Etter åtte år med drømmer, skisser og planlegging holdt hun nesten på å gi opp håpet om et nytt kjøkken på herregården Thorsø i Fredrikstad. Av Kari-Marte & Tor Harald Frøyset
tema: kjøkken HVEM: Lise Thosø Mohr HVOR: i Fredrikstad, Østfold BOLIG: Thorsø herregård, hovedhus fra 1901 Foto: Østfold Bondelag/ E.M Ceeberg.
H erregårdskjøkken på Thorsø
D
et er faktisk sant. Jeg holdt på å gå i bakken, ler Lise. Vi sitter på det koselige kjøkkenet. Det knitrer i klebersteinsovnen og hunden Silke strekker seg dovent ut på gulvet i varmen fra ilden. Lises ektemann Gustav Mohr er sjette generasjon på Thorsø herregård. Det var hans oldeforeldre Kai Møller og Katti Anker Møller som gjenoppbygget hovedbygningen etter en brann i 1899. Møller var en av datidens mest fremtredende menn innen norsk landbruk, hans kone en forkjemper for barn og kvinners rettigheter. Den nye hovedbygningen sto ferdig i 1901, tegnet av arkitekt Olaf Lilloe i samarbeid med husfruen Katti Anker Møller. - Hun bestemte blant annet at den ene fløyen ikke skulle gjenoppbygges. Hun innså at tidene ville forandre seg og at antall ansatte ved husholdningen ville reduseres, forteller Lise. Rommet der kjøkkenet ligger i dag var opprinnelig et soveværelse. Nisjen over kokesonen vitner om et tidligere innebygget garderobeskap. Kjøkkenet og de ansattes spiserom lå på baksiden i fløyen mot hovedveien. Godseieren og familien spiste alle måltider i den staselige spisestua. Gustavs foreldre gjorde om på dette og flyttet kjøkkenet dit det er i dag. Lise kom til Thorsø da hun giftet seg med Gustav for 25 år siden. Hun elsker å lage mat og arrangere selskaper. Det har blitt mange timer på kjøkkenet. Etter
mange års bruk og slitasje var tiden inne for en fornyelse. - Jeg kunne ikke flytte på det gamle kobberet eller veggteppet vi arvet av svigermor fordi det malte panelet var så falmet. Aviser og papirer okkuperte verdifull benkeplass. Kjøkkenbenk med oppvaskkum stakk ut midt i gangsonen inn til dagligstua. Dessuten var det alltid andre ting som måtte prioriteres. Det er mye vedlikehold som følger med driften av en stor gård som vår, forklarer hun. Lise og Gustav har fem hester og 70 melkekyr på båsen i tillegg til kornproduksjon og skogsdrift. ELSKER Å LAGE MAT
Lise har en stor samling kokebøker og kokekunstene praktiseres ofte. Hun koker gjerne kraft i litervis, og maler egendyrket hvete til mel som brukes når hun baker sitt egenkomponerte brød. - Jeg pleier å si at jeg har svart belte i kokeboklesing. Jeg tror jeg har nærmere 140, smiler Lise. - I en av Bent Stiansen bøker bet jeg meg spesielt merke i et råd: Hvis du har plass, lag benkeplatene 70 centimeter dype. Det fulgte vi. Det gir ekstra arbeidsflate og god plass til både rør og elektriske ledninger bak skapene. Hun hadde både forventninger til og planer om hvordan det nye kjøkkenet skulle se ut da hun oppsøkte den første leverandøren. - Det ble fullstendig feil. De foreslo å lage en øy med 43
Büde vegger og skap er malt tre strøk med linoljemaling, Gammelrosa, (2005-Y10R) iblandet hvitt i forhold 1:2 pluss litt svart.
