Næring i Midt-Norge 2014-02

TOTALDISTRIBUSJON TIL ALLE BEDRIFTER I TRØNDELAG OG MØRE OG ROMSDAL OPPLAG: 34 500 www.nimin.no Utgave 2 – 2014

TEMA: Surnadal og Sunndal:

Sammen for en døgnåpen region i vekst

NÆRINGSLIVET I MOLDE MIDTNORSKE SPYDSPISSER INNEN AUTOMATISERING OG ROBOTIKK

NÆRINGSLIVET I SURNADAL OG SUNNDAL

MIDT-NORGES STØRSTE NÆRINGSMAGASIN

NÆRING - I NORD

1 1

Skapende samarbeid

Innhold

På tross av manglende infrastruktur og et mylder av ferje­ samband, har Møre og Romsdal i mange år vært et av landets aller mest verdiskapende fylker.

Mye tyder på at en flytebro over Todalsfjorden mellom Surnadal og Sunndal er det neste store veiprosjektet i fylket – etter Nordøyveg-prosjektet nord for Ålesund. En ferjefri og døgnåpen bo- og arbeidsregion på Nordmøre kan trolig utløse enda mer av potensialet til et allerede velfungerende og blomstrende næringsliv.

Ledelsen i Hydro Sunndal har også signalisert at de forventer en positiv utvikling i aluminiumsindustrien. Det å ha Europas største og mest moderne aluminiumsverk som nabo gir store positive ringvirkninger i regionen nå som framtiden ser lys ut.

De fremste, norske forskningsmiljøene innen robotisering og automatisert produksjon befinner seg ved SINTEF og NTNU i Trondheim. Det fruktbare samarbeidet mellom disse miljøene og midtnorsk industri, beviser at det er mulig å drive indus­ triell produksjon i et høykostland som Norge. Sammenliknet med europeiske land som over tid har satset på robotisering, ligger norsk industri generelt langt etter i utviklingen. Disse miljøene burde vært utnyttet bedre.

«Vi samarbeider når vi kan, og konkurrerer når vi må», er et hyppig anvendt uttrykk i Molderegionen og på Sunnmøre, og dette er faktisk ingen floskel: Samarbeidsklimaet i disse regionene er unikt i norsk målestokk. Det bevitner blant annet klyngene iKuben og Liftmore.

I Ulsteinvik går byggingen av nye Høddvoll stadion og Ulsteinhallen mot ferdigstillelse. Mens hallen blir Norges tredje største flerbrukshall, skal det nye stadionanlegget bidra til å føre Hødd tilbake i Tippeligaen.

Det er utrolig hvilke resultater som kan skapes når alle drar i samme retning.

God lesning!

Tom Runar Buljo Redaktør

3S Prosjekt ......................... 21 AM Direct .......................... 24 Amatec ............................... 42 Ameka ................................. 28 Amfi ..................................... 68 AMOS .................................. 43 Arkeoplan .......................... 30 Aukra maritime ................ 11 BEWi .................................... 48 Bilfinger .............................. 98 Byggmakker ...................... 75 Byggservice .................... 110 Comfort .............................. 83 Conplan ............................. 49 Consto ................................ 80 Ekornes ............................... 40 EL-CO .................................. 82 GK ........................................... 2 Grytnes ............................. 108 Hageland ........................... 75 Hycast ................................. 94 Høddvoll Stadion ............ 49 Høgskolen i Molde ......... 12 iKuben / Liftmore ............ 8 IN2offshore ....................... 86 Istad ................................ 4, 27 Kvatro .................................. 84 Langset Mek ................... 100 Lloyd’s Register .............. 101 Malemestrene BMV ........ 16 Molde kunnskapspark .... 14 Moldegaard ....................... 17 Møller Bil ............................ 31 Møreforskning .................. 15 Norconsult ........................ 22 NTNU .................................. 44 Oshaug metall .................. 10 Ottem ............................... 104 OxyVision ........................... 85

Pipelife ................................ 70 Plasto .................................. 38 RIR Næring ........................ 29 Rise Bygg ........................... 49 Serit IT Partner ............... 103 SiMolde .............................. 16 Simpro ................................ 46 SINTEF ................................. 34 Skog-kompaniet ............. 89 Solid Engineering ........... 18 Sollid Mek. Verksted ....... 88 Sparebank 1 SMN .............. 6 Stiklestad Hotell ............ 114 Storvik ................................. 96 SuCom ............................. 102 Sunndal kommune ......... 90 Sunndal Næringspark .... 92 Sunndal Næringsselskap 93 Sunndal Regnskap ........ 112 Sunndal Vikarbyrå ......... 106 Sunndalsøra Hotell ....... 113 Surnadal kommune ....... 60 Surnadal Lastebilverkst. 74 Surnadal Sparebank ....... 64 Surnadal Transport ......... 73 Surnadal Transportp. ..... 72 Surnadal Regnskap ........ 63 Utviklingsprogrammet .. 56 Sweco ................................. 26 Talgø .................................... 76 Thon Hotel Vårsøg .......... 66 Todalsfjordprosjektet ..... 58 Tradisjonsbygg .............. 107 Trollheim Vekst ................ 78 Ulsteinhallen .................... 49 Økonomisenteret ............ 32

Ansvarlig utgiver: Næring i Midt-Norge AS Forsidefoto: Nathan Lediard / Lediard Foto AS Opplag: 34 500 eksemplarer

Tom Runar Buljo

John Arne Njålla

Robin Lund

Tlf. 913 95 742 tom.buljo@nimin.no

Tlf. 416 82 250 johnarne@nimin.no

Tlf. 400 68 600 robin@robinlund.no

Redaktør

Markedsleder

Grafisk ansvarlig

Fulldistribusjon til alle bedrifter i Trøndelag og Møre og Romsdal.

Trykk: Aller Trykk AS

NÆRING I MIDT-NORGE

33

DITT LOKALE KOMPETANSEMILJØ INNENFOR STRØM OG ENØK

På lag med regionen i nærmere 100 år For oss er det viktig med lokal tilstedeværelse og kompetanse.

Erfaringen vi besitter skal komme regionen og din bedrift til gode.

Kombinert med gode bedriftsavtaler tilpasset den enkeltes behov, er Istad Kraft et trygt valg. www.istad.no kundeservice@istad.no 4 NÆRING I MIDT-NORGE

Tlf: 71 21 35 00

Klynger viser vei Viljen og evnen til å samarbeide er et av fortrinnene til bedriftene i Møre og Romsdal. Samarbeid danner et viktig grunnlag for videre utvikling, styrking og internasjonalisering. Det er nødvendig for at norsk næringsliv skal lykkes i en tid der vår evne til å tenke, handle og konkurrere globalt er viktig både for over­ levelse og suksess.

Bodil Palma Hollingsæter, direktør for Innovasjon Norge i Møre og Romsdal

Økt globalisering og internasjonalisering påvirker konkurransevilkårene for norske bedrifter både hjemme og ute. I et slikt perspektiv vet vi at be­drifter som samarbeider har større muligheter enn andre. Gode relasjoner til kunder, leverandører, myndig­ heter og andre er nødvendige for å overleve. Det samme gjelder innhenting av ny kunnskap og styrking av nødven­ dig kompetanse.

Muligheter Klyngeteorien handler om at industrielle klynger har bedre utviklingsmuligheter enn enkeltbedrifter.

Med klynge menes kort fortalt en samling av bedrifter og kompetansemiljø som universitet, høgskoler og forsknings­ institusjoner som sammen etablerer et forpliktende sam­ arbeid der utvikling i form av innovasjon og konkurranse­ kraft er sentrale elementer.

Nettopp utvikling er et bærende prinsipp for det næringsog forskningssamarbeidet som er organisert og finansiert gjennom de norske klyngeprogrammene som Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva står bak.

Viser vei I juni i år kunne næringsminister Monica Mæland overrekke beviset på den nye GCE-statusen til representantene for Blue Maritime. Med status som Global Centre of Expertise (GCE) er det maritime klyngesamarbeidet Blue Maritime i Møre og Romsdal løftet opp i norsk næringslivs inter­ nasjonale elitedivisjon og viser vei for hele næringslivet i

regionen. Det var fortjent, og et resultat av en målrettet og ambisiøs klyngesatsing der steget er tatt fra nasjonalt til globalt nivå. Hovedæren for den posisjonen denne klynga har opparbeidet, ligger selvfølgelig hos næringsaktørene selv.

I tillegg kan Møre og Romsdal skilte med klyngesamarbeid i form av ARENA-prosjektene iKuben, Legasea og Norwegian Rooms. Bedriftsnettverkene IN2Offshore, Kom Rigg, Lift More og The Prime Group of Norway er også eksempler på at næringslivet i regionen posisjonerer seg for vekst – sammen.

Framtidsrettede miljø Sterke nærings- og kompetansemiljø er viktige premiss­ givere for utvikling. Det har vi tradisjoner for i Møre og Romsdal. De er også med på å bygge bedriftenes og regionens omdømme. Bedriftssamarbeid bidrar dessuten til at kunnskap ikke låses inne, men spres, dyrkes og kommer til ny anvendelse – at vi får lærende bedrifter og et lærende næringsliv. Det vil vi alle høste godt av.

Både næringslivet for øvrig og samfunnet som helhet vil derfor oppleve effekter av at vi klarer å skape solide og framtids­rettede miljø for næringssatsing og utvikling.

Dette er ikke minst viktig for det oppdraget Innovasjon Norge er tildelt; å bidra til bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling. I dette viktige arbeidet ønsker Innovasjon Norge fortsatt å være en viktig og attraktiv bidragsyter og samarbeidspartner.

NÆRING I MIDT-NORGE

5

TEMA: NÆRINGSLIVET I MOLDE

Nær og dyktig

Foto: Karin Norli

SpareBank 1 SMN Molde har mål om å ha et nært og personlig tillitsforhold til alle sine kunder.

Samtidig skal banken være stor og dyktig nok til å være en urokkelig klippe for regionens næringsliv, når de trenger det som mest. I begge tilfeller er tid en like viktig investering som penger.

6

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Lasse Berre

Banksjef Olav Gjerland

Foto: Lasse Berre

Karin Norli, banksjef for Nærings­livsavdelingen i Nordmøre & Romsdal

– At vi bruker tid på å treffe kundene våre, og stiller opp på arenaer der næringslivsspørsmål diskuteres og avgjøres, er mange ganger like viktig som pengene vi bidrar med, sier banksjef Olav Gjerland, i SpareBank 1 SMN Molde.

Lokal og regional tilstedeværelse blir av Gjerland holdt for å være viktig av flere grunner. Et gjensidig tillitsforhold mellom bank og kunde må bygges opp over tid. Banken har vært til stede gjennom opp- og nedturer over mange tiår og kjenner næringslivet, bedriftene og menneskene i regionen. Denne verdi­ fulle lokalkunnskapen legger til rette for et svært fruktbart samarbeid.

Store muskler SpareBank 1 SMN Molde har røtter fra 1920-tallet, og siden den gang har bankens historie nærmest gått parallelt med regionens næringslivshistorie.

– Historien og kontinuiteten har gitt oss perspektiver og verdier som sitter i ryggmargen. Samtidig har dette skaffet banken en posisjon i næringslivet som er uvurderlig for oss. Det tar lang tid å bygge tillit, forklarer Gjerland, og fortsetter: – Vi var i en kritisk fase da Romsdals fellesbank gikk over til SpareBank1 SMN i 2005. Flere personer i sentrale roller hoppet av, men vi maktet i stor grad å holde på kundene. Banken har tviholdt på gamle verdier, samtidig med at vi fikk en enorm tilførsel av kompetanse og tyngde fra SpareBank 1-systemet. I dag ser alle hvor nødvendig oppkjøpet var, utdyper han.

Gjerland sikter til de opp- og nedturene næringslivet i Molde har opplevd det siste tiåret; en utvikling det hadde vært umulig å følge uten musklene til SMNsystemet.

arbeider SpareBank1 SMN jevnlig en rekke bransjerapporter og konjunkturbarometer for ulike næringer. De bidrar tungt i utbygginger av infrastruktur som veier og flyplasser. De støtter næringsklynger som iKuben, Molde Næringsforum og Fræna næringsforum.

I tillegg kåres hvert år årets kremmer i regionen. Alt dette er eksempler på direkte næringsutvikling.

– Indirekte næringsutvikling er vel så viktig. Vi er genuint opptatt av at næringslivet skal lykkes, og nærings­ livet består av mennesker som skal trives både på jobb og på fritiden. Vi ønsker derfor også å bidra til at sportsog kultur­livet i regionen blomstrer, sier Karin Norli, banksjef for Nærings­ livsavdelingen i Nordmøre & Romsdal.

Molde fotballklubb, Træff, Rival og Moldejazz er eksempler på klubber og arrangementer som er solid sponset av SpareBank1 SMN i Molde.

Unikt kontornettverk De omlag 120 ansatte i SMN sin virksomhet i Molderegionen er totalleverandører av bank og forsikring.

Regionens kontornett består av åtte kontor. Dette er et tydelig ledd i strategien om å være så tilgjengelig og nær kunden som mulig.

– Det er trygt å vite at vi har all kompetanse vi trenger her i Molde.

Men det er selvsagt en trygghet å ha hele konsernet i ryggen. Det viktigste er at vi «er der» for kunden til enhver tid. Det er lett å være bank i medgangs­ tider. Men vi håper folk og bedrifter husker at vi også var med dem i nedgangstider, som under finanskrisen, avslutter Norli.

– Jeg tror våre kunder merket at vi sto som en klippe sammen med dem under finanskrisen. Samtidig er banken med nå når det virkelig bobler i regionen.

Det hadde vært bittert hvis vi ikke kunne fulgt kunden også i de gode tidene. Det kan vi gjøre nå takket være betydelig løfteevne, smiler Gjerland.

Direkte og indirekte næringsutvikling I tillegg til sine banktjenester ut­ NÆRING I MIDT-NORGE

7

Foto: AXTech

Tunge løft.

Felles løft

Siden iKuben fikk Arenastatus i juni 2012, har klyngen vist seg som en meget fruktbar samhandlingsarena for internasjonalt orienterte industribedrifter i Romsdal og på Nordmøre.

I sommer kom et ytterligere bevis på det unike samarbeidsklimaet i næringsklyngen iKuben i Molde. Gjennom prosjektet «Liftmore» skal seks av medlemsbedriftene – som delvis også er konkurrenter – sammen befeste sin posisjon som et verdensledende kran- og løftmiljø.

Foto: iKuben

Felles for bedriftene er at de jobber med avansert produksjonsteknologi, materialer og kompliserte logistikkoperasjoner. iKubens ulike forum tilrettelegger møteplasser for læring og erfaringsutveksling mellom bedrifter, FoU- og andre kompetansemiljøer. På kun to år har klyngen skapt syv forsknings- og utviklingsprosjekter med et samlet budsjett på hele 119 millioner kroner. Noe er offentlige midler fra Forskningsrådet og Regionalt Forskningsfond Midt-Norge, mens resten er egeninnsats.

– Av de 119 millionene er 47 millioner statlige tilskudd. Resten er verdien av egeninnsats og innskudd. Verdien for medlemsbedriftene ligger nettopp i de resultatene som skapes gjennom FoU-prosjektene; bedriftene får økt kompetanse og konkurransekraft, sier daglig leder ved iKuben, Hilde Aspås.

Representanter for medlemsbedriftene i Liftmore-prosjektet.

8

NÆRING I MIDT-NORGE

Effekt-prosjektet Prosjektene innbefatter gjerne et par av klyngemedlemmene og noen utvalgte

Foto: Espen A. Istad

iKubens styreleder Odd Tore Finnøy og daglig leder Hilde Aspås, i diskusjon foran en av Brunvolls thrustere.

FoU-institusjoner. Et eksempel er «EFFEKT-prosjektet»; et treårig prosjekt mellom Brunvoll, Oshaug Metall, Møreforskning, NTNU og SINTEF innen mer effektiv produksjon av maritimt utstyr.

– Prosjektet har en ramme på 20 millioner kroner, hvorav halvparten er egeninnsats. Vi jobber her med å finne mer effektive produksjonsmetoder innen robotisering og sveiseteknologi, og å forbedre generelle styringsmetodikker.

Vi ser også nærmere på hvordan vi kan effektivisere verdikjeden mellom oss og vår gode leverandør Oshaug Metall, og da er det godt å ha dyktige sparringspartnere fra forskningsmiljøene, sier administrerende direktør i Brunvoll, Odd Tore Finnøy, som også er styreleder i iKuben.

LIFTMORE – en klynge i klyngen Den siste, og hittil kanskje den største suksesshistorien fra iKuben er det ferske prosjektet LIFTMORE; et samarbeid mellom bedriftene AXTech, Axess, LBO, Triplex, Aukra Maritime, Motus Technology og Inventas. Alle disse bedriftene har sin egen suksesshistorie innen løft- og kranbransjen, men for å øke

konkurranseevnen ytterligere ovenfor kunder og nye ansatte, skal de nå stå samlet og fronte både seg selv og regionen.

– Dette profilerings- og kompetanse­ samarbeidet vil blant annet føre til at kran- og løftmiljøet snakker med felles stemme i markedsføringen regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette vil også gjøre miljøet sterkere i kampen om arbeidskraft, forklarer prosjektleder for LIFTMORE, Sjur Vindal.

Hvordan er det mulig at seks konkurrerende bedrifter begynner å samarbeide så tett?

– Flere av LIFTMORE-bedriftene har allerede samarbeidet i andre prosjekter gjennom iKuben. Vi har øvet oss i å dele, og erfart at samarbeid ikke er farlig. I tillegg kan gevinsten av sam­arbeidet bli så stor at det kan bli kostbart for dem å la være, avslutter en fornøyd prosjektleder.

iKvinner: ● Eget forum i regi av iKuben ● iKvinner arbeider for å styrke

kvinners karrieremuligheter i industrien i regionen. ● Forumet fasiliterer møteplasser

for diskusjon og læring, og tilbyr blant annet seminarer innen coaching, ledelsesutvikling og prosjektledelse. ● For mer informasjon om iKvinner

og deres tjenester, ta kontakt med prosjektleder Gry sletten ved LBO: Tlf: 975 52 333 E-post: gry.sletten@lbo.no

NÆRING I MIDT-NORGE

99

Foto: Arnt Sønslien

Foto: Kai A. Olsen

Oshaug Metall ligger sentralt i Molde.

Robotisert sliping av høypresist støpte propellblad eliminerer freseprosessen.

Copperstorm Den 87 år gamle familiebedriften Oshaug Metall i Molde har utviklet en helt unik støpeteknologi for propellblad, som gjør dem til en foretrukket samarbeidspartner for de største propellprodusentene i verden.

– I storm og tøffe værforhold på havet, bør skipspropellene fungere optimalt.

Vi kan i alle fall garantere for at vårt bidrag til propellene har aller høyeste kvalitet, nemlig vår selvutviklede Copperstorm støpeprosess for propellblad, sier administrerende direktør Stein Berg Oshaug.

Oshaug Metall er leverandør til hver eneste propellprodusent i Skandinavia, og eneste skandinaviske produsent av propellblader. Samtlige av Hurtigrutens skip, tre av de nyeste norske fregattene, og luksusyachtene til Microsoftgründer Bill Gates og Chelsea-eier Abramovich har alle propellblader framstilt ved Oshaug Metall. Bak suksessen ligger en helt spesiell selvutviklet støpeteknologi.

Støping og sliping Propellene framstilles i NiAl-bronse som består av 80 prosent kobber legert med aluminium, nikkel, jern og mangan, som er blant de aller vanskeligste materialene å støpe.

– Mens våre konkurrenter støper med toleranser på 10-12 millimeter, holder vi oss med vår høypresise «shrink to

10

NÆRING I MIDT-NORGE

fit»-støpeteknikk innen én millimeter.

Dermed slipper vi en svært kostbar maskineringsprosess i etterkant av støpingen. På denne måten bevarer vi også metallet som størkner raskest og aller først helt ytterst mot formveggen – som også er metallet med de beste mekaniske og korrosjonsmessige egenskapene i bladet, forklarer Oshaug.

En vanlig framstillingsteknikk for propellblad, er å frese overflaten til riktig mål for å korrigere et unøyaktig støperesultat. Oshaug Metall har imidlertid så nøyaktig støping, at det kun gjenstår en slipeprosess før produktet er ferdig produsert.

Sintef-samarbeid – Etter støpingen gjenstår det kun en millimeter gods, som vi trenger til å behandle overflaten i den siste slipeprosessen. Denne slipingen er svært viktig, og derfor har vi hatt et

tett samarbeid med Sintef om dette.

Med finansierings­støtte fra RFF MidtNorge har vi forsket på hvordan vi kan robotisere slipeprosessen for å gjøre produksjonen vår enda mer automatisert. Prosjektet er snart i mål, og har vært veldig vellykket. Vi bygger nå opp en robotisert slipecelle som også kan presisjonsslipe på små toleranser, forklarer han.

Til topps i Rolls-Royce-kåring Skip og propeller trenger ofte spesialtilpassede propellblad. Oshaug Metall må derfor være ekstremt fleksible, og har lite serieproduksjon.

– Da britiske Royal Marines nye T45 Destroyere skulle sjøsettes i 2008, fikk leverandøren Rolls-Royce i Sverige problemer med å levere god nok materialkvalitet i sine propellblad. Blant deres 22 underleverandører, valgte de oss til å løse problemet. Hvert blad var 2,5 tonn, og vi behandler vanligvis ikke blader over 2 tonn. Men vi gjorde de nødvendige tilpasninger, og etter fem uker leverte vi det første bladet. Dette gav oss senere en andreplass i en intern Rolls Royce-kåring for selskapets aller mest suksessfulle prosjekter, forteller Oshaug.

– Dette sier jo litt om vår posisjon i markedet. Vi er veldig stolte av hva vi har fått til, avslutter han med et smil.

Foto: Arnt Sønslien

Administrerende direktør Stein Berg Oshaug.

Illustrasjon: Aukra Maritime

Foto: Aukra Maritime

Nypatentert davit med luke i skipssiden.

bruk av en slik løsning vil en få en svært fleksibel kran som også kan utstyres med basket.

Dette er imidlertid ikke det eneste nyskapende de er i ferd med å utvikle.

Et nytt davitsystem for sjøsetting av mob-båter er nettopp patentert.

– Innen januar 2015 skal vi installere prototypen av den nypatenterte daviten på en av Vard Aukras båter, forteller han, og fortsetter: – Mob-båten er parkert inne i en garasje i skutesiden sammen med daviten. Vi håper og tror dette produktet vil bli et populært produkt. Det finnes i alle fall ikke fra før, sier Rindarøy.

Dekkskran

Ny davit-patent Aukra Maritime AS har etablert seg som en innovativ leverandør av marine kraner, davitsystemer og hydraulisk opererte porter, både nasjonalt og internasjonalt.

Siden etableringen i 1998 har Aukra Maritime AS vokst jevnt og trutt. De har i dag 20 ansatte ved hovedkontoret i Nautnes i Aukra kommune, og 15 mann på avdelingen i Litauen.

– Våre produkter er i hovedsak marine kraner, davitsystemer og hydraulisk

Håper på Liftmore-effekt Aukra Maritime AS har tradisjonelt levert mest til det norske markedet, men har i økende grad oppdrag internasjonalt. Rindarøy håper også at medlemsskapet i det nyetablerte Liftemore-prosjektet i regi av nærings­ klyngen iKuben i Molde, blir verdifullt for bedriftens internasjonale satsning.

– Vi har kunder både i Asia, i land som Japan, Korea og Singapore, men også i mange land i Europa og USA. Vi håper veksten fortsetter, og at deltakelsen i Liftmore også kan bidra til dette, sier Rindarøy avslutningsvis.

opererte porter, forteller daglig leder Per Arne Rindarøy.

Ny patent – Vi har nå utviklet en ny kran primært for bruk i ROV-hangarer. Denne kranen kan kjøres på skinne med full last, og vil bli produsert i flere størrelser. Ved NÆRING I MIDT-NORGE

11 11

Høgskolen i Molde er som byen ellers: liten, men ambisiøs Høgskolen i Molde går egne veier. Beliggende i en av landets raskest voksende regioner, satser de knallhardt på å bli et nasjonalt kompetansesenter innen logistikk.

– Brasil viser stor interesse for både forsknings- og undervisningssamarbeid, ettersom landet er i ferd med å bygge opp sin egen offshoreindustri, forklarer informasjonssjef ved høgskolen, Jens Petter Straumsheim.

Masterstudiet i logistikk holder et høyt akademisk nivå, med forskning i internasjonal klasse. All undervisning på dette studiet foregår på engelsk.

Kjernen i all virksomhet Logistikk handler ikke bare om vareflyt og produksjonsprosessen i tradisjonell forstand. Det handler også om verdi­ skaping gjennom alle ledd i bedriften.

Det er et fagfelt som favner bredt, og som derfor er relevant for mange bransjer og bedrifter.

– Vi holder til i en region med mye produksjonsvirksomhet. Men logistikk er et svært relevant fagfelt også for andre bransjer og sektorer.

Helsevesenet har for eksempel fattet stor interesse for hvordan bedre logistikk kan hjelpe dem med å yte bedre helse- og omsorgstjenester, forklarer informasjonssjefen.

12

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Espen Istad

Ambisiøse som de er, tilbyr de et internasjonalt masterstudium som samler 250 studenter fra 63 ulike land.

Eivind Tronsli, Heide Fjellså Hærem, Maria de Velasco og Mads Lønberg har alle solid utdanning fra Høgskolen i Molde.

Derfor tilbyr de mange ulike fordypningsemner innen ulike sider ved logistikkfaget, både på bachelor- og masternivå.

Samarbeid med næringslivet Næringslivet på Nord-Vestlandet vokser, særlig innen engineering og olje/gass-sektorene. Personer med solid kompetanse innen logistikk er derfor etterspurt.

– Både i bachelor- og masterstudiet oppfordrer vi studentene til å ha nær kontakt med næringslivet, gjennom hospitering, oppgaveskriving og trainee-ansettelser. Mange bedrifter ser mulighetene dette gir og får stort

utbytte av det. Mange av studentene får dessuten tilbud om fast jobb på bakgrunn av slikt samarbeid, sier Straumsheim.

Både små og store virksomheter ser nytte av samarbeid med høgskolen, også innen oppdragsbasert forskning eller utviklingsoppdrag. Kjente selskaper som Vard, Hjellegjerde, RollsRoyce, Statoil, Ulstein Group og ulike Aker-verft, er blant bedriftene de har godt samarbeid med. Økonomi, juss og iT Næringslivet i regionen har brukt for mer enn logistikk-eksperter. Høgskolen i Molde utdanner også studenter innen juss, økonomi og IT, foruten sykepleie og hjelpepleie. Kandidater herfra etter­spørres i regionen og er anerkjent i resten av landet.

– Vi er ikke den største høgskolen, men vi dekker behovet som næringslivet har på en rekke kompetanseområder, sier Straumsheim. Vi kan ikke konkurrere med de stor institusjonene på alle områder, men innen logistikk vet vi at vi konkurrerer i verdensklasse!

Høgskolen i Molde er en vitenskapelig høgskole i logistikk, med over 2500 studenter og 200 ansatte.

NÆRING I MIDT-NORGE

13 13

Foto: Tibe Reklame

Molde Kunnskapspark på Molde Campus. Her sitter både nyoppstartede bedrifter, gründere, forskere og doktorgradsstudenter.

Et aktivt bindeledd I Molde Kunnskapspark forenes næringsliv, forskning og undervisning til beste for hele regionen.

Gründerstøtte og inkubator –Gründerstøtte er et tilbud hvor bedrifter i oppstartfasen kan få lokaler og grunnleggende opplæring innenfor økonomi, jus, markedsføring og kapitalinnhenting. Gjennom å delta her, opparbeider de dessuten nyttige nettverk, sier Vindal.

Utvikling i etablerte næringer Også etablerte næringer trenger utvikling og fornyelse. I tett samarbeid med høyskoler, universitet

14

NÆRING I MIDT-NORGE

Sjur Vindal, forretningsutvikler ved Molde Kunnskapspark.

og forskningsinstitusjoner, er Molde Kunnskaps­park med på å tilrette­ legge for blant annet iKuben. Denne næringsklyngen samler internasjonalt orienterte industribedrifter i Romsdal og på Nordmøre.

–Hver for seg er selskapene ofte for små til å løfte store utviklings- eller forskningsprosjekter, men sammen – og i samarbeid med de riktige forskningsmiljøene – oppnås store resultater, forteller Vindal.

Innovasjon Selv om innovasjon ofte knyttes til nyskapende fysiske produkter, kan også

Foto: Tibe Reklame

– Tre av våre aller viktigste arbeidsområder er gründerstøtte, næringsklynger i etablerte næringer og katalysator-arbeid for å realisere gode ideer fra forskning, forteller Sjur Vindal, forretningsutvikler i Molde Kunnskaps­ park.

Samlokaliseringen på campus med Høyskolen i Molde og Møreforskning er svært verdifull for dette arbeidet. At kunnskap og erfaring utveksles mellom disse aktørene, er noe alle vinner på.

nye organisasjonsprinsipper, samarbeidsmodeller eller markedsføringsmetoder omfattes av innovasjonsbegrepet. Molde Kunnskapspark bistår i utviklingen av slike innovasjonsprosesser, både med å skaffe økonomisk støtte, og gjennom å være et aktivt binde­ledd mellom bedrifter og forsknings-miljøer.

Mens forskerne har nye teorier eller funn, har kunnskapsparken apparatet til å videreutvikle ideene, mens etablerte selskaper ofte har et distribusjonsapparat og salgskanaler de nye produktene kan selges gjennom.

– På denne måten er vi et bindeledd som bidrar til å skape et allsidig og levedyktig næringsliv i regionen, avslutter forretningsutvikler Sjur Vindal.

Foto: Espen A. Istad

Molde Campus.

Anvendt forskning Møreforsking Molde AS prioriterer forskning som raskt kan tas i bruk av næringslivet og i undervisning.

Høgskolen i Molde er med som eier, og tar aktivt del i forskningsprosjektene.

Møreforskning Molde AS er lokalisert i Kunnskapsparken på Molde Campus og samarbeider derfor tett med Høgskolen og Molde Kunnskapspark. Forsknings­ institusjonen har 17 fast ansatte, pluss syv personer med hovedstilling ved Høgskolen, men som deltar på prosjekt­ basis. Med så tette bånd til Høgskolen blir forsknings­ resultatene raskt brukt i undervisningen.

Daglig leder –Vår forskning Oddmund har en klar Oterhals. faglig identitet som følger satsnings­ områdene til Høgskolen, forklarer daglig leder Oddmund Oterhals.

Det akademiske nivået er høyt – om­ kring halvparten av de ansatte har doktorgrad innen sitt fagområde.

Modeller for persontrafikk Møreforskning Molde er organisert i de fire fagområdene logistikk, trans­ portøkonomi, næringsøkonomi og HUS-gruppa (Helse-UtdanningSamfunn) Svein Bråthen leder transportgruppa, som blant annet arbeider med modeller for beregning av endring i person­

trafikk. Dette er et viktig nasjonalt prosjekt hvor også Transportøkonomisk Institutt og Sintef deltar. I modellene benyttes kunnskap om dagens situasjon til å beregne endringer i trafikk­strømmer fram i tid. Disse trafikk­ strømmene legges til grunn ved finansielle beregninger av bompenge­ finansiering, til optimal plassering av bom­stasjoner, beregne effek­ Forskningsleder ten av nye bru­ for transporter og tuneller, gruppa Svein og om det skal Bråthen. bygges to- eller firefeltsveier, for å nevne noe.

