Næring i Nord, 2016-03

AV OG FOR NORD-NORGE

TOTALDISTRIBUSJON TIL ALLE BEDRIFTER I NORD-NORGE OPPLAG: 22 000 www.nin.no

106 SIDER MED FOKUS PÅ NÆRINGSLIVET I VESTERÅLEN

LØDINGEN OG VESTERÅLEN:

SJØMATREGION I VERDENSKLASSE NORD-NORGES STØRSTE NÆRINGSMAGASIN

For sikkerhets skyld Gjennom å tilby høyteknologiske laboratorie­­ tjenester jobber de ansatte hos Toslab hver dag med fokus på å høyne matsikkerheten og vannkvaliteten hos kundene sine.

Vi tar det som en selvfølge at vannet vi drikker er rent og maten vi spiser er renset for farlige bakterier. Fra tid til annen dukker det likevel opp situasjoner da bakterier som listeria, salmonella, E. coli og legionella påvises i mat og drikke­vann. Da kobles Toslab inn for å bidra til å finne kilden.

Aller helst ønsker de å avdekke forekom­ ster av farlige bakterier før produkter slippes ut på markedet, men i enkelte situasjoner kan de også kobles inn etter at utbrudd er påvist og mennesker er blitt syke.

Sikrer fisk og vann Primært jobber Toslab mot større fiskeri­ kunder, næringsmiddelbedrifter, nord­ norske kommuner og vannverk. Kom­ muner og lokale vannverk er lovpålagt å sjekke drikkevannet sitt kontinuerlig, og dette er en tjeneste Toslab gjennom flere år har spesialisert seg på. Også

den stadig voksende fiskerinæringen som hver dag sender tusenvis av tonn med fisk ut av landet, må gjennomføre kontinuerlige lovpålagte kontroller.

– Vi opplever en økende etterspørsel etter våre tjenester fra fiskerinæringen, og vi jobber hele tiden for å ligge i forkant for å kunne tilby næringen det ypperste av analyser og arbeidsmetoder, forklarer daglig leder Vegard Tennes.

At Toslab er en bedrift med høy kompetanse er det ingen tvil om. Det Daglig leder meste av selskapets Vegard Tennes. virksomhet skjer inne på laboratoriet, utført av men­ nesker som har mange års bransje­ erfaring, og er utdannet innen mikro­ biologi og kjemi. For å sikre tjenester med høyest mulig kvalitet har Toslab

innført kvalitetssikring basert på ISO 17025, og er akkreditert for en rekke mikro­biologiske og kjemiske analyser.

Raske og presise svar Den senere tid har bedriften investert i tre nye, moderne PCR-maskiner som gjør dem i stand til å identifisere ulike bakterier mer effektivt og presist enn tidligere.

– Gjennom ulike miljøprøver kan vi med dette verktøyet påvise bakteriens DNA i løpet av et døgn. Med tidligere arbeids­ metoder kunne responstiden på samme type analyser være opp mot en uke, informerer Tennes.

– I situasjoner hvor man finner noe i et produkt, har ikke dagens kunder tid eller råd til å vente en uke på analysesvar.

Vi har som mål å styrke våre kunders konkurranseevne, og PCR-maskinen er et viktig verktøy i arbeidet med å nå dette målet, legger han til.

En av bedriftens siste nyanskaffelser er et nytt høy­teknologisk instrument, en såkalt ICP-ms instrument.

– Dette gjør det nå mulig for oss å analysere en rekke metaller i blant annet drikkevann og avløpsvann. Slike investeringer er svært viktige for å beholde viktig kompetanse i landsdelen, avslutter Tennes.

TosLab AS selger mikrobiologiske og kjemiske analyser av drikkevann, avløpsvann, næringsmidler, hygiene og miljø. Vi har et bredt spekter av akkrediterte analyser.

TosLab AS bidrar med kompetansestøtte til å utarbeide internkontrollsystem, bestemme kritiske kontrollpunkt, kjemisk og mikrobiologisk rådgivning og kvalitetssikring etter regelverk og interne spesifikasjoner.

TosLab AS tilbyr tjenester med høyest mulig kvalitet og er akkreditert av Norsk akkreditering i henhold til ISO 17025.

www.toslab.no To s L a b A S , S j ø l u n d v e i e n 3 , P o s t b o k s 2 0 6 4 , 9 2 6 6 Tro m s ø • T l f :

2

NÆRING - I NORD

NORSK AKKREDITERING TEST 160

77 62 43 60 • Fax: 77 62 43 61 • Epost: post@toslab.no

refuse.no

TosLab – din leverandør av laboratorietjenester

Øyriket i vest

Innhold

På smaragdgrønne øyer, omgitt av fisk, hval, sel og sjøfugl, bor et kystfolk med rik historie og øye for nåtida.

Det gamle hurtigruteskipet «Finnmarken», gamle fiskevær som Nyksund og Stø, fyret på Andenes og fiskeindustri­ museet på Melbu forteller historien, mens det moderne fiskeværet Myre, rakettutskytingsfeltet på Andøya og blå­ fargen på Sortland tilhører vår egen tid.

Vi er mange som har tapt en del av hjertet vårt til dette vakre øyriket der ute i havet, der vinterstormene herjer og der sommerdagen ligg utover landet. Der man kan plukke multer gjennom hele sommernatta og hvor ingen ting er så vakkert som å se månen stige til værs over Møysalen en kveld i november.

I tillegg til at vi må la oss fascinere av et storslått landskap der tettstedene ligger kilt mellom dype fjorder og ville fjell, er det umulig å ikke bli begeistret over de mange fantastiske initiativene og bedriftene som gror frem mellom fjære­ steinene der ute.

Rike naturressurser gir grobunn for fiskeriene, og nye teknologier, store entreprenørbragder og en hurtigvoksende reiselivsnæring er alle med på å gjøre øyrikets fremtid til et flerbent eventyr.

I Vesterålen venter det alltid noe nytt over neste bru.

God lesning.

Michael Ulriksen Ansvarlig redaktør

Accountor..............................35 Akselsen Engineering........84 Alsvåg Plater.........................86 Andøya Energi......................80 Andøya Spacesenter..........76 Asplan Viak.............................94 Beisfjord Sementv. .......... 108 Bjørnar Lind...........................82 Blikkenslager E. Johnsen .60 Byggteam Hadsel................83 Deadline Media....................90 Den Sorte Gryte...................61 DNB....................................... 100 Eiksenteret.............................26 Elektro Installasjon..............93 G.W. Nilsen.............................44 Hadsel kommune................14 Haneseth.................................. 6 Helseservice Engros...........32 Holmøy Maritime................20 Hvalsafari................................98 KA Karlsen Bygg...................42 KK Entreprenør.....................74 KN Maskin..............................97 Kuldeteknisk....................... 102 Lødingen kommune..........18 Mack ..................................... 116 Maskinteknikk Nord...........27 Mediarkivet......................... 110 Melbu Systems.....................54 Multiconsult..........................58 Myre Fiskemottak................36 Myre Kysthotell....................47 Myre Sveis- og Mek............60 Myre Trelast........................ 104 Nilsson Haras........................92

Nordnorsk Brønnboring....64 Olagutt....................................66 Overhalla Betong............. 115 Ovik..........................................40 Regnskapsentralen.......... 103 Reno-Vest...............................68 Revicom..................................46 Rolf Jørgensen........................ 8 Serit IT Partner......................30 Sigerfjord................................24 SMW Hydraulic.....................88 Sortland Entreprenør.........52 Sortland Havn.................... 112 Sortland kommune............12 Ståle Nilsen Seafood..........25 Staven Grus........................ 106 Stocco......................................56 Thermo Transit.....................96 Toslab......................................... 2 Trollfjord Bredbånd.............28 Vemas......................................26 Vesterålen Dekksenter.... 114 Vesterålen Kontorsenter...24 Vesterålen Kysthotell.........50 Vesterålen Marine Olje......73 Vesterålsbetong................ 111 Widerøe..................................34 Zalaris......................................72 Økoråd Bodø........................... 4 Økoråd Vesterålen...............70 Øksnes Entreprenør............22 Øksnes Havnevesen...........38 Øksnes kommune...............16

Ansvarlig utgiver: Næring i Nord AS Forsidefoto: Lunde Images AS, modell: Tom Tobiassen, sted: Bø i Vesterålen Opplag: 22 000 eksemplarer

Michael Ulriksen

Tor Erling Njålla

Robin Lund

Tlf. 911 18 493 post@nin.no

Tlf. 977 89 477 post@nin.no

Tlf. 400 68 600 robin@robinlund.no

Ansvarlig redaktør

Marked

Mediegrafiker

Fulldistribusjon til alle bedrifter i Nordland, Troms og Finnmark Trykk: Aller Trykk AS

NÆRING - I NORD

3

ØKORÅD TIL BODØ Regnskaps-kjeden Økoråd har bestemt seg for å vokse. Det får bedriftene i Bodø nyte godt av.

4

NÆRING - I NORD

Foto: Tommy Andreassen

Fleksibel og grundig Oppskriften på kundekapring har han med seg fra kjedens veldrevne av­ delingskontor i Vesterålen og Ofoten.

Det handler om å innrette seg etter kunden, bruke nok tid og være grundig.

Den aller beste måten å skaffe seg kunder på er å bli anbefalt av noen som allerede er fornøyd.

– Dette er ikke nødvendigvis den raskeste måten å bygge portefølje på, men det er uten tvil den beste, mener Larsen.

Fleksibilitet vil også bli en viktig faktor.

– I en hektisk hverdag kan det være vanskelig for bedriftsledere å finne tid til å pleie forholdet til regnskapsfører.

Det vil derfor være viktig å kunne flekse litt på arbeidstiden slik at vi også kan være tilgjengelig etter endt arbeidsdag, forklarer han videre.

Foto: Christine Karijord

Fra sine strategisk plasserte lokaler i Stormyrveien i Nordlands hovedstad skal Petter André Larsen jobbe for at Økoråd skal bli et naturlig førstevalg for bedrifter i Bodø og deler av Saltenregionen.

Avdelingsleder Petter André Larsen.

Ambisjoner Målet med etableringen er å bygge opp en avdeling med en størrelse som passer markedet og byen. Det betyr at man i dag ikke kan forutsi verken farten på veksten eller den endelige størrelsen på kontoret.

– Tidsperspektivet på denne veksten er ikke definert, og det blir mye viktigere for oss å få med de riktige folkene enn å vokse fort, forklarer Larsen.

Nå starter arbeidet med å gjøre seg synlig, og Larsen mener mye allerede ligger til rette for dette.

– Våre lokaler i Stormyrveien, rett ved City Nord, er et området med mye mennesker og høy aktivitet. Ved siden av å ha god synlighet ligger vi også slik

til at er lett for kundene å stikke innom oss, forteller Larsen.

Følger kretsløpet En god regnskapsfører har mange oppgaver utover å holde kontroll på tall og papirer.

– Når vi jobber tett med en bedrift, får vi en oversikt få andre har. Dette kan i neste rekke brukes til sunn og viktig rådgivning, uavhengig av om bedriften går godt eller ei. Det handler om gjensidig tillit og trygghet. En bedrift som kommer med regnskapet sitt, viser oss litt av sjela si. Om denne tilliten forvaltes rett, blir den et viktig verktøy i arbeidet med å stake ut den videre kursen sammen med kundene.

– Jeg får møte mennesker, ta del i hverdagen deres, og støtte opp om bedriften og målsetningene. Det er et spennende og innholdsrikt kretsløp å følge, og jeg gleder meg til å komme skikkelig i gang med tallknusing og rådgivning i Bodø, avslutter en fremoverlent og sulten avdelingsleder.

NÆRING - I NORD

5

GÅR SÅ DET GNISTRER Foto: Michael Ulriksen

Daglig leder ved Narvik-avdelingen, Raymond Klingan, nyansatt utviklingssjef Per Bremnes, konserndirektør Per Gårseth og daglig leder for Haneseth Automasjon, Bjørn Behner.

6

NÆRING - I NORD

Det nordnorske elektrokonsernet Haneseth vokser stadig.

I 2001 var de ti ansatte. Nå har konsernet over 270 ansatte og 20 datterselskaper fra Kirkenes til Mo i Rana.

På 15 år har selskapet vokst til å bli en av de største elektroentreprenørene i Nord-Norge, og nå merker konsernsjef Per Gårseth i Hanesethgruppen at selv topp kvalifiserte arbeidssøkere som har flyttet sørover tar kontakt med selskapet – med håp om retur til nord og jobb her hjemme.

Positivt – De siste dagene har jeg fått tre slike henvendelser, uten at vi har søkt om folk. Det tar vi som et svært positivt signal. Det betyr at de ser det som attraktivt å bli en del av vårt konsern, og at vi har et interessant kompetansemiljø å by på, sier Gårseth.

Interessen sørfra er gledelig, og flere ansatte trengs i tiden som kommer, for konsernet vokser og utvikler seg stadig.

Sist måned kjøpte de opp automasjonsselskapet Realtech AS, og etablerte Haneseth Automasjon AS. Dette skal gi selskapet nye muligheter for å ta oppdrag innen automatisering og databaserte styringssystemer.

– sammen med den øvrige ledelsen.

– Vi satte oss en del mål i 2012, og disse har vi nådd tidligere enn vi trodde. Vi når blant annet en omsetning på 300 millioner kroner allerede i år – så da er det viktig at vi finne nye mål og utfordringer å strekke oss etter, sier Gårseth.

Lokalt eierskap Selskapet har fra dag én satset på lokalt medeierskap i alle datterselskapene.

– Det har vært et viktig prinsipp for oss. Det har også vært viktig for oss å bidra til det lokale kulturlivet der vi er etablert. Dette styrer bedriften lokalt, siden de kjenner området og aktiviteten best, sier Gårseth. Dette er prinsipper som også vil stå sterkt i framtidens Haneseth konsern - der man satser på å være over 300 ansatte i løpet av ett til to år.

– Potensialet for videre vekst er bra, og med en aktivitetsnivå som går så det gnistrer om dagen ser fremtiden lys ut, sier Gårseth.

Utviklingssjef I vår etablerte konsernet også bemanningsselskapet Haneseth Personell AS, som allerede har 37 ansatte – og som holder både Haneseth-konsernet og andre aktører med fagfolk innen flere felt.

Så aktive har Haneseth-gruppen vært på utviklingsarbeidet, og så mange nye planer er på blokka, at de nylig bestemte seg for å ansette en egen utviklingssjef. I denne stillingen har de ansatt Per Bremnes. Han får en viktig rolle i å utforme selskapets strategier framover

NÆRING - I NORD

7

Grensesprenger Det som i 1978 startet med en mann og en traktor­ graver er i dag blitt et multifaglig entreprenør­ selskap med et bredt spekter av kompetansefelt.

Stadig sprenger Rolf Jørgensen nye grenser i nord.

8

NÆRING - I NORD

Foto: Pål Jacobsen

9

NÆRING - I NORD

VESTERÅLEN

SAMMEN INN I Sjømat i verdensklasse, enorme reiselivsmuligheter, fantastiske grundere og et kulturliv som ikke kjenner kommunegrensene.

Vesterålen har definitivt mye å by på. Det ønsker en samlet ordførerstab å markedsføre i fellesskap.

Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

10

NÆRING - I NORD

Selv om hverdagen mye handler om å jobbe mer spesifikt for næringslivet, innbyggerne og mulighetene i sine respektive kommuner, er ordførerne i Vesterålen og Lødingen enige om å jobbe sammen for å utnytte de mange fortrinnene området har.

– Det pågår for tiden store saker for Vesterålen relatert til Forsvaret, politireformen, samferdsel og reiseliv.

Med felles målsetting er det viktig at vi jobber sammen for å vise at hele Vesterålen står bak de kravene vi setter. Vi lager felles uttalelser til høringer, og vi opptrer samlet på flere nivåer, forklarer Sortland-ordfører Tove Mette Bjørkmo.

Naturressursene Vesterålens mange innbyggere har store fortrinn knyttet til naturressurser og nærhet til disse. Det gjelder særlig fiskerinæringen. Regjeringen har sagt at sjømatnæringen vil være den mest voksende næringen i tiden fremover, noe som gir hele Vesterålen enorme muligheter om de evner å ta vare på dem.

N I FREMTIDEN – Det gjør vi først og fremst gjennom å sørge for økt kompetanse innenfor fiskerifaget samtidig som vi må få til en større FoU satsing. Dette blir spesielt viktig for å få ungdom til å flytte til regionen for å ta del i den utviklingen som det her ligger an til, mener Hadsel­ ordfører Siv Dagny Aasvik. Øksnes-ordfører Karianne Braathen mener regionen har potensial til å bli verdens ledende innen sjømat, og mener det er viktig å jobbe sammen for å bygge opp et renommé som verdens beste sjømatregion.

Reiselivsnæringen Kommunelederne er også enige om at reiselivsnæringen i hele regionen har et stort og uforløst potensial. Om man ser et par tiår fram i tid, tror alle fire at dette er blant næringene som står sterkest i regionen.

– Vesterålen har enorme muligheter innenfor reiseliv, og arbeidet vi nå er i gang med rundt ny reiselivsstrategi er viktig. Vi må også stå sammen for å sikre nødvendige samferdselsløft i regionen, noe som vil gi næringslivet

nødvendige vekstmuligheter, sier Hadsel­ordfører Siv Dagny Aasvik.

Petroleum En mye omdiskutert fremtidsnæring i regionen er utvinningen av de olje og gass ressursene som mest sannsynlig ligger i dette området.

– Dersom det blir tatt ei konsekvens­ utredning utenfor Vesterålen kan det bli en stor vekst i vår region med viktige arbeidsplasser og god utvikling spesielt i leverandørindustrien, mener Tove Mette.

– Lofoten og Vesterålens næringsliv og innbyggere fortjener å få et kunnskapsbasert og grundig svar på om det er mulig med petroleumsaktivitet utenfor regionen. Derfor må vi jobbe for konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja, mener Siv Dagny.

Omdømme Med så mange muligheter vil en viktig del av jobben være å bygge opp omdømmet til Vesteråls-regionen for å skape interesse og blest.

– Vi må vise oss som en region med slagkraftige vekstnæringer, inklusive forskning og utvikling innen disse.

I tillegg må vi være en region som bidrar med betydelig verdiskapning i Norge, mener Lødingen-ordfører Atle Andersen.

For Siv Dagny er det viktig å vise at Vesterålen er optimisme, nyskaping, natur og herlige folk. At alle som bor her tror på regionen, og er glade i den.

Også Tove Mette vet hva hun ønsker å selge området som.

– Vi skal være en region som kan by på enorme opplevelser fra fjell til hav.

Samtidig skal ingen lure på hva vi lever av, våre naturressurser står i fokus og det er derfor vi lever her. Vi leverer verdens beste fiskemat til hele verden og det skal vi være kjent for. Vi skal kunne profilere oss slik at hele verden ønsker å reise hit for å se og oppleve alt det gode vi har i Vesterålen, avslutter hun.

Sortland-ordfører Tove Mette Bjørkmo, Øksnes-ordfører Karianne Braathen, Hadsel-ordfører Siv Dagny Aasvik og Lødingen-ordfører Atle Andersen jobber sammen for mer fokus på Vesteråls­ regionen.

NÆRING - I NORD

11

VESTERÅLEN

LYS FREMTID Mange arbeidsplasser, stor tilstrømning av besøkende og økning i befolkningen. Sortland vokser, og nå vil ordføreren ha flere innbyggere som kan vokse sammen med regionsenteret.

De siste 20 årene har Sortland hatt en jevn befolkningsvekst, og så langt i år er 140 nye innbyggere på plass. Ord­ fører Tove Mette Bjørkmo har grunn til å være fornøyd, men har flere ideer for å styrke veksttrenden. I tiden fremover skal hun jobbe hardt for å gjøre kom­ munen yngre. Hun ønsker flere barn og unge i Blåbyen.

– Mange som reiser vekk for å ta utdanning kommer ikke tilbake igjen.

De bosetter seg og stifter familie andre steder, noe vi selvfølgelig synes er trist, sier Bjørkmo.

En av hjertesakene hennes er derfor å sikre gode oppvekstvilkår – for økt tilbakeflytting og enda mer fremtidstro.

Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

Ordfører Tove Mette Bjørkmo leder en kommune som opplever fremgang på mange plan.

12

NÆRING - I NORD

Beste barnekommune Og skal vi tro barne-, ungdoms- og likestillingsdirektoratet, er det nettopp i Sortland det er best å være ung: I fjor fikk de den nasjonale prisen som årets barne- og ungdomskommune – over­ rakt av barneminister Solveig Horne.

Full barnehagedekning, levende bygder, opprustede barneskoler og ny ungdomsskole er viktig – men ikke nok.

Politikerne og byråkratene må lytte til barna.

– Derfor har barna i Sortland fått tatt stor del i utarbeidelsen av kommune­ delplanen som handler om oppvekst.

Den heter «Stolt», og står for samspill, toleranse, omsorg, likeverd og trygg­ het. Disse holdningene har vi alltid med oss, sier Bjørkmo.

Kultur for alle På Sortland skal du finne det du trenger – og noen ekstra gleder. Målet er å være Vesterålens sentrum for kultur og handel.

Kulturfabrikken på Sortland er et av ordførerens favorittsteder. Bygningen, som en gang tilhørte Vesteraalens

hermetikkfabrikk, er pusset opp og fylt med blant annet bibliotek, museum, kafé, kino og frivilligsentral.

– Jeg er innom Kulturfabrikken i alle fall én gang i uka. Det beste er at folk i alle aldre trekker dit – både tilreisende og innbyggerne våre. Folk på Sortland skal ikke ha behov for å reise vekk for å få kulturelt påfyll, sier Bjørkmo.

Handelsby i vekst Arbeidsledigheten på Sortland er lav, noe fiskeri- og havbruksnæringen skal ha mye av ære for. Havet er en gull­ gruve for Vesterålen – og selve grunn­ muren i lokalsamfunnet på Sortland.

Vesteraalens og Holmøy er blant dem som sørger for stor verdiskapning.

Det samme gjør et rikt utvalg klesbu­ tikker, bilforretninger og dagligvarebu­ tikker. Blåbyen er et handelsmekka, og tiltrekker seg hyttefolk fra Vesterålens mange grender så vel som innbyggerne fra de ytterste øyer.

For ett år siden ble det etablert en byplan for Sortland, og denne ga en begrensning på antall nye kjøpesentre og butikker som kan bygges utenfor sentrumskjernen.

– Lite visste vi om at langt flere enn ventet ønsker å etablere storhandel her.

Planen som skulle vare frem til 2027, må derfor få en ny gjennomgang. Et luksusproblem, fastslår ordføreren.

En Coop Extra-butikk er blant prosjek­ tene som allerede er i ferd med å reali­ seres. Vedtaket ble fattet i september, og en måned senere var tomten gravd.

– Ting skjer fort på Sortland. Sammen skal vi alle jobbe for å skape en lys fremtid i Blåbyen, avslutter Bjørkmo.

Sortland kommune

NÆRING - I NORD

13

VESTERÅLEN

DET ER LOV Å LYKKES I HADSEL Hadselværingen er kreativ, har ståpåvilje og ser muligheter. Her unner og beundrer vi hverandre, sier en hoppende glad ordfører, Siv Dagny Aasvik.

Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

Hadselværingen er en stolt vesteråling.

Vi er i overkant av 8000 innbyggere, og geografisk ligger vi som det naturlige midtpunktet i Norges flotteste øyriker, Lofoten og Vesterålen.

Hvorfor er vi stolte av å være Hadsel­ væring? Jeg tror at det ligger i vår tradisjon på å se muligheter i det samfunn vi lever i.

14

NÆRING - I NORD

Hadsel har lange tradisjoner på gode gründerkulturer. Richard With var en pioner som etablerte rederiet VDS og startet med hurtigruta. Han hadde tro på at vi kunne frakte både passasjerer og varer på en hurtigere måte, ved å seile natt og dag. Doktor Thode hadde tro på at man kunne få etablert syke­ huset for Vesterålen her på Stokmark­

nes, og en sykepleierutdanning hørte da naturlig til. Christian Fredriksen etablerte flere fabrikker på Melbu, og utviklet plassen ved fergeleiet til ett av Norges mest moderne industrisamfunn i sin tid.

Det er klart at slikt gir stolthet, det skal være lov å lykkes i Hadsel!

Og vi har mer å være stolt av. Både av den flotte naturen vi omgir oss med, og av at vår nasjonale historie blir for­ midlet gjennom Hurtigrutemuseet og Norsk fiskeindustrimuseum. Men mest av alt er vi stolte over hva vi får til i dag.

Vi har store sjømatbedrifter, og er en viktig leverandør av fisk ut til verden.

Det klarer vi samtidig som miljø settes i fokus. Nordlaks er et godt eksempel på dette, med sin Havfarm. Et annet godt eksempel er Norway Seafoods på Melbu, der innovativ produksjons­ prosess og ny moderne teknologi har gitt mulighet til å benytte frossent råstoff, uten at det går på bekostning av kvaliteten på sluttproduktet.

Vi har også en verdensledende bedrift innen oljevern, og har avsatt over 1000 mål i eget planprogram på Fiskebøl til utvikling av oljevern- og miljøsenter.

Her blir det også store muligheter for flere bedrifter til å etablere seg.

Når vi i tillegg har bedrifter som leverer hus og hytter, og telt til kriserammede områder, kan vi konkludere med at vi henger med på mange plan i Hadsel.

Det er nemlig lov til å lykkes i Hadsel.

Vi heier hverandre frem.

Naturlig nok er den nasjonale satsingen på reiseliv og opplevelser noe vi også er en del av. Hadsel ble i fjor kåret til Norges mest idylliske kommune.

Trollfjorden og deler Raftsundet repre­ senterer to populære områder om man kommer sjøveien, mens guidede turer opp til Møysalen og andre toppturer i øyriket er populære fotturer om sommeren.

Her er det også gode fiskemuligheter fra hav og land, og et rikt fugleliv. Til og med ørna er stolt i Hadsel, der den seiler over husene våre og er et daglig skue for de fleste innbyggerne. Når nordlyset vinker på himmelen i kalde høst og vinterkvelder, skjønner vi at Hadsel er attraktiv som reisemål. Flotte overnattingsanlegg gjør at turistene kan føle seg vel ivaretatt med oss som vertskap.

Vi er også stolte over dugnadstradisjo­ nen vår. Vi vokser opp med en tro på at vi får det meste til sammen. Vi arrange­ rer festivaler, bygger idrettsanlegg og turløyper og har nærmere 200 lag og foreninger som gjør at det er alltid et tilbud som fenger Hadselværingen.

Hadselsamfunnet er inkluderende, vi tar gjerne imot flere som vil være kreative sammen med oss.

Velkommen til å bli Hadselværing. Ta gjerne kontakt om du vil etablere din egen bedrift her i Hadsel.

Siv Dagny Aasvik Sprek og stolt ordfører

Vi er alle stolte over det nye flotte lokalsykehuset på Stokmarknes, som er ett av Norges mest moderne.

Nord Universitet har også sykepleier­ utdanning på Campus Vesterålen, og på Campus på Stokmarknes tilbys flere utdanninger, blant annet barnehagelærer og MBA. Gode skoler og to avdelinger innenfor videregående skole gjør at våre barn og ungdom­ mer kan bo lenge hjemme, og vi er også vertskommune for ungdommer fra hele regionen som vil bruke tilbudene den videre­ gående skole tilbyr i Hadsel.