Sjefskokken på Thorbjørnrud Hotel, Mats Høglind, lovet å lage et velsmakende måltid på siste mote innen kjøkken – fra 1880. Det ble litt prøving og feiling, samt litt juksing på moderne komfyr, men god mat for de mest kresne ble det allikevel.
tema: kjøkken Ost og skinke hører naturlig til på Øvre Kjekshus. Olav er født og oppvokst på gård ved Hokksund, utdannet innen hotellfag i Sveits og driver Thorbjørnrud Hotel på Jevnaker. Mat og mathistorie har alltid vært hans store lidenskap mens selvforsyning av stressfri, sunn og kortreist mat har vært hans mål helt siden han overtok den gamle gården.
63
K rydderkake NB: Dette kan være vanskelig å få til i en gammel vedovn. Ta i bruk vanlig ovn eller prøv deg fram på din egen vedovn. Da blir du også en erfaring rikere. Ingredienser: 200 g smeltet smør 1 l kefir 500 g sukker 650 g hvetemel 4 ts natron 2 ts kanel 2 ts kardemomme 2 ts nellik
Smelt smør og rør inn kefir og sukker. Bland sammen resten av ingrediensene og rør inn i deigen. Hell i en smurt/bakepapirkledt liten langpanne og stek i varm stekeovn 175 ºC i ca 40 min, på nederste rille. Avkjøl kaken litt før den tas ut av formen. Kaken holder seg saftig og myk, men egner seg også godt til frysing. Tips: Skjæres opp i biter og serveres naturell eller med litt pisket krem og bær.
Grønli på Jeløya Fredet hus, hage og park
Grønli hører til lystgårdsbebyggelsen på Jeløya utenfor Moss, - de elegant anlagte sommerresidensene med store hager og parker og ikke minst allébeplantningen, som i mer enn to hundre år har gitt dette flate jordbrukslandskapet sitt kanskje viktigste karaktertrekk.
Utsikten fra hagen på Grønli vestover mot Oslofjorden er vakker også en grå novemberdag. Alby gård til høyre.
75
Både det gule svalgangshuset, det rødmalte bryggerhuset og stabburet, som skimtes til høyre, er flyttet til tunet. Til venstre en gammel potetkjeller. Mellom epletreet og hovedhuset skimtes grunnmuren etter den opprinnelige husmannsstua. Foto: Privat.
Moderne kjøkken i 1700-talls hus
tema: kjøkken
HVEM: Kirsten Foss Hansen og Jan Edøy HVOR: Småbruket Kjensbæk i Svinndal, Våler i Østfold Tidligere hjem til den berømte albinoelgen «Albin» BOLIG: Et småbruk med svalgangshus fra 1760-årene
Foto: Privat
Langt inne i skogen, nærmere bestemt i Våler kommune, ligger et sjarmerende småbruk. På det alderdommelige tunet på Kjensbæk ligger et svalgangshus fra 1700-tallet, et lite bryggerhus, et rødmalt stabbur og en værbitt løe. Hvem skulle trodd at tre av disse bygningene var flyttet hit?
Å
rstallet 1769 er meislet inn i en av de kraftige tømmerstokkene i hovedbygningens svalgang. Når huset opprinnelig er bygget vet ingen helt sikkert, man antar 1760-årene. På denne tiden var svalgangsbygninger en vanlig bygningstype. Svalgangen, den kalde gangen, ligger utenpå tømmerkjernen og det var opprinnelig ikke dører mellom rommene. Man måtte gå ut i svalen for å gå inn i inntilliggende rom. Også trappa mellom etasjene er ute i svalgangen, som kunne være enten åpen eller panelt. Det var fylkeskonservatoren som i 1979 blåste ut fyrstikken i siste sekund, bokstavelig talt. Det var nemlig planlagt å brenne ned både svalgangshus, bryggerhus og stabbur på gården i Våler. Sivilforsvaret var kalt inn til brannøvelse. Men tunet ble definert verneverdig og planene ble stoppet. Heldigvis meldte Grete Egge Flesjø og Terje Flesjø seg. De så muligheten til å skaffe seg et unikt hjem og fikk til en fin avtale med daværende eier om plukke ned bygningene for å flytte dem. Det ble satt et krav om at også stabbur og bryggerhus måtte flyttes siden man anså tunet som helhet å
