Bergensmagasinet nr. 3 | 2023

N E G AT I V E V I R K E M I D D E L

M O T E G E N F I A S KO

byrådene som venstre deltar i og har deltatt i med stor lyst over mange år har mislyktes i sentrum

Denne lederen er ikke et forsøk på å analysere hvorfor. Her vil jo politikere fra forskjellige fløyer peke på sitt eget syn om biler, parkering, baner, sykler, boliger, busser, gågater, bybaneutbyggingsplanen med graving etc, etc

Men nå handler det om det faktiske resultatet Det er over 70 tomme frontlokaler i byen Lokaler som vanligvis skal være fylt av handel, servering eller inngang/utstilling for annen publikumsrettet virksomhet Ta den kjente rekken på Torget På hjørnet mot Vetrlidsallmenningen ser vi at etter at DNB-meglerne forlot redet så står det store til leie-plakater På et av byens beste hjørner skulle det stått kø På motsatt hjørne er det kommet en gigantisk kebab Det er også et av byens beste hjørner Kebab-inntektsnivået er ikke nok for et slikt hjørne, og det ville normalt vært kø av virksomheter som ville inn her Nylig møtte jeg stengt dør hos min faste suppestasjon, bare noen meter fra Torgalmenningen og byens sentrale bussgate. Jeg fikk forklaringen på forhånd, ikke publikumstrykk nok i gaten I en slik situasjon skulle en tro at byrådspartiene og da særlig Venstre i kraft av sine verv i forhold til sin størrelse lanserte positive grep Det skjer ikke Gjøken kom tidlig i år, vil vi si De lar sin leder i Bergen, Heine Johansen, komme med løsningen Eller unnskyldningen vil vi si. Ja, eller fikenbladet: Skatt på ledige lokaler, med bruk som støtte til de som vil åpne Vi behøver ikke å ta vare på huseierne De har stort sett solid egenkapital og evne til å stå gjennom en vinterstorm, selv med en ekstraskatt Problemet er at tiltaket ikke bærer preg av nødvendig innsikt i leietakernes økonomi Husleien er i et sunt regnskap fra ca. 4-12 % av omsetningen, etter hvor man er byen og hva man driver De øverste 90 + prosentene av inntektene skal gå til personal, varekost, andre kostnader og et eventuelt lite overskudd For dem som går med overskudd er området 3-10 % veldig typisk

berGeNSmaGaSINeT

Daglig leder/ansvarlig redaktør:

Trond Tystad

trond@bergensmagasinet no

909 45 028

Tips: tips@bergensmagasinet no

909 45 028

Om en huseier halverer leien som følge av trussel om skatt, så er fremdeles de vesentlige kostnadene der for driveren. Personkostnaden er fra 3-8 ganger kost for husleie Selv da med lavere leie, og en viss støtte fra straffeskatten til hjelp ved åpning så vil det ikke gå rundt uten nok folk i gatene i store nok deler av døgnet, uken og året

Da skal nye idealister åpne sin virksomhet og levere sin husleiegaranti De starter med stor tro på sin idé. Om det mangler publikum kommer arbeid uten lønn for eieren i måneder som blir år Det er dette som gjør at mange eiere har null rettigheter i NAV når de må stenge Sammen med økt huslån og alt annet en idealistisk har hevet inn i butikken sin

Heine Johansens løsning vil bare lokke enda flere ut i denne økonomiske selvplagingen med fare for varig men. Det faktisk eneste som nytter for at lokalene i sentrum skal fylles er at det kommer nok folk inn der ofte nok Før sa politikken, hva kan vi gjøre for sentrum Dessverre er det nå mer hva kan sentrum gjøre for hvert parti

annonser/mediekonsulent:

Vidar Pedersen

vidar@bergensmagasinet no

974 00 652

Grafisk produksjon:

Jan Hanchen Michelsen Dragefjellet Media AS post@dragefjellet no - 906 87 317

TroND TYSTaD aNSvarlIG reDakTØr

om sentrum dør ut under kjepphestutstillingen spiller ingen rolle. Så kritisk det nå er for publikumsrettet virksomhet må bystyret snarest mulig bygge en stall for disse kjepphestene

Hvordan kan vi vise fram våre politiske kjepphester i sentrum?

Om sentrum dør ut under kjepphestutstillingen spiller ingen rolle Så kritisk det nå er for publikumsrettet virksomhet må bystyret snarest mulig bygge en stall for disse kjepphestene Så får de parkeres mot en bred felles redd sentrum-politikk, som måler suksessen på hvor stor bruken av sentrum er for Bergen og omegn Å komme seg til sentrum må være like rimelig og like lett som å komme seg til Lagunen Vi snakker med mange som ikke har vært i Festung Sentrum på mange år Et lyspunkt er sentrumsgeneral Steinar Kristoffersen og hans gjeng som har fått opp for eksempel et fantastisk populært julemarked. Men det er visst de Venstre-leder Johansens finansbyråd vil kneble og sette under politisk administrasjon. Her gjelder det åpenbart å kvele den ene suksessen en har i sentrumspolitikken Ja, og iføre seg en ekstraskatt å skjule sin fiasko bak n

les mer: bergensmagasinet no facebook com/bergensmag

FOTO: TROND TYSTAD

INN I VARMEN: BM-redaktør Trond Tystad gjenforenes med sin indre viking ved Skomakerdiket

STRØK OG STEMINGER

M A G I S K

B A D S T U E V E D S KO M A K E R D I K E T

badstue er blitt poppis. Ja, så heftig er det at pernille Sørensen i Nytt på Nytt uttalte at hun ikke kunne se det nye munchmuseet bak alle badstuene som poppet opp i oslo. moten har truffet bergen også. fløibanen har en stund hatt bading i Skomakerdiket. I én uke ble tilbudet bygget ut med badstue ved Skomakerdiket.

Der bestilte Bergensmagasinets utskremte badstuen for en time En opplevelse for livet, skulle det vise seg

Før var badstue mest forbundet med tause, finske menn med vodkaflaske i hånden I mine russiske Banha er herreavdelingene mye større enn dameavdelingene Og som Davy Wathne en gang sa det om gamle Sentralbadet; der

hadde du de faste gamlingene som vasket seg langsomt

Nå er de nye lekre badstuene blitt damenes hovedarena Sammen med helårsbading Om dette er så sunt som myten tilsier vil avstanden i levealder mellom kvinner og menn øke i årene som kommer Men, jeg våger meg på å bestille en time Da viser det seg at byens damer har revet bort nesten alt av timer

«Alle par må inn til periodisk kilometerkontroll og service»

Thor Brekkeflat

Mine tanker om en romantisk badeaften i Skomakerdiket må byttes ut med den første formiddagstimen en fredag Fløibanens salgsog markedssjef, Linn Lindebjerg Halstensen, bekrefter at det blir fyr i badstuen og suppe i varmestuen Vi er solgt og den glade gaven kan brettes ut i heimen >>>

▼EVENTYR I EGEN BY: Artikkelforfatter Trond Tystad og Zhanna Petryaeva Tystad på vei til fjells Hva venter dem i skoddeheimen på Fløyen?

alternativ til tussmørket Med fare for lårhalsbrudd og ribbeinbrist forserer vi oss forsiktig bort til og rundt Skomakerdiket

Belønningen for å ha trukket et ganske dårlig værlodd er at vi får Skomakerdiket, ja hele byfjellene for oss selv. Kun delt med vertinnen Linn Lindebjerg Halstensen Hun tar imot i stuen, lar oss skifte og orienterer om bekvemmeligheter og litt om sikkerhet

Hele området rundt Skomakerdiket er en trolsk scene i tåken Om det er Kittelsen vi opplever eller Bernhard Borges «De dødes tjern» vites ikke Det spiller uansett på hele vårt register av følelser.

maGISk TØNNebaDSTu

Med våt snø til over fotsålene forserer vi den korte stykket bort til tønnebadstuen som Fløibanen har leid for en uke Det er magisk når vi midt i den fuktige snø- og isplaneten plutselig ser inn vinduet til et trivelig, trehvitt rom, med panoramautsikt mot vannet gjennom vinduet på motsatt side Badstuen er kompakt med lavt, buet tak og blir fort varm Inne er det håndterlige forhold med 80 grader og lav luftfuktighet Vi har en time og vil kjøre på dette milde nivået i første del Bokstavelig talt varme opp

Her skal åpenbart ikke far drikke vodka og spille finsk TV teater, men derimot komme ut som en vannfylt, energifylt og vitaminfylt bedre utgave av seg selv

Vi tiner og tørker ut etter den kalde, fuktige ankomsten Blir glade og yre, på en måte energisk avslappet Ja, det er en selvmotsigelse, men det er mange gode følelser Kjæresten har tatt med både vann og en XS-power drink, som er noe lavkarbo med hauger med naturlige vitaminer, pleuss fra alt fra ginseng til bær Her skal åpenbart ikke far drikke vodka og spille finsk TV teater, men heller komme ut som en vannfylt, energifylt og vitaminfylt bedre utgave av seg selv Det er uansett bedre å føle seg slik enn badstubrisen klokken 12 på formiddagen

reGN pÅ IS TuNDraeN

Vi tenkte å gå opp og ta banen ned Det blir en glemmesak når fredagen rinner med tidenes regnskyll ned på fra før såpeglatt is og våt snø Vel kunne vi plukket fram fjellbestigningsutstyret for å forsere speilblank og våt is opp hele Tippetue, men banen begge veier er et bedre valg denne dagen

Med fare for lårhalsbrudd og brist i ribbein forserer vi oss forsiktig bort til og rundt Skomakerdiket

Vi ankommer en smule våt Øvre Stasjon Utsikten er ikke noe å betale for i dag. Men for oss som har sett byen før er tåkehavet og regnet trolsk Og vi får definitivt et godt

► BADSTUEN: Ingen står på skøyter når isen er råtten, og turgåere er det ikke mange av med dette føret Men russisk-fødte Zhanna Petryaeva Tystad har kommet til rett plass

◄ MYSTIKK: Skomakerdiket er en trolsk i tåken Om det er Kittelsen de opplever eller Bernhard Borges «De dødes tjern» vites ikke

▲ FYLL FYR I OVNEN: Den mobile badstuen er liten, koselig og blir fort varm Det er bare å nyte den unike kombinasjonen av badstu og gjennomvått bergensk senvintervær

uGG – SÅ baDeT vI

Vi bestemmer oss for at all den kule energien må tas ut i en frisk avrivning Jeg har jo i flere år sett at halvparten av mine kvinnelige Facebook-venner dypper kroppen i naturlig, kaldt vann året rundt Jeg har tatt innover meg at noen beskriver dette som somatisk medisin og andre går på det psykiske. Der skal det pustes og konsentreres og en skal være tilstede i sin egen mindfulness Jeg må da innrømme at under isbading ved finske og russiske badstuer, ved fjellbad og i anledning det første badet i fjordene her hjemme har jeg vært mer en vikingkriger Gått i krigen med det kalde vannet, vunnet over både kulden og feigingene som ikke tør. Vært en imponerende bader Akkurat denne dagen, når slippersene fra Brasil - av merket Havaianashavner under en desimeter iskaldt slaps er selv en badstuvarmet kropp ikke i meditasjonshjørnet Det river såpass i beina at første runde blir en hurtig heltedupp Dette forsterkes av at regnet har skapt overvann på isen og at badehullet med stige ikke er trygt. Da må vi over i elveosen, som har to fine kulper Men våken blir vi, før vi haster inn igjen i badstutønnen >>>

► LANGT FRA COPACABANA: Slippersene er brasiliaske, det islagte Skomakerdiket er erkebergensk Kombinasjonen er muligens ikke optimal

• Hagesingel

• Pukk

•Veigrus

varmrØkT kJÆreSTepar

Etter dukkerten er vi klare for litt varmrøking

Vi kjører på med både vann og ved Nå er det tåke både ute og inne og ilden fra ovnen tar det hele fra magisk til spektakulært Kjærestens russiske gener kommer til overflaten Nå skal det slås og klaskes litt Jeg ligger meg flat ut og får stimulert blodsirkulasjonen først framme og så bak Så bytter vi roller

Vi må supplere vannflaskene, for vi skal jo varmes og dampes, men ikke tørkes Nå er en tur ut i snø- og skoddeheimen et must Himla du så deilig det er da vi står utenfor badstuen og kroppene våre damper og kjøles vart på overflaten Det blir en ny og mye grundigere dupp i elvekulpene Nå føler vi mer på det medisinske og mindfulness

Nu kJØr vI

Vi tenker at nå skal det kjøres på i siste økt. Teorien er nå at vi først skal fyre opp en varm og tørr badstue også «sjokke» den fuktig Jeg er mest hardcore av oss og skal få en gloheit finale alene Vi beveger oss i temperaturer på 100 pluss Så heller jeg på litt vann, leker «bademeister» og sirkulerer luften med håndkleet som vifte

Jeg kjører litt viking-finsk-russisk helteavslutning. Temperaturen får stige igjen etter siste kuldesjokk, og så kjører jeg på med vann

◄ ISBADING: Artikkelforfatteren og Zhanna unngikk hullet ute på isen Denne dagen var det tryggere å dukke under i kulpene ved elveosen

Ring oss i dag for et godt tilbud!

Fanavegen 221 • 5239 Rådal

Zhanna tåler dette en stund før hun søker asyl i den tempererte Skomakerstuen Jeg kjører litt viking-finsk-russisk helteavslutning

Temperaturen får stige igjen etter siste kuldesjokk, og så kjører jeg på med vann Vi har jo holdt oss til de tre tradisjonelle rundene som blant annet ligger i den russiske badetradisjonen I de rustikke 150 år gamle folkebadene jeg går i både i Moskva og langt ut på de russiske slettene er symbolet for at du har tatt hardt nok bad at du får marmorert mønster på huden Her hjemme ser vi det helst på barn som har så høy feber at de kommer inn på barneklinikken.

Nå er jeg uansett marmorert Hadde jeg levd for noen hundre år siden med kyrne og sauene vegg i vegg med kjøkkenet hadde jeg også kvittet meg med lopper og lus

afTer SauNa parTY

Jeg setter meg på benken på terrassen til Skomakerstuen Langsomt kommer overflatetemperaturen nedover Nå jakter jeg ikke sjokket Og nå kan jeg tilfredsstille alle mine yoghurt- og yogavenner Nå er jeg i en tilstand av vektløshet der tiden står stille Når svetten stopper er det akkurat som skogen og den friske fuktige tåkeluften siver inn i meg Jeg blir ett med naturen Om jeg er en brusende elv, et stille vann i tåken, en bjørk eller en saktevokst furu vet jeg ikke Men jeg er absolutt og helt en del av og på bølgelengde med naturen

MEN: Jeg er jo ikke på en holistisk alenereise Så da må jeg våkne til og komme meg inn i stuevarmen Der venter en herlig mottakelse Med i pakkeprisen er det en måltidspakke Vi får en nydelig gresskarsuppe

MEN: Jeg er jo ikke på en holistisk alenereise. Så da må jeg våkne til og komme meg inn i stuevarmen Der venter en herlig mottakelse

Den er flankert med gulrot ciabatta fra en bedrift som utnytter ukurant gulrot for vanlig salg Altså både meningsfylt og deilig Vi drikker mye vann, men jeg nyter også en brus i Blåmann- og Rødhette-serien fra Arna Brusfabrikk Disse skal jo ta inn smaker fra naturen her oppe. Og for en kar som hadde en gammel tante av sin far i Nordfjord så det ikke bli feil når vi får stekte sveler Vi føler nær sagt at englebruset og harpemusikken går gjennom rommet Og hele tiden med naturen i panoramavinduene

12 000 km-ServICe

Vi er alene med vertskapet og kan la flere plagg langsomt komme på kroppen etterhvert som svetten slipper taket Nå er vi hver for oss og sammen åpenbart rehabilitert fra hverdagens kjas og mas Vi driver jo en felles familiebedrift hjemme, viss oppgave er å bringe tre barn til og fra aktiviteter, lege, tannlege, skole og barnehage, i tørre rene klær, med tid for å takle trassalderens ti daglige streiker, og stimulere til innbyrdes lek og stanse krangel, og tilføre digital kompetanse, men hindre for mye skjermtid og sikre riktig ernæring seks dager i uken, og handle akkurat passelig med lørdagsgodteri, med mer, med mer >>>

►VEKOMMEN INN: Fløibanens salgs og markedssjef, Linn Lindebjerg Halstensen ønsker velkommen til Skomakerstuen etter badstuoppholdet

Denne opplevelsen burde alle travle småbarnsforeldre fått på blå resept.

