Menighetsblad for Numedal nr. 5_2021

Utgis av menighetene i Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg

Menighetsblad Nr. 5 - 2021 53. årgang

for Numedal

Prestegårdene, en kulturinstitusjon - s. 4-6 Ordinasjon i Uvdal kirke - s. 12-13 Årets konfirmanter - s. 14, 17 & 22

Kjære leser Nå kan vi både se og føle at høsten er her. Planter og trær er ikledd sin vakreste fargesprakende høstdrakt, og like facinerende og skiftende er været, med soldager, øsende regn og til tider vindkast fra alle kanter.

Sommeren biter seg fortsatt litt fast med noen skikkelig gode og varme solskinnsdager. Årets avlinger er høstet, og husdyra snart i hus etter en fin sommersesong på frodige beiter.

Kirkelig organisering har stadig vært tema for menighetsråd og fellesråd siden den gang, med mange høringer. Denne høsten skal råd og utvalg, samt alle landets kommuner, behandle enda en ny høring om kirkelig organisering. Det nye forslaget som nå foreligger, ser ut til å være størst oppslutning om prostifellesråd. Det betyr at Kongsberg og Numedal blir et fellesråd med arbeidsgiveransvar for alle ansatte i dette området. Samtidig vil man styrke de lokale sokna. Utfordringen blir - hvordan styrkes sokna lokalt, og hvordan vil store avstander slå ut, når alle skal tilhøre et stort prostifellesråd?

I kirkene har vi hatt høsttakkegudstjenester. Menighetene har pyntet med frukt, grønnsaker og blomster for å synliggjøre alt vi har å takke for. Høsttakkefest er en av de gudstjenestene jeg liker aller best. Alt rundt oss er tilrettelagt for at vi spise oss mette hver dag, tilegne oss kunnskap, ha frihet til det meste. Vi har alt vi trenger, derfor syns jeg høsttakkefesten er så god, at vi kan takke. Jeg syns bønnen vi ber under denne gudstjenesten er nydelig.

Det er sikkert bra at vi må tenke igjennom hva slags kirke vi vil ha her vi bor, og hva den betyr for oss i livene våre.

Det er viktige beslutninger som må tas, og vi ønsker menighetsråd og fellesråd lykke til med høringssvarene.

De vi har valgt fortjener en takk for innsatsen de gjør på vegne av oss alle.

«Gud vår skaper, vi takker deg som lar jorden bære fram grøde og gir oss alt vi trenger. Vi ber deg: Minn oss daglig om at alt som er skapt tilhører deg, så vi tar imot dine gaver i takknemlighet og deler med dem som lider nød, ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.»

Jeg vil avslutte med ordene til tidligere kirkedirektør Jens-Petter Johnsen: «I dag består samfunnet av mennesker med ulik tro og livssyn, og det er nødvendig at det er en likebehandling av tros- og livssynssamfunnene. Privilegier skaper ikke kirke, det er det troen på Jesus som gjør, og utfra det er kirken trossamfunn»

Kirken har vært i en omstillingsprosess siden kirkeforliket på Stortinget i 2008. Det ble enighet om å skille stat og kirke. Den norske kirke skulle heretter bli et eget trossamfunn på linje med andre livs- og trossamfunn. Grunnlovsendringene ble vedtatt i Stortinget 21.mai 2012.

Åse Bergan

Hauge-arrangementer høsten 2021: 27. oktober 18.00: Bernt Oftestad i Kongsberg kirke: «Hans Nielsen Hauge – i går og i dag.» NB! Feil dato i forrige Menighetsblad!

Professor emeritus Bernt Oftestad holder foredrag og gir oss innblikk i Hauge som religiøs skikkelse. Han har engasjert seg i debatten rundt Hauge-jubileet, og mener vår forståelse av Hauge er preget av myter og mange oppfattelser som er direkte feil. Det blir sang ved Victoria Oftestad.

29. oktober 18.00: Jubileumsspel i Kongsberg kirke «Haugespor. Skaparånd – spetakkel … og strikkepinnar.»

Jubileumsspel i Hans Nielsen Hauge sine fotspor - 250 år etter hans fødsel. V/Ryfylke Livsgnist.

Forsiden: Glassmaleri i Tunhovd kirke. Foto: Audun Opland.

2

Menighetsblad for Numedal nr. 5-2021

Andakt

Prostiprest/vikarierende sogneprest i Sandsvær Harald Frøvoll Torgauten

Plutselig fri!

Dette skriver jeg noen dager etter at Norge åpnet opp, som det heter. Alle smittevernsbestemmelser er opphevet. Vi skal rett nok passe på hendene våre og holde hjemme når vi er syke, men det føles mer som en god leveregel, på linje med å bruke tanntråd og ikke snike på bussen, enn det føles som en sterk ytre inngripen i vår personlige frihet. Jeg synes nesten det er litt vanskelig å sette ord på denne situasjonen. På den ene siden er det lett å rope ut at nå skal man virkelig leve, nå skal man klemme alle og feire livet som om morgendagen aldri kom. Samtidig så kan det være vanskelig å helt sette fingeren på det øyeblikket man går fra å være et bakteriofobisk menneske som ser på sine omgivelser med skepsis, til å bli et åpent og fritt menneske som ser på fremmede som en venn man ikke har blitt kjent med enda, til og med om man ikke har fullt kontroll på deres forkjølelsehistorie og kroppstemperatur.

Hva gjør vi med friheten? På nyhetene kunne vi høre at mange brukte den nye friheten til å teste om man frem-

deles var i stand til å få høy promille på byen, og om knyttnevene fremdeles virket i taxikøen. Det viste seg for mange at dette fortsatt var oppnåelige aktiviteter. Spøk til side, strenge reguleringer er ikke lett, men det er jammen ikke frihet heller. Frihet er et sentralt kristent begrep. I galaterbrevet står det: Dere, søsken, er kalt til frihet.

La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil, men tjen hverandre i kjærlighet. For hele loven blir oppfylt i dette ene budet: Du skal elske din neste som deg selv.

Jeg tror alle kjenner behov for å gjøre noe man ikke har kunnet gjøre på lenge. Om det er middagsselskap hvor gjester fra ulike husstander sitter side om side, om det er å gå ut med gode venner, om det er å gå til gudstjeneste uten å være bekymret for om man tar noens plass.

Det er godt å være fri! Og kanskje vi i tiden som kommer kan være litt mer fri fra unødvendige restriksjoner vi kan pålegge oss selv. Ting vi lar være å gjøre fordi vi lurer på hva folk vi tenke, eller sjanser vi lar være å benytte oss av. Samtidig er friheten vår best når den ikke bare handler om oss selv, men om våre medmennesker også.

Ikke på en måte hvor vi visker ut oss selv og våre egne behov, men på en måte hvor vi for det første ikke gjør så vår egen frihet blir andres ufrihet, og for det andre gjør sånn at vår frihet kan bli til glede for andre.

Vi funker best i fellesskap. Og fellesskapet funker best når vi er åpne om egne behov, og lydhøre for andres behov. Ingen skal dominere fellesskapet på bekostning av andre. Dette gjelder i familien, på arbeidsplassen, i bygdefellesskapet og i menigheten. Når hverdagen vår har vært underlagt så strenge føringer, som så plutselig er borte, er det kanskje ekstra viktig å kunne snakke sammen om sine behov. For de kan være ulike. Noen er klare for full spiker, andre trenger litt tid til å omstille seg. Jeg tror vi kommer langt når frihet og omsorg får gå hånd i hånd.

Uansett er det usigelig godt å kunne samles til gudstjenester og andre fellesskap, slippe å avkreve dåpsfamiliene deltagerlister og telefonnummer – og ikke minst at alle som sørger kan gå i begravelser. Vi har lært mye, både på godt og vondt, og skal kunne håndtere krevende tider igjen. Men akkurat nå kjenner vi på gleden.

«Quo vadis?» Maleri av Annibale Carracci, 1602. I følge legenden prøvde å Peter å rømme fra forfølgelsene i Roma da han traff Kristus på veien, og ble pekt tilbake. Hans plass skulle hos dem som lider. Hva bruker vi selv vår frihet til? Kilde: Wikimedia Commons.

Guds fred over alle våre fellesskap, med frihet, omsorg og glede! God høst!

Menighetsblad for Numedal nr. 5-2021

3

Tema

Even Tråen spilte og fortalte om historien til Rollag prestegard - landets eldste prestegård som fortsatt er i bruk.

Prest og prestegård Tekst og foto: Audun Opland

22. august var det duket for jubileumsfest på Rollag prestegård. Opplysningsvesenets fond (OVF) fyller 200 år, og de markerte dette jubileet med nesten 20 lokale arrangement, rundt omkring på forskjellige prestegårder som fondet eier. Fra Karasjok i nord, til Gildeskål, Meldal, Lesja, Alvdal, Tanum og Ullensaker lenger sør i landet.

Selvsagt måtte også Rollag prestegård være med. Med hovedbygning fra 1600-tallet er den en av landets absolutt eldste bevarte prestegårder – sannsynligvis den eldste.

Rollag historielag var med og sto for arrangementet, som samlet nesten 80 personer i tunet mellom prestegården, Bispestua og det mektige stasstabburet fra 1700-tallet. Even Tråen fortalte om historien til Rollag prestegård, og Inger og Toralill Sjaavaag ga et herlig innblikk i hvordan det var å vokse opp der på 70- og 80tallet. Hovedforedraget ble holdt av Hallgeir Elstad, professor i norsk kirkehistorie ved Teologisk Fakultet, Universitetet i Oslo. Elstad fortalte om prestegårder i «videre» perspektiv. Hvilken rolle og betydning har de spilt i norsk historie? Vi gjengir deler av Elstads foredrag så også de som ikke var der kan få det med seg.

Hallgeir Elstad og Toralill Sjaavaag.

