Gården som forsvinner i havet

PÅ EN STRAND I LOFOTEN STÅR EN JORDSØYLE MED GRESS PÅ, SOM ROMMER DE ALLER SISTE RESTENE ETTER EN FORHISTORISK GÅRD. ETTER ÅREVIS MED EROSJON HAR ARKEOLOGER I 2021 SIKRET FUNN OG UNDERSØKT HVA DETTE LANDSKAPSELEMENTET KAN FORTELLE OSS OM LIVET HER I MIDDELALDEREN.

TEKST OG FOTO Jannie Schnedler Johansen, Riksantikvaren

Kvalvika ligger i Flakstad kommune i Lofoten, i et spektakulært landskap på yttersiden av Moskenesøya. Storhavet står rett inn i vika. Det er langgrunt og værhardt, med dårlige havneforhold. Adkomst med båt er vanskelig. Plassen er tilgjengelig til fots over fjellet eller skaret fra Fredvang på østsiden av øya. Vika er omgitt av bratte og høye fjell.

Kvalvika er i dag et av de mest populære turmålene i Flakstad. Den opprinnelige stien over skaret har blitt tilrettelagt for turgåere, med flere stier og klopping, i form av trelemmer, planker, trestammer og flate steiner, over de våteste myrområdene. I 2019 ble det talt 67. 000 besøkende. I Kvalvika er det nok først og fremst naturen som trekker folk, med vår tids egnede selfie-steder, men vika inneholder også en hemmelig hytte, i tillegg til en spennende arkeologisk lokalitet.

Kvalvika ligger innenfor Lofotodden nasjonalpark.

Sporene etter bosettingen forsvinner Behovet for å sikre de arkeologiske kildeverdiene som finnes her, har gjennom de siste 15 årene blitt stort, i takt med en svært rask erodering av landskapet ytterst i Kvalvika. Det tidligere graskledte neset, kalt Rørholmen, er nå redusert til en sandhaug med enkelte områder med vegetasjon og den iøynefallende jordsøylen. Den er 170 cm høy og ca. 4 meter i diameter. Rundt jordsøylen har turgåere gjennom en årrekke funnet forhistoriske gjenstander, som har blitt innlevert til Nordland fylkeskommune. Det er blant annet funnet deler av kleberkar, en del av en kam, trolig av gevir, og mye dyrebein. Da Riksantikvaren sammen med arkeologer fra museum og fylkeskommune og nasjonalparkens oppsynsmann var på befaring til stedet i 2020, ble det funnet et hengebryne og et stort skår av kleber, med mer. Gjenstandsfunnene antyder en datering av bosetningen til sein vikingtid – middelalder (år 1000–1300).

Arkeologisk sikringsutgraving I 2021 har Norges arktiske universitetsmuseum gjennomført en arkeologisk sikringsgraving på stedet i Kvalvika der man finner denne erosjonstruete bosetningslokaliteten. Riksantikvaren har finansiert undersøkelsen.

Utgravningen ble avsluttet i begynnelsen av september og har avdekket tydelige spor etter et hus fra middelalderen, med blant annet et forseggjort inngangsparti og hellelagt gulv. Svært mange gjenstandsfunn, heriblant et spinnehjul, flere deler av kleberkar, noen med matskorper, og store mengder dyrebein er samlet inn. Funnbildet og sammensetningen av bein fra både husdyr, sjøpattedyr, fisk og fugl antyder at de som bodde her livnærte seg av både jordbruk og fiske- og fuglefangst. Det er uvisst om de også har jaktet på hval eller bare godtgjort seg strandete sjøpattedyr. Dateringer og analyser av innsamlete prøver, bein og matskorper vil bli utført gjennom vinteren 2022. I skrivende stund har vi til gode å få de endelige resultatene av hva arkeologene fant og hva det kan fortelle oss om livet i tidlig middelalder i Norge, på en strand i Lofoten.

Jordsøylen i Kvalvika er ca. 170 centimenter høy og 4 meter i diameter. Vi ser utraste masser fra boplassen, som hadde en spektakulær beliggenhet ved stranden som er et yndet turmål i dag.