Årsrapport 2020

STI F TEL SEN 140 ÅR !

RADICHLOGG2020

IN N HOLD Direktørens rapport 4 Takk til våre støttespillere 7 Økonomi 2021 9 Presentasjon av alle ansatte 10 Aktiviteter 2020 Opplæringsplattform av sjøfolk 14 Vedlikehold 16 Samarbeidsavtale SFS Sørlandet 18 ­ adich 140 år i 2021 Stiftelsen ­Christian R 19 Fremtiden Sea Norway Sea Europe

22 24

Historien Fullriggeren Christian Radich Historien Christian om Radich

26 28

Windjammer

30

Årsmelding 2020 Styrets årsberetning 2020 50 64 Årsregnskap Resultatregnskap 64 Balanse 65 Regnskapsprinsipper 66 Noter 67 Revisors beretning 70

3

DIREKTØREN S RAPP O RT 2020 er et år for historiebøkene, men dessverre av årsaker vi helst skulle vært foruten. Utfordringene har stått i kø, men vi har likevel klart å fokusere på mulighetene.

Vi var på tokt med 35 ungdommer, frivillige og et mannskap på 20 da realitetene slo inn med full tyngde i mars 2020 og vi måtte erkjenne at vi hadde en pandemi vi måtte forholde oss til. Skuta var på vei fra Las Palmas via Madeira og A Coruña til Amsterdam med Windjammer ungdommer. De skulle mønstre av i Harlingen og fly hjem til Norge.

Få timer etter Erna Solbergs tale 12. mars ble jeg i samråd med kaptein Fridtjof Jungeling enig om å sette kurs direkte mot Oslo. I samtale med smittevernoverlegen i Oslo, Tore Steen, fikk vi bekreftet at vi måtte gjennomføre 14 dager i karantene før vi kunne gå i land i Oslo, men at tiden vi hadde vært til sjøs fra vi forlot A Coruña ville bli regnet som en del av karantenen. Dette førte til et ikonisk opphold på 3 dager til ankers i Bunnefjorden før vi kunne gå inn til Sukkerbiten og sette Windjammer og mannskap i land. Det gule flagget var heist som tegn på at vi lå i karantene, noe som ikke har skjedd på mange tiår.

Det ble et sterkt møte på kaia mellom Windjammere, deres foresatte, mannskap, landansatte og media.

Ukene som fulgte handlet i stor grad om å få kontroll på situasjon rent økonomisk. Vi hadde allerede kansellert de kommersielle aktivitetene vi skulle hatt i Nederland. i samråd med vår gode partner Fri Flyt måtte vi kansellere 4 tokt med Ski&Sail i april og mai, og vi innså at fjordtursesongen i Oslofjorden heller ikke kunne bli noe av.

Gjennom en god dialog med de ansattes representanter i Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund kom vi fram til at vi ikke hadde noe annet valg enn å permittere alle ansatte på skuta og på land. Vi beholdt to av mannskapet som på skift bodde om bord og passet på skuta og vi beholdt to 50% stillinger i administrasjonen på land for å holde hjulene i gang spesielt med tanke på Sea Norway og sommersesongen. Vi beholdt troen på og planene for Sea Norway 2020 og muligheten for å gjennomføre dette. På tross av at vi mistet over 60% av bookingene som ble foretatt før mars, og takket være stor interesse for norgesferie, endte vi opp med ca. 500 solgte tokt fordelt på 15 etapper. En viktig suksessfaktor var at vi umiddelbart innførte full refusjon for de som kansellerte på grunn av covid-19 og garanterte det samme

4

for alle som nå kjøpte plass for sommeren 2020. Timingen var også god med tanke på en reduksjon i antall smittetilfeller i landet etter hvert som vi nærmet oss sommeren og gjennom sommeren.

Vi forberedte oss godt med tanke på smittevern om bord. Det var viktig å skape trygghet for våre medseilere og det var selvsagt avgjørende at vi ikke fikk smitte om bord. Vi etablerte omfattende smittevernrutiner, vi investerte i smittevernutstyr, kjemikalier og teknisk utstyr for å desinfisere skuta mellom hvert tokt. Vi etablerte en klar prosedyre for hvordan vi skulle håndtere symptomer og mistanke om covid-19 om bord. Dette inkluderte etter hvert muligheten til å teste for covid-19 om bord på skuta.

Vi er stolte og glade for at vi var offensive og opprettholdt planene og målet om å gjennomføre Sea Norway.

Det ble en stor suksess og et godt grunnlag å bygge videre på i 2021.

Vi valgt også å kansellere fjordtursesongen som vi normalt har i august og september og gjennomførte 3 uker med vedlikehold til kai i Oslo. I slutten av denne perioden fikk vi også tilbake kaia vår ved Skur 32. Den nye kaia fremstår som solid og svært egnet til vårt formål. Vi er imponert og takknemlige over Oslo Havns besluttsomhet og gjennomføringsevne. De virkelig investere langsiktig og til glede for oss som bruker Oslo Havns anlegg.

Nedstenging av samfunnet slik vi har opplevd gjennom 2020 gjør det ikke enklere for ungdom som sliter med utenforskap. Behovet for Windjammer ble ikke mindre verken for ungdommene eller stiftelsen. Vi bestemte oss derfor får å gjennomføre de to planlagte programmene høsten 2020 selv om det måtte skje i norske farvann.

Dette var selvsagt utfordrende med tanke på vær, temperatur og vindforhold, men det var også en mulighet til å prøve programmet i Norge og til og fra vår hjemmehavn Oslo.

Takket være gode bidrag fra våre støttespiller i Windjammer Lauget og Gjensidigestiftelsen fikk vi til samarbeide med Oppfølgingstjenesten i fylkene Vestfold, Telemark, Buskerud, Østfold, Hedmark og NAV Oslo. Dette er svært viktig med tanke på å utvikle et bærekraftig opplegg for

Windjammer i årene som kommer. Målet var å få med ­16 ungdommer fra hvert fylke som ville betydd 96 Windjammere fordelt på programmet i september og oktober.

Utfordringen med å holde covid-19 borte fra skuta var fortsatt i høyeste grad reell. Klarte vi oss gjennom de første 10 dagene uten smitte hadde vi god kontroll på situa­ sjonen. Vi måtte selvsagt forholde oss til at smitten fortsatt var på land og vi sørget derfor å unngå unødig kontakt med land.

Som en følge av begrensninger i aktivitetsnivået i samfunnet var Regjeringen og Stortinget på ballen for å redusere skadene covid-19 påførte næringslivet, kulturlivet og oss som driver ideelle stiftelser. Vi ble selvsagt veldig glade for en ekstraordinær bevilgning på kr 50. mill. til de tre norske seilskutene. Vi mottok kr 15 mill. øremerket vedlikehold og med en oppfordring om å fremskynde arbeider som vi hadde planer om. I motsetning til Sørlandet og Lehmkuhl, hadde ikke vi ferdige planer for større vedlike­ holdsarbeider på dette tidspunktet. Vi trengte derfor noe tid på å legge disse planene og sikre at pengene ble brukt på det som var viktigst for sikker og optimal drift av skuta. Vi fokuserte på å gjennomføre så mange aktiviteter som mulig og legge vedlikeholdet til en periode hvor vi visste det ikke ville være mulig å seile i Norge, nemlig i perioden november 2020 til april 2021. Umiddelbart etter at vi returnerte til Oslo fra Windjammer Voyage 6, startet vi med vedlikehold av riggen.

2020 ble veldig annerledes og utfordrende år rent økonomisk. Vi mistet ca. 50% av budsjetterte inntekter og vi var helt avhengig av ekstraordinær Covid-19 støtte for å kunne beholde alle mann i arbeide ut over høsten. Mannskapet utførte betydelig vedlikeholdsarbeider gjennom november og desember og vi utnyttet ca. 3,5 mill. av denne støtten til å betale mannskapet lønn i denne perioden.

Vi går inn i 2021 med nye forventninger og spenning. Det er fortsatt mye usikkerhet knyttet til covid-19. Vi vil møte disse utfordringene med en offensiv holdning og med fokus på mulighetene.

Jeg vil takke alle som har bidratt på ulike måter. Jeg er stolt av våre ansatte som har stått på og bidratt hver dag for at vi skal lykkes. Jeg er også veldig takknemlig for all støtte vi har fått fra alle våre støttespillere. Rett før jul 2020 fikk vi bekreftet at Sparebankstiftelsen DNB støtter Windjammer prosjektet med kr 8 mill. fordelt på de neste tre årene. Det gir oss virkelig muligheten til å løfte Windjammer videre og vil bidra til at vi kan hjelpe mange ungdom ut av utenforskap. Men mer enn noe annet ser vi dette som en anerkjennelse for at vi gjør noe som er riktig og viktig for samfunnet. Til slutt vil jeg takke Oslo Kommune og Staten ved Kulturdepartementet for veldig god støtte til å opprettholde drift av vår stolte skute og sikre at den blir et levende og nyttig kulturobjekt til glede for fremtidige generasjoner.

Vidar Pederstad Direktør

Foto: Scanpix/NTB

«Dette føles veldig bra, men den er litt tyngre ­ å styre enn jeg hadde ventet…!»

H . K . H K RO N SP R I N S HA A KON MAGN U S , A F TE N P OSTE N

Foto: NTB

6

H.K .H. K RO N P R IN S HA A KO N MAG N U S Styret retter en spesiell takk til H.K.H. Kronprins Haakon Magnus, som er Stiftelsen Christian Radichs høye beskytter. Vi har nylig fått bekreftet fra Slottet, ­ en ny 5 års periode med H.K.H Kronprins Haakon ­Magnus som våre høye beskytter.

Foto: Jørgen Gomnæs/Det kongelig hoff

TAK K T IL VÅ RE STØT T ES PI L L ERE Stiftelsen Christian Radich har alltid fått god støtte fra offentlige og private støttespillere. Dette har selvsagt vært og vil i fremtiden være helt avgjørende for stiftelsens og skutas eksistens. Vi har mange trofaste støttespillere og vi har fått flere nye i 2020. Støtten fra private selskaper og stiftelser utgjør ca. kr 7,5 mill. kroner i 2020. Av dette har ca. kr 5,5 mill. blitt brukt til å finansiere Windjammer deltakere. I tillegg mottar vi ca. kr 11 mill. fra staten v/Kulturdepartementet ­og Oslo Kommune v/Kulturetaten. Nytt av året er at vi også har mottatt kr 1,3 mill. i Gaveforsterkning av Kulturdepartementet. I tillegg kommer kr 15 mill . i covid-19 støtte til vedlikehold av skuta. Vi nyter også godt av gode avtaler med leverandører som yter oss gratis eller godt rabatterte tjenester eller leveranser av utstyr.

Dette sparer oss for store utgifter. Av disse vil vi spesielt takke Jotun som bidrar med all maling skuta trenger, Jordan som sikrer oss malerkoster og annet vaskeutstyr, Skuld og de andre norske sjøforsikrings­selskapene som forsikrer Christian Radich og våre to søsterskip, Oslo Havn som gir oss husrom (Skur 32) og kaiplass, Castrol som gir oss smøring og DNV GL som gir oss klasse-tjenester. Kongsberg Maritime har også gitt oss en god pris på baugpropell med tilhørende utstyr.

