Næring i Nord utgave 2014-01

AV OG FOR NORD-NORGE

TOTALDISTRIBUSION TIL ALLE BEDRIFTER I NORD-NORGE OPPLAG: 24 000 www.nin.no

132 SID

OM NÆ ER RIN I LAND GSLIVET SDELE N

72 SIDER

med fokus på næringslivet i Harstadregionen

FISKERI 35 sider om fiskerinæringen i Nord-Norge

Hegge OPTIMISMEDIREKTØREN Statoils direktør for Drift Nord har skapt stor fremtidstro i Harstad.

OPPLEVELSE

SELFANGST Bli med til Vestisen

NORD-NORGES STØRSTE NÆRINGSMAGASIN

Foto: Kimm Saatvedt

Tiden både flyr og står for den som har store ting på gang Sånn er det når reservoaringeniør Ingveig Torsnes arbeider på høygir med å finne ut hvordan Total skal få opp mest mulig olje og gass fra Martin Linge-feltet. Av og til kan det ikke gå fort nok, andre ganger må hun gire ned for å få løst oppgavene på en best mulig måte. Ingveig er ikke alene om å bygge ut et av de mest utfordrende feltene i Nordsjøen. Sammen har vi målet i sikte: Produksjon fra Martin Linge i slutten av 2016.

Vi er Total, et av verdens største olje- og gasselskap, med nærmere 50 års erfaring i Norge.

storetingpågang.no

Statoil-effekten – Etableringen av Drift Nord har gitt Harstad en psykologisk boost. Den tydelige beslutningen ga innbyggerne og nærings­livet større tro på seg selv.

Slik kommenterte prosjektleder ved Kunnsakpsparken i Harstad, Jørgen Bratting, oppturen etter at Statoils Helge Lund 22. mars i fjor kunngjorde at Drift Nord skulle legges til Harstad.

Etter tøffe år med nedbygginger i Forsvaret og verksted­ industrien, er det på ny positiviteten som råder i byen.

Pilene peker oppover, og olje- og gassindustrien ser mot nord. En fjerdedel av alle leteoppdrag i Statoil skjer nå med utgangspunkt i Harstad. Det gjør at gjør at etablerte aktører som Aibel og Weatherford også vil være i byen.

Når nye selskap og leverandører skal etablere seg her oppe, ser de mot destinasjoner med aktivitet og allerede etablerte miljø. Her har Harstad en fordel.

Resultatet vil bli at folketallet øker, og mange hundre nye arbeidsplasser skal fylles de neste årene. For å kunne håndtere den kommende veksten, har kommune, fylke og stat innsett at infrastrukturen må forbedres. Det har gjort at de sammen har inngått et spleiselag for å løse de trafikale utfordringene og samlet dette i «Harstad-Pakken». Nok et kjempeprosjekt utløst av vekst og fremtidstro.

«Statoil-effekten» er godt synlig i hele Harstad, og ganske sikkert er dette et bildet på ringvirkninger som skal komme hele landsdelen til gode de neste årene.

Michael Ulriksen Ansvarlig redaktør

Innhold ACT...................................... 112 Asplan Viak ........................ 32 Autronica ........................... 70 Bennett .............................. 42 Brødrene Killi .................... 29 Bunker Oil ........................ 124 Caverion ............................. 46 Det norske ......................... 22 DNB ..................................... 26 Eimskip ............................... 95 Erlandsen Transport ....... 80 Evenes lufthavn ............... 52 Festspillene ...................... 24 Fiskeridirektoratet ......... 106 Fiskeriservice .................. 119 Fiskernes agnforsyning 130 Gildeskål kommune ......... 6 GK ........................................ 56 Hallmaker ........................ 118 Hålogaland Energit. ....... 81 Hamek ................................ 58 Haneseth ........................... 74 Harstad Dekksenter ....... 62 Harstad Elektro ................ 82 Harstad havn .................... 18 Harstad kommune .......... 16 Harstad Sparebank ......... 50 Hinnstein ........................... 54 Høgskolen i Harstad ...... 68 HrH Revisjon ..................... 78 iQUBEN ............................... 38 K Simonsen ...................... 40 Kristian Holst .................... 59 Kuldeteknisk ..................... 71 Kupa .................................... 47 Kvarøy Fiskeoppdrett ... 104 Kvitebjørn Foto ............. 117 Lebesby kommune ...... 108

LNS ....................................... 12 Lovund laks ..................... 101 Lundin ................................ 34 Lurøy bygg ..................... 102 Lurøy kommune .............. 98 Mo i Rana havn ............. 128 Mosjøen havn ................ 126 Multiconsult ..................... 66 Mur og Maling ................. 90 Myre Fisk .......................... 110 Nilsen&Haukland ............ 84 Norconsult ........................ 36 Norges Råfisklag ............ 113 Norsk Stål .......................... 48 N. Royal Salmon ............ 100 Nova Sea ........................... 96 Opplevelse ..................... 120 Polarlandskap ................... 10 Ramirent ............................ 28 Robin Lund ..................... 117 Saltimport ....................... 125 Secora ................................. 20 Serit ..................................... 72 Shelby ................................ 94 Statoil .................................... 4 Sykehuset Stokmarknes 86 Teknor ................................. 60 Thermotransit ................ 106 Toslab ............................... 107 Total ....................................... 2 Unimicro .......................... 131 Veipakke ............................ 76 Veso .................................. 100 Vesterålen fiskeripark .. 116 Vizuelli ................................ 30 What If ................................ 53 Windsor .............................. 64 Øksnes Entreprenør ..... 114

Ansvarlig utgiver: Næring i Nord AS Forsidefoto: Kvitebjørn Foto Opplag: 24 000 eksemplarer

Michael Ulriksen

Tor Erling Njålla

Robin Lund

Tlf. 911 18 493 post@nin.no

Tlf. 977 89 477 post@nin.no

Tlf. 400 68 600 robin@robinlund.no

Ansvarlig redaktør

Markedsansvarlig

Grafisk ansvarlig

Fulldistribusjon til alle bedrifter i Nordland, Troms og Finnmark.

Trykk: Aller Trykk AS

NÆRING - I NORD

3

Det er i nord neste kapittel skal skrives

Foto: Statoil - Kenneth Engelsvold

Vi har vært heldige med naturen vår her i Norge, men vi har vært dyktige også. For etter snart 40 år i Nord-Norge, har vi erfart at oljeeventyret ikke er en historie om flaks. Det er en historie om samhandling, pågangsmot og mennesker som trosser vær og vind for å skape utvikling. Aldri før har så mange nye bedrifter blomstret i nord og i 2012 opplevde leverandørindustrien rekordvekst i omsetning. Nord-Norge er en landsdel som vokser, og med prosjekter som Norne, Snøhvit, Aasta Hansteen og Johan Carsberg på trappene, gleder vi oss til å skrive mange, gode historier sammen.

Harstad passet oss Statoil etablerte allerede i 1976 et distriktskontor i Harstad. Årsaken til at Harstad ble valgt var en kombinasjon av lokalisering og infrastruktur. Harstad er lokalisert midt i Nord Norge og dette plasserte selskapet derfor sentralt i landsdelen. I tillegg var det i byen et industrielt maritimt miljø, som Statoil alltid har brukt som grunnlag for å utvikle leverandørindustri. Dessuten er Hålogaland den største befolkningskonsentrasjonen i Nord-Norge, med den gang velutviklet flyplass, og god adkomst til andre steder i landsdelen og i det øvrige Norge.

Hans Jakob Hegge Direktør Statoil region nord

På tidlig 80-tallet ble boring tillat i Barentshavet og Statoil gjorde flere store gassfunn i Hammerfest bassenget som Askeladd og Snøhvit. På dette tidspunktet var baser etablert på Helgeland – Brønnøysund og Sandnessjøen og i Hammerfest.

det har Statoil deltatt i 96 brønner. Ny geologisk forståelse førte til at Skrugard/ Havis ble oppdaget og danner i dag grunnlaget for den framtidige utbygging av Johan Castberg feltet.

I tillegg er Statoil en betydelig eier i det ENI opererte Goliat-feltet.

Statoil arbeidet målbevisst for å bygge ut reservene i Barentshavet, blant annet gjennom å drive målbevisst markedsføring av LNG både i Europa og USA. Løsningen trakk ut i tid, men rett etter århundreskiftet ble Snøhvit anleggene bygd ut på Melkøya. I dag er dette anlegget et viktig element i selskapets gasstrategi, og LNGproduktet gir selskapet fleksibilitet til å søke attraktive globale marked for Snøhvit-gassen. Lokalt er også Snøhvit viktig i Hammerfest-samfunnet.

Eiendoms- og skatteinntekter fra de ansatte har ført til at byen har utviklet seg til et lokalsamfunn med tro på framtid og nye muligheter. De lokale ringvirkningene for lokale leverandører har i tillegg vært betydelige.

I 1992 fant Statoil feltet som senere fikk navnet Norne. Dette var det største oljefunnet på norsk sokkel på nitti tallet. Feltet ble bygd ut på rekordtid og til en relativt lav kostnad.

Feltet har vært en stor suksess rent kommersielt og har fått forlenget produksjonstid som følge av flere mindre funn i området rundt feltet. Norne skipet sin levetid som produsent har derfor blitt betydelig forlenget.

Statoil har til tross for periodevis skuffende resultater opprettholdt en høy leteaktivitet i Barentshavet. Av 105 brønner som er boret i havområ-

Aasta Hansteen-feltet er i et område som er blitt utviklet over lang tid gjennom modning av gassreserver lenger nord i Norskehavet. I tillegg til en omfattende feltutbygging er det nødvendig å bygge ut ny infrastruktur gjennom rørledningssystemet Polar­ led for å realisere prosjektet. Dette igjen åpner muligheten for å bygge ut mer marginale felt i dette området.

Som for Hammerfest har Statoil bidratt til å videreutvikle Brønnøysund og Sandnessjøen. Førstnevnte gjennom et omfattende transportnett basert på fly og helikopter, og i Sandnessjøen mer tradisjonell basevirksomhet knyttet til båttransport. Gjennom Norne, en omfattende leteaktivitet og nå Aasta Hansteenutbyggingen, vil dette gi vesentlige bidrag til utvikling av bærekraftige lokalsamfunn. Samtidig ser vi at nordnorsk leverandørindustri vil vokse i både omsetning og i antall kompetanse­arbeidsplasser i hele landsdelen.

Virkningen har vært betydelig også for Harstad. Statoil er det eneste selskapet som siden 80-tallet har hatt et fullverdig tidligfase-miljø i Nord Norge. I dag er dette en av de viktigste forklaringene på den suksess selskapet har hatt i nord. De andre har kommet og reist, men Statoil har blitt værende.

Det kommer selskapet også til å bli i framtiden.

Hans Jakob Hegge

NÆRING - I NORD

5

Langsanden og Fiskehjellen,

Inviterer verden til arktisk feiring På den avsidesliggende stranden Langsanden i Gildeskål kommune, vil det til våren reise seg et unikt kunst og kulturprosjekt. Formet som et enormt fiskehjell vil en 150 meter lang arkitektonisk struktur være basen for starten på en arktisk feiring verden ikke har sett maken til.

6

NÆRING - I NORD

skapet gjennom tusenvis av år, er foravtrykkene få.

– Dette har gått som en rød inspirasjonstråd gjennom hele SALT-prosjektet som hele veien har hatt fokus på å bevege seg i det samme landskapet med omsorg og respekt, forteller Andersen.

Havbruk og basevirksomhet I tillegg til det store SALT-prosjektet jobbes det også med egen havbruks­ park i kommunen. Målet er å på sikt skape flere titalls nye arbeidsplasser i Sundsfjorden, forteller Andersen.

Sandhornøy og Langsanden.

Med fokus på mat, musikk, kunst og kultur vil Gildeskål Kommune ha gleden av å være vertskap når det ambisiøse og storslåtte SALT-prosjektet åpner til høsten. Gründerne Erlend Mogård Larsen og kurator Helga Marie Nordby har skapt prosjektet som er inspirert av Arktis og nomadisk kultur.

Nå jobber kommuneadministrasjonen i Gildeskål på spreng for å skape mest mulig synergier av den storstilte satsingen.

– Ved siden av å bygge opp nødDaglig leder i Sjøfossen vendig infrastruknæringsuttur, har vi som vikling, Sverre kommune jobbet Andersen. natt og dag for å bygge opp rundt regionens reiselivsnæring som vil oppleve tilreisende fra hele verden når det hele åpnes 29. august i år, forklarer leder i Sjøfossen Næringsutvikling Sverre Andersen.

Arktisk totalpakke Sentralt i kunstprogrammet står prosjektene SALT-natt og SALT-dag.

Førstnevnte er sentrert rundt den mørkeste årstiden her oppe, mens SALT-dag er inspirert av det lyse halvåret i arktisk. Sammen med lokale mattradisjoner som også følger årstidene, og et unikt kulturprogram,

skal besøkende få oppleve en arktisk atmosfære av de sjeldne.

I nærheten av «hjellen» skal det legges til rette for enkel overnatting.

– Inspirert av arktiske nomadiske byggemetoder vil det bli plassert ut enkle overnattingsenheter i området.

Inventaret vil være spartansk, men komfortabelt og de vil ligge i området rundt Fiskehjellen. En enkel vedovn og senger med reinsdyrskinn skal gi en ekte og sjelelig opp­levelse der ute i havgapet, Gjennom glassfelt i taket er tanken at man skal kunne følge med på stjernehimmelen, uværet, midnattsola og nordlyset, forklarer Sverre Andersen.

Gildeskål har også en godt egnet lokalitet for basevirksomhet rettet mot oljebransjen.

– Med en dybde på over 200 meter rett utenfor fjæresteinene er Saura meget godt egnet for å kunne ta imot rigger og andre dyptgående fartøy, sier Andersen.

Her er det godt å være Befolkningsvekst og næringsvekst gjør det trivelig å bo i kommunen om dagen. Til tross for sine beskjedne 2000 innbyggere evner kommunen å tenke stort og har gjennom flere prosjekt vist at de også evner å sette store planer ut i livet.

Ifølge Andersen bidrar både historie, landskap og pågangsmot til det.

– Vi har en rik historie som vi er stolt av å ta vare på. Vi har flott natur fra hav til fjell, og vi ser muligheter der andre ser begrensninger, avslutter han.

Mobilt Noe av det unike med prosjektet er at det er mobilt. Etter at det har stått i ett år på Langsanden skal den flyttes rundt til et annet arktisk miljø, blant annet planlegges Island, Færøyene, Russland og Grønland.

Til tross for at menneskene har fulgt dyrenes forflytninger og de sesongmessige rytmer i det arktiske landNÆRING - I NORD

7

– Sammen skaper vi resultater.

Sweco i nord MED SIGNATURER I HELE LANDSDELEN

Med over 100 høyt kvalifiserte rådgivere spredt rundt om i landsdelen, har Sweco gjennom deltakelse i mange ulike prosjekt, satt sin signatur på flere av de største prosjektene i Nord-Norge.

8

NÆRING - I NORD

Sweco er med sin flerfaglighet og tilstedeværelse i Kirkenes, Alta, Tromsø, Narvik og Bodø en komplett leverandør av tjenester til bygg- og anleggsbransjen i hele Nord-Norge. Gjennom å ha fulgt samfunnsutviklingen her oppe i flere tiår, besitter de samlet en rikholdig og detaljert kjennskap til områdene i nord.

Denne samlede kunnskapen benyttes på tvers av kontorer og fylkesgrenser, når de som ett av Nordens ledende rådgivingsselskap, stadig løser nye oppgaver for kunder i hele landsdelen.

Ett Sweco Selv om det finnes flere kontorer rundt om i landsdelen med konsernets logo over døren, løses oppgavene i fellesskap. Til tross for at de ulike avdelingene jobber mye med prosjekter i sine tilhørende nærområder og regioner, jobber de hele tiden også på tvers av by- og fylkesgrenser, og utfyller hverandre med sine ulike spisskompetanser.

Flerfaglig rådgivning Porteføljen i nord er etter vært blitt stor, og sammensetningen av prosjekter er mangfoldig, både i størrelse og fag. For tiden er Sweco inne i et større omreguleringsarbeid i Hammerfest. Ved siden av å regulere en nytt boligområdet utenfor byen, har Sweco også fått oppdraget med å prosjektere ny hovedvei inn til Hammerfest by.

I Troms har konsernets rådgivere vært involvert i flere av regionenes største byggeprosjekt, hvor Fakken Vind­park på Vannøya i Karlsøy kommune representerer det største og lengste prosjektet.

I Salten-regionen har Sweco vært med å bygge ut Nordlands største kjøpesenter City Nord i flere omganger. Nå er de involvert i nok en utbygging på cirka 28 000 m2.

Samferdsel og industri- og nærings­ utvikling I malmbyen Narvik har Sweco flere oppdrag for byens hjørnestensbedrift, LKAB. I tillegg har de med deres fagekspertise på geoteknikk/geologi, samt på plansiden, vært involvert i flere større prosjekter i Narvik­regionen de siste 20 årene. Nå står et større oppdrag for tur, Nye Narvik Torv.

Det er et prosjekt som Sweco har vært med på fra tidlig start, og som de nå er med videre på som rådgiver innenfor flere fagområder.

Fortsatt vekst I Sweco Nord-Norge, som i landet for øvrig, setter de felles bærekraftige løsninger i sentrum for sin forretningsutvikling. Målet er å sammen bidra til at små og store samfunnsprosjekter realiseres på en bærekraftig måte. Både økonomisk, økologisk og sosialt. Til tross for et tresifret antall medarbeidere i våre tre nordligste fylker, ønsker Sweco fortsatt å vokse i nord.

Mange øyne er for tiden vendt mot nord, og man ser for seg vekst i flere bransjer og næringer i tiden fremover. Denne veksten ønsker Sweco å være med på, og de er hele tiden på jakt etter nye kvalifiserte medarbeidere.

lere f r e t r vi et aer til e k ø s Nå olleg tromsø k e g i dykt rer i o t N o våre k ik v og Nar rundt d lass, me rbeidsp a v ledenti k s e ra og att v Norg t a e t tt e re m s o tid e. S pplever r en frem g miljø o rer i Norg o to k n ik o , Sweco e n k k 30 n te Tromsø satte og kap inne egaer i ls ll e o k rs e e 1200 an k iv je dg flin ngas r vi flere faglige rå rkt og e de tverr Nå søke glig ste t. fa : s t k e e i v e lling ne sitiv bbe disse sti vi en po r du å jo v e a ik n L e . i a oss g Alt Narvik o ives hos vil du tr , jø il teknikk m rende r Bygge iø n e g er kolein ggeled g./høgs eniør By g ikk in • Siv.in n le k o k te g./høgs r Brann n .i iø n iv e S g • ikk kolein eotekn g./høgs eniør g g in • Siv.in k le ik o n k -tek g./høgs t eniør va g anspor in • Siv.in tr le o g k real o a g./høgs r n .i iø n iv r e S • gge koleing gplanle g./høgs eniør ve g in • Siv.in le o k eco.no. g./høgs www.sw ia v • Siv.in e n e g på stillin r og søk Les me

Foto: John Inge Lund

FAKTA

Polarlandskap Landskapsarkitekt mnla

Polarlandskap tilbyr tjenester innenfor planlegging og utforming av utearealer, enten det er oppbygging av nye arealer eller oppgradering av eksisterende arealer.

Selskapet har kontor i Narvik, og tar oppdrag over hele Nord-Norge.

Polarlandskap har erfaring fra prosjektering innenfor de fleste kategorier, og utarbeider alt fra skisser til fullverdige detaljprosjekt med kvalitetssikring i bygge­ tiden.

Arbeidsfelt: • barnehager • skolegårder • kirkegårder • byrom; torg og samlingsplasser, veger og gågater • vassdrag og massetak • privathager

10

NÆRING - I NORD

Fontenespill i mørket.

Planlagt kvalitet Ved å komme tidlig inn i prosjekteringen av nye Setermoen sentrum, har Polarlandskap AS fått nødvendig tid og rom til å skape et helhetlig og godt planlagt slutt­resultat.

Lysmast med sittegruppe.

Fontenelek.

Under den tre år lange prosjektperioden har landskapsarkitektene fra Narvik satt sitt preg på områdene rundt rådhuset, kommunens eldresenter og en del av byrommet med tilhørende parkanlegg.

Med ansvaret for alt fra rør og el til lyssetting og fonteneanlegg, har prosjektet vært både spennende og teknisk utfordrende.

Gledelig er det da å se at Setermoens mange innbyggere har tatt i bruk de nye sentrumsområdene. Noen avslappende på en benk, andre syklene gjennom fontene­ strålene.

– Når mennesker i alle aldre finner glede i å bruke de nye parkanleggene har vi lyktes.

Inngang rådhus.

Fra vårt kontor i Narvik jobber vi hver dag for å skape det gode utomhusmiljøet for kundene våre. Mange befinner seg i dag i Troms og Vesterålen, men vi er offensive og vokser stadig inn i nye markeder.

Klaus Wirtz Landskapsarkitekt MNLA

Holger Lachmann

Lars-Erik Wirtz

Dipl. Ing. for Landskapsarkitektur

Teknisk tegning

Fargespill i belegg.

Tlf. 76 94 61 77 (Narvik) / tlf. 77 65 50 16 (Tromsø) / www.polarlandskap.no NÆRING - I NORD

11

www.lns.no

vizuelli.no

Vi liker tøffe utfordringer LNS har deltatt i flere av landets største samferdselsprosjekter og bygd flere av de lengste veitunnelene. Vi har prosjekter i hele Norge og er også representert i Chile, Hong Kong, Island, Grønland og Svalbard.

LNS har hatt en eventyrlig utvikling de siste årene, og vi stopper ikke her. Vi har allerede satt oss nye, ambisiøse mål om å erobre nye høyder. Det ligger i ryggmargen vår.

Fjellstøtt - fra pol til pol

Sentrum for opptur i nord

14

NÆRING - I NORD

21. mars 2012 annonserte Helge Lund og Statoil at Drift Nord skulle legges til Harstad. På mange måter etablerte dette Harstad som sentrum for utvikling og opptur i nord.

Bakgrunnen for gigakonsernets avgjørelse om å satse på Harstad, ble begrunnet med at de ville bygge videre på basisen av leteavdelingen som allerede hadde vært i byen i 25 år. At 25 prosent av Statoils leteprogram skjer fra selskapets Harstadkontor, sier litt om hvor fokus for oljeindustrien er nå.

Foran Tromsø?

– Harstad vil i prosent vokse forbi Tromsø i årene fremover sa NHO´s regiondirektør Trond Skotvold til Harstad Tidene i fjor.

Han mente etableringen av Drift Nord i Harstad bare er starten, og tror man om kort tid vil se Hammerfest-effekten i byen. Hammerfest er

for øvrig den nordnorske byen som har klatret mest på NHOs liste over norske kommuner, og hvor ringvirkningene av oljetogets ankomst har vært og er svært synlig.

For selv om Statoils videre satsing i byen er gledelig nok i seg selv, vil ringvirkningene av deres avgjørelse spille minst like stor rolle i forhold til nye arbeidsplasser og generell vekst i tiden fremover.

Gjør seg lekker Et av de mest konkrete eksemplene på dette er Aibel som har slått rot i Harstad og bidrar med langt over 100 arbeidsplasser fordi deres største kunde, Statoil, er her.

Det samme gjelder mange flere i denne bransjen. Det er ingen tvil om at dette igjen skaper et enda bedre grunnlag for byens mangfoldige tjenesteleverandører. Ballen er for alvor begynt å rulle i Harstad.

Jo flere etableringer man får, dess lekrere fremstår man også for nye bedrifter som har vendt øynene mot nord. Kriteriene for hvor man ønsker å etablere seg dreier seg ofte om hvem som er der fra før, og aktiviteten i området. Her har Harstad uten tvil opparbeidet seg et forsprang i forhold til andre nordnorske byer.

Foto: Nettfoto.com

NÆRING - I NORD

15

God vind i seilene Helt siden det nordnorske oljeeventyret startet på slutten av 1970-tallet, har mange betegnet Harstad som et nordnorsk oljesentrum. Det har skapt, og skaper fortsatt store ringvirkninger.

For et år siden ble de også en havsbrukskommune over natten.

16

NÆRING - I NORD

Begivenheten fant sted da Harstad i januar 2013 ble slått sammen med Bjarkøy Kommune.

– De rundt 450 innbyggerne ute på øyriket står i dag for en verdiskap­ ning på over 300 000 millioner, hvor mesteparten kommer fra havbruks­ næringen, forteller ordfører i Harstad, Marianne Bremnes.

Med tro på Harstad Da kongeskipet Norge i fjor sommer la til kai i Harstad med kong Harald, dronning Sonja og det svenske

Foto: Øivind Arvola

Harstad-ordfører Marianne Bremnes.

Naturlig bransjeskifte Harstad har historisk sett vært bygd på tung skipsindustri, noe som gjorde det attraktivt for oljeindustrien å etablere seg her. Aibel, er sammen med Det norske, Total og Lundin en annen gigant som for få år siden etablerte seg i Harstad, nettopp for å møte økende oppdragsmengde i Nordområdene.

Med rundt 130 ansatte, og mål om det tredobbelte, bidrar de solid til den totale arbeidsstyrken innen olje- og gassnæringen i byen, som i dag teller omkring 600 personer.

– Aibel etablerte seg fordi kunden Statoil var her, og slike ringvirkninger finnes det mange eksempler på, forklarer Harstad-ordføreren.

Foto: Nettfoto.com

kongeparet ombord, gikk turen aller først til Statoils hovedkontor i bydelen Medkila. Her ble de vitne til en unik nordnorsk arbeidsplass i stor vekst.

På tross av begrenset aktivitet i den nordnorske oljebransjen på 90-tal­ let, har Statoil beholdt troen på at Harstad, med sin strategiske plas­ sering mellom Barentshavet og Norskehavet, ville bli en sentral by for næringen. De har derfor opprettholdt sitt kontor her helt siden 1976.

Den betalingssterke oljebransjens sterke representasjon i byen har også gitt grobunn til vekst hos restauranter, butikker og hotell. Byen kan blant an­ net skilte med en håndfull av lands­ delens beste gourmetrestauranter, og et kulturliv som har bemerket seg langt utenfor kommunegrensene.

Mest kjent er de årlige Festspillene i Nord Norge som er blitt et viden kjent musikalsk og visuelt høydepunkt under midtnattsola.

– Byen har også lyktes med å skape mange særegne nisjebutikker utenfor de store kjedene, noe som også gjør Harstad til en spennende og annerledes shoppingby, forklarer Bremnes.

Tilretteleggeren Med mål om å legge til rette for vekst­ fremmende nærings- og teknologik­ lynger, har Harstad kommune nå gått i spissen for en storstilt satsning på det som skal bli «Harstad Teknologipark».

Parken skal bygges i forlengelse av et sentrumsnært industriområde. Målet er å ha byggeklare tomter fra høsten 2014. Prosjektet er planlagt i tett samarbeid med Troms fylkeskommune og den lokale industriinkubatoren Kunnskapsparken Nord.

Fra høsten 2013 utvidet også Høg­ skolen i Harstad sitt undervisnings­ tilbud til også å gjelde ingeniør­ utdanninger.

– Dette er et viktig bidrag til å sikre tilstrekkelig med kompetent arbeidsk­ raft. Kort vei til flyplass og stadig utbedret infrastruktur skal også sikre vekstforutsetninger i tiden fremover, sammen med nye barnehager og nytt sykehjem, informerer Bremnes.

Til tross for at Harstad, mye takket være Statoils tilstedeværelse, har vært et oljesentrum i nord i flere tiår, vil nok mange hevde at den siste tids sterke medvind for alvor begynte å blåse 22 mars 2012. Da annonserte Statoil med Helge Lund i spissen at Drift Nord skulle legges til byen.

– På mange måter etablerte man da Harstad som sentrum for utvikling og opptur i nord. Ringvirkningene fra aktivitetene i og rundt Harstad vil merkes sterkt i regionen, så vel som i resten av Nord-Norge avslutter Bremnes.

Harstad kommune Attraktiv hele livet

NÆRING - I NORD

17

Ruster opp sentrumshavna 18

NÆRING - I NORD

Etter et lengre strategiarbeid er planene for ny sentrums­ havn i Harstad nå klare.

– Mange piler peker oppover for Harstad og regionen rundt.

Som en viktig næringsmotor er det viktig at også vi gjør de nødvendige grepene for å kunne imøtekomme fremtidens krav og behov, sier havnesjef Ivar Hagenlund.

Havna har i dag en rekke fortrinn å bygge på som sentral plassering, kompetente medarbeidere og bra omdømme. Havna har også gode muligheter i en region i vekst og frem­ gang samtidig som det nasjonalt er en sterk utvikling på gang for å flytte mer trafikk fra vei til sjø. Samtidig har de også utfordringer som særlig knytter seg til en foreldet og nedslitt infrastruktur.

I november 2012 vedtok styret å gjennomføre prosjektet ny Harstad Sentrums­havn. Prosjektet vil gi Harstad en moderne og fremtidsrettet havn hvor den tilgjengelige kai­ lengden nær dobles til en totallengde på rett i underkant av en kilometer.

Utbyggingen skal gi en effektiv, sikker og god håndtering av all trafikk i sentrum for både hurtigruter, cruise­ trafikk, besøkende fartøy, fartøy til verkstedopp­hold, godstrafikk og hurtigbåter.

Dette vil også være med på å gjøre havna mer tilgjengelig og attraktiv for byens befolkning og gi positive ringvirkninger i lokalsamfunnet ved at trafikken, og dermed behovet for lokale støttefunksjoner, øker.

Prosjektets første fase ble iverksatt i mars 2013, mens selve byggingen er planlagt å starte i 2015. Sommeren 2017 skal alt etter planen stå ferdig og klart til å tas i bruk.

Næringsmotor Havnene har alltid vært svært viktig som vekstmotorer for omkringliggende

Hurtigrutemøte i Harstad havn.

næringsliv. I dag er Harstad Havn KF en stamnetthavn med et bredt spekter av oppgaver som trafikkhavn, fiskeri­ havn og gjestehavn, og med regionale funksjoner i forhold til IUA-beredskap og basefunksjoner for oljevirksom­ heten.

Regionens næringsliv er avhengig av havnas hurtigbåtsamband, ferge­ samband og Hurtigrutetrafikk. Til sammen hadde de 499 000 passasjerer gjennom Harstad havn i 2012, mens 416 000 tonn gods ble fraktet over havna.

I en nylig utarbeidet analyse som beskriver ringvirkningene for en rekke EU-havner, er det blant annet utarbeidet noen tall for Bodø Havn som viser at de direkte og indirekte bidrar med en verdiskapning på 2,1 milliarder over 2000 ansatte over en gitt analyse­ periode.

– Harstad og Bodø har to veldig sam­ menlignbare havner med de samme tjenestene og den samme trafikken, hvor Bodø i størrelse er ganske nøy­ aktig dobbelt så stor som oss.

– Om vi så tillater oss å leke litt med tall vil det si at Harstad Havn sørger for en verdiskapning på over 1 milliard og hvor 1000 mennesker har arbeid på bakgrunn av at havna finnes, forklarer Hagenlund.

Havnesjef Ivar Hagenlund

Viktig bidrag Den nye tørrdokka i sentrum vil også sørge for et større kaibehov enn tidligere.

– Den kommer til å åpne opp et ved­

likeholdssegment for hele offshore­ flåten, hvor trafikken inn til vår havn vil øke radikalt med årene. Med en sterk maritimrettet verkstedindustri i byen kan byens næringslivet tilby de fleste av de etterspurte vedlikeholds­ tjenestene, noe som Hagenlund tror vil føre til en strøm av båter som vil stå i kø for å få utført tjenestene i Harstad.

– Da er det viktig at vi som havn følger med i utviklingen, og kan stille med disponibel kaiplass i sentrumshavna.

Med de nye planene klare vil vi, når arbeidet er ferdigstilt, kunne dekke alle behov i uoverskuelig fremtid, mener havnesjefen som har hatt nok og henge fingrene i den siste tiden.

– Vi har nettopp tilbakelagt en krevende utarbeiding av en ny strategi ved siden av normal aktivitet. Men vi har oppnådd et godt resultat som i sin helhet finner sitt eierskap hos havnas styre og ansatte. Strategien gir på en kortfattet måte et godt grunnlag for å styre Harstad havn fremover i en ny retning i de kommende årene slik at vi i 2018 kan fremstå som et ledende knutepunkt i Nord-Norge som fore­ trekkes av fremtidens verdiskapere, avslutter havnesjefen.

Harstad Havn KF www.harstadhavn.no

NÆRING - I NORD

19

Undersjøisk ryddesjau Som hovedentreprenør i prosjektet Ren Harstad Havn, er Secora i ferd med å sluttføre et av sine største oppdrag noensinne. En halvannet år lang undersjøisk ryddesjau.

20

NÆRING - I NORD

Foto: Kvitebjørn Foto

Prosjektleder for Ren Harstad Havn og adm. dir. Bernt-Jøran Reinholtsen

Bakgrunnen for kontrakten er at Kystverket og Harstad Kommune gikk sammen om å sikre fremtidige gen­ erasjoner en renere og tryggere havn.

Secora ble foretrukket til å utføre dette fellesprosjektet som omfat­ ter miljømudring og tildekking av forurensede sedimenter, utdyping av farled samt bygging av strandkant­ deponi for sikker oppbevaring av de forurensede massene som tas opp.

Under det halvannet år lange arbeidet har Secora tatt opp 170 000 kubikk­ meter med forurensede sedimenter fra innerst inne i Harstadbotn til om­ rådet rundt havnebassengets ytterste kai ved Samarsjøen.

– Vi har i hovedsak rensket massene fra fjærenivå og ned til 15 meters dyp, forteller nytilsatt administrerende direktør, Bernt-Jøran Reinholtsen.

I tillegg har de tatt opp 330 tonn med skrot og skrapjern fra havbunnen.

Massene er samlet i et eget og sikkert stranddeponi, mens skrotet er levert til godkjent mottak.

Den anerkjente entreprenøren har også gjort innseilingen til Harstadbotn både dypere og bredere.

– Entreprisesummen på drøyt 130 mil­ lioner eks. mva gjør prosjektet til det nest største vi noen gang har utført, informerer Reinholtsen Temmer naturkreftene Kystlandskapet er like vilt som det er vakkert. Havets enorme kraft set­ ter sitt preg på omgivelsene. For at samfunn skal eksistere her må naturen temmes. Som spesialentreprenør utfører Secora arbeid på noen av de mest utsatte stedene i Norge, og er blitt eksperter på dette. De har også et datterselskap i Sverige som ivaretar virksomheten i Norden, England og de baltiske stater. Som en anerkjent maritim entreprenør er deres kjern­ evirksomhet rettet inn mot utdyping av havner og farleder, bygging og vedlikehold av kaianlegg, under­ vannsprengning, miljømudring samt inspeksjon og oppmåling under vann.