–Planlegging og bygging av veier og baner tar mange år, så både politikere og fagmiljø er avhengige av pålitelige modeller når de skal gjøre sine valg.

Modellene vi er med på å utvikle, har vist seg å være svært robuste, sier Bråthen.

Samarbeid med næringslivet Forskningen er i stor grad organisert i prosjekter. Gabrielle H. Jünge er medlem av logistikk-gruppa og prosjektleder for LIFT-prosjektet. Dette er et nærings- og innovasjonsprosjekt som går over tre år,

hvor bedriftene AXTech, Huse Engineer­ ing og Hycast har gått sammen for å effektivisere sine globale verdikjeder.

– Norske skipsutstyrsleverandører leverer typisk kapitalintensive, avan­ serte og kundetilpassede produkter i lave volum til kunder i den globale oljeog gassindustrien. Denne produksjons­ formen kalles «engineer-to-orderproduksjon» (ETO), og innebærer at hvert enkelt produkt blir spesial­ designet til kundes spesifikke behov ved hjelp av omfattende engineering.

Flere norske engineeringbedrifter har i de siste årene hatt suksess med å ut­ vide sin virksomhet fra kun å utføre de­ sign av produk­ ter til å i økende grad ta ans­ varet for hele verdikjeden fram til levering og service hos kunder. Store deler av den fysiske verdi­ Forsker og prosjektleder skapningen som Gabrielle H. de konkurrerer Jünge. på skjer utenfor bedriftens fire vegger. De er derfor nødt til å ta rollen som globale verdikjedekoordinatorer, sier Jünge.

Bedriftene er altså nødt til å bli bedre forhandlere og flinkere til å finne kreative løsninger på utfordringene som dukker opp. Gjennom prosjektet får de blant annet fram den tause kunnskapen i selskapene, noe alle er tjent med.

NÆRING I MIDT-NORGE

15 15

Uten fornøyde studenter blir det ikke så mye igjen av Molde Campus. Studentsamskipnaden i Molde (SiMolde) sørger for studentenes trivsel og velferd.

– I tillegg til hyblene våre, drifter vi barnehage, bokhandel, kantine, student­huset Valhall og generelle velferds­tilbud som veiledning og helsetilbud. Vi ønsker at så mange som mulig av de som studerer her, skal bli igjen i Molde etter endt studietid.

Det er både Molde Campus, Molde by og næringslivet tjent med. Alle nye studenter er hjertelig velkommen til Molde, avslutter Silseth.

Nye, moderne studentboliger på Molde Campus.

Foto: Henning Myrland

– Vi ønsker å bidra til et levende og trygt campus, sier direktør Knut Silseth.

SiMolde kan i dag tilby 280 boliger fordelt på tre ulike steder. Alle boligene er møblerte, med tilgang til vaskeri, TV og internett. Deres flotte, nye boliger på Molde Campus ble tatt i bruk ved studiestart høsten 2013. Det gjelder tre blokker som består av totalt 160 boliger fordelt på 103 ett-roms leiligheter, 48 hybler og ni handicap-tilpassede boliger. Alle byggene har heis. Det er tre minutters gange til Høgskolen, og gode bussforbindelser til sentrum av Molde.

Foto: Henning Myrland

Sørger for trivsel

Fantastisk utsikt over Moldepanoramaet fra de nye studentboligene.

Virksomheten drives forretnings­ messig som et aksjeselskap, har over 30 ansatte og en omsetning på cirka 35 millioner kroner.

Les mer på www.simolde.no

Moldes malemestre De 45 ansatte ved Malemestrene BMV i Molde, kan levere et bredt spekter av tjenester relatert til maling, gulv og keramisk flisarbeid.

Etter snart ti år i bransjen har de blitt en foretrukket leverandør i Molde­ regionen.

16

NÆRING I MIDT-NORGE

Malermestrene BMV AS ble stiftet i januar 2005 etter en sammenslåing av bedriftene Malermester Svein-Ove Misund AS, Maler­mester Terje Vågseter AS og Malermester Harald Bergsbakk AS. Bedriften har kontor- og lagerlokaler i Gammel­ seterlia 7 i Årødalen i Molde, og leverer blant annet disse tjenestene til både boliger, næringsbygg, skip og offshore:

■ Maler- og Byggtapetserarbeider ■ Keramisk Flis ■ Gulvavretting ■ Epoxy/Industrigulv For mer informasjon se www.mbmv.no

Foto: Beathe Solemdal

19 av 21 DA40 Doosan dumpere klar for skipning til tre forskjellige kontinent.

Båt er billigst

– Vi kan på denne måten ta hånd om hele transporten, ikke bare sjøveien, understreker Solemdal.

Moldegaard Maritime Logistics skreddersyr shipping-, transport- og logistikktjenester for sine kunder. De tar hånd om både spedisjon og transport, og anbefaler så mange som mulig å bruke sjøveien.

–At «tid er penger» kan høres ut som en floskel, men når tungt gods skal fraktes over lange avstander, er det ingen tvil: båt er desidert billigst og mest miljøvennlig, understreker han.

Til vanns og til lands Logistikk er rasjonell forflytting av varer, inkludert all planlegging og dokumentasjon som hører med. Molde­ gaard tar derfor også hånd om for­ tolling og spedisjon. Logistikk­selskapet holder til i Molde, hvor de også kan tilby lagerkapasitet. De håndterer transportoppdrag til hele verden foruten i Norge. Med et stort mangfold i distriktets næringsliv, blir variasjonene i godsstørrelser og destinasjoner stor.

Geir Solemdal, daglig leder i Moldegaard Maritime Logistics.

Foto: Beathe Solemdal

Alle som greier å planlegge slik at de kan benytte båttransport sparer store summer, ifølge Geir Solemdal, daglig leder ved Moldegaard Maritime Logitics AS.

Alltid tilgjengelig Med 13 faste ansatte og hele 40 personer de kan tilkalle ved behov, er fleksibiliteten og kapasiteten stor – også til å ta imot Hurtigruta når den ankommer Molde hver eneste kveld.

Det er om å gjøre å få lastet og losset så raskt som mulig. Liggetid ved kai for­ sinker og fordyrer. Med håndtering av 1000 skipsanløp i året er det viktig med god oversikt og gode rutiner, slik at alt kommer fram dit det skal til riktig tid.

– Det er derfor ikke snakk om å bruke ukvalifisert tilkallingshjelp. Ansatte må kunne håndtere store og små trucker, kraner og lastebiler. De må også ha godkjenninger for å kunne håndtere farlig gods og sikre last, samt en rekke andre krav. Så kunden er i trygge hender hos oss, avslutter daglig leder Solemdal.

– Forledendag ble det skipet 21 store dumpere, produsert hos Doosan i Elnes­vågen, til land i tre ulike konti­ nenter, forteller Solemdal.

Moldegaard tar hånd om både tollklarering og koordinering av trans­ portoppdrag. Som terminaloperatør losser og laster de for mange rederier.

Selskapet disponerer fast kapasitet hos Nor-Lines sitt samlastingssystem på bil, som dekker hele Norge.

NÆRING I MIDT-NORGE

17 17

Solid vekst og lys framtid Siden etableringen i 2002 har Solid Engineering AS i Molde etablert seg som et av Norges fremste tekniske rådgivningsmiljøer innen kraftutbyggingsprosjekter. Allerede i august i år passerte de fjorårets omsetning, og de to ferske rammeavtalene med Statnett gir stabiliteten som trengs for å satse enda tyngre mot andre fagfelt.

Foto: Solid Engineering

Foto: Solid Engineering

Daglig leder Tor Magne Johansen og markedssjef Nils Johansen.

Solid Engineering ble etablert av nøkkel­personell fra AS Linjebygg tilbake i 2002, og leverer i dag adminis­ trative og tekniske ingeniørtjenester til fagområdene energi, bygg og anlegg, olje og gass og telekommunikasjon i det norske markedet. Selskapet teller nå over 60 medarbeidere, og omsatte i 2013 for 58 millioner kroner.

Kontroll av borredybde i fjell.

18

NÆRING I MIDT-NORGE

Rammeavtaler med Statnett Moldefirmaet har gjennom flere år hatt rammeavtaler med Statnett om å levere konsulenttjenester innenfor områdene HMS, byggeledelse og byggekontroll, og Statnett har i mange år vært deres største kunde. Derfor er det ekstra gle­

Kontroll av høyspenningsmast.

Foto: Solid Engineering

NÆRING I MIDT-NORGE

19 19

Foto: Einar Engdal

delig at de nå i september signerte to nye rammeavtaler med kraftgiganten.

– Avtalene går ut på at vi skal bistå Statnett med konsekvensutredninger og miljøkontroll i forbindelse med ulike byggeprosjekter, sier daglig leder Tor Magne Johansen.

Slike rammeavtaler er attraktive og anbudene er alltid preget av tøff konkurranse mellom de store konsulent­selskapene i landet. Derfor synes Johansen det er stort at valget falt på dem.

– Statnett er en viktig kunde for oss.

At de nå ønsker å utvide samarbeidet ytterligere, ser vi på som et kvalitets­ stempel på tjenestene vi leverer. Den økonomiske verdien av de nye ramme­ avtalene har vi ennå ikke oversikt over, men vi vurderer de som svært viktige i forhold til våre strategier og planer for videre utvikling av selskapet, forteller Johansen.

Nye satsingsfelt Selv om Solid Engineering er stor leverandør av tjenester til Statnett på utbyggingsprosjekter knyttet til det nye sentralnettet, er dette langt fra deres eneste kompetanse eller eneste oppdragsgiver.

Ormen Lange landanlegg på Nyhamna i Aukra.

å selge seg ned. Her har Techconsult AS fra Bergen kommet inn som største eier, og selskapet har fått navnet Techconsult Møre AS. Dette gjorde de for å rendyrke virksomheten inn mot tekniske rådgivningstjenester til ut­ byggingsprosjekter.

– Prosjektutvikling og byggeledelse for Jernbaneverkets telekommunikasjons­ prosjekt GSM-R var vårt første store prosjekt. Vi var også med på ut­ byggingen av Ormen Lange-anlegget på Nyhamna, og nå deltar vi under utvidelsen der, forklarer markedssjef Nils Johansen.

– Ser vi inn i fremtiden, kan fornybare energiløsninger som vind- og solkraft også være aktuelle satsningsområder for oss. Vei- og jernbaneutbygging er andre infrastrukturområder vi vurderer, utdyper markedssjefen.

– Lokale og regionale energiverk er potensielle kunder. Vi ønsker også ytterligere vekst innen olje- og gass­ næringen der Multiconsult, Shell og Kværner allerede er våre kunder, fortsetter han.

Når det gjelder datterselskapet Solid Offshore Services AS, som leier ut teknisk personell til drift av olje- og gassinstallasjoner, har de derimot valgt

Rekrutterer gjerne erfarne ringrever Med nye satsningsområder følger behovet for enda flere medarbeidere, og her har Solid Engineering i mange år hatt en helt spesiell strategi. Mens mange firmaer i dag slåss om de ny­ utdannede og folk med noen års erfar­ ing, satser de tungt på å ansette godt voksne folk.

20

NÆRING - I NORD

– Det bør selvsagt alltid være en god mix i alderssammensetningen i arbeidsstokken, men vi satser nok mer enn andre på erfarne ingeniører med lang livserfaring og bred kompetanse.

Mange av våre ansatte har også lang praktisk felterfaring som fagarbeidere, sier daglig leder Tor Magne Johansen.

– Ingeniører og sivilingeniører innen energi, bygg og anlegg, i tillegg til HMS-koordinatorer og folk med erfar­ ing fra prosjektadministrasjon vil være veldig aktuelle for Solid Engineering i tiden framover. Bedriften kan friste med en gjennomsolid organisasjon, godt arbeidsmiljø og svært spennende arbeidsoppgaver.

Og ikke minst kan de tilby nye med­ arbeidere å bli en del av et selskap med svært lys framtid.

Fotomontasje: Kosbergs Arkitektkontor

Høvdingbygget Årø AS - Nytt hovedkontor for Brunvoll AS.

3S Prosjekt AS – kompetent og klar!

Store byggeprosjekter har en tendens til å bli dyrere og senere ferdigstilt enn planlagt. Dette skyldes ofte at mange prosjekter er svært komplekse og omfattende, som igjen gjør det ut­ fordrende for en byggherre å holde den totale oversikten.

Foto: Arnt Sønslien

Ivar Sæter, daglig leder.

spare byggherren for, forklarer daglig leder Ivar Sæter i 3S Prosjekt.

– Med vår erfaring og kompetanse kan vi utarbeide og koordinere tilbuds- og anbudsunderlag som er tydelige og avklarende. Dermed trenger ikke hver underleverandør å kalkulere inn mye usikkerhet. Vi klarer sjelden å forutsi alt, men vi får samlet kostnadspostene, slik at byggherren får bedre kontroll, forklarer han videre.

Betaler seg selv 3S Prosjekt AS har spesialisert seg på å være byggherrens representant i byggesaker. Det omfatter fagområder som prosjektadministrasjon, prosjekt­ ledelse og byggeledelse.

Godt samarbeidsklima 3S Prosjekt legger stor vekt på å skape et godt samarbeidsklima rundt pros­ jektene. De utførende entreprenørene har bred erfaring og kan ofte komme med gode innspill. Da er det viktig at partene er trygge på hverandre og kan diskutere løsninger med et åpent sinn.

– De virkelig gode løsningene kommer i et godt og åpent samarbeidsklima, sier Sæter.

– Det er viktig å sette av god tid i plan­ leggingsfasen av et prosjekt. Jo tidligere i en byggeprosess vi kommer inn, des mer tid, penger og frustrasjon kan vi

Kapasitet og kompetanse Kommuner og fylkeskommuner bygger mye, men har ofte for få ansatte til at de kan følge prosjektene selv. Da leier

Foto: Ivar Sæter

Som byggherrens representant i byggeprosjekter sørger 3S Prosjekt for at byggene står ferdige, til riktig tid og kvalitet, og innenfor budsjettet.

Nytt kommunehus for Averøy kommune.

de inn kompetanse og kapasitet fra 3S prosjekt.

– For offentlige bygg blir det ofte stor oppmerksomhet dersom kostnader eller tidsplaner sprekker, avslutter han.

At bygget kan tjene sin hensikt, er minst like viktig som god fremdrift, påpeker Sæter. Det er derfor viktig at det ikke tas kvalitetsmessige snarveier som straffer seg på lang sikt.

3S prosjekt har oppdrag over hele Møre og Romsdal. De er 12 ansatte, med opptil 25 års erfaring. Selskapet har kontorer i Molde, Sunndalsøra og Kristiansund.

NÆRING I MIDT-NORGE

21 21

Står fjellstøtt innen geoteknikk Norconsult Molde har etablert seg som et av konsernets aller fremste ekspertmiljøer innen geoteknikk og grunnundersøkelser.

Til tider er pågangen så stor at bedriften må takke nei til oppdrag.

Magne Bonsaksen, seksjonsleder for fagfeltene geoteknikk, samferdsel og grunn­ undersøkelser.

Klargjøring til prøvetaking for Nordøyvegen.

22

NÆRING I MIDT-NORGE

– Man kan nok kalle det et luksus­ problem, men samtidig er det godt å slippe å slite med å skaffe jobb, sier Magne Bonsaksen, seksjonsleder ved Norconsult Molde. Men han under­ streker at ingenting kommer gratis: – Det er bare å stå på for å gjøre en så god jobb som mulig, til enhver tid.

Stor aktivitet i regionen Etterspørselen etter geoteknisk ekspertise henger sammen med stor aktivitet innen samferdsel over et stort geografisk område. Bedriften har opp­ drag langs hele kysten av Vestlandet og Trøndelag, og enkelte prosjekter i Vadsø, Kirkenes og Hammerfest, da spesielt innen grunnboring. Men hvorfor ble akkurat Molde-kontoret et ekspertmiljø for geoteknikk?

– Norconsult-konsernet har i løpet av de siste årene kjøpt opp en rekke lokale firmaer, hvorav et av dem hadde dette som sin spesialkompetanse. Det opprinnelige GeoVest startet i 1986 med en borerigg og to geoteknikere, og siden har de bare vokst, forklarer Bonsaksen.

I tillegg til geoteknikk og grunnunder­ søkelser tilbyr Norconsult Molde rådgivning og prosjektering innen elektro, VVS, bygg og energi- og kraft­ overføring, og har gjennom oppkjøp av lokale firmaer blitt en slagkraftig enhet både regionalt og nasjonalt.

Luftig oppdrag Dette året har vært preget av store og prestisjetunge prosjekter. Et av dem som har krevd mye tid og ressurser er Nordøyveien, et viktig løft innen sam­ ferdsel som knytter øyene på Sunnmøre sammen og vil gi fastlandsforbindelse til nesten 3000 mennesker. Her har bedriften foretatt grunnundersøkelser for broene, men på grunn av omleg­ ging av traseer og endring av planer forventes ytterligere undersøkelser før byggingen er i gang.

Norconsult vil dessuten spille en viktig rolle i forarbeidet til den svært etter­ lengtede utvidelsen av Sluppenbrua i Trondheim.

Trenger flere ansatte Bonsaksen er seksjonsleder for hen­ holdsvis grunnundersøkelser, geo­

Flåteboring i oppdrag med rassikring av fylkesvei 14 i Berfjorden.

teknikk og samferdsel, som til sammen sysselsetter cirka 25 personer. Høyt oppe på ønskelisten står flere ansatte: – Det er en mellomgenerasjon som nesten mangler, men heldigvis har rekrutteringen til yrket tatt seg opp de siste årene. Vi jobber aktivt inn mot universitetene og høgskolene ved besøk og møter med studenter, samt deltakelse på yrkesmesser, karriere­ dager og lignende. Akkurat nå er det faktisk ledig stilling som geotekniker, da det er forventet ytterligere økt aktivitet fremover. Blant annet får vi en ny borerigg og borebåt i vinter.

Hvorfor vil du anbefale unge en utdanning innen geoteknikk?

– Jeg kan i alle fall anbefale det for de som liker en variert og spennende arbeidshverdag. Mulighetene for faglig vekst og utfordringer er gode – det er for eksempel mange som jobber utenlands en periode. I tillegg må en jo bare si at dette er en attraktiv bransje hvor det er lett å få jobb, og dessuten gode betingelser fordi etterspørselen på kompetanse er høy.

NÆRING I MIDT-NORGE

23

Bemanner byggebransjen Stadig færre ungdommer tar utdanning innen byggebransjen, ifølge tall fra Byggenæringens Landsforening (BNL). Samtidig har byggevirksomheten på ingen måte stagnert, og behovet for håndverkere og ingeniører er stadig økende. Men AM Direct vet råd!

Foto: Arild Sundal

Bedriften har gjennom snart ti år spesialisert seg på å skaffe fagfolk til industri og bygge- og anleggs­bransjen. Fra sitt hovedkontor i Molde og avdelings­ kontorer i Førde, Oslo og Flisa, dekker AM Direct bemanningsbehovet for kunder i en rekke fylker på Vest- og Østlandet. Men det planlegges nå enda større geografisk armslag:

24

NÆRING I MIDT-NORGE

Øker geografisk – Vi øker nå satsningen på Østlandet og i Trøndelag, der vi per i dag har to mann i arbeid. Målet vårt på sikt er å ha full dekning på hele kysten fra Bergen til Trondheim, forteller daglig leder Bjørn Magne Amundsgård.

– Bransjen preges av svingninger når det gjelder aktivitet og etterspørsel, og dette varierer ofte fra sted til sted. I år kommer vi til å passere en omsetning på 60 millioner, men erfaringen viser at det er en trygghet å ha fotfeste i flere regioner, slik at vi alltid klarer å syssel-

sette våre ansatte og unngår permitteringer, fortsetter han.

Solid og trygg De fleste av våre 120 arbeidere er fra Polen og Estland, men vi har også ansatte fra Norge, Sverige, Latvia og Litauen. Etter mange negative medie­oppslag om useriøse byråer og utenlandske arbeidere med lav lønn, er AM Direct genuint opptatt av å sikre trygge rammer for både kunden og arbeiderne. Fokuset på å være seriøs, grundig, solid og trygg er derfor stort.

En sentral del av dette er hyppige

AM Direct har hovedkontor på Aker Stadion i Molde.

Foto: Arild Sundal

Bjørn Magne Amundsgård, daglig leder.

Tlf. 414 42 584, e-post: bma@amdirect.no

reiser til særlig Øst-Europa, der aktuelle kandidater stiller til intervju og gjennomgår faglige tester. Ofte er det utfordrende å få verifisert papirer og dokumentasjon på utdanning, men gjennom mange års erfaring har Amundsgård og hans kolleger opp­ arbeidet seg godt kjennskap til de ulike systemene i disse landene. AM Direct er også medlem i NHO-service, tilknyttet bedriftshelsetjeneste, registrert i Arbeids­tilsynets register over godkjente bemanningsforetak og har StartBank-sertifisering som fornyes hvert eneste år. I tillegg har Experian /

Creditinform gitt dem attesten: «beste kreditt­verdighet».

Kjører kurs Både for AM Direct og kundene som trenger arbeidskraft, er det viktig at de nyansatte trives mens de er her.

Derfor er bedriften behjelpelig med alt fra bolig til norskkurs, og har ansatt administrativt personale som behersker øst­europeiske språk. Videre kjøres det jevnlig sikkerhetskurs og faglige sertifiseringer for å sikre en trygg arbeids­ hverdag.

AM Direct søker for tiden etter avdelings­ ledere / franchisetakere i Nord- og Sør-Trøndelag. Ta kontakt med daglig leder Bjørn Magne Amundsgård for mer informasjon.

Tlf. 712 59 100 www.amdirect.no NÆRING I MIDT-NORGE

25

Foto: Henning Myrland

Foran fra venstre: Marte Heggdal Kringstad, Ida Sigerseth, Jan Håvard Øverland, Audun Brekke Fjeldheim, Henning Myrland. Bak fra venstre: Tor Erling Vassrusten, Bjørn Thomas Brustad Melhus, Geir Sandbukt Sylte (Erik Olufsen var ikke tilstede da bildet ble tatt).

Veispesialist i vekst Samferdselsrådgivning er spesialfeltet til Sweco-kontoret i Molde. Men med Nordens største tekniske konsulentfirma i ryggen, tilbyr de også prosjektering innen de fleste andre fagområder.

Etter flere år som ansatt ved Swecos Oslo-kontor, etablerte Jan Håvard Øverland Molde-kontoret i 2009. Han startet alene, men har i dag syv dyktige medarbeidere med på laget.

Som en del av Sweco Norge med 1200 ansatte, og det internasjonale Sweco-konsernet med 9000 ansatte, har Øverland nærmest en ubegrenset intern kompetanse han kan benytte seg av ved behov. Han har som oftest daglig kontakt med flere av de 30 andre Sweco-kontorene i landet, og leder prosjekter med opptil 40 konsulenter involvert.

– At vi har så lett tilgang til så mye kompetanse, gir oss både en trygghet internt, men også en tyngde utad, sier Øverland.

Arbeider ofte distribuert Kontoret dekker i dag ulike planstadier innenfor samferdselsplanlegging, inkludert fagfeltene veibygging, lands-

26

NÆRING I MIDT-NORGE

kapsarkitektur, akustikk, samt vann og avløp.

– Vi tar på oss de fleste typer oppdrag, også andre steder i landet. Med gode dataverktøy og aktiv bruk av video­ møter og skjermdeling, kan vi jobbe på prosjekt over hele landet med base i Molde. Dette utvider selvsagt vårt geografiske markedsområde betraktelig, forklarer han, men understreker at lokal tilknytning og nærhet til kundene også er veldig viktig.

– Derfor er vi alltid opptatt av å bygge kunnskap om lokale forhold.

Vekstplaner Som spesialister på veibygging og samferdsel, er det ikke merkelig at Molde-kontorets største kunder er Statens vegvesen, som også er en stor kunde for Sweco Norge generelt. Andre store og lokale kunder er mange av kommunene rundt i Møre og Romsdal.

Ambisjonene er imidlertid å skaffe flere kunder i tiden fremover.

– Vi arbeider for at Molde-kontoret skal utvide sitt tilbud med flere kompetanse­områder, slik at vi får flere bein å stå på. Vi kan ikke bare lene oss på tyngden i Sweco-systemet. Så vi er egentlig kontinuerlig på utkikk etter folk med solid erfaring og fag­ kompetanse innen andre felt enn vei og samferdsel, sier han.

Bypakken Molde Et av de største prosjektene de holder på med nå, er den såkalte Bypakke Molde.

De leverer her rådgivningstjenester innen prosjektering av ny firefeltsvei og bytunnel fra Kvam til Årø. Utbyggingen vil føre til at Molde står bedre rustet mot økt trafikk, både med hensyn til fremkommelighet og trafikksikkerhet.

– Oppdraget omfatter prosjektering av veigeometri, 3D-modeller, presentasjons­videoer, illustrasjons­ skisser, forprosjekt, reguleringsplaner og konsekvensutredninger, sier Øverland avslutningsvis.

Foto: Istad

Setter lokal verdiskaping først Istad kraft har vært i lokalmarkedet i nærmere 100 år.

De kjenner lokale forhold og kan gi råd om hvilke produkter og strømavtaler næringslivet bør gå inn på.

Utbyggingen av Hustad Marmor, Ormen Lange-feltet og Hydro på Sunndalsøra har gitt ny og etterlengtet industrivirksomhet til Nord-Vestlandet.

Strømforbruket i hele Midt-Norge har imidlertid økt kraftig uten at produksjons- eller overføringskapasitet har fulgt etter. Kraftmarkedet i Midt-Norge er derfor under sterkt press, og prises separat. Nasjonale og internasjonale kunder er derfor like avhengig av de lokale forholdene som lokalt eide virksomheter.

– Vi er like lokale som det næringslivet vi betjener, sier Anita Øyen, markeds­ sjef i Istad Kraft.

Sikret mot høye priser For noen kunder er forutsigbarhet helt avgjørende, og de er sårbare for sving­ ninger i strømpris. Andre bruker mest strøm når prisene er høyest, og må sikre seg mot ekstreme pristopper.

Atter andre kan ha likvide utfordringer.

Da er fastpris et meget godt alternativ.

For kunder som kan tilpasse produksjonen eller bruke andre oppvarmingskilder i perioder med spesielt høy strømpris, kan spotpris være best. Dette er over tid den laveste prisen, men den kan til gjengjeld svinge mye.

Markedssjef Anita Øyen

– Når store industrikunder fastlegger sin kraftstrategi, er vi ofte med som rådgiver og diskusjonspartner.

Vi hjelper kundene å finne den beste løsningen, som for eksempel kan være en kombinasjon av fastpris og spot, sier Øyen.

Mange energieffektiviserende tiltak Øyen forteller at mange kunder er opptatt av miljø, og de vil derfor ha opprinnelsesgaranti for strømmen og kjøper grønne sertifikater. Andre ønsker bare å redusere energibruken mest mulig, noe som blant annet kan oppnås gjennom fellesmålinger. Dette innebærer for eksempel at Istad Kraft ivaretar drift, fakturering og håndtering av måler­ verdier i næringsbygg og kjøpesentre med mange leietakere. Kostnadene reduseres umiddelbart ved at nettleien blir lavere. Et annet alternativ er såkalte energinettverk.

– Vi organiserer energinettverk for bedrifts­kunder som ønsker å effektivisere energibruken. Nettverkene får økonomisk støtte fra Enova. Erfaringer og ideer utveksles innenfor nettverket, slik at de hjelper hverandre å finne til­ tak som kan effektivisere energibruken.

Vi ønsker nå å starte slike nettverk for kommuner også, forteller Øyen videre.

Verdiene blir i lokalsamfunnet Istad Kraft eksporterer ikke verdier bort fra regionen. Både skatteinngang og re-investering av overskudd lokalt kommer lokalsamfunnet til gode. Gjennom Istad-fondet deles det også ut betydelige midler til lokale kultur- og idrettsformål.

– I mange år har vi sponset lokale lysløyper og de som arrangerer konserter lokalt. Det er her våre verdier skapes, avslutter markedssjef Anita Øyen i Istad Kraft.

NÆRING I MIDT-NORGE

27

Foto: Korn Reklamebyrå

Kay Heggset sammenmonterer en HCU (Hydraulic Control Unit).

Kundens utfordring – vår mulighet Når bedrifter som Glamox og Ekornes utvikler nye produkter eller endrer eksisterende produkter, må stanseverktøy og annet produksjonsutstyr også fornyes.

– Kundene vet hvilket problem de vil ha løst, men ønsker innspill på hva som vil være den hurtigste eller billigste måten å gå fram på, forteller daglig leder Arvid Loe i Ameka AS. «Kundens utfordring, er vår mulighet», er et motto vi jobber etter, smiler han.

Verktøymakere Bedriften startet som verkstedsavdeling til Glamox, hvor det ble laget stanse­ verktøy til produksjon av varmeovner og lysarmaturer. Avdelingen ble solgt ut i 2004, og mange kjenner bedriften som Tritec Molde. Siden 2011 har navnet vært Ameka. Glamox er frem­ deles bedriftens største enkeltkunde.

– Vi har utvidet vår kapasitet og kompetanse til å dekke flere fagfelt og prosesser, og dekker et bredt industri­ spekter, inkludert offshoresektoren, forklarer Loe videre. Han er overbevist om at produksjonsindustri som skal overleve i Norge må automatiseres

28

NÆRING I MIDT-NORGE

Daglig leder Arvid Loe arvid.loe@ameka.no Tlf. 488 40 238

ytterligere, og ofte kan roboter inte­ greres i en automatisert løsning.

Finner alltid løsninger Om Ekornes gjør endringer på designet av Stressless-stolen, er det Ameka som lager nye rørbøyeverktøy og sveisejigger. Likeså kommer mange kunder når de trenger reparasjoner. Når enkeltkomponentene er utslitte, men ikke lenger er å få kjøpt, kan fagfolkene i Ameka lage nye.

–Da hender det at vi legger inn noen forbedringer, som mer holdbart materiale eller justering av konstruksjonen slik at den blir sterkere, forklarer Loe. Når det oppstår akutte skader på maskiner hos kundene er minuttene dyrebare.

–Vi har hatt helikopter stående og vente mens vi har maskinert

Foto: Arnt Sønslien

Verktøyspesialistene i Ameka står alltid klare til å prosjektere og produsere nye verktøy og prototypemaskiner.

Bedriften er lokalisert i Molde og har dyktige fagfolk som kan komme med råd om alt fra materialvalg til herdeprosesser.

stålkomponenter til operatørselskap på sokkelen, forklarer Loe. AXTech AS som er vårt morselskap, er flinke til å sluse slikt arbeid til oss.

I front av teknologisk utvikling Ameka jobber både med luft, hydraulikk og elektromotorer. De jobber mest med metaller, men bruker også noe plast. Noen komponenter dreies – andre freses, slipes, gnistes eller herdes. Eroderingsutstyr som trådgnist- og senkegnistmaskin er også i maskinparken. Disse tjenestene var viktige for Hybond AS og NTNU i deres nyutvikling av teknologi for kaldsveising av aluminium. Slik sveising kan revolusjonere bruken av aluminium i oljesektoren.

Det er nå 14 ansatte i selskapet, hvorav to er lærlinger; en verktøymaker og en industrimekaniker. Arbeidet er allsidig og skiftende, med lite gjentagende arbeid. Bedriften har også en ISO 9001:2008-sertifisering, som ett ledd i arbeidet med å være et kvalifisert og foretrukket kompetansesenter for industrien i regionen også i framtiden.

Mekanisk verksted, 6415 Molde

Elektronisk makulering Også mobiltelefoner, pc-er, nettbrett, skrivere og kopimaskiner har minne som kan tappes av de som er på jakt etter informasjon. Fisknes forteller at RIR Næring inngår i den lands­ omfattende Retura-kjeden, og at de gjennom dette kan tilby sikkerhets­ makulering også av elektroniske medier.