SUPP ORTIVE SUPPL IER S

FU N D I N G SU PP O RT ERS • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

Staten v/Kulturdepartementet Oslo Kommune v/Kulturetaten Gjensidige Stiftelsen Sparebankstiftelsen DNB Stiftelsen Det Norske Veritas Eckbos legat Stiftelsen Uni A. Wilhelmsen Foundation Leif Høegh Stiftelse Skuld Bergesenstiftelsen Fred. Olsen Social Engagement Group Golar Klaveness Marine Kim Hua Goh og Knut Nordby Oslo Havn Einar Sissener Johan Brand Eric Jacobs

kr 7.765.000,kr 3.300.000,kr 2.244.000,kr 1.306.000,kr 1.000.000,kr 850.000,kr 763.000,kr 700.000,kr 500.000,kr 300.000,kr 100.000,kr 200.000,kr 100.000,kr 100.000,kr 100.000,kr 60.000,kr 50.000,kr 50.000,kr 50.000,-

• • • • • • • • • • •

Oslo Havn Jotun Skuld Castrol KPMG DNV GL Bergvall Marine Sjøfartsdirektoratet Golar Kongsberg Maritime Jordan, Orkla

7

ST I F T EL S EN­ ­­ CHRISTI AN ­­R AD I CH ­­ 140 ÅR I 20 2 1 Initiativet til Stiftelsen ble tatt allerede i 1877, både fordi det var behov for sjøfolk og for å hjelpe fattige unge gutter med arbeid. På slutten av 1800-tallet økte handel og skipsfart på grunn av industrialiseringen og behovet for opplæring av sjøfolk var stort. På denne tiden var det et stort sosialt engasjement blant Kristianias borgere, og det trengtes – for fattigdommen var også

Norges og Oslos første skoleskip «Christiania» ­ bygget­ i Maine, USA i 1853 og innkjøpt fra England som «Lady Grey»i 1877. Skoleskip mellom 1881–1902. O ­ pphugget ­i Moss i 1903 etter 50 års levetid, deriblant 21 år som norsk skoleskip. Foto: Hans Rener Bruun, Stiftelsen Chr. Radichs arkiv.

8

stor. Fem gode borgere av byen opprettet en «Commité for Indkjøb av Skib for Gutter bestemt til Sømænd».

Det første skipet ble kjøpt i 1877 og fikk navnet Christiania. Det skulle ta nesten 4 år før skipet var klart til å motta de første 10 elevene, gutter alle sammen. Slik ble Christiania (tidligere Lady Grey) det første norske skoleskipet og 1881 regnes som stiftelsesåret.

Om bord fikk guttene et tre måneders kurs. Formålet var å gi fattige unge gutter nyttig arbeid. Det ble en suksess, pressen ble interessert spesielt i det sosiale aspektet, og flere gode hjelpere kom til. Christiania

«Statsraad Erichsen» Skoleskip 1902–1937, ­bygget i 1858 – Opph. 1962. Foto: Stiftelsen Chr. Radichs arkiv.

seilte ikke, hun lå forankret, først i Bjørviken og senere i Piperviken. Selv om mange så på dampbåtene som arvtagere til seilskutene, var opplæring på seilskip fremdeles det vanlige og man bestemte seg for å skaffe en seilskute som kunne gi bedre opplæring på sjøen med vind og bølger, i stedet for å ligge ved kai med bare tørr-trening Året 1901 gikk derfor Stiftelsen til innkjøp av skipet Statsraad Erichsen. Med et seilende skoleskip kunne Stiftelsen tilby utdannelse og ekte seilingserfaring. I starten betydde dette seilturer ut i Oslofjorden og tilbake, men allerede i 1904 gikk turen helt til Frederikshavn. På denne turen kunne kapteinen rapportere: «Halvdelen av Gutterne søsyge, forresten alt i beste Orden».

Etter 35 år som skoleskip trengte Statsraad Erichsen å skiftes ut. Det ble i 1936 besluttet å bygge et nytt skole­ skip. Skipet skulle hete Christian Radich etter rittmester og grosserer Christian Radich som i 1884 hadde testamentert 90.000 kroner til nytt skoleskip i Oslo. Stiftelsen Christiania Skoleskib hadde pengene og frihet til å utforme en skute som skulle være egnet til å gi norsk ungdom entusiasme og kunnskap om livet til sjøs.

Stiftelsen ga tegneoppdraget til Christian Blom i 1935, direktør ved Marinens Hovedverft. Da tegningene var ferdige, var ingen i tvil om at dette ville bli en praktfull skute med en helt egen skjønnhet og verdighet. An­ buds­runden ble vunnet av Framnæs Mek. Verksted i Sandefjord og allerede i februar 1937 var fullriggeren på vannet. Den offisielle prøveturen var 17. juni 1937, og dette regnes som skutas fødselsdag.

9

Foto: Stiftelsen Chr. Radichs arkiv.

Foto: Stiftelsen Chr. Radichs arkiv.

10

Singing star of «Cinemiracle Adventure» – Lasse Kolstad, ­one of Norway's most popular young actors. In the picture at extreme left, he is singing a shanty. Foto: Stiftelsen Chr. Radichs arkiv.

1931: Oslo Skoleskib feirer 50-årsjubileum med besøk av Kong Haakon VII, representanter fra forsvarsdepartementet og marinen ombord. Foto: Stiftelsen Chr. Radichs arkiv.

Innredningen om bord vitner om at Christian Radich ble bygget som et skoleskip. Banjerdekk hadde plass til 80-90 elever, det var en stor bysse for kokkeopp­ læring, tømmermannsjappe for opplæring av dekksfolk og tidligere var det også et maskinverksted om bord, der det nå er bysse, for opplæring av maskinister.

Etter flere ombygninger, senest i 2020, er det nå plass til 60 medseilere.

Christian Radichs historie er et eventyr i seg selv, fra tøffe seilaser, til en ødelagt skute som ble tauet hjem etter 2. verdenskrig. Senere ble hun Hollywood-stjerne i filmen Windjammer fra 1958. For de utallige skoleskipselevene og senere medseilerne gjennom årene, har hun betydd mestring og opplevelse. Christian

­ adich er en institusjon, det finnes vel ikke en i Norge R som ikke selv har vært, eller kjenner en som har seilt med skuta. I 1988 skiftet også Stiftelsen navn fra Christiania Skoleskib etter skuta, til Stiftelsen Christian Radich.

Stiftelsens historie er en historie om lange og harde kamper for å holde skuta i gang og for å beholde skole­ statusen. Til tross for popularitet både blant elever og tilskuere verden over har skuta og Stiftelsens eksistens vært truet flere ganger. Men Stiftelsens formål er og blir det samme: I tillegg til å bevare skuta for fremtidige generasjoner skal vi drive samfunnsnyttig arbeid. Dette videreføres i dag, ikke minst gjennom Windjammer­programmet som gir ungdom en ny start i livet.

11

Foto: Jan Henrik Pederstad

ORDET KARANTENE K ­ OMMER ­FRA ­ITALIENSKE «QUARANTA GIORNI», ­ 40 DAGER .

Den moderne betydningen av å holde folk atskilt fra andre i en viss periode, oppsto i havnebyen Venezia, som allerede i 1347 iverksatte tiltak mot pest for å hindre smitte fra skip og mannskap som kom fra andre havner. Historisk brukte man karantene mot skip der det var brutt ut epidemier, i første rekke pest, senere kolera.

Christian Radich var pålagt 14 dagers karantene for Windjammere og mannskap da de ankom Oslo i midten av mars 2020. Karantenen startet da de forlot A Coruña og de måtte ligge 3 døgn i Bunnefjorden for å fullføre karantenen før de fikk gå til kai.

Foto: Jan Henrik Pederstad

ØKON OMI 202 1 2021 blir et år som fortsatt vil være preget av covid-19 ­restriksjoner og begrensninger i inntektspotensialet. Av disse årsaker starter dermed ikke våre aktiviteter før i­ april. Vi har likevel lagt offensive planer for året med 4 Windjammer programmer, 14 Sea Norway etapper og en periode med fjordturer i Oslo. Vi lanserer også et nytt konsept, Sea ­Europe med 9 etapper i august og september.

Det betyr at 3 programmer med til sammen 120 deltakere er finansiert. Målet er å gjennomføre 4 ­ programmer. Vi har ved årsskiftet sikret kr 6,6 mill., inkludert kr 3 mill. fra Spare­ bank­stiftelsen DNB, i finansiering fra private støtte­spillere til Windjammer-deltakere.

Sea Norway har ved årsskiftet solgt mer enn 80% av etappene ­og vi regner med å bli utsolgt. Dette vil generere inntekter på over kr 3,5 mill. i 2021.

Ca. kr 7,5 mill. av Regjeringens ekstraordinære støtte på­ kr 15 mill. vil bli inntektsført i 2021 og brukt på å ferdigstille et større verkstedopphold påbegynt i 2020.

Budsjettet for 2021 balanser med inntekter på ca. kr 46 mill. ­Vi vil fortsette å fokusere på å holde driftskostnadene nede.

PRESEN TA SJO N AV AL L E AN SAT T E

MANNSKAP VED UTGANGEN AV 2020

14

Fridtjof Jungeling

Clas Jagdum

K APT E IN

K APT E IN

Daniel Ingebretsen

Lars Palm

Einar Matre

OV ERSTY R MA N N

OVE RST Y R M AN N

1. ST Y R M AN N

Eyolf Haug

Emil Bladh

B ÅTSMA NN

B ÅTS M AN N

Sverre Duesund

Nikolai Joern

TØMM E R MA N N

Per M Kristiansen

TØ M M E R M AN N

M AS K IN IST

Niklas Johansson

Malin Holgersson

Signe Vadsager Noes

M A SK I NI ST

M AT RO S

M AT RO S

Fredrik Kraft

Pål Erik Ballestad

Aleksander Pettersen

M AT RO S

M AT RO S

M AT RO S

15

16

Tove Wranne

Even Kjeldås

Line Ellemann Andersen

M AT RO S

M AT RO S

L E T T M AT RO S

Jens Cheweleff

Svein-Ragnar Tvetenstrand

STU E RT

ST U E RT

Henning Aspelund

Tommy Jensen

Sofie Linnèa Chantelle Eika

KO K K

KO K K

FO R PL E IN IN GSAS S IST E N T

ANSAT TE PÅ LAND

Vidar Pederstad

Ida Rosenvinge

Bjørn Gonsholt

DIR EKTØ R

M AR K E D S S JE F

O PE RAS JO N S S JE F

Siri Lyngstad Elvsborg

Håkon Sølvsberg

Ranveig Lysne Ervik

PROSJEKTL ED ER W I NDJ A MME R

T E K N IS K S JE F

M AR K E D S KO N S U L E N T

17

Foto: Erik Kristiansen

OPPLÆRINGSPLAT TFORM FOR SJØFOLK Christian Radich har helt siden hun ble sjøsatt vært en plattform for utvikling og utdanning av sjøfolk. Mer enn 17 000 unge mennesker har fått opplæring om bord. Christian Radich ­ er fortsatt en like aktuell plattform for opplæring og det er stiftelsens mål til enhver tid ­ å ha ­8 elever og kadetter om bord.

Disse fordeler seg på: • 4 matroslærlinger hvorav 2 kommer fra Windjammer-­ programmet og 2 fra Maritimt Kompetansesenter ­ i Vestfold.

• 2 kokkelærlinger • 2 kadetter

Foto: Ingunn Cecilie Jensen

18

I tillegg har vi ved inngangen til 2021 to ungdommer som skal ta fagbrev i reiseliv som en del av jobben.

Kokkelærlinger og fagbrev i reiseliv tilbys i samarbeide med Lærlingekompaniet i Oslo

DET TE ER VÅRE LÆRLINGER I 2020

Ørjan Edvardsen

Ella Maria Møien

Kristoffer Lie - Helgesen

M ATROSLÆ R LI N G

M AT RO S L Æ R L IN G

M AT RO S L Æ R L IN G

Daniel Logan

Linn Elise Dahl

Thomas Strand

KO K K E L Æ R L IN G

KO K K E L Æ R L IN G

MATROSLÆ R LI N G

Joachim Silkebækken

Sofie Linnèa Chantelle Eika

FAGB R EV I R E I S E LI V

FAG B R E V I R E IS E L IV

19

20

Foto (alle):Håkon Sølvsberg

VED L I KEH O L D Christian Radich gjennomførte et større vedlikeholdsarbeide i 2020. På grunn av covid-19 ble en stor del av de planlagte seileaktivitetene kansellert. Vi fikk kr 15 mill. i ekstraordinær støtte fra Regjeringen og Stortinget for å fremskynde nødvendig vedlikehold og brukte den inaktive tiden til dette. Mye av vårt vedlikehold utføres av vårt dyktige mannskap og dette ble derfor en mulighet til å beholde hele mannskapet i arbeid ut 2020 og gjennom vinteren 2021.

Vi har utført omfattende vedlikehold på blant annet dekk og rigg i månedene august, november og desember.

Rærne i to av mastene ble tatt ned, rust ble fjernet og behandlet med maling. Slitte deler ble byttet ut slik at rærne kan henge trygt i nye 10 år.

