NR.1 / 2018 / 25. ÅRGANG
TEMA: HØYERE UTDANNING OG ARBEIDSLIV
08
10 20
06
30
22
30
Innhold 06 08 12 14 16 18 20 22 24 26 30 34 38 40 42 43
Høyere utdanning: Hvorfor velge en karriere innenfor akademia? Tanker rundt pedagogikkfaget med sosialentreprenøren Emad Salha Morgendagens arbeidstakere Om masterprogrammet kunnskap, utdanning og læring Pedagogisk profil, høyere utdanning og arbeidsliv Pedagogisk-psykologisk rådgivning Trenger vi å vokse opp raskere enn nødvendig? Kreativitet og læring O´ this learning, what a thing it is! International Student Experiences in Norwegian Higher Education A Conversation with South Africa's youngest Dean "There are two types of people; those who ask, and those who don't ask" Bokanmeldelse «Klassen» av Marte Spurkland Tre på tvers Studentvennlige oppskrifter Quiz
Leder «Høyere utdanning og arbeidsliv» er tema for den nye utgaven av Pedagogisk profil. Dette er et omdiskutert tema som kanskje kan virke litt avskrekkende for noen studenter. I dette vårsemesteret har vi i redaksjonen jobbet for å gi ut et blad som utforsker temaet både vidt og bredt gjennom pedagogiske briller. Du vil finne tekster, intervjuer og gjesteinnlegg som både er rettet mot arbeidsliv og høyere utdanning. Blant annet vil du kunne lese innlegg om morgendagens arbeidstakere, samt få mer info om masterprogrammene: Kunnskap, utdanning og læring, Higher education master’s program og pedagogisk-psykologisk rådgivning. De presenteres i tre informerende innlegg for den som ønsker mer innsikt i hva vårt kjære fakultet
Erika Xiaoting Lu - Redaktør Lektorprogrammet
har å by på. Intervjuene for dette nummeret tar for seg både tanker rundt pedagogikkfaget og høyere utdanning i tillegg til at vi blir kjent med forskjellige studenter fra masterprogrammet Higher Education, Sør-Afrikas yngste dekan og professor Teboha Moja fra New York University. Du vil også kunne lese om den store karakterdebatten i skolen hvor dette reflekteres over av en av våre egne journalister. Ellers finner du som vanlig bokanmeldelse, tre på tvers og quiz bakerst i bladet. Vi har i tillegg prøvd ut noe nytt dette semesteret og inkludert to studentvennlige oppskrifter som både sparer tid og penger. Vi håper dere får prøvd dem ut. Vi ønsker også å få tilbakemelding på den jobben vi gjør og både ros og ris fra dere lesere mottas med stor glede. Kanskje har du noen ideer for neste utgave? Dette kan sendes til: profil-red-editor@iped.uio.no eller gjennom vår facebook: Pedagogiske profil. PS! Vi oppfordrer alle kreative sjeler som er glad i å skrive, ta bilder eller tegne om å sende inn bidrag til oss eller å bli med i redaksjonen. Pedagogisk profil skal være et blad som studenter kan koble av med imellom all lesingen og vi ønsker derfor flere kreative bidrag som kan gjøre bladet enda bedre. God lesning.
Dilman Nomat - Redaktør Master i Allmenn pedagogikk
Redaksjonen
Ida Kvam - journalist
Mari Vågslid - journalist
Hanna Røkenes - journalist
Lektorprogrammet
Master i pedagogikk - kommunikasjon, design
Master i Allmenn pedagogikk
og læring
Hege Hagehaugen Nygård - journalist/økonomiansvarlig Master i Allmenn pedagogikk
Ismail Acar - journalist/sosial media ansvarlig Master in Higher Education
I redaksjonen er det studenter, som jobber med å skaffe artikler, å arrangere intervjuer og å skrive selv. Tidsskriftet har ambisjoner om å være relevant, provoserende, opplysende og spennende -og kanskje vi kan gi leseren en liten aha-opplevelse med tanke på hvor bredt pedagogikkfaget kan sies å være.
Nr. 1 / 2018/ 25. årgang
Et studenttidsskrift ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Adresse: Pb. 1092, Blindern, 0317 Oslo
Grafisk design: Shane Colvin
Pedagogisk profil er
E-post: profil-red@iped.uio.no
Forsidefoto: Unsplash
utgitt med støtte fra:
Kontor/besøksadresse:
Trykkeri: Interfacemedia
Det utdanningsvitenskapelige
1.etg i Helga Engs Hus (innerst i kantina)
fakultet (UiO)
HØYERE UTDANNING:
Hvorfor velge en karriere innenfor akademia? TEKST: HEGE HAGEHAUGEN NYGÅRD
FOTO: UNSPLASH
Valg av yrkesretning oppleves ofte som vanskelig for ungdom
For det andre åpner en forskerkarriere muligheter for å reise uten-
i dagens samfunn. Det kan tenkes at større konkurranse på
lands. Er du reiseglad og ønsker å oppleve noe nytt og spennende,
arbeidsmarkedet og et ønske om en økonomisk trygghet, har
samt knytte kontakter og møte nye mennesker? Da er dette
ført til at flere tar høyere utdanning. Med høyere utdanning
muligheten for deg! De som driver med doktorgradsarbeid opp-
menes tre år eller mer, etter endt videregående skole. Det er
fordres av Universitetet til å oppholde seg i utlandet, for å samle
likevel få unge som satser på den høyeste formen for formell
inn data eller utføre feltarbeid. Det er i tillegg gode muligheter
utdanning i Norge, nemlig en forskerkarriere. Statistikk viser
for å søke finansiering fra UV-fakultetet til forskningsopphold i
en synkende interesse for å søke doktorgrader i Norge, eksem-
utlandet (uv.uio.no).
pelvis var det 114 færre avlagte doktoravhandlinger i 2016 sammenlignet med 2013 (regjeringen.no). Til tross for høye krav
For det tredje er det gode muligheter for fast ansettelse etter
om toppkarakterer på mastergradsnivå og strukturert arbeid
endt doktorgrad. En rekke PhD kandidater ansettes i en 3-4 års
fra studentenes side, kan det være noen ukjente fordeler med
PhD stilling ved ulike universiteter eller institusjoner. Eksempelvis
å velge en karriere innenfor forskning?
ansettes omtrent halvparten av kandidatene som søker PhD ved fakultetet ved social sciences (SV) på universitetet, men
For det første åpner et doktorgradsarbeid for dybdekunnska-
andre halvparten jobber på ulike forskningssentre som NOVA
per på et spesifikt område som interesserer deg. Du får en
(Norwegian Social Research), The Work Research Institute
unik mulighet til å lede et arbeid som er vesentlig for utvik-
eller Peace Research Institute Oslo (sv.uio.no). Gjennom arbeid
lingen av Norges samfunns-og næringsliv. Samtidig får du
med doktorgrad får du kompetanse knyttet til formulering av
høy kunnskap innenfor et spesifikt felt. Forskere omtales ofte
problemstillinger og planlegging av utviklingsarbeid, samt god
som ekspert på et fagområde, og dette området kan du velge
formidlingsevne både skriftlig og muntlig (uv.uio.no). Du vil også
selv. Tilbudene og mulighetene er mange, og UIOs fakulteter
utarbeide en evne til kritisk tenkning, og drøfte etiske problem-
har flere spennende forskningsprosjekter som kanskje fanger
stillinger i løpet av arbeidet med ditt selvstendige forsknings-
din oppmerksomhet. På det medisinske fakultet forskes det
prosjekt. Ferdige kandidater fra det Utdanningsvitenskapelige
blant annet på ulike krefttyper, kvalitet på fødselstjenester i
fakultetet jobber blant annet i universitets- og høgskolesektoren,
Tanzania, helsetjenesteforskning og genetiske og epigenetiske
instituttsektoren, kompetansesentra og forvaltningen.
feil (uio.no). Dersom medisinsk forskning ikke fanger din oppmerksomhet, er det flere muligheter. Det utdanningsvitenska-
Det kan tenkes at det viktigste er en forkjærlighet for skriftlig
pelige fakultet forsker eksempelvis på fagplaner, fagdidaktikk,
arbeid. Det er viktig å få frem at flere ungdommer i Norges
identitet og ungdom, kunnskapsproduksjon og arbeidslivspe-
befolkning ikke har denne forkjærligheten for skriftlig arbeid.
dagogikk (uv.uio.no). Forskningen innenfor disse områdene
Doktorgradsarbeid kan fremstå som skremmende og krevende for
bidrar på mange måter til å utvikle samfunnet, og kunnskapen
mange. Denne artikkelen har likevel forsøkt å presentere ukjente
som utvikles er nyttig for de politiske styresmaktene.
momenter ved denne yrkesretningen som kan appellere.
7
REFERANSER: Regjeringen.no (11.09.2017) Hvor mange doktorgrader avlegges det? Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/tema/forskning/innsiktsartikler/ forskningsbarometeret/2017/mennesker/doktorgrader/id2570191/ Universitetet i Oslo. 17.04.15. Hvorfor velge dette ph.d. programmet? Hentet fra: http://www.uv.uio.no/forskning/phd/hvorfor-velge/index.html Universitetet i Oslo. 17.04.15. Utenlandsopphold – ph.d. Hentet fra: http://www.uv.uio.no/forskning/phd/utenlandsopphold/ Universitetet i Oslo. 25.01.13 Vi forsker pü. Hentet fra: http://www.uio.no/forskning/vi-forsker-pa Universitetet i Oslo. Forskerutdanning: ph.d. i samfunnsvitenskapelige fag. Hentet fra: http://www.sv.uio.no/forskning/phd/
8
9
Tanker rundt pedagogikkfaget med sosialentreprenøren Emad Salha TEKST: DILMAN NOMAT
PORTRETTBILDE: SILJE ELIDA SUNDHORDVIK, FOLKEBADET FOTO: UNSPLASH
Med inspirasjonsvideoer på Facebook som har nådd nesten 200.000 mennesker i Norge er Emad Salha (30) fra Larvik den første og eneste i landet til å dele slike videoer med viktige budskap. Inspirasjonsvideoene begynte han å publisere for to år siden, det har nå blitt en inntektskilde og åpnet opp for nye muligheter. I tillegg til å lage korte inspirasjonsvideoer som deles på Emad Salha sin Facebook profil har hans lidenskap for formidling av budskap ført til at han også holder foredrag rundt omkring i landet. Foredragene omhandler blant annet motivasjon og samspill, selvtillit og selvfølelse, inkludering og flerkulturalitet. Med stolthet meddeler Emad at han er en sosialentreprenør. Til daglig arbeider han for Ungt Entreprenørskap Norge hvor han ønsker å inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier. Emad legger til at deres formål er: "å fremme og øke entreprenørskapskultur i utdanning i grunnskole, videregåendeskole og høyere utdanning". Selv kom han til Norge i en alder av to år sammen med sine foreldre og har i år arbeidet med barn og unge i ti år.
Kan du fortelle om din pedagogiske bakgrunn? Emad er først og fremst utdannet som Barne- og ungdomsarbeider, kort tid etter at han bestod fagprøven fikk han allerede fast ansettelse som pedagogisk medarbeider i en barnehage. Han forteller: "jeg startet først å jobbe på småbarnsavdeling med barn fra 1-2 år. Deretter jobbet jeg på en mellomavdeling med barn i alderen 2-4 år, for så å jobbe med de eldste barna i barnehagen løpet av mitt siste år i barnehagen". Etter fem år som pedagogisk medarbeider valgte Emad å si opp sin stilling for å ta høyere utdanning. Han hadde bestemt seg for at han skulle studere Barnehagelærerutdanningen på Høgskolen i Telemark. Hva var det som førte deg til dette feltet? Emad svarer: "jeg må ærlig si at det som førte meg til dette feltet i starten var tilfeldighetene. På lik linje som veldig mange unge tiendeklassinger, hadde jeg ingen konkret plan for veien videre og endte med å søke byggfaglinjen fordi en av mine nærmeste venner gjorde det samme". Videre legger han til at det ikke tok lang tid før han droppet ut
10 av videregående skole. Hovedgrunnen til dette var at han manglet
de kan bruke for å bli gode foreldre. Det er her hans rolle spiller inn
motivasjon og følte han hadde tatt feil valg.
forklarer Emad: "jeg ønsker å bevisstgjøre foreldre om hvor viktig deres rolle er i barnas liv. Samtidig ønsker jeg å inspirere pedagoger
Ett år etter at Emad hadde droppet ut av videregående skole ble han
og mennesker som jobber med barn om at de er barnas "nest beste"
oppringt av skolens rådgiver. Rådgiveren ønsket å informere han
sjanse til å lykkes når foreldrene ikke makter å gjøre jobben".
om at det var en ledig plass på helsefaglinjen dersom han ville vært interessert i det. Emad utdyper: "vi hadde hatt noen samtaler tidligere
Hvilke forventninger hadde du til pedagogikkfaget før
og han mente at det å jobbe med mennesker ville matche min profil.
du startet med utdannelsen din?