Kravene for kvalitet og styrke på de ulike anleggene er like ekstreme som været. I Laukvik finnes et godt eksempel på det. For å beskytte havna

i Laukvik mot dønningen fra stor­havet har Secora blant annet bygget ny molo. Bølgenes påvirkningskraft på moloen her er målt til å være blant det største i Europa.

Løsningen ble å bygge en skulder utenpå eksisterende molo, bestående av blokker på opp til 40 tonn.

Ansvaret for alle kaiene Ved siden av en rekke store enkelt­ prosjekt nasjonalt og internasjonalt, har selskapet også store løpende fast­ kontrakter. For andre periode på rad har de fått ansvaret for vedlikehold av alle landsdelens 131 fergekaier.

Som en følge av dette arbeidet er også porteføljen av folk og utstyr på nybygg og rehabilitering av kaianlegg blitt betydelig stor og anerkjent.

Til sammen er rundt 100 personer ansatt hos sjøentreprenøren med hovedkontor i Svolvær.

– Mannskapet vårt representerer årelange erfaring og er vårt viktigste verktøy i det daglige arbeidet. Sam­ men med ingeniørkunst og moderne teknologisk utstyr sørger de for at opp­gavene de blir satt til løses på en rask og kostnadseffektiv måte, avslut­ ter Reinholtsen.

● Selskapet ble etablert i 2005 da

Kystverkets produksjonsenhet ble skilt ut i et eget aksje­ selskap, og eier var Næringsog handelsdepartementet.

I desember 2012, ble Secora AS kjøpt opp av Torghatten ASA. ● Secora AS består av morselskap

samt to datterselskaper, hvor Morselskapet driver salg og gjennomføring av prosjekter i Norge. ● Markedsområdet er Norden.

Foto: Kvitebjørn Foto

Noe av utstyret som ble brukt i Harstadprosjektet.

Om oss

NÆRING - I NORD

21

Det norske vil ha en aktiv rolle i å utvikle Barentshavet Foto: Kvitebjørn Foto

Fremtiden ligger i Nord, mener Terje Solheim.

Etter mange år som partner på ulike letebrønner, gjennomførte Det norske i januar og februar selskapets første prøveboring som operatør på Langlitinden.

22

NÆRING - I NORD

Vi jobber hardt for å lykkes og har som mål å være blant de beste i Barentshavet, sier daglig leder ved Harstadkontoret, Terje Solheim.

Langlitinden har vist oss at vår søkende adferd nytter. En særdeles dyktig letestab i Harstad har, sammen med våre partnere, gjort en kjempejobb. Vi har tro på området til tross for negative resultater tidligere. Et av målene med brønnen var å påvise hydrokarboner i Kobbeformasjonen.

Brønnen ligger omtrent 165 kilometer nordvest for Hammerfest, og ble boret av den halvt nedsenkbare boreriggen Transocean Barents. Den totale

lengden er litt over 2900 meter under havbunnen.

– Som selskap jobber vi hardt for å få på plass Ivar Aasen feltet i Nordsjøen.

Vi er målbevisste og effektive, og bruker erfaringen fra Aasen når vi skal utvikle ny virksomhet i Barentshavet.

Det norske er videre godt posisjonert med eierskap i en rekke spennende lisenser i området, og jobber aktivt for nye lisenser. Mye gjenstår og vi må nok bore mer i området, men vårt engasjement og vår ansvarlighet skal gjøre at vi når våre mål, sier Solheim.

Vi har hele tiden hatt tro på Langli­ tinden-området til tross for negative resultater der tidligere. På nåværende tidspunkt er det ikke mulig å fastslå om funnet er drivverdig, men med videre undersøkelser og utbygging av infrastruktur i Barentshavet så kan det hende.

Foto: Kvitebjørn Foto

En dyktig og munter gjeng som har tro på nordområdet.

Stor tro på nordområdene Sammenslåingen av Pertra og den norske virksomheten i DNO, førte til at Det norske så dagens lys i november 2007. Tre dager senere åpnet de kontor i Harstad.

– Det viser at vi helt fra begynnelsen har hatt en stor tro på fremtiden i nord. Å være offensiv og målrettet i Barentshavet er for selskapet mer enn geologiske tilnærminger. Det tar konsekvensen av at det opereres i et område som er tynt befolket, og med industri som tradisjonelt har vært tilpasset lokale forhold.

Det norske har en klar målsetting om å bidra som samfunnsaktør og arbeide aktivt for å styrke leverandørindustrien i nord gjennom leverandørutvikling.

– Siden oppstarten av kontoret her i Harstad, har vi vært tydelig på dette,

og gjennomført en rekke tiltak for å heve kompetansenivået i nordnorsk industri samt forberede de ulike bransjene på økt aktivitet.

Vi har i denne perioden brukt cirka 15 millioner kroner på å bidra til direkte industriutvikling, gjennom å sørge for at nordnorsk industri kan innføre de nødvendige kvalitetsstandarder som kreves av vår bransje. Samtidig har vi støttet kompetanseutvikling både i utdanningssystemet og i industrien, informerer han videre.

Må være best Det vi har fått til siden 2007 og frem til i dag er intet mindre enn fantastisk.

Det norske er det største oljeselskapet på Oslo børs etter Statoil.

Vi har fått på plass en eierstruktur som gjør oss i stand til å planlegge for langsiktig vekst og tilstedeværelse.

Fortsatt suksess krever imidlertid kontinuerlig søken etter forbedring. Å gjøre det samme som i fjor – eller

det samme som de andre gjør, – er ikke godt nok for oss. Skal vi lykkes må vi ta ansvar å bli best på noe.

I 2009 bestemte vi oss for å bli blant de beste på leverandørutvikling. Det har vi blitt. I ulike rapporter trekkes våre utviklingsprosjekter frem, og flere andre har tatt etter våre modeller.

Samfunnsoppdraget vårt skal utgjøre en forskjell. Bare på den måten kan vi skape større verdier for aksjonærer og for fellesskapet. Og Det norske skal alltid videre – videre mot nord, avslutter Solheim.

www.detnorske.no NÆRING - I NORD

23

En møteplass for k Den siste uken i juni forvandles Harstad til en møteplass for ny­skapende nasjonal og internasjonal kvalitetskunst. Festspillene i Nord-Norge får byen til å syde av opplevelser med gjester fra fjern og nær.

24

NÆRING - I NORD

Festspilldirektør Tone Winje

I juni 2014 arrangeres de 50. Festspillene i Nord-Norge. Festspilldirektør Tone Winje lover et rikholdig program i anledning jubiléet, med en rekke nyskapende og mangfoldige opp­ levelser. Festspillenes ambisjon er å tilby en festival som inkluderer alle generasjoner.

Festspillene i Nord-Norge har vært arrangert i Harstad siden 1965.

Festivalen startet som en musikalsk begivenhet med et særlig fokus på møtet mellom amatører og profesjonelle. I dag har festivalen nådd et høyt internasjonalt nivå og produserer og presenterer et bredt utvalg innen

Foto: Roger Hennum

Møteplass: Hos Festspillene i NordNorge møtes folk på tvers av kulturer og generasjoner. Her fra installasjonen Luminarium i 2012.

r kunst og kultur musikk, scenekunst og visuell kunst, med en sterk satsing på barn og unge.

Siste uken i juni omformeres den ellers så fredelige småbyen i nord, til en kulturell metropol som syder av liv og røre. Her kan du finne festivalfølelsen under midnattsolen, og ta sjansen på å prøve noe helt nytt og ukjent som du kanskje ikke ante du likte.

I fjor var tema for festivalen Homo Ludens – det lekende mennesket.

Opp­fordringen til å leke står ved lag fra Festspilldirektøren, som ønsker hele verden velkommen til Harstad! Årlig besøker rundt 500 artister fra mange ulike nasjoner Festspillene.

Den totale verdiskapingen for Harstadregionen i 2012 ble anslått til å være i størrelses­orden 14,7 millioner kroner.

Disse positive ringvirkningene er knyttet til Festspillenes kjøp av varer og tjenester lokalt, samt hva besøkende la igjen i byen i 2012. Verdiene som lokalbefolkningen bruker ekstra under Festspilluka er ikke tatt med, og kommer i tillegg.

Festspillene i Nord-Norge gjennomfører resten av året samarbeidsprosjekter med andre aktører i nord, samtidig som knutepunktfestivalen jevnlig fordeler økonomisk støtte til musikk­ tiltak av profesjonell karakter.

Festivalen 2014 er fra 21.-28. juni.

Festspillene i Nord-Norge har også en sterk satsing mot barn og unge, med ungdomskulturfestivalen NUK++ for ungdommer med og uten funksjons­ hemming, samt en rekke kurs og forestillinger.

NÆRING - I NORD

25

100 år med kunden som drivkraft

Foto: Kvitebjørn Foto

DNBs bedriftsavdeling i Harstad, fra venstre Lise Aamot Linaker, Trond Strøm Hansen, Tore Kulseng og Tor Kristian Asvald.

26

NÆRING - I NORD

Med storbankens mange fordeler og lokalbankens kjennskap til regionens kunder, har DNB i Harstad posisjonert seg som den lokale storbanken i Nord-Norges oljehovedstad. I over 100 år har de møtt kundene med et levende engasjement.

Foto: Kvitebjørn Foto

Banksjef Trond Strøm Hansen.

Bare åtte år etter at Harstad fikk bystatus ble opprinnelsen til dagens DNB filial etablert. Senjens Privatbank som den het den gang, så tydelig næringslivets behov for økt kapital i en spennende tid da «den nye byen» skulle bygges. Og det var nettopp denne veksten og dette behovet som ble drivkreftene for å få en forretningsbank i Harstad.

I 1954 ble banken en del av Bergen Privatbank, og har siden vært med på alle fusjoner og endringer i konsernstrukturen gjennom hele perioden frem til i dag. DNB Harstad har tatt alle endringer og utfordringer fra konsern og marked på en utmerket måte, og aldri har kundekrav og tempo vært større enn i dag.

– Det stiller hver enkelt ansatt kontinuerlig på prøve, hver eneste dag.

Vi måles opp mot vår ambisjon om å være en bank fra A til Å. Det er grunnen til at vi som en 100 år gammel bedrift, oppleves som moderne med tidsriktige produkter, forklarer banksjef Trond Strøm Hansen.

Med følere ute Som bank blir man tidlig bragt på banen når næringsliv og private vil realisere planene sine.

– Det gjør oss i stand til å oppdage stemningsskifter tidlig, og ta temperaturen i det lokalsamfunnet vi opererer i, mener Hansen.

Statoils beslutning om videre satsing i Harstad og vedtak om igangsetting av Veipakke Harstad, er to av de siste tids hendelser som gjør at byen har god vind i seilene om dagen.

– Med veipakken åpnet det seg også nye muligheter for kommunen til å starte planleggingen av byens nye Teknologipark, og slike ringvirkninger er det mange eksempler på, fortsetter han.

Snur seg raskt Summen av alle disse positive hendelsene er behovet for ny kapital på mange ulike plan. Nye leverandører ønsker å

etablere seg i kjølvannet av de store oljeselskapene, og private ser nye muligheter for utleievirksomhet og andre tjenesteytelser.

– At endringer kommer plutselig og i et raskt tempo, krever en enorm omstilling av alle våre 20 motiverte medarbeidere for å kunne imøtekomme alle de nye behovene, og gjerne ligge i forkant av dem. Da er det godt at vi har 100 års erfaring i bagasjen.

Harstad er et resultat av gode år for sildefisket og fremsynte gründere som visste å utnytte de mulighetene som oppstod i kjølvannet av disse.

Harstads egen historiebok ved 100 års-jubileet i 2004 fikk navnet «Ved egne krefter». Dette symboliserer den gründerånd, det pågangsmot og den kompetanse som har preget Harstads næringsliv.

– DNB har vært bank for mange av disse bedriftene, og vi har bidratt med kapital og kompetanse og har stått for en kontinuitet hele veien. De gode relasjonene har gjort at kundene i hele perioden har vært med på å drive banken fremover. I over 100 år har vi skapt verdier gjennom å møte kundene med et levende engasjement, det skal vi fortsette med, avslutter banksjefen.

dnb.no NÆRING - I NORD

27

Foto: Kvitebjørn Foto

Driftsleder i Harstad, Sture Gjertsen.

Ramirent ledende på utleie Som Norges største utleier av maskiner og utstyr, har Ramirent naturlig nok både en bredde og dybde på utstyret som få kan konkurrere med. Det tjener kundene på. Også de i Harstad.

– Vi er tilstede lokalt der kundene er.

Har vi ikke det de trenger på Harstadavdelingen, kan vi hente utstyr enten fra en annen avdeling i Norge, eller fra et annet land. At vi er en del av et stort internasjonalt konsern, gir kundene en enda større utstyrspark å velge fra, forklarer driftsleder hos Ramirent Harstad, Sture Gjertsen.

Norges første dealer I utstyrslista til Ramirent finner man alt fra mindre håndverktøy til store lifter og gravemaskiner. Avdelingen i Harstad er også stor på varme, strøm og avfukting.

Da de startet opp sin virksomhet i Harstad for snart fire år siden, var de utleiekonsernets første dealer i Norge.

– Det vil si at vi leier ut maskiner og utstyr på vegne av Ramirent gjennom firmaet Killi Utleie AS. Vi får fordelene

28

NÆRING - I NORD

av å drive under et anerkjent navn, og slipper store investeringskostnader til innkjøp av utstyr. Fordelen for Ramirent er at de slipper utgiftene knyttet til oppstartsinvesteringer som tomt og lokaler. En annen fordel er at de får en lokal aktør som kjenner stedet godt, forklarer Gjertsen.

I november 2012 startet de også opp ny Ramirent-avdeling i Narvik.

Maskinentreprenøren Br.Killi AS som Gjertsen leier tomt hos, har hjulpet Gjertsen og hans ansatte i relasjons­og markedsarbeidet disse første årene.

– For oss har dette samarbeidet betydd mye. Ikke bare har de blitt en av våre trofaste kunder, men de har også åpnet dører for oss mot det resterende næringslivet i byen, forklarer Gjertsen.

I tillegg til byens mange ulike entre­ prenører og byggefirmaer som leier etter behov, har Gjertsen også ramme­avtaler med store riksdekkende entreprenører.

– Dette er gull verdt for oss og gir oss langsiktig forutsigbarhet, mener driftslederen.

Alltid parat Fra Harstad server Gjertsen og hans ansatte Lofoten, Vesterålen og SørTroms. Fra Narvik tar avdelingen seg av området fra Kjøpsvik i sør, til Bardu i nord.

– Selv om området er stort, er vi fokusert på å yte service i hele markeds­området vårt. Som utleie­firma blir man ofte kontaktet når entreprenører er i beit og trenger noe med en gang. Det har lært oss å alltid være fleksible og på tå hev. Etter fire år i dette markedet mener vi at servicen er vårt fremste varemerke, og noe vi fremdeles vil ha stort fokus på, avslutter Gjertsen.

www.ramirent.no

Med konkurrentene som ressurs

Foto: Kvitebjørn Foto

Benjamin Bekkevold og Morten Killi i daglig drift.

I arbeidsfellesskap med to andre maskinentreprenører fra Harstad, har Brødrene Killi AS opplevd å vinne større anbud i konkurranse med både Veidekke, Mesta og Reinertsen. Samarbeidet har også bidratt til utnevnelse av Nord-Norges beste anleggsprosjekt.

Brødrene Killi AS, Harstad Maskin AS og Nydals Maskinstasjon AS er til daglig konkurrenter i det samme lokalmarkedet. Men de er også sam­ arbeidspartnere, med erfaring fra flere prosjekter i arbeidsfellesskap.

der. Det har vært godt for vår region å bevare en større del av omsetning og arbeid på selskaper i lokaldistriktet, mener Tore Killi hos Brødrene Killi.

Første gang de samarbeidet var i 2007-2009, på RV 867 Samamoa-Ervik for Statens Vegvesen. Samarbeidet ble gjentatt i 2008-2010 på den mer kompliserte FV 105 Kveøyforbindelsen. Dette prosjektet ble kåret til Nord-Norges beste anleggsprosjekt på Nord-Norsk Bygg- og anleggsmesse i fjor.

25-årsjubileum Siden oppstarten for snart 25 år siden har maskinentreprenøren vokst fra å være en liten 2-manns bedrift med begrenset kapasitet, til å bli en fremtidsrettet entreprenør med flere store prosjekter i porteføljen.

– Lønningslistene teller i dag 16 full­tidsansatte i tillegg til en rekke prosjektarbeidere, sier Tore, som snart skal feire bedriftens 25-årsjubileum.

– Det er betydelig mer komfortabelt å sitte direkte ved oppdragsgivers bord enn å gå som underentreprenør. Hver for oss har vi verken styrke eller kompetanse til å få mange av de største jobbene. Jeg vil absolutt anbefale andre bedrifter å stå skulder ved skul-

Ved siden av en topp moderne maskin- og utstyrspark, er menneskene selskapets viktigste ressurs.

– Våre kyndige medarbeidere besitter kompetansen, kunnskapen og erfaringen, og med en velfungerende og effektivt maskinpark blir det lettere

å sette disse egenskapene ut i livet, forklarer Killi.

Fokus på lærlinger For å sikre en godt opplært og kyndig rekruttering til selskapet, har de i dag en klar og tydelig strategi rundt håndteringen av lærlinger i bedriften.

Dette arbeidet har blant annet resultert i utnevnelse som årets opp­ læringsbedrift i sin bransje i 2010.

Som en kuriositet kan de også skilte med å ha landets beste anleggsmaskinkjører.

– Jørgen Killi gikk i 2012 til topps i Norgesmesterskapet for lærlinger, og er med det et levende eksempel på at vårt daglige arbeid holder høy kvalitet, sier Killi.

– Kravene fra kundene er i stadig skiftning så man kommer ingen vei med å hvile på gammel storhet. Derfor har vi bygd opp en fremtidsrettet og dynamisk organisasjon som er mer enn klar til å ta fatt på de neste 25 årene, avslutter Killi.

www.brkilli.com NÆRING - I NORD

29

Større begeistring for din bedrift vizuelli.no

Som kreative verdiskapere har vi kun én ambisjon: Å skape visuell begeistring gjennom reklame, design og produksjon som igjen styrker salg, sympati og lojalitet.

Lyst til å høre mer? Ta kontakt med salgsjef Espen Flosand, tlf. 908 83 009 eller kreativ leder Jan-Arne Kristiansen, tlf. 932 46 725.

Bredden er styrken Det gir både anerkjennelse og en rekke fordeler å være en del av et stort nasjonalt rådgivende ingeniørfirma.

– Ikke minst sikrer vi oss spisskompetanse innen alle fagfelt, sier daglig leder ved Asplan Viak i Harstad, Kenneth Hågbo.

Kontorleder Kenneth Hågbo

32

NÆRING - I NORD

Med et av landets største ingeniørkonsern i ryggen er det mange å sparre mot når utfordringene melder seg.

En enorm faglig bredde på konsernnivå gjør at Harstadkontoret kan ta på seg oppgaver utover den kompetansen som til en hver tid finnes i byen.

– For oss har det vært svært positivt å komme inn under en slik stor paraply med tverrfaglig kompetanse, etablerte tjenester, flere ressurser og et stort prosjektbiblotek med erfaringstall, utdyper Hågbo.

Vekststrategien klar Dagens avdeling er en direkte gren fra det tidligere Pro Nor som i 2011 ble oppkjøpt av Asplan Viak.

– Asplan Viak gir oss tilgang til et markeds­­område som vi ikke er etablert i fra før. Det er en kompetanse­basert bedrift

To store prosjekt Et av den siste tids større prosjekter er rollen de har som byggherreombud ved nye Bergsodden Sykehjem.

Dette er en rein kontrollfunksjon som ivaretar byggherres interesser mot totalentreprenør.

Hågbo og hans ansatte har også hatt større oppgaver knyttet til «Rein Harstad Havn», hvor kommunen og Kystverket har gått sammen om å rydde opp i byens havnebasseng.

– Her har vi bidratt med byggeledelse, forteller han.

At det er konsernets Tromsøavdeling som har fått ansvaret for det store veipakkeprosjektet i Harstad-regionen er en konsekvens av at Asplan Viak i dag er landets største innen samferdsel.

– For å kunne være nærmere selve prosjektet under deler av prosessen, har ansatte fra Tromsø fast kontorplass her hos oss. Dette er godt eksempel på hvordan man spiller på hverandres kompetanser og utfyller hverandre reint faglig, forklarer Hågbo.

Fra venstre: Thomas Nilsen, Terje Holte-Riise, Lars Andre Utakleiv, Kenneth Hågbo og Trond Inge Jensen.

som passer godt med vår profil. Sammen med tidligere etableringer i Svolvær og Leknes gir det oss en god posisjon i denne regionen, sa administrerende direktør, Øyvind Mork da avtalen var et faktum.

I dag teller Harstad-kontoret 5 ansatte, men vekststrategien for de neste tre årene er allerede klar. Et oppkjøp av Bygg og anleggsplan AS i januar 2014 sørget for sju nye ansatte fordelt på avdelingene på Stokmarknes og på Sortland.

– Vi har også som mål å bli minimum åtte ansatte på Harstad-kontoret innen en treårs periode, hvor utviklingen av plan-, byggteknikk- og VVS-kompetansen vil ha hovedprioritet. I løpet av februar ansettes en ny skredekspert som vil sortere under plansiden i bedriften, forklarer Hågbo.

Bidrar hele veien I tillegg til å ha en bred faglig styrke i ryggen baserer konsernets forretnings­modell seg også på å ha kompetanse innen alle fasene av et prosjekt.

– Det betyr at vi kan bistå kundene våre hele veien fra overordnet planlegging, via tekniske og økonomiske mulighetsstudier, til prosjektene tar sin endelige form og blir realisert. Slik får kunden en samarbeidspartner som kan bidra med detaljkunnskap i den overordnede planleggingsfasen, og som utvikler detaljer basert på en tverr­faglig helhetstanke, avslutter Hågbo.

www.asplanviak.no NÆRING - I NORD

33

Leter fra Harstad – Vi skal primært jobbe med oppgaver og problemstillinger knyttet til nord­ områdene og Barentshavet, forteller Larssen. Sammen med to andre geolo­ ger og en grafisk designer utgjør han dagens ansatte-stab i Harstad. Selv om kontoret er lite med få ansatte, tar de likevel del i et mye større felleskap gjennom jevnlige videokonferanser og møter med sine kolleger ved hovedkontoret på Lysaker utenfor Oslo.

Vil være der det skjer Selskapet har en klar filosofi om til­ stedeværelse i landsdelen og med økt aktivitet i nord, ble det derfor naturlig å etablere seg her. Ledelsen var aldri i tvil om hvor det nye avdelings­ kontoret skulle ligge.

– Med Statoils tunge letemiljø i Harstad og Det Norske Oljeselskaps sterke representasjon i byen var det naturlig også for oss å legge vår avdel­ ing hit, forklarer Larssen.

ønsker de å bidra til økt kunnskap og kompetanse, og temaer som miljø og teknologi har bl.a. vært sentral.

– Ved å støtte FoU-program har vi også et håp om selv å kunne rekrut­ tere kompetent personell i fremtiden, medgir kontorsjefen.

kom gjennom funnet Gohta sørvest i Barentshavet.

Individualistisk samhandling – Det er første gang man har funnet «Oil is found in the minds of men». produserbar olje i karbonatbergarter Sitatet stammer fra den verdens­ av sen perm alder på norsk sokkel kjente geologen Wallace Pratt som forklarer Larssen. Lundin har også ved mente oljefunn flere anledninger var basert på evnet å finne olje visjonær teori, i modne områder teknisk inno­ hvor andre sels­ vasjon og en kap har gitt opp, målbevisst lete­ for eksempel boring. verdens største – I Lundin har vi oljefunn i 2010, en strategi hvor Johan Sverdrup i Geolog Inger Laursen foran den enkeltes Nordsjøen. arbeidsstasjon. faglige og per­ sonlige styrke Stor bidrags­ får spillerom i leteorganisasjonen, og yter hvor prosesser, rammer og retning­ Som en sentral aktør i Norges største slinjer får lov til å utfordres. og viktigste næring, føler Lundin også Men en ting er vi klare på. Individuelle et samfunnsansvar de har valgt å ta på ferdigheter er viktig, men suksessen alvor. Gjennom mange ulike støtteord­ skaper vi sammen, avslutter Larssen. ninger til forskningsprosjekter og utdanningsprogram over hele landet

Foto: Kvitebjørn Foto

Finner der ingen fant Til tross for selskapets forholdsvis unge alder i Norge (10 års jubileum i år), har de allerede gjort seg bemerket med resultater og funn som har overrasket mange. Siste overraskelse Geofysiker Nils Erik Bakke, grafisk designer Geir Samuelsen, geolog Geir B. Larssen og geolog Inger Laursen.

34

NÆRING - I NORD

Foto: Trym Ivar Bergsmo

Med nordområdene som arbeidsfelt, leder geolog Geir B. Larssen det daglige letearbeidet ved Lundins Nord-Norge kontor i Harstad. Nå er alle kontorets øyne rettet mot vår nye gullgruve. Barentshavet.

20°E

7°N

G ha Gohta 150 5 km m

Lisens PL492 ble tildelt i 2008.

Nåværende partnere i PL492 er Noreco og Det norske. Gohta-funnet ble gjort i letebrønn 7120/1-3, som ble boret

Foto: Trym Ivar Bergsmo

av riggen Transocean Arctic.

Gohta

Et nytt oljefunn i Barentshavet Lundin Norway har gjort et spennende oljefunn på Loppahøyden i Barentshavet. Funnet er gjort i karbonatbergarter av sen-perm alder (255 millioner år gamle). Det er første gang en vellykket produksjonstest er gjennomført i slike bergarter på norsk sokkel. Permiske karbonater er blitt testet tidligere i Barentshavet uten positivt resultat, men ny 3D seismikk gjorde det mulig for Lundins geofysikere og geologer å definere et område hvor karbonatbergartene (kalkstein) trolig var eksponert for forvitringsprosesser.

Regnvann, som også den gang var litt surt, løste opp og omdannet deler av kalksteinen, slik at et nettverk av porøse systemer ble dannet, der olje og gass senere kunne strømme inn og bli lagret.

Hans C. Rønnevik Letesjef, Lundin Norway

Ledig jobb i Lundin Norway: www.lundin-norway.no

NÆRING - I NORD

35

Hardtslående kombinasjon Norconsult Harstad feirer i år 40-årsjubileum. Som en del av Norges største tverrfaglige rådgivningsselskap mot samfunnsplanlegging og prosjektering, er avdelingen godt rustet for fremtiden – ikke minst takket være det aller siste tilskuddet til avdelingen.

Vår arkitektur og planfaglige gruppe: Anne Cathrine Schistad, Øyvind Lind, Kari Bjørg Tune, John Arne Traasdahl og Stein Wold.

36

NÆRING - I NORD

Kontorleder Stein Olav Utmo

Ved årsskiftet ble nemlig PW Arki­ tekter AS innlemmet i Norconsults avdeling i Harstad. Arkitektfirmaet har vært en sentral aktør i det nordnor­ ske markedet siden 1987 og står bak en rekke kjente bygg både i Harstad og resten av regionen. Som eksem­ pler kan nevnes Harstad Kulturhus, Høy­skolen, Grottebadet og Harstad brygge.

Styrker faglig bredde – Over tid har vi begge sett at markedet i større grad etterspør tverr­ faglighet og større kapasitet. Derfor drar begge bedriftene nå nytte av at vi har samlet viktig kompetanse under samme tak, forteller kontorleder i Norconsult Harstad, Stein Olav Utmo.

Han fremhever denne begivenheten som en av milepælene i avdelingens førtiårige historie, fra den spede starten som Berdal og Dahl AS i 1974.

Fra før har avdelingen fagfolk innen de fleste disipliner relatert til bygg og anlegg: Arealplanlegging, elektro, VVS, klimateknikk, bygg- anleggsteknikk, brannteknikk, sprinkling, samt pros­ jekt- og byggeledelse. Arkitekter var den siste brikken som manglet, og Utmo er svært fornøyd med å nå ha fått PW Arkitekter med på laget.

Viderefører samarbeid – Vi har lenge samarbeidet med PW og viderefører egentlig bare dette under felles navn. Alle de fire arkitek­ tene i firmaet har vi jobbet mye med tidligere, og vi er glad for at samtlige er blitt med over til oss.

På sikt ser kontorlederen for seg at det blir behov for å utvide på arki­ tektsiden, og mener det tverrfaglige miljøet vil gjøre Norconsult til en attraktiv arbeidsplass også for arki­ tekter. Lettere tilgang til spesialiserte fagområder og nært samarbeid med disse vil gi både arkitektene og resten av staben en spennende og variert arbeidshverdag.

Vår faggruppe innen tekniske fag: Are Karlsen, Viggo Finjord, Dagfinn O. Karlsen, Øyvind Frønum og Ronny Pedersen.

– Ikke minst er det en fordel at Nor­ consult er et stort selskap med over 40 kontorer over hele landet.

Norconsult var tidlig ute med å etablere videokonferanseutstyr ved alle sine kontorsteder. Dette er i dag en viktig del av hverdagen og har bidratt til at det er etablert gode sam­ arbeidsforhold på tvers av geografi.

I tillegg får våre kunder og ansatte enkelt tilgang til den spisskompetasne det måtte være behov for.

Fremtidstro Etter vel en måneds tid under samme tak har mesteparten av aktiviteten bestått i å fullføre pågående separate oppdrag, men Utmo ser frem til felles byggeprosjekter i de kommende år.

– Det er ingen tvil om at Norconsult har styrket sin konkurransedyktighet gjennom det siste tilskuddet av arkitekter. Jeg har derfor stor tro på at Norconsult også i fremtiden skal være en sentral aktør innen bygg- og anleggsaktivitet i byen og regionen.

Norconsult AS Norconsult er med sine 2700 ansatte Norges og en av Nordens største tverrfaglige rådgivere innen samfunnsplanlegging og prosjektering. Vi bidrar til et bærekraftig samfunn gjennom forankret og målrettet rådgivning – fra idéutvikling og overordnede planer til prosjektering og driftsstøtte.

Selskapet, som er ansatteid, har et solid fotfeste både nasjonalt og internasjonalt gjennom 49 kontorer i Norge og 32 i utlandet.

Norconsult leverer tjenester innen bygg og eiendom, energi, industri, miljø, olje og gass, samferdsel, samfunnsplanlegging, sikkerhet og vann og avløp.

I Nord-Norge har vi 13 kontorer med til sammen 190 medarbeidere.

Kontoret i Harstad har 20 medarbeidere innen fagområdene: • Bygge- og anleggsteknikk • Elektro • VVS og klimateknikk • Arkitektur • Arealplan • Brannteknikk • Sprinkler • Prosjekteringsledelse • Byggeledelse • Prosjektledelse

NÆRING - I NORD

37

Tverrfaglig kube Med proffmarkedet i kikkerten, har flere selskaper samlokalisert seg i Storgata 17 i Harstad, nærmere bestemt iQBEN. Målet er å bli et anerkjent tverrfaglig miljø med spennende tilbud til regionens mangfoldige næringsliv.

Huseier og initiativtager Håvard Tømmerås.

Bakerst til venstre: Jack Opdal, Harriet Olsen, Bjørn Opdahl, Atle Solberg, Kjetil Odin Johnsen og Leif Petter Kulseng Fremst til venstre: Håvard Tømmerås, Elinor Hodel Forsgren, Ståle Olsen og Tone Henriksen

38

NÆRING - I NORD

– Her finnes allerede alt fra prosjektledere, risikoanalytikere, bedriftsrådgivere, programmerere, fotografer til organisasjonspsykolog.

Men vi ønsker enda flere fagområder sammen med oss, sier huseier og initiativtaker, Håvard Tømmerås. På ønskelisten står design, webutvikling, markedskommunikasjon og juss.

Målrettet arbeid For fire år siden overtok han bygget i Harstad Sentrum, som for kort tid siden ble døpt til iQBEN. – Helt siden starten har vi jobbet mot å være et anerkjent og kvalifisert kompetansenettverk for bedriftsutvikling.

Først og fremst ønsker vi at bedrifter med ulik kompetanse, skal se mulighetene det gir å være i vår tverrfaglige kube. Vi ønsker at tilbudene som

tilbys fra iQBEN skal være så allsidig og bredspektret som mulig. I neste rekke håper vi at mange potensielle kunder oppfatter budskapet vårt, og aktivt oppsøker våre mange tilbydere, utdyper Tømmerås. Tilbakemeldingene fra deltagerne er at de tverrfaglige diskusjonene i miljøet gir både inspirasjon og faglig påfyll.

– Det handler om å se kundenes utfordringer med nye øyne og i fellesskap finne smartere løsninger, mener Håvard. Vårt slagord, Connecting Businesses, signaliserer vilje til å utvikle både egne og våre kunders bedrifter.

Savner flere kvinner Til tross for en stor bredde i tilbud og bransjer, savner Tømmerås flere kvinnelige deltakere. Fire av ti bedrifter har kvinnelige ansatte.

– Det er sunt for miljøet med god balanse mellom kjønnene. Vi ønsker oss derfor flere kvinner.

Faglig bredde De ulike deltakerne er fordelt i byggets tre etasjer. På gateplan i Storgata 17 finner du Kvitebjørn Foto.

I andre etasje holder kontorutstyrsleverandøren Arnesen og risikostyringsselskapet Whatif til. Sistnevnte er for øvrig en internasjonal leverandør av beredskapsplaner og -øvelser.

I 3. og øverste etasje har Tømmerås ordnet til et flerfaglig kontorfellesskap med mange ulike aktører.

Fargerikt fellesskap – I dag er fagområdene prosjektledelse, finansiell risikostyring, økonomirådgivning, organisasjonspsykologi, programmering, kjedeledelse og utvikling av sikkerhetsutstyr representert i kuben. Med spisskompetanser på ulike felt blir miljøet her både mer nyansert og mer fargerikt enn i kontorfellesskap av mer ensformet art.

– Det har vært meget vellykket for de som er etablert i dag, hvor de opplever å dra nytte av felles kunnskap og nettverk. Vi mener vi lever godt opp til iQBEN sitt slagord som er: «Connecting businesses».

