Malvik Kommune Lev Vel-rapport 2012 by Tandem Reklame AS

RappoRtseRie fRa senteR foR helsefRemmende foRskning hist/ntnU RappoRt 2013/01

Monica Lillefjell, Ruca Maass og Geir Arild Espnes

Helse og livskvalitet i Malvik kommune 2012 - LEV VEL

trondheim, februar 2013

Helse og livskvalitet i Malvik kommune 2012 - LEV VEL

Monica Lillefjell Ruca Maass Geir Arild Espnes

Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU Trondheim 2013

Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU ÂŠ Lillefjell M, Maass R, Espnes GA. ISBN 978-82-93158-16-5 ISSN 1892-6207 Rapport 2013/01

FORORD I denne rapporten presenteres bakgrunnsteori, metode og resultater fra befolkningsundersøkelsen Helse og Livskvalitet 2012, som er gjennomført som en del av folkehelsesatsingen LEV VEL i Malvik kommune. Befolkningsundersøkelsen gir en oversikt over befolkningens levekår og sier noe om hva beboerne i Malvik kommune anser som betydningsfullt for å fremme god helse og livskvalitet. Dette er viktig kunnskap for kommunen i kommunal samfunnsplanlegging og for hvordan lokalmiljøet skal videreutvikles. Prosjektgruppen har bestått av følgende personer: kommunalsjef Tone Østvang, kommuneoverlege Kristine Asmervik, medisinskfaglig rådgiver Guttorm Eilertsen, folkehelserådgiver Kari Christensen, virksomhetsleder Areal og samfunnsplanlegging Frank Johansen, virksomhetsleder kultur Arve Renå, rådgiver Elin Buholm og rådgiver Trude Gjersvold fra Malvik kommune, rådgiver John Tore Vik Sør-Trøndelag fylkeskommune, fylkeslege Jan Vaage og folkehelserådgiver Jorunn Lervik fra Fylkesmannen i SørTrøndelag samt førsteamanuensis Monica Lillefjell, doktorgradsstipendiat Ruca Maass og professor Geir Arild Espnes fra Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU. Prosjektet som danner grunnlaget for denne rapporten er finansiert av Malvik kommune. I tillegg har Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU bidratt med egeninnsats i prosjektet. Vi takker Malvik kommune for et godt samarbeid i gjennomføringen av prosjektet. Vi vil videre rette en stor takk til de som svarte på undersøkelsen. Den kunnskapen som deltakerne har bidratt med anses som svært betydningsfull i den videre planleggingen og folkehelsearbeidet i kommunen, samt i forskning på hva som fremmer god helse og livskvalitet. Trondheim 24.02. 2013 Monica Lillefjell Forskningsleder enhet for beste praksis, Senter for helsefremmende forsking HiST/NTNU

INNHOLD side FORORD

SAMMENDRAG

ABSTRACT

1. Innledning 1.1 Bakgrunn 1.1.1 LEV VEL 1.2 Folkehelse – helsefremmende arbeid 1.3 Utfordringsbildet

7 7 9 9 14

2. Metode 2.1 Kunnskapsbaserte beslutninger 2.2 Utvikling av spørreskjema 2.3 Datainnsamling 2.4 Analyser 2.5 Oppbevaring av datamaterialet

15 15 17 19 20 20

3. Resultater 3.1 Karakteristika av utvalget 3.2 Utdanning og arbeid 3.3 Trivsel i Malvik kommune 3.3.1 De mest positive sidene ved å bo i Malvik kommune – hva kunne vært endret for å trives ennå bedre 3.4 Nettverk og sosial støtte 3.5 Utemiljø 3.6 Bruk av helsetjenester 3.7 Kultur 3.8 Helse og fysisk aktivitet 3.9 Kosthold og vekt 3.10 Tobakk og alkohol 3.11 Livskvalitet 3.12 Humør og trivsel 3.13 Om deg selv

20 21 21 23

4. Oppsummering

5. Referanser

24 26 27 30 31 33 34 35 36 37 38

SAMMENDRAG Bakgrunn: Kommunene har tilgang til ulike typer nasjonale helseregistre og offentlige statistikk. Disse gir en god oversikt over sykdomstall og risiko for sykdom i befolkningen, men gir i liten grad informasjon om hva som fremmer helse. I kommuneplanens samfunnsdel er et av de overordnede målene at man skal kunne velge å leve sunt i Malvik kommune. For å nå dette målet er det nødvendig å få en oversikt over faktorer som blant annet befolkningens levekår, trivsel, livskvalitet og helse. Metode: For å skaffe en oversikt over befolkningens levekår og over hva beboerne i kommunen anser som betydningsfullt for å fremme trivsel, livskvalitet og god helse ble det gjennomført en befolkningsundersøkelse våren 2012. Spørreskjema ble distribuert til et representativt utvalg på 3000 personer i Malvik kommune i alderen 18 år og eldre. Informantene ble trukket fra kommunelisten og består av 1000 personer fra hver av de 3 valgkretsene; Hommelvik, Sveberg og Vikhammer. Resultater: Hovedandelen av utvalget har et høyt utdanningsnivå, er fysisk aktive og rapporter god livskvalitet. Mer enn 90 % oppgir å trives godt eller svært godt i kommunen. Mer enn 50 % kunne tenkt seg en jobb innenfor kommunegrensen, hvis det hadde vært tilgjengelig. Faktorer som utsikt, økonomi, nærhet til venner, solforhold, nærhet til marka og sjøen vektlegges stor betydning for valg av bosted. Tilgang til marka og sjøen, nærhet til by og flyplass, kvaliteter ved kommunen (landlig, oversiktlig og intim) og det sosiale fellesskapet/nærmiljøet trekkes fram som spesielt positivt for trivsel og livskvalitet. Det er imidlertid verdt å merke seg betydelige sosioøkonomiske forskjeller i opplevd livskvalitet og hvorvidt tilværelsen oppleves meningsfull, håndterbar og begripelig. Det vil si at de med lavere utdanning og inntekt rapporterer dårligere livskvalitet og en mindre meningsfull, håndterbar og begripelig tilværelse enn de med høyere utdanning og inntekt. Utvalget er mindre fornøyd med kulturtilbudet og arenaene for kulturaktiviteter i kommunen. Det uttrykkes også behov for flere og tryggere gang- og sykkelveier og et utvidet kollektivtilbud. Videre påpekes behovet for større satsing på idrettsanlegg. Konklusjon: Befolkningsundersøkelsen tydeliggjør sentrale faktorer av betydning for trivsel, livskvalitet og helse hos befolkningen i Malvik kommune. Sammen med annen tilgjengelig kunnskap gir dette et grunnlag for prioriteringer av innsatsområder og tiltak for videreutvikling av et helsefremmende lokalmiljø.

ABSTRACT Background: Municipalities have access to different types of national health records and government statistics. These provide a good overview of disease and risk of disease in the population, but they provide limited information about the conditions that promote health. One of the main goals in the municipal plan is to ensure that residents can choose to live healthy lives in Malvik. To reach this goal, it is necessary to get an overview of factors such as living conditions, well being, quality of life, and health. Method: To provide an overview of living conditions and the factors that residents of the municipality deem significant for the promotion of well-being, quality of life, and good health, a population survey was conducted in spring 2012. Questionnaires were distributed to a representative sample of 3,000 people living in Malvik, ages 18 years and older. Respondents were drawn from the local voting registration list consisting of 1,000 people from each of the three constituencies: Hommelvik, Sveberg, and Vikhammer. Results: The majority of the sample is highly educated, physically active, and reportedly experiencing a good quality of life. More than 90 % report that they are thriving very well in their local community. More than 50 % of the sample would like a job within the municipal boundary, if one was available. Factors like views, sunshine point, proximity to the countryside and the sea were emphasized as being of great importance for choice of residence. Access to the countryside and the sea, proximity to the city and airport, qualities of the municipality (rural, transparent, friendly), and the social community are highlighted as particularly important for well-being and quality of life. It is, however, worth noting that there are significant socioeconomic differences in perceived quality of life and sense of coherence. This means that those with lower levels of educational attainment and lower income levels report a poorer quality of life and sense of coherence than those with more education and income. The sample is less satisfied with cultural facilities and venues for cultural activities in the community. Also expressed were needs for more and safer pedestrian and bicycle paths and expanded public transport. In addition, a need was pointed out for greater investment in sports facilities. Conclusion: The population survey clarifies key factors that are considered to be important for well-being, quality of life, and health. Together with other available information, this provides a basis for prioritizing areas and measures for further development of a healthy local environment.

1.INNLEDNING Innledningsvis beskrives bakgrunn og målsetting for prosjektet, teoretisk referanseramme samt en kort generell kunnskapsstatus på folkehelseområdet. Videre beskrives metode og resultater fra undersøkelsen. Avslutningsvis oppsummeres hovedfunnene.

1.1 Bakgrunn En av målsetningene i Samhandlingsreformen (St. meld. nr 47 (2008‐2009) er å styrke det lokale folkehelsearbeidet slik at kommunene i større grad kan overvåke helsetilstanden og utøve mer tverrsektorielt folkehelsearbeid, forebygging og tidlig intervensjon. Den nye Folkehelseloven, som trådte i kraft i januar 2012 (Prop 90 L, 20102011) understreker at folkehelsearbeidet, definert som ”samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre, og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko og styrke faktorer som bidrar til bedre helse” (Helsedirektoratet 2010, s.6) skal bygge på beste tilgjengelige kunnskap om utviklingstrekk, både risikofaktorer for sykdom, faktorer som fremmer helse og helseutviklingen generelt. Dette understøttes blant annet i ny Plan og Bygningslov, fra 1. juli 2009 (Ot.prp. nr 32 (2007-2008), hvor samfunns- og arealplanleggingen beskrives som en viktig helsefremmende ressurs. Den nye Plan og Bygningsloven fra 1. juli 2009, gir sterke føringer i form av offentlig helse, godt bomiljø og boforhold. I §1-1 om lovens formål slås det blant annet fast at ”Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene”. Her settes det fokus på hvordan bygninger, eller byggeprosesser kan påvirke omgivelsenes egnethet til å gi gode oppvekstvilkår. Med andre ord økt vekt på samfunns- og arealplanleggingen, med godt bomiljø som eksempel på en helsefremmende ressurs.

