FRĂ˜KEN JULIE av August Strindberg
Kjære publikum Dikter-jubiléer kan være en prøvelse, et gørr kjedelig pliktløp. Eller det kan være det stikk motsatte, en anledning til å ta balletak på de gamle mesterne for å undersøke om de tåler en støyt, og fortsatt har gyldighet. I 2012 er det 100 år siden August Strindbergs død. Den unge regissøren Kristina Kjeldsberg var ikke i tvil da hun skulle gjøre sin diplomoppgave i regi fra Kunsthøgskolen i Oslo, KHiO, her hos oss på Riksteatret: Sammen med et ungt skuespillerteam ville hun mer enn gjerne gå i nærkamp med Strindbergs Frøken Julie, og se både ham og henne i lys av vår tids debatt og kamp om kjønnsroller. Det har vært en glede å få være utskytningsrampe for en så begavet og modig regissør som Kristina Kjeldsberg, det har vært spennende og tankevekkende å følge hennes arbeid. Sjelden har jeg opplevd en så eksplosiv intensitet i prøvesalen, og sjelden har jeg opplevd et så samkjørt ensemble som så helhjertet har sluttet opp om sin regissør og bidratt til å gi forestillingen sin identitet. I Riksteatret er vi opptatt av å gå nye veier – våge å være modige og inspirerende. Da trenger vi å ha med oss kunstnere som vil og tør. Det har vi fått i rikt monn denne gangen, og det er med stolthet og begeistring vi presenterer denne nytolkningen av den jubilerende August Strindberg.
Midtsommernatten
De uskyldige lekendes fest Av Kristina Kjeldsberg
Dette er klassikeren fra Strindberg om grevedatteren som ligger med sin tjener, og som ikke kan bære skammen det medfører. Et spørsmål jeg ofte har fått, er om ikke dette materialet er støvete og utdatert, om ikke tankegods fra slutten av 1800 tallet strengt tatt har sluttet å gi gjenklang i dag. Svaret mitt har vært: Mennesker er mennesker, og de samme strukturene som eksisterte da, eksisterer nå. Dessuten skrives fremtiden i stor grad av fortiden. Men et enda riktigere svar er kanskje at det egentlig ikke handler om hvem Strindberg var og hvordan det var å leve på 1800-tallet, men om hvordan det han skrev da, påvirker oss her og nå. Vi har drøftet mange aspekter i denne prøveperioden: kjønn og maktkamp; å iscenesette seg selv; å bruke visuell kapital for å skape et bilde av seg selv. Det gir kanskje status så lenge man har kontroll, men hva skjer når kontrollen forsvinner? Og hva skjer hvis man oppdager noe ekte; som samhørighet og tilhørighet? Fylles livet med innholdsløs innpakning blir vi ensomme skall. Frøken Julie forsøker å fri seg fra alle konvensjoner, men faller bare dypere. Er det massens blikk som fengsler oss? Majoritetstyranniet? Hva er egentlig frihet? Er det synonymt med makt – og i så fall; kan man bare bli fri på bekostning av andre? Hva vil den unge kvinnen – hun som angivelig har alt man kan begjære? Kan vi dømme noen av disse karakterene? Kan vi dømme promiskuøse Julie? Kan vi dømme Kristin som kjemper for det bestående? Eller Jean, klatreren? ”Det är synd om människorna,” sier Strindberg, og jeg synes synd på disse tre menneskene. Fordi jeg kjenner dem …. Dette var noen få av våre og mine funderinger i denne prøveprosessen. En ting er sikkert: Frøken Julie føles ikke støvete – det føles høyst aktuelt. Velkommen til midtsommernattsfest! Kristina Kjeldsberg (født 1973) er can.mag fra NTNU med bl.a mellomfag i Litteratur og storfag i Teater. Frøken Julie er hennes masteroppgave i regi ved Teaterhøgskolen, KHiO.