4

Menighetsblad for Numedal nr. 5-2021

Hallgeir Elstad forteller: En viktig del av historien Prestegårdene er en viktig del av norsk kultur- og samfunnshistorie. Av de om lag 480 prestegårdene i Noreg er ca. en fjerdedel fredet. Prestegårdene har ofte vært plassert sentralt i kulturlandskapet, gjerne i nærheten av den lokale kirken – og mange steder fikk området rundt kirken og prestegården en sentrumsfunksjon i bygda.

Prestegårdene har vært sentrale i utviklingen av kirkeliv, folkeopplysning, utdanning, kulturliv og landbruk. Mange kjente personer fra norsk historie har hatt bakgrunn fra en prestegård.

Prestegårdens funksjon har i stor grad vært preget av kontinuitet fram til 1900-tallet. Det har vært prestegårder i alle fall siden 1100-tallet. Prestegården var både embetsbolig og gårdsbruk, og var en del av prestens embetsinntekt. Denne funksjonen ble ikke endret med innføringen av reformasjonen på 1500-tallet. I motsetning til de kirkelige eiendommene ellers forble prestegårdsgodset i stor grad intakt. Sokneprestene på landet fikk i det store og hele beholde sine rettigheter.

En betenkning fra 1537 sikret prestegårdene, og brev fra kongen til Eske Bille på Bergenshus gjorde gjeldende at prestene skulle beholde prestegårdene. Dette ble slått fast i Kirkeordinansen 1537/39 og senere gjentatt i den norske kirkeordinansen av 1607, stadfestet i 1661 og videreført i Norske Lov 1687.

Når det gjelder prestegården som prestebolig, innebar derimot reformasjonen et brudd. Nå ble det ikke bare tillatt, det ble også framstilt som ønskelig, at presten skulle gifte seg og stifte familie. Han ble husfar for en familie, og prestegården ble familiebolig. Dette stilte krav til at prestegården måtte ha et tilstrekkelig økonomisk grunnlag for å kunne forsørge en familie. I tiden etter innføringen av reformasjonen ble det et viktig anliggende å sikre dette. Heller ikke her var det snakk om et brått skifte. I og med at de katolske prestene fikk fortsette i sine stillinger etter at reformasjonen var innført, var det gjerne ikke før med neste prestegenerasjon, som overtok i 1550- og 1560-årene, at prestefamiliene for alvor rykket inn i prestegårdene.

Det er viktig å understreke at den protestantiske prestegården har vært mer enn tjenestebolig. Den var sted for utfoldelsen av en ”protestantisk livsstil”, som også kom til å influere på omgivelsene. Familielivet i prestegården ble snart oppfattet som et forbilde for menigheten.

Lenge var dette et levende ideal for prestefamilien – og ikke minst som forventning fra soknets folk. Også på andre måter har prestegården preget livet i lokalsamfunnet - religiøst, kulturelt, sosialt og økonomisk. Prestegårdens betydning har endret seg som følge endringer av samfunnsendringer og endringer med hensyn til fromhetsliv og teologi.

Ringebu prestegard ble bygd i 1743 og avviklet som prestebolig i 1991. I dag er den en stiftelse drevet av flere lokale aktører. I sommersesongen og andre utstillingsperioder gjennom året er det kunstgalleri og kafé. Hvert år presenteres nye kunstnere sammen med noen faste utstillinger. Hagen er på over 12 mål og holdes vedlike av frivillige. Man finner bl.a. over 150 forskjellige rosesorter.

Prestegården som ”lærdomssenter” Det er allmenn enighet i forskningen om at storhetstiden for den protestantiske prestegården var 1700- og 1800-tallet. I denne perioden var prestegårdens betydning i kulturell og samfunnsmessig kontekst særlig tydelig. Den ble et sentrum for lærdom og vitenskap og bidro til å formidle nye strømninger på ulike områder.

Prestegårdens ”miljø” og funksjon ble relatert til den protestantiske prestens stadig utvidede embetsoppgaver, ikke minst etter innføringen av eneveldet. Framveksten av prestegården som et ”lærdomssenter” er et sentralt eksempel. Dette er knyttet til prestens befatning med kristendomsundervisning (katekisme) og seinere med konfirmasjon og allmueskole fra 1730-årene av. Presten hadde tilsynet med skolen og var i de fleste tilfeller dens viktigste drivkraft. Presten ble også tillagt oppgaven med å skaffe brukbare skolelærere og lære dem opp.

Konfirmasjonsundervisningen etter 1736 var knyttet til prestegården, og fant sted i et eget hus eller rom som ble kalt ”borgestuen”. For øvrig finnes ved flere norske prestegårder betegnelsen ”skole” på et rom eller bygning.

Denne betegnelsen går tilbake til tiden før innføringen av allmueskolen, og viser trolig til at det har foregått undervisning på prestegården langt tidligere. Det er rimelig å se denne i sammenheng med den katekismeundervisning som fant sted etter innføringen av reformasjonen, og som allerede Kirkeordinansen foreskriver.

Ikke minst var prestegården en viktig rolle i tilknytning til videre utdanning som gikk ut over allmueskolen. Den huset gjerne boklærde personer for kortere eller lengre tid og bidro til utdanning og dannelse ikke bare for prestegårdens egne unge, men også for ungdom fra kondisjonerte familier i bygda eller også skoleflinke unge fra allmuen.

Forts. neste side

Menighetsblad for Numedal nr. 5-2021

5

Fra prestegårdene ble ungdom forberedt til latinskolen eller også til eksamen artium og opptak på universitetet.

Særlig på 1700-tallet og første del av 1800-tallet fungerte presten på mange måter som administrator av lokalsamfunnet. I tillegg til å administrere skolevesenet, ble presten formann av fattigkommisjonen. Dette førte til at mange, også fattige, oppsøkte prestegården, som dermed ble et ”folkelig” sted. Prestegården utviklet seg fra studerkammer til prestekontor. Folk oppsøkte prestegården for å få ordnet sine ”forretninger”.

Presteøkonomien Som driver av prestegården var presten bonde blant bønder. I naturaløkonomiens tid var prestegårdens avkastning helt avgjørende som del av prestens embetsinntekt. Tidlig var det ganske vanlig at etterfølgeren i embetet giftet seg med presteenken, og at dette ”løste” forsørgelsen av henne. I løpet av 1700-tallet ble det færre prester som giftet seg med enken til forgjengeren i embetet. Den individuelle kjærlighet ble viktigere med pietisme og opplysning. Det ble anlagt enkeseter og Norsk Lov bestemte at enkepensjonen skulle betales av etterfølgeren i embetet. Enken fikk dessuten et ”nådens år”, hvor hun oppebar inntektene av kallet etter prestens død. I 1845 vedtok Stortinget å selge enkesetene.

Prestegårdene – historisk utvikling Ut over på 1800-tallet ble prestegårdene redusert gjennom salg. Bygselgårdene ble etter hvert realisert, og fra 1837 også anneksgårdene. I 1845 ble det lovfestet at også enkesetene skulle selges, slik vi har vært inne på.

Den geistlige lønningskommisjonen av 1843 gikk inn for reduksjon av prestegårdene, men Stortinget la forslaget bort. Stortinget gav derimot bevilgninger til oppmåling av landets prestegårder. I 1869 anmodet Stortinget regjeringen om reduksjon, men regjeringen mente heller at gårdene burde forpaktes bort.

Meldal prestegård var kjent som et kultursentrum med sterke, toneangivende prester. På starten av 1800-tallet ble gården utbygd til et storslagent anlegg med lysthus, barokkhage og alleer. Her finner vi antagelig landets aller første potetkjeller. Det bor ikke lenger prest i prestegården. Hagen vedlikeholdes av frivillige.

Stortingsflertallet tvang imidlertid i gjennom en lov om reduksjon av prestegårdene i 1882. Det ble opprettet egne prestegårdskommisjoner, og på grunnlag av deres forslag ble det foretatt salg av eiendom. De fleste salgene fant sted rundt 1890. I første rekke var det husmannsplasser under prestegårdene som ble frasolgt.

Den siste epoken i prestegårdenes historie kan sies å starte i 1950-årene. I denne perioden ble det satt sluttstrek for prestegårdene som embetsgårder. En oveveiende del av dem ble solgt. Mange av gårdene var ut over på 1900-tallet blitt forpaktet bort. Lov om prestegårder av 9. desember 1955 innebar at prestenes adgang til selv å drive prestegårdene opphørte. Loven innebar et endelig oppbrudd fra en nesten 1000-årig tradisjonen. Hovedregelen skulle nå være bortforpakting av prestegårdene, men departementet fikk samtidig adgang til å selge.

Bestemmelsen om at prestene ikke lenger skulle drive prestegårdene, kom samtidig med at prestene ble satt på fast lønn (prestene kom inn på det statlige lønnsdirektivet).

Lesja prestegård ligger på 590 m.o.h. Tunet består av sju fredede bygninger: Hovedbygning, forpakterbolig med bryggerhus i vinkel til hovedbygningen, stabbur, driftsbygning, vognskjul, smie og tørstue. Fortsatt i bruk som prestebolig.

6

Fortsatt var prestegårdene bolig for prestene. Denne delen av prestegårdenes opprinnelige funksjon ble dermed ført videre. Prestene hadde boplikt i presteboligene.

I 2015 opphørte bopliktsordningen, noe som innebærer avviklingen av prestegårdene også som bolig for prestene. Dermed er alle prestegårdens egentlige funksjoner opphørt. Bare unntaksvis vil det nå og i framtiden bo prester i prestegårdene. Stadig flere prestegårder kommer nå på private hender, enten gjennom salg ellet utleie. De med størst historisk verdi bør bli tatt vare på og sikret for fellesskapet. De er verdifulle kulturminner ikke bare for kirken, men for samfunnet som helhet.

Menighetsblad for Numedal nr. 5-2021

Tekst: Audun Opland

Gudstjeneste

Messen, minutt for minutt Kyrie eleison – Herre miskunne deg!

Jesus helbreder den blinde Bartimeus.

Skulptur utenfor den evangeliske Johanneskirche i Erbach, Tyskland.

Laget av Johann Heinrich Stöver i 1861.

