Pedagogisk Profil | Nr. 2 2018 | 25.årgang by Shane Colvin

1 NR.2 / 2018 / 25. ÅRGANG

TEMA: OPPVEKST

Oppvekst midt i utdanningsløpet.

«Hvor kommer du fra?»

Når pappa blir en fremmed mann

Frafall, studiepoeng og

En refleksjon om identitet, relasjon

Oppveskst med far som

læringsutbytte som nærmiljø

og oppvekst i dagens samfunn

er alkoholiker

10 24

Innhold 06...............................Oppvekst midt i utdanningsløpet. 10................................«Hvor kommer du fra?» 14................................Moving home - Growing on the move 18................................Interview with Amanda Hylland Spjeldnæs 20...............................Hjem kjære hjem. 22...............................Maskeradeballet går til helvete 24...............................Når pappa blir en fremmed mann 28...............................Å være den ene 30...............................Når fingermerker erstatter skrubbsår 32...............................Gi jenter og gutter like muligheter i oppveksten 36...............................De neglisjerte prestasjonsfaktorene 40...............................Forskningsdrypp 42...............................Forskningsdagene 48...............................En pedagogs arbeid på Politihøgskolen 50...............................Pedagogiskprofil på studietur til Barcelona 54...............................Rapport fra studietur til University of Helsinki 2018 60...............................Getting to know the Higher Education field: Study Trip to Brussels 62...............................På lesesalen 64...............................Tre på tvers 66...............................Studentvennlige oppskrifter 67...............................Kryssord for pedagogikkeksperter

Leder I redaksjonen har vi latt oss inspirere av Forskningsdagene 2018 og derfor har denne utgaven av Pedagogisk Profil oppvekst som tema. Redaksjonen har i høst prøvd å tilnærme seg temaet fra forskjellige perspektiver og vi håper at arbeidet vi har gjort med denne utgaven er av leseinteresse hos våre lesere. Sammen har vi i redaksjonen, i tillegg til å skrive selv, klart å samle mange spennende gjesteinnlegg. Første gjesteinnlegg er skrevet av førsteamanuensis på Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Harald Jarning og denne teksten tar for seg Oppvekst midt i utdanningsløpet. Jarning tar oss blant annet med på en historisk reise gjennom hvordan kunnskapskontroll

Dilman Nomat - Redaktør Master i Pedagogikk

var før i tiden og hvordan det er nå. Neste gjesteinnlegg er skrevet av Serena Baldari og er en refleksjon om identitet, relasjon og oppvekst i dagens samfunn. Ilja Asanovic har skrevet et gjesteinnlegg hvor hun har intervjuet Amanda Hylland som administrerer Språkkafè med Solidaritetsungdommen. Videre har Kai Steffen skrevet om hvordan han opplevde det å komme ut som homofil i oppveksten. Vilde Møller Tangstad har skrevet om hvordan det var for henne å vokse opp med foreldre som skilte seg. Siste gjesteinnlegg er skrevet av Jarl Øystein Samseth, han skriver om foreldrenes ansvar i oppveksten. Tre rapporter fra tre forskjellige studieturer har også fått en plass i denne utgaven. Første rapport er fra redaksjonen i Pedagogisk Profil om studieturen til Barcelona, den andre rapporten er fra masterstudentene på IPED (allmenn studieretning) om deres studietur til Helsinki og den tredje rapporten er fra masterstudentene på IPED (higher education) om deres studietur til Brussel. I siste del av denne utgaven kan du kose deg med prokrastinering, tre på tvers, kryssord og enkle matoppskrifter. Ønsker du å være med i redaksjonen, skrive for oss eller har du noen tanker du ønsker å dele med oss? Kontakt oss gjennom vår e-mail profil-red-editor@iped.uio.no eller gjennom vår Facebook-side: Pedagogisk Profil. God lesing!

Ismail Acar - Redaktør Master i Pedagogikk

Redaksjonen

Merima Cengic

Hege Hagehaugen Nygård

Karl Henrik Storhaug Reinås

Journalist/annonseansvarlig

Journalist/økonomiansvarlig

Journalist/ sosiale medier-ansvarlig

Master i Pedagogikk

Bachelor i Pedagogikk

Tobias Boof Tungland

Nadia El Kassem

Master i Pedagogikk

Bachelor i Spesialpedagogikk

Journalist

I redaksjonen er det studenter, som jobber med å skaffe artikler, å arrangere intervjuer og å skrive selv. Tidsskriftet har ambisjoner om å være relevant, provoserende, opplysende og spennende -og kanskje vi kan gi leseren en liten aha-opplevelse med tanke på hvor bredt pedagogikkfaget kan sies å være. Nr. 2 / 2018/ 25. årgang

Et studenttidsskrift ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Adresse: Pb. 1092, Blindern, 0317 Oslo

Grafisk design: Shane Colvin

Pedagogisk profil er

E-post: profil-red@iped.uio.no

Forsidefoto: Unsplash

utgitt med støtte fra:

Kontor/besøksadresse:

Trykkeri: Interfacemedia

Det utdanningsvitenskapelige

1.etg i Helga Engs Hus (innerst i kantina)

fakultet (UiO)

OPPVEKST MIDT I UTDANNINGSLØPET. Frafall, studiepoeng og læringsutbytte som nærmiljø TEKST: HARALD JARNING

FOTO: UNSPLASH

PORTRETTBILDE: DILMAN NOMAT

tdanningsløpet er blitt en vanlig betegnelse de siste 25 årene. Maratonløp som bilde for oppvekst og utdanning minner om at oppvekst minst fram til tyveårsalder er blitt ganske skolemessig. Rundt 1960 var det stadig

vanlig å begynne i jobb rett etter folkeskole og konfirmasjon. Med dagens lange utdanningskappløp har skolen mistet all tradisjonell aura, glansen og ærefrykten ved å være noe særegent og kostbart. Vanlige skoleinnslag som fag, læreplaner, og karakterer

Rundt 1960 var det stadig vanlig å

er samtidig blitt deler av et epistemisk nærmiljø.

begynne i jobb rett etter folkeskole

Blant utfordringene for utdanningsvitenskap og pedagogikk er

og konfirmasjon. Med dagens lange

mer enn før: Å forstå godt hva som gjør at det ikke er vanskelig å kjenne igjen slike skolemessige oppvekstrammer. Skoler har lenge hatt en karakteristisk måte å ordne oppgavene på. Inndeling av innhold i fag, av elever etter alder, av undervisning i enheter med samme lengde, av rom og innredning etter undervisningstype – alt dette er typiske innslag i moderne utdanninger. I en kjent artikkel om amerikansk utdanningshistorie lanserte David Tyack

utdanningskappløp har skolen mistet all tradisjonell aura, glansen og ærefrykten ved å være noe særegent og kostbart.

og William Tobin betegnelsen «skolemessig gramatikk» om slike typiske mønstre. Slik skolsk stivhet er tuftet på en solid kombi-

og 1920 med hovedfag, bifag/mellomfag, grunnfag - betegnel-

nering av faste forestillinger og materielle ordninger: Panoptisk

ser for studier over flere år eller ett år – framfor flere moduler

oppbygging av undervisningsrom, timeinndeling, pensumlis-

og emner for hvert semester. Først med Bolognareformen, som

ter, karakteroversikter, og en kunnskapsverden befolket av fag.

daværende statsråd fornorsket til «kvalitetsreformen», kom

Historiske eksempler kan brukes litt som sperringer og stoppskilt,

moduloppbygging og telleverk etter Carnegie-modellen på plass

både vise hvordan skoleforbilder har skiftet, og hvordan skolemes-

i hver krok av norsk høyere utdanning.

sige trekk er lette å kjenne igjen. Her kommer korte eksempler fra tre områder:

Skole og pedagogikk etter standspedagogikken Fram til slutten av forrige århundre var akademiske studier og

Forbilde for ECTS – The Carnegie Unit fra 1906

høyere skole nært knyttet sammen, ikke minst gjennom det

ECTS heter dagens poengberegning som vi bruker i høye-

tradisjonelle fellesskapet med klassisk pensumkanon og latin

re utdanning i Norge. Poengsystemet ble innført som felles

som det grunnleggende lærde språket. Jubileumshistorien for

epistemisk valuta i det europeiske utdanningsområdet med de

UiO fra 1911 framhevet innføring av artium i realfag slik:

overnasjonale Bolognareformene. Tror en at dette er en europeisk innovasjon tar en feil. For vel 110 år siden begynte den velledige

... den vistnok vigtigste begivenhet i universitetets utvikling i

Carnegie-stiftelsen i USA å prioritere et slikt poengsystem som

denne periode og overhodet en av de vigtigste i dets hele historie:

redskap for en mer sentralisert kunnskapspolitikk i en føde-

indførelsen av realartium ved lov av 17 juni 1869, som sattes i kraft

ral republikk hvor kunnskap og skole var delstatsopppgaver.

fra 1875 av. Herved var der definitivt brudt med traditionen om

Samordningsmekanismen «The Carnegie Unit» ble amerikansk

den akademiske dannelse som en klassisk dannelse .. (Det kongeli-

skolegramatikk, men også gradvis en eksportvare ikke bare innen

ge Fredriks Universitets Historie 1911, bind I, s. 301)

USA. I Norge ble en studieordning med poengbaserte korte moduler innført fra rundt 1960 for realfagene, også etter modell fra

I boka «Sosialdemokratiets tidsalder» tar Francis Sejersted i bruk

USA. I humaniora og samfunnsfag var en vanlig holdning da at en

standspedagogikk som betegnelse for slike klassiske eliteutdan-

ville beholde den norske universitetstradisjonens grader fra 1905

ninger og mer allminnelige utdanninger. I Norge var en tidlig

•

To tiår tilbake var matematikk for 5-7trinn beskrevet med korte avsnitt om mål og hovedområder: https://tinyurl.com/pp-2018-url2

•

Åtte tiår tilbake var plan for REKNING fra 1939 – 4-7 klasse, s 154-57: https://tinyurl.com/pp-2018-url3

Læreplaner er framtidsutkast og viser oss tidstypiske ønsker og prioriteringer for oppvekst og skolegang. Fra slike smaksprøver over nesten et hundreår kan vi nå lettere kjenne forandringer i hva som har vært verdifullt tidligere sammenliknet for eksempel med hva som verdsettes i arbeidet med Fagfornyelsen med kompetanse som alfa og omega. Kompetanse har røtter i økonomisk tenking om individer som talenter som pleies og utvikles, og ses da mest som posisjonelle goder. Oppvekst og utdanningsløp handler fort mye om resultatoppmerksomhet knyttet til forsprang og kappløp om posisjoner. Kunnskap og dyktighet er mangfoldige goder, og kan ha stor betydning også som personlige ressurser for glede og rikere liv, og som felles goder der delte kunnskaper gir støtte for toleranse, respekt og delt ansvar. Arbeid med eksempler fra historisk pedagogikk kan ofte by på overrasute med å avskaffe monopolet til klassiske språk som adgangs-

kelser og gi repertoar av andre tilnærminger enn de som står

tegn til universitet og annen høyere utdanning. Et annet lite ek-

høyest i kurs her og nå.

sempel på brudd med pedagogiske standsskiller ser en etter 1945 da også kongehuset sendte sine barn til allminnelig folkeskole.

Kunnskapskontroll – nå og før Lærere kjennetegnes ved at de stadig spør om tema elevene

Fagdelt fagfornyelse: Nå møter alle lister av mål -

vet læreren kjenner svaret på. Å spørre for å kontrollere hva

fag for fag og trinn for trinn

som er forstått er også blant de typiske kjennetegnene på skole. Resultatkontroll i dagens utdanninger støtter seg på

Det omfattende arbeidet med Fagfornyelsen i regi av

arvegods fra tre gamle kontrollterskler – fra latinskoler og

Utdanningsdirektoratet og oppstarten med utredningen

universitet, fra laugsvesenet og fra statskirke og allmueskole.

«Fremtidens skole» er interessant for å bli kjent med aktuelle

Disse gamle eksamensmodellene for pedagogisk kontroll og

tilnærminger til fornyelse av skoleinnhold og læreplaner. Mens

resultatmåling kombinerer to styringsstrategier – institusjo-

utredningen foreslo prioritering av nøkkeltema med start i brede

nell design fra formuleringsarenaer og profesjonelt ansvar på

fagområder, valgte regjeringen at slike prioriteringer skulle

realiseringsarenaer. På den måten har eksamenstradisjoner

gjennomføres med full fagoppdeling. Nedenfor er lenker til små

ikke bare kontrollert skolekunnskap og skapt læringstrykk,

smaksprøver på historiske endringer i slike regulerende tekster

men også over lange perioder vært forbilder for verdifull

som læreplaner og fagplaner er. Alle eksempler er hentet fra

kunnskap og god faglighet, og de har satt skiller mellom fag

matematikk/regning:

og disipliner.

Først fra i dag, fra 20 år tilbake (L97) og fra 80 år tilbake (N39). •

I forslag til ny plan fra 2020 er kjerneelementer i fag nøkkel-

Innen flere samfunnssektorer ser en også hvordan offentlige

ord for prioriteringer og mål presenteres gjennom lister som

krav til sertifisering og eksamenssystemer ikke alltid har

forteller hva elever skal kunne, se årstrinn 5-6-7:

vært knyttet til krav om forberedelse gjennom skolegang.

https://tinyurl.com/pp-2018-url1

Folkehøgskolene har vært et markant innslag i moderne

skoleutvikling i Norden, og de tilbød allmenndannende skole og

skattelette til de rikeste, snarere enn med progressiv beskatning.

var svorne motstandere av eksamener, karakterer og konkurranse satt i pedagogisk system. Ved UiO var sosialpedagogikk egen

Dagens lange grunnutdanning skal ha plass for alle. Samtidig skal

studieordning i pedagogikk fra midt på 1970-tallet og i vel 20 år.

utdanningsmaskineriet differensiere. Etter standspedagogikken

Karakterskalaen vi som tok sosialpedagogikk møtte var todelt -

ble avskaffet ser en at rangering og konkurranse ut fra skoleresul-

som til norske doktorgrader – bestått/ikke bestått.

tater, sammen med prioritering av allmenne fag, er meritokratiske fordelingsmekanismer som har bidratt til å opprettholde og vi-

Særegent for enhetsskole som felles ramme for lange utdan-

dereutvikle mønstre som: På samme tid prioriterer en likhet etter

ningsløp er kombinasjonen av varierte utdanningstilbud og en

bestemte skolemessige kriterier og gjenskaper og opprettholder

samlet utdanningsorganisasjon. Vurderingsordninger og krav

ulikheter når det gjelder fordeling av utdanningsprivilegier.

til kompetanse for neste utdanningsnivå ble sentrale overgangsmekanismer og koblingsledd mellom utdanningsnivåer.

Mer om oppvekst og utdanning før og nå:

Fra 1970-årene ble examen artium brukt som lest i regulering

Innlegget bruker tema fra «Skolemessig før og etter Elvis»

av krav til allmenn studiekompetanse. En god del variasjon i

som står i Pedagogiske fenomener, grunnbok til ExFac ved

rekrutteringsveier forsvant samtidig. Egne forkurs ble avviklet og

UV-fakultetet.

erstattet av krav om allmenn studiekompetanse. Som sektor ble utdannings-Norge på denne måten både mer integrert og sam-

Om «The Carnegie Unit». https://tinyurl.com/pp-2018-url4

tidig mer ensidig i vektlegging av boklige fag og poengkonkurranse. Fordelingsvirkninger for utdanning etter artiumspoeng og

For de som vil lese mer:

tilsvarende ordninger skiller seg også mye fra andre utjevnings-

Norgeshistorie.no har en god del korte artikler både om oppvekst,

rettede velferdsreformer. Sammenlikner en med skatteordninger

barndom og ungdom, og skole og utdanning.

har slike meritokratiske fordelingsprinsipp, der de med flest

Helsvig, Kim Gunnar: 1814-1914. Kunnskapsdepartementets

poeng fra tidligere skolenivå settes først i køen, fellestrekk med

historie. https://tinyurl.com/pp-2018-url5

"Ved UiO var sosialpedagogikk egen studieordning i pedagogikk fra midt på 1970-tallet og i vel 20 år. Karakterskalaen vi som tok sosialpedagogikk møtte var todelt - som til norske doktorgrader – bestått/ikke bestått." HARALD JARNING Førsteamanuensis - Institutt for pedagogikk, UiO

«HVOR KOMMER DU FRA?» En refleksjon om identitet, relasjon og oppvekst i dagens samfunn TEKST: SERENA BALDARI

PORTRETTBILDE: DILMAN NOMAT

FOTO: UNSPLASH

forbindelse med en kvalifiseringsoppgave i kulturhistorie-

jeg har bodd. Mer interessant er det at jeg alltid tilpasser svaret i

faget «Identiteter i endring» ble jeg bedt om å svare på

forhold til den som spør og hva jeg tror akkurat den personen er

spørsmålet: «Hvor kommer du fra?» med utgangspunkt i

mest interessert i å vite. Jeg tror at når vi kategoriserer og definerer

Finn Skårderuds essayserie «Den skjøre identiteten» publisert

andre mennesker er det ikke først og fremst fordi vi er så opptatt

i Aftenposten i løpet av sommeren 2018. Jeg vet ikke om

av å sette merkelapper på andre - vi er mye mer opptatt av å av-

refleksjonen resulterte i et godt svar på hvor jeg kommer fra, men den

gjøre hvor andre mennesker står i forhold til oss selv. Skårderud er

produserte mange gode spørsmål: Hva er identitet? Er den virkelig

inne på dette at vi ikke «blir oss selv av oss selv», men han omtaler

skjør? Og hvor mye har oppveksten vår egentlig å si for vår identitet?

det som en «omvei om de andre», som om relasjon bare er et middel for eller et steg på veien mot selvbevissthet. I flere av artiklene

I artikkelserien setter Skårderud dagens dynamiske samfunn, preget

i serien drøfter han relasjonenes rolle, og et av de tilbakevennen-

av raske endringer og overstimulering, opp mot et tidligere, tradi-

de poengene er nettopp at mange av problemene vi vanligvis

sjonspreget, statisk og deterministisk samfunn. Men om samfunnet

definerer som personlige, fysiske eller psykiske, egentlig er sosiale,

virkelig hadde gjennomgått overgangen fra «skjebnessamfunn» til

«eksistensielle og relasjonelle». Men også i denne sammenhengen

«valgsamfunn» som Skårderud beskriver, ville vi forventet å se en

er det relasjonelle framstilt som et problem, et hinder nærmest,

nedgang i bruk av og interesse for spørsmålet «hvor kommer du fra?». Min personlige erfaring, derimot, er at nettopp dette spørsmålet er mer hyppig, relevant og kontroversielt i dag enn noen gang. Jeg blir stadig vekk spurt om hvor jeg kommer fra, men ingen har noen gang spurt meg om hvor jeg skal. Og om vi lever i et samfunn der man i større grad enn før kan velge hvordan man vil se ut, hva man vil jobbe med, hva man vil hete og hvordan man vil leve, er det ingen som kan velge hvor de kommer fra. Man velger selvfølgelig hva man skal legge vekt på når man svarer på det spørsmålet, og på den måten tar man tilbake makten over egen identitetskontruksjon, i alle fall i noen grad. Jeg er, som mange andre i dag, et identitetskrisebarn som ikke kan gi noe godt svar på hvor jeg kommer fra uten å fortelle livshistoriene til mine foreldre og besteforeldre og nevne minst tre av de ulike stedene

Jeg blir stadig vekk spurt om hvor jeg kommer fra, men ingen har noen gang spurt meg om hvor jeg skal.

hvilken by jeg bodde i eller hvilken nasjonalitet jeg hadde, husker

Men relasjonen er ikke et middel, den er selve

jeg det å være en del av en familie. Jeg ville ikke fortalt om hvor familiemedlemmene mine ble født, hvilke språk de snakker og hvordan de ser ut, men om familiekulturen vår. Jeg kom fra en familie der vi snakket om alt. Vi kranglet mye og hadde lite privatliv. Jeg var den

målet med identiteten: vi identifiserer, oss selv og

minste og skulle alltid beskyttes fra alt. Vi ga hverandre klemmer

andre, for å muliggjøre det å forholde oss til

kommer fortsatt fra den samme familien, og vi snakker like mye,

hverandre – og ikke omvendt.

den er aldri «gitt». Og selv om vi bruker ordet «identitet» mer i dag,

og kyss og sa at vi var glade i hverandre. Vi spiste alltid middag sammen. Men familien min er heller ingen statisk størrelse. Jeg men krangler mindre. Jeg er ikke minst lenger. Vi klemmer hverandre fortsatt, men jeg spiser ofte middag alene. Identitet er relasjon og betyr det ikke at vi jobber mer for å skape, definere og opprettholde våre «selv» og våre relasjoner enn det mennesker gjorde før.

i veien mot selvrealisering: I motsetning til det moderne mennesket som

Om identitet er det som gjør oss gjenkjennelige for andre, er det

hadde frigjort seg fra det tradisjonsstyrte samfunnet, har det samtidige

dypest sett det som gjør oss pålitelige, som gjør at andre kan stole

mennesket blitt underkastet et nytt system, der det i angst for å bli utstøtt

på at vi er den vi framstår for å være. Kanskje det Skårderud sikter

desperat forsøker å tilpasse seg «de andre».

til når han skriver om fragmentering er behovet for integritet. En person som har integritet er en helhet, han «har» ikke «dels en kropp»

I en av artiklene beskrives relasjon som det å «speile seg» i andre: Barn

og «dels et jeg». Han er hel, ikke fordi han alltid er den samme, men

trenger foreldre eller omsorgspersoner i oppveksten fordi de trenger

fordi han til en hver tid er i overenstemmelse med seg selv. Det

noen å speile seg i for å «finne seg selv» og danne selvfølelse og identitet.

betyr, for eksempel, at hans handlinger gjenspeiler hans holdninger.

