Gourmet nr. 3 2023

Unngå tomme glass!

Har du skjenkebevilling? Vet du at du kan handle alkohol fra Servicegrossistene i hele landet?

Vi kan levere deg omtrent alt som er tilgjengelig i det norske markedet, både fra store merkevareleverandører og lokale produsenter. Du får alt på samme levering og faktura som øvrige varer.

Ønsker du å oppdatere drikkemenyen din?

- Ta kontakt med din lokale grossist!

Gourmet

#3 2023

Gourmet er Servicegrossistenes magasin om matglede, inspirasjon, bransjenytt og mattrender.

Gourmet utkommer 4 ganger p.a og distribueres til Servicegrossistenes kunder, samarbeidspartnere og leverandører.

REDAKTØR

Mads Christian N. Gribbestad mads@sg.no

I REDAKSJONEN

Kristin Aamotsmo, kristin@sg.no

Helene Ask Hunskaar, helene.h@sg.no

Suburbia Reklamebyrå. Design og produksjon

Servicegrossistene AS

Oppsett og layout

Suburbia Reklamebyrå, Helene Ask Hunskaar

Forsidefoto

Alva Thylén/Spire Studio

Magasinet er trykket på svanemerket trykkeri.

GOURMET RETT I POSTKASSEN!

Nå får de fleste av våre lesere

Gourmet levert rett i postkassen.

Vi håper med dette at enda flere kunder får glede av magasinet vårt med mattips, nyheter og inspirasjonssaker!

Om du ikke får magasinet, men

ønsker å motta det, ta kontakt med marked@sg.no.

Ønsker du ikke å motta magasinet, skriv til marked@sg.no, så fjerner vi deg fra distribusjonslisten.

Leder

Kjære leser, Endelig er det tid for en ny utgave av Gourmet!

Høsten er en tid for endring. Naturen kler seg i fargerike klær og gjestene har forlatt uteserveringen til fordel for varmen fra kjøkkenet. Sesongen bringer også med seg en overflod av ferske ingredienser, fra hardføre rotgrønnsaker til saftige epler, smakfull sopp og ferskt kjøtt. Vår misjon er å sørge for at du får mest mulig ut av høstens delikatesser. I denne utgaven har vi samlet høstinspirerte oppskrifter som spiller på norske råvarer.

Vi dykker også ned i de uendelige mulighetene som ligger i kantinedriften, en ofte oversett, men viktig del av manges mathverdag. Fra barnehager til sykehus og bedriftskantiner, disse stedene fôrer en betydelig del av befolkningen dag ut og dag inn. Vi har snakket med en av landets største kantineoperatører, Toma, for å gi deg en innsikt i hvordan de tilpasser seg høstsesongen, hva de serverer og hvordan de imøtekommer utfordringer som kostnadseffektivitet, ernæring og matsvinn.

– Vel bekomme, og god lesing!

Høstlig hilsen, Mads Christian N. Gribbestad Redaktør og markedssjef, Servicegrossistene

SERVICEGROSSISTENE AS

Lilleakerveien 10

0283 Oslo

Postadresse:

Pb. 504

1327 Lysaker

sg.no

L�A�E� F�I�S by Findus

DIGG & SMAKFULLT

Merkedager FOR

MATFOLK

28. september

Fårikålens Festdag (siste torsdag i september)

Verdens kaffedag

26. september: Den norske epledagen (siste tirsdag i september)

August September

31. august

Drammen mat- og drikkemesse

Arr.: Servicegrossisten Øst

Drammenshallen, Drammen

13. - 14. september

A la Carte

Arr.: Norske Kokkers Landsforening Bergen

Grieghallen, Bergen

19. september

Narvik mat- og drikkemesse

Arr.: Servicegrossisten Nord

Grand Royal, Narvik

21. september

Nordnorsk Storhusholdningsmesse

Arr.: Messeselskapet

Fløyahallen, Tromsø

4. oktober Nær Engros

storhusholdningsmesse

Arr.: Alle Nær Engros-avdelingene

Stiklestad Nasjonale Kultursenter og Hotell i Verdal

12. oktober Storhusholdningsmessa Mat og Drikke 2023

Arr.: Agder Grossisten

Sørlandet Travpark, Kristiansand

18. - 19. oktober

Østlandske storhusholdningsmesse

Arr.: Messeselskapet Vikingskipet på Hamar

1. oktober

Foto: matprat no

November Oktober

16 17 18 19 20 21 22

23 24 25 26 27 28 29

30 31 Smakens uke

Smakens u ke!

12

19 20 21 22 23 24 25

26 27 28 29 30

UKE 44 ER SMAKENS UKE

Smakens uke feires i en rekke europeiske land, og markeres ofte på skoler her til lands.

Klipp fra regjeringen.no: Smakens dag begynte i Frankrike i 1990, og ble til Smakens uke to år etter. Siden den gang har Frankrike markert denne begivenheten hvert år ved å holde kurs i samarbeid med kokker og andre fagfolk. I tillegg blir det servert spesialmenyer på flere restauranter landet rundt, og det er en rekke andre arrangementer i smakens tegn. Med årene har Smakens uke spredt seg til flere europeiske land, blant annet Storbritannia, Belgia og Danmark.

I Norge ble Smakens uke markert første gang i 2004, på initiativ fra den Franske ambassade og Det franske kultursenter. Siden 2006 har Landbruks- og matdepartementet stått bak Smakens uke. Målet er å fremme matglede og matkvalitet, og å bevisstgjøre oss de gode råvarene og den kulinariske arven vi har i vårt land.

Vi har følgende fem grunnsmaker: Søtt - Surt - Salt - Bittert og Umami.

1. oktober Verdens vegetardag

4. oktober Kanelbollens dag

24. oktober Lutefiskens dag (sammenfaller med FN-dagen)

31. oktober Halloween

Hva med å invitere til vinsmaking, eller teste ut noen nye ideer til menyen denne uka?

Profilen vår har fått en brush-up!

Servicegrossistene har blitt litt tydeligere og mer fargesterk. Du må kanskje også venne deg til at vi vil omtale oss selv som “SG” litt oftere enn før.

Legg også merke til det nye, friske designet på magasinet du holder i hendene, og de spreke fargene på nettsiden vår. I tiden fremover vil det bli stadig flere fargerike, fine SG-biler å se på veiene i hele landet.

Vi er selvfølgelig stolte av vår nye look, men innerst inne vi vil fortsatt være Servicegrossistene, akkurat slik du kjenner oss.

Servicegrossistene på skinner

Vår nye grossist i Narvik ligger plassert rett ved endestasjonen og godsterminalen på Ofotenbanen. I hele sommer har partier med varer gått med tog nordover. For oss er jernbanen effektiv å bruke for å frakte lagervarer over lengre strekninger, i tillegg i til at det selvfølgelig minsker utslippene. – Mulighetene er mange med tog!

Helelektrisk i Rogaland

Grossisten vår i Rogaland, D. Danielsen har skaffet seg en helt spesiell, helelektrisk lastebil, en splitter ny Scania P230. Dette er den første elektriske lastebilen med termo i Rogaland. Nå gleder vi oss til å få bilen på veien og virkelig få testet den i rogalandsk terreng.

– Et viktig steg for Servicegrossistene og for fremtiden!

Til venstre og under:

Ny profil blir godt synlig på biler, på digitale flater og gradvis mer på materiell fra grossistene våre i tiden fremover. (Illustrasjonsbilder)

F.v: Hovedeier i D. Danielsen, Terje Danielsen, daglig leder Eivind Storli og daglig leder for transportselkapet Svipp, Kenneth Stava.

TP ENGROS fyller 130 år!

Visste du at TP-Engros AS er en av Kristiansunds eldste selskaper som har vært i kontinuerlig drift? Bedriften ble omregistrert til aksjeselskap 1. januar 1987 og er den direkte fortsettelsen av Torstein Pedersen Engros, som ble etablert den 23. august 1893. I dag er grossisten et kjent og kjært navn i hele Møre og Romsdal.

Les mer om jubilanten på: sg.no/sg-more/informasjon/om-oss/historikk

VI MØTES VEL PÅ messe i høst?

Flere Servicegrossister arrangerer egne, lokale storhusholdningsmesser gjennom hele denne høsten.

Her kan du smake på leverandørenes nyheter og bestselgere og du får hilse på menneskene som jobber med mat i ditt nærmiljø. – Bli med og del messeopplevelsen sammen med oss!

Se oversikten på side 6, eller sjekk innom www.sg.no/event for oppdatert informasjon.

Sammen sprer vi matglede – i hele landet!

