Et kor for meg! Et kor for deg? by sangerforum

Norsk sangerforum; - 10 år i 2011 - 300 kor - 8000 sangere - tilsluttet Norsk musikkråd - tilsluttet Musikkens Studieforbund - lite byråkrati - sterkt demokrati - service/info/tilbud - lav kontingent

”Korenes hverdag” Er en serie hefter for kor Forsideillustrasjon: Åse Vigdis Festervoll/Norsk sangerforum Layout: Jon G. Olsen Trykk: Norsk sangerforum Henvendelser vedrørende heftet kan rettes til Norsk sangerforum Fetveien 1E, 2007 Kjeller sangerforum@musikk.no

Temahefte om rekruttering

ET KOR FOR MEG! ET KOR FOR DEG?

Utarbeidet av Ă&#x2026;se Vigdis Festervoll PĂĽ oppdrag fra Norsk sangerforum Asker desember 2007

Innholdsfortegnelse

ET KOR FOR MEG! ET KOR FOR DEG? ............................................................................... 3 INNLEDNING ............................................................................................................................ 5 Hjelp til selvhjelp................................................................................................................. 7 ALLE VIL VÆRE MED PÅ NOE SOM ER BRA ..................................................................... 8 Hvem er vi? ......................................................................................................................... 8 Koret vårt ......................................................................................................................... 8 INGEN VIL VÆRE MED PÅ DET SOM IKKE FUNGERER .................................................... 9 PASSER VI FOR DEG – OG PASSER DU HOS OSS? ....................................................... 12 Hvorfor begynner folk i kor? ......................................................................................... 12 NYE MEDLEMMER – HVA SÅ? ........................................................................................... 15 Hva krever vi av deg som medlem? ......................................................................... 18 NYE MEDLEMMER OG GAMLE MEDLEMMER................................................................ 19 SLUTTORD ............................................................................................................................... 21

INNLEDNING Vi finner kor og korsangere over hele landet. Vi har kirkekor, mannskor, damekor, blandakor, barnekor, politiske kor, arbeidersangforeninger, korgrupper og prosjektkor. Her finner vi alt fra de glade amatører, til semiprofesjonelle og profesjonelle. Tall fra kororganisasjonene antyder at det pr. 2007 er ca 240 000 korsangere i Norge, fordelt på ca 4000 kor. Korsang er den største aktiviteten i det frivillige kultur-Norge. Selv om det ikke er mange profesjonelle kor i Norge, i betydningen betalte sangere, er det mange kor med høy kvalitet. Dette ser vi blant annet når norske kor deltar i internasjonale konkurranser, der mange hevder seg svært godt. De fleste korene er likevel satt sammen av vanlige mennesker som har glede av å synge sammen i en hyggelig fritidsaktivitet. I koret møter de andre med samme interesse i et sosialt fellesskap. De er med i felles aktiviteter i form av øvelser, konserter og kanskje reiser. Det er i utgangspunktet lite fokus på læringsaspektet i korvirksomheten. Opplæring er likevel en forutsetning for at

medlemmene skal trives og ønske videre deltakelse. Det mest sentrale i hver øvelse er nettopp opplæringen. Her lærer sangerne sangteknikk og notelesing, og de tilegner seg nytt materiale. I noen kor bruker dirigenten også mye tid på formidling, tekstanalyse, språkforståelse mm. Noen kor når gjennom dette arbeidet et forbausende høyt nivå og beveger seg fra glade amatører til semiprofesjonelle sangere. Men kor er forskjellige og mange sangere ønsker å være nettopp glade amatører. Gode sangere er ettertraktet og etterspurt i alle kor. Gode tenorer og basser kan som oftest velge og vrake blant interesserte kor. Mange etablerte kor har problemer med å rekruttere ungdommer og unge voksne sangere. Og problemene øker for hvert år, i takt med korenes økende gjennomsnittsalder. Yngre sangere danner kanskje nye kor framfor å delta i de etablerte, eller de søker seg til kor med høye ambisjoner; kor som stiller krav til sine medlemmer. Disse korene har ofte en øvre aldersgrense, og vi ser, kanskje spesielt i byområder, tendenser til at yngre dyktige sangere ”tar

plassen fra” eldre. Dette har gitt oss nye utfordringer. På samme måte som unge sangere ikke finner sin plass i etablerte kor, finner vi nå også noen eldre sangere som heller ikke finner kor som passer. Det er økende interesse for kor og korsang Mange velger å etablere nye kor eller mindre korgrupper. Alle de nasjonale organisasjonene for korvirksomhet rapporterer til sammen om godt over 50 nye kor bare i 2007. Aldersfordelingen for nye kor er som for korvirksomheten for øvrig. Vi ser likevel tendenser til at kor med yngre sangere øker, det samme gjør antall mindre korgrupper.

Kor er ulike og slik bør det være. De har ulike preferanser mht repertoar og vanskelighetsgrad, mht antall konserter, turer og dugnader. Alle bør kunne finne et kor som passer for dem. Noen søker et kor for det sosiale fellesskapets skyld. Andre søker et kor med musikalske utfordringer for egen musikalsk utvikling. Dette heftet handler om hvordan kor kan legge opp arbeide med rekruttering av nye medlemmer; og holde nye medlemmers interesse oppe over tid.

