Næring i Nord, 2017-02

AV OG FOR NORD-NORGE

TOTALDISTRIBUSJON TIL ALLE BEDRIFTER I NORD-NORGE OPPLAG: 24 000 UTGAVE 2017-2 www.nin.no

DET HANDLER OM Å TØRRE

FOKUS PÅ LIVET NÆRINGS I SALTEN

MØT DAMENE PÅ STRØKSNES NORD-NORGES STØRSTE NÆRINGSMAGASIN

Dekksmaskineri Til fiskeri, forskning, offshore og arbeidsbåter

Global leverandør av avanserte og innovative løsninger til elektrisk og hydraulisk dekksmaskineri

• Hovedkontoret, med ledelse, engineering, prosjektledelse, salg/marked og øvrige stabsfunksjoner er lokalisert i Bodø. Ut over dette er selskapet representert med egen virksomhet i hhv USA og UK, samt med et omfattende service- og agentnettverk i alle relevante regioner.

• Rapp Marine Group er i dag en av verdens største leverandører av dekksmaskineri for fiskefartøyer og alle typer forskningsskip.

• Selskapet åpnet ny, moderne produksjonsfabrikk i Serbia i 2014.

• Hovedeiere er PE-selskapet Nord Kapitalforvaltning AS.

Rapp Marine, Norway (Head Office) phone: +47 75 55 01 00 office.no@rappmarine.com

2

NÆRING - I NORD

rappmarine.com

Å eg veit meg eit land Tittelen på Elias Blix’ kjente salme brukes i dag som slagord og veiviser for hans egen fødekommune Gildeskål.

Etter å ha besøkt en rekke bedrifter i de ni Saltenkommunene, føler jeg at tittelen og innholdet i Nord-Norges egen nasjonalsang like gjerne kunne vært brukt som karakteristikk for hele den fantastiske Salten-regionen.

For rundt alle de flotte initiativene og menneskene i denne delen av fylket, finnes både lysende strender, høgfjell og fjord i rikt monn. Når gjestfriheten og Salten-humøret får smelte sammen med den storslåtte naturen, sitter vi som besøkende igjen med følelse av fest i hjertet og en lengsel etter å fortsatt være gjest.

Blant mange store innovative, friske og betydningsfulle prosjekt i Salten om dagen, stiller Ny by – ny flyplass i egen klasse.

Beslutningen om hvor på Bodøhalvøya Bodø- og Salten­ regionens nye flyplass skal etableres, er et nasjonalt strategisk veivalg for vekst og verdiskaping i et nordområdeperspektiv.

Dette er en unik mulighet til å planlegge, bygge og utvikle en ny, smart, kompakt og miljøvennlig fremtidsby i nord­ områdene - i direkte forlengelse av en eksisterende by. Det er også en unik mulighet til å bygge en ny smart og miljø­ vennlig nasjonal lufthavn, som vil ruste en av landets raskest voksende regioner for fremtidig vekst og utvikling.

Annonsører

Acustus....................................88 Artec Aqua.......................... 112 BDO....................................... 116 Beiarn kommune.................66 Bodø Betong.........................52 Braga Steinprodukter...... 100 Bøteriet...................................72 Cermaq....................................40 Clemens kraft..................... 106 Damene på Strøksnes.......... 6 DnB...........................................20 Elkem ......................................70 Enterservice...........................92 Fauske Bygg....................... 114 Fauske kommune................48 Flex...........................................78 Forside....................................... 1 Gildeskål kommune...........18 GK..............................................24 Gunvald Johansen..............10 Hadsel bygg..........................34 Hamarøy kommune...........26 Haneseth................................74 Indre Salten Energi.............56 INTU..........................................50 Kosmos mediarkiv..............36 Leder.......................................... 3 Liaskar Engineering............36 Maskinering...........................59 Meløy kommune.................22 Moldjord Bygg og Anlegg....90 Multiconsult Bodø..............98

Narvik fornybarhovedstad.... 102 Nordnorsk lederutvikling.... 4 Nordasfalt...............................96 Nexans.....................................58 Nordkraft............................. 108 Nordland betong................44 Nordland betongelement.... 114 Norsk Fisketransport..........42 Ole Henrik Hjartøy..............62 Overhalla................................28 Ovik....................................... 114 PK Strøm.............................. 115 Protan......................................94 Rapp........................................... 2 Retura......................................84 Salmobreed........................ 110 Salten Transportsentral.....80 Signal.......................................12 Siso Energi.............................86 Solbakk Tre.............................16 Sparebank1 NN....................37 Stadssalg................................54 Statkraft................................ 104 Steffensen maskin...............32 Steigen kommune..............38 Steinar Kristoffersen...........46 Sørfold Industriservice......76 Sørfold kommune...............60 Therma....................................68 Thorbergsen mekaniske...30 Valnesfjord Helsesportsenter...14 Økoraad..................................82

Michael Ulriksen Ansvarlig redaktør

Ansvarlig utgiver: Annonsemagasinet Næring i Nord AS Forsidefoto: Michael Ulriksen Opplag: 24 000 eksemplarer

Michael Ulriksen

Tor Erling Njålla

Robin Lund

Tlf. 911 18 493 post@nin.no

Tlf. 977 89 477 post@nin.no

Tlf. 400 68 600 robin@robinlund.no

Ansvarlig redaktør

Marked

Mediegrafiker

Fulldistribusjon til alle bedrifter i Nordland, Troms og Finnmark Trykk: Aller Trykk AS

NÆRING - I NORD

3

Tør du bli en bedre leder?

Toppledelse er ikke ett fag, det er flere fag.

Flere tusen ledere fra hele landet har gått våre lederprogram. Gjennom 31 år har NNL gitt ny giv, kompetanse, selvinnsikt, mot og perspektiv på ledelse.

På Hovedprogrammet trener du sammen med andre toppledere. Du får opplevelse, erfaring og verktøy som gjør deg bedre til å vurdere, gjøre valg og delegere. Du vil utvikle mot, selvfølelse og selvtillit. Et helt spesielt år!

Utfordringen er din – velg å ta deg tid, - til å utfordre deg selv, og andre.

Hovedprogrammet starter 5. februar 2018.

Se mer på nnl.no

4

NÆRING - I NORD

LEDERPROGRAM Hovedprogrammet

For toppledere. Oppstart 5.februar 2018

Ledelse i Front

For mellom- og teamledere. Oppstart: Tromsø, 4.oktober 2017 Bodø, 22.januar 2018 Alta, 9. april 2018 Oslo, 3.september 2018

HOVEDPROGRAMMET har gitt meg ny og bedre innsikt og forståelse av persontyper og hvordan disse virker sammen i gruppeprosesser. Programmet har vært en god læringsarena for relasjon- og nettverksbygging.

Mona Ågnes, Kontorleder Norconsult AS

Opptur

Lederutvikling med naturen som klasserom.

Oppstart 18. juni 2018

MAP sertifisering

Sertifisering for bruk av NNL sitt egenutviklede arbeidspsykologiske verktøy, Multi Analyse Profil (MAP). Oppstart 23.oktober

BEDRIFTSINTERNE PROGRAMMER

Vi har kunnskap, verktøy og erfaring til å tre inn i større snuoperasjoner, bistå ved krise- og konflikthåndtering, og ikke minst lage gode strategiprosesser.

LEDERREKRUTTERING

Vi bistår i hele eller deler av prosessen når en bedrift trenger ny leder. Vi lager kravspek, markedsfører, head hunter og kartlegger de beste kandidatene. Vi personlighetstester, intervjuer og utfører en grundig referansesjekk.

OPPTUR har for meg vært en opptur!

Jeg var i en fase av livet at det passet bra med en opptur. Tid til å «tenke gjennom tingene en gang til», tid til å gjøre forandringer – både på jobben og med meg selv. Jeg var litt nølende da jeg meldte meg på – jeg er ikke nølende lenger hverken til Opptur, bedriften min eller meg selv!

Morten Chr. Jakhelln CEO/Konsernleder Christian Jakhelln AS (Foto:Markus Jensen)

FORSKNING OG VERKTØY

NNL utvikler egne arbeidspsykologiske verktøy og materiell. Mål arbeidsmiljøet i din bedrift, kartlegg lederstil, eller bruk vår omfattende personlighetsindikator.

Telefon: 75 58 81 80 - E-post: post@nnl.no Vårt hovedkontor ligger i Bodø: Tjeldberget 7 Kontor Tromsø: Stortorget 1 - Kystens Hus i 2.etasje

LEDELSE I FRONT var for meg svært nyttig. Jeg ble kjent med ledere fra mange ulike bransjer. Vi jobbet med problemstillinger som ledere står ovenfor i hverdagen. Dette programmet i praktisk ledelse gav meg viktig kunnskap som jeg allerede har fått benyttet i mitt arbeid som leder. Tusen takk til NNL for et svært godt lederprogram.

Jan-Vidar Olsen Meierisjef, Tine Meierier

DEN GODE S – Når vi så at andre turte, var det lettere å tørre selv.

På Strøksnes har modige og pågangsrike damer bidratt sterkt til å starte den gode sirkelen.

Sprudlende damer i ei vakker bygd: Ann Kristin Olafsen, Unni Storhaug, Hege Kristin Ruud og Borghild Wingan.

Foto: Michael Ulriksen

6

NÆRING - I NORD

E SIRKELEN Ei bygd med 60 fastboende er ikke nødvendigvis en drømmelokasjon om du ønsker å starte egen virksomhet.

Men det er noe spesielt med Strøksnes.

En egen gnist og en sterk vilje til å bidra i bygda og for hverandre.

De siste årene har fire initiativrike og fremoverlente damer tatt steget og startet egen virksomhet i den lille Sørfold-bygda. Den enes initiativ har inspirert den neste, og slik har de alle bidratt til å fylle det lille tettstedet med ny aktivitet og positiv energi.

Butikkdama Den første jeg har avtale med er bygdas eneste butikkdame, Ann Kristin Olafsen.

Hun sitter på kontoret og ringer inn bestillinger da jeg ankommer butikken. Til

tross for beskjedene arealer inneholder Strøksnes Handel imponerende mange artikler og varegrupper. Det første jeg legger merke til er den interessante hylleraden rett innenfor inngangsdøra.

Kanskje ikke så rart, da dette er Anns egen mannekrok. Her tilbyr hun alt fra fiskeutstyr og elektrikerkomponenter til hageredskaper og olje.

start. Å drive i en liten bygd som denne innebærer å tilpasse seg omgivelsene.

Selv om jeg har faste åpningstider, hender det ofte at jeg åpner butikken ved spesielle behov. Vi bringer også varer om kundene ønsker det, forklarer hun.

Millionøkning Ann overtok butikken for to og et halvt år siden, og den driftige dama klarte å øke omsetningen med hele 1,3 millioner allerede det første året. Mens andre sammenlignbare bygder har vært uten egen nærbutikk i årevis, er Ann i gang med å utvide lagerlokalene på Strøksnes.

– Jeg føler det at har vært en kjempe­

Fra Høybråten til Strøksnes I døra på lokalbutikkens nabohus står Hege Kristin Ruud. En ledig stilling som daglig leder på Kobbelv Vertshus var agnet som først lokket henne fra Oslo til Nord-Norge. Landsdelen ble fort en viktig del av henne, og da tiden på vertshuset var over, ble det kun en kjapp mellomlanding i sør før hun på ny vendte nesa nordover. Æren for at

Jeg må ikke reise langt for å treffe neste dame.

NÆRING - I NORD

7

Foto: Karoline O. A. Pettersen

hun ble Strøksnes-væring må tilskrives mannen, som lenge har jobbet som fisker i den flotte bygda.

Etter flere jobber relatert til kokkefaget, kom hun i 2014 til et veiskille. Hun hadde lenge drømt om å dyrke sin interesse for lokal og kortreist mat, og bestemte seg for å satse.

– Jeg fant ut at skulle jeg leve ut denne drømmen, måtte det gjøres da. Dermed ble Heges Matopplevelser etablert.

Nytt kjøkken Med utgangspunkt fra Strøksnes tilbyr hun sine tjenester i et større region, der hun ofte tilbereder og serverer maten ute hos de ulike kundene. Hun har etablert et nettverk av samarbeidsbedrifter som også sørger for samarbeidsoppdrag for andre aktører i bransjen.

– Jeg titulerer meg som arrangementkokk, og har et nært og godt samarbeid med Hamsunsenteret, Øverås Gård, Nordland Turselskap, Event Nord, Gyri med flere, forklarer Ruud.

For å ta satsingen et hakk videre, er hun nå i ferd med å bygge nytt kjøkken til bedriften.

– Jeg ønsker å skille det private og næringen, og er nå i ferd med å bygge et eget kjøkken der jeg kan forberede, lagre og forske på menyer og smakssammensetninger, informerer hun.

Med et glødende engasjement for alt som spirer og gror, har Borghild Wingan satset som bærbonde i Strøksnes.

En del av råvarene henter hun fra mitt neste intervjuobjekt.

Bærbonden – Å drive med selvplukk av bringebær og jordbær i Nord-Norge er i utgangspunktet en ganske crazy ide. Når man i tillegg velger og starte dette i en liten «bortgjemt» bygd med kun 60 fast­ boende, virker det nesten dumdristig.

Men alle fordommene utfordres kraftig når man svinger opp gårdsveien til Borghild Wingan på Strøksnes. På en lun oase av en gård møtes man av

lange rader med velstelte bringebærplanter som strekker seg opp mot skogkanten ovenfor.

Foto: Heges matopplevelse

Her oppe, med en nydelig utsikt over fjorden og fjellene rundt, har trønderdama valgt å slå seg ned med sin egen, noe uvanlige forretningside. Men det er bare tilfeldigheter som har ført henne hit.

– Et småbruk til salgs, en mann med jobb i nærheten og en genuin interesse for det som vokser og gror.

Slik oppsummerer hun faktorene som har ført til at hun driver som «bær­ bonde» på Strøksnes.

Silo ble steinovn Ved siden av selve bærproduksjonen har hun også omgjort fjøsen på gården til et sjelfullt og autentisk selskapslokale. Den gamle siloen er bygget om til en stor steinovn, og en stor eltemaskin har fått plass mellom innredningene i det nye «fjøskjøkkenet».

– Lokalet er bygget for å være allsidig.

Det brukes som møteplass for bedrifter og foreninger, her arrangeres selskap og det benyttes også som kafé under bærsessongen, forklarer Wingan.

Med mange års erfaring i bagasjen har Hege Ruud etablert seg som en erfaren arrangementskokk med base på Strøksnes.

8

NÆRING - I NORD

De andre damene nevner hennes initiativ som medvirkende til at selv turte å satse på sine drømmer. Det gjelder også dama med egen museumsfjøs og eventyrskog.

Foto: Michael Ulriksen

Sammen med datteren har Unni Storhaug designet «Artigskogen» til glede for bygdas befolkning og mange besøkende.

Eventyrskogen I skogen like ovenfor fjøsen har dattera Hege Didriksen fått frie tøyler til å utfolde sin lidenskap for skogsdekorering.

Resultatet er blitt en helt spesiell tursti og eventyrvandring.

Artigskogen lever sitt eget liv, den er dekorert med maling og tegninger og fylt med hundrevis av troll, miniatyrhus og øyne som titter fram mellom trærne.

– Det er mye styr å sette opp alt dette, men det er vanvittig artig å holde på.

Vi vil at folk skal ta turen til Styrkesnes og få gode opplevelser. Vi ønsker at Artigskogen kan brukes som en avstikker når man er på bilferie, et sted man kan strekke på beina og få gode opplevelser sammen med familien.

drive bedriftene sine til store regionale selskaper, men de har et mål om å ha en meningsfull og interessant hverdag i bygda de elsker. Når dette er intensjonen skapes samarbeid istedenfor konkurranse, og dette gir igjen nye krefter til den gode sirkelen.

Foto: Michael Ulriksen

Artigskog og samlerfjøs På en høyde ovenfor lokalbutikken og havna finner vi den siste av de fire kreative damene jeg har avtale med på denne Strøksnesturen. Sammen med dattera Hege Didriksen har Unni Storhaug fått frem et gårdstun med flere varierte opplevelsesmuligheter.

I likhet med Borghild Wingan har også Storhaug gjort fjøsen til en vesentlig del av tilbudet sitt. Gamle gjenstander samlet gjennom flere tiår fyller den til randen, og gjør hele fjøsen til et levende museum, der stadig nye ting finner sin plass i rommet. Her inne kan grupper, foreninger og bedrifter avholde møter og sammenkomster, og hvis det er ønskelig kan Storhaug varte opp med enkel servering.

– Det har vært en stor prosess å gjøre om den gamle fjøsen til selskapslokale, medgir hun. Sauebingene måtte fjernes, all møkka måtte ut, vegger måtte males opp og gulv fikses. Selv om hun påpeker at mye arbeid gjenstår, er Storhaug svært fornøyd med å ha fått et eget lokale til alle tingene sine.

Det fjøsen mangler av moderne særpreg og installasjoner, tar den definitivt igjen på sjarm.

Positive vinder Skapergleden og det lokale engasjementet hos disse damene er uten tvil et levende bevis på hvilken kraft som bor i det positive. Når positive vinder blåser i bygda, blir flere truffet og berørt. Når noen tør, er det lettere for andre å tørre.

Og kanskje er fokus og drivkraft stikkordene for suksessoppskriften for det gode liv i bygder som Strøksnes. Ingen av damene bærer på ønsker om og

Ann Kristin Olafsen har fått det til å svinge på lokalbutikken og er nå i ferd med å bygge ut lageret.

NÆRING - I NORD

9

Bodøbyggerne

Foto: Bodø Nu

Far og to sønner: Jørn Vidar, Gunnar og Andreas Johansen.

10

NÆRING - I NORD

Kulturkvartal, brannstasjon, kirke, kjøpesenter, rådhus og utallige hus og leiligheter. Gunvald Johansen har definitivt vært med å prege Bodø.

Gjennom flere tiår har familiebedriften bygget solide signaturer i hele regionen. Med fokus på entreprenørskap, eiendom og byggevarer, styrer far og to sønner Johansen i dag en voksende konsernskute som seiler mot én milliard i omsetning.

Eventyrlig vekst Det som for over 50 år siden startet med enkle tømrertjenester og lager i en fjøs, er i dag blitt fylkeshovedstadens største aktør i byggebransjen, og en av landsdelens største entreprenører.

Med tiden har den enkle spiren som ble sådd av Gunvald Johansen i 1963, vokst til å bli et flerarmet konsern med over 250 ansatte, som i år passerer tre fjerdedels milliard i omsetning.

Reinvestert for vekst For å kunne skape en solid bedrift med trygge og gode arbeidsplasser, har konserndirektør og mannen bak selskapets formidable vekst, Gunnar Johansen, tilbakeført verdiskapingen i selskapet gjennom kontinuerlige investeringer. Resultatet er et konsern med moderne og tidsriktig utstyr, gode lokaliteter og gode rammebetingelser for kompetanse­heving.

Leiligheter og kjøpesenter For tiden er de mye opptatt med Hunstadsenteret, et prosjekt i egen regi, der de bygger for å leie ut. De er også i startgropa på byens nye rådhus, og snart leveres siste del av et enormt studentboligprosjekt på Mørkved.

– Når vi til neste år overleverer det siste av fire byggetrinn, har vi hatt en sammenhengende byggeprosess på

cirka fire år og totalt levert hele 604 studentboliger, forklarer daglig leder for Gunvald Johansen Bygg, Jørn Vidar Johansen.

Eiendom og byggevarer I mange av prosjektene de utfører ender de også opp som eiere eller deleiere av byggmassene. Dette har over tid resultert i en stadig større eiendomsportefølje, bestående av blant annet næringsbygg, kjøpesenter og leilighetsbygg.

– Dette er et av våre største satsingsområder, og vil være en prioritert del av konserndriften i årene fremover, sier Gunnar Johansen.

Som en del av konsernets virksomhet, inngår også Byggmakker-forretninger i Bodø, Svolvær og Fauske, og etter hvert på Leknes. Denne delen av virksomheten ledes av Andreas Johansen Lys horisont Langs den eventyrlige reisen, fra fjøsen på Leite, til å være en av landsdelens største byggere, har det tegnet seg en rød tråd av suksessfaktorer.

– Hele veien har vi hatt en arbeidsstokk med ukuelig arbeidsmoral og utpreget lagånd, hvor våre verdier, pålitelig, engasjert og nyttig, har vært godt implementert i den daglige driften. Jeg ser med stor optimisme på fremtiden, både for selskapet og for næringlivet i landsdelen, og lover at Gunvald Johansen skal fortsette å sette sine solide signaturer i den videre byggingen av Bodø-regionen, avslutter konserndirektøren.

NÆRING - I NORD

11

Fiber i tøffe forhold Vårt hjerte har alltid banket for nordnorsk næringsliv. Som landsdelens største fiber­leverandør kjenner vi de tøffe for­ holdene i nord bedre enn de fleste. Vi vet at raske og stabile kommunikasjons­ løsninger er helt avgjørende for å drive lokal, regional og global nærings­ virksomhet.

Foto: Raymond Engmark

Bildetekst. Ique magnis dolupta pelit porepe cor­ porem facerem ea nobita nis nossus reris re sa nobissi con eos ped esequi incto­ ta tatur? Pelent, il et reptur?

12

NÆRING - I NORD

I et landskap med høye fjell, dype daler, vind og vær er det krevende å bygge infrastruktur. Det er tøffere å drive næringsvirksomhet der avstandene er store og tettheten av mennesker lav. Da er det viktig med god og stabil fiberinfrastruktur.

Som ledende i nord, med et stort hjerte for NordNorge, fortsetter Signal å bygge ut fiber – der folk ønsker å arbeide og bo.

Morgendagens motorvei I våre byer, bygder og mange øyriker drives det i dag fremtidsrettet næringsvirksomhet som krever fibernett med hastighet og kvalitet. Derfor er det viktig å bygge ut morgendagens motorvei her nord.

– Vi er opptatt av næringsutvikling i landsdelen, og er stolte over å kunne bidra til gode rammebetingelser for et variert og konkurransedyktig næringsliv i nord. Nøkkelen er fiber, sier salgssjef for bedrift, Vegard Nyheim Eivik.

«Vi er brenner for nærings­ utvikling i landsdelen.»

Vegard Nyheim Eivik, salgssjef bedrift i Signal Bredbånd AS

Fiber gir ubegrenset med hastighet. Dataene flyttes bokstavelig talt med lysets hastighet. Fiber legger til rette for effektiv kommunikasjon, som for eksempel videomøter, skybaserte tjenester, filutveksling og hjemmekontor.

– I Signal har vi mange dyktige folk som gjør alt de kan for å levere et godt produkt.

Signalgjengen står på hver dag for å levere de beste tjenestene og produktene til våre kunder. Vi kjenner regionen og lokalmiljøet, og vet hvor viktig nærhet og tilgjengelighet er. Derfor har vi blant annet valgt å bygge opp både eget kundesenter og teknisk driftsavdeling lokalt.