Bilder fra Umami, februar 2023

Rom for nye innovasjoner

Har du hørt om det nye innovasjonshuset til Q på Jæren? Bli med oss inn i Q-meierienes verden!

Klare for å ta Q til nye høyder. Fra venstre: Adm. direktør Kavli Norge/Q-sjef Kristine Aasheim og prosjektleder Camilla Baustad

En genial råvare: Ingen andre råvarer har samme kombinasjon av mineraler, proteiner og kalsium som melk!

Visste du at… … nesten 500.000 liter melk går gjennom anlegget på Jæren i døgnet.

denne typen utstyr vi må ha, og disse maskinene hadde vi ikke plass til i de gamle lokalene våre. Et automatisk høylager med kjølesceller er også i full drift i de nye lokalene. Det nye lageret sikrer rask nedkjøling og en jevn og høy kvalitet på de ferdige produktene.

Melk fra egne bønder 80 % av all melka får Q-meieriene levert fra egne melkebønder. Melka som bearbeides her på Jæren, hentes helt fra Lista i sør til Haugesund i nord.

Etter ti år med ombygging og organisering stod endelig det nye innovasjonshuset til Q-meieriene ferdig i mai i fjor. En hel fylkesvei ble flyttet for å gjøre plass til det nye meieriet, som skal gi oss en verden av spennende melkeinnovasjoner i fremtiden.

En kikk inn i det helligste Innenfor store, knallblå glassdører, møter Gourmets utsendte Q-sjef Kristine Aasheim og miljøansvarlig Camilla Baustad. Vi blir geleidet gjennom en lang gang og ser ned i det rene, store fabrikkområdet gjennom store vinduer. To etasjer er satt av til maskiner og utstyr som kun står for vedlikehold og rengjøring av resten av maskinparken. Melk er en skjør råvare, og det er en av matvaregruppene med de strengeste kontroller og hygienekrav. Camilla forteller av de faktisk bruker like lang tid på å vaske maskinene, som å drive selve produksjonen.

Ombygging for vekst – Omstruktureringen vi har gjort de siste årene var helt nødvendig, forteller Q-sjef Kristine. – Skal vi være konkurransedyktige på melk, er holdbarhet spesielt viktig. Da er det

Skaperglede i bedriftsgenene Skaperlyst, utfordrertrang og at det alltid finnes bedre måter å gjøre tingene på har røtter tilbake til Olav Kavli som skapte verdensinnovasjonen smørbar langtidsholdbar ost. Dette er verdier og kultur som gjenspeiler seg i merkevarene Kavli og spesielt Q-Meieriene. Olavs sønn Knut overtok driften av selskapet videre. Han fikk ingen barn selv, og bestemte seg for å etablere en allmennyttig stiftelse, det som i dag heter Kavlifondet. Dette er fortsatt selve eierskapsformen til selskapet.

Q-meieriene blir til I 1996 bestemte Stortinget at melkemonopolet skulle falle. På Jæren slo 7 bønder seg sammen og etablerte Jæren Gardsmeieri. Alle disse er fortsatt leverandører til Q-meieriene. Produksjonen startet i et lite husbankhus, som fortsatt ligger like ved dagens Q-meieri. Noe liknende skjedde i Gausdal: et nedlagt Tinemeieri ble omgjort til en selvstendig melkefabrikk, men det var vanskelig å få til lønnsomhet. Kavli hadde troen og tok over. I 2000 ble Q-meierienes nåværende driftsform en realitet.

Skyr i nordmenns hjerter

Q-meieriene innså tidlig at de måtte

– Uten de dyktige bøndene våre, hadde det ikke vært noen Q, sier Q-sjefen. – De leverer fantastisk kvalitet. Bøndene våre er jo utbrytere: De har tatt en personlig risiko, dem er vi superstolte av! Det er en utrolig fin og næringsrik råvare vi forvalter. Den har vi dyp respekt for hver eneste dag.

være litt annerledes. I begynnelsen testet de blant annet ut en yoghurt med markjordbær der andre produsenter brukte jordbær. Men produsenten ville lage noe som var relevant, ”noe annet” enn det kundene kjente fra før. Skyr-ideen tok form. Men Skyr er komplisert å produsere: 3 liter melk skal fitreres ned til 1 liter ferdig produkt. Begeret er dessuten smalt og vinglete nederst, men det står veldig godt i hyllen, og den traff en ekstrem protein- og kaloritrend da den kom ut. Skyr tok av, og en periode måtte Q-meieriene stanse kampanjer og TV-reklamer, for de hadde ikke kapasitet til å produsere nok. Skyr var kommet for å bli.

Uten de dyktige bøndene våre, hadde det ikke vært noen Q!

Q Innovasjonsmuseum: Ideer som ikke ble noen stor suksess, dekker en hel vegg. Finner du igjen noen gode kjenninger her?

Q har gjort yoghurt populært Emballasje har vært en viktig innovasjonsmåte for Q. Produsenten var først ute med skrukorker på norske melkeprodukter, og de var også først ute med yoghurt på pose:

– Her har vi tatt risikoen, og konkurrentene har kommet etter, mener Kristine. – Det vi kanskje er aller mest stolt av er at blant annet totalkategorien yoghurt har vokst i markedet generelt, mye takket være vår innovasjonsinnsats. I tillegg til emballasjen har vi truffet godt på smak og konsistens. Yoghurten med vanilje og 30 % mindre sukker, for eksempel; den har vi nailet!

Superfabrikken i Gausdal

Q-Meierienes to-meieristruktur utnytter hverandre for å kunne levere den rollen vi har som innovativ aktør. På det mindre anlegget i Gausdal er veien kort fra idé til ferdig produkt. Her kan nye ideer testes ut. Det 100 år gamle meieriet er fortsatt effektivt: I et 100 kvadratmeter stort rom i fabrikken lages faktisk 37 % av all rømmen som produseres i hele Norge! Og selv om anlegget på Jæren nå er kraftig oppgradert, er produsenten fortsatt liten og sårbar: Står maskinen på Gausdal, kan ikke nødvendigvis det samme produktet produseres på Jæren.

Annerledes-bedriften

En matprodusent eid av et veldedighetsfond? Smak litt på den.

– Vi ønsker også å si dette høyt, sier Kristine. – Hvis du som kunde velger våre produkter, kan du også være med på å gi andre en bedre hverdag. Det gir oss også mulighet til å dele ut priser til hjertesaker vi har tro på. Det gir også en stolthet blant oss ansatte: Alle får være med å nominere en mottaker, og utdelingen skjer her på anlegget. Det er kjempekjekt å kunne si at vi hver dag går på jobb for å gi andre en bedre hverdag!

Skrytevegg med fadeser

I den lange besøksgangen i fabrikken er en hel, stor vegg viet med innovasjoner som ikke ble noen suksess.

– Når du skal bygge opp en innovasjonskultur, må du også tørre å vise frem feilene underveis, understreker Q-sjefen. – Det er veldig mye læring her. Noe handler om smak, noe om posisjonering, og noen produkter har vi kanskje vært for tidlig ute med. Vi har fått priser for flere av innovasjonene våre, men alt har likevel ikke slått like godt an i markedet.

En proppfull idébank

– Snjo, for eksempel, var et fantastisk godt og smakfullt produkt, men ingen skjønte hva det var. Colamelk var det ikke mange som turde å smake. Skyr-is var en god idé, men den smeltet ikke så lett, og ble ingen suksess.

Mestere på rømme! Innovasjon og nytenking er Q-meierienes spesialitet. Visste du for eksempel at når Q-meieriene lager rømme, syrnes den i pakningen? Rømmen får en litt annen konsistens og produktet «står» mye finere i begeret.

– Men det er faktisk kjekt å ha noen feilskjær i banken, også, sier Camilla. – Om det kommer inn en ny idé, kan vi tenke: «Ja, dette hadde vi jo en resept på en gang, den kan vi kanskje gjøre noe mer ut av». Skyr Drikke, for eksempel, et resultat av dette. Denne gang ikke som et ‘on the go’-produkt, men i literspakning.

Kristines nummer på kartongen

Hvis du lurte: Ja, det er Q-sjef Kristines private mobilnummer som står trykket på kartongene.

– Du kan bare prøve! – Og det er det mange som gjør, spesielt i helgene, ler hun. – Mange sender hyggelige meldinger, og det er også folk som sier ifra. Er det kommafeil i emballasjeteksten eller en feil i fasiten på kartongquizen? – Da kan du være sikker på at jeg får høre det!

Q Klimamelk er rett rundt hjørnet Camilla forteller:

– Vi har satt oss et mål om å bli klimapositive innen 2030. Frem til nå har vi hatt mest fokus på emballasje, matsvinn og energiforbruket. Nå er det råvareleddet vi skal konsentrere oss om. Her kan vi som produsent virkelig bidra til å gjøre en forskjell!

