Menighetsblad for Numedal nr. 2_2022 by reklamemakeriet

Utgis av menighetene i Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg

Menighetsblad for Numedal

Nr. 2 - 2022 54. årgang

Be med Ukraina, salme 31 - s. 8 Vi feirer påske - s. 14, 17 og 22 Bispevisitas i Numedal - s. 13

KJÆRE LESER Ukraina fyller hodet og hjertet i oss alle nå om dagen. Redselsfulle bilder og reportasjer fra krigen og bekymrede verdensledere og politikere overvelder oss. Krig og menneskelige tragedier skjer mange steder i verden, men plutselig er det et av våre naboland som kriger. Det føles skremmende, og vi blir brutalt minnet på hvor godt og fredelig vi har det her i landet, og at fred langt fra er noen selvfølge i denne verden. Det er grusomt å se og vanskelig å skjønne ondskapens ansikt. Gjennom TV-sendinger får vi krigen nært innpå oss, vi får de menneskelige tragediene inn i stua og det påvirker oss daglig. Jeg vet ikke hvor bra det er, men det vekker noe i oss. Jeg syns det sterkt å se styrken folk kan mobilisere i pressede situasjoner, styrken de finner i fellesskapet sitt. Vi kan spørre hvor er Gud er i denne elendigheten, hvorfor lar han dette skje? Da er det sterkt å se at mange midt i tragedien nettopp finner styrke og håp hos Gud, i sin tro. Folk finner trøst i bønn, styrke til å kjempe mot det onde og bevare troen på det gode i verden. Den bønnen kan vi også delta i, vi kan tenne lys og be for fred mennesker imellom, at det gode skal seire, både blant oss og blant verdens ledere med makt.

Solsikke, Ukrainas nasjonalblomst. Foto: Kari Auestad Tveiten.

Menighetsbladet denne gangen er også preget av tiden vi lever i akkurat nå. I temasaken gir Audun oss et godt innblikk i Ukrainas historie, og deler av bønnen ukrainere ber daglig, salme 31 er gjengitt.

minnet om Jesus lidelseshistorie i kirkene gjennom påsken kan gi håp og mening. Det er historien om det godes seier over det onde vi feirer.

Vi vet også at tiden som kommer vil kreve vår medmenneskelige innsats, mange som har måtte ﬂykte fra alt, vil trenge oss. Tiden er inne for å dele på godene vi har, og det tror jeg sikkert vi klarer.

Selvsagt skal vi ikke la krigen overskygge alt i våre egne liv, vi må leve våre liv, men ikke glemme at frihet og fred ikke er en selvfølgelighet. Det må vi jobbe og be for hver dag, sammen.

Snart skal vi feire påske og påskebudskapet følges i messene fra palmesøndag til 1.påskedag. Jeg tror å bli

God påske og Guds fred. Åse Bergan

Blomster - Gaver - Interiør Våre faglærte blomsterdekoratører hjelper deg med forslag og idéer til alle anledninger.

Bestill blomster på www.numedalblomster.no Vi bringer blomster med bil eller buss i hele Numedal.

Tlf. 32 76 11 77 Vegglisenteret, 3628 Veggli

32 74 60 60 • www.nupro.no • Strikkeprodukter • Bruktbutikk • Ved i sekk • Tennrullen «full tenning» • Kantine og møtemat Besøk oss gjerne i våre lokaler/fabrikkutsalg: Avdeling Veggli: Avd. Rødberg: Næringsparken, Rødberg stasjon Bakkevegen 7 Stasjonsveien 5

Forsiden: St. Mikaelskirken i Kyiv. Foto: Oleg Mityukhin, Pixabay.

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2022

ANDAKT ved Siw Christine Bodahl-Pilegård, trosopplærer i Flesberg

Fred på jorden Fred på jorden forutsetter fred i menneskets sinn. Vi ser og hører alle om krigens redsler, og ofte kan det være verst i den såkalte kristne del av verden. I både Russland og Ukraina har kirken en viktig rolle, men vår egen tids atomdebatt lyder sterkere og mer langvarig enn kirkeklokkenes ringing til høytid. Det gjør fryktelig vondt for oss alle å se og høre fra krigen i Ukraina fordi det er så mye smerte, ødeleggelser og død etter Russland sin invasjon. De ﬂeste av oss kjenner sterkt på det som skjer fordi det skjer i Europa, og det er oss. Norge er naboland til Russland og vi kjenner på en frykt langt der inne, men samtlige av oss har bestemt oss for å leve vanlige hverdager i landet vårt. Vi skal ikke la Russland skape en frykt eller redsel i oss fordi vi skal ikke kjenne på Russland som en trussel mot oss her i Norge. Diktatoren i Russland har andre hensikter, og derfor må vi hjelpe ukrainere så godt vi kan alle sammen. Russere kan også kjenne på en smerte, frykt og skam. Skam fordi det er så åpenbart at det er ledelsen i Russland som har skapt en situasjon med så stor elendighet for hele menneskeheten. Hva vil bli stående i historiebøkene for fremtiden? Det hjelper kanskje ikke at det er en diktators verk å starte denne krigen, og dette ser vi også godt i alle år etter 2. verdenskrig hvordan tyskere har måttet lide i skam. Kanskje skulle vi alle nytte påsken til å gå i oss selv å spørre hvorfor vi ikke slipper Jesus Kristus løs på oss, på den enkelte og som folk? Det kan bli veien til virkelig fred -både i sinnet, i hjemmene, i naboskap og på verdensplan! Så lenge vi fornekter menneskeverdet, lar vår egen egoisme og ondskap herske, og lever som om vi ikke trenger noen frelse fra Gud - vil den samme fornektelsen true vår neste med ufred.

Vi synger «Deilig er jorden» til forskjellige høytider, og vi leser teksten som et dikt. Alle ønsker vi oss fred på jord, og alle kjenner vi på en slags avmakt når noen ødelegger freden. Påsken er nær, og vi gleder oss til å pynte hus og hytter med symboler som er knyttet til påsken og påskens viktige farger som er gult, hvitt, grønt og lilla. Påskeharen kommer, og vi spiser lam. Vi pynter med bjerkekvisten, påskeliljer, høne/egg og kyllinger, vi henger en ny krans på døra vår og vi tegner solen på påskekort vi sender. Alle disse tingene symboliserer på forskjellige måter at det nye livet spirer fram. Dette er også det viktige budskapet i påskehøytiden: Jesus som var død, stod opp til nytt liv! Nå er det vår! Et gammelt oppstandelsessymbol er kanskje ukjent for mange, sommerfuglen. Livsløpet til sommerfuglen er så godt kjent at også små barn kan få mye ut av dens symbolikk. Likheten mellom Jesus og sommerfuglen er slående. Sommerfuglen er en larve, den «dør» og blir til en puppe som ser livløs ut. Etter en tid bryter den seg ut av puppen og blir til en slående vakker sommerfugl. Sommerfuglen er også en del av påskepynten, og den liker barna å lage. Sommerfuglen er et vakkert symbol på oppstandelsen til Jesus. Fra Norsk salmebok nr. 56/2013 siste vers; Fra krybben til korset gikk veien for deg slik åpnet du porten til himlen for meg velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei så alle kan samles i himlen hos deg! La håpet leve videre om fred i verden, og la oss be og tenne et lys for alle som er i krig og lider. Jeg ønsker dere alle en velsignet god dag og påskehøytid!

«Fred over jorden, menneske fryd deg! oss er en evig frelser født»! Menighetsblad for Numedal nr. 2-2022

TEMA

Verdensarv i Kyiv: "Huleklosteret" rommer bl.a. et stort nettverk av underjordiske ganger og katakomber, hvor det fortsatt ligger mumiﬁserte munker som er stedt til hvile i nisjer i veggene. Foto: Wikimedia Commons.

Ukraina – bak overskriftene Tekst: Audun Opland.

Ukraina er ikke det landet nordmenn flest har best kjennskap til. De grusomme bildene av barn, kvinner og menn som rammes av Putins meningsløse krigshandlinger har sjokkert oss alle. Hva slags land er dette egentlig – og hvorfor skjer dette akkurat nå? GRENSELANDET Jeg har ikke vært veldig mye i Ukraina, men etter videregående bodde jeg to år i Belarus (Hviterussland), hvor jeg studerte russisk. Vi norske som bodde i Minsk pleide å reise til Kyiv på 17. mai, for da inviterte den norske ambassaden der til nasjonaldagsfeiring. Det ene året tok vi noen dager fri og reiste først med toget til Lviv, helt vest i Ukraina. Der er en av de store attraksjonene en kirkegård som heter Lykatsjiv – et fantastisk sted å gå og filosofere og drømme seg litt bort. Det var også en øyeåpner for meg. Det ble mye klarere i hvor stor grad Ukraina er og har vært plassert midt i sentrum av Europa. Det var gravminner på tysk, på polsk, på ukrainsk og på russisk. Symbolikken var både katolsk, protestantisk, ortodoks og sovjetisk-ateistisk. Det var åpenbart at dette ikke var noen utkant, men et knutepunkt i europeisk geografi og historie. 4

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2022

Foto: Audun Opland

Samtidig har det alltid vært et grenseland, slik navnet tilsier. (Navnet Ukraina, først brukt i et manuskript fra 1100-tallet, betyr «Grenselandet»). I Polen var det lenge vanlig å kalle dette området for «Østre Lille-Polen». I Russland var det kjent som «Lillerussland». Stormakter og imperier har møttes og kjempet i disse landområdene i århundrer. Samtidig har den ukrainske kulturen og det ukrainske språket levd og utviklet seg som en egen, distinkt identitet – i nær kontakt med andre kulturer, på godt og vondt, frem til idag. OPPHAVET: KYIV-RIKET Når ukrainere, belarusere og russere skal gå «tilbake til begynnelsen», da er det det store Kyiv-riket de tenker på. Dette var en statsdannelse grunnlagt av skandinaviske handelsmenn eller vikinger på 800-tallet, som forente ulike lokale stammer av slavisk, baltisk og ﬁnsk-ugrisk opphav. Skandinavene kom seilende nedover de store elvene i Øst-Europa på vei til Miklagard (Konstantinopel/ Istanbul), og noen av dem slo seg ned i de fruktbare områdene ved hovedferdselsåren Dnipro (Dnepr).

bake og forteller herren sin om hva de har hørt og sett: Vi vet ikke, om vi har vært i himmelen eller på jorden. Thi på jorden finnes ikke et sådant syn eller en sådan skjønnhet. (...) Kun så meget vet vi, at dér dveler Gud sammen med menneskene, og at deres gudstjeneste overgår alle andre folks. Under sønnens Jaroslavs styre, øker Kyiv-rikets internasjonale anseelse ytterligere. Jaroslav blir en «Europas svigerfar», med barnebarn både i Frankrike, Skandinavia og Ungarn. Datteren Elisabeth var gift med den norske kongen Harald Hardråde. Olav den hellige og Magnus den gode hadde også lange opphold ved Jaroslavs hoff i Gardarike. Jaroslav fremmer undervisning og litteratur på kirkeslavisk, og reiser de første store byggverk av stein i hovedstaden Kyiv. VERDENSARVEN I KYIV Det viktigste av disse byggene står fortsatt – selv om det selvsagt har vært ombygd og utvidet mange ganger siden da. Sofia-katedralen i Kyiv ble reist med Hagia Sofia som forbilde.

