Menighetsblad for Numedal nr. 6_2022

Menighetsblad

Juletreets historie - s. 4-7

Tid for julekonserter - s. 16, 17 og 19

Tenk snart er det jul, adventstida er her allerede. Advent med mørke kvelder, mye lys og fylt av forventninger, men også mye forberedelser. Ingen høytid har vel så mange tradisjoner som nettopp jul. Vi har egne hjemmetradisjoner, lokale tradisjoner knyttet til stedet der vi bor og tradisjoner vi deler med en hel verden.

Men vi feirer ikke jul på samme dato over alt, vi følger forskjellige kalendere. Krigen i Ukraina er mye i tankene mine og jeg tenker mye på dem som har søkt dekning hos oss. De har allerede feiret julen i 2022, det gjorde de 6.januar. Da feiret de julen hjemme i et land med fred. Det gjør de ikke den julen de skal feire denne gangen, rett over nyttår. 2022 startet for dem i et hjemland med fred, men avsluttes borte fra et hjemland som herjes av krig. La oss håpe og be for at det blir omvendt i 2023. Helena Matata gir oss et lite innblikk i ukrainske juletradisjoner på side 10. Vi kan også lese om hennes store juleønske denne julen, for seg og sine landsmenn her i Numedal. Hverdagen er ikke som før for noen av oss heller. Vi kjenner på kampen om ressursene, vi bekymrer oss for klima og kanskje også matproduksjonen i verden, men noe av viktigste i verden har vi. Vi har fred i landet,

et fungerende demokrati, kan tro i trygghet og vi kan være den vi er.

I dette nummeret er det lagt ved giroblankett som kan brukes til å gi en gave til menighetsbladet. Som vi vet, alt koster, og kostnadene med å produsere og distribuere menighetsbladet stiger også. Vi håper leserne har nytte og glede av det som presenteres i bladet, og vil bidra til at vi fortsatt kan ha et menighetsblad som daler ned i postkassa. Tusen takk for alle bidrag.

Julen rommer mye, det er høytid og fest, det tid for savn, omtanke og kjærlighet, men det er Jesus fødsel vi feirer. Jule-evangeliet er hovedbudskapet. Vi kan finne det i bibelen å lese det hjemme, eller vi kan gå i kirken å høre Guds ord, synge, be og takke.

Vi som jobber med menighetsbladet ønsker dere alle en fredfull jul og et velsignet godt nytt år.

Åse Bergan

Vårt selskapslokale «Storstua» egner seg til både store og små sammenkomster, som minnestunder og familieselskap. Vi tilbyr også catering. Ta kontakt så hjelper vi deg å skape en minneverdig dag.

Menighetsblad for Numedal nr. 6-2022

Forsiden: Leopold Graf von Kalckreuth (1855­1928): "Barn ved juletreet". Kilde: Wikimedia Commons.

Av Tunsberg biskop, Jan Otto Myrseth

Ikke vær redd!

Det er mange truende skyer i horisonten når vi feirer jul dette året. Det er mer utrygt i vår del av verden enn på lenge, og midt oppe i skildringene av krigens redsler, uro for økonomien og ekstremværets herjinger skal vi igjen høre verdens vakreste fortelling.

Juleevangeliet skjønnmaler ikke virkeligheten. Uroen, fattigdommen og redselen får også plass i skildringen av julens under, og fortellingen spenner vidt. Her møtes himmel og jord, og tiden og evigheten krysser hverandre. Her står det lille mennesket ansikt til ansikt med den ubegripelige, evige Gud. Her møtes frykten og gleden.

Midt i vår urolige verden valgte Gud å komme til jorden som menneske, for å vise sin kjærlighet og for å veve sitt liv sammen med vårt. Barnet i krybben var sårbart og avhengig av andre, akkurat som vi er det. Marias lille gutt skapte ikke frykt, men vakte håp og glede midt i det dypeste mørke.

Ord som «Frykt ikke!», «Vær ikke redd!», «Vær ikke bekymret!» forekommer 365 ganger i Bibelen.

Det var de ordene Maria fikk høre da engelen fortalte at hun skulle bli mor til Guds sønn. De samme ordene fikk gjeterne på Betlehemsmarkene høre der de lå og holdt nattevakt over flokken sin. De ble overveldet av redsel da det plutselig stod en engel foran dem, men han sa: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.»

Det er denne meldingen som gjør barnefødselen i Betlehem til noe helt spesielt. Det er dette budskapet som gjør juleevangeliet til noe mer enn en vakker og rørende beretning om en fattigslig fødsel. Det er innholdet i denne hilsenen som splitter verdenshistorien og vår tidsregning i et «før» og et «etter».

De fleste av oss liker dårlig å bli fortalt hva vi skal gjøre, kan ikke fordra å bli kommandert. Vi tror at kommandoer begrenser oss. Det er ikke slik med befalinger som kommer fra Gud. De frigjør oss. De setter oss fri til å stige inn i en ny verden. Da ser vi at han holder både fortiden, nåtiden og framtiden i sine hender. Han viser oss at vi aldri er alene.

Engelens hilsen åpner våre øyne for Guds løfte og inviterer oss til å starte en reise fra frykt til tro. Og når vi lar oss bevege fra tvilen og frykten til tilliten og troen, kommer Kristus til oss slik han kom gjennom stengte dører til redde disipler den første påskedagen.

Han fjerner ikke uten videre all uro og alle årsaker til frykten, men han sier: «Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

med barnet. Etiopisk ikon fra sent 1600-/tidlig 1700-tall.

Menighetsblad for Numedal nr. 6-2022

Maria

Kilde: Wikimedia Commons.

Av juletreets historie

Her i Norge er ingen høytider mer preget av tradisjoner enn julen. En av disse tradisjonene er selvsagt juletreet. Ved første øyekast er dette en ganske merkelig skikk –det å dra et tre inn i huset og pynte det med flagg og glitter. Hvor stammer dette påfunnet fra, og har det noen dypere betydning, slik julesangen om Du grønne, glitrende tre vil ha oss til å tro?

For å få svar på dette spørsmålet, vender vi oss til en klassiker i den norske bokheimen, Vera Mollands perle av en bok fra 1961: Helg og høytid i hjemmet. Vera Molland var gift med professor i kirkehistorie, Einar Molland, og opptatt av at man skulle merke forskjell på helg og

hverdag. I boken skriver hun utrolig festlig og interessant om historien bak de forskjellige høytidene, samtidig som hun gir praktiske råd om hvordan «den moderne husmor» (på 60-tallet) kan markere disse høytidene i hjemmet, til glede for små og store. La oss høre noen utdrag om hva Vera Molland kan fortelle oss om juletreet!

NB: Vil du lese og lære mer, så er boken å få kjøpt på antikvariat.net for en hundrelapp. Anbefales på det sterkeste!

Audun Opland

Viggo Johansen: Juleaften, studie. (1891) Kilde: Wikimedia Commons.

Fra «Helg og høytid i hjemmet» (1961)

«Første gang vi hører om juletre, er tidlig på 1600tallet i Strassburg i Elsass. Fra skogene i Vogeserne er sannsynligvis de første juletrær i verden hentet. Vi kjenner ikke navnet på den mannen som har gjort opptegnelser om skikk og bruk i Strassburg i 1605. Han var innflytter, og skriver i sine erindringer om julefeiringen: «Til jul stiller man opp bartrær i hjemmene og henger på dem roser og mangefarget papir, epler, oblater, glittergull, sukker osv.» (…)

Da protestantene utformet sine juleskikker, overtok de denne tradisjonen. Helt til slutten av forrige århundre er juletreet blitt betraktet som en protestantisk skikk. [Vatikanstaten fikk sitt første juletre i 1982, red.anm.] Så sent som i 1896 ble protestantismen i en avis i Schlettstadt kalt «Tannenbaumreligion», dvs. juletrereligion.

Protestantene hadde to mål de ville nå ved sin julefeiring. De ønsket for det første å få den egentlige julefesten til å bli feiret i hjemmene, i motsetning til den katolske julefesten i kirke og med dans og opptog i gatene. For det annet ønsket de å få omformet den katolske feiringen av St. Nikolas den 6. desember, da denne helgenen bragte gaver til barna, og å legge gaveutdelingen til julen. «Christ-Kind», Jesus-barnet, skulle lønne barna, ikke den katolske helgen. Det lyktes også i store områder å forandre Nikolas-markedet til julefest eller fest for Jesus-barnet. (…)

Forts. neste side

H.A. Brendekilde: «Juletræsfældning» (1885). Kilde: Wikimedia Commons.