Men selv om korsang er en populær og økende aktivitet, sliter mange kor i perioder med både frafall og nyrekruttering. Kreativiteten er stor for å få nye medlemmer:

Hjelp til selvhjelp Foreliggende hefte er primært skrevet for korenes styrer og deres arbeid med rekruttering. Det er ment som et ”hjelp til selvhjelp- hefte”. Det fokuserer på hvordan styret kan legge opp arbeidet med å rekruttere nye medlemmer, møte nye medlemmer, ta vare på dem over tid etc. Det handler om å formidle et budskap fra vårt kor, som treffer dem vi ønsker som nye medlemmer hos oss. Og det handler om å skape et inkluderende miljø der både nye og gamle medlemmer føler seg velkommen og hjemme.

Dette er en jobb som det enkelte kor må gjøre selv. Det finnes ingen enkle snarveier eller lettvinte løsninger. Heftet setter fokus på hva som kan være lurt å tenke på og hvordan vi kan gå fram i arbeidet med å rekruttere nye medlemmer til nettopp vårt kor. Håpet fra Norsk sangerforums side, er at heftet skal kunne brukes som utgangspunkt for diskusjon på veien fram mot aktuelle tiltak. Heftet har hovedfokus på kor for voksne.

Sentrale spørsmål for det enkelte kor vil være:         

Hvilket kor er vi og hvordan bør vi beskrive oss selv? Hvem ønsker vi egentlig som medlemmer? Hva har vi å tilby nye medlemmer? Er vi flinke til å ta vare på nye og gamle medlemmer? Hva forventer vi av medlemmene våre? Hvor rekrutterer vi medlemmer? Hvordan rekrutterer vi medlemmer? Hva betyr miljøet, konsertene, repertoaret og dirigenten? Hvordan oppfatter folk oss i lokalmiljøet

ALLE VIL VÆRE MED PÅ NOE SOM ER BRA Alle kor ønsker å legge til rette for et hyggelig samvær, gode opplevelser og suksess med det vi gjør og er interessert i. Men hva som er bra må defineres av det enkelte kor. Det som er bra for meg er ikke nødvendigvis bra for deg. Det som er vanskelig for meg er ikke nødvendigvis vanskelig for deg.

Hvem er vi? Det første vi må gjøre er å finne ut hvem vi er. Dette er en bevisstgjøringsprosess som koret også kan bruke i andre sammenhenger, internt for å utvikle en identitetsfølelse, og eksternt i forbindelse med markedsføring og synliggjøring. Det handler om å sette ord på både ambisjoner, krav til medlemmer og aktivitetsnivå. Det handler også om å se på seg selv med kritiske øyne mht miljø og evne til inkludering.

Koret vårt De fleste lokalsamfunn har flere enn et kor. Da er det viktig å finne ut hva som er spesielt for vårt kor. Hva er vi stolt av, hva

 Hva er det som skiller vårt kor fra de andre korene i kommunen?  Er vi et stort eller lite kor sammenlignet med andre?  Hva er det vi legger vekt på? Er det det sosiale miljøet som er viktigst, eller er det den musikalske utviklingen? Eller kanskje begge deler?  Er vi mest opptatt av oss selv, eller samarbeider vi med andre for å få til større prosjekter? arbeider vi med og hva ønsker vi å gjøre? Svarene på disse og lignende spørsmål vil gi et bilde av koret som kan formuleres. For et kor med ambisjoner kan beskrivelsen kanskje bli som følger: Koret vårt har alltid vært opptatt av å drive med sang og musikk på høyt nivå, men innenfor fritidskulturlivets rammer der korsangen er en hobby. Vi samarbeider med profesjonelle musikere og sangere for å heve kvaliteten på våre prosjekter, og bidrar gjennom dette til en betydelig

kvalitetsøkning i kulturtilbudet i eget lokalsamfunn. Dette samarbeidet virker utviklende på koret, og er med på å heve hvert enkelt kormedlems kompetanse. Det er et krav at medlemmene våre kan noter og er i stand til å øve inn egen stemme. Koret har opptaktsprøve. For et kor med lavere ambisjoner og fokus på det sosiale kan beskrivelsen bli slik: Koret vårt er opptatt av å tilby et sosialt og musikalsk fellesskap som en hyggelig fritidsaktivitet. Vi er opptatt av at alle kormedlemmene skal føle seg vel i koret og i egen stemmegruppe. Vi legger vekt på et fengende, men ikke altfor vanskelig repertoar. Vi stiller ingen krav til notekunnskaper. Koret skal ha minst en sosial tur i året og minst to konserter. Vi ønsker alle interesserte velkommen. Når koret på denne måten setter ord på hvem de er, er det også lettere å målrette rekrutteringsarbeidet.