I 978 får Kyiv en ny høvding: Volodimer (Valdemar). I krøniken beskrives han først temmelig negativt. Han var «betagen av lyst etter kvinner» og «umettelig i hor». Det hevdes at han holdt seg med fem koner og ikke mindre enn 800 elskerinner, i tillegg til å være en fryktelig avgudsdyrker.

Volodimers sønner Boris og Gleb ble de første helgener i den nykristnede Kyiv-riket. De ble ansett som hellige fordi de ikke hadde satt seg til motverge da de ble angrepet av sin maktsyke bror Svjatopolk, men vendt det andre kinnet til. Bilde: Wikimedia Commons.

KYIV-RIKET BLIR KRISTNET Det skulle bli den en gang så tvilsomme Volodimer som fikk æren av å bli «rus’ernes apostel». Krøniken beskriver på en svært sjarmerende måte hvordan Volodymyr gir sine utsendinger i oppdrag å finne ut hva som er den beste religionen. Hverken de bulgarske muslimene, de khazariske jødene eller de tyske katolikkene frister noe særlig. Men så kommer de til Konstantinopel og blir tatt med til den makeløse Hagia Sofia-kirken. Sendebudene er fortsatt lamslått av opplevelsen når de kommer til-

Soﬁa-katedralen. Bilde: Wikimedia Commons.

I dag står den på Unescos verdensarvliste, ikke minst på grunn av sine 260 m2 med mosaikker og over 3000 m2 med fresker. Flere av disse går helt tilbake til 1000-tallet. Sovjeterne ønsket først å sprenge kirken etter revolusjonen, men måtte gi seg på grunn av folkelig motstand. Nå er spørsmålet om den vil overleve russernes angrep på byen – et angrep som tragisk nok skjer med støtte fra den regimevennlige russisk-ortodokse kirken. RUSSERE, UKRAINERE, POLAKKER … Når Putin snakker om at russere, ukrainere og belarusere er «ett folk» og «åndelig forenet» er det bl.a. på grunn av det felles utgangspunktet i Kyiv-riket. Det gir imidlertid ingen mening å si at et slikt felles opphav gjør at alle «egentlig» er russere. Forts. neste side

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2022

Snarere kan man alt på dette tidlige tidspunktet se hvordan ulike områder utvikler seg i forskjellig retning. Mongolinvasjonene på 1200-tallet bragte Kyiv inn i en bakevje. Byen faller i 1240, og maktsentrumet for de østslaviske fyrstene flytter seg nordover til Moskva. Gjennom flere hundre år underbygget Moskva-fyrstene sin makt som vasaller og skatteinnkrevere for mongolene. En del historikere har villet se kimen til ulik nasjonal utvikling her. Den autoritære despotismen som mongolene bragte med seg, fikk langt dypere rotfeste i de nordlige områdene med sentrum i Moskva. De sørlige områdene (dagens Ukraina og Belarus) kom under en helt annen politisk påvirkning i form av det Storfyrstedømmet Litauen og senere det enorme Polsk-Litauiske riket. For «ruthenerne» (forløperne til dagens ukrainere og belarusere) er 1300- og 1400-tallet en liten blomstringstid. En tidlig form av ukrainsk/belarusisk ble tatt i bruk som offisielt språk. Også ruthenere kunne bli Det polsk-litauiske riket. tatt opp i det store og forBilde: Wikimedia Commons. holdsvis mektige polske aristokratiet. Det som etter hvert skjer, er imidlertid at ukrainske aristokrater går over til å snakke og skrive polsk. Ukrainsk forsvinner som skriftspråk, og blir mer eller mindre et rent bondespråk. I 1569 ser vi den samme utviklingen på det religiøse området: Rutherne var ortodokse, mens polakkene var katolikker. Den ortodokse kirken i Det polske riket går nå med på å akseptere paven – men de får beholde den ortodokse måten å feire gudstjeneste på, og prestene får fortsatt lov til å gifte seg. Denne såkalte greskkatolske kirken finnes fortsatt, og har sitt internasjonale sentrum i Vest-Ukraina. MELLOM IMPERIENE På 1600-tallet er området er klemt mellom polakkene i vest, det voksende russiske imperiet i øst og de muslimske tatarene på Krim i sør. I 1686, etter heftige kriger med ukrainske kosakker, inngås en avtale mellom Polen og Moskva om at landene øst for Dnipro-elven skal tilhøre Moskva. Krim-halvøya fortsetter å tilhøre tatarene i nesten hundre år til, før Katharina den store innlemmer også den i sitt imperium. I denne tidlige innlemmingen av deler av Ukraina, finner vi opphavet til Det russiske imperiets kolonialistiske syn på Ukraina. Vi hører den uforandret hos Putin, hundrevis av år senere. For ham er ikke Ukraina egentlig en egen nasjon eller en egen kultur som kan skilles fra den russiske. Ukrainsk er for ham heller ikke et eget språk, bare en litt bondsk og komisk dialekt av russisk. I det russiske imperiet ble denne holdningen kombinert med en kraftig «russifisering» av områdene de overtok. Det ble stadig mindre selvstyre. I 1839 ble Den ukrainske gresk6

Operahuset og Svartehavskysten i Odesa. Bilde: Wikimedia Commons, Konstantin Brizhnichenko

katolske kirken forbudt. I 1876 kulminerte det med et forbud mot all undervisning og opplæring i ukrainsk. TO BYER To byer kan illustrere noe av spennet i Ukrainas geograﬁ og historie. Odesa ble grunnlagt av Katharina den store for å befeste imperiets grep om Svartehavskysten. En særdeles multikulturell by preget av trykkefrihet og religiøs toleranse. En britisk globetrotter skrev tidlig på 1800-tallet at «Odesa må være den eneste by i verden der alle mennesker smiler og ler». Operahuset var like sagnomsust som La Scala i Milano. I Sovjet-tiden var Odesa fortsatt myte-omspunnet som en særlig vakker og levende by, «humorens hovedstad». Lviv i Vest-Ukraina ble en del av imperiet ØsterrikeUngarn etter at Polen ble oppløst i 1776. Østerrikerne anla parker og brosteinsgater, bygde jugendvillaer og et gedigent operahus. I dag er det fortsatt en nydelig og sjarmerende by, «en litt mer shabby utgave av Salzburg».

Vakre Lviv er idag blitt sentrum for strømmene av ﬂyktninger som prøver å komme seg vekk fra krigens redsler. Foto: Bumble-Dee, depositphotos.com

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2022

Her vokste den ukrainske nasjonale bevegelsen frem på 1800-tallet. Akkurat som i mange andre europeiske land (inkludert Russland) førte romantikken til en fornyet interesse for lokale tradisjoner, bondekultur og språk. Ivar Aasen er en del av denne samme bevegelsen i Norge. Den første ukrainske grammatikken ble utgitt i Lviv i 1818, den første ordboken i 1823. VERDENSKRIG OG KORT SELVSTENDIGHET 1. verdenskrig og den russiske borgerkrigen var en fryktelig tid for Ukraina, spesielt for sivilbefolkningen. I særdeleshet gjaldt det jødene, som ble utsatt for fryktelige pogromer. Den røde hær, den hvite hær, den polske hær, den ukrainske hær, og den allierte hær kjempet frem og tilbake med fryktelige konsekvenser for vanlige folk. En selvstendig ukrainsk stat ble erklært i Kyiv i 1917. Hundre tusen strømmet ut med blå og gule flagg i Kyivs gater. Det holdt i åtte måneder. Etter krigen fikk mange land selvstendighet: Polen, Tsjekkia, Albania, de baltiske landene og Romania. Ukraina ønsket det samme, men falt gjennom i maktspillet mellom stormaktene. Det som i dag er Vest-Ukraina ble stykket opp mellom Polen, Ungarn, Tsjekkoslovakia, Romania. Ukrainas lidelseshistorie var ikke over. Man regner med at 3 millioner sultet i hjel som en følge av Stalins bevisste politikk under kollektiviseringen på 30-tallet. Da tyskerne gikk til angrep på Sovjet i 1941, ble tyskerne møtt som frigjørere av mange ukrainere som hadde levd under Stalins terror. Dette er bakgrunnen for Putin stadig kaller ukrainerne for nazister. Tyskerne utnyttet gammelt etnisk fiendskap, og ukrainske soldater og frivillige var sterkt delaktige i den påfølgende utryddelsen av Ukrainas mange jøder.

vært forbundet med minner om pogromer og antisemittisme. Nettopp derfor er president Zelenskyjs jødiske bakgrunn blitt så symboltung og viktig når jøder og etniske ukrainere nå står sammen mot en felles ﬁende. DET HAR NYTTET Å KJEMPE Etter Sovjetunionens fall ble Ukraina for første gang en egen, selvstendig stat, dersom vi ser bort fra det kortlevde forsøket i 1917. Fortsatt med dype historiske og kulturelle bånd til Russland, men også med en lang ukrainsk historie. «Oransjerevolusjonen» i 2004-5 ble et viktig vendepunkt: Folk gikk ut og protesterte mot korrupsjon, valgfusk og mangel på demokrati – og det førte frem, selv om det ikke var en magisk løsning på alle problemer. I 2013-14 gjentok noe av det samme seg etter at den Putin-vennlige president Janukovitsj sa nei til tettere økonomiske bånd til EU. Under de påfølgende protestene på Majdan-plassen i Kyiv gikk staten til krig mot sine egne borgere – igjen med støtte fra Putin. Over 100 demonstranter døde i sammenstøt med opprørspoliti. Men igjen opplevde ukrainerne at det nyttet å kjempe. Det endte med at Janukovitsj ﬂyktet til Russland. Putin ønsket ikke at et så viktig eks-sovjetisk land som Ukraina skulle utvikle seg til et velfungerende, demokratisk, vestvendt land. Det ville true hans egen makt og hans egne ambisjoner om en gjenreisning av Russland som imperiemakt. Dette var grunnen til invasjonen av Krim og igangsettingen av det russisk-støttede opprøret i Donbas, og det er grunnen til den blodige krigen som når foregår. Ukrainerne tror fortsatt at det nytter å kjempe – selv mot en tilsynelatende overmakt som Putins krigsmaskin.