Problemet med denne forklaringsmodellen er at den innebærer en tinglig-

Kanskje problemet ikke er at vi ikke «står støtt i oss selv», men at vi

gjøring av den Andre. Barnet speiler seg i moren slik man gjør med et speil,

forventer at det skal være mulig for noen å stå støtt i seg selv. Kanskje

hun er et middel for å oppnå økt selvbevissthet. Likevel avslutter Skårderud

problemet ikke er at «vi mister forholdet til oss selv», men at vi tror

artikkelserien med å kalle ideen om selvskapelse en myte, både fordi vi

det er mulig å ha et forhold til seg selv. At vi tror det finnes noe som

stadig blir formet av ny teknologi og av næringslivets ulike interesser, men

er vår identitet, uavhengig av andre. I oppveksten lærer vi å forholde

også fordi, som han sier, «stedet vi skal til avhenger selvfølgelig av hvor

oss til andre. Denne sosialiseringen er lik med dannelsen av identitet.

vi kommer fra med våre bagasjer». Men også dette bildet innebærer en

Derfor tror jeg at oppveksten vår er ufattelig viktig for vår identitet,

reduksjon av de relasjonelle erfaringene i oppveksten til ikke bare en ting,

og at problemet med foreldre som er «frakoblet barnet fordi de er

men en byrde, noe som er tungt å bære og holder oss tilbake.

pålogget maskinen» som Skårderud tar opp bør tas på alvor. Samtidig viser den nylige debatten om anbefalingene for barns søvnrutiner i

Men relasjonen er ikke et middel, den er selve målet med identiteten:

2018 utgaven av «Håndbok for helsestasjoner 0-5 år» at mennesker i

vi identifiserer, oss selv og andre, for å muliggjøre det å forholde oss til

vårt samfunn ikke bare formes av teknologi og industri, men også av

hverandre – og ikke omvendt. Dette gjenspeiles også i identitetsbegrepets

holdninger om hva slags

etymologi. Skårderud forklarer det med at man er identisk med seg selv,

kultur vi skal fortsette å

i betydning av stabilitet og «bestandighet» i selvfølelse, men begrepets

ha. Med dette mener jeg

opprinnelse har heller å gjøre med at man kan bli identifisert av andre,

ikke å si at jeg tror sam-

altså at andre gjenkjenner en for å være den samme. At jeg har en identitet

funnet i dag er statisk og

betyr, derfor, i bunn og grunn, at andre mennesker kan kjenne meg igjen –

deterministisk, tvert imot,

og ikke at jeg har en statisk og uforanderlig personlighet. Mennesker had-

jeg tror det har aldri vært

de for så vidt ikke stabile og ufragmenterte identiteter i tidligere og mer

det. For selv i de mest

«tradisjonelle» samfunn heller. Jeg er derfor uenig med Skårderud også om

håpløse og fastlåste situ-

at fokus på identitet gjør oss «nødvendigvis selvsentrerte». Om ikke annet

asjoner kan vi velge å ha

tror jeg heller det gjør oss mer opptatt av andre, og hvordan de ser på oss.

integritet. Og om dette virker lite, er det kanskje

Om jeg skulle gi et oppriktig og dyptfølt svar på hvor jeg kommer fra ville

fordi vi ikke forstår hvor

jeg snakket om det første jeg husker. Før jeg husker å ha vært bevisst på

stor forskjell det kan gjøre.

SERENA BALDARI

Istanbul taught me to navigate through thick crowds and how to grow callouses around my lungs, in order to safely inhale exhaust fumes.

TEXT: TOBIAS TUNGLAND PHOTO: ELSE TUNGLAND - ISTANBUL, UNSPLASH – JORDAN, SVEITS, SINGAPORE

MOVING HOME Growing on the move With globalization the world is supposedly more connected than

Growing up this way, the child is exposed to a greater variety of

ever before. New modes of transportation allow for travel across

cultures, languages and ways of life than if they were to stay in

the continents, ever-developing technologies allows for commu-

one place. This always involves a lot of adjusting and observing

nication to be instant and gratifying across long distances,

other people to adapt and fit in to a new environment, therefore

businesses can operate internationally and cross-culturally. This

it has been argued that TCKs have a greater ability to adapt to

allows for a mass of new opportunities not experienced before.

new cultures and are more comfortable living in cultures other

As educators, one must wonder how this effects children amidst

than their “home” culture. Hence the “third” in TCK refers to the

all this excitement. Here the term “Third Culture Kid” or “TCK”

child integrating aspects of their home culture, with aspects

leaps to mind, a term used to describe children who have grown

of cultures from other countries they have lived, into their own

up in a culture different from that of their parents. This is quite

third culture. There are some significant drawbacks however,

common among children whose parents jobs involve high skill

such as having to lose old friends to make new ones, being

and mobility, like parents working as diplomats.

content in the fact that they might never return a place that has

been “home” and all the attachments that implies. Because of this it has been argued that they have trouble “knowing themselves”, feeling as if they have a place to call their own or in other words being able to establish a place they can call “home”.

Mercifully the most painful thing about moving this time, was realizing how broken my Norwegian had become.

The term TCK covers a large variety of people – since it includes everyone who has spent a part of their time growing up in a culture other than their parents. This means that every TCK has a different story. I would like to share a story of my experiences growing up abroad and how this might have affected me. Generally speaking, when moving to a new country one may feel as if they are wandering around lost. The feeling gradually subsides as one gets used to the new place by learning how to communicate effectively and finding a circle of friends. The feeling comes back with each new move. Luckily, the feeling of being lost begins to feel more like surfing as one gradually develops the tools to adjust to frequently moving around. Growing up this way, one mostly feels swept away but each move prepares for the next. Moving from Sandnes near Stavanger to Istanbul (I was beginning 2nd grade of primary school), it was straight to the multiplication table. I had barely learned how to add –let alone read or speak English. I felt behind all the time at school which didn’t exactly help the self-esteem. It made making friends hard as well. Moving from Istanbul to Jordan to live in Amman, I felt like being swept away again. I had to lose friends and discard rules that didn’t apply anymore, something that was really frustrating. However, there were some things that made the move easier. For one the environment was not too foreign: Amman is another big city in a hot country, not unlike Istanbul which can only be described as a hive: It is so large and packed with people – it was only natural that living in Istanbul taught me to navigate through thick crowds and how to grow callouses around my lungs, in order to safely inhale exhaust fumes. Polluted air and hot busy streets begin to feel safe and like home. School is stricter in Amman then it was in Istanbul. However, this time I had a grasp of basic math and I knew how to speak English! I was less behind and I could more easily fit in. One of the hardest things was adjusting to added pressure from my teachers. Looking back, I remember getting yelled at more than I received compliments. To this day I know not how to receive one. Yet, this came in handy when moving to Singapore as I had the skills to put up with my peers. Going to school with people from India, China, Korea and Japan meant getting a trickle of parental pressure from your classmates: “Oh you didn’t get top marks? Oh my god I am so sorry! You must be devasted…. You’re not? How can you be satisfied with just

"It can be a hassle trying to pin down which spot on the map is home after moving so much..." a passing grade!? You must be a real disappointment, a waste

understood me – and why I still write everything in English.

of air!” etc. This pressure to present was not exclusive to school, instead it was more an expectation pervasive throughout the

This has been a very surface look at how moving to different

culture. This prepared me for starting high school in Switzerland,

countries could have affected me while growing up. It is harder to

as the Swiss have a right way to do basically everything. This

get shocked by differences in tradition and behavior whether it is

means that if one behaves in a way that diverges even a little

refraining from eating pork, leaving food out for hungry ghosts,

from the norm, one can considered a “weirdo.” Not something I

hanging jugs of milk from hooks dug into your skin or shaping

am unused as I had honed my skills in targeting other weirdos to

your flag into a square to ensure that you don’t hoist it up the

fit in with. After finishing high school in my 4th “home country”,

wrong way if you are drunk. It has made me neurotic, I overthink

I wanted to moved back to Norway to start Folkehøgskole. This

what may or may not be acceptable in a certain place at a certain

move felt more like a surf rather than being swept away, as it

time – this happens a lot when trying to figure out how sarcasm

was a decision I made on my own and moving had become so-

and humor works in a new place, as well as how much is expec-

mething familiar. Making new friends and getting used to new

ted of me.

rules was an exciting, but not unusual task. Mercifully the most painful thing about moving this time, was realizing how broken

It can be a hassle trying to pin down which spot on the map

my Norwegian had become. It had become a grotesque mutant

is home after moving so much, but really it doesn’t matter. At

blend of English and Norwegian with phrases such as: “jeg har

the end of the day you have to decide, it often ends up being

sprunget ut av penger (I have run out of money).” and “fitte den-

somewhere there are reliable people, somewhere to leave your

ne in her (does this fit in here)?” Truly horrible, no wonder nobody

toothbrush and to hang your hat.

Interview with Amanda Hylland Spjeldnæs

“We Norwegians could also become better at inviting internationals to activities and create more events in English” TEXT: ILIJA ASANOVIC PHOTO: PRIVATE

Oslo became an increasingly more multicultural city in the last few decades. It is interesting to see how young Norwegian adolescents are dealing with this issue. One of them is Amanda Hylland Spjeldnæs, a 19 year old student at UiO, and she is managing the Språkkafé med Solidaritetsungdommen to help both immigrants and international students to integrate better into the Norwegian society. How was it growing up in Oslo in your adolescence and seeing the

The Norwegian People’s Aid Solidarity Youth. I have always been

city becoming increasingly multicultural?

interested in integration politics, and I got upset with the way Norway was (and are) handling the refugee crisis. I think that it is

I had a somehow isolated upbringing in the Ullevål area, where the

our duty as humans to welcome people in need and to help them

majority of people are ethnically white Norwegians. Before the age of

become part of the society, especially when we have the resour-

16, I didn’t go that much further towards the eastern and multicultu-

ces. Therefore, I wanted to make a contribution to the integration

ral parts of Oslo. In high school, I started at a school in the city center,

process. My work at the language café came from the wider per-

which was much more diverse, and students were coming from many

spective, because I don’t do it just for fun, my motivation is to build

different backgrounds. For the first time, I got to know people from

bridges between people and challenge the prejudices that some

every part of the city. Some people were asking me if it was scary to

people have about other cultures.

spend so much time in the parts of Oslo that are thought of as rougher, but I always felt completely safe. I never had any incidents, and it

Some people think that multiculturalism is not working and Oslo is

was interesting for me to be open to new experiences.

becoming just more divided into small, isolated communities?

Why did you decide to volunteer at the Språkkafé med

Young adolescents may tend to form their own cliques, small isola-

Solidaritetsungdommen, what was your motivation?

ted groups, and it may be hard to enter the already formed cliques. It is even harder for newcomers and foreigners. I think, as a society,

The Language café is an activity organized by the bigger organization

we could try to be more open and benefit from learning from each

other. At UiO, there are currently more than 4,000 international

Many young international students find it amazing that both

students, and some may feel isolated when they first come here. I

education and learning Norwegian is free. That is one of the

think a good approach would be to join the student unions, come to

main reasons why they came here. What would be your message

language cafés to practice Norwegian and to take initiative to create

to newcomers, what is so special about Oslo?

new events. We Norwegians could also become better at inviting internationals to activities and create more events in English. It is

I love Oslo. The size makes everything nearby, but at the same

important to be part of something, to have a sense of belonging.

time not boring. I definitely think it is a safe city, and never feel threatened anywhere when I am travelling alone. About Norway,

How long have you been volunteering at the Språkkafé, what is

I think that a special thing is the beautiful nature, which is great

your experience so far?

for people who enjoy hiking and cabin trips. Norwegians could seem closed and shy, but when we and internationals start

I’ve been doing it for 2 years, and my experience has been amazing.

opening up to each other, wonderful things start to happen.

It is a great feeling when you are sitting at the table and people from 10 different countries talk about their life experiences, and it is special to get to know all the interesting differences and similarities. One time we discussed family, and it was interesting to hear all the cultural differences. I definitely get a wider perspective on things and learn a lot. Did you have any negative experiences going to school at the center and managing the Språkkafé? No, not really. I just think that people can be shy to approach one another, to break the barriers and meet, but when we do it, my experience so far is overwhelmingly positive. I want to say that everyone is welcome to join our language cafe, either as volunteer or participant. We do not have any requirements in level of Norwegian. It is a good place to make new friends, and if we have more people, new interesting ideas could emerge from those connections. Sometimes we organize barbecues and go to Sognsvann when the weather is nice. But everything depends on how many volunteers and participants we have. Overall, I think we are really good at working together. What can we do to help international students at UiO to have a better sense of belonging and not feel isolated? We could provide better information for international students from the start, and also rise awareness among Norwegian students who could organize some activities in English. I don’t think it´s difficult, we just need to know that there are international students who are interested in these events. But it is not only internationals, people coming from different parts of Norway to study in Oslo could feel isolated too, and that doesn’t help later if you feel anxious about your exams and grades. It is nice to have your peers to talk to, to have some kind of emotional support.

I think, as a society, we could try to be more open and benefit from learning from each other.

Hjem kjære hjem.

TEKST: HEGE HAGEHAUGEN NYGÅRD PHOTO: UNSPLASH

rdet ”oppvekst” skaper ofte en følelse av

middag fordi det var bestemt av noen litt teite foreldre? Eller hus-

nostalgi. Vi går igjennom mange ulike faser

ker dere da det eneste gjøremålet for dagen var å bli ferdig med

i løpet av våre første leveår, og lærer mye på

hjemmeleksene som var å finne et blad fordi tema for naturfagsti-

kort tid. I løpet av oppveksten opplever vi

men var høst? Det var tider det… Midt oppi en hektisk hverdag som

flere hendelser som vekker både latter, sorg

”voksen”, slo tanken meg, kanskje jeg skulle ta turen hjem… Hjem

og glede. Noen har kanskje også kjent på en

til mitt kjære barndomshjem der jeg vokste opp…..

ydmykende og flau ungdomstid som de aller helst vil glemme. Det er mørkt og kaldt ute nå. Heldigvis sitter jeg inne, godt gjemt i favo-

Den første tanken som slo meg var at jeg måtte begynne å

ritthjørnet på den alt for store sofaen min. Husker dere den tiden da

planlegge reisen. Hmm, kanskje en fredag i slutten av september?

livet var som en lek, og man slapp å tenke på hva man skulle lage til

Ja, det kan fungere fint tenker jeg for meg selv. Men ettersom jeg

21 jobber, og livet generelt er relativt hektisk vil det si at jeg må

kan klassifiseres som et FJELL(!) for å dra ut på ”byen” … og hvordan

dra fra Oslo etter 16.00.. Hmm, Min far fortalte meg her om

de gikk tilbake igjen i 20 minusgrader og ganske god i gassen… Dette

dagen at de restaurerer den eneste tunellen som gjør det

fikk meg videre til å tenke på mine egne glansdager på fjortizzfylla

mulig å komme frem til den lille bygda der ingen skulle tro

(betegnelsen fjortizz passer bra her, ettersom vi faktisk var 14 år

at noen kunne bo… skulle tro de greide å fikse den litt etter x

gamle). I motsetning til min tante holdt vi oss i nærområdet da. Mine

antall somrer med arbeid… Hmm, er åpningstidene de sam-

fem klassekamerater og jeg, gjemt i skolens grillhytte og sippet cider,

me som for to år siden tenker jeg.. 08.00, 16.00 og 20.00..

øl og 60% dårlig hjemmebrent helt til vi kastet opp… Det var tider

Kanskje rekker jeg å være der til 20.00? Dette fikk meg til

det… Kanskje det hadde vært litt kjekt å ta fest sammen med de

å tenke tilbake til min storhetstid som 18 åring… Lange, lyse

gamle vennene mine igjen? Nå som vi kanskje har lært å håndtere

sommernetter med latterfulle besøk hos mine venninner…

alkohol? Hm, lurer på hvordan det står til med de…. Jeg husket

Som dessverre ble avbrutt før 18.00 fordi jeg måtte rekke

plutselig den følelsen av å gå inn i et lokale, se meg rundt, og bare se

å kjøre den 2 timers kjøreturen hjem før tunellen stengte..

fjes du har enten vært kjæreste med, eller klint med i halvfylla for en

Jeg ville ikke risikere å måtte være på feil siden av bommen

million år siden….

omringet av idyllisk svart, skummelt hav på den ene siden og en enorm fjellmasse på andre…

Den neste tanken som slo meg nå var… Kanskje jeg bare skal droppe denne hjemreisen allikevel…?

