Windjammer Logg 2022

«JEG LIKTE JO VELDIG MYE AV DET VI GJORDE, FORDI JEG KUNNE FINNE NOE Å LÆRE AV ALT SAMMEN. SELV OM DET VAR HARDT Å GÅ OPP I RIGGEN NÅR DET VAR MØRKT OG STIV KULING I TRYNET PÅ UTKIKK, SÅ TENKTE JEG AT DET VAR LÆRERIKT OGSÅ. JEG VAR PÅ 12-4 VAKTA OG VI LÆRTE KUNSTEN Å BRUKE SKUREKREM AV HÅKON BLANT ANNET. DET Å VASKE DOER ER JO IKKE EN MORSOM OPPGAVE, MEN DET GÅR AN Å HA DET GØY FOR DET!»

HEIMDALL, 20 ÅR

«FØR JEG DRO OG I STARTEN

VAR JEG LITT REDD FOR AT JEG SKULLE GÅ

GLIPP AV FOR MYE SKOLE OSV, MEN NÅR JEG

HADDE GJENNOMFØRT WJ VAR JEG HELT

SIKKER PÅ AT DET VAR 10 AV 10 OG

JEG VILLE ANGRA SKIKKELIG HVIS

JEG IKKE GJORDE DET.»

BASTIAN, 17 ÅR

WINDJAMMER

"JEG HAR FÅTT NYE MÅL I LIVET, Å FORBEDRE LIVSKVALITETEN MIN BÅDE MED MEG SJØL OG SOSIALT RUNDT MEG."

HENRIK 20 ÅR

FAHAD, 16

Ruster oss for nye 5 år

Der er nå fem år siden ideen om Windjammer dukket opp og det første programmet, Voyage 1, ble gjennomført høsten 2018. Ved utgangen av 2023 har vi gjennomført 15 programmer med til sammen ca. 500 ungdommer som deltakere. Det har vært en utrolig spennende reise, en reise som på ingen måte er over. Vi har erfart, lært og utviklet oss for hvert eneste tokt vi har gjennomført. Mannskapet har virkelig tatt eierskap til programmet og er kjernen i Windjammer programmet. Vi har nå ansatt 3 meget dyktige «Voyage Leadere» som hver for seg skal ha ansvar for to programmer i året. Vi har vært så heldig å få med oss Pernille Augedal som leder for Windjammer-programmet. Hun har lang erfaring fra ulike posisjoner i skoleverket og videregående opplæring.

Vi har en veldig positiv utvikling knyttet til de private støttespillerne, de vi omtaler som Windjammer Lauget. De aller fleste har vært med i 3-4 år og fornyer nå samarbeidet for nye 3 år. Som eksempel kan vi nevne Anders Wilhelmsen Foundation som har økt fra kr 500.000,- i året til kr 1,5 mill. de tre neste årene. Stiftelsen Det Norske

Veritas som eier DNV, har økt sitt bidrag fra kr 1 mill. i året til kr 3 mill. de neste tre årene. Alt dette toppes av Sparebankstiftelsen DNB som har innvilget støtte de neste 5 årene på til sammen kr 22,2 mill. Våre andre flotte partnere; Hans Herman Horn Stiftelsen, Eckbos Legat, Leif Høegh stiftelsen, Klaveness Marine, Fred Olsen, AS Thor Dahl, Bergesen Stiftelse, Skuld, Stiftelsen DAM og Golar MGMT bidrar med til sammen kr 4 mill. i året i år og i årene som kommer. I 2023 har vi derfor sikret kr 13. mill. i privat støtte som finansierer opp mot 200 ungdommer deltakelse på Windjammer i 2023.

Vi klarte å forlenge prøveprosjektet og rammeavtalene vi har med NAV Tiltak Oslo til ut april 2023. Vårt mål er selvsagt å få en langsiktig avtale med NAV nasjonalt, som gjør at vi kan tilby Windjammer til alle NAV distrikter rundt om i landet. En forutsetning for å få dette til er at Arbeids- og inkluderingsdepartementet beslutter en permanent forskriftsendring som gir NAV mulighet til å kjøpe tiltak som foregår i utlandet på norske skip.

Vi utvikler løpende samarbeidet med Oppfølgingstjenestene rundt om i landet og har nå samarbeide med flere videregående skoler. Likevel er vår største utfordring å rekruttere ungdommene. Det ligger litt i sakens kjerne at ungdom som opplever utenforskap føler seg «trygge» der og de søker ikke de store utfordringene. Vi jobber derfor med å bli bedre på å kommunisere og formidle hva Windjammer er slik at ungdommer i større grad ser mulighetene og ønsker å slippe tak og begi seg ut på en «reise». Vi var så heldig å få hjelp av 8 pro bono Prospera konsulenter som har gitt oss forslag til hvordan vi på en bedre måte skal nå fram til ungdommene og deres veiledere.

Fra januar 2023 vil vi som en del av «Veien videre» programmet tilby 8 Windjammere et 4 måneders lettmatros-kurs som skal føre fram til ferdighetssertifikat. Vi ser for oss 2 slike grupper i året og på den måten bidra til at norske rederier skal få tilgang på flotte norske ungdommer som søker seg en karriere på sjøen.

Vidar Pederstad

«At jeg ikke kan klare alt mulig alene, det har jeg lært. At jeg må spørre hvis jeg trenger hjelp.»

Foto: Tonje Selvåg

ØKONOMI WINDJAMMER 2022

I 2022 har vi gjennomført 5 programmer med til sammen 176 deltakere. Disse fordeler seg på Vestfold og Telemark, Viken (Buskerud), Innlandet, Rogaland, Agder, Nordland og Troms og Finnmark.

Kostnadene i 2022 fordelt per program er høyere enn vi forventer i fremtiden. Dette skyldes delvis ekstrakostnader knyttet til bruk av hotell for samlinger før og etter tokt på grunn av covid. Vi vil også oppnå mer rasjonell drift med flere programmer per år og en bedre organisering.

Oslo, 31.12.2022

Vidar Pederstad Direktør

WINDJAMMER LAUGET

Vårt klare mål er at det offentlige skal finansiere en betydelig del av deltakerne på Windjammer. I 2021 og 2022 har det offentlige finansiert henholdsvis 14% og 15% av deltakerne. Målet for 2023 er å øke dette. Det er ikke et mål at det offentlige skal finansiere 100% og vi vil derfor jobbe med å videreutvikle Windjammer Lauget i årene som kommer. Vi vil i større grad involvere Lauget gjennom å invitere til felles møteplasser. Vi vil også jobbe for å få inn ny medlemmer og vi mangler ca. kr 8 mill. i inntekter for å utnytte full kapasitet og hjelpe opp mot 300 ungdommer i året.

En støtte til en Windjammer vil bidra til å spare samfunnet for kr 800 000,- årlig per deltaker som kommer i aktivitet etter gjennomført program. * *Kilde: DNV GL rapport (2017). Samfunnsøkonomisk analyse av prosjektene i kronprinsparets fond

WINDJAMMER LAUGET

per 31.12.2022)

Finnmarkingen Pernille Karella Augedal er den nye lederen for Windjammerprogrammet. Hun er ei aktiv dame, med mange års erfaring fra skoleverket. Nå ønsker hun å jobbe med ungdom hvor rammene ligger til rette for å gjøre jobben som trengs for å skape en arena der ungdom mestrer.

Pernille Karella Augedal

Annonsen lyste mot meg Pernille hadde sitt første møte med Christian Radich for om lag 12 år siden da hun deltok i Tall Ships Races med skuta. Senere hørte hun mer om skuta og Windjammerprogrammet gjennom en av sine ansatte, men tenkte ikke noe mer over at det kunne bli hennes fremtidige arbeidsplass. Etter som årene

en arena hvor det er ressurser og rammer for å gjøre den jobben som kreves for de ungdommene som ramler utenfor.

«Da jeg gikk inn på finn.no for å se på hvilke muligheter som var der, kom jeg over Radich sin annonse om å være leder for Windjammerprogrammet. Annonsen lyste mot meg. Men er jeg klar? Jeg trivdes jo der jeg var. Jeg lot den ligge litt. Jeg så på annonsen igjen, og ringte rekrutteringsbyrået, og tenkte etter samtalen – Jeg MÅ søke!» forteller en ivrig Pernille.