DET JØDISKE UKRAINA I 1939 var det 10 byer i Europa med en jødisk befolkning på over 100 000; tre av disse lå i Ukraina: Kyiv, Odesa og Kharkiv. Nesten alle de ukrainske jødene døde i nazistenes holocaust. De fleste av dem (ca. 2 millioner) ble skutt og begravd i massegraver. Over en halv million ble gasset i hjel i utryddelsesleiren Belzec. Historikeren Timothy Snyder sier at Ukraina var verdens farligste sted mellom 1940-45. Til sammen døde 5 millioner, 1 av 5 av den opprinnelige befolkningen, halvparten av dem jøder. (Til sammen døde 1 av 15 tyskere, 1 av 250 briter). Før krigen var den nå utbombede byen Kharkiv et av de viktigste sentra for jødisk liv i Ukraina. Siden Kharkiv lå langt fra fronten, hadde de fleste jødene klart å flykte østover før den tyske hæren nådde byen De ca. 10 000 som var igjen ble plassert i en ghetto og senere drept. Etter krigen vendte mange jøder tilbake til Kharkiv, og den har til nå vært en av de viktigste byene for det jødiske samfunnet i Ukraina. For mange jøder har Ukraina Hovedfresken i Kyivs Sofiakatedral: Maria løfter sine hender som i en bønn om fred og velsignelse. Menighetsblad for Numedal nr. 2-2022

«Han viste meg miskunn i en beleiret by» Noen har kanskje fått med seg at det i ﬂere menigheter i Ukraina har spredt seg en skikk med å be sammen til samme tidspunkt hver dag, kl. 16.00. Ordene som brukes er fra Salmenes bok, salme 31. På tvers av kirkesamfunn og krigsbarrikader oppstår et fellesskap: Man forenes i den samme bønnen, de samme ordene, det samme håpet. Ukraina trenger materiell hjelp, men også at folk ber. Også du kan hente frem Bibelen og be sammen med alle dem som sitter i bomberommene og kjellerne rundt omkring i det krigsherjede landet, med eldgamle bibelske ord som fortsatt i dag kan gi styrke og ny kraft. Foto: depositphotos.com

Salme 31 Herre, jeg søker tilﬂukt hos deg, la meg aldri bli til skamme! Fri meg ut i din rettferdighet!

Som en død er jeg glemt av mennesker, lik et kar som er kastet bort. For jeg hører mange som hvisker – å, redsel på alle kanter! – når de samler seg mot meg og legger planer om å ta mitt liv.

Vend øret til meg, skynd deg og redd meg! Vær meg et vern, en klippe, en borg til frelse. Du er mitt berg og min borg, for ditt navns skyld fører og leder du meg. Fri meg fra garnet de har spent ut for meg! For du er min tilflukt. (...) Jeg vil juble av glede over din godhet, for du har sett min nød, du kjenner min trengsel. Du ga meg ikke over i fiendens hånd, men førte meg ut i åpent land. (...) Jeg blir til spott for fienden, til hån for naboene, en redsel for dem som kjenner meg, de som ser meg på gaten, viker unna. 8

Men jeg setter min lit til deg, Herre, jeg sier: «Du er min Gud.» Mine tider er i din hånd, fri meg fra ﬁender som jager meg! (...) Velsignet er Herren som gjør under! Han viste meg miskunn i en beleiret by. Jeg sa i min angst: «Jeg er støtt bort fra dine øyne.» Men du hørte min bønn da jeg ropte til deg. Elsk Herren, alle hans fromme! Herren verner de trofaste, men den hovmodige gir han igjen i fullt mål. Vær modige og sterke, alle dere som venter på Herren!

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2022

GUDSTJENESTE

Tekst: Audun Opland

De ﬁre evangelistene slik de er fremstilt i et manuskript fra 900-tallet. Bilde: Wikimedia Commons

Messen, minutt for minutt Del 7: Hallelujavers og evangelielesning I siste nummer handlet det om de to første lesningene i orddelen av messen: Først leses det fra Det gamle testamentet. Deretter leses en tekst fra brevlitteraturen, Apostlenes gjerninger eller Johannes’ åpenbaring i Det nye testamentet. Når vi kommer til evangelielesningen merker vi at den skiller seg ut fra de andre lesningene. Ritualet er lagt opp for å få oss til å skjønne at nå skjer det noe ekstra viktig. En forsanger introduserer hallelujaverset. Menigheten reiser seg og svarer med samme ord – et av ﬂere utenlandske lånord som av tradisjonsgrunner fortsatt brukes uoversatt i den kristne gudstjenesten. (Vi har tidligere sett et annet eksempel på det samme, da i forbindelse med et uttrykk på gresk: Kyrie eleison). I Store norske leksikon kan vi lese følgende: Halleluja er et utrop som forekommer i Bibelen, som en lovprisning av Gud. Ordet, som er hebraisk, betyr «Gud være lovet». (…) I Det gamle testamente er ordet brukt i Salmenes bok, vanligvis i innledningen eller avslutningen av salmene. (…) Utropet har trolig vært vanlig i gudstjenester i israelittisk tid og i den tidlige jødedom. Det er også i dag mye brukt innen jødedommen, blant annet ved fester og høytider. Hallelujaropet ble overtatt av de første kristne, men er i Det nye testamente bare brukt i Johannes' åpenbaring, i beskrivelsen av lovsangen i himmelen. Ordet evangelium betyr bokstavelig talt «gode nyheter» eller «godt budskap». Gud sender oss sitt gode budskap, her og nå, midt i vår verden, og vi svarer med dette bibelske jubelropet: «Gud være lovet».

Av og til er evangeliet ledsaget av en evangelieprosesjon, f.eks. når det konfirmanter med som medhjelpere/ministranter. Da bæres evangelieboken og lys fra alteret og ned i kirkerommet, som et slags motsvar til inngangsprosesjonen helt i starten av messen. Inngangsprosesjonen symboliserer at vi går mot eller nærmer oss Jesus. I evangelieprosesjonen er det han som kommer oss i møte med sitt ord, som en illustrasjon av ordene fra Johannesevangeliet: Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Andre ganger leses evangelieteksten fra prekestolen. Etter lesningen gjentas hallelujaverset. De fire evangeliene i Det nye testamentet er de tekstene som handler om Jesu liv: Hans ord, hans handlinger, hans lidelse og død, og hans oppstandelse. På en måte er ikke evangeliene «viktigere» enn de andre bøkene i Bibelen. Som nevnt i sist menighetsblad kan alle Bibelens bøker fortelle om Jesus og bli Guds ord til frelse for oss her og nå. Men evangeliene har likevel en særstilling, spesielt i gudstjenesten. Sentrum for alt vi gjør i messen er Kristus. Det er for å møte ham at gudstjenesten finner sted. Bibelen har en annen status i kristendommen generelt, og i messen spesielt, enn f.eks. Koranen i islam. Når Gud skal vise oss hvem han er, skriver han ikke en bok, han blir selv et menneske. Vi møter Gud i mennesket Jesus – i hans liv, hans ord, hans handlinger, hans død og oppstandelse. For å lære Gud å kjenne må vi bli kjent med Jesus. Derfor er det også at bøkene om Jesu liv må ha hovedrollen i gudstjenestens møte med Jesus. Neste gang: Prekenen.

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2022

PORTRETTET

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2022

"Skolen var streng og vi skilte oss nok ut fra andre barn og unge" Herbrand Haug i samtale med Åse Bergan

Menighetsbladet møter denne gangen Herbrand Haug i Veggli. Han er født i Borgergrenda og vokste opp i en familie som tilhørte dissentermenigheten i Nore. Betegnelsen dissenter ble brukt om kristne som hadde en tro som avviker fra den offisielle. I 1845 kom dissenterloven, den gav rett til fri og offentlig trosutøvelse for kristne utenfor statskirken. Dissentermenigheter oppsto gjerne på grunn av uenighet om bibeltolkningen. Dissentermenigheten i Nore, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK), ble stiftet på slutten av 1800-tallet med sterke bånd til Vestfold. I 1907-08 bygde trossamfunnet sin egen kirke og skole ved Sporan i Nore. MB: Dissentermenigheten hadde egen kirke og grunnskole (Fredheim skole) som du gikk på, hvordan var det? Før jeg begynte på skolen flyttet vi til Gvammen. Skoleveien min gikk forbi Skjønne skole, som var den offentlige skolen. Husker broren min og jeg, noen ganger gikk omvei for å slippe å møte elevene der. Det hendte jo at vi ble ertet, men det var ikke noe stort problem. Da jeg skulle starte på siste skoleåret hadde vi flyttet til Vihammer i Rollag. Mor og far ville at skolegangen skulle fullføres på Fredheim skole, løsningen ble å bo hos bestemor det siste skoleåret. Skolen er nå nedlagt, det var ikke lenger elevgrunnlag nok til å drive videre. Glemmer aldri en gang broren min og jeg tok bussen oppover. Det var noen unge tyske soldater med på bussen. De ga oss et stort rødt eple hver, det gjorde uslettelig inntrykk. Kirke og skole var i samme hus, i kirkerommet var det gudstjenester på søndager, men ikke hver søndag. Det var en selvfølge at vi barna var med. Vi hadde ikke egen prest, så han kom enten fra Vestfold eller Oslo. Gudstjenestene er som vanlige gudstjenester, men vi sang salmene annerledes, mye tregere liksom, vanskelig å forklare. Slik er det ikke lenger. MB: Hvordan skilte dissenterskolen seg fra den vanlige offentlige skolen? Det var jo spesielt kristendomsfaget som skilte. Vi hadde mye kristendomundervisning og det var mye pugging. Vi brukte f.eks Pontoppidans forklaringer til Luthers lille katekisme som lærebok, den var ikke lenger pensum i den offentlige skolen. Pontoppidans «Sandhed til Gudfryktighet» er ei lærebok som består av 750 spørsmål med svar som måtte læres utenat. (Red.anm. «Pontoppidans» var pensum i kristendomsundervisningen fra 1737