Dikterne har æren

Det er ingen tvil om at dikterne har en vesentlig del av æren for at skikken med juletreet kom til å gå sin seiersgang. Den første som her er å nevne, er ingen ringere enn Goethe. Han tilbrakte noen ungdomsår i Elsass, og her lærte han juletreskikken å kjenne. I sin berømte roman «Den unge Werthers lidelser» har den 25-årige dikter skildret en tysk jul med juletreet som midtpunkt. (…) Skildringen av juleforberedelser og julen i denne romanen fra 1774 ga mange lesere lyst til å skaffe seg et juletre til barna sine. (…) I Danmark fikk juletreet slike talsmenn som Ingemann, Heiberg, Grundtvig og H.C. Andersen. (…)

Grundtvig og H.C. Andersen

Grundtvig var til å begynne med sterkt imot den nye juleskikken. Men da han leste om juletreet i Ingemanns «Rejselyre», ble han fullstendig omstemt. Han ble selv en ivrig forkjemper for juletreet. Man skulle bare holde seg for øye, mente han, hva juletreet betyr kristelig. Kort før jul 1823 skrev han et dikt til det kristne juletreets pris:

Det stander et Træ paa Norges Fjæld, det gror og paa Dannemarks Sletter, med Lys det smykkes til Julekvæld.

(…) I H.C. Andersens fortelling «Den lille Pige med Svovlstikkerne» fra midten av 1800-tallet er juletreet noe som forekommer i et rikmannshjem, men omkring 1900 hadde alle danske hjem sitt juletre, og man gikk rundt det og sang de store danske dikteres salmer og sanger. (…)

Jørgen Moes «rariteter»

En av de tidligste beretninger om juletreet i Norge har vi fra Jørgen Moes hånd på den tid da han var huslærer hos jernverkseier Aall på Nes. I 1843 skriver han herfra i et brev til en venn: «Veed Du hvad et Juletræ er?» Han gir selv en utførlig beskrivelse både av juleforberedelsene og av julaftenen: «VI træde ind gjennem et Par Kabinetter i den store Spisesal – der staaer Juletræet –en amerikansk Gran, den hæver sig fra en med Draperier forziret Platform, i en straalende Belysning af Lamper fra Grenene, der i forskjellig farvet Lys sprede et Skjær af broget Pragt om det hele. Se, nu veed Du hvad et Juletræ er!» (…) Denne første juletrefeiringen i Norge hadde et nokså verdslig preg, og betegnende nok følte den fromme Jørgen Moe seg litt uvel ved den. Han sier i brevet til sin venn at han nå vel har hørt tilstrekkelig til å takke Gud for at han ikke har sett slike rariteter før. (…)

I sine «Erindringer» har prestekonen Gustava Kielland fortalt om hvordan julaften ble feiret i hennes hjem i Lyngdal prestegård i 1840-årene. Hun minner sine barn om hvordan de sto ute i den mørke havestuen og ventet på at døren til storstuen skulle åpnes, og så heter det:

«Meden I stod der, tændte Far og jeg i en Fart alle de afbrændte Lys, glædede os nogle Øieblikke ved at lytte ved Døren paa eders glade Mumlen og dæmpede Smaalatter derude, aabnede derpaa Fløidørene i et Nu og saa eder træde ind i den lyse Stue. I syntes, den var smuk og lystelig at se. Juletræet vel besat med hjemmestøbte Lys, bestrøet med store, gule og hvide Evighedsblomster fra Haven, og med Søster Saras smukke, lange og brede Silkebaand, behængt med Æbler, Guirlander af Rosiner trukne paa Traad og Mandler i Papirnet og forsynet med simple hjemmearbeidede Gaver.» Hun nevner så at juletrepynten nok med tiden er blitt mer luksuriøs, og gavene kostbarere enn de dengang var, men tilføyer: «Hvad der har holdt sig uforandret, er den barnlige glade Sang om Barnet i Betlehem under Vandringen Haand i Haand om det straalende Juletræ.» (…)

I 1850- og 60-årene var juletreet blitt godt kjent i byene i Norge, og hos enkelte familier på landet. Først omkring 1900 kan vi regne med at skikken er blitt alminnelig utbredt omtrent overalt i Norge. Noen få steder er den kommet enda senere.»

Ligger det noen dypere betydning i juletreet og hvordan det pyntes?

Vera Molland prøver også å gi noen svar på hva som kan være juletreets symbolikk. Den symbolske fantasien, evnen til å se hverdagslige ting som tegn på noe større, er en kunst vi kanskje har begynt å glemme i vår tid. Vera Mollands funderinger her er skarpe og gir mye å tenke på:

«Allerede grantreet selv om det kommer fra skogen, har noe å si oss. Det er et evig grønt tre. Midt på kalde vinteren da alle løvtrær står nakne og livløse, kommer granen inn i vår stue og fyller huset med sin friske duft. Den skal for oss være et symbol på de evige liv som er julens dypeste innhold, livet som ble brakt til jorden av barnet i krybben.

Oskar Freiwirth-Lützow: «Ensom julekveld» (før 1910) Kilde: Wikimedia Commons.

Treet kan føre våre tanker tilbake til livets tre i Paradisets have, som vi også finner igjen i Åpenbaringsbokens skildring av det himmelske Jerusalem. Både på Bibelens første og siste blad møter vi livstreet. Jesus kalte seg en gang selv «for det grønne tre», Luk. 23,31. (…) Denne symbolikk ble understreket på en merkelig måte i juletrepyntingen i Elsass på 1600-tallet, hvor treet ble pyntet med epler og oblater, dvs. [uinnviet] alterbrød. Meningen var at eplene skulle minne om frukten på paradistreet som Adam og Eva åt av og derved falt i synd. Oblatene skulle symbolisere frelsen fra synden som Kristus brakte.

Lysene på juletreet er både et naturlig uttrykk for glede og fest og skal minne oss om ham som er verdens lys. I grunnen er det noe som går tapt for oss ved at levende lys på juletreet mer og mer forsvinner i vår tid. [Menighetsbladet oppfordrer IKKE til å sette levende lys på juletreet, red.anm.] Det er stor forskjell på et juletre med stearinlys som tennes fra tid til annen i et mørkt rom, og et tre med elektriske lys som står tent dagen lang som en dekorasjonsgjenstand i en opplyst stue. Det levende lys rommer en dyp symbolikk: lyset fortærer seg selv når det brenner, dets lysende evne beror på et offer. (…)

Hvis vi vil legge en kristen symbolikk i skikken å henge kurver fylt med gotter på juletreet, er det vel naturlig å tenke på den gang da Jesus mettet de 5000 i ørkenen, og det ble mat til overs de kunne fylle i kurvene. I hvert fall hører fylte juletrekurver med til julens overflod.

Lenkene som vi binder av mangefarget papir, er et symbol som selv små barn kan både lage og forstå: at vi alle hører sammen. (…)

I vårt land er det vanlig å henge norske flagg på juletreet. Men burde vi ikke i grunnen bruke alle nasjoners flagg? Overfor barnet i krybben er vi ikke «jøde eller greker», vi skal alle være ett i Jesus Kristus. Den fred som englenes lovsang taler om, skal også forene nasjonene.»

I gamle dager sto juletreet alltid på en korsformet fot av grovt trevirke. Og slik står vel de fleste juletrær også i dag, selv om vi har fått moderne juletreføtter av metall. Den gammeldagse trefoten rommer en symbolikk som vi nødig skulle miste: livets tre og korsets tre hører sammen. «Behøver vi å se korset julaften?» spør biskop Berggrav. «Er det ikke nettopp det deiligste ved julefesten at da slipper vi å tenke på noe av alt det triste?» Han svarer: «Jo, det er nettopp det underlige ved julen at korset er dekket, skjult under gaver – gaver til oss. Ikke kors og grav er her forenet – som det er menneskelivets lov ellers, men kors og gaver – slik som Guds lov er, fordi Gud er kjærlighet. Og barna, de ser bare gavene, de har lov til det. Gud vil det nettopp slik. Men vi ‘voksne’, vi ser vel at den største, den som gir fred til bytte med frykt, den som skaper glede hvor der før var forferdelse – den gave ligger innerst, den ligger i korset.» (…)

Et symbol på "foreningen av nasjonene" er skikken med at vennskapsbyer gir juletrær i gave til hverandre. Siden 1947 har en norsk gran blitt gitt i gave til London og plassert på Trafalgar Square. På Wikipedia kan vi lese: "Det første treet var 15 meter høyt og nøye utvalgt i Maridalen. Det ble fraktet med dampskipet ”Borgholm” til England, der ambassadør Preben Prebensen overrakte det til arbeidsminister Charles W. Key i en høytidelig seremoni 22. desember. Treet ble pyntet med 300 lys, en stjerne i toppen og sølvstrimler. Brenselsdepartementet ga dispensasjon slik at treet fikk elektriske lys, fordi det ikke kom inn under kategorien forretningsformål, men veldedighet. I følge avisreferatene gikk det et sus gjennom folkemassen på nærmere tusen mennesker da lysene ble tent."

