Fredrikke nr. 4 2022

Norske Kvinners Sanitetsforening I nr. 4 I desember 2022 I 107. årgang

Ingen frihet uten rettigheter

Vi står på kjempers skuldre. I 1896 etablerte

Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog og Cecilie

Thoresen Krogh fra Norsk Kvindesagsforening, Norske Kvinners Sanitetsforening.

Starten var preget av opprør mot konservative og undertrykkende mannsdominerte forsamlinger, tydelige krav om kvinners deltagelse på lik linje som menn, og et ønske om å bidra til tryggere lokalsamfunn på egne premisser. I bakgrunnen ulmet krigstrusselen fra Sverige om Norge valgte selvstendighet.

Allerede på det det første møtet fikk foreningen over 100 nye medlemmer. Uredde gikk de i front. De etablerte foreninger over hele landet, snakket kvinners sak ved alle anledninger, produserte sanitetsmateriell og laget en beredskapsorganisasjon som skulle bidra i både krig og kriser. Gjennom trygg marsj bygde de Norges største kvinneorganisasjon.

Det går en linje fra våre formødre til dagens Sanitetskvinner. N.K.S er fortsatt Norges største kvinneorganisasjon. Å være der for andre er fortsatt Sanitetskvinnens kjerneoppdrag. Å sette fokus på urett, urettferdighet og etablere tjenester og aktiviteter som bidrar til bedre helse, og skaper trygge lokalsamfunn er fortsatt vårt hovedoppdrag. Igjen opplever vi krig på vårt eget kontinent og mange opplever utrygghet og en krevende økonomisk situasjon. Vi skal være der så andre får det bedre i krevende tider også fremover.

På Fredrikkes gravsten står det «Frihet. Stemmerett. Folkehelse». Om jeg skulle omskrive det til dagens kjerneaktiviteter i N.K.S ville jeg si likestilling, medvirkning og kvinnehelse. Medvirkning er grunnleggende i et demokrati, for mange holdes fortsatt utenfor.

Det er ikke likestilling innen helse. Årets statsbudsjett viser dessverre at vi har langt igjen før vi kan si at det er en reell satsing på kvinnehelse. Resultatet blir at alt for mange ikke får grunnleggende helsehjelp.

Dette temanummeret viser for eksempel hvordan kvinner, barn og også menn rammes av vold. Vold i nære relasjoner er vårt samfunns største voldsutfordring, og krever politisk oppmerksomhet og reell satsing. For mange er terskelen for å delta i samfunnslivet for høy, det kan være eldre som opplever ensomhet, minoritetskvinner som har lite nettverk, barn fra lavinntektsfamilier som ikke har råd til å delta i aktiviteter. Gjennom tilbud og aktiviteter bidrar Sanitetskvinnene til å skape trygge og gode møteplasser, etter hva som er det lokale behovet.

Jeg har lyst til å takke alle dere som på hver deres måte bidrar til å gjøre en fantastisk innsats for å gjøre en forskjell, enten som frivillig, ansatte på veiledningssentrene og virksomheter, samt ansatte i sekretariatet.

Jeg gleder meg til å forme fremtidens sanitetsforening sammen med dere!

Med ønske om en fredelig, og riktig god jul til dere alle!

Malin Stensønes, generalsekretær

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Kjære alle sammen!

I høst har jeg hatt gleden av å møte mange Sanitetskvinner, lokal- og fylkesledere og styremedlemmer. Hver gang blir jeg like stolt, glad, og takknemlig over engasjementet og profesjonaliteten alle så tydelig viser.

Uten medlemmer er det ingen organisasjon. Når en forening forteller om aktivitetene sine, sier de ofte først at de tror de egentlig ikke gjør så mye, men jeg blir blåst av banen.

For bare å nevne noe: Det er basarer, eldretreff, Lesevenn, kløverturer, skolefrokoster, Språkvenn, vaksinevakter og beredskapsarbeid. Vi gjør en forskjell. Det er arbeidet som er vår kapital, og som beriker og sikrer gode og trygge lokalsamfunn. For alle.

Vi skaper et felleskap som er viktige møteplasser i bygd og by. Vi skal gjøre som vi alltid har gjort, nemlig å ta imot kvinner, eldre og unge med åpne armer. Hos oss skal alle med. Dette er helt i tråd med Fredrikkes ånd.

Vår nye generalsekretær Malin har kommet inn med kraft og styrke, varme og engasjement. Sammen med dere vet jeg at vi vil bevege oss i stø kurs mot 2030.

I skrivende stund er arbeidet med for slag til neste års statsbudsjett i full gang. Likestilling betyr at kvinnehelse må løftes innen både forskning og behandling, og vi vil ha øremerkede midler. Vår generalsekretær, og fagansatte i sekretariatet sørger for at N.K.S. er representert i komitéhøringene som er knyttet til våre respektive arbeidsområder. Målet er å få midler og oppmerksomhet til de sakene vi mener må løftes for at vi alle skal få et likestilt helsetilbud, trygge lokalsamfunn, som er en viktig del av vårt omsorgsberedskapsarbeid, og vi må fortsatt jobbe for nulltoleranse for vold mot kvinner. Vi blir stadig eldre, og det betyr at det er flere som trenger å få tilbud om aktiviteter som legger liv til årene.

Før jeg avslutter må jeg nevne forberedelsene til etablering av Kvinnehelsehus. I løpet av neste år vil vi ha opptil fem Kvinnehelsehus i full drift. Tenk at vi kan tilby alle kvinner, også de mest sårbare, et tilbud de opplever som trygt å oppsøke. Og ikke minst gi dem håp og troen på en fremtid. Nå, mer enn noen gang, er dette et utrolig viktig arbeid, som jeg håper mange av dere vil ta del i.

Vi må aldri glemme at det er med hode og hjertet vårt velferdssamfunn er bygget. Det er viljen til å gjøre en forskjell for andre som er byggesteinene våre formødre la ned, da de gikk opp veien til dagens velferdssamfunn.

Jeg ønsker dere alle en god jul, og et godt nytt år!

Marit Bjørnstad Organisasjonsleder

- Selv om både kvinner og menn er utsatte så er det i stor grad kvinner som utsettes for de mest alvorlige formene for vold og overgrep. Det er også stor overvekt av kvinner blant ofre for partnerdrap, sier Stine Torgersen i N.K.S.

Mange voldsutsatte

oppsøker ikke hjelp

Årlig har krisesentrene i Norge om lag 20 000 henvendelser. – Vold er et samfunnsproblem, et helseproblem og en likestillingsutfordring som rammer på tvers av sosial tilhørighet, sier Stine Torgersen, rådgiver for voldsfeltet i N.K.S.

Mellom 1600 ­ 2000 kvinner bor hvert år på et av landets krisesentre. De oppsøker beskyttelse fra hjemmet som skulle ha vært en trygg havn, ofte sammen med barna sine.

Den siste Forekomstundersøkelsen viser at 8 % kvinner og 2 % menn årlig ut set tes for grov vold av sin partner. Likevel er det mange som ikke har oppfølging, eller som oppsøker hjelp på et krise senter, hos politiet, NAV eller helseapparatet, og det estimeres at så mange som 70 ­ 90 % av kvinnene som utsettes for vold av partner, ikke oppsøker hjelp.

– Disse tallene er veldig beskrivende for hvor tabubelagt vold er. Media skriver ofte

om de mest alvorlige tilfellene av vold som drap og seksuelle overgrep, men det som kategoriseres som de mindre alvorlige formene for vold, kan også være veldig alvorlige og skadelige. De som utsettes for denne typen vold kan tenke at det som skjer meg er ikke like alvorlig, det snakkes ikke om, og man anerkjenner kanskje ikke at det man opplever kan kategoriseres som vold. Ettersom dette er et såpass stort problem i samfunnet, for kvinnehelse og likestilling, så er dette en viktig sak for Sanitetskvinnene hvor vi bidrar med ulike aktiviteter, politisk påvirkning, og med utvikling av nye tiltak fremover, sier hun.

Store konsekvenser for samfunnet

Det å utsettes for vold har alvorlige konsekvenser for individet først og fremst, men konsekvensen av vold er beregnet å koste samfunnet rundt 25 milliarder kroner i året.

– Det kom ut to rapporter i juni i år, den ene om kommunenes oppfølging i re ­ etableringsfasen, og den andre om myndighetenes forebyggende innsats

Våre aktiviteter:

Ressursvenn ­ vår hovedaktivitet innenfor voldsfeltet. Ressursvenn ble startet som et prosjekt i samarbeid med Oslo sanitetsforening, N.K.S. og Oslo krisesenter i 2016. I 2019 fikk vi midler for å utvikle et nasjonalt tilbud, og per i dag har vi aktivitet tilkoblet 10 krisesentre, og Ressursvenn er en aktivitet i flere lokalforeninger.

Kurs i negativ sosial kontroll ­ N.K.S. tilbyr både et fysisk kurs og et e ­ læringskurs om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Trygg Sammen ­ vi jobber med å utvikle en ny modul om vold i verktøy pakken «Trygg Sammen». Dette er verk tøy som er utviklet for personer som har begrensede norskkunnskaper, og kan benyttes i ulike sammenhenger. Verktøyet skal være en støtte for å snakke om vold og usunne relasjoner på

mot vold i nære relasjoner, og begge var ganske nedslående. Det er jo noe av årsaken til at Sanitetskvinnene har egne ressurser på dette fordi det ikke er noe tilbud, og det jevnt over er veldig dårlig oppfølging for de voldsutsatte i tiden etter opphold på krise senteret, sier Torgersen.

Selv om både kvinner og menn er utsatte så er det i stor grad kvinner som utsettes for de mest alvorlige formene for vold og overgrep. Det er også stor overvekt av kvinner blant ofre for partnerdrap. Sanitetskvinnene går i bresjen for å bryte tabuer og bekjempe vold mot kvinner, og vold i nære relasjoner.

Vold er kvinnehelse

– Vold som skjer i hjemmet skal ikke anses som et privat problem. Utfordringene som utsatthet kan medføre er såpass alvorlige at det bør være et fokusområde innenfor kvinnehelse også. Vi hadde en kvinnehelsedebatt i høst der viktige områder ble løftet frem, men vi så at vold ikke fikk fokus i denne

debatten. Det er kanskje fordi vold er veldig skam ­ og tabubelagt, både for de som utøver og de som blir utsatt. Derfor må sentrale aktører, som for eksempel N.K.S. ta ansvaret for å sette det i fokus. Det er omtrent 7000 politisaker i året på vold, og vi antar det er store mørketall. Samtidig vet vi at flesteparten ikke oppsøker hjelp, da er det tydelig at vold i nære relasjoner må være et større forebyggende fokus i samfunnet.

Det å leve i vold over tid kan føre til både psykiske og fysiske plager, slik som redusert livskvalitet, sykmeldinger og fravær på jobb, skolegang, relasjoner, i tillegg kan det ha store konsekvenser for den seksuelle helsen. For å bryte skam og tabuer så håper Torgersen at folk skal engasjere seg.

– Sanitetskvinnene er i en særskilt posisjon i landet. Med den kraften vi har i nærmiljø og lokalsamfunn, med Sanitetskvinnenes omsorg og engasjement, så kan lokalforeningene være en bidragsyter med å bryte tabuet, og sette fokus på vold.

en enkel måte, og for å senke terskelen for å prate om denne tematikken.

Samtykkealliansen ­ en allianse med flere organisasjoner som jobber for å få en samtykkelov i Norge.

Rød knapp - Stopp vold mot kvinner - en allianse med flere organisasjoner der vi jobber med å sette fokus på vold. Alliansen har to årlige arrangementer, på Arendalsuka og den 25. november, som er FNs internasjonale dag for avskaf else av vold mot kvinner. Alliansen har jevnlige aksjoner med utdeling av røde knapper i Oslo.

16 dagers kampanjen ­ starter 25. november med FNs internasjonale dag for avska f else av vold mot kvinner og går til 10. desember, der vi har særlig fokus på vold i våre digitale kanaler, og gjennom andre arrangementer.

Tryggere Kvinner ­ prosjektet startet i 2022 og går ut 2023, og skal komme frem til tiltak for forebygging av vold i nære relasjoner. Lavterskel tiltak som lokalforeningene kan jobbe med i sitt lokalsamfunn for å forebygge vold.

Politisk påvirkning – ulike politiske saker vi jobber med for å påvirke fram til 2025. Eksempler på noen av våre politiske krav:

• Forebygging av vold - Myndighetene og utdanningsinstitusjonene må sikre voldskompetanse inn i fagplan for høyere utdanning til alle relevante yrkesgrupper.

• Rettigheter for oppfølging av voldsutsatte ­ Alle kommuner i Norge må sette av ressurser til en familievoldskoordinator.

• Frivillighetens rolle på voldsfeltet

Myndighetene må sikre at Ressursvenn/mentorordning for voldsutsatte har en plass på statsbudsjettet

Da vold mot kvinner

Kvinnehuset i Rådhusgata 2 var et utgangspunkt for mange større kvinnepolitiske aksjoner, her under etablering av Krisesenteret. Kvinnene måtte male, reparere og fikse alt på dugnad.

(Foto: Sven­Erik Svendsen / Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.)

Ordnet på stedet (O.P.S.) sto det i vakt­

journalen til politiet da man før i tiden

rapporterte tilbake at patruljen hadde vært på husbråk. Ofte hadde mannen i huset

banket både kone og barn.

Av og til ble mannen, spesielt hvis han var full, tatt med inn til politistasjonen og satt til «tørk» som det het, altså en natt i drukkenskapsarresten, slik at kona og ungene fikk fred resten av den natten. I hvert fall.

Siden kona ikke ville anmelde mannen ble det ikke reist noen stra f esak. Familievold var nettopp det, et familieanliggende. Og dette var heller ikke noe man snakket om, heller ikke til nærmeste slektninger. Skammen var for stor.

Dessuten eksisterte ikke ordet kvinnemishandling.

