Næring i Nord utgave 2015-01

AV OG FOR NORD-NORGE

TOTALDISTRIBUSION TIL ALLE BEDRIFTER I NORD-NORGE OPPLAG: 22 500 www.nin.no

116 SID

OM NÆ ER RIN I LAND GSLIVET SDELE N

73 SIDER med fokus på næringslivet i Midt-Troms

DRØMMEJOBBEN

ET HAV AV MULIGHETER

LOKALITETSLEDEREN Bli med ut på fôrflåta

FOKUS PÅ FISKERI OG HAVBRUK I NORD Store fremtidsmuligheter i de blå næringene

NORD-NORGES STØRSTE NÆRINGSMAGASIN nin1501-forside-01a.indd 1

26.03.15 14.33

Vår spektakulære skyskraper ik Narv ters n e y ut inb v alp noen min a m re ss tru I sen du oss ba jon og bu ister s r fr finne fra togsta auranten med t e r gang lass. I res de kokke og p t e holde åndplukk en varier og a m h våre råvarer fr . Lekre ro ign y e es lokal nde men stilfull d else. v d ne spen realer me l en opple i a t felles pholdet moderne p gjør o også topp ter. r te Vi ha anse­fasili r konfe s! til os n e mm Velko

Booking: Tlf. 76 96 14 00 • E-post: narvik@scandichotels.com 2

NÆRING - I NORD

nin1501-scandic-01a.indd 2

26.03.15 14.10

Fremtiden er blå i nord Det ligger store fremtidsmuligheter i de blå næringene. Vi kan rett og slett bli verdens hovedleverandør av sjømat. Det vil merkes i Nord-Norge.

Av fiskeriminister Elisabeth Aspaker

Sjømat er allerede viktig for Nord-Norge.

Omtrent en tredel av den nasjonale verdiskapingen vi får fra sjømatsektoren, skjer herfra. Hver femte oppdrettslaks på verdensmarkedet kommer fra nord.

Aurora Salmon fra Skjervøy er den store merkevaren i Japan.

produksjonen der det lyser rødt.

Dette er en helt ny måte å tenke vekst og utvikling på. Det er samtidig et helt nødvendig skifte. Tradisjonelt fiskeri har vært en fornybar næring i uminnelige tider. Vi vil legge det samme evighetsperspektivet på havbruk.

Men mulighetene er enda større. En mulighetsstudie for Nord-Norge, laget av Menon Business Economics og Kunnskapsparken i Bodø, viser et potensial for å øke verdiskapingen innen havbruk fra 3,2 milliarder kroner i 2012 til 23 milliarder kroner i 2030.

Dette viser hvilket potensial Nord-Norge må strekke seg etter å realisere. Lykkes vi, kan landsdelen beholde den marine ledertrøya også i fremtiden.

Regjeringen vil sette ekstra trykk på to områder når vi nå skal utnytte det enorme potensialet som finnes. Det ene er det globale arbeidet med å få tilgang til markedene i resten av verden, og det å få dem til å velge vår sjømat.

Det andre ligger i steder som Båtsfjord, Alta, Skjervøy, Torsken, Lofoten og Vesterålen, Gildeskål og Lovund. Her er det vi finner næringsaktørene som kan virkeliggjøre mulighetene på kysten.

Forutsetningene våre er de beste, vi er «best i klassen» til å forvalte ville fiskebestander bærekraftig, og vi har en kyst som er godt egnet til bærekraftig oppdrett.

Tre globale trender trekker alle mot den blå åkeren: befolkningsveksten øker behovet for mat, klimautfordringene fordrer en bærekraftig matproduksjon og livsstilsykdommer krever omlegging til et sunnere kosthold. Biffen må kort sagt oftere vike plass for fisken.

Spørsmålet er hvordan vi rigger Norge til å ta førersetet i denne utviklingen. Er det noe som er blitt klart med vinterens fallende oljepriser, så er det at Norge mer enn noensinne trenger en kon-

kurransedyktig sjømatnæring som kan bidra til norsk verdiskaping.

Regjeringen er samtidig helt klar på at dagens miljøproblemer må løses. Vi vil derfor knytte vekst til bærekraft. Det går an å tenke seg et system omtrent som et trafikklys. Bare der det lyser grønt, vil det gis mulighet til vekst.

Motsatt vil oppdretter måtte redusere

På landsbasis står Troms sammen med Nordland og Finnmark for 40 prosent av oppdrettsproduksjonen, og Nordland fylke er det største oppdrettsfylket. Og siden mange av de grønne konsesjonene er tildelt her, blir det statig større.

Nå tar vi snart neste steg.

NÆRING - I NORD

3

Bildebank med unike illustrasjonsbilder spesielt egnet for norsk næringsliv og redaksjoner i Norge.

Online kjøp og umiddelbar nedlasting.

4

NÆRING - I NORD

Ringer i vannet

Innhold

Norsk havbruksnæring setter stadig større samfunns­ økonomiske fotavtrykk. Oppdretterne er ikke bare lønnsom­ me på egne vegne, de skaper enorme ringvirkninger for hele samfunnet.

I noen kommuner er næringen største private aktør og står for nærmere 20 prosent av totalt antall sysselsatte. I Lurøy kommune skaper Nova Sea AS med samarbeidende lokale selskaper store ringvirkninger. På 2 år kjøper de inn varer og tjenester for nærmere 2,7 milliarder kroner, sysselsetter di­ rekte 248 årsverk og skaper 124 årsverk i avledet virksomhet.

Oppdretterne eksporterte i 2013 fisk for 42 milliarder kroner.

I tillegg kjøpte næringen varer og tjenester for 34,3 milliarder kroner. Og alt av produksjon i sjøen skjer på et areal som samlet er på størrelse med Andøya.

Vi snakker om en vanvittig effektiv matproduksjon, som også står ovenfor flere store utfordringer i årene som kommer.

Rømmingen og lakselusa må til livs, om visjonene om fem­ dobling av næringen innen 2050 skal nås.

Ved siden av fiskeri og havbruk har vi gløttet inn i næringsliv­ et i Midt-Troms. Lenvik kommune har som mål at Midt-Troms og Senja skal bli den ledende sjømatregionen i nord. I dag eksporteres sjømat for cirka 3 milliarder kroner fra Senja, og næringa forventer solid vekst i årene framover.

Vi ser blått på fremtiden.

God lesning.

Michael Ulriksen Ansvarlig redaktør

Aksel Hansen ...................... 82 AKTØR som bygger .......... 56 Akvafarm ............................. 86 Amfi Finnsnes .................... 62 Anleggsskolen ................... 31 Aust-Lofoten vgs ............... 74 Ballangen Sjøfarm .......... 102 Bardu kommune ............... 20 Berg kommune ................. 26 Berglund Bilelektro .......... 54 Bergneset Pukk & Grus ... 64 Bioform ................................ 68 Botnhamn Sveis ................ 92 Br. Karlsen ............................ 79 Byggservice Nord ............. 48 Bøteriet .............................. 106 Coldwater Prawns ............ 90 DNB ........................................ 16 Dyrøy kommune ............... 30 Eidsfjord Sjøfarm .............. 86 Finnfjord .............................. 45 Finnsnes Dykk & Anleggs­ service ................................... 76 Finnsnes Industripark ..... 42 Finnsnes Mekaniske ........ 44 Finnsnes ungdomsskole 72 Flakstadvåg Laks ............... 86 Hamco Bygg ....................... 10 Høgskolen i Narvik ............. 8 Kvistad .................................. 34 Kokt & Klar ........................... 67 Lenvik kommune .............. 18 Lorentzen Hydraulikk .... 115 Marealis ................................ 85 Multiconsult ....................... 13 Multiconsult ....................... 58 Myre Fiskemottak ........... 108

Mørenot ............................. 107 Målselv kommune ............ 29 NCC ........................................ 70 Nergård ................................ 79 Nord-Norsk Villmarksmesse 60 Nord-Senja Fiskeindustri 79 Norway Royal Salmon ..... 86 NRS Wilsgård ...................... 86 Nova Sea ............................ 100 Robin Lund ........................... 4 SalMar ................................... 91 Scandic ................................... 2 Senja Elementer ................ 65 Signal ....................................... 6 Skaland Graphite .............. 35 Solli Trappefabrikk ............ 57 Sparebank 1 ........................ 32 Stella Polaris ....................... 84 Stop Digging ...................... 12 Stranda Prolog ................. 104 Sørreisa kommune ........... 28 Team Rognli ....................... 50 Torsken havprodukter ..... 79 Torsken kommune ........... 22 TosLab ................................ 114 TP Maskin ............................ 46 Transport Nord .................. 38 Tranøy kommune ............. 24 Tranøy Transport ............... 78 Tromspotet ......................... 66 Utviklingssenteret ............ 36 Viken ...................................... 40 Økonor .................................. 14 Øksnes Entreprenør ....... 110 Vågan kommune ............ 112 Wellington .......................... 51 Wolf Visit .............................. 52

Ansvarlig utgiver: Næring i Nord AS Forsidefoto: Michael Ulriksen Opplag: 22 500 eksemplarer

Michael Ulriksen

Tor Erling Njålla

Robin Lund

Tlf. 911 18 493 post@nin.no

Tlf. 977 89 477 post@nin.no

Tlf. 400 68 600 robin@robinlund.no

Ansvarlig redaktør

Marked

Mediegrafiker

Fulldistribusjon til alle bedrifter i Nordland, Troms og Finnmark.

Trykk: Aller Trykk AS

NÆRING - I NORD

5

Les mer og meld deg på:

Instagram

Facebook

signal.no/bedrift/telestormen

#telestormen2015

/signalbredband

TELESTORMEN 2015

PRISER

Nord-Norges telekonferanse 28. april i Bodø Nord-Norge er av mange karakterisert som mulighetenes landsdel. Men skal vi lykkes må vi forstå viktigheten av å ta i bruk framtidsrettede kommunikasjonsløsninger til å organisere, strukturer og effektivisere alle aspekter av samfunnslivet. Temaet på konferansen er dermed: Nord-Norge – konkurransekraften vår ligger i internettet.

• Hvordan ser den teknologiske fremtiden ut?

• Er vi rustet for å ta i mot det som kommer?

Pris med festmiddag: kr. 2.650,Pris per deltaker for konferanse inkl. festmiddag 28. april, samt forspill 27. april.

Pris uten festmiddag: kr. 1.850,Pris per deltaker for kun konferansen 28.april.

Påmeldingsfrist 21. april. Bindende påmelding.

Alle priser er ekskl. mva.

TELESTORMEN 2015 - PROGRAM 08.30-09.30: Oppmøte, registrering, kaffe og te 09.30-09.45:

Velkommen!

Hans Larsen, Signal Bredbånd AS

09.45-10.30:

27. APRIL - FORSPILL

Vi tyvstarter dagen før med fingermat, drikke og faglig underholdning hos Signal Bredbånd i Bodø.

Foredrag: “Alle burde ha en nordlending” v/Deadline media.

Tid: 27. april, 19.00-23.00 Sted: Per Helgesesvei 99, Bodø

Hvordan kan Nord-Norge bli best i klassen på teknologi?

Harald Wium Lie, Nexia

10.30-11.15:

Chip i hjernen? Ja takk!

Torgeir Waterhouse, IKT Norge

11.15-12.30: Lunsj - Besøk standene i 2.etg.

12.30-13.00:

Lav vekst og lite aktivitet - Hvor er drivkraften i Nord-Norsk næringsliv?

Erlend Bullvåg, UiN

13.00-13.40: Hvilke utfordringer har vi hvis vi ikke tar i bruk teknologi i helse- og velferdssektoren nå?

Therese Sivertsen, Smartly/Lyse Energi

13.40-14.00:

Smart City – fremtidsbyen Bodø.

28. APRIL - TELESTORMEN

Signal invitere næringslivet og det offentlige til en inspirerende og sosialt relasjonsbyggende fagdag i Bodø.

Konfransier: Dag Sørås.

Tid: 28. april, 08.30 - 17.30 Sted: Stormen konserthus, Bodø

Bodø kommune

14.00-14.30:

Den teknologiske kommunen - fremtidens lokalsamfunn.

Even Ediassen, Rådmann i Fauske kommune

14.30-15.00:

Vi drar sammen inn i fremtiden.

Hans Nilsen, iTet

15.00-15.30: Pause - Besøk standene i 2.etg.

15.30-16.10:

Når Facebook ringer – Hva gjør du da?

Karl Petersen, tidligere ordfører i Luleå

16.10-17.00:

Er det lov å lykkes i Nord-Norge?

Pellegrino Riccardi

17.00-17.30: Prisutdeling fra stands i 2. etg.

28. APRIL - FESTMIDDAG OG STAND-UP SHOW

Konferansen avsluttes tirsdag med festmiddag og stand-up show med Dag Sørås.

Tid: 28. april, 19.30 - 23.00 Sted: Stormen konserthus, Bodø

Arrangeres av

Hovedsponsor

Blir teknologi­ motoren i arktisk universitet Foto: CanStcokPhoto

Etter en lengre prosess og drakamp mellom ulike universitet, vedtok styret hos Høgskolen i Narvik (HiN) i januar å gå inn for en fusjon med Universitet i Tromsø.

– Tromsøs sterke miljø knyttet til matematikk og realfag ble utslagsgivende, forteller rektor ved HiN Arne Erik Holdø.

8

NÆRING - I NORD

Foto: Michael Ulriksen

Om storting og regjering senere i år godkjenner institusjonenes vedtak, vil Holdø fra neste år lede et samlet nordnorsk ingeniørvitenskapelig fagmiljø fra Narvik med fakultetstatus som Nord-Norges teknologiske høgskole. Da vil også Narvik og Nordland få glede av UiTs femårige lærerutdanning.

Fagmiljø var avgjørende Regjeringens ønske om høyere kvalitet, mer robuste fagmiljø og større evne til ekstern inntjening, er bakgrunnen for at HiN sammen med Høgskolen i Harstad, nå innlemmes i UiT, Norges arktiske universitet.

Etter et ekstraordinært styremøte falt styret ved HiN ned på at de ønsket en sammenslåing med Univeristet i Tromsø. Dermed takket de nei til 50 millioner kroner som fylkesrådet i Nordland tilbød dersom de valgte å slå seg sammen med Universitetet i Nordland. Årsaken til at valget falt på UiT er faglig begrunnet.

– Universitetet i Tromsø har et mate­ matikk- og realfagsmiljø som på mange måter passet best sammen med oss, sier rektor ved HiN Arne Erik Holdø.

Attraktive studenter Han ser nå frem til å bli en del av et flott fagmiljø som har betydd enormt mye for Nord-Norge opp gjennom årene.

– Sammen vil vi komme til å opp­dage nye synergier både med tanke på utdanning og forskning, mener han.

Holdø peker på at begge utdannings­ institusjonene har bygd opp en arktisk profil som han tror vil forsterkes i begge leirer når samarbeidet kommer i gang.

– Sammenslåingen vil skape et større og mer robust universitet, som på sikt vil kunne tilby et enda bedre utdanningstilbud spesielt rettet mot problem­løsning i arktisk klima.

Fusjonen vil også styrke fagmiljøene, så

Opprustning Rektor ved UIT mener også at det er meget viktig å samle teknologimiljøene i nord.

– Det som skjer i Nord-Norge nå er en kraftig opprustning av industrien og næringslivet. Vi vokser mer enn Sør-Norge og har behov for folk med ingeniørutdanning. I den nye fusjonen vil vi ta et landsdelsansvar og utdanne ingeniører til Nordland så vel som til Troms og Finnmark og resten av Norge, sa Anne Husebekk da Narviks endelige valg ble klart.

Nord er vinneren De store andelene av verdens uutnyttede naturressurser som ligger i nord, vil i følge HiN-rektoren gjøre Nord­ områdene til fremtidens vinnere. At industrialisering i disse områdene også vil by på store utfordringer, er en problemstilling Holdø og de andre ansatte i Narvik jobber med hver dag.

– I Arktis har vi ekstreme forhold knyttet til snø, is, raske polare lavtrykk og en spredt befolkning og vi har også stedvis store kommunikasjons­utfordringer. I tillegg er naturen her oppe ekstra sårbar, noe som krever mye av den teknologien som skal benyttes.

Arne Erik Holdø vil fra neste år lede teknologimoteren i det nye arktiske universitetet i nord.

dette er en god løsning for Nord-Norge og for norsk høyere utdanning og forskning, sier Holdø.

Han tror også at avgangsstudentene fra dette arktiske universitetet vil bli attraktive og unike for store deler av næringslivet da de gjennom utdanningsprosessen har kunnet trekke veksler på et stort og tverrfaglig miljø.

– I Tromsø kjenner de grensebetingelsene best. Fra Narvik skal vi levere teknologien som tilfredsstiller disse betingelsene, avslutter Holdø, som et bilde på samarbeidet de nå forbereder seg på.

www.hin.no Tlf. 769 66000 Rektor: Arne Erik Holdø

NÆRING - I NORD

9

Fra katalogene og bildebankene til Hamco Bygg kan man hente både ideer og inspirasjon når hyttedrømmen skal realiseres.

Solstjerne-hytta er et eksempel på det.

Bygger sin egen Solhytte ved Altevatn Foto: illustrasjon

Helt siden Tromsø-familien Aune-Lundberg i høst fikk vite at de var blant de første heldige tomte­vinnerne ved Altevatn, har de planlagt hytte­ drømmen til minste detalj. Til sommeren setter de opp sin egen Solhytte i den fantastiske villmarka i Midt-Troms.

10

NÆRING - I NORD

Familien Aune-Lundberg er veldig fornøyd med servicen og hjelpen de har fått fra Hamco Bygg underveis i hytte­ prosessen.

– Det som tidlig ble helt klart, var at vi måtte velge en leverandør som kunne levere elementer eller pre-cut, da vi ønsket å spare tid i denne prosessen, forteller Charles Aune-Lundberg, som selv føler han er delvis oppvokst der inne på viddene rundt Altevatn.

Kjenner området Etter at Charles hadde hentet inn tilbud fra flere ulike leverandører og startet prosessen, skilte Hamco Bygg seg tidlig ut som en kundeinteressert og meget fleksibel leverandør.

– I tillegg til å være konkurransedyktig på de fleste betingelsene, kjente vi til selskapet gjennom andre fornøyde kunder som hadde benyttet dem. Vi fant også fort ut at fraktkostnadene ikke var ubetydelige om vi valgte leverandører fra andre kanter av landet, forteller Charles.

At hytteleverandøren lå så nært hyttetomta hadde også mange andre for­deler. Som forhandler i Altevatns «nabo­lag», var Hamco Bygg veldig kjent med forholdene i det aktuelle området, og kunne underveis i prosessen komme med konkrete og konstruktive råd.

Fleksibel leverandør – Med en hyttetomt 8 kilometer fra nærmeste vei, må vi benytte scooter og båt for å få ting fraktet inn i fjell­ heimen. Nærheten til tomta vår gjorde at Hamco Bygg kunne være meget fleksible i forhold til å dele opp leveringen av hytta. Sammen med dem har vi satt opp en fremdriftsplan som forteller når vi skal ha inn hva.

Som veldig mange andre, er familien Aune-Lundberg også opptatt av pris,

Som formidler av produkter fra to ulike hytteleverandører kan Hamco Bygg tilfredsstille kjøpere uansett krav og behov.

og i motsetning til flere av de andre leverandørene de vurderte valgte Hamco Bygg å synligjøre alle mulige kostnader isteden for å skjule dem.

– Det har hele veien gitt oss et oversiktlig budsjett og en enorm trygghet til økonomien i prosjektet. Alt i alt føler vi at Hamco Bygg har vært tilgjengelig, fleksibel og seriøs, og vi har hele veien følt oss prioritert og sett, mener Charles.

Spesialtilpasser Hytta han til slutt landet på har sin opprinnelse i en av leverandørens mange kataloghytter, men er, i nær dialog med prosjektledere hos Hamco Bygg, blitt forandret både innvendig og utvendig.

– Hytta kunden valgte er egentlig en del av en mye større hytte. Sammen med familien har vi isolert ut den ønskelige delen og spesialtilpasset den etter deres ønsker og behov. Hytta er dessuten prosjektert slik at den enkelt kan bygges på og forandres senere, forklarer Rita Myrvang hos Hamco Bygg.

Med over 30 ulike grunnmodeller av Solhytten å velge mellom, i tillegg til muligheter for spesialtilpasninger, kan Hamco Bygg tilfredsstille de fleste

Daglig leder Rita Myrvang, garasje­selger Bjørnar Lange og hus- og hytteselger Tommy Jakobsen tilbyr et rikholdig sortiment innenfor både hus-, hytte- og garasje­segmentet.

hyttekjøperes krav og behov. I tillegg har selskapet hele sortimentet av hytter til Norgeshus på produktlista si.

Hus og garasjer Gjennom 35 år har bedriften satt opp hytter i det værharde Nord-Norge.

Bedriften teller i dag 14 årsverk, og Rita Myrvang kan også tilby hus fra Norgeshus, og garasjer fra eget varemerke.

HamcoGarasjen har opp gjennom årene fått en særstilling i det nordnorske markedet. Også garasjene fra Hamco Bygg kommer i utallige varianter, og hytte- og husleverandøren har siden starten solgt over 4000 garasjer.

Vi er nordnorske og solide, det gir kvalitet og trygghet for våre kunder, avslutter Rita Myrvang.

www.hamcobygg.no

VÅR-

ALLTID TILBUD

GODE TILBUD fra kr 47.000,-

ill.

HamcoGarasjenTM NÆRING - I NORD

11

Velger du fundamenter fra Stop Digging utføres jobben kjapt av sertifiserte montører.

Erstatter betongfundamentet Telesatt mark, asfalt, steinheller eller marmor. Ingen­ ting stopper de solide jordskruene fra Stop Digging.

Nå er de i gang med oppbyggingen av et gjennom­ gående forhandlernett i hele landet.

Med ulike lengder og styrker finnes det i dag jordskruer for et bredt spekter av bruksområder. Bare i Skandinavia har mer enn 200 000 jordskruer erstattet det tradisjonelle betongfundamentet de siste årene. Dette er bare begynnelsen.

Bygger forhandlernett – Vi er nå godt i gang med arbeidet med en gjennomgående forhandlerstruktur langs hele vårt langstrakte land. Dette ordner vi først og fremst gjennom å skaffe oss en hovedforhandler i hvert fylke, og denne skal fungere som grossist og et regionalt hoved­kontor for de mindre lokale forhandlerne, forklarer Cato Signebøen.

Han er i dag eier av agenturene i Stop Digging i Norge.

– Vi har blant annet gjort en avtale med Nordnorsk Veisikring, som har benyttet våre skruer til veiskiltingsfundamentering og andre fundamenteringsjobber flere steder i Nordland fylke. Vi har også levert skruer til større gjerdeprosjekter i kommunen. Alle har vært svært begeistret over løsningene og systemene til Stop Digging, forteller hun.

Og bruksområdene er flere.

– Vi kan montere jordskruer for altaner, plattinger, skilt, boder, postkassestativ, brygger, stolper, lekeplasser, gjerder, midlertidige avsperringer, stokker, m.m.

Kun fantasien setter grenser for hvordan jordskruene våre kan benyttes, legger hun til.

I Finnmark er det Mietinen AS som har rollen som hovedforhandler.

Godt mottatt I Nordland og Troms har hovedforhandleren allerede vært på plass en stund, og Anita Sundfær og Sture Hagfors hos Stop Digging Nord forteller om en strålende mottagelse av produktene i Tromsø-regionen.

Tele ingen problem Tele er en naturlig problemstilling i en del av landet hvor telen kan krype dypt ned i bakken.

– Rent teknisk kan man si at selv om mindre jordsjikt langs skruen skulle påvirkes av tele, vil skruen på grunn av

12

NÆRING - I NORD

gjengene likevel være låst og forankret til andre deler av jordsmonnet og dermed være upåvirket. Testsenteret for alle våre produkter ligger i Nord Sverige hvor tele og vinter er like naturlig som hos oss, forklarer Sundfær.

Meget konkurranse­dyktig Som navnet forteller slipper man alle former for graving ved bruk av skruene, og det vises knapt at det er utført arbeid når de er nedskrudd. Tiden man sparer er enorm, og prisen er kanskje det mest positive.

– Om det er aktører i landsdelen som synes konseptet virker spennende og kunne tenke seg å bli lokale forhandlere, oppfordrer vi dere til å ta kontakt.

Produktene er ISO-sertifiserte, og alle montører sertifiseres før de slippes ut i markedet, avslutter Sundfær.

www.stopdigging.no www.stopdiggingnord.no

MULTICONSULT STYRKER KONTORET I NARVIK Multiconsult har fra 1.1.2015 ansatt seks nye medarbeidere ved sitt kontor i Narvik. Alle kom fra Rambøll, som har avviklet sin virksomhet i samme by.

Våre fagområder i region nord ■ Geoteknikk ■ Bygg og eiendom

Som konsern representerer Multiconsult i dag et av de ledende rådgivermiljøene i Norge, og har lenge posisjonert seg for å ta del i den forventede utvikling i Nord­ områdene.

I dag teller Narvik-kontoret 23 ansatte. Et sterkt ønske om styrking av kontoret ble oppfylt da seks dyktige rådgivere sluttet seg til Multiconsult Narvik som følge av Rambølls nedleggelse i malmbyen. Med ny tilført kompetanse åpner det seg også nye muligheter for kontoret.

■ Marin teknologi ■ Samferdsel og infrastruktur ■ Plan/regulering/arkitektur ■ Bruinspeksjon/forvaltning ■ Prosjektadministrasjon

Narvik er en del av Region Nord med hovedkontor i Tromsø. Gjennom Region Nord har vi et sterkt flerfaglig og anerkjent kompetansemiljø med virksomhet i de fleste av de strategisk viktigste lokasjonene i Nord-Norge. Et halvt århundre i nord, har gitt Multiconsult inngående kompetanse om, og kjennskap til landsdelen øverst på kartet.

Som rådgiver bidrar vi i alle prosjektfaser fra idé til gjennomføring, drift og ut­ vikling. Vi tilbyr prosjektledelse, prosjekteringsledelse, byggeledelse, rådgivning, flerfaglig prosjektering, tilstandskontroll/bruinspeksjon, uavhengig kontroll og plan/regulering.

multiconsult.no

Foto: Michael Ulriksen

NÆRING - I NORD

13

r e t f ø L e n e d n u k n e y k s i p op Narvik Marina

Din Rørlegger

Slipper å løpe med bilag

Alt er tilgjengelig i lomma

– Nye Poweroffice Go har lettet oss for mye arbeid knyttet til levering av bilag. Nå skanner og sender vi bilagene rett inn i systemet elektronisk, og har vi til enhver tid mulighet hente tilbake fakturaer og andre bilag. Oversikten på kundesiden vår gir oss en enkel og ryddig oversikt over utestående fordringer og fakturaer som ligger til betaling, noe som igjen gir oss et raskt bilde av egen likviditet. Oppfølgingen fra Økonor i forbindelse med byttingen av regnskapssystem har vært upåklagelig.

– I motsetning til tidligere er jeg nå inne i regnskapssystemet hver dag, og har fått en mye større forståelse av firmaets totale økonomiflyt. For meg er det som en ny verden at jeg kan bruke mobil og nettbrett til å godkjenne inngående fakturaer uansett hvor jeg er. Det er også helt fantastisk å aldri ha et papir i handa.

Når det gjelder opplæringsprosessen i systemet, har Økonor vært utrolig tilgjengelig og hjulpet til uansett hvilke problemstillinger vi har kommet med.

Victoriahavn Barnehage

Lindahl Fargehandel Eftf AS

Bedre oversikt

Dypere forståelse

For oss har overgangen til nytt regnskapssystem ført til at vi har fått bedre oversikt og mer kontroll over eget regnskap.

Håndtering av bilag og fakturaer er også blitt effektivisert betraktelig når vi nå kan skanne alt selv og sende det direkte inn i vårt eget system. Med 51 unger i barnehagen har det dessuten vært viktig har det har blitt enklere for oss å få kontroll over de månedlige foreldrebetalingene. Selv om vi føler at vi er kommet godt i gang med bruken av nye Power­office Go, har vi definitivt masse igjen å lære. I denne prosessen er Økonor en flott sparringspartner og rådgiver.

14

NÆRING - I NORD

Det enkle brukergrensesnittet i Poweroffice Go har gjort at vi bruker vårt eget regnskapssystem i mye større grad enn tidligere, noe som igjen gir en mer inngående forståelse av eget regnskap og egen økonomi. Den økte tilgjengeligheten dette skybaserte regnskapssystemet gir, gir oss en helt annen fleksibilitet enn det vi hadde tidligere. At systemet er nytt for både oss og Økonor gjør at vi lærer litt sammen, og veien til systemprodusenten i Bodø er kort og effektiv.

regnr e , t e n n t i samfu e n n a e Det har y . m g n å i l s k i m v o t S nstant u o k pågår i n g e a d f i t t r e o p f a sk til at det t r arvik ø N f i t r e o n n n o a k t Ø blan ess hos s o r p e t t pp fra y o fl s r e t o f t ø s l l n e . Alt ska r e j k s n e v al regn­ k s å N . og på E r e ingperm r å l b g o røde skyen. i p p o e n skape Med nye skybaserte Poweroffice Go kan du ta pulsen på virksomheten ved å se viktige økonomiske hendelser og tren­ der i bedriften på ett sted. Interaktive grafer lar deg drille ned til under­laget for fremstillingene. Du kan tilpasse dashboardet slik at det viser informa­ sjon som du er opptatt av.

Også rapportene ligger til enhver tid klar og venter på deg.

– Du får alle obligatoriske og en mengde viktige finansielle rapporter.

Du kan kommentere tall og trender direkte i rapporten og til slutt dele den med andre.

– Enklere blir det ikke, avslutter Karlsen.

Foto: Michael Ulriksen

Sparer tid – PowerOffice GO er et regnskaps­ program som er utviklet i Nord-Norge, og det vil komme til å bidra til at våre kunder får frigjort masse tid som de kan bruke på mersalg, fokus på inntjening i egen bedrift og ikke minst tid til annet enn bilagshåndtering når arbeidsdagen er over. Vi forventer at denne nyvin­ ningen vil forenkle hver­dagen til de mange små og mellomstore kundene våre, mener daglig leder hos Økonor i Narvik, Rolf Morten Karlsen.

Tilgjengelig over alt Med PowerOffice Go i skyen oppnår du som kunde bedre tilgjengelighet og lavere priser enn ved å bruke tradisjo­ nelle systemer.

– Gjennom PowerOffice GO har man tilgang til alt arbeidet sitt via nettet, uansett hvor man er i verden, og man kan til enhver studere virksomheten ved å se viktige økonomiske hendelser og utvikling på ett og samme sted, sier Rolf Morten. Programmet auto­ matiserer dessuten en rekke prosesser som tradisjonelt har spist mye tid, for eksempel knyttet til betaling i nettbank eller attestering av bilag med flere aktører.

Ingen bekymring Du slipper å bekymre deg for instal­ lasjon, oppgraderinger, drift, vedlike­ hold og sikkerhetskopiering. Du får ingen flere vanskelige spørsmål om brannvegger og passord til servere og databaser.

