Årsrapport 2019

Page 1

RADICHLOGG2019



IN N HOL D Direktørens rapport Takk til våre støttespillere Presentasjon av alle ansatte

4 6 8

Aktiviteter 2019 Windjammer Samarbeidsavtale SFS Sørlandet Opplæringsplattform for sjøfolk Ski&Sail og Walk&Sail

10 30 31 32

Fremtiden Sea Norway Tall Ship Race Oslo 2022 Vedlikehold Fullriggeren Christian Radich Historien om Christian Radich

34 36 37 38 40

Årsmelding 2019 Styrets årsberetning Resultatregnskap Balanse Regnskapsprinsipper Noter Revisors beretning

42 54 55 56 57 60

3


DIREKTØREN S RAPP O RT Det er for tidlig å slå fast om 2019 ble et «turning point» for stiftelsen med hensyn på å finne en bærekraftig drifts­ form etter at vi mistet avtalen med Sjøforsvaret i 2015. Selv om vi har halvert det reelle driftsunderskuddet i forhold til 2018 og 2017, gjenstår det mer arbeide og flere resultater før vi kan slå fast om vi har klart å snu en vanskelig situa­ sjon. Det vi kan slå fast er at stiftelsen gjennom etablerin­ gen av Windjammer programmet har markert seg med sitt sosiale entreprenørskap og engasjement på en måte som blir lagt merke til. Vi registrerer og gleder oss stort over sterkt engasjement og vilje til å bidra og støtte oss i arbeidet med Windjammer. Det gjelder internt hos våre ansatte på sjø og land, det gjelder vårt styre, Vennefore­ ning, enkeltpersoner, våre økonomiske støttespillere og våre gode leverandører. Vi opplever alle at Windjammer bringer en ny og meningsfull dimensjon inn i vårt arbeide og samtidig tar oss tilbake til det som var og er funda­ mentet for stiftelsen og for skuta som et skoleskip. Vi kan i tillegg slå fast at vi nå har to samfunnsoppdrag.

1 Ta vare på skuta for fremtidige generasjoner ­ gjennom aktiv drift

2 Gi ungdom en ny start i livet gjennom positive ­ mestringsopplevelser

Vi vil vie Windjammer mye oppmerksomhet i denne rap­ porten og vi håper dere har glede av å lese mer om våre erfaringer og ambisjoner, og ikke minst lese Windjammer­ nes egne historier. Vi har gjennomført 3 pilot-programmer med 76 ungdommer. Vi ser det fungerer og vi ser det gir ungdom nytt liv og ny mening. Vi har ikke vitenskapelig statistikk enda, men mye tyder på at så mange som 7 av 10 opplever varige positive endringer i livssituasjonen etter gjennomført Windjammer-program.

4

Vi starter nå neste pilot, ”etableringspiloten” som går over tre år, 2020, 2021 og 2022. Vårt hovedmål er å gi 500-600 ungdommer en ny start i livet i løpet av disse tre årene.­ I tillegg har vi tre delmål for denne piloten:

• Vi ønsker å etablere en klar forståelse for hvilke ­ aktører som bør være involvert i det videre arbeidet med Windjammer og søke å etablere gjensidige og ­ forpliktende relasjoner med disse.

• Vi ønsker å utforske og utvikle nye modeller for ­finansiering gjennom et privat/offentlig samarbeide.

• Vi vil i samarbeide med FAFO sikre oss data og kunn­ skap om effekten for den enkelte deltaker på kort og lang sikt, og forske på hvordan skuta vår, våre modeller og metoder fungerer i dette viktige arbeidet.

Vi tror på Windjammer, men vi er sikre på at vi skal satse bredt og på flere type aktiviteter for skuta i årene som kommer. Vi ønsker ikke å legge alle eggene i en kurv og vi ønsker at vårt mannskap skal ha en variert og spennende arbeidsplass. Det er selvsagt også viktig at flest mulig får anledning til å bruke Christian Radich og oppleve henne i all sin prakt og med alle de fantastiske opplevelsene hun har å by på. Vi vil derfor satse videre på konsepter som Ski&Sail, Walk&Sail, Tall Ship Races og fjordturer i Oslo. 2020 blir også året hvor vi gjennomfører Sea Norway for først gang. I skrivende stund er vi fornøyde med salget til sommerens 16 etapper langs kysten av Norge. Men, vi er sammen med vår partnere på skutene Wylde Swan og Gulden Leeuw, veldig spente på hvordan dette utvikler seg rent økonomisk. Vi er enig om at det er viktig å utvikle og teste nye konsepter som kan bidra til å sikre skutene bærekraftig drift. Går dette som vi håper, vil vi basert på erfaringene fra 2020, videreutvikle og gjennomføre Sea Norway også i 2021. Vårt mål er deretter å gjennomføre 2 gode Tall Ship Races sesonger i 2022 og 2023.


Vi har så langt ikke lykkes med å få Oslo Kommune med på å søke som vertsby for Tall Ship Races. Muligheten for 2022 og 2023 er ikke lenger tilgjengelig, men vi gir oss ikke så lett og vil jobbe videre med tanke på 2025 eller 2026. Vi har gjennom 2019 jobbet med å utvikle potensialet knyttet til Skur 32 og kaia vår. Oslo Havn har bygget helt ny kai og vi er veldig godt fornøyd med resultatet. 2020 blir etter alle solemerker året hvor vi inngår en ny samarbeids­ avtale med Oslo Havn og Utdanningsetaten om bruk av Skur 32 til felles prosjekter. Vårt mål er at Skur 32 skal bli et levende Windjammer-senter hvor vi kan gjennomføre samlinger før og etter toktene, et alumni-lokale for Wind­ jammer-ungdommene, men også en utvidet plattform for alle våre andre aktiviteter. Vi ser på en signert avtale med Utdanningsetaten i Oslo både som en forutsetning for å realisere dette nye fellesskapet, men også en strate­ gisk mulighet for at Christian Radich skal etableres som ressurs og skoleskip for Oslo Kommune.

Samarbeidet med Sørlandet har vært en suksess og ut­ vikler seg stadig med mer harmonisering av drift og felles løsninger innen mange områder. Fra 01.01 2020 overtar f.eks. økonomiansvarlig for Sørlandet ansvaret for regn­ skapet til Stiftelsen Christian Radich. Vi går inn i 2020 med forventning og spenning. Vi vil møte mulighetene og utfordringene med en offensiv holdning og tenker at hvis vi ikke tillater oss å gjøre feil, har vi ikke gjort nok for å sikre Christian Radich for fremtidige gene­ rasjoner. Jeg vil takke alle som har bidratt og vi er veldig glade og stolte for all støtte vi har fått så langt. Etableringen av Windjammer Lauget er så vidt i gang, likevel har vi allerede ca. 3,5 mill. i bekreftet årlig støtte de neste tre årene. Rett før jul 2019 tildelte Gjensidigestiftelsen oss kr 2,4 mill. til arbeidet med Windjammer i 2020. Vi ser derfor lyst på mulighetene for at Windjammer skal bidra til å sikre den økonomiske fremtiden for Christian Radich. Vidar Pederstad Direktør

5


GOD E SA M AR B E I D SPART N E R E S KIL L ER L AG I TA KKNEML IG HET Møller Mobility Group er et familieeid konsern som er engasjert innen import, salg, ­ service og finansiering av Volkswagen, Audi, Škoda og SEAT. Selskapet er representert ­ i Norge, Sverige og Baltikum. Møller Mobility Group har støttet Christian Radich og norsk, maritim kulturarv siden 2000. Fullriggeren er blant annet ­ blitt brukt 17. mai for Møller-medarbeidere, samt at det er ­ blitt ­tilbudt reduserte priser på utvalgte turer (både tokt ­ og fjordturer). Skipet spilte også en sentral rolle under vårt 75-årsjubileum i 2011. Da seilte vi med med­arbeiderne i Møller­ Gruppen, som selskapet da het, kysten rundt med fullriggeren og laget fest for alle Møller-medarbeidere i Norge, Sverige, ­ Latvia og Litauen. Dagens avtale løp ut i 2019. Paul Hegna Kommunikasjondirektør

Vår ambisjon er at vårt samfunnsoppdrag skal være bærekraftig og en integrert del av hvordan vi driver langsiktig, lønnsom forretning. På denne bakgrunn ble Møller Medvind etablert våren 2017 og i april 2018 åpnet dørene på Alnabru. Selskapet er Møller-familiens første, store, satsing der formålet er å bidra til å løse en av de aller største samfunnsutfordringene vi står overfor i dag: Unge mennesker under 30 år som står utenfor arbeidslivet. Det er dette prosjektet som i dag er blitt vårt samfunnsansvar.

Stiftelsen Christian Radich vil spesielt rette en takk til Møller Mobility Group og Møller-familien for lang og trofast støtte ­til stiftelsen arbeide. Møller Mobility Group avslutter 31.12.2019 en lang periode som hovedsponsor for Stiftelsen Christian Radich. Samtidig vil vi informere om at posisjonen ­ som hovedsponsor er ledig.

Vi takker Kim Hua Goh og Knut Nordby ­­ f­­or ­deres bidrag på kr 100.000 til Stiftelsen. Kim og Knut har fulgt og støttet Christian Radich i mange ­år ­ og ved flere anledninger. Knut tegnet nesten all innredning ­ under tidligere ombyggingsprosjekter, og han har sittet i venneforeningens styre i en årrekke, blant annet som redaktør for Christian Radich Nytt. Når de er om bord, det være seg på fjordturer eller seilaser, er de alltid med å ta i et tak. Slike støtte­ spillere er viktige for Christian Radich.

6


H.K .H. K RO N P R IN S HA A KO N MAG N U S Styret retter en spesiell takk til H.K.H. Kronprins Haakon Magnus, som er Stiftelsen Christian Radichs høye beskytter.

TAK K T IL VÅ RE STØT T ES PI L L ERE Stiftelsen Christian Radich har alltid fått god støtte fra offentlige og private støttespillere. Dette har selvsagt vært og vil i fremtiden være helt avgjørende for stiftelsens og skutas eksistens. Vi har mange trofaste støttespillere og vi har fått flere nye i 2019. Støtten fra private selskaper og stiftelser utgjør ca. kr 4,3. mill. kroner. I tillegg mottar vi ca. kr 11 mill. fra staten v/Kulturdepartementet og Oslo Kommune v/Kulturetaten. I tillegg nyter vi godt av gode avtaler med leverandører som yter oss gratis eller godt rabatterte tjenester eller leveranser av utstyr. Dette sparer oss for store utgifter. Av disse vil vi spesielt takke Jotun som bidrar med all maling skuta trenger, Skuld og de andre norske sjøforsikringsselskapene som forsikrer Christian Radich og våre to søsterskip, Oslo Havn som gir oss husrom (Skur 32) og kaiplass, Castrol som gir oss smøring og DNV GL som gir oss klasse-tjenester.

