Helseambassadører – dele helseinformasjon

Viktig arbeid for å dele helseinformasjon

Amoow Makerow (54) fra Somalia har jobbet som helsefagarbeider i Norge i mange år, og jobber frivillig som helseambassadør for Larvik sanitetsforening. – Jeg har alltid jobbet frivillig for å skape brobygging mellom kulturer, forteller hun.

– Jeg deler viktig helseinformasjon i sosiale medier om at man ikke skal besøke hverandre hjemme, men heller møtes utendørs, sier helseambassadør Amoow Makerow i Larvik sanitetsforening. Hun forteller at det de siste to årene har vært viktig å spre koronainformasjon som god håndhygiene, å holde avstand og bruke munnbind. – Helseambassadører er et integreringsprosjekt med minoritetsspråklige, ikke bare for, og der den flerspråklige og flerkulturelle kompetansen til de frivillige er nøkkelen for å lykkes, forteller Linn Markussen seniorrådgiver integrering og mangfold i N.K.S.

Helseambassadører ble startet av Drammen sanitetsforening, og nå spres det til flere steder. Helseambassadører er flerspråklige og flerkulturelle frivillige som kurses i å dele kvalitetssikret helseinformasjon med mennesker i sitt lokalmiljø som snakker samme morsmål som dem selv. – Jeg kommuniserer både i sosiale medier, på telefon, men har også fysiske møter både med jenter og gutter, mest jenter. Jeg er imot omskjæring så snakker også om det med ungdommene. Den siste tiden har jeg informert mest om det å ikke besøke hverandre hjemme, men heller møtes utendørs, sier Makerow.

Linn Markussen i N.K.S. forteller at når helseinformasjonen tilpasses både språklig og kulturelt, er målet at flere skal lære mer om egen helse, helserettigheter og helsesystemet i Norge – altså få det vi kaller for økt helsekompetanse, og at flere skal kunne ta informerte helsevalg, altså ha nok informasjon til å ta gode helsevalg for seg selv og eventuelt familien.

Dele helseinformasjon

Under koronapandemien har deling av koronarelatert helseinformasjon vært prioritert. Etter hvert som dette behovet er mindre, vil helseambassadørene dele mer generell helseinformasjon om blant annet det norske helsevesenet, kropp og helse, kvinnehelse (herunder viktigheten

Viktig arbeid for å dele helseinformasjon

av å ta livmorhalsprøve), mental helse og retten til tolk. – Det er også et mål at de frivillige helseambassadørene inviterer dem som de snakker med inn til sanitetsforeningen. Vi vet at en del minoritetsspråklige kvinner er ganske ensomme og isolerte. Under pandemien har dette blitt forsterket for mange, og terskelen for å søke sosial kontakt er blitt enda høyere. Ensomhet og isolasjon er veldig uheldig for helsen og livskvaliteten, så når helseambassadørene deler helseinformasjon inviterer de også dem de snakker med til fysiske møter i foreningen, og snakker om helserelaterte temaer og har det hyggelig sammen. Sånn blir også helseambassadørene viktige brobyggere til et større sosialt fellesskap for kvinner på tvers av språklig og kulturell bakgrunn, forteller Markussen.

Souhayla Kouizzi (37) kom til Norge for 13 år siden fra Marokko, og jobber frivillig som helseambassadør for Lørenskog sanitetsforening. Hun jobber til daglig som kontor og regnskapsmedarbeider og snakker både arabisk, fransk og engelsk. – Det er en veldig gøy og givende jobb. Jeg har kontakt med mange familier som setter stor pris på det jeg gjør. Jeg snakker om koronaregler slik at de forstår det som skjer i Norge. De jeg snakker med kan ikke det norske språket, kan ikke lese og kan ikke bruke data så jeg ringer dem på telefonen. De spør «Er det farlig å ta vaksine? Kan jeg reise?», forteller hun, og oppfordrer flere til å melde seg som helseambassadør i sin lokalforening. – Det er en veldig givende jobb! Du får gode tilbakemeldinger på det du gjør fra folk som ikke har kjennskap til det som skjer. Jeg er veldig glad for å være helseambassadør, sier hun.

Helseambassadører i din forening?