Når vi så kan spe på med et rikt kultur­ liv, med bl.a. Riksteatret på flere årlige besøk, store konserter og premierer på kino, føler vi at vi også kan ta del av det urbane liv.

Hadsel kommune Et hav av muligheter Ordfører Siv Dagny Aasvik tar sats og hopper til værs som et bilde på det sprudlende engasjementet i kommunen.

NÆRING - I NORD

15

VESTERÅLEN

BYGD PÅ MENTALITET Med verdier, tenkemåter og handlingsmønstre tuftet på lokal patriotisme og nordnorsk stayer­ evne, har mentaliteten hos folket vært en viktig byggestein i utviklingen av Øksnes-samfunnet.

Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

18

NÆRING - I NORD

– Et samfunn kjennetegnes ofte av menneskene som bor der. Kreative innbyggere med hjerter som banker for lokalsamfunnet har gjort Øksnes til en omstillingsvillig og mangfoldig kommune med stor grad av lokalt eier­ skap og mange gode initiativ, mener ordfører Karianne Bråthen.

Mer enn fisk Rent næringsmessig er mye bygd opp rundt de rike fiskeriene i området. En komplett servicehavn i kommune­ senteret støtter opp om Myre som en av landsdelens største fiskerihavner, og stadig flere turistaktører bygger opp konsepter rundt fiske som opplevelse og mat.

– Det er viktig å utnytte våre natur­ gitte ressurser, men vi opplever også at teknologibedrifter så vel som entre­ prenører fra kommunen gjør stor suksess langt utenfor vår egen region, poengterer ordføreren.

Eksportør Nettopp det å eksportere varer og tjenester er noe Øksnesværingene har gjort i stor stil i generasjoner. I flere tiår har de sendt fisken ut til kunder over hele verden, og nå får stadig flere også stifte bekjentskap med håndverk, teknologi­løsninger og fantastiske opplevelser, alt med et tydelig Øksnes-stempel.

Garantist Tidligere i høst ble en viktig del av lokalsamfunnets historie skrevet da Myre-gutten og olje- og energiminister Tord Lien kunne erklære nye Myre havn for åpnet. Oppgraderingen av havna er en av de største fiskerihavn-utbyggingene Kystverket har gjort i moderne tid.

Den tidligere trange innseilingen er borte, tre nye moloer er bygget og 42 mål med areal er lagt til rette for ny­ etableringer.

– Det åpner for fremtidig industri­ etablering i milliardklassen, og «den nye havna» vil være den viktigste garantisten for nye arbeidsplasser og videre vekst i hele regionen, mener ordføreren.

Ordfører Karianne Bråthen er stolt over å lede en kommune full av pågangsmot og lokal patriotisme.

Mangfoldig Nyksund, Stø, Dronningruta, glass­ blåsere, gallerier og et sabla godt volley­ballag. Opplevelsene og kultur­ livet i kommunen er fargerikt og mangfoldig. Det samme kan sies om både næringsliv og innbyggere. Med stor grad av arbeidsinnvandring er Øksnes blitt en kommune med mange nasjonaliteter representert.

– Vi føler det som en berikelse at vi stadig får nye øyne som kaster litt andre blikk på mulighetene i kommunen vår.

Når nye ideer og mulighetsrom får smelte sammen med et brennende engasjement for lokalsamfunnet, blir folks mentalitet også en viktig ingrediens i formingen av fremtidens Øksnes, konkluderer Bråthen.

Øksnes kommune

NÆRING - I NORD

19

VESTERÅLEN

LØDINGEN – MER ENN TURISME Helt sørøst på Hinnøya – i hjørnet av Norges største øy – finner du Lødingen. Hvert år trekker kommunen til seg titusener av turister, men bygda er mye mer enn en ferieperle.

Ny barnehage, ny kunstgressbane, større sykehjemskapasitet og planlegging av barne- og ungdomsskole. Dette er aktuelle prosjekter som gleder 2100 mennesker i den lune kystkommunen.

– Lødingen er et yndet sted for tilreisende, og mange av dem som er på hyttejakt i Nord-Norge ender her.

Men Lødingen er også et godt sted å tilbringe hverdagen, sier ordfører Atle Andersen.

Ordfører i Lødingen, Atle Andersen, kan by på en kommune med vakker natur, spennende næringsliv og gode og trygge boforhold.

Foto: Michael Ulriksen

18

NÆRING - I NORD

Bygda som sykler Aktiviteten på idrettsfronten er stor – både svømmehall og lysløype blir flittig brukt. Dessuten har herrelaget i håndball hatt 300 tilskuere på hver hjemmekamp denne sesongen. Om mulig er interessen for sykling enda større.

– Den siste tiden har vi opplevd mye knoppskyting i Lødingen, nysatsingene strekker seg fra hudpleie til fiskeri.

I kommunen gjør vi vårt for dem, både med starthjelp, rådgivning og midler til utvikling, sier Erik Schøning, fungerende næringslivssjef.

– Prosentvis er nok Lødingen den kommunen i Norge med flest aktive medlemmer i sykkelklubben. Vi er den syklende bygda, humrer ordføreren.

Fiske- og havbruksnæringen har lenge vært viktig for Lødingen. Selskapet Pelagia har hovedkontor her, og er blant dem som gjør stor internasjonal suksess med fiskeproduksjon. I dag har de en markedsandel på omtrent 50 prosent i Tyskland.

Mil etter mil med landevei og rått kystlandskap inviterer til store opplevelser på sykkelsetet. For mange er Lofoten Insomnia sommerens høydepunkt. Sykkel­rittet foregår på nattestid den første helga i juli, med målgang i Lødingen når natt blir til dag.

Knoppskyting i næringslivet Det gror også godt i det lokale næringslivet i kommunen, og frodigst er det i Lødingen Næringshage. Her holder rundt ti bedrifter til – blant dem Zalaris, som tar seg av lønn- og personaltjenester for store nasjonale selskaper som Norsk Hydro og Telenor.

Næringshagen har plass til nye bedrifter: 100 kvadratmeter er ledig i dag.

I tillegg er det flere byggeklare tomter for næringseiendommer rundt om i kommunen.

Også Offersøy Feriesenter har stor pågang, og driverne har holdt det gående i 34 år.

Det er nemlig slik at de som flytter til Lødingen og finner et levebrød har en tendens til å bite seg fast. Rådmann Kjetil Skjeie understreker at folk alltid er hjertelig velkomne: – Vi har 40 ledige tomter, som praktisk talt er gratis. Tomtene ligger nært sentrum, og de fleste har utsikt mot havet – mot fergene og båtene som reiser forbi, avslutter ordfører Andersen.

Kraftig vekst i fergetrafikken Nord-Norges største fergesamband går via Lødingen. I juli reiste 40 000 biler med fergen – en økning på 20 prosent fra juli i fjor. Et livlig sentrum, med pub, kafé og butikker, er også et trekkplaster.

– De som lever av å ta imot tilreisende har det travelt gjennom sesongen.

Båtforeningen er blant dem som tilbyr camping, og i løpet av ei helg har de gjerne 800 overnattinger, forklarer Schøning.

Lødingen kommune

NÆRING - I NORD

19

VESTERÅLEN

FREMTIDSTRO I GLASS OG STÅL Like utenfor Sortland, der bølgene slår mot land, reiser det seg nå et nytt, unikt industriområde. De staselige byggene er mer enn vegger og tak, stålkonstruksjoner og glassfasader. De representerer også lokal forankring, fremtidstro og optimisme.

Det storslåtte fiskerianlegget er mer enn bare eksklusiv arkitektur.

For Holmøy representerer det selve symbolet på en lys havbruk- og fiskeri­ fremtid og er en stadfestelse av den rådende optimismen i Vesterålen.

Selger 33 000 tonn fisk i året Mange spør seg hva vi skal gjøre «etter oljen». Det meste tyder på at du må til sjøs for å finne svaret.

Havbruk og fiskeri er blant næringene som bidrar til størst verdiskaping i Norge i dag, og Holmøy Maritime AS er gjerne med på å bidra til at fisk styrker posisjonen som en av våre viktigste eksportvarer.

– Når selskapet først skal utvide, legger vi penger i det. Vi må vise det som sant er: At vi har trua, sier Knut Holmøy, daglig leder i datterselskapet Prestfjord.

Det var på 70-tallet at faren hans, Ola Helge Holmøy, grunnla det som i dag er Holmøy-konsernet. Det som startet som et trålrederi har i dag utviklet seg til også å drive oppdrettsanlegg, mottak og fryseterminaler.

Holmøy Holding AS

De siste årene har de solgt 17 000 tonn hvitfisk og 16 000 tonn laks, noe som til sammen sørger for en omsetning på i overkant av en milliard kroner i året.

Du vet arkitektfirmaet Snøhetta – de som har tegnet Operaen i Oslo, biblioteket i Alexandria i Egypt og en rekke andre berømte byggverk rundt om i verden? Nå har de rettet blikket nordover.

I vakre Vesterålen har de tegnet det nye hovedkvarteret til Holmøy Maritime AS, administrasjonsselskapet i det familieeide Holmøy-konsernet. Anlegget er i ferd med å ta form på Holmen industri­ område utenfor Sortland sentrum.

■ Familiedrevet oppdrettsfirma og trålerederi etablert av Ola Helge Holmøy.

■ Leverer laks, torsk, hyse, sei, blåkveite, uer og reker til innog utland.

■ Har flere datterselskaper, deri­ blant Prestfjord AS, Eidsfjord Sjøfarm AS og Myre Fryse­ terminal AS.

20

NÆRING - I NORD

60 nye ansatte Konsernets 190 ansatte er spredt rundt omkring langs norskekysten. Over nyttår øker ansattelista til 250. For alle blir det nye anlegget på Holmen selve knutepunktet, og for mange blir anlegget også det daglige arbeidsstedet.

Administrasjonsarbeid, distribusjon og lossing – alt skal skje på ett sted.

– Investering i nytt og godt utstyr på land og om bord på fartøyene er med på å tilrettelegge for gode arbeids­ plasser, sier Berit M. Hegstad fra administrasjonen.

Videre mener hun at bruk av lokale og regionale leveranser under bygging og i drifta er viktig, og gir positive ring­ virkninger for flere næringer.

– Vi trenger egentlig ikke lokaler på land, men vi vil bygge tilhørighet til alle som jobber i Holmøy-konsernet. Det er viktig å etablere et fast tilholdssted.

Tidligere hadde bransjen et miljø i regionen. Færre og færre aktører gjør at vi rett og slett må bygge miljøet selv, sier Knut Holmøy.

Og rammene for dette miljøet blir altså arkitekttegnede praktbygg i glass og stål.

– Vi håper hele området i Holmen kan fungere som et gledespredende blikkfang både fra sjø og land, og samtidig være et symbol på vårt nordnorske pågangsmot og vår tro på fiskeri­næringen her oppe, avslutter han.

Alle foto: Fotograf Torgeir Sørensen

Lossing av interne og eksterne båter gjøres ved kaia. Her ligger F/T Sunderøy klar.

Den nye fryseterminalen med stor kapasitet og flotte fasiliteter er allerede tatt i bruk.

Berit Merete Hegstad og Kay-Arne Nygård får sitt daglige virke i flotte omgivelser.

Det storslåtte fiskerianlegget tar stadig mer form. Nå er man godt i gang med reising av administrasjonsbygget på området.

NÆRING - I NORD

21

PRESTISJE­ PROSJEKTET Kai, industribygg og minihotell bygget i betong, stål, tre og glass. Øksnes Entreprenør må forene alle sine fag og kompetanser under oppføringen av selskapets hittil største prestisjeprosjekt.

Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

I 20 år har Øksnes Entreprenør bygget sin egen historie på en ukuelig gjennomføringsevne. Det kommer godt med når de nå bygger Holmøys fantastiske kai- og fiskerianlegg utenfor Sortland.

– Det allsidige og sammensatte prosjektet krever at vi forener alle våre fag og verdier. Vi liker å bli utfordret, og er stolte av å være en viktig del av det tunge signalprosjektet til Holmøy, forklarer prosjektdirektør Barry Olsen.

Sammensatt En arkitekttegnet fryseterminal, tørr­ lager i stål, et administrasjonsbygg med mye glassfasade, og et stort gjestehus i tre. Alt bygget på et nytt 28 måls kaianlegg i betong med en kaifront på hele 160 meter.

Representant for byggherren, Knut Roald Holmøy, gikk bredt ut med anbudet og syntes derfor det var stas å kunne gi det til en lokal entreprenør.

22

NÆRING - I NORD

– Når vi legger så mye i prosjektet som det vi gjør er det fordi vi ønsker å bygge et eget miljø og en sterk identitet for fremtiden. Vi ønsker å skape en metropol for kompetansebygging innefor vår bransje, sier han.

Vesterålsk samarbeid I 2014 leide Holmøy-konsernet inn arkitekt­firmaet Snøhetta til å ut­arbeide et skisseprosjekt for industri­området i Holmen. Resultatet ble tegninger på et imponerende fiskerianlegg som virkelig skiller seg ut, også i nasjonal sammenheng. Når anlegget står ferdig vil det romme en stor kai, fryseterminal, lagerbygg, administrasjonsbygg og garasje-/ service­anlegg. Øksnes Entreprenør ble foretrukket til å bygge anlegget.

– Det er stort å vinne fram i konkurranse med nasjonale og internasjonale aktører. Ikke minst synes vi det er morsomt med et vesterålsk samarbeid, sier økonomisjef Øysten Knudsen.

Prosjektleder Rune Olsen beskriver

selskapets hittil største prosjekt som unikt, med mange spennende utfordringer.

– Å få samarbeide med et så anerkjent arkitektfirma har vært kjempe­ interessant og ikke minst lærerikt. Vi føler at hele organisasjonen vår har vokst gjennom prosjektet.

Mer enn byggere Ved siden av selve oppførings- og byggearbeidene har entreprenørene også besørget deler av prosjekteringen, samt fungert som rådgivere opp mot Snøhetta i arbeidet med å finne de beste løsningene.

– Vi har bidratt med prosjektering og kompetanse fra bygging i arktisk klima, informerer prosjektlederen.

Alle portrettfoto: Stian Klaussen

Barry Olsen

Rune Olsen

Lidenskapelige Lidenskapen for faget og fokuset på tillit i møte med kundene går som en rød tråd gjennom den suksessfulle bedriftshistorien. Du skal merke en forskjell når du velger Øksnes Entreprenør. Du skal møte dyktige folk, hyggelige folk, og ikke minst folk som ser kunden like mye som de ser oppgavene som skal løses.

– Vi lever av og for fornøyde kunder, og det er gleden over å levere gode prosjekter og streben etter å bli bedre som driver oss videre. Å få samarbeide med Snøhetta om å bygge dette anlegget for Holmøy er en milepæl i vår historie, og et prestisje­prosjekt vi allerede har vokst mye på, avslutter Øysten Knudsen.

www.oeeas.no

Øysten Knudsen

NÆRING - I NORD

23

STOLT LEVERANDØR Vesterålen kontorsenter er stolt leverandør av interiør og møbler til første byggetrinn av Holmøys fiskerianlegg på Holmen.

Her har vi vært med på å innrede fryseterminalens kantine og spiserom.

Vi er stolt over å få bidra på et så betydningsfullt og spennende prosjekt i vår egen region.

Vi takker for tilliten og ønsker Holmøy lykke til i det videre arbeidet.

SIGERFJORD FISK ISHAVSRØYE. LAKSEFISKENES DRONNING. MED RØDLIG FISKEKJØTT, FAST KONSISTENS OG MILD SMAK KAN DEN TILBEREDES PÅ UTALLIGE VIS. Vassdragene i Vesterålen har dype, kalde vann og korte elveløp til sjøen, noe som gjør dem særlig godt egnet for ishavsrøye. Fisken har et livsløp både i ferskvann og saltvann. Vi vil at fisken skal trives, og vår unike oppdretts­

24

NÆRING - I NORD

metode tar derfor hensyn til fiskens naturlige livssyklus.

Sigerfjord Fisk AS er Norges største leverandør av ishavsrøye. Vi holder til i vakre Sigerfjord i Sortland kommune i

Vesterålen, og har produksjonsanlegg i Fiskfjord i Hadsel kommune på Hinnøya.

Du får Sigerfjord Ishavsrøye Vesterålen som fersk filet, kaldrøkt og varmrøkt filet, og som rakfisk.

VESTERÅLEN Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

Fra sin base på Myre i Vesterålen formidler Ståle Nilsen villfanget fisk til en rekke internasjonale markeder.

TILBYR VERDEN FISK FRA NORD – Villfanget fisk er en etterspurt vare, sier Ståle Nilsen, som har gjort det både til yrke og livsstil å by verdensmarkedet på fisk fra våre arktiske farvann.

Fra sitt kontor på Myre i Vesterålen lever og jobber Nilsen midt i smør­øyet – i en av Norges største og travleste fiskerihavner.

God etterspørsel Derfra forhandler han frossenfisk, tatt på land i nordlige havner av norske og russiske fiskebåter. Det har de seneste årene vært svært god butikk, og i fjor omsatte bedriften hans for imponerende 259 millioner kroner.

– Det er for tiden et bra marked for våre produkter, og torsken er spesielt etterspurt, forteller Nilsen. I tillegg til torsk er det i hovedsak frossen sei og hyse som skipes ut som råvarer til produsenter både i Kina, Europa og Canada.

sjømatnæringen.15 år som fisker på forskjellige fabrikktrålere gjør at han kjenner godt til både verdikjeden og produktene han nå selger. Selskapet er tilsluttet, og jobber tett opp mot, det danske storkonsernet Kangamiut Seafood AS, som forhandler frossen fisk og sjømat til store deler av verden.

– Tilgangen til råvarer ser ut til å bli bra også i tiden som kommer. Vi er prisgitt politiske føringer, men per i dag ser framtiden lys ut, sier Nilsen.

Livsstil Han er i dag den eneste ansatte i selskapet, men han leier i perioder inn en medhjelper som tar seg av diverse

dokumenthåndtering. Likevel kan engasjementet hans utvilsomt kalles en livsstil – med små muligheter for ferie og fri.

– Kundene må følges opp, og jeg må alltid være tilgjengelig. Det er mye papir­arbeid og dokumentasjon som skal på plass når man driver med import og eksport av fisk, bekrefter Nilsen. Det er aldri aktuelt å legge til side verken PC eller mobiltelefon.

Men han trives og han lykkes. Og det er helt sikkert et sjømatsultent marked glad for, når førsteklasses fisk fra nord kan settes på bordet – over store deler av verden.

Erfaring Nilsen har mange års erfaring både fra fiskeriene og fra handel knyttet til NÆRING - I NORD

25

VESTERÅLEN

SIDE om SIDE

De kunne sett på hverandre som konkurrenter, men valgte heller å styrke kompetansen sammen. Tre landbruks- og anleggsbedrifter fra Sortland opererer nå som brødre, side om side.

Samarbeid og samlokalisering har vært utelukkende positivt og sørget for merverdier for alle de tre bedriftene på Sortland.

26

NÆRING - I NORD

God kundeservice har alltid vært noe av det viktigste for Eiksenteret på Sortland, og i fjor fikk daglig leder Eirik Ingebrigtsen en idé om hvordan de kunne bli enda bedre: Ved å samarbeide tett med andre lokale aktører som driver lignende virksomhet.

Lite visste han om at Harry Tobiassen, daglig leder og mekaniker ved Maskinteknikk Nord, gikk rundt med samme idé. Han ville gi kundene kortere avstand mellom ulike bedrifter de ofte trenger hjelp fra.

Og da Stian Gunnarsen fikk jobben som selger for Vemas og trengte samarbeidspartnere, var det avgjort: De tre firmaene fra Sortland skulle flytte sammen.

Mer liv Eiksenteret holdt tidligere til alene i bygget som i dag er blitt et industrihus i hjertet av Sortland.

– Arbeidshverdagen er bedre nå som Maskinteknikk Nord og Vemas bare er noen skritt unna. Folk avler folk,

og det er liten tvil om at det er betraktelig mer liv her nå, sier Ingebrigtsen.

Eiksenteret har ti ansatte og håndterersalg og service på blant annet traktorer, høsteutstyr, hengere og annet tilbehør.

Maskinteknikk Nord består av to mekanikere som reiser rundt i Nord-Norge for å reparere og sertifisere maskiner, trucker og traktorer, mens Vemas selger gravemaskiner og hjullastere med tilbehør.

Styrer hverandre på ulikt vis Mens Maskinteknikk Nord hjelper de andre bedriftene med å ta unna trykket fra kunder med behov for reparasjon, har Vemas banet vei og sørget for at de andre har knyttet nye

– Etter at vi flyttet hit, har Maskinteknikk Nord blitt en av få bedrifter av vårt slag som har umiddelbar tilgang på det meste av maskindeler, sier Tobiassen.

Selv om han og kollegaen ofte er på farten i distriktet, trenger ikke kundene møte ikke en stengt dør av den grunn.

– Uansett hvor langt unna vi er, kommer kundene til en administrasjon.

Tilgjengelighet er viktig for oss, sier Tobiassen.

Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

Kunder som kommer til en av de tre bedriftene, trenger ofte hjelp fra flere.

– Hvis vi ikke kan hjelpe, sender vi kundene rett ned i gangen. I Industrihuset er all kompetanse på landbrukog anleggsutstyr samlet på ett sted, sier Thomas Solheim, kontroller ved Eiksenteret.

kontakter i næringslivet. Eiksenteret på sin side bidrar med et stort delelager, som de andre «brødrene» nyter godt av.

Selv om bedriftene fra Sortland har inngått et slags brorskap, er det fortsatt vegger som skiller dem. De er selvstendige bedrifter, som vokser og blir sterkere sammen.

– Samlet kompetanse betyr ofte styrket kompetanse. Slik er det i alle fall for oss.

Vi føler oss alle styrket etter at vi valgte og stille oss side ved side, avslutter Ingebrigtsen.

NÆRING - I NORD

27

GJØR UTKANTSTRØKENE RASKERE

Daglig leder Arild Fredriksen i Trollfjord Bredbånd, salgs- og markedssjef Marthe Hov Jacobsen og teknisk sjef Rune Lyngmo foran selskapets ny­ renoverte lokaliteter på Stokmarknes.

28

NÆRING - I NORD

Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

VESTERÅLEN

Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

Trollfjord Bredbånd er til stede for kundene – uansett hvor de er. Nå har de startet arbeidet med å gi fart til bygdene i Vågan kommune.

Det er kveld hos familien på fem, og alle taster på hver sin dings. Noen på nettbrett, andre på PC eller mobil. Tenåringen har fått besøk av kamerater, og spør om resten av familien kan logge av internett slik at de kan få spille data.

Hendelsen er hentet fra Austvågøy i Vågan – i 2016! Trollfjord Bredbånd tar nå tak for at det skal bli full fart, også helt øst i Lofoten.

Raskt internett ved årsskiftet Trollfjord Bredbånd AS er fra Vesterålen, med hovedbase i Stokmarknes. Selskapet har spesialisert seg på å bygge ut internett i nordre Nordland. De har stått for utbyggingen i Hadsel, Bø, Andøy, Hamarøy, Steigen og Tysfjord.

– De som lever i grisgrendte strøk trenger internett i like stor grad som andre.

Trollfjord Bredbånd bruker teknologi som gir bedrifter og privatpersoner tilgang på bredbånd med hastighetene som kreves i dag, sier daglig leder Arild Fredriksen i Trollfjord Bredbånd.

Utbyggingen i Vågan startet i juni, og de første brukerne vil kunne logge seg på det nye nettet ved årsskiftet.

Skal forsyne seks skoler Trollfjord Bredbånd skal bygge 12-15 nye basestasjoner i Vågan – i ulendt fjellterreng og på skjær i de ytterste ytterkanter.

En del av oppdraget er å forsyne en rekke bedrifter og seks skoler med en hastighet på minst 100 megabit. Det vil bety en ny verden for videokonferanser, hjemmekontor og undervisning.

Drøyt 750 husstander og hytter skal få tilgang på internett med minst 30 megabits hastighet.

– Arbeidshverdagen til nordmenn flest har endret seg drastisk. Flere og flere vil ha mulighet til hjemmekontor eller å ta med jobben til hytta. Dessuten har familier ofte like mange duppeditter som familiemedlemmer, gjerne flere.

Alle bør få strømme, laste ned og surfe samtidig, sier Fredriksen.

Serverrom i verdensklasse Trollfjord Bredbånd har en iboende trang til å skape i nord. Og for å gjøre det vil de ikke leie inn kompetanse fra storbyene sørpå. De vil gi kundene det de trenger, der de er. Derfor har Trollfjord Bredbånd ansvar i alle ledd fra utbygging til kundeservice.

Bredbåndsselskapet flyttet nettopp inn i et nytt, topp moderne bygg. Hjertet i lokalene er et serverrom, som er så trygt at et fåtall i Nord-Europa kan måle seg. Rommet er brann- og tyverisikkert, med doble strømforsyninger og aggregatfunksjoner. Enorme mengder bedriftskritisk og uerstattelig data fra lokale firmaer og nasjonale konsern bor trygt i Vesterålen.

– Trollfjord Bredbånd har ansvar i alle ledd, og dermed er kundene trygge i alle ledd, fastslår Fredriksen.

Konsernet Trollfjord Kraft AS ■ Kraftselskapet Trollfjord Kraft AS har ett datterselskap: Trollfjord bredbånd.

■ Har 50 ansatte.

■ Omsatte for 133 millioner kroner i 2015.

NÆRING - I NORD

29

VESTERÅLEN Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

ÉN SERVIETT, TO SIGNATURER Signaturer på en serviett var begynnelsen på det som i dag er ett av Nordens mest moderne datasentre.

30

NÆRING - I NORD

Foto: Steve Nilsen

Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

Arild Fredriksen hos Trollfjord Bredbånd og Knut Sletten hos Serit IT Partner er i dag stolte over det hypermoderne IKT-senteret som startet med avtale på en serviett.

Harstad, 2012: Arild Fredriksen, Knut Sletten og noen av deres kolleger møtes på Thon Hotel Harstad. De har det siste året hatt en rekke møter om fremtiden for IT-bransjen. Hvordan skal de ivareta kundene i et marked med beinhard, global konkurranse?

Hvordan kan de bedre utnytte synergiene mellom sine to selskap gjennom et slagkraftig alternativ for lokale datasenter­tjenester?

Resultatet ser vi i dag, fire år etter: Et lokalt datasenter på Stokmarknes, så sikkert at store nasjonale kunder har plassert sine bedriftskritiske data der.

Serit bidrar til samfunnsutvikling og nye muligheter gjennom etableringen

Det finnes en rekke internasjonale aktører som tilbyr lignende tjenester.

Så hvorfor velger bedrifter og privatpersoner den nordnorske aktøren?

Senior kunderådgiver i Serit IT Partner, Agnethe Nordgård, tror stikkordet er trygghet og lokal tilhørighet.

– Våre kunder er opptatt av forutsigbarhet; noe våre selskaper har levert sine kunder gjennom de siste 15 årene.

Fleksibilitet, sikkerhet og tilgjengelighet er våre åpenbare fortrinn, sier Agnethe.

I tillegg til sikkerhet sørger Trollfjord IKT-senter for at du får en enklere hverdag.

– Du skal ha enkel tilgang – 24/7 – til alle dine IT-løsninger gjennom markedets raskeste fibernett, sier Knut.

Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

Arild er daglig leder i Trollfjord Bredbånd, et firma med solid kompetanse på infrastruktur og bredbåndsløsninger. Knut er daglig leder i Serit IT Partner Harstad, som leverer avanserte IT-løsninger til et stort antall bedriftskunder regionalt innen offentlig og privat næringsliv. Drømmer gror frem i takt med at kunnskapen deles, og dette møtet ender med en intensjonsavtale – signert på en serviett.

av sitt datasenter, som er blant de sikreste i Norden.

– Datasenteret er selve hjertet i Trollfjords nye lokaler. Sikret mot brann og innbrudd, med doble strømforsyninger, doble aggregatfunksjoner og 3 ulike fibertilknyttinger, sørger vi for å ivareta sikker drift av våre kunders IT-systemer.

Det har også vært viktig med fokus på miljø og smarte løsninger for energi­ sparing i oppbyggingen av datasenteret­, sier Arild.

Trollfjord IKT-senter et av Nordens mest moderne i sitt slag.

Harstad Seljestadveien 78A 9407 Harstad Tlf. 77 00 27 50 Sortland Nordre Frydenlund allé 6C 8400 Sortland Tlf. 76 11 29 80 harstad.serit.no www.facebook.com/ITPartnerHarstad NÆRING - I NORD

31

VESTERÅLEN Foto: Pia-Elise Solvik Dahl

Gjennom å videreføre forskningen på et digitalt system i ambulansene, sørger de ansatte hos Helseservice Engros for en tryggere hverdag for mange av regionens pasienter.

STYRKER AMBULANSETJENESTEN

Ambulansetjenesten i Hadsel slapp å gå tilbake til en hverdag med penn og papir, takket være Helseservice Engros AS på Stokmarknes.

32

NÆRING - I NORD

Med få tastetrykk på et nettbrett plotter ambulansepersonell inn all informasjon om pasienten og be­ handlingen han får. Informasjonen overføres direkte til AMK-sentralen og sykehuset. Nå kan leger og sykepleiere begynne å forberede seg på at mannen ankommer.

Bruker fortsatt penn og papir Episoden med mannen i fjæra er oppdiktet, men gjenspeiler hva som skjer dersom ambulansepersonell fra Hadsel rykker ut. De to ambulansene i den lille kystkommunen i Vesterålen er de eneste i Norge som bruker digital pasientjournal i ambulansen.

Hæ? Hva gjør ambulanser ellers i landet? Jo, de bruker faktisk penn og blåpapir. Overrasket? Det ble i alle fall Camilla Rodal og kollegene hennes første gangen de hørte det: – Vi ble rett og slett slått i bakken av at vi ikke hadde kommet lenger i 2016, sier Rodal, som er markedskoordinator i Helseservice Engros AS på Stokmarknes.

Et steg frem – to tilbake Helseservice Engros forsyner sykehus, sykehjem og legekontorer landet over med medisinske forbruksvarer og utstyr. I Nordland, Troms og Finnmark er de markedsledene innenfor sitt segment.

Helseservice Engros AS: ■ Har hovedbase på Stokmarknes.

■ Er totalleverandør av medisinske forbruksvarer

Selskapet leverer alt fra blodsukkermå­ lere og graviditetstester til uringlass og sprøyter. Medarbeiderne har ulik helsefaglig bakgrunn, og sammen er de næringslivets viktigste støtteapparat innen helse. Årsaken til at ambulansene i Hadsel er et digitalt hestehode foran andre, startet med et prøveprosjekt i fjor.

Ambulansetjenesten skulle teste ut den digitale pasientjournalen Ambos, som er utviklet av Saab Technologies og CSAM Health. Firmaene har utviklet henholdsvis programvaren og maskin­ varen til Ambos.

Da ett år hadde gått trakk CSAM Health seg ut av prosjektet, og Nordlandssyke­ huset kunne ikke finansiere videre bruk av Ambos. Hadsel ambulansetjeneste måtte gå tilbake til penn og papir. De som hadde gått et stort digitalt skritt frem, skulle nå gå to tilbake. Som næringslivets støtteapparat kunne ikke Helseservice Engros la dette skje.

Mer verdt enn penger – Selv de mest skeptiske ambulan­ searbeiderne var redde for å miste det digitale systemet. De gruet seg til at arbeidsdagen skulle bli mindre effektiv. Nordlandssykehuset Vesterålen i Stokmarknes er det mest moderne lokalsykehuset i Norge, og da er det på sin plass at ambulansene lever opp til dette, sier Rodal.

Helseservice Engros kjøpte maskin­ varen fra CSAM Health for 60 000 kroner tidligere i høst.

– Vi tjener ikke en krone på det, men tilbakemeldingene fra helsepersonell er mer verdt enn penger, sier Rodal. Hun tilføyer at det er svært meningsfylt for bedriften å kunne bidra til at helse­ personell sparer viktige minutter som kan rette liv.

Bedre i alle ledd Helsepersonell har gitt tilbakemelding om at de gjør en bedre jobb i alle ledd takket være den digitale pasient­ journalen i ambulansen.

Foto: Pia-Elise Solvik Dahl

Foto: Pia-Elise Solvik Dahl

En mørk høstkveld i Hadsel i Vesterålen: En eldre mann har falt i fjæra, og ligger bevisstløs på steinene der de salte bøl­ gene skyller inn mot land. Ambulanse­ personell løper bort til mannen og begynner å gi førstehjelp. Raske støt på brystet – en, to, tre, fire, fem. De måler kroppstemperaturen og EKG-nivået, og sjekker om mannen har legitimasjon.

Den digitale pasientjournalen i flere av ambulansene i Vesterålen videreføres nå takket være Helseservice Engros.

■ På stedet forteller det digitale

systemet hvilken behandling pasi­ enten bør få, etter å ha fått viktig informasjon om tilstanden. Ambu­ lansepersonellet fra Hadsel har gitt tilbakemelding om at systemet er til å stole på, og at kombinasjonen med personlig kunnskap gir svært gode resultater.

■ Under kjøreturen til sykehuset kan ambulansepersonell bruke mer tid på pasienten. De slipper også å skrible for hånd.

■ På sykehuset er leger og sykepleiere mer rustet til å ta imot pasienten.

De har allerede forberedt seg på hva som venter ved å lese informasjonen som ambulansen allerede har satt i system. De trenger aldri mer å få et fullskriblet ark ved ambulansens ankomst.

Verken i Norge, Sverige eller Danmark har digital journal i ambulansene fått fotfeste. Rodal er sikker på at vi innen kort tid vil se et skifte: – Jeg tror digitale løsninger for ambulanser snart vil komme på anbud.

Det er positivt at vi allerede har et system som er gjennomtestet – og som vi vet at fungerer.

■ Består av tverrfaglige team av spesialister, sykepleiere og hjelpepleiere.

■ Omsatte for 118 millioner kroner i Nord-Norge i fjor.

NÆRING - I NORD

33

Nye direkteruter!

Lofoten - Oslo Vesterålen - Oslo Helgeland - Oslo Lofoten - Tromsø

Bestill på wideroe.no

Foto: Svein Terje K. Eliassen, God Strek

VESTERÅLEN

Liz Strøm, Erna Olaisen, Kristin Skogvoll Klausen, Audhild W. Pettersen, Brith-Karin Elvan og Synnøve Bartnes Morgan.

SVÆR OG NÆR Accountor AS er størst i Nord-Europa innen økonomi- og rådgivningstjenester.

Også i Nord-Norge er selskapet en betydelig og betrodd samarbeidspartner for nærings­livet.

Med avdelingskontorer rundt om i hele landsdelen er økonomi- og rådgivningsselskapet Accountor AS lett tilgjengelig for næringslivet i nord.

KOMPETANSE Gjennom sitt store nettverk har selskapet en unik tilgang på kompetanse innen en rekke felt. Det gjør at de ansatte kan bidra med gode råd og kyndig hjelp for både liten og stor.

– Det er utvilsomt en styrke for oss at vi har et stort konsern med masse fagfolk i ryggen. Likevel er det godt å erfare at folket på våre lokale kontorer i de aller fleste tilfeller kan gi all den hjelp og styring næringslivet på de ulike plassene trenger, sier Ann-Kristin Vinje. Hun er daglig leder for Accountor Vesterålen, som består av fire avdelingskontorer – Andøy, Sortland, Hadsel og Bø.

SPEILER NÆRINGSLIVET Hun leder et stort og dyktig team av regnskapsførere og økonomiske rådgivere som har kunder i hele landet.

Selv om bredden av kunder er stor, opplever likevel Vesterålskontorene å ha mange fiskeri- og landbruksaktører på kundelista.

– Vi speiler gjerne næringslivet i de regionene vi befinner oss i. Her i Vesterålen er fiskeri og landbruk tradisjonelt sterke næringer, og derfor har vi mange kunder innen disse primærnæringene.

Målet vårt er å være en solid partner på tall og økonomi til aktører i alle bransjer og næringer, sier Vinje.

digitale plattformer. I et samfunn som blir stadig mer digitalisert har selskapet utviklet det bruker­ vennlige og effektive skybaserte økonomisystemet Accountor Online – som sammen med flere andre systemer sterkt bidrar til å lette hverdagen og øke lønnsomheten for de mange kundene.

– Vi ønsker hele tiden å tenke nytt om økonomitjenester. Vi investerer i nye digitale tjenester, og utvikler våre medarbeidere til å bli bedre økonomistyringseksperter. Alt vi gjør er av hensyn til kundene våre. Vi vet vi jobber med mennesker – det handler om forholdet mellom dem og oss. Med fokus på dette skal vi jobbe hardt for å være den fortrukne partneren når det er tallene som teller, avslutter Vinje.

TILGJENGELIGHET Tilgjengelighet og gode kundeopplevelser er stikkord for Accountors virksomhet, enten det dreier seg om direkte kundekontakt eller dialog via NÆRING - I NORD

35

VESTERÅLEN

SMAKEN Er det én smak Myre Fiskemottak vil assosieres med, så er det smaken av nordnorsk gjestfrihet kombinert med smaken av verdens beste sjømat.

Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

Ted Robin vil satse mer på egne fartøy og kvoter tiden fremover.

Foto: Michael Ulriksen

36

NÆRING - I NORD

Kilt mellom store fjell og mektige hav, der naturkrefter med jevne mellomrom viser oss hvor små vi er, søker Myre Fiskemottak hver dag å gjenspeile det vakre og rene her nord i produktene sine. Estetisk og smaksmessig er dette et helt eksepsjonelt utgangspunkt for fiskemat i verdensklasse.

Den viktige balansen Historien har en tendens til å gjenta seg, og som regel er det en god ting.

På Myre i Vesterålen gjentar historien seg hvert eneste år.

Tidlig om morgenen, kun med selskap av måker og neggelbitt reiser fiskerne ut på havet. For å høste fra ett av de mest fantastiske økosystemer i verden.

For å forsyne forbrukere over hele verden med forskjellige typer sjømat.

Det hele er en nøye balansegang som må følges. Man må høste riktig sånn at moder natur får mulighet til gjenvinne sin styrke.

Myre Fiskemottak er stolt av jobben de gjør, og av sine produkter. De er stolt av førsteklasses sjømat behandlet med respekt og verdighet. De er stolt av å formidle smaken av Nord-Norge.

Mer råstoff Fra sin base på Sommarøy like utenfor Myre sentrum, har de, til tross for sin unge alder, rukket å bli et nordnorsk bedriftseventyr som har gjort seg bemerket langt utenfor egen kommune­ grense og region. Plassert midt i skreifatet er de en viktig bidragsyter til at Myre havn år etter år er blant landets største fiskerihavner. For å sikre nok råstoff vil de fokusere på oppkjøp av større båter og nye kvoter i tiden fremover. Det vil være viktig for stabiliteten i selskapet å ha et fast råstoffkvantum i bunnen.

Satser tørt Konseptet har hele veien vært fersk fisk. Mest mulig fersk torsk pakket, og mest mulig som filet. I tillegg seiler de

opp som stadig større produsenter av tørrfisk og saltfisk. På Gimsøy i Vågan kommune har de, gjennom datterselskapet Notø, nettopp ferdigstilt arbeidene med et nytt og utvidet produksjonsanlegg for tørrfisk. 30 millioner er investert i byggmasser, infrastruktur og nye hjeller. I alt de gjør og fortar seg, tenker Myre Fiskemottak på fremtiden og på effektivisering av driften; hvordan de kan produsere bedre kvalitet uten at det skal gå ut over mengden fisk som behandles.

De ønsker å gi alle sine kunder og partnere en smak av den nordnorske gjestfriheten. En smak av god service.

En smak av den beste sjømaten i hele verden. En smak av hvor behagelig forretninger kan gjøres.

En smak av Myre Fiskemottak.

Foto: Michael Ulriksen

NÆRING - I NORD

37

VESTERÅLEN

FRAMTIDSRETTET HAVNESATSING – Åpningen av den nye havna var noe som skjedde i går og noe vi tenker lite på i dag.

Potensialet for ytterligere vekst ligger i framtida, sier havnesjef John Danielsen i Myre havn.

Havnesjef John Danielsen opplever stor interesse rundt havna på Myre.

38

NÆRING - I NORD

Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

Den 1. september i år var det høytidelig åpning av «nye» Myre havn, etter at Kystverket og deres gode samarbeids­ partnere og innleide entreprenører hadde ferdigstilt sitt store prestisje­ prosjekt til omlag 250 millioner kroner.

Til sammen 1,7 kilometer molo, etable­ ring av store nye industriområder og en innseiling tilrettelagt for større fartøy er gull verdt for det levende og innovative næringslivet i vesteråls­kommunen Øksnes.

Sjørelatert For havnesjef John Danielsen har ikke hverdagen blitt mindre travel etter at storprosjektet kom i havn. Det har skapt store og nye muligheter, og der­ for bruker Danielsen lite tid og energi på å tenke tilbake på byggeperioden og åpningsfesten som nettopp har gått av stabelen.

– Det er lange dager og mye som skjer i havna, og for oss og resten av nærings­ livet er det viktigste å se framover. De 50 000 kvadratmeterne med industri­ område som ble etablert og tilrettelagt i dette prosjektet er allerede booket.

Vi er nå i gang med en ny arealplan for kommunen, samtidig som vi er samarbeidspartner i et prosjekt som vil generere 1000 mål nytt industriareal, forteller Danielsen.

Aktiviteten er høy, og både nye og eksisterende aktører innen sjørelaterte næringer ser store muligheter i det som har vokst til å bli en av Norges travleste og største fiskeri- og industrihavner.

Infrastruktur Havnesjefen trekker fram mange aktører når han blir bedt om å forklare hvorfor man lykkes så godt i å bygge opp omkring kystnæringene i Myre havn.

– Dette er resultatet av et godt sam­ arbeid mellom Kystverket, kommunen, Biomar, havfiskeflåten og næringslivet generelt i Øksnes og i Myre havn. Det finnes mye kunnskap og kompetanse hos alle disse aktørene, og en god dialog har vært avgjørende for å lykkes.

Vi er selvfølgelig ikke enige bestandig, men når vi utnytter den gode kompe­ tansen som finnes klarer vi å enes om de beste løsningene, sier Danielsen.

Avgjørende For flere aktører i Myre havn var utbyggingen viktig for å kunne møte framtidas utfordringer og planer om vekst. Større fartøy og økende frakt­ virksomhet gjorde at den gamle havna

ikke holdt mål, og skulle nærings­ livet kunne satse videre i takt med nye målsettinger og mål om større verdi­skaping, var en utbygging av avgjørende betydning.

– Et næringsliv i vekst må ha ramme­ betingelser som gjør det konkurranse­ dyktig i et internasjonalt marked. Det er dette vi må tenke på når vi skal bygge opp infrastruktur for svært viktige sjørelaterte og fornybare næringer her i nord, sier Danielsen.

– Velkommen!

Havnesjefen er svært positiv til satsingen på sjørelaterte og fornybare næringer og ressurser i havna. Og fremdeles ser han et stort potensial for økt verdi­ skaping i en region der sjømatnæringen er selve lokomotivet i næringslivet.

– Nå jobber vi med å tilrettelegge enda mer areal. Så vi ønsker også nye næringslivsaktører hjertelig velkommen til å vurdere mulighetene her i Myre havn og andre havner i kommunen.

Her finnes miljøet, og her er det rom for enda flere bedrifter, sier han.

NÆRING - I NORD

39

VESTERÅLEN

MOT NYE HØYDER Øyvind Evensen i en av selskapets 220-tonns mobilkraner under montasje av Kjolestua i Svolvær.

Foto: ???

40

NÆRING - I NORD

De er vant til å ta tunge løft i arbeidet med mange av landsdelens store byggeprosjekt. Den siste tiden har Ovik løftet seg selv til nye høyder.

De ansatte i vesterålsbedriften Bjørn Ovik AS har nylig løftet på plass og montert sitt siste betongelement i gigantprosjektet Troms Stamfisk­stasjon i Tranøy. Byggingen av SalMar sitt smolt­anlegg på 14 000 kvadratmeter er et av de største oppdragene selskapet har gjennomført, og montører og kran­ førere fra Ovik har vært i sving med og bidratt i byggingen av anlegget på Senja i 14 måneder.

Maskinpark – Det har vært et kjempeprosjekt for oss, og tilbakemeldingene på jobben vi har gjort har vært bra, sier daglig leder i selskapet, Ørjan Ovik. Selskapet med base på Sortland løfter konstruksjoner og reiser byggverk i hele Nord-Norge, og er ledende i landsdelen innen montasje av betongelementer. Med en

imponerende maskinpark bestående av mobilkraner, kranbiler, lifter og selvreisende byggekraner kan selskapet ta på seg både store og små oppdrag, der arbeidet innebærer både høye og tunge løft.

Selskapet tar også på seg krevende transportoppdrag, og det var transport av varer som var de ansattes hoved­ gesjeft da forløperen til selskapet ble etablert på Sortland så tidlig som i 1926.

For Ovik er det viktig å understreke at bedriften satser på kvalitet, og legger stor vekt på HMS i sitt arbeid.

– Sikkerheten må ha høyeste prioritet når man jobber med slike oppdrag som vi tar. Det er også en viktig faktor for våre oppdragsgivere når de skal ha en jobb gjort, sier Ovik.

Satser i nord Den tradisjonsrike bedriften har hatt en formidabel utvikling og vekst de siste årene. Omsetningen har rundet 50 millioner kroner, og det er i dag over 30 ansatte som jobber for selskapet. De tar for det meste oppdrag i Nord-Norge, og opplever at tilgangen på prosjekter og oppdrag er god i landsdelen. Næringslivet i nord satser friskt om dagen, og det er godt nytt for vekstbedriften fra Vesterålen.

– Vi trives med å jobbe i nord, og framtiden ser veldig lys ut. Selskapet er på rett spor, og vi sikter allerede mot nye høyder, sier Ørjan Ovik.

Nyetableringer Bedriften investerer stadig i nye maskiner og nytt utstyr for å kunne møte nye spennende og krevende oppdrag. De har også etablert en stor lagerog vaskehall på sitt industri­område, og denne leier de også ut til andre maskin­ entreprenører i området.

NÆRING - I NORD

41

VESTERÅLEN

BARSKE BYGGERE Med tungt skyts ankommer de bygge­ plassen. Gjerne mange biler samtidig.

Kraner, veggelementer, hjelmer og verne­ sko fyller området, og jobben utføres raskt og effektivt, før de trekker seg til­ bake like fort som de kom. KA Karlsen Bygg fra Sortland er blant de barskeste byggerne i klassen.

Skapt for hverandre Strategien passer godt med grunntanken til samarbeidspartnerne i Saltdalshus og Saltdalshytta. Gjennom flere tiår har de bygget opp en unik industriell produksjon av bygg utprøvd i Nord-Norges værharde klima.

– Deres filosofi om korte og effektive prosesser ute på byggeplass, harmonerer helt med våre tanker og filosofier, mener Fenes.

De siste årene har de vært forhandlere for den populære Saltdals-leverandøren, noe som vises både på omsetning og resultat.

Tregangen – Da vi inngikk forhandleravtalen med Saltdalshus for snart to år siden hadde vi en årlig omsetning på rundt 15 millioner. I fjor doblet vi den og havnet

42

NÆRING - I NORD

Nordnorsk merkevare Oppføringen av elementhus gjør bedriften i stand til å håndtere større volum per tidsenhet enn tidligere, og ikke minst muliggjør det husbygging i områder de før aldri vurderte.

– I tillegg har vi erfart at vi nå formidler en viden kjent nordnorsk merkevare, og vi opplever ukentlig å bli kontaktet av folk som vurderer disse hus og hyttekonseptene, forklarer Fenes.

I år har de stått for oppføring av 10 hytter og 10 hus fra den kjente hus- og hytteleverandøren.

Av og for Nord-Norge Etter flere år i prosjektmarkedet er de fornøyde med å være tilbake som husbyggere.

– Vi mener at vi nå har funnet formelen som passer vårt selskap best. Med 20 navn på ansattelista, handler det nå om å rendyrke og optimalisere driften i tiden fremover. Gjennom alle år har vi hatt et ufravikelig fokus på kvalitet, og når vi i tillegg kan formidle velutprøvde og solide hus og hytter fra en av landsdelens største merkevarer, er vi blitt det vi ønsker å være.

En barsk leverandør av kvalitet, trygghet og produkter av og for Nord-Norge, avslutter Fenes.

Prosjektleder Trond Fenes.

Foto: Michael Ulriksen

Da jeg snakker med prosjektleder Trond Fenes, er han på tur fra Vesterålen til en byggetomt i Bjerkvik. Bak på bilen har han bedriftens egen mobilkran. Snart skal han møte lastebiler med prefabrikkerte elementer fra Saltdalshus. Alt er nøye koordinert, og om kort tid vil den lille, stille tomteflekken i bygda nord for Narvik fylles av mennesker, maskiner og tungt utstyr.

– Det er slik vi liker å jobbe, forteller Fenes.

på 30 millioner, mens tallene så langt i år peker mot en omsetning på rundt 50 millioner. Det betyr at vi har mer enn tredoblet omsetningen i løpet av de to årene vi har vært forhandlere av de velrennomerte husene og hyttene til Saltdals-konsernet, konstaterer Fenes.

Fenes med sine barske byggere.

Foto: Michael Ulriksen

NÆRING - I NORD

43

VESTERÅLEN

GODT FORANKRET Gjennom fire generasjoner har familien til Hanne Nilsen drevet slip og mekanisk verksted fra de samme lokalitetene i havna på Myre. Det gjør G. W. Nilsen AS til kommunens eldste og mest grunnfestede bedrift.

Foto: Michael Ulriksen

Daglig leder Hanne Nilsen ute på slippområdet hvor «Stabben», eid av Henry Benum, får kyndig service.

44

NÆRING - I NORD

Foto: Fotograf Torgeir Sørensen Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

Foto: Michael Ulriksen

Oskar Kristoffersen i gang med ombyggingen av et rorhus.

Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

Dmitry Vinnichenko foran den mye brukte dreiebenken.

Alltid parat For å kunne bli 100 år i dette gamet er det én ting som har vært viktigere enn noe annet. Evnen til å snu seg raskt!

– Båter som ligger for lenge ved kai kan gå glipp av store fangstvolum, og de er derfor avhengige av hurtig hjelp når problemer oppstår. Det har skapt en kultur hos oss der vi må være parat til alle døgnets tider, forklarer Hanne.

Fokuset på raske og effektive repara­ sjoner til en variert flåte har også gjort dem til innovative problemløsere med stor grad av kundetilpassede løsninger.

som sørger for at de mange jobbene blir gjort. Dyktige medarbeidere utfører i dag alt fra sveising, innredning og tømmermannsjobber til montering av hydrauliske kraner, dekksutrustning og reparasjoner av gear og motorer. De har også ansatte med godkjent sertifisering for løftekraner om bord i båter.

– Allsidighet er viktig, da de ulike jobbene ofte er tverrfaglige, forklarer Hanne.

Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

Eirik Henriksen tilpasser materiell på verkstedet.

– Der henger de på rekke rad.

Hanne peker på bilderekken av for­ fedrene på kontorveggen.

Ytterst henger oldefaren, opphavsmann og grunnlegger av G. W. Nilsen AS. Tidlig så han at utviklingen i kom­ munen ville skje rundt havna, og han var derfor raskt ute med å skaffe seg egnede lokaliteter i området. Over 100 år og tre generasjoner senere er det oldebarnet Hanne som forvalter den stolte arven videre.

Hun og faren eier i dag femti prosent hver av selskapet.

Utstyret på stell Selskapet har i dag tre sliper i kommu­ nen, to på Myre og én i Alsvåg. Den minste med en kapasitet på opptil 45 fot, mens den største kan ta båter på 160 fot. I tillegg har de et stort kaiområ­ de med mulighet for å ta i land mindre båter med mobilkran.

En fullutrustet verkstedhall med alt av maskiner og utstyr, samt et hydraulisk verksted for produksjon av hydraulikk­ slanger, er også viktige verktøy for å imøtekomme kundenes mange problem­stillinger og behov.

Deres tidligere lager ble på 90-tallet skilt ut som eget selskap, og drives i dag som «alt mulig-butikken» Jern & Båt.

Hanne Nilsen er fjerde generasjons driver av det familieeide selskapet.

Lys Horisont Ei større utbygging av havna de er lokalisert i gir grunn til stor optimisme og fremtidstro for G. W. Nilsen AS. – At Kystverket velger å bruke over 200 millioner på sitt største fiskerihavn­ prosjekt noensinne her på Myre, sier litt om potensialet for havna og alle oss rundt. All fisken som svømmer rett utenfor havnebassenget vil i lang tid fremover gi grobunn for mange nærin­ ger i Øksnes. Med over 100 års erfaring i bagasjen skal vi fortsatt være en effek­ tiv og fleksibel garantist for fiskeflåten, landindustrien og øvrige som måtte ha behov for oss, avslutter Hanne.

Tverrfaglig Selv om utstyret og fasilitetene er fleksible og bra, er det firmaets ansatte NÆRING - I NORD

45

Formelt fusjonerte Vesteråls-Revisjon ASog og Formelt fusjonerte Vesteråls-Revisjon AS Kyst-Revisjon AS fra 1. september 2016.

Dermed Kyst-Revisjon AS fra 1. september 2016. Dermed vi Nord-Norges største frittstående revisorbleble vi Nord-Norges største frittstående revisorselskap med hovedkontor på Sortland og selskap med hovedkontor på Sortland og avdelingskontor Myre, Stokmarknes avdelingskontor påpå Myre, Stokmarknes og i Tromsø. og i Tromsø.

Sammen hadde vi et brennende ønske om å kommunisere Sammen hadde vi et brennende ønske om å kommunisere våre kvaliteter og kultur gjennom et mer passende navn, våre kvaliteter og kultur gjennom et mer passende navn, logo og visuell identitet. Nå er vi på plass med alt logo og visuell identitet. Nå er vi på plass med alt dette og vi er både stolte og strålende fornøyde. Dette dette og vi er både stolte og strålende fornøyde. Dette skal være med på å gi oss energi i hverdagen. skal være med på å gi oss energi i hverdagen.

DNA-etligger liggeri navnet i navnet DNA-et Navnet Revicom enforkortelse forkortelsefor forrevisjon revisjon og og Navnet Revicom ereren kompetanse, og på de to områdene ønsker vi skape kompetanse, og på de to områdene ønsker vi åå skape eksepsjonelt gode kundeopplevelser. eksepsjonelt gode kundeopplevelser.