i Dannmark-Norge. I Norge var den pensum til begynnelsen av 1900-tallet. I DELK brukes den fortsatt). Konfirmasjonen var den store eksamen. Husker det var mye nerver i forbindelse med konfirmasjonen. Skolen var streng og vi skilte oss nok ut fra andre barn og unge, jentene måtte f.eks. gå med skjørt og fikk ikke klippe håret. 17. mai feiring fikk vi heller ikke være med på. Men det ble også sagt at elevene som kom fra dissenterskolen var «flinke» da de begynte videre skolegang på framhald- og realskole på Rødberg. MB: Du har vært aktivt med i menighetene her i Rollag gjennom mange år, og sittet i menighetsrådet blant annet. Hvordan har du opplevd overgangen til Den norske kirke? Jeg meldte meg ut av dissentermenigheten da jeg giftet meg med Gunvor, syns det både var best og naturlig at vi var engasjert i samme menighet. Det har ikke vært noen vanskelig overgang for meg, fellesskapet i troen på Gud er jo det vesentlige, bibelen og Guds ord er de samme. Jeg har vokst opp med en streng Gud, men tror ikke jeg har hatt vondt av det. Noen kan nok ha opplevd det strenge regimet i DELK-menigheten mer skremmende og fjernet seg fra Gud seinere. Det hender forresten fortsatt at vi deltar i gudstjenestene som DELK i Nore holder, de har fortsatt ca. 8 – 9 gudstjenester i året. Det jeg har bidratt med i menighetene her i Rollag er masse dugnadsarbeid. Jeg har alltid likt praktisk arbeid, og har erfaring både med snekker- og vedlikeholdsarbeid. Det har også kommet menighetene til nytte. Var blant annet med da Kirkestua ble bygd. MB: Dere har vært mye på reisefot, hvordan startet det? Første utenlandstur hadde vi i 1981, til Israel. Det var mor som vekte reiselysten. Hun hadde besøkt Israel og syns det var en opplevelse for livet. Hun hadde et sterkt ønske om å dele denne opplevelsen med oss, ungene sine. Derfor spanderte hun Israeltur på oss. Jeg tok med kona mi, Gunvor. For oss var dette den første reisen utenlands og det ble en uforglemmelig og sterk opplevelse. Seinere har vi deltatt på mange reiser. Ayia Napa på Kypros ble et sted vi stadig kom tilbake til. I mange år bodde vi der 2 – 3 måneder hver vinter. Spesielt var det sjømannskirken og fellesskapet rundt den som gjorde at vi trivdes så godt, og vi fått mange gode venner og mange gode minner derfra. En stor opplevelse var pilegrimsturen til Santiago, et ønske jeg har fått oppfylt. Jeg hadde forberedt meg godt og var i god form. Vi gikk etapper som var fra 1 til 3 mil daglig. Høydepunktet var da vi nådde målet, katedralen i Santiago de Compostela.

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2022

KIRKEÅRSHJULET

4. søndag i fastetiden – Søndag 3. april 2022 5 Mos 8,2–3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Herren ledet i ørkenen 1 Kor 10,16–17 . . . . . . . . . . . .Vin og brød gir del i Kristus Joh 6,24–36 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Jeg er livets brød Palmesøndag – Søndag 10. april 2022 Sak 9,9–10 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Fredskongen på Sion Fil 2,5–11 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Navnet over alle navn Joh 12,1–13 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Salving og inntog Skjærtorsdag – Torsdag 14. april 2022 Salme 116,1–14 . . . . . . . . . . . . . .Herren kom meg til hjelp 1 Kor 11,23–26 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Herrens måltid Joh 13,1–17 . . . . . . . . . . . . . .Jesus vasker disiplenes føtter Langfredag – Fredag 15. april 2022 Joh 18,1-19,42 . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Lidelsesberetningen Påskenatt– Lørdag 16. april 2022 1 Mos 1,1–5;1,26–2,2 . .Gud skaper lyset og menneskene og 2 Mos 14,1–22 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Sivsjø-underet Rom 6,3–11 . . . . . . . . . . . . . . .Forenet med Kristus i dåpen Mark 16,1–8 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Jesus står opp Påskedag – Søndag 17. april 2022 2 Mos 15,1–3 . . . . . . . . .Hest og kriger styrtet han i sjøen Kol 2,12–15 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Begravet med Kristus Joh 20,1–10 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Den tomme graven 2. påskedag – Mandag 18. april 2022 Jer 31,9–13 . . . . . . . . . . . . . . .Jeg vender deres sorg til fryd 2 Kor 5,14–19 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .En ny skapning Joh 20,11–18 . . . . . . . . . . . . . . .Jesus og Maria Magdalena 2. søndag i påsketiden – Søndag 24. april 2022 Jes 45,5–8 . . . . . . . . . . . . . . . . .Jeg skaper lyset og mørket eller Apg 1,1–5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Løftet om Ånden 1 Pet 1,3–9 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Et levende håp Joh 20,24–31 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Jesus og Tomas 3. søndag i påsketiden – Søndag 1. mai 2022 Salme 23,1–6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Herren er min hyrde eller Apg 5,27–42 . . . . . . . . . . . . . . . . .Apostlene for Rådet 1 Pet 5,1–4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Menigheten og hyrdene Mark 6,30–44 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Jesus metter 5000

4. søndag i påsketiden – Søndag 8. mai 2022 Jes 40,26–31 . . . . . . . . . . . . . . . . . .Han gir den trette kraft eller Apg 8,26–39 . . . . . . . . . . . . .Den etiopiske hoffmann 2 Kor 4,14–18 . . . . . . . . . . . . . . . . . .Han skal reise oss opp Joh 14,1–11 . . . . . . . . . . . . . . . . .Veien, sannheten og livet 5. søndag i påsketiden – Søndag 15. mai 2022 1 Kong 8,12–13.27–30 . . . . . . . .Salomo ber for templet eller Apg 11,1–18 . . . . . . . . . . . .Hedningene får vende om Ef 2,17–22 . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Kristus er hjørnesteinen Joh 17,6–11 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Jesus ber for sine 17. mai – Tirsdag 17. mai 2022 5 Mos 8,10-14 . . . . . . . . . . . .Vokt deg så du ikke glemmer 1 Kor 4,7 . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Hvem har satt deg høyere? Luk 17,11-19 . . . . . . . . . . . . . . .Den takknemlige samaritan 6. søndag i påsketiden – Søndag 22. mai 2022 1 Kong 3,5–14 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Et lydhørt hjerte eller Apg 12,1–17 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Peter og Rode Ef 3,14–21 . . . . . . . . . . . . . . . . .Bønn om styrke og innsikt Matt 6,7–13 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Vår Far Kristi himmelfartsdag – Torsdag 26. mai 2022 1 Sam 2,1–9 . . . . . . . . . . . . . . . . . . .En Gud som allting vet eller Apg 1,1–11 . . . . . . . . . . . .Jesus tas opp til himmelen Ef 1,17–23 . . . . . . . . . . . . . . . . .Satte ham ved høyre hånd Joh 17,1–5 . . . . . . . . . . . . . . . . .La din Sønn bli herliggjort Søndag før pinse – Søndag 29. mai 2022 1 Kong 19,3b–13 . . . . . . . . . . . . . . . .Herren åpenbarer seg eller Apg 24,10–21 . . . . . . . . . . . . . . . .Paulus' forsvarstale 1 Joh 5,6–12 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ånden er sannheten Joh 16,12–15 . . . . . . . . . . . . .Når sannhetens Ånd kommer Pinsedag – Søndag 5. juni 2022 1 Mos 11,1–9 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Tårnet i Babel Apg 2,1–11 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ånden blir gitt eller Rom 5,1–5 . . . . . . .Guds kjærlighet utøst ved Ånden Joh 14,23–29 . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Løfte om Ånd og fred 2. pinsedag – Mandag 6. juni 2022 2 Mos 17,1–7 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Vann av klippen Apg 15,1–11 . . . . . . . . . . . .Apostelmøtet om folkeslagene Joh 7,37–39 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Elver av levende vann

1. mai – Søndag 1. mai 2022 2 Mos 2,23–25;3,7–10 . . .Nødropet har nådd opp til meg Jak 5,1–6 . . . . . . . . . . . . . .Lønnen dere holdt tilbake roper Matt 20,25–28 . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ikke for å la seg tjene

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2022

8. - 15. mai kommer biskop Jan Otto Myrseth på visitas til Numedal. Han skal besøke alle menighetene og kommunene i dalen, og vi får anledning til å vise frem noe av det mangfoldige arbeidet som drives her.

Bispevisitas i Numedal Visitas skal være en inspirasjon for menighetsarbeidet. Biskopen blir kjent med stab, menighetsråd og frivillige, og har også møter med kommunen. Visitasen avsluttes med en felles festgudstjeneste for hele dalen 15. mai. Den foregår i Nore kirke. Noen av dalens mange folkemusikere deltar, sammen med biskop og ansatte. Etterpå blir det kirkekaffe. Under kirkekaffen vil biskopen oppsummere besøket sitt i det såkalte visitasforedraget.

ROLLAG 8. MAI

ROLLAG 14. MAI

Veggli kirke 11.00 Sprell levende-messe. Nume TweenSing er med og synger når det blir møte med den gode hyrde og alle lamungene. Innvielse av nytt prosesjonskors.

Etter å ha møtt ansatte og menighetsråd og vært på bedriftsbesøk 12. mai, kommer biskopen til Rollag for å være med på minimusikal på lørdagen.

FLESBERG 10. MAI I Flesberg vil biskopen bl.a. få med seg besøk på Flesbergtunet og på «Skattekista», i tillegg til møter med ansatte og menighetsråd. Lyngdal kirke tirsdag 10. mai kl. 18.00: Kveldsgudstjeneste med sang av Åshild Wetterhus. Etter gudstjenesten kirkekaffe på Lyngdal Kulturhus med lansering av den nye boken om Lyngdal kirke.