Fra skårunge til leder for Windjammer

Augedal kommer opprinnelig fra Sørøya i Finnmark, og hennes hjerte ligger tett til hjemstedet og havet. Hun forteller om en barndom hvor hun jobbet som skårunge, dvs. å jobbe med å skjære torsketunger og diverse, noe som er en velkjent jobb i små fiskevær langs kysten. Selv om Pernille trivdes godt, var nysgjerrigheten og utfartstrangen stor. Dette førte henne ut i verden. Hjemstedet

Hasvik var likevel basen, og i ung voksen alder, flyttet hun hjem og rodde fiske en vårsesong med faren sin. Det å ro fiske vil si å jobbe som mannskap på fiskebåt.

«Jeg har jobbet i utlandet og har blant annet gjort et par kontrakter på cruiseskip. Dvs. jeg jobbet i 1995/1996 som resepsjonist og stuepike på luksuscruiseskip. Dette var for meg en dannelsesreise. Jeg møtte utrolige mange forskjellige mennesker i ulike roller fra ulike deler av verden. Å jobbe slik, gjør noe med en og man lærer mye om seg selv, samtidig som jeg gjennom jobb fikk besøke ulike deler av verden.»

Senere skulle livet ta henne inn i pedagogikkens verden. Så de 15-20 siste årene har hun brukt på både å studere pedagogikk, og å jobbe i skoleverket. «Da jeg fikk jobb på en videregående i Oslo, var det som å komme hjem» forklarer Pernille. Selv om Augedal nå har jobbet lenge i skoleverket har hun selv også opplevd det å være elev, og betydningen av å bli sett og forstått. «Jeg husker at jeg ikke klarte å gå opp til eksamen i bedriftsøkonomi. Ikke for -

MØT PERNILLE, NY LEDER FOR WINDJAMMER!

Pernille er akkurat kommet hjem full av inntrykk, etter 14 dager på tur med Voyage 16. Her er hun om bord med Voyageleder Heidi og Voyageleder-assistent Jo Leif.

di jeg var lat, eller hadde skulket undervisning. Jeg var redd. Dette var det en lærer som så og forsto. Noe som betydde enormt.»

Slike selvopplevde erfaringer har Pernille tatt med seg i livet. For henne er det en hjertesak at folk blir sett og forstått, og noe av grunnen til at hun har valgt et yrke som mer er en livsstil enn en jobb.

Gleder seg stort til å ta fatt på Windjammer

En ny arbeidshverdag venter nå for Pernille i det hun forlater skoleverket til fordel for et seilskip. «I første omgang gleder jeg meg til å være en observatør og se hvordan det hele fungerer. Det som fungerer godt skal forbli. I tillegg liker jeg tilnærmingen til entreprenørskap, der vi kan utvikle dette fantastiske prosjektet til å bli enda bedre.»

Pernille er også klar på at hun ønsker å jobbe for at det de i dag jobber med skal vise til resultater inn i fremtiden. Det er spennende å forske litt i hva som skjer med de som har deltatt på Windjammerprogrammet. Har deltakelsen bidratt til at de har klart å fullføre videregående opplæring, kommet seg videre, fått seg jobb, mm. Hvor er de i dag?

Et viktig aspekt er å møte mennesker med tillit og oppriktighet, og hun gleder seg til å være med og oppleve mestringsreisen til ungdommene som deltar på seilas. Å se at de retter seg i ryggen og går i land med mestringsfølelse og trua på seg selv, blir veldig spennende. Relasjon er viktig og etableres på ulikt vis. Men for Pernille er det å være åpen, nysgjerrig, vise respekt og aksept for de hun har rundt seg, viktig. Det å utvise tillit og oppriktighet er noe som preger hennes lederstil og hun avslutter med: «Det er stor forskjell på å være sjef og leder, og jeg ønsker å være det sistnevnte.»

Tonje Selvåg

Det å være en del av Windjammerprogrammet gir en positiv og meningsfull tilleggsdimensjon til det å være kaptein på Christian Radich.

Foto: Joachim Silkebækken

Foto: Erik Kristiansen

ENDRINGER OG NY KURS FOR WINDJAMMERPROSJEKTET

Tekst Tonje Selvåg

Kaptein Fridtjof Jungeling har hatt et forhold til Christian Radich i over 20 år, og han har vært Kaptein på skipet siden 2016. Han har så langt seilt ni Windjammertokt, og sier at det å være en del av Windjammer­

I dette ligger en «nødutgang» etter første uka om du vil, samtidig som hver enkelt i større grad forplikter seg til å fullføre når man først har valgt å bli med videre. Og en ektefølt indre motivasjon må ligge til grunn

dersom de skal få utbytte av dette programmet, og klare å fullføre det. Det fungerte godt på Windjammer 13, alle ble med videre og fullførte toktet med stil» legger han til.

Tillit mellom Mannskap

og deltakere viktig

Også ruteplanlegging gjør vi litt annerledes enn tidligere, forklarer Fridtjof videre. «Vi har halvert totaldistansen fra start til siste ankomsthavn i forhold til tidligere. Vi har heller ikke planlagte bytter av mannskap underveis i toktene.» Dette gir oss det nødvendige handlingsrom til å la læring- og utviklingsprosesser samt la vind og seilingsmuligheter være styrende for hvor vi legger kursen». Det blir altså ingen planlagte mannskapsbytter underveis, fortsetter Fridtjof. «Jeg mener at det er viktig for å bygge tillit mellom deltakere og mannskap, og det er givende for mannskapet å følge sitt vaktlag gjennom hele prosessen, istedenfor å mønstre av halvveis. Det gir mannskapet bedre eierskap til toktet og utviklingen blant deltakerne.»

«Vi har også som uttalt målsetning at deltakerne mot slutten av toktet skal være i stand til å prøve seg i rollen som vaktleder på dekk» sier kapteinen. Jeg tror dette er en viktig motivator i forhold til det å ta eierskap og tilegne seg kunnskap i det som forgår på dekk, og unngå å ta rollen som «passasjer». Det er også en trygg og god arena for å prøve seg i rollen som leder; de kjenner vakten sin godt og mannskapet vil være der sammen med dem og gripe inn om det blir nødvendig. Det er en kjempegod mulighet for å oppleve mestring og et viktig skritt i å øve selvledelse.»

Kaptein Jungeling er glad han har en sterk besetning i ryggen. «Besetningen er vant til og etter hvert godt rustet til å håndtere de fleste situasjoner og et stort spenn av medseilere og seilingsprogram. De er dyktige sjøfolk, men har i tillegg et vidt spekter med realkompetanse som få andre til sjøs er forunt», mener han.

Jeg er glad for å være en del av en organisasjon som lærer av erfaringene og evner å gjøre endringer som følge av det. Og så ser jeg frem til muligheten for å kunne legge ut på litt lengre tokt etter hvert, hun er jo godt rigget for å seile passatvindene avslutter Kaptein Jungeling med et smil.

SJØFOLK OG PEDAGOGER

Gjennom Windjammerprogrammet har mannskapet fått nye utfordringer og også muligheter for videre egenutvikling. De som gjennomfører Windjammer-los programmet får en ekstra lønnskompensasjon. For å bli Windjammer-los gjelder følgende kriterier:

• Fast ansatt med minst 3 års fartstid på Christian Radich eller tilsvarende erfaring, eller fra relevant arbeid med ungdom.

• Være mannskap på minst 3 Windjammer tokt.

• Lede onboarding fase 2 om bord med sitt vaktlag eller lede og dokumentere en workshop.

• Gjennomføre minst 5 relevante kurs.

• Forplikte seg til på eget initiativ å finne og delta på minimum 1 relevant kurs hvert år.

I 2022 har mannskapet deltatt på Konflikthåndteringskurs i regi av Røde Kors og Traumesporkurs i regi av Espen Andli.

Konflikthåndteringskur i regi av Røde Kors Røde Kors kaller kurset gatemekling og de arrangerer det i de største byene i Norge.