Vi er et kompetansehus med spesialister på revisjon Vi er et kompetansehus med spesialister på revisjon og økonomisk rådgivning, og du skal oppleve oss som og økonomisk rådgivning, og du skal oppleve oss som de aller beste for deg og dine behov. Prestasjonsvilje de aller beste for deg og dine behov. Prestasjonsvilje og verdifulle råd skal du måle oss på. og verdifulle råd skal du måle oss på.

Kontakt oss gjerne i dag for mer informasjon!

Kontakt oss gjerne i dag for mer informasjon!

Telefon: 76 11 02 00 eller e-post: post@revicom.no Telefon: 76 11 02 00 eller e-post: post@revicom.no www.revicom.no www.revicom.no

vizuelli.no vizuelli.no

skifternavn navnog ogutseende. utseende.

ViViskifter Ellerser erviviakkurat akkuratde desamme samme gode. gode.

Ellers Forgode godeskal skalvivivære! være!

For

VESTERÅLEN Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

skjæring, og nyte nordlyset og naturen.

Tredje helga i februar arrangeres Vesterålen Skreifestival for niende gang, forklarer Hansen.

Med kort vei til fantastiske Nyksund, den kjente dronningruta, båt- og fjellutflukter, glassblåseri og dukkemuseum, er hotellet også et perfekt utgangspunkt for sommerlige opp­ levelser i Øksnes.

Viktig møtested – Føl deg som hjemme.

Det er slik vi møter gjestene som kommer til oss. De skal ha det bra og føle seg sett, sier Hansen.

Hotelleier Tove Hansen ser frem mot en spennende vintersesong.

HUSROM FYLT AV HJERTEROM – OGSÅ VINTERSTID

Kombinerer man god mat, stor omsorg og et hjertelig vertskap med nordlys, fiske og skreifestival, får man vinteropplevelser fra øverste Vesteråls-hylle. Bare spør Myre Kysthotell.

Når vintermørket har festet sitt grep og nordlyset regjerer himmelhvelvingen, våkner det lille fiskerisamfunnet i Øksnes for alvor til liv.

Det perfekte ugangspunkt Tove Hansen, som for to år siden overtok hotelldriften, ser et stort potensiale i vinterturismen i Vesterålen.

Med utgangspunkt fra hotellet på Myre, er man nært de fleste opplevelsene Øksnes har å by på, spesielt når vinteren

kommer og aktiviteten i havna tiltar.

– Vinterfisket er et eventyr, mener Hansen.

– Folk kan komme til oss vinterstid, slappe av, spise rykende fersk fisk, se på livet i Myre Havn og torsketunge-

Og selv om turistene, arbeidere og reisende representerer den største inntektskilden, er det også viktig for Hansen at kommunen har et møtested.

– Hotellet og restauranten vår vil bli en naturlig møteplass i sentrum. Her skal alle, uansett ærend, føle seg ivaretatt og ha det bra.

Skrei Myre Kysthotell har alt på ett plan.

Gjestene er nær både hverandre og de som jobber der. Hotellet har en romslig restaurant, og det satses sterkt på lokal og tradisjonsbærende mat. Som den største torskekommunen i Norge, til­beredes det her mye skrei hele året.

Skreien kan serveres på mange måter, men Hansen er spesielt stolt av hotellets egen Skreigryte Royal.

– Den kan vi servere til én enkelt gjest, eller lage som et romantisk fiskemåltid til to. Vi har også torsketunger og hvalbiff, aldeles nydelig mat som turister setter stor pris på.

– Vi arbeider hele tiden etter prinsippet om å ta imot våre hotellgjester på samme måte som vi ville ha tatt imot en kjær gjest i vårt eget hjem. «Det gode vertskapet» er det inntrykket vi ønsker at du skal sitte igjen med når du har vært hos oss. Vi mener at alt ligger til rette for det i vårt flotte hotell på Myre. Vi elsker vertskapsrollen og det tror vi du vil føle. Hjertelig velkommen!

NÆRING - I NORD

47

VESTERÅLEN

Årets 165 deltakere var ny besøks­ rekord for konferansen.

48

NÆRING - I NORD

Foto: Michael Ulriksen

SAMARBEID & INSPIRASJON

Foto: Michael Ulriksen

– En årlig møteplass hvor man skal inspireres av andres suksess, samtidig som man søker nye samarbeid i regionen.

Slik beskrives intensjonen med Vesteråls­ konferansen av daglig leder Marius Steiro i Sort­ land Næringsforening.

Rekordbesøk viser behov Da dørene åpnet i Sortland Kulturhus i oktober, var det åttende år på rad at næringslivet møttes under denne paraplyen.

Deltakerlista oversteg fjorårets rekordpåmelding med bortimot 30 personer, noe Steiro var meget tilfreds med.

Viktige lokomotiv Hvert år setter arrangørene sammen en variert miks av foredragsholdere. Målet er at alle, uansett bransje og næring, skal kunne finne historier å assosiere seg med og inspireres av.

– I Vesterålen er vi så heldig å ha mange store nærings­ lokomotiv representert. Disse er viktige ressurser i arbeidet med å vise at man kan lykkes fra sin base i øyriket her ute i havet, poengterer Steiro.

Ved siden av mange spennende lokale foredragsholdere var Ingebrigt Steen Jenssen en viktig årsak til at årets konferanse ble en suksess.

Får vise seg frem Opplegget rundt konferansen er solid. Festmiddag i etterkant, og før konferansen og i pausene får bedriftene ha stand i foajéområdet.

– Denne minimessa er blitt mer og mer populær. Vi har også et samarbeid med Sortland videregående skole der elevene hjelper oss med registrering og det praktiske rundt minimessa. Dette er et samarbeid som er betydnings­fullt for begge parter, og som kan bidra til at ungdommene velger å komme tilbake etter endt utdanning for la seg inspirere og søke nye samarbeid i regionen, avslutter Steiro.

Foredragsholder Ingebrigt Steen Jensen sammen med daglig leder Marius Steiro i Sortland næringsforening.

Grunnarbeid ••Grunnarbeid Vannog ogavløp avløp ••Vann Tomtearbeid ••Tomtearbeid Transport ••Transport •Alt Boring og sprenging Grunnarbeid ••Grunnarbeid • av feiing Vannog ogavløp avløp ••Vann Bladet Vesterålen

– Konferansen har hatt en jevn økende kurve i antall be­ søkende de siste årene. Når vi da i år gjør et slikt byks som vi gjør og lander på 165 personer, synes vi det er meget gledelig.

Foto: Michael Ulriksen

Det handler om å knytte kontakter, få fortelle om sine egne erfaringer og ikke minst høre om andres. Vesteråls­ konferansen er arena hvor regionens næringslivet har lov til å hylle seg selv. En arena der man oppfordres til unne og beundre hverandre.

• Alt av feiing

Tomtearbeid ••Tomtearbeid Grunnarbeid Transport ••Grunnarbeid ••Transport Vannog ogavløp avløp ••Vann Boring og sprenging ••Alt av feiing Tomtearbeid ••Tomtearbeid • Alt av feiing• Transport

• Transport Boring og sprenging ••Alt av feiing Myre • Tlf. 909 22 301 • r-ma • Alt av feiing

Myre • Tlf. 909 22 301 • r-maskin@iaksess.no

Myre • Tlf. 909 22 301 • r-maskin@iaksess.no

NÆRING - I NORD

49

VESTERÅLEN

KONFERANSER MED LAVE SKULDRE

Når møtedøra lukkes kan gjestene nyte den vesterålske naturen fra en oppvarmet badestamp, samles rundt et trivelig leirbål eller bare finne roen i hotellets flotte badstuavdeling.

50

NÆRING - I NORD

Kraftfull pakke Ved siden av alle fasilitetene på anlegget kan staben på kysthotellet også skredder­ sy opphold som inkluderer aktiviteter og opplevelser fra andre tilbydere og leverandører i området. Alt fra hval­ safari og fiskeguiding til korte fjellturer og kajakkpadling kan organiseres og tilrettelegges.

– Vi føler vi kan tilby en helhetlig og kraftfull konferansepakke full av nord­ norsk særpreg og lynne. Når det faglige fra møterommene smelter sammen med roen og harmonien i naturen her ute, vil konferansen på Børøya bli av det minnerike slaget, forsikrer Steffensen.

Vinterstid kan man følge nordlysets bevegelser over havet og horisonten.

Den friske havlukta er en viktig ingredi­ ens i atmosfæren ved kysthotellet.

Stokmarknes Tlf. 76 15 29 99 resepsjon@kystlandsbyen.no vesteralenkysthotell.no/nb-no

Foto: Michael Ulriksen

Oppgradert utstyret Det siste året har hun og resten av hotellets ansatte hatt stort fokus på fornying og oppgradering av kurs- og konferanseutstyr, og kan i dag tilby topp moderne teknologi i alle ledd.

Møterommene er mange og fleksible, og hotellet kan huse kurs- og konferanse­ grupper på opp til 150 personer.

Enkeltrom eller rorbu Hotellrom i ulike størrelser, nordlandshus og stilfulle rorbuer gjør overnattings­ alternativene på Vesterålen Kysthotell til mange og varierte. Det samme gjelder serveringstilbudet. I tillegg til fullservicerestauranten på hotellet kan man nyte maten og kvelden om bord i den landfaste hvalskuta «Icequeen».

Foto: Ian Robins

Omgitt av hav, fjell og grønne lunger kan Vesterålen Kysthotell tilby kurs og konferanser i harmoniske nordnorske omgivelser midt i øyriket Lofoten & Vesterålen.

– Når den friske havlukta, måkeskri­ kene og den skiftende horisonten blir naturlige ingredienser i konferansen, er oppholdet hos oss bare nødt til å bli bra, smiler den fremoverlente plass­ sjefen.

Foto: Stein Tommy Johansen

Når sjøsprøyten slår helt inn på rorbu­ verandaen, og nordlyset danser over det åpne havlandsskapet i horisonten, skjønner du at du er i hjertet av Nord-Norge.

– Med naturen så tett på er det lett og finne roen her ute hos oss, sier plassjef Tone-Lise Steffensen.

Den mektige havørna er et dagligdags skue utenfor hytte- og rorbuvinduene.

Foto: Ian Robins

Foto: Ian Robins

Foto: Ian Robins

I fullservicerestauranten på hotellet kan gjestene nyte lokal og kortreist mat.

Gjennom sine samarbeidspartnere kan Vesterålen Kysthotell tilby nærmøte med hval.

Foto: Michael Ulriksen

«Vi føler vi kan tilby en hel­ hetlig og kraftfull konferanse­ pakke full av nordnorsk sær­ preg og lynne.»

PLASSJEF TONE-LISE STEFFENSEN

NÆRING - I NORD

51

VESTERÅLEN

STOLT OG ENGASJERT Foto: Ove Aalo

– MED MÅLEBÅND PÅ SLEP

I 1964 bruker Sverre Jensen firmaets første 100-lapp på et målebånd. Siden har nøyaktighet i leveransene vært Sortland Entreprenørs ufravikelige mantra.

– De der to klarer aldri et så stort oppdrag, sa folk om Oddmund Pedersen og Sverre Jensen en gang tidlig på sekstitallet. Men de initiativrike karene krummet nakken og bygde Sortland sykehjem. Sammen fortsatte de å begeistre folk rundt seg med nye godt gjennomførte byggeoppdrag. Alltid med målebandet på slep.

200 bygg I dag, over 50 år senere, har spiren de den gang sådde resultert i snart 200 oppførte bygg. Alt fra observatorium, skoler og næringsbygg til bruer og fergeleier er å finne på den lange referanse­lista.

I 2014, samme år som de feiret 50årsjubileum, overleverte de sitt hittil største enkeltprosjekt, Kulturfabrikken på Sortland. I veggene på dette fantastiske bygget har de etterlatt seg tydelige spor av sine egne verdier.

Stolthet og engasjement.

Stolt og engasjert – I likhet med resten av selskapene i den store SE-Gruppen har vi i Sortland Entreprenør valgt å sette mening bak initialene våre. Hver dag går vi på jobb for å gjøre både hverandre og alle våre kunder stolte. Dette løser vi først og fremst gjennom et glødende engasje-

52

NÆRING - I NORD

ment for det vi driver med. Og så mener vi det viktig med et godt synlig glimt i øyet, sier daglig leder Tor-Halvard Gregersen.

– Humør skaper trivsel og trivsel skaper gode folk. Jeg har et definert mål om at saftige latterkuler skal gjalde på arbeidsplassen hver eneste dag. Da skapes det takhøyde og god lagånd, legger han til.

Pågangsmot og erfaring At det funker, bekreftes av en lojal og stabil arbeidstokk. I de få tilfellene hvor noen har valgt å slutte, har det vært viktig for Gregersen og resten av ledelsen å få en grundig sisteprat med vedkomne.

– Da utfordrer vi dem og gir dem en real sjanse til å fortelle sin hjertens mening om oss som arbeidsgiver. Målet med samtalen er å lære av eventuelle feil, og å forbedre oss i forhold til disse.

Stor aldersbredde blant selskapets 42 ansatte er med på å gjøre arbeidsplassen interessant for alle.

– Mens de yngste bidrar med ungdommelig pågangsmot sørger de eldste for rutine og erfaring inn i gruppen, og vi legger stor vekt på kunnskaps­ overføring i arbeidsstokken, forklarer Gregersen.

At målebandet ble selskapets første investering, er på mange måter beskrivende for den videre utviklingen.

I etterkant av alle ferdigstilte oppdrag, overleverer selskapet en tommestokk med konsernets logo som et symbol på hvor de kommer fra.

– Nøyaktighet og kvalitet i alt vi gjør er særdeles viktig for oss. Byggene og jobbene vi utfører er våre fremste bekreftelser på at vi kan vårt håndverk.

Når byggene ser bra ut og oppdrags­ giveren er fornøyd, kan vi stolt gå videre å kanalisere engasjementet over på neste prosjekt. Alltid med måle­ utstyr på slep.

Foto: Ove Aalo

I løpet av 50 år har Sortland Entreprenør stått for oppføringen av 200 bygg.

Stolthet og engasjement har vært viktige drivkrefter under hele reisen.

NÆRING - I NORD

53

VESTERÅLEN

INNOVASJON FRA KAIKANTEN Ytterst på en kaikant i Vesterålen har Melbu Systems og deres forgjengere produsert innovative løsninger for fiskeri- og oppdrettskunder i mer 100 år. Nå er nye, revolusjonerende systemer underveis.

Einar Roger Pettersen og hans 30 erfarne kolleger representerer mange tiår med erfaring som problemløsere for fiskeri- og oppdrettsnæringen.

54

NÆRING - I NORD

Foto: Michael Ulriksen

Deres plassering midt i skreifatet har gjort dem til en ledende leverandør av prosessutstyr til fiskeindustrien.

Kundene er ofte like forskjellige som problemstillingene, noe som har ført til at hver dag er spekket med innovasjon og spesialproduksjoner.

EU-prosjekt For tiden jobber innovatørene fra nord tett med ett av Danmarks største tekniske universiteter rundt et nytt avfallssystem for settefiskanlegg. Det store EU-prosjektet, som blant annet er støttet av Eurostar og Innovasjon Norge, ser på mulighetene for tørking av slam fra settefiskanleggene ved hjelp av pyrolyse.

– Som alle andre levende vesener skiter også smolten. I lukkede anlegg på land må dette tas hånd om og prekiveres.

Målet er å redusere avfallet fra drifta til én tidel av den opprinnelige vekta. Det er den rene revolusjonen for anlegg som i dag kjører den ene traileren etter den andre av sted med slam fra renseprosessen, forklarer daglig leder Einar Roger Pettersen.

Nytt pumpesystem Et annet prosjekt som har stort fokus om dagen, er utviklingen av bedriftens nye og revolusjonerende pumpesystem til pumping av levende fisk.

– Systemet er helt uten vakuum, og vil sørge for en mye jevnere gjennomstrømning av fisk fra for eksempel brønnbåter til slaktelinjer. Det vil være enkelt å regulere fart og mengder underveis i pumpingen, og selve installasjonen vil være betydelig mindre enn dagens vakuumsystem, forklarer Pettersen. En liten modell av det fremtidige systemet ble vist frem til stor begeistring under årets Norfishing i Trondheim.

– Testresultatene er så gode at vi har søkt verdenspatent på systemet, for­ teller Pettersen videre.

Sammen med sine 30 erfarne kolleger har Pettersen bygget en bedrift som er rustet til å håndtere store produksjoner på kort tid. Daglig markedsrettet innovasjon og solide leveranser er blitt deres fremste varemerker, og kjennetegner bedriftens leveranser til fiskeri­ industri så vel som til flåte.

– Det skal vises på leveransene våre at vi har tiår med erfaring fra produksjon av alt fra sløyelinjer og mottaksanlegg til saltfisklinjer og pumpesystemer. Det skal vises at vi kjenner markedene og problemstillingene godt. Det skal vises at vi kommer fra kaikanten, avslutter Pettersen.

Det er i dag 180 settefiskanlegg i Norge, og som samlet produserer disse utallige millioner avfall i løpet av et år, så mulighetene er store. Som en positiv ringvirkning av prosjektet ser bedriften også på mulig nyttiggjørelse av restene etter forbrenningsprosessen i gjødsel.

NÆRING - I NORD

55

VESTERÅLEN

TØRR KUNNSKAP God tørrfisk handler om kunnskap og kompetanse høstet gjennom årevis med læring. For Odd Einar Sørensen og Stocco AS har kunnskapen om tørrfisk brakt fisken hans ut til store deler av verden.

3000 tørrfiskretter For selv om mange tror at tørrfisken i stor grad lager seg selv, er det inngående kunnskap som ligger i bunnen.

Etter at tørrfisken har hengt på hjell i rundt tre måneder og er ferdig ettermodnet, skal den kvalitetssorteres.

Kvalitet og kunnskap i denne sorteringen er et viktige kriterier for å få fornøyde kunder. Og den beste kvaliteten sender Sørensen til Italia.

– Der vet de virkelig å tilberede den.

Italia har i dag 3000 registrerte retter basert på tørrfisk. Til tross for at den produseres her, ligger italienerne et hav foran oss i forhold til å utnytte potensialet i denne fantastiske råvaren, mener Sørensen.

Hvert år reiser han på besøk for å se

56

NÆRING - I NORD

Ved siden av å forstå kundene, må man også forstå fisken.

– Man må vite hva man holder på med og ha folk som både kan sortere og kjenne kundenes behov.

Ny satsing Gjennom nettsiden frahavet.no kan Sørensen i dag tilby norske kunder et rikholdig sortiment av tørrfisk­produkter fra Stocco.

– Om du ikke bor i hjertet av tørrfiskland kan det oppleves vanskelig å få tak i en del av disse produktene. Gjennom nettbutikken vår er kundene bare noen klikk unna, forklarer Sørensen.

På produktsiden er det et nytt boknafiskprodukt rettet mot matkjedene som har fokus for tiden.

– Vi har nettopp jobbet frem innpakning og design, så dette blir spennende, sier han.

Med en erfaren pappa som mentor og kunnskapsbærer også i denne prosessen har han tro på at boknafisken kan bli en slager i butikkene her hjemme.

For farens kunnskap både har vært og er fortsatt viktig i kampen om å levere de beste produktene.

– Dette er arbeid som læres og forsterkes gjennom generasjoner. I tørrfisknæringen blir man aldri utlært. Skal man overleve i bransjen må man alltid være sulten på ny, tørr kunnskap, avslutter Sørensen.

Tørrfisk fra Nord-Norge er en etter­ traktet og eksklusiv vare ute i verden.

Foto: Michael Ulriksen

Lek og læring Han husker godt barneårene han tilbragte mellom fiskehjellene til faren.

Livet på kaia samlet ofte hele familien, og dannet rammene for en god atmosfære og et godt samhold på kaikanten.

Det var her, mellom latteren og leken, han startet kunnskapsreisen som i dag er hans levebrød. Oppveksten og samarbeidet med faren er uten tvil grunnmuren i tørrfisksuksessen han i dag opplever.

hvordan tørrfisken fra Bø i Vesterålen anvendes.

– Å ha dialog med de som bruker produktene våre er veldig viktig. På den måten lærer vi oss å forstå hva kunden vil ha, sier Sørensen.

Foto: Michael Ulriksen

I dag selges 70 prosent av fisken til Italia, noe til Afrika, mens resten omsettes i Norge. Og når det en sjelden gang selges tørrfisk til USA eller England, er det, i følge Sørensen, ofte emigrerte afrikanere som kjøper.

– Afrikanere er gale etter tørrfisk. Dessverre har lave oljepriser og et vanskelig marked ført til at vi selger mindre dit, forklarer Sørensen.

Sortering og klassifisering av tørrfisken er en viktig jobb og sikrer kundene det beste fra de mange fiskehjellene i nord.

Foto: Michael Ulriksen

Sammen med faren, har Odd Einar Sørensen bygget en solid tørrfisk­ leverandør fra Bø i vakre Vesterålen.

Fakta om tørrfisk ■ En gammel tradisjonell anvendelse av norsk torsk med tyngdepunkt i Lofoten.

■ Hoveddelen av produksjonen eksporteres til Italia.

■ Innenlandsmarkedet tar unna i størrelsesorden 500-600 tonn, som går hovedsakelig til lutefisk.

■ I følge de anvendelsene som er oppgitt fra produsentene selv, ble det hengt i underkant av 18 000 tonn råfisk på hjell sist vinter.

NÆRING - I NORD

57

Arctic engineering

Multiconsult har en enestående erfaring og kompetanse på utbygginger i arktiske strøk. Vi har erfaring fra noe som noen gang er gjennomført i nord. Med spisskompetanse innen planlegging og design for utbygginger i

vil Multiconsult bli en enda viktigere aktør i nordområdene i årene som kommer. Multiconsults kompetanses

plassert i Tromsø. For å realisere våre ambisjoner trenger vi nå enda flere dyktige medarbeidere til våre kon

ng fra noen av de viktigste prosjektene

gginger i arktiske strøk og kaldt klima,

petansesenter for arktisk teknologi er

vĂĽre kontorer. multiconsult.no

VESTERÅLEN

Solskjerming

Fra vår leverandør Norsol tilbyr vi skreddersydd solskjerming. Befaring og måltaking gjør vi kostnadsfritt og Tilskudd for balansert uten forpliktelser. ventilasjon Nå har du rett til å få tilbake penger for ettermontering av et balansert ventilasjonsanlegg.

Fasade

Vinduer og balkongdører fra Norgesvinduet, skapt for norske forhold.

Spør oss om pris på Norgesvinduet.

Tilskudd for balansert Garasjeporter ventilasjon Balkongglass

Brannstiger Nå har du rett til å få tilbake penger for ettermontering av et balansert ventilasjonsanlegg.

Fra vår leverandør Norsol tilbyr vi skreddersydd solskjerming. Befaring og måltaking gjør vi kostnadsfritt og uten forpliktelser.

Bladet Vesterålen

Vi har flyttet – Du finner oss i Verkstedvn 33, Vestmarka industrifelt

Solskjerming

Se vår nye hjemmeside www.bejas.no

Et balansert ventilasjonsanlegg er et viftesystem som leverer frisk renset luft og trekker ut brukt luft.

Varme blir overført fra brukt luft til frisk luft i en varmegjenvinner, og ventilasjonskanaler fordeler den oppvarmede friskluften rundt i boligen via ventiler.

På denne måten behøver friskluften normalt ikke ytterligere oppvarming.

Følg oss på Facebook

Se mer på enova.no

Vi lager alt av: Vindusbeslag, dørbeslag, pipebeslag, ventilasjonshette,

gesimsbeslag, hjørnebeslag, overgangsbeslag, terskelbeslag, vindskibeslag, takfotbeslag, spesialbeslag, rustfrie beslag for storkjøkken og kanaler for ventilasjon.

Mobilnr: 412 18 520 / 913 66 153

Se vår nye hjemmeside www.bejas.no

Et balansert ventilasjonsanlegg er et viftesystem Solskjerming som leverer frisk renset luft og trekker ut brukt luft.

Fra vår leverandør

Følg oss på Facebook

Varme blir overført fra brukt luftNorsol til frisktilbyr luftvi i en skreddersydd sol- den varmegjenvinner, og ventilasjonskanaler fordeler skjerming. oppvarmede friskluften rundt i boligen via Befaring ventiler. og måltaking På denne måten behøver friskluften normaltgjør ikke vi kostnadsfritt og ytterligere oppvarming.

uten forpliktelser.

Se mer på enova.no

Vi lager alt av: Vindusbeslag, dørbeslag, pipebeslag, ventilasjonshette, gesimsbeslag, hjørnebeslag, overgangsbeslag, terskelbeslag, vindskibeslag, takfotbeslag, spesialbeslag, rustfrie beslag for storkjøkken og kanaler for ventilasjon.

Tilskudd for balansert ventilasjon

Mobilnr: 412 18 520 / 913 66 153

Vi leverer komplette linjer til fiskeindustrien

Nå har du rett til å få tilbake penger for ettermontering av et balansert ventilasjonsanlegg.

Et balansert ventilasjonsanlegg er et viftesystem som leverer frisk renset luft og trekker ut brukt luft.

Varme blir overført fra brukt luft til frisk luft i en varmegjenvinner, r ventilasjonskanaler fordeler den Vi søkeog oppvarmede friskluften rundt i boligen via ventiler.

På denne måten behøver friskluften normalt ikke ytterligere oppvarming.

Se mer på enova.no

i et firm dørbeslag, pipebeslag, ventilasjonshette, Vi Vi lager av:b Vindusbeslag, en job tilbyralt r gesimsbeslag, hjørnebeslag, overgangsbeslag, terskelbeslag, vindskibeslag, ige betingelse ykt sed an urr med konkspesialbeslag, takfotbeslag, rustfrie beslag for storkjøkken og kanaler for ventilasjon. og godt arbeidsmiljø lingen, Ved spørsmål om stil ntzen, Ar v Ola Alf kt nta ko 8 33 401. tlf. 76 13 34 01, 47

Følg oss på Facebook

Mobilnr: 412 18 520 / 913 66 153

. oktober 2016 Søknadsfrist: 31 des til: CV og referanser sen

alf@importeksport.no

NYHETER HOS OSS Vi har gjort nyinvesteringer for flere millioner for å møte utvikling og etterspørsel i fiskerinæringen Ordretelefon 76 13 34 00 / 478 33 401 alf@importeksport.no – Havnegata 18, Myre

60

NÆRING - I NORD

Bladet Vesterålen

INDUSTRIMEKANIKa iEvekR st,

Se vår nye hjemmeside www.bejas.no

VESTERÅLEN

Det var smilet og øynene som smeltet 19 år gamle Jorunn. Gjennom 36 år har de vært sammen om alt i livet, hun og ektemannen Svein Magne. I dag driver de opplevelsesbedriften «Den Sorte Gryte» i Vågehamn. Den er egentlig en ren kjærlighetshistorie. >>

NÆRING - I NORD

61

Foto: Den Sorte Gryte

KUNSTEN Å VÆRE LYKKELIG

Foto: Den Sorte Gryte

Med barn og barnebarn som nærmeste naboer er gårdslivet til Jorunn og Svein Magne blitt en idyll for hele familien.