Sikret helt fram til makulering – Vi har kvalitetssikret alle ledd i logistikken, forteller Fisknes videre.

Sjåførene er sikkerhetsgodkjente og alt oppbevares i avlåste områder som video-overvåkes. Alle som kommer innenfor portene der er sikkerhets­ klarerte. Etter makulering, går papiret til resirkulering. Elektronikk inneholder mange ulike stoffer. Disse kvernes opp, skilles ut og resirkuleres eller destrueres.

Trygg håndtering av sensitive papirer Alle virksomheter har papirer som ikke bør komme i feil hender. RIR Næring sørger for at kontoutskrifter, avtaleutkast, gamle regnskapsbilag og personal­ mapper makuleres på forsvarlig vis.

Industrispionasje er mer utbredt enn vi liker å tenke på, og hvert år opp­lever mange nordmenn at identiteten deres misbrukes. Det er både ubehagelig og arbeidskrevende, men kan også bety direkte økonomiske tap. Å samle papirer til makulering i åpne esker på lageret inntil «noen» en eller annen gang makulerer dem utgjør en potensiell risiko både for bedriften selv, de ansatte samt kunder og leverandører.

Solrun Fisknes, markedssjef i RIR Næring, forteller at de nå tilbyr en kvalitetssikret logistikk for makulering av både papir og lagringsmedier.

Enkelt og rimelig – Sensitive papirer bør oppbevares forsvarlig hele tiden, også fram til makulering. Dersom noen mener det vil være ubehagelig om deler av en rapport eller utskriftsbunke kommer i feil hender, så er det bare å putte det i vår container. Vårt tilbud er så enkelt og rimelig at kundene ikke trenger å gjøre nøye vurderinger, utdyper hun.

Vellykkede samarbeid RIR Næring er datterselskap av RIR, som er et eksempel på vellykket interkommunalt samarbeid mellom de syv kommunene Molde, Eide, Fræna, Gjemnes, Nesset Midsund og Aukra.

Retura-samarbeidet gjør at de også dekker Kristiansund, Averøy, Tingvoll og Sunndal kommuner.

– Retura-samarbeidet er positivt både for kundene og oss. Retura er å finne over hele landet, slik at bedrifter med virksomhet flere steder kan ha en samlet avtale. Vi utveksler erfaringer og kompetanse innenfor bransjespesifikke regler, slik at vi kan tilby renovasjons­ tjenester skreddersydd til for eksempel byggebransjen. Ta gjerne kontakt med oss, så kan vi forklare mer om våre tilbud, oppfordrer Solrun Fisknes til slutt.

RIR Nærings containere rommer inntil 16 000 vanlige A4-ark – noe det vil ta over ti timer å makulere med en vanlig kontormakuleringsmaskin. RIR Næring gjør dette på sekunder. Derfor kan de også presse ned prisen på slike tjenester.

NÆRING I MIDT-NORGE

29

Foto: Arkeoplan

Foto: Mette Strøm Solli

Turbokkassa er det enkeltproduktet flest kjenner igjen Arkeoplan på. Her er den satt opp på Sarkofagen på Svalbard.

Leken kreativitet Bedrifter og etater som ønsker å markere profil og verdier på originale måter, applauderer når formidlingsgleden og kreativiteten i Molde-selskapet Arkeoplan får utfolde seg.

Foto: Arkeoplan

Arkeoplan lever­ er skilt over hele landet, og Norsk Folkemuseum har benyttet seg av deres skilt­ serie. Jørn Kjers­ heim til høyre, sammen med informasjons­ leder for Norsk Folke­museum Paal Mork.

Kultur- og naturformidling Arkeoplan startet med produksjon av skilt for kultur- og naturformidling.

På dette feltet har selskapet utfordret tradisjonell skiltbruk, og har fått et godt renommé over hele landet.

Eksemplene som trekkes fram er mange og mangfoldige; Norsk Folkemuseum, Bygdøy Kongsgård, Nasjonal Turistvei, Sysselmannen, Atlanterhavsveien og Trollstigen. Kundelista er nesten en punktlig gjennomgang av de største norske turistattraksjonene.

30

NÆRING I MIDT-NORGE

Kunderådgiver Jørn Kjersheim forteller at Turmål-kassa er Arkeoplans mest solgte produkt. Disse kassene er blitt populære kjennemerker over hele landet. De fleste settes opp på værharde steder – ytterst, øverst og mest utsatt – og de inneholder svært ofte en bok hvor turgåere kan loggføre sine turer. Arkeoplan lager også kart som er spesiallaget for å være med på tur, eller for å henges opp på hytta.

Foliering av baksiden på glass har mange anvendelsesområder, her brukt i en kjøkkeninnredning.

Originalitet og særpreg En økende del av omsetningen kommer fra profilering og formidling for næringslivet.

– Vi hjelper både etater og bedrifter med å profilere seg på mer originale måter enn ved bare å presentere logo­en sin. For eksempel er våre designere dyktige til å utvikle digitale uttrykk som er rene kunstuttrykk, forklarer Kjersheim.

Selv om mange andre også leverer bil-dekor, folietrykk, messeutstyr, skilt og interiørdesign, mener Kjersheim at deres lekenhet og kreativitet gir helt unike løsninger. Noen ganger er Arkeoplan underleverandør, mens de for andre kunder tar ansvar for å montere og ferdigstille prosjektet, enten det er i Romsdalen, i Berlevåg eller Lindesnes.

– Det er først når kundene kommer innom og ser hva vi kan tilby, at de virkelig forstår hvordan vi kombinerer kreativitet med effektiv formidling, sier Kjersheim.

Han inviterer derfor alle som skal innrede butikker, spiserom, kaféer og kontorer til å stikke innom Fanne­ strandveien 76 i Molde.

Kristin H. Fosseide og Terje Ekroll selger e-Golf for harde livet om dagen.

Biler for enhver smak Systematisk arbeid med kvalitet og kundetilfredshet gjennom flere år, har gitt Møller Bil i Molde en rekke trofaste og fornøyde kunder. Nå kommer velkjente og populære Audi- og Golf-modeller i el-varianter som mange har ventet på.

– Våre jevnlige kundeundersøkelser viser at kundene våre er svært fornøyde.

Men, forbedringer er et kontinuerlig arbeid som aldri tar helt slutt, sier daglig leder i Møller Molde, Håkon Lien.

Få eller ingen selskaper følger opp kundene i kundeundersøkelser så systematisk som Møller. Lien forteller at hele konsernet har satset systematisk på kvalitetssikring og fornøyde kunder i en årrekke. Å finne forbedringer er blitt en selvsagt del av bedriftskulturen.

Dette gjelder også for ansattes kompetanse. Til alle stillingene i bedriften er det derfor krav til sertifisering, gjennom opplæring og eksamen. I tillegg får eksempelvis alle mekanikerne tilbud om spesialisering innenfor girkasse, motor, diagnostisering eller andre felt.

Elbiler som folk kjenner igjen Bilbransjen står overfor et viktig veiskille. Først kom el-biler, som først var små og rare, deretter spesialbiler for

Audi A3 kommer først med sin plug inhybrid Audi A3 Sportback e-tron. Plug in-hybrid-biler kan kjøre på elektrisk motor så lenge det er strøm på batteriet.

Deretter vil en tradisjonell motor overta inntil du igjen får ladet batteriet. Det blir altså slutt på «rekkeviddeangsten».

Plug-in hybrider blir dessuten et fullgodt alternativ for alle familier som ønsker å greie seg med bare en bil.

I tillegg kommer Golf GTE med bensinmotor på 150 hestekrefter og elmotor på 54 hestekrefter, med til sammen 204 hestekrefter, det samme som Audi A3 e-tron kommer med.

– 0 til 100 km/t går unna på 7,6 sekunder – dette blir som en liten rakett, smiler Lien.

– Vi kunne ikke dy oss. Vi måtte bestille en ny Audi A3 i spesial­ farge sprintblau som da er MFK blå med hyllest til Molde FK og at de er klar for cupfinalen på Ullevål stadion i november, sier Håkon Lien ved Møller Bil i Molde.

spesielt interesserte, før gode nummerto-biler kom på markedet. Nå kommer også e-versjoner av populære modeller.

Dette er biler kundene kjenner, liker, og ønsker å velge i en eller annen elektrisk versjon.

– Akkurat nå er det E-Golf som selger svært bra. Dette er en fullelektrisk bil, sier Lien.

Alle typer biler Møller Bil Molde har biler i alle klasser.

Varebilene som er kåret til «Norges beste arbeidsplass på hjul», solide familiebiler, statusbiler og raske sporty biler. Audi og Volkswagen dekker hele spekteret – og alt innenfor det samme kvalitetssystemet. Skal du gjøre et trygt bilkjøp, så er det bare å ta turen til Møller Bil i Verftsgata i Molde.

Molde NÆRING I MIDT-NORGE

31

360º Regnskapstjenester Som et av de største frittstående regnskapskontorene i Norge, tilbyr Økonomisenteret det meste innen regnskap. Med lang erfaring i regnskapsbransjen og de nyeste teknologiske løsningene, er selskapet blitt en foretrukket partner for store og små virksomheter.

Foto: Einar Engdal

32

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Einar Engdal

Økonomisenteret har ti regnskaps­ kontorer fordelt i Møre og Romsdal, og ett i Lillehammer, i tillegg til hoved­ kontoret i Molde. Hovedkontoret ble etablert i 1996 på bakgrunn av sam­ arbeid mellom Molde Regnskapsbyrå AS og AS Kunderegnskap, og har siden den gang opplevd stor vekst. I dag har selskapet nærmere 90 ansatte, og betjener mer enn 2500 regnskaper i alle størrelser.

Online regnskap Ny teknologi gir også nye muligheter for regnskapsbransjen, og Øko­ nomisenteret var tidlig ute med sin teknologisatsning.

Ole Nistad (til høyre) og Stein Akselvoll (til venstre) i rådgivningsfunksjon.

– Vi var faktisk et av de første regnskaps­kontorene i landet som kunne tilby elektronisk overføring mellom pc-kasse og pc-fakturasystemer til regnskap og årsoppgjør tilbake i 1985. Siden da har vi vært blant de fremste på kunnskap og teknologi som forenkler hverdagen til både kunden og regnskapsfører, sier daglig leder Ole Nistad.

Et eksempel er byråets webportal, der alle kunder har full tilgang på samtlige regnskapstall og rapporter fra pc-en, mobilen eller nettbrettet.

– Systemet er gjennomprøvd, og mange kunder som bruker dette i dag

har uttalt at de ikke forstår hvordan de greide seg før de fikk regnskapet sitt «online», forteller Nistad med et smil.

En dyktig regnskapspartner kan være avgjørende for en bedrifts suksess, mener Nistad.

Gründerpakken Å starte egen bedrift eller gjennomføre en omstilling av eksisterende virksom­ het er ikke alltid like lett. Hvilken selskapsform skal en velge? Hvor kan en søke om støtte? Hvilke papirer må sendes hvor? Må man ha revisor?

Spørsmålene er mange, og mulighet­ ene er nesten uendelige.

– Man kan spare mye på å analysere sine resultater sammenlignet med konkurrentene, og finne forbedrings­ muligheter og lage forslag til løsninger.

Vi har også opparbeidet oss en stor portefølje av samarbeidspartnere, som advokater, revisorer, banker og finans­ institusjoner. Flere av våre rådgivere sitter også i våre kunders styrer, og vi kan tilføre kompetanse på styreopp­ følging og styrerepresentasjon, avslutter daglig leder Nistad.

Foto: Einar Engdal

– Med «Gründerpakken» vår får man den hjelpen man trenger i oppstarts­ fasen. Vi hjelper kunden med alt fra søknader til Innovasjon Norge, likviditetskrav til langsiktig bedrifts­ rådgivning. Pakken er forenklende og økonomisk gunstig for grundere.

Lang erfaring Økonomisenterets har en lang rekke seniorrådgivere som er spesialister på hver sine felt. Noen på skatt og avgift, noen på etablering og oppstart, og noen på finansiering og innovasjon.

Økonomisenterets avdelings­ kontor er lokalisert her: Molde, Vestnes, Fræna, Lillehammer, Sunndal, Nesset, Rauma, Midsund, Aukra, Vikan og Harøya

Den nye nettportalen gjør at regnskapet er tilgjengelig over alt. Per Olav Eidseter (til høyre) og Thomas Larsen (til venstre). www.okonomisenteret.no NÆRING I MIDT-NORGE

33

TEMA: AUTOMATISERING OG ROBOTIKK

Foto: Håvard Landsem

Oppfordrer til økt satsning på robotikk og automatisering Norsk industri har i dag tøff konkurranse fra industri i lavkostland. To av forskningssjefene på SINTEF oppfordrer derfor små og store midtnorske bedrifter til økt satsning på robotikk og automatisert produksjon.

34

NÆRING I MIDT-NORGE

– Trenger ikke doktorgrad for å håndtere en robot SINTEF deltar på forsknings- og sam­ arbeidsprosjekter innen robotikk i EU, og er oppdatert på siste nytt innen sine fagfelt. De ser derfor også hvor stor nytte mange bedrifter kunne hatt av økt satsning på robotisering.

Lars Tore Gellein, forskningssjef ved SINTEF Raufoss Manufacturing.

– Vi ønsker å minske avstanden mellom akademia og forskningsmiljøene på den ene siden, og industrien og praksis­feltet på den andre. Terskelen for å ta kontakt med oss for et mulig samarbeid er kanskje høy for en liten industribedrift, men vi ønsker ikke at det skal være slik, sier forskningssjef

Sture Holmstrøm, forskningssjef ved SINTEF IKT Anvendt kybernetikk.

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Stefano Brevik Bertelli

– Roboter skal ta beslutninger under usikkerhet Ekornes i Sykkylven – som har satset betydelig på robotisering – er et klassisk eksempel på at det er mulig å drive lønnsomt møbel- og sømindustri også i Norge.

Men robotisering er like relevant i annen tradisjonell industri, og etter­ hvert vil robotisering øke innen andre

– Det er ikke lengre snakk om at roboter bare skal stable kasser, eller flytte identiske ting fra A til B. Robotene skal takle variasjon i eksempelvis råvarer, ta beslutninger under usikkerhet og raskt kunne omstilles til å utføre andre opp­ gaver. Dette krever avansert teknologi og høy kompetanse i bedriftene, forteller Holmstrøm engasjert.

Lars Tingelstad (PhD) med fire nyanskaffede roboter i laboratoriet hos NTNU, Institutt for produksjon og kvalitetsteknikk, hvor også SINTEF utfører flere av sine prosjekter.

Foto: Line S.Holien

– Skal vi ha industriarbeidsplasser i Norge i framtiden, må vi som nasjon satse mye mer på høyteknologisk produksjon. Vi har et høyt lønnsnivå, men likevel en begrenset bruk av avansert robotikk i industrien.

Sammen­liknet med andre land i Europa ligger Norge langt etter på forskning og utvikling, sier forskningssjef Sture Holmstrøm ved SINTEF IKT Anvendt kybernetikk i Trondheim.

sektorer som for eksempel bygg- og anlegg.

Foto: Håvard Landsem

Landets desidert fremste forsknings­ miljø på robotikk og automatisert produksjon befinner seg på SINTEF og NTNU i Trondheim. Her samarbeider mellom 30 og 40 forskere og fagfolk på tvers av mange fagfelt, for å utvikle framtidens teknologiske løsninger.

35

Foto: Gry Karin Stimo

Fra venstre: Pål Ystgaard og Øystein Skotheim i full forskningsaktivitet på laboratoriet.

Foto: Gry Karin Stimo

«Man må ikke ha doktorgrad for å håndtere en robot.» ved SINTEF Raufoss Manufacturing i Trondheim, Lars Tore Gellein.

– Selv om det ofte er komplisert teknologi bak, trenger man ikke å ha doktorgrad for å håndtere en robot.

Det holder langt på vei med god teknisk innsikt og litt interesse for programmering, fortsetter han.

I Trondheim utvikler SINTEF og NTNU neste generasjons løsning for fleksibel sømautomasjon i et NFR finansiert prosjekt, i samarbeid med Ekornes (sluttkunde) og Amatec (systemleverandør).

36

NÆRING I MIDT-NORGE

Bedrifter trenger heller ikke å inngå langvarige, tidskrevende eller spesielt dyre forskningsprosjekter for å sam­ arbeide med SINTEF. Kundene bruker dem i alt fra en-måneders rådgivnings­ prosjekter til mangeårige forsknings­ prosjekter.

– Fundamentet for samarbeid er at bedriften selv har en idé om hva de ønsker hjelp til. Dersom problemet er løsbart innenfor rimelig tid, gjennom­ fører vi prosjektet i samarbeid med våre partnere innen leverandørindustrien. Vi setter ikke opp nye produksjons­anlegg.

Det overlater vi til leverandørene som skal følge opp systemet i drift. Vårt spesial­felt er forskning på og utvikling av nye produksjonsmetoder og råd­ givning tilknyttet dette, forklarer Sture Holmstrøm.

Standard industrirobot utstyrt med ekstra sensorikk for å kunne «forstå» kompliserte automatiseringsoppgaver.

Foto: Håvard Landsem

Prosjektsøknader SINTEF har også lang erfaring med å utarbeide ulike prosjektsøknader til EU, Forskningsrådet, Innovasjon Norge, VRI Trøndelag eller andre aktører som tilbyr økonomiske midler til gode prosjekter.

– Har bedriften en idé som de kan sam­ arbeide med andre bedrifter om, øker sjansene betraktelig for å få en eller annen form for økonomisk støtte. Vi har god oversikt over alle de ulike støtte­ ordningene som finnes, og vi bistår gjerne med tips, sier Lars Tore Gellein.

Bonuseffekt Har man først etablert seg i nettverket til SINTEF, kan man også vente seg langsiktige bonuseffekter av det.

– Plasto i Åndalsnes er et av flere gode eksempler på bedrifter som har sterke relasjoner inn i FoU-miljøene i SINTEF. Vi kjenner godt til deres behov og de er dyktige bestillere av FoU-prosjekter fra oss. For Plasto har dette gjort at de er involvert i en rekke prosjekter med offentlig støtte. Dette er med på å gi bedriften risikoavlastning og det lille forspranget som øker bedriftens konkurransekraft, bemerker Gellein.

– Det har tradisjonelt vært en avstand mellom akademia og praksisfeltet, og det er noe vi arbeider med å bryte ned.

Vi må komme over frykten med å dele.

Samtidig må vi selvsagt være flinke til å bevare gode hemmeligheter når dét trengs, avslutter forskningssjef Gellein.

NÆRING I MIDT-NORGE

37

Forskningsdrevet plast-innovasjon Ved Plasto-fabrikken i Åndalsnes går produksjonen ubemannet døgnet rundt. Tre år på rad med 30 prosent vekst i omsetning, viser at den langvarige satsningen på forskningsdrevet innovasjon har gitt resultater.

38

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Stein Lindseth Olsen

Industriroboter i full produksjon.

Foto: Stein Lindseth Olsen

Plastos hovedkontor i Åndalsnes, omkranset av vakre tinder.

«Det er avgjørende for oss som er ledere å bli eksponert for de fremste tankene på fagfeltet til en­ hver tid» Administrerende direktør Lars Stenerud.

tiden bruker vi en del tid på et prosjekt med Glamox og SINTEF om fremtidens energieffektive belysningssystemer. Vi holder også på med et prosjekt innen lasersintring av stål, altså nesten det samme som 3D-printing, bare at det nå skjer i stål. Dette er unikt, også i Europeisk sammenheng, sier direktøren.

– Ressurser til forskningsdrevet inno­ vasjon har vi alltid vært rause på. Robotisering og automatisering har gjort det mulig for oss som bedrift å overleve i Norge, sier administrerende direktør Lars Stenerud.

Tett SINTEF-samarbeid – Vår ledestjerne er å drive kunnskapsbasert industri gjennom forsknings­ drevet innovasjon. Vi holder ikke på med veldedighet, dette er «business».

Alt som kan gjøres av roboter, må derfor gjøres av roboter, forteller han videre.

Det han kaller «forskningsdrevet innovasjon» er i praksis en kontinuerlig utviklingsprosess fra idé til ferdig

Administrerende direktør Lars Stenerud.

produkt. Som oftest har både kundene med sine behov, og samarbeidspartnere fra FoU-miljøer, vært sterkt involvert i slike prosesser. For eksempel SINTEF. – Det mangeårige samarbeidet med SINTEF Raufoss Manufacturing har vært svært viktig for oss. De jobber på et veldig høyt internasjonalt nivå, innen et svært relevant kunnskapsfelt. Det er avgjørende for oss som er ledere å bli eksponert for de fremste tankene på fagfeltet til enhver tid. Samtidig får vi en god sparringspartner for de ideene vi selv sitter på.

Foto: Stein Lindseth Olsen

Allerede på 50-tallet så Plasto-gründer Odd Stenerud det teknologiske og økonomiske potensialet i termoplast og sprøytestøping. Dette var den gang et relativt nytt fagfelt med stort behov for forskning, utvikling og testing.

Nysgjerrigheten og forskningstrangen hos Stenerud har senere fulgt bedriften.

I dag drives bedriften av to av hans barnebarn Lars og Knut Johan.

«Timinutters-samfunn» Med sine 42 ansatte har Plasto vokst til å bli en ledende bedrift innen sprøytestøping i Norge. Produksjons­ utstyret er svært automatisert, og maskinene som står for over halvparten av inntektene går ubemannet døgnet rundt, også gjennom helgene.

– Dette er mulig fordi ansatte har vakt hjemmefra, og de aller fleste har under ti minutters reisetid til fabrikken. Det er en av fordelene med å drive butikk i et typisk timinutters-samfunn, smiler Lars Stenerud til slutt.

I 2014 passerer Plasto for første gang en omsetning på 100 millioner kroner, og i 2015 fyller bedriften 60 år. Det er altså mange gode grunner til å feire i tiden fremover.

3D-printing i stål – Stort sett har vi fem-seks forsknings­ prosjekter pågående parallelt. For NÆRING I MIDT-NORGE

39

Industrieventyret i Sykkylven Med de kjente varemerkene Stressless® og Svane®, en omsetning på 2,5 milliarder kroner og 1600 ansatte, har Ekornes bevist at det er mulig å drive verdensledende møbel­ industri i et høykostland som Norge. Bak suksessen ligger en langvarig satsning på robotisering og automatisering.

Foto: Jarle Tusvik

Leif-Jarle Aure, prosjektleder ved Ekornes ASA.

Den 80 år lange historien om Ekornes, er et industrieventyr nesten uten sidestykke i norsk industrihistorie.

Fra sin spede begynnelse i 1934 til i dag har selskapet vokst til å bli en verdensledende møbelprodusent.

Produktene selges i dag over store deler av verden gjennom egne salgsselskaper i utvalgte markeder, og de mest kjente er selvsagt Stressless og Svane.

Tøff konkurranse Suksessene har imidlertid ikke kommet av seg selv. Norsk møbelindustri har lenge vært i tøff konkurranse med industri fra østlige og asiatiske lavkostland. Ekornes arbeider derfor kontinuerlig med å finne billigere, smartere og mer effektive produksjonsmetoder.

– Fabrikker i lavkostland produserer blant annet trekkene til møblene våre mye billigere enn det vi klarer. Derfor må vi være mye bedre enn dem på teknologi og kompetanse. Det er selve fundamentet for vår tilstedeværelse i Norge, sier prosjektleder ved Ekornes, Leif-Jarle Aure.

Foto: www.ekornes.no

40

NÆRING I MIDT-NORGE

112 roboter i kontinuerlig drift En stor del av teknologisatsningen har handlet om robotisering. Ekornes har i dag hele 112 roboter i drift, bare ved fabrikken i Sykkylven. Økningen

Foto: Jarle Tusvik

Stresslessfabrikken i Sykkylven. 75 000 kvadratmeter produksjonsarealer.

Foto: Jarle Tusvik

Foto: Jarle Tusvik

Automatiserte hudskjærenalegg.

Robotisert sømaktivitet.

av antall roboter i produksjonen har også bidratt til et kontinuerlig fokus på forbedring og utvikling blant operatørene.

og form. Maskinen har programvare som kan blande hud- og fargetyper og blir mye mer fleksibel. Her får vi også en mye bedre utnyttelse av huden.

produksjon. Derfor har vi tatt saken i egne hender, utdyper Aure, som håper å kunne sette de nye løsningene i drift på nyåret.

– Robotiseringen har utvilsomt skapt mer spennende arbeidsoppgaver for operatørene. De kommer ofte med forslag til hva som bør robotiseres, for å lette egen hverdag. Slik blir også operatørene tatt med i prosessen med nyutvikling, noe alle har vært tjent med, forklarer Aure.

Flere forskningsprosjekter I samarbeid med sin gode nabo Amatec og SINTEF Raufoss Manufacturing i Trondheim, har de også utviklet en metode for helautomatisk sammensying av hud og fiber. Samtidig forsker de på hvordan man kan sy sammen hudbiter, gjennom avansert sensorikk- og kamerateknologi.

Prosjektene har en total ramme på godt over 100 millioner kroner, inkludert rundt 40 millioner i støtte fra Forskningsrådet. Slike prosjekter krever imidlertid godt forarbeid.

40 nasjoner under samme tak Av de totalt 1600 ansatte, har nærmere 1000 av disse sitt daglige virke ved selskapets hovedfabrikk i den lille bygda Sykkylven i Møre og Romsdal. Ekornes har ellers fem andre fabrikkanlegg i Norge og ett i USA.

Nye hudskjæremaskiner Ekornes har lenge produsert møbel­ trekk av dyrehud fra Sør-Amerika og Italia. For å tilpasse huden dens bruksområde, har de tradisjonelt sett stanset ut huden i hudstanser, der man har operert med en type knivsett for hver type møbel. Dette er snart historie, forteller prosjektlederen.

– Vi har akkurat investert i flere nye hudskjæremaskiner som ikke stanser, men skjærer ut huden til riktig størrelse

– Vi stortrives med medarbeidere fra hele 40 nasjoner under samme tak. Det gir også et positivt og internasjonalt preg på den vakre bygda vår, avslutter prosjektleder Aure.

– Når vi starter slike prosjekt må vi alltid finne ut om andre har gjort noe liknende før oss. I de nevnte prosjektene fant vi ut at det er prøvd på liknende ting i andre land, men ingenting som kan overføres til vår NÆRING I MIDT-NORGE

41

Foto: Silje Holsen

Robotisert sømcelle under oppbygging hos Amatec i Sykkylven.

Robotsatsning i sømindustrien Amatec AS er Norges og Skandinavias største leverandør av maskiner og utstyr til sømindustrien.

Fra å være en enmannsbedrift i 1984, er de i dag en totalleverandør med over 30 ansatte og med et landsdekkende serviceapparat. Den årlige omsetningen ligger på vel 40 millioner kroner.

– Vi representerer de største og vik­ tigste produsentene av symaskiner, skjæremaskiner, sveisemaskiner og andre produksjonsmaskiner. Vi har et meget godt delelager med original­ deler fra produsentene, og vi yter videre bistand i form av veiledning, opplæring og teknisk service på produktene, sier markedsleder Lars Einar Riksheim.

Satser tungt på forskning Amatec har også en egen automasjons­ avdeling for å kunne bygge spesial­ løsninger til sine kunder. Denne avdelingen er også svært sentral i bedriftens største forskningsprosjekt noensinne. Prosjektmedlemmene er Sintef Raufoss Manufacturing, og den gode naboen på den andre siden av Sykkylvsbroen, møbelprodusenten Ekornes.

42

NÆRING I MIDT-NORGE

– Målet har vært å robotisere søm­ arbeidet så mye som mulig. Vi har bygd en robotisert sømcelle, som består av fire sømroboter med hver sin symaskin og tilhørende visionkamera. En egen industrirobot går mellom maskinene og leverer material inn til sømroboten, som styrer materialet gjennom symaskinene, forklarer Riksheim.

Spektakulært prosjekt Mens Sintef har bistått på forsknings­ siden, har Amatec vært systemintegra­ tor, og Ekornes er sluttbrukende kunde.

Riksheim mener at de har vært prisgitt at deres kunde Ekornes har satset så mye på utvikling.

– Ekornes har vært utrolig spenstig og innovative. Vi ser at denne satsningen gir resultater som hadde vært umulig uten en så stor og sterk kunde.

Forsknings­rådet har også bidratt betydelig med forskningsmidler, noe som har gjort prosjektet økonomisk gjennomførbart. Det robotiserte sømprosjektet er et av de meste spektakulære prosjektene som har blitt gjennomført i sømindustrien noen­ sinne, forteller Riksheim, og poengterer at bieffektene av prosjektene også har vært betydelige.

Behovet for effektivisering i industrien er nødvendig for å øke eller opprett­ holde konkurransekraften i Norge.

Amatec kan i denne sammenhengen bidra med automatisering ved bruk av avanserte løsninger som for eksempel roboter og visionteknologi. Amatec er også importør av Rose og Krieger alu­ miniumsprofiler, elektriske løftesøyler og sylindere og mye mer som benyttes til blant annet bygging av maskiner og produksjonslinjer. En lang mangfoldig produktoversikt finnes på www.amatec.no

Illustrasjon: Bjarne Stenberg

og professor Asgeir J. Sørensen, som mener dette blir et stadig viktigere fagfelt.

– Kunnskapen og kompetansen vi utvikler blir nok stadig viktigere i tiden framover. Teknologien vi utvikler er både nødvendig for å møte utfordringene relatert til klima- og miljøendringer, sikker maritim transport, kart­legging og overvåkning av store hav- og kystområder, så vel som arktisk olje- og gassleting, utdyper han.

Høyteknologisk klynge i Midt-Norge AMOS og partnerne utvikler generell kunnskap de håper næringslivet i MidtNorge får nytte av.

– Vi driver også med innovasjon og nyskapning som skaper nye kunnskaps­ baserte arbeidsplasser. Gjennom dette håper vi å bidra til utviklingen av den høyteknologiske klyngen i Midt-Norge.

Det gjelder å få til en kritisk masse og et høyt nivå slik at Trondheimregionen kan bli Norges svar på Silicon Valley. Da i hovedsak innen «den blå økonomien», altså olje- og gass-virksomhet, fiskeri og havbruk, maritim offshoreteknologi, marin vitenskap og marin mineral­ utvinning, forklarer direktør Sørensen.

Her er allerede Norge verdensledende, og vi står aktivt på for å opprettholde vår posisjon som stormakt til havs.

Trondheim: det nye Silicon Valley?

Det Trondheims-baserte forskningssenteret AMOS (Centre for Autonomous Marine Operations and Systems), arbeider for å gjøre Trondheimsregionen til Norges svar på Silicon Valley innen den blå økonomien.

Ubemannede fartøy – Forskningsresultatene våre brukes for eksempel til å utvikle intelligente

Senter­ direktør Asgeir J. Sørensen.

Foto: Thor Nielsen

Instituttene for teknisk kybernetikk og marin teknikk ved NTNU, sammen med ledende internasjonale forsknings­ partnere og norske bedrifter, fikk den høytstående tittelen «Senter for frem­ ragende forskning» av Norges Forskningsråd i 2013. Forskerne ved AMOS arbeider i dag på tvers av instituttenes fagdisipliner for å skape et verdens­ledende senter for auto­ nome marine operasjoner og systemer med anvendelser innen shipping, olje & gass, fiskeri og havbruk, fornybar energi, og marin vitenskap.

