Næring i Nord utgave 2016-01

AV OG FOR NORD-NORGE

FULLDISTRIBUSJON TIL ALLE BEDRIFTER I NORD-NORGE OG ALLE HUSSTANDER I NARVIK OPPLAG: 30 000 www.nin.no 1—2016

120 SIDER

med fokus på næring og kultur i Narvikregionen STORT ENGASJEMENT

KJEMPER FOR SYKEHUSET Avgjørelsen rett rundt hjørnet

JUBILERER

VINTERFESTUKA 60 år med rallarkultur

132 SIDER

MED O PP SUKSE TURER OG SSHIST ORIER

Satser i fjellet GIR GASS

Harald Kuraas leder den storstilte opprustingen av Narvikfjellet

NORD-NORGES STØRSTE NÆRINGSMAGASIN

Våre mest leste saker i 2015 Delt 1700 ganger

Delt 1800 ganger

Naturperlen Reine i Lofoten

Delt 1000 ganger

Whisky fra villhavet

Delt 500 ganger

Foto: Stiftelsen Faxsen

Foto: Kenneth Didriksen

Foto: Reiner Schaufler

Turistmagneten på yttersia

En legende på havet

Delt 925 ganger

Delt 425 ganger

Hvordan ta gode nordlysbilder

Foto: Fra boka om Carstein Borscgrevink

Foto: Michael Ulriksen

Foto: Rolf M. Aagaard

Mannen, skreien og havet

I Norges nasjonalfjell Stetinds rike

Delt 900 ganger

Delt 1000 ganger

Foto: Michael Ulriksen

Foto: Kristin Folsland Olsen

Foto: John Stenersen

Førjulseventyret i Henningsvær

Delt 1400 ganger

Våre glemte polarhelter

Bli med inn i den nord­norske atmosfæren.

Opplev menneskene, næringene, naturen og kulturen.

nordfra.no 2

NÆRING - I NORD

Ski og krig 9. april 1940 var Narvik ett av hovedmålene for den tyske invasjonen, og byen ble inntatt. De norske panserskipene Eidsvold og Norge ble senket utenfor Narvik havn med tap av 282 nordmenn i løpet av 10 min.

Tre timer etter avgang fra Gardemoen, kan du en solskinns­ dag stå på toppen av Narvikfjellet, og la tankene ledes tilbake til en av norgeshistoriens mest kjente krigshendelser. Herfra ville du de dramatiske dagene for over 75 år siden kunne sett hvordan tyske og allierte krigsskip skjøt hverandre i senk.

Det som utspilte seg der skiløypene ender opp, brakte Narvik med store overskrifter ut til hele verden.

En storstilt satsing i Narvikfjellet og et splitter nytt Narvik­ senter skal sørge for at nettopp krigshistorie og ski skal bli malmbyens fremste varemerker i fremtiden.

Selv om kombinasjonen ikke er selvskreven, vil Narvik­ senterets moderne innpakning appellere til langt flere enn bare krigshistorikere og andre spesielt interesserte.

At krigshistorien nå blir så tilgjengelig for de mange turistene og skikjørerne som besøker byen, gjør Narvik til noe mer enn en alpinby, der man kan kombinere aktiviteter på fjord og i fjell med historiske innslag fra noen av Norges mest kjente krigshandlinger.

God lesning.

Michael Ulriksen Ansvarlig redaktør

Innhold 2 tal Utemiljø ...................... 79 Agenda ............................... 102 AMK ....................................... 96 Autocenteret ...................... 56 Ballangen kommune ...... 52 BDO ........................................ 16 Beisfjord sement ............... 70 Bentro Bil ........................... 100 Best Western .................... 118 Bjerkvik Hotell .................. 105 Byggmester Liljebakk ...... 68 Comfort Narvik ................ 114 Coop Obs ............................. 82 Din Rørlegger ..................... 40 DNB ........................................ 26 Evenes Buss ......................... 95 Evenes kommune ............. 34 ForteNarvik .......................... 36 FPN ......................................... 75 Futurum ................................ 10 Glass i NOR .......................... 27 Gratangen kommune ..... 44 Haneseth ............................. 24 Heinzmann ......................... 47 Jernbaneverket ............... 104 JKE .......................................... 20 Kjøpesentrene ................... 62 KK ............................................ 80 Kraft til idretten ................. 42 Kuldeteknisk ....................... 78 LKAB .................................... 109 Mekonomen ....................... 46 Multiconsult ....................... 66 Narvik Bygg ......................... 14 Narvik kulturhus ................ 64

Narvik Motorsenter ........ 110 Narvik Steinsenter ............ 50 Narvik Vann ......................... 22 Narvikfjellet eiendom ........ 6 Narvikgården ...................... 38 NCC ........................................ 28 Nordnorsk Spedisjon ..... 112 Nordasfalt .......................... 103 Nordea ................................... 12 Nordfra .................................... 2 Nordkraft .............................. 98 Nordnes ................................ 84 Ofoten Rør ........................... 48 Ofoten Sparebank ............ 81 Ofoting ............................... 108 Os-Expressene ................. 115 Quality Hotel Grand ......... 18 Rema Skistua .................... 120 Rolf Jørgensen ................... 30 Saltvik Mek. ......................... 90 Scandic Narvik ................... 54 Signal Bredbånd ............. 132 Skanska ............................... 110 Sparebank 1 ........................ 74 Sparebanken Narvik ........... 8 Steinovnsbakeriet ........... 122 Sweco .................................... 92 Transportutvikling ............ 72 UCO ..................................... 111 UiT .......................................... 72 Uni Micro ........................... 130 Vinterfestuka .................... 106 Wago ................................... 128 Økoråd .................................. 32

Ansvarlig utgiver: Næring i Nord AS Forsidefoto: Michael Ulriksen Opplag: 30 000 eksemplarer

Michael Ulriksen

Tor Erling Njålla

Robin Lund

Tlf. 911 18 493 post@nin.no

Tlf. 977 89 477 post@nin.no

Tlf. 400 68 600 robin@robinlund.no

Ansvarlig redaktør

Marked

Mediegrafiker

Fulldistribusjon til alle bedrifter i Nordland, Troms og Finnmark og til alle husstander i Narvik Trykk: Aller Trykk AS

NÆRING - I NORD

3

Byr opp til dans Midt i byen, og midt i regionens reiselivsatsning, står Narvikfjellet som en ruvende kjempe. Nå skal 180 millioner brukes på å gjøre den til Norges flotteste lekegrind. Fjellet byr opp til dans.

På Linken, knapt 1000 meter over havet, kan man skue Lofotens taggede tinder i horisonten mot vest, og ane konturene av Kebnakaise, Sveriges høyeste fjell, i øst.

Foto: Michael Ulriksen

At man også kan feste blikket på en av de mange malmbåtene langt der nede mens man svinger og danser seg gjennom ferskt pudder eller velprepa-

4

NÆRING - I NORD

rerte løyper, er definitivt noe som gjør skiopplevelsen i Narvik til noe helt utenom det vanlige.

Med Skandinavias største fallhøyde stuper Narvikfjellet bokstavelig talt ned i den 300 meter dype Ofotfjorden, og fremkaller en høydefølelse og mening i uttrykket «meter over havet» du aldri har opplevd maken til.

Historien gjentar seg Narvik som by skal være glad for at historier og posisjoner har en tendens til å gjenta seg om mange nok vil. Og heldigvis kommer gamle storheter tilbake i en bedre utgave enn originalen.

Allerede i 1959 hadde Narvik reklame for gondolbanen, vandring i fjellene, LKAB, Ofotbanen etc. Produktene var her, men var motivasjonen der? Narvik

var på den tiden Nord-Norges største by og en av landets rikeste byer. Reise­ livet, tross mange dyktige folk, slet med å få oppmerksomhet. Andre byer og regioner trengte nye næringer og er derfor i førersetet hva angår reiseliv når vi går inn i 2016.

Men nå er gode krefter i sving. Narvik er sulten og trenger flere ben å stå på.

Reklamen fra 1959 står seg godt den dag i dag, men denne gangen følger handlingene med. Med ForteNarvik og Narvikgården som lokalpatriotiske eiere er Narvikfjellet i ferd med å våkne opp fra et langt mareritt. Gammelt utstyr viker plass for nytt utstyr, gammel snø blir til ny snø, ansatte våkner opp til arbeidsdager der problemene blir færre og mulighetene flere.

Narvik blir ikke den største byen i Nord-Norge igjen, neppe den rikeste heller, men kanskje den lykkeligste? Med et av Skandinavias mest spektakulære skianlegg midt i byen har vi gode grunner til både å smile og å være hyggelige verter.

Queenstown i New Zealand, med sine 13 000 innbyggere, fjorder, fjell og attraksjoner, tar imot millioner av eventyrlystne hvert år. Tromsø meldte seg tidlig på VM i nordlysturisme og er nå blant de beste i den øvelsen. Vi lar oss inspirere og ønsker å være best i klassen for aktive opplevelser sommer som vinter. Narvikregionen kan bli Norges svar på Queenstown. Hvorfor ikke?

Reiselivet er, av åpenbare grunner, en av de mest globale bransjer, her hjelper det sjelden å vinne et kretsmesterskap. Vi har alle møtt italieneren eller spanjolen som mister pusten av skimulighetene i Narvikfjellet og utsikten fra Øvre Fjellheisrestaurant. Produktet er i verdensklasse om man velger å konkurrere på egne premisser, være eksotisk og best blant de små!

La oss starte med våre gode naboer. For når tromsøværingen dro til Nord-Norges største by for å danse og nyte nattelivet på 60-tallet, vil dagens tromsøværinger komme til Narvik for å stå på ski eller sykle ned fjellsidene.

Altså, historien kan gjenta seg, men i en annerledes og kanskje bedre form enn originalen.

Narvik kan bli den gode naboen alle drar til for å oppsøke skikjøring i særklasse, og hyggelige og aktive opplevelser. For hvilket skianlegg har flere hundre butikker, hoteller, skybarer, barer, restauranter, treningssentre, SPA, klatrehall, ishall, kino bowling og masse hyggelige folk å by på?

Uansett om du svinger deg på sykkel, ski eller føtter, kan vi tilby et vertikalt dansegulv i særstilling, med mange kvaliteter rundt.

La det svinge!

Harald Kuraas Daglig leder Narvikfjellet as

Det gode vertskap Men da må vi alle ønske det, være gode verter og jobbe hardt og målrettet. At vi verken er størst eller rikest lenger er den beste forutsetningen for å lykkes med den nye næringen reiseliv.

Harald Kuraas i Narvik­ fjellet tilbyr deg gjerne med på en svingom ned fjellsiden som ender opp i Narvik sentrum.

NÆRING - I NORD

5

Foto: Rune Dahl

Diamanten tar form I mange tiår har Narvikfjellet vært beskrevet som byens uslepne diamant. En detaljert plan for opprustning over tre faser er under­­ veis, og 180 millioner er planlagt investert. Filingen er i gang.

Et tyvetalls hustomter er solgt, nytt og moderne snøkanonanlegg er etablert og til sommeren starter arbeidet med å øke heiskapasiteten.

– Målet er å ruste opp fjellet til en familievennlig helårsdestinasjon, forteller salgssjef Erik Plener hos Narvik­fjellet Eiendom.

6

NÆRING - I NORD

Snøgaranti Utbyggingen som er planlagt i tre faser har en investeringsramme på 180 millioner. Nå er man inne i den første fasen, som blant annet vil gi fjellet en snøgaranti de aldri før har hatt. Det er viktig for et område som har slitt med uberegnelige forhold. Med dette på plass har fjellet eliminert et av sine største problemer.

– Nå handler det om å holde fjellet åpent så lenge som mulig mens vi venter på at de neste delprosjektene skal påbegynnes, sier Plener.

Totalt har eiendomsdelen av prosjektet et potensiale på 150 boligtomter og rundt 600 hyttetomter.

– Salg av disse vil være en viktig del av kapitalen som skal realisere de andre prosjektene, legger han til.

Foto: Helle Holt

Foto: Kjell G. Karlsen

Foto: Rune Dahl

Opplev formidabel skikjøring for store og små.

Foto: Kjell G. Karlsen

Mørkholla har blitt et kjent ski­ fenomen langt utenfor landets grenser.

Foto: Kjetil Jansson

Narvikfjellet byr på flere toppturmuligheter av ulik lengde og vanskelighetsgrad.

Sol, fjord og fjell skaper fantastiske rammer for skiopplevelsen i Narvik.

Sikter mot familiene Det vil bli en egen sentrumsheis som skal ta turister og besøkende fra bykjernen og opp til det øvre fjellheisområdet på rundt 650 meters høyde.

– Med vår enestående og spekta-

kulære beliggenhet vil dette kunne krone vår turistsatsing, og skape en «wow-effekt» som få andre kan skilte med, sier Plener entusiastisk.

– På veien mot målet om byheis handler det om å være tro mot strategien om å sikre et familievennlig anlegg med fart og tilbud hele året.

Det jobbes med nye sommer- og vinteraktiviteter. Vi ser for oss en egen feriepark med sentrumsbygg og serveringssteder. Nye, familievennlige nedfarter vil komme, og vi vil også forbedre tur- og langrennstilbudet i fjellet betraktelig.

– Vi er i gang. Diamanten er begynt å skinne!

Foto: Helle Holt

Øker kapasiteten Plener forteller at anlegget vil prioritere en helt ny seksseters skiheis før sesongen 2016/2017, noe som vil løfte kapasiteten betraktelig fra dagens nivå. Samtidig vil de også sette opp lys i tredjebakken, og med det forlenge sesongen i begge ender. I perioden 2018-2020 vil det bli satt opp ny gondolbane, samtidig som den gamle fremdeles går.

Fra Narvikfjellet kan man skue utover et storslått nordnorsk landskap med fjelltopper i alle retninger.

www.narvikfjellet.no NÆRING - I NORD

7

I, av og for Det har nå gitt sentrum et fjerde hjørne.

8

NÆRING - I NORD

Foto: Ketil Jansson

Sparebanken Narvik er tydelige på sin rolle i Narvik-samfunnet.

Aldri før har lokalbanken satt mer handling bak sin vekst- og utviklingsvisjon. Som initiativtaker til byens nye stolthet, Det 4. hjørnet, sørger de for mer enn en etterlengtet oppgradering og forskjønnelse av byens midterste kjerne. De er med på å skape en ny stolthet av et bysentrum som så godt som har stått urørt siden gjenopp­ byggingen etter 2. verdenskrig. De er med på å gjøre byen til enda mer by.

Unike samarbeid Prosessen har også vist at lyst og vilje kan skape unike samarbeid på tvers av bransjer, ansvarsområder og tilhørighet. Da banken som initiativtaker presenterte et mulighetsrom for de andre involverte aktørene, tente alle raskt på ideen.

Samlingssted Derfor er Berntsen stolt over blandingen av aktører som vil fylle det nye sentrumsbygget med innhold, og mener at det vil berike Narvik på flere måter. Han tror at å gi et godt bibliotek­tilbud er å legge til rette for at flere skal kunne delta aktivt i samfunnsdebatten.

– Biblioteket kan bli en inngang til ei meningsfull framtid for barn og ungdom, innvandrere og etniske nordmenn, fagfolk og pensjonister – og politikere. Det nye biblioteket vil bli mer enn et rom med bøker. Det vil fremstå som et opplevelsessenter og et viktig samlingssted i sentrum, sier Berntsen.

Foto: Michael Ulriksen

Han mener et samfunnsbygg som dette vil berike hele regionen, og bidra positivt både til de som bor her, de som besøker oss, og ikke minst de som vurderer å flytte hit.

Banksjef Elling Berntsen kan fornøyd konstantere at siste rest av arbeidet med bankens fremtidige lokaler går etter planen.

Foto: Michael Ulriksen

Foto: Ketil Jansson

Den videre prosessen var preget av et godt planarbeid og gode lokale samhandlinger. I dag står bygget som et levende eksempel på at det er mulig å få til et godt samarbeid mellom stat, fylke, kommune og privat næringsliv.

– Et unikt prosjekt, sier banksjef Elling Berntsen.

Det nye Narvikssenteret som ivaretar krigshistorien, vil også fremstå i helt ny drakt, og formidle kunnskap og historie til folket på en ny og moderne måte.

Kokfornøyd Bankens samfunnsrolle kommer også lokale lag og foreninger til gode.

Gjennom mange år har de erfart viktigheten av et bredt lag- og foreningstilbud i byen, og bidrar årlig med millionbeløp til disse.

– Et godt forankret idretts- og kultur-Narvik skaper både engasjement og stolthet, og er på samme måte som Det 4. hjørnet med på å gjøre byen attraktiv for nye bedrifter og innbyggere.

Berntsen gleder seg stort til å ta imot nye kunder på møterommet som bokstavelig talt tar hele Narvik inn.

– Ved siden av at vi har faglig og lokal kompetanse, brenner vi for lokal­ samfunnet vi lever i, av og for, og har en målsetning om å gjøre alle rundt oss kokfornøyde, avslutter Berntsen.

NÆRING - I NORD

9

Foto: Michael Ulriksen

Futurum AS er næringsutviklingsselskapet til Narvik kommune. Futurum tilrettelegger og bistår for eksisterende næringsliv, samt bidrar til nyetableringer.

Gjennom vår avtale med Narvik kommune ivaretar vi rollen som kommunens næringsutviklingsselskap, og har et tett og godt samarbeid med Narvikgården AS og Narvik Havn KF. Futurum AS arbeider for at offentlige etater og bedrifter skal flytte deler av eller hele sin virksomhet til Narvik for å skaffe arbeidsplasser til regionen.

Vi kobler bedrifter og kompetansemiljøer i Narvikregionen med eksterne samarbeidspartnere og kunder. Dette er viktig for å styrke næringslivet i Narvik.

Futurum AS er pådriver og tilrettelegger for regional vekst og utvikling.

En sterk region, et attraktivt Narvik!

10

NÆRING - I NORD

Foto: Michael Ulriksen

Madhi Shabanimashcool (Norges Arktiske Universitet, avd Narvik), Wei Deng Solvang (Norges Arktiske Universitet, avd Narvik), Ole Saltvik (Saltvik Mek), Bjørn Storvik (CEO Storvik & CO), Herold Myrland (Kraftinor), Edel Storelvmo (Futurum), Ann-Hege Lund (Futurum), Per-Åge Nygård (Futurum) og Terje Steinsund (Futurum).

Bidrar til vekst

Gjennom sitt utstrakte nettverk, inngående kompetanse og midler fra fylkeskommunens utviklingsprogram, har Futurum bidratt til en rekke spennende oppstarter og spin-offs den siste tiden.

– Futurum har vært en sentral og viktig tilrettelegger for etablerin­ gen av Eyelife, både gjennom tilført kompetanse og kapital. Deres fokus på ingangsetting av ny aktivitet og etablering av nye arbeidsplasser har vært til god hjelp for vår virksomhet.

Rune Nystad, Eyelife – I vårt arbeid med prosjektutvikling knyttet opp mot intelligent teknologi for gruvedrift, har Futurum vært som ei bru mellom miljøet på byens gamle høgskole, nå universitet, og resten av samfunnet. I tillegg til å skyte inn viktig kapital, har Futurum knyttet oss opp mot deres nettverk, noe som har gitt oss mulighet til å treffe en rekke aktører innenfor gruveindustrien.

Madhi Shabanimashcool, Norges arktiske universitet

– Jeg har gjennom prosessen med Himmelblaa opplevd Futurum som positiv, kompetent, fremtidsrettet og med fokus på målet. Det er viktig at vi i Narvik har et lokalt sted å gå til med våre ideer og planer slik at de kan løftes videre. I så måte mener jeg utviklingsprogrammet er et helt nød­ vendig verktøy for vekst og utvikling.

Hege Anita-Akselsen, Himmelblaa

– Som grenseoverskridende for­ retningsutviklere har vi i mange år reist rundt i verden på ulike messer og arrangement og representert Nord-Norge. Det var på en av disse turene vi traff Futurum, som satte oss på tanken om å etablere oss i Narvik.

De har vært en solid pådriver i denne etablerings­prosessen.

Bjørn Storvik, Storvik & co

– Futurum har vært en viktig bidrags­ yter for å komme i gang vår plog­ produksjon. Deres hjelp og støtte var helt avgjørende for at vi turte å satse 100 prosent. Uten deres bidrag hadde vi neppe vært den innovative plog­ produsenten vi i dag er blitt.

Ole Saltvik, Saltvik Mek.

– I arbeidet med grasrotprosjektet Kraft til Idretten, har støtten fra Futurum og Utviklingsprogram Narvik vært til stor hjelp på flere måter. Via dem har vi fått støtte til å utvikle det teknologikrevende prosjektet, bygget opp lokal kompetanse samt plassert viktige kontrakter til andre bedrifter i Narvik.

Herold Myrland, Kraftinor NÆRING - I NORD

11

Foto: Robin Lund .no

Foto: Robin Lund .no

Som nyansatt ser Johanna Kristoffersen frem til å bistå bankens mange kunder fremover.

Tror på Narvik Fra nyttår ble Nordeas Narvik-kontor styrket med ytterligere én rådgiver, og nå har datterselskapet Privatmegleren etablert seg i bankens lokaler.

– Det er takket være bankens stadig økende kundetilstrømming, sier banksjef Kirstin Sletten.

– Vi har sprengt kapasitet, og kundemassen vår vokser stadig.

Narvik best på sparing Takket være et jevnt boligmarked uten de store svingningene, samt en god sparekultur, har Nordea et godt marked i Narvik.

– Vi kjenner på en stabilitet, folk har jobb og klarer å betale lånet sitt.

I tillegg er Narvik-folk veldig flinke til å spare, både i hverdagen og til egen pensjon, sier Sletten.

12

NÆRING - I NORD

Støtter opp om kulturen Banken har i flere år hatt sin egen investeringsrådgiver, som har bistått og rådgitt kundene i sparemarkedet knyttet til aksjer og renteobligasjoner.

– Fondssparing er et meget lurt valg om man har langsiktige planer med sparingen. Likevel er vi klar over at hver enkelt kunde har ulike terskler for hva de ønsker å ta av risiko. Derfor fokuserer vi alltid på å skreddersy en investerings­profil som er spesial­ tilpasset hver enkelt kunde, sier investerings­rådgiver Olav Thoresen.

– Nordea er i dag Nordens desidert største kapitalforvalter, med et bredt spekter av muligheter. Bank-konsernet forvalter til enhver tid verdier på en størrelse opp mot et halvt oljefond, legger han til.

Han påpeker også den økte viktigheten av sparing til egen pensjon etter hvert som reglene i Folketrygden stadig endres og blir mindre gunstige for hver enkelt av oss.

Foto: Robin Lund .no

Foto: Raymond T. Knudsen

Mangeårig investeringsrådgiver Olav Thoresen veileder kundene i aksje- og renteobligasjonsmarkedet.

Foto: Robin Lund .no

Line Viklem Eidum, Rune Eriksen, Ann Merete Carolin, Olav Thoresen, Johanna Lindgren Kristoffersen, Kirstin Sletten, Anne Kuraas og Torgeir Johnson.

Privatmeglerens ansatte i Harstad. Bak: Torje Slettli, Trine L. Cruickshank og Sondre Jakobsen. Foran: Eirik Jakobsen og Øyvind Guldhaugen.

Eiendomsmegling Siste skudd på stammen av tjeneste­ tilbud hos Nordea Narvik, er eiendoms­megling. Som en hundre prosent eid datter av Nordea, kan Privatmegleren tilby meglertjenester i Narvik-regionen. Dette vil bli håndtert fra Privatmeglerens kontor i Harstad.

Daglig leder, Trine Cruickshank, sier at de to byene i Hålogaland stadig kommer nærmere hverandre, og med en ferdigstilt Hålogalandsbru i 2017 vil grensene viskes enda mer ut.

– Vi ser på dette samarbeidet som en

vinn vinn-situasjon for bank, megler og kunder, sier en fornøyd Sletten.

Bidrar Nordea har alltid vært opptatt av å støtte kulturlivet i Narvik, og de er inne som bidragsyter på flere arenaer.

– Det har vi mulighet til fordi vi er en stor aktør. Målet vårt er at både lokalmiljøet og våre mange kunder skal merke at vi er en av de største bankene i Europa, sier Sletten.

Nå ser hun frem til å styrke bemanningen i Narvik.

– I en tid hvor mange velger å bygge ned til fordel for sentralisering og større aktivitet på nett, er vi stolte over å kunne øke bemanningen og tilbudene ved vårt Narvik-kontor, avslutter hun.

NÆRING - I NORD

13

10 år med trivsel Foto: Michael Ulriksen

Utgangspunktet for etableringen av Narvik Bygg var å skape en trivelig arbeidsplass for eierne, Anders Brækken og Harry Eidstø. I dag skaper de daglig trivsel sammen med en arbeidsstokk på 26 fagarbeidere.

14

NÆRING - I NORD

og ken er. k e r erk sB der varem n A til ste aet sterke m r i fi sine lle s a et av e v i l s ti g tr Sko ye hu e n v av Sig og øring g r f e opp dB var gjort å H , har tad Nys ø, som s ia st Tob ry Eid r a H

Foto: Michael Ulriksen

Håvard Berg (midten) var en av firmaets første ansatte. Trivsel og spennende utfordringer har fulgt ham siden den gang.

– Det har vært umulig å nekte mange av våre dyktige arbeidere jobb når de har meldt sin interesse. Resultatet er en bedrift som er atskillig større enn det vi så for oss da vi etablerte det hele, forklarer Eidstø.

Humankapitalen Han er ydmyk og takknemlig over at så mange dyktige fagfolk har valgt dem som arbeidsgiver.

– Den fantastiske jobben guttene hver dag utfører for våre mange kunder har skapt hele grunnlaget for vår virksomhet og flotte arbeidsplass. Deres innsats har vært den aller viktigste suksessfaktoren på vår tiårige reise fra starten og frem til i dag. Uten dem, bedriftens humankapital, hadde vi aldri klart å bygge merkevaren Narvik Bygg slik den er i dag, mener Eidstø.

Husbyggerne Med dyktige folk kommer det også fine jobber. I dag står Narvik Bygg for oppføringen av 5 til 6 nye boliger hvert år. I tillegg utfører de også en rekke andre oppdrag både for næringsaktører og private. Etterspørselen på boligbygging har ført til at bedriften blant annet har spesialisert seg på avanserte tegne- og visualiseringsprogram, for å kunne imøtekomme kundene best mulig.

Norgeshus Siste initiativ for å styrke posisjonen som boligbygger kom i fjor sommer da Narvik Bygg formelt ble leverandør og forhandler av Norgeshus.

– Gjennom flere dialogrunder så vi at deres mange systemer og ikke minst kompetanse på større feltutbygginger kunne tilføre oss en ekstra dimensjon

som boligbygger, forklarer eierne.

De er nå i gang med seks boliger i ett og samme felt ved foten av Fagernesfjellet, og planlegger samtidig et større boligprosjekt i Håkvik etter kjøp av flere tomter i Moantunet.

Når alt som ligger på tegnebrettet er ferdigstilt kan de vise til rundt 50 oppsatte hus og hytter i Narvikregionen.

– Vi opplever stor pågang og har med oss en stor ordrereserve inn i det nye året, avslutter Brækken.

Narvik Bygg AS Tlf. 769 56 010 NÆRING - I NORD

15

Effektivt økonomihus 16

NÆRING - I NORD

Foto: Michael Ulriksen

Terje Teisum, Svein Harald Wiik, Linda Nordmo, Reidun Rognan, Elisabeth Hunstad, Jan Roger Pettersen, Beate Søderholm, Brynjar Wiik, Wegard Wiik, Lisbeth Hvalryg, Steinar Finstad, Trine Mosling-Elvebakk.