Per i dag har vi fem ledige kontorer som vi ønsker å fylle med mer kompetanse og pågangsmot, avslutter Tømmerås.

Deltagere i iQBEN Autoline AS Utvikling, produksjon og salg av sikkerhetsutstyr til tunge kjøretøy. www.autoline.no Financial Risk Management AS Finansiell risikostyring for banker. www.frm.no Kjell Arnesen AS Salg av kontormøbler og kontorutstyr. www.arnesen.no Kvitebjørn Foto Fotografering for web, markedsmateriell mv. www.kvitebjornfoto.no Netpower AS Utvikling av nettbutikker, nettsider og andre webløsninger som eHåndbok og avvik. Gjør også systemutvikling og tilbyr hosting, ASP og online backup. www.netpower.no Nikita Oppfølging og veiledning av kjedens salonger i Troms og Nordland. www.nikita.no ProUt AS Prosjektledelse, Bedriftsrådgivning og Management for hire. www.prout.no Vett og uvett AS Utvikling av team og personale for virksomheter innenfor privat og offentlig sektor. www.vettoguvett.no Whatif AS Leverer risikostyringsverktøy på web som fungerer bedre enn eksterne eksperter. www.whatif.as

Foto: Kvitebjørn Foto

Økonomiservice Harstad AS Økonomirådgivning, administrative rutiner, regnskap, lønn, fakturering og ligningspapirer.

Connecting Businessess

NÆRING - I NORD

39

Tove, Kurt, Kenneth og Camilla.

Alle med Simonsen til etternavn.

Nytt storbilsenter 1. september i 2012 kunne Kurt Simonsen ta med seg alle ansatte og alle kjøretøy og flytte inn i et splitter nytt storbilsenter på hele 2600 m2.

50 millioner er investert for å kunne samle all virksomheten til K Simonsen under samme paraply.

For å kunne flytte fra hjemmekontoret på loftet i egen bolig, bygde Kurt Simonsen i 2005 et mindre verksted nede på Stagnesområdet i Harstad.

Tanken var å ha en plass hvor vi kunne vaske og serve egne biler. Samtidig var det praktisk å kunne ha en felles base for de ansatte som stadig vokste i antall. Men det gikk ikke lenge før behovet for mer plass meldte seg.

Merkeverksted Det resulterte i fjor i et nytt storbilsenter like ved de tidligere verksted­lokalene, hvor man nå har samlet all aktivitet fra K. Simonsen Transport og Storbilsenteret under et og samme tak. I alt fem store haller fullspekket med moderne utstyr skal sørge for en effektiv og presis verksteddrift.

40

NÆRING - I NORD

Ved siden av å reparere egne kjøretøy er verkstedbedriften nå også fast servicepunkt for Iveko og Daf i regionen.

Det arbeides også med MAN om serviceavtale.

– Vi har det nyeste diagnoseutstyret fra Iveco og Daf, og vi har deltatt på tekniske kurs, så vi føler oss godt rustet til å betjene så vel nye som gamle merke-kunder, mener Simonsen.

Besparende I tillegg til storbilverksted og kontorfløy, har Simonsen også fått på plass en topp moderne vaskehall for storbiler. Denne er selvbetjent og åpen hele døgnet.

– Vi er meget godt fornøyd med den nye helautomatisk vaskehallen for vogntog. Den sparer sjåfører og

firma for mye tid. En manuell vask av et vogntog kan fort ta tre-fire timer.

Maskinen gjør jobben på 20 minutter, forteller Simonsen.

En plass for fremtiden Med et verksted å vokse i og nok plass til de ansatte har Simonsen nå fått en plass for videre vekst.

– Her er det bygget for fremtiden.

Det er i dag 40 ansatte som jobber her. Om vi ikke er så mange flere på lønningslistene, håper og tror jeg at det fortsatt skal være liv og aktivitet i bygget om 30 år, avslutter Simonsen

2 tiår med melk på tanken Etter sammenslåingen av Harstad Meierier og Tine for snart 20 år siden, manglet man melkebilsjåfører i Harstad-regionen. Det tok Kurt Simonsen seg av.

– Med 10 år på baken som melkebilsjåfør for Harstad Meierier ga jeg den gang tilbud på kjøringen da anbudet fra TINE Nord-Norge ble utlyst. Sam­ arbeidet har vært fruktbart og i dag frakter vi mer enn 30 millioner liter melk i året, forteller Kurt Simonsen i K.Simonsen Transport.

Starten Den spede begynnelse oppstod dermed senvinteren i 1995 med hjemme­kontor på loftet og to tankbiler i oppkjørselen. Siden den gang har bedriften hans vokst jevnt og trutt, og i dag finner man over 30 navn på medarbeiderlista til melketransportøren på Stangnes.

Selv om bedriften i dag besørger mye mer enn bare melkekjøring, er dette enda en viktig del av det daglige virket.

– Av våre 19 vogntog er syv av dem tankbiler i fast trafikk for TINE, forteller Simonsen.

regionen Harstad, Narvik, Vesterålen og Ofoten, informerer han.

Dette arbeidet har også medført at bedriften har gått til anskaffelse av egne pumpebiler som brukes til frakt av løs Leca og Weber flyteavretting.

– Som følge av denne transporteringen har vi tatt på oss en del gulvlegging og gulvavretninger det siste året. Etter hvert som tilbudet blir kjent, erfarer vi også en økt etterspørsel, legger Simonsen til.

Tunge løft Etter at første kranbil ble innkjøpt i 1997 begynte også den ballen å rulle forsiktig. Nå har den vokst seg stor og Simonsen har i dag 14 ansatte innen drift av krantjenester. Alle disse er erfarne

og besitter kvalifikasjoner for å kunne utføre oppdraget slik at kunden føler trygghet for at jobben blir korrekt utført.

– Dersom det dukker opp situasjoner hvor våre egne kraner ikke er store nok så kan vi gjennom solide samarbeids­partnere anskaffe alt nødvendig utstyr for å gjennomføre løftet slik at du kun har oss å forholde deg til som leverandør, informerer Simonsen.

Etter de siste års formidable vekst flyttet de i fjor inn i sitt eget flunkende nye storbilsenter på hele 2600 kvadratmeter.

– Her har vi rom til å vokse ytterligere, avslutter laste­bileieren.

Leca og sement Ved siden av melk er Leca-blokker, sement og mørtel viktige produkter for K. Simonsen.

– Vi befrakter i dag Leca-produkter fra Weber Leca med hovedvekt på

Kenneth Simonsen og Kurt Simonsen utenfor lokalene på Stangnes.

NÆRING - I NORD

41

Illustrasjon: Antartis

Med nordnorske eiere og 70 års erfaring fra reiseformidling i landsdelen, er det ingen tvil om at Bennett Nord Norge AS formidler en ekte nord­norsk tjeneste. Det er en fordel i kampen mot økt netthandel av jobb- og fritidsreiser.

Nordnorsk og vel så det 42

NÆRING - I NORD

Teamet på hovedkontoret i Harstad.

Fra venstre Astrid Stangnæss, GreteMarie Olsen, Eirik Munkvold, Wenche Bergh Munkvold og Margareth Rasmussen.

I en tid hvor stadig flere varer og tjenester kjøpes på nett, maner daglig leder av Bennett Nord Norge AS, Eirik Munkvold til å støtte opp om lokalt næringsliv.

– Om man skal kjøpe pølser, biler eller reiser er det viktig å støtte opp om lokale aktører og tilbydere.

Viktigheten av en dør å banke på om uforutsette situasjoner skulle oppstå, er noe folk glemmer i det handelen utføres.

– Når problemer oppstår kan det være litt vanskelig å prate med «han internett», og at internett aldri kan erstatte en reisekonsulent hva gjelder kreativitet, forslag til løsninger, oppfølging, endringer, mener Munkvold.

Betydelig aktør Til daglig leder han og er del eier sammen med Trude Borkvik i Mo i Rana og Gunnar Bersvendsen i Kirkenes en nord norsk reisebyråkjede med syv avdelinger spredt rundt i landsdelen. Ved siden av hovedkontor som ligger i Harstad har Bennett Nord Norge AS avdelinger i Mo i Rana, Bodø, Finnsnes, Tromsø, Kirkenes og Vadsø.

Til sammen teller våre kontorer 26 ansatte, som i fjor omsatte for til sammen 205 millioner kroner. Det gjør ifølge Munkvold Bennett Nord Norge AS til en betydelig aktør i

Norsk sammenheng. Vår omsetning gir også ringvirkninger til andre virksomheter, så vi er en betydelig aktør, ja.

Og høy omsetning ser ut til å være fremtidens melodi. Vi reiser mye mer og vi kommer til å reise mye i fremtiden. Det blir stadig flere og flere tilbud på flyreiser, og alle andre segmenter av reiser. På tross av internett opplever reise­byråene

Daglig leder og deleier Eirik Munkvold.

økt pågang av bestillinger både de enkle, men ikke minst også på de store kompliserte reisene. Tidligere, da flyselskapene hadde sine egne bestillingskontorer, var fordelingen 60-40 mellom reisebyråene og flyselskapene. Nå er den rundt 50/50 mellom reisebyråene og nett. De enkle reisene bestilles nok mest av på nett, men fortsatt en del gjennom oss, mens større turer og reiser fortsatt bestilles via reisebyråene, legger han til.

Bedriftsservice Lokalisert med kontorer flere plasser i landsdelen har reiseselskapet avtale med mange store og små bedriftskunder i Nord Norge.

– Rundt 50 prosent av omsetningen vår er relatert til bedriftsmarkedet.

Disse bruker oss på grunn av vår døgnkontinuerlige tilgjengelighet, kompetanse, service, tilleggsprodukter etc. Gjennom et lokalt reisebyrå har kunden en konsulent å henvende seg til i alle sammenhenger, mener Munkvold.

Samlet kompetanse At han selv har vært i bransjen og fulgt utviklingen i snart 40 år er noe som kommer kundene deres til gode. De fleste av våre ansatte har lang erfaring i reisebyråyrket som utgjør en stor forskjell når pakker skal skreddersys, reiser skal bestilles eller endres, og reise råd skal gis.

– Vi gir deg veiledning slik at ferieopplevelsen og forretnings­ reisen blir slik du ønsker. Ingen av oss i Bennett har vært over hele verden, men tilsammen så er det ikke langt unna, avslutter han.

NÆRING - I NORD

43

vizuelli.no

Vi tar næringsoppdrag!

Hilde Bakke Saksbehandler

Lars Nyborg Fagansvarlig, Prosjektmegler

EiendomsMegler 1 har bred kompetanse innen næringseiendom. Vår nærmeste samarbeidspartner er SpareBank 1, som gir oss tilgang til gode finansielle løsninger og et stort nettverk.

Kombinert med vårt brede spekter av tjenester gir dette våre kunder komplette løsninger i næringsmarkedet.

Samarbeidet gir oss også en sterk regional forankring. Vi har derfor inngående kunnskap om lokalmarkedet, og de behov og utfordringer våre kunder står overfor. Våre løsninger dekker de aller fleste behov innefor næringseiendom, og vi har selvfølgelig muligheten til å skreddersy løsninger fra kunde til kunde.

Vi har kontorer i Harstad, Tromsø og Bodø. Våre tjenester er: Formidling av utleie, salg av eiendomsselskap og næringseiendommer, rådgivning ved eiendomsutvikling, søkeoppdrag og markedsvurderinger.

Ta kontakt med oss i Harstad på 906 40 500 for et presentasjonsmøte.

kontorlokaler harstad sentrum Fleksible kontorlokaler til leie i sjøgata 7-9 Eiendommen sjøgata 7-9 ligger sentralt i Harstad sentrum, med kort vei til hotellet vegg i vegg, spisesteder og offentlig kommunikasjon. Fin utsikt fra lokalene over Harstadsjøen og fjellene i øst.

kontorareal 470 - 940 m2 Kontorlokaler til leie i 2. og 4. etasje på 470 kvm i hver etasje. det er mulig å leie samlet om ønskelig. det er gode muligheter for egne tilpasninger i lokalet. det er heis til alle etasjene i bygget. lokalene inneholder større og mindre enkeltkontorer, kjøkken og toaletter. lokalene er ledig omgående.

4. etasje

2. etasje

D

illustrasjon

For mer informasjon kontakt lars nyborg Fagansvarlig, MEglEr nÆring MobiltElEFon: 92 80 64 41 lars.nYborg@EiEndoMsMEglEr1.no eiendomsmegler 1 harstad

Foto: Kvitebjørn Foto

Avdelingssjef Bent Myhre, prosjektleder Tore Henriksen og serv. ing. Ronny Fagerbakk.

Vi får bygg til å fungere Caverion i Harstad

Caverion i Harstad, tidligere YIT, ønsker å være en ledende leverandør av tekniske bygginstallasjoner i kontorbygg, boliger, offentlige bygg og industri­ anlegg.

– Vår styrke er bred teknisk kompetanse, kundeorientert service samt vedlikehold av alle de tekniske installasjonene gjennom byggets levetid, forklarer leder ved Harstad-kontoret, Bent Myhre.

Som totalleverandør legger Caverion vekt på å kunne håndtere hele installasjonsprosessen i de forskjellige fagene, fra planlegging og prosjektering til etterkontroll og dokumentasjon. Kunden trenger dessuten bare å forholde seg til ett kontaktpunkt i Caverion, som vil dekke arbeidene i alle aktuelle fag.

46

NÆRING - I NORD

Styrket staben For å imøtekomme etterspørselen innen Sikkerhetsfaget, har avdelingen i Harstad ansatt fire nye medarbeidere innenfor sikkerhetsfaget.

– Prosjektleder Tore Henriksen, serviceingeniør Ronny Fagerbakk og serviceteknikerne Daniel Mathisen Jacobsen og Sveinung Gabrielsen har alle bred kompetanse og lang erfaring innen sikkerhetsarbeid, informerer Myhre.

Disse vil være en del av teamet som ivaretar alle henvendelser innen adgangskontroll, alarm, kamera­ overvåkning, og integrerte løsninger til vår avdeling i Harstad.

– Caverion avd Harstad vil være en totalleverandør av tekniske sikkerhetsløsninger og vi vil bli svært synlig lokalt og i Nord-Norge fremover. Vi har ambisjoner om å bli den ledende samarbeidspartner innenfor sikkerhet. I tiden fremover vil vi ha fokus på en høy prosjektgjennomføring og service­oppfølging, avslutter Myhre.

I avdelingen er det 52 medarbeidere som har styrket sin kompetanse og kapasitet innen tekniske bygginstallasjoner.

www.caverion.no

Kunnskapsparken Nord - aktivt med i nordnorsk industriutvikling:

Fire klynger – mer enn 60 bedrifter Kunnskapsparken Nord er engasjert som prosjekt­ leder for følgende klynger: ■ AMK – Arktisk Maritim Klynge – www.arena-amk.no ■ Energiklyngen Nord – www.energiklyngennord.no ■ HOE – Hålogaland Olje & Energi AS www.halogalandoe.no ■ Energiringen - Finnsnes

Kunnskapsparken Nord bidrar også i LUNN – Leverandørutvikling i Nord-Norge www.kupa.no/LUNN ■ Kunnskapsparken Nord arbeider for å utvikle nordnorsk

leverandørindustri innen områdene olje og gass, oljevern, oljevern beredskap og fornybar energi.

■ Vi samarbeider med industribedrifter, gründere og ungdom. www.kupa.no NÆRING - I NORD

47

Foto: Kvitebjørn Foto

Distriktssjef i for Norsk Stål i Harstad, Jostein Johansen, har jern i blodet.

48

NÆRING - I NORD

Foto: Kvitebjørn Foto

Sentral leverandør i Nord-Norge Norsk Stål har 4000 kvadratmeter innearealer i Harstad.

En av de eldste bedriftene i Harstad har vokst seg til å bli den sentrale stålgrossisten i nord – uten å være preget av alderen.

Vi må helt tilbake til begynnelsen av 1800-tallet for å finne trådene til det som i dag er Norsk Stål AS. Opp gjennom årene har fusjoner mellom kjente og ukjente aktører preget bransjen. Et av selskapene, som først var datter­ selskap og deretter ble fusjonert, holdt til i Harstad.

– AS Staal & Jern i Harstad ble etablert il 1919, forteller distriktssjef Jostein Johansen. – Dermed er vi en av de eldste bedriften i byen, sier han stolt.

– Vi har et forsyningsområde som strekker seg fra Saltfjellet og nord­over, inkludert Svalbard, forteller han.

Norsk Stål disponerer 7000 vare­ artikler, hvorav cirka 1100 vareartikler er på lager i Harstad.

– For å få plass til alt har vi et bygg på 4000 kvadratmeter med lager og renseanlegg, i tillegg til utearealer på cirka 10 mål, opplyser Johansen.

Sentralt i Harstad Med dette grunnlaget kan Norsk Stål forsyne entreprenører i bygg- og anleggsmarkedet, mekaniske verksteder, skipsindustri og byggevareforretninger med stålet de trenger.

– Beliggenheten i Harstad er et fortrinn siden det er sentralt. Varene kommer inn og blir distribuert ut med både båt og bil. Vi har faste kjøreruter 1-2 ganger i uken til Lofoten, Vesterålen, Tromsø, Bodø og Narvik.

Ellers distribueres varer til Finnmark med bil eller båt etter behov, sier han.

Videre kan han opplyse om at avdeling­en i Harstad har kapp- og bøyanlegg i tillegg til Nord-Norges eneste primeanlegg.

– Dermed kan vi forbehandle lokalt, etter kundens ønske, som får materiale klargjort for videre overflate­ behandling, forteller Johansen.

Vareutvalget består grovt sett av stål

i form av plater, profiler, tynne plater, armeringsprodukter, rustfritt og syrefast samt aluminium og metaller.

– I løpet av et år er det cirka 10 000 tonn stål som tar turen innom Harstad før resten av Nord-Norge får del i godene, og omsetningen ligger på rundt 100 millioner.

– Vi har lang historie uten at vi regner oss som gamle, sier han. – Derimot har vi med tiden opparbeidet solid kompetanse.

www.norskstaal.no NÆRING - I NORD

49

Lokalbankens viktige samfunnsrolle Å ha en lokalbank i kommunen øker sjansen for at en liten bedrift får lån. Det er budskapet i en analyse fra konsulentselskapet Menon.

Analysen viser at lokale banker utnytter lokalkunnskap til å gi lån som regionale og nasjonale banker ikke vil gi. For Harstad Sparebank er lokalkunnskapen om kundene et viktig verktøy når kapitalbehov skal vurderes.

– Fordelen til de mindre bankene er at de sitter nærmere lånetakeren. Bankansatte i små lokalbanker vet ofte adskillig mer om lokale bedrifter enn det som står i regnskapet, sier assisterende banksjef hos Harstad Sparebank, Frank Kulseng.

– At vi har fått større norske banker som kan følge store bedrifter har vært bra for Norge. Utenlandske konkurrenter, som har bidratt til skjerpet konkurranse har også vært bra. Men like bra er det at det finnes mindre banker som kan skreddersy det lokale næringslivets kapitalbehov, mener Kulseng.

Like gode kunder Tallmaterialet som analytikerne legger frem viser at de bedriftene som får lån i lokalbanken verken går bedre eller dårligere enn andre tilsvarende bedrifter. Veksten og lønnsomheten er gjennomgående den samme.

– Dette viser at lokalbankens utlånspraksis, der lokale forhold tas hensyn til, ikke fører til at de låner ut til svakere bedrifter som de andre bankene sier nei til. Dette forteller tvert imot at det er bedrifter der ute som er verdige til å få lån, men som ikke får det da de mangler en lokalbank i kommunen, sier Kulseng.

Lokal og verdifull Harstad Sparebank er eneste bank med hovedkontor i Harstad.

– Vi er totalt 26 ansatte hvorav 2 er ansatt i Vesterålen Sparebank, informerer banksjefen.

Konklusjonen blir at lokalbanken spiller en viktig rolle for næringslivets kapitaltilgang og vekst i et lokalsamfunn, og på den måten er avgjørende for småbedriftene i distriktet.

– Dette stemmer også med vår erfaring. Vår nærhet til kundene har sikret at vi som lokalbank har gitt riktige råd og unngått store tap til tross for at vi har brukt skjønn i tillegg til våre avanserte regneverktøy, mener banksjefen.

Mindre utsatt I dag er rammebetingelsene for en liten sparebank mindre krevende enn for en stor bank med lav egenkapital og stor andel næringslivskunder.

Regulatoriske endringer vil treffe større banker hardere enn mindre banker, og det er et politisk ønske at det finnes store og små banker i Norge.

50

NÆRING - I NORD

De er i dag ett fullverdig finanshus med finansiering, sparing, forsikring og leasing samlet under ett tak.

– For å realisere vår visjon «verdifull for kunder og lokalsamfunn» har vi sterk tro på at byens egen bank også i fremtiden skal være selvstendig, at vi er kunnskapsrike, engasjerte, prestasjonsvillige, og at vi er villige til å dele med kunder og lokalsamfunn. Vi skal fortsatt bruke våre flotte verktøy når kunder skal vurderes, og vi skal fortsatt la lokalkunnskapen bli en del av vurderingsgrunnlaget, avslutter Kulseng.

Foto: Kvitebjørn Foto

Banksjef Tore Karlsen og assisterende banksjef Frank Kulseng.

NÆRING - I NORD

51

Evenes større enn Bodø Med over 650 000 reisende over Evenes i fjor, passerte de Bodø på listen over landsdelens største lufthavner. I år står flere nye tilbud for tur. Både charterreiser og bedriftsruter.

Fjorårets formidable vekst på Evenes trekkes stadig frem som et eksempel når Avinor beskriver fjorårets vekst i flytrafikken i Norge.

– Det er klart vi er fornøyde når Evenes trekkes frem på en slik måte, sa lufthavnsjef Eirik Bergstedt da tallene for fjoråret ble presentert. Årsaken til veksten var han ikke i tvil om.

– Flere nye ruter både innenlands og utenlands.

Målet for 2014 er også enkelt og greit.

– 700 000 passasjerer over Evenes.

«Oljefly» Etter påtrykk fra oljenæringen om et bedre tilbud langs den såkalte oljeaksen, landet det i januar en ny aktør på Evenes.

52

NÆRING - I NORD

Storbritannias nest største flyselskap, British Midlands, satt ved årsskifte inn et 49-seters fly som i ukedagene skal trafikkere ruten Stavanger-Evenes, med noen spesialavganger også til Tromsø.

At tilbudet er kjærkommet rent logistikkmessig er en ting, men bransjen mener selv at de vil spare opp mot en halv milliard kroner på dette nye tilbudet.

Mere sol På chartersiden gjennomførte lufthavnen i Hålogaland sin beste sommer så langt. Med ukentlige turer til Tyrkia, Bulgaria, Kreta og Kroatia hadde regionens reiseglade mye å velge i. I år står også Mallorca på programmet til lufthavnsjef Eirik Bergstedt.

Også «bedriftsrutene» fra Evenes går bra. I mars vil en ny Oslo-rute fra Norwegian med avgang fra Oslo klokken 07.00, og retur fra Evenes 09.05 sørge for å styrke dette tilbudet ytterligere.

Regionens nav Med mange sterkt etablerte tilbud, vil Evenes være sentral i den videre utviklingen av hele Hålogaland selv om det skulle komme endringer i flyplassstrukturen.

Og selv om veksten har vært stor, og listen over destinasjoner har økt, kommer Bergstedt og hans kolleger til å fortsette det gode arbeidet mot flyselskapene for å styrke tilbudet over Evenes ytterligere.

Glem Glemkjedelige kjedeligeskjemaer skjemaer Whatif lansererCase CasebybyCase Case Whatiflanserer

üüGjør Gjørdaglige dagligerisikovurderinger risikovurderingerenkelt enkeltpåpåmobil mobilogogweb web üüRaskere Raskereogogmer merengasjerende engasjerendeenn ennnoen noengang gang üüBruksområder Bruksområderinkluderer inkludererinnkjøp, innkjøp,IT-sikkerhet, IT-sikkerhet,byggherre, byggherre,ansettelse ansettelse&&mer! mer!

Prøv Prøvnylanseringen nylanseringen Whatif WhatifCase CasebybyCase Casei i totouker ukergratis gratisnå! nå!

TaTakontakt: kontakt: 916 91612 12695 695 andreas@whatif.as andreas@whatif.as www.whatif.as www.whatif.as

Rapporter Rapporter ogog dokumenter dokumenter sekundet påpå sekundet

Tilpasset Tilpasset alle alle industrier industrier ogog nivåer nivåer

Opptjening Opptjening avav poeng skaper poeng skaper engasjement engasjement

Full Full oversikt oversikt kontoret påpå kontoret i i sanntid sanntid

Sikker Sikkerjobbanalyse jobbanalyse jobbanalyse(SJA) (SJA)på på papirskjema papirskjema erernå nåhistorie historie Sikker (SJA) på papirskjema er nå historie Harstad-baserte Harstad-baserte Whatif Whatif AS AS lanserer lanserer i i disse disse dager dager enen applikasjon applikasjon for for sikker sikker Harstad-baserte Whatif ASmellom lanserer idigitale disseplattformer dager en applikasjon for sikker jobbjobbanalyse jobbanalysesom somfungerer fungerermellom alle alledigitale plattformer(mobil, (mobil,nettbrett nettbrettogogPC).

PC). analyse som fungerer mellom alle digitaleslik plattformer (mobil, nettbrett Appen Appenkommuniserer kommuniserer med med etetvisuelt visuelt dashboard, dashboard, slikatatdedepåpåkontoret kontoret ereroppdatert. oppdatert. og PC).

Appen kommuniserer med et visuelt dashboard, slik at de på kontoret er oppdatert.

Sikker Sikker jobbanalyse jobbanalyse påpå mobil, mobil, nettbrett nettbrett ogog web web -Hvem -Hvemererikke ikkeleileiavavå fylle å fylleututsikker sikkerjobbanalyse jobbanalyse påpåpapir, papir,spør spørWhatif-gründer Whatif-gründer Kjetil KjetilOdin Odin Johnsen Sikker jobbanalyse på mobil, nettbrett og Johnsen web retorisk. retorisk.

Etter Etter Whatif-suksessen med mednettverktøy nettverktøy – Hvem er ikke lei av åWhatif-suksessen fylle ut sikker jobbanalyse på papir, spør forfor ROS-analyse ROS-analyse ogog Beredskapsøvelse, Beredskapsøvelse, satser satser Whatif-gründer Kjetil Odin Johnsen retorisk. Etter Whatif-sukselskapet selskapet nånå påpå å revolusjonere å revolusjonere SJA. SJA. sessen med nettverktøy for ROS-analyse og Beredskapsøvelse, satser selskapet nå på å revolusjonere SJA. Like Like engasjerende engasjerende som som Facebook Facebook Etter Etter utallige utallige forespørsler forespørsler frafra kunder kunder valgte valgte Like engasjerende som Facebook Johnsen Johnsen i fjor i fjor å å sette sette i gang i gang digitaliseringen digitaliseringen avav Etter utallige forespørsler fra kunder valgte Johnsen i fjor å Sikker Sikker Jobbanalyse.

Jobbanalyse.

-Vi -Vi ønsket ønsket å å lage lage noe noe som som er sette i gang digitaliseringen av Sikker Jobbanalyse. – Vi er ønsket raskt raskt ogog morsomt morsomt forbrukerne. brukerne.

Derfor Derfortjener tjener man man å lage noe som er rasktfor og morsomt for brukerne.

Derfor tjener poeng poeng når når risikoreduserende risikoreduserende tiltak tiltak iverksettes. iverksettes.

Alt Alt man poeng når risikoreduserende tiltak iverksettes. Alt komkommuniseres kommuniseres med meddashboardet dashboardet som somorganiserer organisereri muniseres med dashboardet som organiserer informasjon informasjon informasjon i i grafer grafer og og statistikker. statistikker.

SeSe forfortil å grafer og statistikker. Se for eksempel hvem som er flinkest eksempel eksempelhvem hvemsom somererflinkest flinkesttiltilå åredusere redusere

jobbrisiko jobbrisiko i i fem fem påpå topp-lista, topp-lista, sier sier Johnsen Johnsen entusiastisk. entusiastisk.Folk Folkforstår forstårFacebook Facebookogogliknende liknende applikasjoner, applikasjoner, såsåihvorfor hvorfor ikke ikke lage lage sikker sikker redusere jobbrisiko fem på topp-lista, sier Johnsen jobbanalyse jobbanalyse likeenkelt enkeltFacebook ogogengasjerende? engasjerende?

Appen Appen entusiastisk.like Folk forstår og liknende applikasjoner, deler deler relevante relevante oppgaver, oppgaver, farer farerogogtiltak tiltak mellom mellom så hvorfor ikke lage sikker jobbanalyse like enkelt og engasjerbrukere. brukere.

Kundene Kundene våretrenger trenger ikke ikke finne finne oppmellom ende? Appen deler våre relevante oppgaver, farer og opp tiltak hjulet hjulet påpå nytt. nytt. våre trenger ikke finne opp hjulet på nytt. brukere.

Kundene Gode Gode tilbakemeldinger tilbakemeldinger Gode tilbakemeldinger Ifølge Ifølge Whatif Whatif har har tilbakemeldingene tilbakemeldingene vært vært Ifølge Whatif har tilbakemeldingene vært strålende.

– Vi har strålende. strålende.

-Vi -Vi har har fått fått forespørsler forespørsler fra fra utålmodige utålmodige fått forespørsler fra utålmodige selskaper siden tidlig i høst, selskaper selskaper siden tidlig tidligmen i i høst, noe noe til som som erer noe som ersiden kjempeartig, vihøst, ville vente alle funksjonene kjempeartig, kjempeartig, men men vi vi ville ville vente vente til til alle alle ukene var på plass. Nå kan vi endelig levere og har fullbooket funksjonene funksjonene var var på på plass. plass.

Nå Nå kan kan vi vi endelig endelig levere levere framover med møter og oppfølging av alle som tester på ogog har harfullbooket fullbooketukene ukeneframover framovermed medmøter møterogog egenhånd. oppfølging oppfølging avav alle alle som som tester tester påpå egenhånd. egenhånd.

NÆRING - I NORD

53

Trivelig arbeidsmiljø blant rådgiverne hos Hinnstein.

Som ung kvinnelig leder i en mannsdominert bransje, sørger Siri Austgard for at det blåser en pågangsrik og feminin vind i korridorene hos rådgiverfirmaet Hinnstein. Støtte fra de ansatte har gjort ledervervet lettere for Siri Austgard fra Harstad.

Etter å ha studert bygg med spesialisering innen vann og miljøteknikk i Trondheim, tok Siri Austgard med seg sin ferske utdannelse og sitt unge pågangsmot og flyttet tilbake til Harstad i 2004.

– Den gang startet jeg som prosjektingeniør i Bikon AS, et av tre firma som året etter slo seg sammen og ble til dagens Hinnstein.

I 2011 fikk Siri tilbud om å overta daglig leder-stillingen i selskapet.

– Det var vel kanskje et litt uvanlig valg å tilby denne stillingen til meg, i en bransje hvor lederne domineres av menn. Men jeg følte at alle de andre arbeiderne stilte seg bak forslaget, så da var det bare å gå løs på oppgaven.

Kvinner på fremmarsj 54

NÆRING - I NORD

Foto: Kvitebjørn Foto

Den anerkjente veibyggeren har valgt Hinnstein AS som rammeleverandør for planleggings og prosjekterings­ tjenester innen elektro.

Austgard og hennes ingeniører har også en løpende rammeavtale med Helse Nord som har gitt oss mange prosjekter de siste årene med ombygginger både ved UNN Harstad og Unn Narvik.

I tillegg har Hinnstein hatt kontrakt med Statkraft Varme siden 2010 og hatt en rekke prosjekter forbundet med fjernvarmeutbyggingen i Harstad.

I forkant Hinnstein er i likhet med mange andre i bransjen utsatt for jevnlig generasjonsskifter. Siri tror at hennes rolle som ung kvinnelig leder kan være med å lokke flere unge til selskapet, ettersom hun utfører mye av det oppsøkende og proaktive rekrutteringsarbeidet.

– Hvordan fordelingen er i ledergruppen sender også ut et viktig signal til de som tenker på å søke seg til firmaet, mener hun.

Hun er også av den oppfatning at eiernes valg om å ansette henne i stillingen vitner om en bedrift som ligger litt i forkant, og evner å tenke utradisjonelt.

Hele verdikjeden Årlig utfører Hinnstein AS et stort antall oppdrag både i privat virksomhet og i offentlig forvaltning i inn- og utland. Flere av disse er store

og langvarige prosjekter der flerfaglig laginnsats dominerer, mens andre kan være små, kortvarige studier og forprosjekter der spisskompetanse og rådgivererfaring er dominerende innsatsfaktorer.

– Som rådgivere ønsker vi å trekkes tidlig inn i prosjektet slik at vi kan utvikle og integrere løsninger i en bærekraftig helhet. Vi dekker et kompetent flerfaglig utvalg av tjenester innenfor alle faser av et prosjekt, fra de tidligste konseptstudier og forprosjekter, via prosjektering til endelig ferdigstillelse av et anlegg, Informerer Siri.

Selveid Hinnstein AS er i dag et av Nord-Norges største selvstendige rådgivende ingeniørfirma med 19 sivilingeniører/ ingeniører. Firmaet eies i sin helhet av de ansatte, og er etablert i selveiet kontorbygg i Harstad sentrum.

Til å løse utfordrende oppdrag over hele landet trenger de stadig nye og dyktige medarbeidere innen flere fagområder.

– Ønsker du å løse utfordringene sammen med oss, send en åpen søknad til oss, oppfordrer Austgard avslutningsvis.

Rammeavtaler I tillegg til en mengde enkeltprosjekt har Harstad-ingeniørene også sikret seg større rammeavtaler. Den siste med Statens Vegvesen region nord og Harstad kommune. www.hinnstein.no NÆRING - I NORD

55

GK satser i Harstad Harstad har lenge vært i planene til den nordligste regionen i GK Norge.

– For oss handlet det om å finne de rette folkene og de rette lokalene. Det har vi nå klart, forklarer distrikts­sjef Morten Melå.

Foto: Kvitebjørn Foto

GKs ansatte i Harstad er Helge Larsen, Tone Kristoffersen og Thor-Elvin Jøtulhaug.

56

NÆRING - I NORD

Større prosjekt I vårt distrikt jobber vi mye med en energisparekontrakt, såkalt EPC, som GK har inngått med Narvik kommune.

– Kort fortalt går denne kontrakten ut på at GK Norge AS garanterer, gjennom ulike tiltak, en besparelse på energiforbruket med minimum 30 prosent. I dette arbeidet er det satt

Om GK GK er i dag Nordens ledende total­ tekniske entreprenør og servicepart­ ner. Inneklima i nye- og eksisterende næringsbygg er konsernets kjerneom­ råde.