Fakturering i Go gjøres raskt, enkelt og effektivt. Med mulighet for å opp­ rette fakturaer til en gruppe kunder, samt automatisk generering og sen­ ding av faktura ut fra en fakturerings­ plan sparer du mye tid og minimerer feilmarginer. Inngående betalinger hentes fra banken og bokføres auto­ matisk i regnskapet.

NÆRING - I NORD

15

Foto: Fred Johnny

Du får Oppstartsboka hos DNB. Å starte for seg selv, betyr ikke at du må gjøre alt på egenhånd. Stikk innom din nærmeste filial og hent Oppstartsboka. Der finner du mye nyttig informasjon og gode tips om det å starte egen bedrift. Alt fra hvordan skrive en forretningsplan til smøring av familien.

Dessuten kan du når som helst kontakte oss. Vi har egne Oppstartsloser som hjelper deg. Så hvis du ønsker å snakke med en spesialist på å starte egen bedrift, send OPPSTARTSLOS til 04800, så ringer vi deg.

dnb.no

DNBT0005 - Oppstart_A4.indd 1

O for Oppstart.

13.05.14 12:50

Midt i smørøyet

Nærings – og samfunnslivet i MidtTroms står nemlig støtt på tre solide bein; det ene er Sjømatnæringa, det andre er industrien og det tredje er Forsvaret.

Sjømatregion Senja er ikke den største, men kanskje den mest komplette sjømatregionen i landet. Den er også en medvirkende årsak til at Midt-Troms er industrityngdepunktet i Troms fylke med fylkets markant høyeste sysselsettingsgrad innenfor industri. Sammen med den øvrige industrien sørger sjømatnæringa for at nesten en tredel av den totale omsetninga i regionen kommer fra utenlandske markeder. MidtTroms har den 10 største eksportgraden av 48 målte regioner i Norge, noe som årlig plasserer oss på pallen blant topptre eksportregioner i Nord-Norge.

Foto: Fotograf Lena Sørensen

Nord-Norge er i en lykkelig situasjon – en landsdel i vekst. Midt i landsdelen ligger Troms fylke og midt i Troms finner vi Midt-Troms. I hjertet av Nord-Norge. Midt i smørøyet.

Men hva holder folk på med i MidtTroms? Hva kjennetegner denne regionen som strekker seg fra yttersida av Senja, gjennom byen Finnsnes og videre innover dalene i indre Troms?

Hva er det første du tenker på, når noen sier Midt-Troms? Å ligge midt i smørøyet er ingen garanti for å bli lagt merke til, og spesielt ikke dersom naboene har litt større hus og mer kjente navn på postkassa, som Tromsø i nord og Harstad i sør. Det er derfor ikke helt enkelt for alle å svare på dette med Midt-Troms – hva MidtTroms er og står for. Åtte kommuner og en høvelig befolkningsmasse på 30 000 mennesker. Flott natur, artige folk, mye vær, dårlige føreforhold og alt det andre som kjennetegner landsdelen.

Men hva mer? Kanskje dukker det opp flere assosiasjoner dersom noen sier Senja? Senjahopen? Eller Gryllefjord?

Indre Troms? Setermoen? Hva med Bardufoss? Brøstadbotn? Rossfjord?

Eller Finnfjordbotn? Finnsnes? Kanskje Husøy?

i tillegg til noen tanker om militæret, helikopter og fly, beltevogner og store vinterøvelser med kongen på besøk. Da er du på riktig spor.

Jan Fredrik Jenssen Styreleder i Profilgruppa www.profilgruppa.no

Som styreleder i regionens største næringsklynge, håper jeg de fleste nå har begynt å tenke på fiskebruk og båter som leverer skrei og reke, trailerlass på trailerlass med laks over Gisundbrua, ferrosilisium og grafitt, energigjenvinning og elektronikk, potet og pølser, trapper og vindu, fiks ferdige hus og garasjer, kjøpesentre og bilforhandlere,

Ingen andre steder i landet er Forsvaret så sterkt og tydelig til stede som i vår region. Her finner du Forsvarets tyngdepunkt innen operative aktiviteter, med Hærens styrker Brigade Nord, Hærstaben, Luftforsvarets kontroll- og varslingsstasjon og Bardufoss Flystasjon. Over to tusen ansatte og enda flere vernepliktige påvirker og setter sitt preg på både den offentlige tjenesteytinga, det private næringslivet og arbeidsmarkedet i store deler av regionen.

Så er det selvsagt slik at Midt-Troms også har andre deler ved seg. Vi har et voksende reiseliv, en stor transportnæring og stor omsetning på handelssiden, for å nevne noe. Men ingen av disse kan omfangsmessig måle seg med de tre beina som bokstavelig talt avgjør hvor regionen står i dag, og i hvilken retning vi går. Sjømatnæringa, industrien og Forsvaret.

Nå vet du det. Hvis noen spør hva folk holder på med i Midt-Troms.

NÆRING - I NORD

17

Skal bli ledende sjømatregion Ordfører GeirInge Sivertsen.

Senja-regionen skal bli den ledende sjømat­regionen i Nord-Norge. Det skal satses sterkt på leverandør­ næringen, på kunnskapsmiljø og nasjonal kompetanse innen ulike former for driftsstøtte. Målet er å få etablert en sjømatklynge i Senjaregionen, og Finnsnes skal være sjømatbyen i nord, sier en entusiastisk ordfører i Lenvik, Geir-Inge Sivertsen.

Fiskeri og havbruk er svært viktig for næringsutvikling i i Senjaregionen.

SalMar Nord AS planlegger Norges beste visningsanlegg for akvakultur på Lysnes (Senja) i Lenvik kommune.

18

NÆRING - I NORD

Senja-regionen skal bli den ledende sjømatregionen i Nord Norge. Det skal satses sterkt på leverandørnæringen, på kunnskapsmiljø og nasjonal kompetanse innen ulike former for driftsstøtte.

Målet er å få etablert en sjømatklynge i Senjaregionen, og Finnsnes skal være sjømatbyen i nord, sier en entusiastisk ordfører i Lenvik, Geir-Inge Sivertsen.

Ordføreren la nylig fram en sjømatrapport som Senja Næringshage AS har laget på vegne av Lenvik kommune, og her går det fram at sjømatnæringen er den sterkeste vekstnæringen i regionen. - Det er svært gledelig at sjømatnæringen i Senjaregionen i 2030 kan ha økt omsetningen fra 3,9 milliarder til hele 10 milliarder kroner. Havbruksnæringen står i dag for 80% av verdiskapingen i Senja-regionen, og det er havbruksnæringen og leverandørnæringen til havbruk som har det største potensialet for vekst, sier Sivertsen.

Nasjonalt legges det opp til ei 6-dobling av havbruksnæringen, og størstedelen av dette vil komme i Troms og Finnmark som har best forutsetninger for vekst. Senja-regionen ligger midt i «smørøyet» i det nye sjømateventyret som nå kommer. - Dersom alt legges til rette så kan antallet arbeidsplasser i sjømatnæringen om 10 år være økt fra 800 til 1600 i vår region og i nord, som følge av økt vekst i havbruksnæringen og sterk satsing på leverandørnæringer.

Ringvirkningene av næringen kan bli formidabel, hele 1,6 milliarder kroner, sier ordføreren.

Sivertsen inviterer nå Universitet i Tromsø (UiT), Norges arktiske universitet, til å etablere et sterkere fotavtrykk gjennom etablering av et «Campus Finnsnes» med utgangspunkt i Studiesenteret Finnsnes – i Kunnskapsparken.

Norges beste visningsanlegg for akvakultur: Lakseprodusenten SalMar Nord AS, med hovedkontor på Finnsnes, har levert søknaden om etablering av en visningskonsesjon på Lysnes i Lenvik kommune, der hovedfokuset er «matproduksjon under nordlys og midnattsol». - Målet er at dette skal bli Norges beste visningsanlegg for akvakultur, sier Ørjan Jensen, daglig leder i SalMar Nord AS. Visningsanlegget skal skape interesse for- og styrke kunnskapen om akvakultur hos elever og

publikum. - Lenvik kommune er svært positiv til denne satsingen og ser dette i sammenheng med Newtonrommet, ungdom og entreprenørskap. Vårt mål er at disse satsingene i sum skal gi økt kunnskap, økt interesse og rekruttering til denne spennende næringa.. Visningsanlegget vil legge grunnlaget for et signaturprodukt i reiselivet på Senja, og vil være regionens svar på «franske vingårder», sier Geir-Inge Sivertsen, ordfører i Lenvik kommune.

Stor kai-utbygging på Husøy: Lenvik kommune bygger ny nærings- og industrikai på Husøy i samarbeid med Brødrene Karlsen AS. Kai-prosjektet er beregnet til om lag 30 millioner kroner.

I tillegg bygger Brødrene Karlsen AS et nytt større industrianlegg. - Dette er et omfattende og komplisert prosjekt, og det er derfor nødvendig med tett oppfølgning og godt samarbeid med Brødrene Karlsen AS i alle faser av utbyggingen, sier prosjektleder og næringskonsulent Odd-Egil Nilsen. - Brødrene Karlsen AS er svært fornøyd med samarbeidet med Lenvik kommune i dette prosjektet. Uten Lenvik kommunes bidrag, har vi ikke kunnet realisere dette for oss store prosjektet, med utbygging av nye og moderne produksjonsfasiliteter som er med på å ta oss et steg inn i fremtida, sier Rita Karlsen, daglig leder Brødrene Karlsen AS. Northern Delight - Verdensmesterskap i sjømat på Finnsnes: Det første verdensmesterskapet i sjømat avholdes 9. – 11. april på Finnsnes. - Med Northern Delight, sender vi de fremste kokkene dit råvarene er best- og ferskest. Det er på tide at kokkebransjens Messi og Ronaldo kommer til oss for å skape matmagi!”, sier prosjektleder for Northern Delight, Odd Kjartan Solset.

Northern Delight er initiert av Air Communication AS, og har blitt utviklet til et konsept med økonomisk støtte fra sjømatnæringen på Senja: SalMar Nord AS, Norway Royal Salmon ASA, Flakstadvåg laks AS og Wilsgård Fiskeoppdrett AS. I tillegg har prosjektet fått økonomisk støtte fra Lenvik kommune, Troms Fylkeskommune og Sparebankstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge.

Med på laget som viktig kompetanseaktør er Senja Vgs. med både restaurant- og matfag og Naturbruk blå linje.

Unik satsing på kunnskap, sjømatnæring og rekruttering!

Havbruksnæringa trenger flere engasjerte ungdommer og flere flittige hender. Derfor har havbruksaktørene på Senja har satt en ny standard for samarbeid mellom skole og næringsliv, entreprenørskap i utdanning, og løfter egen region i et eget unikt prosjekt sammen med Lenvik kommune og Ungt Entreprenørskap Troms. Målgruppe er elever i grunnskolen og i den videregående skolen. Målet er å øke kunnskapen om- og interessen for havbruksnæringa blant elevene, og vise mulighetene for ungdom i Lenvik og på Senja som ønsker å satse i næringa.

Lenvik kommune har som mål at Senjaregionen skal bli den ledende sjømatregionen i nord.

Sjømat er største vekstnæring i Senja-regionen.

www.lenvik.kommune.no

NÆRING - I NORD

19

Trivsel og kvalitet i friske omgivelser Visjonen til Bardu kommune er enkel, men innholdsrik.

Med oppofrende mennesker og en storslått natur som hovedingredienser skal de gjennom samhandling og dialog skape kvalitetsrike tjenester og opplevelser til glede for alle.

Foto: Björn Klauer / nordnorge.com

20

NÆRING - I NORD

– Det er ikke uten grunn at folk i vår kommune lever lenger enn gjennomsnittet, sier ordfører Arne Nysted med et glimt i øyet.

Uttalelsen baserer han på en tidligere utgitt rapport hvor det kom fram at bardudøler i snitt lever flere år lenger enn mennesker i sammenlignbare kommuner. En lett tilgjengelig natur og et bredt aktivitetstilbud i bygda ble pekt på som mulige årsaker til det lange og gode liv i den sørligste av Midt-Troms-kommunene.

Villmark For, er det noe Bardu har å tilby, er det villmark, i rikt monn. Omgitt av storslått natur på alle kanter blir man daglig servert nye opplevelser. Lyset i mørketida, kuldegradene, nordlyset, de lange sommernettene med midnattsola, og noen av landets beste jakt- og fiske­ muligheter.

Som «vertskommune» for Rohkunborri og Øvre Dividalen, to av landets nasjonalparker, ligger forholdene for

Frivillighet Et sterkt tilstedeværende forsvar bidrar til mer enn de 1100 arbeidsplasser de har i kommunen.

– Frivilligheten blant våre innbyggere er helt fantastisk, og Forsvarets bidrag har også i denne sammenhengen vært helt avgjørende for gjennom­føringen av en del av arrangementene, sier næringssjef i kommunen Lennarth Kvernmo.

Fremoverlent Uansett om man styrer en stor eller liten kommune, handler det i følge Kvernmo ofte om det samme.

– Man å tro på seg selv og søke nye muligheter. Man må være fremoverlent, både i forhold til innbyggerne og næringslivet, mener han.

Sist desember fikk de vist fram dugnads­ånden i beste sendetid, da NRK besøkte Setermoen med hele Kringkastingsorkesteret på slep. I en uke var hele bygda snudd på hodet, og store deler av befolkningen var involvert på en eller annen måte. At dette var populært også utenfor Troms, vitnet seertallene på.

– Vi hadde flere seere enn Worldcup-sendingen fra Davos den dagen, forteller ordføreren.

I Bardu har han vært sterkt delaktig i opprettelsen av nettverket Dialogen, et tverrfaglig forum bestående av ulike næringslivsaktører fra kommunen. Her vurderer de alt fra aktuelle problemstillinger til nye muligheter.

– Ser man på ting med flere øyne blir de ulike sakene belyst fra flest mulig vinkler. Målet med Dialogen er å gjøre felles løft for hele kommunen. Mulighetene er her – de gjør noe med oss når vi får dem tett innpå livet og tar tak i dem i fellessskap. I Bardu trives vi med å skape fremgang sammen, avslutter næringssjefen.

Næringssjef Lennarth Kvernmo og ordfører Arne Nysted foran kommunens nye ladestasjonen til Tesla.

Foto: Roger Johansen / nordnorge.com

Til sommeren venter deres største eventyr noensinne, når sykkelrittet Arctic Race besøker kommunen. Dette er en begivenhet som vil kreve alt av alle.

– Vi vet det blir utfordrende, men vi vet også at vi har det som skal til, sier Kvernmo

Foto: Michael Ulriksen

fantastiske naturopplevelser så absolutt til rette her i ett av de mest villmarks­ pregete områdene i Troms.

Den årlige Villmarksmessa, med rundt 10 000 besøkende, er også med på å vise Bardu som en viktig friluftslivs­ kommune i nord.

I Polar Park kan man oppleve fantastiske nærmøter med den sagnomsuste ulven.

Bardu kommune www.bardu.kommune.no

NÆRING - I NORD

21

Foto: Rolf M. Aagaard

Et nyopprettet fiskeflåtefond og et nytt opplæringsprogram i fiskeri­fagene skal sørge for videreutvikling av næringene og sterkere rekrutering til fiskeri­relaterte yrker i Torsken­ kommunen.

22

NÆRING - I NORD

Et nyopprettet flåtefond skal sørge for utvikling av fiskeriyrkene i Torsken kommune.

Styrker fiskerinæringen i Torsken

Gir fiskere tilgang på kapital Det nye flåtefondet på fire millioner skal sørge for en ytterligere utvikling av fiskeriyrkene, og forsterke posisjonen til Torsken som fiskeri- og havbrukskommune i Troms.

– Målet er å få flere båter og kvoter til Torsken for å sikre nok råstoff til kommunens foredlingsbedrifter, sier Flakstad.

Fondet skal brukes til utlån for å styrke egenkapitalen for de som ønsker å kjøpe fartøy eller kvoter med leveringsplikt i Torsken kommune. Bidragsyterne er Troms fylkeskommune, som bidrar med to millioner kroner, mens Torsken kommune og fiskerikonsernet Nergård bidrar med én million kroner hver.

Foto: Privat

Nergård ser synergimulighetene, og er med fordi flere fiskere vil bety mer aktivitet på land. De håper unge fiskere vil se disse nye mulighetene, og trigges til å satse på fiskeriyrkene.

Første søker Fisker Marius Ordfører i Torsken, Fredriksen fra Fred Flakstad.

Gryllefjord har i dag en 40-fots linebåt, men har lenge ønsket å utvide virksomheten. 27-åringen er første søker til fondet, og har planer om å kjøpe enda en båt.

– For meg er det snakk om å fortsette innen yrket eller ikke. Derfor blir flåtefondet viktig for meg for å kunne ekspandere, forklarer den unge fiskeren.

Vil øke rekrutteringen Ved siden av det nye næringsfondet, har kommunen også gjort konkrete tiltak for å styrke de «blå» linjene i skolene.

Louis Edvardsen er prosjektleder for «Læring for næring», et prosjekt som tar sikte på å gi ungdom praktisk opplæring i fiske og havbruk. Undervisninga skal foregå ved Wilsgård Fiskeoppdrett i Torsken, som stiller moderne hybler og undervisningslokaler til disposisjon. Det er nå også klart at Fiskeridirektoratet har innvilget søknaden om en egen undervisningskonsesjon tilknyttet prosjektet.

Undervisningskonsesjonen som er tildelt har et produksjonsvolum på 780 tonn. Denne skal driftes av Wilsgård Fiskeoppdrett, og kan bety 5-6 nye årsverk ved bedriften.

– Elevene vil få et praktisk innblikk i arbeid både ved oppdrett, fiskebruk, fiskebåter og filetproduksjonen gjennom den nyåpnede bedriften Arctic Filet. Det fine er at alt ligger i en kompakt næringsklynge. Wilsgård har sine konsesjoner i Torsken, Gryllefjord og Hamn – alt dette ligger innenfor en radius av 8 kilometer når den nye tunnelen åpnes, sier Louis Edvardsen.

Næringsvennlig infrastruktur Ved siden av satsingen på konkrete fiskerirelaterte prosjekter, har man også sett viktigheten av sikre og gode veiforbindelser for å frakte fisk og andre varer ut fra kommunen.

– Vi har i løpet av de siste årene investert flere hundre millioner i ulike veipakker for å sikre gode veier som vil øke konkurranseevnen til de ulike aktørene i kommunen, forteller Edvardsen.

Hval og nordlys Torsken kommune består av flere mindre bygder som alle ligger vakkert og dramatisk til ved foten av høye og bratte fjell. Her fins det mange muligheter for opplevelser og aktiviteter i en variert og spennende natur, både på hav og land.

Det store innsiget av sild og annen type fisk mot bankene utenfor Senja har gitt reiselivsnæringen nye muligheter, som til hvalsafari. Nærheten til hvalene utenfor Senja er blitt så kjent at National Geografics tidligere i vinter

Foto: Privat

– Vår strategiske beliggenhet i forhold til de store fiskefeltene utenfor Troms, har gitt fiskerier og fiskeindustri en sentral plass i kommunens næringsliv.

Lange og dype fjorder gir oss også fordeler ved oppdrettsvirksomhet.

Dette er fordeler vi ønsker å ta vare på og videreutvikle, forteller ordfører i Torsken, Fred Flakstad.

Kommunen er i dag den mest fiskeriavhengige i Troms, og har en gjennomsnittlig verdiskapning på rundt 800 000 pr. ansatt i fiskeri- og havbruksnæringen.

Marius Fredriksen fra Gryllefjord var første søker til det nyopprettede flåtefondet.

avla kommunen et besøk for å filme de unike naturopplevelsene i havgapet.

– Sammen med nordlyset har dette blitt to av våre desidert største attraksjoner, forteller Flakstad.

Nye sommerfergeforbindelser gjennom Senja langs ytre kystriksvei fra Bodø til Tromsø sørger også for rikelig med besøk om sommeren.

– I fjor reiste over 30 000 turister denne veien i løpet av de tre sommermånedene, legger ordføreren til.

Storfint besøk Den norske torsken, som hver vinter kommer inn til kysten av Nord-Norge for å gyte, er en delikatesse som vinner stadig flere venner.

I januar deltok Kronprinsen selv på skreifiske utenfor Torsken sammen med lokale fiskere. Da Kronprinsen etter endt fiske la til kai for å levere dagens fangst, fikk han også innsikt i kvalitetshåndteringen som foregår ved fiskemottaket.

– En artig begivenhet for fiskerikommunen vår. Hva er vel mer naturlig enn å fiske torsk i Torsken, avslutter Flakstad.

Torsken kommune www.torsken.kommune.no

NÆRING - I NORD

23

Foto: ???

Ordfører Odd Arne Andreassen har sørget for tak over hodet til en del av hjemkommerne i Tranøy kommune.

Mangel på boliger førte til at Tranøy kommune i samarbeid med en lokal entreprenør tok initiativ og førte opp 20 nye boliger. Alle er i dag utleid, og nå er 16 nye på tegnebrettet.

24

NÆRING - I NORD

Foto: Lena Sørensen

Bygger hus til nye innbyggere

Lunt og fargerikt Lunt plassert, på innersiden av eventyr­ øya Senja, finner vi Tranøy Kommune.

De 1550 innbyggerne er like forskjellige og fargerike som naturen rundt, som strekker seg fra fjell til fjord, fra inn­ landsklima til kystklima, fra fruktbart til karrig og fra barskt til mildt.

De mange småbygdene er alle levende, med stor aktivitet både innenfor kultur, idrett og friluftsliv. I tillegg til en rekke idrettstilbud finnes det et konglomerat av aktive lag og foreninger som favner bredt. De ulike bygdene har også sine aktive bygdelag med egne markerin­ ger, som for eksempel Rødsand- og Skrolsvik­dagene, Eventyrlig Helg, Vangsvik Open og Revyfestivalen i Sollia.

Foto: Lena Sørensen

Mangfoldig næringsliv Tranøy har i dag et mangfoldig næ­ ringsliv, med industri og sjømatpro­ duksjon og et reiseliv med mange små, men populære, bedrifter rettet både mot sjø og land. Et aktivt landbruk med sørvendte og lune arealer på innersiden av Senja sørger for å holde det gamle kulturlandskapet åpent. Havbruks­ næringa er den største næringa, og er viktig både lokalt og regionalt.

Solli Trappefabrikk og vindus­ produsenten Nicopan AS er begge viktige hjørnesteiner, og de har rundt 15 ansatte hver.

Storsatsinger på smolt og havbruksforskning Salmars tilstedeværelse har lenge vært en viktig brikke i kommunens sammen­ satte næringsliv. Nå blir den enda viktigere.

– SalMar er nå i ferd med å foreta en kjempe­investering i nytt smolt­anlegg i kommunen. Prosjektet har en kostnads­ ramme på 500 millioner, og vil skape

Foto: Michael Ulriksen

– Vi er i dag en stor hyttekommune, og opplever at mange av de fraflyttede boligene rundt om i kommunen behol­ des som sommerhus og fritidsboliger av sine respektive eiere. Det har ført til at vi har hatt et boligunderskudd til tross for at folketallet ikke har økt. Flere spennende satsinger fra ulike næ­ ringsaktører den siste tiden gjorde at vi måtte tenke annerledes og vi valgte å løse en del av problemet gjennom å selv ta initiativ til et boligprosjekt, for­ klarer ordfører Odd Arne Andreassen.

Som i mange andre kystkommuner søreger havbruksnæringen også for mye verdiskapning i Tranøy kommune.

10 nye arbeidsplasser. Investeringen vil også føre til at det drypper på andre aktører i kommunen, forteller Andre­ assen.

Samtidig er forskningsbedriften Akvaplan Niva i ferd med å etablere forskning på landbasert havbruk og produksjon av rognkjeks på Rubbestad ved Vangsvik. Dette er en grønn lakse­ konsesjon som søker å finne nye løsnin­ ger på problemer knyttet til dagens oppdrettsnæring.

– Lerøy Aurora er også kommet inn som en aktør på Rubbestad. Det gir oss en enda mer sammensatt opp­ drettsnæring, og forsterker vår posisjon som havbrukskommune i Midt-Troms, konkluderer ordføreren.

Best på folk Kommunens visjon – Best på folk – er et uttrykk for at Tranøy ønsker å strekke seg lengst mulig for å levere gode og trygge tjenester til kommunens befolkning.

– Best på folk betyr også at vi alltid skal gjøre vårt beste og sette folk i sentrum, også i samarbeidet med næringsliv og frivillige organisasjoner, for å få til rask og smidig saksbehandling og opp­ følging når det trengs. Sammen med innovativ løsninger og en kommune­ administrasjon som jobber tett sammen med private og næringsliv, skal vi i fremtiden få grobunn for vekst og trivsel i vår allsidige og trivelige kommune, avslutter Andreassen.

Tranøy kommune www.tranoy.kommune.no NÆRING - I NORD

25

Tungeneset i Steinfjord er en populær rasteplass langs Nasjonal Turistveg Senja. Den spektakulære fjellrekka «Okshornan», i bakgrunnen her, pryder mange publikasjoner i inn- og utland.

Alle bilder: Reiner Schaufler

Turistmagnet på yttersida Stadig flere turister får øynene opp for Senja som reisemål. Beliggende på yttersia, i storslagen natur med fjorder og fjell, og friluftslivets gleder rett utafor stuedøra, finner du naturperlen Berg. Lille Berg er, på tross av sitt beskjedne folketall og et relativt lite areal, en riktig storkommune i reiselivssammenheng.

26

NÆRING - I NORD

Reiselivsnæring i vekst – De siste årene har vi sett en eventyrlig utvikling i reiselivsnæringa på yttersia, med utbygging av eksisterende anlegg, flere nye etableringer, vekst i vintersesongen og spennende produktutvikling. I Berg finner du flere av spydspissene i denne utviklingen.

Leder for plan, utvikling og drift i Berg kommune, Wenche Pedersen, er stolt over bredden i reiselivsnæringen i Berg: – Reiseliv er et satsingsområde i Berg.

Reiselivsbedriftene våre viser stor vilje og evne til vekst og utvikling, og besøkstallene peker oppover.

Pedersen mener at etableringen av Nasjonal Turistveg på Senja har bidratt til veksten.

Nasjonal Turistveg Senja – arkitektur i verdensklasse Nasjonal Turistveg Senja ble åpnet sommeren 2012, er 84 km lang og strekker seg gjennom kommunene Berg, Lenvik og Torsken. Som følge av denne satsingen har bilturen blitt en opplevelse i seg selv, ikke minst gjennom de mange arkitektoniske praktverkene langs veien. I Berg har Nasjonal Turistveg foreløpig bygget rasteplass med toalett på Tungeneset i Steinfjord, utsiktspunkt i Storsvingen i Bergsbotn, parkeringsplass på Senjatrollet (i samarbeid med Berg kommune) og nå sist toalett på Ersfjordstranda. Nå planlegges rasteplass i Molokråa i Mefjordvær.

– Har du ikke besøkt disse stedene, anbefales Senjatur på det varmeste, smiler Pedersen.

Friluftslivsaktiviteter som reiselivsprodukt – Yttersia av Senja er velsignet med et landskap som ligger spesielt godt til rette for friluftsliv. Det er kanskje en av grunnene til at så mange reiselivsbedrifter har etablert seg i Berg. Reiselivsbedriftene våre står for et variert tilbud innen overnatting, servering og opplevelser. Friluftslivsaktiviteter som produkt tilbys av flere. Dette kan være alt fra sjøfiske, ribturer, nordlys-safari, fotokurs og fjellturer til kulturhistoriske vandringer og hvalsafari. Det ligger godt til rette for produktutvikling med naturen som grunnlag. Flere spennende ting er på gang, med basis i kortreist mat, geologi og dyre- og fugleliv på yttersia.

Bergsfjorden er et eldorado for havpadling. Den som padler her har mulighet for å oppleve både hval, sel, ørn og annen sjøfugl på nært hold. Du kan leie kajakk eller ta med din egen.

Skjærgården i Bergsfjorden med 99 øyer er landskapsvernområde. Her finner du korallhvite sandstrender, asurblå laguner og rikt fugleliv.

Sykling på yttersia av Senja er en opplevelse! Nasjonal sykkelrute nr. 1 mellom Tromsø og Gryllefjord passerer gjennom Berg kommune. I juli arrangeres det årlige sykkelrittet Tour de Senja.

Vandring på Senja byr på varierte opplevelser og utsikt verdt turen, uansett hvilken topp du velger. Du finner alle vanskelighetsgrader. Mange av turstiene er skiltet og merket.

Midnattsola skaper trolsk stemning og oppleves kanskje aller best fra toppen av et fjell. Fjelltur på Senja en varm sommernatt er en opplevelse som sitter i kroppen – lenge!

Det ligger godt til rette på yttersia, også for mer ekstreme aktiviteter.

Kiting er populært. Her fra Bøstranda.

– Kommunen ønsker å bistå der vi kan, både som døråpner og tilrettelegger og gjennom det kommunale nærings­ fondet, sier Pedersen.

– 2015 er friluftslivets år, og kommune­ styret i Berg har vedtatt at Berg skal være en Friluftslivets-år-kommune.

I friluftslivets år skal vi ha et spesielt fokus på å legge til rette for bruk av naturen i Berg til friluftslivsaktiviteter, også i kommersiell sammenheng. Vi skal fortsette det gode samarbeidet med Nasjonal Turistveg, og sørge for at reiselivssatsingen forankres, også i planverket i kommunen.

– Yttersia av Senja byr på fantastisk natur og levende kystsamfunn med stor

aktivitet. Når du legger til menneskene som bor her sammen med alt det andre – ja, da får du en bra reiselivsmiks!

– Til slutt må jeg få legge til at vi er særlig stolte over at Arctic Race of Norway passerer gjennom nesten hele vår kommune i august. Det blir garantert vakre bilder og mye folkeliv langs veiene her, avslutter Pedersen.

Berg kommune www.berg.kommune.no NÆRING - I NORD

27

Sørreisa - midt i smørøyet Planer om etablering av bedrift? Velg Sørreisa, kommunen midt i Troms. Som trafikknutepunkt i fylket er Sørreisa et ideelt utgangspunkt for bedrifter innen ulike bransjer. Vår aktive næringsforening kan legge til rette, og vi har allerede et mangfold av potensielle samarbeidspartnere etablert her: • Forsvaret • Sørreisa Vask og Søm • Bedrifter innen motor og mekanisk industri • Handel- og servicebedrifter • Bygg- og anleggsaktører I Sørreisa finner du også Tromskaia, som består av to næringsområder med gunstig beliggenhet i forhold til skipsleia og riksveien. Kaiene egner seg godt for bedrifter med krav til større areal, dypvannskai og godt utbygd infrastruktur.

Vi har også et stort potensiale for vekst innen turisme, reiseliv, kultur og landbruk – mulighetene er mange!

Gjennom å være nære, trygge og engasjerte skal vi nå vår visjon om å gjøre hverdagen bedre for alle. Målet er at våre innbyggere skal oppleve oss som den beste bokommunen.

Et blomstrende kultur- og organisasjonsliv, mange alternativer innen videregående utdanning for ungdom og en beliggenhet midt i smørøyet av Troms gjør Sørreisa til en kommune det er lett å bo og trives i.

Ordfører i Sørreisa, Paul Dahlø, ønsker ny­etableringer velkommen til kommunen midt i landsdelen.

Sørreisa kommune – nær, trygg og engasjert.

