Fredrikke nr. 2 2024

Norske Kvinners Sanitetsforening I nr. 2 I september 2024 I 109. årgang Fredrikkeprisvinner: Med pennen som «våpen»

Ingeborg Senneset

Vi er budd!

Vi lever i urolige tider. Fullskala krig på det europeiske kontinent har rystet oss alle i over to år. Midtøsten står igjen i flammer. Her hjemme har Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) oppskalert rådene om egenberedskap fra tre til syv – 7 ­ dager.

Da Norske Kvinners Sanitetsforening ble etablert i 1896 var det krig med Sverige som utgjorde den største trusselen. Våre formødre mobiliserte fordi sårede ville trenge behandling, flykninger ville trenge beskyttelse og vi alle ville trenge omsorg. I dag er Sverige en nær alliert, men fortsatt står vi ovenfor trusler som kan ramme vårt åpne frie samfunn i skalaen fra pandemi, til terror og krig. Såkalte sammensatte trusler er dagens samfunns største trussel. Det betyr at noen kan ramme vårt samfunn gjennom begrensede anslag som kan få fatale konsekvenser. Det kan være å kutte strømforsyning, manipulere GPS-signaler som gjør det vanskelig å navigere fly, biler og båter eller ved å spre desinformasjon.

Frivillighetens styrke, vår styrke – er at vi er over hele landet. Når bygder isoleres åpner vi opp våre sanitetshus, når pandemier rammer stiller vi som vaksinevakter, når ras rammer og uvær herjer stiller vi med mat og drikke, pledd og omsorg. Vår superkraft er tilstedeværelse

der myndigheter ikke er, og vi forvalter noe som er like vakkert og sterkt som det er sårbart –tillit. Folk stoler på oss. De vet hvem vi er. Som forsvarsminister Bjørn Arild Gram har sagt om oss – tar «Sanniteten» på seg en oppgave kan du være sikker på at den blir løst.

Norske Kvinners Sanitetsforening er i vekst. Der mange strever med medlemstall, øker vår oppslutning. Omsorgsberedskap er vår største aktivitet og vårt beredskapsarbeid har hatt en eventyr lig vekst. I 2023 økte vi med hele 10%. det betyr at vi nå har 5000 beredskapsfrivillige klare til innsats over hele landet. Gjennom vårt samarbeid med Heimevernet er vi en integrert del av Norges totalforsvar. Gjennom vårt samarbeid med DSB, Politietaten og brann- og redningsvesenet styrker vi den lokale beredskapen både med forebyggende innsats og gjennom å støtte pågående hendelser.

Når livet blir sårbart skal du vite at det finnes en bevegelse av sterke og omsorgsfulle kvinner. Uredde kvinner som med et stort hjerte og varme hender går i front for å skape trygghet og rettferdighet for enkeltmennesker, og lokalsamfunn over hele landet. Vi er budd!

Beste hilsen

Malin Stensønes, generalsekretær

Vi vet ikke nok om kvinners helse

I fjor kom «Den store forskjellen» (NOU), om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv. I tilknytning til denne, bestilte Helse ­ og omsorgsdepartementet et forskningskart fra Folkehelseinstituttet som underlagsmateriale. Av de 2870 systematiske oversiktene, som enten bare omhandlet kvinner eller hadde egne analyser på kvinner, var under 1 prosent om barn (0 til 12 år), 2 prosent om ungdom (13 til 17 år), 1 prosent om pensjonister (67 til 79 år) og 1 prosent om eldre over 80 år.

Hva sier det oss? Ikke nok med at kvinnehelse er underprioritert på systemnivå og at det forskes for lite på. Eldre kvinner i Norge har bedre helse enn tidligere generasjoner, de lever stadig lenger og har flere friske leveår. Men det er store kunnskapshull om behandling av sykdommer som rammer de eldste kvinnene. Vi vet faktisk ikke nok om eldre kvinner som i dag har en forventet levealder på 85 år.

Derfor støtter Sanitetskvinnene NOUen i kravet om et eget forskningsprogram om eldre kvinners helse. Forekomst av muskel­ og skjelettlidelser gir ofte funksjonsnedsettelser og smerte. Svimmelhet og ustøhet øker også risikoen for fall. Mange eldre kvinner oppsøker fastlegen med spørsmål om egen helse.

N.K.S. vil derfor arbeide for mer geriatrisk kompetanse og kunnskap hos fastlegene om eldre kvinners helse. Når funksjonen svikter, er pleiebehovet ganske likt for kvinner og menn. Men mange kroniske sykdommer har et kjønnsspesifikt forløp. Forskjeller i levealder, selvrapportert helse, sykdomsmønster, og det at kvinnen ofte er yngre enn mannen i parforholdet, aktualiserer også et kjønnsperspektiv. Vi må etterlyse og arbeide for at vi har et kjønnsperspektiv på eldrehelse. Det er viktig i sykdomsforebyggende arbeid,

i omsorg, rehabilitering og i behandling av sykdom hos eldre.

Livskvalitet begynner også å synke fra 7580 års alder, og depresjon og ensomhet øker i livets siste fase. God folkehelse skapes imidlertid først og fremst på andre arenaer enn i helsesektoren. Det er nødvendig å vedlikeholde og utvikle sosiale arenaer hvor eldre kvinner inspirerer og hjelper hverandre. Eldresentre, kommunale frivillighetssentraler og frivillige organisasjoner bør se en særlig utfordring i å inkludere eldre kvinner fra alle sosiale lag. Det gjør Sanitetskvinnene gjennom flere av våre frivillige aktiviteter på området: Kløvertur, Kanskje kommer kongen, kløverkafé og førstehjelp for eldre. I tillegg kan vi arrangere åpne møter om eldre kvinners helse, og ha eldre kvinners helse som temamøter i kvinnehelsehusene. Og i høst lyser vi ut egne forskningsmidler på eldre kvinners helse.

Lene Rønning-Arnesen 1. nestleder

Gode liv leves best

i et trygt nærmiljø

– Gjennom våre aktiviteter bidrar vi til at befolkningen har god livskvalitet, tilhørighet, samt at vi jobber for å skape et lokalmiljø som er motstandsdyktig i tilfelle kriser, sier avdelingsleder May Britt Buhaug.

TEKST: BEATE FRAMDAL

Og kriser kommer. Bare de siste årene har landet vært gjennom en total nedstengning på grunn av koronapandemien, og flere tilfeller av ekstrem -

vær som har slått ut både strøm, veier og vann forsyning i flere kommuner. I tillegg kommer uønskede hendelser som leteaksjoner, ulykker, skogbrann

– I motsetning til andre organisasjoner opplever vi en økende interesse for vårt arbeid, sier avdelingsleder Trygge lokalsamfunn, May Britt Buhaug. Foto: Per-Åge Eriksen

de

med områdesjef, kaptein

FOTO: MAGNUS LINDAHL/HALLINGDØLEN

og som også skal håndteres og er svært ressurskrevende. Og alt tyder på at det blir mer av alt i årene som kommer.

Flere vil bidra – Sanitetskvinnene ble stiftet som en beredskapsorganisasjon, og har alltid hatt en viktig rolle når kriser skjer. Og kriser skjer lokalt der du og jeg bor. Vi har de siste årene blitt mer synlige, og det igjen gjør at flere vil være med å gjøre en forskjell sammen med oss. Dette gjelder spesielt omsorgsberedskapsarbeidet, der vi de siste årene har hatt en enorm økning. I 2022 hadde vi 3500 beredskapsfrivillige, i dag har vi nådd 5000, altså en økning på nærmere femti prosent på få år. Det betyr at 5 000 frivillige sanitetskvinner som står klare til å rykke ut når det er behov, fremholder avdelingsleder Buhaug.

De 5000 aktive frivillige fordeler seg på 152 omsorgsberedskapsgrupper som alle er ledet av en gruppeleder. Nesten alle gruppene har signert en forpliktende avtale med sin kommune og har plass i det kommunale beredskapsrådet.

– Vi er på plass fra Hammerfest i nord til Lindesnes i sør, sier Buhaug.

Viktig samarbeid

Hun legger til at økt interesse innen dette arbeidet ikke bare gjelder antall nye frivillige, men også en økende interesse fra kommuner om å formalisere arbeidet med de lokale sanitets foreningene der det er etablert omsorgsberedskapsgrupper.

– Vi opplever at når representanter for kommunen ser arbeidet som blir utført av våre frivillige under kriser, så forstår de verdien av å sikre seg et formelt samarbeid. Og det finnes ikke den kommune som alene kan håndtere de store krisene, som for eksempel ekstremværet Hans i fjor høst. Flere og flere kommuner har gode erfaringer med å samarbeide med oss, og gjennom erfaring bygges det kjennskap, kunnskap og tillit, understreker Buhaug.

Heimevernet, politiet og DSB Sanitetskvinnene er en del av totalforsvaret.

– Foruten kommunene, er Heimevernet, politiet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) våre nære samarbeidspartnere, noe som gjør at våre omsorgsberedskapsgrupper deltar som ressurs på større øvelser. I våres ble det gjennomført en stor øvelse i Larvik, der

meldingen gikk ut på evakuering av en båt, og hvor vi blant annet samarbeidet med Color Line og Larvik kommune. Før sommeren ble vi også invitert med i en større Heimevernsøvelse i Hallingdal, opplyser Buhaug.

N.K.S. eier begrepet omsorgsberedskap Hun legger til at vi i sommer fikk registrert N.K.S. Omsorgsberedskap som eget varemerke. Det gir N.K.S. rett til å bruke varemerket i dokumenter, reklame, markedsføring og liknende.

– Vi har gjort dette for å løfte fram at Omsorgsberedskap er Sanitetskvinnenes merkevare som ikke kan brukes av andre, opplyser hun.

For å skape trygge lokalsamfunn jobbes det langs flere akser. I tillegg til å stille opp i akutte kriser har vi de siste årene jobbet mer med forebygging. Det alle viktigste er jo å forebygge at kriser rammer. Derfor jobbet vi med å forebygge brann hos eldre, lære opp eldre i førstehjelp og symptomer på akutt og alvorlig sykdom. I tillegg er egenberedskap en viktig satsing.

– Forebygging og kunnskap bidrar til trygghet, og trygge lokalsamfunn er en fane sanitetskvinner bærer høyt, sier avdelingsleder May Britt Buhaug.

Grete Høgvoll (t.v.) og Grete Gilje fra omsorgsberedskapsgruppene i Buskerud høstet lovord for arbeidet under HV-øvelsen i Hallingdal. Her står

sammen

Fredrik Glette, distriktssjef i HV-03, oberstløytnant Tony Platek og forsyningsbefal Oskar Renslo.

Flere kommuner ønsker avtale

Stadig flere kommuner har forstått hva

Sanitetskvinnenes omsorgsberedskapsgrupper kan bidra med når uønskede hendelser skjer.

Bare før sommeren var det flere lokale beredskapsgrupper som fikk formell arbeidsavtale med sine respektive kommuner. Mandag 10. juni signerte Lillestrøm sanitetsforeninger sin omsorgsberedskapsgruppe avtale med sin kommune.

–Omsorgsberedskapsgruppen startet opp i februar i år, etter at vi ble enige om at tre sanitetskvinner fra hver forening bidro til å etablere et styre for omsorgsberedskapsgruppen i vår kommune. Frem til vi kunne signere en for mell avtale den 10. juni på ordførerens kontor, har det hele veien vært

tett kontakt med kommunens beredskaps sjef, Ketil Matvik Foldal. Det har vært et veldig konstruktivt samarbeid, der han har kommet med mange gode innspill. Innholdet i avtalen som ble signert er «skreddersydd» slik at den passer for vår rolle. Det ble en minnerik og høytidelig dag for oss, og ordføreren berømmet oss for det gode arbeidet med beredskapsavtalen, og påpekte samtidig at det både var viktig og nødvendig for kommunen å ha et godt samarbeid med de lokale beredskapsgruppene, opplyser Liv Vedvik, leder av Lillestrøm omsorgsberedskapsgruppe.

Lederne av de tre sanitetsforeningene har stått bak initiativet om å etablere omsorgsberedskapsgruppe i kommunen. Det startet med Mette Karine Rønning som var leder for Strømmen og Skjetten sanitetsforening, og som fortsatte med Inger Marie Heggli som leder. I tillegg var lederne for Sørumsand og Frogner, Laila Arnesen og Hilde Stenehjem med fra start.

Det har vært stor interesse for å delta i omsorgsberedskapsgruppen, og vi har pr. i dag ca. 30 medlemmer.

Omsorgsgruppe i Lillestrøm ble etablert i februar. Allerede i juni kunne de signere en formell samarbeidsavtale med kommunen.

Foran (fv): Laila Arnesen, leder i Sørumsand sf, Kjartan Berland, ordfører, Inger Marie Heggli, leder i Strømmen og Skjetten sf, Liv Buseth, styremedlem i Frogner sf.

Bak stående (fv): Ketil Matvik Foldal, beredskapssjef, Liv Vedvik, leder i Lillestrøm Omsorgsberedskapsgruppe, Tove Frederiksen, styremedlem i Lillestrøm Omsogsberedskapsgruppe, Hilde Stenehjem, leder i Frogner sf. FOTO: ANDREAS DALENE/LILLESTRØM KOMMUNE.

Når sekundene teller

– For å møte behovet for økt kunnskap blant eldre om symptomer på akutt og alvorlig sykdom, startet vi opp

pilotprosjektet Trygghetstreff – førstehjelp for eldre.

Det opplyser seniorrådgiver Birte Skjelten, avdeling for Trygge lokalsamfunn. De som har vært med i dette pilot prosjektet er omsorgsberedskapsgruppene i Balsfjord, Ringsaker, Sarpsborg og Stjørdal.

– Dette er et prosjekt som har vekket interesse, og som vi har stor tro på. Eldre har generelt en økt risiko for å bli rammet av akutt og alvorlig sykdom, som hjerteinfarkt, hjerneslag og hjertestans, og det viser hvor viktig det er å få livreddende kunnskap ut til så mange som mulig. Kunnskap skaper dessuten trygghet, fremholder seniorrådgiver Skjelten.

Færre jobber innen helse

Den norske befolkningen blir stadig eldre, og er en positiv utvikling som blant annet skyldes langsiktig folkehelsearbeid, medisinsk utvikling

og utvikling av velferdssamfunnet. Tall viser at vi har passert en million alderspensjonister, og ved utgangen av 2025 vil tallet ha tallet kommet opp i 1.1 millioner alderspensjonister.

I utgangen av 2023 var det flere personer over 80 år enn under 18 år i flere av landets kommuner. Mangelen på helsepersonell er bekymringsverdig, og det er ingen rask løsning i sikte.