Det er enkelt å drive tiltaket Helseambassadører. Sanitetskvinnene har allerede utviklet mye generell helseinformasjon i samarbeid med helsepersonell der minoritetsspråklige innbyggere er hovedmålgruppen, så man trenger ikke å ha helsefaglig bakgrunn for å starte tiltaket. Foreningen og de frivillige får god veiledning, oppfølging og støtte fra oss i sekretariatet hele veien. • Språkvenndeltakere er perfekte kandidater for å bli Helseambassadører, og eventuelt frivilligverv kan for noen være en viktig førstelinje på CVen. • Gjennom tiltaket Helseambassadører tiltrekker vi oss nye ressurspersoner lokalt som bidrar til å styrke og utvikle

Sanitetskvinnenes arbeid slik at vi blir relevante for enda flere kvinner, og

synligheten i nye miljøer har faktisk gitt oss nye medlemmer. I tillegg bidrar helseambassadørene til bedre helse og økt tillit mellom befolkningen og det norske helsevesenet. • Ønsker du å starte tiltaket Helseambassadører i ditt lokalmiljø eller er du flerspråklig og ønsker å bli frivillig helseambassadør er det bare å ta kontakt med oss.

Souhayla Kouizzi er frivillig helseambassadør for Lørenskog sanitetsforening og deler viktig helseinformasjon og koronaregler til de som ikke kan det norske språket. Hun oppfordrer flere til å bli helseambassadører.

WEBINAR OM KVINNEHELSE Overgangsalderen – bare plager?

Livesending fra Sentralen i Oslo med Eli Kari Gjengedal, gynekolog Madeleine Engen og lege Pernille Næss

28. september kl. 18:30-19:30

Følg sendingen på vår Facebook side

Eli Kari Gjengedal Madeleine Engen

KLØVERDAMEN SIGRID SKOGAN

Vi møter så mye takkn emlighet i lokalmiljøet

Saniteten står sterkt i lokalmiljøet på Innherred i Steinkjer, hjembygda til Fredrikke Marie Qvam. Det har vært et omfattende sanitetsarbeid på hjemplassen fra tidlig 1900tallet. I Steinkjer sanitetsforening møter de fortsatt en evig takknemlighet for barnekontroller, tran på skolen, hygienetiltak og sykepleie.

Hva fikk deg til å bli Sanitetskvinne?

Stor beundring for arbeidet Sanitetskvinnene i Steinkjer har gjort: Drift av sykehjem/fødehjem fra ca 1920, under krigen ble det født 850 barn der. 1952 bygging av nytt sykehjem og drift av dette fram til 1995. Saniteten gjorde en betydelig innsats i det nedbombede Steinkjer.

Hvilke saker er du mest engasjert i?

Jeg er engasjert i sanitetsforeningens bidrag til utsatte grupper gjennom samarbeid med kommunens omsorgstjeneste. Våre inntekter kommer hovedsakelig fra lokale givere, vi bruker derfor hovedsaklig midlene lokalt. Vi har prosjekter retta mot innestengte eldre, sangstunder på bosenter og sykehjem. Samarbeid med de ni andre sanitetsforeningene/laga i Steinkjer er givende.

Sigrid Skogan, leder i Steinkjer sanitetsforening.

78 ÅR STEINKJER SANITETSFORENING MEDLEM SIDEN: 1975

Vi møter så mye takkn emlighet i lokalmiljøet

Hvilke av N.K.S. sine arbeidsområder synes du er viktigst?

N.K.S. har mange viktige arbeidsområder. Jeg anser informasjon om kvinnehelse og annen helseopplysning som særdeles viktige. At N.K.S. gjennom stipendier styrker forskningen på sykdommer som spesielt rammer kvinner, synes jeg er flott. Mange av disse sykdommene har vært ukjente for offentligheten inntil senere år, N.K.S. har nå stått for god informasjon og gjort sykdommene kjent i offentligheten. Strålende!

Hva er det største du har opplevd som Sanitetskvinne?

Den store takknemligheten vi møter i lokalmiljøet for det arbeidet vi gjør! Saniteten står sterkt på Innherred i NordTrøndelag.

Har du hatt/har verv i organisasjonen?