Av Kari-Marte & Tor Harald Frøyset
ha en høy verneverdi. De tidligere eierne la ned mye arbeid med å gjenoppføre de verneverdige bygningene. Hovedbygningen ble nøyaktig opptegnet og merket før den ble plukket ned, stokk for stokk og så gjenoppført på det tidligere småbruket. Det samme ble det toetasjes stabburet og bryggerhuset. DRØMMEN OM ET SMÅBRUK
I 2005 var tiden inne for familien Flesjø å overlate stedet til nye krefter, og eiendommen ble lagt ut for salg. Kirsten Foss Hansen og Jan Edøy hadde vært på jakt etter et småbruk i nesten to år. Kirsten er keramiker, Jan er statsansatt. Med bakgrunn og interesse for både gamle hus og økologisk jordbruk, lengtet Kirsten etter et sted hun kunne dyrke grønnsaker og ha høns trippende på tunet. Derfor begynte hun å lete etter en passende eiendom. Kirsten hadde allerede da to restaureringsprosjekt bak seg. - Vi lette aktivt i nesten to år og så på minst 50 småbruk. Et perfekt sted i Aurskog-Høland dukket opp men glapp i 85
GLASSKUNSTNEREN BENNY MOTZFELDT
«Glass i Grupper», serieproduserte modeller fra Randsfjord som gjorde enorm suksess. Foto: Blomqvist
Benny Motzfeldt var allerede godt voksen da hun på midten av 1950-tallet begynte å jobbe med glass. Etter noen år ved Hadeland Glassverk skiftet hun arbeidssted til Randsfjord, og med tilnærmet frie kunstneriske tøyler, ble hun en viktig fornyer av norsk kunstglass.
«Benny» osteklokker, annonse fra 1960.
102
Motzfeldts «isfugler», formgitt ca. 1962.
Vase i blålilla glass. Plus, 1977. Foto: Blomqvist
Tegn abonnement nå
- få bladet rett hjem i postkassa og spar penger! Kun kr 359,- pr. år/6 utgaver
Supert som gaveabonnement året rundt!
Du bestiller på den måten som passer deg best: • SMS merket NH + navn & adresse til 1963 • e-post til abonnent@norskehjem.com • kjøp abonnementet direkte i vår nettbutikk • ring oss på tlf. 922 58 954 (man-fre, 10-16) • eller send inn svarslipp på klaffen bakerst i bladet
www.norskehjem.com
Abonnementet gjelder fra neste utgave, om bestillingen er hos oss innen 4. mars 2015 Gjelder abonnenter i Norge over 18 år. Abonnementet løper til oppsigelse. Gjelder også gaveabonnement. Se våre nettsider for mer informasjon om abonnementsbetingelser. For abonnement utenfor Norge ta kontakt med kundeservice: kundeservice@norskehjem.com eller via våre nettsider: www.norskehjem.com
ILDSJELER:
Historisk 1600-talls hus reddet på dugnad!
Ny serie! Vi følger frivillige bygningsvernerebåde privatpersoner og foreninger.
Tolleroddens eksteriør er satt tilbake omtrent slik det var etter ombyggingen 1794. Sidefløyen fikk sin sveitserstilutforming i 1873.
Fakta om Tollerodden 1668: Tømmeret i bygningen er dokumentert felt vinteren 1667/68. Hovedbygningen var opprinnelig en midtgangsbygning i to fulle etasjer, med et høyt valmet tak og to lavere sidefløyer, samt inngjerdet hage og gårdsrom på baksiden. Larviks første borgermester, Fredrik Petersen, kan ha vært byggherre. Han kom til Laurvig på oppdrag fra den danske kongen, for å forberede to grevskaper på 1600-tallet. 1686 – 1789: Huset fungerer som Laurvig bys tollbod og er bolig for fire tollere på rad. 1794: Kjøpmann Hans Falkenberg bygger om huset til sitt nåværende eksteriør.