– Med bredbånd fra Signal, skal du alltid være sikker på at det er en lokalkjent, effektiv og hardtarbeidende nordlending du har i veggen, avslutter Eivik.

NÆRING - I NORD

13

FULL GALOPP - MOT BEDRE HELSE I det øyeblikket pasientene ved Valnesfjord Helsesportssenter går inn i stallen, er de ikke lenger pasienter. De er ryttere.

14

NÆRING - I NORD

Foto: Tommy Andreassen

Foto: Tommy Andreassen

– Det er med ydmykhet og stolthet jeg bidrar til å forvalte Fauskes største private arbeidsplass, sier direktør Elke-Maria Bunk.

I 35 år har Valnesfjord Helsesportssenter beriket livet til tusenvis av mennesker, takket være dyktige ansatte, likemannsstøtte blant pasientene og deres majestetiske venner på fire hover.

– Hestene gir en mestringsfølelse ulikt alt annet, sier Carola Biberg.

Hesten «Ninni» bidrar til aktivitet og deltakelse, og til å se muligheter framfor begrensninger.

Her sammen med direktør Elke-Maria Bunk, spesialfysioterapeut i ridefysioterapi Carola Biberg og lærling i hestefag Silje Mari Brandt.

De ønsker seg flere lærlinger i hestefag.

Firbent treningskompis Etter 21 år som spesialfysioterapeut i rideterapi ved Valnesfjord Helse­ sportssenter, har hun vært vitne til at mennesker med sykdommer som CP, MS, slag og ryggmargsbrokk har fått økt livskvalitet med ridning. Barn så vel som seniorer bor på senteret i en begrenset periode for å få habilitering, rehabilitering og arbeidsrettet rehabilitering.

Med fokus på uterehabilitering og friluftsliv bidrar de ni hestene til å gjøre behandlingstilbudet unikt i nordnorsk sammenheng. Men det at ridning har terapeutisk effekt er slett ikke nytt. Legekunstens far, Hippokrates, fastslo allerede i antikken at det er noe spesielt med sittestillingen vi får når vi rir. Sittestillingen er grunnpilaren i rideterapi, og en ridetur er noe av det beste du gjør for å trene gangfunksjon, balanse og koordinasjon, sier Biberg.

cirka 100 ansatte består blant annet av leger, sykepleiere, idrettpedagoger, fysioterapeuter og sosionomer – alle med spisskompetanse på sine felt.

De er på størrelse med Beitostølen helsesportsenter både når det gjelder omsetning, lønnskostnader, antall pasienter og antall årsverk, og den eneste institusjonen i Nord-Norge med en klar helsesportprofil.

– Hjertepasienter er ofte ekstra engstelige for å presse kroppen, og mange gir opp aktiviteter de tidligere drev med, sier Anne Grethe Lund, leder for medisinsk service ved senteret.

Skogsturer, styrkeøkter og aktiviteter i basseng og klatrevegg skal få pasientene til å tørre mer, og dermed få gleden i livet tilbake.

– Vi fokuserer på mestring gjennom aktivitet, og har plass til flere hjerte­ pasienter denne høsten. En kombinasjon av kompetente fagfolk, firbente treningskompiser og vill natur, har evnet å tenne livsgnisten hos mange, forklarer Lund.

Fra engstelig til modig Rideterapi er bare ett av flere spennende tilbud senteret har. Senterets NÆRING - I NORD

15

En strategisk effektivisering av vindusproduksjonen skal øke kundebasen for Solbakk Tre innenfor dette segmentet.

MED KULTURARV I HENGSLENE Beiarn er utkantkommunen med spisse tinder, viden kjente laksemuligheter – og en hjørnesteinsbedrift som setter prikken over i-en på noen av Norges mest tradisjonsrike bygninger.

16

NÆRING - I NORD

Foto: By north

Foto: By north

En moderne maskinpark gjør det mulig å levere til en av landets ledende hus- og hytteprodusenter.

Foto: By north

kerfirmaer og privatpersoner. Likevel er standardstørrelser et begrep de ikke bruker. Samlebåndet har ikke inntatt Solbakk Tre, og vil heller aldri gjøre det.

– Hvis alle produsenter leverer standardmål, blir det vanskelig å oppgradere dører og vinduer på spesielle og eldre hus. Med vår hjelp trenger du ikke endre fasaden – det er dørene og vinduene som tilpasses huset, fastslår daglig leder Frank Vilhelmsen.

Solbakk Tre har en katalog med de mest populære modellene, men får ofte bestillinger med spesialmål.

– Kundene kan bestille dører og vinduer direkte fra fabrikk – enkelt og trygt, sier Vilhelmsen.

På Solbakk har de siden 30-tallet sørget for at hytter og hus landet over har fått en liten bit Beiarn. Ved å designe og produsere dører og vinduer, har bedriften spredd arven sin i mang ei vik og mangt et dalføre – og bidratt til viktig verdiskaping i kommunen.

Samlebåndet som aldri kom Du har trolig gått gjennom ei ekte Beiarn-dør selv. De fleste dørene som leveres i Saltdalshyttene, kommer nemlig fra fabrikken på Tollå.

Det er ingen tvil om at Solbakk Tre har oppnådd tillit hos Norges største hytteprodusent, så vel som andre snek-

Øker kapasiteten på vindusproduksjon Flere av de ni ansatte har jobbet ved Solbakk Tre i over 30 år. Men måten de jobber på har forandret seg mye gjennom karrieren. Vilhelmsen forteller om stadige oppgraderinger, blant annet på den maskinelle biten. Fornyelse er en del av yrket, og i det siste har Solbakk Tre fokusert på effektivisering av vindusproduksjon. Nå er de klare for å øke kundebasen innenfor segmentet.

– Vi skyr ikke utvikling, men er opptatt av at det ikke skal gå utover verdiene våre. Hos oss vil det alltid være kulturarv i hengslene – og kvalitet i hver millimeter.

Selv om produksjonen stadig blir mer maskinell er fortsatt kompetente hender en av selskapets viktigste verktøy.

NÆRING - I NORD

17

HVORDAN BRUKE HAVET Du kommer neppe nærmere svaret enn du gjør i havbruksmiljøene i Gildeskål. Utstrakt satsing på forskning og utvikling av ulike havbruksnæringer har gjort nordlandskommunen til et bransjesenter med en rekke nasjonale og internasjonale FoU-aktører.

Foto: Sjømat Norge

Fremsynte politikere, som tidlig så mulighetene og prioriterte detaljerte kystsoneplaner, la på mange måter grunnlaget for det som i dag er blitt en nasjonal kompetansehub innen FoU-arbeid rettet mot havbruk. Ved siden av tradisjonelt lakseoppdrett, står også andre havbruksnæringer sterkt i Gildeskål, der Salten Havbrukspark fungerer som et bindeledd mellom de ulike aktørene både lokalt, regionalt og internasjonalt.

– Vi er blant annet i ferd med å bygge et solid miljø rundt havbasert produksjon av alger, tang og tare, sier daglig leder i Sjøfossen Næringsutvikling og styreleder i Salten Havbrukspark, Jørn Solli.

Betydelig bidragsyter Han forteller at mikroalgene det er snakk om blant annet kommer til å være en viktig ingrediens i fôrproduksjon for oppdrettsnæringen.

– Havet har enorme ressurser som kan brukes til mat, proteinfôr og medisiner, eller som råvare til andre viktige bioteknologiske prosesser. Skal man kunne utnytte det enorme potensiale som ligger i havet som produksjons arena, forutsettes kunnskap, kompetanse og ikke minst evne til kommersialisering.

Som kommune ønsker vi gjennom Salten Havbrukspark å legge til rette, slik

at våre miljøer kan være en betydelig bidragsyter i dette arbeidet fremover, forklarer Solli. Å eg veit meg eit land Midt i Norges største havbruksfylke ligger Gildeskål vakkert plassert med en lang og innholdsrik kystlinje som innbyr til friluftsliv så vel som til næring og bolyst.

Det er ikke vanskelig å forstå at det er dette landet, høgt der oppe i nord, som skapte fest i hjarta til salmedikteren Elias Blix. Selv vokste han opp på Sandhornøy i Gildeskål. Det er oppveksten og opplevelsene fra denne velkjente

Foto: ???

Havbruksnæringen har lenge vært en av de vigtigste byggestenene i Gildeskål kommune.

18

NÆRING - I NORD

Foto: Salten Havbrukspark

øya han så malerisk beskriver, i det som for mange er blitt landsdelens egen nasjonalsang «Å eg veit meg eit land».

Flere sterke miljøer Kommunen huser i dag to forskningsparker som begge har fokuset rettet mot produksjon i havet. Mens Gildeskål Forskningsstasjon (Gifas) jobber målrettet mot tradisjonelt lakseoppdrett, har Salten Havbrukspark først og fremst fokus på de nye havbruksnæringene.

– Gjennom samhandling mellom de ulike havbruksnæringene har vi erfart at det er mulig å utvikle banebrytende teknologi som styrker alle leirer og ikke minst kompetansemiljøet i regionen, sier daglig leder i Salten Havbrukspark, Johan Johansen.

Skal bidra med svar FoU arbeidet i Gildeskål er på mange måter fortsatt i en tidlig fase, og alt tyder på at det vil vokse i både nær og fjern fremtid. Havbruksnæringen er gått fra å være en hjørnesten til å bli en viktig del av livsgrunnlaget for hele kommunen.

Norges første konsesjon for integrert produksjon av laks og makroalger på lokaliteten Oldervika i Gildeskål har gitt stor avkastning i form av utviklingsprosjekter finansiert av EU, NFR og MABIT. Her viser algespesialist Christian Bruckner frem alger som skal fôres til kråkeboller for å produsere spesifikke fordøyelsesenzymer som skal muliggjøre industriell raffinering av denne nye marine biomassen.

Foto: GIFAS

Det allerede sterke fagmiljøet vil sammen med kommunens naturgitte fortrinn sørge for at Gildeskål også i fremtiden blir et arnested for utviklingen av disse viktige næringene.

- Skal menneskene ha nok mat i fremtiden må havet fortsette å levere.

I Gildeskål skal vi bidra til å gi svar på hvordan, avslutter Johansen.

Foto: ???

I naturskjønne omgivelser kommersialiserer GIFAS resultater fra FoU-prosjekter i samarbeid med industripartnere og kompetansemiljøer fra inn- og utland. Å holde seg orientert i forkant av utviklingen gir fortrinn på miljø, velferd og ytelse som gir avkastning og legger grunnlag for fortsatt sterk vekst.

NÆRING - I NORD

19

EN BANK FO

Er du en gründer med en spennende idé? Eller en etablert bedrift med planer om vekst?

Som den største avdelingen i hele DNB-konsernet er DNB Salten støtte­spilleren din – fra bedriften spede fødsel og hele bedriftslivet ut.

20

NÆRING - I NORD

Mer enn halvparten av alle nyoppstartede firmaer i Salten henvender seg til DNB Salten for å komme i gang. Og der blir de værende, som oftest gjennom hele livsløpet. Dette er én av grunnene til at DNB dominerer som næringslivsbank i Salten.

– Det var mye nerver knyttet til fusjonen for tre år siden, og det er en glede å kunne si at vi med DNB-skiltet på veggen har klart å styrke posisjonen vår ytterligere, sier banksjef John Arne Hansen.

Motiveres av arbeidsplasser DNB Salten er et komplett finanshus, med 31 medarbeidere som hver dag jobber dedikert mot bedriftsmarkedet.

– Vi motiveres mest når vi får være delaktige i bedrifters utvikling – og

OR LIVET

Hva har DNB gjort for deg?

Stig Otto Nilsen, eier og konsernsjef i Stadssalg:

Foto: Tommy Andreassen

– Noe av det første vi gjorde etter å ha registrert Stadssalg som selskap for 20 år siden, var å søke finansiering for å kjøpe et nærings­bygg til 6,6 millioner kroner. Nordlandsbanken tok oss imot med åpne armer. Etter fusjonen med DNB, har de fortsatt med å bevise at de er eksperter på forretningsutvikling. Sam­ arbeidet er en av grunnene til at Stadssalg har en næringsportefølje med 38 eiendommer og 600 leietakere.

Vigdis Bjellånes, daglig leder i Intu Regnskap: –Vi flyttet nettopp inn i splitter nye lokaler, og DNB var med på å gjøre dette mulig. Våre støttespillere i banken er ikke bare raske med å ta hånd om oss, de er også genuint interesserte i å hjelpe – både med finansiering og nettverksbygging. DNB har gitt oss innpass på viktige arenaer, slik at vi får vise oss frem og utvikle oss.

Fra venstre: John-Arne Hansen, Ulrikke Kristensen, Ole Yngvar Krogh og Liv Bente Kristoffersen.

gjennom det bidra til å skape nye og flere arbeidsplasser i Nord-Norge, sier Hansen, som har de største bedriftene som ansvarsområde.

Slike bedrifter setter krav til at en bank skal være tilgjengelig, levere raskt og tilby unik spisskompetanse. Teamet i DNB Salten har lang fartstid, og gir hver eneste kunde solid oppfølging.

– En viktig oppgave er å bistå bedrifter som har gått seg litt fast, og hjelpe dem over i nye baner, sier Hansen.

Bygger nettverk for gründerne Banksjef Liv Bente Kristoffersen har ansvar for små og mellomstore bedrifter, og jobber tett med mange av Nordlands tøffeste gründere.

– Hos oss har vi medarbeidere med

Tord Kolstad, eier og gründer av T. Kolstad Eiendom

spesiell omsorg og kompetanse for oppstartsbedrifter. Ett av tiltakene i denne avdelingen er å skape møteplasser.

Nettverksbygging er viktig for gründerne – noe som blir enklere med oss som støttespillere.

– Da jeg startet egen virksomhet i ung alder, hadde jeg verken kapital eller erfaring. Men lysten og gutsen til å lykkes i næringslivet var det ingenting å si på. DNB forstår slikt, og var derfor det naturlige valget. Å beholde dem som hovedbankforbindelse har også vært naturlig, fordi kulturen og kompetansen skiller DNB fra konkurrentene. Jeg startet på null, men driver i dag regionens største eiendomsselskap. Uten DNB hadde vi ikke klart det.

Gjennom et langt liv er det ikke bare solskinnsdager, og det økonomiske landskapet kan være hardt å bevege seg i. Dette vet den erfarne banken, som har vært i drift siden 1800-tallet.

– Det positive er at vi, som nordlendinger flest, ikke frykter motvind. DNB Salten kommer aldri til å løpe fra deg, heller ikke i ruskevær, fastslår Hansen. www.dnb.no NÆRING - I NORD

21

Foto: Anne Mette Meidelsen

Engenbreen, den lavestliggende bretungen i fastland-Europa, trekker tusener av besøkende til Meløy hvert år. Også i 2017, året der kommunen har overtatt turismedriften og har brukt betydelige midler til reiselivsutvikling.

Daglig leder Stine Estensen

Kraftkommunen Meløy har omstilt seg etter svært tøffe tider – nå samarbeider en rekke nye reiselivsbedrifter om å gi spektakulære naturopplevelser. I sentrum: den gigantiske isen.

Tekst: Edmund Ulsnæs

22

NÆRING - I NORD

Foto: Edmund Ulsnæs

LØFTER MED IS OG INDUSTRI

Foto: Anne Mette Meidelsen

Ved Engenbreen kan barna kysse elgkalven Embla og de andre dyrene.

Det koker Svartisen, juli 2017: det formelig koker, her ved Engenbreen i Meløy. Brearmen er den lavestliggende i fastland-Europa, og interessen er stor og internasjonal for den spektakulære opplevelsen det er å stå tett ved isen. Her ved en av Salten-regionens største attraksjoner fyller de minnebøkene, tusenvis av besøkende fra land som Frankrike, Tyskland, Japan, Sverige og USA. – Turister har valfartet hit i over 100 år, men nå som Meløy kommune har overtatt driften, er vi i starten av en sterk utvikling av Engenbreen som reisemål, forklarer daglig leder Rolf B Nilsen i Svartisen AS. – Vi har satset på høyere kompetanse

og flere aktører i reiseliv. Svartisen er navet, men både turisme på fjellet, ved havet og på øyene utvikles, forteller Stine Estensen.

Satser bredere Befolkningsmessig er Meløy bare middels stor i Nordland, men med sterkere og mer variert næringsliv enn de fleste. Dermed klarte kommunen å reise seg etter den historisk sterke smellen i 2011-2012. Rundt 20 prosent av samtlige arbeidsplasser forsvant da solenergi-produsenten REC stengte sine fabrikker.

– Vi har gitt 70 millioner kroner til utvikling, nyetablering og kompetanseheving. Dette har bidratt til mer enn 300 nye arbeidsplasser, sier Stine.

- REC-velten har lært oss at vi må satse bredt og i alle bransjer for å skape ny og varig vekst. Her er reiseliv viktig, men vi har også unik infrastruktur for nye industriarbeidsplasser, og spesielt stor kompetanse innenfor havbruk.

Foto: Edmund Ulsnæs

Foto: Edmund Ulsnæs

– Bare de siste, få årene er det blitt etablert hele 15 nye reiselivsbedrifter i Meløy. De tar i bruk og presenterer den fantastiske naturen. Meløy blir attraktivt å besøke, konstaterer en fornøyd daglig leder Stine Estensen i det kommunale foretaket Meløy Utvikling KF.

Her i Glomfjord Industripark er det bygget en svært god infrastruktur for nye næringsetableringer. I 2017 har man blant annet store forventninger til etableringen av hydrogenproduksjon.

NÆRING - I NORD

23

SKAPER FREMTIDENS BODØ Hva skjer når rundt 3,4 millioner kvadrat­ meter areal blir frigjort midt i en stor by? Jo, det åpner for enorme muligheter og nye innovasjoner. GK er blant entre­ prenørene som skal bidra i arbeidet med å skape Bodøs nye bydel.

Bodø står overfor store omveltninger når flyplassen nå skal flyttes en drøy kilometer sørover. Dette vil frigjøre nok plass til å bygge en helt ny bydel, med både boliger og næringsbygg.

– Prosjektet er unikt i norsk sammenheng – ingen andre byer har et så stort areal ledig midt i en bykjerne. Intensjonen er å gjøre Bodø til en høyteknologisk by, og vi ønsker å bidra helt fra starten, sier Morten Melå, distriktssjef i GK Region Nord.

En smart by Ønsket er å gjøre Nordlands største by både klimavennlig og full av smarte løsninger. Da trengs entreprenører som ikke skyr utfordringer. Oppdraget er derfor midt i blinken for GK. – Med våre teknologiske innovasjoner ser vi kun muligheter, og målet er å skape en utslippsfri bydel, sier han.

GK Region Nord en av de største aktørene i Nord-Norge, og har en omsetning på 600-700 millioner kroner.

– GK skal være ledende, og vi er opptatt av å være blant dem som driver bran-

24

NÆRING - I NORD

sjen videre. For å få til det, må vi ikke bare følge med på den teknologiske utviklingen, vi må bidra til å drive den fremover.

Totalentreprenør I utviklingen av Bodø, så vel som i andre prosjekter, leverer GK Region Nord alt av tekniske installasjoner i bygg. Alt fra ventilasjon og byggautomasjon – til rør og elektro. Som totalentreprenør vil de dessuten sørge for den videre tekniske driften av anleggene.

– Bodø er på vei mot å bli fremtidens by, og det er stort for oss å være med på reisen, avslutter Melå.

Foto: Tommy Andreassen, Photoview

Distriktssjef Morten Melå, prosjekt­ ingeniør Vegard Mjelde og avdelings­ leder Ragnhild Lyngvær ser frem til spennende tider i Bodø.

NÆRING - I NORD

25

MANGE MULIGHETER I ÆVENTYRLANDET Midt i det vakre fjord- og fjellandskapet, der Vestfjorden åpner opp mot Lofotveggen, ligger æventyrlandet Hamarøy.

Her lokker verdenskjente turistperler, tuftene etter landets kanskje mest kjente forfatterskap og et mangfold av næringsmuligheter.

Den verdenskjente forfatteren Knut Hamsun skaper fremdeles stort engasjement i Salten-kommunen.

I kommunen arrangeres det annenhvert år Hamsundager, og det nasjonale Hamsunsenteret har for alvor satt Hamarøy på kartet. Senteret er noe så sjeldent som et bygg der selve arkitekturen tolker litteratur, samtidig som det er senter for debatt. Den amerikanske arkitekten Steven Holl lar de besøkende ta del i de mørke, store, urovekkende og utfordrende romanene til nobel­ prisvinneren Knut Hamsun.

– En vandring opp i det prisbelønte tårnet på Hamarøy er en opplevelse i seg selv, og et sted der du kan gjøre nye oppdagelser ved gjentatte besøk, forklarer ordfører Jan-Folke Sandnes.

Viser vei Ytterst på Hamarøy ligger nok en høyreist og sjelelig kulturskatt. På Tranøy fyr har man 360 graders utsikt til de skulpturelle fjelltoppene på Hamarøy, de imponerende Steigtindan i Bodø og

26

NÆRING - I NORD

hele Lofotveggen ut mot vest. Her ute i havgapet kan man nyte alt fra sommerlig lystspill av late bølger og solgangsbris til vinterlige melodrama av storm og uvær.

– Sammen med Hamsunsenteret er det uten tvil Tranøy som viser vei for kommunens reiselivsnæring, forklarer Sandnes.

godt beskyttet mot storhavet, og nært til hovedskipsleden i Vestfjorden. Dette gjør stedet meget godt egnet for marin næringsvirksomhet, forklarer Sandnes.

Han forteller videre at Cermaq er i gang med å etablere et visningsanlegg i Skutvik, noe som blir et flott supplement til den allerede godt etablerte reiselivsnæringen i kommunen.

Omstiller for vekst Ordføreren drar hver dag på jobb for å skape trivsel og godt bomiljø for kommunens innbyggere, som har flere flotte tettsteder å velge mellom i Salten-kommunen. Etter flyttingen av Cermaqs lakseslakteri i Skutvik, er tettstedet og kommunen i en omstillingsprosess der kommunen den siste tiden har jobbet for å legge til rette for ny næringsvirksomhet. Marine næringer vil være en av kommunens satsinger fremover.

– Her arbeides det med å få etablert ei ny flott kai, slik at det skal bli lettere å høste fra den blå åkeren. Plassen ligger

Verdens største smoltanlegg Også på Innhavet er laksenæringen i ferd å sette et nytt solid fotavtrykk.

Intet mindre enn verdens største smoltanlegg .

– Gigantinvesteringen vil gjøre det mulig for Nordlaks å øke størrelsen på settefisken og redusere tiden laksen oppholder seg i havet. Dette er en viktig del av Nordlaks’ løsning på hvordan havbruksnæringen skal vokse bærekraftig, sier ordføreren, som håper på nye spin-offs som følge av satsingen.

Legger til rette for fremtiden I knutepunktet Ulsvåg finner vi en

Foto: ???

