Næring i Midt-Norge 2014-01

TOTALDISTRIBUSJON TIL ALLE BEDRIFTER I MIDT-NORGE OPPLAG: 35 000 www.nimin.no

116 SIDER

OM NÆRINGSLIVET I LANDSDELEN

MIDT-NORGES NYE NÆRINGSMAGASIN

NÆRING - I NORD

1 1

85 85

med år år med

innovasjon innovasjon >120,000 ansatte, 4,700ansatte, i Norge >120,000 nasjonaliteter 4,700 >140 i Norge ~ 85 land >140 nasjonaliteter ~ 85 land

careers.slb.com Copyright © 2013 Schlumberger. All rights reserved.

careers.slb.com Copyright © 2013 Schlumberger. All rights reserved.

Hvem er vi? Hvem er vi?

Schlumberger er verdensSchlumberger ledende oljeserviceselskap.

Vi leverer avansert Hvem er vi? er verdens ledende oljeserviceselskap. teknologi ogerkompetanse til kunder i petroleumsindustrien, og har over til Schlumberger verdens ledende oljeserviceselskap.

Vi leverer avansert Vi leverer avansert teknologi og kompetanse 120,000 ansatte fordelt på operasjoner i 85 land verden over. teknologi og kompetanse til kunder i petroleumsindustrien, og har over

kunder i petroleumsindustrien, og har over 120,000 ansatte fordelt på operasjoner i 85 land verden over.

120,000 ansatte fordelt på operasjoner i 85 land verden over.

Spennende muligheter Spennende muligheter

For holdetritttritt vår vekst, vi på jakt etter energiske nye kollegaer For ååholde medmed vår vekst, er vi påerjakt etter energiske nye kollegaer til arbeidepåpå tvers av Nordsjøen, til ååarbeide tvers av Nordsjøen, vi søker:vi søker: For åTechnicians holde tritt med vår vekst, er vi nå på jakt etter & Mechanical Technicians n Electronics Electronics & Mechanical

Spennende muligheter

energiske nye kollegaer til å arbeide på tvers av

n MWD Field Engineers n MWD&&LWD LWD Field Engineers Nordsjøen, vi søker: n Directional Drillers n Directional Drillers n Drilling Engineers n Drilling Engineers n Teknikere innen elektro eller mekanisk n Project Managers n Project Managers n Feltingeniører og -spesialister n Sales Engineers

Loggers n Mud Sales Engineers n Data n MudEngineers Loggers

n Data Engineers

Vi tilbyr

n R&D ingeniører n Petrotekniske ingeniører

Vi tilbyr

Schlumberger tilbyr profesjonelle utviklingsmuligheter, variert og Schlumberger tilbyrkonkuransedyktige profesjonelle utviklingsmuligheter, utfordrene arbeid, ungt og internasjonalt miljø samt variert og utfordrene arbeid, ungt og internasjonalt betingelser og goder.

Vi tilbyr

Schlumberger tilbyr profesjonelle utviklingsmuligheter, variert og miljø samt konkurransedyktige betingelser og goder. utfordrene arbeid, ungt og internasjonalt samt konkuransedyktige Søk på www.careers.slb.com innen 1.august.miljø For spørsmål betingelser ogkontakt goder. rekruttering, telefon: 51 94 60 00 om stillingene,

Søk på www.careers.slb.com For spørsmål om stillingene, Søk på www.careers.slb.com innen 1.august.

For spørsmål kontakt rekruttering, om stillingene, kontakt rekruttering, telefon: 51telefon: 94 60 0051 94 60 00

Flere stemmer fra næringslivet Vi ønsker Næring i Midt-Norge hjertelig til lykke med første utgivelse av magasinet. Det er positivt at næringslivets utfordringer og betydning i samfunnet får den oppmerksomhet som fortjenes. Med Næring i Midt-Norge får landsdelen et supplement til en rekke lokale og regionale publikasjoner som dekker nærings­ livsstoff, samt til Næringsforeningen i Trondheimsregionens eget medlems­ magasin Midtpunkt.

Berit Rian, administrerende direktør ved Næringsforeningen i Trondheims­ regionen (NiT)

Næringslivet i landsdelen gjør det bra. Vi har et bredt sammensatt næringsliv med flere vekstnæringer, mange nyetableringer og nærhet til fremragende kunn­ skapsmiljøer. Likevel ligger eksempelvis Trøndelag under gjennomsnittet i verdiskaping per innbygger i Norge. Det betyr at vi må jobbe enda mer målrettet for å legge til rette for økt verdiskaping i regionen.

Som interesseforening for mer enn 1300 bedrifter og kunn­ skapsorganisasjoner med 45 000 ansatte, jobber Nærings­ foreningen i Trondheimsregionen (NiT) for at det skal bli enklere å starte og drive næringsvirksomhet i regionen.

Gjennom 152 år har vi arbeidet for å samle våre medlemmer i et lønnsomt fellesskap, være en attraktiv møteplass og en pådriver i næringspolitikk.

Styret i NiT satt følgende næringspolitiske saker øverst på prioriteringslisten i 2014: mer tilgjengelig næringsareal, økonomisk vital og miljømessig god sentrumsutvikling, mer næringsfremmende politikere, gode samferdselsløsninger, moderne og fremtidsrettet campusutvikling for våre FoUog utdanningsinstitusjoner, samt regional forvaltning av deler av statens finansielle formue i unoterte aksjer. Å skape næringsvirksomhet ut fra våre kunnskapsmiljøer er en av de store styrkene i regionens næringsliv i dag.

Koblingen av godt kremmerskap og kunnskap i en lønnsom

Foto: Gry Karin Stimo / Studio Stimo

Suksesshistorier fra næringslivet tåler å bli fortalt i flere kanaler, med flere vinklinger, mens de bedriftshistorier som ennå ikke har blitt formidlet i særlig stor grad, kanskje kan få litt drahjelp gjen­ nom å bli kjent for et større publikum.

allianse er blant våre største muligheter for frem­ tiden – derfor er kommersialisering av teknologi valgt ut som fremtidig satsningsområde for regionen i regi av Strategisk næringsplan. Kom­ mersialisering av teknologi er også et av NiTs strategiske fokusområder i tiden fremover.

Vi er dyktige på nyetableringer basert på teknologi i vår region. Impello-analysen for 2013 viser at Trondheimsre­ gionen har 512 teknologiselskaper med 10 000 ansatte som omsetter for 13,3 milliarder kroner. Det viser at vi evner å kommersialisere teknologi, men det er mye mer å gå på når det gjelder å bygge lønnsomhet og vekst innenfor dette området, og å få næringslivet til å ta i bruk ny teknologi uavhengig av bransje. NiT vil utarbeide en tiltaksplan for hva vi kan bidra med for at vi skal bli enda bedre på kommer­ sialisering av teknologi i regionen.

Det andre strategiske fokusområdet NiT skal jobbe aktivt med, er tiltak som kan bidra til at næringslivet løser det de mener er den største utfordringen i årene fremover – tilgang på relevant kompetanse. Tiltak som relevans i utdannin­ gen, få enda flere studenter til å bli i regionen etter endte studier, og bedre ivaretagelse av utenlandske kompetanse­ innvandrere, vil stå høyt på NiTs dagsorden.

Vi føler oss sikre på at Næring i Midt-Norge vil bidra til å rette søkelyset på både muligheter og utfordringer for næringslivet i regionen, at flere stemmer kommer til uttrykk, og at disse vil gi en positiv gjenklang både innenfor og utover regionens grenser.

Gratulerer med det nye magasinet!

NÆRING I MIDT-NORGE

33

NOR-FISHING 2014 VERDENS LEDENDE FISKERIMESSE 19.-22. AUGUST • TRONDHEIM

! t i s s i m t Don ’ næringen! ri e sk fi r fo ss la p te ø m l a Internasjon pdateringer. p o g o r te e yh n e st si e d Få n 50 land. n e r e m a fr re e k a st g in tn beslu Innovative utstillere og konferanser.

Interessante foredrag og

Kontakt oss i dag! nor-fishing.no

nor-fishing.no • mailbox@nor-fishing.no • Tel +47 73 56 86 40

Næring i Midt-Norge Som eneste næringsmagasin med totaldistribusjon til alle bedrifter i Trøndelag, Møre og Romsdal, er vi stolte av å presentere vår første utgave.

Basert på seks års erfaring fra magasinet Næring – i Nord, har vi bygd opp denne første utgaven av Næring i Midt-Norge etter samme suksessrike modell. Sammen med vårt søster­ magasin dekker vi nå alle fylker fra Møre og Romsdal til Finnmark, og nesten 55 000 bedrifter.

Som informasjonskanal mellom næringslivsaktører med til­ knytning til Midt-Norge, er vårt mål å bidra til en positiv vekst i regionens næringsliv. Det som skiller oss fra eksisterende næringskanaler, er vårt unikt store opplag og brede nedslagsfelt. Med en gjennomgående folkelig profil, håper vi folk flest kan forstå og identifisere seg med innholdet, uansett stilling eller bransje.

Visste du at Norges tredje største industripark befinner seg på Verdal, eller at Fosen står foran norgeshistoriens største landbaserte investeringer? Næringslivet på disse stedene er de to største temaene i vår første utgave.

Næringsklynger er kanskje det beste eksemplet på hvordan offentlige og private aktører bør stå sammen om innovasjon og økt konkurransekraft i kunnskapsøkonomien. Denne gangen presenterer vi tre klynger med utspring fra henholdsvis Steinkjer, Ålesund og Molde.

Under tema bygg og anlegg tar vi en nærmere titt på Trondheims nye landemerke: Lerkendal hotell og kongressenter, og i portrettet kommer du under huden på Streetlight-gründer og «årets trønder» i 2013, Erlend Johannesen.

Hjertelig takk til alle som har bidratt til at vi nå kan si: God lesning!

Tom Runar Buljo Redaktør

Innhold 4Service / Ørin Overn. ... 30 Air Norway ........................ 47 Aker Midsund ................... 98 Arcon Prosjekt ................ 107 Arena Smart Grid Services ..................... 76 Bjugn kommune ............. 70 Cflow Fish Handling ....... 92 CNC Produkter / MSP .... 58 CTM Lyng .......................... 68 Deepwater Norway ........ 25 E.ON .................................... 38 Eltorque .............................. 12 Enoco .................................. 85 Enova ................................ 116 Forsvarsbygg .................... 48 Fosen Gjenvinning ......... 51 FosenVind ......................... 54 Galleri Midt-Norge ......... 74 GK ...................................... 110 Graintec ............................. 73 Hallmaker .......................... 28 Hycast ............................... 101 Høgskolen i Molde ......... 96 iKuben ................................ 97 Inrigo / Aibel ...................... 8 Isoreflect ........................... 88 ITAB Industrier ................. 46 Jets Vacuum ..................... 90 Kaefer Energy ................... 31 Kantega .............................. 84 Leksvik Industriell Vekst 62 Leksvik kommune .......... 55 Lerkendal hotell ............ 108 Lyng Triangel .................... 61 Marine Harvest ................ 72 Maritime Partner ............. 94 Midt-Norsk Stillas ........... 32 NCE Maritime ................... 89 Nor-fishing .......................... 4 Norconsult ...................... 104

Nornir ................................. 86 NTE ....................................... 78 NTNU .................................... 6 Næring i Midt-Norge ... 102 Næringsalliansen i Fosen 41 NiT .......................................... 3 Ortodent ............................ 66 Oshaug Metall ............... 100 Portrett ............................... 14 Proneo ................................ 24 PTM / Lycro ...................... 56 Ragnar Skånøy ................ 47 Ramirent .......................... 115 Reinertsen ......................... 73 Røstad Entreprenør ....... 29 Scandic ............................ 114 Schiedel ............................. 13 Schlumberger .................... 2 Servi Group ...................... 44 Siemens ............................. 82 Sikom ................................. 26 SIVA Verdal Eiendom ..... 22 Smart Grid Norway ........ 81 Smart Water Cluster ....... 64 Spenncon .......................... 36 Stiklestad Hotell .............. 21 Sweco ............................... 106 The Norwegian Smartgrid Centre ............ 80 Tine ..................................... 34 Vamec ................................ 60 Vanvikanhallen ................ 67 Verdal kommune ...... 18, 40 Verdalskalk ........................ 37 Vibrasense ......................... 66 Økonor ............................... 50 Åfjord kommune ............ 52

Ansvarlig utgiver: Næring i Midt-Norge AS Forsidefoto: Rolf M. Aagaard Opplag: 35 000 eksemplarer

Tom Runar Buljo

John Arne Njålla

Robin Lund

Tlf. 913 95 742 post@nimin.no

Tlf. 416 82 250 post@nimin.no

Tlf. 400 68 600 robin@robinlund.no

Redaktør

Markedsleder

Grafisk ansvarlig

Fulldistribusjon til alle bedrifter i Trøndelag, Møre og Romsdal.

Trykk: Aller Trykk AS

NÆRING I MIDT-NORGE

55

TEMA

TEKNOLOGIBYEN TRONDHEIM

Foto: Geir Mogen

Målinger i instituttets nye antennelaboratorium.

Skaper fremtidens teknologi Vet du hva kjente trønderske bedrifter som Atmel, 3D-radar og Nordic Semiconductor har til felles med GSM-teknologien? Alle hadde sin spede begynnelse på Institutt for elektronikk og telekommunikasjon på NTNU. Nå har instituttet nettopp lansert et nytt mastergradsstudium, og naturlig nok blir fokuset på innovasjon og nyskapning en innbebygd del av studiehverdagen.

6

NÆRING I MIDT-NORGE

«Elektronisk systemdesign og inno­ vasjon» heter det nye studiet, der man kan fordype seg i teknologi og kunnskap som er fundamentet for den elektroniske revolusjonen de siste 30 årene. Mobiltelefoner, satellitter, medi­ sinsk utstyr og datamaskiner er eksem­ pler på elektroniske systemer som har endret verden. I det nye studiet skal det derfor ikke bare studeres, det skal også skapes.

– Det ligger et så enormt potensial i elektronisk teknologi at nyvinninger bare ligger og venter på å bli oppdaget Instituttleder Ragnar Hergum og utviklet.

Derfor skal studentene designe egne elektroniske systemer allerede fra første semester, med tett oppfølging av veiledere. Vi ønsker å stimulere til at studentene ikke bare blir faglig dyktige, men også innovative og kreative, sier instituttleder Ragnar Hergum.

Foto: Geir Mogen

Gründer og daglig leder ved 3d-Radar: Egil Eide

Foto: Jets Vacuum

Eide tok hovedfag ved instituttet i 1991, og doktorgrad i 2000. Han etablerte 3d-Radar i 2001.

Intervju Hvorfor skal studenter utdanne seg ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon?

– Fordi studiet er et springbrett til å lage og beherske fremtidens teknologi.

Gruppearbeid i studentsatellittprosjektet. Mer info på http://nuts.cubesat.no

Hvem passer studiet for?

– Dette er et studium som krever betydelig innsats og kanskje også noe talent. For mange øker også interessen etter hvert. Siden fagfeltet er så bredt, er det store variasjoner i hva student­ ene velger å fordype seg i. Mens noen er mer teoretisk anlagt, tilbringer andre store deler av studietiden på labora­ toriene våre. Noen fortsetter innen forsk­ning og utvikling etter endte studier, mens andre blir ledere og konsulenter. Disse har alle med seg en faglig ballast som er gull verdt i mange av dagens mest høyteknologiske be­ drifter, svarer Hergum.

Gode jobbmuligheter Den lange listen med spin-off-bedrifter fra instituttet vitner ikke bare om et institutt som har dyktige forskere og satser på innovasjon, men også om et marked som etterspør nyutviklet teknologi, og ikke minst kompetanse på fagfeltet.

– Instituttet produserer kunnskap og kompetanse som bare blir mer og mer etterspurt. Innen felt som medisin, romteknologi, oljeleting,

undervannsteknologi, akustikk og mikro­chiputvikling er det store jobb­ muligheter for nyutdannede studenter.

Mange internasjonale bedrifter har forsknings- og utviklingsenheter nett­ opp i Norge fordi vi utdanner meget kompetente kandidater innen feltet, forklarer instituttlederen.

Instituttet kan ellers skilte med et meget godt studiemiljø, dyktige fore­ lesere med tette bånd til industrien, samt toppmoderne laboratorier og verksteder til studentenes disposisjon.

Disse er også åpne for utleie til private bedrifter med behov for avansert teknisk utstyr i utvikling av egne produkter.

Søknadsfristen for det nye studiet er 15. april.

Les mer på www.ntnu.no/studier/mtelsys

Hvor interessert må man være i faget for å komme seg gjennom studiet?

– Man må nok være litt interessert i teknologi og realfag, men man trenger ikke å ha skrudd på elektroniske dingser helt fra gutte­rommet av. Kunnskapen er så fascinerende at man blir litt fanget underveis. Det er min erfaring.

Hvilke jobbmuligheter finnes for folk med din bakgrunn?

– Det er nok muligheter i alle elektronikkrelaterte bedrifter. Men denne kompetansen er også etterspurt innen mange andre bransjer, samt innen forskning og offentlig forvaltning.

Hva gjør 3d-Radar?

– Vi utvikler og produserer radarer for å kartlegge forhold under bakken. Teknologien kan identi­ fisere alt fra rør og kabler til landminer, og brukes også under tilstandskontroller på veier og jernbaner eller ved arkeologiske undersøkelser. Det amerikanske forsvaret er blant våre kunder.

Kan masterstudenter skrive master­ oppgaver eller få sommerjobb hos dere?

– Ja absolutt. Vi samarbeider tett med instituttet og rekrutterer også folk derfra. Når vi har relevante prosjekter, tar vi inn studenter på sommerjobb og har mange spennende tema for masteroppgaver.

Det er bare å ta kontakt.

NÆRING I MIDT-NORGE

77

Goliat: Kjemikalieinjeksjonskid. Produksjonssjef Otto Rosvoldaune og teknisk sjef Hamid Hezari.

Vokser på tvers av Trondheimsfjorden Inrigo AS, med hovedkontor i Vanvikan, har opplevd en eventyrlig vekst siden oppstarten i 2008. Nå utvider selskapet virksomheten, og etablerer kontor i Trondheim.

Reza Hezari, administrerende Stringtest og lydtest for pumpeskid ved Inrigos testfasiliteter.

8

NÆRING I MIDT-NORGE

direktør, Inrigo AS

TEMA

TEKNOLOGIBYEN TRONDHEIM

Ansatte ved Inrigo.

I likhet med flere andre bedrifter på Fosen retter Inrigo seg mot offshore, shipping og landbasert industri. Men bedriften har funnet en nisje som er ganske unik, nemlig ramme­montert ut­ styr for skip og offshore, samt løsninger for transport, behandling og prosess­ væsker.

Komplette leveranser Inrigo er en relativt fersk bedrift, med vel fem års fartstid. Siden den gryende starten som mekanisk verksted i 2008 har bedriften gjennomgått en rivende utvikling.

– Etter at vi utvidet til engineerings­ tjenester har vi kunnet levere kom­ plette pakker til olje- og gassbransjen.

Dette innbefatter hele prosessen fra pre-engineering, modellering, analy­ ser, produksjon, testing – og i enkelte tilfeller montering av utstyr hos kunder – forteller daglig leder Reza Hezari.

Hezari trekker spesielt frem Goliat- og Norneprosjektet, der Inrigo har vært in­ volvert over flere år. Hovedleveransene har vært såkalte injeksjonspakker, der man tilsetter kjemikalier til oljen for å endre egenskaper, for eksempel for å hindre korrosjon.

Utvider til Trondheim I løpet av disse årene er omsetningen

mangedoblet, og fra en sped start med syv ansatte teller selskapet i dag 35 menn og kvinner, innen administrasjon, ingeniør­tjenester og produksjon. Nå øker selskapet sin satsning på engi­ neering, og 2014 vil preges av oppstart av et kontor i Trondheim. Avdelingen for salg og markedsføring vil også plasseres her.

og ikke gi opp selv om ting går litt på tverke. Videre er det selvfølgelig viktig å satse på de rette produktene til rett tid, og å få med seg de rette folkene på reisen mot målet.

Selv om bedriften i dag går så det suser og daglig leder ser lyst på fremtiden, har det ikke alltid vært så mange ressurser tilgjengelig.

– Vi starter med fem til seks ansatte og ser hvor det bærer. Det er i alle fall ingen tvil om at dette vil være en spen­ nende arbeidsplass for en nyutdannet ingeniør innen maskin og teknikk, med et hav av muligheter for faglig utvikling, sier Hezari.

– I starten var det mye å sette seg inn i, med mye papirarbeid og detaljer som måtte på plass. Det var bare å finne seg i å være litt daglig leder og vaktmester på en gang, ler Hezari, som gleder seg stort til etableringen av Trondheims­ avdelingen.

Stå-på-vilje Inrigo har nettopp styrket sin stab med Selv har Hezari den markeds­direktør bakgrunn fra kon­ Peter Mikael Høvik.

Markedsdirektør struksjon, teknikk Han kom fra stillin­ Peter Mikael Høvik og bygg, og ble gen som regions­ ferdig sivilingeniør direktør i Teamtrade fra NTNU i 1991.

(Stream). Peter har Han var en av tre lang industriell erfar­ gründere bak Inrigo AS, og er full av ing som markeds- og utviklingsdirektør gode ideer og påfunn. Han mener det i Sønnico (Umoe) og Bravida Norge AS er flere faktorer som må til for å lykkes med flere. med egen bedrift: – Først og fremst må du ha pågangs­ mot og stå-på-vilje, være litt risikovillig NÆRING I MIDT-NORGE

99

Fornøyd kunde Inrigo AS har samarbeidspartnere og kunder over hele landet. De er kjent for å levere på svært kort tid til en gunstig pris, uten at det går ut over kvaliteten. Bare spør kundene deres.

Foto: Inrigo

Norneskipet utenfor Helgelandskysten.

H2S Scavenger tankskid.

10

NÆRING I MIDT-NORGE

En av dem som kan skrive under på dette, er studieleder ved Aibel Harstad, Øyvind Skjevling. Aibel AS er et av de ledende serviceselskapene innen olje, gass og fornybar energi, og har rundt 6000 ansatte. Kontorene er spredt langs hele kysten, og selskapet opererer på vel halvparten av alle installasjoner på norsk sokkel. I tillegg utfører de viktige oppgaver på fire landanlegg.

Pris, tid og kvalitet Som en sentral aktør innen norsk olje- og gassvirksomhet kommer Aibel stadig i kontakt med en rekke under­ leverandører og samarbeidspartnere, og har ofte behov for eksterne produkter eller tjenester. I følge Skjevling er det spesielt fire ting som vektlegges når selskapet velger sine leverandører: – Først og fremst må leverandøren ha de godkjenningene som kreves i følge norsk lov og Statoils retningslinjer, i og med at Statoil er ansvarlig for alle

TEMA

Norneskipet På grunn av konkurransedyktighet på alle disse punktene var det teamet Alf Gunderson og Inrigo AS som trakk det lengste strået under arbeidet med Norneskipet sist år. Nornefeltet befinner seg utenfor kysten av Helgeland og har hatt produksjon av olje og gass i mer enn ti år.

Produksjonen av H2S (hydrogensulfid) fra produksjonsbrønnene på Norne er økende, og nye forskrifter for gass­ eksport tillater ikke høye konsentrasjoner. H2S er både giftig og sterkt etsende, og høye konsentrasjoner kan føre til redusert levetid av rør, ventiler og annet utstyr i prosessen. Risikoen for eksplosjoner, ulykker og personskader er også stor. Aibel skisserte derfor en

løsning som sikret at konsentrasjonen i eksportgassen ikke oversteg lovlig mengde.

Inrigo fikk ansvar for engineering, produksjon og sammensetting av tre enheter: tankskid, pumpeskid og injeksjons­ kabinett. Og Aibel er svært fornøyd: – Inrigo leverte helt i tråd med våre spesifikasjoner, og prosjektet ble gjennom­ført på meget kort tid, forteller Skjevling. – Det var dessuten en klar fordel at de var lokalisert relativt nært oss, slik at vi kunne samarbeide tett og holdes oppdatert gjennom hele prosessen.

«En fin utfordring» Daglig leder i Inrigo, Reza Hezari, er også fornøyd med vel gjennomført oppdrag, og ønsker seg gjerne flere leveranser av denne typen.

tanke på kompleksitet og leveringstid.

Dette bidro til hyppige møter og tett kommunikasjon med prosjektteamet deres. Vi ble godt kjent med hverandre og samarbeidet fungerte utmerket.

Derfor ser vi fram til neste utfordring fra Aibel.

Reza Hezari, administrerende direktør, Inrigo

TEKNOLOGIBYEN TRONDHEIM

anleggene der Aibel er involvert. Deretter ser vi både på pris, leveringstid og kvalitet.

Øivind Skjevling, studieleder/ prosjektleder, Aibel

– Vi har fått gleden av å jobbe sammen med Aibel i et krevende prosjekt, med

Foto: Inrigo

Pumpeskid under prøveløft (DNV 2.7.3).

Foto: Kenneth Engelsvold, Statoil

NÆRING I MIDT-NORGE

11 11

Fra MidtNorge til den store verden Fra en gryende begynnelse i 1996 har Eltorque AS fått fotfeste fra Vanvikan til hele verden. Mye av suksessen har kommet etter utviklingen av en elektrisk aktuator.

TEMA

TEKNOLOGIBYEN TRONDHEIM

Vi snakker om en helt spesiell type elektrisk aktuator, med tilhørende ventilkontrollsystem. Kort fortalt er en aktuator en komponent som omgjør elektrisk strøm eller spenning til en mekanisk bevegelse. Eltorque utviklet sin aktuator for skips- og offshore­ installasjoner i 1999, og har siden den gang levert disse systemene på mer enn 400 fartøyer innen ulike segmenter, spesielt avanserte fartøy innen offshore.

Intelligent system Aktuatoren er bygget på permanent magnetteknologi, og har en utforming som gir svært høy grad av presisjon i kontroll av ventiler. På store fartøy, der det ofte er hundrevis av installasjoner, kan mannskapet via et kontrollrom styre og overvåke hver enkelt komponent. Den unike konstruksjonen gjør hele systemet nærmest vedlike-

12

NÆRING I MIDT-NORGE

holdsfritt. I løpet av det siste tiåret har Eltorque blitt en verdensledende aktør innen ventilasjonssystemer til den maritime industrien, og er kontinuerlig utviklingsorientert.

– Våre systemer er i stadig utvikling, og vi legger vekt på å utvikle nye produkter med stort fokus på automasjon, forteller administrerende direktør Arnstein Kjesbu.

Rekruttering Med bakgrunn i dette er Eltorque stadig på jakt etter smarte hoder, spesielt ingeniører innen automasjon og elektronikk. Fra basen i Midt-Norge og ved den maritime klyngen på NordVestlandet har ansatte i selskapet hele verden som markedsplass: – Vi er en internasjonal bedrift med mange ulike lokasjoner, spesielt i Asia hvor vi har fabrikker og salgskontorer

i Kina, Shanghai og Singapore. Det er et stort og voksende marked og rommer mange muligheter for folk med gode ideer og pågangsmot.

Videre fremhever Kjesbu fordelen av å være med i hele verdikjeden, fra idé til ferdig produkt. I større bedrifter vil ingeniører jobbe mye mer avgrenset og spesialisert. I løpet av våren vil bedriften derfor jevnlig ta i mot studenter og skoleelever for å gi et innblikk i en potensiell, spennende karriere i Eltorque.

Schiedel Skorsteiner AS er datterselskap av Schiedel AG i Tyskland og er en del av det multinasjonale Monier konsernet, som er representert i over 46 land med mer enn 210 produksjonsenheter.

Schiedel er Europas største pipeprodusent og har siden 1996 levert piper til det norske markedet.

Med mer enn 50 års erfaring sitter vi med store kunnskaper om piper og nødvendig tilbehør. Schiedel leverer elementpiper og stålpiper, samt alle typer rehabiliteringsprodukter.

NYHET TIL MODERNE BOLIGER:

NÅR DU TRENGER EN LETT PIPE:

Schiedel Solid Vent pipe med integrert tilluftkanal

Stol på stål!

Den profesjonelle løsningen for moderne bygg!

Schiedel Solid Vent kan benyttes for alle typer ildsteder uavhengig av brensetype. Forbrenningsluften ledes ned til ildstedet fra skorsteinsåpningen via den integrerte tilluftkanalen.

Når det ikke finnes fundament for en elementpipe, bruker du Schiedel Permeter stålpipe.

Den veier lite og er lett å montere.

• Man unngår fuktighet i bygget

Takket være separate kanaler for lufttilførsel og røyk får man en sikker funksjon for alle typer ildsteder – dette gir også et bedre inneklima.

Med Schiedel Solid Vent unngår man trekkproblemer og sikrer en god og økonomisk drift av fyringsanlegget.

Schiedel Solid Vent med integrert tilluftkanal garanterer:

•

Sikker funksjon for alle typer ildsteder takket være optimal tilførsel av forbrenningsluft utenfra og sikker utførsel av røykgasser ut i det fri.

•

Stor frihet ved planlegging og utførelse takket være at innstallasjonen krever lite plass.

•

Tilluftsadapter for sikker tilknytning av luftekanal mellom pipe og ildsted.

1

1. Keramisk foringsrør

2

3

•

•

•

2. Rockwool isolasjon 3. Integrert tilluftkanal

Lav vekt Selv et tregulv kan ofte

bære Permeter, og pipa kan monteres direkte ned på ildstedet.

• Leveres ferdig pusset i ettløp og toløp • Kan leveres i lengder fra 1,0 til 6,0 meter • Schiedel etasjepipe med integrert tilluftskanal garanterer sikker tilførsel av forbrenningsluft og riktig trekk i pipa.

• Bedre inneklima

Høy stålkvalitet Permeter leveres kun i høy stålkvalitet. På blank pipe er alt utvendig stål rustfritt, også monteringsbeslagene.

Innerrøret er både rustfritt og syrefast. Pipa leveres i blank, svart og grå utførelse.

Tette skjøter Med store overlappinger og brede låsebånd blir resultatet en tett og fuktsikker pipe.

Brannsikker isolasjon Permeter leveres med keramisk isolasjon som ikke kan bryte sammen og føre til brann.

Nyhet!

Permeter Vent: Permeter kan også leveres med tilluft.

Schiedel - Europas største pipeprodusent!

For mer informasjon ta kontakt med Schiedel Skorsteiner AS Lørenskogveien 75 - 1470 Lørenskog - Tlf.: 21 05 92 00 - Fax: 21 05 92 01 - www.schiedel.no Lageradresse i Trondheim er Kai 14. Pir 2.

13

Kolbjørn Holm AS

ETASJEPIPE

Hjerte over hjerne Da han så et gravfølge av gatebarn følge kameraten sin til sitt siste hvile­sted i en kiste laget av søppel, satte det dype spor i Erlend Johannesen. Han dedikerte livet sitt til barnehjemmet Streetlight i Filippinene, men i november 2013 ble alt ødelagt av tyfonen Hayian. Nå handler alt om å spre optimisme og fremtids­håp, og det har han nok av. Tekst: Silje Marjatta Ærø Jeg møtte Erlend for aller første gang høsten 2008, i forkant av et studie­ opphold på barnehjemmet hans på Filippinene. Jeg hadde egentlig ingen idé om hvem denne mannen var.

Medieoppmerksomheten var ikke på langt nær så omfattende som den er i dag, til tross for at han var nominert til «Årets Trønder» både det året og året før. Likevel ble jeg temmelig overrasket da jeg møtte Erlend.

Ved første øyekast kunne han virke som en ung, henslengt type; tøff og kanskje en tanke flegmatisk. Jeg har alltid påstått å være over gjennomsnittet god til å lese folk, men dette snevre første­ inntrykket av Erlend var ham overhodet ikke verdig. Ungdommeligheta er det nok ingen som kan benekte, men han er på langt nær en arbeidssky eller bedagelig type. I det øyeblikket han åpner munnen og historiene strøm­ mer på, kan gestikulerende hender, et smilende ansikt og tindrende øyne, vitne om at dette er en dedikert mann

14

NÆRING I MIDT-NORGE

med et brennende engasjement for det han driver med.

Han tok knekken på alle mine stereo­ type oppfatninger hva gjelder suksess­ rike menn. Bortover gangen kommer det slentrende en tilbakelent og spøkefull type, iført alminnelige jeans og collegegenser, hendene dypt begra­ vet i lommene og en solid snus pakket under leppa. For å komplisere bildet ytterligere hadde han en ubestridelig velfrisert manke, som enkelte bekjente av Erlend karakteriserer som forfenge­ lighet.

– Hah! Æ e itj forfengelig! Ikke enig, proklamerer han bastant. Om dette for et allment øye er tilfelle eller ikke, kan sikkert diskuteres, men om du hentyder noe i retning forfengelighet, kan du mest sannsynlig risikere å få en kommentar slengt i trynet som noe spøkefullt og nonchalant går ut over selvverdigheten din.

Han er fremdeles den samme blide og spøkefulle trøndere i 2014, selv om katastrofen i november i fjor har satt sterkt preg på både han og alle involverte. Tyfonen Haiyan ødela et helt livsverk som Erlend og hans ansatte på Filippinene og i Norge har bygd opp, etter etableringen av barnehjemmet Streetlight i desember 2004.

– Det er lange dager, men det går veldig bra, forsikrer han. Og er det noe som karakteriserer Erlend sterkt, så er det nettopp hans ukuelig optimisme. Selv før han forlot et tyfonherjet Tacloban var han klokkeklar på at barnehjemmet skulle opp igjen. Likevel ber han om å få presisere en ting før vi fortsetter samtalen.

– Uten trønderne så hadde ikke dette gått. Du aner ikke hvor mange tusen e-poster og Facebook-meldinger vi har fått, der folk har støttet oss, nektet oss å dø ut som organisasjon og sagt: «dette klarer vi, vi står sammen med dere og vi skal opp igjen». Det er helt vanvittig.

Oppvekst og verdier Erlend Johannesen vokste opp med foreldrene og to yngre brødre på Flatåsen i Trondheim. Han og brødrene har alltid vært veldig gode venner, og moren sier hun ikke kan huske at de noen gang har kranglet.

Erlend, som så mange andre unggutter, spilte fotball. Han spilte for kretslag og på Flatåsen IL, og som enhver respekt­ abel trønder er han en entusiastisk Rosenborg-fan. Ingen over, ingen ved siden.

– Alle barna her nede er Rosenborgfan, enten de vil det eller ikke, sier han.

Det er påfallende hvordan mesteparten av det vi snakker om nesten alltid kan linkes til Erlends arbeid. Å snakke med ham uten å komme inn på Streetlight og barnehjemsarbeidet, er nesten som å snakke med Nils Arne Eggen uten å nevne et eneste ord om fotball.