Viktigheten av utforming av nærmiljø understøttes av forskning som bl.a. viser at nærhet til miljø som gir utfordringer når det gjelder bevegelse og fysisk aktivitet, henger nøye sammen med den aktiviteten som man utøver (Helsedirektoratet, 2009). For å realisere intensjonene med Samhandlingsreformen er det, i tråd med Ottawa Charteret (WHO 1986), nødvendig å etablere en helsevennlig offentlig politikk, hvor det ikke handler om én sektor politikk for folkehelse, men hvor helsehensyn integreres i alle politikkområder og på de fleste samfunnsarenaer. Dette innebærer en økende forståelse for at folkehelsearbeidet må ta utgangspunkt i alle faktorer som påvirker helsen (helsedeterminanter). Eksempel på slike helsedeterminanter kan være utdanning, arbeid, inntekt, boog nærmiljø, sosial inkludering, tilgang til tjenester, tilgang til ”friskfaktorer” som ren luft, naturområder, gang – og sykkelstier med mer (Kaplan, 2001; van Dillen, de Vries, Gronenewegen & Spreeuwenberg, 2011). Helsekonsekvensutredninger, hvor det fokuseres på direkte og indirekte virkninger av en politikk og fremgangsmåter for å realisere den på, blir derfor viktig for å oppnå en mer helsefremmende politikk. Dette krever samhandling mellom lokale myndigheter, lokalmiljø og forskningsmiljøer (Lillefjell, Knudtsen & Wist, 2012). Folkehelsearbeidet

skal

bygge

på

beste

tilgjengelige

kunnskap

utviklingstrekk, både risikofaktorer for sykdom, faktorer som fremmer helse og helseutviklingen generelt. Beste tilgjengelig kunnskap hviler på flere elementer; forskning og teori, kunnskap ervervet gjennom erfaringer, brukerne eller borgernes kunnskap og medvirkning samt verdier, ressurser og politikk. Gjennom samhandlingsreformen og ny lovgivning gis kommunene større ansvar for å løse helseproblemer der folk bor. I dette arbeidet har Fylkeskommunene gjennom ny Folkehelselov fått en viktig rolle som pådriver og koordinator. Fylkeskommunene skal ha oversikt over helsetilstanden i fylket og faktorer som påvirker befolkningens helse, og videre understøtte kommunenes folkehelsearbeid. Med andre ord bidra til en mer helsefremmende

tilnærming med fokus på tiltak for å bedre befolkningene levekår og livskvalitet – både for enkeltindividet, i lokalmiljøet og i samfunnet generelt (Raphael, 2010).

1.1.1 LEV VEL Med bakgrunn i nytt lovverk og kommuneplanens samfunnsdel (2010-2021), vedtatt av kommunestyret i Malvik 30.08.2010, vil Malvik kommune utvikle en modell for hvordan kunnskap om befolkningens levekår skal benyttes systematisk inn i kommunens plan- og utviklingsarbeid. Folkehelsesatsingen i Malvik kommune har fått navnet LEV VEL, og inneholder både befolkningsundersøkelsen som presenteres in denne rapporten, og ulike LEV VEL tiltak og LEV VEL prosjekter. Mer informasjon om LEV VEL finnes på kommunens nettsider (www.malvik.kommune.no). Kommunene har tilgang til ulike typer nasjonale helseregistre og offentlige statistikk. Disse gir en god oversikt over sykdomstall og risiko for sykdom i befolkningen, men gir i svært liten eller ingen grad informasjon om hva som fremmer helse. I kommuneplanens samfunnsdel (2010-2021) er et av de overordnede målene at man skal kunne velge å leve sunt i Malvik kommune. For å oppnå dette er det nødvendig å få en oversikt over befolkningens levekår. Med bakgrunn i LEV VEL satsingen er målsettingen med dette prosjektet er å fremskaffe kunnskap om helsefremmende faktorer som påvirker og bedrer folkehelsen og livskvaliteten for innbyggerne i Malvik kommune. Denne kunnskapen vil danne grunnlaget for videre samfunnsplanlegging og valg av tiltak

–

vil

være

med

politikerne

kunnskapsbasert

beslutningsgrunnlag.

1.2 Folkehelse – helsefremmende arbeid For å kunne oppfylle folkehelsepolitikkens overordnende mål med flere leveår med god helse i befolkningen, trenger vi kunnskap om faktorer som fremmer, vedlikeholder og gjenoppretter god helse, både blant friske, utsatte grupper og 9

blant

mennesker

med

helsesvikt.

Dette

understøttes

Verdens

helseorganisasjon (WHO), som tydeliggjør behovet for tiltak som ikke bare har til formål å forhindre sykdom og skade, men også å fremme trivsel og livskvalitet.

Folkehelsearbeidet

omfatter

både

helsefremmende

forebyggende tiltak. Når det gjelder mål og innsatsområder er ikke skillet mellom det helsefremmende og det forebyggende arbeidet så tydelig, men derimot er det klare forskjeller i ideologi, arbeidsmåter og valg av virkemidler (Mæland, 2005). Helsefremmende arbeid defineres i følge WHO som ”den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse”. I følge WHO handler helsefremmende arbeid om den enkeltes og/eller lokalsamfunnets mulighet for å ha aktiv innflytelse over egen situasjon. Helsefremmende arbeid bygger på en salutogen tilnærming hvor fokuset i følge Antonovsky (1979) rettes mot å identifisere og styrke faktorer som fremmer helse og livskvalitet hos individ og i omgivelsene. Dette i motsetning til et ensidig søkelys på kjente risikofaktorer for sykdom og svekket helse (Raphael, 2010). Eksempel på helsefremmende faktorer og forhold er utdanning, arbeid, inntekt, boog nærmiljø, sosial inkludering, tilgang til tjenester, tilgang til friskfaktorer som ren luft, naturområder, gang – og sykkelstier, trygghet, kultur med mer (Kaplan, 2001; van Dillen m.fl., 2011).

1.2.1 Salutogenese Salutogenese

betyr

ordrett

«helsens

opphav»

(fra

«salu»=helse

«genese»=opphav). Som navnet tilsier er fokuset på helse og helsefremmende faktorer, heller enn på sykdom og risiko. Tankegangen ble først beskrevet av Aron Antonovsky (1979, 1987), som tok et oppgjør med den dualistiske modellen som beskriver helse og sykdom som gjensidig ekskluderende tilstander. I stedet beskriver Antonovsky helse og «u-helse» langs et kontinuum, med gradvise heller enn kvalitative forskjeller. Helse blir ikke lenger forstått som «fravær av sykdom», men som livslang prosess. Denne

prosessen kan illustreres gjennom «helse i livets elv» (Figur 1; Eriksson & Lindström, 2008) hvor elva representerer selve livet, med rolig vannføring på den ene siden, og en konstant foss (risiko) på den andre siden. Gjennom livsløpet befinner man seg på ulike steder i elva. Noen svømmer størsteparten av sitt liv «i rolige farvann», mens andre har en mer turbulent reise, og beveger seg gjentatte ganger mot fossefallet som representerer risiko for sykdom og død. Med en salutogen tilnærming er spørsmålet ikke lenger hva som gjør mennesker syke, men hvordan individet klarer å holde seg frisk, til tross for at livet utsetter den enkelte for en rekke stressorer og risiko.

Figur 1: Health in the River of Life (Eriksson & Lindström, 2008) Kjernen i Salutogenese er konseptet «Sense of coherence» (SOC), som kan oversettes til «en følelse av sammenheng». Gjennom oppveksten utvikler mennesker en forståelse av verden som mer eller mindre sammenhengende, håndterbar og meningsfull. Jo sterke SOC, jo bedre forutsetninger til å oppleve subjektiv helse, og til å ivareta egen helse. Et menneske med en sterk SOC vil oftere gjøre valg som gagner helsa, og kan håndtere livskriser på en måte som 11

ikke svekker helsa på lang sikt (Antonovsky 1979, 1987). I

Antonovskys

originale tilnærming er utviklingen av SOC først og fremst avhengig av det som

beskrives

«generalised

resistance

resources»

(generaliserte

motstandsressurser). Slike ressurser eksisterer først i menneskers fysiske, sosio-kulturelle

og åndelige

omgivelser,

men

internaliseres

gjennom

oppveksten. Ressursene spiller en nøkkelrolle i veien til god helse: På den ene siden tilrettelegger ressursene i omgivelsene for signifikante livshendelser, som er grunnleggende for en sterk SOC. Slike hendelser kan være mangfoldige: både positive og negative opplevelser kan styrke SOC, avhengig av hvordan de håndteres. For eksempel kan barn som opplever at en av foreldrene blir syk, men som få støtte fra andre viktige personer i de nære omgivelsene, håndtere krisen. Denne erfaringen kan så internaliseres, og i sin tur styrke SOC. For å utvikle en sterk SOC er det avgjørende å lære å kjenne igjen, og anvende ressursene man har til rådighet. Som tidligere nevnt mente Antonovsky at SOC primært utvikler seg gjennom oppveksten, men senere studier har vist at SOC også kan utvikles i voksen alder (Eriksson & Lindström, 2006; 2008). Ressursenes betydning er viktig. Et menneske med sterk SOC kan i akutt krise identifisere og aktivere flere ressurser, både i seg selv og i sine omgivelser, enn et menneske med en svak SOC. Dette peker på et samspill mellom menneske og omgivelsene: hvis SOC kan forstås som evnen til å nyttiggjøre seg ressurser i omgivelsene, så betyr dette også at jo færre ressurser, jo sterke SOC trengs for å håndtere kriser på en god måte. Omvendt kan et miljø som tilbyr mange passende, lett gjenkjennelige og anvendbare ressurser fremme helsa også for mennesker med svake SOC. En persons SOC kan måles med bruk av sense of coherence scale. Antonovsky utviklet en skala med 29 spørsmål (SOC-29), som senere har blitt videreutviklet og komprimert til 13 spørsmål (SOC-13). Begge versjoner er validerte og har blitt mye brukt i forskning (se Eriksson & Lindström, 2005). Det er per i dag stor enighet om at SOC-13 er et tilstrekkelig mål på individuell SOC, og at det er en sammenheng mellom individuell SOC og helseutfall

(Eriksson

Lindström,

2006).