AMOS holder til på marinteknisk senter på Tyholt, og har for tiden hele 83 personer tilknyttet senteret. Av disse er 22 professorer, fem forskere, hele 54 doktorgradsstipendiater, og to personer i administrasjonen. I løpet av en tiårsperiode mellom 2012 og 2022 er målet å produsere over 100 doktor­ grader. AMOS har så langt sikret et forskningsbudsjett på 700 millioner kroner, og miljøet her må kunne sies å være en av de absolutte tungvekterne i kunnskapsbyen Trondheim.

skip og selvstyrte ubemannede fartøy, både for bruk under vann, på over­ flaten og i luften. Et godt eksempel er undervannsroboter og ubemannede fly til kartlegging og overvåkning av hav­rommet og arktiske strøk, der be­ hovet for god areal dekning med god oppløsning er stor, sier senter­direktør NÆRING I MIDT-NORGE

43 43

Kybernetikere: Teknologiens styrmenn Instituttleder Morten Breivik ved NTNUs Institutt for teknisk kybernetikk.

Foto: SINTEF og James Steidl/Shutterstock.com

NTNUs Institutt for teknisk kybernetikk ble grunnlagt i 1954 av den legendariske professoren Jens Glad Balchen.

Siden har dette «instituttet for de moderne ting» gitt avgjørende bidrag til norsk næringsliv, både i form av nye teknologiske løsninger og uteksaminerte kandidater på master- og doktorgradsnivå.

– Kybernetikkens verden tiltrekker seg ambisiøse og innovative studenter og forskerspirer. Bedrifter med utspring fra instituttet inkluderer Norcontrol, Alba­ tross, Vingmed og Tomra. I nyere tid har vi Marine Cybernetics og Aptomar, forteller instituttleder Morten Breivik.

Muliggjørende teknologi Begrepet kybernetikk stammer fra det greske ordet «kybernetes», som betyr styrmann eller rormann. Kybernetikk handler derfor om hvordan kompliserte dynamiske systemer kan modelleres, styres og overvåkes ved å kombinere matematikk, naturvitenskap, målemetoder, datateknologi og pådrags­ organer.

Slangeroboter kan hjelpe tradisjonelle rovere ved utforskning av andre planeter, som her på Mars. Roboten kan for eksempel utgjøre den ene armen på kjøretøyet, og koble seg av, slippes ned på bakken og krype rundt på egen hånd for å nå fram til ellers utilgjengelige steder.

44

NÆRING I MIDT-NORGE

– Dette gjelder alt fra teknologiske til biologiske systemer, fordi de kybernetiske prinsippene er allmenngyldige.

Tilbakekobling er et slikt prinsipp, som gjør det mulig å styre alt fra elektriske varmeovner til kjemiske prosessanlegg og ubemannede fly. Kybernetikken gir oss en verktøykasse som muliggjør avansert automatisering av det meste vi kan tenke oss, forklarer Breivik.

Foto: Stefano Bertelli

I 60 år har Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU produsert ny kunnskap, teknologi og fagfolk med unik kompetanse innen avansert automatisering.

Nå inviteres flere industribedrifter til samarbeid om framtidens teknologiske løsninger.

Foto: Geir Mogen

Kybernetiske løsninger anvendes derfor innen de fleste bransjer, inkludert maritim sektor, olje- og gassnæringen, kraftproduksjon, prosessindustri, ITbransjen, medisin og fiskeri og havbruk, men også til mer eksotiske bruks­ områder.

– Et av de mest spennende prosjektene vi jobber med nå, handler om slange­roboter som kan gjøre ting som er farlige eller praktisk umulige for mennesker. For eksempel å slukke tunnelbranner, lete etter overlevende i nedraste hus, eller undersøke planeten Mars. En slangerobot kommer seg fram der andre må gi opp, forteller Breivik videre.

Instituttet forsker også på industriroboter for automatisert produksjon, samt robotiserte landbruksmaskiner.

I tillegg har instituttet halvparten av ansvaret for det nye forskningssenteret AMOS (Autonome Marine Operasjoner og Systemer), som utvikler kybernetiske løsninger for framtidens selvstyrte robotfarkoster både til sjøs og i lufta.

Innen den medisinske verden bidrar instituttet blant annet til utviklingen av en kunstig bukspyttkjertel gjennom den tverrfaglige forskningsgruppen Artificial Pancreas Trondheim.

I fiskeri- og havbruksnæringen brukes kybernetikk til å modellere og simulere fiskens fysiologi og atferd, eller til styring av intelligente fiskeredskaper.

Instituttet bidrar også med smarte kybernetiske løsninger til boring og produksjon i petroleumsbransjen, blant annet gjennom IO-senteret. I tillegg brukes metodene til utvikling av framtidens smarte kraftnett.

– Kybernetikken er en muliggjørende teknologi som tas i bruk på stadig nye områder. Selv om det hele tiden utvikles nye teknologiske komponenter, vil fagfeltet alltid være relevant og framtidsrettet fordi det beskriver fundamentale prinsipper for hvordan disse komponentene skal kobles sammen og samvirke i et helhetlig system, forklarer instituttleder Breivik.

Internasjonalt toppnivå Som det største norske fagmiljøet innen kybernetikk, spiller instituttet en

viktig nasjonal rolle. Mellom 80 og 100 sivilingeniører uteksamineres hvert år, som også er mye i internasjonal målestokk.

– Vi er nok et av de største rendyrkede kybernetikkmiljøene i verden. Både når det gjelder forskning og utdanning.

Dette betyr imidlertid ikke at vi kompromisser på kvalitet, sier Breivik, og viser til en evaluering utført i regi av Forskningsrådet for et par år siden.

I 2012 ble nemlig kvaliteten til 53 norske IKT-forskningsgrupper vurdert av et internasjonalt panel. Kun tre av aktørene fikk toppkarakteren 5, «excellent from an international perspective», deriblant Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU. Nytt toårig masterprogram Fra og med høsten 2014 tilbyr også instituttet et nytt toårig mastergradsprogram ved navn «Industriell kybernetikk», der ingeniører som har en bachelorgrad innen et annet fagområde kan ta en toårig påbygning i kybernetikk. Dermed får studentene en kybernetisk fagkompetanse på toppen av sitt opprinnelige spesialområde.

– Norsk næringsliv har gitt positive tilbakemeldinger om behovet for et slikt studium. Spesielt fordi kybernetikk spiller en stadig større rolle i sam­funnet generelt og hos teknologibedrifter spesielt, utdyper Breivik.

Kybernetikere – teknologiens styrmenn – er spesialister på å lage løsninger for avansert auto­matisering, ved å koble sammen teknologiske komponenter og få dem til å samvirke på best mulig måte. Her er instituttets studenter i full sving på laboratoriet.

studentoppgaver. Dette har vært et av suksesskriteriene som har sikret at både forskning og utdanning har vært relevant og kalibrert opp mot industriens behov.

– Vi ser at kybernetikken bidrar til nye løsninger på stadig flere områder, og inviterer derfor bedrifter i alle typer bransjer til å ta kontakt med oss for et mulig samarbeid. Dette gjelder alt fra å definere prosjekt- og masteroppgaver som våre studenter kan bidra til å løse, og opp til større forskningsprosjekter i samarbeid med våre forskere, opp­ fordrer Breivik.

– I tillegg vil jeg trekke fram den stadig mer populære ordningen med «nærings-ph.d.» Dette er en unik mulighet for bedrifter som ønsker at sine ansatte skal ta en doktorgrad på et viktig område for bedriften. Her finansierer Forskningsrådet 50 prosent av stipendiatsatsen i tre år, mens vi stiller med faglig sterke veiledere, avslutter en entusiastisk Morten Breivik.

Les mer på www.itk.ntnu.no

Inviterer til industrisamarbeid Instituttet har alltid hatt mye samarbeid med norsk næringsliv i forbindelse med forskningsprosjekter og NÆRING I MIDT-NORGE

45 45

Simpro sin nyeste OFMmonteringslinje for produksjon av kretskort.

Fremsynt elektronikk p Fra 1990 til i dag har Simpro AS gradvis vokst til å bli en av regionens fremste produsenter av høyteknologisk elektronikk og elektromekanikk for tøffe miljøer. For å være frempå og i forkant av utviklingen har de nå investert i et nytt testlaborato­ rium for elektronisk utstyr, og utvider samtidig produksjons­ lokalene med 500 nye kvadrat­ meter.

46

NÆRING I MIDT-NORGE

Markedsdirektør Arnstein HjelsetEngan.

Simpro AS ble etablert i 1990 som et resultat av at mobiltelefonprodusenten Simonsen Elektro Løkken flagget ut sin produksjon fra Løkken Verk. Ansatte gikk da sammen inn med kapital og etablerte Simpro AS for å videreføre den kompetansen som var opparbeidet gjennom 10 års drift.

Løkken Verks hjørnesteinsbedrift I dag har de 52 ansatte og er en hjørne­ steinsbedrift i Meldal. Bak suksessen ligger en langvarig satsning på automa­

Simpro sitt nye vibrasjonsbord har en kapasitet på 350 kg.

k produsent tisering, og de har i flere omganger investert i maskinelt utstyr for monter­ ing, lodding og kontroll. Samtidig er en erfaren og omstillingsvillig arbeids­ stokk viktig.

– Med vår spisskompetanse innen radio, ATEX og subsea kan vi tilby hele spekteret fra prototyper til serie­ produksjon med sammenstilling, og være kundens produksjonspartner gjennom hele verdikjeden fra design og utvikling, via industrialisering til produksjon og test, sier markeds­ direktør Arnstein Hjelset-Engan.

Simpro sine kunder er både lokale aktører, nasjonale selskap og store multinasjonale konsern, spesielt innen offshore og maritim sektor, militær sektor, medisinsk teknologi og industri.

Nytt ESS-utstyr Elektronisk utstyr har utrolig mange anvendelsesområder som setter store krav til kvalitet og robusthet. Et av Simpro sine spesialområder er Envi­ ronmental Stress Screening (ESS eller miljøtest) av utstyr som må tåle spesi­ elle påkjenninger. Dette kan gjøres på løpende produksjon, eller i forbindelse med utprøving og kvalifisering av nye produkter, forklarer Hjelset-Engan, og utdyper:

Simpro har nå kapasitet til å vibrasjons­ teste utstyr opp til 350 kilo, og kan tilby kunder å leie hele det nye testlaborato­ riet som de har bygget opp.

– Laboratoriet var nettopp utleid en hel uke i strekk, smiler markedsdirektøren.

Utvider produksjonslokalene Høsten 2009 flyttet Simpro inn i mod­ erne og effektive produksjonslokaler i nybygde Meldal Næringssenter, men har allerede utvidet produksjons­ lokalene med 500 kvadratmeter. Dette gjør dem rustet til nye utfordringer og videre ekspansjon, både maskinelt og med tanke på arbeidsstokken. Det er viktig å være i forkant.

– Vi utsetter forskjellig utstyr og komponenter for mekanisk og termisk stressbelastning, blant annet i form av vibrasjoner og temperatursvingninger.

Det er eksempelvis viktig at utstyr som skal brukes på bunnen av Nordsjøen tåler påkjenningene – og dette veri­ fiseres gjennom ESS. NÆRING I MIDT-NORGE

47

Automatisert produksjon En annen viktig årsak bak BEWis framgang, er satsningen på full­ automatisering og robotisering i alle produksjonsledd.

– Vi har bevist at det er mulig å drive industriell produksjon i Norge, og vi er i stor vekst. Mye av dette skyldes et langvarig fokus på innovasjon og utvikling i alle produksjonsledd. Fram­ tidsutsiktene er lyse, og for å befeste og styrke vår posisjon i markedet både nasjonalt og internasjonalt, ønsker vi nå flere kvalifiserte medarbeidere innen en rekke områder, sier Strand.

Ser etter nye medarbeidere Bewi har vært ledende på utvikling i bransjen, og har et genuint engasje­ ment for å løse sine kunders utfor­ dringer og å finne de beste framtids­ løsningene. De har også samarbeidet med Sintef, Inventas og andre forsknings- og utviklingsmiljøer.

BEWi sine hovedkontorer på Frøya.

Innovasjon fra Frøya BEWi har de siste ti årene utviklet seg fra å være en ren fiskekasseprodusent ytterst på Trøndelagskysten, til å bli en innovativ EPS- og plastprodusent til hele Norden. Nå trenger de flere dyktige medarbeidere med på laget innen en rekke fagfelt.

Den familieeide Frøya-bedriften BEWi har vokst jevnt og trutt siden oppstarten for drøyt 30 år siden. En rekke oppkjøp av nye fabrikker, salgs­ avdelinger og en råvareprodusent, har gjort dem til en vesentlig aktør innen EPS-produksjon og emballasje. Mye av veksten kan også tilskrives utnyttelsen av det miljøvennlige stoffet Ekspandert polystyren (EPS).

– EPS er et petroleumsprodukt, laget ut fra råolje. Det inneholder ingen

48

NÆRING I MIDT-NORGE

ozon-ødeleggende KFK- eller HKFKforbindelser. EPS er ikke løselig i vann eller luft, og forurenser dermed ikke omgivelsene. Sopp og bakterier kan heller ikke vokse på EPS, forteller konsernkoordinator for marked og salg, Kjersti Strand, og fortsetter: – Bruksområdene er mange. Vi er leverandør av EPS til byggebransjen, og leverandør av emballasje til både næringsmiddelindustrien og mange former for teknisk emballering, forteller hun.

– Nå trenger vi fagfolk med utdan­ ning eller erfaring fra automatisering,

BEWi Rebox: Emballasje utviklet for å møte behovet for retursystemer internasjonalt.

prosessindustri eller plaststøping. Vi trenger også noen med bakgrunn fra produksjonsledelse, logistikk, salg og markedsføring.

Man kan ifølge Strand forvente seg spennende arbeidsoppgaver i et ungt og utviklingsorientert miljø.

www.bewi.com Tlf: 72 44 88 88

Foto: Joar Ødegård / Himmelhøgt

Ny stadion og flerbrukshall i Ulsteinvik Når alle gode krefter forenes om samme mål er det utrolig hva man kan få til.

Innen året er omme, står nye Høddvoll stadion og nye Ulsteinhallen klar til bruk i Ulsteinvik.

Som hovedentreprenør ønsker vi å takke for tilliten og gratulere Ulsteinvik med ny idrettshall og stadionanlegg.

– Både Ulstein kommune, fylkes­ kommunen, idretten, næringslivet og ulike leietakere har stått sammen med resten av kommunens innbyggere i realiseringen av dette prosjektet. Det er utrolig hva man kan få til når alle jobber mot samme mål, sier Idar Moldskred, daglig leder ved Ulsteinvikbedriften Conplan, som har utført bygge­ledelsen i dette historiske pros­ jektet.

Det nye stadionanlegget med ny kunst­ gressbane og tribune befinner seg bare et steinkast unna gamle Høddvoll stadion. Stadionet vil romme over 4000 tilskuere, men anlegget er ikke bare tiltenkt fotballsupportere. Første etasje er avsatt til næringsvirksomhet, mens andre og tredje etasje er tilrettelagt for studenthybler.

Norges tredje største friidrettshall Den nye Ulsteinhallen henger sammen med hovedtribunen på stadion­ anlegget, og inneholder alt fra en service­del med garderober, dusjer, styrkerom, dansesal og klasserom, til seks rundbaner, med 200 meters lengde og åtte sprintbaner. Det vil i tillegg være muligheten til å utnytte hallen i forbindelse med handball, basket­ball, innebandy og andre hall­ idretter – her kommer virkelig ordet flerbrukshall til sin rett!

Vi er et rådgivende byggingeniørfirma og står for prosjekteringsledelse og bygge­ ledelse, samt all prosjektering av dette prosjektet.

Foto: Joar Ødegård / Himmelhøgt

Vi utfører det meste av bygge- og entreprenørtjenester Med lang erfaring og bred kompetanse er vi en solid og stabil partner både som hovedentreprenør for større prosjekter og til eneboliger.

Rise, 6060 Hareid, tlf. 70 09 38 33, faks: 70 09 39 85, e-post: post@risebygg.no

Tlf. 70 01 87 60, Kyrkjegata 10 l, 6065 Ulsteinvik post@conplan.no www.conplan.no

NÆRING I MIDT-NORGE

49

Stolte leverandører Foto: Joar Ødegård / Himmelhøgt

Baksiden av stadionanlegget og den blå Ulsteinhallen i skjønn forening.

Rengjøring under byggeperiode og total nedvask

Vi har levert og montert glassfasader og ytterdører

6070 Tjørvåg, tlf. 952 46 424, tlf. 416 19 114, vivask@hvv.no

Flisarbeid er utført av

Tlf. 57 83 08 50 www.holvikglas.no Halbrandsøyra 7, 6800 Førde Tlf. 975 55 600 / 975 55 601, 6783 Stryn

Leverandør av automatikk og SD-anlegg

Postboks 132, 6771 Nordfjordeid, tlf. 57 86 48 50, Post@normatic.no, www.normatic.no

Vi har levert og montert alle betongelementene

Kontaktperson: Gunnar Skarstein

Vi har utført grunnarbeidet

Tlf. 70 01 15 92

50

NÆRING - I NORD

hp@nord-berg.no

www.nord-berg.no

Ulsteinhallen og Høddvoll Stadion

Alle bildene av prosjektet er tatt av

– Dette er vårt største byggeprosjekt noen sinne, og vi har arbeidet med dette siden i fjor sommer. Vi takker alle underleverandører og samarbeidspartnere for vel utført arbeid og lykke til med innspurten, sier Endre Skeide, som er prosjektleder ved Rise Bygg AS; prosjektets hovedentreprenør.

Byggherre for prosjektet er Ulstein Eigedomsselskap, som er eid av Ulstein kommune. Eiendomsselskapet eier og leier ut anlegget, som forhåpentligvis også vil bidra til å føre fotballaget Hødd helt til topps i Norgeseliten igjen til neste sesong.

Foto: Joar Ødegård / Himmelhøgt

Fornøyd hovedentreprenør

Vi tek identiteten din på alvor, tlf. 969 19 823 post@himmelhogt.no

Vi har levert alt av låssystem, dørbeslag, dørautomatikker, og rømningsbeslag.

Din totale sikkerhetsleverandør Tlf. 70 01 51 00, www.morebeslag.no

Vi var plankonsulent og utført reguleringsplanarbeidet

Systemhimling er levert av

SYSTEMINNREDNING FOR

YRKESBYGG

Postboks 301, 6067 ULSTEINVIK, Telefon 70 01 85 50 E-post: firmapost@porstol.no web: www.sporstol.no

Tlf. 70 17 87 50, firmapost@byggmo.no, www.byggmo.no

Elektro installasjon, speakeranlegg og talevarsling, video-overvåkning og alarm, flomlys

RUUKKI® LIFE SANDWICHPANELER OG SELVBÆRENDE TAKPLATER

tUSSA INStALLASJON ULStEINVIK | ØrStA | hOrNINdAL | VANyLVEN

Mob. +47 948 82 093 yngve.solvik@ruukki.com www.ruukki.no

www.tussainstallasjon.no

Nummer 1 innenfor løpebaner og kunstgressdekke

Vi leverer fjernvarme og energisentral til oppvarming og tappevann.

Ásvald Simonsen,tlf. 970 05 420, as@polytan.no

Øyvind Amdam, mobil: 941 55 126, oyvind@ulsteinfjernvarme.no

Vi har levert og montert stål

Betongsaging, kjerneboring, betongsliping og vaiersaging

HJELVIK BETONGSAGING

AS

Telefon: 911 25 621

51

Opplevelsen Tinderangling over Trollhøttatraversen Trollhøttatraversen er en godt bevart hemmelighet.

De lokale kaller traversen Troll­ heimens svar på Besseggen.

Den er like luftig og spektakulær, men du slipper å gå i kø.

Det er forunderlig at så få har opp­ daget denne perlen av en tur.

Tekst og foto: Camilla Marstrander Askildsen, lærer ved friluftslinjen på Nordmøre Folkehøgskole i Surnadal.

Rutas mest luftige punkt, Hammeren, omgås ved å klyve opp på sørsiden.

Elever på tur En klar høstdag midt i september drar en spent gjeng fra Nordmøre Folkehøg­ skole avgårde i grålysningen for å gå, klyve og klatre Trollhøttatraversen. Vi kjører fra Surnadal og inn Søyadalen, hvor vi parkerer bilen en liten kilometer før Mellingsetra. Herfra følger vi en god sti i spredt bjørkeskog noen kilometer sørover. Etter en liten time tar vi av fra stien, og går på skrå opp lia på under­ siden av Snøfjellet. Herfra ser vi tydelig de fire Trollhøttatoppene og den skarpe ryggen som binder toppene sammen.

Fjellsinnet blir fylt med spenning, glede og energi, i takt med at vi nærmer oss den første toppen. Høydemeterne går unna oppover lia i mose, lyng og ur.

Etter en liten drikkestopp og vannpå­ fylling i vannene mellom Seterknubben og Trollhøtta, går det raskt mot toppen av 1291 meter høye Trollhøtta. Godt fornøyde med turens første mål, setter vi oss ned for å ta en matbit og nyte utsikten mot den speilblanke fjorden i vest, og de mektige toppene i øst.

Fjellet er vakkert på denne årstiden, dagene er fortsatt lange, luften er klar og stille, og høsten har farget busker og lyng.

Presser grenser Blikket rettes mot eggen vi nå skal ta fatt på. «Er du gæren eller, skal vi gå over der?» lyder det fra en av elevene,

52

NÆRING I MIDT-NORGE

Oktobertur over Trollhøtta­ traversen, snødekt egg og høstfarger i lavlandet.

«For den som har høydeskrekk, kan eggen by på mentale utfordringer.»

NÆRING I MIDT-NORGE

53 53

En fornøyd gjeng puster ut etter å ha forsert den luftige Troll­ høttaryggen mellom topp en og to.

54

NÆRING I MIDT-NORGE

med skrekkblandet fryd i stemmen.

Vi fortsetter litt ned og langs en smal rygg, som blir luftigere og luftigere.

For den som har høydeskrekk kan eggen by på mentale utfordringer, men det er en relativt grei tur med akkurat passe spennende klyving forbi enkelte passasjer. Første del av traversen er smalest, og hos noen kiler det litt ekstra i magen her. Men etter å ha besteget Innerdalstårnet, gått Romsdalseggen og hatt klatring både ute og inne tidligere denne høsten i regi av skolen, føler alle seg relativt komfortable på denne turen. Enkelte pusher nok grensene sine litt, men da er det ekstra tilfredsstillende å mestre turen. For er det ikke ofte det vi søker når vi er på tur: spenning, utfordringer og naturopplevelser? Dette er i hvert fall noe av det Trollhøttatraversen kan by på.

Valgmuligheter Etter å ha forsert den lange eggen mellom alle fire Trollhøttatoppene, befinner vi oss i skaret mellom den høyeste av Trollhøttatoppene på 1328 moh., og Pekhøtta. Her kan du gå ned til Botnvatnet, og derfra følge elva nedover til du møter stien på vestsiden av elva. Eller du kan fortsette tinderanglingen over Pekhøtta (1390 moh.) og Blånebba (1422 moh.). Velger du det siste, bør du regne 12-14 timers gange på hele turen. Vi ga oss med de fire Trollhøttatoppene, og brukte cirka 9 timer.

Mersmak Dette er ingen tur for pingler; man blir mør i beina av så mange høydemetre opp og ned. Noen steder kan du sitte over skrevs på eggen og se 600 meter ned i dalbunnen under deg. Selv om turen er luftig, trenger du ingen klatreerfaring for å gjennomføre denne turen. Det er ingen teknisk vanskelige passasjer, bortsett fra en fem meter høy hammer rett etter den første toppen.

Denne kan du unngå ved å gå noen meter ned og rundt på vestsiden. For fjellvante som vil utforske litt luftigere turer, er dette en perfekt introduksjon til mer krevende ryggtraverser, som Trollatraversen i Innerdalen, eller Skaga­stølsryggen og Hellstuggu­ traversen i Jotunheimen.

Dette er turen Trollhøttatraversen består av fire topper

Stolte elever med Trollhøttaryggen i bakgrunnen. Dette er ingen tur for pingler.

«Selv om turen er luftig, trenger du ingen klatreerfaring for å gjennomføre denne turen.»

på 1291, 1299, 1272 og 1328 meter over havet. Den er 22 kilometer lang, forserer 1400 høydemeter og tar cirka 9 timer. Turen anbefales ikke i regnvær, siden svapartier fra skaret mellom Trollhøtta og Pekhøtta og ned til Botn­ vatnet blir glatte hvis det er vått. Les mer i boka «Toppturer i Trollheimen» av Trond Børsting. Anbefalt kart: Norgeserien 10084 Surnadal 1:50.000.

Nordmøre folkehøgskole Nordmøre Folkehøgskole ligger sentralt plassert i Surnadal. Skolen ligger på tettstedet Skei, så det er kort avstand til det meste du måtte trenge utenfor skolens vegger. Skolen ble bygget i 1913, og feiret 100 års jubileum i fjor. Friluftslivslinjene på Nordmøre Folkehøgskole drar på utallige turer året rundt i Norges vakreste fjell og fjord­fylke Møre og Romsdal. «Friluftsliv – Costa Rica» drar til Mellom Amerikas tropiske perle Costa Rica, mens «Randonee og klatring» drar til verdens hovedstad for klatring og skikjøring Chamonix. En aktiv hverdag i vakker natur, med spennende utfordringer man bare kan møte utenfor klasserommet, skaper minner og naturopp­ levelser for livet her på Nordmøre!

NÆRING I MIDT-NORGE

55 55

TEMA: NÆRINGSLIVET I SUNRNADAL OG SUNNDAL

Trykker på utløseren!

Foto: Nathan Lediard

56

Fra venstre: Mette Ormset, Anne Saltrø Polden, Anne Lise With Wullum, Ola Magne Nordvik, Torstein Ottem, Ninni Innvik, Per Helge Malvik, Sigrun Rødset og Anne Gulla Hagen.

NÆRING I MIDT-NORGE

Startskuddet for utviklingsprogrammet for Sunndal og Surnadal er nå avfyrt. Med nytt virkemiddelapparat, felles broprosjekt over Todalsfjorden og et stadig tettere samarbeid, er de i ferd med å skape en felles, døgnåpen bo- og arbeidsregion på Nordmøre.

– Utviklingsprogrammet handler om at vi som kommuner over en fireårs periode har innledet et strategisk samarbeid som legger til rette både for nyetablering og for utvikling av eksisterende næringsliv. Første steg er at kommunene, bransjene, bedriftene og menneskene blir kjent med hveran­ dre, sier Karin Halle, programleder for utviklingsprogrammet og kommunal­ sjef i Surnadal kommune.

Varierte virkemidler Initiativet kommer imidlertid ikke langt uten konkrete og ikke minst økonomiske virkemidler. Planene om en flytebro over Todalsfjorden har kommet langt og broen vil bidra til å realisere store gevinster på begge sider av fjorden. Økonomiske midler er gjort tilgjengelige for bedrifter, der de sam­ men og hver for seg kan søke om støtte til konkrete utviklingsprosjekter.

– Vi setter stor pris på støtten fra Møre og Romsdal Fylkeskommune, som også deltar i programstyret. Det handler til syvende og sist om å skape attraktive arbeidsplasser og gjøre mulighetene i regionen kjent utover kommune­ grensene. Ikke minst har vi svært gunstige vilkår for å etablere virksomhet på attraktive næringsarealer i begge kommuner, forteller Halle.

betydning for vårt konsern. Vi vil både få en større arbeidsmarkedsregion å rekruttere medarbeidere fra, og det vil bli enklere med transport av varer til og fra vår bedrift, sier Nordvik.

– Satsningen er rettet mot alle som kan tenke seg å flytte hit, men spesielt viktig er det å få tilbake ungdom og andre med lokal tilknytning som har vært ute og ervervet seg kompetanse, sier Karin Halle.

– Det er viktig at det samarbeides over kommunegrensene. Programmet vil åpne muligheter i nye markeder, og kan også gi nye logistikkorridorer som igjen kan bety at vi som transportaktør kan levere raskere og billigere transport, sier Ottem.

– Vi er konstant «på sjekker’n» og 10. mars inviterer vi alle som er nysgjer­ rige på hva Sunndal og Surnadal har å tilby til felles rekrutteringstreff på Dokk­huset i Trondheim. Her får alle interesserte møte oss og bedriftene våre i en uformell setting, der de kan få informasjon og knytte kontakter for framtida. Så hold av datoen!

– Som et ledd i den felles markeds­ føringen har vi opprettet nettsiden www.sjekknordmore.no og egen Facebook-side. Regionen SunndalSurnadal har også et eget bolystmagasin, kalt «Utpågang». Ansvarlig utgiver er Amfi Kreativ AS. Utpågang er også tilgjengelig digitalt via våre nettsider, så vi vil gjerne bli sjekka opp!

Og så ønsker vi jo selvsagt at lesere av Næring i Midt-Norge tar kontakt med oss etter å ha lest alle artiklene fra Surna­dal og Sunndal, avslutter Karin Halle.

Foto: Tor Helge Solli, Tidens Krav

– For å kunne skape en positiv utvikling framover tror vi det er avgjørende å få delt og utnyttet kunnskapen og suk­ sesshistoriene som ligger i hver enkelt bedrift. Vi tror dette vil gi muligheter vi ikke per i dag er i stand til å se fullt ut. Derfor etablerer vi nå møteplasser der bedriftene kan blomstre sammen.

Bedrifter i begge kommuner veksler på vertskapsrollen og nettverkstreffene våre er blitt svært populære, smiler Halle.

Sjekk Nordmøre «Sjekk Nordmøre» er tittelen på kom­ munenes felles arena for rekruttering, markedsføring av bedrifter, bolyst og omdømmebygging.

Karin Halle, programleder for utviklings­ programmet og kommunal­ sjef i Surnadal kommune

www.sjekknordmore.no Følg oss på FFFFF Karin Halle, programleder, og kommunalsjef i Surnadal kommune: Tlf: 71 65 58 32, e-post: karin.halle@surnadal.kommune.no

Uttalelser fra næringslivet Ola Magne Nordvik, daglig leder ved Talgø Møbelfabrikk, og Torstein Ottem, daglig leder ved Ottem Transport AS er to av næringslivets representanter i utviklingsprogrammet. De mener programmet og en døgnåpen region vil bli svært viktig, både for deres egne bedrifter og næringslivet generelt.

– Utviklingsprogrammet i kombinasjon med Todalsfjordprosjektet vil ha stor

Sunndal kommune

Surnadal kommune

NÆRING I MIDT-NORGE

57

Foto: Tor Helge Solli

BROEN SOM SKAPER

GULL I BEGGE ENDER 58

NÆRING I MIDT-NORGE

Bergsvein Brøske, styreleder i Todalsfjordprosjektet.

Helt fra mellomkrigstiden har mulighetene for en vei – og etter hvert en tunell eller bro – rundt Todalsfjorden blitt diskutert. Nå er det mye som tyder på at en flytebro endelig blir realisert som det neste store veiprosjektet i fylket etter Nordøyveien.

Foto: LMG Marin

Foto: LMG Marin

Foto: LMG Marin

Illustrasjon av mulig brotrasé over Todalsfjorden.

– Jeg føler at vi nærmer oss slutten på en lang reise. En ferjefri og døgnåpen region vil gi uante muligheter for både bedrifter og folk flest, sier styreleder for Todalsfjordprosjektet Bergsvein Brøske.

Mange var nok veldig fornøyde da en fast ferjeforbindelse over Todalsfjorden kom i sin tid. Men enda flere har trolig ergret seg over å forholde seg til ferje­tidene flere ganger om dagen.