Jeg fortsetter å gruble på hjemreisen… Kanskje jeg skal reise en dag før, og ta meg fri fra jobb. Torsdag er en bra dag! Jess! dette fungerer fint tenker jeg optimistisk. Da kan jeg ta et tidlig fly slik at jeg kommer gjennom tunellen, og det fremdeles er antydning til lyst ute… Nei, vent nå litt… Torsdag… Bussen…. De har ikke endret busstidene fra jeg var liten…. Ingen buss på torsdager nei… Jeg glemte den vesentlig detaljen at bussen bare går mandag, onsdag og fredag… Etter tre år i Bergen og nå et år i Oslo med velfungerende kollektiv transport (og mulighet for takeaway) glemte jeg et sekund hvordan det var å vokse opp så godt som isolert fra sivilisasjonen. Fredag da… det får bli en fredag…. Mine tanker ble brått avbrutt av en fryktelig god lukt fra kjøkkenet. Min kjære romkamerat hadde nettopp kommet ut av sin lille hule og begynt på fredagstacoen. Det luktet godt… Hun begynner å skjære opp avokado, som jeg er så glad i… Hmm.. Tankene mine begynte å vandre igjen… kanskje det ikke hadde vært så dumt å dratt hjem på fredag å bli vartet opp med fredagstaco… det er jo alle fattige studenters drøm en fullverdig tacolefse som med mye guaccemole…. Dette fristet… Det var da tanken slo meg, jeg måtte huske å ta med meg ingrediensene til fullverdig taco fra Oslo… jeg vil ikke risikere at den ene avokadoen på vår lokale nærbutikk allerede er kjøpt av de grådige pensjonistene som bor der…. Jeg henter telefonen og ringer hjem. I det jeg hørte den første pipetonen gjennom øret slo det meg: Det er 1. september allerede.. VINTEREN er kommet der oppe nå… kanskje far ikke har skiftet til vinterdekk på bilen… Jeg får spørre om dette først… Dette fikk meg til å tenke på historien som tante alltid forteller.. om hvordan de gikk over hva som

"Det var tider det... Midt oppi en hektisk hverdag som ”voksen”, slo tanken meg, kanskje jeg skulle ta turen hjem..."

Maskeradeballet går til helvete TEKST: KAI STEFFEN ØSTENSEN FOTO: ÅSMUND MJÅLAND

Det er rart det, hvordan du alltid må være en utgave av deg selv

at samfunnet skal være trosliberalt. Å leve med tro skal ikke fjernes

fordi den faktiske deg ikke er god nok. Tror du. Du er redd for å

til fordel for de som krever nøytralitet. Vi må finne en balanse som

leve ditt liv helt ut. Moralen stopper deg. Tradisjonelle skillelinjer

gjør det levelig for alle og hvor liberale ateister kan lære konservative

settes opp som store murer. Selv har jeg vært i Palestina og sett

kristne om humanistiske tanker. Et slikt samfunn vil gi et fellesskap

hvordan muren skaper klaustrofobiske rom hvor frihet ikke lenger

hvor folk får lov til å være i fellesskap med alle folk – og hvor folk er

er en rettighet. Det har forsvunnet fra vokabularet. Det er i det

hele mennesker som ikke skjules bak en av de mange maskene i det

bildet jeg opplever at jeg har levd mitt liv. Bak noen murer jeg ikke

som er verdens moderne maskeradeball.

har klart å rive ned. Og enda er det deler av dem som står og skygger for den jeg er, det jeg tror på og det jeg aller helst vil være.

Jeg har lagt om dialekten min til en blanding av mye rart. Noen tror jeg er fra Bergen, andre fra Nordland mens pappa mener jeg har blitt

Jeg forstår at vi alle er gitt et liv vi må leve slik vi best kan leve det.

for pen på det hele. Når folk spør meg hvor er du fra? – og jeg svarer

Jeg forstår også at vi er sjefer i egne liv og vi derfor må forme vår

Sørlandet. Kommer det ofte et rynkende ansiktsuttrykk med påføl-

fremtid, ta valg som er gode og sørge for at vi omgås med dem og

gende kommentar: jøsses, hvordan har det vært?

de som gjør livet bra. Men jeg vet også at vi utsettes for et enormt press. Ungdom i dag har aldri vært utsatt for mer press, i flere

Sørlandet har alltid bært merkelappen bibelbelte. Vel, vi har bede-

kanaler, til alle døgnets tider som akkurat nå. Vi er på hele tiden

hus på hvert hjørne og de største byggene er ofte frimenigheters

og det er vanskelig å koble av fordi verden er i lomma. Psykiske

enorme byggeprosjekter. I tillegg gir bibelbelte-definisjonen uttrykk

lidelser har blitt den nye norske folkepesten og statistikker som

for at vi sørlendinger henger bakpå. Og vi gjør forsåvidt det på

skrives rødt for unges levekår, selvbilde, lyst til å leve og opplevde

en del områder. Men jeg tror ikke bare det er religionens ansvar.

liv ser ut til å ingen enda ta.

Likestillingsutfordringene, et kjønnsdelt arbeidsmarked, tradisjonelle utdanningsvalg mellom gutter og jenter og tradisjonelle levde og

Og det er kanskje sånn det må være. Prisen for et mer åpent

deltidsproblematikk er flere forklaringer på det hele. Vi lever såkalte

samfunn er flere som tørr å være ærlige på hvordan de har det.

konservative liv. Noe som også har påvirket meg.

Kanskje er det også sånn at vi med et åpnere samfunn, også får en lavere terskel for å føle oss dårligere? Jeg vet ikke. Og jeg skal heller ikke fortelle hva som er rett og galt, selv om debatten allerede pågår. Jeg vet bare at en av mange grupper unge, de skeive som vokser opp på Sørlandet i dag, har sine hverdagsutfordringer. Det til tross for at de får en mulighet jeg med mine skeive venner ikke fikk. Selv om kampen fortsatt pågår, har ting blitt enklere. Som folkevalgt har jeg fått møte mange ulike folk. Som medlem av Kirkemøtet må jeg innrømme at jeg har fått øynene opp for et svært mangfoldig land. Ikke bare i ulike typer mennesker, men i holdninger, grensesetting, verdier og levde liv. Jeg er opptatt av

Vi er på hele tiden og det er vanskelig å koble av fordi verden er i lomma.

Å være ung homofil har aldri vært lett. Og jeg vil lyve hvis jeg sier at det var enkelt å komme ut. Det var en forventning fra omgivelsene rundt meg om at jeg skulle finne meg en dame, få barn, utdanning og jobb. Den evige kampen med deg selv, stod jeg alene om, inntill jeg tok av meg masken og skjønte at det var flere der. Det er drøyt at vi fremdeles, i 2018, må spesifisere hvem vi ligger med for at rykteflommen ikke skal florere bak ryggen din. Det legger så enormt moralsk press på skuldrene til svært mange unge, noen er bare barn. En moral som ofte knytter seg til hva et mindretall opplever homomiljø som. Et miljø noen setter likhetstegn med fri og ubeskyttet sex i et hemningsløst landskap av nakne menn, gjerne i en busk, langs et vann eller i en bil. Det er ikke rart at det å komme ut av skapet er vanskelig. Min erfaring er at de konservative delene av landet presser dette på unge skeive i mye større grad enn hva man opplever i større byer og i hovedstaden. Selv om det også der skjer. Jeg sier ikke at det ikke finnes snusk i miljøet, for det gjør det blant alle grupperinger. Men jeg tenker at det er så sykt usunt å legge et slikt ansvar på unge mennesker som ikke en gang har fått muligheten til å utforske sin egen nysgjerrighet. For meg var møte med min norsklærer Margunn et av de

"Den evige kampen med deg selv, stod jeg alene om, inntill jeg tok av meg masken og skjønte at det var flere der."

viktigste. Hun sa den enkle setningen som har brent seg inn i ryggmargen som svaret på alle motbakker, utfordringer og store spørsmål. Å våge er å miste fotfeste for en liten stund. Å ikke våge

mennesker, men også til foreldre i foreldremøter og til elever

er å miste seg selv. At en lærer kan sitere en mann fra historiebø-

som skal vokser opp i et mer mangfoldig samfunn enn det

kene og så å si redde et liv, virker fjernt. Men slik var det. Derfor

du og jeg gjorde. Mange ting har skjedd på få år.

er det så viktig at pedagoger, mennesker i omsorgsyrker og trygge rollefigurer forstår hva det betyr å ta ungdom på alvor

Hver dag går flere tusen barn og unge med masker på seg.

når de uttrykker sine livsutfordringer. En utfordring som selvsagt

Noen mobbes. Noen lever i fattigdom og skyves ut av sam-

kan virke enkel for en som har lagt tilbake et levd ungdomsliv,

funnets sosiale fellesskap. Noen har nedsatt funksjonsevne

men som for unge uerfarne livsvandrere opplever stupet de står

og rulles bort fra viktige møteplasser, fordi tilretteleggingen

fremfor. Uten et gjerde. Det gjerde er nemlig dere. Det blir det,

er for dårlig. Og noen orker bare ikke å leve mer, men viser

om man vil det eller ikke. Vi lever en tredjedel av døgnet vårt

det ikke til noen før det er for sent. Disse maskene går på

på skolen. Da sier det seg selv, de ulike yrkesgruppene vi møter

helsa løs. Ikke bare for de det gjelder, men for miljøene rundt

innenfor skolens rammer blir vikarierende foreldre og viktige

dem. For venner. Foreldre. Søsken. For de som følte på at de

støttespillere i sårbare deler av unges liv.

burde gjort noe, men som ikke visste hva de skulle gjøre.

Jeg har som politiker tatt til ordet for mer Rosa kompetanse. En

La oss avlyse maskeradeballet. Det går til helvete uansett.

kompetanse om det å være skeiv. Fordi jeg selv vet hvordan mitt

Vi skader oss selv mer enn andre, hvis vi snart ikke tar av

liv har vært tegnet opp. En livshistorie med svarte ark, regnbu-

oss maskene og skaper de trygge rammene som kreves for

eflagg og et stort engasjement. Hvor mine foreldre har vært

å leve de livene vi er gitt. Enten av en Gud, av tilfeldighet

blant de viktigste, selv om de har hatt et utgangspunkt med lite

eller av noe vi ikke vet hva er. Så enkelt kan det sies, og så

kunnskap om det. Kompetansen må tilbys de som jobber med

vanskelig kan det være.

NÃ¥r pappa blir en fremmed mann TEKST: MERIMA CENGIC

FOTO: UNSPLASH

25 På grunnlag av at teksten tar for seg et sensitivt tema vil det derfor ikke brukes ekte navn. Pedagogisk Profil kjenner til informantens identitet. «Åse» vokste opp i et idyllisk hjem, i et idyllisk nabolag hvor man lekte ring på spring med barna i gata, man lekte gjemsel og fotball på lekeplassen, helt til alle en etter en ble ropt inn for dagen. Enten så vet man virkelig ikke hva som skjer i andres hjem, eller så er vi så preget av den norske kulturen at man ikke skal blande seg inn i andres privatsaker. Fordi midt i dette idylliske nabolaget, i det idylliske huset, var ikke tilstanden alltid idyllisk. I dag har «Åse» en ferdig grad, er i fulltidsstilling, har bolig, mann og barn og hverdagen er like hektisk som for de fleste småbarnsforeldre. Man kan si at «Åse» har klart seg bra med tanke på forutsetningene hun hadde. «Åse» ble vitne til, og var i flere situasjoner som kunne vært med å påvirke henne negativt i senere tid. Det er veldig mange år siden disse hendelsene skjedde, og lærer man noe av pedagogikken så er det at tidlige opplevelser i barndommen kan påvirke det senere i livet. Dermed hadde det vært interessant å høre med «Åse» om hennes refleksjoner rundt oppveksten hennes og hvordan hun selv synes det har påvirket henne i senere tid. 1. Du har hatt et mer utradisjonelt forhold til faren din. Kan du fortelle litt om det du ble utsatt for i hjemmet ditt? Jeg vokste opp i et hjem med mamma, pappa og to eldre søsken. En far som drakk alkohol i kaffekoppen flere ganger daglig, og som jeg i dag definerer som psykopat i tillegg til å ha et stort alkoholproblem. Hans personlighet var drevet av dominans, kontroll, utnyttelse, mistenksomhet og løgn. Samtidig var han utadvendt, pratsom, hyggelig og det virket som om folk kun så denne siden. Jeg opplevde pappa som morsom og gøyal, og var vel ei lita pappajente. Vi lekte masse, hoppet på bordet og gjorde ting man kanskje egentlig ikke hadde få lov til. Han tok rollen som "den gøye". Han kontrollerte mamma og truet henne ofte. Jeg var vitne til psykisk og fysisk vold utøvd mot mamma. Han fikk det til å virke som om det var mamma sin skyld - noe hun hadde fortjent. Alt var mamma sin skyld. Jeg kunne stå å gråte, men mamma fikk ikke lov til å komme bort til meg, det var kun han som skulle trøste. I hans perspektiv var det mamma som hadde gjort noe galt og fortjente det. Vendepunktet for oss som familie kom den dagen vi rømte til en god nabo da pappa var ute av huset. Mamma og pappa skilte seg da jeg gikk i 1.klasse på barneskolen. Jeg måtte fortsatt tilbringe annenhver onsdag, annenhver helg og høytider hos han. Han fortsatte å bruke meg som en unnskyldning. For eksempel

"Fordi midt i dette idylliske nabolaget, i det idylliske huset, var ikke tilstanden alltid idyllisk."

"Vendepunktet for oss som familie kom den dagen vi rømte til en god nabo da pappa var ute av huset."

fikk han mamma til å levere fargestiftene jeg hadde glemt, for å så kaste henne ned trappa. Igjen trøstet han meg. Jeg var nå blitt 6 år. Politiet var ofte i hagen vår hjemme, da han stadig sendte truende meldinger, men fortsatt måtte jeg være hos han. En lillejuleaften da jeg skulle være hos mamma, prøvde pappa å få meg til å komme hjem til han for å feire jul sammen med han. Men da ble mamma redd for at jeg kunne bli kidnappet, og hun valgte dermed å holde meg hjemme. Men stort sett husker jeg tiden med han som fin og vi dro ofte på reiser (han fyllekjørte daglig). Når jeg ble 9-10 år kanskje, hadde vi plutselig ikke kontakt lenger, og jeg har møtt han en gang siden. Dette møtet skjedde i en alder av 20 år, og det var som å møte en fremmed mann jeg nå ikke hadde noen relasjon med. 2. Hvordan tror du at dette har formet deg som person? Dette har nok vært med å forme meg på både godt og vondt. Det er klart at opplevelser i tidlig barndom er med på å bygge en god grunnmur videre i livet. Min grunnmur er ikke så god og stabil som den nok kunne vært, og der er det en del hull. Jeg tåler nok livets totalbelastninger dårligere og bruker nok for mange overlevelsesstrategier. Pappa skulle være en av de personene som skulle elske meg mest, men han endte bare opp med å såre meg, og forlate meg for en avhengighet. Dette er helt uforståelig for meg, spesielt nå som jeg er mamma selv. Livet mitt bærer en frykt for å bli forlatt, og jeg har dermed lett for å skyve de nærmeste vekk for å hindre å bli forlatt. Det skaper utfordringer i forhold til kjæreste og venner. I krangler kan jeg bruke en slags hersketeknikk for å teste hvor mye den personen bryr seg, eller om han/hun bare gir opp. 3. Befinner du deg selv i situasjoner hvor du tenker at «dette kan jeg skylde på HAN», eller at du tenker «hvorfor er jeg sånn?» og bare «åja, på grunn av HAN»? Enkelt svar, nei, jeg skylder ikke på han. Men jeg har masse tanker og følelser rundt hvorfor jeg er slik jeg er. Tillit er et stort problem, som jeg har jobbet masse med. Jeg skyver folk bort for å slippe å bli såret, som jeg til tider tenker er på grunn av han. Livet mitt ble som det ble, men om jeg kan tilgi han, vet jeg ikke om jeg klarer. Tror heller aldri han kommer til å spørre om tilgivelse eller å unnskylde. Han ser nok ikke selv at det er noe han burde gjøre, eller at det han gjorde var galt og urettferdig.

RETNO WULAN SARI

4. Har du noen gang tenkt på hvordan det ville påvirket deg dersom dere

Indonesia

ikke kom dere ut av den situasjonen dere var i? Hvordan du hadde vært

som person den dag i dag og hva du hadde fått til av ønsker videre i livet? Veldig ofte har jeg tenkt og tenker fortsatt den tanken, hva om vi ikke kom oss ut. Jeg er meget usikker på om jeg i det hele tatt hadde vært her jeg er nå. Ofte ser man at barn født og oppvokst i rus selv begynner å ruse seg, og tror det er måten å håndtere livet på. Jeg vet ikke om man kan si at jeg har vært heldig, eller om jeg har vært sterkere enn jeg har følt selv. Jeg tror ikke jeg hadde vært utdannet sykepleier, hatt mann og barn. Jeg kan ikke endre fortiden, men fremtiden prøver jeg å styre selv. 5. Er du bitter? Føler du at du ble robbet for noe de andre barna i nabolaget hadde som du ikke hadde? Bitter nei, men vondt og sårt var det. Det føltes som at alle hadde foreldre som stilte opp for dem, på håndballkamper osv. Ikke bare det at de var fysisk tilstede, men også at de hadde flere gode støttespillere rundt seg i hverdagen. Jeg følte meg veldig alene, og jeg prøvde å skjule for andre hvordan jeg hadde det. Når man er ung, vil man bare være som alle andre. Jeg hadde aldri noen på tribunen. Han lovet alltid at han skulle komme, men dukket aldri opp. Det jeg kanskje er mest bitter over, og som jeg har funnet ut i ettertid, er at flere av naboene visste om situasjonen i hjemmet vårt. De ba barna sine om å komme oftere på besøk til oss. Det jeg ikke skjønner er; Hvorfor var det ingen andre som grep inn når de visste hvordan vi hadde det hjemme? Jeg vet at det er urimelig å skylde på andre, men samtidig undrer jeg. Jeg har vansker for å tro at det å ikke blande seg inn i andres privatliv er norsk kultur, og hadde jeg visst om andre som var utsatt for omsorgssvikt hadde jeg ikke vært redd for å blande meg. 6. Føler du at det har kommet noe, ikke nødvendigvis positivt ut av erfaringen din, men at du sitter igjen med f.eks. en egenskap du ikke hadde hatt hvis du hadde vært foruten erfaringen, som du i dag er glad for at du har? Det er vanskelig å forestille seg et liv uten denne oppveksten, da det er en del av livet mitt, og alt annet ville vært en fantasi. Men jeg ble tidlig selvstendig og gikk mine egne veier. Det å kun gjøre det som føles best for meg uten alltid å skulle ta hensyn til alle andre på godt og vondt, er kanskje noe jeg sitter igjen med. Jeg har lært at man til tider må være egoistisk for å kunne ha det bra med seg selv, og det kan dessverre også gå på bekostning av relasjoner.

"Jeg vet ikke om man kan si at jeg har vært heldig, eller om jeg har vært sterkere enn jeg har følt selv."

