Menighetsblad for Numedal nr. 2_2021 by reklamemakeriet

Utgis av menighetene i Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg

Menighetsblad for Numedal

Nr. 2 - 2021 53. årgang

Fasteaksjon! - s. 13, 15 og baksiden Påske i Numedal - s. 14, 17, 21 Bibelens kvinner - s. 4-8

Kjære leser Blomsterbutikkene bugner av påskeliljer og påskepynt, påskeegg og gule kyllinger – alt er gult. I butikkene finner vi paller med kvikk-lunsj. Joda, det er ikke til å unngå å skjønne at det snart er påsketid. Det jeg har savnet av påskepynt er noe som tilsvarer julekrybben vi bruker i forbindelse med julen, for eksempel oppstandelsen, den tomme graven. Jeg utfordret Kari Bjørnsrud til å lage en til meg. Den blir min viktigste påskepynt heretter. Hun valgte å kalle den Påskemorgen.

Fra preken: «Det som skjer i den setningen, er at Paulus prøver å forklare korset. I en setning prøver han å oppsummere Kristi frelsesverk. Han prøver å få menigheten i Korint til å løfte blikket og se på korset. Paulus er genial til å presse språket til yttergrensene for hva det er mulig å uttrykke. Han kan bruke ekstremt dristige paradoks, for å drive oss til å se det han selv har sett, nemlig at «Det gamle er borte, se, det nye er blitt til».

I Kirkene forberedes det også til påske, gjennom fastetiden har tekster og prekener forberedt oss. Bibelversene som blir brukt kan tolkes eller leses så forskjellig, og det er ikke alltid vi klarer å få dem til å gi mening. Derfor er det så meningsfylt å komme i kirken å høre prestens preken over søndagenes tekster, det gir perspektiver. 4. søndag i faste hadde en bibeltekst jeg nok lett hadde «bare» lest uten å tenke videre over, men etter å ha hørt prekenen til presten vår, satte den dype spor. Påskens budskap ble så meningsfullt. Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet. (2 Kor.5,21). Det er ikke lett å oppsummere en god preken i få ord, men vil likevel prøve å dele det som føltes så godt for meg og som jeg tror mange med meg ville kjent som godt.

Hva er det så som skjer på korset? Jo, sier Paulus, idet Jesus blir løftet opp på korstreet – for å gi sitt liv for verden – så blir han, som ikke kjente til synd, og ikke KUNNE kjenne til synd – han blir GJORT TIL SYND. Det sto i Moseloven: For den som blir hengt opp på et tre, er forbannet av Gud. (5 Mos 21).

God påske! Åse Bergan

Det var derfor det var så viktig for de religiøse lederne å få Jesus korsfestet. De trodde at på den måten ville de nøytralisere ham. Han utfordret deres makt. Ved å løfte ham opp på treet – ville de gjøre ham maktesløs. De trodde sikkert at Gud kunne komme nær menneskets liv. Han kunne komme til det aller helligste i tempelet og høres i profetord. Men at Gud ville holde seg unna forbannelsen. En Messias som henger på et tre måtte være en falsk Messias. Det de ikke skjønte – det som var umulig for dem å forstå – er hvor høyt Gud hadde elsket den fortapte verden. Hvor langt Gud var villig til å gå for å forsone verden med seg selv. Når Guds sønn stiger ned i vår tilværelse, så stiger ikke han ikke ned til overflaten. Han stiger ned i dypet i oss. Han tar ikke på seg bare det som er enkelt ved å være menneske. Han stiger ikke ned i facebookvirkeligheten, hvor livet består av lykkelige merkedager, god mat som er laget fra bunnen av og flotte turer med gode venner i fint vær. De sidene av livet vi er stolt over å kunne vise frem. De sidene av livet som er lette å frelse. Guds sønn stiger ned i dypet av hva det vil si å være menneske. Han stiger ned i det vi ikke tør å legge ut på facebook, det vi ikke tør å fortelle til noen, ikke en gang til oss selv, ikke en gang til Gud i bønn. Han stiger ned i vårt mørke, dypt ned i våre hjerter. Vi er redde for hva som bor der, men han er ikke redd. Han er ikke redd for vår fortvilelse, vår desperasjon. Han er ikke redd for tomheten og døden, for synden eller for forbannelsen. Når Jesus blir spikret fast til korset, blir hele verdens synd spikret fast samtidig – for å dø sammen med ham.»

«Påskemorgen» (den tomme graven) Foto: Kari Bjørnsrud Forsiden: Gudstjeneste i snøhaugen utenfor Veggli kirke. Foto: Audun Opland.

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2021

Andakt

Andakt ved sogneprest i Flesberg, Stig Kaarstad

Påske bak stengte dører, igjen? I fjor ble vi plutselig tvunget til å feire påske hjemme. Fortsatt i sjokk etter at landet ble stengt ned måneden før. Mange fikk oppgaver i fanget som vi ikke syntes vi var skikket til. Foreldre ble lærere. Turen til butikken var ikke til å kjenne igjen. Digitale møter ble en brå lærekurve i påloggingsproblemer og ufrivillig dempede mikrofoner. Stadig nye regler å forholde seg til. For mange ble oppgaven å holde seg borte fra de de var glad i. Mottoet ble: «Vis omsorg ved å holde avstand» – så bakvendt alt ble… I år så kan påsken bli nesten som i fjor. Vi kunne tenkt at vi etter å ha levd igjennom alt dette i et helt år, så har vi lært dette med å holde avstand. Men vi er slitne og leie. Vi vil ha hverdagen tilbake. Vi trenger ikke så mye, bare å få trykke en varm hånd, gi en klem, være nær. Kanskje er vi nå nærmere disiplenes første påske. Den påsken som de gikk i møte med ekstra store forventninger den gangen Jesus gikk sammen med dem. Så opplevde de at alt falt sammen når Jesus ble arrestert, dømt og drept. De låste seg inne og var redd for å gå ut, akkurat slik som mange av oss har det i dag. På den aller første påskedagen var det kvinnene som vågde seg ut først. De gikk til graven for å gjøre det som måtte gjøres, selv om de var redde. De fikk se steinen som var rullet vekk. Utenfor den tomme graven fikk de se to budbærere i skinnende klær som spurte: “Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?” (Luk.24,5) De vendte om og gikk hjem til de som satt fortvilte og redde. Med seg hadde de et gryende håp om noe som de ikke skjønte helt. Et håp om nytt liv og glede. Et håp som har vandret gjennom tid og rom helt frem til oss her i Numedal slik at vi også kan få del i det. Det vil komme dager da vi får livet og hverdagen vår tilbake. Om og om igjen skal vi minne hverandre på at det mørket vi opplever nå, ikke skal vare. Vi skal samles igjen i kirka, kunne sitte skulder ved skulder og synge:

El Greco: Oppstandelsen. Kilde: Wikimedia Commons.

Må din vei komme deg i møte, vinden alltid være bak din rygg, solens lys leke på ditt kinn, regnet falle vennlig mot din jord. Og må Guds gode hånd verne om deg til vi møtes igjen! (Salme 624 i salmeboka.) Ha en velsignet påske!

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2021

Tema

Måleriet på framsida av boka er Cristofano Allori: Judit med Holfernes' hovud (1613). Bilete: Samlaget

BIBELENS KVINNER Tekst: Audun Opland

Alf Kjetil Walgermo har nyleg kome med boka Bibelens kvinner på Samlaget. «Kvinnene i Bibelen har stått i skuggen av menn,» hevdar han. I den nye boka si ynskjer han å gje dei hovudrolla. Kvifor er det eigentleg slik at alle har høyrt om Moses, men langt færre har høyrt om Jokobed? «Kven var Jokobed?» spør du kanskje no. Svaret er at ho er mora som i desperasjon legg den nyfødde sonen sin Moses i ei korg på Nilen og sender han av garde så han kanskje kan redde livet. Utan Jokobed – utan hennar rådsnarheit og mot – finst det ingen Moses. Likevel er ikkje namnet hennar blant dei me har vore nøydd til å pugge. Det same gjeld jordmødrene Sjifra og Pua, som redda ein bråte av jødiske born frå å bli drepne av farao før turen kom til Moses. 4

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2021

Kopi av epitafiemaleri Rollag kirke. Foto: Hilde Grymyr.

DEN FYRSTE KVINNA Boka til Walgermo presenterer eit breidt spekter av kvinnelege karakterar både frå Det gamle og Det nye testamente. I registret finn me 195 namngjevne kvinner, og like mange namnlause. Dei utgjer ein sèrs mangfaldig gjeng, men anten dei er profetar eller prostituerte, mektige dronningar eller fattige enkjer, har dei éin ting felles: Dei lever i ei verd som er ekstremt mannsdominert, og bygd på menn sine interesser. Det pregar lagnaden til mange av dei, som me skal sjå. Den fyrste kvinna Walgermo presenterer er sjølvsagt – den fyrste kvinna. «Eva» på hebraisk tyder «livgjevar». Ho fekk namnet, står det, «for ho vart mor til alt som lever.» Sjølv om det står at Gud skaper mennesket som mann og kvinne, og at båe kjøn er berarar av Guds bilete på lik line, har det blitt tolka som ei underordning når Gud i den «andre skapingssoga» (1 Mos 2,4 og utover) tek og formar kvinna av mannen sitt sidebein. Me veit korleis soga om Adam og Eva ender: Med slangen og eplet. Gjennom hundreåra har Eva blitt tolka som ho som let seg freste, og som til og med lokka mannen sin ut i ulukka. Adam byrjar denne mannlege skuldforskyvinga med det same han har teke fyrste bit av den forbodne frukta: «Kvinna som du gav meg å vera saman med, ho gav meg av treet,» klagar han seg til Gud. Det er ikkje snakk om noko personleg ansvar der i garden, og Gud er lite imponert over denne sytekoppen. Seinare blir Eva likevel til sjølve urbiletet på kvinna som forførarisk fristarinne. I biletkunsten blir det til og med vanleg at slangen får kvinnehovud!