– Fotball har betydd mye for meg selv, men også for barna her nede. Spesielt nå i etterkant av katastrofen. Ikke bare spillet, men det å mestre noe, det å bli satt pris på og det å bli flink til noe sammen, ikke sant. Utrolig viktig del av det vi gjør.

Ungdomsmiljøet på Flatåsen var ganske tøft da Erlend vokste opp. Ikke alle fikk en like trygg og god oppvekst

Illustrasjon: Jørgen Ulriksen

15 15

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Therese O. Storli

Erlend leker med barna utenfor det gamle barnehjemmet i 2009.

– Jeg tror veldig på at en god oppvekst oppleves gjennom handling, og ikke i ord. Det å vise i handling at vi strekker oss langt.

Er det noe Erlend gjerne vil videreføre av det han selv fikk i barndommen, er det nettopp det å strekke seg langt for å hjelpe andre. Da snakker vi om en mann som er skapt for sitt arbeid, vel og merke religiøst nøytralt.

– Vi skal hjelpe uansett hvor du er, hvem du er eller hvilken bakgrunn du har. Trenger du hjelp og vil du ha hjelp, så skal du få det. Året som forandret alt Etter videregående var Erlend to år i marinen. Planen var å gå idretts­ psykologi etter dette, men tilfeldig­ hetene skulle ha det til at en helt annen kurs ble staket ut for den unge trønderen. Eller kanskje var det ikke en tilfeldighet.

– Så og si alle mine venner er i fengsel, har sittet i fengsel eller er døde, og jeg har flere venner som har vokst opp på barnehjem, eller som kommer fra tøffe hjem. Vi har brukt mange timer i ungdomstiden på bare å snakke om hvordan de opplevde det. Jeg er ikke i tvil om at det er en av grunnene til at jeg er der jeg er i dag, i tillegg til at det har gitt meg en mye bedre forståelse av hva disse menneskene ønsker og trenger.

som han, selv om flere av vennene hans klarer seg bra i dag.

– Jeg har hatt en veldig god oppvekst, og hjemmet vårt har alltid vært åpent for de som har trengt hjelp. Det hendte det var venner av meg som ikke hadde en plass å sove, og da spurte jeg alltid mamma og pappa om de kunne få sove hos oss, og det fikk de.

Erlend vokste opp i et kristent hjem med en far som pastor, der det å være raus og empatisk mot andre har stått sentralt i familielivet. Selv om han ikke gikk mye i kirka eller deltok aktivt i det kristne arbeidet, anser Erlend seg i dag som personlig kristen. De grunnleggen­

16

NÆRING I MIDT-NORGE

de kristne verdiene har han tatt med seg fra oppveksten, og for han handler det fremfor alt om oppriktig neste­ kjærlighet i praksis.

– Det er et stort ansvar å skulle leve opp til alt vi snakker om. Du kan snakke og preike og det er bra, men det er ikke min greie. For meg har det vært godt å ha noen å være sint på, noen å rope til i fortvilelse, ikke sant, det å ha den biten der. Men rent praktisk så gjør jeg akkurat det samme som jeg så og opplevde hjemme under oppveksten, og det handlet om å holde kjeft og gjøre noe, utdyper han. Erlend snakker om ting vi ofte tar for gitt, som stabilitet, trygghet og noen som bryr seg oppriktig.

Erlend hadde akkurat fylt tjueen år da han reiste nedover til Filippinene i 2004. I et halvt år skulle han arbeide som frivillig på barnehjemmet som faren Leif Johannesen var leder for.

Erlend var ung, uten utdannelse, men full av virkelyst.

– Der nede ble jeg kjent med seks gutter som bodde på gata. Jeg fikk høre deres historie, og så tenkte jeg: hvor vanskelig kan det være å hjelpe. Lite visste jeg da hva jeg gikk til, sier han og ler en kort latter.

Det som var med på dytte det hele i riktig retning, var da han tilfeldig­vis kom til å se et gravfølge ute­lukkende bestående av gatebarn, som fulgte en kamerat til sitt siste hvile­sted i en kiste laget av søppel. Da var det gjort. Erlend bare måtte gjøre noe. Men hvor skulle han begynne?

– Først foretok vi det som kan sammen­

Foto: Therese O. Storli

Erlend og kona Neva, september 2012.

lignes med en markedsanalyse. Der­ etter brukte jeg veldig mye tid på gata.

Bare snakket med barna, lyttet til deres opplevelser, hørte på hva de ønsket og hva de mente.

enn det barnehjem som er tre og fire ganger større gjør.

– Så jeg vil tørre å påstå – selv om det er litt unorskt å si det – at vi er flinke!

Det som for oss er en eksotisk opp­ levelse, er Erlends hverdag. Dagene er fylt med utfordringer, opplevelser på liv og død og ekstreme værforhold sammen­lignet med det nordiske klimaet, men også mye glede. Av egen erfaring var opplevelsen av glede, opti­ misme og positiv utstråling, smittende og fremtredende både blant barn og voksne der nede. Likevel må jeg spørre Erlend hva han savner med Norge og Trondheim. Etter noen betenkte øyeblikk kommer det fram at det ikke er noe han tenker så mye over, men at han setter pris på gledene med Norge når han er hjemme, og gledene på Filippinene når han er der. Det er det jeg kaller en tilpasningsdyktig kar. Men så kommer det for en dag at visse opp­ levelser er uerstattelige, som Midtby’n om vinteren. Og selvfølgelig Lerkendal.

– Den stemninga, med kompisa, ikke sant … nei, åh, æ må itj snakk om det engang, utbryter han, og blottlegger en hjertelig og ærlig liten hjemlengsel han ikke helt tillater seg selv å kjenne på.

Samtidig reiste Erlend rundt omkring på Filippinene og besøkte både statlige og ikke-statlige barnehjem for å spørre dem hvordan man hjelper gatebarn.

Underveis skrev han masse notater og gjorde opp sine egne meninger og ideer om hva som kunne fungere.

– Basert på dette, bygde vi. Men jeg må si det, vi var ikke verdens beste Konkurranseinstinkt organisasjon når vi startet, vi var jo Det folk kanskje ikke vet om Erlend ikke fagutdannet. Så vi er fremdeles er at han har et meget seriøst veldig sulten på videreutvikling, sier konkurranse­instinkt. han. En viktig del av – Jeg strekker meg så videreutviklingen og langt som jeg må, vet forbedringen var å ta ikke helt hvor jeg har inn frivillige helt fra det fra.

«Så og si alle mine starten av.

Et eksempel er den venner er i fengsel, berømmelige is– Da hadde vi hele tiden ferske øyne som spise-konkurransen har sittet i fengsel kom inn og så det han hadde med en eller er døde.» vi gjorde. De var jo vennegjeng for noen ikke redd for å si ifra, år tilbake. siden de ikke hadde – Vi var seks stykker, den tilknytningen til kjøpte fire liter is hver, organisasjonen som vi hadde. Det har og så var det om å gjøre å spise mest gjort oss veldig mye bedre. Det er det mulig i løpet av en halvtime. Til slutt var ikke tvil om. det bare meg og ei venninne igjen, som I tillegg har de hatt mer og mer fokus for så vidt har et nesten enda større på opplæring og kursing av de ansatte. vinnerinstinkt enn meg. Det endte med Ti år senere ser de at til og med staten at vi sto med ei bøtte mellom beina, refererer til Streetlight, og sender barn spydde og spiste om hverandre til det til dem som de ikke klarer å håndtere ikke var mer is igjen. selv. Dersom man tar en titt på resul­ Det ble visstnok uavgjort, men Erlend tatene deres, så hjelper de også flere er fremdeles uenig i den avgjørelsen, barn inn i en familie eller et fosterhjem enda så mange år det er siden.

– Jeg mener jeg vant. Hun spydde mer, det vil si at hun spiste mindre is.

Ser man konkurranseinstinktet hans i lys av arbeidet, har det nok vært en formålstjenlig egenskap å besitte. Vi snakker om stå-på-viljen, aldri å gi seg uansett hvor mye motstand man møter, og den tidligere nevnte optimismen hans. En nær venn av Erlend, Ragnhild Frengen, beskriver ham slik: «Erlend er handlekraftig og vanskelig å stoppe når han først har fått for seg at vi skal utføre et prosjekt. Det er opp­ levelsene og overbevisningene som driver ham, og som setter hjertet hans i brann til å tale de forsømte barnas sak.

En hjertebrann til å opptre som am­ bassadør og advokat i rettferdighetens ånd.» Og som Erlend selv sier: «Det er hjerte over hjerne».

Streetlight Streetlight er et barnehjem basert på frivillighet, opprettet i 2004 av Erlend Johannesen og hans medarbeidere fra Norge og Filippinene.

Før tyfonen i november 2013, hjalp barnehjemmet over 125 barn med boplass, studie- og medisinsk hjelp, men antallet øker som følge av katastrofen. Alle barna på senteret og de ansatte overlevde tyfonen. De er alle flyttet i sikkerhet og bor inntil videre i byen Davao på Filippinene. I etterkant av tyfonen har myndighetene etablert byggeforbudssone 40 meter fra vannet, som innebærer at Streetlight må gjenoppbygges et annet sted. Det arbeides fremdeles med å finne en egnet tomt. ● Nettside: www.streetlight.org ● Facebook: https://nb-no.face-

book.com/Streetlight.International

NÆRING I MIDT-NORGE

17

VE TE RDMA AL

Ser framover med historien friskt i minne Som en av landets desidert eldste administrative enheter, har Verdal kommune mye historie. Ordfører Bjørn Iversen forteller om et svært konjunkturutsatt lokalsamfunn som har opplevd dype nedturer, men som alltid har reist seg igjen. I dag syder byen av optimisme, mye på grunn av det som er blitt Norges tredje største industripark.

18

NÆRING I MIDT-NORGE

Ordfører Bjørn Iversen

Foto utlånt av Kim Solberg/Verdalsbilder.no

Verdalsbrukets tømmermenn og fløtere bidro til framveksten av en sterk arbeiderbevegelse i Verdal.

Foto utlånt av: Janne Bjørklund/Verdalsbilder.no

Verdalsraset i 1893 ødela 105 gårder og krevde 116 menneskeliv.

Verdal industripark har en av Europas største kranparker og huser 160 bedrifter som samlet omsetter for 8,4 mrd. kroner i året.

Det var ikke bare slaget på Stiklestad som gjorde Verdal kjent i vikingtiden.

Store jordbruksområder og god spredning på nedbøren, gjorde Verdal til et naturlig område å bosette seg i.

Senere ble også dette grunnlaget for en meget stor jordbruks- og utmarksnæring, som igjen ble utslags­ givende for at området var tidlig ute i industrialiseringen på 1800-tallet.

Siden har det gått slag i slag, forteller ordføreren.

– Verdal har gamle industritradisjoner.

Utover 1800-tallet kom garverier, spinnerier, møller og sagbruk. Disse forsynte i begynnelsen jordbruksog utmarksnæringene, men etter hvert begynte de også å selge egne produkter. «Verdalshansken» ble for eksempel solgt helt ned til Kristiania.

På slutten av århundret kom også en massiv utbygging av veier, elektrisitet og telegraf, med påfølgende bosetting av mange omreisende «rallare». Sammen med Verdalsbrukets tømmer­ menn og fløtere bidro rallarene til begynnelsen på en sterk arbeider­ bevegelse i Verdal, som har stått sterkt siden, beskriver ordføreren engasjert.

Verdalsraset Det katastrofale verdalsraset i 1893 fikk store ringvirkninger. 55 millioner kubikk leire gled ut, demmet opp Verdalselva og oversvømte store deler av bygda.

– 116 mennesker omkom. Tusenvis av dyr døde og 105 gårder ble ødelagt. Verdalselva ble slammet igjen, og hindret båter fra å seile inn til Verdalsbruket, som i dag er Verdals eldste bedrift. I 1913 så bedriften seg nødt til å flytte til Ørin; området som senere skulle vokse til å bli Verdal industripark. Folket på Verdal tok tak

Foto: Eystein Ness

NÆRING I MIDT-NORGE

19 19

i de mulighetene som oppsto, på tross av den vanskelige tiden etter tragedien, mener ordføreren.

Ny æra Med etableringen av kalkindustrien i Verdal fra 60-tallet, begynte også fremsynte politikere å bygge opp industriparken. Det hele toppet seg med oljeeventyrets inntog i Norge fra 70-tallet, som la grunnlaget for at Aker Verdal kunne etablere seg; en mønsterbedrift som skulle bli en hjørnestein for næringslivet, med over 1000 ansatte på 70-tallet.

– Aker Verdal har uten tvil vært en bauta. Selv om de ikke alltid var direkte knyttet til alle nyetableringer, ser vi at flere næringer blomstret utover 80-tallet. Dette gjelder blant annet en sterk bygg- og anleggs­næring med Grande Entreprenør i spissen, meieriet som i dag eies av Tine, samt Nordenfjeldske spenn­betong, det som i dag er Spenncon. Havna ble videre utbygd til å bli en av de beste industrihavnene i Midt-Norge. I 1997 holdt omkring 50 bedrifter til i parken, utdyper ordfører Iversen.

To store omstillingsprosesser Etter stor arbeidsledighet og sosial uro med «verdalske tilstander» på 80- og 90-tallet, gjennomgikk Verdal kommune en større omstillingsprosess på 2000tallet. Det samme gjorde Aker, som da fikk navnet Kværner Verdal. En rekke selskaper ble dannet i kjølvannet av omstillingen med Kværner som med­ eiere. Deriblant Kværner Piping, Vitec og stillasfirma som Midtnorsk stillas.

Samtidig satset Verdal kommune hardt mot økt næringsvirksomhet, forklarer ordfører Iversen videre.

– Kort sagt førte egentlig summen av disse to omstillingene, i tett samarbeid med andre utviklingsaktører og næringsliv for øvrig, til etableringen av Proneo i 2007; et regionalt utviklingsselskap. I dag er de på mange måter kommunens ansikt utad mot nærings­ livet og gjør en strålende jobb for utviklingen av regionen.

Takknemlig ordfører I tillegg til at bygg- og anleggsbransjen i dag er en av byens største næringer, har bilbransjen også etablert seg med stor tyngde, samtidig som jordbruks­ næringen fortsatt står sterkt. Alt i alt er Verdal i en svært positiv utvikling.

Ordfører Iversen mener noe av grunnen er at mye av industrien er konjunktur­ ømfintlig og sterkt konkurranse­ eksponert, som fører til at man må være «foroverlent» og kreativ. Mest av alt retter Iversen æren for veksten til næringslivet.

– Det jeg er mest takknemlig for i min periode som ordfører er det gode samarbeidet vi har med små og store næringsaktører i byen. De tar ofte mer ansvar for lokalsamfunnet enn man kan forvente. Mange har tatt i mot flyktninger, rusmisbrukere under rehabilitering eller vanskeligstilt ungdom på arbeidstrening. Dette arbeidet støtter opp om de verdiene vi ønsker skal prege kommunen vår, avslutter han.

Verdal industripark består i dag av 160 bedrifter, 3600 ansatte og en samlet omsetning på 8,4 milliarder kroner. Det er 100 flere selskaper i industri­parken i dag, enn i 1999.

Verdal er en tradisjonsrik landbrukskommune med et yrende kulturliv fundert på et velfungerende samspill mellom profesjonelle krefter og et betydelig frivillighetsapparat.

20

NÆRING I- MIDT-NORGE I NORD

Stiklestad Hotell – møtested med historisk sus Konferanser og bedriftssamlinger med utelukkende faglig innhold er snart en saga blott.

Stadig flere bedrifter kombinerer faglig påfyll med sosiale og samlende aktiviteter, gjerne bygget opp rundt spesielle tema. Her i Trøndelag finner vi et av Norges mest unike kurs- og konferansesteder, med historisk sus i massevis.

60 km fra Trondheim Lufthavn Værnes, på åstedet for et av Norges­ historiens mest skjellsettende og dramatiske begivenheter, ligger Stiklestad Hotell. Hotellet er et Rica Partner Hotel, og eies av Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Dette er en nasjonal knutepunktinstitusjon for formidling av middelalderhistorie som kan knyttes til Olav den Hellige og slaget på Stiklestad.

Historiske referanser er det nok av.

Kultursenteret består av en rekke kopier av bygninger fra denne tiden, og overalt finner man igjen elementer fra vikingtiden, også i det moderne hotellets interiør. I samarbeid med resten av Stiklestad Nasjonale Kultur­ senter skreddersyr Stiklestad Hotell komplette pakker for sine gjester, både private og fra næringslivet.

Stiklestad som møtested – Mange blir overrasket over at vår aktivitet er like stor året rundt, også utenom turistsesongen. Dette skyldes den økende pågangen fra aktører i

næringslivet som vil tilby sine ansatte det lille ekstra, forteller hotelldirektør Bjørg Aase Aksnes og salgs- og markedsansvarlig Ranja Arntzen.

Bugnende matbord og frodige fortellinger i langhuset på Stikla­stadir.

La høvdingen på Stiklastadir lede dere gjennom en morsom og vennskapelig kappestrid.

Det mangler ikke på tilrettelegging for faglig påfyll på Stiklestad Hotell. Hotellet har 8 forskjellige konferanse­ lokaler, og det største rommer hele 280 personer. På de 52 store hotellrommene og 4 suitene, kan du i følge hotellets nettsider bo som en sagakonge. Trenger dere flere rom, finnes samarbeidende hotell i nærheten. Sammen med Stiklestad Nasjonale Kultursenter har Stikle­stad Hotell mange spennende prosjekter på gang for kommende år – følg med i neste nummer av Næring i Midt-Norge!

Stiklestad som møtested er virkelig unikt – det er ikke mange andre steder i verden du etter en lang dag på konferanse kan innta et herre­ måltid fra høysetet, iført vikingkappe i langhuset på Stiklastadir.

– Plasseringen vår er en stor fordel fordi det holder deltakerne samlet og gir en intim stemning. Når de alt er her, får de del i alt som skjer inne på et begrenset område. Det er sosialt og ideelt for teambuilding. Vi arrangerer for eksempel vikingtevlinger med øksekast, bueskyting, armbrøst og kappleiker, sier Aksnes.

I utkanten av tunet ligger den staselige Stiklestad kirke, som benyttes til en rekke arrangementer for besøk­ ende: minikonserter, omvisninger, stemnings­stunder og andre kulturelle opplevelser.

Stiklestad.no hotell@snk.no +47 74044200 Følg oss på

NÆRING I MIDT-NORGE

21 21

VE TE RDMA AL

Foto: Proneo

Pulserende midtpunkt Gjennom å tilby store næringsarealer og infrastruktur legger SIVA Verdal Eiendom AS til rette for ny­ etableringer og bedriftsutvikling i Verdal Industripark.

Som eier av VIP-senteret, er de i ferd med å bli et midtpunkt for industriparken og for næringslivet i Verdal.

22

NÆRING I MIDT-NORGE

Alle SIVAs engasjementer i Verdal er i dag samlet i SIVA Verdal Eiendom AS. Eiendomsselskapet eier og leier ut tre industrihaller på til sammen 5500 m2, kontorbygg (VIP-senteret) på 7500 kvm og en industributikk på 300 kvm. I tillegg eier selskapet 60 000 m2 tomt som leies ut på langsiktige festeavtaler.

VIP-senteret – næringslivets møteplass Omtrent midt i industriparken, i enden av Neptunveien, ligger VIP-senteret. Per i dag huser det 7500 kvm store kontor­ bygget over 40 bedrifter, fordelt på to etasjer. Her har alt fra advokatfirma, regnskapsfirma, små gründerbedrifter og større rådgivende ingeniørselskap sitt daglige virke. Fordelene med samlokalisering er mange.

– Det skaper et fargerikt og spennende fellesskap, og det gir unike forhold for samarbeid og ekspansiv bedriftsutvikling. I tillegg oppstår det titt og ofte hyggelige synergier i form av nye forretningsmuligheter, og senteret er på mange måter en selvforsynt tjenesteleverandør, forteller daglig leder ved SIVA Verdal Eiendom, Stig F. Krokstad.

– I tillegg til at vi har en nybygd industrihall til leie, har vi fortsatt ledige lokaler til nye aktører i VIP-senteret.

Som leietaker her får du direkte tilgang på en rekke servicetilbud som posthåndtering, resepsjon, kantine,

IKT-tjenester, regnskap og økonomi­ tjenester. At så mye er samlet på ett sted gjør at bedriftene kan fokusere mer på sin kjernevirksomhet, forklarer Krokstad.

Kurs og konferanser VIP-senteret er også arena for kurs, konferanser og møter. Siden oppstarten har senteret opplevd en betydelig økning i etterspørselen av kursog møterom, både fra nærings­ livet i regionen, «I et tett samarbeid med inno­ eksterne kurs­ vasjonsselskapet Proneo har vi fått holdere og offentlig forvalttil et positivt og utviklingsorientert ning. Dette betyr miljø bestående av etablerte at utrolig mange bedrifter og ferske gründere.» næringslivs­ aktører har vært innom dørene på VIP-senteret gjennom årenes løp.

– Enten det er frokostmøter, salgsmøter eller det kommer eksterne kursholdere til byen, har senteret blitt et naturlig møtested. Vi har en ambisjon om å bli et pulserende midtpunkt i Verdal Industripark. I et tett samarbeid med innovasjonsselskapet Proneo har vi fått til et positivt og utviklings­orientert miljø bestående av etablerte be­drifter og ferske gründere, sier Krokstad avslutningsvis.

Daglig leder i SIVA Verdal Eiendom, Stig F. Krokstad

www.vipsenteret.no

Foto: Proneo

NÆRING I MIDT-NORGE

23 23

Foto: Proneo

Verdal industripark

Proneo: Sterk pådriver for næringsutvikling Proneo har vært fødselshjelper for en rekke fremadstormende bedrifter. Selskapet har også spilt en sentral rolle i større utviklings- og omstillingsprosesser i etablerte virksomheter. I løpet av 6 år har de rukket å bli en markant aktør i det midtnorske næringslivet og er en sterk pådriver for innovasjonsog næringsutvikling. Nå kommer besøkende fra hele landet for å lære mer om «Proneo-modellen».

Prosjektleder ved Proneo, Svein Larsen forteller at de i dag i hovedsak tilbyr to typer tjenester.

Inkubator- og etablerertjenester – For det første tilbyr vi komplett assistanse til etablerere og nystartede bedrifter. Vi følger gründeren fra idé- og utviklingsfase til kommersiell drift. Ved behov for næringslokaler tilbyr vi også dette i vårt innovasjons­ miljø i Verdal og Stjørdal. Vi byr på hele vårt nettverk for å bistå Svein Larsen Prosjektleder etablereren i oppstartsfasen.

Proneo

Forretningsmessig rådgivning – Vi tilbyr også rådgivning ved ut­ viklings- og omstillingsprosesser, både til eksisterende næringsvirksomhet og offentlige kunder. Vi har blant annet lang erfaring med å skaffe privat og offentlig utviklingskapital, og vi er godt oppdaterte på hvilke ordninger og mu­ ligheter som finnes, forklarer Larsen.

24

NÆRING I MIDT-NORGE

Proneo har bidratt sterkt til at det spirer og gror i næringslivet i regionen. Med sine 19 ansatte i Verdal og Stjørdal har selskapet vokst til å bli et av de største innovasjons- og utviklingsselskapene i Norge.

Foto: Proneo

Ny næringspark på Fiborgtangen Proneo har i lengre tid hatt en sentral rolle i inkubatoren ved Norske Skog på Skogn. Dette har blant annet resultert i at det er en ny næringspark i emning på Fiborgtangen. Etter mange års bevisst produktivitetsutvikling og effektivisering ved Norske Skog, har mange lokaler på Fiborgtangen blitt ledige.

Tanken nå er at ledige ressurser kan benyttes til å bygge opp en ny næringspark.

næringsutvikling. Den har jo vist seg å fungere i praksis, og da blir det straks interessant for andre å se hvordan vi gjør ting. Vi har også fått et par kon­ trakter internasjonalt og de fem neste årene skal vi videreutvikle inkubatorer både i Latvia og Moldova, i samarbeid med universiteter og andre utviklings­ aktører. Dette er svært lærerikt for oss, og noe vi vokser på, avslutter han.

– Dette vil gi unike muligheter for knoppskyting og ny­ etableringer, med de positive ringvirkningene vi vet samlokalisering gir. Åpningen av parken blir våren 2014, og Proneo vil jobbe med å fasilitere utviklingen av parken i to til tre år fremover, forteller Larsen.

Internasjonalt samarbeid – Vi har fått besøk fra hele Norge av folk som ønsker å se på vår modell for

Proneo AS ● Næringsutviklingsselskap ● 19 ansatte ● Omsetning: 22 millioner kroner ● Lokalisert i Verdal Industripark

og Stjørdal sentrum

www.proneo.no

Foto: Atle Værdal

Fra Texas til Verdal

En «Retropod», som er en anodeslede med offeranoder, senkes ned til havbunnen med krana fra plattformen.

Deepwater-konsernet, med hovedkvarter i Texas, har i en årrekke vært ledende innen design og produksjon av systemer for korrosjonsbeskyttelse for offshore og marine strukturer. Det nyetablerte norske datterselskapet Deepwater Norway i Verdal skal sørge for videre vekst i Europa.

Daglig leder for det nye selskapet er Svenn Magne Wigen. Siden okto­ ber 2013 har han holdt hus i Verdal Industri­park sammen med to andre ingeniører innen fagfeltet material­ teknologi og korrosjon. Han forteller om en hektisk oppstartsfase med mye papirarbeid og detaljer som må på plass, samt utstrakt reisevirksomhet for å markedsføre selskapet.

aluminium (anoden) med mindre elektrokjemisk potensial eller spenning.

Anoden avgir da elektroner til stålet, som gjennom dette tvinges til et mer negativt potensial og stålet passiveres.

Dette forhindrer korrosjon. I olje- og gassnæringen skal alt neddykket stål på installasjoner beskyttes mot korros­ jon, forklarer Wigen.

Deepwater Norway har fått status Deepwaters hovedvirksomhet som konsernets Center of Excellence Deepwater er et av få selskaper som innen 3D-modellering og simulering. tilbyr et komplett tjenestespekter Tjenestene tilbys de andre Deepwaterinnen design og fabrikas­ selskapene, men vil også jon av katodiske beskyt­ tilbys kommersielt. telsessystemer. 30 % av konsernets omsetning er Behov for kompetanse knyttet til nyinstallasjoner, Til tross for at det er kort og resten er knyttet til tid siden etableringen, er korrosjonsbeskyttelse og bedriften i gang med to dermed levetidsforlengelse oppdrag: support av søster­ av eksisterende strukturer selskapet i England, og en Daglig leder Svenn Magne som plattformer, brønn­ selvstendig kontrakt for Wigen rammer, rørledninger og et EPC-firma (Engineering andre offshore-strukturer.

Procurement & Construction) i Russland. Dette vil trolig medføre en – Kort fortalt benyttes elektrokjemiske betydelig produktleveranse i løpet av prinsipper. For eksempel, stål som 2014. korroderer i sjøvann, kan rustbeskyttes Likevel har Deepwater Norway som ved at man kopler stålet (katoden) til målsetning å selge enda mer av et mindre edelt metall som sink eller

ingeniørtjenester. Går det som Wigen håper, blir det behov for flere ansatte i løpet av året.

– Vi har en målsetning om å ansette 5-6 personer til innen 2015, men vi driver innenfor et ganske smalt fagfelt og det er en utfordring å få tak i folk med egnet kompetanse. Derfor er vi opptatt av å legge forholdene til rette for at de aktuelle kandidatene med sine familier kan anse Verdal og Nord-Trøndelag som et attraktivt sted å bo. Samarbeidet vi har inngått med Kunnskapsparken og JOBBiNT på Steinkjer er også et ledd i vår satsning på nyansatte. Her får vi bistand til rekruttering, og hjelp til å skaffe jobb eller engasjement for andre familie­medlemmer.

Den nyansatte direktøren fremhever også det unike miljøet i Verdal industri­ park, med stor bredde innen industri­ bedrifter. Målet er å produsere lokalt etter hvert, og det vil være mulig ved hjelp av de andre bedriftene som man finner rett utenfor døra.

Deepwater Norway AS NÆRING I MIDT-NORGE

25 25

Fra hytte til industri Hytteeiere landet rundt har blitt godt kjent med suksesskonseptet «Ring Hytta Varm». Ikke like mange vet at Sikom AS også leverer unike systemer for varmestyring og overvåkning av blant annet kontorlokaler, vannkraftverk og industri.

26

NÆRING I MIDT-NORGE

R VE

A L M A TE D

Foto: Proneo

Verdal Industripark.

Sikom AS ble stiftet i 1997 med utgangspunkt i produktutvikling som har pågått siden 1993 av firmaene Norinvent AS og Matthiesen Electronics AS i Levanger.

Konseptet «Ring Hytta Varm» ble bedriftens første store suksess, og de har blitt markedsledende i Norge innen dette segmentet. Samtidig har de 6 ansatte i lokalene på VIP-senteret i Verdal altså utviklet en rekke andre produkter.

– Kort sagt driver vi med utvikling, markedsføring og salg av ulike brytere og alarmstyringer som alle fjernstyres via GSM mobilnett. Produksjonen utføres i hovedsak av Noca i Trondheim og Topro på Toten. Størstedelen selges til større grossister og installatører landet over, sier Roger Leithe ved Sikom.

Anvendelig teknologi De fleste produktene Sikom selger, styres via sms og applikasjoner nedlastbare for android mobiltelefon, iPhone, nettbrett eller pc.

– Produktene brukes i boliger, hytter, kontorer og industri. De blir også mer og mer brukt til varmestyring og over-

våkning av kirker og vannverk, i tillegg til fjernstyring av lys på idrettsanlegg, forteller Leithe, som spesielt er stolt over ett av de nyeste produktene.

– GSM Fixi SMS leveres som pakke­ løsning med GSM-antenne og temperatur­sensor. Boksen monteres i sikringsskapet og tar liten plass.

Gjennom dette produktet kan man utføre spesial­overvåkning over pc, som kunden kan sette opp tilpasset sine behov med eget web-grensesnitt.

E-verkene kan for eksempel overvåke brytere på sine trafoer på denne måten, som igjen er meget kostnads­ besparende for dem.

Overvåkning av industribygg Etter mange års hardt arbeid med markedsføring og salg, har resultatene for alvor kommet de siste årene. Det verdensomspennende konsernet 3M tok for eksempel nettopp kontakt direkte med Sikom.

har, spesielt via installatørbedrifter. De installerer utstyret vårt og ser virkelig nytten av det. Men 3M tror jeg må ha funnet oss på nettet, og det er motiver­ ende at merkevaren vår har etablert seg i markedet, beskriver han.

Det er i hovedsak overvåkningssystemene til Sikom som fanger industriens oppmerksomhet for tiden, og utstyret er meget anvendelig.

– Denne teknologien kan i teorien overvåke og måle det meste. Nå har vi for eksempel utstyret vårt i et kamera for trafikkovervåkning her på Verdal. Enten det er overvåkning av oppdrettsanlegg, vannkraftverk eller industriområder, kan vi tilpasse skreddersydde løsninger for kunden, sier Leithe avslutningsvis.

– Det er morsomt når store industrikunder finner oss, det er jo spesielt mot den næringen vi satser nå. Andre har fått høre om oss via kunder vi allerede NÆRING I MIDT-NORGE

27

Stålkontroll Hallmaker har levert over 1500 stålbygg fra Svalbard i nord til Lindesnes i sør.

Ulik industri har ulike behov. Hallmaker har siden oppstarten for snart 100 år siden utviklet seg til å bli en av Skandinavias ledende bedrifter innen kundetilpassede bygg og løsninger.

Fra den spede starten som bestod i salmakeri med nål og tråd, har de i dag som strategisk mål å være en av Norges ledende aktører innen stålbygg.

Gammeldags og moderne – Hallmaker har som mål å kontinuerlig være i utvikling, og er de første til å ta i bruk det siste av moderne design og teknologi. Derfor garanterer vi deg en helhetlig løsning, sier Geir Olsen hos hall- og byggleverandøren.

– Nesten 100 år gamle tradisjoner viser at vi har et godt grep om håndverket, og leverer til forventningene.

Fokuset vårt er rettet mot å levere høykvalitets stålbygg til rett tid og til konkurransedyktig pris, informerer Olsen videre.

Stor portefølje Som byggleverandør gjennom gene­ rasjoner er porteføljen blitt lang og innholdsrik med mange kjente kunder.

Norwegian, Rema 1000, Thon-gruppen, Kværner, Aker, Bring Logistikk, Statnett og Glava for å nevne noen.

I skrivende stund er de i gang med følgende prosjekter i Nord-Norge: To bygg i Laksefjord på til sammen 2000 m2, 2500 m2 for Byggesystemer i Harstad, Rema 1000 Svolvær og cirka 2500 m2 for Sisomar i Straumen.

Hallmaker utleie En trend i markedet er at kundene ønsker å leie i stedet for å eie. Forutsigbare kosnader og lav risiko er sentrale faktorer hos disse kundene.

– Dette er for tiden den raskest voksende avdelingen i Hallmakergruppen, avslutter Olsen.

Rema 1000-bygg Sørreisa.

Totalrenovering Tromsø.

Kontaktinformasjon Geir Olsen Telefon 41 90 33 33 E-post go@hallmaker.no Tom Normann Telefon 94 00 39 80 E-post tom@hallmaker.no post@hallmaker.no / www.hallmaker.no

ET NYTT BYGG HVER DAG Bil i Nord, Svolvær.

28

NÆRING I MIDT-NORGE

NÆRING I MIDT-NORGE

28

Foto: Statnett

Søker teknologibevisste anleggsarbeidere Prosjektet med ny E6 ved Harran er ikke bare Røstad Entreprenørs største prosjekt noensinne, men det har også gitt betydelig erfaring i bruk av GPS-baserte produkter for maskinstyring. Nå søker de etter flere anleggsarbeidere som kan bidra til at de alltid er opp­ datert på ny teknologi.

– Bruken av GPS gjør både at vi er mer effektive, og at hverdagen til maskin­ førerne blir enda mer modernisert og interessant, sier daglig leder Jon Sellæg.

med ledningsarbeid, sprenging, rivning og plastring, i tillegg til at de gjennom årene har bygd flere vind- og vann­ kraftverk.

Prosjekt Harran Røstad Entreprenør AS har sin opp­ Prosjektet E6 Harran-Nesbrua ble rinnelse fra firmaet Asbjørn Røstad AS, inngått med Statens Vegvesen for et som igjen hadde sitt opphav i den par år siden, og har en totalramme på kommunale maskin­ hele 76 millioner kroner. stasjonen i Verdal på Veien ble åpnet før jul i 1950-tallet. I dag holder 2013 og skal ferdigstilles de til på VIP-senteret i i juni 2014. Oppdraget Verdal Industripark, og har går ut på å bygge 2 km ny vokst til å bli en av Nordveg, inkludert betydelige stabiliserende tiltak, siden Trøndelags største entre­ prenører med 50 ansatte hele området hviler på og 100 millioner kroner i kvikkleire.