Gatemekling er et kurs der du blir kjent med forskjellige øvelser som lærer deg om kommunikasjon, konflikthåndtering og mekling. I Gatemekling lærer du om dine egne og andres reaksjoner, følelser og behov i konflikt. Du blir bedre kjent med deg selv, og med andre og du lærer hvordan du kan unngå eller løse opp i krangler! Du lærer også at konflikt ikke bare er noe negativt, men noe man kan vokse på og lære av som menneske.

Traumesporkurs

i regi av Espen Andli Mange av Windjammer-ungdommene har vært utsatt for hendelser som har ført til traumer og psykiske lidelser. For dem er det viktig at de voksne rundt dem forstår hvorfor de reagerer som de gjør på hendelser som skjer om bord. Traumespor er en kroppsorientert tilnærming i arbeid med traumer. I kurset blir man trent opp til å føle på stemninger, bli oppmerksom på egne tanker og å formulere ord som gir mening når man møter adferd som kan virke uforståelig, men som har bakgrunn i tidligere traumer.

Mannskapet er vår viktigste ressurs i Windjammer og gjennom kursene og motivasjonen med å bli Windjammerlos, blir de hele tiden bedre rustet til å jobbe med ungdommen.

Ida Rosenvinge

Gjennom sin kjærlighet til skuta og gleden av å seile, har alle i mannskapet tålmodig veiledet medseilere om bord. Gjennom årene har vi hatt medseilere i alle aldre og med variert og kanskje aller helst liten erfaring med å være medseiler på en seilskute. I tillegg til å ha en maritim utdannelse har alle om bord utviklet og utfordret seg ved å jobbe med mennesker.

Foto: Henrik Pederstad

Et stille øyeblikk under Halloween-feiringen på voyage 14. Mannskapet arrangerer flere leker underveis.

Foto: Jarlfryd Sletvold

Hvert år arrangerer vi en to dagers fagkonferanse om bord. Vi inviterer samarbeidspartnere og de som jobber med ungdom i utenforskap på forskjellige arenaer. Konferansen er en god variasjon av teoretisk innføring i vår metodikk, praktisk hands on erfaring på sjøvakter og erfaringsutveksling med både tidligere Windjammerdeltakere og kollegaer innenfor samme fagfelt.

Neste års konferanse er planlagt 22 – 24. mai.2023.

Windjammerkonferansen, EN VIKTIG ARENA

Mål med konferansen:

• Faglig påfyll om målgruppen, erfaringsutveksling og nettverksbygging med relevante samarbeidspartnere.

• Inspirere til nytenking og felles innsats for ungdom i utenforskap.

• Innblikk i livsmestringsprogrammet Windjammer og metodikken vi benytter både på land og til sjøs.

Åpent skip

Vi inviterer også til åpent skip om bord, gjerne en dag på våren og en dag på høsten hvor både ungdom, foreldre og fagpersoner som jobber med ungdom er velkomne om bord. Både mannskap og Windjammer-teamet informerer om programmet, viser rundt og svarer på spørsmål. Vi har svært god hjelp av tidligere Windjammere som stiller opp både på konferansen og på åpent skip.

Windjammer konferansen 2023 arrangeres 22.- 24. mai. Les mer og meld deg på: https://windjammer.no/windjammer-konferanse

Deltakerne får prøvd seg på å være mannskap i tillegg til falig innhold og informasjon fra tidligere Windjammere.

Fotos Jarlfryd Sletvold

Foto: Jarlfryd Sletvold

Foto: David Brækkan

TOKTRAPPORT VOYAGE 11

• 37 windjammere startet – 34 fullførte

• 18 fra OT Vestfold

• 3 fra OT Buskerud

• 2 fra Thor Heyerdal vg

• 3 fra OT Innlandet

• 1 fra Etterstad vg

• 2 fra jobbskolen NAV Kristiansand

• 1 fra barnevern

• 5 fra OT Rogaland

• 1 fra OT Tromsø

• 1 fra NAV Nesodden

Underveis

Vi reiste til Las Palmas den 14 februar og mønstret på skuta. I Las Palmas hadde vi en byquiz/oppgave og fellessamling på stranda. Den 16 februar seilte vi til Tenerife med en plan om oppankring der. Dette ble vanskelig p.ga vind og strøm, så vi seilte rundt øya. Da fikk de øvd på klatring og forberedt seg til seilasen videre. Seilasen over til Azorene, Ponta Delgada var tøff for noen. Sjøsyken kom, men de

var tøffe. Ankomst Ponta Delgada 25 februar. Der ble det busstur til vulkaner, rundtur på øya, besøk i botanisk have med bading i varme kilder. Dette var veldig populært. Vi måtte gå litt nordover p.ga været, før vi satte kursen mot Cadiz. Den 28 februar seilte vi videre til Cadiz, og ankom byen 8 mars. Vi var her i 3 dager og da hadde 3 av ungdommene foredrag om byen, og hvert vaktlag laget egen byvandring som oppgave.

Aktiviteter

Workshop ble gjennomført, men det var få deltagere som meldte seg på. Olympic games var populært, til tider litt vanskelig å gjennomføre pga vær, men vi kom i mål til slutt.

Seilasen videre startet den 11 mars. På tur til Alicante hadde vi to evakueringer, en av crew og en av windjammer. Vi hadde også sandstorm fra Sahara, så

windjammerne ble for det meste holdt innendørs. På post brukte de støvmasker og briller. Vi ankom Alicante den 16 mars. Der ble det stor «hovis» (hovedrengjøring) pga all sanden, og litt landlov. Banjermiddagen ble gjennomført den 18 mars og hjemreisen var den 19 mars.

Oppsummering

På dette toktet ble det fokusert mer på lagarbeid enn tidligere. Fokuset var selvfølgelig også på enkeltindivider, men vi forsøkte å jobbe mer med ungdommen som gruppe: De skulle få mer tillit, og klare brasene på dekk alene før ankomst Cadiz. Dette var nok litt forskjellig i vaktlagene, men sånn generelt var dette en positiv opplevelse. Crewet fikk jobbe mer målrettet og planlagt, og utfordret ungdommene i større grad.

Jarlfryd Sletvold Voyageleader

TOKTRAPPORT VOYAGE 12

• 36 deltakere startet – 17 fullførte

• 3 OT Innlandet – 2 fullførte

• 7 OT Buskerud – 3 fullførte

• 2 OT Østfold – 1 fullført

• 3 NAV Oslo – 1 fullført

• 8 uten tilknytning til noen oppfølgende instans – 2 fullførte

• 2 Etterstad VGS – 1 fullført

• 1 OT Lillestrøm – 1 fullført

• 1 NAV Kristiansand – 1 fullført

• 1 Telemark røde kors – 1 fullført

• 2 OT Sør-Troms – 1 fullført

• 2 OT Midt-Troms – 1 fullført

• 1 NAV Nordre Follo – ikke fullført

• 1 Færder Barneverntjeneste

– 1 fullført

• 2 OT Vestfold/Telemark – 1 fullført

For første gang ga vi tilbud til tidligere deltakere om et tokt nummer to, og hadde med oss en blanding av nye og «gamle» ungdommer.

Underveis

Etter onboarding på Slora gård i slutten av mars, ble det avreise med vandring gjennom skogen midt på natten. På skuta ventet deilig lunsj før innkvartering og oppstarts-program. Vi rakk også en stranddag i Alicante før vi kastet loss og dro fra kai.

Vi startet med god seilevind, og det kjentes ut som at vi satte rekord i hvor fort man kan heise seil etter avgang. Vi satte kursen mot Gibraltarstredet, og hadde gode vinder, flotte solnedganger og delfinhopp som fulgte oss langs veien. Rett før vi skulle gjennom

Gibraltarstredet mistet vi seilevind, og motoren måtte settes i gang.

Den neste uken ble tøff for mange, med forkjølelse og sjøsyke, stampesjø og vinden rett i ansiktet. Vi humpet oss oppover langs Portugalkysten, og gjorde gode læringspunkter underveis. Mange slet med motivasjonen, og med å se det positive i å være om bord. Det var en sliten gjeng som ankom La Coruna etter 10 dager, og mange valgte å avbryte toktet og reise hjem herifra.

dinger for å fange mest mulig vind, og feiret påske med god mat, rebusløp og påskeeggjakt. Det begynte så smått å gå opp for oss at toktet nærmet seg slutten, og vi kjente på en blanding av sorg for at slutten nærmet seg – og glede og stolthet over hva vi hadde vært gjennom og stått i sammen. Nye Windjammere hadde fått kjenne på hvordan livet om bord kan være, mens gamle Windjammere hadde fått delt av sin kunnskap –og kanskje blitt enda litt bedre kjent med seg selv.