Fra jeg ble med aktivt har jeg vært nestleder i Steinkjer Sanitetsforening i to år. Nå er jeg leder i foreningen og har vært det i fire år.

Hvilke utviklingsmuligheter synes du organisasjonen har?

N.K.S. har utfordringer i et samfunn som endrer seg raskt. Jeg synes organisasjonen mestrer dette godt. Bruk av digital kommunikasjon og sosiale medier er forlengst med. Da kan vi nå unge grupper som ønsker nye måter å jobbe på. Det gjelder å se medmennesker som trenger en hånd, dem vil det alltid være mange av. Jeg ser derfor positivt på arbeidet framover!

Hva tror du er årsaken til Sanitetskvinnenes posisjon i ditt nærmiljø?

Saniteten har stått sterkt på Innherred i mye over hundre år. Mye av dette fordi Fredrikke Marie Qvam sitt hjemsted, gården Gjævran, ligger i Steinkjer, 2 km fra byens sentrum. Et omfattende arbeid fra tidlig på 1900 – tallet av sanitetsforeningene i lokalmiljølokalt huskes av befolkningen – takknemlighet for barnekontroll og tran på skolen, bedre hygiene og sykepleie. Et eksempel på dette kan være fra årets Martnad: En mann kommer bort til tombolabua vår og leverer 1000 kr og sier «Denne skal dere ha for arbeidet dere gjør!» Lodd ville han ikke ha.

Hvilke egenskaper bør en Sanitetskvinne ha?

En Sanitetskvinne skal være seg selv, og bidra slik hun finner det mulig og naturlig. Ulike egenskaper trengs i sanitetsfellesskapet, vi utfyller hverandre. Arbeid for bedring av livskår for medmennesker gir glede!

Hva er ditt beste vervetips, og hvorfor mener du at alle kvinner bør bli Sanitetskvinner?

Verving skjer best ved å informere om arbeidet vårt og vise at det gir resultater. Venner og kjente inviteres inn i et godt sanitetsmiljø.

Hvis det fantes et hedersfastelavnsris – hvilken Sanitetskvinne ville du gitt det til?

Jeg ville gitt det til Elsa Marie Mo, leder i Steinkjer Sanitetsforening i 9 år før jeg overtok i 2017. Hun viste meg sanitetsledelse på en strålende måte! Elsa Marie er i en alder av 86 år et travelt medlem i vår forening. Hun en meget god samtalepartner og støttespiller og har ofte kreative løsninger i arbeidet vårt. Et overskuddsmenneske på mange måter, og en riktig god venn!

Ulike egenskaper trengs i sanitetsfellesskapet, vi utfyller hverandre. Arbeid for bedring av livskår for medmennesker gir glede!

SIGRID SKOGAN

Likestilling

– på agendaen i valgkampen

Sanitetskvinnene setter kvinnehelse på agendaen i valgkampen! Sammen med 12 arbeidslivs og kvinneorganisasjoner har vi gått sammen om å utarbeide to nye rapporter om utvalgte temaer innen likestilling og kvinnehelse. Den ene tar for seg regjeringens likestillingspolitiske arbeid de siste fire årene, mens «Likestillingsanalyse av partiprogrammene 2021» , gjennomgår partiprogrammenes politikk innenfor kvinners rettigheter og likestilling.

Ikke siden 80tallet har så mange organisasjoner samarbeidet på denne måten, med et klart budskap om at kvinner og likestilling må løftes. Vi samlet oss fordi kvinner og likestilling sjelden er toppsaker i valgkampen. Debatten om kvinners liv og helse må handle om mer enn antall uker vi skal ha selvbestemt abort. Derfor tok vi utgangspunkt i FNs kvinnekonvensjon som ser på kvinnehelse, arbeidsliv, vold mot kvinner og mye mer.

Rapporten om regjeringens arbeid de siste fire årene viser at kunnskap ikke alltid fører til tiltak. Likestillingstiltak som har kommet i perioden har oftest kommet fra Stortinget og ikke fra regjeringen. To eksempler er lavterskeltilbud for ofre for seksuell trakassering og endringer i bioteknologiloven. Regjeringen satte ned en ny NOU om kvinnehelse i 2020, og var et viktig gjennomslag for Sanitetskvinnene og alle som er opptatt av kvinnehelse.