Daglig leder Jon Sellæg omsetning.

– Vi har flyttet cirka Med 60 års erfaring har de opparbeidet 900 000 m3 masse. Dette tilsvarer cirka en unik erfaring og kompetanse, og 75 000 lastebillass eller at Lerkendal leverer sine tjenester på prosjekter over stadion er blitt fylt med masser fra hele Midt-Norge. Bedriftens kjerne­ gressmatta til «taket» hele 12 ganger, område er vegbygging og VA. Den forteller Sellæg. solide maskinparken gjør at de kan ta – Modernisering og kontinuerlig på seg alle typer oppdrag, uavhengig forbedring har alltid vært viktig for oss. av størrelse. De har også lang erfaring Prosjektet har gitt oss betydelig erfar­

ing i bruk av GPS-baserte produkter sammen med maskinstyring. Vi tror det ligger et stort potensial for oss i denne teknologien, fortsetter han.

Søker yngre krefter – Akkurat nå er vi både på utkikk etter en ny anleggsleder, anleggsrørlegger, maskinfører og anleggsgartner. Jeg oppfordrer alle interesserte til å ta kontakt. Det er spesielt interessant å få tak i folk som også er interessert i GPSteknologi og som kan litt om dette, men det er ingen forutsetning for å søke, sier daglig leder Sellæg.

Røstad Entreprenør AS er en bedrift med ordnede forhold, og er også en godkjent lærebedrift innen anleggs­ maskinfører-, veg og anlegg- og anleggsmaskinreparatørfaget.

Er du interessert i spennende arbeid for en av Midt-Norges største entre­ prenører? Ta kontakt med daglig leder Jon Sellæg på tlf. 478 15 000, eller søk på stillinger via www.roestad.no

NÆRING I MIDT-NORGE

29 29

VE TE RDMA AL

Uten mat og drikke… …duger arbeiderne i Verdal ikke. Dette vet staben i 4Service alt om, etter å ha drevet anleggskantine og pendlerhotell i Verdal de siste tre årene. Hver eneste dag serveres middag basert på norske råvarer til nærmere 500 gjester, både lokale og tilreisende arbeidere.

4Service ble etablert i 2010 og har sitt hovedkontor på Østlandet. Selskapet er en landsomspennende kjede som driver kantine på anlegg, bedrifter og offshore. Verdal var et av de første stedene 4 Service startet kantinedrift, og driftssjef for avdelingen i Verdal, Øyvind Dahle, kan notere seg gode resultater og mye å gjøre siden opp­ starten.

vi blir godt kjent med kundene og hva de liker.

Lokale mattradisjoner – Hva er det beste en sulten anleggs­ arbeider kan få servert?

– De fleste setter stor pris på kjøtt- og kyllingretter, men laks er også popu­ lært. Vi baserer oss på norske og helst lokale mat­ tradisjoner og råvarer, og serverer ofte retter som er typisk for Trøndelag.

– Vi er i dag totalt 44 ansatte her, fordelt på tre kantiner og ellers daglig drift av Ørin Overnatting AS. Hver eneste dag serverer Mange av arbeiderne er vi middag til nærmere imidlertid utenlandske, og 500 personer, og vi har møtet med trøndersk mat Driftssjef en kapasitet på 319 rom. kan noen ganger være litt Øyvind Dahle Svært mange er pendlere spesielt, selv om det stort ved Kværner Verdal, men vi har sett faller i smak. også mange fastboende gjester. Etter – For eksempel var det en polakk som hvert blir det mange gjengangere, og spiste her en gang, som skrøt voldsomt

30

NÆRING I MIDT-NORGE

av klubb og duppe med ketchup, ler Dahle.

Catering Selv om det å mette flere hundretalls sultne arbeidere hver dag burde være nok å henge fingrene i, har 4Service mange jern i ilden og flere ideer til videre utvikling og vekst. Selskapet tilbyr nemlig også catering til små og store arrangementer både for bedrifter og private, samt lunsj til andre bedrifter i nærområdet. Maten kan enten leveres til bedriften eller inntas i kantina på Ørin.

Dessuten kan Dahle fortelle om en travel julebordsesong, med leveranser fra Namsskogan i nord til Trondheim i sør. Da er det kanskje godt med en litt roligere periode, før høysesongen for konfirmasjon og bryllup bryter løs.

R VE

A L M A TE D

Foto: Keafer

Overflatisk storsatsning Kaefer er kjent som et av Europas største entreprenørselskaper med over 25 000 ansatte over hele verden. Vel 40 av dem finner vi ved avdelingen i Verdal, som trolig er Norges største anlegg for overflatebehandling av komponenter til offshore og maritim virksomhet.

Xylanbehandling vann. Dermed forlenges komponen­ To av de som skal bidra til veksten er tenes levetid, og sparer kunden for tid avdelingsleder ved Kaefer Verdal, Roger og kostnader, forklarer Nordskag og Nordskag, og prosjektleder Christer Langland.

Langland.

– Anlegget vårt er ikke bare i stand til Stor kapasitet å håndtere store deler, men vi benytter – Anlegget har vært i drift i vel halv­ også en svært annet år, og omsetningen anerkjent for 2013 var 20 millioner.

Satser på Verdal metode som De har gode erfaringer så – Ombyggingen og nytt kalles PTFElangt, og har stor tro på utstyr var en 20 millioner coating, også videre vekst, sier Nordskag. stor investering for selska­ kjent som – Per i dag er Kværner på pet, forteller Helge Magne xylanbehan­ nabotomta vår største Høiland, prosjektsjef for ISO dling. Dette er kunde, men vi har kunder Avdelingsleder Prosjektleder Onshore i Kaefer Norge. et svært glatt fra Narvik i nord til Stavan­ Roger Nordskag Christer Langland antifriksjons­ ger i sør. Kjerneområdet er – Grunnen til at Verdal ble belegg som har offshore, men vi gjør også valgt som lokalitet for denne virksom­ vært brukt i offshoreindustrien i mer en del arbeid for stål- og byggeindustri heten var todelt. For det første hadde enn 30 år, men har også mange andre på land. Vi har imidlertid kapasitet til Kaefer allerede en stor hall for over­ bruksområder. Det tåler ekstreme å betjene enda flere kunder, bemerker flatebehandling der, og hadde mye temperaturer, har en smørende effekt de. kompetanse på dette området. Videre og beskytter mot korrosjon under har Kaefer også rammeavtale med Kværner Verdal for overflatebehand­ ling, som medfører perioder med stor KAEFER ENERGY - Verdal Akerveien 2, 7650 Verdal aktivitet. Bedriften kan også skilte med Tlf. 51 80 81 00 / malingsoppdrag på Martin Linge og 909 79 701 Edvard Grieg.

I en stor industrihall i Verdal Industri­ park ligger fem bassenger på rekke og rad, hver av dem 8 meter lange og 2,5 meter brede. Ved hjelp av en stor kran, kan deler med vekt opp til 8 tonn løftes opp og rett og slett dyppes ned i bas­ sengene. Anlegget har tilbudt denne tjenesten siden 2012.

NÆRING I MIDT-NORGE

31 31

Står støtt både på land og til havs

Midt-Norsk Stillas har en tung posisjon i Nord-Trøndelag, og vil med sitt nystartede datterselskap i Trondheim utvide sørover. Samtidig ruster bedriften seg opp til nye oppdrag offshore. Allerede går omkring 40 ansatte i rotasjonsturnus på Åsgard B-plattformen.

Foto: Øyvind Hagen / Statoil ASA

32

NÆRING I MIDT-NORGE

R VE

A L M A TE D

– 37 fagbrev på 6 år Rekruttering kan være utfordrende, men Midt-Norsk Stillas har løst denne utfordringen på flere måter. Daglig leder Tuset forteller om et godt sam­ arbeid med opplæringskontoret og de videregående skolene. Lærlinger er mer en velkommen.

– En god tilgang på flinke lærlinger er Bedriften har med sine stillaser satt avgjørende for oss, og vi får meget god sitt preg på hjembygda ved en rekke oppfølging fra offentlig hold. Ellers har vi prosjekter. Deriblant det nye meieriet også hatt mange her på arbeidspraksis til Tine, den nye barne- og ungdomsgjennom NAV. skolen og mange Hvis vi kan bidra oppdrag for til å hjelpe noen Norske Skog. tilbake i arbeid, Samtidig har de er det stort for jevnlige oppdrag oss. I tillegg er jo i hele Trøndelag. mange av disse – Spesielt på svært ressurs­ sommerhalvåret Daglig leder Odd Jostein Tuset sterke personer, leier vi ut stillaser så det er en vinntil privatpersoner vinn-situasjon, forklarer han. for en billig penge. Men de største kundene våre er byggentreprenører fra En annen rekrutteringskilde har vært Trondheim i sør, til Namsos i nord. Vi er erfarne stillasbyggere fra Sverige. Siden overbevist om at vi gjør stillasbyggingen den norske stillas­ både raskere og utdanningen billigere enn de er litt mer om­ klarer selv. Målet fattende enn er å gi dem en «Vi håper å utvide den svenske, har enklere hverdag, samarbeidet med mange av disse sier daglig leder behov for økt Odd Jostein Tuset.

Beerenberg i 2014, formell kvali­ og da trengs det i så fisering. Åsgard B – På omtrent 6 Da Kaefer Energy fall enda flere med­ år har vi bidratt inngikk vedlikearbeidere offshore.» til at 37 personer holdskontrakt har tatt fagbrev med Statoil i hos oss, og vi har 2010, fikk Midttotalt 52 personer Norsk Stillas submed fagbrev nå.

Kravene til formelle kontrakt på stillas­arbeidet på Åsgard kvalifikasjoner er strenge offshore, men B-plattformen. vi mener vi har de rette folkene med – Nå har vi 12 arbeidere der til enhver riktig kompetanse.

Vi er klare for nye tid, og totalt 35-40 i rotasjon. Våre oppdrag, sier Tuset. formenn styrer arbeidet der, mens det er folk på land som tar seg av mye av Datter i Trondheim planleggingen ellers, forteller Tuset, – Vi mener vi har funnet de rette som sier disse mulighetene gjør dem til personene til å bygge opp satsningen en svært attraktiv bedrift å jobbe for. i Trondheimsområdet. De har lang – Mange drømmer om å være med fartstid, og har hatt bra omsetning i på slike prosjekt, og det kan fort bli år. Sammen med den økte satsningen flere. Vi har en rammeavtale med offshore tror vi at veksten fortsetter i Beerenberg, som er en stor aktør innen årene fremover, avslutter han. vedlikehold og modifikasjoner, og vi er glade for å være med på noen av deres offshoreprosjekt. Vi håper at vi kan utvide samarbeidet. I så fall trenger vi flere medarbeidere i årene fremover.

Siden Midt-Norsk Stillas ble kåret til gasellevinner i Nord-Trøndelag i 2007, har veksten bare fortsatt. Fra oppstarten i 2001 til i dag, har 100 nye personer fått sitt daglige virke her. Nå teller de totalt 116 ansatte, og er blitt en av Verdals største arbeidsplasser.

Hel tildekking av Steinkjer brannstasjon.

Hengestillas offshore.

NÆRING I MIDT-NORGE

33 33

Kontrollrommet i myseforedlingsfabrikken. Fire operatører på jobb 24 timer i døgnet, fem dager i uken. Alle trinn i prosessen styres herfra.

Investeringer – til glede for oss alle

På samme måte som Bremykt, Norvegia og Gräddost er folkekjære favoritter for mange nordmenn, er Tines fabrikk i Verdal en kjær arbeidsplass for mange. Gjennom årenes løp har mange mottatt gullklokka her. I tillegg til å investere i ansatte, har Tine investert svimlende 713 millioner kroner i fabrikken de siste fem årene.

Alle foto: Bjørn Oddvar Landsem

34

NÆRING I MIDT-NORGE

TINE Verdal. Tanktransport av myse.

Det er store avstander i fabrikken. Enkelte områder er av hensyn til driftssikkerhet overvåket på skjerm.

Ventilbatteri fra våtprosessen.

I 2008 ble et såkalt strukturprosjekt påstartet i Tine, der det ble besluttet å etablere en stor myseforedlings­fabrikk på Verdal. Sammen med myse fra avdelingene i Sømna på Helgeland og fra Elnesvågen på Møre, blir deres egen myse i dag foredlet og tørket til pulver i den nye fabrikken, forteller meierisjef Kjell Tronhus.

– Myse er et biprodukt av hvitostproduksjon, og har mange bruks­ områder. Av mysen vår lager vi to typer pulver, som består av proteiner eller sukker. Vi lager 14 000 tonn pulver i året, og alt selges til det dansk-svenske konsernet Arla. Pulveret brukes som tilsetning i mange typer næringsmidler, i alt fra barnemat til dyrefôr. Mye av det selges til land som Vietnam og Kambodsja, forteller han.

I 2010 ble det videre besluttet at Norges største kjerneri skulle bygges sammen med Tines fabrikk i Verdal.

Smørproduksjonen på Tolga og produksjonen av Bremykt i Meldalen ble dermed avviklet. Med nytt opplegg

for trykkluft, samt et fjernvarmeanlegg etablert i samarbeid med nabobedriften InnTre, har de totale investeringene de siste årene altså landet på hele 713 millioner kroner.

Trøndelag. Det er klart at dette er en viktig kilde til rekruttering for oss, men vi ønsker jo også å bidra som arena for utdanning og læring, uansett om de ikke blir hos oss i etterkant.

– Vi trives i Tine Investeringene har medført en vekst i arbeidsstokken fra 65 til 120 ansatte på fem år. Selv om det har vært utfordrende å vokse så mye på kort tid, har det gått bra i følge meierisjefen.

– Vi trives i Tine og jeg håper og tror alle sammen føler det er en solid og trygg arbeidsplass. Det er i alle fall noe vi jobber for å få til hver dag. Når vi har søkt etter folk har vi hatt enorm pågang, og vi har fått utrolig dyktige fagfolk hit, så det virker som vi er attraktive.

Tines avdeling i Verdal produserer blant annet skorpefri Jarlsberg og smør, og er i tillegg eneste norske produsent av Gräddost, Bremykt og økologisk Norvegia.

10 000 tonn hvitost og like mange tonn smør, blir hvert eneste år transportert ut fra fabrikken på Ørin industriområde i Verdal. Videre fraktes det nordover og sørover, til hver eneste bygd i hele vårt langstrakte land.

Som en av bygdas aller største arbeids­ plasser, har Tronhus også en helt bevisst holdning til bedriftens samfunns­ansvar.

– Per i dag har vi fem lærlinger her, en trainee fra Tine, og snart får vi også en praktikant hit fra Høgskolen i SørNÆRING I MIDT-NORGE

35 35

VE TEM RD A AL

Foto: Knut Ramstad

Jakter unge talenter Betongkonsernet Spenncon har nå samlet sin produksjon i Midt-Norge i Verdal, etter å ha solgt fabrikken i Leirfossen i Trondheim. Men selskapet har fremdeles utstrakt aktivitet i trønderhovedstaden innen salg, marked og ingeniørtjenester, og er på grunn av økende aktivitet stadig på jakt etter unge talenter.

Foto: Knut Ramstad

– TilgjengelighetHvorfor bør en en til både jernung, nyutdannet bane, vei og båt ingeniør velge er helt unik. Dess­ Spenncon som arbeidsgiver? uten har Verdal – Vi er en av få et omfattende be­drifter som industrimiljø kan tilby arbeid som det er svært innenfor flere av gunstig å være Heidi Nilsen, fabrikksjef de retningene en del av. Olsen Spenncon Verdal. en nyutdannet understreker at sivilingeniør kan velge: prosjektering det ikke bare er fordeler med lokaliserog prosjekt­ledelse, bygg- og anleggs­ ingen på Verdal.

– Vi har stort behov for ingeniører, men ledelse, montasje­ledelse, produkt­ ofte ønsker disse å bo i Trondheim. utvikling og salg, sier salgs- og prosLikevel er det mange som blir mer jektsjef i Spenncon, Hermund Olsen. etablert og får egne familier, som foretrekker å bo litt mer landlig, spesielt de Strategisk plassering At nettopp Verdal ble valgt som hovedsom har røtter i Nord-Trøndelag. Da har sete for Spenncon var ikke tilfeldig, i man alle muligheter for å trives her i følge Olsen.

Verdal.

36

NÆRING I MIDT-NORGE

Fagarbeidere til fabrikken har det derimot vært lettere å få tak i, blant annet gjennom et godt samarbeid med yrkesfaglige videregående skoler om lærlingprogram. Mange ingeniører starter dessuten sin karriere i selskapet gjennom sommerjobb.

Miljøfokus Spenncon Verdal har i løpet av de siste årene økt sin aktivitet og produsert cirka 100 000 tonn betong. Bedriften holder en miljøbevisst profil, både ved at betong i seg selv er resirkulerbart, i tillegg til en produksjonsmetode som reduserer forbruk av både energi og råmaterialer under bygging.

Konsernet satser imidlertid videre på enda mer miljøvennlige løsninger, og inviterer altså unge og kreative ingeni­ ører til å være med på utviklingen.

A L A RD VE

M TE

Satser stort på kalk i Verdal Utvinning av kalk har en lang tradisjon i Verdalsområdet. Funn tyder på at kalken i Tromsdalen har vært utnyttet i flere hundre år, og Hylla Kalkverk ble etablert i 1897. Franzefoss Minerals fører denne tradisjonen videre, og har store planer for videre vekst og nye bruksområder for kalk.

Kalk har vært brukt av mennesker i få andre selskaper kan vise til så om­ mer enn 8000 år, og har en lang rekke fattende miljørapporter. bruks­områder: landbruk, fyllstoff i – Kalk i seg selv utgjør ikke et miljø­ industri og bevaring av vassdrag, for problem. Tvert i mot er det et naturlig å nevne noe. Kalken fra produkt, og omtales Tromsdalen i Verdal er ofte som naturens eget viden kjent for sin rene rensemiddel. Men store kvalitet, og for tiden konsentrasjoner av kalkstøv pågår planleggings- og er effekter vi ikke ønsker. regulerings­arbeid for å Derfor jobber vi kontinuutvide dagens kalkbrudd erlig med utvikling av med flere ganger dagens miljøvennlige løsninger, størrelse. I følge konsernforteller Solum.

Konsernsjef Sten Solum i sjef Sten Solum i Franzefoss Franzefoss Minerals Minerals vil Tromsdalen bli Kalk mot kråkeboller et av kjerneområdene for Et annet utslag av denne hele konsernets virksomhet, og han strategien er at konsernet stadig er på forventer betydelig vekst.

jakt etter nye bruksområder der kalk kan bevare natur og miljø. Høsten 2013 startet et helt unikt prosjekt i sam­ arbeid med Havforsknings­instituttet, der man tester effekten av brent kalk mot utbredelsen av kråkeboller.

Dette fordi kråkeboller utgjør en stor trussel mot dyre- og plantelivet på hav­bunnen i vår nordligste landsdel.

I første omgang er det iverksatt forsøk i Porsangerfjorden i Finnmark, og Solum venter spent på resultatene.

– Tidligere har man sett at tareskog vokser ut relativt raskt når kråkebollene er utryddet, men det er for tidlig å si noe konkret. I løpet av 2014 håper vi å vite mer om effekten av kalk i maritimt miljø.

– Hvor stor vekst er vanskelig å si nå, men vi har stor tro på fremtiden. Ikke minst på grunn av det nære samarbeidet med underselskapene i Franzefoss Minerals. Verdalskalk er hoved­ aktøren i Tromsdalen, mens Norfrakalk utnytter en betydelig del av uttatt kalkstein i sin videreforedling, og Miljøkalk forestår salg og markedsarbeid.

Derfra til kommersiell bruk er veien lang, men det er ikke mangel på ideer og nye muligheter for bruk av kalk fra Verdal.

Miljøperspektiv Franzefoss Minerals er seg nemlig sitt miljø- og samfunnsansvar bevisst, og

NÆRING I MIDT-NORGE

37 37

Satser på vindkraft i Midt-Norge Et av verdens største energikonsern er nå godt i gang med planleggingen av ni vindparker i Norge.

Fire av disse prosjektene er i Midt-Norge.

38

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: E.ON

Foto: E.ON

Prosjektleder bygg, Per Brännström

Prosjektleder prosjektutvikling, Maria Lund

– På lang sikt er målet at 250 turbiner skal bygges, driftes og vedlikeholdes.

Da er vi avhengige av et godt samar­ beid med lokale aktører, sier prosjekt­ leder Maria Lund ved E.ON i Malmö.

Med cirka 90 000 ansatte og over 30 millioner kunder verden over, er E.ON en gigant i energimarkedet. E.ON er allerede etablert i Norge med olje- og gassavdelingen i Stavanger, men den forestående vindkraftutbyggingen styres fra Malmö, som er hovedkon­ toret for E.ONs avdeling for vindenergi i Norden. Og nettopp vindkraft er noe E.ON har satset stort på – både på land og til havs.

De ni prosjektene som er under ut­ vikling i Norge har et potensial på hele 1500 MW fordelt på 500 turbiner. De 250 planlagte turbinene i Midt-Norge har alene potensial på 850 MW. I Verdal er det planlagt utbygging i områdene Sognavola, Markavola og Hyllfjellet.

I Steinkjer og Namsos kommuner er det Haugrossåsen som er aktuelt, mens for Meråker og Selbu er det Kopperaa og Eggjafjellet/Åsfjellet. Utbyggings­ områdene er ikke tilfeldig valgt.

– En forutsetning er selvfølgelig at det finnes interesserte grunneiere. Ellers er områdene valgt ut fra gode vind­ forhold, at det er behov for kraft og at det finnes nettkapasitet. Det er viktig for oss at det er akseptabel avstand til bebyggelse. Vi ønsker en løpende dialog med lokalbefolkningen og interesse­organisasjoner, forklarer Lund.

Foreløpig har E.ON bare sendt

konsesjons­søknader til NVE for Kopperaa og Eggjafjellet/Åsfjellet, så mye er fortsatt usikkert. For Verdal sin del kan det bli snakk om investeringer på rundt tre milliarder kroner, og hvis alt går som planlagt blir det byggestart om tre til fire år.

Store ringvirkninger I følge Per Brännström ved E.ON i Malmö består utbyggingene av tre hovedfaser.

stasjoner og grustak til fundament- og veibygging.

– Noen som kjenner området bør utføre alt av sprengningsarbeid, og mye kjøring på dårlige grusveier gjør at behovet for dekk er stort. Områdene behøver også overvåkning og vektere.

Arbeiderne må ellers ha brakker, mat, klær og utstyr. Brakkene må vaskes av noen, og i tillegg trengs det fasiliteter for overnatting til kanskje 25 til 30 personer over lang tid.

– For det første «For Verdal sin del må det bygges Når det gjelder kan det bli snakk om veier til parkene selve driftsfasen og fundamenter er målet på sikt å investeringer på rundt til turbinene. en service­ tre milliarder kroner, og bygge Det er ønskelig organisasjon i hvis alt går som planat samme Midt-Norge, og da entreprenør er trengs det mange lagt blir det byggestart ansvarlig for hele serviceteknikere. om tre til fire år.» denne prosessen, E.ON har allerede og gjerne lokale startet dialogen aktører som kjen­ med næringslivet ner til området. og er medlem For det andre skal i Wind Cluster møllene leveres og installeres av en Norway som drives av Proneo på VIPsenteret i Verdal. vindmølleprodusent, og for det tredje må vi etablere samarbeid med de som – Det er mange utfordringer knyttet eier el-nettet i området slik at det til en såpass stor utbygging, og mye er som produseres av energi tas vare på, fortsatt usikkert. Første steget mot en beskriver Brännström. utbygging er å få konsesjon. Vi ønsker å Selv om mange nødvendigvis kom­ møte alle berørte parter med åpenhet mer reisende til området under slike og forståelse, samtidig som vi ønsker ut­bygginger, ønsker E.ON å benytte å fortelle om alle de positive sidene mye lokal arbeidskraft og lokalt utstyr, slike utbygginger har. Ikke bare for på mange felt. Dette gjelder grave­ næringslivet, men for hele samfunnet, maskiner, dumpere, kraner, betong­ understreker prosjektleder Maria Lund.

NÆRING I MIDT-NORGE

39 39

VE TE RDMA AL

Usnobbete og initiativrik bygd Et spennende og variert næringsliv er ikke det eneste Verdal har å by på. Lange tradisjoner innen teater og kulturliv har stimulert en helt spesiell tradisjon for frivillighetsarbeid. Nye skoler, idrettsanlegg og solid ungdomsarbeid, er også sentrale grunner til at Verdal i dag er en av de midtnorske kommunene med størst innflytting.

For å forstå den positive utviklingen Verdal kommune nå er inne i, må man forstå følgene av de demografiske endringene i etterkrigstiden, mener ordfører Bjørn Iversen. Den store innflyttingen som fulgte etableringen av det som i dag er Kværner Verdal, gav både utfordringer og muligheter.

– Verdal opplevde en stor innflytting spesielt fra begynnelsen av 70-tallet.

Typiske innflyttere var par i 20 til 30-års­alderen med sine barn. Det påfølgende fødselsoverskuddet bidro til at befolkningen økte dramatisk. En periode ble det bygd en ny skole hvert andre år. Dette førte igjen til enormt store ungdomskull på 80- og 90-tallet, som var disproporsjonalt med jobb­ mulighetene som fantes den gang, forklarer Iversen.

Møter problemer med åpenhet Noen av følgene ble stor arbeids­ ledighet og sosial uro med utbredt festing, bråk og rus. I ettertid ser man at dette i stor grad skyldtes et samfunn med vekstsmerter. Den mangeårige innsatsen innen frivilligheten på Stiklestad fikk sin velfortjente på­ skjønnelse da «Spelet om Heilag Olav» ble tildelt den nasjonale Frivillighetsprisen i 2013.

– Jeg tror det var for få som klarte å trenge inn i årsaksbildet på den tiden, og det var en tøff periode for oss alle.

Det gjorde noe med omdømmet vårt.

På den andre siden møtte vi problem­ ene med åpenhet og ærlighet, som ga en kvalitetsrik debatt om hvilken retning vi ønsket å stake ut for framtiden. Det gav oss en voldsom energi inn i omstillingsprosessen mellom 2002 og 2008, forteller ordføreren.

Den siste tiden har Verdal kommune fått flere priser for godt ungdoms­ arbeid, har lave kriminalitetstall og de har sammen maktet å snu utviklingen til noe positivt. Mens innbygger­tallet var 9500 på slutten av 60-årene, passerer de nå snart 15 000 innbyggere.

Stiklestad: Norges fødested Kultursatsningen i Verdal ble ytter­ligere forsterket da en eksklusiv teater­ utdanning kom til Verdal i 2005. Dette er en av kun tre slike utdanninger i Norge. Utdanningen kom til en by med allerede lange kultur- og teater­ tradisjoner, først og fremst gjennom «Spelet om Heilag Olav.» I 50 år har spelet engasjert tusenvis av nordmenn rundt olsok 29. juli, levendegjort av et kompetent frivillighetsapparat i samarbeid med de beste av regionens skuespillere, sangere og musikere.

– Frivillighetsarbeidet her er ganske unikt. Historien vår har formet oss til å bli et utadvendt og initiativrikt folk. Vi er vant til å ta imot nye innflyttere, og jeg håper og tror vi er usnobbete, selv om vi har bystatus, sier ordføreren med glimt i øyet, som selv er 5. genereasjons verdaling.

– Selv om nordlendinger kanskje er uenige, mener jeg vi har en utrolig vakker natur fra fjord til fjell. 20 prosent av arealet i kommunen er faktisk nasjonal­parker. I tillegg er store områder ved fjorden gitt verne­status, blant annet på grunn av sitt rike fugleliv, sier ordfører Bjørn Iversen, som ønsker alle nye innflyttere velkommen til lottobygda.

Foto: Verdalsbilder.no

Ordfører Bjørn Iversen

40

NÆRING I- MIDT-NORGE I NORD

«Vi er vant til å ta imot nye innflyttere, og jeg håper og tror vi er usnobbete, selv om vi har bystatus.»

Foto: AirphotoFosen AS

Industriområdet på Valsneset i Bjugn.

7 kommuner med felles mål Fosenhalvøya består av sju kommuner, med hvert sitt særpreg i historie, nærings­ liv og natur. Nærings­ alliansen for Fosen arbeider for at næringslivet på den idylliske halvøya står samlet rundt målet om økt verdiskapning.

Bjørn Damhaug, leder av nærings­ alliansen på Fosen.

Geografisk er Fosenhalvøya den delen av Nord- og Sør-Trøndelag som ligger mellom Trondheimsfjorden i øst og havet i vest, sør og sørvest for Nams­ fjorden og Namdalseidet.

Kysten er innskåret av en rekke, for det meste korte, fjorder. Stjørnfjorden i sørvest, Åfjorden i vest og Verrasundet i øst er de lengste. Landet ut mot havet består for det meste av nakne, lave koller med striper av dyrket jord imellom. Ørlandet i sørvest er imidlertid et sammenhengende flatland med god jord. I de indre strøkene finner man delvis skogkledde åser og en mengde småvann og myrer. Høyeste topp er Finnvollheia (675 moh.) nordøst i Åfjord, på fylkesgrensen mellom Sør- og NordTrøndelag.

Fosen var tidligere et viktig fiskeridistrikt, men i begynnelsen av 1930-årene stanset de årlige innsigene av skrei til dette distriktet. I 1960-årene var sild- og seifiske viktigst, mens torsk, makrell o.l. betydde mest på 90-tallet.

De nåværende største enkeltarbeids­ NÆRING I MIDT-NORGE

41

Foto: Petter Bueng

Industriområdet på Monstad i Åfjord.

handelssted på indre Fosen med flere butikker og spesialforretninger. Her finner du alt fra garn, klær og jernvare til dyrebutikk.

plassene er Luftforsvaret i Ørland og Nord Yard AS i Rissa samt industri­ bedriftene i Leksvik.

Foto: Frank Rosvoll

Historisk kan Fosen framvise noen av de eldste sporene etter mennesker i Norge, faktisk mer enn 11 000 år gamle.

Da isen trakk seg tilbake etter siste istid var Fosen blant de første områdene hvor folk bosatte seg her i landet. De første årtusenene besto bosettingene på Fosen av fangst- og jakt­samfunn.

Etter hvert etablerte det seg fast bo­ setting med jordbruket som viktigste levevei.

I nyere tid er det utviklet et mangfold av industri-, handel-, service-, tjeneste­ ytende- og offentlige kompetanse­ arbeidsplasser.

I Rissa er, ved siden av landbruket, Servi Cylinderservice, Nord Yard, ITAB og LC Rør viktige industribedrifter. Ellers finnes en relativt variert industri med næringsmiddel-, trevare- og verkstedindustri. Entreprenør­bedriftene Petter Bakøy AS og Pallin AS representerer også et betydelig antall arbeidsplasser. I Rissa finnes også oppdrett og

42

NÆRING - I NORD

F-16 har akkurat landet på Ørland Hovedflystasjon.

foredling av blåskjell. Snadder & Snaskum AS er, med en årlig produksjon på cirka 500 tonn blåskjell, en av Norges største produsenter. Rissa er et sentralt

På Ørland ligger Fosens største arbeidsplass, Ørland Hovedflystasjon (ØHF). Her opererer blant annet F-16, Sea King og E-3 AWACS. ØHF er, ved siden av Ørland Kysthotell og Hovde Gård, et betydelig overnattingssted. ØHF har i snitt 100 000 gjestedøgn per år knyttet til NATOs treningssenter for allierte. Mascot Høie konsernet, Nordens største pute, dyne og sengetøysprodusent er lokalisert på Ørland. Med produksjon av kvalitetsprodukter av den internasjonalt ledende merkevaren «Høie of Scandinavia», har over 120 stolte ansatte sitt daglige virke her.

En annen betydelig aktør, ved siden av entreprenørbransjen, er Grøntvedt Pelagic, som foredler torsk, sild og laks i anleggene på Uthaug og på Kråkvåg.

Selskapet er verdens største produsent av tønnemarinert sild. Åfjords næringsliv er, ved siden av en rekke mindre bedrifter innen handel og service, preget av de store entre-

Foto: Leksvik Industriell Vekst

LIV-bygget i Vanvikan.

prenørbedriftene Johs. Syltern AS, Tore Løkke AS og Stjern AS. Entreprenørene har gjennom årtier opparbeidet et godt renommé og god kompetanse, noe som gir utslag i mange og store oppdrag på Fosen og ellers i regionen.

Skjelldyrking, fiskeindustri og skalldyroppdrett har etter hvert blitt en betydelig næring i Åfjord. Ved siden av de tradisjonsrike bransjene finner man også AS Refsnes Fiskeindustri og Norgeskjell AS. Med en årlig produksjon på over 800 tonn er Norgeskjell AS Norges største produsent av blåskjell.

Man kan heller ikke nevne Åfjord uten å trekke fram Stokkøya Sjøsenter, det unike og særpregede destinasjonspunktet på Stokkøya i Åfjord kommune.

Roan har sin hovednæring innenfor landbruk, fiske og havbruk. Cirka 50 prosent av arbeidstakerne er syssel­ satt i primærnæringen. Roan har også utviklet seg til å bli en betydelig vindkraftkommune etter hvert. Nilssens Hønseri, med sine 30 000 høner, er en betydelig leverandør av egg til REMA 1000 i Midt-Norge. Kråkøy Slakteri i Roan slakter 50 tonn laks per dag.

I Roan finnes også Gasellebedriftene Roan Maskin samt Bye og Øverdal Byggservice.

Osen har som Roan sin hovednæring innenfor landbruk, fiske og havbruk.

Cirka 50 prosent av arbeidstakerne er sysselsatt i primærnæringen. Mengden båter og fiskere fra Osen gjør at kommunen fortsatt kan regnes som en fiskerikommune. De største fartøyene henter fangstene sine på felter langt fra Osen. Allerede i 1917 ble selskapet Peder Hepsø Rederi AS etablert. Et annet fiskebåtrederi i kommunen er Tine

Kristin AS. Hepsø Notservice AS driver også en betydelig virksomhet her.

I Osen finnes oppdrettsanlegg for laks, representert ved Marine Harvest og Salmar. Utover dette er Nord Fosen pukkverk og Åsegg Sag viktige arbeids­ plasser i kommunen.

Bjugn kommune preges av å være en jord- og skogbrukskommune. Ved siden av dette finnes det en rekke handels, service- og håndverks­bedrifter. Fosen Ventilasjon og Fosen Kraft med sitt fjern­ varmeanlegg i Botngård og Brekstad samt Teksdal kraftstasjon er sentrale bedrifter i Bjugn. Scanbio Bjugn er en hjørnesteinsbedrift som produserer proteinkonsentrat, proteinmel og marin olje. Fabrikken har en kapasitet til å motta og prosessere 110 000 tonn ensilasje per år. De senere år har Valsneset utviklet seg til å bli et senter for ut­testing av vindmøller. Ved samme sted bygger nå Marine Harvest opp en fabrikk innen fôrproduksjon for oppdrettsfisk som vil tilføre kommunen mange nye kompetansearbeidsplasser.