Lenge gikk de begge rundt og var hemmelig forelsket. Da Jorunn bestemte seg for å flytte til Narvik for å komme nærmere Svein Magne, fikk hun seg en stor overraskelse.

– Det er veldig morsomt, for vi var begge veldig forelsket i hverandre – men vi ante ingenting om at den andre også var det. Jeg peilet meg inn på Narvik der han bodde, og han hadde bestemt seg for å flytte til Vågan for å komme nærmere meg, forteller Jorunn.

Og selv om skjebnens ironi skulle spille de unge og forelskede et puss, sa Svein Magne fra seg jobben han hadde fått i Vågan.

– Vi gikk rundt grøten, og vi ble begge ganske paff. Men det ble full klaff til slutt, smiler Jorunn.

Bonderomantikk Jorunn har fra barnsben av båret på en drøm om å bo i et lite hvitt hus ved havet, drive med geiter og leve enkelt.

Det var som om livsstien allerede tidlig hadde en retning.

– Og Svein Magne hadde alltid hatt

62

NÆRING - I NORD

Foto: Den Sorte Gryte

– Vi møttes i Austre Vågan, og da var det gjort for min del. Og at han var like interessert i geiter som det jeg var og gjerne ville bli bonde, ja, det var nok avgjørende, ler Jorunn Husjord (55).

Interesse for gårdsdrift og en felles drøm for fremtiden bragte dem sammen. Gjennom livsprosjektet er Jorunn og Svein Magne mer sammenknyttet enn noensinne.

lyst til å bygge opp farsgården som lå brakk. Så da flyttet vi hit, unge og veldig forelsket. Det var utrolig romantisk, forteller Jorunn.

Etter hvert kom barna, fire stykker.

Gammelfjøsen ble fylt med geiter, og på jordene dyrket de grønnsaker.

– Alle husker hvor var kaldt det var i det gamle huset fra 1895, men det hadde sin sjarm. Dersom vi lekte med papir sammen med ungene på gulvet, hendte det at papiret løftet seg på grunn av

trekket fra kjelleren, forklarer Jorunn om forholdene før de restaurerte huset.

I dag bor foreldrene til Jorunn i et nabo­hus, og på gården et steinkast unna bor sønn, svigerdatter og to barnebarn.

– Jeg har vinduskontakt med foreldrene mine, og snur jeg hodet litt til kan jeg se barnebarna mine. Det er lykke, det, sier Jorunn.

Foto: Den Sorte Gryte

tradisjonelle oster. I gårdsbutikken selges kjekjøtt, kjeskinn og spekepølse av geit. Også fra gårdsbutikken kan man følge med på det som skjer.

– Fra butikken kan folk følge med på aktiviteten i ysteriet. Og det er et trylleslag når melka forvandles til ost, bare ved noen graders forskjell. Det er så spennende, og jeg blir aldri utlært i dette yrket, sier Jorunn.

For henne handler osten om å skape den gamle tradisjonelle smaken, den som før var vanlig i Nord-Norge. Og med ti forskjellige produkter, har både hun og mannen hendene fulle døgnet rundt.

– Osten blir laget på vedfyrt ovn og i jerngryte, og etterspørselen er stor. Fra å være to stykker i et lite ysteri på 25 kvadratmeter, er vi nå åtte ansatte, og vi jobber skift hele døgnet, forteller Jorunn, som i sin tid dro til Vestlandet for å lære ystekunsten.

Fra gårdsrestauranten kan man følge med på aktivitetene i det store geitefjøset.

Livsprosjekt Gjennom årenes løp har det skjedd mye på Møllervollen gård. Med en felles indre drivkraft og brennende interesse for geiter, tradisjoner og smakfulle opplevelser, har Jorunn og Sven Magne funnet en måte å jobbe seg framover på.

– Dette er et felles livsprosjekt, men selv om vi har de samme interessene, så er vi veldig forskjellige. Vi kan ha lange diskusjoner for å finne løsninger, men det kommer alltid noe godt ut av det. Jeg tror to sammensveisede, men likevel forskjellige, sjeler, kommer lengre enn én, smiler Jorunn.

At hun og ektemannen har valg å leve på gården og bygge den opp sammen, gjør dem veldig nært sammenknyttet.

De støtter hverandres drømmer og skaper en følelse av en hensikt.

– Vi har en felles livsplattform i dette gårdsprosjektet, og vi kjenner at vi trenger hverandre i det. At vi begge har en lidenskap for ost og elsker å holde på med geiter, er en gave, sier hun ydmykt.

Motgang blir seier I 2011 brant det gamle ysteriet på gården ned, det var tragisk, men også en døråpner. Det var da de bestemte seg for å satse for alvor.

– Vi mistet mye. Men, når vi først skulle bygge oss opp igjen, ville vi dele dette stedet med andre. Så vi ville ha et større ysteri. Det var alltid for lite ost, sier Jorunn.

Nybygget tilknyttet geitefjøset sto ferdig til jul i 2012. Det er dekket med store vinduer, og innerst har paret laget gårdsrestaurant. Gjestene kan se inn i geitefjøset mens de nyter hjemmelaget og tradisjonell mat. Velger de å gå ut på takterrassen kan de nyte utsikten mot den vakre Lofotveggen.

– Det startet med ren idealisme, vi gjorde det ikke for å bli rik. Målet var innsyn, at folk skulle få se hva vi driver med. Og når folk sier «mmm», dette er smaken som mamma eller bestemor laget – da føler jeg meg rik, sier Jorunn.

Neste trinn I dag produserer geitene på gården masse melk og mye videreforedles til

Etter iherdig innsats kan ekteparet glede seg over å ha fått innpass hos de store matvarekjedene.

– Det har nylig løsnet, og nå går det på skinner. Både Rema, NorgesGruppen og Coop har tatt inn osten. Men det har vært vanskelig, jeg innrømmer det, sier Jorunn.

Jordnære optimister Hun beskriver mannen Svein Magne som jordnær og traust, og sier at han er stabbesteinen som er god å ha når hun får flyktige tanker eller blir redd.

– På samme måte kan han få ideer, og da må jeg ta tak i han også. Og det er klart at et prosjekt som dette kan være tøft til tider. For meg var det vanskelig å måtte forholde meg til gjelda, at vi måtte ta opp lån. Men mannen min snudde tankene mine. «Ikke la deg skremme av tallene som skal ut, konsentrer deg om de som kommer inn», pleier han å si.

For de er to optimister, Jorunn og Svein Magne. Og det startet med et møte mellom to mennesker for mange år siden. Et lykketreff mellom felles verdier og enighet.

– Kunsten å være lykkelig handler om å følge hjertet og drømmen og at man ikke forsøker å være noen andre enn seg selv. Da blir det ekte, og man finner seg sin helt egne unike vei, avslutter Jorunn.

NÆRING - I NORD

63

VESTERÅLEN

BORER SEG N

Foto: Nordnorsk Brønnboring

Nordnorsk Brønnboring setter pelene til et kontrollpunkt til et nytt geodetisk jord­ observatorium i Ny-Ålesund på Svalbard.

64

NÆRING - I NORD

G NYE VEIER Foto: Nordnorsk Brønnboring

Presisjonsboring under vei blir stadig mer etterspurt da man slipper å sperre veier og stoppe trafikken.

Foto: Nordnorsk Brønnboring

Etter å ha boret tusenvis av drikkevannsbrønner og energi­ brønner i en årrekke, satser Nordnorsk Brønnboring nå enda bredere. I årene som kommer vil de bore seg gjennom veier i hele Nord-Norge.

Nordnorsk Brønnboring har utstyr for veigjennomboring for hull inntil 360 millimeter.

Rustet til flere oppdrag Det siste året har oppdragsmengden innen veiarbeid tatt seg opp, og Nordnorsk Brønnboring tar dette på alvor.

Snart får de en rigg som er spesialtilpasset veiboring. Fra å være i stand til å bore i underkant av 30 centimeter i diameter, kan de med den nye riggen bore 60 centimeter i diameter.

– Vi har gjort nesten 20 veigjennomboringer bare i år, og har vært nødt til å si nei til mange av oppdragene fordi

vi ikke har hatt utstyret som trengs.

Med den nye riggen blir vi rustet til oppdrag av enda flere slag, sier Rask.

Foto: Nordnorsk Brønnboring

Å sperre veier og stoppe trafikken er lite populært, men er likevel ofte nødvendig når rør eller kabler skal legges under veibanen. En annen konsekvens er at veien ofte blir dårligere når den skal bygges opp igjen.

Boring er et alternativ til graving i asfalt, ødelagte veibaner og trafikkstans.

– Nordnorsk Brønnboring vil sørge for at denne løsningen blir valgt enda oftere, sier daglig leder Kjell Magne Rask.

Borer i hele Nord-Norge Selskapet har base på Stokmarknes, men farter mellom oppdrag overalt i Nordland, Troms og Finnmark i løpet av sesongen fra april til desember.

– Hverdagen kan beskrives med to ord: Travel og variert, sier Rask, som kjøpte selskapet for fem år siden.

I dag har Nordnorsk Brønnboring omlag 12 ansatte som jobber toukersskift.

Boreriggene på belter er meget mobile og tar seg godt frem i ulendt terreng.

– I det siste har vi gjort alt fra å bore 250 meters dype energibrønner for skoler og eldrehjem, til å bruke landgangsfartøy til å bore drikkevannsbrønner for dem som bor på steder uten veiforbindelse. Det føles meningsfullt å ha en slik jobb, avslutter Rask.

NÆRING - I NORD

65

VESTERÅLEN

VERDIER OPP AV HAVET Få kjenner Vesterålens trange fjorder og det åpne havet utenfor Finnmark bedre enn Olagutt og hans menn. Siden tidlig på 90-tallet har fiskebåten fra Sortland slåss mot digre hvaler, rivende snøstormer og veltende bølger for å gjøre både norsk økonomi og middagsbordet vårt sunnere.

Eventyret startet med en fiskebåt og fem menn. I dag er «Olagutt» en farkost på 100 fot, med et mannskap på 12.

Etter 90-tallets harde år med sesong­ arbeid kan «Olagutt» fra Sigerfjord i Sortland nå holde seg på kjøl året rundt. Året rundt – Jeg ønsker meg ikke tilbake i tid, fastslår Håkon Gullvik.

Han er daglig leder i Olagutt AS, og var med på å starte selskapet. Fiskeren mimrer tilbake til tiden da han og kollegene måtte kappfiske for å fylle kvoten på den korte tiden de hadde til rådighet. Resten av året var de nødt til å la garnet ligge på land.

Helårsfisket har gjort bedriften mer lønnsom, og gitt de ansatte mer livsglede. Mens seks mann er på havet, har seks mann fri. De har ordnet fritid, som Gullvik kaller det.

At trivsel gir resultater er det ingen tvil om. I fjor passerte bedriften 30 millioner kroner i omsetning.

Takker god kvoteordning Myndighetene har fastsatt en kvoteordning som gjør at fiskebåter kan kjøpe mange kvoter og samle dem til én stor. Nettopp denne ordningen skal ha mye av takken for at «Olagutt» er blitt en suksesshistorie.

Med mer penger i bedriften kan den røde fiskebåten bedre rustes opp og fornyes. Utstyr blir jevnlig vedlikeholdt eller erstattet med nyvinninger. I tillegg har «Olagutt» kunnet vokse: For noen år siden ble båten forstørret hos Lofoten Sveiseindustri i Svolvær.

Rederiet har hatt to «Olagutter». Nåværende «Olagutt» ble levert som nybygg i 2002.

Foto: Ansatte på Olagutt

66

NÆRING - I NORD

– For at «Olagutt» skal være en god arbeidsplass i mange år fremover, må vi fornye og forbedre oss hele tiden.

Slik trekker vi til oss ny arbeidskraft.

I dag har vi ansatte fra 19 til 63 år, sier Gullvik, som håper de unge fortsetter i bransjen.

Lykkes med levende torsk Da Gullvik selv ble fisker som 16-åring, sørget silda for størst inntjening. Slik var

I dag er torskefisket klart mest lønnsomt, og for «OIagutt» har salg av levende torsk vært viktig de siste sesongene. Fiskebåten er spesiallaget for å frakte den sprell levende torsken til mottaksmerder. Der skal den fôres, for så å slaktes og selges utenfor sesong.

– Omstilling etter nye markeder og behov har fulgt oss langs reisen frem til i dag.

Med sølvblank sild og sprellende torsk som viktige råvarer, skal vi fortsette og utvikle oss i takt med tiden og etterspørselen. På den måten skal «Olagutt» fortsatt være en effektiv og bærekraftig forvalter av havets ressurser og verdier, avslutter Gullvik.

Yngstemann ombord, Joachim Karlsen, har nettopp tatt imot en snurrevadsekk.

Foto: Ansatte på Olagutt

Foto: Ansatte på Olagutt

det også da «Olagutt» ble satt på sjøen for 23 år siden.

Eldstemann, og kokk, Geir Lundli, poserer med en skikkelig stortorsk etter et vellykket fiske.

Olagutt AS ■ Etablert i 1993 av Håkon Gullvik, Rolf Salen og Runar Rødstøl ■ Base i Sigerfjord i Sortland kommune ■ 12 ansatte ■ Omsatte for 30,4 millioner kroner i fjor

Olagutt gjennom året ■ Januar til midten av mai: Olagutt starter nyåret med å fiske sild og torsk utenfor Lofoten, Vesterålen og Troms.

■ Mai-juli: Turen går sørover igjen – til hjemlige trakter i Vesterålen. Der fiskes det makrell til tampen av juli.

■ Juli-november: Olagutt vender nesen nordover mot Finnmark for å fiske torsk, hyse og sei.

■ Desember: Like før advent brummer Olagutt inn til havna i Sigerfjord for siste gang på en stund. Desember er tid for stell og vedlikehold på det lokale verkstedet.

NÆRING - I NORD

67

VESTERÅLEN

AVFALLSENTUSIASTENE

Det er bokstavelig talt det vi er, sier daglig leder hos Reno-Vest Bedrift AS på Sortland, Jan Gunnar Karlsen. Hver dag jobber han og resten av selskapets ansatte med å skreddersy avfallsløsninger for sine mange bedriftskunder. Å titulere seg som avfallsentusiast forplikter. For Karlsen og hans med­ arbeidere innebærer det blant annet at de alltid må søke å ligge i forkant av nye forskrifter vedrørende næringsav­ fall. Slik kan de rådgi sine 500 bedrifts­ kunder i forhold til gjeldene lover og regler.

Renovasjonsselskapet håndterer i dag næringsavfall i Vesterålen og Lødin­ gen, og er også involvert i tilsvarende operasjoner i Lofoten og på Svalbard.

– I alle disse markedene tilbyr vi helhet­ lige løsninger innen miljørådgivning, salg og utleie av containere, avfallsinn­ samling, transport og viderebehand­ ling, informerer Jan Gunnar.

God dialog En tett og god dialog med kundene har alltid hatt høy prioritet.

Som en leverandør av skreddersøm er dette meget viktig for å kunne kart­ legge kundebehov og optimalisere avfallsløsningene for hver enkelt kunde.

Ikke minst kan behovene til kundene endre seg betydelig på kort tid.

– Vi skreddersyr løsninger for avfalls­ håndtering ut fra miljømessige krav og vi har produkter for utleie og salg som bidrar til forenklet sortering der avfallet oppstår, forklarer Karlsen.

Behovene i markedet er like varierte som kundene, så Reno-Vest Bedrift har fått god trening i å være fleksibel, med kjappe responstider.

Viktige verdier De fire verdiene deres er viktige i alle deler av driften.

– Ansvarlig, kundevennlig, omtenksom og åpen er det vi skal være. Summen av

50

NÆRING - I NORD

Dette gjør oss til en stolt gjeng som føler vi gjør en viktig miljøjobb. Over 40 år i markedet har gjort Reno-Vest til en bunnsolid og erfaren leverandør av avfallstjenester. Gjennom å fortsatt utvikle oss i takt med nye forskrifter og nye behov, skal vi strekke oss langt for å beholde hederstittelen som avfalls­ entusiaster, avslutter Karlsen.

Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

Fra venstre: Jan Gunnar Karlsen, Thomas Rejnow og Arne Uhre. Bak troner Tor Østingsen.

disse verdiene gjør oss til en hjelpsom og imøtekommende aktør som tar an­ svar for mennesker og miljø. Vi ønsker å bry oss om våre kunder og samarbeids­ partnere, og deler gjerne vår kunnskap.

Vi er stolte over den gode jobben våre medarbeidere gjør, poengterer Karlsen.

Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

Deponiet på Bremnes.

BÅT RETT I DEPONIET Avfallsdeponiet til Reno-Vest Bremnes i Vesterålen er unikt på den måten at deponiavfall kan leveres med båt rett i deponiet. Dette gjør oss konkurransedyktige på pris, sier daglig leder Kai Hemminghytt.

Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

Selskapets deponi er et levende eksem­ pel på hvordan moderne teknologi og godt systematisert drift kan gjøre et avfallsselskap både ryddig og rent.

Nytt rense- og gassanlegg Og det er ikke bare på overflaten at deponiet er presentabelt. Nylig investerte selskapet i et nytt og topp moderne renseanlegg for sigevannet fra deponiområdet. En firetrinns pro­ sess, hvor vannet passerer forskjellige tanker og tilsettes ulike stoffer, sørger for at det som kommer ut i enden er rent og ufarlig.

– Summen av tiltakene vi gjør har gjort oss til en attraktiv og foretrukket leverandør for mange av de største kundene vi jobber mot, forklarer Hemming­hytt.

Foto: Torunn Ulriksen

Han leder et selskap som skal ivareta et viktig samfunnsansvar knyttet til det å sikre et tilbud om forsvarlig miljø­ messig behandling av ulike typer avfall som må til kontrollert deponi.

Fra venstre: Driftsleder Bent Enoksen, operatør Arnfinn Bergersen og daglig leder Kai Hemminghytt.

Sammen med sine kolleger sørger han også for at gassen fra deponiet jevnlig hentes ut og forbrennes på anlegget.

Kai tilbyr kai I fjor kunne de innvie sitt eget kai­ anlegg inne på deponiområdet på Bremnes.

imot de fleste kystgående fartøyene som går i massetransport.

– Å ha slike fasiliteter inne på eget område gjør oss til en attraktiv aktør innen deponering av restprodukter og avfall som ikke kan behandles på annen måte. Når vi kan losse massene ved egen kai på deponiet, spares både tid og miljø, forklarer Hemminghytt.

Om det er nødvendig megler han også båter for aktører som ønsker å levere hos dem uten å ha egne fartøy.

– Kaianlegget gjør oss definitivt spe­ sielle i et konkurranseutsatt marked, og er en av våre viktigste spydspisser i kampen om nye oppdrag knyttet til slam og forurensede masser. Rest­ kapasiteten er på over 900 000 tonn, med ytterligere utvidelsesmuligheter, forklarer Kai. Ryddig drifting av anlegget og en topp innsats for miljøet går som en rød tråd i alt bedriften hans foretar seg.

– Vi har tillatelse fra Fylkesmannen i Nordland til mottak, sortering og behandling av avfall, samt mottak og behandling av slam og våtorganisk avfall, sier Hemming­hytt avslutningsvis.

Med en minstedybde på seks og en halv meter på laveste lavvann, er anlegget dimensjonert for å kunne ta NÆRING - I NORD

51

Tid

Ingrediensene i et godt kundeforhold er mange.

For Økoråd er tid en av de viktigste.

Foto: Øystein Lunde Ingvaldsen, www.nordnorge.com

70

NÆRING - I NORD

I vekst Fra sitt utspring i vakre Vesterålen har Økoråd-kjeden vokst til å bli en kompakt og sterkt sammensatt regnskapskjede med 45 ansatte fordelt på seks lokaliteter i Nordland. Omsetningen på 35 millioner vitner om en produktiv gjeng, og ledelsen opplever at menneskene som begynner å jobbe i Økoråd blir værende.

– Vi har et veldig godt arbeidsmiljø.

Folk trives og blir værende. Det har mye å si for produktet vi leverer, sier Fredriksen, som er leder ved Hadselkontoret på Stokmarknes.

Foto: Christine Karijord

I en stadig mer automatisert regnskapshverdag er det lett å kommunisere med kundene gjennom ulike program og myldret av digitale plattformer.

– Vår opplevelse er at selv om kundene setter pris på teknologiske nyvinninger og effektiviserte prosesser, har de likevel et ønske om, og behov for, tid med oss. Derfor er det å ha tid til kunden noe av det viktigste for oss, sier daglig leder Jon Nilsen ved Økoråd i Sortland.

Yngve Brun i Økoråd Øksnes, John A. R. Nilsen i Økoråd Sortland og Ivar Fredriksen Økoråd Hadsel.

Blir kjent Sammen med Yngvar Brun har Fredriksen og Nilsen lang og bred erfaring fra regnskaps- og revisjonsbransjen.

Alle har de det samme fokus på tidsaspektet, og de bruker tallene til de ulike kundene aktivt til å rapportere, gi råd og utarbeide analyser.

– Når vi bruker tid med kundene blir man også bedre kjent. Når vi kjenner verdiene og visjonene bak tallene vi jobber med, blir det enda enklere for oss å være gode rådgivere og sparrings­partnere, sier Nilsen.

Riktig lei Sammen med resten av regnskaps­ førerne hos Økoråd ser han en dreining mot mer generell og strategisk kunderådgivning. Derfor blir det enda viktigere å bruke så mye tid sammen med kundene at de kan fremstå som en viktig del av teamet.

Ved hjelp av tallene og inngående kjennskap til kundene kan Økoråd være med å dreie kursen i riktig retning. Hender det at de står litt fast, har de en hel kjede av kompetanse og spille på.

– Det er en stor trygghet for både oss og kundene, mener Fredriksen.

For selv om de ulike Økoråd-kontorene har ulike besøksadresser, er målet å fremstå som et samlet kompetansehus.

– Sammen skal vi være det stødige fyret i havgapet som alltid viser kundene riktig lei, og forhindrer at de går på skjær. Og skal vi sammen rekke å endre kurs og forhindre en grunnstøting er det en ting som er viktigere enn alt annet.

Nok tid!

NÆRING - I NORD

71

Foto: Michael Ulriksen

VESTERÅLEN

SUKSESS UNDER NORDLYSET Lødingen er Zalaris’ første servicesenter og kjernen i Zalaris i Norge. Bedriften er en av de viktigste arbeidsgiverne i Lødingen, og tiltrekker seg arbeidstakere fra store deler av landet til å bosette seg på det lille stedet under nordlyset.

Nesten 140 mil fra hovedkontoret i Oslo ligger Lødingen-kontoret, som i dag er konsernets største. Hver måned produserer de ansatte på det lille tettstedet i Nordland 60 000 lønnsslipper for ansatte i selskaper som Cirkle K, Telia, Relacom, Røde Kors, Storebrand, Nordea og Telenor.

Om Zalaris leverer på vekststrategien sin, vil det snart bli enda flere.

72

NÆRING - I NORD

Lødingen-kontoret ble etablert i 2001 og sysselsetter i dag omlag 60 ansatte.

Kontoret innehar i dag nøkkelfunksjoner i konsernet, med dybdekompetanse innen lønn, regnskap, sykefravær og reisehåndteringsprosesser.

I tillegg er de stolte over å bidra med viktige arbeidsplasser i den forholdsvis lille kommunen mellom havet og fjellene.

– Zalaris er et godt eksempel på at en

ikke trenger å være lokalisert i store byer for å ha et høyt kompetansemiljø.

For oss er det er privilegium å kunne bo her hvor vi ønsker og samtidig få jobbe med det vi ønsker, sier teamleder i Lødingen, Monica Myrland.

– Miljøet her er unikt. Innsatsvilje, motivasjon, fleksibilitet og positivitet, oppsummerer konsernsjef Hans-Petter Mellerud.

VESTERÅLEN

INNOVASJON I HVER DRÅPE Når trandråpene hos Vesterålen Marine Olje forlater produksjonslinjene og pumpes inn i tankanlegget, har de vært gjennom en unik og hypermoderne prosess.

Foto: Vesterålen Marine Olje

18 nylige investerte millioner har gjort Vesterålen-bedriften til landets mest moderne tranprodusent. «Hobbyprosjektet» til Geir Olsen er i ferd med å revolusjonere bransjen.

Råstoff i egen bakgård Lokalisert på kaikanten i landets største torskekommune er tilgangen på torskelever både stor og nær, så nær at Olsen nesten kan hente dem med jekketralle.

– Den store råstoffbasen har uten tvil vært helt avgjørende for at vi skal kunne produsere store tranvolum på et tidlig tidspunkt i driften, forklarer Olsen.

Jonas Olsen, Adrian Pana, Ionela Pelin, Vigilija Svezikiene, Andreea Pana og Geir Olsen.

– Det har vel vokst en smule, sier den sindige gründeren, som er blitt en av de viktigste leverandørene til fiskeri­ ikonet Møller’s Tran.

Da Myre Fiskeindustri gikk konkurs først på 2000-tallet, fant fiskerikandidat og tidligere daglig leder Geir Olsen ut at han ville blåse liv i en gammel idé basert på tranproduksjon fra torskelever.

Nå omsetter «hobbyen» hans for 11 millioner i året.

Foto: Vesterålen Marine Olje

I Myre havn er tilgangen på torskelever både stor og nær.

Lengre lagring Nå rigger selskapet hans seg for enda bedre resultater. Et nylig avsluttet prosjekt til 18 millioner gjør nå selskapet i stand til å ta hånd om enda større levermengder. Nøkkelen har ligget i utviklingen av ny lagringsteknologi.

– Vi har hele tiden sett at forlenget lagring av råvarene vil muliggjøre en mangedobling av produksjonen, sier Olsen.

Enormt potensiale Selv har han overlatt det daglige ansvaret til litauiske Vigilija Svezikiene. Med et anlegg dimensjonert for atskillig større produksjoner enn dagens, skal Olsen nå jobbe konsentrert med å fullintegrere de nye løsningene slik at volumet i produksjonen kan økes.

Et teoretisk regnestykke basert på det samlede råfiskkvantumet viser at det finnes en råstoffbase i det norske fiskeriet på 35 000 tonn lever.

– I dag nyttiggjøres bare 5000 tonn, noe som betyr at denne bransjen har et stort uforløst potensial, forklarer.

Ved siden av innovasjonen har et samarbeidsvillig Myre-miljø vært en av bedriftens viktigste suksessfaktorer.

Et godt eksempel på gode synergier aktørene imellom, er datterselskapet Marine Proteiner, der restproduktene fra tranproduksjonen går inn i Biomars fôrproduksjon.

– Ved å trekke veksler på hverandre og spille hverandre gode har vi lykkes med å skape et unikt og sammensatt næringsliv i og rundt havna på Myre. Sånt blir det gode innovasjoner av, avslutter Olsen og Svezikiene.

Forlenget lagringstid vil gi bedriften tilgang til råstoff som det tidligere ikke har vært logistikkmessig forsvarlig å sikte etter. Dette vil i sin tur føre til at transprodusenten kan ha jevnere drift året gjennom.

– Da kan vi komme opp i et kvantum på 6000-8000 tonn tran, mot dagens 800 tonn, forteller Geir.

NÆRING - I NORD

73

VESTERÅLEN

Foto: Crestock

BYGGER FREMTID I NORD

74

NÆRING - I NORD

Foto: KK Entreprenør

Foto: KK Entreprenør

Her er deler av arbeidsgjengen som har vært i sving på SALMAR sitt settefiskanlegg (12.000m2) på Senja.