SOC-13

inkludert

befolkningsundersøkelsen Helse og livskvalitet i Malvik kommune 2012- LEV VEL.

1.2.2 Helsefremmende nærmiljø Målsetningen om helsefremmende miljø er forankret i Ottawa-charteret (1986). Et salutogent miljø kan i denne sammenhengen forstås som et miljø som tilbyr ressurser både for barn og unge som utvikler sin SOC, og samtidig for voksne som er avhengige av å kunne aktivere ressursene når de opplever kriser. Hva som oppfattes som ressurs kan imidlertid variere både med alder, livssituasjon, kultur og så videre. For eksempel er det mulig at ungdom trenger andre ressurser for å kunne utvikle SOC (for eksempel muligheten til å komme seg rundt på egenhånd), enn eldre mennesker trenger for å ivareta egen helse (for eksempel en følelse av trygghet i nabolaget) (Hakanen, Feldt, & Leskinen, 2006; Sellstrøm & Bremberg, 2006; Eriksson, Hochwaelder, Carlslund & Selsstøm, 2012). Det finnes per i dag lite erfaring med å anvende salutogenese målrettet i utvikling av nærmiljø. Ressurstankegangen som er forankret i tilnærmingen åpner imidlertid for en rekke mulige innfallsvinkler. Nærmiljø kan undersøkes i forhold til hvilke ressurser de allerede innehar, og hvilke de mangler. Det er også sannsynlig at et nærmiljø innehar en rekke ressurser, som ikke fullt ut benyttes av innbyggere. Årsakene til dette kan være mange, for eksempel mangelfull informasjon, lite attraktiv utforming, eller at ressursene ikke oppfattes som ressurs av innbyggerne. Hvilke ressurser som savnes i et nabolag, hvordan de bør utformes, presenteres og kommuniseres til innbyggerne er lokal kunnskap som må forankres hos nærmiljøets innbyggere, og kommunens organisering og tilbud. En helsefremmende tilnærming vektlegger individets ansvar for egen helse så vel som viktigheten av å fremme en bærekraftig samfunnsutvikling og en mer rettferdig fordelt helse i befolkningen. Å skape helsefremmende nærmiljø som 13

setter individet i stand til å ta vare på egen helse, som skaper lokale strukturer som motvirker ulik tilgang til helseressurser, og som oppfattes støttende, blir derfor viktig. Slike lokale strukturer kan i seg selv internaliseres og bli til en generalisert ressurs, som i sin tur fremmer helse (Sellstrøm & Bremberg, 2006; Eriksson m.fl., 2012). God helse er en viktig ressurs for sosial, økonomisk og personlig utvikling, og ikke minst en viktig dimensjon i forhold til livskvalitet. Politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle, miljømessige, atferdsmessige og biologiske faktorer kan alle påvirke helsen vår i positiv eller negativ retning (Antonovsky, 1979). Et helsefremmende perspektiv vektlegger både individets ansvar for egen helse så vel som rettferdig fordelt helse i befolkningen.

1.3 Utfordringsbildet Både

Nasjonal

strategi

for

utjevne

sosiale

helseforskjeller

Samhandlingsreformen legger vekt på at grunnleggende forhold for helse, som inntekt, arbeid, utdanning, oppvekst- og nærmiljø, samt levevaner som aktivitetsnivå, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler, er sosialt skjevt fordelt i befolkningen – og det gir sosiale helseforskjeller. Dette gjelder helseforskjeller mellom både sosioøkonomiske og etniske grupper (Folkehelserapporten 2010; Helsedirektoratet, 2010). I diskusjonen om sosial ulikhet i helse har fokuset i stor grad vært på de helsemessige ulempene for de med lavest sosioøkonomiske status. Data fra Whitehall studiene (Wilkinson og Marmot, 2005) viser imidlertid at den sosiale gradient i sykelighet og dødelighet opererer på tvers av sosial klasse over hele samfunnet. Omfanget av sosioøkonomiske forskjeller i helse varierer også mellom samfunn og over tid innenfor samfunn. I oversikten over eksisterende kunnskap gjort for EU konkluderes det med at sosialt baserte ulikheter i helse i alle europeiske land, Norge inkludert, skyldes forskjeller i materiell

levestandard, psykososiale og atferdsmessige risikofaktorer (Wilkinson og Marmot, 2005). Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig politisk målsetting (St.meld. nr. 20 (2006‐2007)). I folkehelsemeldingen legger regjeringen til grunn at arbeidet med utjevning av sosiale ulikheter krever kompetanseheving i den offentlige forvaltningen, og det legges et spesielt fokus på å synliggjøre hvordan aktuelle virkemidler innrettes slik at de bidrar til å redusere sosiale ulikheter i helse. Det meste av grunnlaget for god helse legges imidlertid utenfor helsetjenesten. For å styrke folkehelsearbeidet er man derfor avhengig av samarbeid på tvers av alle samfunnssektorer og politikkområder.

2.METODE Kapitel 2.1 om kunnskapsbaserte beslutninger er delvis hentet fra rapport om kunnskapsbasert folkehelsearbeid av Lillefjell et al., 2012. Videre i metodekapitlet beskrives utvikling av spørreskjema, datainnsamling og analyser.

2.1 Kunnskapsbaserte beslutninger Ny folkehelselov tydeliggjør kravet om at folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert. Helsefremming og folkehelsearbeid handler gjerne om tilpassede prosesser og aktiviteter som i en gitt situasjon forventes å gi de mest positive effektene på helse (Best practice i folkhälsoarbete, Karolinska Institutet, 2011). Dette er prosesser og aktiviteter som i hovedsak er basert på erfaringer og brukerkunnskap. Den erfarings- og brukerbaserte kunnskapen er viktig, men kravet om kunnskapsbasert folkehelsearbeid forutsetter også at man fremskaffer forskningsbasert kunnskap om effekt av tiltak, metoder og verktøy på folkehelseområdet.

Kunnskapsbaserte beslutninger handler om: 1. Benytte best tilgjengelig kunnskap/evidens i alle stadier av politikk og program/ tiltaksutvikling 2. Tydeliggjøre kriterier for inkludering eller ekskludering av evidens 3. Benytte

variert

datagrunnlag

(bred

samfunnsvitenskapelig

tilnærming) 4. Generer data gjennom ulike forskingsmetodiske tilnærminger 5. Identifisere og vurdere effektive intervensjoner 6. Formidle forskningsresultater og tilrettelegge for at disse skal gjøres tilgjengelig politisk for beslutningstakere

Kunnskap om helsestatus, helsedeterminanter og effektive intervensjoner er nødvendig for å vurdere helse, identifisere viktige prioriteringer og ikke minst utvikle strategier som fremmer helsa i befolkningen (Strategic Policy Directorate of the Population and Public Health Branch, Canada, 2001; Raphael, 2010). Å vurdere om tiltak på befolkningsnivå har effekt eller ikke, er imidlertid utfordrende. Faktorer som påvirker enkeltindividenes helse, er ikke uten videre de samme som gjelder for en hel befolkning (Næss, 2003). Dette må selvfølgelig også ha konsekvenser for valg av metode. En befolkningsundersøkelse er hensiktsmessig når helsefremmende indikatorer i en lokalbefolkning skal kartlegges. En befolkningsundersøkelse vil kunne generere kunnskap om trivsel og livskvalitet i befolkningen, samt kunnskap om faktorer og trender i miljøet og lokalsamfunn som kan påvirke befolkningens helse. En viktig utfordring i folkehelsearbeidet er imidlertid å kunne supplere denne type kunnskap med kvalitative studier av høg kvalitet for å legge til grunn evidens, verdier og populasjonens behov og ressurser som tre typer viktige innpill på folkehelse beslutninger (Gray & Ison, 2009). I dette prosjektet er kravet om et kunnskapsbasert folkehelsearbeid forsøkt ivaretatt gjennom innsamling av data og utvikling av prosedyrer for

folkehelsearbeidet med utgangspunkt i Dennis Raphael sin modell (2010) for kunnskapsbasert folkehelsearbeid som vist under (oversatt og bearbeidet av Lillefjell & Espnes). Modellen viser hvordan ulike typer kunnskapstilfang må ligge til grunn for analyser, valg/prioriteringer av strategier og iversetting av tiltak. Modellen tydeliggjør også viktighetene av å kunne evaluere de tiltak som iversettes for å bidra til kunnskapsutvikling på området. En forutsetning for å kunne evaluere tiltak på en tilfredsstilende måte er gode metodiske grep i en tidlig fase- før tiltak iverksettes (Figur 2).

Figur 2: Arbeidsmodell kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Basert på Raphael, 2010.

2.2 Utvikling av spørreskjema Kunnskap om hva som fremmer helse i befolkningen er nødvendig for å kunne drive et målrettet folkehelsearbeid. Spørreskjemaet som er benyttet i denne befolkningsundersøkelsen er utviklet av Senter for helsefremmende forskning i tett samarbeid med prosjektgruppa for øvrig. Spørreskjemaet bygger på

resultater fra tidligere empiriske studier, erfaring fra praksisfeltet, kunnskap fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT-studien) (Holmen, Midthjell, Krüger, et a., 2003), samt retningslinjer fra internasjonale (WHO 1986), nasjonale (Helsedirektoratet, 2010) og regionale/lokale (fylke og kommune) myndigheter. I den grad det har vært mulig er spørreskjemaet satt sammen av validerte skalaer. Faktorer som er relevante for å forbedre positive helseatferd, offentlig helse, og livskvalitet hos kommunens innbyggere er ytterligere utdypet ved hjelp av åpne spørsmål i undersøkelsen. Behovet for videre utdyping av resultater fra befolkningsundersøkelsen vil bli ivaretatt gjennom kvalitative studier i tilknytning til forskningsdelen av prosjektet som gjennomføres av Senter for helsefremmende forskning, HiST/NTNU.