Botngaard AS er en relativ ny virksom­ het som blant annet produserer av­lusingspresenning til oppdretts­ næringen.

Leksvik er viden kjent som industri­ kommunen på Fosen og i Midt- Norge.

Her har det gjennom generasjoner utviklet seg en unik og høykompetent industrikultur. Det startet med industri­ entreprenørene Elias Grande og Bjørn Lyng, som etter hvert sto bak mange bedriftsetableringer. Her finnes i dag industribedrifter med spisskompetanse innen alt fra metall- og plast­ bearbeiding via produksjon av ulike verktøy, til produksjon av avansert

elektronikk og store leveranser av produkter og tjenester til olje­ industrien. De største bedriftene i kommunen er CNC Produkter AS, CTM Lyng AS, Eltorque AS, Schlumberger og Inrigo AS. I en periode var hoved­markedet for Leksvikindustrien framstilling av formverktøy og produksjon av plastprodukter. I dag er dette noe endret da oljealderen også har truffet Leksvikindustrien. Industrien i Leksvik omsetter for nærmere én milliard og sysselsetter i overkant av 600 personer. Ved siden av industrien er landbruket en tradisjonsrik og viktig næring.

Enorme investeringer på Fosen Ekspansjonen på Ørland og sammentrekningen av deler av Luftforsvaret til flystasjonen er en nasjonal investering på opp mot 150 milliarder kroner, inkludert innkjøp av nye F-35 jagerfly.

På Fosen, med hovedvekt på Roan og Åfjord, planlegges det også en betydelig vindkraftutbygging med investeringer i størrelsesorden 20 til 30 milliarder kroner de neste tre til fem årene, med planer om cirka 400 installerte vindturbiner og en ny 420kV kraftlinje. Marine Harvest er også i ferd med å ferdigstille ny fôrfabrikk i Bjugn, med kapasitet på 220 000 tonn fiskefôr per år, en investering på 800 millioner kroner. Det er også igangsatt betydelige investeringer i veiutbygginger på Fosen.

All aktivitet og næringsutvikling trenger, ved siden av privat kapital, en oppegående banknæring. På Fosen finnes det lokale sparebanker, representert ved de frittstående spare­ bankene Ørland, Bjugn, Åfjord og Stadsbygd. I tillegg er Sparebank1 SMN godt etablert på Fosen.

Midt oppi dette er Næringsalliansen for Fosen etablert; et samarbeid mellom næringslivet i syv kommuner på Fosen.

Næringsalliansen samarbeider om ulike tiltak som skal bidra til økt verdiskaping i regionen. Ett av alliansens hovedmål er å øke industriens kompetanse og rekruttering. Bostedsutvikling, kompetanse og rekruttering er parametere som vil være viktig for oss i overskuelig framtid.

NÆRING I MIDT-NORGE

43

Nok et skreddersydd hydraulisk aggregat ferdig for levering, denne gang til Cameron for bruk på borerigg utenfor St. John i Canada (vekt 12 tonn).

Epokeskifte Med det familieeide industri­konsernet Ferd som nybakt eier, har en ny epoke i Servi Groups hundreårige historie begynt.

Både Servi Cylinderservice i Rissa, og Servi Hydranor i Trondheim kan nå se frem mot investeringer på titalls millioner kroner de to neste årene.

44

NÆRING I MIDT-NORGE

Servi er kjent i markedet som en solid leverandør innen offshore-, marin- og landbasert industri, og er totalleverandør av såkalt «power and motion control», i hovedsak tilknyttet fagområdene hydraulikk, pneumatikk, elektromekanikk og glidelagre. I 2013 hadde Servi Group en omsetning på cirka 800 millioner kroner og totalt 355 ansatte.

Daglig leder ved Servi Hydranor, Svein Ove Eimhjellen

Tett samarbeid over fjorden Mens Servi Cylinderservice i Rissa besitter spisskompetansen på konstruksjon, design og produksjon av sylindre, akkumulatorer og dempere, er Servi Hydranor i Trondheim produsent av hydrauliske systemer for «topside» og «subsea». De sistnevnte lager komplette systemer, inkludert

DPAC - Double Piston Accumulator Cylinder. Brukes som kompensator på offshore Aktive Hiv-kompenseringskraner.

Denne akkumulatoren inngår i en 400T AHC kran (vekt 17 tonn).

styringssystemer, helt fra kunde- og myndighetsspesifikasjoner til ferdig testede hydrauliske systemer klare for bruk. Alt er tilpasset krav for benyttelse på skip samt olje- og gassfelt over hele verden. Dette inkluderer design, testing og montering av produkter og systemer der deler av det kan være produsert i Rissa. Samarbeidet over fjorden er tett, og den samlede kompetansen er bygd på lang erfaring.

– Mange har jobbet over 30 år begge plasser, og dette er selve fundamentet for vår sterke posisjon i markedet, forteller daglig leder ved Servi Hydranor Svein Ove Eimhjellen, som beskriver en imponerende variasjon i produkter.

relativt komplekse, og er resultat av dyktig ingeniørarbeid, kreativt design, solid håndverk og nøye montasje. Alt tilpasset hver enkelt kunde.

Nye lokaler og oppgradert maskinpark – Det skjer utrolig mye positivt nå.

I Rissa skal det investeres i hele to nye produksjonshaller, samt fem nye maskinsenter, og i Trondheim gleder vi oss til å flytte inn i nye lokaler på nabotomta vår her i Lade allé i 2015. Satsningen «Det minste utstyret vi er i stor grad knyttet til mål produserer kan puttes om økte leveri en koffert, mens den anser til eksisterende kunder og største av våre sylindre offshorenærinhar 10 meters slag­ gen, forklarer lengde og 100-talls Eimhjellen.

tonn i trekkraft».

– Det minste utstyret vi produserer kan puttes i en koffert, mens den største av våre sylindre har 10 meters slaglengde og 100-talls tonn i trekkraft.

Eksempelvis har vi levert hydrauliske styringssystemer til svære damluker i vannkraftverk, eller til dører som skal åpnes og lukkes i en helikopterhangar i Nordsjøen, beskriver han.

Styringssystemene de har utviklet er

En viktig forutsetning for den planlagte veksten er tilgangen på riktig kompetanse, og i følge Eimhjellen er det behov for et bredt spekter av fagfolk, både til Rissa og Trondheim.

bindelse har vi et godt samarbeid med TIP (Teknikk og Industriell Produksjon) ved Rissa vgs. I tillegg er det på teknisk side viktig at vi får tak i ingeniører med kompetanse på hydraulikk og folk med bakgrunn innen dokumentasjon og kvalitetssikring, nå når vi satser mer mot offshore, der kravene til slikt er høyt.

Med Ferd som ny eier er det første gang i historien at Servi er på norske hender, og det er gledelig for ansatte så vel som for de berørte lokalsamfunnene at det nå bygges et helnorsk konsern med lokal forankring – også i Trøndelag.

Servi Group AS består av ● Servi Hydranor AS (Avdelinger

i Ski, Tønsberg, Kristiansand, Sandnes, Bergen, Konsberg og Trondheim), ● Servi Cylinderservice AS i Rissa ● Servi Ulsteinvik AS ● Servi Houston Inc.

– I Trondheim blir det behov for teknisk personell og montører i vår produksjon.

Dyktige maskinarbeidere er alltid interessant for oss i Rissa. I den for­ NÆRING I MIDT-NORGE

45 45

ITAB Industrier AS – fra Stadsbygd til en butikk nær deg Bedriften er i dag en av Skandinavias største produsenter av butikkinn­ redning, og er lokalisert i Stadsbygd i Rissa kommune. Hvordan man kom på å produsere noe såpass smalt som inn­ redning til butikker, er i følge fabrikk­ sjef Benjamin Schei ganske tilfeldig.

En gründer startet opp i et nedlagt teglverk sent på 1970-tallet, men måtte på grunn av et utfordrende marked legge inn årene etter kort tids virksom­ het. Det gikk imidlertid ikke lang tid før bedriften ble reetablert, denne gang under navnet Legra Industrier AS. I 1994 ble foretaket heleid av den svenske industrigiganten ITAB Industri AB.

– I stedet for å bli frustrert over korte tidsfrister og lokale forhold som krever kreative tilpasninger, synes vi det er spennende med slike utfordringer, der vi virkelig får brynt oss på samhandlin­ gen mellom design og konstruksjon på den ene siden, og produksjon på den andre.

ITAB Industrier er nemlig en av få som leverer hele konsept når en butikk skal ominnredes: fra hylleseksjoner til kassa­disker og belysning. Dette skjer gjennom samarbeid med andre datter­selskaper i ITAB AB. Både i 2013

46

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Per Einar Stranden

Trives med kaos og rot – Etter hvert har vi hatt en stabil vekst og utvikling, selv i hard konkurranse med produsenter fra Kina og ØstEuropa. Dette er et marked der man må ha evne til å tenke og handle hurtig.

Butikkjedene endrer konsepter og profilering kontinuerlig, og endringer skjer ofte på kort varsel. Nettopp der ligger nok vårt største fortrinn i forhold til våre konkurrenter: Vi er fleksible og får gjennomført ordrer på svært kort tid. Vi pleier å si at jo mer kaos og virvar i butikken, jo bedre for oss, ler Schei.

Du ser dem flere ganger i uken, i alle slags størrelser, farger og fasonger. Lastet med alt fra melkesjokolader og potetgull til treskruer eller bandasjer. Vi snakker faktisk om noe så vanlig som butikkhyller, som med stor sannsynlighet er produsert ved ITAB Industrier AS på Fosen.

og i tiden som kommer, har dette for eksempel blitt synliggjort gjennom omorganiseringen i Coop, fra Prix og Mega til Coop Extra. Dette er en av de største kundene, og mye jobb gjenstår før Coop er kledd i ny drakt over hele landet.

Ny LED-laser Med andre ord: Fremtiden ser lys ut for ITAB Industrier, ikke minst på grunn av to store investeringer den siste tiden som vil gjøre produksjonen enda mer effektiv.

– Vi er svært fornøyd med vår nye LED-laser, som gjør skjæring av tynt stål til en drøm. Videre har vi nylig gått til anskaffelse av en trefres med kantliste­ aggregat, som også er et viktig løft.

Dette er et av våre store konkurranse­

Butikk i Expert-kjeden innredet med produkter fra ITAB. Skjærehode: fabrikkens nye LEDlaser.

fortrinn, nemlig at vi er en av få innen bransjen som har stål- og treproduks­ jon under samme tak.

Lojale ansatte Så får det være at det koster mye å transportere produkter og innredninger fra Stadsbygd til resten av landet.

Fordelene ved lokaliseringen er likevel mange, og Schei fremhever spesielt det nære samholdet i lokalsamfunnet og blant de nesten 100 ansatte: – På bygda er folk lojal og stiller opp for bedriften når det trengs. ITAB Industrier er nok et eksempel på at det er mulig å lykkes med nisjeindustri på Fosen.

ØRLAND FAGERNES OSLO AALBORG

www.airnorway.no

Raskt og enkelt

Midt-Norges murermester Ragnar Skånøy AS har blitt en svært foretrukket leverandør av murertjenester i Midt-Norge. Grilstad Marina og Frøya hotell er noen av de siste større boligprosjektene på referanselisten.

Ragnar Skånøy begynte sin karriere innen murerfaget i 1978, og i 1991 etablerte han sin egen bedrift på Kvithyll i Rissa kommune. Fundamentet har alltid vært solid og bred fagkunnskap og stor innsats, som har resultert i en omsetning på 35,3 millioner kroner i fjor, og 36 ansatte.

Illustrasjon: Grilstad Marina AS

Grilstad Marina Bedriften tar på seg alt av mur-, puss-,

flis- eller natursteinsarbeider. Ved Grilstad Marina B5 sto de for både utvendig fasade og flisarbeid ved alle bad, kjøkken og fellesarealer i 162 leiligheter, samt mur/puss i parkeringskjeller. Omsetning på prosjektet var 15 millioner kroner og de hadde i snitt 12 mann i jobb her, på oppdrag fra hovedentreprenør Aasen Bygg AS. Nå er de godt i gang ved neste byggetrinn ved Kanalen.

Referanseprosjekt: Fosen VGS.

Tlf: 73 85 20 50 Mob: 951 44 123 post@skanoy.no www.ragnarskanoy.no

NÆRING I MIDT-NORGE

47 47

Etablering av basen vil medføre en vesentlig utvikling av flystasjonen. Det planlegges blant annet en rullebaneforlengelse utover dagens arealer. Kostnadsrammen er satt til 5 milliarder, og total økning av bebygget grunnareal vil bli på cirka 50 000 til 70 000 m².

Foto: Frank Rosvoll

Plan- og prosjekt­erings­ sjef Jens Levi Moldstad

Kartlegger mulige leverandører Plan- og prosjekteringssjef i Forsvarsbygg Jens Levi Moldstad, ser frem til en spennende og utfordrende bygge­ periode. Planen er at Forsvaret skal kunne ta i mot de første F-35 kampflyene høsten 2017. Før man kommer så langt, er det imidlertid en rekke delprosjekter som må i havn: – Først og fremst vil det bli en stor økning i bygningsmassen, inkludert nybygg og ombygging av eksisterende bygg. Planen er at første bygg skal stå klart i 2016, noe som vil bli en viktig milepæl for oss. Men også innen infrastruktur vil det bli mye aktivitet. En vesentlig utfordring vil bli hensynet til miljø og omgivelser.

Til dette trengs det en rekke leverandører og samarbeidspartnere, og for tiden pågår en storstilt plan­ legging for å identifisere hvilke tjenester det er behov for. Forsvarsbygg er dessuten godt i gang med å kartlegge hvilke typer leverandører som finnes i bygg- og anleggsnæringen i MidtNorge, og resten av landet. Dette med tanke på hvilke entrepriseformer og størrelser som vil være interessante.

Mange fordeler ved å bidra I løpet av våren vil Forsvarsbygg invitere lokale,regionale og riksdekkende representanter fra næringen for å informere og vekke interesse for byggingen av kampflybasen. Målet er i følge Moldstad å knytte til seg gode samarbeidspartnere, der blant annet pris, tidsbruk og kvalitet vil være avgjørende. Samtidig mener han at underleverandører og andre samarbeidspartnere vil ha mye igjen for å bidra.

– Dette må være en av de romsligste og flotteste byggeplassene som er mulig å finne. Ørland har gode kommunikasjonsforbindelser, og dessuten har man en trygg og stabil byggherre.

Gigantprosjekt klart for take-off 48

NÆRING I MIDT-NORGE

Videre fremhever plan- og prosjekteringssjefen at den nye kampflybasen for F-35 er en av de største investeringene i Forsvarsbyggs historie. Det å ha bidratt vil nok være en fjær i hatten for mange bygg- og anleggsfirma.

– Det er jo ikke hver dag vi bygger ny kampflybase i Norge, sier han.

Stramt tidsskjema Frem til første F-35 fly forhåpentligvis går inn for landing på Ørlandet kamp­ flybase i 2017, er Moldstad og hans stab i Forsvarsbygg forberedt på utfordringer.

– Det blir viktig å følge de økonomiske og strategiske rammene, videreføre det nære og konstruktive samarbeidet med kommunen og andre aktører, og å gjøre oppdragsgivere og leverandører fornøyd. Rettighetene til de som bor rundt basen må også ivaretas godt.

Det er et krevende prosjekt, men mest av alt gleder vi oss til å fortsette med det unike og spennende arbeidet, avslutter Moldstad.

F16 på vei ut.

14. juni 2012 vedtok Stortinget at lokalisering av hovedbasen for Norges nye kampfly F-35 skulle etableres på Ørland hovedflystasjon.

Nå venter travle år med bygging og utvidelse, både for Forsvarsbygg og bedrifter som måtte nå opp i konkurransen om å levere tjenester til prosjektet.

NÆRING I MIDT-NORGE

49 49

BAK ENHVER FORRETNINGSUKSESS, STÅR DET EN DYKTIG REGNSKAPSFØRER En dyktig samarbeidspartner innen regnskap og økonomisk rådgivning er nøkkelen til suksess for de fleste bedrifter. Ved å la fagfolk med bred kompetanse ta seg av økonomistyringen, får bedriften tid til å skape resultater ved å konsentrere seg om kjernevirksomheten.

Som Norges største regnskaps- og rådgivningskjede har vi bidratt til mange forretningssuksesser, og vi bidrar gjerne til din.

Les mer om Økonors hverdagshelter på økonor.no

Økonor Fosen tlf: 72 53 53 50 fosen@okonor.no

Økonor Ørland-Bjugn tlf: 72 52 06 00 orland-bjugn@okonor.no

SKIPSOPPHUGGING ■ Vi kjøper fartøy til hugging ■ Kjøp og salg av brukt skipsutstyr ■ Kjøp og salg av brukte motorer ■ Ballastjern på lager, både kuler og barrer

Vårt hovedområde er skipsopphugging, samt kjøp og salg av brukt båtutstyr, motorer etc.

Til nå har bedriften hugget over 250 båter, hvorav den største var over 90 meter. Vi hugger også lektere, oljetanker, oljeinstallasjoner og andre jernkonstruksjoner.

Over 100 års erfaring! Fosen Gjenvinning AS er et heleid datterselskap av Hermod Teigen AS, Lierstranda Industriområde Drammen, som har handlet med jern og metaller siden 1901. Firmaet består av totalt 7 avdelinger.

Fosen Gjenvinning AS har et eget lager med godt utvalg av brukte skipsdeler. God kai rett ved anlegget som ligger i Stoksund rett ved leia, kystens E6! Dette gjør det enkelt å bringe og hente.

Samarbeidspartner i Danmark:

EN AV FÅ GODKJENTE FOR SKIPSOPPHUGGING I EUROPA

FORNAES aps i Grenaa.

Web: www.fornaes.dk, tlf: +45 86326393

Knut@fosengjenvinning.no

Fosen Gjenvinning AS

www.fosengjenvinning.no

SKIPSOPPHUGGING · JERN · METALLER

Tlf.: 72 53 44 30. Faks: 72 53 42 09

NÆRING I MIDT-NORGE

51 51

Foto: Petter Bueng

Åfjord sentrum.

Åfjord kommune retter nå alle ressurser inn mot å utnytte framtidens muligheter maksimalt. Nye innflyttere med ønske om å bidra, ønskes hjertelig velkommen.

Til gjengjeld får de muligheten til å leve det gode liv, i strandkanten.

52

NÆRING I MIDT-NORGE

Åfjord kommune i medvind

Foto: Petter Bueng Foto: Petter Bueng

Monstad industriområde.

Valget av Ørland som ny kampflybase for Forsvaret, og ikke minst de enorme investeringene knyttet til vindkraft­ utbyggingen på Fosen, åpner for økt innflytting til Åfjord kommune. I den forbindelse besluttet kommunestyret i fjor å iverksette «Prosjekt 50»; en satsing for å få 50 nye familier til Åfjord i tiden som kommer. Ordfører Vibeke Stjern merker allerede en svært positiv stemning i kommunen, og trivsel avler mer trivsel.

Nytt forretningsbygg i Åfjord sentrum.

«Viktigst av alt er at de som allerede bor her har det bra. Det tror jeg er avgjørende for at nye innflyttere skal trives.»

må utnytte. Vi har kontorfasiliteter både i sentrum og på prosjektet «Bygda 2.0» på Stokkøya. Her er det store muligheter for personer som ønsker å starte opp sin egen nærings­ virksomhet, og som samtidig drømmer om det gode liv i strandkanten, sier Stjern, som understreker at det finnes en rekke andre jobbmuligheter i kom­ munen. Blant annet hos de tre store entreprenørene Johs J Syltern AS, Tore Løkke AS og Stjern AS.

Ordfører Vibeke Stjern

– Det merkes at folk trives her. Jeg tror det handler mye om at vi har et flott og anvendelig kystområde, attraktivt for både bosetting og fritidsaktiviteter.

I tillegg har vi jobbet mye med å utvikle et tydelig kommunesentrum med et urbant landsbypreg, der man finner alt av varer og tjenester man trenger, forteller hun.

Nybygde skoler og utvidelse av en av barnehagene, vitner om at veksten allerede har begynt. Rammevilkårene for oppvekst og utdanning er gode, så vel som for fritid og kulturliv.

– Det er vel få plasser det er så trygt å

vokse opp som her. Viktigst av alt er at de som allerede bor her har det bra.

Det tror jeg er avgjørende for at nye inn­flyttere skal trives, utdyper ord­ føreren.

Åfjord kommune har vist stor vilje og evne til å gripe mulighetene for vekst og nyskapning, og kan med rette kalles en kommune i medvind.

Ønsker flere gründere Trivsel avhenger av muligheten for spennende jobber – også innen kom­ munens grenser.

– Det jobbes hardt med å knytte til oss gründere, både fra Norge og nedover Europa. Mange arbeider på pc i dag, uavhengig av sted, og dette er noe vi

Åfjord kommune NÆRING I MIDT-NORGE

53 53

Foto: Roan kommune

Bessaker vindkraftverk.

Tidenes største Det snakkes om investeringer i vindkraft på opp mot 15 milliarder kroner på Fosenhalvøya de neste årene.

Tidenes største investeringer gir mange store ut­ fordringer. Men fremfor alt gir det tidenes største muligheter.

Kommunene på Fosenhalvøya har tatt stort ansvar i det nasjonale prosjektet om å produsere mer miljøvennlig og fornybar energi. Med fjorårets retts­ kraftige konsesjoner på plass – og etter en 10-15 års forberedelsesprosess – rettes nå fokuset mot mulighetene utbyggingen vil gi for lokalbefolkning så vel som for lokalt næringsliv.

Sentralt i det fremtidsrettede arbeidet står utviklingsprosjektet «Fosenvind», i regi av Åfjord kommune. Prosjektet skal sikre god planlegging, koordinering og arbeid mot felles mål, på tvers av vind­kraftkommunene på Nord-Fosen.

De felles målene handler i stor grad om å sikre at investeringene resulterer i lokal verdi­skapning og nye, varige arbeidsplasser, forteller tidligere rådmann, og i dag prosjektleder for Fosenvind, Kjell Inge Skaldebø.

54

NÆRING I MIDT-NORGE

– Vi har forhåpninger til lokal verdi­ skapning i byggefasen. Samtidig skal vi bygge så sterk kompetanse at både drift og vedlikehold av vindkraft­ verkene skal kunne tas hand om fra Fosen, etter ferdigstillelsen i 2020.

Mange entreprenører i Fosen har lang erfaring, men vi skal også jobbe for at mindre aktører er klare til dyst når byggingen, og spesielt driften på­ begynnes, forklarer han.

«Vanskelig å fatte omfanget» Hvis alt går som planlagt, og alle aktører tar de investeringsbeslutningene som forventes å bli tatt, vil opp mot 350 vindmøller fordelt på flere kraftverk, bli satt opp frem til 2020. Flere kaianlegg og mange hundre kilometer med veier må bygges, og i byggeperioden vil alle de involverte arbeiderne ha behov for alt fra overnatting og mat, til utstyr og transport.

– Det er faktisk vanskelig å fatte hvilke ringvirkninger og muligheter dette vil gi til regionen vår. Selv om det har vært mange tøffe diskusjoner om utbyggingene frem til i dag, opplever jeg at vi som region nå står samlet om dette, og at de fleste er enige om at vi må gripe de mulighetene som ligger foran oss.

Målet vårt er at det skal skapes et betydelig antall varige arbeidsplasser i regionen i perioden mellom 2015 og 2020, forklarer Skaldebø.

Samarbeid med utbyggere og hele næringslivet på Fosen blir svært viktig for Fosenvind i tiden fremover.

Det blir også samarbeidet med de videregående skolene i regionen, kompetansemiljøene i Trondheim, industrimiljøet på Innherred og Wind Cluster Norway. Slikt samarbeid blir ikke bare avgjørende for å sikre fornybar energi, men også for å skape ny kompetanse og nye levedyktige bedrifter i regionen.

Åfjord kommune

Blomstrende industrikommune Fra å være dominert av sysselsetting innen primærnæringene, spesielt landbruk, har Leksvik kommune i løpet av de siste seksti årene utviklet seg til å bli et sterkt industrisamfunn.

En viktig faktor i utviklin­ gen er en kommune­ ledelse som spiller på lag med næringslivet i tykt og tynt.

Leksvik småbåthavn.

Einar Strøm er ordfører i Leksvik og mener det er naturlig at kommunen inntar en aktiv rolle, som vertskap for flere titalls bedrifter der de fleste er sterkt involvert i det internasjonale Ordfører i Leksvik, markedet.

Støtte fra Einar Strøm – Vi har vokst kommunen gjennom om­ Samtidig er det stillingsprosessene viktig med en Opp- og nedturer som har vært, og proaktiv kom­ – I starten var det noen få hjørnesteins­ er etter hvert blitt muneledelse som bedrifter som dominerte næringslivet, tidlig kommer på banen og legger til gode på å finne løsninger i tett sam­ både på godt og vondt. Det positive rette for ny satsning når en bedrift arbeid med bedriftene. Likevel må vi var selvfølgelig at det ble veldig mange faller fra. Eksempler på dette er å sette i ikke glemme at det er barn og unge arbeidsplasser. På den andre siden var gang samtaler med som er Leksviks fremtid. I tiden fremover det veldig sårbart aktuelle bedrifter vil vi i enda sterkere grad presentere dersom det var «Vi er blitt vant til og koble inn fylkes­ mulig­hetene innen lokalt næringsliv, nedgangstider og kommunen og noen falt fra. Dette helt ned til barnehage og grunnskole, å klare oss sjøl.»

Innovasjon Norge. har vi opplevd flere bemerker han.

Bjørn Damhaug Industri er dessuten ganger opp gjen­ en så livsviktig nom årene. del av kommunens overlevelse at det Leksvik kreves overordnet tilrettelegging i form På tross av dette har ikke Leksvik latt av godt utbygd infrastruktur og seg knekke, men har reist seg gang på kommune kommunikasjon. gang. En viktig faktor er i følge Dam­ I dag er 35 prosent av de sysselsatte i Leksvik kommune ansatt innen indus­ trien, og kommunen er kjent som et sterkt og stabilt industrisamfunn. Bjørn Damhaug i Fosen Næringsallianse og LIV Holding har god kjennskap til det meste som skjer innen næringslivet i kommunen.

haug engasjementet og gløden som oppstår i samfunnet når ting ser som svartest ut.

– Vi er blitt vant til å klare oss sjøl, sier han.

NÆRING I MIDT-NORGE

55 55

Legoprodusert Francis-turbin

Konkurrenter – og samarbeidspartnere I Leksvik ligger PTM, vegg i vegg med Lycro Maskinering.

Begge er maskineringsbedrifter, hovedsakelig rettet mot olje- og gassbransjen, med mange av de samme kundene.

Selv om konkurranseelementet absolutt er til stede, jobber de to bedriftene sammen mot felles vekst.

56

NÆRING I MIDT-NORGE

Kompleks 5-aksemaskinering

PTM, eller Professional Turn Milling AS, ble etablert i 1999. Bedriften tilbyr tjenester som engineering, maskinering, sveising og montering. Med andre ord: mye av det samme som Lycro Maskinering, som ble startet ti år senere. Begge har rundt 13-14 ansatte.

Men i stedet for å knive om kunder samarbeider de to nabobedriftene tett, og har konkrete planer om felles satsning i kommende år. Hvordan er dette gjennomførbart?

Kompletterer hverandre – PTM Invest, konsernet som PTM er en del av, er investor i en rekke selskaper, deriblant Lycro Maskinering, hvor vi eier en tredjedel, sier daglig leder i PTM, Kjetil Myran.

– Dermed har vi interesse av felles vekst.

Vi jobber tett og er mer venner enn konkurrenter, selv om det selvsagt er elementer av det siste også. Vi har noen av de samme tjenestene og kundene, men hjelper og kompletterer hverandre med hver våre spesialfelt.

For eksempel tilbyr PTM kunden «engineering», som eksempelvis er styrkeberegning og 3D-modeller av produktet før produksjonprosessen starter, noe som har en stor effektivi­ seringseffekt. På den andre siden har Lycro Maskinering større kapasitet innen sveising og montering.

Utvider sveiseavdeling Nettopp sveising vil stå sentralt i be­ driftenes videre satsing. I følge daglig leder i Lycro Maskinering Geir Lund, er det konkrete planer om utvidelse av sveisekapasiteten ved å opprette en ny tynnplateavdeling. Dette vil styrke begge bedriftenes muligheter for komplette leveranser.

– Vi har lenge sett behovet for tynn­ platesveising, og tror dette vil bety et løft i positiv retning for begge to. Vi satser på å være i gang i løpet av første halvdel av 2014, forteller Lund.

Design og engineering I takt med økt kapasitet innen sveising, som i hovedsak vil besørges av Lycro

Maskinering, styrker PTM sin avdeling for design og engineering med flere ansatte. Myran ønsker seg flere av denne typen oppdrag, og fremhever nytten av å følge et produkt hele veien på samme sted, fra design og modellering i 3D til maskinering og ferdig produkt.

– Det viser seg ofte at dette er mer effektivt og tidsbesparende enn å lage produkter ut fra en ferdig tegning fra kunden, da muligheten for å oppdage feil og gjøre justeringer underveis er mye mer til stede.

Til tross for tøff konkurranse fra bedrifter som geografisk er nærmere olje- og gassfeltene, og de ekstra transportkostnadene dette medfører, er det likevel mulig å lykkes med maskinerings­tjenester rettet mot denne sektoren – selv om geografisk plassering er Fosen og ikke Vestlandet.

Samarbeid er kanskje det som skal til?

NÆRING I MIDT-NORGE

57 57

Messingdetaljer fra MSP.

Fremtidstro for stål- og messingindustri i Leksvik Daglig leder for

Daglig leder i MSP,

CNC Produkter,

Terje Hølaas.

Arvid Penna Steen,

58

NÆRING I MIDT-NORGE

I et marked preget av nedgang etter finans­ krisen og hard konkurranse fra lavkostnads­land, må man ikke være skvetten for å satse internasjonalt, spesielt ikke når man holder til i distriktsNorge. Men hva har man ikke gode naboer til? I Leksvik og Rissa Industri­forum finner vi CNC Produkter og MSP, som til sammen utgjør en slagkraftig duo med stor tro på fremtiden.

Alle foto: Terje Aunan

CNC Produkter ble etablert i 1989, med produksjon av dreide og maskinerte komponenter til en rekke ulike prosjekter og sammensatte ferdigprodukter. I løpet av disse årene har bedriften op-

Programmer for CNC-benkene lages i GibbsCAM.

parbeidet en solid kompetanse og er i dag en ledende aktør innen bransjen i Midt-Norge. Kundene er hovedsaklig små og store bedrifter innen offshore­ relatert mekanisk industri, produsenter av sikkerhetsutstyr og elektronikk- og sanitærindustri.

Samarbeid på tvers Bedriften er i likhet med en rekke andre bedrifter lokalisert i Leksvik og Rissa industriforum, noe som er en stor fordel i følge daglig leder i CNC Produkter, Arvid Penna Steen.

– Selv om vi i utgangspunktet er konkurrenter, drar vi nytte av hverandre og hjelper hverandre frem. Skal vi fortsette å utvikle oss, er vi nødt til å tenke samarbeid og finne flere bein å stå på.

Som et ledd i dette, etablerte CNC Produkter datterselskapet MSP AS i 2011, og videreførte en lang industri­ historie i de tidligere Oras Armaturlokalene, gjennom en ny produksjons­ avtale med Oras OY. Bedriften ble tidligere drevet av finske Oras, som i hovedsak maskinerer messingdeler til vannbransjen, med forkromming og overflatebehandling som spesialitet.

Daglig leder i MSP, Terje Hølaas, for-

teller om en livskraftig bedrift med stor tro på fremtiden, som klarer seg godt uten store Oras i ryggen. Likevel utgjør produksjon av komponenter til Oras sin armaturproduksjon fremdeles cirka 75 prosent av produksjonsvolumet, noe som kan være en utfordring.

– Går det dårlig for Oras, vil det få store konse­kvenser for oss. Det er derfor viktig at vi etablerer oss i andre markeder og med andre produkter.

Bedriften har mange konkrete prosjekter på gang, også utenfor vannbransjen.

Blant annet er det en utvikling i markedet der komposittmaterialer mer og mer erstatter messing. Derfor har de nå planer om samarbeid med plast­ industrien i Leksvik. Fra 2013 har MSP også tilbudt fosfatering av stål, og selv om CNC er hovedkunde, har de også kapasitet til å tilby denne tjenesten til flere.

Nøkkelen til suksess Markedssjef Terje Aunan i CNC og MSP fremhever den kompletterende kompetansen som duoen til sammen besitter. Mens CNC produserer stål, er MSP en messingprodusent, og med en omfattende maskinpark og høy grad av kompetanse og erfaring styrker det hele konsernet som en mer komplett

leverandør. Og det ser ut til å fungere som krutt: Til sammen hadde de to bedriftene 100 millioner i omsetning i 2013. Det er altså mulig å lykkes, selv i et vanskelig marked. Hva er nøkkelen til suksess?

De to daglige lederne og markeds­ sjefen er samstemt: – Selv om vi ikke alltid kan tilby laveste pris på grunn av høyere lønninger og dyrere transport enn lavkostland, viser det seg at det ikke er utelukkende pris som teller, men vel så mye kvalitet og leveringspresisjon.

Vi i Norge må tenke smartere enn resten av verden, og satse på kvalitet og effektive prosesser.

www.cnc.as

www.msp.as NÆRING I MIDT-NORGE

59 59

Spesialister på linjeboring og dyphullsboring Vamec AS har nylig investert hele 16 millioner kroner i eiendom, utstyr og Midt-Norges eneste dyphullsboremaskin. Bak investeringene ligger mange års hardt arbeid, og svært kreative ansatte som alltid har nektet å gi opp.

Da bedriften han arbeidet i ble lagt ned i 2003, fikk Arve Storsve med seg tre kolleger og dannet Vamec AS. De hadde den gang ingen produkter å selge, og ikke en eneste kunde. Det var ikke så mange som trodde de kunne lykkes.

– Vi la ned mange ekstra arbeidstimer og vi ga aldri opp håpet om å lage vår egen arbeidsplass. Alt av overskudd har gått tilbake til driften og investeringer. I dag leverer vi produkter til et bredt spekter av kunder i Midt-Norge, men også til andre deler av landet og noe utenlands. Vi opplever gode tider, forteller daglig leder Storsve.

Linjeboring på gravmaskiner Noe av Vamecs suksessformel har vært de elleve ansattes brede kunnskap og store pågangsmot, som gjør at de leverer det meste av tjenester knyttet til maskinering og plate/sveis.