I midten av desember flyttet vi skuta til Horten Verft hvor hun ble forberedt for dokking og for en rekke viktige vedlikeholdsarbeider. Blant annet skal det installeres baug­­­­propell, 3 nye hjelpemotorer og oppgradering av en rekke bad, herunder banjerbadene og toalettene under bakken. Budsjettet for verkestedoppholdet er 13,5 mill. i kjøp av deler og tjenester. Vi benyttet ca. 3,5 mill. av ekstraordinære tilskudd til å dekke lønn til mann­skapet i 2020 i forbindelse med 3 måneder med vedlikehold. Stiftelsen Uni støttet oss i tillegg med kr 1,5 mill. til innkjøp av diverse utstyr knyttet til den nye baugpropellen. Dette gir oss god finansiering av vedlike­ holds­prosjektet ved Horten Verft som er planlagt ferdig i begynnelsen av mars 2021.

Av støtten på kr 15 mill. fra Regjeringen ble ca. kr 7,5 mill. inntektsført og benyttet i 2020, og ca. kr 7,5 mill. ble ­avsatt til å fullføre verkstedoppholdet i 2021.

21

SAMARBEIDSAV TAL E S FS S Ø RL AN D ET Samarbeidet med SFS Sørlandet går etter planen og er en suksess. Håkon Sølvsberg og Bjørn Gonsholt har ansvaret for begge skutene henholdsvis i rollen som teknisk sjef og sjef for drift av skutene. Vi har kommet langt i å harmonisere stiftelsenes metoder, sikkerhetsrutiner, innkjøpsordninger osv. Vi ser det også som

positivt at mannskapet har begynt å se muligheter­­ ­ i tror det kan være i det å rotere på de to skutene. V attraktivt fordi skutene har forskjellige seilingsmønster og forskjellige oppdrag, og at en veksling mellom disse kan være bra. Reidun Johre, ansatt i SFS Sørlandet, er ansvarlig for regnskapsførsel for Stiftelsen Christian Radich kan være bra både for ansatte og stiftelsene.

STATSRÅ D EN E PÅ BES Ø K 3. september 2020 er en merkedag for Christian Radich.

Vi fikk besøk av 2 statsråder på én dag. Arbeids- og sosial­minister Torbjørn Røe Isaksen fikk høre om Windjammer prosjektet og våre planer og aktiviteter for å redusere utenforskap. Han fikk også møte Majken Marell som var deltaker på Voyage 1 og som fullførte toktet med ny kurs og giv i livet. Vi likte spesielt godt Isaksens uttalelse; «Vår svære velferdsstat trenger sosiale entreprenører som Stiftelsen Christian Radich for å løse viktige samfunnsoppgaver.»

Kulturminister Abid Raja fikk gleden av å kaste loss på Windajmmer Voyage 5. Kulturdepartementet er stiftelsens største bidragsyter over statsbudsjettet hvert år. Vi ønsker å vise statsråden hvordan vi kombinerer vern av vår maritime kulturarv gjennom aktiv drift av skuta og reduksjon av utenforskap gjennom livsmestringsprogrammet Windjammer. To temaer statsråden er svært opptatt av.

Takk til statsrådene for besøket på skuta og for all støtte!

Foto (alle): Jarlfryd Hennie Konstanse Sletvold

23

17. mai 2020 vil gå inn i historie­ bøkene med begrensninger i muligheten til å feire på grunn ­ av Covid-19 vi ikke har sett siden krigens dager. Christian Radich fikk gleden av å lede an det ­alternative 17. mai toget sammen med over 1200 båter rundt øyene i indre Oslofjord. Et skue og en opplevelse vi sent vil glemme.

24

Foto: Johan Brandt

25

Foto: Erik Sundheim

S E A NO RWAY Sea Norway 2020 ble en stor suksess og et unikt opp­ levelseskonsept utviklet av Stiftelsen Christian Radich.

Hensikten er å promotere den norske kysten, naturen, kulturen, maten og opplevelsene til turister fra hele verden som søker nye aktivitets- og opplevelsesferier.

Nå ble ikke 2020 helt som vi hadde planlagt og Sea Norway 2020 ble først og fremst benyttet av nordmenn.

Basert på erfaringen fra 2020 har vi videreutviklet Sea Norway 2021. Det blir mye av det samme, men vi har blant annet lagt inn to turer til Shetland for å tilfredsstille et ønske om å krysse hav og seile så mye som mulig.

Hver etappe vil by på ulike opplevelser på skuta og/eller i land, avhengig av hvilke etappe det er. Ved inngangen til 2021 har vi solgt ca. 80% av kapasiteten.

SEA N ORWAY VOYAGE P LA N – 2021 VOYAGE

DEPARTURE

DATE

ARRIVAL

DATE

1

Oslo

19. June

Kristiansand

22. June

2

Kristiansand

22. June

Stavanger

25. June

3

Stavanger

26. June

Bergen

29. June

4

Bergen

29. June

Lerwick

02. July

5

Lerwick

03. July

Kristiansund

06. July

6

Kristiansund

06. July

Bodø

09. July

7

Bodø

10. July

Bodø

13. July

8

Bodø

13. July

Bodø

10. July

9

Bodø

17. July

Bodø

20. July

10

Bodø

20. July

Bodø

23. July

11

Bodø

24. July

Trondheim

27. July

12

Trondheim

27. July

Bergen

30. July

13

Bergen

30. July

Lerwick

01. Aug

14

Lerwick

02. Aug

Kristiansand

05. Aug

Reservert

Bodø

Reservert

Nord Syd Lofoten

Trondheim Kristiansund

Lerwick

Bergen Oslo Stavanger

Kristiansand 27

Vi vet at mange i Norge også ønsker å seile i europeiske farvann samtidig som vi vet at det er stor interesse i Europa for seilskuteopplevelser og for Christian Radich.

Europa er per i dag stengt for ferieopplevelser, men vi tror at dette vil endre seg gjennom sommeren. Vi bygger derfor videre på de gode erfaringene vi har fra Sea Norway konseptet og inviterer til å nyte gjenåpningen av Europa på fullriggeren Christian Radich. I den grad det fortsatt vil være usikkerhet knyttet til Covid-19 i midten av august, så kan Europa oppleves trygt fra Christian Radich.

Sea Europe er 9 etapper fra Oslo via Middelhavet og til Malaga. Hver etappe er på 5-7 dager inkludert tid til å besøke de byene vi går innom. Deler av Sea Europe vil også være en del av Tall Ship Races 2020, «The Magellan-­ Elcano 500 Race». Dette gjelder etappene fra A Coruña til Lisboa og Lisboa til Cádiz.

Hver etappe vil by på ulike opplevelser på skutene og/ eller i land, avhengig av hvilke etappe det er.

Foto: Fridtjof Jungeling

S E A E URO PE

Foto: Dreamstime.com

Her er ruteplanen for Sea Europa 2021

S E A E UROP E VOYAGE P L A N – 2 02 1 VOYAGE

South 1

DEPARTURE/ IN-CHECK

DATE

ARRIVAL

DATE

Oslo

07. Aug

Bremerhaven

11. Aug

South 2

Bremerhaven

15. Aug

Cherbourg

20. Aug

South 3

Cherbourg

21. Aug

A Coruña

26. Aug

Tall Ship Races,

A Coruña

28. Aug

Lisbon

02. sep

Lisbon

04. Sep

Cadiz

09. Sep

Magellan – Elcano Series 4

Tall Ship Races, Magellan – Elcano Series 5

The Mediterranean 6

Cadiz

11. Sep

Tarragona

17. Sep

The Mediterranean 7

Tarragona

19. Sep

Cagliari, Sardinia

24. Sep

The Mediterranean 8

Cagliari

26. Sep

Alicante

01. Oct

The Mediterranean 9

Alicante

03. Oct

Malaga

08. Oct

Oslo

Bremerhaven

Cherbourg Samarbeidsavtale SFS Sørlandet

A Coruña

Tarragona Lisbon

Cagliari Alicante

Cadiz

Malaga

30

FULLR IGGER EN CH RI ST I AN RAD I CH SPESIFIKASJONER

G E N E R E L L I N FO R M A S J O N

HOV ED D IM E N S JO N E R Total lengde

62,50 m

Navn

Sk/S Christian Radich

Total lengde m/baugspyd

73,00 m

Rigg

Tremastet fullrigger

Bredde

9,70 m

Hjemsted

Oslo, Norge

Dyp gående

4,70 m Bygget

Framnæs Mekaniske ­ Verksted, ­Sandefjord ­ Norge, 1937

Høyde over vannflaten

37,70 m

Fribord

1,33 m

SEIL

FA ST B E S E T N I N G

Seilareal

1360 m2

Kaptein

1 stk

Skværseil

15 stk

Styrmann

2 stk

Stagseil

11 stk

Båtsmann

1 stk

Mesan

1 stk

Tømmermann

1 stk

Matros

4 stk

Maskinist

1 stk

TONNASJE Nettotonn

198,00

Stuert

1 stk

Bruttotonn

663,00w

Kokk

1 – 2 stk

Deplasement (total vekt)

1050,00 tonn

Sersjant ­ (kún sommerhalvår)

1 stk

H OV ED MASKIN Hovedmotor

Caterpillar 900 hk

Fart med maskin

10 knop

Fart med seil

Opp til 14 knop

31

HI STO RIEN OM CH RI ST I AN RAD I CH Christian Radichs historie begynner lenge før skuta ble bygget i 1937. I 1878 var Norge verdens tredje største sjøfartsnasjon. Europa inkludert Norge merket mer­ og mer virkningene av indu­strialiseringen utover på 1800­­-­­tallet og handel og skipsfart økte.

Behovet for opplæring av sjøfolk var stort. På denne tiden var det et stort sosialt engasjement blant Kristianias borgere, og det trengtes – for fattigdommen var stor.

Fem gode borgere av byen opprettet en «Commité for Indkjøb av Skib for Gutter bestemt til Sømænd».

Det første skipet som ble skaffet var stasjonært og ga et ­3 ­måneders kurs for gutter som ville til sjøs. Det ble en suksess, pressen ble interessert spesielt i det sosiale aspektet, og flere gode hjelpere kom til.

Selv om mange så på dampbåtene som arvtagere til seil­skutene, var opplæring på seilskip fremdeles framtredende og man bestemte seg for å skaffe en seilskute som kunne gi bedre opplæring på sjøen med vind og bølger, i stedet for ­å ligge ved kai med bare tørrtrening.

Christian Radich er nummer 4 i rekken av skoleskip med Oslo som hjemmehavn. Det første, som het Skoleskipet «Christiania» ble tatt i bruk som skoleskip allerede i 1881.

«Christiania» ble opprinnelig bygget i USA, i 1853 som fullrigget klipperskip «Star of Empire». Senere fulgte «Staatsraad Erichsen» fra 1901­til 1937, avbrutt av en kort periode med skipet «Transatlantic».

I 1924 startet planleggingen for å skaffe et nytt skoleskip.

Det var en treg prosess, ikke minst pga. bankkrakket i 1924.

Men nybygg ble det, og «Christian Radich» ble levert fra Framnæs Mek. verksted i 1937.

Hensikten med skoleskip var å utdanne sjøfolk for transport og handel. Det vanlige fartøyet rundt århundreskiftet var seilskuter og det er grunnen til at seilskuta fortsatte som skoleskiptype også senere.

Stiftelsen Christiania Skoleskib tenkte helhetlig og ønsket å bygge et helt nytt skip, av to hovedgrunner: Det skulle være spesialbygd for opplæring, og det ville gi et oppdrag til skipsverftene som hadde magre tider.

New York 1957: «Windjammer» – the full scope of Cinemiracle.

I 1939 seilte skuta over Atlanteren for å besøke verdens­ ­utstillingen i New York. Skuta og ferden fikk en enorm ­pressedekning og gjorde skuta verdenskjent.

Da skuta kom hjem i september 1939 ble hun overtatt av ­marinen. Etter invasjonen overtok tyskerne skuta og brukte henne som losjiskip. På slutten av krigen ble skuta tauet til Flensburg i Tyskland hvor hun senere ble bombet og sank. ­I mange bøker og annet materiale kan man lese i detalj om prosessen rundt bergingen av skuta. Da krigen var over, ble hun heist opp igjen og slept til Kiel med en minesveiper foran som beskyttelse.