Vi fortsetter reisen vår gjennom de forskjellige delene av gudstjenesten, og befinner oss fortsatt i det som kan kalles samlingsdelen eller forberedelsesdelen. I forrige nummer skrev vi om hvordan syndsbekjennelsen får en dobbel karakter: Den minner oss både om vår egen synd, og om Guds tilgivelse.

I messen følger nå to henvendelser til Gud av forskjellig karakter: Bønneropet (Kyrie eleison) og lovsangen (Gloria).

Kyrie er en av de aller eldste delene av liturgien. Kyrie eleison er gresk, og betyr «Herre, miskunne deg!» Det er et rop vi kjenner fra evangeliene, som opprinnelig er skrevet på gresk. Den blinde Bartimeus sitter ved Jerikos port i Mark 10,46 og roper: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» Den kanaaneiske kvinnen som går i debatt med Jesus i Matt 15,21 roper på vegne av sin syke datter: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!»

Kyrie er det urgamle ropet som stiger fra millioner av tørre, fortvilte struper helt siden tidenes morgen: «Gud, hjelp meg!!» Det er et rop som rommer all menneskelig

fortvilelse, angst, nød, desperasjon og usikkerhet. På vegne av verden og på vegne av oss selv blir vi med og slynger det opp mot himmelen: Hjelp oss, Gud! Hjelp oss, Jesus! Ser du ikke at vi trenger hjelp, at vi har det vanskelig, at verden er i nød?! Vi roper ut til Gud om hjelp, for vi vet at verden trenger hjelp. Verden trenger Gud. Samtidig ligger det noe mer i denne tiltaleformen. Det greske ordet kyrios er nemlig også det ordet som brukes i den gamle greske oversettelsen av Gammeltestamentet for å oversette Guds navn, JHVH. Dette navnet var (og blir fortsatt) ansett som så hellig i jødedommen at det ikke skulle uttales. På hebraisk ble det vanlig å lese «Adonai» (Herre) hver gang man kom til et sted hvor det sto JHVH, og i den greske oversettelsen står det ikke lenger JHVH i det hele tatt, men rett og slett kyrios. Vi må huske at dette var den bibeloversettelsen som forfatterne av evangeliene kjente til. Det er den de siterer fra når de siterer Det gamle testamentet.

Når den eldste kristne trosbekjennelse lyder: «Jesus er Herre (Kyrios)!» (1 Kor 12,3), så er det altså ikke bare i betydningen «en stor og viktig person». Det de sier er utrolig nok at han er identisk med den som den greske GToversettelsen kaller Kyrios. Gjennom evangeliene ser vi hvordan forfatterne prøver å vise hvordan Jesus kan gjøre ting som bare Gud (Herren, Kyrios) kan gjøre, som f.eks. tilgi synder. Jesus er sann Gud og sant menneske.

Det er han som er Herre over himmel og jord, han som sitter ved Guds høyre hånd, han som en gang skal komme igjen i herlighet. Å synge kyrieleddet i messen handler om å rope ut sin nød – men samtidig om å sette sin lit til at det faktisk er noen som hører. Gud ble menneske som oss. Han vet hvordan vi har det. Han hører alle rop, han ser oss i vårt mørke. Og en dag skal han «tørke hver tåre fra våre øyne». Han er vår Herre, han er vår Gud, han er vårt håp.

I neste nummer: Gloria («Ære være Gud i det høyeste».)

Menighetsblad for Numedal nr. 5-2021

7

Portrettet Sudjai Haukjem i hagen blant årets sommerblomster.

Sudjai Haukjem

8

Menighetsblad for Numedal nr. 5-2021

Solstrålen fra Thailand – alltid smilende Fortalt til Åse Bergan. Foto: Åse Bergan.

Jeg kom til Norge for 21 år siden, da kunne jeg bare morsmålet mitt, og hadde bare ett menneske jeg kjente her, min niese. Det var hun som ordnet alt av søknader og formidlet kontakten med Trond. Trond møtte meg i Drammen, og tok meg med til Veggli og her er jeg lykkelig. Jeg har fått en snill og omsorgsfull mann, som respekterer meg, min kultur og bakgrunn.

Jeg har vokst opp med mamma og pappa og 7 søsken, 4 brødre og 3 søstre. Nå har jeg igjen en søster i Thailand og ei som bor her i Norge. Hun er også gift her i Veggli og vi er mye sammen. Vi jobber også sammen.

Jeg startet på norskkurs da jeg kom hit, men ikke lenge.

Jeg har lært meg alfabet og bokstaver og kan skrive noe og leser norsk, men skjønner ikke alt. I Thailand bruker vi ikke bokstaver, men tegn. Jeg lærte ikke bokstaver før jeg kom til Norge, og syns det var fryktelig vanskelig.

(Trond skyter inn at han syns det gikk utrolig fort for henne å lære det. Hun var flink, syns han.) Håpet mitt da jeg kom til Norge var å finne meg en jobb. Etter ett år fikk jeg vaskejobb på Veggli skole og seinere også på Vegglitunet. Jeg er veldig glad for jobben min og liker Veggli veldig godt. Det er bra mennesker som bor her, jeg har gode naboer og alle lærerne på skolen er veldig koselige mot meg. Nesten alle jeg møter langs veien hilser og sier hei, ja, til og med bilistene stopper og hilser når jeg skal krysse veien. Det var en ny opplevelse, I Thailand er det tut –tut-tut hele tiden.

Jeg har bare 4 års skolegang fra Thailand. Begynte å lære i templet, gikk der i 2 år først, og deretter 2 år på skolen. Husker jeg var veldig redd da jeg begynte på skolen i templet, jeg gråt og gråt og pappa måtte være med meg hele tiden. Vi hadde ikke bøker og blyanter, men brukte tavle og kritt. Da jeg begynte på den ordentlige skolen, fikk vi både bøker og blyant. Jeg måtte slutte på skolen da jeg var 10 år, for mamma og pappa hadde ikke penger nok til at jeg kunne fortsette. Etter jeg sluttet å gå på skolen, måtte jeg være hjemme å hjelpe mamma og pappa, de var bønder og dyrket planter, grønnsaker og ris. Vi hadde en okse også. Da jeg var 17 år fikk jeg jobb på fabrikk og jobbet der til jeg forlot Thailand, og flyttet til Norge.

Foreldrene mine eide egen jord en gang, men måtte etter hvert leie jordareal. Den yngste sønnen var mye syk og foreldrene mine måtte selge unna jord for å finansiere legehjelpen han trengte. De ble veldig fattige. Det ble tungt for lillebroren min at foreldrene våre ofret så mye på grunn av ham, så han valgte å avslutte livet sitt. Det

var en fryktelig tid for oss, hele familien min var i sjokk – lenge.

Jeg og familien min har alltid vært sterkt troende buddhister og jeg har hele livet besøkt templet hver uke.

Templet er en viktig møteplass, foruten waie-hilsen (Samle håndflatene mot hverandre i brysthøyde og bukke), bønner og faste ritualer er det en sosial møteplass. Alle tar med seg mat og blomster. Matfatene settes ut over et langbord til et felles måltid.

Jeg var veldig spent da jeg kom hit, om mannen min ville respektere min tro. Troen betyr mye for meg og kveldsstunden foran Buddha i bønn har alltid vært viktig for meg. Jeg er så takknemlig for mitt eget lille «tempel» i andre etasje, med Buddha tilstede og bilder av mamma og pappa. Hver kveld før jeg kan sove, minnes, takker og ber jeg her. Familien betyr mye i Thailand, og vi hjelper alltid hverandre. Da mamma fikk slag sluttet søsteren min i jobben for å være hos henne. Jeg og søsteren min sendte penger for å hjelpe. Vi var fattige, men mamma og pappa var veldig flinke og passet godt på ungene sine. Jeg slipper aldri mamma og pappa, de er med meg i hjertet hele tiden. Coronatiden har vært vanskelig, vi har ikke fått besøkt familien i Thailand på 3 år. Søsteren min fikk kreft og døde i sommer. Hun ville så gjerne møtt oss en siste gang og fått en klem.

Vi pleier å dra til Thailand hver sommer. Der har vi som tradisjon å samle familie og naboer til minnefest for de døde hvert år. Når vi kommer dit, samles vi med resten av familien til minnefest for mamma og pappa, og også andre døde i familien. Alle kommer med mat og det pyntes med blomster. Munken kommer også og har en liten seremoni med oss.

Jeg trives og har det veldig godt her Veggli med jobben, mannen min og familien hans. Jeg liker ikke vinteren så godt da, men sommeren liker jeg, og jeg elsker blomster.

Vi hadde masse blomster i Thailand også, men der kan det noen ganger bli problem med nok vann og da dør de. Her kommer snøen og alle blomstene dør her også.

(Ler litt). Jeg bruker masse tid i hagen hele sommeren, og så elsker jeg å plukke bær. Har plukket masse multer, blåbær og tyttebær i år, og sopp. (Hun er en reser på sopp ifølge Trond). Om vinteren blir det stort sett å stelle hus og hjem, og se på TV. Vi har også thai-kanaler, så jeg følger med på det som skjer i hjemlandet. Thailand vil alltid ha en stor plass i hjertet mitt, og mannen min har også blitt glad i mitt kjære hjemland.