Min første reaksjon var "aldri i livet, jeg har ikke lyst til å jobbe med
Det var store forventninger rettet mot pedagogikkfaget fra Emad
barn og unge!". Men rådgiveren hadde en «ess» på hånden og den
sin side før han startet med utdannelsen som barnehagelærer. Han
brukte han mot meg. Han sa: "Emad, det er 25 elever i klassen og 23 av
forklarer: "når du jobber med barn og unge vil det oppstå mange
dem er jenter". Det var det lille som skulle til for å motivere meg til å
situasjoner hvor du må ta noen vanskelige valg eller sitte igjen med
takke ja!".
et dilemma. Før studiene handlet jeg ofte på autopilot og brukte min intuisjon som kompass". Han legger dermed til at dersom
I starten var det en klasse fylt med jenter som motiverte Emad til å
noen spurte han om hvorfor han handlet slik han gjorde, var svaret
takke ja til tilbudet om å ta helsefaglinjen, men han forteller at det
ofte: "jeg vet ikke helt, det bare føles riktig". Vanskelighetene med å
var noe magisk som skjedde på veien. Emad forteller: "bare etter noen
begrunne pedagogisk eller å kunne sette ord på de valgene han tok
få måneder begynte jeg å innse at pedagogikk er faktisk mer interes-
førte til at viljen for å fordype seg innenfor pedagogikkfaget vokste.
sant enn hva jeg først trodde. Jeg hadde også et uoppdaget talent til å nå inn på mennesker, et talent som jeg selv ikke var bevisst på".
Sammen med sine forventninger hadde han også en forventning om å lære mer om ledelse. Det var først og fremst hvordan man
Det var gjennom første praksisperiode han hadde på en barneskole,
ledet store barnegrupper, men også hvordan man ledet voksne
som førte til at han innså sin evne til å skape gode relasjoner. Det
medarbeidere til et felles pedagogisk mål. Som pedagog er det
var ikke kun gode relasjoner med barna han mestret, men også gode
ifølge Emad ikke holdbart med flotte CV-er og utdanninger dersom
relasjoner med de voksne som arbeidet der. Emad legger til: "med
man ikke evner å nå inn på menneskene rundt seg. Han forteller
andre ord fant jeg mine gaver i mine oppgaver". Dette førte til at han
om en ubehagelig hendelse: "jeg ble nemlig trigget av en pedagog
etter fullført videregående skole valgte å bli lærling. Som lærling
som ofte benyttet betegnelsen ufaglærte assistenter om de dyktige
opparbeidet han seg gode erfaringer ved blant annet å bli veiledet av
pedagogiske medarbeiderne i barnehagen. Verst av alt var at disse
dyktige pedagoger og å tilegne seg faglig kompetanse ved å arbeide
medarbeiderne ble såpass påvirket av begrepet at de endte opp med
med mennesker.
å bruke det selv om hverandre. For meg var dette en nedvergende og demotiverende holdning. Jeg følte at et slikt menneskesyn ikke
Emad deler sin sterkeste drivkraft med oss: "den sterkeste drivkraf-
egnet seg i en barnehage. Men fordi jeg den gang selv ikke var en
ten som skapte lærevilje i meg var blant annet at jeg selv har hatt
pedagog så drev jeg med mye usunn selvsnakk som sådde tvil i mitt
en turbulent barndom, med mindre omsorg og oppmerksomhet enn
eget menneskesyn om at det kanskje var slik det skulle være. Det hele
hva et barn bør få med seg gjennom barndommen. For selv om jeg
toppet seg en dag hvor jeg tok et valg på avdelingen, daværende pe-
er oppvokst i verdens beste land å bo i, har jeg ikke hatt verdens beste
dagogisk leder mente dette valget var lite pedagogisk gjennomtenkt.
forutsetninger for å lykkes".
Jeg prøvde å utfordre henne, men fikk som svar at jeg måtte slutte fordi hun hadde vært pedagog i tjuve år og kunne dette bedre enn
Gjennom oppveksten var hans foreldre fysisk tilstede, men mentalt
meg. Det svaret trigget meg og jeg var irritert over at jeg ikke hadde
fraværende. Han legger videre til: "dette var ikke fordi mine foreldre
nok pedagogisk bakgrunn til å stå imot og forsvare mine synspunkter.
var onde, men fordi de ikke visste bedre. Som barn var jeg aldri i tvil om
Derfor ønsket jeg å heve min kompetanse innenfor pedagogikkfaget".
deres kjærlighet for meg, men jeg tvilte rundt deres evne til å oppdra meg". Etter å ha arbeidet med barn og unge i ti år konkluderer han
I hvilken grad påvirket denne utdannelsen deg som person?
med at han aldri har møtt noen foreldre som ikke er glad i sine barn,
Barnehagelærerutdannelsen har gitt Emad bredere forståelse av
men at det det finnes foreldre som ikke har evnen til å ta godt vare
pedagogikk, men den har også påvirket han som person. Han fortel-
på sine barn. Emad forklarer at dette ikke betyr at de mangler poten-
ler: "i mine foredrag pleier jeg å si at innsikt skaper utsikt. Det jeg vet
sialet for å bli gode foreldre, men at de trenger veiledning og verktøy
om meg selv kan jeg alltid gjøre noe med, mens det jeg ikke vet om
11 meg selv vil alltid gjøre noe med meg. Jeg husker godt den dagen
Det er en 14 dagers intensiv camp for ungdomsskoleelever som
hvor en av mine dyktige forelesere ga oss en oppgave som fikk meg
er i ferd med å "skli ut" faglig. Hovedmålet er å bidra til at flere
virkelig til å reflektere. Vi fikk ett spørsmål som vi skulle svare på i
elever fullfører sitt skoleløp".
løpet av dagen. Spørsmålet var hvem er jeg? Spørsmålet var enkelt, men samtidig utrolig vanskelig å svare på. Det var et spørsmål som
Med alt dette konkluderes det med at en pedagogisk utdan-
jeg aldri har tenkt på og det kostet meg mange kalorier å finne et
ning har gitt Emad mange muligheter og åpnet flere dører
tilfredsstillende svar".
for han til å kunne være med på meningsfylte og givende prosjekter.
Det spørsmålet vekket stor nysgjerrighet hos Emad og fikk han til å grave dypt i seg selv. Emad forteller dermed videre at: "det fikk
Avslutningsvis legger han til: "vi bor i verdens beste land å bo,
meg til å innse at alle våre valg og handlinger er en konsekvens av
og har et hav av muligheter til å bli hva enn vi vil, takket være
hva vi tenker om oss selv. Du er den du tror du er, og hva du tror og
et godt utdanningssystem. Det ville vært trist å ikke benytte
tenker om deg selv vil fargelegge alt du foretar deg i livet. Derfor har
seg av disse mulighetene som finnes, og derfor anbefaler jeg
jeg troen på kraften som ligger i gode spørsmål. Det er viktig både
alle som ønsker å gjøre en forskjell i sitt lokale samfunn om å
å bli stilt spørsmål som for deg til å reflektere, samt at du selv stiller
vurdere en pedagogisk utdanning. Ditt liv vil bli betraktelig mye
undrende spørsmål som holder nysgjerrigheten i livet".
bedre ved at du blir bedre. Heia deg!"
Han avslutter med å referere til sin lærer som pleide å si at: "kvaliteten på svarene du får er avhengig av kvaliteten på spørsmålene du stiller". For tiden arbeider du med mye forskjellig, på hvilken måte vil du si pedagogikkfaget har vært en ressurs? For Emad har pedagogikkfaget vært en virkelig ressurs, både under studietiden og tiden etter. Han forteller om sin intensjon med studiet: "da jeg først startet med studiet var intensjonen å jobbe som pedagogisk leder i barnehagen. Men det har skjedd utrolig mye på veien som har fått meg til å innse at denne utdanningen og de erfaringene jeg har fått med meg kan brukes på flere plan. Utdanningen har hevet min kompetanse som igjen har gitt meg økt selvtillit til å tørre å prøve meg på nye arenaer og stå i det". Han konkretiserer hva dette innebærer: "jeg har for eksempel vært med på å skape et lavterskeltilbud for barn og unge. Dette har vært et tilbud hvor de kan treffe nye mennesker, være fysisk aktive og trene på sosiale ferdigheter i trygge omgivelser. Jeg har jobbet med dropout- elever i skolen og fått muligheten til å bruke relasjonskompetansen min. Denne har jeg brukt for å skape tillit og vært en kommunikasjonskanal som gjør det enklere for meg å stille krav til ungdommen. Jeg har brukt min flerkulturelle kompetanse til å undervise på voksenopplæringen, samt være mentor for tospråklige assistenter i skolen. Jeg har jobbet med oppdrag for barnevernet som "kulturtolk", hvor jobben min var å være en brobygger mellom barnevernet og foreldre med flerkulturell bakgrunn som hadde stor skepsis og lite tillit til systemet i Norge. I dag jobber jeg for Ungt en-
TEKST: HANNAN KARMI
treprenørskap og møter til daglig unge grunnskoleelever med ulike bakgrunn og forutsetninger. En arena hvor jeg virkelig får omsatt
min pedagogiske kompetanse i samspill med elevene. Til sommeren vil jeg være med på et pilotprosjekt i Norge døpt «Guttas Campus».
Bare etter noen få måneder begynte jeg å innse at pedagogikk er faktisk mer interessant enn hva jeg først trodde. Jeg hadde også et uoppdaget talent til å nå inn på mennesker, et talent som jeg selv ikke var klar over. FOTO: UNSPLASH OG HANNAN KARMI
12
M O R G E N D A G E N S A R B E I D S T A K E R E TEKST: MERIMA CENGIC
N
PORTRETTBILDE: DILMAN NOMAT
FOTO: UNSPLASH
orge mangler prosedyrer for å sikrest mulig
Forskning viser at det for morgendagens arbeidstakere ikke er
kunne definere samfunnets endringsbehov, men
et problem å skifte arbeidsgiver hyppig, og det vil derfor være en
man har i dag større behov for høyt utdannede,
større utfordring for arbeidsgiver å holde på ansatte. En under-
og det å ha dybdekunnskap ser ut til å være en
søkelse viste hva slags krav morgendagens arbeidstakere har for
stor diskusjonsfaktor i arbeidet rundt fagfornyelsen og utarbei-
både arbeidsgiver og leder. De stiller større krav til karriere- og
delsen av de nye læreplanene – så vi vet at det ligger i fokuset
utviklingsmuligheter, fleksibilitet, de vil ha sjefer som bryr seg og
i politikken a.k.a. ‘the big guns’. Endringer i arbeidslivet har ført
viser at de bryr seg og de setter høyt det å få tilbakemelding på
til nedgang i sysselsettingen av ufaglærte. Dermed vil det være
jobben man gjør.
mer konkurranse om de høyeste stillingene, som igjen vil være en påvirkning for folk å ta høyere utdanninger. Jo mer utdanning man
Samme undersøkelse viste at flere og flere nye arbeidstakere sier
har, desto høyere konkurransedyktighet har man. Vi bekymrer oss
at de liker best å jobbe prosjektbasert, eller ha ulike arbeidsgivere
stadig for at antallet for dem som fullfører videregående opplæ-
samtidig. På bakgrunn av dette kan man begrunne hvorfor så
ring synker, men samtidig så ser man at av de som velger å utdan-
mange unge heller velger å bli gründere – rett og slett fordi man-
ne seg videre, velger å ta en høyere utdanning av lang varighet.
ge arbeidsgivere ikke har tilpasset seg disse endringene.
Dette er to begreper SSB skiller mellom: Utdanning av kort (opp til fire år) og lang varighet (mer enn fire år).
Avslutningsvis spør jeg; Er vi altfor kravstore? Men samtidig, jo mer kravstore vi er, desto mer slår vi gjennom med, eller?