Betongsgjengen i sving med gulvstøp i Risøyhamn på kabeltrommellager til Andøy Energi AS.

De har bygget barne­hager, skoler, fabrikker, næringsbygg, radarstasjoner og kaianlegg.

Gjennom 75 innholdsrike år har KK Entreprenør definitivt satt sitt preg på fremtiden i nord.

Foto: KK Entreprenør

Foto: KK Entreprenør

Ole Henrik Nordsveen og Vegard Aronsen i aktivitet med reparasjon av Natokaia på Andenes.

Plasstøpt betong utført av KKE på SALMAR sitt settefiskanlegg (12 000 m2) på Senja. Her med Darius Putna.

Referanselista er blitt like lang som bredden i prosjektene. I snart åtte tiår har Andøy-entreprenøren reist bygg som tar vare på oss i viktige barneår, bygg som gir oss en fin alderdom og ikke minst en rekke bygg og anlegg som sørger for at vi trives og har noe å gjøre mellom barndom og alderdom.

dere ved siden av bedriftens 35 faste ansatte.

– For oss er det viktig å sørge for at ledelses- og nøkkelpersonell har en fast og trygg arbeidsplass uavhengig av sesong og prosjektmengde. Dette løser vi ved å regulere svingningene med innleid arbeidskraft, forklarer Hansen.

God gammel oppskrift Langs hele den spennende bedrifts­ reisen har de fulgt samme oppskrift.

– Med kunnskap, erfaring og kvalitet har vi sørget for robuste og innholdsrike bygg som alle har bidratt til en positiv fremtid i landsdelen øverst på kartet, sier 3. generasjons driver og daglig leder Kjetil Rønning Hansen.

Settefiskanlegg og varehus Nylig avsluttet bedriften to større kontrakter på Senja, begge knyttet til Salmars nye settefiskanlegg der ute.

Plasstøpt betongarbeid og byggtekniske installasjoner i det 12 000 kvadrat­meter store bygget har ført til en samlet kontrakt­sum på 45 millioner.

– Det bringer prosjektet høyt opp på referanselista over oppdrag med størst omsetning, forteller Hansen.

Til tross for vinter og mørketid rekker de knapt å avslutte ett storprosjekt før neste er påbegynt. Denne gangen handler det om et nytt Coop-senter på Sortland. Byggmassene som skal reises har et areal på 6000 kvadrat­ meter og vil ved ferdigstillelse romme en dagligvare­butikk og en byggevare­ avdeling med tilhørende trelastutsalg.

– Vi er så vidt kommet i gang, og har en målsetning om at fundamentet skal stå ferdig opp av grunnen før vi bikker nytt år, informerer Hansen.

Sterk gjennomføringsevne For tiden styrer han 14 innleide arbei-

Gjennom alle disse årene har de evnet å bygge en solid og sterk administrasjon med lang erfaring i å kjøre hele byggeprosesser fra A til Å.

– Denne gjennomføringsevnen er nok en av de viktigste årsakene til at vi vinner såpass mange anbudskonkurranser som vi gjør, og den vil være en viktig bærebjelke i vårt videre arbeid med å bygge enda mer fremtid i nord, sier han avslutningsvis.

NÆRING - I NORD

75

VESTERÅLEN

VERDENSROMMET NESTE Over tusen romraketter er skutt opp fra Andøya de siste 50 årene, og forskere fra hele verden valfarter til øya nord i Vesterålen etter søken på svar på store spørsmål om verdensrommet. Likevel er nordmenn flest uvitende om hva som foregår. Er Andøya Space Center Norges best bevarte hemmelighet?

Foto: ???

76

NÆRING - I NORD

Hva er Andøya i Vesterålen mest kjent for? Vakker natur med store myrområder og spisse tinder? At øya er Norges tiende største? Eller at øya har vært et sentrum for romforskning siden tidlig 60-tall?

– Nordmenn flest vil neppe svare det siste. Andøya Space Center er mer kjent utenlands enn her hjemme, sier forsker og fysiker Alexander Biebricher.

Hemmelighold var aldri intensjonen 18. august 1962 ble raketten Ferdinand 1 skutt opp i verdensrommet fra Andøya Space Center, og Norge ble en av verdens første romnasjoner. Siden den gang har tusenvis av raketter blitt skutt opp fra Andøya, blant annet for at vi skal lære mer om det mystiske nordlyset.

I dag er det bare ett annet operativt romsenter i Europa.

Andøya Space Center har to datterselskaper: Andøya Testsenter og Narom.

I testsenteret foregår omfattende kontroller av militært våpenutstyr,

og verdens største nasjoner står på kundelista.

Opplæringssenteret Narom er romsenterets bidrag til å få unge til å velge realfag. Der finner du også et opplevelsessenter, med «Romskipet Aurora», en simulator som inviterer barn, ungdom og voksne til en virtuell ferd i solsystemet.

– Romsenteret er kanskje Norges best bevarte hemmelighet – men det har aldri vært intensjonen. Vi vil at folk skal besøke oss for å få mer kunnskap om verdensrommet, sier konsernsjef Odd Roger Enoksen ved Andøya Space Center.

Tidenes største prosjekt Nordlysforskning er fortsatt et satsnings­område på Andøya.

– Tidligere forskning har bidratt til at vi er bedre istand til å varsle solstormer, at vi vet mer om hvordan nordlyset

påvirker satellitter, og om sammen­ hengen mellom sol og nordlys, forklarer Biebricher.

Om to år skal Andøya Space Center gjennomføre sitt største prosjekt noensinne. Det handler om mer enn nordlys.

Målet er å få svar på store klimaspørsmål.

Raketter fra Andøya og lokasjonen på Svalbard skal sendes opp samtidig, i prosjektet som har vært planlagt av forskere fra Japan, USA og Norge i årevis. Konsernsjef Enoksen kaller prosjektet unikt: – Alle forskerne, uansett hvor de kommer fra, skal dele alt av data med hverandre. De kommer til å gjøre oppdagelser de aldri ville klart alene. Og vi på Andøya er stolte over å være en del av dette, og stolte over å være Norges viktigste port til verdensrommet, avslutter Enoksen.

Andøya Space Center: ■ 80 ansatte. Fysikere, sivilingeniører, lærere og mekanikere er blant yrkesgruppene.

■ Omsetning på 120 millioner kroner i året.

■ Næringsdepartementet eier 90 prosent – Kongsberg Defence & Aerospace eier 10 prosent.

Fra Andøya Space Center forskes det blant annet på hva som skjer etter stjerneskuddene, hvordan nordlys svekker GPS-signalene og hvordan mennesker kan reise raskere fra kontinent til kontinent via verdensrommet.

NÆRING - I NORD

77

VESTERÅLEN

Fiskevær har ofte sin tid. Nyksund er ett av mange fiskevær langs kysten som har gått ut på dato. Men Nyksund fikk en sjanse til, denne gang som nødhavn for vandrende mennesker med behov og sans for en pause.

78

NÆRING - I NORD

Foto: Michael Ulriksen

NYTT LIV

Foto: Michael Ulriksen

Foto: Museum Nord

Den lune havna i Nyksund er blitt et kjent motiv i turistbrosjyrer og på nettsider.

Nyksund huser i dag noen av landets beste sjømatkokker. Her vises grillet tørrfisk med morrpølsesmør.

Foto: Michael Ulriksen

Omgitt av ville, høye fjell ligger det gamle fiskeværet Nyksund fantastisk til ute i det vesterålske havlandskapet.

Veien dit er både smal og kronglete der den slynger seg langs den steile fjellveggen over det til tider frådende havet nedenfor.

Rundt 1900 var Nyksund et økonomisk kraftsenter i Vesterålen. Her, ytterst mot storhavet, var man nærmest fiske­feltene, så hit kom båtene for å være med på sesongfiskeriene. Med fiskemottak, handel, bakeri, skole; var været som liten by.

Nytt liv Men i 80-årene ble Nyksund oppdaget på ny, denne gang av sosialpedagogen Karl Heinz Nickel fra Berlin. I samarbeid med Universät Berlin startet han et pro­ sjekt der ungdom fra Berlin som treng­

Sommerliv Et sommerbesøk i Nyksund er ikke lenger et møte med ensomheten.

Her finnes flere overnattingstilbud.

Matservering går også bra, man finner alt fra det Grünerløkka-aktige til det mer rustikke og lokale. Kunstnere som Sigrid Szetu lar seg inspirere av hav og himmel. Det tilbys yogaopphold.

I august går Nyksundfestivalene av stabelen, med barnefestival, kunstfes­ tival og musikkfestivalen Nyksund Ti. Antallet helårlige innbyggere er nå blitt tosifret, og for første gang på over 30 år trilles det barnevogner i Nyksund.

Å oppleve solen gå ned i av havet fra det gamle fiskeværet er en storslått nornorsk opplevelse.

Foto: Michael Ulriksen

Fraflyttingstilskudd Etter 2. verdenskrig gikk det imidlertid nedover med Nyksund. Båtene ble større, og havna i Nyksund ble for trang og grunn. De større båtene var også raskere, så det gikk fint an å bo på lune­ re og mer beskyttede steder.

Nedturen ble fullkommen da de siste beboerne på sekstitallet fikk fraflyt­ tingstilskudd, noe som gjorde fiske­ været mennesketomt. Moderne Myre hadde overtatt fullstendig. Kaier, brygger og bolighus var overlatt til vær og vind på ett av kystens mest utsatte steder.

te å komme bort, kunne dra til Nyksund for å restaurere de gamle husene. Nå er idealistiske berlinere komplettert med kunstnere, gamle Nyksund-væringer på sommerbesøk og er rekke feriegjester.

Dronningruta Vandreturen fra Nyksund over fjellet til Stø fikk navnet sitt etter at Dronning Sonja gikk her i 1994. Turen går både langs fjæra og oppe i fjellet, og du må regne med å bruke rundt 8 timer på de 15 kilometrene. Nordover ser man Andøya, østover Hinnøya og vestover ser man utover Atlanterhavet, uten noen form for beskyttende skjærgård.

Vandreruta er blitt meget populær, og besøkes årlig av mange tusen.

Nyksund har definitivt fått nytt liv.

Tidligere var det fiskeriene som skapte liv i Nyksund. I dag er det turistene som fyller bryggene og restaurantene.

NÆRING - I NORD

79

VESTERÅLEN

ENERGISK 70-ÅRING PÅ ANDØYA I syv tiår har Andøy Energi AS sørget for lys og varme til andværingene. De har også lagt sin ære i å være en bidragsyter til kultur- og idrettslivet i sitt nærmiljø.

Foto: Andøya Energi

Administrerende direktør Kjell-Are Johansen bekrefter at det er en energisk og solid jubilant som feirer sine første 70 år. Andøy Energi leverer strømmen til om lag 90 prosent av det lokale markedet i Andøy, og selskapet har i dag 22 fast ansatte som står på for å sikre stabil strømleveranse til kundene.

Stor kompetanse – Vi har ansatte med stor og variert kompetanse. Vår sist ansatte har jobbet for oss i fire måneder, og vi har også folk i selskapet som har jobbet for oss i flere tiår. En av våre ansatte har jobbet for Andøy Energi i hele 46 år, forteller Johansen. Det at man har både ungt pågangsmot og lang erfaring i teamet, er en styrke for selskapet, og Johansen mener at det lokale kraftselskapet har opparbeidet seg både et godt navn og godt fotfeste i området de jobber og leverer strøm i.

Gjenoppretting av linje etter stormen «Ole».

Andøy Kommunale Kraftverk. I 1994 ble selskapet omdannet til aksjeselskap og fikk navnet Andøy Energi AS, og selskapet eies fremdeles 100 prosent av Andøy kommune.

Historie Andøy Kraftlag ble stiftet 17. september 1946 som et interkommunalt selskap med de tre andøykommunene Bjørnskinn, Dverberg og Andenes som eiere. Da de tre eierkommunene ble slått sammen til Andøy i 1964, ble selskapet et rent kommunalt elverk;

80

NÆRING - I NORD

Foto: Andøy Energi

Administrerende direktør Kjell-Are Johansen

Jubilant Jubileumsåret preges av en rekke mindre markeringer og aktiviteter for kraftselskapets mange trofaste kunder i Andøy. Kundeforholdene har opp gjennom årene også blitt styrket av at Andøy Energi har bidratt som sponsor og støttespiller for det lokale kultur- og idrettsmiljøet i kystkommunen.

– Det er viktig for oss å være synlige og å bidra der vi kan, sier Johansen. Kraftselskapet bidrar dermed både til lys,

varme og trivsel for sitt folk i Andøy.

Framtida Johansen har tro på at små og mellomstore kraftselskap også vil spille en viktig rolle i nordnorsk næringsliv i årene som kommer.

– Selskap av dette formatet er blitt mye bedre på samarbeid de seneste årene, og man går i større grad sammen for å gjøre beredskapsavtaler og finne andre nødvendige samordninger i driften.

Det er av avgjørende betydning, sier Johansen.

Det gjør at selskap som Andøy Energi også i framtida kan være en av bærebjelkene og bidragsyterne for folket i sin region.

Foto: Bent Ribe

Bygging av ny kraftlinje på fantastiske Andøya.

NÆRING - I NORD

81

VESTERÅLEN

ALLSIDIG PROBLEMLØSER Som elektrikere i et lite lokalsamfunn kan man ikke velge oppdrag fra øverste hylle, men man må løse de ut­fordringene man blir stilt ovenfor. Det har gjort elektrikerne hos Bjørnar Lind til allsidige og kreative problem­løsere i vakre Vesterålen.

I snart 60 år har de sørget for kvalitets­ rike elektroinstallasjoner i boliger, i næringsbygg og på båter. Nøkkelen har alltid vært fokus på fornøyde kunder.

Det viktige folkemunne – Man har spesielt mye igjen for å være en pålitelig og kvalitetsbevisst aktør i et slikt lokalsamfunn som vårt.

Alle kjenner alle, og jungeltelegrafen er en viktig budbærer. Forskjellen på fornøyde og misfornøyde kunder utgjør derfor en enorm forskjell, forklarer Bjørn Erik Lind hos Myre-bedriften.

Et godt rykte og renomme har vært selskapets viktigste døråpner for nye oppdrag i flere tiår.

Skaper sine egne Ansatte-lista til elektroinstallatøren

82

NÆRING - I NORD

teller i dag åtte mann, hvorav to gjennom­fører lærlingetid i bedriften.

– Fokuset på lærlinger er viktig på flere måter. For det første sikrer det oss re­ kruttering med riktig kompetanse. For det andre ser vi det som veldig positivt å få inn yngre mennesker i bedriften, forklarer Bjørn Erik.

www.bjornarlind.no

Også tele og data Som EKOM-autorisert bedrift kan elektrikerne fra Myre ta på seg oppdrag som også inkluderer tele og data.

– Vi opplever stadig oftere at større anbud inneholder både elektro og tele/ data. Det har derfor vært viktig for oss å ha denne autorisasjonen på plass for å kunne slippe til ved forhandlingsbordet i slike prosjekt, forklarer Bjørn Erik.

For noen måneder siden overleverte han entreprisen på nye Melbu Skole, et oppdrag som også inneholdt tele- og datainstallasjoner. Kontraktsprisen på åtte millioner gjør leveransen til et av selskapets største prosjekt noensinne.

Ved siden av allsidigheten har fleksibi­ liteten i driften vært et viktig verktøy langs den 60 år lange reisen.

– Det handler om å stå opp for kundene uansett når og hvor de måtte ha behov for deg. Med dette som mantra skal vi fortsette å løse små og store utfordrin­ ger for våre mange ulike kunder også i fremtiden, avslutter Bjørn Erik.

Bjørn Eirik Lind Odd-Harry Mathisen Svein-Roger Lind Tore Pettersen

mob. 915 56 469 mob. 911 46 662 mob. 911 08 710 mob. 924 11 808

Foto: Bjørnar Lind

For de ansatte hos Bjørnar Lind handler hverdagen om å imøtekunne kundene uansett hvilket behov de har.

HUSLØFTERNE Ved hjelp av en patentert finsk oppfinnelse kan ByggTeam Hadsel som eneste entreprenør i landsdelen løfte og rette opp sunkne og skjeve hus med den unike Uretek-metoden.

Foto: ByggTeam Hadsel

Daglig leder Stein Schultz foran lastebilen som inneholder alt som han trenger for å utføre løfte­ oppdrag.

Skum Gulvløfting med Uretek-metoden gjøres ved å bore små hull gjennom betongplaten og injisere et to-komponent resinskum gjennom et rør som settes i hullet.

– Resinen ekspanderer mellom grunnen og betongen eller isoleringen og fyller hulrom, og deretter løfter den gulv og innervegger opp. Hele prosessen styres med en nivålaser, forklarer medeier og daglig leder Stein Schultz i ByggTeam Hadsel.

Konseptet blir bare mer og mer etterspurt, og Schultz har lenge jobbet proaktivt opp mot ulike takserings­ miljøer og forsikringsbransjen.

– Med forhandlerrett i hele Nord-Norge er dette den delen av virksomheten

Illustrasjon: Uretek

I 1979 oppfant URETEK OY i Finland en metode som løser de fleste problemene knyttet til sunkne betongplater. I dag er Uretek-metoden kjent i over 60 land verden over.

Her illustreres prinsippet bak løfte­ teknologien.

vår som selges mest utenfor vår egen region, legger Scultz til.

Storprosjekt Firmaet han leder opererer i dag som en tradisjonell bygg-entreprenør, og driften er jevnt fordelt mellom anbudsmarkedet og egenutviklede bolig­ prosjekt. For tiden holder de på med et større leilighetsprosjekt på Børøya på Stokmarknes.

– Her skal vi bygge i alt 32 flotte leiligheter fordelt over tre byggetrinn. Første byggetrinn, på 12 leiligheter, er nesten ferdigstilt, og vi er allerede i gang med de neste 12, forteller Schultz.

Ordentlig og ærlig En jevn og fin utvikling av selskapet har ført til tre gaselleutnevnelser de siste årene. Dagens format av selskapet så dagens lys for 15 år siden, men foretaksnummeret har rukket å bli 24 år gammelt. Hele veien har fokuset på redelig fremferd og ærlighet vært viktige bygge­steiner i utviklingen av bedriften.

– Gjennom å profittere på dette også i fremtiden skal vi både løfte og bygge hus i mange tiår til, avslutter Schultz.

8450 STOKMARKNES post@bth.no — tlf. 76 15 27 00 NÆRING - I NORD

83

VESTERÅLEN

Fra sin base i vakre Vesterålen sørger de ansatte hos Akselsen Engineering for nødstrøm til kunder over hele verden.

SIKKERHET DER KRAFT KREVES Akselsen Engineering AS sørger for sikker tilgang til nødstrøm på steder og hos kunder der strømbrudd ikke må forekomme. Enten det er i Arktis, Antarktis eller her hjemme i Norge.

84

NÆRING - I NORD

Deres fantastiske utvikling ble også verdsatt under årets Vesterålskonferanse, da selskapet ble tildelt årets Næringspris, som hadde tema «liten hjemme, stor ute».

Det er ikke mange norske bedrifter som kan skrive i referansene at de har levert sine varer til kunder både i Arktis og Antarktis. Det kan vesterålsfirmaet Akselsen Engineering AS, som leverer nødstrømaggregater både til lands og til vanns – i et stadig økende omfang.

Rekordomsetning Selskapet med base på Sortland opplever en eventyrlig vekst om dagen, og har doblet omsetningen på fire år.

– Det har tatt virkelig av de siste årene.

I 2011-2012 lå vi på en omsetning på 25-30 millioner kroner. I år ender vi opp på rundt 60 millioner, forteller grunnlegger og daglig leder Svein Akselsen. Han har etablert og bygget opp selskapet, og Akselsen Engineering er i dag en svært anerkjent og etterspurt leverandør av reservekraft- og nød­ strømaggregater – både til offentlige og private anlegg.

Foto: Michael Ulriksen

Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

Svein Akselsen har nettopp mottatt årets Næringspris under årets Vesterålskonferanse.

Fra pol til pol Blant kundene finner vi forsknings­ stasjonen Troll i Dronning Mauds Land i Antarktis, og aktører både på Jan Mayen, Bjørnøya og Svalbard. De har også en fast avtale om levering av nødstrøm til Norges største leverandør av bakkebaserte kringkastingstjenester, Norkring – så om strømmen skulle brytes, vil Akselsen Engineerings nødstrømaggregater sørge for at du og jeg likevel har tilgang på radio- og tv-signaler.

Viktig strøm Innenfor mange bransjer og i mange næringer er det av avgjørende betydning for driften at man unngår svikt i strømforsyningen. Da gjelder det å ha en sikker og pålitelig nødstrømskilde på plass, og det er dette Akselsen Engineering har spesialisert seg på å kunne levere. Fagfolk med allsidig kunnskap og stor erfaring monterer aggregater til alle slags formål til kunder både her hjemme i Norge, og til Norges utposter i nord og sør. Aggregatene de monterer er i hovedsak levert av det spanske firmaet Himoinsa – som er en av verdens største aggregatprodusenter.

blitt en av de virkelig store kundene til Akselsen Engineering, og selskapet har levert aggregater til over 200 fôringsflåter og flere smoltanlegg.

– Dersom man opplever strømbrudd på en fôringsflåte ved et oppdrettsanlegg, vil det etter kort tid bety lavere tilvekst og milliontap for oppdrettsselskapet.

De siste årene har vi også levert store nødstrømaggregater til nyetablerte smoltanlegg, og også her er det helt avgjørende å unngå strømbrudd, forteller Akselsen. Serviceavtaler sikrer både kontinuerlig drift for Akselsens stab og sikkerhet for kundene som er av­hengige av sikker strømleveranse.

Lyse utsikter Selskapet har per i dag 15 ansatte, og hovedkontoret ligger på Sortland. Men her er det sjelden mye folk å finne.

– Kunder skal følges opp, og nye aggregater skal monteres, så de aller fleste av våre ansatte er til enhver tid ute i oppdrag. Det er ikke noe godt tegn hvis folket er inne. De skal være ute og gjøre en god jobb for våre kunder, smiler Svein Akselsen, som har trua på nye gullår for vesterålsbedriften.

– Vi har nok å gjøre til langt ut i neste år. Vi legger ikke så langsiktige planer, men det ser veldig bra ut så langt, sier han.

Oppdrett skaper vekst Oppdrettsnæringen har de siste årene NÆRING - I NORD

85

VESTERÅLEN

TILLITEN VERDIG

Siden oppstarten har vi produsert nærmere 6 millioner m2 takplater. Dette tilsvarer cirka 60 000 hustak. Fornøyde kunder er vårt eksistensgrunnlag. Å kjøpe taktekke er et tillitsforhold, og vi legger derfor grunnleggende vekt på å gi riktig informasjon om kvaliteter og anbefalte løsninger. Gjør kunden et annet valg, skal ikke dette skyldes manglende informasjon. Vi ønsker å hjelpe kunden til å finne riktig balansepunkt mellom økonomi og langsiktig kvalitetsbehov, påpeker Martin.

Som 29-åring overtok han ansvaret for bedriften i 2002 da faren Age trakk seg tilbake. Gjennom sitt verv som styre­ leder er kompetansen og erfaringen til gründeren fortsatt sterkt til stede i den daglige driften.

Å kjøpe tak er å inngå et tillitsforhold.

Fire tiår med produksjon og utprøving i det værharde nord gjør definitivt Alsvåg Plater tilliten verdig.

Fra Tyskland til Alsvåg Det var på en maskinmesse i Tyskland i 1978 at gründer og opphavsmann til selskapet, Age Solheim, fikk øye på en profileringslinje for første gang. Den gangen var det ingen norske produsenter av rullformet tak og veggplater.

Etter tysklandsturen og et fabrikkbesøk i Sør-Sverige kom forretningsideen: Importere ferdig galvanisert og lakkerte råvarer på rull, for deretter å skreddersy tak og veggplater for det norske marke-

86

NÆRING - I NORD

det. På denne tiden dominerte svenske og finske produsenter her.

– Pappas forretningsidé var å kjøpe råvarene på rull, ferdig galvanisert og lakkert, slik at formingen av produktene kunne skje gjennom skreddersøm hjemme i Norge. Platene kunne dermed skrues rett på lektene uten å måtte kuttes og tilpasses ytterligere, noe som også betydde kortere monteringstid og lavere kostnader, forteller daglig leder Martin Solheim. Året etter tysklandsbesøket sto første produksjonslinje ferdig i Alsvåg utenfor Myre.

60 000 tak Snart 40 års erfaring med produksjon og utprøving i nordnorsk klima og vær, har vist at dette var en riktig filosofi.

Gjennom en hektisk arbeidshverdag i lokalene på Sortland, viser verdiene vei og støtter opp om måten de samarbeider med hverandre og kundene på.

– Vårt verdigrunnlag er fokusert på kunden, på kvalitet, service, profesjonalitet, integritet og samarbeid. For å oppnå det vi satser på, er det av­ gjørende at vi jobber og handler i tråd med våre verdier. Vår adferd og våre handlinger må vise hvorfor vi gjør som vi gjør. Det må vise vårt engasjement for vårt varemerke, vår bedrift, vår kundekrets, våre mål og våre strategier.

Dette er verdier som veileder oss i vår daglige virksomhet, og det er samtidig våre viktigste styrepinner i arbeidet med å fortsatt ha kundenes fulle og hele tillitt, avslutter Martin.

Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

Ideen som ble fanget opp på messe i Tyskland for snart 40 år siden har resultert i nærmere 6 millioner kvadratmeter tak og vegger. Fra sin base under nordlyset i vakre Vesterålen har Alsvåg plater bygget seg opp til bli en av markedslederne i nord i sin bransje.

Veiviserne Begge er de opptatt av å følge bedriftens visjon og verdier. Det uttalte målet om å være en markedsledende produsent av rullformet tak og veggplater tvinger dem til å være i forkant, og de må hele tiden lukte på nye trender og behov i markedet.

Steve Edvardsen, Ole Evald Grunnfoss, Martin Solheim, Ulf Olsen, Roger Vagle, Bjørn Skog og Lise Bøystad.

Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

NÆRING - I NORD

87

VESTERÅLEN

160 meter ring vaskes under et serviceoppdrag ute hos kunde.

LIVSVIKTIG INNOVASJON Oppfinnsomhet og omstillingsvilje har gjennom generasjoner vært nordlendingens viktigste egenskaper for å overleve i det kontrastfylte og værharde nord. SMV Hydraulic er intet unntak.

88

NÆRING - I NORD

Foto: Trond Seljeseth

Foto: Trond Seljeseth

Sluttmontasje og kontroll av 160 tonn vinsj for bruk på servicebåt.

Åtte tiår er gått siden oldefar Seljeseth startet sitt lille verksted i Eidsfjorden utenfor Stokmarknes i Vesterålen. Den gang var alle leveransene rettet mot bærebjelken i lokalsamfunnet, fiskeri­ ene. I dag, fire generasjoner senere, er fiskeri fortsatt et viktig marked, men deler nå fokuset med oljevern og den stadig voksende oppdrettsnæringen.

Flerbent – Ved flere tilfeller langs vår innholds­ rike bedriftsreise har vi erfart viktig­ heten av å ha flere ben å stå på når konjunkturer inntreffer. Derfor har vi i dag et tredelt fokus rettet mot store robuste næringer med sterk tilstede­ værelse i vår egen region og landsdel,

forklarer gründerens oldebarn, Trond Seljeseth.

stort sett alle verdensdeler, informerer Trond.