Menighetsblad for Numedal nr. 5-2021

9

KIRKEÅRSHJULET 21. søndag i treenighetstiden – Søndag 17. oktober 2021 II 5 Mos 15,7–8.10–11 .......................................................................................................................Lukk opp hånden 1 Joh 3,16–18 .......................................................................................................................Den som lukker sitt hjerte Luk 16,19–31 ........................................................................................................................Den rike mann og Lasarus 22. søndag i treenighetstiden – Søndag 24. oktober 2021 II Ordsp 6,20–23a ............................................................................................................Forkast ikke det du har lært Fil 2,1–4 ...................................................................................................................Ikke selvhevdelse, men ydmykhet Joh 12,35–36 .......................................................................................................................Tro på lyset, bli lysets barn Bots– og bønnedag – Søndag 31. oktober 2021 II Jes 59,1–4 ........................................................................................................................Deres misgjerninger skiller 1 Joh 1,8–2,2 ...........................................................................................................Dersom vi bekjenner våre synder Luk 18,9–14 ..................................................................................................................................Fariseeren og tolleren Reformasjonsdagen – Søndag 31. oktober 2021 A Salme 46,1–8 ..............................................................................................................................Gud er vår faste borg Rom 1,16–17 ......................................................................................................................................Guds kraft til frelse Joh 1,16–17 ......................................................................................................................................Nåden og sannheten Allehelgensdag – Søndag 7. november 2021 II Salme 84,2–8 ...........................................................................................................Salige er de som bor i ditt hus Hebr 12,1–3 ...............................................................................................................................................En sky av vitner Matt 5,13–16 .......................................................................................................................Jordens salt og verdens lys Minnedag – Søndag 7. november 2021 II 1 Mos 23,1–6 ....................................................................................................................Abraham sørger over Sara 2 Kor 1,3–7 ................................................................................................................................Takk til Gud som trøster Joh 11,1–5.33–38 .........................................................................................................Jesus sørger med sine venner 25. søndag i treenighetstiden – Søndag 14. november 2021 II Salme 107,23–32 .........................................................................................................Han fikk stormen til å stilne 2 Kor 1,8–11 ............................................................................................................Han reddet oss fra den visse død Matt 14,22–34................................................................................................................. Jesus og Peter går på vannet Domssøndag / Kristi kongedag – Søndag 21. november 2021 II Job 28,20–28 ............................................................................................................. Å frykte Herren, det er visdom Kol 1,9–14 ............................................................................................................................Et liv som er Herren verdig Matt 25,1–13 ...................................................................................................................................................Brudepikene 1. søndag i adventstiden – Søndag 28. november 2021 III Jes 12,1–6 ........................................................................................................................Lovsang for Herrens frelse Åp 3,19–22 .......................................................................................................................................Se, jeg står for døren Matt 21,10–17 .......................................................................................................................Jesus drar inn i Jerusalem 10

Menighetsblad for Numedal nr. 5-2021

Nettside: nore.kirken.no Teleslyngeanlegg: Uvdal kirke | Skjønne kirke | Tunhovd kirke | Nore kirke

Gudstjenester i Nore og Uvdal Søndag 3. oktober Skjønne kirke kl. 11.00: Høymesse med dåp

Søndag 31. oktober Skjønne kirke kl. 11:00: Høymesse.

Konfirmantpresentasjon

Søndag 10. oktober Uvdal kirke kl. 11.00: Høymesse med dåp.

Konfirmantpresentasjon.

Menighetens årsmøte etter gudstjenesten.

Søndag 21.november Nore kirke kl. 11.00: Høymesse Søndag 28. november.

Tunhovd kirke kl. 16.00: Lysmesse

Søndag 7. november: Uvdal kirke kl. 16.00: Allehelgensgudstjeneste.

Søndag 5. desember Uvdal kirke kl. 11.00: Høymesse

Søndag 14. november Skjønne kirke kl. 11.00: Høymesse

Søndag 17. oktober Tunhovd kirke kl. 11.00: Gudstjeneste for små og store.

Utdeling av 4- års bok.

Lørdag 20. november.

Nore kirke kl. 16.00: Kirkerotteteater Kirkerottene vil dele ut 4- og 6 års bok. Åpent for alle.

Søndag 24. oktober: Nore kirke kl. 11:00: Høymesse.

Konfirmantpresentasjon.

Søndag 12. desember Skjønne kirke kl. 11.00: Høymesse

Slekters gang Døpte:

Vigde:

Naustdal kyrkje 27.06. Jens Halland-Thune

Nore kirke 18.09. Lene Langrind og Pia Merethe Vinje

Nore kirke 08.08. Johan Sæle Lesteberg

Bortgang:

Uvdal stavkirke 08.08 Mia Undebakke Eilertsen

Skjønne kirke 04.09. Tore Sevlejordet

f. 1935

Nore stavkirke 15.08. Sondre Even Eide

Uvdal kirke 12.09. Gunhild Berg

f. 1930

Imingfjell Turistheim 21.08. Nils Tufto-Eggerud

Nore kirke 14.09. Ågot Midtstigen

f. 1923

Uvdal kirke 25.09. Casper Abrahamsson Brunvoll Flaata Menighetsblad for Numedal nr. 5-2021

11

Ordinasjon i Uvdal kirke 5. september ble Jurek Laub ordinert i Uvdal kirke. Jurek skal være vikar for Kristine Bekken Aschim mens hun er ute i mammapermisjon. Det kommende halve året kommer menighetene i Nore, Uvdal og Tunhovd til å lære Jurek bedre å kjenne når de møter ham i gudstjenester, dåp, begravelser og andre kirkelige sammenhenger.

Mange har allerede rukket å treffe ham gjennom høstens konfirmasjoner. Menighetsbladet tok en prat med ham etter den høytidelige ordinasjonen, slik at han kunne få presentere seg selv, og fortelle litt om seg selv og sin bakgrunn.

Gratulerer med ordinasjon!

Hvordan var ordinasjonsdagen i Uvdal kirke?

Takk skal du ha! Den kommer jeg til å huske for alltid.

Ordinasjon i seg selv er jo allerede veldig spesielt: Flere prester i en kirke, samt prosten og til og med biskopen – hele det gamle kirkehierarkiet samlet i en kirke for å markere at én ikke lenger er teologistudent, men ordentlig prest. I tillegg ble det korsang og kveldsmat i Herredshuset, alt frivillig organisert av menigheten. Også sto Uvdal kirke med sine drager i fin kveldsol, og fjellet solte seg bak kirkegården. Jeg kunne neppe ha sendt norskere bilder til foreldrene mine!

Er du en av dem som «alltid» har hatt lyst til å bli prest?

Hvordan var din vei inn i presteyrket?

Nei, opprinnelig ville jeg ikke være prest i det hele tatt.

Foreldrene mine var riktignok ganske religiøse, og det var jeg også, men teologistudiet valgte jeg først og fremst av interesse. Jeg var alltid opptatt av historie, men også av gamle språk. I tillegg får man som teologistudent også lære filosofi, samfunnsfag, psykologi, og om andre religioner. Men særlig praksisperiodene ga en smaksprøve på presteyrket, og både et praktikum i Oslo fengsel og den på Kongsberg var veldig overbevisende. Nå tror jeg at jeg godt kan holde på med å være prest i en stund.

Kan du fortelle litt om hvem du er, og hvilken bakgrunn du har? Hvordan endte du opp i Nore og Uvdal?

Ja, det tok en stund! Jeg kommer egentlig fra Tyskland, men familien min rømte ofte til Sverige og Norge i sommerferiene. Slik ble jeg ganske fort veldig glad i skog, fjell og fjord, og det var alltid en drøm å vandre ut til Skandinavia. Etter fire år med teologistudium i Mainz, ble jeg først utvekslingsstudent og senere regulær student ved Universitetet i Oslo. I avsluttende praktikum i vår kom jeg til Kongsberg, og prosten spurte meg etterpå om jeg kunne tenke meg å jobbe som vikar i Nore og Uvdal i et halvt år. Han tok meg på en tur oppover, og stavkirkene, fjell og fjord var grunn nok for at jeg sa «ja» til prostens tilbud.

Hva gleder du deg mest til med å være prest?

En prestehverdag tilbyr ganske mange forskjellige oppgaver, og det er kanskje det beste med jobben. Kirken er et sted som mennesker oppsøker i viktige og alvorlige livssituasjoner, både lykkelige og triste. Som prest får jeg dermed være en del av det. Samtidig er også hvert menneske forskjellig, og det å lytte til godt og vondt kommer aldri til å bli kjedelig. Jeg er glad i fortellinger og i å skrive, begge deler trenges for å skrive en preken. Og det å finne ord for menneskenes fortellinger er noen ganger en utfordrende, men også en veldig givende oppgave.

Biskop Jan Otto Myrseth sto for ordinasjonen. Foto: Audun Opland

12

Hva er du mest opptatt av å formidle som prest?

Hvis du skulle oppsummere teologien din i noen få setninger, hva vil du trekke frem?

Kjærlighet er svaret på begge spørsmålene. Jesus ga oss eksempelet for hva som er viktigst, både gjennom livet sitt – og faktisk da han ble spurt. Han svarer med at vi skal elske både Gud og vår neste som oss selv. Det høres kanskje litt for simpelt og naivt ut, men hadde det vært så enkelt, hvorfor skulle bibelen ha flere hundre sider da? Selve bibelen er ikke alltid en bok av kjærlighet.

Mange bibelske historier kan være ganske skuffende og til og med hatefulle. Likevel er jeg overbevist at bibelen kan være en hjelp for å elske, fordi den tar livet på alvor.

Den er et vitnesbyrd om tusenvis av generasjoner som prøvde å elske Gud og hverandre, men sviktet. Til og med kirken gjorde det. Og vi kommer til å svikte tusen år til – men Jesu budskap er at vi er elsket uansett og ubetinget. Og det tar jeg som appell om å aldri gi opp, men om alltid å prøve å elske mer.

Menighetsblad for Numedal nr. 5-2021

Er det store forskjeller på kirken slik du kjenner den fra Tyskland og her i Norge?

Ja og nei. For det meste ligner kirkene seg veldig. Selv om den tyske kirken ikke kalles folkekirken, så går folk flest til kirken for å feire de store begivenhetene i livet, som folk gjør det i Norge. Også er ritualene de samme, gudstjenestens gang er ganske lik, og til og med noen salmer kjenner jeg også fra Tyskland.

Det er altså lite forskjell på hva som gjøres, men litt mer på hvordan det gjøres. Selv om gudstjenestens struktur er den samme, så foregår den litt forskjellig.

De hvite presteklærne, mye messing, og mange flere bilder i kirken ga meg først et litt katolsk inntrykk. Og det er da kanskje den største forskjellen: Det finnes bare én majoritetskirke, mens den evangeliske og den katolske kirken deler Tysklands kristne i to like lag. I de fire år jeg har vært her nå, fikk jeg det paradoksale inntrykket at det norske kirkemonopolet førte til et større mangfold og beredskap til kompromisser i Den norske kirke, mens de to tyske kirkene har ganske synlige og strikte forskjeller.