Å VÆRE DEN ENE TEKST: VILDE MØLLER TANGSTAD

FOTO: UNSPLASH

t takes a village to raise a child. Det er verd å reflektere over. Det innebærer at det ikke bare er foreldre som oppdrar barna sine. Samfunnet og miljøet som barnet omgis av har stor betydning for oppveksten. Den russiske psykologen Bronfennbrenner utformet en

utviklingsøkologisk modell som illustrerer at barn tidlig i livet begynner å utvide miljøene de ferdes i. Selv om foreldrene er primære omsorgsforeldre, møter barn gjennom oppveksten ulike mennesker som fungerer som sekundære omsorgspersoner. Det kan være lærere, trenere, familie eller andre som omgås i barnets krets. De kan ha stor betydning for deres opplevelser i oppveksten. Barn i Norge vokser opp under svært ulike forhold. Noen bor med kjernefamilien, noen har skilte foreldre og noen lever med en forelder. Det er barn som vokser opp i fosterhjem, andre vokser opp i en helt annen

Barn i Norge vokser opp under svært ulike forhold. Noen bor med kjernefamilien, noen har skilte foreldre og noen lever med en forelder.

kultur enn den norske. Familiens nettverk har betydning for barnets oppvekst. Barn som vokser opp med en alenemamma eller pappa kan ha et stort nettverk rundt seg som bidrar til god barndom. Samtidig kan barn som vokser opp i en kjernefamilie oppleve en turbulent barndom hvis de ikke har et sosialt nettverk som kan ivareta når forholdene i hjemmet ikke er god nok. Et sosialt nettverk kan være avgjørende for deres opplevelse av barndommen sin når ikke forholdene i hjemmet er optimale. Hvordan man opplever barndommen er viktig for utviklingen. For å oppnå optimal utvikling må man ha det bra. Er ikke forholdene hjemme optimale, kan det sosiale nettverket rundt være med på å skape gode erfaringer og opplevelser, slik at oppveksten likevel oppleves som god. Selv har jeg vokst opp med skilte foreldre som til tider har bodd på hver sin kant av landet. Det førte til at min oppvekst bar preg av mye flytting, reising og kortvarige vennskapsrelasjoner. Av og til har jeg tenkt tilbake på egen barndom og ønsket at jeg hadde vokst opp på en plass, med stor familie og en nær vennegjeng.

leveårene spesielt formbar og mottakelig for stimulering fra miljøet. I dag går 9 av 10 barn mellom 1 og 5 år i barnehagen, og oppvekst er blitt en offentlig sak. Som pedagoger har vi dermed et enormt ansvar i møte med barn og unge, enten vi møter dem i barnehage og på skole eller på idretts- eller kulturarenaer. Mange barn tilbringer mer tid i barnehagen og på skolen enn hjemme. Med andre ord har vi stor innvirkning på barnas liv, det må vi reflektere over. For vi er ofte viktigere enn vi tror. Kanskje er du den ene voksne som ser barnet som ikke har det bra hjemme. Den ene som gjør at barnet føler seg sett, og som er med på å skape gode opplevelser og erfaringer som får betydning for barnets oppvekst Kildebruk: •

https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/barnehager •

og jeg opplever at jeg har klart meg godt. I løpet av barndommen har jeg vært heldig å ha hatt et stort nettverk av mennesker rundt meg som har sett meg og som har bidratt til å gi meg mange gode opplevelser. Disse menneskene har jeg møtt på ulike arenaer og på ulike tidspunkt i oppveksten. For eksempel den ene treneren min som jeg følte virkelig så meg og trodde på at jeg skulle klare det, eller læreren min som spurte hvordan jeg faktisk hadde det. Disse menneskene hadde stor betydning for meg og min barndom, selv om mange av dem nok ikke er klar over det selv. Det er stor enighet blant forskere om at barns tidlige erfaringer er avgjørende for deres senere utvikling. Hjernen er i de første

Lekhal R., Zachrisson H. D., Solheim E., Moser T., Drugli M. B. (2016) Barnehagen: Betydningen av kvalitet i barnehagen. Oslo:

Jeg savnet forutsigbarhet og trygghet, jeg savnet et hjem. Likevel har jeg mange gode opplevelser og erfaringer fra barndommen,

Statistisk sentralbyrå (2018, 4.april) Barnehager. Hentet fra

Gyldendal Akademisk •

Helsedirektoratet (2015, 17.juni) Teoretiske perspektiver på hvordan trivsel kan fremmes i skolen. Hentet fra https://utdanningsforskning.no/artikler/teoretiske-perspektiver-pa-trivsel/

NÅR FINGERMERKER ERSTATTER SKRUBBSÅR TEKST: NADIA EL KASSEM

FOTO: UNSPLASH

ILLUSTRASJONSTEGNING: NADIA EL KASSEM

HUSKER DU DA…?

ved dammen for så å slippe dem fri igjen? Husker du da vi hadde

Man hørte barna i nabolaget rope: «Boksen går!» og «Kem e d som

mer naturkontakt fordi vi pleide å gå nærmere skogen på vei til og

har den nu?». Husker du da vi ble ropt inn til middag, men drøyet den

fra skolen, og fikk øye på en gjeng med elger som desperat prøvde å

fordi vi heller ville fortsette å leke ute sammen med våre venner? Den

fjerne lokket av Coca Cola-koppen for å slukke tørsten? Det var kult!

gangen da store og små i nabolaget samlet seg for å leke gjemsel, boksen går og stiv heks i barnehagen etter stengetiden? Eller hva med

HVORDAN ER DET NÅ?

da vi pleide å komme hjem med en rift i buksa eller to etter utelek i

Vi lever i en tid der alt som strekker seg fra A til Å er skissert på

friminuttene? Jeg undrer meg over hvor ofte barn opplever dette nå

en helt annen måte enn den tiden jeg vokste opp. Det er ingen

i tiden. For meg er dette nostalgi, selv om jeg i blant kom hjem med

overraskelse at alt er forandret, for alt endres med tiden, også opp-

noen skrubbsår etter å ha løpt som en gærning etter ballen oppe på

vekstens rammer, og det er slik en ny epoke blir skapt. Det er altså

fotballbanen ved nabolaget.

en tråd i endring. Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har lest om mobilforbud i skolene, noe som kan gi et inntrykk av

Det var den gangen man tilbrakte lite av fritiden sin på dataspill fordi

at mobilbruk har vært noen av de største problemene i norske klas-

vi heller ville finne på ting sammen utendørs. Du vet, den gangen vi

serom den siste tiden. I tillegg til tilstedeværelse av digitale medier

pleide å banke på døra til hverandre tidlig på morgenen for å leke ute

i klasserommets fire vegger, har det også vært store diskusjoner

sammen på fritiden. Eller husker du da vi pleide å finne på de rareste

om oppførselen bak skjermen i undervisningstimen. Ikke nok med

tingene i friminuttene på skolen, som å samle froskunger i en bøtte

det, men det har også vært et omdiskutert tema at veldig mange

"Det er ingen overraskelse at alt er forandret, for alt endres med tiden, også oppvekstens rammer, og det er slik en ny epoke blir skapt. Det er altså en tråd i endring."

31 gårde langs den, men en annen ting er å være seg selv bevisst på at

"Jeg føler kulturen blant veldig mange unge i dag innebærer at møteplassen er bak skjermen, framfor det å møte hverandre ansikt-til-ansikt."

man har de nødvendige redskapene i livet som kan føre til en god oppvekst. Jeg sikter ikke bare til de sosiale relasjonene, men også til hvordan man legger opp hverdagen sin, og at man er seg selv bevisst på at livet byr på flere muligheter enn det man egentlig tror. Ut ifra mitt synspunkt, er det viktig med en oppvekst som gjør at man utvikler seg til et selvstendig og resonnerende individ, og at man stiller seg reflektert i forhold til ulike aspekter i livet. Da gjelder det å lære barna at de også må se lengre enn nesetippen, slik at de vokser opp med flere gode og varierte erfaringer de kan ta med seg videre i livet. Du kan forstå dette som et lite rop om at vi burde ta et pedagogisk grep. Jeg ønsker at vi tar i bruk den pedagogiske tankegangen på en

av barn i dag vokser opp med å tilbringe mye av fritiden deres på

helt annen måte enn det vi kanskje er vant til å gjøre; at vi ikke må pri-

digitale medier.

oritere å møtes bak en skjerm. Følgelig må vi ta opp den gamle tråden, og la barna få glede og nytte av den. Vi må ikke la fingermerkene på

Det virker ikke som om dette var et like stort problem før som nå.

skjermene erstatte skrubbsårene vi fikk etter å ha lekt ute. Mange av

Veldig mange barn i dag bruker alt for mye tid bak skjermen, og

de lekene vi vokste opp med har nesten gått ut på dato- de har blitt

mindre tid sammen i fellesskap. Det å sosialisere seg bak skjermen

mindre populære å leke på fritiden for mange barn i dag. Kanskje vi

har blitt en helt ny måte å sosialisere seg på. Det kan selvfølgelig

kan starte med å vise at barna kan ha det gøy med disse lekene, så de

være positivt å sosialisere seg med andre dersom man ikke tør å

ikke tilbringer mye av oppveksten sin bak skjermen. La dem få vokse

ytre seg på samme måte når man står ansikt-til-ansikt med folk.

opp med flere opplevelser i livet og legge til rette for å få enda

Likevel opplever jeg at mange barn som vokser opp i dag ikke ser

rikere erfaringer.

hvor mye av tiden deres som går til sosiale medier, og at dette nesten er på vei til å utvikle seg til en evig reinkarnasjonssirkel. At

I skrivende stund sitter jeg med et spørsmål jeg synes vi burde stille

det plutselig ikke er like mye tid og interesse til å møte hverandre

oss selv: «Lever vi i en tid der vi fremdeles har frihet til å utvikle oss

ansikt-til-ansikt framfor det å sosialisere seg med hverandre

naturlig og på egne premisser?»

bak skjermen. Jeg føler kulturen blant veldig mange unge i dag innebærer at møteplassen er bak skjermen, framfor det å møte hverandre ansikt-til-ansikt. NOEN PEDAGOGISKE REFLEKSJONER Trekker digitale medier på tråden i de sosiale relasjonene våre, eller har de bidratt til at vi kommer nærmere hverandre? En ting er sikkert, og det er at digitale medier har bidratt til en mer globalisert verden. For hvordan hadde jeg ellers klart å følge med på hverdagen til mennesker helt fra motsatt ende av jorden? Likevel er det en ting jeg savner- at de voksne lærer barna å leke mer fritt i gatene og naturen på egne premisser. Jeg mener ikke at de trenger å ta med ungene til Preikestolen eller Trolltunga, men at de lærer barna å leke sammen ute i Eidsvolls gater på fritiden. At de finner på ting sammen fysisk framfor det å haste hjemover etter skoleslutt fordi de har avtaler bak skjermen. Jeg ønsker at ungene i dag ikke lar digitale medier dirigere dem, men at de heller dirigerer de digitale mediene, og at de blir klare over hvor mye tid det er rimelig å sette av til sosiale medier i løpet av dagen. Kanskje vi kan starte med å vise barna at man kan ha det gøy ved å møte hverandre ansikt-til-ansikt, og at man ikke bare kan ha det gøy sammen digitalt? Det sies at veien blir til mens man lunter av

Gi jenter og gutter like muligheter i oppveksten TEKST: DILMAN NOMAT OG MERIMA CENGIC

FOTO: UNSPLASH

"Handler dette om å gi gutter mulighet til å leke med såkalte "jenteleker" og kle dem i "jentefarger" og omvendt, eller har man misforstått litt tanken med å gi like muligheter?"

an kan nesten gå så lang og si at det i dag har blitt populært å påpeke hvor lite man selv er opptatt av barnets kjønn og hvordan dette ikke påvirker verken fargen man kler barna i,

eller de lekene barna får. Det oppleves at man er opptatt av å bevise at «jeg kjøper biler til jentungen min, og dukker til guttungen min», men at man muligens glemmer hva dette egentlig handler om. Dersom man går til innkjøp av konkrete leker for å bevise at man er åpen for at for eksempel jenter skal få leke med biler, tenker vi at man allerede har en grunnleggende tanke om at man skiller mellom jente- og gutteleker. Gjennom Likestillings- og diskrimineringsloven §1 ser vi at det er lovpålagt å fremme likestilling. Man snakker om at man skal ha likestilling fra man er nyfødt og at barna skal ha de samme rettighetene uavhengig av kjønn. Noen vil si at dette er en ren selvfølge, men temaet er så ‘hot’ at man gjennom Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2017) ser at

grønn bedre enn jenter og at jenter ser fargene lilla og

likestillingen skal fremmes allerede i barnehagealder.

rosa bedre enn gutter gjør? Det er å kanskje ta diskusjonen litt for langt, men som pedagoger er dette et tema

Vi har gjennom arbeid med denne teksten undret oss om

vi har nokså sterke meninger om. Dette er kanskje å

hva det innebærer å gi gutter og jenter like muligheter?

strekke parallellene litt langt, men vi tenker også på as-

Handler dette om å gi gutter mulighet til å leke med såkalte

pektet om rasisme. Flere av oss har sett hjertevarmen-

"jenteleker" og kle dem i "jentefarger" og omvendt, eller har

de bilder av en mørk baby og en lys baby som holder

man misforstått litt tanken med å gi like muligheter? En

hverandre i hendene og under bildet står det gjerne noe

annen ting vi har undret oss over er hvorfor farger ofte blir

slik som; «Rasisme er ikke medfødt, men det er lært».

omtalt som "jentefarge" og "guttefarge". Nysgjerrigheten

Vi tenker på lik linje som at rasisme ikke er medfødt,

tok overhånd og vi måtte se hva den stort pålitelige kilden,

men at dette er noe barn lærer, så lærer barn hva som

Store Norske Leksikon, hadde å si om dette. Der stod defini-

er «gutteleker» og «guttefarger» gjennom samfunnets

sjonen; «Farge er en opplevelse av lys med en bestemt bøl-

normer. Tannbørster med kule monster-trucks kommer

gelengde. Lys med en bølgelengde på 700 nm (nanometer)

ofte i blå, mens prinsessetannbørsten har gjerne en lys

oppleves for eksempel som rødt, mens lys med bølgelengde

rosa farge.

på 400 nm oppleves som fiolett» (Holtsmark & Angelo, 2018). Denne definisjonen gjør oss oppmerksomme på at

Dette er et tema som man snakker mye om og som

farge ikke har noen sammenheng med kjønn og derfor er

det forskes en del på. Et spennende eksperiment om

det rart å tenke på at farger likevel blir omtalt som "jentefar-

akkurat dette har blitt delt på YouTube-kanalen til

ger" og "guttefarger". Kan det tenkes at man på et tidspunkt

BCC stories (2017). I eksperimentet inviterer man noen

har funnet ut at biologisk sett, så ser gutter fargene blå og

voksne, én etter én, inn i et rom for å leke med et barn.

Inne på rommet har man lagt frem flere ulike leker. Hensikten

det var det jeg ønsket meg, fordi det var noe alle vennene mine

med dette eksperimentet var å se om de voksne tilbød barna

hadde, igjen fordi det var noe som ble reklamert for unge jenter –

ulike leker, basert på dets kjønn. Det de voksne som deltok ikke

og på reklamen så de ut som at de hadde det veldig gøy. Jeg kjen-

var klare over, var at klær og navn på barna var blitt endret på.

ner jeg blir helt forvirret selv mens jeg skriver dette. Problemet

Edvard har fått på seg en rosa kjole og han har fått navnet

tenker jeg oppstår når en gutt ikke tør å bruke en farge fordi den

Sophie. Marnie har fått en blå skjorte og heter nå Oliver. Ubevisst

er for jentete eller for feminin, eller omvendt, når ei jente føler

gav de voksne Sophie en dukke og en bamse, mens Oliver fikk

hun for ‘guttete’ når hun vil gå med det hun aller mest vil gå

roboter og puslespill. På slutten av eksperimentet fikk de voksne

med. Jeg kjenner at jeg overbeviser meg selv mer og mer om at

vite om kles- og navnebyttet og de ble mildt sagt sjokkerte over

dette er et problem man ikke kan fikse. I hvertfall ikke nå med en

de ubevisste valgene de hadde tatt. Det eksperimentet viser oss

gang. Det jeg ser man kan gjøre er å bare være bevisst på det."

er at dette skjer ubevisst. Man er så vant til denne inndelingen at man ikke tenker så mye over den engang. De fleste av oss har

DILMAN: «Etter å ha jobbet med barn og unge i mange år opp-

ingen ønsker om å dele farger og leker ut ifra kjønn, men når

lever jeg at det ikke finnes noen standarder for typiske interesser

man vokser opp i en verden som legger opp til dette skillet, er det

hos en gutt, på samme måte opplever jeg at det heller ikke fin-

vanskelig å stoppe opp og faktisk tenke over hva man gjør. Noen

nes noen fasitsvar på hvilken type aktiviteter ei jente foretrekker.

kan kanskje si at dette ikke er et problem og at det kun er noe vi

Som pedagoger må vi være oppmerksomme på at det er en stor

problematiserer for å ha noe å klage over. I flere tilfeller er dette

forskjell også innad mellom jenter og innad mellom gutter når

sikkert ikke et problem.

det kommer til hvilke interesser dem har. Det er derfor viktig å kunne gi alle jenter og alle gutter tilgang på like muligheter,

MERIMA: "Hjemme hos meg vokste jeg opp med en bror som

nettopp fordi alle barn er forskjellige, unike og har ulike interes-

lekte like mye, hvis ikke mer, med bratz dukkene mine, fordi han

ser. Jeg brenner for at alle barn skal få lov til å medvirke i alt som

synes det var gøy. Foreldrene mine kjøpte dukkene til meg, fordi

inngår i deres liv, også hvilke farger de ønsker å ha på klærne sine og hvilke leker de ønsker å leke med. Vi må ta utgangspunkt i barnas interesser og det er viktig å være bevisst på at barnets ønsker må tas på alvor». REFERANSER BBC Stories. (2017, 16 august). Girl toys vs boy toys: The Experient –

"Som pedagoger må vi være oppmerksomme på at det er en stor forskjell også innad mellom jenter og innad mellom gutter når det kommer til hvilke interesser dem har."

BBC Stories. Hentet 15. november 2018 fra https://www.youtube. com/watch?v=nWu44AqF0iI Kunnskapsdepartementet. (2017) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo. Likestillings- og diskrimineringsloven. (2017). Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (LOV-2017-12-19-115). Hentet 15. november 2018 fra https://lovdata.no/lov/2017-06-16-51 Angelo, K. & Holtsmark, T. (2018, 15. oktober). Farge. I Store Norske Leksikon. Hentet 15. november 2018 fra https://snl.no/farge

36 TEKST: JARL ØYSTEIN SAMSETH FOTO: ÅSMUND MJÅLAND

De neglisjerte prestasjonsfaktorene Skolen har vært et hett tema de siste to stortingsvalgene. I 2013 ble skylda for påstått dårlige resultater, lagt på lærerne. Det syntes jeg var helt virkelighetsfjerne uttalelser fra politikerne. Her var det mange som uttalte seg lettvint om noe de ikke hadde innsikt i, var mitt inntrykk. De ville ta et grep, men de visste ikke hva som førte til de dårlige PISA-resultatene de så på. Fra der jeg satt med studietiden på videregående og ungdomsskolen friskt i minne, var det ingen tvil om hvem som burde skjerpes og forbedres: elevene selv. Og det ansvaret mener jeg at foreldrene bærer, for problemet var etter min erfaring manglende innsats fra elevene. God holdning til skolen og lærerne kommer med oppdragelsen hjemmefra. Jeg ble glad da politikerne i neste stortingsvalg viste tegn til å ha lyttet til lærere og elever – økt lærertetthet ble kampfanen. Samtidig ble lærerutdanningen omgjort til en mastergrad. Snakk om å jobbe mot seg selv! Flere søknader til en forlenget, teoretisk lærerutdanning må da være en utopi, særlig når statusen til læreren i klasserommet og i hjemmene umulig kan ha økt etter all den kritikken lærere fikk fra statens store talsmenn - stortingsrepresentantene. Min erfaring med lærere har stort sett vært god. Jeg har hatt dårlige lærere, sånn passe flinke formidlere, engasjerende lærere, strukturerte lærere, rotete og morsomme lærere, og lærere som ga oss tid til å gjøre oppgaver på egenhånd. Jeg har hatt lærere som ikke lyttet til våre spørsmål, og lærere som stilte gode spørsmål. Lærere og pedagoger var viktige for mine prestasjoner. Desto flere lærere, desto bedre blir elevene. Det er jeg overbevist om. Jeg tror vi ville sett maks karakterresultat dersom alle hadde egen privatlærer, for å se på ekstrempunktet. Dessverre er det begrenset hvor mange i Norge som vil bli lærere, og hvor mange lærere skolen har råd til å ansette. Jeg tror det finnes billigere og mer effektive grep for å øke prestasjonene til elever i norsk skole. Jeg tror at de avgjørende faktorene er elevenes innsats, studieteknikk og holdning om at skolearbeidet er viktig. Hvordan får man alle elever i Norge til å yte sitt beste for egen maskin?

