Fredrikke nr 3 2022

Norske Kvinners Sanitetsforening I nr. 3 I september 2022 I 107. årgang

Kjære alle sammen!

En sommer er over. Dagene blir kortere, og vi kjenner nettene blir kjøligere. September er som en moden kvinne, for å låne et kjent sitat fra den folkekjære danske forfatteren Tove Ditlevsen. Sanitetskvinnene er modne og modige.

Stadig flere får øynene opp for at vår frivillighet garanterer for tryggere lokalsamfunn. Våre omsorgsberedskapsgrupper fortsetter å bemerke seg, ikke bare med pandemirelaterte oppgaver, men også ved å bidra slik at redningsmannskaper og helsepersonell kan gjøre jobben sin. Hammerfest kommune er en ny kommunene som har erfart Sanitetskvinnene i aksjon, etter at en dame gikk seg bort i fjellet Nå signerer kommunen en samarbeidsavtale med den lokale omsorgsberedskapsgruppa.

«Det gjelder å væra budd», sa Fredrikke Marie Qvam alltid. Å være forberedt kan være at man klarer seg i en krisesituasjon, hvis en hendelse gjør at infrastruktur som strøm og vann bryter sammen. Fokus på egen beredskap er viktig, slik at helsepersonell og redningsmannskapene kan konsentrere seg om sårbare grupper når hendelser skjer.

Når ulykken er ute er det viktig å vite hva du bør gjøre. En stor takk til dere frivillige som midt i sommerferien deltok på P4 sommerturne –Lyden av Norge ­ og bidro til opplæring i bruk av hjertestarter.

Det er oftest eldre som omkommer i brann. Sanitetskvinnenes Tryggehetstreff, som er et samarbeid med brann ­ og redningsetatene

fort setter, og det blir arrangert 12 treff ulike steder i høst.

Det er også noe som heter livets høst. Stadig flere av oss lever lengre, og alle vil vi bo hjemme så lenge det er mulig. Lever vi lenge nok vil dagene en dag bli inaktive, og preget av «vondter». Vi merker også at kroppen ikke spiller på lag.

De fleste av oss vil også oppleve at foreldrene våre, eller nære slektninger blir hjelpetrengende. For at de siste årene skal oppleves så gode som mulig har lokalforeninger tilbud som legger liv til årene. Gjennom pilotprosjektet Kløverkafé kan pårørende få en felles møteplass der aktuelle temaer tas opp, på godt og vondt.

For Sanitetskvinnene er ikke høsten bare løv som faller på bakken, men også begynnelsen på neste årstid. I høst skal vi møtes til regionale samlinger på hele fem forskjellige steder landet rundt. Her skal vi sammen stake ut kursen mot 2030. Jeg kjenner jeg gleder meg til å føle energien, og høre summingen av stemmer som kun har ett formål: Å gjøre en forskjell for andre! Slik at vi alle kan bo og leve trygt i våre nærmiljøer.

Så skal vi glede oss over to bra damer. Den 27. august kunne vi gratulere Jorunn Sundgot­ Borgen med Kvinnehelseforskningsprisen 2021. Og om bare noen dager er vår nye generalsekretær, Malin Stensønes på plass. Vi ønsker henne hjertelig velkommen.

De beste hilsener fra

Lene Magnussen Baarlid, Kst. generalsekretær

Omsorg er vårt kjennemerke!

Sommeren er på hell, og hverdagslivet med jobb og skole venter for de fleste av oss. Mange sanitetsforeninger har likevel ikke tatt fri, men jobbet med beredskapsarbeid hele sommeren igjennom.

Facebook er en fin arena for oss som ikke har deltatt selv, men som liker å følge med på alt det som skjer rundt om i Norges land. Med sommer turneen «Sammen redder vi liv» og «Sykkelturen», har vi kunnet følge sanitetsforeningenes arbeid, og sett masse smilende damer som får velfortjent skryt for innsatsen. Disse damene bruker av sine ferie og fridager for å skape gode og inkluderende lokal enkel førstehjelp, og gi tips for å skape en tryggere hverdag for eldre. Fantastisk innsats!

På det nasjonale planet har Arendalsuka i august vært en viktig arena for å vise frem Sanitetskvinnenes arbeid. Her samles både små og store samfunnsaktører, og N.K.S. har sin naturlige plass som Norges største kvinneorganisasjon.

I år var det særlig debattene «Det er ikke deg, det er systemet», og «Er vi klare for neste krise?» som fikk mye fokus. «Det er ikke deg, det er systemet» handlet blant annet om hvordan mannen som norm for forskning påvirker kvinners møte med helsehjelp. Et veldig viktig innspill i kampen om hvilke sykdommer og lidelser som skal forskes på, og ikke minst få økt kunnskap om.

«Er vi klare for neste krise?» Tittelen på paneldebatten under Arendalsuka bringer tankene direkte til alle de tusenvis av kvinner som frivillige i lokale beredskapsgrupper engasjerer, og har engasjert seg både i eget nærmiljø og nasjonalt for

Økende behov for

frivillig beredskapsinnsats

Espen Rostrup Nakstad mener at frivilligheten er limet i samfunnet, og at det offentlige ikke hadde klart seg uten alle de som stiller opp når det er behov. Assisterende direktør i Helsedirektoratet uttalte under Arendalsuka at kriser skaper behov vi ikke visste at vi hadde.

Beredskap handler om å være forberedt til innsats for å møte uventede kritiske situasjoner, sier seksjonsleder beredskap, oppvekst og folkehelse, May Britt Buhaug. Vi har stått i en pandemi, men vi opplever

også andre ekstremhendelser, som vannmangel, ekstremvarme o.l. Så behovet for den frivillige innsatsen vil bare øke framover, og i slike situasjoner trenger vi dugnadsånd og frivilligheten, sier Buhaug.

Fra venstre: Organisasjonsleder Marit Bjørnstad, lege og representant for Koronakommisjonen, Geir Sverre Braut, assisterende direktør i Helsedirektoratet, Espen Rostrup Nakstad og seksjonsleder beredskap, oppvekst og folkehelse, May Britt Buhaug.

Over 200 000 timer

3 500 kvinner over hele landet står klare til å bidra når en krise rammer et lokalsamfunn. Det kan handle om alt fra leteaksjoner, til større ulykker eller natur katastrofer, men nasjonalt er det spesielt pandemi som har hatt bruk for de ekstra fri villige hendene. ­ Vi hadde også en pandemi i 2009, svineinfluensaen der vi bidro. Fortsatt er det mange lokal foreninger som hjelper til med logistikken når det skal settes influensavaksine, sier Buhaug.

Så kom koronaen som virkelig satte samfunnet på prøve.

– Man visste ikke hva man sto overfor, og Sanitetskvinnenes kunnskap og erfaring som beredskapsorganisasjon siden 1896 kom godt med. Våre frivillige har lagt ned over 200 000 timer med frivillig arbeid knyt tet til pandemioppgaver, opplyser seksjonsleder Buhaug.

Flere frivillige

Innsatsen til Sanitetskvinnene og omsorgsberedskapsgruppene er blitt lagt merke til, også langt utenfor de respektive lokalsamfunnene.

– Foruten å motta flere priser og anerkjennelse for vårt arbeid, kan vi notere oss over tusen nye beredskapsfrivillige de siste årene. Stadig flere kommuner har fått øynene opp for hva Sanitetskvinnene kan bidra med. Per i dag er det 150 kommuner som har et samarbeid med sin lokale omsorgsberedskapsgruppe. En av konklusjonene i Koronakommisjonens rapport, som kom før sommeren, var net topp at kommuner ble oppfordret til å inngå samarbeidsavtaler med Sanitetskvinnenes omsorgs­

beredskapsgrupper, sier Buhaug. Helseminister Ingvild Kjerkhol besøkte Sanitetskvinnenes lokaler i februar med et ekstraordinært tilskudd på 3 millioner kroner. «Jeg ønsker å takke på vegne av oss alle sammen, og det kan jeg jo i rollen som helseminster. Denne pandemien hadde vært mye tyngre uten dere» sa hun.

I 126 år

Sanitetskvinnene har vært på vakt i 126 år for å bidra ved krig, pandemier, naturkatastrofer og når uønskede hendelser inntreffer. Beredskaps arbeidet har utviklet seg og blitt tilpas set behovet i tiden vi lever i. Trusselbildet er langt mer komplekst enn det man sto overfor i 1896. Men gammel kunnskap kom likevel til nytte da det offent lige Norge i 2020 oppdaget at de ikke hadde nok smittevernmateriell, og var ikke rigget for å hånd tere alle sidene av de ut fordringene som pandemien brakte med seg.

Tatt på senga av varslet krise

Den frivillige helseberedskapen, som vi bidrar med, handler om å avlaste helsepersonell med omsorg og støtte til berørte personer. Når det er mangel på helsepersonell, er det viktig at deres kompetanse brukes mest mulig effektivt.

N.K.S. utgjør en del av totalberedskapen. En annen viktig ting i en krise er at vi har høy tillit i nærmiljøet, siden vi er der folk bor. Noe som er viktig med tanke på at det i unntakstilstander kan spres informasjon som ikke er sanne, og da kan man være trygg på at man får informasjon fra folk en stoler på, fremholder seksjonsleder for beredskap, oppvekst og folkehelse, May Britt Buhaug.

Brannstatistikken for eldre er dyster lesning, og det gjør Sanitetskvinnene noe med. – Vi har allerede hatt flere trygghetstreff rundt om i landet, sier prosjektleder Trygghetstreff, Andrea Svarstad.

Ordføreren på Hvaler takket Omsorgsberedskapsgruppa for innsatsen under koronavaksineringen med følgende ord; «dere har vært med på å gi frihet til folket».

som redder liv

Sanitetskvinnene er opptatt av beredskap og trygge lokalsamfunn.

– Vi samarbeider derfor med det lokale brannvesenet for å arrangere Trygghetstreff med fokus på brannsikkerhet. Målet er å forebygge brann og skape sosiale møteplasser for risikoutsatte grupper. I løpet av det siste året har det vært avholdt Trygghetstreff flere steder i landet, og før sommeren hadde vi et stort et på Lillestrøm. Nå utover høsten skal det holdes tolv treff i fire fylker, fremholder Svarstad.

Flest eldre dør i brann

Rundt 60 personer dør i brann hvert år i Norge. Personer over 70 år har fire til fem ganger høyere risiko for å omkomme sammenlignet med resten av befolkningen. Det betyr at over halvparten av de som mister livet i brann er i denne aldersgruppen. Derfor er forebygging av brann i hjemmet en viktig satsning for å spare menneskeliv.

– Eldre er definert som en sårbar gruppe som vi har et ekstra ansvar for, blant annet med tanke på forebyggende tiltak og informasjon. Dette har dessverre ikke vi ressurser til alene, så det at Sanitetskvinnene har invitert oss til samarbeid om denne gruppen er en gavepakke for oss, sier leder Tor­Åsmund

Hovda, leder forebyggende i Nedre Romerikes brann ­ og redningsvesen.

Risikofaktorer

Normal aldring medfører gjerne mange ulike typer funksjonsnedsettelser som nedsatt syn, hørsel, bevegelighet, reaksjons tid og hukommelse. I så måte har gruppen eldre mye til felles med gruppen yngre med funksjonsnedset telser. Eldre har imidlertid ofte ikke bare én funksjonsnedsettelse, men flere samtidig. Noen av disse er alvorlige sett i et brannsikkerhetsperspektiv, slik som demens. Flere omkommer av røyk til tross for fungerende røyk varsler i boligen. Dette sier noe om at eldre enten ikke hører varselet, ikke klarer å reagere adekvat på varselet, eller ikke kan evakuere raskt nok etter å ha oppfat tet alarmen.

Flere aktiviteter

Trygghetstreffene handler om mer enn brannforebyggende arbeid og opplæring i bruk av slukkeutstyr. Like viktig er den sosiale møteplassen. På et Trygghetstreff serveres det lunsj, det er underholdning, foredrag om brannsikkerhet og det å være trygg hjemme. Det gjennomføres slukkedemonstrasjon, slukkeøvelser og man har mulighet til å stille spørsmål

Med 700 000 kroner i støtte fra Stiftelsen

Dam har man kunnet arrangere Trygghetstreff for å forebygge dødstallene over eldre som omkommer i brann. Treffene har vært en suksess der de har vært arrangert.

i en trygg og sosial ramme. Det deles også ut brannforebyggende utstyr som slukkeskum, branntepper, o.l.

Prosjektleder Andrea Svarstad sier at publikum har gitt veldig gode tilbakemeldinger, og at det har vært hyggelig og nyttig.

– Siden treffene også skal være en sosial møteplass, er det servering med kafébord og underholdning, sier Svarstad.

Roser lokalforeningene

Hun og Buhaug roser fylkesledere og de lokale sanitetskvinnene for at Trygghetsturneen har vært så vellykket. Dette har dannet grunnlaget for et stort nasjonalt engasjement, og over 600 mennesker har vært på arrangementene.

– Dette er arrangementer som koordineres nasjonalt, men som utføres lokalt. Kommunen og det lokale brannvesenet inviterer de som er i hovedmålgruppen, hjemmeboende eldre. Sanitetskvinnene sørger for at det blir en hyggelig og sosial ramme rundt treffet med servering. Dette har vært en suksess faktor. Jeg er imponert når jeg ser hvor profesjonelle de er, og hvor raskt de snur seg rundt og tar utfordringer, fremholder Svarstad.

Hun legger til at for brann­ og redningstjenesten har det vært en helt ny erfaring å samarbeide med en frivillig organisasjon.

– Tilbakemeldingene vi har fått tilsier at dette har vært en positiv erfaring, sier prosjekt leder Trygghetstreff, Andrea Svarstad.

Har du spørsmål om Trygghetstreff?

