FORSKNINGSSEMINAR
UTDANNINGSFORSKNING Det utdanningsvitenskapelige
fakultet og Universitetet i Oslo 27. oktober, 2014
1
2
Velkommen til seminar om utdanningsforskning Det er med stor glede jeg ønsker dere velkommen til seminar nummer to i rekken om utdanningsforskning ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet og ved Universitetet i Oslo for øvrig. På dagens seminar vil vi presentere et knippe av universitetets dyktigste forskere innen dette tverrfaglige feltet. Tematisk er det stor variasjon. Fra studier knyttet til språk og språkopplæring til økonomiske konsekvenser av utdanningsvalg. Forskning står sentralt i dagens kunnskapsbaserte politikkutforming. Og kanskje spesielt innen utdanningsfeltet. For oss som forsker innen dette området, er det viktig med en god dialog mellom vitenskap, politikk og forvaltning. Dette er også et tema som vil bli presentert i løpet av seminaret. Gjennom initiativet til disse seminarene, viser Kunnskapsdepartementet en interesse vi setter stor pris på. Vi ønsker at denne dagen skal være et bidrag til en fortsatt stimulerende dialog mellom oss som alle har en interesse og et faglig engasjement for utdanningsforskning.
Berit Karseth, dekan ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet
3
Program 10.15 – 10.30
Velkommen dekan Berit Karseth
10.30 – 10.45
CEMO: Mission, long-terms plans and short-term activities. professor Sigrid Blömeke, direktør CEMO, UV
10.45 – 11.00
New methods to improve the quality of international comparisons by taking teacher beliefs as an example forsker Johan Braeken, CEMO, UV
11.00 – 11.15
Trends in education among children of immigrants professor Oddbjørn Raaum, Frisch senteret/ Økonomisk institutt, SV
11. 15- 11.30
Språklæring og tekstforståelse i barnehagen professor Vibeke Grøver og forsker Veslemøy Rydland, IPED,UV
11.30 – 12.00
Diskusjon og spørsmål
12.00 – 12.45
Lunsj
12.45 – 13.00
Evidensbasert praksis: hva trenger vi evidens for? professor Tone Kvernbekk, IPED, UV
13.00- 13.15
Kritisk kildevurdering i videregående skole professor Ivar Bråten, IPED, UV
4
13.15 – 13.30
Kan kunnskap om læringsmekanismer gjøre behandlingen av språkvansker mer effektiv? forsker Janne von Koss Torkildsen, ISP, UV
13.30 – 13.45
Vokabularets betydning for læring og utvikling hos barn med Down syndrom forsker Kari-Anne Bottegård Næss, ISP, UV
13.45 – 14.15
Diskusjon og spørsmål
14.15 – 14. 30
Pause med kaffe
14.30 – 14.45
Er de klassiske profesjonene fremdeles eliteprofesjoner? Endring i rekruttering og belønninger. professor Marianne Nordli Hansen, ISS, SV
14.45 – 15.00
Lærerutdanningenes teoridel og praksisdel: noen utfordringer professor Eyvind Elstad, ILS,UV
15.00 – 15.15
Diskusjon og spørsmål
15.15- 15.45
Engaging with educational research: implications and ways forward professor Anne Edwards, University of Oxford/ UV
15.45 – 16.00
Oppsummering fra departementet og avslutning
UV- Det utdanningsvitenskapelige fakultet
SV- Det samfunnsvitenskapelige fakultet
IPED- Institutt for pedagogikk
ILS- Institutt for lærerutdanning og skoleforskning
HF- Det humanistiske fakultet ISP- Institutt for spesialpedagogikk
CEMO- Centre for Educational Measurement ISS- Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 5
CEMO - på kort og lang sikt - Den viktigste oppgaven i året som
kommer vil være å bygge opp CEMOs
infrastruktur. Slik at vi på sikt kan mestre senterets oppgaver innen forskning, formidling og rådgivning innenfor
pedagogiske målinger, sier senterleder professor Sigrid Blömeke.
Professor Sigrid Blömeke CEMO (Centre for Educational Measurement) ved Universitetet i Oslo, er en internasjonal forskningsenhet som arbeider med pedagogiske målinger på alle nivåer i utdanningssystemet. - Målet med CEMOs virksomhet er å bidra til målemetoder som på den ene siden er nyttige for brukere, som lærere og politikere, og på den andre siden balansere kvalitet, rettferdighet og effektivitet i utdanningen, sier Blömeke. Senteret skal også utvikle den nasjonale kompetansen på pedagogiske målinger gjennom formidling og undervisning. Et av tiltakene er å bidra til å styrke statistikkundervisningen på alle nivåer i utdanningsporteføljen ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Samtidig som senteret er en faglig støtte internt på UV, samarbeider CEMO også med internasjonale miljøer for å bygge et faglig nettverk innen pedagogiske målinger.
