Magasinet Ringerike 04/2013

Utgave 4 – 2013

Et øyeblikk av gnistrende

Hvit lykke

Ringeriksregionen: Hole, Jevnaker og Ringerike

ADVENTSTID i Sokna Natur og gårdsbarnehage

Mesterkokk Omar Viset lager tradisjonell

JULEMAT fra RINGERIKe

8

Ringeriksmat på Omars kjøkken. Omar Viset er en glad kokk med lidenskap for gode råvarer og lokale mattradisjoner.

Oppveksten på familiegården i Ørskog på Sunnmøre la grunnlaget. Nå tryller han i gryter og panner på en deilig Ringeriksgård!

INNHOLD Hvitkledd med lys i hår........................................................ 4 Ringeriksmat på Omars kjøkken........................................ 8 Et øyeblikk av gnistrende hvit lykke.................................16 Huset ropte: kom og se på meg!.......................................20 Ringerikes mørke side.......................................................24 Glassklare juletradisjoner på Hadeland.........................28 Julefeiring med 108 nasjoner rundt bordet....................32 Trygge rammer på Fontenehuset.....................................34

4

2

8

16

20

24

28

32

Utgitt av: Ringerike utvikling AS / Forsidefoto: Kristin Levy / Utforming: Idéverkstedet AS Kilde, side15: Viker, E. 1922: Jul på Ringerike. Heftet Ringerike (Jul på Ringerike) 1922, s. 3-4.

Opplag: 30.000 ex / Annonsering: Tone Renflot Thoresen 975 36 463

34

Tradisjonsrike Ringerike Foto: Frode Johansen Ringerikes Blad

I jula er de fleste av oss mer opptatt av tradisjonelle verdier enn ellers i året.

Vi vil gjerne holde på tradisjonene, og gjennom dem videreføre den kulturen vi bærer med oss. Kanskje gjelder dette spesielt for jula og julematen?

Rakørret, sylte, ribbe, pølse, medister, mølje, risgrøt og andre tradisjonelle matretter er å finne på julebordene på Ringerike. Dette er tradisjonsmat med sterke røtter i Ringeriksregionens kulturarv.

”En tradisjon er en sosial praksis som videreføres.” Slik kan begrepet tradisjon forstås. En viktig egenskap ved tradisjonen er at den binder sammen og stadfester. Den gir tilhørighet og fellesskap og bærer med seg felles minner. Tradisjoner blir dermed en del av et forsvarsverk som gjør oss til den vi er, og gir oss trygghet på hvordan vi skal møte ulike situasjoner. I situasjoner hvor vi føler endring som truende, bruker vi ofte tradisjoner til å beskytte oss.

Da kan det være nyttig å tenke over tradisjonens hovedfunksjon – nemlig ”å binde sammen det gamle og det nye”.

For at tradisjoner skal kunne virke, og være aktuelle, må de både videreføres og fornyes. De må tilpasses samtiden. En tradisjon blir ikke brutt når den tilpasses nye situasjoner. Den forbedres.

Våre tradisjoner og kultur for å ivareta det bestående, ta vare på hverandre og bygge fellesskap, kan være vanskelig å trenge igjennom for den som har en annen kulturbakgrunn og tilhørighet. Vår oppfordring er derfor: Vær åpen for forandring og inkludering!

Det vil alltid tilføre et nytt perspektiv, gi deg ny kunnskap og nye venner. Når juletradisjoner innbyr til at vi skal være sammen, skal vi ikke endre at vi er sammen, men hvordan, og kanskje også med hvem?

Velkommen til tradisjonsrike Ringerike! Og god jul!

Jørgen Moe Jr Daglig leder, Ringerike Utvikling AS Ringeriksregionen: Hole, Jevnaker og Ringerike

Finn oss på

Facebook

facebook.com/ringeriksregionen

Besøk oss på: www.ringerike.no

Nysgjerrig på Ringerike?

Vi ønsker oss dine tilbakemeldinger!

Bli med i trekningen av gavekort på strøm fra RingeRiks-kRaft på kr. 1 500, pluss 5 pakker med lokale matvarer fra Ringeriksmat.

flotte pRemieR! Svarfrist: 20. januar

1. Hva synes du om dette magasinet?

2. Har du lyst til å vite mer om Ringerike, og i tilfelle hva?

Svar innen 20. januar på en av følgende måter: • Gå inn på www.ringerike.no for svarskjema • Send oss en mail på post@ringerike-utvikling.no

* Gavekortet forutsetter tegning av abonnemet hos RingeriksKraft Strøm.

3

Oppvekst på Ringerike

Marta som flott Lucia på Sokna.

Hvitkledd

med lys i hår...

Vi vet at barn elsker jul, og særlig juletradisjoner.

Du husker det sikkert selv også fra du var barn: Alt du ventet på som du visste skulle komme.

Historiene, bakingen, pyntingen og forberedelsene fram mot den store dagen. Og Luciatoget, alltid Luciatoget.

Med sang, lys, glitter, hvite kjoler og kroner.

For mange en herlig tid fylt med gode minner.

Minner som i disse dager skapes i Sokna Natur og gårdsbarnehage.

Tekst: Tor Kristian Sørensen foto: Kristin Levy

4

Luciatoget skrider fremover i egen skog.

5

H

er er barna i full gang med sine juleforberedelser. Eventyr og fortellinger er sentralt om dagen, men barna har heller ikke glemt at førskolegruppa skal ha matteklubb litt senere.

– Det er gøy! Roper et par av dem, i det vi inviteres inn og opp i andre etasje. Der hvor de største barna holder til, førskolegruppa. Med utsikt over bygda de er så glad i.

Idyll

Barnehagen som ble ferdig bygget høsten 2010, ligger idyllisk omkranset av snødekte jorder på et lite høydedrag rett utenfor Sokna. Storslått med laftet tømmer og steinbelagte vegger er det ikke til å misforstå at de er opptatt av, og bevisst bruker nærheten til naturen i sitt pedagogiske opplegg.

– Vi er mye ute. Her har vi tilgang på vår egen lille bjørkeskog og har laget en natursti, hvor barna pleier å gå Lucia nå før jul. Da henger vi lykter i trærne og fyrer opp vår egen bålpanne på kveldstid med foreldrene som stolte tilskuere, forteller Solfrid Maribo, som er pedagogisk leder for gruppen 3-6 år. Hun flyttet selv fra Hallingdal til Ringerike, og er forståelig nok stolt og kry av barnehagen på Sokna hvor det i dag er 32 barn fra 1-6 år.

Julegran fra egen skog

Med skogen så tett innpå, er det selvsagt blitt en tradisjon at det er barna som på egen hånd plukker ut julegrana. – Da går vi på befaring i ”vår egen skog”, og det er stor stas for de eldste å få være med på det, sier Solfrid videre. I tillegg er det innsamling av korn på åkrene rett utenfor.

I dag er det Karolinas tur til å henge opp et nytt hjerte i adventskalender-vinduet.

6

– Da tar vi med saks og så lager vi våre egne julenek, forteller Karolina som denne dagen også er fremst i toget som selveste Lucia.