– Vi tilbyr tekniske installasjoner og rådgivning, som bidrar til betydelige energi- og miljøgevinster i kombinas­ jon med optimal komfort for byggets brukere, – i hele byggets livssyklus, forklarer Kristoffersen.

Selskapet har siden etableringen i 1964 hatt en dynamisk vekst – til da­ gens cirka 1850 ansatte. Omsetningen er på cirka 2,6 milliarder kroner, og de er tilstede lokalt i hele Norge, Sverige og Danmark.

Samfunnsansvar I GK ønsker de også å bidra til en bærekraftig utvikling utenfor landets grenser.

– Vi samarbeider derfor med Røde Kors, der vi støtter prosjektet Barne­ landet Lesotho i det sørlige Afrika.

Vi har finansiert byggingen av en førskole som var ferdig i 2006, og har nå gått inn på et flerårig vann- og sanitærprosjekt i området.

Prosjektleder Helge Larsen er en av foreløpig tre medarbeidere ved Harstad-kontoret.

Odd Hugo Jentoftsen fra Forsvarsbygg sammen med Tone Kristoffersen.

Foto: Kvitebjørn Foto

Gjennom GK-konsernet har avdelings­ kontoret allerede fått en stor kunde­ masse, som skriver seg fra sentrale avtaler.

Også prosjektleder Helge Larsen er i gang med et større prosjekt fra avdelingen i Harstad. Sammen med GK Nordland Kulde sørger han for utskifting av et kjøle- og fryseanlegg på et kjøkken- og messebygg for Forsvarsbygg.

Foto: Kvitebjørn Foto

Rask vekst Det skjer mye i Harstad om dagen, og prognosene for regionen forteller at det vil skje mye også i tiden frem­ over. Med Statoil og Aibel som to av hovedmotorene er ringvirkningene av oljeindustriens inntog i Harstad aller­ ede godt synlig. Melå er derfor veldig fornøyd med at de nå har etablert et eget avdelingskontor med meget dyktige medarbeidere i Nord-Norges oljehovedstad.

– Pr. i dag har Harstad-kontoret tre ansatte med kompetanse innenfor GK sine fagområder. Ambisjonene er store, og vi har mål om å ansette flere i løpet av kort tid, forklarer prosjekt­ leder ved Harstad-kontoret, Tone Kristoffersen.

i gang gjennomgang av forbruk, og nødvendige tiltak ved alle de kommu­ nale byggene i og rundt Narvik. Dette er en type kontrakt som vi tror vil bre om seg i hele kommune-Norge, mener prosjektleder ved Harstad-kontoret, Tone Kristoffersen.

Foto: Kvitebjørn Foto

Harstad har tidligere, sammen med Narvik, vært servet fra kontoret på Sortland.

– Vår visjon om å være tilstede­ værende over hele landet hadde et lite hull mellom Sortland og Tromsø.

Da vi fant de rette folkene og de rette lokalitetene, var det derfor helt naturlig for oss å åpne egen avdeling i Harstad, sier Melå.

I Nord-Norge har selskapet, i til­ legg til i Harstad, også kontorer i Sandnes­sjøen, Mo i Rana, Bodø, Lødingen, Leknes, Sortland, Tromsø, Alta, Hammer­fest og Kirkenes. GK er i dag en totalteknisk entreprenør og service­partner innenfor fagene ven­ tilasjon, kulde, byggautomasjon, rør, energi og renrom.

Helge Larsen inspiserer et isvannsanlegg til et kjølerom.

Medarbeidere i GK har også mulighet til å støtte barna i Lesotho mer direkte via en lønnstrekksavtale i Røde Kors sitt fadderprogram for Lesotho.

Lønnstrekksordningen gir våre med­ arbeidere mulighet til å involvere seg mer for barna, avslutter Kristoffersen.

NÆRING - I NORD

57

Kan serve de største I løpet av sommeren kan Harstad Skipsindustri og Hamek klippe snoren å åpne landsdelens største tørrdokk. Med Nord-Norges mest komplette maritime miljø i ryggen vil de da kunne serve det meste av supplybåter og større skip.

Foto: Kvitebjørn Foto

Med en lengde på 145 meter og en bredde på 27 meter vil de snart være i stand til å drive vedlikehold og reparasjon på blant annet alle dagens Hurtigruteskip og de største fartøyene til Kystvakta. Med økt oljeaktivitet i nord, vil man også

58

NÆRING - I NORD

i fremtiden kunne ta inn det aller meste av større suplybåter.

De største fabrikktrålerne som har vært for store for bedriftens tidligere fasiliteter, vil også kunne tas inn i det nye anlegget.

– På mange måter kan man si at den nye dokka vil være en motor i den videre maritime utviklingen i byen, og på nytt plassere Harstad på toppen av kartet i forhold til maritim verkstedindustri, mener administrerende direktør hos Hamek Peter Slump.

Det foreligger også planer for nytt kontorbygg nede på området i nærheten av den nye dokka.

– Fra dagens 70 ansatte ser vi i nær fremtid for oss en jevn vekst opp til 120. I en et lengre perspektiv vil vi fort kunne bli mellom 200 og 300 ansatte, noe som krever at vi har plass til alle nye prosjektledere og fagarbeidere, forklarer Slump. Ønsker seg rigger Men dokka og byggene er bare en del av Harstad Skipsindustris satsing mot skip-, olje og gassindustrien.

De er også med i utredningsarbeidet som ser på hva som skal til for å kunne ta inn større rigger til Harstad.

– Først og fremst må det mudres utenfor kaiområdene slik at det er fysisk mulig å få inn en rigg. Dette mener vi er et politisk spørsmål som vi har overbrakt både lokale, regionale og nasjonale politikere, forklarer Slump.

vi et kjempegodt utgangspunkt for slike oppdrag.

Samlet sett betyr det at byen kan påta seg kompliserte oppdrag uten lang ventetid, mener Slump.

Rent kompetansemessig kreves det også enorme ressurser for å drive vedlikehold på en rigg. I løpet av en 30 dagers periode mens riggen ligger til kai, viser erfaringstall at så mange som 400 mennesker daglig vil måtte være i sving for å utføre ulike oppgaver.

– Med 500-600 arbeidsplasser relatert til slike leveranser i Harstad, har Administrerende direktør Peter Slump

Et selskap i HSI-gruppen

Utleie av lokaler for kontorer og næringsvirksomhet sentralt i Harstad

I Tore Hunds gt 7 leier vi ut kontorer til OHP AS, Re Sight AS, GK Norge AS, Windsor Door AS, Scale Protection AS, Marel Norge AS, Maritech Systems As, Lexit Group As, EK Automasjon AS. Vi leier ut lager/verksted til Vann & Varme AS, Alt i Bygg AS, Harstad Vekst AS, Alexi As, Kuldeteknisk AS, GK Norge AS, Marel Systems AS, Scale Protection AS.

Mere informasjon på vår hjemmeside www.krholst.no

Kristian Holst As Tore Hunds gt 7, Postboks 431, 9484 Harstad.

Tlf. 900 88023

Foto: Kvitebjørn Foto

Med Karsten Moholt AS som eier vil vi styrke vekst og utvikling lokalt. Men det kommer ikke av seg selv, vi må prestere.

60

NÆRING - I NORD

Selger livsverket for å styrke oljesatsingen Harstad-baserte Teknor signerte i desember en oppkjøpsavtale med Karsten Moholt AS, en av verdens ledende bedrifter innen elektromekanisk kompetanse for roterende utstyr. Det ruster dem til de store oppdragene i oljebransjen.

Mulighetenes landsdel Ifølge Broderstad har det aldri vært større industrielle muligheter i NordNorge enn nå.

– Med Karsten Moholt som eier vil vi sikre vekst, utvikling og konkurransekraft. Nå får vi muligheten til virkelig å være med på den største veksten noensinne i Nord-Norge. Oljeog gass-bransjen er stor og krevende.

Her kreves det enda mer kompetanse, større kapasitet og tilhørende utstyr og instrumenter enn i noen annen bransje.

– Det er den som tør å satse først som vil få størst vekst. Med Karsten Moholt som eier har vi alle muligheter til å ta en ledende posisjon innenfor våre fagfelt i nord. Vi har lett en stund etter muligheten til å bli en del av en gruppe. Derfor føles det riktig å selge til Karsten Moholt nå, sier Broderstad.

I samme spor Han ønsker samtidig å presisere at det er en klar målsetting at Teknor består

Foto: Kvitebjørn Foto

Sikring av arbeidsplasser og fremtidig vekst fikk Teknor til å se seg om etter ny eier. Foruten større produktspekter, skal oppkjøpet også gi bedre markedstilgang og større konkurransekraft.

– Vi har samarbeidet med Karsten Moholt i noen år, og blitt godt kjent med dem. Det at det nettopp er dem som blir nye eiere, har utløst mye glede og entusiasme hos oss, sier Torstein Broderstad, administrerende direktør i Teknor.

Opphavsmann og administrerende direktør Torstein Broderstad.

som en frittstående enhet i Harstad.

– Det betyr at vi vil fortsette det gode arbeidet og den fine kundedialogen som er og har vært bærebjelkene i vår virksomhet siden starten for 13 år siden.

Til tross for en økt satsing mot olje og gass, vil Broderstad også i fortsetningen bygge videre på arbeid rettet mot prosessindustri, vannkraft, båt og tog.

Sistnevnte er også blitt en av selskapets fremste spesialfelt.

– I dag finnes det to kvalifiserte leverandører av viklinger til togmotorer i Norge. Teknor er den ene og Karsten Moholt den andre.

Styrket i nord Også i Bergen ser man frem til å ta fatt på posisjoneringen av Karsten Moholt i Nord-Norge.

– Vi er glade for at Teknor blir en del av oss. Teknor er et selskap med solide tradisjoner og samme kompetanseog kvalitetsfokus som oss. Begge parter ser for seg muligheter for store samlede synergieffekter, sier admin-

istrerende direktør i Karsten Moholt, Linn Cecilie Moholt.

Siden norsk oljeindustri stadig trekker nordover, er den nordlige lokaliseringen til Teknor AS kjærkommen hos vestlands-baserte Karsten Moholt.

– Målet vårt er å videreutvikle Karsten Moholt AS ved å styrkte til­ stedeværelsen i nord, og samtidig øke produktspekteret for Teknor AS. Allerede tidlig neste år vil det investeres i kapasitetsutvidelse i Teknor AS sitt verksted, lover Moholt.

Samarbeidet godt i gang Vi er allerede i gang med reparasjon/ omvikling av en vannkraftmaskin.

Dette er en oppgave som var for stor for Teknor alene. Så denne gjør vi i lag.

Begge parter er fornøyd og kjemien stemmer.

Innen olje & gass er vi i planleggingsfasen for to store vedlikeholdsopp­ drag. Dette er noe som ikke er mulig å gjennomføre uten et tett og godt samarbeid med en større aktør.

Dette er eksempler på synergieffekter som gir større lokale ringvirkninger enn Teknor klarer alene. Lokalt får vi utvikle oss og heve kompetansen.

Dette styrker veksten og arbeidsplassene lokalt

www.karstenmoholt.no

www.teknor.as

NÆRING - I NORD

61

Foto: Kvitebjørn Foto

Stian Mauseth, Knut Erik Pettersen, Morten Markussen, Eirik Markussen, Hans-Wilhelm Hansen og André Markussen. Erling Olessønn var ikke til stede da bildet ble tatt.

DEKKer det meste I reolene hos Harstad Dekksenter finnes alt fra trillebårhjul til store traktordekk.

Bedriftens seks ansatte har lang erfaring i å sko regionens firehjulte etter føre og forhold. Skulle du stå fast å ha behov for dekkhjelp langs landeveien, fikser det også.

62

NÆRING - I NORD

Foto: Kvitebjørn Foto

Da Harstad Sentralverksted, som var store på dekk, gikk konkurs i fjor vår, meldte behovet for en ny dekktilbyder seg ganske raskt.

I juni samme år valgte Eirik Markussen og Berg Transport å etablere Harstad Dekksenter. Tre av de tidligere Sentralverksted-ansatte fulgte med over, det samme gjorde store deler av kundemassen.

Bedriftens lokaliteter i Harstad.

Pangstart – At vi fikk med oss erfaringen og kompetansen fra guttene over til vårt nye dekksenter, gjorde også at kundene valgte å følge samme vei.

Dette ga oss en fantastisk oppstart, forklarer deleier og daglig leder Eirik Markussen.

Stor på hotell Markussen så fort at det også var behov for et større dekkhotell i tilknytning til resten av driften.

– Det gjorde at vi fikk satt opp en plasthall på nesten 300 m3 i september, og vi har i dag tett på 2000 lastebilhjul på dekkhotell, i tillegg kommer anlegg- og personbildekk, forklarer han.

I ettertid har flere store kunder meldt seg på, og den økte oppdragsmengden har ført til at det i dag er seks ansatte i tillegg til daglig leder.

– Viljen til å støtte et dekkverksted med lokal forankring, virker sterk i Hålogalandregionen, legger han til.

I verkstedlokalene er det også god plass.

– Vi disponerer i dag et verksted på drøyt 1000 m3, med alle fasiliteter.

Det forholdsvis nye bygget er også stort nok til at vi kan vokse ytterligere, mener Markussen.

Harstad Dekksenter er dessuten tilsluttet Fagdekk-kjeden som er Norges eldste og største dekkjede.

– Gjennon Fagdekk er vi tilknyttet Point-S som har servicepunkt over hele Europa. Dette gjør at våre kunder er garantert profesjonell hjelp over et stort geografisk område, påpeker Markussen.

Viktigste ressurs Fantastiske medarbeidere, de fleste med fagbrev, sørger for at kundene får en god og kompetent oppfølging på alle problemstillinger.

– Våre dyktige fagfolk er vårt viktigste verktøy i vår streben etter å gjøre alle våre kunder strålende fornøyd, forklarer Markussen.

Og servicen er ikke bare forbeholdt de som møter opp verkstedet på Stangnesbasen.

– Skulle noen ha behov for hjelp etter landeveien, har vi servicebil som kan ta hjulskift der kunden står, og vakttelefonen er døgnbemannet, avslutter han.

Norges eldste dekkfagkjede

VI LEVERER DEKK TIL DE FLESTE FORMÅL! Stangnesterminalen 13 (v/Tools og K. Simonsen)

Telefon/Vakttelefon 94 88 10 00 ÅPENT: 0730-1530 DEKKH TELL for små og store hjul

DEKKH TELL NÆRING - I NORD

63

Foto: Kvitebjørn Foto

Porterfaring gjennom et halvt århundre

Portmontør Jimmy Rinaldo, montasje­ansvarlig i Harstadregionen Børge Rinaldo og distriktssjef ved Harstad-kontoret Reidar Grønbeck.

Etter 50 år i markedet er Windsor Door blitt en kjent og foretrukken portleverandør i hele landet. Fra distrikskontoret i Harstad sørger distriktssjef Reidar Grønbeck for at kunder i Ofoten, Lofoten, Vesterålen og Midt-Troms får nyte godt av monteringserfaring bygd opp gjennom et halvt århundre.

64

NÆRING - I NORD

Foto: Kvitebjørn Foto

Gode fremtidsutsikter og stor aktivitet gjorde at den nasjonale portleverandøren valgte å åpne distriktskontor i Harstad i 2010.

Med base i den nordnorske oljebyen fikk Grønbeck da ansvaret for Ofoten, Lofoten og Vesterålen. Siden den gang har de de stadig ekspandert og spist markedsandeler. Distrikts­ avdelingen har i dag en stab på syv montører i tillegg til en forhandler i Lofoten.

– En 30-årig forhandleravtale med Atlanter­ produkter på Leknes, har gjort at Windsor er større der enn noen annen plass i mitt distrikt, forteller Grønbeck.

Norsk leverandør Med egen fabrikk for produksjon av leddheise­ porter og dører på Tysnes utenfor Bergen, har de en norsk tilhørighet som gir kundene rask og enkel tilgang til nye porter og reservedeler.

– Våre porter er også bygget etter solide norske håndverkstradisjoner, noe som gir deg som kunde en trygghet for at produktet tåler vårt værharde klima, og er gjennomtenkt på alle områder, forteller Grønbeck. I tillegg har vi salgs, service- og montasjeavdelinger som dekker alle fylkene i Norge samt Svalbard.

Lykkelig som liten Til tross for at konsernet i dag er landsdekkende, er de på mange måter både liten og kompakt.

– Vi ser mange fordeler med å være en forholds­ vis liten og tett organisasjon. Alle beslutningene er flyttet ut til hver enkelt av oss distriktssjefer, og vi har ukentlig kontakt med den øverste delen av organisasjon, forklarer Reidar.

Distriktssjef ved Harstad-kontoret Reidar Grønbeck.

Han mener også det er et poeng med aktiv tilstedeværelse i distriktene.

– På den måten blir det enklere å følge opp kundene også etter av en leveranse er fullført, legger han til.

Industriporter siden 1961 www.windsor.no harstad@windsor.no NÆRING - I NORD

65

Foto: ???????????

CE-godkjenning Med mange store leveranser i porteføljen har Windsor vist at de oppfyller de ulike kundenes krav til godkjenning og sikkerhet.

– Alle våre porter er selvfølgelig godkjent i henhold til gjeldende EU-direktiver. Det betyr en ekstra trygghet for deg og er en garanti for at våre produkter er svært sikre i bruk. På noen av våre produkter er det også implementert sikker­ hetsutstyr ut over hva som kreves i direktivene – alt for å gi deg markedets beste og sikreste produkter, avslutter Grønbeck.

Arctic engineering

Multiconsult har en enestående erfaring og kompetanse på utbygginger i arktiske strøk. Vi har erfaring fra noen av

som noen gang er gjennomført i nord. Med spisskompetanse innen planlegging og design for utbygginger i arktis

vil Multiconsult bli en enda viktigere aktør i nordområdene i årene som kommer. Multiconsults kompetansesente

plassert i Tromsø. For å realisere våre ambisjoner trenger vi nå enda flere dyktige medarbeidere til våre kontorer.

noen av de viktigste prosjektene

ger i arktiske strøk og kaldt klima,

nsesenter for arktisk teknologi er

kontorer. multiconsult.no

li.no vizuelli.no

-

vizuelli.no

TO STERKE MASTERE: -TO Ledelse STERKE MASTERE: -- Økonomi og Ledelse TO STERKE (Siv.øk) MASTERE: administrasjon Økonomi og Ledelse administrasjon (Siv.øk) Økonomi og administrasjon (Siv.øk)

Master i Ledelse: Fokus på ledelse, organisasjon og utvikling av egen lederadferd.

Master i Ledelse: Deltid • Erfaringsbasert • Samlingsbasert Fokus på ledelse, organisasjon og utvikling av egen lederadferd.

Master i Ledelse: Deltid • Erfaringsbasert • Samlingsbasert Master i Økonomi og administrasjon (Siviløkonom): Fokus på ledelse, organisasjon og utvikling av egen lederadferd.

Samlingsbasert - 2 år - i samarbeid med Universitetet i Tromsø.

Deltid • Erfaringsbasert • Samlingsbasert(Siviløkonom): Master i Økonomi og administrasjon Samlingsbasert - 2 år - i samarbeid med Universitetet i Tromsø.

Master i Økonomi og administrasjon (Siviløkonom):

Samlingsbasert - 2 år - i samarbeid med Universitetet i Tromsø.

Oppstart: Høsten 2014.

Søknadsfrist 15. april.

Oppstart: Høsten 2014.

Søknadsfrist april. postmottak@hih.no Tlf. 77 05 81 0015. / e-post: Oppstart: Høsten 2014. www.hih.no Tlf. 77 05 81 0015. / e-post: Søknadsfrist april. postmottak@hih.no www.hih.no

Tlf. 77 05 81 00 / e-post: postmottak@hih.no www.hih.no

ebygging s n ta e p m o k r fo r e n Part ebygging s n ta e p m o k r fo r e n Part Bachelor: ebygging s n ta e p m o k r • Økonomi og ledelse fo r e n Part• Revisjonsfag Bachelor: • Retail management (tidl. Handel-service-logistikk) • og ledelse • Økonomi Internasjonal beredskap • Revisjonsfag Bachelor: • Retail management (tidl. Handel-service-logistikk) Årsstudium: • Økonomi og ledelse Internasjonal beredskap • Økonomi og ledelse • Revisjonsfag • Praktisk Prosjektledelse • Retail management (tidl. Handel-service-logistikk) Årsstudium: • Internasjonal beredskap Økonomi og ledelse • Praktisk Prosjektledelse

Årsstudium:

• Økonomi og ledelse • Praktisk Prosjektledelse

g

vizuelli.no

g

li.no vizuelli.no

g

Godt rustet for vekst – Det er tydelige tegn på at noe positivt er på gang i Harstad og Hålogalandsregionen – og vi er forberedt på å møte utviklingen ved å spille på lag med konstruktive samarbeidspartnere.

Finansieringen av studiet er for øvrig eksempel på godt partnerskap med næringsliv og det offentlige. Et annet eksempel på det samme er finansiering av en stipendiatstilling innen beredskapslogistikk ved HiH. Den ble opprettet takket være finansiell støtte fra Det norske Veritas og Troms fylke.

Rektor Bodil Olsvik og direktør Karl Erik Arnesen ved Høgskolen i Harstad (HiH) er begge optimistiske på høgskolens vegne.

Den forventede veksten i regionen mener de vil gi spennende faglige utfordringer for HiH, samtidig som det vil innebære økt tilfang på potensielle studenter.

og annen relatert industri, først og fremst med å utvikle nye studietilbud, forskning og ved å påta seg oppdragsfinansierte aktiviteter, sier Olsvik og Arnesen.

– Vi ser at tyngdepunktet innen petroleumsaktiviteten beveger seg nordover, noe som bl.a. har medført en betydelig økning i etableringer av petroleumsrelaterte bedrifter i landsdelen. Erfaringer fra Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag viser at behovet for kompetanse vil øke, ikke bare innenfor ingeniørtjenester, geofysikk og geologi, men også innenfor økonomi, logistikk, ledelse generelt og forsyningskjedeledelse spesielt.

Samarbeid Harstad - Narvik I tillegg understreker de den faglige styrke for regionen som ligger i den nære kontakten mellom høgskolene i Harstad og Narvik.

– På områdene økonomi, ledelse og logistikk har HiH vel etablerte fagmiljøer med spisset kompetanse.

For å styrke oss organisatorisk har vi dessuten besluttet å opprette en egen fagseksjon for Petroleum og logistikk. Den nye seksjonen skal arbeide utadrettet mot petroleumsnæringen

– Vi kompletterer hverandre veldig bra. I løpet av de siste fire årene har vi utviklet et godt og tillitsfullt samarbeid som har gitt flere konkrete resultater. Best kjent, ved siden av oppstart av forkurs for ingeniørutdanning i Harstad, er nok realiseringen av Norges eneste bachelorstudium innen Internasjonal Beredskap – i et treparts­samarbeid som også inkluderer Norges brannskole. Utdanningen har vært en suksess fra første stund, med nasjonal rekkevidde, sier HiHs rektor og direktør.

Ta en posisjon – Beredskap er i det hele tatt et område hvor vi ønsker å ta en posisjon og allerede har markert oss. Før jul kom f.eks. professor Trond Hammervoll med verdens første fagbok innen beredskapslogistikk - et helt nytt og viktig fagområde. Det ryktes at boka allerede har vakt stor interesse blant landets politimestre, sier de.

Men rektor og direktør minner sam­ tidig om den sterke kompetanse som Høgskolen i Harstad har bygget opp i løpet av sin 30-årige historie innen helse- og sosialfag, med utdanning av vernepleiere, sykepleiere og barne­ vernspedagoger.

– Dette er yrker som i framskrivinger av behov fram til 2030, er pekt ut som sikre framtidsyrker. Hans Jakob Hegge, sjef for Statoil drift Nord, var hovedtaler under åpningen av nytt studieår ved HiH, og understreket behovet for omsorgsyrker. Uten et godt tjenestetilbud vil ikke våre medarbeidere i Statoil bo her, sa han. Med den faglige sammensetningen HiH selv besitter, sammen med det gode eksterne samarbeidet vi har etablert, mener vi HiH er godt rustet for å møte veksten i regionen, avslutter rektor Bodil Olsvik og direktør Karl Erik Arnesen.

NÆRING - I NORD

69

DET ER LANGT MELLOM FABRIKKGULV OG KIRKESPIR. MEN FOR OSS ER DET TO SIDER AV SAMME SAK.

Når unik kulturarv skal sikres tyr man helst til markedets beste løsninger. Norske stavkirker fortjener trygghet i hverdagen – på samme måte som menneskene i fabrikken, elevene i klasserommet eller verdens største samling av frø på Svalbard. Vi kan med hånden på hjertet si at vi tilbyr sikkerhet i verdensklasse. Gang etter gang har våre oppfinnelser revolusjonert markedet for brannsikkerhet, og i dag er de fleste mennesker i Norge aldri langt unna et av våre produkter.

Vi verner liv, miljø og verdier.

Autronica Fire and Security AS Region Nord, Verkstedveien 1 (PK-senteret) 9406 Harstad I Tlf. 77 00 25 50 www.autronicafire.no I facebook: autronicafire&security I twitter @autronicafs

Kuldeteknisk med Harstadavdeling Foto: Kvitebjrøn Foto

Avdelingsleder Oddbjørn Rasmussen og Hans Jørgen Nordli.

Etter å ha hatt en aktiv tilstedeværelse i byen i halvannet år, har Kuldeteknisk nå åpnet et fullverdig avdelingskontor i Harstad.

– Målet er å viderefører de gode avtalene vi har med kjeder i andre byer, forklarer daglig leder for hele selskapet, Tor Vangberg.

Fra sitt utspring i Tromsø for 10 år siden har Kuldeteknisk AS vokst til å bli en anerkjent og veletablert leverandør av kjøle- og frysetjenester i flere nordnorske byer. Fra før er selskapet etablert med avdelinger i Narvik, Finsnes, Lødingen Finsnes i tillegg til Tromsø.

I dag leverer de alle typer kulde­ anlegg, uansett størrelse og omfang.

Leveransene av de komplette anleggene innebefatter alt fra design og prosjektering, til konstruksjon, installasjon og rådgivning.

Egen forsker Spesielt viktig for bedriften er det å fokusere på miljøvennlig teknologi.

og klyngesamarbeid som retter seg mot denne næringen, har selskapet nylig gjennomført de nødvendige sertifiseringene som skal til for å bli en kvalifisert leverandør til petroleumsbransjen.

Denne biten av selskapet styres fra hovedkontoret i Tromsø.

Over flere år har de arbeidet målrettet Med et godt fotfeste i flere andre med intern forskning og utvikling, og nordnorske byer og tettsteder, og har de siste årene hatt en egen forsker fokus på innovative løsninger, er som har bistått i arbeidet med å ligge Kuldeteknisk nå klar til å spre sine i front hva miljø kalde tjenester og energisparing i HarstadDaglig leder angår. regionen.

Tor Vangberg – Vi ser med – Med våre evner spenning fram til til å tilpasse våre utviklingen med økte krav til energiefprodukter spesifikt til ulike formål, skal fektivisering og lave utslipp. Da kan vi vi også bli en foretrukken leverandør i tilby de rette produktene for enerHarstad-regionen, avslutter Vangberg. gisparing, mener Vangberg.

Rustet seg for oljeoppdrag Selskapet har også brukt tid og ressurser på å forberede seg til leveranser mot olje og gassindustrien.

Ved siden av å aktivt delta i forum

www.kuldeteknisk.no NÆRING - I NORD

71

Menneskene bak maskineriet Serit IT Partner Harstad AS er en del av SERIT kjeden, som er representert på 24 steder i Norge.

72

NÆRING - I NORD

Foto: Kvitebjørn Foto

John Inge Hyllestad, Bjørn Berthung jr., Bjørn Birkeland, Rose-Mari Rasmussen, Oddne Rasmussen, Asle Pedersen, John Tennholm, Steve Nilsen og Knut Sletten.

Kjeden vil i 2014 omsette for ca. 700 mill. og har om lag 320 ansatte. Fra vårt kontor i Harstad og på Sortland dekker vi området mellom Lofoten og Senja.

Bredt tilbud Selskapet har 22 ansatte som jobber innen fagområdene servere, lagringssystemer, backup, sikkerhetsløsninger, kommunikasjonsløsninger, ulike telefonisystemer og mobile løsninger.

Vi har også sertifisert kompetanse innen videokonferansesystemer på ulike plattformer.

Vår status som Microsoft Gold Partner muliggjør leveranser av skreddersydde lokale og skybaserte løsninger til våre kunder. Våre systemutviklere tilrettelegger og tilpasser Microsofts mange ulike systemer til kundenes egne fagsystemer.

Landsdekkende SERIT-kjeden er også Visma GOLD Partner, hvor vi har vår kompetanse på ulike ERP-plattformer som Visma.Net, Visma Business, Visma Global, Visma Lønn og Visma Dokumentsenter. Gjennom SERIT kjeden har vi et landsdekkende supportteam som understøtter våre kunder innen hele området økonomi- og forretningssystemer.

Vår kunnskap innen forretningssystemer fra Visma og Microsoft, har bidratt til unik kompetanse. Våre system­ utviklere tilrettelegger og tilpasser våre kunders fagsystemer til sine forretningssystemer. Dette gir kundene unik oppdatert ledelsesinformasjon om egen forretning til enhver tid.

Gjennom vårt nettverk i SERIT-kjeden, har vi et stort antall ressurser innen de fleste fagområder. Dette gir våre kunder rask tilgang til riktig kompetanse ved behov, sier Sletten.

Utvikler løsninger SERIT-kjeden har utviklet en rekke Plug-In konsepter, de fleste levert som skybaserte tjenester. Her får kunden enkelt tilgang til SERIT Sikker Skylagring og delingstjeneste, Virusfri

E-post med lagring, bruk av Mac i Windows-miljø, SERIT Kontor 365 med 50GB lagring for din e-post, SERIT Sikker Backup og flere andre smarte konsepter for små og større bedrifter.

De fleste av våre kunder i regionen har sine IT-løsninger plassert lokalt, hvor vi drifter og overvåker systemene slik at disse er operative til enhver tid. De siste årene har trendene i IT-markedet beveget seg mot løsninger levert fra lokale eller sentrale datasenter, løsninger levert fra «Skyen», melder Sletten.

Topp moderne datasenter I denne sammenheng etablerte vi sommeren 2013 vårt eget topp moderne datasenter på Stokmarknes.

Gjennom denne satsingen tilbyr vi nye og etablerte kunder tjenester som er svært konkurransedyktige sett i forhold til sammenlignbare konkurrenter hva angår sikkerhet og økonomi.

Til himmels Markedsanalytikere spår at hele 80 prosent av bedrifter med 20-40 ansatte vil ha en eller annen skybasert tjeneste i bruk innen 2015. 90 prosent av disse kundene i SMB-markedet ønsker seg en lokal leverandør de kjenner, og som de er trygg på leverer som avtalt! For markedet betyr dette en dreining fra lokale løsninger ute hos kunden, til skybaserte systemer.

For våre kunder betyr dette til enhver tid oppdaterte tjenester med overvåking, sikkerhet og tilgang 24/7.

Daglig leder Knut Andreas Sletten i Serit IT Partner Harstad.

SERIT-kjeden er også en betydelig leverandør av pc-er, printere, nettverk, programvare, møteromsløsninger og ulike mobile systemer. Noen av våre viktigste leverandører er HP, Microsoft, DELL, Samsung, Apple, Cisco og Fortinet.

NÆRING - I NORD

73

Foto: Kvitebjørn Foto

Sindre Jakobsen, Aleksander Bagstevold, Svein-Arne Ludvigsen og Andras Gulacsi.

Blåser i fiber Som elektroentreprenør har Haneseth i Harstad sikret seg flere ben å stå på. Ved siden av elektro-, sikkerhets- og teleinstallasjoner har bedriften spesialisert seg på fiber.

– Vi både måler, skøyter og blåser fiber, forteller daglig leder Svein-Arne Ludvigsen.

Foto: Kvitebjørn Foto

74

NÆRING - I NORD

Daglig leder ved Harstadkontoret, Svein-Arne Ludvigsen.

Haneseth Harstad AS er en videreføring av PG Elektro som ble stiftet i 1991. Ved Harstadavdelingen jobber i dag 15 dyktige medarbeidere fordelt på elektro, og kommunikasjon og sikkerhet. Elektroentreprenøren har sentral godkjenning i klasse 2 for både prosjektering og utførelse, og de har autorisasjon for kabel-TV og teleinstallasjoner i tillegg til ordinære elektrotekniske installasjoner.

Kan fiber Kursing av personell og investeringer av mye nytt utstyr har gjort at de nå kan levere komplette tjenester innen utbygging av fibernett.

– Vi driver i dag kabel-TV-nettet i Harstad som vi de senere år har bygd om i sin helhet til dagens moderne standard. Vi segmenterer nettet med å sette opp fibernoder og skal i disse dager i gang med FTTH (fiber to the home) installasjoner i flere hundre leiligheter/eneboliger, forklarer Ludvigsen.

Den siste tiden har bedriftens svakstrømavdeling bygd seg opp på fiber i Harstadregionen, nå blir neste steg å markedsføre tjenestene i Lofoten, Vesterålen og Narvik.

– Vi har helt klart et mål om at fiberkompetansen skal brukes

utenfor Harstad, og det er naturlig å starte dette arbeidet gjennom andre Haneseth-avdelinger i landsdelen.

Alltid parat Bedriftens serviceavdeling er en meget operativ gruppe som til en hver tid står parat til å bistå kundene både på planlagte oppdrag, og når uforutsette ting oppstår. Ønsker du et tilbud kommer de på gratis befaring.

– Mange års erfaring gjør det mulig for oss å hjelpe kundene med planleggingen ned til minste detalj, forsikrer Ludvigsen.

De foretar også stadig flere El-sjekker av boliger og bygg.

– Dette er en svært rimelig måte å forsikre seg om at det elektriske anlegget i din bolig eller leilighet er i forskriftsmessig stand, legger Ludvigsen til.

For sikkerhets skyld Kommunikasjon- og sikkerhetsavdelingen leverer en rekke løsninger som sikrer lokaler og eiendommer.

– Sikkerhetsløsninger er ett av våre satsningsområder, og vi har den siste tiden levert mer og mer kamera­overvåking, alarm og adgangskontroll­anlegg. Vi er sertifisert på salg og service av brannvarslingsanlegg for privat og offentlige virksomheter, og utfører i tillegg årskontroller på slike anlegg.