Skuta ble senere slept til Norge og sto ferdig­restaurert i 1947.

Christian Radich var skoleskip for handelsflåten fra 1937 med bare gutter om bord. Senere, i 1983, kom også jenter med, og med unntak av årene 1939-1947 har skuta seilt med elever frem til 1998.

Simeon Christian Radich (1822-1889) fra Fredrikshald (Halden) omtales som «sagbruker, grosserer, rittmester og skibsreder». Christian Radich var opptatt av å gi ungdom opplæring til å bli skikkelige sjøfolk og testamenterte kr. 90.000,- til bygging av en seilskute. Han satte som eneste betingelse at den skulle bære hans navn – og slik ble det.

Stiftelsen Christiania Skoleskib hadde pengene, og frihet til ­å utforme en skute som skulle være egnet til å gi norsk ungdom entusiasme og kunnskap om livet til sjøs.

Stiftelsen ga tegneoppdraget til Christian Blom i 1935, direktør ved Marinens Hovedverft. Da tegningene var ferdige, var ingen i tvil om at dette ville bli en praktfull skute med en helt egen skjønnhet og verdighet. Anbudsrunden ble vunnet av Framnæs Mek. Verksted i Sandefjord, og allerede i februar 1937 var fullriggeren på vannet. Den offisielle prøveturen var 17. juni 1937, og dette regnes som skutas fødselsdag.

Fra 2005 gjenopptok Christian Radich sin skoleskipsstatus. Oppdraget for Sjøforsvaret gjorde skuta til en effektiv utdanningsplattform for utdanning av nye befalselever. Dette varte til våren 2015, og fra høsten 2015 seilte Christian Radich igjen som skoleskip med maritime elever.

I 2018 utviklet stiftelsen livsmestringskonseptet Windjammer med en målsetning om å bruke skuta til å redusere utenforskap blant ungdommen og bidra til at flere deltar aktivt i samfunnet og tar ansvar for egne liv. Stiftelsens mål er at Windjammer skal bli et bærekraftig samfunnsoppdrag som sikrer skuta god økonomi gjennom å redusere samfunnskostnadene knyttet til utenforskap og uførhet blant ungdom og yngre voksne.

Innredningen om bord vitner om at Christian Radich ble bygget som et skoleskip. Banjerdekk med plass til 8090 elever (­ i dag max. 63 etter modernisering), en stor bysse for kokkeopplæring og tømmermannsjappe for opplæring av dekksfolk. Tidligere var det også et maskinverksted om bord, der det nå er bysse, for opplæring av maskinister.

33

WINDJAMMER G I U N GDO M EN N Y START!

Christian Radich ble bygget i 1937 for å vise ungdom et alternativ til datidens utenforskap, og har fram til slutten av forrige århundre i all hovedsak seilt som skoleskip. Christian Radich besluttet i 2018 å fornye sitt mandat overfor ungdom som står i fare for å bli akterutseilt på vei mot aktiv deltakelse i yrkeslivet.

Windjammer retter seg i hovedsak mot to målgrupper:

UTFO RD RI N G EN

1 Livsmestringsprogram for ungdom

En skremmende stor andel av ungdommer fullfører ikke videregående opplæring.

som av ulike årsaker sitter fast hjemme og lever i utenforskap. ­Målet er å tilbakeføre dem til ­videregående opplæring eller gi dem arbeidsforberedende trening.

2 Livsmestringsprogram som frafalls-

reduserende tiltak for ungdom som er i ferd med å gi opp videregående opplæring. I samarbeid med videregående skoler i fylkene ønsker vi ­ å ­til­by et 40 dagers intensivt livs­ mestring­s­­kurs og en alternativ ­ læringsarena godkjent som en d ­ el ­ av skoleåret.

Dette har veldig alvorlige konsekvenser for den det gjelder, for deres familie, og – hvis vi ikke klarer å snu denne trenden - for hele samfunnet vårt.

Den årlige samfunnskostnaden per ungdom i utenforskap er kr 800 000,- 1 Undersøkelser fra flere land tyder på at frafall øker sjansen for selvdestruktive handlinger, kriminalitet og for helseskadelig livsførsel. 2

Norge har et høyt frafall i videregående opplæring. Tall fra 2019 viser at i løpet ­ av en femårsperiode er det 24,7 % av de som starter i videregående opplæring som ikke fullfører.3 Dette er nesten dobbelt så høyt som ­ OECD-gjennomsnittet.

En reduksjon i frafallsraten på 9 prosentpoeng gir grovt beregnet en årlig inn­ sparing på 44 milliarder kroner for det offentlige. 4

Vår hypotese er at det kan bidra til å­ ­­ snu potensielle «dropouts» til ressurs­ personer i sine klasser og sitt nærmiljø.

Windjammer-programmet ble ­ etablert og testet gjennom 6 piloter ­ i 2018, 2019 og 2020 med til sammen 180 deltakere.

1 DNV GL samfunnsøkonomisk analyse 2017 2 FAFO rapport 2010:03 ”Gull av gråstein”, Gudmund Hernes 3 SSB «Gjennomføring av Videregående opplæring» 4 NyAnalyse AS 2016: ”Samfunnsgevinst ved redusert frafall og passivitet”

35

Foto: Erik Kristiansen

ERFARI N G EN E

Vi har brukt hvert program til å lære ­og forbedre programmet og bemanningen knyttet til gjennomføringen. Mann­ skapet gjennomgår et opplærings­ program som gir dem større muligheter og trygghet til å håndtere ungdom med ulike utfordringer. De vil få et lønns­ tillegg når dette programmet er fullført.

Mange av deltakerne har fått øyne opp

36

og blitt motiverte til å ta tak i mulig­ hetene i løpet av det 6 uker lange livsmestringsprogrammet. Det er likevel essensielt at noen hjemme kan ta de imot og hjelpe til med den enkeltes behov for praksisplass, søke studieplass eller oppstart av behandling. Et viktig mål for oss i 2021 er derfor å etablere samarbeid med flere i det offentlige hjelpeapparatet. I løpet av 2020 har vi samarbeidet med 4 nye fylker. Totalt har vi nå samarbeidet med følgende fylker og deres Oppfølgingstjeneste (OT): • Vestfold • Telemark • Buskerud (Viken) • Østfold (Viken) • Innlandet • Oslo

Vi gjennomførte 3 Windjammer-programmer i 2020. Det var ikke gitt slik året utviklet seg, men vi var opptatt ­ av at dette tilbudet ikke måtte stoppe opp og at det var viktigere enn noen gang å gi ungdom et slikt tilbud.

Foto: Siri Elvsborg

Prosjektet startet høsten 2018 og har så langt hatt deltakere som står utenfor utdanning, opplæring og jobb. Basert på erfaringene og undersøkelser etter seks gjennomførte piloter, med til sammen 180 deltakere, er det mye som tyder på at så mange som 7 av 10 deltakere får en «ny start» i livet. Vi er ­i tillegg rimelig sikre på at før eller senere i livet vil 10 av 10 få en effekt av opp­ levelsene og erfaringene. For å verifisere disse resultatene har vi inngått et samarbeide med forsker Gunvor Marie ­Dyrdal, NTNU som skal utvikle et system for effektmåling i samarbeide med Oppfølgingstjenesten og følge opp ­ implementering og gjennomføring ­ av dette.

«Windjammer har lært meg noe om meg og min sosiale angst ­og hva jeg faktisk kan gjøre.»

W I NDJA MME R-DE LTA K E R »

Foto: Jan Henrik Pederstad

­

VOYAGE 4 • 31 deltakere – 31 fullførte • 8 av 31 deltakere rekruttert via markedsføring fullførte • 23 av 31 deltakere fra OT Vestfold og Telemark fullførte Voyage 4 seilte ut i februar, med ­ avgang fra Las Palmas via Madeira, ­ til Azorene, før vi vendte tilbake mot Portugals kyst og seilte nordover mot Nederland. På Madeira fikk deltakerne en rundtur i Funchal med sine frivillige på vaktlaget, og på Azorene var alle sammen på en heldagstur med buss rundt øya hvor vi fikk se vakkert vulkansk landskap, masse kuer (det er deres største eksportvare lærte vi), og til slutt besøke den botaniske hagen og bade ­ i varme kilder – den såkalte ungdoms­ kilden.

Det ble et spesielt tokt, med tanke på at covid-19 pandemien slo til for fullt i­ Europa midtveis i toktet. Rett før pandemien slo til rakk vi innom A Coruña og en togtur inn til den vakre byen ­Santiago De Compostela. Dessverre var katedralen under ombygging, men det var et fint avbrekk på land allikevel!

Pandemien medførte at vi la om seilplanen og istedenfor å fly deltakerne hjem fra Amsterdam, besluttet vi å seile hele veien hjem til Oslo. På den måten gjennomførte alle deltakere og mannskap karantene om bord, og Fundatum laget et digitalt off-boarding program som ble gjennomført delvis om bord, og delvis etter at deltakerne var hjemme igjen.

VOYAGE 5 • 34 deltakere – 31 fullførte • 2 deltakere rekruttert via markeds­føring fullførte • 8 av 8 deltakere fra NAV Oslo ­ fullførte • 8 av 9 deltakere fra OT Buskerud ­ (Viken) fullførte • 13 av 15 deltakere fra OT Østfold ­(Viken) fullførte Voyage 5 seilte ut fra Oslo i begynnelsen av september og fikk en frisk start med storm midt i mot allerede på vei mot Stavanger. Ambisjonen var å nå Nord-

38

kapp, og med god seilvind i ryggen nådde vi dit på bare 9 ­ dager! Det var en stor opplevelse for alle om bord å nå Nordkapp­ platået! Reisen hjemover bød også på mye vær og kun ett stopp i land, på Sandhornøya i Nordland, der vi besøkte en familie som lever utradisjonelle liv i selvbygde hus av leire og med en glasskuppel til tak. Dette toktet var virkelig en ­prøvelse i utholdenhet og mestring – og denne gjengen med windjammere ­beviste virkelig hva de var laget av!

VOYAGE 6 • 32 deltakere – 30 fullførte • 17 av 18 deltakere fra OT ­ Vestfold-Telemark fullførte • 10 av 11 deltakere fra OT Innlandet ­ fullførte • 1 av 1 deltakere fra OT Buskerud ­ (Viken) fullførte • 2 av 2 deltakere fra OT Østfold ­ (Viken) fullførte Voyage 6 seilte ut fra Oslo i begynnelsen av oktober og med varsel om storm «gjemte» vi oss ett døgn utenfor Holmestrand for ­ å få en myk start. Vi brukte tiden på riggtrening og sikkerhetsgjennomgang om bord, før vi satte kursen sydover mot Risør.

Der ventet krabbefiske, tenderkjøring og bading for de tøffe Windjammerne. Neste mål var å komme så langt nord som mulig, og samtidig seile mest mulig. Det førte oss først til Selja Kloster, hvor vi kunne få utendørs omvisning, fin fjelltur og nok et bad i havet for de som ville. Etter dette bestemte vi oss for å prøve noe nytt, med dagseilas og alle mann på dekk – og da krøp konkurranseinstinktet frem blant mange av oss!

Hvert vaktlag fikk tildelt hver sin mast de hadde ansvar for, og vi var så heldige og fikk oppleve å seile hele veien inn Trondhjemsfjorden! Litt nord for Trondheim kom vi, før vi satte kursen mot Hitra hvor ­ vi hadde en dag fylt av utendørs lek (hos SeaSide Apartments) i vann, med kajakk og livdrakter, fisketur med tenderbåt og noen sto i fjæra og malte den vakre utsikten. Vind og tid avgjorde at vi måtte snu nesa sydover herifra, og vinden lå for det meste i hekken helt til vi møtte en storm rundt Lindesnes. Den kom vi fint unna ­ og etter et lite hvileskjær i Risør, seilte vi ­ inn ­til Oslo igjen med en stolt og veldig ­ fornøyd gjeng.

­ Foto: Jan Henrik Pederstad

«Det viktigste jeg har lært av Windjammer-programmet er at jeg må ta vare på meg selv også, ikke bare alle andre.»