Det er med et snev av barnlig alvor det øves til kvelden da foreldrene får være en del av forestillingen.

Teksten sitter som den skal og alle jentene får æren av å bære kronen.

Denne dagen skulle gjerne et par av guttene også ønske de var jenter.

– Jeg vil også ha på kronen, sier Jarle litt skuffet.

Men han lyser opp i det han får utdelt en egen lykt, og blir plassert i fremste rekke.

Og så setter de i gang.

Med takt og tone går de gjennom bjørkeskogen og synger av full hals så hele bygda nærmest blir overrasket over at det snart nærmer seg jul.

Nekene lagres trygt på låven

Julenekene barna tidligere har satt sammen, lagres og tørkes på låven rett ovenfor barnehagen.

– I år har vi plassert de godt gjemt i gamle kasser fra militæret. I fjor ble nemlig kornet spist opp av mus, forteller barna ivrig.

– Det skal ikke skje i år, ler Solfrid til den blide gjengen på kjøkkenet. Her har de samlet seg for å gjøre de siste forberedelsene inn mot nok en jul på Sokna. Og det er ikke lite de har å se fram til.

Forventninger

På loftet i barnehagen bor det visstnok også en mus.

– Marius Mus heter han, forteller Sebastian stolt. Han kommer ned fra loftet hver desember og er en kjærkom-

men gjest på kjøkkenet. – Han har med seg et brev hver dag forteller ungene ivrig.

Hvert barn får sitt eget brev, og det er tydeligvis noe de gleder seg til og husker godt.

– Og i fjor hadde han med seg et brev fra Litauen, sier Morta.

Forventningene inn mot den store høytiden øker i takt med kalenderdagene som teller ned mot jul.

Røde hjerter henger i kjøkkenvinduet med hvert sitt tall farget i gull.

De husker hvordan det var i fjor, og de gleder seg over hvordan det blir i år.

For de vet mye om hva som skal skje. Den trettende desember er det den store Luciadagen, og så skal julegrana pyntes, nekene henges ut så småfuglene ikke går sultne gjennom høytiden og Marius Mus har hele desemberkalenderen full av brev som skal deles ut og historier som skal fortelles.

Mange voksne gjenopplever også herlige barndomsminner i disse dager. Ikke alt er stress, i hvert fall ikke når man setter av tid til å mimre over egne tradisjoner.

Tradisjoner som ungene i Sokna Natur og gårdsbarnehage skaper i disse dager og som en dag vil minne de om en herlig tid.

Helt til slutt vil Morta fortelle de andre barna èn viktig ting: – Det er så koselig å gi, sier hun.

– Mmm.. mumles det tankefullt fra de andre, i det vi trekker oss ut fra julekjøkkenet og tilbake til Soknabygda hvor de snart får ny stamvei, så vi andre raskere kan komme på besøk igjen.

FAKTA Sokna Natur og gårdsbarnehage • Flott beliggenhet på en gård med skog og mark som nærmeste nabo.

• Bruker naturen aktivt i omsorg, lek og læring.

• Barna skal få oppleve og lære litt om både tradisjonell og mer moderne gårdsdrift.

• 48 plasser for barn fra 1-6 år.

• Nytt barnehagebygg i 2010, på en naturtomt i nærheten av gården

• www.sokna.barnehage.no

F.v: Johanna, Sebastian, Karolina, Eirik, og Jarle følger spent med på hva Marius Mus har med seg.

7

Julemat fra RINGERIKE

Ringeriksmat på Omars kjøkken

Omar Viset er en glad kokk med lidenskap for gode råvarer og lokale mattradisjoner. Oppveksten på familiegården i Ørskog på Sunnmøre la grunnlaget. Nå tryller han i gryter og panner på en deilig Ringeriksgård!

V

Tekst og foto: kristin levy

elkommen inn, maten er ferdig!

Det dufter jul på det romslige kjøkkenet i Norderhov på Ringerike. Omar tar imot oss mens han slipper en veltrimmet Engelsk setter-mix ut på tunet.

– Hun var veldig ivrig nå, har gått rundt grytene og prøvesmakt med meg i hele dag – og hun likte både sylten og lammerullen, sier han mens han legger en kubbe til i svartovnen.

Opplysningskokken

Omar er en profilert kokk, han har delt sin matglede med mange. Han har blant annet vært huskokk i NRK’ Sommeråpent, og fått ribbesvoren knasende sprø sammen med Ingrid Espelig Hovig i samme kanal lille julaften.

Som nyutdannet fra Norges Hotellhøgskole i 1997 ble han fanget inn med lasso av Harald Osa til Gastronomisk Institutt, hvor han dermed begynte sin mangesidige karriere som folkeopplyser. Instituttet sier på sine hjemmesider: “Gastronomisk Institutt underviser og leverer tjenester som inspirerer og løfter aktørene i vår bransje, slik at Norge fortsetter å holde et imponerende høyt nivå i verdensmålestokk. Samtidig arbeider vi for at forbrukerne skal forstå og etterspørre kvalitet, slik at alle skal kunne nyte et stadig bedre måltid.” Dette er et formål som helt klart er i Omar Visets ånd.

Og siden den gang har han ustoppelig gitt oss mange gode råd; påvirket matholdet i husholdningene via Opplysningskontoret for kjøtt, nettstedene Matprat og Aperitif, diverse aviser og media – og som ferskvaresjef på den sagnomsuste Centra-butikken på Høvik. I tillegg har han jobbet på prestisjetunge hoteller og restauranter i inn- og utland i tiden etter kokkefagbrevet i 1997.

MatTradisjoner

– Min forlovede, Marianne er oppvokst på Ringerike, og da er det jo svineribbe som teller på julaften. Her har jeg allikevel klart å få igjennom at det er Pinnekjøtt som skal serveres, og da selvsagt saltet og tørket på eget stabbur, med Norsk Spelsau som råvare, fra Espen Hval i Åsa.

Selv er han vokst opp med lutefisk som formiddagsmåltid – og pinnekjøtt om kvelden.

8

– Dette er selvsagt den beste julematen, men tradisjon er tradisjon – og det tøyser vi ikke med. Derfor serveres det også tradisjonell ribbe her på gården i løpet av julen, forteller Omar.

Nye generasjoner

Marianne har dype røtter her på gården. Hennes far er vokst opp her, mens hennes onkel Thorbjørn overtok.

Han har bodd her i hele sitt 71-årige liv, i mer enn 40 av dem sammen med sin kone Anne. Og i våres flyttet Anne og Thorbjørn Gusgaard ut i kårboligen. Deres to barn hadde begge andre planer enn å overta gården, så da kom Marianne og Omar på banen. Det første de gjorde da de kom hit for et halvt år siden var å skape husets hjerte; dette herlige kjøkkenet med lange arbeidsbenker og utsikt til jorder og blåner i øst og vest, og med verdens hyggeligste spiseplass som selve indrefileten.

– Det er derfor vi lager god mat, fordi vi skal sitte ned sammen og spise og snakke og være sammen rundt bordet, sier Omar og finner frem sølvbestikket fra den store sjenken i enden av rommet.