Solid konsern i ryggen Merkenavnet Haneseth Gruppen ble etablert i 2006, men historien går helt tilbake til 1959. Konsernet er i dag et ledende elektrokonsern i NordNorge, med selvstendige aksjeselskap i Bodø, Tromsø, Harstad, Finnsnes, Narvik, Stokmarknes, Nord Salten, og Mo i Rana. Visjonen er ikke bare på rim, men den er også beskrivende: I Haneseth har vi en DRØM – å jobbe for alle med STRØM. I 2013 omsatte konsernet for 210 millioner kroner inntjent av den totale arbeidsstokken på 210 ansatte.

Tlf. 77 01 64 00

I Haneseth en drøm drøm I Haneseth har har vi en -å – åjobbe jobbefor foralle allemed med strøm strøm Mo i Rana · Bodø · Nord-Salten · Narvik · Harstad · Stokmarknes · Silsand · Tromsø NÆRING - I NORD

75

16

22 25 22

83

23 23

83

A7

86 7

Sama

Stornes fergekai 246 alltid buss til/fra ferge

86 7

Sama

16

Stornes fergekai alltid buss til/fra ferge

25

15 24 20 15 83 20

6

A7

14 14

Kollektivterminal

83

19 Kollektivterminal Harstad 19 A6 13 Harstad Her skal det tilrettelegges A5 for gående og syklende: 11 1 - Ruggevikvegen - Breivikeng 21 A6 Her 2skal det tilrettelegges 6 - Dvergfuruvegen A518 12 for gående og syklende: 3 - Mølnholtet 26 11 1 - 4Ruggevikvegen - Breivikeng - Heia, Natthusvegen, Vinsjvegen med flere 21 6 2 - 5Dvergfuruvegen 18 - Steinvegen - Grønnebakkan 12 7 A4 3 - 6Mølnholtet - Gangsåsvegen 26 8 4 - 7Heia, Natthusvegen, Vinsjvegen med flere 10 - Rødbergvegen 12 9 5 - 8Steinvegen - Grønnebakkan - Gamle Stangnesveg 7 A4 6 - 9Gangsåsvegen A3 - Kongsvegen 5 8 10 83 7 -10Rødbergvegen 12 - Landsåsvegen 9 8 -11Gamle Stangnesveg - Fagerlivegen A3 9 -12Kongsvegen - St. Olavs gate 5 83 10 -13Landsåsvegen - Skarvegen 12

12

13

13

27

8 84

13

27

Stangnes

Stangnes

8 84

11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26

-14Fagerlivegen - Skogvegen -15St.- Olavs gate Samasjøvegen, Tordenskjolds gate -16Skarvegen - Bergsbakken, Stalheimvegen, Gamle Rideveg -17Skogvegen - Breiviksvingen - Kanebogen -18Samasjøvegen, gate - Kanebogen Tordenskjolds - Byskillet -19Bergsbakken, - Byskillet - Stalheimvegen, Hvedings gate Gamle Rideveg -20Breiviksvingen Kanebogen - Sverres gt - -Hagebyveien -21Kanebogen - Byskillet - Harstadbotn v/båtbygger Danielsens veg -22Byskillet - Hvedings gate - Hagebyveien - Stalheimvegen -23Sverres gt - Hagebyveien - Åsegarden - Tennvassåsen -24Harstadbotn v/båtbygger Danielsens veg - Hagebyveien -25Hagebyveien - Samamoa -- Stalheimvegen Bergsodden -26Åsegarden - Tennvassåsen - Kongsvegen - Mercurvegen - Hagebyveien - Samamoa - Bergsodden - Kongsvegen - Mercurvegen

Stangnes fergekai alltid buss til/fra ferge

4

17 A2 Medkila

A283

2 Medkila

3

Tiltak i Harstadpakken Tunnel

Tiltak i Harstadpakken

2

3

A1 1A1

Breivika

Breivika 83

1

Ruggevika 83

Ruggevika 4

Betalingspunkt bompenger

83

4

Tiltak for gående og syklende Tunnel Rundkjøringer Tiltak for gående og syklende Av- og påkjøringsrampe Rundkjøringer Opprusting av tofeltsveg Av- og påkjøringsrampe Trafikklys med prioritet buss Opprusting av tofeltsveg Kollektivtiltak Trafikklys med prioritet buss Stenging av veg Kollektivtiltak bompenger 76 NÆRINGBetalingspunkt - I NORD Stenging av veg

17

4

Stangnes fergekai alltid buss til/fra ferge

Rundkjøringer A1 - Breivika A2 - Medkila Rundkjøringer A3 - Kanebogen A1 -A4 Breivika - Harstadbotn A2 -A5 Medkila - Rema/Coop Obs! A3 -A6 Kanebogen - Margrethe Jørgensens vei A4 -A7 Harstadbotn - Sama A5 - Rema/Coop Obs! A6 - Margrethe Jørgensens vei A7 - Sama

Veipakken – helt nødvendig Det mener Harstad-ordfører Mariann Bremnes om den omfattende utbyggingen av veinett og gang- og sykkelstier som endelig er iverksatt i Harstad.

Foto: Øivind Arvola

Mariann Bremnes

Hun mener veipakken betyr mye mer enn ryddigere trafikk­forhold og tryggere vilkår for de mykeste av trafikantene.

– For Harstad og utvikling av byen er den veipakken helt nødvendig. Hele 27 utbyggingsprosjekter stoppet opp og har måttet vente på bedre infrastruktur og mer tilrettelagte trafikale forhold. Det sier litt om betydningen av det som nå er igangsatt, sier ordføreren.

Samler problemene i en løsning Opp gjennom årene har politikerne i Harstad gjort en rekke politiske vedtak relatert til trafikkavviklingen i byen.

På grunnlag av dette har Statens vegvesen, i samarbeid med Harstad kommune og Troms fylkeskommune, samlet en rekke tiltak og ulike løsninger i det som kalles Harstadpakken.

Trafikken på innfartsåren rv. 83 til og gjennom Harstad har i flere år vært stor og det har vært et økende behov for bedre kapasitet i transportsystemet.

– Alle målinger og prognoser viser at denne trafikken vil øke ytterligere, og dermed forsterke problemene med dårlig kapasitet. Trafikken fører også til miljøproblemer i sentrum av Harstad, sier Bremnes.

Med tiltakene i Harstad-pakken vil man redusere trafikken gjennom sentrum med hele 40 prosent, noe som vil gi et triveligere bysentrum med et mye bedre miljø.

3 mil med sykkelstier I tillegg er veiene i Harstad i liten grad tilrettelagt for kollektivtrafikk, og det mangler sammenhengende gang- og sykkelvegnett langs riksvegen.

– Etter at utbyggingen er ferdig, vil tre mil nye gang- og sykkelstier være med å forbedre forholdene for våre mykeste trafikanter betraktelig. Vi får tryggere skoleveier og sammenhen-

gende sykkelstier maner også til mer mosjon og generell bedre folkehelse, mener Bremnes.

Med den nye veipakken følger også et bedre kollektivtilbud.

– Alt i alt handler dette om mye mer enn bare vei. Vi håper veipakken vår skal møte opprustingen av E10, slik at vi får flotte forhold hele veien mot Narvik og mot Lofoten, avslutter ordføreren.

Harstadpakken Frem til 2018 skal det brukes 1,2 milliard kroner på å bedre samferdselen i Harstad.

Gjennomgående gang og sykkelveinett til 370 millioner, avlastningstunnel gjennom Harstadåsen til 320 millioner samt etablering av sanntidssystem for kollektivtrafikken (140 milllioner) er blant de største enkeltpostene i Harstadpakken.

Staten skal bidra med 250 millioner kroner, Troms fylkeskommune med 60 millioner og 930 millioner skal betales av brukerne gjennom avgifter. Nedbetalingstiden er 15 år.

NÆRING - I NORD

77

Revisjon, skatt og rådgiving Foto: Kvitebjørn Foto

Kristín Hrund Arnarsdóttir, Asbjørn Pedersen, Jan-Sverre Isaksen Tove-Lise Wang Bergland og Susan Rubach.

78

NÆRING - I NORD

HrH Revisjon brukes som samarbeids­partner for å løse kunde­ oppgaver for andre revisjons- og regn­ skapsbyråer. Det er de stolte av.

Vi er glad for å bidra til at våre kunder utvikler sine virksomheter og leverer pålitelige resultater over tid.

Våre kunder har en viktig funksjon i lokalmiljøene ved å utvikle resultater, skape attraktive arbeidsplasser og levere produkter som etterspørres.

Vår oppgave er å bistå våre kunder med revisjon, årsavslutning og annen bistand. Vi er veldig fornøyd med at flesteparten av våre kunder velger å samle alle disse tjenestene lokalt hos oss. HrH Revisjon mener kundebasen gir et godt grunnlag for videre utvikling av kundene og forteller mye om HrH Revisjon.

– Vi bistår mange familiebedrifter og 10-15 prosent av regionens 50 største selskaper er kunder hos oss, forteller daglig leder og statsautorisert revisor, Jan-Sverre Isaksen.

Han påpeker at HrH Revisjon har bred kompetanse, slik at de gjerne bistår med mer enn bare revisjon.

– Vi bistår også som rådgivere ved omstruktureringer, fisjoner, fusjoner og generasjonsskifter, forteller han og legger til: – Vi har selv nylig etablert et holdingsselskap, slik vi gjerne rådgir noen av kundene. Det gjør en del ting enklere.

Morselskapet kan lettere løse enkelte oppgaver og man kan skille ut virksomhet i enkeltselskaper.

Endringene skjedde samtidig med 15-årsjubileet, og har også ført med seg fornying av navn og logo.

KUNDEUTTALELSER

Daglig leder og statsautorisert revisor, Jan-Sverre Isaken.

Samarbeid og arbeidsmiljø Det er ikke bare kundene HRH Revisjon prioriterer som samarbeidspartnere.

– Vi har også godt samarbeid med offentlige myndigheter, som Brønnøysundregistrene, Sjøfartsdirektoratet, NVE, SSB og Skatteetaten. Dette er viktig når vi bistår offentlige myndigheter og våre kunder med å løse oppgaver i fellesskap. Alle våre medarbeidere er både registrerte revisorer og autoriserte regnskapsførere med lang praksis. Registrert revisor Asbjørn Pedersen tar også turen fra Horten til Harstad, for å hjelpe til med toppene ved årsoppgjøret, etter at han ble pensjonist sist sommer, sier Isaksen.

– For et år siden gjennomførte finans­ tilsynet kvalitetskontroll hos HrH Revisjon, som da ble godkjent i seks nye år.

Arbeid for fremtiden Jan-Sverre ser ikke for seg at HrH vil få mindre å gjøre i fremtiden.

– Vi vil i tiden fremover ha fokus på å videreutvikle tjenester i samsvar med våre kunders tilbakemeldinger og synlige behov. Etter vår mening er det grunn til å være oppmerksom på de behov som oppstår for eierne og styret, etter de vedtatte endringene i aksjeloven, og den relativt strenge foretaksstraffen som kan ilegges selv ved mindre brudd på bestemmelser i bokføringsloven, og andre lovbestemmelser.

Byggmakker Per Strand AS med alle sine 16 selskaper benytter HrH Revisjon som sin revisor. I tillegg til revisjon benytter vi selskapet til utarbeidelse av årsoppgjør med ligningspapirer, stiftelse av aksjeselskap, vurderinger i forbindelse med oppkjøp av selskap.

Når vi foretok generasjonsskifte og etablering av konsernstruktur så var det HrH Revisjon som utførte det for oss.

HrH Revisjon er for oss en god samarbeidspartner.

Per Strand Styreleder HrH Revisjon er et selskap med mye kunnskap og erfaring. Vi har gjennom en årrekke henvist våre revisjons­ kunder dit når det skal gjennomføres fisjoner, fusjoner eller annen bistand vi finner komplisert. HrH Revisjon er også revisor for noen av våre regnskapskunder. Det som gjør slik at vi velger akkurat dem som samarbeidspartner er at de, i tillegg til å levere en god jobb til riktig tid, samarbeider og kommuniserer på en god måte både med oss og med våre kunder.

Ivarna Bratteng Aktiv Revisjon og Regnskap AS HrH Revisjon er revisor for vårt firma.

Til daglig utfører de revisjon for oss men er også en god rådgiver i spørsmål vedrørende energilovgivningen.

Tilgjengelighet og raske svar har vært viktig for oss.

Tony Svendgård Elverksjef, Evenes Kraftforsyning AS HrH Revisjon har i mange år vært revisor for våre firma. Vi har foruten revisjon de siste årene også fått god bistand til fusjon, fisjon og etablering av konsernstruktur. Vi har nylig solgt Toyota Harstad AS og Toyota Andøy AS og også i den prosessen var revisor meget sentral. Kompetanse, tilgjengelighet og rask håndtering har vært

- og er viktig for oss i valg av revisor.

Astrid Mathiassen Styreleder Mathiassen Invest AS, Harstad HrH Revisjon har siden dannelsen av stiftelsen vært vår revisor. I tillegg til revisjon har vi benyttet oss av en rekke tjenester: utarbeidelse av årsoppgjør, regnskapsmessig bistand, henvendelser til Stiftelsestilsynet, vedtekts­endringer og sammenslåing av stiftelser m.m. Vi er svært fornøyd med deres tjenester.

Direktør Ole J. Furset Sør-Troms Museum Som regnskapsfører med enkelt­ personforetak og ingen andre ansatte, er det godt å ha et nettverk av andre regnskapsførere og revisorer.

HrH Revisjon har jeg blitt godt kjent med opp gjennom årene, flere av mine oppdrag har revisjonen sin hos dem. Jeg bruker Jan-Sverre som samtalepartner når vanskelig problemstillinger dukker opp, og får alltid gode råd om hvordan en sak best kan løses.

Jeg og mine kunder bruker HRH til stiftelse av nye selskap, skattefrie omdanninger, revisjon av avviklingsregnskap og andre enkeltoppdrag hvor revisjonsuttalelse er påkrevd – i tillegg til ordinær revisjon. Jeg har kunder som bruker Jan-Sverre som rådgiver i saker hvor private forhold og næring griper inn i hverandre. Tilbakemeldingen er at de har fått råd som de forstår og som føles helt rett for deres sak.

Mai Britt Lindstrøm, Aut. regnskapsfører, Trofi Kontor & EDB-tjeneste

www.hrh.no NÆRING - I NORD

79

Over 80 år i lastebil Da Einar Are Erlandsen overtok familiebedriften i 1987, ble han 3. generasjon eier i transportselskapet som har drevet med lastebil i Harstadbotn siden 1930.

I dag teller lønningslista i overkant av 20 navn, og maskinparken er betydelig større og mer komplett enn hva tilfellet var da bestefaren humpet rundt på grusveiene med kull og is på lasteplanet.

Nå handler det mest om betong, asfalt, brøyting, flis- og tømmerkjøring.

– Vi disponerer flere betongbiler, seks asfalt- og tippbiler, tre krokbiler, hjullastere og gravemaskiner, forklarer Erlandsen. De to sistnevnte brukes mest til å hjelpe deres egne biler, i tillegg til at hjullasterne også har gått mye på brøyteoppdrag og snørydding i Harstadområdet.

Langtur Selv om det meste av aktiviteten er sentrert rundt hjembyen, hender det at transportørene fra Harstad leverer tjenester andre steder i landet. – Vi har vært både i Stavanger og i Oslo med bilene våre. Det henger sammen med vintrene i nord og et litt rolig marked for tippbilene våre, forteller han. Blant de viktigste kundene i nærområdet, kan vi nevne Hålogaland grus og betong,

80

NÆRING - I NORD

Harstad Maskin, Lemminkäinen og Nord­norsk bioenergi. Men de har også hatt oppdrag lengre nord. Langt nord.

– Ved en anledning skipet vi opp tre biler til Svalbard for asfaltlegging. Stort lenger nord kommer man vel ikke.

Neste generasjon I god tradisjon er også 4. generasjon allerede involvert i bedriften. Sønnene Jan-Einar, Martin og Krister har for lengst lært seg å kjøre store biler, og håndterer de fleste av bedriftens mange større kjøretøy. – De er som sine forfedre, lidenskapelig opptatt av lastebiler, og etter mange år i «gamet» er de i stand til å steppe inn der det er behov. Ved å slippe de til i ulike deler av driften, vil det være med på å gi alle sammen allsidig kompetanse til de kanskje selv en dag styrer denne skuta, avslutter Erlandsen.

Einar Are Erlandsen, med 5. generasjons . lastebilsjåfør på opplæring

Kjartan Fossen, Martin og Jan-Einar Erlandsen foran de nyeste bilene.

Asfalttransport er en stor del av den faste driften i sommerhalvåret.

www.erlandsen-transport.no

r de siste st seg sto k o v r a h n arstadBilparke viser at H m o s e o n , årene utvikling. er i stadig n e n io g re

Godt organisert

Dette er Hetek Geir Pettersen Sivilingeniør bygg, NTH 1979, med mange års erfaring fra kraftbransjen. Har bl.a. hatt opp­ gaver som prosjekteringsleder, prosjektleder, byggeleder og prosjekterende ved rehabilitering- og nybygging av kraftverk og dammer.

Enten det er snakk om vannkraftsoppdrag eller bygg- og anleggsoppdrag, så sørger Hålogaland Energi­teknikk for prosjektorganiseringen.

Foto: Kvitebjørn Foto

Einar Breines Ingeniør bygg, NIH 1981, med lang erfaring som rådgiver innen fagområdene prosjektledelse, byggeledelse og prosjekteringsledelse.

Edgar Nordhus Sivilingeniør bygg fra HeriottWatt University 1990. Videre­ utdannelse i økonomi og ledelse. Mange års erfaring fra bygg­herresiden og offentlig forvaltning. Erfaring fra kraftbransjen som prosjekt- og byggeleder ved nybygg og rehabilitering.

Hålogaland Energiteknikk er engasjert i byggeledelse for Nordlandssykehuset HF Vesterålen i Stokmarknes.

Foto: Kvitebjørn Foto

Hålogaland Energiteknikk (Hetek) har siden oppstarten for ni år siden hatt fokus på vannkraft. Det fokuset skal de fortsatt ha, men markedet gir dem nå vel så mye andre typer bygg- og anleggs­opp­drag.

– I 2013 overtok de tre ansatte firmaet, slik at det nå er 100 prosent ansatteid, forteller daglig leder Geir Pettersen.

Småkraft/vannkraft – Mange grunneiere som sitter med fallrettigheter ønsker å få klarhet i om det vil være lønnsomt å bygge ut vassdraget. Til disse kan vi tilby skisseprosjekter for å se på inntektspotensialet for en utbygging. Ser det lovende ut kan vi ta prosessen ett steg videre

og gjennomføre et forprosjekt, hvor vi også kan inkludere en konsesjonssøknad. Etter at konsesjon er gitt kan vi stå for detaljprosjektering og opp­ følging under ut­bygging av småkraftverk om det er ønskelig, forDaglig leder klarer Pettersen.

Geir Pettersen En annen, viktig del av jobben hos Hetek er kontroll og rehabilitering av dammer og damsikring. Hålogaland Energiteknikk har lang erfaring med tilsyn og revurderinger av

betongdammer og fyllingsdammer.

De er også engasjert i rehabiliteringer av eldre kraftverk.

Holder mer enn vann Hverdagen handler dog om mer enn vann.

Selskapet har opparbeidet solid erfaring fra flere tidligere bygg- og anleggsprosjekter, og påtar seg prosjektadministrative opp­ drag som prosjektledelse, prosjekterings­ ledelse og byggeledelse også på andre typer prosjekter enn vannkraft.

– De siste årene har vi blant annet vært tungt engasjert i byggeledelse for Nordlandssykehuset HF Vesterålen i Stokmarknes, nevner Pettersen til sist.

www.hetek.no NÆRING - I NORD

81

Enkeltoppdrag til 70 millioner

82

NÆRING - I NORD

Foto: Kvitebjørn Foto

Simon Mikkelsen, Thomas Munkvold, Martin Berg, Ruben Tune og Halfdan Hunstad.

I disse dager overleverer Harstad Elektro sitt største oppdrag noensinne.

Med ansvaret for all elektrisk installasjon i nye Stokmarknes sykehus, er rundt 50 000 arbeidstimer lagt ned.

Harstad Elektro var en av fem entreprenører som leverte inn anbud på monsterkontrakten i Vesterålen. Arbeidet som har omhandlet alt fra tele og data, til sterkstrøm, lys og stikk, har til sammen tatt to og et halvt år.

– Et sykehus har høye krav på gjennomførelse av installasjon og på det meste har vi hatt 20 mann i sving på Stokmarknes, forklarer daglig leder Arild Albrigtsen.

har hele veien vært bedriftens fremste varemerke og viktigste verktøy.

– At folk trives på jobb og med hverandre resulterer i godt gjennomførte oppdrag og skaper gode resultater. Jeg kan ikke huske at noen i løpet av min tid i bedriften har sluttet hos oss for å begynne hos konkurrerende virksomheter. Det må vi kunne ta som et godt tegn, mener den daglige lederen.

Med 55 ansatte blir det en del anleggs­arbeid utenfor Harstad.

– Spesielt interessant er det å regne på større jobber på mindre plasser.

Når alle tilbyderne må regne inn kost å losji i sine tilbud, stiller vi mer likt og konkurrer på like vilkår, mener han.

En del av hemmeligheten rundt lojale arbeidere ligger nok i bedriftens filosofi om å rekruttere egne fagarbeidere gjennom utstrakt lærlingevirksomhet.

– Vi jobber i en bransje hvor det er meget vanskelig å få tak i nok dyktige fagfolk. Ved å ha fokus på lærlinger å ta inn mange, sikrer vi oss mennesker vi selv har skolert og formet rent faglig, legger Albrigtsen til.

Skipserfaring Harstad Elektro AS ble etablert i 1975, og er dermed et av Harstads eldste elektrofirmaer. De har helt siden etableringen vært sterkt engasjert i den maritime verkstedindustrien. Tidvis gir det muligheter for de ansatte til å reise utenlands for kortere perioder.

På skipssiden har de hatt oppdrag i Afrika, Japan, Argentina og Danmark.

Dette har skaffet dem den erfaringen de trenger for å møte dagens tekniske utfordringer.

Sammen med systematisk etterutdanning, gjør dette montørene hos Harstad Elektro godt rustet til de fleste utfordringene.

Viktigste verktøy En stabil og kompetent arbeidsstokk

I dag er 13 lærlinger i sving med bedriftens logo på brystet.

Som det største elektrofirmaet i NordNorges oljehovedstad, har de også jobbet en del med on- og offshorearbeid for petroleumsindustrien de siste 10 årene.

– Hovedsakelig har dette arbeidet vært knyttet til maskiner og utstyr som er produsert her i Harstad, og som vi har installert ute på plattformene, informerer Arild.

I lokale hender I 2000 gikk en del av de ansatte inn å etablerte Harstad Elektro Holding som

Daglig leder Arild Albrigtsen

kjøpte alle aksjene i driftsselskapet.

Deretter forfattet de en aksjonær­ avtale som kun gjorde det mulige for ansatte å eie aksjer i elektrobedriften.

– For å sikre lokalt eierskap og kunne tilby de ansatte eierinteresser i bedriften de jobber i, valgte vi å løse det på denne måten. Riktignok må de ansatte fylle noen kriterier for å kunne kjøpe seg inn, men i utgangspunktet er det tenkt at alle som har råd og er interessert, skal kunne bli delaksjonærer. I dag deles aksjene mellom 30 av arbeiderne.

I tillegg til Harstad Elektro, eier holdingselskapet også bygget de er lokalisert i samt et mindre selskap som i hovedsak driver med radio og radioelektronikk.

– Fordelene med lokalt eierskap er mange. Blant annet havner overskuddet og skattepengene i eget lokal­ samfunn. I tillegg er vi opptatt av å bidra innenfor lokal idrett og kultur og er i dag med på å sponse en rekke ulike lag og foreninger, avslutter Albrigtsen.

www.harstad-elektro.no NÆRING - I NORD

83

Harstads egen boligbygger Gjennom snart tre tiår har regionens fremste boligbyggeren satt sitt preg på bebyggelsen i Harstad-området. Til sommeren starter Nilsen & Haukland salget av nok et unikt leilighetsprosjekt.

Daglig leder Bård Hansen.

84

NÆRING - I NORD

– Hagebyen vil bli et unikt leilighets­ prosjekt med totalt 27 tre- og fireroms leiligheter fordelt på tre ulike byhus, forteller daglig leder Bård Hansen.

Området er meget solrikt og om­ rådet ligger i nær tilknytningen til sjøen nedenfor. Langs sjøkanten rett nedenfor de planlagte leilighetene slynger det seg en flott tursti langs fjæresteinene, og representerer et flott rekreasjonstilbud for de fremtidige beboerne.

Populært – Utsikten fra sjøkanten mot vakre Trondenes er fantastisk vakker, og det ligger også konkrete planer om at denne turstien skal forlenges helt frem til bysentrum av Harstad, infor­ merer han videre.

At det blir populære boenheter er det ingen tvil om.

Uten å markedsføre prosjektet har de likevel lange lister med interessenter som har snappet dette opp andre steder.

– Allerede inneholder listene flere navn enn vi kommer til å ha leilighet­ er, sier Hansen.

Området hvor de nye leilighets­ byggene er planlagt har mer eller mindre ligget urørt siden 60-tallet. For å få nok areal til dette prosjektet, har Nilsen & Haukland måtte kjøpe opp tre eneboliger som lå ved siden av hverandre.

Største oppdrag 16. september 2010 ble første spade­ tak for bygging av nytt, moderne lokalsykehus i Vesterålen tatt, og 7. november 2011 startet Nilsen & Haukland med tømrer- og snekker­ arbeidene på det nye sykehuset på Stokmarknes.

– Dette er vår største enkeltoppdrag noen sinne, og vi har i perioder hatt over 40 mann engasjert i prosjektet, sier Hansen.

Fruktbart samarbeid For å kunne ta større oppgaver i hele Nord-Norge har Harstad-bedriften valgt å bli en del av Arktek-gruppen.

Dette er en klynge av større entre­ prenører over hele landsdelen som går sammen om å løse oppgaver som i utgangspunktet er for store for enkelt aktør.

– Dette klyngesamarbeidet har aller­ ede gitt oss spennende utfordringer langt utenfor vår egen region. I Vardø har vi sammen med Bjørn Bygg satt opp en flott flerbruks hall for kom­ munen, og vi har også større oppdrag på gang i Narvik som følge av dette samarbeidet, informerer Hansen.

Nesten 100 ansatte Nilsen & Haukland AS ble etablert i 1987 av byggmestrene Steinar Nilsen og Sveinung Haukland. Firmaet har siden vokst jevnt og trutt og har i dag cirka 85 ansatte.

– Vi har solid kompetanse på de fleste fagområder innenfor byggfaget og påtar oss store og små oppdrag både

– Vi opplever svært sjelden at folk slut­ ter for å begynne hos konkurrenter, og flere av våre ansatte har vært med siden oppstarten for over 25 år siden, forteller Hansen.

Oversikt over de planlagte leilighetsbyggene i Hagebyen fra sørøst.

for private og offentlige kunder.

Byggfirmaet har siden 1998 også vært forhandler av Nordbohus i Sør-Troms.

I våre kataloger finner du et rikholdig utvalg av eneboliger, garasjer og hytter.

Har du et ønske om arkitekttegnet bolig eller hytte hjelper de deg gjerne med prosjektering og tegninger av dette også.

Enkle verdier = suksess Et av ledernes viktigste tegn på at «byggeskuta» drives i bra, er de mange arbeidernes lojalitet til ar­ beidsplassen.

Hele veien har styrelsen av selskapet vært tuftet på at det skal være kort avstand fra gulvet til ledelsen.

– Sammen med lokalt eierskap, fokus på forsiktighet i driften og skikke­ lighet i arbeidet vi utfører, har dette vært våre viktigste kjerneverdier, som har vært med på å gjøre oss til markedsleder i Harstad.

Dette skal også være våre styringspin­ ner når vi nå setter kursen inn i de neste 25 år, avslutter Hansen.

www.nilsen-haukland.no

NÆRING - I NORD

85

Foto: Kvitebjørn Foto

Sykehuset skal ferdigstilles sommeren 2014, mens Harstad-byggerne over­ leverer sitt arbeid i slutten av mars.

Nytt sykehus i Vesterålen 16. september 2010 ble første spadetak for bygging av nytt, moderne lokalsykehus i Vesterålen tatt. Nå kjøres teknisk prøvedrift i gang.

Foto: Kvitebjørn Foto

86

NÆRING - I NORD

I nytt sykehus blir det generelle funksjoner innenfor akuttberedskap, indremedisin, kirurgi, føde, rehabilitering, pasienthotell og medisinske servicefunksjoner som røntgen og laboratorietjenester.

I rute Etter en litt treg oppstart med en del forsinkelser knyttet til grunnarbeidet, har utbygningssjef Terje Artur Olsen og Nordlands-sykehuset klart å hente inn det tapte i forhold til prosjektets tidsplan.

– Vi har klart å hente inn de 2-3 månedene med forsinkelser i starten, og ligger nå helt i rute i forhold til tidsskjema og teknisk prøvedrift, forteller Olsen som har hatt hovedansvaret for hele prosessen på Stokmarknes.

I konseptene for landets største sykehusutbygginger ligger det rammer som sier at sykehusene selv skal ha et «totalentreprenør-ansvar».

– Det er bygd opp en egen administrasjon til dette, så dette er en driftsform vi er vant til, forteller Olsen.

Brukerinvolveringer Likevel har Olsen og resten av den administrative staben under byggetiden sett seg nødt til å ha tette bånd mot de ulike brukerne av det nye sykehuset.

– Selv om vi kan bygge hus, kan vi ikke operere. Det har ført til at det i hele prosessen nødvendigvis har vært en del brukerinvolveringer, hvor blant annet leger, ansatte og pasientorganisasjoner har vært med å rådslått oss, forklarer han.

Milliardprosjekt Sykehuset i Vesterålen har et dekningsområde på cirka 30 000 innbyggere.

Det nye sykehuset har et brutto areal på om lag 15 000 kvadratmeter og bygges tett ved nåværende sykehus på Stokmarknes.

KAPASITET ■

69 pasientsenger

■

5 observasjonssenger

■

5 senger tung overvåking

■

5 senger kirurgisk oppvåking

■

26 poliklinikkrom inklusiv spesialrom

■

17 dagplasser dialyse, medisin og kirurgi

■

4 operasjonsstuer

■

2 fødestuer

Totale kostnader ved ferdigstillelse inklusiv prisstigning og finansieringskostnader vil være på 1070 millioner kroner, og det ferdige sykehuset får plass til 69 pasientsenger.

NÆRING - I NORD

87

Arbeid til mange Underveis i milliardprosjektet på Stokmarknes har mange lokale og regionale bedrifter opplevd å signere sine største enkeltkontrakter noen sinne. Det har også vært målet for utbyggingssjef Terje Arthur Olsen.

Helt fra planleggingsfasen av har Nordlandssykehuset lagt til rette for at lokale entreprenører kunne være med å bygge det nye sykehuset på Stokmarknes.

Ved å ikke gå ut med en stor hovedentreprise, men heller splitte det omfattende arbeidet opp i mindre sidestilte entrepriser, har Olsen helt fra begynnelsen av vist at de ønsket å ha med det lokale næringslivet i prosjektet.

– Denne utbyggingen var så stor at man måtte se på mulighetene ut fra hvordan prosjektet ble lagt ut. Uten at anbudet ble delt opp, kunne det blitt vanskelig å komme inn for lokale aktører annet enn som underleverandører for store, nasjonale selskap, mener Olsen.

Resultatet etter noenlunde endt byggeperiode er at mange lokale og regionale selskap har fått levere.

Vi takker får tillitten å ønsker hele regionen lykke til med et topp moderne og funksjonelt sykehus i Vesterålen.

Arkitekturen er «levert» av

Vi har levert alt av skilting og merking

88

NÆRING - I NORD

Vi hjelper NLSH med sikkerheten i byggeperioden

BOARCH arkitekter a.s Tlf. 75 50 61 70 E-post: post@boarch.no

• • • •

Arkitektur Brannteknikk Prosjekteringsledelse Prosjektledelse

Vi har utført prosjektering av EL og VVS-anlegg

Prosjekteringsledelse og rådgivende ingeniører byggeteknikk

Vi har levert midlertidige kontorer

Vi har utført tømrer og snekkerarbeid

Tekst

Tekst Maler og gulvbeleggsarbeidet er utført av

Vi har levert bæresystemer og fundamentering

Granittfasader er levert og montert av oss

Vi har levert innvendige himlinger og systemvegger

Vi har levert og montert utvendige dører og glassfasader, innvendige dører og vegger i glass og aluminium.

Leverandør av avfallsløsninger

Adgangskontrollanlegget er levert av Teglmuring og flisarbeid er utført av

MMT

Vi har levert innredningen til laboratorier, pasientrom, behandlingsrom og aktiv forsyning/lager

Mur- & malerteknikk AS

VIKT LEVERER TILGJENGELIGHET

VESTERÅLEN IKT AS / VIKT CONSULTING AS

Vi har levert 15 000 m2 med trådløst nett for bruk i byggeperioden

Vi har montert alt av innredninger, dvs skap og sanitærpakker

Montasje av betongelementer er utført av

Vi har levert varme og diverse utstyr

Vi har utført tømrer og snekkerarbeid

Vi har hatt ansvaret for den elektriske installasjonen

NÆRING - I NORD

89

MMT

Mur- & malerteknikk AS

Vi vurderer å opprette en avdeling i Harstad-regionen og søker derfor etter

AVDELINGSLEDER – MEDEIER MMT AS. FAGARBEIDERE – MALER/GULVLEGGER • Avdelingsleder – medeier • 3 malersvenner • Evt. malere med tilfredsstillende erfaring Avdelingsleder er underlagt daglig leder. Stillingen innebærer daglig ansvar for kundeoppfølging, anbudsbefaringer og prising, samt organisering og drift av handverkere.

Avdelingsleder blir medlem i lederteamet i firmaet, og vil dra nytte av den brede erfaringen som er basis for vår suksess. Avdelingsleder vil etter endt prøvetid bli tilbudt medeierskap i MMT AS. Malersvenner/fagarbeidere vil være underlagt avdelingsleder Harstad, og vil i utgangspunktet være utførende på prosjekter i Harstadregionen.

Kompetanse innen arbeidsledelse/Basfunksjon vil vektlegges da dette kan være aktuelt ved større prosjekter.