Både Adam og Eva blir kasta ut av Paradiset og må ta til på eit nytt liv, aust for Eden. Der er det smertefullt å føde born, og ein må eta brødet sitt i sveitten frå andletet sitt. Eva blir etter kvart den fyrste kvinna som føder eit born – og ho blir òg den fyrste kvinna som mistar eit born, når Kain drep bror sin Abel. Forteljinga om Adam og Eva har fått enorm betydning i verdshistoria. Det er nok ikkje til å koma unna at ho òg har vorte nytta til å legitimere ei samfunnsordning kor kvinner er annanrangs borgarar. KVINNENE I URHISTORIA Gjennom dei fyrste kapitla i 1. Mosebok, er det serleg fem kvinner me kjem tett på: Sara, Hagar, Rebekka, Lea og Rakel. Samla sett seier desse forteljingane mykje om kva det ville seie å vera kvinne på denne tida. Mykje kan oppsummerast i det fyrste me fær vita om Sara: Sarai var barnlaus (1 Mos 16,1. Ho kunne ikkje få born. Hensikten med å ha ei kone var å få ervingar. Menn kunne ha mange koner, og i tillegg var det vanleg å ha det ein kalla «fylgjekoner» eller konkubiner. Slavekvinnene som ei kvinne eigde, fylgde med ho inn i ekteskapet og vart mannen sin eigendom – og han hadde seksuell tilgang til dei. Difor vel den barnlause Sara å «gje» slavekvinna si Hagar til Abraham, slik at han kan «gå inn åt ho» og gjera ho gravid. Slik freistar Sara å halde slekta levande. Det å ikkje ha etterkomarar, var ein lagnad verre enn døden. «Kanskje eg får ein son ved henne,» tenkjer ho. Og ganske riktig, Hagar blir gravid.

Forts. neste side Menighetsblad for Numedal nr. 2-2021

Denne typen ordning viser seg ikkje å vera enkel for nokon av dei involverte. To gonger blir Sara så avundsjuk at ho tvingar Abraham til å drive Hagar ut i øydemarka: Den eine gongen medan Hagar er gravid, den andre etter at sonen Ismael er fødd. Den andre gongen er Hagar og sonen berre ein hårsbreidd frå døden. Det sterke – og spesielle – er at den utstøytte og forkasta Hagar opplever at ho ikkje er åleine i ulukka. Faktisk blir ho den fyrste personen i Bibelen som gjev Gud eit namn. Ho kallar han El-Roi: «Du er ein Gud som ser meg.» Ho høyrer Gud gjennom gråten: «Reis deg, hjelp guten opp og hald han fast i handa. For eg vil gjera han til eit stort folkeslag.» (1 Mos 16,1). Sara fær sjølv ein son. Isak blir unnfanga då Abraham er 100 år, og Sara er 90. Abraham og Sara blir utgangspunkt for ei stor slekt, tallaus som stjernene på himmelen, slik Gud har lova.

teljinga om Rispa, fylgjekona til kong Saul, er rørande: Etter at Saul er død, går kong David med på at alle Saul-sønene skal drepast, for å skape fred med eit anna folk. Rispa har alt mista mannen sin, og no mistar ho sønene sine. Ho sett seg på ei sekkestrie ved sidan av dei døde sønene og vaktar dei frå fuglar og rovdyr i fem heile månadar. (2 Sam 21,10). Me finn òg døme på at kvinnene tek del i krigen. Dommarboka handlar om 12 dommarar som sit med all religiøs og rettsleg makt i det gamle Israel. Ein av desse dommarane er ei kvinne, Debora. Folk kjem til ho frå heile landet for at ho skal dømme i rettstvistar. Når landet blir truga av kanaanearane, er Debora med og legg militær strategi, og ho er til og med saman med hæren ute på slagmarka. (Dom 4-5).

Seinare, når det er Isak, son deira, sin tur til å få seg ei kone, er det faren Abraham som ordnar alt. Tenaren Elieser blir sendt for å finne ei høveleg kone og møter den unge Rebekka ved ein brønn. Snart er avtala med far hennar i boks. Ho skal reise frå heimen åt foreldra sine, flytte til eit framandt land og gifte seg med ein mann ho aldri har sett. Mor til Rebekka seier: «Lat jenta vera hos oss ei tid, ti dagar eller så! Deretter kan du dra.» (1 Mos 24,55). Men sidan Rebekka sjølv har sagt ja til ekteskapet blir det ikkje slik. Mora som sende dotter si av garde om morgonen for å hente vatn, må sjå på at ho reiser sin veg om kvelden på ein av Abraham sine kamelar. Isaks son Jakob gifter seg med to systrer: Lea og Rakel. Nok ein gong er barnløyse og avundsjuke eit tema: Jakob elskar Rakel mest, men Leah er lenge den einaste av dei som blir mor. Leah er sjalu på Rakel fordi ho blir elska, og Rakel er sjalu på Leah fordi ho fær born. Jakob har òg to «fylgjekoner», Bilha og Silpa. Det er tydeleg at det er eit hierarki her. Ein gong fær Jakob vita at bror hans, Esau, er på veg mot han med ein stor hær. Det er fiendskap mellom dei to brørne, og Jakob fryktar at dei alle vil bli drepne. Difor stiller han opp konene og ungane deira i ulike puljar. Fyrst står «fylgjekonene» og deira avkom. Så står Leah med sine ungar. Og så står Rakel med sin eine son Josef til slutt, i håp om at dei kanskje kan bli spara etter at dei andre er døde. (1 Mos 33,1-2). I dette tilfellet går det bra, men det seier noko om at det å vera kvinne var å bli sett ein pris på. KVINNER I KRIG Det gamle testamentet skildrar ei tid som i våre auge framstår som ekstremt brutal. Krig og vald var ein del av kvardagen på ein måte me har vanskeleg for å forestille oss. Bibelen skildrar kvinner som offer i krig. Me høyrer om mange massakrar kor namnlause kvinner blir drepne saman med menn, born og gamle. Bibelen har òg rom for sorga som kvinner til alle tider har opplevd når mennene og sønene deira døyr i krigen. For6

Artemisia Gentileschi: Halshogginga av Holofernes. Kjelde: Wikimedia Commons

Judit, i den apokryfe boka med same namn, tek grep og reddar folket sitt på drastisk vis. Byen ho bur i blir kringsett av ein stor krigsherre som heiter Holofernes. Judit «gjorde seg strålande vakker, så ho kunne forføra auga på kvar einaste mann som såg på henne.» Holofernes blir veldig forelska, full av begjær – og til slutt blir han òg full av alkohol. Når Judit har skjenkt han under bordet, tek ho eit sverd og høgg hovudet av mannen. Som ein siste, dramatisk sigersgest tek ho – ei kvinne! – med seg verdisakene hans som krigsbytte, som ei siste fornedring. Ein av dei få kvinnelege renessansemålarane, Artemisia Gentileschi (1593-1653), har skildra både Jael og Judit i dramatiske måleri. Ho må ha kjend seg att i det som er sterke og sjølvstendige kvinner i ei verd bygd på menn sine premiss.

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2021

Ei liknande historie finn me i Ester-boka, som er ein del av vår bibel. Akkurat som Judit er Ester kløktig, rådsnar og modig. Ho klarar å redde jødane i Persia frå folkemord. Idag er dette utgangspunktet for den jødiske høgtida purim. GODT OG VONDT I kapitlet "MeToo i Bibelen" kastar Walgernes ljos over kvinnene si stilling i det gamle ættesamfunnet. Det er vond lesnad, men viser òg verkeleg korleis alle livets sider er representerte i bibelforteljingane. Kapitlet «Bibelens bad girls» handlar om dei kvinnelege «skurkane»: Dalila, som finn ut at styrken til kjempen Samson ligg i håret hans, og så sviktar han når ho klippar det. (Dom 16). Jesabel, som fær skulda for å ført framande fønikiske gudar til kong Ahabs hoff, og som forfølgjer prestane og profetane til den sanne Gud. (1 Kong 16 og framover). Atalja, som blir einaste kvinne i historia som er eineherskar med hovudstad i Jerusalem. Ho klarar nesten å utrydde heile Davidsslekta i ein målretta kampanje for å drepa flest mogleg. (2 Kong 11). I den andre enden av skalaen har me ein figur som Rut, i den bibelske boka med same namn. Ho blir eit bilete på rein, sjølvoppofrande kjærleik når ho fylgjer den jødiske svigermor si heim til hennar land. «Der du går, vil eg gå, og der du bur, vil eg bu. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud. Der du døyr, vil eg døy, og der vil eg bli gravlagd» (Rut 1,16-17). Rut endar med å bli ein av formødrene til Jesus (Matt 1,4). Den siste gamaltestamentlege kvinna eg vil nemne, skil seg litt ut frå dei andre. Det er «brura» i Høgsongen. Høgsongen er eit kjærleiksdikt om eit ungt par som lengtar etter kvarandre, og ein av dei mest fortolka tekstane i Bibelen. Høgsongen handlar nok ikkje berre om jordisk kjærleik, men han gjer det òg. Og denne brura kjem til orde meir enn kanskje noka anna kvinne, med sine tankar og kjensler. Ho gjev uttrykk for sterk lidenskap, og nyttar mange frodige bilete: «Å, om han ville kysse meg med kyss av sin munn. (…) Som ein apal mellom trea i skogen, slik er kjærasten min mellom sønene. Å sitja i skuggen hans er ei nyting, hans frukt er søt for ganen» (Høgs 1,2.2,3). Hun syner større handlekraft enn guten. Hun leitar gatelangs etter han nattestid, avtalar hemmelege nattlege stemnemøte, og seier: «Sett meg som et segl på hjartet ditt, et stempel på armen din. For kjærleiken er sterk som døden, lidenskapen ubøyeleg som dødsriket» (Høgs 8,6). GUDS MOR Dette er òg ei fin bru over i Nytestamentet. For Nytestamentet er forteljinga om Guds brennande kjærleik som møter verda. Ein kjærleik som verkeleg er sterk som døden, og ubøyeleg som dødsriket. For at denne kjærleiken skal kunne koma til jorda, for at denne kjærleiken skal kunne få ei jordisk form – må han bli eit foster i Marias mage. Jesus blir kalla «den andre Adam» fordi