Ta kontakt: andrea.svarstad@ sanitetskvinnene.no

Fra livredd til livredder

– Det er bedre å gjøre noe, enn ikke gjøre noe i det hele tatt, sier lege og prosjekt­

leder Pernille Næss, som har vært på besøk landet rundt med førstehjelpsdugnaden Sammen

redder vi liv.

– Vi jobber for at eldre over pensjonsalder skal lære å gjenkjenne symptomer på alvorlig sykdom, sier Næss

Prosjektlederen kurser lokale Sanitetskvinner i å holde et enkelt opplæringsopplegg for eldre i sine lokalsamfunn. De kalles førstehjelpsressurser, og det er nå over 80 Sanitetskvinner som har fått denne opplæringen. De har holdt kurs og informasjonsmøter for flere tusen eldre over hele landet. De stiller opp i foreninger og organisasjonsmøter, på eldresentre og omsorgsboliger.

Hovedbudskapet er «Ikke vent og se – ring 113». Ved å lære eldre om symptomer på akutt og alvorlig sykdom håper vi at terskelen senkes for å ringe medisinsk nødnummer 113. Mange eldre venter for lenge med å ta kontakt, særlig hvis symptomene oppfattes som litt diffuse.

Vi lærer også bort enkel, praktisk førstehjelp med utstyr som er tilpasset alle funksjonsnivå. Vi har blant annet førstehjelpshjerter som gjør at de som har vansker med å sette seg ned på gulvet kan trene hjertekompresjoner på bord.

Hvert år dør om lag 3000 ­ 4000

nordmenn av hjertestans her til lands. Rundt 12 000 personer blir rammet av hjerneslag, og like mange av hjerteinfarkt.

200 liv spart

– Beregninger viser at man kan redde 200 liv i året hvis vi alle blir bedre til å gi livreddende førstehjelp ved hjertestans, sa daværende helse ­ og omsorgsminister Bent Høie da ha dro i gang den nasjonale dugnaden for å lære flere livreddende førstehjelp. Det er også viktig å få flere til å gjenkjenne symptomer på andre akutte sykdommer og ringe 113, slik at flere overlever hjerteinfarkt og hjerneslag uten varig funksjonstap.

Sanitetskvinnene har spesielt fokus på de eldre. Aldersgruppen over 60 år er en høy risikogruppe for å få alvorlig sykdom som hjerte ­ og karsykdommer opplyser lege og prosjektleder Pernille Næss.

Gjenkjenne symptomer I november 2021 passerte vi over en

million alderspensjonister i Norge, og gruppen er økende. Det er der for viktig å bidra til at eldre beholder funksjonsnivå og livskvalitet så lenge som mulig.

– Gjennom våre frivillige, medlemmer og førstehjelpsressurser i hvert fylke, lære eldre å gjenkjenne symptomer på hjerteinfarkt, hjerneslag og akutt funksjonssvikt, samt hva du skal gjøre ved bevisstløshet og hjertestans. Det er viktig å vite at kvinner og menn har litt ulike symptomer, og at eldre ofte også kan ha litt vagere symptomer. Sanitetskvinnene skal bidra med informasjonsmøter og opplæring, fremholder prosjektleder Pernille Næss.

Alle lokalforeninger kan bidra ved å spre viktig informasjon til eldre i lokalmiljøet gjennom å stå på stand, holde informasjonsmøter, og rekruttere førstehjelpsressurser som får spesiell opplæring. Ta gjerne kontakt med prosjektleder på mail: pernille.naess@sanitetskvinnene.no

«Reddet»

redningsmannskapene

Da

Sanitetskvinnenes omsorgsberedskapsgruppe i Hammerfest

serverte 140 redningsmannskaper mat og drikke, fikk de vist

hvor viktig deres bidrag er når alarmen går i et lokalmiljø.

TEKST: BEATE FRAMDAL FOTO: HELLE ØSTVIK/iFINNMARK

Allerede under leteaksjonen i juli, der en 60 år gammel bærplukker hadde gått seg vill i tåka på fjellet utenfor byen, så beredskapsleder hvor viktig det er at noen også ivaretar redningsmannskapene.

– Da jeg bar inn et fat med påsmurt mat, fikk jeg beskjed om at det nå ville bli signert avtale med kommunen som gjør at nå er vår omsorgsberedskapsgruppe en del av kommunens beredskapsplaner, sier Ingrid Gebhardt­ Reite.

Leteaksjonen endte godt, men den ressurskrevende letingen involverte: Kystvakta, redningshelikopteret, Heimevernet, Røde Kors, politiets dronepiloter, Sivilforsvaret, Norske Redningshunder og 118 frivillige letemannskaper.

Totalt var minst 300 profesjonelle og frivillige involvert i helgens leteaksjon.

Meldte seg til tjeneste – Natt til søndag18. juli leste jeg på nett siden at det var igangsatt en leteaksjon, og at brannstasjonen fungerte som operasjonssentral for redningsarbeidet. På et tidligere møte i regi av seniorrådgiver for beredskap, May Britt Buhaug, sa hun at det er viktig at vi tar kontakt selv, og ikke venter på at noen tok kontakt med oss. Da jeg leste om leteaksjonen ringte jeg lederen for sanitetsforeningen, og vi ble enige om at vi ringer og melder oss til tjeneste. Da var jeg vel fortsatt i pysjen. Bunnpris åpnet dørene, og vi plukket med oss kneippbrød og pålegg og reiste til brannstasjonen, sier Ingrid Gebhardt­Reite.

Kjærkommen beredskap

På brannstasjonene ble de møtt med åpne armer. Letemannskapene var sultne, tørste og våte.

Gebhardt­ Reite har ikke tall på alle matpakkene de smurte, eller hvor mange termoser som ble fylt med varm drikke. Noen kom med bakte kanelboller.

– Mannskapet på redningshelikopteret bestilte mat, og mellom 30 til 40 personer fra Heimevernet trengte noe å spise og drikke. Etter hvert meldte om lag 20 til 30 Sanitetskvinner seg til tjeneste. Vi satte opp en vaktplan, og kokte kaffe, fylte termoser, smurte og delte ut matpakker og sjokolade, sier Gebhardt­Reite.

Flere meldte seg

Hammerfest kommune har en egen

Facebook­side som heter Oppslagstavlen.

– Her meldte folk seg til tjeneste, flere matbutikker og en sportsbutikk stilte opp. Noe av det vi trengte var ikke bare mat og drikke, men også termoser. Folk bidro med det de kunne, sier Ingrid Gebhardt­ Reite.

Under foreningens møte etter aksjonen trodde styret at det var utsalg i en av byens klesbutikker, fordi det var kø rundt hjørnet ved møtelokalene.

– Vi pleier å være mellom fem og elleve på møtene, sist var vi 31 personer, avslutter hun.

– Når kommuneledelsen fikk sett og erfart hva omsorgsberedskapsgruppen til sanitetsforeningen faktisk kan bidra med, så har vi fått avtale med kommunen, og er nå en del av deres beredskapsplaner, sier Ingrid Gebhardt-Reite.

Sanitetskvinnene gir liv til årene

– Vi lever lengre og det gjør at flere blir eldre. De fleste eldre lever gode liv, derfor har Sanitetskvinnene tilbud om aktiviteter som kan gi en mer meningsfull hverdag.

Det sier seniorrådgiver folkehelse AnneBente Stigen Berg, fagavdelingen til Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.). – I forbindelse med kvalitetsreformen Leve hele livet har tidligere helseminister Bent Høie sagt at vi får stadig flere år til livet, men at det har jo ingen vits hvis vi ikke også får mer liv til årene, fremholder Stigen Berg.

Seniorådgiver folkehelse,

Anne-Bente Stigen Berg

Pionerer

– Organisasjonens lokalforeninger har lange tradisjoner som det står respekt av når det gjelder å gi eldre et bedre liv ut ifra den enkeltes forutsetninger eller behov. Allerede i 1951 satte datidens organisasjonsledelse eldre på handlingsplanen. Det var kontroll på kampen mot tuberkulosen, så på siste halvdel av 1950­tallet endret man bruken

fra tuberkulosehjem til hjem for personer med demens. I 1957 åpnet Petershagen, landets første hjem for senil demente, som det het den gang, opplyser Stigen Berg.

Nye tider nye behov – Vårt arbeid for eldre, og som er nedfelt i Strategisk Plan, er i tråd med satsingen Leve hele livet. Målet er å lage et samfunn der det er godt å bli gammel. Et godt liv handler om aktiviteter som kan forebygge fysisk og mental helse, sosiale felleskap gjennom gode møteplasser og gleden av å dele et godt måltid. Det offentlige kan ikke gjøre alt. Bare det at aktivitetene skjer på frivillig basis, menneske til menneske, er også en kvalitet i seg selv, mener Stigen Berg.

Livskvalitet

De fleste eldre i Norge former sin egen hverdag, og lever aktive og sosiale liv. Mange er kanskje fortsatt i jobb, er omgitt av slekt og venner, eller har ressurser til selv å være frivillige. – Slik er det ikke for alle. Vi vet at det svikter innen noen områder. Her kan vi som en frivillig organisasjon gjøre en stor forskjell, og det er spesielt innen aktiviteter, fellesskap, mat og måltider. Fysisk inaktivitet øker risikoen for aldersdiabetes og hjertesykdom. Å ha en kropp som fungerer gjør at man kan bo lengre hjemme, og gir generelt bedre livskvalitet. Over hele landet er det 250 Kløverturgrupper som møtes jevnlig til turer. Dette er et tilbud som passer for alle uansett form. Kløvertur arrangeres også i samarbeid med eldre

som bor på bo ­ og servicesenter eller sykehjem. Fysisk aktivitet kan gi bedre «hjernehelse», fremholder Stigen Berg.

Helt Konge

Hun sier videre at i tillegg til fysisk aktivitet trenger også eldre, som alle oss andre, å spise god mat i godt selskap.

– I prosjektet Kanskje kommer kongen? inviterer lokalforeninger til å spise sammen, der man kan glede seg over et felles måltid, og knytte vennskap over bordets gleder. Stigen Berg understreker at det også er utviklet et godt tilbud til de som ikke har så lett for å komme seg ut.

– Fellesskap for seniorer er et flott digitalt aktivitetstilbud på Facebook. Her er det et godt og bredt utvalg av tilbud. Hver tirsdag og torsdag kl. 10.00 «møtes» 200 til fellestrening. Det er også høytlesning med kjente stemmer, og musikalsk underholdning, sier hun. Siste tilbudet innen arbeidet for eldre er et tilbud for pårørende.

– Pårørende er en viktig ressurs, både for den enkelte og for samfunnet. Vi er opptatt av den pårørendes verdi i samfunnet. Pilotprosjektet Kløverkafè er gjennomført på fire steder. Konseptet har vært å arrangere en møteplass/temakafè for pårørende innen aktuelle temaer som pårørende må stå i. En viktig faktor har vært og vil være at tilbudet er forankret i kommunen, og tilbakemeldinger fra pilotprosjektet har vært at kommunen anser dette som en gavepakke, sier seniorrådgiver folkehelse, Anne ­Bente Stigen Berg.

God hjernehelse med fysisk aktivitet

Litt regelmessig aktivitet gir en følelse av velvære. Visste du at forskning viser at litt regelmessig fysisk aktivitet også reduserer aldersforfall i hjernen, og kan forebygge demens.

Er du 75 år og ikke aktiv, så vil det å være litt aktiv gjøre en forskjell på det å kunne bo hjemme lengre, sier treningslege Ole Petter Hjelle

Det er stor turglede blant Sanitetskvinnene, likevel kan dørstokkmila være tung å komme over innimellom for alle og enhver. Norske Kvinners Sanitetsforening har lang tradisjon for å gå tur i felles­

skap, og 250 av våre frivillige foreninger arrangerer Kløvertur som en basis aktivitet for medlemmene, og som passer for alle aldre, uansett funksjonsnivå. Fysisk aktivitet gir ikke mest gevinst hos unge, og hjernen er det organet som trenger det mest.

14 år «yngre»

Generelt blir man mer og mer inaktive jo eldre man blir, og det føles mer som en tung jobb å komme i gang etter hvert. Men den umiddelbare helseeffekten av aktivitet både fysisk og mentalt, får de som først setter i gang i godt voksen alder.

Treningslege Ole Petter Hjelle forteller at en stor studie viser at for de som har vært i regelmessig aktivitet gjennom livet kan få 14 år lengre hvor du kan klare deg selv. Og det selv med små grep i hverdagen. – Er du 75 år og ikke aktiv, så vil det å være litt aktiv gjøre en forskjell på det å kunne bo hjemme lengre, reise seg etter et fall, danse eller å gå på butikken, versus det å være så skrøpelig at du trenger hjelp hjemme. Det gir en for midabel helsegevinst, og den største gevinsten får den mentale helsen din. Hjernen din er det organet som påvirkes mest av fysisk aktivitet. Det er flere aktiviteter du fint kan snike inn hjemme, som å ta trappen i stedet for heisen, eller å bli med på digital trening hjemme fra egen stue. Et aktivt liv beskyt ter deg mot depre sjon og angst, og gir en betydelig redusert risiko for hjerne sykdommer som demens, Parkinson og hjerneslag.

Ingen aldersgrense

Hjelle sier at det aldri er for sent å starte med trening og få en aktiv kropp og hjernehelse, det er de enkle tingene som gjør en forskjell.

– De som begynner å bevege seg litt i voksen alder, er de som får den største umiddelbare gevinsten, og ikke de som har trent hele livet. Små ting gir effekt, som å gå til fots hjem fra butikken med handleposer, gå til bussen, og alle typer aktivitet som får opp pulsen litt, forteller Ole Petter Hjelle.

Og en siste ting. Det er vel ingen som får dårlig humør etter en gåtur, er det vel?