Og innimellom dette skal vi både pleie oss selv og parforholdet Når vi sitter og smiler til hverandre nyforelsket og tilfredse på Fløibanen nedover til vår lokale stasjon i Proms gate så vet jeg at denne opplevelsen burde alle travle småbarnsforeldre fått på blå resept Jeg har registrert at flokker med venninnegjenger med voksne barn er kjempeflinke til å helårsbade, nær sagt en gang i uken

For mitt vedkommende må jeg si at kjærestepar i tidsklemmen mellom småbarn, jobb og alt mulig også bør finne sine plasser i den nye badetradisjonen Vi behøver noen som dytter oss inn i opplevelsen ved å gjøre terskelen lav Slik sett hyller vi Fløibanen som arrangør som gjorde min lille gave til oss lett tilgjengelig Med bane, litt brus og mat og badebetaling har vi vel svidd et laken eller der omkring Det er en billig pris for å smøre et ektepars velvære og samhold

Jeg tenker på Thor Brekkeflats ord ved vielsen på tuften til Kristkirken på Festningen: Alle par må inn til periodisk kilometerkontroll og service n

For mitt vedkommende må jeg si at kjærestepar i tidsklemmen mellom småbarn, jobb og alt mulig også bør finne sine plasser i den nye badetradisjonen

Tekst og foto: T r o n d T y s t a d

1 april kl 11:00 - 13:00

5 generasjons Fløibane feirer ett år

1 april er det ett år siden vi åpnet en helt ny Fløibane Åpning av uteservering ved Fløirestauranten, og aktiviteter ved Skomakerdiket

1 april - 10 april kl 11:00 - 14:00

Påskesprell på byfjell Velkommen til en opplevelsesrik påske på

Fløyen Kan du hjelpe Alf med å finne badevesken med badesko, badekåpe og den gule badeanden?

Hjelp Alf med å løse Påskemysterier Billetter og påmelding

25 april kl 18:00 - 20:30

Fløibanen Opp Hvis det er en kveld i året du ikke skal ta banen opp er det 25 april Da arrangeres det et spektakulært motbakkeløp i traseen til Bergens stolthet, Fløibanen! Med en distanse på ca 820 meter og en stigning på 310 høydemeter blir dette en løpsfest som er verdt å få med seg

30 april kl 11:00 - 14:00

Familiedag: Vår i luften Husker du hoppetau, hoppestrikk, boksen går, kubb, ringspill og paradis? Tidene forandrer seg, og det gjelder også på lekeplassen Nyere tider har skapt nye trender og andre lekaktiviteter Vi trekker frem de gode gamle bakgårdslekene Ta med deg barna for en aktiv og moro dag på Fløysletten Vi holder grillene varme så du kan ta med det du selv ønsker å grille

26 mai kl 17:00 - 20:00

Prolog, Tour of Norway For første gang siden VM 2017 skal verdens beste syklister prøve seg opp Fløyen Rittet starter med prolog i sentrum før de siste 3 kilometerne til Fløyen Første syklist starter kl 17:30 og siste syklist har målgang kl 20 Etter målgang vil det være

28. mai

7-fjellsturen Bli med på turen over de vakre byfjellene!

premieseremoni

▲ GOD MAT: Med i pakkeprisen var det en måltidspakke På menyen denne dagen sto gresskarsuppe med gulrot-ciabatta

▲ FORNYET BM-REDAKSTØR: Kombinasjonen av badstu i trolsk tåke og et solid måltid får begge tomllene opp av Trond Tystad

BYpÅSKE B E F F E NC R U I S E I pÅ S K E N

kystkultursenterets daglige leder og beffen-reder egil Sunde gir oss en oppdatering på beffen som påskebåt og videre i sesongen

Ruten er, som tidligere, et samarbeid med Akvariet i Bergen for å gi folk som er i byen i påsken et utvidet tilbud – Dette er tredje året vi seiler denne ruten I fjor var det godt med folk, i 2021 regnet og blåste siste delen av påsken (og passasjerene) delvis bort, sier Egil Sunde

Ruten er Rundetårn - Bradbenken - Tollbodkaien (Akvariet) og direkte retur til Rundetårn Båten seiles med «BEF 2», så de som savner nostalgisk Sabb motordunking har anledning til å oppleve det i påsken

Grunnen til at vi ikke bruker elektriske «BEF 3» er at kaiene på Bradbenken og Tollboden er for trange for den I påsken er det kun

denne ruten som går, så de som er vant til å ta tverruten over til Nykirkekaien må hoppe på påskeruten Sandviksruten Rundetårn - TollbodenKystkultursenteret/Fiskerimuseet - Gamle Bergen starter 1 juni og har siste dag 30 august Ruten seiles med BEF1 og BEF2 Rutetidene er ikke helt klare ennå, men blir trolig mellom ca 10 30 og 16 00 som tidligere år

– Har dere noen utfordringer?

Vi er helt klart på jakt etter flere skippere, sier Egil Sunde n

Tekst: T r o n d T y s t a d

NYe TokT: I påsken starter Egil Sunde og Beffen opp igjen de litt lengre rutene fra Torget FOTO: KYSTKULTURSENTERET

FOTO: KYSTKULTURSENTERET

TRYGG BÅTPÅSKE

Påsken betyr sesongstart for de ivrigste båtfolkene. I år innebærer påsken også en temmelig tidlig sesongstart, der våren mange steder neppe helt har ankommet.

Men Redningsselskapet ser på høytidskalenderen og planlegger sine beredskapsressurser etter dette. For selv om gradestokken fremdeles viser minusgrader i deler av landet øker aktiviteten i havner og på opplagsplasser. Påske er for mange ensbetydende med klargjøring av båt og gjerne en første tur for året. Bare husk at selv om lufttemperaturen skulle varsle vår og kanskje nesten forsommer - om vi er heldigeer det ennå vinter i vannet.

– Våre 53 fast- og frivillig bemannede redningsskøyter langs norskekysten har god beredskap inn mot påsken. Båtfolket skal vite at vi er der for dem, og jeg tror det er ekstra viktig at vi står for en ekstra trygghet når mange skal gjennomføre årets første tur, sier Tobias Bang-Hansen, direktør for avdeling sjø i Redningsselskapet.

Rask aksjon viktig

Skulle uhellet være ute er det skipper og mannskap som er førstelinjeredningen. Faller du ut i vann som er 15 grader eller kaldere, kan du oppleve å få kulde-sjokk. Rundt 75 prosent av alle drukningsulykker i Norge skjer etter at en person faller i vannet fra land eller fra båt. Kunnskap om kaldt vann og kuldesjokk kan redde ditt og andres liv, fastslår Redningsselskapet. – Det er viktig å ta gode forholdsregler hvis du skal ut med båt i påsken. Bruk riktige klær for årstiden og husk redningsvest, sier Grete Herlofson, generalsekretær i Redningsselskapet.

Sjekk båt og utstyr Redningsselskapet gjennomførte over 8000 oppdrag i 2022. Flesteparten handlet om fremdriftsproblemer, ofte knyttet til motortrøbbel, tekniske feil eller drivstoffmangel. Mye er gjort med gode forberedelser, og Redningsselskapet anbefaler alle å bruke litt ekstra tid på service og vedlikehold før årets første båttur. Følg også med på værmeldingen og ta med en ekstra drivstoffkanne. Det kan utgjøre forskjellen på en fantastisk og en temmelig elendig dag på sjøen. n

►PÅSKEFANGST: Det er deilig å være på sjøen en stille påskedag med vår i luften. Særlig når torsken biter! Men sjekk først at båt og utstyr har tålt vinteren.

Tekst: Jan Hanchen Michelsen

Nøkkelpunkter for vårklargjøringen

n Kontroller batterispenning og lad batteriet ved behov Et fulladet batteri skal ha 12,72 V hvilespenning (uten belastning) 12,3 V indikerer halv kapasitet, mens 12 V indikerer kritisk lav spenning Batteriet må også være tørt og rent, ikke som på bildet under Rengjør polene, sett de inn med litt fett og reparer dårlige kabler

n Gå over alle smørepunkter, smør gjerne wireoverføringer og bevegelige deler Rengjør og sett inn med et tynt lag fett Bruk syrefri vaselin, spray grease eller lignende Det er livsviktig for påhengeren at alle smøreniplene får en solid runde med fettpresse og marin grease Press inn grease til all gammel grease og vann er klemt ut (bildet over)

n Beveg alle ventiler og skroggjennomføringer, og se etter lekkasjer, skader, riss, sprekker og misfarging av messing, samt alvorlig rust på slangeklemmer Etter sjøsetting,

se over alle skroggjennomføringer for lekkasje

n Sjekk motorens olje- og (på innenbordsmotorer) kjølevæskenivå

n Sjekk ledninger og slanger Se etter brudd eller slitasje Sjekk dato på gasslanger Disse bør byttes etter 35 år, avhengig av bruksforhold

n Sjekk og rengjør drivstoffilteret S etter unormalt mye vann og /ell grums «Dieseldyr» kan foråsak motorstopp Hus at moderne ben er ferskvare Gam mel bensin skaper trøbbel, særlig for forgassermotorer

n Test vinsjer, drev, trimflaps og ror

n Sjekk at motoren har stabil kjøling Gummiimpelleren i motorens kjølevannspumpe (bildet over til høyre) er en sikkerhetskritisk komponent med begrenset levetid Dette gjelder i praksis alle typer motorer Jobben kan du gjøre

selv om du er litt motorkyndig, men bruk verksted om du er i tvil Feil her kan medføre motorhavari

n Kontroller datostemplingen på utløsermekanismen i oppblåsbare redningsvester

n Har du VHF? Kall opp nærmeste kystradio for å teste radioen

G A R T N E R T E K N I K K A S PA

NÆRINGSLIVETS TABE

Hvem vinner eliteserien i år? Skal gullet endelig hém igjen?

Næringslivet i Bergen har sagt sin mening før seriestarten

ELLTIPS

mellom Brann og Haugesund 10. april

Schmidt Kjøkken Bergen

D E N G O D E

R E I S E N S TA R T E R pÅ S F O

bergens Tidende har nylig presentert en serie artikler som viser at det innrapporteres en kraftig økning i tilfellene av barn som utøver vold mot ansatte i barneskolen er det i denne sammenhengen mulig å peke på innsatsfaktorer som allerede er på plass, men som ikke tas i bruk? Det gjør det!

Barn er som voksne – de må få føle på mestring og glede for å oppleve at livet gir mening Det å, for å si det banalt, la «vanskelige barn» få en spesialpedagog og et grupperom for å jobbe med kompetansemål fra læreplanen, det gir sjelden disse barna en større følelse av mestring

Det betyr ikke at det er kompetansemålene det er noe i veien med - ikke spesialpedagogen heller - men det betyr at en begynner i feil ende Disse barna ønsker også å lære seg å lese og de vil helst være med de andre barna, men det er ett eller annet med rammene vi setter som de bare ikke får til Akkurat hva det kan være, vil selvsagt være forskjellig fra barn til barn Det er skolens jobb, sammen med foreldre og ekspertinstansene å finne ut hva som kan gjøres for at disse barna får et godt og inkluderende læringsmiljø hvor de opplever bekreftelse og mestring

Til dette har skolen allerede et ferdig utbygd laboratorium for elevene i småskolen Et laboratorium hvor en har tilgang til elevene i mange timer hver eneste dag og der ingen læreplan-mål hersker over dagens innhold Men dette laboratoriet er det «ingen» som peker på eller som forstår mulighetsrommet innenfor Er ikke det fryktelig rart?

SFO heter laboratoriet Det brukes daglig for at barn skal finne sin plass i vennskap, lek og læring. Med tilbud om gratis SFO plass for alle barn i 1 og 2 trinn fra høsten 2023 vil en kunne ha en unik mulighet til å forfølge strategien om «tidlig innsats» ved å møte og kartlegge de utfordrende barna i SFO (Og om du nå tenker at smårollinger som biter, sparker og kaster sakser på SFO ikke er så farlige som de i 7 klasse, så har du rett i det,

men det er dette med «tidlig innsats» og innøving av adekvate strategier som er poenget )

Forskning og utvikling av kunnskap omkring hvordan SFO «virker» på barna, er foreløpig på et stusselig lavt nivå i Norge Det kan illustreres ved å peke at det først i 2025 vil de stå utdannet studenter med bachelorgrad i fritidspedagogikk i Norge I våre naboland Danmark og Sverige er det mer enn 25 år siden det skjedde. Fagmiljøene i Norge er altså bare så vidt i ferd med å spire

I denne sammenhengen (vold i skolen) kan fritidspedagogikken sin viktigste perspektivforskjell på barnet, i forhold til skolepedagogikken, formuleres slik: Der medvirkning, medbestemmelse, ansvarliggjøring, konsekvenstenkning og selvstendighetsutvikling er definerende for fritidspedagogikken, der er det (fortsatt) de mer «skolske» læringsmål som er skolepedagogikkens tydeligste rettesnor (Les OECD, PISA, basisfag, nasjonale prøver, testing etc )

På SFO utfordres barna til å mestre sine liv på andre måter enn på skolen og kanskje er det nettopp her - i livsmestringens sentrum - på SFO, at de utfordrende barna best kan møtes? Dessverre er det gjennomgående slik at ekspertinstansene som skal veilede skolen har minimal interesse og forståelse for SFO som arena

Den kjente britiske lek-forskeren Sutton-Smith sier det slik:

«Pass opp for lese-skrive-regne puritanerne og deres mange utviklings og læringsprogrammer Leken handler om bevissthetsdannelsens hemmeligheter, om vårt eget indre, subjektive liv og om det som gjør livet verdt å leve »

Skal en ta konsekvensen av dette, så må en gi status til lekens utviklende betydning og la barnet få bearbeide sin virkelighet innenfor det som er barnets foretrukne metode, nemlig leken Leken er SFO sin hovedaktivitet, mens på skolen vil leken alltid kun forbli noe som kommer i tillegg (De som påstår noe annet, bør du også passe deg for ) Skoleklokker som ringer, tall og bokstaver, rekker en skal stille seg i, pulter å sitte bak, gymtimer med kanonball - dette er helt overkommelige ting å forholde seg til for de aller fleste barn, men for noen så utgjør dette så uoverstigelige hindre at de blir helt rabiate Før disse barna kan få til noe som helst på skolen så må de få hjelp til finne en god plass å være seg selv Først alene og så sammen Da blir det viktig at vi ikke faller inn i det som utviklings-psykologen Alison Gipnik omtaler som skolepedagogikkens melodi:

Den frie spontane leken fortrenges til fordel for voksenstyrte målrettede læringsaktiviteter

Det forebyggende arbeidet vil alltid være det viktigste, det minst kostnadskrevende og det mest inkluderende vi kan iverksette Det er ubegripelig lett å få øye hva de yngste utagerende barna ikke får til på skolen, men den viktigste oppgaven er kanskje å få øye på hva de faktisk får til på SFO

For å lykkes med det så må en lete i den lystbetonte, egenmotiverte og selvstyrte aktiviteten barnet igangsetter Begynn der - der hvor reisen starter - begynn på SFO! n

Tekst: A s g e i r E i d e O l s e n

▼ EN DEL AV LØSNINGEN? – På SFO utfordres barna til å mestre sine liv på andre måter enn på skolen og kanskje er det nettopp her - i livsmestringens sentrum - på SFO, at de utfordrende barna best kan møtes?, skriver Asgeir Eide Olsen Artikkelforfatteren jobber selv på en SFO-avdeling i Bergen sentrum FOTO: ASGEIR EIDE OLSEN

Asgeir Eide Olsen heter pedagogen som, med begrunnelse av å være mer glad i barn for hva de er enn for hva de skal bli, oppholder seg mest på SFO Han opererer også under artistnavnet Eide Olsen, med jule-singelen «Jul i Bergen» som den mest kjente av hans utgivelser her i byen

E K T E T H A I I B E R G E N

► AUTENTISK I BAKGATENE: Vi tilbrakte en nydelig matstund i rustikt miljø bare et halvt hundre meter fra de moderne, striglete restaurantene i Bergen Og vi har fant nok et bevis på at dekor og lokalisering ofte er motsatt proporsjonalt med matena kvalitet

Her inne i Øvregaten må man ha god mat for å trekke folk Det er åpenbart munn-til-munn som gjelder for markedsføring.

mat Til folket tar seg en tur på Siam ratree Her får vi en veldig autentisk thaimat-opplevelse. alle som har tilbrakt tid i Thailand vet at den beste maten ikke alltid kommer på den mest trendy, minimalistiske, nye restauranten med den mest internasjonale servicen. Slik er det også i bergen.