Vi har et team som gjør oss fleksibel i forhold til å ta større prosjekter i Vesterålen/ Lofoten/Harstad, og en avdeling i Harstad vil være med på å styrke mulighetene for en positiv arbeidstilgang og omsetning.

Søkekriterier • Du må kunne uttrykke deg flytende i norsk, muntlig og skriftlig.

• Fagbrev eller relevant erfaring i maler-/gulvleggerfaget.

• Sertifikat klasse B. • Du må ha mulighet til å jobbe ut over vanlig arbeidstid i perioder.

• Godt humør er ingen ulempe.

• Referanser.

For ytterligere informasjon om stillingene ta kontakt med daglig leder Inge Johansen, tlf: 916 38197 eller e-post inge@mmt.as

90

NÆRING - I NORD

Mur- & Malerteknikk AS ble etablert i 2003 og har kontor og lager­ adresse i Markveien 11 på Sortland.

MMT AS eies og drives av 2 malermestere og 3 murere.

Daglig leder er ansatt eksternt, og har utdannelse og erfaring i økonomi og ledelse.

Firmaet har vært i kontinuerlig utvikling, og jubileumsåret 2013 ble toppåret så langt, med en omsetning på over 20 millioner kroner.

Med våre 17 ansatte tar vi oppdrag for både offentlige og private utbyggere, så vel som private husholdninger med bygge- og rehabiliteringsprosjekter.

De største prosjektene firmaet har hatt i 2013 er muring av teglsteinsfasader på det nye sykehuset på Stokmarknes, og maling, belegg og flis på «Kulturfabrikken» på Sortland. Dette viser vi med stolthet fram som referanseprosjekter.

MMT AS har fokus på kompetanse, og vi utdanner prosjektledere og baser i NESO-skolen ihht. intern opplæringsplan.

Vi er medlem av «Maler og Byggtapetsermestrenes landsforbund», og «Vesterålen Handverkerforening», og står inne for foreningenes fokus mot svart arbeid og sosial dumping.

Største oppdrag noen sinne Når det nye lokalsykehuset på Stokmarknes står ferdig utpå vårparten, har Mur- & Malerteknikk AS fra Sortland sørget for store deler av den utvendige fasaden.

– Dette er den største kontrakten vi noensinne har inngått. Den er verdt omlag 10 millioner kroner. Oppdraget har vært ressurskrevende og lærerikt, og vi tar med oss mye kompetanse og erfaring fra prosjektet, smiler daglig leder Inge Johansen.

I alt er 2700 kvadratmeter fasadetegl murt opp i løpet av en tidsperiode på 13 måneder.

– 92 000 teglsteiner er lagt på plass, informerer Johansen.

I samme tidsperiode har mur- og malerbedriften også jobbet med ferdigstillelse av den nye Kulturfabrikken på Sortland. Her har de utført arbeid knyttet til både maling, belegg og flis.

– For oss har det vært gledelig å få bidra på dette prosjektet, som kommer til å bli Sortlands nye storstue, sier Johansen.

Gulv og Leca Etter drøyt ti år i markedet har Sortland-bedriften vokst til å bli 17 ansatte, fordelt på de ulike fagfeltene de opererer i. I alle deler av driften er de godt dekket med fagarbeidere og mestere, og flere av de ansatte er underveis med fagbrevet.

Et ekstra stort fokus på gulv og gulv­ avretting, har gjort dem til en dyktig og erfaren leverandør av denne type tjenester. Det samme gjelder grunn­ mursarbeid og bygging med Leca, hvor de blant annet har ført opp tre eneboliger i Leca-blokker. Bedriften er også en godkjent våtromsleverandør.

Ønsker seg mer Med en solid administrasjon på plass, har bedriften både kapasitet og et ønske om å ekspandere ut av Vesterålen.

– Vesterålen er for liten til at vi kan vokse så mye mer her. Derfor har vi den siste tiden vendt øynene mot SørTroms og Harstad, avslutter Johansen.

MMT

Mur- & malerteknikk AS www.mmt.as

Foto: Bris-studio

Ken Magne Kristoffersen, Inge Johansen og Kjell Johansen.

NÆRING - I NORD

91

AV OG FOR N Vi formidler menneskene, pågangsmotet og de gode historiene…

Leverer miljøvennlig kvalitet

som miljødirektør kommer rett fra stillingen blitt noe av denne Cathrine Henaug, som avdelingen, nemlig videre at det ikke hadde Troms. Johnsen mener hos fylkesmannen i pådrivere.

Tromsø som sterke satsningen uten Rambøll

Rambøll med arktisk satsning

innen arktiske på miljørådgivning Initiativtakeren Et spesialisert fagmiljø å bygges opp i Tromsø. i ishavsbyen. forhold er i ferd med en ny Oil & Gas avdeling er Rambøll, som etablererinn i sentrum av hele konsernets Avdelingen trer dermed for økt satsning i Arktis, la en handlingsplan at konsernledelsen med Rambøll Norges arktiske satsning.

Allerede ett år etter i Tromsø som samlokaliseres

Divisjonsleder for Nord­Norge og ny­ bakt arktisk direktør Nils Arne Johnsen

FAKTA ledende

er Nordens • Rambøllinnen plan, arkitektur og rådgiver teknikk.

med­

de 1400 • I Norge erfordelt på 24 kontorer. arbeidere

totalt

har • Virksomheten 10 000 medarbeidere

Gas en avdeling i Norskehavet og Barentsåpner Rambøll Oil & i olje- og gassprosjekter tar Rambøll avdeling i byen. Investeringene tilstedeværelsen i Tromsø og med den nye lokale rer for bransjen. havet er rekordhøye, bli den foretrukne tjenesteleverandø enda et skritt mot å

Miljørisiko ved miljøfaglige kompetanse.

Lokalt initiativ skal styrke vår arktiske man må ta høyde på problematikken – Den nye avdelingen i bevegelse er et eksempel sensitive områdene i verden, sier oljespill i is som er i en av de meste Johnsen. for ved olje- og gassvirksomhetog nybakt arktisk direktør Nils Arne brikken i den nye divisjonsleder for Nord-Norge å ha fått på plass den første viktige med Johnsen er godt fornøyd

nærmere deriblant to lokalisert i 21 land, kontorer på Grønland. tilbyr alle • Kontoret i Tromsøi samarbeid Rambøll­tjenester kontorer. med Rambølls øvrige Avdelingen har kompetanse innenfor prosjektledelse, , samferdsel, eiendomsutvikling bergverk og arealplanlegging, av mineralindustri, prosjektering og byggsøk. bygg, byggeledelse rådgiving for De tilbyr strategisk og næring­ offentlig forvaltning saksbehan­ sliv. Avdelingen har kulturforståelse, dler med samisk i de fleste et kompetansekrav r i Nord­Norge. arealplanprosesse

er i dag en Fra periferi til sentrum en liten bit i det store puslespillet. Vi bare landet under Nordpolen – Norge er ikke lengre ser nå mot det lille og mange i verden til sentrum av interinnflytelsesrik nasjon, med å gå fra periferi her. Vi er faktisk i ferd på utvinning av naturressurser og på hva som skjer når det gjelder satsning nasjonal oppmerksomhet Johnsen entusiastisk. i arktiske områder, sier i og Polarled og Russland skal Rambøll Barents freeway i Norge, Sverige, Finland utrede transportfreeway». Her skal de På oppdrag fra myndighetene sene på tvers med prosjektet «Barents disse dager gå i gang for bedring av transportforbindel behov og fremme investeringsforslag i regionen, er det og sør er relativt gode i regionen. sene mellom nord prosjektet vil – Mens transportforbindel infrastrukturen mellom øst og vest. Dette som gjelder gassektoren, så vel mye å gå på når det utvikling av olje- og for mulighetene for være enormt viktig i nord, mener Johnsen. mineral- og shippingindustrien å nå også valgt ut til er Rambøll Oil & Gas Gina Polarled-prosjektet med feltutbyggingen I det grensesprengende av rørledningen i forbindelseRambøll skal også på oppkonstruksjon er operatør. utføre detaljert på industrisom Dagny), hvor Statoil Krog (tidligere kjent det grønlandske samfunnet på Grønland, foreberede drag fra landsstyret ovenfor. aliseringen de står arktisk av tungvekterne i internasjonal Rambøll seg som en mer sentral.

Med dette utmerker i Tromsø blir altså stadig satsning, og kontoret

E

-NORG AV OG FOR NORD

www.ramboll.no

SION TIL ALLE TOTALDISTRIBU NORD-NORGE BEDRIFTER I Hameierkommuner På vegne av sine driver Finnmark merfest og Kvalsund, sitt regionale mottak Ressursselskap avfall. Dette gjelder for de fleste typer og husholdningsde både nærings-, n. I tillegg håndterer fritidsrenovasjo videre usortert avfall for både sortert og

0

gjenvinning.

krever nye lokaler. Da drift skal bygge oversikt en avfallsplan, en myndighetene hvilket avfall virksomover hvor mye og dem Dette hjelper vi heten produserer. med å lage. lærer opp kundene – Når vi er ute og respons. De er lett er det bare positiv ser gevinsten raskt, å overtale og de forteller han.

har og gassnæringen Økt aktivitet i oljemer avfall og dermed også ført til mer Kravene til behanarbeid for selskapet. store, og de bruker er dling av slikt avfall på å lære opp sine tid derfor stadig mer avfallsbehandling. kunder til riktig

www.nin.no NÆRING - I NORD

NÆRING - I NORD

67

ISO-sertifisert har alltid vært Finnmark Ressursselskap tjenester av høy opptatt av å levere alle sertifiseringer derfor kvalitet, og har tid. i orden til enhver goder ikke bare en – En ISO-standard om men den sier mye kjenning internt, avfall utad. Det satses spare på å sortere for standarden vi leverer vi – Det er mye å standarden, da helt klart billigere på å holde denne riktig. Det er også dokumentere ovenfor avfall til oss enn ønsker å kunne stell, sier dem å levere sortert Kjetil at vi har ting på markedsansvarlig kunder våre forteller usortert, god respons fra Solvang.

Solvang, som opplever er når en bekundene. Et eksempel

36

rsug

Supe

ulært les pop Jet kal hva Vakuume ende på ssens ikk Marku nesten r tørt. ør A. t er t elle repren grunn: De det er våt apsent en en ent – Landsk ugeren av på flytte Supers nen kan maski

35 sider om fiskerinæringen i Nord-Norge

132

.no www.finnress Tlf. 480 96 600

NÆRING - I NORD

37

Kenth Torbe Supe

NÆRING - I NORD

OPTIMISMEN DIREKTØtørRE for Drift

Statoils direk stor Nord har skapt ad. fremtidstro i Harst

118

NÆRING - I NORD

SELFANGST sen

Bli med til Vesti

RINGSMAGASIN S STØRSTE NÆ NORD-NORGE

TOTALDISTRIBUSJON TIL ALLE 24 000 BEDRIFTER I NORD-NORGE NÆRING - I NORD

f Kenth og Torben Ofotfjorden, men sugeren har sine

Supersuge for Jernban flyttes fra

OPPLEVELSE

92

Lund

911 14

Hegge

FISKERI

Robin

akt: Døgnv 847

SIDER

med fokus på næringslivet i Harstadregionen

Foto:

Å flytte pukk tilgjengelige s en supersuge

har gitt selskapet Denne sertifiseringen olje prosjekter innen oppdrag i mange har i Hammerfest. De og gassbransjen via andre transbåde mottatt avfall mottak ansvaret selv for portører, og hatt offshore og supplyav containere fra båter via Polarbase. kroner i omsetMed over 35 millioner og de 17 andre Solvang ning i 2012, går møte, en lys fremtid i i ansatte i selskapet spennende prosjekter med stadig flere vekstregionen Hammerfest.

OM NÆRINGSLIVE T I LANDSDELEN

2 7 SIDER

eren

A. MARKUSSEN

sterk pådriver selskap vært en Finnmark Ressurs gjennom grundig opplæring I over 25 år har , og ninger og avfallssortering både hos hushold for miljøvennlig r de kildesortering minst miljøet. av kunder, fremme er noe alle tjener på – ikke Dette i næringslivet.

OPPLAG: 24 00

66

TREPRENØR LANDSKAPSEN

NORD-NORGE KOSMOS / Robin Lund .no

…og vi samler næringslivet i Narvik mellom to permer NISSAN LEAF SUPERSUGER

en uger

ulært

pop kalles uumJet e på hva ens Vak ikke end ten r tørt. r nes vått elle det er Foto:

Robin

«VAKUUMJET»

DEGERSTRØM

tørre blåser altså både – Den suger og til både Den egner seg utfører vi sugeog våte masser.

– Med VakuumJet-en og til både privatvt og med kostnadseffekti store og små oppdrag Kenth og legger og blåsejobber sier lover daglig leder marked og industri, fantastisk presisjon! driver vi for eksempel prenør A. Markussen, til: – I disse dager hos landskapsentre ettertrykkelig. til en privatbolig. og suger drenering Florian Aschwanden, og lett å flytte til markedets nyeste for På bil er VakuumJeten stopper Supersugeren er med utstyr men mobiliteten dit den trengs, mest effektive supersuger, ikke der. de fleste oppdrag. liste opp alle typer opererer selvstendig å – Maskinen – som kan løftes.

– Det er ikke mulig den ikke at slik iallfall vært på, og fra bilen – har krok, flyttes oppdrag vi har stasjonært, eller vi kan gjøre, forteller Den kan da settes alle oppdragene havgående fartøy, og Torben Aasberg. over på tog eller Kenth Eilif Jensen forklarer Torben. den lang slange kan – Siden den har andre verken bil eller også operere der tiltil, og dermed i maskiner kommer skånsom, utbroderer har legg være svært «Supersugeren Kenth til sist. er

Lund

BENTRO BIL

Kjører på luft

som lange slanger, det er veldig fint når » vanskelig tilkomst.

Eilif Jensen

forsøker å tømme Kenth og Torben selv super­ Ofotfjorden, men begrensninger. sugeren har sine

Kenth

Foto: A. Markussen

■

■

■

kommunale p-

tilbyr behandling Tannklinikken som har mange med lasermaskin, tradisjonelt bor. fordeler kontra

i Narvik, som tannleger Etter snart 30 år og Knut Degerstrøm stortrives Marianne driver og eier de fortsatt. Sammen Tannklinikken A/S.

ningen. på firmabilbeskat ■ 50% rabatt riks­ av elbilen på ■ Gratis transport fører må betale). veiferger (men tilgir deg ekstra ■ Statens regulativ i 2013) i kilomeøre elbil. legg (15 til 80 n hvis du bruker tergodtgjørelse pr. n er 15­20 øre ■ Strømkostnade kilometer. færre motor har langt ■ En elektrisk og trenger langt bevegelige deler vedlikehold. mindre kostbart

akt: Døgnv 847

911 14

HERTZ BILUTLEIE

nå Hertz bilutleie Bentro Bil forhandler tlf. 951 08 Kim Andre på i Narvik. Ring 96 353.

Håkon på tlf. 980 858 eller Jan

NARVIK MARINA du Marina. Der finner tillegg er. I Bentro Bil Narvik I 2011 overtok ATV-er og påhengsmotor riene.

Yamahas snøscootere, til disse produktkatego rikt med tilbehør

50 Tlf. 76 92 22 o www.bentro.n

27

eN

119 119

Tannhygge

ny klinikk helt fra I 2001 bygget de å få et mer funksjonelt grunnen av, for pasienter og ansatte. lokale både for ta i mot våre pasienter – Vi kan derfor lokaler med seks i store og innbydende , forteller Knut. ulike behandlingsrom god pasient­ og Med større arealer blitt rom for flere tilgang, er det også vil det være ti ansatte. Etter sommeren stykker i praksisen.

N i Narvikregio

på ■ Gratis parkering plasser. bomi alle landets ■ Gratis passering for rushtidsavgift. stasjoner og fritak til å kjøre i kollektivfeltet.

■ Fri adgang (i 2013). er kun 415 kr ■ Årsavgiften på de fleste offentlige ■ Gratis lading ladestasjoner. er fritatt for engangs­ ■ Kjøp av elbil . Nissan Leaf avgift og merverdiavgift levert Narvik. koster 248 000

n Gledesspredere

ntyr i Narvik. fantastisk idrettseve gjort malmbyen utspilt seg et mpene og vinter har det I hele høst og Arena under hjemmeka Anders Thunman, fylt Nordkraft står Arctic Eagles har Sentralt i eventyret hovedstad i nord. d. til hockeyens svenske fra Härnösan en 21 år gammel

får pasientene Hos Tannklinikken en hyggelig gjeng med fordelene av både topp, moderne utstyr.

– og bred erfaring

Foto: Robin Lund

er ofte på oppdrag Supersugeren , og kan da for Jernbaneverket til spor. flyttes fra vei

og Kenth Eilif Jensen tilbyr Torben Aasberg gnvakt.

Supersuger­dø

ANDERS THUNMANN

Skog, Marianne Fra venstre: Johanna Margrethe Stensland, Degerstrøm, Anne Rasmussen, Grete Rita Lene Klaussen, Knut Degerstrøm.

Teibakk. Foran

■

ELBIL-FAKTA

Starten da mer enn fem år Han var bare ikke hockey jevnlig. han begynte å trene idrett og fire brødre, ble Som en av i alt viktig del av hverdagen konkurranse en

i Nord­Norge Som eneste tannklinikkmed laser. kan de tilby behandling supplement til – Dette er et godt . Boring i tradisjonell tannbehandlingog mindre skånsom og tennene blir mer unngår vibrasjonene smertefull. Man informerer det «hylende» tannlegeboret,

DRIVSTOFF

| GASS | SMØREMIDLER

Velsmurt i Fagernesveien

signerte At Anders Thunman for mye ny kontrakt betyr og både hockeyklubben met. hjemmepubliku

i fornuftige rutiner – Den har gitt med blitt kjent med en har hverdagen, og jeg mennesker der. rekke fantastiske

ice­spesialist ­ Regionens oljeserv smått innen smøre leverer stort og miprodukter – i tillegg midler og petrokje hundefôr. til knasende godt

Ambassadør interesserte klubber Til tross for flere Thunog Sverige, valgte både fra Norge kontrakten med man nylig og forlenge Ishockeyklubb.

Narvik i den Arctic Eagles og jevneste spiller At klubbens kanskje skrev under allnorske debutsesongen Svein Gunnar leder på nytt, er sportslig for. glad Henriksen meget oss. perfekt spiller for – Anders er en og han er en flott Han er god på isen klubben. Hans oppførsel ambassadør for Henriksen. hevder er eksemplarisk,

VIKREGIONEN NATUREN I NAR i oppveksten. far som hadde spilt At de hadde en var også med på fotball i Allsvenskan, rene.

Thunman-brød å inspirere de fire nivå av dem på øverste I dag spiller en i den svenske hockeyligaen.

sier Marienne.

tann­ er byens eneste Lene Klaussen og de siste tre Knut. pleier i privat praksis, Skog tannlege Johanna årene har også brukt ved behandling r og Laseren blir også arbeidet her. m, rotbehandlinge utvides kapasiteten av tannkjøttsykdo – Fra sommeren ene fra pasien­ flytter at Tine Degerstrøm kirurgi, og tilbakemelding ytterligere ved tann­ og begynner som tene har vært positive. hjem til Narvik Knut. lege hos oss, sier av er en viktig del Dyktige sekretærer De ordner det klinikken. på A hverdagen — handler om logistikk­ S meste, enten det av pasienter. I dag flyten eller trøsting Stensland, Grete jobber Anne Margrethe og Sissel Fronth 70 Tlf. 76 94 73 Teibakk, Rita Rasmussen 52/54 Kongens gate på klinikken. som sekretærer tilbyr vi hele – Som allmennpraksis

TANNK LINIKK

n i Narvikregione

førstescoringer i norsk Med nest mest Thunman bidratt divisjon, har Anders og Eagles har evnet kraftig til at Arctic publimotstandere og n. begeistre både hele hockeysesonge kum gjennom en

stjenester spekteret av tannbehandling forteller Marianne. lang erfaring med Klinikken har også dling, og har godkjen­ implantatbehan tikk for implantatprote ning til å utføre spesielle Pasienter med Helfos regning. behandling med behov kan få utført ak­ i. – Dette er særlig , lystgassanalges med tannlegeskrekk tuelt for pasienter

R OPPLEVELSE en annen svenske Men det var egentlig at Thunman og for som skal ha æren svenske hockeyflere andre av dagens Narvik. spillere kom til har er en kompis jeg – Max Davis Lind jeg har var liten, og som var kjent siden jeg sammen med. Han spilt mye hockey som kom til den første fra Härnösand om han visste ble spurt Narvik. Da han spillere for en større om potensielle annet foreslo han blant Narvik, i satsing meg, forklarer Anders. sugen på noe enkelt – Jeg var ganske meg for lengst fått med nytt, og hadde vekst. var i fin at hockeyen i Norge

har historie Holmlund Oljeservice Holm­ 1926, da Johan helt tilbake til I 1931 overtok lund startet firma. og John og drev Sven brødrene Karl, tiden Holmlund. På den som Brødrene drivstoff og andre ble smøremidler, Svolvær i en selvbygd varer hentet fra fraktebåt. endret til Holmlund I 1999 ble navnet holder til i et topp oljeservice. Firmaet , og i Fagernesveien moderne anlegg med lang erfaring teller fire ansatte innen bransjen.

lager i Statoil ned sitt På samme tid la oljeservice kjøpte Narvik, og Holmlund det opp. i Narvik som har – Vi er nå de eneste konteiner, forteller opp til 1000 liter Holmlund. innehaver Sven entet består i Produktsortim r som smøremidler, kjemiprodukte propan, fyringsolje, frostvæske, såpe, og marin gassolje autodiesel, parafin, (diesel til båt). startet de å importere For et år siden kjøretøykjemi direkte frostvæsker og fra Sverige. at vi kan tilby produk­ – Resultatet er priser, bedyrer tene til langt lavere – Vi leverer Holmund og fortsetter: Det er et AdBlue. blant annet mye store » som brukes av «vidunderstoff typer. Det renser og kjøretøy av nyere mer effektiv drift avgassene og gir forklarer han. lavere forbruk, for lager kan vi sørge – Med mye på på de rette produk­ hurtig levering tene, lover Holmlund.

både privat­ Bedriften håndterer et. markedet og bedriftsmarked og være prisdrivende – Vi forsøker å kr lave pris på kun en har hatt samme, årene for å bytte 225,– de siste fem som er populær 11 kg propanflaske, egen Samtidig har vi hos hyttefolket. blant oppgaver og har tankbil til større meste av dieselen annet levert det ut­ til Northlands som har gått med ramser han opp. bygging på Fagernes,

kontra bensindrift, øker 10­15 prosent og gir miljø­ blir utslippet lavere på kr 7,50 per pris gevinst. Med en mye å spare, kan liter, blir det i tillegg til: – Her er legger han fortelle, og som i gode, gamle pumpen betjent, r. dagers bensinstasjone

har de en På tomta i Fagernesveien og for sjon for flasker propanfyllesta gass. biler som går på biler i byen som – Det er et tredvetallsfor at forbruket tross går på gass. Til

sidespor i Et mindre eksplosivt er at de også fører entet produktsortim Troll hundefôr. erfaring med – Roar har imponerende gjennom en årrekke hund, blant annet r. Han redningshunde med arbeid med og det er blitt et sverger til Troll­fôret, blant kundene, populært nisjeprodukt forklarer Holmlund.

lager og kan «Vi har et stort levering.» sørge for hurtig

Sven Holmlund

og Sven Holmlund Roar Antonsen velsmurt Narvik­ sørger for en region.

Foto: Robin Lund

en publikumsfaThunman ble fort g voritt, med sin danseoppvisnin etter en seier foran «store stå» i vinter. på hjemmebane Da han dro de samme inne i dansetrinnene garderoben filmet

s velser presentere Unike naturopple Opplev ørnesafari, r. . i ord og bilde og paragliding reinslakting

EN

113

Stortrives kan større enn at man – Narvik er ikke og entusiasmen kjenne på spenningen og det er ikke alle i hele byen på kampdag, opp mot 500 det sitter som opplever at under benkene allerede publikummere på kampen, sier han. oppvarmingen før funnet seg til rette Anders har også jobben Han stortrives i utenfor ishallen. på Kuraas.

112

26

HOLMLUND OLJESERVICE

FLYDRAMAET

N

TANNKLINIKKE

kan komme nærmeste man som fra for Elbilen er det Med ren energi, k, sparer å kjøre på luft. sfjellet vindpar eksempel Nygård penger. og man både miljø

dybde opp til 100 meters Blåser masse høyde 000 m3 luft Jobber med 10 88 % vakuum) i timen (inntil på har en kapasitet Slampumpen 1400 l/pr minutt

■

Foto: A. Markussen

til eller fra vanskelig Å flytte pukk er enkelt med tilgjengelige steder en supersuger.

-FAKTA masser på opp Suger og blåser avstand til 250­300 metersfra 30 meters opp Suger masser

SUPERSUGER

s førerhus begynner I supersugeren av å liste opp noen Kenth og Torben av Den kan gjøre uttak oppdragene: – loft, bjelkelag, båter masser fra kjellere, tilgjengelige steder. og andre vanskelig masser som pukk, Den kan blåse ut over store høyder sand, grus, og Leca Supersugeren kan og lange avstander. avdekke kabler og å brukes til skånsomt søpoppsamling av rør, til renhold og og fjerning av miljøpel og støv og til ønsker å stoffer man ikke helseskadelige håndtere manuelt. vann brukes til å suge – I vått kan den tømme sluk, kumog slam i alle former, tømme og rengjøre mer, sandfang og eksemflytte væsker, for brønner – eller lister de opp. pel mellom tanker,

sine positive egen­ .

Til tross for alle visse begrensninger Fjellgård passeres, skaper, har bilen raskt, og idet Tinja mer batteri enn opp en elbil for brukt – Man laster ikke har vi allerede til hytta, kan ferieturer. For tureneav lading når hva vi har til overs. beroliger Frant­ man være avhengig – Ikke noe problem, r eller underveis at oppoverbakke man kommer frem, Men zen, og forklarer for langt unna. men at vi får mye om hytta ligger krever mye energi, t som statistik­ i nedover­ har man kjøremønstere av alle bilturer tilbake når vi returnerer prosent ken viser at 80 bakke. veien. passer bilen perfekt. faller inn under, fremst nummer 2­bilen, lade­ elbilen først og Dette er den ultimate viste han bilens – For mange er . og penger, Før turen startet for å spare tid bedyrer han. på smartmobilen app insentiv en et via status ladestatus, beregnet med forteller han underveis. t, Nygårdsfjellet – Man kan sjekke Vi returnerte fra og styre varmeanlegge r, slipper kjørelengde og distansemåleren driftskostnade god margin på utdyper om fortreffe­ på returen.

– Man har lave og ift en i forteller han, og klima­anlegg inn parkeringsavg kostet på oss kunne sette seg bompenger og ligheten ved å felt der det er aktuelt. er god og varm. kjører i kollektiv at is­/snøfri bil som heller ikke glemme Men man skal kjøper elbil beg­ faktisk som Hærsletta av på det er kunder litt Etter å ha svingt het, mener han. å bekymre seg av miljøsamvittig ynner passasjerene kjørelengde synker over at beregnet

med i Bentro Bil tar Trond Frantzen r på tur til LEVEs representante liten fotosesjon. for en Nygårdsfjellet don­ demonstrert at Samtidig får vi støpt på nordsnorsk ingen sitter som svingene på Rombaks­ vintervei langs

62

lagkameratene og sørget for at forestillingen ble publisert på blant annet Fremover sine nettsider.

oppThunman håper dag vil holdet i Norge en bringe han til GET-ligaen.er Narvik Om det blir med han usikker på. fullt mulig å spille – Jeg tror det er om man tar Narvik opp i toppdivisjonen Skulle det er tålmodig. ting stegvis og jeg er an av dem skje håper jeg virkelig som er med.

192

192 SIDER

SIDER

Holmlund Oljeservice 38, 8516 NARVIK Fagernesveien 50 Tlf. 76 94 41 .no E­post: post@holmlund

63

79

78

OM NÆRT OG KJÆRT I NARVI KREGIONEN

• ROFIL 89 BEDR IFTSP

89

ER • SKOLE FOTO

bedriftsr profile onen

GALLE RI

fra Narvikregi

• OPPL EVELS

TOTALDISTRIBUSJON TIL ALLE BEDRIFTER OG HUSSTANDER I NARVIKREGIONEN

ER I NARV IKREG

11

IONEN

rune

sKoler

SKOLEGALLERI Hundrevis av e regionens minst i stor bildeserie

HAVNESJEF ER MED VISJONfor

DEREN ESSPRE GLED r rs Thunman skape

NARVIKPROFIL

n jobber Havnedirektøre med tanke Narvikregionen er etter på de som komm

Ande isen idrettsglede på

Michael Ulriksen

Tor Erling Njålla

Robin Lund

Markedsansvarlig

Frilanser/grafisk ansvarlig

Tlf. 911 18 493 post@nin.no

Tlf. 977 89 477 post@nin.no

Tlf. 400 68 600 robin@robinlund.no

Ansvarlig redaktør

NÆRING - I NORD

93

Topp- og bunnår for norsk laks Mens lakseprisene og eksportvolum på norsk oppdrettlaks har ligget rekordhøyt denne vinteren, viser tallene fra norske lakse­ elver at det står verre til med den nord-atlantiske villaksen.

Sjelden opplevelse. Det blir flere kast mellom hver laks som taes opp fra norske elver.

Aldri før har det vært solgt så mye oppdrettslaks som nå, og prisen har aldri vært høyere. NTB meldte rett før jul at verdien av eksportert laks da var 2 milliarder kroner høyere enn den var i hele fjor. Samtidig er mengden av eksportert laks rekordstor denne vinteren, viser tall fra Norsk Sjømatråd.

Markedssjefen for laks og ørret i Norges sjømatråd, Bjørn-Erik Stabell, fortalte til NTB at rekorden skyldes en kombinasjon av høy laksepris og stort volum.

– At prisene holder seg så høye til tross for rekordstore mengder laks, er et resultat av fortsatt sterk vekst i etterspørselen etter norsk laks, mente han.

Trist statistikk Samtidig som gledestallene i oppdrettsnæringen ble lansert, kom også

Vi styrker vår operasjon i Nord Atlanteren!

Mer info på www.eimskip.no

endelig fangststatistikk fra samtlige norske lakseelver på bordet. Og lesingen var dyster.

Sammenlignet med tall fra 2012, raset antall laks fanget i norske elver med hele 36 prosent. Det er en voldsom nedgang, og bekrefter langt på vei de mange advarslene som er kommet den siste tiden om at den nord-atlantiske villaksen er alvorlig truet.

Suksessår. Vinterens resultater i oppdrettsnæringen kan ikke beskrives som annet enn en kjempesuksess.

Nedgang over alt Statistisk Sentralbyrå skriver at det er nedgang i laksefangstene i alle fylkene. I Finnmark og Sør-Trøndelag minker fangstene mest. I begge disse fylkene er nedgangen i laksefangsten på 35 tonn. Det totale fallet i hele landet er fra litt under 440 tonn til 283 tonn.

Sliter også på havet Også rapporterte fangsttall fra sjølaksefiske i 2013 viser en kraftig tilbake­gang på tross av at reguleringsbestemmelsene ikke er nevneverdig endret siden 2008.

– Tendensene vi nå ser i sjølaksefisket og foreløpige rapporter om en svak sesong i elvene gjør at vi er bekymret for situasjonen, sa Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet da fangststatistikken for fjorårets sjølaksefiske ble lagt fram av Statistisk sentralbyrå.

Verste på 10 år I løpet av den siste 10-årsperioden er det ikke registrert så lavt fangsttall på laks som i 2013. Nærmest er årene 2004 og 2009, men begge disse årene lå man på over 300 tonn.

De tre største lakseelvene i Norge er Tana, Namsen og Altavassdraget. Alle tre elvene hadde betydelig nedgang i laksefisket i 2013 i forhold til året før.

Samhandling Mens noen mener at den utstrakte oppdrettsnæringen er en av hovedutfordringene til den nordatlantiske villaksen, mener andre det handler om klimaendringer og vilkårene ute i Atlanteren.

Uansett hva fasiten er, vil begge

næringene tjene på å søke sammen og bruke den samlede kunnskapen i disse næringene for å nærme seg de ulike problemene.

Det er hevet over en hver tvil at begge næringene bidrar hver på sin måte i nordnorsk næringsliv.

Mange lokale oppdretts­ eiere har brukt store deler av overskuddet i sine bedrifter til å opprettholde små lokalsamfunn og bidratt til fellesskapet langt utover sine plikter og sitt ansvar.

Det viden kjente laksefisket i landsdelens største og mest kjente elver trekker hvert år tusenvis av besøkende til

våre områder for å jakte på havets sølv.

Samlet sett besitter de uante mengder kunnskap som gjennom felles dialog og felles mål kan bidra til begge næringenes beste.

NOVA Sea AS på Lovund

BYGDE SVØMMEH – for å få fornøyde arbeidere Sjuogtredvemil nordover, litt vest og bakover der ligger Lovund med sitt 625 meter høye fuglefjell som et lett gjenkjennelig landemerke. Slik ville kanskje den godeste Kjell Aukrust beskrevet øysamfunnets perifere beliggenhet. At lokalsamfunnet også har sine Reodor Felgener innen marin næring, gjør at vi ser likhetene med den sagnomsuste bygda Flåklypa.

Kompetanse Av de 460 innbyggerne på øya jobber 130 hos oppdrettseventyret Nova Sea AS. For mye har forandret seg siden den første oppdrettslaksen i Nord-Norge ble fraktet i plastpose med sjøfly til Lovund for 41 år siden.

I dag har Nova Sea AS 230 ansatte i 11 kommuner langs hele Helgelandskysten, og eksporterer Det røde gull for

96

NÆRING - I NORD

nærmere en milliard kroner.

Hvert døgn, året igjennom, går det 4-5 fergeavganger fra Lovund med til sammen 12-16 trailerlass med fersk laks som skal ut på markedet.

«Lovundsamfunnet består av dyktige gründere som har forstått verdien av lokalt eierskap» At det har kostet både krefter og penger å bygge opp en industribedrift av et slik format er innlysende. At man i tillegg gjør det i et lokalsamfunn, hvor tilfredsstillende infrastruktur mangler, setter prestasjonen i et ennå

Foto: Rolf O. Erjan, Nova Sea AS

Lovund er et vitalt øysamfunn, skapt av samspillet mellom et svært dyktig næringsliv og en proaktiv kommune.

