Menighetsblad for Numedal nr. 4_2022 by reklamemakeriet

Kirkeklokkene, den glemte kulturarven - s. 4-8 Fra Ukraina til Uvdal - s. 10-11 Årets konﬁrmanter - s. 15, 23 for Numedal Utgis av menighetene i Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg Nr. 4 - 2022 54. årgang Menighetsblad

Forsiden: Kveldsstemning fra gapahuken ved Vatnebrynvatnet. Foto: Audun Opland. Det går mot høst. Mange førsteklassinger har hatt sin første skoledag, mange studenter har begynt på nytt studiested, mange voksne har kanskje begynt i ny jobb. Det har kommet ﬂyktninger til kommunene våre, som også skal ta fatt på det nye livet sitt i Numedal, samtidig som de har familie og venner igjen i hjemlandet. Verdenssituasjon virker mer ustabil enn på lenge, og noen hver kan bli fylt med uro og usikkerhet når en tenker på fremtiden. Midt oppi alt dette fortsetter kirkeklokkene med å ringe inn til messe. De eldste kirkeklokkene i Numedal har ringt med de samme tonene i over 800 år. De ringte da barnekorstoget la ut fra Köln for å gjenerobre Det hellige land. De ringte da Konstantinopel ble erobret under det fjerde korstoget. De ringte mens svartedauden herjet og la bygdene i Numedal øde, og de ringte da Luther spikret sine teser til kirkedøren i Wittenberg. De ringte da svenskene og ukrainerne tapte mot Det russiske imperiet under slaget ved Poltava i den store nordiske krigen. De ringte under Napoleonskrigene, under det 20. århundres to verdenskriger, og like frem til i dag. Det er det samme metallet, den samme tonen. Det er til å bli svimmel av.

2 Menighetsblad for Numedal nr. 4-2022

KJÆRE LESER Vårt selskapslokale «Storstua» egner seg til både store og små sammenkomster, som minnestunder og familieselskap. Vi tilbyr også catering. Ta kontakt så hjelper vi deg å skape en minneverdig dag. Aud Åshild og Knut Morten Uvdalsvegen 966, 3632 Uvdal 99228210 / www.campuvdal.com97790790

Kirkeklokkene kaller fortsatt til messe. Når de ringer bærer de med seg en bønn om fred, om frihet, om samhold og fremtid. Vel møtt til kirke – og god høst! Audun Opland

Anders Hovden skriver i salmen «Høyr kor kyrkjeklokka lokkar»: «Her har farne ætter funne / hjartefred og sælebot. / Her har livsens kjelde runne / friskande om hjarterot. / Tårnet høgt mot himlen peikar / der på himmelstigen leikar / gode englar til og frå / mellom jord og himmel blå». Hovden ser for seg at når klokkene svinger, er det som om Jesus snakker til oss, og det han sier er: «Om ei mor enn barnet gløymer /deg eg aldri gløyme kan, / ved min barm eg trygt deg gøymer / hjarteblodet for deg rann! / Ottast ikkje, ver du tolen, / sjølv eg sit ved styrevolen, / liv og lagnad styrer eg, / tru på Gud og tru på meg».

Menighetsblad for Numedal nr. 4-2022 3

Vår forakt for svakheit

Kjelde: Wikimedia Commons.

ANDAKT Ikon av Borys og Hlib.

av Audun Opland

Til olsok las eg opp att eit verk eg jobba ein del med som student: Den gamalukrainske «Nestorkrøniken» frå starten av 1100-talet. Der kan me mellom anna lesa om dei første helgenane i dette riket. Dei var to fyrstesøner, Borys og Hlib (også kjende som Boris og Gleb), drepne i 1015. Far deira, storfyrst Volodymyr, var den som hadde kristna Kyivriket i 988. (Bror deira, Jaroslav, var svoger til Olav Haraldson og verfar for Magnus den gode). Etter at Volodymyr døydde, fortel krøniken om korleis ein av sønene hans, Svjatopolk legg ein plan for å slå dei andre brørne sine ihel. Han sender folk for å ta livet av Borys. Dei kjem over han medan han ber kveldsbøna. Han veit at dei er på veg for å drepa han, men han tek valet om at han ikkje skal yte motstand. Hlib er yngre, og går ikkje av vegen for å trygle om å bli spart. Dei usle mordarane lyttar ikkje til bønene hans, men stikk ned den uskuldige ungdomen. I eit intervju har Vladimir Putin uttala seg om denne eldste delen av det han meiner er den russiske historia: «Jau, Borys og Hlib er sjølvsagt heilage. Men dei kan ikkje vera førebilete for oss. Dei låg berre og venta på at ein skulle ta livet av dei». Når eg skriv dette, har det vore nokre dagar med ekstra mange grufulle bilete, videoar og nyhende frå det okkuperte Ukraina. Eg trur Putin misforstår Borys- og Hlib-forteljingane (som det meste anna). Poenget i dei er ikkje først og fremst at me må prøve å bli som Borys og Hlib. Det er snarare: Pass deg så du ikkje blir ein Svjatopolk! Pass deg for å forakte svakheit – for det er den enklaste vegen til fortaping. Pass deg for å tru at du er størst! Pass deg for å prøve å bli størst! Pass deg for den gleda som ligg latent i oss menneske – gleda over å øydeleggje, knuse og trykkje ned dei me ser på som svakare enn oss sjølv.

Eg trur at Borys og Hlib vart som ei linse som gjorde det mogleg for folket den gongen å sjå kven Jesus er. I Borys, som møter døden med stoisk ro, kunne dei sjå biletet av Jesus, som frivillig valde å gje livet sitt. I den uskuldige Hlib kunne dei sjå biletet av Jesus som det uskuldige Guds lam, ofra for andre sine synder. Difor vart dei helgenar. Djupast sett er det det same med vår Olav. Han er kanskje ein meir tvitydig ﬁgur, men det er ikkje tvil om at han skriv seg inn i kyrkja sin helgenkalender gjennom sin død, ikkje gjennom sitt liv. Ut av Olav sitt audmjukande nederlag (ikkje hans krigerske liv!) veks den norske kristendomen fram. Ut av Borys og Hlib si vanære veks det fram ei tru som held, og som det er trøyst og von i sjølv i dag. Sjølv når det regnar bomber over uskuldige sivile, og sosiale medium er fulle av grusom dokumentasjon på russiske Ikrigsbrotsverk.dengamletida var det naudsynt å bli ein Svjatopolk for å få ære og respekt. Det var naudsynt å vera den største, eller i alle høve prøve å bli det. I den nye tida, som Jesus kom med, er det ikkje slik. Me ber alle framleis med oss potensialet til å bli ein Svjatopolk. Men Jesus har vist oss kva sann storheit er, og det viste han ved å døy den mest skamfulle døden som fanst: Døden på Einkrossen.dager det hans rettferd som skal gjelde, for alle denne verdas Svjatopolk’ar. Og for alle dei gløymde Borys’ar og Hlib’ar – kven dei enn er.

Jesus seier: «Kongane herskar over folka sine, og dei som rår, blir kalla velgjerarar. Men slik er det ikkje hos dykk. Den største av dykk skal vera som den yngste, og leiaren skal vera som ein tenar.» (Luk 22, 25-26).

Klangen,Kyrkjeklokker:kunsten handverketTekst:AudunOpland.

4 Menighetsblad for Numedal nr. 4-2022 TEMA

Mellomalderveka baud på eit stort og variert program i jubileumsåret 2022. Eit av dei største høgdepunkta for meg var foredraget med Henning Andersen i Kyrkjestugo i Rollag på olsok. Det hadde tittelen «Klangen, kunsten og handverket. Om kyrkjeklokker». Henning er frå Aurdal i Valdres og har vore kyrkjetenar der i 30 år. Han er ein av få i Noreg som har studert kampanologi, eller klokkelære. No er han m.a. freelance konsulent for Riksantikvaren og biskopane om dette temaet.

Henning Andersen er klokkeekspert

isåseiastkomstavkyrkje.ﬂyttingasankpåklokkeneklokkelåtten",Herhardingfelespelar.ogspelerhan"Thomas-omiThomaskyrkjaFilefjell.DeneineieitfjellvatnundertilØyeDenandreoppiØye,ogdetatnårhoringer,svararsysterhennarfjellvatnet.

Forts. neste side Skulptur av Moses’ bror Aron frå klosterkyrkja i Uetersen, Tyskland. Legg merke til epla og småbjøllene langs kanten av kappa hans. Kilde: Frank Schwichtenberg/ Wikimedia Commons.

LEVANDE KULTURARV Me har hatt kyrkjeklokker i Noreg i tusen år, men i følgje Henning er det fyrst dei siste 10-15 åra ein har fått auga opp for kva skatt dei representerer. Dei har liksom ikkje vore noko tema. Meir og meir ser ein no at dei er ein viktig og unik del av kulturarven vår – eit levande og ubrøte tusenårig tradisjonshandverk. Henning trekte linene langt attende, heilt til 2 Mosebok og den aller første presten, Aron. Aron var bror til Moses, og me kan lesa om at Gud gjev instruksar om korleis kleda til Aron skal sjå ut: Nedst rundt kappekanten sette dei granateple av tvinna purpurblått, purpurraudt og karmosinraudt garn. Dei laga også bjøller av reint gull og sette dei mellom granatepla rundt heile kappekanten. Ei bjølle og eit granateple, ei bjølle og eit granateple rundt heile kanten av kappa som skulle brukast i tenesta, slik Herren hadde bode Moses.