Uten anmeldelser, ingen statistikk. Uten tallenes tale er det vanskelig å få dokumentert behovet, eller å få etablert aktuelle hjelpetilbud.

Noen turte

Så begynte man å snakke om det. De nye kvinnebevegelsene vi fikk på 70-tallet satte lyset på dette «private» anliggende. Drap ble riktignok registrert som drap, men kvinner ble utsatt for grov og omfattende vold uten at samfunnet tok ansvar. Noen kvinner turte etter hvert å fortelle. Og «grasrota» trodde på kvinnenes voldshistorier, og så begynte kravet om etablering av Krisesenter å presse seg opp og frem til våre politikere.

I 1976 ble det arrangert en internasjonal konferanse i Brussel, og her sto kvinner frem med, og vitnet om sine egne liv med mishandling. Da som nå, mange hadde levd i et voldsregime i flere år.

Krisetelefon

Året etter var Krisetelefonen i Oslo i drift fra kl. 19.00 til 07.00. Det var et gratis lavterskeltilbud, betjent av frivillige. Gjennom dokumentasjon av tallet for antall oppringninger på Krisetelefonen, og intens lobbyvirksomhet, ble landets første krisesenter Camilla opprettet i Oslo i 1978. Kvinnebevegelsen fikk etter hvert støtte fra alle politiske partier for saken sin.

Først i 1988 kom de stra f erettslige endringer på familievoldsfeltet som endret særdeles karakter, da ble det innført såkalt av ubetinget o f entlig påtale.

Det vil si at familievold er like alvorlig som annen vold, og skal anmeldes av politiet.

I 2010 kom loven om krisesenter som sier at kommunen er ansvar for å ha et slikt tilbud, blant annet gjennom interkommunale krisesenter.

Jobben med å stoppe vold mot kvinner er ikke over, selv om vi har fått flere verktøy til å bekjempe den. Antall kvinner og barn som bor på krisesenter holder seg dessverre relativt stabilt.

Kilder: Kvinnehistorie.no, idunn.no og Kilden.no og Store Norske Leksikon.

Broen

Etter

brudd med overgriper opplever mange voldsutsatte kvinner å stå helt alene, uten nettverk. I vårt prosjekt, Ressursvenn, får de voldsutsatte en frivillig som støtter dem i den svært sårbare fasen når de skal etablere seg på nytt.

til et liv uten vold

Uten nettverk eller tilbud om aktiviteter som gjør at man er en del av et trygt og godt fellesskap øker sjansen for at voldsutsatte kvinner går tilbake til gjerningspersonen. Foto:Shutterstock

– I dag har vi nærmere 40 koblinger. En kobling er en frivillig ressursvenn for en kvinne som enten har bodd på et krise senter, eller som hatt kontakt gjennom å være dagbruker, og som skal reetablere livet sitt. En frivillig Ressursvenn skal være en støttespiller og et medmenneske i denne perioden,

opplyser Eli Beenfeldt, seniorrådgiver vold mot kvinner.

Å være den ene

Uten sosialt nettverk og støttespillere er det stor risiko for at voldsutsatte kvinner går tilbake til overgriper, og vi ønsker å bidra til å gjøre det lettere for

voldsutsatte å finne sine egne ressurser, bygge nettverk og komme seg videre etter volden. Sjansen for å returnere tilbake til gjerningspersonen er mindre om man har et nettverk rundt seg, sier Beenfeldt. I dag har Sanitetskvinnene samarbeid med ti krisentre, blant annet Oslo og Kristiansand.

Lokalforeninger rundt omkring i landet koordinerer prosjektet i tett samarbeid med de lokale krisesentrene og Sanitetskvinnene sentralt. Ressursvennen og den voldsutsatte møtes ca. en gang i uka for å ta en kopp kafe eller gå en tur sammen. Ressursvennen kan også bistå med praktiske ting ved behov, som jobbsøking eller det å være med på en boligvisning. En Ressursvenn kan også være en veiviser inn til samfunnet, og bistå med å finne relevante aktiviteter hos Sanitetskvinnene. Dette kan bidra til å bygge nettverk og spille på personens ressurser.

Likeverdige

Det er viktig at forholdet mellom de voldsutsatte og ressursvennene oppleves som likeverdig.

– For de frivillige som har gått på kurs, men som ennå ikke er blitt koblet sammen med en voldsutsatt, ønsker vi å utvikle andre aktiviteter som kan være med på å forebygge vold mot kvinner, sier seniorrådgiver Beenfeldt.

Deg og meg

Kvinner som har blitt med i Ressursvenn har ulik bakgrunn og har vært utsatt for ulike typer vold, deriblant kvinner som

har vært utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og/eller tvangsekteskap. I en sårbar livssituasjon kan vi alle trenge en trygg hånd, som en Ressursvenn.

– Frivillige ressursvenner bør være over 23 år og må kunne sette av 2­ 4 møter i måneden i en periode på 9 ­12 måneder. De får opplæring i temaer som traumer, vold i nære relasjoner, taushetsplikt og grensesetting. Hver enkelt Ressursvenn må være egnet og godkjent før en kobling med en voldsutsatt. Politiattest kreves, sier Beenfeldt.

Ettervern og oppfølging

Hun poengterer at det er et stort behov for ettervern og oppfølging av voldsutsatte kvinner, noe som også påpekes i undersøkelser som er blitt foretatt.

– I dag er dette tilbudet sprikende, og det er manglende samhandling ute i kommunene. Dette er noe våre lokalforeninger kan sette på dagsorden for lokalpolitikerne. Vi mener at det of entlige må sørge for at alle kommuner har en aktiv handlingsplan mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, der kommunenes krisesentertilbud står i sentrum av arbeidet. En handlingsplan

Bidrar til nytt liv uten vold

Forskningsinstituttet NOVA evaluerte Ressursvenn i 2019. Forsker Eirin Mo Danielsen fra Velferdsforskningsinstituttet Nova presenterte sin evaluering som viser at det å ha en Ressursvenn bidrar til at voldutsatte kvinner ikke flytter tilbake til voldsmannen.

Konklusjonen var at de aller fleste voldsutsatte har opplevd å få god støtte og hjelp gjennom å delta i tiltaket, og at prosjektet fyller et hull i arbeidet med å følge opp de voldsutsatte. En av de utsatte uttalte: «Det er faktisk en veldig god ting å lære å leve igjen, eller som å føle seg normal. Hver gang jeg er med henne, så føler jeg meg bare som jeg gjorde da jeg var med vennene mine hjemme, sier en av de kvinnene om sin Ressursvenn.

Ressursvenn fikk i 2019 midler fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) for å forebygge negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

- I vårt innspill til statsbudsjettet har vi bedt om fem millioner kroner for å sikre dekning av mentorordningen Ressursvenn til minimum halvparten av landets krisesentre. Evaluering viser at ordningen fungerer, påpeker seniorrådgiver Eli Beenfeldt.

bør stille krav til oppfølgingen av voldsutsattes utfordringer som tilrettelagte helsetjenester slik som tannlege, gynekolog og rett til psykisk oppfølging. Det bør knyttes krav til økt kompetanse om helsee f ekter av vold blant alle som kan komme i kontakt med voldsutsatte. I tillegg kommer utfordringer når det gjelder bolig og arbeidsliv, fremholder Beenfeldt.

Hun mener at det må på plass et tverr faglig samarbeid slik at man får en samordning av de tilbudene som voldsutsatte har behov for, spesielt med tanke på å bidra til bedre psykososial og praktisk oppfølging av voldsutsatte og til å sikre reetablering.

Bidrar til nytt liv uten vold

Forskningsinstituttet NOVA evaluerte Ressursvenn i 2019. Forsker Eirin Mo Danielsen fra Velferds forskningsinstituttet Nova presenterte sin evaluering som viser at det å ha en Ressursvenn kan bidra til at voldutsatte kvinner ikke flytter tilbake til overgriper

Knappen alle bør bære

Flere hundre tusen nordmenn bærer den røde knappen som et symbol på at arbeid mot vold mot kvinner er viktig.

24. november ble mange flere knapper delt ut, og var en kick­start på 16.dagers kampanjen som starter 25. november på FNs internasjonale dag for bekjempelse av vold mot kvinner.

I solidaritet

Et viktig ledd i å bekjempe vold mot kvinner er synliggjøring av problemet. Et av alliansens mål er derfor å få så mange som mulig, folk i gata, alle politikerne på Stortinget og i regjering, samt andre opinionsdannere – til å bære knappen for å vise at de vil bidra til å stoppe alle former for vold mot kvinner, sier seniorrådgiver vold, Eli Beenfeldt. Lokalt har sanitetsforeningene sørget for at mange av landets ordførere, lokalpolitikere og rikspolitikere bærer knappen.

Årlig konferanse

I tillegg til politisk påvirkning og utdeling av knapper, arrangerer alliansen hvert år en nasjonal konferanse i forbindelse med den internasjonale FN ­ dagen mot vold mot kvinner 25. november. Følg med på alliansen Rød knapp – Stopp vold mot kvinner­ på Facebook for mer informasjon

om den årlige konferansen. – I år arrangerte Sanitetskvinnene den 25.november et webinar med en paneldebatt som ble ledet av Sofia Frøysaa, med fokus på oppfølging og etter vern av voldsutsatte kvinner. Fikk du ikke med deg webinaret på selve dagen, så ligger det på Youtube, opplyser seniorrådgiver vold, Eli Beenfeldt. I tillegg hadde Rød Knapp et eget arrangement med fokus på temaet, som ikke bare er et kvinneproblem, men også et alvorlig samfunnsproblem,

I januar 2013 lanserte Sanitetskvinnene i samarbeid med seks andre organisasjoner alliansen Rød knapp «Stopp vold mot kvinner». Foruten Sanitetskvinnene er Kirkelig ressurssenter mot seksuelle overgrep (VAKE) Islamsk råd Norge, Virke, Krisesentersekretariatet, Reform (Ressurssenter for menn) og JURK (Juridisk rådgivning for kvinner)

Fire kunnskapshull

Symbolet for alliansen er en rød knapp. Rødt er valgt fordi det signaliserer stopp. Samtidig er rødt kjærlighetens farge. Kampanjens røde knapp har fire hull.

Hullene symboliserer fire områder der det er spesielt store utfordringer, og som det må arbeides med å tette:

Rettigheter: Alle har rett til et liv uten vold. Likevel blir tusenvis av jenter og kvinner i Norge utsatt for vold fra en som står dem nær.

Hjelpetilbud: En rekke viktige hjelpetiltak er ikke lovfestet, og mange voldsutsatte opplever lange ventelister på de tilbudene som finnes.

Forebygging: Mye gjenstår for å sikre opplæring av helsepersonell og ansatte i skolen når det gjelder å avdekke vold. Kunnskap om vold må bli et kompetansekrav i grunnskolen, og det må bli pensum for alle fagpersoner som utdanner seg til yrker der de kan møte på voldsutsatte.

Forskning: Det er gjort mye bra forskning på vold i nære relasjoner siden Rød knapp ­ alliansen ble stiftet. Det er viktig at denne forskningen utvides og sikres videre finansiering over statsbudsjettet.

På Harley med Rød knapp

MC-gutta står sammen med Sanitetskvinnene i kampen for nulltoleranse for vold mot kvinner.

Over 6 000 motorsyklister satte vold

mot kvinner på dagsorden da de ankom

Minnesund 1. mai, og delte ut røde knapper.

– Alle kjærester skal behandles ordentlig, sier Henning Øland.

Engasjementet for kampen for nulltoleranse mot kvinner kom da han ble kjent med den kanadiske organisasjonen Violence Against Women. I Norge, nærmere bestemt Hamar, var det lokale Sanitetskvinner det var naturlig å ta kontakt med siden N.K.S. hadde vold mot kvinner som sitt arbeidsområdet.

Tok kontakt med sanitetsforeningen – I 2016 tok Siv Kristin HagenFagerhaug og jeg kontakt med Hamar sanitetsforening for å starte opp kampanjen Rød ­ knapp. Vi ble enige om at det skulle være stille aksjoner, og vi inviterte lokalpolitikere til å bli med på våre utdelinger i gågata, opplyser Øland.

Henning Øland har sittet som nestleder i Hamar sanitetsforening, men er nå kun engasjert i Rød ­ knapp ­ aksjonen.

Siden den Norske kirke var en av de organisasjonene, som sammen med N.K.S. er med i Stopp vold mot kvinnealliansen, ble det tatt kontakt med biskop Solveig Fiske.

– Derfor ble det også tatt kontakt med Imamen på Hamar, fremholder Øland.

Slutt på stillheten Frem til 2020 var dette stille aksjoner uten appeller. I 2021 tok Øland kontakt med Charitybikers MC (CB) president Tom Skabelund ­Johansen, da han hadde hørt om det arbeidet de gjorde for voldutsatte kvinner og barn. Etter et par møter kom det på plass en avtale om at

vi nå skulle lage «støy» med motorsykler og appeller i gågata.

– Alle motorsykkelklubbene ville bidra. Det ble holdt flere appeller for hva politikerne kunne gjøre for å stoppe vold mot kvinner, og for å hjelpe voldsutsatte kvinner og barn til et liv uten vold, sier Øland.

Hamar Sanitetsforening fikk derfor tilbud om å benytte Charitybikers MC sin klubbstand under deres årlige tre f på Minnesund 1. mai. 2022.

– Vanligvis kommer det ca. 4500 ­5000 sykler innom, i år kom det nærmere 6500. Damene i sanitetsforeningen var derfor kjempefornøyde, bikerne sørget for at de røde knappene gikk unna. Charitybikers har også en egen kvinnegruppe med medlemmer fra gruppa med damer vi har hjulpet, slik at de kan få oppleve seg selv som ressurs i arbeidet med andre voldsutsatte.

– Det finnes ikke grenser for hva enkelte kvinner har vært utsatt for av fysisk og psykisk vold, avslutter Henning Øland.