Han representerer i dag en nordlending som ved flere anledninger har måttet grave dypt i sitt kreative register for å komme opp med nye løsninger og pro­ dukter i vanskelige tider. Summen av disse erfaringene har skapt en robust og omstillingsvillig innovatør med høy grad av fleksibilitet.

Til tross for at det bankes på døra fra aktører og kunder fra et internasjonalt marked, er de gode samarbeidspartnerne i nabolaget fortsatt sterkt tilstede­ værende. Et godt eksempel på dette er samarbeidet med Norlaks rundt utvik­ lingen av en ny automatisert ringvasker til selskapets mange merder.

– Et år med god dialog og mye testing var det som skulle til for å redusere vaske­tiden på en merdering fra 1 arbeidsdag til 20 minutter. I tillegg fikk man fjernet risikoen ved å stå under disse store ringene og spyle dem for hånd, forklarer Seljeseth.

Mobil service Det meste av det de leverer er hydraulikk­basert, og kompetansen på området er stor. Ved siden av et spesi­ alisert ingeniørteam på seks personer, har de også en enorm erfaringsbank å høste av. Nylig valgte de å forsterke serviceavdelingen med flere personer.

– Når vi nå velger å ansette flere på service er det med tanke på et mer rendyrket tilbud på mobil hydraulikk­ service. Dette er en lomme i markedet få andre fokuserer på, og som vi har stor kompetanse innen, forklarer Selje­ seth om den nye strategien.

Fjernt og nært Satsingen er et levende bevis på viljen til å snu seg i et skiftende marked. Da oldefaren startet opp befant kundene seg stort sett i samme bygd og kommune som han selv. I dag selges SMW-produkter ut til en hel verden.

– Det er litt ulikt hvordan vektingen av nasjonale og internasjonale kunder er fordelt i de ulike satsningsområdene våre, men samlet sett har vi kunder i

Nylig lanserte de også, etter samarbeid med Nordlaks, en egen vaskemaskin for luseskjørt, som bidrar til å forlenge levetiden til disse produktene betrak­ telig, samtidig som kundene kommer bort fra bruk av kjemikalier i vaske­ prosessen.

– Det er dette innovasjon handler om. Den enes problem blir en annens levebrød.

Innovasjon og omstilling har vært livsviktig for oss frem til nå, og vil også være det som holder liv i oss i frem­ tiden. Vi er jo tross alt en ekte nord­ lending, avslutter Seljeseth.

NÆRING - I NORD

89

VESTERÅLEN 25 år i 2017 Deadline Media blir 25 år i 2017, og ble stiftet som et produksjonselskap for å skape innhold og nyheter til TV2. Nå har selskapet dreiet fokus mot reklame­ film, content, pressestrategi, og sosiale kampanjer.

Foto: Deadline Media

Å lage film er både morsomt og krevende. Her under innspilling av kortfilmen St. Elliot. Bakerst fra venstre: Kevin Kjeldsrud (fotograf), Tord T. Olsen (reggissør), Therese Eliassen (produsent), Åsmund Breivik (hundeeier), Matheo Anbakk (i rollen som Elliot), Ranga Schwenke (i rollen som bestemor) og hunden Samr.

HISTORIE­ FORTELLERNE FRA NORD Hvem skulle tro at et lite produksjonsselskap i nord skulle få nasjonal kred for måten de skaper engasjement rundt sosiale kampanjer på?

Latteren sitter løst på Deadline Media.

Produksjonsselskapet har åtte ansatte, fordelt på to kontorer i Vesterålen og Bodø. Daglig leder Stein Inge Pedersen mener bestemt at det gode humøret er en av nøklene til suksessen deres de siste årene.

Med kampanjer som «Alle burde ha en nordlending» for Signal Bredbånd, «Godt jobba» for Vekstbedriftene i Norge, «Herr og Fru Knutsen» for Vest­ erålskraft og kampanjen #VGListatil­ Sortland har de gjort seg bemerket langt ut­over Vesterålen og Bodø.

– I 2016 bør ingen holde tilbake ideer som kan drive frem en kampanje eller en film. Humor og kjemi er essensielt i kreative og strategiske prosesser, for da tør vi komme med alle ideene vi har.

Kundene har tillit til at vi skaffer dem det resultatet de forventer, og at vi er en hyggelig gjeng å jobbe med. Da kommer de tilbake, sier han med et smil.

– De fleste av oss har bakgrunn fra media, og det har gitt oss et annet perspektiv enn et klassisk reklamebyrå.

Etter 24 år med TV-produksjon vet vi at nøkkelen til engasjement går via gode historier til folket. Skal målgruppen huske deg og ditt produkt, må du vite hva som er knaggen som trigger dem, sier kreativ leder Caroline Meier.

90

NÆRING - I NORD

– I 2011 så vi at innhold i sosiale medier kom til å trumfe den klassiske avisan­ nonsen, og at TV-reklame i tradisjonell stil ikke fungerte som før. Vi hev oss på content-toget, og har ikke angret siden, sier Pedersen.

De siste årene har de vært leverandør av film og content for bl.a. Volvo, sist med kampanjen «Verdens vakreste om­ vei». Volve er en kunde som Deadline Media er utrolig stolte av å jobbe for.

– Å få en kunde på det nivået gjør noe med et produksjonsselskap. De er utrolig rause med å dele hvordan de jobber med prosjektene, og vi har lært så utrolig mye av dem, sier Pedersen På Volvo samarbeider de med reklame­ byrået SCPGrey og mediebyrået Mindshare, og Meier mener at sam­ arbeid i kluster er framtida. Spesielt i Nord-Norge.

– Vi skal fortsette å være gode på å lage content og film som får målgruppen til å bry seg om kundene våre. Vi har ingen interesse i å bli et reklamebyrå med 120 ansatte. Dessuten ligger fram­ tida i kluster, der byråer spesialiserer seg og samarbeider. På den måten kan vi levere til hvem som helst på hvilket som helst nivå, sammen, sier hun.

De starter nyåret like gjerne på TIFF. Deadline Media har nemlig co-produ­ sert dokumentaren «Tungeskjærerne» som åpner TIFF i 2017. Enten det er reklamefilm, sosiale kampanjer som blir husket, TV eller film, så er en ting de alltid leter etter. ​​ en gode historien. Ingenting er –D bedre enn når kundene ser hvordan deres historie engasjerer folk. Ingenting trumfer den følelsen, sier Meier.

www.deadlinemedia.no

Sammen hadde vi et brennende ønske om å kommunisere Sammen hadde vi et brennende ønske om å kommunisere våre kvaliteter og kultur gjennom et mer passende navn, våre kvaliteter og kultur gjennom et mer passende navn, logo og visuell identitet. Nå er vi på plass med alt dette logo og visuell identitet. Nå er vi på plass med alt dette og vi er både stolte og strålende fornøyde. Dette skal være og vi er både stolte og strålende fornøyde. Dette skal være med på å gi oss energi i hverdagen. med på å gi oss energi i hverdagen.

DNA-et i navnet DNA-etligger ligger i navnet Navnet Revicom erer enen forkortelse forfor revisjon ogog Navnet Revicom forkortelse revisjon kompetanse, og på de to områdene ønsker vi å skape kompetanse, og på de to områdene ønsker vi å skape eksepsjonelt gode kundeopplevelser. eksepsjonelt gode kundeopplevelser.

ViViereretetkompetansehus med spesialister påpå revisjon kompetansehus med spesialister revisjon og økonomisk rådgivning, og du skal oppleve ossoss som og økonomisk rådgivning, og du skal oppleve som de aller beste for deg og dine behov.

Prestasjonsvilje de aller beste for deg og dine behov. Prestasjonsvilje og verdifulle råd skal du måle oss på. og verdifulle råd skal du måle oss på.

Kontakt oss gjerne i dag for mer informasjon!

Kontakt oss gjerne i dag for mer informasjon!

Telefon: 76 11 02 00 eller e-post: post@revicom.no Telefon: 76 11 02 00 eller e-post: post@revicom.no www.revicom.no www.revicom.no

vizuelli.no

Formelt Formelt fusjonerte fusjonerte Vesteråls-Revisjon Vesteråls-RevisjonAS ASog og Kyst-Revisjon AS fra 1. september 2016.

Dermed Kyst-Revisjon AS fra 1. september 2016. Dermed ble ble vi vi Nord-Norges Nord-Norgesstørste størstefrittstående frittståenderevisorrevisorselskap med hovedkontor på Sortland og selskap med hovedkontor på Sortland og avdelingskontor avdelingskontor på påMyre, Myre,Stokmarknes Stokmarknes og i Tromsø. og i Tromsø.

vizuelli.no

vizuelli.no vizuelli.no

Vi skifter skifter navn navn og og utseende. utseende.

Ellers er er vi vi akkurat akkurat de de samme sammegode. gode.

For gode gode skal skal vi vi være! være!

VESTERÅLEN Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

Med Nilsson Haras og Elektro Installasjon under samme tak er det nå dannet et allsidig teknisk miljø på Sortland.

TEKNISK STORSTUE

Da Elektro Installasjon i november flyttet inn under samme tak som rørleggerne hos Nilsson Haras på Sortland, var de med på å etablere et unikt teknisk miljø.

Over 60 fagpersoner innen rør og elektro har nå fått samme jobbadresse på Sortland.

Tverrfaglige synergier Etter lengre tids utbygging og planlegging kunne Thomas Fjellheim hos Elektro Innstallasjon for noen uker siden ta med seg sine 35 ansatte og etablere seg i samme hus som Nilsson Haras.

– Det nye tverrfaglige miljøet i bygget vil kunne skape mange positive synergier mellom våre to fag, som stadig oftere smeltes sammen når større tekniske entrepriser utlyses, forklarer Thomas.

Også Kato Lidahl hos Nilsson Haras ser økte muligheter med samlokaliseringen.

92

NÆRING - I NORD

– Vi opplever at privatpersoner og bedrifter som har behov for et av fagene, ofte har behov for det andre også. Med kontorer i samme bygg kan vi nå tilby disse en totalpakke av rør- og elektrotjenester når de først er innom, og samtidig kan vi opptre som tverrfaglige rådgivere på alle typer prosjekt, forklarer han.

Samkjøring I det 1200 kvadratmeter store bygget i Markveien på Sortland deler de to bedriftene nå på kantine, møterom, sanitærrom og et hyggelig trimrom.

På sikt er det ikke utenkelig at noen av de administrative oppgavene også kan samordnes.

– I første omgang handler det om å bo seg litt til, mener Thomas.

Trygghet Med Elektro i Bodø som felles medeier, styres hverdagen i de to bedriftene etter mange av de samme strategiene og verdiene.

– Trygghet i alle ledd – slagordet til konsernet – er noe vi begge ønsker å leve etter. Kunder som velger oss skal være trygge og aldri tvile på kvaliteten i arbeid og utførelse, utdyper Kato.

Sammen med Thomas ser han for seg en videre vekst for de to selskapene i årene som kommer.

– Målet vårt er å styrke miljøet i begge leirer og å bygge videre på dette unike tekniske miljøet vi allerede representerer. Sammen skal vi jobbe for at innholdet i storstua skal vokse, avslutter de.

Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

Daglig leder Kato Lidahl.

Daglig leder Thomas Fjellheim

VOKSE VIDERE

FØRST MED DET SISTE

Ti år med jevn vekst har gjort Nilsson Haras størst på rør i Lofoten og Vesterålen. Det er en posisjon de har til hensikt å styrke.

De er ikke redde for å prøve nytt utstyr og nye teknologier. Elektro Installasjon på Sortland liker å være først ute med det siste.

De siste 10 årene har bedriften opplevd en jevn og sunn vekst, en trend som, ifølge daglig leder Kato Lidahl, vil fortsette.

– Vi har en uttalt strategi om å styrke vår posisjon i servicemarkedet i regionen. For å oppnå dette trengs det flere fagfolk med vår logo på brystet, forklarer han.

– Elektrobransjen er selve definisjonen på duppedingsverden.

Hele tiden dukker det opp nytt utstyr og nye styringssystemer som representerer nye muligheter. Vi har gjort det til et mantra at vi aldri skal vegre oss for å sette oss inn i, og ta i bruk, alle disse nyvinningene, forklarer daglig leder Thomas Fjellheim.

Bedriften han leder har som mål å være en levende bedrift som hele tiden skal se etter nye muligheter for å utvikles i takt med tiden.

Former sine egne Utstrakt lærlingevirksomhet har gjennom flere år gitt Nilsson Haras kompetente fagarbeidere med deres egen bedrifts­ kultur i ryggmargen.

– Når fremtidens fagarbeidere gjennomfører lærlingetiden hos oss, sikrer vi dem nok kunnskap samtidig som de inn­ lemmes i vår bedriftskultur, sier daglig leder Kato Lidahl.

Ved siden av rørleggere og folk med mesterbrev har bedriften også, som en av få, ingeniørkompetanse i egne rekker.

Delt i to 25 av selskapets 30 ansatte har kontor- og tilholdssted på Sortland, de siste fem er knyttet opp mot selskapets avdeling på Andenes. Lidahl opplever at begge avdelingene i Vesterålen har nok å gjøre, og mener at han har en solid grunnmur å bygge videre på.

– At begge avdelingene driver godt er et flott utgangspunkt for videre vekst, avslutter han.

I dag teller Elektro Installasjon 35 ansatte, som primært ut­fører oppdrag i Vesterålen og i Lødingen.

– Vi tar på oss det meste av sterk- og svakstrømsinstallasjoner i bolig, næringsbygg og industri. I tillegg utfører vi installasjon av fiber, datanettverk, alarmanlegg og katodisk beskyttelse, forklarer han.

I vekst Vel etablert i regionens nye tekniske storstue ligger alt til rette for å utvikle den velrennomerte elektroentreprenøren videre.

– Vi ser for oss nye ansettelser i nær fremtid, og har allerede behov for flere elektromontører. De vi ser etter må være som oss: Fremoverlent med et sterkt ønske å være først ute med det siste, avslutter Fjellheim.

NÆRING - I NORD

93

VESTERÅLEN

SAMFUNNSFORMER I VEST Med inngående lokalkunnskap, lidenskap for fagene og respekt for hverandre og andre, har ingeniørene hos Asplan Viak i Vesterålen bidratt til å forme det all­sidige øysamfunnet i vest.

Skoler, omsorgsboliger, kulturinstitusjoner, kaier, veier og en rekke større næringslivsbygg i Vesteråls-kommunene har det til felles at de alle bærer avtrykk fra rådgivende ingeniører fra Asplan Viak på Stokmarknes og Sortland.

– Vi har et uttalt mål om å være en viktig bidragsyter i utformingen av det fremtidige samfunnet rundt oss. Profesjonelt betyr dette at vi på en positiv måte skal gi råd og løsningsforslag som former samfunnet på en god og bærekraftig måte, forklarer daglig leder ved de to vesterålskontorene, Per Arne Pedersen.

Styrker teamene Han leder i dag to kontorer som fra nyttår teller åtte ingeniører. Selv om bredden i kompetanse er deres største styrke, vil Pedersen likevel trekke frem planarbeid, byggeteknikk, byggeledel-

Bak: Ingeniør Per Arne Pedersen, sivilingeniør Dagmar Kristiansen, ingeniør Gunnar Einejord. Foran fra venstre: Ingeniør Leif Reinholdtsen, teknisk tegner Odd-Eirik Aronsen, sivilingeniør Roy Paulsen, ingeniør Dan Kevin Larsen.

94

NÆRING - I NORD

se og prosjektledelse som kontorenes sterkeste fagområder. Skulle det være problemstillinger de ikke klarer å løse i egne lokaler, har de den totale kompetansen til et av Norges største rådgivende ingeniør- og arkitektfirmaer å spille på. De søker først og fremst å samarbeide med de andre kontorene i nord, henholdsvis Leknes, Svolvær, Harstad og Tromsø. Økt oppdragsmengde gjør at Pedersen nå ser seg om etter forsterkninger til teamene i Vesterålen.

– Selv om det alltid vil være plass til de rette folkene, ser vi først og fremst etter fagpersoner innen RIB og VA, forklarer Pedersen, og forteller at de fra nyttår styrker VA-avdelingen med en nyansatt.

å utvikle et større industriområde. På listen over prosjekter de har vært med å forme, finner man alt fra lakseslakteri, veinett og industriområder til kaier, sykehjem og flyplasser.

– Gjennom bredden i prosjekter har vi bidratt til samfunnsforming på flere plan. For å komme frem til de beste løsningene i alt vi gjør er vi opptatt av å få alle gode krefter til å spille på lag, slik at vi får et helhetlig blikk for de utfordringene vi står overfor. Når alle parter trekker i samme retning blir resultatet best. I Vesterålen er vi så heldige å ha vært en del av en rekke sterke og flotte team under arbeidene med de ulike oppdragene i regionen, forklarer Pedersen.

Mange avtrykk De siste årene har ingeniørene i vest bidratt på en rekke større og mindre prosjekter i regionen. De har blant annet vært prosjektledere og byggherre­ ombud under oppføringen av Kulturfabrikken på Sortland. I arbeidet med Sortland kommunes veianlegg har de i flere år fungert som byggeledere, og på Fiskebøl har de i mange år vært med på

Mennesker og metode Siden han startet opp med rådgivende ingeniørtjenester i Vesterålen tidlig på 90-tallet, har han alltid vært opptatt av se menneskene rundt seg, både de han arbeider for og de han arbeider med. Å se mennesket er også en av Asplan Viaks viktigste kjøreregler.

– Når vi evner å se folkene like mye som vi ser de faglige oppgavene, har vi et

mye bedre utgangspunkt i forhold til å utvikle løsninger som kommer flest mulig til gode, forklarer han.

Konsernet han er en del av skal også være ledende når det gjelder teknologi og metoder.

– Vi skal gå foran og vise veg; vi skal tørre å utvikle og ta i bruk nye metoder og løsninger. Dette forplikter oss til å satse ressurser på utvikling av med­arbeidere og egne FOU-prosjekt, samt utvikling av en kultur der høy kompetanse, nytenking og modighet er høyt verdsatt. På denne måten skal kontorene på Stokmarknes og Sortland representere den fremste arena for samfunnsutvikling i Vesterålen, og på denne måten skal vi fortsette å sette våre avtrykk i den fremtidige utformingen av vår fantastiske region, avslutter Pedersen.

Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

NÆRING - I NORD

95

DET KJØLIGE OVERBLIKKET AV HELE EUROPA

Båtsfjord

Lovund

Hitra

Bergen

Det er alltid lettere å få et overblikk fra toppen.

Med utgangspunkt i Norge, samt nordlige Skandinavia, har Thermo-Transit skapt det perfekte distribusjonssystemet for kjøle- og frysegods – et system som strekker seg helt ned til det sydligste Europa.

Oslo

Grimsby

Padborg Bremerhaven

Bretagne

Urk Antwerpen Boulogne S. Meer Pratteln

Lyon

miles ahead

Milano

Bordeaux Barcelona Lissabon

Madrid

Malaga

96

NÆRING - I NORD

Rom

Sicilien

www.thermo-transit.com THERMO-TRANSIT Norge AS Notenesgate 3, 6002 ÅLESUND Oslo +47 64 98 05 50 Ålesund +47 70 10 26 00 Bø i Vesterålen +47 76 11 49 40 Namsos +47 74 22 66 60

VESTERÅLEN

TAR JOBBEN GRAV ALVORLIG Foto: Michael Ulriksen

Kyrre Nibe og KN Maskin representerer prototypen på en allsidig maskinentreprenør hvor bredden er styrken.

– Å ta jobben på alvor betyr ikke at vi ikke er en humør­fylt gjeng, humrer daglig leder Kyrre Nibe.

Sammen med sitt unge mannskap har han skapt en humørfylt, stolt og fleksibel maskinentreprenør med Hinnøya som sitt hovedmarked.

Fokuset på arbeidsmiljø går som en rød tråd gjennom hele driften. En moderne maskin- og utstyrspark sørger for effektiv drift, og bidrar til å ivareta HMS på en god måte.

– Når maskiner og utstyr fungerer som det skal, får man også fornøyde og tilfredse medarbeidere, poengterer Nibe.

Det samme gjelder utgraving av hyttetomter i ulendt terreng.

– Områdene rundt oss er ettertraktede fritidsområder, og det er alltid nye hytter under utbygging. For tiden er vi engasjert i større hyttefelt hvor vi skal tilrettelegge 10 tomter i ett og samme felt, informerer Nibe.

Spydsisser Selskapet han styrer er prototypen på en fleksibel og allsidig maskinentreprenør, med bredden av tjenester som sin hovedstyrke. Likevel vil han trekke frem kabelgrøfting, vei, vann og avløp som områder bedriften er spesielt gode på.

Fra far til barn Historikken til familiebedriften han leder har røtter tilbake til 50-tallet, mens selskapet han i dag styrer kunne feire 10-årsjubileum i år. Faget har han nærmest fått inn med morsmelken.

– Mye av kunnskapen har jeg fått av

min far, og nå er mine barn involvert i driften. For meg er det flott at KN Maskin kan være et familiært fellesprosjekt og en solid arbeidsplass også for mine etterkommere, mener Nibe.

Ungdommelig påvirkning I alt 12 navn er å finne på selskapets ansatteliste, som representerer en lav gjennomsnittsalder i forhold til mange andre i samme bransje.

– Det ungdommelige pågangsmotet og lystige humøret er definitivt med på å skape positive rammer rundt arbeidsplassen vår. Når vi smiler og ler samtidig som vi tar jobbene grav alvorlig, har vi skapt den bedriftskulturen vi ønsker oss, avslutter Nibe.

NÆRING - I NORD

97

VESTERÅLEN

MAJESTETISK VINTERSATSING De enorme mengdene med sild som vært år legger turen inn til Vesterålen for å gyte, er med på å skape ny vinterlig turistboom på Andenes. For: i deres kjølvann følger havets majesteter – hvalene.

– Fenomenet gjør at vi nå opplever enorm etterspørsel etter hvalopplevelser, også vinterstid, forteller daglig leder, hos Hvalsafari AS Geir Maan.

98

NÆRING - I NORD

Foto: Torleif Lundquist

Spent og forventningsfull speider du ut over den blå havflata. Med ett roper noen «Hvaaal!». Du beveger deg mot rekka og får øye på din aller første blåst, en fontene av luft og vann bare 100 meter unna.

Hjertet banker hardere. Du aner stør­ relsen på dyret som svømmer i vannet like ved deg. Han glir rolig fremover og puster – en god stund. Så skyter han rygg, og den store halen løftes opp av vannet før han forsvinner ned i dypet.

Det er stille på båten. Det vinterblåe lyset og den krystallklare vinterlufta,

og der overnattingene skjer i lavvo. Vi har også pakker i et mellomsjikt, for de noe mindre ekstreme, og vi har også ferdige opplegg for bedrifter og andre besøkende som ønsker en bekvem opplevelse med full tilrettelegging og forutsigbarhet, forklarer Geir.

3000 forhåndsbestillinger I dag kommer de fra en hel verden for Som landets desidert største tilbyder av å oppleve nettopp dette. Italia, Spania, hvalopplevelser, har Hvalsafari guidet Tyskland, Sveits, Nederland, England og 18 000 hvalsøkende turister bare i år, Sverige er alle sterkt representerte na­ et tall Geir mener kan mangedobles sjoner på Hvalsafaris lange kundeliste. om man jobber Når de nå, takket sammen, og om de være silda, kan rette rammebetin­ fylle ut de tidligere gelsene er til stede svarte hullene i også i fremtiden. kalenderen og At man nå har fått kjøre hvalsafari signaler på nedleg­ også i de kaldeste gelse av forsvarets vintermånedene, flyvirksomhet på har det åpnet seg Andøya, bekymrer nye mulighetsrom.

Lyset i nord setter en ekstra spiss ham.

– Med de siste på hvalopplevelsen.

– I dag er vi en av vintertilbudene hovedårsakene til på plass, kan vi nå at Norwegian har tilby safariopple­ faste turer til Andøya. Vi sørger også velser året rundt, forklarer Geir. for at egne charterfly med hvalturister Sammen med resten av firmaet har han kommer luftveien til oss. Om forsvars­ markedsført vinterturene godt både aktiviteten forsvinner fra Andøya, er nasjonalt og ikke minst internasjonalt. vi redde for at flyplassen vil kunne Firmaet har blant annet tatt flere turer nedgraderes og ikke lenger vil kunne til Japan for å drive målrettet markeds­ ta imot like mange av de flystørrelsene arbeid. Og resultatene lar ikke vente på som i dag opererer her, sier Geir. seg.

– Vi har per nå over 3000 forhånds­ Derfor håper han at politikerne også bookinger for januar og februar, og får har dette i tankene, siden det er lagt hele tiden nye henvendelser, forteller ned et hardt og langt arbeid og brukt Maan, som mener at nordnorske vinter­ mange millioner på utviklingen av opplevelser har et enormt potensiale. dette unike reiselivsproduktet. Og Spesielt ute i Vesterålen. turistnæringen i Nord-Norge er jo i sterk vekst og forventes å øke i årene Enormt potensiale fremover. Gjennom å hente mange – Ikke noe annet sted langs norske­ tusen mennesker fra hele verden til lille kysten ligger kontinentalsokkelen Vesterålen mener vi selv at vi er gode (eggakanten) så nært land som her. ambassadører for turistnæringen så vel Dette er et spesielt næringsrikt område som for landsdelen, og vi håper og trur der man så å si er sikret å se hval, også at vi kan vise frem Nord-Norge og deres på korte på turer. Spermasetthval, mange svømmende majesteter også i knølhval, spekkhugger, vågehval og fremtiden, avslutter Geir. grindhval holder alle til i regionen i sine respektive perioder, og Hvalsafari har lenge operert med hvalgaranti.

– Med disse unike naturgitte forut­ setningene har vi nå gått sammen med andre opplevelsesleverandører i området om å laget ulike pakketilbud rettet mot de ulike segmentene i mar­ kedet. Vi har pakker for de mest aktive, der vi kombinerer spesielle rib-turer til havs med lengre fjellturer i området, www.hvalsafari.no Foto: Fernando Ugarte

Nå satser Geir Maan og Hvalsafari AS på å fylle båtene med hval­ søkende turister også vinterstid.

pakker opplevelsen inn i et storslått arktisk papir. Du kjenner det du også.

Den andektige stemningen.

Ydmykheten. Du vet at dette møtet er noe du vil bære med deg. Lenge!

NÆRING - I NORD

99

VESTERÅLEN

MED PÅ OPPTURENE Deres sterke stilling i bedriftsmarkedet i Vesterålen gjør DNB til en selvskreven aktør i veksten og utviklingen av øysamfunnet i vest.

Sammen med sine engasjerte kolleger på bedriftsavdelingen får banksjef Johnny Karlsen være med på mange av oppturene i Vesterålen.

Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

100

NÆRING - I NORD

– Vi har et uttalt mål om å bygge verdier sammen med de mange kundene våre. Gjennom god finansiell råd­givning og inngående lokalkunnskap i de markedene vi operer i skal vi være den beste samarbeidspartneren en bedrift kan ha, sier Johnny Karlsen, banksjef på Sortland.

Høy fart Han opplever høy fart i Vesterålen om dagen. Mange store parallelle investeringer i næringslivet leder an i utviklingen av regionen og påvirker personmarkedet med positive impulser.

