På settet

på settet

Man må ofte bruke utradisjonelle midler for å finne riktig høyde eller plassering i forhold til elementet man vil skyte. Foto: Øystein Kvanneid

På settet med Martin Grønneberg Om du har ambisjoner om å lage Norges nye blockbuster på snø har vår videoredaktør noen gode tips til hvordan du kan gå frem.

Av Martin Grønneberg Foto: Øystein Kvanneid

G

jennom et par kalde sesonger har jeg stått med føttene dypt i snø, prøvd og feilet, og forhåpentligvis lært en ting eller to om det å produsere en snowboardfilm. Når jeg tenker tilbake er det mye som burde vært gjort annerledes, men sporene bak meg er snødd igjen. På de neste sidene vil jeg dele noen av erfaringene jeg har hatt over de siste årene, i håp om å gjøre prosessen lettere for unge, motiverte filmskapere.

Tenk deg om før du begynner!

Det er alltid en god idé å tenke seg godt om før man drar opp kameraet og begynner å filme. Hvilken historie ønsker du å fortelle? Du vil oppleve at du må dra i en del spaker før du står igjen med et ferdig produkt, og du er avhengig av å bruke ressurser fra flere personer. Se for deg hva du ønsker å sitte igjen med på slutten av året og tenk over hvordan dette burde dokumenteres. Du vil også finne ut at du gjør lurt i å sette en helhetlig "tone" for filmproduksjonen. Denne kan gjennomsyres i måten du filmer på, hvilke klipp du bruker, klipperytme, bruk av lys, farger og musikk. En god snowboardfilm handler om helhet.

Hvilke kjørere?

Et viktig tema mange ikke tenker nøye nok over er hvilke kjørere de vil ha med i filmen. Tenk selvfølgelig på hvem som leverer, men også hvem som går godt sammen. Du er avhengig av kjørere som er positivt innstilt, tar en for laget, jobber for parten sin og som har det gøy i en gjeng som jobber for et større produkt.

Kjørere som er gode venner og har det gøy på session, vil pushe hverandre til nye høyder og ha et år med mange uforglemmelige minner. Du vil også gjerne ha kjørere med ulik stil og triksrepertoar for mest mulig varierte parts. Kort fortalt, visualiser filmen du vil lage og veien dit blir mye kortere.

Planlegging og organisering er alt!

Det er stort sett alltid en fordel å besøke stedene du skal filme før du går til verks.

Ha med deg en kjører på befaring om du har mulighet, se om spoten i det hele tatt er kjørbar. Hva skal til for å få fart til triksene dere tenker på? Hvilket utstyr bør du ha med for å fange triksene på film slik du ønsker? Lag en grov plan for hvor

124

PLAYBOARD.NO

dere vil filme, og ca når i løpet av sesongen. Dette hjelper deg i å gjennomføre alt du skal. Her lønner det seg også å føre inn andre viktige arbeidsoppgaver du må ta deg av gjennom året, slik at du har en komplett oversikt på hva du må sette av tid til.

Det kan også være lurt å danne seg en mening om når på døgnet det er optimalt å filme, med tanke på bust. En gylden regel er at boligstrøk er best på dagtid, når folk er på jobb, mens industriområder er bedre på kvelden, når folk er hjemme. Om du er på feil sted til feil tid kan det fort ende med at du blir kastet vekk av sure naboer eller sikkerhetsvakter og politi. Vær oppmerksom på dine omgivelser, og du vil unngå ubehagelige overraskelser.

Som jeg nevnte tidligere er det å filme snowboardfilm en krevende prosess, og jo mer effektiv du er, jo mer tid vil du ha til å få gode resultater. Norsk vinter byr på få timer med godt lys og det er derfor viktig at du er økonomisk med timene du har til rådighet. Sjekk også værmeldinger og snøforhold før dere drar ut på lengre turer, da dette kan spare dere for dyrebar tid og penger. Sett kjørerne til å gjøre klar spoten samtidig som du rigger kamerautstyr, så slipper du å bruke tid på begge deler. Det kan også være en fordel å rydde unna forstyrrende elementer og personer, så du får de ut av bildet. Når du først er ute og jobber er det lurere å ta seg ti minutter ekstra til å bli helt fornøyd med oppsettet, enn å komme hjem og finne ut at du må ut å gjøre alt på nytt! Pass også på at kjørerne har god fart og dere har gjort alt dere kan for at spoten skal være sikrest mulig å kjøre.