"Hvordan fĂĽr man alle elever i Norge til ĂĽ yte sitt beste for egen maskin?"

"Vi trenger ikke få spesialtilpasset opplegg dersom vi lærer oss å skreddersy vårt eget opplegg."

MIN HYPOTESE OM PRESTASJON Hvordan kan flest mulig maksimere sitt potensiale i skolen? I løpet av mine 20 år som elev og student i det norske skolesystemet har jeg fundert på hva som må til for å få de beste resultatene, og kommet frem til en hypotese. Ettersom jeg har forkjærlighet for matematikk, er den formulert slik: Prestasjon = akkumulert innsats x (medfødte evner + studieteknikk + tid med lærer x lærerens pedagogiske evner) Hvis jeg hadde jobbet som skoleforsker, så ville jeg studert denne hypotesen. Min hypotese går ut på at karakterresultatet avhenger av innsats akkumulert over tid, medfødte evner, god studieteknikk og mest mulig tid med lærer. Jeg tror at innsatsen har mest å si for prestasjonen i det lange løp. I skoledebatten har fokuset blitt satt på lærerens evner og på lærertettheten. Jeg ønsker å rette søkelyset på de neglisjerte faktorene som skolen kan gjøre noe med: elevenes egeninnsats og på skolens evne til å lære bort studieteknikk. Studieteknikk er redningen for mange de som synes all skole er vanskelig. Jeg har alltid slitt med pugge-fag. Det kreves mange timer pugg for å huske noe, mens andre jeg kjenner har fotografisk minne. Det sier seg selv at våre studieteknikker og mengden tid vi la ned i det samme faget, var totalt forskjellige. ANSVAR FOR EGEN LÆRING I gymmen i tredje klasse vgs. hadde vi en måned med egentrening. Planlegging og utførelse av egentreningen skulle bedømmes, ikke resultatet. Lærer man å bli selvdrevne, kan man klare å holde formen gjennom livet uten å være avhengig av en personlig trener. I ettertid har jeg undret over: Hvorfor har vi ikke tilsvarende opplegg for de teoretiske fagene på skolen? Jeg opplevde at det var mer fokus på hva vi lærte enn hvordan vi lærte. Videregående studiespesialisering bør jo nettopp ha som mål for eleven å øve seg opp i gode arbeidsvaner til man begynner på universitetet, høyskoler eller i arbeidslivet. Mange bruker hele første året ved universitetet på å finne seg en fungerende studieteknikk. Vi trenger ikke få spesialtilpasset opplegg dersom vi lærer oss å skreddersy vårt eget opplegg. Det ble sagt at vi skulle ta mer ansvar for egen læring på videregående, men tiden fikk vi aldri til rådighet. Jeg øvde meg på Memo ved å lese Oddbjørn By sin bok, på fritiden. Kanskje kan en egentreningsperiode i teoretiske evner være nettopp det man trenger for å finne ut hvordan man best tilegner seg en type kunnskap? Jeg tror at et slikt opplegg i tillegg vil flytte fokuset fra resultatene til innsatsen.

39 Hvis man få et par uker til egentrening i ulike med frie tøyler til å

hjelper å forstå verdien av det man holder på med, og minnes på det.

utføre egne øvingsplaner, og får utføre tester som ikke blir tatt med i vurderingen på karakterkortet, så vil skolen rette fokuset på innsats og

STATUS

studieteknikk, med rom for å prøve seg frem. Gi elevene tillit! Gi dem

Effekten som status har på klassen, ble veldig synlig da jeg begynte i 8.

friheten og tiden! Så er det opp til hver enkelt å vise seg voksne nok til

klasse. Ny klasse, nye mennesker, og kampen var i gang. De som ønsket

ansvaret de får. På videregående er det på tide å la elevene ta ansvar

å slippe skolearbeid prøvde å gjøre det kult å yte lite. De var tidlig i

for egen læring.

gang med å erte og mobbe de som tidlig skilte seg ut som skoleflinke. Vi var tre som tok skolen seriøst fra starten av. De kalte oss «nerd». Til

INNSATS

deres skuffelse bet det ikke på. Vi lo og kalte hverandre nerd. Etter hvert

Innsats er å jobbe konsentrert, ofte over lengre tid. Man må holde ut i

som skoleåret gikk merket jeg en betydelig endring i fokus. De som

alt slags vær. Konsentrasjonen er lett å holde gjennom de gode dage-

tidligere hadde kalt oss nerder, begynte å gjøre en innsats. Det ble mer

ne, når belønningen er stor og nysgjerrigheten driver en fremover.

ok - ikke helt kult, men ok - å gjøre skolearbeid. Jeg tror det var denne

Det er de tunge dagene man må øve seg på. Det viktigste er å øves til

kultur-kampen som vi «nerder» ubevisst vant, som i stor grad gjorde at

å konsentrere seg når det røyner på. En slik utholdenhetstrening er

vår klasse etterhvert fikk en halv snittkarakter høyere enn de andre fem

avgjørende, fordi studier, arbeidslivet og livet generelt kommer til å

klassene på trinnet i mange fag.

være by på tunge perioder og motgang. Klarer elevene i norsk skole å jobbe konsentrert på en oppgave de selv synes er totalt uinteressant,

VEDVARENDE INNSATS

når læreren er så som så engasjerende, medelever bråker og man ikke

For at innsatsen skal vedvare over tid, må man ha konsentrasjon og

vet hva man skal bli og om denne arbeidsoppgaven er relevant?

utholdenhet. Disse egenskaper kan man øve opp slik at man klarer å jobbe selv når dagene er tunge og man er sliten. Uten god konsentra-

INNSATSENS DRIVKREFTER

sjon og tålmodighet hadde jeg aldri klart å fullføre en masteroppgave

Innsats kan komme av mange insentiver. Klassens kultur, venners syn

for SINTEF. Hvis vi ønsker gode forskere, så må disse egenskapene være

på skole, foreldres forbilde, foreldres krav, foreldres belønning, oppdratt

på plass. Gjør som Northug og Carlsen – tren på konsentrasjon og

til god arbeidsholdning og respekt for læreren, en engasjerende lærer,

utholdenhet!

en faglig sterk lærer, en lærer som vinner respekt og som man derfor ønsker å gjøre det bra hos, et fag som er spennende, nysgjerrighet,

Mange kan slite med fag fordi det er vanskelig. Og da er det en kamp

mestringsfølelse, konkurranseinstinkt med seg selv, konkurranse med

å holde motivasjonen oppe. Der har lærere sammen med foreldre, en

andre, karrieremål, disiplin og gode vaner som driver deg gjennom

vrien, men viktig oppgave. Kanskje er det på tide å belønne innsats

perioder uten motivasjon. Lista er lang. De kan oppsummeres i ytre og

i ungdomsskolen mer enn resultat? Det bør i hvert fall oftere bli en

indre motivasjon, samt arbeidsholdning og arbeidsvaner.

snakkis hvilke drømmer og motivasjoner elevene har enn det ble gjort da

Manglende innsats kan komme av mange legitime grunner, og noen

jeg gikk i grunnskolen.

av medelevene mine hadde nok også disse, slik som vanskeligheter for å forstå faget eller dårlig konsentrasjon på grunn av vanskeligheter

Selvdisiplin er stikkordet for utholdenhet. Innsatsen som behøves for

utenfor skolen. Men mitt inntrykk var at det fortsatt var et flertall av

å gjøre det godt i skolen, tilsvarer et maraton-løp, ikke en sprint. Derfor

mine medelever som kunne gjort det bedre om de bare hadde sett

er det kjempeviktig at elevene blir rustet til å stå i langvarige, tøffe ut-

verdien av skolen.

fordringer. Man kan ikke forvente belønning for hvert skritt man tar. Jeg var nerd, men syntes flere av fagene var kjedelige eller tunge. Leksene

Relevans tror jeg er en av de sterkeste motivasjoner. Når noe blir

var til tider noe man bare måtte komme seg gjennom. Man må velge å

relevant for oss, så blir vi nysgjerrige. Vi vil finne ut av de ting som er

gå opp motbakkene.

relevant for oss nå Og vi vil lære oss det som kommer til å bli relevant for våre liv. Når vi ser små barn i Afrika drømme om å bli lege fordi de vil bety en forskjell for sin familie og venner, da tror jeg vi ser på de mest motiverte elevene. De vil komme langt. Hvorfor går du på skolen? Hva er det store bildet? Hva er formålet? Slike spørsmål bør vi oftere reflektere over i klasserommet, helt fra barneskolen. Læringsmålene er ofte på detaljnivå. Vi må løfte blikket for å holde moralen oppe. Forhåpentligvis vil det vekke en ytre motivasjon som kan vedvare gjennom de mange år på skolebenken. Jeg tror at det

JARL ØYSTEIN SAMSETH Nylig uteksaminert fra NTNU med mastergrad i fysikk og matematikk.

p p y r d s g n i n k s For RI AV: KARL HEN

ACAR S OG ISMAIL AUG REINÅ

LASH FOTO: UNSP

K STORH

Språkforståelse er like viktig som ordavkoding for leseforståelsen.

Det har vært kjent gjennom det enkle synet på lesing av leseforståelse

hvorfor. 2) Å snakke med barnet ved å benytte seg av ulike anled-

kan oppsummeres som funksjonen av ordavkoding og språkforståelse.

ninger i hverdagen som for eksempel å verbalisere situasjoner

Man må med andre ord både ha en adekvat ordavkoding og språkforstå-

som måltider og påkledninger. 3) Å være en god språklig modell

else for å kunne oppnå gode leseferdigheter. En ny doktorgradsavhand-

for barna ved å sette ord og forklare ting og hendelser man for

ling har funnet ut at man har et stort fokus på avkodingsferdigheter

øvrig opplever sammen med barnet. 4) Å hjelpe barnet til å ta del

i den første leseopplæringen på 1.-4. trinn. Imidlertid har den tidlige

i leken med andre barn ved å ta initiativ og komme med forslag

leseopplæringen behov av å også opprettholde fokuset på barns forstå-

til hvordan barn kan finne på aktiviteter og leker sammen som

else av ordene de leser. Ofte kan man oppleve at barn bruker ord de ikke

krever språklig kommunikasjon. 5) Å følge med på barnets språk-

forstår selv. Noen aktuelle evidensbaserte råd for å jobbe med barns

lige utvikling slik at man kan sette inn tiltak hvis man er i tvil om

språkforståelse kan være: 1) Å lese høyt for barnet, også ved å snakke

barnets språk et tilstrekkelig godt utviklet for alderen.

om hva de ulike leste ordene betyr og å skape interesse og motivasjon for lesingen ved å spørre barnet hva det tror kommer til å skje videre og

Kilde: https://tinyurl.com/Forskningsdrypp-1

41 Hva er en god eksamenoppgave på medisin? Karakterer og vurdering av studentprestasjoner vil ofte være viktig å

medisinstudiet kan også være at alle emnene bygger på hverandre

kunne kvalitetssikre at studentene har lært det de skal. På medi-

slik at man bare skal få mer avansert og utvidet forståelse etter

sin ved Universitetet i Oslo har de ansatt en egen psykometriker

hvert i studiet, i stedet for å gjøre seg ferdig med ett og ett tema. Slik

for å hjelpe til ved utarbeidelsen og bedømmelsen av eksamener.

sett kan det være en utfordring å finne riktig prestasjonsnivå man

Oppfatningen har vært at man må tilpasse eksamen slik at den

bør forvente. Noen råd for å utarbeide og sensurere eksamenspresta-

passer med faget. Eksamenformatet med langssvarsoppgave i norsk

sjoner på en god måte kan være: 1) Å presisere og tydeliggjøre grun-

ved avgangseksamen i videregående skole, blir forstått som uegnet

dig hva man forventer at studenten skal ha lært. 2) Å sørge for at

på medisinstudiet. Ofte er det fornuftig å benytte flervalgsoppgaver,

eksamen omfatter hele bredden i de kunnskapene man kan forvente

siden medisinstudenter ofte blir forventet å ha en sjekkliste i hodet

at studentene skal sitte inne med ved eksamen. 3) Å prøve å gjøre ek-

over aktuelle symptomer og tilstander. Derfor har man ofte benyttet

samenssituasjonen så realistisk og virkelighetsnær den studentene

flervalgsoppgaver med fire svaralternativer, med ett riktig. Imidlertid

vil møte i yrkespraksis etter studiene i profesjonsfag som medisin.

har man også foreslått å benytte noen fritekstoppgaver for å gjøre eksamen mer lik journalskriving i legepraksis. Utforingen på

Kilde: https://tinyurl.com/Forskningsdrypp-2

Kan måneden du er født i bestemme hvor godt du gjør det på skolen? Forskning utført ved Universitetet i Oslo har interessante funn an-

tidligere forskning på området. Blant funnene kan vi trekke frem at

gående aldersforskjellen i norsk skole og hvordan dette påvirker sko-

desto eldre elevene er, desto bedre presterer de på internasjonale un-

leresultatene. Professor Rolf Vegar Olsen ved Center for Educational

dersøkelser. Mer om forskningen kan leses i boken «Tjue år med TIMSS

Measurement (CEMO) ved Universitetet i Oslo har sammen med

og PISA i Norge. Trender og nye analyser» som ble lansert 29. oktober.

forsker Kristjan Bjørnsson sett på de siste 20 års norske resultater fra TIMSS. De forteller til UiOs nettsted at de har jobbet grundigere enn

Kilde: https://tinyurl.com/Forskningsdrypp-3

Universiteter løsrevet fra staten er bedre mener en av landets fremste eksperter på høyere utdanning. Over 20 års forskning rundt styring av høyere utdanningsinsti-

hvor universitetene er offentlige organisasjoner men med mer frihet

tusjoner er undertegnet Peter Maassen som i september kunne

til å lage særavtaler. Ved Det Utdanningsvitenskapelige fakultetet i

fortelle Forskerforum at frykten for skolepenger er grunnløs. Han

Universitetet i Oslo hører det til verdenskjente forskere som forsker på

er en av landets fremste eksperter på forholdet mellom stat og

slike og andre problemstillinger knyttet til høyere utdanning. Mer om

universitet. Det var regjeringens erklæring i januar som trigget

forskningen er å finne på www.uv.uio.no.

frykten rundt økt selvstyre. Dette mener Maassen er helt uten grunn og til Forskerforum trekker han eksempler fra Nederland

Kilde: https://tinyurl.com/Forskningsdrypp-4

Forskningsdagene i ĂĽr hadde mange interessante arrangementer. Dette er noen av de Pedagogisk Profil dro pĂĽ.

Er ungdomsskolen bedre enn sitt rykte? TEKST: KARL HENRIK STORHAUG REINÅS

FOTO: UNSPLASH

22. september hadde forskergruppen til Kirsti Klette og Marte Blikstad-Balas en presentasjon av forskningsprosjektet LISA (Linking

Ungdomstrinnet

Instruction and Student Achievement). Det er et forskningsprosjekt som tar for seg hvordan instruksjonen og læreratferden i klasserom-

har fått mye

met kan knyttes sammen med elevenes læringsutbytte av undervisningen på Litteraturhuset. Resultater fra LISA er blant annet at det ble observert mye god undervisning på ungdomstrinnet. Særlig har det norsk ungdomstrinnet gode tradisjoner når det kommer til et godt sosioemosjonelt klima i klassen. Kanskje er den norske ungdomsskolen bedre enn sitt rykte? Ungdomstrinnet har fått mye tyn for å være en fryktelig strevsom og slitsom tid, hvor hormonene raser og det meste oppleves som kaos. Blant annet kom det fram sitater som at det var «chill å ikke være på ungdomsskolen mer», «utrolig stressende» og en «slitsom tid» i intervjuer gjort av forskningsgruppen. Siden ungdomstrinnet utgjør en viktig danningsperiode mellom barndom og voksenlivet, fattet forskergruppen interesse for særlig å benytte sjansen til å undersøke hvordan undervisningen i helt vanlige klasserom foregår.

tyn for å være en fryktelig strevsom og slitsom tid, hvor hormonene raser og det meste oppleves som kaos.

METODE I studien ble 49 ulike skoler med 94 forskjellige klasserom på 8.

Gjennom LISA-prosjektet benyttet man observasjonsmanu-

trinn inkludert. For å sikre representativiteten ble både skoler på

aler med oppsatte kriterier, for hva man i tidligere forskning

landet og i byen valgt ut. Samtidig er også store og små skoler

hadde funnet var god undervisning. Det skal sies at ma-

med høy og lav sosioøkonomisk status, og skoler som skåret lavt

nualer aldri er tilstrekkelig til å fange opp alt som skjer i et

og høyt på nasjonale prøver inkludert. Interaksjonen mellom læ-

klasserom. Observasjonsmanualer må ses på som verktøy

rer og elever ble fanget opp ved hjelp av videofilming. Fire timer

for å rette oppmerksomheten mot bestemte aspekter ved

ble filmet i hvert klasserom i norsk og matematikk, noe som re-

en undervisningssituasjon man ønsker å få mer informasjon

sulterte i 400 timer videodokumentasjon. For å skape et bredere

om. PLATO (Protocol for arts taching observation) ble brukt i

bilde av klasseromsvirkeligheten ble elev arbeid og lærers un-

LISA. PLATO har de fire hoveddimensjonene; undervisnings-

dervisningsmateriell studert. Klassenes resultater på nasjonale

messig støtte (modellering), strategiundervisning (tilbake-

prøver ble også koblet inn. Lærers kjønn og utdanningsbakgrunn

meldinger), faglige krav (representasjon av faglig innhold) og

og –nivå ble gjennomgått, foruten en kobling av elevvurderinger

klasseromsmiljø (atferdshåndtering). En kvantitativ tilnær-

av den videofilmede undervisningen.

ming ble brukt i skåringer der man så på tvers av klasseromssituasjoner for å finne tilfeller av de ulike dimensjonene

Fordelen med å benytte videofilming som en metodologisk

ved å studere materialet både i bredden og dybden. Ved en

tilnærming er at film kan fange ting som den menneskelige

validering av skåringsinstrumentet i ettertid fant man at det

hjerne ikke klarer å fange opp raskt nok. Muligheten for å spole

var et godt samsvar mellom skårene på PLATO og elevenes

frem og tilbake, samt å zoome bidrar til at man kan fokusere på

selvrapporterte tilfredshet med undervisningen og elevenes

ulike aspekter. Det gjør det lettere å få med seg flere ting ved å

prestasjoner på nasjonale prøver.

gjennomgå videodokumentasjonen på nytt. Klette sier så sterkt som at videodokumentasjon vil bli det samme for pedagogikken

RESULTATER

som mikroskopet er for medisinen. Hun beklager seg også over

Noen av konklusjonene fra prosjektet var at det overordnet

for mye synsing og ideologisk begrunnete standpunkter innenfor

sett ble observert mye god undervisning. Cirka 80% av un-

skoledebatten om hva som skaper god undervisning, til tross for

dervisningssituasjonene ble skåret i overenstemmelse med

betydelig forskningsinnsats over flere år. En innsikt som likevel

det man i tidligere forskning hadde identifisert som god

ser ut til å ha slått gjennom er betydningen av læreren. Hvor

undervisning. En styrke man særlig la merke til i norske 8.

man har studert mye hvordan læreren er som person, hvor for

klasser var det gode sosiale og emosjonelle klimaet i klasse-

eksempel personlighet, temperament, verdier, holdninger og

rommene. Det var mye toleranse, generøsitet og vennlighet

kompetanse spiller inn.