SSB viser at utdanningsnivået blant nordmenn de siste 16 årene viser at både høyere utdanning av kort og lang varighet øker. Det som vil være interessant å se er hvordan dette utspiller seg ute i arbeidslivet. Når flere og flere velger å ta mastergrader og PhD grader, vil de da stille høyere krav fra sine arbeidsgivere enn man har gjort tidligere? Og hvilke kompetanser er det bruk for i samfunnet vårt som konstant er i endring? Det er viktig at den nye generasjonen forstår grunnleggende samfunnsendringer. Blant annet på grunn av at digitaliseringen endrer kompetansekravene. Det er store krav til teknisk forståelse, selvstendighet, handlingskompetanse, evne til samarbeid, kommunisere og se helheter. Man ser klart en økt betydning av livslang læring. Det å ha digital kompetanse er en selvfølge, men begrepet er altfor vagt til å brukes som et alenestående kriterie, og man vil dermed heller søke etter dem som både har evne og vilje til å lære.
MERIMA CENGIC
Endringer i arbeidslivet har ført til nedgang i sysselsettingen av ufaglærte. Dermed vil det være mer konkurranse om de høyeste stillingene, som igjen vil være en påvirkning for folk å ta høyere utdanninger.
Om masterprogrammet kunnskap, utdanning og læring TEKST: ASTRID HELENE OLSEN PORTRETTBILDE: PRIVAT FOTO: UNSPLASH
Jeg går nå 2. semester av en mastergrad i pedagogikk, studieretning kunnskap, utdanning og læring. Fra før av har jeg en bachelorgrad i pedagogikk fra Universitetet i Bergen. Jeg valgte dette masterprogrammet fordi jeg ønsket å fordype meg mer i temaer innen pedagogikk som jeg synes er spennende, og jeg har ikke angret! Første semester består av innføringsemne, statistikk, vitenskapsteori og forskningsmetode. Dette semesteret er felles med masterstudentene som har valgt studieretningen kommunikasjon, design og læring (KDL). I innføringsemnet får man en innføring i mange interessante områder, som for eksempel organisasjons- og arbeidslivslæring, læreplan, ledelse og styring, og IKT & læring. I dette emnet møter man ulike forelesere, som gjør at man får lært litt om utrolig mye. Statistikk er et emne som er viktig uavhengig om man skal bruke kvantitativt forskningsdesign i masteroppgaven eller ikke. Å forstå tall, tabeller og grafer er nyttig uansett, spesielt i mange jobbsammenhenger. I vitenskapsteori og forskningsmetode lærer man blant annet om sannhet, falsifisering, hermeneutikk, historisering av begreper,
ASTRID HELENE OLSEN
kildekritikk, validitet og reliabilitet innen både kvalitativ og kvantitativ forskning. Til andre semester velger man mellom to spesialiseringer: læring, teknologi og arbeid (LTA) eller læreplanarbeid, undervisning og vurdering (LUV). Jeg valgte den siste. Dette semesteret har jeg emner innenfor vurdering, veiledning, læremidler og læringsressurser, valgemne, samt et praksisemne. Praksis er noe av det jeg er aller mest fornøyd med. Jeg har vært utplassert 5 uker i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), på avdeling for kompetanse og innovasjon. Her har jeg og en medstudent fått innsikt i hvordan NHO jobber med områdene utdanning, forskning, kompetanse, digitalisering og innovasjon. Vi har fått være med på møter og arrangementer. I praksisperioden har vi fått verdifull kunnskap vi ikke hadde fått av å lese pensum. Alt i alt er jeg svært fornøyd med å ha valgt dette masterprogrammet. Foreleserne er dyktige og kompetente på hvert sitt felt. I «klassen» er vi kun 20 studenter, 10 på hver spesialisering.
I innføringsemnet får man en innføring i mange interessante områder, som for eksempel organisasjons-
At vi er så få gjør at det blir et godt miljø.
og arbeidslivslæring,
Til høsten skal jeg på utveksling til København, noe jeg gleder
læreplan, ledelse og
meg veldig til! Å reise på utveksling er noe jeg anbefaler alle studenter å gjøre.
styring, og IKT & læring.
16
Pedagogisk profil, høyere utdanning og arbeidsliv Et intervju med Erik Sørhaug. Pedagogisk Profil sin første redaktør. TEKST: ERIKA LU
FOTO: PRIVAT
Noen ganger er det morsomt hvordan det å gå gjennom gamle utgaver av Pedagogisk Profil kan sette i gang en tankeprosess når man mangler inspirasjon til å skrive. I årgang nr 11, fra 2004, fant jeg et interessant intervju med den aller første redaktøren for Pedagogisk Profil: Erik Sørhaug. Det er fjorten år siden dette intervjuet kom i trykken og mye har trolig endret på seg i løpet av disse årene. Denne tanken, samt en liten klype nysgjerrighet var motivasjonen for å kontakte Erik for en ny runde med spørsmål og svar. Lykken var på min side denne gangen og jeg fikk et ja fra andre enden. I intervjuet snakker vi både litt mer generelt om Pedagogisk Profil, men jeg fikk også trukket inn noen spørsmål relatert til høyere utdan-
"Det som jeg mener å se er problematisk, er at mange tror de må velge høyere utdanning for å få jobb og
ning og arbeidsliv. Noen ganger når man selv
får det tøft fordi det kanskje
ikke vet hva man vil i livet, kan det være både
ikke ligger for alle å ta en
lærerikt og interessant å få høre fra noen som er ferdig med høyere utdanning og har god erfaring fra arbeidslivet.
teoretisk utdanning." Erik Sørhaug
17
Hva fikk deg til å ville bli redaktør for Pedagogisk profil? Var det noe
Visste du hva du ville bruke graden din til?
du var spesielt engasjert i eller ble du motivert/inspirert av noe?
Jeg hadde ingen klare planer, men hadde ingen
PP var et initiativ fra et par av mine medstudenter. Det var noe som jeg
ambisjoner om å bli forsker, så jeg gledet meg til å prakti-
egentlig bare hang meg på. Dette også fordi jeg gjerne hadde behov for
sere og bli kjent med arbeidslivet mot slutten av studiet.
å holde på med noe mer enn rene studier. Etter at ideen var unnfanget så ble det bare sånn at jeg fikk rollen som redaktør. Mest fordi jeg tenkte
Hvordan fant du ut av «hva du ville bli»?
det ville være gøy, men samtidig var det en faglig dimensjon ved det.
Den veien ble til etter hvert når jeg kom i jobb: Først ble jeg ansatt som opplæringskonsulent i det som
I tillegg oppdaget vi at det var et byråkrati å navigere i, for å få tilgang
i dag heter SChenker (da: Linjegods), men fant meg ikke
til midler og ffasiliteter for å kunne drive et slikt prosjekt. Det gjorde at
helt til rette med å lage kurs i medarbeidersamtaler og
vi fikk kontaktpunkter mot hele instituttet.
presentasjonsteknikk. Så prøvde jeg meg som HR konsulent på Teknologisk Institutt et par år. Så kom Internett
Vi spillte mye ball med fagutvalget og hadde et tett samarbeid med
for fullt og teknologisk institutt forsøkte å satse på
de. Vi delte lokaler, ressurser og fikk etterhvert eget kontor når vi flyttet
læring og teknologi - og det var vel da jeg fant min nisje:
inn i Helga Engs hus. På den faglige siden fikk vi da stilt en del spørsmål
Rådgivingsfirma med en viss statlig touch. Nå jobber jeg
vedrørende faget som kanskje ikke var lett eller vanlig å ta direkte opp i
i Statoil (snart Equinor) og har vært her i snart 6 år som
en forelsning
læringsrådgiver. Jeg og fire andre tok også med oss et konsept vi utviklet hos Teknologisk institutt og startet et eget
Kan du fortelle om et spesielt øyeblikk fra Pedagogisk profil du
firma hvor vi laget et såkalt LMS (Learning Management
fremdeles husker den dag i dag?
System) for private bedrifter. Vi utviklet teknologi og pe-
Tja... flere, men kanskje det første møtet hvor vi kjente at dette ikke bare
dagogikk for nettbasert læring. Det eskisterer fortsatt.
var en luftig ide, men et prosjekt vi faktisk ville forsøke å få til å flyte. At vi faktisk var mange nok og hadde lyst nok til å gjøre et seriøst forsøk.
På hvilken måte har deltakelse i Pedagogisk profil hjul-
Husker også godt at jeg satt en hel juleferie og lærte meg «PageMaker»
pet deg ute på arbeidsmarkedet? (i søknadsprosessen
for å brekke første nummer.
og etter ansettelse i arbeidslivet) Pedagogisk Profil var en icebreaker i den første søk-
Hvor mange var dere da dere startet?
nadsrunden. Det var et symbol og et bevis på at man
Husker ikke akkurat antall, men kanskje 7-9 stykker, men det skallet
har fått til noe konkret og det er viktig når du søker de
ganske raskt av til en kjerne på 4-5 som ble det første redaksjonsrådet.
første jobbene. Blindernstdenter stiller ofte veldig likt i utgangspunktet, så noe som gjør at du skiller deg ut
Hva var formålet med Pedagogisk Profil når dere startet opp?
er veldig positivt. Jeg fikk tilbud om jobb som informa-
Det var vel først og fremst å skape et større engasjement rundt faget,
sjonkonsulet også, men valgte en litt "tryggere" vei inn
være en aktivator for studentene og ikke minst få fagpersonale ut av de
som opplæringskonsulent.
lukkede rom. Det var lange korridorer med lukkede dører inn til fagpersonalet som få turde banke på og som veldig sjeldent stod åpne.
Hva tenker du om at så mange tar høyere
Sist men ikke minst, skape dialog mellom studenter og fagpersonale,
utdanning i dag?
men også skape et bredere sosialt miljø mellom studente på faget - og
At det generelle utdanningsnivået øker entydig synes jeg
etablere en større faglig identitet.
er positivt. Det som jeg mener å se er problematisk, er at mange tror de må velge høyere utdanning for å få jobb
Hva studerte du når du gikk på UiO?
og får det tøft fordi det kanskje ikke ligger for alle å ta
Først Historie grunnfag, så grunnfag pedagogikk. Deretter
en teoretisk utdanning. Jeg tenker det kanskje er viktig
livssyn og etikk og så tilbake på embetsstudie i pedagogikk. Etter
å få formidlet at toget har ikke gått om man velger en
det hoppet jeg av embetsstudie og tok hovedfag
fagutdanning, det er alltids muligheter for å bygge videre
i pedagogikk.
eller velger andre retninger.
18
PEDAGOGISKPSYKOLOGISK RÅDGIVNING TEKST: DENIZ ZELIHIC PORTRETTBILDE: HEGE HAGEHAUGEN NYGÅRD FOTO: UNSPLASH
19
DENIZ ZELIHIC
V
il du lære mer om hvordan mennesker lærer og utvikler seg? Er du interessert i hvordan man kan bidra til at barn, unge og voksne får brukt sitt fulle potensiale, både i skolesammenheng og i arbeidslivet? Da er masterretningen i pedago-
gisk-psykologisk rådgivning (ppr) noe for deg! Masterstudiet i ppr gir en unik mulighet for at du kan tilegne deg teoretiskog forskningsbasert kunnskap, og kombinere det med relevant praksis i løpet av studietiden. Blant annet får du kunnskap om alt fra utvikling innen språk, utviklingsforstyrrelser og innen det psykososiale området. De undervisningsansvarlige på masteretningen er noen av de fremste innenfor feltet, og da kan man være trygg på at man får god oppfølging og vil gå ut med en sterk faglig bakgrunn. Noe av det beste med denne studieretningen er at den gir en profesjonsrettet kompetanse, rettet mot å jobbe i pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste. Men også innenfor andre felt, slik som i BUP, Statped, og veiledningssentre. Da vet man tidlig hva man går til og kan jobbe med etter endt studie, i tillegg til at man blir veldig attraktiv på arbeidsmarkedet! Studiet gir i tillegg formell testsertifisering i bruk av Wecshler Intelligence Scale for Children (WISC), som er en verdifull del av den profesjonsrettede kompetansen. Jeg hadde 14 uker praksis på tre ulike steder i løpet av studieperioden, blant annet 3 uker ved Statped og 8 uker ved pedagogisk-psykologisk tjeneste i Oslo. Jeg sitter igjen med mange minnerike erfaringer, som har styrket min kunnskap og forståelse for feltet. Ikke minst knyttet jeg god kontakt med mange dyktige ansatte ved de ulike stedene. Jeg anbefaler derfor på det sterkeste å søke denne masterretningen, spesielt hvis du vil utvikle deg faglig og bidra med å utgjør en viktig forskjell i samfunnet. Jobben som venter deg vil være ekstra meningsfylt!