EHALL OG KINO sterkere lys. Over en halv kilometer med molo, nye industriområder, forsterket strømforsyning via sjøkabel til øya samt ny vanntilførsel har måttet komme på plass.

Dernest; folkene – hodene og hendene. Et oppdrettsselskap i denne målestokk trenger alt fra kompetente biologer og veterinærer, via effektive slaktere og pakkere til dyktige selgere og økonomer. Hvordan har man klart

å tiltrekke seg slik spisskompetanse til Helgelands Flåklypa?

Odd Strøm, daglig leder i Nova Sea AS: – Lovund-samfunnet består av dyktige gründere som har forstått verdien av lokalt eierskap, man har hatt ildsjeler med hjerte for hjemplassen sin, samt at man har hatt en dyptgripende forståelse for sammenhengen mellom samfunns- og næringsutvikling. Med dette som bakteppe har Nova Sea AS, sammen med andre aktører på øya, hatt et bevist forhold til at bygda og bedriftene har sammenfallende interesser.

så vi satset på ektefeller og samboere.

For å få familier til å flytte til Lovund har vi innsett at det ikke er nok å tilby attraktive arbeidsplasser, men må også ha et attraktivt lokalsamfunn.

Bedriftene her ute gikk dermed sammen om å initiere og bidra til finansiering av både svømmebasseng, squas-hall, treningssenter, kino og kystkultursenter for øyas beboere.

Dette samspillet med Lurøy kommune har bidratt til å skape fornøyde ansatte, avslutter Odd L. Strøm fra Lovund.

Attraktivt lokalsamfunn Etter hvert som vi vokste ble tilgangen til kvalifisert arbeidskraft en utfordring. Stabil arbeidskraft gir forutsigbarhet og grunnlag for sunn økonomi, NÆRING - I NORD

97

Foto: Arne Forbord / Rana Blad

Ordfører Bjørnar Skjæran med Lovundfjellet i bakgrunnen.

Oppdrett gir velstand Lurøy kommune i Nordland har de siste årene hatt en bedre utvikling i folketall og arbeidsplasser enn de fleste små kystkommuner i Nord-Norge. En viktig grunn er den sterke utviklingen på øya Lovund.

98

NÆRING - I NORD

En sterk og vekstkraftig sjømatnæring med ringvirkninger i andre næringer er den primære drivkraften bak veksten i folketall og arbeidsplasser på Lovund. Det tette samspillet mellom bedriftene og lokalsamfunnet har ført øya inn i en god sirkel og gjort den til et attraktivt sted med trygge jobber og gode boligforhold.

Kommunens arvesølv: smoltproduksjon og lakseoppdrett har sørget for en sterk og vekstkraftig sjømatnæring i Lurøy.

Eventyrlig natur Lurøy med sin beliggenhet rett sør for polarsirkelen, er en typisk øykommune med ikke mindre enn 1372 større og små øyer.

Naturens skaperverk har vært rund­ håndet med kommunen, og gitt dem et utall av maleriske motiver. Kom­ munen består av fastland og et stort antall øyer, hvor folket bor spredt i små bygdesamfunn. De vel 1900 inn­ byggerne i kommunen fordeler seg på øyer og fastland med en fordel­ ingsprosent på rundt 65/35 prosent.

Deres vekslende Helgelandsnatur byr på ulike muligheter for rekreasjon og utfoldelse og flere av fjellformasjo­ nene er å betrakte som rene skulp­ turer og godt kjent fra historien om sagnfjellene her nord.

Løfter sammen En av de siste års suksessoppskrifter for Lurøy har vært bedriftenes evne til å ta utvidet lokalsamfunnsansvar, og bruke deler av overskuddet til å finansiere mange fellesgoder.

Gjennom et nært samarbeid mellom næringslivet, sivilsamfunn og kommunen kan befolkningen dermed nyte godt av tilbud som treningssenter, kystkultursenter og svømmebasseng. Samtidig sikrer dette tilflyttere drift og utbygging av både offentlige og private serviceog velferdstilbud som skoler og barnehager, noe som igjen styrker attraktiviteten.

For ordfører Bjørnar Skjæran er det en fryd å se at de store bedriftene bidrar til økt trivsel for alle. Og det er én ting de mener er viktigere enn alt annet.

– Lokalt eierskap hos disse nærings­ motorene er utrolig viktig for ring­ virkningene i Lurøy. Vi opplever at de fleste av disse bedriftene tar et stort samfunnsansvar og bidrar langt utover sine plikter for å opprettholde et godt og trivelig lokalsamfunn, mener Skjæran.

Politisk samspill Evnen til å samarbeide kommer også til syne i politikken.

– Vi har en sterk politisk tradisjon om og enes rundt de store linjene i kommunepolitikken på tvers av de politiske grensene. Det har vært med å skape en fremoverlent kommune med ambisiøse mål og høy investeringsgrad, forklarer ordføreren.

Summen av investeringer i 2013 og 2014 er alene på cirka 90 millioner, hvor både flerbrukshall og et nytt svømmebasseng er eksempler på hva pengene brukes til. I tillegg har de brukt penger på å ruste opp skoler, barnehager og eldreomsorgen i kom­ munen.

Store forskjeller Med høy aktivitet og verdiskapning på Lovund, er det en krevende øvelse for kommunen å balansere mot de andre lokalsamfunnene i kommunen som enten er stabile eller opplever nedgang.

– Kontrastene er store mellom Lovund og flere av de andre småsamfunnene i øyriket vårt. Men vi tar med oss alt det positive vi kan fra Lovund i arbeidet på de andre stedene i kommunen.

For å imøtekomme sårbarheten knyttet til den store oppdretts­ næringen på Lovund, har det vært jobbet aktivt for å få flere bein å stå på gjennom Kystinkubatoren AS. Blant annet er oppdrett av leppefisk og reiseliv nye næringer med potensial for videre utvikling.

– Vi vil også i fortsetningen jobbe hardt for å legge til rette for økt næringsutvikling og en styrket bo­ setning i hele kommunen. Klarer vi i tillegg å holde på det gode samspillet å videreutvikle dugnadsånden går vi lyse år i møte her ute i Lurøy, avslutter Skjæran.

www.luroy.kommune.no postmottak@luroy.kommune.no Telefon: 75091500 NÆRING - I NORD

99

Et av norges ledende selskaper innen produksjon og omsetning av laks og ørret.

TRONDHEIM Olav Tryggvasons gt. 40 Pb. 2608 Sentrum 7414 Trondheim Tel: +47 7392 4300 Fax: +47 7392 4301

Norway Royal Salmon ASA NO 864 234 232

KRISTIANSAND Gravane 8 Pb. 110 4662 Kristiansand Tel: +47 3812 2666 Fax: +47 3812 2679

Hjelper kundene til suksess!

VESO Apotek Fiskehelse • Rask levering av lusemidler, legemidler og vaksiner til fisk • Bred fagkompetanse innen fiskehelse • Konkurransedyktige priser

VESO Vikan Forsøksstasjon • Dokumentasjon av legemidler, helsefôr og avlsarbeid • En nøytral samarbeidspartner • Konkurransedyktige priser

www.veso.no 10-17-2012_oval.indd 1

Veso Apotek tlf: 22 96 11 00 / Veso Vikan tlf: 74 21 77 70 17.10.13 10:43

Opphavsmannen, Hans Petter Meland, har i hele sin politiske og yrkesaktive karriere kjempet for å hindre at næringen kontrolleres av få og store selskap.

– For meg har det vært en kampsak å legge til rette for at mindre aktører skal ha samme fordeler og rettigheter som store oppdrettskonsern. Det er god distriktspolitikk, mener han.

Familiebedrift På Lovund driver han i dag familiebedriften Lovundlaks, sammen med sin kone, i påvente av at en av sønnene skal komme heim for å overta.

Etter to tøffe år, ser fremtiden på nytt lys ut for røkterne fra Lovund og Sleneset.

I alt 12 personer er fast ansatt i selskapet, og etter å ha satt bort pakkingen Og Meland vet hva han prater om. av egen fisk til Nova Sea, anslår han at Som en av landets første oppdrettere rundt 10 mann har han vært i også er sysselsatt bransjen i over 40 i nabobedriften år, og har dermed med å pakke kunnet følge deres laks. utviklingen og bransjehistorien Selskapet er på fra den spede mange områder start. Og han har et levende selv bidratt til en eksempel på at del av den.

Hans Petter og Gerd Meland, som samarbeid ofte er har drevet selskapet i 30 år. nøkkelen til sukI 1973 tegnet sess. Til tross for han, sammen at flere selskap driver i samme bransje med kollega Steinar Olaisen, Poi det lille lokalsamfunnet i Lurøy, larcirkelen, plastmerden som i dag samarbeider de om en rekke ting. brukes av aktører over hele verden.

– Ved å trekke veksler på hverandre, Meland har også hatt en rekke verv og kan vi utnytte og effektivisere bedrifroller i oppdrettsbedrifter, så vel som i tene på en mer hensiktsmessig måte. næringsorganisasjoner.

Men det er likevel et poeng for oss, at Foto: Anne-Katrine Meland

3 10:43

Til tross for en årlig produksjon på snaut fem millioner kilo laks og en omsetting på rundt 100 millioner, er Lovundlaks en småbedrift i oppdrettssammenheng. Det trives de godt med.

Foto: Anne-Katrine Meland

70

Lykkelig som liten mest mulig av verdiskapingen blir i kommunen, forklarer Meland.

Hjerte for lokalsamfunnet Som aktiv fylkespolitiker i flere tiår, har distriktspolitikk hele veien vært viktig for Meland, som selv tilhører et lite kystsamfunn i nord. Iveren for å legge til rette for mindre oppdrettsaktører ble godt synlig da han for noen år siden valgte å trekke seg ut av styret i FHL på grunn av manglende støtte for sine holdninger. Å gi noe tilbake til samfunnet som har lagt til rette for egen næringsvirksomhet er også viktig for Lovundlaks. Årlig støtter og sponser de en rekke ulike tiltak og arrangement ute i det lille øysamfunnet.

– Livskvaliteten på slike plasser som Lovund, skaper vi sammen. Derfor er det viktig at næringslivet beholdes i lokalsamfunnet, og ikke styres av store konsern og oppdrettsgiganter med hovedkontor helt andre plasser, avslutter Meland.

NÆRING - I NORD

101

I LURØY

Med utgangspunkt i Lurøy på Helgeland har et lite, men mangearmet forretningsimperium bygd seg opp - med utbredelse helt til Kongsberg.

102

NÆRING - I NORD

Foto: Erling Omvik

Litt av hvert

Fornøyde lærlinger: Christoffer L. Lorentsen, Sondre Nymo Røsdal og Sveinung Huka Johannessen.

Kontroll på regnskapet: Anna Camilla Castellan og Anita Huka Johannessen.

– Det hele startet med to hender og en hammer, forteller Ole Kristian Johannessen lett nostalgisk.

Det er to hender og en hammer som har bygd på seg til å bli et nettverk av Lurøy-forretninger, som nå syssel­ setter 20 personer og omsetter for 40 millioner.

Johannessen, som nå er styreleder, lister opp Lurøy Bygg AS, som holder 10 snekkere i arbeid, mens Lurøy bygge­vare er to butikker på Lovund/ Onøy, som sysselsetter fem personer.

Lurøy bygg og regnskap AS sysselsetter også fem personer, derav tre personer som har tilhold på Kongsberg.

Snekkeriet, som hadde oppstart i 1991, har altså vokst seg stort. Kombinasjonen av bygg og regnskap har også sin naturlige forklaring.

– Kona, Anita, er fra Kongsberg og står for regnskapsbiten, oppklarer Johannessen kort og greit. – Vi har aldri annonsert tjenesten, men behovet har vært der så kundene kommer.

Lurøy bygg AS står bak mye arbeid i nær­området, som kommunehuset, barnehage og andre offentlige bygg og ikke minst fritidseiendommer.

– Vi har jobbet i alle kommunene rundt oss, men hovedaktiviteten har vært i Lurøy.

Veksten har ikke gått snekkeren til hodet. Derimot er han er opptatt av samfunnsoppdraget.

– Lyrøy Bygg AS har lenge hatt fokus på lærlinger, i dag er fire fremtidige snekkere under deres vinger. Det er flotte lærlinger med faget i blodet, bedyrer han.

Nå har selskapene samlet investert 10 millioner på Byggevarehuset Lovund på 1000 kvadratmeter.

– Oppdrettsnæringen i kommunen gir store ringvirkninger og mer arbeid til oss. Deres tilstedeværelse har spilt en avgjørende rolle når beslutningen om denne store investeringen ble tatt, avrunder Johannessen.

LURØY BYGGEVARE AS Tlf.75 09 18 50

LURØY BYGG AS Tlf. 991 01 148

LURØY BYGG & REGNSKAP AS Tlf. 75 09 36 94 (Lurøy) Tlf. 32 76 49 40 (Kongsberg) NÆRING - I NORD

103

Brønnbåter henter fisk for slakting på Kvaløy.

Sitt ansvar bevisst Som største arbeidsgiver og verdiskaper i et lite øysamfunn med 70 mennesker, er Kvarøy Fiske­ oppdrett genuint opptatt av å bidra til øylivets ve og vel.

Aktiv rekruttering av barnefamilier, eierskap i annen næringsvirksomhet og oppstart av nye bedrifter er bare noen av bidragene fra røkterne på Kvarøy.

104

NÆRING - I NORD

I motsetning til andre store nasjonale oppdrettsselskap er Kvarøy Fiskeoppdrett opptatt av å reinvestere deler av driftsoverskuddet i det lille samfunnet de selv er så avhengig av.

For å skape vekst og nye arbeidsplasser, har alt fra torsk- og kveiteoppdrett til krabbetilvirkning vært prøvd. Og selv om ingen av delene viste seg å ha livets rett, har de på ingen måte tenkt å gi opp kampen om nyetableringer og flere arbeidsplasser på Kvarøy.

Gjensidig avhengighet – Uten et velfungerende lokalsamfunn vil heller ikke vi fungere optimalt, forklarer daglig leder i familiebedriften, Alf-Gøran Knutsen.

Som ektemann til 3. generasjon i den tradisjonsrike familiebedriften, er 33-åringen en av to unge ledere som har ansvaret for lakseproduksjonen på Kvarøy. Den andre er driftsleder Gjermund Olsen på 26.

– At vi selv er unge gjør rekrutteringsarbeidet av flere unge enklere. For å få jobb hos oss er det like viktig med familie og unger som faglig kompetanse og pågangsmot, forklarer Knutsen.

joner innen produksjon av laks. I 1976, som en av de første i Nord-Norge, startet de produksjon av laks. Det var fisker/grunder Alf Olsen som sammen med sin sønn Geir Olsen startet bedriften.

I dag er syv av øyas 70 innbyggere i skolepliktig alder, mens fem av dem går i barnehage.

I dag produserer selskapet rundt 5500 tonn laks. Selv har de fire konsesjoner, mens to andre kjøres i samdrift med en aktør i Rødøy kommune. 10 mennesker har fast stilling i bedriften som har en årlig omsetning på rundt 150 millioner.

Sjøhus og båtutleie Et av tiltakene oppdretterne har dratt i gang for å skape mer liv på øya er et datterselskap som satser på fiske­ turisme.

Kvarøy Sjøhus AS driver med eksotisk overnatting og kan tilby fem topp moderne rorbuer og åtte utleie båter.

– Omringet av gode fiskeplasser finner man alle de vanligste fiskeartene i nærheten av øya, forteller Knutsen.

Tidlig ute Kvarøy Fiskeoppdrett har lange tradis-

arbeidsplasser i våre nærområder. For oss er begge deler viktig. For uten folk som vil bo her ute, har vi heller ingen som kan jobbe for oss. Derfor kommer vi også i fremtiden til å ta en aktiv posisjon i utviklingen av lokal­ samfunnet her hos oss. Vi mener vi har et samfunnsansvar, det ønsker vi ta, avslutter Knutsen.

Aktiv næringsaktør Ved siden av laks, investerer Kvarøy Fiskeoppdrett også i mange andre selskaper og prosjekter på og rundt Kvarøy.

Flyplassutvikling og smoltproduksjon er eksempler på slike virksomheter.

– Noe gagner oss direkte, andre ting er med på å opprettholde liv og NÆRING - I NORD

105

Fiskeridirektoratet skal fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø.

Livet i havet - vårt felles ansvar

www.fiskeridir.no

Copyright © 2013 MIR – www.mir.no

InternatIonal transport termInal servIces In oslo and padborg FreIght ForwardIng servIces In norway and denmark

BØ

ROVANIEMI

TRONDHEIM ÅLESUND

VESTBY

HIRTSHALS MIDDELFART PADBORG

HORNBEK

BARLINEK

LUGO

MALAGA

as, e g or it n nd s n Ålesund +47 70 10 26 00 bø i vesterålen +47 76 11 49 40 vestby +47 64 98 05 50 trondheim +47 72 89 66 30 su ra o-t 3 Åle m r 0 the o-60 , o n t.n 2, nsi gt 2 a r s -t mo ilhelm r e h rw w.t ww keise 1345_norsk_annonce_185x132 1

07/05/10 13:13:56

For sikkerhets skyld Gjennom å tilby høyteknologiske laboratorie­tjenester, jobber de ansatte hos Toslab hver dag med fokus på å høyne matsikkerheten og vannkvaliteten hos kundene sine.

Vi tar alle høyde for at maten vi spiser og vannet vi drikker er rent og fri for farlige bakterier. Fra tid til annen dukker det likevel opp situasjoner hvor bakterier som listeria, legionella og salmonella påvises i mat og drikkevann. Da kobles Toslab inn.

Aller helst ønsker de å avdekke forekom­ ster av farlige bakterier før produkter slippes ut på markedet, men i enkelte situasjoner kan de også kobles inn etter at utbrudd er påvist, og mennesker er blitt syke.

as,

13:56

Også den stadig voksende fiskerinærin­ gen som hver dag sender tusenvis av tonn med fisk ut av landet, må gjen­ nomføre kontinuerlige lovpålagte kontroller.

– Vi opplever en økende etterspørsel av våre tjenester fra fiskerinæringen, og jobber hele tiden for å ligge i forkant for å kunne tilby nærin­ gen det ypperste av analyser og arbeids­ metoder, forklarer laboratoriesjef Vegard Tennes.

Raske og presise svar For to år siden kjøpte bedriften en moderne PCR-maskin som gjør dem i stand til å identifisere ulike bakterier mer effektivt og presist enn tidligere.

– Gjennom ulike miljøprøver kan vi med dette verktøyet påvise bakteriens DNA i løpet av et døgn. Med tidligere arbeids­ metoder kunne responstiden på samme type analyser være opp mot en uke, informerer Tennes.

– I situasjoner hvor man finner noe i et produkt, har ikke dagens kunder tid eller råd til å vente en uke på analysesvar.

Vi har som mål å styrke våre kunders konkurranseevne, og PCR-maskinen er et viktig verktøy i arbeidet med å nå dette målet, legger han til.

At de er en bedrift med høy kom­ petanse er det ingen tvil om. Det meste av selskapets virksomhet skjer inne på laboratoriet, av mennesker med mange års bransjeerfaring, utdannet innen mikrobiologi og kjemi. For å sikre

I år har bedriften investert i nytt høy­ teknologisk utstyr, en såkalt ICP-ms maskin.

– Dette gjør det nå mulig for oss å analysere en rekke metaller i blant annet drikkevann og avløpsvann. Slike in­ vesteringer er svært viktig for å beholde vår kompetanse i landsdelen, avslutter Tennes.

Laboritoriesjef Vegard Tennes.

Tryggere næringsmidler styrker din konkurranseevne TosLab AS ble etablert i 1998, og er i dag 100% eid av Odd Berg Gruppen. I august 2001 overtok TosLab AS laboratoriet til Næringsmiddeltilsynet i Tromsø, og vi er i dag ni ansatte. Du finner oss på vestsiden av Tromsøya, med gode fly-, båt- og bussforbindelser til resten av landsdelen.

vargen.no

ROVANIEMI

Sikrer fisk og vann Primært jobber Toslab mot større fiskerikunder, næringsmiddelbedrifter, nordnorske kommuner og vannverk.

Kommuner og lokale vannverk er lovpålagt å sjekke drikkevannet kontinu­ erlig, en tjeneste Toslab gjennom flere år har spesialisert seg på.

tjenester med høyest mulig kvalitet har Toslab innført kvalitetssikring basert på ISO 17025, og er akkreditert for mikro­ biologiske og kjemiske analyser

TosLab AS utvikler og selger mikrobiologiske og kjemiske analyser av næringsmidler, vann, hygiene og miljø. Vi har et bredt spekter av både akkrediterte og ikke-akkrediterte analyser. Alle våre analyser er underlagt vårt kvalitetssystem med tilhørende kontroller.

Vårt mål er å bidra til trygge næringsmidler og styrke våre oppdragsgiveres konkurranseevne ved å sikre høy kvalitet på produkter. Vi analyserer næringsmidler, vann og renhold i produksjonsmiljø.

Kompetansestøtte inkluderer å utarbeide internkontrollsystem, bestemme kritiske kontrollpunkt, kjemisk og mikrobiologisk rådgivning, og kvalitetssikring etter regelverk og interne spesifikasjoner.

www.toslab.no To s L a b A S , S j ø l u n d v e i e n 3 , P o s t b o k s 2 0 6 4 , 9 2 6 6 Tro m s ø • T l f :

77 62 43 60 • Fax: 77 62 43 61 • Epost: post@toslab.no

NÆRING - I NORD

107

Utsikt over Kjøllefjord.

Sterk i trua Utviklingen av nytt industriområde med tilhørende fiskerikai i Kjøllefjord havn, er et levende tegn på gryende optimisme i kommuneadministrasjonen i Lebesby.

108

NÆRING - I NORD

Helt ut mot Nordishavet, i skillet mellom Øst- og Vest-Finnmark, ligger kommunesenteret Kjøllefjord vakkert til mellom hav og fjell.

Ved innseilingen til det velkjente fiskeværet og handelsstedet, ligger den værbitte og majestetiske havklippen, «Finnkirka», og ønsker deg velkommen til et eksotisk og spennende tettsted i vårt nordligste fylke.

Ordfører i Lebesby, Stine Akselsen

Her ute i havgapet, omgitt av mektig natur, planlegger ordfører Stine Akselsen og administrasjonen i Lebesby kommune nye rammebetingelser for fremtidige fiskeriaktører.

fremst gjennom utstrakt arbeid med kystsoner og reguleringsplaner, samt tett dialog med aktørene og sektormyndighetene, forteller Akselsen.

Salmar er også til stede i kommunen med oppdrettsvirksomhet.

– Laksefjorden er kjent for å være en god oppdrettsfjord, og aktiviteten er økende i området vårt, legger hun til.

Planer for nytt industriområde i Kjøllefjord havn.

– Nå ønsker vi oss kontakt med seriøse aktører som vil drive aktivitet innen fiskemottak, produksjon, annen fiskerirelatert eller maritim virksomhet. Under visse vilkår kan vi også føre opp et industribygg selv for utleie, forklarer ordføreren.

Foto: Leif Y. Wallenius

Finansieringen i boks Lokalisert midt i gode fiske- og krabbe­felt har kommunen blant annet planlagt et nytt industriområde med ei stor, tilhørende fiskerikai. Kaia skal være godt egnet for små og store kystfartøy, både for levering og som liggekai. Målet med prosjektet er å legge til rette for ny fiskerirelatert næringsvirksomhet inkludert økt råstofftilførsel, nye aktører i fiske­ industrien og økt fiskeriaktivitet.

Med en samlet offentlig støtte på 21 millioner kroner og 9 millioner fra egen kasse, er kommunen klar til å gå i gang med prosjektet.

Kreativ rekruttering Med fiskeri- og havbruksnæringen som selve nerven i kommunens næringsliv, har Akselsen og hennes kolleger de siste årene gått nye veier i arbeidet med rekruttering til fisker­ yrket. For fjerde året på rad planlegger de «ungdomsfiske» i kommunal regi.

– Dette er et tilbud til kommunens mange unge hvor vi leier inn båt og skipper, og hvor ungdommene får prøvd seg som fullblods fiskere på havet. Ordningen er veldig populær, og flere har allerede vært innom programmet flere ganger. Vi har også konkrete eksempler på at ungdommer har valgt fiske som yrkesvei på bak­grunn av opplevelsene med ungdomsfiske, forklarer Akselsen.

Smolthovedstad Både Grieg og Lerøy er i dag til stede med smoltproduksjon i Laksefjorden.

Sammen sørger de for at den forholds­ vis lille kystkommunen produserer mest smolt i hele fylket.

– For oss er det viktig å legge til rette for disse store nasjonale aktørene som virkelig har ryggrad til å satse, og som bidrar med mange verdifulle arbeidsplasser. Dette gjør vi først og

Rikt næringsliv Ved siden av fiskeri og havbruk, er kommunen viden kjent for sitt rike og mangfoldige nærings- og kulturliv, spesielt i kommunesenteret Kjøllefjord.

I forhold til innbyggertallet kan bygda skilte med et usedvanlig rikt handelsog tjenestetilbud. Bygdebutikkene i Veidnes, Kunes og Lebesby opprettholder også et viktig tilbud rundt om i kommunens livskraftige bygder. Man opplever i tillegg en markant vekst i reiselivsnæringen som har en rekke produkter rettet mot turistene på Hurtigrutens to daglige anløp.

Kommunen har i tillegg satset på trivsel for sine innbyggere og kan skilte med to idrettshaller og to svømmebasseng. Nytt av året er kommunens nye 3D-kino, som er helt på høyde med det som finnes i de største nordnorske byene. Det er opp­ rettet et eget studiesenter med lyd-/ bilde­studio, grupperom og lesesal i Kjøllefjord, samt et lyd-/bildestudio i Lebesby.

– Her har vi lagt til rette for at folk skal kunne ha en plass å fullføre sine desentraliserte studier. Alt i alt opplever vi mye positivitet og optimisme blant menneskene her ute i havgapet.

Og en ting er sikkert. Har de trua, har også vi det.

www.lebesby.kommune.no NÆRING - I NORD

109

Bedre rustet enn n Etter enn utvidelse på nesten 2000 kvadratmeter i 2012, er Ted Endresen og Myre Fiskemottak nå bedre rustet enn noen gang for å møte skreisesongen.

Fiskeinnkjøper Ted Robin Endresen

Med de nye fasilitetene på plass, har mottaket tredoblet kapasiteten for ferskpakking av fisk, og i fjor ble produksjonen utvidet til også å gjelde filet.

Den storstilte utbyggingen kom som følge av lengre tids planlegging.

Selskapet hadde i flere år vært av de mest moderne fiskemottakene langs kysten, men søker til en hver tid å være innovativ og nyskapende i sitt arbeid.

– En av hovedhensiktene med denne utvidelsen var å kunne gjøre mer av det vi virkelig er gode på. Nemlig fer-

110

NÆRING - I NORD

skpakking av fisk, forklarer Endresen.

– Ferskpakking er en krevende øvelse som fordrer god plass og god logistikk. God nok plass til disse pakkelinjene var noe som hadde stor prioritet under planlegging av nybygget, legger han til.

Først om fremst ferskt Etter siste oppgradering kan firmaet nå ferskpakke tre ganger så mye fisk som i 2010. Selv om fersk fisk er hovedproduktet, åpner utbyggingen for større satsing også på andre områder.

– Vi har blant annet utvidet produk-

sjonen til også å gjelde filet, legger han til.

Den ledige arbeidskapasiteten utenfor høysesong har i tillegg gjort at Øksnes-bedriften sammen med to andre fiskekjøpere i Myre Havn har gått sammen og dannet et selskap som produserer saltfisk. Åpent hele døgnet Hos Øksnes-bedriften vil fiskerne aldri komme til stengte dører under sesongen. Bedriften tar i mot fisk 24 timer i døgnet.

– Det er viktig for oss å kunne gi de som kommer til Myre et godt tilbud.

Foto: Rolf M. Aagaard

n noen gang

Fakta

Mange fiskere er slitne etter en lang dag på havet. Da kan vi tilby dem å ta hånd om fangsten fra den er kommet til kai. Dette er et tilbud som etterspørres mer og mer, og som ser ut til å være noe fiskerne setter stor pris på.

At stadig flere båter ønsker å levere fangsten hos oss, spesielt på vinterstid, tar vi som et tegn på at vi har lyktes i arbeidet med å legge til rette for de ulike fiskerne, sier daglig leder Ted Endresen.

som måtte ønske å besøke bedriften, og man kan også tilby bil for de som ønsker å være litt mer mobil mens de deltar i fisket. Trådløs internettilgang til alle som ligger i kø, er også noe bedriften kan tilby.

– Om årets sesong vil bli like god som de foregående, slik at alle planene våre kan settes ut i livet, gjenstår å se.

Torskekvotene til kystflåten har i alle fall økt, noe som er et tegn på at også torskebestanden er i vekst, avslutter Endresen.

■

Bedrift: Myre Fiskemottak A.S

■

Mottak og salg av fersk fisk, lever og rogn.

■

Filetprodusjon

■

Produksjon av slag- og lutefisk.

■

Daglig leder: Ted R. Endresen

■

Adr.: Bolstadvei 5,8430 Myre

■

Tlf. 76133200 / 91347380

■

E-post: ted@kystrederi.no

Etterspørselen etter å få levere til fiskemottaket har også ført til at liggekaia er utvidet med rundt 100 meter. Kaia står også disponibel for de

NÆRING - I NORD

111

_verdikjede.indd 1

Logisk forenkling ACT Logimark har levert merke-, kontroll- og systemløsninger til Skandinavisk industri i snart 25 år. Målet har alltid vært å forenkle kundenes hverdag.

ACT Logimark arrangerer gjerne seminarer for å spre kompetanse og nyheter. De har både eksterne og interne foredragsholdere, og tilbakemeldingene er at deltagerne lærer noe nyttig hver gang. Bildet er fra seminaret «Optimal vareflyt» som ble holdt i fjor høst, Egil Sørflaten forteller om viktigheten av god varekontroll». Seminaret samlet deltagere fra 35 bedrifter.

Bilde nederst: ACT Logimark følger din verdikjede hele veien.

I tillegg til bred kompetanse og leveringsdyktighet på merke- og kontrollmaskiner, har ACT egen utviklingsavdeling for programvare. Dette er en viktig faktor i ACTs leveringsprogram, da de er totalleverandør av maskiner, utsyr og løsninger for merking, sporing og kontroll av varer og produkter.

Nylig lanserte de LogiFlow, en egenutviklet programvare som bidrar til å gi full oversikt og kontroll over vareflyten.

Kundene får korrekt merking og god varekontroll gjennom integrering av merkemaskiner, vekter og/eller detektorer sammen med LogiFlow.

Total samordning Vi har snakket med Egil Sørflaten i ACT Logimark,

ACT LOGIMARK – Merking, sporing og kontroll satt i system INNRAPPORTERING

KONTROLL

MERKING F-PAK

MERKING D-PAK

DISTRIBUSJON

RÅVARER INN

FOREDLING

FERDIGSTILLING

EMBALLERING

TIL SLUTTBRUKER

112

NÆRING - I NORD

13.01.2014 10:03

og han forteller at myndig­ hetene og samfunnet stiller stadig strengere merkings­ krav til produktene vi omgir oss med. Produsenter av næringsmidler er underlagt krav fra matmyndighetene til å beskrive ingredienser og næringsinnhold i de ulike matvarene nøye, og i tillegg har butikker, transportører og grossister egne krav i forhold til strekkoder, varenavn osv.

For å møte disse merke­ kravene, må produsentene ha gode merkeløsninger, og de må ha god kommunikasjon mellom maskinene i de ulike Produktansvarlig for kontrollflyt, Erik Sørflaten.

stadiene, som innrapportering, produksjon og utrapportering av varer.

ACT Logiflow er en plattform som er utviklet for å optimalisere denne kommunikasjonen, slik at merkemaskiner, vekter og strekkodelesere og overordnede ERP-system (som SAP, Visma og Mamut med flere) kan bruke de samme dataene, forklarer Sørflaten.

– Det vil si at LogiFlow sørger for å innhente alle nødvendige opplysninger fra bedriftenes mange databaser, for så å samordne dem slik at de kan hentes ut og printes på en og samme etikett,

forklarer selger og produkt­ ansvarlig for kontrollflyt, Egil Sørflaten.

ACT LogiWare og ACT LogiLabel er to moduler som inngår i LogiFlow. LogiWare er et inn- og utekspederingssystem, mens LogiLabel er et program hvor etikettenes layout av faste og variable data definertes.

ACT LogiFlow har høstet positive tilbakemeldinger fra kunder og brukere.

Landsdekkende ACT Logimark AS er i dag en landsdekkende leverandør av løsninger og maskiner innenfor merking og produktkontroll. Til sammen teller selskapet i overkant av 20 ansatte, og majoriteten arbeider innenfor teknisk eller prosjekt/salg.

– Kort oppsummert kan vi beskrives som en teknisk handelsbedrift med en god kompetanseplattform i bunn, som i all hovedsak retter seg mot produksjonsbedrifter og bedrifter som repakker i Norge, forklarer Sørflaten.

Med anerkjente navn som TINE, Nortura, Fatland og Lofotprodukter på referanselista, har de bevist at de er en solid og tillitsverdig aktør, som leverer den kvaliteten produsentene krever.

– Kvalitet og enkelthet er to stikkord som fortsatt skal være beskrivende for ACT Logimark, avslutter Sørflaten.

ACT Logimark

For kystens verdier

Telefon: 77 66 01 00 www.rafisklaget.no

NÆRING - I NORD

113

Maritimt entreprenørskap

Bygging av kaianlegg for Marine Harvest i Bjugn kommune.

114

NÆRING - I NORD

Etablert i en tradisjonell fiskerikommune, har Øksnes Entreprenør spesialisert seg på leveranser til maritime næringer i hele landet.

Daglig leder i Øksnes entreprenør, Barry Olsen.

Kai, skipsdokk og fiskerirelaterte bygg er etter hvert blitt kjente begrep blant bedriftens 40 arbeidere.

Kompetansen på maritime prosjekt er blitt kjent blant mange, og har resultert i at Vesteråls-bedriften har hatt oppdrag fra Sogn i sør til Kirkenes i nord.

Bra start Selskapet ble stiftet i 1996, på tuftene av den tradisjonsrike entreprenørbedriften Martin Olsen AS. Det førte til at de kunne ta med seg årevis med erfaring og mye lokal kompetanse inn i oppstartsfasen.

Ved siden av kompetansen, har firmaet også en innovativ holdning i forhold til utstyr og maskiner.