6
direktør CEMO, UV
Et nyansert syn på PISA Norsk PISA-debatt er preget av steile fron-
ter, medier med ensidig blikk for rangering og politikere som svartmaler de nasjonale resultatene.
– PISA-undersøkelsene kan være et nyttig verktøy dersom de brukes riktig. Resultatene inneholder mye potensiell viktig informasjon, men nyansene og detaljene forsvinner i den polariserte debatten, mener forsker Johan Braeken ved CEMO (Centre for Educational Measurement). Han setter spørsmålstegn ved iveren til internasjonal
Forsker Johan Braeken CEMO, UV
sammenligning og rangering. – Internasjonal sammenligning av disse resultatene er komplisert. Det er mange faktorer som spiller inn. For eksempel vil jeg regne med at holdningene til gjennomføringen av en slik undersøkelse er helt ulik blant norske og asiatiske elever. I Norge er dette «bare en test», som ikke gir utslag på karakterer eller vitnemål. I et konkurransebasert asiatisk skolevesen er holdningen en annen. Han mener også OECDs egen omtale av PISA-konseptet bør endres. – Undersøkelsen markedsføres i dag som en test av elevenes evner til å løse dagliglivets oppgaver, og dermed deres framtidige evne til å delta i samfunnslivet. Et mer ydmykt standpunkt ville vært å markedsføre undersøkelsen som en test av en spesifikk gruppes evne til å løse bestemte oppgaver innenfor enkelte fag. Braeken mener nasjonale longitudinelle studier kan bidra til å gi et mer utfyllende bilde av nivået på norske elevprestasjoner. – Slike studier kan være et verdifullt supplement og gi svar som i større grad kan bidra til framtidig skolepolitikk. 7
Utdanningstrender blant innvandrerbarn Barn av innvandrerforeldre utgjør en økende andel av skolekullene i mange OECD-land. I 2025 vil over 15 present av elevene som går ut av den norske grunnskolen ha foreldre fra lavinntektsland. Deres utdanningskarrierer er svært viktig for vellykket sosial og økonomisk integrasjon av etniske minoriteter. Ved hjelp av norske registerdata studeres utdanningsutfall blant første og annen generasjon innvandrere med bakgrunn fra land utenfor OECD-området. Barn av innvandrere, og særlig de som er født utenfor Norge, har lavere sannsynlighet for å fullføre videregående skole etter 5 år, enn barn med norsk bakgrunn. Men blant norskfødte med innvandrerforeldre ble denne forskjellen betydelig redusert over tid, fram til grunnskolekullet i 2004. Blant unge innvandrere faller andel fullført videregående skole med alder ved ankomst. Andelen som slutter skolen tidlig er særlig høy for innvandrere som kom til Norge etter fylte syv år. Ettersom barn av innvandrere har foreldre med lavere utdanning og inntekt, er forskjellene i utdanningsutfall mindre når vi korrigerer for elevenes sosioøkonomiske bakgrunn. I tråd med andre studier finner vi at forskjell i skoleresultater etableres før overgangen til videregående: Blant elever med like grunnskolepoeng er fullføringsraten på videregående svært lik for barn av innvandrere og norske foreldre.
professor Oddbjørn Raaum Frisch senteret/ Økonomisk institutt, SV Referanse: Bratsberg, B., Raaum, O. and K.Røed, Educating Children of Immigrants: Closing the Gap in Norwegian Schools, Nordic Economic Policy Review, 2012/1, 211-252.
8
Undersøker samtalens betydning for språkopplæring Gjennom en studie med 480 barn fra 120 barnehageavdelinger i det sentrale Østlandsområdet, ønsker forskere fra Institutt for pedagogikk å utvikle metoder for å støtte språkutviklingen hos barn med norsk som andrespråk. Studien er den største i sitt slag i Norge, og det er også internasjonal interesse knyttet til studiens resultater, selv om datainnsamlingen akkurat har startet. Barna i undersøkelsen er delt i to grupper. Den ene gruppa deltar i et opplegg der barnehagelærerne får faglig støtte til å drive språkopplæring via samtaler over tekst, og den andre fungerer som kontrollgruppe. I intervensjonsgruppa får det pedagogiske personalet tilført kompetanse og støtte til å bruke samtalen rundt høytlesing i språkopplæringsøyemed. I forbindelse med fortellin-
Vibeke Grøver
Veslemøy Rydland
gene som leses, vil barna stimuleres til å bruke språket
IPED, UV
IPED, UV
aktiv blant annet gjennom å resonere rundt historiene, se handlingen fra ulike vinkler eller diskutere sammenhenger som ikke er direkte uttrykt i teksten. Barna i denne gruppa leser også noen av tekstene fra barnehagen hjemme med foreldrene sine.