Ingenting ved restaurantens utseende er minimalistisk, lyst og ryddig designet Vinkende katter, religiøse figurer, håndskrevne lapper og slitte skilt gir sammen med mørkt, gammelt interiør et inntrykk som mange matsnobber vil se ned på Femti meter er mye Fra Øvregaten, der restauranten, ligger er det 50 meter ned til Rosenkrantzgaten og femti meter bort til Fløibanen Da er en i strøk med høye priser og designete, striglete restauranter Der kan man sikkert få mange kunder uten all verdens god mat

DÅrlIG belIGGeNHeT – GoD maT

Her inne i Øvregaten må man ha god mat for å trekke folk Det er åpenbart munn-til-munn som gjelder for markedsføring Vi kommer inn i lokalet og blir umiddelbart gjort oppmerksom på at de stenger om halvannen time

Standhaftig får vi tross dette menyen, og kjenner oss igjen i en genuin følelse av å veksle mellom det vi oppfatter som tilfeldigheter og det vi oppfatter som ekstrem vennlighet Thailogikk er rimelig langt unna vår germanske logikk med tellekant og stoppeklokke

DeT er maTeN Som Teller

Men når man skal spise så er det faktisk maten som teller Og her er en typisk thaimeny, med enormt med valgmuligheter Vi teller et 80-talls nummererte retter og i tillegg en del på barnemenyen og annet Skulle vi filosofert oss gjennom dette ville halvannen time gått før bestillingen Nå kjører vi safe og bestiller det vi savner fra Thailand Da blir det vårruller, etterfulgt av en grønn curry med kylling Thai-curryen er med kokosmelk og currypowder, altså helt ulik en «indisk» curry slik vi kjenner den fra blant annet puber i England Retten har både kjente grønnsaker for oss, men også blader og røtter vi ikke spiser Til dessert bestiller jeg en fritert banan med is, med respekt for det store kinesiske kjøkkenet i Thailand.

vÅrruller – HelT ok meD elefaNT

Vårrullene er store og serveres med søt chillisaus Greit nok, men vi ville ikke oppsøke Siam Ratree kun for vårrullene Men vi har kjøpt en elefantøl, Chang, og vi betrakter de

mange detaljene på veggene Her er det god tid til å få tilbakeblikk til mange restauranter i matens hjemland Vi føler nesten at det er 32 grader ute og at vi vil høre tropedyr og mopeder når vi kommer ut Elefantølen er ikke tilfeldig Skal du spise østens mat passer østens øl Mange øldrikkende europeere i Thailand har nok brakt ølet litt nærmere de germanske Forskjellen er at østens øl stammer fra en tørr tradisjon som står til mat med østens krydder Det opprinnelige germanske ølet står seg jo bedre til de bayerske mattradisjonene vår tradisjonsmat er i slekt med

eN GrØNN CHIlI for eN kJeNNer Grønn chili med enten kylling eller reker er en av våre lunsjfavoritter i Thailand Vi har nok spist dette mange hundre ganger Siam Ratree leverer her de rette smakene og de rette, spennende møtene mellom kjøtt, gress, grønnsaker og røtter Fargen er nydelig og smaken har en ekte, god sterk snert Altså ikke en norsktilpasset pysevariant Vi må ty til noen skjeer ris innimellom. Vi spiser mye på østens maner, der risen holdes ren og separat Men på slutten fristes vi til på vestlig vis å slippe ris opp i hovedretten og spise det som en slags «risotto» Noe som helt sikkert ville avslørt oss som et hvitt menneske i østen, og da ikke ment som et komplement >>>

►HerlIG THaI meD kINeSISk fINale Fra venstre, vårruller med søt chilli saus, Chang elefantøl, klassisk ris, grønn curry herlig og en stor porsjon fritert banan med is

▼IKKE STRIGLET: Interiøret er mørkt og brunt, med typisk dekor fra Thailand Restauranten tilbyr også takeaway

Vi gir den grønne chilien terningkast seks på smak og innhold Skulle vi klage på noe kunne det vært mer av det flytende i bollen. Altså ikke mer grønnsaker og kjøtt, men mer «suppe»

Vi gir den grønne chilien terningkast seks på smak og innhold Skulle vi klage på noe kunne det vært mer av det flytende i bollen Altså ikke mer grønnsaker og kjøtt, men mer «suppe»

baNaN pÅ fleSk

For oss står ofte en sterk thaimiddag best uten en dessert I hvert fall ikke en krevende en Men vi må innrømme at vi elsker den store

porsjonen med fritert banan og is, vakkert satt opp Enten vi velger - som i dag - te eller kaffe er dette snadder Men innerst inne må vi innrømme at deesserte gjør seg bedre etter svinekjøtt i sursøt saus på kinarestaurant enn etter thaimat Men dette er valget må vi selv må ta ansvar for, desserten er nemlig nydelig Uansett har vi tilbrakt en nydelig, halvannen time i rustikt miljø, i en mørk thairestaurant på folkelig vis, bare et halvt hundre meter fra

de moderne, striglete restaurantene i Bergen Og vi har funnet nok et bevis på at utseende og lokalisering ofte er motsatt proporsjonalt med maten Her på thairestauranten Siam Ratree i Øvregaten er det alltid kunder I i likhet med oss vet de at maten er ekte thai og svært velsmakende n

Tekst og foto: T r o n d T y s t a d

pÅSKEKRIMMEN

B E R G E N S S p I L L E T

Journalist Cecilie aase stod urørlig i vinduskarmen på hjørnerommet i Hotel bergen børs og stirret ned på gangfeltet som lå midt i hjertet av sentrum, og som kanskje var det aller mest trafikkerte i byen fotgjengerne gikk barhodet Det var heller ingen paraplyer å se av monika Nordland Yndestad

På øret hørte hun kollega Sølve Stang banne lavt, men intenst

– Har du problemer? spurte hun

– Det er bare så jævla trangt, peste han Stemmen hans hørtes ut som den kom fra en fotgjengerundergang, og det fikk henne til å skjerpe konsentrasjonen De kunne komme hvert øyeblikk nå Cecilie myste mot strømmen av fotgjengere etter sivilkledde sikkerhetsfolk som hun regnet med ville danne fortroppen Det var i alle fall det kilden hadde trodd – Du har fortsatt noen minutter, beroliget hun.

Han pustet tungt og svarte ikke Hun hørte et dunk mot øret, kanskje en albu som smalt mot veggen – Du må ikke la noen høre deg, advarte hun

– Lettere tenkt enn gjort Denne innretningen er bygget for en langt spinklere kropp enn min

Det kunne hun nesten ha sagt på forhånd, og hun måtte innrømme at hun hadde foretrukket å ha en sprekere kollega på klatrejobben Men det var Sølve som visste om kikkhullene, og hvordan han skulle ta seg opp Eller rettere sagt håndverkerfaren hans Dessuten var han partneren hennes på politisk avdeling, og like giret over tipset som henne selv Det bekreftet alle fordommer han måtte ha om politikere som søkte makt. Det hadde også vært viktig for dem å holde tipset for seg selv frem til det eventuelt ble bekreftet, og det måtte det bli Sølve og hun hadde spleiset på hotellrommet bare for å være sikker på at de ikke ville bli kastet ut når følget kom

– Men du klarer vel å åle deg opp? spurte hun

Hvis Sølve ikke klarte å ta seg frem, ville alt være forgjeves. Hun flyttet urolig på seg. På øret hørte hun at Sølve slet seg opp Det var mer enn noen meter han måtte klatre

Jeg tror ikke jeg er langt unna, håper bare at det ikke er noen som har dekket til kikkhullene de siste ukene, svarte han omsider

– Da får du lage nye

– Jeg tok ikke kniv med meg

– Da får du finne på noe annet

Cecilie speidet forbi Norli og oppover

Torgalmenningen Fortsatt ikke tegn til noen Hun stod så tett inntil vindusruten at hun pustet dugg på den, og var i noen sekunder mer opptatt av det enn at glasset begynte å vibrere

– Pokker ta! utbrøt hun

Sølve svarte med å nyse. Han hostet henne i øret da hun skyndte seg ut i korridoren Det var ingen som hadde sagt noe om et helikopter

Er du på plass? spurte hun Det tok noen lange sekunder før han svarte

Jeg vet ikke Det er så støvete at det er vanskelig å finne frem

– Men du kommer deg opp?

– Jeg tror det, harket han.

I resepsjonen stod et følge turister med hver sin trillekoffert De spiste bakverk som luktet kanel og pekte mot helikopteret Glassdørene åpnet seg da Cecilie løp frem og ned trappen som var ikledd rødt teppe også når hotellet ikke ventet VIP-gjester.

Som nå

Helikopteret landet på den brosteinsbelagte plassen Den første som kom ut var Breiflabben, en politiker og forretningsmann kjent for å snakke høyt nok til at det kunne høres også gjennom doble dører Han gikk med svart frakk som var åpen i halsen Det grå håret flagret i takt med rotorene.

Rett bak fulgte Kaffearvingen, det nærmeste bergenserne kom sin egen kongelige Han

nikket nådig mot Cecilie og rettet på det hvite silkeskjerfet han hadde i halsen Cecilie la merke til at alle mennene hadde hvitt silkeskjerf Et signal?

Det så definitivt slik ut Det var fire menn i helikopteret Alle tilhørte den politiske eliten eller ønsket seg dit

Et følge på fire andre menn rundet hjørnet Byrådslederen og Ordføreren ble hadde egne vakter Det var i seg selv ikke uvanlig Byrådslederens hadde høstet storm i opposisjonen da han tiltrådte og krevde utvidet vakthold.

– Hva er dette for et møte? spurte Cecilie uskyldig Hun rettet ikke spørsmålet mot noen bestemt og det var ingen som så ut til å være spesielt lysten på å svare – Sosialt samvær, brummet Kaffearvingen til slutt

Følget forsvant inn gjennom glassdørene før Cecilie fikk spurt om mer De hvite silkeskjerfene forsvant inn i heisen Selv tok hun trappen Enda godt hun visste hvor de skulle På øret hørte hun Sølve bekrefte at han var fremme og at han hadde funnet kikkhullene Hun gløttet ned på sin egen mobil som mottok opptaket Den viste bilder innenfra. Lyden i øreproppene skurret Da hun nådde det siste trappetrinnet hvisket hun at Sølve måtte skru opp lyden – Den står på maks, svarte han Stemmen hørtes anstrengt ut selv om kollegaen hadde forsikret henne om at han hadde kontroll, der han lå sammenklemt inne i en luftesjakt Men han hadde funnet de gamle kikkhullene. Det var det viktigste. >>>

Rett bak fulgte Kaffearvingen, det nærmeste bergenserne kom sin egen kongelige Han nikket nådig mot Cecilie og rettet på det hvite silkeskjerfet han hadde i halsen Cecilie la merke til at alle mennene hadde hvitt silkeskjerf

Cecile skyndte seg nedover korridoren med blått heldekkende teppe som dempet skrittene, og løp nesten rett på en sikkerhetsvakt som stod ved siden av den mørkebrune dobbeltdøren. På den andre siden stod det også en vakt. Bak henne hørte hun at politikerne kom ut av heisen Ingen tepper kunne dempe stemmen til Breiflabben Hun så at sikkerhetsvaktene åpnet de majestetiske dørene.

Monika Nordland Yndestad er forfatter, bosatt i Ytrebygda i Bergen med mann og hunder Hun har en omfattende produksjon etter at hun sluttet som kriminaljournalist i Bergensavisen Kriminalromaner, True Crime serie på storytell med Lasse Lindtner som stemme og serien om Fyrstikkpiken, som er inne på topplistene for lydbøker i Sverige

– Har du plass til å bevege deg?

Du kan jo tro, mumlet han

Cecile skyndte seg nedover korridoren med blått heldekkende teppe som dempet skrittene, og løp nesten rett på en sikkerhetsvakt som stod ved siden av den mørkebrune dobbeltdøren På den andre siden stod det også en vakt Bak henne hørte hun at politikerne kom ut av heisen Ingen tepper kunne dempe stemmen til Breiflabben Hun så at sikkerhetsvaktene åpnet de majestetiske dørene

– Kan du bekrefte at det er posisjoner dere skal fordele i kveld?

Byrådslederen stoppet – Hva behager? spurte han

Cecile gjentok spørsmålet Byrådslederen hostet lett Smilet i det runde ansiktet med runde Harry Potter-briller, virket påklistret i hennes øyne

– Altså, begynte han – Dette er ikke annet enn en uformell sammenkomst En vennemiddag der vi tar opp gamle tradisjoner Vi skal kose oss med god mat og drikke, og så skal vi spille kort Det er virkelig ikke noe å skrive hjem om

Cecilie pustet umerkelig ut Da stemte i alle fall den delen

– Jeg har forstått det slik at dere skal spille Boston, sa hun

Latteren til Byrådslederen virket tvunget

– Det er ikke jeg som stokker kortene.

Han nikket og forsvant inn i handelskammeret Cecilie så at han passerte en hylle med et antikt telefonapparat På øret summet stemmene til de andre som var gått inn i baren Det siste hun så før dørene ble lukket var hvordan lyset lekte med speilveggen bak bardisken.