Dere har ikke råd til unødvendige skader.

Bruk øynene

Jeg liker å se på hver spot som en scene. Det vil si at hver location du filmer på skal gi deg noe meningsfylt, en liten historie. Selv om bangeren i seg selv er hva du er ute etter, vil du oppleve at det er mye annet å dokumentere når du er ute på session. Noen av de mest populære snowboardfilmene gjennom tidene har gjerne den gode stemningen rundt det å kjøre med venner i fokus.

Bruk øynene, kanskje gutta du er med finner på noe funny mens dere venter på bedre vær? Kanskje spoten byr på utfordringer som gjør det ekstra vanskelig å få et shot? Dette er ting du vil ha på tape, og det gir deg også flere muligheter i etterarbeidet. Det er sjeldent noe bestemt regi ved snowboardfilmer, så det er

PLAYBOARD.NO

125

på settet

Aleksander Østreng ser på hvordan dagens pudderhopp kommer til å se ut på film. Foto: Øystein Kvanneid Vår videoredaktør, her med kamerautstyret som ble brukt til å spille inn store deler av I'm Here, Out There. Foto: Øystein Kvanneid Ovenfra og ned: Av og til vil du engasjere publikum mest mulig i shotet, da er det lite som slår en follow. Foto: Øystein Kvanneid Martin Grønneberg og Stian Aannestad sjekker ut ny streetspot på Geilo, dagen før den skal skytes. Foto: Øystein Kvanneid Kevin Bäckström blir eksponert foran en dolly under shoot på Folgefonna. Foto: Øystein Kvanneid

viktig at du som filmer er bevisst og våken. Mitt beste tips her er at du alltid bør prøve å få med hva som skiller en session fra en annen. Finn magien, få hver frame til å bety noe!

For deg som filmer i mørket

Om du tenker å ha en shoot på kveldstid vil du møte et par utfordringer. En av disse er transport. Du vil ha med deg betraktelig mye mer utstyr så fort du skal lyssette en location. Her slipper du ikke unna å bruke en bil, og den kan fort bli full med kamerautstyr, brett og andre ting som for eksempel spader. Sørg for å pakke tett og ryddig, og ha også med søppelsekker til å legge i bagasjerommet.

Det blir fort mye vann og skitt som dras med inn og ut av bilen når dere setter opp utstyret deres i snøen.

For å lyse opp en gjennomsnittlig stor streetrail vil du trenge kraftig belysning, som tåler både kulde og vann. Vanlige arbeidslamper blir mye brukt i snowboardfilm, av tre grunner. De er rimelige, gir godt med lys og tåler en støyt. Du vil også trenge strømforsyning, og her må du være smart. fem arbeidslamper på 500w, altså en total effekt på 2500w. Agregater i denne klassen ligger på et par tusenlapper og er heller ikke så store i størrelse. Ikke kjøp mer enn hva du trenger.

Når du lyssetter spoten ønsker du å være diskré, publikum blir fort lei av å se på lamper og ledninger i alle klippene. Gjem derfor unna så mye du kan utenfor utsnittet ditt. Tenk også over hvordan du kan eksperimentere med lys. Er du ute etter å gi en jevn og flat fordeling av lys bør du spre lampene best mulig. Av og til vil du derimot ha sjenerende elementer i bildet som du ønsker å skyggelegge.

Internasjonale snowboardfilmproduksjoner har typisk færre og sterkere lyskilder for å få en mer dramatisk lyssetting. Kanskje du skal prøve å sette alle lampene på en side av spoten?

Det vil alltid være en fordel å sette opp lampene på en session etter at du har bestemt deg for vinkelene du vil filme fra. Da slipper du å bruke mye tid på å omorganisere lampenes plassering og skjøteledninger.

Vinkel, utsnitt og kameraføring

For å gjøre et shot mest mulig spennende er det mange ting som spiller inn.

Legg merke til spoten, triksene som skal settes og omgivelsene. For eksempel så kan du få en downrail til å virke lengre om du skyter den med en skrå innfallsvinkel nedenifra, men man får sollyset bak kjøreren og et triks av en mørk, ugjenkjennelig silhuett. Eller kanskje både spot og triks ser bra ut, men du har en rotete bakgrunn som gjør det vanskelig å følge med på hva som faktisk skjer i klippet?