MAIN SPONSOR • Møller Mobility Group

kr 300.000,-

F U N D I N G S U PP O RT ERS • • • • • • • • • • • • • • •

Staten v/Kulturdepartementet Oslo Kommune v/Kulturetaten Gjensidige Stiftelsen, Vestfold Stiftelsen Uni A. Wilhelmsen Foundation Eckbos legater Hans Herman Horns Stiftelse Stiftelsen Det Norske Veritas Leif Høegh Stiftelsen Christian Radichs Venner Bergesen Stiftelsen Klaveness Marine Oslo Havn Kim Hua Goh og Knut Norby Olav Sollie 60 år, gaver

SUPP ORTIVE SUPPL IER S kr 7.765.000,kr 3.300.000,kr 800.000,kr 900.000,kr 500.000,kr 350.000,kr 350.000,kr 250.000,kr 250.000,kr 15.000,kr 250.000,kr 100.000,kr 80.000,kr 100.000,kr 45.000,-

• Oslo Havn • Jotun • Skuld • Castrol • KPMG • DNV GL • Bergvall Marine • Sjøfartsdirektoratet • Golar

7


­

PRESEN TA SJO N AV AL L E AN SAT T E

Fridtjof Jungeling

Clas Jagdum

K A P TE I N

K APT E IN

ØVRIGE MANNSKAP VED UTGANGEN AV 2019 Svein-Ragnar ­ Tvetenstrand

Daniel Ingebretsen

Marco Post

OVERSTYRM A NN

OV E RSTYR MA N N

Per M Kristiansen

Niklas Johansson

Emil Bladh

Eyolf Haug

MASK I NIST

MA S K I N I ST

B ÅTS M AN N

B ÅTS M AN N

Sverre Duesund

Nikolaj Jorn

Einar Matre

Lars Palm

TØM MERM A NN

TØ MME R MA N N

1, ST Y R M AN N

1. ST Y R E M AN N

Hans Jørgen Heinåli

Tommy Jensen

Henning Aspelund

Amelia Hall

SERSJA NT

KO K K

KO K K

M AT RO S

Even Kjeldås

Malin Holgersson

Paal Erik Ballestad

Fredrik Kraft

M ATROS

MATRO S

L E T T M AT RO S

L E T T M AT RO S

Aleksander ­Pettersen

Tove Wranne

Signe Vadsager Noes

L ET TMATRO S

LE T TMATRO S

L E T T M AT RO S

Sofie Linnea Chantelle Eika

FORPLEININGSSJEF

Jens Cheweleff FO R PL E IN IN GS S JEF

FO R PL E IN IN GSAS S ISTENT

8


­

ANSAT TE PÅ LAND Vidar Pederstad

Ida Rosenvinge

Håvard Hedlo

Bjørn Gonsholt

DIR EKTØ R

MA R K E DS SJE F

T E K N IS K S JE F

O PE RAS JO N S S JE F

Siri Lyngstad Elvsborg

Ranveig Lysne Ervik

Joachim Silkebækken

VOYAGE L EA DE R

M AR K E D S KO N S U L E N T

AR B E ID S PRAKS IS


W IND J AM M ER WINDJAMMER

G I U N GDO M EN N Y START!


Christian Radich ble bygget i 1937 for å vise ungdom et alternativ til datidens utenforskap, og har fram til slutten av forrige århundre i all hovedsak seilt som skoleskip. Christian Radich besluttet i 2018 å fornye sitt mandat overfor ungdom som står i fare for å bli akterutseilt på vei mot aktiv deltakelse i yrkeslivet.

Windjammer retter seg i hovedsak mot to målgrupper:

UTFO RD RI N G EN

1 Livsmestringsprogram for ungdom

En skremmende stor andel av ung­ dommer fullfører ikke videregående opplæring.

som av ulike årsaker sitter fast hjem­ me og lever i utenforskap. Målet er å tilbakeføre dem til videregående opplæring eller gi dem arbeids­ forberedende trening.

2 Livsmestringsprogram som frafalls­ reduserende tiltak for u ­ ngdom som er i ferd med å gi opp videregående opplæring. I­ samarbeid med videre­ gående skoler i fylket ønsker vi ­ å ­tilby et 4 ­ 0 dagers intensivt livs­ mestrings­kurs og en alternativ ­ læringsarena godkjent som en ­ del av skoleåret.

Dette har veldig alvorlige konsekvenser for den det gjelder, for deres familie, og – hvis vi ikke klarer å snu denne trenden - for hele samfunnet vårt. Den årlige samfunnskostnaden per ungdom i utenforskap er kr 800 000,- 1­

Norge har et høyt frafall i videregående opplæring. Tall fra 2019 viser at i løpet av en femårsperiode er det 24,7 % av de som starter i videregående opplæring som ikke fullfører. 3 Dette er nesten dobbelt så høyt som OECD-gjennomsnittet. En reduksjon ­ i frafallsraten på 9 prosentpoeng gir grovt beregnet en årlig innsparing på 44 milliarder kroner for det offentlige. 4

Undersøkelser fra flere land tyder på at frafall øker sjansen for selvdestruktive handlinger, kriminalitet og for helse­ skadelig livsførsel. 2

Vår hypotese er at det kan bidra til å snu potensielle «dropouts» til ressurs­ personer i sine klasser og sitt nærmiljø. Windjammer-programmet ble etablert og testet gjennom 3 piloter i 2018 og 2019 med til sammen 76 deltakere.

1 DNV GL samfunnsøkonomisk analyse 2017 2 FAFO rapport 2010:03 «Gull av gråstein», Gudmund Hernes 3 SSB «Gjennomføring av Videregående opplæring» 4 NyAnalyse AS 2016: «Samfunnsgevinst ved redusert frafall og passivitet»

11


ERFARI N G EN E livsmestringsprogrammet. Det er ­ essensielt at noen hjemme kan ta ­­ de imot og hjelpe til med hva den ­ enkelte skulle ha behov for, om det ­ er iverk­setting av praksisplass, søke studieplass eller oppstart av behand­ ling. ­Et viktig mål for oss i 2020 er ­ derfor ­å etablere samarbeid med ­ flere i det offentlige hjelpeapparatet. Oppfølgingstjenesten i Vestfold har oppsummert erfaringene på denne måten: • Mange av ungdommene var relativt dårlig fungerende, hadde liten fremtidstro, og mye sosial angst. Prosjektet startet høsten 2018 og har ­ så langt hatt deltakere som står uten­ for utdanning, opplæring og jobb. ­Basert på erfaringene og undersøkelser etter tre gjennomførte piloter, med til sammen 76 deltakere, er det mye som tyder på at så mange som 7 av 10 del­ takere får en «ny start» i livet. Vi er i til­ legg rimelig sikre på at før eller senere­ i livet vil 10 av 10 får en effekt av opp­ levelsene og erfaringene. For å verifisere disse resultatene har vi inngått et sam­ arbeide med FAFO som skal følge pro­ sjektet i neste fase som går over 3 år. Vi har brukt hvert program til å lære ­ og forbedre programmet og beman­ ningen knyttet til gjennomføringen. Mannskapet har gått på kurs hos RBUP (Regionalt senter for barne- og ung­ domspsykiatri) og fått bekreftelser på at de er flinke, men også ny innsikt ­ i hvordan de skal håndtere ulike situa­ sjoner som kan oppstå i møte med ungdommer med spesielle utfordringer. Vi ser også en klar sammenheng mellom effekten den enkelte ungdom har og oppfølging som gis i etterkant. Vi ønsker derfor å samarbeide med aktører som jobber med dette til daglig. Den viktigste er Oppfølgingstjenesten i de enkelte ­regionene (fylkene), men også andre private og offentlige aktører er poten­ sielle partnere. Mange av deltakerne har fått øynene opp og funnet tilbake gnisten til å ville NOE i løpet av det to måneder lange

12

• Kombinasjonen av samlingene ­ i forkant, med fokus på å bli kjent, egeninnsikt og samarbeid – selve toktet, og oppfølgingen etterpå er viktig for oss. Ikke bare en happening - men en helhet. • Vi opplever at Windjammer bidrar til at ungdom «våkner», endrer ­ innstilling, opplever at de kan noe, får troen på at de duger – og alle disse elementene er viktige i kampen mange av dem har for å fullføre vider­egående opplæring.

• Denne typen arenaer er viktige – både innenfor og utenfor formell opplæring – mangfold i utdannings og mestringsmuligheter kan ivareta mangfoldet av elever, lærlinger og ungdom i større grad


« Windjammer har lært meg noe om meg og min sosiale angst ­og hva jeg faktisk kan gjøre. W I NDJA MME R-DE LTA K E R »


Resultatene brutt opp i programmer:

VOYAGE 1

VOYAGE 2

VOYAGE 3

høsten 2018

vinteren 2019

høsten 2019

• 28 deltagere rekruttert via markeds­ føring i sosiale medier. Kun èn ­ deltaker hadde aktiv­oppfølging ­ fra NAV i for- ­og ­etterkant av ­ programmet.

• 24 deltagere – 21 fullførte hele ­ programmet.

• 28 deltagere , hvorav 27 fullførte hele programmet og 1 ble sendt hjem på grunn av akutt sykdom, men deltok ­ på off-boarding i Norge.

• 20 av 28 deltagere oppgir at de ­ er i praksis, utdanning eller jobb ­ 12 måneder etter endt program, ­ og nedenfor kan dere se variasjonen­ i aktivitet blant Windjammerne:

• Her innledet vi samarbeidet ­ med Vestfold og Akershus fylkes­ kommune, og rekrutterte kun to deltakere via sosiale medier.

14

restaurant oppfølging opplæring matfag høyere utdanning medisinstudier konditorfaget kokkelærling frivillig DPS jobb elektromontør læreplass videregående

• 2 sendt hjem på legens anbefaling, ­ 1 på grunn av rus.

• 7 av 10 deltakere fra Akershus­ fullførte og 9 måneder etter er de 7 fortsatt i en form for aktivitet. • 11 av 11 deltakere fra Vestfold fullførte programmet og 9 måneder etter er 9 av 11 i aktivitet, og nedenfor kan dere se variasjonen i aktivitet blant Windjammerne:

• 14 deltakere fra Oppfølgingstjenesten i Vestfold og 14 deltakere rekruttert via markedsføring i media. Det er på nå­ værende tidspunkt litt tidlig å si noe om resultatene fra Voyage 3, men ­ tilbakemeldingene vi får fra ­deltakerne er overveldende positive så langt. Det vi kan lese ut av målingene vi har gjort før og etter Voyage 3 sier allikevel noe: Psykiske helseplager: Statistisk signifi­ kant forskjell før og etter programmet. Mestring: Statistisk signifikant forskjell, gjennomsnittet er likt før og etter, men standardavviket er stort, noe som tilsier en større spredning i resultatene blant ­de som oppgir endring.


«For meg handlet Windjammer ­ om å finne tilbake til selvtilliten, gjøre ­ noe som var vanskelig, men overkommelig. Det var akkurat den kickstarten ­jeg ­­ trengte for ­å komme meg videre!» W I N D J AM MER - D ELTAK ER

«Hvis man er interessert­ i en annerledes h ­ verdag ­ og vil utfordre seg selv» W IN DJA MME R-DE LTA K E R

15


«Det har gitt meg ­ mer motivasjon til ­ å gjøre ­noe med ­ livet mitt!» W I N D J AMMER - D ELTAK ER


Ø KO N O MI W I N D J AM M ER 20 19 I 2019 har vi gjennomført 2 programmer med til sammen 52 deltakere. 10 deltakere kom­ fra Akershus Fylke, 25 kom fra Vestfold Fylke og 17 deltakere har meldt seg på eget initiativ. Det er delt ut stipender til en samlet verdi av kr. 657.735,-. Disse pengene kommer fra Christian Radichs støttespillere. Inntektene for Windjammer utgjør for øvrig kr 1.901.000,-.