Foto: Michael Ulriksen

Med ny besøksadresse i Teknologibyen er BDO blitt mer tilgjengelig.

Foto: Michael Ulriksen

Bred kunnskap innen både regnskap og revisjon gjør BDO i Narvik til et kompetansehus med korte respons­ tider og raske problemløsere.

– Mye av selskapets verdigrunnlag er basert på effektivitet både i ordinære og ekstraordinære arbeidsoppgaver.

Da er kunnskapsutveksling på tvers av regnskaps- og revisjonsavdelingen viktig, sier medeier og statsautorisert revisor Wegard Wiik.

Flere tallknusere For noen år siden vedtok han sammen med de andre eierne å integrere regnskap i det tradisjonsrike revisjonsselskapet. Det har han ikke angret på.

Kombinasjonen av regnskap og revisjon gjør selskapet faglig sterkere, og er med på å styrke begge avdelingene.

– Regnskap er et fag i konstant utvikling, både metodisk og teknologisk.

Derfor er det viktig at vi bygger opp et godt kompetansemiljø av engasjerte og dyktige medarbeidere

som kan sparre med hverandre. Med dette i tankene har vi nå ansatt to nye regnskapsførere som bidrar med flere tiårs erfaring fra bransjen, informerer Wegard.

Under nytt tak For å kunne huse alle sine 12 ansatte på en skikkelig måte, og samtidig ha mulighet for ytterligere vekst, har BDO-gjengen nå installert seg i romslige og flotte lokaler i VINN-bygget i Teknologibyen. Med ny besøksadresse er de også blitt mer tilgjengelige for mange av sine kunder.

– Riktignok har vi flyttet ut fra selve bysentrum, men her nede finner man alltid nok av gratis og bekvem parkering, og innenfor dørene våre er det også mer plass til møtevirksomhet av alle slag, forteller Wiik.

– Med regnskapstjenesten vel integrert i selskapet føler vi at vi er blitt mer komplette på flere måter.

Tjenestespekteret og kompetansen er styrket. Det samme gjelder arbeids­ miljøet. Fokuset på effektiv kompetanse og nærhet til kundene skal være våre veivisere også i fremtiden. På den måten skal vi levere de beste kundeopplevelsene, og være et bevisst valg ute i markedet, avslutter han.

Sentrumsgården (4. etg.)

76 96 12 00 - narvik@bdo.no www.bdo.no www.bdo.no NÆRING - I NORD

BDO_60x50_Narvik.indd 1

17

11.02.2013 16:17:56

Foto: Tor Erling Njålla

Med nyopprettede kontorer i Thunebygget i Bjerkvik kan kundene på nordsida av Narvik enklere nå sine regnskapsførere. I første omgang vil kontoret betjenes 1-2 dager per uke.

Foto: Michael Ulriksen

Roger Martinussen og Hilde Johannesen kan tilby gjestene en skybar med panoramautsikt helt utenom det vanlige.

Et av Nord-Norges største konferansehotell Narviks største hotel med 161 moderne rom, fantastiske spise­steder, gratis parkering midt i byen og plass til 600 konferansegjester i en og samme sal. Sammen med en storslått natur gjør dette Quality Hotel Grand Royal, og Narvik, til en av landsdelens hotteste kurs- og konferansedestinasjoner.

18

NÆRING - I NORD

Over 80 millioner er de siste årene brukt på å modernisere Narviks største og eldste hotell. Resultatet er et topp moderne konferansehotell med en kapasitet på inntil 800 personer fordelt på 11 ulike møtelokaler, med kongresshallen, Royal Hall, som den største. Den har alene en kapasitet på inntil 600 personer.

Variert bespisning Hotellets tre ulike restauranttilbud er med på å krydre konferansetilværelsen i malmbyen.

– Vi kan tilby både enkle menyer i autentiske rallaromgivelser på hotellets kro og pub, og storslått luksus i vår topp moderne skybar, forklarer salgs- og arrangementansvarlig Roger Martinussen.

– Dessuten er softismaskinen og popcornautomaten populære avvekslinger i pausene mellom faglig påfyll, legger han til.

Historisk sus I tillegg til store og moderne konferansesaler kan han også tilby et gammelt historisk møtelokale.

Kuriositeten har fått navnet Grand privat, og er byens soleklart eldste møterom som fortsatt er i full drift.

– Rommet ble blant annet brukt som tyskernes hovedkvarter under okkupasjonstiden under 2. verdenskrig, forklarer Martinussen.

Også mange andre historiske begivenheter har funnet sted innenfor hotellets vegger. Kong Haakon Var gjest her allerede i 1908, og i 1953 ble Hålogaland Teater stiftet på rom nummer 405 av blant andre Arthur (Oluf ) Arntzen.

Ledelse på gulvet Som kurs- og konferansegjest får man en egen kursansvarlig som følger gruppen fra innkvartering til utsjekking.

– Vi legger stor vekt på kundekontakt, og har gjennom mange år erfart viktigheten av at hele hotellbesetningen, ledelsen inkludert, prioriterer å ha en nær og god relasjon til gjestene.

Man finner ikke mange andre hotell der direktøren deltar i servering og oppvask, mener Martinussen.

Foto: Karl Inge Punsvik

Foto: Robin Lund .no

Foto: Michael Ulriksen

Julebordssesongen ble en helg i desember krydret med glede, god mat og fantastiske opplevelser da populære Wallmanns fra Oslo besøkte hotellet.

Under den årlige Vinterfestuka samles nærmere 600 feststemte damer i Grand Royal Hall under den populære Svarta Bjørn-konferansen.

Som konferansegjest i Narvik har man en rekke utflukts- og aktivitetsmuligheter. Under vinterhalvåret kan man boltre seg i løypene til et av Europas mest spennende skianlegg. Reiser man noen mil nordover kan man møte naturens urkraft om man våger å stå ansikt til ansikt med en av Polar Parks mange ulver.

Nedenfor hotellet ligger Ofotfjorden og lokker med havørnsafari, fjordfiske og vrakdykking.

– Vi har et flott hotell på en flott destinasjon, og vi er glade for kunne å kunne tilby spektakulære konferanseopplevelser både i og utenfor hotellet, avslutter Martinussen.

NÆRING - I NORD

19

Godfølelsen 20

NÆRING - I NORD

Foto: Robin Lund .no

Marie Føre og Cathrine Stornes Pettersen viser innovativ inspirasjon til husets mange rom.

Foto: Robin Lund .no

Det første som møter deg innenfor dørene hos JKE i Narvik er de lune flammene fra gasspeisen rett på innsiden. Uansett hvor du snur deg blir du fanget av stilrene, hjemmekoselige og autentiske kjøkkenutstillinger. Du får rett og slett godfølelsen.

Oppdagelsesferd Uansett om du drømmer om stram minimalisme, nostalgisk romantikk eller klassisk kjøkkendesign, Føre og Pettersen kan tilby deg et hav av muligheter. Målet med den velfylte butikken er at folk skal kunne gå på oppdagelsesferd i JKEs mangfoldige univers å få inspirasjon og ideer til kreative løsninger til sitt eget nye kjøkken, bad eller garderobe.

Mer enn kjøkken Med store arealer å boltre seg på har det også vært viktig for kjøkken­ jentene å vise frem mer enn bare kjøkken. Derfor har de viet store deler av andre­etasjen til garderobe, bad og vaskerom. Her viser de også en del andre kreative løsninger hvor de har brukt kjøkken- og baderoms­elementer til å skape ulike seksjoner og sitte­ moduler til andre rom i huset. På den måten vil vi synliggjøre de mange mulighetene kundene har til å lage sine helt egne og spesialtilpassede møbler, forklarer de.

For å skape den riktig gode atmos­ færen mellom utstillingene har jen­ tene også krydret hele butikken med designmøbler og spesialbelysning.

Dette er en liten nisje de kommer til å utvikle i takt med etterspørselen og behovet i markedet.

Delikate utstillinger til tross. Jentenes mål strekker seg mye lenger enn til at kjøkkenet skal se bra ut.

– For oss er det viktig å ta hensyn til kundenes stil, hverdag og livssitua­ sjon i planleggingen, slik at vi ender opp med det beste resultatet til hver kunde.

– Vi vil skape ekte kjøkken til ekte liv, og gi alle våre kunder godfølelsen, avslutter de.

Spesialbelysning krydrer atmosfæren.

Foto: Robin Lund .no

Hyller det gode liv – Det er de små øyeblikkene som gjør livet stort, mener de. Når hele familien har mel på nesen, og huset fylles med duften av nybakte boller. Når gode venner dukker opp og en kopp te blir til en samtale som varer til den lyse morgen. Når det er fullt rundt bordet av glade fotballgutter som roper på mer kake, og når vi nyter stillheten med dagens siste kaffekopp.

– I JKE design hyller vi det gode liv.

Det er derfor vi driver med kjøkken.

For det er på kjøkkenet vi lever livet.

Det er ofte her vi skaper de små øye­ blikkene som gjør livet stort, mener de entusiastiske kjøkkenjentene.

– Her skal de kunne se, føle og for­ nemme materialer og kvalitet. I våre utstillinger skal kundene få kjenne litt på den samme stemningen et nytt kjøkken eller bad kan skape i deres hjem, forteller Føre.

Foto: Robin Lund .no

Vi ønsker at kundene skal få lyst til å sette seg ved de mange kjøkken­ bordene eller i noen av de utvalgte designstolene. Vi ønsker at de skal drømme seg så langt inn i kjøkken­ verdenen at de kjenner lukta av nytrukket kaffe og høre vennenes latter tralle gjennom kjøkkenrommet hjemme hos dem selv. Vi ønsker å gi dem en overdose kjøkkeninspirasjon, forklarer Marie Føre og Cathrine Stor­ nes Pettersen, de smilende jentene bak malmbyens siste store kjøkken­ satsing.

JKE har viet en hel etasje til bad- og garderobeutstillinger.

JKE - oss med den beste løsningen

NÆRING - I NORD

21

Foto: Michael Ulriksen

Bidrar til vekst Daglig leder Trude Bertnes og Thomas Brændvik, leder for prosjektavdelingen, vil også i de kommende årene sørge for nye, spennende oppdrag innenfor VA i Narvik.

22

NÆRING - I NORD

Med et investeringsbudsjett på 65 millioner i året, i tillegg til vanlig drift, er Narvik Vann en garantist for nye håndverksog entreprenøroppdrag i Narvik-regionen. Etablering av ny reserve­vannledning er et eksempel på det.

– At vi sørger for rent og friskt vann i springen vet de fleste. At vi årlig sørger for mange nye, spennende oppdrag til regionens næringsliv, er det færre som vet, forteller daglig leder Trude Bertnes.

denne selvfølgeligheten gjennom å legge en ny rørgate parallelt med den gamle fra drikkevannskildene Isvatn og Forsnesvatn, forklarer Thomas Brændvik, avdelings­leder for prosjekt.

Med en stadig økende prosjektliste er behovet for innleid arbeidskraft nær­ mest konstant. Budsjettrammene for de neste fire årene forteller om inves­ teringer for i overkant av 250 millioner kroner. I tillegg kommer behovet for arbeid knyttet til daglig drift.

– Selv om vi underlagt lov om offent­ lig anskaffelse opplever vi heldigvis at store deler av oppdragene havner hos lokalt næringsliv, forklarer Bertnes.

Grunnvann som kilde Også i Bjerkvik pågår det et omfatten­ de arbeid knyttet til vann. Narvik Vann har over lenger tid testet kvaliteten på grunnvannet i området. Resultatet av ett års prøvepumping viser at vannet er godt og tilfredsstiller kravene til godkjent drikkevann med god margin.

– Alle formaliteter er på plass, og kapasiteten er stor nok. Nå er vi gang med å etablere dette som permanent kilde, opplyser Bertnes.

Sikrer byens vannforsyning For å opprettholde vannforsyningen til Narvik under vedlikehold av turbin­ ledningen, eller ved uforutsette hen­ delser, er det kommunale foretaket nå i gang med å etablere en reservevann­ ledning. Når de til neste år ferdigstiller første runde av dette arbeidet, vil det være etablert en dobbel løsning fra ventilhuset oppe i Mørkholla og ned til Taraldsvikfossen.

– At det er vann i krana tar vi alle som en selvfølge, nå sørger vi for å sikre

Omstrukturering Etter en lenge planlagt omstruktu­ rering ble renovasjonsdriften hos tidligere Narvik VAR nylig overdratt til Hålogaland Resursselskap.

– Med kun vann og avløp på arbeids­ blokka var det derfor naturlig å endre navn til Narvik Vann, sier Bertnes, som i fjor kunne konstatere at Narvik-van­ net nok engang vant en eksklusiv kåring. Denne gangen som Nord-Nor­ ges beste drikkevann.

– Ved flere anledninger har vi fått

bekreftet av vannet vi leverer holder et meget høyt nivå. Det er dette vi strekker oss etter hver eneste dag, og i hvert eneste prosjekt, enten det gjelder å sikre tilgangen av friskt vann ved en nødssituasjon, eller det hand­ ler om å gi folket på nordsiden ny og bedre drikkevannskilde. På veien mot disse målene tar vi med oss deler av næringslivet i regionen, og summen av vår felles virksomhet sørger for at forbrukerne får best mulig vann i springen, avslutter Bertnes.

NÆRING - I NORD

23

Lokal aktør med stordriftsfordeler Med ett av Nord-Norges ledene elektro­ konsern i ryggen, kan Haneseth i Narvik dra veksler på konsernfordeler og spesial­kompetanse innen en rekke fagfelt, samtidig som de bygger en lokalt forankret og selvstendig bedriftskultur.

– For oss er det en kjempefordel å være både lokal og en del av et solid konsern. Det gir oss mulighet til å utvikle oss i takt med det lokale markedet og de lokale etterspørslene, samtidig som vi har et enormt nettverk av dyktige folk å spille på over hele landsdelen, forteller daglig leder Raymond Klingan. Han kom fra jobben som elektroansvarlig hos Relacom i byen, og trives godt i lederrollen hos det fremgangsrike elektroselskapet i Narvik.

5-dobling Siden oppstarten i 2007 er antall ansatte 5-doblet, fra 3 til 15.

Den gode mottakelsen de opplevde i malmbyen har ført til jevn og sunn vekst fra første dag, noe som etter hvert skapte et behov for større plass.

Det førte til at de i 2013 valgte å kjøpe seg egne lokaler på indre havn.

– Vi føler vi har en perfekt beliggenhet

24

NÆRING - I NORD

i forhold til mye av det som skjer i vårt område, mener Klingan.

Ledende i nord Haneseth Gruppen ble etablert i 2006, men historien går helt tilbake til 1959 da K. Haneseth AS ble stiftet.

I dag er de et ledende elektrokonsern i Nord-Norge, med selvstendige aksje­ selskap lokalisert i hele landsdelen.

I hele Haneseth-gruppen jobber det i dag 240 ansatte. Dette gjør at de kan ta på seg større elektro-, teletekniksk-, sikkerhets-, og automasjonsoppdrag i konkurranse med de aller største.

Kompetanse som våpen Kompetente ansatte er blitt et av konsernets og Narvik-avdelingens fremste

varemerker. Siste satsingsområde i så måte er på svakstrømsiden.

Haneseths inngående kunnskaper på de mange ulike områdene har uten tvil vært en av suksessfaktorene på reisen frem til i dag, og gitt dem mange spennende oppdrag i og rundt Narvik.

– Våre industrifolk har blant annet bidratt i oppbyggingen av Northland-terminalen og byggingen av det nye Nordkraft-bygget, og for tiden bidrar vi også, gjennom en annen aktør, på det nye utskipnings­ anlegget til LKAB. Like viktig som de store signalprosjektene er fokuset på serviceoppdragene. Det er her arbeidshverdagen ligger, i de mange mindre servicejobbene. Med dyktige ansatte og korte responstider skal vi hver dag jobbe for å bli regionens foretrukne serviceelektrikere, av­ slutter Klingan.

Foto: Michael Ulriksen

Øverst fra venstre: Raymond Strømsnes, Ernst Ove Fagerjord, Tor Erik Nystad, Jonas B. Greger, Robin Ødegård, Hans Erik Skavik og Raymond Klingan.

Nederst fra venstre: Tor Petter Uhrenfeldt, Arild How, Trygve Bertheussen, Ulrik M. Santi og Anniken L. Johansen.

Ikke til stede: Tommy Aslaksen og Daniel Kristiansen og Ole Søraas.

NÆRING - I NORD

25

Da legger jeg ut, så kan du bare vippse meg pengene.

Du trenger bare et mobilnummer, og vipps så er pengene på vei.

Uansett hvilken bank du har.

Nå koster det ingenting å overføre beløp under 5000 kroner. Å vippse 5000 kroner eller mer, koster 1 % av beløpet.

By DNB

Foto: Michael Ulriksen

Etter oppkjøp i Harstad kan Espen Angell Fagermo og GLASS I NOR nå tilby kjøkkenfornying og garderobeproduksjon av høy kvalitet.

Kjøper seg opp Fra før av var de ledende i regionen på solskjerming, rekkverk, glass og fasade. Nå kan GLASS I NOR også tilby kjøkkenfornying og skreddersøm av garderobeløsninger.

Da Inko Interiør i Harstad i fjor høst bestemte seg for å legge ned interiøravdelingen, så Espen Angell Fagermo og GLASS I NOR muligheten for et ekstra bein å stå på.

– To av de ansatte på interiøravdelingen, inkludert avdelingslederen, er blitt med på overgangen og vil spille en viktig rolle i den videre oppbyggingen av driften.

Godt kjent GLASS I NOR har gjennom sin Harstad-avdeling vært en mangeårig leverandør av glass og speil til Inkos kjøkken- og garderobeproduksjon, og kjente derfor selskapet og deres kvaliteter godt.

– Jeg så fort at et slikt tilbud ville passe godt innunder vår paraply og samtidig forsterke vårt allerede brede produktspekter, forteller Fagermo.

– Ikke minst har tilbudet omvendt sesong av bedriftens øvrige virksomhet, noe som vil komme til å skape mer jevn flyt gjennom året, legger han til.

Produksjonslokalene er nå samlokalisert med GLASS I NORs eksisterende avdeling i Margrethe Jørgensensvei i Harstad.

Kompetanse på kjøpet Ved siden av moderne maskiner har han også overtatt deler av kompetansen i Inko.

Kundearena I Narvik er Fagermo og hans ansatte nå i ferd med å bygge opp et eget showrom hvor kjøkkenfornying og garderobe vil bli viet god plass sammen med deler av bedriftens solskjerming- og rekkverkssortiment.

Også bedriftens mange vinduer og dører vil bli vist frem.

– Målet er å skape en arena der vi kommer nærmere kundene og kan få den gode dialogen samtidig som kunden får ta og kjenne på de kvalitetene vi leverer, avslutter Fagermo.

Beisfjordveien 80, 8514 Narvik Tlf. 76 96 50 60 Åpent: 08.00 – 16.00 www.narvikglass.no 24-timers vakttlf. 478 75 060

NÆRING - I NORD

27

Illustrasjon: Statens vegvesen

Bruas solide fundament Da arbeidet med å bygge Norges nest lengste hengebru, Hålogalands­ brua, startet i 2013, var NCC ansvarlig for betong­arbeidet. Nå nærmer den kompliserte jobben seg slutten.

28

NÆRING - I NORD

Foto: Robin Lund .no

Distriktssjef Tor Nordstrøm foran brupillarene i mai 2014. I dag konstanterer han at betong­ arbeidene er utført uten større problemer.

Omfattende jobb NCCs jobb inkluderer alt av betong­ arbeid, og er ferdig rundt påsketider.

At det har vært utfordrende å jobbe med en så stor og kraftig konstruksjon er det liten tvil om.

– Det har vært gøy og utfordrende.

Når vi støper og plasserer store betongkonstruksjoner under vann, og bygger 180 meter høye tårn, er vi av­ hengige av smarte og gode løsninger.

De har vi funnet, forteller distriktssjef Tor Nordstrøm.

NCC har plassert to tårn i havet, der det dypeste er fundamentert på 35 meters dyp. I tillegg har de bygd viadukter – betongbruer fra land og ut til tårnene. Betongarbeidene har hatt en rekke utfordringer, som vi har løst,

og trafikken har gått mer eller mindre som normalt.

Illustrasjon: Statens vegvesen

Hålogalandsbrua, som er på hele 1533 meter, skal etter planen åpnes for trafikk før utgangen av 2017. I løpet av det siste halvåret har tårnene på begge sidene av fjorden reist seg, og prosjektet, som vil forkorte E6 med 18 km, skrider frem.

Har hentet inn ressurser – Vi har samlet mye av vår beste kompetanse til dette prosjektet, og har taklet de utfordringene som har oppstått underveis. To og et halvt år etter oppstart har vi fortsatt et godt samarbeid med oppdragsgiverens folk. Det har vært ett av suksess­ kriteriene, sier Nordstrøm.

Han forteller at prosjektet har vært en spennende opplevelse for NCC, som var den eneste aktøren som ga et tilbud på betongjobben da de fikk kontrakten i 2013. For å kunne gjøre en så god jobb som mulig har de hen­ tet inn ressurser fra hele landet.

Arbeid over og under vann gjør de 180 meter høye brutårnene til komplisert ingeniørhåndtverk.

– Vi har mye ressurser i distriktet, men her har vi i tillegg hentet inn faglige og tekniske ressurser fra hele det store konsernet vårt. Sammen har vi skapt det solide faglige fundamentet for hele prosjektet, avslutter Nordstrøm.

NÆRING - I NORD

29

Brua inn i fremtiden Da oppdragene på Hålogalandsbrua tiltok måtte eierne hos Rolf Jørgensen ta et viktig valg: Bremse eller gi gass.

Langs fartsstripene har det tegnet seg konturer av en ny fremtid.

– Enten måtte vi si nei til jobb, eller tørre å ekspandere. Vi valgte å satse. Det angrer vi ikke på i dag, sier medeier i familiebedriften, Tommy Jørgensen.

Foto: Michael Ulriksen

De omfattende oppdragene på Hålo­ galandsbrua har ført til at selskapet på få år har seksdoblet årsresultatet fra 2,1 til 13,33 millioner, og oppbe­ mannet både på eksisterende og nye fagfelt.

Multifaglig Det som i 1978 startet med boring, sprenging og knusing av stein, er i dag blitt et multifaglig entreprenørselskap

30

NÆRING - I NORD

med et bredt spekter av kompetanse­ felt.

– Kontraktene med NCC og Istak på brua har ført til at vi har måttet tilføre selskapet ny kompetanse innen alt fra bygging av natursteinsmurer til rørlegging, forklarer Jørgensen, som i dag har over 40 ansatte på lønnings­ listene.

Men til tross for store forandringer både i selskapet og markedet, er kjernevirksomheten i dag den samme som for 35 år siden.

– Hverdagen handler nå som da i hovedsak om graving, boring og sprengning. I dag driver vi i tillegg

Foto: Michael Ulriksen

Rolf Jørgensen og sønnen Tommy befarer arbeidet ved Hålogalandsbrua i oppstartsfasen.

mye med større masseforflytninger, forteller Tommy, andregenerasjons Jørgensen.

Første i nord Økt oppdragsmengde har også ført til betydelige innvesteringer i maskiner og utstyr de siste årene. Firmaet har i dag en av landsdelens mest moderne maskinparker i sin bransje, og har blant annet investert i to hyper­ moderne borerigger med avanserte dataoverføringssystem.

– Dette vil bli de første av sitt slag i Nord-Norge, og gjør det mulig for oss å sitte på kontoret i Narvik og hente

ut nødvendig dokumentasjon på jobbene som utføres, opplyser Tommy.

Ny horisont Med nye moderne maskiner og mengder av ny kompetanse på plass, har Rolf Jørgensen skapt seg et større mulighetsrom den dagen kontraktene på brua er overlevert.

– Allerede i år vil mye av arbeidet på brua avta, og vi er godt i gang med å se på nye større oppdrag i regionen.

Sammensetningen av maskiner og kompetanse gjør oss nå i stand til å ta på oss helt andre jobber enn tidligere.

Arbeidene på brua har gitt oss en ny horisont, avslutter Tommy.

10. februar ble Rolf Jørgensen kåret til årets bedrift i Narvik­ regionen. Juryen ønsket å hylle en suksesshistorie om en gründer som med pågangsmot og vilje bokstavelig talt har bygget firmaet sitt stein på stein.

Kraftig økning i omsetningen og flotte resultater viser at de har lyktes.

NÆRING - I NORD

31

Sikter mot skyen Bedre tilgjengelighet, enklere løsninger og en fullkommen oversikt. Dette er bare noen av grunnene til at Økoråd ønsker å løfte kundenes regnskap opp i skyen.

Som så mye annet i samfunnet er regnskap et fag i konstant utvikling.

Det har blant annet ført til at det for tiden pågår en stor flytteprosess hos Økoråd. Fra tunge gammeldagse ringpermer til den luftige oversiktlige skyen.

– Der ligger fremtiden. Fra skyen har man alltid et fullkomment overblikk over bedriftens totale økonomi, forkla­ rer Rolf Morten Karlsen, daglig leder ved Økoråd i Narvik.

– Å løfte alle kundene opp i skyen er et viktig steg på veien mot målet om å bli landsdelens fremste tilbyder av komplette og fremtidsrettede økonomi­styringsverktøy for nærings­ livet, forklarer Karlsen.

Vil vokse Sammen med de fire andre kontor­ lederne styrer han i dag en kjede med

32

NÆRING - I NORD

«Fra skyen har man alltid et fullkomment overblikk over bedriftens totale økonomi.»

Rolf Morten Karlsen

I første omgang ser de mot strategisk viktige områder som Tromsø, Bodø, Alta og Hammerfest.

– Vi er tydelige på at vi ønsker oss kontorer i de viktigste byene i nord, men er også åpne for at de første nye kjedetilknytningene kan skje på langt mindre steder. Tidsperspektivet på denne veksten er ikke definert, og det blir mye viktigere for oss å få med de riktige folkene enn å vokse fort, forklarer Karlsen.

Riktig lei – Å bli god på alt alene er vanskelig. Å bli god sammen med andre er enklere, sier regnskapslederen.

Som kjede kan han tilby nye byråer faglig trygghet, et solid nettverk og en rekke sparringspartnere i jungelen av krav som stadig rettes mot bransjen.

– Sammen kan vi gjøre vanskelige problemstillinger til spennende utfor­ dringer. Sammen kan vi sikte mot sky­ en mens vi dyrker fellesskapsfølelsen.

Sammen kan vi bli det stødige fyret i havgapet som alltid viser kundene våre riktig lei, og forhindrer at de går på skjær, avslutter han.

Foto: Michael Ulriksen

Av og for Nord-Norge Til tross for nye metoder og ny tekno­ logi, mener han at humankapitalen er kjedens viktigste ressurs.

– Medarbeiderne er vårt unike verk­ tøy. Ved siden av å kunne faget sitt, kjenner de sine respektive nærområ­ der og sitter med avgjørende lokal­ kunnskap i forhold til å kunne serve og rådgi våre kunder på en profesjo­ nell og helhetlig måte, mener Karlsen.

På alle plasser hvor de er, vil de legge stor vekt på lokal identitet og kunn­ skap om regionen de jobber i.

– Vi skal være lokal, serve lokalt og handle lokalt. Vi skal være av og for Nord-Norge, forklarer Karlsen.

fem kontorer og 45 ansatte. Målet er å ha mange flere.