Samling rundt grytene

Omar er opptatt av at man skal gjøre ting sammen. Hans egen matglede ble tidlig vekket ved kjøkkenbenken hjemme på Sunnmøre, på samme måte som han nå har fått en interessert og ivrig kjøkkenhjelper i sin sønn Edvard på fire år. Datteren Anna på to har ennå ikke fått leke med pappas skarpe kniver, men hun trekkes nok snart mot kjøkkenet og kokke-fars kunster hun også!

– Tradisjonskostens vesen ligger i overføringer.

– Å kunne ta frem farmor og mormors håndskrevne oppskriftsbøker og lage mat som de gjorde er noe av det mest inspirerende jeg gjør.

– Det å kunne hente kunnskap og lærdom av de som har laget mat i et langt liv er det som tar mattradisjoner videre. Derfor er den jobben som blir gjort av alt fra bygdekvinnelagene til kokkene i distriktene viktig i forhold til å være kulturbærere, sier Omar med glede og respekt i stemmen mens han serverer rykende varm suppe.

–Nå er det mat!

Å kunne ta frem farmor og mormors håndskrevne oppskriftsbøker og lage mat som de gjorde er noe av det mest inspirerende jeg gjør.

9

Oppskrifter: Omar Viset

Ribbe 1 l vann 1 ribbestykke, (tynnribbe) 3-5 kilo salt og pepper Slik gjør du: Ha rikelig med salt på ribba og la den ligge i 1-2 dager.

(Dette kan du droppe, men resultatet blir ikke halvparten så bra).

Dersom det ikke allerede er laget ruter i svoren, lag de med kniv, barberblad eller tapetkniv. De kan gjerne være små (på størrelse med en terning), da er det lettere at svoren blir sprø.

Ha på godt med knust, svart pepper på begge sider av ribben. (Eller vanlig, kvernet pepper).

Forvarm ovnen til 180 grader. Bruk over- og undervarme.

Ribben skal stekes midt i ovnen.

Hell vannet i en ildfast form. Legg i ribbestykke med svoren ned i én time.

Ta ut ribben etter én time. Snu stykket slik at svoren nå er vendt opp.

Ha ribbestykket inn i ovnen én time til. Pass på at den ikke tørker ut. Er det for lite vann må du etterfylle.

Den siste halve timen må du med jevne mellomrom ta den ut av ovnen og øse over sjyen som er i formen.

Ribba er kortreist.

Frittgående, økologisk gris fra Krøderen.

10

Grov julepølse 1 kg svinekjøtt, malt to ganger 200 g storfekjøtt, malt en gang 1 skvett fløte + 1/2-1 l melk 1/2 ss kardemomme + 1/2 ss muskatblomme + 1/2 ss malt, hvit pepper + 1-2 ss salt svinetarm Slik gjør du: Bland svinekjøttet sammen med salt i en kjøkkenmaskin.

Elt dette til kjøtmassen er ”seig”, da binder kjøttet salt, slik at ikke pølsene slipper væske når de er ferdige.

Bland i storfekjøttet (kjøp ferdig kjøttdeig, eller kvernet fra slaktebutikken). Spe med melk og fløte til det blir en fin farselignende masse. Smak deg til med krydder. Her er hemmeligheten muskat og kardemomme - da smaker det skikkelig jul !

Bruk gjerne svinetarm til disse pølsene. Den er lett å arbeide med. Lag pølsene i ringer, det er jul!

Pølsene skal trekke i omlag 20 min. Om du vil ha stekesmak på pølsene, kan du legge dem litt i en stekepanne etter du har trekt dem. Knall!

gode TIPS! Medisterkaker 0,5 kg medisterdeig 2 ts salt 2 ts potetmel 0,5 ts ingefær, tørket 0,5 ts muskat 0,5 ts pepper 1 dl melk ribbefett eller smør til steking Slik gjør du: Kna medisterdeigen godt sammen med salt. Den skal bli ganske seig. Ha i potetmel, ingefær og muskat og bland det godt inn. Spe med melk; ha i litt og litt og kna til det blir en jevn farse. Form kaker. Det er lettere med våte hender. Stek kakene i smør eller ribbefett ca 4-5 minutter på hver side på middels varme. La dem gjerne trekke ferdig i god kraft.

Surkål 1 stk kålhode 2 ts karve 2 stk epler 1 ts salt 2 ss sukker 2 ss eddik (gjerne eplecidereddik) 1 dl eplemost Slik gjør du: Fjern det ytterste laget på kålen. Skjær resten i så tynne strimler du klarer med en kniv. Skjær eplene i skiver (fjerne kjernehuset). Legg lagvis: kål, epler, karve og salt.

Legg så mange lag du ønsker. Ha i litt eplemost. La det koke under lokk i 45 minutter. Smak til med eddik og sukker. Noen liker mer og noen liker mindre. Smak deg fram.

Dersom svoren ikke ser ut til å bli sprø bør du heve temperaturen til ca 230 grader.

Pass på så den ikke svir seg!

(Dersom ribben, mot all formodning, ikke har sprø svor, kan du bruke grill-elementet i noen minutter. Det er også lov å dekke til de bitene som ser bra ut med aluminiumsfolie slik at bare de ikke-sprø bitene grilles.

Ribba blir jevnere stekt jo jevnere og flatere ribbestykket ditt er. Noen ovner steker ujevnt, så det kan være en god idé å ta en titt inn i ovnen med jevne mellomrom.

Leverpostei 150 g lever av svin 100 g ribbe eller annet svinekjøtt med fett på 1 stk løk 4 stk ansjosfileter 1 ½ dl melk 3 ss hvetemel 1 ½ ts salt ½ ts pepper ½ ts malt allehånde 1 stk egg Slik gjør du: Skjær kjøtt og løk i mindre biter, og kjør dette sammen med lever og ansjos i en foodprocessor.

Tilsett de andre ingrediensene, og kjør til massen er jevn.

Ha det over i en smurt form og stek i vannbad på 175 ºC i ca. 1 time. Leverposteien er ferdig når steketermometeret viser 76 ºC. Pynt gjerne med aspik og sprøstekt bacon på toppen.

Severes med nystekt grøvbrød og godt flatbrød.

11

Oppskrifter: Omar Viset

Sylte 1/2 grisehode Ribbe, om man trenger mer kjøtt og flesk 1/2-1 ts pepper 1/2-1 ts nellik 1/2 ts allehånde 1 ss salt (eller ca 1,5 ss salt pr kg kjøtt og flesk) 1-2 ts gelatinpuver Fremgangsmåte finner du i oppskriftsheftet på våre hjemmesider!

Julesuppe Kraft fra koking av rull (og sylte) Rotgrønnsaker etter ønske: Gulrot / kålrot / sellerirot / persillerot / hodekål / purre Melboller: 100 g smør 2,5 dl melk 2 stk egg 2 ss sukker 0,25 ts salt 0,5 ts kardemomme 400 g hvetemel Farseboller: Medisterfarse (se oppskrift på medisterkaker) Fremgangsmåte finner du i oppskriftsheftet på våre hjemmesider!