Dåp på 1100 moh.

Hvordan er inntrykket ditt av Nore og Uvdal så langt?

For meg som kun har vokst opp i byer, er det nok en liten «kulturforskjell». Det er vanskelig å komme seg ut til fots for å ta en kaffe eller øl noe sted, og det virker som det vanligste i verden at man skyter seg noen kilo reinsdyr om høsten og at man bygger minst en hytte en gang i livet. Men ærlig talt synes jeg det er veldig imponerende, og jeg skulle ønske jeg vokste opp med det også. Likevel er jeg nå veldig glad å få en glimt av landlivet, og hver dag jeg kjører til kontoret er jeg takknemlig for den fine naturen som er rett foran døra mi. Og hvem vet om hvor mange år jeg kommer til å bo på landet? Kanskje jeg ender opp med å bygge et (hunde)hus selv?

Hva liker du å drive med når arbeidsdagen er ferdig?

Jeg er veldig glad i å lage mat, ofte er det det første jeg gjør når jeg kommer hjem. Mens jeg lager mat, er det høy musikk eller podcast. Etter middagen pleier jeg å sjekke om noen venner er online, og ha lyst til å spille noe på nettet. Dataspill i lag kan være ganske intenst og krevende, men det er alltid gøy med folk man kjenner godt. Dersom ingen av vennene er tilkoblet, finner jeg alltid noe å lese.

Kirkerottene og Kattunge

21. august ble det feiret dåp ute på Imingfjell Turistheim. Oldebarnet til de som bygde turistheimen ble båret til dåpen og tradisjonene stod sterkt for alle som fulgte Nils, når han fikk navnet sitt. Naturen er sterk og fjellet viste seg med sol og nær vindstille, akkurat som han ønsket vesle Nils velkommen. Et solid alter, et arvestykke av en duk, vakre fjelltoner fra Eli og Jureks gode ord rammet inn dåpsbarnet. Det ble en høytidelig og nær stund. Foreldre og nærmeste familie er takknemlig for tilretteleggingen som ble gjort. Covid-19 har satt begrensninger, men denne løsningen gjorde dåpen til Nils svært personlig og skapte vakre minner.

Kirkerottene og Kattunge er barneteater om rottene som får et vanskelig valg når Kattunge kommer i fare. Kari prest forteller om Den barmhjertige Samaritan og viktigheten av å ha omsorg for de vi møter i livet.

Med hilsen familien

Velkommen til et spennende kirketeater i Nore kirke lørdag 20. november kl. 16.00

Kirkerottene vil etter forestillingen dele ut 4- og 6-års bok.

Menighetsblad for Numedal nr. 5-2021

13

Konfirmanter i Nore og Uvdal 2021

Konfirmanter i Nore kirke 19. september 1.rekke fra venstre: Heine Kristoffer Trahaug-Levorsen, Amalie Strømmen 2.rekke fra venstre: Sondre Sporan Tollefsen, sokneprest Trond Morlandstø Ikke tilstede: Solveig Reknes

Konfirmanter i Skjønne kirke 12.september 1.rekke fra venstre: Linnea Halland Svendsen, Ane Skarpås, Memona Amanuell Yacob 2.rekke fra venstre: Maria Lie Sevlejordet, John Børjesson, sokneprest Trond Morlandstø, Ida Michelle Syvertsen. Ina Kristin Matheson Sevle

14

Konfirmanter i Uvdal kirke 26.september 1.rekke fra venstre: Nils Næsset Nørstebø, Anna Brun-Hovdegård, Emil Næsset Nørstebø 2.rekke fra venstre: Julie Myhr Tollefsen, Lars Tarald Bergan, Ayla Rennehvammen, Henrik Glesne Granhaug 3.rekke fra venstre: Heine Henriksen, sokneprest Trond Morlandstø, Tobias Grønneflåta Grimstveit

Menighetsblad for Numedal nr. 5-2021

Vi tar i mot alle typer arrangement: Bryllup, dåp, begravelser, selskaper.

Vi lover god mat i hyggelig atmosfære

3630 Rødberg - 32 74 16 40 www.rodberg.no

BUNADSENTERET I NUMEDAL 3629 Nore • Mob. 971 29 835 gunhild@stoffstugu.no• www.stoffstugu.no

Bunader og bunadsølv fra Numedal • Brudedrakt • Kalemankstoffer NUMEDALS STØRSTE GAVEHUS

2. etg. sentrumsgården, 3630 Rødberg • 9-21 (18) Yes vi leker • Post i butikk

Mandag-fredag 9-19 Lørdag 9-18

Tlf. 32 74 51 00

Sentrum 43, 3630 RØDBERG. Tlf.: 32 74 14 90 post@numedal-installasjon.no • STORT UTVALG I GARDINER OG KAPPER • SYSTUE • SY-UTSTYR • GARN • LOKALMAT • MØBLER • INTERIØR • SMIJERN • GAVER • UVDALSROSA-SERVISET

Bunader og sølv fra Numedal Lykkebua klær og smykker 3630 Rødberg - 40 17 07 07

Bjørg Eriksen, 3630 Rødberg - Tlf. 90 51 30 21

Kunsthåndverker

Gro Kollandsrud Storgaten 20, Kongsberg Synsundersøkelser foretas også på Rødberg.

Telefonbestilling i tiden 9-17 på tlf 32 73 17 48.

Bråflåtvegen 19, 3630 Rødberg Tlf: 32 74 10 70

RØDBERG post@elonrodberg.no www.elon.no

Man-fre: 09-17 Lør: 10-16

Sølvsmykker, smidde skjeer og bunadsølv.

3630 Rødberg Mobil 975 38 293

FOTTERAPEUT TORILL KARLSRUD Solvang Velværesenter, 3630 Rødberg

Tlf. 90 67 35 55

JEG GJØR HJEMMEBESØK TIL DE SOM HAR VANSKELIG FOR Å KOMME SEG UT.

Menighetsblad for Numedal nr. 5-2021

15

Teleslyngeanlegg: Rollag kirke | Veggli kirke | Rollag kirkestue

Rollag Gudstjenester 17. oktober Lyngdal kirke 11.00 Felles misjonsgudstjeneste med Flesberg.

Prest: Audun Opland.

Musikk: Anne Ma Flaten.

Reidun Andersen Weberg fra NMS deltar og barnekoret Lågen Vokale.

Kirkekaffe.

Ofring: NMS. 24. oktober Rollag kirke 13.00 Høymesse med dåp.

Prest: Roar Tønnessen.

Musikk: Audun Frode Ringkjøb Ofring: Menighetens arbeid.

31. oktober Veggli kirke 13.00 Sprell levende tårnagentmesse Prest: Audun Opland.

Musikk: Lars-Erik Brevig.

Nume TweenSing synger!

Ofring: Trosopplæring.

7. november Rollag kirke 11.00 Allehelgensmesse Veggli kirke 13.00 Allehelgensmesse Prest: Audun Opland.

Musikk: Lars-Erik Brevig.

Ofring: Menighetsblad for Numedal 14. november Kirkestua 13.00 Høymesse.

Prest: Stig Kaarstad.

Musikk: Lars-Erik Brevig.

Ofring: Stefanusbarna.

21. november Vegglitunet kl. 11.00 Grautmesse.

Prest: Audun Opland.

Musikk: Lars-Erik Brevig.

Ofring: Menighetens arbeid.

28. november Veggli kirke kl. 18.00 Ni lesninger og sanger.

Prest: Audun Opland.

Musikk: Lars-Erik Brevig «Eldstegruppa» i Nume TweenSing og årets konfirmanter deltar.

5. desember Veggli kirke kl. 11.00 Sprell levende-messe.

Lys Våken-deltagerne deltar.

Prest Audun Opland.

Musikk: Lars-Erik Brevig.

Offer: Menighetens arbeid.

Kirkeskyss Menighetsrådet vil gjerne hjelpe de som trenger skyss for å komme seg til kirken.

Vi begynner med en prøveordning. Trenger du skyss, ring og meld fra til kirkekontoret senest torsdagen før gudstjenesten, på telefon 909 57 268 (i kirkekontorets åpningstid 10-15). Vi henter med glede!

Slekters gang

Misjonsforeningens årlige julemesse

Døpte: Rollag kirke 22.08. Kjersti Guton Fulsaas Bjønnhølet 29.08. Anna Nikoline Larsen Augunsrud Veggli fjellkirke 02.10. Edvard Mølgaard Aspunvik

Vigde: Rollag kirke 18.09. Heidi og Jostein Lehmann Børresen

i Rollag kirkestue lørdag 4. desember 2021 Kl 11:00 Åpning av messa.

Andakt v/ Reidun A. Weberg.

Sang / musikk.

Salg av risengrynsgrøt – kaffe og kaker.

Salg av julebakst, gaveartikler, lys m.m.

UTLODNING – ÅRESALG Avslutning ca kl 13.30 ALLE HJERTELIG VELKOMMEN.

Bortgang: Rollag 12. 09. Alf Johannes Jensen 16

f. 1927 Menighetsblad for Numedal nr. 5-2021

Konfirmanter i Rollag 2021 Fra venstre: Sogneprest Audun Opland, Rolf Knaack Nielsen, Simon Tveiten, Andreas Gudmundsen Bekkjorden, Tarjei Stanghelle Bakke, Aslak Stanghelle Bakke, Live Skuggerud og Kjetil Johannessen Jr. FOTO: Knut Erik Reisjå

Høsttakkefest Menighetsrådet hadde sørget for at Veggli kirke var nydelig pyntet til sprell levende høsttakkefest den 19. september. Bugnende fat med markens grøde og flotte høstfarger preget gudstjenesten. Nume TweenSing hadde også sin første opptreden siden minimusikalen i vår, og de stemmene hadde på ingen måte rukket å bli rustne. De bidro med herlig sang- og musikkglede som vanlig.