Til tross for ny teknologi og nye metoder er humankapitalen fortsatt Økoråds viktigste verktøy i kampen om nye kunder.

Foto: Michael Ulriksen

NÆRING - I NORD

33

Foto: Robin Lund .no

Et aktivt turlag og en formidabel dugnadsĂĽnd har gjort Evenes til en av landets fremste friluftskommuner.

Friluftskommunen 34

NÆRING - I NORD

til rette for en god utvikling i regionen. I tillegg vurderer Forsvaret en kraftsamling vårt område, noe som vil ha stor betydning for hele regionen, forklarer Kristiansen.

Evenes flyplass gjør kommunen til et viktig knutepunkt for hele regionen.

Foto: Robin Lund .no

Legger til rette for næringslivet Mye er på gang i Evenes, i 2017 åpner den nye Hålogalandsbrua, noe ordføreren tror vil virke som en katalysator på næringsutviklingen i kommunen.

Foto: Evenes kommune

Ordfører Svein Erik Kristiansen har svaret klart på spørsmål om hvordan Evenes når opp i konkurranse med betydelig større kommuner: – Politisk engasjement, flinke ansatte i administrasjonen, fantastiske kulisser og en solid dose frivillighet fra kommunens innbyggere. Til sammen gir det et resultat som løfter oss opp på et høyt nasjonalt nivå innen friluftsliv, sier han.

Foto: Robin Lund .no

Evenes har lyktes i målet om å være en opplevelseskommune. Nylig ble de kåret til en av landets tre beste friluftskommuner.

Kombinasjonen av fjord og fjell gjør Evenes til en allsidig friluftskommune.

Foto: Unn Kristin Laberg

Knutepunkt Evenes – En så stor infraMen det er ikke bare struktursatsing vil friluftsliv som har gi resultater selv om fokus i kommunen det er vanskelig på mellom Harstad og forhånd å peke på Narvik. De har også hvordan. Den kraftig Evenes kommune og ordet mål om å være en reduserte reisetiden fører Svein Erik Kristiansen attraktiv kommune å mellom Evenes og ser mange muligheter for arbeide i.

Narvik vil garantert kommunen i tiden fre– Vi har ikke de store få stor betydning, mover. industribedriftene, mener han. og er derfor ikke avhengige av én At næringslivet er industri. Evenes har både landbruk, variert gjør at kommunen står friere entreprenøraktører og bedrifter når det kommer til tilrettelegging for innenfor bygg og anlegg, og dermed bedriftene. har vi flere bein å stå på, forklarer – Vi ønsker å være en aktiv tilrettelegKristiansen. ger for et variert nærings- og yrkesliv, noe vi først og fremst skal lykkes med Kommunens største arbeidsplass er gjennom å være fleksible. Vi ønsker flyplassen, med en rekke bedrifter å snu oss raskt, enten det er nye representert. Det er også noe av gruneller etablerte bedrifter som ønsker nen til at kommunen ønsker å satse på bistand. Kommunen går spennende utvikling av næringsområder rundt, tider i møter. Skal vi nå vår visjon om samtidig som de øker aktiviteten på å være kommunen som oppleves som selve flyplassen. det riktige valg for etablering, arbeid – Evenes er regionens hovedflyplass, og bosted, må vi politikere være på. noe som gjør kommunen til et viktig Det lover vi å være, avslutter Kristianknutepunkt. Beliggenheten legger sen.

Evenes Turlag har flere godt merkede turløyper i området rundt Strandvannet.

EVENES KOMMUNE NÆRING - I NORD

35

Foto: Robin Lund .no

Som en av forvalterne av bankoverskuddet i Sparebanken Narvik er Roger Bergersen og ForteNarvik opptatt av å få det til å spire og gro i og rundt malmbyen.

Trivsel og vekst Gjennom å så kapital, kompetanse og ansvarsfullt eierskap inn i regionalt næringsliv skal ForteNarvik høste vekst og trivsel i og rundt malmbyen.

36

NÆRING - I NORD

Fortes overordnede mål med å bidra til mer lokalt eierskap er å styrke kompetansemiljøene, noe som over tid til vil gjøre Narvikregionen enda mer attraktiv. I investorøyemed skal ForteNarvik utøve aktivt, langsiktig og tålmodig eierskap. De stiller krav til avkastning, slik at pengene kan rein-

Funn AS Narvik Composite AS

100 % 40,55 %

Naturgass Nord AS

51 %

Norut Narvik AS

25 %

Visit Narvik AS

76 %

Narvikfjellet Eiendom AS

50,01 %

Astafjord Industrier AS

35,71 %

Polar Park AS

75 %

Byggherre Kultur og kunnskapsbygget Det 4. hjørnet, (bibliotek, museum, bank, m.m.). Byggepris 360 millioner kroner. Åpnes 7. april.

Han mener også at Narvik som reise­livsdestinasjon byr på et mangfoldig og unikt spekter av tilbud og opplevelser der fjord, tog og fjell gir mulighet for en stor og bærekraftig reiselivsvekst i Narvik-regionen.

– I løpet av dette tiåret kan det i regionen bli investert for mellom 700 millioner og en milliard kroner i reiseliv og besøksnæring. Dette er store summer, mer enn noensinne, sier Ragnar Norum, investeringsanalytiker i ForteNarvik.

For tiden er de blant annet en sterk bidragsyter til opprustningen av Narvikfjellet. Sammen med det kommunalt eide Narvikgården stiftet de i 2014 Narvikfjellet Eiendom.

Mens ForteNarvik bidrar med kapital har Narvikgården lagt fire millioner kvadratmeter areal, samt eksisterende infrastruktur og eiendom, inn i det nye selskapet. Sammen har de startet på en omfattende og trinnvis utvikling av fjellet.

Søker samarbeidsformer – I en internasjonal konkurranse­ situasjon er det helt avgjørende at vi makter å skape sterke regionale samarbeidsformer. Vi må jobbe sammen lokalt og regionalt for å styrke kvaliteten og kapasitet i våre tjenester og produkter, og i næringslivet må vi bidra og delta aktivt. Et felles mål skaper bedre grunnlag for suksess.

Det er det vi ønsker å oppnå sammen med bedriftene vi velger å gå inn i, avslutter Bergersen.

Reiselivsnæringen er er av hovedsatsingsområdene til ForteNarvik.

Sammen søker Ragnar Norum og Roger Bergersen nye, spennende investeringsobjekter i Narvikregionen.

Foto: Forte Narvik

Portefølje

Teknologi og reiseliv Fire stikkord for fokuset deres er eierskap, kompetanse, teknologi og reiseliv.

– Som teknologiby i nord er det naturlig at vi jobber tett opp mot byens teknologimiljø, som har et åpenbart potensiale for mer vekst, sier Bergersen.

Foto: Forte Narvik

Tålmodig eier – Med fokus på bransjer hvor regionen har fortrinn skal vi gjennom ulike investeringer jobbe for mer regionalt eierskap, sier daglig leder Roger Bergersen.

vesteres og bidra til ny verdiskaping i regionen på et senere tidspunkt.

Foto: Michael Ulriksen

Sparebanken Narvik har gjennom flere tiår bidratt til å bygge en sterk Narvikregion hvor det er attraktivt å jobbe og bo. For å styrke dette bidraget, ble stiftelsen ForteNarvik etablert av banken i 2011. Via ForteNarvik har en andel av bankoverskuddet siden den gang blitt kanalisert til allmenne næringsformål og næringsinvesteringer.

Til nå 200 millioner kroner.

Hovedmålet til stiftelsen er å få Narvik til å vokse og trives.

NÆRING - I NORD

37

Narvikgården KOMMUNENS EIENDOMSSELSKAP Med utgangspunkt i eiendom og bygg legger Narvikgården til rette for by­ utvikling, eiendomsutvikling, etablering av arbeidsplasser, flere bedrifter og nye innbyggere til Narvik. På oppdrag fra Narvik kommune har Narvikgården de siste årene jobbet med flere store utbygginsprosjekter. Narvik kommunes tiltaksapparat består samlet av næringsutviklingsselskapet Futurum, eiendoms­ selskapet Narvikgården og Narvik Havn.

Foto: Michael Ulriksen

Renovering av Narvik rådhus. Narvikgården er prosjektansvarlig for Narvik kommune. Med rehabiliteringen av Narvik rådhus samtidig som Nye Narvik Torv bygges oppnås det en betydelig positiv utvikling i sentrum.

Scandic Narvik. Tidligere prosjekt planlagt og besørget gjennomført av Narvikgården. Narvik kommune ønsket seg et fulltilbudshotell med høy standard på tomta ved Parkhallen, noe som resulterte i et flott majestetisk bygg i Narvik sentrum.

38

NÆRING - I NORD

Narvikfjellet. Narvik kommune ga Narvikgården i opp­ drag å utvikle Narvikfjellet fra ulønnsom drift til lønnsom, bærekraftig drift. Grunnen ble kjøpt av Narvikgården og regulering og næringsutvikling ble igangsatt. Et nytt selskap (eid av ForteNarvik og Narvikgården) overtok Narvik­fjellet sommeren 2014. Nå bygges tilbudene ut og gjøres tilgjengelige for større grupper, som familier og andre som ønsker opplevelser sommer som vinter. Målet er økt besøk og bedre økonomi.

Foto: A. Markussen

Nye Narvik Torv – Det 4. hjørnet. Som grunneier ønsket Narvikgården å benytte sitt eierskap til å påvirke en etablering av arbeidsplasser i et praktbygg på denne sentrale tomten. Narvikgården har jobbet aktivt med dette prosjektet siden 2003. Nå bygges et praktbygg som skal huse Narvik bibliotek, Narvik­ senteret med krigsmuseum, turistkontoret og Sparebanken Narvik på tomten.

NÆRING - I NORD

39

Illustrasjon: MadsøSveen

Malmporten Handelspark har blitt en flott, ny bydel i Narvik. Narvik­ gården har planlagt og fått bygd ut Malmporten Handelspark og besørget infrastruktur som vei, vann og kloakk samt beplanting og pynt av området.

Gang- og sykkelveier av høy standard er bygd.

Foto: Michael Ulriksen

Herrer i eget hus

Yngve Johansen, Daniel Aasberg og Fredrik Johansen ønsker alle å være Din Rørlegger.

40

NÆRING - I NORD

Tre år som leietakere var nok. Nå er guttene i Din Rørlegger herrer i eget hus.

Med et solid fotfeste hos flere av byens industri- og næringskunder kommer de tre rørleggerne til å bruke mye av tiden fremover på å gjøre seg mer synlig, også for regionens store privatmarked.

Deres nye lokaliteter rett ved siden av utkjøringen til Narvik Storsenter vil bli et viktig utstillingsvindu i så måte.

– Vi har jobbet mye med restaurering av bygget, og ser nå frem til å ta i

mot kunder og samarbeidspartnere i våre nye kontor- og møtelokaliteter, forteller Johansen.

Veien frem til å bli herrer i eget hus har vært en lang opptur. Et kompakt og effektivt servicekonsept har gjort dem meget fleksible, med korte responstider, og har helt klart vært en viktig suksessfaktor på reisen. Den samme har fokuset på godt utført håndverk vært.

– I bunnen ligger alltid fokuset på kva­ litet. Vi ønsker å vise deg som kunde at vi mener alvor, når vi har kalt oss Din Rørlegger.

Foto: Michael Ulriksen

Siden oppstarten i 2012 har ordre­ bøkene til rørleggermester Johansen stadig blitt fullere. Det har resultert i at enmannsbedriften nå teller tre erfarne fagfolk med en samlet bran­ sjeerfaring på rundt 45 år.

De nye lokalene ligger godt synlig ved utkjørselen til Narvik Storsenter. Etter omfattende restaurering kan Fredrik Johansen nå ønske kunder og samarbeidspartnere velkommen i eget hus.

NÆRING - I NORD

41

Idrettsstrøm LANDETS KULESTE STRØMAVTALE Gjennom å velge den prisgunstige og kule strømavtalen fra «Kraft til idretten», kan du sørge for at ditt lokale idrettslag får økt sin årlige støtte. I Kabelvåg vet de alt om det.

Morten Stormo i Kraftinor er fornøyd med å ha Tom Stiansen med som hovedambassadør for Kraft til idretten.

– Kabelvåg IL har hatt knallsuksess med idrettsstrøm, bekrefter Morten Stormo hos strømleverandør Kraftinor og konseptet Kraft til idretten.

Han forteller at den enkle hemmeligheten dreier seg om at de har fortalt sine medlemmer og innbyggerne om fordelene med konseptet, som gir ett øre i idrettsstøtte for hver kWh du bruker. Resultatet for 2015 ble for Kabelvåg IL 68 845 kroner i idrettsstøtte. Klubben jobber mot et mål på 100 000 i 2016. Totalt har cirka 250 personer inngått, eller er i ferd med å inngå, avtale om Idrettsstrøm.

– Den samlede støtten fra strømkonseptet er nå med på å finansiere deler av den nye turnog håndballhallen i Kabelvåg, informerer Stormo.

Foto: Rekyl Reklame

Tom Stiansen i front Med Tom Stiansen som hovedambassadør for Kraft til idretten har idrettsstrøm etablert seg som et kjærkomment tilskudd til mange av landsdelens idrettslag og foreninger. Nå står resten av landet for tur.

– Vi er godt i gang med arbeidet i og rundt flere av de store byene lenger sør. Erfaringene og

42

NÆRING - I NORD

eksemplene vi har med oss fra nord gjør dette til et takknemlig arbeid, og stadig flere for øynene opp for denne innovative måten å tjene penger til idrettslaget på.

Vi har alltid fokus på å være et prisgunstig, seriøst alternativt i markedet, og må alltid sørge for at idrettslag er trygge når de forteller sine mange medlemmer at det er smart å bytte til oss. Statistikk utarbeidet de siste to årene viser at 85 prosent av kundene har fått en billigere strømavtale ved å flytte over til Idrettsstrøm, forteller Stiansen.

VI STØTTER IDRETTEN!

Et konsept fra Kraftinor

I 2015 har vi totalt bidratt med

819 475

fra Kraf tin or

ko

ns

ep

tf

ra

Kr

Kraft til idretten fem på topp idrettslag i 2015: af

tin

K Da irs gl ti ig le Lil de a r nd

or

Kabelvåg IL: Svolvær IL: FK Mjølner: Narvik Hockey: Nord-Sprint IL:

68.845,46.072,35.520,34.900,23.098,-

ko ns ep tf ra Kr af tin or

ky

k lre

lam

o e.n

e.n o

Et

lre kla m

ky

re

en ss an L sH gI na vå Jo bel Ka

BY

SP sopåm dui.nstø ttsl digger samtidig ARBest0il2l0 o ettl eragd?itt idrettsl p0å le ag ri!ngS Kra 6 wwrw.kti.no ell ? er TØ ftinor på 02 006 TT !

Et

klame.no

et ytt øm r b str M ha etts Ø Vi

R Idr SST rt sine til TT se IL r RE du G de ID ar re ELVÅ stna m de h B ko so tt KA røm idig idre st t til

m e sa tte re p stø du spa støtte u w Vil m d på so still ra Be g K rin 0

n

rekylre

rald Olse

Kraft til idretten er et nasjonalt idrettskonsept fra Kraftinor.

Alle i Norge kan kjøpe Idrettsstrøm.

Spar penger og støtt ditt idrettslag du også!

re

Et ko ns ept

– Uansett om du er bedrift, idrettslag eller privatperson, er det bare å kontakte oss for nærmere informasjon. Men du kan også ordne det selv. På nettsidene våre er det bare å velge idrettslaget du ønsker å støtte og Vi å trykke «bestill». Resten ordner h t i l Id ar b vi. Så en oppfordring til alle Jegsom IDhar byretttet ytte er på leting etter et konsept som tss t t hdareRtE i l I gir forutsigbare inntekter er r r tTsTstrøm Be entrø e S d Sv sBytt, m us ST t kel: Gjør som de i Kabelvåg.

W o sIinDRlEvæTTS esSTert RØ spar og støtt! saharere s r ternRØM M stø smtrtøi m trdøumseHrtotM INE d t igkostnkaodeerllsam www.kti.no so Vil du tseotm tidig il jegs sstn m tøttaed til Be m d spa SV goir d e rin still u støLEreKpNESOS L K e V IKLUB . r, g e p

BY Kraf å wwtter d nger ÆR gB ir TT tino Vilwdu isttpid sam IL. ! r .kt arre e petin 02

kr

gjennom kultur og idrett, inkl.

Kraft til idretten.

Andre større bedrifter har vært kreative og laget konkurranser i lokalsamfunnet for å avgjøre hvem som skulle motta støtte fra strømavtalen.

Inge Ha

rekylreklame.no

Den gode følelsen I motsetning til Grasrotandelen har Kraft til idretten også muligheten til å knytte bedrifter opp mot Idrettsstrøm.

– Mange av bedriftene som i dag har valgt dette konseptet er bedrifter som tidligere ikke har hatt noen egen post for sponsing i budsjettet. For dem og alle andre gir det en skikkelig god følelse å vite at de sponser klubben i sitt hjerte gjennom å kjøpe billig strøm som de selv sparer penger på, forteller Stormo.

02006 | firmapost@kraftinor.no

www.kti.no NÆRING - I NORD

43

Foto: Michael Ulriksen

Havbruk er en av fremtids­ næringene i Gratangen, her fra Gratangslaks’ lokalitet i Skarbergvika.

UNIK GRÜNDERVILJE I GRATANGEN Et nytt næringsbygg på 3100 kvadratmeter er under opp­ føring, og investeringer på totalt nærmere 80 millioner er underveis i løpet av de neste årene. Det satses på produksjon i til­knytning til lakseoppdrett og fiskerier, blant annet innen produksjon av protein, som er mangelvare på verdensbasis.

44

NÆRING - I NORD

Foto: Rune Jensen

Foto: ForteNarvik

– Det er en unik entusiasme og På Fjordbottn Industriområde holder gründervilje i dette lokalsamfunnet. kommunens største entreprenør, Kompetansen innen havbruksnærin­ Jensen Entreprenør, og Hålogaland gen er høy, og den syder av energi.

Ressursselskap til. Området har nylig Ved at lokale og regionale blitt bygget ut, og ytterligere investorer går utbygging er planlagt våren sammen, skaper vi en 2016. næringsklynge som kan dra – Summen av disse industri­ nytte av hverandre på flere klyngene tilfører kommunen områder, og skape ytterlige­ et bredt og spennende re vekst, sier Roger Berger­ spekter av næringsaktører, sen, styreleder i Astafjord konstaterer Haakseth.

Industrier og daglig leder i ForteNarvik.

Reiseliv Styreleder Reiselivet i kommunen er i i Astafjord I Gratangen tenker man inn­ en veldig positiv utvikling Industrier ovativt på flere områder, for med flere spennende tilby­ Roger Bergersen eksempel med energisentral dere innen havfiske, muse­ for gjenbruk av overskudd­ um, overnatting og serve­ senergi, og samdriftsfordeler ring. Kystkulturen og samisk som gir besparelser både for aktørene historie i tillegg til krigs­historien står og miljøet. sterkt i Gratangen-samfunnet.

– Omstillingsprogrammet i kommu­ nen, SPIRE, har vært en god støttespil­ Trivsel og boglede ler i arbeidet med å finne investorer Ønsker du tilgang til vakker natur, og midler til satsingen, sier Bergersen friluftsliv og innflyttningsklare boliger, er Gratangen et attraktivt sted å søke.

Flere ben å stå på Den store frivilligheten bidrar også til Kommunen huser også flere levende at kommunen hver sommer er industriområder. På Hellarbogen In­ vertskap for flere store og etter hvert dustriområde ligger Nordnorsk Fartøy­ godt kjente arrangement; Foldvik vernsenter, som er ett av tre nasjonale Marked og Kystkulturfestival, den fartøyvernsentre. En annen bedrift populære Gratangsturneringen og i sterk utvikling i samme område er BCC med sine to årlige arrangement.

Gratangen Mekaniske Industri (GMI).

De er, i samarbeid med andre produ­ Bli med på en opptur – velkommen til senter, totalleverandør av kostnads­ Gratangen! effektive redskaper for snørydding til lastebiler, hjullastere og traktorer, forklarer Cato Haakseth, prosjekt­ koordinator i SPIRE.

Nordnorsk Fartøyvernsenter besitter en allsidig kompetanse innen restau­ rering av gamle fartøy.

Foto: Rune Jensen

M/S «Straumnes» på vei ut Gratangs­ fjorden en flott sommerkveld.

Foto: Rune Jensen

Foldvik Marked og Kystkulturfestival 2015.

Bedrifter på Brattberg ■ Gratanglaks ■ Astafjord Slakteri ■ Odd Lundberg ■ Astafjord Industrier ■ Nordnorsk Kystkultursenter ■ Gratangen Group ■ Økoråd Evenskjer ■ Foldvik Bryggeferie

Gratangen kommune NÆRING - I NORD

45

46

NÆRING - I NORD

Foto: Michael Ulriksen

Robert Utheim, Torbjørn Nilsen, Anders Løkke, Inger Johanne Stensnes, Karstein Utheim, Eirik Hansen og Roger Dahl.

Fra Narvik til Taiwan Heinzmann Data Process AS er i disse dager halvveis i leveringen av automasjonssystemer til den taiwanske marinen.

Totalt skal Narvik-bedriften levere systemer til 28 patruljebåter for Taiwan Navy. Etter planen fullføres prosjektet i 2017.

– Alt av utvikling, tekniske tegninger, prosjektering, tester og programmering skjer i Narvik. Det samme gjelder prefabrikkering av kabinetter med utstyr, sier driftssjef Robert Utheim.

Heinzmann leverer produktene i fellesskap med MAN Diesel & Turbo UK Ltd, som leverer motortypen MAN 12VP185 til de taiwanske marinefartøyene. Så langt er prosjektet en suksess, forteller Utheim.

– Vi har lyktes med kvalitet og leveranse, og ser allerede på flere prosjekter av samme type.

– En av våre største leveranser Heinzmann Data Process AS ble etablert i Narvik i 1984. Ingeniørfirmaet, som totalt teller 14 ansatte, arbeider tett mot forsvaret og kystvakten.

De leverer tjenester som rådgiving, periodisk vedlikehold og bistand til prosjektgjennomførelser.

Ved årsskiftet fikk Heinzmann Data Process AS en ny stor kontrakt: Utskifting og oppgradering av automasjonssystemene på tre store kystvaktskip i Nordkapp-klassen. Også her står Heinzmann for alt av tegninger og dokumentasjon samt selve prosjektgjennomføringen. I tillegg gjennomfører Narvik-bedriften deler av installasjonen selv.

– Dette er en av våre største leveranser, vår systemleveranse omhandler alt som kreves for å manøvrere fartøyene. Det første fartøyet er ferdig nå, og resten av prosjektet skal være fullført mot slutten av 2016, avslutter Utheim.

– Den grønne fremtiden på havet Bedriften har disse dager mye fokus på å videreutvikle sitt system som er rettet mot grønn teknologi. Dette er et prosjekt som ble startet i 2011, og som nå er installert om bord på skip.

Målet med systemet er å senke drivstoff forbruket og å redusere utslipp som ikke er bra for miljø og omgivelser. Klarer man å oppnå noen prosent reduksjon i forbruk på et større fartøy er det både en stor miljømessig gevinst samt kostnadsmessig gevinst.

NÆRING - I NORD

47

Foto: Michael Ulriksen

Torje Pedersen, Dennis Augensen, Mona Skogvold og Rune Pedersen er godt i gang med rørarbeidene på totalrenoveringen av byens rådhus.

48

NÆRING - I NORD

Foto: Michael Ulriksen

Visste råd Da de ulike anbudene for rørentreprisen på Narviks nye rådhus var ferdigvurdert, satt oppdragsgiveren igjen med Ofoten Rør som det beste alternativet.

Kontrakten på snaut 20 millioner sikrer rørgleggerne fra Narvik leve­ ranse og montering av blant annet 60 toaletter og flere hundre radiatorer i tillegg til mengder av servanter, blan­ debatterier og utallige meter med rør.

– Vi er stolte av at vi vinner et så stort oppdrag i hard konkurranse med andre lokale og regionale rør­ leggerbedrifter, sier prosjektleder Rune Pedersen.

Han vil også berømme hovedentre­ prenør Consto med pakketeringen av

store leilighetsprosjekt er eksempler på større prosjekter som er ført opp på referanselista i løpet av de siste årene, informerer han.

Ved siden av en rekke slike oppdrag i og rundt Narvik høstet de også bred erfaring fra flere store kontrakter under tiden med eget Troms-kontor.

Denne satsingen videreføres og Nar­ vik-rørleggerne er allerede godt i gang med å fylle ordrebøkene for første del av 2016.

– Vi dro med oss en flott ordrereserve inn i det nye året, og opplever god etterspørsel både fra privatmarkedet og proffkundene.

Bra ordrereserve Til tross for at jobben med rådhuset i perioder krever mye ressurser, vil det ikke på noen måte gå ut over service­ delen av driften hos Ofoten Rør.

Samfunnsrollen Som aktør i lokalsamfunnet har rør-bedriften lenge vært godt synlig.

Gjennom en rekke ulike sponsortiltak ønsker de å gi noe tilbake til lokalsam­ funnet de selv er så avhengig av. Ved siden av alle sponsoravtaler med ulike idrettslag, har de også gjennomført andre og mer uvanlige sponsorstunt.

Siste eksempel i så måte var en gratis totaloppussing av flere bad på Håkvik barneskole sør for Narvik.

– Sammen med en lokal tømrerbedrift og et lokalt elektrikerfirma pusset vi opp jente- og guttetoalettet på byg­ deskolen fritt og franko. For oss var det virkelig meningsfylt å kunne bidra på en arena hvor mange unger får nytte av vårt sponsorbidrag, avslutter Pedersen.

«Vi dro med oss en flott ordrereserve inn i det nye året, og opplever god etterspørsel både fra privatmarkedet og proffkundene.»

Rune Pedersen

anbudet, som gjorde det mulig for lokale bedrifter å regne på jobben.

Lang liste Sammen med sine ansatte besitter Pedersen lang og bred erfaring på lignende anleggsjobber.

– Grand Royal, Mekonomen, Ballan­ gen Svømmehall, Solborg og flere

– Vi er avhengige av mangfoldet i oppdrag, og har den siste tiden opplevd stor suksess med blant annet målrettet satsing på totalbadkonsept mot privatmarkedet. I fjor ferdigstilte vi 46 bad sammen med våre nære samarbeidspartnere, forteller Peder­ sen.

NÆRING - I NORD

49

«Narvikflis» til hele Nord-Norge Mange solide referanseprosjekter og et tett samarbeid med proffpartnere og arkitekter, sørger for at Narvik Steinsenter får levere flis og tilbehør til byggeprosjekter i hele landsdelen.

– Proffkundene våre blir stadig viktigere for oss, spesielt med tanke på volum. Takket være dem har vi de siste årene levert flere tusen kvadratmeter med flis og stein til flyplasser, basseng, skolebygg, butikker og hoteller i hele landsdelen, forteller daglig leder Rune Flåten.

Sprer varme Ved siden av flis og murprodukter er Narvikbedriften, gjennom sitt medlemskap i Varmefag, også blant landsdelens største på varme. Med åtte underforhandlere i Nordland og Troms, fungerer Narvik Steinsenter som en grossist mot disse.

Arkitektfokus Et viktig verktøy i forhold til å komme inn på de mange store prosjektene har vært den gode kontakten Flåten har med mange av landsdelens arkitekter.