Lammerull 1 kg slagside av lam 1 kg lammebog eller fårikålkjøtt Krydderblanding: 1½ ts malt svart pepper 1½ ts malt ingefær 1½ ss salt 1 ss finhakket løk 1 ts sukker 2½ ts gelatinpulver Fremgangsmåte finner du i oppskriftsheftet på våre hjemmesider!

Pyntebrød Imponer gjestene med et pyntebrød! Det ser dekorativt ut på bordet og egner seg ypperlig som gave. Vær kreativ og sett ditt personlige preg på brødet.

Fremgangsmåte finner du i oppskriftsheftet på våre hjemmesider!

12

Eplegløgg 1 flaske eplemost fra Ringvold Frukthage 1 ss honning 5-6 nellikspiker 1 liten bit frisk ingefær 2 skiver sitron 1 vaniljestang delt på langs Slik gjør du: Alle ingrediensene blandes i en kjele, gis et oppkok og skal så trekke på svak varme i ca 20 minutter. Server varm i fine glass og nyt med gode pepperkaker til.

Den eldste norske beskrivelsen av et juletre stammer fra Jørgen Moe, som i 1842 skrev et brev om juleforberedelsene og om julaften på Nes: «Veed Du hvad et Juletræ ær? - Vi træda ind gjennem et Par Kabinetter i den store spisesal, der staare Juletræet, en amerikansk Gran. Den hæver sig fra en med Draperier forziret Platform, i en straalende Belysning af Lamper fra Grenene, der i forskjellig farvet Lys sprede et Skjær af broget Pragt om det hele. Se nu veed Du hvad et Juletræ ær!»

krydder-solbærtoddy 1 l utblandet solbærsaft fra Røyse evt litt brunt sukker 0,5 stk appelsin med nellikspiker 3 stk kanelstang 1 stk sitron i skiver 3 stk hel kardemommekjerne rosiner hakkede mandler Slik gjør du: Kok saft (ev sukker) og krydderiene og la trekke i 20-30 min. Sil fra krydderiene.

Server gjerne med rosiner og hakkede mandler.

Saft kan erstattes av rødvin, bruk da litt mer sukker.

13

Oppskrifter: Omar Viset

gaveTIPS!

Tyttebærdram 0,5 liter Vodka 1 dl akevitt (etter smak) 100 gr. tyttebær 2 nellikspiker 1 ts sukker Slik gjør du: Bland alle ingrediensene og la dette stå i flaske/glass i min. 5 døgn før det nytes. Skarp og god dram med en bitter men søtlig god smak.

Blåbærdram 0,5 liter Vodka 1 dl akevitt (etter smak) 100 gr. blåbær 1 kvast frisk dill 1 ts sukker Slik gjør du: Bland alle ingrediensene og la dette stå i flaske/glass i min. 5 døgn før det nytes. Litt mindre bitter dram som passer til mye.

14

Kjøp søte småflasker og fyll dem med to typer snaps.

Putt dem i en liten kurv eller eske, sett på et hyggelig bånd – og vips, har du en deilig hjemmelaget julegave!

Disse drammene er supre som aperitif, og kan med hell serveres sammen med tørket frukt, nøtter og litt spekesnacks. Da er det umulig å ikke drømme seg tilbake til den varme sommerskogen...

OPPSKRIFTSHEFTE TIL NEDLASTING!

«Endelig var alt ferdig, og mor bad alle til bords.

Da måtte vi stå og vente til alle de voksne hadde satt seg. Det var vel den eneste dagen i året at alle tjenerne var festkledde og spiste inne. Det var vel det som gjorde det så høytidelig. Alle fikk en liten julegave av far og mor, skjerf, lommetørkle, forkle o.lign. Aldri noe luksus.

Gaven ble lagt på den plassen vi skulle sitte. Så var det dram til kara og mjød til barn og kvinner, øl til alle.

Mor ønsket oss gledelig jul i mjød, og vi følte oss så lykkelige at vi ville ikke bytte med sjølve kongen».

På våre hjemmesider finner du oppskrifthefte med komplette beskrivelser av hvordan du lager alle rettene.

Last ned hele heftet på: www.ringerike.no

Omar ønsker velkommen til bords mens han serverer julesuppe med melboller og farseboller.

Suppen er kjempegod, og laget på kraften fra sylte og lammerull, med masse rotgrønnsaker.

15

Friluftsliv på Ringerike

Et øyeblikk av gnistrende

hvit lykke I Holebygda finner du hele 70 kilometer med fantastiske skiløyper!

Tekst: Anette Marcelle Hallquist

16

Foto: Nils WĂŚrstad

Mange som bruker løypenettet nü trodde siste skitur var tatt for lengst.

17

H

oleværing, ildsjel og utnevnt mediamann Nils Henrik Wærstad i løypelaget har noen sære ideer om folkehelse. Løypene i Hole er nemlig spesielt tilrettelagt for de som ikke går på ski.

– Det er så mye treningsløyper rundt omkring, men disse er ikke for vanlige folk, sier Wærstad, og legger til at man er heldig om man kommer levende fra en sånn treningsrunde.

– I Holebygda har vi en helt spesiell fokus på de som ikke står på ski. Løypelagets mål er å legge tilrette for at flest mulig kan benytte seg av dette, og da kan vi ikke ha bratte bakker opp og ned, eller fæle, krappe svinger.

En skitur kan godt gjøre deg god og varm, men det er ikke nødvendig med blodsmak i munnen og tunga nede på tredje knapphullet. Det er viktig at vi i løypelaget tar innover oss at de som ikke går på ski, gjør det fordi de har en god grunn, sier han.

Viktig tilgjengelighet

Når er man ute av sin egen komfortsone? De som ikke vil gå på ski, er ofte nettopp det.

– Mange som bruker løypenettet nå trodde siste skitur var tatt for lengst. Noe av det viktigste her, er tilgjenge-

ligheten, vi legger løypene der folk bor, sier Wærstad.

Det viser seg at mange ikke gidder å kjøre en liten evighet, det må kunne gjøres der man bor.

Han mener det er en belønning i seg selv, bare å se hvor mange som bruker løypene. Vi opplever også at ungene går på ski på eget initiativ, det blir enkelt når det bare er å spenne på seg utstyret og tråkke ut i løypa. Tilgjengeligheten gjenspeiles i ekte skiglede for alle aldre, og ikke minst rekrutteringen vi har til langrennstrening i Holeværingen, sier Wærstad med dårlig skjult glede.

Helse og forebygging

Det er mange viktige argumenter for å opprettholde løypenettet. Fellesskap, glede og entusiasme. Mosjon, frisk luft, oppleve den vakre bygda fra en annen side.

Tilhørighet til stedet du bor.

– Vi samler folk, sier han bestemt.

– Vi har mange frivillige som hjelper til, og dugnadsgjengen nedlegger temmelig mange timers arbeid i løpet av et år. Mange ønsker å engasjere seg i dette også, og jeg er sikker på at mange flere kunne tenke seg og bidratt, for dette er et arbeid som går året rundt. Det er alltid bruk for god hjelp, sier Wærstad.