Prosjekt: Språklæring og tekstforståelse i barnehagen Ansvarlig: professor Vibeke Grøver
Prosjektet pågår gjennom et helt barnehageår. Barna som deltar snakker mer enn ti ulike førstespråk.
9
10
Hva trenger
vi evidens for? Betydningen av kontekstuelle faktorer
glemmes fort i begeistringen over store kvantitative studier, mener professor Tone Kvernbekk i ny bok.
Evidensbasert praksis (EBP) er et buzz-ord i mange profesjoner, herunder medisin og pedagogikk. Men det er viktig å huske at EBP er kausalt. Dette er grunnen til at randomiserte kontrollerte forsøk (RKF) er så populære i EBP. Uført riktig gir slike forsøk svært troverdige data om relasjonen mellom årsak og virkning, input og output, handling/intervensjon
professor Tone Kvernbekk IPED, UV
og resultat. Både forskere og politikere tenker seg at slike data, eller evidens, viser hva som virkelig virker. Men gjør de det? Hva trenger en praktiker egentlig evidens for? La oss anta at praktikere får seg presentert en ny metodikk for leseopplæring, med en effektstørrelse på 0,8. Har de dermed den evidensen de trenger? Nei, det har de ikke. For det praktikere ønsker å vite,
Prosjekt: Evidence-based practice in education: Functions of evidence and causal presuppositions Ansvarlig: professor Tone Kvernbekk
er om denne metodikken vil virke for dem, i deres klasserom. Og det faktum at en metodikk har virket et sted, som evidensen viser, sier ikke noe om at den også vil virke et annet sted, under andre forutsetninger. Og hvordan kan vi løse den utfordringen? Til dette behøver praktikerne en helt annen form for evidens, og denne må de skaffe selv. RFK sier nemlig ingenting om hvilke faktorer som er nødvendige for at metodikken skal fungere i nye omgivelser. 11
Kritisk lesing og læring i informasjonssamfunnet Et nytt forskningsprosjekt skal undersøke kritisk kildevurdering hos elever i vide-
regående skole. Det vil også gjennomføres en intervensjonsstudie for å bedre
elevenes kompetanse på dette området.
professor Ivar Bråten IPED, UV
Kritisk lesing og læring er sentrale pedagogiske mål i det 21.
Prosjektet er forankret ved Institutt for pedagogikk ved
århundre, med kritisk kildevurdering som en sentral ferdighet.
Universitetet i Oslo (UiO) og ledes av
Selv om kildevurdering synes avgjørende for kritisk lesing og
professor Ivar Bråten (prosjektleder) og professor Helge I.
læring, er elevers ferdigheter i kildevurdering ikke i samsvar med
Strømsø.
informasjonssamfunnets utfordringer. Dette gjelder spesielt når elever leser om kontroversielle naturvitenskapelige temaer med
Deltagerne i prosjektet vil være norske elever i videregående
samfunnsmessig relevans, for eksempel spørsmål om genmodifi-
skole. For å kunne sammenligne vanlige lesere med ”ekspert-
sert mat og kjernekraft.
lesere”, vil det også delta et utvalg bibliotekarer og journalister. Og for å kunne sammenligne på tvers av kulturer, vil
Prosjektet ønsker blant annet å finne svar på hvilken rolle forhold
det delta elever i videregående skole fra New Zealand i deler
ved leseren og teksten spiller for elevers kildevurdering når de
av studien.
leser om kontroversielle naturvitenskapelige spørsmål? Dessuten forsøker det å avklare hvordan mer avanserte kildevurderingsstrategier kan bli fremmet på en effektiv måte.