Kilde: Riksarkivet/Wikimedia Commons.

Juletre på østfronten under 1. verdenskrig. Wojtech Kossak: "Soldatens juletre" (1915)

Messen, minutt for minutt

Del 10:

Ihukommelsen av de døde

Før man avslutter forbønnsdelen av messen, er det mange steder vanlig at man reiser seg og minnes dem i menigheten som er døde siden sist gudstjeneste. I gudstjenesteboken for Den norske kirke er det foreslått at menigheten reiser seg og viser sin respekt med en kort stillhet etter at navnene er lest. som avslutning sier prest eller medliturg for eksepel: Lær oss å telle våre dager så vi kan få visdom i hjertet! (Salme 80), eller: «Nå er livet gjemt hos Gud. Vi overgir alt til ham. Håpet er tent i liv og død. Ingen er glemt av Gud.» Dette siste er et sitat av den norske salmedikteren Svein Ellingsen. Resten av salmen kan finnes i Norsk salmebok på nr. 872.

Ellingsens salme kan være et godt innsteg til å prøve å forklare hvorfor det er naturlig å minnes de døde i en kristen gudstjeneste. «Nå er livet gjemt hos Gud». På den ene siden setter døden opp et absolutt skille mellom oss og den som er gått bort. Han eller hun er borte. Relasjonen som vi hadde, er brutt. Men døden bryter ikke relasjonen til Gud. Paulus sier i Rom 8: «For jeg er viss på at verken død eller liv (…) skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.»

Et annet sted skriver Paulus: «Dere er Kristi kropp, og hver av dere et lem på ham.» Vi slutter ikke å være en del av Kristi legeme, bare fordi vi dør. Det er hva Ellingsen prøver å få frem med sitt bilde om at «livet er gjemt hos Gud.» I Gud, eller i Kristus er ikke relasjonen vår med den døde kuttet over. Den danske teologen Regin Prenter formulerer det slik: «Hvis man tænker sig de helliges samfund begrænset av døden, vi det igrunnen sige, at man ikke længere forstår det som et fællesskab i den korsfæstede og opstandne Kristus, men et fællesskab i synlig fromhed, som døden gør en ende på. Består de helliges fællesskab i det for os synlige, da må døden selvfølgelig ophæve det. Men består det i Kristus, og i ham alene, da er de helliges samfund det eneste fællesskab, for hvilket døden ikke kan sætte nogen grænse.»

Den samme symbolikken har mange i nyere tid valgt å lese inn i alterringen. Når menigheten samles til nattverd og kneler ned på alterringen, utgjør de en halv sirkel. Den andre halvdelen av sirkelen, den usynlige – er den usynlige kirke. De som har gått foran. Alle de som er lemmer på Kristi kropp, både levende og døde, kneler ned omkring det samme alter, tar del i den samme Kristi kropp og feirer samme måltid.

Man merker seg at Gudstjenesteboken er tydelig på å skille mellom at man minnes de døde, og ber for de sørgende. I de fleste protestantiske sammenhenger har man vært tilbakeholden med (men ikke 100% avvisende til) å be for døde. Dette henger sammen med konteksten på reformasjonstiden, hvor systemet med sjelemesser hadde gjort de levendes bønn for de døde til et middel for kirkelig økonomisk vinning og et uevangelisk krav over de troende. Reformatorene ville fri folkenes samvittigheter fra det som var blitt et åk og en byrde. Bare Kristus kunne bidra til de dødes frelse, ikke de levendes bønner.

Dette stemmer selvsagt. Men tatt til sin ytterste konsekvens, kunne jo dette like gjerne vært et argument for at man ikke kan be for noen som lever, heller. De levende blir frelst av Kristus alene, like mye som de døde. Problemet ligger altså ikke i bønnen i seg selv, men i misbruket som var vokst frem.

«Paradis». De hellige i himmelen deltar i lovprisningen av Kristus. Fransk illustrert manuskript fra 1400-tallet. Wikimedia Commons.

De døde og vi er en del av et trosfellesskap i Kristus. Selv om det neppe bør defineres nærmere hvordan det skjer, har kirken alltid trodd at de døde, de som har sitt liv gjemt i Gud, ber for kirken på jorden. Vi er ikke nødt til å be for dem, men det kan være fint og egentlig ganske naturlig at vi gjør det. Den klassiske overgivelsesbønnen som brukes i mange kirkesamfunn (også den svenske og den danske lutherske kirken) er et godt eksempel: «La NN hvile i fred og la ditt evige lys skinne for ham/henne.» Kanskje det kommer med i neste liturgirevisjon?

Menighetsblad for Numedal nr. 6-2022

1. søndag i adventstiden – Søndag 27. november 2022

Salme 24,1–10 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Gjør døren høy Rom 13,11–12 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Timen er kommet, våkn opp Matt 21,1–11 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Inntoget i Jerusalem

2. søndag i adventstiden – Søndag 4. desember 2022

Salme 33,18–22 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Han kan fri dem fra døden Hebr 6,13–19a . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Et fast anker for sjelen Joh 14,1–4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Jeg vil ta dere til meg

3. søndag i adventstiden – Søndag 11. desember 2022 Jes 35,1–10 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Den hellige vei 1 Kor 3,18–23 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Denne verdens visdom Matt 11,2–11 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Jesus og Johannes

4. søndag i adventstiden – Søndag 18. desember 2022

Rut 4,13–17 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Rut blir stammor til David Rom 15,8–13 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Isais rotskudd Luk 1,46–55 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Marias lovsang

Julaften – Lørdag 24. desember 2022

Jes 9,1a.2.6–7 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Fredsfyrsten 1 Joh 1,1–4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Livets ord Luk 2,1–20 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Jesus blir født

Juledag – Søndag 25. desember 2022 Ordsp 8,1–2.22–31 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Visdommen og bygningsmannen Hebr 1,1–6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Utstrålingen av Guds herlighet Joh 1,1–14 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ordet ble menneske Stefanusdag/2. juledag – Mandag 26. desember 2022 Jer 31,15–17 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Det lyder klagerop i Rama Apg 7,52–60 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Stefanus blir steinet Matt 2,16–23 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Barnemordet og veien til Nasaret Nyttårsdag/Jesu navnedag – Søndag 1. januar 2023 4 Mos 6,22–27 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Velsignelsen Fil 2,5–11 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Navnet over alle navn Luk 2,21 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Han fikk navnet Jesus Kristi åpenbaringsdag – Søndag 8. januar 2023

Jes 60,1–6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Herrens herlighet over deg Ef 3,1–7 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Kristi mysterium Matt 2,1–12 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Vismennene hyller Jesus

2. søndag i åpenbaringstiden – Søndag 15. januar 2023

Jes 42,1–6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Herrens tjener, et lys for folkene Apg 18,24–19,7 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Johannesdåpen og kristen dåp Matt 3,13–17 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Jesus blir døpt 3. søndag i åpenbaringstiden – Søndag 22. januar 2023 1 Mos 1,26–31 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Mann og kvinne i Guds bilde Åp 21,1–6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .En ny himmel og en ny jord Joh 2,1–11 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Bryllupet i Kana

4. søndag i åpenbaringstiden – Søndag 29. januar 2023

Salme 146,1–10 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Herren åpner blindes øyne Rom 16,25–27 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Mysteriet er kommet for dagen Luk 18,35–43 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Den blinde ved Jeriko

Såmannssøndag – Søndag 5. februar 2023 Jes 55,8–13 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ordet vender ikke tomt tilbake Hebr 4,12–13 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Guds ord er levende Luk 8,4–15 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Såmannen og jordsmonnet

Menighetsblad for Numedal nr. 6-2022

Juleskikker i Ukraina

6. januar er julaften, som blir kalt for den hellige aften. De fleste ukrainere feirer jul. Selvfølgelig varierer det fra familie til familie og fra region til region, men det generelle er likt for alle, tror jeg. Og det er de tradisjonene som ble tatt vare på gjennom mange generasjoner.