Foto: Tom Skabelund­Johansen

Gjennom spleisen til Sanitetsforeningen var det lett for meg å kjøpe en julegave som jeg er trygg på vil bli til en stor velsignelse for en vanskeligstilt familie.

Den største gleden man kan ha er å gjøre andre glad.

Bjørn­Kjetil

Nå vet alle at kvinnehelse

Provoserte og i harnisk etter at tre kjendiskvinner markedsførte sin nyåpnede skjønnhetsklinikk som «kvinnehelse» gjorde at Lina AasEng og Anette Bellika Finnanger fikk blod på tann, og satte i gang med en pengeinnsamling til forskning på «ekte kvinnehelse».

Det var i september at ballen begynte å rulle. Da sendte kjendiskvinnene ut en pressemelding hvor de brukte ordet «kvinnehelse» om skjønnhetstilbudet i sin nye klinikk. Det gjorde enormt mange kvinner forbannet, og det ble et voldsomt engasjement i media og på sosiale medier. Lina Aas­Eng og Anette Bellika Finnanger jobber i reklamebyrået POL, og de så at dette engasjerte veldig mange folk på en annen måte enn vanlig. Alle snakket om det, og det tok fyr ganske raskt.

– Jeg var så forbanna og tenkte først at vi måtte skrive en kronikk, men så tenkte jeg at det her kommer til å flamme over av engasjement i mange kronikker og debatter, så det var det å prøve å finne noe annet. Vi ønsket å bruke momentumet til noe konstruktivt, for teller Aas­Eng.

Kynisk PR-strategi

Og det var Anette Bellika Finnanger helt enig i. Hun hadde postet et bilde av den nye skjønnhetsklinikken på sin Instagram samme morgen.

– Vi merket at engasjementet kom fra flere hold enn det pleier å være. Vi har jo laget kampanjer og ting som er for kvinnesak tidligere, men vi merket at det denne gang traf litt bredere. Jeg tror at en av grunnene til at det traf meg veldig var at jeg nettopp hadde hørt flere historier om endometriose, og hvor lang tid det tar å få diagnose, og veien dit for mange kvinner. Og tenkte at dere må ikke komme med kvinnehelse her. Og det tror jeg at mange kjenner seg igjen i, mener hun.

Engasjementet for at hva som er ekte kvinnehelse kom fra flere enn det pleier, erfarte Anette Bellika Finnanger og Lina Aas­Eng. Foto:N.K.S.

ikke er skjønnhetsklinikk

I pressemeldingen som kjendistrioen sendte ut stod det blant annet «Det ligger så mye positiv energi i å føle seg vel, og vi har savnet en klinikk som kunne sette sammen alle fagfeltene, som kunne se på oss som et sammenhengende menneske over tid. Det handler om kvinnehelse og forebygging av alt det kroppen skal gjennom».

– Det er ekstremt kynisk å selge inn noe på den måten, uansett om de hadde vært helt ukjente fra før så hadde det vært like ille for du har et moralsk ansvar. Det blir bare hundre ganger verre når du i tillegg har masse uformell makt, og vet at du blir lyttet til av ekstremt mange. Sammenlignet med mennene så er det ekstremt provoserende når det oppleves som at det brukes en så viktig problematikk for å selge klinikken sin, når det er mest for utseendet den er. Og en type utseendepress som er veldig usunn. Det handler om fysiske inngrep som strekker seg langt ut over lipgloss og å farge håret, og er et helt uoppnåelig ideal, og for noen få som har muligheten til å bruke penger på det. Det er så mange lag som bare er så ekstremt provoserende, påpeker Aas­Eng engasjert.

Kronerulling for «ekte kvinnehelse»

Det første Lina Aas­Eng og Anette Bellika Finnanger gjorde da de kom på kontoret var å opprette en Spleis for å samle inn penger til det de kalte «ekte kvinnehelse».

Så langt har Spleisen samlet inn kr. 619 180 fra 3007 givere. Midlene fra Spleis går direkte inn i Sanitetskvinnenes kvinnehelseforskningsfond. Spleisen ligger ute til begynnelsen av desember. – Grunnen til at det ble Sanitetskvinnene var egentlig fordi vi jobbet på en pitch i forbindelse med 125 års markeringen, og da kjente vi ikke til Sanitetskvinnene i det hele tatt. Og så ble vi bare så engasjerte da vi forstod hva Sanitetskvinnene faktisk gjør, og står for. Vi lærte mye om alt som har med fravær av forskning, medisin, at vi bare blir behandlet som små menn, og hvilke konsekvenser det har hatt både i Norge, og på verdensbasis. Vi har tenkt mye på det i ettertid, at det er et enormt viktig arbeid som få kjenner til, og når vi skulle lage Spleisen så må man ha noe som pengene går til.

De var også bevisste på at det noen ganger kan være et minefelt hvem man

velger. Det måtte være noen som hadde troverdighet, og som ikke støtet noen.

– Hadde vi valgt for eksempel endometrioseforeningen så blir det veldig smalt igjen, så det var egentlig litt derfra det kom da vi bestemte oss. Vi følte at vi måtte skynde oss, forteller de, om hvorfor valget falt på Norske Kvinners sanitetsforening.

De synes det er veldig gøy å se hvor mye oppmerksomhet sanitetsforeningen har fått med Spleisen, og å løfte arbeidet med kvinnehelseforskning.

Jeg tenkte at vi kanskje ville få 10.000 kroner eller noe, sier Anette Bellika Finnanger.

Besteforeldre var Sanitetskvinner

I ettertid har begge reklamekvinnene funnet ut at bestemødre på begge sider var Sanitetskvinner.

– Skal vi gjøre opp et regnskap til slutt så skal man være glad for at det skjedde. Det momentet hadde ikke kommet, vi hadde ikke klart å sette dette i gang noen av oss, tror jeg, på den måten her. Selv om det er trist at det måtte til, så kan vi likevel tenke at det ble en helsikes dugnad for opplysninger om ståa. Jeg er bare sku f et over at ikke flere menn har gitt penger, men det er kanskje noe man kan jobbe med å få flere menn ombord.

– Initiativet bak Spleisen til inntekt for ekte kvinnehelse, rommer viktige fasetter. Den handler ikke bare om beløpet, som jo i seg selv er imponerende resultat, men på at ekte kvinnehelse plutselig ble en sentral del av samfunnsdebatten. På vegne av 43 00 sanitetskvinner kjenner jeg en dyp takknemlighet over at valget falt på vår organisasjon. Dette er en rørende tillitserklæring, som jeg lover at vi skal levere på, sier generalsekretær Malin Stensønes i Norske Kvinners Sanitetsforening.

-Som kvinne burde alle bli Sanitetskvinne, mener Aas­Eng og Bellika Finnanger. Foto: N.K.S.

Helene Flood Aakvaag

Hvem er de utsatte kvinnene?

I disse dager jobber forskningsgruppen min med ferske tall på utbredelsen av vold og overgrep i Norge, og jeg tenker på sist vi jobbet med ferske tall, i 2014.

HELENE FLOOD AAKVAAG (40) AKTUELL: PSYKOLOG OG VOLDSFORSKER

På det tidspunktet fantes det ingen bred, nasjonal voldsundersøkelse, og det var knyttet stor spenning til funnene våre. Blant alle resultatene, er dette det som ble mest omtalt: Ti prosent av norske kvinner har blitt voldtatt.

Tallet var sjokkerende, skjønt det kanskje ikke burde vært det, andre land rapporterte om liknende tall. Men her på berget, hvor vi har det så godt og er så likestilte, her burde det vel stå bedre til? For ti prosent er mye. Det er hver tiende kvinne du kjenner. Det er én i enhver venninnegjeng av en viss størrelse. Kan det stemme? Og i så fall, hvorfor hører vi ikke mer om det?

Når et fenomen med så få synlige ofre blir sagt å ramme så mange, kan det være vanskelig å tro på tallene. Kan det virkelig være snakk om flere hundretusen utsatte norske kvinner? Hvordan er det mulig, kan man tenke, når jeg selv bare kjenner én eller to, eller kanskje ingen? Hvem i alle dager er alle disse damene?

I undersøkelsen samlet vi mye informasjon. Derfor er det en god del vi vet om de utsatte kvinnene. Vi vet at de gjerne var unge da de ble voldtatt: Halvparten var under 18 år, og kan regnes som barn. De aller fleste kjente voldtektsmannen (for det var så å si bare menn som voldtok kvinner) fra før. Han var en venn, en nabo eller et familiemedlem, ofte en partner eller ekspartner. Og hendelsene var sjellsettende: Femti prosent av de utsatte var redde for å bli alvorlig skadet eller drept under voldtekten.

Siden 2014 har vi som samfunn snakket mer om seksuell vold. #metoo satte efektivt temaet på agendaen, og da den ofentlige debatten gikk, var det mange av oss som tenkte gjennom vår egen historie og spurte oss selv: Har jeg opplevd noe, jeg også? Kanskje kom vi på erfaringer vi hadde skjøvet ned i en mental skuf merket «ubehagelige greier», og kanskje tok vi dem frem og grunnet over dem. Kanskje delte vi erfaringene med andre,

og kanskje delte de sine med oss. Kanskje er ti prosent lettere å tro på i dag.

For et av funnene fra undersøkelsen som i størst grad festet seg hos meg, er dette: Av de som var voldtatt, hadde én av tre aldri fortalt om voldtekten til noen. Da våre intervjuere ringte, ofte flere tiår etter hendelsen, snakket tretti prosent av de utsatte om det som hadde hendt for aller første gang. Erkjennelsen fyller meg med tristhet: Så mange av oss går helt alene med det vondeste vi opplever. Og derfor kjenner du nok en god del som er utsatt, selv om du ikke vet det.

For hvem er de, alle disse kvinnene?

De er som oss, helt enkelt.

Kilde: S. Thoresen & O. K. Hjemdal (2014). Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. NKVTS: Rapport 1/2014. Oslo.

Derfor kjenner du nok en god del som er utsatt, selv om du ikke vet det

Prøver ut en ny forebyggende behandling etter voldtekt

I dag er det hvor du bor som avgjør hva slags psykososial oppfølging du får etter å ha blitt voldtatt.

Mellom 40% og 50 % av at de som utsettes for voldtekt utvikler posttraumatisk stresslidelse, sier prosjektleder Cecilie Hagemann

Slik skal det ikke være, sier prosjektleder Cecilie Hagemann, førsteamanuensis ved Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU og overlege ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Hun påpeker at det pr i dag er svært for skjellig psykososial oppfølging de utsat te får på de respektive overgrepsmottakene her til lands. Det er jo fordi det er lite kunnskap om hva som faktisk hjelper den utsatte etter voldtekt. Gjennom EIRstudien (EIR står for early inter vention after rape) skal man se på en forebyggende behandlingsmetode, og hvis den fungerer skal den bli tilgjengeliggjort over hele landet.

– For de som har vært utsatt for voldtekt og seksuelle overgrep betyr det at det ikke er likelydende retningslinjer for hvordan de blir fulgt opp. I Veilederen for overgrepsmottak fra 2007 valgte man ikke å ta stilling til hvordan ivaretakelse og psykososial oppfølging best skulle foregå. Dette har ført til at man f.eks. ved overgrepsmottaket i Oslo bruker én modell, mens man ved overgrepsmottaket i Trondheim bruker en annen. Mange mot tak har ingen oppfølging annet enn en telefonkonsultasjon, og pasienten overlates til oppfølging f.eks. hos fastlegen. Men det er kommet en ny nasjonal faglig retningslinje for overgrepsmottak der det beskrives at mot takene har et mer tydelig ansvar for at psykosial oppfølging ivaretas. Når det gjøres på så forskjellig måte vet man ikke hvordan man best kan hjelpe den utsatte med å komme seg etter overgrepet, sier Hagemann.

PTSD

Hun påpeker at når vi vet at mellom 40% og 50% av de som er utsatt for voldtekt utvikler posttraumatisk stresslidelse (PSTD), kan vi ikke bare vente å se hva som skjer!

– Derfor har vi satt i gang EIR­studien. Vi ønsker å undersøke om en tidlig igangsatt psykologisk behandling (kalt PE, prolonged exposure) bidrar til raskere normalisering av fysiske og psykiske funksjoner etter voldtekten. PE er en velkjent

metode for behandling av pasienter som har utviklet kronisk PTSD. I vår studie må behandlingen komme i gang så fort som mulig etter voldtekten, innen 14 dager. PE er en form for eksponeringsterapi. Vi ønsker å se på om en tidlig igangsatt psykologisk behandling med denne metoden kan forebygge PTSD etter en voldtekt, fremholder Hagemann.

I prosjektet er det forventninger til at PE­ metoden vil dempe stressreaksjoner etter voldtekt, og vil kunne forebygge søvnplager, nedstemthet, underlivssmerter og seksuelle problemer.

Sosionomer og sykepleiere

Det som er nytt i denne studien er at det er sykepleiere og sosionomer som allerede jobber i overgrepsmottakene, som skal lære seg behandlingsmetoden. – Det er tidkrevende og arbeidsomt for allerede pressede overgrepsmottak å delta i slike utprøvende studier. Men forhåpentlig vil det oppleves som nyttig for de som jobber der å få mulighet til å lære en behandlingsmetode som vil kunne være et nyttig verktøy i fremtiden. Per i dag er det tre overgrepsmottak som er med i studien, Oslo, Vestfold og Trondheim. Vi håper å få med to til, sier Hagemann. Studien trenger til sammen 100 kvinner som vil bidra i studien. – Vi har per nå 15 som har sagt

Seniorrådgiver forskning Elisabeth T. Swärd seg villige til å være med, opplyser Hagemann.

Hvem kan delta?

Du kan delta hvis du er kvinne fra og med 16 år og oppover som oppsøker ett av de tre overgrepsmottakene, og innen tre døgn etter en hendelse med seksuelt overgrep. For å bli inkludert er det viktig at du husker den traumatiske hendelsen. Du må kunne snakke og forstå norsk, og ikke ha noen alvorlig psykisk lidelse eller rusavhengighet.