Kontaktinfo: postmottak@sorreisa.kommune.no Tlf: 77 87 50 00. Besøk oss på Facebook.

Mulighet i Målselv

Elin Byberg, Hege Eriksen og Wilhelmsen er alle fornøyd med å ha fått en egen næringsforening opp å gå.

Navnet på den nyopprettede næringsforeningen i Målselv er beskrivende.

Gjennom å samle næringslivet i de ulike bygdene, skal foreningen, med daglig leder Hege Eriksen i spissen, legge til rette for nye og bedre nærings­ muligheter i Midt-Troms kommunen.

– Endelig har vi fått etablert en nærings­forening i Målselv. En forening for hele kommunen. Vi har vært så heldige at vi har fått Hege, til å styre Mulighet i Målselv. Det er ikke lett å finne folk som har kunnskap og kapa­ sitet til en sånn jobb, sier styreleder i foreningen, Knut Wilhelmsen.

I første omgang er stillingen til Eriksen på 25 prosent, men styrelederen ser ikke bort fra at den etter hvert kan bli utvidet.

Skal samle bygdene Med mange sterke bygder fordelt over et stort geografisk område, har det tidligere vært utfordrende å samle næ­ ringslivet fra de ulike tettstedene rundt

– Jeg er utrolig glad for at dette er på plass, da vi føler at kommunen har manglet en samlet sparringspartner og høringsinstans, for eksempel i arbeidet med utviklingen av nye nærings- og reguleringsplaner, sier hun.

om i kommunen. Dette blir en viktig oppgave for den nye koordinatoren.

– Vi ser for oss å organisere oss slik at hvert sted skal ha sin egen aktivitets­ gruppe som skal stå for de ulike aktivi­ tetene som skjer på Andselv, i Heggelia, på Andslimoen og i Øverbygd. Dette er aktiviteter som koordineres og følges opp av næringsforeningen og Hege, sier Wilhelmsen.

Genuin interesse Den nytilsatte daglige lederen har en lang og allsidig erfaring fra nærings­ livet i Målselv, og ser nå frem til å ta fatt på oppgaven med å koordinere næringsarbeidet og samle Målselv til ett næringsrike.

– Jeg tror dette blir veldig spennende, da det er utrolig mye som skjer i denne kommunen. Jeg tok jobben fordi jeg har en genuin interesse for næringslivet i Målselv. Vi må selge det vi faktisk får til her i denne kommunen. Vi må se våre muligheter i Målselv, avslutter Eriksen.

Kontinuitet Med en dedikert person i en fast stillingsprosent forventer man nå at det blir en jevn og positiv flyt i nærings­ arbeidet.

– Kontinuitet blir viktig, slår nærings­ konsulent i kommunen, Elin Byberg, fast.

www.malselv.kommune.no NÆRING - I NORD

29

Espenes industriområde Strategisk plassert, i skipsleia i Midt-Troms og ved innseilinga til Finnsnes, ligger Espenes Industriområde. Med djupvannskai og egen industrihavn er området godt egnet for en rekke industriaktører som ønsker å etablere seg strategisk i landsdelen.

Er du interessert, vil Dyrøy kommune gjøre det som er mulig for å legge spesifikt til rette for deg.

– Vi håper at skreddersydde industritomter vil kunne lokke til seg industriaktører fra ulike bransjer og næringer.

Beliggenheten i forhold til den store havbruksnæringen i området, gjør nok disse tomtene spesielt attraktiv for aktører som jobber opp mot oppdrett, sier daglig leder i kommunens utviklingsselskap, Kjell Sverre Myrvoll.

– Vi vil kunne tilrettelegge for rask utbygging og oppføring av bygninger på området etter de ulike interessentenes behov, legger han til.

– Området ved Espenesterminalen ligger forholdsvis avskjermet til, med god avstand fra bebyggelse, sier ordfører Randi Lillegård.

Mulighet for mer Det kan være mulig å utvide området på 58,4 daa som i dag er regulert til industriformål.

Alt er klart Det meste er klart for nye som ønsker seg hit. Området har rikelig med vann av høy kvalitet, nok kraft – med

Den etablerte kaia som ble bygd på slutten av 80-tallet er i dag 45 meter lang, med muligheter for utvidelse med opp mot 100 meters lengde østover innenfor dagens reguleringsplan. På det eksisterende kaiområde er det også satt opp en isolert lagerhall på 800 kvm som inngår i dagens industriområde.

mulighet for mer – og et kommunalt fibernett som dekker hele området godt. Kommunen jobber også mot ulike LNG-aktører, og håper å finne en løsning på etablering av LNG-anlegg på terminalen, samt leveranser av LNG fra f.eks. Barents Naturgass.

I tillegg er Espenes-terminalen ISPS godkjent for internasjonal skipstrafikk.

– Vi mener området har det meste, og oppfordrer interessenter til å ta kontakt så tidlig som mulig for å kunne være med på å utforme sin fremtidige tomt på en best mulig måte. Går det som vi håper, ser vi for oss at vi har skapt flere nyetableringer i løpet av et partre år, og med dem kommer flere nye verdifulle arbeidsplasser til kommunen, avslutter ordføreren.

Dyrøy kommune www.dyroy.kommune.no

Ordfører Randi Lille­ gård legger gjerne til rette for andre som ønsker seg til Espenes industriområde. I dag er det etablert et større saltproduksjonssenter.

30

NÆRING - I NORD

Kvalitet i alle ledd – I tillegg til høy fokus på sikkerhets­ opplæring vektlegges det å ta vare på utstyr ute hos arbeidsgivere for å spare penger på vedlikehold, sier daglig leder Anita Endrestad.

Med en innholdsrik kursliste og flere tiår med erfaring, er Anleggs­ skolen i Sørreisa opp­ tatt av å levere sikker­ hetskurs av ypperste kvalitet, enten de kjører kursene ute hos kundene eller i egne lokaler.

Alle foto: Fotograf Lena Sørensen

Mye har skjedd med opplæringsbedriften siden oppstarten i Tromsø for 25 år siden. Den gang dreide opplæringen seg i hovedsak om masseforflytningsmaskiner og truck for lokale bedrifter.

I dag er de en landsdekkende leverandør av sikkerhetskurs innenfor et bredt spekter av maskiner.

Stor maskinpark – Skolen har ekspandert jevnlig. I dag disponerer Anleggsskolen egne undervisningslokaler og et eget industriområde beregnet for kursvirksomheten, forteller daglig leder, Anita Endrestad.

Hele veien har det vært viktig for dem å legge til rette for de ulike kundene og de ulike behovene. Det har ført til at Anleggsskolen besitter en av Norges største maskinparker til opplæringsformål.

Gode tilbakemeldinger Godt over 1000 kursdeltakere er årlig innom opplæringsbedriften, og selv om mange av dem kommer fra større kunder som Forsvaret og NAV, representerer elevene et bredt spekter av aktører både fra offentlig og privat sektor. Noen har også meldt seg på i egen regi.

– Uavhengig av hvor de kommer fra, søker vi til en hver tid å levere kurs og opplæring av høy kvalitet. De obligatoriske evalueringene fra de som har benyttet oss er meget gode, og disse tilbakemeldingene er viktige verktøy for oss i vår streben etter å hele tiden forbedre og fornye oss, forteller Endrestad.

I tillegg til sikkerhetsopplæring utfører de også sakkyndig kontroll av maskiner og utstyr.

Tilrettelegger for alle Hun forteller at det blir lagt stor vekt på å hjelpe elever med lese- og skrivevansker og elever som av ulike grunner har andre problemer med å tilegne seg stoffet. Disse vil få ekstra tid på prøver, i tillegg til annen hjelp som er nød­ vendig.

– Vi er i dag en av landsdelens ledende opplæringsvirksomheter innen sertifisert sikkerhetsopplæring, og vi har kontinuerlig vurdering av faginnholdet i henhold til lover og myndighets­ bestemmelser. Gjennom å fortsatt levere sikkerhetskurs av høy kvalitet, skal vi befeste vår posisjon i fylket og landsdelen for øvrig, avslutter den daglige lederen.

I tillegg til et eget verkstedlokale på rundt 1600 m2, har de også egne klasserom samt et eget hybelbygg for bedre å kunne dekke kursdeltakernes overnattingsbehov.

Anleggsskolen disponenerer et eget øvings­ område som er spesielt godt egnet til opplæring.

www.anleggsskolen.no For informasjon om kurs, følg oss på Facebook

NÆRING - I NORD

31

Økt satsing på nærings­ livet i nord Foto: Lena Sørensen

SpareBank 1 Nord-Norge har styrket tilbudet til næringslivet og tilbyr kortreiste beslutninger til bedriftene i Midt-Troms.

Banksjef i Midt-Troms, Siri Lund, gjennomfører en offensiv rettet mot regionens mangfoldige næringsliv.

32

NÆRING - I NORD

– Som landsdelsbank er vi nærmere kundene, og tilbyr raskere beslutninger enn våre nasjonale og internasjonale konkurrenter, sier banksjef Siri Lund i Midt-Troms.

Banken har forenklet organiseringen sin for å styrke kundeorienteringen.

I dag er hele landsdelen representert i bankens øverste ledelse, noe som betyr at beslutningene tas nærmere kundene.

– Vi har knyttet regionene sterkere til de viktige beslutningene og vi er blitt mer kunderettet. Nå har vi tatt steget videre og styrket oss mot næringslivet.

Konsernet tilbyr nå bedriftsrådgivning i flere lokalbanker i Nordland, Troms og Finnmark. Vi er en bank for fremtidens Nord-Norge, sier Lund.

Kortreiste beslutninger Hun forteller at et bedre tilbud i lokalbankene har vært et ønske fra næringslivet.

Det store bildet Lund mener at breddeperspektivet er viktig å ta med seg inn i møtet med kundene.

– I Midt-Troms har vi nå fått et større mandat til å betjene bedriftsmarkedet lokalt. Vi flytter beslutningsmyndighet og kompetanse nærmere bedriftskundene. Vi er den lokale næringslivsbanken og kan tilby et godt team av meget kompetente bedriftsrådgivere med lang fartstid innen tradisjonelle banktjenester. I tillegg har vi spesialister innen pensjon, betaling og forsikring. Disse er alle samlet i et eget kompetansemiljø på Finnsnes som betjener kunder i hele Midt-Troms sier Siri Lund.

– Jeg tror kundene opplever det som relevant i sitt forhold til banken. Det handler ikke bare om finansiering, men om å kunne se kundenes behov i et større perspektiv. Vi kan tilby skredder­ søm, og med rådgiverteam satt sammen etter kundens behov blir vi bedre rådgivere for kunden, sier Lund.

Foto: Lena Sørensen

Øverst fra venstre: Investeringsrådgiver Ken Silsand, bedriftsrådgiver Hege Leiknes, rådgiver Cash Management Tor Ross, banksjef i MidtTroms Siri lund, Pensjonsrådgiver Kjetil Berntsen.

Nede fra venstre: Bedriftsrådgivere Odd-Egil Nilsen, Ann Kathrina Langaune og Kato Jakobsen.

NÆRING - I NORD

33

Sørger for elektronikken ombord Radarer, ekkolodd, gyrokompass og satellittbaserte kommunikasjonsløsninger. Oljeplattformer, fiske­ fartøy og supplybåter. Hverdagen hos Kvistad Elek­ tro er like mangfoldig som skipene de jobber med.

– Selv om de ulike oppgavene varierer veldig, handler det stort sett om skip, forklarer medeier og daglig leder, Jon Kvistad. I dag styrer han selskapet som er en del av det store Kvistad-konsernet.

Sprer kompetansen Elektrovirksomheten er spredt til avdelingskontorene i Tromsø, Hammerfest og på Finnsnes, og Kvistad forteller at det jobbes med ytterligere ekspensjon til andre nordnorske byer.

– Da vi startet opp sterkstrømsavdelingen for fire år siden, tok vi mål av oss til å bli en betydelig leverandør av våre tjenester i nord. Derfor ser vi alltid etter nye muligheter og markedsområder og har peilet oss inn på noen spennende

nordnorske destinasjoner for fremtiden, avslører han.

Men kundene finnes også andre steder enn i Nord-Norge.

– Vi har i dag kunder over hele Europa.

Det medfører en del reisevirksomhet for våre ni teknikere ved de tre avdelingskontorene våre, forteller Kvistad.

To fokusområder Bedriften har et spesielt fokus på to kjerneområder: Fiskeleiteteknologi og satellittbasert kommunikasjon.

Innenfor fiskeleiting handler det ofte om levering og innstallering av store

sonarer som brukes til å lete opp eksempelvis sild, makrell og lodde.

– I grove trekk kan disse beskrives som veldig kraftige ekkolodd som leser store områder bak, rundt og foran båten, forteller Kvistad Når det gjelder satellittbasert kommunikasjon dreier det seg om kompliserte trafikk- og nødkommunikasjonsløsninger.

– Man har selv erfart hvor vanskelig det kan være å finne signaler i om­ råder med dårlig dekning på mobilen.

Når man først finner signaler bør man da holde telefonen i ro i en spesiell vinkling for ikke å miste kontakten med nettet. Om bord i en båt på åpent hav som hele tiden snurrer alle veier blir dette atskillig mer komplisert, og krever både lang erfaring og det ypperste av teknologi for å kunne løses, forklarer Kvistad.

Utdanner egne Selv om behovet for maritime elektrikere stadig øker, har skolene sluttet å utdanne slike. Det betyr at Kvistad og kollegaene må ta nye arbeidere i skole selv.

– Vi har etter hvert blitt en erfaren utdanningsinstitusjon, humrer Kvistad.

Han forteller at arbeiderne trenger å jobbe 2-3 år i selskapet før de er klare for å ta hovedansvar for egne prosjekter.

– Selv om dette arbeidet innebærer en del jobb for oss, vet vi at de ansatte etter dette innehar den nødvendige kunnskapen som trengs den dagen vi sender dem alene ut på oppdrag, avslutter Kvistad.

Tlf. 77 85 00 00

Hos Kvistad handler hverdagen om levering og montering av tekniske løsninger og installasjoner på ulike skip.

34

NÆRING - I NORD

Renser radioaktivitet I samarbeid med Abalonyx har Skaland Graphite søkt Forskningsrådet om prosjektmidler til å utforske muligheten til å produsere et grafittmateriale som Abalonyx kan benytte til fremstilling av grafénoksid. Grafénoksid kan fremstilles i kontrollerte former ved hjelp av sterkt oksidasjonsmiddel. Når dette stoffet kommer i kontakt med radioaktivt materiale i vann, binder de to stoffene seg til hverandre og koagulerer. Etter en stund synker det sammenklumpede tungmetallet til bunns, og man kan samle det sammen, putte det i metallbeholdere og lagre det i fjell.

– Etter tsunamien i Japan har man ved det havarerte kraftverket i Fukushima samlet opp enorme mengder radioaktivt grunnvann i store lagertanker.

Framtredende forskere mener det kan være aktuelt å benytte grafénoksid til rensing av dette vannet, med oppstart allerede i løpet av 2015, forklarer Abelsen.

På Skaland har man utvunnet grafitt siden 1917. I dag hentes det ut mer enn 9000 tonn hvert år.

Grafénalderen

Rett utenfor Skaland på naturskjønne Senja begynte man første gang i 1917 å utvinne grafitt fra fjellene.

Nå kan mineralprodusenten Skaland Graphite spille en viktig rolle når superstoffet grafén skal ut å erobre verden.

Forskere har så vidt startet å lage superstoffet grafén. Stoffet utvinnes av grafitt og er ikke annet enn ordinær karbon, men det spesielle med «oppfinnelsen» av dette stoffet var at det for ikke lenge siden for første gang lyktes å isolere stoffet i et enkelt lag som er kun ett atom tykt.

Unike egenskaper – Et grafittkorn på én millimeter består av 3 millioner lag grafén, forklarer Abelsen som et bilde på produktets størrelse.

Det er det tynneste materiale som er fremskaffet, og nesten helt gjennomsiktig. I tillegg til å være cirka 300 ganger hardere enn stål, er det også det

Direktør Trond abelsen har stor tro på det nye superstoffet grafén.

letteste materialet. Som om ikke dette er nok, er det fleksibelt, og det fører elektrisitet bedre enn noe annet stoff.

Det er ikke brennbart, og kan attpåtil filtrere vann.

Tilgang på ferskvann vil ikke lenger være et problem, da stoffet er ugjennomtrengelig for alle flytende materialer bortsett fra vann. Det betyr at grafén kan filtrere og rense skittent vann, eller sågar lage saltvann om til ferskvann.

Med sine unike egenskaper kan grafén faktisk være med å redde verden.

Foto: Michael Ulriksen

Høres gjennomsiktige, uknuselige mobiltelefoner artig ut? Hva med biler som fungerer som en eneste stor solcelle?

Forskere spår at i en ikke altfor fjern fremtid vil alt dette være tilgjengelig ved hjelp av det magiske materialet grafén.

For Skaland Graphite og direktør Trond Abelsen kan disse tingene være med å løfte den kvalitetsrike grafitten fra Senja til nye høyder.

Spennende fremtid Grafittgruvene her ute i havgapet produserer mer enn 9000 tonn grafitt i året. Denne brukes i dag over hele verden, blant annet til støpeformer i metallindustrien, ovnsproduksjon, som smøremiddel og som bremser i kjernereaktorer. De fleste forbinder grafitt med «blyet» i blyanten, og grafitt kommer nettopp av ordet grafein, som betyr å skrive. I tidligere tider gikk en god del av grafitten som ble produsert på Skaland til batteriproduksjon i England og Amerika. Med utvikling av elektriske biler medfører dette en økt bruk av grafitt til oppladbare batterier i biler. I fremtiden vil grafén få en stor betydning også i denne industrien, og ordet grafén vil trolig ligge på alles lepper om få år.

– Vi synes det er viktig å være med på denne utviklingen fra dag én. Vi har tro på at det vil bety mer aktivitet og økt verdiskaping for bedriften, og vi går utvilsomt en spennende fremtid i møte, avslutter Abelsen.

NÆRING - I NORD

35

Bjørge Blekkerud, Hege Vigstad og Linda Lien fyller rollene som allmennpraktiserende rådgivere for et mangfoldig næringsliv i Midt-Troms.

36

NÆRING - I NORD

Foto: Lena Sørensen

Trives som allmennpraktiserende rådgivere

Skal man overleve i konsulent- og råd­ givningsbransjen i Midt-Troms må man være anvendelige for mange.

– Vi må faktisk kunne litt om alt, sier daglig leder Hege Vigstad i Utviklingssenteret AS. – Ved å være generalister får vi nødvendig oversikt og breddekompetansen setter oss i stand til å se sammenhenger og muligheter på kryss og tvers av sektorer, bransjer og nivå i arbeids- og samfunnslivet. Det er dette som gjør Utviklingssenteret spesialsnekret for Midt-Troms regionen.

I den splitter nye Kunnskapsparken på Finnsnes finner vi de fire ansatte som i dag utgjør basisen i Utviklingssenteret AS. Selskapet tilbyr rådgivning, analyse­ arbeid, prosjektledelse og prosess­ ledelse for både private og offentlige kunder. I dagens prosjektportefølje finnes blant annet utvikling av industripark, sjømatklynge, bedriftsnettverk for fornybar energi og reiselivssamarbeid langs kysten. Administrering av et regionalt traineeprogram, kartlegging av gods- og persontransport fra næringsliv og Forsvaret, samt de første innledende runder i arbeidet med framtidig kommunestruktur i Midt-Troms, er også med i porteføljen.

bedriftene i regionen – legger også føringer for hva vi skal holde på med.

Personlig engasjert Seniorrådgiver Linda Lien, som har lang fartstid i bransjen, supplerer med at alle ansatte selvsagt har sine interessefelt og prosjekter de liker å jobbe med.

Selv bruker hun mye av sin tid på den voksende sjømatnæringa i Senjaregionen, i tillegg til at hun innehar rollen som programansvarlig sekretariat for den tverrsektorielle bedriftssammenslutningen Profilgruppa.

– Det hjelper utrulig godt på å være personlig interessert og engasjert i tematikken man jobber med, sier Linda.

– I motsatt fall blir verken kundene eller vi selv fornøyde.

Stiller riktig diagnose Ifølge daglig leder Hege Vigstad er Utviklingssenteret opptatt av å være tidlig ute til å se muligheter og

utfordringer for kundene før de faktisk dukker opp.

– Vi liker å trekke parallellen til almenn­ praktiserende leger. De jobber i nær kontakt med pasientene, kan litt om det meste og har derfor større forutsetning enn grenspesialisten for å stille riktig diagnose på et tidlig tidspunkt.

Samtidig vet de hvor og når de må innhente spesialistkompetanse. På samme måte ønsker vårt selskap å være en bidragsyter til problemløsning og utviklingsprosesser i nærings- og samfunnslivet. Vi trives når vi får agere, ta tak og få ting til å skje, ikke bare på papiret, men i det virkelige liv. Fortrinnsvis i vår egen region. Fordi det er den vi kjenner best. Men vi har også oppdragsgivere utenfor regionen, og når disse har problemstillinger som passer til kompetansen vi har i vårt selskap, leverer vi selvsagt også på bortebane, avslutter Hege.

Foto: Lena Sørensen

Bransjekunnskap – Selv om vi liker å kalle oss generalister legger vi ikke skjul på at vi kjenner noen bransjer bedre enn andre, sier rådgiver Bjørge Blekkerud.

Han er selskapets nyeste tilskudd og har selv meget god kjennskap til Forsvaret, som er regionens største arbeidsgiver.

– Vi arbeider jo ikke på et reint idealistisk grunnlag men er avhengige av at det er kunder som ønsker å betale for utviklingsprosesser. Likevel er det ikke slik at man kan bestille hvilke prosesser som helst hos oss. Vi har våre idealer og vårt verdigrunnlag og selskapets eiere – som er seks av de mest sentrale

Webside: www.utviklingssenteret.no E-post: post@utviklingssenteret.no Besøksadresse: Kunnskapsparken, Bernhard Lunds vei 4, Finnsnes Postadresse: postboks 609, 9306 FINNSNES Daglig leder: Hege Vigstad, telefon: 455 16 459

NÆRING - I NORD

37

Trygg transportør av dagligvarer Vinter og vår, på glattis og i snefokk – mat må vi ha, og noen må frakte den for oss. I over 30 år har tank- og distribusjonsbilene fra Transport Nord AS på Bardu­foss sørget for dette til tusenvis av nordnorske hjem.

38

NÆRING - I NORD

Foto: Lena Sørensen

Fra venstre: Øistein Eriksen, Kim Arve Torvik, Christian Kristoffersen, Stig Arne Markussen, Kristian Holmvik og Henric Ylivainio.

Bedriften i dens nåværende form er videreutviklet etter oppkjøp av selskapet i 2008. Målselvterminalen AS ble etablert på Andslimoen i 2010. Begge selskapene er i dag eid av morselskapet Transport Nord Holding AS. Frem til 2008 hadde driften utelukkende bestått av melketransport for Tine, men oppkjøpet representerte et strategisk veiskille: – Vi hadde en klar tanke om at vi ville utvide driften og spisse kompetansen mot distribusjon og lagring av dagligvarer, forteller daglig leder i Transport Nord AS, Steinar Øverås. I tillegg til melke­tanktransporten for Tine, som også har økt i omfang, transporteres nå også matvarer for store kjeder som Coop og ICA, over hele Troms og nordlige Nordland. Det krever en viss størrelse på bilparken: Fra å ha ni biler i 2008, disponerer bedriften i dag 17 biler, hvorav seks melketankbiler. I tillegg leies 5-6 biler inn fra andre transportører. 24 heltidsansatte sørger for stabil og trygg drift, i henhold til mottoet «Vår styrke – din trygghet».

Satser på terminaldrift og lokal forankring I tillegg til matvaredistribusjon er terminaldrift en grunnpilar i selskapet.

Målselvterminalen AS på Andslimoen har gitt det et betydelig løft, og har blant annet Idun Industri og Nortura som viktige kunder, sistnevnte innen fryselagring. Med en sentral beliggenhet i fylket, og med hovedvekt på lokal transport, ligger forholdene til rette for en god utvikling videre: – Å etablere terminalen på Andslimoen var en bevisst satsing som vi over tid ser at har gitt oss en god posisjon i markedet. For begge selskapene har det vært noen lærerike år som har ført til en sterk konsentrasjon av virksomheten både geografisk og driftsmessig, sier styreleder Gunnar Rustad.

– Det har likevel vært noen tøffe år når det gjelder lønnsomhet, og vi har fått en del lærdommer om hva som fungerer og ikke.

Positiv transportfremtid Dette har tydeligvis vært lønnsomme

lærdommer: I to år på rad har Transport Nord AS vært gasellebedrift, og forventet omsetning for inneværende år er ca 55 millioner. De to herrene Øverås og Rustad ser lyst på fremtiden fra et transport-perspektiv: – Selv om det er mye snakk om at gårder legges ned, ser vi at melketransporten er stabil, fordi melkekvoten ofte overtas av andre. Vi ser heller ingen grunn til at den nordnorske befolkningen skal spise mindre i fremtiden enn de gjør i dag. Når det er sagt, skjer det mye innen hvordan matvarebransjen organiserer sin distribusjon, noe som selvfølgelig gir oss utfordringer, men også muligheter. Dette stimulerer til videre utvikling og en målsetning om fortsatt vekst.

www.transportnord.no

NÆRING - I NORD

39

Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Datteren Victoria (3) og sønnen Fredrik (1), er begeistret over igjen å ha både mammas og pappas fulle oppmerksomhet.

Ekteparet Riise er svært beviste på at også parforholdet trenger omsorg og næring.

Kurser seg selv i å leve sammen Stadig flere velger å investere i forholdet sitt gjennom å rett og slett ta kurs i det å leve sammen. Ved Viken senter i Bardu opplever de økt etterspørsel fra par som ønsker å lære seg å kommunisere bedre. Ekteparet Tore Riise og Randi Elisabeth Holm Riise var fortsatt relativt nyforelsket da de bestemte seg for å gå på samlivskurs.

40

NÆRING - I NORD

Det var Tore som ved en tilfeldighet kom over tilbudet på jobb. Han har tidligere tjenestegjort for Forsvaret i utlandet. Forsvaret har en heftig skilsmissestatistikk blant sine ansatte, noe de jobber målrettet for å reparere. Et av virkemidlene i så måte er tilby sine ansatte samlivskurs.

– Vi hadde aldri hørt om slike kurs før, og hadde neppe tatt det om ikke Tore fikk tilbudet gjennom jobben. Vår tanke var å forebygge eventuelle problemer, forteller Randi Elisabeth.

Ekstra ballast Det er nå gått fire år siden de bestemte seg for vie en helg til hverandre og parforholdet. I dag er de blitt foreldre til to søte små, og får kjenne godt på tidsklemma. Da er det godt å ha den ekstra ballasten som kurset ga.

– Selv om vi har vært flinke til å kommunisere helt siden vi traff hverandre, ga kurset på Viken senter oss noen aha-opplevelser, samt en del verktøy innen kommunikasjonsteknikk som har vært svært nyttige, smiler Tore.

Han forteller at samlivskursene var blant de første tilbudene de satte opp som en del av markedsføringen av senteret i 2004. For et par år siden fikk de, sammen med Modum Bad, en stor kontrakt med Forsvaret på å arrangere samlivskurs.

– Det betyr at vi får par fra hele landet til oss på kurs, forteller han.

Ved siden av kursene rettet mot Forsvaret, kjører senteret også åpne samlivskurs som alle kan melde seg på. I takt med at tilbudet blir kjent stiger også etterspørselen.

En tydelig trend er også at stadig flere bedrifter kjøper slike kurs til sine ansatte.

– Mange bedriftsledere har skjønt at de ansetter hele mennesker som ikke fungerer optimalt på jobb om de ikke har det bra hjemme, mener Wien.

«En tydelig trend er også at stadig flere bedrifter kjøper slike kurs til sine ansatte.»

Dette er blant det viktigste de sitter igjen med, i tillegg til påminnelsen om å ta ting opp når det er ferskt. Venter man for lenge kan problemene vokse seg unødvendig store og vanskelige.

– Å investere i forholdet er kanskje det viktigste du gjør, både for deg selv og barna dine. Beklageligvis blir forholdet ofte taperen i en hektisk hverdag. Vi fikk veldig klare råd om å sette av tid til bare oss. Tid til å prate sammen, forklarer Tore.

Par fra hele landet – God kommunikasjon er nøkkelen til et godt samliv, sier administrerende direktør Jon Henrik Wien ved Viken senter for psykiatri og sjelesorg.

Felles interesse Et godt samliv handler i stor grad og god kommunikasjon, forståelse for hverandre, og, ikke minst, verdsetting av hverandre og tid med hverandre.

Ekteparet Riise har det til felles at de er veldig glade i å reise, derfor prøver de å være flinke til å dra på turer sammen.

Selv om paret, som er så heldige å ha barnas besteforeldre i nærheten, har vært på lengre turer i det store utland, mener de at man ikke nødvendigvis trenger å dra så langt.

– En natt på hotell kan gjøre susen det også, mener de.

De anbefaler gjerne andre å ta kurs, uansett hvor lenge de har vært sammen. Selv planlegger de å dra på et oppfølgingskurs.

Viken senter arrangerer følgende PREP Samlivskurs i 2015: ■ Viken senter 30.-31. mai ■ Ongajoksetra, Alta 29.-30. august ■ Fauske Hotell 17.-18. oktober ■ Viken senter 24.-25. oktober ■ OppfølgingsPREP Viken senter 14.-15. november PREP samlivskurs kan hjelpe par til å ha større glede av forholdet sitt og gir verktøy til å utvikle samlivet. Våre erfarne kursledere er sertifiserte fra Samlivssenteret ved Modum Bad. Viken senter har sammen med Modum Bad kontrakt med Forsvaret på levering av samlivskurs til Forsvarets ansatte. Viken senter kan også levere samlivskurs til andre firmaer på bestilling.

Ta gjerne kontakt på kurs@vikensenter.no eller se www.vikensenter.no

Artikkelen ble første gang publisert i Bolyst.

NÆRING - I NORD

41

KRAFTFULLT INDUSTRISENTRUM Foto: Finnsnes Industripark

Prosjektleder for industriparken, Hege Vigstad, har god plass til nye som ønsker å etablere seg i ett av Nord-Norges mest spennende industri­ områder.

Foto: Lena Sørensen

42

NÆRING - I NORD

Finnsnes Industripark er et av NordNorges mest spennende områder for etablering av industri. Målet er å bli et kraftfullt industrisentrum med tiltrekningskraft i hele regionen.

Sentralt plassert i Nord-Norge, på Finnsnes, midt mellom Harstad og Tromsø, finner vi Finnsnes Industripark.

Her finnes lange industritradisjoner som de etablerte aktørene ønsker å videreføre og videreutvikle, samtidig som man jobber for nyetableringer og vekst utenfra.

Fellessatsing Satsingen på Finnsnes Industripark har vært et fellesprosjekt mellom Lenvik kommune, Finnfjord AS og Kunnskapsparken Nord AS. Totalt sett er 100 dekar satt av til industriparken, et areal som i dag eies av Lenvik kommune.

– Er man tidlig på banen og ønsker seg inn i parken kan tomtene i stor grad tilpasses ut fra virksomhetens behov, og kommunen har lagt til rette for nødvendig infrastruktur på området, sier ordfører i Lenvik, Geir Inge Sivertsen Den isfrie regionhavna i Lenvik ligger i tilknytning til Industriparken, og gir aktørene nærhet til gode havnefasiliteter og transport via sjø.