Veggli kirke 18.00: Årets «minimusikal» med Nume TweenSing og iNume. Nærmere 30 barn og unge står klare til å synge, spille i årets musikalfortelling og dramatisere bibelfortellinger. Musikere: Marthe Lea, Kim Haug og Trond Nilsen.

FELLES FOR HELE DALEN 15. MAI Nore kirke kl. 11.00 Visitasgudstjeneste med kirkekaffe. Lokale folkemusikere og salmer som samler oss. Ansatte og frivillige fra hele dalen.

NORE OG UVDAL 11. og 15. MAI I Nore og Uvdal blir biskopen med på bedriftsbesøk og i barnehagen. Uvdal stavkirke onsdag 11. mai kl. 19.00: Kveldssamling i Uvdal stavkirke. Vi kommer tilbake med et mer utfyllende program.

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2022

Nettside: nore.kirken.no Teleslyngeanlegg: Uvdal kirke | Skjønne kirke | Tunhovd kirke | Nore kirke

Gudstjenester i Nore og Uvdal PÅSKENS GUDSTJENESTER: PALMESØNDAG 10. april Langedrag naturpark kl. 11.00 Gudstjeneste v/prost Roar Tønnessen og organist Eli Nesse SKJÆRTORSDAG 14. april Torsetlia Fjellstue kl. 12.00 Friluftsgudstjeneste v/sokneprest Trond Morlandstø og organist Eli Nesse SKJÆRTORSDAG 14. april Uvdal kirke kl.18.00 Påskegudstjeneste v/sokneprest Trond Morlandstø og organist Eli Nesse LANGFREDAG 15. april Tunhovd kirke kl. 11.00 Langfredagsgudstjeneste v/sokneprest Trond Morlandstø og organist Eli Nesse 1. PÅSKEDAG 17. april Nore kirke kl. 11.00 Høytidsgudstjeneste v/sokneprest Trond Morlandstø og organist Eli Nesse Søndag 24. april Skjønne kirke kl. 11.00: Høymesse med dåp.

Onsdag 11. mai Uvdal stavkirke kl. 19.00: Kveldssamling. Biskopen deltar Søndag 15. mai Nore kirke kl. 11.00: Visitasgudstjeneste. Folkemusikere deltar. 17. mai Se egne plakater Søndag 22. mai Nore kirke kl. 11.00: Konfirmasjonsgudstjeneste Kristi Himmelfartsdag 26. mai Skjønne kirke kl. 11.00: Konfirmasjonsgudstjeneste Skjønne kirke kl. 13.00: Konfirmasjonsgudstjeneste Søndag 29. mai Uvdal kirke kl. 11.00: Konfirmasjonsgudstjeneste Uvdal kirke kl. 13.00: Konfirmasjonsgudstjeneste

Søndag 1. mai Tunhovd kirke kl. 11.00: Høymesse

Søndag 5. juni Nore kirke kl. 11.00: Høymesse

Søndag 8. mai Nore kirke kl. 17.00: Konﬁrmantenes gudstjeneste

Søndag 12. juni Skjønne kirke kl. 11.00: Høymesse

Slekters gang Bortgang:

Døpte: Uvdal kirke 13.03. Joseﬁne Tollefsen Kittilsen

Skjønne kirke 12.02. Egil Simen Hagen 15.02. Jenny Aase Bekkeseth 25.02. Asta Torgunn Lian

f. 1941 f. 1933 f. 1932

Uvdal kirke 18.02. Stein Solheim 23.02. Knut Presterud 08.03. Kjersti Landsgård

f. 1940 f. 1939 f. 1924

Nore kirke 03.03. Anna Troppen 11.03. Torstein Gunvald Egedahl

f. 1930 f. 1928

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2022

Årets fasteaksjon: 3. – 5. april 2022 Kirkens Nødhjelp markerer 75-års jubileum i 2022, med håp som overordnet tematikk. Kirkens Nødhjelps fasteaksjon er en viktig del av markeringen, og har fått tittelen «Håp i en dråpe vann». Det er krig i Ukraina, hundretusener er på flukt og en alvorlig humanitær krise utvikler seg. Kirkens Nødhjelp med søsterorganisasjoner var raskt på plass med akutt nødhjelp som rent vann, mat, tepper og hygieneartikler til flyktningene. Kirkens Nødhjelp utfører arbeid på vegne av kirkene i Norge. De skal redde liv og kreve rettferdighet, og vi jobber med nødhjelp i krisesituasjoner i tillegg til langsiktig arbeid. Pengene som samles inn i fastetiden går til Kirkens Nødhjelps arbeid over hele verden. Dette gir mulighet til å raskt mobilisere når kriser oppstår, slik som de nå gjør for innbyggerne i Ukraina. Fokuslandet for årets fasteaksjon er Malawi. Tidligere i år ble landet rammet av flom, og Kirkens Nødhjelp var til stede med krisehjelp. I tillegg jobber de også med langsiktig bistandsarbeid i landet, blant annet gjennom klimatilpasset jordbruk gjennom vanning via dryppsystemer. Vi gleder oss til å mobilisere, slik at stadig flere mennesker får tilgang til rent vann! Vi håper at dere vil støtte fasteaksjonen ved å gi et bidrag til konfirmantene som kommer eller på VIPPS 2426, SMS VANN TIL 2426 (250 KR) ELLER GAVEKONTO 1594 22 87 493

Konﬁrmasjon 2022 Nore kirke 22. mai kl. 11.00 Jon Kjøntvedt Mari Amalie Kristiansdatter Marius Narverud Ole Martin Skriudalen Skjønne kirke 26. mai kl. 11.00 Robin André Børjesson Torstein Løitegård Hamgaard Ona Elvira Snarheim Trondrud Ask Levorsen Jacobsen Mari Hjertaas Sporan Skjønne kirke 26. mai kl. 13.00 Eva Cecilie Førsund Strømme Stine Therese Thon-Halland Eèro Sommer Torstein Rudi Grøtjorden Kjetil Loftsgård Uvdal kirke 29. mai kl. 11.00 Linnea Rennehvammen Ole-Aleksander Lislelid Nørstebø Alexander Vebjørn Imingen Clark Kristian Nørstebø

Ta godt imot konﬁrmantene som er våre bøssebærere Takk for at du er med! God fasteaksjon!

Uvdal kirke 29. mai kl. 13.00 Arianna Langeland Odd Einar Garpesa Strand Lea Jensen Denis Thorsrud Sara Undebakke Schweitz

MENIGHETENS ÅRSMØTER

DUGNAD PÅ KIRKEGÅRDENE

For Tunhovd menighet Søndag 19.juni i Tunhovd kirke Årsmøtet er rett etter gudstjenesten

Nore kirke: Mandag 2. mai fra kl. 17.00 Skjønne kirke: Tirsdag 3. mai fra kl. 17.00 Uvdal kirke: Onsdag 4. mai fra kl. 17.00 Vi rydder opp på kirkegårdene våre etter vinteren. Ta med rive, spade o.l. om du har. Menighetsrådet spanderer kaffe og noe å bite i. Velkommen!

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2022

Vi tar i mot alle typer arrangement: Bryllup, dåp, begravelser, selskaper. Vi lover god mat i hyggelig atmosfære

3630 Rødberg - 32 74 16 40 www.rodberg.no

BUNADSENTERET I NUMEDAL 3629 Nore • Mob. 971 29 835 gunhild@stoffstugu.no• www.stoffstugu.no

Bunader og bunadsølv fra Numedal • Brudedrakt • Kalemankstoffer NUMEDALS STØRSTE GAVEHUS

2. etg. sentrumsgården, 3630 Rødberg • 9-21 (18) Yes vi leker • Post i butikk

Mandag-fredag 9-19 Lørdag 9-18

Tlf. 32 74 51 00

Sentrum 43, 3630 RØDBERG. Tlf.: 32 74 14 90 post@numedal-installasjon.no • STORT UTVALG I GARDINER OG KAPPER • SYSTUE • SY-UTSTYR • GARN • LOKALMAT • MØBLER • INTERIØR • SMIJERN • GAVER • UVDALSROSA-SERVISET

Bunader og sølv fra Numedal Lykkebua klær og smykker 3630 Rødberg - 40 17 07 07

Bjørg Eriksen, 3630 Rødberg - Tlf. 90 51 30 21

Kunsthåndverker

Gro Kollandsrud Storgaten 20, Kongsberg Synsundersøkelser foretas også på Rødberg. Telefonbestilling i tiden 9-17 på tlf 32 73 17 48. Bråflåtvegen 19, 3630 Rødberg Tlf: 32 74 10 70

RØDBERG post@elonrodberg.no www.elon.no 16

Man-fre: 09-17 Lør: 10-16

Sølvsmykker, smidde skjeer og bunadsølv. 3630 Rødberg Mobil 975 38 293

FOTTERAPEUT TORILL KARLSRUD Solvang Velværesenter, 3630 Rødberg

Tlf. 90 67 35 55

JEG GJØR HJEMMEBESØK TIL DE SOM HAR VANSKELIG FOR Å KOMME SEG UT.

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2022

Teleslyngeanlegg: Rollag kirke | Veggli kirke | Rollag kirkestue

Rollag Gudstjenester PÅSKEPROGRAM Palmesøndag FJELLKIRKA 17.00 Palmesøndagsmesse v/Roar Tønnessen og Audun Frode Ringkjøb. Skjærtorsdag FJELLKIRKA 19.00 Skjærtorsdagsmesse v/Audun Opland. Musikk: Roald Guttormsen. Etterpå blir det et enkelt og hyggelig kveldsmåltid for alle som ønsker. Saksofon: Marthe Lea. Langfredag ROLLAG KIRKE 11.00 Pasjonsgudstjeneste v/Audun Opland. Orgel: Roald Guttormsen. Hans Vidar Bråten og kirkens ansatte synger a capella.

Lørdag 16. april FJELLKIRKA 16.00 Sportsandakt med påskesalmer v/Audun Opland og Hans Vidar. Påskenatt 16. april VEGGLI KIRKE 23.15 Påskenattsmesse v/Audun Opland. og Roald Guttormsen. 1. påskedag ROLLAG KIRKE 11.00 Høytidsgudstjeneste v/Audun Opland og Roald Guttormsen. Håkan Salomonsson, trompet. Vi samler oss til påskelunsj i kirkestua etter messa. 2. påskedag Vi senker skuldrene etter en intens påskehelg. Det blir sang, musikk, ettertanke og god stemning. VEGGLI KIRKE 19.00 Påsken i ord og toner. Roald Guttormsen og Audun Opland, Menighetens ansatte.