6. januar, er det vanlig å ha 12 retter på bordet. Helst ikke kjøtt. Ingen skal spise noe før julemiddagen, som starter når den første stjernen kan ses på himmelen, som er et tegn på at Jesus ble født. Men før alle setter seg ved bordet, går husverten i låven og gir mat til dyra (vanlig for folk som bor på landet). Deretter, kommer han eller hun inn med «didukh» (en buske med halm som skal symbolisere en slags kobling med de avdøde sjelene i familien) og ønsker lykke til hele familien. Så ber alle sammen og setter seg for å spise. En annen tradisjonell hjemmedekorasjon er juleedderkoppen laget av halm. Slike «edderkopper» betraktes som en talisman og et symbol på universet. Tidligere ble «edderkopper» hengt fra husets bærende tverrbjelke fra et langt hår fra en hestehale. Bordet må fylles med mat, slik at familien har mat for hele året. De vanlige rettene på julebordet består av spesiell grøt «Kutja», d.v.s. hvetekorn som er blandet med valnøtter, valmuefrø, rosiner, honning og saft kokt på tørre pærer, epler og svisker. Og så er det «Borsj» (rødbetesuppe), kålruletter med potet, marinert sild, stekt karpe, marinert sopp, dampet kål, kokte bønner med saus, en slags melke brød og hvitløk som er ganske viktig å ha på bordet. For at den skal «skremme vekk» alle onde ånder. Så var det vanlig å sette ett sett med tallerkener, kniv og gaffel til døde medlemmer av familien. I følge den gamle tradisjonen skal de «komme» og spise» sammen med resten av familien på julaften.

1. juledag spiser hele familien sen frokost sammen og da er det «lov» å spise kjøttretter som for eksempel var skinke, kålruletter med kjøttdeig, hjemmelagde pølser og mye annet.

En viktig og uforanderlig tradisjon i julen er koladuvannia (synge julesanger). Den mest populære sangen er den verdensberømte Carol of the bells, skrevet av den ukrainske komponisten Mykola Leontovytsj. Det er skikk å gå julebukk 1. juledag og synge julesanger. Det er også en tradisjon for julekrybbe. Det blir laget et lite teaterstykke av barn eller voksne som går rundt og holder forestilling for folk og synger julesanger.

Helena forteller om det som nå er hennes store juleønske:

«Jeg har en stor drøm om å samle inn penger slik at vi kan få Yulia Sovershenna (Bohuslavska) til Norge og Numedal. Hun er en ukrainsk folkesanger. Sammen med gruppa si, Folknery, har hun reist 3500 km på sykkel, på kryss og tvers over hele Ukraina, og samlet inn folkesanger og folketradisjoner, slike som er beskrevet her.»

Hun er nå frivillig i en organisasjon som samler inn penger og hjelp til dem som kjemper ved fronten. Tenk om vi hadde kunnet ha en konsert hvor alle pengene som kom inn, gikk til å støtte Ukraina. Samtidig hadde de ukrainske flyktningene fått støtte og styrke gjennom de gamle sangene fra sitt hjemland, og nordmenn hadde fått innblikk i ukrainsk kultur.

Menighetsblad for Numedal nr. 6-2022

Har du lyst til å hjelpe til med å oppfylle Helenas juledrøm?

Du kan vippse en gave til 781272. Pengene går uavkortet til reise og opphold for Yulia Sovershenna.

Vi bad Helena Matata om å fortelle litt om ukrainske juletradisjoner.

Helena er fra Ukraina, og har bodd i Norge i flere år. Hun er nå ansatt som kontaktperson for de ukrainske flyktningene i Rollag kommune.

En kvinnes kraft til å kreve sin kaffe

Menighetene i både Rollag og Flesberg har inngått misjonsavtale med Det norske misjonsselskap (NMS), og forpliktet seg til særlig å støtte arbeidet denne organisasjonen driver blant kvinner i Etiopia. (Se s. 21 og s. 25 i dette bladet). Her bringer vi et lite glimt fra NMS sitt arbeid i Etiopia, og hva konseptet med selvhjelpsgrupper for kvinner innebærer. Daitu Nemara (32) opplevde at ektemannen solgte levebrødet deres for å kjøpe alkohol. Da tok hun saken i egne hender.

Daitu fra Etiopia forteller sin historie med følelser og tårer. Hun har hatt en tøff tid. Det er ikke enkelt å oppdra fem barn når pengene ikke strekker til. I tillegg solgte mannen hennes helt uventet og uten hennes samtykke jordstykket de dyrket kaffe på. Dette var den eneste bærekraftige ressursen i familien. I fortvilelse og med hevngjerrighet fortsatte Daitu likevel å dyrke kaffen fra plantasjen – den skulle tross alt fortsatt ha tilhørt henne, og hun ville ha igjen for alt arbeidet hun hadde lagt ned her. Hun kunne selvsagt ikke fortsette slik lenge uten at kvinnen som hadde kjøpt plantasjen meldte henne til politiet. Tross alt eide ikke Daitu plantasjen lenger.

RETTSSAK

Tre år før denne hendelsen hadde Daitu hørt om selvhjelpsgruppene for kvinner som drives gjennom kirken. Der kunne man få et nettverk, få hjelp til å spare penger og mulighet til å ta opp mindre lån. Daitu forstod fort at det hadde vært lurt å bli med i en slik gruppe. Problemet var bare at medlemmene må bidra med en fast sum fra egen lomme som betales inn hver gang man møtes. Daitu hadde ikke disse pengene, men hun visste råd. I tillegg til å jobbe på kaffeplantasjen satset hun på håndverk og laget små ting for salg. Slik fikk hun nok til å bidra med sparepenger til gruppen. Det kom hun ikke til å angre på. Etter at mannen hadde solgt eiendommen deres fortalte nemlig Daitu gruppen hva som hadde skjedd. Der kom det frem at ifølge etiopisk lov er ikke salg av land gyldig uten begge ektefellers samtykke. Selvhjelpsgruppen ga henne også selvtillit og mot til å stå opp for seg selv og kreve sine rettigheter som ektefelle. Daitu møtte opp i retten og fortalte hvordan hun hadde mistet plantasjen fordi mannen hadde solgt

den uten hennes samtykke. Hun hadde selv aldri ønsket å selge og ville nå kreve jordstykket tilbake. Daitu fikk medhold. Det er både hun og ektemannen glade for.

STØTTE I FELLESSKAPET

Dette er en viktig historie for arbeidet NMS driver for å styrke kvinners posisjon i Etiopia. Den viser at kvinner tør å kreve sine rettigheter slik at de kan få bedre liv og styrke sine familier. Selvhjelpsgruppene er en viktig plattform der kvinner lærer mer om egen posisjon i samfunnet, sine rettigheter og hvordan de kan kreve disse. Men læring er ikke nok, man må også ha mot og selvtillit til å handle. Fellesskapet i selvhjelpsgruppene, både det sosiale og åndelige, bidrar til nettopp dette. Og det er helt avgjørende for at forandring kan finne sted.

SELVHJELPSGRUPPER I ETIOPIA

En selvhjelpsgruppe er en låne- og sparegruppe for kvinner i menighetene i Vest-Etiopia. Som følge av den økonomiske undertrykkelsen og avhengigheten til menn som majoriteten av kvinner i området opplever, har det siden 2007 blitt etablert over 100 slike grupper. Ca. 30 kvinner møtes i kirken et par ganger i måneden til fellesskap. Her betaler de inn en sum penger de har spart opp på egenhånd. De har også undervisning i oppstart av små foretak, håndtering av penger og viktigheten av å spare. Etter å ha spart i tre måneder og ellers forholdt seg til gruppens reglement, kan en kvinne motta et lite lån som nedbetales uten renter. Førstegangslånet kommer fra prosjektet, utover dette akkumulerer gruppen selv lånekapitalen fra egen sparing.

Menighetsblad for Numedal nr. 6-2022

Foto: Dag Rune Sameien

Tekst: NMS

Jeg brenner for sang, hverdagshumor og at barn skal få en trygg og god barndom!

Brenner for sang, humor og at barn skal få en trygg og god barndom!

Fortalt til Åse Bergan. Foto: Privat.

Gro Bratås Borge fra Flesberg er gjest i Portrettet denne gangen. Hun vokste opp i et hjem med mye sang, folkemusikk og folkedans. Hun er utdannet barnehagelærer, en engasjert person som også elsker humor. En fullkommen dag er når jobb og hobbyer kan utfylle hverandre.

Gro forteller:

Var litt tilfeldig at jeg ble barnehagelærer, men trives faktisk godt i lag med barn. Som tilleggsutdannelse har jeg tatt ”Teater for barn”. Min første jobb var i en «Teaterbarnehage» i Oslo, der likte jeg meg veldig godt. Har vært innom andre yrker også, men havnet tilbake i barnehagen etterhvert. Trivelig jobb, men det har forandret seg mye de siste åra, det må jeg si, og barnehagefolk får absolutt ikke den statusen de fortjener! Drømmen er flere hender, mindre grupper, flere omsorgsfulle armkroker, & God Tid! TID og BEMANNING er den største utfordringen i dag! Det har vært diverse bemanningsopprør mot utviklingen innen barnehagene oppigjennom, og jeg må innrømme å ha vært en engasjert deltaker. Skrev til og med en sang til utdanningsminister Tonje Brenna! Den gjaldt barnehageansattes jobb under pandemien, vi var langt nede på prioriteringslista, med null smittevern!