Foto: Kjell Fredriksen, nordnorge.com/Hamsuns rike

Foto: Øyvind Wold, nordnorge.com

Den kjente forfatteren Knut Hamsun har fått sin egen arkitektoniske signatur gjennom det unike Hamsunsenteret.

Foto: Børge Olsen, Dronepilotene

Fantastisk natur med utallige turmuligheter i og utenfor merkede stier i folkehelsekommunen.

Ordfører Jon Folke Sandnes

På Innhavet er Nordlaks i ferd med å bygge verdens største smoltanlegg.

Illustrasjon: Hamarøy kommune

Målet med alt kommunen gjør er forvalte de ressursene de har til innbyggernes beste, samt å legge til rett for ny næringsvirksomhet.

– For alle som besøker oss har vi et inderlig ønske om at de kommer tilbake til æventyrlandet vårt, enten for å besøke oss på ny eller for å etablere seg i kommunen vår, avslutter Sandnes.

Foto: Hamarøy kommune

annen av kommunens næringskjemper.

Nord-Salten Kraft AS, som er verdsatt til nærmere 1 millard kroner, er en motor og drivkraft på flere områder. Ved siden av sørge for arbeidsplasser og lys i husan, er de en pådriver for utbygging av fiber i Nord-Salten.

– Dette vil være en forutsetning for å kunne drive næringer i fremtiden, mener Sandnes.

Hamarøy kommune

I Skutvik går oppdrettsselskapet Cermaq snart i gang med byggingen av et storslått visningsanlegg.

NÆRING - I NORD

27

Foto: Ketil Kaasli

Fra Tranøy Fyr får du full Vestfjordpanorama med utsikt mot Lofoten og halve Nordlandskysten. Destinasjon 8294 Tranøy er blitt et populært reisemål, der man kan overnatte, oppleve kultur og natur og spise i storslåtte omgivelser.

På Bet Nor

UTFORDRER SEG TIL TOPPS Utfordringer kan virke skremmende for mange bedrifter, men for Overhalla Betongbygg fungerer det som motivasjon. Ikke rart selskapet nå har fått sin største kontrakt noensinne.

Det startet like etter krigen med én mann og produksjon av belegnings­ stein og små betongprodukter.

I dag har Overhalla Betongbygg fra Nord-Trøndelag rundt 170 ansatte, og i 2015 omsatte selskapet for 350 millioner kroner. En av nøklene langs den eventyrlige reisen har vært å søke utfordringer for å vokse i kunnskap.

– Et vanskelig prosjekt er et artig pro­ sjekt. Når vi ikke gjort har noe lignende tidligere, må vi forske og teste – noe som gir oss fornyet kompetanse, sier selger Espen Vold.

Denne holdningen er grunnen til at det finnes en indisk forskningsstasjon

28

NÆRING - I NORD

Foto: Børge Olsen, Dronepilotene

Foto: Børge Olsen, Dronepilotene

På Innhavet i Hamarøy har Overhalla Betong nylig levert sin største kontrakt, til Nordlaks’ nye smoltanlegg.

Det nye smoltanlegget på Innhavet blir totalt på hele 20 000 kvadratmeter. Overhalla Betongbygg er stolt over å være en fortrukket leverandør.

Foto: Børge Olsen, Dronepilotene

Prosjektet i Hamarøy har vært nok et utfordrende og lærerikt prosjekt for betonggjengen fra Midt-Norge.

Rekordkontrakt Det første næringsbygget Overhalla Betongbygg produserte var på Røst – en ambisiøs oppgave for en nystartet bedrift. Nå har de levert betongen til et nytt 14 000 kvadratmeter stort smolt­ anlegg i Hamarøy.

– Dette er vår klart største kontrakt så langt, og innebærer at vi må produse­ re 200 tonn betong hver dag i ett år, forteller Vold.

Mye av betongprodusentens vekst­ grunnlag ligger i nettopp Nord-Norge.

– Nordland er et veldig viktig område

for oss. Vi har egne montører i Bodø, og sloss hele tiden om nye jobber og oppdrag.

Foto: Overhalla Betong

i Antarktis med betongfundament produsert i Overhalla.

Selger Espen Vold

Luksusproblem Overhalla Betongbygg har flere vellyk­ kede innovasjoner på CV-en, som spal­ teplank og perfeksjonering av betong­ sliping. Vold er tydelig på at spennende oppdrag kommer av at de skiller seg ut.

Nå ligger forespørslene i kø.

– Det er nesten et luksusproblem. Vi får henvendelser fra hele landet, fra Kirke­ nes i nord til Tønsberg i sør. Det viser at å søke utfordringer virker. Det gjør at vi er i en kontinuerlig innovasjonsprosess, og bidrar sterkt til å drive oss mot nye høyder, avslutter Vold NÆRING - I NORD

29

OPPFINNEREN FRA OPPEID

Egne produkter og dyktige medarbeidere – Jeg har vært så heldig at jeg bare har hatt svarte tall i regnskapet, smiler Thorbergsen.

Fremtidens oppfinnere Mens K. Thorbergsen mekaniske har bidratt til å utvikle andre selskaper, har bedriften selv vokst ut av lokalene sine – fire ganger. Etter at Thorbergsen med egne hender hadde bygget ut verkstedet for tredje gang, skjønte han at tiden var inne for å flytte. Han brukte kvelder og helger på å bygge de 1000 kvadratmeterne han nå har, og nå har han plass til større og bedre maskiner.

– Dessuten har staben kunnet vokse, og jeg grep muligheten til å ta inn ivrige lærlinger. Det er slik vi legger til rette for en ny generasjon oppfinnere.

Det er for øvrig ikke flaks som har ført ham dit, men oppfinnerhjernen hans og de dyktige medarbeiderne. Hos K. Thorbergsen Mekaniske finner du ansatte med bred kompetanse, og produkter som bare de tilbyr. Ja, det er faktisk så unikt.

– Tre av oppfinnelsene er designbeskyttet i Patentstyret, og jeg er stolt av at

30

NÆRING - I NORD

Anerkjennelsen kom i form av én million kroner, som bedriften har brukt til å bygge nytt verksted. Her utvikles vangeprofiler, håndprofiler i aluminium for gangbaner, rekkverk og trapper.

Produktene har de solgt til mange norske aktører, for eksempel til det nye smoltanlegget på Innhavet. Også utenlandske selskaper har handlet hos dem, deriblant et havbruksselskap på Færøyene.

Betydelig støtte fra Innovasjon Norge har gjort det mulig for Thorbergsen å oppgradere og bygge ut verksted­ lokalene.

Foto: Mariell Jakobsen

også Innovasjon Norge har gitt oss anerkjennelse, sier Thorbergsen.

Industrimekanikere Simen Johansen og Daniel Thorbergsen ferdigstiller avløpskasser i PEHD-plast.

Foto: Mariell Jakobsen

For 12 år siden hadde Knut-Arne Thorbergsen sin første arbeidsdag i K. Thorbergsen Mekaniske AS. Sveiseren og industrimekanikeren visste at det var marked for kvalitetsprodukter av syrefast stål, aluminium og plast, og hadde i tillegg nye spennende ideer han ville sette ut i livet. Etter kort tid var det lille mekaniske verkstedet blitt til en millionbutikk.

– Utviklingen av bedriften har vært mulig på grunn av samarbeidet med Smolten og The Quartz Corp., sier Thorbergsen.

Foto: Mariell Jakobsen

Knut-Arne Thorbergsen har alltid vært vant til å ta i et tak, og bestemte seg like greit for å starte sin egen arbeidsplass. Møt mannen som er bedriftseier og daglig leder – men først og fremst oppfinner.

Ferdigproduserte gangbaner i aluminium med egen designbeskyttet vange og handprofil.

Foto: Mariell Jakobsen

Neste steg i utviklingen for K. Thorbergsen mekaniske er å finne en større samarbeidspartner som kan bidra i arbeidet med å ta bedriften enda lengre.

NÆRING - I NORD

31

Foto: Michael Ulriksen

LEGGER GRUNNLAGET Etter 25 år som grunnleggere er Steffensen Maskin & Transport AS selskapet som får det enorme bygge­prosjektet til Smolten på Hamarøy til å stå fjellstøtt.

Foto: Michael Ulriksen

Daglig leder Bjørnar Steffensen.

32

NÆRING - I NORD

Det meste av selskapets drift dreier seg i disse dager om det nye smoltanlegget som nå er under bygging på Innhavet.

I tillegg til å være HMS-koordinator og hovedverneombud er Steffensen Maskin & Transport også grunn­ entreprenør. Hovedfokuset er rettet mot å lage et bunnsolid grunnfundament for store rørkonstruksjonene og en 14 000 kvadratmeter stor bygning som snart skal reises.

– Vi er godt i gang med sokkel- og rørarbeidet, og er over halvveis i prosessen med selve grunnarbeidene, sier daglig leder Bjørnar Steffensen.

Langvarig samarbeid Arbeidet med smoltanlegget på Inn­

På sitt største oppdrag er Steffensen Maskin og Transport både HMS-koordinator/hovedverneombud og grunnentreprenør.

Foto: ???

En seriøs aktør Steffensen Maskin & Transport har spesialisert seg på grunnarbeid, fra klargjøring av tomter til masseforflytning og vann- og avløpsanlegg. Gjennom årenes løp har de også opparbeidet

seg stor kompetanse på veibygging og store rørkonstruksjoner i plast, betong og duktilt.

Selskapet har siden 1999 hatt sentral godkjenning i TK 2, og gjennom dette har de opparbeidet seg en bred kompetanse i bransjen.

– Vi har en klar målsetting om å være ledende innenfor vårt segment i regionen. Oppdragsgiverne skal få de beste rådene og en forståelse av at ingen får jobben gjort grundigere og til riktigere pris enn oss. Ingen skal komme misfornøyd og banke på døra vår i etterkant av et utført oppdrag, sier Steffensen.

Foto: Michael Ulriksen

havet er en forlengelse av et mangeårig samarbeid med Nordlaks, eierne av det nye smoltanlegget.

– I dette prosjektet, som i alle de foregående, sitter vi på samme side av bordet som oppdrettsgiganten. Det bidrar til god teamfølelse og nært samarbeid mellom prosjektering og utførelse, noe som er meget viktig i dette komplekse prosjektet, det største vi har gjort sammen hittil, sier Steffensen.

Det blå etternavnet på de gule maskinene er etterhvert blitt en kjent merkevare i hele Nord-Salten.

NÆRING - I NORD

33

Foto: Michael Ulriksen

Foto: Michael Ulriksen

Foto: Michael Ulriksen

Oppdraget for Smolten på Innhavet dreier seg om store dimensjoner.

Det er mange kilo armering som hver dag skal i forma.

Betongpumpen gjør utstøping av sokler til en lek.

VOKSER I TAKT MED KUNDENE Da antallet medarbeidere fortsatte å vokse, måtte Hadsel Bygg og Vedlikehold AS se lenger enn Stokmarknes for å finne nok arbeid. Nå jobber de med betongstøping i Hamarøy – på deres største prosjekt noensinne.

Foto: Michael Ulriksen

34

NÆRING - I NORD

Smoltanlegget på Innhavet blir et av verdens største i sitt slag når det står ferdig i 2020. For å få anlegget på beina, trenger eierne gode samarbeidspartnere. Det er Hadsel Bygg og Vedlikehold AS takknemlige for.

– Vi utfører alt av arbeid med plasstøpt betong som må utføres på stedet, samt en del av de øvrige innredningsarbeidene i bygget. Nå er ordreboka mer eller mindre full ut 2018, sier daglig leder Finn Harald Hokland.

Arbeid på tvers av bransjer Oppdrettsnæringen sysselsetter ikke bare bedrifter i havbruket, men i flere ulike sektorer. Hadsel Bygg og Vedlikehold har jobbet med en rekke prosjekter knyttet til oppdrett, men anlegget i Hamarøy skiller seg fra resten.

– Dette er det største oppdraget vi har tatt på oss så langt, sier Hokland.

Ut av Vesterålen Siden Hokland kjøpte bedriften for rundt 13 år siden, har Hadsel Bygg og Vedlikehold, med sine 26 ansatte innen betong- og tømrerfaget, ekspandert vesentlig.

– I 2004 var vi et lite firma med fire ansatte, og nærområdene rundt Hadsel kommune var vårt prioriterte nedslagsfelt. Vi har vokst naturlig, i takt med større oppgaver, noe som har gitt oss nye muligheter, både med tanke på geografisk utstrekning og typer oppgaver vi kan utføre, forteller Hokland.

Den videre målsettingen handler om å stabilisere selskapet rundt dagens størrelse og skape en forutsigbar og trygg arbeidsplass for alle ansatte.

– Jeg har alltid ment at jo bredere kompetanse vi har, dess større er sjansen for å lykkes. Det vil også styrke vårt omdømme i en bransje med stor konkurranse, sier Hokland.

Ett av virkemidlene ble å dreie satsingen mer over på betong.

– Samtidig som vi fortsatt utfører tømmerarbeid, har vi bevisst satset mer på betong­jobber, noe som har truffet godt i markedet. Vi har ennå ikke hatt røde tall i regnskapet, selv om vi merker at marginene presses, forklarer Hokland.

En munter gjeng som fortsatt har mange tonn og kubikk foran seg.

NÆRING - I NORD

35

K O S M O S

Trenger organisasjonen flotte bilder til Facebooksiden eller nettstedet?

Kosmos’ Mediarkiv er et bildebyrå med unike illustrasjons­ bilder spesielt egnet for norsk næringsliv og redaksjoner i Norge. Arkivet tilbyr stort utvalg i blant annet temaene påske, økonomi, jul og nyttår. Online kjøp og umiddelbar nedlasting.

kosmos.no mediarkiv.no

Foto: Overhalla Betong

Vi er stolte leverandører til Smolten på Hamarøy, og har utført følgende til prosjektet: ■ Konsept tegninger tidlig fase – 3d modellering ■ Prosess tegninger – P&ID og 3d modeller ■ Arbeids og produksjons tegninger ■ Installasjonstegninger ■ Alt av prosess rør-tegninger

Alt av design arbeid blir utført i tett dialog med kunden.

36

NÆRING - I NORD

Her er bedriftsmarked-teamet i Bodø: F.v Kristin Ingebrigtsen, Richard Balstad, Lise Thomassen, Trine Gansmoe, Barbro Flygt, Kristina Høiem Rabben og Bertil Aas. Bak: Per Martin Olsen

PÅ LAG MED BEDRIFTENE Uansett om du er en liten eller stor bedrift, trenger du gode hjelpere for å komme videre. De offensive bedriftsrådgiverne i SpareBank 1 Nord-Norge lever og ånder for å skape gode resultater for kunden.

SpareBank 1 Nord-Norge opplever god vekst og stadig flere velger oss som samarbeidspartner.

Vi satser på bedriftsmarkedet, så ta gjerne kontakt for en nærmere prat.

Vi er en bank med lokal kunnskap om regionens varierte og spennende næringsliv. Hos oss finner du alle tjenestene samlet på ett sted, vi har god tilgjengelighet og et bredt utvalg av lokale spesialister.

www.snn.no tlf. 02245

Foto: Steigen kommune

Da landbruk og tradisjonelle fiskerier sviktet, ble oppdrettsnæringen redningen for næringsvekst i Steigen.

DRIVES AV OPPDRETT Mens aktiviteten rundt det tradisjonelle landbruket og fiskeriene har avtatt i Steigen, er det nå ringene i havet som driver kommunen fremover. Milliardinvesteringer i oppdrettsnæringen gir store ringvirkninger for Steig­ væringer – og mat ut i en hel verden.

38

NÆRING - I NORD

Foto: Steve King

Foto: Steigen kommune

De siste årene har flere smoltanlegg, slakterier og brønnbåter slått seg opp i Steigen, og flere vil det bli fremover.

– Det er snakk om svære prosjekter – og det i vår lille utkantkommune. Det gjøres investeringer i milliardklassen gjennom smoltanlegget i Forsan og slakteriet på Storskjæret, sier Løken.

Manshausen er en perle av en øy. Her har eventyrer Børge Ousland bygget sitt eget opplevelsesparadis, som er en viktig brikke i kommunens reiselivssatsing.

Foto: Michael Ulriksen

Foto: Michael Ulriksen

Selv om mange kyr er slaktet og årene kastet inn på de fleste fiskebåter, er det nemlig noe som aldri forandrer seg i Steigen: Trangen til å skape og troen på en lys fremtid.

Mer enn oppdrett Det preger også den voksende turistnæringen i kommunen.

Steigen er uten tvil en av fylkets vakreste naturperler, og er som ei hånd som stikker ut i Vestfjorden, med lange fjorder og noen av Norges vakreste skjærgårder. Her lokker hvite strender, fantastisk fiske og mengder av havørn.

Sjansen for nærmøte med havørna er stor i Steigen.

Foto: Steigen kommune

Ordfører Asle Schrøder

Mange har opplevd unike fiskeøyeblikk mellom holmene og skjærene i Steigen.

1970: Kyr på beite er et vanlig skue på jordene i Steigen, og over 200 melkebruk drives av bønder med trang til å skape.

2017: Få nye har erstattet fortidens hardtarbeidende bønder, og bare 30 melkegårder er igjen.

For samtidig som landbruksarealet er det samme som på 70-tallet, er det mindre interesse for å utnytte jorda.

– Det kunne sett mørkt ut for Steigen, både på grunn av nedgangen i landbruket og den svake rekrutteringen inn mot store fiskefartøy. Heldigvis har en

100 nye arbeidsplasser Både oppdrettere og fiskere som tør å slå seg ned i Steigen får betalt i form av en kommune som motiverer med tilrettelegginger og kapital. Den siste tiden har de blant annet investert i Steigen Sjømat og bygget fiskebåter, molo og liggekai for fiskeflåten.

– Oppdretterne gir oss én av de største verdiene vi kan få, nemlig arbeidsplasser. De er nå i ferd med å skape 100 nye jobber – og flere skal det bli.

annen næring tatt over, sier Per Løken, tidligere næringssjef i Steigen kommune.

Investerer for milliarder Utkantkommunen er nemlig blitt stedet hvor flere store oppdrettsselskaper satser penger.

– Oppdrettsnæringen er inne i en gullalder, noe som innebærer mange muligheter for oss, med selskaper som ønsker å investere. Laksen er grunnen til at vi står såpass sterkt i Steigen i dag, fastslår Løken.

En av de som har satset i dette segmentet de siste årene er eventyrer og polfarer Børge Ousland. I 2010 kjøpte han den 55 mål store øya Manshausen. Her har han bygget et opplevelsessenter og forvandlet øya til en «lekeplass for andre eventyrere». Med mulighet for fiske, grottevandring, fjellturer, dykking og toppturer, finnes det unike tilbud for et bredt spekter av opplevelsessøkende.

Velkommen til en kyst som gir lyst.

Steigen kommune

NÆRING - I NORD

39

REISER GIGANT I STEIGEN Cermaq Norway AS er en av Norges største matvareprodusenter, med en daglig produksjon på 1,3 millioner porsjoner sunn og bærekraftig laks. Nå bygger de ett av Norges mest moderne og effektive lakseslakteri på Storskjæret i Steigen.

Slakteriet som skal stå ferdig i løpet av andre kvartal 2018, vil ha en grunnflate på 8000 kvadratmeter, tilsvarende nesten en og en halv fotballbane, og vil gi cirka 60 årsverk når det er i full drift.

Fabrikken som er under bygging er designet med fokus på forsiktig og nøye håndtering av fisken for å ivareta fiskevelferd, og sikre produkt av førsteklasses kvalitet.

Formidabel kapasitet I høysesong vil slakteriet håndtere 6000 tonn laks pr. måned. Det tilsvarer 1,5 millioner måltider laks.

– Fisken som slaktes på Storskjæret vil sendes til kunder i mer enn 20 land rundt omkring i hele verden, forklarer Truls Eirik Aasjord, som blir sjef for det nye slakteriet.

Fokus på ansatte Man har også satt fokus på arbeidernes vilkår og hverdag.

– Slakteriet skal være en god og sikker arbeidsplass for alle som skal jobbe der, og kommer til å ha tekniske løsninger som sikrer en enklere hverdag med tanke på ergonomi og helse, miljø og sikkerhet, informerer Aasjord.

40

NÆRING - I NORD

Cermaq Norway har virksomhet langs kysten av Nordland og Finnmark, og har i overkant av 550 dedikerte og dyktige ansatte.

På alle deres lokasjoner er Cermaq opptatt av å bidra positivt i lokalsamfunnet.

– Vi bidrar til langsiktig, bærekraftig verdiskapning og arbeidsplasser i lokalsamfunnene hvor vi har virksomhet, og ser frem til å komme i drift på Stor­skjæret, sier Aasjord.

Foto: Cermaq/Axel Jermstad

Cermaq Norway solgte 54 000 tonn laks i 2016. Her fra ett av Cermaqs anlegg i Nordland.

Foto: Cermaq/Karoline O.A.Pettersen

Foto: Cermaq/Axel Jermstad

Fra innsiden til ett av Cermaqs slakterier.

Truls Eirik Aasjord, slakterisjef på det nye slakteriet.

Foto: Cermaq/Axel Jermstad

Foto: Marit Schrøder Elvik

Her på Storskjæret i Steigen er arbeidene med det nye slakteriet i full gang.

I 2016 hadde Cermaq Norway en omsetning på 3,2 milliarder norske kroner. Cermaq Norway er en del av Cermaq Group AS. Cermaq Group er verdens nest største produsent av laks og ørret, med virksomhet i Norge, Chile og Canada.

Cermaq Group er et heleid datter­selskap av Mitsubishi Corporation.

Cermaq er en helintegrert lakseprodusent, og har hånd om hele verdikjeden, fra rogn til laksen er ferdig slaktet. Her fra det ny-åpnede settefiskanlegget til Cermaq på Forsan i Steigen.

NÆRING - I NORD

41

Foto: ???

MS «Steigen»

NORSK FISKETRANSPORT

Vi forvalter havbruksnæringens gull – fra smolten hentes på settefiskanlegget, til laksen transporteres til slakteriet.

Verdens tredje største brønnbåtrederi, Norsk Fisketransport AS, ble etablert med utgangspunkt på Namdals- og Helgelandskysten. Siden 2004 er selskapet blitt en viktig og synlig samarbeidspartner for havbruksnæringen.

Våre dyktige og engasjerte ansatte er årsaken til at vi foretrekkes av landets fremste lakseprodusenter. Kontinuerlig utdannings- og opplæringsarbeid og solide kvalitetssikringsprogrammer

42

NÆRING - I NORD

sikrer kvalitet i alle ledd og oppfyller vårt kundeløfte: Norsk Fisketransport AS leverer brønnbåttjenester sikkert, skånsomt og effektivt.

Vi har som overordnet mål å være det beste alternativet innen transport av levende fisk. Alle våre fartøyer har ISM-godkjenning og benytter ny og effektiv teknologi som sikrer miljøet og god fiskevelferd.