Vi har mange frivillige som hjelper til, og dugnadsgjengen nedlegger temmelig mange timers arbeid i løpet av et år.

Foto: Owe N Thoresen

18

I løypa har man fokus på pusten, og får meditativt tømt hodet for hverdagens mas.

Takknemlige

Omtrent 150 grunneiere stiller jord til disposisjon.

Løypelaget er opptatt av at man respekterer tilliten, og tar vare på annen manns grunn.

–Vi er veldig takknemlige for muligheten vi har til å gjøre dette, fortsetter han, og blir nesten rørt når han sier at det er magisk å gå på ski.

– I løypa opphører tid og sted, og man bare ER. I ett med naturen. Uansett hva slags vær det er. I løypa har man fokus på pusten, og får meditativt tømt hodet for hverdagens mas. Så lenge jeg kan gjøre dette, vil jeg fortsatt oppleve disse øyeblikkene av lykke, sier Wærstad med blanke øyne.

FAKTA • 70 kilometer langt løypenett.

• Her kan du gå ut av døra hjemme og rett ut i skiløypa.

• Omtrent 150 grunneiere stiller jord til disposisjon.

• Løypelaget i Holeværingen IL består av totalt 20 personer.

•

Egen seniorgruppe, som vet å sette pris på den sosiale delen med dugnad og hyggelige pauser med matpakke og kaffe på termos.

Foto: Per Haakenstad

19 19

Flyttet til Ringerike

Huset ropte:

– kom og se på meg!

Først flyttet datteren Cecilie hit etter å ha truffet drømmemannen fra Ringerike. Så var det mor Anette sin tur, etterfulgt av sønnen Henrik.

Og like før jul flytter eksmann, far og bestefar Morten Røsholm inn ”rett borti veien”.

Tekst og foto: Tor Kristian Sørensen

Foto: Block Watne

20

Anette og hunden Frost har funnet seg godt til rette på Ringerike.

H

ele familien Coucheron blir dermed samlet på Ringerike rett før jul, etter å ha flyttet fra Bærum og Enebakk i løpet av de siste årene.

Praktisk med tanke på julebesøk og nyttårsfeiringen som venter.

– Vi kan jo bare rusle bort til hverandre, samtidig som det ikke er så nært at jeg kan kikke inn til de andre, forteller Anette fornøyd fra sin enebolig i Heradsbygda.

Sønnen Henrik kjøpte enebolig rett ovenfor i august hvor han nå bor med samboer og to barn i et flott hus med utsikt over til Tyrifjorden og Norefjell.

På nedsiden av et lite skogholt bor datteren Cecilie med sin familie, også her deilig usjenert med storslått panoramautsikt.

Med bestemor Anette midt i mellom og bestefar Morten på vei inn i ny bolig i samme byggefelt, er det lagt godt til rette for at de fire barnebarna får besteforeldrene i trygg og god avstand gjennom hele oppveksten.

Og det blir nok ekstra spennende og nå skulle feire jul og nyttår med hele storfamilien så nær hverandre.

Huset ropte på oss

Det var datteren Cecilie som var først ute med å finne roen på Ringerike. – Hun ringte en dag og sa at hun hadde flyttet hit, sier Anette. Grunnen var kjærligheten

til drømmemannen fra Hønefoss, forteller hun videre.

Han hadde tatt over barndomshjemmet og var ikke i tvil om at mor måtte komme etter.

– Jeg ringte og fikk tilsendt prospektet fra Block Watne og avtalte med Trond Kristoffersen en visning. Da var det egentlig gjort. ”Huset ropte: Kom og se på meg”, og det gjorde jeg jo selvsagt.

– Jeg måtte ringe med en gang og spørre om det var mange som var interessert. Megleren kunne bekrefte at det var mange i tenkeboksen.

Da var det klart. – Jeg skal ha huset, sa jeg bare.

– Det morsomme med dette var jo at den samme Trond hadde solgt en leilighet for familien vår i Bærum tidligere og det var også han som solgte huset til min sønn, så du kan godt si at vi har vår egen private megler her på Ringerike. Han bor forresten rett der borte, peker hun og ler hun videre.

Satser på Ringerike

At de er fornøyd og ønsker å satse videre i Ringerike er det ingen tvil om. Anette har lang erfaring som hovedtillitsvalgt ved Bærum sykehus og kjenner arbeidsmiljøloven som sin egen bukselomme.

Hva er vel mer naturlig da enn å etablere egen næring i regionen, og hvorfor ikke etablere to?

21

Og til våren gleder jeg meg virkelig til at vi kan ta elven ordentlig i bruk.

Der gjør de en fantastisk innsats.

Coucheron Holding AS bistår mindre bedrifter innen HR, personalledelse og rekruttering. Sønnen Henrik er utdannet tømrer, i gang med mesterbrevet og har etablert Coucheron Bygg AS. Han tar på seg nybygg og rehabilitering. I tillegg er han i ferd med å avslutte etterutdanning innen lafteteknikk og restaurering av gamle bygg i regi av Buskerud Fylkeskommune. Firmaet har nylig ansatt en lokal tømrer og ser for seg å vokse ytterligere lokalt.

– Vi bruker bevisst lokale ressurser og ønsker også å rekruttere lokalt, forteller Henrik om fremtidsplanene.

Anette er samtidig raskt frempå med å rose det lokale regnskapsbyrået Hverven revisjon. – De har vært veldig behjelpelige for oss som er så små og nye her i distriktet, sier hun.

På nedsiden av et lite skogholt bor datteren Cecilie med sin familie, også her deilig usjenert med storslått panoramautsikt.

22

det startet med HIBU

Ringerike var ikke helt ukjent for Anette da hun flyttet hit.

– Jeg ble jo først kjent med Hønefoss da jeg tok videreutdanning innen arbeidsrett og ledelse på HIBU for snart 17 år siden, sier hun og forteller om da hun og kollegaene ble innlosjert i det gamle vandrerhjemmet på Schjongslunden.

Allerede da synes hun det var en trivelig by, men det er særlig nå i den senere tiden at hun forstår hvilke kvaliteter regionen har å by på og hvilke muligheter som vil komme.

– Jeg har aldri vært på så mange forestillinger og kulturelle opplevelser som det siste året, det skjer så mye her.

– Jeg var på sommerrevyen, Øystein Sunde og en masse annet. Og til våren gleder jeg meg virkelig til at vi kan ta elven ordentlig i bruk. Der gjør de en fantastisk innsats, avslutter en smilende innflytter og nå Ringeriking på Oppenåsen.

Men før en ny vår med elvepromenade og nyslått grønt gress, er det tradisjonell julefeiring som venter storfamilien. De har ikke helt bestemt seg for hvilket hus de skal være i, men familien bekrefter at julematen fra Leiv Vidar blir sentral og minner hverandre om at det ikke er så farlig hvor de er, de er jo i nærheten av hverandre uansett.

God Jul, med hilsen fra Coucheron`s.