Slekters gang

Søndag 1. mai Rollag kirke 11.00 Konﬁrmantenes gudstjeneste Prest: Audun Opland. Organist: Andreas Buhaug Søndag 8. mai Veggli kirke 11.00 Sprell levende-messe, se side 13. Prest: Audun Opland. Organist: Andreas Buhaug Søndag 15. mai Nore kirke 11.00 Felles visitasgudstjeneste se s. 13. Predikant: Biskop Jan Otto Myrvold. Prester og ansatte fra alle fellesråd. Kirkekaffe. Tirsdag 17. mai Veggli kirke 10.00 Familiegudstjeneste Prest: Audun Opland. Korpset. Kirkestua 19.00 Den tradisjonelle 17. mai-festen. Audun og Åse forteller fra pilgrimsturen til Santiago. Søndag 22. mai Rollag kirke 11.00 Høymesse Prest: Audun Opland. Organist: Organist: Andreas Buhaug Menighetens årsmøte.

Bortgang: Veggli 13.02 Irene Hoff

Søndag 24. april Ingen messe

f. 1928

Søndag 29. mai Veggli fjellkirke 11.00 Messe med konﬁrmasjon.

Takk Lars-Erik Vi er både triste og lei oss for at Lars-Erik Brevig har valgt å slutte hos oss som organist. Vi er så takknemlige for det han har bidratt med gjennom mange år i menighetene våre, både som en dyktig musiker og som menneske. Vi kommer til å savne han veldig i alle kirkelig sammenhenger. Tusen takk Lars-Erik! Rollag og Veggli menighetsråd, Åse Bergan. Menighetsblad for Numedal nr. 2-2022

Søndag 5. juni Rollag kirke 11.00 Messe med konﬁrmasjon. Mandag 6. juni Rollag kirke 11.00 Pinsegudstjeneste ved ansatte og frivillige i Hjartdal menighet. Søndag 12. juni Veggli kirke 11.00 Messe med konﬁrmasjon. 17

Ny alterduk i Veggli kirke 13. februar bar vi inn den nye alterduken i Veggli kirke og dekket alteret med den for første gang. Unni Nyland har gjort en kjempejobb, og ble behørig takket av menighetsrådsleder Åse Bergan. Under kirkekaffen fortalte Unni litt om bakgrunnen sin og hvordan hun begynte å interessere seg for håndarbeid: «Håndarbeidsinteressen min startet med far. Han lærte meg å strikke da jeg var en 8-9 år. Han hadde lært seg å strikke selv da han mista mamma’n sin i trettenårsalderen. Vi hadde også en gammel, handicappet dame i nabolaget som hadde fått seg tv, og alle vi ungene var der og så på barne-tv. Hun sydde hardangersøm, så det lærte jeg der. Da var jeg kanskje blitt 11-12 år. Siden har jeg vært bitt av basillen: Jeg strikker, jeg syr all slags søm, jeg vever … Jeg har også en tante som har vært en av mine store idealer. Hun har brodert alterduken i Grue kirke. Jeg har nettopp mistet moren min og de siste månedene hun levde hadde hun jevnlig besøk av hjemmetjenesten. Jeg tror hele staben i hjemmesykepleien har hørt at jeg har sydd alterduk! Hun har vært så stolt. Heldigvis fikk hun se arbeidet ferdig nå like etter jul. Jeg er veldig glad for at hun fikk sett det.» Da det ble spørsmål om å sy ny alterduk til Veggli kirke, fikk vi tilsendt bilder med ulike forslag fra bispedømmekontoret. De ville gjerne ha Unni med på laget, og sammen falt de for forslaget med såkalt «svartsøm». Unni forteller at «svartsømmen» stammer fra 1700tallet, og var spesielt mye brukt på bunadsskjorter. Det finnes også på noen få alterduker – men egentlig ikke så veldig mange. Unni forteller at det var mye arbeid: «Jeg har jo ikke hatt noe mønster, bare et lite bilde som kom på e-post. Jeg vet ikke hvor mange turer vi har hatt

inn i kirka her og målt og prøvd. I begynnelsen ble det for stort; da var det bare å ta opp alt sammen og begynne på nytt. Det går ikke an å gjøre feil med slike mønster; får du to tråder feil så blir alt skjevt. Og som min tante sa: Du gjør ikke pent håndarbeid hvis det ikke er pent på vranga også.» Åse forteller at Unni har tatt opp broderi fordi det ikke var likt på vranga. Resultatet er i hvert fall helt nydelig – og vil bli til glede for alle som kommer til Veggli kirke i årene fremover, enten det er for å feire messe eller for å markere sine store livsbegivenheter. Det er minnegaven etter Gunnulf Skuggerud som gjør disse investeringene mulige. «Det har vært litt jobb,» innrømmer Unni, «men det har vært veldig morsomt og jeg er veldig takknemlig. Det betyr kjempemye å ha fått dette oppdraget. Det gjør også at jeg som innﬂytter føler at jeg virkelig rotfester meg her i Rollag. Det er ﬁnt å kunne bidra med noe sånt til lokalmiljøet». ROLLAG NESTE … Etter mange lange kvelder med sying skulle man tro at Unni hadde fått nok av alterduker, men den gang ei. Nå går hun og tenker på å få sydd ny duk også til Rollag stavkirke. Hun har sett seg ut et vakkert hardangermønster som hun har drevet og prøvd seg på. I Rollag har vi derimot ikke noe Skuggerud-fond, så der er vi avhengige av å samle inn noen av midlene. Har du lyst til å være med og bidra til ny alterduk i Rollag stavkirke? Vipps til 83858 og merk bidraget «Alterduk».

Sommerjobb på kirkegårdene i Veggli og Rollag Er du glad i å være ute og trives du med fysisk arbeid, kan det hende vi har jobben for deg i sommer. Den viktigste oppgaven er å klippe plenen (sitteklipper) og å holde det pent rundt gravene våre og ellers rydde og holde orden. Noe du kunne tenke deg? Ta kontakt med kirkeverge Øyvor Sekkelsten på tlf. 41459443 hvis spørsmål om stillingen.

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2022

Konﬁrmasjon 2022 Veggli fjellkirke 29. mai Linnea Bergan Mari Løkkeberg Aarvelta Rollag kirke 5. juni Maren Linnås Fulsås Veni Ødegård Aarvelta Veggli kirke 12. juni Ole Skifterud Tobias Jacobsen Weirud Julie Østby

DUGNAD PÅ KIRKEGÅRDENE Menighetsrådet inviterer til dugnad rundt kirkene og på kirkegårdene lørdag 29.april fra kl. 09.00 både i Rollag og Veggli. Vi setter alle pris på at det skal være ryddig og ﬁnt rundt kirkene våre, og vi er avhengige av den frivillige innsatsen. Håper mange har mulighet til å være med og ta i et tak. Menighetsrådet sørger for et koselig, men enkelt fellesmåltid etter dugnadsøkten. Ta gjerne med relevante redskaper til våronnsarbeid. Vel møtt!

Takk for trofast innsats Uten frivillige og ildsjeler blir det ikke noe menighetsliv. Vi har mange, mange som har bidratt opp igjennom og som fortjener en stor takk. Etter messen i Kirkestua 6. februar var det Gerd Bjørge som ﬁkk en liten takk fra menighetsrådet. I mange, mange år har Gerd gjort en kjempeinnsats som «kirkeskyss». Det er mange eldre og andre uten førerkort som har sittet på med henne både til gudstjenester og kirkelige aktiviteter i andre sammenhenger. «Det har ikke vært en byrde,» smiler Gerd. «Det har vært noe jeg har gjort med glede.» Synet er ikke som før, og nå er det Gerd sin tur til å bli kjørt – for hun setter fortsatt pris på å komme i kirken. Har du også lyst til det, men vet ikke hvordan du skal komme dit? Kontakt kirkekontoret, så ordner vi kirkeskyss!

Sprell levende Karnevalsmesse Det er alltid folksomt og høy stemning i kirka under sprell levende-gudstjenestene. Etter 2 år med begrensninger og alternative løsninger var det ﬁnt og samles på vanlig vis igjen. Nume TweenSing var som vanlig et av høydepunktene under messa. Koret teller nå 28 sangere og det kan høres. Etter jul hvert år inviteres alle 2.-klassinger til å starte i koret, og vi vet mange gleder seg til å bli «store nok» til å være med. Derfor var det mange spente debutanter som hadde sin første opptreden i kirka denne søndagen. Applausen uteble heller ikke, de er skikkelig ﬂinke. Vi er utrolig heldige i menighetene her som har så aktivt barnekor. Gudstjenesten ble livlig og mange kom i artige kostymer. Det mangler heller ikke på frivillige hjelpere for AudunPrest i sprell levende-messene. Her var det mange som mer enn gjerne hjalp til, både under preken, bønn, lystenning og nattverden. Det er så vakkert når barn bærer fram brød og vin og masse blomster til å dekke alteret med, og ikke minst den gode fellesskapsfølelsen om det hellige måltidet det skaper på tvers av generasjoner. Menighetsblad for Numedal nr. 2-2022

FOSSAN SKOGSDRIFT A/S Vi gir fast forhåndspris på hogging, kjøring og eventuell graving.

Hellik Fossan Tlf. 41 44 14 43/ 32 74 70 20

3628 Veggli Tlf. 32 74 61 41

Liv’s Salong Veggli Tlf. 32 74 60 03

Kari s GLASS & KERAMIKK

i Veggli sentrum. Tirs.- fre. 11-17. Lør. 11-15. Søn. og man., ring for avtale tlf. 932 93 568 • God hjemmelaget mat • Catering • Selskaper • Minnestunder • Møtelokaler • Overnatting

Tlf. 32 74 79 00 • www.veggli-vertshus.no

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2022

Flesberg Gudstjenester Lyngdal kirke Palmesøndag 10.04 kl.11:00 Gudstjeneste med dåp og nattverd. v/Margrete Hjulstad og Audun Frode Ringkjøb. Ofring til Kirkens Nødhjelp. Kirkekaffe – grilling ute. Svene kirke Skjærtorsdag 14.04 kl.18:00 Gudstjeneste m/nattverd v/Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten. Ofring til Kirkens Bymisjon. Kveldsmat i kirken. Flesberg kirke Langfredag 15.04 kl.11:00 Gudstjeneste v/Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten. Flesbergtunet Søndag 17.04 kl.11:00 Påskedag Gudstjeneste med nattverd v/ Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten. Hanne Sønneve Wigen Thygesen, ﬂøyte. Flesberg kirke Søndag 17.04 kl.13:00 Påskedag Gudstjeneste med nattverd v/Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten. Hanne Sønneve Wigen Thygesen, ﬂøyte. Svene kirke Søndag 24.04 kl.11:00 2. s.i.p Påskejubelmesse v/Stig Kaarstad og Karianne S Moe, Jarle Oseth, trompet.