– Geir, som er leder for bøndene våre, sa allerede i 2018: «Det skulle vært mulig å putte noe i fôret som gjør at vi får redusert metanutslippet» Vi laget en strategiplan, men kom ikke i gang med dette før en fôrleverandør kom til oss i fjor: Et nytt fôrtilskudd som det er blitt forsket på i over 10 år, på over 4 kontinenter, kan bidra til å redusere CO2-utslippet fra kyr med hele 25 %. I januar ble fôret godkjent for bruk i Norge. «Flott!», tenkte vi, «La oss

Smarte mersalgsprodukter fra Q:

• Q Sjokomelk uten sukker

Som restitusjonsdrikk eller til å ta med seg i farta. Sjokolademelk som produktgruppe har hatt en voldsom vekst, skal vi tro produsenten.

• Skyr

Tilby gjerne gjestene din et par smaker som ikke finnes «overalt» ellers.

• Småposer med Skyr

Et populært ”on the go”-produkt for barnefamilier.

Hvorfor er Skyr så proteinrik?

«Her gjør vi en opp-konsentrasjon», forklarer Kristine. «Vi bruker 3 liter melk for å lage 1 liter Skyr. Melken går igjennom mye filtrering for å få det gode, naturlige produktet.»

komme i gang!» 3 av våre bønder i Gausdal kastet seg med, og sammen med fôrprodusenten har vi utviklet en ny fôrtype med dette nye tilskuddet. Siste uke i juni startet vi med full produksjonstest, og allerede i september blir det nye produktet å finne i sortimentet vårt: Q Klimamelk, i produktet Ekstra lettmelk med D-vitamin. Vi i Q-meieriene liker å utfordre på tempoet i industrien, men vi gjør det ikke alltid helt enkelt for oss selv: Nå må vi hente denne spesialmelken fra de 3 produsentene for seg, og vi må sikre hele varestrømmen hele veien. Gulroten vår er at all melken vår på sikt skal bli klimavennlig. Dette er utrolig spennende å være med på, men uten våre egne, dedikerte bønder hadde vi ikke fått dette til!

En syrnet fremtid

Snart er det nye prosessanlegget med syrningstanker for yoghurt, crème fraîche og Kefir i gang for fullt. Dette har ikke Q-meieriene kunnet produsere på Jæren før nå. En ny posemaskin er også på vei:

– Snart vil du som storkjøkkenkunde få yoghurten din herfra, sier Kristine.

– Laget på norsk kvalitetsmelk, i bedre emballasje, med 30 % mindre sukker og mer smakstilpasset den norske ganen. SG

Yoghurt på pose: – En lynprosess Tidligere Q-sjef, Bent Myrdahl, gikk ut med ideen i april i 2015. Produktet ble lansert i september samme år, og meieriet fikk «ja» til maskinen i oktober. Tre konsepter skulle inn på én linje. Dette hadde selv ikke maskinprodusenten vært med på før.

Vi i Q-meieriene liker å utfordre på tempoet i industrien, men vi gjør det ikke alltid helt enkelt for oss selv!

Q-tips til kokken:

Utfordrende steaming-melk?

Har du opplevd at Q-melka kan være vanskelig å steame? – Vi er på saken, sier Camilla. – Her på Jæren kjører vi steame-tester av melka hver eneste dag og prøver å komme til bunns i årsaken. Det rare er at melken fra Gausdal ikke har det samme problemet. Vi har lenge hatt faste leveranser til store kaffekjeder som er veldig fornøyde med melken vår, så her kan vi lage egne avtaler hvis du som kunde ønsker en stabil steamemelk. – Dette løser vi!

Tore Gilje Jacobsen, Key Account Manager Kavli/Q-Meierienes Foodserviceansvarlige, hjelper deg med storhusholdningssaker.

Matsvinn-helten Q

Visste du at…

… du får de vanlige variantene av Q-melk og Q-juice i BIB? – I fine Q-dispensere.

Og: Nå får du også d-pak på både 1-literskartonger og 1,75-literskartonger fra Q.

– Vi ble utfordret i matsvinn på direkten på TV2 av Mette Nygård Havre fra @spisoppmaten. Dette førte blant annet til vår nye tekst på stempelet «Best før, men ikke dårlig etter», en årlig matredderdag, utdeling av matredderpris og økt holdbarheten på egne produkter. – Å dele ut matredderprisen er utrolig inspirerende og gøy», sier Q-sjefen, –Det er så mange som er så flinke, og vi får mye verdifull læring tilbake.

Kjenner du en matredder?

– Send oss ditt tips!

Har du som er kokk en god idé?

En ny smak? En enklere emballasje?

Fløte på 1,75-kartong? Eller har du en brukssituasjon du vil løse?

Send en melding, – alle ideer blir hørt!

Kristine Aasheim, tlf.: 977 17 689

Mildere klimaavtrykk på menyen? Med Q Klimamelk som blir lansert i høst, får du en snillere sluttsum på CO2-regnskapet.

gryteHøst er tid

Tradisjonen tro serverer vi fårikål og vilt – men hva med en smakfull vri?

Foto: matprat.no

Kikker vi på norsk matkultur finner vi et par «ikoner» med dyp forankring i historien: Fårikål og viltkjøtt er begge sterke representanter av smakfull tradisjon – og perfekt festmat til mange. I tillegg er de også uttrykk for vår forbindelse til naturen og vår evne til å høste det den gir oss.

Nye, smakfulle stier

I dag eksperimenterer kokker og matentusiaster med både fårikål og viltkjøtt for en litt mer moderne variant. Da kombineres tradisjonelle elementer med trekk fra hele verden for å lage nye, spennende retter. Rådyr har en mer særpreget viltsmak, som på mange måter kan minne om lammekjøtt. I mange oppskrifter med lam kan man også bruke rådyr, særlig oppskrifter med rene, nordiske smaker.

Variasjon av kjøtt:

Utforsk ulike typer kjøtt som kan erstatte eller kombineres med sauekjøttet i fårikål. Prøv viltkjøtt som elg, hjort eller reinsdyr for å skape en mer raffinert og eksklusiv smaksopplevelse.

Smaksforsterkere:

Tilsett ingredienser som soyasaus, balsamicoeddik eller sitronsaft for en ny smaksdimensjon. Disse smaksforsterkerne kan bidra til å balansere smakene og gi retten et friskt og spennende preg.

Med chili, hvitløk, ingefær og koriander kan man enkelt piffe opp tradisjonsmat. Lag en asiatisk fårikålvariant med masse smak! Fremgangsmetoden er den samme: Kjøtt og kål lagvis, med deilige kryddere innimellom.

Fårikål med futt!

Grønnsaker:

For å tilføre litt farge kan man legge til ekstra grønnsaker. Prøv gjerne å inkludere rotgrønnsaker som gulrøtter, sellerirot eller persillerot for å gi fårikålen ekstra sødme og tekstur.

Presentasjon:

Tenk på måten retten presenteres og serveres. Legg viltkjøttet eller fårikålen på en seng av fargerike salatblader eller server den i individuelle porsjoner for en mer moderne presentasjon. Man kan også eksperimentere med å legge til spiselige blomster eller urter som pynt for å gi retten et estetisk løft.

Krydder og urter:

Tilsett ekstra krydder og urter for å gi en ekstra smaksdimensjon. Ingefær, koriander, stjerneanis eller rosmarin tilfører en ny vri til retten.

De aller beste råvarene:

For å skape den autentiske smaken er det viktig å ha de beste råvarene, som mørt kjøtt og friske grønnsaker, samt de perfekte krydderne. Dette kan du stole på at Servicegrossistene leverer. Vi tilbyr et bredt utvalg av både ferske, importerte og frosne varer som vil sikre at du har alt du trenger for å lage en førsteklasses høstsesong.

gryteHøst er tid

Slik lager du en god gryterett

• Skjær beinfritt kjøtt i terninger (ca. 3 x 3 cm). Hel kylling kan deles i åtte serveringsstykker.

• Stek kjøttet i små porsjoner og få en fin stekeskorpe.

• Ha det over i kraft, buljong eller saus. La det trekke i 10-30 minutter for å bli mørt. Tiden avhenger av hvor mørt kjøttet er og størrelsen på terningene.

• Tilsett grønnsaker mot slutten av trekketiden.

• Jevn retten med hvetemel eller maizena.

Varmende elgsuppe

Varier mellom ulike typer grønnsaker i denne suppen. Har dere med ”sesongens gulrøtter”, så informer om det! Det er detaljer som gir en indikasjon på hvor viktig det er for dere å tilby ferske, lokale råvarer og å inkludere sesongens smaker i rettene.