Som filmeren på session er det ditt ansvar å passe på at triksene ser bra ut på film, slik at ikke kjørerne sliter seg ut uten grunn. Vær bevisst, ta beslutninger og sørg for å være klar når triksene sitter. Et godt tips for å finne vinkel og utsnitt er å kombinere kjørernes ekspertise med din estetiske sans. På denne måten er det lettere å komme frem til en mer gjennomtenkt avgjørelse, og et resultat alle er fornøyd med!

Utsnitt er noe du kommer frem til etter du har funnet en god vinkel. Hvor mye skal være synlig i bildet samtidig? Et trangere bildeutsnitt byr ofte på mer dramatikk, men kanskje bakgrunnen har noe som bidrar til filmens stemning og uttrykk.

Det er viktig å gi publikum god oversikt og gjøre det enkelt for dem å følge med på hva som foregår. Nærbilder kan ofte kombineres som innklipp med totaler, om det er detaljer du ønsker å fokusere på. Pass også på plassering av kjøreren i utsnittet, med tanke på bevegelse og fartsretning. Du ønsker ikke å kutte hodet av motivet ditt, men du vil heller ikke gjøre kjøreren liten og ubetydelig i bilderammen. Pass også på å gi god plass på den siden kjøreren beveger seg mot, slik han ikke beveger seg ut av bildet. Likevel vil du ikke vise for mye av det som ligger foran kjøreren. Varier med plassering i bildeutsnittet, og erfaringen vil gjøre deg klokere. Ofte kan det å putte kjøreren midt i bildeutsnittet virke kjedelig, mens andre ganger er det et fornuftig valg. Alt etter hvilket uttrykk du ønsker å skape.

Kameraføring kan være så enkelt som en panorering eller tilt, altså å rotere kamera sidelengs eller opp/ned på et stativ. Personlig syntes jeg dette ser kjedelig og upersonlig ut på et stativ, og er noe jeg heller gjør håndholdt for å følge en bevegelse, særlig når jeg står nært på motivet. Mer interessante kameraføringer

126

PLAYBOARD.NO

– En god snowboardfilm handler om helhet.

kan være bruk av dolly eller kran, om du er heldig å ha noe av dette tilgjengelig.

Dette utstyret gir deg mulighet til endringer i perspektiv. Dolly er kort fortalt en vogn på skinner, og gir deg mulighet til å la kamera bevege seg jevnt innover i dybden. Denne kan brukes effektivt om du plasserer ulike elementer i forgrunn og bakgrunn. Mens kamera glir bortover eller innover vil forgrunn forflytte seg i bildet raskere enn bakgrunn. Dette gir dynamikk og en følelse av dybde, samtidig som du benytter dette til å "tilsløre" og "avsløre" ulike deler av bildeutsnittet til ulike tider i klippet.

En kran, eller jib, har alene ikke mulighet til å bevege seg i dybden, men heller i høyden. Den fungerer slik at kameraet sikter mot samme motiv, selv om du heiser kranen, og du kan med andre ord enkelt bevege deg mellom froske- og fugleperspektiv. Mange kraner har også mulighet til å rotere rundt som et kamera på et stativ. Som filmfotograf har du mange verktøy tilgjengelig, og det er viktig å bruke disse fornuftig. Du ser mange filmproduksjoner som "glir på skinner", og selv om dolly gir en estetisk fin effekt kan dette dra fokus bort fra hva som faktisk betyr noe.

Logging, klipp og etterarbeid

Alle har ulike måter å sortere materialet sitt på og det er viktig at du finner ut hva som fungerer best for deg selv. Noe som er universalt er at alle er tjent med å ha et godt system hvor det er lett å finne tilbake til klippene man ønsker å bruke.

Selv navngir jeg materialet mitt med hvem, hvor og hva og sorterer i mapper etter navn på kjører. Det kan også være en fordel å logge materialet ditt etter hver session. Da finner du ut av hvilke shots du sitter på underveis, og har mulighet til å vise kjørerne hva de har produsert. Sist men ikke minst, du slipper et skrekkscenario hvor du må logge alt du har filmet på et år kort tid før filmen må være ferdig.

Og for all del, ta backup på eksterne harddisker!