Spade Strøm kan være vanskelig, derfor har vi gjort det enkelt! Unngå aktører med uklare og kompliserte avtaler - vi kaller en spade for en spade.

INGEN OVERRASKELSER, INGEN LOKKETILBUD, BARE ÆRLIGE PRISER Vår løsning for deg;

For bestilling:

Send sms med kodeord RIK1 til 26166

Betal det samme som vi kjøper strømmen for + 1 krone dagen. ringeriks-kraft.no

Lørdag 16.

august

2014

Hjertelig velkommen til

maratonfestival Tidenes festivalaften på Ringerike!

Etter årets jubileumsmaraton, avsluttes dagen med stor festivitas på Sundvolden Hotel. Festivalpakke inkluderer deilig sommermat; bakt potet med tilbehør, og pølser i mange varianter levert av Leiv Vidar.

KOM NÅR DU VIL! Underholdningen begynner kl. 16:00, og kjente artister som Donkeyboy og Vidar Johnsen sørger for høy stemning utover sommerkvelden.

Gå ikke glipp av årets unike maratonfestival!

Vi trekker 10 stk spa-gavek ort, og gir i tillegg kr 50,- i rabatt per person ved bestilling før 1. januar .

Påmelding mber r ne åp medio dese ed sammen m løpspåmelding.

Skråblikk på Friluftsliv Ringerike

På vei fra fest i Oslo. Elg i soloppgang er like magisk som i solnedgang.

Ringerikes

mørke side La meg si det med en gang. Jeg er fra Oslo og ser som regel ned på Ringerike.

Tekst og foto: GUNNAR KAGGE

S

ånn er det med oslofolk, og det er vel grunnen til at så mange der nede misliker oss. Men det er ikke ondt ment. Legg merke til at jeg ser ned på Ringerike, ikke ringerikingene.

Noe av det flotteste vi som bor i storbyen kan gjøre, er nemlig å komme oss inn på Krokskogen, på ski, på sykkel eller til fots, og ikke stanse før vi står på kanten av stupet. Det er enten vi kommer til Gyrihaugen, Ringkollen eller ett av de andre utsiktspunktene.

I litteraturen er det utsikten fra Krokkleiva som har satt klarest spor.

Wergeland skrev om Klevens svimlende portal og telemarkingen Olav A. Vinje måtte innrømme: «Jeg vandret vidt paa Jorden, men sjelden dog jeg fandt, Naturen stor og skjøn, som her paa Klevens Kant».

24

Markas store dikter, Bernhard Herre, hadde en observasjon fra Krokkleiva: Denne Klevs største Værd er det, at den aldrig er liig sig selv. Snart hviler Skyen sig paa Fjeldets Toppe og glider i næste Moment ned i Dalen; snart spiller Lysningen i de stærkeste Farver hist og her langs Aasernes Sider, medens enkelte Partier hvile i en næsten sortagtig Skygge. Det fine med Herres beskrivelse av utsikten fra Kleven, er at den er gyldig langs hele åsen, fra Manaskardet til Ringkollen. Med andre ord ikke bare Hole, men Ringerike også.

En høstdag for ikke lenge siden satt jeg på toppen av Mørkgonga og så ned på regnværet over Steinsfjorden.

Lysningen spilte i de sterkeste farger, mens andre deler av utsikten var i en nesten sort skygge, akkurat som Herre skriver.

Dersom noen trenger argumenter mot sterke hodelykter, er opplevelser som dette det beste jeg kan stille opp med.

Vinter-fredager etter jobb er det alltid en opplevelse 책 ta trikken til hytta, selv om det blir tre-fire mil fra stasjonen og inn.

25

“Fra Mørkgonga spiller Lysningen i de stærkeste Farver hist og her langs Aasernes Sider, medens enkelte Partier hvile i en næsten sortagtig Skygge”.

blondinene i åsa

Fra slutten av 1960-årene var vi på Løvlia hver vinterog påskeferie. Dette var før bekymringsmeldingenes og tilsynsmyndighetenes tid, barneombudet var ikke en gang påtenkt. Vi tok trikken til Frognerseteren og familien gikk inn. De første årene sammen, etterhvert gikk hver enkelt i sitt eget tempo. En tiåring kan ha ganske sterke naturopplevelser på vei opp fra Svarten til Bleiksjøen, særlig når sola er i ferd med å gå ned.

På den tiden var det utplassert hundespann på Løvlia.

Det hendte de fant oss. Vi fikk venner nede i bygda.

I Åsa var det et aktivt skiløpermiljø, og helt utrolige forekomster av blonde jenter. Mange av de innfødte hadde hytter rundt Løvlia.

Siden den gang har jeg ønsket meg min egen hytte på Krokskogen. Førti år senere møtte jeg en gammel krok på Ringkollen, som spurte: “Du skal ikke kjøpe hytte du da?” Dermed gikk drømmen i oppfyllelse.

Gamlingen hadde kontonummer, så jeg er ikke sikker på at han var en av de underjordiske. Men hvem vet? Han var gammel og kunne vært konstruert av Ivo Caprino....

Uansett, det var ikke bare lett å fortelle hjemme at jeg hadde kjøpt hytte. Da hadde vi vært på mange visninger, noen var for dyre, andre var for stygge, enkelte var både stygge og dyre. Under turen opp for å se på hytta var det ganske trykket stemning i bilen...

Men magien virket på hele familien. Alltid når jeg forteller andre om hytta, er det med ”vi er så heldige at vi har hytte på Krokskogen”.

DEN MØRKE SIDEN

Med hytte på Ringkollen har det blitt litt mindre utforskning av andre områder i Marka. Til gjengjeld oppdager jeg stadig nye sider ved dette høydepunktet (bokstavelig talt) i Ringerike kommune.

26

Ikke minst er det vel verdt å gå i Marka når få andre gjør det, i pøsende regnvær eller om natten. Farger, lyder og lukter blir helt annerledes.

Vinter-fredager etter jobb er det alltid en opplevelse å ta trikken til hytta, selv om det blir tre-fire mil fra stasjonen og inn. Da er jeg glad for at det er en liten hytte, som blir varm etter et par timer.

Vi som går tur, i motetning til alle som er ute og trener, trenger selvsagt ikke en hodelykt av den typen Kystverket utstyrer fyrtårn med. Vi ser stjernene, snøkrystallene som skinner i månelyset og harene som løper i forveien.Og det er alltid lys nok til at vi ser kanten, der skogen slutter og bondelandet ligger et par hundre meter lenger nede.

For ikke å snakke om sommernettene på Krokskogen.

De kan være skumle, som Asbjørnsen opplevde dem da han var 14 og skulle gå til Åsa. De kan være romantiske, i selskap med en man er glad i. Noen netter er det vanskelig, når tåken ligger lavt og det er mer snakk om snubling enn gåing.

Nettene er alltid magiske. Uansett. Det hjelper godt at vi snakker om Krokskogen, bare navnet er nok til at man tenker på skrømt. Asbjørnsen og Moe gjorde sitt til det: ”Det går mye artig tel – ja på skauen da –,” tok Tor Lerberg til orde, ”og je kan nok inte seia meg fri for anna heller je har sett litt, je au – ja spøkeri da, og har Di hau til å væra oppe lenger, så skal je fortælja det som har hendt meg – her på Krokskauen da.”