Prisen per deltaker er kr. 45.000,- og bygget opp av følgende elementer: 5 samlinger før og etter, til sammen 10 dager (Fundatum) kr 10.000,Beregnet pris for WJ-tokt med SS Christian Radich kr 30.000,Reise til og fra skuta, arbeidsklær kr 5.000,Beregnet inntekt basert på pris per deltaker (52 x kr 45.000,-) kr 2.340.000,Faktiske utgifter Innkjøp Fundatum (on- og offboarding) Reisekostnader til og fra skuta for deltakere og frivillige Klær til deltakerne Diverse kostnader Drift av skuta + mat fast pris ( 52x kr 30.000,-) SUM kostnader Windjammer 2019

kr 490.335,kr 350.224,kr 87.270,kr 70.886,kr 1.560.000,kr 2.558.735,-

Faktiske inntekter/finansiering Egenbetaling/egenandel Vestfold Fylke (25 deltakere) Akershus Fylke (10 deltakere) Gjensidigestiftelsen (Brofinansiering) Støttespillere (Brofinansiering) Sum inntekter

kr 301.000,- kr 400.000,- kr 400.000,kr 800.000,kr 657.735,kr 2.558.735,-

Voyage Leader i 100% stilling (dekkes over stiftelsens drifts budsjett) kr

700.000,-

Oslo, 15.02. 2020

__________________________________________ Vidar Pederstad Direktør Stiftelsen Christian Radich

17


­

Windjammer i nøkkeltall 2019

2020

2021

2022

52

130

200

300

Omsetning

2 558 735

6 500 000

10 000 000

15 000 000

Bidrag drift skuta

1 560 000

4 550 000

7 000 000

10 500 000

Andel off. ­finansiering

31 %

30 %

50 %

70 %

Andel privat ­finansiering

57 %

60 %

40 %

20 %

Andel egenbetaling

12 %

10 %

10 %

10 %

2

3

4

5

Antall deltakere

Antall fylker

18


­

«Ja det ville jeg. ­Jeg drar igjen på d ­ et ­­ dersom ­jeg får sjansen. D ­ en turen var så viktig for meg. D ­ et å ha de rutinene vi har ­ og det ­å være så fysisk aktiv gir mye glede. ­ Det gjorde i hvert fall det for meg. ­ Jeg følte på så mye glede som jeg ­ aldri har gjort før.» W I NDJA MME R-DE LTA K E R


WI N DJAM M ER L AUG E T

For oppstartsperioden på tre år trenger vi støttespillere som kan sikre finansiering frem ­ t­il vi har etablert en bærekraftig relasjon med det offentlige virkemiddelapparatet. Lauget er nettopp en samling av slike støttespillere. Vi ser deretter Windjammer Lauget som en partner for å sikre midler til brofinansiering mot det offentlige og til stipender til ungdom som ikke er en del av det offentlige hjelpeapparatet. Bidrag fra Windjammer Lauget vil komme til anvendelse fra 2020 og er ikke en del av regnskapet for 2019. Vårt mål er at Windjammer Lauget ­skal sikre finansiering til minst 100 ung ung­­­ dommer ­(kr. 5 mil.) per år.

det offentlige vil midlene støttespillerne stiller til rådighet bety en endring for svært mange ungdommer.

Vi har store ambisjoner på laugets ­vegne, men vi er opptatt av at ingen ­bidrag er for små eller for store. Gjennom bro­ finansiering og effektkontrakter med

Denne investeringen vil bidra til å spare samfunnet for 800 000 NOK årlig per deltaker som kommer i aktivitet etter gjennomført program. *

*Kilde: DNV GL rapport (2017). ­Samfunnsøkonomisk analyse av prosjektene i kronprinsparets fond.

W I N D J A M M ER LAU G ET (status per 31.12.2019) • • • • • • • •

Stiftelsen Det Norske Veritas A. Wilhelmsen Foundation Leif Høegh Stiftelsen Skuld AS Thor Dahl Eckbos Legat Fred. Olsen Social Engagement Group Klaveness Marine

kr kr kr kr kr kr kr kr

1.000.000,- per år i 3 år 500.000, " 500.000,- " 300.000,- " 50.000,- " 500.000,- (2020) 200.000,- (2020) 100.000,- (2020)

W I N D J A M M ER FA DDERE (per 31.12.2019) • Johan Brand • Eric Jacobs og Christine Frølich Jacobs

kr 50.000,- (2020) kr 50.000,- (2020)

Kulturdepartementet tilbyr en gaveforsterkningsordning på 25%. ­ Det betyr at vi kan søke om gaveforsterkning for all støtte vi mottar i 2020.

20



NESTE FASE – OPPSTARTPROSJEKT OVER 3 ÅR Windjammer går nå inn i en treårig etableringsfase, fra 2020-2022, hvor vi starter et ­ samarbeid med den veletablerte forskningsinstitusjonen FAFO, som skal bidra med ­ følgeforskning av både prosjektet og effekten på deltakerne. I tillegg skal vi etablere en innovativ finansieringsmodell for å sikre en kombinasjon av offentlig og privat finansiering av deltakere. Windjammer har derfor etablert et eget laug, som består av private bidrags­ ytere og støttespillere som bidrar med midler som øremerkes stipender til enkeltdeltakere og til brofinansiering mot det offentlige. Vi har tre viktig mål for oppstart­prosjektet:

1

22

Hjelpe 500–600 unge ut av ­ passivitet eller hindre at de faller ut av videregående opplæring.

2

Ved hjelp av forskere fra FAFO ­ verifisere resultatene ved å følge ­ deltakerne før, under og etter ­programmet. Målet er å ferdigstille Windjammer som et pålitelig verktøy og modell for Fylkeskommunen og NAV for å redusere utenforskap ­ og frafall i videregående opplæring.

3

Etablere en modell for å sikre ­en kombinasjon av offentlig ­ og privat finansiering av ­ Windjammer-­programmet.


Effektkontrakter og brofinansiering skal bidra til økt samarbeid med det offentlige hjelpe­ apparatet som prosjektets deltakere er tilknyttet. Forskningen skal skape et kunnskaps­ grunnlag som kan evaluere hvordan Windjammer-prosjektet bidrar til ­økt livsmestring ­ og samfunnsdeltakelse blant ungdom i utenforskap. Brofinansiering og effektkontrakter Det er vår og mange andre sosiale ­ entreprenørers erfaring at det er ­ krevende å få innpass i de offentlige ­ sosiale finansieringsordningene f.eks. hos NAV. Det viser seg også krevende ­ å få innpass hos kommuner og fylkes­ kommuner som har behov for å følge relativt rigide innkjøpsordninger og sikre seg mye dokumentasjon før de tar risiko knyttet til sosiale entreprenører.

Brofinansiering handler om å bygge bro mellom sosiale entreprenører og det offentlig ved å tilby privat kapital som en del av løsningen. Hensikten er å redusere risikoen for den offentlige innkjøperen og gjøre det enklere å ta en beslutning til det beste for brukerne. I vårt tilfelle er målgruppen ungdommer i utenforskap, uten hensyn til de øko­ nomiske begrensningene i kommuner og fylker.

Stiftelsen Christian Radich har derfor besluttet at Windjammer-prosjektet også skal være en pioner for utvikling og testing av nye modeller som tar ned risikoen for offentlige innkjøpere, samt øker muligheten for sosial inno­ vasjon mellom sosiale entreprenører og det offentlige hjelpeapparatet. D ­ et er hittil kun opprettet én effektkontrakt i Norge, selv om modellene ­er kjente og anvendes i mange andre land i Europa.

Effektkontrakter handler om å bli enig om kriterier for suksess som skal utløse betaling fra det offentlige. Målet er at det offentlige gjennom konkrete mål­ bare resultater og gradvis redusert risiko skal ta over finansiering. Privat kapital vil i vårt tilfelle være bidragsytere fra Windjammer Lauget, støtte fra stiftelser og andre private organisasjoner og personer. All kapital som tilføres skal benyttes direkte til Windjammer-­

stipender og/eller brofinansiering med det offentlige. Eventuelt overskudd på effektkontrakter benyttes som kapital ­ i nye effektkontrakter. Oppstartsfinansiering handler om ­ ytterligere å senke beslutningsterskelen i det enkelte fylke det første avtaleåret slik at en effektkontrakt med 3 års per­ spektiv kan inngås. Hovedformålet for 2020 er utviklingen av gode effektkontrakter og avtaler ­ om brofinansiering med våre allerede eksisterende offentlige samarbeids­ partnere, Vestfold (Vestfold-Telemark fra 2020) og Akershus (Viken fra 2020). Dette skal danne fundamentet i vårt vi­ dere arbeid i rekruttering av nye fylker som partnere, som et ledd i vår skale­ ringsplan for de kommende tre årene.

I en effektkontrakt finansierer sosiale entreprenører gjennom sine støttespillere et tiltak med et fastsatt resultatmål, og blir tilbakebetalt av det offentlige om målene nås. Myndighetene betaler kun hvis resultatene oppnås og entreprenøren tjener kun dersom samfunnet også gjør det.

Oppstartsprosjekt over tre år Definere behov Beskrive oppgaven

År 1 Offentlig tilskudd

Oppstartsprosjekt

Nye måter å løse oppgaven på

Oppstartsfinansiering

Milepæl-basert rapportering

År 3

År 2 Egenandel

Betaling for resultater

Brofinansiering

Milepæl-basert betaling

Egenandel

Betaling for resultater

Brofinansiering

Milepæl-basert betaling Gode resultater gjør at brofinansieringen ikke reduseres og ny kapital fra Windjammer-partnerne kan brukes til å øke kapasiteten

23


Følgeforskning for validering ­ av prosess og resultat Som ledd i etableringen av effekt­ kontrakter med det offentlige vil ­ valideringen av prosjektet bli enda ­ viktigere. Windjammer har derfor ­ etablert et samarbeid med FAFO som gjennom mange år har forsket på frafall og ungdom i ulike utdanningsløp. Forskningsoppgaven vil være å følge ­ prosjektet over tre år, dokumentere grep som tas og derigjennom identi­fi­sere om det er en type «best practice», noe som både kan forbedre Windjammer, men også bidra med kunnskapsoverføring ­ til andre liknende prosjekter. Studien er for FAFO som forsknings­ institusjon interessant isolert sett, og ­hovedambisjonen med prosjektet er ­ å identifisere betingelser som må være til stede for at denne typen prosjekt skal være en suksess og validere betydningen av mangfoldige tiltak for en mangfoldig ungdomsgruppe med sammensatte ­ utfordringer. Hovedspørsmålet er hvorvidt et intensivt og styrkebasert livsmestrings-program, hvor kjernen er en måneds lang seilas, om bord på seilskipet Christian Radich, kan bidra til å gi ungdom en opplevelse av livsmestring og et annet perspektiv på

Hva lærte du igjennom Windjammer programmet, for eks?

«Veldig mye. ­ Spiser mer,­ lært mye om ­meg selv, ­ lærer fortsatt ­mye ­på grunn ­ av denne opplevelsen.» «Ja! Det er noe alle burde­ ­få være med på, et fantastisk ­­ opplegg o ­­ g vil hjelpe de fleste ­ med et eller annet.» W I N D J AM MER - D ELTAK ERE

24


seg selv og omverden. Kan dette gjøre dem i stand til å ta tak i eget liv og full­ føre utdannelse, eller komme seg ut i arbeid. I tillegg er det interessant å se på benyttelse av effektkontrakter som et relativt nytt verktøy i det offentlige Norge.