Teksten for dagen handlet om Jesus som møtte 10 spedalske utenfor byen. De var vant til at folk var redde for dem, så de ropte til ham på lang avstand: «Jesus, hjelp oss!» Jesus kom bort til dem, og sa at de skulle gå og vise seg for prestene i tempelet. På veien dit ble alle 10 helbredet, og sprang lykkelige avgårde. Men bare én husket på å komme tilbake til Jesus for å si takk...

Ungene som var tilstede funderte over hva de selv hadde å være takknemlige for. Det kom mange forslag! Familie, venner, fred, mat, sykehus og medisiner, hus og hjem, glede, fint vær, kjærlighet …

Alle har vi mye å være takknemlige for! En høsttakkefest er en god anledning til å tenke over hva vi selv har å glede oss over i livene våre. Alt det som vokser og gror er bare en liten del av det. La oss som den ene spedalske samaritanen huske å takke også ham som har skapt alt dette vakre – og som også har skapt oss.

Menighetsblad for Numedal nr. 5-2021

17

Invasjon!!

Knut Halvor Traaen

De glupske larvene til hageoldenborren kan gjøre stor skade på plener. Nå har de dukket opp på Rollag kirkegård. Flere av de som jevnlig er innom kirkegården i Rollag husker kanskje den kraftige sverminga av insekter tidlig i juni. Insektene som sverma var hageoldenborrer; biller som ifølge Nibio «kan ødelegge plenen din».

Foto: Wikimedia commons

Egentlig er det hageoldenborrens larver som gjør virkelig skade. Den angriper røtter og rothals på en rekke vekster, men er spesielt glad i grasrøtter. Dette fører til at veksten svekkes eller at graset dør helt. I tillegg er larvene ettertrakta mat for bl.a. grevlingen, som kommer og roter opp plenen og gjør ytterligere skade.

På kirkegården i Rollag ser vi nå resultatet av den store sverminga i sommer. Rundt om på kirkegården er det gule flekker i graset og trår man på dem kjenner man at torva er løs. Siden grasrøttene er spist opp løsner den bare ved at man vrir på foten (eller svinger med en gressklipper).

Tiltak Et av tiltakene som anbefales ved større angrep er å grave/frese opp de deler av plenen som er angrepet og ta livet av de larvene man finner. Siden deler av kirkegården er middelalderkirkegård er det begrenset hvor djupt vi har lov til å rote i jorda, men det vil nok bli nødvendig å fjerne løs og død grastorv.

Det anbefales å la jorda ligge brakk til neste sverming, da det ikke nytter å så nytt gras dersom det er oldenborrelarver i jorda og de voksne billene helst ikke legger egg i åpen jord.

Det kan likevel hende vi velger å så til så fort som mulig, for å få grønnfargen tilbake. Uansett vil det være ei ganske opprevet grasmatte man vil finne inne på kirkegården i Rollag de neste månedene.

18

Menighetsblad for Numedal nr. 5-2021

FOSSAN SKOGSDRIFT A/S Vi gir fast forhåndspris på hogging, kjøring og eventuell graving.

Hellik Fossan Tlf. 41 44 14 43/ 32 74 70 20

3628 Veggli Tlf. 32 74 61 41

Liv’s Salong Veggli Tlf. 32 74 60 03

Karis

GLASS & KERAMIKK

i Veggli sentrum.

Tirs.- fre. 11-17. Lør. 11-15.

Søn. og man., ring for avtale tlf. 932 93 568 • God hjemmelaget mat • Catering • Selskaper • Minnestunder • Møtelokaler • Overnatting

Tlf. 32 74 79 00 • www.veggli-vertshus.no

Menighetsblad for Numedal nr. 5-2021

19

Tilrettelagt for rullestolbrukere: Søre-Svene | Svene kirke | Flesberg kirke | Flesberg menighetshus | Lyngdal kirke Teleslyngeanlegg: Søre-Svene Grendehus | Flesberg kirke | Svene kirke Lyngdal kirke | Flesberg menighetshus

Flesberg Gudstjenester Lyngdal kirke Søndag 17.10 kl.11:00 21. s.i.t Gudstjeneste med nattverd ved Audun Opland og Anne Ma Flaten.

Reidun Andersen Weberg fra NMS og Lågen Vokale Barnekor deltar.

Kirkekaffe på Kirkebakken.

Ofring til Det Norske Misjonsselskap.

Svene kirke Torsdag 11.11 kl. 18.00 Åpen kirke, Kantor Anne Ma Flaten deltar.

Svene kirke Søndag 24.10 kl.11:00 22. s.i.t Gudstjeneste med nattverd ved Stig Kaarstad og Audun Frode Ringkjøb.

Lys Våken.

Ofring til Menighetenes trosopplæring.

Flesberg kirke Tirsdag 26.10 kl. 19.00 Åpen Kirke med Bønn og lystenning.

Flesberg kirke Søndag 31.10 kl.11:00 Bots- og bønnedag Gudstjeneste med nattverd ved Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten Ofring til Menighetsbladet for Numedal Lyngdal kirke Søndag 07.11 kl.16:00 Allehelgensdag Minnegudstjeneste. ved Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten Hanne Synneve Wigen Thygesen fløyte.

Svene kirke Søndag 07.11 kl.19:00 Allehelgensdag Minnegudstjeneste. ved Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten.

Hanne Synneve Wigen Thygesen fløyte.

Flesberg kirke Søndag 14.11 kl.11:00 25. s.i.t Gudstjeneste med nattverd ved Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten.

Tårnagenter.

Ofring til Menighetenes trosopplæring.

Svene kirke Søndag 21.11 kl.18:00 Siste søndag i kirkeåret Kveldsgudstjeneste med nattverd ved Audun Opland og Audun Frode Ringkjøb.

Ofring til Evangeliesenteret.

Flesberg kirke Lørdag 27.11 kl.16:00 Sangfest ved Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten.

Tenne Julegrana.

Lyngdal kirke Søndag 28.11 kl.18:00 1. søndag i adventstiden Lysmesse ved Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten.

Konfirmantene deltar.

Flesberg kirke Torsdag 30.11 kl. 19.00 Åpen Kirke med Bønn og lystenning.

Flesberg kirke Søndag 5.12 kl. 11.00 2. søndag i advent.

Gudstjeneste med nattverd. ved Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten.

Ofring: Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet.

Slekters gang Døpte:

Bortgang:

Flesberg 22.08. Sabrina Mastervik Landsverk

Flesberg 15.08. Gudrun Gjellerud

f. 1925

Svene 08.08.

12.09.

Svene 08.08. Alf Gunnar Nordengen 05.09. Marianne Karin Brygmann

f. 1931 f. 1942

20

Elias Hansen Kittilsen Sondre Finseth Stjernløw

Menighetsblad for Numedal nr. 5-2021

Allehelgensdag i Lyngdal og Svene Det blir Minnegudstjenester i begge kirkene, Lyngdal kl. 16.00 og Svene kl. 19.00.

Vi vil minnes de som har gått bort det siste året, leser alle navnene i begge kirkene og tenner et lys for hver av dem. Sogneprest Stig Kaarstad, kantor Anne Ma Flaten og Hanne Sønneve Wigen Thygesen blir med og spiller fløyte.

Tårnagenthelg for 8-åringer!

Helgen 23 – 24. oktober inviterer vi alle 11-åringene i Flesberg, Svene og Lyngdal menigheter til å være med å bli kjent i kirken. Arrangementet kalles ”Lys Våken” og har foregått i hele Norge som en del av trosopplæringsreformen i Den norske kirke.

Vi samles lørdag 23. oktober kl. 16.00 i Svene kirke. Der vil vi ha et variert program med leker, aktiviteter ute og inne, forberedelse av gudstjeneste, måltider og sosialt samvær. Når natten kommer, håper vi at vi kan sove i kirken.

Søndag spiser vi frokost sammen, før vi gjør de siste forberedelsene til gudstjenesten. Etter gudstjenesten blir det kirkekaffe i kirken.

Lys Våken handler om å være lys våkne for det som skjer rundt oss. Vi skal være lys våkne for hverandre, for Gud og for oss selv. Gå inn på www.lysvaken.org for mer informasjon.

Invitasjon blir sendt hjem i posten. Skulle dere ikke få ta kontakt: Stig prest Mob: 472 82 892 eller Solveig Endeberg 915 43 946 på Kirkekontoret.

Vi ønsker 11- åringene hjertelig velkommen til Lys Våken!

Menighetene i Flesberg inviterer helgen 13. - 14. november alle 8-åringer til å være Tårnagenter i kirken.

I løpet av helgen skal vi løse oppdrag og mysterier og utforske kirken, tårnet og klokkene. Barna bor hjemme, men vil være sammen lørdag og søndag.

Kirketårn og andre hemmelige steder….

Kirketårnet er en skjult skatt for mange barn. Det har vi lyst å gjøre noe med. Barna vil klatre opp i kirketårnet. Mange vil også utforske om det finnes andre hemmelige steder i kirken.

Bibelens fortellinger I Bibelen, mysterienes bok, finner agentene både agenttips og fortellinger som hjelper dem å løse oppdragene. Kanskje får fortellingene ringvirkninger for både agentene og for andre...

Englevakter Vil du være Englevakt? En Englevakt er en som er med og passer på barna noen timer i løpet av helgen, en som kan være sammen med gruppene på oppdrag eller stå på post, hjelpe til med maten, m.m.

Invitasjon blir sendt hjem i posten. Skulle dere ikke få, ta kontakt: Stig prest 47282892 eller Solveig Endeberg 915 43 946.

Sangfest og tenning av julegran Flesberg kirke lørdag 27. november kl. 16.00 Bli med å synge julens beste sanger sammen med barnekoret Lågen Vocale og smake på julestemning. Du møter også Åshild Wetterhus, Stig prest og Anne Ma organist.

Varm opp stemmebåndene, ta på nisselua og bli med. Smittevern blir tatt hensyn til.