W I N DJA MME R-DE LTA K E R »

Foto: Jan Henrik Pederstad

Oppfølgingstjenesten i Vestfold har oppsummert erfaringene på denne måten: • Mange av ungdommene var relativt dårlig fungerende, hadde liten fremtidstro, og mye sosial angst.

• Kombinasjonen av samlingene i forkant, med fokus på å bli kjent, egeninnsikt og samarbeid – selve toktet, og oppfølgingen etterpå ­ er viktig for oss. Ikke bare en ­ happening – men en helhet.

«Ja det ville jeg. ­Jeg drar igjen på ­det ­­ dersom ­jeg får sjansen. ­Den turen var så viktig for meg. ­Det å ha de rutinene vi har ­ og det ­å være så fysisk aktiv gir mye glede. ­ Det gjorde i hvert fall det for meg. ­ Jeg følte på så mye glede som jeg ­ aldri har gjort før.»

WIN DJA MME R-DE LTA K E R

• Denne typen arenaer er viktige – både innenfor og utenfor formell opplæring – mangfold i utdanningsog mestringsmuligheter kan ivareta mangfoldet av elever, lærlinger og ungdom i større grad

40

Foto: Jan Henrik Pederstad

• Vi opplever at Windjammer bidrar til at ungdom «våkner», endrer innstilling, opplever at de kan­ noe, får troen på at de duger – og alle disse elementene er viktige i kampen mange av dem har for å fullføre videregående opplæring.

Foto: Erik Kristiansen

VI ER WI N DJAM M ERE ­

RU B E N (2 6) Voyage 4 Før jeg ble med i Windjammer seilte jeg bare min egen sjø, ­ og det var ganske kaotisk. Jeg hadde ikke noe holdepunkt, eller mening med livet.

Jeg hadde akkurat lagt meg inn til behandling, og jeg var på en plass der jeg ikke hadde det så veldig bra. Det var flere år siden jeg hadde droppet ut av skole og egentlig ut av samfunnet i sin helhet.

Da vi dro for å mønstre på skuta, angret jeg egentlig på at jeg hadde blitt med. Jeg skulle plutselig være sammen med så mye folk, og det var ganske skummelt. Men jeg lærte mye av å stå i de utfordringene som kom. Etter hvert ble jeg egentlig avhengig av å ha folkene rundt meg for å få sove.

Jeg følte at jeg var med i et lag, og at jeg måtte bidra med mitt for at vi skulle nå målet. Det gjorde noe med meg. Og jeg husker spesielt i begynnelsen at det å stå i det ubehaget jeg følte, det å mestre det og komme seg opp – det ga resultater. Jeg fikk noe mening i hverdagen, og følte meg rett og slett nyttig.

Da jeg kom hjem så fikk jeg den gnisten igjen. Jeg meldte meg opp til skole og hadde lyst til å jobbe igjen, og fikk noen planer fremover. Jeg begynte å tenke litt positivt, og at jeg måtte jobbe og slite litt for å få det bra. Jeg hadde mistet trua på det vanlige livet med åtte til fire-jobben, da jeg forsvant i rusen. Og denne trua fikk jeg tilbake.

Nå har jeg ordna meg jobb og arbeidet med skolen har begynt å gi resultater. Jeg har gått fra 1,9 til litt over 4 i snitt. Og jeg ­ begynner å få lyst til å gjøre noe ut av livet mitt.

På de tunge dagene tenker jeg mye på det jeg har opplevd, ­ på de gode minnene fra turen. Og så vet jeg at det ikke er ­ farlig å stå i det som er vanskelig, og at jeg må ta de tunge dagene når de kommer.

Jeg ser lyst på fremtiden. Jeg har lyst til å fortsette på skolen og få meg en utdannelse, holde på leiligheten – ta sertifikatet.

Det ser veldig lyst ut fremover. Jeg klarer å nå de målene jeg setter meg, bare at det tar litt tid.

42

H E LE N A (17) Voyage 4 Jeg synes det var vanskelig å måtte snakke høyt foran de andre i begynnelsen. Men da jeg kom hjem fra samlings­dagene og hadde gjort det likevel, var det en god følelse. Og så måtte ­ vi åpne opp og fortelle ting om oss selv med en gang, og ­vi ble kjent med hverandre på en annen måte. Og det likte­­jeg veldig godt.

Før jeg ble med på Windjammer synes jeg det var veldig skum­ melt å prøve nye ting og møte nye folk som jeg ikke hadde møtt før. Jeg var ikke så glad i å gjøre ting jeg ikke var komfortabel med, liksom utfordre meg selv. Siden jeg hadde droppet ut, mistet jeg den sosiale verdenen med vennene mine. Så det ble veldig ekkelt å gå ut for å møte folk, siden jeg ikke gjorde det hver dag lenger når jeg ikke gikk på skole. Det ble til at jeg sa nei når noen spurte om jeg ville være med ut, fordi jeg brukte så mye energi på å gjøre det jeg synes var vanskelig – som var å gå ut og møte de andre. Det ble til at jeg mistet kontakt med mange.

Jeg synes det var utfordrende å være med i Windjammer, men det var veldig gøy og jeg angrer ikke på noe. Vi ble en familie vi som var med. Vi ble så godt kjent, og jeg har fått venner for livet.

Venner som jeg snakker med hver dag, og det er jeg veldig glad for. Jeg har blitt mye sterkere, og har fått kjenne på at jeg er mye tøffere enn jeg tror, og flinkere. Og så lærer jeg ting ganske fort ­ – bare jeg prøver.

Windjammer har fått frem det gode i meg. Det har gjort at jeg er mye tøffere og at jeg ikke ser så negativt på ting. At jeg ikke må tenke så mye, men gjøre ting mer spontant. At jeg tør mer!

Det er litt vanskelig å tenke på fremtiden, for jeg vet ikke hva jeg har lyst til. Det føles som et veldig stort valg. Men jeg har det veldig fint i livet mitt. Jeg er håndballtrener en gang i uka, og så har jeg fått jobb som resepsjonist på et treningssenter.

Og jeg vurderer å søke på skoleskipet Danmark igjen. Jeg kom inn nå i år, men kunne ikke være med på grunn av korona. ­ Og så har jeg lyst til å være mer på Christian Radich!

43

A LI C E (18) ­ Voyage 5 Jeg er veldig stolt over å ha vært med på Windjammer. ­ Jeg greide det! Jeg kjente jo ingen, og at jeg jeg greier å gjøre ting alene, det er jeg stolt over. Det viser jo folk at jeg kan det – gjøre ting alene. Jeg føler at jeg har utviklet meg, at hodet har lært mer. Jeg vet mer, kanskje.

Etter at jeg slutta på skolen, synes jeg alt var dritt og var veldig lei. Jeg hadde jo ikke lyst til å gå på skolen, så jeg synes det var deilig å slutte. Men jeg hadde ikke noe å gjøre. Jeg var veldig usikker på meg selv, og jeg var dårlig på å si meningene mine.

Og så har jeg alltid vært dårlig på å bli kjent med nye mennesker.

Da jeg ble med i Windjammer ble jeg kjent med folk på en helt ny måte. Og meg selv også, faktisk, på en helt ny måte.

Og det var veldig bra. Jeg har lært hvor mye jeg tåler, og at det er mye mer enn jeg tror. Jeg har også blitt kjent med hvordan jeg tenker i forskjellige situasjoner, og det er fint.

Jeg følte jeg var mye grinete, og det jobba jeg med å prøve ­ å snu. Jeg fikk jo føle at jeg var med i et team og gjorde det sammen med noen, og samtidig at jeg gjorde ting alene. Jeg klatra jo i masta og styrte skuta – og jeg følte at «å herregud, er det jeg som gjør det her!»

Jeg er ikke fornøyd med sånn livet mitt er nå, siden jeg er mest hjemme. Men jeg jobber med billappen, og det var målet mitt.

Jeg har ikke noe fast å gå til, men jeg jobber med å få det på plass. Jeg er spent på framtida. Jeg vet jo ikke hva jeg har lyst til å bli. Jeg har vært interessert i båt helt siden jeg var liten, ­ og kanskje er det maritime fag jeg skal ta. Men vi får se hva framtida bringer.

Jeg er jo på et bedre sted enn jeg var før jeg ble med. Hodet har gått litt videre. Jeg kommer ikke til å falle tilbake dit jeg var, og det er deilig å tenke på.

44

M A RTI N (21) ­ Voyage 6 Jeg veit ikke hvordan framtida blir, men jeg gleder meg ­ faktisk. Gleder meg til å få meg jobb, få mitt eget sted ­­ og se hva som skjer.

Før jeg ble med i Windjammer var jeg veldig mye deprimert, og hadde angst. Sånn som det å dra på båten, det er egentlig ikke sånne ting jeg tør. Mange nye folk, og nye ting. Endringer.

Så var det mye dop, daglig. Ikke noe jobb og ikke noen framtidsplaner. Livet stod litt stille.

I begynnelsen var det skummelt å være med i Windjammer.

Men under onboarding hjalp det veldig mye. Etter det hadde jeg en trygg sirkel med folk som kjent meg veldig godt, og som jeg kunne lene meg på når vi traff alle de andre. Jeg hadde mye angst, og det hjalp meg at jeg ikke var alene om det. Det var flere enn meg som satt og tappa litt med beinet og sleit med å si hva de mente.

Jeg satt opp en vegg for å beskytte meg selv da vi kom om bord.

Jeg kommer fra et miljø der en sjelden kan stole på folk, så det har jeg litt med meg. Men halvveis i toktet fikk jeg mer tid til å tenke på meg selv og hva jeg skulle fremover. Da hadde vi fått på plass rutinene og lært en del av det nye. Jeg hadde veldig nedtur i begynnelsen, og ville egentlig bare hjem. Men, så ble jeg kjent med mye fine folk. Alle var veldig åpne, og det var godt å møte andre som også hadde opplevde en del ting. Det var godt å være rundt så mange jeg kunne stole på. Hvis jeg hadde en dårlig dag, var det alltid noen å snakke med som kunne støtte meg.

Etter jeg kom hjem er alt helt annerledes egentlig. Jeg sitter ikke og ruser meg hver dag, og ikke vet hva jeg skal gjøre med livet.

Jeg har fått motivasjon til å bli kvitt all gjelda, og faktisk tenke på alt det jeg skal gjøre fremover. Skaffe meg en jobb, bo for meg selv. Det hjalp meg med å innse at livet er ikke helt ferdig ennå, det er igjen noen år! Jeg fikk kommet meg litt unna og trykka på en slags reset-knapp.

Men har jo fått flere nye venner også, etter jeg var på skuta.

Og både angsten og depresjonen jeg har slitt med har blitt bedre etter at jeg kom hjem. Nå har jeg også mannet meg opp ­ til å få hjelp hos psykolog, og jeg har tatt tak i problemene ­ jeg har med ryggen. Så det ser ut til at jeg skal få en litt lysere fremtid enn jeg egentlig hadde planlagt.

45

Foto: Erik Kristiansen

Ø KO N O MI W I N D J AM M ER 20 2 0 I 2020 har vi gjennomført 3 programmer med til sammen 100 deltakere. Disse fordeler seg på Vestfold og Telemark, Viken (Østfold og Buskerud), Oslo og Innlandet.

Beregnet pris per deltaker er bygget opp av følgende elementer: 5 samlinger før og etter, til sammen 10 dager Beregnet bidrag til drift av skuta for stiftelsen/skuta Diverse reise, arbeidsklær og aktiviteter SUM

kr kr kr kr

13.000,40.000,7.000,60.000,-

Faktiske utgifter 100 deltakere Innkjøp on- og offboarding Reisekostnader til og fra skuta for deltakere og frivillige Klær til deltakerne Diverse aktiviteter Drift av skuta, lønn mannskap og mat SUM kostnader Windjammer 2020

kr kr kr kr kr kr

1.287.974,259.837,587.889,73.573,4.021.697,5.955.868,-

Finansieringer/inntekter kommer fra følgende kilder: Nav Oslo Fylkene ved Oppfølgingstjenesten Diverse private støttespiller (Windjammer.Lauget) SUM støtte/finansiering

kr kr kr kr

400.000,330,720,5.500.250,6.230.970,-

Ubenyttede midler WJ-lauget overføres til WJ 2021

kr

275.102,-

Oslo, 31.12. 2020

_________________________________________ Vidar Pederstad

Direktør Stiftelsen Christian Radich

47

Windjammer i nøkkeltall 2019

2020

2021

2022

2

3

4

6

52

100

160

240

Omsetning

2 558 735

5 955 868

9 600 000

14 400 000

Bidrag drift skuta

1 560 000

4 021 697

6 400 000

9 600 000

Andel off. finansiering

31 %

12 %

20 %

40 %

Andel privat finansiering

69 %

88 %

80 %

60 %

2

6

7

8

Antall tokt

Antall deltakere

Antall fylker

«For meg handlet Windjammer ­ om å finne tilbake til selvtilliten, gjøre ­ noe som var vanskelig, men overkommelig.

