Leder

Å ta vare på det vi har

Klimasaken har stått på agendaen det siste året – og godt er det. I august 2021 kom FNs klimapanel med sin nedslående rapport som bekrefter at klimaendringene er her.

Uka etter presenterte vi hos Riksantikvaren vår nye Klimastrategi for kulturmiljøforvaltning 2021–2030. Den staker ut kursen for hvordan kulturmiljøforvaltning kan bidra til å senke klimagassutslippene raskt. Det dreier seg om å bevare bygninger eller bruke dem på nye måter, i stedet for å rive og bygge nytt. Energieffektivisering i bygg er i tillegg et viktig grep, sammen med en samordnet planlegging og arealforvaltning. Dette kan gjøres samtidig som vi ivaretar kulturmiljø.

Dilemmaer og interessekonflikter vil kunne oppstå, men også tilpasninger og oppfinnsomhet. Det siste vil dere få se mer av framover i eksempelsamlingen på Riksantikvarens nettsider.

Den andre delen av klimastrategien dreier seg om hvordan vi kan beskytte kulturminner og kulturmiljøer mot et klima i endring. Et fuktigere klima med mer ekstremvær gjør at vi må ta våre forholdsregler nå.

Ordet sirkulærøkonomi hører vi over alt nå, som handler om reparasjon og gjenbruk. Dette er noe vi i kulturminnevernet alltid har drevet med, og som vi har kompetanse på. Det dreier seg i bunn og grunn om å ta vare på det vi har og legge opp til en bærekraftig utvikling, slik at verdens ressurser ikke utarmes.

Blant alt det verdifulle vi har, er kulturmiljøene som er skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste. Sommeren 2021 hadde jeg gleden av å lede Norges delegasjon i det siste møtet i Norges periode i verdensarvkomitéen. Møtet foregikk for første gang digitalt på grunn av koronapandemien, med Kina som vertsland. Gjennom 16 dager fra et møterom i Miljødirektoratets lokaler på Helsfyr i Oslo var vi med på 37 nye innskrivninger av natur- og kulturmiljøer på den prestisjetunge listen. Også den mer bekymringsfulle listen over verdensarv i fare ble gjennomgått. Nå går Norge ut av verdensarvkomitéen etter fire år som medlem. Vi kan se tilbake på flere gode tiltak som følge av Norges plass i komiteen, og ringvirkninger i form av norske bistandsmidler til bærekraftig forvaltning av utsatte verdensarvsteder i Afrika.

I vår hjemlige, norske kulturmiljøforvaltning ser vi at en følgeevaluering peker mot at det har gått bra med overføringen av oppgaver til fylkeskommunene og Sametinget, på vårt felt. Det er dit søknader om tilskudd og om dispensasjoner fra kulturminneloven nå skal sendes, i de fleste

Riksantikvar Hanna Geiran. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

tilfeller. Samtidig samarbeider vi tett og har funnet frem til nye digitale møteplasser, som vårt strømmede arrangement Riksantikvartimen.

De nærmeste omgivelsene der vi bor og jobber har også blitt ekstra synlige under koronapandemien. Byutvikling har stått på dagsorden gjennom året som er gått, og engasjerer mange. Vi lanserte den reviderte bystrategien, Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling, i november 2021. Her gir vi føringer og råd om utvikling av våre byer og tettsteder.

Utvikling gjennom vern er et viktig stikkord for kulturmiljøforvaltningen, og å bygge videre på det vi har. Om dette kan du lese flere artikler i denne utgaven av Alle tiders, også i form av refleksjoner og tilbakeblikk i intervjuet med Riksantikvarens fagdirektør Ulf Holmene.

Vi ser frem til å jobbe videre sammen med å ivareta våre felles kulturmiljø. I skrivende stund går vi inn i 2022 som også er frivillighetens år. Medvirkning og engasjement blir viktig, noe som igjen handler om å gi innflytelse og påvirkning på vårt arbeidsfelt.