De første begynte å ergre seg allerede i mellomkrigstiden.

veiprosjekt foran dette prosjektet, på listene til Møre og Romsdal fylkes­ kommune. Vegvesenet er godt i gang å vurdere alternativene, og kommer trolig med den anbefalte løsningen innen kort tid.

– Prosjektet har lang ansiennitet. Man snakket om dette allerede før krigen, og diskusjonene har gått i tiårene etter krigen også. Jeg ble involvert i debatten fra 1997, og da ble kostnadene for en bro beregnet til cirka 300 millioner kroner. I dag snakker vi om en prislapp på over to milliarder kroner.

Døgnåpen bo- og arbeidsregion – En døgnåpen region, betyr at Surna­ dal, Sunndal og nesten hele Nordmøre blir en felles bo- og arbeidsregion.

Man kan bo i Surnadal, og arbeide ved Hydro Sunndal uten problem. Jeg ønsker å starte kjøreturen så jeg rekker jobben – ikke for å rekke ferja, sier Brøske engasjert.

Nummer to på prioritetslisten Ifølge Brøske er det kun ett stort fylkes­

– Det har vært store diskusjoner, både om brotype og et alternativ med tunell fra Todalen. Men nå virker det å være en stor oppslutning på begge sider om at en flytebro er det beste alternativet.

Et annet viktig moment er at indre

Illustrasjoner av skipsslusen i broen.

Nordmøre knyttes sammen med de store trafikkårene på en mye bedre måte – hele døgnet.

– Veier er som blodårer som knyttes sammen i et stort nettverk. En bro vil koble oss på i alle retninger, både mot kyst og innland, og åpner nye muligheter for transport og logistikk.

Folk kan også kjøre fra Surnadal til Sunndal – eller motsatt – på shopping, eller for å delta på kulturaktiviteter og idrettsarrangementer. Folk flest får flere valgmuligheter, utdyper han.

Fordelene er altså mange med en ny bro. Så gjenstår det å se hvor lang tid det tar før den er på plass. Det er uansett lov å glede seg: – Jeg tror de fleste på begge sider av broen gleder seg. Broen vil skape vekst og store verdier i begge ender, smiler Brøske.

NÆRING I MIDT-NORGE

59

Vårsøglandet aktiv ved foten av Trollheimen Ved foten av naturskjønne Trollheimen finner man Surnadal; et samfunn stapp­ fullt av skaperånd og gjennomførings­ evne. Dette gir blant annet utslag i et rikt kulturliv, og et særdeles variert nærings­ liv. Og ikke minst: Positiv folketalls­ utvikling!

Ordfører Lilly Gunn Nyheim

60

NÆRING I MIDT-NORGE

Prosjektleder Informasjon og service Anne Lise Wullum

De fleste nordmenn har et forhold til Henning Sommerros udødelige musikalske versjon av Hans Hyldbakks dikt Vårsøg. Det er lett å mistenke disse to surnadalingene for å ha forsøkt å skildre det «typisk surnadalske» sinne­ laget. Men hva er egentlig det?

– Jeg tror folket som bor her blir påvirket av landskapet vi bor i. Naturen bidrar til å gi oss en felles identitet og skaperkraft som er viktig i alt vi foretar oss, sier Anne Lise With Wullum, prosjekt­leder og informasjons­ koordinator i Surnadal kommune.

Dronningens tale Under H.M. Dronningens tale i Surnadal kommune under Kongeparets fylkestur til Møre og Romsdal 21.–22. mai 2014 sa hun det slik: «Kulturkommunen Surnadal er gode til å se og forvalte alle ressursene dere har her. En levende kultur handler ikke først og fremst om å «ha noe felles», men om å «gjøre noe felles», uttalte hun treffende, og eksemplene står i kø.

Festivaler i fleng Med basis i lokalsamfunnet og den lokale kulturhistorien har Vårsøghelga befestet seg som en årlig kulturhelg av høy kvalitet, der både liten og stor gjør noe sammen. Festivalgleden – og ikke minst den nydelige lakseelva – har også resultert i Norsk Laksefestival, Stangvik­ festivalen for klassisk musikk, samt en egen Vandrefestival på indre Nordmøre.

Det bør også nevnes at unge og gamle engasjerer seg tungt i alt fra golf og teater, til Taekwon-Do og motorcross.

Knutepunkt på Nordmøre Surnadal har blitt et knutepunkt for logistikk gjennom Surnadal Transport og Surnadal Transportpartner, som til sammen er en av Midt-Norges største private transportbedrifter. Det at Surna­ dal ligger attraktivt til i aksen mellom offshorehovedstedene Kristiansund og Orkanger, gjør også at nettverket IN2offshore, driftet av SIV Industriinkubator i Surnadal – fant det naturlig å etablere seg her. Surnadal Havn vil styrke kommunens posisjon ytterligere ved å tilby gode løsninger for sjøtrans­ port av varer og gods i samarbeid med Kristiansund og Nordmøre Havn.

Pipelife Norge AS og Talgø er to andre hjørnesteinsbedrifter ordføreren trek­ ker frem som viktige næringsaktører og samarbeidspartnere både i bygda og i havneutviklingen. Ellers finnes det bygg- og anleggsentreprenører i mange størrelser i Surnadal, en stor handel- og servicenæring med Amfikjeden sitt hovedkontor i spissen, og ikke minst Thon Hotell Vårsøg som er et langt over gjennomsnittet flott hotell, midt i sentrum av Surnadal.

Stimulerer vekst Nyheim nevner spesielt to virkemidler kommunen anvender aktivt i arbeidet for å stimulere vekst i næringslivet.

– Næringsfondet vårt er det viktigste virkemiddelet i kombinasjon med at vi legger til rette for næringsvirksomhet med nye næringsarealer, spesielt i hav­ neområdene. Disse er nå klare for salg.

Surnadal kommune satser bevisst på nyskaping og tilrettelegging for sam­ arbeid også over kommunegrensene.

Som et ledd i en større satsning mot å skape en døgnåpen felles bo- og arbeidsregion har Surnadal kommune inngått et treårig strategisk samarbeid om næringsutvikling med Sunndal som vi håper vil gi store gevinster på begge sider av en framtidig bro over Todals­ fjorden, sier hun.

– Full barnehagedekning, rike natur­ ressurser og svært spennende mulig­ heter venter om du vil satse og realisere drømmene dine her. I tillegg får ungene de beste vekstvilkår i Surnadal fra grunnskole til videregående skole, avslutter Lilly Gunn Nyheim.

Foto: Terje Hoem

Foto: Pål Øyvind Solbu

Tinderangling eller nytelsesturer? Lars Inge Harang i Trollheimen Aktiv har Surnadal som utgangspunkt! Her fra Snoteggen.

– Listen er lang, og det blir kanskje feil å trekke frem noen få. Vi er stolte av samtlige bedrifter, og ønsker å støtte næringslivet på best mulig måte, un­ derstreker ordføreren, som også mener det viktig å huske at Surnadal fortsatt har en svært offensiv primærnæring og er den største matprodusenten på Nordmøre. Med en salgsomsetning på 141,2 millioner kroner på produserte matvarer, er primærnæringen i Surna­ dal nest størst i hele Møre og Romsdal.

Kulturrangling av ypperste kvalitet: Henning Sommerro på Vårsøghelga.

Offensiv gjennomføringsevne og ydmyk livsnytelse «Når hausten kjem å sistkveldskløva henta, da ska e takk for sommarn så e fekk», sier Hyldbakk i siste setning av diktet Vårsøg.

Det handler om å nyte og utnytte de naturgitte forutsetningene man har fått. Består den surnadalske folke­ sjela av en kombinasjon av offensiv gjennom­føringsevne og ydmyk livs­ nytelse og takknemlighet?

Det blir det i alle fall trivsel og fram­ gang av.

Velkommen til Surnadal!

Surnadal kommune www.surnadal.kommune.no Besøk oss på

NÆRING I MIDT-NORGE

61

Surnadal havn: Nytt logistikk-knutepunkt Hvis alt går som planlagt, får Surnadal havn skipsanløp hver eneste uke fra våren 2015. Det vil styrke Surnadals posisjon som et logistikk-knutepunkt ytterligere.

Surnadal kommune, Kristiansund og Nordmøre Hamn, Sea-Cargo og store næringsaktører som Talgø og Pipelife NORGE har i lengre tid samarbeidet for å få til gode løsninger for sjøtransport av varer og gods via Surnadal havn.

Hvis alt går etter planen, og aktørene forplikter seg endelig til en lengre samarbeidsavtale, er målet å få til et ukentlig anløp i løpet av første halvår 2015. Dette vil gi store ringvirkninger og muligheter.

Surnadal kommune etablerer derfor et havneselskap som skal organisere havnen og trafikken, og kanskje kan den nye havnen for mange bli et fullgodt alternativ til Trondheim Havn.

– Varer til mange midtnorske bedrifter kommer med skip inn Trondheimsleia, inn til Trondheim Havn, og videre til Heimdal eller Tiller hvor mye av omlastingen skjer. Et skip som kommer sørfra bruker syv til åtte timer kortere

Karin Halle, kommunalsjef Næring og Utvikling ved Surnadal kommune.

Tlf: 716 55 832, e-post: karin. halle@surnadal.kommune.no

tid til Surnadal. Så bruker vi to timer i kjøring herifra til Heimdal. Da er den på plass fem timer før den ville være på plass med frakt via Trondheimsleia, forklarer Karin Helen Halle, kommunalsjef for næring og utvikling i Surnadal kommune.

– Jeg vet ikke hvor aktuelt dette alternativet er for midtnorske bedrifter, men det er et høyst interessant tanke­ eksperiment. Det viser at det er knyttet store muligheter til havnen – også for bedrifter langt utenfor Surnadal, mener hun.

Surnadal industriområde: Stort næringsareal klart for salg Økt aktivitet i havnen vil også gjøre det mer attraktivt for bedrifter å etablere seg i området.

62

NÆRING I MIDT-NORGE

Med ukentlige båtanløp, en svært stor landbasert transportnæring og en region i full blomstring, skulle man tro dette var attraktive næringsarealer både for større varehus og bedrifter.

Harald Bredesen, næringskonsulent Surnadal kommune

Surnadal kommune www.surnadal.kommune.no

Tlf 716 55 850, e-post: harald. bredesen@surnadal.kommune.no

Foto: Nathan Lediard

– I tillegg til etableringen av havne­ selskapet, har vi regulert store næringsarealer til industriformål i havneområdet. Disse er fylt opp med masse fra Foldsjøen, og Surnadal Transports lastebiler har gått i skytteltrafikk med masse i høst. Næringsarealene er allerede omgitt av spennende næringsaktører, i tillegg til SIV industri-inkubator, ny og moderne miljøstasjon, brannstasjon og god infrastruktur, sier Harald Bredesen.

Næringsarealer ved Surnadal havn. Gule områder markerer ledige arealer.

Foto: Geir Forbregd

Markedet betjenes av fem medarbeidere ved kontoret i Surnadal.

Stille revolusjon Nye elektroniske fakturasystemer er i ferd med å revolusjonere regnskapsbransjen. Ifølge daglig leder ved Surnadal Regnskap kan regnskapsføreren din i dag også bli din forretningsfører, uten at kostnadene øker.

Tradisjonell forretningsdrift gjennom­ går store forandringer som følge av nye elektroniske løsninger. Utviklingen er drevet fram av statlige og kommunale krav, om at alle inngående fakturaer skal leveres elektronisk i EHF-format.

Tidligere leverte man tjenesten eller varen, før man registrerte inn- og utgående betalinger. Deretter fikk regn­ skapsføreren papirdokumentasjon på dette. Dokumentasjonen ble tastet inn i regnskapet manuelt, og regnskaps­ rapportene ble levert på papir som historiske data.

I dag kan transaksjonene foregå elektronisk for de som ønsker. Mottak av inngående elektroniske bilag skjer i regnskapssystemet. Eventuelle papir­ bilag blir skannet, enten av kunden eller regnskapsfører. For kunder som ønsker det, vil dette i neste omgang danne grunnlag for betalingsopp­ lysninger som overfører elektronisk til banken, etter at opplysningene er attestert av riktig person i bedriften.

Utgående fakturaer sendes da også elektronisk, og betalingsdata overføres også elektronisk fra banken din direkte til regnskapet.

Mange fordeler – For det første er jo dette svært miljø­vennlig, effektivt og tidsbesparende.

Kostnadene er dertil lave. Den nærings­ drivende kan konsentrere seg om driften. I tillegg har man til enhver tid

et oppdatert regnskap. Kunden kan logge seg inn med nettleser og få over­ siktlige rapporter på skjerm. Dermed skaffe seg oversikt over drifta. Han kan også få mere detaljerte opplysninger, inklusivt å se den enkelte faktura. Det siste er viktig ved attestasjon og videre­ faktureringer, sier Jarle Hamnes, daglig leder ved Surnadal Regnskap.

Hvilke virksomheter er dette spesielt egnet for?

– Det er kanskje spesielt aktuelt for de som er ute på farten i transportnæringen.

Men egentlig bør alle som har minst ett årsverk og som driver innen industri, håndverk eller annen tjeneste-yting vurdere dette, svarer Hamnes.

Kunden får varsling på tekst­ melding på de dager det er registrert fakturaer som må attesteres for betaling.

Surnadal Regnskap tilbyr også: ■ Rådgivning ved etablering av næringsvirksomhet ■ Budsjettering ■ Årsoppgjør ■ Lønnskjøring ■ Purring og inkasso ■ Fakturering (inkludert EHF) ■ Generell rådgivning ■ Se ellers www.surnadalregnskap.no for mer informasjon

– En som driver med langtransport kan for eksempel sitte med nettbrettet et sted i Europa og sjekke og godkjenne fakturaer. Alternativet er å bruke helga hjemme på å plotte inn en rekke, lange kid-nummer i nettbanken, fortsetter han.

Det er også en kjensgjerning at mange næringsdrivende føler at de må arbeide med produksjon på dagtid. Kontorar­ beid blir da ofte forflyttet til kveldene.

Høres dette forlokkende ut, er de fem ansatte i Surnadal Regnskap klare til å hjelpe deg i gang. Bedriften holder til i nye lokaler midt i Surnadal sentrum. De har i underkant av 200 kunder rundt om i landet og over 30 års bransje­ erfaring.

NÆRING I MIDT-NORGE

63

Foto: Surnadal Sparebank

Surnadal Sparebanks rådgivere er opptatt av den gode kunde­ samtalen – det meste kan løses over en kopp kaffe!

Aktiv kundeomsorg Som kunde i Surnadal Sparebank får man en trofast støttespiller gjennom store og små begivenheter i livet.

Med en solid fagkunnskap og sin folkelige profil, gir de hver eneste kunde skreddersydde tjenester og råd, selv om rådene av og til kan gå imot det man som kunde ønsker. De kaller det aktiv kundeomsorg.

64

NÆRING I MIDT-NORGE

Klarer du å betjene lånet til din første leilighet? Hvilke økonomiske konsekvenser får det dersom det skjer deg eller din partner noe alvorlig? Står egentlig dine fremtidige pensjonsutbetalinger i stil med drømmene du har for pensjonisttilværelsen?

– Hos oss får samtlige kunder tilbud om en personlig, grundig gjennomgang av alle slike spørsmål. Vi er en nær og lokal bank, og vi følger kundene våre fra vugge til grav. Vi pleier å si at det meste kan løses over en kopp kaffe, sier banksjef Allan Troelsen.

Står ved kunden i tykt og tynt Den gjennomgående trivelige og folkelige profilen stammer fra tiden da bøndene i Surnadal på midten av

Foto: Surnadal Sparebank

1800-tallet gikk sammen om å spare på oppsparte verdier.

I gode tider sparte man for å klare de dårlige. Siden den gang har sparebanken arbeidet for å støtte opp om både privatpersoner og næringsliv, og har lang erfaring fra å håndtere både gode og dårlige tider.

– Enten det er store økonomiske konjunktursvingninger, eller tøffe økonomiske tider for en enkeltperson eller bedrift, har vi alltid forsøkt å stå som en klippe i motgangen. Kunden skal i alle fall stole på oss som en trygg partner, uansett motgang, sier banksjefen.

En bank av og for næringslivet Surnadal sparebank har i flere år arrangert «Surnadal Sparebanks næringsdag»; et samlende arrangement for næringslivet i regionen, med cirka 250 deltakere hvert år.

De stiller selvfølgelig også opp med rådgivning – og noen ganger midler – for prosjekter innen nærings- og

Bankens hovedkontor i Surnadal sentrum.

bedrifts­utvikling, og til gode lokale initiativ innen idrett og frivillighet.

– Vi er en bank av og for næringslivet, sier Troelsen.

– Det er avgjørende for oss alltid å være oppdaterte både på fagkunnskap og nye tekno­ logiske bankløsninger, enten det er app-er, nettbank, straksbetalinger eller andre løsninger.

Samtidig er det meget store fordeler knyttet til å ha en bank som faktisk kjenner deg når du kommer inn i banklokalet, mener vi, sier banksjef Troelsen avslutningsvis.

Surnadal sparebank har hovedtyngden av sine kunder i Midt-Norge, men har også kunder over hele landet. Totalt er det 37 ansatte i banken, hvorav ti personer sitter på de to avdelings­ kontorene i Kristiansund og Trondheim.

Alltid oppdaterte teknologiske løsninger I dagens moderne samfunn er det imidlertid ikke alle som liker å løse alt over en kopp kaffe. Mange kunder er opptatt av en effektiv og enkel kommunikasjon med banken, og mange bankkunder i dag har aldri møtt en bankrådgiver personlig.

NÆRING I MIDT-NORGE

65

Foto: Foto: Øyvind Leren

Det finnes mange muligheter for flotte naturopplevelser og toppturer til Innerdalstårnet i Sunndal, og ellers i Trollheimen. Vakrere blir det ikke.

Bygger en destinasjon Surnadal er en nordmørsk naturperle omgitt av blå fjorder og fjellområder som kan ta pusten fra enhver. Midt i sentrum finner man Thon Hotel Vårsøg; et topp moderne konferansehotell, perfekt egnet som base for fantastiske natur- og kulturopplevelser. De er også en aktiv pådriver for å markedsføre Indre Nordmøre som en destinasjon. Hvordan gjør man det?

66

NÆRING I MIDT-NORGE

En som er spesielt engasjert i dette temaet, er direktør ved Thon Hotel Vårsøg i Surnadal, Runar Menøy. Gjennom en lang karriere på ulike nivåer i reiselivsbransjen har han opparbeidet mye kompetanse og gjort seg en del tanker om stedsutvikling innen turisme.

I følge Menøy er ledelse og ledelsesutvikling nøkkelfaktorer, i tillegg til god struktur, en bedriftskultur preget av høy kompetanse og gode, langsiktige holdninger.

Fantastiske muligheter og felles strategi Han leder et hotell som i de siste årene har gjennomgått total renovering og fremstår som et topp moderne og innbydende konferansehotell, med unikt innredede rom og et velrenommert kjøkken. Hotellet bidrar betydelig til det lokale kulturlivet, med mange små og store arrangementer. Direktøren understreker viktigheten av en helhetlig strategi for å gjøre Surnadal konkurransedyktig som destinasjon.

– Geografisk sett ligger vi nært flere større byer, og vi har en helt fantastisk

Foto: Foto: Thon Hotel Vårsøg

Bli med skiheisen helt opp på toppen og nyt utsikten over vakre Surnadal. Med lun plassering, snøkanoner og normalt rikelig med snø, har Sæterlia alpin­anlegg alle muligheter til en lang vintersesong.

Inviterer til samarbeid I tiden fremover ønsker Menøy å invitere ulike aktører innen fritid, reiseliv og representanter fra Surnadal kommune til dialog og samarbeid om hvordan de sammen kan løfte Surnadal frem som turistmagnet. Gjennom ulike perspektiver vil man da få frem styrker og svakheter, muligheter og begrensninger. Målet er til slutt å utvikle de kvalitative sidene ved stedet gjennom felles strategiske mål, samordning av flere aktørers handlinger og tiltak tilpasset lokale forutsetninger.

– Som den største reiselivsaktøren er det naturlig at vi går litt i bresjen her, og vi har allerede hatt flere nyttige

møter med kommunen. Det er bred enighet om at det er på tide å løfte oss opp til en destinasjonstankegang.

Hensikten med en slik strategi må være at alle reiselivsaktørene i området sammen skal fatte forpliktende beslutninger om hvordan destinasjonen skal utvikles, fortsetter Menøy.

Ikke stor, men best Konkurransekraften bestemmes av flere elementer, blant annet attraktivitet, grad av markedsføring, produktivitet og ledelse. Med noen strukturelle grep innen disse områdene ser Menøy i utgangspunktet ingen begrensninger for at enda flere turister skal finne veien til Surnadal.

Foto: Danijela Ardstedt

natur og mulighet for utallige aktiviteter. Vi benytter oss ofte av ulike lokale aktivitetstilbud for våre konferansegjester, men jeg savner fortsatt enda mer formalisert samarbeid. Videre tror jeg det hadde vært positivt med et løft på markedsføringssiden; en mer helhetlig profilering av det totale reiselivsproduktet istedenfor kun delprodukter.

Foto: Thon Hotel Vårsøg

Et levende eldorado for deg som vil nyte ren natur, fartsfylte aktiviteter eller velfortjent avslapping.

En kulinarisk reise i matkultur med lokale matvarer. Thon Hotel Vårsøg har et velrenommert kjøkken; et av Nordmøres aller beste.

Mellom fjord og fjell på indre Nordmøre og på toppen av Fjord Norge ligger vakre Surnadal og Thon Hotel Vårsøg.

– Surnadal har jo alt – det er bare fantasien som setter grenser! sier en engasjert hotelldirektør, og følger opp med en parole vi gjetter blir mye hørt under arbeidet med destinasjonsbyggingen: – Det er ikke nødvendig å være den største i markedet, men den beste.

NÆRING I MIDT-NORGE

67

Foto: Nathan Lediard

Amfi-skiltene finnes over hele landet, på 54 steder. Her på AMFI Tynset.

Kjøpesenterdrift med base i Surnadal Med stort pågangsmot og nordmørsk gründerånd etablerte den 17 år gamle Lars Løseth sin egen landhandel i Surnadal i 1967. Dette var starten på en omfattende handels- og eiendomsvirksomhet.

68

NÆRING I MIDT-NORGE

Administrerende direktør ved Amfi Drift AS, Lars Løseth.

Olav Thon er ikke bare engasjert i kjøpesenterdrift og hoteller i Møre og Romsdal.

Han har blant annet gitt betydelige bidrag til Kristiansund og Nordmøres turistforenings­ hytter langs Fjordruta.

eiere, leietakere, ansatte og kunder, sier Marit Elin Eid, administrasjonssekretær i Amfi.

Det arbeides grundig med nøkkeltall for alle viktige resultatområder i Amfi, og forbedring av resultatene er like viktig som status. Amfi er en lærende organisasjon som jobber målrettet med suksesshistorier og beste praksis.

Kompetanseprogrammet «Verdensmester i kjøpesenterdrift» er derfor utviklet for senterledere og driftsledere.

Sterk lokal forankring Selv om organisasjonen er blitt stor, profesjonell og nasjonal, er den lokale tilknytningen fortsatt viktig. Dette gjelder både for administrasjonen i Surnadal og for det enkelte kjøpesenter.

Det er viktig at ansatte har et forhold til bygda. Grupper med nyansatte inviteres til Surnadal, og da blir de tatt med på en faglig del og blir godt kjent med systemer og rutiner, i tillegg til at det lokale vektlegges i form av kultur og mattradisjoner.

Kjøpesenterdrift ble etter hvert det store satsningsområdet for Løseth, da han og kompanjongen tok over driften av et butikksenter i Sunndal i 1987.

Dette kjøpte han senere, og i 1995 ble det kjøpt ytterligere to kjøpesentre i Trøndelag. Løseth etablerte samtidig det som har blitt et godt og langvarig samarbeid med Odd Reitan og Olav Thon.

– Etter en lang rekke oppkjøp og endrede aksjonær- og eierforhold, eier jeg nå fem kjøpesenter alene, og fem sammen med Olav. Han er i dag 100 prosent eier av Amfi Drift AS, som er en del av Olav Thon-Gruppen. Vi drifter 74 kjøpesentre fra hovedkontoret vårt her i Surnadal, hvorav 54 av disse er Amfisentre, forklarer Løseth engasjert.

Amfi-navnet Etter en lang og grundig strategisk prosess, endte Løseth og partnerne hans opp med å bruke navnet Amfi som felles paraply for 14 kjøpesentre i 1999.

– Bakgrunnen for dette var å høyne kvaliteten på markedsføringen for det enkelte senter, og å redusere byråkostnader. Målet var å skape

stordriftsfordeler også gjennom felles produksjon og innkjøp av markedsføringsmateriell, utdyper Løseth.

Kjedetankegangen har gjennom alle disse årene blitt forsterket og gjort tydeligere, både organisatorisk og visuelt. Denne prosessen er spesielt godt artikulert gjennom slagordet: «AMFI – Mye å glede seg til. Alltid».

Slagordet skal ikke bare gjelde for kunder, men også for leietakere, ansatte og eiere.

– Et «grunnkurs» i surndals-dialekta er obligatorisk for den som jobber i Amfi, smiler Eid. – Ellers spiller vi gjerne på lag med andre bedrifter i kommunen når vi lager arrangement, og Gammelfabrikken til Talgø er et godt eksempel på dette. Surnadal har et rikt musikkliv som vi er stolte av, og vi introduserer våre gjester for lokal kultur når anledningen byr seg. For å si det sånn: vi vil gjerne at Amfi-ansatte rundt om i landet skal kjenne sitt «Vårsøg», avslutter Eid.

Profesjonell organisasjon Amfi-organisasjonen innbefatter flere fagavdelinger med spesialkompetanse, blant annet innen regnskap og forvaltning, drift og vedlikehold, prosjekt og utvikling, markedsføring og gavekort. I tillegg kommer reklamebyrået Amfi Kreativ AS, med over 30 ansatte fordelt på kontorene i Surnadal og Oslo. Disse betjener hele Thonsystemet, og tar også eksterne oppdrag.

– Vi har en veldig profesjonell organisasjon, med forvaltningsoppdrag for mange eiere. Vår visjon er å være best på kjøpesenterdrift, til glede for NÆRING I MIDT-NORGE

69

Miljøbevisst rørprodusent Fra fabrikken til Pipelife Norge AS i Surnadal sendes mellom 100 og 130 trailere i uka med plastrørsystemer til bygg og anlegg. Men bedriften er ikke bare opptatt av inntjening – miljøvennlig produksjon står i fokus i alle ledd.

– Som norsk vareprodusent og en del av et internasjonalt konsern, er vi selvsagt opptatt av økonomisk bærekraft, men samtidig også vårt samfunnsansvar, der miljø spiller en sentral rolle. Det er hyggelig at dette blir lagt merke til av en jury, sier Kjell J. Larsen, administrerende direktør i Pipelife Norge AS.

Foto: Surnadal kommune

Pipelife Norge AS ble tidligere i år hedret med en miljøpris fra Varme & Bad – en ledende aktør innen VVS-bransjen.

Juryen la vekt på et målrettet miljøarbeid og miljøhensyn både ved valg av råvarer, produksjonsprosesser og et eget miljøregnskap.

I Pipelife Norge sin fabrikk i Surna­dal produseres rør og deler i PVC og polypropylen, til vann og avløp, VVS, kabelbeskyttelse og el-installasjon.

Fabrikken har cirka 100 ansatte.

Her ligger selskapets hoved­ kontor.

45-årsjubileum i høst Men direktøren har mer å glede seg over: I høst er det 45 år siden rør­ produsenten så dagens lys, den gang som en familiebedrift som gjennom årene har gjennomgått stor vekst. Fra lokalt eierskap via oppkjøp av Norsk Hydro har det europeiske konsernet Pipelife International vært eier de siste 15 årene. På denne tiden er omsetningen doblet. Og den positive utviklingen ser ut til å fortsette:

struktur som elektrisitet, veibygging, samferdsel og vannforsyning, for å nevne noe. Dette gir større etterspørsel og behov for å utvikle nye produkter og ny teknologi, fortsetter Larsen.

– Klimaendringer og sterk befolkningsvekst representerer store utfordringer i global sammenheng, og stiller blant annet større krav til offentlig infra-

Suksess med Smartline Dermed bringes produkter ut fra Surnadal til stadig nye markeder over hele verden. Pipelife Norge AS er

70

NÆRING I MIDT-NORGE

Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast, der en tredjedel eksporteres ut av landet. Det gjelder særlig såkalte PE-rør i store dimensjoner – faktisk er det kun Pipelife som produserer rør så store som 2,5 meter i diameter. Avløpsrørsystemet Smartline, utviklet hos Pipelife i Surnadal og lansert i 2007, er dessuten blitt en stor suksess og viktig eksportvare.

Lokalt samarbeid I følge Larsen legges det stor vekt på en nær kontakt med forskningsmiljøene og andre industribedrifter for stadig kompetanseutvikling og forbedring av produktene. Men kontakt med lokalmiljøet er også viktig. Blant annet samarbeider Pipelife både med ungdomsskolen og den videregående skolen i Surnadal, for å synliggjøre en spennende bedrift for fremtidig arbeidskraft.

Han fremhever også de gode mulig­ hetene for samarbeid innen nærings­ livet i regionen. For eksempel triller det mang en trailer fra Surnadal Transportpartner rundt på veiene – med rør fra Surnadal til den store verden.

Foto: Ronny Manuel Danielsen

«Pipelife Norge AS har i alle år hatt vann som sitt hovedfag. Årets TV-aksjon «Vann forandrer alt» treffer dem derfor midt i hjertet: – Alle ansatte står bak med stor giverglede når vi støtter årets aksjon med 100 000 kroner.»

Administrerende direktør Kjell J. Larsen, Pipelife Norge AS 71

Foto: Nathan Lediard

Surnadals- e

Surnadal Transportpartners godsbil i oppdrag langs en norsk landevei.

Med en samlet omsetning på nærmere 300 millioner kroner, og 130 biler i kontinuerlige transportoppdrag fra Finnmark til Sørlandet, har de to selskapene Surnadal Transport og Surnadal Transportpartner virkelig satt hjembygda si på norgeskartet.

Daglig leder ved Surnadal Transportpartner, Atle Norli.

72

NÆRING I MIDT-NORGE

- I løpet av to til tre dager, er det få steder i Norge som ikke har hatt besøk av en av våre biler, sier daglig leder i Surnadal Transportpartner, Atle Norli.

Tette bånd Både Surnadal Transport AS, Surnadal Transportpartner AS, og Surnadal Lastebilverksted AS er egne resultat­ orienterte selskapet, men er samtidig underlagt samme eiere og felles administrasjon. Dette gir stordriftsfordeler både for innkjøpsavtaler,

forsikring, diesel og telefoni, og gir hver og en av bedriftene mulighet til å satse enda tyngre mot sine spesialfelt.

Surnadal transportpartner Spesialfeltet til de 75 ansatte ved Surna­dal Transportpartner er transport av både stykkgods og partigods. De har et unikt stort markedsområde til en privat transportbedrift å være.

– Vår hovedakse i Midt-Norge er mellom Ålesund og Namsos, der vi har en fin-

Surnadal Transports trailere i skytteltrafikk mellom Foldsjøen i Trollheimen, til Røtet i Surnadal.

masket transportdekning på stykkgods.

På partigods og langtransport dekker vi området mellom Finnmark og Sørlandet. De fleste nordmenn har trolig sett enten logoen vår, eller logoen til Surnadal Transport på en av våre biler, sier daglig leder Atle Norli, som forteller at valget om å ha ordet «Surnadal» i bedriftsnavnet var helt bevisst.