Selv kan jeg ikke si med sikkerhet at jeg har sett hverken Huldra eller troll. Men det er helt klart at jeg har vært nære på mange ganger.

Til slutt et lite hjertesukk, som absolutt ikke hører hjemme i det som egentlig er en lovprisning av Ringerike.

Skulle jeg noen gang glemme at hytta ligger i akkurat denne kommunen, sørger den for å minne meg på det.

For ikke å snakke om sommernettene på Krokskogen. De kan være skumle, som Asbjørnsen opplevde dem da han var 14 og skulle gå til Åsa.

Vi må nemlig betale kommuneskatt. En historisk bevisst kommuneledelse må vite hva den risikerer.

“No taxation without representation”, var slagordet under den amerikanske løsrivelsen fra Storbritannia.

Amerikanerne ble skattlagt uten å få stemme, det er en historisk paralell her… Hvordan ville kommunen reagert om vi hytteeiere arrangerte teaparty i Åsa, før vi dannet vår egen lille republikk inne på skauen?

Dersom lesere som ble fornærmet over innledningen fortsatt henger med, kan jeg selvsagt forsikre om at vi drister oss ned til lavlandet av og til. Noen ganger for å kjøpe b-varer hos pølsemakeren. Andre ganger for å gå på fotballpub i Hønefoss.

Men man må kunne si om byen at den er vakrest på avstand, der den ligger i et av landets flotteste kulturlandskap.

Uansett. Ringerike er vel verdt å se ned på. Og om leseren irriterer seg over dette skriveriet, bør han eller hun vente til solnedgang, og så gå sinnet av seg inne på Krokskogen. Det hjelper.

FAKTA • Gunnar Kagge (53), bosatt i Oslo, gift og har to voksne sønner • Journalist i Aftenposten og forfatter • Mye på tur, men ikke med nummer på brystet •

Løvlia ligger midt i hjertet av Krokskogen, vel 550 moh. Hytten eies av Skiforeningen og drives av Rita og Vidar Bakken.

• www.lovliaskistue.no •

Ringkollen er en av de viktigste innfallsportene nordvest i Marka.

Ringkollen ligger høyt, så her kommer snøen tidlig og går sent.

Foto Mona Tenold Lundemo

Førti år senere møtte jeg en gammel krok på Ringkollen, som spurte: “Du skal ikke kjøpe hytte du da?

27

Førjulstid på Ringerike

Fra pepperkakeutstillingen.

Glassklare juletradisjoner

på Hadeland Finn julestemningen sammen med barna på opplevelsessenteret Hadeland Glassverk.

F

Tekst og foto: Anette Marcelle Hallquist olk strømmer til fra hele landet for å besøke glassverket på Jevnaker før jul. Og det er ikke rart! Etter at lysene tennes i begynnelsen av november, er det bare jul som gjelder.

Et lysende landemerke

– Lysfesten vi har når lysene tennes er selve fundamentet for jula på Hadeland, sier kulturansvarlig ved Hadeland Glassverks besøkssenter, Elin Hammer. Hun forteller at lysfesten har blitt en tradisjon i bygda, og at den gjøres sammen med elever og lærere fra Toso skole hvert år.

– Barn og voksne går i lystog med lys i hendene gjennom hele området, deretter har vi nedtelling før lysene slås på. Det deles ut godteposer til barna, og det serveres varm suppe til alle. Dette er en viktig del av mørketiden i november, og en veldig hyggelig tradisjon, sier Hammer.

28

Pepperkaker fra fjern og nær

På Galleriloftet er det pepperkakeutstilling med hele 30–40 bidrag.

– Vi invitererer barnehager, skoler, bakere og enkeltpersoner, og oppfordrer alle via Facebook til å være med. Det er viktig for oss at bidraget til Baker Narum står ved siden av bidraget fra en lokal barnehage, alle skal være med! Uttrykkene er så forskjellige, sier Hammer med et stort smil.

Julekjeller

Fra utstillingen på loftet kan du gå rett ned i underetasjen, der er det tilrettelagt for en helårs julebutikk.

– Julebutikken var ny i mai, og vi fikk juleguruen Sigurd Storm til å pynte to trær som står fast i utstillingen. Han bruker ni timer på å pynte ett tre, så man forstår

Hvit stemning i transparent glass.

29

30

Ellers i november og desember er det hest og kjerre hver helg.

det er temmelig forseggjort, sier Hammer imponert, og understreker at julekjelleren er vel verdt et besøk.

Et elektrisk tog kjører i mellom pepperkakehusene.

for hele familien

Ellers i november og desember er det hest og kjerre hver helg. Smånisser som tripper rundt på området og deler ut små godbiter fra en kurv. Og det er eventyrstund hvor nissemor leser eventyr om mannen sin, og snekker Andersen. Ungene sitter rundt på småstubber, og de voksne kan også være med.

– Vi opplever at ungene er utrolig takknemlige når de blir lest høyt for, de aller fleste elsker eventyr. Det er aldri så stille som da, sier Hammer.

ivaretar tradisjoner

– Vi vil gjøre vår jul på Hadeland, ta vare på tradisjoner, lage våre egne verdier. Hos oss kan ungene blåse eget glass, dekorerer glassjulekuler, farge lys i Tinnstøperiet, og kjøre hest og slede. Nissemors juleeventyr og juleverkstedet med søm og maling i Barnas hus, er dessuten gratis. Vi synes det er viktig at alt ikke koster noe.

Glassverket ønsker å gå litt tilbake i tid og finne de aktivitetene som engasjerer, men som man ikke har tid til hjemme lenger.

– Det er viktig at foreldre og barn har kvalitetstid sammen, og vi vil tilrettelegge så godt vi kan. Så kan man heller kjøpe varm kakao og bolle og kose seg med i etterkant, hvis man vil, sier Hammer.

Nissemors juleeventyr og juleverkstedet med søm og maling i Barnas hus, er dessuten gratis.

Vi synes det er viktig at alt ikke koster noe.

Dekorering av julekuler i glass er populært.

Jonas Sarris (9) (t.v.), Mina-Maria Gundersen (12), Magnus Gundersen (11) og Emil Sarris (7) har tatt turen fra Langhus.

31

Julefeiring på Ringerike

Julefeiring med 108 nasjoner rundt bordet

Ringerike og Hole Røde Kors arrangerer hvert år en ”norsk” flerkulturell juletrefest tett opp mot juleaften.

J

Tekst: Anette Marcelle Hallquist foto: Frode Johansen

uletrefesten var i utgangspunktet ment for barn av innvandrere i vanskeligstilte familier, men begrepet har utvidet seg noe. Vi vil at innvandrerbarna skal oppleve det samme som de norske barna, forteller den flerkulturelle lederen for Ringerike og Hole Røde Kors, Parviz Salimi.