Agenda Rådgivning, som skrev rapporten, gjennomgikk de ulike partiprogrammene og konkluderte med at ingen av partiene oppfyller alle forpliktelsene til FNs kvinnekonvensjon. Noen partier kom dårligere ut enn andre som f.eks. Venstre og Frp hvor det var et fravær av kjønnsperspektiv og likestillingspolitikk. Dette resulterte i en spennende debatt mellom de politiske partiene om likestilling lokalt og nasjonalt på Arendalsuka, samt deltakelse i en debatt på Dagsnytt 18.

For Sanitetskvinnene har kvinnehelse vært viktig å løfte i valgkampen. Derfor var det nødvendig for oss at rapporten om partiprogrammene også så nøyere på dette. FNs Kvinnekommisjon (artikkel 12) krever at kvinner har samme tilgang til helsetjenester som menn. I Norge mangler vi fortsatt kunnskap om typiske kvinnesykdommer, og det er lite forskning på flere områder innen

Tone Foss Aspevoll, daglig leder i Agenda.

kvinnehelse. Dette til tross for at NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge avdekket stor kunnskapsmangel og manglende integrering av kjønnsperspektiv i helsepolitikk og praksis. Sanitetskvinnene og Kilden kjønnsforskning sin rapport «Hva vet vi om kvinners helse» (2018) dokumenterte også store kjønnsforskjeller på mange områder. Denne skjevfordelingen må rettes opp for å nå målet om likeverdige helsetjenester.

FNs Kvinnekommisjon (artikkel 12) krever at kvinner har samme tilgang til helsetjenester som menn. I Norge mangler vi fortsatt kunnskap om typiske kvinnesykdommer, og det er lite forskning på flere områder innen kvinnehelse. I tillegg viser forskningen at det mangler kunnskap om typiske kvinnesykdommer, til tross for at NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge avdekket stor kunnskapsmangel og manglende integrering av kjønnsperspektiv i helsepolitikk og praksis. Sanitetskvinnene og Kilden kjønnsforskning sin rapport «Hva vet vi om kvinners helse» (2018) dokumenterte også store kjønnsforskjeller på mange områder. Denne skjevfordelingen må rettes opp for å nå målet om likeverdige helsetjenester.

FNs kvinnekommisjon anbefaler at man må styrke kvinnehelse i et livsløpsperspektiv, både gjennom å integrere kjønnsperspektiv i forskning, utvikle tilpassede helsetjenester, og ved å ha fokus på kvinners arbeidshelse.

Alle partiene, unntatt Sp og FrP, tar opp at det er en skjevhet i kunnskap og prioritering av kvinners helse sammenlignet med menns, og vil bevilge mer til forskning på kvinnehelse. I varierende grad omtaler de andre tiltak de ønsker å prioritere for å gi bedre kår for forskning og kunnskap om kvinnehelse.

Det er imidlertid svært positivt å se at kvinnehelse har blitt mer synlig i partiprogrammene generelt. Dette lover godt for fremtiden og viser at Sanitetskvinnenes innsats for å få dette på den politiske agendaen nytter. – Ser vi på kvinnehelse er det en god del som står i partiprogrammet som gir grunn til å tro at det kommer til å skje masse fremover, og nå blir det viktig å følge opp partiene på det de sier om kvinnehelse, forskning og kjennskap, forteller Tone Foss Aspevoll i Agenda rådgivning.

Vi stilte alle partiene som stilte til stortingsvalget det samme spørsmålet.

Hvordan skal dere jobbe for å sikre likeverdige helsetjenester fremover, både innenfor kunnskapsgrunnlag og gode likeverdige behandlingstjenester?

Venstre

Høyre har ikke svart på vår henvendelse.

CarlErik Grimstad, helsepolitisk talsperson

Venstre arbeider for full likestilling på alle samfunnsområder også innen helse. Venstre i regjering har igangsatt arbeidet med en NOU om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv. Der vil utfordringsbildet hva gjelder sykdomsforekomst, risikofaktorer og kvinners bruk av helse og omsorgstjenester, og hvordan kjønnsforskjeller og kjønnsperspektivet blir håndtert i folkehelsearbeidet, i helse og omsorgstjenestene og i helsefaglig forskning og utdanning forhåpentligvis bli godt besvart. Venstre vil legge NOUen til grunn for videre arbeid med mer likeverdige helsetjenester.