– Det skjer mye i regionens allsidige næringsliv om dagen. Fiskeriene og oppdrettsnæringen har gode dager, teknologi- og opplevelsesbedrifter vokser i omsetning, og entreprenørene fra området har mye å gjøre, forteller Karlsen, og sier han føler seg privilegert som får ta del i så mye av dette. Karlsen presiserer viktig­heten av å prioritere alle kunder likt.

Opptatt av alle – Vi opererer i et marked med et bredt spekter av næringsaktører. Som bank har vi derfor lagt stor vekt på yte den samme gode servicen til alle, enten

du representerer en liten fiskebåt eller er økonomidirektør i et stort konsern.

Målet vårt er å vokse sammen med alle uansett størrelse, poengteter han.

Med storbankens mange fordeler og lokalbankens kjennskap til regionens kunder, kan Karlsen og resten av bedriftsteamet på Sortland tilby spisskompetanse på alle nivå til alle aktører i alle næringer.

– På konsernnivå har vi spesialkompetanse inne de fleste bransjer, som f.eks energi, industri og havbruk med flere.

I tillegg har vi også spesialister innen valuta, renter og liknende. Disse er viktige sparringspartnere både for våre kunder og for rådgiverne i banken. Ved behov stiller de gjerne opp lokalt for å bidra til gode løsninger for kundene, informerer banksjefen.

lastet ned VIPPS-appen, og for noen uker siden lanserte vi også Vipps Faktura, som er en enkel løsning for bedrifter som vil sende faktura til kundene sine rett i Vipps. Dette er uten tvil markedets enkleste og raskeste måte å betale fakturaer på, forklarer Karlsen.

Når vi både tør og evner å vise vei i bransjen, trur vi dette appellerer til kundene. Blander vi inn lokalkunnskap, faglig kompetanse og glimt i øyet, tror jeg vi har funnet formelen som vil ta oss med på regionens mange oppturer også i fremtiden, avslutter den blide banksjefen.

Viser vei Han får lov til å lede en avdeling i et meget innovativt og fremoverlent konsern. De siste årene har DNB ledet an i digitaliseringen av bankverdenen, og flere av produktene deres har satt standarden for alle andre i bransjen.

Mest kjent er kanskje den stadig mer brukte Vipps-apen.

– I dag har nær 2 millioner nordmenn

NÆRING - I NORD

101

perfekt

Verdien av

temperatur

Kuldeteknisk er en av landets største entreprenører innen miljøvennlige kuldetekniske løsninger.

Vi bidrar til redusert energiforbruk, økt lønnsomhet, og vi leverer service og tjenester som ivaretar kundens verdier og miljøet på en trygg måte.

Telefon 77 66 15 50 | www.kuldeteknisk.no

24-TIMERS VAKTTELEFON: 916 55 820

DAGLIGVARE Kuldeteknisk ann 210x285 Næring i Nord.indd 1

|

INDUSTRI

|

KLIMA

|

MARINE 15.11.16 13:11

VESTERÅLEN Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

Fremst fra venstre: Line Karlsen, Merethe Schumann Thorsen.

Bak fra venstre: Grete Angeltveit, Toril Sund og Harald Annensen Ikke til stede: Oddgeir Hansen.

REGNSKAPSTEAM I BALANSE De seks ansatte i Regnskapssentralen AS på Sortland hjelper skapende nordlendinger med å holde orden og system i tall og økonomi.

Tett oppfølging, en positiv tone og tilgjengelighet er viktige nøkler til kundenes tillit, og med over 30 år i bransjen vet Regnskapssentralen AS hva som skal til for å være kundenes førstevalg.

Personlig oppfølging – Med den teknologien og de digitale løsningene som finnes i dag, kan man lett få den oppfatning at regnskaps­ føreren er en truet art. Men vi opplever at den personlige kontakten fremdeles betyr mye for kundene. Oppgaven vår er å være tilgjengelige for de som trenger råd, tips og hjelp. Vi skal til­ passe oss våre kunder, og det opplever

vi at de setter pris på, sier daglig leder Line Karlsen i Regnskapssentralen AS. Erfaring Hun leder et selskap med seks ansatte, og hele fem av dem er autoriserte regn­ skapsførere. Regnskapssentralen har et bredt spekter av kunder innenfor flere bransjer, og stor kompetanse innen primærnæringene.

– En av våre ansatte er både agronom og agrotekniker, og innehar en unik innsikt i landbruket. Vi er et team av mennesker i forskjellig alder og med erfaring fra ulike bransjer, noe som styrker oss i dialog og samarbeid med kundene, sier Karlsen.

Lokalt eid Regnskapssentralen AS er privat eid, og har valgt og stå utenfor de store kjedene, noe Karlsen også framhever som en fordel.

– Det gir oss frihet til å selv bestemme hvordan vi vil jobbe og framstå, mener hun.

Hovedvekten av selskapets kunder tilhører Vesterålens levende og allsidige næringsliv, og Regnskapssentralen har jobbet seg fram til å bli blant de ledende regnskapsselskapene i regionen.

Målet deres er å forenkle hverdagen til kundene, både som regnskapsførere og samtalepartnere.

– Døra vår er alltid åpen for alle som trenger hjelp til å holde orden på tall og økonomi, sier Karlsen avslutningsvis.

NÆRING - I NORD

103

VESTERÅLEN

JUBILERER MED STIL Tidspunktet for overleveringen av deres største enkeltoppdrag kunne ikke ha vært bedre. Kakerestene fra 30 årsjubileet var så vidt vasket bort da Einar Knudsen og Myre Trelast for et par uker siden overleverte åtte omsorgsboliger til Øksnes kommune.

Foto: Michael Ulriksen

Store deler av arbeidsstokken til Einar Knudsen var i sving under innspurten av storprosjektet på Elvelund.

104

NÆRING - I NORD

Foto: Michael Ulriksen

Foto: Michael Ulriksen

Tommy Hansen og Einar Knudsen slår av en prat i butikklokalene.

Foto: Michael Ulriksen

Butikkmedarbeider Tommy Hansen kan tilby et rikholdig sortiment av profesjonelle verktøy.

Foto: Michael Ulriksen

– Et innholdsrikt og spennende oppdrag, konkluderer daglig leder og eier Einar Knudsen.

Som totalentreprenør har Myre Trelast hatt ansvaret for alt det byggmessige på prosjektet, i tillegg til en sansehage for de fremtidige beboerne. I et drøyt år har rundt halvparten av håndverkerne vært i sving på Elvelund. Kontrakten på 25 millioner gjør arbeidet med omsorgsboligene til deres største siden oppstarten.

Rivende utvikling Selv om selskapet i sin nåværende nettopp feiret 30 år, har trelastvirksomheten på kaikanten i Myre Havn en historie som strekker seg nesten 100 år tilbake i tid.

– Opprinnelsen til det hele skriver seg tilbake til engang tidlig på 1900-tallet, da en gammel sjømann gikk i land på denne plassen og etablerte sin trelastvirksomhet akkurat her, forteller Knudsen.

Og selv om det fortsatt formidles trelast fra området, er mye skjedd siden Knudsen etablerte seg for tre tiår siden.

– I 1986 leide vi inn håndverkere, mens vi selv var seks ansatte i butikken og på lageret. Nå er det over 40 personer som jobber i bedriften. 12 på butikken og lageret, og rundt 30 som håndverkere, inklusive lærlinger, forteller han.

Klokt valg Hele veien har bedriften utviklet seg i takt med nye trender og behov. Søken etter å alltid være det beste alternativet, gjorde at de for seks år siden gikk inn i XL-Bygg. Et valg som i ettertid har vist seg å være meget klokt.

– I 2010, rett før vi inngikk samarbeidet med den landsomspennende kjeden, hadde vi en årlig omsetning på 20 millioner. I år passerer vi 50, informerer Knudsen.

Han tror kjedens offensive markeds­ strategi er en av de viktigste årsakene til at utviklingen har vært så voldsom.

Ekspensjonen den siste tiden har også ført til at bedriften straks går i gang meg å utvide byggmassene som huser trelastlageret og byggevarebutikken.

For å optimalisere drift og logistikk er planen å doble arealet i butikken til 1200 kvadratmeter, samt å bygge dagens to lager om til ett.

Alt i eget hus Ingeniørkompetanse og egen teknisk tegner gjør Myre Trelast i stand til å håndtere prosjekter hele veien fra den

En av håndverkerne legger siste hånd på en av kjøkkeninnredningene i de nylig overleverte omorgsboligene.

spede idé, til nøkkelferdig bygg. Ved siden av faglig kompetanse og årevis med erfaring, kan de tilby et team av fagfolk som har godt humør og det er lett å kommunisere med.

– Vi er et gjeng som virkelig trives sammen på jobb, og vi har et mål om at det skal vises.

Med alle håndverkere ute i arbeid, og fulle ordrebøker til langt utpå sommeren, ser det ut til at den gode trenden i selskapet fortsetter.

– Det har vært en voldsom bygge­ aktivitet de siste årene, både i det private og i næringslivet. Det merkes på oss andre at fiskeriene går godt. At vi gjennom­fører vårt største enkelt­ oppdrag i denne perioden, er på mange måter symptomatisk for farten i hele Øksnes samfunnet om dagen.

Og et storoppdrag er så vidt avsluttet før neste er påbegynt.

– Vi er akkurat startet arbeidet med en ny barnehage i Alsvåg utenfor Myre.

Kostnadsrammen på 22 millioner vil bringe også dette prosjektet til den øverste del av referanselista, avslutter Knudsen.

NÆRING - I NORD

105

VESTERÅLEN

GRUSER DET MESTE Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

I 2003 bestemte fire bønder seg for å starte knuseverk som en attåtnæring i Øksnes. I dag, 13 år senere, er fjøsdrifta for lengst overtatt av andre, og Staven Grus har etablert seg som en moderne maskin­entreprenør med et bredt spekter av tjenester.

Trond Stavøy.

Innovasjon, omstilling og overlevelse har gjennom generasjoner vært beskrivende for Øksnes-samfunnet. Den samme karakteristikken må kunne brukes om initiativtakerne bak Staven grus.

Bønder bak spakene – Vi var alle bønder som lenge hadde sett oss om etter ekstra inntektsfot å stå på, forklarer Trond Stavøy om etableringen av selskapet.

Etter oppstarten eskalerte driften raskt og bøndene så tidlig konturene av noe langt større enn en binæring.

Staven Grus jobber for tiden med planer om å fylle ut området rund Stavøyholmene nedenfor knuseverket for å anlegge et nytt industriområde.

106

NÆRING - I NORD

Ny industri Den siste tiden har selskapet lagt spennende planer for fremtiden både for sin egen del og for hele Øksnes samfunnet.

I flere år har de jobbet med å legge til rette for etablering av nærings- og industrivirksomhet på Stavneset og Stavøy-holmene i Øksnes.

Planen er å fylle masse over Stavøyholmene, og få et landareal på rundt 1000 dekar. Selv mener de at mulighetene er mange for hva området kan romme.

– Vi vil være i førersetet. Vi vil posisjonere oss for framtida. Dette er ikke en drøm eller ønsketenking. Vi har et område, og vi har masser tilgjengelig.

Noen av bransjene vi har valgt å ta med i reguleringa er fiskeri, oppdrett, off­ shore, industri, miljøvern og container­ havn, informerer Trond.

300 000 kubikk Familiebedriften, som han eier sammen med bror Viktor og søskenbarna Glenn og Mikal, alle Stavøy, har de siste årene hatt en formidabel vekst, og representerer i dag en moderne maskinentreprenør med eget knuseverk og en innholdsrik maskinpark. Når de ikke knuser stein eller brøyter snø, kjører de asfalt og graver tomter.

Nylig gjennomførte de sitt største enkeltoppdrag noensinne da de som underleverandør var sterkt delaktig i arbeidene med nye Myre havn.

– Under kontraktsperioden leverte vi 300 000 kubikkmeter sortert stein som i stor grad ble fraktet med lekter ut til bruksområdet, forteller Trond.

Fremtidstro Denne storsatsingen i havna representerer mer enn bare ett stort enkeltprosjekt for Staven Grus og resten av næringslivet i Øksnes. Sjelden har kystverket gjennomført et så stort enkeltprosjekt, noe som vitner om stor fremtidstro for havna som lenge har vært landets viktigste port til de unike fiskeressursene i havet.

– Vi ser lyst på fremtiden i Øksnes, og ønsker å være delaktig i den videre utviklingen i regionen. Med en velutstyrt maskinpark og knuseverk med alle sertifiseringer er vi klar å gruse det meste, avslutter Trond.

STAVEN GRUS

NÆRING - I NORD

107

Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

Da selskapet i 2010 landet en større avtale med Statens Vegvesen om vinter­ drift av veiene i regionen skjøt utviklingen for alvor fart, og maskinpark så vel som ansattelister vokste i raskt tempo.

Kunnskapen rundt snørydding har siden blitt en av selskapets viktige spydspisser.

– Ikke minst sørger den for at vi kan holde hjulene i gang hele året, forklarer Trond.

VESTERÅLEN

Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

Rainer Olsen fra samarbeidspartneren Ottar Bergersen AS foren en firkantkumme levert av Beisfjord Sementvarefabrikk, som er alene om å produsere denne kumtypen med fals.

108

NÆRING - I NORD

SATSER I VEST Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

Til tross for at Beisfjord Sementvarefabrikk AS la ned produksjonsenheten sin på Sortland, har de økt sin satsing og tilstedeværelse i Vesterålen.

Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

Etter en styrt og markedsmessig nødvendig avvikling av datter­selskapet Sortland Sementvarefabrikk i 2015, betjener Narvik-bedriften nå Vesteråls­ markedet fra sitt kontor utenfor malmbyen.

– At vi selv er i direktekontakt med markedet, gjør at vi har en enda sterkere tilstedeværelse i Vesteråls­ regionen nå, forklarer Frode Røkenes.

Viktig samarbeid Markedet i vest er fortsatt et viktig satsings­område for Beisfjord Sement­ varefabrikk, og et nært og godt samarbeid med flere store kunder og entreprenører i Vesterålen er med på å styrke denne satsingen.

– Vi har det siste året levert produkter til en rekke større prosjekter i flere Vesteråls­ kommuner. Disse leveransene skjer ofte gjennom gode samarbeids­partnere, som for eksempel Ottar Bergersen & Sønner i Bø og Bulldozer Maskinlag på Sortland, forklarer Røkenes.

Han poengterer viktigheten av samarbeidet med disse, og forteller at begge aktørene ble brukt som viktige sparring­partnere i prosessen rundt avviklingen av fabrikken på Sortland.

Kummer og støttemurer Som så veldig ofte ellers, handler det meste om VA-utstyr og støttemurer også i Vesterålen. Av og til hver for seg, og noen ganger i samme levering.– Vi har nettopp avsluttet leveransene av kummer og tilhørende utstyr til et VA-anlegg på Munningssletta utenfor Sortland. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Ottar Bergersen og

Beisfjord sementvarefabrikk leverte via samarbeidspartner Bulldozer Maskinlag nylig både VA-utstyr og en flott ReCon-mur (bildet) til et fylkesveiprosjekt i regionen.

hadde en kontraktssum som nærmet seg millionen, forteller Røkenes.

Et annet pågående prosjekt i området er arbeidene knyttet til nytt VVA-anlegg langs en fylkesvei i Sortland Kommune.

Her leverer sementvareprodusenten til Bulldozer Maskinlag, og leveransen, som beløper seg til nesten 1,3 millioner, inneholder både VA-produkter og ReCon Støttemur.

Samlet har vi i 2016 ferdigstilte og pågående kontrakter for nærmere 5 millioner i Vesterålen, informerer Røkenes.

Kvalitet og kompetanse Innerst i Beisfjorden, helt nede i fjære­ steinene, produserer familiebedriften betongrør, kummer og støttemurer til kunder i hele Nord-Norge.

Ved siden av et ufravikelig fokus på kvalitet, har pålitelige og arbeidsomme medarbeidere vært Beisfjord Sements

største suksessfaktor siden første spade med sement ble blandet med vann og sand for rundt 60 år siden.

Et velutviklet logistikknett gjør at de tunge betongproduktene daglig kan fraktes fra den lille bygda utenfor Narvik og ut til hele markedsområdet som strekker seg fra Saltfjellet i sør til Kirkenes i nord.

– Dette er selve blodåren vår. Uten transporten gjør vi ingen ting. Gjennom våre gode samarbeidspartnere på Taradsvik Maskin og Steinar Kristoffersen sørger vi for at kummer, rør og støttemurer når sine tiltenkte prosjekt, også i Vesterålen, avslutter Røkenes.

NÆRING - I NORD

109

Trenger organisasjonen en flott høytidshilsen til Facebooksiden eller nettstedet?

Kosmos’ Mediarkivet er en bildebank med unike illustrasjons­ bilder spesielt egnet for norsk næringsliv og redaksjoner i Norge. Arkivet tilbyr stort utvalg i blant annet temaene økonomi, jul og nyttår. Online kjøp og umiddelbar nedlasting.

110

NÆRING - I NORD

K O S M O S

kosmos.no

Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

Daglig leder Kristian Tingvoll i produksjonshallen.

GJØR NORD-NORGE SLITESTERKT Det brenner ikke og er nærmest evigvarende.

Gjennom sine mange betongleveranser bidrar Vesterålsbetong AS til å gjøre Nord-Norge mer slitesterkt.

«Det finnes et pulver – genus pulveris – som av natur lager fantastiske ting.

Når det blandes med kalk og stein, og tilsettes vann, vil det herde og bli solid.

Det gir ikke bare vanlige bygninger stor styrke, men også murer som bygges i havet blir så sterke at selv ikke bølger og strøm klarer å ødelegge dem».

Sitatet handler om sement, og stammer fra en av antikkens forfattere og arkitekter, Vitruvius. Det eldste funnet av sementlignende materiale er imidlertid langt eldre – fra steinalderen.

Blander du sement med vann, sand og pukk får du betong. Og av betong lages de fleste broer, tunneler, skolebygg og boligblokker.

Betong er vitenskap, det har vært en rivende teknologisk utvikling på betong de siste årene, og de ansatte i Vesteråls-

betong strekker seg langt for å levere det slitesterke materialet der du er, når du trenger det.

Varierte oppdrag i år Oppbygging av fiskerianlegg hos Holmøy, nybygg hos Toyota Sortland og utbedring av en molo i Melbu.

Vesteråls­betong legger fundamentet for vekst i Vesterålen.

– Ordreblokka er fyldig for tiden, men erfaringsmessig vet vi at det kommer konjunkturer, sier daglig leder Kristian Tingvoll.

Legoklosser i betong Betongklosser er et av de nyeste produktene Vesterålsbetong tilbyr. De har utvidet nedslagsfeltet, og leverer disse produktene i hele området fra Bodø til Tromsø.

– Det har aldri vært enklere å bygge i betong. Med betongklosser kan du ta frem barnet i deg: Det er som å bygge lego, humrer Tingvoll.

Elleve ansatte jobber i selskapet Mens noen har over 30 års erfaring fra betongbransjen, er andre helt i starten av karrieren. Tingvoll er klar på hva som skal til for å lykkes i bransjen: – Solid kompetanse kombinert med ny kunnskap. Det er like sikkert som betong.

Levering av ferdigbetong til regionale entreprenører har vært hovedgeskjeften siden de to selskapene Tingvoll Betong og SE Betong ble fusjonert til Vesterålsbetong i 2003. I 2012 ble SE betong kjøpt ut, og Vesterålsbetong er nå et heleid familiselskap.

NÆRING - I NORD

111

VESTERÅLEN

HJERTET I DEN BLÅ KYSTBYEN Når Hurtigruta og andre skip klapper til kai på Sortland, møtes folket ombord av et levende havnemiljø – med mye trafikk, høyt tempo og stor verdiskaping.

De mange aktørene langs kaifronten på Sortland representerer et pulserende og mangfoldig næringsliv, som samlet gjør havna til et maritimt knutepunkt i regionen.

112

NÆRING - I NORD

Foto: Fotograf Torgeir Sørensen

I Vesterålens handels- og regionsenter har naturligvis havna en svært sentral rolle – både historisk, knyttet til byens opprinnelse, og som arena for utviklingen av dagens og framtidens næringer.

Sortland havn er et naturlig maritimt knutepunkt i en region der sjøbaserte næringer står sterkt.

Aktivitet Driftssjef i Sortland Havn KF, Einar Glad Hansen, har mange dyktige og arbeidsomme mennesker rundt seg i havneområdet, og han gir en stor del av æren for aktiviteten og utviklingen til de mange forskjellige selskapene som er lokalisert der.

– Mange dyktige og veletablerte aktører skaper liv og aktivitet på kaikanten, og bidrar til at havna vår er et knutepunkt for passasjer- og godstransport i Vesterålen, sier Glad Hansen.

Store navn Sortland er kjent for å være base for Kystvakten, med sine mange lett gjenkjennelige kystvaktskip. Men det er også en rekke andre statlige og private foretak som har sine sin aktivitet i havna. Nordtrafikk Cargo, Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, Bring og Schenker i havneområdet er noen eksempler.

Alsvåg Plater, Eimskip Norway AS,

Edi-Systems, Prestfjord, Vesteraalens, Nor-Express AS og Eurofins Sortland er andre stolte aktører som har sine baser langs sjøkanten i Vesterålens regionsenter.

Hansen. Og det lykkes folket i havna på Sortland i stor grad med å være.

Blå­byens hjerte ligger ved sjøen – i en havn som blir stadig viktigere for nærings­utviklingen i hele regionen.

Ambisjoner og plassbehov For driftssjefen betyr den økte aktiviteten travle dager – og utfordringer, i form av økt arealbehov.

– Vår største utfordring i dag er at arealene våre er fullt utnyttet. Derfor er vi allerede i gang med å legge planer for utvidelser. Skal vi kunne tilpasse oss markedet og møte en enda større framtidig gods- og passasjertrafikk, må vi kunne tilby attraktive arealer for framtidas næringsaktører, sier Glad Hansen.

Viktig eksporthavn Havna i blåbyen er EU-godkjent som kontrollhavn for fangster fra tredjeland, og er godt etablert som transitt- og eksport­havn for fisk og fiskeprodukter.

På området er det også en egen container­havn med direkte rute til Europa og Nord-Amerika.

– Cruisetrafikken har vært noe mindre i år enn tidligere år, men mye annen virksomhet har styrket seg. Vår visjon og ambisjon er å være et knutepunkt for Vesterålens kysttrafikk, sier Glad

NÆRING - I NORD

113

VESTERÅLEN

Fra venstre: Robin Olsen, Andreas Rasmussen, Sydronas Kukoris og Mats Andreassen.

Friksjon, profil, mønsterdypde, og balansering.

Dekk er definitivt et fag, og Vesterålen Dekksenter har mye å lære bort.

Lidenskap og ståpå-vilje har vært viktige egenskaper i oppbyggingen av dekksenteret og kompetansehuset i Vesterålen. Dedikerte arbeidere er hovedårsaken til at de i år har kunnet feire sitt eget tiårs-jubileum.

– Det er stort å kunne leve av hobbyen sin. Selv om det i perioder er i overkant mye å gjøre, føler jeg meg privilegert som kan kombinere jobb og interesse på denne måten, forteller Mats Andreassen, også kalt «Dekk-Mats».

Tidspunktet for intervjuet og praten med «Dekk-Mats» er alt annet enn godt timet. Kalenderen har bikket oktober, og gradestokken viser tall langt ned på ettsifferskalaen. Det betyr kaos i dekkbransjen.

– Hvert år stiger etterspørselen i takt med fallende temperaturer. Oktober er måneden de fleste velger og legge om, så nå rocker det virkelig rundt oss, forteller han.

Ikke ha piggene ute Midt oppi alt det hektiske ønsker Mats å formidle et aldri så lite hjertesukk.

– Jeg håper virkelig at jeg i framtiden

114

NÆRING - I NORD

selger mer piggfritt. Mange tror at det er piggene som holder dem på veien, mens det i realiteten handler om riktig gummiblanding, sier dekkspesialisten.

Andreassen mener piggfrie dekk er mye bedre enn folk tror, og nevner økt kjørekomfort og mindre støy og støv som åpenbare fordeler ved de piggfrie alternativene.

Tar man litt ekstra hensyn når speilholka åpenbarer seg, har han ingen problemer med å anbefale piggfritt også i værharde nord.

– Pigger vil alltid sitte noe bedre på ren is, men dette handler om hvordan man kjører. Er man rolig i trafikken, er dekk med riktig gummi godt nok i massevis, sier han.

Jobb = hobby Det var en genuin interesse for gummierte bilsko som brakte Mads inn i bransjen. Gnisten ble for alvor tent da andværingen jobbet med dekk på et besinstasjonverksted i regionen.

I april 2006 etablerte han Vesterålen dekk som et uavhengig dekkselskap

med alt fra rimelige budget-dekk til kjente merker som Nokian, Michelin, Continental og BF Goodrich i hyllene.

I februar 2017 flyttet bedriften inn i nye flotte lokaler i Vesterålagata på Sortland.

Brenner for kundesmil Hver dag jobber Mads for at denne lidenskapen hans skal smitte over på de mange kundene som kommer for å sko sine rullende venner.

– Målet er alltid fornøyde og ikke minst trygge kunder. Smiler de når de går ut døra har vi gjort jobben vår.

Serviceinnstillingen har Mads fått inn gjennom en pappa i servicenæringen, og kompetansen gjennom genuin interesse.

– Gjennom å kombinerer egenskapene i et målrettet arbeid, skal vi fortsette å tilegne oss og videreformidle ny og nødvendig dekkunnskap. På denne måten skal vi fortsette å begeistre, avslutter den travle vesterålingen.

Foto: Torgeir Sørensen

DEKKUNNSKAP

– VI BYGGER FOR FREMTIDEN

For å gjøre det enkelt har vi regnet ut prisen på tre typiske kvalitetshaller i betong.

800m2 (20X40m) HALL I BETONG

KR. 3.100.000

• VERKSTEDHALL • PRODUKSJONSHALL

• IDRETTS- OG FLERBRUKSHALL

• FLERBRUKSHALL

• HANGAR

• FORRETNINGSBYGG

• LAGER

• KONTOR

1100 m2 (28x40m) = 3.930.000,1700 m2 (28x60m) = 5.500.000,-

LES MER

OM HVA DU FÅR PÅ VÅR NETTSIDE

Pris eks. mva.

Betong er et robust materiale som både står imot røff behandling og naturkrefter, og har en lang levetid. Med våre smarte løsninger får du et bygg som over tid vil være det mest lønnsomme og beste alternativet.

ANDRE FORDELER • kan skreddersys etter dine behov • søylefrie bygg • bedre arealutnyttelse • ekstremt værbestandig • energieffektiv • støyisolerende vegger og tak • store muligheter for design og fasadeløsninger

KONTAKT OSS

Espen Vold, avdeling Stjørdal

Les mer om de tre priseksemplene på vår nettside, eller kontakt oss og fortell om ditt prosjekt.

espen@overhallabetongbygg.no

overhallabetongbygg.no

Tlf: 906 98 441

Kjell Bjarne Kjøglum, avdeling Overhalla Tlf: 488 68 648 kjell@overhallabetongbygg.no NÆRING - I NORD

115

Et nordnorsk juleeventyr

Mack God Julebrus.

Smaken av jul for store og smĂĽ i generasjoner.