– Gjennom å ta dem med til ulike fabrikker og produksjonssteder for å vise frem det siste av trender og produkter, opplever vi at de ofte legger deler av vårt flisesortiment til grunn i føringene de gir til de ulike entreprenørene, forklarer han.

Stein i nett Naturstein etterspørres stadig mer, og Narvik Steinsenter kan levere kvalitetsskifer fra Alta og Oppdal gjennom Minera. Den økende etterspørselen etter natursteinprodukter har ført til et nytt satsingsområde. Narvik Steinsenter tilbyr nå et rikholdig sortiment av gabioner, steinfylte stålnett som kan stables

50

NÆRING - I NORD

i alle varianter for å skape støttemurer, fasader, skillevegger og sittegrupper.

– Gabioner er en en del av en eldgammel og solid byggeteknikk. De er enkle å håndtere og har en rekke bruksområder. Gjennom ulike leverandører kan vi også tilby fyllstein i ulike farger og fasonger. Det gjør at man kan bruke de samme stålnettene til å skape mange ulike uttrykk, avslutter Flåten.

Steinsenterets mange proffkunder sørger for at denne gjengen selger flis og stein til store prosjekter i hele landsdelen.

Foto: Michael Ulriksen

NÆRING - I NORD

51

Foto: Michael Ulriksen

Ordfører i Ballangen, Per Kristian Arntzen.

Sikter mot nyetablerere Full barnehagedekning, flere planlagte boliger og ledige industriarealer. Ballangen kommune er rustet til å ta imot bedrifter som ønsker å etablere seg.

52

NÆRING - I NORD

Foto: Michael Ulriksen

Foto: Ballangen Sjøfarm

Oppdrettsnæringen står sterkt i kommunen.

Ballangen har gode og varierte muligheter for friluftsliv.

En kommune å leve i – Kommunen har gode og varierte muligheter for jakt og friluftsliv, med et variert spekter av lokale aktører som kan bistå med aktiviteter på sjø og land. Den samiske kulturen i Ballangen er lokalisert i nær tilknyt­ ning til et av regionens beste ski­ anlegg, med godt preparerte løyper som er verdt et besøk. Camping­ plassen i Ballangen er et trekkplaster for hele landsdelen og er rangert høyt nasjonalt.

I Melkedalen kan du oppleve artsrike og fantastiske våtmarksområder.

Foto: Michael Ulriksen

For å imøtekomme de som ønsker å etablere seg hos oss, har vi blant annet ferdige boligfelt i arealplanen, forteller Arntzen.

Fokus på menneskene Varierte fritidstilbud og gode ramme­ betingelser for skolebarn så vel som eldre, er viktig for bokommunen Bal­ langen. Dette fokuset har blant annet ført til at vi i dag er hjem for Ofotens beste skianlegg, har ny skole og nytt svømmebasseng.

– Satsingen på kommende generasjo­ ner er viktig og vi kan skilte med full barnehagedekning. Vi har også stort fokus på eldreomsorg. Etter å ha lagt ned et langt arbeidsliv i kommunen fortjener eldre en god og trygg alder­ dom. Ved å fokusere på hele livsløpet skal vi skape en allsidig og trivelig bokommune for hele regionen, og samtidig vise at vi er et godt vertskap for de som ønsker å etablere seg i vårt område, avslutter Arntzen.

I Ballangen kan du besøke Pippira Siida, et opplevelsessenter for samisk kultur og historie.

Foto: Michael Ulriksen

Perfekt for pendlere Fire mil fra Narvik finner vi Ballangen – som ønsker å være en god bo-­ kommune.

- Vi har en god del innbyggere som pendler, og vi satser på å være en bokommune både for folk fra Nar­ vik og folk fra Evenes. Vi jobber tett med resten av regionen, og fylkes­ kommunen subsidierer blant annet en hurtigbåtrute som gjør det mulig å reise fra Ballangen sentrum til Evenes flyplass på rundt en halvtime.

Både oppdrett og mekanisk industri står sterkt i kommunen. Vi er også den største landbrukskommunen i Ofotregionen.

– Vi opplever et generasjonsskifte i landbruket, med mange unge og vel­ utdannede bønder. Her har vi mye å takke foreldregenerasjonen for. Samti­ dig er kommunen med på å subsidiere melkekvoten, forklarer ordføreren.

Han skryter av innbyggerne sine, og trekker spesielt frem folks enorme engasjement når det kommer til frivillighet.

Foto: Magnus Strøm, www.nordnorge.com

– I Ballangen har vi store industri­ arealer tilgjengelig, ferdig regulert.

Her er det mulig å etablere seg for nye bedrifter, samtidig som de eksis­ terende bedriftene har mulighet til å utvide, forteller ordfører Per Kristian Arntzen.

I Ballangen ligger den idylliske Efjorden.

NÆRING - I NORD

53

Salgssjef Marlene Frantzen og hotelldirektør Terje Theodorsen oppfordrer flere til å se mot Narvik når neste konferanse skal planlegges.

Foto: Michael Ulriksen

54

NÆRING - I NORD

Se til Narvik Hos Scandic Narvik er det fokus på opplevelser. Nå ønsker hotelldirektøren at flere fra regionen legger konferansen til Narvik.

– Alle har et nettverk, og alle kjenner noen som skal på konferanse. Vi håper at bedrifter fra regionen «ser til Narvik» når neste konferanse skal planlegges. Det genererer trafikk i reise­livet, noe som igjen er positiv omdømmebygging for hele lokalsamfunnet, sier hotelldirektør Terje Theodorsen hos Scandic Narvik.

Luftig togopplevelse For det er ikke bare behagelige senger og frokostbuffé hotellet kan friste med. De jobber aktivt for å kunne tilby alle sine kunder opplevelser som tilfører Narvik-oppholdet noe ekstra.

– Mange i områdene rundt oss er ikke klar over hvor mye regionen faktisk har å tilby, sier salgssjef Marlene Frantzen.

Hun har lang erfaring med å sette sammen turer og opplevelser.

Foto: Michael Ulriksen

– En av de aller mest populære turene er togturen Narvik - Katterat, en luftig og storslått opplevelse. Toglinjene går langs stupbratte fjellsider, og selv vi som er oppvokst her blir bergtatt.

Turen i Rallarenes fotspor selges til grupper fra hele Norge, forteller hun.

Norge på tvers Hotellet formidler også togtur til Riksgränsen og Rombaksbotn, hvor du kan gå Norge på tvers i løpet av tre timer. Scandic samarbeider i tillegg med en rekke lokale aktører, som Narvikfjellet og Polar Park, hvor det er mulig å prøve alt fra klatring, gondol og ski, til zipline, ulvebesøk og ulike teambuildingaktiviteter.

– I Narvik kan du komme deg fra konferansebordet til fjellet på en halvtime. Byen og dens omland har det meste av aktiviteter nært – sommer som vinter. Hotellet har lagt opp til at det skal være enkelt for gjestene.

Det eneste kunden trenger å gjøre er å legge konferansen hit, resten ordner vi, forklarer Frantzen Kort vei til de nord-svenske viddene har skapt godt samarbeid mellom Scandic i Narvik og en rekke svenske aktører rundt opplevelser som hundekjøring, scooterturer og heliski.

– Med en stappfull opplevelsesmeny handler det bare om å få folk til se til Narvik, avslutter Theodorsen.

Booking: Tlf. 76 96 14 00 E-post: narvik@scandichotels.com NÆRING - I NORD

55

Tidenes bilavtale En leasingavtale for fire kommuner sikrer AutoCenteret et salg på opp mot 230 biler de neste fire årene.

– Aldri før har det vært vunnet en større innkjøpsavtale i bilbransjen i Narvik, sier medeier og selger Øyvind Hunstad.

Foto: Michael Ulriksen

56

NÆRING - I NORD

Den første bilen ble levert umiddelbart etter kontraktsigneringen i september i fjor, og før 2015 var omme hadde nærmere 50 biler trillet ut fra bilforhandleren på Ankenes som følge av den enorme avtalen. I 2016 vil kommunene hente ytterligere 150 biler.

– Nå handler det om å få tak i nok biler til å imøtekomme etterspørselen i avtalen, sier Hunstad Drypper på andre Som en del av rammeavtalen, som rommer mange ulike biltyper, har AutoCenteret også bundet seg til å levere 15 pickuper. Dette er en biltype de ikke kan levere i dag – noe som har medført en større leveranse også for en annen aktør i byens bilbransje.

– Vi har inngått avtale med Sommerseth om levering av pickuper. Vi kunne helt sikkert gjort mer gunstige avtaler utenfor Narvik på disse områdene, men for oss er det en selvfølge og

en glede å kunne gi dette til lokale aktører, forklarer Hunstad.

Også Rimo nyter godt av gigantavtalen.

– De vil sørge for riktig dekor på alle de ulike bilene, forklarer Hunstad.

Godt bedriftsår Fjorårets siste måneder bød også på flere andre bedriftsleveranser for AutoCenteret.

– Vi landet blant annet en avtale om leveranse av 10 biler til A. Markussen og Heatwork, en avtale som ganske sikkert kommer til å inneholde flere leveranser, sier Hunstad.

Også ISS og Posten bestilte flere nye biler på tampen av fjoråret.

Bred bilportefølje AutoCenteret, som nærmer seg 30 år, startet sin virksomhet på Ankenes i 1988. I fjor vår fusjonerte selskapet

med Narvik Auto som de tidligere var medeiere i.

Resultatet av fusjonen er en muskuløs bilforhandler med en bred portefølje av bilmerker.

– Vi er i dag merkeforhandler for Peugeot, Kia og Subaru, og ettermarkedsforhandler for Mercedes Benz og Daihatsu, forklarer Hunstad.

Og at merkene selger er det ingen tvil om. Selskapets samlede omsetning landet i fjor på rundt 100 millioner, et resultat skapt av bedriftens 23 dyktige ansatte.

– Med den store avtalen i boks sikrer vi forutsigbarhet for våre mange medarbeidere, og vi vil alle få nok å henge fingrene i fremover, avslutter Hunstad.

Fornøyde selgere: Øyvind Hunstad, Robert Kosmo Karlsen og Hans-Are Høgbakk.

NÆRING - I NORD

57

Bo-glede

Foto: Michael Ulriksen

58

NÆRING - I NORD

Hvorfor bor vi i Narvik? Er det røtter, jobb, kjærlighet, byen, naturen, eller rett og slett en sum av flere forhold?

På de neste sidene forklarer Erik Frantzen i investeringsselskapet ForteNarvik hva han mener skal til for å skape bærekraft og bo-glede i Narvik.

NÆRING - I NORD

59

Litt grovt kan vi vel dele årsakene i to grupper, nemlig behovet for en jobb og gleden ved å bo i Narvik. Enten det er kjærlighet, korte avstander, fritidstilbud eller natur, er de alle viktige ingredienser for å skape bo-glede.

Vi lever ikke for å jobbe, men jobber for å leve, og etterhvert som velstanden har økt vektlegger stadig flere fritiden og dens muligheter. Jeg skal ikke mene så mye om denne tendensen, men bare slå fast at akkurat derfor er bo-glede et mål for oss som enkelt mennesker, og et middel for oss som samfunn.

er noe mere lokal patriotiske i de valg vi tar, enten vi opererer som privatpersoner eller på vegne av en institusjon.

Husk at eksempelvis EUs hovedidé er proteksjonisme hvor økning i «brutto europeisk produkt» enklest skapes ved økt intern handel (fri flyt) og med tilhørende murer for det som er utenfor.

Men kanskje er trenden i ferd med å snu.

Når store prosjekter pågår i en by som Narvik merker man tydelig en midlertidig og lokal høy konjunktur.

Hoteller, restauranter og mange lokale leverandører merker godt denne økte etterspørselen. Uansett er det dessverre slik at en stor del av verdiskapningen ikke ender lokalt. Selv om slike investeringer selvsagt er positive, er den lokale verdiskapningen som ny kai eller enorme siloer på LKAB tilfører, dessverre langt mindre enn de foretatte investeringene. Det er dessverre også slik at de netto varige nye arbeidsplassene som kommer ut av slike anleggsperioder ofte er mindre enn den automatisering anleggene har medført.

Brutto lokal produkt Da vi stiftet ForteNarvik, som gjennom aktivt eierskap skal skape trivsel og vekst i Narvik-regionen, anvendte vi ordet «brutto lokal produkt» (BLP).

Slår man opp i ordbok eller på Wiki­ pedia er det selvsagt ikke et uttrykk som finnes, men det er likevel et dekkende og selvforklarende bilde på summen av lokal verdiskapning.

Dette fenomenet er ikke typisk for Narvik. For eksempel er mye av olje installasjonene prefabrikkert utenfor Norges grenser, og store leveranser til statlige prosjekter settes til utlandet i den hensikt å optimere konkurransen.

Likevel blir den relative effekten enda større i byer på som Narvik, hvor vårt lokale næringsliv ikke er bygget opp for slike «ekstremiteter».

Når et tonn malm passerer Narvik er hverken utvinning eller salg noe som påvirker vår lokale verdiskapning mens derimot arbeidet med omlastning til båt selvsagt påvirker «BLP».

De viktige tjenestene Man raljerer ofte med at det å klippe håret på hverandre ikke er bærekraftig, men sannheten er at et balansert næringsliv med betydelig innslag av tjenesteyting absolutt er bærekraftig, enten det er hårklipp, turisme, handel eller konsulenter. Kapitalen som kreves bak en arbeidsplass innen tjenesteyting er også betydelig mindre

Retter vi blikket mot Narvik og ser vårt samfunn i sammenheng med ovennevnte tese kan man bli lettere nervøs. Dessverre har vi lenge har levd i en by som både opplever nedleggelse av arbeidsplasser og bygningsmessig forfall.

Vi trenger hverken å måle eller gjøre kompliserte utredninger, men være klar over viktigheten av «Brutto Lokal Produkt». Det er heller ikke feil om vi

60

NÆRING - I NORD

enn for andre næringer. For eksempel er kapitalen bak hver arbeidsplass i Nordkraft over 30 millioner kroner, mens tilsvarende tall for Funn IT (eid av Forte) er 300 000 kroner.

Når vi i lever i en kapitalfattig region med stort innslag av filialer er det veldig tydelig for meg at vi må fokusere mere på næringer som gir økt aktivitet og verdiskapning lokalt. Næringer som gir mest mulig aktivitet sett opp mot engasjert kapital – og gjerne på næringer hvor vi lokalt har innflytelse.

Og her spiller bo-glede en viktig rolle.

Vakre omgivelser, fin natur, gode kulturtilbud og en levende by er ikke bare isolert sett verdiskapende, det er også en naturlig «gravitasjon» på potensielle arbeidsplasser. Hvorfor vokser Tromsø, Bodø og Alta? Jo de har kommet over den kanten hvor det oppstår en naturlig «gravitasjon» og en positiv spiral.

Estetikk For noen uker siden var jeg i bursdag til naboens sønn. Der møtte jeg en gammel lærer som beskrev tiden fra han startet sin yrkeskarriere. Det var midt på 60-tallet og han kom fra lærerstudiene og rett til Parken ungdomsskole i Narvik som var splitter ny.

Selvsagt følte han seg privilegert fordi slike rammer alltid er hyggelige rent arbeidsmessig. Men de som jobbet på Parken var ikke alene. Framnes ungdomsskole var også ny, Idrettens hus var ny, Frydenlund videregående var nesten ny og likeså rådhuset. Faktisk var store deler av byens offentlige bygg nesten nye og det verste av alt – en stor del av dem var arkitekttegnede og påkostede bygg.

De samme byggene har nesten uten unntak fått forfalle siden. Utsatt vedlikehold er ikke det samme som

Foto: Michael Ulriksen

besparelser, men snarere tvert imot.

Utsatt vedlikehold ender alltid med ei større regning, noe både rådhus og byens skolebygg er gode eksempler på. Jeg kan forstå at det er få som går i fakkeltog for vedlikeholdsbudsjettet, men jeg kan ikke forstå at vi som samfunn tillater en forvaltningsmodell hvor langvarige eiendeler hovedsaklig styres utfra årlige budsjettforlik.

«Det er med stor glede vi i dag ser en ny by vokse frem.»

Eirik Frantzen

Det er derfor med stor glede vi i dag ser en ny by vokse frem. Nytt 4. hjørne, ny barneskole, ny ungdomsskole, total renovert rådhus, ny infrastruktur i Narvikfjellet og ny tunnel under sentrum. Alt dette er eksempler på at vi står midt oppe i den største gjenoppbyggingen av byen siden krigen. Vi bygger nesten helt ny «infrastruktur» og forhåpentligvis gjør vi det på en pen måte.

Motoren er selvsagt kommunen , men vi ser vi ser at flere av disse initiativene kommer som et samarbeid mellom privat og offentlig sektor, for eksempel i fjellet og Det 4. hjørnet. Slike modeller viser at man er sterkere sammen enn hver for seg, og prosjektene skaper også en kultur for samhandling. Slike initiativ utløser i sin tur ofte eksterne midler, som eksempel den Norske stat til museum eller fylket til bibliotek. Samlet bryter vi derfor den negative spiralen hvor det ikke finnes penger til noe.

Aktivitet skaper aktivitet - kapital tiltrekker kapital - kompetanse tiltrekker kompetanse - og folk tiltrekkes av bo-glede.

Så enkelt og så vanskelig.

Eirik Frantzen

NÆRING - I NORD

61

I sentrum Midt i sentrum av byen og midt i sentrum av handelen finner vi Narviks to handelsgiganter. Kjøpesentrene.

Kun noen få hundre meter skiller de to sentrene som til sammen kan friste med 75 ulike butikker og spisesteder.

Den korte avstanden dem imellom, og nærheten til hoteller, skianlegg og byens øvrige handelstilbud, er helt unik.

– Sammen med butikkene i sentrum kan vi på sentrene tilby kompakthandel helt utenom det vanlige, sier Helge Edvardsen, senterleder for Amfi-senteret.

På høye hæler – Narvik må være den eneste byen i nord hvor du kan spasere mellom alle shoppemulighetene på høye hæler, sier en engasjert Kirsten Nystrand, senterleder på Narvik Storsenter.

Sammen med Edvardsen er hun opptatt av å formidle sentrenes betydning for Narvik. Sentrene styrket Narvik som handelsby, og samlet har de et variert og veldig godt utvalg av butikker.

– Narvik fikk på mange måter en ny tidsregning etter at kjøpesentrene ble etablert i byen for mer enn 16 år siden. Tilbud og butikker man før måtte langt ut av kommunen for å finne var nå etablert midt i malmbyens sentrum. Det hele var med på å

62

NÆRING - I NORD

gi byen stolthet og identitet. Det var med på å skape en ny optimisme i Narvik, mener Nystrand.

det et viktig supplement til handelen.

Det blir et slags shoppingens pauserom, forklarer Edvardsen.

Noe attåt Et godt måltid er både sosialt og samlende, ikke minst på et kjøpesenter.

For noen er det den enkle kaffe­ koppen med det nybakte wiener­ brødet som lokker. Andre foretrekker å nyte en god pizza eller et trendy sushimåltid.

– Vi er veldig stolt av det rike og varierte tilbudet av spisesteder på sentrene. Bak de mange flotte spisestedene står det lokale initiativtakere, flere av dem med fantastiske lokale råvarer på menyen. Uansett hva du foretrekker er

Nye rammer Sammen med Nystrand er han glad for at rammene rundt handels-Narvik nå oppjusteres.

– Vi er glade for at byens sentrum nå gjennomgår en kraftig «facelift». Nye og renoverte hotellbygg, en arkitektonisk perle av et nytt bibliotek og snart et ærverdig rådhus i ny drakt vil alle være med på å skape fornyet stolthet over byen og gi nytt liv i sentrum. Det vil også styrke handelen i byen, avslutter senterlederne.

Foto: Michael Ulriksen

Kjøpesentrene i tall Antall butikker/spisesteder: ........ 75 Ansatte: .......................................... Ca 400 Omsetning: ..................................... 800 mill.

Besøkende: .................................... 45 000 pr. uke Størrelse: ....................................... 30 000 m2 bruttoaral Spisesteder: .................................. 9

Trives i sentrum: Kjell, Marte, Helge, Gunn Inger, Kjersti, Kirsten, Inger Marit og Stig.

NÆRING - I NORD

63

Narvik kulturhus jubilerer med stil 60 år er gått siden daværende Folket Hus Narvik åpnet dørene for første gang. Nå lader Narvik kulturhus opp til et stilfullt jubileumsår spekket med høydepunkter for alle.

I spissen står Bjørnar Mikkelborg, entusiastisk daglig leder og ildsjel innen kulturlivet i Narvik. Han drømmer seg gjerne tilbake til svunne tider når han skal oppsummere den 60 år lange historien til en av landsdelens fremste kulturinstitusjoner.

64

NÆRING - I NORD

Kvalitet er viktigst – Den første forestillingen som ble satt opp, var «Herren og hans tjenere», i desember 1956. Hovedrolleinnehaveren Jack Fjellstad var en av datidens største skuespillere, og publikum strømmet til byen, både til lands og til vanns. Allerede fra første stund var man opptatt av kvalitet, og også siden har dette vært en viktig faktor

for å posisjonere seg som en sterk og tydelig kultur­bærer i nord, mener Mikkelborg.

Kvalitet og profesjonalitet til fingerspissene står like sentralt i alle deler av virksomheten i Kulturhuset i dag.

Utstyr og kompetanse innen lys og lyd er i toppklasse, og de siste års utvidelser av både lokalene og scenen,

Foto: Robin Lund .no

Daglig leder for Narvik kulturhus, Bjørnar Mikkelborg.

Foto: Robin Lund .no

Foto: Robin Lund .no

I januar fremførte Solhaugen videregående skole en storstilt musikkforestilling som en jubileumsgave til Narvik kulturhus.

Foto: Robin Lund .no

Forsvarets musikkorps Nord-Norge setter opp Battle of Narvik lørdag 9.4.

Arthur Arntzen har spilt en viktig rolle i kultuhusets historie.

Bjørnov og Sunde besøker Narvik 21. april.

Violet Road holder show fredag 8. april.

gjør det mulig å trekke til seg navn i verdensklassen.

– Skal vi lykkes, må vi kunne måles både nasjonalt og internasjonalt. Der er vi nå, og det er der lista fortsatt skal ligge, understreker Mikkelborg.

lig er programmet variert, med noe for enhver smak. Som en jubileumsgave til kultuhuset fremførte Solhaugen videregående skole i januar musikk fra de ulike epokene gjennom de siste 60 år.

Jubileumsår Publikum kan derfor vente seg store opplevelser i jubileumsåret. Som van-

2016 vil også by på en rekke aktører og artister fra et bredt nasjonalt register. På konsertarenaen har Kulturhuset

kapret store navn. Carpe Diem, Vamp, Violet Road, Øystein Sunde og Ingrid Bjørnov er bare noen av artistene som besøker Narvik i løpet av 2016.

Den norske opera og ballett har spilt en viktig rolle gjennom kulturhusets historie, og blir også en viktig del av jubileumsfeiringen. Barna er også ivaretatt med en rekke barnearrangementer — kanskje vil for eksempel Pinocchio, Flåklypa eller Småstjerner bli en ny favoritt? 25. og 26. november setter kulturhuset opp en egen jubileumsforestilling.

Brenner for barn og unge – Det er svært viktig for oss å gjenspeile bredden i kulturlivet, sier Mikkelborg.

– Men barn og unge er en særskilt viktig målgruppe. Man høster som man sår, og hvis barn tidlig lærer seg å bli glad i og inspireres av kultur, er det lagt et viktig grunnlag for utfoldelse og gode opplevelser senere i livet. Det vil også være med på å bygge opp selv­tillit som de tar med seg videre.

Han bekymrer seg ikke for kommende generasjoner, der kulturelle opplevelser i en konsert- eller teatersal kjemper med sosiale medier og teknologiske nyvinninger om publikums oppmerksomhet: – Fremveksten av velferdsstaten har utvilsomt gitt oss mange goder, men ensomheten er også blitt mye større. Følelsen av å komme seg ut og være en del av et fellesskap kan aldri erstattes av et hjemmekinoanlegg. Vi trenger hverandre, vi trenger å dele gode opplevelser med de andre i flokken vår. Derfor kommer et levende kulturliv til å bestå. Narvik kulturhus fremstår som en vital sekstiåring, og det skal vi være også de neste 60 år, avslutter Mikkelborg.

NÆRING - I NORD

65

Arctic engineering

Multiconsult har en enestående erfaring og kompetanse på utbygginger i arktiske strøk. Vi har erfaring fra noe Multiconsult har en enestående erfaring og kompetanse på utbygginger i arktiske strøk. Vi har erfaring fra noe som noen gang er gjennomført i nord. Med spisskompetanse innen planlegging og design for utbygginger i som noen gang er gjennomført i nord. Med spisskompetanse innen planlegging og design for utbygginger i vil Multiconsult bli en enda viktigere aktør i nordområdene i årene som kommer. Multiconsults kompetanses vil Multiconsult bli en enda viktigere aktør i nordområdene i årene som kommer. Multiconsults kompetanses plassert i Tromsø. For å realisere våre ambisjoner trenger vi nå enda flere dyktige medarbeidere til våre kon plassert i Tromsø. For å realisere våre ambisjoner trenger vi nå enda flere dyktige medarbeidere til våre kon

ng fra noen av de viktigste prosjektene ng fra noen av de viktigste prosjektene gginger i arktiske strøk og kaldt klima, gginger i arktiske strøk og kaldt klima, petansesenter for arktisk teknologi er petansesenter for arktisk teknologi er vüre kontorer. multiconsult.no vüre kontorer. multiconsult.no

Snur seg mot pros Foto: Michael Ulriksen

Pappa Ole (til høyre), er fornøyd med å ha fått sønnen Andreas og datteren Betina med på laget. Nå sikter familie­bedriften seg inn mot større prosjekter i regionen.

NÆRING - I NORD

Spenstige farger og moderne materialvalg gjør snekkerbedriftens nye lokaliteter til noe helt eget.

Foto: Michael Ulriksen

68

Foto: Michael Ulriksen

Ole og Andreas Liljebakk trives godt i sitt topp moderne kontorbygg i Sjøveien 13.

rosjektmarkedet Etter å ha utført en rekke større prosjekter for næringskunder de siste årene har Byggmester Liljebakk fått blod på tann. Nå spisser de en del av organisasjonen mot nye, større prosjekter.

Snekkerfirmaet fra Narvik har nettopp sluttført sitt største enkeltoppdrag noensinne, en flere måneder lang jobb med Statnetts nye trafobygg i Skjomen. Det har gitt mersmak.

FORUTSIGBART – Det er både forutsigbart og spennende å kunne jobbe med store prosjekter som dette. Med 25 navn på lønningslisten er det flott og kunne bruke en del av disse på større og mer langvarige jobber, mener Andreas Liljebakk.

Dette arbeidet er en så viktig del av driften at de nettopp har ansatt en egen person i selskapet som skal administrere alle forsikringsjobbene.

Med flere solide ben å stå på blir det lettere å kunne gjøre en skikkelig satsing mot næringslivet og de store prosjektene.

– Vi er klare til å gi tilbud på det som måtte komme av slike prosjekter i vårt nærområde, og er heller ikke fremmede for tanken på å sende noen av guttene ut på anlegg.

Skal vi lykkes må vi satse, avslutter en optimistisk Liljebakk.

Konseptet og samarbeidet har fungert veldig bra, og i perioder har de startet på et nytt bad hver 14. dag.

Foto: Michael Ulriksen

Sammen med sine ansatte har han gradvis jobbet seg inn i dette markedet. De aller fleste jobbene er utført i nærområdet, men Liljebakk er ikke fremmed for å strekke ut markedsområdet sitt for denne delen av driften.