Menighetsblad

LANGE TRADISJONAR Bruken av bjøller i liturgisk samanheng (liturgi = gudsteneste, det me gjer i kyrkja) er med andre ord veldig gamal. Alt 100 år e.Kr. kan me lesa om korleis dei første munkane i ørkenen i Egypt brukte klokker for å samlast til måltid og gudsteneste. Legenda fortel at det var ein kar ved namn Paulinus av Nola som hadde æra for at klokkene kom inn i kyrkjebygga som fast inventar. Dette var nokre hundreår seinare, på 400-talet. Paulinus var biskop i byen Nola i området Campania, ikkje langt frå Napoli. Han skal ha hatt ein draum om at han gjekk langs ein veg. Det tok til å blåse noko valdsamt, og blomane i vegkanten byrja å lee på seg og laga ﬁn ljod. Paulinus vakna av draumen, og skjøna at han skulle lage slike instrument til kyrkja si. Blomane var sjølvsagt blåklokker.Detlatinske namnet for kyrkjeklokke, campana, skal koma frå området kor Paulinus var biskop. Ei anna av klokkene som var i bruk i mellomalderen, ei lita handklokka, vart kalla nola. Sidan har klokkene spreidd seg langs mange vegar. Utover i den tidlege mellomalderen ser me at klokker var noko av det første inventaret som vart sikra til kyrkja. I Frostatingslova står det at alle mann i fylket skal kjøpe klokker til kyrkja si for 12 øyre. Har dei ikkje betalt innan 12 månadar skal dei vera skuldige 3 mrk i straff til biskopen, og om ein dreg seg unna skal ein vera skuldig 3 øyre i straff.

SYMBOLIKK OG TRU Det er ikkje veldig mykje ein veit om bruken av kyrkjeklokkene i eldre tid. «Gammalnorsk homiliebok» er ei samling med norrøne preiker frå ca. 1200, den eldste norske boka som er bevart. Den såkalla «Klokkepreika» byrjar slik (i omsetjinga til Astrid Salvesen): Nå skal vi snakke om de klokkene presten ringer med i kirken eller i klokkehuset; de er et bilde på Kristus selv, for da krever han at vi skal gå i kirken for å vise ham respekt og ære, og bidra til vår egen evige frelse. Klokken er et bilde på den trompetklang som vi alle skal vekkes ved til det veldige stevne som heter dommedag. (…) Det treet klokkene er festet til, er bilde på den allmektige Guds kors. Repene som henger fra klokkene står for Guds bud, og kirken betegner Paradis, derfor er det ikke tillatt for mordere eller horkarer å tre inn i kirken. for Numedal nr. 4-2022 5

Her ser me at det er presten som ringer. Kyrkjeklokkene var ein form for Guds røyst til menneska på jorda, så det var naturleg at det var ein vigsla person som ringte i dei. Me ser òg eit typisk døme på den symbolske tenkemåten som var vanleg i mellomalderen. Alt jordisk kan vitne om noko anna og djupare. Vidare: Nå er det to klokker, og de første gangene ringes de hver for seg, men tredje gangen ringes de samtidig. Da gjør Gud tre ganger krav på deg, og for hvert krav blir du saksøkt av Gud, dersom du da ikke går til Guds hus. Nå er det en farlig ting, som blir oss til lite gagn, om vi gir så liten akt på Guds bud og de undere vi så ofte både hører om og ser. Derfor undrer det meg at det ﬁnnes folk som ikke bryr seg mer om det når de hører kirkeklokker, enn om de skulle høre kråka skrike eller en hund hyle.

kyrkeskipet

Menighetsblad for Numedal nr. 4-2022

DØYPT OG KONFIRMERT Kyrkjeklokkene var meir enn berre vanlege gjenstandar. Ei mellomalderklokke vart omhyggeleg førebudd ved å bli både «døypt» og «konfirmert»: Ved vigslinga av klokka blir det bede om at alle djevlar må flykte frå lyden hennar, men at Guds englar skal komme for å vitje menneska og støtte bønene deira og føre dei fram for Gud, jage sjukdom og skade frå menneska og hindre all sorg. Verken uvêr eller andre farer skal gjere skade der klokka blir ringt med tru. Ho er vigsla meir omhyggeleg og med lengre forbøn enn andre dyrebare ting som blir brukt til Guds teneste, og som om ho blir døypt, blir ho vaska med heilagt vatn med vigsla salt og heilag olje sju gonger utanpå og fire gonger på innsida. Og deretter smurt inn like mange gonger med den beste krisma. Slik som ein blir konfirmert etter dåpen – slik at ein får styrkt anden til å gjere gode gjerningarpå same måten blir klokka [konfirmert] for at Guds kraft skal følgje henne, slik at klangen hennar skal be inn englar, men jage bort frå menneska djevlar og alle skadelege ting, og vekke sinnsrørsle og anger for syndene i brystet til menneska, slik at dei straks arbeider med bønene sine. Mykje kunne ein elles seie om klokka. Men likevel må kvart forstandig menneske skjønne av desse orda kva for heilagdom ho er. (Tekst frå høgmellomalderen, omsett av Elise Kleivane. Sitat frå "Messuskýringar", St. Olav Forlag 2014).

Skikken i dag er at det skal ringast tre gonger før ei gudsteneste. I «Klokkepreika» ser me at dette ikkje er noko som vart funne opp i går; det er ein skikk som går 1000 år attende.

På ein mellomaldersk altervevnad frå Skog kyrka i Sverige, ser ein nokre menn som står inne i og ringer, ein prest som ringer med ei lita klokke inne i koret medan han står for alteret, og dei store klokkene i stupulen utanfor.

Etterkvart utover i mellomalderen var det vanleg at klokkene fekk både namn og innskrifter. Dei eldste mellomalderklokkene i Numedal, dei i Veggli og Flesberg, har ikkje innskrift. Men når me nærmar oss reformasjonstida, kjem dei. På klokka i Rollag ﬁnn me innskrifta: O rex glorie XPE veni cu pace ano XCVI. (O ærens konge Christus kom med fred år [14]96). Klokka i Lyngdal kyrkje har innskrifta: Help Gudh og Sant Oluf og Sant Halvard ad mxxll. Årstalet er antakeleg 1522.

TRE GONGER FØR GUDSTENESTA

MANGE KLOKKER Det var ﬂeire typer klokker i ei kyrkje. Dei minste klokkene var meir som bjøller og vart òg kalla sanctusklokker. Dei vart nytta under messa når brødet og vinen vart til Jesu lekam og blod, for å markere den heilagste augneblinken i messa. Når presten las innstiftingsorda og løfta opp brødet og vinen, vart det ringt med desse små klokkene. Slike klokker vart og nytta i religiøse prosesjonar utandørs, for å viglse åker og eng. Etter kvart som ein lærte å lage større klokker, bygde ein stupular utanfor kyrkja i vest. Domkyrkjene fekk store tårn i vest, slik me f.eks. ser i Nidarosdomen. Desse «vestklokkene» skulle ringe sola opp og ned, når det var mobilisering, krig og katastrofar osb. «Austklokkene» var til gudstenestleg bruk.

Høgtidsringinga er ein skikk som har overlevd. I mellomalderen var treiekvar dag ein festdag i gjennomsnitt, så det vart mykje å gjera for ringaren. I dag er det høgtidsringing kvelden før de tre største høgtidene: Jul, påske og pinse. Lyngdal er kanskje den staden i Numedal kor skikken har halde seg sterkast, med mange frivillige involvert. I boka «Lyngdalskjørkja og bygdefolket» kan me lesa: Ole K. Laag (1897-1954) har vært læremester for mange av de gamle veteranene slik som Gullik Vatnebryn og brødrene Oscar og Hans Lislien. Han var fabelaktig god til å ringe og lære bort. Ole kunne få klokkene til å slå 7 slag i hver repetisjon, noe bare ‘eleven’ Oscar klarte å få til. Når Ole Laag skulle lære bort, sto han bak ‘eleven’, tok godt tak i håndleddet og styrte ringinga og takten. Etter hvert måtte de prøve på egen hånd, men det er ikke lett å få den rette takten, eller i det hele tatt å få lyd i klokkene. Det skal lang trening til for å bli en god ringer.