20
mestringer og prestasjoner med seg selv, men nå også med sine medelever. Forslaget om karakterer fra barneskolen er et av de mest omtalte og diskuterte temaene i valgkampen. Som med alle andre temaer som blir tatt opp i plenum er det heller ikke enighet om dette. Noen ønsker å fjerne karakterer helt fra ungdomsskolen, mens andre ønsker å få karakterer innført så tidlig som på barnetrinnet. En som ønsker akkurat dette, er leder for Norsk lektorlag, Gro Paulsen. Hun mener elevene vil
I
få en mykere overgang ved en tidligere og gradvis tilvenning l øpet av livet går vi alle gjennom flere vendepunkter. Vi
til karakterer. Begrunnelsen for dette forslaget er at elevene da
opplever de fleste periodene på forskjellig måte, men noen
er midt i puberteten, og må for første gang møte karaktersys-
perioder oppleves likt for alle. Puberteten er en slik periode.
temet under en periode som er stressende nok i seg selv.
Hele tilværelse fra å være barn går relativt raskt over, til en
mer stressende hverdag. Ikke bare er kroppen i stadig forandring, men
Er det positivt med karakterer? Så klart. En tallkarakter i
det blir satt høyere krav til deg på skolen enn tidligere. Med dette sikter
teorien er lettere å forholde seg til enn tilbakemeldinger. Du
jeg til karakterer. De fleste av oss visste godt hva som var i vente da
får da resultatet servert svart på hvitt. Det er også lettere
vi gikk over til ungdomsskolen. En skulle ikke lenger måle sine egne
for både elever og foresatte å vite hvorvidt måloppnåelsen
Trenger vi å vokse opp raskere enn nødvendig? TEKST: IDA KVAM
FOTO: PEXELS
tilfredsstiller kravene i de forskjellige fagene. Men er en 10-åring moden nok til å personlig dra nytte av en tallkarakter? Vil dette øke motivasjonen til å prestere? Vi har to former for motivasjon. Vi har indre motivasjon og ytre motivasjon. Indre motivasjon er det genuine ønsket om å lære og forbedre sine ferdigheter. Ytre motivasjon er ønsket om å demonstrere sin kompetanse og gjerne motta en belønning. I en artikkel på forskning.no henvises det til et studie som mener at elever som motiveres av å oppnå best mulig karakterer, ikke vil få like god kunnskap som de som har indre motivasjonen til å lære. Videre står det at ytre motivasjon ikke har noen
"Forslaget om karakterer fra barneskolen er et av de mest omtalte og diskuterte temaene i valgkampen."
sammenheng med prestasjonsnivået. Elever har mer nytte av sin egen mestringsglede alene desto lengre ned i grunnskolen man kommer. Hvis elevene virkelig skal bli flinke, er det viktig at de motiveres ut i fra et eget ønske om å forstå.
ekstra motivasjonsfaktor når de ikke får karakterer, og at det er
Når elevene blir motivert av å mestre en oppgave, presterer
vanskelig å vite akkurat hvordan de ligger an.
de bedre på skolen. Når motivasjonen er å prestere bedre enn medelever, gir ikke dette noen positiv effekt på skoleprestasjo-
Utdanningsforbundet gjennomførte en meningsmåling blant
nene. Dette gjør heller ungene oppmerksomme på prestasjon,
norske lærere, hvor 8 av 10 var imot innføringen av karakterer på
ikke mestringsglede.
barneskolen. En lignende meningsmåling ble gjennomført blant resten av befolkningen, hvor 6 av 10 hadde sans for at man skulle
En rekke undersøkelser viser også at barn lærer dårligere når
sette karakterer i noen av de viktigste fagene på barnetrinnet.
skolehverdagen heller er preget av konkurranse enn samar-
Ut i fra dette kan vi se at det norske folk er svært to-delt i denne
beid. De elevene som vet de vil ´tape´, eller gjøre det dårlig,
diskusjonen.
ser ikke poenget i å anstrenge seg. De elevene som vet de
Det er ufattelig spennende og til en grad underholdene å klikke
vil ´vinne´, eller gjøre det bra, ser heller ikke poenget med å
inn på forskjellige kvinneforum og avisartikler som omhandler
anstrenge seg mer enn nødvendig. Fokuset på konkurransen
dette temaet. Flere stiller ofte spørsmålet om det ikke hadde vært
og karakterene tar vekk fokuset fra det faglige innholdet. Men
morsomt å jobbe for en karakter, også på barnetrinnet? Jo, kan-
er konkurranse nødvendigvis ille? Dersom skolens formål er å
skje? Men kanskje også bare til et visst punkt? Det er vel ikke like
”ruste” elevene til å bli gode og hardtarbeidende medborgere i
gøy hvis mange andre får bedre karakter enn seg selv, er det vel?
samfunnet, vil de under flere omstendigheter møte på konkurranse i livet. Det å starte en slik prosess og tankemåte i tidlig
Personlig tenker jeg at karakterer på barnetrinnet vil gi demot-
alder vil derfor kunne være til god hjelp for videre utvikling.
iverte elever. Jeg vil påstå at en 10-åring ikke klarer å se forbi en stemplet karakter, spesielt ikke om karakteren er lav. Presset
På den andre siden har det også blitt omtalt mye i mediet
kommer som en pakkepris med karakterene, og vil kunne gjøre
hvorvidt karakterer burde fjernes helt fra ungdomsskolen.
barna svært usikre. Sammenligningen med andre tror jeg er bety-
I teorien har ikke karakterer noen funksjon før på 10-trinn.
delig høyere lengre ned i alderen, om man da skal sammenligne
Forslaget er da å starte med halvtårskarakterer i alle fag fra
karakterer. Elevene snur seg til sidemann og spør; hva fikk du? For
10 klasse og ikke 8. Men er dette en god løsning? I et intervju i
hvem er da egentlig best av oss to? Jeg er best, det kan du jo se på
Aftenposten fra februar i år snakker Lise Byom-Nilssen, rektor
prøveresultatet. En barriere mellom elevene blir skapt, og blant
på Nordberg ungdomsskole om hvordan dette har fungert på
noen elever vil kanskje åpenheten gradvis forsvinne.
deres skole. Hun sier hovedårsaken til endringen, er ønsket om at elevene
Barn er fremtiden, og de skal alle vokse opp på et punkt. Men er
skal konsentrere seg mer om vurderingen som er gitt, ikke
det nødvendig å starte denne prosessen så tidlig som i 10-års
karakteren. Lise forteller videre at endringen over tid har vært
alderen? Hva med å utsette det, for bare noen år? La barna ha gle-
i positiv favør. Likevel mener 13-åringene at noen kan miste en
den av å være barn så lenge det lar seg gjøre, deres tid vil komme.
22
KREATIVITET og LÆRING TEKST: HANNA RØKENS
FOTO: XERAYOU (FLICKR)
Læring er en kreativ prosess. Læring handler om å lytte, formulere tanker og omformulere tanker. Bevisst målrettet trening (eng. «deliberate
Yeager & Dweck (2012) fremhever
practice») betyr at man jobber med en oppgave som er utfordrende, men som man kan utføre gjennom konstruktiv tilbakemelding (Ericsson,
at omgivelsene har en vesentlig roll
Krampe, Tesch-Römer, 1993, s. 367). En individualistisk definisjon av kre-
å spille når det gjelder hvilken type
med hverandre og deretter utrykker ideer (Sawyer, 2012, s. 7; Liep, 2001).
tankesett individene kan ha. Det er
ning bruker disse perspektivene til å påpeke fakta som er inkonsekvente
avgjørende for elevenes kreativitet
de å definere vitenskapelig hvilken kombinasjon av tanker og ideer som
at skolen klarer å utvikle ulike måter
personlighets psykologer har akseptert en sosiokulturell definisjon
å forstå ting på og anvende denne forståelsen i en dialog med kunnskap og normer.
ativitet inneholder prosesser hvor man kombinerer tanker og konsepter Kreative individer utvikler ulike måter å forstå ting på og i problemløsmed disse forståelsene (Mumford & Gustafson, 1988). Det er utfordrener ny for et individ (Sawyer, 2012, s. 9), og også blant annet kognitive og av kreativitet. Læring kan betraktes som en sosial prosess som foregår i fellesskapet (Vygotsky, 1978). Csikszentmihalyi’s (1996) systems modell om kreativitet er en sosiokulturell modell, der kreative produkter utvikles av individer som i samspill med feltet (som kan være for eksempel et fagfelt).
23 «Intermediates» er personer som påvirker for eksempel
når kontekstene forandrer seg, fordi selv om man har lært nok
gjennom ulike type resurser hvilke muligheter individer har til
kunnskap i en annen kontekst, må den tilpasses til å gjelde den
å bidra til feltet. For å kunne ta del i et felt, må individet lære
nye situasjonen. Anna Kirah, som har utviklet en måte å tenke
nok om domene, som består av alle konvensjoner som med-
på brukerdesign og produktutvikling innen innovasjonsarbeid i
lemmene i feltet deler med hverandre og alle produkter som
Microsoft, siterer Einstein: «man kan ikke løse problemer med det
feltet har akseptert i fortiden (Sawyer, 2012, s. 216-217).
samme tankesettet som skapte dem.» (Ledernytt 19. september 2016). Yeager & Dweck (2012) for sin del har forsket på forskjell
Fra litteratur om forutsetninger til kreativitet blant studenter
mellom «fixed mindset», som baserer seg på tanken om at egen-
har Sawyer (2012, s. 400) samlet mulige måter å underbygge
skaper hos individer er medfødte eller for annen grunn stabile, og
studentenes kreativitet. Studentene skal for eksempel lære
«growth mindset», som baserer seg på tanken om at gjennom å
gjennom å ta del i kreative prosesser, finne på andre syns-
øve på problemløsning i en oppmuntrende omgivelse og riktig
punkter og være i dialog med hverandre. Studentene skal lære
type tilbakemelding kan man bli bedre til å løse problemer. Yeager
å identifisere interessante spørsmål, utvikle ideer, være åpne
& Dweck (2012) fremhever at omgivelsene har en vesentlig roll
for uvanlige ideer og evaluere heller grunner og konsekvenser
å spille når det gjelder hvilken type tankesett individene kan ha.
enn kvalitet av en ide. Læreren skal sammen med studentene
Det er avgjørende for elevenes kreativitet at skolen klarer å utvikle
bygge en trygg omgivelse, der feilene er akseptert. Lærere skal
ulike måter å forstå ting på og anvende denne forståelsen i en
vise hvordan man kan skape modeller om ideer. Utvikling av
dialog med kunnskap og normer.
studentenes egen mestringsevne er viktig, samt det å lære fakta. (Sawyer, 2012, s. 400).
REFERANSER
En undersøkelse fra Mumford og andre (1996) viser at de
Csikszentmihalyi, M. (1996). Creativity: Flow and the Psychology of Discovery and Invention. New York: Harper Collins Publishers.
som bruker mer tid med å lære fakta og kan påpeke irrelevant fakta, skaper løsninger som har høyere kvalitet og er mer originale. I den integrerte modellen om kreativitet, som kombinerer definisjoner av kreativitet som personlig, kognitivt og sosiokulturelt fenomen, har Sawyer (2011, s. 88) utviklet et rammeverk for den kreative prosessen. Først definerer og finner man problemet, deretter leter man etter relevant informasjon om problemet, og jobber med denne informasjon på en bevist måte. Deretter gir man tid for ubevisstheten til å jobbe med informasjonen og skaper mange løsninger til problemet som kombinerer ulike ideer. Denne prosessen kan også kalles inkubasjon. Til slutt velger man de beste ideene med hjelp av de utvalgte kriteriene og materialiserer idéer for å kunne kommunisere dem videre. (Sawyer, 2011, s. 88) Gjennom å bygge på tidligere forskning fra andre gir Sawyer (2012, s.232-246) en oversikt over ulike måter man kan planlegge gruppeprosessen til i bli mer kreativ. Gruppens kreativitet kan for eksempel underbygges gjennom å oppmuntre medlemmene til å dele verdifull informasjon med hverandre. For å øke gruppemedlemmenes motivasjon til å ta del i tilfelles arbeid, er det ofte viktig å gjøre synlig hvem som har funnet på hvilken idé. Samtidig er det viktig å få medlemmene til å bygge på hverandres ideer. Det å skrive ideer ned mens andre snakker, kan øke mengder av ideer som medlemmene produserer. Sawyer (2012, s.232-246). Hargadon (2002) konkluderer fra tidligere forskning, for eksempel fra Lave (1988), at det er utfordrende å løse problemer
Ericsson, K. A., Krampe, R. T., & Tesch-Römer, C. (1993). The role of deliberate practice in the acquisition of expert performance. Psychological Review, 100, 363–406. Hargadon, A. B. (2002). Brokering knowledge: Linking learning and innovation. Research in Organizational behavior, 24: 41-80. Ledernytt. (2016). Slik kan innovasjon løse dagens problemer. 19. september 2016. Hentet fra https://www.ledernytt.no/ slik-kan-innovasjon-loese-dagens-problemer.5909076-112537. html. Liep, J. (2001). Introduction. J. Liep (Red.), Locating cultural creativity (s. 1–13). London: Pluto Press. Mumford, M. D., & Gustafson, S. B. (1988). Creativity syndrome: Integration, application, and innovation. Psychological Bulletin, 103, 27–43. Mumford, M. D., Baughman, W. A., Supinski, E. P., & Maher, M. A. (1996). Process-based measures of creative problem-solving skills: II. Information encoding. Creativity Research Journal, 9 (1), 77 – 88. Sawyer, K. R. (2012). Explaining Creativity. The Science of Human Innovation. New York: Oxford University Press. Vygotsky, L.S. (1978). Mind in Society: The development of higher psychological processes. Cambridge, MA: Harvard University. Yeager, D. S., & Dweck, C. S. (2012). Mindsets that promote resilience: When students believe that personal characteristics can be developed. Educational Psychologist, 47, 302–314.