Det var akkurat den kickstarten ­jeg ­­ trengte for ­å komme meg videre!»

W IN DJA MME R-DE LTA K E R

WI N DJAM M ER L AUG E T

For oppstartsperioden på 3-5 år trenger vi støttespillere som kan sikre finansiering frem ­ til vi har etablert en bærekraftig relasjon med det offentlige virkemiddelapparatet. Vi ser deretter Windjammer Lauget som en partner for å sikre midler til brofinansiering mot det offentlige og til stipender til ungdom som ikke er en del av det offentlige hjelpeapparatet.

Vårt mål er at Windjammer Lauget ­­ skal sikre finansiering til minst 100 ­ ungdommer (kr. 6 mill.) per år.

det offentlige, vil midlene støttespillerne stiller til rådighet bety en endring for svært mange ungdommer.

Vi har store ambisjoner på laugets vegne, men vi er opptatt av at ingen bidrag er for små eller for store. Gjennom bro­ finansiering og effektkontrakter med

Denne investeringen vil bidra til å spare samfunnet for 800 000 NOK årlig per deltaker som kommer i aktivitet etter gjennomført program. *

*Kilde: DNV GL rapport (2017). Samfunnsøkonomisk analyse av prosjektene­ i kronprinsparets fond.

WI N D J A MMER LAU G ET (status per 31.12.2020) -

Sparebankstiftelsen DNB Stiftelsen Det Norske Veritas A. Wilhelmsen Foundation Leif Høegh Stiftelse Skuld AS Thor Dahl, Einar Sissener Bergesenstiftelsen Gjensidigestiftelsen Eckbos legat

kr 3.000.000,kr 1.000.000,kr 500.000,kr 500.000,kr 300.000,kr 50.000, kr 100.000,kr 2.244.000,kr 500.000,-

2021 – 2022 – 2023 2020 – 2021 – 2022 2019 – 2020 – 2021 2020 – 2021 – 2022 2020 – 2021 – 2022 2020 – 2021 – 2022 2020 – 2021 – 2022 2020 – 2020 –

-

Sparebank 1 Stiftelsen Nord Fred. Olsen Social Engagement Group Stiftelsen Uni Klaveness Marine

kr kr kr kr

2021 – 2020 – 2020 – 2018 – 2019 – 2020

50

300.000,200.000,200.000,100.000,-

Foto: Jarlfryd Hennie Konstanse Sletvold

Windjammer effektmåling 2020 Vi jobber sammen med forskere fra NTNU med å utvikle og gjen­nomføre systematisk effek­t­måling etter hvert Windjammer-­program i 2021 og ­ fremover. ­

• Hva gjør du nå? (Jobb, praksis, ­ behandling, etc)

Voyage 1–6 er gjennomført i ­perioden høsten 2018 til høsten 2020. Vi fikk svar fra 120 av de 180 deltakerne. For å være på den sikre siden har vi regnet de ­ 54 deltakerne vi ikke har fått svar fra som inaktive før og etter ­deltakelse på Windjammer. ­

• Hva gjorde du før ­Windjammer?

Vi har så langt gjennomført en uautorisert effektmåling basert på å ta kontakte og intervjue alle tidligere deltakere på voyage 1-6. De ble stilte følgende ­spørsmål:

• Har Windjammer bidratt til ­endring i livet ditt? (Ja/nei) • I hvor stor grad har W ­ indjammer bidratt ­til en endring i livet ditt?

(Svært stor, Stor, Middels, Lite ­ eller ingen grad)

Undersøkelsen viser en reduksjon i inaktivitet på 43,6%. Vi ser også en­ klar tendens til at inaktiviteten fortsetter å reduseres i tiden etter deltakelse. Det kan skyldes mange forhold, men vi tror effekten av Windjammer vil slå ut på ulike tidspunkt for deltakerne.

Windjammer effektmåling 2020

I N A KT I V FØ R OG ET T ER W INDJA M MER ?

80 70 60 50 40 30 20 10 0

FØR Windjammer

ETTER Windjammer

Inaktivitet I praksis I behandling

73,89 5 1,11

41,67 8,33 1,66

I skole I jobb

6,11 13,89

21,67 26,67

*Prosentsatsen er hentet fra effektmåling desember 2020. Utregningen er gjort med totalantall deltakere på 180, hvorav 126 har besvart. De * Prosentsatsen erinaktive hentet fra desember 2020.

Utregningen er gjort med totalantall deltakere på 180, hvorav besvart er beregnet føreffektmåling og etter Windjammer.

43,61% nedgang i inaktivitet.

126 har besvart. D ­ e 54 som ikke har besvart er beregnet inaktive før og etter Windjammer. 43,61% nedgang i inaktivitet.

52

H VO R STO R EFFEKT HA R W I NDJA MMER HAT T PÅ L IVET DIT T ?

8%

1%

17 %

42 %

32 %

Svært stor effekt

Stor effekt

Middels

Liten

Ingen

* Prosentsatsen er hentet fra effektmåling desember 2020.

126 respondenter av 180 totalt antall deltakere (70%). *Prosentsatsen er hentet fra effektmåling desember 2020. 126 respondenter av 180 totalt antall deltakere (70%

53

STYRETS Å RS BERET N I N G 2 0 20

Foto: Jan Henrik Pederstad

Foto: Tonje Selvåg

­

­

­

­­

VIRKSOMHETENS FORMÅL Stiftelsen Christian Radichs formål er å bevare skuta for fremtidige generasjoner gjennom aktiv drift. Christian Radich skal primært operere som skoleskip for ungdommer, men kan i­ tillegg benyttes til andre formål som seiltokt med medseilere, fjordturer og utleie til ulike arrangement. Stiftelsens forretningssted er i Oslo.

ÅRETS RESULTAT Årets drift medførte et underskudd på kr. 112.456,-.

SIKR ING AV FORTSAT T HELÅRSDRIF T Helårsdrift er en forutsetning for å bevare kompetansen om bord (bemanning) og dermed sikre ­­en høy standard på vedlikeholdet og formidling. Den beste måten å bevare Christian Radich som kulturarv er ved kontinuerlig drift og vedlikehold og formidling til publikum.

ÅRETS AKTIVITETER Christian Radich startet året i Las Palmas med 6 uker vedlikehold. Windjammer Voyage 4 gikk om bord i Las Palmas i midten av februar og seilte via Madeira og A Coruña til Harlingen i ­Nederland. Det vil si, noen dager før ankomst i Harlingen, nærmere bestemt 12. mars 2020, ble skuta bedt om å gå direkte til Oslo for å unngå flytransport til Oslo og dermed mulig­ covid-19 smitte. Det ble a­ vklart med smittevernoverlegen i Oslo at vi ville få godkjent karantene om bord fra vi forlot A Coruña. Det endte med et mye omtalt opphold på tre dager i Bunnefjorden for å fullføre karantenen.

2020 ble sterkt preget av covid-19 pandemien. Dette fikk umiddelbare konsekvenser for stiftelsen som måtte permittere nesten alle ansatte inkludert mannskapet og legge skuta til kai inntil vi fikk klarhet i situasjonen. Alle planlagte inntektsbringende aktiviteter ble kansellert fram til midt av juni. Vi beholdt planen for og håpet om å gjennomføre Sea Norway, noe som skulle vise seg å være smart. Vi mistet mer enn 50% av bookingene særlig på grunn av at alle internasjonale gjester måtte kansellere, men det ble erstattet av norske medseilere. Ideen om Norgesferie reddet oss og Sea Norway ble en suksess på alle måter. Alle ansatte ble tatt tilbake i fullt arbeide fra 2. juni.

Fjordturene i august ble også kansellert på grunn av covid-19 restriksjoner og vi benyttet ­tiden til vedlikeholdsarbeider utført av mannskapet.

Stiftelsen er svært takknemlig for at Regjeringen og Stortinget bevilget ekstraordinær støtte på kr 50 mill. til de tre norske seilskutene som hjelp til å komme gjennom denne vanskelige situa­sjonen. Christian Radich fikk kr 15 mill. øremerket til vedlikehold av skuta. Dette ga oss mulighet til å beholde mannskapet i full jobb for å kunne utføre mye av vedlikeholdet. Samtidig startet a­ rbeidet med å planlegge et større verkstedopphold der det blant annet skulle installeres en baugpropell. Vi innledet forhandlinger og landet en avtale med Horten Verft.

57

­­­ ­

Christian Radich gjennomførte to vellykkede Windjammer-programmer i september og ­oktober og benyttet vår egen kyst til å gi ungdommene mestringsopplevelser. Det var røft vær til tider, men gode klær sponset av Sparebankstiftelsen DNB gjorde det mulig å gjennomføre toktene i­ Norge på denne årstiden.

Vi startet en ny vedlikeholdsperiode i begynnelsen av november med fokus på riggen, nærmere bestemt to av mastene. 10 rær ble demontert og heist ned på kaia og plassert i et telt på Akershusutstikkeren. Takket være sporty innstilling og god hjelp fra Oslo Havn ble kaia vår full av aktivitet helt fram til midten av desember hvor skuta ble flyttet til Horten Verft. Der skal den ligge til begynnelsen av mars og få ny propell i baugen, tre nye hjelpemotorer, nye bad og toaletter og ikke minst ny behandling av hele skutesiden.

Christian Radich satser fortsatt målbevisst på å være en plattform for utdanning av sjøfolk.

I 2020 hadde vi 2 elever som fullførte sin videregående skole maritime fag og 6 lærlinger innen matros og kokkefaget.

Det er vårt mål til enhver tid å ha 10 kadetter og lærlinger om bord. Opplæringsplasser er en viktig ressurs i trippel forstand; som mannskap, som inntekter og ikke minst som rollemodeller for Windjammer ungdom som får hjelp til å stake ut en kurs i livet. Dette er også en nødvendig innsats for å sikre rekruttering av kompetent og dedikert mannskap i årene som kommer.

Stiftelsen inngikk i 2018 et samarbeid med SFS Sørlandet om felles bruk av ressurser og harmonisering av driften. Styret mener at det er nyttig å utvikle samarbeidet mellom Skværriggerne for å utnytte ressursene bedre og dele erfaringer.

Styret oppsummerer året 2020 med å konstatere at det som kunne blitt et svært vanskelig år ble relativt bra på tross av Covid-19 utfordringene. Vi klarte å gjennomføre mange av aktivitetene og selv om vi mistet store inntekter klarte vi å gjennomføre året med kontroll på økonomien­ i stiftelsen. Styret vil takke myndighetene for rask og god respons som bidro til nødvendig vedlikehold og trygging av arbeidsplasser.

Olav Sollie Har vært styreformann fra 2012 til 2021 og har i den perioden bidratt til at skuta har kommet seg styrket gjennom vanskelige tider samt et vellyket skifte av daglig leder. Skuta fremstår i dag som et ekte skoleskip hvor hun er en strek bidragyter til at ungdom får en ny mulighet i livet gjennom windjammer programmet. På vegene av alle ansatte og det sittende styre er takket vi Olav for den formidable insatsen han har gjort for skuta og hennes virke.

Eric Jacobs PÅT RO PPE N D E ST Y R E FO R M AN N

58

STYRE OG LEDEL SE Styret har inntil åtte medlemmer, og styreleder utnevnes av styret. Styret har ansvar for å besørge en forsvarlig drift og forvaltning av virksomheten. Stiftelsen har i tillegg ansvar og plikt til å følge opp lover, forskrifter og retningslinjer gitt i lov om skipssikkerhet og sjøarbeiderloven, samt de føringer som følger for virksomheter som mottar offentlig støtte. Det ble avholdt 6 ordinære styremøter­ i 2020.