Selv gikk hun inn i restauranten ved siden av og valgte seg et vindusbord Fra vinduet hadde hun utsikt mot Fisketorget Sjøen var blikk stille Det var på øret det bølget og det skyldtes stemmene til politikerne i det gamle handelskammeret, den tidligere maktens høybord som nå var en bar Det var stemmene til mennene i handelskammeret som bølget. Byrådslederen måtte gjerne spille uskyldig Hun kunne både se og høre hva som virkelig foregikk, i alle fall så lenge Sølve holdt kameraet stødig

Cecilie var så opptatt av mobilen at hun ikke oppdaget kelneren før han stod ved siden av bordet

Hun la servietten fra seg og åpnet menyen. – Halv eller hel? spurte kelneren

Cecilie flyttet servietten slik at den skjulte mobilen som viste baren i det gamle handelskammeret Møtestedet Hun hadde aldri vært der selv De mørkebrune, firkantede bordene var dekket Inngangspartiet var pyntet med søyler og bevoktet av bystene til to av byens

storheter Den ene var Jørgen Faye Avholdsmannen så rett mot bardisken Hun rev blikket til seg og nikket til kelneren

– Jeg tror det holder med en halv meny Og uten vinpakke, det holder med kullsyrevann

Kelneren nikket. Det var halvfullt i restauranten En vennegjeng skålte med rødt i glasset på den andre siden Der var det dekket et langbord Straks kelneren var borte lukket Cecilie øynene for vennepratet og konsentrerte seg om mobilen igjen

Cecilie noterte i rasende fart, og håpet bare at hun ville klare å tyde sin egen skrift etterpå Bassen til Breiflabben gjorde direkte vondt i øregangene Det var han som snakket mest, som ville mest Cecilie hørte at det ikke bare var plassene som listetopper det ble spilt om, men også gater og bydeler Hun snappet etter pusten De kunne da virkelig ikke tro at de ville slippe unna med dette? Cecilie noterte seg at Byrådslederen lå på fjerde plass, og at han dermed ikke ville være sikret å fortsette som heltidspolitiker om det ble sluttresultatet Han ville miste alt av makt Hun studerte ham nærmere Det så ut som om han svettet og ansiktet var ikke like rødmussen som det pleide å være, men merkbart blekere og det understreket at mennene faktisk mente alvor.

Hun skjøv til side den siste retten, hjemmelaget jordskokk-is Det eneste som fristet var det som foregikk inne i handelskammeret Selv om isen hadde smakt nydelig orket hun bare noen munnfuller Sølve hostet halvkvalt Cecilie ble nervøs for at mennene skulle høre ham, men det så ikke slik ut. Breiflabben overdøvet det meste. Sølve hostet enda en gang, litt høyere Hosten hørtes tørr ut, det var sikkert på grunn av alt støvet

Går det bra med deg? hvisket hun Sølve svarte med en ny hostekule Den hørtes ikke god ut Kollegaen hadde vært i luftesjakten i mer enn to timer, men mennene så ikke ut som om de hadde tenkt å avslutte Cecilie så at kortene ble stokket på nytt. Denne gang av Byrådslederen som nå så enda mer betenkt ut enn for bare noen minutter siden Det ble sagt at han aldri var en god taper, og det kunne hun se stemme

Foran handelskammeret stod sikkerhetsvaktene like ubevegelige som de hadde gjort hele tiden Kveldens restaurantgjester hadde begynt å takke for seg da Cecilie hørte en skrapende lyd Så ble skjermen helt svart

Sølve? hvisket hun

Men linjen var død Hun hadde mistet forbindelsen før spillet nådde sitt høyeste nivå

Cecilie holdt mobilen opp i luften for å se om det kunne hjelpe, men den forble svart Cecilie så bort mot kelneren

Kan jeg få en kaffe til?

Dobbel espresso?

Hun nikket uten å se på kelneren Sølve måtte få fikset forbindelsen Hun forsøkte å ringe ham opp, men kom rett på svareren Cecilie ble sittende og stirre på den svarte skjermen både da kaffedrikken ble servert og lenge etter at hun hadde drukket opp Hun skjønte at hun måtte foreta seg noe, men visste ikke hva Plutselig ble dørene åpnet Politikerne veltet ut, og var borte ved heisen før hun fikk gjort annet enn å be om regningen

Cecilie snublet inn i baren der det nå ble ryddet etter politikermøtet I kjølere stod det tomme sjampanjeflasker og det var et uttal glass i alle størrelser på bordene som viste at det var blitt drukket heftig, men Cecilie hadde ikke øyne for annet enn taket Ut fra opptaket visste hun sånn noenlunde hvor kikkhullene måtte befinne seg, men de var ikke synlig for det blotte øyet Hun gikk helt bort til speilveggen og lyttet etter bankelyder eller andre signal fra Sølve, men det var helt stille

– Kan jeg hjelpe deg med noe?

Cecilie snudde seg mot den uniformkledde og smilende kvinnen – Jeg bare kikker meg litt rundt Det er et praktfullt sted, svarte hun

– Vi har hatt et lukket selskap her i kveld, men vi stenger ikke riktig enda Du må gjerne sette seg – Det får bli en annen gang Cecilie hadde tankene alle andre steder Hun gikk ut i korridoren, og ned svingtrappen til hun kom til kjelleretasjen Døren foran henne var låst Hun forbannet seg selv for at hun ikke hadde spurt Sølve hvor inngangen til luftesjakten var Nå ble det å lete på måfå, og hun kunne ikke bryte opp låste dører Cecilie forsøkte å ringe Sølve igjen, men hun kom fortsatt bare til svareren Sølve var heller ikke på rommet de hadde leid Cecilie satte seg tungt ned ved skrivebordet Fra gaten hørte hun lystige rop Hun kikket ut og så et utdrikningslag gå ustøtt over Torgalmenningen Hotellet hadde virkelig en fantastisk beliggenhet, der det lå midt i byens storstue

Men det hjalp ikke henne nå Hun sjekket klokken Sølve hadde vært i luftesjakten i over fire timer, og det kunne se ut som om noe hadde tilstøtt ham Kollegaen hadde klaget over at det var trangt, men han hadde ikke sagt noe om at det var dårlig med luft der Men han hadde hostet

Hun gikk urolig fra vindu til vindu Cecilie innså at hun ble nødt til å slå alarm, men da måtte hun også gi beskjed til redaksjonsledelsen om hva de hadde gjort

Cecilie snublet inn i baren der det nå ble ryddet etter politikermøtet. I kjølere stod det tomme sjampanjeflasker og det var et uttal glass i alle størrelser på bordene som viste at det var blitt drukket heftig, men Cecilie hadde ikke øyne for annet enn taket

Byrådslederen tidde brått Hun hørte at han pustet Hadde han kanskje fått betenkeligheter? Det burde han ha Ellers snakket han seg rett inn i det som kanskje ville være den aller største politiske skandalen i alle tider Cecilie ventet på fortsettelsen

Avisen risikerte å bli til latter for alle hvis Sølve måtte reddes ut av luftesjakten, men det ville uansett bli dem som lo sist De satt på en knallsak Verken mer eller mindre Hun sjekket klokken igjen, og bestemte seg for å gi Sølve en halv time.

Sengen med hvite lakener så mer enn innbydende ut Det kjentes som det gikk rundt i hodet på henne, og hun lot seg lokke Ti minutter på puten kunne ikke skade

Cecilie rykket til Hun blunket mot taklyset og så seg desorientert rundt i det fremmende rommet Hvor var hun? Et øyeblikk trodde hun at hun hadde sovnet på nachspiel, men så husket hun En lyd fikk henne lysvåken Cecilie spratt opp, dro opp døren og skrek til – Det er bare meg – Sølve?

Mannen som stod på utsiden var dekket av et svart lag med ubestemmelig skitt I håret, i ansiktet og på klærne

– Hvor har du vært? gispet hun – Hvor tror du? sa han trett

Cecilie dro ham inn på rommet og videre inn på badet Han hostet da hun fylte opp i badekaret Klokken viste syv om morgenen Forferdet innså hun at hun hadde sovnet fra alt

– Hva skjedde?

– Jeg ble sittende fast, harket Sølve Han skalv og det gjorde samvittigheten hennes enda svartere

– Jeg mistet forbindelsen, visste ikke hva jeg skulle gjøre Jeg ringte og ringte, men kom bare til svareren, forsvarte hun seg

Sølve tok mobilen opp fra jakkelommen

– Den falt ned i bunnen av sjakten. Jeg har brukt halve natten på å komme meg løs, trodde ikke jeg skulle klare det Hvorfor slo du ikke alarm?

–

Da ville vi jo ha avslørt oss selv Cecilie knep leppene sammen

– Jeg hadde tenkt å gjøre det, men jeg ville gi deg litt mer tid

– Og så sovnet du.

Det var ikke et spørsmål og Cecilie svarte heller ikke I det minste hadde de saken Den kunne ingen ta fra dem

Lyden ble ikke bedre selv om opptaket ble lagt inn på pc-en i redaksjonen Cecilie oppfattet bare bruddstykker, og det anstrengte uttrykket til Sølve viste at han heller ikke hørte alt Hun konfererte med notatene sine, og bet seg tankefullt i leppen De hadde hørt nok til å kunne lage saken, selv om hun gjerne skulle ha visst hvem som vant Fløyen

– Vi har vel det vi trenger, sa hun

Sølve så tvilende ut Han klødde seg på

nesen Fingrene var fortsatt en anelse svarte etter oppholdet i luftesjakten

Jeg skulle ønske vi hadde konklusjonen, sa han

Cecilie var enig i det Det var noe med spillet som skurret. Mennene hadde vært litt for muntre, litt vel avslappet Det var nesten som Hun ristet av seg de plagsomme tankene Selvsagt var det ikke noe å tvile på Opptaket viste hvordan mennene fordelte posisjoner og by mellom seg Det at de hadde valgt å holde møtet i det gamle handelskammeret, underbygget at det dreide seg om makt Alt den gjengen gjorde dreide seg om makt Det var ikke noe å tvile på

Hun satte seg foran pc-en

Vi får bruke det vi har

En time senere la Cecilie et utkast foran Sølve, som satt og spilte tetris Det gjorde han ofte når han grublet på noe Han hadde vært påfallende taus mens hun skrev artikkelen, ikke kikket henne over skulderen, slik han pleide Eller kommet med forslag til endring av tittel og ingress, slik han også pleide å gjøre, og det irriterte henne

Sølve ga heller ikke uttrykk for entusiasme da han leste, og etterpå bare trakk han på skuldrene og skjøv arkene til side Cecilie ble stående avventende

– Jeg vet ikke, sa han

– Hva snakker du om?

– Jeg vet bare ikke, gjentok han – Jeg klarer ikke å tenke

Sølve nøs Øynene var rødkantet Cecilie kjente på pannen hans Den var varmere enn normalt, og hun begynte å forstå hvorfor han var så rar Det var ikke uvilje Oppholdet i luftesjakten hadde gjort ham syk, og det gjorde henne i bedre humør. Det var ikke saken, skupet deres, han tvilte på

Du har feber Bare å komme seg hjem

Ja

Sølve så matt på henne, men gjorde ingen tegn til å reise seg Hun dro ham opp og dyttet han mot døren

– Jeg fikser dette, sa hun

– Vær forsiktig, mumlet ham.

– Med hva da? Vi har opptak, smilte hun Cecilie begynte å redigere Det tok noen runder før tittelen satt: Slik fordelte de byen mellom seg

Så humret hun Hvis ikke dette var en kioskvelter, kunne hun vanskelig forestille seg hva det skulle være Cecilie rettet på et par skrivefeil Nå gjenstod bare en siste telefon Byrådslederen hadde litt å svare for Det ringte tre ganger før han svarte Stemmen var munter

– Det gjelder spillet i det gamle handelskammeret på Hotel Bergen Børs, begynte hun

Bergensspillet? Ja, hva synes du om pressemeldingen? Er ikke det bra?

Cecilie stivnet Hun hadde ventet seg motstand og sinne og at byrådslederen benektet alt Ikke det motsatte – Hvilket spill? kvekket hun i samme øyeblikk som mailboksen plinget Det var fra Breiflabbens firma Hun prøvde å åpne den mens hun lyttet til byrådslederens ordstrøm, men fikk det ikke til Han snakket om et spill som skulle konkurrere mot Monopol, et bergensspill bygget på gamle tradisjoner På kortspillet Boston Cecilie hørte vantro at han innrømmet alt

– Så du innrømmer at dere fordelte byen mellom dere?

Ja, det er jo det spillet går ut på

–

Byrådslederen tidde brått Hun hørte at han pustet Hadde han kanskje fått betenkeligheter?

Det burde han ha Ellers snakket han seg rett inn i det som kanskje ville være den aller største politiske skandalen i alle tider Cecilie ventet på fortsettelsen

– Hvorfor var du på Bergen Børs Hotel i går kveld? spurte han plutselig

Cecilie likte ikke spørsmålet Hvorfor ville byrådslederen vite det? Var det et forsøk på å finne ut hvem som hadde lekket

– Fordi jeg så helikopteret, løy hun

– Bare derfor?

Byrådslederen ga seg ikke.

– Jeg ville bare sjekke hva som foregikk

Byrådslederen tidde igjen Cecilie så på spørsmålene hun hadde notert De som skulle drive Byrådslederen fra skanse til skanse De fremstod plutselig som meningsløse, uten at hun kunne peke på en grunn til at de skulle det Saken var i aller høyeste grad reell Hun gledet seg til å sende den til desken. Kanskje den ville bli prisbelønt?

– Lyttet du ved døren? Du trodde vel ikke det var på ekte?

Byrådslederen skar gjennom alle dagdrømmer Cecilie trodde ikke hun hadde hørt riktig Hun kremtet og fingret med musen igjen Plutselig spratt mailen frem Tittelen i emnefeltet var omtrent identisk til hennes. Hun leste med stigende forferdelse resten av teksten før hun åpnet vedlegget Det bestod av et bilde av et kortspill

Boston – det nye bergensspillet

Cecilie ble rødere og rødere da hun leste bildeteksten: Inviter familie og venner til et spill om makt og posisjoner i Bergen Hvem blir kongen på Fløyen?

Byrådslederens stemme ble borte Noen hadde brutt forbindelsen Det kunne like gjerne være henne som ham Fingrene kjentes numne Cecilie så seg stjålent rundt i redaksjonslokalet Det var ingen rundt henne Ingen som lo av henne

Andre enn henne selv n

LEVENDE MUSIKK I BERGEN

V I S E B A S A R E N U N D E R L U p E N

Den bergenske scenen for levende musikk er en boblende gryte med mye godsaker oppi. Inniblant festivaler og større konsertsteder så dukker det stadig opp nye format hvor musikk formidles og folk møtes, gledes og underholdes.

ViseBasaren holder det gående hver torsdag kveld på Biblioteket Bar og er en av godbitene i denne gryten Bergensmagasinets medarbeider fikk noen ord med primus motor og manager Janicke Vindenæs Karlsen og ba henne fortelle litt om hvorfor ViseBasaren er det nye konseptet som mange snakker om for tiden

– Grunnmuren på ViseBasaren holdes oppe av Husbandet, som består av tre av Bergens fremste og mest hardtarbeidende live-musikere Bandet består av Christian Øvreaas, (piano og vokal) Stein Inge Brækhus (trommer) og Dagfinn Iversen (gitar og vokal)

– Dette er godt kjente fjes for alle som har snublet innafor en kneipe med levende musikk her i byen og gjennom flere tiår har de da også opparbeidet seg en allsidighet og «fingerspitzengefühl» for sitt publikum som gjør dem til veldig gode kort på hånden for meg, sier Janicke Vindenæs Karlsen

For å sikre mangfold i repertoar, uttrykk, stil og sjanger så inviterer vi i tillegg gjesteartister hver torsdag Med det nettverket jeg og Husbandet har opparbeidet oss, så vil jeg beskjedent påstå at ViseBasaren, uke for uke, med alle gjesteartistene som stikker innom og leverer sine låter sammen med bandet, er et av byens mest spennende steder å stikke innom hvis du liker levende musikk!

Dette høres da unektelig bra ut, men musikalsk, når dere kaller dere for ViseBasaren, så legger vel det en del føringer for hvilken musikk en får servert?

– Ja, nei, det er klart, dette er nok ikke stedet for deathmetal, hiphop og hardcore rock ’n roll. Her er det hovedsakelig melodiøs musikk og gjerne med et litt dempet uttrykk Imidlertid liker husbandet å leke, så de er ikke uten verken vilje og evne til å gi gass! Men når sant skal sies så er det mest pop, jazz, blues, roots - på både norsk og engelsk - som står på kjøreplanen Mange kjente og kjære melodier og låter, men også helt ny musikk. Gjesteartistene våre påvirker naturlig nok dette fra gang til gang

«Norsktoppen»

Er det andre sider ved ViseBasaren som du har lyst å nevne?