Hilsen Anne Ma Menighetsblad for Numedal nr. 5-2021

21

Konfirmanter i Flesberg 2021 SVENE KIRKE 2021: Bak fra venstre: Sokneprest Stig Kaarstad, Emil Christoffer Sydtskow, Ole Hermansen Kjenås, Oliver Kjenaas, Eirik Navelsaker, Alex August Nilsen, Oskar Persson Gollemogen og Mathias Taalesen Tjøntveit.

Foran fra venstre: Andreas Kjønstad Halvorsen, Jenny Margrete Pettersen, June Sandbæk Bondal, Vegard Riggenholt Kjenås og Ole-André Aasen FOTO: Silje Holter – Studio S, Kongsberg.

FLESBERG KIRKE 2021: Bak fra venstre: Sokneprest Stig Kaarstad, Nils Bratås Borge, Odd Jørgen Åsland Fekjan, Eivind Løiten Høimyr og Niri August Kvalstad.

Foran fra venstre: Veronika Haugen, Jonas Klerck Rånes og Ingvild Maugerud.

FOTO: Silje Holter – Studio S, Kongsberg.

LYNGDAL KIRKE 2021: Bak fra venstre: Sokneprest Stig Kaarstad, Benjamin Andre Nordengen, Hellik Bondal Brøtan, Halvor Bondal Brøtan, Mikkel Tveiten Myrvold og Marcus Sørfosbog Hansen.

Foran fra venstre: Heidi Halland, Marte Wetterhus Bjørhusdal og Sara Wallin Gjerde FOTO: Silje Holter – Studio S, Kongsberg.

22

Menighetsblad for Numedal nr. 5-2021

Møteplassen

MENIGHETSHUSET I FLESBERG –DET ER DER DET SKJER

Møtestedet Menighetshuset i Flesberg Onsdager fra kl. 10 – 14 vil Anne Marie Fekjan ha kaffen klar på Menighetshuset i Flesberg. Huset er åpent for deg som har lyst til å sitte ned, slappe av og prate litt, og for deg som vil bidra med dugnadsarbeid for å ta vare på det fine menighetshuset vårt. Ta gjerne med deg et håndarbeide hvis du ønsker det. Kanskje tida kan brukes til å produsere flere gevinster til basaren vår? Hvis du vil være med noen timer, er det lurt å ta med niste. Vi følger koronarestriksjonene som gjelder.

Møtestedet Menighetshuset vil være åpent fra 29.september og ut november i første omgang. NB! Onsdag 13.oktober er det stengt.

VELKOMMEN!

BØKER….for deg og meg…

NYTT… Bokkasse på Flesberg menighetshus. Vil du låne en av bøkene, skriv navnet ditt på lista og noter lånedato. Noter dato når du setter boka på plass igjen. Hurra, dette gleder oss.

Tusen takk til Pål Isaksen som ga oss disse bøkene!

Basaren vår….

Endelig, 6.november kl.11.00 åpner vi dørene på Flesberg menighetshus.

Basardagen! Mange fine gevinster er gaver, men du kan også levere kvelden før i tida 18.00 – 20.00.

Vi har tradisjon på ertesuppe med rundstykker, kaffe og kake. Slik blir det i år også.

Kanskje underholdning, kom så vil du se og høre hva som skjer. Vi følger reglene om avstand og atibac.

Trekningen blir klokka 14.00. Sokkeparene som vant strikkekonkurransen, er med.

Ta lodd, så har du sjansen for gevinst. Velkommen hver og en. Vi gleder oss til et fellesskap på menighetshuset igjen.

Takk til alle som så langt har kjøpt basarlodd Vi gleder oss over den positive viljen til å støtte opp om både basaren og huset vårt. Det er helt nødvendig å legge nytt belegg i storsalen, og hver loddkjøper er med på denne dugnaden. Det er viktig å ha et flott og solid menighetshus som kan tilby utleie til barnedåp, konfirmasjoner, store begivenheter i livet og lag/foreninger. Takknemligheten er stor for engasjementet i styret, og til alle som med frivillig innsats bidrar til fellesskapet for menighetshusets beste.

Kari

Flesberg hørsellag Vi gleder oss til å starte opp igjen. Mange har savnet våre sosiale sammenkomster med kveldsmat, batterisalg mm.

Vi lønsker alle medlemmene våre og andre interesserte velkommen til Flesberg menighetshus, mandag 8.november klokka 18.00. Bordene dekkes med god avstand og vi har antibac. Det er viktig å være litt forsiktige fortsatt.

Vi sees!

Hilsen oss, Odd Kåre, Gunvor og Kari Menighetsblad for Numedal nr. 5-2021

23

FLESBERG HANDEL AS Tlf. 32 76 02 80 fotballtipping - lotto - odds Totalleverandør til bygg og anleggsbransjen i Numedal.

Tlf: 32 76 03 35

A. Bakke Transport AS Lyngdal

91 32 66 66 / 91 62 66 66 3620 Flesberg tlf 32 76 01 85

Alt innen transport • Containerutleie

Boder fra 3 - 60 m2 fra kr 295,- pr mnd.

Fløterveien 1, 3617 Kongsberg. 950 19 055

Annonsere i menighetsbladet?

Kontakt redaksjonen for priser og informasjon: E-post: numedal.menighetsblad@gmail.com Åse Bergan, tlf. 976 93 931 24

Menighetsblad for Numedal nr. 5-2021

Tom Erik Olsen

Å leva, det er å elska Tom Erik Olsen er kyrkjegardsarbeidar i Nore og Uvdal, og kyrkjetenar i Skjønne kyrkje.

Når han blir beden om å velje seg ei salme er svaret Å leva, det er å elska. Han høyrer mykje salmar i jobben sin, men valet fell altså på denne. «Det er ein eg både har høyrt mykje, og ein som blir spelt litt heime òg, for kona er med i Musikken».

Å leva, det er å elska Tekst: Anders Vassbotn 1893. Melodi: Per Steenberg 1922. Å leva, det er å elska det beste di sjel fekk nå, å leva det er i arbeid mot rikare mål å trå.

Å leva, det er i livet å finna det største verd; å leva, det er å vinna til sanning i all si ferd.

Salmen er skriven av diktaren, bonden og stortingsmannen Anders Vassbotn (1868-1944) frå Volda.

Diktet sto på prent første gong i Bergensavisa Firda i 1893. I Hornindal er det ein tradisjon på at det vart påbyrja nokre år tidlegare, med Vassbotn var elev ved folkehøgskulen i Hornindal vinteren 1888-89.

Det som er heilt sikkert er at dette skuleåret var viktig for han: «Folkehøgskulen vart for meg vekkjar og ljosberar til styrking av ungdoms tru og vilje».

I dei komande ungdomsåra vart han ganske så radikal, og hadde sterke anarkist-sympatiar. I 1891 skriv han eit lite stykkje i sosialistbladet Arbejderens Røst med tittelen «Kjærleikskåpa». Her skriv han m.a.: «Kjære folk! Lat oss breida kjærleikens varmande kåpe kring dei mange som frys! Her er so evindeleg nok av slike som preikar dygd og moral, men so altfor få som vil liva eit liv i kjærleik og brorskap, liva livet for kvarandre og ikkje berre for seg sjølve. Då skal det syna seg at der ligg mang ein skatt gøymd, som no

Å leva, det er å leggja all urett og lygn i grav; å leva, det er som havet å spegla Guds himmel av.

frys burt under eit ukjærlegt jag etter å eta kvarandre upp». Han avsluttar med eit spark til prestestanden: «Socialistar og anarkistar arbeider for dette store og lyftande mål – og derfor fær dei av prestar og andre snilde folk fribrev på Helvete».

Vassbotn vart seinare venstremann. Den vesle småanarkistiske songen hans vart utruleg populær, og fann vegen inn i ei mengd ungdomssongbøker, skulesongbøker og kristelege songbøker, både i Noreg og i Norden. I den opphavlege versjonen heiter det: «Å spegla ein himmel av». I dei fleste kristelege songbøkene, inkludert Salmeboka, står det: «Å spegla Guds himmel av». Dotter åt Vassbotn fortel at salmeboknemnda spurde han om det var greit å endre «ein himmel» til «Guds himmel» då salmen skulle inn i salmeboka i 1925. Vassbotn svara: «Ja, for meg er det berre ein himmel – Guds».

Kjelde: "Den nynorske sangskatten" av Terje Aarset.

Menighetsblad for Numedal nr. 5-2021

25

Vårt selskapslokale «Storstua» egner seg til både store og små sammenkomster; dåp, konfirmasjon, minnestund og familieselskap.

Vi serverer betasuppe m/tilbehør, snitter, koldtbord, tapas mm. Vi tilbyr også catering hvis du skal ha selskap hjemme. Ta kontakt, så hjelper vi deg å skape en minneverdig dag.

Aud Åshild og Knut Morten

Uvdalsvegen 966, 3632 Uvdal 99228210 / 97790790 www.campuvdal.com

26

Menighetsblad for Numedal nr. 5-2021

Fra fotoarkivet

Brøyting ved Bakkerud Brøyting ved Bakkerud etter nåværende riksveg 40, ca. 1937.

Det er Mojaren som brøyter.

Fotograf: Hans Chr Strand

Menighetsblad for Numedal nr. 5-2021

27

Blomster - Gaver - Interiør Våre faglærte blomsterdekoratører hjelper deg med forslag og idéer til alle anledninger.

Bestill blomster på www.numedalblomster.no Vi bringer blomster med bil eller buss i hele Numedal.

Tlf. 32 76 11 77 Vegglisenteret, 3628 Veggli

Jan Gunnar Solberg Kirkebygda 249, 3632 UVDAL UTLEIE AV: • Lift, 12,5-16 m.

• Helikopter for pussing • WC • Arbeidsbrakke • Snekkerutstyr • Stillas • Strømaggregat • Minigravere • Minidumper • Legging av protanduk • Vakuumløfter • Stor elektrisk pigger Tlf. 91 31 44 56 (Vipps) - postjangunnar@gmail.com

NUMEDAL PRODUKSJON AS Tel. 32 74 60 60 – post@nupro.no Besøk oss gjerne i våre lokaler/fabrikkutsalg: • Veggli Næringspark (2. etg. over Felleskjøpet) • På Rødberg stasjon

Bistand ved eierskifte innen landbruket.