’

Figur 3: Forside spørreskjema Helse og Livskvalitet i Malvik kommune 2012 Spørreskjemaet består av følgende indexer/tema: 1. Bakgrunnsinformasjon (HUNT, Holmen et.al. 2003; Krokstad; 2004 ) 2. Utdanning og arbeid (HUNT, Holmen m.fl., 2003; Krokstad, 2004 ) 3. Trivsel i Malvik kommune (åpne spørsmål)

4. Nettverk og sosial støtte (Sellstrøm & Bremberg, 2006; Eriksson et al. 2012) 5. Utemiljø (Kaplan, 2001; van Dillen et al., 2011). 6. Bruk av helsetjenester (Statistisk sentralbyrå, 2006) 7. Kultur (Cuypers, Krokstad, Lingaas Holmen m.fl., 2011) 8. Helse og fysisk aktivitet (Helsedirektoratet, 2010) 9. Kosthold og vekt (Helsedirektoratet, 2010) 10. Tobakk og alkohol (Helsedirektoratet, 2010) 11. Livskvalitet (Bergland & Wyller, 2006) 12. Humør og trivsel (Svebak, Romundstad, & Holmen, 2010). 13. Om deg selv (Antonovsky, 1979; Eriksson & Lindström 2005; Hjemdal, Friborg, Martinussen, & Rosenvinge, 2001).

2.3 Datainnsamling Basert på styrkeberegninger (Cohen `sd med styrke kravene 0,80 og 95 % konfidensintervall) ble spørreskjemaet testet ut i en pilotundersøkelse distribuert til et representativt utvalg bestående av 300 (N = 300) voksne, 18 år eller eldre, bosatt i Malvik kommune, Vikhammer valgkrets. I hovedundersøkelsen ble spørreskjemaet distribuert til et 25 % utvalg av befolkningen på 3000 personer (N = 3000) representativt for befolkningen i Malvik kommune i alderen 18 år og eldre. Informantene ble trukket fra kommunelisten og består av 1000 personer fra hver av de 3 valgkretsene; Hommelvik, Sveberg og Vikhammer. Personer med langtidsopphold på institusjon ble ekskludert fra undersøkelsen. Spørreundersøkelsen

ble

sendt

per

post

med

ferdig

frankerte

svarkonvolutter. Utsendingen ble administrert av Malvik kommune. Purring ble sendt 14 dager etter at første svarfrist hadde utløpt. Informasjon om undersøkelsen ble gitt i Malvik-bladet, på lokal radio, i form av stands på ulike arena i lokalsamfunnet, på kommunenes nettsider og på facebook. Bistand til utfyllig av spørreskjemaet ble tilbudt ved kommunesenteret. Svarprosenten er hhv 33 % i piloten og 28 % i hovedundersøkelsen. Ettersom det kun var behov for små endinger i spørreskjemaet etter piloten, er data fra

pilot og hovedundersøkelse slått sammen i analysene av datamaterialet. Det hadde vært ønskelig med en høyere svarprosent. Det er imidlertid en styrke ved datamaterialet at svarprosentene er lik i de tre valgkretsen som har deltatt. Statistiske analyser viser videre at utvalget er representativt med tanke på alders- og kjønnssammensetning (Ringdal, 2001). Data materialet representerer med andre ord et godt utgangspunkt for videre analyser og forsking på hva som fremmer trivsel, helse og livskvalitet i befolkningen.

2.4 Analyser Datamaterialet er anonymisert og analysert ved bruk av SPSS versjon 17. Resultatene er presentert som deskriptive data i form av prosent, gjennomsnitt og standard avvik. I og med at dette er en tverrsnittsundersøkelse gir ikke datamaterialet grunnlag for å si noe om årsak – virkningsforhold mellom ulike variabler. De åpne spørsmålene i undersøkelsen er analysert ved hjelp av telling av antall like svar og kategorisert ut i fra tematikk.

2.5 Oppbevaring av datamaterialet Datatilsynet har gitt konsesjon til å behandle helseopplysninger i prosjektet. All data oppbevares og behandles i tråd med forutsetningene for konsesjon gitt av Datatilsynet (ref nr: 11/00881-2/BSO) og i tråd med gjeldene etisk retningslinjer.

3.RESULTATER Det finnes gjennom forskning god dokumentasjon på sosiale ulikheter i helse i Norge og internasjonalt (Helsedirektoratet, 2010). I en kunnskapsoversikt over sosiale ulikheter i helse i Norge (Sosial- og Helsedirektoratet, 2005, s. 67) konkluderes det med at ”De sosiale årsaksforklaringene inneholder en rekke forklaringsmodeller, hvor fellesnevneren er fordelingen av levekår og sosiale rammebetingelser. Flere studier tyder på at fravær av ressurser har betydning

for helsa, altså en materiell forklaring. At sammenhengen mellom inntekt og helse former en gradient, gjør at psykososiale forhold kan tenkes å medvirke. Helseatferd og livsstilsforklaringer bidrar trolig også til observerte sosiale ulikheter i helse”.

3.1 Karakteristika av utvalget Karakteristika av utvalget er beskrevet i Tabell 1 side 21. Totalt har 865 innbyggere (N = 865) i Malvik kommune besvart spørreundersøkelsen. Av disse er 55.6 % kvinner. Aldersgjennomsnittet hos respondentene er 49 år (1897). 4.5 % av de som har svart er under 25 år, 22.1 % er i alderen 25-39 år, 38.8 % er i alderen 40-54 år, 24.9 % i alderen 55-70 år, mens 9.6 % av de som har besvart undersøkelsen er over 70 år. Hovedandelen (95.4 %) av de som har svart er født i Norge. Av de som deltok i undersøkelsen oppgir 81.6 % å være gift eller samboer. Når det gjelder inntekt så oppgir over 67 % av respondentene å ha en samlet brutto inntekt i husholdningen på over 600 000 NOK pr år. Nærmere 20 % oppgir å ha problemer med løpende utgifter. Tabell 1: Karakteristika av utvalget (prosent, gjennomsnitt, standard avvik). Karakteristika Kjønn (% kvinner) Alder (gj. snitt/SD) Født i Norge (%) Sivilstand (% gift/samboer) Andel samlet inntekt over 600 000 Problemer med løpende utgifter (%)

N= 865 55.6 49.07/15.1 95.4 81.6 67.5 19.6

3.2 Utdanning og arbeid Karakteristika knyttet til utdanning og arbeid er beskrevet i Tabell 2 under. Sammenliknet med tall fra andre befolkningsundersøkelser som f. eks Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) er utdanningsnivået hos respondentene høyt (Lillefjell, 2008). Av de spurte oppgir 53 % å ha høgskole eller universitetsutdannelse, og 76 % oppgir å være i lønnet arbeid. Over 88 %

av disse er i faste stillinger og jobber i all hovedsak på dagtid. Nærmere 90 % opplever å ha en trygg og stabil arbeidsplass. Av respondentene er det 26.6 % som har arbeidsplassen sin lokalisert i Malvik, og over 50 % av de som ikke har det, oppgir at de ville foretrukket en jobb lokalisert innen kommunen hvis det hadde vært tilgjengelig. Ser vi nærmere på de som oppgir at de hadde ønsket å jobbe innad i kommunen hvis det var aktuelle jobber tilgjengelige, så er det omtrent like mange kvinner (55 %) som menn (44 %). Av disse (n= 271) så har 24 % høyere utdanning (universitet eller høgskole mindre enn 4 år), mens hele 33 % har universitets- eller høgskoleutdanning på 4 år eller mer. Andelen av de med lavere, yrkesrettet utdanning, som kunne tenkt seg en jobb innad i kommunen er på 27 %. Når det gjelder sykemelding, så oppgir 39.9 % å ha vært sykemeldt i løpet av siste år. Antall sykedager sier imidlertid tallene ikke noe om. Andelen som oppgir å motta stønad fra det offentlige (barnetygd, fødselspenger og studielån ikke medregnet) er på 21.8 %. Tabell 2: Utdanning og arbeid hos utvalget i prosent (%) Utdanning og arbeid Utdanning Grunnskole Yrkesrettet utdanning Videregående skole –artium Høyere utdanning høgskole/universitet Arbeid Lønnet arbeid Fast stilling Arbeidstid dag Trygg/stabil arbeidsplass Arbeidsplass innen kommunen Foretrukket å jobbe innen kommunen Sykemelding siste 12 mnd Mottar stønad fra det offentlige

(N= 865) 12 24.7 10.2 53.2 76 88.7 83.2 88.4 26.6 51.8 39.9 21.8

3.3 Trivsel i Malvik kommune Tidligere forskning viser til en positiv sammenheng mellom omfang og kvalitet på faktorer som grønne områder i nærmiljøet, utsikt til natur, sjø/naturlige elementer og selvrapportert helse/velvære (Kaplan, 2001; van Dillen m.fl., 2011). Hovedandelen (92 %) av informantene i undersøkelsen sier de trives godt eller svært godt i Malvik kommune. I gjennomsnitt har informantene bodd i Malvik kommune i 25 år (min 1 år – max 83 år). Av de spurte er det 88 % som bor i egen bolig som de eier, og gjennomsnittsstørrelsen på boligen er på 158 kvm. Over 90 % av de spurte oppgir å være svært fornøyd/fornøyd med egen bolig (Tabell 3). Muligheten til å påvirke beslutninger som er av betydning for deg er viktig for opplevelsen av helse og livskvalitet (Mæland, 2005). Begrepet empowerment begrepet brukes gjerne i denne sammenhengen synonymt med begrep som myndiggjøring og mestring, og handler om å styrke egenskapene hos enkeltmennesket, det å kunne påvirke strukturelle forhold og livsbetingelser, samt det å legge til rette for at den enkelte skal kunne delta i prosesser som har betydning for å kunne ta kontroll over eget liv og helse (Mæland, 2005). I undersøkelsen er det i overkant av 18 % som er svært fornøyde/fornøyde med muligheten til å påvirke beslutninger som tas i kommunen (Tabell 3). Tabell 3: Trivsel og bolig (prosent, gjennomsnitt, min-max) Trivsel og bolig Trives svært godt/godt i Malvik kommune Hvor lenge bodd i Malvik kommune (gjennomsnitt, min-max) Svært fornøyd/fornøyd med muligheten til å påvirke beslutninger i kommunen Eier egen bolig Svært fornøyd/fornøyd med egen bolig Boligens størrelse (gjennomsnitt kvm)