Prosjekt: Kritisk lesing og læring i informasjonssamfunnet Ansvarlig: Professor Ivar Bråten (Institutt for pedagogikk)
12
Ny kunnskap om behandling av språkvansker Nærmere 10 prosent av norske barn sliter med språkvansker. Likevel har denne gruppa
blitt viet liten oppmerksomhet. Nå viser en ny studie hvordan undervisningen av disse barna kan gi oppsiktsvekkende resultater – dersom den snus på hodet. Barn med språkvansker har problemer med å lære seg grammatikk og å oppfatte meningen i lange setninger. Dagens behandling gir begrensede resultater i forhold til innsatsen som blir gjort. Dette skaper problemer både i forhold til skolegang og arbeidsliv. Forsker Janne von Koss Torkildsen fra Institutt for spesialpedagogikk, har sammen med amerikanske forskere gjennomført en studie der de introduserte et kunstig språk for personer med språkvansker. Deretter ble deltakerne i prosjektet testet for kunnskapene de tilegnet seg. Og resultatene viste at deltakerne i studien lærte seg en helt ny grammatikk på bare få minutter. Hemmeligheten bak suksessen lå i utsette dem for stor språklig variasjon. Det motsatte av hva som gjøres i dagens undervisning av barn med språkvansker.
forsker Janne von Koss Torkildsen ISP, UV
I undersøkelsen baserte forskerne seg på kunnskap om implisitt
å huske disse, framfor reglene som styrer språket. Når forskerne
læring,– en type ubevisst læring som er viktig for å tilegne seg språk.
fokuserte på variasjon fremfor repetisjon av ord, begynte også
Barn med språkvansker velger ofte en memoreringsstrategi når de
disse barna å rette oppmerksomheten mot de språklige strukturene
lærer språk. De fokuserer på enkeltelementene i språket, og forsøker
framfor mot enkeltordene, og da gikk læringen mye lettere. Referanse: Torkildsen, Janne von Koss; Dailey, Natalie S.; Aguilar, Jessica M.; Gómez, Rebecca & Plante, Elena (2013). Exemplar Variability Facilitates Rapid Learning of an Otherwise Unlearnable Grammar by Individuals With Language-Based Learning Disability. Journal of Speech, Language and Hearing Research; Vol. 56, p. 618-629.
13
Unik studie av språkutvikling Den første internasjonale kohortstudien
av språkutviklingen hos barn med Downs
syndrom, er gjennomført ved Institutt for spesialpedagogikk ved UiO.
Studien viser at barn med Down syndrom har relativt god ordforståelse, men i større grad sliter med grammatiske ferdigheter og minne. Ordforståelse og evnen til å uttrykke ord forklarer betydelig varians i barnas videre språklige utvikling. Med årene blir avstanden til typisk utviklede barn større og større, også når det gjelder ordforståelse. Det er forsker Kari-Anne Bottegaard Næss, som har gjennomført
forsker Kari-Anne Bottegård Næss
studien, og formålet har vært todelt. For det første har det vært en
ISP, UV
ambisjon å bidra til et bedre teoretisk kunnskapsgrunnlag innen
Studie: ”Language and reading development in children with Down syndrome” av Kari-Anne Bottegaard Næss
feltet. For det andre har hun vært opptatt av å bygge et fundament for gode undervisningsopplegg, slik at barn med Downs syndrom kan bli stimulert på en god måte og få utnyttet sitt utviklingspotensiale. Tidligere forskning tyder på at språket påvirker mulighetene for sosial fungering, kognitiv utvikling og læring, og ikke minst mulighetene for å foreta egne valg og fungere godt i dagliglivet I studien ble 43 barn med Down syndrom og 57 typisk utviklede barn fulgt over flere år. Barna ble undersøkt på en rekke variabler. I tillegg ble foreldrene og lærerne intervjuet. Bottegaard Næss har nå fått midler fra FINNUT til å gjennomføre en treårig studie av effekten av vokabularstimuleringstiltak hos barn med Downs syndrom.
14
Pågående studie: The Down syndrome LanguagePlus-Project
Eliteprofesjoner, lønn og rekruttering Det lønner seg fremdeles økonomisk å
investere i jus- eller medisinstudier. Det
viser professor Marianne Nordli Hansens nye forskning.