– Lokalt næringsliv har et stort volumrelatert transportbehov, med bedrifter som blant andre Pipelife, MøreTre og Rindalslist. Vi spiller hverandre gode, og har alltids en bil som går når våre gode naboer trenger det, sier Norli.

Som en av de aller største private transportbedriftene i Midt-Norge er verken Surnadal Transport eller Surnadal Transportpartner redd for å ta på seg store transportoppdrag. De er alltid åpne for en uformell prat, om hvordan de på best mulig måte kan skreddersy transportløsninger etter kundens behov og ønsker.

Surnadal Transport Surnadal Transport har spesialisert seg på transport av grus, stein og andre masser, samt tømmer, avfall og containere. Bedriften sysselsetter til sammen 70 personer.

– Vi er en transportsentral. Det er vi i administrasjonen som håndterer kundeavtalene og sørger for å befrakte bilene. Så har vi faste transportører som kjører for oss, der de fleste også er aksjonærer i selskapet, sier daglig leder Svein Erik Nilsen.

Bedriftens geografiske markedsområde er først og fremst Midt-Norge.

– Allskog er en av våre største kunder, og tømmertransport er noe vi har lang erfaring med. Mye skog fraktes til kai og går ned til Tyskland, men vårt hovedområde er Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, forteller Nilsen, som også kan fortelle at de akkurat er ferdig med et prosjekt tilknyttet det

nye industriområdet på Røtet. – Elleve av våre trailere har gått i skytteltrafikk mellom Foldsjøen i Trollheimen, til Røtet i Surnadal de siste månedene.

35 000 kubikkmeter masse er nå for­ flyttet til det nye industriområdet. Dette har vært et spennende prosjekt for oss, avslutter han.

Daglig leder ved Surnadal Transport, Svein Erik Nilsen.

NÆRING I MIDT-NORGE

73

Foto: Nathan Lediard

- ekspressen

Foto: Nathan Lediard

Foto: Halvor Drøpping

Oversikt over verkstedanlegg fra utsiden.

SURNADAL LASTEBILVERKSTED TLF. 71 65 87 25 ÅPNINGSTIDER 07.30-20.00 MANDAG-TORSDAG (FREDAG 07.30-15.30)

Spesialister på tyngre kjøretøy

Han sier videre at hensikten med fusjonen ikke bare var å forene krefter, bli større eller å etablere seg i nye markedsområder.

– En like viktig årsak til sammenslåingen var at vi skal bli enda flinkere. Nå blir det større muligheter for kompetansedeling, kursing og utdanning, som på lengre sikt både gavner hver enkelt ansatt, kundene og firmaet, utdyper han.

Fjorårets sammenslåing av Surnadal Lastebil Verksted AS og verkstedavdelingen til Surnadal Transport AS har dannet et meget sterkt mekanisk fagmiljø for tyngre kjøretøy. Til nyttår står også en flunkende ny vaskehall til 6 millioner kroner ferdig. Her skal det stelles pent med bilene!

Utvider kraftig – Da selskapene slo seg sammen i fjor ble lokalene her for små. Derfor håper vi at den nye vaskehallen til 6 millioner kroner står klar over nyttår. Det vil også frigjøre plass til eksisterende verkstedbygg, forteller Drøpping.

74

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Halvor Drøpping

Surnadal Lasebilverksted holder til i morsselskapet Surnadal Transports moderne verkstedlokaler på Røtet i Surnadal. Verkstedet utfører de fleste service- og vedlikeholdstjenester for tunge kjøretøyer.

– Med to store lastebilløp, egen dekkhall og egen smøregrav er vi godt rustet til de fleste serviceoppdrag, sier daglig leder Halvor Drøpping.

Fikser det meste til tyngre kjøretøy Surnadal Lastebilverksted har også lang erfaring med EU-kontroller og er et godkjent verksted for kontroll av digitale fartsskrivere. En annen stor del av omsetningen på cirka 16 millioner kroner kommer fra dekksalg til tyngre kjøretøy, mens en noe mindre del kommer fra butikken i kundemottaket, der de selger arbeidsklær og rekvisita til kundene.

– Vi er også «Scaniapartner» og «Wistpartner», altså forhandler av Volvo laste­biler. Derfor tar vi også garantiarbeid for Volvo, avslutter daglig leder Halvor Drøpping, som ønsker nye og gamle kunder velkommen innom – spesielt når den nye vaskehallen står klar til bruk.

VERKSTEDET ER I FIRSTSTOPP­ KJEDEN, OG HÅNDTERER NÆRMERE 600 LASTEBILHJUL ÅRLIG.

www.slv.as

Foto: Talgø Invest

Foto: Talgø Invest

Høsten er tid for grønnplanter, men snart kommer det til å bugne av juleblomster i Hageland Surnadal.

Byggemakker og Hageland ligger vegg i vegg fordelt over 6000 kvadratmeter, og nærmest under samme tak.

Hage og hus under samme tak Hageland i Surnadal er kjent i hele Midt-Norge for sin høye kvalitet på planter og hageartikler. Nå er de også i ferd med å bli kjent for sin unike kombinasjon av konseptene Hageland og Byggmakker.

– Store hagesenter finnes jo fra før, og noen byggevarebutikker har litt interiør og hageartikler, men hos oss finner man det meste man trenger både til huset og hagen på samme handletur, sier May Britt Dyrli, som er daglig leder både for et hagesenter, tre Bygg­ makker-butikker i Møre og Romsdal og en Bygger’n-butikk i Bindal. Alle disse enhetene er underlagt Talgø-konsernet, og derfor forhandlere av Talgøs møbler og trevarer.

Talgø etablerte disse butikkene tilbake i 1998. May Britt Dyrli ble daglig leder året etter.

– Det var ikke så mange kvinner i byggebransjen den gangen, men det har heldigvis endret seg. Det er spesielt å kunne kombinere salg av bygge­ varer med det mer «feminine» hage­ konseptet vårt, smiler Dyrli.

Daglig leder May Britt Dyrli.

Drømmehuset og drømmehagen Mens de tre Byggmakker-butikkene til sammen har omsatt for cirka 160 millioner kroner, omsetter Hageland for mellom 12 og 15 millioner. Kom­ binasjonen av de to har imidlertid et enormt markedspotensial tror Dyrli.

– Det nye konseptet vårt er utrolig spennende, og responsen hittil har vært veldig god. Her kan man gå og drømme seg bort og lete etter drømme­huset. Men alle som har bygd sitt eget hus vet at huset ikke er ferdig før hagen er på plass. Her finner man både byggevarer, hagemøbler og plan­ ter under samme tak, utdyper hun.

Høy kvalitet på planter Alle blomsterkjennere vet at blomster­ kvaliteten ikke er den samme overalt.

Derfor kommer kunder både fra Molde, Kristiansund og Trondheim til Hageland i Surnadal.

– Det handler mye om kunnskap.

Kresne kunder vet at vi har stort fokus på kvalitet, og man får da mye mer for pengene, avslutter hun.

SURNADAL

6650 Surnadal Tlf. 71 65 79 50 Åpent: 7-18, 9-15 (lørdag) www.byggmakker.no www.hageland.no

NÆRING I MIDT-NORGE

75

Royale tanker gir rekordsalg Foto: Nathan Lediard

Fra venstre: Hallvard Brusethaug (Daglig leder), Nils Ove Bruseth (Avdelingsleder Element), Heid Snekvik (Marketing-sjef), Bjørn Hauglann (Salgssjef), Roar Nordvik (Driftssjef) har alle hatt en sentral rolle i den eventyrlige veksten i Møre­ Royal® de siste årene.

I Talgø-konsernet hviler man aldri på laurbærene – det har historien lært dem. Selv om merke­varen MøreRoyal® siden 2010 har tatt det norske trelastmarkedet med storm, jobbes det utrettelig med produktutvikling og utvidelser med tanke på videre vekst.

76

NÆRING I MIDT-NORGE

Talgø-konsernet opplevde en eventyrlig opptur med furumøbler på 80-tallet, og fikk da en rekke nye fabrikker inn i konsernporteføljen, deriblant MøreTre. Deretter kom en brutal bråstopp tidlig på 2000-tallet, da furua plutselig ble fullstendig umoderne. På tross av motgangen, ble det i 2002 satset med nye strategier, og siden den gang har medvinden hatt et godt tak i seilene til Talgø-skuta.

treet. Dette gir en helt ekstrem råte- og fuktbeskyttelse, i tillegg til en unikt god formstabilitet. MøreRoyal®- prosessen gjør at produktene krever minimalt med vedlikehold, noe dagens forbrukere vet å sette pris på, forteller salgssjef Bjørn Harald Hauglann.

MøreRoyal® har blitt kokt og utviklet hos MøreTre i over 35 år, men har ikke blitt skikkelig markedsført før i 2010. Og da tok det helt av.

Foto: Nathan Lediard

Industrieventyret om Talgø-konsernet begynte i 1899, da Thore og Thora Talgø etablerte Nordmøre Aktiemøbelfabrikk i Todalen på Nordmøre. Da Thore døde i ung alder, måtte den driftige kona Thora ta over ledelsen av selskapet i 1913. Hennes sønner og sønnesønner tok etter hvert over, og gjennomførte utbygginger, moderniseringer og ekspansjon til andre markeder de neste tiårene, frem til dagens konsernSalgssjef sjef Terje Talgø tok Bjørn Haugover driften på lann.

80-tallet som en fjerdegenerasjons Talgø.

– I 2010 så vi at markedet var klar for produktet, og vi kjørte i gang en stor satsning på systematisk markedsføring og strategisk salg som ga en umiddelbare respons i markedet.

Omsetningen gikk fra 70 til 200 millioner kroner fra 2010 til i dag, forklarer Hauglann.

– Vi traff rett og slett midt i blinken.

I 2012 jobbet hele arbeidsstokken ved MøreTre på 60 mann, hver eneste dag gjennom hele året. Likevel klarte vi ikke å mette markedet.

Deretter tok konsernledelsen en rask avgjørelse om å investere i et hel-automatisk anlegg som skulle effektivisere produksjonen.

Nå har vi kapasitet til stor vekst Salgssjef Bjørn Hauglann framover, utdyper han.

«I 2012 jobbet hele arbeidsstokken ved MøreTre på 60 mann, hver eneste dag gjennom hele året. Likevel klarte vi ikke å mette markedet».

MøreRoyal® Mye av oppturen de siste årene kan tilskrives MøreRoyal®. Produktet har vært på markedet i over 35 år, men det er først de siste årene etterspørselen virkelig har tatt av.

Trelasten brukes både på næringsbygg, driftsbygninger, støyskjermer og ikke minst som kledning, tak og terrasse til private boliger landet rundt. Årsakene til at denne trelasttypen har blitt så populær er mange.

– Vi opplever mer og mer ekstremt klima i Norge, og dette har skapt et behov for bedre byggematerialer.

Møre­Royal® er i første omgang impregnert på vanlig måte, og blir i etterkant kokt i olje. Dette forsegler materialene, slik at impregneringen forblir inne i

Ny produktlansering til våren – Selv om vi nå er verdens største royalprodusent, kan vi ikke hvile på laurbærene; vi må alltid videreutvikle oss. Hvis ikke blir vi innhentet av våre konkurrenter. MøreRoyal® og teknologien har et vanvittig potensial både med nye farger, nye produkter og nye markeder. Derfor har vi også gledet oss til å lansere et nytt produkt etter mange års utviklingsjobb, smiler Hauglann.

Produktet han snakker om er Møre­ Royal® Grå.

– Alle vil ha trevirke med gråfarger nå for tiden, men den har vist seg å være svært vanskelig å lage. Flere har prøvd – ingen har lykkes. Men nå har vi endelig knekt koden etter årevis med forskning og utvikling. Lanseringen kommer til våren, og både bygg­ vareleverandører og arkitekter har gitt beskjed om at de ønsker å implementere dette produktet i sine sortiment og tegninger. Derfor føles lanseringen ganske trygg for oss. Men vi er selvsagt veldig spente på mottagelsen!

Talgø Talgø er et norsk konsern som står for produksjon og import av varer innenfor en rekke forskjellige produktsegmenter, der vi blant hovedkategoriene finner møbel, trelast, samt et vidt spekter av byggevarer til både innvendig og utvendig bruk. Konsernet består av disse enhetene: ■ Hovedkontor og Talgø Møbelfabrikk i Todalen i Surnadal.

■ MøreTre ved Surnadalsøra ■ T-komponent i Rindal ■ Distribusjonslager på Vinstra ■ Byggmakker Surnadal, Tredal og Bytås ■ Byggern i Bindal ■ Hageland i Surnadal

www.talgo.no NÆRING I MIDT-NORGE

77

Skaper meningsfylt begeistring Trollheim Vekst er ikke bare eksperter på begeistring, inspirasjon og personlig utvikling. De tilbyr også et utrolig mangfold av arbeidsoppgaver og kursing som er relevant for ordinært arbeidsliv. For å lykkes, er de avhengig av et lokalt næringsliv som tar ansvar – noe de virkelig gjør på Nordmøre.

78

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Media +

Trollheimskjøkkenet leverer både til private og til næringslivet.

Medieavdelingen i Surnadal.

Foto: Media +

Foto: Media +

Foto: Media +

Trollheim Vekst avdeling Sunndalsøra.

Hovedkontoret i Surnadal.

Underleverandører til Pipelife og Talgø – Å drive god attføring er helt klart det viktigste for oss. Men for å få til det, er det viktig å levere tjenester som er relevante for næringslivet her.

Det er viktig å bygge mestring rundt kompetanse som også kan brukes i ordinært arbeidsliv, sier daglig leder Ella Sæter.

Det å være underleverandør til store lokale bedrifter tjener nettopp denne hensikten.

– For Pipelife er vi stor leverandør av tre-emballasje og pakking. For Møretre har vi mange pakkeoppdrag, og for Holten Treindustri produserer vi alle benene til sengene de lager, forteller driftsleder Per Olav Garte.

Dette er imidlertid bare en brøkdel av alt de leverer ved hovedkontoret i Surnadal. De driver produksjon av sprosser, salg av det kjente Trollheimsvinduet og salg av insektsgardiner. De er en av Norges største produsenter av veistikker.

De har en egen medie-, elektro- og kantineavdeling, i tillegg til at de har egne spesialister på plastsveising. Og da er fortsatt ikke Sunndalsavdelingen nevnt.

– Ved Sunndalsavdelingen er vi nok mest kjente for vår jobbfrukt-ordning,

Foto: Media +

Attføringsbedriften Trollheim Vekst AS ble etablert i 2007. Med NAV som største samarbeidspartner, er deres primæroppgave å tilby opplæring og kvalifisering gjennom arbeidstrening og kompetanseutvikling. Bedriften har i dag en stab på cirka 50 ordinære ansatte. I tillegg har de til enhver tid mellom 130-150 personer på arbeids­ rettede tiltak. Dette gjør dem til en av Nordmøres største arbeidsplasser.

Kursansvarlig Anders Sæterøy tilbyr en rekke kurs rettet mot industrien.

for produksjonen av kjellerreoler – der de blant annet har Coop som en stor kunde – og for det tette samarbeidet med potetbøndene i Sunndal, med levering av potetkasser, fortsetter Garte.

Stor kursleverandør for hele MidtNorge.

For mange kan veien tilbake til arbeidslivet gå via et kompetanse­ hevende kurs i trygge omgivelser og god oppfølging. Trollheim Vekst tilbyr en lang rekke kurs innen jobbsøking og jobbmestring, men er nok mest kjent for kurs innen sertifisert og dokumentert opplæring for industrien.

– Typiske industrikurs er rettet mot HMS, eller håndtering av lifter, kraner og trucker. Kursene våre tilbys i hele Trøndelag og Møre og Romsdal og det finnes en totaloversikt på våre hjemmesider, utdyper han.

har de kalt «Grep for å håndtere overgrep»; et kurs de har utviklet selv, med fokus på å forebygge overgrep på arbeidsplassen.

– Kurset er utviklet på bakgrunn av at det er avdekket manglende rutiner på slikt i arbeidslivet. Vi er alene i Norge om å tilby dette, og vi holder kurs for alle typer organisasjoner. Ta gjerne kontakt for mer informasjon, sier daglig leder Ella Sæter.

Trollheim Vekst AS har på syv år utviklet seg til å bli en profesjonell og svært allsidig attføringsbedrift, som forsyner regionen med kompetent arbeidskraft, samtidig som at de gir de som trenger det som mest, en ny sjanse.

«Grep for å håndtere overgrep» Et av de siste kursene på kurslisten, NÆRING I MIDT-NORGE

79

Foto: Ola Inge Sæther

Møbelringen Oppdal

I trygge hender Consto Surnadal bygger næringsbygg i hele Midt-Norge, og tar hånd om alt fra prosjektering og søknadsprosesser, til bygging og ferdigstillelse.

80

NÆRING I MIDT-NORGE

– Markedsområdet vårt innbefatter Gudbrandsdalen og Østerdalen, i til­ legg til Møre og Romsdal og Trønde­ lagsfylkene. Slikt sett definerer vi begrepet «Midt-Norge» litt bredere enn de fleste, smiler daglig leder Anders Grimsmo i Consto Surnadal.

Tar seg av alt Mange av deres kunder ønsker at påbygging, ombygging eller nybygg i minst mulig grad skal forstyrre den daglige driften. Consto Surnadal er derfor kundenes eneste kontaktledd i byggeprosessen.

– Samarbeidet med kunden på­ begynnes lenge før detaljene i bygge­ prosjektet er klare. På vegne av kunden ivaretar vi både planlegging, søknads­ prosesser, konstruksjon, bygging og ferdigstillelse. Vi gjør dette for mange kunder og har kompetanse og erfaring fra hele byggefasen, ikke bare oppsett av bygg. Samarbeidet med kundene

Foto: ???

Surnadal Sparebank

går derfor over en lengre periode enn for mange andre entreprenører, utdyper Grimsmo. Åpen butikk under bygging Varehandel er en viktig kundegruppe, og Consto har satt opp bygg for både Coop, Bunnpris, Kiwi og Europris.

– For varehandel er det ofte avgjørende å kunne holde butikken åpen, selv om det foregår en utbygging eller om­ bygging. Å planlegge for full drift sam­ tidig som det bygges, er derfor blitt en av våre spesialområder, forklarer han.

Av industrikunder trekker Grimsmo fram Pipelife Norge AS, Kvatro Tak­ stoler & Element, Møre Royal og Sveen Mekaniske Verksted som eksempler.

I høst ferdigstilles også en vaskehall for Surnadal Transport, så mangfoldet i oppdrag er stort. Constos kunder er virksomheter som ønsker å utvide eller fornye lokaler som de eier selv.

På vegne av kunden ivaretar vi både planlegging, søknads­prosesser, konstruksjon, bygging og ferdigstillelse. Vi gjør dette for mange kunder og har kompetanse og erfaring fra hele byggefasen, ikke bare oppsett av bygg.

– Vi setter nok mest opp stålbygg, men prosjekterer også betongbygg og an­ dre konstruksjoner, forklarer Grimsmo videre.

Consto Surnadal er datterselskap av Consto, som er Barlindhaugkonsernets entreprenørselskap. Bedriften har blitt en stor arbeidsplass i bygda, med sine 60 ansatte. Samlet har konsernet i løpet av få år satt opp over 250 000 kvadratmeter næringsbygg, og har blitt toneangivende i norsk byggenæring.

Kontaktinformasjon daglig leder Anders Grimsmo: Tlf. 476 67 621, e-post: anders.grimsmo@consto.no

Daglig leder Anders Grimsmo

www.consto.no NÆRING I MIDT-NORGE

81

Foto: Nathan Lediard

For industribedrifter som Pipelife og Talgø-konsernet har de faste service­ avtaler, som sikrer kundene full tilgjengelighet til elektriker som kjenner deres anlegg og utstyr. I de siste årene har bedriften i tillegg levert elektriske anlegg til mange butikker.

– For butikker er lys spesielt viktig, og vi har derfor vår egen lysdesigner som er spesialist på dette feltet, forklarer Stokke.

EL-CO Surnadal holder til i samme bygg som Svorka på Skei.

El-eksperter for Indre Nordmøre El-Co hjelper kundene sine med å holde deres elektriske anlegg i orden til enhver tid. Økende automatisering både i mange norske hjem og i næringslivet generelt, gjør at El-Co nå trenger flere dyktige fagfolk med på laget.

Foto: Nathan Lediard

Daglig leder Nils Stokke.

El-sikkerhet forebygger brann Fokus på el-sikkerhet gir mange fordeler, utover at det forebygger brann. Forsikringsselskapene gir premie­rabatter til selskaper som har gode internkontrollsystemer og rutiner på egne elektriske anlegg. El-Co hjelper mange av sine kunder med å få dette på plass.

– De fleste kundene sparer faktisk penger, også når de regner med vårt arbeid, smiler Stokke.

Hjem og fritidsboliger auto­ matiseres – Varmestyringssystem er svært vanlig for fritidsboliger, og det kommer stadig mer automatisering i private hjem.

Eldrebølgen vil nok også framskynde dette, med teknologi som gjør det mulig å klare seg hjemme lengre enn før. Vi er også med både ved utbygging av nye fritidsboliger og når det legges inn strøm til eldre hyttefelt, forklarer Stokke.

Trenger dyktige fagfolk Stokke forteller om en økende opp­ dragsmengde og at de derfor er på jakt etter dyktige elektrikere, elektro­ ingeniører og personer innen administrative fag.

– Hos oss er det mye allsidig og spennende arbeid, sier Stokke, og opp­ fordrer alle som er interesserte til å ta kontakt for en uformell og trivelig prat.

Industriautomatisering og selgende belysning Daglig leder i El-Co AS, Nils Stokke forteller at de har et tett samarbeid med industrien i Surnadal og Rindal, samt deler av Meldal. El-Co er med når det skal settes opp nye industrilokaler og produksjonslinjer, i tillegg til at de utfører service på og reparasjoner av

82

NÆRING I MIDT-NORGE

elektromotorer og annet elektriske utstyr.

– Våre elektroingeniører og elektrikere har kompetanse til å planlegge og bygge komplette anlegg innen automatisering, PLS-systemer og tavler, utdyper han.

Foto: Nathan Lediard

Comfort Surnadal sin butikk i Surnadal sentrum.

Forebyggende tiltak lønner seg Når skaden har skjedd, er det godt å vite at Comfort Surnadals telefonvakt aldri tar fri. Samtidig oppfordrer daglig leder Kjetil Løften til økt fokus på forebyggende tiltak.

Surnadal Varme & Sanitær AS er det største rørleggerselskapet på Indre Nord­møre og er medlem i Comfort­ kjeden. De utfører alt fra tradisjonelle serviceoppdrag til større industri­ prosjekter. I butikkene i Surnadal og Rindal stiller de også ut baderoms­ innredninger, dusjløsninger, badekar, kraner for kjøkken og bad, sentral­ støvsugere samt et rikholdig utvalg av bade­romstilbehør. Samtidig har de altså en døgnåpen vakttelefon.

–Vakttelefonen vår dekker Halsa, Surna­ dal, Rindal og Meldal. Denne tjenesten har nok reddet store verdier for mange kunder, men vi ønsker å understreke viktigheten av å fokusere på jevnlig vedlikehold og forebyggende reparasjoner, fremfor brannslukking, forteller Løften.

Variert erfaring og kompetanse Når Comfort Surnadals rørleggere kjenner anlegg og komponenter godt, kan de raskere respondere når feil oppstår, og reparasjonene går lettere. Da kan de

Foto: Nathan Lediard

–Alle som har hatt en større skade, vet at forebyggende tiltak lønner seg, sier Løften.

Daglig leder Kjetil Løften.

også gi råd og veiledning som gjør at bedriftene unngår driftsstans og kan legge utskifting av deler til tidspunkt som passer.

Surnadal kommune har for eksempel mange anlegg, med både svømme- og idrettshall, og de er dyktige til å bestille forebyggende vedlikehold ifølge Løften. Andre viktige kunder for Comfort Surnadal er Talgø-Gruppen, Møre Tre, Pipelife, og Svorka Energi.

Surnadal Varme & Sanitær AS Øravegen 10 6650 Surnadal 71 66 16 51 surnadal@comfort.as

– Næringslivet her i regionen er variert.

Derfor har vi også bred og god kom­ petanse innenfor en rekke næringer, utdyper Løften.

Comfort Surnadal har alle typer bedrifts­kunder, fra entreprenører og eiendomsbesittere til industri­ produksjon. De dekker både de tradisjonelle varme- og sanitær­ områdene, men også prosessindustri.

Butikken er viktig Løften satser offensivt på intern kom­ petanse og kontinuerlig opplæring av de 20 ansatte. Selskapet er derfor både dyktig nok, og stort nok til å ha god kapasitet også til større jobber.

Comfortbutikken er også et viktig samlingspunkt. Den er spesielt viktig for privatkundene, men også for entre­ prenører og byggeiere.

–At vi har lager og utstilling her lokalt, er viktig for å opprettholde godt service­nivå til alle kundegruppene. Våre medarbeidere kan ellers hjelpe med å tegne kundens drømmebad i 3D eller med alle andre VVS-relaterte spørsmål kunden måtte ha. Alle er velkommen innom!

SURNADAL VARME & SANITÆR NÆRING I MIDT-NORGE

83

Boliger og næringsbygg Kvatro leverer takstoler og elementer til alt fra garasjer og boliger til større næringsbygg. Hovedmarkedet har i noen år vært boliger og fritidsboliger.

Industrihaller, butikker og fjøs er eksempler på andre typer bygg Kvatro har levert til.

– De største elementene vi har laget var til den nye Bunnprisbutikken på Oppdal. De var hele 9,6 meter høye, forklarer Moen.

Takkonstruksjon på et bolighus.

Tørre og tette bygg Myndighetene stiller stadig strengere krav til fukt og renhet i nybygg. Vårt barske, våte og kalde klima gjør dette både vanskelig og tidkrevende. Med innendørs produksjon sikrer Kvatro Takstol & Element både tørre bygg og kort byggetid.

Anlegget i Industriveien i Surnadal omfatter takstolfabrikk, elementfabrikk for vegg- og takelementer og bygge­ vareutsalg. Selv om bedriften er heleid av Coop Orkla Møre, er de ikke til­ knyttet noen byggevarekjede.

– Vi er en frittstående produsent som kan levere til alle byggmestre, entreprenører og utbyggere, understreker daglig leder Bjørn Anders Moen.

Med prefabrikkerte takstoler og

84

NÆRING I MIDT-NORGE

veggelementer går byggingen langt raskere fordi produksjonen foregår parallelt med grunnarbeidet. Bare montasjearbeidet foregår på bygge­ plassen, som holdes ren og ryddig.

Tette bygg oppnås raskt og entreprenørene unngår lange tørke­perioder før innredningsarbeidet kan starte. Til sammen gir dette vesentlig kortere byggetid og bedre kontroll med kvaliteten. Ikke rart kundene blir fornøyde!

Tar markedsandeler Hovedmarkedet er foruten nær­området i Surnadal, strekningen Ålesund, Kristiansund, Hitra og Frøya og helt opp til Trondheim. Fabrikken ligger nær kaia, slik at det er lett å ordne båttransport til øyene og nordover. For øvrig benyttes biltransport helt fram til byggeplassen.

– Vi får ofte tilbakemeldinger fra kunder om at produktet vi leverer er av meget god kvalitet. Prisene er også konkurransedyktige. Derfor tar vi stadig nye markedsandeler, også fra uten­ landske aktører, forteller Moen fornøyd.

Arbeid i oppvarmede lokaler Kvatro har mange faglærte tømrere og bruker lærlingeordningen aktivt.

I samarbeid med videregående skole tilbyr de også utplassering for elever.

Mange bedrifter strever med å få tak i kvalifiserte håndverkere, men jobbene hos Kvatro er ettertraktet. Her jobber tømrerne innendørs i oppvarmede lokaler.

– Foruten komforten med å jobbe inne, setter mange pris på at det er lite reising og fravær fra familien, sier Moen til slutt.

Foto: Kjellfrid B. Holte

Foto: Roar Bævre

Bjørn Anders Moen, daglig leder Kvatro Takstol & Element.

Foto: Arve Hoem

Foto: Nils Hovden

Produktet «Netox drum» er Oxy­ Visions hovedprodukt, og brukes til behandling av lakselus. I løpet av de tre siste årene har de solgt nesten 300 slike. Fra venstre: Ole Kristian Sæterbø, Isak Sæterbø og Marin Gausen.

Dette bidrar både til økt effektivitet og til å sikre de store verdiene som finnes i mærene. Vi har også produkter som bedrer behandlingen av lakselus, noe som er positivt for villaksen, sier Martin Gausen, som både er gründer og daglig leder av bedriften som ble etablert i 2000.

NetOx Drum i aksjon under behandling mot lakselus. Systemet kjenne­ tegnes ved at det er enkelt i bruk og robust med deler i aluminium og syrefast stål. Med tilstrekkelig oksygen har fisken det bra under behandling mot lakselus, og tar vare på verdier tilsvarende opp mot 30 millioner kroner per behandling.

Teknologi for bedre fiskevelferd Surnadalsbedriften OxyVision har i over ti år utviklet systemer for å fordele og løse oksygen inn i vann.

Produktene deres sikrer bedre fiskevelferd for oppdrettslaksen, og minsker mengden lakselus. I en villakskommune som Surnadal er dette godt nytt.

Tilstrekkelig med oksygen er en nød­ vendighet for sunn vekst for de fleste typer fisk. Oksygenmengden i vann reduseres blant annet i takt med at vanntemperaturen øker, og med fiskens stressnivå.

som i laksemærene til oppdretts­ næringen, som eksempelvis under avlusnings­prosesser. OxyVision har siden år 2000 utviklet et bredt spekter av produkter, som på ulike måter sikrer oppdrettslaksen nok oksygen.

Det er vanskelig å bevare nok oksygen i vannet når store mengder fisk befinner seg innen samme avgrensede område,

– Utstyret vårt er utviklet for å fordele oksygen jevnt utover i mærene, og på denne måten skape god fiskevelferd.

Internasjonal virksomhet – Vi omsetter for omtrent 16 millioner kroner, og har i dag fire faste ansatte ved fabrikken på Røtet i Surnadal, samt to personer i Moss. Vi har også en samarbeidsavtale med skoleungdom og asylmottaket i bygda, som sikrer nødvendig arbeidskraft i perioder med mange oppdrag, forteller Gausen.

OxyVision har også markert seg internasjonalt. De har solgt sine produkter i hele 12 land, eksempelvis Chile, Canada, Skottland, Færøyene og Australia, i tillegg til hjemme i Norge.

At OxyVision for noen år tilbake også mottok Innovasjonsprisen ved AquaNor i Trondheim, viser teknologiens kvalitetsstempel.

– Vår ambisjon for fremtiden er å kunne levere de beste løsningene der oksygen er en begrensende faktor i vannmiljø.

Vi er stolte av det vi har fått til hittil, og håper vi fortsetter å vokse i tiden framover, avslutter Gausen.

www.oxyvision.no Tlf: 482 04 041 NÆRING I MIDT-NORGE

85 85

Foto: OLF/Tom Haga

Satser offshore

13 bedrifter på indre Nordmøre har nå gått sammen og dannet industrinettverket IN2offshore. Målet for medlemmene er å øke konkurransekraften og sin egen synlighet mot olje- og gass­ næringen regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

De første steinene til IN2offshore ble lagt tilbake i 2010, etterfulgt av et forprosjekt som varte frem til høsten 2013. Det treårige hovedprosjektet startet i januar i år, under ledelse av SIV Industri-inkubator i Surnadal. Inno­ vasjon Norge er med som en tung finansieringspartner, sammen med kommunene på indre Nordmøre og de fleste lokale og regionale bankene. På sikt er målet å søke om Arena-status.