Eit døme på ikkje-liturgisk bruk av kyrkjeklokkene var den sokalla «sjeleringinga». Når nokon var død, vart det ringt med klokkene. Ein «ringte den døde inn i himmeriket» på eit vis. Ved reformasjonen prøvde ein å avskaffe sjeleringinga. Likevel var det ein skikk som hang godt fast mange stader. I Kyrkjeordinansen frå 1607 klagar ein over at den avguderiske sjeleringinga held fram. Etter kvart kjem ein til at ein ikkje må ringe for dei døde, men at det var greit å ringe «for at oppvekke de levende». Viss det var grunngjevinga, kunne ein retteleg slå seg laus: Då Christian IV døydde i 1648, vart det ringt i 8 timar kvar dag frå 28 februar til 1 sundag i advent. 270 dagar! I Juvikfolke av Olav Duun ser me eit døme på at skikken og folketrua rundt han kunne vera levende til langt inn på 1800-talet. Det skjer når slektshøvdingen Per Anders er død. Sonen Per reiser for å gjera denne siste tenesta for faren. Her er tanken i folketrua at jo lettare klokka går, jo lettare er ferda over til den andre verda. Per var over fjorden og gjorde laus kirkeklokka. Det var ein utgammal skikk, og det var berre hamen att av han, men just derfor heldt dei på han i Juvika. (…) Ringaren var ein urliten og lett ein, han sprang oppgjenom tårnstegan som katten; han var glad når han fekk ringe, anten det var over brurfolk eller lik (…) Per sto nede og såg etter han. – Du får gi henne litt fart da, sa han oppetter (…) Endelig ein gong var det slutt i tårne. Ljomen låg att millom fjella enno, som kvelden etter ein stor dag. (…) Ringaren kom ut, han var blank av sveitte i skallen, og «Gjekksmilte. a tungt i dag?» sa Per. Det var berre gjøn, men han såg på ringaren og venta svare. Så spurte han opp att, og no var han gråe alvore: «Var a tung, høyri du?» «Å ja, ho var rett det ja,» ringaren sukka. «Æg hi no kjent a lettar,» la han til. (…) Per lea på hovude: «Men æg trur no ikkj det vil sei noko, om klokk-svine e litt trau, forbanna at æg trur det slag på Ringarendet!» hadde den store breie kirkesmilen sin, han rakk han alt oppunder øyra. «Nei, det e så det,» sa han, og så gjekk han opp bakken og heim. Og Per fór sin veg. Når Per kjem heim til mora lyg han og seier at klokka «gjekk som ho skuld vara smurd». «Da for’n lett,» svarar mora letta. Ei anna tru som heldt seg lenge, var trua på at klokkene kunne ha helbredande kraft. I boka "Lyngdalskjørkja og bygdefolket" står det t.d. om ein gut som vart alvorleg sjuk på Kampestadsetra på 1800-talet. "Dei prøvde bera han under kjørkjeklukkene, men det mona ikkje. Da det li på, dø han".

Det var pave Urban II som innførde denne skikken ved starten av det første krosstoget. Tenk kor virkefullt det måtte vera om alle i verda ba same bøn til same tid! No skulle det ringast 3x3 slag morgon, middag og kveld. (Det vart allereie ringt morgon og kveld). Dei som høyrde slaga, skulle be ein bøn. Temaet for bøna er inkarnasjonen, det at Gud vart menneske i Kristus. Han består av tre sitat frå Bibelen, med Ave Maria som «refreng». Etter kvar Ave Maria kjem det så tre klokkeslag. Det er ein rest av denne angelusringinga når me har 3x3 klokkeslag i slutten av kvar messe.

Menighetsblad for Numedal nr. 4-2022 7

Kjelde: Wikimedia Commons Forts. neste side

SJELERINGING

ANGELUSRINGING OG HØGTIDSRINGING

Eit anna døme på «allmenn» bruk av klokkene var og er den sokalla «angelusringinga». I katolske land ﬁnn ein enno dette fenomenet. Det det berømte biletet av Millet ser me to franske bønder stå ute på jordet med hovuda bøygde i bøn. Klokkene ringer i det fjerne og kallar dei til å ta ein pause i arbeidet.

frå Numedal» Hamburg, 1947. Kjelde: Wikimedia Commons.Kyrkjeklokkegard i nærleiken av Innsbruck, 1917. Kjelde: Wikimedia Commons.

8 Menighetsblad for Numedal nr. 4-2022

Reformasjonen var på éin måte ein tragedie for mange av dei gamle mellomalderklokkene. Klokkene skulle framleis brukast, og mange av dei gamle skikkane og tradisjonanen vart tekne vidare. Men klokkene var ikkje lenger heilage gjenstandar i seg sjølv – det var berre bruken av dei som hadde eigenverdi. Det gjorde at dei vart eit lett bytte for all verdas kongar og krigsherrar. Utover på 15- og 1600-talet vart det konfiskert ei enorm mengd kyrkjeklokker som vart støypte om til kanonar. Mellom første og andre verdskrigen vart det konfiskert over 150 000 klokker nedover i Europa. Dei vart samla på kjempesvære «Glockenfriedhöfe» (kyrkjeklokkegravplass) med dei venta på å bli omsmelta. Heilt inn på 80-talet jobba ein med med å få dei klokkene som var konfiskerte, men ikkje smelta om, attende til kyrkjene kor dei høyrde heime.

KYRKJEKLOKKEGARDANE

Henning avslutta foredraget sitt med ein kraftfull appell på vegne av klokkefaget og -tradisjonen: «Kyrkja har ikkje sjølv forstått hva for ein kulturskatt ho sitt med. Klokkene er ein del av det utvida kyrkjerommet. Dei ringer for dei som har funne fram til kyrkja, men òg for alle andre. Det er lett å tenkje at me koblar på ein motor og får dei til å ringe av seg sjølv. Det er økonomisk, enkelt og greitt. Men det å ringe i kyrkjeklokkene er immateriell kulturarv. Alt i kring har forandra seg. Landskapet er ikkje det same. Gardar og hus er brunne ned og bygd opp. Skogen har blitt hogd og vokse opp att. Men ljoden frå klokkene, den er den Mesame!har klart å ringe med desse klokkene i 1000 år. Eg trur det skjer noko når folk går inn og gjer av seg sjølve og førebur seg. Organisten skriv satsar og lagar forspel. Presten førebur seg og skriv preike. Skal du ha elektrisk ringing, kan du òg kutte ut organisten og kjøpe eit stereoanlegg. Du kan kutte ut presten og heller ha biskopen på storskjerm.» Eit sagn frå Veggli «Dè va’ finare maal i kjørkjeklukkun hèr ve’ Veggli-kjørkje, hell dè va’ i klukkun ve’ Røllag. Men dè’mè’so è no Røllag hovedsogne dè, o’ so trega Røllingàn paa, aat dei sku ha kleinaste klukkun, o’ so kom dei paa dè, at dei sku byte. Men dè vart dè nok ikkje noko taa. Da dei kom ne’i hallin ett stykkje, so kom dei kje taa tvèrre flekk’n. Dè mona kje, haa mange hestar, dei sette før, aller rikka dei klukkun eingong. Dei maatte snu att, dè va’ kje ana o’ ‘jera dè. Men oppatt-over drog ein hest dei som ingen ting, enda dè va’ noko imote mè da. Dè va’ vel so, aat dei sku kje fløkjas’.»Frå«Gamalt

Trosbekjennelsen har også funksjon av å være en slags «sikkerhetsventil». Dersom presten har brukt prekenen til andre ting enn å forkynne evangeliet, så kommer trosbekjennelsen som en korrigering: «Uansett hva du sier, så tror kirken dette …» Det er to ulike trosbekjennelser som benyttes i gudstjenesten. De kalles henholdsvis den apostoliske og den nikenske. I Den norske kirke er det den apostoliske som er mest brukt. Den nikenske brukes evt. mest på de store høytidene. I mange andre kirkesamfunn brukes den apostoliske trosbekjennelse til dåp, og den nikenske som liturgisk ledd i messen.

Menighetsblad for Numedal nr. 4-2022 9

De siste gangene har vi sakte, men sikkert beveget oss gjennom orddelen av messen: Lesningene fra Det gamle og Det nye testamentet, hallelujaverset, evangelielesningen og prekenen. Hele denne sekvensen avsluttes med at presten (eller i noen tilfeller klokkeren) ber menigheten om å reise seg «og bekjenne vår hellige tro».

Audun

Trosbekjennelsen er kirkens og menighetens og den enkelte troendes svar på forkynnelsen av evangeliet. I møte med Guds løfte sier vi: «Jeg tror». Det vil si: «Jeg har tillit til at dette løftet også gjelder for meg».

Del

I evangeliene ser vi hvordan det å møte Jesus er å bli stilt overfor et valg. Noen velger å forholde seg til det han sier og gjør med å avvise ham. Andre gjør som Marta i Joh 11,25. Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» Marta svarer på Jesu spørsmål: «Ja, Herre, jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.» Å møte Jesus i messen gjennom Bibelens ord, forklart og utlagt i prekenen, skal være å bli stilt overfor et valg. Gud tilbyr oss sin nåde, rekker frem til oss sin kjærlighet, lover oss at den som lever og tror på ham, aldri i evighet skal dø. Tror vi dette?

Kirkemøtet i Nikea. Ikon. Kilde: Wikimedia Commons

Tekst: Opland

Den apostoliske trosbekjennelse kan spores tilbake til Roma på 200-tallet. Den har vært brukt i forbindelse med dåp, derav «jeg»-formen og strukturen med tre artikler som til sammen uttrykker troen på Treenigheten. De som skulle døpes, måtte kunne oppsummere det viktigste innholdet i den troen de ble døpt til – antagelig ble den fremsagt offentlig, i hele menighetens påhør. Den nikenske trosbekjennelse går tilbake til kirkemøtet i Nikea i 325. Ulike teologer og kirkelige fraksjoner var delt i synet på hvem Kristus var, og det var nødvendig å definere nærmere hva som egentlig var kirkens tro. Den nikenske er mer filosofisk enn den apostoliske, og opptatt av å gi presise definisjoner av hvem Kristus er: «Guds enbårne sønn, født av Faderen før alle tider, Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud. Født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen, ved ham er alt blitt skapt» osv. Tilblivelsen på et kirkemøte er også grunnen til at den nikenske trosbekjennelse bruker «vi»-form i stedet for «jeg»-form. Trosbekjennelsene er historiske produkter, preget av den tiden da de ble skrevet. Samtidig er de et kraftig uttrykk for kristen enhet. Det overveldende flertall av kristne kirkesamfunn bruker disse trosbekjennelsene og tilslutter seg innholdet. Katolikker, ortodokse og protestanter. Slik blir fremsielsen av trosbekjennelsen i messen også et uttrykk for håpet om at Gud en gang skal samle oss alle så vi blir ett. Neste gang: Forbønnen.