TRENINGSLEGENS «RESEPT»

1. Finn noe du trives litt med, og hold fast ved det. Det er mye bedre enn å holde fast ved noe du ikke liker.

2. Gjør det sammen med noen andre Det er dobbelt så stor sjanse for å lykkes sammen med andre.

3. Ikke legg lista for høyt! Kanskje skal du på en reise fra A­Å, da må du først komme deg fra A­B. Ikke ha for ambisiøse delmål. Den viktigste drivkraften er mestring.

4. Gi deg selv en retrett mulighet Lag en avtale, eller et mål om at du skal ut 30 minutter hver dag. Si til deg selv at dersom du ikke liker det, kan du gi deg etter fem minutter.

Her leves øyeblikket

På

– Bidragene fra Eiksmarka Sanitetsforening har vært helt avgjørende for oss, sier Anne Grete Normann, som er Leder for livet i landsbyen i landets første demenslandsby – Carpe Diem i Bærum.

Hun roser Sanitetskvinnene for deres tålmodighet, og ikke minst evnen til å organisere.

12. mars 2020 ble Norge stengt ned grunnet pandemi, og 22. september samme år skulle travle gater, og et hektisk byliv være i gang. Demenslands­

byen ble riktig nok åpnet av daværende helseminister Bent Høie (H), men under restriksjoner.

Nå er samfunnet åpnet igjen, og det er også landsbyen. Og her kan man like godt påtreffe nybakte foreldre som er ute på trilletur, som en beboer.

kvelden kan man ta en tur på pub og kanskje sette på sangen man danset etter i sin ungdom. Fv: Anne Grete Normann og Jorunn Bakken Christensen.

–

Det er lagt vekt på at andre også skal bruke byen, nettopp for å skape normal hverdagsaktivitet. Vi er heldige som har samarbeid med Dønski barnehage, som er naboen, og elever fra Rud videregående skole. Vi har et samarbeid med elever fra nesten alle studieretningene fra det

opplagte som er helsefag, til mer utradisjonelle samarbeidspartnere fra frisørfag, teknologifag, musikk/dans/drama og eksponeringsfag, opplyser Normann.

Siden dag null

– En kan si at vi har vært med i prosjektet siden dag null. Da jeg leste i avisen at det skulle bygges en demenslandsby på Dønski, tok jeg kontakt og spurte hva Eiksmarka sanitetsforening kunne bidra med. Vi er flere Sanitetskvinner som allerede bidrar når det er sosiale aktiviteter på Solbakken sykehjem og Bekkestua omsorgsboliger, sier Jorunn Bakken Christensen, som er leder av Eiksmarka Sanitetsforening.

Foreningen er aktive i sitt nærmiljø, og en av kommunens samarbeidspartnere.

Så ut som loppemarked

Interiørarkitekter har stått for farger og materialer, og resultatet er 19 helt ulike hjem, og moderne lyse farger og nordisk design på møblene i bistroen, grendehuset og andre felles rom.

– For å gjenskape stilen fra bærumske hjem, ba vi alle ansatte i Bærum kommune som hadde møbler de kunne tenke seg å bidra med om å levere møbler og interiør til oss til «hjemvinning», slik at de kunne få leve videre i Carpe Diem til glede for beboerne her, sier Normann.

Resultatet av givergleden var at man et øyeblikk kunne hatt et gedigent loppemarked.

– Det sto møbler «overalt». Da var det bare å sortere og lage logistikk, sier Bakken, og smiler godt med tanke på det synet som møtte Sanitetskvinnene i den prosessen.

I tillegg deltok de i covid ­testingen.

Jukeboks og bardisk

Carpe Diem er latinsk for Grip dagen, og i demenslandsbyen handler det om å gripe fatt i øyeblikket. Her kan man gå på pub, ta en rusletur i den storslåtte hagen med

planter, busker og vekster, gå til frisøren eller ta seg en tur på butikken, på kafé eller ta seg en tur på hobbyrommet. Det store torget midt i byen er en god møteplass, eller kanskje frister det med kultur og underholdning i Grendehuset. Noen foretrekker kanskje en go`låt på jukeboksen.

– Hver uke sendes det ut en plan for felles aktiviteter, det kan være yoga, konsert eller uteaktiviteter som Boccia. Vi følger og bistår beboerne slik at de får vært med på de felles aktivitetene, sier Bakken Christensen.

Livsøyeblikk

«Jeg hadde en drøm … Jeg var ute og reiste jeg reiste langt av sted hvor jeg aldri hadde vært før, og dit skal jeg reise tilbake»

Dette er ett av de mange diktene som står i boken med tittelen Livsøyeblikk. Boken er skrevet av beboerne i samarbeid med forfatter Nadine Mackell, og finansiert av Stiftelsen Dam, med N.K.S. som søkerorganisasjon.

– Når det blir lest fra denne boken, er det beboere som til tross for sykdommen som har tatt fra dem mye hukommelse, husker at akkurat dette er det de som har opplevd, og fortalt i de mange samtalene som har vært utgangspunktet for boken, sier Anne Grete Normann.

Dette bordet er helt magisk med tanke på fellesskap og kreativitet, og er en gave fra Eiksmarka sanitetsforening

Egen kafé for pårørende

Pilotprosjektet Kløverkafé er et lavterskeltilbud til pårørende til hjemmeboende som er hjelpetrengende.

– Til tross for covid­19 har dette vært et vellykket prosjekt, sier Kjellaug Heskja.

Hun legger til at det er to ansvarlige parter i prosjektet. Sanitetsforeningene og kommunen. Kommunen er ikke bare behjelpelig. Time kommune stiller alltid med gratis lokale, og bruker alle sine kanaler for markedsføring. Og representanter fra ledelsen stiller på møtene. Heskja har vært prosjektleder for Kløver kafé som Bryne ­, Time og Lyefjell har arrangert.

– Dette var et pilotprosjekt som vi ikke kunne si nei til, og ikke minst fordi det er et ønske om å etablere et slikt tilbud til pårørende over hele landet, sier Heskja.

Aktuelle temaer

Hun sier at alle som er pårørende trenger et friminutt og en arena der de også kan få faglig påfyll. Temaene som ble tatt opp spente seg fra sorg og sorgreaksjoner, til ernæringsriktig mat for økt livskvalitet.

– På møtene var det alt fra 20 til 40 deltakere. Mange deltakere kom på flere temakvelder. Oppmøte på de siste kafékveldene var nok preget av restriksjonene på grunn av pandemien. Det var nok flere kvinner enn menn, noe som kan skyldes at det er flere pårørende som er kvinner, og at menn ikke er like flinke til å oppsøke denne typen tilbud, sier Heskja. Underveis i prosjektet ble hun oppmerksom på at hun selv var pårørende.

– Når man er pårørende er man i en slags boble, derfor er det viktig at noen påpeker dette. Kanskje kan det være en hjemmesykepleier som ser deg og gir råd om at det finnes tilbud, som for eksempel en Kløverkafé, understreker Heskja.

Samarbeid

Å etablere tilbudet Kløverkafé er ressurskrevende, så det å samarbeide med andre er et godt råd til alle som vil starte opp.

– Det er behov for et slikt tilbud for de som er pårørende, så det er et viktig tilbud. Kanskje kan man samarbeide med andre lokale sanitetsforeninger. En kan også samarbeide med foreninger i nabokommunene, for da kan man bytte på hvilken kommune som arrangerer Kløver kafé. Et annet alternativ er at man

finner eksterne samarbeidspartnere som Nasjonal foreningen for folkehelsen som har demens som en av sine saker. Det viktigste før oppstart er å be om et møte med kommuneledelsen, for både å informere om oppstart av Kløverkafé, og for å få hjelp til å markedsføre tilbudet. Kommunen kan også hjelpe med å finne egnede lokaler, fremholder Heskja.

I Time kommune tok IKT­ansvarlig og sendte ut tilbudet og skrev: Er du en pårørende eller kjenner du noen som er det?

- Kløverkafé for

oppsummerer

pårørende har vært et vellykket prosjekt. Ikke minst fordi kommunen har vært en viktig partner og stilt opp med gratis lokale, og bruker alle sine kanaler for markedsføring,

prosjektleder Kjellaug Heskja.

Tryg Forsikring heier på Sanitetskvinnene

Som stolt samarbeidspartner til Norske Kvinners Sanitetsforening ønsker vi å bidra med det vi kan best. Forsikringer. Som medlem får du opptil 25 % rabatt på dine forsikringer hos Tryg.

Ønsker du å prate med en forsikringsrådgiver for å få et tilbud på forsikringene du faktisk trenger, kan du enkelt kontakte oss på telefon 915 04040 eller via skjema på tryg.no/nks. i samarbeid med

Olaug Bollestad Alderdommen handler om

Det

er få saker som engasjerer meg mer enn eldrepolitikk.

Selv om nordmenn er friskere og lever lenger enn før er det fryktelig mange som opplever ensomhet og depresjon. Tiden er overmoden for en ny kurs innen eldreomsorgen.

Skal vi klare å stake ut en ny kurs må vi tenke nytt. Vi kan begynne med å snakke om hva eldre kan bidra med, istedenfor hvilken utfordring det økende antallet eldre er.

Eldre mennesker er en stor ressurs, og vi som samfunn må legge til rette for gode arenaer for slike bidrag. Mange pensjonister ønsker å bidra i lokalsamfunnet sitt selv om de ikke lenger er i lønnet arbeid. Særlig innen ulike former for frivillig arbeid kan mange gjøre en stor innsats.

Samtidig ser vi dessverre tegn til økende utenforskap og ensomhet blant eldre. Grunnene kan være mange, blant annet at partner eller venner har gått bort, eller at kroppen ikke fungerer helt som den en gang gjorde, gjør det vanskeligere å delta i samfunnet.

Vi trenger flere gode møteplasser. Steder å føle tilhørighet.

Et stadig mer teknologibasert samfunn kan forsterke ensomhet og hverdagsutfordringer. For hva hvis du ikke lenger

kan ta bussen til venner og familie fordi du ikke har smarttelefon med bussbillettapp? Eller ikke kan handle på nærbutikken fordi den bare har selvbetjente kasser?

Det å stå utenfor teknologiutviklingen er kjempevanskelig. Resultatet kan være at mange eldre ikke får bidra i samfunnet eller får ta del i fellesskapet.

Ressurssterke mennesker.

For meg er også valgfriheten helt essensiell i eldreomsorgen. Alle har vi ulike ønsker og behov. Det slutter vi ikke

Et stadig mer teknologibasert samfunn kan forsterke ensomhet

og hverdagsutfordringer.

OLAUG BOLLESTAD (60) AKTUELL: ENGASJEMENT FOR ELDRE – SITTER I HELSE -OG SOSIALKOMITEEN PÅ STORTINGET

å leve!

å ha når vi blir eldre. Derfor kan ikke eldreomsorg handle om én løsning: den må handle om mange. Den må handle om muligheter. De som trenger så mye omsorg at det er best for dem å bo på et hjem skal få være et sted der de trives, som passer for dem. Spesielt opptatt er jeg at vi sikrer de ideelle leverandørene i eldreomsorgen.

Men mange eldre ønsker ikke, eller trenger ikke bo på hjem. Sykehjem er ikke svaret alene på hvordan skape god eldreomsorg. Eldreomsorg handler om så mye mer enn det!

Det er definitivt store utfordringer med at en økende andel av befolkningen blir eldre – det vet jeg som sykepleier veldig godt. Men mulighetene er også store. Jeg drømmer om en samfunnsdebatt hvor eldrepolitikk først og fremt handler om ressursene eldre er, ikke byrden. Hvor vi slutter å bruke begrep som «eldrebølge», og andre negative ladede begreper.

Vi må endre måten vi tenker og snakker om eldreomsorg på.

For alderdommen handler først og fremst om å leve. Alle fortjener å kunne leve det livet de ønsker!

Foto: Astrid Waller

Renate hadde

Renate Nydal (50) hadde sterke smerter helt fra tenårene, men ble ikke tatt på alvor.

TEKST: LINE SCHOU FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN

smerter i 30 år

For Renate ble smertene verre og verre med årene, men ingen av legene hun gikk til fant ut hvorfor. Ingen leger reagerte på det hun fortalte, og hun ble ikke henvist videre.

– Det verste var at jeg ikke ble gravid. Det er en stor sorg jeg bærer på, forteller Renate.

Endelig en diagnose

Etter rundt 30 år ble det endelig slått fast at Renate har endometriose. Hun har alltid hatt et sterkt ønske om barn. Hun kjenner på sorgen ved alle milepælene hun ikke får ta del i som mor; skolestart, konfirmasjon og barnebarn.

– Den delen av livsveven som handler om barn og familieliv blir borte. Jeg er glad for de endometriosepasientene som får barn etter operasjon, likevel er det ikke alltid "det går bra til slutt". Så grusom er denne sykdommen, sier hun.

«Alt» vokst sammen

Livmor, tarm og bukvegg hadde vokst sammen. Renate er veterinær og elsker jobben sin, nå går det lettere å jobbe, etter at hun endelig ble operert 48 år gammel. Da var hun overveldet over hvor bra hun ble behandlet.

– Jeg ble møtt med forståelse, respekt og faglig dyktighet.

Under operasjonen fjernet de mye endometriosevev, blant annet fra bukhinne, blære og eggstokker. En klump endometriosevev på minst 7 cm ble fjernet fra den ene eggstokken, som hadde vokst sammen med livmoren, tarmen og bukveggen.

Takknemlig

– Allerede da jeg våknet etter narkosen kjente jeg at noe var annerledes. Det kjentes som om kroppen var lettet, forteller Renate. Hun fikk endelig et liv med mye mindre smerter, og god faglig oppfølging.

– Jeg er veldig takknemlig for hjelpen jeg fikk, både av legen som henviste og av kirurgen.