86

NÆRING I MIDT-NORGE

– Sammen blir vi sterke Medlemmene er alle spesialister innen sine respektive fagområder. Til sammen kan de derfor tilby et bredt spekter av leveranser og tjenester, blant annet innen mekanisk produksjon, prosjektering, elektro, automasjon, spesialprodukter i tre og logistikk.

– Nettverket skal gjøre medlems­ bedriftene bedre i stand til å sam­ arbeide seg imellom innen en rekke områder og bidra til flere og større opp­ drag innenfor de petroleums­relaterte

næringene. Spesielt skal vi ha fokus på å utnytte medlemsbedriftenes kjerne­ leveranser, forklarer prosjektleder ved SIV Industri-inkubator Nina Marie Solem.

– Regionen vår består av mange små bedrifter og noen få store. Det kan virke vanskelig å få innpass i et offshore-marked med svært strenge krav til sertifisering og dokumentasjon. Derfor er det helt nødvendig for oss å jobbe sammen, både med hensyn til kompetanse og samarbeid på konkrete prosjekter, men også for å tilby komplette løsninger, fortsetter hun.

Foto: Nathan Lediard

Foto: Langset AS

IN2OFFSHORE MEDLEMSBEDRIFTER ■ Sito-Mek fra Tingvoll.

■ Langset Mekaniske, T. Ottem Transport og Storvik fra Sunndal.

Langset leverer komplette EPCIC kontrakter.

■ A. Kvam og El-Co fra Rindal.

Cameron RD Booster Box pro­ dusert av Sollid Mek. Verksted.

■ Betten Maskinstasjon og Vaagland Båtbyggeri fra Halsa.

Foto: Nathan Lediard

■ AS Elektro, Sollid Mek. Verksted, Solem Sag, Bø­fjorden Sag og Powder Tech fra Surnadal.

■ Finansieringspartnere: Innovasjon Norge, Surna­ dal Sparebank, Sparebank 1 SMN, Sparebanken Møre og Sparebank 1 Nordvest www.in2offshore.com

Sveiseindustri utføres av flere bedrifter i nettverket.

Inviterer til kontakt Mye av tiden fremover vil gå med til å skaffe flere samarbeidsleveranser mellom nettverksbedriftene. Solem forteller at i løpet av forprosjekts­ perioden ble bedriftene godt kjent med hverandre , og en positiv gevinst har vært at de har begynt å kjøpe tjenester av hverandre. Hovedeffekten er imidlertid at bedriftene får flere og større opp­ drag mot olje- og gassnæringen og at bedriftene kan samarbeide på større leveranser.

Foto: Kristin Solem

Foto: Bøfjorden Sag

Tredekk levert og montert av Bøfjorden Sag.

Nina Marie Solem (prosjekt­ leder), Magne Løfaldli (daglig leder SIV Industri-inkubator) og Viktor Røsand (salg og markeds­ ansvarlig) under åpningen av kontoret på Vestbase.

– Bedriftene står nå klare til å skredder­ sy leveranser etter kundens behov.

Vi inviterer derfor interesserte til å ta kontakt for en uforpliktende samtale med bedriftene eller prosjektledelsen i IN2offshore, sier prosjektlederen.

Kontor etablert på Vestbase Solem selv har kontor på SIV Industriinkubator i Surnadal, men IN2offshore er også representert i Kristiansund på Vestbase.

– Viktor Røsand etablerte kontor på Vestbase i mars, og han driver med

KONTAKT ■ Nina Marie Solem, telefon: +47 472 79 932, e-post: nina@sivas.no ■ Viktor Røsand, telefon: +47 911 58 789, e-post: viktor.rosand@ storvik.no

salg og markedsføring av IN2offshores bedrifter i hele landet. I tillegg til Viktor har også medlemsbedriftene en kontorplass tilgjengelig her. Etableringen er svært viktig for å bli med i vurderingen når store og små prosjekter i bransjen kommer i gang. Vi har forventninger og håper at etableringen på Vestbase gir gode resultater for bedriftene, sier Solem avslutningsvis.

NÆRING I MIDT-NORGE

87

Foto: Nathan Lediard

Høy kvalitet For offshore, subsea og prosessindustri er tidsaspektet helt avgjørende, samtidig som oppdragene ofte er svært krevende. Sollids kunder har derfor ofte både korte tidsfrister og strenge kvalitetskrav. For Hycast og Heimdal Propulsion lages bolter, flenser og annet som kan maskineres, mens de for subsea-selskapet Oss-nor maskinerer bokser, pinner, linemuttere og conduite suber til risere.

–Vi får tilbakemeldinger om at vi har en god forståelse for kundenes krav til kvalitet, sier Skrøvseth.

Seacher Booster box.

Eget stållager og kort leveringstid

Sollid produserer alt fra prototyper til store serier. De får også oppdrag med å gjenskape slitte eller ødelagte maskin­ deler, eller utbedre konstruksjoner når det oppstår svikt i en komponent. De er dessuten fast samarbeidspartner for Råg Stevra som utvikler produkter i titan. Og framtiden ser lys ut.

Sollid Mekaniske verksted lager deler til alle typer industri. Subsea, olje- og gass­næringen, maritim sektor og prosess­industri utgjør hovedmarkedet, men nesten all industrivirksomhet trenger fra tid til annen bistand fra et mekanisk verksted. De har derfor leveranser og underleveranser også til lokalt landbruk og industri.

Selskapet har 11 ansatte. De fleste har fagbrev enten som maskinarbeider eller industrimekaniker, mens noen også har bakgrunn fra bilfag eller lakkering.

Sollid tar ofte inn lærlinger og ser på disse som en viktig rekrutteringskanal.

88

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Nathan Lediard

Daglig leder Steinar Skrøvseth.

Kort leveringstid Mange av Sollids kunder trenger hjelp raskt. Med eget stållager i Surnadal blir leveringstiden kort.

–Vi starter ofte produksjonen ganske umiddelbart etter at vi har fått tegninger eller maskindeler i hus. Fleksibiliteten er en av våre varemerker. Derfor er det en fordel med ansatte fra ulike fagområder. Vi utfyller hverandre og gjør at vi kan dekke et bredt spekter av oppdrag, forteller medeier og daglig leder Steinar Skrøvseth.

Med råvarer på lager og ansatte som ikke er redde for å ta i et tak ekstra, kan Sollid raskt hjelpe til også ved maskinhavari eller skader. Dette resulterer også i fornøyde kunder.

– Nye kunder finner oss ofte gjennom jungeltelegrafen, ved at fornøyde kunder anbefaler oss videre, smiler Skrøvseth.

Foto: Nathan Lediard

Med en svært fleksibel og kompetent arbeidsstokk, kan Sollid Mekaniske Verksted levere det meste av mekaniske deler til industrien. Eget lager med stål i ulike dimensjoner og kvaliteter, gjør at de også kan hjelpe kundene på meget kort varsel.

Conduit male sub.

– Nå ser vi frem til de økte mulighetene prosjektet In2Offshore medfører, innen olje- og gassnæringen. Vi har fortiden fullt opp med oppdrag, men vi har mye å tilby og vil ønske nye kunder velkommen, avslutter Skrøvseth.

Skog-kompaniet AS Spesialister på skogrydding langs vei og på anlegg Vi tar hånd om hele prosessen, inkludert ansvaret for virkeshåndtering Ta kontakt for større eller mindre oppdrag Kontaktperson: Øystein Krogset Tlf: 918 80 149 e-post: ok@skog-kompaniet.no

Skog-kompaniet AS org.nr. 989 992 201 Svartvassvegen 2, 6650 Surnadal www.skog-kompaniet.no NÆRING I MIDT-NORGE

89

Fjell i verdensklasse: Sunndalsfjellene byr på unike topptur­ muligheter.

Ordfører Ståle Refstie stale.refstie @sunndal. kommune.no

Besøk oss på

90

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Nathan Lediard

Sunndal kommune har vært gjennom en tøff, men fruktbar omstilling de siste årene. I dag syder industrien og hele bygda igjen av optimisme, og tiltrekker seg både naturelskere og folk som ønsker spennende arbeid i industrien.

Foto: Sunndal Ski Session/Daniel Kvalvik

Natur og industri hånd i hånd

– Veldig mye av det vi har av verdier her i Sunndal kommer fra naturen, sier ordfører Ståle Refstie.

For akkurat litt over 100 år siden gikk startskuddet for det som ble en ganske brutal kraftutbygging i fjellheimen rundt Sunndalen: utbyggingen av Auravassdraget. Samfunnet fikk da en helt ny kurs. Fra å være et typisk landbrukssamfunn og ferieparadis for engelske «lakselorder», gav den nye elektrisiteten nye muligheter for industri­utvikling.

Et kraftsenter mellom fjord og fjell – Industrien ble hjørnestenen i samfunnet, men den førte også til massiv forurensning. Gjennom nye rensesystemer og stort miljøfokus, har man klart å etablere Europas største, reneste og mest moderne aluminiumsverk, midt imellom de to majestetiske verneområdene Dovrefjell og Trollheimen.

Naturen er nå ren og friskmeldt, utmaler ordføreren engasjert.

For å sette ting i perspektiv: Hydro bruker cirka 5,7 TW/h elektrisk energi per år ved full produksjon, noe som utgjør rundt 50 prosent av strømforbruket i Møre og Romsdal.

Produksjonskapasiteten er i dag på svimlende 400 000 tonn primær­ aluminium, 500 000 tonn legert aluminium og 80 000 tonn anoder.

Omstilling og utviklingsprogram Aluminiumsindustrien har i flere år vært

Foto: Øyvind Leren

Foto: Lene Vaagland

Teater i norgesklasse: Musikk­ spillet Lady Arbuthnott – frua på Elverhøy feirer 20-årsjubileum i 2015.

Midt i mulighetene: Ville og vakre fjell gir muligheter for både industriutvikling og unike natur­opplevelser.

inne i en lavkonjunktur. Hydro Sunndal er bygdas uomstridte hjørnesteinsbedrift med over 800 ansatte, og de har i tillegg mange underleverandører i bygda. Nedturen gikk derfor tøft utover hele samfunnet.

Som et svar på motgangen, startet kommunen en storstilt omstillingsprosess i samarbeid med Fylkeskommunen og Innovasjon Norge.

– Resultatene fra tiden som omstillings­ kommune har vært gode. Både bedrifter og kommunen ble tvunget til å tenkte nytt og effektivisere seg. Denne prosessen er nå videreført gjennom utviklingsprogrammet som er påbegynt i samarbeid med Surnadal kommune.

Vi utfyller hverandre bra, sier Refstie.

– Bedriftene våre har i stor grad kommet seg styrket gjennom krisen og flere har fått nye markedsområder. Det satses mer mot olje- og gassnæringen nå enn tidligere. Med flytebroen får vi også en felles bo- og arbeidsregion som vil åpne bygda vår enda mer.

Internasjonalt samfunn Ordfører Refstie mener bygda allerede er åpen og anser seg selv for å være en del av et internasjonalt folkeslag.

– Historisk sett har utenlandske «lakse­lorder», industriarbeidere og flyktninger kommet hit i ganske store antall. Vi har også en konkurranseutsatt industri som ofte medfører mye reising.

Jeg tror det gjør noe med hele bygda.

Vi er åpne for nye impulser.

Skaperkraft Et levende eksempel på et organisasjon med åpenhet og nye impulser er Aura Næringshage; et levende miljø som tiltrekker seg folk med høyere utdannelse, gründere og teknologisk kompetanse. Aura Næringshage huser ulike selskap innenfor rådgivning, elektronikk, kraft, risikostyring- og vurdering, regnskap, vikarbyrå med flere. Siste tilskudd til Aura-stammen, er Aura Kultur­hage – en egen nærings­ hage for de som driver innenfor kreative næringer.

Kulturkraft Sunndal er også et viktig senter for kulturlivet på Nordmøre, og tilbyr varierte kultur- og fritidsaktiviteter.

Kulturarrangementer i kombinasjon med en stor frivillighet, er en bærebjelke for trivsel og utvikling i Sunndal.

Musikkspillet om Lady Arbuthnott – frua på Elverhøy – er det lengstspillende amatørteateret i Norge, og trekker publikum fra hele landet. Bygda arrangerer også Hydro Cup: regionens største fotballturnering som hvert år har 2000 besøkende spillere fra hele Midt-Norge.

Og til alle som enda ikke har oppdaget det: Sunndalsfjella kan by på toppturer i verdensklasse. Toppturfestivalen Sunndal Ski Session arrangeres hver vår og bidrar sterkt til utviklingen av Sunndal som toppturdestinasjon.

Et «timinutters-samfunn» som Sunndal gir en kombinasjon av natur, spennende arbeidsmuligheter og fritidsaktiviteter som ikke mange andre kommuner kan vise til i Norge.

– Enten du er naturelsker, søker spennende arbeid i industrien, vil etablere egen bedrift eller flytter hit av andre årsaker – vi tar varmt imot, sier ordfører Ståle Refstie

Sunndal kommune

www.sunndal.kommune.no www.sunndal.com NÆRING I MIDT-NORGE

91

Sunndal Næringspark ATTRAKTIVT ETABLERINGSSTED SENTRALT I MIDT-NORGE MIDT MELLOM TRONDHEIM OG ÅLESUND Byggeklare næringstomter til handels- og industriformål i sentrum av Sunndalsøra.

Like ved Hydro Sunndal; Europas største og mest moderne anlegg for produksjon av aluminium.

■ Gunstige priser ■ God infrastruktur ■ Enkel etablering En næringspark i vekst.

I dag 30 bedrifter med nær 500 ansatte.

E39 E6 RV70

Kontakt Sunndal Næringspark v/Sunndal Næringseiendom AS Auragata 3, 6600 Sunndalsøra Daglig leder Per Helge Malvik Epost: per.helge@suns.no

www.sunndalnaeringspark.no

92

NÆRING I MIDT-NORGE

Sunndalsøra er et attraktivt region- og handelssenter, med 4000 innbyggere, et kunde­ grunnlag på 25 000 innbyggere innen 1 times kjøreavstand, cirka 1,5 times reisetid til Molde og Kristiansund og gunstig plassert midt mellom Trondheim og Ålesund.

Foto: Øyvind Leren

Mellom majestetiske fjell ligger Sunndalsøra – et knutepunkt og et godt utbygd handels- og regionsenter.

Starten på en lang opptur

– Ferdig regulerte næringsarealer står nå klare til bruk. Vi ønsker oss både ny industri hit, så vel som bigboxforhandlere innen møbel, bil, tekstil og byggevarer, sier Per Helge Malvik, daglig leder i Sunndal Næringsselskap AS (SUNS).

– Det å ha Europas største og mest moderne aluminiumsverk som sin nabo gir ringvirkninger og muligheter, forteller Malvik.

– Det er også god utviklingsevne og vekstkraft i næringslivet for øvrig.

I Sunndal Næringspark finner du i dag 30 bedrifter med nesten 500 ansatte, og det er plass til flere. 170 dekar med opparbeidede næringstomter er nå klare til å tas i bruk.

Per Helge Malvik, daglig leder Sunndal Næringsselskap AS og daglig leder Sunndal Nærings­ eiendom AS

Sentral beliggenhet Et kundegrunnlag for handel på cirka 25 000 mennesker innen en times kjøring, gjør det attraktivt for et mangfold av bedrifter og forhandlere å etablere seg her, forsetter Malvik.

Sunndal ligger midt imellom Trondheim og Ålsesund, og med kun en og en halv times kjøring til Molde og Kristiansund.

Eierandeler Sunndal Næringsselskap:

Pådriver for næringsutvikling SUNS er kommunens utøvende organ for bedriftsrettet nærings­ arbeid i Sunndal. Kommunen står for grunn­finansieringen og ordføreren er styreleder i selskapet. Eierne er kommunen og lokalt næringsliv.

SUNS har etablert seg som en god samarbeidsarena mellom kommunen, næringslivet og virkemiddelapparatet.

■ LO Indre Nordmøre (0,7 %)

– En viktig faktor for god nærings­ utvikling er gode næringsarealer, og ikke minst bedrifter som vil anvende dem. Per Helge Malvik ønsker derfor alle interesserte hjertelig velkommen til å ta kontakt.

■ Sunndal kommune (51 %) ■ Sunndal Næringsforening (16,3 %) ■ Danske Bank (8,1 %) ■ Sunndal Sparebank (8,1 %) ■ Sparebank 1 SMN (8,1 %) ■ Hydro Aluminium (8,1 %)

Foto: SUNS

Ledelsen i Hydro har nå signalisert at de forventer vekst i aluminiums­ industrien i tiden framover. Beviset for at de mener alvor, er ikke bare at de planlegger mange nye ansettelser: De har nå bestemt seg for å gjenoppstarte produksjonslinjen som ble stengt under finanskrisen i 2009 (Su3).

Foto: Nathan Lediard

Med positive signaler fra aluminiumsindustrien og Hydro Sunndal, ser framtiden ekstra lys ut for nærings­ livet i Sunndal. Nå ønsker Sunndal Næringsselskap seg flere bedrifter og «bigbox»-forhandlere til de ferdigregulerte næringsarealene i Sunndal Næringspark.

Fabrikksjef ved Hydro Sunndal Martin Sagen, orienterer lokalt næringsliv om oppstarten av Su 3.

www.suns.no NÆRING I MIDT-NORGE

93 93

Foto: Hycast AS

Pressbolt støpt med teknologi fra Hycast.

Ren kvalitet Hycast brukte tiden under lavkonjunkturen i aluminiumsindustrien til å investere i ny kunnskap og teknologi. I dag høster de resultatene av dette, og satser spesielt tungt mot det enorme markedet i Kina.

94

NÆRING I MIDT-NORGE

Hycast ble etablert i 1990 som en knoppskytingsbedrift utgått fra forsknings­miljøet til Hydro i Sunndals­ øra. Bedriften har siden oppstarten vokst til å bli en anerkjent utstyrs­ leverandør til aluminiumsstøperier.

– I hovedsak lager vi utstyr som tar ut forurensning eller uønskede materialer når aluminium smeltes. Støperiene kan da selge aluminiumen videre i bedre kvalitet til sine kunder. Vi har også utviklet styringssystemer for dette, som gjør at rensingen kan skje mest mulig effektivt, samtidig med at operatørenes sikkerhet ivaretas på best mulig måte,

Foto: Hycast AS

Testing av styresystemer for automatisk start av støping. Dette skjer uten tilstedeværelse av operatører i områder med risiko for eksponering av flytende metall.

Foto: Hycast AS

forteller Helge Jansen, managing director i Hycast.

Gode utsikter Tradisjonelt sett har Hycast kun levert sitt utstyr til Hydros støperier, men fra 2009 gav eieren Hydro klarsignal til at de fritt også kunne selge sitt utstyr til kunder i eksterne markeder. Dette startet en ny æra for bedriften. Men den internasjonale konkurransen er også tøff, spesielt på grunn av lav­ konjunkturen de seneste årene.

– Satsningen mot nye markeds­områder, ny kunnskap og ny teknologi har gitt resultater. I kombinasjon med at prisene på aluminium har steget, gjør dette at vi har kommet oss gjennom den vanskelige tiden på en veldig god måte, sier Jansen.

Hycast satser nå spesielt mot de enorme markedene i Asia, Midtøsten og Nord-Amerika, i tillegg til at de har inngått nye avtaler i Europa.

– Fra å være i en veldig tøff situasjon for et par år siden, ser fremtiden veldig lys ut nå. Det er alltid et positivt tegn når vi har behov for flere nyansettelser, slik vi har nå. 2014 blir også et rekordår omsetningsmessig, avrunder Jansen.

I et av prosjektene til Kina samarbeider Hycast med HMR i Årdal for leveransene av tappevogner til kunden.

En del av årsaken til de lysere tidene kan tilskrives økte priser på aluminium.

– Premien på aluminium – altså pris­ differansen mellom råmaterialet og et ferdig aluminiumsprodukt – har gått opp, og generelt sett har dette bidratt til en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel, forklarer Jansen.

Nye teknologier – Under de tøffe årene investerte vi mye i forsknings- og utviklingsprosjek­ ter. Dette har faktisk resultert i at vi har fått to nye teknologier inn i markedet, både til Hydro Norge og til Kina. Derfor har vi stasjonert flere av våre ansatte i Kina for å assistere partnerne våre, forklarer Jansen, som understreker at de fortsatt har stort behov for sitt norske produksjonsnettverk og sine lokale underleverandører.

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

NÆRING I MIDT-NORGE

95

Foto: Nathan Lediard

Internasjonal forbedringspartner Finanskrisen førte Storvik AS inn i en omfattende omstillings­ prosess, som har gitt Sunndalsbedriften flere ben å stå på.

I dag satser de friskt mot både den internasjonale aluminiums­ industrien og olje- og gassnæringen, og trenger flere med­ arbeidere med på laget.

Finanskrisen og omstilling – Finanskrisen traff aluminiumsindus­

96

NÆRING I MIDT-NORGE

Direktør Ola Ulvlund

Foto: Nathan Lediard

Det hele begynte som en gårdssmie for 100 år siden. Storvik AS sin moderne historie begynte imidlertid for alvor da Hydro i Sunndal ble etablert i 1954.

Bedriften etablerte seg da som en mekanisk leverandør til Hydro, helt til de i 1995 fusjonerte med blant annet et engineeringselskap, og de kunne da ta på seg svært komplekse prosjekt­ leveranser. Etter dette hadde de en jevn vekst, helt til finanskrisen kom.

trien spesielt hardt. Hydro, vi og hele samfunnet her ble merket. Omsetnin­ gen vår sank med drastiske 35 prosent, fra 138 til 90 millioner kroner, og vi måtte gjennom en fundamental om­ stillingsprosess, forteller administrer­ ende direktør ved Storvik, Ola Ulvund.

– Omstillingen handlet i første omgang om å salgsrette og profesjonalisere hver eneste del av organisasjonen, og ikke minst satse mot nye markeder og ny teknologi. Vi kom oss nesten i balanse allerede i 2010, og i år er vi endelig til­

bake på en omsetning lik den vi hadde før finanskrisen, fortsetter han.

In2offshore I dag leverer de flerfaglige kontrakter innen mekanisk konstruksjon og noe elektro, både lokalt, nasjonalt og inter­ nasjonalt, i hovedsak til aluminiums­ industrien. Samarbeidet med Hydro har gitt selskapet uvurderlig kompetanse: – Det å ha Nord-Europas største og mest moderne aluminiumsverk som stor oppdragsgiver og god nabo, har gitt oss et kraftig kompetanseløft.

Dette gjør at vi evne å konkurrere på det internasjonale markedet, og i økende grad også mot olje- og gass­ næringen, sier Ulvund.

Storvik AS gjorde vedtak om økt oljeog gass-satsning allerede før de bidro til etableringen av In2offshore-nett­ verket i 2010.

– Vår kompetanse fra prosessindustrien er svært relevant innen olje og gass.

Ikke minst har vi blitt vant til et høyt nivå på kvalitet og dokumentasjon. Nå har vi etablert oss med en mann på Vestbase i Kristiansund, i Vikangården sammen med Statoil og Aker Solutions.

Målet er å selge oss inn på oppdrag og å bygge nettverk.

– Internasjonale jobbmuligheter hos oss Storvik AS teller i dag 72 ansatte i Norge, mens en person sitter på Island og seks i Tsjekkia. Med satsning mot olje og gass, og generelt bedre tider i aluminiumsindustrien, håper de å bli enda flere ansatte i tiden framover.

Foto: Nathan Lediard

En stor del av Storviks ansatte er her samlet på Sunndalsøra.

nende EPC-prosjekter i eksempelvis Midtøsten, Russland eller Island, med mye ansvar, sier Ulvund, som mener de har et unikt arbeidsmiljø.

– Latter og humor er en viktig del av hverdagen her. Samtidig har vi høyt tempo og svært kompetente folk. Vi kan tilby solid opplæring, konkurranse­ dyktige betingelser, så vel som en bygd med mange spennende «nummer 2-jobber» for partneren. Og ikke minst fantastiske naturomgivelser, avslutter han.

– Det er behov både for nyutdannede innen maskin, produktutvikling og design, men også erfarne personer med erfaring fra olje og gass. Dyktige prosjektledere skulle vi også hatt flere av. For disse kan vi tilby svært spen­ NÆRING I MIDT-NORGE

97

Med arbeidsmiljø i høysetet Foto: Tom Riis

98

NÆRING I MIDT-NORGE

Sju år har gått siden daværende Hydro Production Partner ble solgt av Hydro til industrikonsernet Bilfinger. Steget ut fra Hydros porter var en milepæl, men daglig leder på Sunndalsøra Arne-Jon Skansen og hans arbeidsstyrke har funnet seg godt til rette som Bilfingeransatte. Bilfinger Industrial Services Norway sin avdeling på Sunndalsøra er en av de minste, med 18 lokalt ansatte personer og jevnt seks til åtte personer innleide fra andre deler av konsernet.

De blir til gjengjeld godt ivaretatt.

Vektlegger HMS I en bransje preget av stor konkurranse fra utlandet er Bilfinger bevisst sine konkurransefortrinn, som kostnads­ effektive og fleksible løsninger. Men helse, miljø og sikkerhet er en vel så viktig del av leveransen, både for kunden og medarbeiderne: – De ansatte trives med at det er så variert arbeid, her blir det aldri kjedelig, og lite som minner om samlebånds­ produksjon. Samtidig skal de føle seg trygge på at de jobber under for­ svarlige forhold.

Fornøyde medarbeidere ser ut til å gi fornøyde kunder. Tidligere denne måneden kom resultatet av den siste kundetilfredshetsundersøkelsen, som ifølge Skansen var hyggelig lesning:

Foto: Tom Riis

Under en arbeids­ hverdag midt i støvete, bråkete og varme omgivelser er det helt nødven­ dig med en arbeids­ giver som setter arbeidernes velferd og sikkerhet i høy­ setet – som Bilfinger sin avdeling på Sunndalsøra.

Ressurser Bilfinger IS Norway AS ■ Fagarbeidere: 1085 ■ Arbeidsledere: 130 ■ Ingeniører: 140 ■ Stab/administrasjon: 80

■ Totalt egne ansatte: 1435 ■ Lærlinger: 82 ■ Innleide (gjennomsnitt): 200 ■ Totalt: 1717

– Vi fikk veldig gode tilbakemeldinger og en bekreftelse på at vi har gjort riktige satsninger.

Viktig kontrakt I 2012 dro de i land en femårig vedlikeholdskontrakt med Hydro som har betydd svært mye for nåværende og fremtidig drift. Omforing av elektro­ lyseovner må gjøres hvert sjette til sjuende år:

Arne-Jon Skansen, daglig leder ved Bilfinger Sunndalsøra.

– Omforingskontrakten var rett og slett et være eller ikke være for oss lokalt.

Det vil alltid være behov for denne typen vedlikehold og vi håper selvsagt å få fortsette videre etter de fem årene, sier Skansen.

Nye typer tjenester Samtidig er Bilfinger Sunndal i en vekstfase, og utvider nå også til andre typer tjenester som sandblåsing og industrimaling. For tiden pågår kursing av ansatte for å øke kompetansen.

Bedriften har egen verkstedhall, men disponerer også mye mobilt utstyr som de kan ta med seg ut.

Har du spørsmål om Bilfinger Industrial Services Norway AS, ta kontakt med oss på telefon +47 03247 eller via e-post: post.is.no@bilfinger.com Nettadresse: www.is-norway.bilfinger.com

Skansen ser frem til en spennende utvikling som en liten, men viktig aktør på industristedet Sunndalsøra – med arbeidsmiljø i høysetet.

NÆRING I MIDT-NORGE

99

Foto: Langset AS

www.langset.no

The team made for you!

Langset Mek AS Sunndal er lokalisert sentralt på Sunndalsøra, og leverer et bredt spekter av mekaniske tjenester, i hovedsak til prosessindustrien og oljeog gassindustrien. Bedriftene er en del av det Moldebaserte Langset-konsernet, som har cirka 1000 ansatte fordelt på en rekke fabrikasjons og service­ fasiliteter i hele Norge og Sverige. Dette gjør dem rustet til også å ta på seg store prosjekter i samarbeid med andre avdelinger i konsernet.

– Vår største kunde lokalt er Hydro Sunndal, hvor vi blant annet har en femårskontrakt på vedlikehold av et anodeoverbygg. Hovedmarkedet vårt er prosessindustrien, og vi er derfor også glade for at Hydroledelsen har signalisert bedre tider i aluminiums­ industrien, sier avdelingsleder Odd Thorbjørnsen.

For å ha flere bein å stå på, og dermed også være mindre sårbar for perioder med lavkonjunkturer, satser Langset Mek også mer og mer mot olje og gass.

Spesielt gjennom det nyoppstartede

100

NÆRING I MIDT-NORGE

In2offshore-nettverket på indre Nordmøre.

Tydelig profil – I tillegg til et stort fokus på HMS, er vi svært opptatt av å ha kort responstid. Vi setter alltid sammen et team som løser kundens behov, og leverer tjenester av høy kvalitet og til en god pris, forklarer Thorbjørnsen, som mener dette gjør at kundene blir fornøyd, og at selskapet derfor fortsetter veksten. Slikt sett føyer bedriften seg godt sammen med Langset-konsernets visjon, om å forbli den ledende leverandøren av prosjekt­ løsninger og tekniske ressurser i alle de markedene de betjener.

– I dag har vi 43 ansatte og vi er i ferd med å ansette to eller tre personer til.

Det å ha noen lærlinger til enhver tid, er også viktig med tenke på langsiktig rekruttering. Ellers blir samarbeidet mellom bedriftene og med kommunene her i regionen stadig bedre, så framtiden ser lys ut både for oss og regionen, mener Thorbjørnsen.

Foto: Langset AS

Langset Mek AS Sunndal leverer det meste av mekaniske tjenester til flere bransjer. De 43 dyktige medarbeiderne i bedriften har gjort det til sin spesialitet å ha stor omstillingsevne og kort responstid.

Hovedtjenester ■ Vedlikehold ■ Engineering ■ Plate- og rørarbeider ■ Stålkonstruksjoner ■ Industrimontering ■ Trykktesting ■ Sylinderservice ■ Reparasjon og vedlikehold ■ Maskinarbeid ■ Sertifiserte sveisere ■ Sveiseinspektør NS 477 ■ Utarbeidelse av WPQ og WPS ■ Sveiseopplæring og kurs ■ Liftutleie

Foto: Lloyd’s Register Consulting Sunndal

Engasjerte ingeniører i teamarbeid om subsea barrierestyring.

Arbeider for en sikrere verden Midt blant store industriselskaper på Sunndalsøra finner vi en liten konsulentenhet som har spesialisert seg på prosessikkerhet og pålitelighetsanalyser. Når Lloyd’s Register Consulting (LRC) rekrutterer med­ arbeidere kan de gjerne være litt nerdete friluftsfolk.

Lloyd’s Register (eier av LRC) ■ Lloyd’s Register (eier av LRC): ■ Lloyd’s Register er verdens eldste klasseselskap.

– Jeg skal være den første til å inn­ rømme at Sunndalsøra har sine begrensninger for de som brenner for kafébesøk og shopping, medgir daglig leder i LRC sitt lokale kontor, Trygve Leinum.

– For folk med realfagsbakgrunn, med litt mer nerdete interesser, og som ser etter et litt alternativt beliggende kontor vil jeg derimot på det sterkeste anbefale å ta kontakt.

– Alle de elleve ansatte på kontoret er friluftsfolk som gjerne benytter seg av de fantastiske turmålene vi har i umiddel­bar nærhet. Ikke bare det; det tar to minutter fra du drar hjemmefra til du er på jobb – kanskje tre i rushen.