Fra en halvkvinne til en annen Av Hannah Helseth Sex er makt, men begjærets mørke kan ikke kontrolleres. Babydoll stikker rumpa fram i en superkort hotpants. Selvutløseren på kameraet hennes går av, og noen minutter senere er bildet på nettstedet deiligst.no. Babydoll er ikke alene. Nettet flommer over av nakne damer, og mannebladene hevder at kvinner står i kø for å kle av seg på forsida. Kvinnerollen er ikke en gang hva den var. Min bestemor giftet seg på en forblåst idyllisk øy på Vestlandet. Da natta kom og de nygifte hadde lagt seg godt til rette, hørte de noen som dundret i veggen og ropte: ”Henda på dynååå”. Min oldemor lekte ikke butikk når det kom til moral og gudfryktighet, selv ikke på bryllupsnatta. Ropene minnet mormor på de tynne veggene og tidsånden. En illeluktende frykt for skitne kvinner, som ingen mann ville vaske ren. Kvinner som havnet i ulykka, og som aldri ble lykkelige. Oldemor ville ikke hatt stemme igjen om hun hadde levd i dag. Aldri har kvinner vært friere seksuelt, kulturelt, økonomisk og sosialt. Det som for få år siden var utenkelig er i dag normen. Jeg har kalt de som vokser opp i dag for Generasjon sex. Ungdommen spissformulerer en tendens som vi, deres eldre søsken, har bidratt til. Generasjon sex skal beherske det seksuelle spillet fra de er kjønnsmodne, og arbeidet med å tilpasse seg den kommersielt definerte sexystandarden tar aldri slutt. Sex er ikke bare kjærlighet, men prestasjon (serieorgasmer) og kontroll (ikke et hårstrå eller en valke ligger feil). Kløning, forsiktighet og sjenanse tilhører ikke lenger den offentlige seksuelle samtalen, selv om vi i praksis er like usikre som før.
Kvinnen er ikke lenger et avmektig objekt som skal vente på å bli bydd opp til dans, men skal ta for seg i en sexy forføringslek. Erotisk kapital, kalles det. Seksuell makt og enorm tiltrekningskraft. Å tvinne menn rundt lillefingeren slik at han danser etter hennes pipe. Men hun er ingen ny skikkelse, for mannen har ofte snakket om henne i en blanding av frykt og fascinasjon: Eva i Paradis, Femme Fatale, Marilyn Monroe og Frøken Julie. August Strindberg advarer mot henne, denne halvkvinnen, i forordet til teaterstykket: ”Halvkvinnen er skikkelse som tvinger seg fram, selger seg for makt, posisjoner, utmerkelser og diplomer, før solgte hun seg for penger, og dette tyder på en degenerasjon. (…) Menn synes å velge dem, slik at de blir flere, dette udefinerbare kjønnet, som livet piner. Heldigvis går de under, enten på grunn av disharmoni med virkeligheten, eller ved at det undertrykte begjæret kommer ukontrollert til overflaten, eller fordi håpet knuses når de ikke vinner mannen.” Mannen som betrakter og begjærer ser kun makt. Men Strindberg viser i all sin kvinneforakt, også en annen side. Halvkvinnen er forførisk og forrædersk, men svikter først og fremst seg selv. Å delta i kjønnskrigen med begjæret som våpen er risikabelt, for sverdet kan lett vendes mot deg selv. Tjeneren Jean gir Frøken Julie et hint om hva som vil komme: ”Ikke stig ned, frøken, hør på mitt råd! Det er ingen som tror at du frivillig stiger ned; folket kommer alltid til å si at du faller ned!.” Sommeren August Strindberg skrev skuespillet hadde han en affære med en ung pike fra folket, Martha, som etterlot seg både fysiske og psykiske spor. Hun smittet ham med lus og affæren endte i en voldsom medieskandale. Strindbergs erfaringer den sommeren ga ham inspirasjon til å beskrive Frøken Julies fall, ifølge biografen Olof Lagercrantz. Vi kan alle falle, men når en mann faller kan han reise seg og børste av støvet, mens hennes skitt fester seg. Etter TV-serier som ”Sex og Singelliv” og ”Trekant” burde vi alle kunne stå oppreist, men den gang ei. Rykter om at hun har fått rollen/ oppgaven/posisjonen (fyll inn som det passer) etter å ha smisket (les: ligget) med sjefen går fortsatt. En ung mann som tar for seg er en ”player”, mens ei jente har solgt seg for billig.