– Da må jeg få fortelle litt om Norsktoppen!

– Her er det hovedsakelig melodiøs musikk og gjerne med et litt dempet uttrykk. Imidlertid liker husbandet å leke, så de er ikke uten verken vilje og evne til å gi gass!

▼ STYrer vISebaSareN: Janicke Vindenæs Karlsen er primus motor og manager for ViseBasaren på Biblioteket Bar

Dette er et arrangement vi gjennomfører med jevne mellomrom Hver sjette torsdag inviterer vi en bråte med gjesteartister og sammen med husbandet fremfører de sine favoritter fra Norsktoppens historie (1973-2008) Det er jo en skattkiste av slagere, men mange av låtene har for mange gått i glemmeboken. Det er alltid gøy å se publikums reaksjon, når de etter cirka fire takter endrer ansiktsuttrykk og bare buser ut med; «Åhhhh, Det er jo DEN ja !» Stemningen pleier å bli høy disse kveldene og selv om husbandet må jobbe ubetalt overtid for å få

alle låtene under huden i tide til konsertstart (og dermed gir meg dårlig samvittighet) så blir det såpass moro at de mener det er verdt det

Nye talenter, gamle travere ...

– Hvordan er det med ViseBasaren om et år?

– Jo, da er det kø ned allmenningen for å komme inn her hver torsdag He he Men seriøst, det vi holder på med her; løfte frem nye talenter, gamle travere og kjente artister i en salig blanding - i en løs og ledig setting og att-

påtil i så flotte lokaler, det er klart at det er noe som kommer til «å balle på seg» Vi er her for å bli Lage et musikalsk treffpunkt og skape et miljø som betyr noe for publikum, for musikere og for Bergen, sier Janicke Vindenæs Karlsen Bergensmagasinets dom: Vil du ha en romslig pose musikalsk snop så kan ViseBasaren på Biblioteket bar anbefales på det varmeste! n

Tekst og foto: A s g e ir E i d e O l s e n

▲ HuSbaNDeT: Dagfinn Iversen (gitar og vokal, Christian Øvreaas, (piano og vokal) og Stein Inge Brækhus (trommer)

U R p R E M I E R E pÅ N Y T T

K N U T VA A G E - S T Y K K E

applausen etterpå stilnet ikke før etter to minutter da Ingela Øien spilte fire verker av bergenskomponisten knut vaage – og det fra en nesten fullsatt sal. Når opplevde du det sist på en konsert med ukjent samtidsmusikk?

Til fjorårets 40-årsjubileum som fløytist i Bergen Filharmoniske Orkester bestilte Ingela Øien en fløytekonsert fra komponist Knut Vaage –med premiere i Grieghallen 6 oktober

▼«Walk SloWlY aGaINST THe muSIC STaND»: Knut Vaages partitur til Tapt slag har nøyaktige beskrivelser både av lyssetting, perkusjonsinstrumentenes plassering og hvordan fløytesolisten skal bevege seg i rommet FAKSIMILE FRA PARTITURET

Denne – med tittelen Janus (etter den romerske guden for inngang) – er også innspilt for en cdutgivelse, der Øien planlegger å ta med all musikken Vaage har skrevet for henne gjennom et samarbeid som strekker seg over flere tiår

Gode minner

Dette samarbeidet var også bakgrunnen for en konsert på Cornerteateret i Bergen lørdag 25 februar Ingela Øien var her solist i fire verk hun har bestilt av komponisten gjennom årene, inkludert en norgespremiere og en urmiere – helt i takt med guden Janus, som to ansikter: Et som skuer tilbake på det angne og et som ser frem mot det som komme.

Samarbeidet vårt startet gjennom BIT20 emble, fortalte Øien i en samtale med enblets kunstneriske leder, Trond Madsen rett konserten begynte Her kan jeg legge til at n faktisk var med på å etablere BIT20 Enble i 1989

– Knuts musikk er så variert og allsidig

Det er ikke sånn at når du først har hørt Knut så vet du akkurat hva det blir –det vet du faktisk ikke Det tror jeg dere vil høre i kveld – at det er fire helt forskjellige verk

Knut Vaage fikk også slippe til med noen ord, og kunne fortelle oss at verket multiMORF memoriam – som

▲ØIeN SpIller vaaGe: – Knuts musikk er så variert og allsidig, sier Ingela Øien, som nylig spilte en hel konsert viet til fire verker hun gjennom årene har bestilt fra bergenskomponisten

han skrev til minne om BIT20-trombonisten

John-Arild Suther (1958-2015) – ville bli spilt mellom kveldens fire fremførelser Verket tar utgangspunkt i multiMORF I (2007) – opprinnelig skrevet for trombone og elektronikk, og bestilt og fremført av Suther i 2007 – Alle lydene dere hører idet dere kommer inn stammer fra Suthers trombone Så har lyddesigner Thorolf Thuestad laget hardangersøm av dette, og strukket tonene, en for en, forklarte han – Det er hundrevis av trombonetoner, blandet med opptak av fossefall i Hardanger For meg er dette et verk som vekker mange gode minner Dermed ble dørene åpnet til en time i selskap med virtuost fløytespill, dronende elektronikk og en perkusjonist som spilte minst like hardt og presist som John Bonham

et øyeblikksverk

Det var spesielt å gå opp trappene i amfisalen til lyden fra de dype elektronisk bearbeidete trombonetonene, som sammen med all småpraten og noen kvalte host fra publikum ble som et eget øyeblikksverk – og umulig å gjenskape i studio Stykket var ellers ganske likt slik som det hørtes ut ut i 2007 – men uten Suther som trombonesolist Slik ble det en verdig hyllest til en som ikke lenger er her

►SamTale fØr koNSerTeN: – Samarbeidet vårt startet gjennom BIT20 Ensemble, fortalte Ingela Øien i en samtale med ensemblets kunstneriske leder, Trond Madsen rett før konserten begynte I midten: Knut Vaage

– Det er ikke sånn at når du først har hørt Knut så vet du akkurat hva det blir – det vet du faktisk ikke

Dermed ble dørene åpnet til en time i selskap med virtuost fløytespill, dronende elektronikk og en perkusjonist som spilte minst like hardt og presist som John Bonham

Så, da alle har satt seg, slår perkusjonist Owen Weaver et enkelt slag på marimbaen, og fortsetter med å gå i rytmisk dialog med Ingela Øiens fløyte på åpningsstykket Tapt slag (versjon 2, 2014) for slagverk og fløyte En svært suggererende åpning

Et stykke inn hveser Ingela Øien ordene «tapt, bak» inn i fløyten, slik at de kommer ut som et stakkato og metallisk klagerop Hun går så bort til en ghettoblaster og trykker «play», slik at vi får høre et lydopptak der Hanne Bramness (Knut Vaages svigerinne) gir oss en poetisk beskrivelse av hva «slaget» handler om: «Bak ditt forheng, ord, er regnet stengt ute, og øyet har måttet gi tapt for din klarsynthet »

«Tapt!» roper Øien inn i fløyten, og fortsetter med mer lyriske toner «Det stod en kamp om fortellingen, om sol og måne, den vant som befridde skyggene for sjel» fortsetter Bramness, mens perkusjonisten gir oss dempede tempelklokker – før begge musikerne gjenopptar dialogen – som ifølge Vaage selv «utfolder seg i et poetisk landskap som søker å male videre på diktets abstrakte bilder»

Jeg antar at fløyten er «månen» og det stadig mer fremtredende slagverket «solen» – de går virkelig i dialog; gjentar og utbroderer hverandres temaer i en veksling mellom det himmelropende ekstatiske (kraftig trommelyd!) og det lavmælt poetiske

Verkets siste del er mer stille, kanskje tilbakeskuende, med forsiktig bruk av perkusjon (triangelet får endelig komme til orde) Til slutt hvisker Øien ordene «svever, trygg» gjennom fløyten – før Bramness avslutter med diktets siste del: «Nå svever drømmene i drømmenes sfære og regnet har vendt tilbake til seg selv » Slaget er over, ordet vant

landskapsmusikk

Etter et kort mellomspill med mer buldrende fossefall og trombonetoner, får vi så urpremiere på Medusa, et stykke for solofløyte bestilt av Ingela Øien

Ifølge den romerske poeten Ovid (43 fvt17 evt ) var Medusa en vakker ung kvinne som opplevde en dobbel urettferdighet: Hun ble

først fanget og voldtatt av havguden Poseidon

Deretter – siden udåden ble gjort i Athenes eget tempel – lot den rasende krigergudinnen vreden gå ut over voldtektsofferet Athene forvandlet

Medusas hår til slanger og gjorde hennes ansikt så frastøtende at ingen kunne se på henne uten

å stivne til stein

Stykket åpner sjokkartet, med kraftige fløytetoner og pustelyder i et talespråk-lignende tone-

fall. Det minner om musikk spilt på japansk shakuhachi-fløyte – noe som også understrekes i stykkets partitur; «choose fingering making ‘bamboo’ flute sound» står det et sted Fremførelsen består av lyriske mellomspill avbrutt av plutselige utbrudd; som om hun leter etter en sang, og blir forstyrret av sterke følelser hver gang hun nærmer seg noen forløsende toner Landskapsmusikk er et ord som faller inn i hodet; men ikke fjord og fjell som hos Grieg –her er det mer langt oppe i et åpent fjellandskap, med snødekte tinder og rovfugler som hviler på luftstrømmene

Idyllisk fløytestykke

Det neste stykket er også for solofløyte Får eg likna deg (2006) er inspirert av forfatteren

Ragnvald Vaages (1889-1966, Knut Vaages farfar) dikt med samme tittel Stykket er en rekomponering av en sang han skrev til en konsert i Baroniet i Rosendal i 1991 – senere innspilt på Knut Vaages debut-cd «Eg strøyer mine songar ut» (Albedo, 1993)

– Ingela fant en note til et lite idyllisk fløytestykke som jeg hadde sendt til henne for en stund siden, men jeg trodde hun hadde glemt det, forteller Knut meg etter konserten, og opplyser at det ble urfremført av Paul Taub i Seattle tilbake i 2017 Fremførelsen på kveldens konsert var dermed en norgespremiere

Stykket åpner med nok et lydopptak – denne gangen av Knut Vaage som leser bestefarens dikt – her et kort utdrag: «Får eg likna deg, du unge sevjemjuke apaltre / når i solvind du mun skine ( ) / står eg glad som du om hausten –glad om kvar ei grein må bresta » Stemningsmessig minner dette korte verket om Debussys symfoniske dikt Prélude à l’aprèsmidi d’un faune («Faunens ettermiddag», 1894) Det er et dypt melankolsk og svært fredfullt verk – og ganske meditativt, kjenner jeg; i et mikrosekund er det som jeg ser dansende skikkelser i et dunkelt skoglandskap foran meg Illusjonen brytes av tredje del av multiMORF memoriam, puslet sammen av Thorolf Thuestad Det er rennende vann, vind, sauebreking og forvridde trombonetoner, og kunne utmerket godt fungert som lydspor til Saurons våpensmie i Peter Jacksons «Ringenes Herre»trilogi

fløyten vinner

Thorolf Thuestads elektroniske lydkulisser er også en viktig del av avslutningsstykket; Elektra II (2005) for solofløyte og elektronikk Dette er en videreutvikling av Vaages stykke

Elektra (2003), og skrevet som en «kamp» mellom elektrisk fiolin og datamaskin – inspirert av de gamle fortellingene om kongsdatteren

Elektra og hennes dysfunksjonelle familie

At det er et stykke med mye dramatikk kommer også frem gjennom Ellen Røeds videokunst, som vises på storskjerm Denne består hovedsakelig av ulmende vulkansk røyk – noe som gir et bilde av undertrykket aggresjon På fremførelsen i Cornerteateret sitter Thorolf Thuestad bak ved miksepulten, og kjører sine «cues» manuelt ved å følge Øiens fraser Vi ble på forhånd advart mot at det kunne bli høyt lydnivå, men dette er ikke noe problem i konsertsalen Lydnivået er helt akseptabelt, og her er heller ingen lyder som skjærer seg inn i ørene

Derimot får vi et sjeldent møte mellom de to stemmene Elektronikken sammen med fløyten kan innimellom minne om et symfoniorkester som spiller en langsom glissando (en jevn, glidende bevegelse fra en note til en annen) der instrumentene ikke er hundre prosent i pitch med hverandre Så finner de «tonen», og stiger sammen opp i fløytens høyeste register. Der oppe tar de tydeligvis inn fjerne radiosignaler, om du husker tidligere tiders søking på langbølgestasjoner, før de utfordrer hverandre til konkurranse om hvem som kan støye mest Fløyten vinner, godt hjulpet av elektronisk forvrengning Applausen etterpå stilner ikke før etter to minutter, med flere innkallinger på scenen både av de tre musikerne og komponisten bak verkene – og det fra en nesten fullsatt sal Når opplevde du dét sist på en konsert med ukjent samtidsmusikk?

Samtidig blir jeg sittende igjen med en følelse av at det er synd ikke enda flere får oppleve dette Samtidsmusikk har en tendens til å dø en stille død etter urfremførelsen, og dersom ingen skriver om den, er det som om det aldri skjedde

Heldigvis er det ikke slik denne gangen, siden all musikken fra denne kvelden blir med på Ingela Øiens kommende cd-utgivelse med musikk av Knut Vaage – inkludert fløytekonserten «Janus» Platen slippes på Lawo Classics i løpet av året n

Denne anmeldelsen ble først publisert av musikkmagasinet Ballade (ballade no), og republiseres her etter vennlig avtale

Tekst og foto: M a g n e F o n n H a f s k o r

oblIGaTorISk: Skal du feire påsken i en fjellbygd, da er Fuglehaugs to vossakrim obligatorisk, skriver vår anmelder FOTO: JON HUNNALVATN

V O S S A K R I M I pÅ S K E N

vi leser gjerne litteratur relatert til der vi er. Slik befant vi oss med skiene mot ytterveggen på bokhandelen på vangen. på spørsmål om de hadde noe lokal krim, så kom de to første vossakrimmene til randi fuglehaug ned i posen.

i har tidligere lest Rune Timberlid på skiferie i Sogndalsdalen, så nå passer det fint med Randi Fuglehaug oppe i Narheimsgjelet

Det er ingen grunn til å tvile Først Fallesjuke fra Ekstremsportveko også Tonedød fra Vossajazz leverer treffende på vossabygdens største internasjonale og nasjonale suksess Vossajazzen er jo i de seneste tiår også flyttet til å bli offisielt vorspiel til påsken

De to omhandler delvis heimflytta journalist Agnes Tveit Og kanskje det aller beste av disse romanene er så levende de skildrer oppvekst og røtter i en bygd, og det mer store bylivet i oslo

Alle som er fra en bygd kan kjenne på denne Stjerne i lokalavisen eller stjerne i VG Livet som en middels fisk i den lille bollen eller som en liten fisk i den store hovedstadsbollen Nærhetens fordeler og ulemper Alle som rives mellom et større sted de har fått muligheter i og et mindre sted de stammer fra og lengter mot kjenner seg igjen Ute i verden, lengsel etter det kjente Hjemme og veggene kommer mot deg Vi har sjelden lest romaner som er tettere på disse temaene Også i samlivet Den kjente og kjære kjæresten, litt mindre spennende enn frukten i naboens hage

En sterk beskrivelse av drakampen mellom bygd og by

SkrIvekuNSrIkTIGe ploTT

Vi som leser mye krim er bortskjemt med at forfatterne har vært på krimkurs, krimmesse og fått krimbistand fra forlaget Det er åpenbart tegnet tidslinjer med et persongalleri som skal gjennom et par overraskende kollbøtter før løsningen ligger der Men la det være klart, samtidig som Fuglehaug leverer den krimtekniske varen, så leveres den litt for perfekt Enten leseren er krim-gourmand eller krim-gourmet skjemmes en jo ut med mye godt plottet krim Derfor er vi nå blitt glade i streite krimromaner

uten for mye saltomortale i plottet Krumspringene og vendingene er nesten blitt en kjedelig faktor i genren Så la oss slå fast at Fuglehaug leverer godt moderne krim håndverk, men at det blir forutsigbart uforutsigbart Spenningen er der, men er ikke den som får oss til å vende sidene og trille en høy terning til slutt

kvINNe av kJØTT oG bloD

Nei, det som skaffer øyne på terningen er beskrivelsen av dragning mellom bygd og hovedstad, og beskrivelsen av en ekte kvinne midt i livet For en mannlig leser finner en noen av svarene på hvorfor skilsmisseraten er høy, og det er mennene som blir forlatt Bøkene nærmest svetter ut at ja dette er et valg mellom den deilige, men konforme kjernefamilien, og at vi lever bare en gang

Kjernefamilien eller ungdomsforelskelsen

Det er på disse dilemmaene at Fuglehaug leverer som fjordane blåner Vi blir surret langt inn i hovedpersonens tydelige dilemma i livet

Vi må skryte av både hovedpersonen og hennes venninner Fuglehaug leverer veldig spennende og tett på sjelslivet til hovedperson og venninneflokk Dette er bøkenes klare force

Skulle vi bare trillet terning for krimmen så hadde vi kanskje landet i 3-4 sjiktet Vi er ganske bortskjemt Men fordi vi får så herlige skildringer av følelseslivet og de praktiske valg det medfører, både i kjærlighet og vennskap og i bygdedyret versus hovedstadsjungelen så vipper terningen over på en femmer. n

Skal du feire påsken i en fjellbygd, da er Fuglehaugs to vossakrim obligatorisk

FØL JETONG: BERGEN SLIK DET VAR – DEL 11-13

B U E KO R p S O G S p E I D E R L I V

Gjett om jeg var stolt første gang jeg marsjerte i buekorps. Jeg var med i et helt år, men så fikk Helge lokket meg med i speideren. Det angret jeg aldri på.