I tillegg er det nødvendig at eldre bor hjemme så lenge så mulig, i henhold til eldrereformen Bo Trygt Heime, som regjeringen lanserte i 2023.

Akutt behov

Med dette bakteppet ser Sanitetskvinnene behovet for å øke kunnskapsnivået hos den eldre delen av befolkningen, og da spesielt innen akutte og alvorlige tilstander. Dette kan i

– Takket være midler fra Stiftelsen Dam har vi nå gjennomført et pilotprosjekt som skal gi hjemmeboende eldre mer kunnskap om førstehjelp, noe som kan redde liv, eller varsle tidsnok slik at man begrenser eventuelle senskader, sier seniorrådgiver Birte Skjelten.

ytterste konsekvens medføre tap av viktige funksjoner. I tillegg er det god samfunnsøkonomi å forebygge alvorlig sykdom og forhindre lange opphold på institusjon.

– I tillegg vet vi at mange eldre venter unødig lenge med å ta kontakt med relev ante hjelpeinstanser som Alarmsentralen (AMK) ved å ringe nødnummeret 113, fordi de ikke vil være til bry. Det er bedre med en telefon for mye, enn én for lite. Tids aspektet er viktig for å komme til behandling raskest mulig. Det kan redde liv, og det er også viktig med tanke på å kunne begrense eventuelle senskader, påpeker Skjelten.

Siden omtrent alle i dag har en smarttelefon, vil de som deltar på treffene også få hjelp til å laste ned nødappen

Hjelp 113 fra Norsk Luftambulanse. Appen har samlet alle nødnumre på ett sted, og man kan ringe 110, 112 og 113 gjennom appen.

– Når du ringer nødnumrene gjennom appen sendes posisjonen din direkte til nødsentralene slik at de vet hvor du befinner deg, opplyser Skjelten.

Har 200 ressurser som kan førstehjelp Gjennom det gode samarbeidet med Helsedirektoratet, knyttet til prosjektet Sammen redder vi liv, har vi de siste årene lært opp nærmere 200 førstehjelpsressurser over hele landet. Dette takket være Gjensidigestiftelsen som finansierte dette prosjektet i en lang periode.

– Trygghetstreff – førstehjelp for eldre vil følge mye av den samme «oppskriften» som Trygghetstreff - brannsikkerhet, som nå er en kjent aktivitet i store deler av organisasjonen. De lokale omsorgsberedskapsgruppene/lokalforeningene vil arrangere treffene med bistand fra våre egne førstehjelpsressurser. På treffene vil det bli gitt kunnskap til hjemmeboende eldre som ønsker å vite mer om symptomer på akutt og alvorlig sykdom, og om hva de kan gjøre hvis de selv rammes, eller om de er til stede når noen andre rammes. Det er viktig å merke seg at dette ikke er et tradisjonelt førstehjelpskurs, men mer en lav terskel informasjonsdeling om et viktig tema. Hva som regnes som eldre er et vidt

begrep som vi ikke har satt noen alder på. Og så vil treffene by på det sanitetskvinner er gode på, nemlig å skape gode sosiale møteplasser med servering, underholdning og muligheten for å bli kjent med andre, sier Skjelten. Er det en omsorgsberedskapsgruppe som har lyst til å arrangere et slikt Trygghetstreff, men som ikke har en førstehjelpsressurs i sin kommune, kan de se om det finnes førstehjelpsressurser i nabokommunene som de kan låne. – Å styrke helsekompetansen hos hjemmeboende eldre er så viktig at vi håper dette blir en fast aktivitet i organisasjonen etter pilotperioden er over, sier seniorrådgiver Birte Skjelten.

Brennaktuell aktivitet

fortsetter

– For å bo trygt hjemme er det viktig at eldre får kunnskap

om brannsikkerhet, både når det gjelder hva de kan gjøre eller ikke skal gjøre. Og ikke minst bli kjent med aktuelle hjelpemidler.

Det sier prosjektleder for Trygghetstreff brannsikkerhet, Solveig Baarli Grindalen. Takket være støtte på 10.9 millioner kroner fra Gjensidigestiftelsen skal det

Over 100 eldre kom på brannsikkerhetsstreff i Harstad.

holdes nye treff over hele landet. Sist Sanitetskvinnene arrangerte slike treff nådde vi ut til over 4 000 personer fordelt på treff over hele landet.

– Det er et ønske om at eldre skal kunne bo lenger hjemme, men da må det også sørges for at hjemmet er et trygt sted å bo. Våre brannsikkerhetstreff

Prosjektleder for Trygghetstreff brannsikkerhet, Solveig Baarli Grindalen, anbefaler eldre om å øve på brannsituasjoner.

er en aktivitet som vi i avdelingen for Trygge lokalsamfunn og omsorgsberedskapsgrupper har fått veldig gode tilbakemeldinger på. Ikke minst fra brannvesenet, understreker prosjektlederen.

Dyster statistikk

Tall fra DSB viser at cirka 75 prosent av de som omkommer i brann er i disse gruppene.

– Personer over 70 år har fire til fem ganger høyere risiko for å omkomme i brann sammenliknet med resten av befolkningen. Det betyr at over halvparten av de som mister livet i brann er i denne aldersgruppen. Derfor er det viktig at eldre får kunnskap om hva som kan forebygge brann, og hva de skal gjøre hvis det begynner å brenne, sier Baarli Grindalen.

Hun sier videre at det er mange gode spørsmål som de eldre stiller under treffene.

– En dame var opptatt av hvordan hun skulle komme seg ut av leiligheten hvis

det begynte å brenne i bygget. I bygg oppført med brannceller så kan det være hensiktsmessig å holde seg i egen branncelle dersom gang og trapperom er full av røyk. Man bør unngå å evakuere gjennom røykfylte rom så langt det er mulig, men dersom man likevel må evakuere, så må dette gjøres på en trygg måte. Da kan man for eksempel holde lavt ved å krype på gulvet for å unngå å puste inn røyk. Det er den giftige røyken som oftest tar liv, fremholder Grindalen.

Egne brannøvelser Hun anbefaler også eldre om å øve på brannsituasjoner, eksempelvis evakuering. – Når vi blir eldre så er vi ikke lenger like raske til beins, og noen er avhengig av hjelpemidler som rullator. I tillegg reduseres også andre funksjoner. Derfor kan det være lurt at man tar en liten øvelse for å finne ut hva man klarer, eller ikke klarer. Vi vet at det tar dobbelt så lang tid å evakuere eldre, opplyser Grindalen.

Imponerende logistikk

Trygghetstreffene har skjedd i beste sanitetskvinneånd, og det handler om mer enn brannforebyggende arbeid og opplæring i bruk av slukkeutstyr.

– Like viktig er den sosiale møteplassen. På et Trygghetstreff er det servering, slik at det legges til rette for å slå av en god prat over en kaffekopp. Det sosiale kombineres med foredrag om brannsikkerhet, og det å være trygg hjemme. Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger om at treffene både har vært hyggelige og lærerike, sier Grindalen.

Og legger til at det hun hittil har erfart når det gjelder å arrangere brannsikkerhetstreff er sanitetskvinners evne innen logistikk.

– Jeg er vant til logistikk fra Forsvaret, og er blitt imponert over nivået til de frivillige, sier prosjektlederen.

Eldre – Sanitetskvinnene

står

sammen for

å skape et varmt og inkluderende samfunn, og eldre er et prioritert område i vårt arbeid, sier seniorrådgiver eldre, Anne-Bente Stigen Berg.

Hun opplyser at gjennom å spre informasjon vil flere eldre kvinner få økt kunnskap, og en helsekompetanse som vil kunne bidra til en friskere alderdom. – I tillegg har sanitetsforeninger over hele landet én eller flere aktiviteter som forebygger ensomhet, samt gir en bedre fysisk helse. Kvinner lever lengre enn menn, og er overrepresentert ved en rekke kroniske sykdommer. Vi vet fortsatt for lite om eldre kvinners helse, men vi vet at kvinner har andre symptomer enn menn. Dette kan føre til at man ikke gjenkjenner tegn på sykdom, og går for lenge uten å oppsøke hjelp. En rekke plager kan også forebygges og lindres gjennom målretta tiltak som kan gi god helsegevinst. Mange eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, men det betyr at vi må ta mer ansvar for egen helse, fremholder Stigen Berg.

Gratis «medisin»

Fysisk aktivitet er et godt dokumentert virkemiddel i forebygging og behandling av over 30 ulike diagnoser og tilstander. Det er Folkehelseinstituttet (FHI) tydelige på, og de baserer konklusjonen sin på en rekke omfattende og aner kjente forskningsstudier.

er også en viktig ressurs

– Særlig opprettholdelse av en sunn muskelmasse bidrar til å stoppe uttynning eller svekkelse av bein. Risikoen for fall og brudd hos eldre øker ved skrøpelighet og osteoporose senere i livet. Fordelene med å øke muskelmassen inkluderer bedre bentetthet og styrke. Det er aldri for sent å begynne, og litt er bedre enn ingenting, opplyser seniorrådgiver Stigen Berg.

Hvem er eldre - egentlig?

Eldre er gruppen 65 år og livet ut. Mange lever 30 år som pensjonister. Altså en tredel av livet som eldre. – I snitt er det de to siste årene i livet vi er pleietrengende. I aldersgruppa 70 til 80 år er det om lag 13 prosent som mottar tjenester. Resten, altså nærmere 9 av 10, greier seg helt fint selv. Med flere eldre blir antallet pleietrengende også høyere. Men det faller likevel på sin egen urimelighet at vi skal betegne de kommende eldre som en del av en skadelig og fryktet tsunami, eller en grå bølge. Kvinner i Norge lever stadig lenger, og de har flere friske leveår. Eldre er like forskjellige som alle oss andre, derfor er det viktig å huske på at eldre også er en viktig ressurs i samfunnet. De har både kompetanse og erfaring fra et langt liv. Et godt bevis på dette er at mange av de viktige aktivitetene

som drives i lokalforeningene er det ofte godt voksne damer som står for, sier seniorrådgiver eldre.

Hun legger til at flere eldre betyr at flere av oss blir pårørende.

– Pårørenderollen kan være krevende,

derfor hadde det vært fint hvis det er foreninger som kan holde åpne møter for denne gruppen. For de som ønsker å arrangere slike møter, er det midler en kan søke på, avslutter Anne-Bente Stigen Berg.

Fysisk aktivitet er viktig for å bidra til en høyere livskvalitet på eldre dager, og litt er bedre enn ingenting.

Å gå på Kløvertur, eller spise sammen er noen av de populære tilbudene som lokalforeningene tilbyr. Her er det Lyngsdalen sanitetsforening i Lyngen som har invitert til Kanskje kommer kongen …

– Felles aktiviteter er gode sosiale møteplasser som forebygger ensomhet, og styrker den fysiske helsen, sier Anne-Bente Stigen Berg.

Nye

Egenberedskapsråd (Foto: Ivar Kvaal/DSB)

Er du godt nok forberedt?

Onsdag 29. mai gikk regjeringen ut og skjerpet egenberedskapsanbefalingene. Ny beskjed var at folk må sørge for å klare seg med mat, vann, medisiner m.m. for syv dager. – Det er en anbefaling med et sterkt signal, sier avdelingsleder May Britt Buhaug.

Da svenske myndigheter lanserte sin egenberedskapskampanje for en del år siden, var anbefalingene sju dager. Tonen her hjemme var at det så man ikke nødvendigheten av, og at man ikke måtte overdrive og overdramatisere. Så tidligere var anbefalingene at du og jeg bør klare oss selv i tre dager, men nå er det altså utvidet til sju dager i Norge også.

– Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sine anbefalinger er at flest mulig må være forberedt på å klare seg selv i én uke ved kriser. Vi har vært med på å gi våre innspill til de nye rådene, og er glade for endringene. God egenberedskap er en investering

i trygghet for deg og dine nærmeste. I tillegg bidrar du til at myndighetene kan prioritere dem som trenger mest hjelp, opplyser May Britt Buhaug, avdelingsleder for Trygge lokalsamfunn.

Høyere beredskap Vi lever i en stadig mer urolig verden –blant annet som følge av klimaendringer, krig og digitale trusler. Selv om det meste av infrastruktur fungerer som det skal i Norge, må vi være forberedt på å bli rammet av ekstremvær, noe vi sist erfarte da uværet Hans slo til på større deler av Østlandet.

– Det er bare ett år siden flom førte til at tusenvis måtte evakueres, veier

ble stengt og togskinner ble oversvømt. Norge har vært nedstengt som følge av pandemi, og i tillegg kommer ulykker, sabotasjer, andre uønskede hendelser i lokalmiljøet og i ytterste konsekvens kan vi bli rammet av krigslignende handlinger, fremholder Buhaug.

Er du forberedt?

Hvordan vil du og dine nærmeste klare dere hvis strømmen blir borte for en lengre periode, eller vannet forsvinner. Eller hva hvis veiene er stengt slik at du ikke kommer deg til butikken.

– Dette var en realitet for mange under ekstremværet Hans. Også i år har store nedbørsmengder ført til at broer og

veinett har kollapset. Egenberedskap handler nettopp om å være forberedt på slike situasjoner, og er en investering i trygghet for deg og familien, og kanskje naboen som trenger litt assistanse, sier Buhaug.

Vi har vært med på å gi våre anbefalinger til de nye egenberedskapsrådene. Dette er noen av våre innspill:

• Ha nok sanitetsmateriell hjemme, som for eksempel bind og tamponger.

• Tenk også på de rundt deg som kan trenge hjelp i en krisesituasjon

• Viktigheten av å kunne førstehjelp og viktige tegn på akutt og alvorlig sykdom

• Tenk over hvilken informasjon du deler videre, ikke spre falske nyheter

Bekymret for de unge

Det er en gruppe som Sanitetskvinnene har tatt et ekstra ansvar for, og det er studenter.

– Mange av dem har nettopp flyttet hjemmefra, og bor på små hybler eller i kollektiv, og tenker kanskje ikke så mye på dette med egenberedskap. Våre omsorgsberedskapsgrupper har hatt stand på de fem forskjellige lokasjonene til Høyskolen Kristiania som til sammen har 9 000 studenter. I Trondheim sto omsorgberedskapsgruppa med informasjonsstand på Norges teknisk­natur vitenskapelige universitet (NTNU). Tilbakemeldingene fra studentene er at dette var nyttig kunnskap, og en svarte at han alltid stolte på faren sin. Det er fint, men hjelper lite hvis man ikke bor på samme sted, sier Buhaug.