Lyngdal kirke Søndag 01.05 kl.11:00 3. s.i.p Gudstjeneste med dåp og nattverd v/Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten.

Svene kirke Søndag 22.05 kl.11:00 6. s.i.p Gudstjeneste med dåp og nattverd ved vikarer.

Veggli kirke Søndag 08.05 kl.11:00 4. s.i.p Gudstjeneste i Veggli kirke. Biskop Jan Otto Myrseth. Visitas i Numedal.

Stuvstad skule Torsdag 26.05 kl.11:00 Kristi himmelfartsdag Gudstjeneste v/tig Kaarstad

Lyngdal kirke Tirsdag 10. mai kl. 18.00 Gudstjeneste med Biskop Jan Otto Myrseth, sogneprest Stig Kaarstad, kantor Anne Ma Flaten. Åshild Wetterhus sang. Kirkekaffe på Lyngdal Kulturhus med lansering av bok om Lyngdal kirke. Nore Kirke Søndag 15.05 kl.11:00 5. s.i.p Visitasgudstjeneste i Nore kirke med Biskop Jan Otto Myrseth, prester, ansatte og frivillige i Numedal. Folkemusikkmesse med lokale musikere. Flesberg kirke Tirsdag 17.05 kl.10:30 17. mai Festkonsert i Flesberg kirke med 17. mai sanger, ballonger m.m v/ Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten. Barnekoret Lågen Vokale deltar.

Svene kirke Lørdag 28.05 kl.10:00 Lørdag 28.05 kl.12:00 Lørdag 28.05 kl.14:00 Konfirmasjonsgudstjenester v/Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten. Jarle Oseth, trompet. Ofring til Konfirmantarbeidet. Flesberg kirke Søndag 05.06 kl.11:00 Søndag 05.06 kl.13:00 Konfirmasjonsgudstjeneste v/Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten. Jarle Oseth, trompet. Ofring til Konfirmantarbeidet. Flesbergtunet Mandag 06.06 kl.11:00 2. pinsedag Gudstjeneste med nattverd v/Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten Lyngdal kirke Søndag 12.06 kl.11:00 Treenighetssøndag Konfirmasjonsgudstjeneste v/Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten. Ofring til Konfirmantarbeidet.

Slekters gang Bortgang:

Døpte: Flesberg 16. januar 13. februar 6. mars 6. mars

Noelle Bjørnsrud Blix Anniken Müller Brattås Jonathan Konstad Aurora Fløtterud Høimyr

Lyngdal 13. mars

Noah Bye Ruud

Lyngdal 15.02.2022 Eldbjørg Landerud 16.02.2022 Magne Bjørkesett

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2022

f. 1939 f. 1927

Påsken 2022 I år er vi tilbake til en «normal» påskefeiring i kirkene i Flesberg. Vi skal samles til skjærtorsdagsgudstjeneste i Svene kirke med kveldsmat igjen. Langfredag samles vi rundt lidelseshistorien før vi feirer påskedag først på Flesbergtunet og deretter i Flesberg kirke. Nytt av året er at vi lager en PÅSKEJUBELMESSE! i Svene kirke den 24 april. Mange av oss feirer påske på hytta på fjellet eller ved sjøen, og reiser ikke hjem for å gå på gudstjeneste. Derfor lager vi en familiegudstjeneste helgen etter påske for storfamilien. Vi feirer den gryende våren og synger sanger fra hele verden om Han som gir nytt liv og nytt håp!

Konﬁrmasjon 2022 SVENE KIRKE 28.05. Kl.10.00 Lucas Nilsen Hostvedt Julie Kvamsdal Hansen Vanja Sandemo Jørgen Lindteigen Hegna Anne Lindteigen Hegna 28.05. Kl.12.00 Elias Nordgård Strøm Sander Gulliksen Bjørndal Eirik Holtan Rasmussen Hellik Wingestad Elias Berge Gran Anders Frogner Weseth 28.05. Kl.14.00 Soﬁe Kleven Ole Christian Kimmerud Hanna Kristine Jørgensen Gard Uverud Westad Sandra GaraasAndersen Jonas Aamodt Gaustad

Påskeverksted På Flesberg menighetshus lørdag 2. april klokken 13.0016.00. Vi serverer frukt og påskegodt. Dette er et samarbeid mellom Flesberg Bygdelag og Flesberg, Svene og Lyngdal menigheter. Vi lager påskepynt og vi sår karse sammen med barna. Det er spennende å se hvordan karsen spirer og gror, og veldig stas å pynte brødskiven hjemme med karse få dager senere. Vi avslutter med en liten fortelling om påske. Alle barn er hjertelig velkommen sammen med en voksen person. Kirken inviterer spesielt 5-åringer til å delta på årets verksted.

FLESBERG KIRKE 05.06. Kl.11.00 Edvard Knutsen Caroline Borge Torstein Svingen Dokken Christian Aasen Ina Emilie Bjerkgården Kleiverud 05.06. Kl.13.00 Viel BakkerudHalland Nicolay Dokken Berget Hannah Green Victor Johansen Irgens Aphilada Wasikanon Kristian Kongsvik

LYNGDAL KIRKE 12.06. Kl.11.00 Anna Bondal Brøtan Ole Magnus Grøterud Lars Hellik Lislien Weseth

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2022

Boken om Lyngdal Kirke Lørdag 14. mai kommer Haakon Livland på Lyngdal Kulturhus og forteller mer om boken og det blir muligheter til «signering» og kjøp.

Nå kan vi glede oss over det synlige resultatet av menighetshusbasaren: Nytt gulv på Menighetshuset i Flesberg! Styret for Menighetshuset vedtok at pengene som kom inn ved basaren i november 2021, skulle brukes til nytt laminatgulv i «storesalen» og «kontoret/lille møterommet» da det gamle vinylbelegget var helt utslitt. Kjøkkenet, gangen og toalettene har også gammelt vinylbelegg som burde tas, men det må holde litt til. I januar dukket det opp et godt tilbud på Pergo laminatgulv med 25 års garanti, aquasafe og 10 års vanngaranti og vi gikk til innkjøp av dette. Takket være iherdig innsats av kirketjener Oddvar Lindboe med god hjelp av Gisle Bjørnsrud og Anders Lauvli ble gulvet i storesalen, lille møterommet og den ytre gangen lagt i løpet av 3 uker! Imponerende! Gisle, Oddvar og Anders i full sving med å legge gulvet Foto: AMF

Styret for Menighetshuset er svært takknemlig for jobben som er gjort! Nå har vi et ﬂott menighetshus å leie ut.

Flesberg hørselslag

Viktig info:

Flesberg hørselslag har vaffelkveld på Flesberg menighetshus mandag 25. april kl. 18.00. Ola Knutsen vil vise lysbilder.

TELESLYNGER

Vi vil også orientere om en mulig tur i begynnelsen av juni.

Teleslynger "tukler" vi ikke med! Leier du et lokale med teleslynge, og denne ikke virker, ta straks kontakt med utleier. Prøv deg ikke fram sjøl, det gjør problemet større!

Velkommen til alle! Hilsen styret.

Utstyret er kostbart, og det bør BARE betjenes av de som kan håndtere dette.

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2022

MIN SALME

Det er makt i de foldede hender Det er leder i Flesberg kirkelige fellesråd, Ole Helge Laag, som har fått sitt salmeønske denne gangen. Ole Helge Laag

Jeg velger meg "Det er makt i de foldede hender" som min salme. Har mange gode minner fra arrangement og aktiviteter hvor den har blitt brukt/sunget. Samtidig er den en ﬂott salme å bruke i dagens situasjon i Ukraina med krig og håpløshet.

Det er makt i de foldede hender Tekst: Trygve Bjerkrheim 1955. Melodi: Øivind Tønnesen 1962 Det er makt i de foldede hender I seg selv er de svake og små Men mot allmaktens Gud du dem vender Han har lovet at svar skal du få Refreng: Det er svar underveis, engler kommer med bud Om det drøyer, dog fram det skal nå For det lovet jo løftenes trofaste Gud: Kall på meg, og du hjelpen skal få!

Du som ber for ditt barn, dine kjære Er i forbønn fra år og til år Om du tålmodets lekse må lære Himlens bønnesvar engang du får Refr. Det er makt i de foldede hender Når i frelserens navn du får be Og en gang når du livsløpet ender Hvert et bønnesvar klart skal du se Refr.

Salmen ble skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1955 og hører til en av de mest kjente sangene han har skrevet. Den ble sunget inn på grammofonplate av den svenske sangeren Lage Wedin og spilt utallige ganger i Ønskekonserten i NRK radio. Utover på 1960-tallet lå den som nummer en, av de mest ønskede salmene. Bakgrunnen for salmen er egentlig et sitat fra en tale på et formiddagsmøte i 1954. Det var misjonær Jon Berg som talte om bønn og en setning fra talen festet seg i dikterens sinn: «Fronten med dei falda hender er den veldigste stormakt i verda». Trygve Bjerkrheim skrev det ned på et lite blomsterkort som han fant i sitt franske nytestamente.

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2022

FLESBERG HANDEL AS Tlf. 32 76 02 80 fotballtipping - lotto - odds

Spise og handle i påsken Åpningstider Kaféen kl 10-20 hver dag Gleden - gaver og interiør kl 08-23 hver dag Velkommen til Lampeland! Tlf 32 76 09 00 ɹ post@lampeland.no ɹ www.lampeland.no

Totalleverandør til bygg og anleggsbransjen i Numedal.

Tlf: 32 76 03 35

A. Bakke Transport AS Lyngdal

91 32 66 66 / 91 62 66 66 3620 Flesberg tlf 32 76 01 85

Alt innen transport • Containerutleie

Boder fra 3 - 60 m2 fra kr 295,- pr mnd.