24
O´ THIS LEARNING, WHAT A THING IT IS! TEKST: KENNETH BAREKSTEN, LITTERATURVITER OG LEKTORSTUDENT
FOTO: HULTON ARCHIVE
Antallet som videre- og etterutdanner seg er høyt. Det lover godt for1
samt menn som ikke var drept eller deportert, startet arbeidet
framtiden. Det ropes imidlertid fra hustakene at arbeidssituasjoner slik
med gjenoppbyggingen av landet. Det var et møysommelig arbeid,
vi kjenner dem er truet. Historien viser likevel, om vi velger å se mot
det tok tid, penger, krefter. Ved siden av det rent materielle, måtte
Shakespeare eller samfunnet generelt, at nye paradigmer også bringer
også den kognitive kapasiteten settes i spill. Nye læringsstrategier
med seg nye måter å tenke på.
måtte tilføres et land i emosjonelle og faktiske ruiner, samt tilrettelegges av kompetente fagfolk i et engasjerende læringsmiljø.
I en undersøkelse utført av SSB over voksnes læringsmønster2, får vi
Men hvordan velge det som er rett der og da, for ikke snakke om til
opplyst at over seksti prosent er enten under formell utdanning eller
tiden som kommer?
ikke-formell opplæring. Grunnen til den høye oppslutningen er naturligvis at samfunnet endrer seg. Det er slik sett imperativt å rette seg
Ofte settes pedagogikkens hva i sammenheng med et større
inn for ikke å falle ut. Hvis vi tar en titt på utviklingen fra etterkrigstiden
behov. I 1946 rådet det en pragmatisk tilnærming til opplæring
og frem til nå, kan vi se en todeling hva gjelder påvirkning. På den ene
der kollektiv nytte ble avgjørende for det fagdidaktiske innhol-
siden er det indre faktorer som virker inn, som prestisje og inntjenings-
det. Professor i pedagogikk, Roger Säljö, nevner nettopp dette,
muligheter. På den andre siden finnes det ytre påvirkninger i samfunns-
og skriver at «Synet på læring og på hva og hvordan man skal
behov, likestilling og teknologiske fremskritt.
lære, blir påvirket av de utfordringene samfunnsutviklingen fører med seg 3[…].» Säljø trekker frem romkappløpet mellom USA og
I tiden etter andre verdenskrig ble alle kluter satt til. Kvinner og barn,
Sovjetunionen som et eksempel der innhold blir formet av ytre
1 William Shakespeare (ca. 1592).
3 Roger Säljö (2016), s. 31.
2 Utvalgets størrelse var fem tusen mellom 25-64 år av begge kjønn. SSB, 26. oktober 2017.
hendelser. I dette tilfellet med et generelt fokus på matematikk og
stormen er hva vi kaller fremskritt7.» Det kan være vanskelig å vite hva
naturvitenskap, og særlig innblikk i termodynamikk og kjerne- og
fremtidens tilbud og etterspørsel vil bestå i, og storm kan derfor være
partikkelfysikk.
en presis metafor.
I 1946 ga Simone de Beauvoir ut Det andre kjønn. Det var et oppgjør
Det er mye som har og har hatt en innvirkning på så vel innhold i
med patriarkatet. Da mennene vendte tilbake fra krigen, var det
læreplanen til valg av yrke. Tydelig er det at mye bestemmes av ytre
viktig å samle husholdningen. Dette var husmorens domene, og hun
faktorer som kvinners rettigheter, teknologi og behovene et sam-
var en immanent skikkelse innenfor husets vegger, mens mannen,
funn trenger nå eller i nær framtid. Men også økt personlig gevinst.
i det sosioøkonomiske landskapet utenfor, skulle transcendere for å
Og siden vi de siste tretti årene har stått i en teknologisk storm, der
nå sitt fulle potensial. Dette domenet besto av et omfattende arbeid.
morgendagens framskritt blir tilbudt i dag, er det ikke rart etter- og
Beauvoir beskriver at «[...] gjøremålene er mer som Sisyfos-tortur
videreutdanning beskjeftiger mange. Skal man ha en mulighet til å
enn husarbeid, med endeløse repetisjoner: det rene blir møkkete,
hevde seg i et tilspisset arbeidsmarked, må adekvat kompetanse de
det møkkete rent, igjen og igjen, dag etter dag .» Sammenligningen
facto etterfylles.
4
med Sisyfos er betegnende. I følge gresk mytologi, var han dømt til å rulle en sten opp et fjell, men hver gang han nærmet seg toppen,
Shakespeare var en mester i å beskrive de barokke omgivelsene rundt
rullet den ned igjen. Det er i denne forbindelsen Beauvoir skriver at
seg. Ikke bare satte han ord på datiden fenomenologiske viderverdig-
vaskemaskinen er den mest emansipatoriske innretningen gjennom
heter, men når vi leser ham nå, over fire hundre år senere, blir vi klar
tidene. Grunnene til det er flere. For det første frigjorde maskinen tid
over at det er menneskets ontologi vi observerer i og mellom linjene. Å
de kunne benytte til andre gjøremål, innenfor eller utenfor hjemmet.
lese Barden viser oss òg, at uansett om det er kunst, litteratur eller inn-
For det andre kunne kvinnen bryte den medfødte kontrakten som
holdet i læreplaner, så vil det alltid foregå en resiprok speiling av sam-
vasall i mannens rike. Hun kunne slik sett søke arbeid eller utdannel-
funnet. Det betyr at vi i mange tilfeller kan lese om hvordan problemer
se, være samfunnsnyttig og – kanskje det viktigste – være kvinne i
ble løst tidligere, og dermed finne farbar vei fremover. Menneskers
eget hus.
måte å tenke på er forbløffende nok ganske lik da som nå.
Epoker og det som er bestemmende for den, kan ofte være sykliske.
I stykket Taming of the Shrew 8 er Lucentio på vei til universitetet i
Problemstillinger dukker opp igjen fornyet i styrke og argument. Da
Padova for å studere. Der møter han Bianca og faller umiddelbart for
dampmaskinen ga gnist til tungindustrien, skapte den omfattende
henne. Problemet derimot, er at Bianca allerede har to menn som
sosiale og økonomiske utfordringer. Mennesker ble i en periode
varter henne opp. Lucentio kler seg derfor ut som Biancas lærer i latin
overflødige, eller satt til å jobbe lange dager med dårlig betalt. På
for å få eksklusiv tilgang. Videre forteller han Gremio, en av Biancas
den annen side økte lønnsveksten per capita, noe som ga nødvendig
oppvartere, at uansett hva han lærer henne, skal han legge inn et godt
grobunn til den videre samfunnsutviklingen . Komparativt med
ord for ham. «O´this learning, what a thing it is!», 9 utbryter Gremio
den tidlige industrielle omveltningen kan vi se likhetstrekk i IKT-
i glede. Selv om Gremios motivasjon er styrt av ytre karnale faktorer,
utviklingen slik vi har opplevd den siden 1980-årene. Forskjellen nå er
peker likevel Shakespeares karakter på en helt sentral komponent i
et hurtigere taktskifte over kortere perioder. Konsekvensen er likevel
etter- og videreutdanningen: skal man oppnå noe må det fylles på
den samme: arbeidsplasser legges ned fordi robotiserte maskiner
med kunnskap.
5
utfører arbeidsoppgaver mer nøyaktig og med høyere hastighet. Denne utviklingen trenger derimot ikke å være divergerende. Det
KILDER:
dreier seg om å appropriere det nye, omstille seg, stake ut for nye
Benjamin, Walter. (1968). Illuminations. Harcourt, New York.
paradigmer der teknikken tøyles, som Knut Hamsun gjorde i August-
de Beauvoir, Simone. (1949). The Second Sex. Random
trilogien da han løftet frem psykoanalysen6.
House, London. Hamsun, Knut (2002). Landstrykere. Gyldendal, Oslo
De lange historiske linjene kan gi svar, men man må se bakover
North, Douglass. (1981). The Norton Anthology of English Literature.
til det som har vært for å gi mening til det som er nå. Filosofen
Norton, London.
Walter Benjamins beskriver den historiske utviklingen som en
Shakespeare, William. (1992). Taming of the shrew. Wordsworth
storm. Angelus Novus, skriver han, og sikter til Paul Klees berømte
Editions Limited, Herefordshire.
trykk, «befinner seg i en storm som ubønnhørlig slynger ham inn i
Säljö, Roger. (2016). Læring – en introduksjon til perspektiver og
fremtiden. Han har ryggen til, og himmelen er full av rekved. Denne
metaforer. Cappelen Damm Akademisk, Oslo.
4 Simone de Beauvoir (1949), [Min oversettelse].
7 Walter Benjamin (1940): «Theses on the Philosophy of History», [Min oversettelse].
5 Douglass North (1979): «Structure and Change in Economic History», s. 3. 6 Knut Hamsuns August-trilogi består av romanene Landstrykere (1927), August (1930), Men livet lever (1933).
8 Manus til Taming of the Shrew ble levert inn til registrering 2. mai 1594 på Stationer´s Register, og bærer den norske tittelen Troll kan temmes. 9 Akt 1, scene 2, side 6.
26
International Student Experiences in Norwegian Higher Education TEXT: ISMAIL ACAR AND LYNN DITTRICH
PHOTO: PRIVATE
Perhaps few know it, but the Faculty of Educational Sciences at University of Oslo offers a master programe that is one of its kind on the European continent. We wanted to direct our attention to the students studying within this program and have the coming experts of higher education, answer some of our questions regarding their experience, both in term of knowledge and social activities.
27
RETNO WULAN SARI Indonesia
My name is Retno Wulansari.
on part-time work at the same time. I believe that all of
I come from a city called
them will be useful for future reference.
Solo in Central Java, Indonesia. I received my bachelor’s degree in Education of Indonesian language and literature at the Yogyakarta State University. Before and after my
To what extent have social connections with other students in the program contributed to your overall learning experience?
bachelor's completion, I worked as an Indonesian language teacher mainly with foreigners but I also taught Indonesian secondary
Having a very diverse class is a positive aspect of the
school students. I have a passion for teaching but I also want to
program. My classmates come from many different
pursue a career in the administration area. So I decided to look for
countries from different continents. Often we share and
a master’s program in education which fits my interests. In addi-
discuss how higher education systems work in different
tion, I was also very curious about the well known-good quality
countries. It is also quite interesting that not everyone’s
of higher education system in the scandinavian countries. I found
background is in the field of education. Some students
the Higher Education master’s program at the University of Oslo,
background is in science, music, etc. From here, we also
Norway covered my interests.
get different perspectives on how we look at the issues in higher education.
I am currently in my second semester and I have learned a great deal about the history and philosophy of higher education, the ran-
The joint lectures that we took part in with the University
ge of higher education disciplines, organisation, governance, ma-
of IOWA,US gave us a broader perspective on the U.S
nagement and reform in higher education. One of the topics that I
higher education system. We have had the opportunity to
have a keen interest in is internationalisation in higher education.
interact and discuss relevant topics with the students and
This phenomena has became popular over the last ten years. So I
professor at IOWA which I think is very important. So we
am thinking of writing my thesis on international students mobi-
are not only learning from the prescribed literature but
lity in Norwegian universities.
also from first hand experience.