Ved utgangen av 2020 har Stiftelsen Christian Radich og Christian Radich Drift AS følgende styre:

Olav Sollie STYRELEDER

Representant for Norges Rederiforbund Daglig virke i Norwegian Car Carriers AS

Kari Vesterby STYREMEDLEM

Representant for Venneforeningen ­ Daglig virke i Steen & Strøm AS

Øistein Dahl STYREMEDLEM

Personlig medlem ­ Daglig virke i Golar LNG

Harald Strømme STYREMEDLEM

Personlig medlem Daglig virke i SeventyOne AS

Anders Mjaaland STYREMEDLEM Personlig medlem Daglig virke i Bergvall Marine

Sigurd Molstad Dale STYREMEDLEM Personlig medlem­ Daglig virke i Eltel Networks AS

Eric Jacobs STYREMEDLEM

Personlig medlem Daglig virke i Anders Wilhelmsen gruppen

Trond Sandø STYREMEDLEM

Personlig medlem­ Daglig virke i TRY

Ved utgangen av året utgjorde administrasjonen 5,0 årsverk.

Stiftelsen har benyttet Sørlandet ved Reidun Johre til å føre virksomhetens regnskap for 2020.

Stiftelsen har kontor på Akershuskaia i Oslo, der skuta har sin kaiplass.

59

­ Foto: Ingunn Cecilie Jensen

­

TEKNISK TIL STAND

Skipets klassesertifikat (DNV GL) er gyldig til juli i 2021. Det siste verkstedsoppholdet pågår fram til utgangen av mars 2021 ved Horten Verft, hvor det også vil bli gjennomført hovedklassing og fornying av sertifikater fram til 2023. Neste dokking er planlagt i 2023.

Det gjennomføres nå en omfattende kartlegging av ståltykkelse og tilstand på hele skuta.­ Det vil deretter bli lagt planer for utskifting av stål de neste 10 årene. Dette vil bli krevende rent økonomisk og stiftelsen vil derfor be Kulturdepartementet om økt regulær støtte for å møte disse behovene.

Stiftelsen vil fortsette å søke om ekstraordinær bistand fra offentlig hold, fra Venneforeningen, ­leverandører og fra private sponsorer for å sikre nødvendig vedlikehold og oppgraderinger av skuta.

Skipet fremstår for øvrig i god stand. Det utføres kontinuerlig vedlikehold. Det meste utføres av vårt eget godt kvalifiserte mannskap i perioder skipet ikke er beskjeftiget på tokt eller dagsturer.

Det er bestilt 6 nye seil for leveranse i første kvartal 2021.

Under verkstedsoppholdet desember 2020 til mars 2021 be det installert en lenge etterlengtet baugpropell som vil bidra til økt sikkerhet og fleksibilitet i havner, og nye hjelpemotorer (generatorer). Dette bidrar til en betydelig oppgradering.

Alle skutas sertifikater er fornyet ved forfall.

ORGANISASJON, HEL SE, M ­ ILJØ OG SIKKERHET Besetningen på skipet består av 24 fast ansatte, hvorav 5 er kvinner. I sommersesongen er det i tillegg sesongansatte og frivillige som seiler som mannskap. Den faste besetningen har stor grad av stabilitet.

Administrasjonen på land består av 5,0 årsverk, hvorav kvinner utgjør 3,0 årsverk. I september 2018 innledet Stiftelsen Christian Radich og Stiftelsen Fullriggeren Sørlandet et tett operativt samarbeide. Håkon Sølvsberg ble ansatt i Stiftelsen Christian Radich 1. september 2020 som teknisk sjef for begge skutene. Bjørn Gonsholt, ansatt i Sørlandet, er operativ sjef for begge skutene.

Siri Elvsborg er prosjektleder for Windjammer og vil bekle denne rollen i en 100% stilling fra 2021.

Stiftelsen har utviklet et eget sikkerhets- og miljøstyringssystem (Safety Management System, SMS) for å ivareta krav om sikker drift og beskyttelse av det indre og ytre miljø. Systemet er gjenstand for årlig revisjon ved Sjøfartsdirektoratet. SMSen er nå harmonisert med Sørlandet slik at begge skutene opererer med samme sikkerhets- og miljøstyringssystem.

Sjøfartsdirektoratet har revidert Stiftelsens Sikkerhets- og miljøstyringssystem for både skuta og administrasjonen på land. Sertifikatene er opprettholdt.

Samlet sykefravær har vært ca. 3,5% inkludert langtidsfravær som ikke er relatert til yrke eller miljø.

61

Arbeidsmiljøet vurderes som godt, og med bakgrunn i dette er det ikke iverksatt ytterligere tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet. Styret mener at likestilling mellom kjønnene allerede praktiseres, og har derfor ikke funnet det nødvendig å innføre spesielle tiltak på området.­ Ved ansettelser velges den best kvalifiserte kandidat uavhengig av kjønn og bakgrunn.

Virksomheten medfører minimale utslipp og forurensning til skade på det ytre miljø.

Det er forhandlet frem en fastlønnsavtale for mannskapet om bord som trer i kraft fra ­januar 2021.

DRIF T MED MANGE U ­ TFORDRINGER Stiftelsen driver i prinsippet moderne konkurranseutsatt rederidrift, men basert på et 84 år gammelt og bevaringsverdig seilskip med helt andre utfordringer enn landbasert kulturarv.

Det er en forutsetning at fullriggeren Christian Radich til enhver tid tilfredsstiller gjeldende og stadig strengere offentlige krav til utstyr, bemanning og kompetanse.

Med effektiv kommersiell helårsdrift henter Stiftelsen inn det som er mulig av inntekter, men kostnadsutviklingen er en kontinuerlig utfordring.

Stiftelsen møter også sterk konkurranse om kvalifisert arbeidskraft. Helårsdrift er en forutsetning for å kunne rekruttere og beholde den gode maritime kompetanse som vår besetning er kjent for, og som sikrer skutas vedlikehold og formidling til publikum.

SAMARBEID MED STAT, KOMMUNE OG SPONSORER Den beste måten å bevare seilskipene på er å holde dem aktive under seil.

I 2002 uttalte Stortingets kulturkomité at «de tre seilskipene Christian Radich, Sørlandet og Statsraad Lehmkuhl er noen av de viktigste kulturskatter vi har i Norge» og basert på forslag fra Skværriggerutvalget var det tverrpolitisk enighet om å etablere et rammeverk for å ivareta skutene og gjøre dem tilgjengelige som skoleskip og for bedrifter og privatpersoner, som seilende ambassadører i nære og fjerne havner.

Stat, fylker og kommuner påtok seg å bidra til et løft og etablerte økonomiske støtteordninger som et fundament, mens seilskipenes stiftelser bidro med helårsdrift og fant kommersiell anvendelse og velvillige sponsorer. Vi er svært glade for at Kulturdepartementet bestemte seg for ikke å flytte finansieringsansvaret fra departementet til fylket/kommunen. Vi mener bevaring og drift av disse kulturklenodiene må være et nasjonalt ansvar og ikke opp til hver enkelt region å bestemme.

Stiftelsen er avhengig av støtte fra offentlige og private kilder. Staten og vår hjemkommune Oslo bidro med 36% av inntektene i 2020. Styret er takknemlige for at Oslo kommune og staten ved Kulturdepartementet er enig om en 30/70 fordeling mellom stat og kommune. I tillegg har-

62

­ Foto: Jan Henrik Pederstad

stiftelsen mottatt ca. 1,3 mill. i gaveforsterkning og ca. kr 9 mill. i ekstraordinær støtte til vedlikehold fra Kulturdepartement i 2020.

Stiftelsen har hatt god kontakt med stabile private givere over lang tid. Disse bidro med ordinær støtte på ca. kr. 7.500.000,- (tilsvarende 24 % av driftsinntektene). I tillegg bidro en rekke leverandører med reduserte priser og dermed en ikke kvantifisert reduksjon av stiftelsens kostnader.

Christian Radichs Venner har i tillegg til å bidra med verdifull kompetanse, bidratt med fri­ villige til ulike oppdrag på land og om bord.

Uten støtten fra det offentlige, Venneforening og sponsorer, og den innsatsen som vises­ av ­engasjerte frivillige og øvrig besetning, ville ikke Christian Radich ha kunnet operere som seilende kulturminne.

­­ Foto: Ingunn Cecilie Jensen

FORTSAT T DRIF T 2021 Den ekstraordinære «covid-19» støtten fra Kulturdepartementet i 2020 ga stiftelsen muligheten til å gjennomføre nødvendig vedlikehold og sertifisering, samt etterlengtede oppgraderinger av skuta utført desember 2020 til mars 2021. Styret anser skuta å være godt vedlikeholdt og i god stand. I 2021 er det planer for 3 Windjammer tokt, Norgestokt (Sea Norway) og et Europatokt (Sea Europe) i samseiling med Tall Ships Races. Som i 2020 planlegges det smittesikkert, men det må tas høyde for usikkerhet og landrestriksjoner i forbindelse med covid pandemien.

Styret legger stor vekt på fortsatt god kontakt med bevilgende myndigheter, sponsorer og bidragsytere, og interessenter og brukere. Likeledes tror styret på å fortsette å utvikle samarbeidet med de to andre skværriggerne (Sørlandet og Statsraad Lehmkuhl).

Styret anser Stiftelsen Christian Radich å være godt rustet for fortsatt drift.

Christian Radich leverer opplevelser ­­og erfaringer ­som utvikler mennesker!

OS LO, 2 5 . F E B RUA R 2 02 1

Olav Sollie

Kari Vesterby

Øistein Dahl

Harald Strømme

STYR ETS FOR MA N N

STY R E ME DLE M

ST Y R E M E D L E M

ST Y R E M E D L E M

Anders Mjaaland

Eric Jacobs

Sigurd Molstad Dale

Trond Sandø

STYREM EDLE M

STY R E ME DLE M

ST Y R E M E D L E M

ST Y R E M E D L E M

Vidar Pederstad D IR E KTØ R

STYRET TAKKER Styret vil igjen uttrykke tilfredshet og takknemlighet for den iver og engasjement som alle ansatte om bord og på Stiftelsens kontor viser. Det er mange hjerter som brenner for Christian Radich, ­og det gir seg utslag i imponerende innsats for vårt mål om bevaring og formidling.

Styret vil rette en spesiell takk til Venneforeningen som bidrar allsidig til å spre kunnskap om Christian Radich, med frivillig innsats og med økonomisk støtte til våre prosjekter.

65

ÅR SR EGNS K A P 2 02 0 Det 136. driftsåret ­for ­ Stiftelsen Christian Radich ­ Foretaksnr. 977262992

RESULTATREGNSKAP Note

2020

2019

Salgsinntekt

1

8 363 644

6 324 175

Driftsinntekt

1

21 246 220

23 076 375

Gaveforsterkningsfondet

1

1 271 709

0

30 881 572

29 400 551

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter

Sum driftsinntekter Driftskostnader

448 853

2 215 822

Lønnskostnad

Varekostnad 2

14 658 451

18 621 131

Driftskostnader ombord

3

13 111 722

7 117 391

Annen driftskostnad

2 697 385

2 561 819

Sum driftskostnader

30 916 411

30 516 163

(34 839)

(1 115 612)

1 884

12 693

DRIFTSRESULTAT FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Annen renteinntekt Annen finansinntekt

4 362

17 688

Sum finansinntekter

6 245

30 381

0

18 342

Annen finanskostnad

83 863

73 400

Sum finanskostnader

83 863

91 742

(77 618)

(61 361)

(112 456)

(1 176 973)

0

0

ORDINÆRT RESULTAT

(112 456)

(1 176 973)

ÅRSRESULTAT

(112 456)

(1 176 973)

Overføringer annen egenkapital

(112 456)

(1 176 973)

SUM OVERF. OG DISP.