SV Rødt

Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk/helsepolitisk talsperson

SV ønsker å jobbe for et likeverdig helsetilbud, der alle uavhengig av kjønn, klasse eller landbakgrunn får et like godt tilbud. Derfor vil SV prioritere forskning og midler til typiske kvinnesykdommer, styrke habilitering og rehabilitering for personer med slitasje og utmattelsessykdom. Oppfølgingen av familiene må styrkes, og vil derfor øremerke midler til føde og barselavdelingene på sykehusene og til helsestasjonene i kommunene. Vi ønsker en milliard til sykehusene og 6,5 mrd til kommunene for å styrke helsetjenestene. Seher Aydar, helsepolitisk talsperson

Rødt arbeider for en helsevesen som gir likeverdige tjenester til alle, uavhengig av økonomi, geografi og bakgrunn. Kommunenes helsefremmende arbeid forutsetter bedre kommuneøkonomi, og velferdsløft med økt bemanning. Nedleggingen av sykehus må stanses, og fødsels og barselomsorgen styrkes. Vi vil frigjøre sykehussektoren fra foretaksmodellen og bedriftsøkonomiske styringsprinsipper. Rødt arbeider for en tannhelsereform som behandler tennene som en del av kroppen.

MDG

Kristoffer Robin Haug, helsepolitisk talsperson

MDG vil styrke forskning på kvinners helse for å utjevne skjevheten i helsetilbudet som følge av at menn er overrepresenterte i forskningen. Vi vil sikre et fullverdig helsetilbud til alle gravide og fødende, bl.a. ved å sikre god nok jordmordekning i hele landet og opprettholdelse av lokale, kompetente fødestuer. Likeverdige helsetjenester innebærer også bedre flerkulturell kompetanse og kunnskap om kjønns og seksualitetsmangfold.

Ap

Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson

Arbeiderpartiet mener vår felles helsetjeneste skal utvikles med fagfolkene i front. Norge skal ha en fag og verdistyrt helsetjeneste som sikrer helsetjenestens beredskapsansvar og likeverdige helsetjenester til alle uansett bakgrunn, samt en helsetjeneste som ikke styres etter bedriftsøkonomiske prinsipper, men i tråd med befolkningens behov. Vi ønsker et likeverdig helsetilbud over hele landet, basert på behov og ikke på den enkeltes betalingsevne.

KrF

Geir Jørgen Bekkevold, helsepolitisk talsperson

KrF vil at hver enkelt skal ha valgfrihet til å velge behandlingstilbudet de ønsker, og at alle, uansett, skal få et tilbud med høy kvalitet. KrF vil fokusere spesielt på kvinnehelse. Vi mangler mye kunnskap om dette, og for å sikre reelt likeverdige og gode tilbud, må vi ta dette på alvor.

FrP Sp

Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson

For Senterpartiet er likeverdige helsetjenester et overordnet mål i helsepolitikken. Typiske kvinnesykdommer og forskning på dette må bli høyere prioritert, spesielt mer kunnskap og behandlingstilbud for kvinner med endometriose og adenomyose. En annen typisk kvinnesykdom vi er opptatt av å forebygge og behandle bedre er beinskjørhet. Vi foreslo i 2014 i Stortinget at det måtte igangsettes en offentlig utredning av kvinnehelse, men det ble nedstemt. Nå er det igangsatt, og vi ser fram til anbefalingen i denne.

Morten Stordalen, helsepolitisk talsperson.

FrP vil øke kompetansen i helsevesenet for å sikre likeverdige helsetjenester. Norge har en stor mangel på helsepersonell. FrP vil derfor ha et treårig helseløft med ekstra lønnstillegg til sykepleiere og helsefagarbeidere og et betydelig løft i helseutdanningene. For at innbyggere fra hele landet skal få like gode behandlingstjenester, vil vi at finansieringen skal komme fra staten gjennom hele behandlingsforløpet, uavhengig om det er offentlig eller privat leverandør.