What has your overall experience of the HE master’s program
What aspects of the program have stood out for you?
been thus far? Besides the diversity of the class, I think the broad topics Overall, my experience studying in HE has been positive. In the
that we learn during the program amazed me the most.
beginning, it was a bit difficult to adapt, especially with the study
I realized that higher education is a lot more than just
system and the academic culture. For example, I needed to read
education. It is a multidisciplinary field which draws from
quite a lot of articles, which is very different to my experience
different areas such as politics, economics, history, philo-
whilst doing my bachelor’s degree in Indonesia. Reading the litera-
sophy to name a few. With very knowledgeable teachers
ture in a foreign language has been an additional challenge for me
and professors, we receive valuable information and in-
but thankfully my classmates have been very helpful and coopera-
sight which goes beyond the literature. Another aspect of
tive. We arranged a study group together to discuss the literature
the program that I like is that we will have the opportunity
which provided support for us. Furthermore, the professors are
to go on a study trip to visit organisations Brussels which
very good at teaching and explaining concepts, providing real and
work mainly in the higher education area. In addition to
up-to-date illustrations.
that we also have the exciting opportunity to do a onemonth study exchange in Japan. I think both experiences
With the Norwegian education system that emphasis self-study, I
will enhance our knowledge of higher education and open
get the time also to explore myself and manage my own studies.
up opportunities for networking which I’m sure will be
I join the student council in the education department and took
useful as we embark on our journeys in this exciting field.
28
GUI LI (GRACE) China
I am Gui Li from China and I started the Master Program in
program I will be able to make a small contribution in helping further develop China’s higher education system.
Higher Education at University of Oslo in August 2017. My previous studies, both undergraduate
How would you describe your overall experience in the
and graduate levels, are in Public Administration. I graduated
Higher Education master’s program at UiO?
from Beijing Institute of Technology in 2010. Following my studies in Beijing, I lived in South Korea for a year of language
The program’s curriculum structure and contents are
study and then returned to work in Peking University as an
quite different compared to the same programs at
officer in the International Students Office. During my time in
other universities which I know of. For example I found
College, specific courses and research projects touched on are-
that the HEM4210 course related to higher education
as pertaining to higher education. For example, my Bachelor’s
primary processes was beneficial and interesting. With
thesis was based on “Research of the Policy and Measures for
regards to the curriculum structure I find that it is
College Students’ Employment Promotion,” in which I looked
quite unique as we only focus on one module at a time
at the grim employment situation for Chinese college gra-
whereas in my previous studies we took several modules
duates as well as the unpromising prospects in the context of
simultaneously.
China’s flawed higher education system. Additionally, through six years of work experience, I became much more interested
In addition, I enjoy studying with my peers, both in the
in the field of higher education, especially internationaliza-
discussions during formal classes and seminars as well
tion. This was as a result of both my major administrative
as in our informal study groups, which I found really
responsibilities and a few research tasks. I have a need to grow
helpful and enjoyable. The negative experience for me is
in an academic environment where I can be guided further to
that the curriculum is fixed without any selective cour-
examine relevant theories and research methodologies. After
ses, which I feel does not seem student-oriented because.
completing my studies my hope is to return to China and reali-
Having the option to select certain courses would allow
ze my lifelong dream of making a humble contribution to the
us to learn about specific subjects that we are interested
higher education system of my beloved home country.
in or see as important research issues.
What are the main factors that influenced your choice
What would you say are some of the recent trends
in the program?
trends and developments in Higher Education in your country of origin?
My previous working experience as an officer at a university is the most important factor that influenced my choice of
As far as I’m aware, Chinese Higher Education follows
Higher Education Program. It sparked my interest in this area.
many global trends, such as emphasis on innovation and
Secondly, my career plan which is to be a university lecturer
internationalization. Other focus areas include conti-
or a professor if possible, was also a driving factor. I recognise
nually enlarging the student participation rates with
that I have to gain more advanced knowledge and research
both enrollment of students and establishment of new
methods in this field. I also think higher education is very
universities. The Chinese Government is making efforts
important to those involved in it and I recognise that there
to improve quality in higher education to allow more uni-
are many problems and areas of improvement particularly in
versities to reach the world-class level and to link higher
my home country. Therefore, I hope that after completing this
education to labour market for employment promotion.
29
WARDAH EJAZ Pakistan
I come from a part of the world where people believe in the
thorough evaluation of the past policies and reforms it generates an understanding of the future.
illusion that education is the remedy of all the miseries; most realize its vague promise when they
How has the program shaped your views on Higher
finish their proposed level of education. There is no doubt that
Education and its role in society?
Pakistan needs educated people but of what kind? It’s still a mystery. I come from a family where the goal of education is
The most captivating part of the programme for me
only to become a doctor, dentist or an engineer. I was the only
was in essence the two basic driving principles of
one who pursued humanities and did my bachelors’ and mas-
higher education policy and governance, the econ-
ter’s in English Language and Literature. I had a keen interest
omic development and the social cohesion. Higher
in poetic literature but was always questioned on my career
education not only probes societal challenges but it is
choice. I am a gold medallist, securing first position for my mas-
seen as a catalyst in economic development. There is
ters programme in my university, but struggled to commence
no doubt that this course has manifested a compre-
in a set career path other than a teacher. I wanted to do somet-
hensive view of higher education from a variety of
hing within the education sector and felt the qualifications to
dimensions.
be insufficient. I felt a need to study further and applied at UiO and successfully secured admission.
How would you describe Higher Education in Pakistan?
What were your expectations of the program before you commenced your studies? Has the program lived up to
From my personal perspective, at UiO my professors
your expectations?
have made me fall in love with the field and have fostered an acute interest in the subject while in
The whole experience of studying in Norway has been very
Pakistan I never took ownership of the disciplinary
enlightening for me. For the first time I experienced what it
culture. Now I understand the epistemology and have
feels like to be independent. For the first time the notion of
started to see things from an academic perspective.
self-study, critical thinking and argumentation became clear. The H.E Masters programme raised my curiosity and interest
English literature has its own allure where the fancy
and invested an understanding of a system I was part of for a
entangles the images of past and future, an answer
long time without any theoretical basis. The programme has
to my passion for the arts. However it was not suffici-
exceeded all my expectations and it turned out to be better and
ent to build a career on which led me into the field of
more captivating. The Higher Education programme not only
Higher Education. Higher Educations is a field where
covers the core functions of the system but it also deal with
the minds of economists, politicians, scholars, political
funding, policies, history, national and international dimensi-
scientists, historians etc. encapsulate the norms and
ons. It provides a wider picture of different education systems
ideologies behind existing mechanisms of higher
having divergent ideologies and underlying theories. Despite a
education systems.
30
A Conversation with South Africa's youngest Dean At age 34 Professor Thabo Msibi is the youngest dean in South Africa. He holds a Bachelor of Education and a Bachelor of Education Honours degree (completed summa cum laude), both from the University of KwaZulu-Natal. He also holds a Master of Education from Teachers College: Columbia University, and a PhD from the University of Cambridge. TEXT: ISMAIL ACAR & LYNN DITTRICH
PHOTO: PRIVATE & PIXABAY
Thabo hails from a rural village in Escourt, South Africa. His early
no career guidance that influenced his choice. He did however have
childhood years were very difficult as he was surrounding by poverty
good teachers who were instrumental in his journey. Thabo knew
while his parents worked towards improving their situation. His
from a young age that he wanted to teach. At age six or seven he
mother had to move to a larger town called Ladysmith to work in
remembers gathering young children from the neighbourhood and
factories which meant she had to be far from home for extended
pretending to teach them which led to him being nick-named “utisha
periods of time. At that time, his father was pursuing his studies
omkhulu” which is Zulu for principal. This can be seen as somewhat
to become a teacher. This meant that Thabo had to be raised by his
of a self-fulfilling prophecy in many ways considering he is now the
aunt until he was
Dean and Head of
eight years old.
School at University
Thabo attended a
of KwaZulu-Natal’s
township school in
(UKZN) School of
his early schooling
Education. Thabo
as the apartheid
remembers having
regime did not
a burning desire to
allow black chil-
pursue teaching as a
dren to attend the
career even though
more affluent and
it was not seen as a
better equipped
smart career move
“whites only”
at the time. He is
schools. In acco-
still very passionate
rdance to apart-
about teaching, so
heid laws, black
much so that he is
schools received very few resources and inferior quality schooling
eager to get back into the classroom this year in addition to duties he
known as “Bantu education”. After apartheid ended in 1994, black
has to fulfill as Dean and Head of School.
children were able to the attend more affluent schools. Thabo attended Escourt High School and he seized the opportunities around him
Thabo sees his move into a career in academia as a natural trans-
through leading debating leagues and coaching hockey amongst
ition through opportunities provided to him and the faith that
other things. His passions for teaching, leading and giving back were
mentors had in this abilities. His choice of becoming an academic
evident whilst in high school.
was propelled by one of his lecturers, Crispon Hemson who was UKZN’s Head of School of Education during his undergraduate stu-
When asked if his choice to do a Bachelor of Education degree was
dies. Through Thabo’s excellent writing ability, his outspoken nature
as a result of any career guidance at school, Thabo responded that
as well as his involvement in the Student Representative Council, Mr
it was more of a calling to become a teacher and that there was
Hemson identified Thabo’s potential as an academic.
31
“People are often judged based on their wealth, however one’s value in society is not about self-enrichment but about helping others.”
As a result of this, Thabo began tutoring first year Bachelor’s
University of Cambridge Thabo returned to South Africa as opposed
students while in the third year of his studies. Whilst doing
to remaining abroad. He strongly feels that there is an ethical
his Honours in Education Thabo was offered a junior lecturing
responsibility to give back to the country. He knew that abroad he
position at UKZN. In addition, he was entrusted with designing
would be one of the many good academics whereas in South Africa
the Methodology course at Honours level as a young post gra-
he has more of an opportunity to lead the way through impacting
duate student. Gradually as he was given opportunities he was
more lives. Thabo has a burden for the marginalised and is commit-
recognized as a formidable writer with strong argumentation.
ted to uplifting those who are powerless and living in poverty.
At Honours level, he graduated summa cum laude which was
Even before the “fees must fall” movement in South Africa, as a
personal affirmation of pursuing a career as an academic. Thabo
lecturer he helped raised millions through letters sent to specific
has a strong belief that opportunity is heavily intertwined with
Government departments and agencies for tuition fees for students
agency. A person of colour with his background has been able to
from poor socioeconomic backgrounds. He is of the belief that one
achieve such accomplishments through the platforms provided by
does not need power or a position to effect change, one needs
mentors. However, he believes firmly that the onus is also on you
resources. His passion for empowering people is something that
as an individual to bring substance and add value when afforded
is very much a part of who he is and is the reason he decided to
those opportunities. Over the years, Thabo has created a reputati-
return to South Africa and not pursue other opportunities abroad.
on around his work as an academic which played a role in shaping his own identity in academia.
The South African Higher Education system has been heavily influenced by broader political issues. The potential and possibilities
His journey has not been without its challenges as he still faces
rest in the stability of institutions as well as the broader political
discrimination based on his age and race in certain arenas. As
climate. Historical context also plays as huge role. Due to apartheid
a person from a subordinated group, Thabo confirms that he
and the effects of poverty people of colour often times lack the con-
sometimes has had to do the double the amount of work to prove
fidence to be at the forefront and to effect change at a global level.
himself by going above and beyond expectations. Some of the
The key then is finding out which ways South Africans collectively
changes he has implemented can be seen in new policies, stability
work towards transformation in the face of uncertainty and instabi-
within the school, posts being filled to name a few. He certainly
lity. Thabo is very hopeful about the future of South African Higher
runs a tight ship and has things under control. He is energized to
Education and believes that the country has huge potential which
effect change and ultimately improve the student experience at
has not yet even begun being exploited.
UKZN’s school of Education. Thabo hopes to leave a legacy of being instrumental in making What stands out about Thabo is not his many accomplishments
people's lives better and empowering them by providing access to
but rather, his passion for social justice. His character and integrity
opportunities and helping the powerless live with dignity. “People
speak volumes which is evident in the exceptional support he
are often judged based on their wealth, however one’s value in
gleans from his colleagues at UKZN. After attaining his PhD at the
society is not about self-enrichment but about helping others.”
32
WILLPOWER OR OPPORTUNITIES? Lessons learned from South Africa’s youngest Dean.