Hvis du vil vite mer eller vil delta i EIRstudien, ring St. Olavs overgrepsmottak på telefon 477 16 174 eller send epost til EIRstudien@stolav.no

Sanitetskvinnenes rolle

– I dette prosjektet har Sanitetskvinnene en egen rolle som partner, der jeg representerer N.K.S. i styringsgruppen, sier Elisabeth T. Swärd, senior rådgiver kvinnehelse og forskning.

Senior prosjektrådgiver, Ellen D. Bugge, sitter også i prosjektet.

En organisasjon, et foretak eller enhet som forplikter seg til å delta i prosjektet sammen med prosjektansvarlig, er samarbeidspartner. Forpliktelsen kan innebære å utføre prosjektaktiviteter eller bidra med finansiering i prosjektet. I dette prosjektet plikter vi å bidra til gjennomføring av prosjektet og oppfyllelse av FoU kontrakten med Forskningsrådet i henhold til de oppgaver og forpliktelser som fremgår av egen samarbeidsavtale mellom NTNU og N.K.S. Dette betyr i praksis å delta i prosjektmøter og styringsgruppen, bidra til å informere om studien, og etter hvert formidle resultater mm. N.K.S. er dekket økonomisk for denne oppgaven med midler i prosjektet fra Norges Forskningsråd, opplyser Swärd.

GRETE LIEN METLID FØDT: 1966 SIVILSTATUS: GIFT AKTUELL: POLITILEDER MED ENGASJEMENT FOR DE SÅRBARE

Foto: Frode Hansen VG/NTB

Etterlyser «nabokjerringa»:

Vi må bry oss om hverandre

At den lille fjellbygda Røldal i Ullensvang kommune skulle fostre en av landets mest profilerte politiledere i Tigerstaden – det lå egentlig ikke i kortene.

TEKST: BEATE FRAMDAL FOTO: NTB

Bygda, som i dag teller sånn rundt 350 innbyggere, har aldri hatt utbredte problemer med verken narkotika, gjengkriminalitet, eller at folk avfyrte skudd på åpen gate. Så hvorfor «røldølingen»

Grete Lien Metlid skulle bli leder for enheten i Oslopolitiet som jobber med de mest alvorlige og brutale forbrytelsene, er et lite mysterium. Svaret viser seg å være enkelt.

Ville gjøre en forskjell

Jeg ville bidra til å gjøre en forskjell for andre. Min jobb i dag er å være med å gjøre Oslo til en trygg by å bo i. Ikke bare når du er ute på byen, men også når du er hjemme hos deg selv. Hjemmet skal jo være stedet der vi alle skal føle

oss tryggest. Slik er det ikke for alle. Det er hjem der familiemedlemmer låser soveromsdøren av frykt, sier lederen for Oslo ­politiets felles enhet for etterretning og etterforskning, Grete Lien Metlid. Allerede som ung etterforsker ble hun spesielt opptatt av vold mot kvinner og barn.

– Og er det noe jeg er stolt av så er det å ha vært med å utvikle dagens avhørsmetodikk i norsk politi, også når det gjelder avhør av barn, sier hun. 56 ­ åringen har i dag ansvaret for å lede 450 polititjenestekvinner og ­ menn med spisskompetanse innen etterretning, etterforskning og metoder. Hun er ofte enhetens ansikt utad. Det betyr at hun også står midt i skuddlinjen for kritikk

både fra presse og publikum dersom en sak ikke oppklares raskt nok, henlegges, eller ikke blir oppklart.

– Politiet skal og må tåle kritikk når den er berettiget. Det er mitt ansvar som leder å svare på kritiske spørsmål, finne ut hva som har skjedd, og om det var grunnlag for kritikk, slik at det ikke skjer igjen. Folks tillit til politiet er helt avgjørende for oss, fastslår hun.

I 2018 ble hun kåret som årets politileder av sine egne. Beskrivelsene som går igjen er sterk, tydelig, resultatorientert og faglig sterk. Juryen kunne trygt lagt på et brennende engasjement for å løse det viktige samfunnsoppdraget.

Stø som fjell

Jeg har teknikker for ikke å ta med meg jobben hjem, men det er noen saker som har brent seg inn.

«Hele» Norge har sett henne på skjermen, foran mikrofonstativer, med blitzlamper og tv­ kameraer nesten rett opp i ansiktet. Det alvorlige budskapet, enten det er masseskyting, siste utvikling i en pågående stra f esak, formidles rolig og bestemt.

– Du står i massemedias søkelys, og i samfunnsdebatten støtt som et fjell, er du virkelig så rolig?

– Ja, men de som kjenner meg synes ofte at jeg ser litt streng ut, ler hun.

Metlid er trygg på det hun gjør, og skal gjøre. Både når det gjelder ledelse og politifaglig arbeid. Sammen med dyktige kolleger er hun på jobb for en tryggere by.

– Veien opp er blitt til av seg selv under veis. Siden jeg har jobbet på flere nivåer føler jeg meg trygg på det politifaglige, som jeg alltid har hatt en stor interesse for, sier hun.

Ifølge henne handler det også om erfaring, en indre drivkraft, og et engasjement som er like sterkt nå som for snart 30 år siden.

Patruljerte gatene

– Da jeg gikk ut fra politiskolen kjørte jeg patrulje med alle de oppgaver det fører med seg, før jeg fikk interesse for etterforskning. Å etterforske handler om å finne ut hva som har skjedd, men også å finne ut hva som ikke kan ha skjedd. Gjennomgangen av flere eldre drapssaker nå viser egentlig hvor viktig den faglige utviklingen innenfor både politiets avhørsmetodikk og

-

etterforskningsfaget har vært. Vi har et stort ansvar på skuldrene når vi skal finne ut hva som har skjedd. Som etterforsker skal du møte mennesker på en profesjonell måte, men du skal også være et medmenneske. Det mellommenneskelige er viktig. I enkelte saker avhører vi barn som har sett at mor er blitt drept, eller utsatt for dødelig vold, sier Metlid.

Da hun startet i yrket kunne ikke politiet anmelde en partner som hadde banket sin halvdel så blodet rant, hvis fornærmede selv ikke ville at gjerningspersonen skulle stra f es.

– Jeg forsto godt at de kvinnene som levde i et voldsregime ikke alltid turte å anmelde, sier Metlid.

Spillet snudde

Frem til slutten av 80 ­tallet kunne folk nærmest banke partneren sin i fred,

dersom ofrene ikke anmeldte. Vold i hjemmet var ikke et of entlig anliggende slik som i dag. Politiets hender var bundet fast i jussen.

Men så kom loven som sa at politiet selv kan anmelde slike saker – man fikk det som heter of entlig påtale. Det betyr at politiet kan etterforske, og ta ut tiltale selv om fornærmede ikke ønsker det.

– Parallelt skjedde det også mye annet innen dette voldsfeltet. Det kom ny kunnskap og vi fikk mye mer kompetanse. Det ble mer åpenhet om familievold og vold i nære relasjoner. Fortsatt er det store mørketall, og jeg skulle ønske at flere forhold ble avdekket. Derfor er Sanitetskvinnenes arbeid med å ha fokus på vold mot kvinner for å fjerne tabuer, så viktig. Vi må tørre å snakke om det. I dag er vi mye mer kunnskapsrike og åpne enn tidligere, det hører jeg også på datteren min, fremholder hun.

Jeg har teknikker for ikke å ta med meg jobben hjem, men det er noen saker som har brent seg inn, sier hun. Foto: Aleksander Andersen/NTB

Ring oss!

Det er billigere og bedre å forebygge, samt avverge kriminalitet. Både for samfunnet og ikke minst med tanke på de menneskelige kostnader.

– Forebyggende arbeid er viktig, og jeg skulle ønske at folk ringte oss en gang for mye, enn den gangen det er for sent. Vi er her også for å hjelpe.

– Politiet har på mange områder god etterretning og oversikt, men bildet er dynamisk og skiftende. Det er krevende. Vi vet mye om hvor kriminaliteten skjer, og vi er veldig klar over utfordringene i en del områder på Østkanten i Oslo, sier hun.

– Vi vet det er komplekst og ikke handler om etnisitet, men mer om ulike sårbarheter. Det er et samfunnsproblem at for mange unge faller ut og søker anerkjennelse gjennom en kriminell løpebane. Det er viktig å si at dette er problemer politiet ikke kan løse alene. Vi ser også foreldre som sliter med psykisk uhelse, og som selv trenger hjelp. Vold når et barn vokser opp, skaper ikke trygge ungdommer og voksne. Vi ser at noen som vokser opp med vold, tar volden med seg ut på gata. Men mange vet ikke hvor de skal henvende seg for å få hjelp, påpeker Metlid, og legger til at psykisk uhelse generelt må prioriteres høyere. Bak bestemtheten og uniformen, er det ingen tvil om at hun er blant dem som bryr seg, og hun etterlyser «nabokjerringa» som Gro Harlem Brundtland i sin tid snakket varmt om. – Vi må bry oss om hverandre, understreker politilederen.

Bare Grete

Klarer du å legge fra deg jobben når du kommer hjem?

– Det er saker og mennesker jeg aldri kommer til å glemme fordi møtene har vært så sterke. Men jeg klarer å koble av. Etter så mange år har jeg lært meg

noen teknikker. Jeg kan sette på fin musikk, gå på kino eller komme meg ut og være sosial. Og ikke minst har jeg dyktige ledere og medarbeidere på laget. Når jeg kjører til Røldal og nærmer meg Haukeligrend og fjellet ligger foran meg,

så slipper alt. Når jeg kommer hjem, er jeg bare Grete. Noen kan kanskje komme med en kommentar hvis det har vært en spesiell sak i media, men det blir med det ene spørsmålet eller kommentaren, og så jeg er bare Grete igjen, smiler hun.

– Som eldst fikk jeg tidlig arbeidsoppgaver og ansvar, og dette har nok bidratt til å gi meg en egen drivkraft, mener Metlid. Foto: Fredrik Varfell /NTB

Håpets vegg

Barn reagerer på ulike måter, noen blir utagerende. De klarer ikke alltid å sette navn på det de føler, og trenger hjelp, sier Solveig Fjermestad og Silje Arstein.

På veggen til Veiledningssenteret for pårørende i Sandnes ser man avtrykkene av barnehender. Bak hver hånd er det en sterk historie, men det er også vilje og håp.

OG FOTO: BEATE FRAMDAL

– Pårørende er ofte ressurssterke mennesker. Rus og psykiske lidelser tre f er på tvers av alle samfunnsklasser, sier Unni Aase Selstø.

Hun er regionleder for N.K.S. Veiledningssenter, avd. vest, som er for pårørende i Sandnes og Haugesund. Veiledningssenteret er til for deg som er pårørende enten på grunn av rus eller psykisk sykdom. Her får du snakke med profesjonelle fagfolk, uten at det føres journal. Siden det er et gratis tilbud er det til for alle som trenger verktøy som kan hjelpe dem

TEKST

til å stå i krevende livssituasjoner. De ansatte har faglig kompetanse til å veilede både barn og voksne. Den ene av veilederne, Silje Arstein, har i tillegg erfaringskompetanse fra egen oppvekst.

3 500 samtaler

N.K.S. har Veiledningssenter over hele landet, og opplever stadig økende pågang. Ifølge tall fra Bufdir vokser mer enn hvert fjerde barn i Norge i 2022 opp med en eller to foreldre som enten har en psykisk lidelse, eller et alkoholmisbruk som er så alvorlig at det kan gå utover daglig fungering. I tillegg kommer foreldre som sliter med annen rusavhengighet, og barn som er pårørende til en forelder som sitter i fengsel.

– Bare her i Sandnes hadde vi til sammen rundt 3 500 samtaler i fjor. Vi tør nesten ikke å markedsføre oss lengre, da vi ikke har nok ressurser til å kunne dekke en større etterspørsel, sier Selstø. Mens den som er rusavhenging har krav på hjelp, så faller pårørende mellom de «berømte» stolene.

Eget barnerom

Når man skal veilede barn setter det andre krav til metodebruk enn når man snakker med voksne. Derfor har veiledningssenteret et eget barnerom. Barneansvarlig Solveig Fjermestad har gitt ut fagboken: Barn som pårørende –Hvordan snakke med barna til dem som er psykisk syke eller rusmiddelavhengig?

Barnerommet er i lyse farger, med leker, tegneutstyr og kosedyr. Både farger og interiør signaliserer trygghet og at det er et rom uten mangel på tid. – Tid og tillit er viktig for å få kontakt, da det tar tid å bygge relasjoner. Vi bruker forskjellig metodikk. En metode som brukes er noe som heter samtalekort. Disse kommer i flere varianter, blant annet for barn, ungdom og unge pårørende. De minste barna kan vise hvordan de har det gjennom å tegne,

for større barn kan det være lettere å plukke frem ett av samtalekortene som har forskjellige tekster, sier Fjermestad.

Kortene inneholder budskap som er aktuelle for alle de følelsene man har som pårørende, som at man trenger en klem, føler skyld, skam og bekymringer for fremtiden.

– Noen ganger snakker vi med barn og ungdom alene. Mamma eller pappa trenger ikke å få vite alt, sier de tre veilederne.

«Drittfamilie»

«Mina», som snart er myndig, har gått og fått veiledning siden hun var veldig ung, og ble henvist via barnevernet. Hun har en pappa som ruser seg, men som hun er glad i, og kommer mellom ham og moren som har skilt seg fra far. Ofte synes hun at hun har en skikkelig drittfamilie.

– Når jeg kommer hit og blir møtt på den måten som Silje og dere andre gjør, så ser ting annerledes ut, sier «Mina», som til tross for sin unge alder har en imponerende evne til å reflektere over sin situasjon, og fremtiden. Det er en klok ungdom som deler sin historie.