Rimelig energi Områdeutviklingen som nå pågår gjør at forholdene ligger godt til rette for å etablere industriklynger med komplementære virksomheter i industriparken.

Finnfjord AS har et stort behov for industrikompetanse, noe som gir gode muligheter for relevante underleverandører. Industriparken vil være et viktig virkemiddel i Finnfjord AS’ miljø­ perspektiv, og bedrifter som etablerer seg her vil blant annet få tilgang til rimelig energi.

– Konkret innebærer dette blant annet at industriparken skal varmes opp med fjernvarme. Med rimelig energi og rett beliggenhet ligger alt til rette for at Finnsnes Industripark kan bli et

lokaliseringssted for regionale, nasjonale og internasjonale bedrifter, mener prosjektleder for industriparken, Hege Vigstad.

Hun mener energikrevende virksomhet som næringsmiddel- og prosess­ industri vil ha mye å hente i form av sparte energikostnader og tilgang til kompetanse innen energi og miljø. Det vil også bli muligheter for samarbeid om FoU-prosjekter innenfor temaene energi, klima og miljø.

I spissen for energiklynge Finnfjord AS ønsker også å tilrettelegge for varmeavtakere, og om mulig bygge opp en energibasert næringsklynge lokalisert til Finnsnes Industripark.

– Energigjenvinningsanlegget er allerede tilpasset en slik løsning, og bedriften kan i dag levere damp, vann (kaldt og varmt) og elektrisk energi, sier driftssjef Erlend Olsen.

Industriparken, som viderefører miljøperspektivet til Finnfjord AS, skal varmes opp med fjernvarme. Målet er å skape bærekraftige industriklynger.

– Rimelig energi og god kompetanse innen energi, miljø og industriprosesser gjør Finnsnes Industripark til et godt sted å etablere energiintensiv virksomhet, mener Olsen.

Gjennom å skape en potent industriklynge blir man rustet til å møte veksten som kommer. På Finnsnes er man nær sine kunder og leverandører.

– Ved å jobbe sammen i nettverk blir man sterkere og kan konkurrere om jobber hver enkelt bedrift ikke vil ha kapasitet til å konkurrere om alene. Flere bedrifter innen ulike bransjer er allerede på plass her på Finnsnes, og nå skal vi jobbe for å få flere hit, avslutter ordføreren.

Bedrifter i Finnsnes Industripark: ■ Finnfjord AS ■ Finnsnes Mekaniske AS ■ Lenvik havn KF ■ Nor Team Entreprenørforretning AS ■ Byggservice Nord AS ■ Nordic Last og Buss ■ Storegga Betong AS - avd Finnsnes ■ TP Maskin AS ■ Allskog SA ■ SalMar Nord AS ■ Team Rognli AS ■ Bunker Oil ■ Steinhuggeriet AS

Finnsnes Industripark www.finnsnesindustripark.no NÆRING - I NORD

43

Foto: Michael Ulriksen

Daglig leder Yngve Hanssen og Finnsens Mekaniske har de seneste årene levert til mange store prosjekter i nord. Her under arbeidet med SILA-prosjektet for LKAB i Narvik.

Mekker for hele Midt-Troms Det største mekaniske verkstedet i Midt-Troms ligger på Finnsnes og leverer varer og tjenester i et bredt spekter – det være seg maskindeler, tak­konstruksjoner eller kunstverk.

Vi snakker om Finnsnes Mekaniske AS, som ble grunnlagt i 2002, med Yngve Hanssen som gründer og daglig leder.

I løpet av 13 år i virksomhet har driften økt betraktelig, og bredden i tjenester og produkter er stor: – Vi utfører det meste av reparasjoner og service på transportanlegg, turbiner, vifter, pumper, kraner, knuseverk og anleggsmaskiner, for å nevne noe.

I tillegg tilbyr vi tjenester innen kraning og transport, liftutleie, sveising og maskinering, sier Hansen Ekspert på stålkonstruksjoner Ikke minst har stålkonstruksjoner krevd mye fokus og innsats de siste årene. Firmaet har spesialisert seg på leveranser og montering av stål til offentlige og private bygg, og har bidratt på en rekke

44

NÆRING - I NORD

større prosjekter. Forsvaret er en viktig kunde, og siste prosjekt er et flunkende nytt messebygg i Heggelia leir. Storegga AS er entreprenør for bygget, som har vært under bygging i over ett år, men Finnsnes Mekaniske har stått for bærende stålkonstruksjoner og tak, og nå på slutten innvendige installasjoner som trapper og rekkverk.

– Det har vært en spennende og givende jobb, med et godt samarbeid med entreprenøren. Vi har fått gode tilbakemeldinger, og ser frem til flere slike store utfordringer av mer langvarig karakter, sier Hanssen.

Kunstnerisk utfoldelse Store stålkonstruksjoner er faglig utfordrende og kan ofte by på hodebry. Finnsnes Mekaniske er likevel ikke

fremmed for oppdrag av mer kunstnerisk art: – Vi er stolte over at vi har fått være med på monteringen av to ulike installasjoner på Nasjonal Turistveg på Senja.

Okseneset gangbru og utkikkspunktet i Bergsbotn er flotte anlegg til glede for turister og veifarende, forteller Hanssen.

Til tross for tøff konkurranse i markedet, spesielt fra utenlandske aktører, ser han lyst på fremtiden, og trekker frem visjonen for firmaet som førende prinsipp: – Vi arbeider for også i fremtiden å være den foretrukne mekaniske samarbeidspartneren for bedriftene i Midt-Troms.

www.fimek.no

Foto: Finnfjord

Verdens mest energieffektive smelteverk Finnfjord er verdens mest energieffektive produsent av ferrosilisium. Med Norges største industrielle dampturbin kan de produsere opp til 340 GWh elektrisk kraft. Sammenliknet med et konvensjonelt anlegg har Finnfjord opp til 40 prosent lavere energiforbruk.

Finnfjord er Norges eneste norskeide smelteverk, og produserer ferrosilisium, microsilica og elektrisk kraft.

Bedriften er en svært viktig hjørnesteinsbedrift i Lenvik og i Midt-Troms regionen. Finnfjord AS investerte i 2012 over 800 millioner kroner i et energigjenvinningsanlegg hvor opptil 40 prosent av kraftforbruket gjenvinnes som ny elektrisk kraft. Med denne investeringen kan Finnfjord produsere opptil 340 GWh elektrisk kraft, og dette gjør Finnfjord til verdens mest energieffektive smelteverk. Finnfjord AS har i dag tre smelteovner, med en samlet produksjonskapasitet på 100 000 tonn ferrosilisium i året.

Dette gjør dem til en av verdens 10 største produksjonenheter for ferro­ silisium. I 2013 omsatte deres 130 ansatte for over 700 millioner kroner.

Mål om nullutslipp – Vi dekker i dag rundt 15 % av EUs behov for ferrosilisium. Da ferrosilisium er et nødvendig legeringsmetall ved produksjon av stål, kommer majoriteten av kundene fra stål­industrien, hvor EU er hovedmarkedet, forteller administrerende direktør i selskapet Geir Henning Wintervoll.

Med utgangspunkt i produksjon av energiintensive produkter som

verden trenger, har Finnfjord satt seg som mål å bli best på klima, miljø og energieffektiv produksjon. Siden 2008 har de hatt en visjon om å bli verdens første ferrosilisiumprodusent uten utslipp av CO2. Bedriften har siden den gang jobbet med mange forskjellige konsepter for å nå denne visjonen. Deres siste initiativ er samarbeidsprosjektet med UiT Norges arktiske universitet, der Finnfjord skal bruke alger for å rense deler av sitt CO2-utslipp.

– Dette er banebrytende forskning som vil gi oppsiktsvekkende resultater hvis den blir vellykket. Prosjektet vil også forberede oss på å benytte et eventuelt vellykket algeprosjekt i fullskala rensing, forklarer Wintervoll.

finnfjord.no NÆRING - I NORD

45

Investering for fremtiden På få år er ansattelista doblet, og markedshorisonten er utvidet i alle retninger. Den formidable veksten hos TP Maskin gjør at de nå investerer flere titalls millioner i nytt verksted- og administrasjonsbygg i Botn­hågen sør for Finnsnes.

- For oss er dette et kjempeløft for fremtiden, sier eier og daglig leder Trond Pettersen.

Trond Pettersen konstaterer fornøyd at selskapets nye verksted- og administrasjonsbygg til flere titalls millioner tar stadig mere form.

Foto: Lena Sørensen

46

NÆRING - I NORD

Foto: TP Maskin

Etter 13 år i brakkerigg med flere påbyggingsrunder, var tiden overmoden for å flytte til større og mer hensiktsmessige lokaler.

Det nye bygget på rundt 1300 kvadratmeter vil foruten kontorer og verksted, også inneholde dele- og oljelager, møterom, garderobeanlegg og en egen vaskehall designet for bedriftens mange store og tunge maskiner.

Attraktiv arbeidsplass Prosjektet har en samlet kostnads­ ramme på 31,7 millioner, og skal tas i bruk 5. september i år.

Resultatet av denne utstyrssatsingen er at bedriften i dag besitter en allsidig maskin- og utstyrspark på 47 enheter fordelt på gravemaskiner, hjullastere, dumpere, bulldosere, valser, knuse- og sikteverk, lastebiler og servicebiler.

Spesialmaskin til vegprosjekt En av bedriftens spesielle maskiner er en graver med en rekkevidde på 18 meter, som gjør at de kan grave ned til 14 meters dypde med en graveskuff på 900 liter. Maskinen har fått ekstra motvekter og er påmontert Trimbel Maskinstyring, slik at fører til en hver tid vet hvor han graver under vann, og får profilert bunn underveis.

Maskinen er nylig tatt i bruk på Kapervatnet, der den er benyttet i arbeidet med å mudre cirka 8000 m3 masser ned til ni meter under vannoverflaten. Arbeidet er en del av bedriftens kontrakt med Statens vegvesen, hvor de holder

Kraft og jernbane Et annet pågående prosjekt som krever store ressurser av bedriften for tiden, er Statnetts enorme linjeutbygging gjennom Nord-Norge.

– Her er vi engasjerte som underentreprenører og holder nå på med uttak av ny tomt på Ballsfjord Transformatorstasjon. Kontrakten er på 30 millioner, og vil legge beslag på åtte av våre ansatte i et drøyt år, forteller Trond.

Dette oppdraget ble påbegynt parallelt med ferdigstillelsen av bedriftens største enkeltoppdrag for Jernbaneverket noen sinne.

– I september 2014 overleverte vi arbeidet vårt knyttet til nytt krysningsspor ved Bjørnfjell Stasjon på Ofotbanen. Kontrakten vi utførte som hoved­entreprenør var på 75 millioner, for­teller Pettersen.

Egne masser I 2012 kjøpte de opp Maskin og Anlegg, og ble da eiere av to ulike pukkverk.

De to pukkverkene ligger henholdsvis i Målselv og på Finnsnes, og sikrer TP Maskin tilgang på en del nødvendige masser. De gir dem også mulig­ heten til å selge til andre entreprenører, betongstasjoner og private. Med nye lokaliteter, en oppdatert maskinpark og mange kompetente medarbeidere, er TP Maskin blitt en toneangivende og ledende maskin­entreprenør i sitt markedsområde.

– Dette blir også de viktigste våpnene i kampen om nye ansatte og nye markeds­andeler, avslutter Pettersen.

Hektisk anleggsaktivitet.

Firmaets nye tungtrekker som ble tatt i bruk i desember 2014. Med denne kan maskinentreprenøren foreta transporter opptil 96 tonn.

Foto: TP Maskin

«Utstyrsfreaker» Bedriften har alltid fokusert på å ha det beste utstyret til de beste folkene, og investerer derfor fortløpende i nye og moderne maskiner. Dette bidrar til at arbeidene kan utføres raskt og presist i en hverdag der effektivitet betyr alt.

på å bygge 1,8 kilometer lang fylkesvei med tilhørende rassikring gjennom Kaperdalen.

Foto: TP Maskin

Uten å røpe for mye lover Pettersen at seansen skal feires og at det vil bli en solid markering av begivenheten.

– Ved siden av bedre plass, får vi også en arbeidsplass som vil fremstå mer attraktiv både for nåværende og fremtidige ansatte. Vi har på kort tid doblet antall ansatte fra 12 til 24, og den administrative staben teller i dag seks personer, informerer han.

Denne graveren har som eneste av sitt slag i Troms, en rekkevidde på hele 18 meter. Her er den i arbeid ved Kapervatnet.

www.tpmaskin.no

NÆRING - I NORD

47

Fra Sibirske skoger til norske gulv Import av fasadeplater, gulv og sibirsk lerk har gjort Byggservice Nord på Finnsnes til en allsidig leverandør av produkter til smarte boligbyggere.

Foto: Norske turistvegar

Byggservice Nord har levert sibirsk lerk til den viden kjente installasjonen på Tungeneset ytterst på Senja.

48

NÆRING - I NORD

Sibirsk lerk – et miljøvennlig alternativ Dette var spørsmålet Bjørn Kvammen-Jørgensen stilte seg i 1997. Han er styreleder for Byggservice Nord AS på Finnsnes, et firma som har spesialisert seg på miljøvennlige byggematerialer, spesielt rettet mot gulv og fasade.

Fra å være ren importør av hovedsaklig parkett, er driften, som følge av stor etterspørsel fra kunder i de senere år, utvidet til å omfatte også montering.

Byggservice Nord fremstår som en betydelig aktør som tilbyr hele konstruksjoner og dermed sikrer kvalitet og et godt og slitesterkt resultat.

– Dette gjelder både våre parkettgulv, heltregulv og industrigulv, sier Jørgensen.

Fasadeplater øker mest Import og montering av fasadeplater er det raskest voksende segmentet i bedriften. I dag importerer Byggservice Nord ulike typer vedlikeholdsfrie fasadeplater fra et bredt spekter av leverandører. Mens noen av produktene har et tradisjonelt plateutseende, skaffer Byggservice Nord også produkter som etterligner vanlig kledning.

– Økningen av leveranser og montering av fasadeplater representerer også brorparten av omsetningsøkningen vår det siste året. Vi har hovedfokus på markedet fra Bergen i sør til Kirkenes i nord, og har blant annet levert produkter til den nye terminalen på Garder­moen lufthavn, sier daglig leder Øystein Kvammen.

Kvalitet i alle ledd Kvalitet er nemlig et nøkkelord i alle ledd av kjeden, som starter på den sibirske taigaen, går via sagbruk i Sverige og ender opp på Finnsnes eller andre steder i landet. Fokuset på kvalitet føl-

Foto: Roald Johansen AS

Trevirke er et essensielt materiale ved oppføring av en rekke typer bygg. Trær er i utgangspunktet så naturlig som det er mulig å bli, men før et trebygg står ferdig har trevirket gjennomgått en rekke prosesser som forurenser miljøet.

Beregninger viser at for hver kubikkmeter trykkimpregnert material som blir produsert, slippes 12 kg kobber ut i naturen. Bygg må vi ha, men hvordan bygger vi på best mulig måte uten å skade miljøet?

På Tollevika i Alta har Byggservice Nord levert både fasadeplater og parkett til de nye leilighetskompleksene.

ger også de andre delene av driften, og har blant annet gitt seg utslag i at de gjerne selv er utførende på monteringsbiten, både når det gjelder kledning, parkett og fasadeplater.

– Ved å påta oss monteringsjobben selv, sikrer vi best kvalitet på sluttproduktet og unngår ulike feil ute på byggeplassen. Dette gir en trygghet for kundene og en større forutsigbarhet for entreprenører og byggherrer.

– Sibirsk må det være, andre typer europeisk lerk har ikke på langt nær samme kvalitet. En risikerer sopp- og råteangrep etter få år dersom man ikke har fått rette sorten, advarer Jørgensen. Han understreker også at treet må behandles på riktig måte for å bevares over lang tid, noe kundene blir godt informert om ved overlevering av nye bygg.

Sparer miljø og penger Økonomi er alltid et sentralt tema ved husbygging, og det er ikke til å legge skjul på at de miljøvennlige alternativene er en langt større investering enn de tradisjonelle byggematerialene. På lang sikt blir imidlertid regnskapet noe annet, forsikrer Jørgensen: – Kledning av sibirsk lerk koster en del mer enn vanlig fasadekledning å kjøpe inn. Men hvis du regner litt på det

Sibirsk lerk er godt egnet som kledning også på eneboliger i nord, da det er meget værbestandig og helt vedlikeholdsfritt.

over tid, må du jevnlig etterbehandle bordkledning med grunning og maling, og ender opp med en høyere pris totalt.

Sibirsk lerk gir en vedlikeholdsfri fasade i 70-80 år, og sparer således både miljøet og pengeboka.

Bedriften øker nå satsingen på varmebehandlet trevirke, også dét er et vedlike­holdsfritt og miljøvennlig produkt.

– Trendene viser at dette kommer mer og mer inn i markedet andre steder.

Med et stadig større miljøfokus er vi sikre på at dette er et produkt for fremtiden, sier Kvammen.

Absolutt alt av produkter fra Bygg­ service Nord er miljøvennlig og svane­ merket, fra fasadeplater og parkett til isolasjon. Dette er helt i tråd med grunnleggernes visjon: Rene materialer som ikke er klusset med.

byggservicenord.no NÆRING - I NORD

49

The winning team Fra enkeltmannsforetak til arbeidsplass for 15 mann. Maskinentreprenøren Team Rognli har opplevd stor vekst og god utvikling de siste årene.

Bak suksessen står et superteam med dyktige med­arbeidere.

Det mener i alle fall eier og grunnlegger Arild Rognli i Team Rognli AS, lokali­ sert på Finnsnes. Opprinnelig startet historien med en familiebedrift som gikk i arv, før Team Rognli ble etablert som selskap i 2010. Overgangen fra enkeltmannsforetak til en bedrift med mange ansatte kan være en komplisert affære, men Rognli understreker at han har vært helt avhengig av sine ansatte for å lykkes: – Uten flinke folk sammen med seg kommer man ingen vei, og her har vi vært heldige. Team Rognli har hele tiden stått på, vi har hatt mye jobb og faste kontrakter, og dermed har vi opp­ arbeidet oss en god og stabil kunde­ gruppe. Jeg er stolt over de ansatte over og at vi har kommet så langt som vi har i dag.

50

NÆRING - I NORD

Variert Rognli forteller om en mangfoldig og variert arbeidsdag, noe som kommer frem i bedriftens portefølje: – Vi er en maskinentreprenørbedrift som først og fremst driver med maski­ ner, transport, lastebiler, steinknusing og transport av asfalt. Om vinteren er brøyting sentralt i vår virksomhet, selv om det selvfølgelig varierer fra år til år hvor mye som kreves av det.

Team Rognlis største oppdrags­giver er Finnfjord AS, der Rognli selv har arbeidet i snart 25 år. For tiden er dessuten flere mann i arbeid på større vei­prosjekter både på Grytøya og på Bjarkøya, med henholdsvis veiarbeid og knusing. Variasjonen i oppdrag gjør bedriften til en givende arbeidsplass der folk trives:

– Personlig har jeg alltid elsket jobben min, og jeg synes at hver dag er interes­ sant og utfordrende, sier Rognli.

Stadig utvikling Foreløpig er han fornøyd med størrel­ sen og omfanget på bedriften, men markedets behov følges tett med tanke på videre utvidelser: – Vi ser alltid etter flere bein å stå på og er ikke fremmede for å begi oss ut på nye prosjekter og områder, avslutter teamlederen.

Tlf. 909 75 474

Wellington - fordi det lønner seg

Flere tiår med regnskapsservice rettet mot små og mellomstore bedrifter gjør Wellington i Sørreisa til en lønnsom partner for deres kunder.

De fleste av oss forbinder navnet Weillington med den kjente strategen og hærføreren Duke of Wellington som på 1800 tallet vant slaget ved Waterloo.

At han i 1998, mer enn 140 år etter sin død, får et regnskapsbyrå i Sørreisa oppkalt etter seg, henger nettopp sammen med hans fantastiske evner som leder.

– Hans strategiske egenskaper er noe vi beundrer og ønsker å strekke oss etter, sier daglig leder Stig Knudsen, som også var ute etter et stedsuavhengig navn da han etablerte Wellington for snart 17 år siden.

Spisset kompetanse Selskapet gjorde tidlig et strategisk veivalg, og har med årene opparbeidet seg en bred og spisset kompetanse inn

mot små og mellomstore bedrifter.

– Mens mange regnskapsførere og rådgivere velger å sentrere sin råd­givning mot større konsern og selskaper, har vi valgt å gjøre det stikk motsatte. Gjennom mange år har vi spesialisert vår virksomhet mot disse kundene. Det har ført til at vi i dag er en konkurransedyktig aktør på landsbasis innenfor dette segmentet.

Automatisert Porteføljen deres viser at de i dag har kunder over det ganske land, noe også teknologien bidrar sterkt til.

– Vi jobber i dag med nettbaserte løsninger mot over 90 prosent av kundene våre. I en tid med hurtige teknologiske fremskritt opplever vi at stadig flere av regnskapsoppgavene blir automatisert,

noe som betyr at det er liten forskjell på om kunden sitter på nabokontoret i Sørreisa eller i Oslo, forklarer Knudsen.

Ved siden av selve bilagshåndteringen bidrar de aktivt med integrert rådgivning og økonomistyring for samarbeidspartnerne sine.

Satser på folk Selv er Knudsen statsautorisert revisor, mens resten av firmaets seks ansatte har utdanning fra bachelor og oppover.

– For oss har satsingen på personellet vært veldig viktig. Med de rette hodene på plass kan vi sammen skape rom for å bli blant de fremste innenfor vårt satsingsområde, og klare å skille oss ut som en fremtidsrettet og høykompetent aktør, mener Knudsen.

Målet med denne satsingen er enkel.

– Jo mer kompetanse vi har, dess mer lønnsomme blir vi for kundene våre.

Det skal lønne seg å bruke Wellington, avslutter Knudsen.

Foto: Fotograf Lena Sørensen

Kåre Edvardsen, Stig Knudsen, Frode Lysberg, Elin Knopf og Yrine Haugen.

Wenche Jakobsen var ikke til stede da bildet ble tatt.

NÆRING - I NORD

51

Foto: Lise Hanssen

Sjef for Innovasjon Norge Paris, Tove Eliassen, blir foræret et ulvekyss under en visningstur hos Polar Park.

Et arktisk kyss Du kommer neppe nærmere naturens urkraft og råskap enn du gjør når du står ansikt til ansikt med en av Polar Parks mange ulver og mottar et kyss det oser mystikk og arktisk sjarme av.

52

NÆRING - I NORD

Kommuniserer med ulvene Daglig leder i Visit Narvik og hyppig ulvebesøker, Lise Hansen, mener nærmøtet med ulvene i Midt-Troms virkelig er et verdensklasseprodukt.

– Mystikken og forventningene man opplever både rett før og under ulve­ besøket er bare helt magisk, mener hun. Stemningen på opplevelsen settes allerede før man har sett snurten av ulvene, forteller Lise Hansen.

Foto: Peter Rosen, Lappland Media

I Salangsdalen i Indre Troms, under den arktiske stjernehimmelen der vintrene er kalde og somrene forfriskende, ligger verdens nordligste dyrepark, Polar Park. Spesialisert på dyr fra de nordlige skogene og fra den treløse tundraen, kan de tilby opplevelser og dyremøter i verdensklassen. Selv om mulighetene er mange, er det likevel et tilbud som skiller seg fra resten: Wolf Visit.

Gjennom konsepet Ulvenatt kan du få et eksklusivt møte med ulvene under dansende nordlys og tindrende stjerner.

Foto: Roger johansen, www.nordnorge.com

Opplegget starter med at man uler så høyt man kan innover dalen og oppover lia der ulvene befinner seg. Når ulvene svarer fra hele dalen, er eventyret mildt sagt i gang.

– Det er en helt overjordisk opplevelse og føle at man kommuniserer med ulvene, mener hun.

Villskap og råskap Etter sikkerhetsgjennomgangen er det klart for å møte disse sagnomsuste rovdyrene.

– Ulingen man gjør på utsiden av gjerdet gjør ulvene klar over at de snart vil få besøk, og forbereder dem på hva som skal skje.

Vel inne i innhegningen setter man seg ned på huk i en ring og lar ulvene komme helt inntil for å hilse på.

– I likhet med hunder, liker ulvene å bli både klappet og klødd, og gir du dem ekstra oppmerksomhet gjengjelder de den mer enn gjerne. Men likheten til hund stopper også der. Ser du dem dypt inn i øynene er det en større villskap og en dypere råskap enn du har sett hos noen hund, mener Hansen.

Vant til mennesker Wolf Visit ble etablert for å sikre bedre velferd for ulver i fangenskap, sikre kunnskapsøkning om ulver og for å skape et unikt opplevelsestilbud.

– Ulvene i Polar Park er sosialiserte og dermed vant til å omgås mennesker

Møtet med de sosialiserte ulvene hos Polar Park beskrives av mange som et verdensklasseprodukt i opplevelsessammenheng.

på nært hold. Disse ulvene er helt som andre ulver, med ett unntak: de frykter ikke mennesker, og nyter vårt selskap som en del av deres naturlige omgivelser, forklarer Hansen.

Ulvenatt Det er også mulig å bli med på en fantastisk opplevelse etter stengetid.

Sammen med familie, venner eller arbeidsplass kan man bestille sin egen Ulvenatt.

– Dette er et unikt møte med ulvene på innsiden av det ytre gjerdet. Vi anbefa-

ler det spesielt på vinterstid når månen lyser opp snøen og ulvenes øyne glitrer og tindrer om kapp med stjernene i den arktiske vinternatta. Sammen med ulvene uler dere vinternatten velkommen, og vi garanterer dere at dette blir en opplevelse dere aldri vil glemme!

Skulle du tørre å slippe ulvene helt inn på deg, så belag deg på en intim opplevelse. Ulvene kommuniserer med tunga, så regn med dype kyss, avslutter Hansen.

NÆRING - I NORD

53

Genuint bilinteressert Service og vedlikehold, bruktbilsalg og veteranbiler.

Hos Bosch-verkstedet Berglunds Bilelektro pĂĽ Silsand ligger bilinteressen tykt utenpĂĽ veggene.

54

NÆRING - I NORD

Foto: Lena Sørensen

Raymond Andersen, Aleksander Theodorsen, Vegar Nygård og Eivind Nygård.

– Vi kjennetegnes nok som en gjeng autofile karer vi som jobber her, medgir Raymond Andersen.

Sammen med eier Harald Nygård og firmaets fire andre medarbeidere, har han en allsidig bilhverdag hos verkstedet og bruktbilforhandleren på Silsand.

Fordeler i kjede Tilknytningen til den verdensomspennende Bosch-kjeden gir verkstedet tilgang til kompetanse, og gjør at de kan tilby orginale Bosch-deler fra et rikholdig og velprøvd sortiment.

– Gjennom kjedetilknytningen er vi en del av verdens største bilverkstedkjede på det frie ettermarkedet. Bare i Norge finnes det 110 Bosch Car Service bilverksteder, informerer Raymond.

At de benytter Bosch’ diagnose- og test­utstyr gir dem også fordeler i arbeidet på verkstedet.

– I dag er veldig mange biler utstyrt med Bosch-elektronikk. Når vi bruker diagnoseutstyr fra samme produsent er det en klar fordel i feilsøkingsarbeidet, mener Raymond.

Videresalg Bedriften har i de senere år også bygd kompetanse rundt oppkjøp og videresalg av større kjøretøy.

– I salgsavdelingen har vi valgt å satse på kjøretøyer over 7500 kg, som skapbiler, kranbiler og planbiler. I dag representerer dette en viktig del av den daglige driften, og vi opplever at etterspørselen i dette segmentet er økende.

Lokalisert i en region med et stort veteran- og amcarmiljø, bidrar bilgjengen hos Berglunds Bilelektro også i dette miljøet.

– Vi har til enhver tid veteranbiler utstilt i våre lokaler, og vi opplever at mange kommer innom bare for å se på disse, forteller Raymond, og legger til at bilene eies at bedriftens ansatte.

– Våre ansattes store interesse for faget og bransjen de jobber i gjør oss på mange måter til et bilhus utenom det vanlige, avslutter Raymond.

www.berglundsbilelektro.no NÆRING - I NORD

55

Moderniserer en erfaren AKTØR Da Espen Haugan overtok som daglig leder i AKTØR som bygger AS på Finnsnes, startet han et lang­ siktig arbeid med å modernisere bedriften.

– Vi ruster oss for det som kommer og har økt foku­ set på HMS, rollefordeling og kompetanseheving, forklarer han. Ønsket om alltid å ligge i forkant er en viktig drivkraft i dette arbeidet, hvor rendyrking av de ulike rollene i selskapet også har ført til en nyopprettet HMS-stilling. Men det er ikke først og fremst vekst som vil prege målsetningen de neste fem årene.

Foto: AKTØR som bygger

– Kompetanseheving og en effektivisering av arbeidsdagene til våre dyktige medarbeidere vil ha hovedprioritet, forteller Haugan.

Også logoen er fornyet.

– Med et tidsriktig og sprekt design blir den nye logoen et ytre bilde på at vi fornyer oss, mener han.

Erfaren Røttene til bedriften strekker seg til­

bake til slutten av 70-tallet, noe som gjør AKTØR til en av Midt-Troms’ eldste og mest erfarne entreprenører.

Kombinasjonen av tømrer- og betongkompetanse har gjort bedriften både fleksibel og dynamisk, og ført til at det har vært enklere å ta hånd om større prosjekt med egen bemanning.

Et nært og godt samarbeid med mange ulike byggherrer og underleverandører har ført til en lang og innholdsrik liste over vel utførte referanseprosjekt.

– I forbindelse med Statnetts pågående linjeutbygging fra Ofoten til Hammerfest er vi nå i gang med å oppgradere Balsfjord Transformatorstasjon, og ved årsskifte overleverte vi 34 boenheter til

Forsvarsbygg i Sørreisa, forteller Haugan som eksempel på større prosjekter AKTØR har gjennomført den siste tiden.

Lokal samhandling Uansett om de jobber for offentlig sektor eller private kunder, søker de alltid å bruke lokale samarbeidspartnere der det er mulig.

– Som en del av vår forretningsidé og strategi skal AKTØR være en foretrukket arbeidsgiver for lokalbefolkning med bransjekompetanse. Derfor har det vært viktig for oss og fremstå som en god ambassadør og bidragsyter til lokal verdiskaping, legger han til.

Med over 20 navn på lønningslistene ser de også behovet for å bidra til trivsel og allsidige fritidsmuligheter for sine ansatte og deres familier etter at arbeidsdagen er slutt. Det har ført til at de i dag er inne og sponser ulike aktiviteter og idrettslag i lokalsamfunnet.

Fundamentering av det nye kontrollhuset ved Balsfjord transformatorstasjon, høsten 2014.

56

NÆRING - I NORD

Foto: Fotograf Lena Sørensen

Pål Eirik Villseth og Stian Hansen klare for nok en produksjon.

Kvalitet i hvert steg Sannsynligheten er stor for at du har prøvd produktene deres. I mer enn 40 år har Solli Trappefabrikk på Senja produsert visuelle og kvalitetsrike trappeløsninger for det nordnorske markedet.