– Skal vi satse i dette markedet må vi også kunne ta på oss jobber utenfor egen by- og kommunegrense. I og rundt Narvik er markedet begrenset, mener han.

FORTSATT FOKUS PÅ SERVICE Liljebakk presiserer likevel at denne fokusdreiningen kun gjelder for en del av organisasjonen.

– Vi skal i aller høyeste grad opprettholde det daglige servicearbeidet mot byens mange privatkunder. Dette er, og har alltid vært, den viktigste og største delen av driften, sier han.

Gjennom et samarbeid med Ofoten Rør og El-installatøren har snekkerne de siste årene sørget for at et tresifret antall privatkunder i Narvik har fått totaloppusset baderommene sine.

– I de fleste tilfellene kommer vi inn og river det gamle badet før vi starter oppbyggingen av det nye, forteller Liljebakk.

STOR PÅ FORSIKRINGSJOBBER Byggmestrene fra Narvik har også lang erfaring med forsikrings­ jobber.

– I mer enn 15 år har vi vært Gjensidiges forlengede arm i skadearbeid her i byen. Når en skade er skjedd er vi ofte inne helt fra takserings­ fase til ferdigstilt gjennoppbygging, forklarer Liljebakk.

NÆRING - I NORD

69

700 tonn betongvarer Gjennom en intensiv vår og sommer har Beisfjord Sement­ varefabrikk produsert over 700 tonn stikkrenner og over­ vannsrør til det nye kryssingssporet på Rombak stasjon.

– En touch av moderne rallararbeid, mener Torbjørn Kufaas hos sementvarefabrikken.

For å kunne kjøre flere, lengre og tyngre tog på Ofotbanen har Jern­ baneverket satt i gang flere prosjekter på linja mellom Narvik og Kiruna.

Forlengelse av dagens kryssingsspor på Rombak har vært et av sommerens travleste prosjekt.

Spesialberegninger De spesielle og krevende forholdene førte til at man i forkant av produk­ sjonsoppstart måtte innhente særskil­ te beregninger for produksjonen.

70

NÆRING - I NORD

Nyttig erfaring Kontrakten med Peab er sementvare­ produsentens første store leveranse til arbeid langs jernbanesporet.

– Denne erfaringen er nyttig for oss på flere områder. For det første har vi fått vist våre oppdragsgivere at vi evner å snu oss raskt og tilpasse oss prosjektets endringer i en hektisk anleggsfase. For det andre ser vi på dette oppdraget som nyttig erfaring i forhold til å ta på oss nye og spennen­ de oppdrag i det fremtidige arbeidet langs Ofotbanen.

Vi trives i godt i rollen som leverandør til dagens moderne rallarer, avslutter Røkenes.

Foto: Michael Ulriksen

Gjennom en hektisk vår og sommer har man forlenget kryssingssporet fra 550 til 1120 meter, samtidig som alle spor er blitt fornyet.

– Å produsere materiell som skal brukes i nærheten av et arktisk jern­ banespor med lite overdekning og høyt trykk, krever en særlig nøyaktig­ het og kvalitet gjennom hele pro­ sessen, forteller medeier og ikt-­leder Frode Røkenes.

– Spesialarmeringer og støp i «MAX kvalitet» var noen av virkemidlene som ble brukt for å imøtekomme de detaljerte produksjonskravene, forkla­ rer Røkenes.

Foto: Michael Ulriksen

Torbjørn Kufaas og resten av gjengen på Beisfjord Sementvarefabrikk trives godt i rollen som leverandør til dagens moderne rallare.

NÆRING - I NORD

71

Fremtiden er printet i 3D Alle ingeniører vil være med å forme fremtiden. Ved fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) i Narvik, gjør de det i et av landsdelens mest avanserte 3D-laboratorier.

Fakultetet er et av Universitetets bærende element ved Campus Narvik, og har lang erfaring med den relativt ferske 3D-teknologien. Det siste året er det investert store summer i nytt utstyr til fakultetets 3D-printings­ laboratorium.

– I alt fem 3D-printere for prototypefremstilling skal gi campus Narvik en ledende rolle i den videre utviklingen av fagfeltet, sier avdelingsingeniør og lab-leder Tony Ludvigsen.

Ser for seg å lage implantater Det avanserte utstyret som nå er på plass, kan tas i bruk til modellering og produsering på en rekke områder.

Offshore, havbruk og helsefag er sektorer som ser store muligheter i 3D-teknologien.

– I dag kan vi printe en 3D-kopi av for eksempel et bestemt ben hos en pasient – ut fra CT/MR-bilder. Dette gir legene mulighet til å studere en 3D-printet kopi av benet i forkant av en operasjon, forklarer laboratorie­ ingeniør Erlend Bjørk.

– I fremtiden kan man se for seg at vi kan 3D-printe en erstatning av deler

72

NÆRING - I NORD

av et ødelagt ben eller andre typer proteser/implantater, legger han til.

Prototypeproduksjon Spennet i bruksområder for 3D-utstyret som fakultetet rår over er altså enormt. For regionens mange gründere betyr det en mye enklere vei til prototyper på sine mange ulike prosjekt.

– Hvor mange ideer er det ikke som har gått tapt fordi utvikleren rett og slett ikke har hatt råd til å utvikle en prototype av oppfinnelsen sin? spør professor Arne Lakså.

– Den tverrfaglige kompetansen vi har her ved fakultetet gjør at vi kan jobbe på flere nivåer for å forbedre resultatene fra bildene som sendes til 3D-printerne, slik at de ferdig printede modellene blir en så tro kopi av bildene som mulig, forklarer han.

3D-printet fremtid For å få til enda bedre resultater må det avansert matematikk og programmering til, noe fakultetet har rikelig kompetanse innenfor. Førstelektor Hans Olofsen viser frem noen ek-

sempler på detaljerte og kompliserte produkter som er 3D-printet, og forteller om matematikken og programmeringen han har holdt på med for å komme frem til best mulig resultat – og hvordan enda mer forskning vil gi enda mer avanserte 3D-printede produkter.

Det er ventet at 3D-printing kommer til å skyte fart de neste årene, noe som vil revolusjonere en rekke ulike prosesser i mange bransjer.

IVT ved Campus Narvik skal være med på revolusjonen. Med topp moderne utstyr og en bred kompetanse opp­ arbeidet gjennom mange år, tar de sikte på å føre an i den videre utviklingen av en 3D-printet fremtid.

Foto: Michael Ulriksen

I fremtiden ser man for seg at man kan 3D-printe deler av ødelagte ben eller andre typer proteser/ implantater.

Bak fra venstre: Professor Annette Meidell, førsteamanuensis Guy Beeri Mauseth, instituttleder Arne Lakså, førstelektor Asbjørn Danielsen og første­ lektor Hans Olofsen. Foran fra venstre: Avdelingsingeniør og lab. leder Tony Ludvigsen, doktorgradsstipendiat Andreas Seger og lab. ingeniør Erlend Bjørk.

Fakta om 3D-printing: 3D-printing er en hurtig prosess som lagvis bygger opp en prototype eller modell.

Prosessen tilføyer lag for lag nytt materiale i flytende form eller pulverform og fikserer dette i den ønskede konturen.

Prosessen styres av et dataprogram, og foregår i spesielle prototypemaskiner som også kalles 3D-skrivere.

Foto: Michael Ulriksen

NÆRING - I NORD

73

Foto: Michael Ulriksen

Banksjef Bjørn Bardal, BM-rådgiver Hans Erik Aspenes og eiendoms­ megler Hans Øyvind Bakkejord.

Fra lokalbank til finanssenter Sparebank1 Nord-Norge har valgt å styrke sin tilstedeværelse i Narvik ved å oppgradere kontoret i malmbyen til et fullverdig finanssenter.

– Det betyr blant annet at beslutnin­ gene nå er flyttet nærmere kundene i området, forklarer Bjørn Bardal, banksjef i Narvik.

Kontoret i Narvik har siden oppstarten i 1999 hatt en positiv og god utvik­ ling. Med mye spennende pågang i området har det lenge vært klart at byen innerst i Ofotfjorden skal være et satsingsområde for banken.

– Det nye finanssentret skal tilby rådgivning og finanstjenester fra hele

74

NÆRING - I NORD

konsernets tjenestespekter. Innholdet vil være banktjenester, eiendoms­ megling, regnskapstjenester og pro­ duktspesialister innenfor blant annet forsikring og plassering, opplyser Bardal.

Større omstrukturering Omgjøringen av Narvik-kontoret er et resultat av en større omstrukturering av Sparebank1 i hele Nord-Norge, som nå har etablert 16 ulike finanssenter rundt om i landsdelen.

– Bankkundene endrer seg i takt med nye trender og ny teknologi. Derfor er det viktig at vi evner å omstille oss i gode tider. Mye av det som nå er gjort handler om å ta opp kampen om de digitale bankkundene i Nord-Norge, og samtidig løfte bankens tilstede­ værelse gjennom nye finanssentre.

Som landsdelsbank er det viktig for oss å være til stede for folk både på digitale flater og i lokalbanken, infor­ merer Bardal.

Av og for Nord-Norge For landsdelsbanken er det viktig at det går bra i nord.

– Vi lever i en slags symbiose med resten av landsdelen, og er avhengig av at næringslivet i våre tre nordligste fylker går bra. For stimulere til nettopp det er vi veldig opptatte av vår egen samfunnsrolle, der vi har definert at vi skal være med å bygge Nord-Norge, avslutter Bardal.

Foto: Robin Lund

Geir Frantzen, Leif-Gunnar Hanssen, Håvard Hjallar og Jacqueline Nordvåg har tro på teknologivekst og kan tilby en helt ny kontorfløy til kommende inkubatorbedrifter.

Spår teknologivekst Innovasjonssenteret Forskningsparken i Narvik har stor tro på 2016. Som universitetsby vil det åpne seg nye veier og mulighetsrom for gode teknologi­ ideer. Nå rigger de til nye lokaler for kommende inkubatorbedrifter.

– Fra årsskiftet ble Narvik universitets­ by da den tidligere Høgskolen i Narvik ble en del av Det arktiske universitetet i Tromsø. Det betyr økte muligheter for forskning og kommersialisering, mener daglig leder Leif-Gunnar Hanssen.

Lavterskeltilbud Ideen bak Forskningsparken er å effektivisere utviklingsprosessen for teknologibedrifter med vekstpotensial.

Gjennom dette arbeidet skapes det regionale arbeidsplasser, som igjen skal tiltrekke seg nasjonal og inter­ nasjonal investorkapital.

– Vi ønsker å være et lavterskeltilbud for gründere og oppfinnere. Dette gjør

vi blant annet ved å bistå dem i ar­ beidet med å lage en forretningsplan.

Selv om vi rådgir i prosessen, ønsker vi i størst mulig grad at gründerne skriver forretningsplanen selv. På den måten får de nærme seg flere aktuelle problemstillinger, og de vil sitte igjen med en større forståelse av både mu­ ligheter og risikoer knyttet til ideene sine, forteller inkubatorleder Håvard Hjallar.

Den siste tiden har de klargjort nye arealer for kommende inkubator­ bedrifter.

gerer som «rugekasse» for nystartede bedrifter. Gjennom den vanskelige og sårbare oppstarts- og utviklings­fasen skal inkubatoren hjelpe tidligfasebe­ drifter med nødvendig næring som kontorplass, nettverk og gode råd. En viktig del av dette arbeidet er også å vise hvor det er mulig å hente kapital.

Som en del av Norges arktiske univer­ sitet har Fakultetet for ingeniørviten­ skap og teknologi i Narvik fått nye og større muligheter for kommersialise­ ring av forskningsresultater.

– Vi har stor tro på at dette vil gi resultater i form av nye muligheter med nye teknologier og nye kompe­ tansearbeidsplasser. Vi bidrar gjerne til å skape nye levedyktige teknologi­ bedrifter i og rundt Narvik, avslutter Hanssen.

Teknologibyen Narvik Inkubatoren i Forskningsparken fun­ NÆRING - I NORD

75

Kan Nord-Norge Foto: Michael Ulriksen

For et par år siden tok Transportutvikling AS i Narvik et strategisk valg. Etter mange års jobbing med transport og logistikk over hele kloden, ville selskapet rette et større fokus mot sitt eget nærområde. Det har ført til betydelig kunnskap om landsdelen lengst nord på kartet.

– Nord-Norge og nordområdene er i dag vårt viktigste arbeidsområde, og i 2015 gjennomførte vi flere sentrale landsdelsanalyser rettet mot gods­strømmer for de tre nordligste fylkene.

Det har gitt oss en unik og inn­gående kunnskap om disse områdene, forteller daglig leder Stig Nerdal.

KONTROLL PÅ TRANSPORT En god del av arbeidet i 2015 har handlet om tre detaljerte godsstrømsanalyser, en for hvert av de tre nordligste fylkene.

– Det startet med et oppdrag for Finnmark fylke. Senere fikk vi tilsvarende oppdrag for Nordland og Troms, forklarer Nerdal.

Summen av de tre rapportene viser det mest omfattende «godskartet» som noen gang er utarbeidet for landsdelen. Analysene viser veitransporter i Nord-Norge, og dagens trafikktetthet og belastning på disse veiene. Alle de mest sentrale bransjene er berørt i rapportene.

I tillegg til de tre omfattende godsstrømsanalysene, leverte Transport­utvikling AS en komplett veitransportanalyse for nordnorsk

76

NÆRING - I NORD

sjømat. Sammen med Handelshøgskolen Nord Universitet ble det også levert en nasjonal analyse knyttet til eksport av fersk laks.

AGENDA NORD-NORGE Agenda Nord-Norge skaper Nord-Norges største møteplass en gang i året. Agenda Nord-Norge samler hvert år i overkant av 400 nordnorske beslutningstakere fra privat og offentlig sektor, fra ulike bransjer, fra politikk, akademia og administrasjon, fra ledelse og tillitsvalgtnivå.

Transportutvikling AS var sekretær for arbeidet med en rapport utarbeidet for Agenda Nord-Norge i 2015.

Denne beskrev sentrale prioriteringer for nordnorsk transport.

SER MOT RUSSLAND 2015 ble også brukt til å styrke selskapets internasjonale prosjektsatsing, spesielt i forhold til Russland.

– Vi anser det russiske markedet som viktig for vår videre utvikling og vekst, og vi jobber kontinuerlig med å videreutvikle arbeidet mot russiske

selskap, organisasjoner og myndigheter. Vår målsetting er å bidra med service av høy kvalitet overfor nye russiske og internasjonale kunder, forteller Nerdal.

For å styrke satsingen mot Russland har Transportutvikling AS ansatt Alexey Filin.

– Han har vært involvert i flere nærings- og transportprosjekter i Barentsregionen/Russland, og han har et stort nettverk i Nordvest-Russland og Norge, både innen privat og offentlig sektor, forteller Nerdal.

ELEKTRISK FERGEDRIFT Men fjoråret handlet om mer enn bare gods og nordnorske veier. Selskapet ble i løpet av 2015 engasjert av Aust-Agder fylkeskommune for å se nærmere på en etablering av miljø­vennlig/elektrisk operert fergedrift i Arendal by og øyene rundt.

– Vi ble valgt til å utføre utredningsog implementeringsarbeidet knyttet til drift og investering av elektrisk drevne ferger i Arendal. I første

fase av prosjektet var målsettingen å legge premissene for videre utvikling. Her vurderte vi dagens situasjon med hensyn til rammebetingelser, fartøyenes driftsmønster, markedsforhold og lignende. Vi er nå inne i en fase med mer konkrete, praktiske oppgaver. Her vurderer vi konkrete fartøysvalg sammen med skipsdesigner, utarbeider rute- og mannskapsplaner, kaiforhold og mer detaljerte driftsøkonomiske og finansielle forhold. Beslutning om endelig investering og oppstart vil til slutt bli tatt av Fylkeskommunen, forteller Nerdal.

MARKEDET FOR HAVNENE Havner er viktige for utvikling av sjøtransporten. De er det logistikkmessige og organisatoriske bindeleddet mellom sjø og land. Det er

avgjørende at havnene utvikles, når sjøtransporten skal utvikles. Det er ikke noe enten eller, sier Nerdal.

– I de siste årene har vi utført flere markedsvurderinger, og havnene er sentrale i mange av disse. Noen havner har et betydelig potensial, men det betinger også at havnene gjør de riktige grep. I Mo i Rana planlegges det en ny dypvannskai ved Rana Industriterminal. Dette er den største industrikaien i landet, og vi har nylig utført markedsvurderingen for dette kaiavsnittet. Aktørene i Mo i Rana arbeider målrettet med dette prosjektet, og det er en viktig investering for videre utvikling av industriclusteret i Mo i Rana og regionen rundt, sier Nerdal.

Ansatte i Transportutvikling AS: Fra venstre: Kjell Heggelund, Oddvar Rundereim, Lene Alteren, Stig Nerdal og Alexey Filin.

www.transportutvikling.no

NÆRING - I NORD

77

Kuldens voktere Vanligvis er kulde noe de fleste av oss drømmer oss bort fra. Men når gutta i Kuldeteknisk Narvik trår til, får de alltid en varm velkomst.

Kuldeteknisk Narvik betjener først og fremst næringslivet i Narvik, der den største kundegruppen er dagligvarebutikkene. Og når kjøledisken plutselig streiker en fredag kveld, er kuldegutta snar og kaste seg rundt: – Helst vil vi jo være føre var og sikre at utstyret til enhver tid i orden, men noen ganger går det galt. Vi rykker ut døgnet rundt og har folk på vakt til enhver tid, forteller Kjetil Karoliussen, daglig leder i Kuldeteknisk AS, avdeling Narvik.

Teknologiske fremskritt Bedriften han leder har siden 2013 vært en del av Kuldeteknisk AS i Tromsø, en av landet største entreprenører i bransjen.

78

NÆRING - I NORD

forteller Karoliussen. Firmaets kunder er spredt over hele Ofoten, Tysfjord og Indre Troms, og de knallgule bilene som er stasjonert ved lokalene i Verkstedbakken begynner å bli et velkjent varemerke.

Teknologien har endret hverdagen for kjølemontørene drastisk siden bedriften ble etablert lokalt i 1977.

Gjennom avanserte overvåknings­ systemer kan Kuldeteknisk følge med på de ulike anleggene i distriktet og sikre kontinuerlig og trygg drift.

– Vi unngår mange akutte saker på grunn av dette, og blir i stand til å betjene et større område enn tidligere,

Kompetent avdeling Narvik-avdelingen teller i dag fem ansatte, alle utdannet kjølemontører, med lang erfaring innen prosjektering, installasjon og service av kuldetekniske anlegg. I tillegg til dagligvarebutikkene står blant annet sykehuset, verksteder og industribedrifter på kundelisten.

– Det skal lønne seg å ta vare på kundene. Vårt mål er å alltid være tilgjengelige for dem, og sørge for trygg drift og vedlikehold av alle typer kjøleanlegg, avslutter Karoliussen.

Foto: Michael Ulriksen

Bfv: Alexander Fjelde, Kjetil Karoliussen, Børre Norlun og Rune Kristensen.

– Det har styrket oss å komme inn i et større selskap. Gjennom sin egen forsknings- og utviklingsavdeling har Kuldeteknisk en unik posisjon i bransjen med hensyn til teknologisk utvikling i faget, sier Karoliussen.

www.kuldeteknisk.no

Fra 2 til 12 Da de to Beisfjordingene Arnt Hansen og Egil Karlsen startet opp 2tal Utemiljø i Narvik i 2004, var planen kun å ha jobb til seg selv og et par håndlangere ved behov. I dag har bedriften 12 fast ansatte, en avdeling i Tromsø og en samlet omsetning på snaut 30 millioner.

Gabriel og Tobias legger siste finish på belegningssteinen utenfor Beis­ fjord idrettslag.

I høysesongen opplever bedriften å måtte øke arbeidstokken til over 30 ansatte. Da er det godt at gjengen er selvgående og strukturerte.

– Vi har positive og løsningsorienterte medarbeidere som styrer prosjektene med stødig hånd. Deres kompetanse og innstilling er en forutsetning for at vi skal kunne håndtere alle oppdrag vi tar på oss, forklarer anleggsleder Egil Karlsen.

I vinter er det spesielt renoveringen av det nye rådhuset som krever ressurser.

Her har bedriften til enhver tid stasjonert 4-5 mann.

Rune Pedersen foran hjullasteren utenfor Narvik rådhus.

Frank Hanssen foran utstyr som varmer opp rådhuset under renoveringen.

Daglig leder Arnt Hansen og Anleggsleder Egil Karlsen i 2tal Utemiljø AS.

NÆRING - I NORD

79

Foto: Michael Ulriksen

Bredden er styrken 2tal Utemiljø tilbyr i dag et bredt spekter av tjenester, og utfører oppdrag som omhandler alt fra vann og avløp til finjustering av utearealer.

Nytt av året er et inspeksjonskamera til bruk ved skifte av vannledninger og avløp og annen rørinspeksjon.

– Summen av alle våre tjenester har etter hvert blitt vår styrke, avslutter Hansen.

Foto: Michael Ulriksen

Jan Kristiansen smiler bredt etter å ha lagt bak seg sitt beste år som leder for maskinentreprenør Kristian Kristiansen.

80

NÆRING - I NORD

Foto: Michael Ulriksen

Gull(h)år For å lykkes må man ha både dyktighet og flaks. Det gjør at Maskinentreprenør Kristian Kristiansen (KK) i Narvik nettopp har avsluttet sitt beste år noen sinne.

En fleksibel og erfaren organisasjon kombinert med en mild vinter og flere ekstraordinære avtaler sikret oss rekordomsetning og gode resultater i fjor, forteller bedriftens eier og daglige leder, Jan Kristiansen.

Full drift året gjennom Januar, februar og mars er vanligvis dårlige måneder, det normale er hauge­vis av snø på denne tiden av året.

– Slik var det ikke i fjor. En «snill» og snøfattige start på 2015 førte til at vi kunne kjøre full drift på hele maskin-

Grunnmuren Rammeavtaler med Relacom, jernbanen, Nordkraft og Narvik kommune danner en solid grunnmur for den lokale maskinentreprenøren. Et godt forhold til Peab har også utviklet seg og gitt flere store oppdrag. Likevel er det en ting som har betydd mer enn noe annet for den positive utviklingen av gravefirmaet i Narvik.

– Dyktige ansatte og selvstendige arbeidslag har uten tvil vært nøkkelen til suksessen, både i år og tidligere.

Mange av guttene har vært her mellom 15 og 20 år og kjenner selskapet

«Dyktige ansatte og selvstendige arbeids­lag har uten tvil vært nøkkelen til suksessen.»

Jan Kristiansen

parken gjennom alle de mest fryktede månedene. Slikt blir det gode resultater av, konstaterer Kristiansen.

På det meste har 45 arbeidere vært i sving, noe som gjør KK til en betydelig arbeidsgiver i Narvik gjennom 2015.

Mye på gang – Med mange store og spennende prosjekter på tegnebrettet tror han Narvik går en spennende tid i møte.

Veipakker, tunellprosjekt, utvidelser på Ofotbanen og nytt sykehus er bare noe av det vi vet kommer de neste årene.

Innimellom disse store prosjektene tror Kristiansen også at man vil se flere eksempler på nyetableringer, blant annet som følge av en Hålogalandsbru som er med på å knytte nye store områder tettere sammen.

– Det vil utlyses mange kontrakter i årene fremover. Er man dyktig og litt heldig ligger derfor mye til rette for at flere kan oppleve gullår i nær fremtid, avslutter han optimistisk.

Setter logoen på rød bakgrunn for å illustrere hvordan det blir på b For øvrig er tekst og tlf. nr satt i hvitt

like godt som meg. Vi har lyktes godt med å skape trivsel blant de ansatte og biler og maskiner med KK-logo utvendig og blide sjåfører innvendig er for lengst blitt et vanlig syn i malmbyen. I et hektisk år som det vi nettopp har lagt bak oss, er deres velvilje og fleksibilitet det viktigste verktøyet for lykkes, mener Jan. NÆRING - I NORD

81

Foto: Michael Ulriksen

Takket være denne gjengen kan Coop Obs se tilbake på fem spennende og lærerike år.

De første 5 Siden oppstarten i 2011 har mer enn 1,8 millioner kunder besøkt Coop Obs i Narvik. I disse dager kan hyper­markedsjef Andreas Apelqvist og alle hans ansatte feire sine første fem år i malmbyen.

– Om man stiller opp alle kundene som har handlet på Obs etter hver­ andre, ville vi fått en handlekø som strakte seg fra Kristiansand til Narvik, forteller Trine Karoliussen, som har vært salgsleder ved det populære hypermarkedet siden første dag.

Hypermarkedssjef Andreas Apelqvist

82

NÆRING - I NORD

forteller om en spennende og lærerik reise, der den gode mottakelsen fra kundene i regionen har vært en moti­ verende drivkraft.

Lønningslista til Apelqvist teller i dag rundt 70 navn. Det bringer dem langt opp på lista over byens største private arbeidsplasser. Mest opptatt er han

likevel av å rose innsatsen til de an­ satte gjennom de fem første hektiske årene.

– Fleksibiliteten alle her på huset har vist helt siden åpningsdagen, er en av de absolutt største suksessfaktorene våre.

– Gjennom å fortsatt tilby god service, lave priser og gode tilbud kan vi ganske snart lage en kundekø fra Lindesnes til Nordkapp, avslutter Karoliussen.

Foto: Michael Ulriksen

SPORT OG BOLIG

BYGG

DAGLIGVARE

KAFÉ

– Det virker som om Narvikfolk trener stadig mer.

Påstanden kommer fra Merete Blomsköld som har vært avdelingsleder for sport og bolig siden åpningsdagen for rundt fem år siden. I løpet av denne tiden har hun sammen med sine ansatte montert og solgt 2300 par ski, 7500 par sko samt en mengde ulike hockeyartikler. I samme periode har hele 17 000 stearinlys fra Coop Obs sørget god stemning i regionens mange hus og hjem.

I dagligvareavdelinger er det Marita C. Ingebrigtsen og Dag Ove Larsen som har hovedansvaret. Ved siden av kjedens faste sortiment har de to avdelingslederne også prioritert lokale og kortreiste produkter.

– Vi har blant annet satset på å ha rikelig med Kuraasprodukter og potet fra Håkvik, forteller Marita.

Men det mer tradisjonelle selger godt også her.

– 19 000 Grandiosa og mer enn 50 tonn smågodt er kjørt gjennom kassasystemet i løpet av fem år, informerer Dag Ove.

Kombinasjonen av bredt utvalg og gode priser har gjort av Richardt Olsvik og hans medarbeidere i byggavdelingen har posisjonert seg som en av regionens største på maling og malingstilbehør.

– Vi har snart solgt 27 000 enheter med maling de fem årene vi har vært her. Når man da tar høyde for at flere av disse er 3-, 5- og 10-litere, snakker vi om et brukbart antall kvadratmeter vegg , tak og gulv som har fått farge fra oss, sier Olsvik.

Ved siden av den populære grillmenyen har cafeen på Coop Obs også valgt å slå et slag for det gode gamle husmanns­ kosten.

– Det gjør at vi har middagsgjester i aldersspennet fra 0 til 100, sier avdelingsleder Kirsti Berntzen. Hun forteller at stadig flere kameratgjenger også benytter kafeen som fast møteplass.

At det drikkes en del kaffe der er det ingen tvil om. Siden åpningen for ganske nøyaktig fem år siden har nærmere 100 000 kopper kaffe blitt solgt fra den populære kafeen på Obs.