GUDSTJENESTE

Messen, minutt for minutt 8: Trosbekjennelsen

10 Menighetsblad for Numedal nr. 4-2022 Kristina Otinova er fra Kharkiv i Ukraina, og bor nå i Kirkebygda i Uvdal, sammen med datteren Anastasia på 7 år. Mannen hennes er igjen i Ukraina. PORTRETTET

Livet før og etter

– Visste du noe om Norge før du kom hit? Jeg hadde faktakunnskap om Norge og Oslo. I Oslo brukte vi april og mai til å vente på beskyttelse og bosetting. Mange frivillige og mottaksarbeidere organiserte fritidsaktiviteter og hjalp til med ting. Da vi kom til Uvdal og de bosatte oss på fjellet, var det et sjokk for meg. Jeg gråt de første dagene. Reise fra en by med over en million mennesker, til et nesten øde sted. Det tok tid å klare å se den utrolige skjønnheten rundt oss og oppdage menneskene som bor i nærheten. Det tok tid å føle at vi ikke var alene. Vår nabo Synnøve, en person med et godt hjerte, hjalp oss fra de første dagene, og jeg føler at vi er i familie. Andre innbyggere i Uvdal står også klare til å hjelpe til med ord, klær, jobb, eller bare en tur i bil. Jeg er takknemlig overfor kommunen her, for at de tok imot oss og tar vare på oss. Jeg tror det er mange her som gjerne vil gjøre sitt for å gjøre ditt og dine landsmenns liv så meningsfylt som mulig? Hva synes du er vanskelig og hva gjør deg glad? Mange mennesker fra Ukraina sier setningen: «Livet før og etter». Dette fordi alt ble snudd på hodet, det ble en revurdering av verdier. Det er vondt og vanskelig å ikke lenger møte familie, å ha mistet et hjem. Nå blir de enkle nære ting til lykkelige øyeblikk. Jeg gleder meg over den nye dagen, at vi våkner trygt og får nyheter om at mannen min, venner og slektninger er hele og friske. Klarer du å ﬁnne trøst i troen og i kirkesamfunnet?

Jeg ba Gud om å hjelpe meg med å bevege meg riktig.

Vi ble brakt sent på kvelden til byen Poltava, der var det portforbud, vi overnattet i badstuen på et hotell siden det allerede var overfylt. Neste natt hjalp en fremmed kvinne oss, før vi ble plassert med ﬂere andre på en skole i en uke. Veldig hjelpsomme folk i denne lille byen, men det var tydelig at det var umulig å bli der for lenge. Om kvelden, mens vi ventet på bussen som skulle frakte oss videre, var jeg redd, redd for å gå inn i det ukjente, forlate landet, mannen min... og jeg ba en bønn på stasjonen.

Kristina Otinova i samtale med Åse Bergan.

Jeg vet at alt er Guds vilje. Jeg husket det og det ble lettere. Tre dager senere var vi i Oslo, og det viste seg at sponsor for bussen var den lutherske kirke.

Menighetsblad for Numedal nr. 4-2022 11 Kan du fortelle litt om deg selv? Jeg heter Kristina og er fra Ukraina. Familien min og jeg bodde Kharkiv, studenthovedstaden i Ukraina. Kharkiv er en veldig vakker by, det bodde ca 1,5 millioner mennesker der og den ligger 40 km fra grensen til Russland. Byen vår var en av de første som ble angrepet, og bombingen og de forferdelige ødeleggelsene har bare fortsatt. Samtidig er det en heroisk innsats for å forsvare byen vår. Mannen min og jeg har økonomisk utdannelse, jeg jobbet som regnskapsfører i et IT-selskap, mannen min har også juridisk embetseksamen og ga bedriftsrådgivning. Vi gledet oss over å ha kjøpt oss leilighet, som vi akkurat hadde pusset opp. Anastasia, datteren vår, gikk i barnehagen og drev rytmisk sportsgymnastikk. Jeg så fram til en konkurranse hun skulle delta i, men... Det må ha vært vondt å ta avgjørelsen om å flykte. Kan du beskrive hvordan det har vært? Vi planla ikke å reise, vi hadde ikke noen koffert klar. Jeg kunne ikke forestille meg at dette faktisk var mulig. Men da jeg den 24. februar klokken 05.00 vekket mannen min under eksplosjonene, begynte panikken. Jeg ringte moren min, ba henne komme til oss for å holde sammen. Og de neste dagene og nettene gjemte vi oss i kjelleren i høyhuset vårt. Det var hyppige skudd, og på krigens andre dag fløy en granat inn i gården vår. Så kom jagerflyene, og alt bare kom nærmere og nærmere. Litt etter litt forlot folk byen, og etter 10 dager bestemte jeg meg for å reise. Da la jeg merke til at barnefamiliene rundt oss ikke var der lenger. Vi skjønte nå at det var veldig farlig for oss å oppholde oss hjemme lenger. Frivillige hjalp oss, to modige menn, jeg vil aldri glemme roen de viste underveis. De tok med seg hele familien vår sammen med katten. Katten har vært i familien vår i snart to år, og er datteren vår sin store kjærlighet. Etter å ha ønsket seg katt i to år fikk hun den i bursdagsgave da hun fylte 5 år. Hun leker alltid med ham og de sover sammen. Under bombingen, da folk gikk ned for å gjemme seg i kjelleren, løp Anastasia ut og ropte: «Katten min er alene i leiligheten!». Det var ikke lett å ha ansvaret for et dyr under flukten, hele den lange veien, og så i karantene, men nå sover de sammen igjen.

Hjemme gikk vi også i kirken på søndager, ja det er forskjeller på gudstjenesten, men jeg er så glad for at jeg kan har en kirke å gå til her også.

Hva tenker du om fremtiden?

Da vi kom til Oslo tenkte jeg at alt skulle være over om en måned, to eller maks tre. At det ikke blir så lenge, og at vi skal komme hjem. Nå kan jeg si en ting sikkert, at jeg våkner trygt og ikke legger fjerne planer. Jeg tenker kun på å komme meg gjennom dagen idag og imorgen.

13.

1 Kor 1,18–25 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Vi forkynner en korsfestet Kristus Matt 11,16–19 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Likegyldighet og visdom Mikkelsmesse – Torsdag 29. september 2022 1 Mos 28,1019a . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Jakobs drøm Hebr 2,4–10 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .En kort tid lavere enn englene Joh 1,47–51 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Se Guds engler stige opp og ned 17. søndag i treenighetstiden – Søndag 2. oktober 2022 Esek 37,15.10–14 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .De døde ben blir levende Fil 1,20–26 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Jeg er trukket til begge sider Mark 5,35–43 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Jesus vekker opp Jairus’ datter 18. søndag i treenighetstiden – Søndag 9. oktober 2022 Salme 38,10–16 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Herre, du ser hva min lengsel er 1 Joh 4,11–16 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Gud er kjærlighet Mark 1,40–45 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Den spedalske mannen 19. søndag i treenighetstiden – Søndag 16. oktober 2022 1 Sam 3,1–11 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Herren kaller Samuel 1 Kor 9,19–23 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Alt gjør jeg for evangeliet Luk 9,57–62 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Jesus krever alt 20. søndag i treenighetstiden – Søndag 23. oktober 2022 Rut 2,8–11 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Boas og Rut Ef 6,1–4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Oppdragelse etter Herrens vilje Matt 18,1–11 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .De små har sine engler hos Gud

KIRKEÅRSHJULET

12 Menighetsblad for Numedal nr. 4-2022 søndag i treenighetstiden – Søndag 4. september 2022 2 Mos 18,13–24 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Jetro gir Moses råd Apg 6,1–7 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .En ny tjeneste i menigheten Joh 15,13–17 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Jeg har satt dere til å bære frukt Vingårdssøndag / 14. søndag i treenighetstiden – Søndag 11. september 2022 Jer 9,23–24 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Den rette ros Fil 3,7–14 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Vinning og tap Matt 19,27–30 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Forsakelse og lønn 15. søndag i treenighetstiden – Søndag 18. september 2022 Rut 1,7–11.1619a . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Rut og No'omi 1 Kor 13,7–13 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Størst blant dem er kjærligheten Joh 15,9–12 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Som jeg har elsket dere 16. søndag i treenighetstiden – Søndag 25. september 2022 Ordsp 9,1–5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Visdommen innbyr til måltid

Søndag 4. september Tunhovd kirke kl. 11.00: Høymesse. Søndag 11. september Nore kirke kl. 11.00: PresentasjonHøymesse. av konfirmanter. Søndag 18. september Skjønne kirke kl. 11.00: PresentasjonHøymesse. av konfirmanter. Søndag 25. september Uvdal kirke kl. 11.00: Høymesse med dåp. Presentasjon av konfirmanter. Søndag 2. oktober Nore kirke kl. 11.00: Høymesse. Søndag 9. oktober Skjønne kirke kl. 11.00: Høymesse. Søndag 16. oktober Tunhovd kirke kl. 11.00: Høymesse. Søndag 23. oktober Nore kirke kl. 11.00: MenighetensHøymesse. årsmøte etter gudstjenesten. Søndag 30. oktober Uvdal kirke kl. 11.00: Høymesse. Uvdal Nettside: Teleslyngeanlegg:nore.kirken.noUvdal kirke | Skjønne kirke | Tunhovd kirke | Nore kirke 1944 Hvammen 1927

Slekters gang Døpte:Bortgang: Uvdal kirke 01.07. Astrid Andersen f. 1934 23.07. Gunnar Oddbjørn Strand f.