FAFO ønsker å følge forskningsprosjektet over tre år, fra 2020– 2022, og på den ­ måten kan både prosess og resultat identifiseres. Prosessen handler om ­ arbeids­metoder og måten Windjammer­-­ prosjektet drives, mens resultatet setter fokus på hva som skjer med ungdommen

i etterkant. Målgruppen er utsatt ­ungdom, som enten står i fare for, ­ eller allerede har avbrutt et påbegynt utdanningsløp/arbeidsliv. Dette er ungdom med svært sammensatte ­ utfordringer, og som derfor må ha ­ individuelle løp og forskjellige mål.

Effektmålene defineres i samarbeid med fylket og utløser en betaling hvis effekten oppnås. Eksempel: Livsmestringsprogram for ungdom i utenforskap Pris per deltager: 30.000–60.000 kr

Egenandel 5000 kr

Gjennomført Windjammer-program 25.000 kr

Aktiv i utd./praksis eller behanding etter 6 mnd

Aktiv etter 12 mnd

Aktiv etter 18 mnd

Brofinansiering Resultatkontrakt: • • • •

10% egenandel 50% ved gjennomfør WJ program 20% for fullføring av hvert trinn VG Brofinansiering fjerner hovedrisikoen

For de deltagerne som programmet ikke gir ønsket hovedresultat, dekkes denne delen av brofinansieringen.

Sikrer gjennomføring av programmet

Milepæl for gjennomføring

For de deltagere som oppnår samtlige effektkriterier, utbetales en suksesspremie

Milepæl for effekt Gode resultater finansierer vekst

Aktiviteter (Output)

Leveranser (Outcome)

Virkning (Impact)

Resultatkjeden har indikatorer som utløser avtalt betaling på hvert trinn

25


VI ER WI N DJAM M ERE ­

A N D R E A S N . E S P E S E T E R (17)

E LL A M A R I E M Ø I E N (2 5)

Elev ved skoleskipet Georg Stage i Danmark

Matroslærling ved Christian Radich

Før jeg deltok på Windjammer gikk jeg på et tiltak utenfor skolen og slet med å møte opp. Jeg hadde vært på rehab ­ for ett tidligere rusproblem, men visste ikke hva jeg ville eller hvordan komme dit. Jeg meldte meg på for å få nye venner som ikke ruser seg, og for å få bedre rutiner.

Jeg var deprimert og lå ­i senga ett års tid før jeg meldte meg på Wind­jammer. I hele tenårene og utover i ­20-åra hadde jeg slitt med psykiske problemer, og jeg fant liksom ikke min plass ­ i verden. Da kom Christian Radich og vekket barn­dommens sjørøverdrøm, og det forandret livet mitt full­stendig! Da den andre piloten skulle til sjøs våren 2019, ­ble jeg med som frivillig for å bidra til at andre ungdommer skulle få en like fin opp­ levelse som jeg selv hadde.

Etter å ha vært med på Windjammer har jeg innsett hvor ­ mye jeg faktisk tåler og klarer, så nå er det lettere å stå opp ­ og møte på det jeg skal. Kameratskapet og den gode følelsen jeg fikk etter å ha fått til arbeidsoppgavene, og deretter kunne sette meg ned å se på stjernene – det var det beste med å seile med Windjammer, og jeg bestemte meg da for at jeg ville ­ utdanne meg til en jobb på sjøen. Mestringsfølelsen jeg fikk av å klare mer og mer hver dag var helt utrolig. Jeg følte jeg ble sterkere og sterkere for hver dag og forsto at det er jeg selv som må gjøre jobben med å komme meg dit jeg vil! Men det allerr viktigste jeg har lært av Wind­ jammer-programmet er at jeg må ta vare på meg selv også, ikke bare alle andre. For meg var Windjammer noe av det beste som kunne ha skjedd meg. Nå, snart ett år etterpå er jeg utdanna lettmatros fra skoleskipet Georg Stage og er enda sikrere på at livet på sjøen er veien ­ videre for meg!

26

Windjammer og Christian Radich viste meg at det faktisk betyr noe om jeg står opp eller ei, og nå, ett år seinere ­– har jeg fått lærlingeplass på Radich og skal bli matros! Nå er sjørøverdrøm­ men bytta ut med drømmen om at jeg en ­dag vil bli Radichs første kvinnelige kaptein!


I VA N E VA N G E R (18) ­

C H R I S TI A N R A S M U S S E N (19) ­

Elev ved Ole Viig Videregående Skole, kokkelinja

Elektrikerlærling

Å begynne med rus når d ­ u er 12 gjør noe med deg. Det er ­ ikke lett å komme seg vekk fra miljøet og fristelsene kan bli store. I­­ fjor på denne tida satt ­jeg for det meste i leiligheten ­ og ruset meg. Det var beste­moren min som så et inn­slag om Windjammer på God morgen Norge, og mente at dette måtte­ være noe for meg. Jeg fikk sti­pend, og alt lå til rette, men jeg hadde egentlig ikke særlig lyst til å dra. Jeg fikk umiddelbart et godt førsteinntrykk av både deltakere og ansatte på samlingene i forkant, og ble overbevist om å dra.

Før Windjammer hadde jeg prøvd alt. Jeg hadde søkt en hel haug med læreplasser uten å få mange svar, og ingen positive svar. Av en eller annen grunn klarte jeg ikke å vise at jeg er til å stole på, og en som virkelig står på. For meg var det den største grunnen til å være med på Windjammer – jeg ­ville bevise meg selv og alle andre at jeg står på når det gjelder, og ikke er en drop-out. Det var hardt, kanskje enda hardere enn jeg hadde forventa. Å jobbe så tett på mennesker som er helt ulik deg selv, få til samarbeid ­og fremdrift trass i forskjeller.

– Det gikk egentlig veldig greit å bli kjent. Vi slet alle med ­vårt, ­ og jeg oppdaget at jeg var ganske god til å tilpasse meg. Sam­ lingene i forkant av seilasen lærte meg mye om meg selv og andre, og underveis på seiltoktet gjenoppdaget jeg i tillegg min interesse og talent for å lage mat. For at jeg skulle holde motivasjonen oppe til skolestart på videre­gående fikk jeg delta i arbeidstrening om bord på Christian Radich, og har i løpet av sommeren tilbragt utallige timer ­i byssa og servert tusenvis av gjester.

Det som er helt sprøtt er at jeg fikk tilbud om lærlinge­plass uka etter jeg kom hjem, og jeg fikk jobben! Så for meg var ­ det virkelig et vendepunkt og noe jeg er skikkelig stolt av å ha gjennomført.

Det viktigste jeg sitter igjen med etter Windjammer, ­er følelsen av at jeg fant meg selv. Jeg skjønte hvor ­mye jeg ­liker å lage mat. Jeg fant ro.

27


AMUND GUNDERSEN-ROTBAKKEN (21)

G RY C EC I LI E S Ø N S TH AG E N (2 2)

Reiseleder for Ving

Student ved Pilot Flight Academy, Sandefjord

Jeg har vært syk, egentlig så lenge jeg kunne huske. Fra jeg som niåring med hjernesvulst måtte gjennom fem hjerneoperasjoner, cellegift og stråling, til to ganger blitt mer eller mindre lam fra livet og ned med til sammen nesten et år i rullestol, til smertene i huden på overkroppen jeg går med i dag. Jeg har måttet prio­ ritere hardt hele veien, noe som førte til et valg om å ta VGS over fire år med redusert vitnemål som ikke blir gyldig før ­ jeg fyller 23. Noe som fører til noen år med venting, som på sett og vis ble et tomrom. Et slags lite litt kjipt vakuum i livet. Heldigvis fant jeg Windjammer. Dette prosjektet jeg ikke hadde hørt noe om tidligere, men som jeg heldigvis turte å søke. Windjammer gjorde meg fra første samling på Skuret i Oslo, klar på at dette føltes riktig. Det å møte andre folk som også sto litt i stampe, se stolene som ved første møte sto en halv­ meter fra hverandre det første kvarteret, og som på slutten ­ av den første dagen nesten var fletta sammen. Le høyt, på ­ dag to, med de som ikke turte si så mye dagen før, og få høre ­ at du gjør folk trygge.

Windjammer har gjort meg mer selvsikker. Nå vet jeg at jeg kan. Jeg har alltid vært den spinkle jenta som er blitt erta for at jeg er så svak og det skulle ingenting for å velte meg over­ ende i snøen. Men etter å ha klatret på toppen i alle mastene, der hendene mine er det eneste som holder fast, så har jeg skjønt hvor sterk jeg er. Selv om jeg er den spinkle jenta, så kan jeg gjøre akkurat det samme som de store gutta. Det går kanskje ikke fort og jeg er nok ikke like effektiv. Men det er hvert fall ingen vits i å gå rundt og begrense seg på den måten.

Seilasen ble en drøm uten like. Litt skummel under store bølger og tordenvær, men spennende like så. Det å jobbe sammen, sove sammen, våkne sammen, og følelsen av å få til noe. De triste tårene som spratt da fingra ikke helt hang med, ­på grunn av en gammal hjerneblødning og de større glade tårene da fingra funka topp. Stjernehimmelen jeg aldri glemmer. Å se opp, liggende på dekk og tenke på framtida. Den framtida, som bare må komme. Uansett om vi vil eller ikke. Da vi ­sto sammen, kikka opp. Du grein litt, så vi klemte. Lenge. Stjernehimmelen og en sinnssyk følelse av samhold. ­Under stjernehimmelen hvor vi ble enige om at vi får til alt. Windjammer ga meg en pause, fra den ufrivillige pausa i livet. Windjammer var regelrett med på å gi litt mening i livet igjen. Var med på å få meg til å søke drømmejobben som reiseleder. Windjammer ga meg også tilbake mye av trua på at det går an å være sykt lykkelig. Der jeg sto på ror i storm og sang. Jeg har vært syk, egentlig så lenge jeg kan huske, men på sjøen, på ­skuta og med Windjammer følte jeg meg en stund veldig frisk.

28

Windjammer for meg har egentlig bare vært enormt mye kjærlighet. Både til skuta og alle ombord. Jeg er jo en veldig følsom person, men jeg har lenge hatt på en slags feminist ­fasade. Der jeg er den sterke og selvstendige kvinnen som­ klarer seg selv. For uansett om jeg vil erkjenne det eller ikke, ­­ så har jeg hatt problemer med å stole på folk, at de vil meg ­ vel og å slippe folk inn. Men noe inni meg har endret seg i løpet av turen. Hjertet mitt har åpnet seg, og jeg har latt meg selv bli glad i folk og jeg har tillatt andre å bli glad i meg. Jeg er evig takknemlig, fra noen som aldri har følt noe tilhørighet til noe, til at jeg nå føler at jeg har et sted jeg kan kalle hjem. Selv om jeg nå sitter i kalde Norge og savner masta, alle folka og til ­­ og med renna som jeg spydde i.. Men jeg vet det her bare ­ er begynnelsen på noe veldig veldig bra. Igjen, tusen takk for muligheten! I januar 2020, en måned etter Windjammer, begynte jeg på utdanning for å bli pilot. Fordi jeg vil og fordi jeg kan.