å spore. Inntrykket fra mye samfunnsdebatt om manglende disiplin og mye bråk og uro i norske klasserom ble ikke fun-

Klette vil også ha en slutt på kniving og krangling mellom

net. Lærers håndtering av utfordrende elevatferd ble stort

kvantitativt og kvalitativt orientert forskning. Hun vil heller

sett funnet å være god. Dessuten så det ut til at lite tid ble

skape rom for mer dialog mellom ulike forskningstradisjoner.

kastet bort på helt utenomfaglige aktiviteter. Liknende resul-

Klasseromstudier benytter seg ofte av begge deler og har blitt

tater har man også fått i studier som UngData fra NOVA som

en populær metodologisk tilnærming med stor betydning for

har vist at norske elever og lærere har en gjennomgående

grunnforskningen. Man har blant annet funnet ut ved klasse-

god tone og at elevene ser ut til å stort sett trives på skolen.

romobservasjon at for å oppnå en undervisning som gir et godt læringsutbytte til flest mulig elever kan man ikke snakke om en

Noen utfordringer som imidlertid ble funnet var hvilken ba-

privilegert metode. God undervisning handler som regel om å

lanse man skulle ha når det gjaldt faglige krav til elevene. På

finne flere metoder som kan treffe ulike elever og skape en

den ene siden trenger elevene noe å strekke seg etter, men

variert undervisning som til sammen vil styrke

på den andre siden må ikke kravene være så store at elevene

elevenes læringsutbytte.

gir opp uten å prøve. Et typisk fenomen som ble observert

var at læreren møtte elevene med i utgangspunktet nokså høye forventninger og faglige krav. Imidlertid så man at lærerne ofte var raske til å justere ned vanskeligheten på oppgavene, hvis elevene uttrykte at oppgaven var for vanskelig eller utfordrende. En slik justering kunne for eksempel ta form av alternative oppgaver. Eksempelvis kunne man gjøre om en oppgave som i utgangspunktet ville at elevene skulle gi en analyse av en novelle, til å kun gjengi hovedinnholdet fra novellen. Man fant gjennomgående at de faglige kravene i materialet ble skåret som å ligge på en middels vanskelighetsgrad, med noe høyere krav i matematikk enn i norsk. En årsak til denne forskjellen kan ligge i at matematikkfaget ofte har mange oppgaver med lite plass til diskusjon, mens norskfaget har mye diskusjoner om fag med få oppgaver. Flere oppgaver medfører en høyere skåre på faglige krav til elevene. Forskerne prøvde å finne ulike undervisningssituasjoners faglige krav ved å kode hvert femte minutt av videoen. Alt i alt så man at det faglige nivået ikke var veldig høyt, men heller ikke veldig lavt. Et annet interessant aspekt som ble undersøkt var tilbakemeldingspraksisen i klasserommene. En av årsakene til interessen for tilbakemeldinger i klasserommet er blant annet betydelig bruk av penger og ressurser for å utarbeide kampanjer som vurdering for og av læring og å utarbeide kriterier for måloppnåelse. Både tilbakemeldinger til hele klassen og enkeltelever

God undervisning handler som regel om å finne flere metoder som kan treffe ulike elever og skape en variert undervisning som til sammen vil styrke elevenes læringsutbytte.

ble undersøkt. I undersøkelsen benyttet man seg av skalaen 1 for ingen tilbakemelding, 2 for vag tilbakemelding, 3 for substansiell og konkret tilbakemelding og 4 for en konsekvent solid tilbakemelding som hjalp elevene videre i læringsarbeidet. I norskfaget fant man mange vage og generelle positive tilbakemeldinger som «Nå jobber dere skikkelig bra!», «fint,

som er framført og oppmuntre til å argumentere grundigere for det enn

Kari», og «helt riktig, Andreas». Selv om tilbakemeldingene

å svare konkret hvor langt man mener at elevene bør skrive.

ble ansett for å være vage og ikke bidra til å fremme elevenes læring i seg selv, kan tilbakemeldingene likevel ha verdi i form

OPPSUMMERING

av å være viktig for elevenes motivasjon eller å bygge gode

Alt i alt ser man at ungdomsskolen sannsynligvis er bedre enn sitt rykte.

relasjoner mellom lærer og elever. En fare som kan oppstå med

Elevene ser ut til å trives og læringsutbyttet later til å være aksepta-

slike vage tilbakemeldinger, er imidlertid at elevene kan føle det

belt. Imidlertid ser noen utfordringer ut til å være at man trenger en

likegyldig hva de gjør og hvilken innsats de legger for dagen, i

bedre praksis for å hjelpe elevene å oppnå høye mål, i stedet for å senke

og med at de kanskje får en tilbakemelding om at de jobber bra

forventningene for mye hvis elevene synes oppgavene er utfordrende.

uansett. De mer konkrete tilbakemeldingene var det færre av.

Dessuten kan nok tilbakemeldingene til elever fra lærer bli mer konkrete

Når en elev for eksempel spør hvor langt han skal skrive, er det

og læringsfremmende, selv om det ikke betyr at man skal slutte med mer

ofte mer læringsfremmende av læreren å ta tak i et argument

generell ros og oppmuntring.

Det grenseløse klasserommet: Ungdom i og utenfor – og på tvers TEKST: DILMAN NOMAT OG MERIMA CENGIC

FOTO: DILMAN NOMAT

Hvordan det som skjer utenfor klasserommet påvirker hva som skjer innenfor klasserommet var temaet da to av våre egne; førsteamanuensis Kenneth Silseth, førsteamanuensis Kristinn Hegna og forfatter Marte Spurkland hadde foredrag på Litteraturhuset i forbindelse med forskningsdagene. Dette arrangementet fremmet tanken om at for enkelte elever kan klasserommet bli for trangt og at forskjellige elever lærer best på forskjellige måter. Noen elever lærer best i klasserommet, andre lærer best utenfor klasserommet og noen lærer best på tvers. Førsteamanuensis Kenneth Silseth jobber med alternative måter for lærerne å undervise på og presenterte forskningen sin om «læring på tvers». Han forsker på hvordan det er å vokse opp i dagens komplekse samfunn med den digitale påvirkningen barn møter. I prosjektet «Knowledge in Motion across Contexts of Learning. Investigating Knowledge Practices In and Out of School” har Kenneth forsket på hvordan lærere bruker hverdagserfaringene til sine elever for å tilrettelegge for læring hos hver enkelt elev. Begrepet kontekstualisering brukes og det forutsettes at læreren kjenner elevenes liv utenfor skolen. Det forutsettes også at lærerne vet HVILKE hverdagserfaringer som er relevante og HVORDAN de kan brukes. Førsteamanuensis Kristinn Hegna forsker på ungdom, identitet og utdanning. Hun har jobbet med et prosjekt som omhandler elever som lærer best utenfor klasserommet – yrkesfag. Kristinn snakker om at elevene på yrkesfag snakker om to ulike læringsidentiteter; på skolen er de «den svake eleven», mens når de arbeider er de «arbeidskaren». Identitetene bringer med seg forståelser man har av hvem denne eleven er. Journalist Marte Spurkland delte fortellinger fra sin bok Klassen som handler om hvordan lærer Anette møter elevene sine og hjelper dem med å fullføre videregående skole. Dersom du ikke har fått lest boken Klassen, kan vi tipse om at en av våre journalister har skrevet en bokanmeldelse i forrige utgave av Pedagogisk Profil som du kan lese på internett https://www.uv.uio.no/ livet-rundt-studiene/pedagogisk-profil

Noen elever lærer best i klasserommet, andre lærer best utenfor klasserommet og noen lærer best på tvers.

Å vokse opp med flere språk. Språklæring i barnehagen. TEKST OG FOTO: DILMAN NOMAT

Dette arrangementet hadde fokus på hva barnehagen kan gjøre for

at barnehagepersonalet skal: "bidra til at språklig mangfold blir en

å styrke språklæring for flerspråklige barn. Veronica Salinas, som er

berikelse for hele barnegruppen, støtte flerspråklige barn i å bruke sitt

forfatter av bildeboken Reisen startet med å presentere denne. Reisen

morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas norsk-/samisk-

handler om en and som på grunn av en kraftig vind blir blåst bort til

språklige kompetanse" (s. 21). På bakgrunn av dette løftet Garmann

et fremmed sted. Dette fører til at anda blant annet må lære seg et

frem hvorfor det er viktig å jobbe med språklæring i barnehagen og

nytt språk for å kunne kommunisere med de andre som bor der den

at det er viktig å fremme barnets morsmål.

befinner seg. Videre blir vi kjent med hvordan anda føler på det å ikke bli forstått av de andre som bor der og hvordan anda prøver å finne

Pedagogisk leder i Kværnerdalen barnehage team Dampen, Kari

ut av hvem den er. Veronica har vært rundt omkring i hele Norge for å

Elisabeth Thomassen og pedagogisk leder i Etterstadsletta barneha-

presentere Reisen for både barn og voksne. Den har også blitt oversatt

ge, Hanne Høglind, delte sine erfaringer med hvordan fremme fokus

og solgt til flere land.

på barnas førstespråk i barnehagen. Arrangementet ble avsluttet med en paneldebatt om hva barnehagene kan gjøre for å styrke

Fra Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo, var professor

språklæring for flerspråklige barn. Paneldebatten ble ledet av første-

Vibeke Grøver og professor Veslemøy Rydland tilstede for å presentere

amanuensis Anna Sara Romøren ved Institutt for barnehagelærer-

sin forskning om samtaler over bøker i barnehager som har flerspråk-

utdanning ved OsloMet.

lige barn. Denne forskningen har til hensikt å styrke språkopplæring i barnehagen gjennom samtaler over bøker. Enkelte barnebøker har blitt oversatt til flere språk slik at barna i studien har fått mulighet til å

Kilder: Kunnskapsdepartementet. (2017) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo. Salinas, V. og Engman, C. (2012). Reisen. Kolbotn: Magicon forlag.

høre bøkene hjemme på sitt førstespråk, før bøkene ble lest på norsk i barnehagen. På denne måten har barna fått kjennskap til bøkene både på sitt første- og andrespråk. Professor Nina Gram Garmann og førstelektor Elena Tkachenko fra Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet, fortalte om hvordan de oppmuntrer sine studenter til å aktivt jobbe med språklæring i barnehagene. I Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2017) står det skrevet

Dette arrangementet hadde fokus på hva barnehagen kan gjøre for å styrke språklæring for flerspråklige barn i barnehagen.

En pedagogs arbeid på

POLITIHØGSKOLEN TEKST: MERIMA CENGIC

FOTO: PRIVAT

andag, og vår første dag i praksis på

Uken etter fikk vi være med til leiren på Stavern hvor politistudente-

Politihøgskolen (PHS). Både jeg og min

ne som er på andre studieår av bacheloren hadde trening (B2). Her

praksis-partner, Ingvild, er spente på hva vi

fikk vi observere instruktørene og hvordan de la opp til læring. Dette

skal få lov til å være med på. Vi vet at vi skal

var veldig interessant fordi med våre pedagog-briller var det veldig

være på avdelingen Etter- og videreutdan-

lett å se nødvendigheten av pedagogiske hjelpemidler. Det er en

ning og at vi skal etter egne ønsker primært se på hvordan peda-

ting å kunne det faglige stoffet, og en annen ting å kunne formidle

goger jobber i en slik institusjon. Vi har fått tildelt tidenes råeste

det på en slik måte at man faktisk lærer av det. Det var klart for oss

damer som veiledere; Kjersi Eckblad og Anne Kathrine Hagen – som

hvem som hadde læringsforutsetninger i bakhode, og hvem som

begge har tatt hovedfag i pedagogikk på Universitetet i Oslo. Vi har

ikke hadde det. Dette å kunne se fordelen med å ha en pedagogisk

begge ønsker om å få lov til å være med på litt action også. Vi er jo

bakgrunn var noe vi så på de aller fleste arenaene vi var i.

tross alt på Politihøgskolen, så noe action burde det jo være. Tenkte vi.

Vi fikk også være med å observere B3 studentene (bachelor 3. år) i situasjonstrening. Denne treningen gitt ut på at de skulle innom

Vi får den mandagen beskjed om å møte litt tidligere fordi vår veile-

tre poster og møte på tre ulike situasjoner de skulle håndtere på

der skal ha crash-kurs for bombegruppa. Ja, selveste bombegruppa.

bakgrunn av det teoretiske grunnlaget de har fra tidligere. De ukene

De er en egen avdeling i Oslo Politidistrikt og består av bombetek-

vi har vært på PHS har det blitt gjort tydelig at en av de viktigste

nikere og bombehunder. Gruppen består av 14 ansatte og hele 12 av

oppgavene lærerne/instruktørene/veilederne har, er å vise elevene

dem var den formiddagen tilbake på skolebenken for å få en intro-

koblingen mellom det teoretiske de har lært, og hvordan det spiller

duksjon til didaktikk og hvordan man kan bruke didaktisk relasjons-

seg ut i praksis. Dette var også en av de større utfordringene de

tenkning som et hjelpemiddel når man skal veilede. Vår veileder,

hadde. Dermed var dette noe jeg og Ingvild la ekstra merke til på de

Kjersti, er pedagog helt inn til beinrota og begynner forelesningen

ulike postene – hvordan de ulike lærerne la opp til læringen. Også

med at alle skal omorganisere pultene sine. Jeg og Ingvild sitter nå

her så vi at de valgte å gjøre det forskjellig. Noen valgte å bruke

i samme hestesko, med hengende navnelapper, med nesten hele

pensum og spurte elevene direkte om for eksempel hvor man i vå-

Norges bombegruppe. Hvis vi ikke får være med på noe mer action,

penmanualen kunne finne en spesifikk lov. Noen la opp til at elevene

var jo dette litt kult. Hvertfall når to av dem satt i fullt utstyr, klare til

selv kunne reflektere over det de hadde gjort før de fikk tilbakemel-

å rykke ut om det skulle være nødvendig.

ding, og noen la opp til medelevrespons. Det som ofte gikk igjen på denne situasjonstreningen, men også generelt på andre områder,

På forventningsmøtet vi hadde før oppstarten i praksis var både jeg

var at elevene skulle reflektere over handlingene sine.

og Ingvild enige om at vi ville se de ulike arbeidsoppgavene man som pedagog kunne jobbe med på PHS. Når vi på mandagen var med

Man har begrenset tid i utdanningsløpet, og mengdetrening er

bombegruppen, var ikke dette kun fordi det virket kult, men også for

ønskelig, men dessverre ikke noe man får til sammen med lærer, noe

å se nødvendigheten av pedagogikk hos veiledere og instruktører.

som betyr at elevene må gjøre dette på egenhånd. Det som ble gjort,

Etter en innføring av Kjesti, skulle to fra bombegruppa ha et lite un-

var at elevene fikk i oppgave å skrive refleksjonsnotater, hvor de for

dervisningsopplegg for oss alle. Her fikk vi være med på å kommen-

eksempel kunne ta for seg et case, skrive tanker om hva man hadde

tere hva som var bra, og eventuelt hva de bør jobbe mer med videre.

gjort, og da gjerne begrunnet det med pensum. Meg og Ingvild ble

49 begge positivt overasket hvor godt dette fungerte. Utdanningene på PHS er veldig praksisrettet og all forskning og pensum skal gjerne være til nytte for en bedre praksis. Dermed fungerte det så bra å ha refleksjonsnotat – da gjerne som arbeidskrav i fag. Innledningsvis sa jeg at jeg og Ingvild hadde forhåpninger om å få være mer på litt action mens vi var i praksis. Nå skal det sies at vi så for oss treningssituasjoner hvor man hadde store skyte-utvekslinger, terrorøvelser, eksplosjoner og det meste man ser på de actionfilmene

"Jeg og Ingvild sitter nå i samme hestesko, med hengende navnelapper, med nesten hele Norges bombegruppe."

som tar alt ett skritt for langt. Nå vet ikke jeg hva slags treninger beredskapstroppen har, men jeg velger å tro at det er circa slik.

for politidirektoratet. Det har ikke nødvendigvis vært veldig action

Drømmen om å få være med er dermed enda tilstede.

preget, men vi har synes det har vært helt fantastisk gøy å være på PHS.

Det vi da fikk oppleve var mange gøye, og til tider heftige diskusjoner på pedagogiske problemstillinger. Vi fikk også de siste ukene være

Avslutningsvis spurte jeg veilederen vår Anne, om hun kunne svare på

med på del 2 av instruktørutdanningen for etterforskere, og sitter nå

spørsmålet; «Hvilke fordeler ser dere i å ha praksisstudenter på PHS?»

igjen med en del interessant kunnskap ingen av oss helt vet hva vi skal gjøre med. Vi fikk også se de mange forskjellige oppgavene peda-

Anne Kathrine Hagen: «Jeg synes dere er reflekterte og fanger raskt

goger jobber med på PHS. Alt fra rådgivere som passer på at kvalitets-

opp pedagogiske problemstillinger, og det utfordrer oss! Videre tenker

kravene satt av NOKUT blir fulgt, lærere på instruktørutdanninger, til

jeg at dere, gjennom samtale med andre ansatte med annen faglig

jurister som er veldig flinke innenfor fagfeltet sitt, men som trenger

bakgrunn, bidrar til å styrke interessen for faget vårt. Nå er det jo også

litt pedagogisk hjelp for å få studiet sitt på plass. Vi har gitt tilbake-

sånn at alle jeg snakker med på PHS som har møtt dere, opplever dere

melding på undervisningsopplegg og utarbeidet evalueringsspørsmål

som reflekterte, interesserte og hyggelige».

Foto av: Fra venstre; Merima Cengic, Kjersti Eckblad, Anne Kathrine Hagen og Ingvild Finsrud.

på studietur til Barcelona TEKST: DILMAN NOMAT, HEGE HAGEHAUGEN NYGÅRD, ERIKA LU OG IDA CHRISTINE KVAM FOTO: DILMAN NOMAT

51 FIRE JENTER PÅ TUR! Hvert år settes det av penger til en tur for de aktive medlemmene av Pedagogisk Profil. I år var vi så heldige å få tilbringe en solfylt og innholdsrik uke i Barcelonas vakre omgivelser. Barcelona har omkring 5 258 000 innbyggere, og anses som Spanias viktigste industriby (snl.no). Byen er full av arkitektur, trange gater, flotte kirker, flere museer og fantastiske strender! Gjennom oppholdet ble det derfor tilbragt noen timer ved strandkanten på Barcelona Beach. Enkelte var sløve med bruken av solkrem, og fikk en fin rød glød som varte resten av uken! I løpet av uken som gikk fikk vi også tid til litt shopping. Byens kjente shoppinggate La Rambla, hadde et hav av butikker å tilby! Her finner du klær til enhver pris, og de har alt fra sminke og klær til erotiske leketøysbutikker. I midten av den lange gaten, ligger det også et enormt matmarked utenom det vanlige. Dersom du er glad i frukt, sjømat, kjøtt og eksotiske krydder er dette definitivt et sted du hadde storkost deg! Likevel er det lurt å passe litt ekstra godt på verdisaker og vesker mens du trasker rundt i shoppinggatene i Barcelona. Det finnes nemlig mange slu lommetyver rundt omkring byen.