Lokalpolitikerne har også et stort ansvar for utformingen av hva slags barndom vi gir neste generasjon, de fleste barn fra 1 år tilbringer mye tid i barnehagen så den bør være mye mer enn et oppholdssted. Mitt ønske er at de kommer med konkrete tiltak i partiprogrammene sine, ikke bare overfladiske fraser som: ”Barnehagen skal være et godt sted å være» Og: «Alle skal ha det bra i barnehagen” (det er jo en selvfølge?) Kanskje jeg burde sende noen forslag? Jeg er engasjert og jeg syns det er viktig fordi jeg tror, at det vi investerer i de første årene av livet, vil gi en tryggere og bedre forberedt ny generasjon voksne, istand til å «bære sin egen bagasje».

Om sang: Min «Mommo» var organist i Flesberg, og jeg var mye sammen med henne da jeg var barn, også i kirken når hun spilte. Kanskje derfor jeg har blitt så glad i salmer og i kirkerommet. Jeg har også hatt en del sangoppdrag i kirken og på kirkelige arrangementer. Sang har alltid vært en viktig del av livet mitt. Jeg synger i ei gruppe vi kaller «Mot Normalt» vi har holdt på siden 1998! Folkemusikken har jeg jo vokst opp med, pappa og mamma tok meg med på kappleiker fra jeg var liten. Husker jeg ofte syns det var veeeeldig kjedelig. Men det la nok grunnlaget for at interessen kom for fullt som voksen. Jeg har jo alltid vært glad i å synge, trives godt med

folkesangen og hverdagssangen! Jeg har møtt mange trivelige folk i folkemusikkmiljøet, fra mange steder, blant annet Liv og Åsne Bergset. Etterhvert ble det til at vi startet gruppa ”Mot Normalt”, sammen med Åshild Wetterhus. I seinere tid har Synne Frogner også kommet til. Hovedsaklig synger vi gamle sanger og salmer fra Numedal, som Åsne samlet inn gjennom mange år. Har også deltatt på noen kappleiker, hovedfokuset har vært å vise fram numedalstradisjonen, og å ha det trivelig sammen. I soloklasse syns jeg det er grusomt nervepirrende å delta på kappleik, jeg er alltid kjempenervøs. Det føles skummelt å synge for folkemusikkpublikum, samt å ha 3 dommere rett foran scenen. Men i år var det litt annerledes, jeg hadde ikke tenkt å delta,men pga Åsnes bortgang bestemte jeg meg for at at dette måtte jeg gjøre! På scenen hadde jeg en helt spesiell ro, det var helt merkelig, akkurat som hun var med meg på en måte.

I høst har vi startet sangkafé i Rollag, en gang i måneden. Der synger vi stort sett sanger fra sangboka til Åsne, ”Ord og tonar frå Numedal”. Det møter faktisk rundt 20 stykker hver gang og i alle aldre. Spel- og dansarlaget har øving en gang i måneden, så fant vi ut at da kan vi synge og samtidig invitere med oss andre som har lyst til å synge. I tillegg til sangen forteller vi litt om sangtradisjoner og sånt. Skulle ønske hun hadde opplevd sangkafèen sammen med alle som er med og synger sangene fra boka hennes.

En liten gruppe er i regi av Spel- og Dansarlaget i gang med et kjempespennende prosjekt; Nansen-prosjektet. Vi håper å lage et spel om Nansenfamiliens forhold til Sørkje og hytta si der. Særlig Eva Nansen ble en kjær person blant bygdefolket. Det finnes utrolig mye stoff om den perioden de oppholdt seg her. Målet er et spel som kan bli et årlig arrangement, med små endringer fra år til år. Vi i «Mot Normalt» har allerede prøvd oss litt med et forprosjekt «Seterjentene på Sørkje», sammen med andre fra Numedal Spel- og Dansarlag.

Jeg har faktisk alltid likt godt å underholde folk. Etter hvert som jeg har blitt eldre vil jeg gjerne formidle noe som gir mening, humor ispedd alvor, da blir det også mer ekte, noe som publikum setter pris på.

Menighetsblad for Numedal nr. 6-2022

Søndag 27.november

Tunhovd kirke kl. 16.00: Lysmesse med deltakelse av barn fra Tunhovd.

Søndag 4.desember Skjønne kirke kl. 11.00: Høymesse

Søndag 11.desember

Kjellerstua, Bergtun omsorgssenter kl. 16.30: Julegudstjeneste. Kirkekoret deltar.

Mandag 19.desember

Uvdal kirke kl. 17.00: Lysmesse

Tirsdag 20.desember Nore kirke kl. 16.00: Lysmesse

Lillejulaften

Uvdal kirke kl.19.30: Kveldsgudstjeneste Vi synger kjente og kjære julesalmer i rammen av «ni lesninger» og senker skuldrene og finner juleroen kvelden før kvelden. Lokale solister deltar.

JULAFTEN

Skjønne kirke kl. 13.00: Julaftengudstjeneste Tunhovd kirke kl. 13.00: Julaftengudstjeneste Nore kirke kl. 15.00: Julaftengudstjeneste Uvdal kirke kl. 15.00: Julaftengudstjeneste

1.juledag. Nore kirke kl. 12.00: Høytidsgudstjeneste

2.juledag

Uvdal kirke kl. 11.00: Høymesse

Søndag 8.januar Skjønne kirke kl. 11.00: Høymesse

Søndag 15.januar Uvdal kirke kl. 11.00: Høymesse

Søndag 22.januar Nore kirke kl. 11.00: Høymesse

Søndag 29.januar Kongsberg kirke kl. 11.00: Festspillgudstjeneste

Søndag 5.februar Skjønne kirke kl. 11.00: Høymesse

Nore kirke 02.10. Olav Nerigård Uvdal kirke 30.10. Theodore Amadeus Weiner Gundersen

Hvåle f. 1931 20.10. Gunvor Lesteberg f. 1932

Kirkekontoret har flyttet

Kirkekontoret for Nore, Uvdal og Tunhovd menigheter har flyttet til kioskgården, nærmere bestemt i etasjen under politiet. Inngang mellom kioskgården og kommunehuset. Besøksadresse er Sentrum 18, 3630 Rødberg. Vi ønsker menighetene i Nore, Uvdal og Tunhovd en riktig god jul og alt godt i det nye.

Velkommen til julens gudstjenester!

Tunhovd kirke 15. desember kl. 19.00

JULEKONSERT

Vi gleder oss over å kunne invitere til julekonsert i Tunhovd Kirke med lokalbandet SØLL.

Søll er gruppa bak 2019’s innspilling av Numedalssongen. Med folkemusikk og sterke røtter i Numedal, fremfører de sanger og forteller om dalføret sitt. Navnet Søll viser til at gruppa er en god blanding (som i brødsøll, blåbærsøll og ystingsøll); både musikalsk og geografisk i Numedal.

Til Tunhovd kirke tar de med seg kjente og kjære julesanger, folkemusikk og selvfølgelig Numedalssongen.

Vi ses der!

Medlemmer i Søll: (som deltar på konserten i Tunhovd kirke)

Sigrid Fossan (vokal)

Åshild Wetterhus (kraviklyre)

Birgit Kollandsrud Friis (sjøfløyte)

Lars-Erik Brevig (tangenter og orgelbass)

Påmelding: Mail: lindborgv@gmail.com Tlf: 90732604

Billetter kjøpes ved inngang (kontant eller vipps): Voksen: 100 kr Barn: Gratis

Menighetsblad for Numedal nr. 6-2022

Kvelden før kvelden

Vi synger kjente og kjære julesalmer i rammen av «ni lesninger», tenner det fjerde lys i adventskransen, senker skuldrene og finner juleroen kvelden før kvelden. Velkommen til kveldsgudstjeneste på lillejulaften!

Kirkerotteteater i Nore kirke

Søndag 23. oktober var vi så heldige å få besøk av Kirkerottene i Nore kirke. Kirkerottene er en liten omreisende teatergruppe, bestående av to skuespillere, en lydtekniker, og flere hånddukker. De som har sett tidligere forestillinger har blitt kjent med rottene Fredo og Vesle, og Kari prest. Denne gangen het forestillingen «Kirkerottene og Lea Mus»

En dag oppdager Vesle og Fredo at det har kommet et annet dyr til kirken. Det er Lea Mus. Hun er en morsom museunge som er høyt og lavt og overalt. Lea leter etter moren sin som er blitt borte og kirkerottene tilbyr seg å hjelpe. Snart er de på vei ut i verden. Men hvor skal de lete?