NÆRING - I NORD

83

Profesjonell familiebedrift

Kaffe på bakrommet, en logrende hund som møter deg i døra, og en varm og familiær atmosfære kombinert med høy kompetanse og topp service. En handletur hos Nordnes er noe helt utenom det vanlige.

84

NÆRING - I NORD

Foto: Robin Lund .no

Elin Nordnes, Sølve Hamnes, Tanita Edvardsen og Harry Nordnes kan tilby et rikholdig og kvalitativt sortiment i sin velfylte butikk.

Harry Nordnes hadde egentlig bare tenkt å drive enkeltmannsforetak som snekker da han tok steget og startet for seg selv i 2007. Den innholdsrike butikken og det allsidige verkstedet på Fagernes utenfor Narvik vitner om at det ikke gikk som planlagt.

– Jeg hadde ikke holdt på så veldig lenge før jeg oppdaget at markedet etterspurte ulike produkter og tjenester som var lite tilgjengelig i Narvik.

Det ballet bare på seg, til vi i dag, åtte år senere, er en bred virksomhet med mange bein å stå på, forteller Harry.

Foto: Robin Lund .no

Familiebedrift Han innså raskt at han ikke klarte med alt alene. Da var kona Elin god å ha: hun har trådt til som økonomiansvarlig, og styrer finansene med stødig hånd. I tillegg har en av sønnene vært ansatt siden 16-årsalderen. Familien Nordnes utgjør dermed en betydelig del av arbeidsstokken på 12 ansatte.

– Vi er nøye med å skille mellom jobb og privatliv, understreker Elin. Men den familiære stemningen har nok satt sitt preg på spesielt butikkutsalget, der maskoten og familiehunden Josefine møter kundene i døra, og de gjerne blir bedt på en kaffetår på bakrommet.

fallsertifisering med innleid instruktør, noe som er påbudt for alle som skal jobbe i høyder over to meter.

– Sammensetningen av tjenester og produkter er ikke tilfeldig, men en gjennomtenkt strategi for å sikre stabil omsetning og drift. Er det lite aktivitet på den ene siden, har vi mye å gjøre på andre områder, sier Elin. Ønsker seg ferie Nå avsluttes straks langvarige oppdrag med sporgodkjenning på jernbanen og prosjekter for LKAB. Men selv om dette er store aktører, forsikrer ekteparet Nordnes at også privatkunder vil finne mye nyttig i butikken. Til nå har det meste gått gjennom jungeltelegrafen, men gjennom sosiale medier og nettsiden kan nå kunder finne siste nytt av produkter og tjenester som tilbys. For det er ingenting som tyder på at Nordnes vil bremse tempoet – selv om de må innrømme noe: – I 2016 hadde det likevel vært godt med en skikkelig ferie, den første på flere år.

Forhandler og servicepunkt for Husqvarna

Bredt spekter av tjenester En stor del av driften omfatter også sikkerhetstjenester i forbindelse med Jernbaneverkets utbedringer av Ofotbanen, og utleie av personell, lifter og annet utstyr. Det kan være alt fra varmeløsninger, stillas, kompressorer og verktøy. I tillegg tilbyr Nordnes kurs i

Foto: Robin Lund .no

Gir gass Topp service og høy kunnskap og kompetanse er likevel aller viktigst i butikken, som inneholder alt fra arbeidsklær og vernesko til gressklippere og verktøy. Nordnes er forhandler av Husqvarna-maskiner og har også nylig startet salg av Yara gass og propan. Vegg i vegg med butikken er serviceverkstedet, der de tar inn det meste av maskiner og utstyr som trenger reparasjoner og vedlikehold.

Fra butikken på Fagernes kan Tanita og Harry nå tilby Yara gass og propan.

www.nordnesnarvik.no NÆRING - I NORD

85

De allierte Da helsemyndighetene i fjor lanserte tankene rundt en ny nasjonal sykehusplan, tegnet de samtidig et bilde hvor Narvik som et av fem sykehus lå an til miste akuttberedskapen.

Sånt skapes det allianser av.

86

NÆRING - I NORD

Foto: Michael Ulriksen

Sverre Håkon Evju og Bjørn Bremer står i spissen for alliansen som jobber for å bevare kirurgisk akuttberedskap på Narvik sykehus.

I etterkant av helsedepartementets lansering av ny sykehusstruktur uttrykte flere av legene i Narvik bekymring for at planen ville være starten på en nedbygging av lokalsykehuset, som på sikt ville ende med tap av akuttkirurgisk beredskap i malmbyen.

På bakgrunn av dette etablerte Narvik Næringsforening sykehusalliansen.

Fremst blant de allierte står en tidligere divisjonsdirektør for sykehuset, Bjørn Bremer, og en engasjert lege, Sverre Håkon Evju. Sistnevnte ble i fjor kåret til årets nordlending på etter sitt arbeid for å bevare et helhetlig sykehustilbud i Narvik.

Påvirker prosessene Gjennom arbeidet med alliansen har Bremer og Evju sammen med en rekke andre dyktige og engasjerte mennesker, forsøkt å danne seg et bilde av hvilken betydning akuttberedskapen og sykehuset i dag har for næringsliv og befolkning i området.

De har forsøkt å rette opp i faktafeil, samtidig som de har jobbet målrettet og systematisk for å påvirke de politiske prosessene før den endelige behandlingen av den foreslåtte planen starter.

Helseministeren presiserer i meldingen av akuttkirurgien kan opprettholdes på sykehus som UNN Narvik dersom geografi og bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, tilgjengelighet til bil-, båt- og luftambulansetjeneste og værforhold gjør det nødvendig.

sykehus. Når det oppstår en alvorlig ulykke har reiseavstand til nærmeste sykehus med akuttfunksjon stor betydning for overlevelse. Alliansen mener dette må vektes tungt i vurderingen.

Narvik-regionen har i dag et variert næringsliv med stort innslag av industri, logistikk og anleggsvirksomhet.

Alliansen har snakket med flere industriledere som utrykker viktigheten av en operativ akuttberedskap med tanke på deres krav til HMS. Dette bekreftes av Bedriftsforbundet region nord som også har kommet med en uttalelse der de påpeker viktigheten av akuttkirurgien som sykehuset i Narvik kan gi deres medlemmer innenfor kort tid om en ulykke skulle inntreffe.

Dette handler også om å legge til rette for at unge mennesker ønsker å bygge seg en fremtid i vår region. Narvik er bl.a. et logistikk- knutepunkt og har et stort teknologimiljø som

«Fjernes den kirurgiske akuttberedskapen trues også fødeavdelingen.»

Bjørn Bremer

Dette gir forhåpninger, og god grunn til å fortsette dette arbeidet.

Går prosessen som planlagt vil Stortinget behandle meldingen rundt påsketider, for deretter å komme med en anbefaling som Helse Nord i siste rekke skal ta stilling til.

Foto: Michael Ulriksen

Velfungerende Fakta de må forholde seg til når den endelige avgjørelsen skal tas, er at Narvik i dag har en god akuttmedisinsk beredskap. Sykehuset har gode rutiner og prosedyrer. Fagmiljøet er stabilt og entusiastisk og holder et høyt faglig nivå.

Den kirurgiske akuttberedskapen ved sykehuset har flere ganger de seinere årene reddet liv etter alvorlige ulykker.

For alliansen er det derfor utenkelig at Narvik-regionen med sitt mangfoldige næringsliv ikke skal ha et sykehus med akuttberedskap innen kirurgi.

Gode argumenter Åpningen av Hålogalandsbrua medfører at mange av kommunene i Sør- Troms får UNN Narvik som sitt nærmeste

virker tiltrekkende på mange produksjonsbedrifter. Disse har store krav til HMS, og uten akuttberedskap kan det bli vanskelig å rekruttere slike bedrifter.

Må bestå Fjernes den kirurgiske akuttberedskapen vil det også true fortsatt opprettholdelse av dagens fødeavdeling. Det vil dramatisk forringe regionens attraktivitet for unge mennesker.

Akuttberedskap og fødeavdeling representerer en grunnleggende trygghet som alle må kjempe for å bevare.

Alt dette tatt i betraktning kan ikke alliansen se at det er argumenter, hverken i dag eller i et lengre perspektiv, for å fjerne den kirurgiske akuttberedskapen som i tillegg er av så stor viktighet for det samlede fagmiljøet på sykehuset.

Skal Narvik ha vekst må sykehuset bestå med alle sine funksjoner og tilbud!

NÆRING - I NORD

87

Foto: Ørnulf Jenssen

Samfunnsnyttig arbeidspraksis Et springbrett videre – det er arbeidsmarkeds­ bedriften Agenda AS’ visjon. Og det er akkurat det de tilbyr, gjennom å gi en ny mulighet til mennesker som av en eller annen grunn har havnet utenfor jobbmarkedet.

– Vår førsteprioritet er å få folk ut i jobb, enkelt og greit. Agenda har 220 tiltaksplasser, fordelt på nærmere 200 bedrifter. Vi er inne i alle typer bransjer, og tilbyr en rekke ulike tiltak – fra to ukers jobbklubb til varig tilrettelagt arbeid, forteller daglig leder Inis Ivarsson.

Skreddersyr for hver enkelt Helt siden bedriften ble etablert i 1972 har de tatt imot mennesker som vil tilbake i jobb. I dag tar de 35 ansatte imot jobbsøkere fra Nav. Det første disse menneskene møter når de kommer til Agenda er en kartlegging av ressurser, muligheter og ønsker.

88

NÆRING - I NORD

Deretter tilrettelegges det slik at alle kan jobbe med noe de liker.

– Vi ser hver enkelt, og skreddersyr opplegget etter hvem de er. Tilbudet om arbeidspraksis er uforpliktende for begge parter, og arbeidsgiver har ingen lønnsutgifter. Om ansettelsesforholdet skulle bli varig følger Agenda opp også etter praksisen er avsluttet, forteller Ivarsson.

I 2015 har hele 63 av de 242 som har avsluttet arbeidspraksis fått seg jobb.

Cirka 70 prosent av jobbsøkerne er ute og jobber, og en liten del jobber med produksjon hos Agenda AS.

Flere suksesskriterier Kompetansebedriften samarbeider blant annet med NHO, Narvikregionen Næringsforening og Futurum. Gjennom NHO er de med på prosjektet «Ringer i vannet», som blant annet går ut på å hjelpe de som har hull i CV-en tilbake i arbeidsmarkedet.

– Både arbeidstaker og arbeidsgiver får tett oppfølging før, under og etter at arbeidspraksisen er gjennomført, sier Ivarsson.

En av suksesskriteriene har vært å bygge en sterk og god merke­vare full av mening og mot.

– Vi har et godt omdømme, og folk i regionen vet hvem vi er og hva vi står for. Vi har bra økonomi og gode formidlings­tall, og vi elsker vårt samfunns­nyttige arbeid, avslutter Ivarsson.

Gründerprisen Gründerprisen er opprettet av VINN i samarbeid med Ofoten Sparebank, Narvikregionen Næringsforening og Futurum, og blir tildelt under Opptur-konferansen.

Prisen er en hedersbevisning til personer som i god gründerånd har bidratt til nyskaping ved etablering av nye bedrifter eller videreutvikling i eksisterende bedrifter.

Unni Megård er leder for bedriftsmarked hos Ofoten Sparebank og hjelper gjerne din bedrift til kommende års oppturer.

Du treffer henne på direktenr. 958 47 867

Vi hjelper til NÆRING - I NORD

89

Mediegrafisk: Robin Lund .no, foto: CSP Pressmaster

Ofoten Sparebank sponser

Verdensledende plogprodusent PĂĽ skuldrene av farens firma og plogproduksjon har Ole Saltvik og hans ansatte bygget en av verdens mest innovative plogbedrifter.

Daglig leder Ole Saltvik har bygget en unik plogbedrift pĂĽ skuldrene av farens firma.

Foto: Michael Ulriksen

90

NÆRING - I NORD

Foto: Michael Ulriksen

Godt humør, god samhandling og stå på-vilje preger stemingen i produksjonen.

– Det høres kanskje rart ut at en liten bedrift i Bjerkvik kan påstå noe slikt, men jeg har mine ord i behold, sier eier og daglig leder Ole Saltvik.

Han beskriver snøploger som et produkt det er vanskelig å gjøre endringer på.

Unikt sortiment Med innovative tilnærminger og en egen glød for fagområdet har bedriften hans de siste årene evnet å komme opp med en rekke nye og revolusjonerende plogmodeller som markedet ikke har sett tidligere. Med seg i prosessene har de hatt anerkjente samarbeidspartnere og utprøvere.

Resultatet av alt arbeidet er i dag et unikt produktsortiment av spiss­ploger, diagonalploger og flerbruksploger, med markedspotensial i hele den snødekte delen av kloden.

Fordeler Plogene har alle noen unike fellesnevnere. Gode kastegenskaper, stabilitet og vekt står øverste på lista. I tillegg er plogene lette å jobbe med, lette å skyve, og de rensker kantene godt.

– De kaster heller ikke over, forklarer Ole. Han røper at flere nyvinninger er på vei, og at disse vil bli lansert i løpet av året.

– Dette tilfører ny kraft til slagordet vårt «Saltvikplogen – brøyter vei!»

ler produsert hos oss. I det pågående arbeidet med Hålogalandsbrua har vi bidratt i tårnstøpingen. Vi er en gjeng ansatte med bred kompetanse innenfor vårt fag, mener Saltvik.

Med flere solide bein å stå på skal han sørge for forutsigbare og trygge arbeidsplasser i Bjerkvik.

– Vår tradisjon for nytenking og vårt sterke ønske om å ligge i front skal være plogen som brøyter oss vei inn i fremtiden, avslutter han.

Allsidig leverandør I tillegg til plogproduksjon produserer bedriften stålbygg, rehabiliterer fasader, lager innvendige og utvendige trapper og kan produsere rekkverk i både stål, glass og aluminium.

Flere større referanseprosjekt er lagt til lista de siste årene.

– Ofotbanen skjermes på flere steder av flere hundre meter lange snøtunel-

www.saltvik.as NÆRING - I NORD

91

Foto: Karl Inge Punsvik

Sweco tok tak i prosjektet «Det 4. hjørnet» med flere fag. Foran: Martin Dyrberg Pettersen, Siril Sneve, Mikael Af Ekenstam og Anastasia Margenfeld. Bak: Julian Casanovas, Svein E. Eriksen.

Bidrar til nye Narvik med stor flerfaglighet LKABs nye kaianlegg, Nye Narvik Torv, fremtidig hovedgate gjennom sentrum og den storstilte utviklingen av Narvikfjellet. Sweco er og har vært inne med flerfaglig kompetanse i flere av de større prosjektene i malmbyen Narvik den siste tiden.

92

NÆRING - I NORD

Firmahistorikk Anleggsteknikk ble startet opp i 1978 av Tor Dahle på Evenskjer som rent byggelederfirma. I 1984 etablerte de avdeling i Narvik – Anleggsteknikk Narvik AS (AT Consult fra 1999). I 2007 ble AT Consult med sine 28 ansatte kjøpt opp av Sweco. I dag teller staben 40 ansatte med tilholdssted siden 1999 i Telegrafgården.

Foto: Michael Ulriksen

Arealplanlegger Ronny Dahl.

Sweco-kontoret i Ofotens hovedstad kan skilte med god og lokal kompetanse i flere ingeniørfag. I prosjekteringen av Nye Narvik Torv har de vært inne med 10 fag for å sy sammen bygget som vil gi Narvik et nytt og forskjønnet sentrum.

Foto: Karl Inge Punsvik

Regionleder i Sweco Narvik, Ingrid Søraas.

Samordning – I tillegg har vi ansvaret for samordning og kollisjonskontroll på dette prosjektet, forklarer BIM-leder Anastasia Margenfeld.

– Vi jobber med flere 3D/BIM – bygningsinformasjons modeller. Ved hjelp av BIM innhenter vi bygningselementene fra de involverte fagene i en felles sammenstilt modell. Denne digitale bygningsinformasjonen letter koordineringen i alle faser og følger prosjektet i hele dets livsløp.

Gevinsten er kvalitetssikring, mindre feil og rasjonalisering. Ikke minst kan det være meget kostnadsbesparende verktøy da de aller fleste kollisjonsfeil oppdages i prosjekteringsfase, legger Anastasia til.

tet i Swecos pågående arbeid med reguleringsplan av Narvik fremtidige sentrumsgate, samt til å kontrollere betongfundamenter og stålkonstruksjoner under arbeider for LKAB i Narvik.

Lommekjent i fjellet Faglig kompetanse kombinert med inngående lokalkunnskap er en viktig årsak til at Sweco er inne i områdeplanleggingen av Narvikfjellet.

En av arealplanleggerne deres, skiesset Ronny Dahl, kan skilte med detaljert lokalkunnskap i fjellet etter mange år på ski og tur i området.

– Han ble på mange måter en inngangsport til denne delen av prosjektet, forklarer Søraas, som nå også er inne på detaljplanleggingen av flere ulike områder.

Sentral aktør Som en sentral konsulentaktør i regionen ønsker Sweco hele tiden å styrke sin flerfaglige kompetanse, og rekrutterer gjerne nye ressurser fra byens universitet.

– Vi er opptatt av at Narvik vokser og trives. Vårt bidrag i så måte blir å bygge opp kompetansen i nærmiljøet, avslutter Søraas.

BIM-illustrasjon

Etter oppkjøpet av BIM Consult er Sweco i dag landets ledende på BIM. Metoden brukes i de fleste prosjekter i dag, og har også vært mye benytNÆRING - I NORD

93

Hjelpes, jeg hadde glemt at du la ut for billettene.

Vippser deg nå!

Du trenger bare et mobilnummer, og vipps så er pengene på vei.

Uansett hvilken bank du har.

Nå koster det ingenting å overføre beløp under 5000 kroner. Å vippse 5000 kroner eller mer, koster 1 % av beløpet.

By DNB

Alltid på vei – med fokus på deg En busstur bringer folk sammen, skaper god sosial stemning og, ikke minst, gir mange flotte naturopplevelser underveis. Dette er bærebjelken i forretningsstrategien til Evenes Buss, som har spesialisert seg på pakketurer med buss.

Stor vekst Evenes Buss ble etablert i 2001, og skiftet eiere i 2012. Det samme året ble selskapet tildelt drosjeløyver i Evenes kommune. I løpet av disse årene er omsetningen doblet, forteller daglig leder Frank Blix: – Den største delen av æren skal turistene selv ha. Turismen i Lofoten og Vesterålen er voksende, og sånn sett ligger Evenes med sin storflyplass midt i smørøyet.

Mens det tidligere var toppsesong på sommeren og stille resten av året, ser vi at stadig flere lar seg lokke til Nord-Norge også i vinterhalvåret.

De ti sjåførene i selskapet er blitt godt kjent med både japanere på nordlysjakt og tyskere som drømmer om storfisken.

Satser på pakketurer Nå blir det enda mer langkjøring: Evenes Buss vil i kommende år øke satsingen på pakketurer.

– Vi hadde en pensjonisttur fra Harstad til Helgeland i sommer, med flere overnattinger og opplevelser underveis. Det var en ubetinget suksess, og absolutt noe vi vil gjenta, forteller Blix.

Turistene koser seg i vakre NordNorge.

Foto: Evenes Buss

Etter de siste års utvidelser er slagordet over stadig mer gjeldende. Bussene merket Evenes Buss er stadig oftere å se på nordnorske veier, lastet med turister, pensjonister og andre glade passasjerer.

Kjøretøyparken hans består i dag av seks minibusser, fire storbusser og fire drosjer. Én minibuss og én storbuss er for tiden stasjonert i Mo i Rana.

Godt lokalt samarbeid Frank Blix trekker frem det gode samarbeidet med andre aktører i transport- og turistnæringen som en viktig faktor for å lykkes: – Vi samarbeider godt med andre større busselskaper og reiselivsbedrifter, som leier oss inn for oppdrag dersom de ikke har kapasitet selv. På pakketurene har vi også gode avtaler med ulike spise- og overnattingssteder underveis, slik at vi sammen kan gi passasjerene en god opplevelse.

Foto: Michael Ulriksen

Turismen i Lofoten og Vesterålen er voksende og Evenesbuss har stadig flere turer mot vest.

NÆRING - I NORD

95

Internasjonalt samarbeid Et tett samarbeid med russiske nærings- og myndighets­ aktører, samt bistand fra Innovasjon Norge, har sikret medlemmer i Arena Arktisk Maritim Klynge (AMK) flere kontrakter fra nabolandet i øst.

Foto: Crestock

Hamek i Harstad er et av klynge­ medlemmene som har opplevd stor suksess i arbeidet mot Russland.

I løpet av noen få måneder har Hamek fått flere oppdrag knyttet til ser­ vice, vedlikehold og ombygging av fiskebåter. Oppdragene kommer som et resultat av målrettet og strategisk arbeid, der de blant annet gjennom klyngesamarbeidet har deltatt på messer, konferanser og bedriftsbesøk i Russland.

Ser mot Russland Som prosjektleder for klynge­ samarbeidet har Transportutvikling AS prioritert å la klyngemedlemmer møte potensielle samarbeidspartnere og kunder i Russland.

– Gjennom slike konkrete tiltak, skal AMK bidra til å styrke deltakernes markeds‑muligheter nasjonalt og globalt, både gjennom utvikling og formidling av relevant markeds­ kunnskap og gjennom felles profi­ lering mot sentrale kundegrupper, forklarer Stig Nerdal.

Finsk samarbeid AMK har også inngått et samarbeid med det finsk-initierte prosjektet ArcMaTe (Arctic Maritime Testing, Training and Research Center). Arc­ MaTe involverer både finske bedrifter, FoU-institusjoner og byområder. De finske byområdene som er involvert er Kemi, Oulu og Pori. Ambisjonen er å utvikle ArcMaTe til en internasjonal organisasjon i samarbeid med bl.a.

Norge, herunder Svalbard, der en sammen skal fokusere på arktiske maritime utfordringer.

Sterkere sammen Arena Arktisk Maritim Klynge (AMK) ble etablert i 2013, og har som formål å stimulere til økt innovasjon og å styrke konkuranseevnen til medlems­

96

NÆRING - I NORD

Arktisk Maritim Klynge (AMK) ■ AMK ble etablert i 2013, og fikk arena-status samme år.

■ AMK er finansiert av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva sammen med medlemmene.

■ Klyngen involverer 44 norske aktører knyttet til arktisk maritim næring i nordområdene.

■ AMK har prosjektkontor i Narvik.

■ Prosjekteier er Maritimt Forum Nord SA ■ Prosjektleder er Transportutvikling AS.

Foto: Transportutvikling

bedriftene, sier AMKs prosjektleder Oddvar Rundereim.

– Gjennom samarbeid, felles møte­ plasser og proaktiv nettverksbygging skal AMK ta en posisjon som det ledende maritime kunnskaps- og industrimiljøet i Norge knyttet til arktiske utfordringer, sier han. Han mener klyngesamarbeidet også er viktig for hvordan medlemsbedriftene møter konkurransen utenfra.

– Hver for oss er vi små, men som en samlet enhet kan vi lettere vinne frem. I tillegg har vi sammen en sterkere stemme for å bli hørt med tanke på utfordringene i den maritime næringen i Nord-Norge, avslutter han.

Prosjektleder i AMK, Oddvar Rundereim, presenterer AMK på messen «Murmansk Business Week» i november 2015.

Klyngeaktører i AMK Bedrifter Ballstad Slip AS Barents AS Blokken Skipsverft AS Chriship AS Force Technology Arctic AS Hafenstom AS Hamek AS Harstad Elektro AS Hurtigruten ASA LKAB Slepebåter Momek PTN AS Mosjøen Havn KF Narvik Havn KF Nor Supply Offshore AS Norbase AS Nord-Norsk Spedisjon AS North Engineering AS NSK Ship Design AS Polarkonsult AS Seaworks AS Skarvik AS SMV Hydraulic AS Steenstrup Stordrange DA Torghatten Nord AS Transportutvikling AS Troms Offshore AS Tschudi Shipping Company AS Westcon Helgeland AS Mo Industripark AS

FoU og utdanning Akvaplan-niva AS UIT Campus Narvik Kunnskapsparken Bodø AS Kunnskapsparken Nord AS Marintek NORUT Narvik NORD Universitetet UIT Norges Arktiske Universitet

Andre Innovasjon Norge Forskningsrådet Kystvakten Kystverket Maritimt Forum Nord SA SIVA

Observatør DNV-GL

NÆRING - I NORD

97

Foto: Robin Lund .no

Produksjonssjef Marius Larsen (i midten) sammen med Tore Larsen, stasjonsleder for flere av småkraftverkene, og energioperatør Thomas Sørslett. Småkraftverkene har fått ny finansiell eier, men Nordkraft har beholdt magasinkraftverkene. Her fra Håkvik kraftverk i Narvik kommune.

98

NÆRING - I NORD

Ny rolle Gjennom å tilby seg operatøransvaret for andres kraftverk ønsker Nordkraft i Narvik å innta en ny rolle i kraftbransjen.

– For oss handler det om forutsigbarhet og økt lønnsomhet på den driften vi i dag har. I tider hvor det kan være krevende å eie må man se seg om etter nye roller. Og selv om rollen som operatør for andre er ny, er selve arbeidet noe selskapet har holdt på med i over 100 år, avslutter Marius Larsen.

Fra innsiden av kraftverket på Fjelna i Hemne kommune i Sør-Trøndelag.

Foto: Nordkraft

Solgte Et viktig skritt på veien inn i sin nye rolle tok selskapet i fjor sommer da de valgte å selge sin portefølje på 13 småkraftverk til britiske SL Capital Partners og samtidig inngå en langsiktig driftsavtale med dem.

– Avtalen går ut på at vi de neste 15 årene skal være en totaloperatør for kraftverkene. Det betyr at vi både skal lede, drifte, vedlikeholde og forvalte dem. I avtalen ligger det også en enighet om at vedlikeholdet bygger videre på det programmet som allerede er etablert av Nordkraft, forteller Larsen.

en. For det andre gir det løpende inntekter gjennom at vi skal drive kraftverkene. Det at eier og operatør ikke er den samme, er relativt nytt når det gjelder vannkraft. I andre sektorer – som for eksempel olje og gass samt eiendom – har det vært vanlig lenge.

Nordkraft øker med dette fokuset på å operere/drifte, og vi tror at dette og andre langsiktige partnerskap vil gi vinn-vinn-situasjoner, og fremme organisk vekst, sier Eirik Frantzen, administrerende direktør i Nordkraft.

Foto: Nordkraft

Selskapet har etter en større omstilling sett etter inntektskilder basert på andre og mer forutsigbare områder enn den varierende strømprisen. Nå ønsker de å tilby det de er best på til andre, nemlig drifting og vedlikehold av kraftverk.

– Å skille eierrollen fra operatørrollen er et uvanlig skritt i norsk kraftbransje, forteller Marius Larsen, produksjonssjef i Nordkraft.

Fra inntaket på Virakelva kraftverk i Narvik kommune.

Operatørskap og videre vekst – Dette er et svært viktig strategisk skritt for Nordkraft. For det første reduserer det den finansielle risikoNÆRING - I NORD

99

Helt elektrisk Mye av bilpraten i Narvik har det siste året skiftet karakter.

Fokuset på hestekrefter og dekkbredde, er byttet ut med drøftinger av rekkevidde og hurtiglading. Leaf-forhandler Trond Frantzen beskriver stemningen som helt elektrisk.

– Hålogalandsbrua og høye bom­ penge­avgifter må nok få mye av skylda eller æren for det økte el­ bil-fokuset i malmbyen, mener Frantzen.