Ble ikke trodd

Den gode behandlingen er ikke en selvfølge, i tidligere år opplevde hun å ikke bli tatt på alvor. Hun har mistet tellingen på hvor mange leger hun har vært hos.

– Jeg ble møtt med arroganse fra enkelte leger. Jeg fatter ikke hvordan de kan ha holdningen «Når blodprøvene er fine, så er det ikke noe galt med deg», når det ikke er gjort grundigere undersøkelser, og det fortsatt er så mye vi ikke vet, sier Renate.

Hun mener det er på høy tid at et kompetansesenter for endometriose kommer på plass.

– I framtiden håper jeg avstanden mellom tilgjengelig kunnskap og anvendt kunnskap blir mindre, det vil alle tjene på, sier Renate.

Ikke alene

Renate er ikke alene. Mange kvinner med endometriose får sine smerter og helseplager bagatellisert i møte med helsevesenet. For mange er det en stor tilleggsbelastning å ikke bli tatt alvorlig, ikke bli trodd på at smertene er så sterke som de er.

I februar ba vi i Sanitetskvinnene og Endometrioseforeningen endometriosepasienter om å sende oss sine historier. Etter invitasjon i sosiale medier fikk vi inn 142 pasienthistorier fra kvinner i alderen 19 til 71 år. For mange tok det mange år å få diagnosen.

De forteller om store helseplager, og bli fortalt at det de led av var psykisk, at de måtte være spesielt pysete som ikke tålte menssmerter, eller at de bare måtte ta seg sammen å tenke positivt.

Renate synes alle som sliter med sterke menssmerter over tid bør be om henvisning til spesialist. Helst allerede tidlig i livet.

– Hvis det er viktig for deg å få barn, og du har symptomer som ligner på endometriose, så har du kanskje ingen tid å miste, sier hun.

Fakta:

• Rundt hver tiende kvinne har endometriose

• Sykdommen gjør at vev som likner på livmorslimhinnen vokser utenfor livmorhulen

• Sykdommen kan gi kraftige menstruasjonssmerter og blødninger

• Endometriose forekommer hos opptil 50 prosent av alle ufrivillig barnløse kvinner

• I Norge tar det gjennomsnittlig sju år å få stilt diagnosen

BJØRN ARILD GRAM FØDT: 1972 SIVILSTATUS: SAMBOER AKTUELL: FORSVARSMINISTER

Alt for landet

Ikke alle har ei gammeltante i familien som av folket er kåret til Norges nest betydningsfulle kvinne gjennom tidene.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram har det.

TEKST: BEATE FRAMDAL FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN

Det var VG som i 2015 ba folk om å stemme frem den kvinnen som har betydd mest for Norge. Gro Harlem Brundtland kom på første, og som en meget god nummer to kom Fredrikke Marie Qvam. – Hun var gammeltanta til farfar, som vi sier i Trøndelag, forklarer han.

Grams tippoldefar, ingeniør og brukseier Jakob Skavlan Gram på By i Steinkjer, var sønn av brukseier David Andreas Gram og bror til kvinnesaksforkjemper Fredrikke Marie Qvam (født Gram). Grams tipp ­tipp oldeforeldre var således Fredrikkes foreldre.

– Farmor fortalte om første gangen hun møtte Fredrikke. Det var i 1934. Hun og farfar var nyforlovet, og de besøkte Fredrikke på heimgården Gjævran. Fredrikke var da 91 år gammel. Dette var fire år før hun døde. Fredrikke var veldig opptatt av at farmor måtte skaffe seg en utdannelse så hun kunne være økonomisk selvstendig. Hovedbudskapet var at kvinner må sørge for at de ikke er økonomisk avhengige av en mann, sier forsvarsministeren.

For dem som kjente til Fredrikke kommer det ikke som en overraskelse at hun var aktivist til siste slutt. Året i forveien, knyttet til hennes 90­års dag sendte hun melding til NTB om at all markering av hennes fødselsdag var avlyst. Årsaken var at Norge hadde tapt kampen om en del av Grønland til danskene.

Politikk i DNA-et

Og en kan spørre seg om gammeltantas politiske gen har gått rett nedover i slekta. Interessen for politikk kom tidlig i livet.

– Jeg var vel en åtte – ni år da jeg begynte å interessere meg, og følge med i politikken. Den første saken jeg husker jeg fulgte med på var valget i USA. Det sto mellom Jimmy Carter og Ronald Reagan, og som vi alle husker vant Reagan valget. Jeg holdt med Carter, forteller Gram.

Om lag ti år senere ble han selv valgt inn i kommunestyret for Senterpartiet i Steinkjer. Seinere skulle han bli ordfører, og det var han i vel tolv år fra 2007 og

– Som tidligere ordfører i Steinkjer vet jeg godt hva Sanitetskvinnene står for, og hva de har gjort for å utvikle velferdstilbudet i landet vårt.

frem til 2020. I 2012 ble han nestleder i KS (Kommunesektorens organisasjon), og så leder i KS da han sluttet som ordfører.

Da hadde han allerede vært statssekretær i Finansdepartementet, politisk rådgiver i Stortinget og politisk sekretær for fylkesordføreren i Nord ­Trøndelag. På CV­ en over politiske verv står også styremedlem Helse Nord ­Trøndelag HF. Han var også fylkesleder i Sp i NordTrøndelag i to perioder.

Før han ble forsvarsminister rakk han om lag et halvt år som kommunal – og distriktsminister.

Sterk støttespiller for Sanitetskvinnene

Bjørn Arild Gram har vært støttemedlem i Steinkjer Sanitetsforening det meste av livet.

– Jeg er ikke annet enn full av lovord over den innsatsen som Saniteten har

drevet, og fortsatt driver i samfunnet vårt. Dette så jeg på nært hold som ordfører. Et utall av prosjekter for å skape bedre lokalsamfunn står Saniteten i spissen for. Samtidig driver dere fram forskning og oppmerksomhet rundt kvinnehelsespørsmål nasjonalt. Dette er så viktig, og betyr mye for mange. N.K.S. fortjener stor honnør for et særdeles viktig arbeid, og jeg håper på god rekruttering og høy aktivitet også i årene framover, sier Gram.

Kvinnehistorie

Før han ble «tatt» av politikken var han fire år som avdelingsleder i Telenor mobil. – Jeg er utdannet siviløkonom fra Handelshøgskolen i Bodø, og har også utdanning fra Høgskolen i Trøndelag. Også har jeg studert historie, opplyser forsvarsministeren.

Fredrikkes redaksjon tør å påstå at

han er den første forsvarsministeren her til lands som har startet på en master i historie, med fokus på kvinners innsats. – Skulle jeg skrevet ferdig min master hadde den handlet om dattera til Fredrikke og Ole Anton, som jo var den eneste av deres barn som vokste opp. Det er skrevet mye om Fredrikke Marie, men datteren Louise har kommet lite fram i det arbeidet som hennes mor stod i spissen for. Egentlig framstår kampen for landets selvstendighet, kvinnestemmeretten og likestillingsarbeidet som et slags familieprosjekt, hvor både Fredrikke Marie og Ole Anton som nasjonal politiker, Louise og også hennes bror som døde ung, var engasjerte og aktive. Louise var en av landets første kvinnelige leger, og hadde praksis i Egge i første halvdel av 1900 ­tallet, og var også aktivt i kampen, fremholder Gram.

Fremmet lovforslag

Når Sanitetskvinnene tar på seg en oppgave, så kan du stole på at det blir gjort.

Da Fredrikke flyttet tilbake til Gjævran gård ble Louise med. Dette er nok fakta de fleste vet.

– Men det som kanskje ikke så mange vet er at Louise hadde selvstendige oppgaver, både i Landsstemmekvinneretts foreningen og Norsk Kvinnesaksforening. På egne vegne sendte Louise inn lovforslag til Stortinget om utvidelse av kvinnenes stemmerett, opplyser Gram.

Han legger til at Louise deltok på flere internasjonale kongresser for kvinners stemmerett som representant for nettopp Landsstemmekvinnerettsforeningen, blant annet i London, Amsterdam og Stockholm.

34 000 brev

Som lege tok Louise Gram Qvam, hun brukte begge foreldrenes etternavn, videreutdanning som gynekolog. Utover legegjerningen og kvinnepolitikk, drev hun også gården, Gjævran, som faren kjøpte i 1863 og som ligger på Egge –fem kilometer fra Steinkjer sentrum. – På NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim ligger det 34 000 brev som blant annet har gått mellom Fredrikke,

mannen Ole Anton, Louise, og mellom Louise og foreldrene, så det er nok av dokumentasjon, sier Gram.

Alle tråder løper sammen…

I 1896 hang det mørke skygger over Europa, og faren for at unionsoppløsningen ikke ville gå fredfullt for seg var en trussel.

– Dannelsen av skytterlagene var en del av de radikale venstrefolkenes politiske prosjekt, og dette var en sak Fredrikke var opptatt av. Hun tok jo ansvaret for å få laget fanen til det lokale skytterlaget. Bekymringen for at det norske forsvaret ikke hadde nok sanitetsmateriell var jo årsaken til at hun stiftet Sanitetskvinnene, som en beredskapsorganisasjon, og så kom helseperspektivet inn. Innsamlingen av om lag 300 000 underskrifter til støtte for unionsoppløsningen var samtidig en del av arbeidet for kvinners stemmerett. Hennes ledelse av N.K.S., Landskvinnestemmeretts foreningen og Norsk Kvinnesaks forening – delvis samtidig! – viser at de ulike sidene av hennes brede engasjement var vevd tett sammen, og kanskje kan betraktes som ulike sider av et større politisk prosjekt. Så det var vel

ikke uten grunn at man sa at alle tråder løper sammen hos Fru Qvam.

Ikke sort/hvitt

Heldigvis unngikk man krig i 1905. Men senere kom katastrofene, og nå er det igjen krig i Europa. Situasjonen er en annen nå, men noen ting ligger fast. Betydningen av god beredskap, et sterkt forsvar, og et godt rustet Totalforsvar er helt grunnleggende. Også i dag er de frivillige en viktig del av Totalforsvarsberedskapen. – I vår tid handler ikke beredskap bare om fred eller krig, men nye komplekse og hybride og diffuse trusler, og dette håndteres i et samspill mellom aktuelle samfunnsaktører. Beredskap står høyt oppe på dagsorden. I tillegg til å ha NATO, har vi USA og våre nære allierte. Lokalt er Heimevernet en viktig del av vår beredskap og forsvarsevne. Heimevernet har en rådsstruktur, der også Sanitetskvinnene er med, og godt rigget for samarbeidet mellom sivile og forsvaret. Heimevernet har lokal forankring. I det sivile har mannskapene funksjoner i lokalsamfunnet som gjør at de tar med seg verdifull kunnskap inn i Forsvaret og motsatt. I Norge er vi avhengige av et godt samarbeid mellom det militære, og de frivillige organisasjonene. Dette fikk vi et godt eksempel på under pandemien, der Forsvarets sanitet bidro i vaksineringen, Heimevernet gjennomførte grensekontroller, og Sanitetskvinnene sørget for logistikken på vaksinestasjonen så det ikke ble kaos, sier han videre.

Når han ikke er på jobb i Oslo så er hjemmet gården Øvre Skjefte i Steinkjer. Han trives godt i Tigerstaden, men tankene går ofte hjem til Steinkjer, – Akkurat nå tenker jeg på faren min som må treske kornet alene hjemme på gården, avslutter forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

– Skulle jeg fullført masteren i historie ville den handlet om Louise Gram Qvam.

Verdighet er

– De fleste av de eldre kvinnene med kreft,

som deltok i min studie om verdighet i livets slutt, lever ikke lengre. Jeg skylder dem å formidle historiene deres.

TEKST: BEATE FRAMDAL

Det sier Katrine Staats, som har forsket på hvordan man kan gi kvinner med uhelbredelig kreftsykdom verdighet når livet går mot slutten, og sykdommen gjør døden unngåelig. I sin doktoravhandling har hun sett på hva som hindrer en verdig avslutning, og hva som gir kvinnene en verdig avslutning på livet.

Verdighet= kontroll

– Verdighet handler mye om kontroll, og at man gis muligheten til å ha kontroll på det pasienten kan ha kontroll på. Av den eldre generasjonen er det mange kvinner

I sin doktorgradsavhandling har kreftsykepleier Katrine Staats sett på hva som hjelper kreftsyke kvinner over 65 år med å bevare verdigheten i livets siste fase. Illustrasjonsfoto: Schutterstock

å spørre

«Jeg tenker at hvis jeg ikke vil ha mat, og sulter meg i hjel … så er det min rett. Og da skal jeg ikke ha en hjelper som sitter og dytter maten i munnen på meg, og jeg har sagt at hvis jeg faller om, så skal det være «no heroics» … da skal jeg få lov til å dø.

Det står i journalen min. Altså det er kjernen i verdighet. At jeg blir respektert. At jeg blir spurt om hva jeg vil, og ikke vil.»

Ordene tilhører en av de 13 døende kvinnene Staats intervjuet i sin doktorgradshandling.

som har sørget for hus og hjem, og har mye av sin identitet knyttet til dette. Når man får uhelbredelig kreft kan man ikke lengre eksempelvis lage frokost til seg selv og mannen sin, slik man alltid har gjort, og oppgaver må overlates til andre. Man mister kontrollen, og dette kan oppleves krenkende i forhold til verdigheten. Derfor er det viktig at vi ser mennesket, og ikke bare sykdommen. Det er viktig at vi spør pasienten om det er noe de selv ønsker å gjøre innen de rammene dette er mulig. Men uansett: Vi må begynne å spørre, og ikke tro at vi vet hva andre ønsker, understreker Staats.