As students today we are in a period of our lives filled with opportu-
dedication as well as courage to do so. For Lynn what stood out was
nities. We have arrived at the very end of a long formal educational
that as someone who came from dire circumstances – he has broken
line, gained a lot of skills, maybe developed our talents - now what? In
the barriers of what it means to be young, from a subordinated
this edition we have featured an interview with one of South Africa's
group, and has emerged as a successful professional. Opportunities
youngest Deans - a major step, and the journey probably has parallels
need preparation, they don't just happen. It is clear that Thabo brings
to the history of other up and coming young leaders. We pondered,
substance and was able to show those who had faith in him that
is it mere luck that he got to where he is today, or is there actually a
their faith was not misguided. Now he is in a position where young
clear intention and directed work?
people can look up to him as a role model. A young person from any subordinated group say to themselves – “If he did it then it’s possible
Thabo clearly shows the importance of personal agency, the ability to
for me too”. Personalities like Thabo are able to make something
use your own skills, talents and passions to take action and make the
positive of what others would deem negative.
most of opportunities that are available. Was it intentional? Can we say that he was born in a very rich country? Did he have a very high
Thabo is the evidence that one can get ahead in South Africa – as
cultured environment that nurtured his abilities and intellect? Was
well as in other contexts. He talks about tutoring from when he was
Thabo sent to private schools to get complementary follow-up after
still completing his bachelor’s degree and from postgraduate level
his ordinary school time? Or maybe it was his connections, that is the
he was given the opportunity to lecture and design a Methodology
most important thing that may have led him to where he is today. We
course content – which he did with excellence, moving him a step
do not agree with the latter. Instead of luck, we would prefer to use
further in the earlier stages of his career as an academic. This shows
the word “timing”, but what is interesting is that Thabo showed the
the importance of such opportunities to provide the platform for
courage to pursue his passion. People discouraged him from pursuing
young, capable academics to utilise their skills from an early stage
teaching. Teachers salaries in South Africa are relatively low and at
with the necessary support and system in place. A rigorous bureau-
the time the state was not employing new teachers. Teachers colleges
cratic system could make it difficult for this to happen. Individual
were being closed down and some were merged with Universities.
journeys such as Thabo´s, highlight the importance of mentors, and the importance in identifying potential and providing opportunities
Agency and personal motivation on the one hand and the role of men-
to those who are deemed fit. Identifying potential in individuals that
tors that identified his potential on the other hand were both vital in
may be fit for an academic career is something that academics can
his career – as Thabo also highlights. He is strong academically and
identify and nurture.
able to articulate himself well but the support he received through mentorship was instrumental in furthering his career. Personal agency
Thabo´s identity as an academic was affirmed by lecturers and
along with opportunity are important, but it is important to point out
through mentorship he received. Whilst he was still a student
that Thabo “brought something to the table”. Through being prepared
Thabo says that he was gradually recognised as a strong writer, with
and not compromising he believes strongly in “creating a reputation
excellent argumentation which led to the opportunity of becoming
around your work”. This is actually essential for many students all over
an academic. The creation of the opportunity for him to lecture after
the world - including Norway. Often we take such realities for granted,
completing his studies was a sense of affirmation that he belonged.
but bringing something to the table will in almost all cases get you in. The biggest lesson for us in the higher education field is to take the Those that might think it was easy for him to play on his strengt-
leap, work and act with the courage to deliver when the opportunity
hs and develop these very early and get ahead, are ignoring the
arises. As we each take our individual journeys, we are also paving
component of will. Skills and especially filling a specific role requires
way for those who might mirror themselves in our position.
"Personalities like Thabo are able to make something positive of what others would deem negative."
34
"There are two types of people; those who ask, and those who don't ask" - Steve Jobs An interview with Professor Teboho Moja, New York University TEXT: ISMAIL ACAR AND LYNN DITTRICH
PHOTO: UNIVERSITY OF WESTERN CAPE
After getting the chance to interview what we deemed to be youngest South African dean, we were sitting down in the cafeteria at Helga Engs talking about how this incredible journey of his was interpreted. It was clear for us that we needed to highlight aspects of his life that could easily get lost from reader's attention, we wanted to make it easier to elicit lessons from his journey - rather than have one more story added in the pool of personal stories that exists out there. While we were sitting in the cafeteria and trying to find out how to honour his story, with the notion of avoiding unnecessary glorification but still honouring his courage, we came to think of a guest lecturer in our course in governance and policy in higher education. Program Director from the New York University, Teboho Moja, a South African female that also had taken the journey into academia, was visiting our class to give us insight about higher education in South Africa. As is the case in life, the opportunity was right before us and in the aftermath of this interview, we can surely say that we would have regretted if we had not acted upon it. Teboho accepted our offer, and we grabbed the chance to have a talk with her.
Teboho Moja graduated in South Africa in 1982 with a Master's degree from South Africa. Earning a Fulbright Scholarship she took the opportunity to explore the United States. She was accepted to do her Ph. D. studies at the University of Wisconsin. Professor Moja has in addition to authoring articles on education reform issues, also held key positions at several South African universities. She has been instrumental in setting up the Center for Higher Education Transformation (CHET) in South Africa. This center monitors and stimulates debates on change issues. Teboho Moja was appointed visiting professor at University of Oslo in 2010 and is today Clinical Professor of Higher Education at New York University.
35
You have read Thabo´s story, and what did you find significant at first glance? For me Thabo represents the next generation of leaders, he is a real example. For some of us that have been working in higher education for so long we acknowledge that the demands were so much that there was no time to actually focus on building capacity and developing next generation leaders. We are seeing an emergence of young leaders in South Africa. For example the University of Cape Town, has recently appointed Professor Mamokgethi Phakeng as the new Vice- chancellor. Does that mean that there are other than Thabo out there? The young generation is starting to emerge in many different spheres. A good leader imagines when there is a need, they represent that but that is not enough – we need to think strategically about such leaders and support them as they are symbols for other young aspiring leaders about
It’s not going to be easy, it’s like a onion. Layer by layer, one has
what is possible.
to continue until we
Could you elaborate, what specifically do you mean by support?
get to the core.
An important concern to highlight is the issue of sustainability - how they can they sustain themselves and not be burned out early. Facing different challenges and if I was to advice them I would say – focus on sustaining yourself, and maintaining that passion even after 10 years. Part of the strategies of sustaining themselves is to support one another. They have therefore to deliberately seek out to each other, support each other whenever a challenge arises. To go in the direction they are going, you need support structures around you. That would be my first bit of advice, sustaining oneself. Secondly, as it also is evident with Thabo that he has a passion for uplifting others. I think instead of only generally uplifting them, we should also uplift people for leadership. The youth are our future leaders and yes we can make sure that they get a good education but there also needs to be focus on leadership development. Thabo could focus on leadership skills and teaching soft skills and how to really navigate the system. They come out of the system, but not necessarily as leaders to take over in different sectors; private sector, in education or in government. There really needs to be a focus on leadership development of our youth. In July, Barack Obama will be in South Africa and he has made one of his missions, being a young president himself, to develop young black leaders. That is an indicator that we should be focusing on developing leaders for all sectors. How would you describe the landscape in South African higher education and maybe explain why it is difficult for people of color to make it to leadership positions in higher education? For me it is hard to talk about black people without also talking about gender. I think we need to include gender issues as a part of the problem. With higher education, leadership has been dominated by white males and with the changes that came in 1994 the complexion changed a bit
36 with some black males being included. What about getting the
students, I have been asked by international students in South
gender composition right? What about getting the class structure
Africa but haven’t been asked by South Africans. So obviously
right? Who are the people that are getting into such positions?
there is a gap there, even though we say there is a strategy to
Now we are in a period of black male domination and we need to
give talks and get people aware that that’s what they need to
bring in the female voice to the table. What has made it difficult
do – and what has made us hesitant to ask is not just the fact
to some extent is issues related to the kind of education system
that the apartheid regime caused us to feel inferior, that we are
that we had. It did not give people the opportunity to further their
under-achievers but it is also the pedagogical approach that
education by not providing the resources needed and not having
they have used in the education system: Sit and listen, don’t ask
structures to support potential leadership. As Mandela once said
questions don’t be proactive – just take and go. Other appro-
“wasting a mind is a terrible thing” and in the apartheid-regime we
aches make you think, become more critical and come through
lost many minds that had potential. Now we have that potential
feeling that you have a voice. Here, I am in the states and you
but there is no guidance, as Thabo also highlights in his interview
call the professors by their first name and they are not intimi-
– he did not receive much career guidance in high school but he did
dated – in South Africa you get the title and you talk only when
receive support here and there – we need to provide such guidance.
you are being talked to – don't just come and be proactive. That
In black schools in South Africa there are no guidance counsellors,
whole ideology of oppression and suppression is still in place
to advise high school students on what to learn and on what steps
today, because even when you are black talking to another black
to take.
person you only talk when talked to. You do not on your own seek opportunities.
What role do you think unemployed Psychology graduates could play in being part of the solution of not having enough career
If I were him, I would reach out to leaders like Jonathan Jansen
guidance counsellors?
who has been a Vice-Chancellor. He is going to be successful
I´m not a believer in lay counsellors. Being satisfied with lay guidan-
but he needs to make a appeal and he needs to be helped,
ce, offered as a part of a student career guidance is not sufficient.
mentored. Mamokgethi is out there, he could reach out to her as
Otherwise we would be trapped in a situation with bad counseling.
a woman in leadership and ask about what to look out for and
There are systems that could work. Unemployed graduates in
how one should go about it so as to not reinvent the wheel. I
psychology could be appointed, not as counsellors but as trainee co-
doubt it they would say no.
unsellors with support mechanisms in place. They could be offered classes that they are obliged to take, whether its online or physical
There are people of colour who have become dean in white
classes – this could be their path to getting certification within this
dominated institutions - what are the lessons to take from those
time. If they don’t get the necessary certification they could be wit-
people that have walked that path before. Mentoring is about
hdrawn from the program. There are ways to do it, somehow we are
connecting with the person.
not paying attention to it. The sad part is that there are students that are getting lost in the system.
What we have to do is to teach people to reach out, and it is right that some people will say no – Then they are genuine, they
We are still seeing that still this concern is valid for black schools, in
don´t have time. Mentoring does not need to be a programme, it
white schools there are counsellors.
can be having coffee with somebody and asking them what their position entails? American students are more open and make
It’s not going to be easy, it’s like a onion. Layer by layer, one has to
contact with me. I find myself agreeing, and I ask myself – when
continue until we get to the core.
can I find time for this and they just want to talk and build relationship. In most instances, they are first generation students, they
A potential leader needs strategies to survive, challenges are the
don’t have anyone to talk to at home.
same and the way academia operates are the same thing. Within the structures, how should you operate so you get support – one
Obama has made his task to develop leadership, and he is going
has to work double and sustain yourself.
to hold events in South Africa. He has identified an important area to cover. Being in such a environment you get the feeling
How do you get that confidence to ask for mentorship or support?
of, “I can do that too” since these leaders often appear to be
That is a very interesting perspective and question, because I have
mysterious for these students. There are many Thabos, they just
never been asked by a South African. I have been asked by American
need help to come through. He had connections the masses
37 might think, and mentors are generally busy to identify the people. So it is important for the individual to also identify mentors by asking - Can we have coffee sometime? Can I shadow you? Students often ask if they can come and work with me on anything that I’m working on and I sometimes I’m not working on anything in particular that they can help me with but making that effort is important. This is a problem in our society, as we have been brainwashed to think that we can only speak when spoken to. There is a viral video on the web of Steve Jobs in his very early years, as he is speaking about one of his earliest experience with working on technological devices. He recalls from a time when we was twelve and looked up the phone number of the Director of HP and asked him if they had some spare parts from their assembly line. Jobs underlines in that interview, there are two types of people - those who ask and
That whole ideology of oppression and suppression is still in
those who don´t ask.
place today, because
(Laughing) Exactly, make that phone call like Steve Jobs did.
even when you are
We have to ask as the thought comes to mind, do
black talking to
these mentors exist? Yes! After establishing a relationship you will find out that most people are like that. I have a mentor and the person that was our ex-dean, I text him and ask him if a certain issue arise. Sometimes it will be along the same lines that I brought forward, other times it is about offering solutions I would not have thought of. It is important to have mentoring at every level. Even as a Dean, Program Director etc. One can have different mentors for different things. When I see Thabo, for me it’s like looking at the rear view, but he is looking forward. That is why you need to have someone who is looking at the rear view and give advice. Leadership is not limited to leaders at your specific field, one could also contact a CEO in private sector. Mentorship is like career guidance after growing up. Did you know that you wanted to go into academia? I was the first generation and I knew what I didn’t want. I did not want apartheid careers - you either became a nurse or a teacher and I rejected that. I was a science student. In university I was exposed to working with people. In university Nico Cloete had appointed me as an assistant. I was exposed to being an orientation leader and leading people. I followed that route of working with people. I found that I could still be passionate about education and not necessarily work in the classroom in the township.
another black person you only talk when talked to. You do not on your own seek opportunities.