Aktiviteter

For de resterende ble det en etterlengtet pause med tre dager til kai. Vi hadde workshop, ruslet rundt i byen og var også på togtur til Santiago de Compostela. For noen ble det hjemreise fra La Coruna, mens vi andre satte kursen nordover. Vi var heldigere med været på denne etappen, og seilføringen var høy. Den beryktede Biscaya ble krysset med fulle seil og 12 knops hastighet. Etter noen dagers intensiv jobbing på dekk kom det en gladmelding fra kapteinen – et overraskelsesstopp på Isle of Man som belønning for godt samhold og arbeid. For en perle av en øy dette var! Vi ble tendret inn i tåka, og ruslet rundt i fargerike gater med stadig økende sol. Noen var på sightseeing på borgen, noen sørget for forsyninger av lokal sjokolade og annet snacks, mens atter andre utforsket lokale loppemarkeder for skjulte skatter.

Med ny driv og motivasjon satte vi så ut på siste etappe. Opp gjennom Irskesjøen, rundt nordlige Skottland og ut i Nordsjøen. Her gjorde vi kuven-

Som avslutning på turen hadde vi et opphold til ankers i Bunnefjorden, med bading fra dekk, vaffelspising, HOVIS og Olympics finale. Så ble banjer pyntet til fest! Byssa serverte nydelig mat, ungdommen holdt flotte taler og vi så på bilder og mimret oss igjennom den måneden vi hadde stått i sammen.

Oppsummering

Dette var toktet hvor vi gjorde oss viktige erfaringer for Windjammer og veien videre. Toktet ble for krevende for mange, det var mye sykdom og en tøff seilingsplan. Samtidig var det vanskelig å finne gruppefølelsen fra start, og det var mange negative krefter i sving som vi ikke klarte å fange opp raskt nok. Av de 35 deltakerne som startet fra Alicante var det kun 17 som var med hele veien inn til Oslo. Disse har fått kjenne på kroppen hvor viktig det er å stå sammen når det er vanskelig, og hva man kan få til i fellesskap med andre. De som reiste hjem, forteller også om viktige erfaringer de har gjort om seg selv som de tar med seg videre i livet. Som Voyageleader var det hardt å svelge at så mange ikke fullførte. Dette var det tøffeste toktet hittil, men også det mest lærerike.

Heidi Ellefsen Voyageleader

TOKTRAPPORT VOYAGE 13

• 22 deltakere fra start – alle fullførte

• 1 OT Hallingdal

• 1 OT Østfold

• 1 Skedsmo Vgs

• 1 NAV Lillehammer-Gausdal

• 1 Nav Ringsaker

• 1 NAV Oslo

• 1 NAV Vestby

• 7 Etterstad Vgs

• 1 OT Viken

• 1 NAV Åmot

• 1 PPOT Nedre Buskerud

• 2 Hiimsmoenkollektivet (Privat stiftelse, barneverntiltak)

• 5 Uten oppfølgingsinstans

2 deltakere fra Nav Oslo gjennomførte onboarding men trakk seg før påmønstring; Èn på bakgrunn av vanskelig livssituasjon og èn fordi han fikk tilbud om fast jobb. Èn deltaker fra NAV hadde takket ja til plass, men trakk seg før onboarding grunnet helse.

Voyage 13 markerte starten på høstens tokt, og med det også Windjammer 2.0. Vi hadde gjort en del endringer i programmet etter erfaringene som ble gjort på Voyage 12, og nå skulle vi få se hvordan det fungerte i praksis. Vi hadde også styrket teamet med en Voyage leader assistent, og Sommerskuta-Jo Leif var nå omgjort til Windjammer- Jo Leif.

Vi gjennomførte onboarding på Lillomarka Kapell i Østmarka før Windjammerne mønstret på skuta ved kaia i Oslo. Denne gangen skulle vi flytte fellessamlingen om bord, og de første dagene bestod av Onboarding Del 2. Vaktlagene fikk tid til å både leke, gjøre samarbeidsøvelser og bli godt kjent med både hverandre og skipet, og etter en natt til kai og tre til ankers ved Nærsnes var vi klare for å legge ut på tokt.

Vi fulgte i vikingenes fotspor, og satte kursen østerled gjennom Kattegat mot Østersjøen og Gotland. Halvparten av distansen ble tilbakelagt for seil, og Windjammerne imponerte med arbeidsvilje og god forståelse.

På vei mot Gotland passerte skipet i god avstand, gasslekkasjen og påfølgende eksplosjon som skulle bli viden kjent i media de nærmeste dagene. For oss om bord fremstod hendelsen som

udramatisk; vi fikk et varsel med anmodning om å endre kurs og kjente kun en svak eim av lukt i luften.

På Gotland fikk en utvalgt Windjammer i hvert vaktlag holde en liten presentasjon for laget sitt om byen, før vi vandret rundt i gatene og fikk en guidet tur på ringmuren og byens museum.

Neste stopp på toktet ble Åland og Mariehamn. Vi hadde Radich Games til stor jubel fra både deltakere og forbipasserende, og ellers stod et besøk hos Sjøfartsmuseet på programmet. Vi fikk en omvisning på Pommern – en firemastet bark som seilte på verdenshavene frem til 1939. Som en av de siste skipene i seilskutetiden seilte hun blant annet til Australia for å laste hvete for salg i Europa. Windjammerne fikk en smakebit på livet som sjømann slik det var for tidligere generasjoner, og Kaptein Fridtjof var stolt når de på eget initiativ kveilet om på dekk for at det skulle være i henhold til standard og terpet seilsetting på museets riggmodell.

Etter et stopp i Horten for besøk på marinemuseet og bytting av en tank, var det tid for offboarding. Dette var første gang vi gjennomførte den om bord, og Windjammerne fikk jobbet med sine planer for veien videre godt hjulpet av veiledere og mannskap. Vi hadde poster på dekk hvor mannskapet

fortalte om kilder til motivasjon, arbeid med den Japanske modellen Ikigai for å finne meningen med livet og gode samtaler om mål og retning i livet. Siste dagen om bord ble brukt til presentasjon av «Min Plan» i vaktlagene og banjermiddag, hvor vi feiret for veien videre og den måneden vi hadde hatt sammen.

Windjammer Voyage 13 var ikke mange i antall, men tok igjen med innsats og iver i både den ytre og den indre reisen. Vi stadfestet at Windjammer 2.0 var gjennomført med suksess, og konstaterer med stolthet igjen at vi har det aller beste mannskapet. For et engasjement og eierskap de har til programmet!

Heidi Ellefsen Voyageleader

Windjammer Voyage 13 var ikke mange i antall, men tok igjen med innsats og iver.

• 35 deltagere startet på onboarding, 27 fullførte toktet

• 22 fra Drammen v.g. skole

• 1 fra Brønnøysund v.g. skole

• 2 fra Etterstad v.g. skole

• 4 fra Rogaland OT

• 1 Innlandet OT

• 1 Vestfold OT

• 1 Nav Oslo

• 3 på nettsøknad

Underveis

Vi mønstret på i Oslo og mønstret av i Lisboa. Onboarding fase 2 ble gjennomført de første 3 dagene om bord, sørover langs kysten. Dette resulterte i at 2 ungdommer dro hjem. Crewet er svært positive og deltar helhjertet i disse prosessene, de er kjempeflinke. I Risør hadde vi første stopp. Herfra gikk seilasen til Vest-Terschelling i Nederland, hvor vi lå til ankers, og tendret inn til land. Vel inne på den vakre øya, lånte vi sykler og hadde en hel dag på stranda, før vi syklet tilbake og tendret om bord igjen. Vi gikk til kai i Harlingen, der vi hadde quiz med byvandring. Et vaktlag sang en barnesang for ordføreren, som en del av quizen, og de ble invitert inn på kaffe. Vi var også på besøk hos Afsluitdijk Wadden Center, der vi lærte om diker og oppbyggingen av Nederland. Vi avsluttet med et besøk og omvisning på

den maritime skolen i Harlingen før vi satte kursen mot siste havn som var Cherbourg. Etter et flott foredrag fra båsen om D-dagen, dro alle på en guidet tur til Omaha stranden. Her besøkte vi Minne-museet. Vi stoppet ved den amerikanske kirkegården i Normandie samt i Sainte-Mere-Eglise for å se på statuen av fallskjermhopperen i kirketårnet. Dette syntes ungdommene var kjempespennende, og de likte også at en del av crewet var med. 2 ungdommer ble sendt hjem fra Harlingen p.ga skader, og 2 ble sendt hjem fra Cherbourg pga ureglementerte forhold. Sjanten og to frivillige arrangerte Halloween-party om bord: Tipp topp tommelen opp!