I S E LI N K R Æ M E R (18)

J OAC H I M S I LK E BÆ K K E N (2 4) ­

Deltaker hos Oppfølgingstjenesten i Vestfold

Arbeidspraksis som Voyage Assistant, ­ Windjammer og Stiftelsen Christian Radich

Før jeg deltok på Windjammer slet jeg med sosial angst, var mye hjemme og hos litt diverse terapeuter, men ingenting funket, så jeg ga litt opp. Droppet ut av vg2 fordi angsten ­ for å­ ta buss/gå ut av huset ble for stor – ingen venner. ­ Har også ADD, så jeg sleit med å konsentrere meg. Jeg ble mer modig, jeg tøyde mine egne grenser mer. ­­ Ble tvunget til å utfordre min egen sosiale angst. Å være ­ en del a­­ v et vaktlag gjorde at jeg følte meg needed, jeg ­ trengtes. F­ olk er avhengig av deg og din innsats, og jeg følte meg ­som en del av noe større. Jeg lærte at jeg duger, jeg får­ til ­det jeg vil. Og jeg er mye sterkere enn det jeg tror. Windjammer for meg har vært en tur hvor jeg har fått en sjanse til å utvikle meg selv som en person. Jeg har vært fysisk og psykisk aktiv hele tiden. Jeg har pushet grenser, følt på en helt annen glede enn det jeg noen gang har gjort før og jeg har fått vennskap som kommer til å vare livet ut. Denne reisen har for meg har hjulpet meg så utrolig mye psykisk. Før jeg dro slet jeg en del med sosial angst, det har vært utrolig vanskelig å komme ut i det hele tatt. Etter at jeg satte beina mine på skuta har jeg ikke fått ett eneste angstanfall på hele turen, og ikke heller etter vi kom hjem. Samtidig som det har vært litt krevende å være på Christian Radich, så har jeg vært i trygge hender hele tiden og det var alltid noen å snakke med. Jeg føler jeg nå har ett tydelig innblikk på hva jeg vil i livet og veien videre. Noen ganger må man bare ta en sjanse, det gjorde jeg og det kommer jeg aldri til å angre på. Nå er planen å søke medier og kommunikasjon til høsten og begynne å jobbe med film.

Windjammer for meg er en mulighet til å komme tilbake til ­ det «normale» livet, hvor samarbeid og kommunikasjon er en stor ting man ikke kommer bort fra. Vi jobber sammen, spiser sammen, sover sammen og lever livene våre sammen på godt og vondt i 26 dager! Det lærte meg at jeg klarer ting jeg ikke hadde trodd, selv o ­ m det kan kreves noen forsøk, men jeg klarer det. Mitt første møte med riggen er ett godt eksempel hvor jeg første gang kom rett under første plattformen, men etter noen forsøk o ­ g dager med «opp­ manning» klarte å komme meg opp til ­applaus fra hele Radich! Radich har også vist meg at det virkelig finnes noe godt i alle personer, for vi støtter hverandre gjennom alt, enten det er ­ å overvinne høydeskrekken eller første møte med bølger på over 3 meter. Jeg kan med hånden på hjertet si at Radich har vist meg at jeg er mye sterkere enn jeg hadde trodd, jeg kan faktisk klare ting hvis jeg virkelig går inn for det, førsteinntrykket av andre mennesker er stort sett veldig feil og høydeskrekk kan overvinnes! Radich og Windjammer har gjort meg til en person som kan ta ansvar, jobber hardt og stiller opp for andre. Før jeg deltok på Windjammer var jeg så og si sengeliggende med depresjoner, angst og selvmordstanker. De få gangene jeg var ute av senga var enten for å presse meg ut for å møte noen, eller for å reise i terapi. Livet mitt har vært ustabilt fra tidlig alder og som ungdom ble jeg utsatt for seksuelt overgrep og livet ble et lite helvete. Som deltaker i Windjammer programmet har jeg lært å stole på andre igjen, og viktigst; ­jeg har lært meg å stole på meg selv. Selvtilliten og selvfølelsen ble stadig høyere for hver dag ute på Radich, og livet ble endelig verdt å leve igjen. I ettertid jobber jeg hardt for å opprettholde følelsene jeg fikk om bord, ovenfor meg selv, hver dag. Og jaggu hadde jeg ikke litt flaks og fikk praksisplass på kontoret til Radich som Voyage Assistant, så nå er det endelig snart ut på havet igjen med en gjeng nye Windjammere som skal på sitt livs reise.

29


SAMAR BEIDSAV TAL E S FS S Ø RL AN D ET Samarbeidet med SFS Sørlandet går etter planen og er en suksess. Håvard Hedlo og Bjørn Gonsholt har ansvaret for begge skutene henholdsvis i rollen som teknisk sjef og sjef for drift av skutene. Vi har kommet langt i å harmonisere stiftelsenes metoder, sikkerhetsrutiner, innkjøpsordninger osv. Vi ser det også som positivt at mannskapet har be­ gynt å se muligheter i det å rotere på de to skutene. Vi

tror det kan være attraktivt fordi skutene har forskjellige seilingsmønster og forskjellige oppdrag, at en veksling mellom disse kan være bra. Fra årsskiftet har Reidun Johre, ansatt i SFS Sørlandet, overtatt ansvaret for regnskaps­ førsel for Stiftelsen Christian Radich. Sørlandet planlegger en større ombygging i 2020.


OPPLÆRINGSPLAT TFORM FOR SJØFOLK Christian Radich har helt siden hun ble sjøsatt vært en plattform for utvikling og utdanning av sjøfolk. Mer enn­ 17 000 unge mennesker har fått opplæring om bord. Christian Radich er fortsatt like aktuell og relevant som plattform for opplæring og det er stiftelsens mål til enhver tid å ha 8-10 lærlinger og kadetter om bord. Ved inngangen til 2020 har stiftelsen inngått en samarbeids­ avtale med Maritimt Kompetansesenter i Tønsberg. Målet er at vi gjennom dette samarbeidet skal ha 2-4 matros­ lærlinger, 2 kokkelærlinger og 2 kadetter for å bli styrmann.

Vi har i skrivende stund 2 matroslærlinger, 2 kokkelærlinger og 2 vg3 elever. Vi ønsker å jobbe mer systematisk med lærlinger som en del av en langsiktig rekrutteringsstrategi. Det kan være­ utfordrende å rekruttere mannskap til seilskutene og vi ønsker en overvekt av norske ansatte om bord. Vi tror en lærlingordning kan bidra positivt til dette. En lærlingperiode om bord på Christian Radich er så mye mer enn opplæring i sjømannskap. Det handler like mye om sosiale ferdigheter, team-arbeide og ikke minst å bo sammen med en gjeng gode kollegaer over så lang tid.

31


SKI& SAIL – WAL K&SAI L Vi gjennomførte 3 tokt Ski&Sail i 2019, to i Lyngen og ett i Sunnmørsalpene. Til sammen ca. 130 skientusiaster fikk oppleve det beste av to verdener. De bor om bord på Christian Radich og opplever livet på sjøen. Samtidig kan de starte skituren i fjære og gå opp til toppen av verden for så å kjøre ned igjen til en hyggelig kveld på skuta. Sammen med Fri Flyt planlegger vi 3-4 Ski&Sail program­ mer i 2020. Vi gjennomførte 2 Walk&Sail tokt i 2019. Våre medseilere og turgåere er veldig fornøyde med å kunne gå i fantas­ tiske fjell langs kysten og oppleve sjøen og skuta mens den flytter seg til neste turmål og fjellopplevelse. Vi tror Walk&Sail vil bli en del av vår miks av opplevelser, og i 2020 er det en del av Sea Norway. Vi håper å kunne ut­ vikle et samarbeid med Den Norske Turistforening i 2021, et år DNT har spesielt fokus på kysten og de turene som kan nås fra sjøen. Foto: Kilian Munch

32



w

S E A NO RWAY Sea Norway 2020 er et unikt opplevelseskonsept utviklet av Stiftelsen Christian Radich. Hensikten er å promotere den norske kysten, naturen, kulturen, maten og opplevel­ sene til turister fra hele verden som søker nye aktivitetsog opplevelsesferier. Sommeren 2020 skal vi seile sammen med de nederland­ ske skutene Gülden Leeuw og Wylde Swan fra Kristi­ ansand til Lofoten og tilbake i løpet av 8 uker. Turistene kan kjøpe en eller flere 3 dagers etapper. Hver etappe vil by på ulike opplevelser på skutene og/eller i land, avhengig av hvilke etappe det er. Ved inngangen til 2020 har vi solgt ca. 30% av kapasiteten. Målet er å selge minimum 60%. Det er på dette tidspunktet tydelig hvilke etapper som er mest populære og vi har derfor skrivende stund besluttet å omarbeide deler av ruten for å kunne tilby flere etapper i Nord-Norge og Lofoten.

34

Lofoten:


Her er en oppdatert ruteplan for Sea Norway 2020

Harstad Reine Bodø

Sandnessjøen Brønnøysund North South New

Kristiansund Ålesund Måløy

Bergen Oslo Stavanger

Kristiansand Ijmuiden, NL

35


TA L L SHIP S RACE O S LO Stiftelsen Christian Radich har i samarbeid med Oslo Havn og Visit Oslo tatt initiativ til å få Tall Ships Race til Oslo i 2022/23. Forrige gang Tall Ships Race, eller «OpSail» som det het, var i Oslo var i 1978. Vi syntes det er på høy tid at Oslo blir vertsby for det fantastiske arrange­ mentet. For Christian Radich ville dette vært en unik mu­ lighet til å markere vår hjemmehavn og by for det inter­ nasjonale seilskutemiljøet og ikke minst skape større interesse og entusiasme rundt skuta og stiftelsen i byen vår, Oslo.

Det er Oslo Kommune som må stå som søker for å kunne få en tildeling. Vi har derfor jobbet med Oslo Kommune, spesielt knyttet opp mot kultursektoren, for å vinne deres interesse og engasjement for et slikt arrangement. Vi lykkes ikke denne gangen med å fange kommunens interesse og må derfor konstatere at neste mulighet kommer i 2025/26. Vi har ambisjoner om å forsøke på nytt og bruke de neste 2–3 årene til å bearbeide grunnlaget for en søknad fra Oslo.


VED L I KEH O L D Christian Radich har ikke hatt store vedlikeholdsprosjek­ ter i 2019. Vi har kun gjennomført mindre reparasjoner og normalt vedlikehold. Vi har anskaffet ny MOB båt takket være støtte fra UNI-stiftelsen. Samlet vedlikeholdskost­ nader i 2019 er ca. kr 1,6 mill. I 2020 skal vi kjøpe inn 5-7 nye seil og overhale en av hjelp­e­­­ motorene. Vi har fått kr 350.000,- fra Hans Herman Horns Stiftelse til innkjøp av nye seil. Det totale vedlikeholds­ budsjettet for 2020 er likevel omtrent det samme som­ i 2019. I perioden 8. desember til 8. februar har skuta ligget i Las Palmas hvor det har blitt utført omfattende vedlikeholds­ arbeider av mannskapet og frivillige. Det er viktig for skuta at vi bruker tid hvert år på vedlikehold, ev. dette. Neste stor dokking skjer i løpet av 2021 med blant annet hovedklassing. Vi har en drøm om å få installert baug-pro­ pell for å øke manøvreringsevne og bedre sikkerheten. Dette blir til slutt et spørsmål om økonomi og finansiering.