De som hevder at kvinnen definitivt ligger øverst, har ikke sett hva som ligger under. Begjær og forakt går hånd i hånd i kvinners seksuelle historie. Hennes erotiske tiltrekningskraft kan gå fra sofistikert til vulgær, fra opphissende til frastøtende. Selv om alle vil være Rihanna, kan man fort ende opp som Lindsay Lohan. Det klebrige stigma ved å være ”hore”, ”billig” eller ”to, femti og en bugg”, som det het på min ungdomsskole, er like reelt i dag som på min bestemors tid, selv om reglene er rausere.
” Å gjøre seg sexy er som sex. Det er moro for amatører, men et helvete for profesjonelle.” Men joda, det fungerer å bruse med fjærene. Alle som har pyntet seg med høye hæler, korte skjørt og en dyp utringning vet at det fungerer. De begjærende blikkene gir en berusende makt - i øyeblikket. Problemet er at de også skaper en kilde til avmakt. Det er ikke mulig å kontrollere hvem eller hva som vil få menn til å snu hodet neste gang. Bak deg på catwalken, i neste sesong av Paradise Hotel eller på neste midtsommerfest vil det være en med enda friskere kinn, smalere liv og mer fyrrige bryster. Og blikket vil vandre. Å gjøre seg sexy er som sex. Det er moro for amatører, men et helvete for profesjonelle. Å leke med rollen som sexbombe er herlig, men å bli redusert til kropp er mildt sagt deprimerende. Vi vil alle være tiltrekkende, men å gjøre utseende til sitt eneste livsprosjekt er som å pisse i buksa for å holde seg varm. Babydoll presenterer seg med rumpa først, men vil være et individ. Hun har komplekser for kroppen sin og liker ikke å kle av seg i gymgarderoben, men legger ut nakenbilder. Makten man får ved å spille på sex er uløselig knyttet til avmakten i å bli bedømt. Og ikke for å være en festknuser, men de fleste av oss blir ikke penere med åra. Halvkvinnen, som forsøker å veksle inn sin erotiske kapital, vil aldri bli hel. Derfor blir også Jeans siste replikk: ”Det er forferdelig! Men det finnes ikke noen annen slutt! – Gå!” Hannah Helseth er sosiolog. Hun har skrevet boken Generasjon sex, Forlaget Manifest (2010).
FRØKEN JULIE Av August Strindberg Oversatt av Trude Marstein Frk. Julie Ingeborg Sundrehagen Raustøl Jean Sigurd Myhre Kristin Ester Marie Grenersen Regi Kristina Kjeldsberg Scenografi og kostymedesign Dagny Drage Kleiva Lysdesign Ingeborg S. Olerud Komponist og Lyddesign Gaute Tønder Kunstnerisk veileder fra KHIO Hans Henriksen Produsent Rebecca Mathisen Inspisient og turnéleder Elisabeth B. Bredal Sufflør og vikarierende inspisient Ida Høy Oppsetningsleder og scenemester John Grønvold Lysmester Cathrine Godager Lydansvarlig Morten B. Stensland Rekvisittansvarlig Monica Lill Hagstrøm Kostyme- og maskeansvarlig Erika Brathole
Premiere i Oslo/ Nydalen 20. januar 2012 Turnépremiere i Drammen 25. januar 2012 Forestillingen varer ca. 1 time og 30 minutter (ingen pause). Utgitt av Riksteatret, Gullhaug Torg 2, 0484 Oslo. www.riksteatret.no. Ansvarlig utgiver: Ellen Horn. I redaksjonen: Ellen Horn, Kristina Kjeldsberg, Tine Thomassen, Rebecca Mathisen og Mette Hægeland Blom (red). Foto: L-P Lorentzen/forestilling, Jo Michael/dekorasjon og sceneteppe, Bjørn Rørslett /syrinbildet i dekorasjon. Takk til Håkon Brynjulvsrud for bistand med lyd. Grafisk design: Lise Juvet. Opplag: 3500. Trykk: Borg AS. Takk til EKT Rideskole på Ekeberg for lånet av Gwyn og god hjelp.