N = 865 92 25.8 (1-83) 18.4 88.2 92.9 158

Med utgangspunkt i at de spurte sier de trives svært godt i Malvik kommune og at de eier og er svært fornøyde med egen bolig, er det viktig å se på hovdegrunner for valg av bolig. Undersøkelsen viser at utsikt er aller viktigste grunn for valg av bolig (41 %), fulgt av økonomi (34.8 %), nærhet til venner (31. 8 %), solforhold (25.8 %) og nærhet til marka (22.9 %). Mindre viktig for de spurte er nærhet til jobb, servicetilbud, barnehage (Tabell 4). Disse tallene må ses i sammenheng med karakteristika av utvalget for øvrig når det gjelder for eksempel alder, antall barn som bor hjemme, etc. Tabell 4: Årsak til valg av boligens beliggenhet (prosent) Viktigste grunn for valg av boligens beliggenhet, Utsikt Økonomi Nærhet til venner Solforhold Nærhet marka Nærhet til sjø Hage Nærhet skole Nærhet til jobb Nærhet til servicetilbud Nærhet til barnehage

N = 865 41.3 34.8 31.8 25.8 22.9 20.3 19.0 19.0 15.3 12.6 5.9

3.3.1 De mest positive sidene ved å bo i Malvik kommune – hva kunne vært endret for å trives ennå bedre De mest positive sidene ved å bo i Malvik kommune, samt de forhold som man ønsker kunne vært forbedret for å trives ennå bedre, ble belyst ved hjelp av åpne spørsmål i undersøkelsen. A. Følgende forhold ble trukket fram som de mest positive ved å bo i Malvik kommune:

• • • •

Marka, sjøen, natur og friluftsliv. Tilgjengeligheten til marka trekkes eksplisitt fram som veldig viktig. Beliggenhet i forhold til by, flyplass Karakteristika/kvaliteter ved kommunene - landlig, oversiktlig, intim, prøver ikke å etterligne byene i nærheten Det sosiale miljøet/nærmiljøet

Av andre forhold som ble trukket fram som positive ved Malvik kommune var: • • • • •

Oppvekstvilkår Infrastruktur Ingen eiendomsskatt Aktivitetstilbud Nærhet til beslutningstakere

B: Av forhold som kunne vært endret for at man skulle trives ennå bedre i kommunen, utkrystalliserte temaene kultur og trafikk seg som de aller viktigste, med idrett som nummer tre (de som flest påpekte som viktige å forbedre): •

Av datamaterialet fremgår et tydelig ønske om mer fokus på kulturaktiviteter for ungdom og arenaer for kultur. Mange trekker fram ønske om et kulturhus med bibliotek og kino, samt utvidet åpningstid for biblioteket.

•

Videre fremgikk det av datamaterialet et ønske om flere og tryggere gang- og sykkelveier. En sammenhengende strandpromenade ble foreslått av mange av de spurte. Videre ønsker man et utvidet kollektivtilbud, med flere busser i helgene og om kvelden, samt flere (nærmere) holdeplasser. Et siste område innen for tema trafikk var å jobbe for fjerning av bomring.

•

De spurte ønsker en større satsing på idretten i kommunen, og da spesielt en større satsing på idrettsanlegg. Det ble spesifikt nevnt; økt halltilbud, ishall, rulleskiløype, mer aktivitet/tilbud for ungdom.

Utover de tre områdene kultur, trafikk og idrett (som ble nevnt flest ganger i undersøkelsen som mulige forbedringsområder), frem gikk det også av materialet andre viktige forbedringsområder nevnt av mange av informantene. Disse er: • • • • • • • • •

Helsetjenesten: Bedre tilgang til lege/fastlegeordningen Legevakt i Malvik Behov for å ta tak i ”forsøplinga” i kommunen (i sentrum, langs veier, i fjæra etc.) Vern av dyrkajord/utmarka Flere turstier, merking av flere turstier, vedlikehold av turstier Vedlikehold av kommunale veier/brøyting Flere sosiale møteplasser – her nevnes spesielt møteplasser for ungdom og eldre (Eks: kafe på Vikhammer, aktivitetsgrupper for eldre) Styrke eldreomsorgen Mer satsing på kvalitet i skolen Flere og bedre arbeidsplasser i kommunen

3.4 Nettverk og sosial støtte Å skape helsefremmende nærmiljø handler både om å sette individer i stand til å ta vare på egen helse, og om å skape lokale strukturer som motvirker ulik tilgang til helseressurser, og som oppfattes støttende. Slike lokale strukturer kan i seg selv internaliseres og bli til en generalisert ressurs, som i sin tur fremmer helse (Sellstrøm & Bremberg, 2006; Eriksson m.fl., 2012). Av deltakerne i undersøkelsen er det 10 % som bor alene. Over 63 % av de spurte er helt eller delvis enig i at fellesskapet der de bor er sterkt og at de har et godt samhold. Hovedandelen (94.9 %) av de spurte oppgir at de har venner som de kan be om hjelp hvis de skulle trenge det, og nesten like stor andel (91.8 %) oppgir å ha venner de kan snakke fortrolig med. Hele 42 % av respondentene oppgir å ha kjæledyr. Av informantene er det flere som deltar i uorganisert aktiviteter (42.5) enn hva det er som deltar i organisert aktivitet (28 %). Over 60 % av de spurte oppgir at

de ikke har barn under 18 år boende hjemme hos seg lenger, noe som har betydning for andelen som svarer at de aldri (56 %) følger barn til aktiviteter. Tabell 5: Nettverk, sosialstøtte, deltakelse i aktivitet (prosent) Nettverk og sosial støtte, deltakelse i aktivitet Bor alene Kjæledyr Føler et sterkt fellesskap (helt enig/delvis enig) Godt samhold (helt/delvis enig) Venner som kan hjelpe Venner å snakke fortrolig med Deltar i uorganisert aktivitet en dag i uka eller mer Deltar i organisert aktivitet en dag i uka eller mer Følger aldri barn til aktiviteter

N= 865 10.2 42.5 63.3 65.4 94.9 91.8 42.5 28 56

3.5 Utemiljø Forskning viser at omgivelsene har stor betydning for helse og velvære (Kaplan, 2001; van Dillen m.fl., 2011). I denne undersøkelsen ble utemiljø kartlagt i fire dimensjoner: viktigheten, vurdering av tilgjengelighet og kvalitet, og hyppighet av bruk. Tendensen i materialet er at de spurte tillegger en rekke arenaer stor betydning, og at de i all hovedsak er fornøyde med tilbudene. Viktighet, tilgjengelighet og kvalitet Området som respondentene beskriver som viktigst er kommunale tjenester (88 % av de spurte anser det som viktig), tett fulgt av servicetilbud, marka og gang- og sykkelstier (83-85 %). Med unntak av gang- og sykkelstier, beskrives disse områdene som tilfredsstillende hva gjelder tilgjengelighet og kvalitet. Av de spurte er 70 % fornøyde med tilgjengeligheten av og kvalitet på kommunale tjenester mens 65 % er fornøyde med servicetilbudet vurdert ut i fra tilgjengelighet og kvalitet (se figur 3).

Når det gjelder tilgjengelighet og kvalitet ved marka så er det over 90 % som anser den som tilgjengelig, og 87 % er fornøyd med kvaliteten. Når det gjelder gang- og sykkelstier så er folk mindre fornøyd med tilgjengelighet og kvalitet sammenlignet med de øvrige områdene som ble beskrevet som viktige (kommunale tjenester, servicetilbud, marka). Av respondentene er 59.7 % fornøyd med tilgjengeligheten, mens det er 53 % som er fornøyd med kvaliteten på gang- og sykkelstiene i kommunen (se figur 3). Med andre ord er omtrent halvparten av de spurte er fornøyde med gang- og sykkelsti tilbudet i kommunen. Videre beskrives offentlig transport som viktig for 78 % av respondentene. Av disse er det ca 60 % som er fornøyde med tilbudet når det gjelder tilgjengelighet/kvalitet. Videre sier over 65 % av de spurte sier at stillesoner, sjøen og grøntområder (parker) er viktige arena for å fremme helse og livskvalitet. Respondentene er fornøyde (ca 80 %) med tilgjengeligheten til sjøen. Når det gjelder stille soner og grøntområder er vurderingen noe mer varierende; ca 55 % er fornøyde med tilgjengeligheten, mens i underkant av 50 % er fornøyde med kvaliteten (se figur 3). Omtrent 60 % a de spurte sier at organisert aktivitet (idrett) er viktige, mens 55 % beskriver kultur som en viktig arena for å fremme helse og livskvalitet. Når det gjelder tilgjengelighet og kvalitet på kulturtilbudet i kommunen er imidlertid befolkningen ikke like fornøyde. Av de spurte sier 32 % at de er fornøyde med tilgjengeligheten, mens 27.3 % er fornøyde med kvaliteten på kulturtilbudet i kommunen. Til sammenlikning oppgir 60 % av de spurte å være fornøyde med både tilgjengelighet og kvalitet på det organiserte idrettstilbudet i kommunen (se figur 3). Tilgjengeligheten til by blir beskrevet som viktig for ca 50 % av de spurte, og mer enn 60 % oppgir at de er fornøyde med tilgjengelighet til byen. At lekeplasser skiller seg ut med noe lavere viktighet (42.2 %), må sees i sammenheng med at mange av de spurte ikke har små barn som bor hjemme lenger. Andelen av de spurte som er fornøyde med tilgjengeligheten til

lekeplassener (45 %) er imidlertid større enn andelen som er fornøyde med kvaliteten på lekeplassene (35 %) (figur 3).

Figur 3: Fordeling i prosent når det gjelder viktighet, tilgjengelighet og kvalitet på ulike tilbud/arena i kommunen.