han er starten på nyskapinga av mennesket. Maria vart sett på som den nye Eva, og her ser me ein parallell som jamnar ut noko av den ubalansen me såg tidlegare mellom Adam og Eva: Der kor «den fyrste Eva» vart teke frå sida åt «den fyrste Adam» - så blir «den andre Adam» teken frå sida åt «den andre Eva». Maria er den som seier «ja» til Guds kall, og dermed reverserer konsekvensane av Eva sitt fall sitt fall i den bibelske logikken.

Henry Ossawa Tanner: The Annunciation. Kjelde: Wikimedia Commons

Mitt absolutte yndlingsbilete av Maria er lagd av amerikanaren Henry Ossawa Tanner (1859-1937). Her ser me kanskje den mest menneskelege Maria i kunsthistoria: Ung, fattig og barbeint, i eit fattigsleg husvere. Engelen står der som ei revne av ljos, eit ubegripeleg mysterium. Uttrykket til Maria er prega av undrande, men open tiltru. Dette er ho som seier tvers gjennom si eiga redsle: «Lat det skje med meg som du har sagt». (Luk 1,38). Me høyrer ikkje så mykje om ho i evangelia. Ho leitar fortvila etter guten sin då han forsvinn som 12-åring. I Johannes-evangeliet kjem det fyrste underet etter påverknad frå Maria: Jesus gjer vatn om til vin i bryllaupet i Kana. Jesus svarar eigentleg ganske skarpt når ho spør han om hjelp, men det endar sjølvsagt med at Jesus ikkje kan stå imot bønene åt mor si. Det kan ikkje ha vore enkelt å ha ein son som Jesus. Dei få gongene me ser Jesus tala til ho, kan han framstå ganske avvisande (Mark 3,32-35). Og sjølvsagt ender det heile med at ho må sjå sin einaste son døy på ein kross. Det er ikkje rart at Maria har hatt ein heilt unik posisjon i folketrua heilt frå fyrste stund. Ho er så nær oss. Ho er så gjenkjenneleg. Millionar av mødrer har sett sønene sine døy – og millionar har dei siste to tusen åra funne trøyst og lindring i Marias tårer.

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2021

Forts. neste side

I den kristne tradisjonen får Maria heidersnamnet «Guds mor» - fordi Jesus er sann Gud og sant menneske. JESUS OG KVINNENE Jesus skil seg ut frå mange samtidige ved at han hadde mange kvinnelege tilhengjarar. Lukas skriv: Dei tolv var med han, og nokre kvinner som hadde vorte lækte for vonde ånder og sjukdomar. Det var Maria med tilnamnet Magdalena, som sju vonde ånder hadde fare ut av, Johanna, som var gift med Kusa, ein forvaltar hos Herodes, og Susanna og mange andre. Med alt det dei eigde, tente dei Jesus og dei tolv (Luk 8,2-3). Jesus blir framstilt som ein som verkeleg SER folk. Det er nesten som han prøver å gjera opp for kor blinde menneska har vore for nesten sin fram til då. Det klassiske dømet er den samaritanske kvinna ved brønnen (Joh 4). Ho snik seg ut midt på dagen, då ingen andre er der, så ho skal unngå å bli sett. Ho blir sett av Jesus, og avslørd, fordi han ser til botns i ho. Han ser alt det mørke og feilslåtte og mislykka som har vore i livet hennar. Og så tar han imot ho likevel! Dette forandrar livet åt denne kvinna, ho blir faktisk den fyrste misjonæren då ho går til landsbyen sin og byrjar å snakke om at Jesus må vera Messias.

Angelika Kauffmann: "Jesus og den samaritanske kvinna ved brønnen" (1796). Kjelde: Wikimedia Commons

Jesus bruker kvinner i likningane sine: Den fattige enkja som gjev sin skjerv, og den sta enkja som er så uthaldande at ho fær ei vondsinna dommar til å skifte meining. I likninga om kvinna som leitar etter ein mynt ho har mista, må ein antakeleg forstå kvinna som eit symbol på Gud sjølv. Sist, men ikkje minst, har Jesus kvinnelege vener som me høyrer ein god del om: Marta og Maria og Maria Magdalena er dei mest kjende. Maria Magdalena er det så mange tradisjoner og myter kring at ein kunne ha skrive 8

ei heil bok berre om henne. Opp gjennom hundreåra har ho blitt tolka som ei stor syndarinne, og i moderne tid som Jesu kjærast. Når ho blir framstilt i kunsten, har det vore slik at kunstnarane har "dynga på med hud, skam og anger i mistrøystig pakt med at Magdalenas rykte ikkje har vore reinvaska på 1000 år," skriv Walgernes. Maria Magadalena er blant dei kvinnene som får æra av å vera dei fyrste vitna til oppstoda. Kvinner var ikkje verdt mykje som vitne i ein rettssak på denne tida, og læresveinane trur då òg at det er berre er laust snakk når dei kjem og fortel av grava er tom. I mange hundre år var det eit mykje nytta argument mot dei kristne: Dei trudde på ei oppstode berre fordi nokre hysteriske kvinnfolk hadde fortald det! KVINNENE I PAULUSBREVA Gud ville at dei fyrste som forkynte Jesu oppstode skulle vera kvinner. Kvinner vart òg viktige etter kvart som kristendommen breidde seg i den gresktalande verda. I de seine Paulusbreva (viss dei er skrivne av Paulus) har han vorte skeptisk til kvinneleg leiarkap. Antakeleg fordi han er redd for at resten av samfunnet vil bli skandalisert om kvinner fær ei altfor fri stilling. Men sjølv omgjev han seg med ei bråte med kvinner, og er avhengig av dei. Teltmakaren Priskilla er ein av de næraste medarbeidarane hans, og han gir ho til og med eit kjælenamn: Priska. Lydia fra Tyatira, ein velståande purpurhandlar – blir den fyrste kristne på det europeiske kontintentet, og ho tek heile huslyden sin med sin inn i kyrkja. Føbe er diakon, og blir sterkt anbefalt av Paulus i Romerbrevet. «Stå til teneste for henne i alle oppgåver.» Han presenterer henne som ein leiarfigur. Eit ekstra spesielt tilfelle er Junia. Ho fær tildelt mannsnamnet «Junias» alt i oldkyrkja. Antakeleg seier Paulus om henne og ein annen som heiter Andronikus: «Dei er høgt vørde som apostlar og kom til tru før meg.» Endå ei kvinne som er høgt verdsett i det kristne leiarskapet. Utan dei kvinnelege medarbeiderane ville ikkje Paulus ha nådd like langt ut med evangeliet. Dei var heilt sentrale for framveksten av kristendommen i det fyrste hundreåret. Alt i alt har Walgernes skrive ei spanande og, som han sjølv seier, perspektivutvidande bok. Det er på sin plass å skryte av forlaget, som har sørga for å lage ei bok som ligg godt i hendene, og som er nydeleg illustrert. Walgernes skriv: "Dei ulike kvinnelagnadene skaper gjenkjennng, undring, entuasiasme og sjokk. Mange av dei vil prege meg resten av livet." Boka hans er òg ei oppmoding om å ta opp Bibelen og lesa desse forteljngane i originalversjon.

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2021

Messen, minutt for minutt Gudstjeneste

Tekst: Audun Opland

Del 1– Klokkeringing og inngangsprosesjon I forrige nummer av Menighetsbladet fortalte vi litt om bakgrunnen for den kristne messen eller gudstjenesten. Vi skrev om messen som sentrert rundt to brennpunkt: Ord og bord, forkynnelse og nattverd. Vi så på søndagens symbolikk: ikke en «hviledag» som sabbaten, men starten på nyskapelsen, «den åttende skapelsesdagen». Og det kristne livet som «allerede, men ennå ikke» en del av denne nye gudsvirkeligheten. Vi så også nærmere på kirkebygget som konkret symbol på denne nye virkeligheten: Orienteringen mot øst, skipet som symbol på livsvandringen og koret som symbol på det Gudsriket vi er på vei imot. I de kommende menighetsbladene kommer vi til å gå gjennom gudstjenesten punkt for punkt, og se på meningen bak de forskjellige tingene vi gjør og sier i løpet av en messe.