Det var mange som hadde funnet veien til Nore kirke for å se forestillingen. Barna fulgte spent med, lo og kom med tilrop og forslag når rollefigurene rotet seg inn i de rareste forviklinger.

Det var tydelig at forestillingen fenget. Kirkerottene delte ut 6-årsbok. Både små og store hygget seg. Helt til slutt vanket det boller og juice! Alt i alt en hyggelig søndags-ettermiddag i Nore kirke!

Rollag Gudstjenester

Lørdag 3. desember

Rollag kirkestue fra kl. 11.00

Misjonsforeningens

årlige julemesse 11.00 Åpning av messa m/andakt. Risengrynsgrøt, kaffe og kaker. Salg av julebakst, gaveartikler, lys m.m Utlodning og åresalg. Avslutning ca. kl. 13.30

2. søndag i advent 4. desember

Veggli kirke kl. 11.00 Sprell levende-messe Lys Våken-deltagerne deltar.

3. søndag i advent 11. desember

Rollag kirke 11.00 Høymesse med dåp. «Kjørkjegløgg» etter messa.

TIrsdag 13. desember

JULEKONSERT

Nume TweenSing Veggli kirke kl. 18.30 Inngang kl. 150,-

Lørdag 17. desember

JULEKONSERT

Nore og Uvdal kirkekor Veggli kirke kl. 18.00 Inngang kr. 100,-

JULAFTEN 24. DESEMBER

Familiegudstjeneste i alle tre kirker Veggli fjellkirke 12.00 Veggli kirke 14.00 Rollag kirke 16.00 Musikalske bidrag fra ulike aktører.

1. juledag Rollag kirke 13.00 Høytidsgudstjeneste.

2. juledag Vegglitunet 11.00 Julegudstjeneste.

3. juledag 27. desember

Veggli fjellkirke kl. 17.00 Julesangandakt. Vi samler oss og synger kjente og kjære julesanger. Kirkekaffe.

8. januar Rollag kirkestua 13.00 Sprell levende juletrefest Nume TweenSing er med og synger. Juletrefest for hele familien og alle generasjoner.

15. januar Veggli kirke 11.00 Høymesse

Prest: Audun Opland. Organist: Lise Knudsen Offer: Menighetens misjonsprosjekt (NMS)

22. januar Rollag kirke 11.00 Høymesse med konfirmantjubileum (se s. 20) Prest: Audun Opland. Organist: Lise Knudsen Offer: Menighetens arbeid

29. januar Kongsberg kirke 11.00 Festspillgudstjeneste under Glogerfestivalen.

5. februar Betania 13.00 Felles gudstjeneste med Betania Nume TweenSing er med og synger. Vi markerer bibeldagen. Offer: Det norske bibelselskap

Julekonserter

13. desember

«Julefred» i Veggli kirke kl. 18.30 Nume TweenSing med gjestesolister Inngang 150,-. Barn under 18 år gratis. 17. desember Veggli kirke kl. 18.00 Nore og Uvdal kirkekor Solist Eline Maria Refvem og lokale solister Inngang 100,-. Barn gratis.

Menighetsblad for Numedal nr. 6-2022

Juletrefest for hele familien og alle generasjoner

Nume TweenSing synger. Rollag og Veggli musikkorps spiller. Gang rundt juletreet, loddsalg, kaffe og kaker. Kanskje det til og med blir gave til barna? Starter med andakt kl. 13.00 v/Audun Opland.

Vel møtt!

Konfirmantjubileum

Konfirmantjublièet har en lang tradisjon i kirken i Rollag. I 2020 stoppet det imidlertid opp p.g.a. koronapandemien. I år er det SverrePrest sitt første konfirmant-kull her i Rollag som har 50-årsjubileum, og vi syns det var på sin plass å feire det.

Sverre startet opp med å invitere til konfirmantjubileum for veldig mange år siden, og han la ned mye arbeid i å spore opp gamle konfirmanter og han lagde diplomer til alle. Han samlet hvert år både 50, 60 og 70 års jubileumskonfirmanter til messe og kirkekaffe, tror til og med vi har opplevd å ha 80 års jubilanter med. For Sverre betydde dette mye, derfor har vi lyst til å invitere han sammen med hans første, egne konfirmanter i år. Vi tror han vil sette veldig pris på det.

Feiringen blir 22.januar i 2023, ideen kom litt for seint til at vi fikk det til i høst.

Vi har 2 årskull som ikke har blitt feiret p.g.a. koronaen, de er også hjertelig velkommen til å bli med denne søndagen. Dessverre er det ikke tid eller ressurser til å spore opp alle disse, men vi håper at lesere fra Rollag og Veggli, som ble konfirmert i 1970 og 1971(50-årsjubileum), kan spore opp så mange som mulig fra sine kull. Ta kontakt med kirkekontoret og meld fra om antallet dere klarer å få med. Det samme gjelder konfirmanter fra 1960, 1961, 1962 (60-årsjubileum) og fra 1950, 1951, 1952 (70-årsjubileum). Samarbeider dere om sporingen kan sikkert mange nåes.

Dess større festen blir, dess morsommere blir det. Dere er alle hjertelig velkomne til den store jubileumssøndagen. Men det er viktig at vi vet hvor mange som kan komme.

Menighetsblad for Numedal nr. 6-2022

Kilde: Nasjonalbiblioteket/ Wikimedia Commons

Menighetens misjonsprosjekt

med pensjon, var å komme til Rollag og fortelle om Etiopiaarbeidet i Kirkestua etter messen den 16. oktober. På en måte var det en opplevelse av at «ringen ble sluttet». Første gang hun var i Rollag, var for å holde andakt på en juletrefest på bedehuset tidlig på 70-tallet. Hun var ny barne- og ungdomsarbeider, og hadde skikkelig sommerfugler i magen. Ikke minst fordi hun hadde hørt at bygdas sogneprest kom til å være til stede!

16. oktober var offisiell lanseringsdato for menighetenes nye misjonsavtale. Dette innebærer at menighetene i Rollag og Veggli forplikter seg til å støtte ett bestemt misjonsprosjekt med penger og forbønn. Det er misjonsforeningen i Rollag som har vært med på å bestemme hva slags prosjekt de ønsker å støtte. Valget falt på arbeidet som Det norske misjonsselskap (NMS) gjør blant kvinner i Etiopia.

Reidun Andersen Weberg har jobbet i NMS i en mannsalder. Noe av det aller siste hun gjorde før hun gikk av

Den samme sognepresten, Sverre Sjaavaag, satt i salen da hun avsluttet yrkeslivet sitt med å besøke kirkestua for å fortelle om Etiopia. Den gangen på bedehuset hadde det gått greit. Sognepresten kom bort etterpå og takket og sa det var bra. «Så da trodde jeg på det, jeg,» smilte Reidun.

NMS samarbeider med den etiopiske Mekane Yesukirken, og har støttet arbeidet med å få til selvhjelpsgrupper for kvinner i kirkene. Du kan lese mer om hva disse selvhjelpsgruppene innebærer, og om en kvinne som gjennom dem fikk mot til å stå opp for seg selv på side 11.

Vi ber om Guds velsignelse over NMS sitt arbeid i Etiopia og oppfordrer alle til å være med å be for dette arbeidet.

Æ digge dæ - digge du mæ?

Og digge du at æ digge dæ? Slike spørsmål vart stilt i Veggli kyrkje den 13. november.

Og vi som var der hadde svar – Ja da, vi diggar barnestemmer som syng og barn som lett trør takta med foten og som lar seg rive med av rytmene. Og ja «-vi elsker høsten, vi nyter livet før det snør», saman med ungane i NumeTweensing.

Vi som møtte fram digga at dei, Åse Bergan og Gro Kristin Svingen ikkje avlyste «Sprell levende andakten/konserten». Det kunne dei egentleg gjort, fordi Audun Opland var sjuk vorte. Men dei to laga ein fin stund på kort varsel. Så fort at Gro Kristin måtte gå frå ein elgelos for å få det heile i stand. (Audun må likevel ikkje føle seg overflødig). Så andakten vart losa vel i havn og mange spøkte med at Åse og Gro Kristin kunne la seg ordinere kva tid som helst.

Nume Tweensing med dirigentane Monica Holtan og Monika Fulsås med Lars Erik Brevik på orgel og synth framførte fleire sangar. Modige unge solistar song med klare røyster og ga til beste ei god musikalsk avslutning på helga.

Og ja, vi digga det! «Kos og klem og sang og glede, vi må alle sammen spre det. Sykdom smitte dritt og lort, sammen må vi få det bort….», sang dei unge og vi trur dei greier det. Even Menighetsblad for Numedal nr. 6-2022

Tekst: Even Tråen. Foto: Monica Fulsås.