Aktiviteter

De faste workshopene som er: navigasjon/styrmann, maskin, bysse, båtsmann/matros, tømmermann og akuttmedisinsk ble gjennomført. De mest populære på dette toktet var navigasjon og bysse. Men det deltok også flere på «matros» og «tømmermann» enn det har vært tidligere. I båtsmann/matros workshopen hadde de forskjellige matrosene som var vaktledere workshop med sine egne i vaktlaget, og det fungerte kjempefint. I tillegg til workshops, ble det holdt førstehjelpskurs for alle vaktlagene av medicene.

Oppsummering

Som frivillige hadde vi med oss to fantastiske medicer, som virkelig tok ansvar, og fulgte ungdommene godt opp. Vi hadde også med oss 4 banjerfrivillige, en på hvert vaktlag, og en ansvarsfrivillig som avlastet de andre og hadde et overordnet ansvar på banjer. Dette fungerte også helt fint, og vi ser at det fungerer bedre med få veiledere. På dekk hadde vi 6 friluftslivog idrettsstudenter, og 3 frivillige fra andre seilskip. Dette var en veldig god kombinasjon, og de utfylte hverandre godt. Crewet var godt fornøyd med alle de frivillige, men ønsker at studentene kommer minimum på 4 dagers opplæring før tokt.

Radich games ble gjennomført i litt mindre skala denne gangen, pga tiden. Vi bruker en del tid på on- og offboardingen, som nå gjennomføres om bord, og det spiser naturlig nok noe av tiden. Men Radich games ble likevel gjennomført, crewet tar ansvar for dette. Crewet er kjempeflotte, og tar veldig ansvar. Jeg er veldig stolt av de alle sammen.

Jarlfryd Sletvold Voyageleader

TOKTRAPPORT VOYAGE 15

Rekruttering

• 45 på onboarding - 34 deltakere på tokt – 28 fullførte

• 13 av 16 fra OT Vestfold og Telemark fullførte

• 3 av 5 fra Lier vgs fullførte

• 2 av 2 fra NAV fullførte

• 9 av 10 av de som har søkt selv fullførte

• 1 fra Etterstad vgs fullførte

Start: 25. november

Slutt: 19. desember

Hvor: Lisboa – Cascais – La Palma –Madeira – Gran Canaria (Las Palmas).

Windjammerteamet har i hele høst jobbet målrettet med å informere om livsmestringsprogrammet. Både gjennom sosiale medier, direkte kontakt med ulike instanser og gjennom gode kontakter fra tidligere. Mange av søkerne som har søkt selv eller via sine foreldre er blitt nådd gjennom vår sosiale medierkampanje. Lier vgs fikk vi kontakt med gjennom tidligere ansatt i ChristianRadich som hadde hørt vi hadde med en elevgruppe fra Drammen vgs på forrige tokt. Etterstad har vi i lang tid hatt et godt samarbeid med. NAV har vi jobbet godt med å komme i dialog med over tid. Vi har reist rundt i landet og informert om Windjammer både til tiltaksteam, ungdomsteam og enkeltveiledere i NAV. Vi har også vært i dialog med NAV på våre besøk hos Røde Kors Fellesverket rundt omkring i hele landet. Dette har gjort oss mer synlig også utenfor østlandsregionen.

On­boarding

Vi gjennomførte tre on-boardinger på Slora Gård. Vi hadde til sammen 45 ungdommer på on-boarding.

Gjennomføringen av on-boardingen var i kjent stil sammen med våre kollegaer i Alluvio.

Første on­boarding gikk fint og rolig for seg med en gruppe ungdom som var svært sammensveiset etter tre dager på Slora.

Andre on­boarding ble litt mer turbulent da det siste kvelden endte med en slosskamp mellom to gutter. Disse ble sendt hjem og fikk ikke bli med videre på tokt i denne omgang. Dette påvirket resten av gruppen, men vi jobbet hardt med å sikre en best mulig avslutning av onboarding 2.

På tredje on­boarding var vi 18 ungdommer og to kursledere da den tredje kurslederen var syk. Det ble noen hektiske dager og tettpakket program. Siste kvelden før avreise til skuta ble 11 ungdommer funnet ute i skogen og det ble avdekket hasjlukt. De 11 ungdommene ble sendt hjem og fikk ikke bli med til Lisboa dagen etter.

Toktet oppsummert

VI har stort sett hele toktet gått for seil – årsrekord i seildøgn på tokt! Vi har seilt distansen Lisboa - Cascais - La Palma – Madeira – Las Palmas og har drevet med både stagvendinger og kuvending mellom Madeira og Kanariøyene. Vi har hatt to havneopphold i henholdsvis La Palma og Madeira. Windjammerne har hatt dagstur i nasjonalpark, sett spektakulær natur og besøkt vulkanen som hadde utbrudd høsten 2021 på La Palma. På Madeira hadde windjammerne valget mellom å gå på julemarked og farmers market eller ta gondol opp i høyden og sitte i Toboggan (kurvslede) ned gatene i Funchal. Dagen etter hadde vi byvandring vaktlagsvis hvor de kunne kjøpe suvenirer, godteri – eller favoritten: KFC (Kentucky Fried Chicken).

Alle om bord har hatt både opp- og nedturer. Mange har hatt hjemlengsel og kjent på ønske om å dra hjem. Allikevel har flesteparten stått løpet ut og kjenner nå på at Christian Radich er et hjem borte fra hjemmet. Etter uke 1 ble

alle Windjammerne utfordret på å ta et valg om å stå hele løpet ut, noe de fleste tok på strak arm, andre etter flere reflekterte samtaler om hva valget ville si. Noen måtte reise hjem på grunn av helse og det gjorde naturlig nok også noe med gruppedynamikken.

Allikevel har vi sett at samtlige har jobbet hardt med egen motivasjon, står gjennom stormen og klarer å hente seg selv inn igjen etter nedturene. Vi har sett en klar utvikling hos alle windjammerne på dette toktet.

Workshops

Vi gjennomførte workshops innen matrosfaget, tømmermann, bysse, akuttmedisin, navigasjon og maskinist.

Konklusjon

Dette var voyageleaders første tokt med ansvar for Windjammer. Det har gitt mersmak og et enormt engasjement for både skuta, Windjammer og menneskene om bord. Jeg gleder meg til neste tokt og å igjen mønstre på ver -

dens vakreste seilskute med nye ungdom som skal få kjenne saltsprøyten i fjeset, medgang og motgang og til slutt finne tilhørighet til fellesskapet om bord på Christian Radich.

Kyle Tsigakis Voyageleader

Ser verdien av ulike erfaringer.

VOYAGE 1 – 2018

For Majken Mariell har Windjammer betydd svært mye. Fra å stå bakerst, bak en gardin og ikke tørre å snakke, med kroppen full av angst, reiser hun i dag verden rundt alene, og jobber med barn og unge på skole og SFO.

Hun fortelle at det var to viktige ting hun har tatt med seg fra windjammerprogrammet. Det ene er å stå i de tøffe taka, og ikke gi seg. Hun mener det er grunnlaget for mestring. Samtidig som hun lærte noe som heter Ikigai på onboarding. Dette er en modell som har som utgangspunkt å lære deg hva du trenger i livet for å ha et meningsfylt liv. Når Majken reflekterer på dette mener hun selv at hun trenger penger, gode relasjoner og frihet for å ha det godt.