Hennes tips er at det er smart å gjøre seg motstandsdyktig for da står man bedre rustet til å håndtere uønskede hendelser i hverdagen.

– Mange, spesielt i byene, har kanskje ikke så god plass til å ha store lagre, men da kan det vært lurt å samarbeide med naboene og fordele hvem som lagrer hva, sier avdelingsleder for Trygge lokalsamfunn, May Britt Buhaug.

Ved å være forberedt i en uke blir du bedre i stand til å håndtere alt fra små forstyrrelser i hverdagen til større kriser. I tillegg har du bedre tid til å planlegge veien videre om krisen skulle bli langvarig.

Husk at noen forberedelser er mye bedre enn ingenting!

- Vi møtte mange hyggelige og blide studenter, men dette med at mobilen og at nettet kan slutte å fungere, er nok noe de ikke helt kan se for seg, sier Toril Gulbrandsen i Oslo omsorgsberedskapsgruppe. Ida Fjeld fra Stavanger synes dette var viktig informasjon.

Norge har

en hær av frivillige

– Å kartlegge hva slags ressurser vi har, er utrolig viktig, fordi det viser noen sårbarheter vi har i landet vårt, sa generalsekretær Malin Stensønes.

Med disse ordene overrakte hun forsvarsminister Bjørn Arild Gram rapporten om hva frivillige beredskapsorganisasjoner kan bidra med, og hvilke ressurser de har tilgjengelig for å kunne bidra med i totalforsvaret av Norge.

– Det er mye alvor nå og vi må rigge oss på en annen måte, og se på hvordan vi bruker samfunnets ressurser, sa forsvarsministeren, og takket Sanitetskvinnene for rapporten.

Rapporten Frivillige beredskaps­

organisasjoner i fremtidens totalforsvar er utarbeidet av Forsvaret forskningsinstitutt (FFI) på oppdrag fra Norske Kvinners Sanitetsforening, som sammen med Heimevernet, Norsk Folkehjelp og Norges Røde Kors også er de finansielle bidragsyterne.

Kartleggingen viser at de tre organisasjonene på nasjonalt plan kan stille med flere tusen frivillige med grunnleggende, eller spesialisert kompetanse for å utøve beredskapsrelatert virksomhet.

Sikrer trygghet der folk bor Totalforsvaret skal sikre en best mulig utnyttelse av samfunnets begrens ede ressurser i forebygging, beredskapsplanlegging, krise- og konsekvenshåndtering i hele krisespekteret. Frivillige beredskapsorganisasjoner har en rekke roller og oppgaver i fredstid, men kan også representere en hær av frivillige som kan komme samfunnet til nytte i sikkerhetspolitiske kriser og væpnet konflikt.

(Bilde til venstre) Tilstede under overrekkelsen var forsvarsminister Bjørn Arild Gram, leder for utenriks og forsvarskomiteen på Stortinget, Ine Marie Eriksen Søreide, HV sjef, Frode Ommundsen, oberstløytnant Knut Are Bakke, sivil-militært samarbeid HV-stab, Elisabeth Longva, avdelingsdirektør samt Ingunn Moholt, fagdirektør totalforsvar i DSB, beredskapsleder Anders Thorheim og enhetsleder Kathrine Holden fra Røde Kors og assisterende generalsekretær Per Nergaard og seksjonsleder Ola Lislien fra Norsk Folkehjelp. Malin Stensønes og avdelingsleder omsorgsberedskap May Britt Buhaug.

– Frivillige organisasjoner er jo til stede overalt, alltid. Og vi når andre deler av befolkningen. Også deler av befolk ningen som myndighetene har vanskelig for å komme i kontakt med. Det er behov for å håndtere sammensatte trusler med ulike virkemidler. En satsing i den spisse enden må kombineres med en satsing på frivilligheten. Rapporten

løfter fram frivillige beredskapsorganisasjoners potensiale til å bidra i hele krise spekteret, fremhevet Stensønes.

Hun etterlyste større bevissthet knyttet til at myndighetene inkluderer frivilligheten i større grad fremover, og at de frivillige organisasjonene kan delta i de store nasjonale øvelsene.

– Behovet for mer samvirke er et punkt som trekkes frem i denne rapporten, sa hun.

I Ukraina har man erfart kraften til de frivillige, noe som har gjort at man anerkjenner hvor viktig rolle frivilligheten har.

– Dette er en erfaring vi har med oss til Norge, sa generalmajor og sjef for Heimevernet, Frode Ommundsen.

En øyenåpner

For oss var kartlegging en øyeåpner med tanke på ressurser, sa fagdirektør totalforsvar, Ingunn Moholt i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Hun trakk også frem kommunenes ansvar til å lage en ressursovervåking innen beredskapsarbeidet.

Foruten forsvarsminister Bjørn Arild Gram og leder for utenriks- og forsvarskomiteen, Ine Marie Søreide, var det også tilstede samarbeidspartnere og sentrale aktører innen landets totalforsvar representert ved: sjef for Heimevernet, generalmajor Frode Ommundsen, oberstløytnant Knut Are Bakke, sivilmilitært samarbeid Heimvernet-stab, Elisabeth Longva, avdelingsdirektør samt Ingunn Moholt, fagdirektør totalforsvar i DSB, beredskapsleder Anders Thorheim og enhetsleder Kathrine Holden fra Røde Kors og assisterende generalsekretær Per Nergaard og seksjonsleder Ola Lislien fra Norsk Folkehjelp.

– Norsk Folkehjelp, Røde Kors og Sanitetskvinnene jobber jo på forskjellige måter. Nå har vi stilt vår kapasitet til disposisjon og vist hva slags landsdekning vi har. Dette er viktig informasjon for myndighetene med tanke på hva slags ressurser frivilligheten besitter, understrekte Stensønes.

Ingrid R. Lorange Sammen med dere gjør vi en forskjell!

Hver dag bidrar tusenvis av frivillige til å skape gode liv i et trygt samfunn. Gjensidigestiftelsen har siden etableringen i 2007 hatt gleden av å støtte dette arbeidet

INGRID R. LORANGE (55) AKTUELL: ADMINISTRERENDE DIREKTØR GJENSIDIGESTIFTELSEN

Ved flere anledninger har vi samarbeidet med Norske Kvinners Sanitetsforening om viktige samfunnsutfordringer og oppgaver.

I august stod vi sammen på Arendalsuka og minnet politikerne om at frivilligheten ikke er gratis, og noe vi ikke kan ta for gitt. Det er en del av vår formålsrealisering å bidra med støtte til det fantastiske arbeidet som hver dag gjøres av tusenvis av frivillige over hele landet, men også myndighetene må sikre at frivilligheten har forutsigbare og bærekraftige rammevilkår. Totalberedskapskommisjonens rapport slo fast at frivilligheten har en sentral rolle i Norges beredskap, men pekte også på behovet for tiltak fra det offentlige for å ivareta dette fremover.

Gjensidigestiftelsen er tuftet på en tradisjon som er enda eldre enn Sanitetskvinnene. Tidlig på 1800-tallet ble de første bygdebrannkassene etablert som forsikringsordning i Norge. Gjensidige Forsikring, der stiftelsen er største eier

med over 62 prosent av aksjene, kan spores tilbake til 1816. I 1858 begynte brannkassene å gi deler av over skuddet sitt til forebyggende til tak i lokalsamfunnene, og stiftelsens utdelings virksomhet bygger på nettopp denne praksisen.

Stiftelsens visjon er å skape gode liv i et trygt samfunn. For å leve opp til den visjonen er vi helt avhengige av å kunne koble utdelingene våre opp mot aktivitetene til frivillige lag og foreninger. Vi er en av få stiftelser som har hele landet som nedslags felt, og nettopp der for er Norske Kvinners Sanitets forening med sine mange lokallag en verdifull samarbeidspartner når viktige samfunnsutfordringer og oppgaver skal løses.

Samarbeid er lett å snakke om, men ikke alltid like lett å få til i praksis. Vår erfaring er at Sanitetskvinnene er en god samarbeidspartner med respekt for ulike roller og ansvar. Dette så vi blant annet gjennom førstehjelpsdugnaden «Sammen redder vi liv», der stiftelsen i samspill med Helsedirektoratet bidro

til at flere frivillige aktører ga opplæring i livreddende førstehjelp. Sanitetskvinnene hadde ansvaret for å nå fram med informasjon og opplæring til eldre, samtidig som dere var en viktig sparringspartner i arbeidet med selve førstehjelpsdugnaden.

Sanitetskvinnene har bidratt i den pågående flyktningsituasjonen knyttet til krigen i Ukraina. Som en av sju fri villige organisasjoner, inviterte vi dem der for inn for å kunne iverksette nye til tak eller forsterke allerede pågående prosjekter. Både førstehjelpsdugnaden og flyktningeprosjektene er eksempler på vellykket samarbeid og hva vi kan oppnå når offentlige, private og fri villige aktører jobber sammen. Tidligere i år hadde vi gleden av å kunne støtte gjennomføringen av flere brann forebyggende «Trygghetstreff» for eldre. Vi gleder oss til å se resultatene av dette arbeidet, og ikke minst hva vi kan få til sammen også på andre arenaer. Takk for at dere gjør Norge tryggere.

Vi er en av få stiftelser som har hele landet som nedslagsfelt

Ga milliongave til Kvinnehelsehuset

– Pengene etter salget av sanitetshuset vil komme bedre til nytte hvis de kan brukes til å gjøre en forskjell. Ved å støtte Drammen Kvinnehelsehus, bidrar vi til å sikre et viktig kvinnehelsetilbud i lokalmiljøet.

Det sier leder av Konnerud sanitetsforening, Solveig Mundal.

– Saken om å gi en million kroner til Kvinnehelsehuset var oppe til behandling på vårt årsmøte. Forslaget ble enstemmig vedtatt. I forkant hadde vi hatt besøk av daglig leder Bente Bostrøm som fortalte om Kvinnehelsehuset. Da var vi alle enige om at dette ville være en gave som vil komme til nytte for alle kvinner som benytter seg av tilbudene og mulighetene som Drammen Kvinnehelsehus gir, sier Mundal. Hun under streker at kvinnehelse er ett av Sanitetskvinnenes hovedsatsingsområder, slik at arbeidet ved Kvinnehelsehuset er i god sanitetskvinne ­ ånd.

Sårbare grupper

Sanitetskvinnene har lange tradisjoner for å avdekke og utvikle behov hos sårbare grupper. Kvinner med innvandrerbakgrunn kommer dårligere ut enn norsk føde kvinner på en rekke områder innen seksuell og reproduktiv helse (SRHR).

Minoritetskvinner, og da spesielt flyktninger, tar oftere abort en norskfødte kvinner. I enkelte innvandrergrupper er kvinners tilgang til prevensjon dårligere enn i befolkningen ellers, og uønskede graviditeter hindrer dem tilgang på utdannelse og arbeid.

Flere dør

Derfor har Sanitetskvinnen søkt og fått innvilget om lag 500 000 kroner til et prosjekt som skal gi kvinnene økt helseinformasjonsforståelse innen SRHR, viktigheten av å oppsøke helsevesenet og delta på screeningsprogam. Prosjektet skal gjennomføres ved våre Kvinnehelsehus i Drammen, Bergen, Kristiansand og Oslo.

Selv om kvinner fra ikke-vestlige land har lavere risiko for all kreft samlet, samt kreftformer som blant annet i bryst-, livmorhals- og urinveier, dør ikkevestlige innvandrere oftere av brystkreft enn etnisk norske kvinner.

For å sikre kvinner med innvandrer-

bakgrunn og kort botid bedre tilgang til helsetjenester innen SHRH og livmorhalsprøver, er det behov for et gratis, lavterskeltilbud som gir tilrettelagt balansert informasjon i en ramme der kvinner kan kjenne seg trygge, og møte fagpersoner med kompetanse på kultursensitivitet.

Egne kvinnehelsedager

Gjennom Kvinnehelsehusene har vi bygget opp en ramme som kan egne seg godt for dette formålet, i samarbeid med både Kreft foreningen, Amathea og kommunale samarbeidspartnere, slik som helsestasjonene. Derfor har Kvinnehelsehusene en innretning som er en trygg og god arena for å arrangere kvinnehelsedager.

Øke kvinnenes helsekompetanse

Videre vil tilbudet om livmorhalsprøver og/eller innsetting av langtidsvirkende prevensjon på kvinnehelsehusene på samme tidspunkt eller påfølgende dager, øke screeningdeltakelsen.

Gjennom dette samarbeidsprosjektet kan man nå ut til målgrupper som det offentlige helsetjenestetilbudet vanligvis ikke når ut til, eller klarer å følge opp.

– Konnerud er en del av Drammen kommune, og derfor er det viktig for oss å støtte Kvinnehelsehuset som sanitetskvinnene driver i kommunen, sier Mundal. Fh: Malin Stensønes, Solveig Mundal, Cecilie Lange, Ranveig Schwenke, Kar Anne Liveng, Turid Willasen og Laila Jørgensen.

FÅ 10 UTGAVER

VELVÆRESETT FRA

I gave får du et deilig velværesett fra Oriflame, som inneholder leave-on nattmaske, næringsrik olje og rengjøringsgel.

Totalverdi kr 1777. Du sparer kr 1458, hele 82 %!

Kun 319,

SPAR 82% Send AL 65 til 2255

Få bladet rett hjem med fri frakt!

Hvis du

INGEBORG SENNESET FØDT: 1985 SIVILSTATUS: SAMBOER AKTUELL: FREDRIKKEPRISVINNER

så bør du! kan,

Ingeborg Senneset, journalist, forfatter, influenser og årets Fredrikkeprisvinner, våkner hver dag med en følelse av at hun ikke gjør nok. Selv om hun er en tydelig stemme i debatten om spiseforstyrrelser og feilinformasjon om helse, føler hun alltid at det er mer som burde gjøres. Denne indre driven har fulgt henne gjennom livet og er kjernen i hennes engasjement.

FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN

– Jeg prøver å bruke stemmen min slik at den betyr noe for noen, forteller hun. Men det er alltid en jeg ikke kan hjelpe, og det gir meg dårlig samvittighet fremfor stolthet.

Ingeborgs uro blir likevel til en kilde til energi. Hun mobiliserer styrke fra andres smerte og setter ord på det mange ikke tør å si høyt. Dette har juryen for Fredrikkeprisen lagt merke til, og i år ble hun tildelt Sanitetskvinnenes prestisjefylte hederspris for sitt arbeid.

– Jeg er veldig takknemlig for at jeg får prisen for det jeg gjør, og ikke det jeg er, sier hun ydmykt.