Gildt besøk i kyrkjestugo

Kyrkjestugo i Rollag har vore bruka til veldig mykje forskjellig sidan ho stod ferdig, men så vidt me veit har ho aldri husa eit statsrådsbesøk. Det nærmaste måtte vera den gongen Sverre fekk flydd inn Thorvald Stoltenberg i helikopter. Barne- og familieminister Kjersti Toppe gjorde ikkje ein like spektakulær entré, ho kom køyrande i bil som folk flest plar gjera.

Toppe var på vitjing i Rollag kommune, saman med stortingsrepresentantane Even Røed (Ap) og Per Olaf Lundteigen (Sp) Statsrådar treng å koma seg litt rundt og sjå kva som går føre seg ute i «den verkelege verda», høyre på klagemål og gjerne òg litt om kva som går bra. Kommunen inviterte kyrkjelydane ved fellesrådet om å vera med, sidan kyrkje og trussamfunn er ein del av det som ligg under ansvarsområdet åt barne- og familiedepartementet. Kyrkjeverje i Rollag, Øyvor Sekkelsen, fortalde om dei økonomiske tilhøva, med serleg vekt på utfordringar knytte til straumprisen. I løpet av ein liten time kom ein elles inn på ei mengd tema: Samarbeid mellom fellesråda i dalen, samarbeid med NuPro om stell av kyrkjegarden, satsing på fritidsbuarar, integrering av flyktningar m.m. Den raude tråden var at kyrkja freistar å vera synleg, aktuell og tilstades i lokalsamfunnet, så langt ressursane rekk. Det mest oppsiktsvekkande innspelet kom kanskje frå fellesrådsleiar Ola Kaldestad. Han kunne helse statsråden frå kona si og fortelje at ho hadde vore dirigent i sundagsskulekoret som Toppe sang i som lita jente. Etter å ha nøsta opp i alle felles kjende går me ut frå at Toppe hadde danna seg eit sers positivt inntrykk av Rollag.

I innlegget sitt nemnde statsråden sjølv at ho stadig ser kor mykje kyrkja betyr for folk. Spørsmålet om straum har sjølvsagt vore sentralt denne hausten. No kom det ei eiga straumstøtteordning for kyrkjer og trussamfunn,

og det var ho glad for. «No kjem det ei milliardsatsing på oppussing av kyrkjer etter delinga av Opplysningsvesenets fond. Det er ikkje til å tole om ein skal pusse opp for ein milliard, berre for å låse bygga att og seie at ein ikkje har råd til å ha dei opne. Skal det vera ei folkekyrkje, må kyrkjene brukast,» sa statsråden.

Fellesrådsleiar Kaldestad la ikkje skjul på at det var nokre stunder i haust at ein reiv seg litt i håret i fellesrådet. Andre stader har ein vald løysingar som å berre bruke ei kyrkje i kommunen til gravferd, for å spare straum. Ville ein måtte til med slike lite ynskjelege tiltak? «Så kom utspelet om eiga straumstøtte til kyrkjene. Det greip me med begge hender, og eg må seie at blodtrykket mitt gjekk litt ned.»

Statsrådsbesøket endte i Rollag stavkyrkje, kor barne- og familieministeren og dei andre gjestane fekk vera med på noko av det finaste Rollag har å by på. Knut Tore Fulsås var guide og fortalde om kyrkja si historie. Nume TweenSing song, og til slutt spelte Even Tråen medan Knut Halvor Traaen ringte i klokkene. Slåtten som heiter «Veni cum pace» («Kom med fred») er stemt etter klokkene i stavkyrkja. Ei unik kulturoppleving som berre kan fåast i Rollag stavkyrkje.

Me reknar sjølvsagt med at det kjem øyemerkte middel til kyrkjelydane i Rollag i kommande statsbudsjett.

Menighetsblad for Numedal nr. 6-2022

Tekst: Audun Opland. Foto: Ellen Tråen/Audun Opland

Flesberg Gudstjenester

Flesberg kirke

Søndag 04.12 kl.11:00 2. s.i.a Gudstjeneste med nattverd ved Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten Ofring til Menighetens Misjonsprosjekt til NMS. «Kirkegrøt», kaffe og kaker og utlodning i Menighetshuset ved Flesberg Sanitetsforening.

Botnan grendehus

Søndag 18.12 kl.11:00 4. s.i.a Adventgudstjeneste ved Stig Kaarstad og Pål Håkon Hvamb. Åshild Wetterhus synger og spiller på Kraviklyre. Kirkekaffe ved Lyngdal Sanitetsforening.

Flesbergtunet Lørdag 24.12 kl.12:00 Julaften Julegudstjeneste ved Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten

Lyngdal kirke Lørdag 24.12 kl.14:00 Julaften Familiegudstjeneste ved Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten Ofring til Kirkens Nødhjelp

Svene kirke Lørdag 24.12 kl.16:00 Julaften Familiegudstjeneste ved Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten Ofring til Kirkens Nødhjelp

Flesberg kirke Søndag 25.12 kl.12:00 Juledag Høytidsgudstjeneste med nattverd ved Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten Ofring til Kirkens Nødhjelp

Flesberg kirke Søndag 8.1 kl.11:00 Kristi Åpenbaringsdag Gudstjeneste med nattverd og dåp ved Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten

Lyngdal kirke Søndag 15.1 kl.11:00 2. s.i.å Gudstjeneste med nattverd og dåp ved Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten

Svene kirke Søndag 22.1 kl.11:00 3. s.i.å. Gudstjeneste med nattverd og dåp ved Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten

Kongsberg kirke Søndag 29.1 kl.11:00 4. s.i.å Glogergudstjeneste.

Flesberg kirke Søndag 5.2 kl.18:00 Kristi Såmannssøndag Kveldsgudstjeneste med nattverd ved Stig Kaarstad og Anne Ma Flaten

Menighetsblad for Numedal nr. 6-2022

Tilrettelagt for rullestolbrukere: Søre-Svene | Svene kirke | Flesberg kirke | Flesberg menighetshus | Lyngdal kirke Teleslyngeanlegg: Søre-Svene Grendehus | Flesberg kirke | Svene kirke Lyngdal kirke | Flesberg menighetshus

Aktiviteter

Adventsamling

For gode Medarbeidere, frivillige, ansatte, medlemmer i Menighetsrådet og andre komiteer på Flesberg Menighetshus tirsdag 13. desember kl. 18.00. Det blir litt program, god mat og gode samtaler. Fint med påmelding til Kirkekontoret innen 9.12. kan komme uten påmelding også – må ha nok mat, det går bra.

Menighetens Misjonsprosjekt i Etiopia

Vi har startet og støtte er prosjekt for Det Norske Misjonsselskap (NMS) i Etiopia, vi vil bidra med penger, forbønn og få informasjon fra arbeidet.

Julegavetips

Boken om Lyngdal kirke med fokus på kirkens plass i Lyngdal i Numedal og dens kulturhistoriske og sosiale betydning spesielt for bygdefolket, men også generelt for hele Flesberg kommune. Rikt illustrert, inkl. spesialbestilte tegninger av Jan Fekjan.

Utsalgssteder: Norli Isachsen, Kongsberg, Friluftsbua, Lampeland butikk og sender i posten, Flesberg kirkekontor, Lyngdal Landhandel, Lyngdal Kulturhus iNumedal.

Pris kr. 400.

Ny rekord på basaren

Over 30 000 kr i overskudd på Menighetshusbasaren i Flesberg den 12.november 2022! Dette må være ny rekord! Pengene skal gå til ny kjøkkeninnredning og erstatte den gamle som har fungert i over 44 år.

HJERTELIG TAKK til alle som har snekret, sydd, strikket, heklet eller kjøpt ting til basaren vår!

TUSEN TAKK til næringslivet i Flesberg: Joker Flesberg, Flesberg Jern og Bygg, Fagerfjell skisenter, Vatnebryn AS, Lyngdal Landhandel, Rema 1000, Friluftsbua og Lampeland Hotell for flotte gevinster!

Og til slutt: HJERTELIG TAKK TIL DE SOM HAR SOLGT OG KJØPT LODD PÅ BASAREN!

Menighetsblad for Numedal nr. 6-2022

Blomster

- Gaver - Interiør Bestill blomster på www.numedalblomster.no

Våre faglærte blomsterdekoratører hjelper deg med forslag og idéer til alle anledninger. Vi bringer blomster med bil eller buss i hele Numedal. Vegglisenteret, 3628 Veggli Fløterveien 1, 3617 Kongsberg. 950 19 055

Boder fra 3 - 60 m2 fra kr 295,- pr mnd.