Hun har studert utviklingstrekk knyttet til lønn og rekruttering innen de såkalte eliteprofesjonene fra 1970-tallet og fram til i dag. Jus og medisin er populære studier med høye inntakskrav. Både antatt gode lønninger og høy status er brukt som forklaringer på studienes popularitet. Samtidig rekrutterer begge studiene en høy andel barn av foreldre med samme utdanning. I sin studie av lønnsutviklingen fant Nordli Hansen variasjoner over tid innenfor begge yrkesgruppene. Dette ser hun blant annet i sammenheng med gunstige lønnsoppgjør for legene på slutten av 1990-tallet. For juristenes del er det en samvariasjon mellom antallet jurister i jobb og lønnsnivået. Jo færre jurister, jo høyere lønn. For juristene er det økonomisk lønnsomt å være barn av jurister,
professor Marianne Nordli Hansen SV, ISS Artikkel: Eliter i et egalitært samfunn (Elites in an Egalitarian Society) Av: professor Marianne Nordli Hansen
eller å ha foreldre med næringslivsbakgrunn. For legebarna er imidlertid bildet annerledes. Her slår det snarere negativt ut på inntektsnivået å komme fra en legefamilie. Årsaken kan være at legebarna i større grad tenderer mot å velge en mer ærerik, men mindre lønnsom akademisk karriere enn sine tidligere medstudenter.
15
Lærerutdanningens teoridel og praksisdel: noen utfordringer Lærerutdanningene i Norge er under sterk kritikk fra flere hold: myndigheter, lærerstudenter og skolefolk. Lav tidsbruk i studiet og lav opplevd relevans står sentralt i denne kritikken. Ny forskning gir delvis empirisk støtte til dette, men viser samtidig flere nyanser i spørsmålet om lærerutdanningenes kvalitet. Hva forklarer lærerstudentenes forholdsvis lave tidsbruk i studiet? Eyvind Elstad har sammen med andre forskere gjennomført en analyse av årsaker. Variasjonen blant lærerutdanningsinstitusjonenes læringstrykk og variasjonene i lærerstudentenes selvdisiplin i studiene er de viktigste faktorene. I tillegg kommer institusjonstype og lærerstudentenes motivasjon. Læringstrykket er det mulig å gjøre noe med. Dette betyr at studien har implikasjoner for lærerutdanningenes design av arbeidskrav i studiet. Forskerne har også sett på teoridelens påståtte manglende relevans. Her er det rom for flere nyanser enn det som er kommet fram i utredninger og i debatt. Fagdidaktikk oppleves som betydelig mer relevant enn pedagogikk. Men det er vesentlige
professor Eyvind Elstad UV, ILS
variasjoner mellom de ulike lærerutdanningsvariantene. Med andre ord er forbedringer mulig ved å ta utgangspunkt i det som faktisk fungerer godt. I Kunnskapsdepartementets presentasjon heter det at «Studentene (ikke) er … fornøyde med den praktisk-pedagogisk utdanningen (PPU). De mener den er lite relevant for den virkeligheten studentene møter i skolen. Derfor vil regjeringen også vurdere endringer i dagens PPU-ordning.» Kunnskapsministeren har antydet egne innstegsstillinger i skolen for de som skal bli lektorer. Men det er et uavklart spørsmål om en slik ordning vil bidra til at «lærere tar i bruk oppdatert kunnskap om læring og undervisning». Uavhengig av spørsmålet om egne innstegsstillinger, er det åpenbart behov for å styrke teoriforankringen hos de som skal veilede lærerstudenter 16
i skolen. Her viser forskningen at praksisveilederne støtter godt opp om lærerstudentenes ønsker om å arbeide som lærere i skolen. Men veilederne klarer ikke på samme måte å kople teori og praksis. Med andre ord må søkelyset også settes på praksisopplæringen. Lærerutdanningens relevansutfordringer har flere sider. Prosjekt: «Teori og praksis i lærerutdanningen» (finansiert av satsningen «Kunnskap i skolen», Universitetet i Oslo). Ansvarlig: Eyvind Elstad, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.
Engaging with educational research: implications and ways forward While the current emphasis across Europe is on the utilisation of research and its ultimate impact on society, Professor Edwards will suggest that conversations between policy communities and educational researchers should not always be delayed until a study is completed and the findings are ready to be used. Instead there is much to be gained by both researchers and policy-makers from collaborating in the development of research agenda aimed at high quality education for all. She will therefore outline a range of ways in which research-based knowledge can inform policy and practice and how these fields, in turn, may help shape research priorities in Education. Professor Edwards will draw on her own work, and that of others, to discuss approaches to building strong links between educational research and educational policy in order to enhance developments in both. As well as outlining the implications of knowledge exchange for research design, she will indicate the expertise needed by all
Professor Anne Edwards, Department of Education, University of Oxford
participants if such exchange it to be fruitful. The implications for researchers, policy makers and those who implement policy will then be discussed.
17
18
19
www.uv.uio.no
20