BOKANMELDELSE
39
«Klassen» av Marte Spurkland T E KST:
MARI VÅGSLID
Det som gjør denne boken om en norsk skoleklasse mer leseverdig
som kjærlighetssorg, sosial- og prestasjonsangst, traumer etter
enn andre tilsvarende bøker er at forfatteren evner å få leseren inn
en grufull hendelse på en lekeplass, et press på å fremstå som den
kompleksiteten av yrkesprofesjonalitet, grensen mellom jobb og
kule i gjengen og en familie som er redd for at faren skal oppdage
privatliv samtidig som leseren blir godt kjent med elevenes hverdag.
hvor de bor er noe av det denne boken gir innsikt i. Dette gir leseren
Etter å ha lest boken tar jeg meg i å lure på hvordan disse elevene har
et innblikk i hvordan det å skulle gjennomføre skolegang for noen
det i dag, hvor de har kommet og hvordan livene deres ser ut. Siste ka-
elever i Norge kan være noe av det tøffeste disse elevene noen gang
pittel avslutter ikke nysgjerrigheten, den åpner den enda mer. Anette
kommer til å oppleve. Samtidig som disse ungdommene må hånd-
er læreren jeg alltid drømte om når jeg selv gikk i skolen.
tere hver sine kriser skal de prestere, levere innleveringer til gitte frister, fullføre eksamener, forbedre karakterer, være aktiv i timene
«For meg er det åpenbart. Elevene er ikke fugleunger som sitter der
og analysere norske klassikere på et helt annet nivå enn de tidligere
foran meg med åpent nebb og bare kan mates med faglig innhold. Når
har erfart. Ikke minst skal de være ungdommer, som drar på fest og
Mouna kommer på skolen helt likblek i ansiktet, og jeg skjønner at hun
forbereder russetiden.
har det uutholdelig vondt, eller når Rebecca ikke kan tenke på noe annet enn det som skjedde på lekeplassen, så klarer de ikke å lære litteratur-
«Klassen» er historien om en lærer som går langt utover sitt
historie. Skal jeg hjelpe dem med å skjønne Kiellands «Karen», må jeg
ansvarsområde som kontaktlærer. Anette forstår at hvis elevene
kanskje først hjelpe dem med det som står i veien for at de skal lære. Jeg
hennes skal lykkes på skolen, må de først bli daglige ledere i eget liv.
vet at andre lærere ser helt annerledes på det. Men for meg er det sånn
Hun forstår også at dette innebærer tårefulle samtaler med elever
det må være» (s.64)
som ringer til alle døgnets tider og meldinger til elevene med nok en påminnelse om at hun snart ikke kan forsvare fraværet deres i
Rundt om i hele landet, hver dag, går flerfoldige lærere inn i sitt klas-
henhold til fraværsgrensen lenger.
serom, med mål om å tilby elevene en verdifull dag, flettet sammen med alt de har krav på. I hvert av disse klasserommene sitter elever
Klassen er en bok som gir leseren innsikt i hvor krevende en lærer-
med hver sin historie. Hver og en elev i skolen bærer på sin historie og
jobb er, samtidig som den får frem det fantastiske ved nettopp dette
sin livsverden. I «Klassen» har Anette 29 slike unike livsverdener, som
yrke. Boken får frem viktigheten av å ha et pedagogisk grunnlag
hver dag opplever ting de tar med seg inn i klasserommet i tillegg
som støtter opp under faglig konsentrasjon og ytelse. En lærer som
til presset av at de snart er ferdig med tre lange år på videregående
så genuint og ærlig kun ønsker det beste for sine elever – koste hva
skole. Av disse 29 historiene får vi innsikt i syv av dem. Problematikker
det koste vil.
40
TRE på TVERS TEKST OG FOTO:
DILMAN NOMAT
Tre tilfeldige studenter ved UV-fakultetet ble spurt om å dele sine tanker rundt høyere utdanning og arbeidsliv med oss.
CAROLINE SJØNNESEN 2.årsstudent på masterprogrammet kunnskap, utdanning og læring. Retning læring, teknologi og arbeid
Hvilke tanker har du om høyere utdanning?
Jeg tenker at det er superviktig for å forberede studenter til arbeidslivet. Det handler ikke bare om det spesifikke man lærer i de forskjellige fagene, men også om å tenke kritisk, refleksjon, selvstendighet og samarbeid.
Hvordan tror du betydningen av høyere utdanning har endret seg med årene?
Jeg tenker at utdanningen min har gitt meg en faglig tyngde som jeg kan ta med meg i arbeid. Jeg har fått redskaper og kan i større grad begrunne de valgene jeg tar. I tillegg har jeg lært å stille meg mer kritisk til ting og ser ting fra flere sider i større grad enn jeg gjorde før.
Hvordan vil du si at høyere utdanning har påvirket arbeidslivet?
Høyere utdanning bidrar til blant annet effektivisering i arbeidslivet. Jeg tenker også at høyere utdanning kan bidra til et mer inkluderende arbeidsliv, ved at det opprettes andre stillinger enn bare fysisk arbeid som det var før i tiden. Også tenker jeg at høyere utdanning bidrar til at befolkningen får et bedre beslutningsgrunnlag i arbeidslivet.
41
PHILIP ANDREW SACRO
MIRIAM GJESTRUMBAKKEN
1.årsstudent på masterprogrammet allmenn
1.årsstudent på masterprogrammet allmenn
studieretning (pedagogikk)
studieretning (pedagogikk)
Jeg tenker at det er veldig viktig fordi det sørger for at
Jeg er for høyere utdanning og tenker at i den globaliserte
samfunnet går fremover og at hvert felt utvikles hele
vestlige verden vi lever i så trenger vi det. På en annen side
tiden. Det hjelper oss til å fortsette videre. Likevel syns jeg
blir det forventet at veldig mange skal ha en mastergrad og
yrkesfag er like viktig, vi er alle avhengig av hverandre i
på mange felt er det vanskelig å få seg jobb uten. Samtidig
samfunnet. Det viktigste er at folk gjør det de selv ønsker.
tenker jeg at alle mennesker er forskjellig og at ikke alle har mulighet og er egnet til å studere. Jeg syns det er synd at yrkesfag kan bli nedprioritert selv om jeg mener det er noe vi absolutt trenger i samfunnet.
Jeg tenker at tidligere var det kanskje slik at du fikk jobb
Vi har blitt globaliserte grunnet høyere utdanning, et eksem-
uten noen form for utdanning. Det har også blitt slik at
pel er at flere asiatiske land ligger ca. 30 år tilbake i forhold
en tittel eller en type utdanning gjør at du stiller sterke til
til Norge. For eksempel har høyere utdanning i Sri Lanka blitt
ulike yrker. Jeg tror betydningen av å ha en grad har blitt
av stor verdi, som har ført at de har begynt å leve mer som et
mer populært.
vestlig samfunn. Høyere utdanning har endret krav som stilles, men igjen fører dette til at alle tror de har like muligheter til høyere utdanning. Men klasseskillet eksisterer fremdeles, dette påvirker individets tilgang til høyere utdanning.
Det påvirker arbeidslivet ved at arbeidsgivere hele tiden
Det har påvirket arbeidslivet på mange måter. Et viktig ek-
pusher grensen på hva slags egenskaper og ferdigheter
sempel er teknologisering. Høyere utdanning har ført til mye
de ønsker at arbeidstaker skal ha. Hvis du har en master-
kunnskap om ny teknologi som igjen fører til færre arbeids-
grad får du mer kunnskap enn med kun bachelorgrad. Det
plasser om noen år. Det har blitt høyere krav til å ta høyere ut-
kommer inn mer kompetanse i arbeidslivet ved at folk
danning, og mange med mastergrad for eksempel får jobber
hele tiden får høyere utdanning. Ved at disse søker jobb
som er egnet til bachelorgrad. Jeg mener grunnen til dette er
fører dette til nye tenkemåter innenfor det yrket.
både teknologiseringen og konkurranse blant arbeidstakere.
TEKST: DILMAN NOMAT OG ERIKA LU FOTO: GODT.NO
DESSERT OSTEISKAKE
PARISERPIZZA
Frister det med en forfriskende dessert som både er billig og enkel å lage?
Pariserpizza er en kjapp og enkel variant av pizzaen som både kan
Med denne oppskriften kan du imponere familie og venner med en hjemme-
nytes alene eller i selskap sammen med andre. Ettersom ingredien-
laget osteiskake som ikke trenger tid i ovnen. Du trenger:
sene ikke koster hele stipendet og det tar snaut 20-40 min å lage,
•
1 pakke Bixit original kjeks
så sees denne retten på som meget studentvennlig. Det er også
•
200g kremost naturell (kan bruke philadelphia naturell)
muligheter for å snike det seg med i matpakka slik at den kan spi-
•
3 egg
ses til lunsj dagen derpå. Alt man trenger er en baguett, kjøttsaus
•
3 dl sukker
og litt ost. Inn i ovnen og pizzaen er ferdig.
•
1,5 dl kremfløte
•
Rund springform
Du trenger:
•
Håndmikser
•
200 g kjøttdeig eller karbonadedeig (kan erstattes med oumph eller sopp)
FREMGANGSMÅTE
•
1 ss olje
Bunn
•
1⁄2 stk liten rød paprika i biter
•
Start med å sette bakepapir i springformen
•
1⁄2 glass rød pastasaus
•
Knus deretter Bixit-kjeksene, sett til side halvparten til toppingen
•
4 stk baguette
•
Den ene halvparten av de knuste Bixit-kjeksene fordeles jevnt i
•
2 stk tomat
springformen
•
4 dl revet hvitost
•
2 ts tørket oregano
Fyll •
3 eggehviter stivpiskes
•
3 eggeplommer vispes med 3 dl sukker
SLIK GJØR DU
•
Kremfløten stivpiskes
1.
Brun kjøttdeig/karbonadedeig i varm panne.
•
Kremosten vispes til den er klumpfri
2.
Senk varmen, og ha i hakket paprika og tomatsaus. La kjøtt-
•
Til slutt blander du alt i en stor bolle
•
Ostekremen skal dermed helles utover bunnen
sausen småkoke i ca. 5 minutter. 3.
Del baguetten i to på langs og bre over fyllet.
Topping
4.
Legg på tynne skiver av tomat og dryss ost på toppen.
•
Den andre halvparten av de knuste Bixit-kjeksene strøs over fyllet
5.
Stek i ovnen på 225 °C i 10-15 minutter.
•
Osteiskaken må settes i fryseren til den har stivnet Original oppskrift hentet fra:
Kan serveres med frukt og bær dersom ønsket.
www.matprat.no/oppskrifter/kos/pariserpizza/ 20.04.2018
1. Hvilken øy er den største i verden? 2. Hvilken verdensdel ligger Lesotho i? 3. Hvilket år ble William Shakespeare født? 4 . Hvor mange krokusblomster må til for å lage en kilo safran? 5. Hvor mange fylker har Norge? 6. Hvilken by er Norges minste? 7. Hvilken skapning forårsaker flest dødsfall årlig: slange, mygg eller hai? 8. Hvilket land har innbyggere som spiser mest sjokolade i verden? 9. Hvor høy er verdens laveste og høyeste person? 10. Hvilken barnefilm var den første Walt Disney produserte? 11. Hva er nasjonalretten til Mexico? 12. Hvilket land drikker mest kaffe? 13. Hva heter vår galakse? 14 . Hvor langt vokser håret normalt løpet av en måned? 15. Hvor lever kvinner lengst i verden?
Snehvit og de syv dvergene. 11. Mole poblano. 12. Finland. 13. Melkeveien. 14 . Ca. 1 cm. 15. Andorra. hel fotballbane. 5. 18 fylker. 6. Kolvereid. 7. Mygg. 8. Sveits. 9. Laveste=55cm. Høyeste=2,50m. 10. 1. Grønland. 2. Afrika. 3. 1564 . 4 . Minst 75.000 krokusblomster, dette antallet er nok til å dekke en
Hvordan er utdanningen din fra Master i pedagogikk relevant i denne jobben?
"Det er godt med en akademisk utdannelse fra UiO i en verden der e-læring ofte forbindes med ”gamification”, effektivitet og målbaserte krav. [...] Det at vi er et mellomledd mellom teknologien og læringsteoriene er hva en arbeidsgiver ser etter."
"Utdanningen min fra UIO har vært svært relevant. Spesielt de emnene jeg tok som dekket kompetanseutvikling, IKT, motivasjon og ledelse. Praksis kom også godt med. Det var lettere å se det store bildet og sette teori i perspektiv."
STINE SANDBO
MALENE C. W. FJELLER
INTERNATIONAL TRAINING & CONTENT COORDINATOR
RÅDGIVER
JOBBER: VISMA SOFTWARE
JOBBER: FINANSDEPARTEMENTET
www.uv.uio.no/iped/studier