Juleskuespill

Flesberg skole 1960

Det lyser i stille grender

Som liten var dette en av julesalmene som jeg var med på å synge, så den har fulgt med meg gjennom hele livet. Og er en av salmene jeg fortsatt liker best. Da jeg selv fikk barn så hørte vi mye på Oslo Soul Children, og på et av julealbumene deres synges denne. Mange av julesangene/ salmene som Soul Children synger, og som ofte blir brukt på julekonserter i kirkene, står ikke i salmeboken, men er veldig sangbare og en del av det nyere generasjoner er vant til å synge. Jeg liker å synge både «gamle» og «nye» salmer i førjuls- og juletiden.

Det lyser i stille grender

Det lyser i stille grender av tindrande ljos ikveld, og tusene barnehender mot himmelen ljosi held.

Og glade med song dei helsar sin broder i himmelhall, som kom og vart heimsens frelsar som barn i ein vesal stall.

Han låg der med høy til pute, og gret på si ringe seng, men englane song der ute på Betlehems aude eng.

Der song dei for fyrste gongen ved natt over Davids by, den evige himmelsongen som alltid er ung og ny.

Den songen som atter tonar med jubel kvar julenatt om barnet, Guds Son, vår sonar, som døden for evig batt.

Salmen «Det lyser i stille grender» har tekst av Jakob Sande og melodi av Lars Søraas d.y. Sande var ein anerkjent diktar, og denne teksten er kanskje hans mest kjende. Diktet vart publisert i juleheftet Jol i Sunnfjord i 1931. Tittelen var då «Jolekveld».

Jakob Sande sette ikkje dette diktet særleg høgt, og tok det m.a. aldri med i ei diktsamling. Då Lars Søraas tok kontakt med han i 1948 og spurde om å bruke det i songboka si, hadde Sande gløymt at han hadde skrive noko juledikt. Før salmen kom med i Norsk Salmebok i 1985, vart han som regel trykt med berre fire vers. Sande sjølv var kritisk til det femte verset av di han ikkje tykte det var godt nok litterært. Salmebokkomiteen var ikkje samde, og tok det inn att.

Jakob Sande (1906-1967) var født i Dale i Sunnfjord, og var lektor på Ullern høyere allmennskole i Oslo fra 1935.

Norsk Biografisk Leksikon beskriv lyrikken hans slik: «Det folkelege og enkle språket har gjeve mange som elles ikkje les lyrikk, mange gode diktopplevingar. Han hadde ein levande penn, og kunne vera både grotesk og gripande, mjuk og makaber, eller stemningsskapande og sjokkerande. Humoren var med på å dra nye lesarar til lyrikken, men like viktig var det at han kritiserte religiøst hykleri og maktbruket til dei rike.»

Samstundes som han kritiserte dobbeltmoral og hykleri, skreiv han òg religiøse dikt. Han har eit dikt som heiter «Gatepredikanten», som er fylt av respekt for den enkle og ærlege predikanten. «Du stod der med vesal helse / Og fraus på din tunge post. / Men galdt det din broders frelse / Du skydde kje snø og frost.» Sande har òg ein veldig gripande påskesalme i Salmeboka. Han står på nr. 138 og heiter «Du som låg i natti seine».

Menighetsblad for Numedal nr. 6-2022

Trond Morlandstø, sogneprest i Nore og Uvdal

Hjertelig takk for all vennlig deltagelse og vakre blomster og kranser i anledning vår kjære Torgunn Myran sin bortgang.Takk til hjemmesykepleien og Rollag Bygdeheim for god omsorg og pleie. Stor takk til Audun prest og Midtfylket begravelsesbyrå for en fin og varm minnestund i kirken.

Jorunn, Marit, Målfrid og Ivar med familie

Hjertelig takk for blomster, kranser og all vennlig deltakelse ved vår kjære Torkild Gudmundsen sin bortgang. Tusen takk til hjemmesykepleien for trygg og god omsorg, og takk til alle som bidro til en verdig og fin begravelse.

Med vennlig hilsen Gulla og Marita med familie

Tusen takk for all vennlig deltagelse og blomster i forbindelse med vår mor Reidun «Lillan» Strysse sin bortgang og begravelse.

Hilsen Kåre, Gunn Karin og Hilde m/familier

Hjertelig takk for blomsterhilsener og gave til SOS barnebyer! Takk til sokneprest Trond Morlandstø og organist Synnøve Lassegård som gjorde begravelsen til vår kjære mor Gunvor Lesteberg til en minnerik handling.Takk også til barnebarnet Lars Helge for nydelig sang. Takk til alle som var med oss denne dagen.

Hilsen Gunlaug, Helga og Halvor med familier.

Minnegave

Nore Helselag takker for minnegaven på kr. 7200,ved Ragnhild Hvaales begravelse.

Villblomar

Lat villblomane vekse ved bekk og grøne eng. For nett det dei ber i seg kan vera det me treng.

I bratte grøftekanten ein liten blom slo rot. So rein og fylt av uskuld han tindrar ved din fot.

Om ville stormen rasar og øyder livet ned, han står der, vesle blomen, og bed oss halda fred.

Innleveringsfrister 2023

Nr. Frist Kommer i postkassa

1 13. januar Uke 6

2 24. februar Uke 12

3 14. april Uke 19

4 26. mai Uke 25

5 1. september Uke 39

6 27. oktober Uke 47

Takkeannonser og møteplassen

Takkeannonser koster 50 kr pr. påbegynte linje. Annonser på Møteplassen koster 150 kr for 1/6-side. Husk å angi hvem regningen skal sendes til. For tilbud på andre annonser, kontakt redaksjonen.

Har du husket giroen?

Abonnementspris 2022: kr 250,Abonnementspris utenfor Numedal er kr. 370,Konto 2351 23 02939

Vet du om noen som ikke mottar Menighetsbladet, gi oss beskjed! Kontakt redaksjonen for abonnement utenfor distriktet. Utenbygds abonnement vil bli stoppet om ikke betaling er mottatt. Husk derfor å angi navn!

Redaksjon:

Audun Opland, 3626 Rollag. Tlf. 456 16 532. Åse Bergan, Meierisvingen 4, 3628 Veggli Tlf. 976 93 931. E-post: numedal.menighetsblad@gmail.com

Abonnement: 250 kr Bankgiro: 2351 23 02939 Vipps: 84902

Opplag: 4500 stk. – 6 nummer pr. år. Utgivere: Menighetsrådene i Flesberg, Svene, Lyngdal, Rollag, Veggli, Nore, Uvdal og Tunhovd.

Formgiving: Reklamemakeriet Sentrum 42, 3630 Rødberg Distribusjon: Posten Norge, tlf. 810 00 710

Kirkekontoret i Flesberg

Flesberg kommunehus, 3623 Lampeland Nettside: flesberg.kirken.no Kontortid: Tirsdag-torsdag 10-14. Sogneprest: Stig Kaarstad Tlf. 472 82 892

E–post: stig.kaarstad@flesberg.kommune.no Kirkeverge: Solveig Endeberg Tlf. 915 43 946

E-post: solveig.endeberg@flesberg.kommune.no

Organist: Anne Ma Flaten Tlf. 900 80 103

E-post: anne.margrete.flaten@flesberg.kommune.no Trosopplærer: Siw-Christine Bodahl-Pilegård Tlf 941 69 161

Epost: scbodahl@hotmail.com

Utleie av Menighetshuset i Flesberg/Kirkestua i Svene Kontakt Kirkekontoret Solveig Endeberg, tlf. 915 43 946

Kirkekontoret i Rollag

Rollag kommunehus, 3626 Rollag Nettside: kirken.no/rollag Kontortelefon: 909 57 268 Kontortid: Tirsdag-fredag 10.00-15.00

Kirkeverge: Øyvor Sekkelsten Tlf. 414 59 443 E-post: os543@kirken.no

Sogneprest: Audun Opland Tlf. 456 16 532 E-post: audun.opland@rollag.kommune.no

Kirkekontoret i Nore

Sentrum 16, 3630 Rødberg, tlf. 32 74 25 90 E-post: kirkekontoret@nore.kirken.no Nettside: nore.kirken.no Kontortid: Mandag - fredag: 9.00-15.00

Kirkeverge: Halvor Haugestad E-post: kirkevergen@nore.kirken.no Sokneprest: Trond Morlandstø Tlf. 920 46 675 E-post: soknepresten@nore.kirken.no

Menighetsprest: Kristine Bekken Aschim E-post: kristine.bekken.aschim@nore.kirken.no Sekretær: Gunn Karin Snarheim E-post: fullmektigen@nore.kirken.no

Menighetsblad for Numedal nr. 6-2022

Avsender Menighetsblad for Numedal Rollag kirkekontor Vrågåvegen 10 3626 ROLLAG

Menighetsblad for Numedal nr. 6-2022