     

Beskrivelsen for det litt ambisiøse koret over, vil henvende seg til potensielle medlemmer som gjerne har kor- eller sangerfaring. Det at det er opptaksprøve vil utelukke en del interesserte sangere og kanskje også skremme vekk noen. Rekruttering av dyktige sangere vil avhenge av at koret faktisk holder et relativt høyt nivå på konserter der potensielle nye sangere er publikum, eller leser anmeldelser i etterkant. Det andre koret, som er åpent for alle, vil i utgangspunktet ikke være interessant for sangere som ønsker musikalske utfordringer. Det vil imidlertid være en god mulighet for alle som har lyst å synge, men som ikke helt vet om de kan. Her er det et stort potensiale i befolkningen. Rekrutteringen til begge korene vil avhenge av korets åpenhet og evne til inkludering i møte med interesserte sangere

Tar vi godt vare på medlemmene våre? Har vi et inkluderende og hyggelig miljø? Er vi enige om egne ambisjoner og aktivitetsnivå? Hva koster det å være med hos oss sammenlignet med andre? Hva får medlemmene igjen? Hvordan oppfattes vi i eget lokalsamfunn?

INGEN VIL VÆRE MED PÅ DET SOM IKKE FUNGERER Potensielle medlemmer er ikke alltid forutsigbare. Noen ser etter kvalitet i form og innhold, andre søker nye venner i et sosialt fellesskap. Koret må se på seg selv ut fra mange innfallsvinkler. Hva betyr konserten? Hva betyr det sosiale? Hva betyr repertoaret? Er det andre ting som er viktig? Hvordan koret oppfattes i eget lokalmiljø kan være det som avgjør om nye sangere ønsker å komme til nettopp ditt kor. Oppfattes koret som en samling gamle gubber, eller har de for mange arrogante damer? Er det bildet av litt kjedelige middelaldrende mennesker som synger surt og har et kjedelig program som har festet seg? Eller oppfattes koret som et kor med stor aktivitet og formidlingsglede, og som gjerne stiller opp både for og med andre? Har koret mange konserter? Er publikum positive og glade etter konsertene? Gir de positive tilbakemeldinger?

Publikums møte met koret og tiidligere medlemmers positive og negative erfaringer, er med på å påvirke bildet av koret i stort og smått. Alle kor vil i utgangspunktet tjene på en hyggelig og inkluderende oppførsel. Vi må i denne sammenheng heller ikke glemme dirigentens rolle i markedsføringen av koret. En inkluderende og dyktig dirigent er alltid et pluss, enten koret har høye eller lave musikalske ambisjoner. Alder og alderssammensetning er også viktig. Selv om aldersspennet er stort i de fleste kor, er det ofte mangel på yngre sangere. Det blir stadig vanskeligere å rekruttere interesserte yngre sangere når gjennomsnittsalderen blir minst et år høyere for hvert år som går. Da er det naturlig å spørre seg om det er 30-åringene en primært ønsker som nye medlemmer – eller om det er best med nye medlemmer i de samme aldersgruppene som resten av koret.

Kafékonserter og allsangkvelder Vi vet at mange ønsker å synge. Vi vet også at mange leter etter noen å synge med. De mest interesserte oppsøker eksisterende kor eller sangaktiviteter, men hva med de andre? Noen kor har de siste årene arrangert kafékonserter med allsang, eller rene allsangkvelder. Dette har mange steder vist seg å være svært vellykket. Korene får her presentert seg selv i en uhøytidlig og hyggelig ramme. Interesserte kan komme uten å føle noen form for forpliktelse, verken i forkant eller etterkant. For mange er dette nok for å få dekket eget behov for å synge. Samtidig vet vi at det alltid vil sitte noen i publikum som ønsker noe mer. En vellykket sangkveld kan være det som skal til for at disse som ønsker noe mer, kommer på neste korøving for å prøve seg som korsanger. Vi skal heller ikke glemme betydningen av denne type arrangementer for å bygge opp et publikumsgrunnlag for egne konserter. Når deltakerne på kafékonserter og allsangkvelder kommer på korets vanlige konserter, har de kanskje også med seg noen andre. På denne måten blir koret synlig i lokalmiljøet og kan bygge opp et godt omdømme.

Åpne prosjekter En annen innfallsvinkel kan være å invitere interesserte sangere til større prosjekter koret planlegger, enten dette er en ren korkonsert, en musikal, en kabaret, en visekveld, en operaforestilling el. På samme måte som kafékonserter og allsangkvelder tilbyr et utforpliktende fellesskap, vil også enkeltprosjekter kunne friste noen av dem som er usikre på hvor mye de vil binde seg til etablerte aktiviteter. Det er ikke sikkert noen av dem fortsetter etterpå, men de har fått et innblikk og en smakebit på hva koret arbeider med og hvordan. Kanskje de kommer tilbake etter en stund, eller kanskje de forteller til andre om sine positive opplevelser. Tilbud om uforpliktende fellesskap for interesserte sangere, bør ikke være uforpliktende for korene selv. Dersom målet er nye medlemmer i koret, må alle møtes med vennlighet og velvilje. På samme måte som positive opplevelser skaper interesse, skaper negative opplevelser motvilje.

PASSER VI FOR DEG – OG PASSER DU HOS OSS?