Gudstjenester i Nore og

10.08. Nils Olaves

Nore kirke 11.07. Gudrun Anette Lindtveit f. 1934 18.03.2020 Gunhild Milner f. 1927 Skjønne kirke 19.07. Åsne Karin Vedhus f. 1939 Uvdal stavkirke 26.06. Elly Horrig Guton 26.06. Liam Flaata Røed 26.06. Erik Nørstebø Augunsrud Nore stavkirke 17.07. Victoria Madelen Kurverud Børjesson 07.08. Anlaug Gibson Heimdal 07.08. Ambjørg Blaavarp Karsrud 07.08. Mathilde Laverty Grødahl Vigde: Uvdal kirke 18.06. Marie Prestegården og Kjetil Sandem Skjønne kirke 09.07. Line Heggelien og Thomas Evjen Øymoparken 09.07. Vegard Rognan og Charlotte Waksvik Bjørnsen Frygne i Smådøl 06.08. Solveig Kristin Lysaker og Espen Andre Hansen

Menighetsblad for Numedal nr. 4-2022 13

I Skjønne kirke på gudstjeneste for liten og stor 18. september kl. 11.

Lea Mus er en glad, liten mus som er høyt og lavt og overalt. Hun er veldig nysgjerrig. Noen ganger hender det at hun løper avsted fra familien sin når hun oppdager noe spennende. En dag kommer hun til kirken. Der kommer hun på noe lurt.

I Tunhovd kirke på gudstjeneste for liten og stor 16. oktober kl. 11.

I Uvdal kirke på gudstjeneste for liten og stor 25. september kl. 11.

14 Menighetsblad for Numedal nr. 4-2022

Kirkerotteteateret er i hovedsak beregnet for barnehage/småskolealder (3 år og oppover), men alle som ønsker er velkommen. Fyller du 4 eller 6 år i år? Da er du hjertelig velkommen til å komme til kirken å motta en bok! Alle våre medlemmer vil få en invitasjon i posten. Hvis du ikke er medlem, men ønsker å få bok likevel, ta kontakt med kirkekontoret. Under følger oversikt over når vi vil dele ut de ulike bøkene.

I4-åringer:Norekirke på gudstjeneste for liten og stor 11. september kl.11.

På kirkerotteteater i Nore kirke 23. oktober 17.30.

Det vil også være utdeling av 4- og 6- årsbok. Det blir boller og juice etter forestillingen. Gratis inngang for store og små!

VELKOMMEN TIL KIRKEROTTETEATER søndag 23. oktober kl. 17.30 i Nore kirke

Kirkerottene er en teatergruppe som reiser rundt med teater i forskjellige kirker. Nå kommer de til oss og«KirkerotteneforestillingenmedLeahMus»

Bokutdeling til 4- og 6-åringer

I6-åringer:Tunhovd kirke på gudstjeneste for liten og stor 16. oktober kl. 11.

FOTO: Marit Skredegård KONFIRMANTER I NORE OG UVDAL 2022 Menighetsblad for Numedal nr. 4-2022 15 Konfirmanter i Skjønne kirke 26. mai 1. rekke fra venstre: Ona Elvira Snarheim Trondrud, Eva Cecilie Førsund Strømme, Mari Hjertaas Sporan 2. rekke fra venstre: Ask Levorsen Jacobsen, Torstein Rudi Grøtjorden, Eèro Sommer, Robin Andre Børjesson, menighetsprest Kristine Bekken Aschim 3. rekke fra venstre: Kjetil Loftsgård, Torstein Løitegård Hamgaard, sokneprest Trond Morlandstø Konfirmanter i Uvdal kirke 29. mai 1. rekke fra venstre: Sara Undebakke Schweitz, Leah Jensen, Arianna Langeland 2. rekke fra venstre: Sokneprest Trond Morlandstø, Odd Einar Garpesa Strand, Ole-Aleksander Lislelid Nørstebø, menighetsprest Kristine Bekken Aschim 3. rekke fra venstre: Kristian Nørstebø, Alexander Vebjørn Imingen Clark, Denis Thorsrud, Linnea Rennehvammen var ikke tilstede. Konfirmanter i Nore kirke 22. mai 1. rekke fra venstre Marius Narverud, Mari Amalie Kristiansdatter 2. rekke fra venstre Ole Martin Skriudalen, menighetsprest Kristine Bekken Aschim, sokneprest TrondJonMorlandstø,Kjøntvedt

16 Menighetsblad for Numedal nr. 4-2022 Vi tar i mot alle typer begravelser,Bryllup,arrangement:dåp,selskaper. Vi lover god mat i hyggelig atmosfære 3630 Rødberg - 32 74 16 40 www.rodberg.no Tlf. 32 74 51 00 Bunader og sølv fra Numedal Bjørg Eriksen, 3630 Rødberg - Tlf. 90 51 30 21 Mandag-fredag 9-19 Lørdag 9-18 Lykkebua klær og smykker NUMEDALS STØRSTE GAVEHUS 2. etg. sentrumsgården, 3630 Rødberg • 9-19 (18) Yes vi leker • Post i butikk 3629 Nore • Mob. 971 29 835 gunhild@stoffstugu.no• www.stoffstugu.no BUNADSENTERET I NUMEDAL Bunader og bunadsølv fra Numedal • Brudedrakt • Kalemankstoffer FOTTERAPEUT TORILL KARLSRUD Solvang Velværesenter, 3630 Rødberg Tlf. 90 67 35 55 JEG GJØR HJEMMEBESØK TIL DE SOM HAR VANSKELIG FOR Å KOMME SEG UT. 3630 Rødberg - 40 17 07 07 • STORT UTVALG I GARDINER OG KAPPER • SYSTUE • SY-UTSTYR • GARN • LOKALMAT • MØBLER • INTERIØR • SMIJERN • GAVER • UVDALSROSA-SERVISET GroKunsthåndverkerKollandsrud Sølvsmykker, smidde skjeer og bunadsølv. 3630 Rødberg Mobil 975 38 293 Storgaten 20, Kongsberg Synsundersøkelser foretas også på Rødberg. Telefonbestilling i tiden 9-17 på tlf 32 73 17 48. RØDBERG Bråflåtvegen 19, 3630 Rødberg Tlf: 32 74 10 70 post@elonrodberg.nowww.elon.no Man-fre: 09-17 Lør: 09-15 Sentrum 43, 3630 RØDBERG. Tlf.: 32 74 14 90 post@numedal-installasjon.no

25. Rollagseptemberkirke11.00 Høymesse med konﬁrmasjon. Prest: Audun Opland. Organist: Lise Knudsen. Konﬁrmasjon av Maren Linnås Fulsås. Offer: Menighetens arbeid. 2. oktober Ingen messe 9. Vegglioktoberfjellkirke 17.00

Takk for meg Rollag kirke 25.06. Line Bjørnestad og Tommy Hadland 06.08. Gunn-Hege Raunholm Laugen og Dagﬁnn Aarvelta

16. Rollagoktoberkirke 11.00

Teleslyngeanlegg: Rollag kirke | Veggli kirke | Rollag kirkestue

Høymesse

I sommer har vi vært så heldige å ha en talentfull ung mann med på messene våre. Andreas Buhaug er avgangselev ved St. Hallvard videregående skole i Drammen, med orgel som hovedinstrument. Nå reiser han for å gå på folkehøyskole, men vi er veldig takknemlige for det han har bidratt med i sommer. Vi har ikke sett ham for siste gang; utover høsten vil han bidra når han har fri fra folkehøgskolen. Vi bad Andreas selv skrive litt om hvordan det har vært å være i Rollag: I de tre-fire månedene jeg har vært organist i Rollag, og av og til Veggli, har jeg lært mye om liturgi og å lede menigheten i salmesang. Jeg har fått prøvd meg på forskjellige orgler, noen vanskeligere enn andre, og jeg har fått være med på solist- og korakkompagnement, i tillegg til å spille sammen med flere instrumenter. Audun og Stig, og resten av staben har vært veldig vennlige og imøtekommende, som gjorde at jeg så frem til hver gudstjeneste jeg skulle spille til. Det har vært fantastisk at kirkeverge Øyvor Sekkelsten ga meg denne muligheten til å samle erfaringer og kunnskap til veien mot utdanning i kirkemusikk. Jeg ser frem til de seks gudstjenestene jeg skal ha videre i år, og kanskje jeg finner veien tilbake til Rollag når jeg er ferdig med utdanningen om fem år.

Sprell levende høsttakkefest. Nume TweenSing synger! Utdeling av 6-årsbok. Prest: Audun Opland. Organist: Lise Knudsen. Offer: Menighetens arbeid.

Vigde:

18. Veggliseptemberkirke13.00

Offer:Organist:Prest:GudstjenesteStigKaarstad.AndreasBuhaug.Vegglifjellkirke.

Rollag Gudstjenester

Menighetsblad for Numedal nr. 4-2022 17

Offer:Organist:Prest:konﬁrmantpresentasjon.medAudunOpland.AudunFrodeRingkjøb.Menighetensarbeid.

PresentasjonfellesMisjonsgudstjeneste,medBetania.avmenighetens

nye misjonsprosjekt, se s. 18. Prest: Audun Opland. Offer: Misjonsprosjektet.

11. Rollagseptemberkirke13.00

Fra og med i høst har vi ikke vikar for sognepresten de helgene han har fri. (Én helg i måneden). I utgangspunktet betyr det at det ikke blir noen messe disse søndagene, slik dere ser i gudstjenesteplanen. Vi oppfordrer til å dra på messe i nabokommunene i stedet!