Intensjonene er gode … Intensjonene bak handlingene til helsepersonell er de beste for pasienten, men det er ikke sikkert at pasienten er enig. – Når man er syk er man avhengig av helsepersonell, og da er det ikke så lett å si fra, og spesielt den eldre generasjonen er redde for å være til bry. Når jeg underviser sykepleierelever så understreker jeg at når de er på hjemmebesøk, så er de gjester og skal oppføre seg deretter. For eksempel skal man spørre om å få åpne en skapdør. Dette er en handling som gir en følelse av verdighet, man har kontroll over det som skjer i eget hjem. Selv på mindre stell, eller når man hjelper med støttestrømper er det tid til en samtale, og vise at man ser mennesket bak sykdommen, fremholder Staats.

Holdninger og kultur

Hvis man som helsepersonell kommer inn til en pasient og tilbyr kveldsstell, så skal man respektere når pasienten sier

- Kvinner og menn har ikke de samme behovene, heller ikke når livet går mot sin slutt. Jeg tenker at mine funn har overføringsverdi til andre pasienter som er i livets siste fase, sier Katrine Staats.

at hun har gjort kvelds stellet selv. At kveldsstellet kanskje kun er det vi kaller «kattevask», så skal man la pasienten få oppleve mestring fremfor å tviholde på det konkrete oppdraget, bare for at dette står på «sjekklisten». Likeledes er det viktig å være fleksibel og kunne tilby omsorg og pleie der hvor dette ikke var et oppdrag. Dette handler om skjønn, og er tett knyttet til verdighetsbevarende omsorg, fremholder Staats.

I tillegg kultur og holdninger, eller manglende bevissthet, er også ressurser viktig når det kommer til omsorg ved livets slutt.

– Det legges politiske føringer, men det følger ikke penger med ordene, påpeker Staats.

Kunnskapsmangel

Kvinner og menn har ulike behov, ikke bare når det gjelder hvilke sykdommer de rammes av, eller hvilke symptomer som er forskjellige.

– Det er også stor kunnskapsmangel når det gjelder kvinners kjønnsspesifikke behov når livet går mot slutten. Kvinner lever blant annet lengre enn menn, og de har hatt andre roller i hjemmet. Derfor var målet mitt med doktorgradsprosjektet å undersøke og dokumentere hvilke faktorer som fremmer eller hemmer en aktverdig måte når døden er uunngåelig, forklarer Staats.

I sitt arbeid intervjuet hun 13 kvinner, pårørende, kreftsykepleier og fastleger.

– Kvinnene fortalte om krenkelser i relasjonelle forhold, som en følge av at helsepersonell manglet kjennskap til deres situasjon, og opplevde å være en brikke i et større system. Siden kreftpasienter i dag følger et såkalt pakkeløp, følte fastlegene ofte at de kom inn i bildet for sent med tanke på kontakt og kunnskap om pasienten, sier Staats.

På bakgrunn av funnene i sitt arbeid anbefales en forankring av kjønn og kvinnehelse innen verdighetsbevarende omsorg. Både i nasjonale føringer og i utdanningen av helsepersonell.

– Vi må bli mer oppmerksomme på verdighetsbevarende omsorg og etisk refleksjon ved livets slutt, avslutter hun.

Bildetekst.

Arendalsuka

Sanitetskvinnene

satte et tydelig fotavtrykk på Norges største demokratiske dansegulv. Arendalsuka er, og forblir, en viktig arena for fag, politikk og frivillighet.

I år markerte vi oss spesielt på to områder; kvinnehelse og beredskap.

Nesten 1000 arrangementer og 200 stands fyller Arendal sentrum i fem dager i august hvert år. I år var vi likevel svært synlige med stand midt i sentrum. Vi snakket blant annet om førstehjelp og kvinnehelse, i tillegg til alt det andre viktige arbeidet vi gjør. Standen var godt besøkt, og flere kjenner nå til vårt viktige arbeid.

Er vi godt nok forberedt?

På vår første debatt på tirsdag stilte vi spørsmålet: Er vi klare for neste krise? Et kompetent panel forsøkte å svare. – Vi hadde ikke klart oss gjennom pandemien uten frivilligheten, sa Espen Rostrup Nakstad, assisterende direktør i Helsedirektoratet.

Sanitetskvinnene fikk mye ros av flere

Mange var innom standen for å få vite mer om Sanitetskvinnene.

Under Arendalsuken hadde N.K.S. egne arrangementer, og bidro også på arrangemneter til flere av våre samarbeidspartnere.

i panelet. Nakstad sa videre at kriser skaper behov vi ikke visste at vi hadde.

I slike situasjoner trenger vi dugnads ånd og frivilligheten.

En varslet krise

Til tross for at pandemien var en varslet krise, var Norge likevel ikke godt nok forberedt i alle ledd. Vi kan ikke sikre oss mot alt, men det er en viktig oppgave for politikere å prioritere. Vi vil møte flere utfordringer i fremtiden.

– Klimaforandringer er bare en av risikofaktorene som gjør at vi igjen vil kunne stå overfor en krise. Og pandemien er jo fortsatt ikke over, sier leder for omsorgsberedskapsgruppa i Mandal Sanitetsforening, Janne Fallan Lorentsen.

Hun forsikret om at de har frivillige som står klare til fjerde vaksineringsrunde.

– De frivillige må være inkludert i beredskapsrådet i kommunen, sier Lorentsen og hun fikk støtte av Geir Sverre Braut, lege og representant for Koronakommisjonen. Vi må finne gode løsninger som sørger for at det offentlige og frivillige kan gå hånd i hånd. Braut oppsummerte det på følgende måte:

Frivilligheten er limet i samfunnet, det bygger robusthet!

Det er ikke deg

På onsdag arrangerte vi paneldebatten

Det er ikke deg, det er systemet, der vi inviterte fagfolk og politikere til å løfte blikket og ta et systemperspektiv på kvinnehelse. Hvorfor har vi ikke kommet lenger i å løfte kvinners helsetilbud? – Vi vet fortsatt for lite om kvinners

helse, og det er ofte en glidende overgang mellom det normale og det sykelige, sa Marianne Natvik, allmennlege og forsker.

– Med barseltid, mensen og overgangsalder er noe plager og smerter normalt, men vi vet ikke nok om hvor grensen går. Vår seniorrådgiver Elisabeth T. Swärd supplerte: – Når det er så mange kunnskapshull på kvinnehelse og mangler på veien mot likeverdige helsetjenester er det mildt sagt bekymrings fullt. Liv og helse kan gå tapt. Utdanningen må styrkes og kompetansen må høynes. Deretter spilte fagfolkene ballen over til politikerpanelet. Kvinnehelse koster, både forskning og forbedring av behandlingstilbud. Det er tilsynelatende bred enighet om at kvinnehelsefeltet trenger et løft. Den tidligere regjeringen igangsatte en NOU (offentlig utredning) om kvinners helse, og den nye regjeringen har lovet en strategi på kvinne ­

helse. – Kvinnehelsefeltet trenger å styrkes, og vi jobber nå for fullt med strategien. Jeg forstår at forventningene er høye, sa Ellen Rønning­Arnesen, statssekretær i helse ­ og omsorgsdepartementet, fra Arbeiderpartiet. Hun lovte å ta med seg fagpanelets innspill videre, men kunne ikke love noe konkret om penger. Opposisjonen var representert ved Sandra Bruflot og Seher Aydar, stortingsrepresentanter for henholdsvis Høyre og Rødt, som også hadde store forventninger til den nye strategien på kvinnehelse. De var opptatt av tverrpolitisk samarbeid for å styrke kvinnehelsefeltet. – Vi må ta et maktperspektiv, når kvinner har vært nedprioritert i så mange år, trengs det et skikkelig løft for å jevne ut igjen, sa Aydar.

Etter debatten avsluttet vi kvinnehelsekvelden med en samtale om det nye abortutvalget oppnevnt av regjeringen, og snakket om situasjonen for abortrettigheter i resten av verden. Regjeringen har satt ned et utvalg som skal se på abortlovens bestemmelser og alternativer til dagens abortnemnder. Det blir et spennende arbeid å følge i tiden fremover.

I tillegg til våre egne arrangementer bidro vi på flere arrangementer sammen med våre samarbeidspartnere om familie fattigdom, ideelle virksomheter og om vårt bidrag under pandemien.

F.v: Geir Sverre Braut, lege og representant for Koronakommisjonen, Espen Rostrup Nakstad, assisterende direktør i Helsedirektoratet og Janne Fallan Lorentsen, omsorgsberedskapsgruppa, Mandal sanitetsforening.

Skal løfte Kløveren videre

Malin

Stensønes

(53) er ansatt som ny generalsekretær

i Norske Kvinners Sanitetsforening.

– Med Stensønes får vi en dyktig og kompetent leder som kan ta organisasjonen videre i arbeidet for et trygt og godt samfunn. Etter mange år med omstilling, har jeg stor tro på at Stensønes er den rette til å lose oss videre som en markant og frivillig aktør, sier organisasjonsleder Marit Bjørnstad. Stensønes blir ny generalsekretær i Norges største kvinneorganisasjon med 43 000 medlemmer.

– Det er fortsatt ikke likestilling innen helse, og Stensønes vil lede vårt viktige arbeid for kvinners helse og likeverdige helsetjenester. I tillegg vil hun være sentral i arbeidet for en inkluderende oppvekst, og det å skape trygge lokalsamfunn, legger Bjørnstad til.

Er ryggraden i lokalmiljøet – Jeg er utrolig glad for muligheten til å være med å sette kvinners, barn og unges livsvilkår på dagsorden. Sanitetskvinnene utgjør ryggraden i mange lokalsamfunn med sitt omfat tende arbeid og engasjement, også innen beredskapsområdet. Norge er helt avhengig av denne frivillige innsatsen. Det er så mye godt arbeid som gjøres, og som fortjener mer oppmerksomhet. Jeg gleder meg til å være med å synliggjøre arbeidet både overfor beslutnings takere, og offentligheten generelt, sier Malin Stensønes.

Bred erfaring

Stensønes har bred erfaring fra frivillig sektor og endringsledelse i ulike virksomheter. Hun kommer fra stillingen som direktør for samfunnskontakt og selskapskommunikasjon i Aschehoug Forlag. Hun har tidligere vært avdelingsdirektør i Norges Rederiforbund og Norad, og direktør for Osloregionens Europakontor. Videre har hun erfaring med frivillighet fra Operasjon Dagsverk og TV­aksjonen. Stensønes har også omfattende styreerfaring, og blant annet vært styreleder ved Forsvarets Forskningsinstitutt.

Politisk erfaring

– Jeg gleder meg til å jobbe sammen med Stensønes for å videreføre det gode arbeidet i våre 600 lokale sanitetsforeninger. Hun har også solid politisk erfaring, og har sittet i flere regjeringsutvalg, noe som er relevant for stillingen, legger Bjørnstad til.

Stensønes tiltrer stillingen 1. oktober, og tar over etter Grete Herlofson som startet i Redningsselskapet i august.

1. oktober er Malin Stensønes på plass som generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening.

Stadig flere barn blir stående utenfor

– Pandemien og økte strømpriser er nok noen av årsakene til at vi ser en økning i antall søknader om midler, knyttet til skole ­ eller fritidsutstyr, sier

Cecilia Skavlan.

TEKST: BEATE FRAMDAL

Som fagkonsulent for barn og unge ser hun det økende behovet for økonomisk støtte til barn og unge, enten det er utstyr til skolebruk som PC/nettbrett, eller fritidsaktiviteter.

– Det søkes om støtte til skolesekker, klær og utstyr. Vi har også mottatt forespørsel om hjelp til skolemelk, opplyser hun.

Utstyr og kontingenter

– Er du i dag en enslig mor med tre gutter som vil spille fotball, har man ikke økonomiske ressurser til at barna kan få delta. Medlemskontingenten kan alene være på rundt 5 000 kroner, så kommer utgifter til fotballsko, drakter og treningstøy. Skal man også delta på cup og samlinger, blir det enda dyrere. Takket være samarbeidet med Egmont Fonden har vi i første halvår av 2022 kunnet bidra til at 500 barn har fått delta på aktiviteter på lik linje med andre barn, opplyser Skavlan.

- Familier som hadde det vanskelig før har nå fått det enda verre. Det ser vi på antall søknader vi får inn, sier fagkonsulent for barn og unge, Cecilia Skavlan.

Hun berømmer Egmont Fonden for at de tenker kontinuitet i sitt arbeid for barn og unge.

– En kan ikke la et barn eller en tenåring delta kun en sesong, sier Skavlan.

Skoleturer

I prinsippet er den norske skolen gratis, og derfor skal det ikke arrangeres aktiviteter som koster penger.

– Det hjelper ikke når foreldreutvalg likevel bestemmer at klassen skal på tur. Ofte finansieres turene gjennom salg av eksempelvis doruller. Ressurssterke foreldre løser dette ved å kjøpe partiet selv, eller kjøre barna rundt. Barn fra lavinntektsfamilier må selge i sitt nærområde, og konkurrerer med alle de andre som selger, da de ikke har foreldre som kan kjøre de rundt, fremholder Skavlan.

Utenfor

Kulturskole og kurs i dans eller andre aktiviteter, som barn og unge ønsker å delta på som er et tilbud som gis, er også for dyrt for lavinntektsfamilier.

– Så dette er nok en arena som barn og unge som kommer fra familier med svak økonomi ikke får deltatt på, sier fagkonsulent for barn og unge, Cecilia Skavlan.

De som sender søknadene om midler, er profesjonelle fagpersoner som gjennom sin jobb har kontakt med disse barna.

– Behovene for bidrag for å hindre barn og unge i å stå utenfor er store. Pr i dag er det 115 000 barn her til lands som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. At bare en tredjedel av barna som sluttet på fritidsaktiviteter under koronapandemien, har kommet tilbake, er dramatisk, understreker hun.

Mange «yngre» damer vil ofte vite

mer

om Sanitets­

kvinnene, og dette var årsaken til at Anne Lene Knutsen takket ja til å komme på et åpent møte.