60

NÆRING I MIDT-NORGE

– Det er få som kan tilby linjeboring med så moderne og mobilt utstyr som oss. Vi renoverer maskiner og utstyr til opprinnelig kvalitet og overhaler leddene. En gammel maskin blir som ny, og kunden sparer mye penger. Alle typer maskiner har slike ledd, forklarer Storsve.

– Det kom inn en entreprenør her en dag med en hjullasterskuff bestående av 6,7 tonn stål. For å få behandlet denne måtte vi derfor gå til innkjøp av en 10-tonns truck. Det er litt slik vi jobber, vi tar på oss det meste, utdyper han.

Spesialbygd dyphullsboremaskin 4 millioner kroner koster den nye dyp­ hullsboremaskinen som ble installert i desember 2013. Men denne investeringen blir Vamec eneste bedrift i MidtNorge som kan ta på seg leiekjøring med kapasitet for å bore akslinger på hele fem meter, 2,5 meter fra hver side.

Badestamp av aluminium: halvert oppvarmingstid og halvert mengde fyringsved, sammenliknet med vedfyrte stamper.

– Bedrifter i Oslo har allerede tatt kontakt for oppdrag, og vi håper også på flere kunder fra maritim sektor på Møre. Den økende aktiviteten i olje- og gassnæringen i Nord-Norge kan også generere oppdrag for oss. Det var derfor vi turte å ta denne investeringen.

Badestamp av aluminium Midt under den midtnorske vinterkulda er det også høysesong for Vamecs badestamper av aluminium, som de har solgt i over 300 eksemplarer.

Skulle det være av interesse å halvere oppvarmings­tiden og mengden fyringsved brukt på vedfyrte stamper, er det bare å stikke innom Vamecs nye lokaler på Seter, midt mellom Vanvikan og Leksvik.

Foto: Lyng Triangel

Traktor med triangel hurtigkobling.

Kobling for tryggere arbeidsmiljø En opprinnelig tysk oppfinnelse har gjort arbeidshverdagen lettere for tusenvis av norske og skandinaviske bønder. Den ledende produsenten er en liten bedrift i Leksvik.

Den såkalte triangelkoblingen ble opp­funnet på 1960-tallet, men det gikk noen tiår før den slo an. Lyng Industrier startet produksjon i Verran kommune i 1984, og etter bytte av både eier og navn finner vi i dag Norges største produsent av triangelkoblinger, Lyng Triangel AS, i Leksvik.

Enkel og genial konstruksjon Koblingen er like enkel som den er genial: Systemet består av to triangler hvor den ene er montert foran eller bak på traktoren, og motparten er montert på redskapen. Dette er mulig fordi de fleste landbruksredskaper i dag leveres med 3-punkts fester. Koblingen kan brukes både foran og bak på traktoren, og det er også tilpasningsmuligheter til redskapet. Triangelkoblingen ble ISOstandard nr. 11001-2 i 1997.

– Fra en holdning om at bøndene bare skulle henge i og ikke bry seg om sikker­het, er det i dag mye større fokus på helse, miljø og sikkerhet i landbruket, forteller daglig leder i Lyng Triangel, Tore Dahl. Spesielt eldre eller personer med sviktende helse har god nytte av systemet, som hindrer tunge løft og til og med kan betjenes uten å forlate traktorsetet.

helt klar på at man er nødt til å være innovativ og åpen for andre løsninger og produkter.

– Fra vi startet og frem til i dag er antallet norske bønder kraftig redusert, og ingenting tyder på at utviklingen vil snu. Dette kan vi ikke gjøre noe med, men vi kan tenke alternativt og se etter mulighetene i stedet for begrensningene.

Triangelkoblingen er flere ganger gjennom bedriftens historie blitt forbedret og videreutviklet, blant annet i sam­ arbeid med Landbruksinstituttet på Ås.

Fremtidsutsikter Bedriften har vokst jevnt og trutt, og omsatte i fjor cirka 18,6 millioner kroner. De 15 ansatte kan notere seg en produksjon på utrolige 355 000 koblinger. Men for at bedriften skal bestå også i fremtiden, er daglig leder NÆRING I MIDT-NORGE

61 61

Industrianleggene i Vanvikan. LIV-bygget til venstre i bildet.

Alle som har etablert og dre­ vet en bedrift, vet at det er en omstendelig pro­ sess som krever kunnskap om alt fra organisasjon, markedsføring og nettverksbygging, i tillegg til eget fagområde. Da er det en fordel med litt starthjelp fra noen med lang er­ faring fra industri og næringsliv.

62

NÆRING I MIDT-NORGE

Bidrar til vekst på Fosen Daglig leder Bjørn Damhaug

Leksvikindustrien besøker sikkerhetssenteret i Måløy.

Bedriftsutvikling, starthjelp og mobili­ sering er kjernevirksomheten til sels­ kapet LIV AS – Leksvik Industriell Vekst.

Daglig leder Bjørn Damhaug forteller om en variert og allsidig aktivitet for å bidra til utvikling og samhandling for bedrifter i hele regionen.

– Vi farter mye rundt og ser etter utviklingsmuligheter, potensielle samarbeidsparter og prosjekter i hele Fosen. Målet er å bidra aktivt til vekst og næringsutvikling i regionen.

Kontakt med forskningsmiljøer LIV jobber direkte mot bedrifter i re­ gionen, og tilbyr bistand til forretnings­ utvikling, strategiarbeid, søknads­ skriving og koblinger mot relevante FoU-miljø.

– Suksessen ligger i skjæringspunktet mellom akademia og praktisk erfaring.

Ofte har forskere en god idé som viser seg å være vanskelig å gjennomføre i praksis. En praktiker som kjenner maskinenes begrensninger og mulig­ heter kan ha kompetansen som er nødvendig for finne gode løsninger

for utførelse og design av et produkt.

Etter vår erfaring er dette samspillet en viktig suksessfaktor.

Leksvik Industriell Vekst (LIV) LIV er organisert som et konsern med LIV Holding AS som morselskap, og med LIV Eiendom AS og LIV AS som datterselskaper. LIV AS er et utviklings­ selskap som blant annet driver en næringshage innenfor SIVAs nærings­ hageprogram, og er vertskap for industriklyngen Smart Water Cluster, innenfor Arenaprogrammet. LIV Eien­ dom AS eier og leier ut cirka 11 500 m² produksjons- og kontorlokaler i Vanvikan.

– I næringshagen i Vanvikan er alt tilrettelagt for å etablere egen virksom­ het og leie av kontor, med alle slags tilganger og støttefunksjoner. I tillegg er det flotte produksjonsfasiliteter velegnet til mange typer produksjon.

Damhaug fremhever betydningen av å være i et fellesskap med andre bedrifter og de fordelene det gir, for eksem­ pel ved at de kan produsere deler for hverandre og avlaste hverandre i travle perioder, både med hensyn på

kompe­tanse og utstyr. Per i dag er det 20 bedrifter som holder til i næring­ shagen, som på folkemunne kalles «LIV-bygget». Bygget ligger fritt og fint til, med storslagen utsikt over Trond­ heimsfjorden.

LIV arbeider ikke bare for nærings­ utvikling i Leksvik, men for hele Fosen.

Damhaug forsikrer at han og resten av staben alltid er på utkikk etter muligheter for utvikling og vekst for bedrifter også utenom LIV. For, som han selv sier: – Den sentrale beliggenheten gjør regionen attraktiv å bo og arbeide i.

Leksvik og Fosen er etter hvert blitt kjent som et industrisentrum med stort potensiale langt ut over Midt-Norges grenser.

www.liv-holding.no NÆRING I MIDT-NORGE

63 63

Har du drukket vann i dag? Tatt deg en varm dusj? Tatt på deg en ren skjorte eller satt deg i en nyvasket bil? Da kan du sannsynligvis rette en takk til en eller flere bedrifter i Smart Water Cluster.

64

NÆRING I MIDT-NORGE

Leder for Smart Water Cluster, Marianne Brøttem

Foto: Foto: Jon Danielsen

Livsviktig teknologi for et globalt marked

Foto: iStock

Smart Water Cluster ● Midtnorsk næringsklynge ● 30 bedrifter ● 900 ansatte ● 6,5mrd kroner i omsetning ● Del av Arenaprogrammet fra

2011

– Vi er en klynge i vekst, sier Marianne Brøttem, leder for klyngen som leverer livsviktig teknologi og tjenester til behandling av verdens viktigste råstoff og næringsmiddel.

– Våre klynge­bedrifter leverer produkter og tjenester til hele infrastrukturen for vann og avløp, og etterspørselen stopper aldri. Ingen greier seg uten rent drikkevann, og alle har behov for gode sanitærløsninger. I tillegg kommer de økende vannbehovene i ulike industri­ sektorer. Vannbransjen er en av frem­ tidens store vekstbransjer, sier hun.

Smart Water Cluster Smart Water Cluster er en midtnorsk klynge med utspring fra industrien i Leksvik, og består av cirka 30 bedrifter.

Medlemsbedriftenes leveranser om­ fatter vannverk og avløpsrenseanlegg, ulike renseteknologier, kontroll- og styresystemer, rør, ventiler og tanker, mekaniske tjenester, design-, prosjek­ terings- og rådgivningstjenester, for å nevne noen. Sammen med en rekke sam­arbeidspartnere innen forskning og utvikling fokuserer klyngen særlig på gjenbruks- og resirkuleringsløsninger for vann. Behovet for slike løsninger er stort og økende i mange bransjer,

deriblant innen akvakultur og olje- og gassektoren.

– Bedriftene er svært utviklingsvillige.

De ser at markedet er voksende og i endring, og ønsker å være med på veksten. Mange bedrifter jobber allerede internasjonalt, med store og teknisk krevende leveranser av høy kvalitet. Samtidig har vi bedrifter som hovedsakelig satser nasjonalt, og i større grad tilbyr montering, skredder­ søm, support og vedlikehold. Det er kombinasjonen av disse som gir spenst og utviklingskraft i klyngen, sier Brøttem.

Investeringsvekst globalt og nasjonalt Kraftig befolkningsvekst, urbanisering og økende levestandard gjør at verdens vannforbruk er raskt økende. Prognoser indikerer at det globale vannbehovet vil kreve investeringer i vann og avløp i størrelsesorden 800 milliarder dollar per år fram mot 2020 (Samsung Economic Research Institute, 2011).

Også i Norge vil klimaendringer og økende nedbørsmengder kreve helt nye og forbedrede løsninger. I tillegg har Norge et eksisterende lednings­ nett hvor bortimot en tredel av

drikke­vannet lekker ut på veien til forbrukerne. Fram mot 2030 må det investeres nærmere 500 milliarder i norsk vannsektor for å møte disse utfordringene. Dette gir store ut­ viklingsmuligheter for norske bedrifter, men også noen utfordringer: man kan ikke vokse uten tilstrekkelig med kom­ petent arbeidskraft.

Verdivalg kan gi yrkesvalg – Det er mange spennende jobber tilgjengelig i vannbransjen. Arbeid med produkter og teknologier innen vann­ behandling er meningsfullt. Ikke bare har vann stor betydning for mennesker ut fra idealistiske, kulturelle, religiøse eller utviklingsmessige perspektiv, men tilgang til rent vann og gode sanitærløsninger handler faktisk om liv eller død. Slik sett er vannbransjen ideell for unge mennesker som ønsker en menings­full jobb i et nasjonalt eller internasjonalt marked, sier Brøttem.

www.smartwatercluster.no NÆRING I MIDT-NORGE

65 65

Effektiv bekkenbunnstrening Plaget med urinlekkasje?

Urininkontinens innebærer manglende kontroll over evnen til å holde på urinen.

Tilstanden rammer både kvinner og menn i alle aldre, men graden av lekkasje varierer fra person til person. Man antar at cirka en halv million personer i Norge i dag opplever urinlekkasjer to eller flere ganger per måned.

Når man kniper sammen bekkenbunnsmuskulaturen, starter proben å vibrere, og kraftutviklingen i bekkenbunnen øker. Dette kommer av at man øker aktiviteten i nervene og dermed rekrutterer flere muskelfibre til å jobbe sammen. Man får dermed mer effekt

ALVA® er et personlig treningsapparat som veileder deg gjennom effektiv trening av bekkenbunnen. En enkel betjent kontrollenhet og en behagelig vaginalprobe som plasseres i skjeden, er alt som skal til for en effektiv bekken­ bunnstrening med vibrasjon. Den grunnleggende ideen er at vibrasjon bidrar til økt muskelstyrke og dermed lindring av stressinkontinens.

ut av hvert knip, og trenger kortere treningstid enn med tradisjonell bekkenbunnstrening.

ALVA® er utviklet av Vibrasense i Leksvik, og teamet bak har jobbet med inkontinens og vibrasjonstrening i mange år. Produktet bestilles enkelt på nettbutikken til VibraSense: www.vibrasense.no. Ved spørsmål, kontakt post@vibrasense.no

Ny og skånsom tannbørste Apoteker og tannleger anbefaler å bytte tannbørste minst fire ganger i året, men brukerundersøkelser viser at vi i realiteten bytter børste mye sjeldnere. Dette fører til mindre effektive børster fylt med farlige bakterier. Dessuten blir børstene stive og harde, noe som kan føre til sårt tannkjøtt.

ORTODENT tannbørste har en løsning på begge disse problemene. Tannbørsten har en unik todelt bust, som består av en indre og ytre del. Den indre busten har samme form som tradisjonelle tannbørster, mens den ytre busten er mykere og består av færre hår og rengjør tenner og mellomrom samtidig som emalje og tannkjøtt påføres minimal slitasje.

Det samles millioner av bakterier i busten over tid. I verste fall kan disse føre til alvorlige infeksjoner. ORTODENT

66

NÆRING I MIDT-NORGE

tannbørste har en unik, antibakteriell funksjon. Busten inneholder nano-partikler av gull eller sølv, som forstyrrer, skader og dreper bakteriene. Tannbørsten rengjør seg selv når den ikke brukes, og du er garantert en ren og bakteriefri børste ved hver tannpuss.

ORTODENT tannbørste anbefales av over 200 tannleger og er tilgjengelig på tannlegekontor over hele landet.

Mer informasjon finner du på www. ortodent.no, eller ved å sende en mail til post@ortodent.no

Flerbrukshall, merket for volleyball, badminton, basket og håndball.

Sporty samlingspunkt

Spuash-banen.

Hva passer vel bedre enn å lade batteriene med en skikkelig treningsøkt sammen med gode kolleger etter en lang arbeidsdag? Vanvikanhallen har aktivitetstilbud for enhver smak.

Vanvikanhallen eies av Vanvik Idrettslag og sto ferdig i august 2012. Her kan man spille alle salgs typer ballspill, og løpebane, trimrom, squashhall og en 9 meter høy klatrevegg er her under samme tak.

Sentral beliggenhet Bjørn Damhaug var med i prosjektgruppa under byggeprosessen og har i ettertid fortsatt som medlem i styret av Vanvikanhallen. Han fremhever den sentrale beliggenheten som ideelt for brukere fra hele regionen, også utenom Fosen.

– I svært mange av årets helger har vi lag og organisasjoner, for eksempel fotballag i aldersbestemte klasser, som leier hallen for treningsleir. Vi kan da tilby alle måltider dersom dette er ønskelig. Det er kanskje ukjent for mange, men det tar faktisk bare en halvtime fra Trondheim sentrum til hallen. Fra hurtig­båtkaia er det bare 300 meter å gå.

Tilbud til næringslivet På dagtid leies hallen ut til Leksvik kommune, som bruker den til gymsal for skoleelever. Men på kveldstid og i helger er den altså tilgjengelig for be­drifter, lag og foreninger fra begge sider av Trondheimsfjorden.

– Vi planlegger enda mer aktivitet i året som kommer. Et bredt og mangfoldig tilbud innen fysisk aktivitet er en viktig del av et levende samfunn der det er attraktivt å bo og arbeide. For bedrifter tilbyr vi både å leie tid på slutten av arbeidsdagen, eller årsabonnement for trening. Satsning på sammensveising av ansatte og deres helse bør være en lønnsom investering for de fleste arbeidsgivere, mener Damhaug.

9 meter høy klatrevegg. Her kan man teste egne ferdigheter.

Trimrom med spinning, tredemøller etc.

Innendørs fotballbane og 60 meters løpebane med tartandekke.

NÆRING I MIDT-NORGE

67 67

Bård og Torje: alltid konsentrert om nye utviklingsoppgaver.

Administrerende direktør Alvin Berg

Velferdsteknologi mot eldrebølgen?

En sen kveld for 20 år siden satt to kamerater og grublet på en teknisk nøtt i en bil på vei opp Okstadbakken på E6. Ideen slo plutselig ned med et brak, og la grunnlaget for en lang rekke produkter som har gjort hverdagen enklere og tryggere for mennesker over hele verden.

68

NÆRING I MIDT-NORGE

Den lyse ideen var et såkalt gnistfritt relé med lave kostnader og ekstrem levetid, som kan bygges inn i en rekke produkter. Effekten er kort sagt at strøm kan kobles inn og ut, og utgjør kjernen i de fleste av de flere hundre­ talls produktene som er utviklet og pro­ dusert av selskapet CTM Lyng, som har avdelinger både i Klæbu og i Vanvikan.

Velferdsteknologi CTM Lyng har et vidt spenn av produkter, fra komplette leveranser av smarthus til små dingser, som sensorer som kutter strøm ved røykutvikling. I følge administrerende direktør Alvin Berg, vil imidlertid hovedfokuset det kommende året være rettet mot et helt spesielt marked.

– Over hele den vestlige verden vil eldrebølgen være en reell utfordring i løpet av få år. I mange tilfeller kan enkle hjelpemidler utgjøre den store forskjellen slik at eldre kan bo hjemme og føle seg trygge noen år ekstra.

Velferdsteknologi rommer en rekke nye produkter i et helt nytt segment.

Komfyrvakt Et eksempel på dette er komfyrvakten «Mkomfy», som fungerer slik at den slår av komfyren ved overtemperatur.

Dette er en stor trygghet for alle som glemmer å slå av komfyren. Det samme prinsippet kan i praksis benyttes til nær sagt alle elektriske installasjoner og bidrar til bedre brannsikkerhet og en tryggere hjemmesituasjon.

Komfyrvakten inngår i en «velferds­ pakke» som for tiden er under utvikling

og markedsføres vidt ut over Europa, med blant annet vannstopp, «timer» for kaffetrakter, strømkutt for ladere, og styringssystem for smarthus.

Veien fra idé til produkt – Ideen bak de fleste produkter er basert på et behov vi ser. Det kan være en forenkling eller en endring for bedret sikkerhet. Dette gjelder også komfyrvakten. Når vi ser at produkter kunne fungert enklere eller at ekstra funksjoner behøves, finner vi løsninger på dette. På den måten forbedrer vi våre produkter kontinuerlig, sier Berg.

Fire elektroingeniører jobber i dag med utvikling, som blant annet medfører omfattende intern testing. Først i et testlaboratorium og deretter i større skala. I likhet med andre produkter, har komfyrvakten gjennomgått omfattende tester som behøves for et sikkerhets­ produkt.

Til komfyrvakten hører en intelligent stikk som blir koblet ut av en sensor over komfyren ved overoppheting.

Illustrasjonen er en løsning man kan installere uten hjelp av elektriker.

– Dette er et krevende arbeid siden brukermønsteret av en komfyr varierer sterkt, og man samtidig skal ivareta sikker­heten. Resultatet har blitt en trygg­ere hverdag for alle som har installert vår komfyrvakt, avslutter han.

NÆRING I MIDT-NORGE

69 69

– I årene som kommer er sørlige del av Fosen ett av de mest spennende utviklingsområdene — ikke bare i MidtNorge, men i hele landet, sier Arnt-Ivar Kverndal, daglig leder i Kopparn Utvikling.

Arnt-Ivar Kverndal, daglig leder i Kopparn Utvikling.

Ringvirkningene fra byggingen av Marine Harvest sin nye fabrikk på Valsneset og den nye kampflybasen på Ørland, er allerede blitt lagt merke til i Bjugn kommune. Sammen med de siste årenes befolkningsvekst, bidrar dette til et sunt og stadig mer bærekraftig lokalsamfunn. Nå er det i tillegg knyttet store forventninger til den kommende storsatsningen på vindkraft.

– Det er vel utbyggingene på Stor­heia og Kvenndalsfjellet som er mest aktuelle for Bjugn sin del. Konsesjonen til SAE Vind er på 340 MW, eller ca 100 turbiner. Planleggingen er i gang og endelig investeringsbeslutning tas i første kvartal 2015. Blir beslutningen positiv vil det medføre investeringer i 10-milliarderklassen. Det er klart vi er spente, sier Kverndal.

Valsneset stadig mer sentralt I flere år har Bjugn kommune hatt et spesielt tett samarbeid med tunge forsknings- og utviklingsaktører, spesielt i Trondheim, men også på Kjeller.

– Det er ganske unikt at en så liten kommune som Bjugn har fått til et slikt samarbeid, spesielt innen havbruk og vindkraft. SINTEF Energi, SINTEF Fiskeri og havbruk, samt Institutt for Energi­

Foto: AirphotoFosen AS

Sunn vekst og store forventninger i Bjugn 70

NÆRING I MIDT-NORGE

teknikk ved NTNU driver teknologi­ utvikling her. I tillegg har jo Trønder­ energi 5 vindmøller i produksjon på området, og Botngård AS har etablert seg med en ny fabrikk for produksjon av avlusningsduker til havbruksnæringen.

Det skjer veldig mye positivt i kommunen nå – og det er plass til flere på Valsneset, forteller han.

Byggeplassen har huset omtrent 270 arbeidere på det meste, og videre vil driften bidra til 50 nye arbeidsplasser i første omgang. Marine Harvest hadde omlag 900 søkere til disse jobbene, noe som er imponerende og samtidig viser at kompetanse også er tilgjengelig i distriktene når oppgavene er interessante, sier Kverndal entusiastisk.

Marine Harvest Av alt som skjer på Valsneset, er kanskje Marine Harvest sin nye fôrfabrikk den etableringen det er knyttet størst forventninger til. Fabrikken skal etter planen avdukes sommeren 2014, og har en prislapp på omtrent 800 millioner kroner.

Mange sunnhetstegn Åpningen av nye Fosen Videregående skole, Bjugn Kulturhus i 2007 og Fosenhallen i 2009 har vært viktige begivenheter for kommunesenteret Botngård. Tettstedet har opplevd stor tilflytting og utviklet et urbant preg de siste 20 årene. Utviklingen av det nye nærings- og boområdet ved Sjøkanten og boligområdene langs nordsida av Bjugnfjorden har også lagt forholdene enda mer til rette for at store og små

– Når verdens største produsent av oppdrettslaks etablerer seg hos oss, er det klart vi ser store muligheter.

kan trives i Bjugn kommune. Nå jobbes det fokusert med sentrumsutvikling, for å gjøre Botngård enda mer attraktiv.

– Den positive befolkningsutviklingen de siste årene har helt klart snudd en trend. Gjennomsnittsalderen på innbyggerne synker i takt med fødselsoverskuddet. Det er et klart sunnhetstegn at unge familier vurderer Bjugn som en attraktiv kommune å bosette seg i, og dette gjør det også mer interessant for den private kapitalen å investere i ny næringsvirksomhet her, sier Kverndal avslutningsvis.

Foto: AirphotoFosen AS

Fôrfabrikken til Marine Harvest på Valsneset

Kopparn Utvikling AS ● Eier: Bjugn kommune. ● Kopparn Utvikling AS er eier av

Valsneset industriområde. ● Funksjon: koordinere arbeidet

med kommunens strategiske næringsplan mot 2025. ● Samarbeider tett med

Bjugn Næringsforum og Bjugn kommune. ● Tilbyr bistand til nyetablert

næringsvirksomhet ● Daglig leder: Arnt-Ivar Kverndal:

977 76 485 / arnt-ivar. kverndal@inaq.no. ● Styrets leder: Frode Blakstad

ved Inaq AS.

NÆRING I MIDT-NORGE

71 71

Marine Harvest med ny fôrfabrikk på Valsneset Verdens største oppdrettskonsern er nå snart ferdig med byggingen av ny fôr­fabrikk på Valsneset i Bjugn. Prislappen er omtrent 800 millioner kroner og fabrikken vil ha en kapasitet til å produsere rundt 220 000 tonn fiskefôr per år.

Driften av anlegget vil gi om lag 50 nye arbeidsplasser og i byggeperioden vil det være opp mot 270 personer i aktivitet på det meste. Fabrikken skal etter planen stå ferdig sommeren 2014.

Gravearbeid er utført av Bilder tatt fra luften er utført av

www.airphotofosen.no Maskiner og utstyr til renseprosessen for fôrfabrikken er levert av

Tlf. 74 27 48 60 firmapost@salsnes-filter.no www.salsnes-filter.no Vi har prosjektert, levert og montert luftbehandlingsanlegget

Maskiner, utstyr og adkomstløsninger er levert av

Rørleggerarbeidet er utført av

www.tv-as.no

www.ramirent.no

Tlf. 73 93 00 00 www.klund.no

Taktekking og membranarbeider er utført av

IcopalTak Nord as Telefon: 952 83 000

Østre Rosten 106 B, 7075 Tiller Mail: icopaltak.no@icopal.com

72

NÆRING I MIDT-NORGE

Historisk ordre Den danske teknoligibedriften GRAINTEC står bak de nye produksjons­ systemene i den nye fôrfabrikken på Valsneset. Leveransen på hele 36 millioner euro, innbefatter design, leveranse, installasjon og innkjøring av hele produksjons- og miljøanlegget i fabrikken. Prosjektet er GRAINTECs hittil største ordre og anlegget startes opp for kommersiell produksjon sommeren 2014.

GRAINTECs 70 ansatte har lang erfaring med utvikling av høyteknologiske produksjonsløsninger for kvalitetsfôr til lakseopdrett så vel som til annet dyre­ fôr. Virksomheten har hovedsete i byen Vejle i Danmark, datterselskaper i både USA, Kina og Chile, og de har kunder fra alle verdens kontinenter.

For mer informasjon, se www.graintec.com

Reinertsen: Totalentreprenør til Marine Harvest sin nye fabrikk på Valsneset i Bjugn kommune – en av verdens største fabrikker for produksjon av fiskefôr.

Telefon: 815 52 100 E-post: firmapost@reinertsen.com www.reinertsen.no/trondheim NÆRING I MIDT-NORGE

73 73

Galleri Midt-Norge

74

NÆRING I MIDT-NORGE

Svaner i frostrøyk på Nidelva I hver utgave av Næring i Midt-Norge presenterer vi bilder fra vår flotte landsdel, tatt av en lokal fotograf. Denne gangen presenterer vi et blinkskudd tatt av Øyvind Buljo, en ivrig hobbyfotograf med sin egen fotoblogg som er verdt et besøk.

Dette bildet er tatt en kald desemberdag i Nedre Leirfoss i Trondheim. Etter en drøy times venting, fikk han et utrolig blinkskudd av de to overvintrede svanene, seilende på Nidelva i magisk frostrøyk.

NÆRING I MIDT-NORGE

75 75

Arena Smart Grid Services ● Klyngeprosjekt etablert

på Steinkjer i 2011 av 15 inititativtakere. ● Finansiert 50 % av Arena­

programmet til Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA. ● 37 engasjerte og forpliktende

medlemmer, herav 32 bedrifter. ● 72 interessenter/potensielle

Fra Norsk transformator AS sin produksjonshall: Rune Evjen og Joar Nyborg ved siden av en nyutviklet transformator som skal til uttesting ved Demo Steinkjer.

medlemmer. ● Medlemmer i hovedsak fra

Trønde­lag, i aksen mellom Steinkjer og Trondheim, men også medlemmer fra hele SørNorge.

Sammen for smartere energiløsninger

● Prosjektet har bidratt til å

utvikle og evaluere over 100 prosjektideer.

76

NÆRING I MIDT-NORGE

Prosjektleder Ivar Blikø

Prosjektleder Gunnar Vist

Alle Foto: Morten Stene

Etter dannelsen av næringsklyngen Arena Smart Grid Services i 2011, har vi brukt tiden på å legge til rette for at våre medlemmer skal kunne ta ut kommersiell effekt av forskning og utvikling innen smartgrid. Vårt lang­ siktige mål er at vi skal fungere som en motor for medlemmer som ser verdien av slikt arbeid.

Prosjektleder Stig Ørnvall

Stort behov for forskning og utvikling For tre år siden var det et stort opp­ demmet behov blant medlems­ bedriftene for å lære mer om smartgrid­ markedet. Vi hadde mange innovative bedrifter med høy kompetanse innen relevante fagfelt, men både markedet og konkurranse­situasjonen var uover­ siktlig og det var få konkrete produkter og løsninger som var klare for markedet.

Har nådd målene Et av klyngeprosjektets delmål var å bidra til 100 utviklingsprosjekter blant klyngens medlemmer i løpet av en treårsperiode. Vi nådde dette målet etter bare to år, og vi har nå bidratt til å utvikle og evaluere over 100 prosjekt­ ideer blant medlemmene. Omtrent halvparten av disse har nå fått finans­ iering og er enten gjennomført eller i ferd med å gjennomføres.

Internasjonalt samarbeid Prosjektene spenner fra innovasjons­ prosjekter med relativt beskjedne ressursbehov, til store nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter finans­iert av Norges forskningsråd og EU. De internasjonale forsknings­ prosjektene kan være veldig viktige døråpnere inn i internasjonale markeder fordi de skaper nettverk og bygger tillit.

Finansiering av utviklingsarbeid er ofte en utfordring for små og mellomstore bedrifter. Her har vi veldig gode effek­ ter av det gode samarbeidet med det offentlige virkemiddelapparatet. Inno­ vasjon Norge, Forskningsrådet, Enova, fylkeskommunen med flere, er veldige viktige bidragsytere som risikoavlastere og medfinansiører i mange av prosjektene.

Læring som suksessfaktor De mest aktive bedriftene er de som har fått de største effektene fra klyngesamarbeidet. De første produkt­ ene er ute i markedet og en av våre medlemsbedrifter har tredoblet sin omsetning på tre år. En annen lær­ dom er at man ikke bare kan lene seg tilbake og lære av hva konkurrentene

eller samarbeidspartnerne gjør. Det koster kanskje mer på kort sikt å satse på egen innovasjon, men du lærer mye mer. Læring er en kritisk suksessfaktor i innovasjonsarbeid, og for å lære noe nytt og unikt så må man tørre å gjøre en del feil.

Et konkret eksempel på en bedrift som har forstått viktigheten av å satse på kunnskap, er Norsk Transformator på Steinkjer. I løpet av en periode på tre år har de nesten 6-doblet sine årlige investeringer i forskning, utvikling og innovasjonsarbeid, og utvikler nå framtidens smarte transformatorer i et prosjektsamarbeid med tre andre medlemsbedrifter. De kjøper også FoU- tjenester fra regionens forsknings­ institusjoner for betydelige beløp.

Regionale og nasjonale samarbeidspartnere Arena Smart Grid Services har svært gode bidragsytere og sam­ arbeidspartnere blant de regionale utviklingsmiljøene. NTE-eide Demo Steinkjer gir våre medlemsbedrifter en helt unik mulighet til å teste sine produkter i et levende miljø blant operativ infrastruktur og med virkelige brukere. Flere av medlemmene våre har nå produkter og løsninger til testing.

Demo Steinkjer er også veldig viktig for å trekke internasjonale utviklings­ partnere og forskningsprosjekter til regionen.

The Norwegian Smart Grid Centre i Trondheim er en viktig samarbeids­ kanal inn til de store industriaktørene og nettbransjen, samt den spisse forsk­ ningen som gjøres av NTNU og SINTEF. Vi har også gode relasjoner til NCE Smart Energy Markets i Halden, samt flere av de andre klyngeprosjektene regionalt og nasjonalt. HiNT og HiST er også sentrale samarbeidspartnere og viktige kompetanseleverandører inn i prosjektene våre.

kommune, Steinkjer næringsselskap, Kunnskapsparken i Nord-Trøndelag og Proneo, som på hver sine måter er viktige bidragsytere, også direkte for de enkelte medlemsbedriftene.

Nye markeder og system­ leveranser Vi ser at våre mest aktive medlemmer utfyller hverandre godt, og fokuset framover nå er å samarbeide enda tettere på systemleveranser. Behovet i markedet er sammensatt og man trenger ofte å sette sammen kom­ petanse, produkter og teknologi fra flere spesialister i verdikjeden for å levere systemløsninger som dekker kundenes behov.

Ny teknologi og ny fornybar energi som kan avlaste det eksisterende strøm­ nettet, eller levere elektrisk energi i områder uten utbygd strømnett, er nå i ferd med å bli så bra og kostnads­ effektiv at kundene finner det interes­ sant både i Norge og i framvoksende markeder som Afrika og Asia.

Rask vekst Da vi startet hadde vi 15 medlemmer og var aktive på rekruttering av nye. Nå begynner vi å bli så kjent at vi får hen­ vendelser fra både inn- og utland om samarbeidsprosjekter eller medlem­­ skap. Utfordringen nå er å balansere veksten i antall medlemmer slik at vi har ressurser til å fortsette og levere verdifulle tjenester til våre medlemmer.

Takk til alle medlemsbedrifter, samarbeidspartnere og interessenter for et spennende og godt samarbeid. Vi ser frem til fortsettelsen, og ønsker også nye medlemmer hjertelig velkommen med på laget.

Sist men ikke minst må vi trekke fram det aktive samarbeidet med Steinkjer

STOLT MEDLEM AV KLYNGEN

www.smartgridservices.no NÆRING I MIDT-NORGE

77 77

Unik testarena for hele landet Innenfor et begrenset boligfelt på Steinkjer finner vi en av Norges største testarenaer for tjenester og produkter basert på SmartGrid-teknologi: et unikt og levende laboratorium.

Det var NTE og Norwegian Smart Grid Centre som tok initiativ til testarenaen Demo Steinkjer i 2011. Bakgrunnen var todelt, i følge prosjektansvarlig Trygve Kverneland i NTE. – Myndighetene signaliserte ganske tid­lig at strømmålere skal gjøres smartere og mer kommuniserbare innenfor strømnettet. Som en stor aktør på markedet hadde vi i NTE dessuten interesse av å få mer kunnskap om det norske forbruket, samt undersøke bedre løsninger for måling og regulering.

Fornøyde prøvekaniner Testpanelet på vel 800 personer representerer en unik mulighet for testing og forbedring. Deltakerne bestemmer selv hva de vil teste og ikke, og i følge Kverneland er det stor velvilje i test­ panelet.

78

NÆRING I MIDT-NORGE

Prosjektansvarlig i NTE, Trygve Kverneland og prosjektleder i Demo Steinkjer, Therese Troset Engan.