Selskapet er det største selskapet i NTS-gruppen, Trøndelags ledende totalleverandør av brønnbåt-, service- og frakttjenester.

Foto: ???

VÅRE FARTØY MS «Viktoria Viking»

Foto: ???

Foto: ???

MS «Dønnalaks»

Foto: ???

MS «Viknatrans» MS «Namsos»

Foto: ???

Foto: ???

MS «Victoria Lady»

MS «Dønnaland»

Foto: ???

Foto: ???

MS «Veidnes»

Foto: ???

MS «Havtrans»

MS «Novatrans»

NÆRING - I NORD

43

GOD DEKNING Betong og stein som dekke har mange fordeler, ikke minst med tanke på miljøet. Det vet Nordland Betong i Bodø alt om.

Selskapet med 70 års tung tilstede­ værelse i Salten ønsker å slå et slag for sine markbetongprodukter i offentlige og private uterom, havner, parkerings­ arealer og flyplasser.

– Våre stein- og betongdekker er både konkurransedyktige rent prismessig, har lengre levetid og gir et helt annet visuelt uttrykk i sluttproduktet enn tradisjonell asfalt , sier daglig leder Tore Mosand.

Unik NOx-nedbryting I tillegg er miljøaspektet verdt å se nærmere på. Ved å tilføre betongdekkene sine en NOx- nedbrytende overflate bidrar Nordland Betong til renere luft og bedre helsevilkår for mange.

– NOxOFF er et produkt som består av titandioksid, et naturlig stoff som

benyttes i blant annet tannkrem og sol­ krem. Stoffet fungerer som en katalysa­ tor som ved hjelp av UV-stråler starter en prosess som bryter ned farlig NOx til ufarlige nitrater, forklarer Mosand.

Steinbra De siste fem årene har selskapet også gjort en strategisk satsing rundt leve­ ranser av steindekker. Som leverandø­ rer av produktene til Asak Miljøstein leverer de til private og næringskunder over hele Nord-Norge.

– Belegningsstein er mer slitesterkt enn asfalt, har bedre bæreevne og ser pe­ nere ut. Sammen med vår samarbeids­ partner på legging, Steinar Kristoffer­ sen AS, jobber vi strategisk over hele landsdelen, forklarer Mosand.

44

NÆRING - I NORD

Støttende Søken etter nye muligheter er blitt en viktig del av hverdagen til Mosand og hans medarbeidere. Dette fokuset har

Foto: Tommy Andreassen

Fra toppen av sementsiloen på Langstranda har daglig leder hos Nordland Betong, Tore Mosand, god utsikt over det snart ferdigstilte næringsarealet på 44 000 m2.

Ny elementfabrikk?

Som en del av landets kanskje mest spennende by om dagen, er også Nord­ land Betong involvert i det enorme «Ny By – Ny Flyplass»-prosjektet.

På Langstranda utenfor Bodø er de sammen med andre grunneiere i ferd med å etablere 44 000 m2 med nytt sjønært areal. Det nye området vil ligge på en fylling bygget av 850 000 m3 tunellmasser fra Bypakke Bodø. Rundt 15 000 m2 av det nye arealet vil tilfalle Nordland Betong, som ser på mulig­ hetene for en ny elementfabrikk på området.

Foto: Tommy Andreassen

Foto: Tommy Andreassen

Tore Mosand inspiserer den 53 meter høye sementsiloen til Nordland Betong.

Siloen, som rommer 2700 tonn sement når den er full, er blitt et landemerke på vestsida av Bodø.

Solid posisjon Gjennom syv tiår har de bygget seg opp en solid posisjon i bransjen, og er i dag en av landsdelens største betong­ produsenter. Selskapets betongsta­ sjoner i Bodø, Meløy og Fauske, sørger sammen med gode logistikkløsninger for at de kan tilby betong og transport fra Rødøy i sør til Hamarøy i nord. Deres samlede produksjon ligger på rundt 60 000 kubikk i året. Til sammen syssel­ setter Nordland Betong 50 mennesker som sammen sørger for en omsetning på rundt 150 millioner kroner.

– Vi har erfaringene, produktene, soli­ diteten og medarbeiderne som gjør oss til et trygt valg, sier Mosand.

Nordland Betong har i dag et 20-talls moderne betongbiler som frakter ferdigbetong til de mange byggeprosjektene i ekspansive Bodø.

Foto: Nordland Betong

Foto: Tommy Andreassen

blant annet gitt dem rettighetene til en spennende lisensproduksjon for prosjektmarkedet.

Verti-Block, en ny støttemur med unik størrelse og design.

– Dette er en patentert støttemursløs­ ning, beregnet til større landskaps­ prosjekter. Hulrommet i midten gir fordeler som lavere transportkostnader og enklere håndtering. Dette fylles med pukk som stabiliserer muren, samtidig som det sørger for drenering.

Verti-Block gjør det definitivt enkelt å lage stabile murer med buer og hjørner, og er velegnet til prosjekter som krever gjerder eller sikring, slik som autovern og tuneller, forklarer Mosand.

Første støttemur av Verti-Block satt opp i Bodø i april i år.

NÆRING - I NORD

45

STEIN FO Når Hurtigruta legger til på den nye kaia i Bodø, vil tusenvis av turister spankulere over Steinar Kristoffersens verk på vei til byen.

Arbeidet hans er nemlig det første de ser – selv om de ikke er klar over det selv.

46

NÆRING - I NORD

Siden oppstarten i 2009 har det kun blitt mer og mer arbeid på steinleggeren fra Bjerkvik. Steinar Kristoffersen AS er en aktør i et marked Steinar selv har bygd opp – stein for stein.

– Belegningsstein tåler kjemikalier, er mer slitesterkt enn asfalt, har bedre bæreevne og ser penere ut. Ved å fremme disse fordelene og jobbe målrettet med å skape etterspørsel, er vi nå Nord-Norges største leverandør på feltet, sier Kristoffersen.

Stabil pågang Da han startet selskapet var ikke målet å bli størst. Kristoffersen ville skape et solid firma der medarbeiderne skulle trives.

– Firmaet har utviklet seg til å bli større enn jeg hadde turt å håpe på. 2017 har

OR STEIN startet strålende, med mange nye oppdrag, og alle våre tolv ansatte har nok å henge fingrene i, sier Kristoffersen.

Store maskiner i sving for avretting og tilrettelegging for belegningsstein hos Ystad på Burøya i Bodø.

Nordnorsk samarbeid For å kunne levere den mengden stein som kreves, trengs en solid samarbeidspartner. Det har Steinar Kristoffersen funnet i Nordland Betong, som leverer belegningsstein for dem i nord.

Tlf. 970 04 085 steinar@bjerkvik.com

Eier og daglig leder, Steinar Kristoffersen, på et av hans ferdiglagte dekker ved havna i Bodø.

NÆRING - I NORD

47

Alle foto: Tommy Andreassen, Photoview

Oppdragene er spredt over hele Nord-Norge, og innebærer avretting og steinlegging av store arealer, i tillegg til transport av betongvare for Beisfjord Sementvarefabrikk. Det er i Bodø og omegn det skjer mest nå for tiden. De skal blant annet legge 11 000 kvadratmeter med belegningsstein på den nye Hurtigrutekaia og 6000 hos gjenvinningsstasjonen til Østbø AS.

Noe annet som må til for å lykkes, er å være forberedt på perioder som ikke er like travle. Steinar Kristoffersen har mindre pågang på vinteren, men har nå funnet et nytt segment å ta posisjon i.

– Vi har begynt å tilby dekke i parkeringskjellere, og gleder oss til å øke oppdragsmengden her. Dette blir neste stein i den videre byggingen av Steinar Kristoffersen AS.

Knutepunktet Årlig suser 25 000 containere forbi Fauske.

Daglig passerer mer enn 10 000 biler.

Men Nordlandsbyen er så mye mer enn ett av landets største veikryss.

Få vet hvor stor verdiskapning det faktisk er i Fauske, og at det i dag er mange som ønsker å få etablere virksomhet her. Fauske kommune har utfordringer med et veinett som ikke har utviklet seg i takt med økt trafikk og voksende næringsliv.

– Hvis vi ikke gjør noe nå, vil Norges største veikryss bli en av landets trangeste flaskehalser, sier Kristian Amundsen, daglig leder ved Fauna i Fauske kommune.

Ut i verden – via Fauske Som Nordlandsbanens nordligste punkt er Fauske et sted mange har sett. Det meste går på skinner for togpassasjerene og de mange containerne som er innom, men det gjør det ikke for dem som frakter varer langs veiene.

– Post og industriprodukter så vel som laks for Europas mange matfat går via Fauske. Ingen har det så travelt som død laks, og dettee er blant produktene som ofte blir forsinket på grunn av altfor dårlige veier i regionen, sier Amundsen.

Foto: Tommy Andreassen

Foto: Tommy Andreassen

Sammen for byens viktigste prosjekt: Kristian Amundsen, Gry-Janne Rugås og ordfører Jørn Stene er alle opptatt av å jobbe for ny veistruktur i og rundt Fauske.

48

NÆRING - I NORD

Et næringsliv som spirer Fauske sentrum kommer til å blomstre – både for gjennomreisende som stopper for en rast, og for bedrifter og folk som ønsker å bli værende.

– Med den omfattende opprustningen får vi ikke bare et toppmoderne veinett i området. Vi får også frigitt store næringsarealer, slik at nyetablerte får tilgang på eiendommer, noe som igjen vil skape mange nye arbeidsplasser i kommunen, sier Amundsen.

De første arealene er i ferd med å bli frigitt, og allerede i høst kan Fauske kommune ønske nye bedrifter velkomne: – Det er med stor glede og entusiasme vi nå ser at ting er i ferd med å løsne.

Nå ser vi frem til at nye og etablerte aktører skal være med å styrke Fauske som Nordlands viktigste knutepunkt.

Foto: Tommy Andreassen

Arbeidet med å bygge ut Finneid bru er godt i gang, og det samme gjelder ny tunnel gjennom Tjernfjellet. I tillegg er det ønske om å legge E6 og RV 80 ut av Fauske sentrum for å bedre trafikkflyten.

Ordfører Jørn Stene

Vil bytte trafikk med trivsel i sentrum – Vår ambisjon er å være en livskraftig nordlandsby med en offensiv innfallsvinkel i kampen om å bosette fremtidige nordlendinger. Da må vi flytte trafikken ut av sentrum , sier ordfører Jørn Stene.

Daglig passerer 10 000 kjøretøy Fauske sentrum. 1500 av dem er i den tyngste kategorien. Derfor er en av Stenes viktigste kamper som ordfører å få E6 lagt ut av sentrum.

– Vi er ett av de viktigste knutepunktene i ett av landets største oppdretts­ fylker. Myndighetenes signaler om en tre- til femdobling av denne næringen vil gjøre Fauske til en diger flaskehals, om vi ikke får trafikken bort fra sentrum.

I løpet av sommeren engasjerer kommunen en person i et 4 til 5 års perspektiv, som kun skal jobbe med å få løftet denne saken inn i den reviderte utgaven av Nasjonal Transportplan.

Stene peker også på trivsel, miljøhensyn og trafikksikkerhet som viktige argumenter for å endre dagens trafikkbilde i Fauske.

Foto: Tommy Andreassen

Fauske er i dag et av Nord-Norges viktigste knutepunkt og kan bli en logistikkflaskehals i utviklingen av landsdelen om ikke veistrukturen gjøres om.

NÆRING - I NORD

49

Foto: Bodø Nu

– I våre nye lokaler i Bodø har vi plass til alle.

INTU THE FUTURE

Med sultne og nysgjerrige medarbeidere som liker å bli utfordret av ny teknologi og utvikling av sin egen arbeidshverdag, skal Intu stå rustet til å tilby et bredt spekter av tjenester for fremtidens næringsliv.

50

NÆRING - I NORD

Foto: Intu

Selskapets første samling, i 2016, på Landegode fyr.

Kompetansehuset Intu har over år kjørt ulike bedrifts­ utviklingsprosesser. Det være seg, «Godt medarbeiderskap», Lean, utvik­ ling av ny visuell identitet, med et fokus på strategiarbeid gjennom involvering.

Intu har vokst kraftig det siste året.

De har endret hele organisasjonskar­ tet og lagt til rette for en ny struktur i selskapet gjennom oppbygging av team og kompetanse innen marked, IT og HR. All den kompetansen de har ervervet seg gjennom de ulike proses­ sene internt, og med spisskompetanse innen analyse, IT og HR, gjør at de er godt rustet til å være en rådgiver for kundene. Bransjen har nå en fantastisk mulighet til å være med å bidra til at norsk næringsliv tar i bruk de digitale verktøy som er tilgjengelig, og hjelpe

til med å automatisere deres interne forretningsprosesser.

Lilla lidenskap Med et mål om å bli en bedrift som samler ulik spisskompetanse, må de sørge for å være en attraktiv arbeids­ plass for kunnskapsrike mennesker som tør og vil. Derfor frister økonomihuset med avdelingskontor på Gardermoen og i Mo i Rana, stadig økende omset­ ning og splitter nye lokaler midt i den raskest voksende bydelen i Bodø.

– Vi ønsker å skape en arbeidsplass våre ansatte er stolte over å gå til. En arbeidsplass som lar dem få utvikle seg innenfor det pulserende økonomi­ faget. Det er derfor viktig å skape en solid identitet rundt selskapet. Og med hjerte og hode for tall og forståelse for kundens forretningsprosesser skal vi lykke, sier Bjellånes.

Prosessen med å gå fra et tradisjonelt regnskapsbyrå til å bli et sammensatt og tverrfaglig kompetansehus, har vært lærerik og spennende.

– Selv om vi er kommet langt i våre endringsstrategier, skal vi aldri slutte å utvikle oss. Det er viktig å være en attraktiv kompetansebedrift, med hovedsete i Nord-Norge, for å beholde og lokke til oss kompetanse som skal være med å bygge det nye, nordnorske næringslivet, sier Bjellånes.

Foto: Intu

Rekruttering Gjennom mange år har Intu deltatt på Karrieredagene ved Handelshøgskolen for å profilere bransjen og for å synlig­ gjøre hvilke muligheter som finnes i vår bransje. De har også invitert studenter til seg over flere år for å vise hvordan de jobber.

– Vi tror det har vært avgjørende for å lykkes med å rekruttere unge med­ arbeidere med ulik kompetanse innen IT, HR og markedsføring i tillegg til regnskapsfagene, sier daglig leder Vigdis Bjellånes.

Intu har lagt vekt på å skape et moderne og attraktivt arbeidsmiljø.

NÆRING - I NORD

51

HELSTØPT S Sammen med Beisfjord Sement­ varefabrikk og Midt-Norsk betong i Mosjøen, er Bodø Betong i stand til å konkurrere med de største. Det er oppdraget på nye Riksvei 80 et synlig bevis på.

Bodø Betong er små, men som forhandler for de gode samarbeidspartnerne Beisfjord Sementvarefabrikk og MidtNorsk Betong, konkurrerer de likevel med de største. Selv om de aldri vil trone øverst når det gjelder størrelse, vinner de tillit hver dag.

– Målet vårt er å gå hjem fra jobb med vissheten om at vi er den leverandøren kundene kan stole på. Da er det godt å være en del av et solid samarbeid.

Foto: Bodø Betong

Det sier Tove Eilertsen, kontorleder i Bodø Betong. Mens hun har ansvaret for det administrative i bedriften, har kollega Robin Andreassen kontroll på lageret. De er bedriftens eneste medarbeidere, i tillegg til den daglige lederen som jobber fra Trondheim. Bodø Betong er altså ikke den største bedriften i Salten, men kum- og rørproduktene de tilbyr skaper mye arbeid for den lokale leverandøren.

En av storkummene levert til riksvei 80-prosjektet.

Foto: ???

52

NÆRING - I NORD

SAMARBEID Effektive leveranser – Det er mye som skjer i Bodø, både nå og fremover, og timeplanen vår er nokså full, sier Eilertsen.

Skoler, boligkomplekser, veier og jernbaner er noen av oppdragene Bodø Betong har jobbet med de siste årene.

Og for hvert nye oppdrag har lageret blitt litt mer innholdsrikt, med alt fra kummer og rør til granittprodukter.

– Produktene vi leverer produseres av de langvarige samarbeidspartnerne Beisfjord Sement og Midt Norsk Betong. Disse leverandørenes nærhet gjør at effektive leveranser kan foregå kontinuerlig. Dette er særlig viktig både til RV80 og andre krevende prosjekter.

de har hatt mange leveranser i første fase av Riksvei 80-prosjektet, vil de få mest å gjøre når tunnelen skal ferdigstilles. Etter at de har gjort jobben sin, mangler kun asfalten før det åpnes for trafikk.

– Vi konsentrerer oss om å gi folket den beste tunnelen de kan få. Det gjør vi ved å levere kvalitetsproduktene vi og våre partnere er kjent for – og som folk stoler på. På den måten fortsetter vi å bygge helstøpt tillit, sier Eilertsen.

Viktige detaljer Bodø Betong skal, med god hjelp fra Beisfjord Sement og Midt-Norsk Betong, stå for blant annet sandfang og kummer til den nye tunnelen. Selv om Kontorleder Tove Eilertsen i Bodø Betong foran tunellinnslag på nye riksvei 80 i Bodø.

Foto: Photoview Tommy Andreassen

NÆRING - I NORD

53

Salg og avhending av andres eiendeler har lagt grunnlaget for det som i dag er vokst til et stort salgs- og eiendomsimperium med avdelingskontor over hele landet.

Nå har Stig Otto Nilsen og Bodø-baserte Stadssalg begynt å se etter strategiske veier inn i resten av Skandinavia.

Stig Otto Nilsen utenfor deres ny­ ervervede «Sharif-bygg» i Oslo.

54

NÆRING - I NORD

Foto: Stadssalg AS

HAR AVVIKLET SEG TIL SUKSESS

Foto: Stadssalg AS

måned var banken lett å overbevise.

Det resulterte i kjøp av min første næ­ ringseiendom, forteller Nilsen.

Foto: Stadssalg AS

Avhending av biler har alltid vært, og er fortsatt, grunnmuren i salgsdelen av selskapet.

Foto: Stadssalg AS

Høyest i nord Siden har porteføljen av næringseien­ dommer økt til 38, med virksomhets­ områder som strekker seg fra hotell og restaurant til kontorbygg, helsestudio og tursistsenter. Virksomheten knyttet til denne delen av konsernet har bidratt sterkt til byggingen av firmaets solide egenkapital på rundt 325 millioner kroner. Det samme gjelder fjorårets resultat på imponerende 25 millioner.

– Lysten på å fortsatt utvikle og skape, har gjort at vi, etter tegninger fra Snø­ hetta, snart går i gang med byggingen av landsdelens høyeste hotell i Fauske sentrum, informerer Nilsen.

Ny sheriff i bygget Da det nasjonalt kjente bygget til den tidligere dekkbaronen Tommy «Sharif», ble lagt ut for tvangssalg tidligere i 2015, var Nilsen også tidlig på banen for å sikre seg en sjelden god beliggen­ het til sin egen virksomhet på Østlan­ det.

– Synligheten er helt ekstrem, og det passerer daglig 130 000 biler rett uten­ for hovedinngangen. Dette er vi svært fornøyde med.

Martina Bjurka og Barbro Myhre under registrering av et konkursbo i Sandnessjøen.

Stadssalg er i dag en av de største landsdekkende norske aktørene innen­ for såkalt avhendingssalg. På oppdrag fra bank, finans, offentlige etater, inkasso­byråer og advokater, selger de årlig mange tusen gjenstander gjen­ nom egne nettsider og kanaler.

Fylte potetbingen Kremmerblodet til Stig Otto kom tidlig til syne da han som liten guttunge samlet flasker og lagret dem i farens potetbinge i påvente av at panten skulle øke fra 50 til 70 øre.

– Det var på mange måter der jobb­ verdenen min startet, humrer Nilsen.

Derfra gikk veien videre til kaikanten i Bodø, og salg av bestefars reker.

Begynnelsen Selve Stadssalg-eventyret fikk sin brakstart i september 1997. Etter å ha kjøpt biler i flere runder på Televerkets årlige auksjoner, og solgt dem videre med god fortjeneste, kontaktet Nilsen Televerket og la fram et forslag på et avhendingssamarbeid.

Nye horisonter Selv om mye av pengene i konsernet kommer fra eiendomsvirksomheten, er det fortsatt avhending og salg som opptar Nilsen mest i hverdagen.

– Dette er fundamentet alt er tuftet på, og vi har klare strategier og planer om videre vekst i dette segmentet. Blant annet jobber vi med tanker knyttet til ekspensjon ut til resten av Scandinavia.

Vi skal fortsette å avvikle oss til nye suk­ sesser og horisonter.

Det hele gikk slag i slag, og plutselig hadde han ansvaret for salg av en av landets største firmabilparker på nesten 5000 biler.

– Det var en absurd situasjon. Der satt jeg på mitt hjemmekontor og hadde i en periode et 30-talls biler parkert rundt huset. Jeg skjønte fort at jeg måt­ te skaffe meg en egnet plass til driften, og etter et overskudd på 500 000 første NÆRING - I NORD

55

Kraftfullt fellesskap I juni 2015 valgte to gode naboer å slå seg sammen. Etter mange tiår i hver sin leir bestemte Fauske Lysverk og Sørfold Kraftlag seg for å bygge felles fremtid. Resultatet ble Indre Salten Energi, et flerbent kraftkonsern med større fagmiljø og mer muskler.

Foto: By north

– Vi har bred kompetanse knyttet til bygging, drift og vedlikehold av høyspentinstallasjoner.

56

NÆRING - I NORD

Stolt I alt de gjør er det respekten for kvaliteten og kundene som styrer prosessene.

– Kunden skal huske oss som en aktør som holder det vi lover når vi lover det, og våre ansatte skal være stolte av å jobbe under vår paraply. Vi som jobber i Indre Salten Energi er stolte av vår historie, enten vi kommer fra «Lysverket» eller «Kraftlaget». Vi er stolte av dagens bedrift, og vær sikker på en ting – vi vil fortsette å jobbe utrettelig for å bevise at vi også kan være stolte av vår fremtid!

Et av hovedmålene siden fusjonen har vært å markedsføre seg under ny profil og skape et nytt, solid merkenavn.

Medarbeiderne betyr alt.

Foto: By north

Mange synergier – Vi hadde gode og nære samarbeid på flere områder før fusjonsprosessen ble igangsatt, men vi ønsket begge flere ben å stå på, forklarer tidligere styreleder og nå nytilsatt administre­ rende direktør i konsernet, Ole Martin Pettersen.

Selskapenes tidligere kompletterende virksomhetsområder har styrket det nye konsernet på flere områder, og en viktig oppgave blir nå å maksimere potensialet i synergiene.

– Vi er allerede godt i gang, og håper de fleste vil gi fullårseffekt allerede inneværende år, sier Pettersen.