KLØVERDAMEN ANNE LENE KNUTSEN

Ville ha mer

Hva fikk deg til å bli Sanitetskvinne?

Åkra sanitetsforening inviterte til åpent møte hvor de inviterte «yngre og nye» damer. De hadde fått en sanitets dame fra en naboforening som hadde et veldig interessant foredrag om kvinnehelse, urinblæren vår. Vi var noen damer som da ble interessert i å bli medlem, og få mer kunnskap om hva sanitetsforeningen arbeidet med.

Hvilke saker er du mest engasjert i?

Kvinnehelse, og er mektig imponert over forskningen N.K.S. gjør i forbindelse med kvinners helse/sykdommer, også de tabubelagte. Hva skulle vi gjort uten Sanitetskvinnene som driver med dette arbeidet? Vi må nå ut til flere, og få flere med på laget, dette synes jeg er så bra og viktig at vi kan aldri kan få snakket nok om dette. Ellers synes jeg fastelavnsris og

Her grilles det fisk og grønnsakspakker til alle barn under sommerfestivalen – «Fiskeridager» som holdes hvert år på Åkra.

55 ÅR ÅKRA SANITETSFORENING MEDLEM SIDEN: 2013

kunnskap!

maiblomsten er en veldig viktig aktivitet, der pengene går til barn og viktig forskning. Kunnskapen som kommer frem blir heldigvis spredd til ulike forum.

Hvilke av N.K.S. sine arbeidsområder synes du er viktigst?

Alle, men den gode dugnadsånden og frivilligheten hver og en sanitetsdame er med på, bidrar til så mye. Håper alle som er med på dette vet hva de egentlig er med på!

Hva er det største du har opplevd som Sanitetskvinne?

Å se Omsorgsberedskapsgruppen i kommunen vår som stilte utallige timer på dugnad under vaksinering når koronapandemien herjet som mest.

Har du hatt/har verv i organisasjonen?

Ja, i N.K.S. Rogaland fylkesstyret var jeg i perioden 2013 ­ 2017 sekretær 2 år, og 2 år som nestleder. Så ble jeg valgt inn som leder i Åkra sanitetsforening i perioden 2017­2020. Hadde 1 år pause fra alle verv 2020 ­2021. I 2021 ble jeg valgt inn som leder igjen i lokal foreningen.

Hvilke utviklingsmuligheter synes du organisasjonen har?

Vi må komme mer frem i media om hva vi arbeider for/med. Håper at Kongen nevner sanitetsdamene, og deres arbeid i sin nyttårstale, engang!!!

Hva tror du er årsaken til Sanitetskvinnenes posisjon i ditt nærmiljø? 9.november 1913 ble min lokalforening stiftet, fra da av har våre formødre arbeidet hardt og aktivt i og for organisasjonen vår. Sanitetsdamene på Åkra har arbeidet hardt for å få det store flotte sanitetshuset vårt. I 1986 kunne de se huset ferdig, hvor det i dag er to utleielokaler, frisør, fotpleie, kontor, og fire leiligheter vi leier ut til eldre. Disse damene har arbeidet og stått på for å få sanitetshuset gjeldsfri lenge før datoen/ året nedbetalingsplanen som var signert med banken, dette takket være en enorm dugnadsånd. De har vært trofaste, synlige og aktive med sin frivillighet og dugnad i vårt lokalmiljø i alle år.

Hvilke egenskaper bør en Sanitetskvinne ha?

Vi må ta vare på oss selv og de rundt

oss, lytte og lære av hverandre. Være synlig i lokalmiljøet vårt.

Hva er ditt beste vervetips, og hvorfor mener du at alle kvinner bør bli Sanitetskvinner?

Fortelle om den viktigheten av å være medlem i Norges største Kvinneorganisasjon som gjelder deg og deres helse. Uten N.K.S. mister vi mye forskning innen kvinnehelse. Da blir vi ikke hørt!

Hvis det fantes et hedersfastelavnsris – hvilken Sanitetskvinne ville du gitt det til?

Mange som fortjener den heder og æren, men jeg ville gitt mer enn ett. Jeg ville gitt til alle våre formødre og æresmedlemmer i Åkra sanitetsforening for alt det de har jobbet for, og at de klarte å få med oss nye «yngre sanitetsdamer» med på laget. Nå arbeider vi videre med deres arbeid, sammen med mange av våre for mødre. Foreningen er i full aktivitet takket være disse kloke formødrene/sanitetsdamene som våget, og tenkte nytt allerede da!

Uten N.K.S. mister vi mye forskning innen kvinnehelse.

ANNE LENE KNUTSEN

Bra damer er en pris verdt!

– En av Norges tøffeste kvinner, Maren Lundby

tildeles Fredrikkeprisen. Hun er den som har hoppet lengst av alle kvinner, har talt det internasjonale forbundet midt imot, og hun valgte helsa foran OL, sa Tone Trøen i sin tale til Fredrikkeprisvinneren.

Lørdag 27. august var Arbeidersamfunnets sal fullsatt med festpyntede Sanitetskvinner, forskere og andre gjester.

– Det modigste Maren gjorde var å ikke å hoppe, men ordene: «Det var ikke verdt å ofre helsen – selv for en OL­ medalje». De titusenvis av norske unge som sliter

TEKST: BEATE FRAMDAL FOTO: JOAKIM S. ENGER

med kroppsbildet trenger et forbilde som Maren. De trenger forbilder som er åpne om kroppspress, og som er tydelige på at viktigere enn alt annet er helsen. Dagens unge er også utsatt for mye prestasjonspress. Som leder av helse ­ og sosialkomiteen på Stortinget tar jeg mitt

Også representanter fra Sanitetskvinnenes søsterorganisasjon i Etiopia Mulugeta Ketema Dejenie, M&E­koordinator, Hiwot Teffera, direktør og styreleder Dagmawit Shiferaw Dabi, overvar Fredrikkeprisen. Her i samtale med Tone Trøen, organisasjonsleder Marit Bjørnstad, og konstituert generalsekretær, Lene Magnussen Baarlid.

ansvar for å ta stafett pinnen videre som du Maren har gitt oss med din åpenhet, avsluttet Trøen, som også er Sanitetskvinne.

God rollemodell

Maren Lundby ble tildelt Fredrikkeprisen 2022 nettopp for sin kamp for likestilling, og for å sette søkelys på usunt kroppspress. Juryen omtaler Maren Lundby som en modig og nytenkende rollemodell for unge jenter.

På grunn av pandemien ble Lundbu overrakt prisen i februar. Oppkjøring til årets hoppsesong hindret henne fra å være til stede, men sendte en videohilsen der hun takket for prisen.

– Det er stas for meg å motta en sånn pris, og ingenting er mer verdt enn helsa. Siden jeg selv hadde en god oppvekst ønsker jeg å gi prispengene på 100 000 kroner til Min dag i dag, slik at Sanitetskvinnene kan gi barn som har det vanskelig gode opplevelser, sa hun.

Pris for forskning

Det ble også delt ut en viktig pris til: Kvinnehelseforskningsprisen.

– Jorunn Sundgot­Borgen ved Norges

Idrettshøgskole får prisen for sitt viktige forskningsarbeid på blant annet spiseforstyrrelser. Sanitetskvinnene deler ut prisen på 100.000 kroner hvert år, til en forsker eller forskergruppe som har utmerket seg på kvinnehelsefeltet. Sundgot­Borgen har vært engasjert i temaet spiseforstyrrelser i nærmere 40 år. I 1993 avla hun sin doktorgrad på temaet spiseforstyrrelser blant kvinnelige eliteidrettsutøvere ved Norges Idrettshøgskole. Hun så også på mulige utløsende faktorer, og engasjerte seg for å påpeke manglende kompetanse hos ledere og trenere. Hennes innsats var viktig for at problemet med spiseforstyrrelser i idretten ble tatt på alvor, og satt på dagsorden, sa organisasjonsleder Marit Bjørnstad.

En pionèr

Sundgot­Borgen har siden forsket og veiledet på prosjekter om anoreksi og bulimi/overspisingslidelse, toppidrett, vektregulering og unge idrettsutøvere. Et viktig prosjekt støttet av Sanitetskvinnene har handlet om å finne den beste behandlingen mot spiseforstyrrelser. Det har vakt oppsikt at en

kombinasjon av trenings­ og kostholdsveiledning viste seg å være mer effektivt enn kognitiv atferdsterapi, som tidligere ble ansett som den beste behandlingen. Det har gitt håp om at flere med spiseforstyrrelser kan få effektiv behandling. Og hun har mer enn én gang gjort seg upopulær ved å tale «Roma» midt imot.

God nok

– Når jeg ser navnene på de som har fått tildelt denne prisen tidligere, blir jeg rørt. Tusen takk, sa Sundgot­ Borgen. Hun påpekte at jobben ikke er gjort før man har rammer i idretten som gjør jentene trygge på seg selv, og at alle jenter føler at de er gode nok.

Til enhver tid har Sanitetskvinnene mellom 40 og 50 forskere i vår portefølje.

– Gjennom våre egne fond, og via Stiftelsen DAM, forvalter vi fra 20 til 25 millioner kroner som vi bevilger til forskning på kvinners helse fra vugge til grav, opplyste seniorrådgiver kvinnehelse og forskning Elisabeth T. Swärd. Hun gikk også gjennom pågående doktorgradsarbeider og prosjekter som vi trenger enda mer kunnskap om

som blant annet: spiseforstyrrelser, kvinnehjertet, revmatisme, brystkreft, adenomyose og benskjørhet.

Fredrikkeprisvinner og Kvinnehelseforskningsprisen gikk til to kvinner som på hver sin måte har satt spiseforstyrrelser på dagsorden. Maren Lundby gjennom sin åpenhet, og professor Jorunn Sundgot­Borgen gjennom sitt forskningsarbeid.

– Vi må gjøre en forskjell sammen, sa Tone Trøen

Nytenkende

Å snakke om kvinners kroppslige utfordringer i tiden etter fødsel blir lett bagatellisert eller sykeliggjort. Nå skal det settes i gang et lavterskeltilbud for kvinner som ønsker hjelp.

Midler fra Helseprogrammet i Stiftelsen Dam går til tre spennende prosjekter innenfor barselomsorg, seksualisert vold og langvarige smerte ­ og utmattelsestilstander.

helseprosjekter

Takket være disse midlene fra Stiftelsen DAM kan vi nå gjennomføre tre solide, og viktige prosjekter innen områder for kvinners helse.

Barselambassadører

Et prosjekt ved Judith Melby, Landsforeningen for kvinner med fødselsskader i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for inkontinens og bekkenbunns sykdom, er tildelt 1,4 millioner kroner over tre år.

Å snakke om kvinners kroppslige utfordringer i tiden etter fødsel blir lett bagatellisert, sykeliggjort eller seksualisert. Nå skal det settes i gang et lavterskeltilbud for kvinner som ønsker hjelp, støtte og kunnskap om helseutfordringer som kan oppstå. Det skal etableres en nasjonal kunnskapsbasert likepersontjeneste kalt Barselambassadører. Tjenesten skal være lett tilgjengelig for alle kvinner med spørsmål om kroppslige endringer, og håndteringen av disse i det daglige.

En dag i augustpodkastserie om voldtekt

Prosjektet En dag i august, ved Dina Kleivdal Ommundsen sammen med et produksjonsselskap, er tildelt 516 000 kroner over ett år.

Voldtekt og grove seksuelle krenkelser er et betydelig samfunnsproblem som rammer 10 ­15 % av norske kvinner, og 1­3 % av norske menn i løpet av livet. Det er store mørketall. I nesten én av fem voldtektsanmeldelser er den anmeldte fornærmedes partner eller ekspartner.

En dag i august er en podkastserie som følger Dina i fire år etter at hun ble utsatt for voldtekt av en kjæreste. Dette blir en podkastserie på åtte episoder, og gir forskningsfaglig informasjon. Målet er at Dina sin historie kan bidra til å normalisere følelser og reaksjoner etter voldtekt.

Episodene tar for seg grensesetting, senvirkninger etter voldtekt, fornektelse etter traumatiske opplevelser, relasjoner til venner og familie i etterkant, hjelpeinstanser og hjelpetilbud, gruppeterapi, anmeldelse og møte med politiet, veien tilbake til seksuallivet, nye behandlingsformer og hjelpeteknikker.

– Jeg vil gi Dina en stor takk for at hun bruker sin egen historie til å spre kunnskap om et så vanskelig tema. Hun har vist stort engasjement, og har vært så positiv i hele denne prosessen frem mot innsending av søknad, så det er ekstra hyggelig at hun fikk midler. Flere av forskerne som N.K.S. allerede samarbeider med vil også bidra, og jeg synes det er utrolig flott at vi kan samle så mange gode krefter inn i denne podkasten, sier Ida Heiaas, senior prosjektrådgiver N.K.S.

Utvikling av app for ME-pasienter Prosjektet Utvikling av applikasjon for registrering og intervensjon ved CFS/ ME ved Elin Bolle Strand og Avdeling for digital helseforskning ved Oslo Universitets sykehus, er tildelt 1,4 millioner kroner over 3 år.

CFS/ME er en utmattelsestilstand som kjennetegnes av uforklarte symptomer og betydelig redusert

funksjon og livskvalitet. Det finnes ingen medisinsk behandling. Langtidsprognosene er usikre, sykdoms forløpet varer i flere år, og det er utfordrende for pasienter å opprettholde god livskvalitet. Symptomene opptrer uforutsigbart, er svært ubehagelige og stres sende for pasienten. Det er derfor et stort behov for tiltak som kartlegger sykdomsmønstre for å bidra til økt forutsigbarhet og egenmestring.