Det er bare å erkjenne med en gang: Vi har ulike forventninger, ulike krav og ulike behov. At alle er velkommen, må samsvare med at de som kommer føler seg velkommen Det er viktig å tenke gjennom hvem vi ønsker oss som medlemmer. Noen kor ønsker alle velkommen, andre vil gjerne velge de beste. Likevel vil ikke alle være like velkommen alle steder. De som kommer må være enige i korets prioriteringer,

ambisjoner mål.

overordnede

Melder du deg inn i et kor der dirigenten kun har som mål å få koret til å høres ut som noe mer enn en allsanggruppe, kan du ikke kritisere at de som står rundt deg har problemer med å lære stemmen sin. Melder du deg inn i et kor som krever at du øver inn stemmen din før du kommer på øvelse, så kan du ikke forlange mange gjennomganger for egen stemmegruppe. Det er derfor ikke sikkert alle passer i vårt kor.

Hvorfor begynner folk i kor? Det er mange grunner til at folk begynner i et kor. Noen søker aktivt et kor og har klare meninger om både miljø og ambisjonsnivå. Andre er kanskje mer på leting etter en hyggelig fritidsaktivitet og synes sangkor høres morsomt ut. De som aktivt leter etter et kor, søker ofte informasjon på internett eller hos kommunen. Det er likevel relativt få personer i denne gruppen.

 Mange blir rekruttert til kor der de kjenner noen fra før. Her er det oftest det sosiale samværet og fellesskapet som trekker  Noen har kanskje hørt koret på en konsert og får lyst til å være med  Noen ønsker å få sangopplæring

Denne gruppen består gjerne av tilflyttere som ikke kjenner så mange i kommunen, eller de

som kanskje ikke har venner med samme interesse. Men gruppen er økende. Internett er blitt en vanlig kilde til informasjon for mange, og folk som flytter bruker gjerne internett som en første informasjonskilde for tilbud og aktiviteter på det stedet de flytter til. Her vil korenes eventuelle hjemmesider få større og større betydning. Oppdaterte hjemmesider med informasjon om hvor interesserte kan henvende seg, hva som planlegges av aktiviteter de nærmeste ukene med mer, er derfor viktig. Det er likevel fremdeles slik at personlig kontakt og positiv omtale fra kjente, er den viktigste rekrutteringen til de fleste kor. Det at gode venner forteller om sine fritidsaktiviteter på en positiv og engasjert måte gjør potensielle nye

sangere interessert. En skal i denne sammenheng heller ikke glemme konserten. En god konsertopplevelse kan være det som skal til for at nye medlemmer søker nettopp ditt kor. Vi har noen hyggelige venner som vi trives sammen med. De synger i kor og forteller så mye hyggelig om dette miljøet. Vi var på konserten deres nå. Den var veldig fin og det så så morsomt ut. Dette vil vi også prøve. Nye medlemmer som kommer fordi de har hørt mye positivt om koret, eller som har hatt gode konsertopplevelser med koret, er viktige å ta vare på enten de blir eller finner ut at dette kanskje ikke var noe for dem likevel.

Jeg kan ikke synge! Dette er et vanlig utsagn fra svært mange mennesker. Samtidig vet vi at mange av disse gjerne vil synge. Erfaringene fra fylkesmusikkråd rundt i hele landet viser at mange kommer når forholdene legges til rette. Det arrangeres hvert år ”Jeg kan ikke synge kurs” der mange hundre mennesker får opplæring i stemmebruk og pusteteknikk, og der de opplever gleden ved korsang. Selv om flere fortsetter på ”Jeg kan ikke synge kurs for viderekomne” og er disse sangglade menneskene ofte interessert i å finne et etablert kor for sin nye aktivitet. Men selv om mange ønsker å fortsette å synge er det ikke så mange som finner veien til de etablerte korene. Hvorfor ikke? Det kan selvfølgelig skyldes at de aktuelle korene ikke er flinke nok til å synliggjøre sine tilbud. Men sannsynligvis er grunnene flere og mer sammensatt Noen mennesker ønsker ikke å binde seg. De synes kursene er en fint tilbud der de kan komme og gå som det passer dem uten noen form for forpliktelse. Men ønsket om ikke å binde seg kan også være et uttrykk for at de føler seg litt utrygge dersom de skal oppsøke et nytt kor alene. På kurset er de sammen med andre sangere de føler seg trygge på og trives sammen med. Hvordan kan etablerte kor legge til rette for at interesserte kursdeltakere på ”jeg kan ikke synge” kurs, blir aktive medlemmer i deres kor. Hvordan legger ditt kor til rette for å ta imot nye medlemmer som er interessert i å synge, men som kanskje føler seg uttrygg om de må oppsøke koret alene? Kan det være aktuelt for ditt kor, gjerne i samarbeid med andre kor i lokalsamfunnet å lage ”Jeg kan ikke synge” kurs selv? Kanskje korene kunne komme på en av de siste kurskveldene og presentere seg selv. Kanskje dirigentene for de aktuelle korene kunne delta på en kurskveld og demonstrere både arbeidsmetoder og repertoar for de aktuelle korene?