Siden 2018 har hun både tjent penger, hatt gode relasjoner og friheten hun ønsker. De siste årene har hun tatt barne- og ungdomsarbeider-linjen på vgs., samt påbygg, og jobbet og reist. Selv mener hun at hun ikke stresser med fremtiden, og påpeker verdien av variert bakgrunn.

«Ikke alle passer til en 8-4 jobb, hvor en har en utdanning, og jobber så videre i samme jobb i 10 år.»

På bakgrunn av at hun verdsetter variasjon i sin yrkeskarriere, har hun derfor etter en jobb på Stavernfestivalen sommeren 2022 nå bestemt seg for å ta vekterkurs.

Majken Mariell Dåpan (23)

«Ikke alle passer til en 8-4 jobb, hvor en har en utdanning, og jobber så videre i samme jobb i 10 år.»

Amund Rotbakken

Gundersen (23)

Et eventyr uten like.

VOYAGE 3 – 2019

For Amund ble Windjammer et eventyr uten like. Det han trekker frem som hovedgreia hans fra toktet var det å bli kjent med så mange fine folk, samt bli godt kjent med seg selv.

«Det at jeg fikk testa ting jeg aldri hadde prøvd før med dyktige folk rundt meg, ga meg en trygghet»

Han syns det er vanskelig å velge en ting han har med seg fra Windjammertoktet i dag, men peker særlig på det å hoppe ut i det ukjente som en viktig ting. Og hoppe ut i det har han i dag også gjort med å ta jobben som journalist i Norges største lokalavis, noe han trives ganske bra med.

«Det at jeg fikk testa ting jeg aldri hadde prøvd før med dyktige folk rundt meg, ga meg en trygghet.»

Lucas Madsen (22)

Det ga meg en smak på mestringsfolelsen.

VOYAGE 7 – 2021

Det å være med på Windjammer ga meg en smak på mestringsfølelsen. Først fikk jeg seile Norge på langs –Oslo – Tromsø, så bestemte jeg meg etter dette for å gå Norge på langs. Windjammer tente rett og slette eventyrlysten i meg. Uten Windjammer hadde vel aldri tanken om en tur på 213 dager kommet. Jeg kan med hånda på hjerte si at jeg er mer meg selv enn noensinne.

Gikk Oslo – Alta etter deltakelsen som Windjammer!

Turen til Alta valgte jeg å ta alene, da ingen andre ville være med. Til sjefen i Wild X ga jeg beskjed om at jeg kom til å si opp for å gå Norge på langs, og i den forbindelse ville firmaet sponse meg. Wild X er en organisasjon som jobber for å tilrettelegge og oppfordre til mer friluftsliv for mennesker fra alderen 10 år og oppover. Her hadde jeg jobb før oppsigelsen, hvor jobben min var å organisere friluftsaktiviteter. År -

saken til at jeg ble sponset var fordi sjefen i Wild X mente jeg var helt rå, og at dette var et rått prosjekt, samtidig som jeg ble som en slags ambassadør for dem hvor jeg oppdaterte deres instagram ukentlig med friluftsinnhold. Turen var ferdig i oktober 2022, og i samme måned startet jeg i ny jobb som erfaringskonsulent i Ung Bydel St.Hanshaugen som er et samarbeidsprosjekt med DNT. De mente min bakgrunn var gull!

Kathrine Stangeland (22)

Windjammer – drop out – lærte også noe veldig på det.

VOYAGE 9 OG 12 – 2021 OG 2022

For Kathrine har det vært lærerikt å fullføre et windjammertokt, for så å droppe ut av sitt andre. Hun påstår selv at hun har lært utrolig mye av begge voyagene. Hennes første tokt var i 2021. Dette toktet gjennomførte hun, og hun kjente på mestring og fikk ny selvtillit. På toktet hun hadde i 2022 var hun med på onboarding, for så å reise ned til Spania med fly. I det hun kom om bord på skuta bestemte hun seg derimot for å reise hjem. Hun følte sin andre påmønstring var en form for å rømme fra situasjonene hjemme.

Noe hun hadde lært om bord på voyage 9 var å stå i situasjonen istedenfor å unngå den. Hennes måte å gjøre det på var å da reise hjem og ta tak i problemene sine. Hun reiste hjem og kom seg ut av en dårlig livssituasjon, og begynte å studere helsefag i Haugaland. Dette driver hun med fortsatt, og målene for fremtiden er klar. «Jeg har hele veien ønsket å kunne jobbe som barnevernspedagog, men pga. tidligere livssituasjon var det vanskelig å være motivert og gjøre det som skulle til for å nå målet.»

I tillegg til å gå på skole, jobber hun som frivillig på Fellesverket. Og når Kathrine nå forteller om sin nye livssituasjon, så hører man på lang vei at hun er fornøyd. «Så langt som jeg er kommet nå har jeg aldri kommet før.»

Hun vil understreke at det å dra hjem fra windjammer på voyage 12 ikke bør sees på som at hun hadde feila, men at hun gjorde det hun syns var riktig for seg.

«Det å stå imot presset, når aller andre sier du kommer til å angre på å dra hjem, var for meg tøft. Likevel visste jeg årsaken til at jeg ville hjem. Det var ikke for å unngå utfordringer om bord, men fordi jeg ville hjem og begynne å rydde i ting. Dette gjelder også generelt i livet. Det kan være feil å slutte og ikke stå i det, men av og til kan det å gi seg også være det rette, og det må en føle på selv»

«For meg har kanskje windjammer 12, som jeg ikke en gang fullførte betydd mest», avslutter hun.

Noe hun hadde lært om bord på voyage 9 var å stå i situasjonen istedenfor å unngå den.

Når vi skriver 2023 har vi gjennomført 15 Windjammer programmer som har gitt oss mange erfaringer og tilbakemeldinger, og flere nøkkelhendelser har vært viktige for utviklingen. En av øvelsene de aller fleste deltakerne på Windjammer kjenner igjen er nettopp «nøkkelhendelser i livet», som beskriver en viktig hendelse, et øyeblikk eller en periode i livet som satte i gang en endring i deg som person, eller for vår del i en organisasjon. Fjorårets Voyage 12 er èn av flere nøkkelhendelser som har bevisstgjort og satt fart på viktige endringer for å oppnå vår visjon om at Windjammer skal være det tiltaket i Norge med best effekt for målgruppen.

Foto: Tonje Selvåg

ERFARING OG LÆRING

Tekst Siri Elvsborg Prosjektmedarbeider

Kort oppsummert kan man si at summen av våre erfaringer fra de 11 andre toktene ble synligere for oss på Voyage 12 på grunn av noen enkeltfaktorer som for lang første etappe kombinert med dårlig vær, som igjen førte til slitne windjammere, frivillige og mannskap. Det medførte at 20 deltakere reiste hjem før toktet var fullendt, og selv om det på alle Windjammer-tokt er noen deltakere som, av ulike årsaker, reiser hjem underveis, var dette langt flere enn hva vi var vant til.

På bakgrunn av dette var vi både ydmyke ovenfor hva som hadde utløst at så mange avsluttet toktet før siste havn og ønsket naturligvis å lære av det, og samtidig var vi nysgjerrige på hvilken effekt programmet hadde hatt på de som ikke fullførte. På bakgrunn av det utførte vi en spørreundersøkelse blant de tidlig hjemvendte som et viktig ledd i vår brukermedvirkning og videreutvikling.

Besvarelsene vi fikk i intervjuene var for det meste positive og alle ga oss nyttige innspill til videreutviklingen. Noen tilbakemeldinger avdekket også behovet for å gå noen runder internt i forhold til håndtering av utfordrende situasjoner og dialoger. Kommunikasjon og konflikthåndtering er alltid utfordrende, men dette forsterker seg når alle er slitne og til dels demotiverte.

Vi har i denne sammenheng også hatt en intern gjennomgang av praktiske og økonomisk sider ved gjennomføringen av Windjammer og foretatt justeringer for å gjøre noen ting enklere og

billigere, slik at driften skal være mest mulig effektiv for at tiltaket vil kunne nå enda flere i målgruppa.

Mot og Mestringstro

Gjennom intervjuene var det to funn som utpekte seg i 9 av 10 besvarelser; Mot og Mestringstro.