Slekters gang Bortgang: Rollag 27.05. Erling Juvelid f. 1936 20.06. Martha Stensrud f. 1929 Veggli 25.05. Leif Henry Haugen f. 1941 01.06. Peder Haugen f. 1933 Urnenedsettelse Rollag kirke 22.07. Jacqueline Dolores Traaen og Lloyd Halvor Traaen

Andreas Buhaug

18 Menighetsblad for Numedal nr. 4-2022

I Veggli kirke opplevde vi nettopp, at det som skulle være en helt vanlig søndagsgudstjeneste ble en helt spesiell gudstjeneste. Det fordi alle de 15 ukrainske ﬂyktningene som har kommet hit, kom til kirken denne søndagen. Det som gjorde gudstjenesten så ekstra spesiell var vår språkkyndige sogneprest som formidlet både på russisk og norsk gjennom messa. Sammen kunne vi be og tenne lys, og fellesskapet føltes så sterkt fordi alle forsto hva som ble sagt og gjort. Etter gudstjenesten var det duket for kirkekaffe på kirkebakken, praten gikk og nye kontakter ble knyttet. Det ble avsluttet med at vi sang den ukrainske nasjonalsangen sammen (med god hjelp av YouTube på mobilen) Galina tok ordet og takket, og noe av det hun sa har hun skrevet ned for MB. «Vi, borgere av Ukraina, som har kommet til Rollag kommune, er takknemlige for muligheten vi ﬁkk til å delta på gudstjenesten i kirken i landsbyen Veggli. Vi vil takke for oppmerksomheten dere gir oss, for den vennligheten og støtten vi så og følte. Det er en forferdelig og vanskelig tid for hver enkelt av oss, for VÅRT LAND og fordi vi på grunn av krigen ble tvunget til å forlate hjemmene våre, slektningene våre, venner og kjære. Derfor betyr deres omsorg, vennlighet og medfølelse så mye for oss. Vi er spesielt takknemlige til prest Audun for de velvalgte bønnordene, som er så nødvendige i vår vanskelige tid, bønner for Ukraina og det ukrainske folket, for fred og rettferdighetens triumf.

Den gjestfriheten og støtten vi møter, varmen i deres hjerter som vi så hos dere som var med i gudstjenesten, bidrar til å beholde troen. En bekreftelse på at vår verden består av gode og oppriktige mennesker, at det er mye mer godhet i hver enkelt av oss enn ondskap. Tusen takk!» Galina Vladimirovna Det har lenge vært et ønske i menighetene i Rollag å knytte seg til en misjonsprosjekt, nå er det inngått misjonsavtale med NMS. NMS har ei aktiv misjonsforening i bygda vår, der både kirken og pinsemenigheten deltar. Menighetsrådet syns derfor det var naturlig å inngå en mer bindende avtale med NMS, og valget falt på et prosjekt som støtter kvinner i Etiopia med bl.a. hjelp til å skape egne arbeidsplasser. Etter messa blir det kirkekaffe i Kirkestua og vi får besøk fra NMS som vil fortelle mer om misjonsavtalen og arbeidet i Etiopia.

i Rollag

En følelsesladd gudstjeneste

Misjonsmesse kirke 16.okt.

Foto: Åse Bergan

sammen med pinsemenigheten

En dag som Pilgrim – en vandring på gamle ferdselsstier mellom Tinn og Numedal

Vi er heldige som kan vandre trygt og fritt i storslått natur i våre fofedres fotspor. Kjenner på akkurat samme følelsen man får når man går pilgrimstur i Spania, som når man vandrer rundt i Numedal, det er en egen ro og vandre. Gjennom vandringen får vi tid til å reﬂektere, legge merke til de små undre, nyte lukter, farger og duften av moder jord. Noe som gir i alle fall meg god Tusenenergi.takk til alle for en ﬂott tur, med mange gode minner i ryggsekken. Gleder meg til neste tur. Hilsen Linda Thuseth

Årets høydepunkt for meg er når programmet for Middelalderuka kommer. Første jeg ser etter er om det blir pilgrimsvandring. Kjenner gleden i kroppen, da jeg ser at det er i og rundt Vegglifjell i år. Når Rollag er primusmotor for dette, da må det bli bra. Vi vet at de alltid gjør sitt for at alle skal få en flott opplevelse. Turen går 27. juli 22, vandringen skal gå mellom to ganske moderne helligsteder: Skirva fjellkyrkje i Tinn og Veggli fjellkirke på Vegglifjell. Vi møter opp ved Veggli fjellkirke, hvor vi blir busset over til Tinn. Har vært med på flere pilgrimsvandringer, og vanligvis er vi ca 20-30 som går disse, denne dagen var vi over 40 med godt spenn i alder. Det er så moro når vi er flere som deler opplevelsene. Når vi kommer fram til Skirva fjellkyrkje får vi historien om kirken og hvordan den ble til. Det er det som er så fantastisk med disse turene, man blir kjent med stedenes kulturarv, historie, nesten sånn at man er med på en tidsreise. Så vandrer vi i flokk fra Skirva på vei mot Slepeskaret, ca 12 km er dagens tur, værgudene er med oss, og det er en av de fineste dagene man kan vandre på. Underveis på vei mot Slepeskaret får vi høre historien om hvordan det var å bo og leve i og rundt Tinn og Vegglifjell. Vi går i samlet flokk opp mot Slepeskaret, underveis prater man med flere man aldri har pratet med, det er godt å kjenne på fellesskapsfølelsen. Når vi kommer til Slepeskaret, deler vi oss i mindre grupper på vei mot Veggli fjellkirke.

Foto: Gullik Undeberget

Menighetsblad for Numedal nr. 4-2022 19

20 Menighetsblad for Numedal nr. 4-2022 Liv’sVeggliSalong Tlf. 32 74 60 03 SKOGSDRIFTFOSSAN A/S Vi gir fast forhåndspris på hogging, kjøring og eventuell graving. Hellik Fossan Tlf. 41 44 14 43/ 32 74 70 20 3628 Veggli Tlf. 32 74 61 41 GLASSKaris&KERAMIKK i Veggli sentrum. Tirs.- fre. 11-17. Lør. 11-15. Søn. og man., ring for avtale tlf. 932 93 568 Tlf. 32 74 79 00 • www.veggli-vertshus.no • God hjemmelaget mat • Catering • Selskaper • Minnestunder • Møtelokaler • Overnatting

Gudstjenester

SøndagFlesbergtunet02.10kl.11:00 17. s.i.t Musikkandakt ved Anne Ma Flaten. Flesberg kirke Søndag 09.10 kl.11:00 18. s.i.t Gudstjeneste med nattverd ved Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten. Lyngdal kirke Søndag 16.10 kl.11:00 19. s.i.t Gudstjeneste med nattverd ved Stig Kaarstad. Dødsfall Einar Sæther døde søndag 7. august på Flesbergtunet. Einar har, som sin kone Ingeborg som gikk bort 3. februar i fjor, donert sin kropp til forskning. Det er svært få av oss som velger å donere kroppen, likevel er det et stort behov for at ﬂere velger det. Kropper som er gitt til forskning blir brukt til undervisning for legestudenter og til forskning. Ved å donere kroppen så forsinkes begravelsen med 1-3 år. Du kan gå inn på minnesiden til Einar hos Jølstad begravelsesbyrå for å tenne et lys, eller dele et minne.

Døpte:gangBortgang: Flesberg 05.07. Olav Dokken f: 1929 Lyngdal 27.06. Målfrid Garpestad f: 1932 Svene 27.05. Arne Garaas f: 1957 19.06 Anna-Elisabeth Borge Jensrud f: 1947 30.06. Ingeborg Sæther f: 1926 Vigde: Lyngdal kirke 23.07. Maren Mandt Borge og Espen Syverud Fadum 06.08. Marte Dølen Haugan og Ole Martin Bakke Lyngdal kirke Søndag 11.09 kl.11:00 Vingårdssøndagen Gudstjeneste med nattverd ved Stig Kaarstad og Magne J. Bregård. Ofring til NMS. Kirkekaffe på Bedehuset. Svene Søndagkirke18.09 kl.11:00 15. s.i.t Høsttakkegudstjeneste med nattverd ved Stig Kaarstad og Pål Håkon Garås Hvamb. KirkekaffeogKonﬁrmantpresentasjonutdelingav6årsKirkebok.ikirken.

Oppstart av vårt nye Misjonsprosjekt til Det Norske Misjonsselskap i Etiopia. Orientering om prosjektet og offer til det. Det blir kirkekaffe på Bedehuset i Lyngdal. Flesberg 10.07. Jenny Fagertun Olsen 10.07. Eline Brekke Skriudalen Svene 19.06. Nikolai Bringsrud Wiig

Slekters

Menighetsblad for Numedal nr. 4-2022 21

iMisjonsgudstjenesteLyngdalkirke

Flesberg

Babysang Vi starter opp med babysang igjen hver torsdag på Flesberg menighetshus fra kl. 12.00-14.00. Vi har også tilgang til kirken slik at vi noen ganger vil ha samlingen i kirka vår. Minner om Facebook gruppa, "BABYSANG KIRKENE I FLESBERG". Meld deg gjerne inn i gruppa om du er mamma eller pappa slik at du får informasjon, og blir bedre kjent med andre i bygda som har baby. Baby-sang tar også ferie i uke 40 som er høstferie. Juleavslutning torsdag 8. desember med pepperkaker og gløgg hvor det er koselig om søsken, besteforeldre og andre nære og kjære er med.