For Senneset er det en konstant kamp mellom det hun får til og det hun skulle

ønske hun kunne gjøre. Hun er opptatt av at selv den minste handling kan ha stor betydning, og at man må bruke den muligheten man har til å gjøre en forskjell. – Jeg tror på det jødiske ordtaket som sier at hvis du redder ett menneske, redder du hele verden. Det gir meg motivasjon til å fortsette, selv når det føles som jeg ikke rekker alt, sier hun engasjert.

Ordtaket er en henvisning til jøder under krigen, og setningen er fra jødenes Talmud.

Ytringsfrihetens forkjemper

Senneset er en utrettelig forkjemper for ytringsfrihet, noe som reflekteres i

hennes valg av mottaker for prispengene. Hun har valgt å donere beløpet til Norsk Pen, en organisasjon hun selv har vært en del av i nesten et tiår.

– Pengene går til det jeg står for og jobber for, og i Pen er det flinke folk som forvalter det godt, sier hun, og legger til med et smil: Jeg vil gjerne ha flere prispenger som jeg kan gi videre.

For Senneset er ytringsfrihet en ufravikelig del av et fungerende samfunn, spesielt når det gjelder helsevesenet. Uten ytringsfrihet, mener hun, vil pasienters rettigheter og behov kunne bli oversett.

– Hvis det ikke er ytringsfrihet i helsevesenet, har ikke pasientene noen sjanse, understreker hun.

Hun peker på hvordan feilinformasjon, særlig om helse, kan få alvorlige konsekvenser, og hvordan åpenhet og sannhet er viktige virkemidler mot dette.

Fra gårdsliv til storbyaktivisme

ferdighet ikke fikk stå uimotsagt. Som yngst av tre, var hun alltid opptatt av at alt skulle deles likt.

Men barndommen var ikke idyll. Foreldrene skilte seg da hun var tre år, og i den utvidede familien var noen personer svært religiøse, og hun hadde lenge angst for å komme til helvete. Allerede som barn begynte Ingeborg å slite med selvskading og spiseforstyrrelser, en kamp som skulle prege henne gjennom store deler av

alderen og til i dag, og det er 10 av de årene hun knapt husker siden hun var så dårlig. Likevel fant hun selv da små lommer for engasjement, og et høydepunkt en gang i året var å være bøssebærer. Hun var innlagt tre år på ulike psykiatriske sykehus. Det var en tung periode som hun ikke trodde hun skulle komme ut av.

– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli eldre enn 25 år, innrømmer hun. Jeg har jo prøvd å avslutte livet.

Ingeborg Senneset vokste opp på en gård i Flå i Sør-Trøndelag, hvor fri villighet var en naturlig del av hverdagen. Det var her hun først møtte Sanitetskvinnene, gjennom enken på nabogården. Disse tidlige møtene formet henne, og hun har senere opprettholdt kontakten med organisasjonen, både som foredragsholder og aktivist.

– Frivilligheten stod veldig sterkt i bygdekulturen jeg har vokst opp i, sier hun, og minnes barndommen hvor urett-

livet. Som 13- åring begynte Ingeborg å drikke alkohol og sette seg selv i farlige situasjoner.

– Jeg gjorde mye destruktivt i den perioden. Det er lettere at noen blir sint på deg, enn å måtte innrømme at du ikke har det bra og be om hjelp.

Hun brukte mange år på å klare å be om hjelp når det var tungt.

En reise gjennom mørket Senneset har hatt anoreksi fra 8 ­ års

I tiden hun var innlagt begynte hun å skrive. Bloggen hun startet, ble en livline. Den ga henne en måte å uttrykke seg på og en plattform for å dele sine erfaringer med verden.

– Gjennom åpenhet kan jeg gi folk et innblikk i psykiatrien, sier hun. Jeg ønsket å vise verden hvordan det er å være syk, å være innlagt, og hvordan man kan finne håp selv i de mest desperate situasjonene.

I 2017 ga hun ut boken Anorektisk, som ble en nådeløs skildring av hennes kamp mot sykdommen. Boken ble godt mottatt, ikke bare for sin ærlighet, men også for sitt usentimentale blikk på en sykdom mange misforstår.

– Det er viktig for meg å vise sykdommen slik den virkelig er, for å kunne bidra til mer forståelse og mindre stigma, forteller hun.

Ingeborg Senneset har jobbet som journalist i Aftenposten siden 2013, er influenser og driver med folkeopplysning på Instagram @ingeborgsenneset og er

Sakene jeg jobber med er mye viktigere enn min egen redsel

i tillegg utdannet sykepleier. Hun skriver bøker, holder foredrag og har i mange år jobbet som frivillig.

Fra selvvalgt ensomhet til kjærlighet Etter å ha vært gjennom år med kamp, både personlig og profesjonelt, var Ingeborg på et godt sted med jobb, leilighet, dating og venner, men fortsatt forsiktig med å slippe folk innpå seg. Hun var fortsatt ikke frisk, men hadde det bra. Hun ville være singel hele livet, trivdes godt med kun å ha ansvar for seg selv. Men livet hadde andre planer. Da hun møtte kokken Jimmy Øien, ble alle prinsipper om evig singeltilværelse lagt på hyllen.

– Jeg har aldri vært så midlertidig gal som da jeg forelsket meg for første gang, godt over 30 år, forteller hun med et smil. Det var helt sinnssykt, og jeg er fortsatt forelsket, men forhåpentlig ikke like gal som da.

Hun beskriver hvordan forelskelsen overveldet henne på en måte hun aldri hadde opplevd før, og hvordan møtet med Øien forandret livet hennes på uventede måter. I tre år har de nå bodd sammen i en leilighet i Gamlebyen i Oslo, sammen med bullterrieren Lucky.

Livet er kanskje ikke perfekt, men Ingeborg Senneset har lært å omfavne det uperfekte. Hun minner seg selv på hvor langt hun har kommet, og hun fortsetter kampen for de som ikke har en stemme.

– Jeg er egentlig en nervøs og usikker type som helst skulle vært under en stein med hunden vår. Men sakene jeg jobber med er så mye viktigere enn min egen redsel, og derfor fortsetter jeg, sa hun ved utdelingen av Fredrikkeprisen.

Fortsette å spre kunnskap

Selv om hun allerede har oppnådd mye, har Ingeborg Senneset fortsatt mange planer for fremtiden. Hun ønsker å fort-

sette å bruke stemmen sin til å kjempe for dem som ikke kan, og til å utfordre samfunnets holdninger til psykisk helse og ytringsfrihet.

– Jeg vet at jeg ikke kan redde hele verden, men hvis jeg kan bidra til å gjøre en liten del av den bedre, så er det verdt alt sammen, avslutter hun.

Med en utrettelig vilje til å stå opp mot urettferdighet, en evne til å være ærlig om det mest sårbare, og kjærlighet for både kunnskap og frihet, er Ingeborg Senneset et lys i mørket for mange. Prisen hun har mottatt, er en anerkjennelse av hennes innsats, men for Ingeborg selv er det arbeidet som fortsatt må gjøres, som driver henne videre.

– Jeg har fortsatt en lang vei å gå, og jeg håper å kunne bruke resten av livet mitt på å gå den veien, uansett hvor krevende den måtte være, sier hun.

Vi

markerte oss i Arendsdalsuka:

Fra beredskap til

Frivillighetens rolle ble debattert i Arendalsuka. Fv: Kommunikasjonsdirektør Lars-Erik Mørk, Gjensidigestiftelsen, Bente Asphaug, daglig leder, Frivillig redningsberedskap (FORF), Elisabeth Aarsæther, direktør Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), tidligere justisminister Tor Mikkel Wara og generalsekretær Malin Stensønes.

En uke i året møtes politikere og sivilsamfunn i Arendal, og vi var på plass. «Frivillig beredskap: Hva gjør vi hvis den forsvinner?», var første arrangement, sammen med Gjensidigestiftelsen.

baller

Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon mente at vi nå har kunnskapsgrunnlag nok, det er politisk handling som trengs.

Myndighetene ser ikke ut til å ha forstått at frivilligheten ikke er gratis. Private donasjoner kan ikke løse utfordringene alene. For kan vi tenke oss hva som ville skjedd om den frivillige beredskapen forsvant?

– Vi har kanskje ikke et samfunn lengre, hvis vi tar bort de frivillige. Frivillig beredskap var der før de profesjonelle. Den er umistelig, sa Jon Halvorsen, direktør i Hovedredningssentralen.

– Jeg er rørt av alle som gjør en innsats. Arbeid som ikke blir gjort, er det som synes. Det stille arbeidet vi ikke ser til vanlig, er utrolig viktig, sa Elisabeth Aarsæther, direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Håkon Skulstad, assisterende politidirektør, hadde også mange godord om frivilliges innsats, men la også vekt på at det er et stort ansvar å sende frivillige ut.

– De må ha riktig kompetanse og utstyr.

På spørsmålet om frivilligheten klarer å følge med på endringene i samfunn og trusselbilde, hadde vår generalsekretær

Malin Stensønes et klart svar:

– Spørsmålet er heller om myndighetene og politikerne klarer å følge med.

Hun la vekt på at vi må tenke helhetlig, og at omsorgsberedskap også er en viktig del, likevel får ikke N.K.S. en krone fra Justisdepartementet.

– Myndighetene klarer ikke å trygge befolkningen hvis ikke frivilligheten er der, sa hun.

Må vi ha baller?

Må vi ha baller for å få rett helsehjelp, spurte vi, og samlet beslutningstakere på helsefeltet til en debatt om hvordan vi kommer oss fra en kjønnsnøytral til en likeverdig helsetjeneste. Våre rådgivere Elisabeth T. Swärd og Liv Bjørnhaug Johansen innledet om hvordan kvinner og menn er forskjellige, og konsekvensene av at helsetjenestene ikke er tilpasset disse forskjellene.

– Den kjønnsnøytraliteten som gjennomsyrer norsk lovverk skaper ulikhet, og er ikke en garanti for likestilling, tvert imot, sa Swärd.

– På grunn av kjønnsskjevhetene i medisinsk forskning betyr kjønnsnøytralt ofte i praksis at det er tilpasset menn, sa Bjørnhaug Johansen.

Likestillings- og diskrimineringsombud

Bjørn Erik Thon mente at vi nå har kunnskapsgrunnlag nok, det er politisk handling som trengs.

Ståle Sagabråthen, fastlege og medlem av kvinnehelseutvalget, fortalte at interessen for kvinnehelse er økende blant fastlegene, mange vil på kurs om for eksempel overgangsalder.

– Det gjenstår fortsatt en stor jobb, for eksempel inneholder pensum i helseutdanningene alt for lite om kjønnsforskjeller, sa Sagabråthen.

Temperatur i debatten

Da politikerne Kamzy Gunaratnam (Ap) og Sandra Bruflot (H) debatterte, ble det mer uenighet. De er enige om at kvinnehelse må løftes, men ikke om hvordan endringene skal gjennomføres.

– Det er fake news at det ikke skjer noe på kvinnehelse, vi har satt i gang mye, og vi jobber med en egen kvinnehelsestrategi. Vi vil se ting i sammenheng, sa Gunaratnam.

– Det må være lov å si at det gjøres for lite og ting går for sakte. Vi har foreslått en rekke forbedringer på kvinnehelsefeltet som regjeringspartiene dessverre har stemt i mot, sa Bruflot.

Blir syke kvinner hørt?

Syke kvinner må jobbe gratis for å støtte hverandre. Det var hovedfunnet i en fersk undersøkelse Kvinnehelsealliansen la fram på sitt arrangement, der vi også var medarrangør. Undersøkelsen fra Respons Analyse viste at organisasjoner som jobber med kvinnehelse får lite støtte av myndighetene. Dette påvirker organisasjonens evne til å driftes, drive helsepolitisk arbeid og jobbe for sin interessegruppe.

Politikerne i panelet forsikret at de lyttet. Vi håper det vil synes i støtteordningene.

En venn

– Det som appellerte mest til meg var å få direkte kontakt med et menneske i en vanskelig situasjon, følge henne over tid og se resultatene, sier Trude.

TEKST: LINE SCHOU FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN

– Det som appellerte mest til meg var å få direkte kontakt med et menneske i en vanskelig situasjon, følge henne over tid og se resultatene, sier Trude.

Etter kort tid som ressursvenn, tok hun på seg å være leder for Ressursvenngruppa i Lørenskog.

«Sara» var isolert med eks-mannen de første to årene i Norge. Hun kom på krisesenter etter at sønnen fortalte læreren sin om volden hun ble utsatt for, og barnevern og politi ble koblet inn. Hun fikk god hjelp på krisesenteret, men hva skulle hun gjøre etterpå? Hun snakket ikke norsk, hadde ikke bankkonto og visste ikke hva NAV var. Hun kjente nesten ingen utenom eksens venner.

«Hvorfor går hun ikke bare?» sies det ofte om voldsutsatte kvinner. Da Trude Hetty Askeland hørte om Ressursvennordningen så hun en mulighet til å hjelpe.

i nøden

Sanitetskvinnene kunne stille med en hyggelig, voksen dame, en ressursvenn, som ville være en støtte for «Sara» i et helt år.

– Hun var så god å ha, forteller «Sara».

Møtte andre

Ressurvenngruppa arrangerte turer til lekeland og kino for voldsutsatte med barn, og andre sosiale treff der «Sara» traff andre i samme situasjon. En av dem viste seg å bo i samme blokk.

– Nå føler jeg meg trygg hjemme, jeg er ikke redd lenger, sier «Sara».

Hun har begynt å jobbe som renholder, og håper å ta fagbrev etterhvert. Over ett år har gått, og hun er trygg på å bo alene.

– Det er flott å se hvordan kvinnene får nytt nettverk og blir mer selvstendige, sier Trude.

Det er vanskelig å bryte

Det er vanlig å trenge flere forsøk før man klarer å bryte ut av et voldelig forhold.

Likevel er det også her noen få som går tilbake.

– Det er komplekst, noen føler kjærlighet og ansvar for eksen, på tross av at han har vært voldelig mot dem. Selvtillit og selvfølelse må bygges opp for å unngå at de går tilbake, sier Trude.

Dette er Ressursvenn

Ressursvenn er et gratis lavterskeltilbud i regi av Norske Kvinners Sanitets forening (N.K.S.) til voldsutsatte som skal etablere seg på egen hånd etter brudd med voldsutøver. Aktiviteten kobler en voldsutsatt med en frivillig ressursvenn, og de møtes så 2-4 ganger i måneden over en periode på 9-12 måneder. Kvinner over 23 år kan være frivillige i Ressursvenn. Alle må delta på obligatorisk kurs om vold i nære relasjoner og rollen som frivillig, fremvise politiattest og signere kontrakt og etikk­ og taushetserklæring. En rapport fra FAFO har vist at Ressursvennordningen hjelper voldsutsatte. Rapporten understreker at man i en reetableringsfase har omfattende emosjonelle, sosiale og praktiske behov, og at ordningen bidrar til å dekke dette. («Noen å høre til», FAFO, 2022).