106
1826: Skotten William Archer kjøper Tollerodden. Han sønn, den berømte båtbyggeren Colin Archer (1832-1921) blir født i huset. I voksen alder bygger han eget hus på nabotomten. Han driver et av sine verft/båtbyggerier på Tollerodden. Colin Archer er kjent for sitt arbeide med redningsskøytene og for konstruksjonen og byggingen av polarskipet «Fram», på oppdrag fra Fritjof Nansen. Huset bebos av ulike familiemedlemmer av Archer-familien helt fram til 1939. 1939-1999: Tollerodden eies av Larvik kommune og benyttes blant annet som losjihus under bolignøden, sosialboliger, utleielokaler, handelsskole og barnehage. Etter hvert ble huset stående tomt og byens «løse fugler» søkte ofte ly her.
1992: Foreningen Tolleroddens Venner etableres av en gruppe lokale aksjonister. 1999: Stiftelsen Tollerodden etableres av kommunestyret i Larvik. Det etableres etter hvert også en bygge- og restaureringskomité hvor ansvarshavende arkitekt Finn Christensen er medlem, og en huskomité. 2014: Store deler av restaureringsarbeidet er ferdig og Tollerodden har blitt et samlingspunkt for lokalbefolkningen og et kulturminne av nasjonal skala. Her formidles historie gjennom tre århundrer, fra grevskapstiden og tollernes æra til Colin Archers båtbyggeri på slutten av 1800-tallet.
ildsjeler
HVEM: Leder for Stiftelsen Tollerodden Hilde L. Lindhjem Borgir og Per Thorstensen fra Tolleroddens Venner HVOR: Larvik, Vestfold PROSJEKT: Restaurering og bruk av den gamle tollerboligen og byborgerhuset fra 1600-tallet
I Larvik har ildsjelers utrettelige kamp for kulturminnet «Tollerodden» gitt utrolige resultater. Fra å være et falleferdig hus for byens løse fugler er den gamle tollerboligen og byborgerhuset forvandlet til lokalbefolkningens øyensten.
P
Av Kari-Marte & Tor Harald Frøyset
stell dersom stedet skulle bli det samlingspunktet vi håpet å byens beste tomt, med utsyn til både fjorden og på. I 1999 ble Stiftelsen Tollerodden opprettet av Larviks indre havn, ligger det over 340 år gamle huset. På kommunestyre. En viktig premiss var at huset og parken 1980-tallet, etter nesten 60 år i kommunalt eie, var sammen skulle utvikles til «gjensidig nytte for allmenheten», midtgangsbygningen herjet og bar preg av forfall. En forklarer Per. gruppe lokale aksjonister samlet seg og kjempet for å Stiftelsen står som eier og er ansvarlig for restaurering, hindre at eiendommen ble solgt til private. De anså stedet drift og utvikling. Leder av stiftelsessom et verdifullt kulturminne som styret Hilde L Lindhjem Borgir har befolkningen burde få ta del i. vært med siden 2001. Siden den gang Aksjonistene ønsket å bevare og har venneforeningen og stiftelsen restaurere bygningen og startet så sammen arbeidet målrettet for sette i smått å kartlegge og undersøke stand og restaurere huset og fylle det bygningen. De fikk støtte fra kjente med liv. personer med lokal forankring som - Vi var mange som hadde tro og Arne Nordheim, Thor Heyerdahl, håp om at Tollerodden kunne bli til Carl Nesjar og Arnold Jacoby. noe flott. Men jeg må få lov til å si at I 1992 ble foreningen Tolleroddet var først etter at Hilde kom inn i dens Venner etablert. Leder av bildet det virkelig ble fart i restaure venneforeningen og Tolleroddens bygge-og restaureringskomité, Tollerodden sett fra havnesiden . ringsprosessen. Det kreves mye muremester Per Thorstensen, var blant kompetanse for å lede et slikt arbeid. aksjonistene. Hilde er rett kvinne på rett plass, roser Per. - Vi innså snart at det måtte mer struktur inn i styre og Hildes erfaring fra nasjonal og internasjonal forvaltning 107
EKSPERTENE SVARER DEG! Send inn ditt spørsmål på e-post til eksperten@norskehjem.com og få svar. Legg gjerne ved bilder så blir det enklere for ekspertene å gi presise svar. Du kan også benytte skjema på våre nettsider eller sende inn spørsmål via post til: Norske Hjem, Pb. 10, 1851 Mysen. Ps! Ekspertsvartjenesten er GRATIS og ÅPEN FOR ALLE!