Det var mange organisasjoner for barn, og disse ville ha tak i medlemmer Søndagsskoler, avholdsorganisasjoner, buekorps, speidere og mange flere Det var spennende å gå på en del møter for å se om dette var noe for oss De fleste stedene ble det kun små gjestebesøk, som den gang jeg var på barnemøte i IOGT og sang en drikkevise

eTT År I buekorpS

I buekorps holdt jeg derimot ut et helt år Som så mange andre begynte jeg som rævedilter. Det var stor stas å gå bak Nordnæs Bataillon og drømme om å ha på seg lange bukser med hvite striper og gevær på skulderen Trommeslagerne trommet så glassrutene dirret i husene vi gikk forbi

Det var stor stas å gå bak Nordnæs Bataillon og drømme om å ha på seg lange bukser med hvite striper og gevær på skulderen.

De voksne, som ellers ikke tålte noe bråk, smilte og nikket til de stramme offiserene med sine blanke sabler. Biler og busser måtte vike, her kom «Nordnæs» I flere år måtte vi nøye oss med å se på, følge etter, eller danne små lokale buekorps «Markeveiens buekorps» ble nok dannet mange ganger og nedlagt like ofte Faner laget av stokker og utslitte putevar ble båret gjennom gaten, og bak kom gutter med tresabler og tregeværer og prøvde å gå i takt. Men det ble liksom ikke det samme som et skikkelig buekorps Så kom det året vi var gamle nok til å melde oss inn i Nordnæs Bataillon Det var et høytidelig øyeblikk da vi ble innskrevet i protokollen, og fikk utlevert striper til bukser og lue Nå følte vi oss nesten voksne Hjemme klarte

jeg å overtale mor til å gå til innkjøp av min første langbukse Det gikk ikke an å gå med nikkers eller kortbukse i buekorps

Gjett om jeg var stolt første gang jeg kom ut i gaten med langbukse påsydd hvite striper En liten skuffelse var det å få utlevert geværet, det var jo ikke brukbart til å skyte med Men det var fint å marsjere med

Det ble kontrollert at vi stemte rett før vår stemmeseddel ble godkjent, her var det ikke noe tull

DemokraTI I prakSIS

Det første jeg fikk være med på, var valg Det skulle velges pelotongsjefer (gruppeledere), trommeslagere, assistenter eller hva det nå het, og andre ledere Alle skulle være med og velge, her skulle det være demokrati. Demokratiet fungerte på den måten at «vår» pelotongsjef fortalte hvem vi skulle stemme på Det ble kontrollert at vi stemte rett før vår stemmeseddel ble godkjent, her var det ikke noe tull

I tillegg til at vi lærte hvordan demokratiet fungerte, lærte vi oss å marsjere i takt, adlyde uten å stille spørsmål og annet som skulle forme oss til gode og kritiske samfunnsborgere.

I mitt år som buekorpsgutt tok Nordnæs sin første lange tur Båt til Stavanger og tog videre til Kristiansand Vi følte det nesten som en verdensomseiling, og oppfattet oss som viktige representanter for Bergen Hvordan folk i Stavanger og Kristiansand så på barn som marsjerte med geværer vet jeg ikke, men jeg kan tenke meg at ikke alle syntes det var like flott Men pytt pytt, vi fikk oss en fantastisk tur med flott vær hele veien

Nordnæs Bataillon hadde bursdag 3 mai

Da var det nasjonaldag på Nordnes Gamlekarer, som ikke snakket med hverandre to dager tidligere (på 1 mai) marsjerte taktfast ved siden av hverandre og mimret om gode

gamle dager Det var hilsener fra andre buekorps, og ingen jentekorps forstyrret idyllen den gang

Stemningen rundt et leirbål om kvelden, spenningen under en nattmanøver, og nært vennskap med andre gutter ble gode minner for hele livet

TroppSmØTer I NYkIrkeN

Helge gikk i «36 Bergen KFUM»-speideren Mange ganger ville han ha meg med, men jeg hadde mer enn nok fritidsaktiviteter som det var, i alle fall opp til 11-12 års alderen Men Helge fortalte om teltturer, om patruljemøter med mange aktiviteter, om livredning og mye annet som virket tiltrekkende på meg. Til slutt fikk han meg med, og det angret jeg aldri på Vi hadde lokaler på loftet i Nykirkens menighetshus Hver uke hadde vi patruljemøte, og en gang i måneden hadde vi troppsmøte

Jeg fikk plass i «Haukepatruljen», og avanserte raskt til patruljeassistent Vi lærte oss førstehjelp og knuter og andre praktiske ting, og vi reiste på teltturer og leirer.

Dette var noe annet enn buekorpset, i speideren fikk vi virkelig bruke all den kreativiteten vi hadde Stemningen rundt et leirbål om kvelden, spenningen under en nattmanøver, og nært vennskap med andre gutter ble gode minner for hele livet

INNeNDØrS leIrbÅl

Det mest fantastiske leirbålet fant sted inne i lokalene i menighetshuset En av lederne hadde fått lov til å lage innendørs leirbål av vaktmesteren Bålet ble laget i en jerngryte, for å være sikker på at brannfaren var minimal >>>

◄OPPVISNING PA TOLLBODALLMENNINGEN: Fremmøtet var stort på jubileumsfesten i 1933, med både «gamlekarer» og unge rekrutter

FOTO: GEORGE WILLOUGHBY/ MORGENAVISEN

knut Corneliussen (83) er tidligere sjokoladeingeniør hos Minde sjokolade og senere lærer ved Åsane videregående skole Han har bodd i Morvik hele sitt voksne liv, men er vokst opp i Ytre Markevei

Når han forteller om sin barndom, tror både barn og barnebarn at han forteller eventyr En del av disse fortellingene har han samlet i boken «Lykkelige guttedager i en dramatisk tid» (eget forlag, 2006), som Bergensmagasinet har publisert som en føljetong

▼JUBILEUMSFEST I 1933: Nordnessjef Ragnvald Hauge taler og takker for statuen Helt til venstre på bildet ser vi Kristian Bing (han skrev boken «Guttekorpsene i Bergen», 1889), mens Asbjørn Strandaker (daværende rektor ved Sydneshaugen høyere almenskole) står til høyre – ved siden av mikrofonen FOTO: GEORGE WILLOUGHBY/ MORGENAVISEN

▲TRADISJONENE LEVER

VIDERE: Statuen «Nordnæstamburen» av gullsmed Thorvald Olsen ble avduket øverst på Tollbodallmenningen ved 75-årsjubileet 3 mai

1933 Den ble fjernet under 2 verdenskrig, og kom ikke tilbake på plass før i 1963 Og tradisjonen holder fortsatt stand Bildet over til høyre viser Nordnæs Bataillons 3 pelotong under eksersis i Nordnesparken, ca 2005

►SPEIDERLEIR: Artikkelforfatteren var også speider, en fritidssyssel har ser tilbake på med stor glede Bildet viser speidergutter under landsleiren 1924 på

Hamar FOTO: UKJENT

Det ingen tenkte på var røyken Ikke lenge etter måtte huset rømmes En bøtte vann reddet situasjonen, storbrann ble avverget Litt svimerker i gulvet var eneste spor. Siden holdt vi oss til utendørs leirbål

I leksika står det at parafinen brenner med en «het og sotfri flamme» De som har skrevet det, har aldri vært på speidertur.

De fleste teltturene gikk til nærmiljøet rundt

Bergen Vi kunne ta båten til Skogvik på

Askøy, eller vi kunne sykle til Hauglandsdalen

Teltene var små hvite pyramidetelt, såkalte 4mannstelt Fire gutter inne i et slikt telt, og det var ikke plass til en sardin i tillegg

Men teltene ble kun brukt til å sove i, alle andre aktiviteter foregikk ute Her laget vi mat på kunstferdige gruver, dersom vi da ikke hadde en moderne primus med oss. Primusene ble tent med rødsprit Etter at de var varme, pumpet vi parafinen frem, og var vi heldige, fikk vi en fin flamme De fleste gangene tok det fyr i den flytende parafinen, og primusen lignet på et leirbål Det gikk godt

I leksika står det at parafinen brenner med en «het og sotfri flamme» De som har skrevet det, har aldri vært på speidertur. Flammen var verken ren eller sotfri

rØYkSkaDeT beTaSuppe

På gruvene kunne vi til og med bake brød Deigen ble kveilet opp på en pinne, som ble holdt over varmen Etter en stund var deigen

svartbrent på utsiden, og like bløt på innsiden Vi klarte å overbevise hverandre om at brødet var herlig Utrolig nok smakte det faktisk godt av det meste vi laget. Stakkars dem som aldri har sittet ute i naturen og spist røykskadet betasuppe tilsatt maur og barnåler Men vi gjorde mer enn å spise Vi ble kjent med naturen gjennom sporleker og andre aktiviteter Vi lærte å kaste med livline og vi lærte å spjelke en knekket fot med det vi fant i naturen Kanskje ikke det vi får bruk for til dagen, men det lærte oss å bli praktiske. Og så lærte vi ledelse og organisering Det er ikke så dumt for en moderne leder å ha hatt noen år i speideren n

Det er ikke så dumt for en moderne leder å ha hatt noen år i speideren.

T E K N I K K E N S Å R H U N D R E

Jeg har lest et sted at 90 prosent av alle vitenskapsmenn som noensinne har eksistert, lever i dag. vi som i dag er godt voksne, har opplevd en teknisk revolusjon som ingen kunne drømme om. mye har gjort livet lettere og bedre å leve, men jeg er ikke sikker på om lykken har økt i takt med fremskrittet.

Det er et lite paradoks for meg at nå må begge foreldre være i arbeid, slik at vi kan skaffe oss nok penger til å kjøpe de tingene som skal lette arbeidet for oss. Selvfølgelig er dette satt på spissen, men likevel Ikke det at jeg ønsker meg tilbake til den tiden da mor og far lurte på hvordan de skulle skaffe oss mat til neste uke, men jeg lengter av og til tilbake til den gangen da vi ikke hadde alt som skulle spare tid for oss, men likevel hadde tid til hverandre

STrØmSparING pÅ 50-TalleT

Vårt hus i Claus Ockenssmauet var utstyrt med det nødvendigste Vi hadde WC, vi hadde elektrisk komfyr og vi hadde forholdsvis rikelig med plass Fire rom på fem personer var nok mer enn de fleste andre hadde, 4-5 personer på ett rom var ikke uvanlig.

At vi hadde elektrisk strøm, betydde ikke at vi kunne basere oppvarmingen på elektriske ovner Totalt for hele huset hadde vi under 1000 watt Brukte vi mer strøm begynte lyset å vippe Det vil si at strømmen var på i noen sekunder, så gikk den av i noen sekunder og så videre

Nede i bakgangen sto sikringsboksen med måleren Det hendte rett som det var at sikringene røk, men far visste råd Hadde vi ikke reservesikringer, tok han en spiker i stedet. Og spikeren holdt Heldigvis ble det aldri brann

På kalde vinterdager holdt vi varmen i huset ved hjelp av en stor rund ovn, som sto plassert i stuen Denne ble fyrt opp med ved, og når veden brant godt, ble det fylt koks på Koksen ga lenge god varme, og med skikkelig trekk kunne ovnen bli rødglødende på siden

Hadde vi ikke reservesikringer, tok far en spiker i stedet Og spikeren holdt Heldigvis ble det aldri brann.

Koksen fikk vi levert på døren av koksmannen Han kom med hest og vogn en gang i uken og leverte koks til de som ønsket det Om koksen måtte bestilles husker jeg ikke, men det regner jeg med Koksmannen bar koksen i sekker ned i kjelleren hvor koksbingen sto Herfra hentet vi koksen opp i høye runde spann med en slags helletut på

Det var ikke så mange jobber min far hadde i huset, men det å fyre i ovnen, var en av dem Dessuten var det fars oppgave å trekke veggklokken hver dag

farS oppGaver

Det var ikke så mange jobber min far hadde i huset, men det å fyre i ovnen, var en av dem. Dessuten var det fars oppgave å trekke veggklokken hver dag Det ble gjort med stor patos og med en liten nøkkel Nøkkelen ble først stukket inn i det ene hullet, her ble selve urverket trukket opp, deretter ble timeslagene trukket opp gjennom det andre hullet En liten bevegelse av storeviseren fikk klokken til å gå rett.

På komfyren sto det alltid en panne med vann Dette var vår varmtvannsbereder Kjøkkenet var enkelt utstyrt med et bord med stoler rundt, noen enkle kjøkkenskap og en lampe i taket Elektrisk utstyr forøvrig lå langt inn i fremtiden

▲ekSkluSIv raDIo: På begynnelsen av 50-tallet fantes det rundt 40 norske radioprodusenter Denne eksklusive bordmodellen (Type 503) ble produsert av Oslofirmaet David Andersen A/S, og kostet rundt 500 kroner i 1951 (inkludert avgift) – noe som tilsvarer rundt 10 000 kroner i dagens pengeverdi FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

▼populÆr maSkoT: Bærbare platespillere var et populært innslag på badestranden Denne er av merket Mascot, og ble produsert av Østfold Radiofabrikk FOTO: KYSTMUSEET I ØYGARDEN

▲frIGJØreNDe TekNoloGI: En Evalet vaskemaskin var et teknikkens vidunder, nå var det slutt på tunge klesvask FAKSIMILE FRA BERGENS TIDENDE 1952

g er ingen ny opptte var en årlig g ble foretatt med de e ideer.

d før forbruksvarer ble prioritert e. Krigen hadde ødelagt store ukturen, og det ble først og denne delen av samfunnet En ppgavene var å bygge nye kraftnett for å fordele strømmen r ingen ny oppfinnelse – dette teelse, og ble foretatt med de eer

amper De Teller»

e fått radio, hørte vi på egne ogrammer En av kjenningspå melodien til den amerikan«Goodnight, Irene» Teksten

natt Irene, kjære spar strøm, ene, spar strøm i natt ilowatt

å lamper de teller et lys og hver lykt, t og i kjeller å trygt.