Til 8 personer

• 1,2 kg grytekjøtt av elg

• 2 l vann

• 4 kjøttbuljongterninger

• 4 skiver kålrot

• 1 sellerirot

• 4 gulrøtter

• 8 poteter

• 1 purre

• 8 ss hakket, frisk kruspersille

• 1 ts pepper

Del grytekjøttet i biter, ca. 3 x 3 cm og legg det i en gryte. Tilsett vann og buljongterninger og kok opp. Skum av og la det trekke i ca. 20 minutter. Del kålrot, gulrot, selleri og potet i biter, ca. 2 x 2 cm, og purre i ringer. Ha det i gryta og kok i 10 minutter til grønnsakene er møre. Smak til med pepper og salt og ha i hakket persille ved servering. Server gjerne flatbrød til.

Noen gode klassikere:

Biff Stroganoff, Boeuf Bourguignon, Osso Bucco, Gulasj og Coq au vin.

Foto og oppskrifter: matprat.no

Afrikansk lammegryte

Ønsker du å spice opp den tradisjonelle gryteretten? Her er en nydelig variant med eksotiske krydder som smaker ekstra godt en kjølig høstdag.

Til 8 personer

• 2 kg grytekjøtt av lam med bein

• 2 bokser hermetiske kikerter

• 4 auberginer

• 3 ts salt

• 2 ts pepper

• 4 bokser hermetiske tomater

• 2 ss korianderfrø

• 1 ts spisskummenfrø

• 4 ts revet muskatnøtt

• 6 ss nøytral olje

• 6 stk. rød chili finhakket

• 4 ss revet frisk ingefær

• 4 båter hvitløk

• 2 ss eddik, 7 %

• 4 ss hakket bladpersille

• 2 ss hakket frisk koriander

Knus korianderfrø og spisskummenfrø i en morter. Tilsett salt og muskat og gni krydderblandingen godt inn i kjøttet. Brun kjøttet gyllent i olje. Del auberginene i terninger og stek sammen med kjøttet i 2 minutter under omrøring. Tilsett ingefær og chili og la alt steke i 2 minutter før du har i hvitløk, eddik og tomater. Demp varmen og la gryta trekke i ca. 1 time ved kokepunktet. Tilsett kikerter og la retten trekke i ca. 5 minutter. Smak til med salt og pepper. Dryss over persille og koriander til slutt. Server med couscous eller ris.

Kyllingspesialisten lanserer nå en helt unik kyllingvinge - Lollipop Wing.

Skann QR-koden for å se nyheter og oppskrifter

Rotgrønnsaker

Navn Opprinnelse Utseende Råkost Bake i ovn

Gulrot (Daucus Carota)

Persillerot (Petroselinum crispum var. radicosu)

Pastinakk (Pastinaca sativa)

Pepperrot (Armoracia rusticana)

Jordskokk (Helianthus tuberosus)

Kålrot / kålrabi (Brassica napus rapifera)

Sellerirot / knollselleri (Apium graveolens)

Havrerot (Tragopogon porrifolius)

Nepe (Brassica rapa ssp. rapa)

Rødbete (Beta vulgaris rubra)

Gulbete / Hvitbete (Beta vulgaris)

Chioggia/ Polkabete (Beta vulgaris)

Reddik (Raphanus sativus var. Sativus)

Svartrot/ Skorsonnerot (Scorzonera hispanica)

Gammel kulturplante fra sentral-Asia.

Kom fra Middelhavsområdet til Norge på 1600-tallet.

Gammel kulturplante fra Middelhavsområdet. Har vært i bruk fra romertiden.

«Nordens pepper». Har vært brukt i Norge siden 1500-tallet.

Kulturplante fra Nord-Amerika. Kom til Norden på 1600-tallet.

I slekt med kål, oppstod i Sverige på 1500-tallet. Brukt som dyrefôr og mat.

Gammel kulturplante fra Middelhavsområdet. Annen plante enn stangselleri.

Kommer fra Spania. Nær slektning av norske geitskjegg, likner svartrot.

Dyrket i Norge siden 1200-tallet. Dyrkes også som dyrefôr (turnips).

Kulturplante fra Europa.

Originalt var gulrot gul, hvit eller lilla. Først på 1800-tallet ble det populært å dyrke de oransje gulrøttene vi kjenner best.

Hvit rot med lysebrune striper som ligner på en pastinakk, men er litt mindre.

Den er av utseende svært lik gulrot og persillerot med sin klumpete og avlange form, men er gjerne noe større.

Pepperrot kan i utseende minne om en langstrakt pastinakk. Den er hvit i skallet med enkelte lysebrune flekker

Runde knoller som likner på en krysning mellom poteter og ingefær; litt lysere og tynnere i skallet enn poteten.

Fasongen er rund kan variere fra under 1 kilo til på 3-4 kilo i størrelse. Fruktkjøttet er hardt og fast med en lys gul farge.

En lysebrun, rund og knudret rotknoll, ofte et ‘hårete’ rotsystem i overflaten.

Lange, fingertykke, lysebrune røtter, ofte med et hårete, ‘skjeggete’ rotsystem rundt.

Hvit, rund rotfrukt på 8 - 10 cm i diameter. formen kan være rund, oval eller avlang.

Rødbete kan være flatrunde, runde, ovale eller sylindriske. De runde er de vanligste i Norge. Yngre rødbeter har gjerne mer fiolett farge enn de eldre.

Kulturplante fra Europa. Runde med gult eller hvitt fruktkjøtt inni.

Varianter av forskjellige beter. Kulturplante fra Europa.

Gammel kulturplante, opprinnelig fra Kina.

Kom fra Spania. Dyrket i Norge siden 1600-tallet, men ikke i dag.

Særegent, stripete mønster i fruktkjøttet, minner om mønsteret i polkagrisen.

Det finnes mange varianter av reddik, den mest vanlige her i Norge er den kulerunde og røde sommerredikken.

Den kan bli mellom 20 - 30 cm lang og skallet er mørk brunt eller svart. Fruktkjøttet er hvitt med en gulhvit melkesaft.

Kokt i biter Kokt +most Smakstils. Smak / kjennetegn / Bruksområde

Smaker godt i råkost, salater og i kokt eller bakt tilstand, og i kombinasjon med andre rotgrønnsaker. – Men har du prøvd gulrot i smoothie, kake, suppe eller i marmelade?

Sterkere smak enn bladpersille, kan minne om sellerirot. Hiv den i supper og gryter, smørdampet eller bakt som tilbehør til kjøttretter. Revet er den god som råkost sammen med eple og som smakssetter i wok. Prøv å bruke gresset i supper og gryter.

Sterkere smak enn bladpersille, kan minne om sellerirot. Hiv den i supper og gryter, smørdampet eller bakt som tilbehør til kjøttretter. Revet er den god som råkost sammen med eple og som smakssetter i wok. Prøv å bruke gresset i supper og gryter.

Meget sterk smak. Må skrelles før bruk. Riv, høvle eller kutt i små biter. Pepperrot krydrer sauser og dressinger, salater og supper. Fin på smørbrød, tartar, dampede grønnsaker eller karbonade. Pepperrotsaus er spesielt god til fiskeretter.

Søtlig og nøtteaktig. Kan minne om en blanding av trøffel og artiskokk. Ca. samme bruksområder som poteten, men mindre stivelse. Bak, kok, damp, grill, ovnsbak og mos! Passer godt til fisk eller kjøtt: Puré, smørdampet eller fløtegratinert. Jordskokk er spesielt fin for diabetikere.

Nordens appelsin! Meget rik på C-vitaminer. Passer til kjøtt og fisk. Kan kokes, stappes, strimles rå til wok, i pai eller som skiver gratinert i ovn. Kan også rives og serveres naturell som råkost, til bruk i salat eller skåret i staver som snacks til dipp.

Mye brukt som suppegrønnsak med sin skarpe, søtlige smak. Stekt eller kokt er den ypperlig til fisk og kjøtt. Utmerket i rotmos. Revet sellerirot passer fint til wok. Bladene kan også brukes i salat.

Minner om asparges, pastinakk eller artiskokk – og østers. Kjempegod i supper, gratenger og i stuinger. I skiver kan den glaseres. Roten kan hølves til «høvelspon» med potetskreller og stekes i stekepanna eller i frityr. Unge blader har en pikant smak som kan minne om sikori.

Smaker som en blanding av reddik og kålrabi. Blir skarpere i smak med alderen. Skal skrelles før bruk. Riv den, bruk i råkost eller salat. Kok i skiver i lettsaltet vann, server med smør eller bruk den som tilbehør til kjøtt. Nepe kan også stues, gratineres, inngå i gryter, wok eller supper.