38


FULLR IGGER EN CH RI ST I AN RAD I CH SPESIFIKASJONER

G E N E R E L L I N FO R M A S J O N

HOV ED D IM E N S JO N E R Total lengde

62,50 m

Navn

Sk/S Christian Radich

Total lengde m/baugspyd

73,00 m

Rigg

Tremastet fullrigger

Bredde

9,70 m

Hjemsted

Oslo, Norge

Dyp gående

4,70 m Bygget

Framnæs Mekaniske ­ Verksted, S­ andefjord ­ Norge, 1937

Høyde over vannflaten

37,70 m

Fribord

1,33 m

SEIL

FA ST B E S E T N I N G

Seilareal

1360,0 m2

Kaptein

1 stk

Skværseil

15 stk

Styrmann

2 – 3 stk

Stagseil

11 stk

Båtsmann

1 stk

Mesan

1 stk

Tømmermann

1 stk

Matros

4 stk

Maskinist

1 – 2 stk

TONNASJE Nettotonn

198,00

Stuert

1 stk

Bruttotonn

663,00w

Kokk

1 – 2 stk

Deplasement (total vekt)

1050,00 tonn

Sersjant ­ (kún sommerhalvår)

1 stk

H OV ED MASKIN Hovedmotor

Caterpillar 900 hk

Fart med maskin

10 knop

Fart med seil

Opp til 14 knop

39


HI STO RIEN OM CH RI ST I AN RAD I CH Christian Radichs historie begynner lenge før skuta ble bygget i 1937. ­I 1878 ­var Norge verdens tredje største sjø­ fartsnasjon. ­Europa med Norge merket mer ­og mer virk­ ningene av ­industrialiseringen ­utover på 1800-­tallet og handel og skips­fart økte. Behovet for opplæring av sjøfolk var stort. På denne ­tiden var det et stort sosialt engasjement blant Kristianias borgere, og det trengtes – for fattigdommen var stor. Fem gode borgere av byen opprettet en «Commité for Indkjøb av Skib for Gutter bestemt til Sømænd». Det første skipet som ble skaffet var stasjonært og ga ­ et 3 måneders kurs for gutter som ville til sjøs. Det ble en suksess, pressen ble interessert spesielt i det sosiale aspektet, og flere gode hjelpere kom til. Selv om mange så på dampbåtene som arvtagere til seilskutene, var opplæring på seilskip fremdeles fram­ tredende og man bestemte seg for å skaffe en seilskute som kunne gi bedre opplæring på sjøen med vind og bølger, i stedet for å ligge ved kai med bare tørrtrening.

40

Christian Radich er nummer 4 i rekken av skoleskip med Oslo som hjemmehavn. Det første, som het Skoleskipet «Christiania» ble tatt i bruk som skoleskip i 1881. «Christiania» ble opprinnelig bygget i USA, i 1853 som fullrigget klipper­ skip «Star of Empire». Senere fulgte «Staatsraad Erichsen» fra 1901 til 1937, avbrutt av en kort periode med skipet «Transatlantic». I 1924 startet planleggingen for å skaffe et nytt skoleskip. Det var en treg prosess, ikke minst pga. bankkrakket ­i 1924. Men nybygg ble det, og «Christian Radich» ble l­evert fra bygget ved Framnæs Mek. verksted i 1937. Hensikten med skoleskip var å utdanne sjøfolk for tran­ sport og handel. Det vanlige fartøyet rundt århundre­ skiftet var seilskuter og det er grunnen til at seilskuta ­ fortsatte som skoleskiptype også senere. Stiftelsen Christiania Skoleskib tenkte helhetlig og ønsket­ å bygge et helt nytt skip, av to hovedgrunner: Det skulle være spesialbygd for opplæring, og det ville gi et oppdrag ­ til skipsverftene som hadde magre tider.


I 1939 seilte skuta over Atlanteren for å besøke verdens­ utstillingen i New York. Skuta og ferden fikk en enorm pressedekning og gjorde skuta verdenskjent. Da skuta kom hjem i september 1939 ble hun overtatt av marinen. Etter invasjonen overtok tyskerne skuta og brukte henne som losjiskip. På slutten av krigen ble skuta tauet til Flensburg i Tyskland hvor hun senere ble bombet og sank. I mange bøker og annet materiale kan man lese­­ i detalj om prosessen rundt bergingen av skuta. Da krigen var over, ble hun heist opp igjen og slept til Kiel med en minesveiper foran som beskyttelse. Skuta ble senere slept til Norge og sto ferdigrestaurert i 1947. Christian Radich var skoleskip for handelsflåten fra 1937 med bare gutter ombord. Senere, i 1983, kom også jenter med, og med unntak av årene 1939-1947 har skuta seilt med elever frem til 1998.

Simeon Christian Radich (1822-1889) fra Fredrikshald (Halden) omtales som «sagbruker, grosserer, ­rittmester og skibsreder». Christian Radich var opptatt av å gi ­ungdom opp­læring til å bli skikkelige ­sjøfolk og testa­ menterte ­kr. 90.000,- til bygging av en seilskute. Han satte ­som eneste betingelse at den skulle bære hans navn ­­– og slik ble det.

Fra 2005 gjenopptok Christian Radich sin skoleskips­ status. Oppdraget for Sjøforsvaret gjorde skuta til en ­ effektiv utdanningsplattform for utdanning av nye ­ befalselever. Dette varte til våren 2015, og fra høsten 2015 seiler Christian Radich igjen som skoleskip med maritime elever.

Stiftelsen Christiania Skoleskib hadde pengene, og frihet til å utforme en skute som skulle være egnet til å gi norsk ungdom entusiasme og kunnskap om livet til sjøs. Stiftelsen ga tegneoppdraget til Christian Blom i 1935, direktør ved Marinens Hovedverft. Da tegningene var ferdige, var ingen i tvil om at dette ville bli en praktfull skute med en helt egen skjønnhet og verdighet. Anbudsrunden ble vunnet av Framnæs Mek. Verksted ­ i Sandefjord, og allerede i februar 1937 var fullriggeren på vannet. Den offisielle prøveturen var 17. juni 1937, ­ og dette regnes som skutas fødselsdag. Innredningen om bord vitner om at Christian Radich ble bygget som et skoleskip. Banjerdekk med plass­ til 80-90 elever (i dag max. 80 etter modernisering), ­ en stor bysse for kokkeopplæring, tømmermannsjappe ­ for opplæring av dekksfolk. Tidligere var det også et maskinverksted om bord, der det nå er bysse, for ­opplæring av maskinister.

41


STY RETS Å RS B ERET N I N G 2 0 19



­


­­

VIRKSOMHETENS FORMÅL Stiftelsen Christian Radichs formål er å bevare skuta for fremtidige generasjoner gjennom aktiv drift. Christian Radich skal primært operere som skoleskip for ungdommer, men kan i tillegg benyttes til andre formål som seiltokt med medseilere, fjordturer og utleie til ulike arrangement. Stiftelsens forretningssted er i Oslo.

ÅRETS RESULTAT Årets drift medførte et underskudd på kr 1.176.973,-. I 2018 ble endelig driftsresultat mnok 2,7. Dette var imidlertid etter tilbakeføring av midler fra vedlikeholdsfondet på mnok 11,9. Driften ga ca. mnok 1 mer i driftsoverskudd i 2019 enn i 2018.

SIKR ING AV FORTSAT T HELÅRSDRIF T Helårsdrift er en forutsetning for å bevare kompetansen om bord (bemanning) og dermed sikre en høy standard på vedlikeholdet. Den beste måten å bevare Christian Radich som kulturarv er ved kontinuerlig drift og vedlikehold og formidling til publikum. Daglig ledelse og styret i stiftelsen har fokus på å fortsette arbeidet med å forbedre den økonomisk situasjonen. Dette skjer blant annet gjennom videreutvikling av prosjektene Windjammer og Sea Norway. Ved inngangen til 2020 ble det etablert et Windjammer-laug som består av private stiftelser og selskaper som ønsker gi støtte til Windjammer og Christian Radich. Per februar 2020 er det bekreftet kr 6 mill i støtte for driftsåret 2020. Disse midlene vil bli gitt som stipender til ungdom og samtidig fungere som bro-finansiering for å bygge partnerskap med det offentlige. Styret forventer at driften i 2020 vil gå i balanse.

ÅRETS AKTIVITETER To nye pilotprogrammer for Windjammer har gitt verdifull erfaring og gode resultater. Windjammer tilbyr ungdom som lever i utenforskap en ny start. Christian Radich startet året i Las Palmas med fire uker vedlikehold. Windjammer Voyage 2 gikk om bord i Las Palmas i begynnelsen av februar og seilte via Madeira og La Coruna til Ilmuiden i Nederland. I Ilmuiden tok vi med oss en klasse maritime elever fra ROC NOVA College som seilte md oss i­ fire dager og gikk av i Harlingen. Der plukket vi opp en ny maritim klasse og seilte fire døgn i den Engel­ ske Kanalen. Samarbeidet med ROOC NOVA college og Maitieme Academie Harling fungerer bra. Ferden gikk så videre til Stavanger og Ålesund hvor vi innledet Ski&Sail sesongen med et tokt og skikjøring i Sunnmørsalpene. Vi seilte deretter til Tromsø hvor vi gjennomførte to Ski&Sail program­ mer. Alle tre programmene var utsolgt og vi er takknemlig for det gode samarbeidet vi har med Fri Flyt. De er erfarne og anerkjente i dette markedet og vi ha nå inngått en langtidsavtale med Fri Flyt for å videreutvikle Ski&Sail konseptet Våren og forsommeren i Oslo ble også bra med mange aktiviteter og mange deltakere på ulike fjordturer. Vi gjennomførte flere åpne fjordturer blant annet i samarbeid med Akevittruten. Dette er populære turer som stort sett blir utsolgt.

45


­­­ ­ ­

2019 var det igjen Nor-Shipping i Oslo og derfor også et viktig år for Christian Radich. Vi har lange tradisjoner for å være et viktig innslag på den sosial arenaen under Nor-Shipping. Tradewinds er en av våre viktigste kunder som bruker skuta to dager denne uken til arrangementer for kunder og kontakter. Sommeren gikk med til deltakelse under årets Tall Ship Races. Vi hadde fullt skip med medseilere under to av fire seilaser. Vi fikk en hederlig 3. plass i regattaen fra Bergen til Aarhus. I august deltok skuta også under Arendalsuka. Dette var en svært positiv opplevelse og vi plan­ legger å komme tilbake til Arendalsuka ved senere anledninger og neste gang i 2021. I begynnelsen av september seilte vi ned til Malaga hvor vi startet vårt nye Middelhavsprogram. Vi seilte fra Malaga til Palma, Sardinia, Palma og til Malaga. Vi hadde betalende medseilere på alle etappene og vil utforske denne muligheten også i 2020. Middelhavet er eksotisk med mange spennende destinasjoner vi kan besøke. Tilbake i Malaga kom neste gruppe Windjammer om bord. Windjammer Voyage 3 besto av 28 ungdommer fra hele Norge, men med en hovedvekt fra Vestfold. De seilte via Cádiz til Azorene og tilbake til Malaga. Dette ble en utfordrende, men flott opplevelse for alle deltakerne. Dette var avslutning på en periode hvor vi har gjennomført tre pilot-programmer med til sammen 76 ung­ dommer. Vi ser at det virker. Vi har tall og rapporter som indikerer at så mange som 7 av 10 får ­en ny start i livet etter ferdig Windjammer-program. Styret ser fram til neste fase i historien om Wind­ jammer med fokus på verifisering og finansiering. Fra Malaga seilte Stavern Folkehøyskole med ca. 50 elever med oss via Madeira til Las Palmas. Dette er andre året Stavern er med på tokt og de har allerede indikert at de blir med også neste år. Det synes vi er spennende og vi tror at folkehøyskoler vil se seg om etter mer bærekraftige reise­ prosjekter for sine fremtidige klimaengasjerte elever og på den måten vurdere Christian Radich som et alternativ. 2019 ble avsluttet med to ukestokt rundt Kanariøyene og tre uker med vedlikeholdsarbeider. Christian Radich satser fortsatt målbevisst på å være en plafform for utdanning av sjøfolk. I 2019 hadde vi to elever som fullførte sin videregående skole maritime fag og tre Windjammere ­­ har fått praksisplass om bord innen henholdsvis matros- og kokkefaget. Det er vårt mål til enhver tid å ha ca. 10 kadetter/elever om bord. Opplæringsplasser er en viktig ressurs i trippel forstand; som mannskap, som inntekter og ikke minst som rollemodeller for Windjammer ungdom som sliter med å stake ut en kurs i livet. Stiftelsen inngikk i 2018 et samarbeid med SFS Sørlandet om felles bruk av ressurser og harmoni­ sering av driften. Styret mener at det er nyttig å utvikle samarbeidet mellom Skværriggerne for å utnytte ressursene bedre og dele erfaringer.