Fløterveien 1, 3617 Kongsberg. 950 19 055

Annonsere i menighetsbladet? Kontakt redaksjonen for priser og informasjon: E-post: numedal.menighetsblad@gmail.com Åse Bergan, tlf. 976 93 931

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2022

FRA FOTOARKIVET

Fotograf: Olav A. Livland

Påsketraﬁkk Blestua Påsketraﬁkk ved Blestua rundt 1969.

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2022

Jan Gunnar Solberg Kirkebygda 249, 3632 UVDAL UTLEIE AV: • Lift, 12,5-16 m. • Helikopter for pussing • WC • Arbeidsbrakke • Snekkerutstyr • Stillas • Strømaggregat • Minigravere • Minidumper • Legging av protanduk • Vakuumløfter • Stor elektrisk pigger

Bistand ved eierskifte innen landbruket. Alle tjenester innen regnskap, lønn, årsoppgjør og rådgivning. Tlf: 32 74 39 10 • e-post: post@urs.no • www.urs.no

Tlf. 91 31 44 56 (Vipps) - postjangunnar@gmail.com

Vi setter pris på landbrukseiendommer Salg - overdragelse- refinansiering - lån Tlf 913 88990

NORSK LANDBRUKSTAKSERING www.landbrukstaksering.no

VEGGLISENTERET Man.-Fre. 07-22 • Lør. 08-21 • Søn. 10-19

Vårt selskapslokale «Storstua» egner seg til både store og små sammenkomster, som minnestunder og familieselskap. Vi tilbyr også catering. Ta kontakt så hjelper vi deg å skape en minneverdig dag. Aud Åshild og Knut Morten

Uvdalsvegen 966, 3632 Uvdal 99228210 / 97790790 www.campuvdal.com

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2022

TAKKEANNONSER BURSDAGER Stor takk til alle som gledet meg på 90 årsdagen med blomster, gaver, besøk og helsinger. Gerd Bjørge

BORTGANG Hjertelig takk for blomster, Minnegave og vennlig deltagelse ved vår kjære Kristoffer Teksle sin bortgang. Hjørdis med familie.

Hjertelig takk for all vennlig deltakelse ved vår kjære Sigrid Svendsrud sin bortgang. Vi takker også for alle hilsener, blomster og minnegaven til Bygdeheimen. Takk til prest Audun, til Marit og Lars Erik for vakker sang i kirken, til Midtfylket Begravelsesbyrå ved Torill for all god hjelp, og til Bygdeheimen for god pleie og omsorg. Gunn Inger, Arne og Torill med familier

Takk for varme, gode ord og vennlig deltagelse ved Knut Presteruds sykdom og bortgang. Takk for blomster til hjemmene og i kirken. Takk for bidrag til Kreftsaken kr. 20.000,-. Takk til hjemmesykepleiere både hjemme og på Bergtun Omsorgssenter for god hjelp og pleie. Britt, Grete, Anne, Birgit og Toril m/ familier.

Hjertelig takk for medfølelse og blomsterhilsener ved vår kjære Jenny Bekkeseth`s bortgang. Hjertelig takk til alle som var med oss i begravelsen, for kranser og for minnegaven. Minnegaven på 8000 kr går til ansatte på avd. B1 Bergtun og som vi vil rette en stor takk til for god trygghet og omsorg.

Hjertelig takk for all vennlig deltakelse ved vår kjære Halvor Lislelid sin bortgang. Vi takker også for blomster, hilsener, besøk og minnegaven til Kreftforeningen. Takk til prest Jurek, organist Eli og solist Merete for en ﬁn og varm opplevelse i kirken. Takk til Midtfylket begravelsesbyrå ved Torill, for all god hjelp før og under seremonien. Vi vil også takke Bergtun Omsorgssenter for de gode opplevelsene Halvor ﬁkk de årene han bodde der. Ole Gunnar og Arne med familier.

Hjertelig takk for all varm omtanke ved vår kjære Sigurd Ødegården sin bortgang og begravelse. Takk for vakre kranser ved båren og nydelige blomster til hjemmene. Spesiell takk til Audun prest for minnetalen med en meget god beskrivelse av Sigurd sitt liv. Stor takk til Sigrid Elise, Hans Vidar og Lars Erik som berørte oss med gripende sang og ﬁne toner. Minnegaven til Kreftforeningen på kr. 28.750,- takker vi så mye for, pengene er øremerket til forskning av føﬂekkreft. Vår hjerteligste takk går også til Guro og Antoine på Kroa for et velsmakende varmt måltid og god service. Takk også til Kirstine som i talen, på hennes gode og artige måte, MINTES SIGURD SÅ FINT! Tusen hjertelig takk til Sigurds kollegaer som var med oss denne triste dagen, det varmet våre hjerter. Takk til de ansatte ved Palliativ avd. ved Kongsberg Sykehus, Hjemmetjenesten i Rollag, Kirkekontoret, Midtfylket Begravelsesbyrå og Numedal Blomster for hjertevarm service i en vanskelig tid.

Med vennlig hilsen. Tone, Stein Håvard, Tore, Gunn, Geir med familier.

Vennlig hilsen Sigurds familie

Ferda Her er vi alle sysken, kvar mektig har ein bror som svelt og lid der ute på denne same jord.

Vår jord er blitt så lita, vår ferd ho er så kort. Vi har så mangt å gjera, og tida går så fort.

Må påskesola tine vårt travle, kalde sinn, så vi gjev ro og varme til redde, bleike kinn.

Her må vi alle reise, vi har fått lik billett. Vi har så mykje felles, og vi har same rett. Forfatteren vil vera anonym.

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2022

UTSTILLING Bergerveien 2F, 3075 Berger (gml. posthuset)

Med lang erfaring er vi deres leverandør av: • Monumentservice, • Gravmonumenter • Navntilføyelser Ring for avtale Stig Magnus tlf. 92 44 08 01 post@stein1.no www.stein1.no

Lokalkunnskap og nærhet Drammenveien 8A, 3612 Kongsberg Thorshaugveien 2, 3090 Hof Døgnvakt: 32 73 59 40 | borgersenbegravelse.no

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2022

INFORMASJON

Innleveringsfrister 2022 Nr. 1 2 3 4 5 6

Frist 14. januar 11. mars 20. mai 12. august 23. september 4. november

Kommer i postkassa Uke 5 Uke 13 Uke 24 Uke 36 Uke 42 Uke 48

Takkeannonser og møteplassen Takkeannonser koster 50 kr pr. påbegynte linje. Annonser på Møteplassen koster 150 kr for 1/6-side. Husk å angi hvem regningen skal sendes til. For tilbud på andre annonser, kontakt redaksjonen.

Har du husket giroen? Abonnementspris 2022: kr 250,Abonnementspris utenfor Numedal er kr. 370,Konto 2351 23 02939 Vet du om noen som ikke mottar Menighetsbladet, gi oss beskjed! Kontakt redaksjonen for abonnement utenfor distriktet. Utenbygds abonnement vil bli stoppet om ikke betaling er mottatt. Husk derfor å angi navn!

Redaksjon:

Kirkekontoret i Flesberg Flesberg kommunehus, 3623 Lampeland Nettside: flesberg.kirken.no Kontortid: Tirsdag-torsdag 10-14. Sogneprest: Stig Kaarstad Tlf. 472 82 892 E–post: stig.kaarstad@flesberg.kommune.no Kirkeverge: Solveig Endeberg Tlf. 915 43 946 E-post: solveig.endeberg@flesberg.kommune.no Organist: Anne Ma Flaten Tlf. 900 80 103 E-post: anne.margrete.flaten@flesberg.kommune.no Trosopplærer: Siw-Christine Bodahl-Pilegård Tlf 941 69 161 Epost: scbodahl@hotmail.com Utleie av Menighetshuset i Flesberg/Kirkestua i Svene Kontakt Kirkekontoret Solveig Endeberg, tlf. 915 43 946

Kirkekontoret i Rollag Rollag kommunehus, 3626 Rollag Nettside: kirken.no/rollag Kontortelefon: 909 57 268 Kontortid: Tirsdag-fredag 10.00-15.00 Kirkeverge: Øyvor Sekkelsten Tlf. 414 59 443 E-post: os543@kirken.no Sogneprest: Audun Opland Tlf. 456 16 532 E-post: audun.opland@rollag.kommune.no

Audun Opland, 3626 Rollag. Tlf. 456 16 532. Åse Bergan, Meierisvingen 4, 3628 Veggli Tlf. 976 93 931. E-post: numedal.menighetsblad@gmail.com Abonnement: 250 kr Bankgiro: Vipps:

2351 23 02939 84902

Opplag:

4500 stk. – 6 nummer pr. år.

Utgivere:

Menighetsrådene i Flesberg, Svene, Lyngdal, Rollag, Veggli, Nore, Uvdal og Tunhovd.

Formgiving:

Reklamemakeriet Sentrum 42, 3630 Rødberg

Distribusjon: Posten Norge, tlf. 810 00 710

Kirkekontoret i Nore Sentrum 16, 3630 Rødberg, tlf. 32 74 25 90 E-post: kirkekontoret@nore.kirken.no Nettside: nore.kirken.no Kontortid: Mandag - fredag: 9.00-15.00 Kirkeverge: Halvor Haugestad E-post: kirkevergen@nore.kirken.no Sokneprest: Trond Morlandstø Tlf. 920 46 675 E-post: soknepresten@nore.kirken.no Organist: Eli Nesse Tlf. 941 79 877 E-post: eli.nesse@nore.kirken.no Sekretær: Gunn Karin Snarheim E-post: fullmektigen@nore.kirken.no

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2022

Informasjon Avsender Menighetsblad for Numedal Rollag kirkekontor Vrågåvegen 10 3626 ROLLAG

Over hele Øst-Europa er det vanlig å dekorere egg til påske, men denne eldgamle skikken er særlig forbundet med Ukraina. Disse dekorerte eggene kalles pysanky. Med en spesiell penn dekker man de delene som skal være hvite med bivoks, før man dypper egget i gul farve. De delene som skal være gule dekkes med bivoks, før man dypper egget i oransje farve – osv. osv. I Sovjettiden ble eggmaling regnet som en farlig religiøs skikk og forbudt. Etter at Ukraina ble selvstendig, har kunstarten fått en renessanse. Et påskesymbol på Guds nåde, skapelsens skjønnhet, håp og kraft og nytt liv. Kristus har vunnet over døden. Livets Gud er sterkere enn alle dødskrefter.

Menighetsblad for Numedal nr. 2-2022