Super antioksidantkilde, men bør ikke gis til barn under 6 mnd. pga. høyt nitratinnhold. Kok den med skall. La bladfestet sitte på for å unngå at saften renner ut i kokevannet. Etterpå fjernes skallet og bladfestet. Server varm, eller kald i salat. Gjerne bland den i kjøttdeig til Biff Lindstrøm. Godt egnet til sylting, brukes mye til silderetter. Riv den til råkost, bak i ovn, ha i suppe, mariner eller lag chips.

Mildere og søtere smak enn rødbeter. Farger annen mat gul, og egner seg spesielt godt i supper. Lekker i salater eler i rotmos.

Mildere og søtere enn rødbeten, noe jordsmak som rå. Koker du den?

Tilsett 1-2 teskjeer sitronsaft eller eddik for å bevare fargen bedre.

Kjempefin rå, revet eller kuttet i skiver i salater/smørbrød. Bak dem som poteten i ovnen. Blir flotte på tallerkenen som chips!

Takket være sennepsoljen, har den en spiss, pepperaktig smak. Reddik vaskes først i kaldt vann. De kan deretter spises naturell hele, i skiver eller kuttet til salat. Flotte i salater, pynter opp som pålegg. Eksepsjonell til ost. Har koketid på 10-15 min., serveres til kjøtt og fisk.

Mild og god, minner om asparges. Forhindre at den blir brun ved å legge den i vann etter skrelling. Kan ikke spises rå, men kan dampes eller has i smørsaus, som hollandaise. Flott gratinert, eller i supper og gryter. Gir fin smak i pureer.

Kilder: storenorske.no, frukt.no, matmerk.no

Når du bestiller Fantastisk Fersk, får du det aller beste. Fantastisk Fersk er ikke bare et merke, det er en filosofi – en forpliktelse til å tilby det beste av det beste til kundene. For Servicegrossistene er Fantastisk Fersk et symbol på ekspertise og kvalitet. Når du ser Fantastisk Fersk-logoen, kan du være sikker på at du velger produkter som har gjennomgått strenge kvalitetskontroller og er av uovertruffen standard.

Fantastisk Fersk er Servicegrossistenes egen merkevare for frukt og grønt.

GJENOPPDAGER

lunsjgleden

Til personalrestauranten Kontrazten kommer selv de som foretrekker hjemmekontor.

Midt i hjertet av Kvadraturen, Oslos eldste bydel, finner man Kontrazten. Personalrestauranten, drevet av Toma, byr på moderne eleganse innsvøpt i historisk sjarm.

Her er det bespisning fra 11:00, og site manager Malin Karlsen og hennes team står parat for å skape dagens høydepunkt for drøyt 130 sultne gjester:

– Mange sier at de er så glade i maten her at de kommer på jobb kun for å få lunsjen. Hjemmekontor er jo en trend, men de kommer inn til oss, de spiser, og så sitter de på kontoret ut dagen. Og det er vi veldig glad for å høre, forteller hun.

«Rest-aranta»

For Kontrazten har god planlegging vært nøkkelen til mindre matsvinn, ifølge site manageren:

– Toma har sine forslag, men vi får egentlig velge og vrake som vi vil og setter opp menyen selv, uke for uke. Blant annet har vi kylling på mandager, og på tirsdager har vi svin. Da kan vi bruke kylling som ikke ble servert, til dagens suppe eller en deilig dagens salat.

– Og serverer vi for eksempel Tikka Masala på mandag, legger vi ikke all kyllingen i gryten med én gang – vi gjør det heller litt underveis etter hvor mange gjester vi ser kommer. Den preppede kyllingen kan da brukes i en salat neste dag, bare for å være sikker på at det ikke blir svinn.

Hjemmekontor er jo en trend, men de kommer inn til oss, de spiser, og så sitter de på kontoret ut dagen.

Foto: Alva Thylén / Spire Studio

Site manager Malin Karlsen og kokkene Chanpeng S. Ericsson og Patrick Macca er stolte av personalrestauranten i det nye kontorbygget Kontrazten.

Malin Karlsen, Site Manager, Kontrazten

For Kontrazten har god planlegging vært nøkkelen til mindre matsvinn.

Vi bruker alt, til og med skallet på grønnsakene. Vi gjør dem krispe i ovnen, salter, og har det ved siden av suppe. Det blir som snacks.

Blir trolig 600 gjester Igjen er det spennende tider i vente. Clemens Eiendom skal fortsette med oppgraderinger i Fred. Olsen gate 1 og Rådhusgata 1-3, og en sammenslåing av et nytt kontorbygg er i gang.

Da blir det naturligvis enda flere sitteplasser i personalrestauranten, og kanskje kommer det til og med inn en kaffebar:

– Det gleder vi oss masse til. Når vi slår oss sammen blir vi jo mye større, og da kan vi komme opp i 600 bespisende. Så det blir en drøm, stråler Malin. SG

Malin Karlsen forteller at de serverer masse thailignende mat fordi kjøkkensjef Chanpeng S. Ericsson er fra Thailand. Selv fikk hun nylig trumfet igjennom tacofredag, til stor glede for gjestene.

Gjestene kan sjekke menyen, komme med ønsker og gi tilbakemeldinger i en egen app, men Malin forteller at de får det meste av skryten face to face.

OSLOS MEST KONTRASTFYLTE KONTORBYGG

• Kontrazten er omringet av både Oslos historie og alle sentrumsfasiliteter. Restauranter, kaféer, butikker og spennende kulturtilbud finnes rundt hver sving. Likevel er det kompleksets egen personalrestaurant som frister de nyinnflyttede leietakerne mest.

• Kontrazten er et stort prosjekt som skal forene to svært forskjellige kontorbygg ved inngangen til Kvadraturen. Det ene bygget ble oppført i 1890 og er nå blitt modernisert og ferdigstilt. Det andre er et nyere bygg på 10.700 kvadratmeter. Dette vil også gjennomgå en totalrenovering og bli innflytningsklart i 2027. Første etasje åpnes mellom byggene,og den populære personalsrestauranten vil bli stamsted for 600 personer.

– A lle kontorene er fine og flotte, men se den kantinen!

I Toma fokuseres det på å skape gjesteopplevelser som overgår tradisjonell lunsjservering.

Foto: Alva Thylén / Spire Studio

Toma driver kantiner over hele Norge, og Magne Hauge som leder av fagavdelingen for mat og drikke, er en erfaren nestor innenfor kantinedrift. Han står i spissen når det utvikles nye konsepter, menyer og varmretter.

Selv begynte Magne som lærling i Statoils kantiner i Stavanger. Det var en av datidens flotteste kantiner. Der kokte de kraft, benet ut dyr og gjorde alt fra A til Å.

Stor utvikling

– Nå er kantiner blitt et innsalgsargument for gårdeiere. Om du skal ha nye leietakere, er det dette som gjelder: «Alle kontorer er fine og flotte, men se den kantinen!» Dessuten har det skjedd store endringer i tilleggstjenestene. Nå tilbyr vi frokost, overtidsmat og mat man kan ta med hjem. Og så må vi heller ikke glemme den berømte to-knekken,

forteller han: – Når blodsukkeret må opp, har vi noe å by på. Yoghurt med hjemmelaget granola, for eksempel.

I tillegg har næringsinnholdet endret seg drastisk:

– Den gangen i Statoils kantiner serverte vi middagsmat; raspeballer, koteletter og entrecôte. Nå serveres det lettere lunsjretter, og vi har et mye større fokus på sunnhet. I salatbaren kan du forsyne deg og få et komplett måltid med alle næringsstoffene du trenger og

samtidig bli mett. Og maten plasseres gjerne strategisk. Det første folk ser er det vi ønsker at de skal forsyne seg mest av. Sånt synes vi i vår fagavdeling det er kjempegøy å jobbe med, sier avdelingslederen.

Dialog med kokkene

– Hva motiverer dere til fornyelse?

– Vi er hele tiden i dialog med kokkene våre for å sjekke hva som fungerer for dem og hva de har lyst til å prøve, sier han.

For å holde seg oppdatert på nye trender, er det gjerne restaurantbransjen de ser til: – Det er der vi henter inspirasjon til fornyelse. Ikke alt er gjennomførbart i en kantine, selvfølgelig, og det tar gjerne litt tid før ting blir mainstream og «spiselig» for den vanlige lunsjspiser, forteller Magne.

Nå tilbyr vi frokost, overtidsmat og mat man kan ta med hjem.