øm Irene, sov kun og drøm skatt, sov søtt i natt, pare strøm natt Irene, kjære spar strøm ene, spar strøm i natt, ilowatt

Husk før du blidelig sovner og legger mot puten ditt kinn, slå av de elektriske ovner da kan du slumre inn

Du strekker deg litt og du sukker, da smyger jeg inn i din drøm, og nattlampen skyndsomt du slukker du skal jo spare strøm

Irene sov søtt Irene, spar mykt og ømt, god natt min skatt, sov søtt i natt, men spar i morgen strøm

I Bergen ble det laget konkurranser mellom bydelene om hvem som kunne slå av mest strøm Vi fulgte ivrig oppfordringen og slo av alt lys, kun radioen var på Fra loftsvinduet kunne vi se hvordan hele byen ble mørklagt, og på radioen hørte vi hvordan Nordnes lå an Jeg regner med at vi vant hver gang

På skolen fikk vi utlevert klistremerker med «slå av» og lignende tekster på I dag er det

vanlig med alle slags klistremerker, men dette var de første klistremerkene jeg kan huske.

famIlIeNS SamlINGSpuNkT

Radioen ble et samlingspunkt for familien, akkurat som fjernsynet er det i dag Det var et enormt behov for radioer og radiofabrikkene vokste opp mange steder I Bergen hadde vi en fabrikk som laget «Ola radio». Tandberg og Radionette var de mest vanlige

Radioene var store og tunge, den første reiseradioen «Kurer» var ennå langt inn i fremtiden Selv denne var så tung med batteri at neppe mange reiste med den Men den kunne jo brukes utendørs, og batteriene varte i opptil flere timer Dessverre kostet den en formue

I mange år etter krigen var det kun NRK som hadde lov å sende radioprogrammer, med ett unntak: Bergen hadde sin egen lokale radiosender Dette skyldtes at Bergen lokal hadde startet sine radiosendinger lenge før NRK ble født På Bergen lokal hørte vi blant annet på barnetimen med «Kallemann og Amandus»

I tillegg til Kallemann og Amandus, ble vi kjent

med tante Amalie, onkel Tobias og Piddien

Alle stemmene var det Sverre Erichsen som sto bak, men det visste jeg ikke den gang

I mange år etter krigen var det kun NRK som hadde lov å sende radioprogrammer, med ett unntak: Bergen hadde sin egen lokale radio-sender.

Også andre programmer fikk familien til å samle seg rundt radioen Barnetimen med spennende hørespill, Ønskekonserten hver mandag kveld og selvfølgelig lørdagsunderholdningen med Leif Rustad eller Rolf Kirkvaag Nåde den som begynte å bråke under barnetimen eller Ønskekonserten.

Sangene holdt seg gjennom flere år «Blåveispiken», «Far, jeg kan ikke få opp min kokos-nøtt», «Bestemamma Ravn», «Ditt sinn monne flyve», «De yndige små mus», «Minnenes melodi» og mange flere Vi kunne dem utenat omtrent alle sammen >>>

▲revoluSJoN pÅ kJØkkeNeT: I Norge kom de første kjøleskapene på 1950-tallet, tydeligvis til glede kun for halvparten av befolkningen

ILLUSTRASJON: UTSNITT FRA ANNONSE FOR DET AMERIKANSKE MERKET FRIGIDAIRE 1940

Gatene var tomme for folk, de få telefonene som fantes var stille og bilene sto Da var det «Paul Temple og Gregory-saken» (1952) som var på luften

paul Temple oG GreGorY-SakeN

Vi hørte også på Radiofantomene (Kurt Foss og Reidar Bøe), Jens Book-Jenssen, Alf Prøysen og Carl Jularbo Kurt Foss og Reidar Bø var så sammensveiset for oss at det ikke gikk an å tenke seg disse som to personer Jeg skal ikke underskrive at det er sant, men det fortelles at da et av barna til en av dem ble spurt om farens navn, svarte han «Kurt Foss og Reidar Bøe»

Ett lørdagsprogram fikk hele Norge til å stoppe opp Gatene var tomme for folk, de få telefonene som fantes var stille og bilene sto

Da var det «Paul Temple og Gregory-saken» (1952) som var på luften Det var så spennende at ingen av oss var mer enn 30 cm fra radioen – her gjaldt det å få med seg alle de ti episodene

Spillets hovedperson var briten Paul Temple, en berømt forfatter og kriminalekspert som gjerne ble konsultert av Scotland Yard når de sto fast i en sak Han arbeidet som regel sammen med sin snartenkte kone Steve Rollen som Paul Temple ble spilt av Fridtjof Mjøen, mens Steve ble spilt av Randi Brænne Hørespillet ble oversatt til norsk av Alice

Zimmermann etter Francis Durbridge original (innspilt av BBC Radio i 1946), og ble norsk radios første storsuksess

Serien var den første av tre hørespillserier som NRK Radio produserte om Paul Temple Den andre, Paul Temple og Madisonmysteriet, ble sendt året etter Disse to innspillingene er gått tapt (er det noen av leserne som har et gammelt opptak?), mens Paul Temple og Milbourne-saken, laget i 1973, er bevart

flYulYkkeN pÅ Hurum

Og så ga radioen oss nyheter Selv vi barn kunne synes at det var spennende Hvem i min alder glemmer vel Isaac Allal, en av 29 små jødiske barn som skulle få komme til Norge

Vi visste hva jødiske barn hadde opplevd, hundretusener var blitt myrdet under krigen i Tyskland

Flyet barna kom med styrtet i nærheten av flyplassen, men langt nok borte til at det tok to dager å finne det Små barn lå drept over et stort område, men mirakuløst nok overlevde lille Isaac Alle de andre som var ombord omkom, til sammen 34 personer Og vi gråt våre tårer, gjennom radio og aviser fikk vi leve oss inn i ulykken

12 år etter ulykken, i 1961, ble det innviet en minnelund på ulykkesstedet Det ble da plantet 34 israelske pinjer, en for hver av de omkomne, og en minneplate ble avduket. Det er også blitt reist en bauta på Freiborg til minne om ulykken

Hurum Historielag kan fortelle at Isac Allal vendte tilbake på et besøk til Hurum i 1971, og deltok da på en minnestund på ulykkesstedet Før minnestunden var over ville han ha navn og adresse på de to som fant ham, Toralf Hagen og Hilding Martinsen Det var hans far som hadde bedt om dette, for han ville risse navnene inn i klagemuren i Jerusalem Isac Allal døde i februar 1987, 47 år gammel Denne alderen stemmer ikke med at han var 12 år da ulykken skjedde Trolig er det riktig, slik han hevdet under samtalen med Hagen og Martinsen, at han måtte legge noen måneder på alderen for å få være med på turen til Norge i 1949

SveIveGrammofoN pÅ TrappeN

Noen i gaten hadde grammofon På fine dager hendte det at grammofonen ble tatt ut på trappen, og så satt vi der og lyttet til kjente sanger tilsatt skurring og skraping Selve grammofonen var en sort kasse med en sveiv på siden. Vi måtte sveive opp til stadighet, hvis ikke begynte platene å gå saktere og saktere Etter 10-15 plater måtte stiften skiftes, en eske med reservestifter var nødvendig utstyr Stiften ble festet til en liten arm, som gikk videre opp til en membran Denne sto i forbindelse med et rør, og ut av et hull kom så lyden 78-platene var harde og knuste lett Dessuten ble de svært fort utslitte, så det var ikke så lenge vi hadde gleden av den fine musikken Men det var slik det skulle være

▼TrIloGI uTeN DaToSTempel: Kurt Foss og Reidar Bø var så sammensveiset at det ikke gikk an å tenke seg disse som to personer Sangene deres er bevart for ettertiden på tre sølvblanke cd-plater, begge kuratert av Bård Ose i samarbeid med Arne Bendiksen

▲eNeSTe overleveNDe: Mirakuløst nok overlevde lille Isaac Allal flystyrten på Hurum Her er han fotografert i sykesengen på Drammen sykehus FOTO: UKJENT/ALAMY STOCK PHOTO

▲ulYkkeN: Kun ett av de 27 jødiske barna som skulle få komme til Norge overlevde flystyrten

På fine dager hendte det at grammofonen ble tatt ut på trappen, og så satt vi der og lyttet til kjente sanger tilsatt skurring og skraping

TV savnet vi ikke, men det var ikke så rart, det var noe vi aldri hadde hørt om Den første «TV-sendingen» jeg så, så jeg i et butikkvindu nede i Strandgaten Foran vinduet var det tettpakket av folk Vi trengte oss frem, og der så vi det nye vidunderet. En liten skjerm, nærmere rund enn firkantet, viste bilder av oss På et skilt sto det at dette kom til å bli «fremtidens radio» Vi var overbevist at den dagen dette kom til å skje, var det slutt med alt som het kino og alt som het aviser Slik har det heldigvis ikke gått

SluTTeN pÅ vaSkeDaGeNe

Med jevne mellomrom, kanskje en gang i måneden, plukket min mor sammen alle skittenklærne, bar dem ut Markeveien, over Klosteret, bort Klostergaten og ned Claus Frimannsgate hvor min bestemor bodde

Min bestemor hadde tilgang til vaskekjeller med gassoppvarming av vannet. Dampen sto i taket, det luktet av såpe og fuktighet og det ble jobbet intens Skrubbebrettet ble brukt på alle flekker og ekstra skittent tøy Plaggene ble løftet opp av vannet og dyppet ned igjen en rekke ganger Ut over dagen ble klærne hvitere og hvitere, og mor rødere og rødere i fjes og på hender

Noe ble tørket på stedet og noe ble båret hjem og tørket der Vaskedager var alvorlige saker Ikke til å undres over at det ble gjort store øyne da de første annonsene for vaskemaskiner dukket opp Først var der, så langt jeg husker, to maskiner på markedet Den ene het Hoover og den andre Evalet

En dag kom far hjem med en stor eske Hele familien sto andektig og så på da kartongen ble åpnet, og ut kom der en Evalet vaskemaskin.

Og en dag kom far hjem med en stor eske Hele familien sto andektig og så på da kartongen ble åpnet Ut kom der en Evalet vaskemaskin Den var absolutt ikke helautomatisk, men et lite riflet hjul på innsiden sørget for at klærne gikk rundt og rundt nede i vannet.

Det fulgte en trestokk med maskinen Denne ble brukt til å overføre tøyet til en liten beholder som hang på siden av maskinen Ved hjelp av vanntrykket fra springen, ble så en del av vannet i tøyet presset ut Et teknikkens vidunder, nå var det slutt på tunge klesvask

kJØleSkapeT kommer TIl NorGe

En annen revolusjon var kjøleskapet Kjøleskapet var helt ukjent for oss til mange år etter krigen Melken holdt seg en til to dager, og var alltid lunken Matrester måtte brukes raskt, hvis ikke ble de ødelagt I stedet for kjøleskap var det vanlig med store matskap, og det som

måtte holde seg kjølig, ble gjerne satt ut i bakgangen eller i kjelleren

For å kunne leve lykkelig må vi i dag ha vaskemaskin, kjøleskap, fryseboks, mixmaster, oppvaskmaskin, telefon, mikrobølgeovn, stereoanlegg og en masse annet Kjekt å ha, men vi hadde det bra før vi fikk alle disse tingene også Det spørs om ikke telefonen er det viktigste av alle disse apparatene Det betyr en del å kunne få lett kontakt med alle vi er glade i

For oss barn var det leketøyet som ble mekanisert. Biler som kunne trekkes opp med en nøkkel var blant det flotteste vi kunne tenke oss, og heldig var de som hadde en slik Men det aller beste syntes jeg var Mekano-settene Vi kunne begynne med sett nr 1 og så bygge videre med sett nr 2 og nr 3 og så videre

I hovedsak besto Mekano av små jernstenger med mange hull Disse kunne settes sammen ved hjelp av skruer og mutre til biler og heisekraner og mye annet Som tilleggsutstyr fikk vi hjul og tannhjul og akslinger, ja til og med små elektromotorer kunne kobles til etter hvert Skikkelig gutteleketøy for kreative barn og foreldre Jentene? Ja, de lekte med dukker Det mest fantastiske skulle visst være «tissedukker» Er det rart at vi gutter himlet med øynene? Så får «de lærde» diskutere om det er foreldrene som preger barna eller om det er «innebygget»

Kjøleskapet var helt ukjent for oss til mange år etter krigen

forskjell på gutter og jenter når det gjelder lek n

▲populÆr raDIoSTemme: Sverre Erichsen var mannen bak kjuaguttene Kallemann og Amandus, populære figurer i Barnetimen og på Bergen Lokal fra 20-tallet og frem til midten av 60-tallet Bildet er hentet fra Sverre Erichsens arkiv, BBA-2653 FOTO: UKJENT

« TA E N T U R I G A M L E

B E R G E N S T R A N G E S M A U

»

vi gleder oss over at det fremdeles finnes smitt og smau, og at det fremdeles finnes pietet for det gamle bergen. at det fremdeles finnes bergensere som reiser seg når bergenssangen avsynges, og som får tårer i øynene når lyden av buekorpstrommer ljomer mellom veggene.

Ta en tur i gamle Bergens trange smau her er rare hus og hytter på hver haug Koselige klynger av små dukkehus, kjærlig mot hverandre, de er sikkert dus

Slik står det i en gammel bergenssang. Men det var før det Ingen yrkesgruppe har klart å ødelegge så mye på så kort tid som fremsynte arkitekter, med god hjelp av like fremsynte politikere

Selvfølgelig kan en med en viss rett si at det var tanker i tiden «Alle» ville fjerne det gamle, nå skulle det bli nytt og moderne Da var det vi skulle hatt arkitekter og politikere som kunne se fremover Som kunne se at hvis vi skal få en god fremtid, så må vi ta vare på fortiden Men arkitektene og politikerne gikk i bresjen for ødeleggelsene Mange mennesker på Nordnes kjempet for sine hus Det hjalp ikke, av hensyn til fremskrittet ble menneskeskjebner ofret

Gjennom århundrer har det utviklet seg en byggeskikk i Bergen, i tråd med det vi også finner mange andre steder Lokale byggherrer har oppført sine hus på den tomten de hadde Gjerne små, trange tomter kloss i andre hus Med en naturlig pietet har de bygget husene sine slik at de har passet inn i byggeskikken på stedet

HvorDaN kuNNe Dere?

Slik var det også på Nordnes Du kunne ta en tur gjennom Lille Markevei og et lite stykke opp Cort Piils smug Her står fremdeles

Amalie Skrams hus Gjennom Ytre Markevei kunne du gjennom de trange smauene se ned i Strandgaten og over mot andre siden av Vågen Så vandre videre gjennom Schrødersmuget, Nordre Schrødersmug og ut Nordnesveien

Ned fra Nordnesveien gikk der en rekke smau ned til Nordnesgaten Her var det brolegging og heller hele veien Husene varierte i størrelse og form – og noen stakk fremsiden litt ekstra ut i gatene for å vise seg – men sammen dannet de en harmonisk enhet

Så ble arkitektene satt på oppgaven å fornye Nordnes De fant sine rette linjaler og tegnet store rette gater med høye sjelløse hus Der hvor småhusene kom i veien var løsningen enkel: Vekk med dem Mange steder gikk det an å se Vågen med det pulserende livet av båter som kom og gikk Derfor ble det bygget en tett vegg med høye hus nederst mot Vågen Ikke en glipe ble igjen. Holbergskjelleren sto og stengte planene en tid, det eneste minnet vi hadde om salige Ludvig Holberg kunne en jo ikke fjerne Men det kunne en Etter ti minutter hadde bulldoseren fjernet dette minnet, og så var det ryddet plass til et nytt bygg, som ytterligere stengte for utsikten Nykirken, som lå som en katedral

mellom småhusene, ble bygget inne av store nybygg

Og nede mellom de høye husene går små mennesker som egentlig ikke hører til der I slike gater skulle det gå roboter med mekaniske skritt og antenner opp av hodet. Det er riktignok noen år siden disse husene ble bygget, men jeg lurer ofte på: Hvordan kunne dere?