I dette nummeret starter vi med begynnelsen: En søndagsmesse tar til med at kirketjeneren ringer i kirkeklokkene, og med at vi i menigheten forlater hjemmene våre. Vi gjør oss klar til å møte Gud og til å møte hverandre. Klokkene kaller oss sammen. De er ment som en lyd som skal klinge gjennom hverdagen, få oss til å spisse ørene og forstå: Nå skjer det noe helt spesielt, noe avgjørende. Verden ser helt vanlig ut, den består av trær og kyr og skyer og gras og fjell og himmel – akkurat som vanlig. Men under overflaten er det noe som dirrer av forventning. Som Olav H. Hauge sier: «Det er den draumen me ber på, at noko vidunderleg skal skje. At det må skje.» Det skjer! roper klokkene. Det skjer faktisk her, midt i ditt lokalmiljø, midt i bygda di. Klokkene kaller oss ut av vår daglige tralt og oppfordrer oss til å åpne oss for tilværelsens dypeste mysterium. Når klokkene har ringt ferdig, begynner messen med en inngangsprosesjon. I praksis skjer dette som regel når det er dåp eller når det er konfirmanter med som ministranter – men det burde være oftere. I prosesjonen synliggjør vi at vi er et folk på vandring. Vi er ett folk – som er på vei mot et felles mål. Veien går gjennom skipet (livet) – frem til koret (Gudsriket). Fremst i prosesjonen går korset. Det er Jesu død på korset som åpner veien til Gudsriket for oss. Den korsfestede er vår hyrde, han som «leder oss til vann der vi finner hvile og gir oss nytt liv.» De få som deltar i prosesjonen representerer hele fellesskapet, hele menigheten. Ofte bæres også lys og evangeliebok inn i prosesjonen. Hvis vi følger han som er verdens lys og det levende ord – da vil han føre oss frem til målet. «Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.» Nå kan messen begynne. I neste nummer: Inngangssalme og åpningshilsen.

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2021

«Håper at drømmen bærer» Fortalt til Åse Bergan

Haldis Marie Kjomme Lid kom tilbake til Rollag sammen med sin Johannes i 2016. De ﬂyttet inn på gården hvor faren hennes, som begynte å bli gammel, bodde alene. Haldis forteller at Johannes etterhvert har slått veldig rot her og blitt en entusiatisk bonde. ”Han ønsker å bli her hele livet og liker ikke å reise. Jeg er fortsatt litt rastløs og trenger litt byliv (også i forbindelse med markedsføring av kunsten), men jeg ser også for meg å slå meg mer og mer til ro i Rollag på sikt. Jeg synes at det er et ﬁnt og trivelig sted.» Kan du fortelle litt om livet ditt – veien til å bli en kjent kunstner langt utover landets grenser? Jeg vokste opp i Rollag på 70- og 80-tallet. Det var en veldig fin, stabil og trygg oppvekst - omgitt av fin natur, dyr og trivelige mennesker. Det ga en fin basis for en kreativ sjel med stor utferdstrang. Da jeg var ferdig med videregående skole dro jeg rett til Paris for å jobbe som au-pair. Det var starten på mange år med mye reising, studier og jobb i flere land. Jeg har alltid vært fascinert av å oppleve andre kulturer og lære mer om hvordan andre mennesker lever. Jeg tok først økonomiutdannelse og jobbet deretter flere år i næringslivet, mens jeg hadde kunsten som hobby. I 2017 ble jeg antatt til den internasjonale kunstbiennalen i Firenze - noe som ble starten på kunstsatsingen. Den utstillingen åpnet mange dører og førte til at jeg fikk mange henvendelser fra gallerier og kunstinteresserte i flere land - noe som gjorde valget om å satse på kunsten mye lettere. Hva du ønsker å formidle med kunsten din? Maleriene mine er ofte en blanding mellom fiksjon og virkelighet og mellom det abstrakte og det figurative. Jeg ønsker f.eks. å formidle hvordan kontraster og motsetninger kan forenes, sameksistere og berike oss - både malerisk, menneskelig og samfunnsmessig. Ofte merker jeg at det samme maleriet kan representere forskjellige ting for forskjellige mennesker. Det er noe av det mest spennende med å være kunstner synes jeg. Man får innsikt i hva andre mennesker føler, tenker, kjenner seg igjen i og lar seg inspirere av. Hvis jeg kan formidle f.eks. følelser som glede eller trøst, inspirere eller appellere til noe hos andre, er det det mest givende som kan skje. For meg føles det som selve kjernen i kunsten - at man gjennom kunsten kan få en helt unik kontakt med andre mennesker. Jeg føler ofte at det er derfor mennesker ser på, interesserer seg for og samler kunst - fordi det kan åpne for nye måter å se ting på og tenke på. Hvis jeg kan bidra til det - føles det utrolig givende. Generelt er nok maleriene mine inspirert av en viss forundring over tilværelsen og måten vi mennesker lever på - blandet med ønske om å uttrykke litt magi og appellere til underbevisstheten og mer mystiske og uforståelige sider av vår eksistens. 10

Hva er din største drøm som kunstner? Min drøm i disse tider er som hos mange andre at vi snart kan få være sammen igjen. Jeg gleder meg til å delta på større utstillinger og kunstarrangementer igjen og treffe andre kunstnere og publikum. F.eks. skulle jeg stilt ut under filmfestivalen i Cannes nå i mai, men den har blitt avlyst. Jeg håper det blir mulig til neste år. Slike arrangement gir mange impulser og er inspirerende og motiverende. Generelt er min drøm som kunstner å utvikle meg og bli så god som mulig. Dette er jo en lidenskap som jeg er så heldig å kunne jobbe med - så det er en drøm i seg selv å kunne jobbe med noe som man synes er så gøy. Det er en gave for min del å kunne lære mer - feks. nye teknikker, mer om farger, mer om struktur etc. for å kunne gjøre maleriene så unike som mulig. Du har en litt spesiell teknikk, kan du beskrive den? Jeg arbeider med mange forskjellige teknikker og er glad i å eksperimentere. Jeg tenker at det er viktig å leke og å prøve ut nye ting. Vanligvis maler jeg med akrylmaling, gjerne i kombinasjon med digital kunst og ulike medier som f.eks. strukturlakk, modelleringspasta, sjablonger, sand etc. Jeg eksperimenterer også med akvarellfarger og alkoholblekk og maler lag på lag og kombinerer forskjellige teknikker og medier slik at uttrykket skal bli mest mulig unikt. Du har gjort spennende valg i livet , er du der du ønsker nå? For min del fant jeg ut relativt sent i livet at jeg ønsket å satse på kunsten. Da jeg var yngre fokuserte jeg bl.a. på økonomiutdannelse, reising og å jobbe i næringslivet. Jeg hadde kunsten som en hobby og tenkte at det var for vanskelig å leve av. For noen år siden fant jeg roen til å fokusere mer på å male og fant da en lidenskap for det jeg drev med som jeg aldri hadde kjent på før. Det gjorde at jeg turte å satse. Det har vært en utrolig givende reise og noe jeg håper jeg kan fortsette med resten av livet. Det er viktig for hver og en av oss å tenke gjennom hva som gir oss og andre glede og tørre å prøve selv om det kanskje ikke alltid samsvarer med andres forventninger. Min erfaring er at de rundt meg er positive til at man av og til velger litt annerledes. Jeg håper det kan inspirere andre. For å sitere Anne Grete Preus: Være «en som prøver, vil og lærer - og håper at drømmen bærer.»

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2021

Portrettet

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2021

KIRKEÅRSHJULET Palmesøndag – Søndag 28. mars 2021 Jes 56,6–8 . . . . . . . . . . . . . . .Bønnens hus for alle folk Rom 3,21–26 . . . . . . . . . . . . . .Rettferdighet ved troen Matt 26,6–13 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jesus salves Skjærtorsdag – Torsdag 1. april 2021 Jer 31,31–34 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Den nye pakt Hebr 10,19–25 . . . . . . . .Frimodighet og bekjennelse Luk 22,14–23 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Nattverden Langfredag – Fredag 2. april 2021 Luk 22,39–23,46 . . . . . . . . . . . . .Lidelsesberetningen

6. søndag i påsketiden – Søndag 9. mai 2021 Dan 9,17–19 . . . . . . . . . . . .Min Gud, vend ditt øre hit eller Apg 4,23–31 . . . . . . . . . . . . . .Bønn og fellesskap 3 Joh 11 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ta det gode til forbilde Matt 7,7–12 . . . . . . . . . . . . . .Bønn og den gylne regel Kristi himmelfartsdag – Torsdag 13. mai 2021 Dan 7,13–14 . . . . . . . . . . . . . . . .Lik en menneskesønn eller Apg 1,1–11 . . . . . . . .Jesus tas opp til himmelen Rom 10,6–10 . . . . . . . .Ordet er nær i munn og hjerte Luk 24,46–53 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Jesu avskjed

Påskenatt– Lørdag 3. april 2021 1 Mos 1,1–5;1,26–2,2 Gud skaper lyset og menneskene og 2 Mos 14,1–22 . . . . . . . . . . . . . . . . . .Sivsjøunderet Rom 6,3–11 . . . . . . . . . .Forenet med Kristus i dåpen Mark 16,1–8 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Jesus står opp

Søndag før pinse – Søndag 16. mai 2021 Sak 14,6–9 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Herrens dag eller Apg 26,1–3.20–29 I Jerusalem og for folkeslagene (prekentekst) Åp 21,22–27 . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Det nye Jerusalem Joh 3,16–21 . . . . . . . . . . . .Lyset er kommet til verden

Påskedag – Søndag 4. april 2021 Jes 52,7–10 . . . . . . . . . . .Den som bringer gledesbud Rom 14,7–9 . . . . . . . . . . .Herre over levende og døde Matt 28,1–10 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Jesus står opp

17. mai – Mandag 17. mai 2021 1 Krøn 29,10–14 . . . . . . . .Vi gir det vi har fått av deg 1 Tim 2,1–4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Be for konger Matt 22,17–22 . . . . . . . . .Gi keiseren hva keiserens er