Kontonummer for gaver: 1506 87 05662 / Vipps: 0803

Skriv gave i meldingsfeltet, og du bestemmer selv størrelsen på beløpet

Støtt oss!

Sanitetskvinnene jobber for å gjøre den forskjellen

som sikrer at vi alle kan bo i et trygt lokalmiljø.

Støtter du oss gir du et viktig bidrag til vårt arbeid.

Gi en gave til livs- viktig forskning på kvinnehelse

En minnegave er et godt alternativ til en blomsterhilsen når en kjær person er gått bort. Minnegaven vil være et verdifullt bidrag til vårt arbeid.

Slik kan du gi:

Kontonummer 1506.87.05662 merk med navn på den avdøde. Vipps til 0803 merk gaven med navn på den avdøde. Sett inn ønske om minnegaver nederst i dødsannonsen.

Dersom du som nærmeste pårørende ønsker et takkebrev med beløp og hvem som har gitt, kontakt vår rådgiver Siri: siri.mercado@sanitetskvinnene.no

Telefon 995 02 795

Din gave bidrar til å gjøre en forskjell

«Den beste gaven jeg fikk i år var den som ble gitt til en som trengte den mer.»

Bursdag, jul, jubileum, morsdag eller farsdag er fine anledninger til å gi en gave som gjør en forskjell for et annet menneske. Hver krone teller. Gleden av å gi handler ikke alltid om størrelsen.

Har du lyst til å gi noe i dag som betyr noe for andre i morgen, kan du bli en av våre fastgivere ved å skanne QR-koden, eller ta kontakt med Siri

Gi en gave for livet

Stadig flere mennesker ønsker å gi en gave i sitt testament. For mange er det en betydningsfull måte å la et engasjement leve videre etter at man har gått bort.

Takket være testamentariske gaver, har vi fått mulighet til å gjøre en forskjell. Vi jobber for kvinners helse og trygge lokalsamfunn.

Vi er veldige takknemlige for små og store bidrag til vårt arbeid for andre.

Ta gjerne kontakt med din lokalforening eller oss om du har spørsmål: Christina Johnsen Telefon: 917 20 230 christina.johnsen@sanitetskvinnene.no

Generalsekretær Malin Stensønes kunne ønske velkommen til fullsatt sal i Kimen Kulturhus i Stjørdal.

For

noen

damer

– og for en dag!

Kvinnehelse er

et tema som møtes med stort engasjement og ønske om mer kunnskap

ute i foreningene. En fullsatt sal med over 300 sanitetskvinner bekreftet dette under Fredrikkes dag i Stjørdal 1. juni.

Og det var en dag med gode fagforedrag, og ikke minst tips og råd om hva man bør gjøre for å leve en så aktiv alderdom som mulig, med best mulig livskvalitet ut i fra egen situasjon.

Det var også dagen mange hadde ventet på for å få svar på hvem som er verdig vinner av årets Fredrikkepris.

Når det knirker

– «Det knirker når jeg går», fortalte en eldre kvinne til meg en gang. Når vi blir eldre vil de fleste av oss oppleve at de knirker litt i kroppen. Vi blir stadig eldre, og kvinner lever lenger enn menn, men vi har færre friske leveår. 80% av de som er innlagt på sykehjem er kvinner, og over

50% av de som jobber i eldreomsorgen er også kvinner. Med økende alder øker risikoen for kroniske sykdommer, nedsatt funksjonsevne og skrøpelighet. Flere eldre kvinner vil gi samfunnsmessige utfordringer, og eldre kvinners helse og funksjon vil stadig bli viktigere i et folkehelseperspektiv, sa spesialrådgiver kvinnehelse Elisabeth T. Swärd.

Å ha gode år

I 2040 vil det være dobbelt så mange over 80 år som det var i 2018, og for første gang vil det være flere over 65 år enn under 20 år i Norge.

– Disse tallene er et viktig bakteppe for hvorfor det er viktig at vi som Norges

største kvinneorganisasjonen, setter eldre og eldre kvinners helse på dagsorden. Vi jobber også i tråd med den nye eldre reformen Bo trygt heime. Dette gjøres blant annet gjennom det viktige arbeidet som utføres i lokal foreningene, ved å tilrettelegge for sosiale møteplas ser og tilbud om fysiske aktiviteter. Kløver tur og prosjektet Kanskje kommer kongen bidrar til å redusere ensomhet og sosial isolasjon. Fysisk aktivitet forebygger benskjørhet, og vil kunne bidra til en helse som gjør at man kan klare å bo hjemme så lenge som mulig. Å gjøre det man ønsker betyr også økt livskvalitet, sa seniorrådgiver Anne-Bente Stigen Berg.

Diagnose kvinne

– Når kartet ikke passer med terrenget får kvinnene selv skylda, sa Liv Bjørnhaug Johansen, seniorrådgiver kvinnehelse. Hun har skrevet boken

DIAGNOSE: KVINNE Hvordan kvinnehelse havnet i medisinens blindsone.

Når kvinner oppsøker helsevesenet, møtes vi med mange forklaringer på våre «lidelser».

– Vi får høre at dette er noe som sitter mellom ørene, alle har vondt når de har mensen «så du må forsøke å fokusere litt mindre på det», eller så må vi stresse litt mindre og vi har også en fantasi som spiller oss et puss, sa Bjørnhaug Johansen.

Det at vi har en mer kompleks biologi er også forklaringen på at det er lettest å forske på hannrotter.

Dette er også årsaken til at Sanitetskvinnene krever en omlegging fra et kjønnsnøytralt, til et likeverdig helsevesen. Det kjønnsnøytrale helsevesenet skaper store forskjeller. Det er særlig viktig at kunnskapsnivået om kjønn og kvinnehelse i helseprofesjonsutdanningene og i helsetjenestene økes. Kunnskapsbasert praksis bør utvikles på bakgrunn av forskning, erfaringer fra praksis og pasientens egne ønsker og behov.

Kari Helen Alstad sikret seg flere eksemplarer av boka Diagnose kvinne: Hvordan kom kvinnehelse i medisinens blindsone, som er skrevet av Liv Bjørnhaug Johansen seniorrådgiver for kvinnehelse.

Fredrikkeprisen

Det var stående applaus da organisasjonsleder Marit Bjørnstad presenterte tildelingen av årets Fredrikkepris. Forslaget på vinneren var sendt inn av Flå sanitetsforening i Trøndelag.

– Det startet med at hun blogget, og sammen med dagboknotatene fra treårsperioden med sykehusinnleggelser. Hennes erfaringer både med sykdommen og møtet med helsevesenet ble til bok. Hun stopper ikke der med sitt engasjement. Som sykepleier, fagmenneske og samfunnsdebattant, går hun løs på helseinformasjon som ikke er

forskningsbasert. Informasjonen er faktabasert og kritikken er konstruktiv. For et ungt menneske som ikke trodde hun skulle bli over 25 år, og som påstår at hun er alt annet en uredd, er det imponerende hvordan hun setter dagsorden innen temaer mange tier om, eller ikke tør mene noe høyt om. Det er en ting som driver henne – nemlig engasjementet for sakene hun brenner for, og som er så viktige at hun ikke tør å la være å mene noe om. Kandidaten er nominert av sanitetsforeningen hun vokste opp med hjemme i Flå. Årets Fredrikkepris går til Ingeborg Senneset, avsluttet Bjørnstad.

Nord-Trøndelag

Fv: Organisasjonsleder

Hordaland.

hadde invitert til kake og kaffe for å feire Fredrikke Marie Qvams fødselsdag.

Marit Bjørnstad og fylkesleder Olaug Karin Borge fra N.K.S. Vestland,

Årets Fredrikkeprisvinner er journalist, forfatter og samfunnsdebattant, Ingeborg Senneset, som fikk overrakt prisen av organisasjonsleder Marit Bjørnstad.

KLØVERDAMEN UNNI YTTERGÅRD

Vi må tørre å spørre!

Unni Yttergård så hva den lokale sanitetsforeningen gjorde for nærmiljøet, og da gjorde hun som sin mor – ble Sanitetskvinne.

Hva fikk deg til å bli Sanitetskvinne?

Siden min mor var aktiv sanitetskvinne ble det ganske naturlig at også jeg ble med. Jeg så jo at sanitetskvinnene gjorde og gjør mye positivet for bygda.

Hvilke saker er du mest engasjert i? Kvinnehelse og hjelp til forebygging.

Sjøtun sanitetsforening møtes i gapahuken som vi har fått satt opp. Denne har Unni har vært pådriver og primus motor for å få på plass

Hvilke av N.K.S. sine arbeidsområder synes du er viktigst?

Kvinnehelse står mitt hjerte nærmest, samt hjelpe barn og ungdom som har det vanskelig.

Hva er det største du har opplevd som Sanitetskvinne?

Vanskelig å svare på, men syns det var fint å være til hjelp for barn med kreftsyke foreldre.

Har du hatt/har verv i organisasjonen?

Har vært leder for Sjøtun sanitetsforening.

Hvilke utviklingsmuligheter synes du organisasjonen har?

Legge til rette for samhold og aktiviteter for kvinnehelse, barn og ungdom I det hele tatt fortsette sitt gode arbeid.

Hva tror du er årsaken til Sanitetskvinnenes posisjon i ditt nærmiljø?

At vi viser vår eksistens og gjør noe som nærmiljøet har glede av.

Hvilke egenskaper bør en Sanitetskvinne ha?

Hun må være villig til å ofre noe av sin fritid til frivilligheten.

Hva er ditt beste vervetips og hvorfor mener du at alle kvinner burde bli Sanitetskvinne?

Jeg har vel akkurat ikke noen gode vervetips, men man skal ikke være redd for å spørre eller fortelle om hva Sanitetskvinnene rundt om i landet gjør. Er også stolt over at vi er med, og at vi er med i Frivillighetssentrene som igjen gjør en formidabel jobb for de svakeste.

Stien opp til gapahuken er ikke som andre stier, her finner du morsomme innslag.

Hvis det fantes et hedersfastelavnsris – hvilken Sanitetskvinne ville du gitt det til?

Vår tidligere fylkesleder i Troms, Wenche Kleveland.

Jeg syns det var fint å være til hjelp for barn med kreftsyke foreldre.

UNNI YTTERGÅRD

Velkommen

til det

52. landsmøte

Snart skal vi sees igjen. Fredag 27.september er det klart for organisasjonens 52. landsmøte i Tromsø.

Her skal det bestemmes hvem som skal lede organisasjonen de neste tre årene, og ikke minst skal vi legge

steinene

for hvor Norges største kvinneorganisasjon skal gå fremover, sier organisasjonsleder Marit Bjørnstad.

Hun gleder seg til at man igjen skal kunne avholde et fysisk møte, etter at landsmøte i 2021 måtte skje digitalt på grunn av pandemien.

For første gang siden landsmøtet i Tønsberg i 2018 kan vi møtes fysisk, både delegater, observatører og gjester. Dette er en viktig helg der vi tar de første skrittene på veien mot de neste årene for Norges viktigste kvinneorganisasjon. Landsmøtet vedtar den strategiske retningen og velger ledelsen for den neste perioden, fremholder Bjørnstad.

Landsmøte er organisasjonens høyeste myndighet. Her skal det diskuteres og vedtas innkomne forslag som skal bidra til utvikling, og hvilke oppgaver og formål som skal nås i perioden frem til det neste landsmøte i 2027.

Spennende saksliste

Sakspapirer en nå sendt ut og det er en lang og spennende saksliste, som foruten valg av ny organisasjonsledelse, inneholder over 90 forslag til vedtektsendringer.

Noen endringsforslag som har kommet inn fra foreningene støttes av landsstyret, og andre ikke. Slik fungerer demokratiet. Så er det opp til landsmøte og vedta hvilke endringer som til slutt

skal gjelde for organisasjonen.

En sak som nok vil skape, og har skapt engasjement, er forslaget til navneendring. Her skal det velges mellom følgende tre alternativer:

1: Formelt navn:

Norske Kvinners Sanitetsforening

Forkortes: N.K.S.

Logo: Kløver med N.K.S.

2: Formelt navn:

Norske Kvinners Sanitetsforening

Bruksnavn: Sanitetskvinnene

Forkortes: NKS

Logo: Kløver med NKS

3: Formelt navn: Sanitetskvinnene

Bruksnavn: Sanitetskvinnene

Logo: Kløver

Landsstyret går i inn for alternativ 2.

I tillegg til sakene om organisasjonens politikk og innhold, skal landsmøtet gjennomgå årsmeldingen med regnskap for perioden 2021­2023.

Det er videre utarbeidet to forslag til resolusjoner innen organisasjonens arbeids områder: kvinners helse og trygge lokalsamfunn.

Ønsker du å lese mer om hva som skal behandles av saker, og hvilke vedtektsendringer som er kommet inn, så gå på sanitetskvinnene.no – klikk deg inn på foreningsnytt og landsmøte 52 (eller søk på landsmøte i søkefeltet når du er inne på foreningsnett).

Jeg gleder meg til at vi igjen kan møtes fysisk. Landsmøtet er organisasjonens viktigste møteplass, sier organisasjonsleder Marit Bjørnstad.

Korreksjon til sak LM 08.2024

Valgkomiteens innstilling

Nominerende foreninger i kandidatpresentasjonen

Kjære alle!

I etterkant av utsendelse av landsmøtepapirene

har vi fått flere reaksjoner på at den utsendte presentasjonen av kandidatene ikke har alle nominasjoner med, noe som har ført til en ny gjennomgang.

I de utsendte saksdokumentene til landsmøtet er dessverre ikke alle nominasjoner fra fylkesforeninger og lokale sanitetsforeninger kommet med. Sekretariatet beklager at ved utsendelse av landsmøtepapirene i Sak 08.2024 Valgkomiteens innstilling er følgende nominasjoner ikke kommet med;

1. Vestfold Fylkesforening ønsker å presisere at de har nominert Marit Bjørnstad som organisasjonsleder og Lene Rønning Arnesen som første nestleder.

2. Østfold Fylkesforening ønsker å presisere at de har nominert Marit Bjørnstad som organisasjonsleder og Elisabeth Lyngås Nordbæk som sentralstyremedlem.