– Hemmeligheten har vært fokus på kunden og en sunn vekst. Det har alltid handlet om å ta ett steg av gangen. På den måten har vi greid å skape en solid og kvalitetsrik nordnorsk merkevare, sier eier og daglig leder Arnulf Godtlib Hanssen.

Norges nordligste I dag styrer han Norges nordligste og landsdelens største trappefabrikk.

På lønningslistene finner vi 13 navn, 11 flere enn ved oppstarten i 1973.

– Vi har vært enda flere, men 13 ansatte er en fornuftig størrelse i forhold til kapasiteten i produksjonslokalene, forklarer Hansen.

Det som startet som et allsidig snekkerfirma med leveranser og produksjon av dører, vinduer og innredninger – i tillegg til trapper, er i dag en rendyrket trappefabrikk. Vendepunktet kom i 1994, da tallene viste at rundt 60 prosent av leveransene handlet om trapper. Da bestemte de seg for å legge bort alt annet og kun fokusere på trinn og vanger.

Nye trender For oss er trappa mer enn bare en transportåre mellom etasjene. Trappa har alltid vært ett av husets største og mest synlige møbler. Med tiden har folk blitt mer bevisste på dette, og setter stadig nye krav til både utseende og materialer, forklarer Hanssen.

Det har ført til at de hele tiden har måttet fornye seg for imøtekomme nye trender og nye behov.

– For at trappa skal sammenfalle med resten av huset, interiør og materialer, tilbyr vi i dag malte, beisete og laserte varianter, gjerne i kombinasjon med glass og stål, legger han til.

Bedriftens siste store investering ble gjort i 2014, da et nytt og topp moderne lakkanlegg ble plassert i produksjons­lokalene på Silsand.

Kapasitet til mer 2015 har fått en god start for den erfarne trappeprodusenten i Midt-Troms.

Lokalisert midt i landsdelen forsyner de ukentlig byggmestre og byggevarehus med sine ulike trappeløsninger. Riktig-

Eier og daglig leder Arnulf Godtlib Hanssen

nok har de også noen leveranser lengre sør i landet, men markedsarbeidet gjøres først og fremst i de tre fylkene øverst på kartet.

– Vi har både innarbeidede logistikksystemer og tilgjengelig kapasitet i produksjonen, så interesserte og potensielle samarbeidspartnere er hjertelig velkommen til å ta en hyggelig trappeprat. Finner vi en spire til samarbeid, lover vi å gjøre som vi alltid har gjort: Utvikle det steg for steg, avslutter Hanssen.

sollitrapp.no NÆRING - I NORD

57

Arctic engineering

Multiconsult har en enestående erfaring og kompetanse på utbygginger i arktiske strøk. Vi har erfaring fra noe som noen gang er gjennomført i nord. Med spisskompetanse innen planlegging og design for utbygginger i

vil Multiconsult bli en enda viktigere aktør i nordområdene i årene som kommer. Multiconsults kompetanses

plassert i Tromsø. For å realisere våre ambisjoner trenger vi nå enda flere dyktige medarbeidere til våre kon

ng fra noen av de viktigste prosjektene

gginger i arktiske strøk og kaldt klima,

petansesenter for arktisk teknologi er

vĂĽre kontorer. multiconsult.no

e r o t s n e D s k r a m l l i v n e t fes Alle foto: Øystein Køen

Messesekretær Hans Hammer.

Foto: ???

60

NÆRING - I NORD

Villmarksmessa i Bardu er blitt en kjent merkevare langt utover kommune- og fylkesgrensa. I løpet av en meget hektisk junihelg tar mer enn 10 000 mennesker hvert år del i den nord­ norske villmarksfesten på Setermoen.

Bak det storslåtte arrangementet står de tre organisasjonene Bardu Jeger- og Fiskerforening, Salangsdalen Jeger- og Fiskerforening og Lions Club Bardu.

Med et ukuelig pågangsmot og mange tusen nedlagte dugnadstimer har de evnet å gjøre den årlige junihelgen til en gedigen folkefest i villmarkens ånd. I friluftsåret 2015 arrangeres den Nord-Norske Villmarksmessa for 29. gang.

Dugnadsånd – Stikkordet i denne suksessen er uten tvil frivillighet, mener messesekretær Hans Hammer.

– Uten velvilligheten fra foreningenes medlemmer og samarbeidspartnere hadde vi aldri kunnet lage en fest i denne størrelsesordenen.

Viktig er også bidraget fra kommunen og Forsvaret.

– Sistnevnte har i mange år stilt mannsterkt opp på messa, både som besøkende og som teknisk personell i gjennomføringsfasen, informerer Hammer.

Mentor og trekkplaster En av de som har betydd mest for messa, er forfatteren, fotografen og foredragsholderen Øystein Køhn. I kraft av sin interesse for og arbeid med natur, har han vært delaktig i en rekke lignende messer rundt om i landet, men mener ingen kan måle seg med førsommerhelga i Bardu.

– Tonen og atmosfæren der oppe begeistrer meg, og det er tydelig at menneskene har bedre tid til hverandre og en dypere forståelse for naturen. Jeg har vært med siden første arrangement for snart 30 år siden, og har hjertet mitt i denne flotte folkefesten, sier mannen som har yrkestittel Villmann i passet sitt.

Hans årlige foredrag er blitt et av messas viktigste trekkplaster og varemerker.

Gjennom magiske bilder og en unik formidlingsevne trollbinder han sitt publikum når han tar dem med på spennende og fargerike reiser til utilgjengelige villmarksområder i Canada og Alaska.

For styrelederen Kjell Petter Kolberg og resten av arrangørstaben er han mye mer enn bare en foredragsholder.

– Køhn har betydd uendelig mye for hele utviklingen av messa. Hans konstruktive tilbakemeldinger og totale engasjement har uten tvil vært med på å forme denne villmarksfesten, mener Kolberg.

Mange ønsker plass Messas merkevare og omdømme er viden kjent, og hvert år banker mange håpefulle utstillere på døra. Dessverre er det ikke plass til alle som vil komme, da messeledelsen har klare og definerte styringsregler.

– Vi har lenge sagt at denne messa skal være forbeholdt jakt, fiske og friluftsliv, og dette gjør at ikke alle passer like godt inn, forteller Kolberg.

Villmarksmessa er blitt en kjent arena for flere av landets knivmakere.

En annen faktor som etter hvert har gjort seg gjeldene er kapasitet.

– Vi opplever at vi har nådd smertegrensen både når det gjelder håndtering av mennesker i og rundt Bardu­ hallen og antall dugnadstimer det er mulig å hente ut av arrangørorganisasjonene.

Derfor handler det nå om å rendyrke og forbedre messen innenfor de gitte rammebetingelsene og retningslinjene de har.

De er blant annet opptatt av å hele tiden forbedre publikums opplevelse av messa, og valgte i fjor å kjøre hovedforedraget fra Lars Monsen på en stor utescene slik at flest mulig kunne ta del i historien. Det ble en kjempesuksess, og blir gjentatt i år når karismatiske Alex Rosen inntar scenen og skal fortelle om sine ville opplevelser og ekspedisjoner til havs.

– Vi begynner allerede å se konturene av neste arrangement, og kan love mange spennende utstillere og opp­ levelser på den kommende Villmarksmessa i friluftsåret 2015, avslutter Kolberg.

Nord-Norsk villmarksmesse www.villmarksmessa-bardu.no

Under hver villmarksmesse arrangeres en storstilt knivkonkurranse som mottar bidrag fra landets beste knivmakere.

Villmannen og knivmakeren Øystein Køhn har i alle år vært en viktig ressurs for messa.

Lars Monsens foredrag på den store utescenen ble en gigantisk sukess under fjorårets arrangement.

NÆRING - I NORD

61

Stig Bergheim har ledet Amfisenteret på Finnsnes fra første dag og bidratt til å gjøre byen i Midt-Troms til regionens absolutte handelssentrum.

«Har løftet landsbyen til by» Foto: Fotograf Lena Sørensen

62

NÆRING - I NORD

I fjor kunne Amfi-senteret på Finnsnes feire sitt første tiårsjubileum og se tilbake på en fantastisk handelsreise.

Foto: Amfi

– Åpningen av senteret 20. oktober 2005 er definitivt den største mile­ pælen i Finnsnes’ handelshistorie. Ikke bare fikk vi et topp moderne kjøpesen­ ter med 43 ulike butikker, men senteret lokket også til seg aktører og tilbydere vi tidligere måtte reise langt for å treffe.

Urbane kafeer, trendye pizzarestauran­ ter og kjente klesbutikker gjorde at vi plutselig ble mye mer by. Vi var dessu­ ten ikke lenger en by uten rulletrapp.

Bergheim er ivrig når han beretter om den eventyrlige reisen til kjøpesenteret.

Han forteller at en av suksessfaktorene er at langt flere fra distriktene rundt nå vender bilsnuten mot Finnsnes når de planlegger handleturer. Og det er mange å ta av.

– Fra Finnsnes når man 35 000 mennes­ ker innenfor en times reise. Det er unikt i nordnorsk sammenheng, og det bare Bodø og Tromsø som kan skilte med et større omland innenfor samme tidsintervall, sier Bergheim.

Overskriften er et direkte sitat fra fjorårets kunde­ undersøkelse, og beskriver en kundes syn på den viktige rollen Amfi-senteret på Finnsnes har spilt for den største byen i Midt-Troms.

I jubileumsåret 2015 kan senter­leder Stig Bergheim se tilbake på en fantastisk 10-årig handelsreise .

Helt siden første driftsår har senteret opplevd jevnt sti­ gende omsetning, og i 2014 ble det nok en gang «all time high», med en omsetning på nær­ mere 350 millioner.

Hele veien har sen­ teret hatt en god og stabil butikkmiks.

Kun en håndfull ak­ tører har i løpet av disse ti årene gått konkurs eller lagt ned driften av andre årsaker, noe som er helt unikt i Amfi-sammenheng.

F.v.: Christian Alsted, Idar Halvorsen, John Daniel Solhaug og Per Oskar Kjølås deltok alle på fjorårets Amfigudstjeneste.

Spennende utvidelse Nå er neste etappe i den eventyrlige handelsreisen under planlegging.

I løpet av 2015 vil senteret starte en storstilt ombygging for å gjøre plass til nye, spennende og friske aktører.

– Vi har lenge ønsket oss flere manne­ butikker og pappaparkeringer. I tillegg ser vi at det er plass til flere klesbutik­ ker rettet mot ungdom. Alt dette er ting vi jobber med og legger nye planer

for, forklarer Bergheim, som kan røpe at de jobber med flere konkrete aktører.

I dette arbeidet har han erfart at suk­ sess avler suksess.

– Flere av aktørene ser til Finnsnes på bakgrunn av suksesshistoriene til de etablerte aktørene i senteret, forteller Bergheim.

Den nye kirkebakken – Før i tiden var kirkebakken en sentral møteplass. I dag er det på kjøpesentre­ ne man treffer hverandre og utveksler nyheter, historier og sladder, forklarer Bergheim.

Men, som eneste senterleder i landet, har han bokstavelig talt valgt å ta kirkebakken inn i senteret. Ideen fikk han under en førjulstur til Narvik en god stund før hans eget senteret på Finnsnes åpnet. Midt i den hektiske julehandelen opplevde han en gyllent pusterom da et ungdomskor entret senter-scenen og for første gang på mange år ga han god, gammeldags julestemning.

Da slo det han: Det måtte være mulig å arrangere gudstjeneste her hvor alt fol­ ket er samlet. Han var ikke mer en noen måneder gammel som senterleder før han kontaktet to spreke prester som tente på ideen om en egen juleguds­ tjeneste i senteret. Resten er historie.

I 10 år har han samlet rundt 500 mennesker til gudstjeneste på Amfi 3. søndag i advent, og han opplever stadig at folk forteller hvor viktig denne juletradisjonen er blitt for familien.

Da gudstjenesten gikk av stabelen i fjor kunne Bergheim og resten av Amfi feire tiårsjubileum for sentergudstjenesten.

Da stilte både to prester og to biskoper opp, og metodistkirkens biskop, Christi­ an Alsted, kom helt fra København for å overvære seremonien.

I tillegg til kjøpesenteret har Amfi kjøpt et tilstøtende bygg, Lundgården.

– Her er vi allerede godt i gang med utleie og vi håper å få på plass en flott restaurant i disse lokalene, som har blant byens beste utsikter. Resauranten vil bli et viktig verktøy i sin videre ferd fra landsby til by, avslutter Bergheim.

NÆRING - I NORD

63

Gruser konkurrentene Fra steinbruddet på Bergneset i Balsfjord hentes store mengder grus og stein til veier og bygge­ prosjekter over hele landsdelen.

Bergneset Pukk og Grus AS har sitt utspring i maskinentreprenørfirmaet Brødrene Karlsen, som ble grunnlagt i 1960. I 2012 ble bedriften skilt ut som eget selskap, men de har fortsatt et tett samarbeid. Ernst Vidar Hansen er daglig leder for begge selskapene, og kan fortelle om en virksomhet i medvind: – Både i år og i fjor har vi gjort store investeringer i form av nytt utstyr. Som følge av vekst og økt etterspørsel etter våre tjenester, øker vi nå kapasiteten.

God kvalitet På spørsmål om hvorfor de har lyktes, fremhever han at Bergneset Pukk og Grus har tilgang til stein av ypperste klasse, og at bedriften har gjort mål­ bevisste grep innen til dokumentasjon og kvalitet på leveransene. Med hjelp fra søsterselskapet kan de levere produkter og tjenester til alle typer anleggsarbeid:

Hektisk anleggsvirksomhet.

64

NÆRING - I NORD

– CE-merking har vært på plass siden 2011, og vi er både produsent og leverandør av alle typer grus og pukk, mens Brødrene Karlsen som maskin­ entreprenør kan gjøre grunnarbeidet.

Med fjorårets etablering av utsalg og en ansatt i Tromsø har bedriftens virkefelt økt betraktelig, sier Hansen.

Bidrag til trafikksikkerhet Gjennom årene har oppdragsbunken vokst sakte, men sikkert. I dag har Bergneset Pukk og Grus AS faste avtaler om leveranser av betongtilslag til Element Nord og Storegga. Blant større og mer meritterte oppdrag kan nevnes levering av masse til Industriveien i Daglig leder Ernst Vidar Hansen.

Nordkjosbotn og masser til utvidelse av E8 gjennom Lavangsdalen, et viktig tiltak for bedre trafikksikkerheten på den ulykkesutsatte strekningen.

– Det er nettopp bredden i oppdragene som gjør dette til en spennende bran­ sje. Ingen dager er like, og det blir aldri kjedelig, sier Hansen. For ungdom som funderer på yrkesvalg eller arbeids­ søkere kan han absolutt anbefale Ber­ gneset Pukk og Grus som arbeidsplass.

For tiden er det 12 ansatte i firmaet, men med økende vekst er det mulig at arbeidsstokken trenger nye tilskudd.

Optimist – Vi ser lyst på fremtiden og går på med en offensiv holdning. Det har vært en fin vekst siste årene, og den ser ut til å fortsette. Jeg er optimist, avslutter Hansen.

Mobil: 919 13 950 www.bpg-as.no

Det trygge elementet

I mange år har Senja Elementer vært en stabil og effektiv samarbeidspartner for mange byggmestere og entreprenører i landsdelen.

Det er to poster i byggeregnskapet som ofte får overskridelser. Det ene er rigg, det andre er egne timeverk. Ved å bygge med elementer sparer man tid og får mindre rigg-kostnader.

– Dette gir mindre risiko for overskridelser på egne timeverk, da vi tilbyr fast pris på våre leveranser. Leveransene fra Senja Elementer skal alltid komme på riktig sted til riktig tid, sier arbeidende styreleder Ørjan Johnsgård.

20 års erfaring har gitt dem en unik kompetanse innen produksjon og leveranse av elementbygg. Senja Elementer leverer ikke til privatmarkedet, da de ikke ønsker å konkurrere med egne kunder.

– Vi kan levere elementer som passer til de fleste type bygg, fra garasje, fritidsbolig og enebolig til rekkehus, barnehage og næringsbygg. Vi har også SINTEF-godkjenning på våre detaljer, forteller Johnsgård.

Konkurransedyktig Senja Elementer har i mange år produsert sine elementer inne på fabrikk i tørre, kontrollerte omgivelser og fraktet dem til byggeplassen der de kan settes sammen til et tett råbygg på kort tid.

Til tross for en sterk konkurranse fra bedrifter fra de baltiske landene, opplever de å være konkurransedyktige på pris og ikke minst på kvalitet.

– Våre produksjonsmedarbeidere har en snittansiennitet på 10 år, noe som sikrer oss både kvalitet og effektivitet over hele produksjonslinjen, forteller Johnsgård.

Strategisk plassert Han leder i dag et selskap med kunder og partnere i hele den nordligste landsdelen. Gjennom mange år har de jobbet strategisk med å bygge opp logistikkmessige løsninger som gjør dem i stand til å levere sine elementer i hele Nord-Norge.

– Lokalisert på Senja, midt i landsdelen, ligger vi strategisk plassert i forhold til vårt definerte markedsområde. Det gjør at vi kan levere like effektivt til kunder i alle deler av vår langstrakte landsdel, mener Johnsgård.

Fremtidsrettet I fremtiden tror han nye forskrifter og strengere byggekontroll vil gi dem mye drahjelp når det gjelder å få kundene til å velge elementer fremfor andre bygge­metoder.

– Erfaringen vår viser at man gjennom vår måte å bygge på oppnår tørrere bygg, kortere byggeperioder og mindre avfall og opprydding ute på byggeplassene. Til sammen betyr disse faktorene en mer kostnadseffektiv og miljøvennlig byggeprosess, og en mulighet til å føre opp flere bygg på samme kapasitet. Det overordnede målet i alt vi gjør er å være en lønnsom og kvalitetsbevisst elementleverandør til våre kunder.

Ta kontakt, avslutter Johnsgård.

www.senja-elementer.no, tlf. 778 70 300 NÆRING - I NORD

65

Foto: Lena Sørensen

Verdens nordligste potetpakkeri har et moderne og effektivt system for sortering, vasking og pakking av poteter.

Foto: Lena Sørensen

Siden oppstarten midt på 90-tallet har bedriften vasket, sortert og pakket poteter for salg i dagligvarehandelen, til grossister og til industriproduksjon.

Samlokalisering og et nært samarbeid med ferdigmatleverandøren Art Nor er en viktig bærebjelke i produksjonen som i dag fylles av seks årsverk.

Daglig leder Halgeir Jakobsen viser frem Tromspotet sitt lagersystem med mobile reoler. Her er det plass til 1404 tonn poteter, som lagres under optimale forhold.

Midnattsolpotet fra Troms Midt i Troms fylke, på Silsand på naturskjønne Senja, ligger Tromspotet strategisk plassert til leveranser fra potetprodusentene i landets nest nordligste fylke.

Med ett av Europas mest moderne produksjonsanlegg sørger de for å gi sin egen merkevare, «Midnatt­ solspoteten», den beste behandling fra jord til bord.

Bidrar til økt råvareproduksjon Hele tiden har bedriften hovedsaklig vært eid og drevet av potetprodusentene selv. I takt med økt oppdragsmengde og større leveranser, har bedriftsledelsen jobbet aktivt sammen med de lokale bøndene for å utvide og videreutvikle produksjonen.

– I mer enn 10 år har vi samarbeidet med produsentene og Landbruk Nord for å øke potetdyrkingen i Troms, forteller daglig leder Halgeir Jakobsen.

De beste forutsetninger Som i mye annen matproduksjon er også poteten avhengig av det jordsmonnet den blir dyrket i, antall soltimer og ikke minst bondens kompetanse.

– Midnattsolpotet er vårt merkenavn på poteter dyrket nord for polarsirkelen hvor sola er oppe store deler av året, og hvor jordsmonnet er rent og rikt på mineraler, sier Jakobsen.

Den korte og intense nordnorske sommeren gir potetene en intensiv vekstperiode og en utpreget og særegen potetsmak.

66

NÆRING - I NORD

Foto: Lena Sørensen

Kvalitetsmat fra Senja til hele landet Etter å ha levert sine Kokt & Klar-produkter til daglig­ varebutikker fra Trondheim og nordover over lengre tid, har Senja-bedriften Art Nor i år tatt det store ste­ get sørover, og tilbyr nå kvalitetsmat fra Midt-Troms i butikkhyller over hele landet.

– I første omgang dreier det seg om et mindre utvalg av våre produkter, men målet er å øke både produktspekteret og antallet samarbeidspartnere i sør i tiden fremover, forteller daglig leder gjennom 20 år, Halgeir Jakobsen.

Stort sett tilbehør Helt siden den spede start har bedriften satset på sous vide-konservert mat.

Dette er en konserveringsmetode som gir produktene høy kvalitet, god smak og bevarer et høyt næringsinnhold.

I all hovedsak dreier sortimentet seg om ulike potet- og grønnsak­produkter, men bedriften har også i de senere år satset på enkelte fullverdige middagsretter, som for eksempel bacalao med fisk og potet fra Nord-Norge.

Hjørnestein De første årene etter etableringen i 1995, produserte bedriften i all hovedsak varer til storkjøkken og serveringssteder nord for Polarsirkelen. Den gang telte lønningslisten fire personer. I dag er de 20 helårsansatte ved bedriften.

Kokt & Klar Bacalao på vei til en butikk nær deg. Her pakkes den av May Pedersen i Art Nor.

varemarkedet stadig øker, informerer Jakobsen.

Kvaliteten skapes i nord Veksten bedriften har opplevd gjennom mange år, har også skapt økt fokus på nordnorsk råvareproduksjon – Gjennom et tett samarbeid med Tromspotet AS jobber vi hele tiden for å utvikle råvareproduksjonen i vår region.

Vi benytter alltid nordnorske poteter og grønnsaker så lenge sesongen tillater det. Selv om produktene nå blir tilgjengelige i sør, er vi tydelige på at det er her oppe i nord kvaliteten skapes, avslutter Jakobsen.

– Vi har hele veien opplevd en jevn og sunn vekst, og er i dag blitt en viktig hjørnesteinsbedrift i Lenvik kommune, forteller Jakobsen.

Selv om de første skrittene nå er tatt mot dagligvaremarkedet i sør, har Art Nor lenge levert en rekke av sine produkter til storkjøkken i hele Norge.

– I dag er dette markedet fortsatt vårt største, men vi opplever at daglig­

www.koktogklar.no NÆRING - I NORD

67

Medisin fra norsk natur Fra arktisk og norsk natur hentes råvarer som blir til urtedrikker og kosttilskudd som kan brukes mot små og store plager. Bak produktene står Bioform, som allerede i 1980 begynte å utvikle sine spesielle urtepreparater. I dag er bedriften verdens nordligste produsent av helsekost, og en av landets mest seriøse med flere unike kosttilskudd som brukes av leger og naturterapeuter.

Foto: Terje Johansen/www.nordnorge.com

68

NÆRING - I NORD

Bioform ble grunnlagt i 1980 av agronom, homøopat og akupunktør Bjørn I. Tornes. I 1978 startet han en naturmedisinsk klinikk i Kristiansand, og etter hvert begynte han å importere naturmidler fra utlandet for å kunne tilby pasientene bedre produkter. Etter hvert etablerte han firmaet Bioform på Farstad utenfor Molde.

Tornes erfarte i sin praksis at også flere av de importerte produktene hadde åpenbare svakheter. Av den grunn begynte han selv å utvikle urteprepa­ rater i samarbeid med sin kone og to sønner. Målet var å dekke behovet til egne pasienter, men etter hvert begynte også andre terapeuter å etter­ spørre produktene hans.

Urtekapsler Urtebaserte produkter i vegetabilske kapsler er å foretrekke framfor tabletter.

Grunnen til det er at kapsler ikke inne­ holder noen bindemidler, lim­stoffer eller andre unyttige tilsetningsstoffer som noen kan være følsomme eller allergiske overfor.

Under produksjonen behandles urtene mer skånsomt i en kapsel enn i tabletter. Ved produksjon av tabletter utsettes innholdet for høyt trykk og høye temperaturer. Videre tas kapsle­ nes innhold lettere opp av kroppen, da det ikke er blandet med unyttig tablettmasse.

Oppmalingen av urtene foregår på en slik måte at plantens aktive stoffer beholdes maksimalt. Urtene blir kapslet inn i lett oppløselige kapsler, som blir pakket og forseglet i biologisk ned­ brytbare plastbokser. Dette gir lang holdbarhet og høy nytteverdi.

Urtedrikke Standardiserte ekstrakter har et høyt

Foto: Bioform

I 2000 ble Bioform kjøpt av Trond Solstrand, og bedriften flyttet til Dyrøy, og senere til Sørreisa i Troms. En ny og moderne fabrikk ble åpnet i april 2004.

Fabrikken har godkjennelse av Mat­ tilsynet for produksjon av produkter i henhold til GMP-standarder for Active Pharmaceutical Ingredient. Fabrikken ligger i naturskjønne omgivelser hvor frisk luft, krystallklart vann og et rent miljø gjør produktene eksklusive i verdens­markedet. Bioform har i dag cirka 70 produkter innen kosttilskudd.

I sine moderne lokaler i Sørreisa produserer Bioform norsk natur­medisin til et stadig større marked.

innhold av virkestoffer, og gir en helt annen effekt og smak enn det en får ved bruk av tørkede urter. Maltodek­ strin brukes som en «bærer» for å gjøre ekstraktene om til en instant urtedrikk, som er velsmakende, enkel å tilberede og økonomisk i bruk. Maltodekstrin er et naturlig tørrstoffet, såkalt poly­ sakkarid, som her er utvunnet fra mais.

Det har en søtlig smak, men tas så sent opp i kroppen at det ikke gir noe nevne­verdig økning av blodsukkeret.

Virkning/effekt Innholdet av ekstrakter er nøye tilpas­ set i forhold til hverandre. Dette betyr at en vil oppnå en synergieffekt det vil si at urtene virker sammen og styrker hverandres effekt. Dette gir bedre resultater enn det summen av urtene hver for seg gir.

Bioform er i dag verdens nordligste produsent av kosttilskudd, og bedriften har i årenes løp utviklet mange spen­ nende naturprodukter basert på havets råvarer og urter og bær fra Nord-Norge.

Bioform satser betydelig på innovasjon og forskning på arktiske råvarer fra hav og land. Bioform samarbeider bl.a. med Bioforsk i Tromsø om planter og marin­ biologi, og med mange norske leger, terapeuter og institutter i å utvikle og bruke urtemedisin i deres praksis.

Produkter fra Bioform betyr kvalitet.

Det finnes analysesertifikater på alle produkter som brukes i produksjonen.

Dette gir informasjon om opprinnelse og kvalitet, og en sporbarhet som er en sikkerhet og en kvalitetssikring for både Bioform og for deg som forbruker.

Produktene brukes både av leger og naturterapeuter, som forebyggende og som støtte-behandling til pasienter. En rekke nasjonale idrettsutøvere bruker Bioforms produkter for å nå sine mål.

Velkommen til besøk på www.bioform.no for mer informasjon om Bioforms produkter. Du kan også ta en telefon til kunde­service for en hyggelig prat. Kjøp trygt! Ingen skjulte kostnader! Ingen bindings­tid!

BioFORM AS Postboks 87, 9315 Sørreisa Tlf.: 77 86 18 68 Faks: 77 86 18 69 E-post: salg@bioform.no Hjemmeside: www.bioform.no

NÆRING - I NORD

69

FRUKTBAR SATSING Selv om svømmehallen på Finnsnes ungdoms­ skole bød på utfordringer underveis, kan pros­ jektleder Fred Pedersen fornøyd konstatere at resultatet ble meget tilfredsstillende.

Foto: Lena Sørensen

70

NÆRING - I NORD

Mye på gang På Senja har Nordstrøm og hans ansatte samspilt seg gjennom vinteren, og er de nå klare til å ta fatt på byggingen av Senja videregående skole. Kontrakten har en ramme på 110 millioner, og de ser frem til å sette prosjektgruppens felles planer ut i livet.

Mens ett samspill er over, er et nytt påbegynt. Det ble tidligere i vinter klart

at NCC også hadde vunnet anbudskonkurransen om byggingen av Bardufoss vidergående skole. Også dette med samspill som kontraktsform.

Ungdomsskole på Finnsnes Parallelt med overleveringen i Øst-­ Lofoten står også ungdomsskolen på Finnsnes ferdig. Dette prosjektet er gjennomført som en standard total­ entreprise, og har hatt en kostnads­ ramme på 175 millioner.

– Ved siden av ordinær skolefunksjon inneholdt kontrakten bygging av gymsal og svømmebasseng, forteller Nordstrøm.

Da den nye skolen er bygd tett opp mot eksisterende skole, ble hensynet til barna rundt svært viktig.

– Dette er selvsagt noe vi har hatt stort fokus på hele veien, men spesielt viktig ble dette hensynet i starten av prosjektet da det meste handlet om boring og sprenging, sier han.

Norges nest lengste Til tross for flere store byggeprosjekt den siste tiden, er det likevel ett prosjekt som krever mye av ressursene i NCCs nordligste avdeling om dagen.

Rett nord for Narvik bygger entreprenøren to brotårn og to viadukter på Hålogalandsbrua. Viaduktene blir til sammen 400 meter lange, og hengebroen blir Norges nest lengste, med et spenn på 1145 meter. Den totale lengden blir 1533 meter. Broprosjektet skal stå ferdig i 2017, og vil i betydelig grad forkorte og sikre ferdsel på E6 mellom Narvik og Bjerkvik.

– Prosjektet er spektakulært og enhver ingeniør ville glede seg til å bygge en slik bro. I tillegg passer et stort prosjekt som dette godt inn i vår portefølje, for­teller distriktssjef i NCC, Tor Helge Nordstrøm.

Fra hovedkontoret i Narvik styrer re­ gionsleder Tor Nordstrøm all byggeak­ tivitet fra Trondheim og nordover.

I Svolvær har en av prosjektlederne, Jan Svensson, sørget for at oppføringen av den nye skolen har gått etter planen.

www.ncc.no NÆRING - I NORD

71

Foto: Geir Nøtnes

Utviklende Øst-Lofoten Videregående Skole, et av skolebyggene som ble overlevert for noen uker siden, ble gjennomført på denne måten.

– For oss har dette prosjektet vært en lærerik og utviklende reise. Sammen med de andre gruppene har vi definert alt fra metodikk til materialvalg. Deretter har det handlet om å få mest mulig skole og flest mulig funksjoner innenfor de gitte budsjettrammene, forklarer distriktssjefen.

– Man erfarer også at det blir mindre misforståelser og uoverensstemmelser når disse kontraktsmodellene gjennomføres, legger han til.

Rett utenfor Narvik er NCC godt i gang med byggingen av Norges nest lengste hengebru, Hålogalandbrua.

Foto: Michael Ulriksen

– Satsingen har vært helt bevisst fra vår side, og er blant annet drevet frem av det offentliges økende vilje til å utlyse totalentrepriser, forklarer Nordstrøm, som har valgt å rette mye av satsingen inn mot dette markedssegmentet.

Samspillskontrakter blir stadig oftere brukt som konkurranseform for en del av prosjektene som utlyses av det offentlige.