– Å komme hit, bli spurt om jeg vil ha en kopp varm sjokolade, og få snakke om alle følelser og kaos, har betydd enormt mye for meg, sier hun.

– Når tankene først er inne i hodet er det like greit å få dem ut, sier Silje Arstein.

Selv om samtalene er alvorspregede etterfulgt av tårer, er det også rom for latter. Humor er også et verktøy.

Evig sorg

Som pårørende er det eneste som er forutsigbart uforutsigbarheten, frykten for at den rusavhengige tar den dosen for mye, og bekymringen for hva mamma, pappa eller et søsken gjør nå? En annen tung følelse, som mange kanskje ikke tenker på, er at man bærer på en uendelig sorg.

Barn har ikke verktøyene til å forklare vonde og vanskelige følelser. Noen bruker tid før de snakker. Her «ser» du noen av barna våre, sier regionleder Unni Aase Selstø.

– Jeg går i en evig sorg. Når noen dør så har sorgen flere faser. Som pårørende til en som ruser seg, har man bare den samme sorgen som går igjen. Og igjen, sier en mor.

Med et unntak av noen gode år der sønnen sluttet å ruse seg, har livet gått med til å være pårørende.

Til tross for høyere utdanning som gjør at mange tenker at dette må jeg klare selv, er man er ikke sin egen «lege».

Hentet styrke

Moren forteller at hun i perioder ikke klarte å stå i jobb, og måtte sykmeldes. – Takket være den veiledningen og samtalene jeg har hatt her på senteret har jeg stort sett stått i full jobb. Noe som har vært viktig for meg, da jeg har hatt en meningsfull jobb. Å ha en fast tilknytning til arbeidslivet er viktig av flere grunner, sier moren.

Hun har nå kommet frem til at resten av livet skal hun bruke på å ta vare på seg selv.

– Etter alle disse årene er det nå min tur til å leve livet, avslutter hun.

Sanitetskvinnenes søsterorganisasjon var tidligere i år på Norges­besøk, og var blant annet innom Stavanger og Bergen. Her er Mulugeta Ketema Dejenie, M&E koordinator, Hiwot Tefera, direktør og styreleder Dagmawit Shiferaw Dabi, i godt lag med Sanitetskvinnene i Stavanger.

Umenneskelige forhold for Sanitetskvinner i Tigray

Verdens helseorganisasjon har slått fast at selv i de tøffeste periodene i Syria og Jemen har det ikke vært verre enn den situasjonen som nå er nord i Etiopia.

TEKST: BEATE FRAMDAL FOTO: N.K.S.

– Fredsavtalen gir håp om bedre tider, men et stramt bistandsbudsjett for 2023 skaper utfordringer for arbeidet vårt. Det sier programrådgiver for Etiopiske Kvinners Sanitetsforening (WHAE), Kristine Flatnes.Hun understreker at hun er dypt bekymret for våre søstre i Etiopia. Om lag fem millioner mennesker bor i landets nordlige region, Tigray, og lever under ekstreme forhold. Noe de har gjort i månedsvis. Lite nødhjelp slipper inn.

Krig og tørke – Folk dør av sult, og av mangel på medisiner. Etiopia er rammet av den verste tørken på 40 år. I tillegg har krigen herjet mellom regjeringsstyrkene og lokale styresmakter i Tigray­ regionen. Etter to år inngikk partene endelig en freds avtale i starten av november. Det gjenstår å se om avtalen implementeres og faktisk fører til fred. WHAE er i dag til stede i åtte regioner, blant annet i Tigray.

– Både vi her hjemme og sekretariatet for WHAE er bekymret for deres situasjon. Det har ikke vært mobil ­ eller internettdekning i Tigray siden 2020, men en sjelden gang har kvinnene tatt seg opp i høyden og fått nok signaler til å ringe og gi korte beskjeder. Sist fikk vi den triste beskjeden om at to av lokalforeningskvinnene hadde omkommet som følge av sult. Situasjonen er kritisk, fremholder Flatnes

Mindre penger til bistand I forslaget til statsbudsjettet for 2023 reduseres bistandsbudsjettet til 0,75 prosent av BNI, og regjeringen går dermed bort fra sitt eget én ­ prosentmål.

– Norge har for tiden eksepsjonelt høye olje ­ og gassinntekter, men bruker dem ikke der de er sårt trengt, på de mest sårbare i de humanitære krisene. Dette rammer vårt arbeid, og det rammer etiopiske kvinners kamp for tilværelsen enda hardere, opplyser Flatnes.

Hun legger til at takket være fylkes ­ og lokalforeninger er man bedre rustet til å møte den nye krevende hverdagen.

– Men sammenlignet med dagens situasjon vil WHAE likevel oppleve dramatiske kutt, sier Flatnes.

Helse og rettigheter

Arbeidet for å styrke etiopiske kvinner følger to spor:

1. Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter

2. Økonomiske rettigheter

Det jobbes etter den samme modellen man bygget opp Norske Kvinners Sanitetsforening.

– Økonomi og helsekompetanse har gått hånd­i­hånd. Kvinnene har fått opplæring i å lage forretningsplaner og opprettet bedrifter gjennom lokalforeningen, slik at medlemmene får muligheten til å forsørge seg og familien. Dette har bidratt til å styrke kvinnens status i hjemmet, sier Flatnes.

På besøk i Norge

Representanter fra WHAE var tidligere i høst på Norges ­ besøk, der de blant annet besøkte fadderforeninger i Stavanger og Kvinnehelsehuset i Bergen.

– Så var de gjester på Fredrikkeprisen, sier Flatnes.

Under besøket ble det tid til å rapportere om situasjonen, og man fikk muligheten til å bli bedre kjent med fadder foreninger og kolleger i sekretariatet.

– Vårt arbeid i Etiopia er viktig kvinnehelsearbeid, og det betyr mye for Sanitetskvinnene i landet at vi står sammen med dem, avslutter Flatnes.

Meningsfullt å styrke kvinners livsvilkår

– Vi har ikke angret et sekund på at vi er faddere. Nå sender vi også et ekstra bidrag, slik at døtrene til medlemmene og deres venninner kan lage sine egne bind.

I tillegg har noen foreninger arbeidet med ektefeller for å forebygge kriser i ekteskap hvor kvinnene kunne oppleves «for sterke». Prevensjonsveiledning er blitt vanlig.

– Det er også påbegynt veiledning av sønner/unge gutter om synet på kvinner, for å forebygge voldtekt av jenter når de er på vei til skolen, sier leder av Trondheim sanitetsforening, Hilde Gade, som sammen med Orkdal sanitetsforening, er faddere i Assosa.

Gade har selv deltatt på tre studieturer til Etiopia, for å se hvordan Etiopiske Kvinners Sanitetsforening (WHAE) jobber.

Imponert

– Jeg blir imponert når jeg ser hva de har fått til siden sist jeg var på besøk, og det er viktig for dem å vise frem resultatene av sitt arbeid. Måten de arbeider på minner meg om slik sanitetskvinner i Norge tidligere arbeidet, sier Gade.

Hun påpeker at en svært viktig del er også det politiske påvirkningsarbeidet for å kjempe for bedre forhold og rettigheter for kvinner og barn. Kvinners stemmer har kommet fram også i Etiopia.

– Å kunne følge din faddergruppe gjennom året og oppleve hvor utrolig hyggelig det er å komme på besøk, unner jeg alle! Det er både lærerikt og gir en ny dimensjon i vårt frivillige arbeid. Det er også fint å kunne samarbeide flere foreninger om et fadderskap, forsikrer Gade.

Kvinnene som er medlem i WHAE, er fattige og sårbare. En svært viktig del av fadderpengene går til helseforsikring til disse kvinnene.

Videre går fadderpengene til en ernæringskampanje. Etiopia har den neste høyeste andelen av feilernærte i afrikanske land sør for Sahara, og både barn og mødrene deres er særlig utsatt. Noe av forklaringen er mangel på kunnskap om viktigheten av amming, og et sunt kosthold.

Barnebruder og omskjæring

Barneekteskap, tenåringsgraviditet, seksuell vold og kjønnslemlestelse rammer mange unge jenter i Etiopia. I 2019 tok norske faddere initiativ til å finansiere egne jenteprosjekter i Etiopia. Jenter mellom 12 og 18 år får undervisning i livsmestring, kjønnsbasert vold og hva som skjer i kroppene deres under puberteten. Videre har WHAE startet opp med jevnlig undervisning i flere skolefag for å styrke jentene faglig, og motivere dem til å fortsette på skolen. Å inspirere jentene til å søke seg inn på høyere utdanning er en viktig målsetning.

Etaferahu (50) har fire sønner, hvorav de to eldste går på universitet. – Jeg har ikke råd til å ha alle barna mine på universitetet, forteller hun.

Kvinnehelseallianse Dannet

– Sammen med ni bruker­ og pasientorganisasjoner er

Sanitetskvinnene en del av en nydannet allianse som vil gi kvinnehelse en sterkere stemme, sier seniorrådgiver forskning og kvinnehelse, Elisabeth T. Swärd.

TEKST: BEATE FRAMDAL

Kvinnehelsealliansen har en flat struktur, og vil være en paraplyorganisasjon, men man har valgt å ha koordinator, sier Swärd.

– Vi står sterkere sammen, og vil gi en tydelig stemme til diagnoser, sykdommer og lidelser, som i dag har lav status. Kvinnehelsealliansen har allerede vært i møte med Helse ­ sosialkomiteen på Stor tinget. Vi har protestert mot at det i Statsbudsjettet er lagt inn en økning på 39 % til 50 % på blåresept legemidler som blant annet lindrer de smertene og tilstandene som mange kvinner har, og som er repre sen tert i alliansen. For mange kvinner er dette legemidler som merkes på lommeboka, framholder koordinator Elisabeth T. Swärd.

Øremerkede midler

Alliansen har noen felles krav som er sammenfallende, bl.a at kunnskapshull innen kvinners helse må tettes.

– Derfor krever vi øremerkede midler til mer of entlig kvinnehelseforskning. Vi ønsker også et nasjonalt kompetansesenter for de som er sterkt rammet av endometriose og adenomyose, og det må

etableres tilbud til kvinner med vulvodyni i alle landets helseregioner, sier Swärd.

Heve kompetansen hos fastlegene

Alliansen er også opptatt av å øke kompetansen og kunnskapen til fastlegene knyttet til de lidelser og sykdommer som kvinnene i de aktuelle bruker­ og pasientorganisasjonene må leve med hver dag. Sykdommer der mange av kvinnene ikke får diagnose før etter mange år. – Kompetanseheving av fastlegene er viktig, da det som oftest er fastlegen som er kvinnens første møte med helsevesenet, avslutter hun.

Hun legger til at Kvinnehelsealliansen kommer til å vokse, da det er flere pasientog brukerorganisasjoner som føler at de ikke blir hørt alene, som har tatt kontakt.

Disse er med:

Endometrioseforeningen:

Rammer en av ti kvinner, og den beslektede adenomyose rammer to av ti. For bundet med kraftige blødninger og

smerte. Totalt har en halv million kvinner i Norge en eller begge disse diagnosene.

Landsforeningen for kvinnelig bekkenleddshelse:

Rundt 12 000 kvinner rammes årlig av bekkenleddsmerter under og etter graviditet. Mange får ikke tilstrekkelig hjelp.

PMDD:

Premenstruell dysforisk lidelse, er en syklisk, hormonelt utløst stemningslidelse som kan gi premenstruelle symptomer som angst og depresjon. I ytterste konsekvens kan de som rammes få selv mords tanker. Anslaget er at rundt 60 000 kvinner har dette, men her er det store mørketall.

Stoffskifteforbundet:

Rammer 250 000 mennesker i Norge, om lag 80 % er kvinner, og 50 000 av disse får ikke den behandlingen de skal ha.

Vylvodyniforeningen:

Dette er lang varige smerter i underlivet, og er en tilstand som rammer mellom 10 til 15 % av kvinner i løpet av livet.

Onsdag 28. september møttes ti organisasjoner for å kjempe sammen for å gi kvinnehelse en klarere stemme. På bildet: Vibeke Helander Bolstad (Landsforeningen kvinnelig bekkenleddhelse), Renate Nylund Derås (styreleder PMDD Norge) og Jessica Husøy Kram (styremedlem PMDD Norge), Helene Ravninger Jelsa, Nora Tveter Nikuravin og Tuva Lilleås Christofersen (Vulvodyniforeningen), Mari-Mette Graf (nestleder, Norsk lymfødem- og lipødemforbund), Judith Melbye (leder Landsforeningen for kvinner med fødselsskader), Jan Arvid Dolve (Osteoporoseforbundet), Ann Helen Brendehaug (nestleder, PCOS Norge –Forening for Polycystisk ovariesyndrom) og Elisabeth T. Swärd Foto: Norske Kvinners Sanitetsforening

Enkelte landsdeler mangler tilbud, og ventetiden er fra seks måneder til tre år. Dette er kvinner som i verste fall ikke kan gå med truser, ha sex eller sykle på grunn av tilstanden.

Landsforeningen for kvinner med fødselsskade: Mange kvinner rammes av rifter og skader etter inngrep under fødsel. En av tre har urininkontinens som er en mild konsekvens, men mange har i tillegg utfordr inger når det gjelder muskler, vev og smerter.

Norsk Lymfødem og lipødemforbund:

Smertefull sykdom som oftest rammer underekstremiteter, men noen tilfeller også armer. Smerte kan i enkelte tilfeller være direkte invalidiserende. Manglende forskning gjør at man har lite kunnskap.

PSCOS Norge – Foreningen for polycystisk ovariesyndrom: Skyldes en hormonell ubalanse som påvirker hele kroppen, og alle aspekter av livet. Rammer anslagsvis en av åtte kvinner, også her er det store mørketall på grunn av manglende diagnostisering.

Osteoporoseforbundet:

Ble i sin tid stiftet av Norske Kvinners Sanitetsforening, men ble etter hvert et eget forbund. Annenhver kvinne over 50 år og hver femte mann rammes av benskjørhet. Anslagsvis lever 300 000 mennesker her til lands med osteoporose.