3. Møre og Romsdal Fylkesforening ønsker å presisere at de har nominert Marit Bjørnstad som organisasjonsleder. Lene Rønning Arnesen som første nestleder og Anniken Kjær Haraldsen, Merete Kvia og Trine Steien som styremedlemmer.

4. Bergen Sanitetsforening ønsker å presisere at de har nominert Marit Bjørnstad som organisasjonsleder og Edle Ørvig som styremedlem.

5. Drammen Sanitetsforening ønsker å presisere at de har nominert Marit Bjørnstad som organisasjonsleder.

Videre fremkommer det feilaktig at Rogaland FF har nominert Marit Bjørnstad.

I tillegg er det innkommet noen nominasjoner uten at det fremgår hvilken forening som står bak nominasjonen. Sekretariatet er også kjent med èn nominasjon som er innkommet til rett tid, men der kandidaten på forespørsel nå ikke ønsker å stille til valg.

De samlede nominasjoner fra fylkesforeninger (FF) og sanitetsforeninger (SF) til valg av organisasjonsleder er dermed som følger;

Marit Bjørnstads nominasjoner som organisasjonsleder er;

Agder Vest FF, Møre og Romsdal FF, Trøndelag Nord FF, Vestfold FF, Vestland Hordaland FF og Østfold FF.

Bergen SF, Drammen SF, Kristiansand SF, Leirådal SF, Leksdal SF, Oslo SF, Stiklestad SF, Volden SF, Østre Bærum SF.

Lene Rønning-Arnesens samlede nominasjoner er;

Møre og Romsdal FF, Oslo FF og Vestfold FF.

Bygdøy SF, Frognerparken SF, Groruddalen SF og Høybråten SF.

Noen foreninger har nominert flere kandidater til ulike styreplasser. I sakspapirene er det ikke vist til hvilken styreplass foreningen har nominert til, bare at foreningen har nominert.

Valgkomiteen vil presentere sin innstilling for landsmøtet i Tromsø og alle kandidater vil få mulighet til å presentere seg på landsmøtet.

Om dere fortsatt skulle savne nominasjoner dere har sendt inn til valgkomitéen som ikke er med i de utsendte landsmøtepapirene, eller presiseringene over, vær snille å melde det til valgkomiteens sekretær; laila.thomassen@sanitetskvinnene.no

Har dere spørsmål til prosess fremover bare ta kontakt med undertegnede.

Beste hilsen Malin

Presentasjon av alle kandidater

i alfabetisk rekkefølge

Marit Bjørnstad (68)

Drammen sanitetsforening

Yrke:

N.K.S. organisasjonsleder, pensjonert lærer og rektor

Verv i N.K.S.:

Organisasjonsleder, styremedlem i lokal- og fylkesforening

Kandidat til:

Organisasjonsleder

Nominert av:

Agder, Vest, Trøndelag, Nord og Vestland, Hordaland, Østfold,Vestfold, Møre og Romsdal fylkesforeninger, Leirådal sanitetsforening, Leksdal sanitetsforening, Kristiansand sanitetsforening, Oslo sanitetsforening, Stiklestad sanitetsforening, Volden sanitetslag, Østre Bærum sanitetsforening, Drammen sanitetsforening, Bergen sanitetsforening.

Hvilke utfordringer står

N.K.S. overfor?

Frivillig sektor i vårt samfunn står under press. Sam tidig som vår rolle er viktigere enn noen gang. Sanitetskvinnene står midt i denne utfordringen. Vi har en oppgave overfor det offentlige Norge ved å påpeke viktigheten av frivillig arbeid. Kvinnehelse er fortsatt et tema som må løftes frem over for politikere og andre myndigheter. Forskning på kvinnehelse trenger noen som går i front. Det gjør vi, og det skal vi fortsatt gjøre. Vi kan ikke si jobben er gjort før vi faktisk har likeverdige helsetjenester i Norge.

Vår stifter Fredrikke Marie Qvam sa at selvfinansiering er en av våre viktigste byggesteiner. Det tror vi fortsatt er riktig. Det er grunnlaget for forutsigbar virksomhet.

Vi økte medlemstallet vårt til 44 000 medlemmer i 2023, men vi ønsker å bli flere. Medlemsrekruttering er viktig, å finne de gode måtene å nå ut på krever at vi stadig tenker nytt, og vi må tenke langsiktig for samfunnet er i endring.

Hva er din styrke, og hva kan du tilføre vervet?

Jeg er en lagspiller som tør å ta ansvar for flokken. Å være styreleder både for SST og LST er ansvars fullt, arbeidskrevende og svært inspirerende. Jeg tør å stå i utfordringer og i vanskelige situasjoner der vi må gjøre valg og fatte krevende beslutninger som mottas på ulike måter ute i organisasjonen. Å formidle vårt budskap til små og store forsamlinger – i ulike settinger – er en viktig oppgave for en organisasjonsleder, noe vi ser på tilbakemeldinger fra foreningene.

Etter snart tre år som organisasjonsleder har jeg lært utrolig mye.

Min styrke ligger i kjennskap, kunnskap og kontinuitet.

Helén Botnevik (73)

Bergen sanitetsforening

Yrke: Styreleder, tidligere bedriftsleder

Verv i N.K.S.:

Styreleder Bergen sanitetsforening, nestleder i N.K.S. Olaviken alderspsykiatriske sykehus AS

Kandidat til: 1.nestleder, 2. nesteleder, styremedlem

Nominert av: Vestland, Hordaland fylkesforening, Bergen sanitetsforening

Hvilke utfordringer står N.K.S. overfor?

Styrking av lokalforeningene og bygging av et sterkt frivilligkorps vil være avgjørende for N.K.S. Aktualitet, relevans og engasjement er avgjørende for medlemsverving.

Engasjement lokalt i den

enkelte sani tets forening er bærebjelken i organisasjonen. Å styrke regionene vil kunne sikre N.K.S. en bærekraftig fram tid. Jeg ser at mangfoldet når det gjelder foreningenes størrelser, og evne til å fylle behov i dagens samfunn er svært varierende.

Vi i Bergen sanitetsforening har arbeidet svært selvstendig i de årene jeg har vært styreleder, og har også søkt informasjon og samarbeid sentralt. Jeg viser her blant annet til kontakt med sekretar iatet da vi ville lage et Kvinnehelsehus i 2018, spesielt rettet mot mor og barn. Vi ble pilot i søknad til DAM med positivt resultat.

For at N.K.S. skal være en kraft om 10 år må sekre tariatet finne beste måten å samarbeide med lokalforeningene på –Sammen er vi sterkest.

Hva er din styrke, og hva kan du tilføre vervet?

Jeg har tro på at kjerneverdiene i N.K.S. kan bidra til positiv endring både i organisasjonen og i samfunnet. Jeg har lang erfaring som gründer, bedriftsleder og ­ eier innenfor helse og bedriftsutvikling, i tillegg til styreverv innenfor miljø, olje ­ næringen og helse. Jeg har handlekraft, er analytisk, ser muligheter og engasjerer mennesker rundt meg til å se mulighetene, og til å mobilisere vilje til å handle.

Evnen til å se ressursene i det enkelte styremedlem er viktig i tillegg til å bidra til et sterkt, klokt, framtidsrettet lag i sentralstyret.

Birgitte Skjørholm

Dillan (47)

Verdal sanitetsforening

Yrke: Seniorrådgiver, Trøndelag fylkeskommune

Verv i N.K.S.:

Styreleder i lokalforening

Kandidat til:

Styremedlem, varamedlem

Nominert av:

Leirådal sanitetsforening, Leksdal sanitetsforening, Ness sanitetslag, Stiklestad sanitetsforening, Volden sanitetslag.

Hvilke utfordringer står N.K.S. overfor?

En av de største utfordringene vi står ovenfor er rekrut tering og omdømme. Vi må synliggjøre at N.K.S. er en dags aktuell og moderne organisasjon med et bredt samfunnsfokus som deltar i samfunnsdebatten lokalt og nasjonalt. Man må riste av seg stemplet om at sanitetskvinnene «bare» strikker sokker og binder fastelavnsris, men fokusere på målet med aktiviteten, og hva det fører til. Unge kvinner som kan bli medlemmer står ofte i en travel hverdag, og mange har liten tid til å bidra aktivt.

N.K.S. må være en arena for energipåfyll, fellesskap og samhold. Ikke en arena for stadig dårlig samvittighet og følelse av å ikke bidra nok.

Hva er din styrke, og hva kan du tilføre vervet? Jeg har erfaring fra organisasjonsarbeid og prosjektledelse, både gjennom frivilligheten og arbeidslivet. Jeg er løsningsorientert og liker å lete etter nye måter å løse utfordringer på. Tar ofte initiativ, har mange ideer og mener jeg er positiv og inkluderende. Liker langsiktig planlegging og strategiarbeid. Jeg vil også legge stor vekt på medlemmenes og lokalforeningenes synspunkter i utviklingsarbeidet. Det er der arbeidet gjøres!

Annikken Kjær Haraldsen (53)

Levanger unge sanitetsforening

Yrke: Regiondirektør i KS Trøndelag

Verv i N.K.S.: Sentralstyremedlem, tidligere medlem av vedtektskomitéen, tidligere lokalforeningsleder og fylkesstyremedlem

Kandidat til: 2.nestleder, styremedlem

Nominert av: Trøndelag Nord, Vestfold og Møre og Romsdal fylkesforeninger

Hvilke utfordringer står N.K.S. overfor?

Rekruttere og beholde medlemmer. Definere den nye frivilligheten, tilpasse behovene i samfunnet. Å nå fram til potensielle medlemmer og potensielle “brukere” av våre aktiviteter. Forut sigbar og til -

Presentasjon av alle kandidater

strek kelig finansiering, og politisk gjennomslag for våre fanesaker.

Hva er din styrke, og hva kan du tilføre vervet?

Engasjert og glad i folk, har lang og bred erfaring fra organisasjons ­ og styrearbeid, både i frivilligheten og politikk, jobber mye med strategi og utviklingsarbeid i arbeidet mitt i dag, dette kan jeg dra nytte av som styremedlem. Jeg trives med å dra ut og møte sanitetskvinner rundt i landet, noe som er en viktig del av sentralstyrevervet.

Grete Høgvoll (71)

Kongsberg sanitetsforening

Yrke: Pensjonist, tidligere postansatt

Verv i N.K.S.:

Styreleder og styremedlem i Kongsberg sanitetsforening, fylkes styremedlem, fast møtende varamedlem til Distriktsrådet til HV 03

Kandidat til:

Styremedlem

Nominert av: Buskerud fylkesforening, Jondalen sanitetsforening, Lier sanitetsforening

Hvilke utfordringer står N.K.S. overfor?

Den største utfordringen er å få yngre medlemmer.

Få fram temaer/saker som er aktuelle for de unge - (mer enn i dag).

Skolere tillitsvalgte bedre Oppfølging av nye lokallagsledere. Egen konferanse.

Ha flere møtepunkter, som regionale dagskonferanser med temaer som er aktuelle.

Jeg er opptatt av eldreomsorg, og at det kan bli mer penger til prosjekter som Kanskje kommer Kongen og lignende.

Kløvertur-gruppene bør også få mer fokus, aktiviteter er viktige.

Hva er din styrke, og hva kan du tilføre vervet?

Min erfaring fra organisasjons arbeid, omstillinger, forhandlinger og kursvirksomhet.

Har jobbet mye med beredskap i fylket.

Erfaringer med «arbeidsplassbesøk», lokalforeningsbesøk.

Kan ta ordet i forsamlinger.

Ikke redd for å si i fra.

Bruker få ord for å si det jeg mener.

Er direkte i talemåten.

Kirsten Jørgensen (64)

Sola sanitetsforening

Yrke: Geoteknisk rådgiver, leder av selskapets europeiske samarbeidsutvalg – pensjonist

Verv i N.K.S.: Styreleder lokalforening

Kandidat til: Styremedlem

Nominert av: Rogaland sanitetsforening

Hvilke utfordringer står

N.K.S. overfor?

Jeg ser en del utfordringer i årene som kommer.

Medlemsrekruttering, for å være i stand til å videreføre organisasjonens arbeid. Ha klare mål for samarbeidet med andre frivillige organisasjoner, for på den måten å utnytte synergier for hverandre. Ta konsekvensen av at Norge har blitt et flerkulturelt samfunn, og derfor styrke arbeidet mot nye landskvinner.

Hva er din styrke, og hva kan du tilføre vervet?

Jeg har, gjennom tidligere arbeid, fått stor erfaring i å få ulike kulturer og grupper til å arbeide sammen mot felles mål. Jeg er proaktiv, positiv og ikke redd for å ta på meg ansvar hvis nødvendig. Videre liker jeg veldig godt å samarbeide i team, for å oppnå de mål som blir satt. Jeg har ord på meg for å se andres kvaliteter, og bringe de med meg i videre arbeid. Jeg tror jeg kan bidra med å videreutvikle organisasjonens samarbeid med lokalforeningene.

Merete Elin Kvia (56)

Nærbø sanitetsforening

Yrke: Frivillighetskoordinator, lokalpolitiker, styremedlem i

N.K.S. Jæren DPS

Verv i N.K.S.: Sentralstyremedlem, lokalforeningsleder og nestleder

Kandidat til:

2. nestleder, styremedlem

Nominert av: Møre og Romsdal Fylkesforening.

Ølen sanitetslag

Hvilke utfordringer står

N.K.S. overfor?

Organisasjonen kan stå overfor flere utfordringer de kommende ti årene. Noen av de viktigste er:

Politisk påvirkning og gjennomslag: Å få gjennomslag for viktige saker kan være en utfordring, spesielt med stadige endringer i det politiske landskapet. Noe som krever økt innsats for lobbyvirksomhet, allianser og synlighet for å påvirke politikerne i vår favør. Medlemsengasjement og rekrut tering: Det kan være nødvendig å tilpasse aktiviteter, kommunikasjonsmetoder og medlems fordeler for å sikre at medlemmer forblir engasjerte og aktive. Fri villig bærekraft: Å finne møter å gjøre frivillige arbeid med fleksibelt og tilpas set moderne liv kan være nødvendig for å sikre organisasjonens bærekraft. Økt fattigdom og sosial ulikhet: Økende fattigdom og sosial ulikhet kan øke behovet for N.K.S. sine tjenester. Teknologisk tilpasning og digital inkludering: Å holde tritt med teknologiske endringer og sikre at alle medlemmer og brukere er inkludert i en stadig mer digital verden.

Hva er din styrke, og hva kan du tilføre vervet? Kjennskap til sakene, engasjement og åpenhet. Jeg ønsker å prioritere N.K.S.’ viktige saker, mens vi bygger videre på Fredrikkes arv med stolthet og ydmykhet.