Denne studieturen var en fantastisk mulighet til å bli bedre kjent med hverandre og styrke det sosiale samholdet mellom medlemmene i Pedagogisk Profil. Det bidro til at våre samarbeidsevner forbedrer seg, og at det vil være lettere å diskutere i gruppen der vi kjenner hverandre godt.

Matkulturen i Barcelona var noe annerledes enn hva vi hadde med

er nemlig kjent for å servere en fantastisk tapasmeny i alle former. Dette

oss fra Norge. Vi dro alle med en forventing om utsøkt tapas. Spania

var derfor noe vi ville prøve allerede første dagen. Dessverre var vårt første og eneste møtet med Barcelonas tapasmeny én pose potetgull, samt litt ost og kjeks. Vi ble alle en smule skuffet, fram til det etter en tid ble servert poteter med aioli og noen utsøkte oliven på bordet. Etter noen timer med vandring i gatene, lærte vi at spanjoler er store tilhengere av siesta, og spiser derfor ikke middag før etter 20.00. Denne siestaen var noe frustrerende for oss nordmenn, ettersom vi er vant med å spise middag klokken 17! Denne studieturen var en fantastisk mulighet til å bli bedre kjent med hverandre og styrke det sosiale samholdet mellom medlemmene i

Vi ønsker derfor med dette å fortelle at pedagogisk profil er ikke bare en elevaktivitet utenfor skolen, men også noe vi ser på som svært sosialt og lærerikt!

umulig å gå rundt uten å bemerke seg Gaudi sitt preg på parken, de fargerike detaljene og normale formene kommer tydelig frem. SAGRADA FAMILIA Sagrada Familia, eller Den hellige familie, som det heter på norsk er en basilika av Gaudi. Det som er spesielt med denne basilikaen er at den ble startet av Gaudi som prosjektleder i 1883, men står fremdeles ikke ferdig den dag i dag. Gaudi bygget basilikaen etter sin egen arbeidsmåte og dette kommer tydelig frem ved å se på arkitekturen. Etter Gaudi sin død har det vært andre arkitekter innom for å ferdigstille basilikaen etter Gaudis planer, men hver av disse medbringer sine utrykk og er preget av den tid de lever i. Dette kommer godt til synet, for det er ikke tvil om hvilken del av

pedagogisk profil. Det bidro til at våre samarbeidsevner forbedrer seg, og

fasaden som er Gaudi sitt eget arbeid.

at det vil være lettere å diskutere i gruppen der vi kjenner hverandre godt. Vi hadde en fantastisk tur, og dette er absolutt noe å anbefale til andre

MUSEU PICASSO

studenter som vurderer å bli med i studentbladet vårt.

Picasso Museet har en av de største samlingene av forskjellige kunstverker av den spanske kunstneren Pablo Picasso også kjent

Videre kommer vi til å fortelle litt om de forskjellige severdighetene og

som kubismens far. Picasso holdt derimot ikke alltid på med ku-

attraksjonene vi var så heldige å få oppleve.

bistisk kunst og mye av hans tidligere verker er å finne på dette museet. Faktisk er det meste av kunstverket som kan finnes der

ANTONI GAUDI

før hans kubistiske periode. Museets arkitektur er gotisk preget

Den katalanske modernistiske arkitekten Antoni Gaudi (1852-1926) har satt

og ligner ikke på den alminnelige museum.

noen dype spor på Barcelona gjennom hans byggverk og er Barcelonas mest anerkjente modernistiske arkitekt. Felles for Gaudi sine byggverk er

Å finne frem veien til selve museet var en liten utfordring da inn-

at det ofte ikke forekommer noen rette linjer, nettopp fordi han mente at

gangen lå i en smal gang som ikke er et typisk det å plassere et

byggverkene bør være i stor grad preget av naturlige former. Ideen om at

museum. Dette ifølge andre turister som også hadde problemer

naturlige former skal fremheves og rette linjer skal forekomme sjeldent ser

med å finne frem. Vel fremme måtte man vente i godt over en

man kommer tydelig frem gjennom flere av hans arbeid.

time for å få komme inn. Selve museet var mye større enn det man ser fra utsiden og bydde på et mer moderne preg til kon-

CASA BATLLÓ

trast med arkitekturen på utsiden. Med godt over 4000 forskjel-

Casa Batlló skiller seg fra det meste vi har sett av arkitektur. Bygningen bæ-

lige verker, var to timer i det minste laget. Allikevel kan det være

rer preg av fargerike detaljer og har minimalt med rette linjer som er helt

verdt et besøk fordi selve museet hadde mye spennende og by

unikt for Gaudi sitt arbeid. Selve navnet, Casa Battló som betyr Battlós hus

på. Det var som å bli tatt med tilbake til Picasso´s tid igjen og

på norsk er navngitt etter den tidligere huseieren Josep Batlló. Batlló hadde

det var interessant å se hvordan personlig preg og stil endret seg

ønsker om å renovere sitt gamle hjem og i den anledning fikk arkitekten

over tid når det kom til hans tegninger og malerier.

Gaudi full tillatelse til å renovere det akkurat slik han selv ønsket. Til gjengjeld for den store påvirkningen Gaudi fikk lov til å ha på bygningen, fikk

Alt i alt vil vi takke for den fantastiske turen vi fikk ta del i. Som

Batlló et unikt hus som er verdt å merke seg.

nevnt, vil denne turen, samt flere turer som dette hjelpe på samholdet i gruppen. Det er absolutt et stort pluss at vi som grup-

PARK GÜELL

pe fikk reise på studietur. Ikke bare fikk vi reise på tur med flotte

En tur gjennom bemerkelsesverdige Park Güell var også på vår liste. Den

mennesker, vi fikk også muligheten til å utforske en ny og spen-

berømte arkitekten Gaudi har tegnet parken av familien Güell som den dag

nende by. Vi ønsker derfor med dette å fortelle at pedagogisk pro-

i dag står åpent for allmennheten. En liten landsby laget av Gaudi i Park

fil er ikke bare en studentaktivitet utenfor studiene, men også

Gûell var familien Gûell sitt ønske, men det store prosjektet ble dessverre

noe vi ser på som svært sosialt og lærerikt! Til tross for egne for-

stanset grunnet de store økonomiske kostnadene. Før prosjektet ble stop-

skjeller, har vi med Pedagogisk Profil fått bli kjent med hverandre

pet var det allerede bygget noen få hus, deriblant Gaudi sitt. Her er det

på tvers av studieretningene våre på UiO.

Rapport fra studietur til University of Helsinki 2018 TEKST OG FOTO: DILMAN NOMAT, NORA ØVERBY WEINMAYER, HEGE HAGEHAUGEN NYGÅRD OG MIRIAM KARLSEN GJESTRUMBAKKEN Fra 10 til 13. September 2018 dro vi fra Masterprogrammet allmenn studieretning på studietur til Helsinki. Etter PISA resultatene ble offentliggjort har Finlands didaktiske metoder og pedagogiske utdanning blitt nevnt på flere universiteter i Norge. Første semester av masterprogrammet vårt ble vi gjennom emnet PED4321 kjent med skolesystemet i Finland. Vår foreleser i motivasjon var finsk, Markku Niemivirta og han inspirerte oss meget. Markku gjorde oss kjent med finsk forskning ved å gi oss forskningsartikler skrevet av finske forskere. I fore-

"Vår studietur til Helsinki var lærerik på flere måter. Det var interessant å få delta i undervisningstimene til lærerstudentene, snakke med professorene som er ansvarlige for lærerutdanningen og bli kjent med Markku sin

lesning refererte Markku ofte til Finland når han skulle gi eksempler, dette førte til at vi hadde god bakgrunnsinformasjon om Finland og deres skolesystem før studieturen. Vår studietur til Helsinki var lærerik på flere måter. Det var interessant å få delta i undervisningstimene til lærerstudentene, snakke med professorene som er ansvarlige for lærerutdanningen og bli kjent med Markku sin tidligere forskergruppe i Finland. På vår studietur var vi heldige som fikk god hjelp fra Markku til å få et tilpasset program for vår studietur. Gjennom Markku ble vi kjent med tre hyggelige studenter Laura, Sofia og Emilie som er en del av studentorganisasjonen Peduca ry ved universitetet i Helsinki. Disse studentene fungerte som våre faddere som viste oss rundt på universitetet og i byen. Et av høyde-

tidligere forskergruppe

punktene var å få delta i

i Finland."

og gjennom dette fikk vi

undervisningstimene deres en smakebit av hvordan det er å være student ved Universitetet i Helsinki. Møte med Professor Markku Niemivirta og hans tidligere forskergruppe

Foto, fra venstre: Nora Øverby Weinmaier, Dilman Nomat, Jenny Ståhlberg, Markku Niemivirta, Heta Tuominen, Anna Rawlings, Hege Hagehaugen Nygård og Miriam Karlsen Gjestrumsbakken.

Markku Niemivirta er en finsk professor som er ansatt på IPED

forsker på studenter som driver med idrett i forhold til de som

ved Universitetet i Oslo, men som fortsatt har tilknytning

ikke driver med idrett på videregående skole. Heta startet nylig

til Universitetet i Helsinki. Vi fikk møte Markku sin tidligere

i jobben som foreleser, men forsker også ved siden av fore-

forskningsgruppe som består av fire seniormedlemmer, også kalt

lesningsjobben. Hennes forskning er fokusert rundt kvantitative

postdoktorer, fire phd studenter og en masterstudent. Til sammen

forskningsmetoder når det gjelder læring i ulike kontekster. Hun

er de ti medlemmer i denne forskningsgruppen. Alle i denne

undersøker hvordan studentenes motivasjon utvikler seg over

gruppen forsker på ulike områder innenfor motivasjon. De som er

tid, og ser på linken mellom motivasjon og velvære. Gruppen har

medlemmer i gruppen har høyere karakterer og fått utdelt priser

høy standard når det gjelder publiseringer, og det er ikke sjelden

for sin forskning. Vi hadde på forhånd forberedt noen spørsmål

at de må bruke opp mot et år for å få godkjent en artikkel.

som vi ønsket å spørre Markku og forskningsgruppen om. Blant annet litt om hva forskningen i forskningsgruppa går ut på, og

Vi spurte om hvordan gruppen arbeider sammen, og om det

hvordan han anser likheter og ulikheter mellom å være forsker i

er noen forskjeller fra hvordan samarbeid i forskningsgrupper

Norge kontra Finland.

foregår i Norge. Markku svarer at forskergruppen i Helsinki arbeider intensivt sammen og prøver å gjøre det samme i deres

Fire av medlemmene i forskningsgruppen vi møtte presenterte

nye forskningsgruppe i Oslo også. Ideen med en forskningsgrup-

seg og fortalte litt om sitt forskningsprosjekt. Anna som er en del

pe i Norge og en i Finland er at det skal være et internasjonalt

av forskningsgruppa forteller at hennes motivasjonsforskning

samarbeid. De har et godt nettverk i Finland, men ønsker å prøve

fokuserer på temperament, og hun holder nå på med å skrive

noe nytt. Dette er et forsøk på å bli mer synlige, og de mener det

artikler som skal inn til review. Katarina er phd student, og har

har mange fordeler for både universitetet i Oslo og universitetet

publisert sin første artikkel. Hun arbeider nå med kompetanseut-

i Helsinki.

vikling og fokuserer på domenespesifikk motivasjon, særlig når det kommer til interesse og self-efficacy i forhold til hvordan disse to

Avslutningsvis ønsket vi å høre litt om deres meninger når

faktorene utvikles gjennom å arbeide med oppgaver. Hun påpeker

det gjelder den generelle utdanningen i Finland. De mener at

at forskningsgruppen utfører grunnleggende forskning, fordi det

lærerne gjør en god jobb, men at forventingene er for store.

ønskes digital eller innovasjonsforskning. Jenny er tredje år phd

Her er det forskjeller når det gjelder i den generelle og

student, og forsker på motivasjon, perfeksjonisme og velvære. Hun

høyere utdanningen.

56 Biologiundervisning

minutter på hvert stopp. Målet ved de ulike stasjonene var å finne

for lærerstudenter ved

ulike innsekter som lever i vann og ved hjelp av bilder kjennetegne

Universitetet i Helsinki

disse, finne ulike blader og blomster i forskjellige farger, finne innsekter og småkryp på land og å se på fugler gjennom en kikkert og

En undervisningstime ved

kjennetegne disse.

universitetet i Helsinki består av 20 studenter og

Etter dette ble det gjennomført et bytte til den andre undervise-

en professor. Biologitimen

ren. Her gikk man lenger inn i skogen og observerte og lærte om

har fire ekskursjoner med

trær. Underviseren startet med å fortelle mye om ulike trær for

en varighet på tre timer

så å vise trekubber. Her ble det også lekt en lek som skulle få stu-

av gangen i løpet av

dentene til å forstå hvordan aldringsprosessen i et tre foregår. Alle

semesteret, der studen-

studenter skulle delta i leken og stå i flere sirkler om hverandre.

tene skal ut i feltet for å få opplæring i hvordan

Ettersom undervisningen foregikk på finsk var det noe vanskelig å

de skal undervise barn på

forstå nøyaktig hva som ble lært bort, men studentene var hjelp-

grunnskolen i dette faget

somme og prøvde å oversette det meste til engelsk for oss. Vi fikk

når de er ferdig utdannet.

oppleve hvordan undervisningen foregår i Finland og la spesielt

Ved disse ekskursjonene

merke til noen positive ting. For det første virket professorene

slås to klasser sammen, og

svært engasjerte i sitt fag, og var toppmotiverte for å lære bort.

studentene blir undervist

Videre deltok mange studenter aktivt, uten at professoren måtte

av to professorer, hvorav en er ansatt på universitet og den andre er

stille spørsmål, eller be noen rekke opp hånden. Hele undervis-

ekstern. Møtepunktet var utenfor universitetets praksisskole som

ningen ble lagt mer frem som en diskusjon, enn at en professor

lå i nærheten av et skogsområde. Undervisningen startet med at

underviser og studentene lytter. Etter undervisningen sa flere av

professor sammen med studentene ramset opp hvilke regler som er

studentene at de hadde lært mye på denne turen, og ønsket å

viktige å huske for en slik tur. Videre fortsatte undervisningen med en

fortsette læringen på egenhånd hjemme. Utfra det kjennskapet

kort lek som ”oppvarming” der elevene måte løpe rundt på gresset.

vi har til lærerutdannelsen i Norge, virket denne biologitimen ikke

Etterfulgt ble klassen delt inn i to grupper, hvorav gruppene skulle bli

svært ulik fra hvordan undervisningen foregår i Norge. Eneste

med hver sin underviser, for så å bytte etter en og en halv time. Første

observerbare forskjellen var at professorene i Helsinki kanskje fikk

del av undervisningen var igjen delt opp i fire ”stopp”. Studentene ble

til å motivere studentene litt mer, og studentene selv virket mer

tilfeldig plukket ut i mindre grupper og skulle oppholde seg ca. 20

engasjerte i faget.

"Markus påpeker videre at en potensiell årsak til Finlands høye PISA resultater er at lærerne er svært høyt utdannet. Det er sjeldent å ikke ha en masterutdanning blant grunnskolelærere i Finland, og studentene som studerer lærerutdanning er svært dyktige."

Praktisk undervisningstime. Den neste dagen var vi så heldige å få være en del av en praktisk undervisningstime i gymnastikk. Undervisning i gymnastikk inngår som en del av lærerprogrammet Educational psychology, med både en teoretisk og praktisk del. Undervisningstimen i gymnastikk foregikk i en gymsal og var sammensatt av en god blanding øvelser, teori og refleksjoner. Alle studentene møtte opp i gymklær, inkludert deres professor. Som en felles start på undervisningen startet professoren opp med å si hva de skulle gå gjennom løpet av den timen, hun skrev opp hvert punkt på en liten tavle slik at studentene underveis kunne følge med på hvilket punkt de var på. Hvert punkt var etterfølgt av en del øvelser som var forberedt på forhånd. Deres professor viste studentene hvordan de kunne bruke forskjellig type material med elevene på forskjellige måter. Det ble vektlagt at som lærer er det viktig man være åpen

"Studentene ble bedt om å snakke

for input fra elevene og at man lar elevene medvirke i gymtimene.

sammen i små grupper på ca. 2-3

Fenomenlæring er noe de vektlegger sterkt i dette programmet og

studenter for å dele hva de har lært

ser basert på at studentene skulle si et ord ved hjelp av bevegelser

fra timen med hverandre. Dette var

dette kom tydelig frem i gymtimen. For eksempel var enkelte øvelsom lignet de forskjellige bokstavene det bestemte ordet har. En annen øvelse gikk ut på at de skulle enten skrive navnet sitt eller

en fin måte å avslutte timen på, ved

forbokstaven sin ved hjelp av et hoppetau. På denne måten fikk

hjelp av en slik refleksjon på slutten

andre fag, dette er noe fenomenlæring vektlegger.

studentene selv erfare øvelser i gymnastikk som er relevante for

av undervisningen hørte studente-

Undervisningen ble avsluttet med noe som var litt nytt for oss,

ne forskjellige perspektiver fra sine

å snakke sammen i små grupper på ca. 2-3 studenter for å dele

medstudenter på hva de har lært."

nemlig refleksjon over hva de har lært. Studentene ble bedt om hva de har lært fra timen med hverandre. Dette var en fin måte å avslutte timen på, ved hjelp av en slik refleksjon på slutten av undervisningen hørte studentene forskjellige perspektiver fra sine medstudenter på hva de har lært. Før timen var helt over fortalte professoren kort hva de skulle gjennomgå til neste undervisning, slik at studentene kunne forberede seg til dette.

59 Møte med Markus Talvio

De er opptatt av å fange opp elevene som sliter, og sette inn spesiallærere dersom det er behov for det. Markus kommer med

Vi fikk også muligheten til å

et eksempel der kollegaen hans jobbet i en klasse med seks elever

møte Markus Talvio, professor

og tre lærere. Disse elevene hadde alvorlige atferdsvansker og det

i Educational Psychology ved

tok et helt år før de kunne gå tilbake til den ”vanlige” klassen. I

universitetet i Helsinki. Dette er

løpet av dette året lærte de blant annet å regulere sin atferd. For å

en retning innenfor lærerutdan-

finne elevene som henger etter i læringsprosessen eller sliter med

ningen som i stor grad fokuserer

atferdsvansker har Finland skolepsykologer som samarbeider med

på fenomenbasert læring og

familiene allerede i barnehagen. På denne måten er lærerne klar

samarbeidslæring, i motsetning

over hvilke behov elevene har.

til en resultatorientering slik som Presentasjon av

vi ofte ser i land som Amerika, ifølge Markus. Studentene lærer å fokusere på det helhetlige ved

Universitetet i Helsinki

læring, og vet hvordan samarbeid i grupper fungerer. Dette er ifølge

og Universitetet i Oslo.