Først og fremst ønsker vi å fremheve motet det krever å ta tak i eget liv og skape endring, og er det èn ting alle som melder seg på Windjammer har til felles, så er det et uovervinnelig mot til å hive seg ut i det ukjente. Det kjennetegner også de som valgte å reise hjem fra Voyage 12, og selv om noen av de opplevde seilasen som i overkant tøff på grunn av både vær, fysisk sykdom og noen uoverensstemmelser så var de alle unisont enige om at de ville gjort det igjen. Det kaller vi et ungdommelig mot som er beundringsverdig!

Windjammerne beskriver også en styrket tro på at de vil klare uendelig mye mer enn de først trodde. Mestringstro, troen på egen evne til å mestre, er det andre i rekken av fellestrekk blant de vi intervjuet i denne omgangen, og det er også en gjenganger blant så å si alle de 500 Windjammere vi har snakket med i løpet av de fire årene programmet har eksistert.

Det å vite at Windjammer bidrar til styrket mestringstro, som vi vet at forskningen sier at kan resirkuleres til andre områder i livet, er svært verdifullt i seg selv, og samtidig skulle vi gjerne likt å sett en effektmåling av i hvor stor grad mestringstro påvirker

både livskvalitet, evne til å stå i studier og arbeid - og verdien det har i kroner og øre. En ting er i alle fall sikkert, for den enkelte er verdien ubeskrivelig, og det er vi stolte av å bidra til.

Noen av deltakerne vi snakket med hadde vært med på et Windjammertokt tidligere og fremhevet det å være litt trygg i rollen og plattformen fra før som både en styrke og en svakhet. Enkelte opplevde det som belastende fordi de tok mer ansvar for de nye deltakerne enn de maktet i lengden, men det igjen gav nyttig lærdom i å bli klar over og måtte sette egne grenser. For andre igjen opplevdes det å være kjent som en styrke, da de turte å være «mer seg selv», ta plass og lære bort noe av sin egen kunnskap fra sist.

Å ha mot til å melde seg på, la seg intervjue og være sårbar, bli kjent med fremmede, bokstavelig talt seile ut i ukjent farvann, se seg selv i speilet og innrømme at jobben må du gjøre selv. Det er det Windjammer handler om, og det kan bli for tøft for noen eller kanskje timingen er feil, men vi har nok en gang fått bekreftet vår hypotese om at effekten av Windjammer ikke nødvendigvis avhenger av et fullført program når det unisont klinger «JA, en gang til hvis det er mulig» fra samtlige.

Opplevelsen av effekt avhenger dog både av hvordan en selv ser på opplevelsen som en seier vs. nederlag, og ikke minst hvordan både vi som jobber i Windjammer og støtteapparatet rundt ungdommen håndterer det ved et eventuelt avbrutt program.

«Vi utløser gode krefter» er visjonen til Sparebankstiftelsen

Det at Sparebankstiftelsen DNB ga 1,5 millioner til Windjammer i 2018 var viktig drahjelp til at prosjektet kunne starte. Over en kopp kaffe i Sparebankstiftelsens lokaler i Sentralen i Oslo sentrum, forteller administrerende direktør, André Støylen, om hvorfor de nettopp har valgt å støtte Windjammer.

– Ved å støtte Windjammer har vi kunnet bidra til å bygge videre på Christian Radichs tradisjon med å være et skoleskip. Vi synes det er et veldig godt initiativ.

30 prosent av elevene slutter før de er ferdige med videregående skole. Sparebankstiftelsen DNB har de siste årene støttet flere prosjekter som jobber med problematikken rundt unge som står utenfor arbeid eller skole.

Har god erfaring fra lignende prosjekter

Da Sparebankstiftelsen DNB i juli 2022 tildelte 345,3 millioner kroner fordelt på 492 store og små prosjekter, var det Windjammer-programmet som fikk den høyeste tildelingen på 22,2 millioner kroner.

Støtten til Windjammer er altså langt høyere enn det som er normalen. Støylen forteller en av grunnene til at de har valgt å gå stå sterkt inn, er at de har god erfaring med å støtte lignende tiltak. To andre eksempler er Guttas campus og Opprop Tveten. Sistnevnte er et tilbud til elever på 9. trinn i Oslo som ikke trives og finner seg til rette på skolen. Opplegget går ut på at elevene får være en dag på Tveten gård i uka.

– Dersom en ser på hva det koster samfunnet at unge mennesker faller utenfor samfunnet og arbeidslivet, er egentlig ikke dette store beløp, sier Støylen.

Å flytte en ungdom fra et livsløp uten arbeid til et livsløp med arbeid i 35 år, gir en verdi på 13,9 millioner kroner, ifølge Vista Analyse.

Trenger fortsatt muligheten til å reise til sjøs Støylen mener det er utrolig viktig at det finnes alternativer for de som av ulike grunner ikke føler seg hjemme i vanlig skolesammenheng. Fjorårets tildeling skal gå til tokt i perioden 2023 til 2027.

– Det er ikke alle som passer inn i den offentlige skolen. De trenger alternative arenaer der de kan lære å utvikle seg og kjenne på mestring. Det «å reise til sjøs» har lenge vært en fin mulighet for mange. Nå er det få slike muligheter igjen, derfor tenker vi at det er så viktig at et tiltak som Windjammer finnes.

– Et par medarbeidere har vært med Christian Radich på tokt et par dager for å bli bedre kjent med Windjammer og de unge deltakerne. De var svært entusiastiske når de kommer tilbake, det er inspirerende å se, fortsetter Støylen.

DNB. De har vært en betydelig støttespiller til Windjammerprosjektet siden oppstarten.

Gir støtte til fritidsaktiviteter for barn og unge

Overskriften på mye av det Sparebankstiftelsen DNB holder på med, er støtte til fritidsaktiviteter for barn og unge under 25 år innen idrett, kultur og fritidsaktivitet. Hvert år søker rundt 5000 prosjekter om støtte fra stiftelsen, som ender opp med å bevilge til rundt 40 prosent av dem. De støtter prosjekter som skaper engasjement, involverer frivillige og gir et positivt bidrag til barn og unge.

Støylen forteller at de normalt ikke stiller krav til evaluering, men i 2020 ga de midler til evaluering av Windjammer. – Det er en stor tildeling og en høy stykkpris per person som får være med, så da er det fint å kunne dokumentere at det gir resultater. Vi har blant annet sett på hvor mange som er i jobb og utdanning to år etter at de har vært med i prosjektet. Her er resultatene gode.

I senter for historien

Nå skal André Støylen fortelle litt mer om Sparebankstiftelsen DNB, og begynner med å snakke om stedet hvor vi befinner oss; arrangementshuset Sentralen.

Det er barn og unge som er vårt kjerneområde. Men det hender også at vi støtter andre ting, som da vi bestemte oss for å bygge arrangementshuset Sentralen i det som tidligere var Christiania Sparebank.

Christiania Sparebank er Norges første sparebank opprettet allerede i 1822. Sparebankstiftelsen DNB markerte jubileet i fjor høst med å gi ut en bok som ser på fenomenet med sparebankenes tradisjon med å gi gaver til allmennyttige formål, slik de nå gjør med Windjammer.

På sitt beste kan en si at sparebankstiftelsene er som en sandkasse for å prøve ut ting, de kan være mye modigere enn staten når det gjelder å prøve ut nye initiativ. De bidrar til at samfunnet blir mer mangfoldig, sa forfatteren av boka, historiker Lars Fredrik Øksendal, under lanseringen i høst.

Støylen forteller at på 1800-tallet og utover 1900-tallet støttet sparebankstiftelsene det som vi i dag ser på som det offentliges kjerneoppgaver; alt fra krematorier til kloakksystemer og sykehus.

– Vi ser det ikke lenger som vår oppgave å finansiere offentlige oppgaver på denne måte. Men vår oppgave kan være å bidra med tiltak som det er vanskelig å få til innen et offentlig system.

Det mener han Windjammer er et godt eksempel på.