2. påskedag – Mandag 5. april 2021 1 Mos 45,1–15 . . . . . . . . .Josef forteller hvem han er 1 Pet 1,18–23 . . . . . . . . . .Han som reiste Kristus opp Luk 24,36–45 . . . . . . . . . .Jesus viser seg for disiplene

Pinseaften – Lørdag 22. mai 2021 2 Mos 24,3–11 . . . . . .Herren slutter pakt med Israel Ef 2,17–22 . . . . . . . . . . . . . . . .Kristus er hjørnesteinen Joh 7,37–39 . . . . . . . . . .Ånden var ennå ikke kommet

2. søndag i påsketiden – Søndag 11. april 2021 Jer 31,1–6 . . . . . . . . .Enda en gang vil jeg bygge deg eller Apg 1,1–5 . . . . . . . . . . . . . . . . . .Løftet om Ånden 1 Joh 5,1–5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Troen har seiret Joh 21,15–19 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Jesus og Peter

Pinsedag – Søndag 23. mai 2021 1 Mos 1,1–5 . . . . . . . . .Guds Ånd svevde over vannet Apg 2,1–11 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ånden blir gitt eller 1 Kor 12,12–13 . . . . . . . . . . . .Døpt med én Ånd Joh 14,15–21 . . . . . . . . . . . . .Talsmannen og Jesu bud

3. søndag i påsketiden – Søndag 18. april 2021 Esek 34,23–31 . . . . . . . . . . . . .David – hyrde og fyrste eller Apg 3,12–21 . . . . . . . . . . . .Livets opphavsmann Hebr 13,20–21 . . . . . . . . . . . . . . . . . .Den store hyrden Joh 10,1–10 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Jeg er porten

2. pinsedag – Mandag 24. mai 2021 Jes 44,3–5 . . . . . . . . . . . . . . . . . .Min Ånd vil jeg utøse Apg 11,19–26 .Den første hedningekristne menighet Joh 6,44–47 . . . . . . . . . . .Far drar mennesker til Jesus

4. søndag i påsketiden – Søndag 25. april 2021 Jes 43,16–21 . . . . . . . . . . . . . . .Se, jeg skaper noe nytt eller Apg 9,1–19 . . . . . . . . . . . .Saulus ved Damaskus Åp 2,1–7 . . . . . . . . . . . . . .Forlatt din første kjærlighet Joh 13,30–35 . . . . . . . . . .Et nytt bud: Elsk hverandre

Treenighetssøndag – Søndag 30. mai 2021 II 1 Mos 18,1–8 . . . . . . . . . . .Herren gjester Abraham Rom 11,33–36 . . . . . . . . . . .Å, dyp av visdom hos Gud Luk 10,21–24 . . . . . . . . . . . . . . . . .Jesus jublet i Ånden

5. søndag i påsketiden – Søndag 2. mai 2021 1 Kong 17,8–16 . . . . . . . . . . . . . . . . . .Enken i Sarepta eller Apg 2,42–47 . . . . . .Fellesskap mellom troende Rom 12,1–3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Til glede for Gud Luk 13,18–21 . . . . . . . . . . . . . .Sennepsfrø og surdeig

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2021

Søndag er kirkedag

Fasteaksjonen 2021 På grunn av pandemien blir årets fasteaksjon digital. Konfirmantene har brukt å gå fra dør til dør og samle inn penger til Kirkens Nødhjelps arbeid for rent vann til alle. Aldri før har rent vann vært så viktig som i 2020, da pandemien rammet oss alle. Utfordringene forbundet med dette fortsetter i 2021, hvor vi ser at Kirkens Nødhjelps 60 år lange erfaring, kunnskap og arbeid med vann er livsviktig i kampen mot det dødelige viruset. Vi fortsetter vårt forebyggende vannarbeid ved blant annet å bygge håndvaskstasjoner, kjøre ut vannbiler og drive opplæring i hygiene for å forebygge covid-19.

Vi håper at dere allikevel vil støtte fasteaksjonen ved å gi et bidrag til enten VIPPS 2426, SMS VANN TIL 2426 (250 KR) ELLER GAVEKONTO 1594 22 87 493

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2021

Nettside: nore.kirken.no Teleslyngeanlegg: Uvdal kirke | Skjønne kirke | Tunhovd kirke | Nore kirke

Gudstjenester i Nore og Uvdal Påsken i kirkene Palmesøndag 28. mars Tunhovd kirke kl. 11.00 Høymesse ved prost Roar Tønnessen

Skjærtorsdag 1. april Uvdal kirke kl. 11.00: Høymesse ved sokneprest Trond Morlandstø Langfredag 2. april Tunhovd kirke kl. 11.00: Langfredagsgudstjeneste ved sokneprest Trond Morlandstø. Påskeaften 3. april Uvdal kirke kl. 22.00: Påskenattmesse ved prostiprest Harald F. Torgauten 1. påskedag 4. april Nore kirke kl. 11.00: Høytidsgudstjeneste ved sokneprest Trond Morlandstø

Søndag 11. april Skjønne kirke kl. 11.00: Høymesse Søndag 18. april Nore kirke kl. 11.00: Høymesse Søndag 25. april Uvdal kirke kl. 11.00: Høymesse med dåp Søndag 2. mai Tunhovd kirke kl. 11.00: Høymesse

17. mai: Se egne plakater Søndag 23.mai: Nore kirke kl. 11.00: Høymesse Søndag 30. mai Uvdal kirke kl. 11.00: Høymesse Søndag 6. juni Skjønne kirke kl. 11:00: Høymesse

Søndag 9. mai Nore kirke kl. 11.00: Høymesse

Konfirmasjoner i 2021 Konﬁrmasjonene våren 2021 er ﬂyttet til høsten. Nye datoer blir: Konfirmantenes gudstjeneste: 29. august Skjønne kirke: 12. september Nore kirke 19. september Uvdal kirke 26. september

Slekters gang

Døpte:

Bortgang:

Uvdal kirke 14.02. Elias Bergan Tollefsen

Nore kirke 13.01. Leif Teigen 12.02. Randi Andersen

f. 1931 f. 1939

Uvdal kirke 15.01. Lars S. Guton 21.01. Ann-Kristin Solberg 21.01. Bjørg Rennehvammen 24.01. Guri O. Reiersen

f. 1927 f. 1964 f. 1958 f. 1926

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2021

Dugnad på kirkegårdene Nore kirke: Mandag 3. mai fra kl. 17.00 Skjønne kirke: Tirsdag 4. mai fra kl. 17.00 Uvdal kirke: Mandag 10. mai fra kl. 17.00 Vi rydder opp på kirkegårdene våre etter vinteren. Ta med rive, spade o.l. om du har Menighetsrådet spanderer kaffe og noe å bite i. Velkommen!

17. mai

Vi er veldig usikre pr dags dato på hvordan 17. mai blir arrangert i år. Vi kommer til å annonsere på egne plakater om gudstjenester på 17. mai.

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2021

Vi tar i mot alle typer arrangement: Bryllup, dåp, begravelser, selskaper. Vi lover god mat i hyggelig atmosfære

3630 Rødberg - 32 74 16 40 www.rodberg.no

BUNADSENTERET I NUMEDAL

3629 Nore • Mob. 971 29 835 gunhild@stoffstugu.no• www.stoffstugu.no

Bunader og bunadsølv fra Numedal • Brudedrakt • Kalemankstoffer

NUMEDALS STØRSTE GAVEHUS

2. etg. sentrumsgården, 3630 Rødberg • 9-21 (18) Yes vi leker • Post i butikk

Mandag-fredag 9-19 Lørdag 9-18

Tlf. 32 74 51 00

• STORT UTVALG I GARDINER OG KAPPER • SYSTUE • SY-UTSTYR • GARN • LOKALMAT • MØBLER • INTERIØR • SMIJERN • GAVER • UVDALSROSA-SERVISET

Bunader og sølv fra Numedal

Lykkebua klær og smykker

Bjørg Eriksen, 3630 Rødberg - Tlf. 90 51 30 21

3630 Rødberg - 32 74 30 17

Kunsthåndverker Storgaten 20, Kongsberg Synsundersøkelser foretas også på Rødberg. Telefonbestilling i tiden 9-17 på tlf 32 73 17 48.

RØDBERG

post@elonrodberg.no www.elon.no 16

Bråflåtvegen 19, 3630 Rødberg Tlf: 32 74 10 70 Man-fre: 09-17 Lør: 10-16

Gro Kollandsrud Sølvsmykker, smidde skjeer og bunadsølv. 3630 Rødberg Mobil 975 38 293

FOTTERAPEUT TORILL KARLSRUD

Solvang Velværesenter, 3630 Rødberg

Tlf. 90 67 35 55

JEG GJØR HJEMMEBESØK TIL DE SOM HAR VANSKELIG FOR Å KOMME SEG UT.

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2021

Teleslyngeanlegg: Rollag kirke | Veggli kirke | Rollag kirkestue

Rollag Gudstjenester

Påsken i kirkene

28. mars Palmesøndag Veggli fjellkirke 17.00 Palmesøndagsgudstjeneste Prest: Roar Tønnessen. Musikk: Audun Frode Ringkjøb. Oﬀer: Veggli fjellkirke 1. april Skjærtorsdag Veggli fjellkirke 19.00 Skjærtorsdagsmesse. Prest: Audun Opland. Musikk: Lars-Erik Brevig. Oﬀer: Veggli fjellkirke Avkledning av alteret etter messen. 2. april Langfredag Rollag kyrkje 11.00 Pasjonsgudsteneste. Prest: Audun Opland. Musikk: Lars-Erik Brevig. «Kjørkjekvartetten» syng a capella. Lidingssoga etter Lukas. Krossmeditasjon.