Jeg vil jobbe aktivt med å engasjere lokalpolitikere for å øke bevilgningene til forskning på kvinnehelse. Å øke bevisstheten og støtten lokalt vil bidra til bedre helseomsorg for kvinner, og ha positive ringvirkninger nasjonalt.

Mine erfaringer fra kommunestyret gir et verdifullt perspektiv. Jeg vil alltid søke etter innovative løsninger, og muligheter for vekst. Jeg er klar til å lytte og lære.

Gjennom disse egenskapene håper jeg å inspirere andre til å jobbe sammen mot våre felles mål.

Presentasjon av alle kandidater

Veronica Lie

Midtskog (43)

Åkra sanitetsforening

Yrke: Helsefagarbeider, videreutdanning i psykisk helse

Verv i N.K.S.: Styremedlem i Åkra sanitetsforening, styremedlem i omsorgsberedskapsgruppen for lokalforeningene på Karmøy

Kandidat til:

Styremedlem, varamedlem

Nominert av: Åkra sanitetsforening

Hvilke utfordringer står

N.K.S. overfor?

En av utfordringene for N.K.S. de neste ti årene kan muligens være at vi ikke klarer å gjøre oss synlige nok. Det er viktig at det rekrutteres nok nye medlemmer fremover, slik at vi beholder medlemsmassen, både ute i distriktene og i de større byene.

Vi må gjøre foreningen vår interessant og attraktiv nok for de unge, slik at de melder seg inn og ønsker å drive arbeid sentralt og lokalt. Det er viktig at vi tar vare på historien til N.K.S., samtidig som vi skal tilpasse oss moderne tid.

Vi skal møte de unge der de er, være bevisste på at vi til enhver tid trenger nye medlemmer for å kunne sikre fremtidens drift rundt om i lokallagene. Da vil lokalforeningene klare å rekruttere unge nye medlemmer fremover, slik at videre drift av lokallag og vedlikehold for de med egne hus blir sikret. Dette vil sikre det gode arbeidet som i dag drives rundt i landet.

Hva er din styrke, og hva kan du tilføre vervet? Min styrke i et sentralstyre vil være å se lokalforeninger i distriktene. Jeg ønsker å bidra og påvirke til at lokal foreninger klarer å opprettholde driften på en god og bærekraftig måte.

Anita Miric (54)

Fjorden sanitetsforening

Yrke: Tolk

Verv i N.K.S.: Styreleder i Fjorden sanitetsforening, varamedlem i N.K.S. valgkomité (trukket i januar 2024)

Kandidat til: Varamedlem Nominert av: Valgkomiteen

Hvilke utfordringer står N.K.S. overfor?

I dag står N.K.S. overfor en viktig utfordring: rekruttering av unge kvinner. Unge kvinner i dag har ulike forpliktelser og prioriteringer. Vi må sørge for at organisasjonen kan tilby meningsfulle og relevante aktiviteter. Vi må tilby fleksible muligheter for deltakelse og engasjement som passer deres livssituasjon. Vi må synliggjøre de verdifulle mulighetene og bidragene de kan få gjennom å delta i vår organisasjon. De må føle seg velkomne og verdsatt. Gjennom å modernisere N.K.S. og tilby attraktive

muligheter for engasjement, kan vi sikre at vår organisasjon forblir relevant og etter traktet blant ulike aldersgrupper.

Hva er din styrke, og hva kan du tilføre vervet?

Gjennom livets mange utfordringer har jeg stått stødig og lært at selv i de mørkeste tidene kan vi finne lys. Oppvokst i tidligere Jugoslavia, har jeg sett krig og erfart tap på nært hold. Disse prøvelsene har gitt meg styrke og motivasjon til å bidra til samfunnet.

I over 20 år har jeg vært frivillig engasjert i ulike initiativer og organisasjoner. Denne erfaringen har ikke bare gitt meg en dyp forståelse for samfunnets behov, men også bygget opp min kompetanse innen frivilligheten.

Som tolk på oppdrag har jeg også vært vitne til de spesifikke utfordringene som minoriteter møter i helsetjenestene. Denne erfaringen har gitt meg innsikt i behovene til sårbare grupper og motivert meg til å jobbe for å sikre tilgang til kvalitetsomsorg for alle mennesker.

Samlet sett har mine erfaringer og kompetanse rustet meg til å møte ulike utfordringer med styrke og visdom. Jeg er fast bestemt på å fortsette å bidra til samfunnet, og kjempe for en mer rettferdig og inkluderende verden for alle.

Elisabeth Lyngås Nordbæk (66)

Fredrikstad sanitetsforening

Yrke: Pensjonist, sykepleier med tilleggsutdanning i organisasjon og ledelse, samt folkehelse og bred erfaring på ulike nivåer i helse ­ og sosialsektoren, brukerombud

Verv i N.K.S.: Varamedlem til styret i lokalforeningen

Kandidat til: Styremedlem

Nominert av: Østfold

Fylkesforening, Fredrikstad sanitetsforening

Hvilke utfordringer står N.K.S. overfor?

Videreutvikle strategisk tenkning og planarbeid.

Jobbe mot politisk nivå slik at våre saker blir innlemmet i politiske planer, og forankret i departementene.

Gjennomføre aksjoner og drive lobbyvirksomhet for å sette fokus på vårt arbeid.

Jobbe konkret så vel som strategisk i forhold til å fronte

våre saker i media.

Fortsatt fokus og press på arbeid for kvinnehelse og levekår.

Bidra til utvikling av tilpas sede utrednings ­ og behandlingsformer for kvinnelige pasienter.

Rekruttere nye medlemmer i alle aldre/ fra alle kulturer. Jobbe for gode rammevilkår og en sikker og stabil økonomi i N.K.S., og for å kunne finansiere prioriterte tiltak.

Hva er din styrke, og hva kan du tilføre vervet?

Jeg er god til å administrere og organisere, og har bred erfaring på ulike nivåer i helse- og sosialsektoren. Som brukerombud ivaretok jeg brukernes interesser overfor alle offentlige instanser.

Min styrke ligger også i å kommunisere og samhandle med andre, samt å bygge nettverk.

Ved siden av min faglige kompetanse har jeg personlig erfaring med helseutfordringer. Det gjør at jeg er spesielt opptatt av kvinnehelse og livskvalitet.

Jeg tar ansvar for tildelte oppgaver, og er motivert for å gjøre en innsats for N.K.S.

Lene RønningArnesen (64)

Bygdøy sanitetsforening

Yrke: Rektor

Verv i N.K.S.: 1. nestleder i sentralstyret, medlem av sentralstyret, nestleder i fylkesstyret, lokalforeningsleder, varamedlem i lokalforeningen

Kandidat til: Organisasjonsleder, 1. nestleder, 2. nestleder, styremedlem

Nominert av: Oslo, Vestfold og Møre og Romsdal fylkesforeninger, Bygdøy sanitetsforening, Frognerparken sanitets forening, Groruddalen sanitetsforening, Høybråten sanitetsforening

Hvilke utfordringer står N.K.S. overfor?

Jeg har stor tro på at vi gjennom arbeidet med bedre samhandling i organisasjonen vår vil fremstå som en mer tydelig organisasjon, og at vi vil stå mer omforent på våre satsninger. Bedre samhandling i organisasjonen er en utfordring for oss.

Vi bør øke i medlemstall, og vi bør få et større økonomisk handlingsrom i hele organisasjonen. Mange byer har et stort potensial for å få flere medlemmer.

Vi bør få inn flere yrkesaktive medlemmer både i styrer som tillitsvalgte og i foreningene. Vi må holde på lokalforeningen som grunnpilarene i organisasjonen vår. Kanskje bør vi få distriktskontor med ansatte hvis økonomien tillater det? Det er krevende å være fylkesleder med alle oppgavene det medfører.

Hva er din styrke, og hva kan du tilføre vervet?

Jeg har lang erfaring i arbeid med organisasjoner. Jeg har jobbet som leder av lønns- og forhandlingsavdelingen i det som tidligere var lærerens organisasjon, Norsk Lærerlag. Jeg har vært generalsekretær i Den Norske Jordmorforening og i Norsk Fysioterapi forbund. Jeg tenker min arbeids erfaring kan bidra til et godt styrearbeid, og i kommunikasjonen med resten

av organisasjonen.

Presentasjon av alle kandidater

Alle de organisasjonene jeg har arbeidet i er landsdekkende. Å forstå ulikhetene rundt om i Norge er viktig for å drive en landsdekkende organisasjon – for å få frem mangfoldet og mulighetene vi har til å påvirke og virke i hele landet. Jeg har også sittet i styret i organisasjonen «Voksne for barn» på landsbasis.

Min erfaring gjennom 15 år som rektor på ulike skoler i Oslo er også en verdifull erfaring og styrke. Jeg kjenner meget godt til barn og unges svært forskjellige levekår.

Therese Sivertsen (50)

Sandnes sanitetsforening

Yrke: Spesialrådgiver kvalitetsutvikling, KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Verv i N.K.S.: Nestleder i Sandnes sanitetsforening Kandidat til: Styremedlem

Nominert av: Sandnes sanitetsforening

Hvilke utfordringer står

N.K.S. overfor?

Utnytte potensialet i å formidle enda mer og tydeligere hva som er historien, hensikten og formålet med, samt aktiviteter og tiltak i regi av Sanitetskvinnene. Mange vet litt om hva vi gjør, men veldig mange vet veldig lite. Jeg oppdaget alle de fantastiske tiltakene og aktivitetene først da jeg ble medlem.

Rekruttering av yngre kvinner, både fordi kvinne -

helseproblematikk rammer og angår flere og flere yngre, og fordi vi trenger en mobilisering av generasjonene under oss for å sikre Sanitetskvinnenes fortsatte eksistens og posisjon.

Hva er din styrke, og hva kan du tilføre vervet?

Jeg brenner for å tilrettelegge for kunnskapsformidling, møteplasser, likepersonsutveksling, aktivt antistigmaarbeid, samt kunnskap om rekruttering til Sanitetskvinnene, i alt vi kommuniserer og alt vi gjør - enten det er på lokalt, regionalt eller nasjonalt nivå.

Jeg blir inspirert og engasjert i det å skape åpne og trygge møteplasser der vi setter kvinnehelse på dagsorden, med spennende, dagsaktuelle temaer som også er av politisk interesse.

Jeg har et brennende ønske om at vi, gjennom ulike tiltak og aktiviteter, og selvsagt gjennom å bli mer kjent også blant yngre.

Jeg synes det er utrolig viktig at vi kan stimulere til at flere tør og vil snakke åpent om kvinnehelse, at man våger å stille spørsmål, står tryggere i møte med leger og øvrig helsevesen, står sammen og nettopp får økt vår felles kunnskap om både utfordringer og muligheter, og dermed kan lede vei både for seg selv og for andre.

Norill Iren Frislid Solheim (71)

Krokane sanitetsforening

Yrke: Flyktningkonsulent, pensjonist

Verv i N.K.S.: Sekretær for Krokane sanitetsforening

Kandidat til: Styremedlem, varamedlem

Nominert av: Krokane sanitetslag

Hvilke utfordringer står N.K.S. overfor?

Rekruttering av nye medlemmer. I en tid der frivilligheten blir fremsnakket, må det jobbes med hvordan vi kan engasjere nye og unge medlemmer.

Opplæring av medlemmer i bruk av IKT tror jeg er én av flere nøkler.

Opplæring av tillitsvalgte. Vi har et flott innhold i N.K.S. sine organisasjonspermer. Med det å forstå at innholdet skal leses – der tror jeg vi har en lang vei å gå.

Hva er din styrke, og hva kan du tilføre vervet?

Har utdanning og yrkeserfaring som er relevant i forhold til oppgaver sanitetskvinnene har som satsingsområder. Har vært ansatt i a-etat, i dag nav, i ca.18 år, deretter ca. 10 år i sosialetaten i Florø, i en periode som flyktningkonsulent. Har vært med i kommunepolitikken i ca. 12 år. Kjenner til, og har kunnskap om, hvordan vi som organisasjon kan være med å påvirke «systemet». Være aktiv på områder der vi sanitetskvinner ønsker gjennomslag for våre interesser.

Har fått inn sanitetsarbeid med morsmelken. Var ikke større enn at jeg satt på kjøkkenbordet hos mor og sorterte farger på fjør som ho skulle binde på fastelavnsris. Far skar bjørk og tok med hjem.

Jeg trives godt med lagarbeid, godt samarbeidsklima og at alle skal bli hørt. Setter demokratiske spilleregler høgt, noe som jeg ser som viktig, om en organisasjon skal ha positiv utvikling.

Trine Steien (42)

Harstad sanitetsforening

Yrke: HR-rådgiver, bioingeniør

Verv i N.K.S.: N.K.S. sentralstyremedlem, styremedlem Troms fylke sanitetsforening, styreleder og styremedlem i Harstad sanitetsforening, nestleder i Narvik Unge Sanitet, komitémedlem for Fredrikkeprisen

Kandidat til: Styremedlem

Nominert av: Vestfold og Møre og Romsdal fylkesforeninger. Bryggja sanitetslag

Hvilke utfordringer står N.K.S. overfor?

De neste ti årene vil N.K.S. stå overfor en rekke utfordringer som krever målrettet innsats og strategisk tenkning. En av de sentrale utfordringene er å tilpasse seg, og møte de stadig skiftende helsebehov, samtidig som tilgangen til helsepersonell svekkes.

Dette inkluderer å håndtere økende forekomst av livsstilssykdommer, demografiske endringer som en aldrende befolkning, samt utfordringer knyttet til psykisk helse.

Det er viktig å fortsette å jobbe for å redusere helseforskjeller, og sikre tilgang til helsetjenester for alle. Sanitetskvinnene må innta en ledende rolle i å opprettholde distriktssamfunnene og tilhørende tjenester.

Vi må spille en aktiv rolle i å fremme løsninger innen bærekraft og miljøvern. Jeg er ikke i tvil om at vår organisasjon sammen vil hånd tere utfordringene, og være en positiv drivkraft.

Hva er din styrke, og hva kan du tilføre vervet?

Jeg er tydelig og faglig dyktig, med evne til å se helheten av beslutninger som fattes, og har høy arbeidskapasitet. I dag arbeider jeg som rådgiver ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Kombinert med min bakgrunn som bioingeniør gir dette meg god kjennskap til helsevesenets utfordringer.

Erfaring fra lokalt arbeid har gitt meg kjennskap til både utfordringer og muligheter på grasrotnivå.