Litt om
Frøken Julie av Tine Thomassen
Frøken Julie er grevens vakre unge datter. Det er midtsommeraften, og hun er alene på godset sammen med tjeneren Jean og hushjelpen Kristin. Frøken Julie er vant til å få det som hun vil, og i kveld vil hun danse med Jean. Og hun vil mer: Hun utfordrer Jean til erotisk lek, og leken utvikler seg til en duell, en kamp med livet som innsats. August Strindberg (1849-1912) skrev over seksti skuespill, som spenner fra samtidsdramatikk og historiske skuespill til eventyr og drømspill. Mange forskere mener at Strindbergs forfatterskap var svært viktig for utviklingen av det nye moderne dramaet. Man kan se på Frøken Julie som et skuespill som speiler nettopp overgangen fra et Sverige med avgrunnsdype klasseskiller til et mer moderne samfunn. Jean er på mange måter representant for det moderne mennesket som med selvfølgelighet beveger seg på tvers av klasseskillene, en som ikke lar seg binde av sin stand. Frøken Julie har utfordret og inspirert instruktører og skuespillere helt siden det ble skrevet. Stykket bærer i seg mange viktige elementer: Moderne psykologi, klassekamp- og kjønnsrolleproblematikk. Det handler om maktkamp og begjær, om å bryte grenser og om å oppdage hva det koster å utfordre normer og konvensjoner. Skuespillet er både forankret i sin tid og i de samfunnsforhold som Strindberg levde i, samtidig som det har en tidløs styrke som gjør det aktuelt og spennende for publikum i dag.
Frøken Julie ble skrevet i 1888, og hadde urpremiere i København i 1889 med Strindbergs kone Siri von Essen i hovedrollen. Stykket ble oppført flere andre steder i Europa før det fikk premiere i Stockholm i 1906. Kritikerne var negative mot Frøken Julie da stykket ble utgitt. Skjellsordene haglet: ”en sophög”, ”ett enda stort misstag”, og språket i skuespillet ble karakterisert som noe fra ”rusets och osedelighetens nästen”. I dag er Frøken Julie et av Strindbergs mest spilte teaterstykker. Frøken Julie har vært filmatisert flere ganger, mest kjent er nok Alf Sjöbergs filmatisering, som vant Gullpalmen i Cannes i 1951. Frøken Julie er også satt opp som ballett og opera. En ny filmatisering er planlagt i 2012, i regi av Liv Ullmann. Strindberg og Ibsens forfatterskap overlapper hverandre både på den måten at de skrev og levde på samme tid, og at de tok for seg beslektede tema i sine skuespill. Man kan hevde at de gjennom sine skuespill løpende kommenterte hverandres utgivelser. Hedda Gabler (fra 1890) og Frøken Julie er eksempel på dette. I 2012 er det 100 år siden August Strindberg døde. I jubileumsåret arrangeres mange ulike seminarer, forelesninger og utstillinger. Strindbergåret 2012 har egne websider, som også presenterer en oversikt over alle planlagte oppsetninger av Strindbergs skuespill i løpet av året. Du kan følge August Strindbergs ”egne” oppdateringer på Twitter og Facebook. Se www.strindberg2012.se.