Sirkulær tilnærming

– Hvis vi ser fem år fremover, hva har skjedd innen ditt fagområde da?

– Vi kommer til å ha en enda kraftigere sirkulær tilnærming. Vi har selvfølgelig allerede fokus på matsvinn, men vi kommer også til å se at alt svinn blir kompostert, at du har et sted i nærheten av bygget, hvor du bruker komposten og dyrker egne grønnsaker. Dette bærekraftsfokuset vil vi i enda større grad ta med oss inn til gjesten, slik at det smitter, påpeker han.

– Og hva kommer dere til å servere om fem år?

– Mer grønt! Vi får en naturlig dreining bort fra storfekjøtt og mer mot fullverdige grønne retter, som verken inneholder kjøtt eller erstatningsprotein.

Raske tilbakemeldinger

Magne er opptatt av dynamikken, kvalitetshevingen og innovasjonen som oppstår når man tilrettelegger for en kontinuerlig feedback-loop fra gjestene. Dette har Toma ordnet ved at samtlige gjester av Tomas kantiner har tilgang til en app hvor de kan se dagens meny og gi tilbakemeldinger på dagens kantinebesøk.

– Er folk fornøyde, legger de inn: «Supergod fiskegryte i dag», og er de misfornøyde, sier de fra om det også. Da har vi muligheten til å gjøre korrigeringer umiddelbart. «Dagens meny» er gulroten. Den sørger for at gjestene bruker appen, og tilbakemeldings-funksjonen blir en ekstra gevinst, sier Magne.

Overrask gjestene Magne er opptatt av at man tilbyr et komplett tilbud til gjestene og møter de forventningene de har, men han er også opptatt av at man må overraske:

– Det handler om å skape gode opplevelser, gjerne om å tilby noe ut over den vanlige serveringen, for eksempel en morgen å stå i inngangspartiet og dele ut blåbærshot. I noen av de nyeste kantinene våre jobber kokkene på en kjøkkenøy midt i lokalet. En utadvendt og tilgjengelig kokk, som synes det er moro å snakke med gjestene, det skaper god stemning. SG

TIPS TIL NYE KANTINEKOKKER

Vi ba Hauge om råd til en nyansatt kokk. Hva er nøkkelen til suksess?

1

Planlegg i god tid

Bestill råvarer i god tid i forkant. Ha en plan med menyen, som er slik at du kan bruke opp rester. Vær i forkant. Planlegg menyen minst en uke i forveien. Det vil alltid oppstå uforutsette ting, men har du en god plan, vil du kunne håndtere sykdom eller en uforutsett bestilling på en mye bedre måte.

2

Bruk bestillingsportalen

Da får du tilgang til de varene du skal kjøpe og de varene som Servicegrossistene faktisk har på lager. Skal du hente ut varetellinger, gjøres det i innkjøpsportalen, og har du kjøpt varene via innkjøpsportalen, kan du enkelt bare kopiere ordrene rett inn.

3

Til venstre Kontrazten: Kokkene er selve hjertet i moderne kantiner. De bringer både kreativitet og kulinarisk ekspertise til bordet.

Under Et Toma-team: (F.v.) Kristian Bølgen, fagsjef mat og drikke; Øystein Berntsen, bærekraftsansvarlig og Magne Hauge, leder for fagavdelingen mat og drikke.

Smil og vær imøtekommende Kundene forventer at vi er smilende og imøtekommende. Samtidig er det alltid mye kjekkere å snakke med folk som er smilende og imøtekommende. Uansett om du har noe positivt eller negativt å komme med, håndterer du alt mye lettere da.

• Etablert i 1978 av Tore Monsen i Bergen. Er i dag fortsatt heleid av familien Monsen.

• Tomagruppen er en av de største facility management-leverandørene i Norge og Danmark.

• Ca. 4.500 medarbeidere innen renhold, kantine/personalrestaurant, kontortjenester, vakthold, eiendomsdrift, forpleining og facility management

• Omsetter i dag for ca. 2 milliarder norske kroner.

• I 2021 inngikk Tomagruppen og Servicegrossistene samarbeid om levering av mat- og drikkevarer til 200 lokasjoner i hele landet.

Samtlige gjester av Tomas kantiner har tilgang til en app hvor de kan se dagens meny og gi tilbakemeldinger på dagens kantinebesøk.

FAKTA OM TOMA

PUSSE OPP FOR 30.000?

Interiørarkitektens tips

– Det er kombinasjonen av velsmakende mat og god design som skaper suksess, sier Trond Ramsøskar. Bli med oss når vi finner ut hvordan du kan oppnå begge deler – uten at det koster skjorta.

Maten er allerede god – men hva kan du gjøre for å få interiøret til å matche serveringstilbudet? Vi ringte Trond Ramsøskar, eier av Monn Interiørarkitekter. Ikke alle har budsjetter til å bruke interiørarkitekter, tenke konseptuelt og pusse opp fra bunnen av. Hva gjør man da?

Kantine

– Så flytter vi oss til en kjedelig kantine, budsjettet er det samme.

– Altså, den største feilen folk gjør med kantiner er at de spør for mange om råd. – Og da blir svaret alltid hvitt?

MONN ARKITEKTER

• Interiørarkitektkontor startet av Trond Ramsøskar.

• Base i Karl Johans gate 16 i Oslo. 25 ansatte.

• Monn arbeider med flere sektorer: Restauranter og underholdning, hotell- og kjøpesentre, boligutvikling, helse- og omsorg og kontor- og arbeidsplasser.

Bruk sterke farger på noen av møblene, sånn at folk føler at de faktisk er i kantina og ikke på kontorplassen.

– La oss si at vi har 30.000 kroner og skal skape stemning på en traust veikro? – Med begrensede midler må du fokusere på overflatene. Ofte er for sterk belysning et problem. Jeg ville begynt med å koble ut noen av taklampene midt i lokalet –for å få lyset ut mot veggene. Deretter ville jeg plassert noen enkle bordlamper i midten av kroa – da får du med en gang en mye bedre stemning.

Vegger, stoler og bordplater Det neste steget kan være å se på veggene. Gå for en mørkere nyanse. Da blir atmosfæren koseligere. Husk at det er like billig å male blått som hvitt.

Så ville jeg vurdert stolene. Bytt ut noen av dem med stoler som er skikkelig gode å sitte i. Deretter må du se på bordene. Du har neppe råd til å skifte dem ut på dette budsjettet, men kanskje er det mulig å bytte bordplatene. Når de er kjipe, blir helhetsopplevelsen med maten utrolig dårlig. Skift til mørkere bordplater, slik at maten og tallerkenene kommer tydeligere fram og kontrastene blir sterkere.

Har du penger igjen etter dette, er inngangspartiet neste område å se på. Her kan man enkelt gi serveringsstedet et løft ved å velge mykere lys, og fjerne downlights og kraftige taklamper.

– Helt riktig, for det er ingen som vil ha skylda hvis Kjell på kontoret synes at «det var så mye finere før». Når det gjelder kantiner, bør man bare kjøre på. Det blir sikkert noen som synes det er altfor mye, men etter tre, fire dager tenker folk likevel at det er fantastisk gøy med «det rare stoffet med aper på».

”Gå for en mørkere nyanse. Da blir atmosfæren koseligere. Husk at det er like billig å male blått som hvitt.

– Kantiner må bryte med det man ellers er vant til, som jo ofte er hvite og rene kontorlandskap. Derfor er man nødt til å tenke annerledes og være litt crazy. La folk få oppleve noe mer fargerikt. Bruk sterke farger på noen av møblene, sånn at folk føler at de faktisk er i kantina og ikke på kontorplassen.

– Ellers er lyssettingen rundt diskene viktig. Det må være riktig lys over maten, slik at den ser fristende ut når folk forsyner seg.

I den andre enden

– Hva gjør eksepsjonelt gode restaurantinteriører vellykkede?

– At de har et tydelig konsept, og at de byr på en god helhetsopplevelse. Det har skjedd en revolusjon i serveringsbransjen de siste årene – særlig i storbyene. Interiørkonsepter som er gjennomtenkte og vel utførte, er blitt vanligere. Et spisested skal være varmt, harmonisk og vennlig.

Trond sier at de som ikke lykkes, er de som har flate konsepter, og steder hvor konseptene ikke er gjennomført godt nok.

Bærekraft

Et sterkt konsept kan ha både fordeler og ulemper. Interiørarkitekten peker på at det er flere feller å falle i, dersom man går for hardt ut.

– Dersom konseptet viser seg ikke å fungere, må man jo skifte ut alt. Det blir fort både dyrt og lite bærekraftig når konseptene er så tydelige at de ikke lar seg fornye uten å fjerne alt. I sånne tilfeller kan man si at interiøret overstyrer maten.