Når du endelig er der hvor du skal klippe sammen materialet ditt er det viktig å ta seg tid til å se mulighetene. Mange filmskapere i snowboardmiljøet tar seg dårlig tid i etterarbeidet, og utnytter ikke potensialet til materialet. En god regel å huske på er at du lager filmen din tre ganger; planlegging, produksjon og klipp.

Filmen vil bli sett i den tilstanden den settes sammen, og dette er avgjørende for hvor godt den blir mottatt. Har du fulgt mine tidligere råd sitter du nå på mange klipp fra hver session, både varierte vinkler på triks og andre videoklipp rundt spoten, og du har gode muligheter til å eksperimentere med presentasjon av location, innklipp og reaksjonsbilder. En snowboardfilm som går shot-shot-shot eller en langtrukken etablering av en scene, med få faktiske bangers, kan fort bli kjedelig. Dette er fin balanse å gå, og er du usikker er dette et godt tidspunkt til å trekke inn flere øyne til å se på arbeidet ditt. Mitt tips til deg er at du klipper raskt, og kun bruker bildene som utdyper spoten, kjøreren i fokus, eller stemningen du vil uttrykke best, ved siden av de beste triksene. Dette er en oppskrift som sjeldent slår feil. Ellers er slow motion noe som blir mer og mer brukt i snowboard-

filmproduksjoner. Vær varsom på hvor mye du benytter dette, da dette gjerne kan ødelegge mye for den faktiske farten og spenningen som er tilstede når man kjører snowboard.

Fargekorrigering og effekter har blitt en større og større del i ekstremsportfilm etter digitale redigeringsverktøy ble tilgjengelig. Mestrer du fargekorrigering kan du skape mer spennende bilder, samkjøre scener, rette opp små feil i kameraets tolkning av virkeligheten eller til og med sette en helt annen stemning over klippene. Som alltid er det viktig å bruke redskapene riktig. For de som ikke føler seg trygge på hvilket uttrykk hvilke farger gir, og hvor mye farger kan presses før det går ut over bildekvalitet, anbefaler jeg å begrense bruk av fargekorrigering til det minimale. Det samme gjelder effekter, som fort kan ta fokus fra hva du faktisk lager film om. Når du føler deg klar for det kan du undersøke begrep som stabilisering, motion tracking, 3d-space og ramping.

Lyd, musikkbruk og rettigheter

Film består av to deler, lyd og bilde. Likevel er det mange som glemmer lyd. Særlig innen snowboard er det viktig å ta vare på lyd, ettersom dette i stor grad bidrar til en følelse av tilstedeværelse og spenning. Sørg for at du tar opp lyd på et ok lydnivå, verken sprengt eller for lavt. Har du ressurser til å bruke mikrofoner festet på kjørere og eventuelt spot kan jeg anbefale det på det varmeste, da dette trekker publikum enda mer inn i scenen. Bruker du slow motion kan du synkronisere redusert hastighet på lyd, slik at det understreker at klippet man ser faktisk går saktere enn i virkeligheten.

Stort sett alle snowboardfilmer inneholder så og si et fullstendig lydspor med diverse låter. Bevisst bruk av musikk vil bidra til en flyt i filmen. Du kan få mye gratis av et godt soundtrack, samtidig som det å bruke feil musikk kan distansere publikum fra stemningen du prøver å etablere. Musikk er en sterk måte å spille på våre assosiasjoner, og om du velger riktig låt til den aktuelle parten vil du kunne forsterke inntrykket vårt av hva vi ser. For å synkronisere musikk lovlig til DVD'er og andre videoer for offentlig visning må du kontakte artist, eventuelt plateselskap, for rettighetene til selve opptaket av låten. Ellers er de fleste anerkjente komponister og låtskrivere beskyttet av et organ som heter TONO her i Norge. Uetablerte artister, som ikke er signet til plateselskap, kan gjerne gå med på å gi deg rettigheter til bruk av låten, mot et symbolsk honorar eller verdien av promoteringen de får.