”Mens verden har omfavnet Ibsens Nora som nærmest et feministisk ideal, er Strindbergs Frøken Julie fortsatt en kontroversiell kvinne. Når Nora frigjør seg fra sin tradisjonelle rolle etter at Torvald svikter henne er det et legitimt opprør. Frøken Julies lystbasert og hensynsløse opprør fremstår bare som vulgær. Hun følger ikke en gang konvensjonene for å bryte konvensjoner. Strindberg mente at kvinner ikke var likeverdige menn og straffer Julie for sitt opprør. Han er med andre ord fortsatt aktuell i dagens samtidsdebatt.” Heidi Nordby Lunde, aka VamPus
”Man skal være forsiktig med å spå om framtiden – spesielt når året heter 2012. Jeg tror imidlertid ikke temaene dette året blir veldig forskjellige fra tidligere år, og som også var temaer August Strindberg tok opp. Derfor vil spørsmålene om vold, og ikke minst ”Hvis denvold, gjennomsnittlige avstandenvære til månen 394 400 km,går gårdessverre sørafrikanske seksualisert mot kvinner fremdeles der – er statistikkene ikke ned. kvinner til sammen tur retur månen 16 ganger per dag for å forsyne Dessuten vil farskap og fedres rolle bli diskutert. Der håper jeg å kunnesine deltahusstandselv, med en er med På verdensbasis eierkan kvinner enn to prosent av all eiendom. ny bok om vann. farskapens historie, som sette mindre debatten i perspektiv.” Den norske Cupcake-generasjonens kamp for retten til å stå ved kjøkkenbenken Jørgen Lorentzen, litteraturviter og forsker ved UiO og slikke smørkrem av fingrene under parolen ‘Likestillingen er gått for langt’, gjenspeiler ikke situasjonen for kvinner i verden i dag. Mål for 2012: Løft blikket!” Malmfrid Hovsveen Hallum, dramatiker og skribent
”Mitt håp for 2012 er at kvinner innser at de bør overlate kampen for kvinners rettigheter til en mann. I snart 40 år har damene kjempet for likestilling. De har stått på dag og natt for å få slutt på diskrimineringen av kvinner. Hva har de fått til? Fortsatt tjener norske kvinner 15% mindre enn menn, stadig er bare 1 av 3 ledere kvinner og også i 2011 kunne SSB melde at norske damer gjør klart mest husarbeid. Hvorfor? Fordi feministene har vært for svake og passive, for opphengt i detaljer og alt for følelsesstyrte til å klare å knuse det usynlige glasstaket. De har rett og slett manglet baller til å ta knekken på patriarkatet. Jeg tror og håper derfor at kvinner i 2012 vil erkjenne at det er bare en handlekraftig og godt lønnet mann som kan sørge for at kvinners kamp blir kronet med seier. Denne mannen - som i løpet av et halvt års tid vil få til det hundretusenvis av norske kvinner ikke har fått til på 40 år - vil ha en tøff jobb foran seg. Derfor vil han trenge en kone som tar støyten hjemme. Men den debatten får vi ta i 2013. ” Harald Eia
”Så lenge jenter og kvinner ikke kan gå trygt rundt i verden og så lenge voldtekt og vold mot kvinner er et så stort problem, vil det alltid være en enormt viktig feministisk sak. Å lære gutter at kvinners seksualitet ikke kan stjeles er veldig viktig. Både nasjonalt og internasjonalt.” Charlotte Myrbråten, redaktør av tidsskriftet Fett
”Hvis den gjennomsnittlige avstanden til månen er 394 400 km, går sørafrikanske kvinner til sammen tur retur månen 16 ganger per dag for å forsyne sine husstander med vann. På verdensbasis eier kvinner mindre enn to prosent av all eiendom. Den norske Cupcake-generasjonens kamp for retten til å stå ved kjøkkenbenken og slikke smørkrem av fingrene under parolen ‘Likestillingen er gått for langt’, gjenspeiler ikke situasjonen for kvinner i verden i dag. Mål for 2012: Løft blikket!” Malmfrid Hovsveen Hallum, dramatiker og skribent