– I hovedsak handler det om at entreprenør, byggherre og frem­tidige brukere av bygget sitter sammen i en større prosjekteringsgruppe og sammen gjennomfører den viktige prosjekteringsfasen, forklarer Nordstrøm.

Foto: Erik Mårtensson

For tre år siden etablerte Tor Nordstrøm på NCCs nordligste distriktskontor en egen avdeling for å ivareta total­ entrepriser på bygg. Det har blant annet resultert i nylige overleveringer av to store skoleprosjekt. Nå er de godt i gang med de to neste.

Foto: Lena Sørensen

Prosjektleder hos NCC, Fred Pedersen, kunne med stolthet overlevere det flotte skolebygget til Lenvik kommune.

Skole, svømme­ basseng og flerbrukshall I tillegg til skolerelaterte arealer inneholder det nye bygget også et svømmebasseng, som også skal brukes til aktiviteter uten­ om skoletid, samt en flerbruks­ hall med samme formål.

Når Finnsnes Ungdomsskole åpnes til høsten, vil den gi plass til 350 elever fra 8. – 10. klasse. Bak de spreke løsningene og tegningene står Sørli Arkitekter.

PROCESSING LEVERER TIL PROSJEKT FINNSNES HELAUTOMATISK VANNBEHANDLINGSANLEGG OG SVØMMEBASSENG I STÅL

I snart to år har totalentreprenør NCC jobbet med skoleprosjektet i Midt-Troms. Bygget på 7500 kvadratmeter er oppført i to etasjer formet som en bue, for å skjerme skolen mot vær og vind. Den blir liggende sentrumsnært og med nærhet til barneskolen.

– Nærheten til barneskolen har gjort at vi har måttet ta en del spesielle hensyn underveis i byggeprosessen, forklarer prosjektleder hos NCC, Fred Pedersen.

Han forteller at fokuset på transport og logistikk har vært ekstra stort, og at det ikke har vært tyngre kjøretøy i sving under skolestart og skoleslutt.

Utfordrende stålbasseng Mest utfordrende har likevel arbeidet knyttet til svømmehallen vært.

– Det er ikke ofte det bygges stålbasseng, så det er begrenset med erfaring å hente på området. I flere av grensesnittene mot andre typer materialer finnes det heller ikke standardløsninger. Det har gjort at vi har måttet finne våre egne løsninger underveis, og at veien har blitt til mens vi har gått, forklarer Pedersen.

Resten av jobben var derimot godt beskrevet.

– Totalentreprisen var nøye beskrevet så det var en detaljert og oversiktlig oppskrift vi fikk overlevert.

Fornøyde parter Tett dialog med byggherre under hele prosessen har gjort at vi alle føler prosjektet har gått bra, og at resultatet er godt. Byggherre, Lenvik Kommune, er allerede i gang med å fylle skolebygget med nødvendig interiør og hjelpemidler, og ser frem til å ønske elever og lærere velkommen førstkommende høst.

Mange lokale og regionale leverandører har hatt leveranser til prosjektet, og ønsker å takke for oppdraget og gratulere kommunen med et moderne og fremtidsrettet skolebygg.

processing.no tlf: 4000 6870

FINNSNES UNGDOMSSKOLE

VI TAKKER FOR TILLITEN Utarbeidelse av forprosjekt, detaljprosjektering, interiør og møbler, utendørsanlegg

Alle de elektrotekniske installasjoner, tele/data-nettverk, brannalarmanlegg, styringssystemer og SD-anlegg, adgangs­ kontroll- og innbruddsanlegg er levert av

Prosjektering av bærende konstruksjoner i stål og plasstøpt betong

Vi har levert taktekkingen

Vi har vært oppdragsansvarlig

Fasader, byggevarer og himlinger er levert av

Vi har levert bergteknikk og alt av infrastruktur

Uavhengig kontroll er utført av

Vi har utført grunnarbeidet

Betongelementer er levert av

KABA MøllerUndall AS er en av landets største aktør innen lås&beslag, adgangs­ kontroll og fysisk sikring.

Foldevegger og blokkvegger er levert og montert av

Blokkvegger er levert og mon

Blokkvegger er levert og montert av Luftbehandlingsanlegg og blikkenslagerarbeider er utført av

Storvegen 23, 2 Telefon 62 44 87 www.trysilbygg post@trysilbyg

Kjøkken er levert av Storvegen 23, 2420 Trysil Telefon 62 44 87 50 www.trysilbyggprodukter.no post@trysilbyggprodukter.no

Vi har levert vinduene med solskjermingspersienner integrert mellom glassene samt det elektroniske styresystemet.

Øyebolter i heissjakt er levert av

Orion Systems Logoelement Blå CMYK 80 - 0 - 10 - 0 Gul CMYK 0 - 20 - 90 - 0 Font CMYK 100 - 0 - 0 -0 Font Helvetiva Neue

NÆRING - I NORD

73

Foto: Lena Sørensen

AUST-LOFOTEN VIDEREGÅENDE SKOLE Til høsten skal et nytt skolebygg midt i Svolvær tas i bruk. AustLofoten videregående skole skal samle elever fra bygd og by. Den nye skolen vil ligge på samme eiendom som gamle Svolvær gymnas.

Jan Svensson har vært en av prosjekt­ lederne for NCC i Svolvær.

FAKTA

Det blir seks studieretninger på skolen:

■ Kostnadsrammen på prosjektet er 216,5 millioner kroner.

■ Totalareal etter utgygging er 7200m² ■ Totalentreprenør er NCC ■ Arkitekt er HRTB Arkitekter ■ Entrepriseform er totalentreprise ■ Byggestart september 2013

■ ■ ■ ■ ■

74

NÆRING - I NORD

Studiespesialisering (ST) Design og håndverksfag (DH) Service og samferdsel (SS) Medie og kommunikasjon (MK) Teknkk og industriell produksjon (TIP) ■ Helse og sosialfag (HS)

Bak nybyggingen og ombyggingen av den nye skolen står totalentreprenør NCC med sine mange underleverandører, mens HRTB Arkitekter har stått bak utformingen. Prosjektet som ble overlevert i mars er gjennomført som en totalentreprise med samspill.

– For oss har det vært utviklende å utføre samspillet sammen med fremtidige brukere. På den måten har vi også fått et mest mulig formålstjenlig bygg, forklarer prosjektleder hos NCC Bjørn Blomsø.

Moderne og flerfunksjonelt Bygget er optimalisert for å utnytte mest mulig av tomtearealet den er bygget på. Det har resultert i et bygg med moderne utseende og mange usymmetriske flater. Ved siden av klasserom og kontorer inneholder skolebygget både folkebibliotek, Newtonrom og et større industriverksted.

Etter mønster av en by Arkitektene har tegnet en gang- og sykkelvei tvers gjennom bygget.

– Vi har tenkt oss skolen etter mønster av en by. Ved hovedinngangen har vi lagt et lite torg, og inn mot torget legges sosiale rom som et atrium og en kafé. Kafeen kan gjerne være åpen også på kveldstid, og fungerer sammen med det nye folkebiblioteket, som også vil ha inngangen mot torget. Undervisningsrommene blir da lengre inn- og oppover i skolekomplekset, har arkitekt Ola Mowé tidligere forklart i Lofot­ posten .

Utfordringer i bakken Prosjektet som startet med en del rivingsarbeid møtte i starten på en del utfordringer i forhold til infrastrukturen som lå i bakken.

– Både vann, avløp, fiber og strøm gikk rett gjennom den nye tomten og måtte flyttes bort, uten av utkoblingstidene ble for lange, forteller Blomsø.

Utfordringer til tross. Prosjektet har hatt fin flyt fra start til mål, og brukerne ser veldig frem til å ta det nye signalbygget i Svolvær sentrum i bruk.

Vi er mange som har hatt store og spennende leveranser til dette prosjektet, og vi ønsker alle å takke for tilliten og gratulerer fylkeskommunen med et flott og funksjonelt bygg.

AUST-LOFOTEN VIDEREGÅENDE SKOLE

VI TAKKER FOR TILLITEN

Samspillskoordinator, Prosjektkoordinator Uavhengig kontroll av bygningsfysikk, konstruksjonssikkerhet, brannteknikk og geoteknikk.

Vi har vært interiørarkitekter på AustLofoten videregående skole

Rådgivende ingeniører

Arkitekter for Aust-Lofoten VGS

Isolering og tekking av takene er utført av

Vi har levert og prosjektert luftbehandlings-, automatikk og SD-anlegget.

Mercurveien 31, 9408 Harstad Tlf. 906 35 035 / 418 52 600 www.team-eriksen.no Prosjektert elektroteknisk og teleteknisk anlegg for elektroentr. Fr.Wangsvik AS

Rørleggerarbeidet er utført av

Tlf. 76 20 30 00

www.nilsson.no

Alt av HULLDEKKER er levert av

Montasje av betongelementer utført av

Leddporter er levert av

Vi har utført grunn- og terrengarbeider

Vi har levert Sundolitt EPS i grunnen og Sundolitt XPS i som frostsikring rundt bygget.

Betongelementer er levert av

Byggevarer er levert av

Traverskran er levert av

Tlf. 76 07 19 78, mobil 907 70 750 Vi har levert lås og beslagsløsninger.

NÆRING - I NORD

75

Server havbruks­ næringen fra egen flåte 15 meters lange katamaranbåter med kraftige hy­ drauliske kraner på 65 tonn/meter, gjør undervanns­ entrprenøren Finnsnes Dykk & Anleggsservice godt rustet til å håndtere tunge løft og avanserte utleg­ ginger for den voksende havbruksnæringen.

Alle foto: FDA

76

NÆRING - I NORD

Her slepes 5 kilometer 225-rør gjennom Sandnessundet med retning mot Mack sitt anlegg i Nordkjosbotn.

Bedriften, som eies av Keneth Larsen i Trollvik, har de siste årene investert flere titalls millioner kroner i to 15 meter lange arbeidsbåter. Nå er båt nummer tre og fire på vei.

Har lenge sett behovet – Det er mange år siden vi så dette behovet i markedet, men på grunn av de kapitalkrevende investeringene har det tatt tid å komme i posisjon til å satse slik vi nå har gjort, forklarer Larsen.

Han erkjenner at satsingen har svart til forventningene, og kanskje litt til.

Sammen med nylig signerte langtidskontrakter gjør dette at Finnsnes Dykk & Anleggservice nå er i stand til å gå til anskaffelse av flere servicebåter.

– Neste båt er planlagt levert til oss i august/september i år. Dette er en båt lik de vi har i dag, både når det gjelder størrelse, utrustning og muligheter, forteller han.

Minisupply To storkontrakter med henholdsvis NRS Finnmark og Grieg Seafood i Finnmark har sikret Finnsnes-bedriften langsiktige charteravtaler som setter dem i posisjon til også å bestille en fjerde og mye større båt. Båt nummer fire skal etter planen leveres mot slutten av første

En av båtene i tyngre arbeid ved merdekanten.

kvartal i 2016, og er en 29 meter lang minisupplybåt.

– Bruksområdene på denne er ikke ulike de vi har på de mindre båtene, men den har større kapasitet, er mindre sårbar i forhold til vær og vind, og vil i større grad benyttes til avlusning, slår Larsen fast.

Gunstig kombinasjon Siden anskaffelse av første båt har oppdragene stått i kø for undervanns­ entreprenøren fra Finnsnes.

– Båtene har innfridd forventningene

og vel så det. De er suverene verktøy til sine formål, sier Larsen, som har sin bakgrunn fra dykkerbransjen.

Kombinasjonen av meget anvendelige båter og lang dykkererfaring, gjør at firmaet hans i dag besitter en spisset kompetanse med mange bruksområder inn mot flere næringer.

– Med dykkerne kan vi inspisere og kontrollere de ulike nøtene, og med dykkerteamet kan vi også fikse og reparere hull og andre skader for å hindre rømminger. For øvrig utfører selskapet alle typer undervannsarbeid både for havbruksnæringen og andre som måtte ha behov.

Ulike kundegrupper Selv om mesteparten av driften er rettet mot aktører i havbruksnæringen, utfører Finnsnes Dykk & Anleggservice også en rekke oppdrag for kommuner, vegvesen, kystverk og entreprenører.

– I Lenvik kommune har vi blant annet utført fortøyning av en midlertidig flytebrygge som fungerte som hurtigrutens anløpskai for en periode, og i Balsfjord var vi innleid for å legge ut ei fem kilometer lang avløpsledning for den nye øl- og brusfabrikken til Mack i Nordkjosbotn. Vi har også vært engasjert i forbindelse med ulike brupro-

sjekt, forteller Larsen som eksempler på andre oppdrag de har utført.

Miniubåter Ved siden av dykkere og servicebåter, benytter Larsen også miniubåter til deler av arbeidet.

– Med RoV-båtene kan vi gå ned på flere hundre meters dyp og kontrollere både at ankrene står riktig og at fortøyningene er i henhold til beskrivelse.

Vi benytter dem også til avdekking av eventuelle feil i etterkant av monteringsjobber, og de er viktige verktøy for å dokumentere de ulike arbeidene vi utfører. Alt i alt er vi i dag en totalleverandør av denne typer tjenester til havbruksnæringen og andre aktører.

Med en smule nordnorsk pågangsmot har vi evnet å etablere oss der vi hele tiden har ønsket å være. Vårt mål er å fortsatt utvikle oss i takt med kundene våre, og hele tiden omstille oss etter nye etterspørsler og behov, avslutter Larsen.

www.fda.no

NÆRING - I NORD

77

Foto: Fotograf Lena Sørensen

Ragnar Svendsen foran tomta til Salmars nye smoltanlegg på Tranøy.

Legger til rette Allerede i 2012 startet Tranøy Transport med grunnarbeidene til Salmars nye storsatsing på sette­fisk i Gjøvik i Tranøy. Oppdraget er entre­ prenørens største siden oppstarten i 2004, og bedriften har lagt et solid grunnlag for den videre byggingen.

– Poenget med den tidlige inngangen i dette prosjektet var å la fyllingen sige ferdig frem mot årets byggestart, forteller Ragnar Svendsen, eier og daglig leder i selskapet.

Alle engasjert Sammen med sine tre ansatte og en del innleid personell er han godt i gang med arbeidet ute i Gjøvik.

Ved siden av fylling, graving og planering sørger Svendsen og hans medarbeidere også for etablering av vann,

78

NÆRING - I NORD

avløp og strøm til den nye byggetomta.

Forventet byggestart er mai, og produksjonen vil foregå i en hall med ei grunnflate på cirka 14 000 kvadratmeter.

– For tiden legger prosjektet beslag på hele vår kapasitet, og vi regner med at situasjonen vil være slik en stund fremover, sier Svendsen.

Han ser for seg at de vil være engasjerte på industriområdet til langt ut i 2016.

Byttet beite Fra å drive mest med veivedlikehold

tidligere, handler det nå i all hovedsak om entreprenørtjenester for Tranøy Transport.

Den tilgjengelige maskinparken vitner om at de er godt rustet til å gjøre arbeid som det de nå gjør gjennom kontrakten med Salmar.

– Til tross for at vi kun er fire faste ansatte i selskapet, har vi seks gravemaskiner, en hjullaster og fire lastebiler i tillegg til mye utstyr knyttet til disse.

Det gjør at vi kun trenger å leie inn kompetent personell når behovet øker ut over vår interne kapasitet, avslutter Svendsen.

TRANØY TRANSPORT Tlf. 472 50 775

SJØMATREGION SENJA

Fiskekjøpere Foto: KASAVI

i bøtter og spann

På Senja er det åpenbart gode forhold for fiskekjøpere – i alle fall hvis man ser på overlevelsesprosenten i en tidsperiode hvor fiskemottak og produksjonsanlegg har blitt lagt ned langs hele kysten. Skal du levere fangsten din på Senja, kan du i dag velge mellom ti sprell levende fiskemottak.

Med 7800 innbyggere fordelt på 1500 km2 er ikke Senja noen koloss i Nordnorsk sammenheng. I fiskeri­ sammenheng ligger imidlertid øya helt i toppsjiktet, både hva angår landa fangstvolum, antall aktive fiskere og aktive fiskemottak. I 2014 landa det nesten 100 000 tonn sjømat på fiskebrukene i Sjømatregion Senja, fordelt på sju mottak for hvitfisk, ett for pelagisk og to for reke. Kvalitetsvinne­ ren skrei, som har valgt å komme inn til Senja først på sin gytevandring før han motvillig drar videre til Vesterålen og Lofoten, utgjør en vesentlig og viktig del av den landa fangsten på Senja. Til

tross for en omfattende ferskfiskeksport er bearbeidingsgraden generelt sett høy på Senja, og det både saltes, tørkes og skjæres filet. Spesielt i forhold til saltfiskproduksjon er Senja en betyde­ lig region.

Aktiv flåte Årsakene til at det fortsatt drives såpass mange anlegg på Senja er sannsynligvis sammensatte. Aktørene selv fremhever den optimale belig­ gen-heten i umiddelbar nærhet til de rike fiske­feltene, i tillegg til en aktiv hjemme­flåte. I Troms og Finnmark er det bare Tromsø som har flere registrer­

te yrkesfiskere enn den største Senja­ kommunen Lenvik.

Kompetent kapital Andre vil igjen fremheve et sterkt innslag av lokalt eierskap. Om lag halvparten av mottakene er familiebe­ drifter – samt en gjennomgående solid erfaringskompetanse og kompetent kapital, som en forklaringsmodell. Det at mange av fiskekjøperne på Senja har flere bein å stå på, i den forstand at de er involvert på havbrukssiden eller på flåtesiden i tillegg til å drive fiskemot­ tak, er nok også utslagsgivende.

NÆRING - I NORD

79

HUSØY

Brødrene Karlsen

BOTNHAMN Nord-Senja Fisk

SENJAHOPEN Nergård Senja Nergård Sild Coldwater Prawns Aksel Hansen

GRYLLEFJORD Nergård Senja

KÅRVIKHAMN TORSKEN

Torsken havprodukter

GRUNNFARNES Nergård Senja

FISKEMOTTAK PÅ SENJA

Stella Polaris

FINNSNES

80

NÆRING - I NORD

SJØMATREGION SENJA

Produksjon: Pakker ferskfisk, produserer saltfisk og tørrfisk.

Driver filetproduksjon av laks.

Fiskemottak: Ansatte/årsverk: Omsetning 2014: Daglig leder:

På Husøy 80 269 mill. kr.

Rita Karlsen

Hva er de sterkeste fortrinn med Sjømatregion Senja?

– Da må jeg si nærhet til ressursene i kalde, klare og rene farvann både for hvitfisk og rødfisk, villfanget og opp­ drettet.

Brødrene Karlsen om 5 år – hva driver dere med?

– Om 5 år har vi fått full effekt av dagens store utbyg­ gingsprosjekt med ny kai og nye produksjonslokaler på Husøy. Vi er dermed rustet for å møte de krav og forvent­ ninger som markedet stiller til oss, og vil også i fremtiden være en del av det globale sjømatmarkedet med våre utmerkede produkter.

Produksjon: Pakker ferskfisk og produserer saltfisk. Omsetning av sild og makrell i mindre skala Fiskemottak: Ansatte/årsverk: Omsetning 2014: Daglig leder:

I Torsken 11 59 mill. kr.

Svein Gunnar Wilsgård

Hva er de sterkeste fortrinn med Sjømatregion Senja?

– Nærheten til fiskefeltene, uten tvil.

Torsken Havprodukter om 5 år – hva driver dere med?

– Vi er seig og gir oss ikke! Så om fem år er vi fortsatt her i Torsken, tar imot fisk og holder på med det samme som vi gjør idag.

Nergård Sild Produksjon: Frossen sild og ulike filetprodukter, lodde og lodderogn pluss litt makrell.

Produksjon: Pakker ferskfisk og produserer saltfisk.

Fiskemottak Ansatte/årsverk: Omsetning 2014: Daglig leder:

I Botnhamn 11 50 mill. kr.

Egil Johansen

Hva er de sterkeste fortrinn med Sjømatregion Senja?

– Ideell plassering ift torskens gytevandring, for det før­ ste. Dernest den store bredden og mangfoldet i næringa.

Og at mange av sjømataktørene her har flere enn ett bein å stå på.

Nord-Senja Fisk om 5 år – hva driver dere med?

– I 2020 vil vi være en viktig hvitfiskaktør i fremtidens torske­region nr. 1, og kompetansesenter for saltfiskpro­ duksjon; nemlig Senja. Vi har også jobbet frem bedre metoder for utnyttelse av biprodukt og restråstoff.

Fiskemottak: I Senja hopen Ansatte/årsverk: 30 Omsetning 2014: 245 mill kr Daglig leder: Henning

Grande

Nergård Senja Produksjon: Pakker fersk­ fisk, produserer saltfisk og klippfisk.

Fiskemottak: I Senjahopen, Gryllefjord og Grundfarnes Ansatte/årsverk: 43 Omsetning 2014: 248 mill kr Daglig leder: Henning

Grande

Hva er de sterkeste fortrinn med Sjømatregion Senja?

– At skreien kommer først til Senja gir markedsmessige fordeler. Det er også et fortrinn med Senja at vi er god på videreforedling, og at vi er mange aktører i bransjen.

Dette gir muligheter for samarbeid om felles utfordringer og løsninger, eks. emballasje, transport med mer.

Nergård Senja om 5 år – hva driver dere med?

– Senja er et hovedområde for hvitfisk i Nergård-konser­ net og vil fortsatt være det om 5 år. Et område vi allerede i dag er godt i gang med, er levendelagring av torsk, og i 2020 er nok dette et segment hvor vi er i front.

Nergård Sild om 5 år – hva driver dere med?

Forhåpentligvis driver vi også med mer makrell. Makrellen i nord er ofte stor og gir god pris.

NÆRING - I NORD

81

SJØMATREGION SENJA

Nordnorske rå­ varer til Europa I over 50 år har Aksel Hansen tatt i mot og solgt fersk og foredlet fisk fra kaikanten i Senjahopen. Gjennom faste eksportører sender de daglig den kvalitetsrike nordnorske råvaren ut til store deler av Europa.

Torsk, sei, hyse og blåkveite. Saltfisk, klippfisk og ferskfisk. Portugal, Spania, Frankrike og England. Alt dette er viktige stikkord i den daglige driften hos Aksel Hansen fra Senjahopen i Berg kommune.

Videreutviklet bedriften I jubileumsåret i fjor nærmet de seg et tresifret antall millioner i omsetning, og firmaet har i dag nærmere 50 navn på lønningslistene.

– Siden vi overtok bedriften etter faren vår i 1990, har vi videreutviklet alle sider ved virksomheten, forteller en av dagens to eiere, Frank Hansen.

Sammen med broren Johan Arild forvalter han i dag bedriften som faren startet for et halvt århundre siden.

Brødrene mener det er mange fordeler ved å drive selskapet som en lokalt eid familiebedrift.

– Verdiskapningen legges igjen lokalt, og vi får en større nærhet til det vi driver med, mener brødrene.

I tillegg til Aksel Hansen driver brødrene også fiskebåter i området. Til sammen sysselsetter de bortimot 15 mann gjennom disse.

82

NÆRING - I NORD

En del av oppveksten Fiske og fiskeri har fulgt dem begge siden de stabbet sine første skritt på kaia i Senjahopen.

– Gjennom pappa fikk vi et nært forhold til fiske og hav, og vi ble tidlig tatt med på deler av driften. Vi var vel ikke mer enn seks år gamle da vi ble satt til å skjære tunger sammen med de andre barna på kaia, erindrer Frank.

For å få bildet fullkomment plasserer de gjerne en gammel fisker med pipa i munnvika på en ødelagt trekasse på utsiden av sjåen, humrer Frank.

Det er definitivt ikke tilfelle hos bedriften til familien Hansen. Til sammen eier og forvalter de bortimot 6000 kvadratmeter bygg fordelt på fiskemottak, produksjonslokaler og et eget hybelanlegg til en del av bedriftens ansatte.

Nå er 3. generasjon Hansen tatt med i driften og kanskje er det de som styrer båtene, mottaket og salteriet om noen år.

Brødrene Johan-Arild og FrankMagne foran det moderne anlegget i Senjahopen.

Moderne anlegg – Mange ser for seg en vindskjev gammel sjå ytterst på en falleferdig kai, når de tenker på et fiskemottak i avsidesliggende fjordtarmer i Nord-Norge.

Hva som kommer av nye bygg og tilbud fra Aksel Hansen i fremtiden har han ingen formening om nå. Men erfaringene viser at man i dagens pulserende samfunn må evne å snu seg raskt etter nye etterspørsler og behov.

– Akkurat nå vet vi hva som selger og hva folk vil ha. Om noen år kan etterspørselen ha forandret seg totalt.

Gjennom 50 år har vi tilpasset oss nye markeder og nye tider. Det skal vi fortsette med, avslutter han.

Følg oss på Facebook

NÆRING - I NORD

83

Foto: Crestcok

Foto: Aksel Hansen

50 år med markedstilpasning Lokalitetene og produksjonsutstyret er jevnlig oppgradert og modernisert, og gjør at bedriften i dag fremstår som både tidsriktig og effektiv.

– Siste bygg ble oppsatt for to år siden og fungerer i dag som et enormt garasjeanlegg hvor vi lagrer det meste av maskiner og utstyr som ikke har sin faste plass i produksjonslokalene, sier Frank.

SJØMATREGION SENJA

Snaddermat I Kårvikhamn, på fastlandssiden innenfor Senja, har Stella Polaris verdens mest kostnadseffektive og automatiserte fabrikk for produksjon av reker. Nå har de også skapt verdifulle produkter av rekeskallene.

– Dette har vi gjort ved å være tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi og nye kvalitetsstandarder. I tillegg var vi først ute med å produsere pillede reker

Fabrikklokalitetene til Stella Polaris på Senja.

Foto: KASAVI/Arne-Terje Sæther

84

NÆRING - I NORD

til kjedenes egne merker, noe som har gjort at selskapet vårt har kommet lengre frem i verdikjeden og dermed nærmere konsumentene. I dag produserer og selger Stella Polaris direkte til supermarkedskjeder og restauranter i Europa og Asia, informerer Klausen videre.

Rekenæringa har vært gjennom flere tøffe år, med vanskelig råstofftilgang og et krevende marked, men ledelsen i Stella Polaris er optimistisk med hensyn til fremtiden.

– Stor nedgang i fisket etter reker i Canada og på Grønland har gjort at vi i løpet av de siste årene har kunnet øke prisen til fiskerne kraftig. Dette gjør at vi nå forventer en merkbar økning i det norske fisket etter reker, mener Klausen.

Tom Harry Klausen, daglig leder i Stella Polaris.

www.stellapolaris.no

Foto: Lena Sørensen

Stella Polaris ble etablert av Alfred Semmingsen i 1968, som et konvensjonelt fiskebruk. Da Alfred Semmingsen gikk bort så alt for tidlig i 1984, måtte neste generasjon overta driften av selskapet. På midten av 80-tallet la selskapet om til utelukkende å produsere reker. Mens 24 av 26 rekefabrikker som fantes langs kysten av Troms og Finnmark på midten av 80-tallet har gått konkurs eller lagt ned sin virksomhet, har Stella Polaris overlevd.

– En del av årsaken er fokuset på videreutvikling av driften vår, sier daglig leder Tom Harry Klausen.

&

&

blodtrykksmedisin

Marin bioteknologi er det nye satsings­ området for Stella Polaris. I datter­ selskapet Marealis utnytter de reke­ skallets helsefremmende egenskaper.

Foto: Crestick

Dette gjorde at de i 2008 startet datter­ selskapet Marealis AS, som jobber med å utvikle nye produkter basert på restråstoffet fra reka.

Blodtrykksmedisin av rekeskall Siden oppstarten har Marealis AS brukt over 25 millioner kroner på å utvikle et produkt basert på proteinene i rekeskallet. Gjennom forskning og utvikling har bedriften fått frem et produkt som i pilotstudier på mennesker har vist seg å bidra til å normalisere et forhøyet blodtrykk. Produktet, et peptidkonsentrat med merkevarenavn Systolite®, fungerer på samme måte

som ACE-hemmende blodtrykksmedisiner. Den første produksjonen er allerede gjort i NOFIMAs anlegg NAMAB, utenfor Tromsø. De er nå i ferd med å sluttføre en større studie av produktet, og denne skal gi dem data for å kunne dokumentere både sikkerhet og effekt i hht. vitenskapelige standarder.

– Målet er at Marealis på slutten av året skal lansere Systolite® på det amerikanske markedet, med en dokumentert virkning på forhøyet blodtrykk, forteller administrerende direktør i Marealis, Jaran Rauø.

Gull av gråstein Selskapet er nå, i samarbeid med Nofima og andre forskningsinstitusjoner i ferd med å starte opp sitt andre utviklingsløp med fokus på marint restråstoff.

– Vi leter nå etter peptider (biter av

Foto: Privat

– Som de fleste andre foredlingsbedrifter i sjømatnæringa genererer Stella Polaris en betydelig mengde restråstoff – i vårt tilfelle rekeskall etter den konvensjonelle produksjonen. Når vi har pillet reka sitter vi igjen med over 50 prosent av råstoffet som et restråstoff.

I bransjen er det i dag minimal verdiskapning på disse restene. Vi tror det vil bli utfordrende å overleve i sjømatnæringen dersom en ikke er i stand til å skape verdier av hele råstoffet, sier Tom Harry Klausen.

Jaran Rauø, administrerende direktør i Marealis.

proteiner) som kan hindre eller hemme sykdommer knyttet til metabolsk syndrom, for eksempel diabetes 2 og høyt kolesterol. Et forstudie utført av Nofima og Marbio har allerede gitt interessante funn. Vi tror vi allerede er på sporet av nye verdifulle virkningsstoffer. Det kan bli gull av gråstein, avslutter Rauø.

www.marealis.com NÆRING - I NORD

85

Foto: Profilgruppa © KASAVI / Arne-Terje Sæther

NÆRING - I NORD

86

SJØMATREGION SENJA

En glad laks fra Senja!

I 2015 vil nesten halvparten av all oppdrettsfisk i Troms fylke være født og oppvokst i Sjømatregion Senja. Og mer skal det bli.

En komplett havbruksregion Senjaregionen har en rimelig komplett havbruksnæring. Om laksen vil, kan den tilbringe hele sin livssyklus her.

Fra den første tiden som egg, yngel og til slutt smolt i et settefiskanlegg.

Videre kan den vokse seg stor i et av de mange oppdrettsanleggene. Her kan den også slaktes, videreforedles, pakkes og transporteres ut til internasjonale markeder.

– Det eneste vi ikke har på Senja er fôrfabrikk, så fiskefôret må vi hente utenifra. Men ellers har vi det meste, sier Egil Johansen, som driver matfisk-

produksjon og slakteri i Botnhamn gjennom bedriften Nord Senja Laks AS. Litt spesiell struktur Ifølge Johansen har Senja en litt spesiell struktur på havbruksnæringa.

– Her er stor variasjon og stort mangfold. Vi finner store og små aktører, lokalt eierskap, familiebedrifter og store børsnoterte konsern, og noen selskaper som er en miks av alle varianter. De fleste av aktørene er etter hvert involvert gjennom flere ledd i verdikjeden.

slakteriet i Botnhamn finnes det ikke mindre enn to til; ett i Flakstadvåg, som tilhører Flakstadvåg Laks, og ett i Torsken, som tilhører Wilsgård, sier Johansen.