46


STYRE OG LEDEL SE Styret har inntil åtte medlemmer, og styreleder utnevnes av styret. Styret har ansvar for å besørge en forsvarlig drift og forvaltning av virksomheten. Stiftelsen har i tillegg ansvar og plikt til å følge opp lover, forskrifter og retningslinjer gitt i lov om skipssikkerhet og sjøarbeiderloven, samt de føringer som følger for virksomheter som mottar offentlig støtte. Det ble avholdt 6 ordinære styremøter i 2019. Ved utgangen av 2019 har Stiftelsen Christian Radich og Christian Radich Drift AS følgende styre:

Olav Sollie STYRELEDER

Representant for Norges Rederiforbund Daglig virke i Norwegian Car Carriers AS

Kari Vesterby STYREMEDLEM

Representant for Venneforeningen Daglig virke i Steen & Strøm AS

Øistein Dahl STYREMEDLEM

Personlig medlem Daglig virke i Golar LNG

Harald Strømme STYREMEDLEM

Personlig medlem Daglig virke i Good Game AS

Anders Mjaaland STYREMEDLEM Personlig medlem Daglig virke i Bergvall Marine

Sigurd Molstad Dale STYREMEDLEM Personlig medlem Daglig virke i Eltel Networks AS

Eric Jacobs STYREMEDLEM

Personlig medlem Daglig virke i Anders Wilhelmsen gruppen

Trond Sandø STYREMEDLEM

Personlig medlem Daglig virke i TRY

Ved utgangen av året utgjorde administrasjonen 5,0 årsverk. Stiftelsen har benyttet Regnskapspartner 1 AS ved Morten Bergstrøm til å føre virksomhetens regnskap frem til og med årsoppgjøret for 2019. Stiftelsen har kontor på Akershuskaia i Oslo, der skuta til vanlig har sin kaiplass. I 2018 og 2109 har kaiplassen vært Sukkerbiten utenfor Operaen. Dette skyldes store vedlikeholdsarbeider på vår egen kai.

47


­


­

TEKNISK TIL STAND

Skipets klassesertifikat (DNV GL) er gyldig til juli i 2021. Det siste verkstedsoppholdet var i 2018, og neste dokking planlagt i 2021. Det planlegges for utskifting av stål i flere deler av skipet. I tillegg planlegger vi å montere baug- pro­ pell for å gi skuta mer manøvreringsevne. Dette vil styrke sikkerheten og redusere behovet for støt­ te fra taubåt til og fra kai. Stiftelsen følger i spenning med på installering av hybridløsning på Statsraad Lehmkuhl og Sørlan­ det. Dette vil likevel ikke bli vurdert som en mulig løsning for Cristian Radich før etter dokking i 2021. Stiftelsen vil søke om ekstraordinær bistand fra offentlig hold, fra Venneforeningen, leverandører og fra private sponsorer for å sikre nødvendig vedlikehold og oppgraderinger av skuta. Skipet fremstår for øvrig i god stand. Det utføres kontinuerlig vedlikehold. Det meste utføres av vårt eget godt kvalifiserte mannskap i perioder skipet ikke er beskjeftiget på tokt eller dagsturer. Det er bestilt 6 nye seil for leveranse i første kvartal 2020. Alle skutas sertifikater er fornyet ved forfall. Skipet seiler i til dels røft farvann og med tett seilingsprogram. Det har resultert i begrenset tid til rådighet for utvendig og innvendig vedlikehold. Det er derfor satt av 2 måneder til vedlikeholdsar­ beid i Las Palmas desember til februar 2020. Helårsdrift er en forutsetning for at det gode vedlike­ holdet skal kunne fortsette.

ORGANISASJON, HEL SE, M ­ ILJØ OG SIKKERHET Besetningen på skipet består av 24 fast ansatte, hvorav 4 er kvinner. I sommersesongen er det i til­ legg sesongansatte og frivillige som seiler som mannskap. Den ansatte besetningen har stor grad av stabilitet. Administrasjonen på land består av 5,0 årsverk, hvorav kvinner utgjør 3,0 årsverk. I september 2018 innledet Stiftelsen Christian Radich og Stiftelsen Fullriggeren Sørlandet et tett operativt samarbei­ de. Håvard Hedlo, ansatt i Stiftelsen Christian Radich, ble utnevnt til teknisk sjef for begge skutene. SFS Sørlandet ansatte Bjørn Gonsholt, som operativ sjef for begge skutene. Stiftelsen har utviklet et eget sikkerhets- og miljøstyringssystem (Safety Management System, SMS) for å ivareta krav om sikker drift og beskyttelse av det indre og ytre miljø. Systemet er gjenstand for årlig revisjon ved Sjøfartsdirektoratet. SMSen er nå harmonisert med Sørlandet slik at begge skute­ ne opererer med samme sikkerhets- og miljøstyringssystem. Sjøfartsdirektoratet har revidert Stiftelsens Sikkerhets- og miljøstyringssystem for både skuta og administrasjonen på land. Sertifikatene er opprettholdt. Samlet sykefravær har vært ca. 4% inkludert langtidsfravær som ikke er relatert til yrke eller miljø. Arbeidsmiljøet vurderes som godt, og med bakgrunn i dette er det ikke iverksatt ytterligere tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet. Styret mener at likestilling mellom kjønnene allerede praktiseres, og har derfor ikke funnet det nødvendig å innføre spesielle tiltak på området. Ved ansettelser velges den best kvalifiserte kandidat uavhengig av kjønn og bakgrunn. Virksomheten medfører minimale utslipp og forurensning til skade på det ytre miljø.

49


DRIF T MED MANGE U ­ TFORDRINGER Stiftelsen driver i prinsippet moderne konkurranseutsatt rederidrift, men basert på et 82 år gam­ melt og bevaringsverdig seilskip med helt andre utfordringer enn landbasert kulturarv. Det er en forutsetning at fullriggeren Christian Radich til enhver tid tilfredsstiller gjeldende og stadig stren­ gere offentlige krav til utstyr, bemanning og kompetanse. Med effektiv kommersiell helårsdrift henter Stiftelsen inn det som er mulig av inntekter, men kost­ nadsutviklingen er en kontinuerlig utfordring. Stiftelsen møter også sterk konkurranse om kvalifisert arbeidskraft. Helårsdrift er en forutsetning for å kunne rekruttere og beholde den gode maritime kompetanse som vår besetning er kjent for, og som sikrer skutas vedlikehold og formidling til publikum.

SAMARBEID MED STAT, ­KOMMUNE OG STØTTESPILLERE Den beste måten å bevare seilskipene på er å holde dem aktive under seil. I 2002 uttalte Stortingets kulturkomité at “de tre seilskipene Christian Radich, Sørlandet og Stats­ raad Lehmkuhl er noen av de viktigste kulturskatter vi har i Norge” og basert på forslag fra Skvær­ riggerutvalget var det tverrpolitisk enighet om å etablere et rammeverk for å ivareta skutene og gjøre dem tilgjengelige som skoleskip og for bedrifter og privatpersoner, som seilende ambassa­ dører i nære og fjerne havner. Stat, fylker og kommuner påtok seg å bidra til et løft og etablerte økonomiske støtteordninger som et fundament, mens seilskipenes stiftelser bidro med helårsdrift og fant kommersiell anven­ delse og velvillige sponsorer. Det bekymrer alle tre skutene at Kulturdepartementet nå foreslår å flytte finansieringsansvaret fra departementet til fylket/kommune. Vi mener bevaring og drift av disse kulturklenodiene må være et nasjonalt ansvar og ikke opp til hver enkelt region å bestemme. Stiftelsen er avhengig av støtte fra offentlige og private kilder. Staten og vår hjemkommune Oslo bidro med 36 % av inntektene i 2019. Styret er takknemlige for at Oslo kommune og staten ved Kulturdepartementet er enig om en 70/30 fordeling mellom stat og kommune. Vi ønsker og håper at denne ordningen vil videreføres. Stiftelsen har hatt god kontakt med stabile private givere over lang tid. Disse bidro med ordinær støtte på kr. 4.300.000,- (tilsvarende 14 % av driftsinntektene). I tillegg bidro en rekke leverandører med reduserte priser og dermed en ikke kvantifisert reduksjon av stiftelsens kostnader. Christian Radichs Venner har i tillegg til å bidra med verdifull kompetanse, bidratt med frivillige til ulike oppdrag på land og om bord og gitt kr 15.000,- til et EKG-apparat som nå er på skuta. Uten støtten fra det offentlige, Venneforening og sponsorer, og den innsatsen som vises av enga­ sjerte frivillige og øvrig besetning, ville ikke Christian Radich ha kunnet operere som seilende kultu­rminne. For å kunne utvikle Windjammer tilbudet videre til et forutsigbart aktivitetsområde, har stiftelsen etablert et «Windjammer laug» der private firmaer og stiftelser bidrar over en treårs periode. Målet er å oppnå offentlig støtte som i første omgang tilsvarer lauget, og på sikt overtar.

50



­­


2020 starter i Las Palmas med 5 uker med vedlikehold på rigg, dekk og annet forfall som må hånd­ teres. 2020 blir et viktig år hvor Windjammer konseptet tar nye skritt i retning av å bli den aktiviteten som sikrer bærekraftig drift i årene som kommer. Det starter allerede i februar med Windjammer Voyage 4. Vi forventer ca. 30 deltakere hvor de fleste kommer fra region Vestfold og Telemark og deres Oppfølgingstjeneste. Høsten 2020 planlegger vi to Windjammer-grupper. Vi har som mål å gjennomføre minst en pilot med elever som er i ferd med å gi opp sin videregående skolegang. Vårt mål er å stoppe frafallet før det skjer, i samarbeide med lærerne og skolen. Med Windjammer har stiftelsen Christian Radich påtatt seg et viktig samfunns-­oppdrag ved å hjelpe ungdom til å sette ny kurs i livet.