Alle tjenester innen regnskap, lønn, årsoppgjør og rådgivning.

Tlf: 32 74 39 10 • e-post: post@urs.no • www.urs.no

• Strikkeprodukter • Keramikk • Ved i sekk • Tennrullen ”full tenning” • Kantine og møtemat Ønsker du vår hjelp til småoppdrag? Kontakt Hilde på Frivilligsentralen i Rollag på tlf. 409 12 463.

Vi utvikler mennesker og skaper verdier

Vi setter pris på landbrukseiendommer Salg - overdragelse- refinansiering - lån Tlf 913 88990

NORSK LANDBRUKSTAKSERING

VEGGLISENTERET

www.landbrukstaksering.no

Man.-Fre. 07-22 • Lør. 08-21 • Søn. 10-19

Bli NAF-medlem da får du bl.a.

- Veihjelp i hele Europa - NAF-tester og nøytral rådgivning - Juridisk hjelp - Medlemsbladet Motor - NAF Veibok

NAF avd. Kongsberg. Se også www.naf.no • Tlf. 08 505 28

Menighetsblad for Numedal nr. 5-2021

TAKKEANNONSER BURSDAGER Hjertelig takk for alle hilsener, gaver og besøk i forbindelse med min 90-års dag.

Det ble en minnerik dag.

Gullik Vatnebryn

BORTGANG Herlig takk for alle blomsterhilsener, kranser, vennlig deltagelse og omsorg ved vår kjære Ole Jørgens bortgang og begravelse. Tusen takk for all støtte og hjelp fra bygdefolk, familie, venner, arbeidskollegaer. Og all ungdom som er her for oss. Stor takk til Midtfylket begravelsesbyrå for all støtte og hjelp. Yngvar og Torill. Og tusen takk til Mona for nydelig sang. Tusen takk til Audun Prest for all støtte og hjelp, fine og gode ord. Audun du er en suveren prest som er der for alle. Og en stor takk til Karianne. Takk til Hallingdal lyd for streaming.

Eva Britt og Per Gunnar Sandra Madelen og Oddvar

Hjertelig takk for all vennlig deltagelse ved mamma, Pauline Skarpås sin bortgang og begravelse. Takk for blomsterhilsner, kranser og minnegave til Foreningen for Hjertesyke barn. En stor takk til pleiere ved Bergtun Omsorgssenter både for godt stell og pleie for mamma og for medfølende, omtenksom og profesjonell opptreden under den lange våketiden. Takk til sogneprest Stig Kaarstad for en fin minnetale. Takk til Halvor Lesteberg for vakker sang. Takk til Torill Karlsrud for all hjelp.

Geir Olav, Mai Lis og Bård Terje m/familier

Hjertelig takk for all vennlig deltagelse, blomster, kranser og minnegave ved vår kjære Helga Helgesplass’ bortgang. En spesiell takk til Audun prest for gode ord og en fin sermoni, Mona og Lars Erik for fin sang og musikk.

Randi, Liv m/familie

Hjertelig takk for blomster, kranser og vennlig deltakelse ved kjære mor Gunhild Snarheims bortgang. En spesiell takk til Bergtun omsorgssenter for god hjelp og pleie.

Takk til midtfylket begravelsesbyrå, takk til prest Harald Frøvoll Torgauten for gode ord og takk til alle som var med og bidro til enn minnerik og verdig begravelse, Takk for minnegaven til demente kr. 2004.

Reidun, Gerd, Anne Lise, Gunn og Ottar

Hjertelig takk for all omtanke og medfølelse ved vår kjære Tore Sevlejordet sin bortgang. Takk for blomsterhilsener, kranser og pengegaven til Dagsenter for demente ved Bergtun omsorgssenter. Takk til Anette for fin minnetale og prest Juret Laub for en verdig begravelse. Takk også til Torill Karlsrud for god hjelp og støtte.

Grete m/familie

Hjertelig takk for all omtanke og vennlig deltagelse i orbindelse med Liv Åsne Teksle sin bortgang. Takk til Audun prest for gode samtaler, og for en fin og personlig minnetale. En spesiell takk også til Even for vakkert felespill under bisettelsen. Mange takk for alle blomsterhilsener, kranser og for minnegaven til Kreftforeningen.

Hjertelig takk for blomster, kranser og minnegaver ved vår kjære Ågot Midtstigen sin bortgang. Takk til Jurek prest og organisten i Nore kyrkje. Takk til hjemmetjenesten i Nore og Uvdal for godt stell i mange år.

Ingvil, Live og Tore Ingebjørg og Nerid Halvor, Geir, Nils og Roar med familier

Målfrid og Per m/ familie

En takkeannonse er en fin måte å takke for oppmerksomheten ved begravelse, fødselsdag, konfirmasjon, dåp, bryllup eller andre merkedager.

Pris pr linje kr. 50,Menighetsblad for Numedal nr. 5-2021

29

UTSTILLING Bergerveien 2F, 3075 Berger (gml. posthuset)

Med lang erfaring er vi deres leverandør av: • Monumentservice, • Gravmonumenter • Navntilføyelser Ring for avtale Stig Magnus tlf. 92 44 08 01 post@stein1.no www.stein1.no

Lokalkunnskap og nærhet Drammenveien 8A, 3612 Kongsberg Thorshaugveien 2, 3090 Hof Døgnvakt: 32 73 59 40 | borgersenbegravelse.no

30

Menighetsblad for Numedal nr. 5-2021

Informasjon

Kirkekontoret i Flesberg

Menighetsblad for Numedal

Flesberg kommunehus, 3623 Lampeland Nettside: flesberg.kirken.no Kontortid: Tirsdag-torsdag 10-14.

Sogneprest: Stig Kaarstad Tlf. 472 82 892 E–post: stig.kaarstad@flesberg.kommune.no Sekretær: Solveig Endeberg Tlf. 915 43 946 E-post: solveig.endeberg@flesberg.kommune.no Organist: Anne Ma Flaten Tlf. 900 80 103 E-post: anne.margrete.flaten@flesberg.kommune.no Utleie av Menighetshuset i Flesberg/Kirkestua i Svene Kontakt Kirkekontoret Solveig Endeberg, tlf. 915 43 946

Innleveringsfrister 2021 Nr. Frist

Kommer i postkassa

6

Uke 48

12. november

Takkeannonser og møteplassen Takkeannonser koster 50 kr pr. påbegynte linje.

Annonser på Møteplassen koster 150 kr for 1/6-side. Husk å angi hvem regningen skal sendes til. For tilbud på andre annonser, kontakt redaksjonen.

Har du husket giroen?

Abonnementspris 2021: kr 250,Abonnementspris utenfor Numedal er kr. 370,Konto 2351 23 02939 Vet du om noen som ikke mottar Menighetsbladet, gi oss beskjed!

Kontakt redaksjonen for abonnement utenfor distriktet. Utenbygds abonnement vil bli stoppet om ikke betaling er mottatt.

Husk derfor å angi navn!

Redaksjon:

Kirkekontoret i Rollag Rollag kommunehus, 3626 Rollag Nettside: kirken.no/rollag Kontortelefon: 909 57 268 Kontortid: Tirsdag-fredag 10.00-15.00 Kirkeverge: Øyvor Sekkelsten Tlf. 414 59 443 E-post: os543@kirken.no Sogneprest: Audun Opland Tlf. 456 16 532 E-post: audun.opland@rollag.kommune.no Organist: Lars Erik Brevig Tlf. 918 63 143 E-post: brevig@live.no

Audun Opland, 3626 Rollag Tlf. 456 16 532 Åse Bergan, Meierisvingen 4, 3628 Veggli Tlf. 976 93 931 E-post: numedal.menighetsblad@gmail.com Abonnement:

250 kr

Bankgiro: Vipps:

2351 23 02939 84902

Opplag:

3800 stk. – 6 nr. pr. år.

Utgivere:

Menighetsrådene i Flesberg, Svene, Lyngdal, Rollag, Veggli, Nore, Uvdal og Tunhovd.

Formgiving:

Reklamemakeriet Sentrum 42, 3630 Rødberg

Distribusjon:

Posten Norge, tlf. 810 00 710

Kirkekontoret i Nore Sentrum 16, 3630 Rødberg, tlf. 32 74 25 90 E-post: kirkekontoret@nore.kirken.no Nettside: nore.kirken.no Kontortid: Mandag - fredag: 9.00-15.00 Kirkeverge: Halvor Haugestad E-post: kirkevergen@nore.kirken.no Sokneprest: Trond Morlandstø Tlf. 920 46 675 E-post: soknepresten@nore.kirken.no Menighetsprest (vikar): Jurek Laub E-post: jurek.laub@nore-og-uvdal.kommune.no Organist: Eli Nesse Tlf. 941 79 877 E-post: eli.nesse@nore.kirken.no Sekretær: Gunn Karin Snarheim E-post: fullmektigen@nore.kirken.no

Menighetsblad for Numedal nr. 5-2021

31

Informasjon Avsender Menighetsblad for Numedal Rollag kirkekontor Vrågåvegen 10 3626 ROLLAG

Fredfylt stad Forfattaren ønskjer å vera anonym.

I bakkehallet ved gamle kjørkja der trea susar i lauv sin song.

Der søv dei kjære frå farne tider som borte er, men som var ein gong.

Her vinden leikar så mildt om graver der sola kjæler om blom som glør.

Og tida fyllest av heilag stille der minne vaknar frå gløymsels slør.

På denne staden har verda stana.

Det bivrar bårer av takk og trøyst.

På denne staden skal gode tankar få leva evig, frå dagen løyst.

Tenn gjerne lys på gravene til allehelgen - men husk at fakler og åpen flamme er forbudt. Bruk i stedet lukkede gravlykter.

32

Menighetsblad for Numedal nr. 5-2021