NYE MEDLEMMER – HVA SÅ? Hva gjør vi så når vi har lykkes med å rekruttere nye medlemmer til koret vårt.

tar i mot nye medlemmer på, vil påvirke om og hvor lenge nykommerne blir.

Hvordan møter vi dem? Hva har vi å tilby dem? Hvordan følger vi dem opp over tid?

Korenes hovedaktivitet er fellesøvelsene. Rammene rundt øvelsene, kravene til sangerne, innøvingstid med mer er viktig.

Her trengs det også bevisstgjøringsprosess i fleste kor.

en de

Alle kor, uansett ambisjonsnivå, har et sosialt og musikalsk miljø å tilby. Det er viktig å sette ord på hva dette miljøet faktisk betyr i praksis.  Hvor ofte øver vi og hvor?  Hvilket repertoar satser vi på?  Hvor mange konserter holder vi hvert år, alene og sammen med andre?  Hvilke sosiale aktiviteter er viktige for koret?  Hva er korets identitet? Nye medlemmer kommer enten fordi de selv har vært aktive og oppsøkt et kor, eller fordi koret har vært aktiv i å rekruttere nye medlemmer. Måten nye medlemmer kommer inn i koret på vil også påvirke begrunnelsene for å bli eller for å slutte. Måten koret

Når det kommer nye medlemmer – uansett kor – vil de fleste nykommere føle seg litt utenfor den første tiden. Koret har kanskje jobbet med repertoaret en periode, noe som gjør at den eller de nye føler de har problemer med å henge med, og at alle andre er mye flinkere enn dem. Da er det viktig å kunne sette ord på nettopp det, og gi de nye en følelse av å være velkommen og likeverdig. Det er viktig å informere om hvor lang tid andre har brukt på å øve inn repertoaret, og hvor lang tid det er igjen til konserten. Her er det viktig å plassere ansvar for kontakt og oppfølging. Har koret en person med ansvar å ta vare på nye medlemmer, noen som tar i mot og følger opp? Er det styret som har ansvaret?

Noen kor er svært bevisste på denne innledende fasen og har egne faddere for nye medlemmer. Det er i denne sammenheng også viktig å huske på at å ta vare på nye medlemmer er et langsiktig arbeid. Mange føler seg som nye i koret over en lang periode, kanskje helt til neste nye kommer. Oppfølgingen av nye medlemmer må derfor ikke stoppe etter et par uker, men gjerne fortsette et halvt år eller mer. Noen kor har prøveperioder og gjennomfører samtaler med nye medlemmer etter tre måneder eller etter endt semester. Noen har også samtaler med de som slutter. Det er viktig å huske at folk har forskjellige begrunnelser både for å bli og å slutte. Det er ikke sikkert alle vil gi den samme beskrivelsen av koret. Innspill og kommentarer fra samtaler med de som slutter kan med fordel brukes til å forbedre både informasjonsmaterialet og rammene for inkludering og oppfølging. Kor er forskjellige, men de fleste kor har grupperinger med mer og tettete kontakt med hverandre, enn med resten av koret. Hvordan virker disse ”vennegjengene” på nye som kommer? Om de nye kommer fordi de er del av en vennegjeng i koret i andre sammenhenger, er ikke dette

noe problem. Men om de nye kommer uten å kjenne noen, kan etablerte vennegjengers evne til å inkludere nye, være det som gjør om de blir eller slutter. Repertoaret er også viktig for mange. Noen søker til kor fordi de liker en spesiell type musikk. De har kanskje hørt nettopp dette koret synge denne musikken. Nye medlemmer kan derfor fort bli skuffet når de oppdager at koret har stor bredde i repertoaret sitt, og at ikke alt er like interessant for alle hele tiden. Dirigentene har vanligvis stor innvirkning på valg av repertoar, og for en positiv presentasjon av dette for kormedlemmene. Det er likevel viktig å sette ord på hva som er korets vanlige repertoar. Hvor vanskelig dette er. Hvor lang tid koret vanligvis bruker på å øve inn repertoaret med mer. Konsertene er sluttføringen av all øvingen. Her skal koret vise sine kvaliteter og formidle vakker musikk til familie, venner, kjente og andre interesserte. Antall konserter og kvalitetskravene for den enkelte konsert, varierer med korenes ambisjoner. Kravene til innsats, både økonomisk og tidsmessig, må synliggjøres. Et lite kor med mange konserter legger et stort press på den enkelte deltakers innsatsvilje. Et stort kor med to konserter i året krever i utgangspunktet mindre