(112 456)

(1 176 973)

Finanskostnader Annen rentekostnad

NETTO FINANSPOSTER ORDINÆRT RES. FØR SKATTEKOSTNAD Skattekostnad på ordinært resultat

OVERF. OG DISPONERINGER

BALANSE PR . 31.12.2020 Note

31.12.2020

31.12.2019

4

5 000 000

5 000 000

5 000 000

5 000 000

EIENDELER ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler SK/S Christian Radich Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i foretak i samme konsern

5

30 000

30 000

Investeringer i aksjer og andeler

6

10 000

10 000

40 000

40 000

5 040 000

5 040 000

466 596

472 187

240 116

117 936

3 801 814

2 113 849

4 041 930

2 231 785

9 504 659

2 466 352

SUM OMLØPSMIDLER

14 013 185

5 170 324

SUM EIENDELER

19 053 185

10 210 324

5 000 000

5 000 000

5 000 000

5 000 000

Annen egenkapital

1 042 110

1 154 566

Sum opptjent egenkapital

1 042 110

1 154 566

SUM EGENKAPITAL

6 042 110

6 154 566

2 313 822

461 941

839 671

786 698

9 857 583

2 807 119

Sum finansielle anleggsmidler SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER Varer Fordringer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer

7

Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l.

8

EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Selskapskapital

9

Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital

GJELD KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld SUM KORTSIKTIG GJELD SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD

10

13 011 076

4 055 758

3 011 076

14 055 758

19 053 185

10 210 324

67

Oslo, den 25. februar 2021

Olav Sollie

Kari Vesterby

Øistein Dahl

Harald Strømme

STYRETS FORMA N N

STY R E ME DLE M

ST Y R E M E D L E M

ST Y R E M E D L E M

Anders Mjaaland

Eric Jacobs

Sigurd Molstad Dale

Trond Sandø

STYREM EDLE M

STY R E ME DLE M

ST Y R E M E D L E M

ST Y R E M E D L E M

Vidar Pederstad D IR E KTØ R

REGNSKAP SPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med stiftelseslov, regnskapslov og god regnskapsskikk for små foretak. Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper og klassifiseringen av eiendeler og gjeld følger av regnskap­s­lovens definisjoner.

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter siste dag i regnskapsåret, samt poster som knytter seg til vare­ kretsløpet. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi (Laveste verdis prinsipp).

Anleggsmidler og langsiktig gjeld Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk for virksomheten. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost.

Finansielle driftsmidler Stiftelsens eventuelle investeringer i datterselskaper vurderes samlet til den laveste av anskaffelseskost og virkelige verdi.

68

Fordringer Kundefordringer og andre fordringer føres opp i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til påregnelig tap. Avsetning til påregnelig tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene.­ I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesisert avsetning for å dekke antatt tap.

Andre fordringer er også gjenstand for en tilsvarende­ vurdering.

Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til balansedagens kurs.

Periodisering av vedlikeholdskostnader Vedlikeholdskostnader som tidligere år har vært avsatt,­ er tilbakeført i 2018. I fremtiden vil verkstedkostnader bli aktivert og kostnadsført over tid. Det vil derfor bli foretatt en endring i regnskapsprinsipp forbundet med periodisk vedlikehold og reparasjoner på SK/S Christian Radich .

NOTER 2020 NOTE 1 – INNTEKTER 2020

2019

8 225 688

9 860 485

Dagsoppdrag

0

1 873 461

Mat og drikke

Seilingstokt

238 892

2 002 667

Souvenirer

184 417

635 777

Øvrige inntekter

85 425

371 326

20 875 441

14 656 835

30 881 572

29 400 551

Offentlig støtte og gaver Gaveforsterkning Sum inntekter

Stiftelsen mottok ekstraordinær støtte fra staten på kr 15 000 000 til vedlikeholds-/oppgraderingsprosjekt.

Kr 7 550 000 er inntektsført av dette i 2020 til dekning av lønnskostnader for arbeid i prosjektet samt prosjektkostnader, se note 3.

NOTE 2 – LØNNSKOSTNAD 2020

2019

11 846 540

13 581 861

Arbeidsgiveravgift

1 828 514

2 165 850

Pensjonskostnader

771 605

712 690

Andre ytelser

256 462

1 879 077

(3 814 269)

(4 186 170)

3 769 599

4 467 822

14 658 451

18 621 131

Lønn mannskap

Refusjon fra Sjøfartsdirektoratet Lønn/sosiale kostnader adm. tjenester Totalt

Refusjon fra Sjøfartsdirektoratet gjelder tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, nettolønnsordningen.

Antall årsverk Lønn daglig leder

31,5

38,2

936 546

1 003 009

De 5 ansatte i administrasjonen lønnes via driftsselskapet Christian Radich Drift AS. ­ Årsverkene i driftsselskapet er lagt til i antall årsverk over.

Det har ikke vært utbetalinger til styret.

Selskapet har tegnet pensjonsavtaler som tilfredsstiller kravene i Lov om obligatorisk tjenestepensjon.

I 2020 ble også stiftelsen rammet av pandemien covid-19. Dette resulterte i avlyste arrangement ­ og permitteringer av ansatte i deler av året.

69

NOTE 3 – DRIFTSKOSTNADER

Prosjekt dokking Driftskostnad ombord Annen driftskostnad Total

2020

2019

4 202 795 0

0

8 908 927

7 117 391

2 724 109

2 601 645

15 835 831

9 719 036

Det startet vedlikeholds-/oppgraderingsprosjekt av skuta høsten 2020 som vil fortsette utover i 2021.

Påløpte kostnader i prosjektet ugiftsføres løpende, samt at mottatt tilskudd inntektsføres løpende for å dekke de påløpte kostnadene.

Det er ikke utbetalt godtgjørelse til revisor i 2020.

NOTE 4 – SK/S CHRISTIAN RADICH Det har hittil ikke blitt foretatt avskrivninger i stiftelsen på varige driftsmidler. Dette vil bli endret fremover ­ da man vil balanseføre vesentlige driftsmidler og avskrive dem over økonomisk levetid.

NOTE 5 – INVESTERINGER I FORETAK I SAMME KONSERN Det ble i 2013 opprettet et eget driftsselskap hvor de ansatte på kontoret ble overført til i 2014. ­ Stiftelsen er eneeier av driftsselskapet som har 3000 aksjer pålydende kr 10 pr aksje. ­ Christian Radich Drift AS hadde et resultat på kr 0 og en egenkapital på kr 28.750.

NOTE 6 – INVESTERINGER I AKSJER OG ANDELER Stiftelsen har 1 aksje i Visit Oslo AS til kostpris kr 10 000.

NOTE 7 – ANDRE KORTSIKTIGE FORDRINGER 2020

2019

2 154 934

1 259 435

Forskuddsbetalte kostnader

796 215

573 307

Tilgode merverdiavgift

687 565

0

Andre kortsiktige fordringer

163 100

281 103

3 801 814

2 113 845

Krav på offentlige tilskudd

Total

NOTE 8 – BANKINNSKUDD, KONTANTER Skattetrekkinnskudd utgjør pr 31.12. i år kr 497 936 og utgjorde pr 31.12. i fjor kr 399 339.

70

NOTE 9 – SELSKAPSKAPITAL

Egenkapital 01.01 6

Stiftelseskapital

Annen egenkapital

5 000 000

1 154 566

154 566

(112 456)

(112 456)

1 005 692

6 042 110

Tilført fra årets resultat Egenkapital pr 31.12

5 000 000

Sum egenkapital

NOTE 10 - ANNEN KORTSIKTIG GJELD

Forskudd fra kunder Opptjente kompdager Tilskudd fra staten, vedlikehold Annen kortsiktig gjeld Total

2020

2019

2 330 140

1 729 826

0

838 558

7 450 000

0

77 443

238 735

9 857 583

2 807 119

KPMG AS Sørkedalsveien 6 Postboks 7000 Majorstuen 0306 Oslo

Telephone +47 45 40 40 63 Fax Internet www.kpmg.no Enterprise 935 174 627 MVA

Til styret i Stiftelsen Christian Radich

Uavhengig revisors beretning

Konklusjon Vi har revidert Stiftelsen Christian Radichs årsregnskap som viser et underskudd på kr 112 456. Årsregnskapet består av balanse per 31. desember 2020, resultatregnskap for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Etter vår mening er det medfølgende årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av stiftelsens finansielle stilling per 31. desember 2020, og av dens resultater for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.

Grunnlaget for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet i Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av årsregnskapet. Vi er uavhengige av stiftelsen slik det kreves i lov og forskrift, og har overholdt våre øvrige etiske plikter i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Øvrig informasjon Ledelsen er ansvarlig for øvrig informasjon. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen.

Vår uttalelse om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke øvrig informasjon, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese øvrig informasjon med det formål å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom øvrig informasjon og årsregnskapet, kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon. Dersom vi konkluderer med at den øvrige informasjonen inneholder vesentlig feilinformasjon er vi pålagt å rapportere det. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Styrets og daglig leders ansvar for årsregnskapet Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet i samsvar med lov og forskrifter, herunder for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll den finner nødvendig for

Penneo Dokumentnøkkel: YLHLQ-88NWC-VEPDA-ALTG4-KII8B-CVCFD

Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet

Revisors beretning - 2020 Stiftelsen Christian Radich

å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til stiftelsens evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet.

•

identifiserer og anslår vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.

•

opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av stiftelsens interne kontroll.

•

evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.

•

konkluderer vi på hensiktsmessigheten av ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen ved avleggelsen av årsregnskapet, basert på innhentede revisjonsbevis, og hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om stiftelsens evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon om årsregnskapet og årsberetningen. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet inntil datoen for revisjonsberetningen.

Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at stiftelsen ikke fortsetter driften.

•

evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen.

73 2

Penneo Dokumentnøkkel: YLHLQ-88NWC-VEPDA-ALTG4-KII8B-CVCFD

Som del av en revisjon i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISAene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

Revisors beretning - 2020 Stiftelsen Christian Radich

Uttalelse om andre lovmessige krav Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet og forutsetningen om fortsatt drift er konsistente med årsregnskapet og i samsvar med lov og forskrifter.

Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag Revisors ISAE 3000 beretning - 2019 Stiftelsen Christianfinansiell Radich Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk informasjon, mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig Konklusjon om og dokumentasjon registrering ogregistrering dokumentasjon av stiftelsens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet bokføringsskikk i Norge. nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag ISAE 3000 Attestasjonsoppdrag som

forvaltet og utdelinger er foretatt i samsvar med lov, stiftelsens formål og vedtektene for øvrig.

Oslo, 28. februar 2020 Oslo, 25.02.2021 KPMG AS KPMG AS

Anna Pettersen Anna Pettersen Statsautorisert revisor Statsautorisert revisor (elektronisk signert)

3

Penneo Dokumentnøkkel: YLHLQ-88NWC-VEPDA-ALTG4-KII8B-CVCFD

ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon, mener vi at ledelsen har

Konklusjon omtilutdeling forvaltning oppfylt sin plikt å sørge forog ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av stiftelsens regnskapsopplysninger med lov og godsom bokføringsskikk Basert på vår revisjoni samsvar av årsregnskapet beskreveti Norge. ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendige i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag ISAE 3000, Konklusjon om utdeling og forvaltning Attestasjonsoppdrag ikke er revisjon ellerovenfor, forenklet revisorkontrollviav finansiell Basert på vår revisjon avsom årsregnskapet som beskrevet og kontrollhandlinger harhistorisk funnet informasjon, mener tilviinternasjonal stiftelsen er forvaltet og utdelinger erISAE foretatt samsvar med lov, stiftelsens nødvendige i henhold standard for attestasjonsoppdrag 3000,i Attestasjonsoppdrag som ikke revisjon eller for forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon, mener vi stiftelsen er formål og er vedtektene øvrig.

Foto: Jan Henrik Pederstad

© Stiftelsen Christian Radich 2021 Design: www.jensendesign.no, Ingunn Cecilie Jensen Omslagsfoto: Erik Sundheim Tegninger: Knut Nordby, s. 30 Besøksadresse: Akershusstranda 9, Skur 32, 0150 Oslo Besøk oss på vår nettsider: www.radich.no www.seanorway.info www.windjammer.no

ST I F T E L S E N C HR IST IA N RA DIC H Akershusstranda 9, Skur 32 0150 Oslo Telefon: 22 47 82 70 Faks: 22 47 82 71 E-post: postmaster@radich.no www.radich.no