Hyppighet i bruk: Når et tilbud/en arena beskrives som viktig, kan man tenke seg at det også skal gjenspeiles i hyppighet hva gjelder bruk av samme tilbud/arenaen. Oppleves kvaliteten på et tilbud/en arena som mangelfull kan man imidlertid tenke seg at det kan gi seg utslag i mindre bruk av tilbudet/arenaen. I undersøkelsen er brukshyppighet på enkelte områder, ikke i tråd med angitt viktighet. Den mest brukte arenaen synes å være servicetilbud i kommunen, som over halvparten av de spurte bruker mer enn 4 ganger i uka. Deretter følger gang- og sykkelstier, som brukes av nesten 30 %, mer enn 4 ganger i uka. Ca 20 % sier at de bruker byen 4 ganger i uke eller mer (Tabell 6). Marka blir hyppig brukt; 65.7 prosent benytter marka opp til 3 ganger ukentlig. Rundt 16 % sier at de benytter offentlig transport mer enn 4 ganger i uka, mens 20.3 % aldri benytter kollektivtransport. Stillesoner skiller seg ut ved at en relativ stor andel (20.7 %) sier at de aldri bruker de. Av respondentene så er det 29

ca 82 % som sier at de benytter seg av sjøen under 1-opp til 3 ganger i uka. Samme hyppighet i bruk gjelder også for kulturtilbudet i kommunen. Henholdsvis 10.2 % og 16.5 % benytter seg imidlertid aldri av disse arenaene. Grøntområder og byen besøkes fra under 1-opp til 3 ganger av henholdsvis 72 % og 74 % av de spurte. Organisert aktivitet skiller seg ut ved at en tredjedel av de spurte (33 %) sier at de aldri deltar i organisert aktivitet (Tabell 6).

Tabell 6: Hyppighet i bruk av tilbud/arena målt i prosent (%) (N = 865) Tilbud/arena Ofte/alltid* Av og til** Aldri Sjøen 7.6 82.3 10.2 Marka 14.2 83 2.8 Servicetilbud 52.8 45.6 1.5 Organisert aktivitet 9.2 57 33.8 Kultur 1.3 82.2 16.5 Grøntområder/park 9.8 72.2 18 Stille soner 13.6 65.7 20.7 Gang- og sykkelstier 28.8 65 6.2 By 20.6 74.1 5.4 Offentlig transport 16.1 63.3 20.3 Lekeplass 4.2 36.2 59.6 * Ofte/alltid = mer enn 4 ganger i uka, **Av og til = mindre enn 1 til 3 ganger i uka

3.6 Bruk av helsetjenester Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 2009 om helse, omsorg og sosial kontakt viser at det er forskjeller i bruk av primær- og spesialisthelsetjenester blant personer som i utgangspunktet har tilnærmet samme behov for tjenestene. Bruken av helsetjenester øker med stigende sosial status, og da særlig med stigende utdanning (Statistisk sentralbyrå, 2009).

I befolkningsundersøkelsen i Malvik kommune ble bruken av helsetjenester kartlagt (Tabell 7). Lege, tannlege og fysioterapeut er de tjenester som er hyppigst benyttet med henholdsvis 82 %, 69.8 % og 18.4 % siste 12 mnd. Kun

2.8 % har benyttet psykologtjenester. Av de spurte hadde imidlertid 54.2 % gått hyppigere til tannlegen hvis tilbudet hadde vært gratis. Dette må sees i sammenheng med at 55 personer oppgir å ha meget dårlig tannhelse – og hvor 27 av respondentene sier de har en så dårlig tannstatus at det går utover deres sosiale liv. Tabell 7: Bruk av helsetjenester siste år målt i prosent (%). Bruk av helsetjenester (siste 12 mnd) Lege Psykolog Tannlege Fysioterapeut Kiropraktor Homeopat/alternativ medisin Andre helsetjenester

N = 865 82 2.8 69.8 18.4 8.7 5.9 8.1

Tannlege hvert andre år eller sjeldnere Hadde gått oftere hvis gratis Meget dårlig/dårlig tannhelse Dårlige tannstatus påvirker sosialt liv

21.9 54.2 6.4 /n = 55 3.2/n = 27

3.7 Kultur Forskning viser en sammenheng mellom deltakelse i kulturaktiviteter og helsetilstanden i befolkningen (Cuypers m.fl., 2011). Kultur Konsert, kino og/eller teater og idrettsarrangement er det respondentene i undersøkelsen oppgir å besøke hyppigst (Tabell 8). Nesten 30 % oppgir å besøke idrettsarrangement oftere enn en gang i måneden. Av disse oppgir 15.6 % at de deltar på idrettsarrangement hver uke. 41.8 % av de spurte svarer at de aldri deltar på idrettsarrangement. Mer enn 62 % oppgir å ha vært på konsert, kino eller teater 1-6 ganger det siste halve året. Av disse er det 11.6 % som går på kino, konsert eller teater oftere enn en gang i måneden. Av de spurte er det 26 % som svarer at de aldri går på kino, teater eller konserter (Tabell 8).

Henholdsvis 41 % har besøkt kirka, og 35 % har vært innom et museum og/eller en kunstutstilling opp til 6 ganger i siste halvår. Når det gjelder biblioteket, så er det benyttet opptil 6 ganger siste halvår av 26.4 % av de spurte, mens 13 % har besøkt biblioteket mer enn en gang i måneden siste halvår. Over halvparten av de spurte svarer at de ikke har besøkt kirka, bibliotek, museum eller kunstutstilling det siste halve året (Tabell 8).

Tabell 8: Hyppighet i bruken av ulike kulturelle tilbud/arenaer målt i prosent (%) (N = 865) Tilbud/arena

Ofte*

Sjelden**

Aldri

Idrettsarrangement 28.5 29.8 41.8 Konsert, kino, teater 11.6 62.4 26 Bibliotek 13.1 26.4 60.5 Kirka 5.9 41.5 52.6 Museum/kunstutstilling 3.8 35.1 60.1 *Ofte = oftere enn 1 gang pr. mnd, **Sjelden = mindre enn en gang pr. mnd.

Egen deltakelse i kulturaktiviteter Idrett og friluftsliv kommer best ut når det gjelder deltagelse. Over 50 % sier at de deltar mer enn tre ganger i måneden på idrett og eller friluftslivsaktiviteter (Tabell 9). Ytterligere 11 % oppgir å drive med idrett 1-3 ganger i måneden, mens 20 % driver friluftsaktiviteter 1-3 ganger i måneden. Henholdsvis 19 % og 8 % sier at de aldri deltar på idrettsaktiviteter eller friluftsliv. Litt over en femtedel av de spurte (21 %) sier at de deltar i foreningsvirksomhet mer enn en gang i måneden, og nesten halvparten av disse deltar i foreningsaktivitet mer enn 3 ganger i måneden. På den andre siden deltar over halvparten (61 %) aldri i slik virksomhet. Av de spurte er det 13.4 %. som deltar på musikk, teater og dans mer enn en gang i måneden. Tre fjerdedeler (75 %) av de spurte deltar imidlertid aldri på denne type aktivitet. Minst deltagelse synes det å være i menighetsarbeid. Av de spurte så er det 2.6

% driver med menighetsarbeid mer enn 1 gang i måneden. 95 % av de spurte deltar aldri i menighetsarbeid (Tabell 9). Tabell 9: Egen deltakelse i kulturaktiviteter målt i prosent (%). Aktivitet/tilbud Friluftsliv Idrett Foreningsvirksomhet Musikk, teater, dans Dans Menighet

Ofte* 70.5 66.8 21.2 13.4 7.9 2.6

Sjelden** 21.4 14.4 17.5 11 19.1 2.4

Aldri 8.3 18.8 61.3 75.7 73.1 94.7

*Ofte = oftere enn 1 gang i måned, **Sjelden = sjeldnere enn 1 gang i måned

3.8 Helse og fysisk aktivitet Til tross for tilgjengelig kunnskap om at fysisk aktivitet er bra for helsa går samfunnsutviklingen i retning av en mer stillesittende livsstil. Utilstrekkelig fysisk aktivitetsnivå i befolkningen er en stor helseutfordring, og 4 av fem voksne i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive til å oppnå vesentlige helseeffekter (Helsedirektoratet, 2010). Mer enn 83 % av utvalget i undersøkelsen karakteriserer sin egen helse som svært god eller god, og hele 90 % av de spurte er svært fornøyd/fornøyd med tilværelsen (Tabell 10 s. 35). Av de som har svart på undersøkelsen er det 24.8 % som har en langvaring sykdom utover et år hvor funksjonen i dagliglivet er varig nedsatt. Søvnmønster er i flere studier vist å ha betydning for helse og arbeidsevne (Sivertsen, Overland, Neckelmann m.fl., 2006). I dette utvalget oppgir 22 % å ha et forstyrret søvnmønster. Av utvalget oppgir 72 % at de er fysisk aktive 2-3 ganger i uka eller mer, og av disse oppgir hele 94 % at aktiviteten varer utover 30 min, jfr anbefalingene fra Helsedirektoratet (Helsedirektoratet, 2010). Av de som trener er det 68.8 % som oppgir at aktiviteten er så krevende at de blir andpusten og svett eller at de tar seg helt ut.

Kun 34 % av utvalget benytter ventetiden i tilknytning til egen barns aktiviteter til fysisk aktivitet. Av de spurte sier 25 % at de ville vært mer fysisk aktive hvis de hadde hatt noen å trene sammen med, og hele 65 % hadde ønsket å delta i et tilbud om fysisk aktivitet i forbindelse med ventetid i tilknytning til barns aktivitet. Tabell 10: Helse og helseatferd målt i prosent (%) Helse/helseatferd Svært god/god Langvaring sykdom Nedsatt funksjon i dagliglivet Forstyrret søvnmønster Fysisk aktivitet: Fysisk aktivitet 2-3 ganger i uka eller mer (frekvens) Fysisk aktivitet så hard at jeg blir andpusten/svett/tar meg helt ut Fysisk aktivitet 30 min eller mer Ville vært mer aktiv om jeg hadde noen å trene sammen med Benytter sjelden eller aldri ventetiden (venter på barn) til fysisk aktivitet Ønsker å benytte ventetiden til fysisk aktivitet hvis man fikk et aktivitetstilbud

N = 865 83.2 24.8 24.8 22.2 72.4 68.8 94.7 25.0 66 65.6

3.9 Kosthold og vekt I følge en ny rapport fra Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag finner man en økning av overvekt og fedme i nesten alle aldersgrupper. Det er mest uttalt hos de unge voksne, og betydelig mer hos menn enn hos kvinner (Krokstad og Knudtsen, 2011). Undersøkelsen i Malvik kommune, viser at hele 82 % av de spurte sier at de sjelden eller aldri spiser hurtigmat (fastfood). Når det gjelder frukt og grønt er det imidlertid kun 16 % som oppgir at de spiser 4 enheter eller mer pr dag, jfr. Helsedirektoratet sine anbefalinger om 5 enheter pr dag (Helsedirektoratet, 2010). Når det gjelder forhold til egen kopp så oppgir 55 % å være svært

fornøyd eller fornøyd med egen kropp. Gjennomsnittlig kroppsmasse index eller BMI hos utvalget ligger på 25.7, noe som betraktes som lett overvektig.