Ekspertpanelet består av (f.v.): Miljørådgiver og ovnsentusiast Petter Øijord, låsesmedmester Bård Eilif Hveding, arkitekt Cathrine Reusch, bygningsvernrådgiver og tapetmaker Victoria Brand Munthe-Kaas (Historiske Hus), hagehistoriker og forfatter Madeleine von Essen, antikvitetsekspert Trond Schøning (Blomqvist Kunsthandel) og biolog og skadedyrbekjemper Johan Mattsson (Mycoteam as).
CATHRINE SVARER: Hei! Vi held på å bygge bad i andre etasje på eit hus frå 1901. Til dette så treng vi blant anna hjelp med å finne dugande fliser til badet vårt. Dette er et bad som kjem til å bli mykje brukt då vi har B&B tilbod i huset. Vi har sett på ein del flistilbod her i Oslo området. Vil gjerne spørje ekspert panelet dykkar fyrst! Vi synest det er vanskelig å finne gode illustrasjonsbilete på korleis få eit tidlig 1900-talls preg i det som naturligvis er eit bad med moderne fasilitetar. Kan de hjelpe oss? Helsing, Hege Kristin Hansen Hei Hege På slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet var det fremdeles vanlig med vaskevannsfat og mugge på soverommene – og potte under sengen. Mer avansert var en toalettkommode med vaskevannsfat på toppen, gjerne på en marmorplate 120
som tålte vannsøl, en skuff til toalettsaker og et skap til nattpotten. Toalettfasiliteter var ofte begrenset til potte, utedo eller dumpe-do i baktrappen. Det er derfor ikke uten grunn at det er langt mellom de opprinnelige bildene av flislagte bad fra denne tiden. De flislagte badene, slik vi kjenner dem, kommer først med innlagt vann og avløp. Toalettet var gjerne i et eget rom. Tidlige flislagte gulv var ofte lagt med viktoriansk klinker, gjerne i mønster, i følge den svenske Byggfabrikens stilhistorie. Det er vist flere historiske leggemønstre og varianter på deres hjemmeside. Det ble ikke sølt så mye med vann som i dag og veggene kunne være kledd med perlestaff- eller faspanel på vegg/ brystning, innredning og i himling. Tidlige veggfliser kunne ofte være utformet som en brystning med ensfargete glaserte fliser i brystningshøyde, med sokkelflis nede og avsluttet med en flis med en vulst oppe. Bruken av dekorative og mangefargete fliser, som nå er blitt så populære, var nok først og fremst vanlig i portrom og i hovedtrapp, og da først og fremst i byenes murgårdsbebyggelse. Mange av
flisene, som i dag markedsføres som historiske, har helt andre farger og mønstre enn det som var vanlig i Norge rundt århundreskiftet 18-1900. Flisene hadde gjerne støpt mønster, velegnet for trapperom med stor slitasje. Svenske Byggfabriken har det som ser ut til å være gode produkter med historisk forankring. De har både det de kaller cementklinker, tradisjonsrike victorian floor tiles, mønsterplattor Encaustic (som riktignok i følge definisjonen ikke er encaustiske, da det betegner støpte fliser med leire i flere farger der mønsteret har en dybde/ slitesjikt) og kakel, tradisjonsrike glaserte teglfliser for vegg og brystning. Byggfabriken tilbyr også andre produkter i tidsriktig stil, blant annet badekar, servanter og toalett, samt lamper, kroker med mer. Nettstedet har inspirasjonsbilder og egen blogg – kanskje kan du få flere råd der? Se www.byggfabriken.com/renoveringshjalpen/index.php/badrum-stilhistoria/ Nationalmuseet i København har en leilighet med intakte interiører fra 1890 – 1914, Klunkelejligheden. Soverommene er utstyrt med vaske-