”De viktigste sakene i kjønnsdebatten i 2012 håper jeg blir den fortsatte forhandlingen i hjemmet om hvem som skal ha ansvar for hva, og fokus på gutters frafall i skolen. Får ikke fedre mer makt hjemme, får vi ikke mer likestilling ute. Jeg håper også vi får fokus i kjønnsdebatten over på den viktige problemstillingen om hvorfor guttene gjør det så mye dårligere enn jentene i skolen. Forskere mener grunnskolen tar for lite hensyn til at gutter og jenter lærer forskjellig. En viktig politisk problemstilling.” Julie Margrethe Brodtkorb, direktør for JKL og leder av Høyres Kvinneforum
“Den allra viktigaste kvinnofrågan är att få de unga kvinnorna att överhuvudtaget vilja driva frågan. Unga tjejer är helt historielösa och de läser inte böcker. Detta oroar mig extremt mycket. Dessutom motarbetar tjejer varandra istället för att lyfta och hjälpa fram varandra - dvs det enda maktmedel de har förstår de sig inte på.” Linda Skugge, journalist og forfatter for bl.a Fittstim
”Kampen mot seksualisert vold og sjikane av kvinner i Norge er ikke vunnet. I 2012 må vi ta fatt i antifeministiske understrømmer og de stygge utslagene de gir. Kvinner har rett til vern mot voldtekt, trusler og sjikane hjemme, i bybildet om natten og i debattrommet. Dessverre har menn som hater kvinner fortsatt et stort spillerom. Det er på tide å ta fram igjen kvinnepanelets forslag til tiltak mot vold og sjikane av kvinner. Dessuten kan vi ikke være bekjent med at tvangsgifte av jenter med innvandrerbakgrunn fortsatt er utbredt. En skam for et moderne nordeuropeisk land.” Hilde Charlotte Solheim, redaktør Råtekst og direktør i Hovedorganisasjonen Virke
”Jeg skulle gjerne hatt et sitat, som understreket nødvendigheten av global solidaritet med deres medsøstre. I mangel på det vil jeg heller trekke frem en evig aktuell linje sprayet på en t-bane undergang i Gøteborg: “En yxa i pannan på alla menn.” Odd-Magnus Williamson, tekstforfatter og skuespiller
SKUESPILLERE
Ingeborg Sundrehagen Raustøl om:
Sigurd Myhre om:
Ester Marie Grenersen om:
Frøken Julie
Jean
Kristin
Frøken Julie har tilsynelatende alt, men som hun sier selv: ”Jeg har jo ingenting eget.” Hun forfører og provoserer, leker og manipulerer, sjarmerer og sjokkerer, hele tiden på desperat jakt etter dette noe, sitt eget, som i bunn og grunn handler om lengselen etter å komme et annet menneske nær. I lengselen etter å være noens eneste og i forsøket på å hengi seg fullt og helt til en annen, møter hun selvforakten når hun innser at hun begjærer det hun forakter mest av alt.
Jeg ser på Jean med et todelt blikk. Han er en mennesketype som på den ene siden setter hardt arbeid og innsats høyt og på den andre siden ikke skyr noen midler for å oppnå det han vil ha; egenskaper som vårt samfunn gang på gang viser at det setter stor pris på. Jean er en type som mener han er ment for noe større. Han ser på seg selv som et offer for et samfunn som tvinger han til å være en person han mener er uforenelig med den personen han ønsker og mener at han er.
Kristin elsker jobben sin, hun elsker Jean, og hun elsker at mennesker utfører oppgavene sine og skaper harmoni. Kristin er en morsom og levende person. Hun drømmer om en stor familie, sammen med Jean. Hun bærer ikke på store ambisjoner, hun er fornøyd og ønsker å beholde tingene slik de er. I Kristins verden er det ikke noe som heter å elske litt, de menneskene Kristin elsker, beskytter hun med de midler som må til.
Ingeborg Sundrehagen Raustøl (født 1979) er utdannet ved Teaterhøgskolen, KHiO 2006 – 2010. Hun er medlem av Asklepios Hane.
Sigurd Myhre (født 1981) er utdannet ved Teaterhøgskolen, KHiO 2006 -2010. Han er medlem av Asklepios Hane.
Ester Marie Grenersen (født 1982) er utdannet ved Teaterhøgskolen, KHiO, 2007-2011. Hun er medlem av Fjerdeklasses Produksjoner.