Omsetningsvekst Veksten i havbruksnæringa på Senja har de senere år vært formidabel. Fra 2011 til 2014 har sentrale havbruks­ bedrifter på Senja samlet sett hatt en omsetningsvekst på nesten 100 prosent. Enkelte aktører kan skilte med over 200 prosent økning i omsetninga.

Et eksempel her er den litt spesielle slakteristrukturen. I tillegg til lakseFoto: Profilgruppa © KASAVI / Arne-Terje Sæther

Daglig leder: Odd-Steinar Olsen Adresse Senja : Bergsbotn, 9385 SKALAND Omsetning 2014: 54 mill. kr.

Daglig leder: Roger Simonsen Adresse Senja: 9395 KALDFARNES Omsetning 2014: 602 mill. kr. (Senja 295 mill. kr.).

NÆRING - I NORD

87

Foto: Profilgruppa © KASAVI / Mikael Westh Hammer

Blir grønnere I 2013 ble det utdelt 45 nye «grønne» laksekonsesjoner med spesifikke vilkår knytta til det å ta i bruk løsninger som reduserer havbruksnæringas miljøutfordringer. 10 slike grønne konsesjoner havna i Midt-Troms.

Fredd Wilsgård er en av havbruks­ aktørene som nå blir grønnere. Han driver matfiskproduksjon, slakting og videreforedling i Torsken kommune gjennom selskapene Wilsgård Fiskeoppdrett, Nor Seafood og Arctic Filet.

Wilsgård mener grønne konsesjoner vil sette fart i prosessen med å gjøre havbruks-næringa mer miljøfokusert.

– De grønne konsesjonene våre krever tilsvarende innløsning av eksisterende konsesjoner og de konsesjonene vi har fra før vil få nye vilkår på linje med de grønne. Derfor er dette starten på en prosess som berører hele driften vår, og som på sikt vil redusere miljø-utfordringene vesentlig, sier Wilsgård. Økologisk laks Når det gjelder økologisk lakse­ produksjon, var Flakstadvåg Laks på Senja den første oppdretter i Norge som satsa, så tidlig som i 2003. I dag utgjør den økologiske laksen 15-20 prosent av det som bedriften produserer og slakter i Flakstadvåg, ifølge daglig leder Roy Alapnes.

Daglig leder: Roy Alapnes Adresse Senja: 9393 FLAKSTADVÅG Omsetning 2014: 286 mill. kr.

88

NÆRING - I NORD

– Vi får stadig mer oppmerksomhet rundt den økologiske laksen vår. Vi ser et voksende marked, spesielt i Europa, og vi dimensjonerer oss for dette, sier Alapnes.

SalMar Nord er et datterselskap av verdens største produsent av økologisk laks, SalMar ASA, men de har sin økologiske produksjon på Rauma.

Aktivitet og arbeidsplasser Havbruksnæringa påvirker arbeids­ markedet i Senjakommunene i betydelig grad. Målt i sysselsetting er Lenvik, Torsken og Tranøy i dag blant de virkelig store havbrukskommunene i Troms.

I Torsken og Tranøy er det slik at om lag 30 prosent av arbeidsplassene er i sjømatnæringa. Til tross for at det fortsatt er stor fiskeriaktivitet på Senja, har det vært en jevn nedgang i antall fiskere og ansatte i fiskeindustrien det siste tiåret. Disse arbeidsplassene har i stor grad blitt kompensert av nye arbeidsplasser innen havbruk. I tillegg kommer leverandørnæringen med alle bedriftene som leverer varer og tjenester til

havbruksnæringa. I dag er det faktisk slik at framveksten av arbeidsplasser i leverandørnæringa er større enn i selve kjernevirksomheten.

Verdiskaping – Det er forpliktende for ei næring å være en såpass stor premiss-leverandør for arbeidsmarkedet i en enkelt kommune eller region. Dette sier Ørjan Jensen, som er daglig leder i SalMar Nord, med forretningsadresse Tranøy.

Selskapet som er den største havbruksaktøren i Troms og Finnmark er den direkte årsaken til at bl.a. Tranøy kommune nå ønsker å definere seg som en havbrukskommune. Jensen er imidlertid opptatt av at man ikke bare må telle arbeidsplasser, men få synliggjort den reelle verdien av arbeidsplassene i form av verdiskaping og ringvirkninger.

– Det er slik at hvert årsverk i matfisk-produksjon bidrar med en gjennomsnittlig verdiskaping på 3,5 mill kr. Med unntak av offshore, er det ikke veldig mange andre næringer i Norge som ligger på dette nivået.

Daglig leder: Ørjan Jensen Adresse Senja : 9392 STONGLANDSEIDET Omsetning 2014: 1400 mill. kr.

SJØMATREGION SENJA Videreforedling Høy grad av bearbeiding er et generelt kjennetegn ved Sjømatregion Senja.

Dette gjenspeiler seg også i havbruksnæringa, selv om omfanget ikke er enormt. På Senja skjæres det faktisk filet av laksen, den røykes og krydres og det pakkes lakseporsjoner. Arctic Filet i Torsken har 17 ansatte, og hos Brødrene Karlsen på Husøy drives det videreforedling av laks i brei skala med 40 ansatte.

Behov for mer kapasitet De tre slakteriene på Senja dekker i dag bare de små enkeltaktørenes behov for slaktekapasitet. Eidsfjord Sjøfarm slakter på Børøya. Når det gjelder settefiskanlegg er situasjonen ikke ulik.

Akvafarm i Berg kommune har tillatelse til produksjon av 2,5 mill. smolt i Bergsbotn og 1 mill. smolt i Sørfjorden i Dyrøy. Settefisk-anlegget er et såkalt gjennomstrømmingsanlegg som er økologisk sertifisert.

– Akvafarm er integrert i Brødrene Karlsen-konsernet, og om lag en tredel

av produksjonen vår går til Flakstadvåg Laks, sier daglig leder Odd Steinar Olsen. Troms Stamfiskstasjon i Gjøvika på Senja har hatt tillatelse til produksjon av 2 mill. smolt. Her har SalMar Nord nå startet utbyggingen av et imponerende stort settefiskanlegg, som skal produsere 15 mill. smolt, og gjøre selskapet selvforsynt på dette området.

Framtidig vekstpotensiale Fiskeoppdrett er en meget areal­effektiv form for matproduksjon. På et område tilsvarende en ett måls tomt, produseres det årlig 59 tonn mat i havbruksnæringa. Eidsfjord Sjøfarm er et selskap med aktivitet i både Nordland og Troms, herunder flere lokaliteter i Sifjord på Senja. Daglig leder Roger Simonsen mener i likhet med mange andre fiskeoppdrettere at tilgangen på tilstrekkelig og egnet sjøareal vil være en svært avgjørende faktor for framtidig vekst innenfor næringa.

– I dette perspektivet har Sjømatregion Senja gode forutsetninger. Meste­ parten av det tilgjengelige arealet

finnes jo i Nord-Norge. I Senja­regionen har jeg inntrykk av at kommunene er i god dialog med både hverandre og med næringa, i et felles arbeid rundt kystsoneplanlegging. Dette er svært viktig, sier Simonsen.

Klyngeutvikling og samarbeid Havbruksaktørene på Senja er godt involvert i den pågående prosessen med å utvikle og forsterke samarbeidet i Sjømatregion Senja ytterligere.

Her vil sjømatbedrifter innen både fangst, fiskeindustri og havbruk inngå i et formalisert samarbeid, i tillegg til leverandørnæring og FoU-institusjoner.

Hensikten vil være å identifisere og videre­utvikle samarbeid på områder som har betydning for konkurransekraft og lønnsomhet.

Bakgrunnen for dette er en sterk tro på at sjømatbedrifter i Senjaregionen vil ha gevinst av å samle seg, for i felleskap å innta en sterkere og mer markert posisjon i fylket, i landsdelen og i næringa som sådan.

Foto: Profilgruppa © KASAVI / Arne-Terje Sæther

Daglig leder: Egil Johansen Adresse Senja: 9373 BOTNHAMN Omsetning 2014: 134 mill. kr.

Daglig leder: Fredd Wilsgård Adresse Senja: 9381 TORSKEN Omsetning 2014: 224 mill. kr.

NÆRING - I NORD

89

www.prawnsofnorway.com

NORSKE REKER - REN MATGLEDE Smak på ordene. Du skal lete lenge for å finne noe som er renere og sunnere enn norske kaldtvannsreker.

Vi kan faktisk med stolthet si at vi tilbyr ett av verdens reneste produkter. Denne delikatessen, fangstet fra et av verdens reneste farvann, foredlet og solgt verden over, har ført til at vi i dag er et av Norges mest hurtigvoksende selskaper.

På bare seks år har vi doblet vår markedsandel og i samme periode har vi økt vår omsetning hele 29 ganger.

I 2012 ble vi årets Gaselle-bedrift i Møre og Romsdal og i 2014 ble vi kåret til Årets bedrift av Innovasjon Norge.

Vår filosofi er enkel: En ekstrem lidenskap for norske råvarer og ren matglede.

Gasellevinner M&R 2012

Årets bedrift 2014

www.kindnorway.com

Pure gourmet food straight from the Arctic ®

SJØMATREGION SENJA Foto: Arild Moe, NRK

real. Totale investeringer er på cirka 500 millioner kroner, og anlegget plan­ legges ferdigstilt vinteren 2016/2017.

Satsingen innebærer opprettelse av rundt 10 nye stillinger, samt muligheter for FoU-aktivitet og undervisning.

Fôrsenter – fremtidens drifts­ konsept: – I tillegg jobber vi med utvikling av et «fôrsenter». Dette er en felles overvåkning og kontroll av alle SalMar Nords lokaliteter. Det er og en ny type arbeidsplass og vi ser at dette utløser et behov for nye typer kompe­ tanse både innen biologi, ernæring og teknologi, og vi jobber tett med flere samarbeidspartnere for å videreutvikle konseptet, sier Jensen. Fôrsenteret er etablert på Lysnes i Lenvik kommune, og i høysesongen har rundt 16 per­ soner arbeidet sitt her. Det er Norges største i sitt slag, og inntil 16 lokaliteter og 140 enheter håndteres herfra.

SalMar Nord er opptatt av økt rekruttering og ønsker å ta inn flere traineer med høyere utdanning. Malin Wilsgård Simonsen på merdkanten.

Fremst på utvikling

SalMar Nord AS har hatt en sterk vekst de siste årene, og er opptatt av økt rekruttering. Nylig lyste selskapet ut 10 nye røkterstillinger. I tillegg ønsker de å ta inn traineer som har gjennomført høyere utdanning.

SalMar Nord AS er et nordnorsk selskap som inngår i SalMar ASA, den tredje største lakseprodusenten i Norge, og verdens største produsent av økologisk laks. SalMar Nord AS har matproduk­ sjon i Troms og Finnmark, og totalt 115 ansatte. Selskapet har hovedkontor på Finnsnes og forretningsadresse i Tranøy.

I 2014 slaktet SalMar Nord AS nær

Foto: SalMar

Havbruksnæringen har et stort potensiale for vekst, og den største delen av denne veksten vil komme i nord.

Vi har en perfekt kyst for «grønn matproduksjon» i den «blå åker», og SalMar er opptatt av å være fremst på utvikling i næringen for å utnytte disse mulighetene, sier en entusiastisk Ørjan Jensen, daglig leder i SalMar Nord AS.

Daglig leder Ørjan Jensen.

40 000 tonn sløyd laks, noe som tilsva­ rer omlag 200 millioner måltider, dvs 550 000 måltider pr. dag. Selskapet har 32 konsesjoner i Troms og Finnmark.

SalMar Nord handlet varer og tjenester for cirka en milliard kroner i 2014, og lokale og regionale leverandører er viktige for selskapet.

Storstilt satsing på settefisk: SalMar bygger nå nytt settefiskanlegg I Tranøy, og dette er et av de største in­ dustriprosjektene i Troms. Anlegget di­ mensjoneres for å kunne produsere 15 millioner smolt. Anlegget har 12 000 m2 grunnflate, og totalt 14 500 m2 bruksa

Norges beste visningssenter: – SalMar Nord AS jobber for å få eta­ blert et visningssenter, lokalisert i et nybygg sammen med fôrsenteret på Lysnes. Her samarbeider vi med Lenvik kommune, Newtonrommet og Ungt Entreprenørskap for å gi økt kunnskap og skape interesse blant våre unge for denne spennende næringen, sier Jensen. Elever og besøkende skal få se hvordan moderne havbruk i 2015 drives – med «matproduksjon under nordlys og midnattsol». De som besøker anleg­ get skal, med bistand fra personell på fôrsenteret, få mulighet til å fjernstyre og overvåke de prosessene som løses fra senteret. Det legges opp til et felles storkjøkken hvor en etter endt rund­ tur i visningssenteret skal få tilberede og nyte sin egen sjømat. Vårt mål er å skape Norges beste visningssenter, avslutter Ørjan Jensen, daglig leder i SalMar Nord AS.

salmar.no NÆRING - I NORD

91

SJØMATREGION SENJA

Sveisen jubilant I år er det 25 år siden Botnhamn Sveis AS på Senja ble etablert, og bedriften har all grunn til å feire seg selv. Men historien som mekanisk verksted strekker seg enda lenger tilbake i tid.

92

NÆRING - I NORD

Foto: Alle foto: Botnhamn Sveis

Tjenestespekteret hos Botnhamn Sveis er mangfoldig og omhandler alt fra sveising til hydraulikk.

Etter 25 år som lokal hjørnesteinsbedrift kan Botnhamn Sveis se seg stolt tilbake.

Det er nemlig hele hundre år siden Andreas Normann grunnla det første mekaniske verkstedet i Botnhamn på samme sted som vi finner Botnhamn Sveis i dag. Gjennom en hel mannsalder har virksomheten spilt en sentral rolle i kyst- og fiskerinæringene på Senja, gjennom et mangfold av tjenester og utstyr til båter og maskineri.

Jubileumsaktiviteter Daglig leder Marius Berntsen og hans stab er i full gang med planleggingen av de to sammenfallende jubileene. Et lokalhistorisk hefte som viser utviklingen fra oppstarten og frem til i dag, krydret med gamle bilder og anekdoter, er under utforming, og det vil bli utgitt i løpet av sommeren. Videre planlegges det blant annet åpen dag for skoleelever i distriktet, i tillegg til flere andre arrangementer: – Uten å røpe for mye kan jeg si at det blir morsomme og interessante aktiviteter for både store og små, der hver­ dagen i bedriften og dens betydning for lokalsamfunnet gjennom historien vil stå i fokus, sier Berntsen.

Stadig utvikling Bedriften han leder har holdt på profilen som sentral tjenesteyter for sjømatnæringa. Arven fra tidligere tider gjenspeiles i logoen, som viser en sveiser i arbeid med en båtpropell.

Men næringen har forandret seg, og mens majoriteten av kunder tidligere var yrkesfiskere, gir fiskeindustrien, oppdrettsnæringen og annen type kystindustri i dag mange oppdrag til Botnhamn Sveis, som fikser det meste.

I et mangfold av tilgjengelige tjenester finner vi blant annet reparasjoner av utstyr, motoranlegg og skrog, levering og montering av nytt utstyr og ombygging og renovering av fartøy. I tillegg er konstruering, bygging og reparasjon av hydraulikkanlegg en viktig del av virksomheten på Botnhamn Sveis AS. Solid og trygg Etter henholdsvis 25 og 100 år som lokal hjørnesteinsbedrift er det lov å se seg tilbake og være stolt av hva man har fått til. På spørsmål om hva han vil trekke frem som suksessfaktoren svarer Berntsen følgende: – Først og fremst at vi ligger gunstig til midt i leia. Det viktigste er imidlertid

Daglig leder ved Botnhamn Sveis, Marius Berntsen.

at vi tufter vårt arbeid på den høye kompetansen og den lange erfaringen vi har rundt de tjenestene som sjømatnæringen er avhengige av. På den måten har vi vært en viktig leverandør til oppdretterne i regionen. Sjømat­ næringa i og rundt Senja er i sterk vekst og vi ser frem til å være med på den videre utviklingen.

Ingen tvil der altså – Botnhamn Sveis AS ruster seg for hundre nye år som kystens mekaniske verksted.

botnhamnsveis.no NÆRING - I NORD

93

Verdiskaperen Foto: Michael Ulriksen

Godt utført håndverk på merdkanten skaper årlig verdier for milliarder av kroner. I Skarbergvika utenfor Gratangen er lokalitetsleder Roy Helge Andreassen opptatt av å få mest mulig igjen for hver eneste pellets han slipper ut i merdene.

94

NÆRING - I NORD

NÆRING - I NORD

95

Stemningen er upåklagelig blant de gode kollegene ombord i den hjemmekoselige fôrflåta.

Andreassen er ikke i tvil.

– Jeg har definitivt drømmejobben.

Vi er akkurat gått om bord i Polar­ sirkelbåten Lilleøy, og skal være med Roy Helge ut til forflåta, selve hjerte i driften her ute i Skarbergvika.

Solen skinner varmt på fjellene i bak­ grunnen og den nordnorske fjorden ligger som et svakt bølgende speil og reflekterer det intenst vakre vårlyset.

Roy Helge bor på Ibestad rett over fjorden, og bruker båten som trans­ portmiddel til å fra jobb. Hver morgen starter han arbeidsdagen med en 15 minutters båttur gjennom dette stor­ slåtte landskapet. Den tidligere læreren har rukket å bli syv år gammel i jobben hos Gratanglaks/Kleiva Fiskefarm, og har aldri snudd seg tilbake etter at han valgte å skifte yrkesretning.

Ringer i vannet Den synlige delen av arbeidet hans er produksjonen av mat. Et middels stort oppdrettsanlegg i Troms produserer årlig like mye «kjøtt» som landbruksnæ­ ringen i Troms og Finnmark gjør til sammen. I Troms finnes bortimot 700

96

NÆRING - I NORD

Et middels stort oppdrettsanlegg i Troms produse­ rer årlig like mye «kjøtt» som land­ bruksnæringen i Troms og Finnmark gjør til sammen.

årsverk i havbruksnæringen, i produk­ sjon av settefisk, matfisk, i slakterier og i egen brønnbåttransport.

– Det er utrolig givende å få lov til å jobbe med noe som skaper så store ringvirkninger både lokalt og regionalt, mener Andreassen.

Håndverket han og kollegene utfører på merdkanten danner selve grunn­ laget for resten av driften i selskapet, samtidig som det sørger for å gi arbeid til en rekke mennesker tilknyttet leve­ randørindustrien.

Mer og mer av sysselsettingen tilknyt­ tet havbruksnæringen, finnes nemlig i bedrifter som leverer tjenester til næringen.

Flere av de oppgavene som røkterne tidligere utførte, gjøres i dag av spesia­ liserte leverandører, som for eksempel notbehandling, fortøyning, utlegging av anlegg, dykkertjenester med mer.

Både fôr- og smoltleveranser skjer med båt direkte til anlegg og flåte, og slaktefisk hentes ved anleggene. Dette

gjør at mer av sysselsettingen flyttes ut av den primære verdikjeden og til leverandører. I tillegg vokser det frem nye spesialiserte tjenester knyttet til fiskehelse, overvåking, rapportering, miljøundersøkelser, sertifisering, lokali­ tetsklassifisering og så videre.

Matfar Etter noen minutters gange skimter vi de fire ringene som ligger nært landet inne i Skarbervika. Egentlig er de forankret et godt stykke fra strandlinja, men dimensjonene her ute i det åpne fjordlandskapet får det til å føles mye nærmere.

Fra fôrflåta strekker det seg flere slanger ut i hver eneste merd. Som lange navlestrenger sørger de for at de hundretusener av laks som befinner seg i disse nøtene får den nødvendige mengden fôr de skal ha.

– Vi blir målt på hver eneste pellets vi slipper ut. Eksterne aktører gjennomfø­ rer med jevne mellomrom bunnprøver, og vi blir også målt på gjennomsnittlig vekst i forhold til fôrforbruk, forklarer lokalitetslederen.

Inne i fôrflåten møter vi Jonas Svend­ sen, den andre akvateknikeren som har sin faste arbeidsplass på lokasjonen i Skarbergvika. Han sitter i et stort kon­ torlokale og studerer de mange laksene i de ulike merdene mens han samtidig kontrollerer mengden pellets som går ut fra fôrflåten.

– Ved å studere bevegelsesmønsteret hos laksen kan man se når foringen nærmer seg slutt. For oss er det veldig viktig at hver en pellets vi slipper gjen­ nom slangen blir fanget opp og spist, utdyper Andreassen.

Selv i garderoben sørger Roy Helge og kollegene for å ha skikkelig orden på utstyret.

Selv om kameraene viser mengder av laks på et forholdsvis lite område, er de ikke i nærheten av maksgrensen på 25 kilo laks per kubikk med vann.

– For oss er god fiskehelse det viktigste.

Står laksen for tett vokser den saktere, og den blir også utsatt for større farer knyttet til sykdom og infeksjoner, for­ klarer han videre.

Alt på stell Vel ombord på flåta får man følelsen av å være i en hvilken som helst moderne leilighet. En trivelig sofakrok er praktisk plassert i et hjørne med panorama­

På de ulike skjermene kan akvateknikerne studere bevegelses­ mønstrene til de mange hundretusener av laks når de mates.

NÆRING - I NORD

97

Roy Helge stortrives med det allsidige arbeidet som lokalitetsleder i Skarbergvika utenfor Gratangen.

utsikt mot merdene og strandlinjen innenfor. I motsatt ende er det satt opp et fullskala kjøkken med tilhørende langbord. Gjennom en halvåpen dør skimter vi senger og nattbord.

– Vi har det vi trenger her. Til og med Grandiosa i fryseren, humrer Andreas­ sen.

Selv om de stort sett jobber dagskift på flåten, hender det at de må bli natta over i forbindelse med fôrleveranser, vedlikeholdsarbeid eller andre nødven­ dige gjøremål.

I etasjen under «leiligheten» finner vi et garderobeanlegg, et tørkerom og et stort teknisk rom fylt av matsiloer og rør.

98

NÆRING - I NORD

Når laksen slaktes til sommeren vil de veie rundt 4 kilo ferdig sløyd, noe som gir 1600 tonn sløyd matfisk.

– Herfra suges pelletsen opp før den blåses ut til de ulike merdene gjennom de mange fôrslangene.

Andreassen forklarer oss i detalj hvordan systemet fungerer. Selv om vi befinner oss i et slags maskinrom om bord på et industrifartøy, er det like rent her som opp i leilighetsdelen.

– Alt blir mye triveligere når ting er på stell, mener Andreassen.

Enorme verdier Etter endt omvisningsrunde på flåta, går vi igjen om bord i Lilleøy og setter kursene mot merdene foran oss.

Guiden vår forteller at det til sammen er 400 000 laks i disse fire ringene.

Med en gjennomsnittsvekt på 2,7 kilo snakker vi her om over 1000 tonn laks.

Når de slaktes til sommeren vil de veie rundt 4 kilo ferdig sløyd, noe som gir 1600 tonn sløyd matfisk.

– Om vi tenker oss en laksepris på 40 kroner kiloen, inneholder disse fire merdene verdier for 64 millioner, be­ skriver Roy Helge.

Fra merdkanten kan vi studere den viltre laksen som springer i vannflata og leker seg i den fantastiske vårstem­ ningen. Der nede i dypet kan vi skimte bevegelige flekker så langt øye kan se.

Det er nesten umulig å forstille seg slike mengder uten å ha sett det selv. Iherdig forsøker jeg å fange den vakende fisken i kameralinsa, men blir alltid disse hundre­delene for sen.

Effektiv matproduksjon Tallene og analysene i de mange utgit­ te rapportene om havbruksnæringen, viser en betydelig næring som kan bære velferden i Norge inn i framtida.

Spesielt i ei tid hvor oljeprisene faller blir det viktig med rammevilkår som gir næringa muligheter til å utvikle seg. Hvert årsverk i matfiskproduksjo­ nen bidro med en verdiskaping på 3,5 millioner kroner i 2013. Til sammenlig­ ning hadde et årsverk i jordbruket en verdiskapning på 360 000 kroner. Det viser at havbruk er en meget effektiv form for matproduksjon, og gjør Norge til en stormakt på mat. Utfordringen for næringen er å kommunisere dette ut.

Når oppdrettsnæringen er for dårlige til å synliggjøre sitt samfunnsøkonomiske

fotavtrykk, har debatten en tendens til å drukne i saker om miljø, rømming og forurensning.

For Roy Helge og Jonas er ikke i tvil.

Dette er fremtiden. Gjennom et godt utført håndverk har de erfart at det er fult mulig å drive lakseoppdrett uten uhell og større kriser. At næringen står ovenfor noen store felles løft i tiden fremover, er de likevel innforståtte med.

– Vi er villige til å gjøre det som er nødvendig for å komme de ulike utfordringene til livs. Bare med denne innstillingen kan vi fortsette å utvikle denne enormt viktige næringen, og bare på denne måten kan vi fortsette å skape verdier til oss selv og alle rundt oss, avslutter lokalitetslederen.

NÆRING - I NORD

99

Lovund er et vitalt øysamfunn, skapt av samspillet mellom et svært dyktig næringsliv og en proaktiv kommune.

LOKOMOTIV I V

I løpet av et par år legger oppdretts­ selskapet Nova Sea på Lovund igjen over to milliarder kroner bare i Nordland Fylke.

I en verdiskapningsanalyse gjennomført av forskningsinstitusjonen Nofima kjøpte Nova Sea AS varer og tjenester for 2,6 milliarder kroner i 2012 og 2013.

80 prosent av kjøpene leveres fra selskap med kontor eller produksjon i Nordland. Oppdrettsnæringen og enkeltselskap som Nova Sea skaper dermed betydelige ringvirkninger for øvrig næringsliv i landsdelen.

Daglig leder Odd Strøm.

100

NÆRING - I NORD

Sjuogtredve mil nordover, litt vest og bakover, ligger Lovund med sitt 625 meter høye fuglefjell som et lett gjenkjennelig landemerke. Slik ville kanskje den godeste Kjell Aukrust beskrevet øysamfunnets perifere beliggenhet. At lokalsamfunnet også har sine Reodor Felgener innen marin næring, gjør at

vi ser likhetene med den sagnomsuste bygda Flåklypa.

Kompetanse Av de 460 innbyggerne på øya jobber 120 hos oppdrettseventyret Nova Sea AS. For mye har forandret seg siden den første oppdrettslaksen i Nord-Norge ble fraktet i plastpose med sjøfly til Lovund for 43 år siden. I dag har Nova Sea AS 240 ansatte i 11 kommuner langs hele Helgelandskysten, og eksporterer Det røde gull for nærmere en milliard kroner.

Hvert eneste døgn året igjennom, går det sju fergeavganger fra Lovund, med til sammen 10-18 trailerlass med fersk laks som skal ut på markedet.

At det har kostet både krefter og penger å bygge opp en industribedrift av et slik format er innlysende. At man i tillegg gjør det i et lokalsamfunn hvor tilfredsstillende infrastruktur mangler setter prestasjonen i et ennå sterkere lys. Over en halv kilometer med molo, nye industriområder, forsterket strømforsyning via sjøkabel til øya samt ny

en utfordring. Stabil arbeidskraft gir forutsigbarhet og grunnlag for sunn økonomi, så vi satset på ektefeller og samboere. For å få familier til å flytte til Lovund har vi innsett at det ikke er nok å tilby attraktive arbeidsplasser, man må også ha et attraktivt lokalsamfunn, sier Strøm.

Lakseproduksjon gir enorme ringvirkninger i nord.

vanntilførsel har måttet komme på plass.

Dernest kommer folkene – hodene og hendene. Et oppdrettsselskap i denne målestokken trenger alt fra kompetente biologer og veterinærer, via effektive slaktere og pakkere, til dyktige selgere og økonomer. Hvordan har man klart å tiltrekke seg slik spisskompetanse til Helgelands Flåklypa?

Odd Strøm, daglig leder i Nova Sea, forklarer dette slik: – Lovund-samfunnet består av dyktige

gründere som har forstått verdien av lokalt eierskap, man har hatt ildsjeler med hjerte for hjemplassen sin, og man har hatt en dyptgripende forståelse for sammenhengen mellom samfunns- og næringsutvikling. Med dette som bakteppe har Nova Sea AS, sammen med andre aktører på øya, hatt et bevisst forhold til at bygda og bedriftene har sammenfallende interesser.

Attraktivt lokalsamfunn – Etter hvert som vi vokste ble tilgangen til kvalifisert arbeidskraft

– Bedriftene her ute gikk dermed sammen om å initiere og bidra til finansiering av både svømmebasseng, squash-hall, treningssenter, kino og kystkultursenter for øyas beboere.

Dette samspillet med Lurøy kommune har bidratt til å skape fornøyde ansatte, avslutter Odd L. Strøm fra Lovund.

www.transportnord.no

NÆRING - I NORD

101

Foto: ???

VERDISKAPNING

Best på fôring i Nordland Under EWOS’ årlige nyttårskonferanse i Tromsø ble Ballangen Sjøfarms lokalitet Gammelveggen hedret som fylkets beste på fôring av laks.

– Denne anerkjennelsen viser at vi kan vårt håndverk, sier daglig leder hos Ballangsbedriften, Ottar Bakke.

102

NÆRING - I NORD

Foto: Ballangen Sjøfarm

En av lokalitetene til Ballangen Sjøfarm/ Cermaq med Narvik i bakgrunnen.

Foto: Michael Ulriksen

Daglig leder og medeier i Ballangen Sjøfarm, Ottar Bakke.

Konkurransen tar utgangspunkt i EWOS’ tall for kombinasjonen god vekst og lav fôrfaktor, og hensikten er å sette pris på håndverket som utføres på merd­ kantene i de tre nordligste fylkene.

Foran 400 deltakere fikk driftsleder ved bedriften, Knut Inge Nicolaysen, utdelt det synlige beviset på at Ballangen Sjøfarm evner å omsette sine ressurser på best mulig måte.

Og stemningen under utdelingen var det ingen ting å si på.

– Nyttårskonferansens toastmaster, Alex Rosén, avsluttet seansen med «Glory! Glory ! Hallelujah!» til ære for de ulike fylkesvinnerne, forteller Bakke.

Sterk vekst Ved siden av god fôrutnyttelse kan oppdretterne fra Ballangen også vise til god kontroll på lus. Når det gjelder rømming har de også vært spart for dette de 14 årene de har drevet.

– Alt i alt handler det om gode rutiner og dyktige ansatte som leverer i hen­ hold til krav og spesifikasjoner, mener Bakke, som har satset på faglært og kompetent arbeidskraft i alle deler av driften.

Ballangen Sjøfarm ble etablert i 2001 og har opplevd sterk vekst fram til i dag.

Selskapet har to egne konsesjoner for laks og ørret. En samdrift med Cermaq Norway gjør at de også har drifts­ ansvaret for ytterligere fire konsesjoner.

– Sammen fører dette til at vi har 19 ansatte i Ballangen Sjøfarm, informerer Bakke.

Eget settefiskanlegg?

Men det kan fort bli flere. Selskapet har sendt inn en søknad om å få starte med egen settefiskproduksjon i Efjorden, sør for Ballangen. Nå venter de på at NVE

skal gjennomføre sin planlagte befaring i mai, før prosessen kan kjøres videre.