3. april Påskenatt Veggli kirke 23.15 Påskenattsmesse. Prest: Audun Opland. Musikk: Lars-Erik Brevig. Påskelyset blir tent. Den store påskelovsangen messes.

4. april 1. påskedag Rollag kirke 11.00 Høytidsgudstjeneste med dåp. Prest: Audun Opland. Musikk: Lars-Erik Brevig. Trompet: Håkan Salomonsson Oﬀer: Stefanusbarna

5. april 2. påskedag Veggli kirke 19.00 «Påsken i ord og toner» Oﬀer: Kirkemusikalsk arbeid En variert musikalsk reise med påsken som tema. Medvirkende: Knut Halvor Traaen (folkemusikk) Øyvor Sekkelsten (tverrﬂøyte) Audun Opland (tekst) Trio: Solfrid Staaland Marit og Lars-Erik Brevig

11. april Kirkestua 11.00 Gudstjeneste Prest: Audun Opland. Musikk: Lars-Erik Brevig. Oﬀer: Menighetens arbeid 18. april Veggli kirke 18.00 Nume TweenSing minimusikal: «ALDRI ALENE»

25. april Veggli kirke 11.00 Høymesse Prest: Audun Opland. Musikk: Lars-Erik Brevig. Oﬀer: Menighetens arbeid

2. mai Rollag kirke 11.00 Høymesse med dåp Prest: Audun Opland. Musikk: Lars-Erik Brevig. Oﬀer: Menighetens arbeid 9. mai Bratterudjordet 11.00 Sprell levendegudstjeneste: «Møte med den gode hyrde» Prest: Audun Opland. Musikk: Lars-Erik Brevig. Nume TweenSing er med og synger. Oﬀer: Trosopplæring

13. mai Rollag kirke 11.00 Konfirmantenes gudstjeneste Prest: Audun Opland. Musikk: Lars-Erik Brevig Offer: Konfirmantarbeid 16. mai Ingen messe

17. mai Veggli kirke 11.00 Gudstjeneste Prest: Audun Opland. Musikk: Lars-Erik Brevig Nume Tweensing er med og synger. Oﬀer: Menighetsbladet 23. mai Rollag kyrkje 11.00 Høgtidsgudsteneste Prest: Audun Opland. Musikk: Audun Frode Ringkjøb Oﬀer: Stefanusalliansen

30. mai Veggli kirke 11.00 Gudstjeneste Prest: Audun Opland. Musikk: Lars-Erik Brevig Oﬀer: Menighetens arbeid

6. juni Rollag kirke 11.00 Høymesse Prest: Audun Opland. Musikk: Lars-Erik Brevig Oﬀer: Menighetens arbeid

Endringer kan skje på kort varsel. Følg med på menighetens facebook og nettside. Hvis du vil være på den sikre siden anbefaler vi å ringe eller melde sogneprest eller kirkekontor på forhånd. Telefonnummer og epost på s. 31.

Slekters gang Døpte:

Bortgang:

Rollag 07.03 Sara Lian Bekkjorden

Rollag 06.02 Wenche Marie Darjes Langerud f. 1945 28.02 Ole Jørgen Løkseth f. 1998 Menighetsblad for Numedal nr. 2-2021

Gudstjeneste i snøhaugen

Nye koronarestriksjoner på nyåret gjorde at vi ble nødt til å tenke kreativt. Når folk ikke fikk komme inn i kirken, måtte vi prøve å flytte kirken ut i Guds frie natur i stedet. 24. januar var det utegudstjeneste på Fjellkirken. Dyktige konfirmanter med godt håndlag og praktisk sans sørget for å bygge snø-alter, snøbenker og snøtårn. Snøen burde vært litt krammere, men resultatet var likevel upåklagelig. Presten har sjelden hatt bedre utsikt. Lignelsen om den barmhjertige samaritan ble dramatisert med stor

Tekst og foto: Audun Opland

innlevelse og god bruk av utearealet. Lars-Erik hadde fått med seg Håkan Salomonsson og Øyvor Sekkelsten på henholdsvis trompet og fløyte. Selv trakterte han hammondorgelet. Vinduene ble slått på vidt gap, og utehøytalerne skrudd på maks. «Nobody knows» som postludium ljomet over skiløypene og sørget for god takt i stavtakene. 14. februar, fastelavnssøndag, skulle det egentlig være karnevalsmesse i Veggli kirke. Vi flyttet den utendørs i stedet, og laget vandregudstjeneste fra kirken ned til den store snøhaugen nedenfor bårehuset. Vikarprest Harald hadde for anledningen byttet ut alba og stola med blå varmedress og pelslue. Man kan si mye fint om kirkeorgler, men de er vanskelige å frakte med seg utendørs. Lars-Erik ble derfor også nødt til å tenke utradisjonelt denne dagen. Det er han heldigvis vant til! Trøorgelet i bårehuset ble tatt i bruk, i tillegg til tromme og en merkelig anordning skribenten ikke vet navnet på. Det så ut som en leke-synthesizer med et slags plastrør til å blåse i. Det låt skikkelig bra, og var god støtte både for Nume Tweensing og for menigheten. Knut Halvor hadde sørget for bål og marshmallows, kakao og solbærtoddy. Jamen ble det ikke noen improviserte fastelavnsboller også.

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2021

Den gode hyrde-søndag på Bratterudjordet Søndag 9. mai inviterer vi alle barn til Den gode hyrde-søndag hos Åse på Bratterudjordet. Vi får være med på lamming og hilse på lamungene ute på jordet. I tillegg får vi høre om den gode hyrde og om sauen som gikk seg vill. Klarer vi å finne igjen den nittiniende sauen? Det blir andakt og lunsj. Møt opp på Bratterudjordet kl. 11.00!

Nye konfirmasjonsdatoer Dugnad på Vårens konﬁrmasjoner er utsatt til høsten. kirkegårdene De nye datoene er: Rollag 5. september. Fjellkirken 12. september.

Vi prøver å få til dugnad på kirkegårdene lørdag 8. mai. Oppmøte kl 09.00.

Sommerjobb med et hav av muligheter!

Meningsfylt arbeid med mye frisk luft!

Vi i Rollag kirkelige fellesråd har mange ulike oppgaver som må løses gjennom sommeren 2021. Guide Vi ser for oss at du er i overkant glad i å snakke med folk, være en positiv kraft i og rundt kirka vår og fortelle stolt om Rollag stavkirke. Fra juni til august er den åpen for omvisning 11:00-17:00 på hverdager og søndag etter kirketid ca. 12:00-17:00. Kunne du tenke deg å være en av våre guider? Kirketjenervikar og kirkegårdsarbeid I tillegg trenger vi deg som kan avløse vår kirketjener og kirkegårdsarbeider i hans ferie, være handlanger i et større prosjekt vi har på kirkegården og eventuelt være vikar noen faste dager høsten 2021 og en noe lengre periode vårhalvåret i 2022.

Interessant? Kan du se deg sjøl i en eller flere av disse rollen vil vi gjerne høre fra deg. Hvordan vi løser oppgavene avhenger veldig av deg som søker og hvilken bakgrunn og kompetanse du har. Ta kontakt med kirkeverge Øyvor Sekkelsten på tlf. 41459443. Søknad sendes Rollag kirkelige fellesråd på e-post os543@kirken.no. Søknadsfrist 3. mai 2021. Vi tar forbehold om endringer som følge av koronasituasjonen.

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2021

FOSSAN SKOGSDRIFT A/S Vi gir fast forhåndspris på hogging, kjøring og eventuell graving.

Hellik Fossan Tlf. 41 44 14 43/ 32 74 70 20

Liv’s Salong

3628 Veggli Tlf. 32 74 61 41

Veggli Tlf. 32 74 60 03

Kari s GLASS & KERAMIKK i Veggli sentrum. Tirs.- fre. 11-17. Lør. 11-15. Søn. og man., ring for avtale tlf. 932 93 568 • God hjemmelaget mat • Catering • Selskaper • Minnestunder • Møtelokaler • Overnatting

Tlf. 32 74 79 00 • www.veggli-vertshus.no

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2021

Flesberg Gudstjenester

Påsken i kirkene

Svene kirke Søndag 02.05 kl.11:00 5. s.i.p. Gudstjeneste med nattverd ved Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten

Lyngdal kirke Palmesøndag 28.03 kl.11:00 Familiegudstjeneste med nattverd ved Stig Kaarstad og Audun Frode Ringkjøb

Lyngdal kirke Søndag 09.05 kl.11:00 6. s.i.p. Gudstjeneste med nattverd ved Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten

Svene kirke Skjærtorsdag 01.04 kl.18:00 Gudstjeneste med nattverd ved Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten

Flesberg kirke Mandag 17.05 kl.11:00 17. mai Familiegudstjeneste ved Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten

Flesberg kirke Langfredag 02.04 kl.11:00 Gudstjeneste med nattverd ved Harald Torgauten og Anne Ma Flaten

Flesberg kirke Søndag 23.05 kl.11:00 Pinsedag Gudstjeneste med nattverd ved Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten

Flesberg kirke Søndag 04.04 kl.11:00 Påskedag Gudstjeneste med nattverd ved Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten

Flesbergtunet Mandag 24.05 kl.11:00 2. pinsedag Gudstjeneste med nattverd ved Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten

Svene kirke Søndag 11.04 kl.11:00 2. s.i.p. Gudstjeneste med nattverd ved Stig Kaarstad og vikar Lyngdal kirke Søndag 18.04 kl.11:00 3. s.i.p. Gudstjeneste med nattverd ved Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten Flesberg kirke Søndag 25.04 kl.11:00 4. s.i.p. Gudstjeneste med nattverd ved Harald Torgauten og Anne Ma Flaten

Svene kirke Søndag 30.05 kl.11:00 Treenighetssøndag Gudstjeneste med nattverd ved Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten Lyngdal kirke Søndag 06.06 kl.11:00 2. s.i.t. Konfirmasjonsgudstjeneste ved Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten Ofring til Konfirmantarbeidet Flesberg Rotaryklubb tilbyr gratis kirkeskyss til de fleste gudstjenestene i kirkene våre. Kontakt Solveig Endeberg tlf. 915 43 946 innen fredag kl. 14.00.