1-7 klasse inviteres spesielt, men er du eldre er du selvfølgelig fortsatt velkommen. Spøkelsesløype. Vi lærer også litt om Allehelgensdag. Invitasjon vil bli sendt, påmelding. Inngangspenger er kr. 50,-. Juleverksted Lørdag 26. november er det Juleverksted kl. 12.00-16.00 på Flesberg menighetshus i samarbeid med Flesberg bygdelag. Kirken inviterer 1-4. klasse spesielt, og invitasjon vil bli sendt til disse, og vi har en liten fortelling om juleevangeliet. Bespisning, også for de voksne som er med. Invitasjon vil bli sendt, påmelding. Alle barn er velkommen uansett alder. Inngangspenger er kr. 50,-. Denne lørdagen er det sangfest i Flesberg kirke kl. 16.00, og deretter julegrantenning.

Kalender for Flesberg, Svene og

Søndag 18. september har vi utdeling av 6 års bok i Svene kirke i familiegudstjeneste. Konﬁrmantene skal presenteres, og vi feirer høst-takkefest.

Utdeling av 6-årsbok og konﬁrmantpresentasjon

Barna overnatter i kirken sammen med oss, og dette er en god tradisjon i Den norske kirke. Vi møtes klokken 16.00 på lørdag og det blir aktiviteter, oppgaver, lek, samtaler, sang og vi avslutter med gudstjeneste søndag formiddag hvor vi synger "Lys våken sangen" som vi har lært på lørdag. En annerledes og svært spennende og koselig helg.

Halloween Torsdag 27. oktober feirer vi Halloween i Flesberg kirke. Det blir pizza på Flesberg menighetshus.

22 Menighetsblad for Numedal nr. 4-2022

KONFIRMANTENE HAR SINE EGNE DAGER. Vi i kirkene i Flesberg ønsker alle en god høst. Lys våken Lørdag til søndag fra 22-23. oktober har vi "Lys våken" i Svene kirke for 11-åringene.

Lyngdal Kirke med barna høsten 2022

Vi har god mat, frukt og litt godteri. Lys våken avsluttes etter gudstjenesten søndag. Invitasjon vil bli sendt, påmelding.

Menighetsblad for Numedal nr. 4-2022 23

I SVENE KIRKE Bakerste rad fra venstre: Sogneprest Stig Kaarstad, Hellik Wingestad, Ole Christian Kimmerud, Gard Uverud Westad, Anders Frogner Weseth og Jonas Aamodt Gaustad. Midterste rad fra venstre: Lucas Nilsen Hostvedt, Eirik Holtan Rasmussen, Jørgen Lindteigen Hegna, Soﬁe Kleven, Elias Berge Gran, Sander Gulliksen Bjørndal og Elias Nordgård Strøm. Første rad fra venstre: Anne Lindteigen Hegna, Julie Kvamsdal Hansen, Vanja Sandemo, Sandra GaraasAndersen og HannaJørgensen.Kristine KONFIRMANTER I FLESBERG KIRKE Bak fra venstre: Sogneprest Stig Kaarstad, Kristian Kongsvik, Ina Emilie Bjerkgården Kleiverud, Torstein Svingen Dokken, Victor Johansen Irgens, Nicolay Dokken Berget og Christian Aasen. Foran fra venstre: Viel Bakkerud-Halland, Aphilada Wasikanon, Caroline Borge og Hannah Green. KONFIRMANTER I LYNGDAL KIRKE Bak fra venstre: Sogneprest Stig Kaarstad, Lars Hellik Lislien Weseth. Foran fra venstre: Anna Bondal Brøtan, Ole Magnus Grøterud. FOTO: Silje Holter, Studio S – Kongsberg KONFIRMANTER I FLESBERG 2022

KONFIRMANTER

Prekenen

De startet i Flesberg 9.30, og syklet oppover til Rollag, Nore og Uvdal den dagen.

24 Menighetsblad for Numedal nr. 4-2022

fantastisk

Tare på stavkirketur

2022

Det var ﬂott å møte dem og han har stor interesse for stavkirkene og kjente på inventar med hendene. Tare Teksum besøkte alle stavkirkene i Numedal 30. mai.

Det var en varm dag med frisk vind og mye liv rundt «Madonnaen», søndagen da sigdølinger og numedøler var samlet der til gudstjeneste. De fleste kom veien opp mens noen valgte å gå stien gjennom Trillemarka fra Verjedalen. Det var en fin tur, og ekstra interessent ble den med «hyttemannen» Svein fra Kvisle skog som kjentmann og som hadde artige historier fra området vi gikk i på lur. Folk hadde funnet litt ly for vinden, og AudunPrest kunne ringe til gudstjeneste med sin medbrakte kirkeklokke. Ingen katedraler i verden kunne konkurrert med stedet her på toppen av fjellet, med en utsikt og selveste madonnaen som altertavle. var tankevekkende og satte ting i perspektiv, særlig ut fra dagens situasjon i vår del av verden. Den handlet om å være hverandres tjenere og brukte Maria som eksempel. Hadde vi klart å leve etter et slikt ideal hadde nok verden sett annerledes ut. Med omgivelsene vi befant oss i og ordene vi fikk med oss ble dette en mektig søndag. Tusen takk.

menneskebygde

Han og noen ledsagere på Tandemsykkel har syklet 170 mil og besøkt alle stavkirkene i Norge, kjørt noe bil innimellom. Han er blind og nesten døv, har operert inn et implantat, kan høre og prate.

Det var 50-årsdagen hans, han ble oppringt og intervjuet av Lokalradioen på Oppdal da de var i Flesberg kirke.

trappene,

Prestegjeldene til«Madonnafjellet»rundtsamletgudstjeneste Foto: Åse Bergan

3620 Flesberg tlf 32 76 01 85 A. Bakke Transport AS Alt innen transport • Containerutleie Lyngdal 91 32 66 66 / 91 62 66 66 Tlf: 32 76 03 35 Totalleverandør til bygg og anleggsbransjen i Numedal. FLESBERG HANDEL AS Tlf. 32 76 02 80 fotballtipping - lotto - odds Menighetsblad for Numedal nr. 4-2022 25

Som en herlig guddomskilde Mektig dyp og rik og stor Er den kjærlighet og nåde Som i Jesu hjerte bor Engang som en jaget due Som en såret hjort jeg var Men et helt bedrøvet hjerte Aldri Jesus bortvist har Han skal åpne perleporten Så at jeg får komme inn For med blodet har han frelst meg Og bevaret meg som sin Under over alle under Alt tilgav han meg engang Om hans underfulle nåde Vil jeg synge glad min sang Han skal åpne perleporten Så at jeg får komme inn For med blodet har han frelst meg Og bevaret meg som sin Når engang i livets aften Jeg for porten banker på Da ved Jesu store nåde Skal den åpen for meg stå Han skal åpne perleporten Så at jeg får komme inn For med blodet har han frelst meg Og bevaret meg som sin Han skal åpne perleporten Så at jeg får komme inn For med blodet har han frelst meg Og bevaret meg som sin Åse Bergan, leder av Rollag og Veggli menighetsråd. Som er herlig

MIN

26 Menighetsblad for Numedal nr. 4-2022

«Somguddomskildeenherligguddomskilde»

er en sang skrevet av Fred Blom i 1917. På folkemunne går sangen under navnet «Han skal åpne perleporten» eller bare «Perleporten».

Som ung gjorde den inntrykk på meg, spesielt når jeg tenkte på døden. Døden var så uforståelig, vond og skummel. Når jeg hørte denne sangen om perleporten ble det en trøst og en slags trygghet i at det var så vakkert. Ofte når vi ser mot stjernene, tenker vi på de kjære som har gått bort, og jeg syns det er trøst i å tenke på stjernene som perleporter. Begrepet Perleporten er knyttet til den billedlige fremstilling av inngangen til Det nye Jerusalem, som igjen er et bilde på Himmelen. Bakgrunnen er å ﬁnne i en av detaljene av Johannes' åpenbarings beskrivelser av Det nye Jerusalem i Åp 21,21: De tolv portene var tolv perler, hver port laget av en eneste perle.

Som en herlig guddomskilde SALME

Min favorittsalme er uten tvil ”Det er makt i de foldede hender”, men det er en salme mange har et forhold til og den har vært her på trykk tidligere. Mens jeg satt og tenkte gjennom salmer som ellers har berørt meg, dukket ”Perleporten” opp i hodet mitt. Det er egentlig ingen salme, men en sang med god tekst og fengende melodi.

Menighetsblad for Numedal nr. 4-2022 27 Helselaget på busstur Bak: Birgit Tveiten f. Lien, Anna Vamre, Gunnar Haugjorden, Halvor Vamre, Knut Bogstrand, Anne Jaugjorden, Halvt skjult Tønnni Bogstrand Gunhild Brekke? FRA FOTOARKIVET

28 Menighetsblad for Numedal nr. 4-2022 Jan Gunnar Solberg UTLEIE AV: • Lift, 12,5-16 m. • Helikopter for pussing • WC • Arbeidsbrakke • Snekkerutstyr • Stillas • Strømaggregat • Minigravere • Minidumper • Legging av protanduk • Vakuumløfter • Stor elektrisk pigger Kirkebygda 249, 3632 UVDAL Tlf. 91 31 44 56 (Vipps) - postjangunnar@gmail.com Vi setter pris landbrukseiendommerpå Salg - overdragelse- refinansiering - lån Tlf 913 88990 NORSK LANDBRUKSTAKSERING www.landbrukstaksering.no Man.-Fre. 07-22 • Lør. 08-21 • Søn. 10-19 VEGGLISENTERET Bistand ved eierskifte innen landbruket. Alle tjenester innen regnskap, lønn, årsoppgjør og rådgivning. Tlf: 32 74 39 10 • e-post: post@urs.no • www.urs.no Tlf. 32 76 11 Blomster77- Gaver - Interiør Bestill blomster www.numedalblomster.nopå Våre faglærte blomsterdekoratører hjelper deg med forslag og idéer til alle anledninger. Vi bringer blomster med bil eller buss i hele Numedal. Vegglisenteret, 3628 Veggli Fløterveien 1, 3617 Kongsberg. 950 19 055 Boder fra 3 - 60 m2 fra kr 295,- pr mnd.