Spisset mot pålitelighet Lloyds Register Consulting er konsulent­enheten i Lloyds Register Group, et tradisjonsrikt konsern som i mer enn 250 år har arbeidet for en sikrere verden. Globalt har Lloyd’s Register Group cirka 9000 ansatte fordelt på 250 kontor. Kontoret på Sunndalsøra ble etablert i 2011.

Kjernevirksomheten er prosessikkerhet, pålitelighetsanalyser og integrerte produksjonssystemer underlagt maskin­direktivet.

– Typiske kunder er bedrifter som skal bygge og modifisere produksjons­ anlegg. Kontoret på Sunndalsøra leverer tjenester både lokalt og globalt, men lokale kunder innen olje og gass har hatt høyeste prioritet. Litt reising blir det, men vi får til veldig mye fra våre kontorer og ved hjelp av video­ konferanser.

Tverrfaglighet På sikt vil kontroret på Sunndalsøra ha behov for flere ansatte. Her vil mange ulike profesjoner innen realfag være aktuelle. Dagens elleve ansatte er sivil­ ingeniører innen fysikk, kjemi, maskin, elektro, automasjon og metallurgi.

■ Lloyd’s Register har 250 kontor globalt.

■ 1760: Lloyd’s Register blir grunnlagt av sjømenn og handelsfolk i Edvard Lloyd’s Coffee House i London.

■ 1971: ÅSV, Elkem, Hydro og Hafslund etablerer Scandpower med hoved­ kontor på Kjeller.

■ 2009: Lloyd’s Register kjøper risikoanalyse­ selskapet Scandpower.

■ 2011: Lloyd’s Register Consulting (Scandpower) etablerer kontor på Sunndalsøra.

– Markedet går opp og ned, men på sikt er jeg trygg på at vi kan utvikle oss videre og utvide til cirka 15-20 ansatte, sier daglig leder, som ønsker både nerder, friluftsfolk og andre potensielle arbeidstakere velkommen til Lloyd’s Register Consulting på Sunndalsøra.

NÆRING I MIDT-NORGE

101 101

Pålitelige datapartnere

NÆRING I MIDT-NORGE

Peder Ivar Iversen, salgs og markeds­ direktør ved Serit IT Partner Møre.

Foto: Serit AS

102

Gunnar Furu, daglig leder ved SuCom.

Foto: Truls Lie

Gjennom snart 15 år har SuCom AS vært en pålitelig leverandør av bredbånd og bredbåndstjenester på Nordmøre.

Gjennom eierskap i Sunndal Datasenter AS og tett samarbeid med Serit IT Partner i Molde, leverer de også et bredt spekter av datatjenester til sine kunder.

Foto: Christian Nesset

SuCom AS ble etablert i år 2000, og er i dag eid av Sunndal Energi KF, Sunndal Næringsselskap AS, Nesset Kraft AS og Sutech AS. Siden oppstarten har de gjennom lokal tilstedeværelse og høy kvalitet på tjenestene bidratt til konkurransekraft for regionen. Leveranser av bredbånd, IP-telefoni og TV-tjenester er deres hovedområde, men gjennom eierskap og samarbeid med flere andre bedrifter har de flere ben å stå på.

OrkidéNett og Datasenteret SuCom eier en tredjedel av OrkideNett AS som leverer kommunikasjons­ løsninger og IT-tjenester til 14 kommuner på Nordmøre/Romsdal.

Gjennom OrkideNett har de tilgang til et stamnett som dekker deler av Romsdal og hele Nordmøre.

– Vi er en relativt liten bedrift med ni ansatte, men vi står ikke alene. Som en del av Riksalliansen, som består av alle bredbåndselskapene i Midt-Norge,

kan vi levere tjenester som også går på tvers av markedsområdene våre. Gjennom OrkidéNett har vi også siden 2004 levert bredbånds- og datatjenester til samtlige kommuner på Nordmøre, samt to kommuner i Romsdal, forteller Furu.

Samarbeid med Serit IT Partner – Tidligere leverte vi de fleste typer datatjenester selv, men nå har vi valgt å fokusere mest på kjerneområdene våre.

Derfor etablerte vi en samarbeidsavtale med Serit IT Partner som allerede var en god partner for oss. Sammen med dem etablerte vi Sunndal datasenter AS i 2012, som i hovedsak ble etablert for å serve bedriftskundene våre. Mens vi leverer bredbånd og infrastruktur, leverer de datatjenestene, forklarer daglig leder Furu.

Romsdals største IT-aktør, med 36 kompetente ansatte fordelt på data­sentrene i Molde, Kristiansund, Surnadal og Sunndalsøra. Miljøfyrtårnbedriften er en av eierne av Serit AS og en del av den landsomfattende IT-kjeden Serit AS, som er landets tredje største kompetansenettverk med over 300 ansatte og 600 millioner i omsetning.

– Størrelsen vår gjør at vi kan gi våre kunder de aller beste betingelsene på en lang rekke IT-tjenester. Samtidig evner vi å ha en sterk lokal forankring.

En slik forankring har vi også gjennom vårt tette og gode samarbeid med SuCom i Sunndal, sier salgs og markeds­ansvarlig Peder Ivar Iversen ved avdelingen i Molde avslutningsvis.

– Sterk lokal forankring Serit IT Partner Møre AS er Møre og NÆRING I MIDT-NORGE

103

Transportgigant tenker nytt Transportbransjen har i de siste årene merket hard konkurranse fra utenlandske aktører fra lavkostland. Men å gi opp er ingen løsning – i alle fall ikke for T. Ottem Transport AS på Sunndalsøra.

Selskapet ble etablert i 1969 og består av de to avdelingene T. Ottem Transport og Ottem Resirk. Mens sistnevnte gjenvinner avfall og biprodukter fra Hydro Sunndal og har en kontinuerlig arbeidsmengde, har utviklingen de siste årene fått ledelsen til å tenke nytt når det gjelder T. Ottem Transport. For hva gjør man når utenlandske aktører kan tilby transporttjenester mye billigere?

Nisjeprodukter – Transport har vært og vil fortsatt være en viktig del av vår virksomhet, forteller Ottem. – Tradisjonelt har vi lang fartstid og erfaring med frakt av slakteavfall, avfall fra industrien og farlig gods, for å nevne noe. Men for å ha flere bein å stå på, har vi i den senere tid utvidet med flere nisjeprodukter og tjenester. Blant annet utfører vi nå slamsuging, spyling, supersuging, tunnelvasking og feiing.

104

NÆRING I MIDT-NORGE

Nye satsinger krever ofte store investeringer og en ikke så liten risiko. Nytt anlegg i Sunndal Næringspark til 30 millioner kroner sto ferdig i 2012. Det nye anlegget er på 22 mål hvorav 15 av disse har fast dekke. Bygnings­massen er på 2325 kvadratmeter og består av administrasjon, verksted, vaskehall, lager og produksjonshall. Daglig leder medgir at det krever ryggrad å tørre å gå opp nye spor, men er fornøyd med resultatene så langt. I løpet av de to siste årene er omsetningen mer enn doblet, og antallet kunder er stadig økende. Men det nytter ikke å hvile på laurbærene:

Foto: Thea Ottem

– Det er et faktum at det å drive ren transport blir mer og mer utfordrende.

Konkurransevilkårene er rett og slett ikke like for et norsk kontra et utenlandsk transportfirma, konstaterer Torstein Ottem, deleier og daglig leder ved Ottem Gruppen.

Torstein Ottem, deleier og daglig leder ved Ottem Gruppen.

er tilgang til gode fagfolk. I takt med økende mengde oppdrag har selskapet nå behov for flere ansatte, som ifølge daglig leder vil få en spennende arbeids­hverdag.

– Arbeiderne er vår fremste ressurs. Vi håper å fremstå som en trygg og solid arbeidsplass med sterk lokal forankring, men byr samtidig på en variert og spennende arbeidshverdag med hele Midt-Norge som arena. Den korte avstanden til Mørebyene og Trondheim gjør at vi kan være fleksible og raskt på pletten. Det er selvfølgelig opp til kundene å avgjøre, men jeg tror vi har gjort det riktige med tanke på effektivitet, riktig utstyr og kostnadseffektive løsninger, avslutter Torstein Ottem.

– Vi kan aldri slappe av og bli stående på stedet hvil, men må hele tiden tenke utvikling. Nå arbeider vi med å finslipe de nye tjenestene, levere gode produkter og etter hvert ekspandere.

Lokal forankring En viktig faktor for å oppnå suksess

www.tottem.no www.facebook.com/ottem

Foto: Torstein Ottem

Ottem-Gruppen sitt anlegg i Sunndal Næringspark.

Foto: Torstein Ottem

Supersuger

Foto: Torstein Ottem

Foto: Håkon Nygård

Supervasker

Foto: Torstein Ottem

Sidelaster for 10’, 20’ og 40’ containere

Spesialtransport

NÆRING I MIDT-NORGE

105 105

Foto: Mari H Arntsen

Foto: Mari Hoff Arntsen

Daglig Leder Aksel Sæsbøe og avdelingsleder Øyvind Nordvik.

Zadrozny Tukasz som sveiser katodekasser for Storvik AS i oppdrag for Hydro Sunndal.

Skal det være en vikar?

Aktiviteten i bygg- og anleggsbransjen er økende, men sviktende rekruttering av midtnorsk ungdom til næringen skaper utfordringer med å skaffe nok folk.

Heldigvis er det hjelp å få: På Sunndalsøra finner vi et firma som tryller frem arbeidskraft til en rekke ulike yrker.

Sunndal Vikarbyrå AS ble etablert som en familiebedrift i 2005, og driver hovedsakelig med utleie av personell, og rekruttering til faste stillinger.

Størrelse og omsetning har vokst med rekordfart siden den gang, og i dag finner vi avdelingskontorer både på Oppdal og i Kristiansund, i tillegg til hovedadministrasjonen på Sunndals­ øra. Ifølge gründer og daglig leder Aksel Sæsbøe er det ikke utenkelig med ytterligere utvidelse:

Erfaringen har vist at det er og vil fort­ satt være mangel på arbeidskraft innen ulike fagfelt, og vi satser derfor videre.

Listen over aktuelle næringer er lang og spenner over et stort spekter: olje og gass, bygg og anlegg, elektro, helse, ingeniørfag, mekanikk og annen indus­ tri. Hovedområdet er oljebransjen, men Sæsbøe og hans kolleger har rekruttert alt fra sykepleiere til rørleggere og er behjelpelig med de fleste bemannings­ utfordringer.

Vil bli større – Vårt nedslagsfelt er først og fremst i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, og vi ser for oss etablering av flere kontorer, for eksempel i Trondheim.

Rekrutterer fra utlandet – De arbeiderne vi rekrutterer er først og fremst utenlandsk arbeidskraft, forteller han. – Språk er selvfølgelig her ei utfordring, men også et viktig

106

NÆRING I MIDT-NORGE

kriterium for ansettelse. Vi ønsker at de vi rekrutterer, skal ha jobbet i Norge før og ha en viss språkkompetanse. Men vi bistår også med språkopplæring etter ankomst, samt at vi har et trenings­ senter i Krakow i Polen hvor vi kjører tre måneders norskkurs.

Vikarbyrået legger mye arbeid i å kvalitetssikre offentlig dokumentasjon før ansettelse, og har utviklet et eget kvalitetssystem som sikrer rett kom­ petanse til rett sted. Gjennom et nært samarbeid med jurist overholdes til enhver tid gjeldende lover og for­ skrifter som regulerer arbeidslivet, noe som er en trygghet både for kunder og arbeidstakere.

Skaffet tannleger til Møre og Romsdal Et vellykket eksempel er da firmaet for noen år siden fikk i oppdrag å skaffe tannleger til distriktet. I samarbeid med Fylkestannlegen i Møre og Romsdal ble østeuropeiske tannlegeutdanninger grundig gjennomgått og sammen­ lignet med den norske, før nødvendig språkkurs og tilleggsopplæring ble gitt før ansettelse.

– Å finne rett person er en utfordring, men i løpet av årene vi har drevet har vi innarbeidet et godt blikk for de gode kandidatene – og treffer stort sett blink, avslutter Sæsbøe.

Foto: Leif Johansen

Berkløkkja på Oppdal.

Ny og gammel byggeskikk Tradisjonsbygg AS leverer kvalitetsbygg basert på solide håndverkstradisjoner, både når det dreier seg om rehabilitering av gamle bygg, nye hytter eller næringsbygg.

Det er ikke så mange som fortsatt kan kunsten med håndlafting med øks. Bjørn Gravem, salgs- og prosjekt­ ansvarlig i Tradisjonsbygg forteller at de har lang erfaring – både med gamle og nye tilvirkningsmetoder.

Bedriften ligger i Sunndal og har 12 ansatte - de fleste faglærte tømrere med lang erfaring og unik kunnskap om lafting. Bedriften eies av Leif Johansen som også er daglig leder, og Bjørn Gravem.

– Vi bruker sentvoksende furu fra NordMøre til lafting. Dette er tømmer hvor årringene ligger tett og det har bedre holdbarhet i forhold til mer hurtig­ voksende virke, forklarer Gravem.

Restaurerer kirker og gårdsanlegg Bedriften har hatt oppdrag både for Riksantikvaren og museer. Disse stiller

svært strenge krav til bruk av opp­ rinnelige metoder og til kvalitets­messig utførelse. Privatpersoner ønsker også i økende grad å sette i stand gamle bygg. Metoden er tradisjonell, men produksjonen foregår innendørs.

Laftingen foregår parallelt med grunn­ arbeidet slik at byggene reises raskt.

Både laftede hytter, precut og elementhytter – Hyttemarkedet er det største markedet vårt, sier Gravem. Han forteller at de leverer både små og store hytter – eller fritidsboliger, som ofte er et mer passende begrep.

Noen kjøper byggesettet og setter opp hytta selv. For andre ordner Tradisjonsbygg med alt, fra grunnarbeid til rør­legger og elektriker.

– Ja, vi har faktisk hengt opp gardiner i hytter også, ler han.

Nærings- og forretningsbygg Sparebank 1 SMNs kurs- og konferanse­ gård på Oppdal, Bjerkeløkkja er ett av de store prosjektene Tradisjonsbygg har levert. Her er det brukt tradisjonsrike laftede hus lagt rundt et tun. Sunndals­ porten er også et moderne og sær­ preget bygg som mange legger merke til når de kjører forbi. Dette bygget viser at Tradisjonsbygg også behersker moderne formspråk.

Grunneiere – ta kontakt Tradisjonsbygg har bygd ut mange hytte­felt og ser gjerne at grunneiere som går med planer om å starte ut­ bygging, tar kontakt. Mer info finnes på www.tradisjons-bygg.no

– Vi er også forhandler av Buen-hytter, som er monteringsklare byggesett. Vi hjelper kundene med tilpasninger som gjør at de får sin drømmehytte, sier Gravem.

NÆRING I MIDT-NORGE

107 107

Stolt Sunndals­ ambassadør Som en del av en bygg- og anleggsbransje med stadig mer outsourcing og oppkjøp i større konsern, er Grytnes Gruppen kjerringa mot strømmen. Familie­ bedriften eies og drives fortsatt fra Sunndalsøra, til tross for vekst langt utover kommunegrensen.

Det går det an å være stolt av.

Spesialister på industribygg i betong Grytnes Gruppen består av bedriftene Grytnes Entreprenør, Grytnes Betong og Vikan Betong, med til sammen 75 ansatte. Spesialiteten er industribygg, men til sammen kan de levere en lang rekke tjenester innen bygg og anlegg.

Grytnes Betong er totalleverandør av betongelementbygg og leverer skredder­sydde prefabrikerte løsninger fra fabrikken på Sunndalsøra til kunder i hele regionen. I følge daglig leder gir dette kortere byggetid, og lang levetid på bygget.

– Vi har spesialisert oss på industribygg, noe som gir spennende utfordringer.

108

NÆRING I MIDT-NORGE

Tine Grytnes Laskerud, daglig leder ved Grytnes Entreprenør.

Kundene har tydelige krav til funksjon og behøver spesialtilpassing for sin produksjon. Spesielt prosessindustrien og kraftindustrien krever mye spesial­ design. Det er utrolig interessant å jobbe tett med kunder som er opptatt av hvordan bygget skal brukes, forteller Grytnes.

Lokalt samarbeid Fra den spede starten med lokale pros­ jekter, er Grytnes sitt viktigste marked i dag utenfor Sunndal. Det gir en del utfordringer, for eksempel med trans­ port. Men mest av alt er det positivt, mener Tine. Hun fremhever de mange fordelene av å være lokalisert på et in­ dustristed, der bedriftene drar nytte av hverandres erfaringer og kompetanse: – Som en del av industrien på Sunndals­øra har vi blitt vant til å levere

Foto: Grytnes

Med kjerneverdiene rå, solid, kunnskapsrik og stolt, har Grytnes Gruppen både tegnet et bilde av hvem de er, og hvem de ønsker å være.

– Vi går vel ikke rundt og er så stolte hele tiden, ler daglig leder Tine Grytnes.

– Men vi er stolte av at vi har stått stø­ dig i stormen også i nedgangstider. Ved å bygge stein for stein har vi gradvis utviklet oss fra en liten til en stor entre­ prenør, og omsetter i dag for betydelig mer enn vi gjorde for bare ti år siden.

I fjor omsatte vi for over 200 millioner, og det er vi også stolte av!

til industripartnere og byggeprosjekter hos kunder som har full drift hele døgnet. Det krever fleksibilitet og samarbeidsevne, og ikke minst at vi gjør godt HMS-arbeid. Det er stor bevisst­het rundt dette her på stedet, noe som selvfølgelig er kjempebra, og som vi har vokst mye på.

Lokal rekruttering Rekruttering til bygg- og anleggs­ bransjen har lenge vært en stor utfordring, men Grytnes Gruppen har gjennom samarbeid med skoler og opp­læringskontor lyktes med å tiltrekke seg gode lærlinger.

– Vi er opptatt av å gi ungdommene en mulighet til å lære, også gjennom å tilby ryddige arbeidsforhold og en variert arbeidsdag. Ikke minst for jenter! Gjennom lærlingplasser, feriejobber og sommervikariat skaper vi tette relasjoner mellom oss og ungdommen. Dette gir resultater. Vi kjemper med nebb og klør mot svart­ malingen av bransjen. Det er viktig å vise at de fleste bedrifter i vår bransje er seriøse. Mitt inntrykk er at lærling­ ene har gode opplevelser og ser at dette er en interessant og spennende bransje, og en trygg arbeidsplass, sier Tine Grytnes Laskerud avslutningsvis.

Foto: Grytnes

Rehabilitering av Skrenten borettslag i Molde.

Oppdrag:

Jordalsgrend kraftstasjon

Transportanlegg Vikan Betong

Foto: Grytnes

Foto: Grytnes

Bilsentrum, Kristiansund

Foto: Grytnes

Foto: Grytnes

Renseanlegg i Molde

Foto: P.O. Dybvik

Foto: P.O. Dybvik

Kai Vestbase

Seterkraft

NÆRING I MIDT-NORGE

109 109

Blokker i Kvartal 15 på Sunndals­øra.

Kvalifisert og allsidig bygg e Med over 25 års erfaring, en rekke sertifiseringer og over 20 fagfolk med solid utdanning, er Byggservice AS i Sunndal en trygg samarbeidspartner ved store og små bygge­ prosjekter.

110

NÆRING I MIDT-NORGE

Hydro Sunndal, Statkraft og Statnett er alle gode kunder av Byggservice. Siden 1987 har bedriften bygd opp et godt rykte i Sunndal og omegn, og nå er de klare for å utvide sitt markedsområde ytterligere.

Asbjørn Tronsgård, daglig leder.

Setter HMS høyt Tjenestene de leverer innbefatter det meste innen bygg- og anleggsarbeid.

Alt utføres med stort fokus på HMS. – Helse, miljø og sikkerhet er svært viktig for oss. Både våre medarbeidere og våre kunder tjener i det lange løp på at vi følger gode rutiner. Vi har ikke hatt noen skader med fravær de siste fem årene, sier daglig leder Asbjørn Tronsgård.

Foto: Arne Ulvund

Gode samarbeidspartnere på prosjektet ved Kvartal 15 på Sunndalsøra:

E-postadresse: post@bygg-service.no, tlf: 71 69 06 60

g entreprenør Kvartal 15 på Sunndalsøra Et av de største prosjektene Byggservice har ferdigstilt i det siste, er renoveringsprosjektet av 125 leiligheter ved borettslaget i Kvartal 15 på Sunndals­ øra. Prosjektet besto i å renovere syv boligblokker der lengste blokk er 83 meter lang. Den økonomiske rammen var på 24 millioner kroner.

– I alt har vi revet 6000 kvadratmeter vegg for eksisterende fasadeplater, isolert med 100 millimeter isolasjon, og satt på nye fasadeplater. Deretter skiftet vi 671 vinduer og verandadører, forklarer Tronsgård, og fortsetter:

Takker for godt samarbeid – Alt arbeid ble utført med stort fokus på HMS og god kommunikasjon med beboerne. Resultatet er et borettslag som har redusert sitt energibehov betydelig og har fått et fasadeløft for de neste 30 årene. Takk til alle våre samarbeidspartnere for godt samarbeid og et flott utført prosjekt, sier Tronsgård avslutningsvis.

Byggservice har følgende sertifiseringer:

Sellihca

Qualified

Byggservice har mål om å utvide sitt markedsområde og står klare til nye prosjekter i Midt-Norge.

NÆRING I MIDT-NORGE

111

Foto: Nathan Lediard

selv om landbruk i dag representerer vel en tredjedel av kundemassen, har virkefeltet utvidet seg til alle slags næringer: Handel, vareproduksjon, håndverk, bygg og anlegg, transport, turisme, kultur, helse, og konsulent­ tjenester. Måten å jobbe på har endret seg en god del siden den gang, og skal vi tro daglig leder, vil bransjen oppleve enda større endringer i årene fremover: – Den teknologiske utviklingen har gitt mange flere muligheter til å skreddersy vår kommunikasjon og våre tilbud til hver enkelt kunde. Kundene er forskjellige og har ulike behov, og vi må tenke individ fremfor å tenke på alle som en stor helhet, understreker Røen.

Selvbetjeningsløsning Gjennom et samarbeid med Daldata har Sunndal Regnskap i løpet av de siste årene tatt i bruk nettbaserte selv­ betjeningsløsninger som åpner for en mer effektiv arbeidsdeling. Det jobbes aktivt for å få enda flere kunder over på denne portalen, og med tiden er det mulig at enda flere funksjoner kan legges hit.

Foran fra venstre: Rita Holmen, Maria Ørsund, Lise Ramsvik. Bak fra venstre: Eivor Meisingset, Edvin Ole Røen, Ann Elise Aarstad og Merethe Hansen Singsdal.

Trygg støttespiller Sunndal Regnskap ønsker at alle kunder skal føle seg trygge i deres hender. De tar hånd om kundenes individuelle behov, enten det gjelder små eller mellomstore bedrifter.

Bransje i utvikling Kontoret ble opprettet som en adminis­ trativ støttefunksjon for landbruket, og

112

NÆRING I MIDT-NORGE

Daglig leder Edvin Ole Røen.

Foto: Nathan Lediard

– Vi har kompetanse innen alle fore­ taksformer, men vår kundegruppe er først og fremst små og mellomstore bedrifter, forteller Edvin Ole Røen, som er daglig leder og eneste hane i flokken i Sunndal Regnskap. Firmaet, som i dag har åtte ansatte, har siden etableringen i 1972 opparbeidet bred kompetanse innen regnskap, skatt, avgift, selskaps­ rett og økonomi.

– Regnskapsføring som fag vil det alltid være bruk for så lenge det finnes et aktivt næringsliv, det er nedfelt i lover og forskrifter. Men utviklingen krever nye og utadrettede måter å jobbe på.

Kundene trenger generelt mer hjelp, da regelverket blir mer og mer komplekst.

Drahjelp for nyetablerte Noen som spesielt får merke den økende kompleksiteten, er nyetablerte bedrifter. Administrasjon og byråkrati kan ta knekken på selv den mest engasjerte gründer, og her er Sunndal Regnskap en viktig støttespiller, både i oppstarten og gjennom tett oppfølging på veien videre. Men også veletablerte firmaer får hjelp, bedyrer Røen: – Vårt mål er å yte best mulig service til små og mellomstore bedrifter, uansett bransje.

Foto: Sunndalsøra hotell

Foto: Sunndalsøra hotell

Hotellet garanterer fjellutsikt fra alle rom.

Inngangspartiet til lobbybaren.

Foto: Sunndalsøra hotell

Foto: Sunndalsøra hotell

Den koselige frokostsalen.

Hotellets inngangs- og resepsjonsområde.

Lokker langveisfarende til Sunndal Sunndalsøra er mest kjent som et industristed, men ligger i omgivelser som innbyr til ferieopplevelser utenom det vanlige. Som turistmål er dette en uoppdaget perle, men snart kan dette være en saga blott – takket være et entusiastisk lokalsamfunn og en brennende engasjert hotelldirektør.

Binder sammen nord og sør Tidligere i år knyttet nemlig hotellet seg til Østerdalen hotell på Rena ved at Skogland nå er administrerende direktør begge steder. Hotellet ligger rett ved E3 og er valgt av helt bevisste strategiske årsaker. Skogland forklarer: – Rena ligger omtrent halvveis i kjøreruta Sunndalsøra - Oslo og andre byer med fergeforbindelse til kontinentet, som Larvik og Fredrikstad. Tanken er at vi i løpet av få år kan få ledet turiststrømmen hit til Sunndalen via Rena.

En liten omvei vil det bli, men turistene vil snart oppdage at det var det verdt!

En smilende og alltid like engasjert hotelldirektør, Tollak J. Skogland.

Styrke vinterturismen Hotelldirektøren bobler over når han forteller om de utallige aktivitets­ mulighetene for turister i Sunndalen: – Det er mye å oppleve i InnlandsNorge også, som Aukrust-senteret, mikrobryggeriet og golfbanen. Dette vil være en fin forløper til kjøreturen opp hit, som åpner for de store begivenhetene. Vi er omgitt av en helt eksepsjonell

Foto: Sunndalsøra hotell

Vi snakker om Tollak J. Skogland ved Sunndalsøra Hotell, opprinnelig sørvestlending, men etter mange år i Sunndal ivrig lokalpatriot. Han har klare planer for hvordan turismen på stedet skal blomstre, og første del er allerede satt ut i live.

fjellverden der du både kan nå de store toppene og nyte av mer rolige dagsturer.

Området er kjent som et eldorado for skikjørere, og nettopp her øyner direktøren et stort potensiale for økning. Gjennom felles markedsdirektør vil de to hotellene rette seg både mot det europeiske og asiatiske markedet. Det foreligger også konkrete planer om å opprette enheter i Trondheim og Sogn og Fjordane for en enda sterkere hotellkoalisjon.

Laks og jordbær Fordelen med et slikt nettverk av hoteller som samarbeider tett er ifølge Skogland mange: – Vi kan sy sammen opplegg der turistene ledes gjennom en unikt tilpasset rute, og vi sørger for varierte opplevelser og inntrykk fra sted til sted. Dette blir mer enn bare laks og jordbær!

SUNNDALSØRA HOTELL NÆRING I MIDT-NORGE

113 113

Matopplevelser utenom det vanlige

Enten man arrangerer bryllupsfest, konfirmasjon, slektstreff eller næringskonferanse, kan Stiklestad Hotell tilby en helhets­ opplevelse helt utenom det vanlige. Mye av æren for dette tilfaller et av landets beste og mest allsidige kjøkken, som til­ passer menyen til enhver anledning.

114

NÆRING I MIDT-NORGE

Stiklestad Hotell utgjør sammen med sin eier Stiklestad Nasjonale Kultursenter, et nasjonalt knutepunkt for formidling av middelalderhistorie som kan knyttes til Olav den Hellige og slaget på Stiklestad.

Kultursenteret består både av gamle, historiske bygninger, og topp moderne bygninger. Overalt finner man igjen elementer fra vikingtiden, også i det moderne hotellets interiør.

I samarbeid med resten av senteret skreddersyr Stiklestad Hotell komplette pakker for sine gjester, både private og fra næringslivet. I fjor passerte antallet besøkende 130 000 personer. Flertallet av disse fikk også på en eller annen måte en smakebit fra hotellets unike kjøkken.

Tilpassede matopplevelser – Våre arrangementer er som regel noe for seg selv, og litt utenom det vanlige, sier salgs- og markeds­ ansvarlig ved Stiklestad Hotell, Ranja Arntzen.

– Matserveringene tilpasses typen arrangement. Vi serverer for eksempel vikingmat i langhuset på Stiklastadir.

I «Molåna» serverer vi lokale mat­ retter man kunne blitt servert 100 år tilbake i tid, mens hotellets restaurant selvfølgelig kan servere retter av alle slag.

Svært allsidige kokker Etter at titusenvis av mennesker opp gjennom årene har fått oppleve hotellets kjøkken, har de åtte faste kokkene fått et godt rykte. Sammen med to lærlinger utgjør de en svært fleksibel, dyktig og kreativ gjeng, som strekker seg langt for å imøtekomme kundenes ønsker.

– Under Olsok var det omtrent 50 000 mennesker innom her. Det er utrolig

imponerende hvordan kokkene og servitørene våre klarer å betjene så mange mennesker på en uke. De får selvsagt hjelp av en del sommer­ vikarer, men det er en enorm jobb i forhold til planlegging og logistikk, sier Arntzen.

Kjøkkensjefen selv mener de kan takke teamets lange rutine for at gjennomføringen har gått så bra.

– Det handler mye om forarbeid. Etter Olsok evaluerer vi gjennomføringen, og begynner umiddelbart planleggingen av neste års arrangement. Og vi har jo etter hvert blitt en rutinert gjeng, og klarer å se utfordringene før de kommer, og løse dem underveis, sier kjøkkensjef Henning Nørholm.

Hva skiller dere fra andre hotellkjøkken?

– Allsidigheten vår. Vi serverer alt fra en helt enkel middag eller fingermat, til 1000 år gamle matretter, og fine middager. Maten skal alltid spille på lag med kultursenterets eller hotell­ ets arrangementer, og da blir det til at vi alltid må lage nye tilpassede menyer. Totalt sett skreddersyr vi foring for hjernen og magen, smiler kjøkkensjefen.

Snart julebordsesong Stiklestad Hotell arrangerer også bryllupsfester, minnestunder, konfirmasjoner, bursdager, slekts­ treff og konferanser. Salgs- og markedsansvarlig Ranja Arntzen ser nå fram mot julebordsesongen.

Det mangler ikke på tilrettelegging for faglig påfyll på Stiklestad Hotell. Hotellet har 8 forskjellige konferanse­ lokaler, og det største rommer hele 280 personer. På de 52 store hotellrommene og 4 suitene, kan du i følge hotellets nettsider bo som en sagakonge. Trenger dere flere rom, finnes samarbeidende hotell i nærheten. Sammen med Stiklestad Nasjonale Kultursenter har Stikle­stad Hotell mange spennende prosjekter på gang for kommende år.

– Vi gleder oss til julebordene kommer i gang. Jul på Stiklestad er så mangt, her finnes noe for enhver smak, smiler Arntzen.

«Vi serverer alt fra en helt enkel middag eller fingermat, til 1000 år gamle matretter, og fine middager», sier Henning Nørholm, kjøkkensjef ved Stiklestad Hotell.

Stiklestad.no hotell@snk.no +47 74044200 Følg oss på

NÆRING I MIDT-NORGE

115

VI BIDRAR TIL VEKST I TRØNDELAG OG MØRE OG ROMSDAL

Hycast

®

Game Changer Casthouse Solutions

Fosen Gjenvinning AS SKIPSOPPHUGGING · JERN · METALLER