Sammen med de andre selgerne på Bentro leverte han bare i fjor godt over 50 elektriske biler til kunder i og rundt Narvik. Farten på salget inn i 2016 går i samme tempo.

Unik etterspørsel Gjennom mange år som bilselger har Frantzen aldri opplevd maken til etterspørsel etter et bestemt bilmerke.

Nissan Leaf har lenge definert standar­ den på elbil for hvermansen, og har i mange år vært klodens desidert mest solgte elbil.

– At den fra nyåret kommer med opp­ gradert rekkevidde og økt garanti på batteriet, vitner om en leverandør som ønsker å befeste sin gode posisjon inn i fremtiden, sier Frantzen.

Det nye i 2016 er at Leaf nå er tilgjene­ lig med 30 KW som øker den teoretis­ ke rekkevidden fra 20 til 25 mil. Kun Tesla har lengre rekkevidde.

Foto: Robin Lund .no

Han forteller at stadig flere kunder også får øynene opp for den noe større og enda mer familievennlige E-NV 200. Denne er nettopp kommet i en elektrisk variant, og fås både som 2-, 5- og 7-seter.

100

NÆRING - I NORD

Ny kjøreglede Frantzen mener Elbil-boomen har definert kjøreglede på en ny måte.

I tillegg til kjørekomfort kommer god­ følelsen også hver gang man parkerer gratis, kjører forbi en bensinstasjon, eller passerer en bomring. For det er ingen tvil om at elbilen først og fremst er et insentiv for å spare tid og penger.

Kundeundersøkelser viser at elbil-kun­ der er markedets mest fornøyde, og mer enn gjerne predikerer det glade budskap til venner og bekjente.

Miljø i høysetet – Men man skal heller ikke glemme at det er kunder som faktisk kjøper elbil av miljøhensyn, mener Frantzen.

I denne kategorien finnes mange av hans bedriftskunder. Kraftselskap, kommuner og flere andre ser poenget i å gå foran som et godt miljøeksempel.

– Nylig fikk LeasePlan Norge tilslaget på leveranse av inntil 30 Nissan Leaf til flere kommuner i vårt område. Bentro Bil skal levere disse via LeasePlan Norge, forklarer Frantzen.

Med elbilen kommer også mange lett­ vinte løsninger. Via en app på smartte­ lefonen kan man for eksempel sjekke ladestatus og beregnet kjørelengde, og styre varmeanlegget, forteller bil­ selgeren, og utdyper fortreffeligheten ved å kunne sette seg inn i en is- og snøfri bil gjennom en kald og mørk vinter.

– Fremtiden er lettvint og elektrisk, avslutter Frantzen.

Foto: Bentro Bil

Den kommende Hålogalandsbrua har sammen med et generelt elbilfokus ført til at Trond Frantzen og resten av gjengen på Bentro Bil har hatt problemer med å imøtekomme den enorme elbil-etterspørselen, men nå er store bestillinger ankommet og levering foregår i høyt tempo.

Kraftinor: «Dette er vår fjerde elbil fra BenTro Bil. Vi ønsket en kul reklameplakat og en firmabil til bruk for ansatte. I tillegg har overraskende god kjørekomfort vært noe som gjorde valget enkelt!»

Foto: Bentro Bil

OMT BBL: «Ofoten Midt Troms boligbyggelag valgte Nissan Leaf som vår firmabil.

Vi ønsker å understreke at miljø og klima er i fokus. Bilen fungerer svært godt til vårt bruk, med god kjøre­ komfort, stille, flott service, god rekke­vidde og synlighet i bybildet.»

Foto: Bentro Bil

Scandic: «Som en del av vår miljøsatsning har vi valgt å benytte elbil som firma­ bil og er veldig fornøyd med dette valget. I tillegg til å være miljøvennlig er bilen komfortabel, stille, enkel å håndtere, har god bagasjeplass og besitter en fin design.»

Tlf. 76 92 22 50 www.bentro.no NÆRING - I NORD

101

nordfra.no Bli med inn i den nord­ norske atmosfæren.

Nordfra.

Foto: Michael Ulriksen

Opplev menneskene, næringene naturen og kulturen.

Foto: Nordasfalt

BETONGGUTTA I NORDASFALT

De klatrer på broer og fasader, og høydeskrekk finnes ikke i deres vokabular. Vi snakker ikke om balansekunstnere, men Nordasfalts rehabiliteringsavdeling i Narvik.

Fuktisolering Topeka.

Utstøping av ny kantdrager.

ten, som fuktisolerer mot betongen.

Topeka 4s er et produkt vi lager selv og frakter dit det skal legges, forklarer Larsen.

Favner bredt Selv om Statens vegvesen er en viktig samarbeidspartner for Nordasfalt og de vel 20 ansatte på rehabiliteringsavdelingen, tar firmaet på seg alle typer oppdrag innen betongarbeid, betong­ rehabilitering og asfaltvedlikehold, både for små og store oppdragsgivere.

– Fasader, bruer, parkeringshus, kaier og bygninger – vi favner bredt og liker å ta tak i nye utfordringer både høyt og lavt, avslutter Terje Nordgård Larsen.

Rehabilitering av stålkulvert.

Foto: Nordasfalt

Hålogalandsbrua Selv om sommeren er den absolutt travleste tiden på året har guttene i Nordasfalt også nok å hengre fingrene i resten av året. I høst har det blant annet vært vedlikeholdsoppdrag på Skjomenbrua og Kjerringstraumen bru, der arbeidet har bestått av rehabilitering av overflatebetong. Også her har klatring på toppen av brotårn vært en hverdagslig foreteelse. Og flere brojobber blir det: – Totalt skal vi stå for 7000 m2 fuktisolering av dekket på Hålogalandsbrua innen den er ferdig om to år. Dette må gjøres i flere etapper etter hvert som det resterende arbeidet med brua skrider frem. Kort fortalt legger vi et lag med såkalt Topeka 4s under asfal-

Montering av ny brufuge.

Foto: Nordasfalt

Avdelingen han leder er organisert under Nordasfalt AS, med hovedkontor i Bodø. Konsernet ble etablert i 1988 og er et av landsdelens største innen produksjon og leveranser av asfalt i Nord-Norge, med en samlet årlig produksjon på cirka 175 000 tonn.

I tillegg til asfalt er betongarbeid og betongrehabilitering en viktig del av virksomheten, og denne avdelingen er altså lagt til Narvik, nærmere bestemt Beisfjord.

Foto: Nordasfalt

Foto: Nordasfalt

– Det stemmer at en del av oppdragene våre er litt luftige, sier avdelingsleder Terje Nordgård Larsen, som ser ut til å ha et avslappet forhold til akkurat det.

Utskifting av kulvertrør.

NÆRING - I NORD

103

Foto: Jernbaneverket

Siden 2002 har Jernbaneverket økt kapasiteten ved følgende kryssingsspor: 2002: Katterat, kostnad 104 mill.

2010: Straumsnes, kostnad 81 mill.

2014: Bjørnfjell, kostnad 295 mill.

2015: Rombak, kostnad 396 mill.

Jernbaneverket i Narvik får mye skryt for måten prosjektene drives frem på Ofotbanen. – Vi har klart å gjennomføre prosjektene innenfor knappe tidsrammer samtidig som tett togtrafikk er avviklet med minst mulig driftsforstyrrelser, sier områdedirektør Thor Brækkan.

Effektiv, høy kvalitet og rask bygging Tittelen beskriver prosjektavdelingen til Jernbaneverket i Narvik sine siste prosjekter på Bjørnfjell og Rombak. Neste prosjekt er allerede i gang. Nå skal det bygges nytt kryssingsspor på Djupvik.

Når Jernbaneverket nå har startet byggingen av nytt kryssingsspor på Djupvik, er det en aldri så liten mile­ pæl i Ofotbanens historie. Dette blir nemlig det første helt nye kryssings­ sporet i moderne tid.

I løpet av de senere år har Jernbane­ verket forlenget kryssingssporene på Bjørnfjell og Rombak på Ofotbanen.

Noen år tidligere ble kryssingssporene på Katterat og Straumsnes forlenget.

104

NÆRING - I NORD

– Sist det ble bygd et helt nytt krys­ singsspor var i 1925 på Bjørnfjell. Når det nye kryssingssporet på Djupvik står ferdig i 2017 har Jernbaneverket økt kapasiteten på Ofotbanen opp mot 50 prosent de siste årene. Dette bidrar til at LKAB kan realisere sine ekspansjonsplaner fram mot år 2020, samtidig som det også gis mulighet for noe økning av den øvrige tog­ trafikken på banen, forteller område­ direktør Thor Brækkan.

Når det nye kryssingssporet er ferdig vil mesteparten legges i tunell.

– Det nye kryssingssporet på Djupvik blir 1060 meter langt, hvorav cirka 800 meter ligger inne i en ny tunell.

Det å bygge kryssingsspor på Ofot­ banen i dag er en stor utfordring i forhold til den tette trafikken på banen. Med å legge store deler av det nye sporet i tunell kan mye av arbeidet pågå uten å berøre den daglige trafikken, sier prosjektsjef i område Nord, Stein-Hugo Steffensen.

Når Djupvik-prosjektet er ferdig står Narvik stasjon og deler av sporene i Narvik sentrum for tur.

Områdedirektør Thor Brækkan får mye skryt for måten prosjektene drives frem på i Narvik.

– Vi har klart å gjennomføre prosjekte­ ne innenfor knappe tidsrammer samti­ dig som tett togtrafikk er avviklet med minst mulig driftsforstyrrelser. Vi har til og med klart å forsere prosjekt med opptil et år, samtidig som vi leverer fra oss høy kvalitet på jobben vi utfører.

Jeg er derfor svært godt fornøyd det arbeidet både vår prosjektavdeling og vedlikeholdsavdeling i Narvik utfører for å utvikle og vedlikeholde Ofot­ banen, sier han.

Distriktshotellet i medvind Flere drop-in-gjester, økt kurs- og konferanseaktivitet og mye anleggs­ virksomhet i Ofoten gjør at Bjerkvik Hotell stadig oftere er fullbooket.

Foto: Michael Ulriksen

– Vi har som målsetning å bli det beste distriktshotellet i nord, og det skal vi klare gjennom å være best på opp­ følging og tilstedeværelse i alle ledd, sier hotellsjef Ole-Tom Martinussen.

Nylig ansatte han en egen arrange­ mentsansvarlig ved hotellet, en still­ ing som tidligere ikke eksisterte.

Historie å leve opp til Det økende belegget bringer frem tanker om gammel storhetstid da Bjerkvik Hotell kunne tilby lands­ delens beste kurs og konferansetilbud, svømmebasseng og en nattklubb det gikk gjetord om langt utenfor kommunegrensen. Selv om konfer­ ansekapasiteten i dag er forbigått av større hotell, opplever Bjerkvik

Hotell at stadig flere bedrifter ønsker å legge møter og arrangement utenfor bykjernen.

Trendy tradisjon I jungelen av utenlandske mattilbud er tradisjonsrik husmannskost igjen blitt trendy og etterspurt.

– Selv om vi er tro mot husmanns­ kosten, har vi også en eksklusiv og spennende selskapsmeny. Uansett om vi tilbereder kjøttkaker eller carpaccio av reinsdyr er det viktig for oss å lage maten fra bunnen av, sier Martinus­ sen.

– Siden mai 2015 har vi drevet Nord­ stjernen som et hotell for langtids­ boende, men på nyåret åpner vi også for bookinger og drop-in forteller Martinussen.

Han mener det er plass for et rimelige­ re overnattingssted med rom/frokost i Narvik.

– Byhotellet har gjennomgått store oppgraderinger innvendig, og vi jobber med flere spennende tanker i tilknytning til hotellet, avslutter Martinussen.

Nordstjernen Hotell Narvik Bjerkvik Hotell AS har også etablert seg i Narvik.

NÆRING - I NORD

105

Rallarkokka Svarta Bjørn har med årene blitt et symbol for Narvik og hvert år kåres en ny Svarta Bjørn under Vinterfestuka.

Foto: Karl Inge Punsvik

Vinterfest med historisk sus En uke i året er det unntakstilstand i malmbyen Narvik.

Da står hele samfunnet på hodet når byen skifter drakt for å hedre de tapre rallarene som bygde Ofotbanen, Narviks ubestridt hovedpulsåre.

106

NÆRING - I NORD

Det var litt av dette miliøet man ønsket å gjenskape en gang i året.

Vinterfestuka var skapt.

Kunstneriske målsetninger Festivalkomiteen er spesielt opptatt av å videreutvikle arrangement som utnytter den fantastiske kulturhistoriske rammen, som formidling av musikk, litteratur, kunstutstillinger, teater, dans og lokalkunnskap.

Vinterfestuka skal ha en programprofil der musikk står for den største delen av programinnholdet. Nordkalottsamarbeid er en av målsetningene, noe som er naturlig med de nære forbindelsen regionen har, og har hatt til Sverige i århundrer.

I år som tidligere kan programmet friste med mange kjente navn og godbiter. Marcus og Martinus, Sondre Justad, Anneli Drecker og Admiral P. er bare noen av navnene på årets lange artistliste.

Den etter hvert så kjente Svarta Bjørn-konferansen besøkes i år blant annet av Truls Svendsen som skal fortelle som sitt livs hittil største utfordring: Skituren over Grønnlandsisen.

I en hel uke kler Narvik-folk seg i autentiske klesdrakter fra den tiden Ofotbanen ble bygd.

Foto: Karl Inge Punsvik

Hedre rallarene I to år feiret vi fransk festival, men så begynte man å se bakover i byens korte, men dramatiske, historie. Forbi krigen. Tilbake til rallartiden. Til tiden med anleggsbyen innerst i Rombaksbotn og til oppbyggingen av det moderne Narvik rundt malmskipningsanlegget. Til de hektiske årene rundt århundreskiftet da store mengder av svenske, finske og norske arbeidere under stort slit utførte arbeidet med Jernbanen som i dag bringer jernmalm fra de svenske gruvene til LKAB rundt Kiruna ned til isfri havn i Narvik.

Historien er rik på alt: På personer og personligheter. På sagn og legender.

På dramatikk. Alt fortettet til noen hektiske klondykeår i en anleggshistorie i tiden rundt århundreskiftet. Kulissene er like dramatiske som historien selv: Stupbratte glattskurte fjellsider rundt anleggsbyen i Rombaksbotn.

Gjennom 60 år har den populære Vinterfestuka utviklet seg til å bli landsdelens største festivaluka.

Foto: Karl Inge Punsvik

Begynte med fransk Vinterfestuka begynte i det små med en fransk festival. Året var 1956, og den andre verdenskrig preget ennå samfunnet i malmbyen. Narvik ble hvert år besøkt av et stort antall turister, og svært mange av dem var franske fremmedlegionærer. De hadde deltatt i kampene om Narvik under krigen. De hadde vært her og vunnet.

For Narvik ble det tyske rikets voldsomme krigsmakt beseiret for første gang. Det var en glorie rundt Narvik.

I Paris fikk byen sin egen plass: «Place de Narvik».

Foto: Karl Inge Punsvik

Menn med rallarhatter fulle av pins, damer i pompøse gammeldagse kjoler og horder av utkledde små barn.

Vinter­festuka i Narvik engasjerer alle.

Festivalen er i dag landsdelens største og kan skilte med ca 200 ulike arrangement fordelt over en hektisk og opplevelsesrik uke. Mer enn 30 000 mennesker besøker årlig vinterfesten.

I år kan komiteen invitere til sekstiårsjubileum, og lover at årets utgave skal bære preg av det.

En rekke musikkarrangementer og konserter trekker hvert år mye publikum.

NÆRING - I NORD

107

Ofoting er en dugnadsjournalistisk nettavis som dekker Ofoten-regionen, og tilbyr en rekke spennende tjenester.

NYHETER

OFOTENS TIDENDE POLITILOGG

I nettavisen Ofoting finner du kun lokale nyheter fra Ofotenregionen. Ofoting har ikke fyll­ stoff fra andre deler av landsdelen eller nasjonen.

Ofotens Tidende er Ofotings seksjon med tilbakeblikk fra epoken da ærverdige Ofotens Tidende var en papiravis. De historiske gjensynene presenteres både som ord, bilde og video.

Politilogg Ofoten presenterer fortløpende politiets logg fra regionen.

Følg gjerne også politilogg Ofoten på Facebook og Twitter for å alltid være oppdatert.

Et samarbeid med Politilogg.no

OFOTING.TV

BEDRIFTSPROFILER

RUTETABELLER

Programmer, arkivsendinger og direktesendinger fra regionen.

Ofoting.tv har timevis med god underholdning fra regionen i arkivet.

Relevant informasjon og spennende lesestoff om firmaene og folkene som jobber i regionen.

Et kommersielt samarbeid med magasinene «LEVE i Narvik­ regionen»/«Næring i Nord».

Oversiktelige rutetabeller og kontakt­info for buss, ferge, hurtig­ båt og taxi. Tabellene kan lastes ned som pdf-dokumenter eller skrives ut.

SKRIV SELV

OFOTING.NO

Ofoting er en dugnadsjournalistisk nettavis. Det betyr at du selv kan skrive og sette fokus på klubben, foreningen eller hjertesaker du brenner for. Se ofotingen.no/ skriv-for-ofotingen for mer info.

PLUSS: ALT ER ALLTID GRATIS Ingen betalingsmur.

108

NÆRING - I NORD

NÆRING - I NORD

108

Foto: Michael Ulriksen

125 år med jernmalm Helt siden 1902 har havnen i Narvik vært den viktigste for utskiping av jernmalm fra LKABs gruver i Kiruna. Nå effektiviseres utskipningen gjennom en ny malmkai.

Hjørnesteinsbedriften LKAB er for Narvik synonymt med byens opprinnelse. I 125 år har malmen fra Nord-Sverige sørget for sysselsetting og byutvikling.

Tidlig ute med nytt fortøyningssystem LKAB Norge AS er datterselskap av svenske LKAB – Europas største produsent av jernmalm. I Narvik har bedriften 200 ansatte, hvorav 65 er tilknyttet MTAS (Malmtrafikk AS).

I desember 2015 feiret bedriften 125 år med drift, få måneder etter at lasteskip nummer 50 000 anløp LKABs kai i Narvik.

I løpet av de siste årene har LKAB investert betydelige summer i Narvik, og de er nå i sluttfasen av et nytt, stort prosjekt.

– Til våren ferdigstiller vi ny malmkai i Narvik, forteller daglig leder Jacob Steinmo.

Når den nye kaien står ferdig, tar LKAB i bruk ny utlaster for lasting av malm. Kaien får også et nytt fortøyningssystem, hvor man går bort fra den tradisjonelle bruken av trosser.

Det betyr kortere tid til fortøyning og klargjøring for avgang, og gir en mer effektiv drift.

– Systemet fungerer nesten som en sugekopp, hvor skip på opptil 300 meter legger til kai ved hjelp av vakuum.

Det er ikke mange slike anlegg i verden, kun 30-40 stk., forklarer Steinmo.

annet i milliardprosjektet SILA, Narviks nye malmhavn, som består av 12 under­jordiske siloer med en samlet kapasitet på over én million tonn jernmalmprodukter. Deretter fulgte rehabilitering og fornying av Lundbergsjakta, et lukket lager for jernmalmpellets. I 2012 sto også et nytt lagrings- og transportsystem for tilsetningsprodukter ferdig.

LKAB håndterer hvert år rundt 20 millioner tonn jernmalm, og har de siste årene jobbet for å effektivisere driften i alle ledd av produksjonen.

Jernmalmmarkedet har i likhet med oljebransjen opplevd store prisfall, og det viktigste nå er å sikre konkurransekraften i et internasjonalt marked.

Malmen fra gruvene i Nord-Sverige har vært livsviktig for Narvik siden oppstarten for 125 år siden. Det skal den fortsatt være.

20 millioner tonn jernmalm i året De siste årene har det vært stor etterspørsel etter jernmalm, noe som har ført til en rekke store oppdrag for LKAB. Dette resulterte blant

NÆRING - I NORD

109

Foto: Karl Inge Punsvik

FAKTA ■ 145 milliarder i omsetning og 60 000 ansatte på verdensbasis ■ 13 milliarder og 4000 ansatte i Skanska Norge ■ Lokalt i Narvik 40 ansatte (30 i Skanska og 7 i UCO)

Prosjektsjef Arvid Schultz og Prosjektleder Mats Jørgensen i Skanska avdeling Narvik.

Motiveres av fornøyde kunder – Fornøyde kunder er en stor motivasjonsfaktor.

Deres positivitet gir oss flere ekstra gir i en hektisk arbeidshverdag, sier prosjektsjef for Skanska i Narvik, Arvid Schultz.

Siden 1984 har den velrennomerte entreprenøren skapt kundeverdi i landsdelen gjennom å vektlegge selskapets kjerneverdier.

– Vis ansvarlighet, vær åpen og ærlig, bli bedre sammen og skap kundeverdi.

– Dette er verdier som skal kjenne­ tegne alt vi gjør gjennom alle proses­ ser og et varemerke våre mange ulike kunder skal kunne bekrefte, forklarer Schultz.

Bredspektret kompetanse Med sine 30 faste ansatte i Narvik, og med tilgang på Skanskas spisskompe­

110

NÆRING - I NORD

tanse i konsernet, er firmaet i stand til å løse de fleste oppgaver.

Dette gjøre dem unik i en stadig mer utfordrende norsk bygg- og anleggs­ bransje.

– Vi er så lokale som vi kan være. Vi har vært i Narvik i over 30 år og skal fortsatt være her i fremtiden, sier Schultz.

Veien mot 2020 – Høy kvalitet, god sikkerhetskultur og fornøyde kunder er drivkraften mot målene vi har satt oss for 2020, nemlig at Skanska Norge AS skal være en

ledende prosjektutvikler og entrepre­ nør, sier Schultz.

– Sikkerhetsaspektet er vektlagt svært tungt, og er like viktig om det jobbes på et lite bygg eller i et stort anlegg, forklarer prosjektleder Mats Jørgensen. Årlig avholdes en global sikkerhets­ uke, der de ansatte, byggherrer, prosjekterende, UE og leverandører deltar.

Storkontrakt For tiden jobbes det mot flere store kunder som Forsvarsbygg, Jernbane­ verket og LKAB, i tillegg til en rekke private byggherrer.

– Spisskompetansen i konsernet har vært svært viktig gjennom hele pro­ sjektfasen under den pågående byg­ gingen av infrastruktur til ny malmkai for LKAB. Entreprisen som omfatter bygging av ny siktestasjon, flere om­ lastingsbygg samt en prøvetakings­ stasjon, har en kontraktsverdien på cirka 600 millioner, avslutter Schultz.

Foto: Karl Inge Punsvik

Selv om produktkatalogene hos UCO er proppfulle av utstyr og maskiner, har de likevel også mulighet til å spesial­tilpasse leveranser etter behov.

Fokus på sikkerhet Som utleier av stillaser, lifter og annet avansert utstyr har sikkerheten alltid vært en førsteprioritet. Før utstyr sendes ut til en ny kunde, testes det alltid av en fagkyndig.

– Som leietager av maskiner og utstyr vil du også finne UCO-veiledningen på det meste UCO leverer. Den inneholder nødvendige opplysninger for å sikre korrekt og sikker betjening, drift og vedlikehold, forklarer Stormo.

UCO-gjengen samlet i verkstedet. Fra venstre til høyre: Hugo Stormo, June Mathisen, Tore Haugen, Jonas Stormo, Stig Liljebakk, Christian Knaak-Gibbe og Michael Olsen.

Regional utstyrsleverandør Fra Narvik server Hugo Stormo og resten av UCO-gjengen kunder over en stor region. Deres fullsortiment av maskiner og utstyr sørger for effektive bygg- og anleggsprosesser også langt utenfor Narviks kommunegrense.

– Vi ønsker å være markedsledende i hele vår region. Selv om Skanska er vår hovedkunde, leverer vi også tjenester og utstyr til mange andre aktører i vårt definerte markedsområde, forteller avdelingsleder Hugo Stormo.

Ekspertise En rikholdig maskin- og utstyrspark sikrer kundene det de måtte ha behov for.

Han forteller også at selskapet gjennom UCO-skolen tilbyr kurs for ledere og for medarbeidere som håndterer farlig utstyr, regulert av sikkerhetsforskrifter og HMS-bestemmelser.

Miløjøfokusert – I UCO ser vi på vår evne til å håndtere miljøspørsmål som et konkurransefortrinn. Gjennom regelmessige kontroller av våre aktiviteter identifiserer og reduserer vi miljømessig risiko, forklarer Stormo.

– Målet er å være et forbilde innen miljø. For å fortjene den plassen jobber vi strukturert med å identifisere UCOs egen miljøbelastning og definere tiltak. Tiltakene skal gjøre oss til en bidragsyter til kundene og til samfunnet. UCO skal være et grønt alternativ, avslutter Stormo.

Avdelingens ansatte sørger for at utstyret som overleveres til kunden alltid er i forskriftsmessig stand, fra den lille skrumaskinen til store lifter, aggregat eller brakkerigger.

– Alle våre kunder skal være sikre på at vi innehar ekspertise på utstyrsparken vår, og at vi kan levere kvalitet på både utstyr, jobb og mannskap, sier Stormo.

NÆRING - I NORD

111

Foto: Michael Ulriksen

På Øyjord nord for Narvik har Terje Dypvik og Nordnorsk Spediasjon lagret de 70 første kontainerne med utstyr til stål­ arbeidene på Hålogalandsbrua.

112

NÆRING - I NORD

Ny soloppgang Da solbransjen i Narvik brått avviklet all sin virksomhet, mistet Terje Dypvik og Nordnorsk Spedisjon (NNSPED) store deler av sitt kundegrunnlag over natta. Nå sørger en del større prosjekter i Narvik for en ny og etterlengtet opptur.

Stålkontroll På Øyjord, nord for Narvik, er det nå lagret over 100 store konteinere fullastet med utstyr og materiell som skal brukes under stålarbeidene på den mye omtalte Hålogalandsbrua.

– Dette er bare første del av et større oppdrag, forteller Dypvik, som sammen med sine samarbeids­ partnere har hatt ansvaret for frakt og fortolling av alle konteinerne fra Kina til Øyjord.

Selv om de fysiske oppdragene knyttet til kontrakten ikke startet før i september i fjor, forteller Dypvik at selskapet lenge jobbet med å posisjo­ nere seg for jobben.

Fruktbart samarbeid Oppdraget rundt stålleveransene utføres lokalt, i nært samarbeid med Taraldsvik Maskin og Thune Transport som har nødvendig utstyr og kompe­ tanse knyttet til kraning og transport fra jernbaneterminal og kaikant til anleggsområdet.

– Sammen kan vi levere kvalitet på et høyt internasjonalt nivå. At vi vinner slike oppdrag som dette er en god bekreftelse på nettopp det, mener Dypvik.

De tyngste colliene som skal hånd­ teres er vaiertromler på 53 tonn per stykk, som skal fraktes fra kai til bruområdet med spesialtillatelser fra SVV. Til sammen skal firmaet håndtere 92 slike tromler. I disse dager forlater det et skip fra Shanghai lastet med tromlene og som vil ankomme Narvik i slutten av mars måned. Lossingen av skipet og uttransporten av tromlene vil ta cirka tre uker.

– Gjennom flere tiår i bransjen har vi spesialisert oss på intensjonale transporter langs landeveien, på tog­skinnene, på havet og i luften.