Godt over halvparten av de ansatte er knyttet til selskapets entreprenør­ avdeling.

– Vi har sterk entreprenørkompetanse med flere spisskompetanser. Blant annet på fiber, høyspent- og elektro­ installasjoner. Vi har lang erfaring med arbeid under spenning, og vi arbeider nå aktivt for å styrke avdelingen for elektroinstallasjoner. Sistnevnte blir en viktig del av den videre utviklingen av Indre Salten Energi.

Foto: By north

Det nye selskapet består av morselskap med fire døtre innenfor virksomhets­ områdene produksjon, nett, entreprise og fjernvarme.

Sterkere fagmiljø Før fusjonen hadde Lysverket cirka 40 og Kraftlaget cirka 15-20 ansatte. I dag har Indre Salten Energi omkring 60 ansatte.

– Det har definitivt vært til fordel for begge selskapene, sammenlignet med hvordan vi tidligere var organisert. Det at vi nå er et større, samlet fagmiljø gjør også at det er enklere å rekruttere, noe som er svært positivt, mener Pettersen.

Foto: By north

Endrede rammebetingelser for nett­ selskaper, hvor det ble lagt opp til færre og større enheter i det norske kraft­nettet, gjorde at Fauske Lysverk og Sørfold Kraftlag i lenger tid før fusjonen hadde diskutert retninger og omstillings­behov for sine respek­ tive virksomheter. I prosessen kom de frem til at en sammenslåing både var hensiktsmessig og ønskelig, og inngikk allerede i 2013 en intensjonsavtale.

Desember 2014 ble den endelige gene­ ralforsamlingen holdt, og fusjonen ble gjort gjeldende fra og med 1. januar 2015.

Våre erfarne og dyktige elektrikere utfører alle typer installasjoner, fra enkle serviceoppdrag til større og kompliserte anlegg for private og innen næring og industri.

NÆRING - I NORD

57

NEXANS - en høyteknologisk hjørnesteinsbedrift i Salten kommune

Til kaia på Rognan kommer kunder fra hele verden for å hente sjøkabel som er produsert ved Nexans’ fabrikk.

Foto: Erik Fastvold

Ved Nexans Norways fabrikk på Rognan nærmer det seg levering av selskapets første interkontinentale prosjekt: Hele 6000 km med fiberoptisk sjøkabel som skal krysse Atlanterhavet og knytte sammen Vest-Afrika med Brasil med høyhastighets bredbånd.

I Salten kommune finner vi fabrikken som har utviklet seg til å bli en av verdens ledende globale leverandører av sjøfiberkabler og undersjøiske styringskabler. Fabrikken er også en viktig leverandør av sjøkraftkabler og kabelsystemer til oppdrettsnæringen i Norge.

Siden starten i 1972 har Nexans Rognan utviklet seg til å bli en solid hjørnesteinsbedrift. Fabrikken har i dag ca 230 ansatte og er stolt over sitt sterke fagmiljø. Dyktige ansatte er en forutsetning for videre utvikling og vekst, og Nexans Rognan har derfor valgt å ta en aktiv rolle som lærlingbedrift og i annet samarbeid med skoler og lokale myndigheter for å inspirere ungdom til utdanning. Ønsket gevinst er et godt rekrutteringsgrunnlag som gjør bedriften i stand til å fortsette å utvikle og produsere produkter og løsninger som bidrar til å løse morgendagens behov, og skaper en god og bærekraftig fremtid.

NEXANS NORWAY • Ledende leverandør av kraft-, tele-, installasjons- og varmekabler i Norge, og er blant verdens ledende innen offshore-kontrollkabler og høyspente sjøkabler.

• Del av det franske Nexans-konsernet – en av verdens største kabelprodusenter • Fabrikker på Rognan, Langhus og i Halden og hovedkontor i Oslo.

• Nexans Rognan er en av Nordlands største eksportører, med en eksportandel på over 70 prosent.

Eksempler på kabler som produseres ved fabrikken.

Etablert 1974

NORDNORSK PRODUSENT AV: ■ Maskindeler. Eksempelvis akslinger, tannhjul, tannkranser og flenser.

■ Sveiste konstruksjoner og reparasjon sveising.

Eks. byggkonstruksjoner og reparasjonsveising av anleggsutstyr.

■ Mekanisk arbeid/Hydraulikk. Gearkasser, pumper, etc.

■ Alle typer mobil maskinering. Eksempelvis dreiing, linjeboring og fresing på plassen.

■ 5 akset vannskjæring.

Eksempelvis plater og flenser i alle fasonger med sveisefuge.

Vi har nå flyttet inn i nytt produksjonsanlegg på Burøya i Bodø. Her har vi direkte tilgang til kai noe som gir oss store muligheter for utvidet virksomhet for arbeider på båter samt å ta inn utstyr over kai. Krankapasitet i bygget er 40 t og 10 m under krankrok. Gulvareal er 2300 m3 og utvendig areal er 6500 m2. Vi bearbeider alle metaller og plast samt skjæring av alle typer materialer som tåler vann. Vi legger stor vekt på å ha fagarbeidere med fagbrev og sertifikater samt vi har egen IWT og IWE. Vi er der oppdragene er.

Kundegrupper: ■ On/offshore prosessindustri inn og utland.

■ Skipsveft ■ Fiskeindustri ■ Bygg og anlegg Vi har godkjenninger for arbeider on/offshore i alle våre fag grupper.

For mere info., se www.maskineringas.no eller følg oss på fb.

Maskinering A/S Adr. : Burøyveien 18, 8012 Bodø VAT: 985130825 TLF + 47 75 50 64 00 E-mail : firmapost@maskineringas.no www.maskineringas.no NÆRING - I NORD

59

SØRFOLD – SENTRALT I SALTEN Trygt oppvekstmiljø, praktfulle naturområder og næringsliv i vekst.

F.v.: Barnehagestyrer Liss-Mona Abrahamsen, helsefagarbeider Silje Rubbås, biblioteksjef Elin Rønningen og ergoterapeut Johanne Steinmo-Solvang.

60

NÆRING - I NORD

Foto: Steinar Strand

– En god kommune å bo og arbeide i.

Dette sier fire unge kvinner som har Sørfold kommune som arbeidsgiver:

Næringsvennlig kommune Foto: Bjørnar Pettersen

Foto: Røsvik skole

Newtonrommet ved Straumen skole bringer næringslivet inn i skolen.

Skolebarn lærer om havbruk.

Sørfold har sterke næringsaktører innen industri, mineralnæring og kraftbransje. Og store investeringer er på gang. Kommunen er aktiv tilrette­ legger i denne utviklingen.

Havbruksnæringen satser i Sørfold SalmoBreed Salten bygger landbasert og topp moderne anlegg for stamfisk og rognproduksjon for 350 millioner kroner. Andre betydelige aktører innen havbruk i Sørfold er Smolten AS og Sisomar AS, som begge produserer smolt, og Marine Harvest AS, med produksjonslegg og stamfisk i sjø.

Ledig næringsareal: LANGMOEN NÆRINGSOMRÅDE • 25,8 dekar ledig areal • ISPS-kai med rute på Europa • Etablert industriområde med mange aktører • Nært E6 • Fauske 15 km og Bodø 68 km

■ Full barnehagedekning ■ Gunstige ordninger for boligbygging ■ Nasjonalparkkommune ■ Kulturskole med mange tilbud ■ Finn ledige stillinger og les mer om Sørfold: www.sorfold.kommune.no

Sørfold kommune

NÆRING - I NORD

61

Foto: Christine Karijord

De små vingene under Hjartøy har hatt stor betydning for monsterprosjektet som vil forandre Bodø for all fremtid.

62

NÆRING - I NORD

FLYET SOM FORANDRET BODØ Spenningen, alvoret og nervene er der, selv om Ole Henrik Hjartøy har holdt på med småfly i over 40 år. For det er ruskevær i Bodø og vi skal opp i luften.

>> NÆRING - I NORD

63

>> – Det er helt vilt, jeg har flydd småfly sammenhengende i 44 år. Det har blitt en del av meg, forteller den tidligere ordføreren i Bodø, nå direktør i NHO Nordland.

Han går inn i en gammel rusten hangar med gress på taket i utkanten av flyplassen i Bodø. Det dundrer og braker idet han åpner porten, og inne i rommet står det – et bittelite fly. To vinger som har hatt enorm betydning for Bodøs framtid.

– Det er heftig når vi tar av, når hjulene løfter seg fra bakken. Da handler det om å lande trygt igjen, forteller den smilende småflypiloten og faderen til «Ny By, Ny Flyplass».

Ole Henrik Hjartøy kan oppleves som litt sjenert. Og han er det, litt beskjeden av natur, litt bakpå og forsiktig. Ikke den som tar ordet først i forsamlinger, ikke den som roper høyest. Han smiler litt lurt, er ekspert på å kikke helt andre veier enn dit kameralinsen peker.

-Første flyturen om våren er magisk.

I dag er det ganske vanskelig å få en

64

NÆRING - I NORD

Det ble en viktig flytur. Kanskje en som virkelig gjorde en forskjell. For det å se byen Bodø fra oven gir følelsen av muligheter. Visuelt sett skjønner man fort at alt ligger nært. At byen har stort utviklingspotensiale.

– Jo, hun er sporty, Erna. Hun er overalt til enhver tid, sier Hjartøy.

Vi flyr over byen. Tåka ligger så lavt at vi må snu og fly tilbake. Hjartøy peker utover, ser mot en vegg av lavt skydekke og tar en venstresving. Det kjennes i magen at vi er i luften.

– Hvordan går man fram når man får en vill idé om å lage en ny smart, kompakt og miljøvennlig fremtidsby i nordområdene? Hvordan snudde du dramatikken etter nedleggelsen av kampflybasen i Bodø over til noe nytt, noe så urealistisk som å flytte en hel flyplass – med kostnadsramme lik skjorta, som fikk både folk flest og makta til å riste på hodet?

– «Nei, Ole, det går aldri», «Ole, det er ikke mulig». Jeg har hørt det noen ganger, men står man på, får man til det meste. Ikke engang kona mi trodde det var mulig.

Det lille flyet som har utgjort en så stor forskjell.

Foto: Christine Karijord

Mer enn 40 år som småflypilot gjør Hjartøy til en erfaren flyger.

«One, two, zero». Hjartøy går gjennom den obligatoriske sjekklista. Vi har på oss redningsvester. de samme som da Erna Solberg satt som annenpilot, tett inntil Hjartøy den gangen han hadde både statsministerens og Bodø befolknings framtid i sine hender. Den gangen ville han vise henne hva «Ny By, Ny Flyplass» handlet om fra et fugleperspektiv. Vi taxer opp, «Bravo, Lima, Zero».

– Vil du over byen med en gang, eller skal vi ta en sving mot sør?

Hjartøy har begge hendene på flyspakene. Oppe i luften snakker vi om løst og fast. Som da Hjartøy satt i hundesleden under starten av Finnmarksløpet, rett bak Erna Solberg.

– Hun er sporty. Jeg ble både glad og veldig overrasket over at Erna fikk være med meg opp i luften. Hun hadde en livvakt i baksetet her. Jeg vet ikke hva de var redd jeg skulle finne på, smiler han.

Foto: Christine Karijord

Foto: Christine Karijord

fin tur, skyene ligger lavt. Vi får ta oss en runde over byen, sier piloten, mens han delvis snakker med flygelederne i tårnet, delvis med meg.

Selv etter 40 år med flyging følges rutinene før avgang nøye.

Han er lun og ydmyk. Han forteller at det var prosjektleder Daniel Bjarmann Simonsen som var den første som tente på forslaget. Statssekretær Tom Cato Karlsen har også spilt en viktig rolle.

– De har begge vært uunnværlige.

I tillegg til statsråd Vidar Helgesen.

Så startet lagspillet, et tverrpolitisk engasjement. Turer til Oslo, møter, møter og atter møter.

– Det handler om å visualisere. Det er avgjørende. Én etter én ble de begeistret og jeg har hatt med meg mange opp i dette lille flyet. Jeg husker da Solvik-Olsen var med. Og jeg husker følelsen da prosjektet ble tatt ut av samferdsel og opp på regjeringens bord, mimrer den kyndige småflypiloten.

Det hersker ingen tvil om at det er noe helt spesielt som ligger til grunn, at den genuine interessen og kunnskapen innhentet gjennom tusenvis av turer i et småfly, har gjort en forskjell når Ole-Henrik Hjartøy først skulle bli så ekstremt engasjert i noe.

– Lidenskapen for flygning har vært viktig. Det er heller ingen hemmelig-

Foto: Christine Karijord

Gnisten i øynene og det gode smilet vitner om en arena Hjartøy storkoser seg på.

het at min beste venn er sjef i Avinor.

Han har vært som en uhildet mentor som alltid har forklart og lært meg å se sammenhenger, sier Hjartøy.

Så var det kampflybasen. Da Hjartøy fikk forståelsen for det å enten være innenfor – eller utenfor.

– Det er mennesker som tar avgjørelser, ikke systemer. Man er nødt til å begeistre og de som bestemmer er nødt til å skjønne merverdien på alle plan. Dette jobbet jeg kolossalt med. Jeg tok aldri noe for gitt. Det er mye psykologi, spør du en brukbilselger vil han ha samme tankegang. Du må begeistre.

Og det gjorde Ole-Henrik Hjartøy. Han begeistret både den ene og den andre.

Gjerne skuldertett i et lite småfly over Bodø By. – Mange har nok skjønt at jeg ikke er den som roper høyest. Og for å si det rett ut. Det er ikke i media avgjørelser tas. Det har vært viktig å ikke mobilisere motkrefter i jobben mot «Ny By, Ny

Flyplass» Jeg liker å jobbe stille, og man oppnår best resultater ved å gå stilt i dørene, sier Hjartøy.

For det var et spill. Et vanvittig spill som angikk tusenvis av mennesker, hele framtiden for generasjoner i nord.

– Politikk er ikke alltid rasjonelt og rettferdig, men det handler om å få folk med på tankegangen. Og ja – jeg er stolt. Jeg er alltid stolt, og jeg har alltid smilet med meg. Ingen liker sure folk.

Har jeg en dårlig dag, biter jeg tennene sammen. Har smilet på lur. Han sa det så artig i en kommentar, redaktøren i Avisa Nordland. At jeg var det største ulven i fåreklær. Med tanke på denne prosessen, hadde han sikkert rett, smiler Hjartøy.

Vi lander trygt. Med begge hjulene godt plantet på rullebanen. Det lille flyet fikk en rask tur opp i luften denne gangen. Og det er da jeg skjønner det.

Hvor viktig disse vingene har vært – for

Bodø by. For det er i luften mye har skjedd.

– Jeg har vært heldig. Det har helt klart vært mange søvnløse netter hvor jeg har grublet på strategien. Det handler om å være med på endringer, tenke nytt og ikke stoppe utviklingen, sier Hjartøy.

Og er det noe han husker som om det var i går, så er det stemningen da det endelig ble klart. Da den største og kanskje viktigste beslutningen for Bodø ble tatt.

– Da regjeringen kom til Bodø og slapp nyheten, dirret det i rommet, nei, det vibrerte. Ja, det var mot alle odds.

Både det å få med seg Erna på flytur og «Ny By, Ny Flyplass».

– Ingen ting kommer av seg selv, sier Hjartøy før han plutselig bremser bilen på vei ut av flyplassen.

– Se der, en rev som har kommet seg inn på flyplassområdet.

Han smiler lurt i det vi passerer.

NÆRING - I NORD

65

Beiarn, et vakkert stykke nordnorsk innland.

BEIARN NATURGITTE FORDELER

Strukket mellom mektige fjell, langstrakte vidder og dype isbreer, ligger den vakre Beiardalen og representerer noe av det mest storslåtte vi kan tilby av nordnorsk innland.

Med disse naturgitte fordelene som bakteppe, ønsker kommunen nå å skape aktivitet også på andre områder.

66

NÆRING - I NORD

Vakre Savjord stavkirke, eid og bygget av Magnus Stensland, er virkelig verdt et besøk.

Foto: Michael Ulriksen

Samler lokalmaten På Tollå planlegger kommunen nå et nytt næringsbygg som skal huse en del av lokalmat-aktørene i området.

– Tanken er å skape et klüster og en møteplass for de som satser på lokal og kortreis mat. Målet er at disse kan videreutvikles gjennom de synergiene som oppstår når de samles under samme tak, forklarer Brændmo.

Foto: Beiarn kommune

Foto: Bjørn Trones

Reiselivet som motor Han forteller at de nå har startet forarbeidet til et større næringsprosjekt, som har til hensikt å skape økte muligheter i Beiarn gjennom fokus på reiseliv.

– Natur er ikke noe man kan skaffe seg, det er noe man har. Mange reiser hit for å oppleve naturen vår, og derfor har vi nå startet et forprosjekt for reislivsdrevet nærings- og samfunnsutvikling. Vi ønsker nå å se nærmere på hvordan vi med basis i den økende naturrelaterte reislivsaktiviteten kan oppnå vekst også på andre områder, forklarer Brændmo.

Mange naturlige trekkplaster Gjennom hele dalen skjærer den 6 mil lange Beiarelva seg gjennom fjellandskapet og sørger alene for at flere hundre fiskere hvert år besøker kommunen i håp om å fange drømmelaksen. Elva er av de beste i Nordland på både laks og sjøørret, og man har også to fiskeplasser tilrettelagt for funksjonshemmede.

– At vi er en nasjonalparkkommune er også med å trekke mange friluftsinteresserte hit, poengterer Brændmo.

Beiarn kommune

Laksen har stor betydning for Beiarn, og Beiarelva vil være sentral i det forestående reiselivsprosjektet.

Foto: Beiarn kommune

I landbrukskommunen Beiarn finner man alt fra solid entreprenørskap og vindusproduksjon til aktører som utnytter kommunens naturgitte fortrinn til å skape næring og aktivitet. Det mektige landskapet som omgir dalføret, innbyr til friluftsliv og uteopplevelser i alle kategorier.

– Vi har flere profesjonelle aktører som tilbyr vakre eventyr fra kyst til høgfjell.

Disse byr på alt fra grotting og brevandring til jakt og fiske. Med fjellskoene på kan du også velge mellom en rekke av turistforeningens merkede stier inn til Saltfjellet og fjellområdene rundt, forklarer næringskonsulent i kommunen, Bjørnar Brændmo.

Han forteller at kommunen også kan skilte med å huse Norges eneste gjenlevende stavkirkebygger. Savjord stavkirke er en attraksjon som besøkes av stadig flere. Når man også legger til at kommunen har landets tetteste grotte­ forekomster, forstår man at Beiarn er en bred og allsidig reislivskommune.

– Vi er heldige som har så mange naturgitte fordeler. Nå skal disse brukes som grunnsteiner i byggingen av fremtidens Beiarn, avslutter Brændmo.

Beiarn er omgitt av fantastiske naturområder med utfluktsmuligheter for alt fra små barn til mer ekstreme fjellfolk.

NÆRING - I NORD

67

Foto: Tommy Andreassen

Salgsingeniør Alf Hansen (fra venstre), avdelingsleder Yngve Iversen, og prosjektingeniør Eirik Furnes diskuterer systemløsning for et varmepumpeanlegg.

GRØNN ENERGI TIL NÆRINGSLIVET 68

NÆRING - I NORD

Som en av Norges ledende entreprenører innen industrielle varme­pumpe- og kuldeanlegg, er Therma Industri AS opptatt av den grønne profilen i sine leveranser.

Foto: Tommy Andreassen

Daglig leder Yngve Iversen.

og har ikke standard aggregater, men tilpasser hvert anlegg til kundens behov, sier Iversen.

– Vi har også flere servicemontører som i tillegg til montasje av nyanlegg, driver med servicearbeid mot alle typer industrielle kulde og varmepumpeanlegg, legger han til.

Foto: Therma

Doblet staben – På få år har omsetningen økt betraktelig, og avdelingen har vært nødt til å doble staben. I tillegg har vi opparbeidet oss en solid base med innleide rørleggere og sveisere. Nå kan vi ta på oss flere oppdrag – og da særlig for kunder innenfor andre næringer enn oppdrett, sier Iversen. I tillegg til oppdrettsaktører som Marine Harvest, Nova Sea og Salmar, er Nortura og Vikomar blant navnene på kundelisten. Vi samarbeider også med et par av de store aktørene som leverer vannsystemene på landbaserte oppdrettsanlegg, informerer avdelingslederen.

Utvikling og naturlige kuldemedier Teknologibedrifter må alltid strebe etter å tenke nytt, og Therma Industri har blant annet jobbet hardt for å gjøre anleggene mer kompakte og reversible.

Nå vil derfor mange av kundene klare seg med ett mindre anlegg både for kulde og varme.

Therma Industri har alltid et mål om å bygge anleggene slik at de har høy effektfaktor, slik at de bruker minst mulig energi til drift, og dermed optimaliserer effekten de får ut av anleggene.

Therma leverer både store plastbygde anlegg, og mindre, kompakte anlegg, alltid med industriell utførelse.

– Vi har lenge jobbet med å gjøre anleggene våre mer kompakte og reversible, og bruker i all hovedsak naturlige kuldemedier, sier Yngve Iversen, avdelingsleder for Therma Industri avd Nordland.

sør i landet, informerer Iversen.

Bedriften han styrer driver også mot andre markeder der det er industrielle kulde og varmepumpeanlegg. Annen fiskeindustri, slakterier, meierier, isbaner og energisentraler er eksempler på slike.

Selskapets hovedkontor ligger i Oslo, mens avdeling Nordland holder til på Fauske. De siste årene har de valgt å fokusere mye av driften mot den stadig voksende oppdrettsnæringen.

– Fauskeavdelingen har fått ansvar for deler av denne næringen også lenger

De små forskjellene Detaljene kan være vanskelige å få øye på, men det er nettopp små grep som gjør hvert anlegg fra Therma Industri helt unikt. Bedriften har i en årrekke bygget dem fra bunnen av.

– Vi driver stort sett med skreddersøm,

– Vi har et ønske om en grønn profil, og bygger i all hovedsak våre anlegg med det naturlige kuldemediet ammoniakk.

Der det er mulig velger vi bort syntetiske kuldemedier som har høy potensiell miljøpåvirkning. Vi ønsker å levere grønn energi til næringslivet, avslutter Iversen.

NÆRING - I NORD

69

VINNING I GJENVINNING Foto: Elkem

En ny innovasjon skal gjenvinne varmen fra Elkem Salten – og produsere elektrisitet tilsvarende forbruket til 15 000 husholdninger.

Gjenvinningsanlegget er en ren vinn-vinn-situasjon.

Én milliard skal investeres i nytt gjenvinnings­ anlegg på Elkem sitt smelte­verk i Sørfold.

Foto: Elkem

Markedssjef i Elkem Salten, Ann Kristin Pettersen.