av den enkelte. For noen sangere er det viktig at koret tilbyr et høyt aktivitetsnivå, for andre at koret har et høyt kvalitetsnivå, men noen helst ser at det ikke er for mye å gjøre. Konserten er også et sted der korets aktivitet synliggjøres og potensielle nye medlemmer vurderer deltakelse. Den totale opplevelsen, både stemning og kvalitet, er med på å ”selge” koret som en aktuell fritidsaktivitet til potensielt interesserte publikummere. Mange kor samarbeider med andre, både kor og orkestre, for større arrangement og konserter. Slike samarbeidskonserter kan være en viktig kanal for rekruttering, fordi mange samarbeidspartnere sikrer et større og bredere publikum enn det konserter i regi av det enkelte kor gjør. Uansett kor, så er det sosiale viktig. Å bruke tid på en fritidsaktivitet som ikke føles meningsfull og hyggelig, er uaktuelt for de aller fleste. Vi tåler kanskje noe uro en periode, men over tid må koret gi positive opplevelser. Noen kor legger stor vekt på turer, fester, samlinger og lange kaffepauser med kaker og hyggelig prat. Andre kor har mindre fokus på dette og er kun sammen på korøvelsene og konsertene. Denne siste varianten forutsetter at

kormedlemmene primært søker et musikalsk fellesskap og musikalske utfordringer. Det er en velegnet struktur for prosjektkor. Over tid vil det likevel ofte bli et økende press for flere sosiale aktiviteter. Det blir kanskje ikke kaffepause med kake, men invitert til hyggelig samvær etter korøvelsen for dem som er interessert. Noen vil etter hvert ønske seg både turer og sosiale sammenkomster knyttet til større prosjekter og markeringer. Men erfaringene fra slike kor viser at ikke alle er interessert i å delta i sosiale aktiviteter, noe som krever romslighet hos det enkelt kormedlem for andres valg. Vi skal også være bevisst på dirigentens plass og rolle i tilbudet. Kontinuitet i dirigentsituasjonen er viktig for rekruttering. Hyppige dirigentskifter har negativ innvirkning. På samme måte har dirigentens oppførsel på øvelser og konserter betydning for kormedlemmenes trivsel. Når dirigenten får ”vondt i viljen” går det fort galt. Det er derfor viktig å ha en kontinuerlig dialog der korets og dirigentens ambisjoner avklares og avpasses. Dersom dirigenten over lang tid har et for lett eller for vanskelig repertoar blir det fort misnøye. Det samme gjelder om repertoaret ikke treffer kormedlemmenes musikalske smak.

Summen av de valgene vi gjør, fra å ansette dirigent og velge repertoar, til å fastsette aktivitetsnivå og kvalitetskrav, er det som til slutt bestemmer

korets rammer. Innenfor disse rammene er det korets medlemmer og korets miljø som avgjør den enkeltes trivsel og ønske om å være medlem.

Hva krever vi av deg som medlem? På samme måte som det er viktig å formidle hva koret har å tilby, er det også viktig å formidle korets forventninger til egne medlemmer. Det enkleste å formidle er frammøtetider, toleranse for fravær og faktiske kostnader. Men det er også behov for å formidle at alle er viktige for å få til et godt miljø, gode øvelser og gode konserter. Korene har ingen reservebenk og konserten blir akkurat så god som det svakeste ledd. Det helt sentrale er at du møter forberedt på øvelsene, har med deg de notene du skal ha, prioriterer konsertdager og andre forpliktelser. Men det hører også med en vilje til å ta et tak når det trengs for å få koret til å fungere. Det trengs villige sjeler til styre og stell, villige hender til praktiske oppgaver, programledere, og en lang rekke andre oppgaver.

Repertoaret vårt er krevende, menr variert. Vi synger både store klassiske verk, jazz, folkemusikk, viser og lettere musikk. Dirigenten vår, Glade Flinkesen er en dyktig, dynamisk og inspirerende kordirigent. Han er utdannet både som sanger og dirigent. De neste to årene planlegger vi konserter med både jazz og klassisk musikk. Vi samarbeider med andre musikkutøvere, og til våre klassiske konserter henter vi som oftest inn profesjonelle sangere. Vi bruker også solister fra egne rekker. Høres dette spennende ut? Ta kontakt med vår dirigent Glade Flinkesen på tlf: … eller styreleder Rolige Ryddig på tlf. … for mer informasjon. Når vi skal undersøke om vårt kor er noe for andre, må vi formedle våre aktiviteter og planer på en god måte.

NYE MEDLEMMER OG GAMLE MEDLEMMER Det tar ofte litt tid før nye kormedlemmer føler seg hjemme og knytter lojalitetsbånd til koret. Og som nevnt tidligere er ikke rekrutteringsarbeidet ferdig før nye medlemmer begynner å snakke om vårt kor og oss i dette koret. Klarer vi ikke å få nye medlemmer til å føle seg som en del av koret, har vi tapt. Vi har også tapt om potensielle medlemmer velger bort koret vårt for heller å starte opp et eget kor fra grunnen av. Mange unge velger nettopp å etablere noe nytt fordi de ikke finner noe av interesse i det eksisterende tilbudet. Dette kan ha veldig mange grunner, knyttet til gjennomsnittslaer, repertoar og ambisjonsnivå. Men det henger også sammen med at vi ofte finner aktiviteter sammen med folk vi kjenner og trives sammen med. Antall nyetablerte kor og korgrupper antyder at det er en økende sanginteresse i befolkningen, også hos unge mennesker. Elever som tar musikk, dans og drama på videregående skole får de fleste steder god opplæring i korsang, og mange av elevene kommer ut fra