Hjertelig takk for blomster, kranser og vennlig deltagelse ved vår kjære mor Åsne sin bortgang. Takk til Torill for all hjelp. Tusen takk til alle i hjemmesykepleien for hva dere var og gjorde for mamma.

Lars Åge, Geir Håvard, Hilde Kristin, Runar og Laila med familier.

Menighetsblad for Numedal nr. 4-2022 29

Hjertelig takk for all omtanke, omsorg, besøk, deltagelse, blomster og minnegave på kr 30 000,- til kreftforskning i anledning vår kjære Arne Garaas sin sykdom og bortgang. En spesiell takk til hjemmetjenesten i Flesberg kommune og palliativ avdeling på Kongsberg sykehus. Takk til sogneprest Stig Kaarstad for gode ord i kirken. VennligIngunn,hilsenMagnus m/fam, Ole-Fredrik og Karin m/fam. Hjertelig takk for blomster, kranser og vennlig deltagelse ved Gudrun Anette Lindtveits bortgang. Takk for minnegave til LHL og Torill for all hjelp. Takk til prest Kristine for en god minnetale og Hans Vidar for vakker sang. Likeså en takk til Bergtun omsorgssenter for tiden hun var der. Turid og Gunhild med familie. Hjertelig takk for alle kondolanser, blomsterhilsener, kranser, bårebuketter og vennlig deltagelse ved vår kjære Arnfinn Torbjørn Fløtterud sin bortgang 12. mai og begravelse 27.mai 2022. En stor takk også til Audun prest for en minnerik og verdig begravelse, Knut Halvor Traaen for fin sang, og Kongsberg Begravelsesbyrå for all god hjelp.Men vennlig hilsen Aud, Marianne, John Terje m/fam. Anne og Jarle Hjertelig takk for vennlig deltagelse og vakre blomster i anledning vår kjære Reidun Ellinor Rudi sin bortgang. Takk til hjemmesykepleien, aktiviteten og Avd A 2 på Bergtun den siste tiden for god omsorg. Olav, Lars Borgar og Marit med familier. Tusen takk for all støtte, omtanke, blomster og kranser ved vår kjære Erling Juvelid sin bortgang. Tusen takk for minnegave til Norsk Luftambulanse. Stor takk til Audun prest og Midtfylket begravelsesbyrå for en fin og varm minnestund i kirken.Inger, Ingvild og Hein, Live Kristin og Bent.

Hjertelig takk for varm omtanke, alle hilsener, blomster og besøk ved vår kjære Kåre Johan Løkseth sin bortgang. Takk til prest Audun for støtte og gode ord. Marit og Lars Erik for gripende sang og musikk. Midtfylket begravelsesbyrå, Numedal blomster og Veggli Vertshus, alle for god hjelp, og vi ﬁkk en ﬁn ramme rundt dagen. Takk for all omsorg, god hjelp og pleie til Palliativ avd. Kongsberg sykehus, og hjemmetjenesten i Rollag kommune. Hjertelig takk for minnegaven kr. 12 651,00 til Palliativ avd. Kongsberg sykehus. Med vennlig hilsen Elsa, Per Gunnar og Dag m/familier.Levi Hjertelig takk for all vennlig deltagelse ved vår kjære Magnhild Bergan sin bortgang. Takk for minnegaven til Lyngdal Sanitetsforening.Herleik, Anne Mette, Guro, Håvard

Lyngdal Sanitetsforening takker for minnegaven ved Magnhild Bergans begravelse.

TAKKEANNONSERBORTGANGTakk

30 Menighetsblad for Numedal nr. 4-2022 YjdTillKl B dMSd .32779t. lf tale og eommer hjem for samik . 906 Tlf73 umeavd. N laorK r . 930 43 t650 lf Eier vaørnsrudnv g V r wwww..midtfyylkeetbbe ww f k t 9400 jengelig hele døgnet . 917 79 t966 lf aglig lederD onatensrud 3 555 dal. srud r tilg gravvelse.no a UTSTILLING Bergerveien 2F, 3075 Berger (gml. posthuset) Med lang erfaring er vi deres leverandør av: • Monumentservice, • Gravmonumenter • Navntilføyelser Ring for avtale Stig Magnus tlf. 92 44 08 01 post@stein1.no www.stein1.no

Abonnementspris 2022: kr 250,Abonnementspris utenfor Numedal er kr. 370,Konto 2351 23 02939

Sokneprest: Trond Morlandstø Tlf. 920 46 675 E-post: soknepresten@nore.kirken.no

Kirkekontoret i Flesberg Kirkekontoret i Rollag

Vet du om noen som ikke mottar Menighetsbladet, gi oss beskjed! Kontakt redaksjonen for abonnement utenfor distriktet. Utenbygds abonnement vil bli stoppet om ikke betaling er mottatt. Husk derfor å angi navn!

Organist: Eli Nesse Tlf. 941 79 877 E-post: eli.nesse@nore.kirken.no

Trosopplærer: Siw-Christine Bodahl-Pilegård Tlf 941 69 161 Epost: scbodahl@hotmail.com Utleie av Menighetshuset i Flesberg/Kirkestua i Svene Kontakt Kirkekontoret Solveig Endeberg, tlf. 915 43 946

Organist: Anne Ma Flaten Tlf. 900 80 103 E-post: anne.margrete.ﬂaten@ﬂesberg.kommune.no

Redaksjon: Audun Opland, 3626 Rollag. Tlf. 456 16 532. Åse Bergan, Meierisvingen 4, 3628 Veggli Tlf. 976 93 931. E-post: numedal.menighetsblad@gmail.com

Kirkeverge: Halvor Haugestad E-post: kirkevergen@nore.kirken.no

Sogneprest: Stig Kaarstad Tlf. 472 82 892 E–post: stig.kaarstad@ﬂesberg.kommune.no

Takkeannonser og møteplassen

Takkeannonser koster 50 kr pr. påbegynte linje. Annonser på Møteplassen koster 150 kr for 1/6-side. Husk å angi hvem regningen skal sendes til. For tilbud på andre annonser, kontakt redaksjonen. Har du husket giroen?

Sekretær: Gunn Karin Snarheim E-post: fullmektigen@nore.kirken.no Kirkekontoret

i Nore Innleveringsfrister 2022 Nr. Frist Kommer i postkassa 1 14. januar Uke 5 2 11. mars Uke 13 3 20. mai Uke 24 4 12. august Uke 36 5 23. september Uke 42 6 4. november Uke 48 INFORMASJON

Abonnement: 250 kr Bankgiro: 2351 23 02939 Vipps: 84902 Opplag: 4500 stk. – 6 nummer pr. år. Utgivere: Menighetsrådene i Flesberg, Svene, Lyngdal, Rollag, Veggli, Nore, Uvdal og Tunhovd. Formgiving: ReklamemakerietSentrum42,3630 Rødberg Distribusjon: Posten Norge, tlf. 810 00 710 Rollag kommunehus, 3626 Rollag Nettside: Kontortid:Kontortelefon:kirken.no/rollag90957268Tirsdag-fredag10.00-15.00

Flesberg kommunehus, 3623 Lampeland Nettside: Kontortid:ﬂesberg.kirken.noTirsdag-torsdag10-14.

Kirkeverge: Øyvor Sekkelsten Tlf. 414 59 443 E-post: os543@kirken.no Sogneprest: Audun Opland Tlf. 456 16 532 E-post: Kontortid:Nettside:E-post:Sentrumaudun.opland@rollag.kommune.no16,3630Rødberg,tlf.32742590kirkekontoret@nore.kirken.nonore.kirken.noMandag-fredag:9.00-15.00

Menighetsblad for Numedal nr. 4-2022 31

Menighetsprest: Kristine Bekken Aschim E-post: kristine.bekken.aschim@nore.kirken.no

Kirkeverge: Solveig Endeberg Tlf. 915 43 946 E-post: solveig.endeberg@ﬂesberg.kommune.no

Ein hær av brostne stjerner på mørke himmelkvelv. Men sorga blir i hjarta og tidas vide elv. Attende er nå sorga og minne ifrå da du smilte der blant dine og gløda, sterk og glad.

32 Menighetsblad for Numedal nr. 4-2022

Commons.WikimediaGogh.vanVincentavmaleriStjernenatt,

for Numedal Rollag 3626Vrågåvegenkirkekontor10ROLLAG

For livet er eit under. det, styra må vår ferd. Det er ein eld som ﬂammar, og det er evig verd. Menighetsbladet har motteke dette diktet. Skrivaren ønskjer å vera anonym. Sår tid

Informasjon

MenighetsbladAvsender

Ein hær av brostne stjerner på mørke himmelkvelv. Men sjå, dei blinkar mot oss med bod i kalde kveld. Til kvar ein leiar mektig, til villeid sinn i nød, dei har det same bodskap med same stille glød: Kvart liv det har si meining, det eig ei kraft så stor. Og alle er vi sysken på denne vesle jord. Så vår respekt for livet må aldri svinne bort. Vi er her for kvarandre og tida er så kort.