Christian Radich leverer opplevelser ­­og erfaringer ­som utvikler mennesker! OS LO, 2 5 . F E B RUA R 2 02 0

Olav Sollie

Kari Vesterby

Øistein Dahl

Harald Strømme

STYR ETS FOR MA N N

STY R E ME DLE M

ST Y R E M E D L E M

ST Y R E M E D L E M

Anders Mjaaland

Eric Jacobs

Sigurd Molstad Dale

Trond Sandø

STYREM EDLE M

STY R E ME DLE M

ST Y R E M E D L E M

ST Y R E M E D L E M

Vidar Pederstad D IR E KTØ R

STYRET TAKKER Styret vil igjen uttrykke tilfredshet og takknemlighet for den iver og engasjement som alle ansatte om bord og på Stiftelsens kontor viser. Det er mange hjerter som brenner for Christian Radich, ­ og det gir seg utslag i imponerende innsats for vårt mål om bevaring og formidling. Styret vil rette en spesiell takk til Venneforeningen som bidrar allsidig til å spre kunnskap om­ Christian Radich, med frivillig innsats og med økonomisk støtte til våre prosjekter.

53


ÅR SR EG NS K A P 2 019 Det 137. driftsåret for Stiftelsen Christian Radich Foretaksnr. 977262992

RESULTATREGNSKAP Note

2019

2018

Salgsinntekt

1

6 324 175

7 071 844

Driftsinntekter

1

23 076 375

21 535 418

29 400 551

28 607 262

417 137

70 416

8 620 034

2 615 478

18 621 131

19 072 498

0

60 825

2 897 687

4 127 133

30 555 989

25 946 350

(1 155 438)

2 660 913

Annen renteinntekt

12 693

36 911

Finansinntekter

17 688

17 833

Sum finansinntekter

30 381

54 744

Annen rentekostnad

18 342

92 026

Annen finanskostnad

33 574

75 145

Sum finanskostnader

51 916

167 172

(21 535)

(112 428)

216 946

(216 946)

(1 176 973)

2 548 485

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter

Sum driftsinntekter Driftskostnader Endring i beh. av varer under tilvirkning Driftskostnader ombord Lønnskostnad

2

Avskrivning på varige driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT

3

FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter

Finanskostnader

NETTO FINANSPOSTER ÅRSRESULTAT

54


BALANSE PR . 31.12.2019 Note

31.12.2019

31.12.2018

4

5 000 000

5 000 000

Investeringer i foretak i samme konsern

5

30 000

30 000

Investeringer i aksjer og andeler

6

10 000

10 000

5 040 000

5 040 000

Varer

472 187

518 772

Kundefordringer

117 936

739 085

EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler SK/S Christian Radich Finansielle anleggsmidler

Sum anleggsmidler Omløpsmidler

Andre fordringer

2 113 849

1 098 021

2 466 352

4 393 461

5 170 324

6 749 339

10 210 324

11 789 339

5 000 000

5 000 000

5 000 000

5 000 000

1 154 566

2 331 539

Sum opptjent egenkapital

1 154 566

2 331 539

Sum egenkapital

6 154 566

7 331 539

461 941

1 263 118

786 698

997 559

19 816

20 976

2 787 303

2 176 148

Sum kortsiktig gjeld

4 055 758

4 457 800

SUM EGENKAPITAL OG GJELD

10 210 324

11 789 339

Bankinnskudd, kontanter o.l.

7

Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Stiftelseskapital

8

Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital

8

Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Kortsiktig gjeld til konsernselskap Annen kortsiktig gjeld

9

55


Oslo, den 25. februar 2020

Olav Sollie

Kari Vesterby

Øistein Dahl

Harald Strømme

STYRETS FORMA N N

STY R E ME DLE M

ST Y R E M E D L E M

ST Y R E M E D L E M

Anders Mjaaland

Eric Jacobs

Sigurd Molstad Dale

Trond Sandø

STYREM EDLE M

STY R E ME DLE M

ST Y R E M E D L E M

ST Y R E M E D L E M

Vidar Pederstad D IR E KTØ R

REGNSKAP SPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med stiftelseslov, regnskapslov og god regnskapsskikk for små foretak. Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper og klassifiseringen av eiendeler og gjeld følger av regn­ skapslovens definisjoner. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter siste dag i regn­ skapsåret, samt poster som knytter seg til varekrets­løpet. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelses­ kost og antatt virkelig verdi (Laveste verdis prinsipp). Anleggsmidler og langsiktig gjeld Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk for virksomheten. Anleggsmidler er vurdert til anskaf­ felseskost. Finansielle driftsmidler Stiftelsens eventuelle investeringer i datterselskaper vur­ deres samlet til den laveste av anskaffelseskost og virke­ lige verdi.

56

Fordringer Kundefordringer og andre fordringer føres opp i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til påregnelig tap. Avsetning til påregnelig tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert av­ setning for å dekke antatt tap. Andre fordringer er også gjenstand for en tilsvarende vurdering. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til balanse­ dagens kurs. Periodisering av vedlikeholdskostnader Vedlikeholdskostnader som tidligere år har vært avsatt, er tilbakeført i 2018. I fremtiden vil verkstedkostnader bli ak­ tivert og kostnadsført over tid. Det vil derfor bli foretatt en endring i regnskapsprinsipp forbundet med periodisk vedlikehold og reparasjoner på SK/S Christian R ­ adich.


NOTER 2019 NOTE 1 – DRIFTSINNTEKTER 2019

2018

9 860 485

9 122 233

Dagsoppdrag

1 873 461

2 082 282

Mat og drikke

Seilingstokt

2 002 667

1 082 421

Suvenirer

635 777

537 365

Øvrige inntekter

371 326

43 961

Offentlig støtte og gaver

14 656 835

15 739 000

Sum inntekter

29 400 551

28 607 262

2019

2018

Lønn sjøansatte

13 581 861

14 796 141

Refusjon nettolønnsordning

-4 186 170

-4 428 438

Arbeidsgiveravgift

2 165 850

2 300 208

NOTE 2 – LØNNSKOSTNAD Lønnskostnader

Pensjonskostnader

712 691

652 818

Andre ytelser

1 879 077

1 935 167

Personalkostn. fra Chr. Radich Drift

4 467 822

3 816 602

Totalt

18 621 131

19 072 498

Gjennomsnittlig antall ansatte har vært 31 ombord. I tillegg har det vært 5 ansatte på kontoret som lønnes via Christian Radich Drift AS. Direktøren har mottatt kr 1 003 009 i lønn, og annen godtgjørelse fra Christian Radich Drift AS. Det har ikke vært utbetalinger til styret. Selskapet har tegnet pensjonsavtaler som tilfredsstiller kravene i Lov om Obligatorisk tjenestepensjon.

57


NOTE 3 – ANNEN DRIFTSKOSTNAD Det er ikke utbetalt godtgjørelse til revisor i 2019. NOTE 4 – SK/S CHRISTIAN RADICH Det foretas ikke av og nedskrivninger på SK/S Christian Radich NOTE 5 – INVESTERINGER I FORETAK I SAMME KONSERN Det ble i 2013 opprettet et eget driftsselskap hvor de ansatte på kontoret ble overført til i 2014. Stiftelsen er eneeier av driftsselskapet som har 3000 aksjer pålydende kr 10 pr aksje. Christian Radich Drift AS hadde et underskudd i 2019 på kr 1 450 og en egenkapital på kr 28 750. NOTE 6 – INVESTERINGER I AKSJER OG ANDELER Stiftelsen har 1 aksje i VisitOslo AS til kostpris kr 10 000. Ligningsverdi pr 31.12.2019 er kr 43 084,-. NOTE 7 – BANKINNSKUDD, KONTANTER O.L. Avsatt til skattetrekkskonto pr 31.12.2019 kr. 399 339 avsetning pr 31.12.2018 var kr 573 902. Skyldig skattetrekk pr 31/12-2019 er på kr 365 071.

NOTE 8 – EGENKAPITAL

Pr 1.1.

Stiftelseskapital

Annen egenkapital

5 000 000

2 331 539

Årets resultat tilført egenkapitalen Pr 31.12.

-1 176 973 5 000 000

1 154 566

NOTE 9 – ANNEN KORTSIKTIG GJELD Annen kortsiktig gjeld består bla. av avsetning for kompdager med kr 838 558 og forskuddbetalinger fra kunder på kr 978 830.

58



KPMG AS Sørkedalsveien 6 Postboks 7000 Majorstuen 0306 Oslo

Telephone +47 04063 Fax +47 22 60 96 01 Internet www.kpmg.no Enterprise 935 174 627 MVA

Til styret i Stiftelsen Christian Radich

Uavhengig revisors beretning Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert Stiftelsen Christian Radichs årsregnskap som viser et underskudd på kr 1 176 973. Årsregnskapet består av balanse per 31. desember 2019, resultatregnskap for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Etter vår mening er det medfølgende årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av stiftelsens finansielle stilling per 31. desember 2019, og av dens resultater for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Grunnlaget for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet i Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av årsregnskapet. Vi er uavhengige av stiftelsen slik det kreves i lov og forskrift, og har overholdt våre øvrige etiske plikter i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Øvrig informasjon Ledelsen er ansvarlig for øvrig informasjon. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår uttalelse om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke øvrig informasjon, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen. I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese øvrig informasjon med det formål å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom øvrig informasjon og årsregnskapet, kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon. Dersom vi konkluderer med at den øvrige informasjonen inneholder vesentlig feilinformasjon er vi pålagt å rapportere det. Vi har ingenting å rapportere i så henseende. Styrets og daglig leders ansvar for årsregnskapet Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet i samsvar med lov og forskrifter, herunder for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til stiftelsens evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet.


Revisors beretning - 2019 Stiftelsen Christian Radich

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet. Som del av en revisjon i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg: •

identifiserer og anslår vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.

opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av stiftelsens interne kontroll.

evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.

konkluderer vi på hensiktsmessigheten av ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen ved avleggelsen av årsregnskapet, basert på innhentede revisjonsbevis, og hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om stiftelsens evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon om årsregnskapet og årsberetningen. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet inntil datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at stiftelsen ikke fortsetter driften.

evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen.

Uttalelse om andre lovmessige krav Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til resultatdisponering er konsistente med årsregnskapet og i samsvar med lov og forskrifter.

2


Revisors beretning - 2019 Stiftelsen Christian Radich

Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag ISAE 3000 Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon, mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av stiftelsens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. Konklusjon om utdeling og forvaltning Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendige i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag ISAE 3000, Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon, mener vi stiftelsen er forvaltet og utdelinger er foretatt i samsvar med lov, stiftelsens formål og vedtektene for øvrig.

Oslo, 28. februar 2020 KPMG AS

Anna Pettersen Statsautorisert revisor

3


© Stiftelsen Christian Radich 2020 Design: www.jensendesign.no, Ingunn Cecilie Jensen Omslagsfoto: Robin Ringstad Tegninger: Knut Nordby, s. 20 Besøksadresse: Akershusstranda 9, Skur 32, 0150 Oslo Besøk oss på vår nettsider: www.radich.no www.seanorway.info www.windjammer.no


ST I F T E L S E N C HR IST IA N RA DIC H Akershusstranda 9, Skur 32 0150 Oslo Telefon: 22 47 82 70 Faks: 22 47 82 71 E-post: postmaster@radich.no www.radich.no


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.