Man bør være forsiktig med å tenke for spisst og konseptuelt når det gjelder gulv, himlinger, kjøkken og toaletter.

– Ikke bruk sterkt fargede fliser, ikke farget tak, i alle fall ikke spesialtak, eller et gulv som er så sært og knyttet opp til konseptet at det ikke fungerer sammen med noe annet, avslutter interiørarkitekten . SG

Så ville jeg vurdert stolene. Bytt ut noen av dem med stoler som er skikkelig gode å sitte i.

”Skift til mørkere bordplater, slik at maten og tallerkenene kommer tydeligere fram og kontrastene blir sterkere.

Lys skaper atmosfære. Du kan gjøre mye med stemningen i et rom ved bare å endre litt på plasseringen av lyskildene. Skap litt drama!

smakfulle

I august, september og oktober får norske kokker tilgang til frukt og grønnsaker i verdensklasse. Norges frodige natur, rike jord og kjølige klima skaper perfekte forhold for dyrking av mange unike og næringsrike grønnsaker og frukter. Høstsesongen er en spesielt produktiv tid for norsk landbruk. Her er handlelisten:

Fantastisk Fersk er Servicegrossistenes egen merkevare for frukt og grønt.

Når du bestiller Fantastisk Fersk, får du det aller beste. Fantastisk Fersk er ikke bare et merke, det er en filosofi – en forpliktelse til å tilby det beste av det beste til kundene. For Servicegrossistene er Fantastisk Fersk et symbol på ekspertise og kvalitet. Når du ser Fantastisk Fersk-logoen, kan du være sikker på at du velger produkter som har gjennomgått strenge kvalitetskontroller og er av uovertruffen standard.

Klassisk eplekake: Enkel og rimelig å lage og tar seg lekkert ut på menyen. Lag serveringsstedets egen signaturvri, og gjesten kommer tilbake!

Epler

Server en klassisk, norsk eplekake, som er den perfekte desserten for å varme opp en kjølig høstkveld. Eplemos er dessuten godt tilbehør til ulike kjøttretter, eller god topping til frokostblandinger.

Pærer

Bakte pærer med honning og kanel er en enkel, men smakfull dessert. Pærer kan også brukes i salater, eller server en pære- og blåmuggostterte med en frisk salat.

Plommer

Lag et deilig plommesyltetøy, og server det med ost og kjeks, eller bruk det som topping til yoghurt. Plommer er også deilige i kaker, eller prøv dem i en søt og sur plommesaus til kylling eller and.

Kål

Blomkål, brokkoli, grønnkål, hodekål, kinakål, kålrot, rosenkål og rødkål: En fyldig kålsuppe er den perfekte starten på et høstmåltid, eller som en varmende lunsj.

Hjerte- & isbergsalat

Serverer du de tyngre høstrettene, er en norsk salat en frisk kontrast.

Bønner & sukkererter

En varm bønnestuing er både næringsrikt og velsmakende, både som hovedrett, eller som et tilbehør til kjøttretter.

Rotgrønnsaker

Poteter, pastinakk, jordskokk, rødbeter, persillerot og sellerirot: De er alle perfekte for ovnsbaking eller når du serverer en deilig rotgrønnsakspuré som tilbehør til hovedretter.

Purre & vårløk

Ekstra smak til stuing, supper og andre varme retter.

Spinat

Lag en deilig spinat- og ostegrateng, eller la spinaten være tilbehør til kjøttretter.

Mais

Lag en varm maisgrøt eller bruk den norske maisen i en fyldig høstsalat.

Det beste av det beste: Bruk norske råvarer i spennende retter fra hele verden. Hva med en kremet gresskarsuppe med sprøstekt bacon?

Urter

Bladpersille, persillerot og stangselleri: Disse urtene gir ekstra smak til supper og gryteretter i høstmånedene.

Gresskar & squash

Lag en kremet gresskarsuppe, eller bruk squash i en høstlasagne.

Lun mat til kjølige dager: Kremet kylling med spinat. Sopp og høstens grønnsaker kan brukes til mer enn bare til vilt!

Lyse dager og kjølige temperaturer er typisk for det norske sommerklimaet. Modningen skjer sakte, og frukt og grønt blir smakfullt og holder en høy kvalitet.

Orden i sortimentet HOS NORTURA PROFF

Det har vært noen endringer i Norturas sortiment den siste tiden. Har du merket det?

– Grunnen til at noen av varene våre ser ut til å være forsvunnet fra nettbutikken, er at vi har hatt en real opprydning i varegruppene våre, sier markedssjef i Nortura Proff, Hilde Klerck-Nilssen.

– Du kan sammenlikne det med å ta et skikkelig røsk i en rotete bod. De mange kodene på egentlig ganske like produkter, førte til mye misforståelser og feilbestillinger. Nå når vi har fått en langt bedre oversikt over alt vi har, kan vi også øke leveringsgraden vår. Det blir også mer oversiktlig for grossisten og for sluttkunden.

Gode alternativer i nettbutikken Kommunikasjon- og merkevaresjef Annette Strøm, legger til: – Og får du ikke treff på et av Norturas produkter i Servicegrossistenes nettbutikk, skal du få opp et forslag på et tilsvarende produkt. Vi har jobbet tett med Servicegrossistene med dette, og det fungerer nå veldig bra. De nye produktforslagene skal også være ganske like erstatninger for det du søker etter: Ofte er det kanskje bare samme produkt i en annen forpakning, du vil ikke merke veldig stor forskjell. Samtidig har vi jo også mange nye produkter som kanskje kan være spennende å utforske?

– Vi har fortsatt et av de bredeste produktutvalgene på kjøtt i Norge. Det skal være nok å velge i for alle!

Kapasitet til å satse videre – Opprydningen vi nå har gjort, gjør det enklere for både Servicegrossistene og oss å kunne vokse videre, sier markedssjefen. Akkurat nå har vi mange spennende produkter i porteføljen som vi har stor tro på i tiden fremover:

– Innen rødt kjøtt satser vi på et konsept som vi kaller Gilde Ungfe. Kjøttet har mørheten fra kalv, men med den gode storfesmaken. I denne produktserien bruker vi kun kviger: Disse vokser saktere enn okse og stykningsdelene er mindre, perfekt for storkjøkken.

– I fjærkre-markedet er Livècheserien blitt veldig populær. Denne saktevoksende kyllingen får eget fôr med løpstikke (livèche på fransk, red.anm.), og får god plass å boltre seg på, med egne uteområder – og smaken er jo i en klasse for seg.

Foto, matbilder: Nortura

Bedre hjelp til kokken

– I Nortura har vi tatt inn over oss at det er mangel på faglærte i bransjen, sier merkevaresjefen Annette. Nå får vi blant annet ryddet plass til å utvikle Ajourserien: Ferdige gryteretter som bare er å varme opp. Sous vide-produktene våre er også geniale i en travel kokkehverdag.

– Produktserien Stykkevis & Delt, med «glemte» stykningsdeler, treffer også en nerve i markedet. Det er trendy å bruke hele dyret, og så blir det litt rimeligere og kjøttet er ofte kanskje enda mer smakfullt og næringsrikt enn rent filetkjøtt. Her er det rom for å være kreativ og samtidig ha kontroll på kjøkkenøkonomien.

– Vi gleder oss over en ryddigere hverdag, med bedre plass til endra flere spennende nyheter i tiden fremover, avslutter Annette. SG

Opprydningen gir deg som kunde mange fordeler:

• Bedre oversikt og økt leveringsgrad

• Færre produkter og produktkoder = gjør det lettere å ha kontroll

• Mer oversiktlig og rom til å oppdage nye produkter og konsepter

• En del av Nortura-konsernet: En av Norges største matprodusenter.

• Er en av Norges største leverandører av egg og kjøtt til storhusholdning.

• Står bak en rekke kjente merkevarer: Gilde, Prior, Eldhus, Matboden, Ajour, Livèchekylling og Tronfjell.

• Les mer og bli inspirert på norturaproff.no

Får du ikke treff på et av Norturas produkter i Servicegrossistenes nettbutikk, skal du få opp et forslag på et tilsvarende produkt.

NORTURA PROFF

Annette Strøm Kommunikasjonsog merkevaresjef

Hilde Klerck-Nilssen Markedssjef

Lag oktoberfeststemning!

Nest etter jul er det få tradisjoner som er så lett gjenkjennelige, og kan skape så stor feststemning, som oktoberfest. Du trenger ikke nødvendigvis å ta den helt ut. Det skal kanskje bare noen signalelementer til for å sette fart på stemningen og omsetningen.