videregående skole som dyktige korsangere. Mange av disse har problemer med å finne seg til rette i eksisterende kor. Noen starter i lærernes kor, noen slutter med korsang, mens andre igjen danner sine egne sang- og musikkgrupper. I første omgang er ikke dette noe problem. Ungdommer og unge voksne er gjennomgående for ustabile til å være attraktive sangere i de etablerte korene. Men etter hvert som disse ungdommene blir eldre, stifter familie og søker egne fritidsaktiviteter blir de potensielle medlemmer i eksisterende kor. Erfaringene viser at mange av dem er mer kresne og krevende enn det korene er vant med. Erfaringene fra områder med mange kor viser at de helst søker til kor med unge medlemmer og avklart ambisjonsnivå. At de søker til kor med andre unge er naturlig. For etablerte kor betyr det at, om de ønsker unge medlemmer, må de arbeide for å få en mer balansert aldersblanding der det er flere i hver aldersgruppe. Alternativet er at etablerte kor målretter rekrutteringsarbeidet mot

aldersgruppene som allerede er representert i koret. Økende sanginteresse viser seg også i oppslutningen om ”Jeg kan ikke synge” korene, der det mange steder i landet er ventelister for å være med på kurs. Mange av kursdeltakerne vil etter endt kurs være potensielle medlemmer for etablerte kor. Mange har likevel problemer med å finne et kor som passer for dem. Dette skyldes i mange tilfeller mangel på informasjon om eksisterende tilbud. Nye medlemmer er viktig. Og når de kommer skal vi legge oss i selen for å ta vare på dem. De skal inkluderes og involveres. Men det er også viktig å ta vare på de medlemmene vi allerede har. Ingen medlemmer bør tas for gitt. Alle har behov for å bli sett og verdsatt. De som har vært med å bygge og utvikle koret over tid, trenger også å føle at de får noe igjen, enten dette er et godt sosialt miljø eller musikalske utfordringer. Om disse medlemmene slutter av mistrivsel er det et svært dårlig signal for omverdenen. Etter hvert som medlemmene blir eldre, kan noen føle at de

ikke lenger er ønsket, eller at det ikke alltid klarer å bidra slik de har gjort før. For de fleste kor er dette kanskje ikke noe problem i det hele tatt. Er det det sosiale som er viktigst er det plass til mange, lenge. Er det det musikalske som er viktigst ser vi som nevnt tidligere, konturene av andre utfordringer. Dyktige unge sangere søker seg til kor med høye ambisjoner. Mange av disse korene har hatt øvre aldersgrenser i mange år, uten at dette har vært praktisert og håndhevet veldig strengt. Disse aldersgrensene synes nå å bli viktigere i mange kor. Vi har derfor en økende gruppe mennesker som har passert 50 og plutselig befinner seg i pensjonistklassen for kor og korsangere. Finnes det kor for disse sangerne? Det gjør ikke alltid det. På samme måte som det etableres nye kor med yngre sangere ser vi også et økende antall nye kor med eldre sangere. På denne måten bidrar interesserte korsangere til å utvide både bredd og tilbud. Samtidig får eksisterende kor konkurranse fra flere hold.

SLUTTORD Medlemmer kommer og går, nye kor etableres og noen legges ned. De fleste kor sliter i perioder med rekruttering. Når alle ønsker å rekruttere de samme tenorene og alle konkurrerer om de beste bassene, kan det fort bli både misnøye og problemer. Rekrutteringsarbeidet bør som hovedregel bygge på hva det enkelte kor har å tilby eksisterende og nye medlemmer. Hva er fint hos oss? Om vi fristes til å framstille oss selv som bedre enn andre, har vi fort tapt i konkurransen. Når mange kor i samme område sliter med rekruttering og frafall, kan samarbeid være en fin måte å løse kortsiktige problemer. Gjennom ulike former for samarbeid om

prosjekter og konserter er det mulig å gi alle medlemmene et godt sangtilbud og gode konsertopplevelser. Dersom denne type samarbeid blir en fast post, er det grunn til å vurdere om sammenslåing er en aktuell vei å gå. Det er ikke uvanlig at enkelte kormedlemmer har større ambisjoner enn andre. Da, kan det være lurt å vurdere mindre ensembler. I stedet for at folk slutter for å danne nye grupper, kan det dannes mindre grupper innenfor korets rammer. Mindre grupper med mulighet for større variasjon, kan også være attraktivt for potensielle medlemmer som ønsker et variert kortilbud. Uansett – det er en jobb å gjøre – for alle kor.