Da ungene ble voksne, og MayBritt fylle dagene med noe som gav mening, var svaret rett utenfor døra, takket være en

venninne som ba henne med.

KLØVERDAMEN MAY-BRITT NÆSS

Ville gjøre noe

Hva fikk deg til å bli Sanitetskvinne?

Jeg hadde hørt mye positivt om Sanitetsforeningen gjennom noen år. Da en venninne ba meg med først til foreningens motevisning, og senere på et medlemsmøte, ble jeg imponert over hvor mye de bidro med i nærmiljøet. Saniteten ble noe nytt og givende å engasjere seg i når ungene ble voksne.

Hvilke saker er du mest engasjert i?

Det som engasjerer meg mest er å stille opp for barn og unge i vårt nærmiljø, slik at de ikke faller på utsiden. Det er viktig

at økonomiske forskjeller skal ha så liten innvirkning på barn og unge som mulig.

Hvilke av N.K.S. sine arbeidsområder synes du er viktigst?

Forskning på kvinnehelse og innsatsen for barn og unge, særlig gjennom min dag i dag. Kampanjen «God nok som du er», og kampen mot retusjert reklame er også flotte saker.

Hva er det største du har opplevd som Sanitetskvinne?

Å oppleve selv og høre andre fortelle om

Ferdig pakket velkomstpakke med hjemmestrikk til nye «skjebringer».

med mening!

den gleden mottakerne gir uttrykk for når Sanitetskvinnene er ute på «jobb». Bare noe så enkelt som møte med de barna vi koker grøt til to dager i uken. De kommer inn og er veldig glade for at de fortsatt får grøt selv om de ikke går på SFO lenger. Gleden deres når vi har tid til å høre på og snakke med dem. Høre på forskerne som får støtte fra N.K.S. i sine forskerløp, og hva det har betydd for dem.

Har du hatt/har verv i organisasjonen?

Jeg er leder i Søndre Skjeberg Sanitetsforening. Det har jeg vært siden 2019. I perioden 2017 – 2019 hadde vi arbeidende styre, hvor Mai Britt Løken og jeg på papiret delte litt på det vervet. Mai Britt Løken gjorde stort sett det meste av jobben, jeg hjalp til når hun ikke hadde mulighet. Før det så var jeg varamedlem til styret i noen få år.

Hvilke utviklingsmuligheter

synes du organisasjonen har?

Jeg synes vi kanskje bør bli flinkere til å bruke sosiale medier og aviser for å spre informasjon om hvem vi er, og hva vi står for. Da kan vi kanskje trekke til oss nye medlemmer, som kanskje har nye ideer som de vil bidra med å sette

ut i live. Det er viktig å vise tydelig at Sanitetskvinnene er blitt en mye mer moderne organisasjon. Gjennom å starte nye aktiviteter som Kløverturer på formiddagen slik at unge mødre / blivende mødre også kan bli med. En annen ting er å satse litt på hjemmeboende eldre med f.eks. Kløverkafe.

Hva tror du er årsaken til Sanitetskvinnenes posisjon i ditt nærmiljø?

Jeg tror det skyldes at vi er synlige, bidrar der det er behov, f.eks. med va f elsteking til flyktningene fra Ukraina som kommer til Sarpsborg. Dette har blitt veldig godt mottatt.

Jeg tror også det er viktig at vi er synlige. Søndre Skjeberg Sanitetsforening leverer også velkomst pakker til nye skjebringer på helse stasjonen. Vi var også veldig godt synlig med våre gule vester under massevaksineringen i forbindelse med korona. Her fikk vi mange positive og rosende kommentarer.

Hvilke egenskaper bør en Sanitetskvinne ha?

Hun bør være blid, positiv og ha lyst til å engasjere seg i lokalmiljøet. Være opptatt av hvordan hun kan bidra for at «alle» skal få det bra.

Hva er ditt beste vervetips, og hvorfor mener du at alle kvinner bør bli Sanitetskvinner?

Mitt beste vervetips vil vel være å prate med venner, naboer etc. og fortelle hvilken fantastisk organisasjon jeg er med i, hva de bidrar med i lokalsamfunnet osv. Det er viktig å la de få se mitt engasjement, slik at det kanskje kan smitte over. Inviter gjerne med venner og naboer til et medlemsmøte. Vær også tydelig på at det ikke for ventes at de skal være med på alle aktiviteter vi er engasjert i. Det kan ikke passe for alle alltid.

Hvis det fantes et hedersfastelavnsris – hvilken Sanitetskvinne ville du gitt det til?

I vårt distrikt ville det gått til Mai Britt Løken bl.a. for den fantastiske jobben hun gjør som leder av omsorgsberedskapsgruppa i Sarpsborg. Hun har bl.a. flere tusen timer på massevaksineringen når det gjelder koronaen. Hun har også ansvar for å sette opp vaktlistene her. Hun er også med på Læringssenteret i Sarpsborg hvor noen av våre medlemmer snakker norsk med de som er på senteret for å lære språket. Hun har vel også flest dager her av oss alle sammen. I tillegg til dette er hun fylkesleder i NKS Viken Øst på det 7. året.

Jeg synes vi er på god vei med å bli nytenkende, eksempelvis med å starte nye aktiviteter på Kløverturer.

Med 2030 i sikte

I 126 år har Sanitetskvinnene lagt ned steinene på veien for en bedret kvinnehelse, og trygge lokalsamfunn. Hvordan skal vi legge steinene som gir oss stø kurs for vårt arbeid fremover.

Under tildelingen av Årets priser var det stående applaus for foreningene som vant. Vi heier på hverandre. Her er vi på Hamar.

Med 2030 i sikte, var om lag 500 Sanitetskvinner fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord, samlet på fem forskjellige steder rundt om i landet, helgen den 16. ­ 18. september. Temaet for årets Regionale samlinger var nettopp Sanitetskvinnene mot 2030.

Viktige arenaer

– Sanitetskvinnene skal fortsette å være en tydelig og relevant samfunnsaktør også i 2030, sa 1. nestleder og møteleder på Hamar, Lene Rønning ­Arnesen. Hun redegjorde for langtidsplanen, som er organisasjonens samlede

beskrivelse av et langsiktig og fremtidig målbilde. Planen skal bidra til å gi retning, prioritering og målsetting. Den skal justeres i henhold til strategisk plan, og eies av landsstyret.

Viktige arenaer for innspill til hvilken kurs Kløveren skal følge er resultatet av workshop for landsstyret, fylkesårsmøter, fellessamlingen, regionale samlinger, og ansatte ­samlinger.

Fri, villig og i endring

I juli og august i 2022 gjennomførte Menon Economics en omgivelsesanalyse, som vil gi et godt utgangspunkt for å

vite noe om trender, morgendagen og hvilke faktorer som er relevante for å nå målene sine.

– Rapporten viser redusert frivillig aktivitet, men økt frivillighet blant eldre, barrierer for nye medlemskap og medlemskapene blir mer kortvarige, fremholdt Rønning ­Arnesen.

Utfordringer

Sanitetskvinnene har alltid tatt pulsen på tiden, og utviklingstrekkene innen helse, omsorg og sosial, gjør at det ikke vil mangle udekkede behov.

Her kan man blant annet trekke frem økt behov for helsetjenester, familieomsorg, flere kroniske sykdommer og spesielt er psykiske lidelser økende, samt utfordringer knyttet til store forskjeller i helsekompetanse mellom by og land, og sosiale lag i befolkningen. Distriktskommuner vil samtidig oppleve større vanskeligheter med å møte ressursbehovet. Dette vil igjen gjøre noe med samarbeidet mellom kommune, stat, frivilligheten, ideelle virksomheter og næringsliv.

I tillegg kommer utfordringer knyttet til digitalisering og teknologi.

Arbeidsgrupper

Gjennom helgen ble 500 Sanitetskvinner delt opp i grupper som skulle komme med forslag på hvordan organisasjonen skal møte «morgendagen».

– Alle forslagene skal sendes inn til sekretariatet, og skal tas med i den videre prosessen, sa 1. nestleder, og takket for god innsats.

Regionale samlinger er også rigget for at fylkene slapp til. Innimellom gruppearbeider, presentasjoner og erfaringsutveksling, var det kulturelle innslag, festpyntede bord, og ikke minst gode samtaler. God energier skaper gode møteplasser.

Årets priser

Også i år kunne tre foreninger stolt henge et diplom på veggen når de kom hjem fra regionale samlinger, og prispengene på 10 000 kroner kommer også godt med hverdagen.

Igjen har det vært mange gode kandidater. En stor takk til alle som har tatt seg tid til å sende inn forslag i de tre kategoriene: Årets prosjekt, Årets forening og Årets verver.

Gårdspensjonat også for pårørende Vinneren av Årets prosjekt har markert seg spesielt med tanke på nytekning og innovasjon, med tilbudet «Inn på tunet». Dette er tilbud om helgeopphold på gårdspensjonat for pårørende og personer med demens, som drives av Helga Bele, Bæverfjord og Solveig Haglund, Surnadal. Medlemmene er tunverter.

Prosjektet har fått mye oppmerksomhet både lokalt og nasjonalt. Dette har vært et nyskapende prosjekt som vil være en del av aktivitetene som foreningen skal drive med fremover.

Årets prosjekt til det unike tilbudet «Inn på tunet» som er for personer med demens. Prosjektgruppa for Inn på tunet. Foran fra v: Kari Kvendset, Maren Ansnes, Solveig Glærum.

Attanfor: Solveig Haglund, Steffi Bohle, Ragnhild Ansnes Moe og Helga Behle. (Foto: Dordi Jorunn Halle/todalen.no)

De engasjerer demente, pårørende og medlemmer til å bidra med aktiviteter rettet mot grupper av lokalsamfunnet foreningen (eller kommunen) ellers ikke når.

I denne kategorien kunne Todalen sanitetsforening i Møre og Romsdal hente hjem prisen. Vi gratulerer!

Samarbeid sikret pris

Det var mange sterke kandidater til Årets forening i år. Kriteriene måles ut i fra frivillig innsats, å være nyskapende, samt arbeidet knyttes til strategisk plan. Årets vinner har vist innovasjon, og har utviklet seg positivt det siste året. Foreningen startet en del aktiviteter som for eksempel kløvertur, sanitetsforeningen ser behovene i nærområdet, og støtter opp der de kan. Blant annet serverer de suppe og rundstykker under leksehjelp

På vegne av Fon sanitetsforening tok Renathe Fekene imot prisen som Årets forening, flankert at SST­medlem Cecilia Skavlan og fylkesleder i Vestfold Telemark Øst, Ingrid Jevne Schmidt.

på biblioteket annenhver uke. Vinneren inviterer naboforeningene til sine møter, og samarbeider på tvers av foreningene. De fremstår som et svært godt eksempel for andre foreninger med sine aktiviteter, og i tillegg har de økt antall medlemmer. Vi gratulerer Fon sanitetsforening, Vestfold og Telemark øst!

Årets verver Vinneren har lykkes med å utvikle seg med 35 % flere medlemmer. Foreningen var en liten forening som hadde 25 medlemmer i 2020, med en gjennomsnittsalder på 72 år. I løpet av 2021 fikk de åtte nye medlemmer og gjennomsnittsalderen er nå 66 år. Det var en forening som var i ferd med å bli lagt ned. Slik ble det heldigvis ikke. Årets verver er Gamle Oslo Sanitetsforening. Vi gratulerer!

Fylkesleder i Oslo, Toril Gulbrandsen, ble overrakt prisen for Årets verver som hun tok med videre til Gamle Oslo Sanitetsforening T.h: 1. nestleder Lene Rønning­Arnesen.

Utnevnt til Ridder av 1. klasse

– Jeg vil absolutt dele denne æren med alle de 43 000 sanitetskvinnene i landet. Det er de som har frontet og foreslått dette, sa professor emerita, Berit Schei, da hun ble tildelt Ridder av 1.klasse av Den Kongelige Norske St. Olavsorden for sin innsats for kvinnehelse.

Berit Schei har gjennom sin yrkesaktive karriere lagt ned et banebrytende arbeid for økt kunnskap innen kvinnehelse. Med sin forskning og sitt sterke engasjement har hun bidratt til å bedre kvinners livsvilkår, både nasjonalt og inter nasjonalt. I tillegg har hun gjort en stor frivillig innsats. Hun har også deltatt i samfunnsdebatten med forskningsbasert argumentasjon for kvinners helse og livsvilkår i et livsløpsperspektiv

Hun er forskjellen

Tildelingen skjedde under regionale samlinger i Trondheim den 17.september. Berit Schei har i flere årtier samarbeidet med Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) og er også Sanitetskvinne. – Utnevningen er ikke bare en fantastisk anerkjennelse av det fremragende arbeidet Berit Schei har lagt ned for å fremme kvinnehelse, men også for hennes bidrag til utviklingen av kunnskapen om kvinners helse og bedring av kvinners livsvilkår gjennom mer enn 40 år, sa organisasjonsleder Marit Bjørnstad i Norske Kvinners Sanitetsforening.

Konsekvenser av vold

Schei tok doktorgrad om helsekonsekvenser av vold mot kvinner, og er omtalt som en av verdens fremste eksperter på dette temaet. Motivasjonen for å forske på dette var måten hun som nyutdannet lege så hvordan kvinnene ble møtt med i helsevesenet.

Professor emerita Berit Schei er tildelt Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Statsforvalter Frank Jenssen overrakte prisen. Fv: Seniorforsker Elisabeth T. Swärd og organisasjonsleder Marit Bjørnstad. (Foto: Joakim Halvorsen)

Hun har blant annet arbeidet med krise tiltak for traumatiserte kvinner i Bosnia og Kosovo, og hun var den første leder ved Senter for voldtektsofre ved Rikshospitalet i København.