Dagny Drage Kleiva om: Scenografien Vi offentliggjør stadig mer av våre privatliv. Hva slags bilder som blir publisert av deg kan definere hvem du er. Hvem du blir avbildet med kan bestemme din sosiale status. Jo flere bilder som setter deg i et godt lys, jo mer betydningsfull blir du. Oppfyller du i tillegg dagens krav om skjønnhet, har plettfri hud og skinnende hår, stiller du enda sterkere. Slik kan du bygge deg opp såkalt visuell kapital - og vi kan spørre oss om den visuelle kapitalen blir viktigere enn den kulturelle og økonomiske i dagens sosiale klassekamp. I likhet med den visuelle kapitalen er også syrinbusken tvetydig. Strindberg har brukt syrinen som en gjennomgående metafor i Frøken Julie – men hvorfor? Kan hende er det fordi den er tvekjønnet, en blomst som er likestilt i seg selv. Den er også et tradisjonelt symbol for gryende kjærlighet, men Strindberg omtaler den som giftig. Og på midtsommeraften er den i virkeligheten avblomstret og vissen – et bilde på slutten; den uunngåelige døden. Dagny Drage Kleiva (født 1975) er utdannet ved Central St. Martins College of Art and Design, London
Gaute Tønder om: Lyden “They take your photograph, you come into existence” Madrugada, The kids are on high street. Din eksistens er ikke lenger bare definert av dine nærmeste, ditt arbeid, dine visjoner eller ideer. Et fotografi er ikke lenger forbeholdt et fotoalbum som familien samles rundt. Det legges ut til alles beskuelse, hvor du ikke lenger eier bildet, hvor du ikke lenger kontrollerer hvem som kan bla i fotoalbumet. Din visuelle fremstilling har aldri vært mer viktig, langt viktigere enn dine ord. Derfor vil lyden av et kamera, om det kommer fra et kompaktkamera eller smarttelefon, bære med seg en større risiko enn noen gang før. Gaute Tønder (født 1977) har Mastergrad i Musikkvitenskap fra Universitetet i Oslo 2007.
Ingeborg S. Olerud om: Lyset Ingen ting er bedre enn når spotlighten treffer akkurat der den skal. Skjuler og framhever nøyaktig slik du planla det. Når intensiteten er akkurat riktig, får kjolen din til å gløde og øynene til å skinne. Når du ved å snu litt på kroppen, skaper skygger i fjeset så du ser akkurat passe mystisk ut. Sky og vågal på én gang. Work the light, baby! Ingenting er verre enn når spotlighten treffer akkurat litt for langt til høyre. Framhever søpla du var på vei til å kaste. Når lyset slår til for fullt, avdekker sjalusien og utålmodigheten. Når du BARE ved å snu deg bort, kan skjule rødflammetheten i fjeset, for å ikke røpe dine svakheter. Skamfull og hysterisk på én gang. Turn off the light. Please, baby. Ingeborg S. Olerud (født 1981) er utdannet innen teatervitenskap og samfunnsgeografi fra Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo.
STOLT SPONSOR AV LEVENDE KULTUR
Spilleplan 20.01 Oslo/Nydalen 25.01 Drammen 26.01 Vikersund 27.01 Fredrikstad 28.01 Askim 29.01 Jessheim 31.01 Elverum 01.02 Gjøvik 02.02 Ål 04.02 Bø i Telemark 05.02 Skien 07.02 Seljord 08.02 Notodden 09.02 Sandefjord 10.02 Nøtterøy
11.02 Risør 12.02 Arendal 13.02 Kristiansand 15.02 Lyngdal 16.02 Kvinesdal 17.02 Tonstad 18.02 Sandnes 19.02 Haugesund 21.02 Førde 22.02 Florø 01.03 Vadsø 02.03 Kirkenes 05.03 Tromsø 06.03 Harstad 07.03 Svolvær
Les mer på www.riksteatret.no
09.03 Bodø 10.03 Mo i Rana 12.03 Mosjøen 14.03 Namsos 15.03 Verdal 17.03 Stjørdal 18.03 Bjugn 19.03 Orkanger 20.03 Melhus 22.03 Røros 23.03 Oppdal 26.03 Molde 27.03 Ålesund