Promotering

En viktig del av det å lage film er promotering. Om ikke publikum er klar over hvilken film du lager er det heller ingen grunn til at de skal ha lyst til å se det ferdige produktet. De fleste møter et dilemma når de endelig er kommet til en god tid for å klippe teaser. Du har forhåpentligvis mye godt materiale, men du ønsker ikke å brenne kruttet før filmen kommer ut. En god regel her er at en teaser kun skal gi

PLAYBOARD.NO

127

på settet

Eksempel på grov plan for en snowboardfilmproduksjon: I'm Here, Out There (2009)

Politiet ser deg! Har du gode taleevner og minimerer hærverk på sessions får du gjerne en advarsel, eller kanskje du til og med får fullføre shooten? Foto: Øystein Kvanneid

September: Finne kjørere Planlegge filmens profil Oktober: Budsjettering Innkjøp av utstyr Planlegging av utenlandsreiser November: Innspilling starter Streetrails og urbane spots i Oslo Covershot Desember: Filming i norske skisentere Urbane spots rundt skisentere Innsalg av sponsorater Januar: Filming i norske skisentere Norsk pudder Innsalg av sponsorater Februar: Puddertur i alpene Streetrails i norske storbyer Mars: Kickershoots i Norge Innhente musikkrettigheter Fastslå distribusjon April: Innspilling av kjørernes introduksjoner Spring sessions Mai: Pudder på norske isbreer Innhente siste musikkrettigheter Legge plan for klipp Juni: Kickershoots på norske isbreer Grovklipp August: Teaser slippes Finklipp September: Etterarbeid; effekter og fargekorrigering Promotering av premierefest Oktober: Promotering av premierefest Premierefest November: Utgivelse på DVD 128

PLAYBOARD.NO

– Du lager filmen din tre ganger; planlegging, produksjon og klipp. publikum lyst til å se mer, og dette trenger ikke bety at du må vise mye. Så lenge teaseren virker lovende, spennende og gir pubikum en følelse av at dette er noe de må få med seg har du lykkes. Det finnes et hav av muligheter for deg som ønsker å spre ordet om produksjonen din. Du kan blant annet holde en premierevisning, slippe behind the scenes bilder underveis i produksjonen, få intervjuer i magasiner og lokale aviser.

Distribusjon og sponsormuligheter

Det er ikke noe å legge skjul på at snowboardfilm er en attraktiv arena for markedsføring. Et sponsorat gir annonsører en gylden mulighet til å bli sett med forbilder for et ungt og aktivt miljø på en positiv måte. Dette er noe du vil finansiere filmen på, så lenge du kan møte visse kriterier.

Du ønsker typisk at sponsorene skal utbetale et pengebeløp, men hva kan du tilby i gjengjeld?

Om du ikke kan svare på dette spørsmålet er sjansen for at sponsorene blir interessert i din produksjon liten. Ta deg tid til å svare deg selv på hva du kan tilby eventuelle sponsorer før du tar kontakt. Logoplassering filmens DVD-cover og introduksjon er noe som alene har en relativt liten verdi, men om du kan produktplassere

merkevarer i løpet av filmens spilletid har du en fordel. Snowboardbransjen kan ha glede av å ha med sine teamkjørere i din produksjon, så lenge de "betaler inn" parten, mens eksterne aktører kanskje vil være interessert i å benytte videomateriale ditt til reklamefilm, etc. Bruksområdene for nettopp din film er mange, så sett deg ned og se på mulighetene du har til rådighet.

Selv om produkt og eksponeringsmuligheter er gode, hjelper dette fint lite om du ikke har en god distribusjon. Se på hvordan du kan sørge for at filmen din blir sett av flest mulig, enten på fysisk DVD eller på nett, i episoder eller fullstendig film. Jo fler som ser filmen i riktig målgruppe, jo mer er prosjektet ditt vært for sponsorer. Lag en kortfattet presentasjon og fokuser på å presentere hva filmen din kan gjøre for de som vil være ombord og du skal ikke se bort i fra at du har lettere for å nå de som ønsker å markedsføre seg.

Til deg som vil ha flere råd

Jeg håper at du nå sitter med litt bedre oversikt over hva prosessen i å produsere en snowboardfilm innebærer. Har du spørsmål, eller om du føler du sitter på et lovende filmprosjekt og ser etter en distributør eller sponsorer, kan du sende meg en mail på martin@playboard.no.

Hvordan kan du promotere filmen din?

Dette bør du alltid ha med deg på session

• Internettside • Facebook • Teaser • Behind the scenes bildeserier • Pressemeldinger • Intervjuer i lokalaviser og magasiner • Nettbaserte konkurranser • Premierevisning

• Kamera • Stativ • Tape/minnekort • Batterier • Skrutrekker • Ducktape • Spade • Vann/salt • Varme klær

PLAYBOARD.NO

129