Både kvinner og menn i utvalget har en kroppsmasseindex tilsvarende gjennomsnittet i befolkningen forøvrig (Helsedirektoratet, 2010) (Tabell 11). Tabell 11: Vurdering av egne matvaner, kropp, tilværelse (%), og mål på BMI Mat – kropp – helse Hurtigmat (sjelden/aldri) Frukt/grønnsaker – 4 pr dag eller mer Spiser meg overmett (en sjelden gang/aldri) Svært fornøyd/fornøyd med tilværelsen Svært fornøyd/fornøyd med egen kropp Opplever meg som litt overvektig/overvektig BMI*: BMI hele befolkningen BMI kvinner BMI menn * Body mass index (Kroppsmasseindex).

N = 865 82.3 16.1 64.8 90.8 55.2 48.7 25.7 25.4 26

3.10 Tobakk og alkohol Det har vært en betydelig reduksjon av antall røykere i Norge i løpet av de siste årtier. Reduksjonen kom først hos menn, men fra slutten av 90-tallet rapporteres det også reduksjon blant kvinner. Forskning viser imidlertid at forekomst av røykere er tre ganger høyere hos de med lav utdanning enn blant de med høyskoleutdanning eller mer (Krokstad og Knudtsen, 2011). Det er 11 % av utvalget i denne undersøkelsen som oppgir at de røyker, mens 8.3 % bruker snus. Det er imidlertid 216 (25 %) av de spurte som har røykt tidligere i motsetning til bare 4 % (n = 16) som er tidligere har brukt snus. Kun 10.9 % av utvalget mener tilgjengeligheten av tobakk har stor/svært stor betydning for kjøp, mens hele 35 % mener at tilgjengeligheten av søtsaker i

butikker har svært stor/stor betydning for om hvorvidt man kjøper søtsaker eller ikke. Når det gjelder alkoholvaner hos utvalget så oppgir nærmere 40 % at de drikker alkohol hver uke, men ikke hver dag (Tabell 12). Tabell 12: Holdninger til og bruk av tobakk og alkohol (prosent) Helse/helseatferd Røyker Snuser Alkohol – hver uke, men ikke hver dag Betydning av tilgjengelighet for kjøp av søtsaker (svært stor/stor) Betydning av tilgjengelighet for kjøp av tobakk (svært stor/stor)

N = 865 11.3 8.3 39.3 35.4 10.9

3.11 Livskvalitet Livskvalitet Livskvalitet hos befolkningen ble målt ved bruk av en skala bestående av 5 spørsmål som også er benyttet i HUNT undersøkelsen. Spørsmålene er validert av Bergland & Wyller (2006). En lav skåre indikerer høy livskvalitet og vice versa. Lavest mulige skåring er 5, mens høyeste mulige skåring er 28. Gjennomsnittskåring på livskvalitet hos utvalget var 12, med en spredning fra 5 til 27. Dette kan forstås som at de spurte i gjennomsnitt rapporterer relativt god livskvalitet, men variasjonene er store. Det var liten forskjell i rapportert livskvalitet mellom kjønnene, med henholdsvis 12.3 og 11.7 i gjennomsnittlig skåring for kvinner og menn. En sammenligning av ulike aldersgrupper viser at forskjellen i livskvalitet mellom aldersgruppene i undersøkelsen er liten. Deler man utvalget inn i høy og lav livskvalitet (cutoff på > 12 og < 21) finner man imidlertid at andelen kvinner er litt høyere i gruppen som rapporterer lav livskvalitet (53 %) sammenlignet med de som rapporterer høy livskvalitet (50 %). I gruppen med

lav livskvalitet er andelen innvandrere 6.7 % sammenliknet med 3.7 % i gruppen som rapporterer høy livskvalitet. Imidlertid består gruppen definert med lav livskvalitet av kun 15 personer, så man må ta høyde for at dette resultatet derfor kan skyldes tilfeldigheter. Gjennomsnittlig alder i gruppen med høy livskvalitet er 49 år, mens de med lav livskvalitet har en gjennomsnittsalder på 42 år. Gruppen som rapporterer høy livskvalitet kjennetegnes videre med at de har gjennomsnittlig høyere utdanning, er oftere gift og trives bedre i Malvik kommune enn de med lav livskvalitet. Blant de med høy livskvalitet har rundt 60 % høgskole- og/eller universitetsutdanning, mot 41 % blant de med lavere livskvalitet. Videre er 1/3 del av gruppen med lav livskvalitet ugift/bor alene. For de med høy livskvalitet er det 15 % som er ugifte/bor alene. Av de som rapporterer høy livskvalitet er det 94.7 % som sier et de trives svært godt eller godt i Malvik kommune, mot 64.3 % som sier det samme i gruppen med lav livskvalitet.

3.12 Humør og trivsel I følge professor Sven Svebak ved NTNU kan humor hjelpe oss til å ”kriseminimere”. Det vises til konkrete helseeffekter av å ha sans for humor som særlig viser seg under prøvelser i livet. Forutsetningen for å ha sans for humor er i følge Svebak å være sosialisert inn i en kultur. Derigjennom kan man finne vegen til den gode helse (Svebak m.fl., 2010). I utvalget er det over 50 % som betrakter seg selv som en munter person som lett oppfatter humoristiske poeng, og som stort sett er i godt humør.

3.13 Om deg selv Sense of coherence – opplevelse av sammenheng Som beskrevet innledningsvis, er sense of coherence (SOC) eller opplevelse av sammenheng et nøkkelkonsept innen salutogenese og ”veien til god helse” (Antonovsky, 1979; 1987). SOC beskriver et individs oppfatning av verden som håndterbart, meningsfull og begripelig. En sterk SOC- skåre indikerer høy subjektiv helse, i tillegg til at man er i stand til å takle negative opplevelser og stress på en måte som ikke svekker helsa på lang sikt (Antonovksy, 1979; 1987). Maksimal skåre ved bruk av SOC-13 som er benyttet i denne undersøkelsen er 91. Deltagerne i denne undersøkelsen har en gjennomsnittlig SOC-skåre på nesten 70, noe som kan betegnes som relativ sterk sammenliknet med tilsvarende populasjoner (Eriksson, 2007) (Tabell 13). Differensieres det mellom sterk, middels og svak SOC (sterk SOC > 70 og svak SOC < 50) scorer over 50 % av utvalget over 70, mens 43 % skårer under 50. Ser man på de tre dimensjonene begripelighet, meningsfullhet og håndterbarhet er høyest mulig skåre for meningsfullhet og håndterbarhet 28, mens den for begripelighet er 35. Gjennomsnittlige skåringer på de tre dimensjonen varierer fra

(håndterbarhet) til 25.4 (begripelighet). Tabell 13: Sense of Coherence total og delskårer på meningsfullhet, begripelighet og håndterbarhet (gjennomsnitt og standard avvik). N = 865 Total SOC Meningsfullhet Begripelighet Håndterbarhet

Gjennomsnittlig skåring 69.6 23 25.3 21.2

Standard avvik 10.3 3.6 4.8 3.7

Karakteristika ved sterk og svak SOC Sammenligner man informantene som har en svak SOC (N=43) med de som har en sterk SOC (N=467), finnes man forskjeller mellom gruppene (Tabell

14). For det første er andelen kvinner høyere blant de med svak SOC (67.4 %) enn blant de med sterk SOC (53. 9 %). I tillegg kan man finne en betydelig forskjell mellom høyest fullført utdanning i de to gruppene. I gruppen med svak SOC har to tredjedeler (66.7 %) videregående skole/realfaglig utdanning som høyest fullførte utdanning, mens for de med sterk SOC har 62 % fullført høgskole- og/eller universitetsutdanning. Gjennomsnittsalderen er henholdsvis 44 år hos de med svak SOC og 49 år hos de med sterk SOC. Når det gjelder sysselsetting er andelen i fast jobb noe høyere hos de med sterk SOC (90 %) sammenliknet med de med svak SOC (82 %). Man ser også at nesten 30 % av de med svak SOC mottar stønad fra det offentlige sammenliknet med 18 % av de med sterk SOC. Det kan tyde på at den faktiske andelen sysselsatt er noe mindre i gruppen med svak SOC (Tabell 14). Det er også en betydelig forskjell mellom gruppene med sterk og svak SOC når det gjelder sykemelding siste året. I underkant av 40 % av gruppen med sterk SOC har vært sykemeldt siste år sammenliknet med 70 % i gruppen med svak SOC i samme periode (Tabell 14). Når det gjelder livskvalitet er imidlertid forskjellen stor mellom gruppen med sterk versus svak SOC, med en gjennomsnittlig skåre på 17.9 i livskvalitet for gruppen med sterk SOC sammenliknet med 10.4 for de med svak SOC (se tabell under). Tabell 14: Karakteristika av gruppene med henholdsvis sterk (>70) og svak (<50) SOC (gjennomsnitt og prosent) Karakteristika

Høy SOC n = 467 48.8 53.9 høgskole- 62

Alder (gjennomsnitt) Kjønn (andel kvinner) Fullført minst 3-årig /universitetsutdanning Fast stilling Mottar stønad fra det offentlige Sykemeldt i løpet av det siste året (%) Livskvalitet (Gjennomsnitt)

90.4 17.7 37.4 17.9

Lav SOC n =43 44 67.4 33.3 82.8 29.7 70 10.4

4.OPPSUMMERING Tall fra undersøkelsen viser at utdanningsnivået (gjennomsnitt) hos de som har svart er høyt sammenlignet med sammenlignbare befolkningsundersøkelser som for eksempel Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Det at utdanningsnivået er relativt høyt må tas i betraktning i forhold øvrige resultater fra undersøkelsen. Hovedandelen av de spurte har bodd lenge i Malvik og hele 92 % oppgir å trives godt eller svært godt i kommunen. Av de spurte er det 52 % som kunne tenkt seg en jobb innenfor kommunegrensen, hvis det hadde vært tilgjengelig. I videre analyser vil det være mulig å se nærmere på hvilke yrkesgrupper dette gjelder for. Faktorer som utsikt, økonomi, nærhet til venner, solforhold samt nærhet til marka og sjøen vektlegges stor betydning for valg av bosted hos utvalget. Tilgang til marka og sjøen, nærhet til by og flyplass, kvaliteter ved kommunen (landlig, oversiktlig og intim) og det sosiale fellesskapet/nærmiljøet trekkes fram som spesielt positivt for trivsel og livskvalitet for kommunens innbyggere. Når det gjelder forbedringspotensialet så handler det i all hovedsak om å bedre kulturtilbudet og arenaene for kulturaktiviteter i kommunen. Tilbud/arena for ungdom trekkes spesifikt fram. Videre vektlegges behovet for flere og tryggere gang- og sykkelveier og et utvidet kollektivtilbud. Idrettstilbudet i kommunen trekkes også fram. Her nevenes spesielt behov for en større satsing på idrettsanlegg. For øvrige forbedringsområder vises det til resultatkapitelet i rapporten. Utvalget er fysisk aktive (gjennomsnitt), men rapporterer i tråd med befolkningsutviklingen for øvrig en kroppmasse index som i henhold til terminologien beskrives som lett overvektig. Andelen som røyker eller snuser er imidlertid lav. En stor andel av de spurte er imidlertid tidligere røykere.