Som yrkesaktiv mamma representerer jeg en viktig medlemsressurs. Gjennom min tid i sentralstyret har jeg vært en del av organisasjonens endringer de siste tre årene, og jeg ønsker å fortsette dette arbeidet for å møte organisasjonens, samfunnets og medlemmenes behov de neste tre årene.

Presentasjon av alle kandidater

Veronica Helen Ørpetvedt (47)

Åkra sanitetsforening

Yrke: HMS-leder

Verv i N.K.S.:

Medlem av jubileumsog 8. mars-komiteen

Kandidat til:

1. nestleder, 2. nestleder, styremedlem

Nominert av: Åkra sanitetsforening

Hvilke utfordringer står

N.K.S. overfor?

N.K.S. er en frivillig organisasjon som har livets rett i lang fremtid! For å kunne fortsette med det gode frivillige arbeidet er vi avhengig av rekruttering av «yngre krefter».

Jeg mener at N.K.S. fortsatt skal hete N.K.S., og at vi sammen skal bruke tid og ressurser på å bygge en enda sterkere og større medlemsmasse ved å blant annet å tilby nyttige

aktiviteter og arrangement for kvinner i sin beste alder og unge jenter.

Aktuelle tilbud kan være å lære seg å lage sunn og god mat, sette opp budsjett, skrive en god jobb-søknad og CV, eller å være med på dugnads arbeid som de ser gjør en for skjell. Sist nevnte kan være å delta i beredskapsarbeid, være «besøksvenn» på gamlehjemmet eller kanskje leksehjelp for barn og ungdom.

I mitt lokallag har man en «yngre» og en «moden» forening. Mitt ønske og mål er at vi skal få til å rekruttere jenter fra ungdomsskolealder, til en egen avdeling/ forening.

Hva er din styrke, og hva kan du tilføre vervet?

Helt fra jeg gikk i barnehagen har andres ve og vel vært viktig for meg. Ved å sitte i sentralstyret kan jeg bringe videre de gode innspillene mine med-medlemmer har. Jeg er ikke redd for å ta ordet, og liker å jobbe både i team og selvstendig, alt etter hva jobben krever.

Det er viktig å våge å «gå nye veier» samtidig som det er viktig å lære av fortiden. N.K.S. har alle de samme grunnverdiene som jeg har, derfor syns jeg at det er ekstra flott å få kunne få lov å stille til valg for en plass i sentralstyret.

Edle Ørvig (65)

Bergen sanitetsforening

Yrke:

Fungerende daglig leder i Bergen sanitetsforening

Verv i N.K.S.: Kandidat til: 2. nestleder, Nominert av: Bergen sanitetsforening

Hvilke utfordringer står

N.K.S. overfor?

Nå frem til politikere og potensielle støttespillere for å få etablert forutsigbar het med hensyn til finansieringskilder. Nytenking i forhold til aktiviteter som det offent lige ikke dekker. Bli en foretrukken forening i forhold til frivillighet.

Strukturere frivillighetsarbeidet med gode og enhetlige systemer.

Strategi for hvordan unngå at mindre lokalforeninger forsvinner, på grunn av mangel på nye og yngre medlemmer.

Hva er din styrke, og hva kan du tilføre vervet?

Genuint interessert og godt oppdatert på ny teknologi, strategisk og innovativ anlagt, og svært resultatorientert. Er en god lytter som kan samle tråder/argumenter. Løsningsfokusert.

Visste du at …

Sanitetskvinnenes landsmøter har lange tradisjoner for å sende ut klare krav som de mener må innfris i saker som organisasjonene har vært opptatt av. På landsmøtene har det også blitt vist resultater av deres arbeid.

Bergen

Under landsmøte i Bergen i 1925 kunne man allerede få på bordet resultater av satsningen i arbeidet med å spre kunnskap om riktig barnestell, og spesielt innen ernæring. I 1900 i Bergen døde 186 gutter pr. 1 000 levende under ett år. I 1910 var tallet sunket fra 186 til 94, og i 1920 var tallet ytterligere sunket til 56 døde pr 1 000 levende. Funnene ble fremlagt for Sanitetskvinnene av skolelegesjefen i Bergen, dr. L. Stoltenberg.

Narvik

I erkjennelsen av helsesøstrenes betydningsfulle arbeid, og for å søke å bedre deres arbeidsforhold, vedtok Landsmøte etter forslag fra forstanderinde Gudrun Arentz denne resolusjon:

«Norske Kvinners Sanitetsforening samlet til sitt 20. landsmøte henstiller til Stortingets Sosialkomité å sørge for at Helsesøsterloven hurtigst blir satt ut i livet.»

Lovens hensikt var å gi helsesøstrene en formell utdanning og rolle i det norske helsevesenet.

Oslo

Norske Kvinners Sanitetsforenings landsmøte i Oslo 29.-30. juni 1976 støtter Rådet for Eldreomsorgens henvendelse av 4.mai 1976 til sosialministeren om alenerom på aldersinstitusjoner. Landsmøte ba sosialministeren om å ta de nødvendige skritt for å sikre innretninger som gjør dette mulig. «Det er en menneskerett å ha eget rom når oppholdet på en institusjon blir langvarig», het det i begrunnelsen.

Populær sommertur

Røyken sanitetsforening arrangerer alltid morsomme og interessante sommerturer. I år gikk turen til Klässbol Veveri som ligger i nærheten av Arvika i Värmland. Styret hadde lagt opp til en innholdsrik og fin tur. Vi ble møtt av en av innehaverne som hadde en interessant historie å fortelle. Veveriet er en gammel familiebedrift som startet med å veve for bønder som dyrket sitt lin selv og leverte det til veving

Årets ildsjel

Inger Lund Olsen fra Halden Sanitetsforening er kåret til Årets Ildsjel for 2023.

Det var en stolt og ydmyk Sanitetskvinne som kunne motta prisen under Haldengallaen 2024 for sin solide innsats gjennom mange år. Hun har en egen evne til å inkludere alle i sin forening. Prisvinneren har brent for frivillighet, og vier nå mye av sin tid i sanitetsforeningen etter 50 år som sykepleier. Olsen har vært pådriver for å starte opp, og er leder for omsorgsberedskapsgruppa som i dag teller 43 medlemmer.

Inviterte «Kongen» på grillmat

Lyngsdalen sanitetsforening i Lyngen har hatt sitt første Kanskje kommer kongen arrangement. Foreningen inviterte bygdas hjemmeboende innbyggere over 80 år på grilling og sosialt samvær den 12. juni. Dette var en invitasjon som slo godt an, og nesten alle kom. Det ble kos og god mat, og mange fortellinger fra tidligere tider. En koselig ettermiddag.

Æresmedlemmer

Inger C. Audensen (t.v.) og Mildrid Risebrobakken er to spreke sanitetskvinner, som fortsatt er aktive sanitetskvinner i en alder av 91 år. Som det høres og bør etter lang og tro tjeneste, så er de begge nå tildelt æresmedlemsskap i Hamar sanitetsforening. Her er de i full sving, som vanlig, med å binde fastelavnsris.

Æresmedlem i Hjerpetjønn

I anledning foreningens 80 årsjubileum ble Vigdis Mørken utnevnt til æresmedlem i foreningen. Fv: fylkesleder Ragnhild Evensen, æresmedlemmet og leder av foreningen, Anne Lise Skaug.

Frivillighetsprisen tildelt Soen Eng Yap

I 2009 bidrog hun til å stifte Nesbyen Sanitetsforening. Hun har vært et svært sentralt og aktivt medlem i styret siden den gang. Hun har også vært leder i lange perioder. Av aktiviteter som hun har fått til gjennom i Sanitetsforeningen kan nevnes prosjektet: Verdensmat på norsk – møteplass for personer med utenlands bakgrunn som bor i Nes (2017-2020). Middag for eldre gjennom prosjektet «Kanskje kommer Kongen» én til to ganger pr måned de siste 5-6 årene. Mammografitilbud til kvinner under 50 og over 70 år, samt fredagsturer. Under ekstremværet Hans sørget hun og beredskapsgruppa for å bidra. Det er ikke bare kommunen som har sett hva Eng Yap har av ressurser for sitt lokalmiljø. I 2013 fikk hun kongens fortjenestemedalje i sølv.

Æresmedlemmer i Såner og Hølen

I år har vi i Såner og Hølen

Sanitetsforening to damer som innehar kriterier for å bli æresmedlem. De har begge hatt styreverv utover det å være vanlig styremedlem over flere perioder. Mai-Britt Bro (t.v.) er 77 år, og har vært medlem siden 1975 og har vært kasserer i 20 år. Aud-Kari Langli Johansen er 84 år, og har vært medlem siden 1978, og kan se tilbake på 27 år som leder og før det var hun nestleder i syv år.

Startet i arbeidsgruppe under Biri sanitetsforening

Inger-Lise Kolbergsrud og Aslaug Bjørkvold startet opp som sanitetskvinner på 70-tallet i en arbeidsgruppe under Biri sanitetsforening. Begge to spilte en viktig rolle da Redalen sanitetsforening så dagens lys i 2014, og er nå tildelt æresmedlemskap i den relativt unge foreningen.

Før jul sørger de, og mange andre sanitetskvinner, for å steke lefser og kjøttkaker i FUS Redalen barnehage. Når det gjelder kakebaking har man mistet tellingen over deres bidrag.

Går av etter 30 år

Karin Kvistad har vært en viktig bidragsyter for Østre Toten sanitetsforening, og har nå vært på sitt aller siste møte som materialforvalter. Et viktig verv som hun har skjøttet i nærmere 30 år, og derfor ble det gjort litt ekstra stas på henne i møtet. Kvistad er også foreningens æresmedlem. Gjennom 30 aktive år i sanitetens tjeneste så har man vært med på litt av hvert av viktige oppgaver i lokalmiljøet. Sammen med leder Lise Grindvoll Jensen, tar de her en «tur» gjennom bilder og avisutklipp som dokumenterer sanitetens aktiviteter gjennom mange år.

Påskehest

Sanitetskvinnene i Kvam sanitetslag sørget for å pynte hesten Klebberblakken til påske med bogring, påskeegg og selvfølgelig påskehøner. Hesten står som et populært landemerke utenfor Kiwi Kvam Rudland Dagligvare AS.

Kanskje kommer kongen

I forrige nummer av Fredrikke var det en reportasje fra Kanskje kommer Kongens påskelunsj på Kongsberg, der det ble litt navnestokking i bildeteksten. Sanitetskvinnen helt til høyre i bildet er Berit Karine Stensvold. Vi beklager.

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) ble etablert i 1896 og er med sine 44 000 medlemmer Norges største kvinneorganisasjon.

Likestilling handler om kvinnehelse

I Norge er det ikke likestilling innen helse. Kvinnehelse blir fortsatt underprioritert, derfor er Sanitetskvinnene den fremste bidragsyteren til forskning på kvinners helse for å rette opp skjevhetene.

Sanitetskvinnene fremmer kvinners helse og livsvilkår, bidrar til en inkluderende oppvekst og skaper trygge lokalsamfunn. Dette gjør vi gjennom frivillighet, forskning, politisk påvirkning og ideelle virksomheter.

Sanitetskvinnene er Norges største kvinneorganisasjon med 44 000 medlemmer fordelt på 550 lokalforeninger. I 128 år har våre frivillige bidratt gjennom aktiviteter og fellesskap, og stått i front for kvinneliv og folkehelse.

Har du lyst til å bli medlem?

Gjennom et medlemskap støtter du Sanitetskvinnenes arbeid lokalt, nasjonalt og globalt. Ønsker du å bli medlem så kan du gjøre det på vår hjemmeside: sanitetskvinnene.no

Ønsker du å støtte vårt arbeid, bruk kontonummer: 1506. 87. 05662

Medlem eller aktiv frivillig?

Du bestemmer om du vil være aktiv frivillig eller ikke. Har du lyst til å være aktiv bestemmer du selv hvor mye tid du vil bruke på å være frivillig. Foreningene har mange forskjellige aktiviteter der din innsats gjør en forskjell for andre. Sjekk med din lokale Sanitets forening om hvilke aktiviteter de har.

Frivillig arbeid betyr også fellesskap med andre mennesker. Sammen skaper vi et bedre samfunn for alle.

Bli bedre kjent med oss!

Besøk oss på nettsiden sanitetskvinnene.no, og følg oss på Facebook Norske Kvinners Sanitetsforening

Er du allerede medlem?

Gå gjerne inn på foreningsnett sanitetskvinnene.no og klikk deg inn. Her finner du veiledere og faktaark til aktiviteter, kampanjemateriell, info om arrangementer, styringsdokumenter og diverse maler og profileringsmateriell.

Medlemsservice – ring: 995 02 795

Sentralbordet – ring: 24 11 56 20

Eller skriv til oss – epost: medlemsservice@sanitetskvinnene.no info@sanitetskvinnene.no

Postadressen er: Kirkegata 15, 0153 Oslo

Facebook: Norske Kvinners Sanitetsforening Instagram: @Sanitetskvinnene Twitter: @SanitetKvinnene

UTGIVER Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut tre ganger i året og har et opplag på cirka 44 000 eksemplarer. Bladet distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S.’ grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam. Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde. Innsendt materiell vil ikke bli returnert. Redaksjonen ble avsluttet 12. august 2024.

REDAKTØR Beate Framdal epost: fredrikke@sanitetskvinnene.no

UTGAVEANSVARLIG Beate Framdal

MATERIELLFRIST NR 3/2024 4. november 2024

DESIGN OG PRESENTASJON Magnolia design as TRYKK Ålgård Offset AS ANNONSER fredrikke@sanitetskvinnene.no

Telefon: 915 52 882

FORSIDEFOTO Per-Åge Eriksen

SVANEMERKET Ålgård Trykk, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljømerking av papir, trykkfarge og hele trykkprosessen.

ISSN 0808-3878

Ønsker du ikke å motta medlemsbladet Fredrikke? Mottar din husstand mer enn ett eksemplar? Ta kontakt på medlemsservice@sanitetskvinnene.no eller på telefon 995 02 795. Oppgi medlemsnummeret du finner på bladet.

Ta gjerne kontakt med oss!

Tryg Forsikring heier på Sanitetskvinnene

Som stolt samarbeidspartner til Norske Kvinners Sanitetsforening ønsker vi å bidra med det vi kan best. Forsikringer. Som medlem får du opptil 25 % rabatt på dine forsikringer hos Tryg.

Ønsker du å prate med en forsikringsrådgiver for å få et tilbud på forsikringene du faktisk trenger, kan du enkelt kontakte oss på telefon 915 04040 eller via skjema på tryg.no/nks

i samarbeid med