Hvorfor velge

ORGANISASJON    



 

Norsk sangerforum, NSF, er en landsdekkende organisasjon for korsang i Norge minst mulig byråkrati, enkel og oversiktlig administrasjon nærhet til brukeren bl.a. via fylkesmusikkrådene Norsk sangerforum er tilsluttet paraplyorganisasjonen Norsk musikkråd, som stadig arbeider for å bedre vilkårene for det frivillige musikkliv i Norge (momsfritak, tippemidler, gode akustiske forhold i kulturbygg, statlige økonomiske støtteordninger til lagene m.m.) – felleskap styrker! ingen sentrale krav til organisering regionalt / korene bestemmer selv o Det anbefales imidlertid å ha et enkelt formelt nettverk for korene innen hvert fylke, for ikke å gå glipp av fylkeskommunale midler til drift og aktiviteter, for evt. å kunne initiere regionale aktiviteter, samt være representert i viktige demokratiske fora en organisasjon som bygges fra grunnen, uten sentrale direktiver samarbeider med likesinnede interesseorganisasjoner

AKTIVITETER/TILBUD 

  



kurskatalog med faste tilbud: o Kurset ”Hjelp, jeg er blitt tillitsvalgt!” o ”Bestillerkompetanse for kor” (hvor står vi og hva ønsker vi?) o 2-årig coaching (korutvikling via coach for og med koret og dirigenten – minst 2, max 3 kor må samarbeide om tiltaket) o MIDI-filer til stemmeøving (effektiviserer innstuderingen radikalt) ellers for eksempel landsfestival for kor, landsomfattende korkonkurranse, inspirasjonskurs for dirigenter, temaseminarer mm. delaktighet i regionale arrangement produksjon av nyttige brukerhåndbøker for kor; o tema: Rekruttering (utgitt) o tema: Styrearbeid (utgitt) o tema: Arrangering av konserter (under produksjon) o tema: Jus i kor/Koret som arbeidsgiver (under planlegging) medlemskontakt og service

INFORMASJON  

  

nyhetsbrev pr. post hjemmesider www.sangerforum.no o konsertkalender for gratis publisering av medlemskorenes konserter o dirigentbank – her kan du finne dirigenter som er tilgjengelige for større eller mindre oppdrag o info om prosjekter, festivaler, seminarer, utgivelser m.m. o tilgang til rimelig og profesjonell publiseringsløsning for nettsider til korene (kr. 250,- i etableringsgebyr og kr. 1000,-/år i drift) faste spalter i tidsskriftet ”Kordirigenten” som utgis av FONOKO (Foreningen for norske Kordirigenter) utsendelse av invitasjon til konkrete aktiviteter kontortid mand. – fred. fra 09.00 – 15.00/tlf. 63815365/mail: sangerforum@musikk.no

ØKONOMI 

Medlemskap i Norsk sangerforum genererer; o tilgang på voksenopplæringsmidler fra Musikkens studieforbund, med timesatser som tåler sammenligning; timesats med lærer er inntil kr. 100,- og uten lærer inntil kr. 40,- (dette utgjør ca kr. 20.000,- i støtte pr år ved ukentlige korøvelser à 2,5 timer) o tilgang til å søke om statlig støtte til lokale koraktiviteter som involverer profesjonelle krefter – midlene forvaltes pr. i dag av Norges Korforbund – størrelse på støtten varierer o kollektiv avtale med TONO (rettighetsforvalter for komponister/arrangører) som innebærer kr. 0,- i TONO-avgift ved arrangering av korkonserter (uten denne TONO-avtalen er laveste sats man må betale pr konsert (beregnet ut ifra billettinntekter) pr. 1/1 2011 kr. 553,- ) o gunstig og rimelig forsikring hos IF – kr. 30,- pr. sanger pr. år – som bl.a. forsikrer korets eiendeler på øvingslokalet og på reise o tilgang på Frifond-midler dersom minst 1/3 av medlemmene i koret er under 26 år (vi har hatt tildelinger på alt fra kr. 4000,- til kr. 29.000,- foreløpig, - avhengig av søknad) o medlemsrabatt på noter fra Musikkforlaget Cantando o minimal medlemskontingent – kr. 80,- pr. sanger pr. år – basert på en policy om ikke å samle inn penger for så å dele de ut igjen i form av støtte til forskjellige prosjekter ute i korene – en lav medlemskontingent kommer absolutt ALLE medlemskorene til gode, og gir romsligere økonomi til egne prioriteringer o Lav medlemspris på NSF's egne aktivitetstilbud og tilbud fra samarbeidende organisasjoner (NOBU, FONOKO m. fl. Pr. 1. mars 2011

Norsk sangerforums temahefter om Korenes hverdag 



Er en serie hefter som tar for seg temaer som alle kor er opptatt av Heftene behandler det enkelte tema på en lett tilgjengelig måte, men gir samtidig en dypdykk i temaet Heftene kan gjerne brukes som grunnlag for diskusjon på et styremøte eller medlemsmøte – eller som grunnlag for et dagskurs eller seminar

Heftet om ”rekruttering” er det første i serien. Det er laget av Åse Vigdis Festervoll, som har lang erfaring i å lage lignende hefter og småskrifter. Åse Vigdis var tidligere studiesjef i Norsk musikkråd, og er i dag generalsekretær i Norsk Kulturforum. Hun er også aktiv korsanger, og har lenge vært opptatt av systematisk styrearbeid på forskjellige områder, ikke minst rekruttering.

Norsk sangerforum, Fetveien 1E, 2007 Kjeller www.sangerforum.no - sangerforum@musikk.no