NÆRINGSKLYNGE ARENA SMART GRID SERVICES

Demo Steinkjer ● Nasjonal testarena for nye og

smarte løsninger for måling og bruk av energi. ● Etablert i 2012. ● Omfatter 800 husstander

i Steinkjer kommune. ● Innovasjon Norge har gitt

tilskudd til infrastruktur i oppstarten av prosjektet. ● Målgrupper: Leverandører,

energi­selskap og FoU-institusjoner. ● Del av et nasjonalt arbeid for å

øke aktiviteten på innovasjon og FoU i bransjen. ● Demo Steinkjer eies av NTE.

Eksempelvis har man testet flere ulike tjenester som bidrar til styring og regulering av forbruk. Spesielt er det interessant å observere hvordan diffe­ rensierte nettariffer gjennom et døgn favoriserer utvalgte tidspunkt for økt forbruk. Det er også viktig at utstyret er forbrukervennlig og enkelt å håndtere for kunden.

– Vi erfarer at folk er åpne, positive og nysgjerrige på å prøve nye ting, og jevnt over veldig fornøyd med å være prøvekaniner. For deltakernes del prøver vi å gjøre det så enkelt og lite tidkrevende som mulig å være med.

Blant annet har vi fokus på å gjøre tilbakemeldingsskjemaene så konsis og kortfattet som mulig, samtidig som vi får den dokumentasjonen vi trenger.

Produkttesting Ikke bare er et overordnet mål for Demo Steinkjer å forbedre og effektivisere strømnettet. Testmiljøet er også tilgjengelig for bedrifter eller gründere som vil teste produkter og tjenester innen et kontrollert område før de kan produseres i stor skala. Mange av disse kontaktene knyttes gjennom klyngen Arena Smart Grid Services, der Demo Steinkjer er en sentral aktør.

– Vi stiller oss disponibel for bedrifter både i klyngen og utenfor, men selv har vi også stort utbytte av dette samarbeidet, fordi vi lærer og bygger kompetanse innen organisasjonen underveis, forteller prosjektleder i Demo Steinkjer, Therese Troset Engan.

Høyspentledning i trøndersk vinter­natur, med NTEs energi­ montør på toppen.

www.nte.no

Tidsbesparende – Vi ser ofte at utviklingsprosesser som ellers ville tatt lang tid, kan kortes betraktelig i tid gjennom denne testingen.

Vi betrakter dette som et innovasjonssamarbeid i fellesskap med kunden, og bidrar gjerne underveis med forslag til justeringer dersom dette er ønskelig Vi anbefaler derfor foretak å ta kontakt, enten de har gode ideer eller fiks ferdige løsninger, avslutter Engan.

www.demosteinkjer.no NÆRING I MIDT-NORGE

79 79

Internasjonal toppklasse

Daglig leder Grete Coldevin Norwegian Smart Grid Centre

Vinterstormene – og ikke minst brannene – som har herjet landsdelen i vinter, har virkelig vist hvor sårbare våre energisystem er. The Norwegian Smart Grid Centre har siden 2010 arbeidet for å sikre at fremtidens energiløsninger blir sikrere, mer miljøvennlige og ikke minst, smartere.

Dagens kraftnett ble bygget for mellom 80 og 120 år siden, og siden den gang har det stadig dukket opp nye måter å lage, bruke og lagre strøm på. Med en stadig økt etterspørsel, trenger vi stadig bedre teknologi som kan sikre stabil leveranse av strøm.

– Myndighetene har bestemt at innen januar 2019, skal hver husstand få sine egne «smarte strømmålere» som skal måle energiforbruket i boligene automatisk. Med disse kommer mer presis informasjon om forbruk og priser til forbrukere, sier daglig leder ved The Norwegian Smart Grid Centre, Grete Coldevin.

kan nettselskapene slippe å gjøre store utvidelser av kapasiteten i nettet, noe som er dyrt for samfunnet, forteller Coldevin.

En slik oversikt kan gjøre alle mer bevisste på energien man bruker, som fører at man kan ta mer aktive valg for å senke energiforbruk, kjøpe strøm når prisene er lavest, eller bytte energileverandører fordi man får billigere strøm et annet sted. I tillegg er det avgjørende å utvikle sikrere systemer.

– For å oppnå kunnskap på dette feltet er det svært viktig å demonstrere teknologi i praksis. En del av tekno­ logiene er kjent, men utfordringen er hvordan de virker sammen i et større system. I tillegg må distribusjonsnettet gjennomgå en massiv oppgrader­ ing for bedre og raskere håndtere av spennings­kvalitet, jordfeil, kort­ slutninger, fasebrudd og så videre, understreker hun.

– Dagens systemer er sårbare – Stormene og brannene i det siste har vist hvor sårbare dagens energisystemer er. En bedre og smartere styring vil resultere i at det tar kortere tid å opp­ dage feil og sikre forsyning. Strøm­ nettet må også kunne håndtere større forbruksvariasjoner enn det som er tilfellet i dag. Med smartere løsninger

80

NÆRING I MIDT-NORGE

Teknologitesting The Norwegian Smart Grid Centre jobber for at overgangen til fremtidens energisystem skal gå så fornuftig og trygt som mulig. Dette skal oppnås ved å samle sentrale FoU-institusjoner, nettselskaper og teknologileverandører mot et felles mål om å drive nasjonal forsknings-, undervisnings-, test- og demonstrasjonsaktiviteter for smart­ grids i internasjonal toppklasse.

Senteret er i dag en paraply for seks demonstrasjonsprosjekter landet over med ulike problemstillinger, deriblant Demo Steinkjer i regi av NTE. Coldevin oppfordrer alle aktører på feltet til å bidra mot et felles mål.

– Ved felles innsats for gode løsninger gjennom Smartgridsenteret, kan sam­ funnet og forbrukere spare tid, penger og ressurser på veien mot det smarte nettet. Jo flere som drar utviklings­ lasset sammen, dess mer rasjonelt og miljøvennlig energisystem kan vi skape for samfunnet.

The Norwegian Smart Grid Centre ■ Stiftet august 2010 ■ 47 medlemmer ■ Statnett og 15 av de større nett­

selskapene innenfor distribusjon er viktige pådrivere i senteret.

■ Tett tilknyttet forskningsmiljøene

ved NTNU, SINTEF og Halden.

■ Senteret samarbeider med to

prosjekter finansiert av Innovasjon Norge innenfor kommersialisering av teknologi: NCE Smart Energy systems i Østfold og Arena Smart Grid Services i Trøndelag.

■ Sentrale trønderske medlemmer:

TrønderEnergi, NTE, Powel, Bit­ reactive og Siemens.

Foto: Statnett

Daglig leder Geir Aksdal.

Smarte nett til smarte kunder Som et av de første medlemmene i Arena Smart Grid Services, er Smart Grid Norway blitt et sentralt medlem av klyngen. Hva får et Bergensfirma til å satse på Steinkjer?

– Mye er tilfeldigheter, selv om det nok ligger litt strategi bak, medgir daglig leder Geir Aksdal.

– Klyngesamarbeidet er en unik mulighet til å teste våre løsninger i stor skala, ikke minst på grunn av Demo Steinkjer. Vi har så langt hatt godt utbytte av å være med, og har selv forhåpentligvis bidratt på en positiv måte, for eksempel i forhold til markedsføring, sier han.

Smarte målere Full dekning med Smart Grid involverer en rekke aktører, som hver bidrar med sine spesialfelt. Smart Grid Norway sin kjernevirksomhet er leveranse av smarte nett, gjennom blant annet

energimåling, energikvalitet, effektivi­ sering, instrumentering, kommunikas­ jon og programvare. Mer spesifikt blir en viktig oppgave innenfor nettverket å levere såkalte smarte målere som overvåker byggets strømforbruk. Dette gir muligheter for individuell styring av strøm til næringsbygg og husstander, men også overliggende kontroll over hele nettverket, for eksempel gjennom stengning av alle varmtvannsberederne i byen i kortere tidspunkt dersom det er behov for det.

kunder skal bli kjent med smartgrid og hvilke muligheter som ligger i det.

– Det er ingen tvil om at vi står foran et paradigmeskifte. Før i tiden antok man at ting kom til å skje. Nå vet vi eksakt, ut fra kontinuerlige målinger.

Dermed blir kunden mer bevisst på eget forbruk, og på sikt kan dette bidra til redusert energiforbruk, og dermed mindre utslipp. Likevel er det ikke til å komme bort fra: Smarte nett krever smarte kunder, avslutter han.

Til nå har selskapet rettet seg mot store selskaper fremfor privatpersoner, og har blant annet levert målere til store industribygg, kombinert med energi­ effektivisering. På sikt kan markedet utvides nær sagt i det uendelige, til både næringsbygg, boliger og industri.

Smart Grid Norway jobber også aktivt for etablering i Sverige, og Aksdal har store forventninger til de kommende årene.

– Teknologien ligger der fiks ferdig, og det aller meste er mulig. Til syvende og sist er det kunden som må bestemme hva de ønsker ut fra behov, sier Aksdal.

En stor innsats legges derfor ned for at NÆRING I MIDT-NORGE

81 81

Nytt elektrisk kapittel: Overgangen til et smartere nett er et nytt kapittel i elektrisitetens historie, og det vil gi enklere styring og kontroll over både produksjon og forbruk.

Alle foto: Siemens

Skaper en smart elektrisk fremtid I 1891 gjorde Siemens Hammerfest til den første byen i Nord-Europa med elektriske gatelys. Den samme pioner­ ånden lever fortsatt i selskapet når de i dag skal gjøre strømnettet smart og fremtids­rettet.

82

NÆRING I MIDT-NORGE

– Det er en liten revolusjon, eller i hvertfall et nytt kapittel i elektrisitetens historie, det som nå skjer. Alle vet hvordan mobiltelefonen endret tele­ markedet eller hvordan internett revo­ lusjonerte informasjonsutvekslingen.

Utviklingen av et smartere strømnett er en tilsvarende «game changer» i vår elektriske verden, sier divisjonsdirektør Nils Klippenberg i Siemens.

Fornybar energi driver smart grid Han forteller at de viktigste drivkreft­ ene bak et smart nett, er den økende andelen av fornybare energikilder i energiproduksjonen. Fornybar energi er bærekraftig, men lite forutsigbart.

Det er ikke alltid det blåser. Det er ikke alltid solen skinner. Denne uforutsig­ bare energiproduksjonen i kombinas­ jon med et stadig økende forbruk av strøm, fremtvinger store investeringer i strømnettet.

– Det vil bli svært kostbart å bygge et nett som er robust nok til fremtidens store svingninger i kraftproduksjon og forbruk. Derfor trenger nettleverandører et smart system som kan fungere som

Fra forbruker til prosumer: I fremtiden vil vi som forbrukere kunne levere strøm til nettet gjennom våre biler eller bygninger. Men da trenger vi et smart nett.

Nils Klippen­ berg, divisjons­ direktør i Siemens

en motvekt til disse svingningene. Det er dette smart grid handler om, sier Klippenberg.

Gir nettselskapene styring Siemens er en pioner innen utvikling av elektrisk infrastruktur i Norge. For over 100 år siden var de først i Nord-Europa med å gi Hammerfest elektrisk gatelys.

I den samme byen ferdigstilles nå et av Norges mest moderne landanlegg for kraftforsyning. Anlegget vil forsyne oljefeltet Goliat med kraft fra land.

I alle disse årene har Midt-Norge vært et kjerne­område for pionerånden til Siemens. Der har de et av landets fremste miljøer innen kraftelektronikk, og de har over 500 ansatte ved Siemens i Trondheim. Herfra utvikles blant annet de styringssystemer som gjør at nettselskapene får økt kontroll over energiflyten i nettet. Slike systemer reduserer behovet for dyre opp­ graderinger av nettet. Eidsiva Energi på

Hamar og Nord-Trøndelag Elektrisitets­ verk i Steinkjer er eksempler på nett­selskaper som har tatt i bruk slike løsninger.

– Styring av energiflyten åpner for store muligheter for nettselskapene. Selv om mange fortsatt er på teststadiet, er dette fremtiden. Bare tenk deg et nett som kan håndtere at fremtidens el-biler eller eneboliger også kan levere strøm, ikke bare tappe nettet for elektrisitet.

I fremtiden vil forbrukerne være små miniprodusenter av strøm, såkalt pro­ sumer. Men da trenger vi et smart nett som takler en slik fremtid, sier Klippen­ berg.

Boksen er ikke smart Han synes imidlertid den nye «smarte» måleren, har fått litt for mye oppmerk­ somhet i debatten rundt smart grid.

– Den største misforståelsen er at smart grid handler om en intelligent datamaskin som skal monteres i sikringsskapene i hjemmene våre. Det er feil. Den boksen er riktignok en viktig brikke for å få smart grid til å fungere, men den er faktisk det minst smarte i et smart nett, sier Klippenberg.

Han forteller at boksen i prinsippet bare bør ha to funksjoner. Den skal kunne automatisk levere måledata til nett­ selskapet, og gi nettselskapet mulighet til å slå av og på eller strupe strømmen til hjemmet.

– Det smarte er ikke selve boksen, men den informasjonen nettselskapene mottar om forbruket. Med den infor­ masjonen er det mulig å styre. Og ikke bare nettselskapene vil ha glede av denne informasjonen. Strøm­ leverandørene vil kunne tilby tjenester som gjør det enklere for brukeren selv å påvirke eget forbruk, og for eksempel styre forbruket mot tider der strømmen er billig. For forbrukeren er det dette som er det smarte med smart grid, sier Klippenberg.

NÆRING I MIDT-NORGE

83 83

Nesten litt magisk

Prisvinnende it-løsninger skreddersydd av oss, for å gi deg mest mulig verdi Hihi Smooth!

Oooh!

Kantega AS – Erling Skakkes gate 25, 7013 TRONDHEIM

Unikt system for energiøkonomisering Stjørdalsbedriften Enoco AS har utviklet et unikt system for energiøkonomisering i yrkesbygg. Daglig leder i Enoco AS, Ulf Roar Aakenes, mener norske bedrifter og kommuner kan spare mellom 20 til 50 prosent energi i sine bygg hvis de tar i bruk bedriftens unike teknologi.

Tekniske systemer i bygg er ofte installert over flere tiår. Ventilasjonsanlegg fra 90-tallet kommuniserer ikke med varmesystemer fra 80-tallet, eller et nyere kjølesystem fra 2005. Og ingen av disse systemene tar hensyn til om bygget er i bruk eller ikke; de kjører ofte på termostat året rundt. Potensialet til energibesparelse er ofte opp til 50 prosent av totalforbruket, og dette var bakgrunnen for etablering av Enoco AS i 2009. Siden oppstarten har selskapet utviklet en unik teknologi og leverer i dag til store og små bygg fra Finnmark i

nord, til Stavanger i vest og Østfold i sør.

– 40 prosent av energi­ regningen din er bortkastede penger, mener Aakenes, som selv har stått for utviklingen av dette systemet.

Fyrer for kråkene – Systemet identifiserer byggets energibehov 24/7, og finner automatisk den mest effektive måten å dekke dette på. Det er et paradoks at mange i dag på den ene siden spinker og sparer, mens energikranene står fullt åpne på den andre siden. Vi har utviklet et system som reduserer energiforbruket i bygget med 20

til 50 prosent, samtidig som vi passer på at du har riktig romtemperatur og god pusteluft der du trenger det, utdyper Aakenes.

Høres dette interessant ut, finnes mer info på www.enoco.no

– Vi fjerner de gamle proprietære løsningene og setter inn nye åpne kontrollere. Resten av det tekniske anlegget beholdes som det er, og vips, så har du et hypermoderne nytt SD-anlegg på kjøpet, forklarer Aakenes entusiastisk.

eηoco NÆRING I MIDT-NORGE

85 85

eBoot armbånd: en enkel og ladefri sporingsenhet for demente.

Nornir – din guide inn til «Tingenes Internett» Tenk deg en fremtid der paraplyen din er utstyrt med en radiobrikke som kan snakke med andre paraplyer, og sende melding til deg om hvor det regner for øyeblikket.

Tenk deg at paraplyen deretter får tilført mer intelligens ved å linke den til flere websider.

Nei, dette er ikke science fiction, men et høyst eksisterende nettverk frontet av den ny­etablerte Steinkjer-bedriften Nornir.

86

NÆRING I MIDT-NORGE

Intelligente byer der små gjenstander kan linkes til for eksempel Facebook.

Internett slik vi kjenner det i dag, består av «markedsplassen» World Wide Web. Dette fungerer slik at bilder og tekst lagres ett sted og linkes til ett annet, for eksempel en hjemmeside. Nå seiler et parallelt system opp, kalt Real Time Web, eller «Tingenes Internett» på folkemunne. I stedet for å linke til en webside, linker man her direkte til fysiske ting med innlagte chips.

Systemet er allerede tatt i bruk av en rekke kjente produsenter, for eksempel Nike med sin intelligente joggesko Nike+, der data fra joggeturen leses av via en chip i skoen.

Det norske selskapet Synaptic Technologies har imidlertid utviklet en teknologi som gjør at tilsvarende data ikke behøver å avleses, men sendes rett fra produktet til en eller flere mottakere på Internett. Dette krever imidlertid et operatørselskap – og her kommer Nornir inn i bildet.

Nornirs forretningsidé Nornir er et spin-off selskap som utgår fra Synaptic Technologies, og vil stå for den operative delen av systemet.

– Kort fortalt vil Nornir være det samme

for ting som er aktivert på Real Time Web som Telenor er for mobiltelefoner, forklarer daglig leder Silje Vangstad.

Hvem som helst kan tagge tingene sine og gjøre dem tilgjengelig på Real Time Web. Til dette trengs imidlertid små radioenheter som kobler tingene til nettet. Disse utvikles og produseres av Nornir, som foreløpig er eneste aktør i et stadig voksende marked.

Nornir har store planer: I løpet av 2014 er målet at Steinkjer skal ha full dekning med trådløs infrastruktur. Et av de største satsningsområdene er velferdsteknologi, som blir et sam­ arbeidsprosjekt mellom Steinkjer kommune, Innovasjon Norge og andre lokale aktører, forutsatt at all finansiering kommer på plass.

– I fremtiden vil man for eksempel ha mulighet til å skru av alle varmtvannsberederne i alle husstander for en kortere periode, dersom Norske Skog har behov for mer strøm, forteller Vangstad. Andre funksjoner er sporing av sykler, i samarbeid med eBoot AS, og utvikling av armbånd for demente.

Dette hjelpemiddelet kan gjøre at eldre

gjennom tett oppfølging av for eksempel fall, ernæring og søvn får mulighet til å klare seg lengre hjemme. Radiobrikken implementert i armbåndet henter energi fra bevegelse og trenger derfor ikke å lades opp.

Steinkjer som arena I følge Synaptic-gründer Paal Kristian Levang var det tungtveiende grunner til å etablere seg nettopp på Steinkjer: – Vi har hatt et nært og godt samarbeid med Arena Smart Grid Services, Kunnskapsparken Nord-Trøndelag, Trøndelag Forskning og utvikling, og Steinkjer kommune. Ikke minst gjør Demo Steinkjer at dette er en av de få plassene i landet der du kan teste ut ny teknologi i en lab og ute i felten.

– Dette er en gylden mulighet for lokale produsenter og andre kreative sjeler til å koble seg til «Tingenes Internett». Ta kontakt med Nornir, så hjelper vi dere i gang, oppfordrer Levang og Vangstad. www.nornir.no

Entusiastisk smart grid ambassadør Undersøkelser viser at svært mange norske huseiere kan tenke seg smartere og mer miljøvennlige energiløsninger i boligen, men ender opp med standard systemer fordi de ikke finner nok informasjon. Dette vil Isoreflect gjøre noe med.

Thomas Bentzen og Vidar Osen tror framtiden er smarthus og viser frem noen av Isoreflects automasjonsløsninger.

Den Trondheimsbaserte teknologi­ bedriften er totalleverandør av energi­ effektive løsninger til alle slags bygg, og tilbyr en rekke energibesparende produkter. Eksempler er varmepumper, solceller, lavenergi-vinduer med og uten integrerte persienner, LEDbelysning og boligautomasjon.

Informasjonsbehov – Teknologien finnes, og kunne gitt huseiere reduserte kostnader. Men markedsanalyser viser at den ofte ikke blir tatt i bruk fordi brukerne tror det er for dyrt, og det er vanskelig å skaffe seg kunnskap og oversikt, forteller prosjekt­ leder Thomas Bentzen.

Derfor formidler firmaet rådgivnings­ tjenester hvor kunden får informasjon om offentlige støtteordninger, finan­ siering og praktisk bruk.

88

NÆRING I MIDT-NORGE

Klyngesamarbeid Bedriften er stadig på jakt etter nye produkter som gir en smartere bolig.

Derfor oppfordrer de gründere eller produsenter med gode ideer om å ta kontakt med Arena Smart Grid Services, for hjelp til markedsføring og testing, og for å få produktet ut på markedet.

Fordelene med å være medlem i klyngen er mange, mener Bentzen.

– Dette er et miljø som legger til rette for å skape gode løsninger. Vi håper å tilknytte oss nye leverandører og få nye ideer. Det er god grobunn for gode dialoger her, og vi høster erfaringer fra hverandre.

Fremtidsutsikter 2014 vil bli et år med mange verdifulle erfaringer for Isoreflect. I disse dager ferdigstilles flere større prosjekter hvor Isoreflect både er delleverandør

og total­leverandør. Daglig leder i Isoreflect, Vidar Osen, er spent på fortsettelsen og mener det er store utviklingsmuligheter for smarthus i fremtiden. Ikke minst i forbindelse med de byggetekniske forskriftskrav som kommer til å legge føringer for hvor­ dan vi bygger i tiden fremover. Med nullenergi-hus som mål, må systemene være brukervennlige og tilpasset kundens behov.

– Det skal være så enkelt at man ikke må være smart for å ta i bruk et smart­ hus.

Foto: Harald M. Valderhaug

Rem Ocean, bygd av Kleven Verft i Ulsteinvik, en av medlemsbedriftene. Fartøyet ble døpt fredag 28. februar. Rem Ocean er et avansert subsea konstruksjonsfartøy, eid av Rem Offshore, og skal rett ut i et fem års opp­drag for Statoil, utført av Deep Ocean.

Maritimt klyngesamarbeid på Møre Den maritime klyngen NCE Maritime på Møre, har nå fått status som Norwegian Centre of Expertise. Dette er mye på grunn av klyngens sterke posisjon i verden innen avanserte marine operasjoner. Klyngens felles mål er å befeste sin verdens­ ledende posisjon i bransjen, og øke sin konkurransekraft.

Les mer på www.ncemaritime.no På de neste sidene av Næring i Midt-Norge presenteres noen av medlemsbedriftene i klyngen.

NÆRING I MIDT-NORGE

89 89

Foto: Jets Vacuum

Både leverandør, mannskap og utvikler er svært fornøyde med å få sette i drift det første Ecomotive renseanlegget (i bakgrunnen). Fra venstre Egzon Abazi, Hanne Nordahl Gjerde og Tove O. Souto fra Jets Vacuum, Espen Knudsen fra Rem Offshore, Daniel Todt fra Ecomotive og Svein Erling Hjørungdal fra Jets Vacuum.

Først ut med kompakt renseanlegg for skip Etter over 25 års drift har Jets Vacuum AS blitt en av de største globale aktørene innen produksjon av vakuumsanitæranlegg, med en markedsandel på over 50 prosent for skip. Nå har bedriften tatt enda ett skritt videre, og leverer sine egne renseanlegg.

Først ut er supplybåten «Rem Ocean» fra Kleven Verft.

90

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Tony Hall

Foto: Tony Hall Foto: Jets Vacuum

Jets Vacuum har hovedkontor på Hareid, der 90 av selskapets ansatte holder til.

Foto: Kleven Verft

Espen Knudsen (t.v.) er maskinsjef på det nye offshoreskipet Rem Ocean, og lytter interessert mens Daniel Todt fra Ecomotive forteller om ut­ viklingen av renseanlegget han nå har fått om bord.

Med kunder over hele verden, har historien om Jets Vacuum blitt et industri­eventyr. Dette skyldes i stor grad utviklingen av en unik pumpe­teknologi, en kompakt og vann­sparende løsning for sanitær­ utfordringer.

i Nordsjøen i løpet av februar, og vil følges ekstra nøye opp siden dette er den første båten med det nye anlegget.

I en pressemelding uttaler maskinsjef Espen Knudsen at han er fornøyd med å være prøvekanin, siden «alle maskin­ ister er nysgjerrige».

Bedriften har nå over 120 ansatte, en årsomsetning på over 300 millioner, og toalettene er hittil solgt i over 350 000 eksemplarer. Men det stopper altså ikke her.

Samarbeid med forskningsmiljøer I prosessen frem mot et komplett levert anlegg har Jets Vacuum samarbeidet tett med forskere ved Universitetet i Ås.

Dette er et ledd i en bevisst strategi om samarbeid med forsknings- og ut­ viklingsmiljøer. Derfor jobber bedriften også tett med Runde Miljøsenter om å utvikle en ny renseteknologi, der målet er nullutslipp og bærekraftig ressurs­ utnytting.

– Tidligere har vi kjøpt renseanlegg fra andre leverandører og solgt dem i en pakkeløsning med våre egne vakuum­ toaletter. Vi er derfor svært fornøyde med at vi nå kan levere komplette, egenproduserte renseanlegg, forteller informasjonsansvarlig i Jets Vacuum, Jan Kenneth Steinsåker.

Systemet er utviklet av datterselskapet Ecomotive AS, og ble lansert i 2013.

I løpet av fjoråret fikk selskapet inn over 60 bestillinger. «Rem Ocean» skal etter planen seile ut på første oppdrag

«Rem Installer» eies av samme selskap som «Rem Ocean». Begge fartøyene er bygget av Kleven Verft.

blir bygd ligger rett utfor døra, og det gir oss unike muligheter for kontinuer­ lig tilbakemelding som vi ikke ville fått med en annen plassering.

Anvendelig teknologi – Selv om sanitæranlegg på skip har vært og er et av våre store satsings­ områder, kan teknologien brukes til langt mer enn dette. Vi kan tilby sanitærsystemer til alt fra store bygg, hus, hytter, festivaler og andre utendørs arrangementer, avslutter Steinsåker.

Selv om selve produksjonen av rense­ anleggene foregår ved en nybygd fabrikk i Latvia, drar bedriften store fordeler av å være en del av det mari­ time industrimiljøet på Sunnmøre.

– Vi driver hverandre fremover og gjør hverandre bedre. Verftene der båtene NÆRING I MIDT-NORGE

91 91

Transportsystem for levende fisk ved slakteri.

Ny brønnbåt til Frøy Sjøtransport.

Satser på innovasjon og utvikling Daglig leder Arnstein Johansen i Cflow Fish Handling.

92

NÆRING I MIDT-NORGE

Fra Langevåg i Sula kommune har Cflow Fish Handling i 11 år levert løsninger for skånsom håndtering og transport av fisk.

Med leveranser verden over, og doblet omsetning det siste året, håper de den positive utviklingen innen fiskeri- og havbruks­næringen fortsetter.

Produksjon på Cflows anlegg.

Pelagisk sorteringsanlegg.

Cflows systemer dekker hele verdi­ kjeden fra høsting av fisk fra sjøen, til ferden gjennom prosesseringslinjene frem til et ferdig fiskeprodukt. System­ ene er effektive og enkle å håndtere for kunden, og gir samtidig god fiske­ velferd og minimalt svinn. Målet er å gi kunden optimal verdi av sitt råstoff. Bak bedriftens positive utvikling ligger mye hardt arbeid, og en fleksibel organi­ sasjon med dedikerte og nytenkende medarbeidere, forteller daglig leder Arnstein Johansen.

– Det ligger en basisteknologi i bunnen for våre løsninger, og vi har ingen serie­ produksjon. Alt er i prinsippet skredder­ søm, og det krever evne til omstilling, idéutveksling og kundetilpasning. Våre ansatte er fleksible og vi kan ta raske beslutninger. Dette er avgjørende når vi leverer alt fra idé og design, til utvikling og produksjon, forteller Johansen, som samtidig er ydmyk i forhold til den utviklingen de opplever.

– Vi har faktisk doblet omsetningen uten å ansette noen nye det siste året, så vi må vel ha gjort noe riktig. Samti­ dig har vi vært heldige og dyktige med rekrutteringen, og vi jobber alltid in­ tenst inn mot nye markeder der vi kan videreutvikle vår teknologi, sier han.

Teknologiutvikling og innovasjon er også grunnlaget for et nylig påbegynt samarbeid med Høgskolen i Ålesund.

To studentgrupper skal nå få bryne seg på Cflows kjerneteknologi, og forsøke å videreutvikle den og finne nye løs­ ninger innen styring og automasjon.

Et godt samarbeid med utdannings­ institusjonene i regionen er også viktig for rekruttering. Skal Cflow fortsette den positive veksten, trenger de flere medarbeidere i årene framover.

– Ansatte får mye ansvar her, slik det ofte blir i mindre firma. Her må alle ta tak. På den andre siden får man en meget variert hverdag, med mye tverrfaglig arbeid. Nå er vi spesielt på utkikk etter folk innen engineering og automasjon. Både teknikere som kan veilede på service, og ingeniører som kan programmere, prosjektere og utvikle, utdyper han.

Storprosjekt i Tyrkia Sommeren 2014 skal Cflow også ferdigstille et nybygg til Frøy Sjøtrans­ port, som bygges på Sefine-verftet i Tyrkia. Båten blir 78 meter lang og har en brønnbåtkapasitet på 3000 kubikk­ meter. Leveransen innbefatter komplett fiskehåndteringssystem, deriblant filter­systemer, vakuumpumper, kjøle­

system, oksygengeneratorer, fiske­ tellere og fisketransportører.

– Vi er nå i sluttfasen av leveransene, og ser virkelig frem til den videre gjennomføringen av prosjektet, sier Johansen avslutningsvis.

Etter etableringen i 2002, har Cflow også etablert et søsterselskap i Chile; en organisasjon som er solid etablert i et stadig voksende internasjonalt marked, ikke bare innen fiskeri og havbruk, men også innen andre deler av industrien. Omsetningen Norge var i 2012 på 52 millioner kroner, og vil passere 100 millioner med god margin i 2013. Totalt vil konsernet omsette for cirka 200 millioner i 2013.

Gjennom andre prosjekter i Norge, Russland, New Zealand, Kina, Dan­ mark og ellers i Europa, har Cflow Fish Handling virkelig satt det lille tettstedet Langevåg på verdenskartet.

NÆRING I MIDT-NORGE

93 93

Foto: Jets Group

Fra Sunnmøre til de syv hav Maritime Partner AS har siden begynnelsen av 90-tallet vært en sentral leverandør innen norsk båtindustri, fortrinnsvis innen offshore og hurtiggående båter. Selv om hovedmarkedet fortsatt er i Norge, går over 60 prosent av selskapets omsetning til eksport over hele verden. I inneværende år har selskapet blant annet store leveranser til det algeriske og danske forsvarsdepartementet.

94

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Fuglefjellet

Foto: Nils I Myklebust Foto: Nils I Myklebust

Alusafe 1070

Foto: Fuglefjellet

Alusafe 700 MK II

Alusafe 2000

– Disse kontraktene har vi jobbet med i flere år, og vi er svært fornøyd med å ha dratt dem i land, forteller salgssjef i Maritime Partner, Stig Flem.

de ni siste er godt i gang. Begge kontraktene er et resultat av tidligere vellykkede leveranser til de samme kundene.

Til Forsvarsdepartementet i Algerie skal det leveres tolv hurtiggående båter av typen Alusafe 2000. Disse båtene har en toppfart på 33 knop og skal benyttes som patrulje- og redningsbåt langs den algeriske kysten. To av båtene er ferdige, og nummer tre og fire er under produksjon.

Konkurransefortrinn Selskapet har hatt stor vekst de siste årene, og leverte sist år omtrent 100 båter. Selskapet markedsfører båttypene Alusafe, Seabear, Springer og Weedo, som leveres til en rekke ulike kunder, som redningsselskaper og Kystvakten, samt marin sektor og offshore.

– I tillegg til å levere de tolv båtene, har vi inngått avtale om omfattende opplæring av mannskap og vedlikeholdspersonell på båtene. Selv om de er sjøvante, er det viktig at de kjenner til de ulike mekanismene. Dette er en spennende del av jobben, og vi har lært mye av disse prosessene, ikke minst fordi det kreves så mye dokumentasjon og godkjenninger fra myndighetene, forklarer Flem.

– Det er et klart konkurransefortrinn å ha mange forskjellige kundegrupper.

Behovet kan variere både i offshore og i de andre kundegruppene, men vi klarer å opprettholde en stabil produksjon fordi vi har flere ben å stå på, bemerker han.

Danmarks forsvarsdepartement har bestilt totalt 13 båter av en annen og litt mindre type. Fire er levert tidligere og prosessen frem mot levering av

– Det er et utfordrende marked med mange aktører. Geografisk sett er vi langt borte. Nettopp derfor må vi være ekstra gode på kvalitet, understreker Flem.

Karrieremuligheter For å yte i toppsjiktet trengs det selvfølgelig kompetente folk og smarte hoder. Derfor er Maritime Partner alltid på utkikk etter ansatte som kan tilføre selskapet nye ideer, men samtidig videreføre en stolt tradisjon. Her vil nyutdannede ingeniører eller andre fagfolk virkelig få bryne seg på mange spennende utfordringer. Selskapet er plassert midt i det maritime senteret på Sunnmøre, med gylne muligheter til samarbeid og kompetanseutveksling med andre aktører innen bransjen.

Satsningen utenlands gir også mulig­ het for en spennende global karriere.

Norsk kvalitet henger dessuten høyt ute i den store verden, og Maritime Partner har allerede i mange år jobbet aktivt med å erobre verdensmarkedet.

Selskapet har kontor i Singapore og er godt etablert i Asia, men satser nå mer aktivt mot USA og Sør-Amerika.

NÆRING I MIDT-NORGE

95 95

Foto: Fred Johnny Hammerø

Ny master i Engineering Logistics Lyst til å lære mer om logistikk og prosjektledelse i hele forsyningskjeden? Fra høsten 2014 tilbyr Høgskolen i Molde et flunkende nytt toårig masterprogram i logistikk, med nære bånd til industri og næringsliv i regionen.

Logistikk omhandler organisering av flyt av varer, tjenester og informasjon, fra råvare til sluttbruker. Dette er et stort og omfattende fagfelt med ele­ menter fra en rekke andre fagdisipliner, for eksempel øko­ nomi, statistikk, organisasjon og informatikk.

næringsliv, svarer Dekan Ottar Ohren ved Høgskolen i Molde, som har store forventninger til det nye studiet.