Eier 8 prosent av DNB

– kjøpte ei øy Sparebankstiftelsen DNB eier 8,5 prosent av aksjene i DNB og det er utbyt-

tet av disse aksjonene som brukes til å dele ut stipender. I fjor delte de ut 1 milliard til ulike prosjekter. Støylen poengterer at de er uavhengige av DNB, de driver med filantropi og ikke sponsing. Med andre ord så skal ikke det stiftelsen gir penger til fungere som en slags reklame for Norges største finanskonsern.

En fordel med å være organisert som en stiftelse, synes Støylen er at de kan svinge seg langt raskere rundt enn det det offentlige kan.

– I april i fjor kjøpte vi Langøya i Oslofjorden fra Cirkle K for sikre øya for allmenheten. Det er et eksempel som viser at vi har mulighet til å være fleksible og snu oss raskt rundt når markedet krever det.

Driften av øya vil skje i et samarbeid mellom DNT Oslo og Omegn og Oslofjordens Friluftsråd slik at øya skal kunne brukes til fritidsaktiviteter i generasjoner framover.

FAKTA : Hva er en sparebankstiftelse

Vi har 37 sparebankstiftelser i Norge. Kjernen i tradisjonen til norske sparebanker er selveid egenkapital uten eiere som forventer utbytte. De fleste sparebankstiftelsene er blitt til som et resultat av at egenkapitalen har måttet blitt plassert et sted ved fusjon. Forløperen til Sparebankstiftelsen DNB kom allerede i 2002, og er den desidert største. De fleste sparebankstiftelsene er fra etter 2009 da det kom en lovendring som gjorde det enklere å etablere de. I 2020 utgjorde tildelinger fra sparebanker og sparebankstiftelser 2,3 milliarder kroner.

Kilde: Sparebankforeningen.no og boka «Til allmenn nytte – om gaver, sparebanker og sparebankstiftelser gjennom 200 år»

STØTTESPILLERNE VÅRE ER AKTIVE OG INTERESSERTE

Tekst Tonje Selvåg

ET KVALITETSSTEMPEL AT ECKBOS LEGAT HAR VALGT Å STØTTE

CHRISTIAN RADICH I FLERE TIÅR

der flere formål, og Eckbo har gitt midler helt tilbake til 1986.

Det er en klar formening om hvorfor de har støttet Christian Radich såpass lenge som de har gjort.

I tillegg ser de at en slik aktiv maritim stiftelse trenger de pengene som de kan få.

Eckbos Legat er en privat allmennyttig stiftelse. Major og advokat Eivind Eckbo stiftet i 1923 det første av totalt elleve legater. I 2013 ble disse slått sammen til ett legat som årlig yter støtte til enkeltpersoner og ulike prosjekter som faller inn under legatets formål. Det Christian Radich driver med faller un-

«For det første viser prosjektene, og særlig Windjammerprosjektet god kvalitet over tid. Samt personene som står bak viser at ting blir gjennomført i henhold til lovnader. I tillegg føler vi oss særdeles trygg på det vi gir penger til når vi ser på historikken» forklarer Espen Amundsen, styremedlem i Eckbo. Det at Christian Radich er en kystkultur i aktiv form ser Eckbo på som særlig positivt.

«Mange søker penger hos oss. Det kan være alt fra private naust til andre statiske formål innenfor kystkultur. Det fine med denne skuta og dens prosjekter er at det er aktiv maritim kultur. Og når en vet hvor mye penger som kreves for å holde noe slikt i gang, er det en glede å kunne bidra.»

forklarer Espen Amundsen og Fredrik Ottesen, advokat i Ræder og forretningsfører for Eckbos Legat.

LEIF HØEGH STIFTELSE HAR INNGÅTT NY TREÅRSAVTALE

ordet «Windjammer» på et ark. Dette tolket Westye og hans bror Ove som at han ønsket å støtte skuta. Dette førte til en minnegave på 600 000 kr, hvor på Radich ble sponset med et helt nytt sett med seil. Dette var i 1974.

Westye Høegh, som i dag er styreleder i Leif Høegh Stiftelse kan fortelle at det var et spesifikt notat ved hans fars dødsleie som startet støtten til Radich. Rett før Leif Høegh døde noterte han

Siden den gang har Høegh støttet Radich mye, og i de senere år har de inngått to treårsavtaler hvor pengesummen har ligget på en halv million per år. Sist inngåtte avtale gjelder for 2023, 2024, og 2025.

Hovedårsaken til støtten er at de ønsker å ta vare på de som faller utenfor samfunnet, og dermed er pengene øre-

merket Windjammerprosjektet. Selv fikk Westye senest i 2022 besøke skuta en vakker sommerdag, hvor solen varmet godt. Det var dåpen til sønnen til Johan Brand som fant sted. I sammenheng med denne dåpen langt inne i Bunnefjorden fikk Westye møte noen av mannskapet, som tidligere har vært Windjammere, noe som ga inntrykk. 30. august ble den nye treårsavtalen signert, og turen med skuta var tre dager tidligere.

«Vi hadde nok inngått ny treårsavtale uansett, men et slikt møte med ungdommene forsterket ønsket om å bidra» avslutter han.

Det børsnoterte selskapet Bonheur ASA støtter samfunnsnyttige formål gjennom en gruppe de kaller Fred. Olsen Social Engagement Group (FOSEG). Gruppen består av engasjerte ansatte på tvers av de virksomhetene Bonheur ASA investerer i og gruppen følger også opp formålene som Bonheur ASA støt-

FRED. OLSEN SOSICAL ENGAGEMENT GROUP HAR PÅ VEGNE AV BONHEUR

ASA ØKT SIN STØTTE ÅRLIG TIL

WINDJAMMERPROSJEKTET

ter. Kristin Alm som er HR- og personalansvarlig forteller at de har valgt å øremerke pengene til Windjammerprosjektet.

«Vi har vært med nesten fra begynnelsen av Windjammerprosjektet og har økt bidraget årlig, fordi vi ser at dette er et prosjekt som virker. Et prosjekt som får ungdom ut i inntektsbringende arbeid. Noe som både er nyttig for dem selv og samfunnet.»

Hun ønsker også å si noen ord om at kontakten med skuta har vært god. Hun forteller at Vidar ved en tidligere

anledning har invitert dem til et teamsmøte, noe som de følte var veldig informativt og en tidseffektiv måte å formidle informasjon om Windjammerprosjektet på. Det at stiftelsen også planlegger enda flere Windjammertokt, og har planer om å fylle skuta med flere ungdommer, er noe hun syns er veldig positivt.

Alm avslutter med å si at de så gjerne kunne ønske de kunne gi økonomiske stabile midler til prosjektet, men at de må ta år for år, da omfanget av midlene blir bestemt på den årlige generalforsamlingen.

UNI – TIL SAMMEN HAR DE STØTTET RADICH MED 10 MILLIONER

I 2020 bevilget UNI ½ million, øremerket baugthruster, noe Radich har hatt stor nytte av. I de senere år har de bevilget 2,5 million som har gått mer direkte til vedlikehold og sikkerhet. Samt 200 000 kr til Windjammerprosjektet.

Hun har selv besøkt skuta en gang i forbindelse med et styremøte, noe hun syns var utrolig givende.

UNI er en stiftelse som ønsker å støtte fortidsminner og menneskevern. Herunder kommer Christian Radichs arbeid godt under formålet til stiftelsen

UNI. Dermed har det gjennom årenes løp mellom 1998 og 2022 kommet inn rundt 10 million fra UNI til Radich. Disse pengene har i hovedsak gått til teknisk vedlikehold og sikkerhet.

Else Haugland er styreleder i UNI og er svært imponert over den ikoniske skuta som hun mener er Oslos stolthet. Selv driver hun hotell, og vet verdien av arbeid som medfører blod, svette og tårer.

« Det er utrolig hva en får til, når man brenner for noe, og det er lett å se at de som søker til oss er ildsjeler med ambisjoner for det de driver med», forklarer hun.

«Vi ble godt tatt hånd om, og fikk servert god lunsj. Så det er lett å se at dette er et sted man blir godt ivaretatt. Det er viktig for oss å komme oss ut å se hva vi faktisk støtter, og det å legge styremøte til selve skuta, var absolutt noe vi kunne gjentatt» sier hun.

Avslutningsvis vil hun oppfordre Radich til å sende ny søknad om støtte, da UNI står klare til å ta imot søknaden med åpne armer og et smil.