70

NÆRING - I NORD

I mai ble det endelig vedtatt at Elkems smelteverk i Sørfold skal investere i et gjenvinningsanlegg. Her skal de lage elektrisk kraft av overskuddsvarmen fra silisiumproduksjonen, noe som gjør Elkem Salten til ett av verdens mest energieffektive smelteverk.

– Norge har satt seg skyhøye mål for å redusere klimagassutslippet, og vi mener det er viktig at tungindustrien ligger i forkant. Nå gleder vi oss til å komme i gang, sier markedssjef i Elkem Salten, Ann Kristin Pettersen.

Direkte til strømnettet De enorme ovnene i fabrikken bruker kull og koks for å produsere silisium – et grunnstoff verden er avhengig

Milliardinvestering Gjenvinningsanlegget er en av de største investeringene til Elkem Salten i løpet av 50 år i drift. De må ut med én milliard kroner, og Enova-tilsagnet på 350 millioner kommer godt med.

I tillegg har de en viktig samarbeidspartner i Kvitebjørn Energi, som eier energigjenvinningsanlegg i Tromsø og Nederland. Etter planen skal anlegget være oppe og gå i 2020.

– Som en global industrifabrikk er det viktig for oss å sette et grønnere fotavtrykk. Og som hjørnesteinsbedrift skal vi bidra til lønnsomhet og arbeidsplasser i Sørfold – i generasjoner fremover.

Foto: Elkem

av for å lage alt fra datamaskiner til solceller. Kull og koks er verdens største bidragsytere til CO₂-forurensing, og smelte­verket i Sørfold sender alene én terrawatt ren varme rett ut i luften hvert år.

– Dette er samme energimengde Trondheim by trenger for å ha belysning i ett år. Vårt nye gjenvinningsanlegg tar imidlertid vare på 35 prosent av varmen, og sender den direkte til strømnettet, forklarer Pettersen.

Elkem Salten vil altså lage samme mengde silisium som de gjør i dag, i tillegg til å produsere 300-350 gigawatt elektrisitet til de tusen hjem.

Silisiumproduksjonen vil snart generere 300-350 gigawatt elektrisitet i året.

A Bluestar Company NÆRING - I NORD

71

Foto: Ellen Johanne Jarli

Trekløveret fra Steigen

4000 kvadratmeter nye haller.

Nytt topp moderne utstyr.

I Steigen har tre bedrifter investert sammen for å nå målet om 100 millioner i omsetning.

72

NÆRING - I NORD

Foto: ???

Daglig leder i Bøteriet AS, Kenneth Larsen

Illustrasjon: Bøteriet

Slip1

Nye haller, med et totalareal på 4000 kvadratmeter, skal styrke samhandlingen mellom de tre Steigen-leverandørene og effektivisere drifta betraktelig.

Oppdrettsnæring i Steigen, som hvert år som produserer 15 000 tonn fisk, skaper store mulighetsrom for en rekke andre lokale bedrifter i kommunen.

Bøteriet, Slip 1 og Folden Akva har valgt å serve denne næringen sammen, og tilbyr i dag et komplett tjenestespekter innen vedlikehold og reparasjoner til havbruksnæringen.

– Sammen kan vi levere alt av service og vedlikeholdstjenester til nøter, skjørt, garn og båter. Gjennom å operere i trespann kan vi tilby det ypperste av kompetanse på alle områder, noe som er helt nødvendig for beholde posisjonen som den foretrukne leverandøren til havbruket i regionen, sier daglig leder Kenneth Larsen i Bøteriet AS.

Slip1 ligger i leia mellom Bodø og Svolvær, og har mer enn 60 års erfaring med vedlikehold av båter og verkstedtjenester for fiskeri- og oppdrettsbransjen. Deres topp moderne sliphall, som er 400 kvadratmeter stor og 18 meter høy, gjør det mulig å foreta service på store båter i varme omgivelser året rund. Slip 1 tilbyr alt av sveising, montering av hydrauliske kraner, reparasjoner av gear og motorbytte.

ningen vår fra havbruket, sier Larsen.

Det er en synergi mellom de tre søsterselskapene. Med lokalt eierskap har medarbeiderne enorm kunnskap om hva som skjer i kommunen, og om hva bedriftene ønsker å jobbe mot.

Optimistisk fremtid Og de tre selskapene har truffet markedet godt. I fjor hadde de en omsetning på rundt 60 millioner kroner, mer enn en dobling fra 2013. Målet er å nå 100 millioner kroner innen noen år.

– Etterspørselen er der, og vi har all grunn til å se lyst på fremtiden. Nå har vi endelig satt i gang med større utvidelser, noe som umiddelbart vil doble kapasiteten vår, og øke omsetningen betydelig, sier Larsen.

Folden Akva er et selskap som driver med sjøbaserte tjenester til havbruksnæringen, hovedsakelig vask av poser og ringer i sjø. Selskapet eier flere båter, og oppgraderer flåten jevnlig. Selskapet har forretningsadresse i Steigen kommune, men har oppdrag i hele Nord-Norge.

Foto: Folden Akva

Kontinuerlig tilpassing Oppdrettsnæringen er i rivende utvikling, og driftsformer og metoder endres stadig. Skal man henge med som leverandør må man omstille seg i takt med aktørene. Dette er en evne Bøteriet har fremvist gjennom flere tiår.

– Da Bøteriet ble etablert som Helnessund Bøteri på 80-tallet, drev vi I fjor fikk Folden Aqva overlevert denne servicekatamaranen med service rettet mot tradisjonelt fis- fra Grovfjord Mek. Selskapet får i disse dager overlevert en ny 15 meters arbeidskatamaran produsert av Moen Marine. ke. Nå kommer 100 En ankerhåndteringsbåt på 24 meter er også bestilt, og vil prosent av omset-

Folden Akva

bli levert fra samme produsent i november.

Bøteriet

Bøteriet AS har de siste årene bygd opp stor kapasitet, og kan ta over 400 nøter til service årlig. De har også solid kompetanse innen service og vedlikehold av luseskjørt og avlusningspresenninger.

Bøteriet AS har høy fokus på kompetanse. De startet derfor i 2012 et prosjekt med mål at alle deres ansatte skal ha fagbrev i fiskeriredskapsfaget.

NÆRING - I NORD

73

Illustrasjon: Robin Lund / Kosmos Mediarkiv / Kartverket

Hamm

Alta TROMSØ

Storslett Tromsø

MIDT-TROMS SENJA

Skibotn Senja Finnsnes

Kauto

HARSTAD

Harstad

STOKMARKNES

Sortland Stokmarknes

NARVIK

NORD-SALTEN

HOLDING

FAUSKE

PROSJEKT

Bodø Fauske AUTOMASJON BODØ PERSONELL MINIKRAFT PROSJEKT AS MINIKRAFT HELGELAND AS

Kvina Sandnessjøen

HEIBERGÅGA KRAFT AS

Mo i Rana ENERGI SELFORS

MO I RANA

74

NÆRING - I NORD

Honningsvåg

Berlevåg Vardø

Hammerfest KIRKENES

Lakselv

Kirkenes

Alta

Karasjok

Haneseth Gruppen

Kautokeino

Et nordnorsk konsern med lokale medeiere.

Våre 16 lokasjoner, med snart 300 ansatte, er spredt fra Mo i Rana i sør til Kirkenes i nord.

Våre fagområder strekker seg fra elektro, energiforsyning og automasjon til sikkerhet og telekommunikasjon.

Vi prosjekterer og ufører våre oppdrag som avtalt, og har alle relevante lokale og sentrale godkjenninger, samt sentrale godkjenninger i høyeste tiltaksklasse innenfor brannsikkerhet og nødlysanlegg.

Vi utfører store og små serviceoppdrag over hele landsdelen, og våre ambisjoner er videre vekst i nord. Ønsker dere å bli en del av gruppen, setter vi pris på om dere tar kontakt med oss.

www.haneseth.no NÆRING - I NORD

75

RYDDEGUTTENE Lastebiler, hjullastere og gravemaskiner spiller alle viktige roller i virksomheten til Sørfold Industriservice, men det er industristøvsugeren til 2,3 millioner kroner som er selve hjertet i bedriften.

Daglig leder Arvid Nansmork demonstrerer den viktige industristøvsugeren.

76

NÆRING - I NORD

Kommer på besøk På tross av at den har størrelsen til en hel varebil, er støvsugeren mobil, og kan fraktes hvor enn tjenestene er etterspurt. Støvsugeren fjerner blant

annet råvaresøl, avfall rundt transport­ løyper, støv i siloer og stein og metall.

– Med den gjør vi rent et helt anlegg, fra kjelleren i bunn til taket på topp.

Fjerning av ballaststein på tak er bare noe av det vi har spesialisert oss på, sier Nansmork.

Troverdig Sørfold Industriservice ble etablert i 1994 som et prosjekt i regi av Elkem Salten. Etter å ha blitt kjøpt opp av private aktører noen år senere, vokste selskapet seg til å bli en viktig del av næringslivet i kommunen. I dag er de sju medarbeidere, alle er maskinførere, yrkessjåfører og operatører for industri­ støvsugeren.

– Målet vårt er å støtte det lokale næringslivet, og gjøre vårt ytterste for å spille på lag med alle, sier Nansmork.

Hvorfor skal du bli stor når du kan være lykkelig som liten? Nansmork har tatt med seg filosofien til forgjengeren sin. Sørfold Industriservice har nemlig alltid brydd seg mer om kvalitet enn kvantitet.

– Vi skal ikke finne opp kruttet på nytt.

Det viktigste er å opprettholde tilliten vi har opparbeidet, og fortsette å utføre det arbeidet kundene forventer av oss.

Etterspørselen på tjenestene våre har bare økt med årene, noe som tyder på at det er plass for skikkelige rydde­ gutter, sier Nansmork.

NÆRING - I NORD

77

Foto: Michael Ulriksen

Produksjon skaper avfall, enten det er metallrester fra en fabrikk eller grus fra en ny vei. Da er det godt noen har spesialisert seg på å rydde opp.

– Industristøvsugeren er vår største investering og motoren som driver virksomheten vår fremover. Det beviste den nok en gang i fjor, da den klokket inn 1600 arbeidstimer, sier daglig leder Arvid Nansmork.

FLEXIBLE TALLKNUSERE Indre Saltens største regnskapskontor heter ikke lenger Økonor Fauske. Med nytt navn og oppdatert drakt er det nå Flex AS som har kontroll på tallene.

78

NÆRING - I NORD

Foto: Tommy Andreassen

– Med moderne utstyr og systemer, ser vi bare muligheter, sier daglig leder Iren N. Tverå.

Foto: Tommy Andreassen

Fornøyde og stolte over nye lokaler og ny profil: Siw-Linda, Tove, Jannike, Lisbeth, Kristin og Liv-Marit bak, og Linda, Iren og Vibeke foran.

Etter 40 år på Fauske og 20 år i Økonor-­ kjeden, ønsket de ansatte en forandring. Løsningen var en relansering av selskapet.

– Det er behagelig å være en del av en kjede, men etter 20 år ble ønsket om å stå på egne bein for stor. Vi ville bestemme mer selv, sier daglig leder Iren N. Tverå.

Forandring fryder Da avgjørelsen om å fornye selskapet ble tatt, startet jobben med å finne ut hvem de ønsket å være. Det var en øvelse de tok på største alvor. Lokalt eierskap, moderne tankegang og engasjerte ansatte var noen av verdiene de kom frem til.

– Vi skal ha fornøyde kunder og glade medarbeidere. Du skal oppleve oss som engasjerte, og vi skal alltid gi det lille ekstra i alt vi gjør. X-en i Flex minner oss på dette, sier hun.

og ønsker å tilpasse oss systemene de allerede har, sier Tverå.

Stolte regnskapsførere Selve flytteprosessen ble ferdig i vår. Nå sitter Flex AS i helt nye lokaler, som de selv har utformet for egen og kundenes trivsel.

– At næringslivet i regionen går godt, påvirker i stor grad også vår virksomhet. Vi opplever at våre eksisterende kunder er lojale, og vi har bra pågang på nye oppdrag. Det er full rulle, noe som resulterte i at vi nettopp ansatte enda en regnskapsfører, tilfeldigvis en ny dame, som begynner i august.

Vi styrker laget, og skal fortsatt være det største regnskapskontoret i Indre Salten.

Dessuten ligger en annen viktig verdi i navnet. Flex AS skal være fleksible.

– Det handler om å finne løsninger som passer de ulike kundene. Vi er mer enn villige til å dra ut til ulike bedrifter, NÆRING - I NORD

79

Selskapets åtte medarbeidere med deres biler, som går i fast trafikk i arbeidet med Bypakke Bodø.

LIDENSKAP BAK RATTET 80

NÆRING - I NORD

Foto: Tommy Andreassen

Foto: Tommy Andreassen

Selskapets leder, Sten Slettmyr.

Sten Slettmyr var ikke pensjonist i mange dager før han fant ut at hjemlige sysler og lavt tempo passet ham dårlig. Hjertet hans banker for Salten Transportsentral på Fauske, og da de manglet leder, trådte han til.

– Overgangen til en slapp pensjonisttilværelse var hard for en kar som knapt har hatt sykedager de siste 40 årene.

Det er i gruver, tunneler og på anleggsplasser jeg trives aller best. Og pensjonisttilværelsen skal vel brukes på ting som er trivelig, humrer Slettmyr.

Hvem har sagt at pensjonist­tilværelsen skal sette en stopper for det du brenner aller mest for? Slik er det i hvert fall ikke for Sten Slettmyr.

Møt mannen som bruker pensjonisttiden som arbeidende styreleder for Salten Transportsentral.

Den store oppturen 68-åringen har hatt styreledervervet ved Salten Transportsentral i 12 år, og vært med på opp- og nedturer. De siste årene har det definitivt vært flest av de førstnevnte. Oppoverbakken har vært bratt – men de har likevel klart å holde høyt tempo hele veien. På fem år økte

de omsetningen fra 15 til 100 millioner kroner.

– Våre fire kontoransatte skal ha mye av æren, i tillegg til de solide eierne, Økonomistyring AS. Vi har blant annet landet store kontrakter med M3 Anlegg og VD Bane, forklarer Slettmyr.

Storkontrakt med Bypakke Bodø Salten Transportsentral har om lag 50 tunge kjøretøy i bilparken, beregnet for langtransport, steintransport og brøyting. 90 prosent av bilene eies av selskapets medlemmer.

– Akkurat nå har vi åtte semitrailere som ti timer i døgnet kjører stein fra den nye tunnelen i Bodø – et arbeid som vil fortsette ut året. Det er slike oppdrag jeg lever for, avslutter Slettmyr.

NÆRING - I NORD

81

82

NÆRING - I NORD

Er det bekymringene som er verst,

eller er det kanskje det å ikke riktig vite hva du skal gjøre? At du mangler råd når pengene i selskapet ikke strekker til? Eller er det bare følelsen av at du ikke får tid til det du burde og skulle?

Hva om du kunne glemt dette?

Sluppet sene ettermiddager foran papir­bunkene? Latt noen andre tatt seg av det?

Så kan du bruke tiden både på jobb og i livet ditt på det som er viktigst og virkelig betyr noe. Økoråd – når gode råd er nære.

NÆRING - I NORD

83

Ren suksess

– Søppelhåndteringen skal ikke være enten lønnsomt eller miljøvennlig. Den bør være begge deler, fastslår daglig leder i Retura Iris, Anders Tverbakk.

Foto: Marion Klette

Kontorlokaler, fabrikker og verksteder trenger alle tilpassede løsninger for sortering av avfall. Retura Iris er partneren som hjelleder per dem med nett- Daglig i Retura Iris, opp det. Gevinsten Anders Tverbakk blir både miljøvennlig og økonomisk.

Trygghet gir lojale kunder Retura Iris eies av Iris Salten IKS. Den delen av konsernet som tar seg av husholdningsavfallet i de tusen hjem er interkommunal, mens bedriftsrenovasjonen drives kommersielt.

– Vi driver med alt fra henting av hageavfall hos små bedrifter, til å håndtere alt av søppel for sykehus og universiteter, forklarer Tverbakk.

Dagene til de 22 medarbeiderne i Retura Iris er like varierte som de nesten 1 500 kundene. Mange av dem har vært med gjennom store deler av firmaets 17-årige drift. De aller fleste som signerer kontrakt med Retura Iris, forblir nemlig kunder.

Intern konkurranse som motiverer – Tilbakemeldingene som går igjen, er at vi får kostnadene ned, samtidig som søppelsortering blir morsomt, sier Tverbakk.

Løsningene skreddersys etter detaljert avfallsanalyse og kartlegging av behovene til hver enkelt bedrift. Der-

84

NÆRING - I NORD

Foto: Retura

Vi har containere i alle størrelser.

Våre hyggelig sjåfører er alltid klare for oppdrag.

Foto: Retura

etter legger Retura Iris en detaljert plan som hver medarbeider skal følge.

– Litt intern opplæring trengs ofte, men dette viser seg raskt å være verdt det.

De fleste oppdager hvor givende det er å sortere riktig – særlig om resultatene blir bedre enn hos de andre avdelingene i bedriften, humrer Tverbakk.

Foto: Retura

Foto: Retura

Farlig avfall tas hånd om på riktig vis.

Vi holder til på Vikan i Bodø.

Men når alt kommer til alt, er det hele virksomheten som står igjen med gevinsten – i form av grønn samvittighet og grønn bunnlinje.

Foto: Retura

NÆRING - I NORD

85

Foto: Knut Mørkhagen

«Takket være medarbeidere som jobber hardt, har vi levert gode resultater over lang tid.»

Daglig leder i SISO Energi, Roald Amundsen

Roald Amundsen, Kari Luneng Post, André Westgård, Børre Mathisen, Ole Kristian Moen, Cecilie Risvoll Amundsen og Bjørn Ove Knutsen.

86

NÆRING - I NORD

Fosser videre Roald Amundsen i SISO Energi er vant til å komme hjem fra «benchmarking»-møter med gode resultater. Den tradisjonen fortsatte i mai, da vannkraftprodusenten i Sørfold kommune – igjen – ble kåret til Norges mest effektive.

Med bare sju ansatte er det lett å tro at SISO Energi er en liten vannkraftprodusent. Men en produksjon på 1,1TWh og omsetning på rundt 350 millioner kroner – noe som tilsvarer 50 millioner per ansatt – vitner om at de er en betydelig aktør som har funnet formelen for sunn og effektiv drift.

– Visjonen vår er at vi skal drive kraftverkene effektivt, med lave kostnader, sier daglig leder Roald Amundsen i SISO Energi.

Sju ansatte – og gode hjelpere Selskapet ble dannet i 2010, da kraftverkene til Elkem ble kjøpt opp av Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og Østfold Energi. Men de har vært blant de beste i bransjen mye lenger.

– Helt siden vi var eid av Elkem Energi har vi levert gode resultater – takket være medarbeidere som jobber hardt, sier Amundsen.

Men med få ansatte trengs det litt ekstra hjelp i blant. I travle perioder leies det derfor inn flere medarbeidere.

– Vi mener dette er den optimale formen å drive kraftproduksjon på, sier han.

Bidrar til samfunnet Men det koster å drive vannkraftverk.

Av omsetningen på 350 millioner og et driftsresultat på 248 millioner kroner, går hele 112 av dem til skatter og avgifter til kommune, fylkeskommune og stat.

– Det er ikke tvil om at vannkraftprodusentene blir kraftig beskattet, men vi ser hvilken verdi det har for samfunnsutviklingen. Vi bidrar til en sterk økonomi i kommunen, og virksomheten vår spiller derfor en rolle når det kommer til å ruste opp blant annet skoler og helsetjenester. Med offentlige eiere bidrar vi med vårt for å bygge landet, sier Amundsen.

Ikke tid til å hvile Til tross for gode resultater er det ikke bare lys i horisonten. Amundsen forteller om en utfordrende periode for bransjen der energiprisene faller. Og det blir spennende tider fremover med ny og forbedret teknologi innen sol-, batteri- og vindkraft.

– Vår effektive driftsform gir oss energi og muligheter til å fosse videre inn i fremtiden.

NÆRING - I NORD

87

Foto: Tommy Andreassen

Frode Martinussen og Acustus har lang erfaring med tilrettelegging og leveranse av de populære O.B. Wiik-hallene.

25 år med O.B. Wiik-haller Med et kvart århundres erfaring, er de O.B. Wiik’s forlengende arm i nord. Det har gjort Acustus i Sørfold til en fremoverlent og kompetent leverandør av de kjente plasthallene. Nylig lanserte de egenutviklede finansieringsløsninger som gjør hallene mer tilgjengelige for alle.

88

NÆRING - I NORD

Enkel duk, dobbel duk, uisolert, halv­ isolert eller fullisolert. Rammeverk i stål eller aluminium.

– Hallene kommer i et stort antall varianter og med en rekke ulike typer tilbehør, forklarer daglig leder og grün­ der av Acustus, Kay-Roger Pettersen.

Høysesong Han er på vei inn i den travle høst­ sesongen, og vet av erfaring at det vil bli full trøkk på denne delen av konsern­driften frem til i januar–februar.

Ved siden av store, faste kunder, har

Foto: Acustus

Foto: O. B. Wiik

Daglig leder og eier av Acustus, Kay-Roger Pettersen.

Acustus-konsernet

Ulike finansieringsmodeller gjør det enkelt for alle, uansett ståsted, å skaffe seg O.B. Wiik-haller fra Acustus.

Foto: O. B. Wiik

O.B. Wiik-hallene kan leveres i en rekke ulike størrelser og med forskjellig isolasjonsgrad.

Acustus også en rekke leveranser til kunder som trenger oppbevaringsareal i forbindelse med ulike enkeltprosjekt rundt om i landsdelen. Referanselis­ ta har vokst seg stor med årene, og inneholder mange kjente næringsnavn fra nord. Ved siden av et fast samarbeid med LNS, har de nylig levert haller til Moldjord Bygg og anlegg, Nexans og Bodø Energi.

Ulike finansieringsløsninger For å gjøre hallene mer tilgjengelige i markedet har Kay-Roger og medarbei­ derne utviklet flere finansieringsalter­ nativ.

– Vi har nylig kommet opp med en ord­ ning der vi kan fullfinansiere hallene for så å lease dem ut til kundene, som til slutt kjøper dem, informerer Pettersen.

Det gir anleggsaktørene bedre likviditet i prosjektfasen, og gjør at O.B. Wiik-hal­ ler blir interessant for langt flere enn tidligere.

– Vi kan også tilby leiekontrakter på ordinær basis, der kunden betaler en

månedspris så lenge de har lagrings­ behov, og vi overtar hallen etter endt prosjekt. I tillegg er det selvsagt mulig å kjøpe en hall av oss, med eller uten riggtjenester, forklarer han.

Sammensveiset skrog Siden 1992 har Pettersen stått ved roret på Acustus-skuta i vakre Straumen i Sørfold. Hele veien har sveisetjeneste­ ne vært skroget som har holdt dem flytende. Selv om Acustus Sveis i dag er en av fem likestilte døtre i det stadig voksende Acustus-konsernet, er det fortsatt den viktigste delen av driften til Pettersen og hans drøyt 35 medar­ beidere.