Slekters gang Bortgang: Flesberg 19.02: Marit Lande Født: Lyngdal 22.01: Gunhild Sønåsen 24.02: Jan Holtan

Svene 21.01: Lilly Helene Hvila 05.02: Edel Kveum 09.03: Elsa Hvaale

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2021

«Corona-endringer» Vi vet ikke hvordan fremtiden blir, det kan bli endringer på kort varsel. Vi regner ikke med gudstjenester på Flesbergtunet 2. dagene i vår. Det blir heller ikke noe i Stuvstadgrenda Kristi Himmelfartsdag.

Konﬁrmasjonene De fleste blir flyttet til høsten, siste helgen i august og første i september. Det blir konfirmasjon i Lyngdal 6. juni.

Dugnad ved kirkene Dugnad tirsdag 11. mai fra kl. 17, ved alle kirkene, Menighetshuset og Bedehuset. Blir det mulig, blir det servering, ellers får vi ta med niste og det utstyret vi vil bruke.

Friluftsgudstjenesten 14. februar Det var en kald søndag, sol og minus 20 grader utenfor Lyngdal kirke. Vi fyrte i bålpanna og holdt oss på avstand til hverandre. Det var to fireåringer, Mina og Ole Magne, som fikk Min Kirkebok. Er du fireåring og har lyst på bok, er det bare å ta kontakt med noen på Kirkekontoret.

Kantor Anne Ma hadde spilt inn sangene på mobilen sin og spilte på høyttaler ute. Harald prest hadde byttet ut prestekjolen med varmedress, det var lurt den dagen. Det var fastelavnssøndag, så vi koste oss med boller, varm saft og bålkaffe etter en kort gudstjeneste, før vi måtte hjem og varme oss igjen.

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2021

No livnar det i lundar, no lauvast det i li. Den heile skapning stundar no fram til sumars tid. Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord og atter som eit under nytt liv av daude gror. Elias Blix

Nytt fra Lågen vokale barnekor Koret har stått stille på nyåret. I desember fikk vi til å lage adventsvideoer for kirkens facebookside. På videoene ser vi bl.a Åshild sine fine vinterbilder. Takk til Åshild! Supert at koristene var med å lage julestemning! Siden øvingslokalet på grendahuset er under skikkelig oppussing, kan vi ikke øve der i vår. Av uendelig mange grunner er vi nå på menighetshuset i Flesberg hver andre tirsdag kl.18-19.30 i oddetalsuker. Koret er for i 2.trinn/7år-13år. Vi synger, leker, spiser sammen og inviterer til konserter. Øvingsdatoer: Tirsdag: 12. april, 27. april, 11. mai og 26. mai Kontaktperson er Åshild Wetterhus

Basaren vår….. Mange hjerter banker for menighetshuset vårt og basaren vi satser på i 2021. Flere ting er mottatt fra Mari K igjen, og vi takker. Noen har ringt og fortalt, vi har noe til basaren, det kommer snart! Hyggelige telefoner å få. Vi vil bare minne om at ei loddbok ligger på menighetskontoret. Ei bok er på en liten vandring rundt omkring. Kjekt å være tidlig ute med loddkjøp. Vi takker så langt for alle gode bidrag, enten det er gevinst eller å ta noen lodd. Menighetsblad for Numedal nr. 2-2021

FLESBERG HANDEL AS Tlf. 32 76 02 80 fotballtipping - lotto - odds

Totalleverandør til bygg og anleggsbransjen i Numedal. Tlf: 32 76 03 35

Boder fra 3 - 60 m2 fra kr 295,- pr mnd.

A. Bakke Transport AS Lyngdal

91 32 66 66 / 91 62 66 66

Alt innen transport • Containerutleie

3620 Flesberg tlf 32 76 01 85

Fløterveien 1, 3617 Kongsberg. 950 19 055

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2021

Thor Lassegård

I tida som kommer vil alle kirketjenerne i dalen få sitt salmeønske presentert i menighetsbladet. Først ute er Thor Lassegård fra Uvdal.

Ettersom jeg ikke finner Blåmann, Blåmann bukken min i salmeboka måtte jeg gå for Fager kveldssol smiler, sier Thor om sitt salmeønske. Disse to sangene er vel omtrent de eneste jeg har sunget for andre. De var faste godnattsanger en periode mens ungene var små. Jeg synes Fager kveldssol smiler er en enkel og fin salme som jeg stadig vekk får høre, siden den ofte brukes ute under begravelser.

Sangen kommer fra Tyskland og er forfattet av August Heinrich von Fallersleben. Oversatt av Peter Hognestad, 1904. Melodi: J. Chr. H. Rinck. August Heinrich Hoffmann, kalte seg selv "von Fallersleben", etter hjembyen (2. april 1798 - 19. januar 1874) var en tysk dikter. Hans opprinnelige intensjon var å studere teologi, men han viet seg snart helt til litteratur. Peter Hansson Hognestad (født 12. november 1866 i Time, død 1. september 1931 i Bergen) var en norsk prest, biskop, forfatter og salmedikter. Fra 1916 var han biskop i Bjørgvin bispedømme. Hognestad er blant annet kjent for å ha oversatt julesalmen Det hev ei rosa sprunge og salmene Leid milde ljos og Fager kveldssol smiler. Hognestad ble født i Time kommune på Jæren, og vokste opp i bygda Hognestad. På Lars Oftedals guttehjem i Stavanger ble han kjent med Nikolaus Gjelsvik. Den foreldreløse Gjelsvik ble ofte med Hognestad hjem til Time i feriene. Vennskapet mellom de to fikk betydning for utvikling og utbredelse av nynorsk, blant annet bruk av nynorsk på Jæren. Hognestad holdt den første gudstjenesten på nynorsk i Kristiania.

Salme 817

Fager kveldsol smiler Fager kveldsol smiler over heimen ned, jord og himmel kviler stilt i heilag fred. Berre bekken brusar frå det bratte fjell, Høyr kor sterkt det susar i den stille kveld! Ingen kveld kan læra bekken fred og ro, ingi klokke bera honom kvilebod. Så mitt hjarta stundar, bankande i barm, til eg ein gong blundar i Guds faderarm.

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2021

Møteplassen

Konkurranse

STRIKK SOKKER Er du kreativ, og liker å strikke… Grip utfordringen vår! Sokkestørrelse skal være til sko nr 35 – 39. Strikk sokker etter egen ide. Et eller ﬂere par, du bestemmer, og vi tar imot. Hjelp oss å hjelpe. To par vinnersokker blir å finne som gevinst på basaren til menighetshuset i Flesberg. Bilde kommer i menighetsbladet. Alle andre sokkepar, vil bli en gave til de som trenger varme føtter. Frelsesarmeen kan fordele disse. Sokker kan leveres til kirkekontorene i hele Numedal etter hvert. Vi i styret for Flesberg hørsellag, Gunvor, Odd Kåre, Kari, tar også imot. Husk navn og telefonnummer vedlagt sokkene. INNLEVERINGSFRIST ER SEINEST, 25.MAI 2021. Juryen samles uka etter. Hvorfor sokke-konkurranse… Coronatida er ei stille tid for lag og foreninger og i privatlivet. Nå kan vi utfordre vår egen kreativitet og være aktive. Vi kan hjelpe andre og være målrettet med det vi lager. I tillegg, kanskje, bli en heldig vinner av gavekort på garn fra Strikkestua i Kongsberg. Takk for glade tilbakemeldinger, så langt, for en «boblende» ide. Bli med, du også! Hilsen Kari med flere i Flesberg Hørsellag

OMRÅDEMØTE for Numedal, Sigdal og Krødsherad blir i år i Eggedal kirke søndag 25. april. Møtet starter med gudstjeneste i kirken kl 11:00, hvor sogneprest Lise Kleven og Astrid Vik fra NMS deltar. Enkel kirkekaffe, misjonsinfo og årsmøtesaker. Vi håper at alt legger seg til rette slik at vi får en fin misjonsdag i Eggedal i år, men vi må også være forberedt på koronarestriksjoner. Velkommen til NMS dag i Eggedal. 26

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2021

Fra fotoarkivet

Bildet fra Flesberg Historielag sitt arkiv.

Påskegjester på Kampestadsetra i Lyngdal omkring 1930 Hesteskyss ved Hellik Kampestad, nr 3 frå venstre, (1889-1954). Påskegjester blei kjørt med hest og slede frå og til bussen som stoppa ved Lyngdal Handelslag. På sleden blei det ofte nytta «kølkørj» som her på bildet. Fotograf: ukjend.

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2021

Blomster - Gaver - Interiør

Våre faglærte blomsterdekoratører hjelper deg med forslag og idéer til alle anledninger.