I hjembyen Trondheim var hun en av pådriverne for å opprette voldtektsmottaket ved det som nå heter St. Olavs

hospital, hvor hun også har jobbet som overlege i en årrekke.

Schei har tidligere mottatt i 2018 Sanitetskvinnenes kvinnehelse forskningspris, Kvinnerettsprisen, Karl Evangs pris som utdeles av Helse direktoratet og Norsk gynekologisk forening.

I innspill til statsbudsjettet for neste år krever Sanitetskvinnene at det settes av midler til satsing på kvinnehelse, og sårbare grupper. Foto: Per­Åge Eriksen

Krever midler som sikrer

satsing på kvinnehelse

Sanitetskvinnene har gitt innspill til statsbudsjettet for 2023 til åtte ulike departement.

En ny utredning om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv skal lanseres, og regjeringen har varslet en ny kvinnehelsestrategi. Vi håper det blir satt av midler som sikrer en ordentlig satsning.

TEKST: AURORA EECK NILSEN FOTO: N.K.S.

Viktig kunnskap mangler om sykdommer som endometriose og adenomyose, behandlings tilbudet er heller ikke tilfreds stillende. Sam funnskostnadene er estimert til rundt 13 milliarder i året, basert på svenske tall.

Eget senter

Vi mener at det bør opprettes et nasjonalt kompetanse ­, kunnskaps­ og

behandlingssenter for alvorlig endometriose og adenomyose, samt pakkeforløp for både diagnose og behandling. I tillegg vil 10–20 prosent av kvinner i løpet av livet få en kronisk lidelse i vulva. I Norge har vi kun to ofentlige vulvapoliklinikker. Ventetiden varierer fra seks måneder til tre år. Vi mener det må øremerkes midler til helseforetakene for å sikre bedre tilgjengelighet og flere vulvaklinikker.

Forskning er nøkkelen

Sanitetskvinnene ønsker en stor satsning på forskning på kvinnehelse. For å tilby likeverdige helsetjenester er det nødvendig med mer kunnskap om, og innsikt i kjønnsforskjeller. Denne kunnskapen må implementeres i utformingen av behandlingstilbud tilpas set begge kjønn. Det er behov for en systematisk og årlig bevilgning som organiseres gjennom et eget kvinnehelseforskningsprogram.

Vi mener også det bør settes av midler til en kvinnehelseportal på nett. Målet med en slik kvinnehelseportal vil være å gjøre forskning tilgjengelig for allmennheten.

Helseberedskap

Aldri har vårt bidrag vært tydeligere enn under pandemien. I samarbeid med Røde Kors og Norsk Folkehjelp ønsker vi derfor en styrking av den frivillige helseberedskapen.

Frivillige har lagt ned godt over 100 000 timer bare i forbindelse med koronavaksinering, i tillegg til annet koronarelatert arbeid. Dette har bidratt til høyt vaksinasjons tempo, god utnyttelse av ressursene, og ikke minst avlastning til helsepersonell. Innsatsen er ikke over.

I tillegg har Sanitetskvinnene blant annet spilt inn en rekke andre punkter:

• Midler til tilbudet om flerkulturell fødselsstøtte, Flerkulturell doula, til gravide innvandrerkvinner i en ekstremt sårbar livssituasjon

• Likebehandling av N.K.S. Veiledningssentre for pårørende til mennesker med rus og psykisk helseutfordringer gjennom finansiering over statsbudsjettet

• Tildelingskriteriene for frivillige organisasjoner i redningstjenesten må oppdateres for å sikre gode redningsforløp og tilskuddet til frivillige organisasjoner i redningstjenesten må økes

• Øremerket tilskudd til mentorordningen Ressursvenn for voldsutsatte

• Opprettelse av en innovasjonspott for ideelle aktører

• Barnetrygden må økes for alle barn frem til fylte 18 år

Ett helt år for andre

– Lokalforeninger over hele landet

har gjort en kjempeflott innsats med å sette

Sanitetskvinnene på kartet i Frivillighetens år i 2022, sier rådgiver Magalie Fiévre.

Hun roser den aktiviteten, samarbeidet og ikke minst kreativiteten som har blomstret i året som har stått i Frivillighetens tegn.

– Det er nettopp det dette året har handlet om, nemlig å feire Norges viktigste lagarbeid. Alle lag, foreninger, organisasjoner, kommuner og samarbeidspartnere ble invitert til, ikke bare å synliggjøre, men å øke kunnskapen om det å gjøre en

forskjell for andre. Og ikke minst å få flere med oss på laget, sier Magalie.

Som en av flere satsninger gjennom 2022 legger Frivillighet Norge til rette for at frivillige organisasjoner kan få markere sin egen dag i løpet av 2022.

Frivilligheten skal hylles over hele landet. Sanitetskvinnene ønsker å vise at frivilligheten gjør en forskjell ved å være med på feiringen.

VÅR DAG

Lørdag den 30. april var Sanitetskvinnenes dag ­ VÅR DAG ­ i forbindelse med Frivillighetens År.

– Denne lørdagen var det naturligvis felles salgsdag for Maiblomsten, som har blomstret for barn og unge i over 100 år. Vi fikk mye synlighet og oppmerksomhet. Foreningene gjorde en kjempegod jobb og fikk Maiblomsten til å «blomstre» i nær miljøet, fremholder Magalie Fiévre, rådgiver medlemsrekruttering og kampanjer for Sanitetskvinnene.

På tur med Kronprinsen

Selveste Kronprins Haakon deltok på åpningen av «Sammen på tur», et av signalarrangementene i Frivillighetens år. Turen startet på Villa Nora i Drammen 10. mai. Sammen på tur er en nasjonal dugnad for å få flere i aktivitet og redusere ensomhet. I tiden framover vil lokale lag og foreninger over hele landet invitere bredt til aktivi teter og turer. Sammen på tur er et initiativ i samarbeid mellom Norsk Friluftsliv, fellesorganisasjonen for de 18 store friluftslivsorganisasjonene, sammen med Nasjonal foreningen for folkehelsen, Kreft foreningen, Norske Kvinners Sanitets forening og Den Norske Turistforening.

På Harestua sørget foreningen for viktig mat og drikke. Fra venstre: Marit Snellingen, Frøydis Lunner Linstad, Anne­Lise Flovild, Liv­Iris Kopperud, Gjertrud Widme, Bente Bøhleng og Kari Sannerud.

I tillegg til tur fikk også Kronprinsen en omvisning i Villa Nora, samt informasjon om foreningen og deres aktiviteter. Stor stas var det også for de ukrainske flyktningene som fikk møte en fra det norske Kongehuset.

Flere nasjonale arrangementer Gjennom året har det også vært flere nasjonale signalarrangementer. Noen av disse har vært etablerte aktiviteter som

TV­aksjonen, og andre er kun blitt avholdt i løpet av året. Under #sammenpåtur, så gikk denne av stabelen i Drammen. Med på tur ble kronprins Haakon som også tok seg tid til en prat med de lokale Sanitetskvinnene. Tur skal også være sosialt. Dette er i tillegg en aktivitet som passer godt, siden over 200 foreninger har Kløvertur. Andre aktiviteter som alle kunne bli med på, og som mange lokalforeninger deltok på er sykkelturen

som startet fra Nordkapp den 21. mai og kom i mål i Arendal den 16. august. Harestua sanitetsforening sørget for matstasjon for syklistene. I uke 32 og 33 var det Strandryddeuke som gikk ut på å plukke søppel, og spesielt plast. Så fulgte Arendalsuka, før den store dagen for TVaksjonen Leger uten Grenser søndag 25. oktober.

«Sammen på tur» er et av signalarrangementene i Frivillighetens år 2022, som H.K.H Kronprins Haakon er beskytter for. Her i samtale med medlemmer av Drammen sanitetsforening.

vårt beredskapsarbeid Økende interesse for

Pandemien og situasjonen knyttet til Russlands innovasjon av Ukraina, er noen av årsakene til at flere er opptatt av Sanitetskvinnenes beredskapsinnsats.

– Konsekvensen er at mange kommuner ønsker oss som samarbeidspartner, og flere melder seg inn for å bli frivillig. Vi har i dag Omsorgsberedskapsgrupper i 150 kommuner. Krisetider setter samfunnet på prøve, og vi som organisasjon har bestått vår del av den prøven, sier seksjonsleder for beredskap, oppvekst og folkehelse i Sanitetskvinnene, May Britt Buhaug.

Nasjonalt samarbeid

Sanitetskvinnene har nasjonale samarbeidsavtaler med Helse direk tor atet, DSB og Politidirektoratet. Sanitetskvinnene har en plass i Landsrådet for Heimevernet og har representanter i alle Heimevernets 11 distriktsråd. I forskriftene til forsvarsloven står det at Sanitetskvinnene har en plass i Landsrådet for Heimevernet, som betyr at vi er med å påvirker utviklingen av Heimevernet.

– Videre er vi representert i fem fylkesberedskapsråd og i mange kommunale beredskapsråd, opplyser seksjonsleder May Britt Buhaug.

Viktig rolle

Hun legger til at derfor blir vi også invitert til å dele våre erfar inger i mange sammenhenger, så Sanitetskvinnenes innsats er lagt merke til. Knut Storberget, leder av Forsvars­

kommisjonen og tidligere justisminister, snakket om den den livs viktige frivilligheten på en samling på Elverum for Omsorgsberedskapsgruppene.

– Dere spiller en livsviktig rolle. Uten frivilligheten stopper Norge, det gjelder i fredstid, og ikke minst i kriser, sa Storberget.

Sanitetskvinnene er en del av totalforsvaret, som er en fellesbetegnelse for det militære forsvaret og den sivile beredskapen i Norge. Det handler kort sagt om hvordan vi sammen kan forebygge og håndtere kriser. Derfor er det viktig å møtes for å bli kjent, øve sammen og være klar over hva vi kan bidra med i en krise.

Stor øvelse i Vestfold

Heimevernet i Vestfold og Østfold Telemark gjennomførte tidligere i høst en stor øvelse med flere hundre involverte. Sanitetskvinnenes omsorgsberedskapsgrupper i området var invitert til å delta, og lederen i Heimeverns distriktet var full av lovord etter øvelsen.

– Dere har gjort en uvurderlig innsats. Det er viktig for oss å holde moralen oppe hos mannskapene og at de er fornøyde, og det har dere bidratt til. Det har vært god mat, bedre hygiene, og så god stemning at dette samarbeidet vil vi gjerne videreføre. I tillegg har noen spøkefullt sagt at Sanitetskvinnene har

Leder av Forsvarskommisjonen, Knut Storberget, snakket om den livsviktige frivilligheten på samling for Omsorgsberedskapsgruppene.

Heimevernet roser Sanitetskvinnenes bidrag innen omsorgsberedskap.

fått fram bedre oppførsel hos mannskapene enn lagførerne har greid, mener områdeleder Eirik Skjerping.

– For å opptre profesjonelt når alarmen går, eller når omsorgsberedskapsgruppene blir utkalt, så er kunnskap og erfaring viktig. Det er viktig at alle som er i omsorgsberedskapsgruppa kjenner sin rolle og sine oppgaver. Derfor er øvelser som denne svært viktig for oss, da er vi bedre rustet til den dagen det er alvor, sier Ellen Midtvik.

Flere vil bidra

– Pandemien var en varslet krise, likevel var vi ikke godt nok forberedt. Tiden vi lever i, med mye usikkerhet gjør at flere vil bli frivillige i vårt beredskapsarbeid, sier May Britt Buhaug.

Koronakommisjonens anbefaling var klar; alle kommuner bør inngå samarbeids avtale med frivillige organisasjoner som Sanitetskvinnenes omsorgsberedskapsgrupper.

Det er ikke bare myndighetene som har fått øynene opp for hvor viktig mat og omsorg er, men også ute i befolkningen. Per i dag står 3500 frivillige sanitetskvinner beredt til å stille opp sammen med nødetater og helsepersonell når alarmen går.

Bistår livredderne

– Vi erfarer at stadig flere melder seg til å være med i våre omsorgsberedskapsgrupper. Oppgavene består av forpleining, som mat og drikke, og gi medmenneskelig omsorg, slik at lokalsamfunnet kan yte sitt beste og ta vare på de berørte. Innsatsen kan også være evakuering og hjelp på et pårørende­

senter, forpleining og støtte til operativt personell, som vi for eksempel gjorde på Gjerdrum. Ved å ivareta redningsmannskaper og helsepersonell kan deres ressurser brukes der det er viktigst, nemlig å ivareta liv og helse, understreker Buhaug.

-Øvelser gjør oss bedre rustet til å møte den dagen da det er alvor, sier Ellen Midtvik.

Vil finne svaret på uforklarte symptomer

Medisinsk uforklarte symptomer (MUS) er vedvarende symptomer (som hodepine, smerter fra muskel/ skjelett og mage/tarm og utmattelse) der man tross grundige medisinske undersøkelser ikke finner årsakene.

Mange utvikler funksjonstap som hemmer normal aktivitet, fører til behov for trygdeytelser, og økte kostnader for samfunnet. MUS ­pasienter utgjør en betydelig del av fastlegens konsultasjoner.

Kultur og språk

Behandlingen er vanskelig, spesielt ved språkvansker, kulturforskjeller og ulik helseforståelse. Vedvarende stress antas å spille en viktig rolle for utvikling av MUS. Belastende livshendelser og lav sosioøkonomisk status regnes som risikofaktorer, og kvinner har høyere forekomst. Svanger skap og barsel tid representerer biologisk stress og gir økt risiko for depressive symptomer hos sår bare kvinner. Vi har visst at kvinner med bakgrunn fra ikke ­vestlige land har doblet risiko for depressive symptomer i denne livsfasen. Migrasjon og svak

integrering kan medføre lang varig stress. Betydningen av svangerskapsrelaterte plager for MUS er ikke undersøkt, heller ikke faktorer som beskytter.