Markus unikt for retningen Educational Psychology, og muligens en av grunnene til at læring i Finland fungerer bra. Lærere støtter hverandre,

Peduca ry, student-

og utvikler ideer sammen.

organisasjonen ved Universitetet i Helsinki

Markus påpeker videre at en potensiell årsak til Finlands høye PISA

hadde arrangert et

resultater er at lærerne er svært høyt utdannet. Det er sjeldent å

møte for oss hvor de

ikke ha en masterutdanning blant grunnskolelærere i Finland, og

hadde forberedt en

studentene som studerer lærerutdanning er svært dyktige. Markus

presentasjon både

forteller at hans studenter er ivrige etter å lære, og spør ofte etter

om universitetet og

tilleggslitteratur. De vil ha de beste av de beste, dermed stilles det

Peduca ry. På forhånd

høye krav for å komme inn på lærerutdanningen. Bare 5-6% av søkere

hadde vi også gjort

ble tatt, og kunne starte på studieretningen Educational Psychology

klart en presentasjon

i år. Det er svært vanlig at studentene søker flere ganger, og bruker

om Universitetet i Oslo og rettet fokus på Det utdanningsvitenska-

et par år på å få gode nok resultater for å bli tatt opp. I Finland er det

pelige fakultet. Det var et spennende møte med mange lærerike

ifølge Markus vanskeligere å komme inn på lærerutdanningen enn

diskusjoner, gjennom dette møtet ble vi bedre kjent med likheter og

jus og medisin. Læreryrket er altså er høyt respektert yrke i Finland

ulikheter ved våre fakultet.

sammenlignet med for eksempel Sverige. Markus begrunner dette med at Finland har en president som vant nobels fredspris. Denne

Til slutt i denne rapporten ønsker vi å takke våre nye venner Laura,

presidenten er opprinnelig utdannet lærer, og de fleste sier at lærer-

Sofia og Emilie som brukte sin fritid på å gjøre vår studietur til en

yrket er høyt respektert fra gammelt av. Lærerne var alltid tilgjenge-

minneverdig tur. Uten deres hjelp og tilstedeværelse hadde ikke vår

lig og behjelpelige når bønder fra landet kom med ulike spørsmål, og

studietur vært det samme.

trengte råd. Dette førte til at lærere ble godt likt og høyt respektert. Markus forteller også at Finland satser sterkt på elevene som har behov for spesialundervisning, og omtrent 25% av hans studenter har spesialpedagogisk kompetanse. Det er ulike nivåer på denne spesialkompetansen, som er basert på hvor alvorlige atferdsproblemer elevene har.

Foto, fra venstre: Dilman Nomat, Laura Purhonen, Emilie Mattern, Sofia Papatheocharous, Hege Hagehaugen Nygård, Miriam Karlsen Gjestrumbakken og Nora Øverby Weinmayer.

Getting to know the Higher Education field: Study Trip to Brussels TEXT: RETNO WULANSARI, LI GUI AND THU NGUYEN FOTO: RETNO WULANSARI AND THU NGUYEN

In September 2018, the Higher Education master’s program took part in a five-day study trip in Brussels, Belgium. During this period, they visited a total of eight offices related to higher education field, a panel discussion event held by one of the offices and the visitor center for the European Parliament office.

Days full of Opportunities We began our trip in the first day by attending the monthly meeting of the Culture and Education Committee (CULT) of the European Parliament. We were very lucky to be able to attend this meeting so that we can see how the CULT discuss recent issues or policies. An issue they are currently pursuing is increasing the budget for the Erasmus+ program. It was very interesting to see the process of the meeting, from the beginning with taking votes from the members, then start with formal discussion about some issues such as funding and culture diversity in the European context, and we were also impressed by all the interpreters in the meeting. The following day, we visited Parlamentarium. Parlamentarium is the European Parliament visitor center with a modern and interactive museum style. Every visitor was given their own media guides with audio Five days in Brussels

files in 24 different languages about the description of contents and

With some financial help from the University of Oslo, the Higher

main features at the museum. The valuable information from the sites

Education class of 2019 cohort had the opportunity to visit

with pictures and audio files describing about some historical milesto-

Brussels, which is popular as the capital city of the European

nes in countries as well as the history of establishment of European

Union (EU). We were also accompanied by a staff member from

Union. Next, an interesting experience was to try the European

the Department of Education, a doctoral research fellow, Rogers

Parliament 360° section which enabled us to have deeper insights in

Kaliisa. We started the trip at the 3rd and continued until the 7th

how European Parliament works, how laws are made and how politics

of September. During these five warm autumn days in Brussels,

affects citizens in daily life. At the same day, we also visited the EQAR.

we had the chance to visit a number of governmental insti-

It’s an organization launched by the E4-Group. Since one of the main

tutions that are responsible for policies, quality assurance and

focuses in our trip this year was to visit the E4-group organizations,

organizations relevant to Higher Education Institutions throug-

we visited the European Quality Assurance Register (EQAR). It functi-

hout Europe and even beyond. We visited a total of eight Higher

ons as an official register for quality assurance agencies in higher

Education nongovernmental organizations, a panel discussion

education within the EU. They cooperate with the E4-Groups in terms

organized by one of the organizations, the European Parlament,

of both daily working environment and particular projects.

and the visitor center for the European Commission. Among those eight offices, two were from the European Union executive

The third day was quite packed. We visited three offices during the

offices, and the nongovernmental organizations were dedica-

day. First, we visited ENQA, the European Association for Quality

ted to quality assurance and other special interests of Higher

Assurance in Higher Education. In the two organizations focusing on

Education Institutions and students in Europe.

the quality assurance, EQAR and ENQA we learned that how both of

61 they have done for helping the development of Students Unions in different countries, both inside and outside Europe. He also shared many interesting stories and his thoughts about his experience from his 10 years of work in this field. In European University Association (EUA), the last station of our trip, the staff introduced their representative programs aligned with the European education policies and trends, as well as some independent events based on their own interests. We also discussed a bit more about a special project regarding the issue of the access to higher education for refugees. Through the project they are laying ground for them have been devoting to promote the quality

the development of training events and support tools for university

of European HE through different targeting dimensions,

staff. An example of such a tool is providing a set of guidelines to HE

with providing reliable information to public and building networks

institutions that aim to enhance their efforts in integrating refugees

and cooperation among internal members, as well as outsiders, such

into their programmes.

as stakeholders or non-EU higher education institutes. Afterwards, we went to the European Commission at the Charlemagne building.

The Taste of Belgium!

We were greeted by Ola Nord, the head of EU Office for the city of

During the trip, we stayed at the heart of Brussels, just across the

Malmö. These types offices exist for other cities too and they all are

street of the European Parliament office. Most of the offices we visited

working to promote their regional interests in the EU. We were expo-

were only in walking distance. However we also got to try some public

sed to a lot of information about the work of European Commission

transportations there as well. Besides from visiting the organizations,

in general and a little bit information about education and youth

we also had the opportunity to explore the city and of course tried the

topic especially about the Erasmus+ program.

famous Belgian waffles, chocolate, fries and beers. We also experienced the “after-work drinks” culture on Thursday night which were domi-

The last meeting of the day was the meeting with The Guild. It was

nated by the European Parliament members. They have this tradition

more of a discussion about the establishment of The Guild and main

because most of them work only on weekdays and then travel back to

tasks that they were working on at the moment. University of Oslo is

their countries in the weekend. Even though the settings are informal,

one of the 19 university members from 14 different countries of the

the members also use this time to lobby projects and other concerns.

Guild. The members of the Guild are all research-intensive universiti-

We stayed above one of the pubs and it was quite fun to watch the

es that work to promote further research, create innovation for public

ongoing partly social and partly lobby event. Overall, the study trip was

benefit. We also got a brief information about the panel discussion

a fantastic experience, we learned a lot about different organizations

event which we were invited to the day after. The panel discussion

working within Higher education area and most importantly we built

was held by The Guild and the Russell group, UK with the theme

networks which might be useful in the future.

“Science for society: Opportunities for Horizon Europe”. There were several panelists, including one professor from the University of Oslo, Åse Gornitzka, who spoke at length about the value of social science research within the scope of the European Framework Programs for funding scientific research. Besides from The Guild event on the fourth day, we also visited the European Association for Institutes in Higher Education (EURASHE) and the European Students Union (ESU). EURASHE represents the institutions of professional education and applied science, we realized the importance of contributions that these units make to the EU economy, and then discussed the challenges they face. Secretary General of EURASHE, Michal Karpisek, told us about one of the things they are working with, such as the Bologna process where they act as a consultative member toward the ministries. From ESU, we met the new president, Adam Gajek. He explained a lot of practical efforts

På LESESALEN

TEXT: TOBIAS BOOF TUNGLAND OG MERIMA CENGIC

På Facebook-siden vår etterlyste vi drodlinger fra våre lesere. Vi fikk inn mange gode bidrag og har nå trukket ut noen av dem. #funfact: humøret ditt gjenspeiles i dine drodlinger.

Vi tok en tur på lesesalen for å høre hva våre medstudenter, etter noen år på lesesalen, har observert.

«Når du kjenner en lukt av aceton, men tenker at man bare innbiller det, og så ser man bort på sidemannen som sitter og lakkerer neglene midt på lesesalen. Det lukta IKKE godt». «Når man tror man er under terrorangrep hele tiden og får hjertet opp i halsen når noen presterer å ha med en hjemmelaget boks - kun for å heve datamaskinen». «Knekkebrød, gulrot og eple, er IKKE ideell lesesalmat». «Det er helt greit, men interessant når noen velger å ha amatør-modellbilder av seg selv som bakgrunnsbilde på uio-datamaskinen». «Å se noen gråte stille for seg selv er ikke et helt uvanlig syn i eksamensperioden». «Når lesesalpulten har den samme innbydende effekten som sengen hjemme – Da er man et stykke inn i eksamensperioden»

TRE på TVERS TEKST OG FOTO:

DILMAN NOMAT

OPPVEKST

Etter å ha jobbet lenge med utarbeidelsen av den nåværende utgaven av Pedagogisk Profil, var det interessant for oss å løfte hodet vekk fra våre egne tanker og spørre tre tilfeldige UV-studenter om hvilke tanker de har om temaet oppvekst. Følgende studenter ved UV-fakultetet ble spurt om å dele sine tanker med oss.

MOUNIR HAMOUD 1.årsstudent på masterprogrammet i pedagogikk, allmenn studieretning

Hva assosierer du med oppvekst?

Barn i utvikling under voksnes oppsyn.

Hva vil du si er en god oppvekst?

En god oppvekst tenker jeg forutsetter ubetinget kjærlighet,

Hvordan vil du si fokuset på oppvekst har endret seg med tiden?

Oppvekst tror jeg nå er institusjonalisert i større grad enn

trygge og tydelige rammer, og forventninger. Da tenker jeg ikke forventninger til prestasjoner, men til atferd.

tidligere. Jeg tror barn begynner tidligere i barnehage og har lengre dager i barnehagen. Jeg tror også at organiserte fritidsaktiviteter har tatt over mye av frileken. Også er det et større fokus på sosiale mediers innvirkning på oppvekst av naturlige årsaker.

FATIMA EL-FSESI

JONAS OLAV NYFLØT

2.årsstudent på bachelorprogrammet

1.årsstudent på masterprogrammet

i pedagogikk

i pedagogikk (KUL)

Oppvekst innebærer alt som skjer med mennesker fra det

Med tanke på at jeg hovedsakelig driver med arbeidslivspeda-

blir født og frem til slutten av ungdomsårene. Noen av

gogikk, er ikke oppvekst noe jeg som pedagog har voldsomt

tingene jeg tenker først er familie, venner, skole, trygghet

mange assosiasjoner til. Det første jeg forbinder og legger i

og frihet.

oppvekst, er at det er en slags samlebetegnelse på alt som skjer på veien fra barn til voksen.

For meg innebærer en god oppvekst å ha foreldre/om-

Det er et veldig stort spørsmål, med mange aspekter. For å svare

sorgspersoner som er tilstede, som kan hjelpe, støtte, vei-

veldig enkelt og banalt, tenker jeg at de to viktigste ingredien-

lede og sette grenser. Det er viktig å få dekket grunnleg-

sene er kjærlighet og frihet. I tillegg tenker jeg det er viktig å ha

gende behov som mat og klær, men det er også viktig å

et bredt spekter av venner fra ulike miljøer, slik at man får ulike

ha muligheten til å delta på ulike aktiviteter i nærmiljøet

perspektiver og ikke ender opp som en trangsynt person. Man vil

sammen med venner og familie.

mest sannsynlig oppleve både vonde og gode ting, men hvis du til syvende og sist blir en person du selv er veldig fornøyd og stolt av å være, tenker jeg det er en god oppvekst.

Jeg tror fokuset på oppvekst har vært og fremdeles er

Når man hører vår foreldregenerasjon fortelle om sin oppvekst, er det

viktig. I dag finnes det veldig mange tiltak i alle offentlige

ikke tvil om at det er ekstremt stor forskjell på oss og dem. På en side,

sektorer som er tilrettelagt for at alle barn skal få en god

kan man si at oppveksten kanskje har utvidet seg i dag. Hele proses-

oppvekst. Jeg tror fokuset rundt oppvekst er mye mer

sen som hører til ved å bli voksen, blir lengre og lengre virker det som.

synlig i dag enn hva det var før, og jeg tror det vil fortsette

Vår generasjon er for eksempel lengre studenter og blir i gjennom-

å øke, for en god oppvekst kan vare hele livet.

snitt foreldre på et senere tidspunkt enn før. Sist, men ikke minst må det nevnes at oppvekst i dag er mye mer forbundet til prestasjon fra enkeltindividet. Jeg mener derfor at det burde bli mer fokus på hvordan barn skal forholde seg til forventningspresset. Selv om "presset" i dag kan virke latterlig for meg som voksen, er det ikke sikkert det er like lett for barn, som ikke har ferdigutviklet frontallappen sin enda.

TEKST: DILMAN NOMAT OG MERIMA CENGIC FOTO: DETSOTELIV.NO

BRUSCHETTA MED PESTO, CHERRYTOMATER OG PARMESAN Bruschetta faller som oftest alltid i smak hos både store og små. I tillegg til at dette er en utmerket forrett passer den like bra som snacks på fredagskvelden. Bruschetta er enkelt og raskt å lage. Med denne oppskriften kan du imponere dine nærmeste med en litt annerledes vri, nemlig bruschetta med hjemmelaget pesto, cherrytomater og parmesan. Tips: for at prosessen skal gå raskere kan det være lurt å forberede pestoen i forkant. INGREDIENSER: Bruschetta 4 skiver loff eller landbrød (gjerne med oliven) 0,5 dl olivenolje 1 stor klase søte cherrytomater 200 g parmesan maldonsalt og kvernet pepper Pesto Trapanese 125 g parmesan 100 g skåldede mandler 2 basilikumplanter 2-3 fedd hvitløk 2 dl god olivenolje 1 ss sitronsaft 1 ts maldonsalt litt kvernet pepper FREMGANGSMÅTE: PESTO- start med å gjøre klar pestoen. Den kan oppbevares i kjøleskapet i flere dager: Riv parmesanosten. Ha de skåldede mandlene i en food processor og kjør til de blir finhakkede. Ha den revne parmesanosten også i food processoren, og så basilikumblader (og -stilker). Press hvitløken med hvitløkspresse og ha i. Kjør dette sammen til en kornete masse. Tilsett olivenolje og kjør blandingen videre til alt blir most fint sammen. Smak til med presset sitronsaft, maldonsalt og litt kvernet pepper. BRUSCHETTA- bruk 4 skiver godt brød. Legg brødskivene på en stekeplate og drypp over god olivenolje. Sett stekeplaten midt i ovnen som er godt oppvarmet til 225*C og stek brødskivene i 5-10 minutter, til de har fått fin, gyllen farge og begynner å bli sprø i kantene. Ta brødskivene ut av ovnen og smør på et godt lag pesto. Legg på halve cherrytomater tett i tett. Dekk med et godt lag høvlet parmesanost. Dryss over litt maldonsalt og kvernet pepper. Sett stekeplaten tilbake inn midt i ovnen og stek videre i 5-10 minutter til osten begynner å smelte. Server straks! https://tinyurl.com/pp-oppskrifter1

GROVE PANNEKAKER MED HAVREGRYN Grove pannekaker laget på havregryn er både den perfekte frokosten, og den ideelle lunsjen å ha med seg på enten jobb eller studie. Hvis du er en av dem som har god tid på morge-nen kan de nytes ferske, ellers så er de like gode fra dagen før, eller opptint fra frysen. De kan toppes med favoritt salt/søtt pålegg. INGREDIENSER TIL 18 LAPPER: 4 egg 4 bananer 1 ts bakepulver 1 ts vaniljesukker 0,5 ts kanel 0,5 ts kardemomme 200 g havregryn (små, lettkokte) FREMGANGSMÅTE: Ha eggene i en food processor (eller det du har tilgjengelig som kan mose bananene godt). Ha så i bananene, bakepulver, vanilje og krydder. Kjør blandingen sammen til en jevn røre. La røren svelle i 30 minutter. Stek middels store lapper til de er lysebrune på begge sider. TIPS: Server med oppskåret, frisk frukt og bær. De er også nydelige med lønnesirup. https://tinyurl.com/pp-oppskrifter2

KRYSSORD for PEDAGOGIKKEKSPERTER Klarer du å fylle ut navn på alle våre favorittpedagoger? Dette er en fin utfordring til å Kryssord for pedagogikkeksperter

Av: Dilman teste om duNomat har kjennskap til de store innenfor pedagogikkfeltet. Kanskje ønsker du å utfordre en venn, hvem klarer å løse kryssordet på kortest tid?

Klarer du å fylle ut navn på alle våre favorittpedagoger? Dette er en fin utfordring til å teste Fasit pedagogikkfeltet. nederst på siden. om du har kjennskap til de store PS! innenfor Kanskje ønsker du å utfordre en venn, hvem klarer å løse kryssordet på kortest tid? PS! Fasit nederst på siden.

9. 10. B 7. 8. B 2. M 1.

B A

12. A 3. N D

17. M

S 4. R A

16.

15.

L H

R K E N

E 14. 13.

11. K A

L A

Fasit 1: Bandura. 2: Mead. 3: Dewey. 4: Rousseau. 5: Kant. 6: Piaget. 7: Biesta. 8: Bowlby. 9: Foucault. 10: Bourdieu. 11: Klafki. 12: Ainsworth. 13: Hopman. 14: Goodlad. 15: Herbart. 16: Gilje. 17. Morken 9: Foucault. 10: Bourdieu. 11: Klafki. 12: Ainsworth. 13: Hopman. 14: Goodlad. 15: Herbart. 16: Gilje. 17. Morken 1: Bandura. 2: Mead. 3: Dewey. 4: Rousseau. 5: Kant. 6: Piaget. 7: Biesta. 8: Bowlby.

NOTE TO SHANE: Only the letters that are bold are supposed to be in the actual scale. Also, maybe you have a nicer way of making the scale? Can you make the answers to be upside down?

FASIT

Hvordan er utdanningen din fra Master i pedagogikk relevant i denne jobben?

"Det er godt med en akademisk utdannelse fra UiO i en verden der ofte e-læring forbindes med "gamification", effektivitet og målbasert krav. [...] Det at vi er et mellomledd mellom teknologien og læringsteoriene er hva en arbeidsgiver ser etter."

"Utdanningen min fra UIO har vært svært relevant. Spesielt de emnene jeg tok som dekket kompetanseutvikling, IKT, motivasjon og ledelse, og kunnskapsorganisering har særlig relevans. Med praksis var det lettere å se det store bilde og sette teori i perspektiv opp mot min jobb."

STINE SANDBO

MALENE C. W. FJELLER

INTERNATIONAL TRAINING & CONTENT COORDINATOR

RÅDGIVER

JOBBER: VISMA SOFTWARE

JOBBER: FINANSDEPARTEMENTET