Jan Gunnar Solberg Øvre Bakkehaugan 17, 3632 UVDAL

UTLEIE AV:

• Lift, 12,5-16 m. • Helikopter for pussing • WC • Snekkerutstyr • Stillas • Strømaggregat • Minigravere • Minidumper • Legging av protanduk • Vakuumløfter • Stor elektrisk pigger

Bestill blomster på www.numedalblomster.no

Tlf. 32 76 11 77

Vi bringer blomster med bil eller buss i hele Numedal.

Vegglisenteret, 3628 Veggli

Tlf. 91 31 44 56 - postjangunnar@gmail.com Bestill på nett: jangsolberg.nnet. no (Vipps)

NUMEDAL PRODUKSJON AS

Tel. 32 74 60 60 – post@nupro.no Besøk oss gjerne i våre lokaler/fabrikkutsalg:

Bistand ved eierskifte innen landbruket.

Alle tjenester innen regnskap, lønn, årsoppgjør og rådgivning.

Tlf: 32 74 39 10 • e-post: post@urs.no • www.urs.no

• Veggli Næringspark (2. etg. over Felleskjøpet) • På Rødberg stasjon

• Strikkeprodukter • Keramikk • Ved i sekk • Tennrullen ”full tenning” • Kantine og møtemat Ønsker du vår hjelp til småoppdrag? Kontakt Hilde på Frivilligsentralen i Rollag på tlf. 409 12 463.

Vi setter pris på landbrukseiendommer

Vi utvikler mennesker og skaper verdier

NORSK LANDBRUKSTAKSERING

Man.-Fre. 07-22 • Lør. 08-21 • Søn. 10-19

Salg - overdragelse- refinansiering - lån Tlf 913 88990 www.landbrukstaksering.no

VEGGLISENTERET

Bli NAF-medlem da får du bl.a.

- Veihjelp i hele Europa - NAF-tester og nøytral rådgivning - Juridisk hjelp - Medlemsbladet Motor - NAF Veibok

NAF avd. Kongsberg. Se også www.naf.no • Tlf. 08 505 28

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2021

TAKKEANNONSER BURSDAGER Hjertelig takk for blomsterhilsener, gaver og telefoner som jeg fikk på min 90-årsdag. Og til Gunn og Lars som lagde i stand til selskap med de aller nærmeste i familien. Det ble to minnerike dager. Anne Marie Grøtterud

BORTGANG Hjertelig takk for varme tanker, blomster, telefoner og smser ved vår kjære Ingeborg Sæthers bortgang. Einar, Toril og Asbjørn med familier. Hjertelig takk for blomster, kranser, minnegave og vennlig deltagelse ved vår kjære Ivar Sigurd Haug sin bortgang. Takk til Morten for fin minnetale og Kim for sang. Vi vil også takke Hjemmesykepleien og Bergtun omsorgssenter for god pleie. Takk Torill for god hjelp og støtte. Anna med Familie Hjertelig takk for blomster, kranser og vennlig deltakelse ved vår kjære Leif Teigen sin bortgang. Takk til sokneprest Molandstø for gode ord, Knut for fint felespill, Midtfylket begravelsesbyrå og alle som var med å bidrog til en minnerik og verdig begravelse. En stor takk til hjemmesykepleien, hjemmehjelp og Bergtun omsorgssenter for god hjelp og omsorg. Ragnhild og Lisbeth med familier.

Tusen takk for blomster og vennlig deltakelse og omsorg ved vår kjære Petter F. Undebakke bortgang og begravelse som ble minnerik og verdig. Takk til Anne Berit for gode ord og takk til Øyvind og Kim for toradermusikk og sang. Takk til Torill Karlsrud for god hjelp. Takk for pengene til hjemmesykepleien Rute 6. Thora m/fam Hjertelig takk for all omtanke med gode ord. Takk for blomsterhilsener, kranser og vennlig deltagelse ved vår kjære mamma Guri O. Reiersen sin bortgang og begravelse. Takk til Trond prest for gode ord, og takk til Torill Karlsrud for god god hjelp. Stor takk til Bergtun omsorgssenter for god omsorg og pleie. Gro og Svein m/familie. En varm takk til alle som fulgte vår kjære Bjørg Rennehvammen til graven. Takk for blomster, hilsener og gaver kreftforeningen på kr. 9 200,-. En spesiell takk til Torill for god hjelp og støtte og til Harald prest for gode ord og takk til Mona for nydelig sang. Thelma m/familie.

Hjertelig takk for gavene til minne om Kjell Tveiten.

Takk for minnegaven til «Venner av Kongsberg sykehus ved Ingebjørg Henriksen sin begravelse.

Bygdebilen

Familien

Hjertelig takk for minnegaven vi fikk etter Lars Gutons bortgang.

Hjertelig takk for minnegaven som ble gitt til Flesberg menighetshus ved Marit Landes begravelse.

Hilsen Styret i LHL Nore og Uvdal

Hilsen styret for Flesberg menighetshus

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2021

UTSTILLING

Bergerveien 2F, 3075 Berger (gml. posthuset)

Med lang erfaring er vi deres leverandør av: • Monumentservice, • Gravmonumenter • Navntilføyelser

Ring for avtale Stig Magnus tlf. 92 44 08 01 post@stein1.no www.stein1.no

Ditt lokale begravelsesbyrå

32 77 00 70 (24 t) Berja senter Herman Foss gt. 10 TOM ROBERT HUNSTAD Gravferdskonsulent

Midtfylket Begravelsesbyrå Kirkevollens Eftf.

Lokalkunnskap og nærhet

Vi kommer hjem for samtale.

Drammenveien 8A, 3612 Kongsberg Thorshaugveien 2, 3090 Hof Døgnvakt: 32 73 59 40 | borgersenbegravelse.no

Yngvar Bjørnsrud • Torill Karlsrud

Hele døgnet: 32 77 94 00 www.begrbyrå.no

kongsbergbegravelse.no

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2021

Informasjon

Menighetsblad for Numedal Innleveringsfrister 2021 Nr. 3 4 5 6

Frist 14. mai 6. august 24. september 12. november

Kommer i postkassa Uke 22 Uke 34 Uke 41 Uke 48

Takkeannonser og møteplassen Takkeannonser koster 50 kr pr. påbegynte linje. Annonser på Møteplassen koster 150 kr for 1/6-side. Husk å angi hvem regningen skal sendes til. For tilbud på andre annonser, kontakt redaksjonen.

Har du husket giroen? Abonnementspris 2021: kr 250,Abonnementspris utenfor Numedal er kr. 370,Konto 2351 23 02939 Vet du om noen som ikke mottar Menighetsbladet, gi oss beskjed! Kontakt redaksjonen for abonnement utenfor distriktet. Utenbygds abonnement vil bli stoppet om ikke betaling er mottatt. Husk derfor å angi navn!

Redaksjon: Audun Opland, 3626 Rollag Tlf. 456 16 532 Åse Bergan, Meierisvingen 4, 3628 Veggli Tlf. 976 93 931 E-post: numedal.menighetsblad@gmail.com Abonnement:

250 kr

Bankgiro: Vipps:

2351 23 02939 84902

Opplag:

3800 stk. – 6 nr. pr. år.

Utgivere:

Menighetsrådene i Flesberg, Svene, Lyngdal, Rollag, Veggli, Nore, Uvdal og Tunhovd.

Formgiving:

Reklamemakeriet Sentrum 42, 3630 Rødberg

Distribusjon:

Posten Norge, tlf. 810 00 710

Kirkekontoret i Flesberg

Flesberg kommunehus, 3623 Lampeland Nettside: flesberg.kirken.no Kontortid: Tirsdag-torsdag 10-14. Kirkeverge: Frank Steinsvik Tlf. 952 82 012 E-post: frank.Steinsvik@flesberg.kommune.no Sogneprest: Stig Kaarstad Tlf. 472 82 892 E–post: stig.kaarstad@flesberg.kommune.no Sekretær: Solveig Endeberg Tlf. 915 43 946 E-post: solveig.endeberg@flesberg.kommune.no Organist: Anne Ma Flaten Tlf. 900 80 103 E-post: anne.margrete.flaten@flesberg.kommune.no Utleie av Menighetshuset i Flesberg/Kirkestua i Svene Kontakt Kirkekontoret Solveig Endeberg, tlf. 915 43 946

Kirkekontoret i Rollag

Rollag kommunehus, 3626 Rollag Nettside: kirken.no/rollag Kontortelefon: 909 57 268 Kontortid: Tirsdag-fredag 10.00-15.00 Kirkeverge: Øyvor Sekkelsten Tlf. 414 59 443 E-post: os543@kirken.no Sogneprest: Audun Opland Tlf. 456 16 532 E-post: audun.opland@rollag.kommune.no Organist: Lars Erik Brevig Tlf. 918 63 143 E-post: brevig@live.no

Kirkekontoret i Nore

Sentrum 16, 3630 Rødberg, tlf. 32 74 25 90 E-post: kirkekontoret@nore.kirken.no Nettside: nore.kirken.no Kontortid: Mandag - fredag: 9.00-15.00 Kirkeverge: Halvor Haugestad E-post: kirkevergen@nore.kirken.no Sokneprest: Trond Morlandstø Tlf. 920 46 675 E-post: soknepresten@nore.kirken.no Menighetsprest: Kristine Bekken Aschim Tlf. 904 02 892 E-post: kristine.bekken.aschim@nore.kirken.no Organist: Eli Nesse Tlf. 941 79 877 E-post: eli.nesse@nore.kirken.no Sekretær: Gunn Karin Snarheim E-post: fullmektigen@nore.kirken.no

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2021

Informasjon

Avsender Menighetsblad for Numedal Rollag kirkekontor Vrågåvegen 10 3626 ROLLAG

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2021