Over hundre barn

Etter at han fikk gjennomslag og støtte for ideen i kommunen, ble den første juletrefesten holdt på Røde

32

Korshuset i Hønefoss i 2007. Arrangementet har rukket å bli en svært populært tradisjon for alle flerkulturelle familier i distriktet.

– Det er aldri mindre enn hundre barn her. Det er fint at alle får lære om norsk kultur, det er viktig å ha kunnskap om skikker og tradisjoner i landet man bor i. Julefeiringen betyr mye i Norge, selv om det også er stor forskjell på hvordan den feires rundt i landet. Her i Ringeriksregionen er jeg i kontakt med hele 108 forskjellige nasjoner, så det er noen utfordringer underveis, sier Salimi.

Sobizion får pakke hos julenissen mens moren Moulyda fra Usbekistan følger med.

Gaver fra Kenya

Vi er heldige og får midler fra Gjensidigestiftelsen slik at festen lar seg gjennomføre, for det er litt logistikk, dette.

Men festen vår er gratis, vi har mat til alle, pyntet juletre, gang med sang rundt det, samt pakker til alle ungene, fortsetter han. Gavene blir kjøpt hos Unicef, og kommer fra Kenya. Da vet Salimi at pengene går tilbake til andre barn, og det er viktig.

– Man får mye for tjue kroner i Kenya, sier Salimi.

– Helt i begynnelsen var det en konflikt mellom de inviterte, og julesangene med kristent innhold. Men vi ble fort enige i at vi kunne finne nøytrale julesanger som alle kunne synge, og da var det greit, sier han og smiler.

Viktig med tilhørighet

Det er viktig at man deltar for integreringens del, og at alle gjør jula til sin egen tradisjon. Mange syns det er

koselig å feire jul her, og mange har etter hvert valgt å ha juletre hjemme også, sier Salimi. Han vet at mange også har begynt å gi hverandre gaver.

– Etter å ha vært i kontakt med så mange nasjoner erfarer jeg at mange viktige tradisjoner har samme utgangspunkt og handler om det samme, bare med forskjellige datoer, det er en morsom betraktning, sier han og smiler.

Bygger forståelse

Alle synes det er koselig å feire, og at det er hyggelig og møtes. Det er viktig at man samles og har det hyggelig som venner, uansett hvilken religion man tilhører. På juletrefesten vår finner du dem alle sammen, kristne, muslimer, hinduister, buddhister, yari, izedi, zaratoshter.

Denne kvelden handler det om respekt og aksept. Og det pleier å være en svært vellykket kveld, sier Salimi.

Det er viktig at man samles og har det hyggelig som venner, uansett hvilken religion man tilhører.

Chilo fra Nigeria og Abdullah fra Gambia koser seg på juletrefest.

33

Julefeiring på Ringerike

Trygge rammer på

Fontenehuset Gode juletradisjoner skaper nye relasjoner

P

Tekst og foto: Anette Marcelle Hallquist

å Fontenehuset er det førjulstid med fokus på trygghet. Hvert år arrangeres det juletur, og i år tar de båten fra Sandefjord og seiler over til Strømstad for juleshopping og hygge.

– Vi har mange fritidstilbud i løpet av året, og medlemmene er også med og bestemmer hvor turene skal gå, og hvilke aktiviteter vi skal ha. Her har vi lørdagskafé, klubbkvelder, helgeaktiviteter og sommerturer. I førjulstiden har vi juletur, julebord og egen julemesse, sier medarbeider på Fontenehuset, Ole Henrik Bakkene.

150 medlemmer

Fontenehuset er ment som et lavterskeltilbud til de som har en psykisk utfordring i livet. Først kommer man på besøk, til samtale og visning, deretter kan man selv velge om man ønsker å bli medlem. Medlemskapet koster ingenting, og i dag har huset omtrent 150 medlemmer.

Ut på tur

– Nå setter vi snart nesen mot Sverige, det gleder vi oss til! Dette er en svært populær førjulstur. Vi snakker mye om turen i forkant, så vi kan tilrettelegge for hver enkelt.

Noen trenger litt ekstra støtte, og vi har egne fadderordninger for det. Noen ganger kan selv en utflukt være en utfordring, sier Bakkene.

– Fra Strømstad tar vi buss videre til Nordbysenteret og der gjør vi unna litt juleshopping. En solid julelunsj hører også med på programmet, før vi vender hjemover igjen.

Julemesse på huset

Et annet populært arrangement, er julemessen. Det arrangeres av medlemmene selv, som setter opp stands og salgsboder over hele huset, og det er åpen kafé i første etasje. Medarbeider Henriette Hovde er imponert over alt som lages i løpet av året, nettopp med tanke på julemessen, og som selges her.

– Det er alt fra kaker, bilder, kort, strikkede plagg – et stort utvalg, sier hun.

Alle skal på julebord

Noen av medlemmene og medarbeiderne, foran noen av produktene som skal være med på årets julemesse.

34

Når det inviteres til julebord dekkes spisesalen, og det serveres tradisjonell juletallerken. – Tilbakemeldinger forteller oss at det er slik medlemmene ønsker å ha det, og at det er et godt tilbud. Vi ønske å speile et vanlig arbeidsliv, og det skal balansere mellom jobb og fritid.

Da er det spesielt viktig med sosiale arrangementer. De aller fleste har familie og nettverk, men mange ser også på medarbeiderne som jobber her, som nær familie.

For det er blitt slik at mange opplever Fontenehuset som sitt andre hjem og føler trygghet, varme og vennskap her.

– Mange sier det er som å komme hjem når de kommer hit, sier Bakkene. Det er sterkt å tenke på at vi er med på å skape denne stemningen sammen med medlemmene, det føles utrolig godt, sier han. Han forteller også at selv om mange er rehabiliterte og tilbake i arbeidslivet, ønsker de fortsatt å holde kontakten med Fontenehuset.

– Det sier litt om hvor viktig huset vårt er og hva det betyr for folk, sier Bakkene rørt.

For det er blitt slik at mange opplever Fontenehuset som sitt andre hjem og føler trygghet, varme og vennskap her.

Medarbeiderne Ole Henrik Bakkene (t.v.) og Henriette Hovde på Fontenehuset holder åpent på dagtid, både på juleaften og nyttårsaften.

35

Bli student på Ringerike Høyt faglig nivå og tett oppfølging gir deg kompetanse som er ettertraktet.

ØKONOMI & LEDELSE

Siviløkonomutdanning Master i bedriftsøkonomisk analyse Master i informasjonssystemer Master i markedsføring Master i strategi og kompetanseledelse

Master i industriell økonomi Økonomi og ledelse - Bachelor Markedsføring - Bachelor Bedriftsøkonomstudiet - Årsstudium

JUS

Jus og ledelse - Bachelor Jus - Bachelor

Jus - Årsstudium

IT OG WEBDESIGN

IT og informasjonssystemer - Bachelor IT og informasjonssystemer - Årsstudium

Dynamisk webdesign - Bachelor

PPU

Praktisk pedagogisk utdanning

REISELIV

Reiselivsledelse - Bachelor

www.hbv.no

Kontakt oss ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Ringerike, tlf. 32 11 71 00