– Det er sveisingen som sørger for det meste av veksten i konsernet. En bred og sammensatt kundeportefølje gjør at vi i dag leverer sveisetjenester til de fleste bransjer og næringer i nord. Om man skal våge å se i glasskula, er det nok her den videre veksten vil komme.

Vi har allerede startet planleggingen for å utbygge sveiseverkstedet, og med den farten vi har opplevd i det siste er det ikke usannsynlig at konsernets 35 ansatte om noen år er blitt til 50. Det eneste som er sikkert, er at vi skal fort­ sette å bygge kompetanse, og utvikle oss i symbiose med industrien vi leverer til, avslutter Pettersen.

Acustus Holding • Acustus Sveis • Acustus Maskinering og Hydraulic • Acustus Haller • Acustus technic (Mekonomen bilverksted) • Acustus Båt og Fritid

O.B. Wiik Over 100 år i bransjen har gjort O.B. Wiik til en av Nordens største leverandører av midlertidige bygg, telt og haller.

Selskapet har i dag egen virksomhet i Norge, Sverige og Danmark, men eksporterer produkter til mer enn 80 land. Bedriftens satsing på en egen utviklingsavdeling har resultert i innovative produkter som har høy standard og ivaretar kundens krav til kvalitet og sikkerhet.

Siden 1912

NÆRING - I NORD

89

Foto: Moldjord Bygg & Anlegg

Utgraving av trekkerørtrasé for 132 kilowatts anlegg i Kilvik i Meløy.

Oppdragsgiver: Nordlandsnett.

Rått entreprenørskap Allsidighet og en uredd tilnærming til kompliserte oppdrag, har skapt en rå og annerledes Saltenentreprenør.

Gjennom sju innholdsrike tiår har Moldjord Bygg og Anlegg utført jobber fra fjære­ steinene til høyfjellet i det værharde nord.

90

NÆRING - I NORD

– Bredden er vår styrke, og vi skal tørre å ta på oss tøffe jobber uten å frykte faglige utfordringer, forklarer daglig leder Finn Nikolaisen.

Hele verdikjeden Bedriften skiller seg også fra andre entreprenører ved at de utfører både maskinarbeid, betongarbeid og tømring i egen regi.

– Det gjør at vi kan styre hele prosessen i egne rekker, og kjøre prosjekter fra grunnarbeid til ferdig bygg, forteller Nikolaisen.

Fengsel og flyplass Siden 2013 har han ledet den tradisjonsrike Berarværingen med avdelinger i Beiarn, Bodø, Gildeskål og Meløy. Referanselista har vokst seg lang med årene og inneholder arbeider

knyttet til alt fra fengsel, skoler og en prestegård til flyplasser, bruer og en rekke kaianlegg.

– Vi pleier å si at vi er generalisten mer en spesialisten, sier Nikolaisen, og viser til bredden i oppdrag gjennom bedriftens lange levetid.

Industrieventyr Historien er dermed full av viktige hendelser og avgjørelser for utviklingen av selskapet. Av viktige milepæler langs reisen må industrieventyret i Glomfjord nevnes spesielt.

– Industriens oppbygging her gjorde 2000-tallet til en av våre beste perioder noensinne. Det startet med oppdrag for REC, og endte i et eget kontor i Saltens industrihovedstad Glomfjord, forklarer Nikolaisen.

Foto: Moldjord Bygg & Anlegg

Kryssing av fylkesvei 17 under arbeid for Helgeland Smolt.

Foto: Moldjord Bygg & Anlegg

Støping av fundamenter og bunn til kar i en underentrepresise for Overhalla Betongbygg.

Foto: Moldjord Bygg & Anlegg

Utvidelse av kai for Yara i Glomfjord.

70- og 80-tallet Ellers nevner han 1973 som et viktig år.

– Med entreprisen på Nygårdsjøen vannverk i Gildeskål landet bedriften sin første store kontrakt utenfor hjembygda.

80-tallet ble også innholdsrikt, og det var i denne perioden ledelsen bestemte seg for å utvide virksomheten til også å omfatte tømmer og snekkerarbeider.

Det mest spesielle oppdraget dette tiåret ble utbygginga av flyplassene på Værøy og Røst, som banet veien for ytterligere store oppdrag.

– Siden oppstarten i 1950 har verden rundt oss gjennomgått en rivende utvikling. Vår største suksessfaktor har

vært evnen til å utvikle oss i takt med den, og tørre å ta på oss store og kompliserte jobber. Det gjør at våre 62 ansatte i dag representerer en kompetent og konkurransedyktig aktør som er med å sloss om store oppdrag i oppdrettsnæringen, kraftindustrien, veiutbygging et cetera, mener Nikolaisen.

Om ti år er målet å være en entre­ prenør med fotfeste i hele landsdelen, og som omsetter for mellom 200 og 300 millioner.

– For å komme dit må flittig bruke vårt viktigste redskap i verktøykassa:

Foto: Moldjord Bygg & Anlegg

Foto: Moldjord Bygg & Anlegg

Daglig leder Finn Nikolaisen

Verner Arntzen på et prosjekt i Tjønndalen i Bodø kommune. Byggherre: Nordlandsnett.

Råskapen.

NÆRING - I NORD

91

Daglig leder Jøran Nohr i selskapets nye lokaler i Bodø.

PORTEN TIL SUKSESS Målet til Enter Service AS var å bli bransjens største aktør i NordNorge. Det har de klart. Nå starter jobben med å forbli på toppen.

92

NÆRING - I NORD

Foto: Tommy Andreassen

Foto: ???

Montasjesjef Joakim Andreassen foran portrekka de leverte til Bodøs nye brannstasjon.

Foto: Tommy Andreassen Foto: Tommy Andreassen

I de nye lokalene er det godt med rom til å presentere de viktigste delene av produktspekteret, noe som gjør kundearbeidet enklere for Willy og Jøran Nohr.

Siden oppstarten i 2010 har Bodøbedriften erobret private og industrielle kunder over hele landsdelen, og kan i dag kalle seg Nord-Norges ledende leverandør av industriporter, lastesystemer, garasjeporter og ytterdører.

– Det har vært sju vanvittige, men morsomme, år. Vi har hatt fulle ordrebøker, takket være våre lojale kunder, som har vært trofaste og handlet i store volum over flere år, sier daglig leder Jøran Nohr.

Allsidige spesialister I fjor omsatte Enter Service for 20 millioner kroner, og virksomheten ekspanderer stadig.

– I tillegg til en ny montør og kontormedarbeider her i Bodø, søker vi også etter en montør som skal få ansvaret for Ofoten, Lofoten og Vesterålen, sier Nohr.

Det gjenspeiles i delelageret vårt, som er fylt med hundrevis av produkter og et bredt utvalg fra en rekke merker, sier Nohr.

Raske og tilgjengelige Den daglige lederen skal utvide virksomheten både nordover og sørover, men innrømmer at det viktigste fremover vil være å pleie forholdet til eksisterende kunder: – Vi skal være en samarbeidspartner det er lett å komme i kontakt med og snakke til. Vår styrke som en liten og fleksibel organisasjon er at den styrker oss i den korte veien mellom med­arbeidere og sjef – og mellom ekspertise og kunde.

Selv om bedriften er én av få norske Hörmann-forhandlere, er det allsidigheten som har gjort dem til det nordnorske alternativet innen porter og dører.

– Vi tilbyr service og reparasjon uansett om du har Hörmann-merket eller ikke.

NÆRING - I NORD

93

Seriøse aktører ønsker å jobbe med seriøse bedrifter, og kvalitet i HMS-arbeidet er viktig ved valg av leverandører.

Foto: Protan

94

NÆRING - I NORD

KRAFTTAK Taktekkerfirmaet Protan Entreprenør i Bodø har jobbet hardt for å sikre posisjonen som markedsledende i nord. Etter et solid krafttak har omsetningen har doblet seg – to ganger.

Foto: Tommy Sørensen

Foto: Tommy Sørensen

Foto: Protan

Enten det er rehabilitering eller nybygg, er ingen prosjekter for små eller store, sier en stolt Tore Magnus, avdelingsleder i Protan Entreprenør, Bodø.

Miljøvennlige takbelegg fra Protan gjør at vi kan imøtekomme ønsket om utslippsfrie byggeplasser, det er en viktig faktor for vår suksess.

– Protan Entreprenør er totalentreprenør av løsninger for tak, membraner, våt­ rom, terrasse og radonsikring. Vi følger kundene i hele prosessen – fra plan­ legging til ettersyn. Protan Entreprenør er i vekst, også i avdelingen i Bodø.

Oppdragsmengden har økt, vi tar større prosjekter og får gode tilbakemeldin­ ger fra kundene våre om at vi leverer prosjekter i tide. Å levere prosjekter i tide ligger i vårt DNA, uttaler en stolt regionsleder, Tore Magnus Johansen.

posisjon for oss, og Protans miljø­ vennlige takbelegg sikrer at vi imøte­ kommer dette ønsket fra bygg­eieren.

Seksdobling Fire år er gått siden Johansen tiltrådte stillingen og staket ut den offensive storsatsningen av avdelingen i Bodø.

– Fra to ansatte til tolv nye fagpersoner, kan vi nå ta på oss større og flere pro­

sjekter, og det er vi stolt av, uttaler han.

Miljøfokusert – Byggebransjens økte fokus på miljøvennlige takbelegg og utslippsfri byggeplass, har bidratt til sterk vekst og gjort oss i stand til å satse og bevege oss inn i flere markeder, som anleggs­ sektoren. Vi får stadig mer å gjøre i dette segmentet, der tekking av tunne­ låpninger og kulverter også dominerer ordreboka, forklarer Johansen. Å skaffe oss bredde som leverandør for kundene våre er viktig for at vi kan fremstå som totalleverandør.

– Vi skal fortsette vår offensive satsning og vokse ytterligere. Hardt arbeid og nytenkning må til for å lykkes. Vi skal fortsatt ta krafttak å bevise at vi fortje­ ner å leve – hver eneste dag.

– Økt fokus på bærekraftige løsninger i byggebransen ønsker vi velkommen.

Utslippsfrie byggeplasser er en viktig NÆRING - I NORD

95

GRUNNLEG Selv om produktet du leverer blir overkjørt, trenger det ikke bety at det ikke settes pris på.

Hvert år sørger de 240 ansatte hos Nord-Norges fremste asfalt­ leverandør for nytt og høyt verdsatt dekke på veiene våre

Når Nordasfalt starter arbeidet med å legge asfalten som vil utgjøre den nye riksveien inn til Bodø, må de ta i betraktning at produktet de leverer skal takle å bli overkjørt av opptil 40 000 kjøretøy i døgnet. Dette er en utfordring selskapet tar imot med åpne armer.

– Denne strekningen er Nord-Norges mest trafikkerte, og da må vi gjøre noe spesielt. Blant annet ved å bruke et steinmateriale som tåler stor trafikk, sier administrerende direktør og medeier i Nordasfalt, Ove Andreassen.

Blant de største Det er nemlig ingenting å utsette på kunnskapen hos mannen som har 30

Foto: Tommy Sørensen

Siviløkonom og ansvarlig for asfalten til Bypakke Bodø, Kevin Åsli Slettmyr.

96

NÆRING - I NORD

GGEREN Med en omsetning på rundt 400 millioner kroner, er det få bedrifter i regionen som gjør det bedre enn Nordasfalt – uansett bransje. Én av suksessfaktorene er de kvalifiserte medarbeiderne, som har jobbet i bedriften i lang tid.

De kjenner faget godt, og kan dermed gjøre en solid jobb.

Bred virksomhet Gjennom årenes løp har virksomheten utvidet seg til å inkludere fresetjenester på vei, brøyting på vinterstid, ren­ gjøring av tunneller og rehabilitering av bruer og betongkonstruksjoner. En naturlig utvikling, ifølge Andreassen som, til tross for gode resultater, er tydelig på at mest mulig vekst faktisk ikke er hovedmålet til Nordasfalt.

– Vi skal være en stabil produsent og entreprenør. Trygghet for eiere og ansatte er viktigst for oss, avslutter han.

Foto: Tommy Sørensen

års erfaring fra bransjen. Andreassen var selv med å etablere Nordasfalt i 1988 – en trang fødsel, ifølge ham selv: – Det var en tøff tid i starten, og vi trengte 8-10 år for å få ordentlig fotfeste. Men mengden oppdrag har økt betraktelig det siste tiåret, og vi har gått med overskudd i hele 20 år.

Å legge asfalt er et nøye koordinert lagarbeid.

www.nordasfalt.no

NÆRING - I NORD

97

Foto: Helgelands Blad

Ansatte i Sandnessjøen, Mo i Rana og Bodø. Espen Gleinsvåg, seksjonsleder i Sandnessjøen til venstre.

STYRKER POSISJONEN OVERTAR BOMEK CONSULTING I BODØ Da Multiconsult tidligere i år kjøpte opp Bomek Consulting i Bodø, fikk avdelingen i fylkeshovedstaden 12 nye medarbeidere.

– Oppkjøpet kommer som et resultat av selskapets satsing i Nordland, spesielt Helgeland og Salten, sier Geir Otto Samuelsen.

98

NÆRING - I NORD

Foto: Helgelands Blad

Foto: Helgelands Blad

Fra venstre, Geir Samuelsen, Avdelingsleder Helgeland og Salten, Tom Jørgen Johansen Seksjonsleder Samferdsel og Infrastruktur Ivar Strømhaug Seksjonsleder Industri.

Som konsern representerer Multiconsult i dag et av de ledende rådgivermiljøene i Norge, og har lenge posisjonert seg for å ta del i den forventede utviklingen i Nordland. Høsten 2015 etablerte Multiconsult kontor i Bodø mens de høsten 2016 utvidet med fire nye rådgivere i Sandnessjøen.

Solid plattform – Multiconsult er nå godt strategisk lokalisert i Nordland, og har med overtagelsen av BOMEK Consulting etablert en solid plattform for å kunne utvikle Nordland videre, og dermed også befeste Multiconsults sterke posisjon i Nord-Norge, sier Geir Otto Samuelsen.

Trianglet Bodø, Sandnessjøen og Mo i Rana vil legge et godt grunnlag for Multiconsults videre utvikling i Salten og på Helgeland. Selskapet har også kontorer i Narvik og på Sortland.

– I dag teller avdeling Helgeland-Salten 24 ansatte og er en del av forretningsenhet Nord med hovedkontor i Tromsø. Et sterkt ønske om styrking av kontoret i Bodø ble oppfylt da 12 dyktige rådgivere sluttet seg til Multiconsult.

Med ny tilført kompetanse i avdelingen

ønsker Multiconsult å satse videre på industri både på land og sjø, informerer Samuelsen videre.

Stort markedsområde BOMEK Consulting har siden 1982 tilbudt prosjekteringstjenester innen prosessteknologi, mekanisk utrustning og strukturdesign til landbasert industri, prosessindustri, petrokjemisk industri, lagringsanlegg for drivstoff, oppdrettsanlegg, skipsutrustning og offshore olje & gass installasjoner.

– Som rådgivere bidrar vi i alle prosjektfaser fra idè til gjennomføring, drift og utvikling. Ved våre kontorer i Nordland tilbyr vi prosjektledelse, prosjekteringsledelse, byggeledelse, rådgivning, flerfaglig prosjektering, SØK, tilstandskontroll, bruinspeksjoner, uavhengig kontroll, plan og regulering, sier Samuelsen.

Sandnessjøen ser vi et stort potensial for å kunne hente ut flere interessante synergier i en av de sterkeste industriregionene i Norge, avslutter han.

VÅRE FAGOMRÅDER ■ Geoteknikk ■ Bygg og eiendom ■ Maskin teknologi ■ Samferdsel og infrastruktur ■ Plan/regulering/arkitektur ■ Bunninspeksjon/forvaltning ■ Prosjektadministrasjon ■ Industri

Ved å bli en del av Multiconsult vil vi kunne tilby kundene mer komplette og større prosjekteringstilbud. Det blir spennende å få være med på å bygge opp et godt, tverrfaglig ingeniørmiljø i fylket. Sammen med Mo i Rana og NÆRING - I NORD

99

Foto: Trond-Daniel Kvalvik

STØTTER OPP I NORD Da Braga Steinprodukter etablerte seg for to år siden, visste de at konkurransen ville bli like steinhard som produktene de skulle levere. Derfor var jubelen stor da de ble en av leverandørene i Harstadpakken. Nå fortsetter trønderne å stable kundebasen i nord.

Med tøff konkurranse fra tunge aktører, var det ikke hugget i stein at Braga Steinprodukter AS skulle få suksess.

– Starten bød på utfordringer, men med litt motstand kommer ofte ekstra motivasjon til å lykkes, sier Steffen Ranøyen.

Bragas bragd Han er selger og én av de tre ansatte i Braga som i 2015 erstattet en trygg arbeidshverdag med langt høyere tempo og mer spenning. Braga, som

100

NÆRING - I NORD

holder til i Trondheim, selger granitt, skifer og betong til alt fra gårdsplasser til omfattende veiprosjekter.

De siste månedene har de levert et økende antall forstøtningsmurer, der­ iblant i Harstad. Ranøyen er stolt av at Braga er en av leverandørene i Harstad­ pakken.

– Vi jobber med å utbedre Landsås­ veien, og så langt er den første forstøt­ ningsmuren på plass. Ytterligere tre er underveis, noe som betyr at vi totalt vil

Store leveranser til arbeidene med den pågående Harstad-pakken, sørger for flere stødige og visuelt flotte murer langs Landsåsveien.

sende over 1000 tonn mur sjøveien til Nord-Norge, forklarer han.

Solid i Sørfold Den nye Landsåsveien åpner i høst – omtrent samtidig som Braga tar turen til Sørfjorden i Sørfold. Der skal SalmoBreed Salten bygge et gedigent landbasert produksjonsanlegg, og Braga skal også her sette sin signatur på prosjektet. Denne gangen med en 275 meter lang tosidig forstøtningsmur.

Braga vil bevise at høy kvalitet og god pris kan gå hånd i hånd – hvis det jobbes riktig.

– Vi håper flere nordnorske aktører vil oppdage utvalget vårt av granitt, skifer og betong, og at de skal se på oss som solid støttespillere.

STØTTEMUR FRA BRAGA STEINPRODUKTER STØDIG BETONGMUR MED NATURSTEINFASADE

NATURLIG FASADE — KONTROLLERT STYRKE — DOKUMENTERT KVALITET Støttemur fra BRAGA Steinprodukter innehar en rekke kvaliteter og fordeler som gjør dette til et naturlig valg, både til privatpersoner og til større industrielle formål. Murblokkene har utseende, størrelse og bestandighet som naturstein. Med høy egenvekt (730-1550 kg) og låsende utforming blir muren svært stødig.

VI KAN LEVERE BÅDE MED BIL DIREKTE PÅ ANLEGG, ELLER MED BÅT TIL NÆRMESTE HAVN I HELE NORD-NORGE.

POST@BRAGA.NO · WWW.BRAGA.NO · TLF 72434700 NÆRING - I NORD

101

FORNYBARHOVEDSTAD I NORD Foto: Punsvik foto

Som et symbol på kraftvirksomheten i Narvik har byens egen geysir daglige utbrudd gjennom hele sommerhalvåret.

102

NÆRING - I NORD

Tidligere i år lanserte flere nordnorske aktører et felles initiativ til å gjøre Narvik til senter for fornybar kraft i nord.

- Et helt naturlig valg, mener Nordkraft-direktør Eirik Frantzen.

Foto: Michael Ulriksen

Etablerte aktører, en kompakt geografi og et universitet som i mange år har forsket frem bransjeteknologi og utdannet dyktige fagfolk, er noen av argumentene Frantzen mener er sentrale i arbeidet med å gjøre Narvik til et bransje-cluster.

Nordkraftdirektør, Eirik Frantzen

Landsdelen i ryggen Under årets vinterfestuke gikk det offisielle startskuddet for arbeidet som har til hensikt å koordinere ulike aktiviteter for å bygge nye grønne kraft­ arbeidsplasser i Narvik.

Med seg i gruppen har Franzen personer fra flere ulike byer og bransjer i nord, også sin egen kraftbransje. Han forteller om en bred enighet rundt denne satsingen, og konkluderer med at de har hele landsdelen med seg i dette strategiske arbeidet.

– Skal vi ha en klynge, må alle samarbeide. Da vi snakket med Victor Norman om dette sa han «hvis ikke dere klarer å flytte én arbeidsplass fra Tromsø til Narvik, vil dere aldri klare å flytte jobber fra Oslo til Narvik». Så dette er et landsdelsinitiativ, noe som er veldig spennende i seg selv, sa Frantzen i et intervju med DEFO tidligere i år.

Mange aktører Med en rekke aktører allerede sterkt representert i byen, mener arbeids­ gruppen det er helt naturlig at Narvik blir lokomotivet for utviklingen av denne virksomheten i landsdelen.

Statkraft, Statnett, Norges vassdragsog energidirektorat og NVE er alle relativt tungt til stede. Nordkraft, Norut og UiT er andre viktige byggesteiner i dette arbeidet.

– Universitetet vil uten tvil bli en viktig aktør som kan bidra med forskning og utvikling både når ny teknologi skal utvikles, og når mye av dagens aldrende infrastruktur skal byttes ut og fornyes, mener Frantzen.

Han mener at flere offentlige arbeidsplasser med fordel kunne vært lagt til Narvik, uten at det er distriktspolitikk. Det er åpenbare fordeler med å satse på denne klyngen. En slik satsing kommer også til å bygge opp under nordområdesatsingen, som ikke bare er forsvar, men også naturressurser, avslutter han.

NÆRING - I NORD

103

Foto: Crestock

«Vi er et stort og ansvarlig miljø med høy grad av tverrfaglig ingeniørkompetanse.»

Administrasjonssjef Maren Joné ved Narvik-kontoret

NÆRING - I NORD

Det er store dimensjoner over nye Nedre Røssåga kraftverk, her foretas innvendig inspeksjon av turbintromma/ tilløpet til turbinen.

Foto: Karl Inge Punsvik

104

Foto: Statkraft

Foto: Statkraft

Foto: Statkraft

Kallvassdammen i Rana ble rehabilitert i 2016.

Etter utbygging og rehabilitering produserer Nedre Røssåga kraftverk over 2100 gigawattimer, tilsvarende behovet til mer enn 100 000 norske husstander.

Foto: Crestock

TEMMER VANNET Kompetansen til de ansatte ved Statkrafts Narvikkontor bidrar til enorm verdiskapning gjennom temming av landsdelens store fossefall.

De representerer landets nordligste regionkontor for Europas største leverandør av fornybar energi. Kompetansen til de vel 40 ansatte ved Statkrafts avdelinger i Narvik er like solid som selskapets posisjon i kraft-Norge.