Originalen

Disse elementene kan du lett finne hvis du vet litt om originalen. Den finner sted i München og varer i ca. to uker i slutten av september og til og med den første søndagen i oktober. Det startet med et kongelig bryllup i 1810 der Münchens innbyggere ble invitert til ølfest, hesteløp og underholdning, og skulle fort bli en årlig tradisjon. Snart skulle den spre seg til resten av Tyskland, deretter til andre steder i verden med tysk befolkning. I dag regnes den som verdens største folkefest og feires verden rundt i store og små utgaver.

Øl, selvfølgelig

Bryggeriene i München brygger eget oktoberfestøl, som er rikt på smak og holder 6 % alkohol. Og festen starter med en seremoni der ordføreren åpner den første tønna og roper «O’ zapfts is!», som betyr «den er tappet». Ølet serveres i énlitersglass med hank, kalt Maß (uttales mass), og servitørene er selvfølgelig kledd i bayerske folkedrakter. Det er lederhosen på herrene og dirndl, tradisjonell tysk kjole, på damene.

Mat også

Brezel – også kalt pretzel på engelsk, en saltkringle med sprø skorpe, er fast tiltygg til ølet. Over alt serveres det også stekte bayerske pølser som Weisswurst og Currywurst, griseknoke (Schweinshaxe) og grillet kylling (Hendl). Vegetarianerens trøst er de tradisjonelle eggnudlene (Spaetzle).

Tekst: Erik Wallentin Illustrasjoner: Helene Ask Hunskaar

Servicegrossistenes kategorisjef for alkoholholdige drikker, Erik Wallentin, gir deg tips om hva du bør ha i glasset denne sesongen.

O’ zapfts is!

Underholdning

Musikken er viktig, og de bayerske hornorkestrene er over alt. I de enorme ølteltene som reises for anledningen – det største rommer nærmere 10 000 mennesker – spiller de den tyske drikkevisa Ein Prosit flere ganger i timen for å holde stemningen på topp. Tyskerne reiser seg, skåler med alle rundt seg og synger av full hals. Tivoliattraksjoner og tradisjonelle konkurranser er også sentrale i den originale oktoberfesten, som samler mer enn seks millioner mennesker.

Skalérbar

I Norge arrangeres det oktoberfester i en rekke byer og steder, gjerne i midten av oktober, etter at den tyske festen er over, og varer gjerne fra én til tre dager. Konseptet kan opplagt skaleres i ulik grad uten å miste potensialet for stemning. SG

Hvorfor ikke ha oktoberfestkveld?

Eller temauke? Maten og ølet trenger ikke være eksakt som i München. Assosiasjonene er det viktigste. Personalet kan for anledningen stille i lederhosen og dirndl, som kan kjøpes en rekke steder du blant annet finner på nettet. Eller kanskje bare tyrolerhatter? Hva med å kjøpe inn et parti som kan selges til publikum?

OKTOBERFEST

• Cask AS ble etablert i 2009 og er en ledende importør, selger og markedsfører av øl og brennevin i Norge.

• De har et variert utvalg av kvalitetsmerker i sin portefølje, inkludert Ægir, BrewDog, Amundsen, Staropramen, Glengoyne og Michter’s.

• Daglig leder Markus Amorolui (bilde)

Cask er en del av Moestue Group, som er en av Servicegrossistenes mange gode samarbeidspartnere.

Daglig leder Markus Amorolui i CASK har solid bakgrunn og mye å komme med når han anbefaler øl til oktoberfesten.

Foto: Thor Brødreskift, iStock

– Tenk klassisk! Ægir har noen typer Märzen-øl. Dette er et litt fyldigere og rikere øl enn lager. Du kan også bruke noen av de klassiske belgiske trappistølene. Gå for en belgisk dubbel eller trippel. Dette fungerer utmerket til kjøtt- og gryteretter. Du kan også gå til den helt andre enden og bruke noen av surølvariantene, altså, Geuze-variantene, som blir spontantfermentert. Dette er komplekse, syrlige og friske ølvarianter, som renser ganen når man spiser fet eller smaksrik mat. Et annet alternativ er en westcoast-IPA-variant, hvor du får god maltbase med en god bitterhet.

Øl og whisky

Cask ble startet i 2009 av Marius Vestnes. Tanken var å importere whisky, men ganske tidlig kom de over den skotske ølprodusenten Innis & Gunn, som fatlagret alt ølet i brukte whiskyfat. Dermed bestemte brennevinsimportøren Cask seg for også å bli ølimportør.

Trendsettere

Sommeren 2011 slo håndverksøl virkelig an i Norge. Da hadde Cask allerede etablert et godt samarbeid med flere partnere innen håndverksøl, som Ægir og Brewdog, og de kunne kjøre på for fullt med den satsningen.

– Vi hadde fokus på det, selskapet vokste og fikk anerkjennelse som en seriøs aktør som leverte kvalitet fra gode produsenter.

Daglig leder Markus mener at de helt siden starten har klart å lese markedet godt. Nå opplever de ofte at nye produsenter henvender seg til dem for å få hjelp med distribusjonen.

– Vi bruker fortsatt mye tid på festivaler, både når det kommer til brennevin og til øl. Målet er å finne ut hva som er «up and coming» der ute, samt å tenke gjennom om trendene vil komme til Norge. Her handler det også om timing.

Et annet alternativ er en westcoast-IPA-variant, hvor du får god maltbase med en god bitterhet.

CASK

Etter 14 år i bransjen har Cask bygget opp en imponerende portefølje. Ved å importere fra kvalitetsprodusenter som ikke er lett tilgjengelige fra før, har de fått et omdømme som en seriøs og kunnskapsrik øl- og brennevinsimportør.

Tørre prøve noe nytt

– Hvordan etablerer man nye merker i et reklamefritt marked?

– Vi må finne en annen måte å nå ut til kundene på, og det er her vi som jobber i Cask satser på kunnskap. Vi skal vite alt om produktene. Dessuten er det viktig å teste om produktene kan få et fotfeste i markedet. Her er horeca-kanalen viktig.

– Er det ikke risikabelt for en pub eller restaurant å satse på et ukjent merke?

– Det kommer litt an på hva slags sted man driver. På et håndverksølsted er gjestene veldig åpne for nye ting, mens hvis man driver et sted som er mer turistorientert, som for eksempel på Aker Brygge, er nok gjestene mer interessert i den kjente og kjære halvliteren.

– Hvordan jobber dere med nye kunder?

– Vi gjør research og analyserer; hva slags sted er dette, hvilken by, hvor i byen, hvem er gjestene? Deretter handler det om å anbefale et sortiment som vil fungere. Her har jo vi etter hvert ganske god erfaring. Vi er opptatt av at kundene ikke skal bruke tid og penger på ting som ikke vil fungere. Det hjelper ikke oss om kundene kjøper to fat eller tre kasser øl som blir stående og støve ned. Det er vi ikke interessert i, vi er interessert i å skape mer business for kunden. SG

Det hjelper ikke oss om kundene kjøper to fat eller tre kasser øl som blir stående og støve ned.

En palett av ølvarianter - fra lyst og forfriskende til mørkt og rikt, skaper en raffinert opplevelse på oktoberfest.

Smak av Bavaria i Norge – Sett sammen en unik oktoberfest-opplevelse med varierte øltyper og småretter.

Vi er Servicegrossistene :

Personlig service

Fleksible leveranser

Lokalt

Grossister

Nord-Norge

Selboe & Aasebø 77 84 04 22 / firmapost@aasebo.no

Servicegrossisten Nord 76 94 40 00 / firmapost@sg-nord.no

Paul Nygaard 75 11 14 30 / firmapost@p-nygaard.no

Midt-Norge

Nær Engros Namsos 74 22 61 00 / namsos@narengros.no

Nær Engros Levanger 74 08 55 60 / levanger@narengros.no

Nær Engros Trondheim 73 95 73 00 / trondheim@narengros.no

Vestlandet

Servicegrossisten Møre avd. TP Engros 81 53 00 38 / firmapost-tp@sgmore.no

Servicegrossisten Møre avd. Sunnmøre Engros 81 53 00 38 / firmapost-se@sgmore.no

Safari Engros 57 75 77 50 / firmapost@safariengros.no

Euro Supply 55 39 46 60 / post@eurosupply.no

Kundefokusert

Måkestad Engros 55 14 10 30 / firmapost@makestad.no

D. Danielsen 51 64 88 00 / firmapost@d-danielsen.no

Sør- og Østlandet

Servicegrossisten Øst 32 23 12 00 / kundeservice@sgost.no

Agder Grossisten 37 09 79 90 / firmapost@agdergro.no

www.sg.no