– Går det som vi håper, får vi godkjen­ ningen allerede i år. Fra vårt ståsted ser vi ingen forhold som skulle tilsi at vi ikke kan drive en slik produksjon ved de angitte lokasjonene i Efjorden, mener Bakke.

også indirekte sysselsetninger. Legger man til alle som jobber rundt denne enorme næringen og leverer varer og tjenester, vil man se at ringvirkningene av havbruket langs kysten er enorme.

Dette er forhold Bakke mener kommer for dårlig frem i dagens noe ensidige havbruksdebatt.

Med eget settefiskanlegg vil han og resten av Ballangen Sjøfarm få bedre kontroll med den viktige innsats­ faktoren.

– Et eget smoltanlegg som kan produ­ sere større smolt, gir kortere produk­ sjonstid på sjølokalitetene, sier han.

Han understreker behovet for å øke for­ ståelsen for norsk havbruk, og mener at næringen selv må ta større initiativ til informasjon.

– Vi er ikke flinke nok til å synliggjøre alt det positive som foregår. Vi må bli dyktigere til å vise hvor viktig havbruk er, sier Bakke, og viser til det store arbeidsgrunnlaget næringen skaper i mangt et lokalsamfunn langs vår lang­ strakte kyst.

Den viktige havbruksnæringen Under årets Opptur-arrangement i Narvik, hvor regionens Næringsliv satte av en dag til å feire seg selv, ble Ottar Bakke utnevnt til årets gründer.

Dette er en utnevnelse han gjerne deler med hele bedriften og alle rundt seg.

Bedriften er allerede en stor bidragsyter til arbeidsplasser i den lille kommunen sør for Narvik. Skulle planene med settefisk-anlegget bli realisert, blir det åtte nye arbeidsplasser. I kjølvan­ net av deres 19 arbeidsplasser følger

ballangensjofarm.no NÆRING - I NORD

103

Dette er avlusningsflåten som gjøres ferdig i løpet av våren og skal testes fra sommeren. Hjertet i HeliXiR er skrutanken HeliX som Stranda Prolog i sin tid utviklet for lakseindustrien. Poenget er at fisken skrus fremover i linjen, mens ny fisk fylles på lengre bak. Det muliggjør en kontinuerlig prosess med kontroll på volum av vann og kjemikalier og mengde fisk.

Teknologibedriften Stranda Prolog lanserer til sommeren et 32 meter langt og 12 meter bredt fiskehospital for lusebehandling av oppdrettslaks.

– HeliXIR er et fullskala behandlingsanlegg som muliggjør mangesidige og lukkede behandlinger nesten uten utslipp, forklarer daglig leder og medeier Klaus Hoseth.

104

NÆRING - I NORD

Alle foto: Stranda Prolog

Lanserer flytende fiskehospital

Klaus E. Hoseth og Jacob G. Hoseth går spennende tider i møte.

For to år siden ble ideen om det flyten­ de fiskehospitalet lagt fram for ledelsen i Måsøval Fiskeoppdrett. Siden har samarbeidet ført dem mange skritt nærmere et helt nytt verktøy mot lak­ senæringens verste parasitt og fiende, lakselusa. I juni kjøres prototypen i gang.

Full kontroll I grove trekk kan HeliXiR beskrives som en flåte med en stor skrutank. Tekno­ logibedriften har tidligere hatt suksess med skrutanker brukt til kjøling og utblødning på lakseslakteriene: Fisken drives eller skrus gjennom systemet.

Samme teknologi er installert på HeliXiR, men her skal fisken leve videre, mens lusa skal dø.

– Kontinuerlig innmating og mulig­ heter til å styre temperatur og miljø i tanken gir oss full kontroll på proses­ sen. Det er fullt mulig og bruke ulike verktøy i de forskjellige stadiene laksen skrus gjennom, noe som burde gi lusa mange gode grunner til å bekymre seg, forklarer Hoseth.

Først og fremst representerer Stranda Prologs HeliXiR en bedre måte å anven­ de andre avlusningsmetoder på – og forhåpentligvis også å kombinere dem.

Prosessen Prosessen starter med at fisken pumpes om bord i flåten, der den avsiles. Når vannet er silt av, går fisken til en sor­ teringsmaskin som sender fisk til ulike destinasjoner. Laksen føres et sted, leppefisken et annet, og lus og luseegg avsiles og destrueres. Deretter går vannet tilbake i havet.

– Leppefisken kan så føres forbi luse­ behandlingen til en annen merd, eller den kan slaktes ut etter endt innsats, forklarer den engasjerte utstyrsleveran­ døren.

Tanken som laksen føres inn i har et volum på 133 kubikkmeter, mens en oppdrettsmerd har volum på opp mot 20 000 kubikkmeter.

– Dette gjør at man kan behandle fisken under mer kontrollerte for­ hold, og begrense skadene, da luse­ kjemikaliene tilpasses vannvolumet og fiskemengden i tanken, mener Hoseth.

Flere muligheter HeliXiR gir flere behandlingsmuligheter og kan startes med det samme vannet siles av fisken.

Stranda Prolog er etablert på Langøyneset i Averøy kommune.

– I den korte tiden den blir liggende tørt før badet, kan vi spraye, spyle eller skrubbe med børste. På samme måte kan vi spraye, spyle, børste eller be­ handle fisken med laser i tørrfasen etter at den er gjennom kjemikaliebadet.

Målet er å redusere mengden av kjemikalier for en behandling med 90 prosent.

– Sammen med behandling av ut­ løpsvann er vår ambisjon å få frem en løsning hvor all fisk overlever behand­ lingen, og hvor utslippene er minimale, sier Hoseth.

God investering Til tross for en anslått prislapp på 30 millioner kroner, mener Hoseth at det nye fiskehospitalet er en rimelig løs­ ning sammenlignet med alternativene.

– Å bruke brønnbåt koster flere ganger så mye. Det er et mål for oss å halvere kostnadene man har med behand­ ling i merder. Får vi i tillegg motvirket luseresistens og bedret fiskehelsen, er besparelsen enorm, mener han.

Foreløpige tall viser at en flåte fra Stran­

da Prolog kan betjene mellom 10 og 20 ulike lokasjoner, noe som muliggjør samdrift av flåten dersom flere mindre aktører i samme område går sammen om investeringen.

Produksjonsplanene for Stranda Prolog er to nye flåter i året frem til 2017. Der­ fra er målet å produsere fire nye flåter hvert år.

– I januar blir stålfabrikasjonen på første flåte ferdig. Da handler det om å få på plass de ulike komponentene og elektronikken. I løpet av april/mai klar­ gjøres den hos oss, før Måsøval tar over og utprøvingen endelig kan begynne, avslutter Hoseth.

www.stranda.net

NÆRING - I NORD

105

Mer enn 20 millioner er brukt på nytt utstyr og oppgradering av bygg. I løpet av de to neste årene vil ytterligere 15 millioner bli investert.

Bøteriet AS er i dag en del av Mørenot­ gruppen, og fungerer som et service­ anlegg for havbruksnæringen. Hoved­ saklig handler det om desinfisering, vask, reparasjon og impregnering/ coating av oppdrettsnøter. I tillegg har Bøteriet utstyr og kunnskap til å ta imot og reparere luseskjørt og avlusnings­ presenninger, noe som representerer et voksende segment parallelt med utfordringene havbruksnæringen har knyttet til luseproblematikken

Reparasjon av oppdrettsnøter er blitt en viktig del av driften.

Foto: Ellen Johanne Jarli/Hovedorganisasjonenes Fellestiltak

Ny impregnator En ny notimpregnator er blant investe­ ringene som er gjennomført den siste tiden. Med denne i hus har Kenneth og hans ansatte nærmest doblet kapasite­ ten på håndtering av nøter.

– Etter hvert som vi får opp belegget på denne delen av driften vil vi også få behov for flere ansatte, forteller Larsen som i dag har ti ulike navn på lønnings­ lista.

Fra fiskeri til havbruk Da selskapet startet opp i 1980 handlet det kun om tjenester og leveranser til fiskerinæringen. Første møte med opp­ drettsnæringen kom i 1987, og siden økte mengden av leveranser til denne delen av sjømatindustrien. I 2011 valg­ te Bøteriet å kutte tjenestetilbudet til

I løpet av et par år har Kenneth Larsen og Bøteriet i Steigen foretatt fremtidsrettede valg og investeringer, noe som blant annet har ført til en dobling av kapasiteten på service av nøter for oppdrettsnæringen fra 230 til cirka 400 i året.

106

NÆRING - I NORD

Foto: Ellen Johanne Jarli/Hovedorganisasjonenes Fellestiltak

I medvind Bedriften satser på faglært arbeids­ kraft i alle ledd.

fiskeriene for kun å satse på havbruksnæringen.

Den første oppdrettsnota som ble bygget på Bøteriet i 1987 var 40 meter i omkrets og fire meter dyp. I dag er de største oppdrettsnøtene 160 meter i omkrets og 50 meter dype.

– For å sette det hele i et perspektiv kan jeg fortelle at den største nota som brukes i dag kan tres over SAS-hotellet i Bodø, forteller Larsen.

Moderne og effektiv I februar 2014 kjøpte Bøteriet også sin første symaskin til bruk i reparasjoner av avlusningspresenninger.

Siden har de kjøpt en til, og nå venter de på den tredje.

Dette er en voksende del av driften, og disse investe­ ringene kommer som en naturlig følge av økte opp­ dragsmengder knyttet til presenningsreparasjoner.

– Vi jobber kontinuerlig for å være en moderne og effektiv bedrift, og søker alltid å ha det beste av utstyr.

Vi har satt oss som mål å være de beste innenfor våre definerte arbeidsoppgaver, og søker hele tiden å ha de beste fasilitetene. Den siste tids investeringer er alle viktige milepæler på veien mot dette målet, sier den daglige lederen.

Deres viktigste ressurs er likevel de ansatte. Bedriften har som målsetting at alle ansatte skal ha fagbrev i fiskeriredskapsfaget.

– Dette er et stort fag som vi har fått tilpasset det vi holder på med.

Bedriften har også gjennomført organisasjonsopp­ læring med støtte fra NHO og LO. De deltar i tillegg i NAVs ordning for inkluderende arbeidsliv, og har i dag status som IA-bedrift.

www.boteriet.no

Satser i nord Mørenot Aquaculture har tre av sine seks nasjonale serviceanlegg lokalisert i Nord-Norge. Ett ligger i Steigen, ett i Øksningan og ett i Hammerfest. Til sammen skal de foreta fremtidsrettede investeringer for over 40 millioner de neste to årene.

– Vi har stor tro på at havbruksnæringen vil få en stadig viktigere rolle i Nord-Norge, og bidra sterkt til videreutvikling av bosetning og næringsliv i den nordligste landsdelen. Flere store nasjonale og internasjonale aktører befinner seg i nord, og disse vil i fremtiden være med på å forme og utvikle en allerede innovativ og verdiskapende næring. Samtidig har vi sterke fag- og forskningsmiljøer i Bodø og Tromsø, sier salgsog markedssjef i Mørenot Aquaculture AS, Vibeke Hanssen.

Med dette som bakteppe, har det vært en naturlig utvikling for Mørenot Aquaculture å investere i selskaper, langs hele Norskekysten, som kan komplettere målet Mørenot Aquacul­ ture har om å være en totalleverandør til havbruksnæringen.

Totalpartner Mørenot Aquaculture leverer i dag komplette oppdretts­ anlegg, og har kontroll på hele prosessen fra prosjektering og søknad via tekniske analyser med simulering til prosjekt­ ledelse og installasjon av totalanlegg.

– Vår oppgave er å frigjøre tid for oppdretterne slik at de kan drive med sine primæroppgaver knyttet til fiskevelferd. Vi har kompetanse i alle ledd, og lang erfaring med å legge til rette for kostnadseffektive og forutsigbare prosesser for aktører i havbruks­næringen. Vår erfaring skal bidra til økt sikkerhet og redusere faren for rømning, avslutter Hanssen.

www.morenot.no NÆRING - I NORD

107

Foto: Mørenot Aquaculture

Foto: Bøteriet

Dimensjonene på utstyret hos Bøteriet er imponer­ ende.

Her ser vi utlegging av Flexilink™, en jernvarefri rammfortøyning, utviklet og lansert av Mørenot Aquaculture i samarbeid med Sintef og norske oppdrettere i 2012.

Har funnet sin plass Harde investeringer er gjennomført. Resultatet er større produksjonslokaler, egen filetfabrikk og samdrift av saltfiskproduksjon. Myre Fiskemottak er der de ønsker å være.

108

NÆRING - I NORD

Foto: Svein-Arne Nilsen

Ted Robin Endresen kan, etter flere år med utvidelse av produksjonslokalene, gjøre mer av det de virkelig er gode på – nemlig ferskpakking av fisk.

Foto: Svein-Arne Nilsen

– Vi har valgt å spisse oss på drift, og har nå de verktøyene vi trenger for å håndtere høy kapasitet over korte tids­ perioder. Ingen sesonger er like. I fjor var det full gass fra dag en, i år er innsi­ get av skrei noe tregere. Da er det viktig for oss å kunne håndtere mengdene når de først kommer, sier Endresen.

En større utvidelse av produksjonsloka­ lene for et par år siden har ført til at Ted Robin Endresen og Myre Fiskemottak har tredoblet kapasiteten på ferskpak­ king. Året etter ble produksjonen utvi­ det til også å gjelde filet, og i samme periode har de, sammen med to andre fiskeoppkjøpere, bygd opp en moderne saltfiskproduksjon.

Foto: Svein-Arne Nilsen

Mer av det de er best på De storstilte utbyggingene og investe­ ringene er kommet som følge av man­ ge års planlegging. Selskapet hadde i flere år vært et av de mest moderne fiskemottakene langs kysten, men så at plassmangel og andre begrensninger begynte å melde seg.

– En av hensiktene med investeringene våre har vært å gi oss selv muligheten til å gjøre mer av det vi virkelig er gode på, nemlig ferskpakking av fisk, for­ klarer Endresen.

Fra sine lokaler på brygga på Myre tar Ted Robin Endresen og Myre Fisk hvert år imot store mengder fisk.

Foto: Svein-Arne Nilsen

Pakking av fersk fisk er en krevende øvelse som fordrer god plass og god logistikk. God nok plass til pakkelinjene var noe som hadde stor prioritet under planlegging av nybygget, legger han til.

Felles saltfisksatsing Den ledige kapasiteten utenfor høy­ sesong har gjort at Øksnes-bedriften sammen med to andre fiskeoppkjøpe­ re i Myre Havn, har gått sammen og dannet et nytt selskap som produserer saltfisk.

– Satsingen på saltfisk deler vi med MyreMar og Gunnar Klo, forteller Endresen.

I denne forbindelsen gjennomførte de for et par år siden en investering i byggmasser på rundt 30 millioner hvor hver av bedriftene gikk inn med en tredjedel hver.

– Produksjonen sikrer oss alle en viss mengde saltfisk, som vi ikke hadde valgt å produsere alene, mener han.

Ferskpakking er en krevende øvelse som fordrer god plass og god logistikk.

Flytebrygge og velferdsrom Det fruktbare samarbeidet rundt salt­ fisk har også ført til at de tre partnerne nå jobber sammen om andre prosjek­ ter.

– Vi er for tiden i gang med etablerin­ gen av et nytt flytebryggesystem som skal gi mer tilgjengelig kaiplass til båter og fiskere som besøker oss, forteller Endresen.

I tilknytning til det nye brygge­området vil det også bli satt opp et eget velferds­rom, der fiskerne kan vaske og tørke klær, lage seg mat og slappe av.

– Dette er behov vi har sett lenge.

Veldig mange er innom oss i løpet av en sesong, og i perioder kan det være betydelige plassproblemer. De nye flytebryggene vil kunne ta unna en del av toppene. Det er viktig å kunne gi de som kommer til Myre et godt og helhetlig tilbud, avslutter Endresen.

www.myrefiskemottak.no NÆRING - I NORD

109

Alltid!

Foto: Øksnes Entreprenør

– I mer enn 60 år har vi bygd vår egen historie på en ukuelig gjennomførings­ evne. Når vi sier vi skal bygge noe, gjør vi det. Og kundene skal møte mennesker med lidenskap for faget. Alltid.

110

NÆRING - I NORD

Foto: Stian Klausen/Vizuelli

Gjennom seks tiår har Øksnes-bedriften bygd opp en unik kompetanse på bygging av kai.

Denne etterspørres i dag over hele landet.

Han er andre generasjon Olsen, og forvalter i dag den stolte arven etter faren Martin Olsen, som etablerte familiebedriften i 1954.

Grunnverdiene Med lagfølelse, lidenskap og pålitelighet som grunnpilarer har Vesteråls-­ entreprenøren evnet å bygge en prestasjonskultur i hele bedriften.

– Vi skal hele tiden ønske å prestere best mulig og lære mest mulig. Vi skal ha et konstant fokus på å imøtekomme kundens forventninger. Det er krevende, men, som alt annet du fokuserer på,

gir det resultater, mener Barry.

– Når man i tillegg evner å jobbe godt sammen, får man det beste ut av hver enkelt og vår samlede arbeidsinnsats, legger han til.

Total De kan være med i hele prosessen som hoved- og totalentreprenør. De kan delta i idéutvikling, utforming og prosjektering. De tar grunn- og betongarbeid, fører opp bygg i tre og stål, utfører maling og innredning. De er spesialister på stål-bygg og -haller, og har også egen elementfabrikk der de prefabrikkerer elementer i tre og betong etter et egenutviklet system for fundamentering.

– Vi er lidenskapelige for de byggene vi bygger, og jobber tett sammen med byggherren for å levere som forventet.

Vi gleder oss med byggherrene når byggene reiser seg og bidrar til å skape verdier for våre kunder.

I tillegg er de gode på kai. Noen mener at de er Norges beste.

– Det er sikkert vanskelig å måle, men det vi kan si sikkert er at vi har utført svært mange kaioppdrag som vi har fått gode tilbakemeldinger på, sier Barry.

Foto: Stian Klausen/Vizuelli

Fra sin spede start som småhusbygger i Vesterålen, har Øksnes Entreprenør vokst til å bli en allsidig bygger med spesialkompetanser som etterspørres over hele landet. Lidenskapen for faget og fokuset på tillit i møte med kundene går som en rød tråd gjennom den suksess­fulle bedriftshistorien.

– Du skal merke en forskjell når du velger Øksnes Entreprenør. Du skal møte dyktige folk. Hyggelige folk. Folk som har en ekstraordinær «drive» for å utføre arbeidet skikkelig. Og ikke minst folk som ser kunden like mye som de ser oppgavene som skal løses, sier Barry Olsen.

«Vi bygger det. Alltid!»

Daglig leder Barry Olsen.

Motoren i deres suksessrike reise har alltid vært en sammensveiset stab der man finner ulik fagkompetanse.

– Vi lever for fornøyde kunder, og det er gleden over å levere gode prosjekter til våre kunder og streben etter å bli bedre som driver oss videre. Et nytt kapittel skrives når vi nå har fornyet merkevaren og fremstår i ny drakt. Historien om Øksnes Entreprenør skrives fortsatt, avslutter Barry.

www.oeeas.no NÆRING - I NORD

111

LANDSDELENS SERVICEHAVN Det brede spekteret av tjenester og leverandører rettet mot maritime næringer gjør Svolvær til Nord-Norges mest komplette servicehavn.

Foto: Michael Ulriksen

112

NÆRING - I NORD

Foto: Terje Rakke – Nordic Life – www.nordnorge.com

Landligge i Henningsvær.

Ordfører Eivind Holst.

Vågan kommune ligger i ett av landets viktigste områder for fiskeri og oppdrett, og er også et nasjonalt satsingsområde for turisme.

(Henningsvær, Hopen, Svolvær, Skrova) mottas i tillegg betydelige kvantum med hval, forklarer ordfører Eivind Holst.

Maritime næringer er fortsatt viktigste næringsvei i Vågan. Fisk, fangst og havbruk er sentrale næringsområder, og den historiske tyngden til området innen disse næringere har bidratt til at kommunen har mange leverandørbedrifter innen maritim sektor. Vågan kommune har derfor en stor og kompetent industriell næringsklynge innen maritim service, den mest komplette i Nord-Norge.

Et hav av muligheter Mye tilgjengelig areal gir Vågan mange muligheter. For å ivareta sin posisjon som fiskeri- og havbrukskommune gjør kommuneadministrasjonen en del konkrete grep for å komme de blå næringene i møte.

– Vi er for tiden i gang med rullering av kystsoneplanen vår, samtidig som vi ser nærmere på kommunens arealplan der vi vil sette av områder til havbruks­ næringen, både til lands og til vanns, forteller Holst.

Svolvær er fortsatt den beste og mest komplette servicehavna i Nord-Norge.

Og det er ikke uten grunn at næringslivet har tatt slike veier her ute i porten til Lofoten. Fiskere fra store deler av kysten har i generasjoner deltatt på det verdenskjente torskefisket som foregår rett utenfor Vågans mange havner. Det er skreien som gjør sin gytevandring fra Barentshavet inn mot Norskekysten, og som har Lofoten som sitt endelige mål for ferden det jaktes på. Selv om en del av fisket foregår et godt stykke fra land med større fartøy, holder fremdeles småbåtflåten til i fiskeværene, og flere av fiskerne har tilrettelagt for at du kan få bli med og oppleve livet på Lofot­ havet.

Begge sider Som mange andre Lofotkommuner har Vågan sine grenser både mot innersiden og yttersiden av de fantastiske Lofotøyene. Det gir en del fordeler i aktivitetsfordelingen i de blå næringene.

– Vår beliggenhet i havlandskapet gjør at aktører i vår kommune kan ta imot fisk i havnene på yttersiden (Laukvik, Barstrand, Kleppstad, Hovsund), både hvitfisk og pelagisk, og på innersiden

Med et mangfold av turist- og fiskerihavner, samt et bredt spekter av servicetilbud, fremstår kommunen og havnevesenet som en total leverandør av varer og tjenester, både på land- og sjøsiden. Havnevesenets ansvarsområde omfatter hele kommunens kystlinje med tilhørende havner. Innenfor havne­distriktet finnes 15 større og mindre havner med Svolvær som hovedhavn for kommunen og regionen.

Maritim tilrettelegger Gode kaiforhold, verkstedhaller, smøremidler, hydraulikk, stål- og aluminiumstjenester, slip- og tørrdokk, motor og propellarbeid, fryseterminal og proviantering. Ved siden av en rekke andre tjenester representerer dette deler av det totale servicetilbudet Svolvær Servicehavn kan tilby både kystflåte og havgående fartøy.

Havna eies i dag av de 25 mest sentrale maritime servicebedriftene i Lofoten.

Verkstedindustrien i området er blant de største i landsdelen, og øvrig fiskeriservice knyttet til den er betydelig.

Det samme gjelder for det maritime klusteret i Vågan.

– Dagens driftsmønster krever korte og effektive opphold. Gjennom sitt kontaktnett av servicebedrifter og deres allsidige kompetanse kan havna i Svolvær tilby effektive opphold enten det gjelder planlagte driftsopphold og utbedringer, eller i situasjoner der uforutsette uhell har oppstått, sier Holst.

Det brede spekteret gjør at Svolvær er Nord-Norges mest komplette og beste leverandør innen maritime tjenester.

– At mange av servicebedriftene har eierskap til servicehavna er med på å bidra til kvalitetsrike og effektive tilbud og leveranser på kaikanten.

Mer foredling Med så mye fisk på land i kommunen er potensialet for mer videreforedling absolutt til stede.

– Dette er et av våre fokusområder innen ny næring i kommunen.

Vi har i dag noen aktører som viser at det er mulig å få til videreforedling. Disse må vi tilrettelegge godt for, og det er viktig å bygge videre på dem. Som kommune skal vi bruke våre virkemidler i arbeidet med å legge til rette for økt foredlingsvirksomhet. Vi har fisken.

Vi har arealene, og vi har trua. Da er viktige brikker allerede på plass, avslutter ordføreren.

Vågan kommune www.vagan.kommune.no

NÆRING - I NORD

113

For sikkerhets skyld Gjennom å tilby høyteknologiske laboratorie­­ tjenester, jobber de ansatte hos Toslab hver dag med fokus på å høyne matsikkerheten og vannkvaliteten hos kundene sine.

Vi tar alle høyde for at maten vi spiser og vannet vi drikker er rent og fritt for farlige bakterier. Fra tid til annen dukker det likevel opp situasjoner hvor bakterier som listeria, legionella og salmonella påvises i mat og drikkevann. Da kobles Toslab inn.

Aller helst ønsker de å avdekke forekom­ ster av farlige bakterier før produkter slippes ut på markedet, men i enkelte situasjoner kan de også kobles inn etter at utbrudd er påvist og mennesker er blitt syke.

Sikrer fisk og vann Primært jobber Toslab mot større fiskerikunder, næringsmiddelbedrifter, nordnorske kommuner og vannverk.

Kommuner og lokale vannverk er lovpålagt å sjekke drikkevannet kontinu­ erlig, og dette er en tjeneste Toslab gjen­ nom flere år har spesialisert seg på.

Også den stadig voksende fiskerinærin­ gen som hver dag sender tusenvis av tonn med fisk ut av landet, må gjen­ nomføre kontinuerlige lovpålagte kontroller.

– Vi opplever en økende etterspørsel etter våre tjenester fra fiskerinæringen, og jobber hele tiden for å ligge i forkant for å kunne tilby næringen det yp­ perste av analyser og arbeidsmetoder, forklarer labora­ toriesjef Vegard Tennes.

At de er en bedrift Laboritoriesjef med høy kom­ Vegard Tennes. petanse er det ingen tvil om. Det meste av selskapets virksomhet skjer inne på laboratoriet, av mennesker som har mange års bransje­ erfaring, og er utdannet innen mikro­ biologi og kjemi. For å sikre tjenester

med høyest mulig kvalitet har Toslab innført kvalitetssikring basert på ISO 17025, og er akkreditert for mikro­ biologiske og kjemiske analyser.

Raske og presise svar Den senere tid har bedriften investert i en moderne PCR-maskin som gjør dem i stand til å identifisere ulike bakterier mer effektivt og presist enn tidligere.

– Gjennom ulike miljøprøver kan vi med dette verktøyet påvise bakteriens DNA i løpet av et døgn. Med tidligere arbeids­ metoder kunne responstiden på samme type analyser være opp mot en uke, informerer Tennes.

– I situasjoner hvor man finner noe i et produkt, har ikke dagens kunder tid eller råd til å vente en uke på analysesvar.

Vi har som mål å styrke våre kunders konkurranseevne, og PCR-maskinen er et viktig verktøy i arbeidet med å nå dette målet, legger han til.

En av bedriftens siste nyanskaffelser er et nytt høy­teknologisk instrument, en såkalt ICP-ms maskin.

– Dette gjør det nå mulig for oss å analysere en rekke metaller i blant annet drikkevann og avløpsvann. Slike investeringer er svært viktige for å beholde vår kompetanse i landsdelen, avslutter Tennes.

TosLab AS selger mikrobiologiske og kjemiske analyser av drikkevann, avløpsvann, næringsmidler, hygiene og miljø. Vi har et bredt spekter av akkrediterte analyser.

TosLab AS bidrar med kompetansestøtte til å utarbeide internkontrollsystem, bestemme kritiske kontrollpunkt, kjemisk og mikrobiologisk rådgivning og kvalitetssikring etter regelverk og interne spesifikasjoner.

TosLab AS tilbyr tjenester med høyest mulig kvalitet og er akkreditert av Norsk akkreditering i henhold til ISO 17025.

www.toslab.no To s L a b A S , S j ø l u n d v e i e n 3 , P o s t b o k s 2 0 6 4 , 9 2 6 6 Tro m s ø • T l f :

114

NÆRING - I NORD

NORSK AKKREDITERING TEST 160

77 62 43 60 • Fax: 77 62 43 61 • Epost: post@toslab.no

refuse.no

TosLab – din leverandør av laboratorietjenester

Foto: Geir Nøtnes

Rolf, John Sverre og John Gunnar, alle Lorentzen.

Ledende på dekkutstyr Helt siden 1923 har Lorentzen Hydraulikk levert produkter og tjenester for kystflåten. Fra sin base i Kabelvåg har de bygd seg opp til å bli en ledende leverandør og produsent av dekkutstyr langs kysten.

Det startet med reparasjoner av moto­ rer, og utviklet seg raskt til produksjon ikke bare av motorer, men også hval­ kanoner og harpuner. Mot slutten av krigsårene startet bedriften produksjon av kaikraner og mekanisk dekksutstyr, mens hydraulisk utstyr er blitt produ­ sert siden 1966.

– I dag produserer vi det meste innen hydraulisk utstyr. I tillegg til at vi produserer kraner for fiske-industrien og oppdrettsnæringen, er vi den største leverandøren av dekksutstyr langs kysten, forteller daglig leder John Sverre Lorentzen.

Skreddersøm Gjennom mer enn 60 år og tre genera­ sjoners eierskap har bedriften produ­ sert i overkant av 60 000 anlegg på sjø og i land. Det har gitt dem et solid renommé i markedet.

– Hele veien har vi utviklet vårt produktspekter i tett samspill med kundene våre. Ulike båter trenger ulike løsninger, og vi har skreddersydd produktene etter kundenes behov og ønsker. Skreddersøm og kort leverings­ tid til riktig pris har gjort oss til en naturlig partner for våre mange kunder, mener John Sverre.

Tjenester Produksjon, reparasjon og montering av dekksutstyr til kystflåten.

Feilsøking/montering av hydrauliske anlegg.

■ Rigging av komplett snurrevadutstyr.

■ Produksjon og montering av kai-kraner.

■ Vannskjæring av alle typer materialer.

■ Plate-/sveisearbeid.

■ Sveising av alle typer metaller.

■ Platesaks/Plateknekke.

■ Dreiing og fresing.

■ Service på hydraulikkkomponenter.

■ CNC-maskinering ■

Gode fasiliteter I lokalitetene i Kabelvåg i Lofoten disponerer de nødvendig utstyr, gode fasiliteter og et stort lager.

Fra Kabelvåg er det kort vei til kunder, og det er daglig fly- og båtforbindelser til omverdenen. Vi regner hele Nor­ skekysten som vårt nedslagsfelt, men leverer også utstyr til Færøyene, Island og Sverige. I dag tilbyr vi våre tjenester til kystfiskere, fiskeindustri og hav­ bruksnæring, avslutter Rolf.

– Vi har 30 meters kai med fire meters dybde, hvor vi primært foretar våre installasjoner og servicearbeider. For båter som stikker dypere, benyttes større kaianlegg i regionen, forteller John Sverre.

www.lormek.no NÆRING - I NORD

nin1501-lorentzen-01a.indd 115

115 26.03.15 14.18

Sammen for v Sammen – i Nord – i Nord

Det ligger sto til næringsutvD i nordområdet i

SAMMEN FOR VEKST I NORD DET LIGGER STORE FORVENTNINGER TIL NÆRINGSUTVIKLING I NORDOMRÅDENE

Pure health from Norway www.bioform.no

Pure health from Norway www.bioform.no

– Sammen skal vi dra lasset og i – Sammen skal vi d

ARCTIC OIL AND SHIPPING ADVISORS

SAMMEN SKAL VI DRA LASSET OG INNFRI! ARCTIC OIL AND SHIPPING ADVISORS

nin1501-bakside-01a.indd 116

26.03.15 14.06