– Vi er et stort og ansvarlig miljø med høy grad av tverrfaglig ingeniørkompetanse, sier administrasjonssjef Maren Joné ved Narvikkontoret.

Sparring og utvikling av hverandre er en integrert del av arbeidshverdagen, og den tverrfaglige diskusjon er med på å gjøre de ansatte til robuste og høykompetente lagspillere.

Ledende Selskapet de er en del av er Norges største kraftprodusent, og har et høyt teknologisk nivå. De er internasjonalt konkurransedyktige og meget lønnsomme. I 2016 hadde selskapet 3800 ansatte, virksomhet i 20 land og ometning på over 50 milliarder kroner.

– Statkraft har ambisjoner om å være det ledende fornybarselskapet i Europa, og en drivkraft for fornybar energi i Norge. Vi vil vokse innen fleksibel kraftproduksjon og i vekstmarkeder for fornybar energi hjemme og ute, forklarer teknisk sjef Vidar Bolle.

Kontoret har gjennom mange år spesialisert seg på drift og vedlikehold av store vannkraftverk, og de har blant annet ansvaret for anlegget i Svartisen, som lenge hadde landets største turbin. I 2016 bidro de til rehabilitering og utvidelse av Nedre Røssåga kraftverk i Hemnes, noe som krevde investeringer til 1,8 milliarder kroner.

Nord-Norge og Sør-Amerika Ved siden av selskapets kraftverk i Nord-Norge, styres også Statkrafts vann- og vindkraftportefølje i Sør-Amerika fra regionskontoret i Narvik.

– Det dreier seg om rundt 30 kraftverk i Brasil, Chile og Peru. Oppgavene knyttet til daglig drift ivaretas av våre folk der nede, mens vi bidrar med våre styringsmodeller og faglig støtte ved behov, forklarer Bolle.

Innovativ 120-åring Det hele startet med oppkjøp av rettigheter til en foss på Sørlandet. Gjennom 120 eventyrlige år har Statkraft utviklet og forvaltet store deler av Norges vannkraftressurser.

Langs reisen er rollen på mange måter byttet. Nå er det Statkraft som er i stand til å investere i kraftforsyning i utviklingsland, mens det ved forrige århundreskifte var Norge som var for fattig på kapital og kunnskap til å utnytte sine rike naturressurser.

– Vi vet at verden vil skrike etter energi i fremtiden, og vi skal bruke vår kompe­ tanse på at mest mulig av den skal komme fra fornybare kilder. Derfor skal vi fortsette å temme fossene og vindene for en grønnere fremtid, avslutter Bolle.

Her er en del av staben på regionkontoret i Narvik samlet. Bak fra venstre: Gunnar Sæther, Tor Oxhovd Svalesen, Stein Arne Kristiansen, Margrethe Langli, Harald Linde, Svein Vidar Høyen, Bård Andreassen og Gisle Landsem. I midten fra venstre: Hans Olav Forsaa, Torbjørn Torgnes, Robert Vang, Ottar Pettersen, Trond Kåre Jenssen, Svein Erling Strømseth, Kristian Andreassen.

Foran fra venstre: Ida Nygren, Mona Gingstad, Vidar Bolle, Jens Christian Opdahl, Kari Dyrstad og Simon Ijäs.

Foto: Karl Inge Punsvik

NÆRING - I NORD

105

Utbyggingene av nye småkraftverk skjer i all hovedsak rundt om i distriktene, og Clemens Kraft er en bidragsyter til økt verdiskapning i Distrikts-Norge både på kortere og lengre sikt.

106

NÆRING - I NORD

Inntaksarrangement til Ullestad Kraft, Hjelmeland kommune. Årlig produksjon 21 GWh som tilsvarer strømforbruket til ca. 1050 boliger.

Foto: Clemens Kraft

DISTRIKTSVENNLIG KRAFT

Etter oppbyggingsfasen, sørger de ulike småkraftanleggene blant annet for eiendomsskatt til vertskommunen gjennom hele sin levetid.

– Vi ser på småkraftutbygging som et sterkt virkemiddel for å skape et levende Norge, også i distriktene, sier Klingan.

Mange bekker små Clemens Kraft er en av de største utbyggerne av småkraftverk i Norge.

De har 22 kraftverk i drift, seks under bygging og flere klare for oppstart Selskapet ble opprinnelig etablert for å bygge ut vannkraft der Opplysningsvesenets fond var grunneier og hadde fallrettigheter, men i dag bygger og drifter de også småkraftverk i samarbeid med andre grunneiere. Denne utviklingen er til dels et resultat av rent økonomiske vurderinger, dels at Clemens Kraft de siste årene har vokst gjennom oppkjøp av andre småkraftselskaper. Selskapet har lagt en strategi for å nå 600 GWh produksjon i 2021.

Clemens Kraft sitt kraftstasjonsbygg. Standardiserte og optimale byggetekniske løsninger gir lav bygge- og driftskostnad. Arkitekt Thor Gaarden, Narvik.

Narvik, et naturlig valg Til tross for at det meste av selskapets virksomhet er lokalisert utenfor Narvik og Nord-Norge, har Klingan og Clemens Kraft likevel valgt å legge firmaets eneste kontor utenfor Oslo hit.

– Narvik har et stort tilfang på kompetanse rettet mot fornybar energi.

Her finnes faglig spisskompetanse i hele verdikjeden av vannkraft, fra utvikling til drift.

Det var derfor naturlig å etablere vårt Nord-Norge kontor her, mener Klingan.

Foto: Clemens Kraft

Fremtidsrettet partner Over hele landet finnes det grunneiere med fallrettigheter på egen eiendom, og lokalsamfunn som ønsker å utnytte de ressursene som finnes. Utfordringen for mange er at de ikke vet hvor de skal begynne, og hvordan de skal få realisert prosjektene.

– Vi i Clemens Kraft tilbyr langsiktige avtaler som bidrar til lokal næringsutvikling. Vi skal være en tryggAdministrerhetsleverandør for ende direktør alle våre samarBørge Edvardsen Klingen beidspartnere, og etterstreber å være en åpen, etterrettelig, fremtidsrettet og engasjert i alt vi gjør, reklamerer Klingan.

Illustrasjon: Clemens Kraft

Foto: Clemens Kraft

– Vi har som policy å handle produkter og tjenester fra små og mellomstore bedrifter, både under byggeperioden og i driftsfasen etterpå. Det gjør at vi inkluderer mange lokale entreprenører og leverandører, og sørger for at over halve investeringen i de ulike prosjektene legges igjen lokalt, forklarer Børge Edvardsen Klingen, administrerende direktør i Clemens Kraft.

Og han er ikke i tvil om at det er en fremtidsrettet og bærekraftig aktivitet de bedriver.

– Verden trenger ren, fornybar energi, og i Norge har vi rikelig tilgang på den beste kilden av alle: vann. Vannkraft er fornybart og slipper verken ut klimagasser eller forurenser nærmiljøet.

Nettopp av den grunn mener vi det er viktig å utnytte vannkraftressursene.

Skal verden begrense den globale oppvarmingen, må vi dreie energi­bruken over fra fossile brensler til fornybare energikilder. At et slikt fokus også bidrar til å holde liv i distriktene, gjør det hele enda mer bærekraftig.

Eierne Clemens Kraft eies av Opplysningsvesenets fond (50,1 %) og CPV/CAP Pensionskasse Coop (CPV) (49,9 %) OVF eier eiendom over hele Norge, og har derfor rettigheter til mange vassdrag.

Utgangspunktet for fondets satsing med Clemens Kraft er OVFs egne fallrettigheter.

Virksomheten har gjennom de senere årene etablert seg som en av de ledende aktørene innen norsk småkraft-virksomhet.

CPV er pensjonsfondet til den sveitsiske Coop-gruppen.

Coop Sveits’ pensjonskasse har betydelige investeringer i fornybar energi innen solog vindkraft. Investeringen i Clemens Kraft er selskapets første vannkraftinvestering.

www.clemenskraft.no www.ovf.no www.cpvcap.ch NÆRING - I NORD

107

GJENVUNNET LØNNSOMHET Fire år med omstilling og effektiviseringsprosesser har gitt Nordkraft fornyet lønnsomhet.

En av nøklene ligger i deres nye rolle.

Foto: Michael Ulriksen

overtok eierskapet til Nygårdsfjellet Vindpark, samt utviklingsprosjektene Ånstadblåheia og Sørfjord.

Nordkraft har likevel vært ansvarlig for å utvikle Ånstadblåheia og Sørfjord frem til investeringsbeslutning og har prosjektledelsen for selve utbyggingen, som i år er satt i gang for begge prosjektene. De ferdige vindparkene vil gi strøm til cirka 23 000 husstander. Nordkraft vil også fortsette som ansvarlige driftere av Nygårdsfjellet vindpark.

Etter fire år ved roret kan Eirik Frantzen konstantere at driften i konsernet igjen er lønnsom.

Gjennom å tilby seg operatøransvaret for andres kraftverk, ønsker Nordkraft i Narvik å innta en ny rolle i kraftbransjen.

– Å skille eierrollen fra operatørrollen er et uvanlig skritt i norsk kraftbransje, forteller Marius Larsen, produksjonssjef i Nordkraft.

Selskapet har lenge ønsket seg inntekts­kilder basert på andre og mer forutsigbare områder enn den varierende strømprisen. I en tid med svært lave strømpriser har de funnet nøkkelen gjennom å tilby det de er best på til andre, nemlig drifting og vedlikehold av kraftverk.

Selger for å drifte Første viktige skritt på veien inn i sin nye rolle kom da selskapet valgte å selge sin portefølje på 13 småkraftverk til britiske SL Capital Partners, og samtidig inngå en langsiktig driftsavtale med dem.

Rett før årskiftet ble det også klart at det internasjonale konsernet Fortum

108

NÆRING - I NORD

Strategi for videre vekst – Dette er et svært viktig strategisk skritt for Nordkraft. For det første reduserer det den finansielle risikoen.

For det andre gir det løpende inntekter, fordi vi skal drive kraftverkene. Det at eier og operatør ikke er den samme, er relativt nytt når det gjelder vind- og vannkraft. I andre sektorer – som for eksempel olje og gass og eiendom – har det vært vanlig lenge. Nordkraft øker med dette fokuset på å operere/drifte, og vi tror at dette og andre langsiktige partnerskap vil gi vinn-vinn-situasjoner, og fremme organisk vekst, sier Eirik Frantzen, administrerende direktør i Nordkraft.

Målet til Frantzen, som har sittet ved roret og manøvrert selskapet gjennom omstillingen, har vært å finne rett nivå på eierskap og antall ansatte, for deretter å skape vekst uten å øke disse faktorene. Det er han langt på vei i ferd

Vindkraftverket på Nygårdsfjellet er solgt, men operatøransvaret ligger fortsatt hos Nordkraft.

Foto: Michael Ulriksen

Gode naboer Nylig bekjentgjorde Nordkraft og Ballangen energi planene om å samle kraftressursene i de to kommunene.

Tanken er at Nordkraft skal kjøpe nettet til Ballangen Energi.

– Vi ser også på løsninger hvor vi vil drifte deres produksjonsanlegg, som de fortsatt vil eie selv, sier Eirik Frantzen.

som gjøres gjeldende i 2020.

– Vi føler oss sikre på at flere av grepene vi nå gjør vil styrke oss både på kortere og lenger sikt. At vi og Ballangen Energi finner sammen er på mange måter naturlig. Større og mer effektive nett, økte inntekter fra operatørskap og mer utbygging av ny fornybar energi, er helt i tråd med vår strategi for økt verdiskapning til fordel for våre eiere, avslutter Frantzen.

Foto: Robin Lund

med å lykkes med. Nå står en nabo­ fusjon for døra.

Produksjonssjef Marius Larsen (i midten) sammen med Tore Larsen, stasjonsleder for flere av småkraftverkene, og energioperatør Thomas Sørslett. Småkraftverkene har fått ny finansiell eier, men Nordkraft har beholdt magasinkraftverkene. Her fra Håkvik kraftverk i Narvik kommune.

Bakgrunnen for disse planene er både Stortingets vedtak om at produksjon og nett skal deles i to adskilte virksom­ heter, og kommunesammenslåingen

NÆRING - I NORD

109

Foto: Jan Erik Hævaker

LOKAL KOMPETANSE De første ansettelsene er allerede klare. Fra venstre: Produksjonsleder Stian Jonassen, teknisk leder Tor Harald Arntzen, adm.- og økonomisjef Yvonne Kristensen og daglig leder Stig Joar Krogli.

SalmoBreed Salten er 360-million­ prosjektet som skal sørge for at lakseoppdrettere i hele landet får tilgang til rogn av ypperste klasse, produsert i Nordland. For å gjøre anlegget klart til å motta den første fisken i november 2017, ansettes det nå nøkkelpersonell med høy kompetanse.

110

NÆRING - I NORD

SalmoBreed Salten ■ Landbasert anlegg for hold av stamfisk og produksjon av lakserogn ■ Lokalisert i Sørfjorden i Sørfold kommune ■ Eid av SalmoBreed AS og Salten Stamfisk AS ■ Tomteareal 17 mål ■ Bygningsmasse 9000 m2 ■ Karkapasitet 7900 m³ ■ Produksjonskapasitet rogn 150 millioner egg pr år ■ Teknologi for å resirkulere både sjøvann og ferskvann ■ 10-15 ansatte i full produksjon

Foto: Thomas Morel

Foto: Jan Erik Hævaker

Flere lokale firma har bidratt i byggingen av anlegget: – Vi handler lokalt når vi kan, og stort sett har de lokale aktørene kommet best ut både i kvalitet på leveranser og på pris, sier daglig leder Stig-Joar Krogli.

Lang erfaring fra oppdrettsanlegg Stian Jonassen (40) har fagbrev i akvakultur og over 20 års erfaring fra oppdrettsbransjen. Han har vært ansatt i Sisomar AS, Marine Harvest og Edelfarm AS - for det meste på sjøanlegg. Stian er født og oppvokst i Sørfold kommune, og han er nå bosatt på kommunesenteret Straumen, ca fire mil fra anlegget i Sørfjorden.

Tor Harald Arntzen (48) er utdannet maskinsjef og motormekaniker. Han har 30 års arbeidserfaring som mekaniker og maskinsjef på ulike båter, og har i tillegg vært mekaniker på plattform.

Med mye erfaring fra fiskebåter med fryseri og fabrikk, ser han nå fram til å arbeide med levende fisk hos SalmoBreed Salten.

– Jeg vet at denne jobben vil gi meg de tekniske utfordringene jeg liker å jobbe med. Fisk og akvakultur har bestandig interessert meg.

Mange fordeler Ved å holde fisken på land gjennom hele produksjonssyklusen, kan den ved hjelp av lys og temperatur styres til å kjønnsmodne og gyte uavhengig av sesong. Dermed kan anlegget i Sørfold forsyne settefiskanlegg med rogn gjennom hele året. Dette er tilpasset driften i resirkuleringsanlegg, som ofte setter inn ny fisk tre til fire ganger i året.

I tillegg gir produksjon i kar mulighet for høy biosikkerhet, ved at vannet som hentes inn kan renses for partikler, bakterier, virus og parasitter. Ved hjelp av resirkulering (RAS) kan det samme vannet brukes flere ganger. Innen det slippes ut igjen til sjøen blir all avføring fra fisk og andre avfallstoffer fjernet fra vannet.

– Vann som slippes ut fra anlegget er like rent som når vi henter det inn.

Slammet vi produseres av avfallet er en potensiell ressurs. Det inneholder næringsstoffer som kan brukes som gjødsel i landbruket eller gå inn i produksjon av biogass. På sikt vil vi finne løsninger for å hente ut verdien av det som tidligere har vært sett på som en forurensing, sier Krogli.

Foto: Sørfold kommune

Yvonne Kristensen fra Fauske er administrasjons- og finanssjef i SalmoBreed Salten, og har vært sentral i ansettelsen av produksjonsleder og teknisk leder til anlegget. Valget falt på Stian Jonassen og Tor Harald Arntzen, som begge hadde sine første arbeidsdager i starten av juli.

– Vi har som mål å bygge en høykompetent stab, og med disse to ansettelsene er vi godt i gang, sier Kristensen.

Hun er svært fornøyd med at de beste søkerne til stillingene ikke bare oppfyller alle kriterier om kompetanse og erfaring med god margin, men at de også har lokal tilknytning til Sørfold.

SalmoBreed Salten AS skal produsere rogn av ypperste klasse. Den første fisken settes inn allerede i november 2017.

Ordfører Lars Kristian Evjenth

- Vi skal være en betydelig oppdrettskommune Ordfører i Sørfold Kommune, Lars Kristian Evjenth, er svært positiv til etableringen av SalmoBreed Salten. Kommunen har et mål om å være en betydelig oppdrettskommune, med et sterkt kompetansemiljø på havbruk. Evjenth ser på de nye arbeidsplassene som viktige og sikre, og forteller at kommunen har planer om å bidra til boligetableringer for framtidig ansatte.

– Jeg har besøkt SalmoBreed Salten og er imponert over kompleksiteten i anlegget, både RAS-løsningen og den øvrige teknologien, sier Evjenth.

NÆRING - I NORD

111

I Sørfold kommune bygges det nå et hypermoderne og fremtidsrettet anlegg for produksjon av lakserogn. Kontraktsverdien på 350 millioner kroner er tidens største for totalentreprenør Artec Aqua fra Ålesund.

Total bygningsmasse er cirka 10 000 kvm.

Foto: Salmo Breed

Produksjon av lakserogn sørger for store investeringer i Sørfold kommune.

112

NÆRING - I NORD

Illustrasjon: Artec Aqua

LAKSEROGN GA REKORDKONTRAKT

150 millioner rogn Det nye landbaserte anlegget i Kobbelv ved E6, cirka seks mil nord for Fauske, vil få en forventet total produksjons­ kapasitet på 100-150 millioner lakse­ rogn pr. år.

For at man skal ha kontroll på mulige smittekilder, skal fabrikken ha mulig­ het til å holde fisk på land i hele livs­syklusen. Anlegget skal derfor ha avdelinger for påvekstfase i tillegg til avdeling for kjønnsmoden fisk.

Ydmyk over tilliten Når anlegget ferdigstilles i løpet av 4. kvartal 2018, har aktørene brukt rundt to år på å ferdigstille fabrikken.

– Vi setter meget stor pris på å få levere en nøkkelferdig stamfiskfabrikk til Salmobreed Salten. Artec har de siste årene levert flere ulike stamfiskanlegg til ulike aktører i bransjen, men denne kontrakten er den største til nå i sel­ skapets historie. Fabrikkene er de mest komplekse og sammensatte landba­ serte produksjonsanlegg som bygges, og vi er ydmyke og stolte over tilliten vi vises innen dette feltet, sier Thyri.

Prosjektleder hos Artec Aqua, Andres Thyri.

Foto: Artec Aqua

– Trolig er dette den største enkelt­ stående kontrakter en totalentreprenør innen landbasert oppdrett i Norge har inngått noensinne, skriver Artec Aqua og oppdragsgiver Salmobreed Salten i en felles pressemelding.

Artec Aqua har spesialisert seg på mål­ rettet produktutvikling, og å presentere innovative løsninger til landbasert fiskeoppdrett.

Foto: Artec Aqua

Foto: Artec Aqua

Illustrasjon: Artec Aqua

Håndtrykket mellom prosjektleder hos Salmobreed Salten, Stig Joar Krogli (t.h) og daglig leder Bjørn Finnøy i Artec Aqua markerer at det er klart for bygge­ start. Kontrakten mellom partene har vært hemmeligholdt en periode, inntil aller formaliteter kom på plass.

Levere hele året Total bygningsmasse for anlegget er cirka 10 000 kvadratmeter, og totalt karvolum er 6700 kubikkmeter for vekstfase og 1200 kubikkmeter for modningsfase.

– Det nye stamfiskanlegget vil være et høymoderne anlegg som vil ha store fortrinn innen smittesikkerhet, fiske­ logistikk og effektivitet. I prosjektet er det utviklet nye konseptløsninger som vil gjøre logistikk med stor fisk på land mindre arbeidskrevende. Med fasiliteter for å holde stamfisk på land gjennom hele produksjonssyklusen, vil anlegget kunne levere rogn gjennom hele året, forklarer prosjektleder Andres Thyri.

Foto: Artec Aqua

Illustrasjon: Artec Aqua

Arealoversikt over den nye fabrikken for produksjon av lakserogn.

Teknologiene som nyttes i prosjektet er sammensatt av mye Artec-innovasjon. Arrtec Aqua har fokusert på optimalisering av karmiljøet, og har utviklet spesialiserte potter, tårnsiler,strålerør og fishtrap enheter. Sammen bidrar dette til et optimalt karmiljø.

Artec Aqua AS ble etablert høsten 2002, og de tre gründerne sitter fortsatt med 100 prosent av aksjepostene i selskapet (Bjørnar Flem, Victor Fiveland og Bjørn Finnøy).

Hovedkontor: Ålesund Antall ansatte: 20 Selskapets profil: Kjernekompetanse på prosessanlegg for landbaserte oppdrettsanlegg.

NÆRING - I NORD

113

Vi er stolt leverandør av betong­ arbeider til Salmobreeds nye anlegg i Sørfold.

Boliger • Kontor- og forretningsbygg • Skoler Sykehus • Industribygg • Landbruksbygg Parkeringshus • Garasjer • Kaier/broer E-post: nbe@nordland-betong.no • www.nordland-betongelement.no

Industriveien 10 8590 Kjøpsvik Telefon 75 77 53 00 Telefaks 75 77 53 10

Foto: Geir Nøtnes

Stolt leverandør til SalmoBreed Tlf. 76 12 35 55 www.ovik.no

114

NÆRING - I NORD

Vi er et entreprenørfirma innenfor Bygg- og anleggsbransjen med 55 dyktige og ivrige ansatte som disponerer 65 maskinen­heter.

Vi har siden 2004 utført en hel rekke forskjellige entreprenøroppdrag innenfor flere forskjellige områder og besitter dermed bred erfaring fra blant annet:

- VA-anlegg - Veiarbeid - Tomter - Kraftanlegg - Masseflytting - Terrengarbeid - Spesialtransport - Vintervedlikehold - Totaltenreprise - Betongarbeider

NÆRING - I NORD

115

Foto: Helgelands Blad

Foto: ???

STOLT LEVERANDØR TIL SALMOBREED

Bedre løsninger for næringslivet

Vi er en del av et helhetlig kompetansehus med kontorer over hele landet. Det gir deg tilgang på spisskompetanse innen revisjon, rådgivning, regnskap og advokattjenester.

Våre dyktige fagfolk står klare til å gi deg bedre løsninger, slik at du kan gjøre det du er god på, og overlate resten til oss!

Ta gjerne kontakt med oss: 75 50 71 00 | bodo@bdo.no | bdo.no

Revisjon | Advokat | Rådgivning | Regnskap

BDO_Profil_210x285-utfallende_Bodo.indd 1

09.08.2017 11:55:22