96

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Jens Petter Straumsheim

Det er nemlig stor etterspørsel fra bedriftene i regionen om et slikt program, spesielt innen olje og gass og maritim industri. Og Høgskolen i Molde dekanen kan love har allerede en Dekan Ottar Ohren studentene virke­ mer generell master lighetsnær undervisning, med mulighet i logistikk. Hva er bakgrunnen for at for å skrive oppgaver for bedrifter – og dere starter enda et masterprogram? kanskje fremtidig jobb.

– Hovedforskjellen mellom disse er at den nye masteren i Engineering Logis­ Teori og praksis tics vil ha betydelig vekt på prosjekt­ For uinnvidde kan logistikk fremstå ledelse, der bachelor i ingeniørfag eller som et diffust fagfelt der en må være tilsvarende er opptakskravet. Det nye god i litt av alt. Hvilke egenskaper programmet vil også få fordelen av kjenne­tegner egentlig en god logis­ et enda tettere samarbeid med lokalt tiker? I følge Ohren er fellesnevneren

et sterkt fokus på metoder og analytisk problemløsning. Det er derfor en fordel å ha en god akademisk kompetanse, men samtidig være god på å omsette dette til praksis og ha evne til å sette seg inn i mange ulike problemstillinger.

Internasjonalisering I disse dager drives markedsføring i stor stil, og dekanen venter spent på datoen for opptak, som er 15. april for norske studenter og 1. februar for utenlandske.

Signalene så langt er lovende og Ohren har tro på at studiet vil tiltrekke seg topp motiverte studenter. Spesielt er det knyttet forventninger til mulig­ hetene for internasjonalisering, både i form av utveksling og rekruttering av utenlandske studenter. Undervisningen vil foregå på engelsk, og studentene vil dermed være rustet for karrierer innen et uendelig stort marked.

Er dette noe for deg? Du kan lese mer om studiet på www.himolde.no.

Foto: Espen A. Istad

Styreleder Odd Tore Finnøy og daglig leder Hilde Aspås foran en thruster (Brunvoll-produkt).

iKuben: Industrisamarbeid gir økt konkurransekraft iKuben er en klynge og samhandlingsarena av internasjonalt orienterte industribedrifter i Romsdal og på Nordmøre. De fleste klyngebedriftene leverer systemer og komponenter innen maritim sektor, og noen utfører tilstandsinspeksjon og vedlikehold på avanserte systemer innen maritim sektor og olje- og gassektoren.

Gjennom felles innovasjonsprosjekter, kurs og seminarer styrkes bedriftenes kompetanse innen kjerneområdene materialteknologi og logistikk. iKubens ulike forum tilrettelegger møteplasser for læring og erfaringsutveksling mellom bedrifter, FoU- og andre kompetansemiljø.

Felles for bedriftene i klyngen er at de alle jobber med avanserte materialer og kompliserte logistikk-operasjoner.

Materialene i installasjonene som brukes i disse næringene utsettes hele tiden for store påkjenninger. Dette krever nyutvikling og nye løsninger på materialsiden. På samme måte er gode logistikkløsninger en viktig faktor for bedriftenes konkurranseevne. Når bedrifter med ekspertise på disse ulike feltene kommer sammen og utveksler utfordringer og behov, legges det til rette for utvikling av nye løsninger.

Gjennom dette samspillet skaper be­ driftene i iKuben en felles innovasjonsog kompetansearena hvor de styrker hverandres posisjon som aktører internasjonalt.

Et resultat av dette samspillet er igangsatte innovasjonsprosjekt der to eller flere bedrifter samarbeider om et felles prosjekt sammen med FoU-miljøer, der bedriftenes behov står i sentrum. Dette kalles forskningsbasert innovasjon, og målet er å styrke konkurranseevnen til hver enkelt deltakerbedrift. iKuben arbeider nært med spesialiserte miljøer innen logistikk og material­ teknologi ved blant annet Møre­ forsking Molde, Molde Kunnskapspark, Høgskolen i Molde, NTNU og SINTEF. Samarbeidet med disse miljøene gir gjensidige fordeler og synergier for alle deltakerne i klyngen.

Kontaktinformasjon: Daglig leder Hilde Aspås Tlf. +47 977 15 135 hilde.aspaas@ikuben.no Nettadresse: www.ikuben.no

NÆRING I MIDT-NORGE

97 97

Høyteknologisk hjørnesteinsbedrift Aker Midsund ble i 1973 etablert som et lokalt mekanisk verksted som produserte rustfrie tanker og skrogseksjoner for kjemikalie­ skip. I dag fremstår de som en internasjonal og høyteknologisk ingeniørbedrift, og leverer utstyr til olje- og gassbransjen etter svært høye kvalitetskrav, både til nye og gamle installasjoner onshore, offshore og subsea. Foto: Jiri Paur

Åsgard Subsea, Gasskompresjonsprosjekt - Enclosures.

Påleggssveising: en av Aker Midsunds spisskompetanser.

98

NÆRING I MIDT-NORGE

Hugo Øyen Salgs- og markeds­ leder

Selv om Aker Midsund ligger midt i klyngen av skipsverft på Mørekysten, har de liten tilknytning til denne bransjen i dag. Med oljeeventyrets inntog, dreide driften seg over mot leveranser til olje- og gassnæringen fra slutten av 80-tallet. Det første steget bort fra den gamle driften ble markert i 1991 da de ble et heleid Aker-selskap, og videre i 2009 da de ble en Aker Solutionsbedrift, understreket av navnebyttet fra Midsund Bruk til Aker Midsund.

Utstyret de lager i dag, er en svært sentral del av utstyret som brukes til å separere oljen og gassen etter den er fraktet fra havbunnen og opp til plattformen.

– Produktene våre er hjertet i prosess­ anleggene. De separerer olje, gass, vann og sand fra hverandre. Vi designer og fabrikkerer ulike beholdere og tanker som utfører denne separasjonen i samarbeid med våre underleverandører.

Som kontraktholder overfor oljeselskapene eller offshoreverft, er vi garantisten for høy kvalitet på oljen og gassen, forteller salgs- og markedsleder Hugo Øyen.

Det er de store offshoreverftene i Asia og engineerings-kontraktørene som er bedriftens kunder i første rekke, eksempelvis Samsung og Hyundai i Korea, eller deres egne kolleger i Aker Solutions. Andre kunder er de store serviceselskapene på norsk sokkel, som Aibel eller Reinertsen. Her utfører de for eksempel vedlikehold eller opp­ graderinger som øker kapasiteten på eksiterende installasjoner. Fleksibilitet i organisasjonen er svært viktig for at de skal lykkes i begge disse markedene.

samarbeid med oppdragsgiver. Kravene til kvalitet og dokumentasjon er meget høye i denne bransjen, og derfor er behovet for dyktige ingeniører stort, på flere felt.

– Vi har i den senere tid også begynt å sette ut fabrikasjonsarbeid til sam­ arbeidspartnere for å øke vår egen kapasitet. Dette gjør at vi kan ta flere kontrakter og leveranser til samme prosjekter parallelt. Her sparer både kunden og vi ressurser for oppfølging og gjennomføring, som igjen slår positivt ut på pris. Dette gjør det også lettere for oss å holde oversikt, som igjen er positivt for å sikre høy kvalitet i alle prosesser, forklarer Øyen.

– Per i dag har vi seks personer i Praha, og innen noen år håper vi å ha cirka 20 der. I Midsund er vi nå totalt cirka 80 faste ansatte, i tillegg til 20-30 innleide arbeidere i perioder. Nå ser vi spesielt etter nye medarbeidere som kan utføre ettermarkeds- og serviceoppdrag for oss, både nasjonalt og internasjonalt.

Ingeniørkontor i Tsjekkia Fabrikasjonen av tankene på Aker Midsund er et resultat av solid prosjekterings- og ingeniørarbeid, og tett

– I mangel av nok ingeniører lokalt har vi etablert et ingeniørkontor i Praha i Tsjekkia. Vi har hatt tsjekkiske ingeniører her i Midsund siden 90-tallet, så dette er noe vi er svært fornøyde med, forklarer Øyen, som samtidig kunne ønsker seg flere medarbeidere lokalt.

Ordreboka for 2014 er allerede fylt opp for Midsunds hjørnesteinsbedrift, som for øvrig fylte 40 år i 2013. Det finnes altså store muligheter for de som ønsker spennende arbeidsoppgaver, kombinert med et liv i fantastiske natur­omgivelser i den idylliske kystbygda.

NÆRING I MIDT-NORGE

99 99

Tillit i slitesterkt samarbeid

Oshaug Metall er en ledende produsent av støpte propellkomponenter og ferdigmaskinerte propellblad i NiAl-Bronse. Vi leverer til samtlige av de større propellprodusentene i Skandinavia.

– Vi vet at du som kunde er avhengig av at vi leverer dine komponenter til avtalt leveringstid og med topp kvalitet.

Våre robuste metoder, fleksible produksjonsanlegg og vår nærhet til markedet sikrer at vi holder det vi lover – og bevarer din fortsatte tillit!

Geir Berg Oshaug, produksjonssjef

EKH.no

Tlf +47 71 20 11 00 - Molde - mail@oshaug.no - www.oshaug.no

A preferred partner for Process Equipment Developing future technology and people

AKER MIDSUND AS, 6475 Midsund • www.akermidsund.no • +47 71 27 01 00

Skifte av støpebord i Qatalum.

Samarbeid for økt konkurransekraft Den internasjonale aluminiumsindustrien er inne i en lavkonjunktur, og Hycast i Sunndalsøra jobber kontinuerlig med å tilpasse seg markedet og øke sin konkurransekraft. Et av de viktigste grepene i så måte, er samarbeid på flere fronter.

Hycast ble etablert i 1990 som en knoppskytingsbedrift utgått fra forsknings­miljøet til Hydro i Sunndals­ øra. Bedriften har siden oppstarten vokst til å bli en anerkjent utstyrs­ leverandør til aluminiumsstøperier.

– I hovedsak tilbyr vi utstyr som tar ut forurensning eller uønskede materialer når aluminium smeltes. Støperiene kan da selge aluminiumen videre i bedre kvalitet til sine kunder. Vi har også utviklet styringssystemer for dette, som gjør at rensingen kan skje mest mulig effektivt, samtidig med at operatørenes sikkerhet ivaretas på best mulig måte, forteller Helge Jansen, managing director i Hycast.

Tradisjonelt sett har Hycast kun levert sitt utstyr til Hydro-støperier, men fra 2009 gav eieren Hydro klarsignal til at de fritt kunne selge sitt utstyr til kunder i eksterne markeder. Dette startet en ny æra for bedriften, men den inter­ nasjonale konkurransen er også tøff.

– Aluminiumsindustrien er inne i en lavkonjunktur med lite investeringer.

Kina og Midt-Østen er unntakene. Der

er det relativt høy aktivitet, og vi er blant annet i ferd med å få i havn prosjekter i Kina nå, sier han. Ønsker mer samarbeid I påvente av bedre tider, investerer Hycast i kunnskap og utvikling.

– Det er flere samarbeidsprosjekter på gang med SINTEF, spesielt innen manufacturing og lean production. Selv om vi ikke lager produktene våre selv, kan vi si at vi har produksjon av teknologi­ utvikling, og det er avgjørende at vi får effektivisert organisasjonen vår, forklarer Jansen, som også er på utkikk etter nye samarbeidspartnere når det gjelder selve tilvirkningen av utstyret deres.

– Aller helst ønsker vi at regionale bedrifter vi kjenner til, lager utstyret vårt. Det gir et godt fundament for samarbeid, og vi har også en helt annen mulighet til å følge opp bedrifter i nærheten. Vi er nå på utkikk etter nye partnere, og ønsker spesielt aktører som er gode på kombinasjonen mellom sveis, keramiske løsninger og stål­ bearbeiding, utdyper han.

Stor nytte av iKuben Jansen mener også de har hatt stor nytte av medlemskapet i nærings­ klyngen iKuben.

– Gjennom iKuben har vi fått et nett­ verk av bedrifter med kompetanse som er svært relevant for oss. For eksempel innen transport og overflatebehandling.

Vi har også deltatt i prosjektet iKvinner, og benyttet oss av klyngen til å søke prosjektstøtte fra Norges forskningsråd. iKuben er absolutt et positivt bidrag til næringslivet i regionen, mener Jansen.

Hycast har i dag 32 ansatte, og om­ setter for cirka 120 millioner kroner i året. De fleste ansatte er ingeniører og sivilingeniører, og behovet er stort for nye medarbeidere med bakgrunn innen maskin, elektro og materialteknologi.

De med slik bakgrunn oppfordres til å ta kontakt, og er hjertelig velkommen til den lille bygda, omkranset av de majestetiske fjellene nederst i Sunndalen.

Hycast

®

Game Changer Casthouse Solutions

NÆRING I MIDT-NORGE

101 101

Etter seks år med Næring – i Nord…

Vi formidler menneskene, pågangsmotet og de gode historiene…

TEMA

det en rekke Til dette trengs samarbeidspartnere, leverandører og en storstilt planog for tiden pågår hvilke tjener legging for å identifisere for. Forsvarsbygg ester det er behov med å kartlegge i gang dessuten godt er som finnes hvilke typer leverandørringen i Midti bygg- og anleggsnæ med av landet. Dette Norge, og resten og entrepriseformer tanke på hvilke e. vil være interessant størrelser som

prosjekterings-

ns Levi Moldstad

Fornøyd kunde

a Stramt tidsskjem forhåpentligvis fly Frem til første F-35 Ørlandet kamppå går inn for landing hans er Moldstad og flybase i 2017, gg forberedt på stab i Forsvarsby utfordringer.

F16 på vei ut.

Pris, tid og kvalitetinnen norsk aktør Som en sentral het kommer Aibel olje- og gassvirksom en rekke undermed stadig i kontakt samarbeidspartnere, leverandører og for eksterne produkog har ofte behov er I følge Skjevling når ter eller tjenester. ting som vektlegges det spesielt fire er: sine leverandør selskapet velger ha må leverandøren – Først og fremst som kreves i følge de godkjenningene retningslinjer, i norsk lov og Statoils alle er ansvarlig for og med at Statoil

Norneskipet edyktighet på På grunn av konkurrans det teamet var alle disse punktene trakk og Inrigo AS som Alf Gunderson med under arbeidet det lengste strået beår. Nornefeltet Norneskipet sist kysten av Helgeland finner seg utenfor av olje og gass og har hatt produksjon i mer enn ti år.

d. et og leveringsti tanke på kompleksit møter og tett i at konsentrasjonen Dette bidro til hyppigeprosjektteamet løsning som sikret med oversteg lovlig mengde. kommunikasjon eksportgassen ikke produkkjent med hverandre for engineering, deres. Vi ble godt Inrigo fikk ansvar fungerte utmerket. tting av tre enheter: og samarbeidet sjon og sammense og injeksjonstil neste utfordring Derfor ser vi fram tankskid, pumpeskid svært fornøyd: er fra Aibel. kabinett. Og Aibel i tråd med våre helt leverte – Inrigo og prosjektet ble spesifikasjoner, forteller meget kort tid, gjennomført på klar var dessuten en Skjevling. – Det nært lokalisert relativt fordel at de var samarbeide tett oss, slik at vi kunne gjennom hele Øivind Skjevling, og holdes oppdatert

prosessen. ulfid) H S (hydrogens Produksjonen av 2 g» på Norne er «En fin utfordrin Reza Hezari, er fra produksjonsbrønnene for gassforskrifter Daglig leder i Inrigo, gjennomført økende, og nye vel ikke høye konsenogså fornøyd med eksport tillater seg gjerne flere både giftig og sterkt oppdrag, og ønsker typen. trasjoner. H 2S er kan konsentrasjoner leveranser av denne etsende, og høye levetid av rør, ventilerfor føre til redusert av å jobbe sammen i prosessen. Risikoen – Vi har fått gleden er og annet utstyr prosjekt, med og personskad med Aibel i et krevende eksplosjoner, ulykker en skisserte derfor er også stor. Aibel

Reza Hezari, administrerende direktør, Inrigo

isk Høyteknolog drift be ns ei st ne hjør

studieleder/ prosjektleder, Aibel

Hugo Øyen Salgs- og markedsleder

i dag, er en svært Utstyret de lager som brukes til sentral del av utstyret den og gassen etter å separere oljen og opp til er fraktet fra havbunnen plattformen. er hjertet i proses– Produktene våre gass, separerer olje, sanleggene. De hverandre. Vi designer vann og sand fra beholdere og og fabrikkerer ulike denne separastanker som utfører med våre underlevjonen i samarbeid overfor kontraktholder erandører. Som rft, er vi eller offshoreve oljeselskapene oljen og på høy kvalitet garantisten for leder salg og markeds gassen, forteller Hugo Øyen.

Kravene oppdragsgiver. samarbeid med asjon er meget til kvalitet og dokumentog derfor er på høye i denne bransjen, ingeniører stort, behovet for dyktige

tid også beg– Vi har i den senere sarbeid til ynt å sette ut fabrikasjon for å øke vår egen samarbeidspartnere at vi kan ta flere gjør kapasitet. Dette til samme kontrakter og leveransersparer både Her prosjekter parallelt. for oppfølging og kunde og vi ressurserigjen slår positivt som gjennomføring gjør det også lettere ut på pris. Dette er oversikt, som igjen holde å oss for høy kvalitet i alle positivt for å sikre Øyen. prosesser, forklarer i Tsjekkia Ingeniørkontor tankene på Aker Fabrikasjonen av av solid prosMidsund er et resultat beid, og tett jekterings- og ingeniørar

er fra Flere stemm næringslivet

flere felt.

har ingeniører lokalt – I mangel av nok ntor i Praha i vi etablert et ingeniørko ingeniørhatt tsjekkiske Tsjekkia. Vi har så siden 90-tallet, er her i Midsund med, er svært fornøyde dette er noe vi som samtidig kunne forklarer Øyen, lokalt. medarbeidere ønsker seg flere

av magaførste utgivelse får ig til lykke med ing i samfunnet i Midt-Norge hjertel inger og betydn landsdelen et Vi ønsker Næring t at næringslivets utfordr i Midt-Norge får ssinet. Det er positivet som fortjenes. Med Næring sjoner som dekker næring den oppmerksomh og regionale publika gionens eget medlems­ en rekke lokale Trondheimsre supplement til sforeningen i Næring til livsstoff, samt nkt. magasin Midtpu

vi 6 personer i Praha, 20 – Per i dag har cirka år håper vi å ha og innen noen 80 er vi nå totalt cirka der. I Midsund innleide tillegg til 20-30 faste ansatte, i Nå ser vi spesielt arbeidere i perioder. ere som kan utføre etter nye medarbeid for og serviceoppdrag ettermarkedsog internasjonalt. oss, både nasjonalt er allerede fylt Ordreboka for 2014 hjørnesteinsbedrift, opp for Midsunds 40 år i 2013. Det som for øvrig fylte de som muligheter for finnes altså store arbeidsoppgaver, ønsker spennende i fantastiske naet liv . kombinert med den idylliske kystbygda turomgivelser i

Foto: Inrigo

utenfor Norneskipet Helgelandskysten.

Pumpeskid under (DNV 2.7.3).

GasskompresjonsÅsgard Subsea, s. prosjekt - Enclosure

prøveløft

Foto: Kenneth

H2S Scavenger

E

NÆRING I MIDT-NORG

Engelsvold, Statoil

t Gigantprosjek ff -o ke ta r klart fo

at lokalisering vedtok Stortinget 14. juni 2012 kampfly F-35 for Norges nye flystasjon. av hovedbasen på Ørland hoved og utvidelse, skulle etableres år med bygging som måtte travle r ter Nå vente arsbygg og bedrif tjenester til både for Forsv levere rransen om å nå opp i konku prosjektet.

tankskid.

51 51

E

NÆRING I MIDT-NORG

51 51

en av Aker Påleggssveising: etanser.

Midsunds spisskomp E

NÆRING I MIDT-NORG

50

E

NÆRING I MIDT-NORG

50

r for frem­ våre største mulighete teknologi Berit Rian, av allianse er blant kommersialisering for administrerende tiden – derfor er tåler å bli fortalt satsningsområde fra næringslivet direktør ved an. Kom­ valgt ut som fremtidig mens de Suksesshistorier av Strategisk næringsplav NiTs flere vinklinger, Næringsforeninet regionen i regi i flere kanaler, med ennå ikke har blitt formidlet ms­ teknologi er også gen i Trondhei som mersialisering av bedriftshistorier litt drahjelp gjen­ der i tiden fremover. regionen (NiT) kanskje kan få strategiske fokusområ i særlig stor grad, for et større publikum. i vår nom å bli kjent basert på teknologi sre­ nger nyetableri har Vi er dyktige på viser at Trondheim som gjør det bra. Vi ger, alysen for 2013 ansatte Næringslivet i landsdelen region. Impello­an med flere vekstnærin elskaper med 10 000 vi evner å næringsliv tt kunn­ teknologis de et bredt sammensa og nærhet til fremragen Det viser at gionen har 512 nger under milliarder kroner. å gå på når mange nyetableri ligger eksempelvis Trøndelag omsetter for 13,3 det er mye mer Det teknologi, men dette skapsmiljøer. Likevel innbygger i Norge. vekst innenfor kommersialisere lønnsomhet og i verdiskaping per for å legge til rette gjennomsnittet det gjelder å bygge å ta i bruk ny teknologi enda mer målrettet næringslivet til tiltaksplan for hva en betyr at vi må jobbe i regionen. området, og å få utarbeide NiT vil ng for økt verdiskapi uavhengig av bransje.at vi skal bli enda bedre på kommer­ og kunn­ for vi kan bidra med enn 1300 bedrifter i regionen. rening for mer jobber Nærings­ Som interessefo sialisering av teknologi med 45 000 ansatte, bli skal jobbe aktivt skapsorganisasjoner sregionen (NiT) for at det skal fokusområdet NiT det de Trondheim i regionen. i løser strategiske ksomhet foreningen Det andre næringslivet kan bidra til at og drive næringsvir samle våre medlemmer – tilgang enklere å starte med, er tiltak som utfordringen i årene fremover for å har vi arbeidet møteplass og en Gjennom 152 år mener er den største se. Tiltak som relevans i utdannin­ være en attraktiv endte i et lønnsomt fellesskap, i regionen etter på relevant kompetan litikk. se­ studenter til å bli pådriver i næringspo gen, få enda flere utenlandske kompetan på ivaretagelse av litiske saker øverst studier, og bedre dagsorden. følgende næringspo stå høyt på NiTs g næringsareal, Styret i NiT satt innvandrere, vil mer tilgjengeli mer 2014: i tvikling, e vil bidra til å prioriteringslisten god sentrumsu r, og miljømessig på at Næring i Midt­Norg er for samferdselsløsninge økonomisk vital Vi føler oss sikre r og utfordring politikere, gode FoU­ på både mulighete kommer til uttrykk, næringsfremmende ttet campusutvikling for våre rette søkelyset at flere stemmer av og moderne og fremtidsre ner, samt regional forvaltning næringslivet i regionen, gjenklang både innenfor en positiv og utdanningsinstitusjo formue i unoterte aksjer. og at disse vil gi finansielle grenser. deler av statens utover regionens miljøer våre kunnskaps ! ksomhet ut fra det nye magasinet næringsliv i dag. Å skape næringsvir Gratulerer med styrkene i regionens 51 E 51 kunnskap i en lønnsom er en av de store NÆRING I MIDT-NORG kremmerskap og Koblingen av godt Stimo

mekanisk verkstt som et lokalt ble i 1973 etabler og skrogseksjoner for kjemikak Aker Midsund erte rustfrie tankerinternasjonal og høyteknologis ed som produs år de som en ansjen etter lieskip. I dag fremstleverer utstyr til olje- og gassbr installasjoner t, og nye og gamle ingeniørbedrif tskrav, både til svært høye kvalite subsea. Foto: Jiri Paur e og onshore, offshor

i Asia offshoreverftene Det er de store tørene som ligger midt i og engineerings-kontrak Selv om Aker Midsundpå Mørekysten, i første rekke, er bedriftens kunder og Hyundai i klyngen av skipsverft til denne braneksempelvis Samsung kolleger i Aker har de liten tilknytning rets inntog, egne oljeeventy Korea, eller deres sjen i dag. Med kunder er de store over mot leveranser som Solutions. Andre dreide driften seg gen fra slutten av på norsk sokkel, serviceselskapene . Her utfører de til olje- og gassnærin den fra bort steget Aibel eller Reinertsen d eller op80-tallet. Det første da de markert i 1991 for eksempel vedlikeholkapasiteten på gamle driften ble øker ap, og videre pgraderinger som ble et heleid Aker-selsk Solutionser. Fleksibilitet en Aker eksiterende installasjon viktig for de i 2009 da de ble et fra er svært et av navnebytt . i organisasjonen bedrift, understrek Midsund. disse markedene Aker skal lykkes i begge Midsund Bruk til

Stimo / Studio

ere og samarbeidspartn Inrigo AS har kjent for å landet. De er kunder over hele gunstig pris, kort tid til en levere på svært eten. Bare ut over kvalit uten at det går . deres ne spør kunde

DeretAibel er involvert. anleggene der d og pris, leveringsti ter ser vi både på kvalitet.

Foto: Gry Karin

e å følge de økonomisk – Det blir viktig videreføre og strategiske rammene,e samarbeidet det nære og konstruktiv aktører, og å og andre er med kommunen ivere og leverandør gjøre oppdragsg ne til de som bor fornøyd. Rettighete ivaretas godt. også rundt basen må mest prosjekt, men Det er et krevende å fortsette med oss til av alt gleder vi arbeidet, det unike og spennende avslutter Moldstad.

på kan skrive under En av dem som r ved Aibel Harstad, dette, er studielede de Aibel AS er et av Øyvind Skjevling. kapene innen olje, ledende servicesels energi, og har rundt gass og fornybar er spredt langs 6000 ansatte. Kontorene opererer på selskapet hele kysten, og er på av alle installasjon vel halvparten utfører de viktige norsk sokkel. I tillegg . landanlegg oppgaver på fire

Foto: Inrigo

leverandører Kartlegger mulige ngssjef i ForsvarsPlan- og prosjekteri til Moldstad, ser frem bygg Jens Levi byggeved å bidra og utfordrende Mange fordeler invitere en spennende skal vil Forsvarsbygg er at Forsvaret I løpet av våren repreperiode. Planen og riksdekkende de første F-35 kamplokale,regionale kunne ta i mot for å informere Før man kommer sentanter fra næringenbyggingen av flyene høsten 2017. for imidlertid en rekke og vekke interesse er i følge Moldstad så langt, er det Målet må i havn: kampflybasen. spartdelprosjekter som gode samarbeid og å knytte til seg annet pris, tidsbruk vil det bli en stor nere, der blant – Først og fremst avgjørende. Samtidig assen, inkludert kvalitet vil være og økning i bygningsm av eksisterende andører mener han at underlever vil ha mye nybygg og ombygging bygg skal stå spartnere at første andre samarbeid bygg. Planen er som vil bli en viktig igjen for å bidra. klart i 2016, noe infraMen også innen og milepæl for oss.

En en av de romsligste å bli mye aktivitet.

– Dette må være til struktur vil det ene som er mulig vil bli hensynet flotteste byggeplass kommunikasjonsvesentlig utfordring gode . finne. Ørland har en man miljø og omgivelser har dessuten forbindelser, og byggherre. trygg og stabil

plan- og prosjekterVidere fremhever sen nye kampflyba ingssjefen at den de største investerinfor F-35 er en av å ha yggs historie. Det for gene i Forsvarsb en fjær i hatten bidratt vil nok være anleggsfirma. mange bygg- og ny hver dag vi bygger – Det er jo ikke sier han. kampflybase i Norge,

TEKNOLOGIBYEN TRONDHEIM

vil medføre en Etablering av basen flystasjonen. Det av vesentlig utvikling annet en rullebaneplanlegges blant Kostdagens arealer. forlengelse utover til 5 milliarder, og satt vil nadsrammen er bebygget grunnareal total økning av til 70 000 m². bli på cirka 50 000

51 51

E

NÆRING I MIDT-NORG

50

E

NÆRING I MIDT-NORG

NÆRING I MIDT-NORGE

Totaldistribusjon til alle bedrifter i Midt-Norge

Opplag: 35 000

Hjerte over hjerne

den samme b Han er fremdeles i 2014, og spøkefulle trøndere i november i fj om katastrofen på både han o satt sterkt preg Haiyan ød involverte. Tyfonen og hans a livsverk som Erlend har by i Norge Filippinene og n av barneh etter etableringe 2004.

Streetlight i desembermen de – Det er lange dager, er det Og bra, forsikrer han. sterkt, karakteriserer Erlend optim nettopp hans ukuelig tyfonherje før han forlot et på at ba var han klokkeklar Likevel be skulle opp igjen. ting før v å få presisere en samtalen. så hadd – Uten trønderne hvor m gått. Du aner ikke e e­poster og Facebook­mo støttet fått, der folk har no dø ut som organisasjo sammen klarer vi, vi står Det er h skal opp igjen».

følge kameraten ge av gatebarn Da han så et gravføl sted i en kiste laget av søppel, te hvile esen. Han dediker sin til sitt siste spor i Erlend Johann ght i Filippinene, satte det dype jemmet Streetli av tyfonen livet sitt til barneh ble alt ødelagt 2013 er me og men i novemb alt om å spre optimis Hayian. Nå handler har han nok av. Tekst: Silje Marjatta Ærø det fremtidshåp, og

verdier Oppvekst og n vok Erlend Johannese yngre foreldrene og to .H Flatåsen i Trondheim g har alltid vært veldig ikke ka moren sier hun krangl noen gang har

mange Erlend, som så det spi engasjement for spilte fotball. Han med et brennende og som på Flatåsen IL, for aller første gang han driver med. han e Jeg møtte Erlend abel trønder er av et studie­ Inge høsten 2008, i forkant met hans på Rosenborg­fan. på alle mine stereo­ Han tok knekken opphold på barnehjem egentlig ingen siden. er hva gjelder suksess­ hadde type oppfatning ned Filippinene. Jeg gangen kommer – Alle barna her mannen var. rike menn. Bortover de idé om hvem denne en var ikke på fan, enten de vil en tilbakelent og slentrende erksomhet h det e jeans Medieoppm Det er påfallende iført alminnelig e som den er i o spøkefull type, langt nær så omfattendvar nominert til hendene dypt begra­ av det vi snakker at han og collegegenser, solid snus pakket ar Erlends dag, til tross for til året og linkes og en både det året vet i lommene «Årets Trønder» ham uten å komm å komplisere bildet jeg temmelig overrasket g under leppa. For før. Likevel ble og barnehjemsarb han en ubestrideli ytterligere hadde da jeg møtte Erlend. å snakke med Nils som enkelte bekjente velfrisert manke, o forfenge­ som nevne et eneste karakteriserer som kunne han virke Erlend øyekast av bety første Ved – Fotball har type; tøff og kanskje lighet. en ung, henslengt Jeg har alltid men også for bar . en tanke flegmatisk ! Ikke enig, ittet god nå i etterkant av over gjennomsn – Hah! Æ e itj forfengelig Om dette å påstått å være spillet, men det bastant. dette snevre første­ proklamerer han til å lese folk, men var ham overhodet er tilfelle eller ikke, bli satt pris på o for et allment øye inntrykket av Erlend eligheta er det men om du sammen, ikke sa kan sikkert diskuteres, forfengelighet, ikke verdig. Ungdomm han det vi gjør. noe i retning kan benekte, men hentyder få å nok ingen som risikere en arbeidssky eller kan du mest sannsynligi trynet som noe er på langt nær han Ungdomsmiljø slengt I det øyeblikket en kommentar bedagelig type. t går ut over ganske tøft da og historiene strøm­ spøkefullt og nonchalan åpner munnen alle fikk en like din. nde hender, selvverdigheten mer på, kan gestikuleretindrende øyne, og ansikt et smilende er en dedikert mann vitne om at dette

50

E

NÆRING I MIDT-NORG

KOSMOS / Robin Lund .no

…fra næringslivet i Trøndelag, Møre og Romsdal USJON TIL ALLE TOTALDISTRIB I MIDT-NORGE BEDRIFTER 00

OPPLAG: 35 0

www.nimin.no

TEMA

TEKNOLOGIBYEN TRONDHEIM

Foto: Nils I Myklebust

Foto: Jets Vacuum

ved instituttet Eide tok hovedfag i 2000. Han i 1991, og doktorgrad i 2001. etablerte 3d-Radar

Intervju

Alusafe 1070

utdanne og Hvorfor skal studenter for elektronikk seg ved Institutt telekommunikasjon?springbrett er et – Fordi studiet fremtidens til å lage og beherske teknologi. i må man være Hvor interessert seg gjennom faget for å komme

ktet. Mer info i studentsatellittprosje Gruppearbeid

boratorium.

s nye antennela

Målinger i instituttet

Skaper fremtidens teknologi E

NÆRING I MIDT-NORG

51 51

r som Atmel, trønderske bedrifte med Vet du hva kjente Semiconductor har til felles else 3D-radar og Nordic Alle hadde sin spede begynn en? sjon GSM-teknologi telekommunika elektronikk og lansert et nytt på Institutt for instituttet nettopp blir fokuset nok på NTNU. Nå har naturlig og udium, del av mastergradsst en innbebygd og nyskapning på innovasjon en. studiehverdag

116 SIDER

E

IVET OM NÆRINGSL I LANDSDELEN

AGASIN NYE NÆRINGSM MIDT-NORGES

NÆRING - I NORD

50

ign og inno­ «Elektronisk systemdes nye studiet, der vasjon» heter det og seg i teknologi man kan fordype for den er fundamentet kunnskap som en de siste 30 elektroniske revolusjonsatellitter, medi­ ner, årene. Mobiltelefo eksem­ datamaskiner er sinsk utstyr og som har systemer e pler på elektronisk skal det I det nye studiet endret verden. også studeres, det skal bare ikke derfor skapes.

– Det ligger et så enormt potensial i elektronisk teknologi at nyvinninger bare ligger og venter på å bli oppdaget Instituttleder og utviklet.

Ragnar Hergum Derfor skal studentene e systemer designe egne elektronisk med tett semester, allerede fra første Vi ønsker å oppfølging av veiledere. ikke bare studentene stimulere til at men også innovative blir faglig dyktige, er Ragnar instituttled sier og kreative, Hergum.

kunnskap – Instituttet produserer som bare blir mer og kompetanse Innen felt som og mer etterspurt. ogi, oljeleting, medisin, romteknol

studiet? være litt interes– Man må nok og realfag, men sert i teknologi å ha skrudd man trenger ikke fra e dingser helt på elektronisk n er så av. Kunnskape gutterommet fanget at man blir litt fascinerende er min erfaring. underveis. Det eter finnes for Hvilke jobbmuligh folk med din bakgrunn? i alle muligheter – Det er nok bedrifter. Men elektronikkrelaterte er også etteren denne kompetans andre bransjer, spurt innen mange og offentlig samt innen forskning forvaltning.