Sårbar gruppe

Total MUS skår var høyere hos ikkevestlige enn hos vestlige kvinner. Derfor vil vi se på:

1: Betydningen av tidlige livserfaringer, ulike helseplager gjennom livsløpet, spesielt rundt svangerskap og risiko for MUS 11 år senere.

2: Om sosial støtte, fysisk aktivitet og mestringsstrategier reduserer risiko for MUS – og om etnisitet påvirker sammenhengene. Målet er at kvinner med risiko for MUS lettere og tidligere kan bli identifisert og få bedre helsehjelp.

I del II vil vi:

1: Intervjuer av 10 ­12 innvandrerkvinner med MUS om deres erfaringer og mestringsstrategier.

2: Gjøre 3 ­5 fokusgruppeintervjuer med fastleger, om deres erfaring med behandling av MUS hos innvandrerkvinner for å få viktig dybdekunnskap om kvinnenes og legenes perspektiv. Brukergrupper er involvert i alle deler av prosjektet, og vil delta i fortolkning og formidling av resultater. I tillegg til fire vitenskapelige artikler vil result atene bli brukt til å bedre fast legenes behandling av MUS gjennom utviklingen av kursmoduler i samarbeid med Lege foreningen, N.K.S. og Bydelsmødrene som også vil holde egne kurs for innvandrer kvinner om MUS. Ny kunnskap om MUS vil også implemen teres i eksisterende kurs.

17. oktober ble det tildeling fra Stiftelsen DAM på nesten 15 millioner kroner til kvinnehelseforskning. Nilam Shakeel var en av dem som ble overrasket med kjærkomne midler til sitt postdoc.prosjekt (MUS). Her flankert av senior prosjektrådgiver Ida Heiaas, N.K.S., og Hans Christian Lillehagen, Stiftelsen DAM.

Tryg Forsikring heier på Sanitetskvinnene

Som stolt samarbeidspartner til Norske Kvinners Sanitetsforening ønsker vi å bidra med det vi kan best. Forsikringer. Som medlem får du opptil 25 % rabatt på dine forsikringer hos Tryg.

Ønsker du å prate med en forsikringsrådgiver for å få et tilbud på forsikringene du faktisk trenger, kan du enkelt kontakte oss på telefon 915 04040 eller via skjema på tryg.no/nks. i samarbeid med

Visste du at…

Julehilsener med eksotiske frimerker, og korte rapporter fra «hele» verden viser at Sanitetskvinnene har humanitære tradisjoner som strekker seg utover grensen til Norden og sågar Europa. Enten ved at det ble opprettet sanitets foreninger, eller det ble gitt støtte til sårbare grupper på institusjoner. Både Fredrikke Marie Qvam og formenn etter henne, deltok på internasjonale kvinne- og helsekonferanser.

Her er det Alfeam, Asane, Allasane og Basare fra Ghana, nærmere bestemt fra Kaneslei Home, som sender ønsker om en riktig god jul og et godt nytt år til Sanitetskvinnene. Året er 1960.

På bildet ses oversøster Rannei Rekkebo som tjenestegjør på Mokpo barnesykehus i Korea. Koreanske Kvinners Sanitetsforening ble etablert i kjølvannet av Korea­krigen.

Miss Doss fra Kairo sanitetsforening er ute blant de små i barnehagen.

Fullt hus på Kvinnekonferansen

Sterkt inspirert av Fredrikkes dag på Steinkjer i slutten av mai 2022, arrangerte Mosjøen sanitetsforening konferansen «Kvinnehelse – fra vugge til grav» i Mosjøen 4. oktober i år. Dagen ble en suksess. Over 200 kvinner i alle aldre fra hele Helgeland deltok. En egen Kvinnehelsekomite jobbet fram arrangementet. Leder av Mosjøen sanitetsforening Ellinor Saue ønsket velkommen. Dyktige foredragsholdere hadde fokus på alle faser i en kvinnes livssyklus.

Leder av Mosjøen sanitetsforening, Ellinor Saue kunne ønske velkommen til en fullsatt sal.

Satte preg på by­jubileet

Mandal feiret sitt 100­års by­jubileum i 2022. Kommunen inviterte lag og foreninger til å stille i et opptog der det ble oppfordret til å stille med klær og utstyr som gjenspeilet ulike tidsepoker. Mandal Sanitetsforening

Feiret 80 år

tok utfordringen! Vår flotte innstifter, husmorvikaren, den tuberkuløse, omsorgsarbeideren, sykepleieren, barnepleieren, med flere bidro til at Sanitetsforeningen vant en av fem priser for beste innslag.

Volhaug sanitetsforening fylte 80 år 15. september 2022. Det ble feiret med middag for medlemmene på Verdal hotell. Foreningens to eldste medlemmer, Eldbjørg Benum og Kari Lundsaunet, var til stede. Begge

har passert 90 år. Kari bidro med diktlesning under middagen.

Det ble tatt gruppebilde av damene. Husstandsmedlemmer deltok også, men de fikk ikke bli med på bildet.

Vellykket markering på Ringeriksdagene Solgt vafler

Ringeriksdagen 2022 i Hønefoss sentrum er godt gjennomført for denne gang. Hole, Hval, Hønefoss, Viker og Åsa sanitetsforeninger hadde felles stand og er godt fornøyd med gjennomføringen og interessen. Nye medlemmer ble rekruttert,

og rykende ferske brosjyrer delt ut. Flott hjemmestrikket håndverk fikk nye eiere. Vi prioriterer kvinnehelseforskning, trivselstiltak for barn, unge og eldre og omsorgsberedskap, og tilbud som styrker nærmiljøet.

for Saniteten

Guri (7 år), Gunhild (7 år) og Anne (5 år) har selt vaflar til inntekt for Sanitetsforeininga! Dei fekk inn 1200,­ og pengane blei nøye rekna ut på kalkulator før foreldra vippsa vidare til N.K.S.

Takk for arbeidet de gjer!

100 år

Vi gratulerer vårt medlem Jorid Marie Barkhald som ble 100 år den 28. august.Her sammen med ett av foreningens unge medlemmer, Eirin Holde Fornes, som også leder Mære sanitetslag. I år kan foreningen feire 120 år i Kløverens tjeneste.

Festmiddag for over 100

En flott høstkveld i september arrangerte nemlig Eidskog sanitetsforening, Skotterud arbeidsgruppe sin tradisjonelle eldremiddag i forbindelse med Sanitetens uke. Menyen i Rådhussalen var elgkarbonader med saus, poteter og grønnsaker. Etterpå var det kafe og bløtkake. En stor takk går også til Sanitetskvinnene på Skotterud som hvert år gjør dette arrangementet mulig, og som også er ansvarlige for de deilige bløtkakene. Matvarene sponses av lokale leverandører.

Nesna sanitetsforening har hatt tre forestillinger av sitt vandreteater «I folkets tjeneste» i anledning sitt 100 årsjubileum.

Forestillingen var et samarbeid mellom sanitetsforeningen, Teater Zahl og Helgeland museum, Nesna. Publikum ble geleidet fra scene til scene

i museets lokaler ­ fra etableringen av sanitetsforeningen i stuen hos doktorfrue Anna Berg til dagens Sanitetskvinner i mimrestund på ukentlig arbeidsmøte i sanitetens lokaler.

På bildet: Fattiggutten (Augustinus Meidell Einmo) henter hjelp til mor (Runa Storheil Steiro) og legdekallen (Finn Iversen).

21 år for kreftsaken

I 2001 startet Mosjøen sanitetsforening med en årlig kreftmarsj. Et medlem i foreningen døde dette året av brystkreft, de første årene hette den Mary Drøppings minnemarsj. Mary hadde vært lenge med i foreningen og i flere år var hun kasserer. Senere blei navnet Kreftmarsjen. Deltakerne betaler 50 kroner og får en pins. Etter noen kilometer kommer de til Skogstua der det er salg av kafe og vafler. Denne søndagen var det fint turvær og netto blei det kr 15 000,Overskuddet gikk til ny stol, hvilestol til Solina, Vefsn.

På bildet: Ingebjørg Aufles (tv) og Klara Albrektsen.

I mai skjer det!

Neste Fellessamling blir helgen 13. og 14. mai 2023, så nå er det bare å glede seg.

Den helgen vil nesten 500 Sanitetskvinner fylle Quality Airport Hotel Gardermoen med energi, latter, faglig påfyll og ikke minst gode sosiale opplevelser ved å være sammen. Organisasjonsleder Marit Bjørnstad kommer, og har du ennå ikke fått hilst på Sanitetskvinnenes nye generalsekretær Malin Stensønes, så

har du mulighet til det i løpet av denne maihelgen.

På programmet står parallelle kurs innen våre fagområder; Omsorgsberedskap, eldre, folkehelse, vold mot kvinner, integrering og barn og unge. Føler du at du trenger mer kunnskap om

Når Fredrikke uteblir …

Dessverre er det slik at innimellom så glipper det, og Fredrikke kommer ikke på dørmatten eller i postkassen. Feil skjer, enten i distribusjonen eller ved at adresser ikke er oppdaterte. Vi i Fredrikke ­ redaksjonen beklager at slikt skjer, og ønsker at når du skulle oppleve dette, er det kjempeviktig at du slår på telefonen til Helt Hjem på nummer 21 04 77 46. Eller du kan sende mail til Support@helthjem.no Jo, raskere du melder fra om feilen, dess raskere får vi rettet den opp.

styre og stell, er det også en bolk med styreopplæring.

Invitasjon blir sendt ut til alle lokalforeninger i begynnelsen av desember. Merk at påmeldingsfristen i år er 10. januar og at all påmelding må godkjennes av styret i den enkelte lokalforening.

Helt Hjem eies av Schibsted, og er det samme selskapet som blant annet distribuerer Aftenposten, og som brukes av en rekke nettbutikker.

Ved å sende mail til fredrikke@sanitetskvinnene.no så får du bladet ettersendt i posten.

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) ble etablert i 1896 og er med sine 43 000 medlemmer Norges største kvinneorganisasjon.

Likestilling handler om kvinnehelse

I Norge er det ikke likestilling innen helse. Kvinnehelse blir fortsatt underprioritert, derfor er Sanitetskvinnene den fremste bidragsyteren til forskning på kvinners helse for å rette opp skjevhetene.

Sanitetskvinnene fremmer kvinners helse og livsvilkår, bidrar til en inkluderende oppvekst og skaper trygge lokalsamfunn. Dette gjør vi gjennom frivillighet, forskning, politisk påvirkning og ideelle virksomheter.

Sanitetskvinnene er Norges største kvinneorganisasjon med 43 000 medlemmer fordelt på 600 lokalforeninger. I 125 år har våre frivillige bidratt gjennom aktiviteter og fellesskap, og stått i front for kvinneliv og folkehelse.

Har du lyst til å bli medlem?

Gjennom et medlemskap støtter du Sanitetskvinnenes arbeid lokalt, nasjonalt og globalt. Ønsker du å bli medlem så kan du gjøre det på vår hjemmeside: sanitetskvinnene.no

Ønsker du å støtte vårt arbeid, bruk kontonummer: 6005. 05. 69244

Medlem eller aktiv frivillig?

Du bestemmer om du vil være aktiv frivillig eller ikke. Har du lyst til å være aktiv bestemmer du selv hvor mye tid du vil bruke på å være frivillig. Foreningene har mange forskjellige aktiviteter der din innsats gjør en forskjell for andre. Sjekk med din lokale Sanitets forening om hvilke aktiviteter de har.

Frivillig arbeid betyr også fellesskap med andre mennesker. Sammen skaper vi et bedre samfunn for alle.

Bli bedre kjent med oss!

Besøk oss på nettsiden sanitetskvinnene.no, og følg oss på Facebook Norske Kvinners Sanitetsforening

Er du allerede medlem?

Gå gjerne inn på medlemsnettet sanitetskvinnene.no og klikk deg inn. Her finner du veiledere og faktaark til aktiviteter, kampanjemateriell, info om arrangementer, styringsdokumenter og diverse maler og profileringsmateriell.

Medlemsservice – ring: 995 02 795

Sentralbordet – ring: 24 11 56 20

Eller skriv til oss – epost: medlemsservice@sanitetskvinnene.no info@sanitetskvinnene.no

Postadressen er: Kirkegata 15, 0153 Oslo

Facebook: Norske Kvinners Sanitetsforening Instagram: @Sanitetskvinnene Twitter: @SanitetKvinnene

UTGIVER Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fire ganger i året og har et opplag på cirka 44 000 eksemplarer. Bladet distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S.’ grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam. Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde. Innsendt materiell vil ikke bli returnert. Redaksjonen ble avsluttet 11. november 2022.

REDAKTØR Beate Framdal epost: fredrikke@sanitetskvinnene.no

UTGAVEANSVARLIG Beate Framdal

MATERIELLFRIST NR 1/2023 28. februar 2023

DESIGN OG PRESENTASJON Magnolia design as TRYKK Ålgård Ofset AS ANNONSER fredrikke@sanitetskvinnene.no

Telefon: 915 52 882

FORSIDEFOTO Sigrid Dons Aftenposten/NTB

SVANEMERKET Ålgård Trykk, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljømerking av papir, trykkfarge og hele trykkprosessen.

ISSN 0808-3878

Ønsker du ikke å motta medlemsbladet Fredrikke? Mottar din husstand mer enn ett eksemplar? Ta kontakt på medlemsservice@sanitetskvinnene.no eller på telefon 995 02 795. Oppgi medlemsnummeret du finner på bladet.

Ta gjerne kontakt med oss!

Avsender Norske Kvinners Sanitetsforening Kirkegata 15 0153 Oslo

FÅ 10 UTGAVER VELVÆRESETT FRA CLARINS

I velkomstgave får du et deilig velværesett fra Clarins, som inneholder oppstrammende maske, fuktighetsgivende øyekrem, primer, rensemousse og farget dagkrem.

Få bladet rett hjem med fri frakt!

Total verdi kr 1124. Du sparer kr 825, hele 73%!

SPAR 73%

Send SMS med kodeord AAL981 til 2255