I fremSkrITTeTS SlaGSkYGGe

Noen år levde jeg i troen på at nå var alt blitt så mye bedre Ingen vil lengre rive Bryggen (her skulle det bygges bussterminal) Men nå lurer jeg på: Hvordan kan dere? Det er ikke så lenge siden gamle fine hus på Nøstet ble revet for å gi plass til et nytt moderne hus, som skal tjene dem som har nok fra før Store områder på Sydnes ble ødelagt av kjempebygg for Universitetet Riktignok ble ikke mange hus revet, men nå ligger de gamle områdene i slagskyggen av fremskrittet De som bor der kan jo lese på siste side i BT om der skulle være sol den dagen Et høyt hotell ble bygget nederst i Holbergsallmenningen i tilfelle noen fremdeles skulle ha litt utsikt Blir du for deprimert av utsikten, kan du finne et sted hvor du har utsikt mot Fløyfjellet Her kan du se de gamle husene som ennå lener seg kjærlig mot hverandre. Men ikke se for høyt Øverst er der en grå husrekke som totalt ødelegger det fargerike synet av små hus med røde tak

Til tross for alt dette; bli med på en liten nostalgisk tur, som jeg selv tar fra tid til annen Ennå er det mye sjarm på Nordnes Turen tar ikke mer enn en halvtimes tid, og den begynner helt syd i Lille Markevei.

bYvaNDrING pÅ NorDNeS

I Lille Markevei kan du finne gamle og nye hus som lever i harmoni med hverandre Se ned smauene som går ned mot den gamle Strandgaten Her er smauene slik de var Husene står tett i tett og gir god anledning til kontakt mennesker imellom

Midt i smauene står brosteinen på kant for å gi feste til jernskodde hester Lytter du godt etter, kan det hende du hører historiens ekko fra prustende hester som trekker sine tunge lass opp de bratte bakkene

Ved enden av Lille Markevei svinger du til venstre opp Cort Piils smug (det het alltid smug på navneskiltene, det var litt finere enn smau) Det er her du skal se etter Amalie Skrams hus Nå er du kommet opp på Klosteret Sving til høyre og se de fine husene som ligger der Den store murbygningen du har rett foran deg er Arkivet, tidligere fattigskole Det siste huset du har til høyre før du kommer til

Holbergsallmenningen er spøkelseshuset. Vær forsiktig

Nederst i Holbergsallmenningen lå en vakker murbygning omkranset av store trær Her hadde den ligget fra 1617 og gledet mange generasjoner av bergensere Nesten 200 år gammel fikk den være med på den korte frihetsrusen i 1814 Den hadde sett seilskip komme inn Vågen, den fikk se de første dampskipene og de første moderne fjordabåtene

Litt rystet ble den av bombeangrepene under krigen, men den overlevde selv den store eksplosjonen tvers over Vågen I 1963 fant fremsynte politikere ut at her kunne det lages parkeringsplass, så nå er huset bare et kjært minne Men gled deg over utsikten til Vågen,

uTSIkT fra GalGebakkeN

Så går du inn i Ytre Markevei, min gate Markeveien ligger der som før, de samme husene og de samme trappene vi satt på Alle de små butikkene er riktignok borte, men du kan

på turen videre er den utsikten stengt.

▲SlIk DeT var: Nordnesgaten slynget seg forbi gamle hus ut mot parken Vakre brostein motsto århundrers slitasje av hester og vogner, og huseierne satte sin ære i å holde fortau og gate ren Her kunne barn leke og voksne slå av en prat på trappen

se hvor flere av dem lå. «Utstillingsvinduene» røper fortiden Det er få barn igjen i forhold til tiden under og etter krigen, men hør etter om du ikke fremdeles kan høre glade barnestemmer 100 meter borte i gaten kommer du til Claus Ockensmug Nå må du bruke fantasien Se ned i smuget, og se for deg alle de gamle husene helt ned til Strandgaten. Se brosteinene med «hestestripen» i midten, og se barn som løper ned Kippersmuget og opp Claus Ockensmug Lat som om du kan se gjennom de svære betongklossene som stenger for utsikten til Vågen Litt trist til sinns kan du nå fortsette bortover Markeveien, og her er ennå mye å glede seg over Ytre Markeveien Vel har klart å ta vare på fortiden, til glede for ettertiden Her gikk jeg, og mange med meg, til meieriet, til skolen og til eventyr lengre ute på Nordnes Gleden er dessverre slutt når Markeveien tar slutt Men du kan fortsette opp svingene til venstre og opp mot Nordnes skole Skolen og Fredriksberg ligger som om ingenting skulle ha hendt

Nå kan du svinge ned Galgebakken og tenke på århundrers forlystelser som gikk for seg her På toppen av Galgebakken ser du omtrent den samme utsikten som Anne Pedersdotter hadde den 7 april 1590, før hun ble kastet på bålet

mellom SmITT oG Smau

Galgebakken går over i Strangehagen, og så svinger du ned Strangehagesmuget og innover Skottegaten Du passerer fine små hus, trange smau og åpne plasser Her har folk levd og bodd i århundrer De fleste husene er velholdte, de som bor her er glade i husene sine, og det synes

Ennå har du noe av det beste igjen Du passerer Knøsesmauet, kjent fra Fjellveivisen. Gå ned Claus Frimannsgate Like nede til venstre finner du Rosssmuget (på de gamle skiltene var der 3 s-er) Gå inn der Du tror ikke du kan komme videre, men det kan du Hold deg til venstre videre nedover Noen av passasjene er så trange at du lett kan ta i husene på begge sider Men du kommer ut til Nøstegaten til

▲ fremSkrITT? Nå er Nordnesgaten historie Den nye Strandgaten med høyblokker skulle gjøre det moderne menneske lykkeligere

◄TVERRSMUGET SLIK DET

BLE: Tverrsmuget var tidligere et eldorado for barn å vokse opp i Jeg vet ikke om jeg kan si det samme i dag

◄◄ eT kJÆrT mINNe: Nederst i Holbergsallmenningen lå en gammel murbygning vakkert omkranset av store trær I 1963 fant fremsynte politikere ut at her kunne det lages parkeringsplass, så nå er huset bare et kjært minne FOTO: BERGEN BYARKIV, BROS SAMLING

slutt. Og så er den lille turen vår over. En tur som viser hvordan store deler av Nordnes kunne vært i dag, hadde det ikke vært for «fremskrittet»

Vi får glede oss over det som er igjen Glede oss over at det fremdeles finnes smitt og smau, og at det fremdeles finnes pietet for det gamle Bergen At det fremdeles finnes bergensere som reiser seg når Bergenssangen avsynges (det heter det), og som får tårer i øynene når lyden av buekorpstrommer ljomer mellom veggene Bergen har vært en god by å vokse opp i, og vi har lov til å være glade i byen vår En slik kjærlighet til sin barndoms by kan også være med og åpne øynene våre for alle de andre vakre byer og steder vi har i vårt land Det er som med mennesker. For å kunne være glad i andre, må du være glad i deg selv n

Vi får glede oss over at det fremdeles finnes smitt og smau, og at det fremdeles finnes pietet for det gamle Bergen

U LV E N O G

V I R K E L I G H E T E N

langt der ute bak alt vi kan få øy på streifer det en underlig skapning. Den som vi kalte virkeligheten før. Den som var basert p kunnskap og viten Nå er den alene, uønsket og utrydningstru

Den ligner i grunnen litt på ulve

Finnes virkeligheten i virkeligheten

Eller er det vi kaller for virkelighe bare alt som bekrefter verden slik vil at den skal være? Grunnen til a jeg spør er at det for tiden ser ut til å være forferdelig mange virkeligheter der ute I virkeligheten er det menneskene som er sakene til klimaforandringene, sier mange er det virkelig ikke, sier en tidligere leder a politisk parti, som helt sikkert også ville ha problemer med å godta at plastposene inn gåsenebbhvalen som strandet på Sotra i 20 var menneskeskapte

I virkeligheten er ikke ulven farlig Den b ser litt skummel ut Den tar bare sauer, og skulle den komme til å ta deg, er det fordi alltid høres ut som en sau I virkeligheten e det ikke båten som synker, det er bare hav som stiger. Og sånn kan vi holde på.

Det var ikke slik før Da var det vitenska og fakta som bestemte hva virkeligheten v Da man først hadde blitt enige om at jorda var rund, så gikk det i grunnen fort fremov

Det tok selvsagt noen hundre år før de som trodde at jorda var flat var overbeviste og hadde sluttet og slå i hjel alle som visste at var rund. Men til slutt var nesten alle enige Darwin slet lenge med å få folk til å akse ere evolusjonsteorien sin, ja, han sliter viss fortsatt, og hovedgrunnen er selvfølgelig a denne teorien forkludrer noe mange tror p Og det liker de ikke

Men i dag er ikke kunnskap og vitenskap så viktig lenger I dag er det fullt ut akseptert at virkeligheten kan være basert på det du tror og føler Hvis du ikke synes at isen smelter ved polene, så skal ikke noen arrogante vitenskapsmenn komme her og belære deg om dette Og det er helt uvesentlig at ulven ikke har drept folk i dette landet på hundreogfemti år, hvis du først føler deg truet og litt engstelig

Et av de største privilegiene ved å bli rik er å få lov til å bestemme selv hvordan virkeligheten ser ut Før ville kunnskapsløse bli sett på som uvitende, altså noe litt tilbakestående Men er du rik, bestemmer du dette selv Har du mye penger, er det lov å insistere på din egen kunnskapsløshet uten å bli latterliggjort

Kanskje du rett og slett ikke føler at dette med klimaforandringer er så viktig Og du

flikter, låter veldig syttitalls Du tror, du føler og du synes Men du vet ikke lenger når Dagsrevyen begynner

Så virkeligheten er ikke lenger hva den var. Det er litt som vitsen med han som spør psykologen hvor mye klokka er, og psykologen svarer: «Hva vil du den skal være?»

Hva vil du at virkeligheten din skal være? Det er dét som er helt avgjørende for hva den blir

«Jeg synes det er ålreit med innvandrere

Bare de slutter med det og kan løfte landslaget vårt i fotball. Jeg er for miljøvern, bare det ikke blir for mye av det Jeg er helt sikker på at hvis de deprimerte tok seg litt sammen og begynte å jogge, så ville det gå bedre Og du må gjerne nevne det for de fattige i Afrika også»

Slik omtrent? Kjøp et selvbyggersett og skru sammen din egen virkelighet, en som blir som en levegg mot resten av verden Bare hold deg

berGeNSmaGaSINeTS

kÅSØr: Morten Lorentzen er erkebergenser, forfatter, dramatiker og låtskriver – blant annet for det satiriske radioprogrammet Hallo i uken (1989-2013) Han er også morgenkåsør på NRK P2s

Frokostradio FOTO: ØYVIN HEISER UTNE

Du tror, du føler og du synes Men du vet ikke lenger når Dagsrevyen begynner

▲uØNSkeT oG uTrYDNINGSTrueT: «I virkeligheten er ikke ulven farlig Den bare ser litt skummel ut Den tar bare sauer, og skulle den komme til å ta deg, er det fordi du alltid høres ut som en sau» skriver Bergensmagasinets kåsør FOTO: JAN HANCHEN MICHELSEN

inne med folk og TV-kanaler og politikere, som hele tiden gulper på det samme som deg, og livet ditt vil bli lettere enn helium

Men langt der ute bak alt vi kan få øye på streifer det en underlig skapning Den som vi kallte virkeligheten før. Den som var basert på kunnskap og viten Nå er den alene, uønsket og utrydningstruet Den ligner i grunnen litt på ulven n

SkIkulTur: Mange liker å gå på ski og til og med delta i renn uten å bry seg altfor mye om hvem som vinner eliterenn ILLUSTRASJONSFOTO: PETR NOVÁK/WIKIPEDIA

E R L Ø p E T K J Ø R T ?

lar det seg gjøre å redde langrenn i klimakrisens tid?

Det gåes, sprintes og kjøres mye på ski i Norge Spesielt i månedene desember til og med april Noen har enda lengre sesong – mesteparten av året leter de etter det hvite og kalde gullet.

Den største skidisiplinen internasjonalt er alpine øvelser Langrenn er også internasjonalt, men med (altfor) stor konsentrasjon og dominans av lille Norge Det er et problem Klimaendringer, lavere tilskueroppslutning, færre TV-seere, vanskeligere med sponsorer –alt dette fører langrennssporten ut i marginalitetens dystre landskap

Men ikke alt er like mørkt Det er ikke sånn at forholdet mellom eliten og massene er en til en Eliten påvirker og inspirerer masseskisport, men ikke totalt og ikke entydig. Heldigvis. Mange liker å gå på ski og til og med delta i renn uten å bry seg altfor mye om hvem som vinner eliterenn

Men over tid vil skikulturen være helt avhengig av rollemodeller for å få nye generasjoner inn i sporten Og da trengs det også internasjonal interesse på elitenivå Men det store spørsmålet er om løpet (!) er kjørt. Lar det seg gjøre å redde langrenn i klimakrisens tid?

Vi kan se på alpint hvor vi legger merke til at fjelldestinasjoner har større besøk om sommeren enn om vinteren Og til og med om vinteren nyter en del fjellets gleder uten å stå på ski.

Skisport er komplisert fordi man er avhengig av snø – i klimaendringenes tid Skisport blir marginalisert fordi den historisk og kulturelt betyr så mye i Norge Hvorfor er det et problem? Jo, fordi ressursbruken på elitenivå er formidabel og skaper forskjellig i konkurransevilkår.

Utlendingene har ikke smøreteam og penger i nærheten av oss Nå skal man la alle ski til alle land smøres likt – så får man se hva dette fører til Jada, det er et forsøksprosjekt Kanskje det hjelper litt

Det interessante nå for tiden er at norske utøvere gjør seg meget godt gjeldende i store og viktige idretter som friidrett, tennis, golf og

Skisport blir marginalisert fordi den historisk og kulturelt betyr så mye i Norge

fotball – og ikke minst i fotball, med oksen Braut Haaland og elegantieren Ødegård Jacob Ingebrigtsen og Victor Hovland, wow! Og til og med i ultra-competitive tennis gjør Caspar Ruud seg gjeldende.

I dette bildet blir langrenn dessverre en mindre sport og mer og mer for spesielt interesserte Men som sagt over: Skigleden består, folk liker gode turer i frisk natur Mestringsfølelsen i slitet synes å være en norsk kjerneverdi

Siden jeg idag kom hjem til regnvåte Bergen direkte fra Lillehammer og Birkebeinerrennet i sol og glede, må jeg tillate meg å si at skisporten har noe ekte, rotfestet og norsk i seg Uavhengig av elitesatsingen og den nærmest selvdestruktive norske dominansen

Der vi gikk bak i sporet over fjellet fra Rena til Lillehammer så vi ikke snurten av eliteøperne som var i mål lenge før oss Men det gjorde ingenting, vi trivdes likevel Som det heter på nynorsk: «We couldn't care less» n

Tekst: T h o r s t e i n S e l v i k

pÅ TAMpEN