– Vår styrke ligger på mange måter i bredden av tjenester og fleksibiliteten rundt disse. Vi har ervervet oss mye spesialutstyr som gjør oss i stand til å ta på oss mange ulike spesialoppdrag.

Heving og flytting av bygg, kjerne­ boring og betongsaging er eksempler på noe av dette, forklarer daglig leder Barry Olsen.

Bygging av flere kaianlegg, og opp­ føring av industribygg, skoler og om­ sorgsboliger i landsdelen, bekrefter at Øksnes-bedriften er i stand til å ta på seg et bredt spekter av oppdrag, også de virkelig store.

Stor på kai Kompetansen deres rundt kaibygging

er også noe som etterspørres i stadig større grad. Det førte for fire år siden til at de utvidet elementfabrikken med cirka 400 kvadratmeter for å effektivisere produksjonen.

– Bygging av kaier etter elementmetoden gir kortere byggetid i forhold til konvensjonelle kaier. Dette fordi elementproduksjon kan gjøres parallelt med pælearbeidet samt plastring/ fyllingsarbeider. Systemet gjør også at man ikke er så avhengig av vær, vind, flo og fjære, forklarer Olsen Ved at mesteparten av betong- og armeringsarbeidet utføres i elementer og skjer under kontrollerte og tørre forhold, unngår man i tillegg kontakt mellom betong/armering og saltvann, legger han til.

Bedriften forsker kontinuerlig på nye å mer effektive produksjons- og monteringsmetoder, noe som stadig bidrar til økt effektivitet i driften.

Porteføljen vokser I Bjugn er de i disse dager i ferd med å sluttføre et av sine største og mest komplekse kai-prosjekter noensinne.

– Oppdraget har i grove trekk dreid seg om å bygge en 119 meter lang kai på tvers av en pir. Seks mann har i snitt vært i drift i Trøndelag, og 1700 tonn med betongelement har gått med i arbeidet, forklarer Olsen.

Ellers har de den siste tiden bygget fundament for ny produksjonshall og

Elementproduksjon i egen fabrikk.

satt opp ny skipsdokk for Grovfjord Mekaniske.

For kort tid siden overleverte de også et nytt laboratoriebygg for Statens Vegvesen i Bodø.

Eget byggevarefirma I fiskerinæringen handler det mye om stålbygg.

– Vi har spesialisert oss på denne type bygg, og leverer både isolerte og uisolerte stålbygg da vi har sett behov etter begge deler i markedet.

Byggene er rimelige og tidseffektive å reise. I tillegg har de lang levetid, forteller Olsen.

I tilknytning til entreprenørselskapet, driver de også salg av byggevarer fra datterbedriften, Byggtorget AS. – Begge disse virksomhetene er samlokalisert i Storgata på Myre og utfyller hverandre på mange måter.

Gjennom byggevareselskapet kan kundene våre i tillegg få leid en del nødvendig verktøy og utstyr, avslutter Olsen.

www.oeeas.no NÆRING - I NORD

115

VERDENS STØRSTE SJØMATMESSE Seafood Expo Global ~ 6. – 8. mai Brüssel - Belgia

Fiskeriparken AS ønsker hjertelig velkommen til verdens største sjømatmesse, Seafood Expo Global (SEG). Messen anses som en av de viktigste møteplassene i verden for bedrifter og organisasjoner i sjømatnæringen.

SEG trekker årlig til seg over 1600 utstillere fra over 140 land.

Nordland fylkeskommune har siden 2007 lagt til rette for felles deltagelse fra Nordlandsbedrifter på SEG, gjennom profileringsplattformen Arena Nordland. Fiskeriparken AS har på vegne av Nordland Fylkeskommune det overordnede ansvaret for arrangementet.

Følgende bedrifter deltar på Arena Nordland

116

NÆRING - I NORD

TIME-LAPSE Time-lapse-videoer (kalles også intervallfotografering) er scener der bildesekvensene avspilles hurtigere enn hva som er normalt. Slik kan man presentere mer informasjon over kortere tid eller oppnå visuelt slående effekter som ellers ikke vil vises i scenene. Sekvensene utgjør utmerkete stemningsskapere, enten det er snakk om spillefilm, informasjonsfilm, reklamefilm eller nyhetsinnslag.

Mediegrafiker Robin Lund tilbyr time-lapsefotografering i hele Nord-Norge.

Se eksempler og les mer på nettsiden robinlund.no/time-lapse

GRAFISK DESIGN / FOTO / VIDEO / WEB-PUBLISERING

Stålkontroll Hallmaker har levert over 1500 stålbygg fra Svalbard i nord til Lindesnes i sør.

Ulik industri har ulike behov. Hallmaker har siden oppstarten for snart 100 år siden utviklet seg til å bli en av Skandinavias ledende bedrifter innen kundetilpassede bygg og løsninger.

Fra den spede starten som bestod i salmakeri med nål og tråd, har de i dag som strategisk mål å være en av Norges ledende aktører innen stålbygg.

Gammeldags og moderne – Hallmaker har som mål å kontinuerlig være i utvikling, og er de første til å ta i bruk det siste av moderne design og teknologi. Derfor garanterer vi deg en helhetlig løsning, sier Geir Olsen hos hall- og byggleverandøren.

– Nesten 100 års gamle tradisjoner viser at vi har et godt grep om håndverket, og leverer til forventningene.

Fokuset vårt er rettet mot å levere høykvalitets stålbygg til rett tid og til konkurransedyktig pris, informerer Olsen videre.

Stor portefølje Som byggleverandør gjennom generasjoner er porteføljen blitt lang og innholdsrik med mange kjente kunder.

Norwegian, Rema 1000, Thon-gruppen, Kværner, Aker, Bring Logistikk, Statnett og Glava for å nevne noen.

I skrivende stund er de i gang med følgende prosjekter i Nord-Norge: To bygg i Laksefjord på til sammen 2000 m2, 2500 m2 for Byggesystemer i Harstad, Rema 1000 Svolvær og cirka 2500 m2 for Sisomar i Straumen.

Hallmaker utleie En trend i markedet er at kundene ønsker å leie i stedet for å eie. Forutsigbare kosnader og lav risiko er sentrale faktorer hos disse kundene.

– Dette er for tiden den raskest voksende avdelingen i Hallmakergruppen, avslutter Olsen.

Rema 1000-bygg Sørreisa.

Totalrenovering Tromsø.

Kontaktinformasjon Geir Olsen Telefon 41 90 33 33 E-post go@hallmaker.no Tom Normann Telefon 94 00 39 80 E-post: tom@hallmaker.no post@hallmaker.no / www.hallmaker.no

ET NYTT BYGG HVER DAG Bil i Nord, Svolvær.

118

NÆRING - I NORD

Pusser opp fiskebruk

KONGEKRABBETEINE KJØPER DU FRA MØ

Ankommet lager i Båtsfjord

C9 Liten 130cm x 130cm x 110cm 24,5kg

For rundt halvannet år siden overtok Fiskeriservice C11 Ekstra Senja det gamle «Eilertsenbruket» i Senjahopen fratung 150cm x 150cm x 120cm 35kg Nergård. Nå er forarbeidet til en større oppussing i Samarbeid med Statoil gang.

Til forprosjektet har firmaet mottatt støtte fra Berg Kommunes Næringsfond.

– Som opplagskai og serviceanlegg for de lokale fiskerne, har det vært en naturlig sak å ta dem på idedugnad i forkant av selve oppussingsarbeidet, informerer styreleder Arvin Reiertsen.

– Målet vårt er å oppgradere dette bruket til et topp moderne serviceanlegg for lokale så vel som nasjonale fiskere.

Garnhotell og lineegning I de nye lokalene vil det blant annet bli lagt bedre til rette for ta i mot notbruk.

Det planlegges også nytt garnmonteringsverksted med bedre lagringsplass, noe som gir dem enda bedre forutsetninger til å tilby garnhotell med tilhørende reparasjon.

– Mange vestlandsbåter benytter seg allerede av denne tjenesten, som gjør at de slipper å frakte brukene opp og ned langs kysten, informerer Reiertsen.

Man ser også på mulighetene rundt å etablere en egen lineegnesentral.

Foto: Linda Juanette

Utstyrsleverandør Ved siden av å levere et bredt spekter av tjenester, er Fiskeriservice i tillegg forhandlere av arbeidstøy, redskaper og rekvisita.

– Vi leverer utstyr og arbeidstøy både til industrikunder og fiskere, og har Mørenot Dyrkorn AS som hovedleverandør, hvor vi er deres representant i området mellom Tromsø og Harstad.

De har også et samarbeider med Mørenots avdeling på Skjervøy, som er leverandør av redningsflåter og annet sikkerhetsutstyr.

I løpet av vinteren får Fiskeri­service montert kortautomat nede på kaia slik at fiskebåtene kan bunkre når det måtte passe.

Smørolje og andre smøreprodukter har de i butikken, og nå som oljefyllingen er på plass har Nergård sluttet med oljesalg og Fiskeriservice er nå Statoils forhandler i Senjahopen.

– Summen av våre tjenester gjør oss til en viktig pådriver i utviklingen av Senjahopen Havn, avslutter Reiertsen.

Fiskeriservice Senja AS - for kystfiskere og fiskeindustri

• Garnmonteringsverksted • Fiskeredskaper og arbeidstøy DELIVERING THE DIFFERE • Bunkersolje og smøremidler Forhandler for

KONTAKT: Odd Ivar Enoksen Tlf: 979 60 204 E-post: oddivar@fiskeriservice.no Senjahopen - Gryllefjord www.fiskeriservice.no

MØRENOT DYRKORN AS | Avd. BÅ

NÆRING - I NORD

119

Skjøt 400 grønlandsseler på en dag Hakapik! Ropes det fra dekk, og like etter­på lander det tradisjonelle arbeids­ redskapet i snøen. Selfangst i Ishavet er fortsatt en manndomsprøve for dagens eventyrere.

Tekst og foto: Jørgen Blindheim

120

NÆRING - I NORD

NÆRING - I NORD

121

Jørgen Blindheim på vei ned på isen.

Forut i selskuta MS «Kvitbjørn» holder skytteren og de såkalte jumperne som skal ut på isen til. I tett samarbeid med skipper Bjørnar Kristiansen sørger de for at dagens fangst blir avlivet og tatt om bord i båten.

– Det ligger to dyr på babord, ropes det fra tønnen.

To skudd fyres av fra fremst på bakken.

– Jomper ned på babord! Roper skipperen fra tønna.

Over rekka og ned leideren. Her blir vi hengende på nederste trinn til skuta passerer et flak som er stor nok til at vi kan hoppe ned og stå noenlunde trygt på.

– Hakapik! Ropes det fra dekk, og like etterpå lander det tradisjonelle arbeidsredskapet i snøen ved siden av meg.

122

NÆRING - I NORD

Det gjelder å se seg ut en farbar vei gjennom ismassene frem til de skutte dyrene. Det er ikke alltid det er like lett å vurdere hvor tykk isen er og hvor godt den flyter, men med god fart og lette steg er det utrolig hvor små flak man kan bruke for på ta seg frem.

Vi forvisser oss om at dyrene er avlivet, og samler deretter begge dyrene på samme isflak. Fra skuten blir det kastet ned en line som festes til dyrene i før de blir vinsjet om bord.

Fem ukers tokt MS «Kvitbjørn» båt har kurs for isødet mellom Jan Mayen og Grønland. Fangstskuta er på et fem ukers selfangsttokt i Vestisen og det er foreløpig lite som minner om at våren er i anmarsj her.

Oppe i tønna, 20 meter over havflaten, står skipper Bjørnar Kristiansen og skuer ut over det hvite puslespillet av små og store drivende isflak som omkranser båten. Herfra har han god oversikt over det som skjer rundt skuta, både med tanke på sel og isforhold.

– Det gjelder å ikke rote seg opp i for tung is; såkalte boksåpnere. Blir det for mye bevegelse i isen er det fort gjort å rive hull i skutesiden, sier Bjørnar Kristiansen.

Fangsten foregår hovedsakelig i den ytterste årsferske drivisen.

– Går man for langt inn i isen risikerer å kjøre fast båten eller skade båten mot tyngre is dersom det er mye sjø, legger han til.

Før utreise fra Tromsø går det med

noen dager til bunkring og forberedelser. For å sikre at fangsten utføres i henhold til forskriftskravene må dessuten alle fangstfolk gjennomføre et heldags kurs i regi av Fiskeridirektoratet.

Skal forske på avliving Besetningen er på 12 personer, og i tillegg er det med to forskere og en inspektør fra Fiskeridirektoratet.

Forskerne skal dokumentere hvordan selve avlivinga foregår, det vil si hvor lang tid det tar fra skuddet går til dyret er dødt.

Når «Kvitbjørn» passerer Hekkingen i Troms blir merkes de første dønningene fra Nord-Atlanteren. Ikke spesielt tung sjø, men den setter nok bevegelse i skuta til at en førstereis fangstmann snart stifter bekjentskap med sjøsyken.

Etter etter et par døgn i sjøen passerer båten Jan Mayen og kommer inn i den første drivisen. Da har kroppen omsider akseptert den nye tilværelsen.

Formen er bra igjen og vi er klar for å suge inn nye inntrykk og ta del i arbeidet og eventyret som ligger foran oss.

Flåing På flåerdekket er det Espen Søreng som til stadighet må kvesse kniven for å ta seg av flåing av dyrene. Med seg har han to førstereis flåere.

– I og med at skinnene ikke lengre blir priset ut fra hvor fint de er skåret er jeg ikke så redd for å la uerfarne slippe til, sier han spøkefullt.

– Det er viktig at vi får inn nye og yngre folk slik at ikke næringen forgubbes og slik at kompetanse bevares for fremtiden, legger han til.

Vanskelig å selge skinnene Arbeidsdagen om bord starter tidlig om morgenen. I dag skal skinnene fra gårsdagens fangst tas ned i laste­ rommet.

Alle mann bidrar, og lag på lag av skinn med spekk dras utover laste­ rommet. Etter hvert som taket kommer nærmere hodehøyde, og den

MS «Kvitbjørn» i Vestisen.

geleaktige massen av skinn har bygd seg tilsvarende opp, blir det blir det stadig mer møysommelig å ta seg frem her nede.

– Skinnene er for tiden tungsolgt vare, men spekket på skinnet er imidlertid en verdifull råvare til produksjon av selolje forteller skipperen.

Videre er det behandling av kjøttet som står på dagsorden. Sveiver og sider fra ungdyrene blir på tradisjonell måte saltet på tønner, mens biffkjøttet

«Blir det for mye bevegelse i isen er det fort gjort å rive hull i skutesiden»

fra voksne dyr blir renskåret og fryst ned.

Så er det klart for dagens fangst.

Uvær Været på ishavet skifter fort. De første dagene var temperaturene nede i femten minusgrader kombinert med mye vind – da blir det fort surt å holde til på dekk. Men det har også vært noen dager med vindstille og sol.

Når været blir riktig ille eller dønningene fra Atlanterhavet blir for store er det ikke forsvarlig å gå inn i isen med båten og fangsten må innstilles.

Selfangst anno 2013 Mye har forandret seg siden de første skutene på 1800-tallet tok turen over til Vestisen. Båtene har blitt større og mer solide og er utstyrt med bedre navigasjons- og kommunikasjonsutstyr. Vi har gode boforhold, dusj, og ikke minst har vi internettilkobling om bord. Men været og isen er stadig like lunefull.

Skinnene er fortsatt like tunge og uhåndterlige, og de små isflakene flyter like dårlig som før. Ishavet er fortsatt en manndomsprøve for dagens eventyrere.

Skipper Bjørnar Kristiansen NÆRING - I NORD

123

•

Båtsfjord

Mehamn Mehamn

Hammerfest Hammerfest

Kirkenes

••

Øksfjord Øksfjord Skjervøy Skjervøy

Tromsø Tromsø

Bunker Oil leverer marine drivstoff og Mobil marine smøremidler!

Oil leverer Vi girBunker den beste marine drivstoff dekning langs og Mobil marine kysten, og er smøremidler! alltid tilgjengelig!

•• • • ••••••••

•

Båtsfjord

Mehamn

Myre Myre Ballstad Ballstad Hammerfest

Kirkenes

••

Bøi iVesterålen Vesterålen Bø Værøy Værøy Øksfjord Skjervøy Røst Steigen Røst Steigen

Bodø Bodø

Tromsø

••••• • • • • • • •

Myre

Ballstad Vågaholmen Vågaholmen

Sandnessjøen Bø i Vesterålen Sandnessjøen

Værøy Røst Steigen

NordHerøy Herøy Bodø Nord Brønnøysund Brønnøysund

Vi gir den beste Rørvik Rørvik Vågaholmen dekning langs Sandnessjøen Trondheim kysten, og er Trondheim Mausund Mausund Nord Herøy alltid tilgjengelig!

•

••

Brønnøysund Kristiansund Kristiansund Rørvik

Ålesund

ÅlesundTrondheim Måløy Måløy Mausund Florø Florø

Lager med fullt sortiment

Kristiansund

Ålesund

Lager med fullt sortiment

Haugesund Bergen Haugesund

Lager med noe begrenset sortiment

Måløy

Bergen Florø Bergen

Stavanger Stavanger Haugesund Egersund Stavanger Egersund

Lager med noe begrenset sortiment

•

Begrenset sortiment

•

Begrenset sortiment

Egersund

Marine Smøremidler

Marine Smøremidler

Våre hovedkontorer: Våre hovedkontorer: Ålesund: telefon +47 70 10 47 47 - Vakt +47 913 36 730 -mail@bunkeroil.no Ålesund: telefon +47 70 10 47 47 - Vakt +47 913 36 730 -mail@bunkeroil.no Tromsø: telefon +47 77 66 41 20 - Vakt +47 908 44 480 - ordrenord@bunkeroil.no Tromsø: telefon +47 +47 77 66 419520 +47551 908 - ordrenord@bunkeroil.no Bergen: telefon 55 11 30 - -Vakt Vakt +47 1944 530480 - ekspedisjon@bunkeroilbergen.no Bergen:Besøk telefon +47 55 11 95 30 - Vakt +47 551 19 530 - ekspedisjon@bunkeroilbergen.no vår hjemmeside: www.bunkeroil.no Besøk vår hjemmeside: www.bunkeroil.no

Tradisjon og nyskapning!

Saltimport AS ble grunnlagt i 1915 og er med det Norges eldste importør av salt og saltrelaterte produkter.

Foto: Knut E. Sandersen, KarlsøyNytt

Saltimport AS sitt anlegg på Vannøy, 6 mil nord for Tromsø, betjener markedet i hele Nord-Norge og ledes av Odd Hugo Schjølberg.

Saltimport AS er landsdekkende og har terminaler og lagre langs hele norskekysten. Totalt har Saltimport 12 motiverte og kunnskapsrike med­arbeidere fordelt på anlegg i Bergen(hovedkontoret), Trondheim og på Vannøy. I tillegg har selskapet lagre i Oslo, Sandvika, Florø, Drammen, Ålesund og Haugesund.

– En av våre viktigste ressurser i dagens marked, er dyktige medarbeidere som til enhver tid stiller seg til rådighet når det gjelder kunnskap og spørsmål om produkter. En av våre fordeler er at vi er en liten organisasjon, med korte beslutningslinjer, stor fleksibilitet og høy servicegrad. Vi evner å snu oss kjapt for å tilfredsstille kundenes ønsker og behov, samt eventuelle endringer i markedet.

Hektiske arbeidsdager er preget av stor takhøyde, glimt i øyet og et mål om å overgå kundenes forventninger, forteller avdelingsleder Odd-Hugo Schjølberg.

– Hos Saltimport går tradisjon og nyskapning hånd i hånd! Fordi vi har fulgt utviklingen i 100 år og stadig ser fremover, kan vi tilby fremtidens produkter i dag. Vi legger stor vekt på kvalitet i alle ledd og tilbyr punktlige leveranser til kunder over hele Norge.

Som en landsdekkende, moderne saltimportør, har vi både effektive logistikkrutiner, ISO-sertifisering og kaianlegg etter ISPS-forskrifter, sier han.

Saltimport AS sitt anlegg på Vannøy, 6 mil nord for Tromsø, betjener markedet i hele Nord-Norge og ledes av Schjølberg. Med en fortid innen fiskeri, samt 13 år i Saltimport, har Odd-Hugo de beste forutsetninger for å betjene fiskerimarkedet og andre markeder i Nord-Norge.

legget betjener også en rekke næringsmiddel­produsenter i NordNorge, samt kunder innen landbruk, offshore og veg­vedlikehold.

– En av fordelene med anlegget på Vannøy er logistikkbiten. Med egen kai og gode kontrakter med ulike transportører, både til vanns og på land, er logistikk­løsningene vi kan tilby svært gode året igjennom, sier Schjølberg.

– Saltet vi tilbyr blir utvunnet og produsert i områdene rundt Middelhavet, samt fra saltgruver i Tyskland.

Vi har solide leverandører som vi har samarbeidet med i mange år. Dette langvarige samarbeidet danner grunnlaget for tilgang på salt og saltrelaterte produkter av høyeste kvalitet – året igjennom, forteller han.

– Hos Saltimport står alltid kunden i fokus. Vårt ønske og målsetting er at du skal føle at det er både viktig og riktig å ha Saltimport som din leverandør og samarbeidspartner. Vi vil at kundene skal oppleve det som en merverdi å være tilknyttet oss, avrunder Schjølberg.

Odd-Hugo Schjølberg treffes på tlf. 41206820, mail: ohs@salt.no

Anlegget på Vannøy ble bygget i år 2000 og har en total lagringskapasitet på 8500 tonn salt. Det største markedet i nord er innen fiskeri, men anNÆRING - I NORD

125

Ny hundre-tonns containerkran laster båt for frakt til Island.

Stoppesteder lang leia fra Mosjøen til Island.

Foto: Snorre Nikolaisen

Fornying på mange plan Mosjøen Havn KF har den siste tiden gjennomført en rekke oppgraderinger Ny kai er bygd, nytt tømmer­håndterings­ utstyr er installert, og en ny ukentlig rute til Island via Rotter­ dam er opprettet.

Havnesjef Kurt Jessem Johansson

126

NÆRING - I NORD

Sentral beliggenhet og gode trans­ portforbindelser, gjør Mosjøen Havn til en viktig aktør i det lokale og regio­ nale næringslivet. Mosjøen ligger ikke bare midt på Helgeland – byen ligger også midt i Norge. Foruten å være et tradisjonsrikt handelssenter på Helge­ land, er Mosjøen en viktig industriby og et knutepunkt for godstrafikk fra nord, sør, øst og vest.

Da er det viktig med en solid og vel­ fungerende havn.

Nytt rutetilbud Mosjøen Havn er i første rekke en industrihavn med Alcoa som den viktigste havnebrukeren. Aluminiums­ produsenten har de siste månedene ukentlig fraktet anoder, containere og stykkgods utfra Mosjøen, via Rotter­ dam, til Alcoas aluminiumfabrikk på Island.

– Det er likevel viktig å presisere at ikke alt blir med båtene hele veien.

Noe lastes av i Rotterdam, mens de tar på andre ting på veien videre nord­ over, forklarer havnesjef Kurt Jessem Johansson.

Denne nyopprettede ruten gir også muligheter for andre.

– Vi har den siste tiden jobbet med å legge godt til rette for tredjeparts­ last på disse båtene. I tillegg til å nå hjertet av Europa og Island, som er et naturlig stoppested langs leia til Amerika, gjør båtene også flere stopp langs både den norske og den engel­ ske kysten, forteller Johansson som allerede har merket en økt interesse rundt den nye ruten.

For å effektivisere containerhåndterin­ gen i forbindelse med anodeforsend­ elsene har havnas samarbeidspartner, Mosjøen Industriterminal, investert i en 100 tonns containerkran, mens havna har gått til innkjøp av en ny reachstacker. Utskipingen av anoder

Mosjøen indre havn.

Foto: Snorre Nikolaisen

har også sørget for at havna i dag er Nord-Norges største containerhavn med en årlig utskipning på 28 000 containere.

– En posisjon vi har store ambisjoner om å videreutvikle og styrke i frem­ tiden, forsikrer Johansson.

Største tømmerhavn De har også lang erfaring med tøm­ mereksport over Mosjøen.

– Med bortimot 50 000 m3 årlig er vi også Nord-Norges største tømmer­ havn, informerer Johansson.

Det er den siste tiden investert i nytt måleutstyr på tømmerterminalen. Ut­ styret er helautomatisk, noe som gjør driften mer effektiv i alle faser.

For å øke utskipningskapasiteten for tømmer ytterligere, har havna investert cirka 9 millioner kroner. Det har gitt dem et nytt disponibelt areal på fem mål, som er forbehold skog­ næring. Det nye arealet åpner også

for at tømmervolumet over havna kan økes fremover.

Nytt liv i gammelt spor Med vei, sjø og bane tett forankret i hverandre har Mosjøen havn en logistikk­messig kjempefordel.

– Vi har E6 gående rett ved siden av terminalområdet vårt, og vi ligger strategisk koblet opp mot den gamle jernbaneterminalen i byen. Arbeidet med å igjen få til avlastning av gods på terminalen i Mosjonen er godt i gang, ved siden av å få ta i bruk et av de gamle sidesporene som ender ytterst på kaikanten vår, informerer Johansson.

Satser på gass På grunn av Alcoas store forbruk av LNG-gass i sin aluminiumsproduksjon er landsdelens største LNG-terminal etablert i Mosjøen.

– Dette er et området det jobbes for å utvide gjennom å selge gassen til

andre aktører, noe som igjen vil føre til mer transport av gass over havna vår, forklarer Johansson.

Suksessoppskrift Sammen med Alcoa er havna også i ferd med å bygge ny dypvannskai, som i tillegg til å øke tilbudet for havnas eksisterende brukere, også vil bidra til enda større fordeler for tredje­ partsaktører som ønsker å skipe gods med allerede oppsatte ruter.

– Et nært og godt samarbeid med de industrielle lokomotivene i området, og vår strategiske beliggenhet skal også i fremtiden være motorene i utvikling av havna midt i Norge, avslutter Johansson.

www.mosjoenhavn.no NÆRING - I NORD

127

Flyter godt Omgitt av industri og næringsliv som går godt, og med flere nye større investeringer bak seg, flyter stamnetthavnen i Mo i Rana godt om dagen.

Mo i Rana er det industrielle tyngde­ punkt i Nord-Norge, og huser en av landets største industriparker. Byens havn ligger i skjæringspunktet mellom bil, båt og jernbane. Med E6, E12 til Sverige, Finland og Russland, samt NSB sitt stamnett i Norge. Få steder er forholdene lagt bedre til rette for å imøtekomme markedets krav til havner, noe som i stor grad bidrar til å øke sjøtransporten, og bedre konkurransevilkårene for kommunens næringsliv.

Stamnetthavn Mo i Rana Havn var inne i nasjonal transportplan i 2009 – 2019, og er fortsatt med i 2014 – 2023.

Som stamnetthavn er Mo i Rana forespeilet 48 millioner til mudring i havnebassengets innseiling. I følge

128

NÆRING - I NORD

NTB er planlagt oppstart for dette tiltaket satt til perioden 2018-2023.

– Men vi håper selvsagt på en enda tidligere start, sier havnefogd Per Anders Nygaard.

Det er stor aktivitet i havna om dagen.

I 2012 opplevde Nygaard og hans kolleger sitt beste år noen sinne, og fjoråret var også bra. Den største økningen gjennom denne gode peri­ oden er kommet over Rana Grubers utskipningsanlegg.

– Regionens næringsliv går godt, og vårt fokus blir da å legge forholdene til rette på kai og terminalsiden, samt å drive effektiv håndtering av gods for havnebrukerne våre, sier Nygaard.

Klar for tunge løft I september i fjor kom det opp en ny

kran på bulkterminalen som erstattet en kran fra 1964 og Koksverkstiden.

Den nye krana hadde en prislapp på rundt 23 millioner kroner.

– Tiden for skifte var overmoden. Ikke bare hadde de utfasede kranene vært i drift i over 50 år, men de hadde også bare en maksimal løftebredde på 15 meter, mens båtene de skulle betjene var over 30 meter brede, forklarer Nygaard.

I løpet av fjoråret fikk også Rana Industri­terminal ny kran. Den tredje ved industrikaia på få år.

Dypvannskai og jernbane Nå håper Nygaard og hans kolleger også på egen dypvannskai og en ny 80 meters jernbanelinje som vil knytte kaiområdet sammen med CargoNets terminal like ved.

Havnefogd Per Anders Nygaard kan glede seg over stor aktivitet i havna om dagen.

Foto: Rami Abood Skonseng

– Planene om dypvannskai har ligget på tegnebrettet siden 2001, og blir stadig mer aktuell både med tanke på økt oljeaktivitet på Helgeland og i forbindelse med økt tømmer aktivitet, forteller havnefogden.

Dybde ved kaia er planlagt til 23 meter. Prislappen for prosjektet er beregnet til rundt 30 millioner kroner. Årevis med arbeid for å få knyttet kaiområdet Toraneskaia sammen med CargoNets godsterminal i bakområdet til kaia ser ut til å gi avkastning, og havnefogden tror mye vil ordne seg i løpet av året.

– Det vil bety veldig mye for brukerne av kaia, inkludert Jernbaneverket, å ta gods rett på jernbanevogner for vi­ dere transport, understreker Nygaard.

Mo i Rana havn er for øvrig en av meget få havner i Norge med ISO 9001:2008-sertifisering.

Modulvogn Prøveordningen med modulvogntog med inntil 25,25 meter og en totalvekt på 60 tonn over E12, fra svenske­ grensen til terminaler i Mo i Rana, er meget viktig for aktiviteten på europaveien. Prøveordningen som ble igangsatt i 2008 er videreført fra 2011, og antallet modulvogntog er økende.

Historisk Hvis man går tilbake i tid og sammen­ ligner dagens havnestatistikk med tal­ lene fra den tiden Norsk Jernverk AS, Norsk Koksverk AS og Rana Gruber AS rådet grunnen i Mo i Rana, så hadde havna da en total godsomsetning på 2,4 millioner tonn. I omstillingsåret 1989 var havna nede på 1,9 millioner tonn. I dag er godsmengden 4,1 mil­ lioner tonn, og økende.

Mo i Rana Havn NÆRING - I NORD

Mo i Rana Havn KF

129

Et moderne fryselagerhotell Midt i Tromsø sentrum finnes en av Nord-Norges største fryseterminaler for fisk. Tromsøterminalen AS er et godkjent fryselager med topp moderne fasiliteter for effektiv og kvalitetsriktig mottak og håndtering av frossen fisk.

I Hansjordnesgata 9 i Tromsø har de tatt i mot fisk fra norske og utenlandske fiskefartøy i snart 20 år. Fra fryselageret i Tromsø distribueres fisken videre ut til store deler av verden.

Gjennom Norges Råfisklag selges den norske fangsten på auksjon, mens fisken levert av utenlandske fartøy går via norske importører.

Selskapet er i dag et EU godkjent kontrollsenter for mottak av frossen fisk fra andre land, og klassifisert som Tollager A, med godkjenning for splitting av partier. Åtte mennesker er fast ansatt i bedriften som totalt disponerer en lagringskapasitet på 8500 tonn.

NÆRING - I NORD

Adm. dir. Jan Magne Flaat.

– I 2013 kjørte vi 70 000 tonn frossen fisk gjennom anlegget, forteller administrerende direktør Jan Magne Flaat.

Mer enn et fryselager I tillegg til å være fryselager, fungerer Tromsøterminalen også som en servicebedrift for de mange fartøyene.

– Med kaikanten rett utenfor kontordøra, blir vi et serviceknutepunkt for båtene som leverer til oss. Mens de ligger her kan de enkelt og tidseffektivt få utført mindre reparasjoner og vedlikeholdsoppdrag. Med et stort bysentrum et lite steinkast unna, benytter de fleste også muligheten til å proviantere her. En stor internasjonal flyplass i nærheten gjør også at Tromsø ofte blir en naturlig plass å bytte mannskap på, forklarer Flaat.

70 år med agnforsyning Organsiert som et samvirkelag har FA eneretten på salg av agn til lineflåten i Nord-Norge.

Lagets formål er ved en organisert og regulert agnomsetning å skaffe fiskerne agn ved egen produksjon og fra andre agnproduserende firmaer til stabile og rimelige priser.

– Vi leverer agn i hele denne lange landsdelen med både bil- og båttransport, og i 2013 leverte vi drøyt 5500 tonn agn her oppe, avslutter Flaat.

Tromsøterminalen AS

www.fiskernes-agnforsyning.no

Foto: Fiskernes Agnforsyning

130

I tillegg tilbyr de vannforsyning, postog pakkemottak og varer fra et eget emballasjelager. Gjennom konsernets morselskap, Fiskernes Agnforsyning (FA) kan de også tilby agn.

Hemmeligheten ligger i flyten

Ring oss på: 55 38 77 77 Uni Micro har utviklet et av Norges mest brukte regnskapssystemer.

Uni Økonomi er blitt kåret til best i test av PC World, fire år på rad.

Det er funksjonelt, innovativt, og brukervennlig. Vårt mål er å gjøre regnskapsføring så enkelt som mulig. Dette betyr at du får en total løsning tilpasset din bedrifts behov, der informasjonen flyter sømløst mellom de ulike modulene.

«Uni Micro har et lekkert brukergrensesnitt og effektiv og avansert bokføring og fakturering. Vi liker godt at du bare betaler for de webmodulene du vil ha. ( ...)Uni Micro holder seg i forkant teknologisk og konkurrerer skarpt med langt større selskaper»

Det gir deg den gode arbeidsflyten.

PC World Norge sept. 2013

Uni Micro AS - unimicro.no Vi har kontorer i Modalen, Bergen, Oslo, Haugesund, Trondheim, Molde og Stavanger

– i Nord Sammen vekst n forSAMMEN vekstfor FOR VEKST I NORD i Nord

t i

Det ligger store forventninger Det ligger store forventninger til næringsutvikling DET LIGGER STORE FORVENTNINGER TIL NÆRINGSUTVIKLING I NORDOMRÅDENE il næringsutvikling i nordområdene. nordområdene.

Sammen for v Samm – i Nord– i No

Det ligger sto til næringsutv i nordområde

Pure Pure health health from from Norway Norway www.bioform.no www.bioform.no

Pure health from Norway www.bioform.no

Pure health from Norway www.bioform.no

Pure health www.b

– Sammen skal vi d

– Sammen skal vi dra lasset og innfri! ra lasset og innfri!

SAMMEN SKAL VI DRA LASSET OG INNFRI! ARCTIC ARCTICOIL OILAND ANDSHIPPING SHIPPINGADVISORS ADVISORS