Prosjektgruppen ved Avdeling for digital helseforskning (DIG) ved Oslo Universitetssykehus vil designe og utvikle en app som tilpasses de som rammes. Appen vil inneholde informasjon og guidede øvelser med informasjon gjennom både tekst og lyd. I tillegg vil brukeren kunne gjøre daglige registreringer av aktivitet, stress ­ og symptomer som så blir grunnlag for forslag til øvelser som er tilpasset den enkelte bruker. Appens innhold og utforming vil utvikles i tett samarbeid med personer med diagnosen og helsepersonell, og skal tilbys alle med CFS/ME.

– Det å utvikle denne typen tilbud til pasienter med CFS/ME er spesielt viktig, både fordi det gir større kontroll over eget liv og helse, men også fordi det å motta behandling gir risiko for forverring om den ikke er godt tilpasset den enkeltes toleransegrense. Her vil også de som ikke er friske nok til å reise hjemmefra få et tilbud, og det er jeg veldig glad for, fremholder Ida Heiaas.

Kvinnehelsedag med historisk sus

På Fredrikke Marie Qvams fødselsdag den 31. mai ble den første nasjonale konferansen om kvinners helse avholdt i Steinkjer.

I

Fredrikkes ånd skal dette bli en årlig tradisjon.

Nærmer 200 Sanitetskvinner og gjester hadde inntatt rådhussalen i Steinkjer mandag 30. mai og tirsdag 31. mai, der temaene for konferansen var kampen om kvinnekroppen. Mandag ble konferansen innledet med viktige helsetemaer som samtykkelov og abort. Kvinnehelse er også politikk.

Egen plass

På selveste dagen for kvinnepioneren sin fødselsdag var det avduking av Fredrikke Marie Qvams plass ved forsvarsminister Bjørn Arild Gram og Steinkjers ordfører,

Anne Berit Lein, før man gikk inn til en høytidelig åpning i en festpyntet sal.

– Fredrikke Marie Qvam har etter hvert fått stadig mer anerkjennelse og den statusen hun fortjener. Hun har hatt en banebrytende rolle, og la bak seg 60 år i samfunnets tjeneste. Fredrikke Marie Qvam stiftet Norske Kvinners Sanitetsforening i 1896, og hadde også hatt lederverv i Norsk Kvinnesaksforening, Landstemmeretts foreningen og nestleder i Norske Kvinners Nasjonalråd. Det het seg at alle tråder løper sammen hos fru Qvam. Allerede da Fredrikke

var lita gråt hun over at hun ikke kunne kjempe for sitt lands frihet fordi hun var jente. Sanitetskvinnene ble stiftet som en beredskapsorganisasjon, da Fredrikke var redd for at Norge ikke hadde nok sanitetsmateriell, så på sin måte fikk hun likevel bidra til det norske Forsvaret. Jeg skulle ønske at hun hadde levd i dag, og fått oppleve at jenter kan avtjene verneplikt, sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram, som sammen med Lein innledet den historiske dagen.

Grams tipp ­tipp oldeforeldre var Fredrikkes foreldre.

Både han og Steinkjers ordfører, Anne Berit Lein, takket Sanitetskvinnene for alt hva de har gjort og gjør, for å sikre kvinners helse, for at de jobber for et trygt og inkluderende samfunn for alle, og gjør en forskjell i sine nærmiljøer gjennom de 600 lokalforeningene over hele landet.

Fra vugge til grav Å fremme kvinners helse og livs vilkår, er et prioritert område for Sanitetskvinnene, og dette handler om en forsvarlig og god svangerskap ­, fødsel ­ og barselomsorg, og generelt helsen som følger kvinnene gjennom hele livet. Helse

Etter besøk på Fredrikkes grav, gikk ferden til Rådhuset for avduking av skiltet som viser at det nå heter Fredrikkes plass. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram innledet den første nasjonale kvinnehelsekonferansen i Steinkjer.

handler også om at vi må ha en likestilt helsetjeneste for alle.

– Alle i Norge, uavhengig av kjønn, skal sikres likeverdige muligheter til å få best mulig helse, og motta trygge og gode helse ­ og omsorgstjenester ved behov. Vi må ha kunnskap om hva kjønnsforskjeller i helse består av, og årsakene til disse. Vi må ha kunnskap knyttet til bevissthet rundt utviklingstrekk som har skapt og kan skape uønskede kjønnsforskjeller i helse. Samfunnsmessige ulikheter i levekår, livsbetingelser samt manglende likestilling mellom kjønnene. Kjønn er mer enn biologi, sa seniorrådgiver kvinnehelse og forskning, Elisabeth T. Swärd, i foredraget som tok for seg kvinnehelse og politisk status.

Hun la til at for første gang på 23 år, er en ny norsk offentlig utredning om kvinners helse på beddingen.

Trygge fødende

Alt liv starter med en god fødsel.

– Kvinner føder barn, både i krig og i fred, sa jordmor Marit Stene Severinsen, som sammen med en flerkulturell fødselshjelper, doula Sadie Jama, ga salen et innblikk i hva som er likeverdig fødselsomsorg.

Leder i Bergen sanitetsforening Helèn Botnevik redegjorde for N.K.S. sin nye storsatsing som er Kvinnehelsehus. Det første er åpnet i Bergen. Nå skal det rulles ut Kvinnehelsehus flere steder i landet. I Trondheim og Kristiansand er man godt i gang med å kartlegge de lokale behovene.

Lege Pernille Næss tok for seg overgangs alder og eldre kvinners helse, med foredraget det gråe gullet, og gikk gjennom de stadiene som kroppen går gjennom når kvinner kommer i menopausen, og synkende østrogennivå.

Unik base for forskning

Forsker Kirsti Kvaløy redegjorde for HUNT­ undersøkelsen om kvinnehelse. Helseundersøkelsene i Trøndelag er Norges største samling av helseopplysninger om en befolkning.

Data fra HUNT brukes til en rekke forskningsprosjekter innenfor flere fagområder knyttet til sykdom og helse. Mange HUNT­prosjekter omhandler de største helseutfordringene i befolkningen, både i dag og i nær framtid. Til sammen har cirka 150 000 personer samtykket til at avidentifiserte helseopplysninger kan gjøres tilgjengelig for godkjente forskningsprosjekter, og over 100 000 har avgitt blodprøver. Dette gjør HUNT til en betydningsfull samling av helsedata og biologisk materiale, både i nasjonal og internasjonal sammenheng.

Et psykologisk perspektiv på fødsel og barsel ved psykologspesialist Ingvill Øvsthus

Styrken ligger i

– Endelig er vi sammen igjen etter to år hvor

fellessamlingen har vært avlyst. Fellessamlingen er en viktig arena. Her treffes vi, får faglig påfyll og diskuterer.

Forhåpentligvis reiser vi hjem med inspirasjon og nye

nettverk, sa organisasjonsleder Marit Bjørnstad.

Helgen den 11. og 12. juni kunne organisasjonsleder Marit Bjørnstad ønske flere hundre Sanitetskvinner, som var samlet på Gardermoen for påfyll og pause, og ikke minst hvilken “vei” vi skal gå mot 2030.

Årets Fellessamling var ikke bare den første etter at samfunnet åpnet opp igjen, men også Bjørnstad sin første samling som organisasjonsleder etter valget på landsmøtet i 2021.

Viktig arena

Fellessamlingen er vår viktigste opplærings arena, og vi skal spisse oss når det gjelder styrets ansvar og rolle, og

vi skal ha opplæring innenfor våre ulike aktiviteter og basisaktiviteter.

Mobilisering

En ny merkedag har satt seg fast i vår hukommelse, 24. februar 2022, da Russland ryster en hel verden og invaderer Ukraina. Kvinner og barn på flukt. Vi husker 2015 og flyktningsituasjonen, og mobiliseringen som da skjedde, og

nå igjen var Sanitetskvinnene en av mange organisasjoner som snudde seg raskt rundt allerede før flyktningene var kommet til Norge. Mobiliseringsevnen har vært imponerende. Beredskapsgenet som våre foreninger nå har under huden etter to år med pandemi, var tydelig. Hus ble ryddet, innsamlinger, og da kvinner og barna kom til Norge, sto våre foreninger der for å ta dem imot, fremholdt Bjørnstad.

fellesskapet

Trygghet og aktiviteter

Over hele landet er det etablert og etableres det aktiviteter for barn, språkopplæring, sosial møteplass, tur og avspredning.

– Vi er der for de aller mest sårbare. Samtidig er det også viktig at vi husker at våre møteplasser er åpne for alle som er i et nytt land – og vi vet at det faktisk er mennesker som opplever at de er satt bakerst i køen. Her kan vi gjøre en viktig og god innsats som brobyggere, og som medmennesker som støtter alle som er nye i Norge, minnet hun om.

Stø kurs mot 2030

– Jeg startet innledningsvis med å si at vi nå står foran en ny spennende utviklings fase for vår organisasjon. Landsmøtet 2021 mottok en slutt rapport for prosjektet «Snu trenden 50 000 i 2021». Landsmøtet vedtok samtidig at prosjektet skulle avsluttes i 2021, men at arbeidet opprettholdes og videreutvikles i ordinær drift. «Snu Trenden» hadde

tre strategiske innsatsområderaktivitetsvekst, organisasjonsutvikling og rekruttering. Vi ønsker fortsatt å være nytenkende, fremoverlente og modige, påpekte Bjørnstad.

Må forankres

Med behov for endringer i samfunnet, for ventninger fra medlemmer og organisasjonen som bakteppe, vedtok landsstyret i november 2021 å starte arbeidet med en ny lang tidsplan som har fått arbeidstittel «Sanitetskvinnene mot 2030», hvor nåsituasjon, ønsket situasjon i 2030, og et veikart for å komme dit skal defineres.

– For å utnytte organisasjonens kompetanse og sikre eierskap, er det lagt til grunn en bred og involverende prosess hvor innspill fra lokalt, regionalt og sentralt nivå skal involveres. Dette skal skje på fylkesårsmøter, fellessamling og regionale samlinger skal benyttes for innspill og forankring, understreket Marit Bjørnstad.

Her sees: Wenche Sundquist, Nina Salte, Goke Bressens, Kaia Helgemo Lindter og Astrid Pettersen.

Dette er det nok mange som ikke vet, men Ellen Anne Buljo (t.v) har ligget 13 uker på VG­lista i 1975. Hun er nemlig kvinnen bak musikken til filmen om Ante.

Fra Kautokeino kom også Ellen Johannesdatter Eira. I midten står organisasjonsleder Marit Bjørnstad.

Påfyll og pause

Gjennom hele helgen var det foredrag innen de respektive basisaktivitetene, som ble holdt av organisasjonens egne seniorrådgivere, eksterne fagfolk, og ikke minst var det utveksling av erfaringskompetanse.

– Dette er første gangen jeg er på en Fellessamling, og jeg synes det har vært veldig lærerikt. En blir ydmyk da en hører om hvordan omsorgsgruppa på Gjerdrum jobbet etter det tragiske leirraset. Vi er flere fra foreningen som valgte å reise på denne samlingen, og deltar på forskjellige aktiviteter/temaer. Foruten det faglige er det en fin mulighet til å bli kjent med Sanitetskvinner fra andre foreninger, sa Laila Iren S. Hardeland, leder av omsorgsberedskapsgruppa i Sauda.

Gruppearbeid er like mye sosialt som lærerikt, og man blir kjent med andre Sanitetskvinner.

Nedleggelsestruet forening har nå signert beredskapsavtale

For rundt ett år siden var Sauda sanitetsforening en millimeter fra å bli nedlagt. 22. juni signerte de omsorgsberedskapsavtale med kommunen, fordi noen hadde trua.

TEKST: BEATE FRAMDAL FOTO: FRANK WAAL/IRYFYLKENET

Foreningen ble stiftet den 20. februar 1917, og over en lengre periode så det mørkt ut for at man skulle se 105 lys på kaka.

– Det tidligere styret prøvde å holde liv i foreningen. Ingen ville sitte i styret. Medlemstallet var nedadgående. Det ble gjort forsøk på å verve medlemmer for å holde liv i foreningen, blant annet gjennom å annonsere i avisen, sier Aslaug Tangeraas, som er leder i foreningen som har steget opp av asken.

– Faren for nedleggelse var veldig trist, mange hadde vært medlemmer nesten hele sitt liv, og alle visste hva foreningens arbeid har betydd for lokalmiljøet, Jeg fikk med meg noen venninner, og med deres engasjement så har vi fått det til, fremholdt Tangeraas, og legger til at lokalavisa har vært en god støttespiller.

Helt på null

Det nye styret startet omtrent på bar bakke.

– Ingen av oss visste hvordan vi skulle drive en forening, eller hva styrearbeid innebar. I begynnelsen fikk vi god hjelp av fylkesleder Ann Kristin Thorkelsen. Vi visste én ting, og det var at vi raskt måtte komme i gang med aktiviteter. Laila Iren

S. Hardeland var veldig bestemt på at vi måtte etablerer en omsorgsberedskapsgruppe, og ikke minst hvorfor. Det er

Nå er foreningen igjen en viktig aktør i lokalmiljøet, og har signert avtalen som gjør at de er en del av kommunens beredskapsplaner. F.v: Leder av omsorgsberedskapsgruppa Laila Iren Solland Hardelang, foreningsleder, Aslaug Tangeraas og rådmann Rune Kloster Tvedt.

hennes jobbing opp mot kommunen som gjorde at vi nå er en del av kommunens beredskapsplaner, sier Tangeraas.

7. september deltok de, som en del av kommunens beredskapsplaner, på en stor øvelse i samarbeid med blant annet Sivilforsvarsvaret, Heimevernet, politiet og kommunen.

– I kommunen har vi store bedrifter som krever høy beredskap, påpeker hun.

Vervepris

På årets fylkesårsmøte 2022 ble Sauda sanitetsforening kåret til Årets Fylkesverver. I året som gikk hadde foreningen vervet 27 nye, noe som er en 40 % økning av medlemstallet. Foreningen bruker også Facebook for å være synlige, og for å få vise frem sine aktiviteter slik at flere kan få lyst til å bli med.