Vi har tilegnet oss bred erfaring på dokumentbehandling og spesial­ transporter, og vi har ikke minst opparbeidet oss et stort nettverk på transport og logistikk over hele verden. Med dette som våre viktigste verktøy skal vi fortsette vår opptur gjennom å hjelpe kunder lokalt, regionalt og nasjonalt med effektive grensepasseringer og transporter, avslutter Dypvik.

Mange prosjekter Regionens andre store prosjekter har også bidratt til spedisjonsfirmaets opptur den siste tiden. Statnetts pågående linjeutbygging i området og LKABs siste kaiprosjekt har begge ført til større og interessante oppdrag for NNSPED.

NÆRING - I NORD

113

Bidrar på hjørnet Som underleverandør til Peab Bjørn Bygg, har Narvik Rørleggerforretning nett­opp overlevert sin del av jobben knyttet til varme og sanitær på «Det fjerde hjørnet».

Da det nye sentrumsbygget nylig ble overlevert til Narviksamfunnet, kunne Narvik Rørleggerforretning føre opp nok et stort prosjekt på referanselista.

Som entreprisevinner på alt av rørar­ beid i og utenfor det 8000 kvadratme­ ter store samfunnsbygget, har de hatt ansvaret for alt fra sanitær og varme til sprinkler og kjøling.

– Oppdraget har vært stort og innholdsrikt, og vi har, siden opp­ starten i 2014, hatt store deler av arbeidstokken i sving på det fjerde hjørnet, forteller daglig leder Ulf Anders Høiem om kontrakten med en verdi på rundt 15 millioner.

Trives i Comfortdrakt I 2002 foretok bedriften et viktig valg i deres snart 85 år lange historie.

– Da valgte vi å gå inn i Comfort, landets eldste rørleggerkjede, forteller Høiem.

Og tilbakemeldingen fra markedet kom raskt.

– Omsetningen økte i rekordfart, og vi ble ganske umiddelbart nødt til å ansette flere, sier Høiem.

Med en velfylt butikk og tette sam­ arbeid med snekkere og elektrikere har bedriften også bygd opp et kom­ plett baderomskonsept.

Foto: Robin Lund .no

Fra venstre: Eirik, Tommy, Øystein, Ole, Tore, Chris, Harald, Per, Alexander, Jevgeni og John

114

NÆRING - I NORD

Tilpasset markedet I dag teller lønningslistene til Narvik Rørleggerforretning 12 navn, ni av dem utførende rørleggere. Det gjør dem til byens både eldste og største rørleggerbedrift.

– Gjennom å bygge stein på stein har vi i dag oppnådd en optimal størrelse på bedriften i det markedet vi opererer i, og de lokalitetene vi disponerer. Gjennom et todelt fokus på prosjekt og butikk/service har vi godt med jobb til alle våre ansatte, avslutter Høiem.

Foto: Michael Ulriksen

Mangeårig daglig leder Ivar Os er fornøyd med at Per Helge Aspenes nå overtar ansvaret.

Nye hender på rattet Etter snart 36 år som eier og daglig leder for Os Expressene i Narvik, har Ivar Os valgt å la Per Helge Aspenes ta over styringen av livsverket.

– Det er en erfaren bransjemann som nå kommer inn og styrker selskapet og vår videre satsing, sier Os som fra årsskiftet gikk over i rollen som arbeidende styreleder.

Viktig tospann For Aspenes er det en trygghet at Ivar fortsatt er med i den daglige driften.

– Hans mangeårige erfaring og mine nye øyne vil bli en viktig kombinasjon på bedriftens reise inn i fremtiden, mener Aspenes.

Forsiktig start Det begynte i det små – med utkjøring av aviser og ukeblader for Narvesen i 1979. Den gang hadde bedriften 1,5 årsverk og to gamle VW transportere. Da riksavisene begynte å trykke i Harstad tok det for alvor av, og i 2000 ble aksjeselskapet Os Expressene dannet. Siden har oppdragene, rutenettet og arbeidstokken vokst jevnt og trutt.

I dag teller ansattelista rundt 50 mann, og bilparken har rundet 28 kjøretøy.

Dette er alt fra mindre kassebiler til

større lastebiler, og alle er produsert av Mercedes.

Ydmyk arvtager – Det er med ydmykhet man tar over ledelsen av en så ærverdig bedriftshistorie. Ivar har gjennom nøktern og klok fremferd, evnet å bygge en bunnsolid distributør med godt renomme langt utenfor egen region. Nå skal vi sammen ta fatt på den videre reisen og sammen søke nye lærdommer og nye resultater, avslutter Aspenes.

NÆRING - I NORD

115

Foto: Michael Ulriksen

Stian Os er godt fornøyd med de nye lokalitetene som endelig kan tas i bruk.

Gir gass Etter måneder med stanging i tungrodd byråkrati ser Stian Os omsider lys i tunellen.

– Nå er vi mer enn klare til å slippe håndbrekket å gi bånn gass for vårt nye motorsenter på Ankenes, sier en lettet initiativtaker.

116

NÆRING - I NORD

Foto: Michael Ulriksen

Når hele området på Ankenes er ferdigstilt vil man ha både lagerbygg, verksted, kontorer og salgsavdeling i tillegg til en stor parkerings- og ustillingsplass.

Han viser oss rundt i noen fantastiske nyoppussede lokaler som snart vil romme biler, båter, scootere og ATVer. Målet er en skikkelig godtebutikk for regionens mange motorfrelste. I kontor-, lager- og butikklokalene som har stått tomme i mange måneder, er det ikke spart på noe.

– Vi har forsøkt å skape omgivelser som både kunder og ansatte skal stortrives i, forklarer Os.

trere oss om oppbyggingen av vårt eget motorsenter, utdyper Os.

Verdifulle ringvirkninger Den friske satsingen gir også sårt tiltrengte arbeidsplasser til en region som sliter med nedleggelser og permitteringer.

– For oss er det gledelig å kunne bidra med både arbeidsplasser og nye tilbud. Nå ser vi frem til å rette fokuset bort fra søknadsbunker og tidkrevende møtevirksomhet og heller konsen-

Han har også store forventninger til verksteddriften. Senteret ønsker å skru på alt fra vogntog til gressklippere.

– Med kompetanserike medarbeidere og verkstedlokaler som rommer lastebiler er det ingen begrensinger i hva vi kan ta på oss. Målet er å bli en problemløser for alt med motor, forklarer Os.

Problemløser I tillegg til en velfylt butikk skal det også satses på dekk.

– Dekk Express flyttes også fra Silsandmoen til Ankenes. Med et av byens største dekkhotell, og et bredt utvalg i butikken, vil dekk bli ett av våre viktigste satsingsområder, informerer Os.

Stian Os ser frem til å fylle de nyoppusede lokalene på Ankenes med motoriserte godbiter.

Over ett år etter at han så for seg å åpne dørene er han mer motivert enn noen gang. Selv om tregheten i prosessen har ført til at han fra flere hold har måttet tåle ubehagelige spekulasjoner om tomme kontoer og konkurs, ser han nå kun fremover – Nå skal vi skape det allsidige motorhuset vi hele tiden har drømt om, avslutter han.

NÆRING - I NORD

117

Foto: Michael Ulriksen

Bedrifts­ hotellet

Eirik Jarl Mikkelborg, Ivaylo Zvanov, Marlene Storeng Pedersen og Marielle Olsson har spesialisert seg som bedriftshotell i Narvik.

118

NÆRING - I NORD

Fantastisk beliggenhet, tilrettelagt servering og en av byens største gratisparkeringer skal være med på å gjøre Best Western til Narviks foretrukne bedriftshotell.

Ser mot bedriftene Sammen med sine ansatte er hun nå i ferd med å sluttføre totaloppussingen av alle sine 40 rom med tilhørende bad. En ny og kraftig fiberlinje sørger for det råeste man får av trådløs internettkapasitet, og i restauranten tilbys det tidlig frokost og en daglig variert middagsbuffé.

– Mye av det vi nå gjør, henger sammen med vår økende satsing på bedriftsmarkedet og deres ønsker og behov, forklarer Marlene.

I tillegg til 40 hotellrom har hun også 50 hybler.

Alle rettigheter Best Western Narvik Hotell ligger vakkert til like ved Narvikfjellet og med en fantastisk utsikt over Ofotfjorden. Til tross for sin beliggenhet noe tilbaketrukket fra byens travleste kjerne, tar det kun få minutter å spasere ned til sentrum.

Som vertskap er de et fullservice ho-

tell med restaurant og alle rettigheter, og du parkerer enkelt og bekvemt like utenfor inngangsdøren. At det føles behagelig å komme innenfor veggene til hotell-lillebroren i Narvik, er ikke tilfeldig. I det stadig mer populære hotellmarkedet i malmbyen er den hyggelige og lavmælte atmosfæren et resultat av en bevisst posisjonering.

– Vi ønsker å være et moderne og trivelig vertskap for den kostnads­ bevisste kunden, sier Marlene.

I tilbaketrukne og rolige omgivelser kan bedriftsgjestene slappe av etter harde dager på jobb.

Naturlig valg Med et av Nord-Europas mest spennende alpinfjell som nærmeste nabo, er hotellet et naturlig førstevalg for mange av byens skiturister. Den storstilte oppgraderingen av skianlegget som nå pågår vil helt klart bidra til at flere utenfra vil komme for å kjøre ski i Narvik denne sesongen.

– Vi ser frem mot en travel og spennenende skisesong og kan tilby meget gunstige skipakker som inkluderer skipass, overnatting og en sammensatt bespisning. Som hotellgjest hos oss kan du praktisk talt stå på skiene til du treffer inngangsdøra på hotellet, sier Marlene.

BEST WESTERN Narvik Hotell

– Nye og moderne rom, tilrettelagt bespisning og god service i trivelige omgivelser blir spydspissene i vår videre satsing både mot arbeidsfolk og skiturister.

Skistuavn. 8 8514 Narvik Tlf. 76 96 48 00 E-post: service@narvikhotell.no NÆRING - I NORD

119

Foto: Michael Ulriksen

– Byen har de siste årene opplevd en massiv tilstrømming av bygg- og anleggsarbeidere som kommer langveis fra for å delta på de mange pågående prosjektene her. Vår beliggenhet og våre tilbud matcher dette markedet perfekt, sier hotelldirektør Marlene Storeng Pedersen.

Foto: Michael Ulriksen

Rema Skistua i Narvik er blitt en naturlig møteplass.

120

NÆRING - I NORD

Møteplassen Gjennom inkludering, godt humør og særdeles god service, er Rema 1000 i Skistua blitt en herlig møteplass for befolkningen ved foten av Narvikfjellet.

Trivselsprodusenter Og nettopp humøret er viktig. Skal man skape trivsel i butikken må det være smil og latter. I fjor ble butikken hans kåret til Årets Service-bedrift i Narvik, og Haugen er ikke tvil om at hans hyggelige og dyktige ansatte var hovedgrunnen til utmerkelsen.

– Denne flotte sammenblandingen av ansatte er helt klart en berikelse og en styrke i en hektiske arbeidshverdag.

De er våre fremste trivselsprodusenter, mener Øystein.

Tilrettelegger Hos Øystein er inkludering og integrering en nøkkel til suksess. Mangfoldet på arbeidsplassen har ført til økt trivsel – både for ansatte og kunder.

En av de som har fått mulighet hos Øystein er Bård Harald Jenssen. 46 åringen er inne i sitt 15. år i butikken, og har spesielle behov for tilrettelegging.

– Bård er kjent som Mr. Rema i Narvik og snakker varmt om butikken, kolleger og kjøpmann uansett hvor han er.

Foto: Michael Ulriksen

– Vi opplever ukentlig at unger som har glemt husnøklene eller ramlet og slått seg utenfor butikken, kommer til oss for å søke nødhavn. Vi har enslige mennesker som kommer innom flere ganger i løpet av dagen til faste tider, bare for å slå av en prat, og vi erfarer at mange naboer og kjenninger finner den gode tonen mellom reolene hos oss. Det liker vi, sier Haugen og flirer slik som bare han kan.

En av humørsprederne på Rema Skistua er Bård Jenssen. Hans smittende humør og glimt i øyet er ofte å se mellom reolene.

Det er med rette han er selvutnevnt markedssjef, smiler Haugen Samfunnsrollen Haugen synes også det er stas å kunne tilby mange unge sin første jobb.

Engasjement utenfor butikkens lokaler er også viktig. Han mener han får mer enn han gir når han er med og holder matkurs for tidligere rusmisbrukere, og han er takknemlig for at 16 av hans ansatte stilte opp som bøsse­bærere under fjorårets TV-aksjon.

– Gjennom å ta sin del av samfunns­ ansvaret får man masse igjen. Ikke

minst får man masse positiv energi av å være til nytte for andre. Denne energien får oss til å le mellom butikkhyllene på jobb, og den får oss til å smile til alle våre fantastiske kunder. Sånt blir det en trivelig møteplass av, avslutter kjøpmannen i fjellet.

NÆRING - I NORD

121

God gammel årgang Foto: Karl Inge Punsvik

Med baketeknikker og rene resepter fra oldefarens virksomhet på 30-tallet, har Tore Myklevold og Steinovn­sbakeriet i Narvik begeistret mange med sine naturlige nytelser.

122

NÆRING - I NORD

Brødrene Tore, Jonny og Håkon Mykle­vold er fjerde generasjons bakeri-eiere, hvor Håkon er bakeri­ sjef og Tore daglig leder i Stein­ ovnsbakeriet AS. Utallige boller og brød er solgt med et rent og naturlig kvalitetsstempel siden Tores oldefar startet bakeri i Ballangen i 1939.

– Skal man være innovativ i vår bransje, må man evne å se seg tilbake og ta i bruk gamle tradisjoner og teknikker. Vi må selvsagt også krydre produksjonen med utvalgte nyvinninger, mener Tore.

Uten tilsetninger Filosofien hans er motstrøms og inkluderer ikke moderne industrimaskiner, store volum og virkningsfulle tilsetningsstoffer.

– Vår filosofi har hele tiden vært begrenset volum, og høy kvalitet på alt vi leverer. Baksten skal være naturlig og fri for kunstige tilsetningsstoffer og konserveringsmidler, forklarer Tore.

I 2011 tok bedriften denne filosofien enda et steg videre, og etablerte Steinovnsbakeriet i Verkstedbakken i Narvik.

Tilbake til fortiden – Nå fokuserer vi kun på kompetanse og rene råvarer, ikke kompliserte maskiner som krever spesialtilpassede deiger med ulike tilsetninger. Nå er vi tilbake til samme type produksjon som min oldefar drev med. Det føles helt riktig.

Ved siden av rene produkter, er også tid en viktig faktor hos bakerne i Narvik.

– Det går gjerne 48 timer fra vi begynner med en deig til det er blitt et ferdig brød.

– I sommer etablerte vi bakeriet Rustikk i Bodø, i samarbeid med vårt partnerbakeri Bakeriet Kringla i Svolvær. De arbeider etter samme filosofi som oss: Baking er et håndverk, og det skal være enkelt, rent og naturlig.

– Så langt går driften så det suser, sier Myklevold fornøyd, som røper at konsptet kan bli videreført til andre steder i vår vakre landsdel. Årsaken til det er enkel.

– Vi ser et sug i markedet etter rene produkter, og Narvik er et godt eksempel på at nordlendinger er opptatt av renhet og ærlige produkter, avslutter han.

Utvider Nå får også folk utenfor Narvik­ regionen sjansen til å stifte gastronomisk bekjentskap med de naturlige nytelsene fra Myklevold: NÆRING - I NORD

123

Foto: Borealis Arkitekter AS

Signaliserer økt sikkerhet

124

NÆRING - I NORD

Den 16. februar forlot brannvesenet i Bodø brannstasjonen som har tjent byen godt i hele etterkrigstiden. Men etter å ha vært i kontinuerlig bruk siden 1949, er den nå lite tilpasset dagens behov.

– Etter innflyttingen har vi fått en helt ny hverdag. Nå er hele staben samlet i et stort, behovstilpasset og moderne bygg. Det vil bidra til bedre arbeidsmi-

ljø internt, økt effektivitet og økt sikkerhet for regionens innbyggere, sier Ronny Langfjord – en svært fornøyd brannsjef i Salten Brann.

Samarbeid) mellom OPS GJ BBS AS som byggherre og eier og med Bodø kommune som langsiktig leietaker og bruker.

Offentlig-privat samarbeid Prosessen med å bygge en ny stasjon ble for alvor påbegynt i 2012. Byggeprosjektet er organisert som et såkalt OPS-prosjekt (Offentlig Privat

Bygget har en prislapp på 182 millioner kroner, og har gjort beslag på 6000 kvadratmeter sentralt i Bodø, vis à vis City Nord ved innfartsåren til byen.

Nye Bodø brannstasjon vil uten tvil inspirere mang en smågutt i Bodø til framtidig heltemodig innsats. Enda viktigere er det at brannvesenet har fått en topp moderne base, som bidrar til økt sikkerhet for Salten­ regionens innbyggere.

Strategisk beliggenhet og arkitektur Lite har vært overlatt til tilfeldighetene når det Tromsø-baserte arkitektkontoret Borealis Arkitekter har tegnet det nye signalbygget.

– Brannstasjonen ligger meget strategisk til langs en av byens hovedgater; en lang bygning i harmoni med veiens geometri og trafikkens flyt. Hovedfasaden har alle brannstasjoners kjennetegn: Store porter, røde biler og ikke minst et tårn – et utropstegn, et signal om at innbyggerne blir tatt vare på, sier sivilarkitekt Lars Krane ved Borealis Arkitekter, som understreker at tårnet ikke bare har symbolsk verdi.

– Tårnet skal brukes til både slange­ tørking og klatretrening, bemerker han.

Fornøyd totalentreprenør Bygget består ellers av en vognhall og garasje, 16 hybler, treningshall, kontorfløy, tekniske rom og en nødsentral, der AMK-sentralen for brann, politi og helse skal samlokaliseres. Prosjektet har både vært spennende og lærerikt for totalentreprenøren.

– Prosjektet har hatt stramme tidsfrister hele veien, og nå ved veis ende er vi svært stolte over resultatet.

Samarbeidet har vært bra både med kommunen og underentreprenørene.

Dette er den første brannstasjonen vi har bygd, noe som har gitt oss god læring og et flott referanseprosjekt, sier Tommy Skålvoll, prosjektleder ved totalentreprenør Gunvald Johansen Bygg AS.

NÆRING - I NORD

125

VI TAKKER FOR OPPDR

Vi har vært totalentreprenør og levert bygget

Arkitektarbeidet er levert av

Vi har prosjektert og lyssatt utomhusanlegget

Fasader, dørerArkitekter og brannfelt Borealis as er levert av tlf. +47 77 66 34 00 Boks 1131, N-9261 Tromsø www.borealisark.no

Vi har utført alt av blikkenslager arbeid på nybygget, og takker G. Johansen Bygg AS for oppdraget.

Vi har levert bærende stålkonstruksjoner

Vi har levert bærende stålkonstruksjoner

Vi takker for oppdraget

1996 - 2016 - 20 år Godkjent iht. NS-EN.1090-2

126

NÆRING - I NORD

Illustrasjon: Borealis Arkitekter AS

DRAGET

Montasje av betongelementer er utført av

Vi har levert markedets best isolerte leddheiseporter, hurtigporter og branngardin

BJØRN OVIK AS

VVS-anlegget er prosjektert av

PROFESJONELL PROSJEKTLEDELSE PROFESJONELL PROSJEKTLEDELSE PÅ ET NYTT NIVÅPROSJEKTLEDELSE PROFESJONELL PÅ ET NYTT NIVÅ PROFESJONELL PÅ ET NYTT NIVÅPROSJEKTLEDELSE PROFESJONELL PÅ NIVÅPROSJEKTLEDELSE Vi harET værtNYTT prosjektansvarlig for Bodø kommune PROFESJONELL Vi har vært prosjektansvarlig for Bodø kommune PÅ ET NYTT NIVÅPROSJEKTLEDELSE Vi har vært prosjektansvarlig PROFESJONELL PROSJEKTLEDELSE PÅ ET NYTT NIVÅ for Bodø kommune Telefon 77 60 73 80 | www.wspgroup.no Vi har vært Telefon 77 60NYTT 73prosjektansvarlig 80 | www.wspgroup.no PÅ ET NIVÅ for Bodø kommune PROFESJONELL PROSJEKTLEDELSE ViTelefon har 77 vært for Bodø kommune 60 73prosjektansvarlig 80 | www.wspgroup.no PROFESJONELL PROSJEKTLEDELSE PÅ ET NYTT NIVÅ ViTelefon har 77 vært for Bodø kommune 60 73prosjektansvarlig 80 | www.wspgroup.no PROFESJONELL PÅ NIVÅPROSJEKTLEDELSE Vi harET vært for Bodø kommune Telefon 77 60NYTT 73prosjektansvarlig 80 | www.wspgroup.no PÅ ET NIVÅ Telefon 77 60NYTT 73 80 | www.wspgroup.no

Støping og pussing av betonggulv og hardgulv

GULVBETONG Betongelementer og betongfasader/vegger i hvit slipt marmor og slipt svart larvikitt er levert av

PROFESJONELL PROSJEKTLEDELSE SJONELL PÅ PROSJEKTLEDELSE PROFESJONELL ET NYTT NIVÅPROSJEKTLEDELSE NYTT NIVÅPÅ ET NYTT NIVÅ ViTelefon har 77 vært prosjektansvarlig for Bodø kommune 60 73 80 | www.wspgroup.no Vi har vært prosjektansvarlig for Bodø kommune ViTelefon har 77 vært for Bodø kommune 60 73prosjektansvarlig 80 | www.wspgroup.no

Trapper og rekkverk er utført av

Vi har vært prosjektansvarlig for Bodø kommune prosjektansvarlig for vært Bodøprosjektansvarlig kommune Vi har for Bodø kommune Telefon 77 60 73 80 | www.wspgroup.no

Telefon 77 60 73 80 | www.wspgroup.no

Telefon 77 60 73 80 | www.wspgroup.no

Johnny Selsbakk AS

3 80 | www.wspgroup.no Telefon 77 60 73 80 | www.wspgroup.no NÆRING - I NORD

127

Foto: Nejron

Robuste applikasjoner for røffe miljøer Som komplett leverandør av elektrisk tilkoblings­ teknikk og automasjon, har WAGO siden 1951 levert robuste og trygge løsninger til næringer med ekstra strenge krav til oppe­ tid.

128

NÆRING - I NORD

Vår lange erfaring fra skipsinstallasjoner og olje- og gass­ næringen world wide, kommer godt med når vi nå får stadig flere oppdrag fra havbruksnæringen.

WAGO ønsker å bidra til at ulike systemer brukt innenfor havbruksnæringen kan integreres til et komplett system, som sikrer effektiv produksjon i hele verdikjeden. Vårt sterke support-apparat er alltid tilgjengelig for våre kunder, slik at vi sammen kan finne de beste løsningene.

WAGO – alltid et skritt foran i utviklingen.

WAGO tillbyr et omfattende leverings­ program av PLSer og IO kort som støtter de fleste etablerte nettverks­ protokoller.

XTR er vår mest robuste serie med automatiseringsenheter og var fra dag en lansert med godkjenninger for skip.

Releer, signalomformere og strømforsyninger er alle nødvendige produkter i det komplette systemet WAGO tilbyr.

www.wago.no

Rekkeklemmene er approbert av alle de største klasseselskapene, godkjent i NORSOK-standardene og anbefalt av skipsindustrien så vel som operatørene innen olje- og gassnæringen i Nordsjøen.

NÆRING - I NORD

129

Foto: Jon-Roger Myrvoll

Elisabeth Eide Nilsen er daglig leder og medeier av Uni Micros nye kontor i Bodø. Hun er utdannet siviløkonom og har lang erfaring fra ulike økonomistillinger i privat og offentlig sektor. Nå ser hun fram til å ta fatt på jobben med å lansere et unikt økonomisystem for det nordnorske bedriftsmarkedet.

Bidrar til vekst med testvinnende økonomisystem Med etableringen av nytt kontor i Bodø, har økonomihuset Uni Micro kommet til Nord-Norge for å bli. Nybakt daglig leder Elisabeth Eide Nilsen ser frem til å presentere et av markedets desidert beste økonomisystemer for nye kunder i det nordnorske bedriftsmarkedet.

130

NÆRING - I NORD

Foto: Jon-Roger Myrvoll

Foto: HTS Media, Tom Antonsen

Nusfjord: Uni Micros kontor i Bodø skal dekke hele Nordland, og gode kommunikasjons­ muligheter gjør det enkelt å nå kunder i hele fylket.

– Produktene våre markedsfører seg selv; gjennom anvendelse forstår man raskt hvor enkle og geniale de er. Men med etableringen her i Bodø kommer vi nærmere nye og gamle nordnorske kunder, og det er i dialog med kunden vi finner de skreddersydde løsninge­ ne tilpasset deres behov, smiler Eide Nilsen.

Uni Micro en av Norges ledende leve­ randører av programvare innen øko­ nomi og administrasjon, og de leverer komplette økonomisystemer til små og store bedrifter innen et bredt spek­ ter av bransjer. Konsernet har i dag over 90 ansatte, fordelt på kontorer i Oslo, Stavanger, Haugesund, Bergen, Modalen, Molde og Trondheim, for­ uten det nye Bodø-kontoret.

«Best i test» - seks år på rad For Uni Micro har det alltid vært viktig å ligge helt i forkant når det gjelder teknologi. Det har gitt resultater.

I 2015 vant nemlig deres hovedsys­ tem Uni Økonomi prisen for «Norges Beste Økonomisystem» i det globale PC-magasinet PC Worlds årlige test for

små aksjeselskap – for sjette gang på seks år.

– Programvaren er utviklet gjennom 30 år av folk som selv har lang erfaring fra bruk av økonomisystemer. I tillegg får våre utviklere hele tiden tilbake­ meldinger fra våre 35 000 brukere, som bidrar til kontinuerlig forbedring, forklarer Eide Nilsen, og utdyper: – Vår fordel er den sømløse flyten mellom modulene. Man trenger ikke å taste noe to ganger. Regnskapsføring og all annen registrering skal være så enkel, automatisert og oversiktlig som mulig. Dette gir et glimrende utgangs­ punkt for større kontroll på bedriftens økonomi, og en mer effektiv og lønn­ som drift, forklarer Eide Nilsen.

Alt i ett Systemene er tilpasset de fleste typer bedrifter, men hun mener de er spe­ sielt godt egnet for store regnskaps­ kontor, alle typer prosjektbedrifter i byggebransjen og butikker.

– Mange som driver butikk vet hvor frustrerende det kan være å ha tre ulike systemer for regnskap, butikk og nettbutikk. Hos oss er alt i ett. Med vår

web-baserte løsning Uni24 kan man i tillegg hente den informasjonen man trenger der man er, når som helst. Vår elektroniske satsing fullføres med lan­ seringen av et fullt nettbasert system til sommeren.

Besøker næringslivet Bodø-kontoret skal i første omgang dekke hele Nordland fylke, og det blir derfor mye reising på Eide Nilsen i tiden som kommer.

– Jeg har allerede besøkt mange bedrifter i Lofoten og Vesterålen, og nå står nye områder for tur. Det er herlig å se at store deler av nærings­ livet i Nord-Norge går godt. Med våre økonomisystemer håper vi å bidra til fortsatt vekst for våre kunder, bemer­ ker hun avslutningsvis.

NÆRING - I NORD

131

Skaff dæ nordnorsk fiber du også!

Bodø

Fauske

Mo i Rana

signal.no

Tromsø

NORD-NORGES TELEKONFERANSE

|

6.-7. APRIL 2016 I BODØ

Påmelding: signal.no/bedrift/telestormen