Når det gjelder livskvalitet og opplevelse av tilværelsen som meningsfull, begripelig og håndterbar, skårer utvalget relativt høyt sammenlignet med andre sammenlignbare populasjoner. Det er imidlertid verdt å merke seg betydelige sosioøkonomiske forskjeller i opplevd livskvalitet og om hvorvidt tilværelsen oppleves meningsfull, begripelig og håndterbar. Man kan tenke seg at det å bo i en kommune med høyt utdanningsnivå og med relativt høye inntekter kan være spesielt utfordrende for de med lav utdanning og lavt inntektsnivå. Fra kunnskap til praksis: Bærekraftig utvikling har lenge vært en overordnet politisk målsetning, både internasjonalt og nasjonalt. Lokalt initiativ er avgjørende for å kunne gjennomføre nasjonal politikk. Kommunen er sentral i denne sammenhengen. Kommunen er et demokratisk organ som har en viktig rolle som samfunnsutvikler og tjenesteprodusent. Nærhet til innbyggerne og det at kommunene sitter på viktige virkemidler, blant annet når det gjelder arealbruk, er avgjørende i denne sammenhengen. Både Folkehelseloven og plan- og bygningsloven fastslår at folkehelsearbeidet skal være en del av planarbeidet i kommunene. Målet er en mer helsefremmende samfunnsutvikling hvor folkehelsa generelt og sosiale helseforskjeller spesielt tas hensyn til i planlegging, politikk og tiltak. Folkehelsearbeidet er summen av alle sektorers innsats. Kunnskap fra de ulike sektorene er derfor viktig å ta inn i planarbeidet.

I tråd med arbeidsmodellen (figur 2, side 18) (Raphael, 2010) som er valgt for prosjektet, vil neste steg for Malvik kommune være å sammenstille resultatene fra befolkningsundersøkelsen med andre typer data som kommunen har tilgang til gjennom ulike typer nasjonale helseregistre og offentlige statistikk. Sammenstillingen vil gi en oversikt over levekår, trivselsfaktorer, livskvalitet og helse hos befolkningen i Malvik kommune, og danne grunnlag for videre

prioriteringer i fht til valg av innsatsomrĂĽder og tiltak for videreutvikling av et helsefremmende lokalmiljĂ¸.

5.REFERANSER Antonovsky, A. 1979. Health, Stress and Coping. San Francisco: Jossey-Bass Antonovsky, A. 1987. Unraveling the mystery of health. San Francisco: JosseyBass Bergland, A. & Wyller, B. T., (2006). Construct and criterion validity of a Norwegian instrument for helath related quality of life among elderly women living at home. Social Indicators Research,77: 479–497 Cuypers, K., Krokstad, S., Lingaas Holmen, T., Skjei Knudtsen, M, Bygren, L.O. & Holmen, J. (2011). Patterns of receptive and creative cultural activities and their association with perceived health, anxiety, depression and satisfaction with life among adults: the HUNT study, Norway." Journal of Epidemiology and Community Health, DOI: 10.1136/jech.2010.113571 Eriksson, U, Hochwaelder, J, Carlslund, Å. & Selsstøm, E. 2012. Health outcome among Swedish children: the role pf social capital in the family, school and neighborhood. Foundation Acta Pædiatrica, 101: 513-517 Eriksson M & Lindström B. (2008). DEBATE. A salutogenic interpretation of the Ottawa Charter. Health Promotion International, Vol. 23 No. 2 Eriksson M, & Lindström B. Antonovsky's sense of coherence scale and the relation with health: a systematic review. J Epidemiol Community Health 2006;60:376-381. Eriksson M, & Lindström B. Validity of Antonovsky's sense of coherence scale: a systematic review. Journal of Epidemiology and Community Health 2005;59:460-466. Folkehelserapport 2010: Helsetilstanden i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet; Rapport 2010:2. Gray, J.A.M. & Ison, E. (2009). Evidence-based healthcare and public health:how to make decisions about health services and public health. Edinburgh, Churchill Livingstone Elsevier. Hakanen, JJ, Feldt, T & Leskinen, E. 2006. Change and stability in Sense of coherne in adulthood: longitudinal evidence from the healthy child study. Journal of reseach in Personality, 41: 602-617 43

Holmen, J., Midthjell, K., Krüger, Ø., Langhammer, A., Holmen, T. L., Bratberg, G. H., Vatten, L., & Lund-Larsen P. G. (2003). The Nord-Trøndelag Health Study 1995-97 (HUNT 2): Objectives, contents, methods and participation. Norsk Epidemiologi, 13, 19-32. Helsedirektoratet (2010). Folkehelsearbeidet – veien til god helse for alle. IS 1846. Helsedirektoratet (2009). Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge: resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009. Oslo: IS-1816. Hjemdal, O., Friborg, O., Martinussen, M., & Rosenvinge, J.H. (2001). Preliminary results from the development and validation of a Norwegian scale for measuring adult resilience. Journal of Norwegian Psychological Association, 4, 310–317. Kaplan, R. (2001). The nature of the view from home: Psychological benefits. Environment and Behaviour, 33:507. Karolinska Institutets folkhälsoakademi. Bästa listan 2011- Best practice i folkhälsoarbete. En sammanställning av erfarenheter, metoder og verktyg inom fokhälsoarbete, 2011:1. Krokstad, S. (2004). Socioeconomic inequalties in health and disability. Social epidemiology in the Nord-Trøndelag Health Study (HUNT), Norway. Trondheim, NTNU. Thesis. Krokstad S, Knudtsen MS (2011). Folkehelse i endring - Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag HUNT 1 (1984-86) – HUNT 2 (1995-97) – HUNT 3 (200608). HUNT forskningssenter/NTNU. Lillefjell, M. (2008). Function and work ability following multidiciplinary rehabilitation for individuals with chronic musculoskeletal pain. Doctoral Theses; 184. Lillefjell, M., Knudtsen, M. S., & Wist, G. (2011). Kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Kartlegging av kunnskapsgrunnlag, pågående satsinger samt forsknings- og kompetansebehov i folkehelsearbeidet lokalt og regionalt. Rapportserie Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU. ISBN 97882-93158-07-3, ISSN 1892-6207.

Mæland, J. G. (2005). Forebyggende helsearbeid i teori og praksis. Universitetsforlaget, Oslo. Næss, (2003). Risikobegreper og folkehelse på to ulike måter – folkehelsemeldingen og WHOs årsrapport. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, 22, s.3245-7. Ot.prp. nr 32 (2007-2008) Plan og Bygningslov, fra 1. juli 2009. Prop. 90 L (2010-2011): Flere leveår med god helse i befolkning og reduserte sosial forskjeller – Likhet og rettferdighet, ”Helse i alt vi gjør”. Raphael, D. (2010). Health promotion and quality of life in Canada. Essential Readings. Canadian Scholar`s Press Inc. Toronto, Ontario, Canada. Ringdal, K. (2001). Enhet og mangfold. Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode. Fagbokforlaget. Sellstrøm, E & Bremberg, S. 2006. Review article: The significance of neighborhood context to child and adolescent health and well-being. A systematic review of multilevel studies. Scandinavian Journal of Public Health, 34: 544 Siverstsen Sivertsen, B., Overland, S., Neckelmann, D., Glozier, N., Krokstad, S., Pallesen, S., Nordhus, I. H., Bjorvatn, B., & Mykletun A. (2006). The longterm effect of insomnia on work disability: the HUNT-2 historical cohort study. American Journal of Epidemiology, 163, 1018-24. Sosial- og Helsedirektoratet (2005). Sosiale ulikheter i helse i Norge. En kunnskapsoversikt. IS-1304. Statistisk sentralbyrå. Sosiale ulikheter i bruk av helsetjenester. En analyse av data fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om helse, omsorg og sosial kontakt. Rapport 2009/6. St. meld. nr. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. St. meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid.

Strategic Policy Directorate of the Population and Public Health Branch. (2001) Canada. http://www.phac-aspc.gc.ca/ph-sp/pdf/discussion-eng.pdf' Svebak, S., Romundstad, S., & Holmen, J. (2010). "A 7-year prospective study of sense of humor and mortality in an adult county population: The HUNT-2 study", International Journal of Psychiatry in Medicine, 40, 125-146. Van Dillen, S.M.E., de Vries, S., Groenewegen, P. P., & Spreeuwenberg (2011). Greenspace in urban neighbourhoods and residents`health: adding quality to quantity. Journal of Epidemiology and Community Health, 66:e8. WHO (1986). Ottawa charter for health promotion: an International Conference on Health Promotion, the move towards a new public health, 17â&#x20AC;&#x201C; 21 November. Ottawa, Geneva, Canada: World Health Organization. Wilkinson, R. & Marmot, M. (2005). In: Social determinants of Health. Regional Office for Europe of the World Health Organization.

isBn 978-82-93158-16-5 issn 1892-6207