Populære nett

De var en hit i Arendalsuka, og går unna:

«Står puppene mine i veien for forskning?

Hvis det er lenge siden du var i Nettbutikken, så bør du snart ta deg en tur. Noen produkter er skreddersydd for Kløvertur. Matboks i kul retrostil fra kvalitetsmerke Trangia, solid drikke flaske, eller liten førstehjelpsveske. Et godt sitteunderlag i ull passer også bra når det er kaldt på benken eller på bakken.

Når dere bestiller så er det noen kroner å spare ved kjøp av flere artikler samtidig, på grunn av porto og ekspedisjonsgebyret.

Bestiller foreningen din et stå stort volum at vi snakker flere kilo, så kan det være lurt at pakken sendes til en bedriftsadresse, for eksempel jobben din, eller kanskje har du bekjentskaper som du kan gjøre avtale med.

Og nettbutikken finner du her: www.sanitetskvinnene.no Øverst til venstre ser du en handlevogn.

er nå på nett

Å bruke refleks er blant de små grepene som kan redde liv i hverdagen.

Her er alt du trenger til tur. Den lille førstehjelpspakken bør alltid være med i sekken.

Ikke kaldt og ikke varmt – da kan denne fine vesten være løsningen. Vestene er i normal størrelse, og fås både i innsvingt modell, og en modell som er rett.

Sølvarmbåndene passer godt som gave ved en spesiell anledning.

Flott kopp i ekte retrostil til en veldig god pris.

Stopp vold mot kvinner

Rød knapp – stopp vold mot kvinner holder sitt årlige arrangement 25. november, som er FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner.

– Årets arrangement blir et morgenseminar sentralt i Oslo, som i tillegg blir tilgjengelig via streaming. Filmskaper Nefise Lorentzen er en av gjestene som skal snakke om sitt engasjement for vold i nære relasjoner. Det blir panelsamtale

med temaet: Hva møter deg når du forlater volden?, sier rådgiver vold mot kvinner Stine Torgersen

25. november er startskuddet for 16. dagerskampanjen, som er en internasjonal kampanje som arrangeres hvert år fra 25. november til 10. desember. I løpet av denne perioden vil Sanitetskvinnene være med på å sette fokus på vold mot kvinner og forebygging av vold gjennom å ha et sterkere

Disse har gitt håp til andre gjennom sin åpenhet og

fokus i våre kanaler og arrangementer. Vårt hovedfokus gjennom årets kampanje vil være på bedre oppfølging av voldsutsatte. Det vil arrangeres et webinar. Mer informasjon om hva som skal skje, kommer senere, opplyser Torgersen.

Ønsker foreningen din å sette vold mot kvinner på agendaen i nærmiljøet, er knapper til utdeling, og flyers tilgjengelig i nettbutikken.

Hvem bør få Fredrikkeprisen?

Har du eller din forening en mening om hvem som for tjener Fredrikkeprisen 2023?

Prisen kan gis til en person eller en gruppe utenfor N.K.S. som på en fremragende måte tar opp og synliggjør saker som faller innenfor vårt formål og strategiske områder. Forslag til kandidater kan fremmes av enkelt medlemmer, lokalforeninger, fylkes avdelinger og landsstyret.

Husk å sende det inn innen torsdag 1. desember

Send forslaget til info@sanitetskvinnene.no og skriv gjerne noe om hvorfor vedkommende fortjener den, og hva kandidaten har gjort eller betydd for andre.

Fredrikkeprisen består av en statuett av Norske Kvinners Sanitetsforenings grunnlegger Fredrikke Marie Qvam, et diplom og 100.000 kroner. Pengene er ikke for personlig bruk, men skal brukes til et formål innenfor Sanitetskvinnenes arbeidsfelt.

Prisen blir delt ut i februar i forbindelse med vår stiftelsesdag.

Tildelingen av organisasjonens hederspris har de siste årene gått til følgende personer:

2022: Maren Lundby

2021: Birgit Skarstein

2020: Ellen Arnstad

2019: Else Kåss Furuseth

2018: Marie Simonsen

Hedersprisen ble for første gang delt ut i 2000, og da gikk den til kriseteamet etter jernbaneulykken ved Åsta som kostet 19 mennesker livet.

ståpåvilje. Maren Lundby (tv), Ellen Arnstad (midten) og Birgit Skarstein.

Visste du at…

I 1953 kunne Østbyen sanitets- og tuberkuloseforening i Trondheim åpne dørene for velferdsstuen for eldre, med splitter nytt kjøkken og vannklosetter. En vev var gitt som gave knyttet til arbeidsterapi, og på sikt skulle det også på plass tilbud om fotpleie og kontrollstasjon. Det ble servert to kopper kaffe og brød for 40 øre, mens prisen på kjøtt var én krone og 80 øre for fiskeretten.

I 1955 var organisasjonens samlede utgifter til velferdsarbeid pålydende 241 495 69 kroner. I tillegg til dette har flere av Sanitetskvinnenes sykestuer og pleiehjem avdelinger hvor syke gamle får pass og pleie. Helsevern og velferdspleie sto høyt på dagsorden. Kontrollstasjon for eldre var ett av flere tiltak. Her er det en eldre Oslo­kvinne som får en grundig legesjekk.

Norsk eldrepolitikk ble formet i et komplisert samspill med frivilligheten. I 1950 ble De gamles helsekomité opprettet, med blant annet N.K.S. som en sentral drivkraft.

I 1951 ble arbeidet for eldre satt på Handlingsplanen. I Trondheim hadde Østbyen sanitetsforening stått for levering av middagsmat til eldre og syke allerede siden 1927.

I 1958 var over 800 av lokalforeningene aktive innen eldreomsorgen, også i dag har våre lokalforeninger en rekke tiltak for eldre.

Også eldre liker å bli invitert på god mat og sosialt samvær. Her er det Kongsberg sanitetsforening som har invitert til fest på i Arbeidersamfunnets lokaler.

Feiring og æresmerker

14. juni var lokalet vårt pyntet til fest. Det var en forsinket markering av N.K.S. sitt 125 års jubileum, det var sommeravslutning og ikke minst var det kvelden som Berit Traaholt og Grethe Sørensen skulle få Porsgrunn forening sin æresutmerkelse. Berit Traaholt har vært aktiv i foreningen siden 1998. Grethe Sørensen ble medlem i 1986, og ble med i styret i 1994. Hun har vært foreningens leder i mange år. Sammen med Alfhild Berg (tidl. leder) har Grethe stor ære for at sanitetsbygget i Olavsgate ble bygget.

Hilsen fra Stavanger

500 fikk med seg

Trygg på nett

Espedalen sanitetsforening arrangerte foredraget Trygg på nett for elever fra 5­10 klasse, samt foreldre og lærere i Gausdal kommune. Foredraget til Mia Landsem ble godt tatt imot, og satte tankene i gang til både elever, lærere og foreldre. Totalt var det ca 480­500 personer som fikk med seg Landsems foredrag.

Vi vil ønske alle Omsorgsberedskapsgrupper landet rundt en riktig god arbeidshøst, lyder det i en koselig hilsen fra Omsorgsberedskapsgruppa i Stavanger.

F.v: Hanne Brit Larsen (Hinna), Bjørg Tysseland (Kvernevik), Turid Mitsem (Stavanger), Åse Marit Hodnefjell (Mosterøy), Torhild Warland (Kvernevik), Helga Byre Anda (Stavanger), Grethe Tvedt (Madla), Borghild Kvassheim (Madla), Marianne Wiken (Mosterøy).

En innsats som er gull verdt

Ta imot utmerkelsen og annerkjennelsen av et livslangt arbeid for andre. Det er en stor ære og med dyp respekt jeg i dag gir deg organisasjonens æresmerke i gull, sa organisasjonsleder Marit Bjørnstad, i sin tildelingstale til Ellen Midvik

Lederen av Larvik sanitetsforening er tildelt organisasjonens høyeste utmerkelse for sin aktive og innovative innsats.

– Du har vært initiativtaker til mange aktiviteter i lokalmiljøet. I samarbeid med læringssenteret i kommunen var du med å starte opp Sesam i 2013, språktrening kombinert med søm og matlaging.

Du har et stort hjerte for de som trenger noe ekstra støtte i samfunnet. Fra 2016 har foreningen arrangert Kvinnekafé en gang i måneden, og ukentlige Kløverturer. Du har tatt initiativ til: Sykkelopplæring for våre nye landskvinner, aktiviteter for barn i mottak, samt en rekke pandemirelaterte aktiviteter, og du har stått for igangsetting av helseambassadører. I tillegg har du vært kontakt for omsorgsberedskap på fylkesplan fra 2017 til april 2021. De to siste årene har du vært Sanitetskvinnenes representant i fylkesberedskapsrådet. Og du deltar også aktivt med entusiasme og evnet til godt samarbeid, sa Marit Bjørnstad.

Æremerkeinnehaver Ellen Midtvik, her flankert at organisasjonsleder Marit Bjørnstad og fylkesleder Ingrid Jevne Schmidt

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) ble etablert i 1896 og er med sine 43 000 medlemmer Norges største kvinneorganisasjon.

Likestilling handler om kvinnehelse

I Norge er det ikke likestilling innen helse. Kvinnehelse blir fortsatt underprioritert, derfor er Sanitetskvinnene den fremste bidragsyteren til forskning på kvinners helse for å rette opp skjevhetene.

Sanitetskvinnene fremmer kvinners helse og livsvilkår, bidrar til en inkluderende oppvekst og skaper trygge lokalsamfunn. Dette gjør vi gjennom frivillighet, forskning, politisk påvirkning og ideelle virksomheter.

Sanitetskvinnene er Norges største kvinneorganisasjon med 43 000 medlemmer fordelt på 600 lokalforeninger. I 125 år har våre frivillige bidratt gjennom aktiviteter og fellesskap, og stått i front for kvinneliv og folkehelse.

Har du lyst til å bli medlem?

Gjennom et medlemskap støtter du Sanitetskvinnenes arbeid lokalt, nasjonalt og globalt. Ønsker du å bli medlem så kan du gjøre det på vår hjemmeside: sanitetskvinnene.no

Ønsker du å støtte vårt arbeid, bruk kontonummer: 6005. 05. 69244

Medlem eller aktiv frivillig?

Du bestemmer om du vil være aktiv frivillig eller ikke. Har du lyst til å være aktiv bestemmer du selv hvor mye tid du vil bruke på å være frivillig. Foreningene har mange forskjellige aktiviteter der din innsats gjør en forskjell for andre. Sjekk med din lokale Sanitets forening om hvilke aktiviteter de har.

Frivillig arbeid betyr også fellesskap med andre mennesker. Sammen skaper vi et bedre samfunn for alle.

Bli bedre kjent med oss!

Besøk oss på nettsiden sanitetskvinnene.no, og følg oss på Facebook Norske Kvinners Sanitetsforening

Er du allerede medlem?

Gå gjerne inn på medlemsnettet sanitetskvinnene.no og klikk deg inn. Her finner du veiledere og faktaark til aktiviteter, kampanjemateriell, info om arrangementer, styringsdokumenter og diverse maler og profileringsmateriell.

Medlemsservice – ring: 995 02 795

Sentralbordet – ring: 24 11 56 20

Eller skriv til oss – epost: medlemsservice@sanitetskvinnene.no info@sanitetskvinnene.no

Postadressen er: Kirkegata 15, 0153 Oslo

Facebook: Norske Kvinners Sanitetsforening Instagram: @Sanitetskvinnene Twitter: @SanitetKvinnene

UTGIVER Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fire ganger i året og har et opplag på cirka 44 000 eksemplarer. Bladet distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S.’ grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam. Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde. Innsendt materiell vil ikke bli returnert. Redaksjonen ble avsluttet 26. august 2022.

REDAKTØR Beate Framdal epost: fredrikke@sanitetskvinnene.no

UTGAVEANSVARLIG Beate Framdal

MATERIELLFRIST NR 4/2022 4. november 2022

DESIGN OG PRESENTASJON Magnolia design as TRYKK Ålgård Offset AS ANNONSER fredrikke@sanitetskvinnene.no Telefon: 481 76 001

FORSIDEFOTO Per­Åge Eriksen

SVANEMERKET Ålgård Trykk, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljømerking av papir, trykkfarge og hele trykkprosessen.

ISSN 0808-3878

Ønsker du ikke å motta medlemsbladet Fredrikke? Mottar din husstand mer enn ett eksemplar? Ta kontakt på medlemsservice@sanitetskvinnene.no eller på telefon 995 02 795. Oppgi medlemsnummeret du finner på bladet.

Ta gjerne kontakt med oss!

Avsender

Norske Kvinners Sanitetsforening Kirkegata 15 0153 Oslo

Er du rustet for en krise?

– Mange av oss er godt

rustet til å greie oss uten hjelp i noen dager. Men ikke alle, så det er viktig at vi også bryr oss om andre.

Det sier seksjonsleder beredskap, oppvekst og folkehelse, May Britt Buhaug.

Uke 44

I uke 44 vil Sanitetskvinnene og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sette fokus på egenberedskap.

– Egenberedskap er at du har sørget for å ha mat, drikke og andre nødvendige artikler som gjør at du klarer deg hvis strømmen går, eller at jordskred og flom gjør at du er avskåret fra omverdenen i flere dager. Det at man selv er forberedt, gjør at redningsmannskapene kan prioritere sårbare grupper, fremholder Buhaug.

– Faren for naturkatastrofer som følge av klimaendringer er fortsatt den viktigste årsaken til behovet for å klare seg selv, men det er greit å likevel være før var, sier seksjonsleder beredskap, oppvekst og folkehelse May Britt Buhaug.