Alusafe 2000 Alusafe 700

Hva gjør 3d-Radar? produserer radarer – Vi utvikler og forhold under for å kartlegge n kan identibakken. Teknologie kabler til og fisere alt fra rør brukes også under landminer, og på veier og tilstandskontroller arkeologiske ved jernbaner eller e Det amerikansk undersøkelser. våre kunder. forsvaret er blant enter skrive masterKan masterstud b hos få sommerjob oppgaver eller dere? samarbeider tett – Ja absolutt. Vi også og rekrutterer med instituttet vi har relevante folk derfra. Når på vi inn studenter prosjekter, tar har mange spensommerjobb og masteroppgaver. nende tema for ta kontakt.

Det er bare å E

NÆRING I MIDT-NORG

51 51

Fra Sunnmøre til de syv hav

en sentral av 90-tallet vært begynnelsen og hurtiggående r AS har siden innen offshore Maritime Partne av selskapets stri, fortrinnsvis går over 60% norsk båtindu leverandør innen t fortsatt er i Norge,rende år har selskapet blant hovedmarkede verden. I innevæ forsvarsdepartementet. båter. Selv om eksport over hele ke og danske omsetning til algeris det til ser annet store leveran

E

NÆRING I MIDT-NORG

50

1

1

Tom Runar Buljo

John Arne Njålla

Tlf. 913 95 742 post@nimin.no

Tlf. 416 82 250 post@nimin.no

Redaktør

.cubesat.no på http://nuts

, akustikk og undervannsteknologi det store jobb­ ng er studiet for? mikrochiputvikli Hvem passer nyutdannede studenter. som krever muligheter for – Dette er et studiumkanskje også noe ale bedrifter har og Mange internasjon nett­ betydelig innsats utviklingsenheter øker også interessen forsknings­ og talent. For mange vi utdanner meget fagfeltet er så bredt, opp i Norge fordi etter hvert. Siden innen feltet, i hva student­ kompetente kandidater er det store variasjoner seg i. Mens noen instituttlederen. fordype å forklarer velger ene andre anlagt, tilbringer et er mer teoretisk på labora­ ellers skilte med Instituttet kan store deler av studietiden innen , dyktige fore­ fortsetter meget godt studiemiljøtil industrien, toriene våre. Noen bånd etter endte lesere med tette r og forskning og utvikling ledere og rne laboratorie blir toppmode andre samt en studier, mens s disposisjon. har alle med seg verksteder til studentene konsulenter. Disse gull verdt i mange for utleie til private er Disse er også åpne for avansert faglig ballast som be­ høyteknologiske bedrifter med behov av dagens mest utvikling av egne teknisk utstyr i drifter, svarer Hergum. produkter. gheter studiet er Gode jobbmuli spin­off­bedrifter sten for det nye med listen Søknadsfri Den lange ikke bare om et 15. april. fra instituttet vitner og dyktige forskere institutt som har , men også om Les mer på satser på innovasjon /mtelsys etterspør nyutviklet www.ntnu.no/studier e et marked som minst kompetans teknologi, og ikke på fagfeltet.

Foto: Jets Group

Foto: Geir Mogen

følge kameraten e av gatebarn laget av søppel, sted i en kiste Han dedikerte rlend Johannesen. ght i Filippinene, mmet Streetli av tyfonen 013 ble alt ødelagt optimisme og er alt om å spre av. Tekst: Silje Marjatta Ærø nok han har det

verdier Oppvekst og n vokste opp med Erlend Johannese yngre brødre på foreldrene og to . Han og brødrene Flatåsen i Trondheim gode venner, og har alltid vært veldig at de ikke kan huske moren sier hun kranglet. noen gang har mange andre unggutter, og Erlend, som så det spilte for kretslag engasjement for spilte fotball. Han respekt­ med et brennende og som enhver gang på Flatåsen IL, driver med. en entusiastisk han han er ie­ abel trønder ved Ingen over, ingen s på Rosenborg­fan. på alle mine stereo­ Han tok knekken gjelder suksess­ ingen hva ­ siden. er type oppfatning nede er Rosenborg ar. gangen kommer – Alle barna her han. rike menn. Bortover det eller ikke, sier kke på n fan, enten de vil en tilbakelent og mesteparte slentrende hvordan det e jeans den er i Det er påfallende kan iført alminnelig om nesten alltid spøkefull type, minert til hendene dypt begra­ av det vi snakker med og collegegenser, solid snus pakket arbeid. Å snakke og året linkes til Erlends og en inn på Streetlight vet i lommene verrasket ham uten å komme å komplisere bildet er nesten som g under leppa. For og barnehjemsarbeidet,Eggen uten å han en ubestrideli hadde Arne ytterligere å snakke med Nils om fotball. som enkelte bekjente velfrisert manke, ord rer som forfenge­ n virke som nevne et eneste for meg selv, mye Erlend karakterise av betydd og kanskje – Fotball har her nede. Spesielt lighet. alltid men også for barna bare katastrofen. Ikke ! Ikke enig, nå i etterkant av msnittet god å – Hah! Æ e itj forfengelig Om dette å mestre noe, det vre første­ spillet, men det bastant. noe det å bli flink til proklamerer han av er tilfelle eller ikke, bli satt pris på og m overhodet Utrolig viktig del for et allment øye men om du sammen, ikke sant. heta er det kan sikkert diskuteres, forfengelighet, det vi gjør. e, men han retning hentyder noe i risikere å få sky eller på Flatåsen var kan du mest sannsynligi trynet som noe Ungdomsmiljøet ikket han Ikke slengt en kommentar Erlend vokste opp. t går ut over ganske tøft da ne strøm­ nonchalan oppvekst og spøkefullt trygg og god alle fikk en like e hender, din. selvverdigheten rende øyne, edikert mann

leder Gründer og daglig Eide Egil ved 3d-Radar: Foto: Nils I Myklebust

Ulriksen

den samme blide Han er fremdeles i 2014, selv og spøkefulle trøndere har i november i fjor om katastrofen alle på både han og helt satt sterkt preg Haiyan ødela et på involverte. Tyfonen og hans ansatte livsverk som Erlend har bygd opp, i Norge Filippinene og met n av barnehjem etter etableringe 2004.

Streetlight i desembermen det går veldig – Det er lange dager, er det noe som Og bra, forsikrer han. så er det sterkt, Erlend karakteriserer optimisme. Selv nettopp hans ukuelig tyfonherjet Tacloban met før han forlot et på at barnehjem var han klokkeklar om Likevel ber han skulle opp igjen. ting før vi fortsetter å få presisere en samtalen. så hadde ikke dette – Uten trønderne hvor mange tusen gått. Du aner ikke eldinger vi har e­poster og Facebook­moss, nektet oss å støttet fått, der folk har n og sagt: «dette dø ut som organisasjo med dere og vi sammen klarer vi, vi står Det er helt vanvittig. skal opp igjen».

Foto: Geir Mogen

Illustrasjon: Jørgen

erte ver erne

…lanserer vi nå Næring i Midt-Norge

Markedsleder

Tips oss!

E

NÆRING I MIDT-NORG

MK II

e marked – Det er et utfordrend Geografisk set i gang. Begge mange aktører. de ni siste er godt derfor m med et resultat av tidligere e har vi jobbet langt borte. Nettopp under kontraktene er å – Disse kontrakten kvalitet, til de samme ekstra gode på svært fornøyd med i vellykkede leveranser i flere år, og vi er forteller salgssjef Flem. kundene. ha dratt dem i land, Flem.

Stig Maritime Partner, n Karrieremulighetertrengs Konkurransefortrin vekst de siste stor et i Algerie For å yte i toppsjiktet te folk Selskapet har hatt år omtrent 100 Til Forsvarsdepartement båter kompeten de g sist selvfølgeli 12 hurtiggåen årene, og leverte skal det leveres Maritime Pa markedsfører båthoder. Derfor er 2000. Disse båtene båter. Selskapet og av typen Alusafe ansatte som skal Seabear, Springer på utkikk etter på 33 knop og typene Alusafe, men sa har en toppfart til en rekke ulike og redningsselskapet nye ideer, Weedo, som leveres tradisjon benyttes som patrulje- kysten. To av lskaper og Kystvidereføre en stolt kunder, som redningsse og offshore. el båt langs den algeriske er sektor nyutdannede ingeniører se og nr. tre og fire vakten, samt marin båtene er ferdige, få bryne fagfolk virkelig . å er. S under produksjon konkurransefortrinn spennende utfordring – Det er et klart det maritim kundegrupper. levere de 12 plassert midt i ha mange forskjelligebåde i offshore og i – I tillegg til å skulle avtale om omfat, med gylne variere Sunnmøre på kan inngått vi Behovet s båtene har vedpene, men vi klarer samarbeid og kompetan av mannskap og de andre kundegrup innen tende opplæring om lde en stabil produksjon på båtene. Selv med andre aktører opprettho å gir bemerker likeholdspersonell på, kjenner ben å stå Satsningen utenlands det viktig at de fordi vi har flere de er sjøvant, er ene. Dette er en lighet for en spennende han. til de ulike mekanism har lært av jobben, og vi spennende del dessuten høyt , ikke minst Norsk kvalitet henger og Maritime mye av disse prosessenedokumentasjon verden, så mye ute i den store fordi det kreves i mange år jobbet fra myndighetene, Partner har allerede og godkjenninger verdensmarkedet. aktivt med å erobre i Singapore og er forklarer Flem.

Selskapet har kontor nå mer Asia, men satser partement har godt etablert i Danmarks forsvarsde av en annen og og Sør-Amerika. båter aktivt mot USA bestilt totalt 13 Fire er levert tidligere litt mindre type. mot levering av NÆRING og prosessen frem

Trøndelags krafteksperter

Tunnelboremaskin nesten klar til drift høsten 2013.

Foto: Petter Bueng

104

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Hugo Fredly

I Hemnes kommune i Nordland er de gamle kraftverkene i Øvre og Nedre Røssåga under full rehabilitering og nye Kjensvatn kraftverk under utbygging. Den samlede prislappen er på hele 2,1 milliarder kroner. Prosjektene planlegges og koordineres med Norconsults energiavdeling på Steinkjer i førersetet. Det er ikke tilfeldig.

Foto: Norconsult

Byafossen dam og kraftanlegg. Betongkonstruksjoner som står for tur til å bli rehabilitert.

Med etableringen av Norconsults avdeling på Steinkjer, fikk Norconsult et sterkt fagmiljø innen vannkraft og dambygging med på laget. Listen med referanseprosjekter inneholder alt fra lokale oppdrag fra NTE som Byafossen i Steinkjer, oppdrag fra Statkraft landet rundt, til rådgivning ved de to største damanleggene i Sverige.

– Målet er at produksjonen fra disse anleggene økes med cirka 212 GWh, noe som tilsvarer strømforbruket til cirka 10 600 boliger. På det meste vil det være 100 arbeidere bare på Røssåga-anlegget, og planlagt drift er fra 2016, utdyper han.

Spennende arbeidsoppgaver For Norconsult er de mindre opp­ dragene innen småkraft vel så viktig som de store prosjektene som går over mange år. Det er ikke uten grunn at

– Det er jo mye som kan gå galt, og det hviler mye ansvar på våre skuldre.

Akkurat nå holder jeg på med spennende prosjekter i Nærøy og Rokkvatn, der det skal bygges nye dammer. Her får jeg være med i hele prosessen fra prosjektering til ferdigstillelse, og får jobbe tett med kundene ute i felten.

Utrolig variert og spennende, det er noe nytt hver dag, forteller Gotvassli, som fullførte sine mastergradsstudier Revurdering og inspeksjon av damanlegg. Hugo Fredly og Ida Gotvassli.

Søker etter flere kloke hoder – Jeg tror det er mange som ikke vet at det finnes slike jobbmuligheter her.

Det var i alle fall perfekt for meg å få min første jobb på Steinkjer, siden jeg har vokst opp her, sier hun.

Foto: Trønder Energi AS

Nedre Røssåga og Kjensvatn – De to største prosjektene vi holder på med nå, omfatter rehabilitering og utvidelse av Nedre Røssåga kraftverk og bygging av et nytt kraftverk ved Kjensvatn. I førstnevnte prosjekt skal det bores totalt 7,7 km tunnel, utført av en tunnelboremaskin på 7,23 meter i diameter. Det skal også bygges en ny stasjonshall for et nytt aggregat i kraftverket, og utløpet fra kraftstasjonen blir flyttet 600 meter lengre opp i vassdraget. Dette vil bedre forholdene for laksen i elva, redusere flomtap og gi økt kraftproduksjon, forklarer sivilingeniør Hugo Fredly.

ved NTNU Bygg- og miljøteknikk sommeren 2013. Hun er svært fornøyd med sin første arbeidsplass etter studiene.

– Vi er jo ikke så mange på avdelingen i Nord-Trøndelag, men de som er her – i tillegg til våre kollegaer i Oslo – er noen av de dyktigste fagfolkene på feltet i Norge, spesielt på vannkraft og damutbygging. Som nyansatt gir dette meg en helt unik hverdag. Jeg har fått en bratt læringskurve og masse ansvar fra dag en.

Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) anbefaler ikke-profesjonelle aktører med planer om utbygging å oppsøke rådgivere som kan bistå med detaljplanlegging, kvalitetssikring og gjennomføring. Det har også Ida Gotvassli fått erfare som nyansatt i Norconsult på Steinkjer.

Hugo Fredly bemerker at de er på utkikk etter typer som ikke er redd for store utfordringer og som er dyktige på samarbeid – og med riktig fag­ bakgrunn.

– Vi trenger både nyutdannede og noen med erfaring. De med erfaring som ingeniør innen vannforsyning, vassdragsteknikk, ingeniørgeologi, eller slike som er gode på konsekvens­ analyser mot miljø er spesielt aktuelle.

Det samme gjelder folk med kompe­ tanse på maskin/turbin, el-kraft og linje­bygging. Det er bare å ta kontakt for alle som er interesserte i en uformell prat, avslutter Fredly.

NÆRING I MIDT-NORGE

105 105

Foto: Atle Værdal

Ny innflygingsradar ved Ørland flystasjon for Forsvarsbygg.

Aktivt rådgiversamarbeid i Midt-Norden For drøyt ett år siden etablerte Sweco seg på Steinkjer, ved overtakelsen av Planstyring AS. Som et av Norges ledende rådgiverselskap innen teknikk og miljø besitter Sweco Norge en stor bredde av fagkompetanse. Noen ganger kan det likevel være nødvendig å samarbeide med söta bror. brannteknikk, der de har samarbeidet Reidar Grande er en av gründerne med Trondheimsavdelingen. bak Planstyring og forteller om et spennende og utviklende år etter at Svenskehjelp selskapet gikk inn i Sweco.

Sweco har også kontorer Han trekker frem at de nå rett over svenskegrensen, har mye mer kompetanse noe som gir gode mulig­ og kapasitet å spille på, og kan ta mange flere heter for tverrfaglig komplette prosjekter enn samarbeid med nabofolket. før. Et eksempel er et nylig Det er stort behov for avsluttet forprosjekt for geoteknisk bistand på de Reidar Grande første byggetrinn av «Levanfleste prosjekter, noe konger sør» med utbygging av toret i Østersund har god bolig og næring. kompetanse på. I disse dager jobbes det derfor med å få på plass en løsning – Bortsett fra arkitektur, har vi tatt der en svensk medarbeider jobber fast alle fagområder i dette prosjektet: et par dager i uken på Steinkjer. I tillegg byggeteknikk, beregninger, VARvil svenskene bidra med kompetanse prosjektering, vei, vann og avløp, VVS, på vei og samferdsel. Til sammen vil elektro, brannteknikk og geoteknikk, det økte samarbeidet over fylkes- og forteller Grande. landegrenser styrke rådgivertrianglet Steinkjer-Trondheim-Østersund/SundsDe to sistnevnte fagene har vært mulig å vall. Sammen utgjør disse kontorene en påta seg gjennom samarbeid med andre meget solid kompetanseenhet.

Sweco-kontorer, som for eksempel

106

NÆRING I MIDT-NORGE

Forsvarsbygg og TINE Til tross for at det er rolige tider med tanke på boligbygging i Midt-Norge, ser Grande lyst på det kommende året og forventer et høyt tempo.

– Det er mye aktivitet i Trøndelag for tiden, spesielt innen samferdsel. Vi er allerede tungt inne i flere prosjekter for Forsvarsbygg på Ørland, og vi har dessuten rammeavtale med Forsvars­ bygg for hele Trøndelag. TINE og Brønnøysundregisteret er oppdrags­ givere for andre større prosjekter i tiden fremover. Det å få slike oppdrag var noe av hensikten med å gå inn i Sweco i fjor.

Det var et valg vi er veldig godt fornøyd med, avslutter Grande.

Bilsenteret Namsos

Namsos storsenter

HINT

Mære landbruksskole

Arkitekter og ingeniører i skjønn forening Som et av de største prosjekteringsfirmaene i NordTrøndelag, har Arcon Prosjekt AS siden 1991 levert arkitekt- og rådgivende ingeniørtjenester til de fleste typer bygg.

Arcon Prosjekt AS er et kombinert arkitekt- og rådgivende ingeniør­kontor med stor faglig bredde. De utfører opp­drag innen arkitektur, byggeteknisk prosjektering, arealplanlegging og prosjektadminstrativ rådgivning i tett samarbeid med private og offentlige byggherrer.

– I nært samarbeid med våre oppdragsgivere ønsker vi å skape en merverdi i hvert prosjekt. Resulttatet skal være av fagmessig god kvalitet, arkitektonisk riktig og i samsvar med oppdragsgivers krav og forventninger. Vi ønsker å bidra til et bærekraftig samfunn, sier daglig leder Alf Rune Strømhylden.

– Vi har gjennom 20 års drift opp­ arbeidet oss meget god kompetanse.

Vårt geografiske markedsområde er hovedsaklig Trøndelag, Nordland og Troms, og vi har prosjektert en rekke signalbygg i dette området.

Skreddersydde løsninger Hverdagen handler mye om å tilpasse hvert enkelt bygg til dets tiltenkte funksjonsbehov, fortsetter daglig leder Strømhylden.

– Ved skoler og undervisningsbygg planlegger vi utformingen i samsvar med oppdragsgivers pedagogiske plattform og undervisningsmetodikk.

Slike bygg må også tilpasses at det kan komme endringer i undervisningsformer.

Bygget skal være et hjelpemiddel til å kunne utføre slike endringer, forklarer han.

– Et annet eksempel er våre prosjekter mot omsorgsboliger og sykehjem. Et økende krav til effektivisering i denne bransjen påvirker bygningsutformingen i betydelig grad. Det skal være enkelt å utføre vedlikehold, og enkelt for personalet å utføre jobben sin. I tillegg er trivelige og funksjonable bygg viktig.

Alt dette forutsetter god dialog med oppdragsgiver, og det føler vi at vi har.

Det samme gjelder ved prosjekter for næringsliv og private byggherrer. Målet er alltid å oppnå funksjonsmessige, tidsriktige og økonomiske prosjekter, understreker han.

Visjonen til Arcon Prosjekt AS er å planlegge og utvikle attraktive prosjekter for alle sine kunder. Rekken av referanse­ prosjekter viser at de til sammen 20 ansatte i Namsos og avdelingskontoret ved VIP-senteret i Verdal, i stor grad har lyktes med sin visjon.

www.arcon.no NÆRING I MIDT-NORGE

107 107

75 meter høyt landemerke De fleste trøndere har vært høyt oppe etter store opplevelser på Lerkendal. Men selv ikke de mest entusiastiske har vært så høyt som 75 meter opp i luften. Til sommeren blir det faktisk mulig!

108

NÆRING I MIDT-NORGE

Nye Lerkendal hotell og kongressenter føyer seg inn sammen med Tyholt­ tårnet, Melkekartongen og Nidaros­ domen, som et av Trondheims lande­ merker. Bak prosjektet står AB Invest, med hovedaksjonær Arthur Buchardt i spissen. Bygget har en total kostnads­ ramme på 800 millioner kroner.

Med sine 75 meter, blir dette Norges tredje høyeste hus, kun forbigått av Oslo Plaza og Postgirobygget. Fra toppen i den 21. etasjen kan man både se over til Fosen, bortover på spiret til Nidarosdomen og ned på gressmatta på Lerkendal stadion.

Ekstremt energieffektivt Bygget skal romme omtrent 400 hotell­ rom, og 10 000 av de 35 000 kvadrat­ meterne skal brukes til kontorer og et kongressenter. Det er Nordens største hotellkjede Scandic Hotels som skal drifte bygget, og har inngått en 20 års leiekontrakt med AB Invest.

HENT: Stolt totalentreprenør For trønder og prosjektsjef i HENT, Odd Ivar Ekle, er det en ting som er enda mer spesielt enn at dette er et av Norges høyeste, og et av verdens mest energieffektive bygg.

– Som en trøndersk bedrift med hoved­ kontor her i byen, er vi veldig stolte av å ha bygd dette nye landemerket i byen vår. Det er det største prosjektet vårt i Trondheim noensinne, og det betyr mye for oss. Vi takker alle våre dyktige underleverandører for et godt samarbeid, og vi håper og tror det gode samarbeidet fortsetter helt frem til bygget står ferdig, sier han.

Foto: Øyvind Buljo

Byggherren har et uttalt mål om å gjøre hotellet svært miljøvennlig og energi­ effektivt. Dette skal blant annet oppnås gjennom en helt spesiell heis der energien gjenbrukes. Heisen produserer strøm når den går ned, som igjen kan brukes

når den skal opp. Solfangere på taket skal bidra til oppvarming. Vinduene som brukes er også ekstra isolerende.

Målet er at dette skal bli verdens mest energieffektive hotell, med et ener­ giforbruk på under 50 kWh/m2 per år. Det totale energikonseptet har en kostnads­ramme på 32 millioner kroner, hvorav 14 av disse er tilskudd fra Enova.

Overlevering til byggherre planlegges 30. juni 2014, mens hotellet åpner 5. august.

NÆRING I MIDT-NORGE

109 109

Miljøbevist entreprenør mot nye høyder. Dette er kick-off 2014 på Trondheims tak, Gråkallen. I august går turen til Norges tak, Galdhøpiggen.

Miljøbevisst leverandør av kvalitetsluft «GK-huset» i Fossegrenda preges av stor lagånd og høyt tempo nå når avdelingens største prosjekt noensinne nærmer seg sluttfasen. De 61 skreddersydde ventilasjons­ anleggene i Lerkendal hotell og kongressenter er allerede prøvekjørt, og alt er i rute til åpningen i juni.

110

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Øyvind Buljo

Nye Lerkendal hotell og kongressenter.

GK har siden oppstarten i 1964 vokst til å bli en av Nordens ledende total­ tekniske entreprenører og servicepart­ nere, med 1850 ansatte og cirka tre milliarder kroner i omsetning i 2013.

Konsernets målsetninger er å være ledende på kunnskap og teknologi, og jobber mot en visjon om å bidra til betydelige energi- og miljøgevinster med sine smarte løsninger.

og energibruken i bygningsmassen.

For hotellet knyttes dette også opp i mot Scandic sitt bookingsystem for optimalisering av energibruken i hotell­ rommene. Prosjektutvikler Andreas Askim-Ringen forteller at prøvekjøringen har gått bra så langt, og beskriver leveransen slik:

– Dette er jo vår største leveranse noen­ sinne, og vi skal arbeide dag og natt De 80 ansatte ved for at resultatet Trondheimskon­ skal bli perfekt til toret drar god åpningen i juni. nytte av kon­ Vi skal sørge for sernets sentrale at både tem­ kompetanse, men peraturen og har selv spisskom­ luftmengden i petanse innen en alle typer rom er rekke fagområder, optimal. Anlegg­ deriblant ven­ ene våre er nøye GK Norge AS er en rådgivende tilasjon, energi, tilpasset byggets entreprenør, her er prosjektutautomatikk, sen­ brukere, enten det vikler Andreas Askim-Ringen og tral driftskontroll, er ansatte eller prosjektutvikler/avdelingsleder kulde og service. gjester, og små Knut Ivar Klefsås.

Distriktskontoret hotellrom krever i Trondheim er i andre luftforhold sterk vekst og forventer en omsetning enn de største konferansesalene. Og på 175 millioner kroner i 2014. vi leverer godt innenfor de gjeldende standardkravene for slike bygg.

– Største prosjekt noensinne Noe av den positive utviklingen de siste Grilstad Marina og Stjørdal årene kan tilskrives kontrakten som un­ kulturhus derleverandør for HENT, på nye Lerken­ Veksten de siste årene kan likevel ikke dal Hotell og kongressenter. Prosjektet alene tilskrives prosjektet på Lerkendal. innbefatter prosjektering og levering av I tillegg til «skikkelighet, verdiskapning, til sammen 61 ventilasjonsanlegg, samt innovasjon og lagånd», er langsiktighet automatikk og SD-anlegg som styrer og en av GKs kjerneverdier. overvåker de tekniske installasjonene – Prosjekter vi selger oss inn på i dag,

kan bygges neste år. Slik er det i denne bransjen. Derfor må vi alltid tenke lang­ siktig og være i forkant av utviklingen i markedet. Når Lerkendal-prosjektet avsluttes, går store deler av arbeids­ stokken vår inn i spennende prosjekter ved Grilstad Marina og Stjørdal Kultur­ hus, forklarer avdelingsleder Knut Ivar Klefsås.

Søker nye medarbeidere Listen av referanseprosjekter er ellers lang. Trondheimsavdelingen har levert sine løsninger til alt fra barnehager og garasjeanlegg til St. Olavs sykestuer.

Bredden i kompetanse er viktig.

– Det sitter mange års erfaring og mye kompetanse under taket i GKhuset. I tillegg ble det i slutten av 2013 etablert en egen rørvirksomhet med GK Rør AS, som etter hvert blir en del av et felles GK-miljø. Vi har derfor sterkt behov for flere kloke hoder, dyktige hender og trivelige kolleger. Tver­ rfaglighet og positivitet er noe som kjennetegner hverdagen her. Sammen blir vi gode. Vi trenger både ingeniører og fagarbeidere innen flere fagfelt, avslutter Klefsås.

NÆRING I MIDT-NORGE

111 111

Alucobond A2 og Alucobond Plus plane fasadeplater er levert til hele prosjektet sammen med lekteprofiler i aluminium.

Vi har levert fagfolk

Jahn Maudal, tlf. 90667842 Avdelingsleder Bygg og Industri Trondheim

Brannsikring av stålkonstruksjoner er levert av

Tlf. 2300 6580 fredrik@alunor.no www.alunor.no

Vi har levert armeringen

Enova har gitt støtte innenfor sitt program «Ny teknologi». Hotellet tilfredsstiller passiv­huskriteriene, tar i bruk ny teknologi som sol­ fangere, hybrid ventilasjon med termisk sjakt, utnytter spillvarme, samt innfører et belønnings­system for gjester som bruker lite strøm.

Eiliv.flakne@enova.no Tlf. 950 66 565

Kontakt 73 83 58 90 post.trondheim@celsa-steelservice.com

Rørleggerarbeidet er utført av

Vi har levert: Prosessrådgivning, ansvarlig søker, fradeling/seksjonering og utbyggingsavtale

/80% Tlf. 72 59 70 00 nfo@faveoprosjektledelse.no www.faveoprosjektledelse.no

Automatisk lysstyring til samtlige rom er levert av

Tlf. 73 93 00 00 www.klund.no Taktekking og membranarbeider er utført av

IcopalTak Nord as Telefon: 952 83 000

Østre Rosten 106 B, 7075 Tiller Mail: icopaltak.no@icopal.com

Vi gratulerer og takker for oppdraget!

Heiser er levert av: Service, modernisering og nyinstallasjon av heiser, rulletrapper og automatiske dører. www.kone.no

www.ctmlyng.no

Kynningsrud Fundamentering AS

Vi har utført malerarbeid og gulvlegging på hotell- og kontordelen.

Fredrikstad | Trondheim

Tlf. 69 30 97 50 | 72 59 92 22 fundamentering@kynningsrud.no | www.kynningsrud.no

Bærekonstruksjoner, utsmykking av møterom og kontorer samt en pergola i ask er levert av

www.mandalen.no

NorDan har levert vinduer til Norges 3. høyeste bygg og Europas mest energieffektive hotell – i et tett og forbilledlig samarbeide med opp­ dragsgiver HENT Vi gratulerer med valg av Passiv vinduer, og takker for oppdraget!

A LT I PA R K E T T, L E V E R T O G M O N T E R T

112

NÆRING I MIDT-NORGE

Underleverandør til Contiga AS på transport av hulldekker, søyler, bjelker og vegg til konferanse delen av hotellet.

Jason Crane 90 28 00 21 Jason.crane@otts-as.no

Mer enn 90 % av avfallet er gjenvunnet av

Parketten er levert og montert av Tlf: 4000 6585 – Fax: 4000 6586 – www.parkettgruppen.no

Ragne Edvardsson Tlf. 978 38 020 Peter Sandgren Tlf. 978 38 040 www.malerfirmaedvardsson.no

NESTE GENERASJON VINDUER www.nordan.no

tlf. 72 54 05 10 trondheim@returatrv.no www.retura.no/trv

Levering og montering av dører og beslag, samt branntetting.

Roger Holm Mob. 92 68 25 55 rh@rhprosjekt.no

Brannsikre lufteventiler for fasaden er levert av

Vi har levert Levert og montert diverse stål­ konstruksjoner, samt sandwich-element

Hornebergveien 13, 7038 Fossegrenda.

Daglig leder: Andrzej Sliwa, tlf. 924 39 180

RÅDGIVENDE INGENIØR Blokkvegger og bærende konstruksjoner er levert og montert av

• VVS • VA

Blokkvegger er levert av:

sweco.no

Vi har vært arkitekter for Trondheims nye storhotell på Lerkendal

Vi har prosjektert Peder Østlunds veg

www.trysilbyggprodukter.no post@trysilbyggprodukter.no

Storvegen 23, 2420 Trysil Telefon 62 44 87 50 www.trysilbyggprodukter.no post@trysilbyggprodukter.no

E-post: trondheim@vianova.no Telefon: 73 82 42 90 Hjemmeside: vianovatrondheim.no Den innvendige blikkenslager kvaliteten er levert av

Storvegen 23, 2420 Trysil Telefon 62 44 87 50

Vinduer er levert av

Vental_annonse_Lerkendal_57x30

03-03-1

Vi har levert SOLSKJERMINGEN til LERKENDAL HOTELL

Lian Trevarefabrikk AS Industriveien 10, 7200 Kyrksæterøra Telefon 72 45 02 22, Telefaks 72 45 02 20 E-mail: firmapost@lian.no, www.lian.no

tlf 815 00 570

www.vental.no

Totalentrepenør www.hent.no

Stolte leverandører NÆRING I MIDT-NORGE

113 113

Foto: Øyvind Buljo

Et av Nordens største kongressanlegg Nye Scandic Lerkendal blir Norges største anlegg for møter, konferanser og arrangementer. Målet er at hotellet også blir et samlingspunkt for byens forsknings- og utdanningsmiljøer, så vel som for lokalbefolkningen på Tempe.

– De samlede fasilitetene her på Lerken­dal utgjør et campus med utrolig mange muligheter, sier hotelldirektør Bjørgvin Thorsteinsson Samarbeid med Rosenborg For det første vil hotellet bli Norges største anlegg for møter, konferanser og arrangementer, med en kapasitet på 23 000 personer, medregnet fasilitet­ ene på Lerkendal Stadion. Hotellet får nærmere 50 møterom, blant annet en storsal som blir byens største på 1420 m². Samtlige VIP-losjer på Lerken­ dal Stadion blir en del av møtetilbudet.

– Vi er veldig glade for det gode samar­ beidet med Rosenborg, og fasilitetene våre blir en del av kampdagskonseptet.

Samtidig er det bare kamp hver 14. dag, og til daglig blir tribunene brukt som arena for ulike konsepter. Det samme gjelder vår øverste, 21. etasje som blir et såkalt «event-rom». Det kan brukes

114

NÆRING I MIDT-NORGE

til alt fra møterom, større frokoster eller faktisk også bryllups­suite, forteller Thorsteinsson.

De ulike konseptene understøttes av anleggets totalt syv kjøkkenavdelinger, som gir unike muligheter sammen­ liknet med andre hoteller i Norge. Det er kjøkken på alle tribuner, i hotellets to nederste etasjer og på toppen i 21. etasje.

I tillegg kan kunstgressbanen ved siden av hotellet benyttes til konserter. Banen har plass til et 7000 m2 stort telt, som rommer 10 000 mennesker. Her kan det også arrangeres store messer eller banketter for 4000 personer, og da er det i tillegg plass til en stor scene.

Lokalt samlingspunkt – med uteservering NTNUs campus Gløshaugen, SINTEF og nye Lerkendal Studentby ligger i umiddelbar nærhet til Lerkendal, og

Thorsteinsson gleder seg til hotellet blir en naturlig del av Trondheims ut­ dannings- og teknologimiljøer, i enden av «IQ-gata».

– Våre lokaler er veldig godt egnet til alle typer konferanser og seminarer, og vi ønsker at både NTNU og SINTEF vil bruke oss i tiden fremover. I tillegg ønsker vi studentene og lokalbefolknin­ gen rundt Lerkendal velkommen til vår nye restaurant i 1. etg. Dette blir en à la carte-restaurant med rimelige priser og stor uteservering. Åpner 5. august Selv om det enda er noen måneder igjen til åpningen, har hotellet mottatt mange bestillinger. Det er generelt sett stor interesse for det nye landemerket i byen.

– Totalt lyste vi ut 65 stillinger, og vi har mottatt 750 søknader. Det er fantastisk at så mange ønsker å jobbe for oss, og vi er i godt i gang med å sette sammen teamet som skal gjøre alt for at alle våre gjester skal føle seg hjertelig velkommen fra åpningen 5. august, avslutter hotelldirektøren.

Størst på utleie av maskiner og utstyr Ramirent leier ut maskiner og utstyr til små og store prosjekter i hele Midt-Norge.

Våre avdelinger gir deg tilgang til et unikt utvalg av maskiner og utstyr. Vi har den beste fagkompetansen, og sammen med deg finner vi de gode løsningene - små eller store.

Trondheim  73 84 83 60

Orkanger  40 00 70 98

Steinkjer  40 00 48 05

Trøndelag Stillas  73 84 83 70

Stjørdal  74 82 00 82

www.ramirent.no

Vi investerer i din bedrift. For framtiden.

Enova investerer i energi- og klimaløsninger som reduserer energibruk og kutter utslipp. Vi bidrar til å gjøre slike løsninger attraktive.

Gjennom årene har vi hjulpet mange store og små bedrifter med løsninger som gir positiv effekt både for klimaet og for bunnlinjen. Flere tusen bedrifter har sett verdien av grønn konkurransekraft og søkt investeringsstøtte.

Ta kontakt med Enova du også. Det lønner seg.

Framtiden er fornybar.

Kontakt oss på Enova Svarer, telefon 08049 eller se enova.no